DOCSLIB.ORG

Bvm Bibliografi 2006

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Bvm Bibliografi 2006 BVM BIBLIOGRAFI 2006- Bibliografiene for 2004 og 2005 er å finne i det tyske tidsskriftet ”Der Anschnitt” som er omtalt under ’TYSKE KILDER’ på startsiden til denne siden, se http://bergverk.preform.no/Uploads/Attachments/ABC.-STARTSIDE.pdf - Du kan alltid søke et ord eller en tekststreng med CTRL+F. - NB! Hvis du går ut av et PDF-dokument (følger en lenke o.a.), vil du komme til toppen av dokumentet når du går tilbake, og ikke til stedet du gikk ut. For å omgå dette problemet: Ta kopi av det lenkede ordet+ gjerne et par ord til før du går ut. Når du kommer tilbake, taster du CTRL+F, limer inn ordet/ordene og trykker Enter. BIBLIOGRAFI TIL NORSK BERGVERKSHISTORIE 2006 Andersen, Hans Lund: Direktørboligen i Kirkenes, i: Varanger årbok 2006, s. 190-196. Asak, Per Otto: Hvor gammel er gruvedriften på Grua? i: Årbok for Hadeland 2006, s. 76-82. Austnes, Alexander: Enkel transport i ulendt terreng — taubanen fra Olavsgruva til Storwartz, i: Fjell- Folk, årbok for Rørosmuseet, nr. 31, 2006, s. 26—31. Berg, Bjørn Ivar: Ingen fremdrift i bergverksdebatten, i: Langs Lågen 2006, Kongsberg, s. 129—131. Berg, Bjørn Ivar: Moisesberg i Fyresdal 1541-1549. Norsk Bergverksmuseums undersøkelser av et kobberbergverk i Telemark. Novus forlag og Norsk Bergverksmuseum, Oslo 2006, 400 s. Bodøgaard, Jan Oscar: Arktisk klassekamp. Advent City og Longyear City 1905-1925, i: Heimen 1/2006, s. 27-40. (English summary: Class war in the Arctic. Advent City and Longyear City, 1905- 1925.) Bull, Marcus M.: Beretninger fra verkets tid, i: Årbok for Salangen 2006, s. 50-56. Bull, Marcus M.: Gruvedriften i Skardalen, i: Menneske og miljø. Årbok for Nord-Troms 2005, s. 38-43. Bull, Marcus M.: Litt om gruvedriften i Austnesfjordområdet, i: Årbok for Vågan 2005, s. 57-59. Bull, Marcus M.: Skildringer fra livet i gruvesamfunnet, i: Menneske og miljø. Årbok for Nord-Troms 2005, s. 44-50. Danielsen, Karin Bjørkwall: Boligforhold ved Sydvarangerbedriften i 1915, i: Varanger årbok 2006, s. 125-130. Dørrim, Knut: Hvordan kullbøndene seiret i striden med Bernt Anker. Bondepolitikk og bondeøkonomi vindt Oslofjorden på 1700-tallet, i: Historisk tidsskrift 3/2006, s. 403-431. (English abstract s. 573: How the coal farmers managed to defeat the ironworks owner, Bernt Anker. Peasant politics and peasant economy in the Oslo Fjord region in the 18th Century) Eidsaune, Thor Helge: "Aktieselskabet Rødfjeldets Kisgruber— etablering og konsesjon 1910-1913", i: Årbok for Rana 2006, s. 172-186. Endresen, Harald: Sødal steinhoggeri — ukjent industri med dype spor! i: Christianssands Byselskab Årsskrift nr. 14 2005, s. 24-37. Evjen, Bjørg: Kull, karer og kvinnfolk. Longyearbyen 1916-1975. Unipax, Oslo 2006, 285 s. Handeland, Ståle: Molybden, krig og gruvedrift. Gursli gruver og molybdenindustrien i Norge, i: Per Øyvind Østensen (red.): Kulturvern ved bergverk 2006. Rapport fra et nasjonalt seminar i Egersund og Sokndal. Norsk Bergverksmuseum skrift nr. 34, Kongsberg 2006, s. 66—70. Haraldsen, Tom H. og Jan Henning Larsen: Jernvinna på Toten, i: Totn, Årbok for Toten økomuseum og historielag 2005, s. 131-159. Hauge, Alexander: Bevaringen av historien etter Vigsnes Kobberverk, slik jeg husker det, i: Per Øyvind Østensen (red.): Kulturvern ved bergverk 2006. Rapport fra et nasjonalt seminar i Egersund og Sokndal. Norsk :Bergverksmuseum skrift nr. 34, Kongsberg 2006, s. 