Snorre OG Ringenes HERRE

SNOrRe OG rINGENES HERRE

SNOrRe OG rINGENES HERRE SNOrRe OG rINGENES HERRE

Innhold

Forord ...... 5 Per Odd Bakke

Makt og magi. Snorre og Ringenes Herre ...... 7 Nina Denney Ness

Etterord ...... 85 Nina Denney Ness

Sluttnoter ...... 90

Kjære eskapiST!

or fantasy-elskeren er ikke historie et tørt og kjedelig tema – men en kilde til spenning, opplevelser og identitetsutforsking. Og kjære alle fantasy-elskere; i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design bugner det av historie og historier! FDe siste tre årene har kurator for utstillingen, Nina Denney Ness, forsket, funnet og aktivert det som er en av flere originale kilder til et av fantasy- sjangerens hovedverk, Peter Jacksons filmatisering av J.R.R. Tolkiens Ringenes Herre. I katalogens lange artikkel tar hun oss med dypt inn i illustrasjonene i Snorres Kongesagaer og filmtrilogien, og kartlegger og beskriver for første gang slående visuelle og motivmessige likheter mellom tegninger og film. Illustrasjonene i Snorres Kongesagaer er tegnet av Halfdan Egedius, Christian Krohg, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Erik Werenskiold og Wilhelm Wetlesen, og lever normalt et stille og rolig liv i grafikk- og tegningsamlingen, hvor de for evig skal være tilgjengelige for publikum – og minne oss om hvem vi var, er og kan bli. Men med Makt og Magi. Snorre og Ringenes Herre skal nå noen av tegningene ut av det historiske og inn i det samtidige. For et øyeblikk kan denne utstillingen la oss leke dragedreper med sverd i hånd, sitte som vikingkonge og vikingdronning eller oppleve og undersøke kompleksiteten i de visuelle relasjonene mellom tegninger, tekst og film i sagaenes verden. Få litterære og illustrerte verk har bidratt mer til nasjonal identitetsbygging i Norge enn islendingen Snorres sagaer om de norske konger (Heimskringla). Historiene og illustrasjonene har gitt inspirasjon til selvstendighetstrang, stolthet og selvbevissthet – fra den første illustrerte utgaven i 1899 og til i dag. Det var en nasjonal begivenhet da Snorres Kongesagaer ble utgitt med ny tekst og nye illustrasjoner i 1899. Det er igjen en nasjonal begivenhet når Makt og Magi. Snorre og Ringenes Herre formidler hvordan vikingtid og samtid, illustrasjonskunst og filmkunst sammen utgjør nok en hel, ubrytelig enhet. Så, kjære fantasy-elsker; bruk denne utstillingen som inspirasjon til din utforsking av og lek med identitet og tid!

