kommune – kommune Interkommunalt plankontor

«MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED»

«KONTAKT»

MELDING OM VEDTAK

Dykkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2019/390-107 Sveinung Seljås,35048430 140 11.05.2021 [email protected]

N - Rullering - Kommuneplanens arealdel 2021 - 2032 - godkjenning - særutskrift

Her fylgjer særutskrift av kommunestyresak 016/21.

Plandokumenta (plankartet, planføresegnene og planomtalen) er nå ajourførte i samsvar med kommunestyrevedtaket. Kommunen seier seg lei for at arbeidet med ajourføringa har tatt lang tid, med det som resultat at vedtaket fyrst blir sendt ut nå

Planen har rettsverknad frå vedtaksdato, jf. pbl §11-6. Vedtaket i kommunestyret kan ikkje klagast på, jf. pbl § 11-15 3.ledd.

Plandokumenta ligg på kommunens heimeside, på lenka; http://webhotel3.gisline.no/Webplan_3822/gl_planarkiv.aspx?planid=2019001

Med helsing

Sveinung Seljås -plansjef

Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ikkje underskrift.

Postadresse: Treungvegen 398 Telefon: 35048400 Bankgiro: 27140700016 3855 Telefaks: 35048410 Org.nr: 964964343 E-post: [email protected] www.nissedal.kommune.no

Nissedal kommune

Nissedal kommune Arkiv: 140 Saksmappe: 2019/390-103 Sakshandsamar: Sveinung Seljås Dato: 25.02.2021

Saksframlegg

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 16/21 11.03.2021 Kommunestyret 16/21 25.03.2021

N - Rullering - Kommuneplanens arealdel 2021 - 2032 - godkjenning

Vedlegg: - Planomtale, høyringsutkast. - ROS-analyse, dat. 22.05.20. - Notat om biologisk mangfald, Faun 08-2019, dat. 12.08.19 - To tilleggsnotat om biologisk mangfald, Faun 08-2019, dat. 16.09. og 25.09.19. - Landbruksfagleg vurdering, dat. 05.03.20. - Presisering av landbruksfagleg vurdering + kartvedlegg, dat. 09.03.20 - Uttale frå born- og unges representant i plansaker (BRP), dat. 03.04.20 - Plankart, høyringsutkast. (Dette ligg under store vedlegg til møtedokument.) - Planføresegner, høyringsutkast. - Retningsliner ved dispensasjon for utbyggingstiltak i LNFR, høyringsutkast. - Retningsliner for hyttebygging, høyringsutkast. - Retningsliner for bruksendring frå fritidsbustad til heilårsbustad, høyringsutkast. - Høyringsuttale, Nissedal KrF, dat. 26.08.20. - Høyringsuttale, Havrefjell Turlag, dat. 28.08.20. - Høyringsuttale, Jørgen Solberg, dat.30.08.20. - Høyringsuttale, Den norske kirke, dat.31.08.20. - Høyringsuttale, NVE, dat. 01.09.20. - Høyringsuttale, Statens vegvesen, dat. 01.09.20. - Høyringsuttale, Villreinnemnda for Setesdalsområdet, dat. 26.08.20. - Høyringsuttale, Jan Aarak, dat. 03.09.20. - Høyringsuttale, Kari-Anne og Tor Jakob Nordbø, dat. 15.09.20. - Referat planforum 19.08, journalført 15.09.20. - Høyringsuttale m/motsegner, Fylkesmannen, dat. 16.09.20. - Kommentarar til planføresegnene, Fylkesmannen, dat. 06.08.20. - Samordning av statlege motsegner, Fylkesmannen, dat. 14.09.20. - Høyringsuttale m/vedlegg, og fylkeskommune, dat. 21.09.20. - Tilleggsmerknad, Kari-Anne og Tor Jakob Nordbø, dat. 09.10.20. - Rapport, arkeologisk registrering BRU11, dat. 08.12.20. - Referat dialogmøtet statsforvaltaren og kommunen, 29.01.21. - Kart, endringsforslag BFR37, dat. 17.02.21.

- 2 - Nissedal kommune

Fakta i saka: Kommunestyret vedtok i 2016 dokumentet Kommunal planstrategi. Her blei det m.a. bestemt at kommuneplanen, samfunnsdelen skulle rullerast i 2017, og at dette skulle fylgjast opp med ein moderat revisjon av arealdelen. Plan- og bygningslova (pbl) seier at det ved ei slik rullering òg må utarbeidast eit planprogram. Av ulike og samansette årsaker blei planprogrammet for kommuneplanrulleringa fyrst vedteke av kommunestyret i sak 032/19, 13.06.19, etter at eit forslag hadde lege til offentleg ettersyn/ vore sendt på høyring. Kommunen valde ved høyringa av planprogrammet samstundes å invitere til innspel til sjølve planrevisjonen.

Plan- og bygningslova seier og at det til kommuneplanens arealdel skal fylgje ein planomtale (jf. pbl §11-5). For arealdelen gir den utarbeidde planomtalen med vedlegg svar på kor langt målsetjingane med planarbeidet, slik desse blei formulert i planprogrammet, er nådd. Her ligg også svara på dei ulike innspela kommunen fekk til arealdelen.

Utarbeidd planomtale med konsekvensutgreiing for føreslått endra arealbruk syner at planrevisjonen denne gongen har hatt eit svært avgrensa omfang. Tilbakeføring til LNFR- område av unytta framtidige byggeområde for fritidsbustader (fjorten stk.), skjer i samsvar med kva som tidlegare er signalisert, og gjer planen mindre statisk. Dei nye byggeområda, 3 stk., vil opne for aktivitet i område som før ikkje har hatt utbygging. For to av desse, vil situasjonen derimot vere at kommunalt v/a-nett går gjennom eller like ved feltet. For det tredje, BFR36, Gronnane, vil ein eventuelt framtidig kommunal avløpsleidning til Langmoen høgst truleg bli lagt langs eller over dette feltet.

Etter ein grundig gjennomgang, er alle eksisterande massetak der det er aktuelt å fortsette uttaket, lagt inn. For desse er det også vist mogleg framtidig utviding. Vidare drift av desse kan skje utan krav om detaljreguleringsplan. Her har det vore masseuttak i fleire år, og verknadene for menneske, natur og miljø er derfor kjende. Ein reguleringsplan vil gje lite meir-informasjon. I kjølvatnet av gjennomgangen kom det inn forslag på to nye område for massetak (BRU11-12). Desse er tatt inn, men med krav om detaljreguleringsplan før oppstart, jf. føresegn 2.8.

Andre endringar er mest å sjå på som tilpassingar og ajourføringar av eksisterande arealbruk. Det er m.a. vald å endre ein del utbygde bustadtomter frå LNFR til eksisterande byggeområde.

Til kommuneplane er det som før utarbeidd retningsliner; «Retningsliner ved dispensasjon for utbyggingstiltak i LNFR-områda» og «Retningsliner for hyttebygging». Det er gjort mindre justeringar i desse. Nytt ved denne revisjonen er det at det er utarbeidd eit tredje sett retnings- liner; «Retningsliner for bruksendring frå fritidsbustad til heilårsbustad».

Formannskapet vedtok i møtet 04.06.20 (sak 066/20) i medhald av plan- og bygningslova (pbl) §11-14 å legge forslag til revidert kommuneplan, arealdelen, ut til offentleg ettersyn og å sende det på høyring. Rådmannen fekk fullmakt til å fastsetje høyringsperioden og høyringsfristen. Fristen blei fastsett til 01.09., seinare forlenga til 15.09. og for fylkeskommunen til 21.09.20.

Ved utgangen av den forlenga tidsfristen hadde det kome inn eleve høyringsuttalar. Under vurderingsavsnittet blir kvar av uttalane kommentert, der det også blir konkludert med kva fylgjer uttalen bør få.

Høyringsuttalen frå fylkesmannen (nå statsforvaltaren) syner at det er reist sju motsegner mot innhaldet i planforslaget. Også høyringsuttalen frå fylkeskommunen varsla mogleg motsegn mot godkjenning av byggeområda B6 og B8, og utviding av råstoffutvinnings-området BRU11, om ikkje områda var avklara i høve til kulturminne før endeleg planvedtak. I mellomtida er dette løyst ved at det er gjort nødvendige undersøkingar. For eit av felta, BRU11, blei det gjort funn (likkvild). Dette har resultert i at området får ei noko anna avgrensing, og at ei sone rundt den

- 3 - Nissedal kommune eine funnstaden får omsynssone kulturminnevern, medan det andre og meir usikre funnet blir frigitt.

