DOCSLIB.ORG

Om Lofthusopprøret, Og Hvordan Bøndenes Klager Vant Gjenklang I Kommisjonen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Om Lofthusopprøret, Og Hvordan Bøndenes Klager Vant Gjenklang I Kommisjonen Om Lofthusopprøret, og hvordan bøndenes klager vant gjenklang i kommisjonen. Kai Andre Sunde MASTEROPPGAVE I HISTORIE. INSTITUTTET FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE. UNIVERSITETET I OSLO. HØST 2020. «No Longer were there individual destinies; only a collective destiny, made of plague and emotions shered by all». Albert Camus, The plauge. Veileder: Professor i historie, UiO, Hilde Sandvik I Først vil jeg takke professor Hilde Sandvik for fine innspill, og stor motivasjon underveis i løpet. Videre vil jeg rette en takk til førstearkivar ved Riksarkivet, Margit Løyland for tilgang på materiale og gode, utfyllende tilbakemeldinger. Dernest vil jeg takke min samboer, Silje, for avlasting og oppmuntring underveis i skriveprosessen. Hadde ikke klart dette uten. Til slutt vil jeg takke dere barna, Robin og Alexandra, for tålmodigheten som dere har hatt med pappa i løpet av året som har gått. Dette arbeidet er til, og for dere. Men nå leveres Kohts Bondereising tilbake på biblioteket, kjøkkenbordet ryddes, og blir igjen et sted hvor vi kan tegne, lage slim, eller bake. Sammen. II III Innholdsfortegnelse. Kapittel 1: Bakgrunn og kontekst. ............................................................................ 1 1.1: Innledning. ......................................................................................................................................... 1 1.2: Problemstillingene: ............................................................................................................................ 2 1.3: Forskningsstatus og historiografi; om supplikkmaterialet fra Lofthusopprøret, og responsen som klagene fikk i kommisjonen. ...................................................................................................................... 3 1.4: Oppbyggingen av oppgaven............................................................................................................... 5 1.5: Lofthusreisinga. .................................................................................................................................. 5 1.5.1: Opphav. ....................................................................................................................................... 6 1.5.2: Lofthus’ handlinger. .................................................................................................................... 7 1.5.3: Arrestasjon og rettsprosess mot Lofthus. ................................................................................. 10 1.6: Politisk kultur. .................................................................................................................................. 12 1.6.1: Graden av politisk selvbevissthet blant Lofthus’ bønder. ......................................................... 14 1.7: Supplikkinstituttet i tiden etter 1660. .............................................................................................. 18 1.8: Metode, del 1; et forsøk på en syntetisering. .................................................................................. 22 1.8.1: Metode, del 2; utvalg av supplikker. ......................................................................................... 27 Kapittel 2: Klagene og kommisjonen. ..................................................................... 29 2.1: Sportler og avgifter. ......................................................................................................................... 29 2.2: Hva var sportler? .............................................................................................................................. 30 2.3: Omleggingen av sportelreglementet; en pågående debatt i samtiden. .......................................... 31 2.4: Bøndenes supplikker. ....................................................................................................................... 36 2.5: Kommisjonens arbeid. ..................................................................................................................... 41 2.6: Oppsummering. ............................................................................................................................... 44 Kapittel 3: Helse og helsestell. ............................................................................... 45 3.1: Radesyken; én sykdom? ................................................................................................................... 45 3.2: Finansiering av, og økonomistyring ved, radesykehusene. ............................................................. 46 3.3: Helbred for alle? .............................................................................................................................. 49 3.4: Bøndenes supplikker. ....................................................................................................................... 50 3.5: Kommisjonens arbeid. ..................................................................................................................... 52 3.6.1: Alkohol. ..................................................................................................................................... 53 3.6.2: Innførselen av brennevin. ......................................................................................................... 53 3.6.3: Bøndenes supplikker. ................................................................................................................ 57 IV 3.6.4: Kommisjonens arbeid. .............................................................................................................. 