Snorre OG Ringenes HERRE
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SNOrRe OG rINGENES HERRE SNOrRe OG rINGENES HERRE SNOrRe OG rINGENES HERRE Innhold Forord ....................................................................................................................................... 5 Per Odd Bakke Makt og magi. Snorre og Ringenes Herre ...................................................................... 7 Nina Denney Ness Etterord .................................................................................................................................... 85 Nina Denney Ness Sluttnoter ............................................................................................................................... 90 Kjære eskapiST! or fantasy-elskeren er ikke historie et tørt og kjedelig tema – men en kilde til spenning, opplevelser og identitetsutforsking. Og kjære alle fantasy-elskere; i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design bugner det av historie og historier! FDe siste tre årene har kurator for utstillingen, Nina Denney Ness, forsket, funnet og aktivert det som er en av flere originale kilder til et av fantasy- sjangerens hovedverk, Peter Jacksons filmatisering av J.R.R. Tolkiens Ringenes Herre. I katalogens lange artikkel tar hun oss med dypt inn i illustrasjonene i Snorres Kongesagaer og filmtrilogien, og kartlegger og beskriver for første gang slående visuelle og motivmessige likheter mellom tegninger og film. Illustrasjonene i Snorres Kongesagaer er tegnet av Halfdan Egedius, Christian Krohg, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Erik Werenskiold og Wilhelm Wetlesen, og lever normalt et stille og rolig liv i grafikk- og tegningsamlingen, hvor de for evig skal være tilgjengelige for publikum – og minne oss om hvem vi var, er og kan bli. Men med Makt og Magi. Snorre og Ringenes Herre skal nå noen av tegningene ut av det historiske og inn i det samtidige. For et øyeblikk kan denne utstillingen la oss leke dragedreper med sverd i hånd, sitte som vikingkonge og vikingdronning eller oppleve og undersøke kompleksiteten i de visuelle relasjonene mellom tegninger, tekst og film i sagaenes verden. Få litterære og illustrerte verk har bidratt mer til nasjonal identitetsbygging i Norge enn islendingen Snorres sagaer om de norske konger (Heimskringla). Historiene og illustrasjonene har gitt inspirasjon til selvstendighetstrang, stolthet og selvbevissthet – fra den første illustrerte utgaven i 1899 og til i dag. Det var en nasjonal begivenhet da Snorres Kongesagaer ble utgitt med ny tekst og nye illustrasjoner i 1899. Det er igjen en nasjonal begivenhet når Makt og Magi. Snorre og Ringenes Herre formidler hvordan vikingtid og samtid, illustrasjonskunst og filmkunst sammen utgjør nok en hel, ubrytelig enhet. Så, kjære fantasy-elsker; bruk denne utstillingen som inspirasjon til din utforsking av og lek med identitet og tid! Per Odd Bakke Avdelingsdirektør, landsdekkende program an små pennetegninger ut- Snorre-illustrasjonene i relasjon til filmtrilo- ført av norske kunstnere på gien Ringenes Herre. Denne teksten tar med slutten av 1800-tallet ha in- andre ord fatt i et hittil ubehandlet perspektiv, spirert den verdensomspen- som synliggjør en ofte oversett side ved disse Knende filmsuksessen Ringenes Herre? tegningene – deres berøring med magi og det I filmtrilogien basert på Tolkiens bok med oversanselige. Likhetene åpner altså opp for en samme tittel, vises flere scener som har felles- rekontekstualisering av tegningene, som her trekk med illustrasjonene i 1899-utgivelsen av blir sett i relasjon til nåtidens aktuelle «fan- Snorres Kongesagaer. tasy»-felt. Fantasy er en sjanger innen skjønn- litteraturen preget av overnaturlige hendelser Illustrasjonene er tegnet av Erik Werenskiold, og fantasibaserte vesener, der fortellingen ofte Halfdan Egedius, Gerhard Munthe, Christian finner sted i en oppdiktet, middelalderak- Krohg, Wilhelm Wetlesen og Eilif Peterssen.1 tig verden, og der handlingen gjerne kretser Enkelte likheter er visuelt slående, andre er av rundt kampen mellom det onde og det gode. mer motivmessig og innholdsmessig karakter eller merkbare i form av en stemning. Likhe- Fordi vår tids mest kjente eksponent for fan- tene kan opptre innkapslet i korte sekunder av tasy er Tolkiens legendariske univers, kan «filmfootage», eller i mer dvelende sekvenser. Snorre-tegningene, med sitt slektskap til Tol- Uansett berøres her flere aspekter ved sagati- kien, plasseres i en høyst global og kontem- dens kultur og myter. I det følgende skal vi se porær visuell kultur. Altså har tegningene hatt nærmere på kompleksiteten i de visuelle re- en indirekte internasjonal virkning av stor lasjonene mellom tegninger, tekst og film, og betydning, i tillegg til deres viktige rolle som deres felleskilde i sagaenes verden. nasjonale