300 År Siden Den Store Nordiske Krigen
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Norrønt/Sagalitteratur
Norrønt/Sagalitteratur Tittel Forfatter Forlag.Årstall Sider Pris Den svarte vikingen Birgisson, Bergsveinn Spartakus, 2014 390 50 De skjulte skipene.Tuneskipet,Gokstadskipet og Marstrander,Sverre Gyldendal Norsk Forlag 1986 163 80 Osebergskipet. Eufemia, Oslos middelalderdronning Bandlien Bjørn (red) Dreyers forlag, 2012 284 140 Eyrbyggja Saga. Wiik,Sigurd Angel Aschehoug & co 1926 135 50 Fangstprodukter i vikingtidens og middelaldernes Mikkelsen, Egil Oslo 1994 218 50 økonomi.Univers.oldsaksaml.nr.18. Gokstadhøvdingen og hans tid Frost, Tore Sandefjordmuseene, 1997 104 80 Kongesoger Snorre Det norske samlaget 1964 240 40 Kongen Olav Tryggvesson Refsland, Kaare T. Luther forl.1979 40 Kongspegelen - Norrøne Bokverk Hellevik, Alf Det Norske Samlaget, 1943 239 50 Liv og tro i Vikingtiden Magnusson.Magnus Norske Bokklubben 1978 128 90 Njål saga Paasche,Fredrik oversatt av T.Dahls Kulturbibl.Aschehoug 1986 303+ 50 Norrøne Heltesagn.Stang og Lange-6000 år VII. Hveberg, Harald Grundt Tanum.Oslo 1945 82 50 Norske Helgener Undset, Sigrid Aschehoug 1937 301 150 Olav den helliges saga Snorre Gyldendal Norsk Forlag, 1941 292 100 Saga - fire norrøne sagaer Nordland, Odd Den Norske bokklubben 1973 160 50 Sagaen om Gunlaug Ormstunge og andre sagaer om Kent, Charles Aschehoug & co 1928 165 50 Islandske Skalder Snorre - Bind 1: De første kongene - Bind 2; Den hellige Sturlason, Snorre (med illustrasjoner av J.M.Stenersens Forlag AS, 2007 207 / 248 / 180/3 bd Olav - Bind 3; Riket bygges Halfdan Egedius, Christan Krogh, Gerhard 239 Munthe, Eilif Pedersen, Erik Werenskiold, Wilhelm Wetlesen Snorre, Norges Kongesagaer Bind 1 og 2 Hansen,Kjeld-Willy m/fl. LibriArte 1995 361 + 319 100/ 2 bd Snorre forteller.Utvalgte fortellinger fra Kongesagaene. -
Oluf Wold Tornes Malerier Sett I Relasjon Til Symbolismen På 1890-Tallet Og I Overgangen Til Den Dekorative Retning I Norsk Kunst Etter 1900
Oluf Wold Tornes malerier sett i relasjon til symbolismen på 1890-tallet og i overgangen til den dekorative retning i norsk kunst etter 1900 Kristine Goderstad Masteroppgave i kunsthistorie 120 poeng Veileder Professor Øyvind Storm Bjerke Institutt for filosofi, idè- og kunsthistorie og klassiske språk Humanistisk fakultet Vår 2020 I II Oluf Wold Tornes malerier sett i relasjon til symbolismen på 1890-tallet og i overgangen til den dekorative retning i norsk kunst etter 1900 Masteroppgave i kunsthistorie Kristine Goderstad III © Kristine Goderstad 2020 Oluf Wold Tornes malerier sett i relasjon til symbolismen på 1890- tallet og i overgangen til den dekorative retning i norsk kunst etter 1900 Kristine Goderstad https://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo Forord IV Jeg vil gjerne få takke alle som har hjulpet meg underveis for hjelp og støtte under arbeidet med masteroppgaven: -Professor i kunsthistorie Øyvind Storm Bjerke for god veiledning og nyttige innspill under arbeidet. -Professor i kunsthistorie Marit Werenskiold som opprinnelig gav meg interessen og inspirasjonen til å lese og skrive om Oluf Wold Torne og kunstnere i hans samtid. -Cecilia Wahl, Oluf Wold Tornes barnebarn som velvillig har gitt meg innsyn i korrespondanse og sin private kunstsamling. -Turid Delerud, daglig leder ved Holmsbu Billedgalleri for all inspirasjon og hjelp. -Jeg må også få takke mine medstudenter Reidun Mæland og Cecilie Haugstøl Dubois som har vært til gjensidig støtte og inspirasjon gjennom hele studietiden. -En stor takk vil jeg også gi til mine venner som har støttet meg, og spesielt May Elin Flovik som har hjulpet til med korrigeringer og inspirerende innspill rundt oppgaven. -
