DOCSLIB.ORG

Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Sel gnr. 198-300 (fradelt 02.01.1951. 1908). Bredenbygda (Kvam), Mellom-Gudbrandsdal 1854- gnr. 174, 177-189 i Nord- 1909 Fron, overført fra Vågå 1854. Nord-Fron Nord-Fron gnr. 1-217. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Fron delt i Nord-Fron og Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Sør-Fron 1852. Nord-Gudbrandsdal 1731-1734 - (C-pantebøker) t.o.m. Bredenbygda (Kvam), Sør-Gudbrandsdal 1734-1841 02.01.1951. gnr. 174, 177-189 i Nord- Mellom-Gudbrandsdal 1841- Fron, overført fra Vågå 1909 1854. Nord-Fron: Nord-Gudbrandsdal (Nord- Fron og Sør-Fron 1909-1966 slått sammen til Fron Fron 1966-1976: Sør- 1966, gnr. 1-400 og igjen Gudbrandsdal delt i Nord-Fron og Sør- Bredenbygda: Nord- Fron 1977.) Gudbrandsdal: 1734-1854 Sør-Fron Sør-Fron gnr. 1-199. ‘Sorenskriverier i Sør-Gudbrandsdal Fron delt i Nord-Fron og Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Sør-Fron 1852. Nord-Gudbrandsdal 1731-1734 - (C-pantebøker) t.o.m. (Nord- Fron og Sør-Fron Sør-Gudbrandsdal 1734-1841 06.01.1951. slått sammen til Fron Mellom-Gudbrandsdal 1841- 1966, gnr. 1-400, og igjen 1909 delt i Nord-Fron og Sør- Sør-Fron: Sør-Gudbrandsdal Fron 1977.) 1909- ‘Atnadalen’, lnr. 383-390, ‘Atnadalen’: ‘Sorenskriverier i overført til Alvdal, gnr. Gudbrandsdalen’ -1731 173-177, Hedmark fylke Sør-Gudbrandsdal 1731-1841 1864. Mellom-Gudbrandsdal 1841- Lnr. 381-382, (gnr. 1 i 1864 Sollia) overført til Nord-Østerdal 1864- Ringebu 1870. Gnr. 1 i Sollia: ‘Sorenskriverier i Gudbrandsdalen’ -1731 Sør-Gudbrandsdal 1731-1841 Mellom-Gudbrandsdal 1841- 1890 Ringebu Ringebu, gnr. 1-182. ‘Sorenskriverier i Sør-Gudbrandsdal Lnr. 527-532 i Tynset, (= Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger gnr. 2 og 20 i Sollia), Sør-Gudbrandsdal 1731-1841 - (C-pantebøker) t.o.m. overført til Ringebu 1864. Mellom-Gudbrandsdal 1841- 06.01.1951. Lnr. 381-382, (= gnr. 1 i 1909 Sollia) overført fra Fron Sør-Gudbrandsdal: 1909- 1870. Gnr. 2 og 20 i Sollia: Lnr. 81 (= gnr. 21 i Sollia) Solør og Østerdalen -1772 overført fra Stor-Elvdal Østerdalen 1772-1837 1871. Nord-Østerdal 1837-1864 Sollia herred (opprettet Gnr. 21 i Sollia: 1864) overført fra Ringebu Solør og Østerdalen -1772 til Stor-Elvdal i Hedmark Østerdalen 1772-1837 fylke fra 1891. Nord-Østerdal 1837-1870 Mellom-Gudbrandsdal-1871- Gnr. 40 bnr. 3 i Ringebu 1890 til Sollia 1898 – gnr. 23 i Sollia: Mellom-Gudbrandsdal Sollia. 1864-1890 Sør-Østerdal 1891-1951 Nord-Østerdal 1951- Øyer Øyer, gnr. 1-153. ‘Sorenskriverier i Sør-Gudbrandsdal Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Sør-Gudbrandsdal 1731-1841 - (C-pantebøker) t.o.m. Mellom-Gudbrandsdal 1841- 06.01.1951. 1909 Sør-Gudbrandsdal: 1909- Gausdal Østre Gausdal, gnr. 1-113. ‘Sorenskriverier i Sør-Gudbrandsdal (Etter 1962, gnr. 119-231 i Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gausdal.) Sør-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 06.01.1951. Gausdal Vestre Gausdal, gnr. 1- ‘Sorenskriverier i Sør-Gudbrandsdal 111. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Østre og Vestre Gausdal Sør-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. slått sammen til Gausdal 06.01.1951. 1962.) Lillehammer Fåberg, gnr. 1-189. ‘Sorenskriverier i Sør-Gudbrandsdal (Slått sammen med Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Lillehammer 1964.) Sør-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 06.01.1951. Lillehammer Lillehammer, Lillehammer byfogd og byskriver Sør-Gudbrandsdal matrikkelnummer 1- 1843-1909 sorenskriveri: Påtegninger (= gnr. 200 bnr. 1 - ). Sør-Gudbrandsdal 1909- - (C-pantebøker) t.o.m. (By 1842 – bygrunn av 06.01.1951. gårder i Fåberg.) (Slått sammen med Fåberg 1964.) Gjøvik Biri, gnr. 1-93. Toten (endret fra Toten, Vardal Gnr. 80 overført fra og Biri i 1926) Ringsaker 1821. Gnr. 80: Hedemarken (Slått sammen med sorenskriveri -1777 Gjøvik, Vardal og Nord-Hedmark sorenskriveri Snertingdal til Gjøvik 1777-1821 kommune 1964, gnr. 107- 199 i Gjøvik.) Gjøvik Snertingdal, gnr. 94-150. Toten (endret fra Toten, Vardal (Slått sammen med og Biri i 1926) Gjøvik, Vardal og Biri til Gjøvik kommune 1964, gnr. 200-256 i Gjøvik.) Gjøvik Vardal, gnr. 1-106. Toten (endret fra Toten, Vardal Gnr. 34/3 i Søndre Land og Biri i 1926) overført til Vardal i 1899 Fra Søndre Land: = gnr. 103/1 i Vardal. Hadeland, Land og Valdres -1786 Bruk under gnr. 42 og 44 Hadeland og Land 1786-1899 lagt til Vestre Toten fra 1964 (gnr. 185-186 i Vestre Toten). (Slått sammen med Gjøvik, Biri og Snertingdal til Gjøvik kommune 1964). Gjøvik Gjøvik, gnr. 61, 63, 67. Toten (endret fra Toten, Vardal By fra 1861, grunn fra og Biri i 1926) Vardal. (Slått sammen med Vardal, Biri og Snertingdal til Gjøvik kommune 1964.) Vestre Toten Eina , gnr. 101-132. Toten (endret fra Toten, Vardal Skilt fra Vestre Toten i og Biri i 1926) 1907. 1933-1963: Gnr. 101-132 endret til gnr. 1-32, gnr. 60-61, 71, 76-78 i Vestre Toten, endret til gnr. 33- 37 i Eina, gnr. 181, 182 og 203 i Kolbu, endret til gnr. 38-40 i Eina. (Fra 1964 slått sammen med Vestre Toten: Gnr. 145-184.) Østre Toten Kolbu, gnr. 178-261. Toten (endret fra Toten, Vardal Skilt fra Vestre Toten i og Biri i 1926) 1907. 1933-1963: Gnr. 178-261 endret til gnr. 1-84. (Fra 1964 slått sammen med Østre Toten: Gnr. 224-307.) Østre Toten Østre Toten, gnr. 1-223. Toten (endret fra Toten, Vardal og Biri i 1926) Matrikkelnr. 1-2, 4 i Balke Løpenr. 1, 2, 10b, 13b i Balke: ble i 1844 overført til Etter 1844: Eidsvoll Feiring i Hurdal, Akershus sorenskriveri. fylke. Overført til Østre Toten fra 1964: Kolbu, gnr. 224-307 (Østre Toten fra 1964: Gnr. 1-307.) Vestre Toten Vestre Toten, gnr. 1-144. Toten (endret fra Toten, Vardal og Biri i 1926) Gnr. 115-117 og 127 i Ås Fra Gran: ble skilt ut fra Gran i Hadeland, Land og Valdres -1786 1851. Hadeland og Land 1786-1851. Eina skilt fra Vestre Toten i 1907: Gnr. 101-132. Kolbu skilt fra Vestre Toten i 1907: Gnr. 178- 261. Følgende overført til Vestre Toten fra 1964: Eina, gnr. 145-184. Bruk under gnr. 42 og 44 i Vardal , gnr. 185-186. Bruk under gnr. 1, 2, 75 Gran: Hadeland, Land og og 84 i Gran, gnr. 187- Valdres -1786 189. Hadeland og Land 1786-1851 Vestre Toten fra 1964: Gnr. 1-189. Gran Brandbu, gnr. 1-155. Hadeland, Land og Valdres -1786 Hadeland og Land Skilt fra Gran 1897. Hadeland og Land 1786- sorenskriveri: Bruk under gnr. 161, 167, B-pantebøker t.o.m. 287-289 i Gran overført til 01.02.1974. Påtegninger - Brandbu, og bruk under (C-pantebøker) t.o.m. gnr. 155 i Brandbu 06.01.1951. overført til Gran i 1908. Mangler: Gran og Brandbu ble slått Pantebøker for Hadeland, sammen fra 1962. Land og Valdres sorenskriveri 17.12.1694- 13.01.1697 og 08.03.1770-26.10.1780. Gran Gran, gnr. 156-293. Hadeland, Land og Valdres -1786 Hadeland og Land Matrikkelnr. 