Drangedal Kommune
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Drangedalkommune Samfunnsdelen 2015- 2026 Vedtatt i kommunestyret 01.10.2015i sak 57/15 Handlingsprogrammetrevidert i kommunestyret 09.06.2016i sak 45/16 Innledning Ihh til plan og bygningsloven skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanen bør inneholde beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Foreliggende plan svarer for ovennevnte plankrav. I planarbeidet er det i første rekke fokusert på langsiktige utfordringer og strategiske valg. Det er også brukt en del ressurser på å vurdere kommunen som organisasjon og det lokale tjenestetilbudet i lys av varslet kommunereform. Regjeringens arbeid med ny kommunereform er en krevende prosess å håndtere. De endringene som nå er varslet for kommunene i Norge vil være de største på flere tiår, dersom de gjennomføres i tråd med de signaler vi kjenner per nå. Nye kommunegrenser og endret oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene legger føringer på hvilke tiltak man vurderer som skal ha langsiktig virkning. Kommunestyret vedtok før jul 2013 at samfunnsdelen skulle rulleres på en enkel måte. Arbeidsmøtet i Utredningskomiteen 27.mai 2014 konkluderte med at det var ønskelig med en mer omfattende rullering av samfunnsdelen enn det først var lagt opp til. Det ble videre enighet om at Utredningskomiteens medlemmer skulle få tilsendt et utkast til tekst for kommentar. Det ble også bestemt å holde et ekstra møte i komiteen 17. juni 2014. Organiseringen av arbeidet Kommuneplanens samfunnsdel er blitt til etter et tverrsektorielt samarbeid der alle kommunens avdelinger har vært involvert. Det politiske arbeidet er ledet av utredningskomiteen som består av: Komiteleder: Wenche Kåsene, AP Nestleder: Jørgen Mostad, Krf Hilde Tveit Kirkeby, AP Kristian Bronken, AP Dag Arild Brødsjømoen, FrP I utredningskomiteens møter har også kommunalsjefen for plan, næring og kultur, Arne Ettestad samt Mona Stenberg Straume ved avdeling for plan- næring og kultur deltatt. I tillegg har Tore Halvorsen, næringsutvikler i Vekst i Grenland vært deltagende i de fleste møter. 2 Somdel av kommuneplanarbeideter det avholdt 6 åpne møter i grendeneog på kommunehuset.Disse møtene har vært felles kommuneplanmøterfor arbeidet med både samfunns - og arealdelen. Åpne møter Folkemøteri grendene: 20.01.2014 Henseid 22.01.2014 Bø i Tørdal 27.01.2014 Åpent møte kommunestyresalen 28.01.2014 Bostrak 03.02.2014 Neslandsvatn 04.02.2014 Gautefall 05.02.2014 Kjosen I t illegg ble det gjennomført en medvirkningsprosessder ungdommeri bygda, (16 elever i 8.klasse) hadde et eget prosjekt- Photovoice.Det ble organisertsom et pilotprosjekt ved Drangedal10 - årige skolei samarbeidmed tre høgskolestudenterved Høgskoleni Buskerud og Vestfold,bl a folkehelsekoordinatori Drangedalkommune. Målet var å få ungdommentil å sette søkelyspå hva som var bra i Drangedalog hva som skal til for at det skal bli et enda bedre bosted. Ungdommentok bilder og det ble laget en utstilling som fikk mye oppmerksomhet.Prosjektet involverte kommunalt ansatte så vel som politikere. Prosjektet ble godt eksponerti media og fikk mye omtale. Klasse8b var med å prioritere blant de mangetemaene som var fokusert som viktige for å skapeet godt bosted. Ungdomsskoleelever laget utstilling med bilder av hva de er opptatt av for at Drangedalskal bli et bedrested å bo. 3 Visjon og mål Drangedal - Ei åpen og inkluderende bygd - “ 4 millioner grantrær kan ikke ta feil” Mål: 4200 innbyggere innen 2025 4 Innhold 1 Langsiktige utfordringer .................................................................................................................. 6 1.1 Kommunereformen ................................................................................................................. 6 1.2 Befolkningsutvikling ................................................................................................................ 7 1.3 Bosetting og boligutvikling ...................................................................................................... 8 1.3.1 Pendling........................................................................................................................... 9 1.4 Næring – lokalt tjenestetilbud ............................................................................................... 10 1.4.1 Arbeidsplasser ............................................................................................................... 10 1.4.2 Kommunale tjenester .................................................................................................... 