71—75. Heldal, Tom, Øystein J. Jansen og Per Storemyr: Stein og steinbrudd i Norge: En gjennomgang, i: Per Øyvind Østensen (red.): Kulturvern ved bergverk 2006. Rapport fra et nasjonalt seminar i Egersund og Sokndal. Norsk Bergverksmuseum skrift nr. 34, Kongsberg 2006, s. 5—19. Helleberg, Odd Arne: Litt historikk om "Korset", i: Langs Lågen 2006, Kongsberg, s. 19—25. Holm, Kari: Longyearbyen — Svalbard. Historisk veiviser. Kari Holm Forlag, 2006, 264 s. Jansen, Petter: Fra kull og malm til fedrift. En analyse av driftsomleggingsfasen fra arbeid og kjøring for Røros Kobberverk til fedrift i Os og Tolga på 1800-tallet. Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslc 2006, 122 s. Jarnæs, Johan: Var Kongsberg Sølvverk et helt nytt bergverk i 1623? i: Langs Lågen 2006, Kongsberg, s. 122—128. Kalseth, Aud Inger: Høidal gruver, i: Meldal Historielag Årbok 2006, s. 67-70. Kleveland, Arne Olav: Gjennombrotet for arbeiderrørsla i Evje. Evje 2006, 59 s. Kvello, Jan Kristoffer: Store Norske Spitsbergen Kulkompani Aktieselskap. Fra privat til statlig eierskap 1945-1975. Store Norske, Longyearbyen — Svea 2006, 560 s. Larsen, Knut Arne, Henry Skevik og Odd H. Vanebo: Fosdalen og Malm i 100. Malm 2006, 214 s. Lekang, Odd: Jernvinneanlegget ved Rognlivatn, i: Årbok for Skjerstad 2006, s. 51-53. Moe, Tore Lande: Gruvedrift i Sunnhordland og Stordø Kisgruber, i: Per Øyvind Østensen (red.): Kulturvern ved bergverk 2006. Rapport fra et nasjonalt seminar i Egersund og Sokndal. Norsk Bergverksmuseum skrift nr. 34, Kongsberg 2006, s. 76—79. Nesvold, Finn: Spor av jern. Drift på titanholdig jernmalm i Eigersund og Sokndal, i: Per Øyvind Østensen (red.): Kulturvern ved bergverk 2006. Rapport fra et nasjonalt seminar i Egersund og Sokndal. Norsk Bergverksmuseum skrift nr. 34, Kongsberg 2006, s. 60—65. Nesvold, Finn: The Norwegian Titanic Iron Co, Ltd. Mining operations in Blåfjell 1863-1875. Magma Geopark, 2006, 6 s. Ottesen, Geir: Blaafarveværket: En scheidegutts liv, i: Gamle Modum, Årsskrift for Modum historielag 2006, s. 35-39. Rygg, Tone: "Att schall lere Gaarmager Konst..." Om to kontraktar ved Røros Kobberverk, i: Fjell- Folk, årbok for Rørosmuseet, nr. 31, 2006, s. 41-44. Solnes, Jens: AIS Neslia Kvartsbrudd, i: Årbok for Salangen 2006, s. 48-49. Sæland, Frode: Ørsdalen gruver — et forsøk, i: Per Øyvind Østensen (red.): Kulturvern ved bergverk 2006. Rapport fra et nasjonalt seminar i Egersund og Sokndal. Norsk Bergverksmuseum skrift nr. 34, Kongsberg 2006, s. 36—59. Tveiten, Ole: Jarnutvinning i Møre og Romsdal i gamal tid, i: Årbok for Sunnmøre 2006, s. 66-78. Viem, Gunnar: Gamalt skiferbrot i imsdalen, i: Kumur, årsskrift for Snåsa historielag 2006, s. 20-21. Viland, Lars: Sinkgruvene i Allmannajuvet, i: Årsskrift Sauda sogelag 2006, s. 20-33. Wikan, Steinar: Grubeforeningen Nordens Klippe. Arbeiderkamp i nord 1906-2006. Pax Forlag AIS, Oslo 2006, 299 s. Østensen, Per Øyvind (red.): Kulturvern ved bergverk 2006. Rapport fra et nasjonalt seminar i Egersund og Sokndal. Norsk Bergverksmuseum skrift nr. 34, Kongsberg 2006, 92 s. Aanderaa, Mikkel et.al. (red.): Gruvebyen gjennom hundre år. Longyearbyen — unikt, trygt og skapende. Longyearbyen 2006, 67 s. BIBLIOGRAFI TIL NORSK BERGVERKSHISTORIE 2007 Berg, Bjørn Ivar: Barnearbeid ved Kongsberg Sølvverk: Vaskegutter, sjeidegutter og byntrekkere, i: Arkivmagasinet 1/2007 s. 14-17. Berg, Bjørn Ivar: BergmØischer Unterricht durch 250 Jahre in Norwegen gefeiert, i: Der Anschnitt. Zeitschrift