Tilbakeblikk På Norsk Pengehistorie. Konferanse 7. Juni 2005 På Bogstad
i “op37main” — 2006/2/28 — 22:22 — page i — #1 i i i Tilbakeblikk pa˚ norsk pengehistorie Konferanse 7. juni 2005 pa˚ Bogstad gard˚ Øyvind Eitrheim og Jan F. Qvigstad (red.) Historisk-monetær statistikk for Norge i i i i i “op37main” — 2006/2/28 — 22:22 — page ii — #2 i i i ii NORGES BANKS SKRIFTSERIE NR. 37 i i i i i “op37main” — 2006/2/28 — 22:22 — page iii — #3 i i i Forord Den 7. juni 2005 arrangerte Norges Bank i tilknytning til prosjektet “Historisk-monetær statistikk for Norge” en konferanse pa˚ Bogstad gard.˚ Konferansen var Norges Banks bidrag til 100-arsmarkeringen˚ av unionsoppløsningen i 1905. Westye Høegh, formann i Bogstad Stiftelses styre (familierepresentant for de siste private eierne av Bogstad gard)˚ hadde velvilligst stilt stedet til disposisjon. I denne boken publiserer vi foredragene som ble holdt pa˚ denne konferansen. Vi har kalt boken “Tilbakeblikk pa˚ norsk pengehistorie”. Stedet og datoen preger utvalget av bidrag til boken.1 Høsten 2004 publiserte Norges Bank boken “Historical Monetary Statistics for Norway 1819-2003” redigert av Øyvind Eitrheim, Jan T. Klovland og Jan F. Qvigstad. Formalet˚ var a˚ samle og systematisere historisk datamateriale med relevans for prisstabilitet og finansiell stabilitet og a˚ gjøre dette materialet tilgjengelig for forskning og analyse. I denne boken presenteres foreløpige resultater fra arbeidet med a˚ lage historiske lønnsdata for perioden 1726-2004. Det arbeides med a˚ supplere det historiske data- grunnlaget med tall for korte pengemarkedsrenter og utdrag av bankenes balanser før 1900. Dette arbei- det ventes ferdig i 2006. Arbeidet med innsamling og dokumentasjon av det historiske datagrunnlaget blir ledet av professorene Ola Honningdal Grytten og Jan Tore Klovland fra Norges Handelshøyskole. -
Kornoppløpet I Arendal 1813
KORNOPPLØPET I ARENDAL 1813 Amund Pedersen Vår 2011 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Forsideill.: ”No. 49” Antagelig- vis tidligere arkivstykkeforside (Lokalia boks 52, AAA) KORNOPPLØPET I ARENDAL 1813 Deltagere, organisering og legitimering Amund Pedersen Masteroppgave i historie Vår 2011 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo FORORD Takk til alle som vennlig har vist ualminnelig interesse for bønder og kornopptøyer på 1700- og 1800-tallet i samtale med meg de siste to årene. Først og fremst veileder Hilde Sandvik; takk for gode innspill og motiverende påtrykk. Takk til kollokviegruppa for utrettelig leselyst og formidabel innsats for å komme til bunns i ord og uttrykks rette meningsinnhold. Det har vært verdifullt å ha noen å prøve famlende ideer fremfor. En stor takk til prosjektet ”Kulturperspektiv på møte mellom embetsmenn og bønder” ved Høgskulen i Volda og Lokalhistorisk Institutt for å ha gitt meg stipend, inkludert meg i prosjektet og for å ha vist interesse for arbeidet mitt. En takk må også rettes til Aust-Agderarkivet for utlån av arkivmateriale samt kyndig veiledning. Takk til Marie for korrekturlesing, og ellers alle andre medstudenter som har bidratt med sur kaffe og spennende samtaler. Til slutt takk til Ragnhild for å ha gitt meg inspirasjon til å begi meg ut på et så stort prosjekt og motivasjon til å fullføre det. Blindern 7. mai 2011. INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD V INNHOLDSFORTEGNELSE VII FORKORTELSER XI TABELLER XI KART OG ILLUSTRASJONER XI 1. EMBETSMANN, BONDE, BORGER 1 1.1 AVGRENSING OG PROBLEMSTILLING 2 1.2 ”OPPRØR” OG ”OPPLØP” I SAMTID OG ETTERTID 4 1.3 BONDEMOTSTAND 6 1.3.1 POLITISK KULTUR 9 1.3.2 ÅRSAK OG LEGITIMERING 11 1.4 BØNDER I RETTEN 12 1.5 BØNDENE OG KLASSE 13 1.5.1 KLASSE I STRIDEN 14 1.6 ARENDAL 1813 I LITTERATUR OG FORSKNING 15 1.7 POSISJONERING 17 1.8 KILDER OG METODISKE UTFORDRINGER 18 1.9 HOVEDFORMÅL 20 2. -
