Nye Distriktstall 1976 Telemark

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Nye Distriktstall 1976 Telemark 1/7 1 aua 197 EEMAK IO ye isiksa Io 1975 amskiig a okemege 1975- ykesigsage og kommuesyeage 1975 egioa sysseseigssaisikk o egeksi iusi og ygge- og aeggsiksome 3 kaa 1975 Køkooe 1-3 kaa 1975 øees a Aigae i ageuke 1975 øees a Aigae a oe og oeksa i 1975 Egake 1975 uø guskoeuaig åe 1975 Uaig ee guskoeeksame åe 197 Mie oae a oeomyeiee 31 eseme 197 uikasoe se u a Saisisk Seayå i eseme 1975 og ii i aua 197 Saisisk Seayà es ogi som kie e geg ese a ogae • • ND Telemark 1.1 YE ISIKSA IO 1975 TELEMARK GEOGAISKE OG MEEOOOGISKE OO NR. ueMeau og eø e meeooogiske sasoe oma 1973 og 197 ........... 11 BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD Nye blad av oseigskak oe oge 197 1 Folketallet i kommunene 1 aua 1975 3 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars 1975 ............... 6 Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i val..krotser og skolekretser •••••••••••••••••••••••••• • • • • • • i • • • • • • ••••• 7 Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytternes kjønn og alder. 1974 .... s .— . • • • • • 8 Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember 1974 .. 9 Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1975 og endringene i 2 • kvartal ••••••••—••••••••••••••••••—••• ••so • 9 Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1975 og endringene i 3. kvartal ...................... .. .. 12 AEISMAKE Regional sysselsettingsstatistikk. Bergverk, industri, bygge- og aeggsiksome 1 kaa 1975 • . • • . 6 Sysselsettingsstatistikk for statens eAes- og eeseme 1973 o 1974 • • ••••••••••••••••••••••• ••••••• 7 Regional sysselaettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal 1975 10 OUK SKOGUK OG AK Avlingane i hagebruket 1974. Førebels tal • •••1 , .. 1 Elgjakten 1974 .............. 1oseoiooswoooO 1 Kjøtkontrollen 1.-3. kvartal 1974. Førebels tal ......• ........... I Villreinjakten 1974 ..... .....„..... .. ...................... 1 Avlingane av korn, halm og gronf6r i 1974 .. • ..... • • • • • • i • • 2 Avlingane av poteter og rotvekstar i 1974 + • ▪ •• • • * * * * * • • • • • • • 2 Driftsutgifter i skogbruket 1973. Telemark, Agder . • .. • . • • • • • . • O . 3 Talet på hudyr pr. 31. desember 1974. Austlandet og Azder . ... 3 Fellingspremier for rov- og skadedyr 1974 . ••••• 4 Kjøtkontrollen 1974 . e OOW .60006 4 ND Telemark 1.2 JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT (forts.) NR. Rådyrjakten 1974 ................. 4 Skogavvirking til salg og industriell produksjon 1973-74 * •• • •• 5 Skoggrating 1974 •• • • • • • • • • i• • • • • • • • •• ••••••• ••••••••••••• 5 Hagebruksteljinga 1974 ......... • • • • . • • . • • . • • • . • • • •• • • • • • • 6 Bruk som i perioden 1969-1974 blei borte som særskilde drifts- einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift ............. 7 Jegerstatistikk 1974 - 75 7 Kjøtkontrollen 1. kvartal 1975. Førebels tal .. ..... .......... 7 Skog- og utmarksbranner 1974 ....... ................... .......,.. 7 li eiteforhold m.v. s... 8 Veterinærenes sjukebehandlinger 1974 ............. ............. 8 ,Jakt og fangst av bever 1974-75 ... .... .. 1 9 Kjøtkontrollen 1. halvår 1975. Førebels tal • .............. 