far Kunst und Kultur im Bergbau, nr. 6-2007, s. 235-236 Berg, Bjørn Ivar: Bergseminaret 250 år: Da norsk ingeniørutdanning startet i Kongsberg, i: Langs Lågen 2007, s. 40-43. Berg, Bjørn Ivar: Bergseminaret på Kongsberg 1757–1814, i: Anne Kristine Børresen og Jan Thomas Kobberrød (red.): Bergingeniørutdanning i Norge gjennom 250 år, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2007, s. 13-35, 361-363. Berg, Bjørn Ivar: Labour actions at the Kongsberg Silver Mines in Norway: 1730 and 1771-5 in comparison, i: Angelika Westermann og Ekkehard Westermann (red.): Streik im Revier. Unruhe, Protest und Ausstand vom 8. bis 20. Jahrhundert, Scripta Mercaturae Verlag, St. Katharinen 2007, s. 247-263. Berg, Bjørn Ivar: Norsk Bergverksmuseums historie, i: Olav Såtvedt m.fl. (red.): Bygda, berget og byen. Jubileumsbok for Kongsberg og Sandsvær Historielag, Kongsberg 2007, s. 112-115. Berg, Ole Jan: Hassel Jernverk. Driften og privilegiene 1649-1816. Hokksund 2007, 108 s. Bjørløw-Larsen, Erik og Tom V. Segalstad: "Et uheldig bergverk". Metallutvinningsprosesser ved Konnerudverket 1731-1777. Drammen 2007, 19 s. Braaten, Magnus: Bergverksmedisin ved Kongsberg Sølvverk. Hefte utgitt av Den norske lægeforening, Oslo 2007, 6 s. Børresen, Anne Kristine og Jan Thomas Kobberrød (red.): Bergingeniørutdanning i Norge gjennom 250 år. Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2007, 391 s. Ellefsen, Dag: Næs Jernverk på 1950-tallet – sett fra et gutteperspektiv, i: Fortuna Nr. 3, 2007, s. 16-25. Espelund, Arne: Norge og Sverige – to naboland med ulik jernverkshistorie, i: Fortuna Nr. 3, 2007, s. 56-69. Espelund, Arne: Norway and Sweden – two Contrasting Countries in the Field of Indirect Ironmaking, i: Ing-Marie Pettersson Jensen and Ulf Öhman (red.): Norberg – Nora. 700 Years of Iron Production. Papers Presented at an International Conference in Norberg and Nora 2003. Jernkontorets bergshistoriska utskott H 78, Stockholm 2007, s. 93-98. Espelund, Arne: Ancient ironmaking in Iceland, Greenland and Newfoundland, i: Archaeologia Islandica, 6, Reykjavik Frida 2007, s. 48-73. Espelund, Arne: Løst og fast om et gammelt metall, i: Årbok for Nord-Østerdalen 2007, s. 134-139. Fjeld, Odd T.: Kapittel 8. Jernverkene, i: Norsk artilleri 1814-1895. Bind 1. Tekniske oppgaver med bakgrunnsopplysninger hvor også omtale av norske krutt- og jernverk etter 1539 er tatt med, i: Forsvarsmuseets skifter Nr. 4, Oslo 2007, s. 143-214. Fløgstad, Kjartan. Pyramiden. Pórtrett av ein forlaten utopi. Spartacus Forlag AS, Oš10 2007, 181 s. Fløystad, Ingeborg: Barbo jernverk, i: Fortuna Nr. 3, 2007, s. 26-39. Gjermundsen, Arné Johan: Det gamle verk. Ulefos Jernværk rundt år 1800. Med tillegg av Per Bernt Tufte om eiere og forvaltere, gruvedrift og kulltilvirkning. Norgesforlaget, Porsgrunn 2007, 44 s. Haraldsen, Tom H. Borse og Jan Henning Larsen: Jernvinna på Toten — rapport, i: Mjøsmuseet årbok 2007, s. 164-180. Helleberg, Odd Arne: Jakt på sølv i Flesberg, i: Langs Lågen 2007, s. 136-139. Jensen, Turid Langaas: Bævergrenda — ei bergmannsgrend, i: Olav Såtvedt m.fl. (red.): Bygda, berget og byen. Jubileumsbok for Kongsberg og Sandsvær Historielag, Kongsberg 2007, s. 77- 86. Johansen, Nils Voje: Christian IVs gullgruver ved Arendal, i: Fortuna Nr. 3, 2007, s. 40-55. Johansen, Nils Voje: Gull- og sølvgruvedrift på Hisøy. Hisøy historielag, Hisøy 2007, 183 s. Johnsen, Magnar Gullikstad: Sintringa på Malmplassen, i: Fjell-Folk, årbok for Rørosmuseet 2007, s.