identitetsmarkører i Norge under frigjøringsprosessen på 1900- tallet. Tidligere forskning på Tolkiens inspirasjons- kilde i Snorre og sagalitteraturen har begren- Filmeposet Ringenes Herre er tredelt og består set seg til den litterære siden.2 Man har ikke av Ringens brorskap (2001), To tårn (2002) og behandlet relasjonen mellom Snorre-illustra- Atter en konge (2003). Tolkiens bok ble også sjonene og Tolkiens bokverk, eller sett på utgitt i tre deler med disse titlene; de to første i 1954, den siste i 1955. Som i fantasyfortellin- og var preget av et intrikat samarbeid mellom ger generelt, finner bokens handling sted i en flere avdelinger som til sammen besto av ca. fiktiv verden, her i Middle-earth, som er en di- 200 illustratører og designere, inkludert Alan 5 rekte oversettelse av Midgard. Dette i seg selv Lee og John Howe. Innflytelse fra Snorre kan danner en sterk link til sagatidens verden. I ha funnet sted under ulike stadier av filmar- fortellingen følger vi hobbiten Frodo på hans beidet, som for eksempel i de første «previsua- oppdrag sammen med Ringens brorskap, en liserende» skissene, under tegning av storybo- samling av frie folkegrupper. Målet er å tilin- ardene eller i forbindelse med den avsluttende tetgjøre den Ene Ringen for derved å elimine- bearbeidelsen av filmopptakene. re ondskapens mester, ånden Sauron. Leser vi fortellingen, merkes mange spor etter Snorre, Tegningene ikke bare tekstlig, men også billedmessig. Tol- Mer enn noen andre er det Snorre som har kien er ikke minst kjent for sin visualiserende gjort oss kjent med gullalderen i norsk histo- skrivestil. rie. Han gir oss ikke bare en forståelse av det norrøne trossystemet, hans Kongesagaer be- Som filmskaperen Peter Jackson selv sier: «Tol- står av seksten sagaer som hver beretter om en kien based so much of his story on the Norse norsk konge. I årene da Norge strevde med å sagas.»3 Og hovedkilden til de norrøne sagaer er definere seg selv og skape seg en selvtillit sterk som kjent Snorre. Siden Jackson og hans team nok til å hevde sin selvstendighet, spilte derfor forsøkte å tilpasse filmenes visualitet så nøyaktig boken en betydelig rolle. Som det fremgår i et som mulig til Tolkiens bokverk, ble det derved stortingsdokument fra den tiden: «Det er væ- skapt en indirekte kontakt mellom filmen og sentlig i den bog, at vi ligsom har odelsbrevet Snorre. I tillegg har filmteamet åpenbart også paa den selvstendighet, som vi saa gjerne vil hatt direkte kontakt med Snorre-tegningene. De have […] næst etter Bibelen har vi ikke vigti- ble fôret med store mengder historiske kilder gere bog her i landet end den.»6 Altså hevdes knyttet til de ulike kulturene og historiske perio- Snorre å ha betydd mer i kampen for norsk dene som berøres i boken. Siden Snorre-illustra- frihet, demokrati og selvstendighet enn noe sjonene i så stor grad har definert den visuelle annet bokverk. fremstillingen av sagatiden, kommuniserer illustrasjonene nettopp den autentisitet Jackson Illustrasjonene i boken, som alle er penneteg- var på jakt etter. Relevant er også at det er van- ninger, ble produsert i årene 1895–99 til den lig for filmskapere å søke inspirasjon i kunsthis- såkalte «praktutgaven» fra 1899, oversatt av torien. Ved å relatere scener til eldre kjente verk, historikeren og middelalderforskeren Gustav kan man blant annet skape en patina av tidløs- Storm. Det fantes ingen gjennomillustrert ut- het eller en aura av episk karakter. En av filmens gave av Snorre før dette. En tidligere utgave sjefsdesignere uttrykte: «we were trying to hint at fra 1838–39 var riktignok også illustrert, med the whole notion of art history.»4 tegninger av Johannes Flintoe. Men disse var Filmproduksjonen foregikk i et intenst tempo ikke sagaillustrasjoner, kun skildringer av SNORRE OG RINGENES HERRE 8 landskaper og steder nevnt i teksten. Samme ne savnet dessuten sagaens stemning av fjern år som praktutgaven utkom ble det også tryk- og rå fortid, noe Snorre-kunstnerne bedre ket en rimeligere folkeutgave, omtalt som na- mestret å formidle. Flere av tegningene viser sjonalutgaven, med de samme illustrasjonene. også en tett nærhet til sagatekstenes egne rene, Boken ble fort populær og var på begynnelsen storslagne linjer med deres knappe, konsise av 1900-tallet trykket i 100 000 eksemplarer. setninger og djerve fortellermåte. Dette gjel- Siden er boken tilgjengeliggjort i stadig nye der spesielt verk av Werenskiold, Egedius og oversettelser og utgaver. Bokens store popula- Munthe. I tillegg speiler realismen i de fleste ritet og omfattende utbredelse er en viktig for- tegningene også tekstens generelle, faktaori- klaring på tegningenes betydelige påvirkning enterte vektlegging: Det handler hovedsakelig av vårt visuelle bilde av vikingtiden. Innfly- om tilsynelatende virkelige historiske hendel- telsens styrke og omfang skyldes