10 Talet på bruk, jordbrukareal og traktorar m.m. pr. 20. juni 1975 11 Avling av engvekstar til slått 1975 .... ....................... 12 Husdyrhald pr. 20. juni 1975 ................ ........... ...... 12 Villreinjakten 1975 ........ 1 FISKE OG FANGST Fiskebåter i Merkeregisteret pr. 31/12-74 ............. ...... 7 Utbytt e av fiskeriene i 1973 ................. • WOO 12 BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI KRAFTFORSYNING BYGGE- OG ANLEGGS- VIRKSOMHET Industristatistikk 1973 • •• •• • • • • • • • • • 11 • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 3 Byggearealstatistikk 1974. Foreløpige tall 4 Produksjonen av elektrisk kraft i januar 1975 ............... 4 Produksjonen av elektrisk kraft I. halvår 1975 ........... 9 Industristatistikk 1974 ................. WOW 11 UTENRIKSHANDEL Statistikk over utenrikshandelen 1974 • • • • • ••• • •••• • • ANNEN SAMFERDSEL Leirplasstatistikk 1974 ......... • •• • • • • • •• • ••• • 2 Lastebiltransport 1973 ....... ■ • • 460 3 Registrerte kjøretøyer ved utgangen av 1973 og 1974 ............. 3 ND Telemark 1.3 ANNEN SAMFERDSEL (fOrts.) YR. Eie og bruk av personbil 1973/74 .. ............................... 4 Lastebiltransport 1973 ...... ..... OOOOO • 4 Lastebiltransport 1973. Terminalstatistikk ... .. 5 Veitrafikkulykker 1974 9 .... •••••• 5 Hoesaisikk 197 7 . Rutebilstatistikk 1974 .......... ..... .................... ...... 9 OFFENTLIGE FINANSER Kommuneregnskaper 1973 .. ........ ... •••••• • •••••• ... ••••• 7 Skattestatistikk 1973 .......... 0.004 • •••••••••••••••-• 8 LØNNINGER ' Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. mars 1975 .. 10 INNTEKT OG FORMUE Bøndenes inntekt og formue etter skattelikninga 1973 . ... 6 SOSIALE FORHOLD Sosialhjelp i 1973. Foreløpige tall .................... .. 3 Registrering av drukkenskap ..... ....... ................. ... 4 Daginstitusjoner for barn pr. 31. desember 1974 . .... ....... 11 Hjelpeordninger for hjemmene 1974 . .. ..... 11 Landbruksvikarvirksomhet 1974 ... ............... .. .. .,. 11 RETTSFORHOLD Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember 1973 .. 2 Forbrytelser etterforsket av politiet a. 1974 ....... 9 . Sivilrettsstat istikk 1974 .......... • •• .... ••• ..0 9 Personer funnet skyldige i forbrytelser i 1974 12 UTDANNING OG FORSKNING Vaksenopplæring og folkeopplysning 1973-74 • •• 1 Fag- og yrkesskoler og høgskoler 1. oktober 1973 .... • ... • 2 Fullført grunnskoleutdanning i skoleåret 1973-74 ..... .... 3 Grunnskoler 1. oktober 1974 . 0.0.0.000.0.0 ............. 6 eemak 1 UAIG OG OSKIG (os Asue uaig å gymasiå i skoeåe 1973-7 Eee e ieegåee skoe I okoe 197 KUU yosk som oumå guskoe i 19-197 AMSKIIG A OKEMEGE 1975- Statistisk Sentralbyrå har foretatt en ny framskriving av folkgmengden etter kjønn og alder. Framskrivingen gir tall for kommunene som minste geografiske enhet. Utgangsbestanden er den registrerte folkemengde i Byråets sentrale personregister ved ut- gangen av 1974. Som i tidligere framskrivingsmodeller er det også denne gang tatt hensyn bare til rent demografiske faktorer (fruktbarhet, dødelighet og flyttinger). Fruktbarheten har de siste årene vært sterkt synkende. En har derfor funnet det nødvendig å utarbeide framskrivingen i to alternativer med ulike antakelser om fruktbarheten. I alternativ H (H = høy) er det forutsatt at fOdselshyppigheten for kvinner i de enkelte aldersklasser vil holde seg på samme nivå som i 1974. I alternativ L (L = lav) er fOdselshyppighetene redusert i forhold til de observerte tall for 1974 med 7 prosent i 1975, 12 prosent i 1976 og 15 prosent i 1977 og alle senere år. I begge alternativer er det tatt hensyn til regionale forskjeller i fruktbarheten. For avgang ved dd er det for hele framskrivingsperioden regnet med samme dødelighet som landsgjennomsnittet 1972-1973 for de enkelte aldersklasser. Det er ikke regnet med flytting til og fra utlandet. Når det gjelder innenlandske flyttinger, bygger framskrivingen på de registrerte flyttinger mellom kommunene i årene 1971-1974. De flytte- tendenser som ble observert i denne perioden er forutsatt gyldige også i framskrivingsperioden. Det er dessuten laget framskrivingsalternativer der en har forutsatt at flytting ikke forekommer. Resultatene av de regionale befolkningsframskrivingene ma brukes med seerlig stor varsomhet. Det er viktig at de alltid sees i sammenheng med de forutsetninger framskrivingen bygger på. Disse forutsetningene kan være urealistiske for mange kommuner. Den befolkningsutvikling som framskrivingen skisserer er derfor bare sannsynlig i den grad forutsetningene om fruktbarhet, dOdelighet og flyttinger mellom kommunene blir oppfylt i framskrivingsperioden. Generelt ‹.an en si at resultatene blir mer usikre jo lenger en går framover i tiden og jo mindre områder en betrakter . Usikkerheten er stOrst for aldersklasser som ennå ikke er fOdt og minst for aldersklassene over 50 år. Sammenlikninger med de alternative framskrivinger som ble foretatt i 1972, vil vise at ut- viklingen for mange kommuner blir en annen etter de nye framskrivingene. Nedgangen.i fOdselshYPPig - hetene har betydning for alle kommuner, men viktigst for den enkelte kommune er endringer i flytte- bevegelsen. Mens en i de foregående framskrivingene bygget på flyttetendensene i årene 1968-4971, har en denne gang gått ut fra de registrerte flyttingene i årene 1971-1974. I de tilfelle flytte- bevegelsen for en kommune har endret karakter i de senere år, vil en derfor kunne få store utslag i resultatene. En fullstendig oversikt over resultatene av framskrivingen for samtlige kommuner i landet blir gitt i publikasjonen "Framskriving av folkemengden 1975-2000" som vil foreligge i februar- mars 1976. Noen resultater for hele landet under ett og for de enkelte fylker er publisert i Statistisk ukehefte nr. 49, 1975. Resultatene av framskrivingen for de enkelte kommuner i fylket fram til 1990 er gitt i tabellen på neste side. eemsk egise og amskee okemege ee kommue eemak egise amskee okeme e Kommue okemege Aeai Aeai 197 19 195 199 19 1985 1990 EEMAK 15 9 15 1 159 13 159 5 15 1 155 7 15 71 5 osgu 31 57 31 9 3 37 3 3 77 3 19 9 75 Skie 00000 57 97 9 1 7 59 7 91 7 ooe 13 7 1 97 1 5 1 33 1 55 1 5 11 97 11 Sia .. .. 51 1 9 1 71 1 77 1 7 1 9 1 7 1 ame s 9 97 1 9 11 1 11 39 1 51 1 757 1 957 15 Kageø 00.0000000 1 515 1 99 11 11 59 1 7 1 9 11 11 17 agea ........ 5 39 7 39 337 33 19 ome 7 39 7 199 7 17 7 3 7 11 7 57 6 99 1 O ... 040000000 11
Recommended publications
  • Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett
    Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill).