Motsegnene betyr at kommunen ikkje kan eigengodkjenne planen med rettsverknad for tiltak som står i konflikt med desse, før motsegnene er trekt/rydda av vegen. Kommunen har hatt dialogmøte med statsforvaltaren (29.01.21), med synfaringar på førehand (09.12.20). Resultatet av denne dialogen er ennå ikkje kjent, men rådmannen legg til grunn at dei sju motsegnene blir trekt, og at planen blir endra i samsvar med kommunens forslag til løysingar, jf. brev av 16.02.21.

Om dette ikkje lykkast, eller om det ved formannskapsbehandlinga 11.03. blir klart at fleirtalet der ikkje stør ei eller fleire av løysingane, vil dei uløyste motsegnene måtte gå til mekling, jf. pbl § 5-6. Det er lagt opp til at eit eventuelt meklingsmøte hjå Statsforvaltaren kan bli gjennomført i tidsromet mellom formannskapsmøtet 11.03. og kommunestyremøtet 25.03. (Skulle også meklinga bli resultatlaus, går planen til departementet for endeleg avgjerd.) Dei andre merknadene/uttalane til planen er å sjå på som faglege råd, der kommunen står friare i vurderingane av desse.

Planomtale, plankart og planføresegner blir her presentert slik desse blei lagt ut til offentleg ettersyn/på høyring. Formannskapet, og til sist kommunestyret som skal eigengodkjenne planen, jf. heimel i pbl § 11-16 1.ledd, blir her invitert til, gjennom dei trekte konklusjonane i vurderingsavsnittet i denne saksframstillinga, å slutte seg til dei føreslegne endringane. Plankart og planføresegner (og planomtale) vil deretter bli retta i samsvar med vedtaket, før planen blir presentert som vedtatt i den godkjente versjonen. Det er bare organ med motsegnsrett som vil ha klagerett på godkjenningsvedtaket.

Vurdering: Generell vurdering: I planprogrammet blei det skissert ein moderat revisjon av arealdelen. Planforslaget viser at dette er fylgd opp i praksis. Det er derfor både med undring og skuffelse det blir registrert at forslaget er blitt møtt med større innvendingar og fleire motsegner enn i nokon tilsvarande tidlegare prosess. Delar av innhaldet i motsegnene har også bore preg av «omkampar» dvs at det har kome endringsønske på planinnhald som har ligge som godkjent i planen i årevis. Det er også registrert at same type planinnhald har blitt ulikt behandla her og til dømes ved rulleringa av kommuneplanens arealdel i nabokommunen Kviteseid i 2019. Dette er tilbakemeldingar som har gjort at kommunen ikkje sit igjen med noko godt inntrykk av planprosessen. Når så endringar med å tilbakeføre eldre unytta byggeområde til LNFR-areal eller arbeidet som er gjort for å registrere og klassifisere opna massetak heller ikkje synest å ha blitt særleg verdsett, er totalinntrykket av prosessen negativt.

Vurdering av høyringsuttalen med motsegner

Fylkesmannen (nå Statsforvaltaren) i Statsforvaltaren har reist sju motsegner mot planforslaget. Det er gjennomført synfaringar av nokre av felta, og det er halde dialogmøte for å søke å finne løysingar som gjer at motsegnene kan bli trekt. Nedanfor blir innhaldet i motsegnene referert, og med kommunens kommentarar og forslag til løysingar slik desse er sendt til Statsforvaltaren i brev av 17.02.21.

1)Område for massetak/råstoffutvinning BRU4, BRU5, BRU6, BRU9 og BRU10 Statsforvaltarens miljødirektør har funne at utvidingsareala for desse massetaka kan ha moderat potensiale for naturkvalitetar av viktig regional eller nasjonal interesse. Motsegna er grunngjeve med at områda har manglande utgreiing av naturmangfald. Motsegna kan løysast ved at det blir gjort feltundersøkingar av biolog med dokumentert kompetanse innanfor m.a. raudlista

- 4 - Nissedal kommune sandlevande insekt, eller at det blir sett krav om reguleringsplan der ei slik utgreiing skal ligge føre ved oppstart av planarbeidet. Løysingsforslag: Det blir lagt inn nytt rekkefylgjekrav i føresegn 1.1 med denne ordlyden: Før uttak av masse frå BRU4, BRU5, BRU6, BRU9 og BRU10 til anna enn landbruksføremål, skal det gjennomførast biologisk mangfald-registrering av biolog med dokumentert kompetanse innanfor m.a. raudlista sandlevande insekt. Kommentar: Etter rådmannens syn vil dette vere mest aktuelt for BRU9 og BRU10 der det har vore noko kommersiell drift. Dei tre andre massetaka er historisk i all hovudsak nytta til landbruksføremål. Alternativet for desse kan vere framleis å la dei inngå i LNFR-arealet.

2)Område for fritidsbustader – BFR36 – Gronnane Statsforvaltarens miljødirektør har motsegn mot dette byggeområdet grunngjeve med at det er mangelfull utgreiing av naturmangfald, samstundes som det kan vere naturkvalitetar av nasjonal interesse. Grunngjevinga bygger i stor grad på at det utarbeidde notatet over biologisk mangfald for området (Faun-notat 008-2019) manglar omtale av m.a. innslag av daud ved og andre element som kan indikere om skogarealet har høg naturverdi som levestad for raudlisteartar knytt til daud ved og gamle tre. Samstundes inneheld notatet bilde av slike tre. Statsforvaltaren har opna for at det kan halde å setje krav om ny utgreiing i reguleringsplanen. Løysingsforslag: Det blir lagt inn nytt rekkefylgjekrav i føresegn 1.1 med denne ordlyden: Før utarbeiding av detaljreguleringsplan for BFR36 skal det ligge føre ny naturtype-kartlegging med særleg vekt på levestader for raudlisteartar knytt til daud ved og gamle tre. Kommentar: Det er usikkert om det i det heile vil bli fremja detaljreguleringsplan for området. Feltet er truleg fyrst aktuelt som byggeområde om det blir ført kommunal hovudleidning for v/a gjennom. Dette blir fyrst avklara når lokaliseringa av nytt hovudreinseanlegg for kommunen er bestemt.

3)Område for fritidsbustader – BFR37 – Raudnes Statsforvaltarens landbruksdirektør har motsegn mot dette byggeområdet grunngjeve i omsynet til jordvern. Motsegna kan løysast ved at arealet blir tilbakeført til LNFR-føremål. I dialogmøtet har statsforvaltaren opna for å sjå på ei todeling av arealet, der fastmark kan byggast ut, og der myrområdet blir halde utanfor. Løysingsforslag: Forslag til utbyggingsområde må omfatte noko meir enn fastmark. Ei naturleg avgrensing er å opne for byggeområde for areal aust for den kommunale hovudleidningen for vatn og kloakk, og med ei tilsvarande sone frå fylkesvegen langs vegen ut til neset. Fastmark nord for dette området blir derimot ikkje byggeområde. Dette vil gje samanhengande flater både som byggeområde og som LNFR-område. Det blir lagt inn ei buffersone, 10 meter brei, langs føremålsgrensa for byggeområdet. Forslaget er illustrert i vedlagde kartutsnitt. (Kartutsnitt A: Over kommunens grunnlagskart. Kartutsnitt B: Over AR5.) Kommentar: I planomtalen er BFR37 oppgitt å vere 88 dekar. Dette er feil, og var berekna ut frå grunneigars forslag utan fullt ut å ha tatt omsyn til 50-meterssona langs . Rett areal på det som ligg som BFR37 er 65,6 dekar, som nå blir føreslått redusert til 31,4 dekar.

