Visuell Identitet

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Visuell Identitet VISUELL IDENTITET En sosialsemiotisk analyse av hvordan utdanningsinstitusjoners identitet kommer til uttrykk gjennom institusjonenes logo og nettside. SUSANNE OTTESEN BERGSTØL VEILEDER Anne Margit Løvland Universitetet i Agder, 2017 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag Sammendrag Formålet med denne oppgaven er å belyse hvordan identitet kan analyseres som sosialsemiotikk og hvordan identitet kan uttrykkes gjennom semiotiske ressurser. Ved å studere et utvalg tekster knyttet til utdanningsinstitusjoner vil jeg komme frem til svar på problemstillingen “hva slags identitet kommuniserer universiteter og høyskoler gjennom kombinasjon av ulike visuelle elementer?”. Dette krever ett nærmere blikk på begrepet identitet, samt hvilke samfunnsmessige krav som stilles til utdanningsinstitusjoner. Med sosialsemiotikkens perspektiver gjør jeg en analyse av et utvalg nettsider og logoer for å se på hvilke meningsbærende ressurser de er sammensatt av. I tillegg til å studere tekstene trekker jeg inn den omkringliggende konteksten. Konteksten innebærer stortingsmeldingen ”Konsentrasjon for kvalitet” som skal bidra til å styrke utdanning og forskning. Den aktuelle situasjonskonteksten er søknadsfristen for å søke høyere utdanning. Elementer jeg ser på i analysen er logo, fargebruk og typografi fordi dette er sentrale elementer innenfor en visuell identitet. Videre ser jeg på bruk av bilder og ordbruk, da dette uttrykker noe om hvem de er som institusjon og hva slags verden de ønsker å presentere. Arbeidet viser blant annet at det er mindre klare forskjeller enn først forventet og at den uttrykte identiteten kan videre sees på som en respons på kultur- og situasjonskonteksten som omgir tekstene. 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning og problemstilling ............................................................................................. 6 1.1 Problemstilling ................................................................................................................................... 7 1.2 Bakgrunn for oppgaven ................................................................................................................... 7 1.2.1 Aktualitet ........................................................................................................................................................... 7 1.2.2 Samfunnskommunikasjon ......................................................................................................................... 8 2.0 Teorikapittel ............................................................................................................................. 9 2.1 Semiotikk og sosialsemiotikk ..................................................................................................... 10 2.2 Utdanningsinstitusjoner ............................................................................................................... 11 2.3 Identitet .............................................................................................................................................. 12 2.3.1 Psykologisk identitet ................................................................................................................................. 13 2.3.2 Organisasjonsidentitet .............................................................................................................................. 13 2.3.3 Den visuelle identiteten ........................................................................................................................... 14 2.4 Semiotisk ressurs ............................................................................................................................ 15 2.5 Metafunksjoner ................................................................................................................................ 16 2.5.1 Den ideasjonelle metafunksjonen ........................................................................................................ 16 2.5.2 Den interpersonelle metafunksjonen ................................................................................................ 18 2.5.3 Den tekstuelle metafunksjonen ............................................................................................................ 19 2.6 Kontekstbegrepet ............................................................................................................................ 20 2.7 Strategisk kommunikasjon .......................................................................................................... 21 2.7.1 Merkevare ...................................................................................................................................................... 21 2.7.2 Logo .................................................................................................................................................................. 22 2.7.3 Nettside ........................................................................................................................................................... 23 2.8 Modalitet og multimodalitet ........................................................................................................ 24 2.8.1 Semiotisk potensiale .................................................................................................................................. 25 2.8.2 Ikon, symbol og indeks ............................................................................................................................. 26 2.8.3 Denotasjon og konnotasjon .................................................................................................................... 