DOCSLIB.ORG

Elgbeitetaksering I Telemark Og Vestfold 2019

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Elgbeitetaksering I Telemark Og Vestfold 2019 Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 FAUN RAPPORT R20 | 2019 | Viltforvaltning| Morten Meland, Sigbjørn Rolandsen, Finn Olav Myhren, Anne Engh, Birgith R. Lunden, Stein Gunnar Clemensen, Ole Morten Ertzeid Opsahl, Espen Åsan & Ole Roer Oppdragsgiver: Telemark og Vestfold fylkeskommune Foto: Espen Åsan, Faun Naturforvaltning AS Faun Naturforvaltning Åsan, Foto: Espen Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019| Faun | R20-2019 Tittel Sammendrag Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 Beitetakseringen ble gjennomført som overvåkingstakst etter «Solbraametoden Rapportnummer 2008» der siste års beiting på de utvalgte R20-2019 indikatorartene (furu, bjørk, ROS, gran og eik) ble vurdert. Forfattere Morten Meland, Ole Roer, Sigbjørn Det ble taksert 481 bestand totalt, tilsvarende Rolandsen, Finn Olav Myhren ca. 23 700 daa tellende elgareal og 13 200 daa produktivt skogareal bak hvert takserte Årstall bestand. 2019 I sum anses beitetrykket i Telemark og ISBN Vestfold som hhv. middels og nær 978-82-8389-058-7 bærekraftig. De kvalitativt viktigste beiteplantene, ROS-artene er overbeita i de Tilgjengelighet fleste av kommunene. Beitetrykket på furu og Fritt bjørk anses som bærekraftig i nær alle kommuner. Beiteskader på furu eller gran Oppdragsgiver forekommer sporadisk, men i ubetydelig grad. Telemark og Vestfold fylkeskommune For å oppnå et mer bærekraftig beitetrykk for Prosjektansvarlig oppdragsgiver de viktigste beiteplantene, ROS-artene, Ole Bjørn Bårnes (Telemark) anbefales en svak reduksjon i tettheten av elg Kristian Ingdal (Vestfold) i de fleste kommunene, med noen få unntak. Prosjektleder i Faun Meland, M., Rolandsen, S., Myhren, F.O., Engh, Morten Meland A., Lunden, B.R., Clemensen, S.G., Opsahl, O.M.E., Åsan, E. og Roer, O. 2019. Kvalitetssikret av Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019. Ole Roer Faun rapport R020-2019. Faun Naturforvaltning. Emneord Elgbeitetaksering, beitetrykk, bestandsvurdering, elg, bestandskondisjon, jaktuttak Antall sider 91 + vedlegg 2 Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019| Faun | R20-2019 Forord Prosjektet kunne ikke vært realisert uten hjelp og involvering av en rekke personer. Først og fremst ønsker vi å rette en stor takk til Telemark Fylkeskommune v/Ole Bjørn Bårnes og Vestfold fylkeskommune v/ Kristian Ingdal som har vært initiativtakere til prosjektet, i tillegg til å ha finansiert prosjektet i sin helhet. En takk rettes også til kontaktpersonene i kommunene: Trond Indrebø (Porsgrunn, Siljan, Skien), Tommy Granlien (Notodden), Einar Teigen (Bamble), Erik Selander Jensen (Drangedal og Kragerø), Øystein Saga (Nome, Bø og Sauherad), Knut Melby/Dagfinn Jaren (Tinn), Hans Jørgen Aase (Hjartdal), Torunn Raftevold Rue (Seljord), Magne Skarprud (Nissedal og Kviteseid), Aslak M. Haugan (Fyresdal), Per Wraa (Tokke), Lasse Mathisen (Vinje), Rolf Magne Vindenes (Horten), Bjørn Elnan (Sande og Svelvik), Kristoffer Græsli (Holmestrand), Berit Nordby Pettersen (Tønsberg og Re), Pål Abrahamsen (Sandefjord) og Lasse Krogstad (Larvik). Overnevnte personer takkes for nyttige tilbakemeldinger på bestandsutvalget på relativt kort varsel i forkant av feltarbeidet, for koordinering av bomnøkler der dette var nødvendig og for informering om prosjektet til berørte grunneiere. Videre takkes Fritzøe Skoger v/ Staffan Klasson, Løvenskiold-Fossum v/ Sten Roger Thorstensen og Cappelen Skoger v/ Thor Wraa for tilrettelegging av skogdata og lån av bomnøkler til takst på nevnte eiendommer. Takk også til øvrige grunneiere som velvillig har tillatt oss å gjennomføre elgbeitetakseringen på deres eiendom. Til slutt takkes AT Skog v/ Henning Pettersen og Mona Gundersen for gjennomføring av bestandsutvalg fra skogbruksplaner, samt fremstilling av kartdata. Viken Skog v/ Svein Dypsund takkes for klargjøring av skogdata for Vestfold kommunene. Det har vært interessant å utføre en beitetakst i områder som tidligere har vært hardt overbeita, men som nå viser tegn til et redusert beitetrykk. Samtidig har prosjektet bidratt med viktig kunnskap om beitetrykk i Vestfold, der kunnskapsgrunnlaget generelt har vært lav. Vi håper rapporten vil utgjøre et viktig utgangspunkt for en fremtidig bærekraftig forvaltning av elg i Telemark og Vestfold. Fyresdal, 1.9.2019 Morten Meland 3 Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019| Faun | R20-2019 Innhold Forord ............................................................................................................................................................................. 3 Innledning ....................................................................................................................................................................... 6 Materiale og metode ...................................................................................................................................................... 