Drangedalkommune Samfunnsdelen 2015- 2026

Vedtatt i kommunestyret 01.10.2015i sak 57/15 Handlingsprogrammetrevidert i kommunestyret 09.06.2016i sak 45/16

Innledning Ihh til plan og bygningsloven skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanen bør inneholde beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen.

Foreliggende plan svarer for ovennevnte plankrav. I planarbeidet er det i første rekke fokusert på langsiktige utfordringer og strategiske valg. Det er også brukt en del ressurser på å vurdere kommunen som organisasjon og det lokale tjenestetilbudet i lys av varslet kommunereform.

Regjeringens arbeid med ny kommunereform er en krevende prosess å håndtere. De endringene som nå er varslet for kommunene i Norge vil være de største på flere tiår, dersom de gjennomføres i tråd med de signaler vi kjenner per nå. Nye kommunegrenser og endret oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene legger føringer på hvilke tiltak man vurderer som skal ha langsiktig virkning. Kommunestyret vedtok før jul 2013 at samfunnsdelen skulle rulleres på en enkel måte. Arbeidsmøtet i Utredningskomiteen 27.mai 2014 konkluderte med at det var ønskelig med en mer omfattende rullering av samfunnsdelen enn det først var lagt opp til. Det ble videre enighet om at Utredningskomiteens medlemmer skulle få tilsendt et utkast til tekst for kommentar. Det ble også bestemt å holde et ekstra møte i komiteen 17. juni 2014.

Organiseringen av arbeidet Kommuneplanens samfunnsdel er blitt til etter et tverrsektorielt samarbeid der alle kommunens avdelinger har vært involvert. Det politiske arbeidet er ledet av utredningskomiteen som består av:

Komiteleder: Wenche Kåsene, AP Nestleder: Jørgen Mostad, Krf Hilde Tveit Kirkeby, AP Kristian Bronken, AP Dag Arild Brødsjømoen, FrP

I utredningskomiteens møter har også kommunalsjefen for plan, næring og kultur, Arne Ettestad samt Mona Stenberg Straume ved avdeling for plan- næring og kultur deltatt. I tillegg har Tore Halvorsen, næringsutvikler i Vekst i vært deltagende i de fleste møter.

2

Somdel av kommuneplanarbeideter det avholdt 6 åpne møter i grendeneog på kommunehuset.Disse møtene har vært felles kommuneplanmøterfor arbeidet med både samfunns - og arealdelen.

Åpne møter

Folkemøteri grendene: 20.01.2014 Henseid 22.01.2014 Bø i Tørdal 27.01.2014 Åpent møte kommunestyresalen 28.01.2014 Bostrak 03.02.2014 Neslandsvatn 04.02.2014 05.02.2014 Kjosen

I t illegg ble det gjennomført en medvirkningsprosessder ungdommeri bygda, (16 elever i 8.klasse) hadde et eget prosjekt- Photovoice.Det ble organisertsom et pilotprosjekt ved Drangedal10 - årige skolei samarbeidmed tre høgskolestudenterved Høgskoleni Buskerud og ,bl a folkehelsekoordinatori Drangedalkommune. Målet var å få ungdommentil å sette søkelyspå hva som var bra i Drangedalog hva som skal til for at det skal bli et enda bedre bosted. Ungdommentok bilder og det ble laget en utstilling som fikk mye oppmerksomhet.Prosjektet involverte kommunalt ansatte så vel som politikere. Prosjektet ble godt eksponerti media og fikk mye omtale. Klasse8b var med å prioritere blant de mangetemaene som var fokusert som viktige for å skapeet godt bosted.

Ungdomsskoleelever laget utstilling med bilder av hva de er opptatt av for at Drangedalskal bli et bedrested å bo.

3 Visjon og mål

Drangedal

- Ei åpen og inkluderende bygd - “ 4 millioner grantrær kan ikke ta feil”

Mål: 4200 innbyggere innen 2025

4

Innhold

1 Langsiktige utfordringer ...... 6 1.1 Kommunereformen ...... 6 1.2 Befolkningsutvikling ...... 7 1.3 Bosetting og boligutvikling ...... 8 1.3.1 Pendling...... 9 1.4 Næring – lokalt tjenestetilbud ...... 10 1.4.1 Arbeidsplasser ...... 10 1.4.2 Kommunale tjenester ...... 12 1.4.3 Helse og omsorg (barnevern, psykiatri, eldreomsorg) ...... 12 1.4.4 Oppvekst og undervisning ...... 13 1.4.5 Plan, næring og kultur ...... 15 1.4.6 Kommunaltekniske tjenester...... 17 1.5 Folkehelse ...... 19 1.6 Miljø og klima ...... 20 1.7 Kultur ...... 22 1.8 Samfunnssikkerhet og beredskap ...... 24 2 Drangedal inn i fremtiden ...... 25 2.1 Strategier ...... 27 2.2 Strategier for arealbruk ...... 29 3. Handlingsprogram for kommuneplanens samfunnsdel, Drangedal kommune ...... 30

5

1 Langsiktige utfordringer

Handlingsrommet I Drangedal er store kommunale investeringer gjort, og kommunen må nå redusere investeringstempoet. De store investeringene har ført til at avgiftene, inkludert eiendomsskatten har økt kraftig og kommunens økonomiske situasjon vil medføre behov for rasjonalisering i drifta. Hvis ikke privat sektor stimuleres, vil det bli færre arbeidsplasser totalt sett i kommunen. På den andre siden kan kommunens relativt store kapitalkostnader de nærmeste årene gi kommunen større valgfrihet til eventuelle nye investeringer lenger ut i planperioden når lånekostnadene til de siste års investeringer blir mindre. Kommunens investeringer vil også kunne gi bedre vilkår for utvikling av bosetting og næringsliv i kommunen.

2011 2012 2013

Drangedal 55 29 102 Tabell 1 I følge nøkkeltall fra SSB er netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter nå 102,3%. Det er ingen kommuner i med høyere lånegjeld (tall fra 2013). 1.1 Kommunereformen Reformen er pålagt av regjeringen og tvinger kommunene til å vurdere fremtidige løsninger for organisering og grenser. Kommunene , Drangedal, Kragerø, , Siljan og skal gjennomføre en felles utredning av aktuelle modeller for fremtidig kommunestruktur. Målet for arbeidet er å lage gode beslutningsgrunnlag for senere politiske strukturvedtak i de seks kommunene. Prosessen skal bidra til å gi kommunene økt innsikt i spørsmålet om fremtidig kommunestruktur og skal gjennomføres med fokus på åpenhet og god informasjon. Kommunenes tillitsvalgte skal holdes løpende orientert om prosessen og sikres medvirkning og deltakelse. Befolkningen skal på egnet måte høres og involveres. Arbeidet ble startet opp høsten 2014 og er planlagt avsluttet, rundt årsskifte 2015/2016. Siktemålet er vedtak i de enkelte kommunene senest våren 2016. Arbeidet med denne viktige saken vil derfor pågå etter at samfunnsplanen i Drangedal er vedtatt. Det er utfordrende å jobbe med en langsiktig plan uten at man vet noe sikkert om grunnleggende spørsmål som fremtidig oppgavefordeling mellom offentlige forvaltningsnivå og aktører. Det gjør at tidshorisonten for denne planen kan bli kortere enn normalt. Kommunestruktur og oppgavefordeling er et helt grunnleggende spørsmål i planarbeidet. En kommunesammenslåing vil i sin ytterste konsekvens føre til at kommunen ikke lenger får egne budsjetter å styre. Det betyr at prioritering av tiltak i et handlingsprogram vil være høyst usikkert for tiltak som ligger fram i tid. Planen må derfor formidle viktige strategier som kan være et grunnlag for videre arbeid med kommunereformen. Viktig for denne planen blir også å forberede og prioritere viktige handlinger slik at Drangedal også i fremtiden skal være et godt sted å leve og et godt sted for utvikling av næringsvirksomhet.