27 2.8.4 Typografi ........................................................................................................................................................ 28 2.8.5 Farger ............................................................................................................................................................... 30 2.8.6 Figurer ............................................................................................................................................................. 31 3.0 Utvalg og metode ................................................................................................................... 32 3.1 Utvalg ................................................................................................................................................... 32 3.2 Utdanninginstitusjonene .............................................................................................................. 33 3.2.1 Universitetet i Oslo ..................................................................................................................................... 33 3.2.2 Universitetet i Bergen ............................................................................................................................... 33 3.2.3 Universitetet i Agder ................................................................................................................................. 34 3.2.4 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ............................................................................. 34 3.2.5 Nord Universitet .......................................................................................................................................... 34 3.2.6 Høgskolen på Sørøst- Norge ................................................................................................................... 35 3.2.7 Høgskulen på Vestlandet ......................................................................................................................... 35 3.3 Datainnsamling ................................................................................................................................ 35 3.4 Metode ................................................................................................................................................. 36 3.4.1 Kvalitativ metode ........................................................................................................................................ 37 3.4.2 Tekstanalyse som metode ....................................................................................................................... 37 2 3.4.3 For-forståelse ............................................................................................................................................... 38 3.5 Hvorfor? .............................................................................................................................................. 39 3.6 Hvordan? ............................................................................................................................................ 41 3.6.1 Drøfting og sammenligning .................................................................................................................... 41 4.0 Kontekst ................................................................................................................................... 42 4.1 Historie og kulturkontekst ........................................................................................................... 42 4.2 Konsentrasjon for kvalitet ........................................................................................................... 42 4.3 Situasjonskontekst .........................................................................................................................
Recommended publications
  • Bitstream – Capacity Building for Innovation
    Bitstream – Capacity Building for Innovation Final Report Mikael Söderström, Umeå Universitet Ulf Hedestig, Umeå Universitet Terje Fallmyr, Universitetet i Nordland Kjell Ellingsen, Universitetet i Nordland Hallstein Hegerholm, Høgskolen i Nesna Geir-Tore Klæboe, Høgskolen i Nesna WP-14.01 ISSN:1401-4580 Department of Informatics 1 Acknowledgments The project is financed by the European Interreg Botnia Atlantica and following partners 2 Introduction The report presents the realization of and results from the Botnia Atlantica funded project BitStream – Capacity Building for Innovation. The project started March 15 2013 and ended October 31 2014. Originally the project was scheduled to end April 15 2014, but for several reasons the project applied for and was granted extension until October 31 2014. The coordinating funding receiver has been Umeå University and the other Swedish partners has been the municipalities of Sorsele and Storuman. In Norway the partners has been Nesna University College, University of Nordland, the municipal of Bodø and the Norwegian National Collection Agency in Mo i Rana. In short, Bitstream is based on the starting-point that successful development of public administration requires good understanding of how its activities are conducted and how they are perceived by its citizens/customers. This means that process mapping and subsequent process analysis and impact mapping is a fundamental condition for innovative business development aimed at creating ICT innovations in the form of, for example, mobile apps or web-based services. The main objective of the project was to create a transnational platform for capacity building and exchange of experiences in the area of innovative business development.