4)Område for bustader – B1, B4, B5, B6 og B8 Statsforvaltarens miljødirektør har motsegn mot desse byggeområda for heilårsbustader grunngjeve med mangelfull utgreiing av naturmangfald samstundes som det kan vere naturkvalitetar av nasjonal interesse. I felt B6 har Naturbase registrert slåtteeng med verdi C. Slåtteeng er ein truga naturtype, raudlista som kritisk truga. Også for dei andre felta kan det finnast spreidd eller punktvis naturkvalitetar, til dømes levestader for raudlista artar. Motsegna kan løysast ved at føresegnene for bustad (pkt. 2.2) supplerast med eit nytt punkt der det går fram at nye bustadtomter ikkje skal omfatte viktige naturkvalitetar som truga naturtypar i

- 5 - Nissedal kommune kategoriane CR, EN og VU, naturtypar med høg verdi, eller levestader for raudlisteartar i kategoriane CR, EN og VU. Løysingsforslag: Det blir lagt inn nytt rekkefylgjekrav i føresegn 1.1 med denne ordlyden: Før igangsetjing av tiltak i områda B1, B4, B6 og B8 skal det gjennomførast naturtypekartlegging etter standardmetoden NiN (natur i Noreg). Det blir lagt inn nytt strekpunkt i føresegn 2.2 med denne ordlyden: -Bustadtomter skal ikkje omfatte viktige naturkvalitetar som truga naturtypar i kategoriane CR, EN og VU, naturtypar med høg verdi, eller levestader for raudlisteartar i kategoriane CR, EN og VU. Kommentar: Området B5 blir trekt ut, sjå neste punkt, og er derfor ikkje nemnd i rekkefylje-kravet.

5)Område for bustader – B5 Statsforvaltarens landbruksdirektør har motsegn mot dette byggeområdet grunngjeve i omsynet til jordvern. Motsegna kan løysast ved at arealet blir tilbakeført til LNFR-føremål. Løysingsforslag: B5-feltet blir tilbakeført til LNFR-areal.

6)Område for LNFR med spreidde fritidsbustader – S2, S8, S9, S11, S13, S17 og S18 (eigentleg LFS2, LFS8, LFS9, LFS11, LFS13, LFS17 og LFS18) Statsforvaltarens miljødirektør har motsegn mot desse områda grunngjeve med mangelfulle utgreiingar, kombinert med reell fare for (funn av) naturkvalitetar av nasjonal interesse. M.a. kan S2 Rapstøyl ha naturkvaliteten slåttemyr, S8 og S9 Øygardsmyra slåttemyr og naturtypar med høg verdi i nedbørsfelt for verna vassdrag, S11 Sønjanstøylen slåttemyr og leveområde for villrein, S13 Rubbumyra slåttemyr og S17 Berisstøyl og S18 Sandvasstøylen gamal barskog i verna vassdrag. Løysingsforslag: Det blir lagt inn nytt rekkefylgjekrav i føresegn 1.1 med denne ordlyden: Før igangsetjing av tiltak i områda LFS2, LFS8, LFS9, LFS13 LFS17 og LFS18 skal det gjennomførast naturtypekartlegging etter standardmetoden NiN (natur i Noreg). Det blir lagt inn nytt 2.ledd i føresegn 4.2 med denne ordlyden: Nye bygningar skal ikkje plasserast i konflikt med naturkvalitetar av nasjonal interesse. Kommentar: Kommunen ønsker å halde på utnyttingsmogleghetane dette vil gje landbrukseigedomane, og å legge til rette for kulturminnebevaringa utbyggingar kan føre med seg. Rådmannen meiner derimot at eit krav om naturkartlegging nå i samband med kommuneplangodkjenninga ikkje er føremålsteneleg, jf. det avgrensa omfanget slike utbyggingar har hatt i dei over 20 åra desse områda har vore tilgjengelege for utbygging (2-3 stk.) Området S11 (LFS11) blir trekt ut, sjå neste punkt, og er derfor ikkje nemnd i rekkefyljekravet. (Det vil bli rett nemning på desse områda også i plankartet, dvs LSFnr.)

7)Område for LNFR med spreidde fritidsbustader – S11 Sønjanstøylen (eigentleg LFS11) Statsforvaltarens miljødirektør har motsegn mot dette området grunngjeve med at tiltak her vil vere i konflikt med vernet leveområdet for villreinen skal ha. Løysingsforslag: S11 (LFS11) blir trekt og arealet blir gjort om til LNFR-areal utan spreidd fritidsbustad. Kommentar: Området har ligge som godkjent område i kommuneplanen sidan 1998. At LFS11 er i konflikt med ønska forvalting av villreinområdet, burde såleis ha vore avklara tidlegare, i 1998 eller ved seinare planrulleringar.

Andre faglege råd frå fylkesmannen (nå statsforvaltaren)

Landbruk

- 6 - Nissedal kommune

Planforslaget inneheld omsynssoner for all dyrka mark. For å få fram den nødvendige differensieringa bør desse sonene leggast rundt dyrka og dyrkbar mark i/ved pressområda. Statsforvaltaren frårår også å ha eigne retningsliner for dispensasjonssaker i LNFR-område. Innhaldet synest delvis å vere i strid med nasjonal landbrukspolitikk, og kan for søkar gje inntrykk av at dispensasjonar i samsvar med retningslinene, ikkje er unnataket, og heller ikkje treng å oppfylle vilkåra etter pbl §19-2. Statsforvaltaren er kritisk til at det er lagt inn utvidingsmogleghet for massetak som både ligg på dyrkbar mark (BRU4, 5, 8 og 9) og som grenser inn til dyrka mark (BRU2). Det må her leggast inn ei føresegn om avstand til dyrka og dyrkbar mark, med definert buffersone mot dyrka mark. Kommentar/konklusjon: Ut frå tolkinga statsforvaltaren gir av behovet for særlege omsynssoner for dyrka mark, konkluderer rådmannen med at slike ikkje er aktuelle i dette planforslaget. (Dyrka mark har eit tilstrekkeleg vern etter jordlova, og planen omfattar heller ikkje det som kan omtalast som lokale pressområde då kommunedelplanane for sentrumsområda ikkje er med.) Omsynssonene H510 blir tilrådd fjerna. Rådmannen meiner derimot at dei utarbeidde retningslinene for dispensasjonar i LNFR-areal er eit godt styringsverktøy som har fungert greitt i mange år. Retningslinene overstyrer ikkje vilkåra lova set for å kunne gje dispensasjon, jf. pbl § 19-2, men dei gjer vurderingane både administrasjonen og politikarane skal gjere meir føreseielege. Rådmannen tilrår å behalde desse retningslinene Når det gjeld massetaka ligg BRU4, 5, 8 og 9 alle på areal registrert som dyrkbar. Ingen av dei grenser derimot til dyrka mark. Det synest derfor kunstig å skulle opprette buffersone i råstoffområda mot LNFR-arealet. Her legg rådmannen til grunn at føremålsgrensene nettopp viser tenkt omfang av uttaket. For BRU4 og 5 vil problemstillinga vere endå mindre klar då desse massetaka i all hovudsak er frå uttak til landbruksføremål, og utan at det har særleg å seie, fortsatt kan bli liggande i LNFR-areal. For BRU2 synest også problemstillinga konstruert. Her er det gjort uttak til grensa mot dyrka mark. Areal for mogleg utviding ligg i motsett retning. Rådmannen meiner det ikkje er grunnlag for endringar i planen på desse områda.

Naturmangfald Mesteparten av det som kjem frå statsforvaltaren under dette temaet er vurdert under ei eller fleire av motsegnene. Men statsforvaltaren ber også om at det i føresegnene blir eit generelt forbod mot nye fritidsbustader i omsynssona «Bevaring naturmiljø». Kommentar/konklusjon: Rådmannen tilrår at føresegnene får eit slikt tillegg.

Vassdrag Statsforvaltaren skriv at det skal oppretthaldast kantvegetasjon langs vassdrag med årviss vassføring. Kommunen kan i føresegn til kommuneplanen fastsette breidde på kantsone, jf. pbl § 11-11 nr. 5. Statsforvaltaren tilrår også at det blir gitt føresegn om forbod mot bekkelukking., jf. pbl § 11-0 nr. 6. Kommentar/konklusjon: Rådmannen tilrår at det i planføresegnene blir fastsett at breidda på kantsonene langs alle vatn/vassdrag med årviss vassføring skal vere 20 meter. Det blir derimot ikkje tilrådd å legge inn forbod mot bekkelukking.