6

1.2 Befolkningsutvikling

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 4 135 4 123 4 115 4 121 4 139 4 151 4 161 4 175 4 188 4 206 4 224 4 240 4 257

Endring % -0,29 -0,19 0,15 0,44 0,29 0,24 0,34 0,31 0,43 0,43 0,38 0,40 Basert på dagens folketall vil utviklingen de nærmeste to årene være negativ mhp folketall.

Framskrivning av folketall. Kilde: SSB Endring i folketall i prosent basert på fremskrevet folkemengde Andelen eldre over 80 år er ganske stabil i hele perioden med nedgang frem til 2021. Deretter begynner denne aldersgruppen å øke. Aldersgruppen som vokser mest i perioden er gruppen 70-80 år som vokser med 50 % fra 2014 til 2026. Fremskrevet mengde i aldersgruppen 0-5 år viser en stabil mengde. Andelen personer i grunnskolealder, mellom 5 - 15 år, viser en jevnt svak nedgang hele perioden. Noe større nedgang i aldersgruppen 15 – 20 år. Viktig å ta i betraktning er at slike framskrivninger er basert på svært usikre forhold, særlig for de yngre aldersgrupper. Her vil faktorer som tilgang på arbeid, pendlermuligheter, bokvalitet mm være avgjørende for bosettingen. Utviklingen Fra 1986 og frem til 2014 viser stort sett en jevn befolkningsnedgang, fra over 4500 i 1986. Årene fra 2008 og frem til i dag viser en liten oppgang.

Langsiktige utfordringer: Opprettholde befolkningsvekst og være et attraktivt bosted for barnefamilier.

7

1.3 Bosetting og boligutvikling Kommunen må ha et variert boligtilbud hvor både sentrumsnære leiligheter og eneboligtomter i ulik størrelse finnes tilgjengelig. Der det kreves detaljerte arealplaner for utvikling av større boligkonsentrasjoner må dette prioriteres i kommunens planavdeling. Samtidig må man legge til rette for at private utbyggere og eiendomsutviklere finner det interessant å investere i Drangedal.

Kommunen må tilrettelegge for utbygging av et visst omfang av boliger sentralt plassert i nærheten av skoler og fritidstilbud. I dette området bør det også være et godt kollektivtilbud som gjør at folk uten førerkort for bil kan pendle mellom hjemsted, skoler, arbeidsplasser, steder for handel og tjenester og kulturaktiviteter. Det må også legges til rette for et visst omfang av mindre leilighetsbebyggelse tilpasset enslige og mindre familier.

Kommunen må også legge til rette for grupper med spesielle behov. Noen har arealkrevende interesser og trenger boliger med et større nærområde. Drangedal bør prioritere tiltak som gjør bygda ytterligere attraktiv for grupper som tiltrekkes av natur og landlig livskvalitet.

Aktiv satsing på stedsutvikling i sentrumsområdet og i grendene, kan bidra til å øke bolyst og attraktivitet i og omkring disse stedene.

Tiltak rettet mot grupper med særskilte krav til bolig og bosted må følges opp gjennom sektorvise temaplaner. Boligsosial handlingsplan i Drangedal er et eksempel på det. Kommuneplanarbeidet, inkludert arealdelen, må støtte oppunder viktige behov som er formidlet i denne planen.

Langsiktige utfordringer: Mer sentralisering mot byene kan gi fraflytting. Verdien på boliger i Drangedal i forhold til bygge-kostnader. Flere enkeltpersonshusholdninger. Behov for tiltak rettet mot grupper med særskilte behov.

8

1.3.1 Pendling De sentrale delene av Drangedal ligger innenfor en avstand som gjør at dagpendling til arbeidsmarkedet i byområdet mulig. Forutsetningen for dette er at pendlingsmulighetene til byen er gode, noe som innebærer at standard og vedlikehold på veien må være bra. Det er svært viktig å få utbedret farlige punkt/flaskehalser på de viktigste pendlerveiene FV 356, FV 256 og FV 38. Et godt kollektivtilbud mellom Drangedal sentrum og byområdet i Grenland vil også bidra til å forsterke tilknytningen mellom Drangedal og byområdet. Det gjør at man kan bo i Drangedal og jobbe i byen eller reise til byen for å dekke andre behov selv om man ikke har førerkort for bil. For unge mennesker og eldre mennesker er det viktig. Det kan også bidra til at noen husholdninger kan klare seg med en bil. For at dette skal fungere må busstilbudet i Drangedal knytte seg opp til metro systemet i Grenland gjennom en pendelrute. Billettsystemer, ruteplaner og priser må tilpasses systemet i byområdet slik at dette oppfattes som et sammenhengende busstilbud i ett felles system. Pendlingen mot Kragerø er også betydelig. Man bør samtidig med at man jobber med kollektivtilbudet mot Grenland vurdere busstilbudet mot Kragerø. Drangedal har tradisjonelt vært en pendlerkommune og denne trenden er svakt økende.

Utpendling fra Drangedal 300 200 100 0

Porsgrunn Skien Siljan Bamble Kragerø Nome Bø

Figur 1 Pendlingstall fra SSB Figur 2 Eksisterende rutebuss (blå linjer) Pendlingen mot Kragerø viser en svak økning de siste 10 årene. Det samme gjør utpendling mot Porsgrunn. Utpendling mot Bamble har holdt seg ganske stabilt mens utpendlingen mot Skien er redusert med 25 personer. Antall pendlere mot Grenland har i praksis ikke økt noe i perioden, mens pendlingen mot Kragerø har økt med 16 personer. Totalt i hele 10 årsperioden er utpendlingen økt med 30 personer. Selv om økningen ikke er så stor er den totale andelen som pendler ut til arbeid utenfor kommunen forholdsvis stor. Hele 540 til Grenland og Kragerø, 366 til andre kommuner og 1070 jobber i egen kommune. Litt under halvparten av de yrkesaktive pendler altså ut. Det store antallet pendlere gir grunnlag for å opprettholde mange ekstra lokale arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Langsiktige utfordringer: Legge til rette for dagpendling til Grenland, Kragerø og andre kommuner gjennom gode veier med høy standard og et godt kollektivtilbud. De viktigste pendelveiene må utbedres

9

1.4 Næring– lokalt tjenestetilbud Næringsselskapeti Grenland heter Veksti Grenland. Dette er et interkommunaltselskap for de sekskommunene Skien, Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Drangedal og Siljan.De nevnte kommunenehar ikke lenger egnenæringsavdelinger, da Veksti Grenlandhar denne funksjonen.Tidligere næringssjefer i kommuneneer i dag ansatt i Veksti Grenland. Strategisknæringsplan for Grenlandomfatter ogsåDrangedal, og Drangedalbefester sin tilknytting til Grenlandsområdetogså gjennom denne organiseringen. 1.4.1 Arbeidsplasser Mangeav fremtidens arbeidsplasserer fremdelesikk e skapt. Hva kommer til å gi folk arbeidsinntekterde neste 20 år? Slikdet ser ut nå er det lite sannsynligat ny industri vil gi særligtilvekst i arbeidsplasseri Drangedal.Det er likevel viktig å ta vare på de etablerte, lokale bedriftene og dissemå gis gode vilkår og muligheter for utvikling. Drangedalhar tradisjonelt vært en jord- og skogbrukskommune, men dette er næringerhvor sysselsettingensystematisk har gått nedoveri lengre tid. Mangespår at fremtidens næringerligger i serviceyrker.Med ri ktig satsinglokalt, kan fremtidens arbeidsplasserogså etableres i Drangedalselv om de fleste tjenesteytende næringerer å finne innenfor byområder.Uansett, på kort sikt vil et variert utvalg av arbeidsplasseri arbeidsmarkedeti Grenlandsbyenbety mest for mulighetenetil befolkningstilveksti Drangedal.Tiltak som letter ulempeneved pendlingbør derfor være et satsingsområde. Bedrejernbane - og veiforbindelsemellom Grenlandog Oslofjordregionen/Agderfylkenevil på sikt åpne nye arbeidsmarkederom f orholdeneellers leggestil rette for pendlere. Dersomsammenkopling av Vestfoldbanenog Sørlandsbanen(Grenlandsbanen) blir realisert vil dette ogsåbety nye utfordringer og muligheter knyttet til den gamlebanestrekningen . Kommunenbør arbeide for etablering av knutepunkt på Tangenog få vurdert etableringav ny jernbanefra Brødsjøtil Tangen. For Drangedalvil nye arbeidsplasseri byområdetog industrien omkring bety mye for innbyggernesjobbmuligheter , men Drangedalbør ogsådyrke sin egenartog sterke sider. Drangedalhar arealer,skog og natur, og kan bli enda større på nisjeprodukterav høy kvalitet. Ny virksomheti skogbrukog reiselivkan skape aktivitet. Ikke minst bør Drangedalprofilere segsom en interessantbostedskommune, der folk kan komb inere «det gode liv på landet» med et variert arbeidstilbudi byområdet. Høykvalitetsnisjeprodukter fra landbruketkan skapearbeidsplasser . I Drangedalfinnes gode eksemplerpå det. I Drangedaler det ogsåflere unge som tør å satsepå landbruk.