Per Odd Bakke Avdelingsdirektør, landsdekkende program

an små pennetegninger ut- Snorre-illustrasjonene i relasjon til filmtrilo- ført av norske kunstnere på gien Ringenes Herre. Denne teksten tar med slutten av 1800-tallet ha in- andre ord fatt i et hittil ubehandlet perspektiv, spirert den verdensomspen- som synliggjør en ofte oversett side ved disse Knende filmsuksessen Ringenes Herre? tegningene – deres berøring med magi og det I filmtrilogien basert på Tolkiens bok med oversanselige. Likhetene åpner altså opp for en samme tittel, vises flere scener som har felles- rekontekstualisering av tegningene, som her trekk med illustrasjonene i 1899-utgivelsen av blir sett i relasjon til nåtidens aktuelle «fan- Snorres Kongesagaer. tasy»-felt. Fantasy er en sjanger innen skjønn- litteraturen preget av overnaturlige hendelser Illustrasjonene er tegnet av Erik Werenskiold, og fantasibaserte vesener, der fortellingen ofte Halfdan Egedius, Gerhard Munthe, Christian finner sted i en oppdiktet, middelalderak- Krohg, Wilhelm Wetlesen og Eilif Peterssen.1 tig verden, og der handlingen gjerne kretser Enkelte likheter er visuelt slående, andre er av rundt kampen mellom det onde og det gode. mer motivmessig og innholdsmessig karakter eller merkbare i form av en stemning. Likhe- Fordi vår tids mest kjente eksponent for fan- tene kan opptre innkapslet i korte sekunder av tasy er Tolkiens legendariske univers, kan «filmfootage», eller i mer dvelende sekvenser. Snorre-tegningene, med sitt slektskap til Tol- Uansett berøres her flere aspekter ved sagati- kien, plasseres i en høyst global og kontem- dens kultur og myter. I det følgende skal vi se porær visuell kultur. Altså har tegningene hatt nærmere på kompleksiteten i de visuelle re- en indirekte internasjonal virkning av stor lasjonene mellom tegninger, tekst og film, og betydning, i tillegg til deres viktige rolle som deres felleskilde i sagaenes verden. nasjonale identitetsmarkører i Norge under frigjøringsprosessen på 1900- tallet. Tidligere forskning på Tolkiens inspirasjons- kilde i Snorre og sagalitteraturen har begren- Filmeposet Ringenes Herre er tredelt og består set seg til den litterære siden.2 Man har ikke av Ringens brorskap (2001), To tårn (2002) og behandlet relasjonen mellom Snorre-illustra- Atter en konge (2003). Tolkiens bok ble også sjonene og Tolkiens bokverk, eller sett på utgitt i tre deler med disse titlene; de to første i 1954, den siste i 1955. Som i fantasyfortellin- og var preget av et intrikat samarbeid mellom ger generelt, finner bokens handling sted i en flere avdelinger som til sammen besto av ca. fiktiv verden, her i Middle-earth, som er en di- 200 illustratører og designere, inkludert Alan 5 rekte oversettelse av Midgard. Dette i seg selv Lee og John Howe. Innflytelse fra Snorre kan danner en sterk link til sagatidens verden. I ha funnet sted under ulike stadier av filmar- fortellingen følger vi hobbiten Frodo på hans beidet, som for eksempel i de første «previsua- oppdrag sammen med Ringens brorskap, en liserende» skissene, under tegning av storybo- samling av frie folkegrupper. Målet er å tilin- ardene eller i forbindelse med den avsluttende tetgjøre den Ene Ringen for derved å elimine- bearbeidelsen av filmopptakene. re ondskapens mester, ånden Sauron. Leser vi fortellingen, merkes mange spor etter Snorre, Tegningene ikke bare tekstlig, men også billedmessig. Tol- Mer enn noen andre er det Snorre som har kien er ikke minst kjent for sin visualiserende gjort oss kjent med gullalderen i norsk histo- skrivestil. rie. Han gir oss ikke bare en forståelse av det norrøne trossystemet, hans Kongesagaer be- Som filmskaperen Peter Jackson selv sier: «Tol- står av seksten sagaer som hver beretter om en kien based so much of his story on the Norse norsk konge. I årene da Norge strevde med å sagas.»3 Og hovedkilden til de norrøne sagaer er definere seg selv og skape seg en selvtillit sterk som kjent Snorre. Siden Jackson og hans team nok til å hevde sin selvstendighet, spilte derfor forsøkte å tilpasse filmenes visualitet så nøyaktig boken en betydelig rolle. Som det fremgår i et som mulig til Tolkiens bokverk, ble det derved stortingsdokument fra den tiden: «Det er væ- skapt en indirekte kontakt mellom filmen og sentlig i den bog, at vi ligsom har odelsbrevet Snorre. I tillegg har filmteamet åpenbart også paa den selvstendighet, som vi saa gjerne vil hatt direkte kontakt med Snorre-tegningene. De have […] næst etter Bibelen har vi ikke vigti- ble fôret med store mengder historiske kilder gere bog her i landet end den.»6 Altså hevdes knyttet til de ulike kulturene og historiske perio- Snorre å ha betydd mer i kampen for norsk dene som berøres i boken. Siden Snorre-illustra- frihet, demokrati og selvstendighet enn noe sjonene i så stor grad har definert den visuelle annet bokverk. fremstillingen av sagatiden, kommuniserer illustrasjonene nettopp den autentisitet Jackson Illustrasjonene i boken, som alle er penneteg- var på jakt etter. Relevant er også at det er van- ninger, ble produsert i årene 1895–99 til den lig for filmskapere å søke inspirasjon i kunsthis- såkalte «praktutgaven» fra 1899, oversatt av torien. Ved å relatere scener til eldre kjente verk, historikeren og middelalderforskeren Gustav kan man blant annet skape en patina av tidløs- Storm. Det fantes ingen gjennomillustrert ut- het eller en aura av episk karakter. En av filmens gave av Snorre før dette. En tidligere utgave sjefsdesignere uttrykte: «we were trying to hint at fra 1838–39 var riktignok også illustrert, med the whole notion of art history.»4 tegninger av Johannes Flintoe. Men disse var Filmproduksjonen foregikk i et intenst tempo ikke sagaillustrasjoner, kun skildringer av