    [Show full text]
  • NW182 Seljord–Bø–Ulefoss–Skien–Porsgrunn–Sandefjord Lufthavn Torp–Tønsberg
    NW182 Seljord–Bø–Ulefoss–Skien–Porsgrunn–Sandefjord lufthavn Torp–Tønsberg b NW182 Frå/from Seljord Gyldig fra/Valid from Måndag-fredag/Monday-Friday Laurdag/Saturday Sundag/Sunday 25/02 2019 * * * * * B NW180 Haukeliekspressen, Haugesund/Bergen - Seljord. Bergen busstasjon ............................ 2050b . 0820 . 1150 . 2050b . 0820 . 0820 1150 Haugesund bussterminal ............. 2220b . 0930 . 1300 . 2220b . 0930 . 0930 1300 Haukeli .................................................. 0145 .. 1300 . 1640 . 0145 . 1300 . 1300 1640 Åmot Vinje Kro ................................... 0310 . 0725 . 1415 . 1740 . 0310 . 1415 . 1415 1740 B ank. frå/arr. from Vest Telemark sjå/see farte.no Seljord rutebilstasjon ............... 0400c 0525 . 0600 . 0635 0725 0815c 0905 . 1035 . 1155 1255 1355 . 1510 . 1610 1735 1830c 1935 0400c 0630 0930 1230 1510c . 0920 1115c . 1305 1510 1835 Verpe kryss ........................................... 0417c 0542 . 0617 . 0652 0742 0832c 0922 . 1052 . 1212 1312 1412 . 1527 . 1627 1752 1847c 1952 0417c 0647 0947 1247 1527c . 0937 1132c . 1322 1527 1852 Bø stasjon ........................................... 0430c 0600 . 0635 . 0710 0808 0845c 0940 . 1110 . 1230 1330 1430 . 1545 . 1645 1810 1900c 2010 0430c 0705 1005 1305 1540c . 0955 1145c . 1340 1545 1910 Bø stasjon ........................................... 0435 0600 0620 0640 0650 0710 0810 0850 0940 1025 1110 1150 1230 1330 1430 1510d 1545 1625 1645 1810 1910 2010 0435 0705 1005 1305 1545 . 0955 1150 1250 1340 1545 1910 Sagavoll.................................................. 0442 0607 0627 0647 0657 0717 0817 0857 0947 1032 1117 1157 1237 1337e 1437e 1517 1552 1632 1652 1817 1917 2017 0442 0712 1012 1312 1552 . 1002 1157 1257 1347 1552 1917 Ulefoss Senter ................................. 0500 0625 0645 0705 0715 0735 0835 0915 1005 1050 1135 1215 1255 1405 1505 1535 1610 1650 1710 1835 1935 2035 0500 0730 1030 1330 1610 .
    [Show full text]
  • Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett
    Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill).
    [Show full text]
  • Samlingsplan Nesna Og Mo I Rana
    Undervisningsplan for studieåret 2021-2022 - Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur (FLU) Nesna og Mo i Rana Med forbehold om endringer Forkortelser: Bo=Samling i Bodø, E=Eksamen, Mo= Samling i Mo i Rana, N=Nettsamling, OP=Observasjonspraksis, P=Praksis, S=samling på Nesna, St=samling i Stokmarknes Flerårige studier Nesna og Mo i Rana 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 Dato -> 3-7 jan 4-8 okt 4-8 apr 1-5 nov 2-6 mai 6-10 jun 7-11 feb 6-10 des 6-10 sep 8-12 nov 9-13 mai 7-11 mar 10-14 jan 17-21 jan 24-28 jan 13-17 jun 20-24 jun 14-18 feb 21-25 feb 11-15 okt 