Forureining Statsforvaltaren ber om at det i planføresegnene blir sett krav om at retningsline T-1442 (om støy) skal leggast til grunn ved alle nye tiltak og planar. Det blir også oppmoda om å ta inn føresegn om krav til avløpsplan, som eit rekkefyljekrav. Kommentar/konklusjon: Planføresegn pkt 1 får eit tillegg om at rettingsline T-1442 (om støy) skal leggast til grunn ved alle nye tiltak og planar. Rådmannen meiner derimot at det ikkje er rett tid å legge inn rekkefylgjekrav om avløpsplan nå, jf. dei store endringane skissert frå 2023/24.

- 7 - Nissedal kommune

Samfunnstryggleik Dei naturgitte fareområda for skred, ras og flaum som går gram av temakart, må vere knytt til kommuneplankartet (sjå tilsvarande merknad frå NVE). Vidare stiller statsforvaltaren spørsmål ved om den kommunale kapasiteten kva gjeld til dømes brann-og helseberedskap, jf. plikta kommunen har til å levere helse- og omsorgstenester, er tilstrekkeleg ved ytterlegare auke i talet på fritidsbustader, og også når desse skal kunne nyttast som heilårsbustader. Kommentar/konklusjon: Temakart for naturgitte farar vil bli knytt opp mot kommuneplankartet slik det og er omtala i kommentar til uttalen frå NVE. Nissedal kommune har heilt sidan slutten av 1960-talet satsa på hyttebygging. Frå år 2000 til nå er talet på fritidsbustader dobla, til ca. 2 400. Utbygginga har skjedd gradvis. Planforslaget her vil føye seg inn i rekka av planar som vil halde ved like denne utviklinga. Det kommunale tenestetilbodet har med andre ord absobert denne- og vil også kunne handtere ein framtidig pårekneleg hyttetalsauke. Rådmannen meiner, uavhengig av planforslaget her, at kommunen til ei kvar tid må vurdere kapasiteten med omsyn til å oppfylle også kravet om kommunale omsorgstenester. Retningslinene for bruksendringar er utarbeidd mest for å ha eit styringsverktøy i desse sakene. Det er ingen grunn til å tru at dette får eit særleg omfang (1-2 søknader i året), langt mindre at det er personar med helseutfordringar som vil melde flytting på dette grunnlaget.

Barn og unge Statsforvaltaren peiker på uttalen frå Barnas representant i plansaker om at barn og unges interesser må særleg ivaretakast ved drifta av massetaket BRU8, Sandbekk. Kommentar/konklusjon: Dette knytter seg til transporten inn/ut av massetaket som må krysse sykkelvegen Åmli- Treungen. I planomtalen er dette kommentert med at skilting kan vere aktuelt. Rådmannen ligg til grunn at dette blir fylgd opp, og ser ikkje behov for meir detaljerte føresegner for feltet.

Folkehelse og friluftsliv Statsforvaltaren peiker på at mykje nytta badeplassar ved BFR36 Gronnane og BRF37 Raudnes ved utbygging av desse felta kan ha potenisiale for å bli privatisert, med resultat eit dårlegare tiluftsliv-tilbod her. Kommentar/konklusjon: Det er reist motsegner mot godkjenninga av desse to byggeområda på andre grunnlag. I ei samla vurdering av om felta skal leggast inn som byggeområde, vil også vuderinga her telje med. Rådmannen meiner at ved å oppretthalde 50 meters dele- og byggeforbod langs Nisseråna og Nisser, vil badeplassane ikkje bli privatisert.

Universell utforming Statsforvaltaren ber om at også byggeområda B1, B4, (B5), B6 og B8 får føresegn med krav om universell utforming. Kommentar/konklusjon: Tillegg med dette innhaldet kan leggast til planføresegnene, punkt 2.2.

Merknader til enkeltområde Dette gjeld i stor grad merknader som det er knytt motsegn(er) til. Desse er alt omtala i teksta over. Til nokre område utanom desse, er der likevel knytt faglege råd:

BRU13 (Vikbukta) Her tilrår statsforvaltaren at omsynet til vassdrag og Nisser må vurderast. Det må sikrast ei tilstrekkeleg kantsone mot Vikåna. Behovet for sedimentbasseng må også greiast ut. Kommentar/konklusjon: I planen er det sett krav om detaljreguleringsplan. Avsett område til råstoffuttak blir justert til ein minimumsavstand 25 meter frå Vikåna. Dei andre tema må avklarast i ein eventuell detaljplan- prosess.

- 8 - Nissedal kommune

BRU10 (Sandbekk) Det må sikrast ei tilstrekkeleg kantsone mot Sandbekk. Behovet for sedimentbasseng må også greiast ut. Kommentar/konklusjon: I planen ligg det ei 10 meter brei kantsone. I området der det er tatt ut masse, er denne sona alt broten (jf. flyfoto frå 2018 i planomtalen). Kommunen kan lite gjere med dette. Det er ikkje knusing av masse, bare eventuelt solling i dette massetaket. Sedimentbasseng synest med det mindre aktuelt.

B4 Dette byggeområdet for inntil fem bustader blir tilrådd trekt ut, og omgjort til LNFR-areal, ut frå omsynet til eit heilskapleg jordbruksområde. Kommentar/konklusjon: Feltet blei lagt inn ved planrulleringa i 2008, ut frå ønske om å legge til rette for attraktive bustadtomter på Fjone. Det er ikkje etablert hus her etter plangodkjenninga. Både ut frå at kommuneplanen skal vere føreseieleg, at det fortsatt vil vere behov for tomteareal i området, og at det er tilrådd å trekke ut det andre av dei to områda som kom inn i 2008 (B5), blir det tilrådd ikkje å trekke ut B4.

Spesifikke merknader til planføresegnene frå justis- og verjemålsavdelinga

Generelt Statsforvaltaren meiner at føresegnene er greitt inndelt for kva som gjeld dei ulike areal- føremåla i planen. Det blir oppmoda til ei inndeling av desse avsnitta i nr./avsnitt/ledd/overskrift. Statsforvaltaren har derimot skrive uttalen før kommunen oppdaga at dei tre tilhøyrande retningslinene ikkje var lagt ut på kommunens heimeside slik høyringsbrevet la til grunn. (Dette blei derimot retta i god tid før høyringsfristen var ute.) Tilbakemeldingane om føresegner kontra retningsliner blir ut frå dette noko misvisande.

Merknader til enkelte av føresegnene -Føresegn § 2.1: Føresegna bør delast opp i punkt med overskrifter. Kommentar/konklusjon: Dette vil bli gjort i ei viss utstrening

-Føresegn 2.2, 2.ledd: Omgrepet «frittliggjande småhus» er ikkje klart definert. Kommentar/konklusjon: Dette blir omskrive til «frittliggjande bustadhus. Storleiken er alt definert ved mønehøgder m.m.

-Føresegn 2.2, 2.ledd, 6.strekpunkt: Omgrepa «mest mogleg» og «blir teke vare på» bør definerast klarare. Definisjonen kan kome fram i ei retningsline. Kommentar/konklusjon: Dette vil bli forsøkt klarlagt i retningsliner

-Føresegn 2.2, 2.ledd, 8.strekpunkt: Her blir det vist til veglova. Jf. Reguleringsplanveileder frå KMD punkt 6.5.2: «hovedregel er at det ikke skal henvises til annet lovverk i reguleringsbestemmelsene. Annet lovverk gjelder uavhengig av reguleringsplanen med bestemmelser». Dette må også gjelde for kommuneplanens føresegner. Kommentar/konklusjon: Dette blir tatt til vitande og retta.

-Føresegn 2,2, 2.ledd: I fleire av strekpunkta blir ordet «bør» nytta. Dette er uheldig, og kommunen blir oppmoda til å ta stilling til kva som er meint som forbod eller påbod. Kommentar/konklusjon: Føresegna blir stramma opp.

-Føresegn 2.3, 2.ledd: Føresegna seier at det ikkje er lov å føre opp meir enn ei hytter og eit uthus /bod/garasje pr. fritidstomt må stemme overeins med reguleringsplan for området.

- 9 - Nissedal kommune

Kommentar/konklusjon: Alle vedtekne reguleringsplanar skal gjelde framfor kommuneplanen. Det kan derfor diskuterast om innhaldet i den omtala setninga heller må gjerast til ei retningsline.

-Føresegn 2.3, 5.ledd: Føresegna gjeld same rekkefylgjekrav som i føresegn 1.1 1. ledd, kan med fordel gå ut. Kommentar/konklusjon: Settninga blir tatt ut.