78-80, Hadeland og Land 1786- sorenskriveri: løpenr. 123-127 i Gran ble B-pantebøker t.o.m. overført til Vestre Toten 01.02.1974. Påtegninger - (gnr. 115-117, 127) i (C-pantebøker) t.o.m. 1851. 06.01.1951. Løpenr. 324b = 278 i Mangler: Jevnaker = gnr. 2/3 i Pantebøker for Hadeland, Lunner, 321b, 322b, 323b Land og Valdres = lnr. 279 i Jevnaker = sorenskriveri 17.12.1694- gnr. 1/2 i Lunner overført 13.01.1697 og fra Gran til Jevnaker i 08.03.1770-26.10.1780. 1873. Brandbu, gnr. 1-155, skilt fra Gran i 1897. Bruk under gnr. 161, 167, 287-289 i Gran overført til Brandbu, og bruk under gnr. 155 i Brandbu overført til Gran i 1908. Gran og Brandbu ble slått sammen fra 1962. Lunner Lunner, gnr. 1-172. Hadeland, Land og Valdres -1786 Hadeland og Land Skilt fra Jevnaker 1896. Hadeland og Land 1786- sorenskriveri: Løpenr. 324b = 278 i B-pantebøker t.o.m. Jevnaker = gnr. 2/3 i 01.02.1974. Påtegninger - Lunner, 321b, 322b, 323b (C-pantebøker) t.o.m. = lnr. 279 i Jevnaker = 06.01.1951. gnr. 1/2 i Lunner overført Mangler: fra Gran til Jevnaker i Pantebøker for Hadeland, 1873.
Load more

Recommended publications
  • Gausdal, Øyer Og Lillehammers Veteranplan 2019-2023
    Gausdal, Øyer og Lillehammers VETERANPLAN 2019 - 2023 Grunnlaget bak en veteranplan Ivaretakelsen av veteraner fra internasjonale ope- Det nedsettes en arbeidsgruppe med personer rasjoner er et samfunnsansvar for alle sektorer, med relevant kompetanse, og personer med an- men kanskje spesielt for den tilhørende kommu- svar for ulike kommunale tjenester som anses å ne. være aktuelle for målgruppen. Siden 1947 har 100 000 nordmenn tjenestegjort Arbeidsgruppen skal utarbeide en Veteranplan i internasjonale operasjoner på våre vegne. Dette med tilhørende handlingsplan. Planen skal omfatter 100 operasjoner på fire kontinenter. fokusere på behov til veteraner og deres familier, Siden oppstarten av FN-operasjonen i Libanon i med utgangspunkt i anbefalinger gitt fra Regje- 1978 har mer enn 40 000 bidratt i fredens tjenes- ringen, tilpasset lokale forhold. Planene skal te for Norge og det internasjonale samfunnet. være kortfattet og konkret. De siste årene er det fra myndighetenes side viet Kommunene har en sentral rolle å sørge for at økt oppmerksomhet til veteraner. I 2014 kom re- dets innbyggere har det godt. Veteranplanen gjeringen med en oppfølgingsplan for ivaretakel- for Øyer, Gausdal og Lillehammer kommuner se av personell, før, under og etter internasjonal bygger videre på Regjeringens oppfølgingsplan, tjeneste. I denne oppfølgingsplanen oppfordres og fokuserer tiltakene sine på temaene anerkjen- kommuner som har innbyggere som har vært i nelse, ivaretakelse og oppfølging. internasjonal tjeneste, å utarbeide en kommunal handlingsplan. Regional rådmannsgruppe for I Lillehammer kommune er det oppført 338 Øyer, Gausdal og Lillehammer kommuner ga veteraner som har tjenestegjort fra 1978 frem til i derfor følgende mandat til en arbeidsgruppe: dag. I Gausdal kommune er det registrert 51 og i Øyer kommune 40.