18-22 okt 25-29 okt 11-15 apr 18-22 apr 25-29 apr 13-17 des 20-24 des 27-31 des 13-17 sep 20-24 sep 27-31 sep 16-20 aug 23-27 aug 15-19 nov 22-26 nov 16-20 mai 23-27 mai 14-18 mar 21-25 mar 27 jun-1 jul 31 jan-4 feb 31 jan-4 30 mai-3 jun 30 mai-3 30 aug-3 sep 30 aug-3 29 nov-3 des 29 nov-3 28 feb-5 mar 28 mar-1 apr 28 mar-1 Master grunnskolelærerutdanning MAGLU 1-7 MAGLU 2017 Nesna (GLU5) S N N S N S M A S T E R O P P G A V E MAGLU 2018 Nesna ( GLU 4) S N S N S P P P N S N S N P P P N S MAGLU 2019 Nesna (GLU 3) S N S N N S N P P P P N S N N S MAGLU 2020 Mo (GLU 2) Mo N Bo N P P P N Mo Mo N Bo N P P P N Mo MAGLU 2021 Mo (GLU1) Mo N Reg Bo N OP P P N Bo Mo N Bo Reg N P P P P N Mo MAGLU 5-10 MAGLU 2017 Nesna (GLU 5) S N N S N S M A S T E R O P O G A V E MAGLU 2018 Nesna (GLU 4) S N S N S P P P N S N S N P P P N S MAGLU 2019 Nesna (GLU 3) S N S N N S N P P P P N S N N S MAGLU 2020 Mo (GLU
    [Show full text]
  • Telemark: Ny Reisehverdag Fra Grenland
    Oppdatert etter fastsettelse av handlingsprogrammet juli 2018. Jernbanesektorens handlingsprogram: Telemark: Ny reisehverdag fra Grenland Grenlandsregionen med sine over 100.000 innbyggere står foran en helt ny reisehverdag når den nye banen fra Larvik til Porsgrunn åpner til høsten. Sammen med videre dobbeltsporutbygging på Vestfoldbanen de kommende årene vil det bli enda raskere å ta toget fra de befolkningsrike områdene i Telemark. Det er en lenge etterlengtet baneåpning som skal finne sted i september i år. Den utdaterte, svingete og lange omveien langs Farrisvannet kan endelig tas ut av bruk og erstattes av en moderne dobbeltsporet jernbane for hastigheter på 200 km/t. Reisetiden mellom Grenland, Vestfoldbyene og Oslo-området kortes ned med 20 minutter, og det blir togavganger mellom Skien og Larvik hver time. I handlingsprogrammet for jernbanesektoren som Jernbanedirektoratet nå legger fram legges det opp til videre utbygging av Vestfoldbanen, slik at reisetider og kapasitet blir ytterligere forbedret. Disse forbedringene vil også ha stor betydning for passasjerer til og fra Grenlandsregionen. Samarbeid Jernbanedirektoratet legger opp til et tett samarbeid med fylker kommuner, og vil fortsette å delta i arbeidet med byutredning for Grenland. Flere tog Når den 22 kilometer lange banestrekningen Farriseidet–Porsgrunn åpner vil det samtidig bli fast timesintervall til og fra Grenland. Når de nye parsellene Drammen–Kobbervikdalen og Nykirke– Tønsberg ferdigstilles i henholdsvis 2025 og 2024 vil reisetiden gå ned ytterliggere 10-15 minutter. Slik blir Nedre Telemark knyttet stadig tettere sammen med Vestfoldbyene, Drammensregionen og Oslo-området, til et felles bo- og arbeidsmarked. I Skien skal det bygges et nytt hensettingsanlegg for InterCity-togene, som vil gjøre det mulig å kjøre flere avganger med doble togsett og dermed øke ombordkapasiteten.