Load more

Recommended publications
  • Bvm Bibliografi 2006
    BVM BIBLIOGRAFI 2006- Bibliografiene for 2004 og 2005 er å finne i det tyske tidsskriftet ”Der Anschnitt” som er omtalt under ’TYSKE KILDER’ på startsiden til denne siden, se http://bergverk.preform.no/Uploads/Attachments/ABC.-STARTSIDE.pdf - Du kan alltid søke et ord eller en tekststreng med CTRL+F. - NB! Hvis du går ut av et PDF-dokument (følger en lenke o.a.), vil du komme til toppen av dokumentet når du går tilbake, og ikke til stedet du gikk ut. For å omgå dette problemet: Ta kopi av det lenkede ordet+ gjerne et par ord til før du går ut. Når du kommer tilbake, taster du CTRL+F, limer inn ordet/ordene og trykker Enter. BIBLIOGRAFI TIL NORSK BERGVERKSHISTORIE 2006 Andersen, Hans Lund: Direktørboligen i Kirkenes, i: Varanger årbok 2006, s. 190-196. Asak, Per Otto: Hvor gammel er gruvedriften på Grua? i: Årbok for Hadeland 2006, s. 76-82. Austnes, Alexander: Enkel transport i ulendt terreng — taubanen fra Olavsgruva til Storwartz, i: Fjell- Folk, årbok for Rørosmuseet, nr. 31, 2006, s. 26—31. Berg, Bjørn Ivar: Ingen fremdrift i bergverksdebatten, i: Langs Lågen 2006, Kongsberg, s. 129—131. Berg, Bjørn Ivar: Moisesberg i Fyresdal 1541-1549. Norsk Bergverksmuseums undersøkelser av et kobberbergverk i Telemark. Novus forlag og Norsk Bergverksmuseum, Oslo 2006, 400 s. Bodøgaard, Jan Oscar: Arktisk klassekamp. Advent City og Longyear City 1905-1925, i: Heimen 1/2006, s. 27-40. (English summary: Class war in the Arctic. Advent City and Longyear City, 1905- 1925.) Bull, Marcus M.: Beretninger fra verkets tid, i: Årbok for Salangen 2006, s.
    [Show full text]
  • KNOWLEDGE-BASED GROWTH in NATURAL RESOURCE INTENSIVE ECONOMIES Mining, Knowledge Development and Innovation in Norway 1860-1940
    PALGRAVE STUDIES IN ECONOMIC HISTORY KNOWLEDGE-BASED GROWTH IN NATURAL RESOURCE INTENSIVE ECONOMIES Mining, Knowledge Development and Innovation in Norway 1860-1940 Kristin Ranestad Palgrave Studies in Economic History Series Editor Kent Deng London School of Economics London, UK Palgrave Studies in Economic History is designed to illuminate and enrich our understanding of economies and economic phenomena of the past. The series covers a vast range of topics including financial history, labour history, development economics, commercialisation, urbanisa- tion, industrialisation, modernisation, globalisation, and changes in world economic orders. More information about this series at http://www.palgrave.com/gp/series/14632 Kristin Ranestad Knowledge-Based Growth in Natural Resource Intensive Economies Mining, Knowledge Development and Innovation in Norway 1860–1940 Kristin Ranestad University of Oslo Oslo, Norway Palgrave Studies in Economic History ISBN 978-3-319-96411-9 ISBN 978-3-319-96412-6 (eBook) https://doi.org/10.1007/978-3-319-96412-6 Library of Congress Control Number: 2018951787 © The Editor(s) (if applicable) and The Author(s) 2018 This work is subject to copyright. All rights are solely and exclusively licensed by the Publisher, whether the whole or part of the material is concerned, specifically the rights of translation, reprinting, reuse of illustrations, recitation, broadcasting, reproduction on microfilms or in any other physical way, and trans- mission or information storage and retrieval, electronic adaptation, computer software, or by similar or dissimilar methodology now known or hereafter developed. The use of general descriptive names, registered names, trademarks, service marks, etc. in this publication does not imply, even in the absence of a specific statement, that such names are exempt from the relevant protective laws and regulations and therefore free for general use.
    [Show full text]
  • Tilbakeblikk På Norsk Pengehistorie. Konferanse 7. Juni 2005 På Bogstad
    i “op37main” — 2006/2/28 — 22:22 — page i — #1 i i i Tilbakeblikk pa˚ norsk pengehistorie Konferanse 7. juni 2005 pa˚ Bogstad gard˚ Øyvind Eitrheim og Jan F. Qvigstad (red.) Historisk-monetær statistikk for Norge i i i i i “op37main” — 2006/2/28 — 22:22 — page ii — #2 i i i ii NORGES BANKS SKRIFTSERIE NR. 37 i i i i i “op37main” — 2006/2/28 — 22:22 — page iii — #3 i i i Forord Den 7. juni 2005 arrangerte Norges Bank i tilknytning til prosjektet “Historisk-monetær statistikk for Norge” en konferanse pa˚ Bogstad gard.˚ Konferansen var Norges Banks bidrag til 100-arsmarkeringen˚ av unionsoppløsningen i 1905. Westye Høegh, formann i Bogstad Stiftelses styre (familierepresentant for de siste private eierne av Bogstad gard)˚ hadde velvilligst stilt stedet til disposisjon. I denne boken publiserer vi foredragene som ble holdt pa˚ denne konferansen. Vi har kalt boken “Tilbakeblikk pa˚ norsk pengehistorie”. Stedet og datoen preger utvalget av bidrag til boken.1 Høsten 2004 publiserte Norges Bank boken “Historical Monetary Statistics for Norway 1819-2003” redigert av Øyvind Eitrheim, Jan T. Klovland og Jan F. Qvigstad. Formalet˚ var a˚ samle og systematisere historisk datamateriale med relevans for prisstabilitet og finansiell stabilitet og a˚ gjøre dette materialet tilgjengelig for forskning og analyse. I denne boken presenteres foreløpige resultater fra arbeidet med a˚ lage historiske lønnsdata for perioden 1726-2004. Det arbeides med a˚ supplere det historiske data- grunnlaget med tall for korte pengemarkedsrenter og utdrag av bankenes balanser før 1900. Dette arbei- det ventes ferdig i 2006. Arbeidet med innsamling og dokumentasjon av det historiske datagrunnlaget blir ledet av professorene Ola Honningdal Grytten og Jan Tore Klovland fra Norges Handelshøyskole.