    [Show full text]
  • A Perspective on Medieval Perception of Norwegian Church Art 53
    A perspective on Abstract This paper discusses the broad use of imitation techniques to give the impression of medieval perception of precious materials in Norwegian religious sacred art, with special attention to polychrome wooden objects Norwegian church art from the thirteenth century. The question of how ictive objects made out of wood, covered with chalk ground, metal foil and paint were accepted as key works of art in religious devotion is examined. What Kaja Kollandsrud the objects intended to emulate and how they could compete with precious objects will be discussed. Supporting evidence is ofered from the preserved sacred polychrome sculpture and panel paintings in Norway from the period. What makes an imitation successful is discussed in terms of the factors that contribute to the intended illusion. This is argued in relation to the attitudes towards display of such objects at the time they were installed within the church, which takes them out of the modern constraining concept of art and material value. Introduction he use of painterly materials and techniques to imitate precious metals, stone, pearls, gems, high status textiles and fur is characteristic for the painted objects from the early Middle Ages and throughout the thirteenth century in Norway as elsewhere in Europe. he Church in this period appears to have had no qualms about the emulation of such costly and precious items, as skilled imitation was common practice. In the modern attitude towards imitations, they are generally considered to be cheaper versions of the original. Although the word ‘imitation’ might suggest inferiority in our minds, these polychrome works served as iconic objects in the interiors of medieval churches.1 here were however limits to the substitution of rare and valuable materials with more readily available and cheaper materials.
    [Show full text]
  • Menighetsblad 2-19 Nettfil.Pdf
    MENIGHETSBLAD Nummer 2, juni 2019, 71. årgang 2 3 JEVNAKER MENIGHETSKONTOR PRESTENS HJØRNE Kirkegata 6, 3520 Jevnaker (samfunnshuset, til venstre for hovedinngang) LEDER BARNETRO Telefon: 400 03 885 (Dette telefonnummeret kan ikke ta i mot SMS.) E-post: [email protected] + [email protected] «Kjære Gud, jeg har det godt. Takk for alt Ved døpe- www.jevnaker.kirken.no som jeg har fått. Du er god, du holder av meg. fonten blir www.facebook.com/JevnakerMenighet Da er Randsfjord kirke åpnet igjen etter måneder hvor den har vært stengt. Den har fått en god Kjære Gud, gå aldri fra meg. Pass på liten og foreldre Kontortider oppussing innvendig og står nå ferdig i nye på stor. Gud bevare far og mor, og alle barn på og faddere Mandag - fredag: 10.00 - 13.00 farger. Prekestolen er flyttet og det er åpnet opp jord». spurt om de vil at mot koret i tillegg til at alle benkene er byttet ut barnet skal døpes i Faderens, og Sønnens og med stoler. Har du enda ikke vært og sett hvor Kontaktinformasjon ... sang min mor og far for meg hver kveld Den Hellige Ånds navn og bli oppdratt til et Sokneprest Stian-Andrè Høiås Roos fin kirken er blitt så er det flere muligheter i som- når jeg skulle legge meg. Jeg husker det som liv i den kristne forsakelse og tro. 995 50 551, [email protected] mer. Da vil begge kirkene være åpne for besøk noen dager i uken. I kapellet ved Jevnaker kirke veldig trygt og godt. Av og til leste vi fra bar- Prostiprest Anne-Hilde Wesenberg Helland vil det også disse dagene være en kunstutstilling.
    [Show full text]
  • Adresseliste Høring Frivillig Vern Av Skog Ti Områder I Oppland Juni 2018
    ADRESSELISTE HØRING FRIVILLIG VERN AV SKOG TI OMRÅDER I OPPLAND JUNI 2018 Grunneiere Kåre H. Fruseth, Barstadvegen 73, 2838 Snertingdal Tom Arne Harbu, Klundbyvegen 332, 2836 Biri Ragnhild Aanes Hov, Snertingdalsvegen 1759, 2838 Snertingdal Anne og Arne Reidar Wallin, Austdalfeltvegen 72, 2838 Snertingdal Anne E. Opdal, Kongsvegen 421, 2636 Øyer Gunn Åshild Fruseth Alund og Jan-Tore Alund, Snertingdalsvegen 2020, 2838 Snertingdal Egil Skar, Engesetvegen 27 B, 6153 Ørsta Helge Ingar Barkenæs, Heidalsvegen 2477, 2676 Heidal Einar Brobakken, Sjolivegen 1225, 2676 Heidal 3 Tor Gunnar Brurusten, Murudalsvegen 417, 2676 Heidal Terje Djupdalen, Heidalsvegen 2408, 2676 Heidal Tor Ekre, Heidalsvegen 2159, 2676 