    [Show full text]
  • Epidemiologisk Situasjonsrapport for Vestfold Og Telemark, Uke 23
    COVID-19 Epidemiologisk situasjonsrapport for Vestfold og Telemark, uke 23 07. juni 2021 Epidemiologisk situasjonsbilde og risikonivå for Vestfold og Telemark Samlet risikonivå i fylket vurderes til risikonivå 2. Larvik og Sandefjord kommuner vurderer sitt risikonivå til 3. Det rapporteres om økende smitte fra uke 21 til 22 fra Kviteseid kommune. Holmestrand rapporterer om mange med ukjent smittevei. Etterregistrering i Sykdomspulsen vil føre til at tallene vil øke noe. • Det var 134 smittetilfeller i uke 22 mot 291 tilfeller i uke 21 • Uke 22 hadde 101 smittetilfeller per 100 000 innbyggere siste 14 dager mot 180 uken før • 7405 personer testet seg i uke 22 (1,8% positive) mot 10953 uken før (2,7% positive) • 5/ 23 kommuner har over 50 tilfeller pr 100 000 innbyggere og over 10 tilfeller siste 14 dager • Nye innleggelser per 100 000 innbyggere siste 14 dager har sunket fra 6,9 til 3,8 • Trend i antall nye tilfeller er vurdert av FHI 07.06 til «synkende» • Horten kommune rapporterer om smitte blant russen • Sandefjord og Larvik vurderer sitt risikonivå til 3. Horten, Holmestrand, Tønsberg, Færder Porsgrunn og Skien vurderer sitt risikonivå til 2. Øvrige kommuner vurderer at de ligger på risikonivå 1 • Pr 01.06 har Sandefjord kommune videregående skoler på rødt nivå i trafikklysmodellen • Flere kommuner har gjennomført eller planlegger massetesting i skolene • Det er innført nasjonalt tiltaksnivå 5B i Larvik til og med 10.juni • Lokale forskrifter pr. 07.06: o Holmestrand, Bamble, Skien, Porsgrunn: restriksjoner ved serveringsteder o Holmestrand, Tønsberg, Færder, Sandefjord, Kragerø, Bamble, Skien, Porsgrunn: påbud om munnbind o Skien, Porsgrunn: krav til smittevernforsvarlig drift bla.
    [Show full text]
  • Revision of the EU's Arctic Strategy
    Sent by e-mail Breivikbotn, November 9th 2020 Input – Revision of the EU’s Arctic strategy Additional input from a total of 40 municipalities in North Norway, to the public consultation regarding the revision of the EU’s Arctic strategy. The municipalities are represented by 5 inter- municipal counsils; Vest-Finnmark Rådet (7 municipalities in Troms and Finnmark County), Vesterålen regionråd (6 municipalities in Nordland County), Salten Regionråd (10 municipalities in Nordland County), Indre Helgeland Regionråd (5 municipalities in Nordland County) and Helgelandsrådet (12 municipalities in Nordland County); 1. In your view, what have been the EU’s main achievements and failures under each of the three priorities in the 2016 Joint Communication? Vest-Finnmark Rådet, Vesterålen regionråd, Salten Regionråd, Indre Helgeland Regionråd and Helgelandsrådet embraces the EU’s engagement in promoting sustainable development in the Arctic. This priority marks a positive shift in how the Arctic is perceived as a strategically important territory, with green growth potential for the region and Europe. The EU’s top priority should be to assist the region in overcoming the Arctic paradox. That is, changing a demographic trend that is inversely correlated with economic growth. A stable demographic development is a necessary precondition for development and security in the Arctic regions. The most important means of meeting regional challenges in the Nordic/European part of the Arctic is by making use of the large natural resources in the region to stimulate economic growth and create new attractive jobs including utilizing the research institutions in the Arctic. The EU’s Arctic engagement shows great achievement, as exemplified by the processes leading to the report on Arctic investment needs in 2017, and the EU Arctic Forum in 2019.