    [Show full text]
  • Elgbeitetaksering I Telemark Og Vestfold 2019
    Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 FAUN RAPPORT R20 | 2019 | Viltforvaltning| Morten Meland, Sigbjørn Rolandsen, Finn Olav Myhren, Anne Engh, Birgith R. Lunden, Stein Gunnar Clemensen, Ole Morten Ertzeid Opsahl, Espen Åsan & Ole Roer Oppdragsgiver: Telemark og Vestfold fylkeskommune Foto: Espen Åsan, Faun Naturforvaltning AS Faun Naturforvaltning Åsan, Foto: Espen Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019| Faun | R20-2019 Tittel Sammendrag Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 Beitetakseringen ble gjennomført som overvåkingstakst etter «Solbraametoden Rapportnummer 2008» der siste års beiting på de utvalgte R20-2019 indikatorartene (furu, bjørk, ROS, gran og eik) ble vurdert. Forfattere Morten Meland, Ole Roer, Sigbjørn Det ble taksert 481 bestand totalt, tilsvarende Rolandsen, Finn Olav Myhren ca. 23 700 daa tellende elgareal og 13 200 daa produktivt skogareal bak hvert takserte Årstall bestand. 2019 I sum anses beitetrykket i Telemark og ISBN Vestfold som hhv. middels og nær 978-82-8389-058-7 bærekraftig. De kvalitativt viktigste beiteplantene, ROS-artene er overbeita i de Tilgjengelighet fleste av kommunene. Beitetrykket på furu og Fritt bjørk anses som bærekraftig i nær alle kommuner. Beiteskader på furu eller gran Oppdragsgiver forekommer sporadisk, men i ubetydelig grad. Telemark og Vestfold fylkeskommune For å oppnå et mer bærekraftig beitetrykk for Prosjektansvarlig oppdragsgiver de viktigste beiteplantene, ROS-artene, Ole Bjørn Bårnes (Telemark) anbefales en svak reduksjon i tettheten av elg Kristian Ingdal (Vestfold) i de fleste kommunene, med noen få unntak. Prosjektleder i Faun Meland, M., Rolandsen, S., Myhren, F.O., Engh, Morten Meland A., Lunden, B.R., Clemensen, S.G., Opsahl, O.M.E., Åsan, E. og Roer, O. 2019.
    [Show full text]
  • Epidemiologisk Situasjonsrapport for Vestfold Og Telemark, Uke 15
    COVID-19 Epidemiologisk situasjonsrapport for Vestfold og Telemark, uke 15 13. april 2021 Epidemiologisk situasjonsbilde og risikonivå for Vestfold og Telemark Samlet risikonivå i fylket vurderes til et fortsatt risikonivå 3. Risikonivået vurderes som synkende, men fortsatt høyt, i Vestfold- og Grenlandskommunene. Det rapporteres om økende smitte fra uke 13 til 14 fra Vinje, Kviteseid, Drangedal, Midt -Telemark, Tinn, Larvik og Kragerø kommuner. Smittesituasjonen er noe varierende i de øvrige kommunene. For noen av kommunene (Tønsberg, Holmestrand, Færder, Sandefjord, Skien, Bamble og Drangedal) er smitten fortsatt høy. Tønsberg rapporterer om mange eller flere smittede med ukjent smittevei. Etterregistrering i Sykdomspulsen vil føre til at tallene vil øke noe. • Det var 158 smittetilfeller i uke 14 mot 211 tilfeller i uke 13 • Uke 14 hadde 87 smittetilfeller per 100 000 innbyggere siste 14 dager mot 128 uken før • 8104 personer testet seg i uke 14 mot 7091 uken før • Andel positive blant de som testet seg var 1,9 % i uke 14, mot 3,0% uken før • 9 av 23 kommuner, 39 %, har mer enn 50 smittetilfeller per 100 000 innbyggere og flere enn 10 smittetilfeller siste 14 dager • Nye innleggelser per 100 000 innbyggere siste 14 dager har sunket fra 4,3 til 3,1 • Trend i antall nye tilfeller er modellert 07.04 av FHI til reproduksjonstall (R) 0,5 sannsynlig synkende smitte • Flere kommuner melder om smitte i utsatte grupper • Britisk virusvariant dominerer i fylket • Risikonivået i Holmestrand, Tønsberg, Færder, Sandefjord, Skien, Kragerø og Drangedal og er vurdert til 3. Bamble, Porsgrunn, og Horten kommune vurderer sitt risikonivå til 2.