2019 Årsrapport
Årsrapport 2019 ÅRSRAPPORT 2019 ÅRSRAPPORT Höegh Eiendom er et familieeid eiendomsselskap som eier, utvikler og forvalter eiendommer i Oslo og det sentrale østlandsområdet. Vi har høye, bærekraftige krav til utvikling og miljø – til beste for dagens og morgendagens brukere. Vi skaper levende steder som begeistrer. 1952 1980-1995 1996-2005 Familiebedriften Eiendomsvirksomheten Fra 2000 rendyrkes – som startet med rederi- er i gang fra starten av eiendomsvirksomheten virksomhet i 1927 – kjøper 1980-tallet. Blant i selskapet Höegh Invest Parkveien 55. Bygget var eiendommene som kjøpes Eiendom. Det etableres en symbolet for en ny tid, og er Drammensveien 134, opportunistisk eiendoms- er i dag hovedkontoret til Wergelandsveien 7 og strategi med offensive Höegh Eiendom. Ski Næringspark. oppkjøp i et svakt eiendomsmarked. — Selskapet kjøper Indekshuset på Solli plass, Forsvarets Overkommando på Huseby, «Oslo Lysverker» Sommerrogaten 1, Post- bankens hovedkontor i Akersgaten 64 og 73, og «Esso-bygget» på Skøyen. — Holmenkollen Park Hotell selges og engasjementet på Gålå besluttes avviklet. PRODUKSJON Tekst: Höegh Eiendom, Mission AS Design og layout: Mission AS Foto: Herman Dreyer, Texas Reklamebyrå, Dmitry Tkachenko, Alex Asensi, Marte Gjærde, Marius Viken, Øyvind Haug, Jappe Jonas Eriksson, We Made, Verket Scene 3D: Goldbox, Blår AS, Ghilardi+Hellsten/Piks.no, Eve Images Illustrasjon: Lisa Teigtmeier Trykk: Runestein Papir: Munken Kristall 2006-2009 2010-2014 2015-2016 2017-2019 Virksomheten bytter navn Balansen styrkes for De første byggene og Selskapet synliggjør sin til Höegh Eiendom og omfattende utbyggings- leilighetene på Hasle strategi som stedsutvikler selskapet etablerer en planer på Hasle i Oslo, fullføres. med visjonen «Höegh Moss og Ski. Eiendom skaper levende satsing på fremtidige — steder som begeistrer». -
Nasjonalmuseets Årsmelding 2006 Del 2
Nasjonalmuseets årsmelding 2006 Del 2 Innhold 1 Forskning og utviklingsprosjekter 3 2 Nyervervelser 5 3 Nyervervelser arkitektur 8 4 Nasjonalmuseets publikasjoner 9 5 Utlån 10 6 Ansatte i nasjonalmuseet per 31.12.2006 22 2 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 1 Forsknings- og utviklingsprosjekter i regi av Nasjonalmuseet Forskningsrett- og plikt er lagt til føl- med innslag fra kubisme, surrealisme kansk’ maleri står sterkt i etterkrigsti- gende stillingsbetegnelser i Nasjonal- og abstraksjon. John Riise, Fotografier, dens kunstkritikk. Hva la man vekt på museet: Henie Onstad Kunstsenter, Høvikod- for å underbygge dette, og i hvor stor Kurator, seniorkurator, konservator, se- den, katalog nr. 5, 2006. grad var det særegent for tidens ameri- niorforsker og forskningskoordinator. Sidsel Helliesen og Bodil Sørensen kanske kunstnere? Museet har to forskerstillinger og 26 ”Rolf Nesch – grafikk”. Oeuvrekatalog Ellen Lerberg ”Christian Langgaards kuratorer / konservatorer med fors- over Nesch’ ca 900 kjente grafiske blad, ervervelser av eldre maleri og skulp- kningsrett- og plikt. Forskningsforbere- med blant annet bibliografi og utvalgt tur”. Samlingshistorikk. Kartlegging dende kompetanse er lagt til følgende utstillingshistorikk. Publiseres 2007. av Chr. Langaards ervervelser av eldre stillingsbetegnelser: Kurator, studi- Marit Lange ”Katalog over Nasjonal- maleri og skulptur. Et mål er å klar- esalsveileder og konservator. Museet museets samling av italiensk maleri gjøre i hvor stor grad Jens Thiis var har 19 stillinger med forskningsforbe- og skulptur”. En bred presentasjon av involvert i innkjøpene med tanke på at redende oppgaver. samtlige enkeltverk, forskningsmessig de skulle til Nasjonalgalleriet. Prosjek- ajourført. Ventes publisert 2008. tet vil ikke gå inn i attribusjonsproble- I 2006 arbeidet museets ansatte med i - Peder Balke 1804–1887. -