60 3.7: Oppsummering. ............................................................................................................................... 61 Kapittel 4: Korn og hungersnød. ............................................................................ 62 4.1: Kornmonopol? ................................................................................................................................. 62 4.2: Fremveksten av tanken om et kornmonopolet. .............................................................................. 63 4.3: Hensikten med, og utfall av kornmonopolet. .................................................................................. 63 4.4: Diskusjoner i samtiden. .................................................................................................................... 66 4.5: Bøndenes supplikker. ....................................................................................................................... 69 4.6: «Den vigtigste Klage». ...................................................................................................................... 72 4.7: Oppsummering. ............................................................................................................................... 75 DEL II ...................................................................................................................... 76 Ressurser, strategier og nettverk; med utgangspunkt i Lofthusmaterialet, og i komparasjon. ......................................................................................................... 76 Kapittel 5: Nettverksanalyse. ................................................................................. 77 Kapittel 6: Feltteori. ............................................................................................... 79 Kapittel 7: Prosopografi. ........................................................................................ 82 7.1: Gunder Gundersen (1754-1806). ..................................................................................................... 82 7.2: Terkel Johansen (1753-1839). .......................................................................................................... 84 7.3: Omund Karlsen (1752-1810). ........................................................................................................... 84 7.4: Ole Gregers (1758-1820). ................................................................................................................. 85 7.5: Konkluderende om nettverk. ........................................................................................................... 86 Kapittel 8: Lofthusopprøret og Kullnekten; en komparasjon. ................................ 87 Kapittel 9: Konklusjoner. ...................................................................................... 100 9.1: Supplikkene; innhold...................................................................................................................... 100 9.2: Supplikkene; strategi og argumentasjon. ...................................................................................... 100 9.3: Fredrik Moltke; en forutsetning for at bøndene vant gehør. ........................................................ 103 9.4: Kommisjonens synspunkter. .......................................................................................................... 104 9.5: Nettverk. ........................................................................................................................................ 105 9.6: Komparasjon. ................................................................................................................................. 106 Kapittel 10: Videre forskning. .............................................................................. 108 11: Kilder: ............................................................................................................. 109
Load more

Recommended publications
  • Tilbakeblikk På Norsk Pengehistorie. Konferanse 7. Juni 2005 På Bogstad
    i “op37main” — 2006/2/28 — 22:22 — page i — #1 i i i Tilbakeblikk pa˚ norsk pengehistorie Konferanse 7. juni 2005 pa˚ Bogstad gard˚ Øyvind Eitrheim og Jan F. Qvigstad (red.) Historisk-monetær statistikk for Norge i i i i i “op37main” — 2006/2/28 — 22:22 — page ii — #2 i i i ii NORGES BANKS SKRIFTSERIE NR. 37 i i i i i “op37main” — 2006/2/28 — 22:22 — page iii — #3 i i i Forord Den 7. juni 2005 arrangerte Norges Bank i tilknytning til prosjektet “Historisk-monetær statistikk for Norge” en konferanse pa˚ Bogstad gard.˚ Konferansen var Norges Banks bidrag til 100-arsmarkeringen˚ av unionsoppløsningen i 1905. Westye Høegh, formann i Bogstad Stiftelses styre (familierepresentant for de siste private eierne av Bogstad gard)˚ hadde velvilligst stilt stedet til disposisjon. I denne boken publiserer vi foredragene som ble holdt pa˚ denne konferansen. Vi har kalt boken “Tilbakeblikk pa˚ norsk pengehistorie”. Stedet og datoen preger utvalget av bidrag til boken.1 Høsten 2004 publiserte Norges Bank boken “Historical Monetary Statistics for Norway 1819-2003” redigert av Øyvind Eitrheim, Jan T. Klovland og Jan F. Qvigstad. Formalet˚ var a˚ samle og systematisere historisk datamateriale med relevans for prisstabilitet og finansiell stabilitet og a˚ gjøre dette materialet tilgjengelig for forskning og analyse. I denne boken presenteres foreløpige resultater fra arbeidet med a˚ lage historiske lønnsdata for perioden 1726-2004. Det arbeides med a˚ supplere det historiske data- grunnlaget med tall for korte pengemarkedsrenter og utdrag av bankenes balanser før 1900. Dette arbei- det ventes ferdig i 2006. Arbeidet med innsamling og dokumentasjon av det historiske datagrunnlaget blir ledet av professorene Ola Honningdal Grytten og Jan Tore Klovland fra Norges Handelshøyskole.
