Nyheter Fra Nome Antikvariat 1
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett
Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill). -
Menighetsblad 2-19 Nettfil.Pdf
MENIGHETSBLAD Nummer 2, juni 2019, 71. årgang 2 3 JEVNAKER MENIGHETSKONTOR PRESTENS HJØRNE Kirkegata 6, 3520 Jevnaker (samfunnshuset, til venstre for hovedinngang) LEDER BARNETRO Telefon: 400 03 885 (Dette telefonnummeret kan ikke ta i mot SMS.) E-post: [email protected] + [email protected] «Kjære Gud, jeg har det godt. Takk for alt Ved døpe- www.jevnaker.kirken.no som jeg har fått. Du er god, du holder av meg. fonten blir www.facebook.com/JevnakerMenighet Da er Randsfjord kirke åpnet igjen etter måneder hvor den har vært stengt. Den har fått en god Kjære Gud, gå aldri fra meg. Pass på liten og foreldre Kontortider oppussing innvendig og står nå ferdig i nye på stor. Gud bevare far og mor, og alle barn på og faddere Mandag - fredag: 10.00 - 13.00 farger. Prekestolen er flyttet og det er åpnet opp jord». spurt om de vil at mot koret i tillegg til at alle benkene er byttet ut barnet skal døpes i Faderens, og Sønnens og med stoler. Har du enda ikke vært og sett hvor Kontaktinformasjon ... sang min mor og far for meg hver kveld Den Hellige Ånds navn og bli oppdratt til et Sokneprest Stian-Andrè Høiås Roos fin kirken er blitt så er det flere muligheter i som- når jeg skulle legge meg. Jeg husker det som liv i den kristne forsakelse og tro. 995 50 551, [email protected] mer. Da vil begge kirkene være åpne for besøk noen dager i uken. I kapellet ved Jevnaker kirke veldig trygt og godt. Av og til leste vi fra bar- Prostiprest Anne-Hilde Wesenberg Helland vil det også disse dagene være en kunstutstilling. -
CV-Rintala-Sami-100319
curriculum vitae SAMI RINTALA Hyttebakken 33 B 8011 Bod~, NORWAY +47 905 19 005 www.rintalaeggertsson.com sam [email protected] m BORN: 1969 in Helsinki, Finland STUDIES: Architect, Helsinki University of Technology 1990-99, Finland Arhus Arkitektskole 1993-94, Denmark Masters Course, HUT 1995-96, Finland lslenski Arkitektaskolinn 1996, Iceland PROFESSIONAL EXPERIENCE: Construction worker 1986-89 High School Teacher 1989-90 Architect Office Casagrande & Rintala 1998-2003 Visiting lecturer and teacher 2000- Teacher BAS Bergen 1999-2008 Professor AHO Oslo 2007-2009 Cha irman, Alvar Aalto Symposium 2009 PRESENT POSITION : Architect, Rintala Eggertsson Architects 2007- Professor, NTNU, Trondheim 2005- Visiting Professor, Lafayette Univeristy Arkansas 2016 Visiting Professor, TU Vienna 2016 Visiting Professor, Cornell University spring NY 2017 Visiting Professor, University of Westminster spring2017 KEY PROJECTS: Kressbad Bus Stop - 2014 Boxhome - 2007 Client: Krumbach Municipality Cl ient: ROM galleri for kunst & arkitektur Location: Kressbad, Austria Location: Oslo, Norway Dragonfly - 2013 Element House - 2006 Client: Treehotel Cl ient: Bisan Urban Natural Park Location: Harads, Sweden Location: Anyang, South Korea H0se bridge - 2013 Hotel Kirkenes - 2005 Client: Suldal Municipality Cl ient: Barents Art Triennale Location: Sand, Norway Location: Kirkenes, Norway Hut-to-hut - 2012 Forest Observatory - 2004 Client: Panchabhuta Foundation Cl ient: Kirishima Open Air Museum Location: Kumta, India Location: Kyushu, Japan Watchtower - 2011 Post Industrial -
03321 I 2003 Var Det Totalt 14 035
Tallene nedenfor er hentet fra SSB sin statistikkbank 10.01.2017 Tabell: 06913 og Tabell: 03321 I 2003 var det totalt 14 035 arbeidstakere på Hadeland, pr 1.1.2016 var det 14360 Antall innbyggere: Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 5995 6268 6599 6629 8264 8600 9003 9044 12877 13363 13685 13695 27136 28231 29287 29368 vekst på 0,2% i 2016 Antall sysselsatte: Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 3025 3062 3244 3203 4443 4565 4624 4548 6522 6782 6814 6609 13990 14409 14682 14360 nedgang på 2% fra 2015-2016 Antall arbeidsplasser: Arbeidssted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2015 Bosted Hele Norge 2254 2109 2174 2042 1947 1962 2076 2137 2111 2128 5451 5939 6343 6208 5940 9667 10124 10654 10361 10015 nedgang på 3% fra 2015-16 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 2a) Pendling fra Hadeland til Oslo Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 Arbeidssted Oslo 232 217 255 244 1789 1359 1325 1251 1048 879 771 760 3069 2455 2351 2255 2b) Pendling fra Oslo til Hadeland Arbeidssted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2016 2000 2009 2016 2000 2009 2015 2000 -
Elgbeitetaksering I Telemark Og Vestfold 2019
Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 FAUN RAPPORT R20 | 2019 | Viltforvaltning| Morten Meland, Sigbjørn Rolandsen, Finn Olav Myhren, Anne Engh, Birgith R. Lunden, Stein Gunnar Clemensen, Ole Morten Ertzeid Opsahl, Espen Åsan & Ole Roer Oppdragsgiver: Telemark og Vestfold fylkeskommune Foto: Espen Åsan, Faun Naturforvaltning AS Faun Naturforvaltning Åsan, Foto: Espen Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019| Faun | R20-2019 Tittel Sammendrag Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 Beitetakseringen ble gjennomført som overvåkingstakst etter «Solbraametoden Rapportnummer 2008» der siste års beiting på de utvalgte R20-2019 indikatorartene (furu, bjørk, ROS, gran og eik) ble vurdert. Forfattere Morten Meland, Ole Roer, Sigbjørn Det ble taksert 481 bestand totalt, tilsvarende Rolandsen, Finn Olav Myhren ca. 23 700 daa tellende elgareal og 13 200 daa produktivt skogareal bak hvert takserte Årstall bestand. 2019 I sum anses beitetrykket i Telemark og ISBN Vestfold som hhv. middels og nær 978-82-8389-058-7 bærekraftig. De kvalitativt viktigste beiteplantene, ROS-artene er overbeita i de Tilgjengelighet fleste av kommunene. Beitetrykket på furu og Fritt bjørk anses som bærekraftig i nær alle kommuner. Beiteskader på furu eller gran Oppdragsgiver forekommer sporadisk, men i ubetydelig grad. Telemark og Vestfold fylkeskommune For å oppnå et mer bærekraftig beitetrykk for Prosjektansvarlig oppdragsgiver de viktigste beiteplantene, ROS-artene, Ole Bjørn Bårnes (Telemark) anbefales en svak reduksjon i tettheten av elg Kristian Ingdal (Vestfold) i de fleste kommunene, med noen få unntak. Prosjektleder i Faun Meland, M., Rolandsen, S., Myhren, F.O., Engh, Morten Meland A., Lunden, B.R., Clemensen, S.G., Opsahl, O.M.E., Åsan, E. og Roer, O. 2019. -
Lasting Legacies
Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage. -
Nye Distriktstall 1976 Telemark
1/7 1 aua 197 EEMAK IO ye isiksa Io 1975 amskiig a okemege 1975- ykesigsage og kommuesyeage 1975 egioa sysseseigssaisikk o egeksi iusi og ygge- og aeggsiksome 3 kaa 1975 Køkooe 1-3 kaa 1975 øees a Aigae i ageuke 1975 øees a Aigae a oe og oeksa i 1975 Egake 1975 uø guskoeuaig åe 1975 Uaig ee guskoeeksame åe 197 Mie oae a oeomyeiee 31 eseme 197 uikasoe se u a Saisisk Seayå i eseme 1975 og ii i aua 197 Saisisk Seayà es ogi som kie e geg ese a ogae • • ND Telemark 1.1 YE ISIKSA IO 1975 TELEMARK GEOGAISKE OG MEEOOOGISKE OO NR. ueMeau og eø e meeooogiske sasoe oma 1973 og 197 ........... 11 BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD Nye blad av oseigskak oe oge 197 1 Folketallet i kommunene 1 aua 1975 3 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars 1975 ............... 6 Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i val..krotser og skolekretser •••••••••••••••••••••••••• • • • • • • i • • • • • • ••••• 7 Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytternes kjønn og alder. 1974 .... s .— . • • • • • 8 Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember 1974 .. 9 Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1975 og endringene i 2 • kvartal ••••••••—••••••••••••••••••—••• ••so • 9 Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1975 og endringene i 3. kvartal ...................... .. .. 12 AEISMAKE Regional sysselsettingsstatistikk. Bergverk, industri, bygge- og aeggsiksome 1 kaa 1975 • . • • . 6 Sysselsettingsstatistikk for statens eAes- og eeseme 1973 o 1974 • • ••••••••••••••••••••••• ••••••• 7 Regional sysselaettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal 1975 10 OUK SKOGUK OG AK Avlingane i hagebruket 1974. -
Telemarks Omdømme - Befolkningsutvalg
Rapport Telemarks omdømme - Befolkningsutvalg 2015 Laget for Vekst i Grenland © 2015 Ipsos. All rights reserved. Contains Ipsos' Confidential and Proprietary information and may not be disclosed or reproduced without the prior written consent of Ipsos. Telemarks omdømme – Befolkningsutvalg 20-45 år Innhold Innledning ............................................................................................................................... ii Om gjennomføringen .......................................................................................................... ii Sammendrag ..................................................................................................................... iii Kjennskap til og kunnskap om Telemark fylke ....................................................................... 1 Om fylket generelt .............................................................................................................. 1 Holdninger til Telemark ...................................................................................................... 6 Holdninger til regioner i Telemark .........................................................................................10 Vest-Telemark ..................................................................................................................10 Øst-Telemark ....................................................................................................................11 Midt-Telemark ...................................................................................................................12 -
Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. -
Nybrottveien 8