    [Show full text]
  • Elgbeitetaksering I Telemark Og Vestfold 2019
    Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 FAUN RAPPORT R20 | 2019 | Viltforvaltning| Morten Meland, Sigbjørn Rolandsen, Finn Olav Myhren, Anne Engh, Birgith R. Lunden, Stein Gunnar Clemensen, Ole Morten Ertzeid Opsahl, Espen Åsan & Ole Roer Oppdragsgiver: Telemark og Vestfold fylkeskommune Foto: Espen Åsan, Faun Naturforvaltning AS Faun Naturforvaltning Åsan, Foto: Espen Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019| Faun | R20-2019 Tittel Sammendrag Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 Beitetakseringen ble gjennomført som overvåkingstakst etter «Solbraametoden Rapportnummer 2008» der siste års beiting på de utvalgte R20-2019 indikatorartene (furu, bjørk, ROS, gran og eik) ble vurdert. Forfattere Morten Meland, Ole Roer, Sigbjørn Det ble taksert 481 bestand totalt, tilsvarende Rolandsen, Finn Olav Myhren ca. 23 700 daa tellende elgareal og 13 200 daa produktivt skogareal bak hvert takserte Årstall bestand. 2019 I sum anses beitetrykket i Telemark og ISBN Vestfold som hhv. middels og nær 978-82-8389-058-7 bærekraftig. De kvalitativt viktigste beiteplantene, ROS-artene er overbeita i de Tilgjengelighet fleste av kommunene. Beitetrykket på furu og Fritt bjørk anses som bærekraftig i nær alle kommuner. Beiteskader på furu eller gran Oppdragsgiver forekommer sporadisk, men i ubetydelig grad. Telemark og Vestfold fylkeskommune For å oppnå et mer bærekraftig beitetrykk for Prosjektansvarlig oppdragsgiver de viktigste beiteplantene, ROS-artene, Ole Bjørn Bårnes (Telemark) anbefales en svak reduksjon i tettheten av elg Kristian Ingdal (Vestfold) i de fleste kommunene, med noen få unntak. Prosjektleder i Faun Meland, M., Rolandsen, S., Myhren, F.O., Engh, Morten Meland A., Lunden, B.R., Clemensen, S.G., Opsahl, O.M.E., Åsan, E. og Roer, O. 2019.
    [Show full text]
  • Telemarks Omdømme - Befolkningsutvalg
    Rapport Telemarks omdømme - Befolkningsutvalg 2015 Laget for Vekst i Grenland © 2015 Ipsos. All rights reserved. Contains Ipsos' Confidential and Proprietary information and may not be disclosed or reproduced without the prior written consent of Ipsos. Telemarks omdømme – Befolkningsutvalg 20-45 år Innhold Innledning ............................................................................................................................... ii Om gjennomføringen .......................................................................................................... ii Sammendrag ..................................................................................................................... iii Kjennskap til og kunnskap om Telemark fylke ....................................................................... 1 Om fylket generelt .............................................................................................................. 1 Holdninger til Telemark ...................................................................................................... 6 Holdninger til regioner i Telemark .........................................................................................10 Vest-Telemark ..................................................................................................................10 Øst-Telemark ....................................................................................................................11 Midt-Telemark ...................................................................................................................12
    [Show full text]
  • Reguleringsplan for Brevik Med Indre Havn Og Deler Av Øya» I Forbindelse Med Tilrettelegging for Elektrifisering Av Fergetrafikken Til Øyene
    Fra: Morten Reitan <[email protected]> Sendt: 1. september 2020 13:27 Til: Porsgrunn Postmottak; VT-Postmottak Kopi: Pål Nymoen Emne: 20/00437-1 - 2020261 Forslag til endring av reguleringsplan Vestfold og Telemark Porsgrunn Brevik fergekai Hei, Viser til oversendt forslag til endring av «Reguleringsplan for Brevik med indre havn og deler av øya» i forbindelse med tilrettelegging for elektrifisering av fergetrafikken til øyene. Norsk maritimt museum (NMM) gjennomførte en undervannsarkeologisk registrering i forbindelse med tilsvarende arbeid på Sandøya. Etter avtale med Feste Sør AS gjennomførte vi også en registrering ved Brevik fergekai når vi først var i området. Etter registreringen i Brevik uttalte NMM v/ Pål Nymoen: Vi gjennomførte et dykk ned til kote 18 meter i dette planområdet. Helt inntil eksisterende kai er det en fjellvegg som går bratt ned til 12-15 meter der det videre utover går en bratt skråning videre ned i dypet. Sjøbunnen i denne skråningen er full av bildekk, jernskrot, sykler, handlevogner og lignende. Det ligger også en del større steinblokker og steinhauger nedover i skrentene her og dette ser ut til å være naturlige steinras og ikke del av noen utfylling. Vi registrerte noen spredte forekomster med ballastflint (små brungule flintknoller) på sjøbunnen i området. Det er mye av dette i Brevik området generelt, og det skriver seg høyst sannsynlig fra tiden Brevik var et senter for trelasthandel i Grenland ("Hollendertid"). Vi vurderer flintforekomstene inne i planområdet for opprusting av fergekai ved Brevik havneterminal som så liten at det ikke kan defineres som et marint avsatt kulturlag etter kml § 14. Konklusjonen vår etter registrering i planområdet ved Sandøya og Brevik fergekai er at det ikke er registrert automatisk fredede kulturminner innenfor plan/tiltaksgrensene.