SNORRE OG RINGENES HERRE 8 landskaper og steder nevnt i teksten. Samme ne savnet dessuten sagaens stemning av fjern år som praktutgaven utkom ble det også tryk- og rå fortid, noe Snorre-kunstnerne bedre ket en rimeligere folkeutgave, omtalt som na- mestret å formidle. Flere av tegningene viser sjonalutgaven, med de samme illustrasjonene. også en tett nærhet til sagatekstenes egne rene, Boken ble fort populær og var på begynnelsen storslagne linjer med deres knappe, konsise av 1900-tallet trykket i 100 000 eksemplarer. setninger og djerve fortellermåte. Dette gjel- Siden er boken tilgjengeliggjort i stadig nye der spesielt verk av Werenskiold, Egedius og oversettelser og utgaver. Bokens store popula- Munthe. I tillegg speiler realismen i de fleste ritet og omfattende utbredelse er en viktig for- tegningene også tekstens generelle, faktaori- klaring på tegningenes betydelige påvirkning enterte vektlegging: Det handler hovedsakelig av vårt visuelle bilde av vikingtiden. Innfly- om tilsynelatende virkelige historiske hendel- telsens styrke og omfang skyldes også at teg- ser, virkelige kongerekker, virkelig typografi ningene definerte vikingtiden på en ny måte. osv. Likevel bærer Snorres tekst samtidig i seg Snorre-kunstnerne gikk langt mer vitenskape- referanser til det magiske, som eksempelvis i lig til verks enn sagakunstnere før dem. Under omtalen av Odin. I tråd med disse referansene streng veiledning av Storm studerte kunst- ser vi i atskillige Snorre-tegninger en tilsvaren- nerne det som fantes av tilgjengelige kilder, de helning mot det magiske og fantasibaserte. som våpen og annen utrustning i Universi- tetets oldsaksamling, samt drakter avbildet i Et trekk ved Snorre-illustrasjonene som nok kildeskrifter på Universitetsbiblioteket. Siste har bidratt til deres appell sett fra filmskaper- halvdel av 1800-tallet var en periode preget av nes side er bildenes mange episke aspekter. økt satsing på vikingtids- og middelalderfors- Tegningene formidler inntrykk av at hendel- kning, med ny vitenskapeliggjøring av arkeo- sene det refereres til har voldsom betydning logi- og historiefaget.7 Ikke minst fikk utgrav- og tyngde. Både Snorres Kongesagaer og bo- ningen av Gokstadskipet i 1880 stor betydning ken Ringenes Herre tilhører en episk litterær for kunstnerne. Skipet, som ble flittig gransket tradisjon. Handlingene finner sted i en hero- og tegnet, betydde at man endelig kunne skape isk, fjern fortid, der avstanden mellom da og en realistisk fremstilling av et vikingskip. Nøye nå er av enorme dimensjoner, og hendelsene studert ble også Bayeux-teppet fra årene rundt vi presenteres for har gjerne voldsom virk- 1070, som er blant de eldste visuelle fremstil- ning på den videre historien. Også flere av ka- lingene av vikingtiden. rakterene har ekstraordinære evner som gjør at de enten er udødelige eller har overnatur- Alt i alt betydde dette at Snorre-illustrasjonene lig lange liv. Som Snorre-kunstnerne, hadde beveget seg tettere på den virkelige vikingti- Jackson som mål å gi visuell form til et episk den enn det tidligere sagafremstillinger gjorde. litterært innhold. Hva er da mer naturlig enn Tidligere bilder viser mer kunstferdige figurer å hente impulser fra disse kunstnernes løs- som minner om grekere og romere i kunsti- ninger? ge teaterpositurer. De tidligere fremstillinge-

9 MAKT & MAGI Tolkien – professor i er rytmisk og systematisk påført, gjerne paral- gammelnorsk lelt med hverandre. Her vekkes klare assosiasjoner til de mange Snorre-illustrasjonene der Hele Tolkiens litterære univers bygger på et vektlegging av linjen som bærende element 10 svært bredt spekter av inspirasjonskilder som gjerne omtales som «Snorrestilen.» utgjør en imponerende myriade av tråder og spor innfløkt innvevd i hverandre. Likevel er Tolkiens interesse for sagatidens verden hadde det ingen tvil om at ett element i dette mylderet dype røtter. Allerede som ung lærte han seg var norrøn litteratur og mytologi. Tolkien til- gammelnorsk for å kunne lese sagalitteraturen hørte i sin tid det internasjonale spesialistsjik- på originalspråket, og som barn leste han Vol- tet innen forskningen på norrøn litteratur og sungasagaen om Sigurd Fåvnesbane. Om drag- norrønt språk. Som professor i angelsaksisk og ningen mot det nordiske skriver Nancy Brown: engelsk ved universitetene i Leeds og Oxford, [Tolkien] was drawn to their Northerness: underviste han i «Old Norse» fra 1925 til 1959. to their depictions of dragons and dwarfs, Det bør også nevnes at han som professor i fair elves and werewolves, wandering wi- Oxford delvis fikk erstattet Shakespeare med zards, and trolls that turned to stone. To