Heidal Jo Fjerdingren, Paralellen 31, 1430 Ås Kjell Fjerdingren, Lansevegen 28, 6783 Stryn Ola Fjerdingren, Heidalsvegen 2350, 2676 Heidal Allan Hagen, Heidalsvegen 2136, 2676 Heidal Inge Håvard Hansen, Heidalsvegen 2360, 2676 Heidal Synnøve Rindhølen Harerusten, Sjolivegen 1697, 2676 Heidal Arne Tommy Haugen, Aurfaret 17, 2618 Lillehammer Øyvind Holen, Heidalsvegen 2209, 2676 Heidal Sverre Holshagen, Sjolivegen 1402, 2676 Heidal Petter Horgen, Heidalsvegen 1552, 2676 Heidal Knut Ivar Klashaugen, Runningsvegen 51, 2676 Heidal Paul Magne Langrusten, Sjolivegen 1375, 2676 Heidal Magny Grethe Lien, Sjolivegen 332, 2677 Heidal Hilde E. og Erling Lusæter, Lusetervegen 245, 2676 Heidal Odd Ivar Mosebakken, Sjolivegen 1345, 2676 Heidal Jon Rudi, Heidalsvegen 2434, 2676 Heidal Gro Anita Sanden og Jan Egil Steinfinsbø, Heidalsvegen 2386, 2676 Heidal
    [Show full text]
  • Bioforsk-Rapport-2009-04-71.Pdf (1.987Mb)
    ”Mat fra Toten” Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 71 2009 Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Hovedkontor/Head office Bioforsk Øst Apelsvoll Frederik A. Dahls vei 20 Bioforsk Arable Crops Division N-1432 Ås 2849 Kapp Tel.: (+47) 40 60 41 00 Tel.: (+47) 40 60 41 00 [email protected] [email protected] Tittel/Title: Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Forfatter(e)/Author(s): Hans Stabbetorp Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Saksnr./Archive No.: 08.06.2009 Åpen 1210155 621.5 Rapport nr./Report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/Number of Antall vedlegg/Number pages: of appendices: 4(71) 2009 978–82–17–00508-7 31 2 Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: ”Mat fra Toten” Per Odd Gjestvang og Ole Anton Hoel Stikkord/Keywords: Fagområde/Field of work: Toten, jordsmonn, klima, kvalitetsproduksjon av mat Korn, potet og grønnsaker Sammendrag: Publikasjonen omhandler geologi og jordsmonnsutvikling, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten. Se for øvrig omfattende sammendrag side 29-30. Land/Country: Norge Fylke/County: Oppland Kommune/Municipality: Østre Toten Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Ingvar Hage Hans Stabbetorp Innhold Toten………………………………………………………………………………………………………………………… 3 Østre Toten……………………………………………………………………………………………………… 3 Vestre Toten…………………………………………………………………………………………………… 3 Jordsmonnet
    [Show full text]
  • Sykkelfestival
    SLITSOMTRESULTATER - MEN MEST AV ALT MORO 31. august og 1. september SYKKELFESTIVAL www.birkebeiner.no PROGRAM 30. 8 BARNEBIRKEN RENA 31. 8 BIRKEBEINERRITTET 86 KM 31. 8 HALVBIRKEN 41 KM 31. 8 ULTRABIRKEN CA. 105 KM 01. 9 UNGDOMSBIRKEN 7, 5 OG 9,5 KM 01. 9 BARNEBIRKEN LILLEHAMMER 2019.04.10 A5 Flyer Sykkel og løpefestival 2019.indd 2 01.08.2019 10.26 Resultathefte for Birken Sykkelfestival 2019 Utgiver: Opplag: Produksjon: Foto: Birken AS, Tlf. 41 77 29 00 Distribueres elektronisk Member Media AS Sportograf, Geir Olsen STATISTIKK Birkebeinerrittet 2019 Birkebeinerrittet Påmeldt Startet % Fullført % Merker % SMK GMK Fat 10 Fat 15 Fat 20 Fat 25 Tandem 2 2 100 % 2 100 % 2 100 % 0 0 2 0 0 0 Tandem FH 6 6 100 % 6 100 % 6 100 % 3 2 0 0 0 0 EL-sykkel Uten tid 12 11 92 % 11 100 % 0 0 % 0 0 0 0 0 0 Uten tid 19 13 68 % 13 100 % 0 0 % 0 0 0 0 0 0 Kvinner funksj. h 1 1 100 % 1 100 % 1 100 % 0 0 0 0 0 0 All-Road Kvinner 1 0 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 Kvinner 17 år 6 6 100 % 6 100 % 5 83 % 5 0 0 0 0 0 Kvinner Elite Junior 8 6 75 % 6 100 % 6 100 % 5 0 0 0 0 0 Kvinner 18-19 år 10 8 80 % 7 88 % 6 86 % 3 0 0 0 0 0 Kvinner Elite 34 32 94 % 31 97 % 31 100 % 5 4 2 0 0 1 Kvinner 20-24 år 42 35 83 % 34 97 % 16 47 % 6 2 0 0 0 0 Kvinner 25-29 år 56 51 91 % 50 98 % 23 46 % 9 1 0 0 0 0 Kvinner 30-34 år 62 49 79 % 49 100 % 20 41 % 3 2 0 0 0 0 Kvinner 35-39 år 90 81 90 % 80 99 % 35 44 % 9 3 1 0 0 0 Kvinner 40-44 år 107 90 84 % 89 99 % 38 43 % 12 4 0 0 0 0 Kvinner 45-49 år 143 126 88 % 120 95 % 56 47 % 12 5 0 0 0 0 Kvinner 50-54 år 151 124 82 % 121 98 % 61 50 % 5 10 2 3 1 0 Kvinner 55-59 år 87 77 89 % 74 96 % 27 36 % 2 1 2 1 0 0 Kvinner 60-64 år 44 36 82 % 35 97 % 23 66 % 3 2 0 1 0 0 Kvinner 65-69 år 16 13 81 % 13 100 % 10 77 % 2 0 1 1 0 1 Kvinner 70-74 år 5 4 80 % 4 100 % 4 100 % 0 0 0 0 0 0 Kvinner 75-79 år 2 2 100 % 2 100 % 2 100 % 0 0 0 1 0 0 Kvinner 80 år-> 2 2 100 % 1 50 % 1 100 % 1 0 0 0 0 0 Menn funksj.