Finansdepartementet 200 År
Finansdepartementet «Finansdepartementet 200 år – Norsk økonomi fra bankerott til overskudd» forteller gjennom 15 artikler om den økonomiske utviklin- gen i Norge gjennom 200 år, og hvordan Finansdepartementet har preget denne. Det er også fortellinger om sterke personligheter og dramatiske enkeltepisoder. Flere artikler omhandler tiden rundt 1814 og landets første finansminister, Grev JohanCaspar Herman Wedel Jarlsberg. I tråd med bokens tittel er det også historien om hvordan en fattig ung nasjon med store underskudd i løpet av 200 år er blitt et av verdens rikeste land. • • • • 1814 BIDRAGSYTERE: Camilla Brautaset, Carl Emil Vogt, Karsten Alnæs, Francis Sejersted, Einar Lie, Øyvind Eitrheim, 200 år Lars Jonung, Johs. G. Torstveit, Thorbjørn Gjølstad, Asbjørn Rødseth, Bjørn Skogstad Aamo, Astri Tverstøl og Tore Eriksen. 2014 fra bankerott til overskudd fra bankerott økonomi Norsk Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Utgiver: Finansdepartementet 2014 Redaksjonen: Runar Malkenes (redaktør), Roar Snedkerud (redaksjonssekretær), Morten Brøten (billedredaktør), Dorte Drange, Espen Erlandsen, Øystein Løining, Knut Erik Omholt, Arent Skjæveland og Astri Tverstøl. Design og trykk: 07 Media Opplag: 1000 eks Publikasjonskode: R-0641 B ISBN 978-82-91092-95-9 Forside: Regjeringsbygningen. Akvarell av Henrik Bull, ca 1906. Bildet tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og er avfotografert der. Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Innholdsfortegnelse Forord av finansminister Siv Jensen ............................... 6 Kapittel 1: Camilla Brautaset: Da gode råd var dyre ........................... 9 Kapittel 2: Carl Emil Vogt: Greve og opprører ................................ 21 Kapittel 3: Karsten Alnæs: En slåsskjempe i Finansdepartementet .............. -
Bogstad Gård Fredningsvedlegg
Dokumentasjon av Bogstad gård med plasser og kulturlandskap Vedlegg til fredningssak Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og Bogstad gård. Foto: Dagfinn Rasmussen / Riksantikvaren. er faglig rådgiver for Klima- og miljødepartementet i utviklingen av den statlige kultur minne politikken. Riksantikvaren har også ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført og har i denne sammenheng et Navn: Bogstad gård med plasser og kulturlandskap overordnet faglig ansvar Adresse: Sørkedalen, Oslo for fylkeskommunenes og Gnr/bnr: 13/1, 13/3, 13/36, 27/50, 27/2751, 27/2752, 27/2753. Sametingets arbeid med kulturminner, kulturmiljøer Kommune: Oslo og landskap. Med hjemmel i Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kml) § 15 og § 19, jf. § 22. Dokumentasjonsvedlegget er utarbeidet av: May Britt Håbjørg, Sivilagronom, Riksantikvaren. Bård Langvandslien, Arkitekt, Riksantikvaren. Kaare Stang, Jurist og filolog, Riksantikvaren. Mette Eggen, Landskapsarkitekt, har forfattet «Del III. Beskrivelse av parken og hagene». Thomas Overvaag Lie, Etnolog, Byantikvaren i Oslo, har forfattet Kapitlet «Ansatte og husmenn knyttet til Bogstadgodset» i del II. Oslo, 28.11.2014 Innhold Del I. Informasjon om eiendommene ..................................................................................................... 3 Del II. Beskrivelse av området ................................................................................................................. 5 Beskrivelse av området slik det oppleves i dag .................................................................................. -