    [Show full text]
  • Kornoppløpet I Arendal 1813
    KORNOPPLØPET I ARENDAL 1813 Amund Pedersen Vår 2011 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Forsideill.: ”No. 49” Antagelig- vis tidligere arkivstykkeforside (Lokalia boks 52, AAA) KORNOPPLØPET I ARENDAL 1813 Deltagere, organisering og legitimering Amund Pedersen Masteroppgave i historie Vår 2011 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo FORORD Takk til alle som vennlig har vist ualminnelig interesse for bønder og kornopptøyer på 1700- og 1800-tallet i samtale med meg de siste to årene. Først og fremst veileder Hilde Sandvik; takk for gode innspill og motiverende påtrykk. Takk til kollokviegruppa for utrettelig leselyst og formidabel innsats for å komme til bunns i ord og uttrykks rette meningsinnhold. Det har vært verdifullt å ha noen å prøve famlende ideer fremfor. En stor takk til prosjektet ”Kulturperspektiv på møte mellom embetsmenn og bønder” ved Høgskulen i Volda og Lokalhistorisk Institutt for å ha gitt meg stipend, inkludert meg i prosjektet og for å ha vist interesse for arbeidet mitt. En takk må også rettes til Aust-Agderarkivet for utlån av arkivmateriale samt kyndig veiledning. Takk til Marie for korrekturlesing, og ellers alle andre medstudenter som har bidratt med sur kaffe og spennende samtaler. Til slutt takk til Ragnhild for å ha gitt meg inspirasjon til å begi meg ut på et så stort prosjekt og motivasjon til å fullføre det. Blindern 7. mai 2011. INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD V INNHOLDSFORTEGNELSE VII FORKORTELSER XI TABELLER XI KART OG ILLUSTRASJONER XI 1. EMBETSMANN, BONDE, BORGER 1 1.1 AVGRENSING OG PROBLEMSTILLING 2 1.2 ”OPPRØR” OG ”OPPLØP” I SAMTID OG ETTERTID 4 1.3 BONDEMOTSTAND 6 1.3.1 POLITISK KULTUR 9 1.3.2 ÅRSAK OG LEGITIMERING 11 1.4 BØNDER I RETTEN 12 1.5 BØNDENE OG KLASSE 13 1.5.1 KLASSE I STRIDEN 14 1.6 ARENDAL 1813 I LITTERATUR OG FORSKNING 15 1.7 POSISJONERING 17 1.8 KILDER OG METODISKE UTFORDRINGER 18 1.9 HOVEDFORMÅL 20 2.