DETALJREGULERINGSPLAN FOR NYBROTTVEIEN 8 GNR 83, BNR 60 I BAMBLE KOMMUNE Side | 1 Innhold 1 Bakgrunn ......................................................................................................................... 3 2 Planstatus ........................................................................................................................ 3 3 Beskrivelse av området .................................................................................................. 3 4 Eiendomsforhold ............................................................................................................. 4 5 Planprosess og medvirkning ......................................................................................... 4 6 Innkomne innspill ved varsel om detaljregulering. ...................................................... 6 7 Beskrivelse av planforslaget ........................................................................................ 10 8 Planfaglige vurderinger (Hovedtema 1) ...................................................................... 10 8.1 Overordnet plan ..................................................................................................... 10 8.2 Konsekvensutredning (KU): ................................................................................. 11 8.3 Folkehelse .............................................................................................................. 11 8.4 Kriminalforebygging ............................................................................................. -
Telemark Foto
EN TUR FOR ALLE Telemark Foto: Foto: Elisabeth Fleseland INFO OM BROSJYREN Foto:Roger Jensen DNT Telemark ønsker med "En tur for alle" å fremheve et utvalg gode tur- og friluftsområder som er tilgjengelig, og kan brukes av alle. Vi har laget en beskrivelse av universelt utformede turer i Telemark. Og vi håper du finner en tur som passer for nettopp deg. Obs! Ikke alle turene eller områdene er blåmerket, så det kan være lurt å ta med et kart over området du skal besøke. Det kan du kjøpe i vårt tursenter. Brosjyren er finansiert av Bufdir og Klart Det Går. DNT Telemark deltar i arbeidsgruppa for Sentrumsnære turveger med universell utforming med fylkeskommunen, vegvesenet, og Fylkesmannen i Telemark , i samarbeid med de 18 kommunene. Redaksjonen avsluttet 21.12.2017. Det tas forbehold om feil i brosjyren, bl.a. pga. annenhånds informasjon. Fant du en feil, eller har du tips om flere områder? Send oss en mail! UNIVERSELL UTFORMING Hva er universell utforming, og hvorfor trenger vi det? «Med 'universell utforming' menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.» (FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne) Begrepet universell utforming (forkortet til uu) brukes ofte synonymt med ’design for alle’, ’utforming for alle’ eller ’inkluderende utforming’. Målet med universell utforming er å fjerne eller redusere barrierer som hindrer samfunnsdeltakelse. Uu er derfor viktig i et inkluderende samfunn. Verdigrunnlaget er med andre ord likestilling, ikke-diskriminering og like muligheter for alle til samfunnsdeltakelse. -
Lithostratigraphy and U-Pb Geochronology of the Telemark Supracrustals in the Bandak-Sauland Area, Te Le Mark, South Norway
NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Lithostratigraphy and geochronologyof the Telemark supracrustals 119 U-Pb lithostratigraphy and geochronology of the Telemark supracrustals in the Bandak-Sauland area, Telemark, South Norway Kauko Laajoki, Fernando Corfu & Tom Andersen Laajoki, K., Corfu, F. &Andersen, T.: Lithostratigraphy and U-Pb geochronology of the Telemark supracrustals in the Bandak-Sauland area, Te le mark, South Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift,Vol. 82, pp. 119-138. Trondheim 2002, ISSN 029-196X. The Mesoproterowic Te lemark supracrustals in southern Norway have been subdivided into four groups: (l) the ca. 1500 Ma volcanic Rjukan group overlain by (2) the quartzite-dominatedSeljord group, itself overlain by (3) the ca. 1160 Ma volcanic-sedimentary Bandak group in the west and by (4) the undated Heddal group in the east. New mapping and U-Pb work provide considerable refinement to this stratigraphy. The Ljosdals vatnet porphyry near the base of the Bandak gro up has an age of 1155 ± 3 Ma age, but it overlies that part of the Seljord gro up, which was folded and eroded before deposition of the Bandak gro up. The Brunkeberg porphyry, which has previously been correlated to the Rjukan gro up, yields an identical age of 1155 ± 2 Ma. It is unconformably overlain by a quartzite, which has also been included into the Seljord group. This group must, therefore, consist of two separate successions separated by a period of folding, here referred to as the Vindeggengro up (older) and the Lifiellgro up (younger). The former represents a thick, fluvial,shallow sea sandstone - intertidal heterolithic sequence, whereas the latter is composed of a relati vely thin and mature beach-shoreline sandstone sequence.