Jurisdiksjonen Ved Fritzøe Jernverk I Larvik Grevskap På 1700-Tallet
Heimen Årgang 57, nr. 4-2020, s. 287–299 ISSN online: 1894-3195 VITENSKAPELIG PUBLIKASJON DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2020-04-03 «Skal ei anden Ret være undergiven». Jurisdiksjonen ved Fritzøe jernverk i Larvik grevskap på 1700-tallet “Thou shalt no other court be submissive”. Jurisdiction at Fritzøe Ironworks in Larvik County in the 18th Century Anita Wiklund Norli Førsteamanuensis i historie, Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap, Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge [email protected] Sammendrag Det førmoderne samfunnet var preget av rettspluralisme, og enkelte samfunnsgrupper kunne være underlagt flere parallelle rettssystemer. Da Larvik grevskap ble organisert som eget jurisdiksjonsområde på slutten av 1600-tallet, kom arbeiderne ved grevskapets jernverk til å være underlagt både bergjurisdiksjonen i Norge og grevens birkejuris- diksjon i tillegg til den overordnede kongelige jurisdiksjonen. Rettsordningen ved Fritzøe jernverk ble således uryd- dig og uklar. Derfor ble rettsapparatet i grevskapet omorganisert før midten av 1700-tallet, en omorganisering som førte til en fastere og tydeligere struktur der forholdet mellom grevens jurisdiksjon og bergretten, ble avklart. Grevens juridiske maktområde ble styrket på den måten at han i siste del av århundret, gjennom sin lokale administrasjon, kunne utøve en tilnærmet ubeskåret birkejurisdiksjon over sine undersåtter ved jernverket. I denne prosessen spilte byfogden en sentral rolle. Nøkkelord rettshistorie, birk, birkejurisdiksjon, bergjurisdiksjon, grevskap, jernverk, arbeidere Abstract Legal pluralism was characteristic of pre-modern society, and social groups could be subject to several parallel legal systems. The organization of Larvik County, with its own area of jurisdiction in the late 1600s, caused the workers at the county’s ironworks to become subject to both the mining jurisdiction in Norway and the county birch jurisdic- tion, in addition to the overall state jurisdiction. -
Mikael Van Reis
Sandra Ballif Straubhaar Gustav Storm’s 1899 Heimskringla as a Norwegian Nationalist Genesis Narrative hile the construction of national identity in various European nations has been of great interest in the last two decades,1 the Wengagement of the Nordic countries in that process has been cited less often in the overview literature. However, considerable atten- tion has lately been given to the topic within Norden,2 particularly in Norway.3 For instance, in the Winter 1995 issue of Scandinavian Studies (67:1), a flagship essay by John Lindow and Timothy Tangherlini asks: “How do people express their identity? What role does storytelling ... play in the negotiation of identity?”4 Edward Said’s questions are analo- 1 See, for instance, Benedict Anderson, Imagined Communities (London and New York: Verso, 1991); Eric J. Hobsbawm and Terence Ranger, eds., The Invention of Tradition (Cambridge: Cambridge UP, 1983); Eric J. Hobsbawm, Nations and Nationalism since 1780 (Cambridge: Cambridge UP, 1990); Homi Bhabha, Nation and Narration (London: Routledge, 1993); Doris Sommer, Foundational Fictions: The National Romances of Latin America (Berkeley: University of California Press, 1991). 2 “Norden” is perhaps the most satisfactory and inclusive term for Denmark- Finland-Iceland-Norway-Sweden. “Scandinavia” is sometimes constructed as excluding Finland (for reasons of language) and/or excluding Iceland (for reasons of geography). The reader is referred to the discussion on this topic at the FAQ website: http://www.lysator.liu.se/nordic/scn/faq21.html#2.1 3 Thomas Hylland Eriksen, Typisk norsk (Oslo: C. Huitfeldt forlag, 1993) and Et langt, kaldt land nesten uten mennesker (Oslo: Universitetsforlaget, 1998); Anne Cohen Kiel, ed., Continuity and Change: Aspects of Contemporary Norway (Oslo: Scandinavian University Press, 1993); Steinar Bryn, The Americanization of Norwegian Culture (Diss., University of Minnesota, 1993). -