Snorre på pensum. Gitt denne dype interessen their portrayal of men with a bitter coura- for sagalitteraturen og hans generelle hang til å ge who stood fast on the side of right and bygge opp samlinger og arkiver, er det rimelig good, even when there was no hope at all. å anta at Tolkien skaffet seg tilgang til den før- It’s even better in the original, Tolkien said. ste gjennomillustrerte Snorre-utgaven fra 1899, He had been reading Old Norse since his og at han derfor med stor sannsynlighet hadde teens. He loved the cold, crisp, unsenti- kjennskap til Snorre-tegningene. Universitets- mental language of the sagas, their bare, bibliotektet i Oxford anskaffet 1899-utgaven straightforward tone like wind keening allerede i 1900. Altså var illustrasjonene i det over ice. Reading Snorri and his peers was minste tilgjengelige på hans arbeidssted i de more important than reading Shakespea- årene han skrev Ringenes Herre.8 En grunn til re, Tolkien argued, because their books å anta at Tolkien var interessert i 1899-utgaven were more central to our language and our av Snorre, er hans interesse for illustrasjons- modern world.11 kunst. Som ivrig amatørkunstner produserte Tolkien en mengde upubliserte illustrasjoner Spesielt var Tolkien tiltrukket av sagatidens til sine fortellinger. I likhet med forfatterska- heroiske mennesker og deres innbitte frykt- pet er hans egne bilder et produkt av mange løshet, selv når alt håp var ute. Han omtaler 9 forskjellige visuelle kilder. Likevel merkes mu- dette som «the theory of courage, which is lige spor etter kontakt med Snorre-tegningene the greatest contribution of early Northern 12 i form av blant annet nordiske landskapsmoti- literature». Tolkiens glødende interesse for ver med høye fjell, snø og skoger, og ikke minst vikingenes frihet og heltemot var ledd i en i form av en markert linjebruk der svarte linjer lang tradisjon med kilde i Montesquieu, som

SNORRE OG RINGENES HERRE 10 var den første i nyere tid som henviste til Nor- menter blandes med angelsaksiske referanser, den som moralsk forbilde for Europa. I sin bok noe som bidrar til filmenes særegne ånd. L’esprit des lois (1748) skriver Montesquieu at skandinavene «har vært frihetens kilde i Euro- Den materielle kulturen i filmene – bygninger, pa […] disse modige folkeslag som drar ut fra kostymer, våpen og gjenstander – skulle ha et sine hjemland for å beseire tyranner og slaveri, utseende som ikke etterlot inntrykk av at det for å lære menneskene at de av naturen er født her dreide seg om ren fantasi. Det var blant 13 like». Det handlet om dådskraft og om kort annet derfor man søkte seg frem i historiske vei fra tanke til handling.14 Dette minner sterkt kilder. Som Jackson selv sier: «It’s not fantasy. om Tolkiens egen skildring av folket fra Rohan It’s history, and Tolkien himself thought of this og deres allierte. as a prehistory and mythology of Europe. We built on that and based everything in the movie on reality. Rohan is based on Scandinavian Vikinger til hest culture. We tried to base it on things that seem Filmsekvensene med flest paralleller til Snor- familiar rather than foreign.»18 Når Jackson ut- re-tegningene er ofte hentet fra handlinger taler at filmscenene tilknyttet Rohan har basis tilknyttet stedet Rohan. Dette stedsnavnet i skandinavisk kultur i førhistorisk og mytolo- kan være inspirert av det norske stedet Roan gisk forstand, betyr dette konkret at scenene i Trøndelag. På engelsk uttales ordene om- har basis i vikingtiden. Uttalelsen fra Jackson trentlig likt, og studerer man kartet over Roan tyder på at han og hans team har søkt mot his- minner formen og kystens buktninger til ven- toriske kilder som gir et «ekte» og autentisk stre langs Norskehavet mye om kartet over inntrykk av vikingtid, noe også Snorre-teg- Middle-earth. Jackson sier om Rohan: «The ningene regnes for å gjøre. Det ofte gjentatte Rohan culture always seems to me to be very ønsket fra Jacksons side om å skape inntrykk much based on Norse, Scandinavia, Northern av autentisitet, synes å bygge videre på en European civilizations. And that comes across viktig grunn til Tolkiens sjeldent omfattende in the books, and we really didn’t want to de- publikumsappell – lesernes opplevelse av Tol- viate from that in the film.»15 Denne holdnin- kiens bok som uforfalsket. Som historikeren gen underbygges av sjefen for filmselskapets Nils Ivar Agøy sier, fornemmer leserne «at det kunstneriske avdeling, Dan Hennah: «There ikke er noe juks med den; den har en dragende, was a sort of theory that we should think of oppslukende ekthet».19 Ringenes Herre virker them as vikings of the plains. Vikings without ikke funnet på, men som om den har røtter i their ships but with their horses instead».16 ekte tradisjoner. Jackson utfyller kommentaren samme sted ved å påpeke de mange hestemotivene som er For å studere nærmere det narrative og visu- flettet inn i designet av Rohan som del av ta- elle slektskapet mellom Snorre-tegningene og kornamenter og arkitektoniske utskjæringer.17 Ringenes Herre-filmatiseringen, skal vi nå se Samtidig ser man i filmene hvordan vikingele- på en rekke interessante eksempler.