    [Show full text]
  • Kommunal- Og Moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO
    Saksbeh.: Per Dehli, 35586133 Vår dato Vår ref. 28.09.2016 2014/3968 Deres dato Deres ref. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Telemark fylke Fylkesmannen legger ved dette fram tilråding om framtidig kommunestruktur i Telemark fylke. Tilrådingen bygger på Fylkesmannen sin analyse som er gjengitt i vedlegg 1; «Kommunereformen i Telemark – Underlag for fylkesmannens tilråding». Dette underlaget tar for seg statlige føringer og lokale forhold som grunnlag for en anbefaling. I tillegg har fylkesmannen satt sammen kommunale vedtak med tilhørende saksutredning, som er gjengitt i vedlegg 2; «Utskrift av kommunale vedtak». Tilråding Fylkesmannen i Telemark tilrår at kommunene Bø, Nome og Sauherad blir slått sammen til en kommune gjennom Stortingets behandling av kommunereformen våren 2017. Gitt denne tilrådingen om sammenslåing av kommuner gjennom Stortingets behandling av kommunereformen våren 2017, vil det gjenstå en del utfordringer i fylket. Fylkesmannen vil derfor peke på andre kommunesammenslåinger som bør gjennomføres. I Grenland bør kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien utgjøre en kommune og kommunene Drangedal og Kragerø en annen kommune. I Øst-Telemark bør kommunene Hjartdal og Notodden utgjøre en kommune, mens Tinn kommune anbefales videreført som egen kommune inntil videre. I Vest-Telemark konkluderer Fylkesmannen med at kommunene bør finne fram til en kommunestruktur med færre kommuner enn i dag. En Vest-Telemark kommune kan være et av flere alternativ. Fylkesmannen vil peke på at kommunene Seljord og Kviteseid bør være samlet i alle alternativ. I forbindelse med kommunereformarbeidet i Siljan kommune er det fremmet et ønske om grensejustering som involverer Kongsberg, Siljan og Skien.
    [Show full text]
  • Framlegg Til Nytt Handlingsprogram for Kommuneplanens Samfunnsdel, Drangedal Kommune
    Framlegg til nytt handlingsprogram for kommuneplanens samfunnsdel, Drangedal kommune Strategi Satsingsområde Tiltak Ansvar Legge til rette for utvikling av Arbeide for bedre veistandard som Arbeide målrettet mot veimyndigheter for å få dekket Drangedal kommune lokalt næringsliv og et grunnlag for videre utvikling av behov i kommunen. Telemark Fylkeskommune attraktivt handels- og næringsliv og bosetting. Sikre en god standard på kommunale veier. Statens vegvesen tjenestetilbud Arbeide for at FV38 blir en viktig og Prioriterte tiltak: effektivt transportåre mellom E134 Kommunale veier: og E18 som begge står foran store Stengerveien oppgraderinger. Bruer(Tempel, Dale, Damtjenn) Jobbe for å fremme det lokale Fylkesveier: næringslivet gjennom synliggjøring Resten av Lundeheia(FV109) Bruer: Sanneslangen(FV356) Urdvasselva(FV38-Voje) Stemmenbrua(FV109) Asfaltering : FV38 Bø-Grova Arbeide for 60 tonns tillatt totalvekt og 12 tonns akseltrykk på kommunale og fylkeskommunale veier og broer. Utarbeide en handlingsplan for investering i og drift av Drangedal kommune kommunale veier samt vurdering av ordningene med tilskudd til drift og investering på private veier. Støtte opp om arbeidet for å få etablert veiforbindelse fra Bø sentrum til Kyrkjebygdheia. Arbeide for etablering av knutepunkt på Tangen og få Drangedal kommune vurdert etablering av ny jernbane fra Brødsjø til Tangen Telemark Fylkeskommune i forbindelse med utredning av ny Grenlandsbane. Statens vegvesen BaneNor Etablere felles nettside der man kan finne varer og Næringslivet tjenester som fås kjøpt i Drangedal Utvide kampanjen #PrøvDrangedalFørst til å gjelde alt Drangedal kommune lokalt næringsliv Næringslivet (Næringsforeningen) Opprettholde et offentlig Samarbeide med de andre Grenlandskommunene om Drangedal kommune tjenestetilbud uavhengig av bevaring og utvikling av lokale administrative Grenlandssamarbeidet fremtidens kommunestruktur funksjoner Etablere tverrfaglig utviklingsgruppe som skal sikre Drangedal kommune løpende arbeid med utvikling, innovasjon og samskaping i kommunen.