10

Lokale arbeidsplasser vil være viktig for utviklingen av lokalsamfunnet i Drangedal. Nær halvparten av de som jobber i egen kommune er ansatt i offentlig virksomhet. Det viser at offentlige arbeidsplasser representerer en svært viktig faktor for sysselsetting, og innbyggertall. Hvordan man rigger en eventuell fremtidig storkommune i Grenland med bemanning av lokale tjenestesteder vil være svært viktig for Drangedal. Ikke minst vil det påvirke den enkelte families valg i forhold til å bli boende i kommunen. Det er utfordrende for to voksne i en familie å pendle på jobb. Drangedal har et betydelig vekst-potensiale som besøkskommune. Drangedal må fortsette å øke satsingen på både sommer- og vinteraktiviteter. Med attraksjoner som Gautefall og , kan Drangedal trekke enda flere besøkende inn til bygda. Flere besøkende inn til bygda gir økt grunnlag for lokale forretninger og annet næringsliv.

Kommunen må legge forholdene til rette for investeringer og tiltak som forsterker besøksattraksjonen på disse stedene. Bygging og bruk av hytter er, og vil være, en svært viktig faktor for utviklingen av næringsliv og bosetting i kommunen. Gjennom arealplaner bør også viktige områder sikres mot nedbygging for å verne om friluftslivs- og naturattraksjonene som er viktige for besøkende. Arealer som kan utbygges bør avklares i en større sammenheng slik at man unngår tilfeldige utbyggingsprosjekter som kan være i konflikt med viktige natur- og friluftslivsressurser. Egne kommunedelplaner for Gautefall og Toke er viktige instrumenter for dette. Generelt er kommunen godt dekket for ledige tomter i vedtatte reguleringsplaner Langsiktige utfordringer: Bevare lokale arbeidsplasser og skape nye. Bevare og/ eller erstatte offentlige arbeidsplasser i en fremtidig endret kommunestruktur Øke vekstambisjonene i det private næringsliv God veistandard er en avgjørende forutsetning for bosetting og næringsutvikling i Drangedal Legge til rette for økt bygging og bruk av hytter, spesielt i Gautefallområdet og langs Toke

11

1.4.2 Kommunale tjenester Det kommunale forvaltningsansvaret dekker en rekke områder, og det er forskjellige utfordringer i de ulike tjenesteområdene i kommunen. Kapitlet formidler langsiktige utfordringer. 1.4.3 Helse og omsorg (barnevern, psykiatri, eldreomsorg) Drangedal har ikke hatt store problemer med å rekruttere personell til stillinger innen helse og omsorg. På noen områder har det vært satset på videreutdanning av eget personell og samarbeidsløsninger med nabokommuner. Dette gjør at Drangedal i dag er godt dekket med fagkompetanse og har et bra tjenestetilbud innen helse og omsorg. Kommunen har god kapasitet på institusjonsplasser frem til 2022 og har i første del av inneværende planperiode ikke behov for arealer til nye bygg. Kommunen opplever ikke særskilte problemer med å ivareta kravene i samhandlingsreformen og har etablert et opplegg som fungerer bra. Kommunen ønsker å gi et differensiert tjenestetilbud. Med Drangedals befolknings- sammensetning, anses omsorgstilbudet å være på et riktig "nivå.” Statistikken for de neste ti år viser en nedgang i aldersgruppen 80 år og eldre, men en økning i aldersgruppen 67 – 80 år. Det gir ulike utfordringer, med tanke på reduksjon i heldøgns omsorgstjenester og styrking av individuelle tjenester i hjemmet. Andelen eldre over 80 år i 2020 er likevel estimert til å være høyere enn i landet som helhet. (ref. folkehelseprofilen for Drangedal)

Folkemengde i Drangedal etter alder og kjønn. Registrert 2014, framskrevet i alternativ til 2040. Kilde: SSB

12

1.4.4 Oppvekst og undervisning

Skole Drangedal har i kommende periode en skole og barnehagestruktur som ikke er gjenstand for ytterligere diskusjon. Skolene har nødvendig kapasitet, men det er behov for mer kapasitet på Kroken barnehage. Utfordringene fremover knytter seg i første rekke til å beholde og rekruttere en god bemanning med godt faglig nivå. Dette anses i første rekke å være et økonomispørsmål ettersom man ikke opplever rekrutteringsproblemer til stillinger i skoleverket i Drangedal. Skolebyggene og barnehagene er gode og har god kapasitet. Dessverre viser prognosene en nedgang på 70-85 elever. Ut fra tallene forventes en 3-deling på Bø skole, mens en fulldeling på Kroken skole er vurdert. Elevtallet og fordelingen av økonomiske ressurser tilsier at det blir 5 deling av skolen fra høsten 2015. Elevtallsprognoser etter 2020 er usikre og vil henge sammen med utviklingen av folketallet. Drangedal ligger geografisk til slik at elever får lang reisevei til videregående skole. Elevprognosene i Telemark viser at klasser og skoler vil bli lagt ned i Telemark. Lunde/Bø, Skien/Porsgrunn og Kragerø har alle aktuelle videregående skoletilbud for dagpendling. Hvilket videregående tilbud plassert hvor, kan påvirke ungdommens yrkesvalg. Det er en utfordring for næringslivets behov for å rekruttere. Det påvirker også hvor den unge vil bosette seg i framtida. De fleste elever ved videregående skole vil måtte dagpendle, men det bør jobbes med å få ned reisetiden. Flyktningetjenesten Drangedal kommune har vedtatt å bosette 15 flyktninger årlig. Dette er et viktig og krevende arbeid i og med at tjenesten skal ivareta helheten for hver enkelt. Siktemålet er at de over tid integreres i det norske samfunnet. For å integreres må de lære språket, lære om og forstå det norske samfunnet, skaffe seg relevante kunnskaper og kompetanse for å kunne delta og bidra i samfunns og arbeidsliv. I dag er det om lag 5000 flyktninger som har fått lovlig opphold her i landet som ennå sitter på asylmottak. De mangler altså en kommune som kan bosette dem. Kommunene selv bestemmer hvor mange flyktninger de har kapasitet til å ta imot. Flyktningetjenesten melder om et økende press fra statlige myndigheter om å bosette flere. I en urolig verden med rekordmange mennesker på flukt er det sannsynlig at presset også på norske kommuner vil tilta når det gjelder antall flyktninger kommunene kan ta imot. Dette indikerer at flyktning- og integreringspolitikken vil bli et stadig viktigere felt i kommunene i årene som ligger foran oss, også i Drangedal kommune. Voksenopplæringen. Voksenopplæringen fyller en viktig funksjon i integreringsarbeidet. Norsk og kunnskap om det norske samfunnet er fagområdene som møter våre nye landsmenn. Språk og kjennskap til hvordan det norske samfunnet er organisert og hvordan det fungerer, er helt essensielt for at de skaffer seg et grunnlag for videre deltagelse i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig.