    [Show full text]
  • Kornoppløpet I Arendal 1813
    KORNOPPLØPET I ARENDAL 1813 Amund Pedersen Vår 2011 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Forsideill.: ”No. 49” Antagelig- vis tidligere arkivstykkeforside (Lokalia boks 52, AAA) KORNOPPLØPET I ARENDAL 1813 Deltagere, organisering og legitimering Amund Pedersen Masteroppgave i historie Vår 2011 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo FORORD Takk til alle som vennlig har vist ualminnelig interesse for bønder og kornopptøyer på 1700- og 1800-tallet i samtale med meg de siste to årene. Først og fremst veileder Hilde Sandvik; takk for gode innspill og motiverende påtrykk. Takk til kollokviegruppa for utrettelig leselyst og formidabel innsats for å komme til bunns i ord og uttrykks rette meningsinnhold. Det har vært verdifullt å ha noen å prøve famlende ideer fremfor. En stor takk til prosjektet ”Kulturperspektiv på møte mellom embetsmenn og bønder” ved Høgskulen i Volda og Lokalhistorisk Institutt for å ha gitt meg stipend, inkludert meg i prosjektet og for å ha vist interesse for arbeidet mitt. En takk må også rettes til Aust-Agderarkivet for utlån av arkivmateriale samt kyndig veiledning. Takk til Marie for korrekturlesing, og ellers alle andre medstudenter som har bidratt med sur kaffe og spennende samtaler. Til slutt takk til Ragnhild for å ha gitt meg inspirasjon til å begi meg ut på et så stort prosjekt og motivasjon til å fullføre det. Blindern 7. mai 2011. INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD V INNHOLDSFORTEGNELSE VII FORKORTELSER XI TABELLER XI KART OG ILLUSTRASJONER XI 1. EMBETSMANN, BONDE, BORGER 1 1.1 AVGRENSING OG PROBLEMSTILLING 2 1.2 ”OPPRØR” OG ”OPPLØP” I SAMTID OG ETTERTID 4 1.3 BONDEMOTSTAND 6 1.3.1 POLITISK KULTUR 9 1.3.2 ÅRSAK OG LEGITIMERING 11 1.4 BØNDER I RETTEN 12 1.5 BØNDENE OG KLASSE 13 1.5.1 KLASSE I STRIDEN 14 1.6 ARENDAL 1813 I LITTERATUR OG FORSKNING 15 1.7 POSISJONERING 17 1.8 KILDER OG METODISKE UTFORDRINGER 18 1.9 HOVEDFORMÅL 20 2.
    [Show full text]
  • 2019 Årsrapport
    Årsrapport 2019 ÅRSRAPPORT 2019 ÅRSRAPPORT Höegh Eiendom er et familieeid eiendomsselskap som eier, utvikler og forvalter eiendommer i Oslo og det sentrale østlandsområdet. Vi har høye, bærekraftige krav til utvikling og miljø – til beste for dagens og morgendagens brukere. Vi skaper levende steder som begeistrer. 1952 1980-1995 1996-2005 Familiebedriften Eiendomsvirksomheten Fra 2000 rendyrkes – som startet med rederi- er i gang fra starten av eiendomsvirksomheten virksomhet i 1927 – kjøper 1980-tallet. Blant i selskapet Höegh Invest Parkveien 55. Bygget var eiendommene som kjøpes Eiendom. Det etableres en symbolet for en ny tid, og er Drammensveien 134, opportunistisk eiendoms- er i dag hovedkontoret til Wergelandsveien 7 og strategi med offensive Höegh Eiendom. Ski Næringspark. oppkjøp i et svakt eiendomsmarked. — Selskapet kjøper Indekshuset på Solli plass, Forsvarets Overkommando på Huseby, «Oslo Lysverker» Sommerrogaten 1, Post- bankens hovedkontor i Akersgaten 64 og 73, og «Esso-bygget» på Skøyen. — Holmenkollen Park Hotell selges og engasjementet på Gålå besluttes avviklet. PRODUKSJON Tekst: Höegh Eiendom, Mission AS Design og layout: Mission AS Foto: Herman Dreyer, Texas Reklamebyrå, Dmitry Tkachenko, Alex Asensi, Marte Gjærde, Marius Viken, Øyvind Haug, Jappe Jonas Eriksson, We Made, Verket Scene 3D: Goldbox, Blår AS, Ghilardi+Hellsten/Piks.no, Eve Images Illustrasjon: Lisa Teigtmeier Trykk: Runestein Papir: Munken Kristall 2006-2009 2010-2014 2015-2016 2017-2019 Virksomheten bytter navn Balansen styrkes for De første byggene og Selskapet synliggjør sin til Höegh Eiendom og omfattende utbyggings- leilighetene på Hasle strategi som stedsutvikler selskapet etablerer en planer på Hasle i Oslo, fullføres. med visjonen «Höegh Moss og Ski. Eiendom skaper levende satsing på fremtidige — steder som begeistrer».