    [Show full text]
  • Canadian Genealogy Links
    Miscellaneous Linked Resources These Links were found in the old St Louis Files. It will take time to verify them, so for now they are on this searchable pdf. This page created: Dec 2014 Duluth Public Library Duluth Public Library 520 W. Superior St. Duluth MN 55802 (218)723-3802 http://www.duluth.lib.mn.us The library does not offer lookups. The following are available at the Duluth Public Library Duluth City Directories 1883-present Superior WI City Directories 1920-present Duluth Minnesotian Newspaper April 1869-Sept. 1875 (microfilmed) Duluth Minnesotian Herald Sept. 1875-May 1878 (microfilmed) MN State and Federal Census 1850-1920 (microfilmed) St. Louis County MN Naturalization Papers (index and microfilm) Canadian Genealogy Links If you have any Genealogy links that you find very helpful and would like to share please email me! Martha Baptisms at Niagra Canada-Catholic Church Local History and Ancestors Genealogy Research Canada Genealogy Links Canada GenForum Canada GenWeb Canada GenWeb Project Archives Canada Hotline-Genealogy Genealogy Helplist - Canada National Archives of Canada Ontario Cemetery Finding Aid is a pointer database consisting of the surnames, cemetery name and location of over 2 Million interments in Ontario Canada Upper Canada Genealogy Danish Genealogy Links 1845 Census for Århus Census Records from Aarhus Danish-American Genealogical Group Danish Demographic Database Danish-English Genealogy Dictionary Danish Genealogical Societies Danish Emigration Archives Danish Lutheran Church
    [Show full text]
  • Endres Etter Behov
    Refereres som: Fylkesmannen i Telemark 2000. Verdier i Gautefallvassdraget, Drangedal og Nissedal kommuner i Telemark. Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrag- og energidirektorat. VVV-rapport 2000-1. Trondheim 47 s., 6 kart + vedlegg Forside foto: ”Grasdalsstreken”, Drangedal kommune. Layout: Knut Kringstad Verdier i Gautefallvassdraget, Drangedal og Nissedal kommuner i Telemark Vassdragsnr.: 017.F2Z Verneobjekt: 017/4 Verneplan IV VVV-rapport 2000-1 Rapport utarbeidet ved Fylkesmannen i Telemark Tittel Dato Antall sider Verdier i Gautefallvassdraget febr. 2000 47 s. , 6 kart + vedlegg Forfatter Institusjon Ansvarlig sign Hilde Garvik og Guri Ravn Fylkesmannen i Telemark Sigmund Tvermyr TE-nr ISSN-nr ISBN-nr VVV-Rapport nr 859 1501-4851 82-7072-368-1 2000 - 1 Vassdragsnavn Vassdragsnummer Fylke Gautefallvassdraget 017.F2Z Telemark Vernet vassdrag nr Antall objekter/områder Kommuner 017/4 26 Drangedal, Nissedal Antall delområder med: Nasjonal verdi (***) Regional verdi (**) Lokal verdi(*) 10 8 8 EKSTRAKT VVV-prosjektet (Verdier i vernede vassdrag) er initiert av Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE). Formålet er å kartlegge og synliggjøre verdiene i vernede vassdrag. Fylkesmannen i Telemark har i denne rapporten samlet dokumentasjon over de verdier som fins i vassdraget innen temaene prosesser og former skapt av is og vann, biologisk mangfold, landskapsbilde, friluftsliv og kulturminner. Arbeidet har foregått i nært samarbeid med Drangedal kommune. Gautefall vassdraget ligger i Drangedal og Nissedal kommuner i Telemark. Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV i 1993. Hovedargumentene for vernet var at området er godt egnet til tradisjonelt friluftsliv samt at fire skogs- og myrområder i området var foreslått vernet .