11 MAKT & MAGI

Gyda & Eowyn

en sentral scene i Ringenes Herre møter motivets slyngende konturer lignende plassert vi den unge Eowyn, niesen til kong The- ved Eowyn. Tegningen viser til en sentral scene oden av Rohan. Hun er hvitkledd, med i Snorre der Kong Harald sendte sine menn et- langt lyst hår, og hun står innrammet i ter Gyda, datter av kong Eirik i Hordaland: Ien svalgang dekorert med norrøne dragemoti- Hun var til oppfostring hos en storbonde ver i Urnes-stil (ill.1). Svalgangen befinner seg i Valdres. Kongen ville ha henne til frille, på en forhøyning og er del av kongens hall. for hun var meget vakker, men nokså stor Eowyns blikk dveler ved noen ryttere foran på det. Da sendemennene kom til gården, henne, deriblant den fremtidige kong Aragorn, la de frem sitt ærend for den unge piken. som hun er i ferd med å forelske seg i. Scenen […] Gyda snakket med sendemennene har påfallende likheter med et motiv av Krohg og ba dem hilse Kong Harald og si at hun (ill. 2). bare på én betingelse ville samtykke i å bli hans kone: hvis han for hennes skyld ville Begge steder står en kvinne i en svalgang på en legge under seg hele Norge. høyde, ikledd langermet hvit kjole, med utslått hår fallende likt nedover skuldrene. Vi ser dem Idet han får Gydas beskjed, sier kong Harald: fra omtrent samme vinkel, nedenfra, og begge «Jeg gir nå det løftet […] at jeg aldri skal klippe fremstår som stolte, med rett rygg og fremskutt eller kjemme håret før jeg har lagt under meg overkropp. Plasseringen av armene er nærmest hele Norge.»20 identisk, halsen langstrakt og liknende vinklet mot kragebenet. Ellers ligner Eowyns tynne Som Gyda, er også Eowyn til oppfostring i huset halssmykke den lille dekoren øverst på Gydas hun står ved. Begge relaterer de seg til fremtidige kjole. Spesielt synlig er mønsterlikheten mel- konger. Parallellene blir enda mer synlige dersom lom Gydas belte og Eowyns vertikale beltedel. vi sammenligner et annet verk av Krohg med Men beslektet er også elvens buktende linjer neste billedsekvens i filmscenen (ill. 3 og 4).21 I vertikalt plassert til venstre for Gyda og drage- begge ser vi en rytter bevege seg foran kvinnen på

Detalj av ill. 2 13 MAKT & MAGI Ill. 2. Christian Krohg: Gyda sender bud til kong Harald, 1899, penn og pensel på papir, privat eie.

Ill. 1. Eowyn by Golden Hall. Fra The Lord of the Rings. The Two Towers (2002). © New Line Productions. Ill. 3. Christian Krohg: Kong Haralds menn kommer atter til Gyda, 1899, ubenyttet Snorre-illustrasjon, penn og pensel på papir, privat eie.

Ill. 4. Eowyn by Golden Hall. Fra The Lord of the Rings. The Two Towers (2002). © Warner Brothers. veien under. I filmen blir hestens tilstedeværelse re: «Da kong Harald var blitt enekonge i Norge, understreket av hestemotivet på den flagrende kom han til å tenke på hva den stolte unge pi- vimpelen foran Eowyn. Vimpelen forsterker ken hadde latt ham høre. Han sendte menn et- også linken til tegningen ved å gjenta både posi- ter henne, lot henne føre til seg, og la henne hos tur og størrelse på hesten foran Gyda. Kvinnenes seg.»22 Fra filmen gjenkjennes den stolte kvin- lange hår blafrer svakt i vinden, og mot horison- nen, begjæret, et kongsemne på vei til kamp og ten ses fjell. Samtidig gjentar de to flaggstengene rytterne i hans følge. Tolkien beskriver Eowyn i filmen de vertikale linjene i svalgangåpningen som «fearless», «high-hearted»,23 «grave» og Gyda lener seg ut gjennom. Betrakter vi avsatsen «thoughtful.»24 Han skriver: «Slender and tall Eowyn står på, ses en gjenklang av stenenes form she was in her white robe girt with silver; but og plassering i svalgangens treplanker. Samsva- strong she seemed and stern as steel, a daughter rende er også de to bygningenes perspektivlinjer of kings.»25 innover i billedrommet mot et forsvinnings- punkt bak kvinnen i høyre billedhalvdel. Begge I en ikke-brukt illustrasjon av Krohg merkes er de også plassert i lignende høydeavstand fra nærheten til filmscenen enda bedre (ill. 3). Her hesten under. skuer den stolte sagakvinnen utover et storslagent landskap med klare likheter til naturen I filmbildet ses videre klassiske norrøne takor- i filmscenen. Sannsynligvis kan både Tolkien namenter med kryssende dyrehoder. Dessuten og Jacksons medarbeidere ha sett dette verket omtaler Tolkien Eowyn som «Shieldmaiden of av Krohg som ble publisert i Hilmar Bakkens Rohan», noe som kobler henne direkte til vi- Snorretegningene i 1940, et viktig referanseverk kingtiden. Ill. 5 viser til følgende tekst i Snor- for alle som vil gjøre seg kjent med bildene.

Ill. 5 Christian Krohg: Kong Haralds menn kommer atter til Gyda, 1899, penn og pensel på papir, privat eie.