    [Show full text]
  • 03321 I 2003 Var Det Totalt 14 035
    Tallene nedenfor er hentet fra SSB sin statistikkbank 10.01.2017 Tabell: 06913 og Tabell: 03321 I 2003 var det totalt 14 035 arbeidstakere på Hadeland, pr 1.1.2016 var det 14360 Antall innbyggere: Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 5995 6268 6599 6629 8264 8600 9003 9044 12877 13363 13685 13695 27136 28231 29287 29368 vekst på 0,2% i 2016 Antall sysselsatte: Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 3025 3062 3244 3203 4443 4565 4624 4548 6522 6782 6814 6609 13990 14409 14682 14360 nedgang på 2% fra 2015-2016 Antall arbeidsplasser: Arbeidssted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2015 Bosted Hele Norge 2254 2109 2174 2042 1947 1962 2076 2137 2111 2128 5451 5939 6343 6208 5940 9667 10124 10654 10361 10015 nedgang på 3% fra 2015-16 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 2a) Pendling fra Hadeland til Oslo Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 Arbeidssted Oslo 232 217 255 244 1789 1359 1325 1251 1048 879 771 760 3069 2455 2351 2255 2b) Pendling fra Oslo til Hadeland Arbeidssted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2016 2000 2009 2016 2000 2009 2015 2000
    [Show full text]
  • BRANDBU'stikka- Innholdsfortegnelse Nr.1-50 (Oktober 2011)
    BRANDBU'STIKKA- innholdsfortegnelse nr.1-50 (oktober 2011). OMSLAGSBILDER Alfa skofabrik als (1962) Nr. 23 Andfossen Nr. 16, siste side Augedalsbro (1925) Nr. 28 Augedalsbro Hotel (1908) Nr. 43 Babbe Smedsruds russebil (1947) Nr. 21 Barnehagebarn, Solvang Nr. 41, siste side BATs revyorkester (1964) Nr. 8, siste side Bibliotekbøker Nr. 5 Bleikenjembanestasjon (1904) Nr. 3 og 44 Brandbu Brenderi (1920) Nr. 15 Brandbu gjestgiveri (Li Hotel) Nr. 24 Brandbu herredsstyre 1917-19 Nr. 24 Brandbu herredsstyre 1948-51 Nr. 35 Brandbu-idyll Nr. 28, siste side Brandbu Kvintet ( 1911) Nr. 30 Brandbu prestegård (191 O) Nr. 31 Brandbus Salongorkester (1933) Nr. 5 Brandbus første bil Nr. 48 Brandbus visetrio (1973-78) Nr. 34 Brann på Gjefsen brenneri (1963) Nr. 10 Brovolden (1937) Nr. 13 Brua-brakka fra krigen (1980) Nr. 22 Brua-idyll Nr. 28 Brua- langs hovedveiens østside i 1984 Nr. 38 Bunadjenter Mysen 1950 Nr.42 Bygda vår (dikt) Nr. 50 Dampskipsbrygga i Bjoneroa (1910) Nr. 9, siste side Den første sykebilen (1932) Nr. 7 Dæhlen, Vestre, maleri (1940) Nr. 9 Eidsand skoles fane Nr. 46 Eiken gård og pensjonat (1936) Nr. 28 Engnæs, Erik, flyvelærer Nr. 33, siste side Flom i Vigga (1910) Nr. 29 Frakte skuta "Brandbu" ( 19 8 5) Nr.2 Gjefsen brenneri/Andfossen (1956) Nr. 16 Gjærviken Gjestgiveri (1979) Nr. 3 Gundersen, Helene, "Søstrene" (1896) Nr. 14, siste side Gundersen, Helene, "Ved et Vindue" (1886) Nr. 14 Hadelandsutstillings åpning 1929 Nr. 39 Hadeland Nr. 34 Hvinden, Amt, flyver Nr. 20 Hotell Augedalsbro. Nr. 43 Kalsj ø-butikken (ca. 1915) Nr. 17 Karlssons bilverksted (1925) Nr.