12 1.4.3 Helse og omsorg (barnevern, psykiatri, eldreomsorg) .................................................. 12 1.4.4 Oppvekst og undervisning ............................................................................................. 13 1.4.5 Plan, næring og kultur ................................................................................................... 15 1.4.6 Kommunaltekniske tjenester. ....................................................................................... 17 1.5 Folkehelse .............................................................................................................................. 19 1.6 Miljø og klima ........................................................................................................................ 20 1.7 Kultur ..................................................................................................................................... 22 1.8 Samfunnssikkerhet og beredskap ......................................................................................... 24 2 Drangedal inn i fremtiden ............................................................................................................. 25 2.1 Strategier ............................................................................................................................... 27 2.2 Strategier for arealbruk ......................................................................................................... 29 3. Handlingsprogram for kommuneplanens samfunnsdel, Drangedal kommune ................................ 30 5 1 Langsiktige utfordringer Handlingsrommet I Drangedal er store kommunale investeringer gjort, og kommunen må nå redusere investeringstempoet. De store investeringene har ført til at avgiftene, inkludert eiendomsskatten har økt kraftig og kommunens økonomiske situasjon vil medføre behov for rasjonalisering i drifta. Hvis ikke privat sektor stimuleres, vil det bli færre arbeidsplasser totalt sett i kommunen. På den andre siden kan kommunens relativt store kapitalkostnader de nærmeste årene gi kommunen større valgfrihet til eventuelle nye investeringer lenger ut i planperioden når lånekostnadene til de siste års investeringer blir mindre. Kommunens investeringer vil også kunne gi bedre vilkår for utvikling av bosetting og næringsliv i kommunen. 2011 2012 2013 Drangedal 55 29 102 Tabell 1 I følge nøkkeltall fra SSB er netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter nå 102,3%. Det er ingen kommuner i Telemark med høyere lånegjeld (tall fra 2013). 1.1 Kommunereformen Reformen er pålagt av regjeringen og tvinger kommunene til å vurdere fremtidige løsninger for organisering og grenser. Kommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien skal gjennomføre en felles utredning av aktuelle modeller for fremtidig kommunestruktur. Målet for arbeidet er å lage gode beslutningsgrunnlag for senere politiske strukturvedtak i de seks kommunene. Prosessen skal bidra til å gi kommunene økt innsikt i spørsmålet om fremtidig kommunestruktur og skal gjennomføres med fokus på åpenhet og god informasjon. Kommunenes tillitsvalgte skal holdes løpende orientert om prosessen og sikres medvirkning og deltakelse. Befolkningen skal på egnet måte høres og involveres. Arbeidet ble startet opp høsten 2014 og er planlagt avsluttet, rundt årsskifte 2015/2016. Siktemålet er vedtak i de enkelte kommunene senest våren 2016. Arbeidet med denne viktige saken vil derfor pågå etter at samfunnsplanen i Drangedal er vedtatt. Det er utfordrende å jobbe med en langsiktig plan uten at man vet noe sikkert om grunnleggende spørsmål som fremtidig oppgavefordeling mellom offentlige forvaltningsnivå og aktører. Det gjør at tidshorisonten for denne planen kan bli kortere enn normalt. Kommunestruktur og oppgavefordeling er et helt grunnleggende spørsmål i planarbeidet. En kommunesammenslåing vil i sin ytterste konsekvens føre til at kommunen ikke lenger får egne budsjetter å styre. Det betyr at prioritering av tiltak i et handlingsprogram vil være høyst usikkert for tiltak som ligger fram i tid. Planen må derfor formidle viktige strategier som kan være et grunnlag for videre arbeid med kommunereformen. Viktig for denne planen blir også å forberede og prioritere viktige handlinger slik at Drangedal også i fremtiden skal være et godt sted å leve og et godt sted for utvikling av næringsvirksomhet. 6 1.2 Befolkningsutvikling 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 4 135 4 123 4 115 4 121 4 139 4 151 4 161 4 175 4 188 4 206