    [Show full text]
  • 2019 Årsrapport
    Årsrapport 2019 ÅRSRAPPORT 2019 ÅRSRAPPORT Höegh Eiendom er et familieeid eiendomsselskap som eier, utvikler og forvalter eiendommer i Oslo og det sentrale østlandsområdet. Vi har høye, bærekraftige krav til utvikling og miljø – til beste for dagens og morgendagens brukere. Vi skaper levende steder som begeistrer. 1952 1980-1995 1996-2005 Familiebedriften Eiendomsvirksomheten Fra 2000 rendyrkes – som startet med rederi- er i gang fra starten av eiendomsvirksomheten virksomhet i 1927 – kjøper 1980-tallet. Blant i selskapet Höegh Invest Parkveien 55. Bygget var eiendommene som kjøpes Eiendom. Det etableres en symbolet for en ny tid, og er Drammensveien 134, opportunistisk eiendoms- er i dag hovedkontoret til Wergelandsveien 7 og strategi med offensive Höegh Eiendom. Ski Næringspark. oppkjøp i et svakt eiendomsmarked. — Selskapet kjøper Indekshuset på Solli plass, Forsvarets Overkommando på Huseby, «Oslo Lysverker» Sommerrogaten 1, Post- bankens hovedkontor i Akersgaten 64 og 73, og «Esso-bygget» på Skøyen. — Holmenkollen Park Hotell selges og engasjementet på Gålå besluttes avviklet. PRODUKSJON Tekst: Höegh Eiendom, Mission AS Design og layout: Mission AS Foto: Herman Dreyer, Texas Reklamebyrå, Dmitry Tkachenko, Alex Asensi, Marte Gjærde, Marius Viken, Øyvind Haug, Jappe Jonas Eriksson, We Made, Verket Scene 3D: Goldbox, Blår AS, Ghilardi+Hellsten/Piks.no, Eve Images Illustrasjon: Lisa Teigtmeier Trykk: Runestein Papir: Munken Kristall 2006-2009 2010-2014 2015-2016 2017-2019 Virksomheten bytter navn Balansen styrkes for De første byggene og Selskapet synliggjør sin til Höegh Eiendom og omfattende utbyggings- leilighetene på Hasle strategi som stedsutvikler selskapet etablerer en planer på Hasle i Oslo, fullføres. med visjonen «Höegh Moss og Ski. Eiendom skaper levende satsing på fremtidige — steder som begeistrer».
    [Show full text]
  • Finansdepartementet 200 År
    Finansdepartementet «Finansdepartementet 200 år – Norsk økonomi fra bankerott til overskudd» forteller gjennom 15 artikler om den økonomiske utviklin- gen i Norge gjennom 200 år, og hvordan Finansdepartementet har preget denne. Det er også fortellinger om sterke personligheter og dramatiske enkeltepisoder. Flere artikler omhandler tiden rundt 1814 og landets første finansminister, Grev JohanCaspar Herman Wedel Jarlsberg. I tråd med bokens tittel er det også historien om hvordan en fattig ung nasjon med store underskudd i løpet av 200 år er blitt et av verdens rikeste land. • • • • 1814 BIDRAGSYTERE: Camilla Brautaset, Carl Emil Vogt, Karsten Alnæs, Francis Sejersted, Einar Lie, Øyvind Eitrheim, 200 år Lars Jonung, Johs. G. Torstveit, Thorbjørn Gjølstad, Asbjørn Rødseth, Bjørn Skogstad Aamo, Astri Tverstøl og Tore Eriksen. 2014 fra bankerott til overskudd fra bankerott økonomi Norsk Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Utgiver: Finansdepartementet 2014 Redaksjonen: Runar Malkenes (redaktør), Roar Snedkerud (redaksjonssekretær), Morten Brøten (billedredaktør), Dorte Drange, Espen Erlandsen, Øystein Løining, Knut Erik Omholt, Arent Skjæveland og Astri Tverstøl. Design og trykk: 07 Media Opplag: 1000 eks Publikasjonskode: R-0641 B ISBN 978-82-91092-95-9 Forside: Regjeringsbygningen. Akvarell av Henrik Bull, ca 1906. Bildet tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og er avfotografert der. Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Innholdsfortegnelse Forord av finansminister Siv Jensen ............................... 6 Kapittel 1: Camilla Brautaset: Da gode råd var dyre ........................... 9 Kapittel 2: Carl Emil Vogt: Greve og opprører ................................ 21 Kapittel 3: Karsten Alnæs: En slåsskjempe i Finansdepartementet ..............