SNORRE OG RINGENES HERRE 16 Ragnhild & Galadriel

t ofte forbigått aspekt ved norrøne plutselig vokst høyt opp i luften. Så stort myter er alver. De berøres derimot syntes treet henne at hun nesten ikke hvis vi sammenligner Werenski- kunne se toppen på det. Det var et under olds Dronning Ragnhild (ill. 6) med av et tre […] grenene hvite som sne. Det ELady Galadriel’s Mirror (ill. 7). I begge ses en skjøt mange store kvister ut fra treet […] eterisk vakker, grasiøs, høyreist kvinne med og trekronen var så veldig at hun syntes flommende hår. Hennes uttrykk er drøm- den bredte seg ut over hele Norge og enda meaktig fjernt, og et eventyrlig preg betones videre.26 av et iøynefallende tre ved kvinnens side. Innvevd i hverandre, slynger Drømmen ble tydet som et varsel treets grener og røtter seg om- om sønnen hun skulle føde. Om kring henne, i film og tegning. hans lange liv, mange etterkom- Begge kvinnene er dronninger mere og store makt over lan- med klarsynte evner. I tegnin- det.27 gen illustreres historien om drømmen Ragnhild hadde før Galadriel, som er dronning over hennes sønn Harald Hårfagre alvenes rike, er også klok og for- fødtes: standig, og kan skue inn i fremti- Dronning Ragnhild drømte store den. Mens Ragnhild benytter seg av drømmer; hun var en klok og forstandig drømmer, bruker Galadriel et vannspeil for å kvinne. Engang drømte hun at hun sto ute se «things that were, and things that are, and i urtegården og trakk en torn ut av serken things that yet may be».28 Også Galadriels vi- og mens hun holdt den i hånden, vokste sjoner er drømmeaktige av karakter. «Like a den slik at den ble til en lang renning. Den dream the vision shifted», skriver Tolkien.29 I ene enden strakte seg ned i jorden […], hans skildring av Galadriel minnes vi Ragn- og like etter var den andre enden av treet hild fra tegningen: «Tall and white and fair she

17 MAKT & MAGI Ill. 6. Erik Werenskiold: Dronning Ragnhilds drøm, 1899, penn og pensel på papir, privat eie. walked beneath the trees»30 og «grave and be- En annen link til sagatiden kretser rundt Ga- autiful […] clad wholly in white».31 ladriels likhet med volven. Som volven er Ga- ladriel en kvinne med spådomsevner og en I tidligere utgaver av Snorre sies det om treet utøver av magi med stor makt. Hennes rolle Ragnhild drømte om, at «det var et under så som orakel kan påminne om volven i diktet tjukt det var».32 Ordene skildrer like Voluspå i Edda. I likhet med volvens bra de mektige mallorn-trærne profetier, berører Galadriels spå- som finnes i Galadriels rike. dommer menneskenes skjeb- Om disse forteller Tolkien: ne i en ragnarokkaktig tid. «There are no trees like the Som «Mistress of Magic trees of that land […] its who dwells in the Golden pillars are of silver»,33 og Wood»,35 er Galadriel for «[t]heir great grey trunks øvrig også beslektet med were of mighty girth, but norrøne skogsvetter. En an- their height could not be gues- nen link til sagatiden finner vi sed».34 Likheten med Snorres be- i Galadriels skjoldmøyaktige rust- skrivelse er påfallende. Her er det også ning. Som et panser dekker den overkrop- nærliggende å nevne verdenstreet Yggdrasil, pen og medvirker til at hun fremstår som en med grener som strekker seg helt til himmelen kvinnelig norrøn kriger – en valkyrje (ill. 8). og røtter som når dypt ned i jorden.

Ill. 7. Lady Galadriel’s Mirror. Fra The Lord of the Rings. The Fellowship of the Ring (2001). © Warner Brothers.

19 MAKT & MAGI

«My precious!» Ringens makt

pisoden med Galadriel og vannspei- uttalt av Gollum i lengsel etter Ringen: «My let utvikler seg videre ved at hun til- precious!». Hans ødelagte sinn og ville oppsyn bys den Ene Ringen. Hun rammes er et viktig symbol på Ringens korrumperende da av et maktbegjær som dramatisk effekt og makt til å drive enhver til vannvidd. Etransformerer henne fra et overjordisk frede- Denne frenetiske eiertrangen leder igjen tan- lig vesen til en fryktinngytende skapning som ken til ord av eldre årgang fra visdomsdiktet roper: «In place of the dark Lord you will set Håvamål: «Ikke vet den som ingenting vet, at up a Queen […] And all shall love me and gullet gjør mange gale.» despair!»36 Hun gjenvinner imidlertid raskt selvkontrollen og avviser tilbudet hun vet vil Disse ord rører også ved bildet av Frodo med korrumpere henne. I ill. 8 strekker hun seg Ringen i ill. 10. I likhet med den sjeldent rett- mot Ringen som hun begjærer. På sin ene skafne Galadriel lar også den renhjertede Fro- hånd bærer hun fra før en magisk ring, hvor- do seg friste et kort øyeblikk – alle kan bli offer fra det skinner et voldsomt lys. Motivet kan for maktens tiltrekning. Ingen er absolutt gode minne om et av Munthes bilder som ledsager eller absolutt onde, alle kan forderves i Tolki- et kvad der det fortelles om griske konger som ens univers. skjuler en gullring «i fanget på Tors moder», altså i fanget til gudinnen Jord. I norrøn tid var Rett før Frodo skal destruere Ringen ved å store gullringer et typisk herskersymbol,37 og kaste den ned i jordens glødende indre, ombe- kvadets omtalte griskhet antydes i kvinnean- stemmer han seg: «I do not choose now to do siktets intensitet og kroppens markering av ei- what I came to do. […] The Ring is mine!»38 ertrang. Sammenligner vi denne kvinnen med Dramatisk opplyst ser vi Frodo også hypnoti- Galadriel i ill. 8, gjenkjennes det ville ansikts- sert av maktens trolldom. Hans øyne er inten- uttrykket. Begge opplyses av en ring, og begge se, hans munn åpen, og håret vilt og utemmet. strekker seg mot gullet med grådighet. Vi minnes her kjente ord av Tolkien, gjentatte ganger Koblingen mellom gullring og grådighet, mør-