7 Resultat ..........................................................................................................................................................................12 Regionene .................................................................................................................................................................12 Kartfigurer................................................................................................................................................................14 Kommunene ............................................................................................................................................................29 Bamble ......................................................................................................................................................................30 Bø ..............................................................................................................................................................................32 Drangedal .................................................................................................................................................................34 Fyresdal .....................................................................................................................................................................36 Hjartdal .....................................................................................................................................................................38 Holmestrand ............................................................................................................................................................40 Horten ......................................................................................................................................................................42 Kragerø .....................................................................................................................................................................44 Kviteseid ...................................................................................................................................................................46 Larvik ........................................................................................................................................................................48 Nissedal ....................................................................................................................................................................50 Nome ........................................................................................................................................................................52 Notodden .................................................................................................................................................................54 Porsgrunn .................................................................................................................................................................56 Re ...............................................................................................................................................................................58 Sande .........................................................................................................................................................................60 Sandefjord ................................................................................................................................................................62 Sauherad ...................................................................................................................................................................64 Seljord .......................................................................................................................................................................66 Siljan ..........................................................................................................................................................................68 Skien ..........................................................................................................................................................................70 Svelvik .......................................................................................................................................................................72 Tinn ...........................................................................................................................................................................74
Load more

Recommended publications
  • Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett
    Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill).
    [Show full text]
  • Epidemiologisk Situasjonsrapport for Vestfold Og Telemark, Uke 23
    COVID-19 Epidemiologisk situasjonsrapport for Vestfold og Telemark, uke 23 07. juni 2021 Epidemiologisk situasjonsbilde og risikonivå for Vestfold og Telemark Samlet risikonivå i fylket vurderes til risikonivå 2. Larvik og Sandefjord kommuner vurderer sitt risikonivå til 3. Det rapporteres om økende smitte fra uke 21 til 22 fra Kviteseid kommune. Holmestrand rapporterer om mange med ukjent smittevei. Etterregistrering i Sykdomspulsen vil føre til at tallene vil øke noe. • Det var 134 smittetilfeller i uke 22 mot 291 tilfeller i uke 21 • Uke 22 hadde 101 smittetilfeller per 100 000 innbyggere siste 14 dager mot 180 uken før • 7405 personer testet seg i uke 22 (1,8% positive) mot 10953 uken før (2,7% positive) • 5/ 23 kommuner har over 50 tilfeller pr 100 000 innbyggere og over 10 tilfeller siste 14 dager • Nye innleggelser per 100 000 innbyggere siste 14 dager har sunket fra 6,9 til 3,8 • Trend i antall nye tilfeller er vurdert av FHI 07.06 til «synkende» • Horten kommune rapporterer om smitte blant russen • Sandefjord og Larvik vurderer sitt risikonivå til 3. Horten, Holmestrand, Tønsberg, Færder Porsgrunn og Skien vurderer sitt risikonivå til 2. Øvrige kommuner vurderer at de ligger på risikonivå 1 • Pr 01.06 har Sandefjord kommune videregående skoler på rødt nivå i trafikklysmodellen • Flere kommuner har gjennomført eller planlegger massetesting i skolene • Det er innført nasjonalt tiltaksnivå 5B i Larvik til og med 10.juni • Lokale forskrifter pr. 07.06: o Holmestrand, Bamble, Skien, Porsgrunn: restriksjoner ved serveringsteder o Holmestrand, Tønsberg, Færder, Sandefjord, Kragerø, Bamble, Skien, Porsgrunn: påbud om munnbind o Skien, Porsgrunn: krav til smittevernforsvarlig drift bla.