    [Show full text]
  • RS Oppland 1989
    • • e D REGIONAL-, Oso osoks 131 e 33 Oso 1 STATISTIKK ( 1 3 Kogsige osiak 1 Kogsige ( 5 MO . 8 Augus 8 OA IO Eme 402 yige, 88 (K 2 okeae i kommuee, . ui 8 (K 2 Sysseseigssaisikk o asae i skoeeke, 8 og 88 (K 2 Sysseseigssaisikk o saes emes og eeseme, 8 og 88 (K 4 Skoggøig, 8488 46 eiaikkuykke me esoskae, 88 (K 51 Kommueegskae, 88 (K 51 Skaeegska. Iea og oe ska, auaui 8 (K 51 Skaesaisikk. Eesk.usikige skayee. Aseese og uigee skae e kommue, ykes og sasskaeigige ee skayegue, 8 62 ykesigsage 8. Gokee semme ee aiagise. ose (K ykesigseeseae ee ae, kø og aiagise, og ose geage eeseae. ee ae. ykesigeeseae ee aiagiseog geage eeseae (K 62 Kommuesyeage 8. Gokee semme ee aiagise. ose (K Kommues yeeeseae ee aiagise (K 62 Soigsage 8. Gokee semme ee aiagise. ose (K 4 Soigsage 8. age eeseae ee aiagise og kø. yke iegg e C Oesik oe kommue og aesisik e uikasoe use i ui 8 uikasoe ue useig i augus 8 i0yese (K ise a aee ieoe kommuea Saisisk seayå aa seeaoe bt om å coe aw kie fl ceae ia ies AM e geg RS Oppland 1/89 Emne 21 FLYTTINGER 1988 Statistisk sentralbyrå har som en del av flyttestatistikken for 1988 utarbeidd en tabell (tabell 1) som viser flyttebevegelsen mellom kommunene innen fylket og mellom kommunene og utvalgte områder, utenfor fylket. Videre er det laget en tabell (tabell 2) som gir fraflytting, tilflytting og nettoflytting etter flytternes kjønn og alder for hver kommune og for handelsdistrikter.
    [Show full text]
  • Lev I Øyer! INNHOLD
    Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2025 Lev i Øyer! INNHOLD Innledning 5 Øyer i 2014 6-7 Utfordringer og muligheter 8 Gjennomgående tema 9 Framtidsbilde Øyer 10-11 Bygd og tettstedsutvikling 12-13 Oppvekst, helse og livskvalitet 14-15 Kulturarv ressursforvaltning og miljø 16-17 Verdiskapning og næringsutvikling 18-19 Samferdsel og infrastruktur 20-21 Samfunnsikkerhet og beredskap 22-23 2 3 INNLEDNING Kommuneplanens samfunnsdel viser retningen Øyer skriftlige innspill fra de politiske partiene. 9. januar 2014 skal gå fram mot 2025. Øyer er en kommune med mange ble det arrangert åpent møte hvor forslag til samfunnsplan muligheter. Befolkningsvekst, sentral beliggenhet og store ble presentert og diskutert. fjell- og naturressurser er et godt grunnlag for å utvikle enda bedre og mer attraktive lokalsamfunn. Samtidig møter Øyer Ungdomsråd, Eldrerådet og Rådet for mennesker med kommunen utfordringer som eldrebølgen, sosiale ulikheter nedsatt funksjonsevne har vært involvert i planrevisjonen og utdanningsnivå – dette må løses i tida framover og er gjennom orientering og ved å avgi høringsuttalelser. satt fokus på i samfunnsplanen. Øyer kommunes visjon har vært sentral gjennom Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel er kommunens planprosessen, og basert på positive tilbakemeldinger i overordnede styringsdokument. Samfunnsdelen tar høringsrundene vil ny visjon for kommunen være Lev i Øyer! stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som Forandringer skjer stadig raskere, og hva som påvirker organisasjon. Den danner videre grunnlaget for kommunens utviklingen er mangesidig og sammensatt. Kommuneplanen økonomiplan (handlingsdelen) og årlige budsjett, og gir griper fatt i prioriterte områder som kommunen som overordnede føringer for kommunedelplaner og øvrige tjenesteyter kan påvirke, men også hva kommunesamfunnet temaplaner.