    [Show full text]
  • Finansdepartementet 200 År
    Finansdepartementet «Finansdepartementet 200 år – Norsk økonomi fra bankerott til overskudd» forteller gjennom 15 artikler om den økonomiske utviklin- gen i Norge gjennom 200 år, og hvordan Finansdepartementet har preget denne. Det er også fortellinger om sterke personligheter og dramatiske enkeltepisoder. Flere artikler omhandler tiden rundt 1814 og landets første finansminister, Grev JohanCaspar Herman Wedel Jarlsberg. I tråd med bokens tittel er det også historien om hvordan en fattig ung nasjon med store underskudd i løpet av 200 år er blitt et av verdens rikeste land. • • • • 1814 BIDRAGSYTERE: Camilla Brautaset, Carl Emil Vogt, Karsten Alnæs, Francis Sejersted, Einar Lie, Øyvind Eitrheim, 200 år Lars Jonung, Johs. G. Torstveit, Thorbjørn Gjølstad, Asbjørn Rødseth, Bjørn Skogstad Aamo, Astri Tverstøl og Tore Eriksen. 2014 fra bankerott til overskudd fra bankerott økonomi Norsk Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Utgiver: Finansdepartementet 2014 Redaksjonen: Runar Malkenes (redaktør), Roar Snedkerud (redaksjonssekretær), Morten Brøten (billedredaktør), Dorte Drange, Espen Erlandsen, Øystein Løining, Knut Erik Omholt, Arent Skjæveland og Astri Tverstøl. Design og trykk: 07 Media Opplag: 1000 eks Publikasjonskode: R-0641 B ISBN 978-82-91092-95-9 Forside: Regjeringsbygningen. Akvarell av Henrik Bull, ca 1906. Bildet tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og er avfotografert der. Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Innholdsfortegnelse Forord av finansminister Siv Jensen ............................... 6 Kapittel 1: Camilla Brautaset: Da gode råd var dyre ........................... 9 Kapittel 2: Carl Emil Vogt: Greve og opprører ................................ 21 Kapittel 3: Karsten Alnæs: En slåsskjempe i Finansdepartementet ..............
    [Show full text]
  • Bogstad Gård Fredningsvedlegg
    Dokumentasjon av Bogstad gård med plasser og kulturlandskap Vedlegg til fredningssak Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og Bogstad gård. Foto: Dagfinn Rasmussen / Riksantikvaren. er faglig rådgiver for Klima- og miljødepartementet i utviklingen av den statlige kultur minne politikken. Riksantikvaren har også ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført og har i denne sammenheng et Navn: Bogstad gård med plasser og kulturlandskap overordnet faglig ansvar Adresse: Sørkedalen, Oslo for fylkeskommunenes og Gnr/bnr: 13/1, 13/3, 13/36, 27/50, 27/2751, 27/2752, 27/2753. Sametingets arbeid med kulturminner, kulturmiljøer Kommune: Oslo og landskap. Med hjemmel i Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kml) § 15 og § 19, jf. § 22. Dokumentasjonsvedlegget er utarbeidet av: May Britt Håbjørg, Sivilagronom, Riksantikvaren. Bård Langvandslien, Arkitekt, Riksantikvaren. Kaare Stang, Jurist og filolog, Riksantikvaren. Mette Eggen, Landskapsarkitekt, har forfattet «Del III. Beskrivelse av parken og hagene». Thomas Overvaag Lie, Etnolog, Byantikvaren i Oslo, har forfattet Kapitlet «Ansatte og husmenn knyttet til Bogstadgodset» i del II. Oslo, 28.11.2014 Innhold Del I. Informasjon om eiendommene ..................................................................................................... 3 Del II. Beskrivelse av området ................................................................................................................. 5 Beskrivelse av området slik det oppleves i dag ..................................................................................