    [Show full text]
  • Bogstad Gård Fredningsvedlegg
    Dokumentasjon av Bogstad gård med plasser og kulturlandskap Vedlegg til fredningssak Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og Bogstad gård. Foto: Dagfinn Rasmussen / Riksantikvaren. er faglig rådgiver for Klima- og miljødepartementet i utviklingen av den statlige kultur minne politikken. Riksantikvaren har også ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført og har i denne sammenheng et Navn: Bogstad gård med plasser og kulturlandskap overordnet faglig ansvar Adresse: Sørkedalen, Oslo for fylkeskommunenes og Gnr/bnr: 13/1, 13/3, 13/36, 27/50, 27/2751, 27/2752, 27/2753. Sametingets arbeid med kulturminner, kulturmiljøer Kommune: Oslo og landskap. Med hjemmel i Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kml) § 15 og § 19, jf. § 22. Dokumentasjonsvedlegget er utarbeidet av: May Britt Håbjørg, Sivilagronom, Riksantikvaren. Bård Langvandslien, Arkitekt, Riksantikvaren. Kaare Stang, Jurist og filolog, Riksantikvaren. Mette Eggen, Landskapsarkitekt, har forfattet «Del III. Beskrivelse av parken og hagene». Thomas Overvaag Lie, Etnolog, Byantikvaren i Oslo, har forfattet Kapitlet «Ansatte og husmenn knyttet til Bogstadgodset» i del II. Oslo, 28.11.2014 Innhold Del I. Informasjon om eiendommene ..................................................................................................... 3 Del II. Beskrivelse av området ................................................................................................................. 5 Beskrivelse av området slik det oppleves i dag ..................................................................................
    [Show full text]
  • Jurisdiksjonen Ved Fritzøe Jernverk I Larvik Grevskap På 1700-Tallet
    Heimen Årgang 57, nr. 4-2020, s. 287–299 ISSN online: 1894-3195 VITENSKAPELIG PUBLIKASJON DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2020-04-03 «Skal ei anden Ret være undergiven». Jurisdiksjonen ved Fritzøe jernverk i Larvik grevskap på 1700-tallet “Thou shalt no other court be submissive”. Jurisdiction at Fritzøe Ironworks in Larvik County in the 18th Century Anita Wiklund Norli Førsteamanuensis i historie, Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap, Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge [email protected] Sammendrag Det førmoderne samfunnet var preget av rettspluralisme, og enkelte samfunnsgrupper kunne være underlagt flere parallelle rettssystemer. Da Larvik grevskap ble organisert som eget jurisdiksjonsområde på slutten av 1600-tallet, kom arbeiderne ved grevskapets jernverk til å være underlagt både bergjurisdiksjonen i Norge og grevens birkejuris- diksjon i tillegg til den overordnede kongelige jurisdiksjonen. Rettsordningen ved Fritzøe jernverk ble således uryd- dig og uklar. Derfor ble rettsapparatet i grevskapet omorganisert før midten av 1700-tallet, en omorganisering som førte til en fastere og tydeligere struktur der forholdet mellom grevens jurisdiksjon og bergretten, ble avklart. Grevens juridiske maktområde ble styrket på den måten at han i siste del av århundret, gjennom sin lokale administrasjon, kunne utøve en tilnærmet ubeskåret birkejurisdiksjon over sine undersåtter ved jernverket. I denne prosessen spilte byfogden en sentral rolle. Nøkkelord rettshistorie, birk, birkejurisdiksjon, bergjurisdiksjon, grevskap, jernverk, arbeidere Abstract Legal pluralism was characteristic of pre-modern society, and social groups could be subject to several parallel legal systems. The organization of Larvik County, with its own area of jurisdiction in the late 1600s, caused the workers at the county’s ironworks to become subject to both the mining jurisdiction in Norway and the county birch jurisdic- tion, in addition to the overall state jurisdiction.