13

Voksenopplæringen har god kompetanse i det daglige arbeidet, men har behov for økt kartleggingskompetanse for å optimalisere tilretteleggingen av opplæringen. Kulturskolen. Kulturskolen er et viktig verktøy for at Drangedal kommune skal nå sine mål. Mål om økt tilflytting må ses i sammenheng med hvilke kulturtilbud kommunen har til barn og ungdom. Kulturskolens aktiviteter og læringstilbud gir mange barn og ungdommer sunne ferdigheter og interesser de vil ha glede av hele livet, samtidig er disse aktivitetene forebyggende i forhold til rus og kriminalitet.

Kulturskolen er også sentral i arbeidet med «den kulturelle skolesekken», et tilbud alle elever tar del i flere ganger årlig. Det ligger en helhetlig tankegang bak kulturskolens virksomhet: selve opplæringen og aktivitetene, samarbeidet med skolene om den kulturelle skolesekken, og til sist Ungdommens kulturmønstring. Kulturskolen skal være kommunens «krydder» som gir engasjement og opplevelser og varige gleder. PPT. Denne viktige tjenesten skal fylle to viktige funksjoner: den ene som en sakkyndig instans i enkeltsaker, og den andre som skal bidra til gode systemer i skoler og barnehager som ivaretar og inkluderer alle elever. Tradisjonelt har PPT lagt mest vekt på det sakkyndige arbeidet knyttet til enkeltbarn.

Det implementeres nå en tiltakskjede i barnehage og skole som i større grad er systemisk, der en vektlegger tidlig innsats, inkludering og tilpasset opplæring. Dette arbeidet er ment å skulle bidra til at tallet på enkeltvedtak gradvis reduseres. Langsiktige utfordringer:

 Skaffe kompetanse på spesielle tjenester.  Opprettholde tilbud til grupper med spesielle behov.  Sikre et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse,  Trivsel og læring på skoler og i barnehager.  Legge til rette for sunn mat og drikke samt fysisk aktivitet i barnehage og skole  God tilgjengelighet til skolehelsetjeneste på skolene  Sikre ett godt kollektivtilbud til de viktigste videregående skoler for ungdom fra Drangedal.

Der dette er buss må veistandarden tillegges stor vekt.  Etablere trygge adkomstveier for gående og syklende til våre skoler i Drangedal sentrum, på Neslandsvatn og i Bø.  Bosette og integrere flyktninger på en god måte  Tilrettelegge voksenopplæringen

14

1.4.5 Plan,næring og kultur

Skogbruketi Drangedal Innenfor skogsektoreni Drangedalhar aktiviteten gradvisgått ned siden 90- tallet, og vi ser i dag en historisklav avvirkning.Utfordringen blir å snu trenden slik at aktiviteten, både på hogst og ungskogpleie,øker. En årlig økningi avvirkningenpå 50.000 kubikk betyr en netto verdiskapningpå ca. 10 millioner. - Skogbilveinetteter i stor grad nedkjørt og ikke dimensjonertfor dagensvogntog. - Klimaendringenespåvirkning på skogenmed tanke på tørke, brann, insektangrep,økt og mer intens nedbør vil trolig påvirkeskogskjøtselen og forvaltningeni fremtiden. - Pågrunn av langetørkeperioder vil skogbrannfarentrolig øke i årene fremover. Det gjør det enda viktigere å ha et tydelig fokus på brannberedskapfor å reduserefaren for en storbrann. - Periodermed økt, og mer intens nedbør gjør behovet for gode skogsbilveierviktigere i årene fremover. God planleggingav skogsveieri bratt terreng blir viktig for å reduserefaren for ras ved store nedbørmengder. - Det er et behov,og potensiale,for økt verdiskapninginnenfor viderederforedlingav trevirke.

Utfordringer for skogforvaltningeni kommunen Til tross for lavereaktivitet registreresliten endring i arbeidsoppgavenetil landbruksforvaltningen.Det vil i fremtiden bli færre skogeieresom har et forhold til sin eiendomså behovet for å bidra med kunnskapog oppfølgingut mot skogeierneøker. - Tid til å gjennomførekontroller og befaringerer redusert, men behovet øker som følge av skogeieremed liten kunnskap,og et mer omfattende regelverksom skal forvaltes. - Behovetfor økt fagkunnskaphos kommunaltansatte i forvaltningenvil bli viktigere. Størreregionale landbrukskontorer kan være veien å gå for å få mer spesialiserte stillinger og et større fagfelt å støtte segpå. - Skogbruksnæringener avhengigav at både skogsbilveinettetog de offentlige veier tilfredsstiller behovet til kostnadseffektivog sikkertømmertransport.

15 Jordbruk Landbrukskontoret har sett og vil trolig fremover se en dreining mot en større andel forvaltningsoppgaver.Flere av kommunensbrukere er villige til å leggened betydelige ressurserpå skaffeseg juridisk bistand.Dette vil kreve at landbruksforvaltningentil enhver tid har den juridiske kompetansesom skal til for å imøtekommebrukernes krav og ønsker. Det er og vil være en utfordring for relativt små kontorer å opprettholde dissekravene. Vi får stadigmere elektronisketjenester. Dette vil i første omganggi noe større arbeidsbelastning av brukere som ikke har tilpassetseg dette. På sikt vil det gi en lettelse i arbeidet.

I forvaltningsdelenav oppgavenevil nok kommunenoppleve større konflikter mellom bosetningog landbruksdriftenn det man tradisjonelt har hatt i Drangedal.Det registreresen utvikling der avstandenmellom matprodusentog forbruker har økt. Boligeieremangler forståelsefor at det både lukter og bråker i nærhetenav landbruksarealer,og produsentene manglerforståelse for at boligeiereoppfatter dette som et problem. For å begrensekildene til dissekonfliktene er god planleggingog informasjonavgjørende. Drangedalhar ikke merket nedgangi drift av dyrket mark så sterkt som mangeandre områder.Fremover vil trolig noen av de mest ekstensivearea lene falle bort. Det positive i dagenssituasjon er at Drangedalhar flere unge bønder som satserpå jordbruksdrift. Dette gir utsikter til fortsatt drift av det meste av dyrket mark i Drangedal. Drangedalhar Norgesbeste produsentpå fjørfeprodukter. Dette er en produksjonsom er i utvikling, og som gir svært store ringvirkninger.Satsingen gir mangearbeidsplasser, og skapermarkedstilgang for andre lokalmatprodusenteri området. Kommunensatser videre på at lokalmatforedlereskal få best mulig utviklingsmuligheter.

16 Drangedal er en av de beste kommunene i Telemark på økologisk produksjon. Det er gode naturgitte forhold i Drangedal for denne type produksjon. Med de muligheter som finnes her, er det viktig å satse videre på økologiske produkter, både innen dyre og planteproduksjonen.

Langsiktige utfordringer: Øke økologisk produksjon. Opprettholde kulturlandskapet Fortsette utvikling innen lokalmat foredling. Øke drøvtyggerproduksjonen både økologisk og konvensjonelt.

1.4.6 Kommunaltekniske tjenester. Innen ansvarsområdene samferdsel, drikkevannsforsyning og avløpsrensing blir drift og vedlikehold samt tilliggende tjenester og oppgaver utført ved funksjonskontrakter mellom rådmannen og Drangedal Kommunale Eiendomsforetak DKE KF. Forvaltnings-myndighet og ansvar innenfor disse ansvarsområdene er tillagt rådmannen. Oppgaver og tjenester er i hovedtrekk definert i.h.h.t. lovverk, forskrifter og aktiviteten og er i prinsippet tilpasset kravene på de respektive områdene. V/A Kommunen forsyner ca. 50 % av befolkningen i Drangedal med drikkevann. Resten av befolkningen har drikkevannsforsyning fra private brønner. Det er vedtatt Hovedplan for Drikkevannsforsyning og denne omhandler produksjon og distribusjon av drikkevann for den delen i kommunen som kommunen leverer drikkevann til. 4 av 5 kommunale vannverk er godkjent i henhold til Drikkevannsforskriften. Henseid vannverk er ikke godkjent og er i hovedplanen vedtatt nedlagt og tilknyttet Stranda vannverk i 2016. Planen beskriver at ved dagens drikkevannssituasjon er det behov for tiltak på både produksjonsdelen og distribusjonsnettet.