    [Show full text]
  • Jurisdiksjonen Ved Fritzøe Jernverk I Larvik Grevskap På 1700-Tallet
    Heimen Årgang 57, nr. 4-2020, s. 287–299 ISSN online: 1894-3195 VITENSKAPELIG PUBLIKASJON DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2020-04-03 «Skal ei anden Ret være undergiven». Jurisdiksjonen ved Fritzøe jernverk i Larvik grevskap på 1700-tallet “Thou shalt no other court be submissive”. Jurisdiction at Fritzøe Ironworks in Larvik County in the 18th Century Anita Wiklund Norli Førsteamanuensis i historie, Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap, Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge [email protected] Sammendrag Det førmoderne samfunnet var preget av rettspluralisme, og enkelte samfunnsgrupper kunne være underlagt flere parallelle rettssystemer. Da Larvik grevskap ble organisert som eget jurisdiksjonsområde på slutten av 1600-tallet, kom arbeiderne ved grevskapets jernverk til å være underlagt både bergjurisdiksjonen i Norge og grevens birkejuris- diksjon i tillegg til den overordnede kongelige jurisdiksjonen. Rettsordningen ved Fritzøe jernverk ble således uryd- dig og uklar. Derfor ble rettsapparatet i grevskapet omorganisert før midten av 1700-tallet, en omorganisering som førte til en fastere og tydeligere struktur der forholdet mellom grevens jurisdiksjon og bergretten, ble avklart. Grevens juridiske maktområde ble styrket på den måten at han i siste del av århundret, gjennom sin lokale administrasjon, kunne utøve en tilnærmet ubeskåret birkejurisdiksjon over sine undersåtter ved jernverket. I denne prosessen spilte byfogden en sentral rolle. Nøkkelord rettshistorie, birk, birkejurisdiksjon, bergjurisdiksjon, grevskap, jernverk, arbeidere Abstract Legal pluralism was characteristic of pre-modern society, and social groups could be subject to several parallel legal systems. The organization of Larvik County, with its own area of jurisdiction in the late 1600s, caused the workers at the county’s ironworks to become subject to both the mining jurisdiction in Norway and the county birch jurisdic- tion, in addition to the overall state jurisdiction.
    [Show full text]
  • GEOLOGY for SOCIETY Geological Survey of Norway
    NGU Norges geologiske undersøkelse GEOLOGY FOR SOCIETY Geological Survey of Norway The Norwegian mining and quarrying industry in 2002 Photo: H. Carstens NGU Report 2003.041 From magnetite to paint pigment. The Norwegian mining and quar- rying industry had a turnover of approximately NOK 7.2 billion in 2002 (0.913 billion EUR) and employed some 5100 workers. It is a major industry in some regions of the country.The most important counties are Nordland, From limestone to paper. Møre & Romsdal, Rogaland and Vestfold. The export value of minerals extracted in Norway during 2002 (including the Norwegian coal mines on Svalbard) was NOK 4.3 billion (545 million EUR). INTRODUCTION The mining and quarrying industry comprises companies engaged in extracting and processing minerals and rocks from bedrock or superficial deposits. Five categories of raw materials are distinguished: • industrial minerals (e.g. limestone, olivine, nepheline syenite, quartz and dolomite) • dimension stone (e.g. larvikite, granite, marble and flagstone) • raw materials for construction (sand, gravel, crushed rock and clay) • metallic ores (iron, nickel and titanium oxide) • fuel minerals (coal). These are essential raw materials that enter our everyday lives. In modern society, we are unable to do without, for example, iron and steel, limestone for cement, paper and agri- culture, crushed rock for roads, gravel for concrete and coal for many industrial processes. Introduction ............................................ 3 NGU’s mineral resource The objectives of this survey are: databases...................................................... 5 • to demonstrate the importance of the minerals industry to the Ministry of Trade and Industry and other ministries and public authorities. Developements in the mining • to assist counties, local authorities and industry in optimised land-use planning and quarrying industry in the past decade................................................