Bearbeidet detalj av ill. 11 21 MAKT & MAGI Ill. 9. Gerhard Munthe: Skjult er gullet nå i dypet skjødet til mørke moder Jord, ant. 1899, penn og pensel på papir, (61 x 79 mm), Nasjonalmuseet.

Ill. 8. Lady Galadriel’s Mirror. Fra The Lord of the Rings. The Fellowship of the Ring (2001). © Warner Brothers. ke krefter og jordens indre, kommer til uttrykk fra seg: «når du til deg tvinger gullringen den i en annen tegning av Munthe (ill. 11). Motivet tunge / fedrearv som fordum / far min selv har som viser en ravnaktig fugl med ring i nebbet, båret.»40 Trusselen bak kongens krav antydes omhandler fortellingen om en stor, vakker av ravnens norrøne betydning som varsler av gullring: «den ble kalt Molde og var blitt gra- død og ulykke. Å navngi en ring innebærer at vet opp av jorden en gang for lenge siden.»39 ringen personifiseres, hvilket gir den et preg av En pengegrisk konge ønsket seg ringen, og magi og eieren ekstra makt. Relevant her er at dens eier hadde ikke annet valg enn å gi den også Tolkien navngir ringene han omtaler.

Ill. 11. Gerhard Munthe: Når du til deg tvinger gullringen, 1899, penn og pensel på papir (44 x 71 mm), Nasjonalmuseet.

Ill. 10. Frodo with Ring. Fra The Lord of the Rings. The Return of the King (2003). © Warner Brothers. 23 MAKT & MAGI

Å kjempe mot drager

t tema som spiller en sentral rolle i korsfarerideal, samt Kristus-forbildet. Dragen både vikingenes og Tolkiens verden som her så avgjort er beseiret, representerer er kampen mot drager. I heltens altså både Olavs motstandere rent generelt, i oppgjør med slike uhyrer, ofte om- tillegg til hedendom og djevelen. Etalt som «ormer», symboliseres striden mot fiendtlige, destruktive krefter og selve besei- I filmen ses flertallige drager og andre uhyrer. ringen av disse. Den mest berømte dragen fra I ill. 14 ses skjoldmøyen Eowyn i ferd med å sagaene er Midtgardsormen, som ligger om- overvinne et gapende beist. Eowyns rolle som kranset rundt menneskenes verden skjoldmøy betoner hennes forbindelse Midtgard, og er så stor at den biter med vikingkultur. Hun bærer da seg selv i halen. Hos Munthe (ill. også hjelm, rustning og utstyr 12) møter vi et monsterlignende som klart kunne vært norrønt. flerhodet vesen med lignende Dessuten minner scenen om ill. karaktertrekk. Ifølge myten vil 13 ved at begge drager er bevin- Midtgardsormen under Rag- gede og begge har sverdet til en narokk bukte seg opp på land helt – eller heltinne – dødelig for å kjempe mot Tor, som skal rettet inn mot hodet. drepe den. Her stikker helten sverdet i den slyngende dragen.

Heroisk beseiring av fienden uttrykkes videre i en tegning av Munthe som markerer slutten på sagaen om Olav den hellige (ill. 13). Forbin- delsen til helgenkongen betyr at dragedrepe- ren her ikke bare berører det førkristne nor- røne helteidealet, men også middelalderens

Detalj av ill. 13 25 MAKT & MAGI Ill. 12. Gerhard Munthe: Sluttvignett, 1899, penn på papir, Ill. 13. Gerhard Munthe: Sluttvignett, 1899, penn på papir, (81 x 78 mm), Nasjonalmuseet. (63 x 56 mm), Nasjonalmuseet.