Bvm Bibliografi 2006
BVM BIBLIOGRAFI 2006- Bibliografiene for 2004 og 2005 er å finne i det tyske tidsskriftet ”Der Anschnitt” som er omtalt under ’TYSKE KILDER’ på startsiden til denne siden, se http://bergverk.preform.no/Uploads/Attachments/ABC.-STARTSIDE.pdf - Du kan alltid søke et ord eller en tekststreng med CTRL+F. - NB! Hvis du går ut av et PDF-dokument (følger en lenke o.a.), vil du komme til toppen av dokumentet når du går tilbake, og ikke til stedet du gikk ut. For å omgå dette problemet: Ta kopi av det lenkede ordet+ gjerne et par ord til før du går ut. Når du kommer tilbake, taster du CTRL+F, limer inn ordet/ordene og trykker Enter. BIBLIOGRAFI TIL NORSK BERGVERKSHISTORIE 2006 Andersen, Hans Lund: Direktørboligen i Kirkenes, i: Varanger årbok 2006, s. 190-196. Asak, Per Otto: Hvor gammel er gruvedriften på Grua? i: Årbok for Hadeland 2006, s. 76-82. Austnes, Alexander: Enkel transport i ulendt terreng — taubanen fra Olavsgruva til Storwartz, i: Fjell- Folk, årbok for Rørosmuseet, nr. 31, 2006, s. 26—31. Berg, Bjørn Ivar: Ingen fremdrift i bergverksdebatten, i: Langs Lågen 2006, Kongsberg, s. 129—131. Berg, Bjørn Ivar: Moisesberg i Fyresdal 1541-1549. Norsk Bergverksmuseums undersøkelser av et kobberbergverk i Telemark. Novus forlag og Norsk Bergverksmuseum, Oslo 2006, 400 s. Bodøgaard, Jan Oscar: Arktisk klassekamp. Advent City og Longyear City 1905-1925, i: Heimen 1/2006, s. 27-40. (English summary: Class war in the Arctic. Advent City and Longyear City, 1905- 1925.) Bull, Marcus M.: Beretninger fra verkets tid, i: Årbok for Salangen 2006, s. -
Årsmelding 2005
ÅRSMELDING 2005 Innhold 1 STYRETS ÅRSBERETNING 5 LANDSDEKKENDE 8 AVDELING FOR 10.3.2 Relasjonsmarkedsføring 2005 4 PROGRAM 22 SAMLINGER 46 10.3.3 Markedsundersøkelse 10.3.4 Legat og Fond 1.1 Aktiviteten 5.1 Landsdekkende program 8.1 Seksjon samlinger og dokumentasjon 10.3.5 Skilt/bannere/plakater 1.2 Kyss Frosken! Forvandlingens kunst virkeliggjøres gjennom nettverk 8.1.1 Utlån og deposita 10.3.6 Nasjonalmuseets venneforeninger 1.3 Landsdekkende formidling 5.2 Landsdekkende program berører alle 8.1.2 Studiesal, publikumstjenester, 1.4 Utlån museets avdelinger bildebyrå 1.5 Innkjøp av kunst 5.3 Landsdekkende virksomhet i 8.1.3 Dokumentasjonsarkivet 11 AVDELING FOR 1.6 Personal og arbeidsmiljø overgangsfasen 8.1.4 Foto og video ADMINISTRASJON 96 1.7 Styret 5.4 Ny organisering og nye utfordringer 8.1.5 Inventarisering – registrering 1.8 Venneforeninger tilknyttet – katalogisering 11.1 Innflytting i Kristian Augsts gate 23 Nasjonalmuseet 8.1.6 Restanseregistreringsprosjektet 11.2 Seksjon drift og sikkerhet 1.9 Sponsormidler 6 FORSKNING OG UTVIKLINGS- 8.2 Seksjon konservering 11.3 Seksjon økonomi og regnskap 1.10 Økonomiske forhold VIRKSOMHET 26 8.3 Seksjon bibliotek 11.4 Seksjon organisasjon og 1.11 Disponering av årets resultat 8.4 Utlån 2005 kontorforvaltning 1.12 Andre forhold 6.1 Bevaring 11.5 Seksjon forretningsdrift 6.2 Billedkunst 6.3 Arkitektur 9 NYERVERVELSER 2005 66 2 DIREKTØRENS FORORD 12 6.4 Kunsthåndverk og design 12 ÅRSREGNSKAP FOR 6.5 Institusjons- og samlingshistorie 9.1 Innkjøp 2005 STIFTELSEN 6.6 Prosjekter som ble avsluttet