-Føresegn 2.4: Her blir det stilt spørsmålsteikn ved bruk/ikkje bruk av kursiv-skrift. Kommentar/konklusjon: Kommuneplanens føresegner står (og har stått) i kursiv. Retningsliner ikkje, altså motsett av kva statsforvaltaren har lagt til grunn. Kommunen ser ikkje argument for endring her.

-Føresegn 2.8: Her er det vist til anna lovverk, sjå kommentar over. Kommentar/konklusjon: Som over.

-Føresegn 4.2: S-områda på kartet må rettast til LSF, i samsvar med føresegnene. Kommentar/konklusjon: Rettingane vil bli gjort.

-Føresegn 4.2, 4.ledd: Her er det vist til TEK10. Det skal vere TEK17. Kommentar/konklusjon: Rettinga vil bli gjort.

-Føresegn 4.2, 5.ledd: Ordet «bør» er nytta to stader. Det er uheldig. Kommentar/konklusjon: Føresegnene blir forsøkt omformulert

-Føresegn 5, Omsynssone H530: «I omsynssone for friluftsliv er tiltak som fremmer friluftsliv- /aktivitetar tillate, men dei skal ikkje vere til hinder for allmentas bruk av området.» Statsforvaltaren meiner innhaldet i desse setningane må avklarast: Kva er tillate utanom det som fremmer friluftsliv-/aktivitetar? Det bør også presiserast kva som ligg i formuleringa: «skal ikkje vere til hinder for allmentas bruk av området.» Det kan t.d. gjerast i ei retningsline. Kommentar/konklusjon: Her kan ordet «bare» leggast inn. Dvs setninga blir slik; I omsynssone for friluftsliv er bare tiltak som fremmer friluftsliv-/aktivitetar tillate.

-Føresegn 6, Utarbeidiing av reguleringsplanar: Desse føresegnene bør gjerast om til retningsliner. Statsforvaltaren presiserer at krav til utarbeiding av reguleringsplanar, og krav til saksbehandling står i pbl kapittel 12. Kommentar/konklusjon: Dette avsnittet vil bli omgjort til retningsliner. Det vil også bli vurdert om dei tre retningsline-dokumenta, «Retningsliner for dispensasjonar for utbyggingstiltak i LNFR- områda», «Retningsliner for hyttebygging» og Retningsliner for bruksendring frå fritidsbustad til heilårsbustad» skal innarbeidast som avsluttande delar av planføresegnene under tittel «Planføresegner med tilhøyrande retningsliner for kommuneplanens arealdel, 2021-2032»

Vurdering av andre høyringsuttalar

Nissedal Kristeleg Folkeparti NKrF viser til uttalen frå barnas representant i plansaker som er kritisk til ny utbygging av areal til fritidsbustadføremål på Raudnesodden, Trontveitøya og Gronnane. Kommunen har alt i dag avsett areal som vil kunne fleirdoble talet på fritidsbustader. Det må visast ei restriktiv haldning til å bygge ned område som blir mykje nytta av allmenta, særleg nær vatn og vassdrag. Kommentar/konklusjon: I planforslaget er det tatt ut fjorten, og lagt inn tre nye byggeområde for fritidsbustader. Det vil føre til ein reduksjon av areal tilgjengeleg for slik utbygging. Trontveitøya blei spela inn av grunneigar, men er ikkje tatt inn i planforslaget frå kommunen. Dei to andre nemnde områda har 50 meters dele- og byggeforbogssone mot vatn/vassdrag. Rådmannen meiner dette balanserer omsynet til allmentas bruk av strandareala mot utbyggingsinteressene på ein grei måte. For Raudnes-feltet er det frå kommunen lagt inn eit forslag som halvverer byggeområdet, i forsøket

- 10 - Nissedal kommune på å få løyst motsegna Statsforvaltaren har reist mot godkjenning av feltet (sjå omtalen av dette over).

Havrefjell Turlag HT ber generelt om at ny utbygging blir konsentrert og lokalisert nær eksisterande grender og etablert infrastruktur. Områda Heimdalsheia-Gjerstadskogane, Fjella vest for Nisser og Skogområdet sør for Felle blir spesielt nemnd som viktige område å halde frie for ny utbygging. HT føreslår å endre den generelle byggegrensa mot vatn/vassdrag frå 50 til 100 meter. Laget ber også om at plankartet blir supplert med to turløyper; løypa frå Branntårnet på Solhomfjell - nord for Langvatn til Fellsstigen og løypa frå bilvegen ved Uvdalsvatnet sør-aust til grense mot (nord for Karistjenn). Kommentar/konklusjon: Planforslaget inneheld ikkje forslag på utbyggingsområde i dei nemnde områda. Eitt av felta som nå blir trekt ut, H26, ligg i randsona av det som er kalla Heimdalsheia-Gjerstadskogane. Kommunen har 100 meters dele- og byggeforbod i nedbørsfelta knytt til verna vassdrag, elles 50 meter i resten av kommunen. Det er ikkje aktuelt å endre dette, og det har heller ikkje vore høyringstema. Dei to turvegane vil bli lagt inn i plankartet etter den tilsendte traséinforma- sjonen.

Jørgen Solberg JS etterlyser forslag til nye industri (nærings)areal. Desse må ligge i fornuftig avstand frå bustader, noko kommune har klara. Nissedal kommune må bli betre på langsiktig tenking innanfor dette området. Nå er det ein 30 år gamal plan som blir fylgd. Kommentar/konklusjon: I innspelsfasen kom det ikkje forslag på slike område. Heller ikkje JS peiker på noko konkret areal i uttalen sin. Manglande innspel i denne planprosessen har nok likevel mest å gjere med at planforslaget ikkje omfattar dei mest aktuelle områda for slik etablering då kommunedel-planane for , Treungen sentrum og Felle ikkje er del av denne planrulleringa.

Agder og Telemark bispedømme ATB har som uttale til arealdelen av kommuneplanen ein kommentar om faren for auka støy- og trafikk på fylkesveg 358 forbi Treungen kyrkje ved opning av massetak aust for kyrkja (BRU12). Kommentar/konklusjon: Fylkesveg 358 er ingen blindveg. Det er store masseforbrukande aktivitetar på Gautefallheia aust for BRU12. Med mindre det blir lagt opp til (ulønsam) krysstransport, vil massetaket ikkje kunne generere auka trafikk/støy ved Treungen kyrkje.

NVE NVE ber om at temakarta for fareområde blir knytt til plankartet med påskrift som omsyns-soner for flaum og skred (pbl § 11-8, 3.ledd bokstav a), og gitt føresegner i § 5, omsynssoner, til naturfare. Det blir også tilrådd å lage eitt felles temakart for flaum og skred, og markere sona som H310 for skred og H320 for flaum. Planføresegn § 1 må også vise til temakartet for flaum og skred. Ut frå nye flaumberekningar (2013) vil 200-årsflaumen for Nisser nå kote 247,87, ikkje 247,76 slik kommunen har skrive i planomtalen. Ein 1000-årsflaum vil etter dei nye berekningane nå kote 248,37. Denne kotehøgda tilrår nå NVE som minimum byggehøgde langs Nisser. Vidare tilrår NVE at det blir lagt ut ei omsynssone (H560) langs alle vassdrag med årssikker nedbør, av omsyn til vassdragsmiljø, erosjon og flaum. Det blir også tilrådd å ha føresegner om kantvegetasjon langs vassdrag av omsyn til biologisk mangfald (pbl § 11-9 nr. 6) og erosjon. Til sist tilrår NVE at det blir innført eit generelt byggeforbod i ei 100 meterssone langs regulerte vassdrag, ikkje bare for verna vassdrag. Kommentar/konklusjon: Rådmannen vil tilrå løysinga av temakartet for skred og flaum slik NVE skisserer, med dei tilhøyrande endringane av planføresegnene.

- 11 - Nissedal kommune

Kommunen vil derimot ikkje legge til grunn at minimum byggehøgde langs Nisser må aukast med dei 61 cm som nye berekningar viser. (Nåverande byggehøgde kote 247,76 er heller ikkje markert i planen.)