Ansvarsområdene vann og avløp er innenfor selvkostområdene. Dette vil si at det i prinsippet er anledning til å kreve vann- og avløpsgebyr på eiendommene slik at inntekter er lik utgifter. I Drangedal viser selvkostregnskapet at det er ca 95 % dekning. Avgiftsnivået i Drangedal er blant det høyeste i Telemark. Det vil si at investeringer og økning i driftsutgiftene uten at det blir tilknyttet nye abonnenter vil føre til at økning av avgiftene. Nye høystandardhytter og VA-tilkopling til lavstandardhytter vil være avgjøerende for å få tilstrekkelig med kunder til å kunne senke avgiftsnivået

Kommunen har avløpsrenseanlegg ved tettstedene og på Gautefallheia.

Renseanleggene er bygget i senere tid og etter 1996. Avløpsledningsnettet er fra 1965 og nyere. Rense-områdene dekker ca. 50 % av kommunens befolkning. Anleggene driftes etter utslippstillatelser. Innenfor kommunen er det ca. 500 spredte utslipp fra spredt bebyggelse.

17

Langsiktige utfordringer: Øke tilkoblingen til kommunale V/A ledningsnett på Gautefall

Faren for økt forurensing grunnet økte menneskelige aktiviteter, økt befolkning og klimaendringer er reell. Mål og tiltak for reduksjon av eksisterende utslipp til og økt beskyttelse av drikkevannskildene.

Samferdsel. Det er ca. 80 km kommunale veier i Drangedal. Dette veinettet er viktig for både bosetting og næringsliv i store deler av kommunen. Standarden varierer og det er ca. 45 km grusvei. På det kommunale veinettet er det 15 bruer.

Langsiktige utfordringer: Opprettholde stabil drift gjennom hele året og sikre god standard på veidekke, grøfter, kulverter og bruer

18

1.5 Folkehelse

Folkehelsearbeider en betegnelsefor samfunnetssamlede innsats for å styrke faktorer som virker positivt på folkehelsenog svekkefaktorer som medfører helserisiko.Det er uttalt fra statlig hold at helsetilstandeni befolkningengenerelt er god, men at det er en økende sykdomsutviklingknyttet til livsstil og en aldrendebefolkning. Det er fortsatt et potensialei å fremme helseog å forebygge sykdomog for tidlig død. Folkehelseer et fokusområdeog gjennomnasjonale forventninger til kommunalplanlegging er det uttalt at «målet med folkehelsearbeideter flere leveårmed god helsefor den enkelteog redusertesosiale helseforskjelleri befolkningen».

Målet lokalt i Drangedalbygger videre på dette: Alle skal oppleveDrangedal kommune som en god kommuneå leve i, ogsånår det gjelder helseog livskvalitet.

Dette innebærerat Drangedalkommune vil arbeideaktivt for et sosialtbærekraftig lokalsamfunnog helsefremmendenærmiljøutvikling. Kommunen må ogsåinvestere i universellvelferd som bolig og oppvekstmiljøer,skole og utdanning,arbeidsliv, arbeidsmiljø, helsetjenesterog velferdsordninger. Gjennomaktiv bruk av folkehelseprofilenvil kommunenanalysere befolkningens helsetilstandog rette innsatsmot underliggendeårsaker. I følge folkehelseprofilenfra folkehelseinstituttetskiller ikke Drangedalseg entydig ut fra resten av landet når det gjelder helseog sykdom,men andelenmed psykiske symptomerog lidelseroppgis å være høyere enn i landet som helhet. Folkehelseprofilenfor Drangedalviser ogsåat det er noen utfordringer med en vesentligstørre andel unge uføre enn i landet for øvrig. For å fremme psykiskhelse og trivsel må kommunen stimulere til etableringav sosialenettverk, deltakelse og sosialstøtte i hverdagslivet.Med en økendeandel eldre over 80 år i befolkningenvil det ogsåvære særskilteutfordringer knyttet til de eldre sin helse.Forebygging av ensomheter en viktig del av dette. Samfunnsutviklingfor helseog trivsel krever sektorovergripende samarbeidog samordningog må integreresog fremmesi alle kommunaleansvarsområder.

Langsiktigeutfordringer Mer sektorovergripendesamarbeid og samordning Forebyggeensomhet Reduserehelseforskjeller Bedrefysisk og psykiskhelse for alle Skapetrivsel og tilhørighet

19 1.6 Miljø og klima FN`s klimapanel femte hovedrapport fra 2013 er enda tydeligere enn den forrige på at global oppvarming er forårsaket av menneskeskapte utslipp, i første rekke fra fossile brensler. Veitrafikk var den tredje viktigste kilden til klimagassutslipp i 2012. Siden 1990 har utslippene fra veitrafikk økt med 30 prosent. Økningen skyldes flere kjørte kilometer. Drangedal har et bosettingsmønster som gjør at befolkningen må disponere bil. Lange avstander, spredt bosetting og dårlig kollektivdekning gjør biltransporten nødvendig. Når det gjelder klimautslipp i Drangedal er det i første rekke utslipp fra transportsektoren (over 70% av totalt utslipp) som er omfattende og stigende. Anslått vekst er 1,3 %. Økningen skyldes befolkningsvekst, mer bruk av bil og mer pendling. Boliger og næringsbygg, private og offentlige servicebygg, forretninger og andre felles attraksjoner bør lokaliseres slik at bilavhengigheten blir mindre. Dette gjøres gjennom å samle og lokalisere viktige fellesfunksjoner og tilrettelegge for ny bebyggelse sentralt i kommunen. I dette bildet vil også en styrking av kollektivtilbudet være viktig. Både for folkehelsen og for miljøet bør det satses mer på sykkel både som mosjons- og fremkomstmiddel. Manglende gang- og sykkelveier og generelt mange farlige veistrekninger hindrer dette. Fjernvarme Stasjonær bruk av fossile brensler er svært lav, og sentrumsområdet er forsynt med vannbåren varme fra et lokalt biobrenselanlegg. Ny utbygging i sentrumsområdet må planlegges for tilkobling til fjernvarmeanlegget. Drangedal kommune sitt flisfyrte fjernvarmeanlegg er bygd med tanke på utvidelse, både i nettet og kundesentral. En utvidelse av anlegget er også viktig for økonomien i investeringen. Muligheten for å levere varme til nye abonnenter vil også gi kommunen et fortrinn dersom det planlegges ny industri med et større varmebehov. Fjernvarmeanlegget vil ha en viktig rolle i beredskapssammenheng. Det bør vurderes tilknytningsplikt i nærområdet til anlegget. Enten gjennom lokale forskrifter eller ved å definere et konsesjonsområde. Samtidig må ikke tiltak bli kostnadsdrivende i en situasjon der kostnadene ved å bygge er for høye allerede. Øker andelen levert varme fra fjernvarmeanlegget, øker behovet for trevirke. Målsettingen er at dette trevirket skal hentes lokalt og bidra til å åpne kulturlandskapet, langs veier og samtidig motivere til høyere avvirkning generelt. Fjernvarmeanlegget er dimensjonert for å kunne forsyne både private og næringsabonnenter. Dette vil spesielt kunne gi muligheter for etablering av energikrevende virksomheter på Stemmen industriområde. Ett fremtidig svømmebasseng tilknyttet fjernvarmeanlegget vil være gunstig med hensyn på driftsøkonomi og begrense/stoppe utslipp av varme til friluft som i dag er nødvendig i sommerhalvåret for å sikre god teknisk drift av anlegget.