    [Show full text]
  • The Jacobson Family from Laerdal Parish, Sogn Og Fjordane County, Norway; Pioneer Norwegian Settlers in Greenwood Township, Vernon County, Wisconsin
    THE JACOBSON FAMILY FROM LAERDAL PARISH, SOGN OG FJORDANE COUNTY, NORWAY PIONEER NORWEGIAN SETTLERS IN GREENWOOD TOWNSHIP, VERNON COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Mauston, Wisconsin and Berrien Springs, Michigan 2018 COPYRIGHT © 2018 by Lawrence W. Onsager All rights reserved including the right of reproduction in whole or in part in any form, including electronic or mechanical means, information storage and retrieval systems, without permission in writing from the author. Manufactured in the United States of America. -----------------------------------Cataloging in Publication Data----------------------------------- Onsager, Lawrence William, 1944- The Jacobson Family from Laerdal Parish, Sogn og Fjordane County, Norway; Pioneer Norwegian Settlers in Greenwood Township, Vernon County, Wisconsin. Mauston, Wisconsin and Berrien Springs, Michigan: The Lemonweir Valley Press, 2018. 1. Greenwood Township, Vernon County, Wisconsin 2. Jacobson Family 3. Laerdal Township, Sogn og Fjordane County, Norway 4. Greenwood Norwegian-American Settlement in Vernon County, Wisconsin I. Title Tradition claims that the Lemonweir River was named for a dream. Prior to the War of 1812, an Indian runner was dispatched with a war belt of wampum with a request for the Dakotas and Chippewas to meet at the big bend of the Wisconsin River (Portage). While camped on the banks of the Lemonweir, the runner dreamed that he had lost his belt of wampum at his last sleeping place. On waking in the morning, he found his dream to be a reality and he hastened back to retrieve the belt. During the 1820's, the French-Canadian fur traders called the river, La memoire - the memory. The Lemonweir rises in the extensive swamps and marshes in Monroe County.
    [Show full text]
  • For Drangedal, Tørdal Og Kroken Nr. 2 - 2019, 84
    for Drangedal, Tørdal og Kroken Nr. 1 - 2006, 71. årgang Menighetsbladet for Drangedal, Tørdal og Kroken Nr. 2 - 2019, 84. årgang ”Det skjer et under når barnet møter oss hud mot hud, øynene speiler Guds himmel, gir oss et glimt av Gud.” (Gerd Grønvold Saue) Årets konfirmanter | Kandidater til menighetsrådsvalget 2019 | Velkommen til kirke Slekters gang | Frihet og fred - | Bispevisitas i Drangedal, Tørdal og Kroken | Barnas side Trosopplæring | Fra orgelkrakken: Konsert i Tørdal | Åpen kirke i Drangedal sommeren 2019 Kirkekontoret i Drangedal Adresse: Gudbrandsveien 7, 3750 Drangedal Menighetsbladet Telefoner og e-postadresser: for Drangedal, Tørdal og Kroken Kirkeverge Redaktør: Sokneprest Kjetil Helland Bjørn Sverre Reiten Oppsett og design: Synnøve Haugstad Sira kontor 35 99 70 10 Frivillig kontingent min.kr. 100 mobil 952 44 375 Girokonto nr: 2635 20 03025 [email protected] E-post: [email protected] Sokneprest Kjetil Helland kontor 35 99 71 73 Finn informasjon på våre nettsider kirken.no/drangedal mobil 909 68 372 [email protected] Sokneprest i Kroken Michael Wohlenberg mobil 906 73 871 [email protected] Kirketjener Roy Arne Haugen mobil 414 18 701 [email protected] Kirketjener og driftsleder Ørjan Skarpodde mobil 918 65 374 [email protected] Kirketjener Thor Olav Holte Gautefall fjellkyrkje (kirken.no/gautefall) er en stiftelse under Bamble mobil 970 83 880 prosti. For skattefrie gaver til Gautefall-kirka: Konto 2635.07.08382 [email protected] Organist Jakob Chr. Zethner mobil 479 49 462 [email protected] Kantor og menighetspedagog Kristin Krogsgaard Helland kontor 35 99 71 76 mobil 413 03 004 [email protected] Konsulent Tove Strand Tlf.