NVE synes her å ha feil fokus. Det er ikkje ein eventuell teoretisk 1000-årsflaum som mest uroar kommunen, men dei nær årlege flaumsituasjonane nedstraums Nisser, situasjonar der NVE`s merksemd synest fråverande. Plansjefen har i eit tidlegare notat klarlagt situasjonen slik (innhaldet sett i kursiv):

«Over 90 % av kommunens areal ligg i nedbørsfeltet til Arendalsvassdraget. Dette vassdraget er gjennomregulert frå hei til hav. Det største reguleringsmagasinet i kommunen er Nisser. Manøvreringsreglementet for reguleringa av Nisser, sist fastsett i 1992, gir 3,00 m reguleringshøgde i perioden 01.09-14.06 og 2,00 m i perioden 15.06.-31.08. I begge periodar er høgste lovlege reguleringsnivå 246,76 moh. Vasdrags Brugseierforening (AVB) fekk i 1987 forlenga konsesjon for regulering av Vråvatn (1,48 m), Nisser (3,00 m) og (4,50 m) i same omfang som gitt i 1912 og for Fyresvatn også i same omfang som konsesjonen for tilleggsreguleringa av 1930. Konsesjonen blei gitt for 50 nye år, dvs fram til 2037. Konsesjonsvilkåra kan då bli tatt opp til revisjon. Manøvreringsreglementet kan derimot takast opp til revisjon når Kongen finn det nødvendig. Ved lovendring er det opna for revisjon av vassdragskonsesjonar som har innverknad på natur og biologi i vassdraget og landskapet rundt. Inga regulering i Arendalsvassdraget innom Nissedal kommune er med på lista over konsesjonar etter vassdragsreguleringsloven som kan kome til revisjon fram mot 2022. Klimaframskrivingar seier m.a. at kommunen vil få meir nedbør, og at det vil gå kortare tid mellom kvart intense nedbørstilfelle. Risiko for skade på bygg og anlegg, jordbruksareal og infrastruktur vil auke som fylgje av auka flaum- og skredfare. Skadeførebyggande tiltak vil derfor måtte få auka merksemd og aukast. Vassdragsregulering kan vere flaumdempande. Det er derimot tvil om dagens manøvreringsreglement for Nisser har tatt høgde for den varsla nedbørsauken/intensiteten. Tal kommunen har henta frå NVE syner til dømes at gjennomsnittleg magasinfylling for perioden 1991-2018 for dei kritiske haustmånadene (sept- nov) har auka med ca. 30 cm. Dette har gjort bufferen tilsvarande mindre, og flaumrisikoen tilsvarande større. Denne utviklinga synest ikkje å svare på dei utfordringane som ligg med tanke på å førebygge moglege flaumsituasjonar nedstraums Nisser. Kommunen bør derfor undersøke om det er grunnlag for ein revisjon av manøvreringsreglementet innom dagens konsesjon som i større grad tek omsyn til at reguleringa også kan gje flaumdemping. Eit alternativ vil vere å setje krav om at Nisser i månadene september-november ikkje vedvarande kan haldast på eit høgare nivå en t.d. 1,00 m under høgste regulerte vass-stand.» Det er eit slikt tiltak, som vil gje auka samfunnstryggleik, og som kommunen må utfordre NVE på som eit alternativ til auka byggehøgde langs Nisser. Rådmannen ser ikkje behovet for å legge ut omsynssone H560 langs alle vassdrag med årssikker nedbør. Her er det frå før eit byggeforbod som sikrar arealet mot uønska tiltak. Det kan derimot leggast inn føresegner om kantvegetasjon langs vassdrag av omsyn til biologisk mangfald (pbl § 11-9 nr. 6) og erosjon, og som vil ha tilsvarande verknad. Rådmannen vil heller ikkje fylgje opp tilrådinga frå NVE om innføring av eit generelt bygge- forbod i ei 100 meterssone langs regulerte vassdrag. Ei slik endring var ikkje høyringstema, og det er heller ikkje gitt noka grunngjeving frå NVE på dette, utover at det blir vist til det generelle 100 meters byggeforbodet med heimel i pbl §1-8. Det som er utegløymd frå denne paragrafen er at 100 meters byggeforbod blir oppheva der kommunen, som i Nissedal, i arealplanen har fastsett noko anna.

Statens vegvesen SVV har nokre generelle merknader rundt trafikktryggleik, universell utforming i framtidige bygg, klimatilpassingar, miljø og forureining m.m. Det blir minna om at det er «streng haldning» til nye avkøyrsler langs rv. 41. Meir spesifikt blir det stilt spørsmål til plasseringa av B1-feltet med

- 12 - Nissedal kommune omsyn til støy frå rv. 41 og til trafikktryggleiken for mjuke trafikkantar, særleg skuleborn og skulebornskyss. Det blir og peika på at avkøyringa til feltet BRF36 må utbetrast, og det blir stilt spørsmål ved om rammeplanen for avkøyrsler bør reviderast. Kommentar/konklusjon: Feltet B1 har ligge som framtidig byggeområde i planen sidan 2003. Det har ikkje vore førespurnad etter tomter her. Eventuelle tiltak som svar på spørsmåla som er reist, vil fyrst kome om bygging blir aktuelt. Uttalen kan derimot ikkje legge premissen om at bustadbygging langs rv. 41 ikkje kan skje andre stader enn i sentrumsområda. Utbetring av avkøyring til feltet BFR36 blir sikra ved detaljreguleringa, jf. plankravet her. Det er likevel usikket kva avkøyring det vil bli tale om. Dagens tilkomst til BFR36 går frå to kantar, frå rv. 41 ved Illekleiv og frå rv. 41 ved innkøyringa til Høgfoss kraftstasjon. Det er ikkje aktuelt å revidere rammeplanen for avkøyrsler i denne planprosessen. Dette må i så fall kome i eiga sak.

Villreinnemnda for Setesdalsområdet VFS ber om at omsynssona for villrein (H560_1) får fylgjande tillegg i føresegnene § 5 (pblk § 11-8 a-f): Omsynet til villreinen og villreinens leveområde skal vege tyngst i all arealforvalting i denne sona. Alle plan- og byggesaker knytt til sona skal sendast Villreinnemnda for Setesdalsområdet til uttale før kommunen gjer vedtak i saka. Vidare ber VFS om at støylsmiljøet S11 (eigentleg LSF11) blir trekt ut av planen då byggeaktivitet her ligg i og vil kome i konflikt med villreinområdet. Kommentar/konklusjon: Føresegnene vil bli supplert med dei føreslåtte tillegga. Sjølv om LSF11 har ligge inne i planen sidan 1998, tilrår rådmannen nå at kommunen aksepterer grunngjevinga for at det blir trekt ut, jf. også kommentarane under motsegn sju frå Statsforvaltaren.

Jan Aarak JAa har i gjeldane kommuneplan eit felt, H29, lagt ut til framtidig område for fritidsbustader. Dette er føreslått trekt ut i planforslaget som nå ligg til behandling. Som ei form for kompensa- sjon for dette, ber han om å få inn eit lite byggeområde, for ca. fire fritidsbustader på Kåvsanden. He ligg det frå før ein fritidsbustad. Blir ikkje dette tatt til fylgje, ønsker JAa at forslaget kjem med ved neste rullering. Tiltaket vil positivt støtte det komande generasjonsskiftet. Kommentar/konklusjon: H29 kom inn i kommuneplanen i 2008. JAa har hatt rimeleg tid til å detaljplanlegge området. Når det til fastsett frist likevel ikkje var varsla planoppstart, blei feltet trekt ut av forslaget som nå har vore på høyring, til liks med tretten andre H-felt. JAa kom ikkje med noko ønske om kompensasjonsfelt då kommunen bad om innspel til planrulleringa. Forslaget hans nå er derfor verken konsekvensutgreia av kommunen eller har vore objekt for høyring. Det er ikkje aktuelt å legge planen ut på ny avgrensa høyring, og kommunen kan heller ikkje ta stilling til kva som vil skje med dette forslaget ved neste rullering. Planen blir ikkje endra.