20

Langsiktigeutfordringer: Knytte fremtidig sentrumsutbyggingopp mot fjernvarmenettet Skapelønnsomhet i bruk av fjernvarme. Byggetrygge gang- og sykkelveierog stimulere til mer bruk av sykkelsom transportmiddel. Vurdereetablering av svømmebasseng i sentrum tilknyttet fjernvarmeanlegget.

(flisfyringsanlegg)

21 1.7 Kultur

Kultur kan være så mangt. Det kan være å produsere,utøve, formidle eller distribuere kunst- eller kulturuttrykk. Det kan ogsåvære å forvalte og formidle vår lokalhistorie,kulturarv og identitet. Det kan være gledenover opplevelsenav god kunst, kultur eller idrett. Det kan ogsåbety at man aktivt deltar og bidrar med idrett, friluftsliv eller kunst- og kultur. Og det kan handleom å skapeattraktive bostedereller reisemål.Kultur inneholderså mye og angår osshele tiden, enten vi er aktive deltakereeller passivemottakere. Det er allment akseptert at et variert kulturtilbud påvirker fysiskog psykiskhelse i alle aldersgrupper.Likeledes at kulturell dannelse er en forutsetning for demokrati og samhold,og at aktiv deltakelseer viktig for høy livskvalitet og et godt lokalsamfunn.Muligheter for aktiv deltagelseforutsetter forutsigbar og langsiktigstøtte til frivillig arbeid samt et mangfoldigog inkluderend e tilbud som møter allesbehov. Det er et mål at Drangedalskal være en levendeog inkluderende kommunepreget av et mangfoldigkultur - og fritidstilbud av god kvalitet. Det er viktig at Tokestuakultursal og kino blir en naturlig og viktig kulturarena for kommunensinnbyggere, hytteboere og tilreisende. Det må leggestil rette for og stimulerestil etableringav kreative næringer.Kulturarven må synliggjøresog aktiviteten rund dette må visesmed stolthet og brukessom en ressursfor å skapesterkere i dentitet, engasjementog omdømme.Ikke minst må kommunense på mulighetenefor å tilrettelegge og markedsførekulturminner som del av det lokale opplevelsestilbudetknyttet opp mot reiselivsnæringen.

22 Frivillighet og organisasjonsliv Det å ha venner og kunne være med i et fellesskapbetyr mye for folks trivsel og helse.Det er stor deltagelsei lag og foreningerog det gjøresen stor frivillig innsatsi Drangedal. Kommunenmå fortsatt leggeforholdene til rette slik at frivilligheten f år gode vilkår og utvikler segpå egnepremisser. Dette gjøresblant annet gjennomtildeling av kommunale tilskudd samt råd og veiledningtil å skaffeeksterne tilskudd.

Langsiktigutfordring er: Styrkeog opprettholde engasjementetfor frivillig arbeid. Opprettholdeog videreutvikleet kunstneriskog kulturelt nivå i form av bred deltakelseog høy kvalitet. Gi gode muligheterfor fysiskaktivitet, idrett og friluftsliv for alle gjennomå opprettholde og videreutviklegod kvalitet på idrettsanlegg,natur - og friluftsområder Kulturhistoriske,verdifulle bygningerog områder skal holdesi hevd. Utvikle festivalerog større arrangementerfor et bredt publikum. Leggetil rette for og ta i bruk ulike kunst- og kulturuttrykk

23 1.8 Samfunnssikkerhet og beredskap Gjennom å kartlegge, forebygge og begrense uønskede hendelser skal Drangedal ha en god samfunnssikkerhetsmessig beredskap. Kommunens overordnede vurdering av risiko og sårbarhet må ligge til grunn for videre arbeid med planverk og arealplanlegging. Bortfall av strøm, ulykker som følge av økt trafikk gjennom bygda og større branner er blant de kritiske hendelsene som det må jobbes med å forebygge. Store geografiske avstander gjør at brannberedskapen har særskilte utfordringer med hensyn på responstid. Klimaendringer og ekstremvær fører til nye trusselbilder og en må øke bevisstheten omkring økt fare for flom, ras og skred spesielt ved utbygging av nye områder. Gjennom økt fokus på samfunnssikkerhet og beredskap i alle ledd i organisasjonen vil kommunen stå sterkere dersom en hendelse skulle inntreffe.

Langsiktige utfordringer: Klimaendringer med økt fare for flom, ras og skred. Iverksette forebyggende tiltak for å møte mer ekstremvær

24

2 Drangedal inn i fremtiden

Kommunereformen kan få stor betydning for Drangedal kommune. Et politisk flertall på stortinget er samlet om ønsket om færre og større kommuner. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak om sammenslåing i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016. Med dette løpet vil sammenslåingene kunne tre i kraft fra 1. januar 2018. Departementet legger pr. nå til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020. Uavhengig av administrative grenser vil lokalsamfunnene i Drangedal bestå også inn i fremtiden, og første prioritet må være å sikre livskraftige lokalsamfunn i Drangedal. Det er viktig at det iverksettes lokale tiltak som gjør det fortsatt attraktivt å bo i Drangedal om vi i framtiden skulle få en situasjon uten lokal organisasjon med egne budsjetter. Noen vil hevde at det hjelper lite å ha lokal beslutningsmyndighet, hvis man ikke har penger til å gjøre tiltak. I en fremtid med hard kamp om knappe offentlige ressurser vil midlene bli brukt der de når flest. Det er som regel i tettbefolkede strøk i byområdene. Det viktigste Drangedal kan gjøre nå for å skape langsiktige positive ringvirkninger, er og liste opp som strategier – hva man skal gjøre for å nå målene mht. bosetting.

Fremtidens innbyggere Ulike aldersgrupper og ulike livssituasjoner gjør at folk stiller ulike betingelser i forhold til hva som er et godt sted å bo. Fellesnevnere som tilgang på arbeid og attraktive bomiljø er viktig sammen med et visst tilbud av ulike private og offentlige tjenester. For et økende antall eldre i befolkningen vil det offentlige tjeneste tilbudet, det sosiale nettverket lokalt og tilgangen på boliger som gir muligheter for sosial omgang være viktig. En økende andel mennesker som tilbringer mer tid i fritidsboligen utgjør også en betydelig gruppe med innbyggere som etterspør varer og tjenester. Dette er en ny gruppe innbyggere som kan utgjøre en viktig ressurs i fremtiden. For fremtidig vekst i innbyggertallet er ungdommen en svært viktig gruppe å tilfredsstille. Ungdommen i Drangedal fikk utfordringen med å besvare hva som gjør Drangedal til et godt sted å bo, og hva som kan gjøres for at det skal bli enda bedre. Oppgaven ble gjennomført som et prosjekt på skolen. Prosjektet har skapt engasjement og oppmerksomhet og mange gode forslag til tiltak som kan iverksettes for å nå målene om å ha et godt sted å bo. Samtidig er det viktig å være bevisst på de kvaliteter man allerede har lokalt slik at dette blir tatt hensyn til i andre sammenhenger. Bygdas egen ungdom er den viktigste målgruppen for fremtidig bosetting. Derfor er det viktig at de som vokser opp i Drangedal har med seg gode opplevelser og minner fra barne- og ungdomstiden som gjøre at de vil flytte tilbake og etablere seg etter at skole- og utdanningsperioden er over. Flere tiltak for ungdom er foreslått og disse er lagt inn i handlingsprogrammet.

25

De viktigste var: 1. Mobbing / rasisme.Tiltak som stopper og forebygger.Tiltak som fremmer vennskap. Fleretreffsteder - ogsåi grendene. 2. Ballbingepå skolen. Til fotball, basketog andre aktiviteter. Flerelekeapparater i skolegården. 3. Stederder man kan ha Lan - party (data- party) 4. Bedreinternet 5. Fysiskeaktiviteter, uten krav til organisering

Fysiskaktivet og miljøet i skolegårdener viktig og nye tiltak som tilrettelegger for dette er prioritert.