    [Show full text]
  • Mineral Resources in Norway the Norwegian Mining and Quarrying
    Mineral resources in Norway The Norwegian mining and quarrying industry in 2004 NGU report 2005. 042 GEOLOGICAL SURVEY OF NORWAY The Norwegian mining and quarrying industry had a turnover of approximately NOK 8.2 billion in 2004 (1.03 billion EUR) and employed some 5200 workers. It is a major industry in some regions of the country. The most important counties are Rogaland, Møre & Romsdal, Nordland, Vestfold and Finmark. The export value of minerals extracted in Norway during 2004 (including the Norwegian coal mines on Svalbard) was NOK 5 billion (0.625 million EUR). Flowers in Permian aggregates. Photo: P. R. Neeb Kvitskriuprestinn in Uladalen, Otta. Till-pyramides. Photo: P. R. Neeb Front page: Larvikite. Photo: Lundhs Labrador AS Introduction The mining and quarrying industry comprises companies engaged in extracting and processing minerals and rocks from bedrock or superficial deposits. Five categories of raw materials are distinguished: industrial minerals (e.g. limestone, olivine, nepheline syenite, quartz and dolomite) dimension stone (e.g. larvikite, granite, marble and flagstone) raw materials for construction (sand, gravel, crushed rock and clay) metallic ores (iron, nickel and titanium oxide) fuel minerals (coal). These are essential raw materials that enter our everyday lives. In modern society, we are unable to do without, for example, iron and steel, limestone for cement, paper and agri- culture, crushed rock for roads, gravel for concrete and coal for many industrial processes. Introduction ....................................... 3 NGU’s mineral resource The objectives of this survey are: databases............................................. 5 to demonstrate the importance of the minerals industry to the Ministry of Trade and Industry and other ministries and public authorities.
    [Show full text]
  • Fra Kamp for Sin Rett Til Kamp Om Bedre Lønn
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1981 Knut Sprauten Fra kamp for sin rett til kamp om bedre lønn Den kjente historikeren E. P. Thompson har studert bakgrunnen for sosial uro i England på 1700-tallet, og har lagt fram resultatet av sine undersøkelser i artikkelen «The English Crowd in the Eighte- enth Century». Her hevder han at folk i England hurtigst reiste seg til aksjon når prisene på kornprodukter steg, og at det først var på 1800-tallet at de økonomiske klassekonflikter fant uttrykk i lønns­ kamp. Også i det norskesamfunn på 1600- og 1700-tallet var det opp­ tøyer og uro. I ett tilfelle var tumultene så omfattende i distriktet omkring Bergen, at de fikk benevnelsen Strilekrigen.(1760-årene) Bakgrunnen for og omfanget av de ulike opptøyer kunne være nokså forskjellig. Noen ganger aksjonerte folk mot embetsmenn (særlig fogder) som de mente krevde inn høyere skatter og avgifter enn de hadde lov til. Ved andre høve reagerte folk på at de hadde mistet sine lovlige, hevdvunne rettigheter eller protesterte mot at de ikke fikk den avtalte lønn. I denne artikkelen er det ikke meningen å komme inn på bak­ grunnen for alle konfliktemnene på 1600- og 1700-tallet. Det er fo­ retatt et utvalg for lettere å kunne sammenligne forholdene i Eng­ land og Norge. Framstillingen er konsentrert om to spørsmål: Ble også folk i Norge provosert til aksjoner på grunn av økte kornpriser, og ble det ikke ført lønnskamp før 1800? 5 Fra Olaus Magnus’ Norgeshistorie: «Hvordan man brenner opp voldsomme fog- ders borger.» Bendene bringer med seg risknipper som skal antennes.
    [Show full text]
  • Studenter Og Elever Ved Christiania Katedralskole Som Har Begynt På Skolen I Årene
    1 Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 - 1822 Anders Langangen Oslo 2018 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo Oslo 1. februar 2019 Andre utgave med opplysninger om «oplagte» stipendier. Christopher Hansteen 1802 Niels Henrik Abel 1821 Gregers Fougner Lundh 1806 Jørgen Wright Cappelen 1821 Waldemar Thrane 1806 Carl Wilhelm Boech 1822 Gregers Fougner Lundh 1806 Amund Lammers 1823 Henrich Anker Bierregaard 1809 Hans Helle Juel Ingier 1823 Conrad Nicolai Schach 1812 Otto Gilbert David Aubert 1824 Hans Riddervold 1813 Lauritz Martin Esmarck 1824 Mauritz Christopher Hansen 1814 Henrik Arnhold Wergeland 1825 Bernt Michael Holmboe 1814 Kield Nicolai Gothard Andresen 1825 Baltazar Mathias Keilhau 1816 Carl Fredrik Motzfeldt 1827 Peder Carl Lasson 1816 Lorentz Christian Langberg 1828 Henrik Stoltenberg 1818 Bernhard Dunker 1828 Carl Gustav Maschmann 1819 3 Under Jacob Rasch tid som rektor fikk skolen et nytt sted å være i 1718, Dronningens gate 15. Her var skolen til 1823 da Stortinget overtok hele bygget og skolen flyttet til Treschowbygget i Prinsens gate. Selve skolelokalet lå i 2dre etasje. Der var det et stort felles værelse for alle lektiene. Bare den såkalte mesterlektien var avdelt med en skillevegg. Ved siden av skolerommet var det et stort og et mindre rom hvor skolens bibliotek og en samling av noter ble oppbevart. I bygningen var det ellers rom for rektor med familie, for konrektor og for hørerne med en avdeling for hver til bøker klær m.m. Undervisningen ble gitt av hørere og rektor, konrektor. Den nederste hører underviste i 1ste og 2dre lektie samlet, og det hendte også at han tok 3dje lektie.
    [Show full text]