Kari-Anne og Tor Jakob Nordbø På eigedomen til KA&TJN, og på naboeigedomen, ligg det eit framtidig byggeområde BFT8, avsett til fritids- og turistføremål (camping/caravanplass). Området har ligge i kommuneplanen sidan 1998. Ut frå deira vurdering må feltet vere feilplassert, då delar ligg på grøfta myr. I ein tilleggsmerknad til planforslaget BFR38 opplyser dei om sine planar for framtidig bruk av det tilgrensande arealet. Kommentar/konklusjon: Det er mykje truleg at overføringar frå analoge kart har gitt feilplassering. Dette vil bli justert i planen. Merknaden om bruken av naboarealet til BFR38 har ingen relevans for planbehandlinga her.

- 13 - Nissedal kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune Fylkeskommunen har gitt både ein administrativ og ein politisk vedtatt uttale. Begge blir her behandla under eitt, men sidan særleg den administrative uttalen går tematisk og på nokså detaljert nivå, er det også vald å gjengi innhald med tilhøyrande kommentar/konklusjon tematisk.

Barn og unge Fylkeskommunen ber om at det for bustadbygging (føresegnene punkt 2.2) blir tatt inn føresegner som sikrar barns rettar: -Barns bruk av området skal registrerast før byggeløyve blir gitt for den fyrste bustaden. Spesifikk(e) føresegn(er) som stiller krav til kvalitet og storleik på leikeareal, spesielt for dei minste barna. Kommentar/konklusjon: Lina i strekpunktet over kan takast inn i føresegnene for områda avsett til bustader. Rådmannen ser derimot ikkje behovet for å innføre ytterlegare krav for å sikre barns rettar på dette området. Det er her tale om tilbod om store naturtomter på opp til 4 dekar, og med nærleik til ubygde område, naturens eigne leikeplassar.

Jordvern Det blir tilrådd å ta ut felt BFR37, Raudnes, som framtidig byggeområde for fritidsbustader. Dette er også eitt av dei to punkta som er vedtatt politisk. Bakgrunnen er at delar av arealet i BRF37 er registrert som dyrkbar mark. Under same overskrifta blir det tilrådd å innføre føresegner som tek vare på matjord der dyrka eller dyrkbar mark blir omdisponert. Slike føresegner kan leggast inn i punkt 1.1 eller i punkt 6 i planføresegnene, og kan ha denne ordlyden: -I alle typar plan- og byggesaker som tillèt føremålsendring eller omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark, skal det krevjast matjordplan som sikrar at matjordlaget blir brukt til oppfyllingsområde for nytt matjordareal, nydyrking eller betring av anna dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon. -Forslag til matjordplan skal fylhje med som del av høyringsgrunnlaget ved offentleg ettersyn av eit reguleringsplanforslag. -Det må utarbeidast føresegner som sikrar at matjorda blir tatt vare på i samsvar med matjordplanen. Kommentar/konklusjon: Statsforvaltaren har reist motsegn mot å godkjenne feltet BFR37. Kommunen har i brev av 16.02. lagt fram eit løysingsforslag som reduserer byggeområdet BRF37 til under det halve. Resultatet vil vere avhengig av korleis motsegna blir løyst. Rådmannen vil, sjølv om problemstillinga nedbygging av dyrka eller dyrkbar mark er marginal i Nissedal kommune, tilrå å legge inn det føreslåtte føresegnene, sjå dei tre strekpunkta over. Innhaldsmessig vil dei høyre mest naturleg heime under punkt 6 i føresegnene; Utarbeiding av reguleringsplan. (Annan stad (frå statsforvaltaren) blir derimot punkt 6 i føresegnene tilrådd omgjort til retningsliner. Plasseringa må derfor også vurderast ut frå dette.)

Samferdsel VTFK tilrår at det blir lagt inn byggegrenser langs fylkesvegane. Planen bør syne behovet for ny infrastruktur for mjuke trafikantar langs riks- og fylkesvegane i planområdet. Fylkeskommunen ber om at det blir lagt inn føresegn om at nye byggeområde og nye- eller eksisterande massetak som kan utvidast, må få føresegn som seier at avkøyrsel eller kryss for tilkomsten må opparbeidast i samsvar med gjeldande handbøker. Det same må gjelde som kriterium for å gi dispensasjon, og der andre kriteria for å gi dispensasjon må vere trafikktryggleik og trafikksikker skuleveg. Merknaden til retningsliner for bruksendring frå fritidsbustad til heilårsbustad går på at det er fylkeskommunen som betalar for skuleskyss, og derfor vil ha høve til å vurdere kvar dispensasjonssøknad grundig. Kommentar/konklusjon: Det vil bli lagt inn byggegrenser langs fylkesvegane. Rådmannen kan ikkje sjå at moglege behov for ny infrastruktur, t.d. g/s-veg, vil bli prioritert i planområdet. Dei definerte

- 14 - Nissedal kommune sentrumsområda vil stille fremst i køen. Krav til opparbeidd avkøyring eller kryss blir lagt inn, men må kunne avgrensast til områda for bustadbygging og til område for råstoffutvinning der det ikkje er krav om detaljreguleringsplan (tillegg i punkta 2.2 og 2.8 i planføresegnene). Desse krava kan også leggast inn som kriterium for ved dispensasjonar for nye bustader. Rådmannen er derimot skeptisk til kriterium som trafikktryggleik og trafikksikker skuleveg då desse neppe let seg eintydig definere. Retningslinene for bruksendringar er sett opp mest for å ha eit styringsverktøy i desse sakene. Det er ingen grunn til å tru at dette får eit særleg omfang (1-2 søknader i året), langt mindre at dette vil omfatte barnefamiliar. Uroa over at dette kan føre til kostnader for fylkeskommunen er ugrunna. Retningslinene seier då også at aktuelle fritidsbustader for slik bruksendring må ligge ved/langs dei offentlege vegane med eksisterande busetjing. Her vil det uansett kunne skje tilflytting også av barnefamiliar, så nokon differensiering mellom fråflytta hus eller bruksendra hytter kan ikkje kome på tale heller ikkje frå fylkeskommunen.

Klima og energi Fylkeskommunen viser til at regjeringa forventar at kommunane vektlegg arbeidet med å redusere utslepp av klimagassar. Fylkeskommunen tilrår kommunen å legge opp eit rekneskap for klimagassutslepp ved arealbruksendringar. Det blir vist til kommunane og Nome som døme. Det blir under dette temaet også føreslått å ta inn fylgjande tillegg til planføre-segnene (punkt 2.1, generelt for byggjeområde): Ved nyetableringar og utvidingar av næringsbygg, bygg for tenesteyting og bustadområde, skal det vurderast korleis lågt energiforbruk og lågt klimagassutslepp kan oppnåast. Det bør samtidig leggast fram berekna klimafotavtrykk. Dette inkluderer val av materialar med liten miljøbelastning, basert på f.eks. LCA-analyse. Kommentar/konklusjon: Rådmannen ser ikkje poenget med eit slikt rekneskap. Dette blir fort tal-magi. (Skal t.d. kommunen godskrivast for dei 14 byggeområda som nå blir tatt ut av planen?) Standpunktet kan revurderast når det ligg føre erfaringstal frå dei to nemnde kommunane som syner at dette opplegget gir kunnskap som fører til redusert klimagassutslepp. Av same grunn blir det tilrådd å avkorte tillegget til planføresegnene om dette temaet til fyrste setning i forslaget frå fylkeskommunen.

Geologiske ressursar VTFK gir interessante opplysingar om desse førekomstane i kommunen, og om utført, pågåande og planlagd registrering av desse. Utover at det blir tilrådd å vise dei kartlagde grusførekomstane med omsynssone (H590) i planen med tilhøyrande retningsliner, gir ikkje opplysingane grunnlag for endringar av planinnhaldet i denne omgangen. Fylkeskommunen etterspøt derimot ei oppstilling og ei grunngjeving for behovet for kva som må vere oppfatta som eit (for) stort utvidingsbehov i eksisterande og nye massetak. Kommentar/konklusjon: Dei registrerte grusførekomstane blir lagt inn med omsynssone H590. Rådmannen ønsker derimot ikkje retningsliner for desse som legg føringar som vil avgrense annan arealbruk. Slike retningsliner vil i så fall kome i eit underleg lys i høve til kva fylkeskommunen synest å meine; at det er avsett meir enn nok areal til grusuttak (råstoffutvinning). Rådmannen kan heller ikkje sjå at det er behov for noka samla opplisting av massetaka eller ytterlegare grunngjeving for utvidings- eller nyetableringsbehovet av slike. Som for mang annan næringsverksemd kan ikkje arealbruken bare basere seg på ei oppsummering av kva som det samla kan vere bruk for. Her vil mange andre faktorar spele inn (rett til vidare drift av lovleg verksemd, geografisk plassering, ulike massekvalitetar, fri konkurranse m.m.)