Tokebrygge er blant de mangestedene man syneser bra i Drangedal

26 2.1 Strategier For å nå mål og møte langsiktige utfordringer i kommunen er det valgt ut noen strategier. Strategiene vil i handlingsprogrammet danne grunnlaget for ulike satsingsområder, og satsingsområdene danner grunnlag for konkrete tiltak som iverksettes på kort sikt.

Legge til rette for arbeidspendling mot Kragerø og Grenland Etablere et busstilbud som gjør at flere kan reise kollektivt og gode veier med høyt nivå på drift.

Positivt for:  Bidrar til reduserte utslipp av CO2 fra biltrafikken  Gir folk uten førerkort for bil mulighet til å bo i Drangedal  Buss reduserer kostnader for husholdningene til reise  Følelsen av tilhørighet i en region

Skal innbyggertallet øke i Drangedal må kommunen fremstå som et attraktivt sted å bo, størst er utfordringen i forhold til unge og barnefamilier. Viktigste bidrag er tilgangen på, og variasjonen i arbeidsplasser innen rimelig nærhet. Samtidig må det være gode sosiale og kulturelle møteplasser, og et nødvendig servicetilbud som butikker, private og offentlige tjenester.

Legge til rette for turisme og utbygging av fritidsboliger Mye tyder på at Drangedal har gode forutsetninger for å forsterke sin posisjon som besøkskommune, og særlig markedet for fritidsboliger er interessant. Med Gautefall og Toke som store attraksjoner, kan lokale arbeidsplasser skapes i Drangedal. Da må kommune være tydelig på at man ønsker det og bruke de virkemidler kommunen rår med for å tilrettelegge for investorer og eiendomsutviklere. Lokale tradisjoner og kultur er viktige elementer i satsingen på utbygging av fritidsboliger og tiltak som skal stimulere til flere turistbesøk. Positivt for:

 Utvikling av lokale arbeidsplasser og sikring av bosetting  Markerer at kultur og tradisjoner er viktige i Drangedal  Fortsatt høyt fokus på bygging og økt bruk av hytter, spesielt i Gautefallområdet og langs Toke.

Skape gode og trygge bo- og oppvekstmiljø Gode bo- og oppvekstmiljøer vil være av betydning for de som tenker å bli i, eller slå seg til i Drangedal. Preferansene for hva man legger i «gode bomiljø» vil variere etter alder, kjønn, livssituasjon mm, men det har betydning for valg av bosted. Godt bomiljø kan være den faktoren som gjør at en familie velger å bo i Drangedal og pendle, eller la begge deler være. Samtidig kan gode bomiljøer gjøre at Drangedal tiltrekker seg kompetent arbeidskraft og innovative mennesker. En særlig aktuell gruppe er mennesker som har et bevisst forhold til hva slags livskvalitet de søker, og realiserer dette valget.

27

Positivt for:

 Bolyst, nyetablering og fortsatt investering i nye boliger  Skaffe næringslivet kompetent arbeidskraft  Den demografiske sammensetningen i befolkningen

Tilrettelegge arealer og bygg som fremmer helse og livskvalitet Helse og livskvalitet er et viktig samfunnsmessig satsingsområde. Drangedal kommune må fremme tiltak som forsterker og tilrettelegger for god fysisk og psykisk helse for ulike befolkningsgrupper. Gode møteplasser bør fortsatt være et satsingsområde. Kulturinstitusjonene er viktige i dette bildet sammen med lokale lag og organisasjoner, private etableringer og offentlige institusjoner.

Positivt for:

 Forsterker bolysten og folkehelsen i vid forstand

Legge til rette for utvikling av lokalt næringsliv og et attraktivt handels- og tjenestetilbud

Det må finnes et lokalt tilbud av varer og tjenester for at et område skal stå fram som interessant og attraktivt. Det gir grobunn for lokalt næringsliv. For å kunne opprettholde et lokalt tilbud, må kundegrunnlaget være stabilt og helst økende. Som et tilfang til den kjøpekraften innbyggerne representerer, kommer kjøp av varer og tjenester fra hyttefolk og andre besøkende. Det er viktig å stimulere til at det skapes arbeidsplasser i et næringsliv som også retter seg mot et mer regionalt marked. Det er langt mer utfordrende å få til, men desto viktigere for å få til mer variasjon i tilbud av arbeidsplasser. Positivt for:

 Forsterker bolysten og skaper arbeidsplasser

28

2.2 Strategier for arealbruk Kommunen har et bosettingsmønster som preges av mye spredt bosetting og store avstander. Geografisk sett er Drangedal en stor kommune, og mye bosetting er knyttet opp mot landbrukseiendommer. Over tid har boliger blitt bygget opp i tilknytning til landbrukseiendommene og resultatet er stor geografisk spredning. Drangedal har historisk sett vært en kommune som har ønsket å legge til rette for spredt bosetting. Samtidig ser man nå at boliger i tilknytning til et tettsted eller et senterområde med attraksjoner som møteplasser, offentlige og private tjenester, handel og muligheter for gangavstand til kollektivtrafikk er viktig. Verdiutviklingen for usentrale boliger har ikke vært positiv, uten at detaljerte tall for Drangedal foreligger viser erfaringer at salgbarheten av boliger i utkanten er lavere enn i sentrumsområder. Det er store kostnader forbundet med investering i nye eneboliger, og byggekostnadene har økt. Flere er bevisst økonomiutviklingen og ønsker sikkerhet for boliginvesteringen. Dette kan være forhold som virker inn på investeringsviljen for bygging av boliger i utkantområder, men det er noe som hovedsakelig reguleres av andre mekanismer enn hva den lokale, kommunale forvaltningen rår med. Det som også kan være en situasjon er at de som velger å bygge og bo i Drangedal er folk som nettopp søker å bo desentralisert med de godene det gir. Det kan være ønsker om store tomter i landlige omgivelser med tilgang til natur og stillhet. Eller man har interesser som krever tilgang på større arealer. Årsakene kan være flere. Det er viktig for Drangedal å legge til rette for befolkningsgrupper som ikke disponerer privatbil. Det gjelder spesielt for å møte interessene hos en økende andel eldre i befolkningen. Også ungdom er opptatt av mobilitet og tilgang til møteplasser. Kommunen må derfor sørge for at det er tilstrekkelig med utbyggingsklare tomter til leilighetsformål i de mest sentrale delene av kommunen og muligheter for fortetting med eneboliger i boligområdene omkring. Kommunen bør legge spesielt godt til rette for en bosetting som bidrar til å redusere transportbehovet og avhengigheten av privatbilen. Avstander mellom bosted og viktige møteplasser og steder for private og offentlige tjenester bør være lav slik at det er mulighet for å gå og sykle eller eventuelt bruke kollektivtransport. Det er god miljøpolitikk, arealpolitikk og helsepolitikk. Ut fra et rent økonomisk perspektiv er det kostbart for kommunen å drive service i en spredt bosetting. Det kan dreier seg om alt fra avfallsinnsamling og drift av offentlige veier til sosiale tiltak som skole transport og hjemmebasert eldreomsorg.

Viktige strategier for arealbruk:  Økt fokus på fortetting i sentrumsområdet ved Prestestranda  Unngå nedbygging av dyrka mark  Nye boliger i form av spredt bosetting forutsetter gangavstand til ruter for skolebuss  Økt utbygging av gang og sykkelveier, fortrinnsvis på steder som trygger skoleveien

29

3. Handlingsprogram for kommuneplanens samfunnsdel, Drangedal kommune Vedtatt i Drangedal kommunestyre 9 Juni 2016.

Økonomiplan utgjør handlingsdelene av kommuneplanen og revideres årlig. Satsingsområdene har tatt utgangspunkt i langsiktige utfordringer i kommunen. Tiltak i henhold til kommunens satsingsområder prioriteres gjennom det årlige arbeidet med revisjon av økonomiplan. Handlingsprogrammet revideres årlig innen utløpet av juni måned.