    [Show full text]
  • Bvm Bibliografi 2006
    BVM BIBLIOGRAFI 2006- Bibliografiene for 2004 og 2005 er å finne i det tyske tidsskriftet ”Der Anschnitt” som er omtalt under ’TYSKE KILDER’ på startsiden til denne siden, se http://bergverk.preform.no/Uploads/Attachments/ABC.-STARTSIDE.pdf - Du kan alltid søke et ord eller en tekststreng med CTRL+F. - NB! Hvis du går ut av et PDF-dokument (følger en lenke o.a.), vil du komme til toppen av dokumentet når du går tilbake, og ikke til stedet du gikk ut. For å omgå dette problemet: Ta kopi av det lenkede ordet+ gjerne et par ord til før du går ut. Når du kommer tilbake, taster du CTRL+F, limer inn ordet/ordene og trykker Enter. BIBLIOGRAFI TIL NORSK BERGVERKSHISTORIE 2006 Andersen, Hans Lund: Direktørboligen i Kirkenes, i: Varanger årbok 2006, s. 190-196. Asak, Per Otto: Hvor gammel er gruvedriften på Grua? i: Årbok for Hadeland 2006, s. 76-82. Austnes, Alexander: Enkel transport i ulendt terreng — taubanen fra Olavsgruva til Storwartz, i: Fjell- Folk, årbok for Rørosmuseet, nr. 31, 2006, s. 26—31. Berg, Bjørn Ivar: Ingen fremdrift i bergverksdebatten, i: Langs Lågen 2006, Kongsberg, s. 129—131. Berg, Bjørn Ivar: Moisesberg i Fyresdal 1541-1549. Norsk Bergverksmuseums undersøkelser av et kobberbergverk i Telemark. Novus forlag og Norsk Bergverksmuseum, Oslo 2006, 400 s. Bodøgaard, Jan Oscar: Arktisk klassekamp. Advent City og Longyear City 1905-1925, i: Heimen 1/2006, s. 27-40. (English summary: Class war in the Arctic. Advent City and Longyear City, 1905- 1925.) Bull, Marcus M.: Beretninger fra verkets tid, i: Årbok for Salangen 2006, s.
    [Show full text]
  • Fra Kamp for Sin Rett Til Kamp Om Bedre Lønn
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1981 Knut Sprauten Fra kamp for sin rett til kamp om bedre lønn Den kjente historikeren E. P. Thompson har studert bakgrunnen for sosial uro i England på 1700-tallet, og har lagt fram resultatet av sine undersøkelser i artikkelen «The English Crowd in the Eighte- enth Century». Her hevder han at folk i England hurtigst reiste seg til aksjon når prisene på kornprodukter steg, og at det først var på 1800-tallet at de økonomiske klassekonflikter fant uttrykk i lønns­ kamp. Også i det norskesamfunn på 1600- og 1700-tallet var det opp­ tøyer og uro. I ett tilfelle var tumultene så omfattende i distriktet omkring Bergen, at de fikk benevnelsen Strilekrigen.(1760-årene) Bakgrunnen for og omfanget av de ulike opptøyer kunne være nokså forskjellig. Noen ganger aksjonerte folk mot embetsmenn (særlig fogder) som de mente krevde inn høyere skatter og avgifter enn de hadde lov til. Ved andre høve reagerte folk på at de hadde mistet sine lovlige, hevdvunne rettigheter eller protesterte mot at de ikke fikk den avtalte lønn. I denne artikkelen er det ikke meningen å komme inn på bak­ grunnen for alle konfliktemnene på 1600- og 1700-tallet. Det er fo­ retatt et utvalg for lettere å kunne sammenligne forholdene i Eng­ land og Norge. Framstillingen er konsentrert om to spørsmål: Ble også folk i Norge provosert til aksjoner på grunn av økte kornpriser, og ble det ikke ført lønnskamp før 1800? 5 Fra Olaus Magnus’ Norgeshistorie: «Hvordan man brenner opp voldsomme fog- ders borger.» Bendene bringer med seg risknipper som skal antennes.