    [Show full text]
  • CV-Rintala-Sami-100319
    curriculum vitae SAMI RINTALA Hyttebakken 33 B 8011 Bod~, NORWAY +47 905 19 005 www.rintalaeggertsson.com sam [email protected] m BORN: 1969 in Helsinki, Finland STUDIES: Architect, Helsinki University of Technology 1990-99, Finland Arhus Arkitektskole 1993-94, Denmark Masters Course, HUT 1995-96, Finland lslenski Arkitektaskolinn 1996, Iceland PROFESSIONAL EXPERIENCE: Construction worker 1986-89 High School Teacher 1989-90 Architect Office Casagrande & Rintala 1998-2003 Visiting lecturer and teacher 2000- Teacher BAS Bergen 1999-2008 Professor AHO Oslo 2007-2009 Cha irman, Alvar Aalto Symposium 2009 PRESENT POSITION : Architect, Rintala Eggertsson Architects 2007- Professor, NTNU, Trondheim 2005- Visiting Professor, Lafayette Univeristy Arkansas 2016 Visiting Professor, TU Vienna 2016 Visiting Professor, Cornell University spring NY 2017 Visiting Professor, University of Westminster spring2017 KEY PROJECTS: Kressbad Bus Stop - 2014 Boxhome - 2007 Client: Krumbach Municipality Cl ient: ROM galleri for kunst & arkitektur Location: Kressbad, Austria Location: Oslo, Norway Dragonfly - 2013 Element House - 2006 Client: Treehotel Cl ient: Bisan Urban Natural Park Location: Harads, Sweden Location: Anyang, South Korea H0se bridge - 2013 Hotel Kirkenes - 2005 Client: Suldal Municipality Cl ient: Barents Art Triennale Location: Sand, Norway Location: Kirkenes, Norway Hut-to-hut - 2012 Forest Observatory - 2004 Client: Panchabhuta Foundation Cl ient: Kirishima Open Air Museum Location: Kumta, India Location: Kyushu, Japan Watchtower - 2011 Post Industrial
    [Show full text]
  • Conservation Status of Birds of Prey and Owls in Norway
    Conservation status of birds of prey and owls in Norway Oddvar Heggøy & Ingar Jostein Øien Norsk Ornitologisk Forening 2014 NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 © NOF-BirdLife Norway E-mail: [email protected] Publication type: Digital document (pdf)/75 printed copies January 2014 Front cover: Boreal owl at breeding site in Nord-Trøndelag. © Ingar Jostein Øien Editor: Ingar Jostein Øien Recommended citation: Heggøy, O. & Øien, I. J. (2014) Conservation status of birds of prey and owls in Norway. NOF/BirdLife Norway - Report 1-2014. 129 pp. ISSN: 0805-4932 ISBN: 978-82-78-52092-5 Some amendments and addenda have been made to this PDF document compared to the 75 printed copies: Page 25: Picture of snowy owl and photo caption added Page 27: Picture of white-tailed eagle and photo caption added Page 36: Picture of eagle owl and photo caption added Page 58: Table 4 - hen harrier - “Total population” corrected from 26-147 pairs to 26-137 pairs Page 60: Table 5 - northern goshawk –“Total population” corrected from 1434 – 2036 pairs to 1405 – 2036 pairs Page 80: Table 8 - Eurasian hobby - “Total population” corrected from 119-190 pairs to 142-190 pairs Page 85: Table 10 - peregrine falcon – Population estimate for Hedmark corrected from 6-7 pairs to 12-13 pairs and “Total population” corrected from 700-1017 pairs to 707-1023 pairs Page 78: Photo caption changed Page 87: Last paragraph under “Relevant studies” added. Table text increased NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 SUMMARY Many of the migratory birds of prey species in the African-Eurasian region have undergone rapid long-term declines in recent years.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Klima Og Energi 2018-2028
    TØNSBERG KOMMUNE Kommunedelplan for klima og energi 2018-2028 HOVEDDOKUMENT Jamfør bystyrets vedtak 20.06.2018 (sak 076/18) Forord ................................................................................................................................... 1 Innledning .............................................................................................................................. 2 Visjon og hovedmål............................................................................................................ 2 Hvordan klimaplanen er utarbeidet .................................................................................... 3 Gjennomføring og rapportering .......................................................................................... 4 Hvorfor en klima-, miljø- og energiplan? ............................................................................. 