    [Show full text]
  • G/S-Veg, Bø Landhandel – Tørdal Skule
    DETALJREGULERINGSPLAN FOR G/S-VEG, BØ LANDHANDEL – TØRDAL SKULE GNR 50, BNR 2 m. fl. I DRANGEDAL KOMMUNE Side 1 av 13 Innhold BESKRIVELSE FOR G/S-VEG, BØ LANDHANDEL–TØRDAL SKULE, GNR 50, BNR 2 m. fl. ................................................................................................................................................................. 2 1 Bakgrunn ........................................................................................................................................ 2 2 Planstatus ...................................................................................................................................... 2 3 Beskrivelse av området ............................................................................................................... 2 4 Eiendomsforhold ........................................................................................................................... 2 5 Planprosess og medvirkning ....................................................................................................... 3 6 Innkomne innspill ved varsel om detaljregulering. ................................................................... 4 7 Beskrivelse av planforslaget ....................................................................................................... 6 8 Konsekvenser av planforslaget Faglige vurderinger ............................................................... 7 9 Miljøfaglige vurderinger ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Epidemiologisk Situasjonsrapport for Vestfold Og Telemark, Uke 10
    COVID-19 Epidemiologisk situasjonsrapport for Vestfold og Telemark, uke 10 08. mars 2021 Epidemiologisk situasjonsbilde og risikonivå for Vestfold og Telemark Samlet risikonivå i fylket har steget fra risikonivå 2- kontroll med klynger, til risikonivå 3 – økende spredning. Risikonivået vurderes også som økende i mange av kommunene. I Holmestrand og Færder har risikonivået økt fra 1 til 3, i Horten fra 2 til 3 og i Larvik og Tinn kommuner har risikonivået økt fra 1 til 2. I Skien, Notodden, Bamble og Larvik kommuner vurderes risikonivået som økende innenfor det nåværende risikonivået. Det rapporteres om økende smitte fra uke 8 til 9 i Færder, Tønsberg, Holmestrand, Larvik, Horten, Notodden, Drangedal og Tinn kommuner, ellers rapporteres det om stabil eller ingen smitte. Tønsberg, Færder, Holmestrand og Drangedal har mange eller flere smittede med ukjent smittevei. Engelsk virusvariant utgjør en stor andel av smitten i fylket, spesielt i de gamle Vestfoldkommunene. • Det er et sterkt økende antall smittetilfeller i fylket, 301 tilfeller i uke 9 mot 161 tilfeller i uke 8 • Uke 9 hadde 110 smittetilfeller per 100 000 innbyggere siste 14 dager mot 69 smittetilfeller uken før - tilsvarer fortsatt likevel risikonivå 2 • Det er en meget stor økning i antall som testet seg, 13220 personer i uke 9 mot 7681 uken før • Andel positive blant de som testet seg har steget til 2,3 % i uke 9 fra 2,1 % uken før- tilsvarer risikonivå 3, en økning fra risikonivå 1 uken før • 6 av 23 kommuner, 26 %, har mer enn 50 smittetilfeller per 100 000 innbyggere og flere enn 10 smittetilfeller siste 14 dager.
    [Show full text]
  • Drangedal Kommune
    Drangedalkommune Samfunnsdelen 2015- 2026 Vedtatt i kommunestyret 01.10.2015i sak 57/15 Handlingsprogrammetrevidert i kommunestyret 09.06.2016i sak 45/16 Innledning Ihh til plan og bygningsloven skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanen bør inneholde beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Foreliggende plan svarer for ovennevnte plankrav. I planarbeidet er det i første rekke fokusert på langsiktige utfordringer og strategiske valg. Det er også brukt en del ressurser på å vurdere kommunen som organisasjon og det lokale tjenestetilbudet i lys av varslet kommunereform. Regjeringens arbeid med ny kommunereform er en krevende prosess å håndtere. De endringene som nå er varslet for kommunene i Norge vil være de største på flere tiår, dersom de gjennomføres i tråd med de signaler vi kjenner per nå. Nye kommunegrenser og endret oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene legger føringer på hvilke tiltak man vurderer som skal ha langsiktig virkning. Kommunestyret vedtok før jul 2013 at samfunnsdelen skulle rulleres på en enkel måte. Arbeidsmøtet i Utredningskomiteen 27.mai 2014 konkluderte med at det var ønskelig med en mer omfattende rullering av samfunnsdelen enn det først var lagt opp til. Det ble videre enighet om at Utredningskomiteens medlemmer skulle få tilsendt et utkast til tekst for kommentar.
    [Show full text]