    [Show full text]
  • Studenter Og Elever Ved Christiania Katedralskole Som Har Begynt På Skolen I Årene
    1 Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 - 1822 Anders Langangen Oslo 2018 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo Oslo 1. februar 2019 Andre utgave med opplysninger om «oplagte» stipendier. Christopher Hansteen 1802 Niels Henrik Abel 1821 Gregers Fougner Lundh 1806 Jørgen Wright Cappelen 1821 Waldemar Thrane 1806 Carl Wilhelm Boech 1822 Gregers Fougner Lundh 1806 Amund Lammers 1823 Henrich Anker Bierregaard 1809 Hans Helle Juel Ingier 1823 Conrad Nicolai Schach 1812 Otto Gilbert David Aubert 1824 Hans Riddervold 1813 Lauritz Martin Esmarck 1824 Mauritz Christopher Hansen 1814 Henrik Arnhold Wergeland 1825 Bernt Michael Holmboe 1814 Kield Nicolai Gothard Andresen 1825 Baltazar Mathias Keilhau 1816 Carl Fredrik Motzfeldt 1827 Peder Carl Lasson 1816 Lorentz Christian Langberg 1828 Henrik Stoltenberg 1818 Bernhard Dunker 1828 Carl Gustav Maschmann 1819 3 Under Jacob Rasch tid som rektor fikk skolen et nytt sted å være i 1718, Dronningens gate 15. Her var skolen til 1823 da Stortinget overtok hele bygget og skolen flyttet til Treschowbygget i Prinsens gate. Selve skolelokalet lå i 2dre etasje. Der var det et stort felles værelse for alle lektiene. Bare den såkalte mesterlektien var avdelt med en skillevegg. Ved siden av skolerommet var det et stort og et mindre rom hvor skolens bibliotek og en samling av noter ble oppbevart. I bygningen var det ellers rom for rektor med familie, for konrektor og for hørerne med en avdeling for hver til bøker klær m.m. Undervisningen ble gitt av hørere og rektor, konrektor. Den nederste hører underviste i 1ste og 2dre lektie samlet, og det hendte også at han tok 3dje lektie.
    [Show full text]
  • EA Nytt Som Medlemmene Enten Får I Posten Eller Elektronisk
    EEAA nnyytttt Eldreakademiet Moss Februar 2018 Vårens dagstur går til Bogstad Gård Onsdag 30. og torsdag 31. mai er det duket for vårens to dagsturer, som denne gang går til Bogstad Gård i Sørkedalen, cirka en mil fra Oslo sentrum. Vi inviterer til en guidet omvisning i den staselige herregården fra 1700-tallet, som fremdeles har autentisk interiør. Hovedbygningen ble oppført mellom 1760 -1780 i klassisk byggestil og er et typisk eksempel på byggeskikken for landets overklasse på den tiden. Parken på 130 dekar er en av Norges eldste landskapsparker. Det vakre anlegget er det eneste i landet som kan fremvise en stilmessig og historisk kontinuitet fra midten av 1700-tallet frem til moderne tid. Her er rester av en renessanse-barokk hage, anlagt av familien Leuch i første halvdel av 1700-tallet. Bogstad Gård har tilhørt samme familie fra godset ble privat eiendom i 1649 og helt frem til 1955, da stedet ble gitt bort som gave til en privat stiftelse og åpnet som museum. Peder Anker bodde på og drev gården inntil han ble Norges første statsminister i Stockholm høsten 1814. Han var bror av Bernt Anker som drev Moss Jernverk. Etter omvisningen blir det servert lunsj i gårdens selskapslokaler. For at flest mulig av våre medlemmer skal få anledning til å være med, arrangerer vi turen på to påfølgende dager, onsdag 30. og torsdag 31. mai. Begge dager reiser vi fra Skoggaten 52 (tidligere Turistkontoret) klokken 09.00 og fra Myra parkeringsplass klokken 09.05. Prisen er 470 kroner per person, inkludert buss, omvisning og lunsj. Meld fra om eventuelle matallergier ved påmelding.