4 Overordnede planer og retningslinjer ................................................................................. 4 Generelt om klima og global oppvarming ........................................................................... 5 Klimagassutslipp i Tønsberg kommune .............................................................................. 6 Evaluering av forrige klimaplan .......................................................................................... 9 Kommunens virksomhet .......................................................................................................11 Fakta og utviklingstrekk ....................................................................................................11
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Gea Norvegica Geopark NORWAY
    Gea Norvegica Geopark NORWAY … the never ending story of landscapes United Nations Gea Norvegica Educational, Scientific and UNESCO Cultural Organization Global Geopark Front cover photo: MØLEN. Larvik Photo by Johannes Fredriksen What is Gea Norvegica Geopark? Gea Norvegica Geopark is located in southeastern Norway. You can visit the seaside; beautiful coastal landscapes with lots of islands, inlets and low-relief fiords. Or visit the inland, where mountainous landscapes are raising more than 800 m above sea level in the northern part of the Geopark. Between these two different areas, you will find rich agricultural land, small towns, river valleys and forests. These diverse landscapes are also reflecting the unique geological history of Gea Norvegica Geopark; a story 1500 million years long, about impressive old mountain chains, today worn down, a large tropical sea with old forms of life, rifting continents, NORWAY ancient volcanoes and several ice ages. But it is also the story of how man has used the geological resources, from Stone Age to present. The beautiful and varied nature of southern Norway offers lots of activities, like hiking To learn more about us visit: www.geoparken.no in the mountains, fishing, sailing at the coast and paddling along rivers and lakes. Or you can go shopping, visit local museums or one of the climbing parks. Our local Geopark partners are active in cultivating local culture and traditions. Oslo n Through guided tours or on your own, you can experience the unique landscapes of the Geopark. In addition, through leaflets, maps and digital information, you can get a deeper understanding of how the landscapes was formed through this long geological history and how society has developed based upon resources like soils, limestone, iron and other elements.
    [Show full text]
  • Nye Distriktstall 1976 Telemark
    1/7 1 aua 197 EEMAK IO ye isiksa Io 1975 amskiig a okemege 1975- ykesigsage og kommuesyeage 1975 egioa sysseseigssaisikk o egeksi iusi og ygge- og aeggsiksome 3 kaa 1975 Køkooe 1-3 kaa 1975 øees a Aigae i ageuke 1975 øees a Aigae a oe og oeksa i 1975 Egake 1975 uø guskoeuaig åe 1975 Uaig ee guskoeeksame åe 197 Mie oae a oeomyeiee 31 eseme 197 uikasoe se u a Saisisk Seayå i eseme 1975 og ii i aua 197 Saisisk Seayà es ogi som kie e geg ese a ogae • • ND Telemark 1.1 YE ISIKSA IO 1975 TELEMARK GEOGAISKE OG MEEOOOGISKE OO NR. ueMeau og eø e meeooogiske sasoe oma 1973 og 197 ........... 11 BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD Nye blad av oseigskak oe oge 197 1 Folketallet i kommunene 1 aua 1975 3 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars 1975 ............... 6 Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i val..krotser og skolekretser •••••••••••••••••••••••••• • • • • • • i • • • • • • ••••• 7 Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytternes kjønn og alder. 1974 .... s .— . • • • • • 8 Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember 1974 .. 9 Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1975 og endringene i 2 • kvartal ••••••••—••••••••••••••••••—••• ••so • 9 Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1975 og endringene i 3. kvartal ...................... .. .. 12 AEISMAKE Regional sysselsettingsstatistikk. Bergverk, industri, bygge- og aeggsiksome 1 kaa 1975 • . • • . 6 Sysselsettingsstatistikk for statens eAes- og eeseme 1973 o 1974 • • ••••••••••••••••••••••• ••••••• 7 Regional sysselaettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal 1975 10 OUK SKOGUK OG AK Avlingane i hagebruket 1974.