Strategi Satsingsområde Tiltak Ansvar Arbeide målrettet mot veimyndigheter for å få dekket behov i kommunen. Sikre en god standard på kommunale veier. Arbeide for bedre veistandard som Prioriterte tiltak: grunnlag for videre Kommunale veier: utvikling av Stengerveien næringsliv og Bruer(Tempel, Dale, Damtjenn) bosetting. Fylkesveier: Drangedal kommune Resten av Lundeheia(FV109) Telemark Arbeide for at FV38 Bruer: Fylkeskommune blir en viktig og Sanneslangen(FV356) Statens vegvesen effektivt Urdvasselva(FV38-Voje) transportåre mellom Stemmenbrua(FV109) E134 og E18 som Asfaltering : Legge til rette for begge står foran FV358 Gautefallheia utvikling av lokalt store FV38 Bø-Grova næringsliv og et oppgraderinger. FV256 gjennom Kroken attraktivt handels- og tjenestetilbud Jobbe for å fremme Arbeide for 60 tonns tillatt totalvekt det lokale og 12 tonns akseltrykk på næringslivet kommunale og fylkeskommunale gjennom veier og broer. synliggjøring Drangedal kommune Arbeide for etablering av knutepunkt Telemark på Tangen og få vurdert etablering Fremme kommunens Fylkeskommune av ny jernbane fra Brødsjø til Tangen geologiske ressurser Statens vegvesen i forbindelse med utredning av ny i Jernbaneverket Grenlandsbane. næringssammenhen g og i forbindelse Etablere felles nettside der man kan med turisme finne varer og tjenester som fås Næringslivet kjøpt i Drangedal Utvide kampanjen Drangedal kommune #PrøvDrangedalFørst til å gjelde alt Næringslivet lokalt næringsliv (Næringsforeningen) Arbeide for å opprette eller bli medlem av en Geopark Drangedal kommune

30

Knytte busstilbudet i Drangedal opp metrosystemet i Grenland ved etablering av pendelbussrute. Drangedal kommune Legge til rette for Billettsystemer, ruteplaner og priser Telemark arbeidspendling bør tilpasses systemet i byområdet fylkeskommune mot Kragerø, Etablere nytt slik at dette oppfattes som et Grenland og busstilbud sammenhengende busstilbud. / Utrede behov for pendlerrute Treungen Drangedal kommune mellom Prestestranna og Kragerø Utrede behov for kollektivtrafikk Drangedal kommune retning Nissedal og Treungen Legge til rette for etablering av fritidsboliger – over 30 pr år. Legge til rette for - Lage overordna planer som gjør Gautefall turisme og utbygging regulering av nye områder mer Drangedal kommune av fritidsboliger forutsigbare og styre arealbruken i tråd Private aktører. Toke med miljøhensyn Arbeide for økt standard og økt bruk av eksisterende hytter. Synliggjøre Drangedal kommune kommunen som sted VisitTelemark for etablering av Markedsføringskampanjer og andre Vekst i Grenland Markedsføre næring, som bosted fremstøt i diverse medier Næringslivet i Drangedal eksternt og som Drangedal turistdestinasjon Bygge et positivt Utarbeide omdømmestrategi Drangedal kommune omdømme Gjennomføre revisjon av risiko og sårbarhetsanalyser samt gjennomgang av beredskapsplaner Samfunnssikkerhet Drangedal kommune og beredskap Det utarbeides retningslinjer for sektorenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Skaffe store tomter med arealer for Samarbeid med grunneiere om Drangedal kommune innbyggere med markedsføring Utbyggere/grunneiere Skape attraktive, spesielle interesser gode og trygge bo- Iverksette arbeid med sikte på å bli og oppvekstmiljø “Trafikksikker kommune”. Jobbe med Følge opp tiltak i stedsutvikling i trafikksikkerhetsplanen. Prestestranda,

Neslandsvatn og Bø Drangedal kommune Etablere gang-sykkelveg/fortau Telemark gjennom Drangedal sentrum ved Fylkeskommune Toke brygge, Bø og Neslandsvatn. Statens vegvesen

Få på plass sikre Trygg Trafikk Arbeide for løsning med overbygd veiløsninger for GS-vei langs Toke fra buene mot myke trafikanter til Stemmenbrua (“Toke Promenade”) skolene i kommunen som del av sammenhengende GS- vei/fortau fra rundkjøringa.

31

Prioritere planlegging av svømmehall i økonomiplanperioden.

Arbeide for gjenåpning av svømmebasseng med Tilrettelegge Stimulerer til økt Drangedal kommune treningslokaler og dusj/garderobe arealer og bygg fysisk aktivitet og Private aktører ved Ski Lodge Gautefall som fremmer helse utvikling av gode og livskvalitet møteplasser Tilrettelegge for at flere kan gå og sykle til jobb, skole og fritidsaktiviteter. Regulere Smibekkhavna til Drangedal kommune friluftsområde Opprettholde et offentlig Samarbeide med de andre tjenestetilbud Grenlandskommunene om bevaring Drangedal kommune uavhengig av og utvikling av lokale administrative Grenlandssamarbeidet fremtidens funksjoner kommunestruktur Attraktive og Jobbe med stedsutvikling og skape Drangedal kommune Legge til rette for kundevennlige gode utemiljø og etablere flere Private aktører utvikling av lokalt butikker boliger nær sentrum næringsliv og et Følge opp arbeidet med felles Grenlandssamarbeidet attraktivt handels- kartlegging, tiltak og strategier for Vekst i Grenland og tjenestetilbud Nye næringsarealer næringsarealer i Telemark til industriformål Grenlandssamarbeidet. Fylkeskommune Utarbeide ny reguleringsplan for Drangedal kommune Stemmen Industriområde Grenlandssamarbeidet Jobbe for å fremme Følge opp arbeidet med ny, felles Drangedal kommune, vekstbedrifter og få Strategisk Næringsplan i Vekst i Grenland, til nyskaping og nye Grenlandssamarbeidet. Telemark virksomheter Bistand til attraktiv næringsklynge fylkeskommune. Regulere område for motorsport inn Drangedal kommune i området ved skytebanen Frivillige Utvikle flere og varierte Drangedal kommune Etablere attraktive aktivitetstilbud for barn og unge - Frivillige møteplasser for også i ferieperioder ulike Aktivitetstiltak for ungdom uten NAV, Drangedal befolkningsgrupper arbeid kommune og frivillige

Iverksette tiltak som motvirker

Legge forholdene til mobbing og rasisme og fremmer Drangedal kommune

rette for ungdom vennskap

Ballanlegg i skolegården på Tilrettelegge Drangedal kommune Drangedal 10 årige skole arealer og bygg Arrangere Lan party Drangedal kommune som fremmer helse Tilrettelegge flere møteplasser, også Drangedal kommune og livskvalitet i grendene Frivillige

Legge til rette for fysiske aktiviteter Drangedal kommune uten krav til organisering Frivillige Jobbe for å etablere «Trygt hjem» Drangedal kommune

32

eller kompiskjøring som Telemark prøveordning fylkeskommune Arrangere tur med Tokedølen for Drangedal kommune ungdom Sette opp basketballkurv i skolegården ved Drangedal 10-årige Drangedal kommune skole Nytt dekke i ballbingen i Kroken Drangedal kommune Flytte ballbingen i Kjosen til Kåsmyra Drangedal kommune friområde Videreutvikling av hverdagsrehabilitering og Drangedal kommune Legge forholdene til aktivitetstilbud til eldre. rette for eldre Opprette stilling Drangedal kommune, som frivillighetskoordinator Frivillige Etablere møteplasser tilpasset eldre. Etablere universelt utforma turveier i Drangedal kommune hver grend Frivillige Stimulerer til bedre Utvikle tilbudet ved folkebiblioteket. psykisk helse Skape attraktiv møteplass som viktig Drangedal kommune bidrag til å forebygge ensomhet

33