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Og Hurtigbåtsamband
    Grylleord Andenes-Grylleord (Troms og Finnmark) Andenes Bleik FERGESAMBAND, LOKAL- OG HURTIGBÅTSAMBAND Stø Risøyhamn 935 Nordland fylke 2020 - hovedstrukturer Myre Alsvåg Øksnes Tunnstad 82 Myre-Øksnes-Vestbygd Smines 939 TROMS OG FINNMARK 821 Harstad Tinden Skipnes BarkestadLangøy Finvåg Hadsel SigerlandSkjellord AustringenGrødset 820 E6 Fiskebøl-Melbu 820 Sortland 85 Straume Bjerkvik Digermulen-Finnvik 885 82 820 Bogen E10 E10 Svolvær-Skutvik via Skrova Bø Hol 822 BJØRNFJELL Stokmarknes (SVERIGE) 82 Kaljord Tysorden Lonkan Evenesvika Narvik Helgenes Sommerset Melbu Brottøy Ingelsord Hanøy Kjeldebotn Reineorden Storå E6 Fiskebøl Lødingen E10 Svartskard Kvannkjosen Øksneshavn Ballangen 868 Digermulen Holandshavn Bognes-Lødingen Sundklakkstraumen Finnvik Skarberget Ulvåg Bognes 827 Svolvær Bognes-Skarberget Bøstad Brettesnes Kabelvåg Nevervik Drag-Kjøpsvik Skrova Ulvsvåg Kjøpsvik Leknes Oppeid Storå 81 Hulløyhamn Stamsund Drag 81 Ramberg Kjerrvika 986 Ballstad Skutvik Innhavet E10 835 Kjerkorden Musken Rostad NEX 2 Vindstad Bogøy Reine Hellemobotn Moskenes Nordskot E6 Å Leinesorden Nordfold Bodø-Røst-Værøy-Moskenes Hellnessund Brennsund Værøy Rørstad Tårnvik Styrkesnes Festvåg-Misten Røsvik Bodø-Værran Misten Røst 826 Sørlandego Festvåg Bodø-Gildeskål Vokkøy Kvig 616 826 Helligvær Straumen Sund-Horsdal-Sørarnøy 80 Ørnes-Meløyene Fauske Givær Bliksvær Ørnes-Vassdalsvik-Meløysund- Bodø Bolga Tuv 812 E6 Forøy-Ågskardet Mevær Sørarnøy Fleinvær (Sørvær) 17 Rognan Våg Horsdal 472 Nordfugløy NEX 1 Sund Sørfugløy Inndyr 838 Kystgodsruta Moldjord Støtt Reipå Texmona Rødøy/Melordbotn Ørnes Valøy Eidbukta Meløysund Mesøy 77 GRADDIS Kilboghamn-Jektvik Glomord (SVERIGE) Bolga Sandvik Grønøy Rendal HOVEDSTRUKTURER 464 17 Rødøybassenget Forøy Myken Ågskardet Pr april 2020 har Nordland fylke: Rødøy-Rødøyene Vågaholmen Rødøy Nordværnes (2 HB kaier + ferge) 28 fergesamband , hvorav 4 er Lurøy 440 Gjærøy Jektvik riksveisamband og ett krysser fylkesgrensen Stokkvågen-Træna Nordnesøy Sundøy til Troms og Finnmark.
    [Show full text]