    [Show full text]
  • (Planid: 2019001) Kviteseid Kommune Kunde
    PLANOMTALE Detaljregulering for Midtsundåsen Nordaust (planID: 2019001) Kviteseid kommune Kunde: Kviteseid kommune Prosjekt: Midtsundåsen Nordaust Prosjektnummer: 10213874 Godkjent i kommunestyresak 069/20 datert 15.10.2020 Samandrag: Detaljreguleringsplan for Midtsundåsen Nordaust, i Kviteseid kommune, opnar for etablering av eit nytt bustadområde. Dette er i samsvar med kommuneplan for Kviteseid 2019-2030. Føremålet med reguleringa er å leggje til rette for 7 tomter (6 i felt B8 og ei nord i planområdet) med tilhøyrande infrastruktur, grønstruktur og fellesareal. Det er vurdert at tiltaket ikkje utløyser krav om konsekvensutgreiing. Planområdet omfattar areal sett av til framtidig bustadområde (felt B8 i kommuneplan for Kviteseid 2019-2030), samt noko areal som inngår i detaljreguleringsplan for Midtsundåsen. Sjølve utbyggingsområdet (felt B8) består i dag av ubygd areal dominert av stadvis tilgrodd landbruksareal. ROS-analysen avdekker ingen risikoar som ikkje kan handterast med avbøtande tiltak. Det er gjennomført synfaring i planområdet i samband med kartlegging av biologisk mangfald samt gjort geotekniske undersøkingar. I tillegg er det utarbeida ein VA-rammeplan. Rapporteringsstatus: ☒ Endeleg ☐ Oversending for kommentar ☐ Utkast Utarbeidd av: Sign.: Svenja Doreen Roncossek/Ragnhild Eiesland NOSVRE/NORAEG Kontrollert av: Sign.: Alexander Stettin NOALST Prosjektleiar: Prosjekteigar: Alexander Stettin Bjarne Geir Nenseter Revisjonshistorikk: A 16.06.20 Mindre endringar etter vedtak om utlegging på høyring NORAEG Rev. Dato Skildring Utarbeidd av Kontrollert av S w e co Sweco Norge AS Utarbeidet av Vekanvegen 10 967032271 Ragnhild Eiesland Hovedkontor: Oslo Rådgiver plan og geologi NO-3840 Seljord, Telefon +47 35 06 44 44 Mobil +47 95 40 98 59 [email protected] www.sweco.no Innhald Arealoppgåve ...................................................................................................................... 5 1 Bakgrunn ......................................................................................................................
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2004
    Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.059 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Viktighetsanalyse av sand-, grus- og pukkforekomster i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Forfatter: Oppdragsgiver: Eyolf Erichsen, Knut Wolden og Arnhild Ulvik Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold, v/. regiongeologen og NGU Fylke: Kommune: Buskerud, Telemark og Vestfold Alle Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Skien, Sauda, Arendal, Odda, Hamar og Oslo Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 19 Pris: 105,- Kartbilag: 3 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 2002-2004 01.04.2005 2680.07 Sammendrag: Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i et samarbeidsprosjekt med Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold (BTV-regionen), v/regiongeologen, oppdatert Grus- og Pukkdatabasen i alle tre fylkene. En vesentlig del av dette arbeidet har vært å bedømme viktigheten av grus- og pukk- forekomstene som byggeråstoff i de enkelte kommunene, slik at dataene lettere kan brukes i planlegging og forvaltning. Fordelingen av grusressursene i BTV-regionen er svært varierende. De største ressursene finnes i de midtre deler av Buskerud og Telemark. For Buskerud gjelder dette Ringerike, Modum, Kongsberg, Flesberg, Øvre Eiker og Lier kommune og i Telemark kommunene Skien, Hjartdal, Sauherad, Bø og Notodden. I Vestfold er det meget begrensede ressurser og behovet må i stor grad dekkes ved tilførsel utenfra. Tre grusforekomster er klassifisert som nasjonalt viktige, Verket (Hurum), Hensmoen (Ringerike) og Geitryggen (Skien), mens 13 er bedømt som regionalt viktige, Kilemoen (Ringerike), Eggemoen (Ringerike), Slettmoen (Modum), Nenset (Skien), Limoen (Notodden), Hovemoen (Notodden), Herremoen (Bø), Oterholtmogane (Bø), Eikamogane (Bø), Folkestadmogane (Bø), Akkerhaugen øst (Sauherad), Stormo (Nome) og Ålamoen (Hjartdal).