Idrett og friluftsliv Fylkeskommunen ber om at friluftslivområda blir kartlagt og verdsett etter metode frå Miljødirektoratet, knytt til eit temakart. Det blir også peika på at fylkeskommunen har sett i gang eit arbeid med turstiar og ferdselsårer i heile fylket. Kommentar/konklusjon:

- 15 - Nissedal kommune

Desse kartleggingane er ikkje i gang i Nissedal. Resultat frå slike kan derfor fyrst påverke kommuneplaninnhaldet på eit seinare tidspunkt.

Kulturarv Fylkeskommunen støttar avgjerda om ikkje å legge inn alle 501 registrerte kulturminne med omsynssone i plankartet. Fylkeskommunen ber derimot om at kommunen opplyser kriteria for utvalet for at 10 av desse likevel er vist. I planføresegnene punkt 1.1 er det føreslått eit rekkefylgjekrav for felta B1, B4, B5, B6 og B7 (krav om gjennomført arkeologisk registrering før igangsetjing av tiltak) som det ikkje er heimel til. Her krev fylkeskommunen at det anten blir sett krav om detasljreguleringsplan for desse felta, eller at undersøkinga blir gjennomført på kommuneplan-nivå, dvs før planen kan eigengodkjennast. Etter nærare vurdering er kravet om fysisk registrering avgrensa til felta B6 og B8. I tillegg vil kravet også gjelde BRU11. Kommentar/konklusjon: Rådmannen meiner at det fortsatt kan ligge eit utval av kulturminna med omsynssoner i plankartet. Kriteria for dette utvalet vil vere storleik, synleghet og konfliktpotensiale med annan arealbruk. Det må visast til nettstaden Askeladden for å finne den samla oversikten over kulturminna. Etter at høyringsuttalen blei sendt, er dei tre felta B6, B8 og BRU11 avklara i høve til undersøkingsplikta, jf. kulturminnelovas § 9. Resultatet er at felta B6 og B8 er frigitt, medan det i BRU11 er gjort funn nyare tids kulturminne (likkvild og mogleg likkvild). I dialog med grunneigar og med fylkeskommunen, blir omfanget av uttaksområdet for BRU11 endra slik at den sikre likkvilda blir skåna, og det blir lagt ei omsynssone (H730) med 20 m radius rundt funnstasden. Uttrekt areal i BRU11 blir kompensert ved at området får utvidingsmoglegheten utvida noko mot nord/vest.

Planfagleg rettleiing Fylkeskommunen meiner planforslaget er noko urydding då det digitale plankartet ikkje er koda på eit tilfredsstillande detaljnivå. Det er heller ikkje eintydig samsvar mellom omgrepsbruk i føresegnene og i teiknforklaringa på plankartet. Det er også uklart kva føresegner som gjeld for nåverande område og kva som gjeld for framtidige område. Kommentar/konklusjon: Plankart og planføresegner vil bli gjennomgått, og retta opp der desse ikkje er i samsvar med plan- og bygningsloven og kart- og planforskriften.

Rådmannen si tilråding: Nissedal kommunestyre eigengodkjenner, med heimel i pbl §11-16 1.ledd, rullert utgåve av arealdelen i kommuneplanen 2021 - 32, plankart, planføresegner og planomtale med dei endringane i høve til vedlagte høyringsutkast som det er konkludert med i saksutgreiinga. Dei vedlagte retningslinene for dispensasjonar for utbyggingstiltak i LNFR-område, for hyttebygging og for bruksendring frå fritidsbustad til heilårsbustad blir godkjente under same føresetnad. Desse tre retningslinene kan om det synast føremålstenleg innarbeidast i eit felles dokument under tittelen «Planføresegner med tilhøyrande retningsliner for kommuneplanens arealdel, 2021-2032»

Jordlovas § 12 (om deling) skal gjelde for SLF1-10, 12-13 og 15-22 i LNFR-området.

Saksprotokoll i Formannskapet - 11.03.2021 Halvor Homme er i tidlegare handsaming av saka vurdert som ugild. Paul-Willy Setane gjekk inn i Halvor Homme sin stad, og varaordførar Kristine Sandall leia møtet under saka.

- 16 - Nissedal kommune

Rådmannen viste til Statsforvaltaren sitt brev av 02.03.2021 der motsegnene blei trekt på visse vilkår.

Omforeina endringsframlegg under Klima og energi i saksframstillinga.

Fylkeskommunen sitt forslag til endring av planføresegnene (punkt 2.1, generelt for byggjeområde) vert lagt inn slik: Ved nyetableringar og utvidingar av næringsbygg, bygg for tenesteyting og bustadområde (heilårsbustadar og fritidsbustadar), skal det vurderast korleis lågt energiforbruk og lågt klimagassutslepp kan oppnåast. Det bør samtidig leggast fram berekna klimafotavtrykk. Dette inkluderer val av materialar med liten miljøbelastning, basert på f.eks. LCA-analyse.

Endringsframlegg frå SP v/Tjodvor Haugen:

Områda BFR 36 – Gronnane og BFR 37 – Raudnes trekkast ut av planen etter ei heilheitsvurdering.

Votering: 1. Endringsframlegget fekk 2 stemmer (Haugen og Perry). 2. Rådmannen si tilråding med det omforeina endringsframlegget vart samrøystes vedteke.

Formannskapet si innstilling til kommunestyret Nissedal kommunestyre eigengodkjenner, med heimel i pbl §11-16 1.ledd, rullert utgåve av arealdelen i kommuneplanen 2021 - 32, plankart, planføresegner og planomtale med dei endringane i høve til vedlagte høyringsutkast som det er konkludert med i saksutgreiinga og med endringa gjort i formannskapet. Dei vedlagte retningslinene for dispensasjonar for utbyggingstiltak i LNFR-område, for hyttebygging og for bruksendring frå fritidsbustad til heilårsbustad blir godkjente under same føresetnad. Desse tre retningslinene kan om det synast føremålstenleg innarbeidast i eit felles dokument under tittelen «Planføresegner med tilhøyrande retningsliner for kommuneplanens arealdel, 2021-2032»

Jordlovas § 12 (om deling) skal gjelde for SLF1-10, 12-13 og 15-22 i LNFR-området.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.03.2021 Halvor Homme og Anne Marit Watterud bad om å få sin habilitet vurdert. Votering: Halvor Homme samrøystes funne ugild i saka. Hølje Haugsjå trådte inn.

Varaordførar overtok for ordførar. Ordførar gjorde greie for feil i protokoll frå formannskapet/tilråding. Tilråding redaksjonelt endra.

Anne Marit Watterud samrøystes funne ugild i saka. Harald Valle trådte inn.

Plansjef Sveinung Seljås innleia i saka. Det blei gjort greie for endringar av tekst gjort i føresegnene.

Endringsframlegg frå SP/Krf. v/Geir Christian Enger. Stryke område BFR 36 og 37 frå arealdelen.

- 17 - Nissedal kommune

Votering: 8 røysta for endringsframlegget (SP/Krf.), 9 røysta mot (AP, H)

Deretter blei heile arealdelen teke opp til votering: Tilråding frå formannskapet samrøystes vedteke.

Vedtak: Nissedal kommunestyre eigengodkjenner, med heimel i pbl §11-16 1.ledd, rullert utgåve av arealdelen i kommuneplanen 2021 - 32, plankart, planføresegner og planomtale med dei endringane i høve til vedlagte høyringsutkast som det er konkludert med i saksutgreiinga og med endringa gjort av formannskapet. Dei vedlagte retningslinene for dispensasjonar for utbyggingstiltak i LNFR-område, for hyttebygging og for bruksendring frå fritidsbustad til heilårsbustad blir godkjente under same føresetnad. Desse tre retningslinene kan om det synast føremålstenleg innarbeidast i eit felles dokument under tittelen «Planføresegner med tilhøyrande retningsliner for kommuneplanens arealdel, 2021-2032»

Jordlovas § 12 (om deling) skal gjelde for SLF1-10, 12-13 og 15-22 i LNFR-området.

- 18 -