    [Show full text]
  • Rapport Arkeologisk Utgravning
    RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Kulturlag m/slagg KULTURHISTORISK HOVE NEDRE, 67/3, MUSEUM SØR-FRON KOMMUNE, UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN OPPLAND Postboks 6762, St. Olavs Plass SARA LANGVIK BERGE / 0130 Oslo OLE CHRISTIAN LØNAAS Oslo 2011 Gård Sted Hove nedre, 67/3 Sør-Fron kommune, Oppland Saksnavn Kulturminne Oppføring av tilbygg til kårbolig Kulturlag Saksnummer (KHM) Tiltakskode/ prosjektkode 2009/12443 760087/ 204830 Eier/ bruker, adresse Tidsrom for utgravning KULTURHISTORISK Sigurd Widme, 2647 Sør-Fron 7. - 10.09.2009 MUSEUM ØK-kart M711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdato UTM sone 32 UNIVERSITETET CG 083-5-4 I OSLO Nord: 6824369,81 øst: 0551013,17 A-nr. C.nr. - - ID-nr (Askeladden) Negativnr (KHM) 128702 Cf34115 Rapport ved Dato Sara Langvik Berge 09.02.2011 Saksbehandler Prosjektleder Jan Henning Larsen Ole Christian Lønaas SAMMENDRAG I forbindelse med bygging av ny kårbolig ble det foretatt en kulturhistorisk registrering på Hove nedre, 67/3, i Sør-Fron kommune. Det ble gjort funn av et lag med bryggestein, kull og slagg, samt et lag som ble tolket som et dyrkningslag (id 128702). Riksantikvaren ga dispensasjon for lokalitet id 128702 med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført av KHM i perioden mandag 7. september til torsdag 10. september 2009. Laget, som Oppland fylkeskommune hadde registrert som et mulig dyrkningslag, ble omdefinert til fundament for en eldre gårdsvei som fortsatt er synlig i terrenget. Bryggesteinslaget med kull og slagg har blitt påfylt i nyere tid, men stammer opprinnelig fra lokaliteter med automatisk fredete kulturminner. Bryggesteinen kommer mest sannsynlig fra en gårdshaug beliggende like vest for tiltaksområdet. Slagget representerer jernfremstilling fra eldre jernalder, men opphavsstedet er fortsatt ukjent.
    [Show full text]
  • Vestre Slidre Kommune Kommunedirektør
    Vestre Slidre kommune Kommunedirektør Helse Sør-Øst Rhf Postboks 404 2303 HAMAR Vedtaksbrev Saksnr. Journalpost Arkiv: Saksbehandlar Vår dato: 2021000304 21/2271 K2-H11 SEBMAR 10.03.2021 Høyring - vidareutvikling av Sykehuset Innlandet HF Kommunestyret- 017/21, har i møte 08.03.2021 fatta følgjande vedtak: Vestre Slidre kommune har slik tilbakemelding på Helse sør-aust RHF sine spørsmål knytt til høyring av prosjektrapport og samfunnsanalyse: 1) Vestre Slidre kommune meiner at SI ikkje har tilstrekkeleg spisskompetanse samla på dei ulike akuttsjukehusa i dagen struktur. Det er ei utfordring at pasientar blir sendt rundt til ulike sjukehus for å få rett behandling. Dette gjeld spesielt på områda lungemedisin, onkologi, gynekologi, radiologi og psykiatri. Dei prehospitale tenestene er ikkje tilstrekkelege i Valdres, og det er behov for styrking av desse. For Valdres er lokalmedisinsk senter ein viktig del av det heilskaplege helsetilbodet, og det er behov for å utvikla innhaldet og tenestene i desse. 2) Den primære strukturen meiner vi bør vera eit nytt storsjukehus med akuttfunksjon plassert ved Mjøsbrua. Dette kombinert med ei styrking av dei prehospitale tenestene ved storsjukehuset og lokalmedisinske senter. Dette vil gjera det lettare å rekruttera fagpersonell, og dessutan samla og utvikla spisskompetanse som vil komma pasientane til gode. Ei sekundær løysing inneber ei alternativ plassering av storsjukehuset. Vi vurderer vidareføring av dagens struktur som ei dårleg løysing. 3) Til pkt.1 i prosjektrapporten: Vestre Slidre kommune meiner storsjukehuset skal ligga ved Mjøsbrua Til pkt. 9 i prosjektrapporten: Vestre Slidre kommune støttar utvida satsning på spesialisthelsetenester ved lokalmedisinske senter. Det lokalmedisinske senteret bør vidareutviklast som ein arena for samhandling med kommunane i området.
    [Show full text]