    [Show full text]
  • Korrigert Anbefaling Om Statlig Forskrift for Kommunene Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik, Horten Og Holmestrand Fra 5.3.2021 Kl
    v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 41155033 Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Krisestab HOD Vår ref.: 21/7460-8 Postboks 8011 Dep Saksbehandler: Svein Høegh Henrichsen 0030 OSLO Ann-Karin Wassvik Dato: 04.03.2021 Kl. 17:00 Korrigert anbefaling om statlig forskrift for kommunene Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik, Horten og Holmestrand fra 5.3.2021 kl. 00.00 Vedlagt finnes korrigert anbefaling med alle vedlegg. Oppsummering Helsedirektoratet anbefaler at HOD innlemmer kommunene Tønsberg og Færder i covid-19- forskriften kapittel 5A, og kommunene Sandefjord, Larvik, Horten og Holmestrand i covid-19- forskriften kapittel 5B. Reguleringene anbefales iverksatt fra 5.3.2021 kl. 00.00. Kommunene har alle gjennomført lokale situasjonsvurderinger, og ønsker tiltak i tråd med det ovenstående. Folkehelseinstituttet mener det er behov for sterke tiltak i kommuner som har en raskt økende smittetrend, og behov for å følge opp med tiltak som begrenser kontakt over kommunegrensene i nabokommuner med tett kontakt gjennom pendling og sosiale og kulturelle aktiviteter. Kommunene må til enhver tid konkret vurdere behovet for lokale råd og tiltak, og for samordning av tiltak for å redusere mobiliteten på tvers av kommunene. Vi anbefaler at det gjøres en ny vurdering av behovet for regional samordning og forholdsmessigheten i tiltakene innen 17.3 2021. Vennlig hilsen Johan Georg Røstad Torgersen e.f. direktør Jon Hilmar Iversen konsulent Dokumentet er godkjent elektronisk Helsedirektoratet Avdeling kommunale helse- og omsorgstjenester Jon Hilmar Iversen Postboks 220 Skøyen, 0213 OSLO • Besøksadresse: Vitaminveien 4, Oslo • Tlf.: (+47) 47 47 20 20 Org.nr.: 983 544 622 • [email protected] • www.helsedirektoratet.no Kopi: FOLKEHELSEINSTITUTTET, Utbrudd @fhi.no - 2 - 4.3.2021 Anbefaling om vedtakelse av statlig forskrift for kommunene Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik, Horten og Holmestrand fra 5.3.2021 kl.
    [Show full text]
  • Visuell Identitet
    VISUELL IDENTITET En sosialsemiotisk analyse av hvordan utdanningsinstitusjoners identitet kommer til uttrykk gjennom institusjonenes logo og nettside. SUSANNE OTTESEN BERGSTØL VEILEDER Anne Margit Løvland Universitetet i Agder, 2017 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag Sammendrag Formålet med denne oppgaven er å belyse hvordan identitet kan analyseres som sosialsemiotikk og hvordan identitet kan uttrykkes gjennom semiotiske ressurser. Ved å studere et utvalg tekster knyttet til utdanningsinstitusjoner vil jeg komme frem til svar på problemstillingen “hva slags identitet kommuniserer universiteter og høyskoler gjennom kombinasjon av ulike visuelle elementer?”. Dette krever ett nærmere blikk på begrepet identitet, samt hvilke samfunnsmessige krav som stilles til utdanningsinstitusjoner. Med sosialsemiotikkens perspektiver gjør jeg en analyse av et utvalg nettsider og logoer for å se på hvilke meningsbærende ressurser de er sammensatt av. I tillegg til å studere tekstene trekker jeg inn den omkringliggende konteksten. Konteksten innebærer stortingsmeldingen ”Konsentrasjon for kvalitet” som skal bidra til å styrke utdanning og forskning. Den aktuelle situasjonskonteksten er søknadsfristen for å søke høyere utdanning. Elementer jeg ser på i analysen er logo, fargebruk og typografi fordi dette er sentrale elementer innenfor en visuell identitet. Videre ser jeg på bruk av bilder og ordbruk, da dette uttrykker noe om hvem de er som institusjon og hva slags verden de ønsker å presentere. Arbeidet viser blant
    [Show full text]