    [Show full text]
  • 50024- Innmat
    Titanium and Iron-Titanium Special Publication no.9Special Publication Ilmenite deposits and their geological environment SPECIAL PUBLICATION 9 Deposits in Norway Approximately 300 titanium and iron-titanium ore deposits are known in Norway;most of these occur in distinct Proterozoic and Phanerozoic geological provinces. Ilmenite deposits and their geological environment With special reference to the The Rogaland Anorthosite Province Rogaland Anorthosite Province (c.940-920 Ma) is highly important in terms of contained titanium and economic Including a geological map at scale 1:75,000 significance. and a CD with a guide to the province In a workshop in Rogaland in 2001, organised under the umbrella of the The Rogaland Intrusive Massifs European Science Foundation GEODE (Geodynamics and Ore Deposit Evolution) An Excursion guide programme,geoscientists from many countries came together to discuss various A CD-presentation of the aspects of the evolution of ilmenite deposits and their host rocks. excursion guidebook and additional geological map This volume of the NGU Special Publication information,photographs series is a follow-up of the 2001-conference, and SEM images with articles and abstracts dealing with the Rogaland Anorthosite Province as well as with ilmenite deposits elsewhere in the World. Also included is a full-size geological map of the province and a CD with a geological excursion guide. Rogaland Anorthosite Province NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Special Publication 9 ISSN:0801-5961 ISBN:82-7385-108-7 NGU Leiv Eirikssons
    [Show full text]
  • Nerheim, Gunnar (Overs.) Vitenskapens Historie. Bind II: De Vitenskapelige Og Industrielle Revolusjoner 1978 82-530-0911-9 Bernal, J
    Forfatter(e) / redaktør(er) Tittel Utgitt Pl. ISBN-nr. Bernal, J. D.; Nerheim, Gunnar (overs.) Vitenskapens historie. Bind II: De vitenskapelige og industrielle revolusjoner 1978 82-530-0911-9 Bernal, J. D.; Nerheim, Gunnar (overs.) Vitenskapens historie. Bind III: Vitenskapen i vår tid 1978 82-530-0900-3 Bernal, J. D.; Mathiesen, Werner Christie og Njå, Aksel Bull (overs.) Vitenskapens historie. Bind IV: Samfunnsvitenskapene/konklusjoner 1978 82-530-0942-9 Vitenskapsteoretiske fag. Rapport fra en konferanse om de vitenskapsteoretiske fags stilling i Norge arrangert av Rådet for humanistisk forskning i NAVF 29. - 30. april 1975 1976 m 82-7216-001-3 Kvinneaspekter i humanistisk forskning 1976 m 82-7216-004-8 Folkeminnevitskap og folkelivsgransking i Noreg 1975 Mundal, Else og Ågotnes, Anne (red.) Ting og tekst 2002 82-90289-80-4 EDB og primærkilder. Komiteinnstilling 1977 m På nett? Tilgjengelighet og web i ABM-sektoren 2008 978-82-8105-065-5 Film og videogram ved museer og samlinger i Norge. En katalog 1996 82-7791-003-7 Jubileumsskrifter fra organisasjoner tilsluttet Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon 1955 Kjell Aukrust. En bibliografi. Hovedoppgave ved Statens bibliotek- og Christoffersen, Ragnhild m.fl. informasjonshøgskole 1992 Sommerfeldt, W.P. Edvard Bull. Ein bibliografi 1960 Opera Halvardi. Ein bibliografi over Halvard Bjørkviks historiske forfattarskap 1986 82-90176-19-8 Fett, Hugo Dr. Harry Fett. Bibliografi 1975 82-05-08435-1 Skard, Halvdan Halvdan Koht. Ein bibliografi 1974 82-521-0261-1 Det Norske Samlaget Bøker 1868-1992. Ein forlagsbibliografi 1993 82-521-4025-4 Årbok for Nord-Østerdalen 1979 - 1999. Oversikt over artikler. Ordnet på Lysgård, Tove emner.
    [Show full text]