Ill. 14. Eowyn with Dragon. Fra The Lord of the Rings. The Return of the King (2003). © Warner Brothers. Sagakvinne og skjoldmøy

agakvinner som ikke var treller hadde til å både forsvare seg og volde skade. Hun vir- en sterk posisjon i sagasamfunnet. I ker dyktig i sin håndtering av våpenet og synes ill. 15, tegnet av Werenskiold, merkes å ha kontroll over situasjonen. Scenen gir inn- Sigrids stolthet både i hennes bestemte trykk av maktbalanse mellom kvinne og mann, Sansiktsuttrykk og myndige kroppsspråk. Teg- et inntrykk også tegningen formidler. Eowyns ningen viser til da Olav Tryggvason fridde til omgivelser i onkelens kongshall, der dør og Sigrid Storråde. Da hun takket ja, sendte han rundbuer dekkes av norrøn dekor med innflet- henne en ring som viste seg ikke å være av gull. tede linjer, understreker linken til vikingenes Hun ble ikke mindre sint da han dessuten krev- verden. Videre minner de drageornamentaktige de at hun skulle oppgi sin tro. Da hun nektet, slo mønstrene bak Ewoyn om de utskårne drageho- han henne i ansiktet med hansken sin. Begge dene bak Sigrid og Olav. Som kjent hadde kvin- spratt da opp og Sigrid sa: «Det kan godt hen- nene i den norrøne verden ofte en mer markant de at dette blir din bane.» 41 Deretter skiltes de. samfunnsstemme enn andre steder i datidens I tegningen konfronterer hun Olav med blikket, verden. Ofte fremstilt som sterke og stridbare, og viker ikke unna selv om hun fysisk er mindre kunne de ofte selv velge ektemenn, og skilles og Olav bærer sverd. Sagadronningens verdige, hvis de ville. En side ved dette lite underdanige rakryggede fremtoning leder tanken til den mo- adferdsmønsteret var fenomenet skjoldmøy – dige Eowyn – en kvinnekarakter like målbevisst altså kvinner som slåss i kamp på lik linje med og kampvillig som Sigrid. I ill. 16 og 17 ser vi menn. Som Eowyn tydelig sier: «am I not […] henne, «a wild shieldmaiden of the North»,42 i a shieldmaiden?» og «may I not now spend my ferd med å utfordre Aragorn i fekting. Selv om life as I will? [...] I can ride and wield blade, and I Eowyn er mindre enn mannen, skinner det spis- do not fear either pain or death.»43 Eowyn får se- se stålet i hennes sverd som tegn på hennes evne nere sin anledning til å kjempe som skjoldmøy.

27 MAKT & MAGI Ill. 15. Erik Werenskiold: «Da sa Sigrid: ‘Dette kunne vel bli din bane!’», 1899, penn og pensel på papir, (143 x 166 mm), Nasjonalmuseet. Ill. 16. Eowyn with Sword. Fra The Lord of the Rings. The Two Towers (2002). © Warner Brothers.

Ill. 17. Eowyn and Aragorn. Fra The Lord of the Rings. The Two Towers (2002). © Warner Brothers.

Odin som Ringenes Herre

ammenligner vi Munthes velkjente også har inspirert Tolkiens valg av navn til den Odin (ill. 18) med Gandalf ridende på gode Gandalf. Videre omtaler Tolkien Gandalf Shadowfax (ill. 19), tydeliggjøres flere som en «Odinic wanderer».46 Som Odin reiser paralleller. I begge ses i profil en hvit- Gandalf langt og ofte. Begge rir de dessuten den Shåret, skjeggete mann som bærer på en lang beste hesten – Odin den overnaturlig raske, åt- stav, sittende litt tilbakelent på en hest i rask tebente Sleipner, Gandalf den mirakuløst hurti- bevegelse. Begge steder inntar hesten en do- ge, skinnende hvite Shadowfax. minerende rolle. Vi møter i ill. 19 en av fortel- lingens mest sentrale karakterer, trollmannen Som det fremgår hos Munthe, ble Odin ofte Gandalf. Navnet hentet Tolkien fra Dvergatal akkompagnert av to ravner: Hugin og Mu- – navnelisten over dverger i diktet Voluspå i nin, vanligvis plassert ved hans skuldre.» De Edda. Som Tolkien skriver: «Gandalfr is a fløy vidt omkring over landene og brakte ham dwarf-name in Võluspá!»44 Gandálfr overset- mange nyheter. Av alt dette ble han overmåte tes for øvrig fra norrønt til «hvit trollmann», klok», sier Snorre.47 Også Gandalf har magis- «hvit magisk stav» eller «alv med stav». Selv ke fugler som informerer om det som foregår om Gandalf ikke er alv, stemmer de øvrige i verden. I en filmscene møter vi ham flyvende definisjonene med hans særtrekk. på en av disse gigantiske ørnene: «Gwaihir the Windlord, swiftest of the Great Eagles [...] he Navnet Gandalf dukker videre opp i Snorres bore me away» 48 (ill. 20). Bak Gandalf svever omtale av Kong Gandalf fra Alvheim i Øst- to svære ørner som minner om Odins ravner fold.45 Det kan tenkes at denne koblingen til sa- der han rir på sin hest – som for øvrig rir gjen- gamytenes Alvheim, bosted til godlynte lysalver, nom luften slik en ørn kan fly. Odins ravner

Bearbeidet detalj av ill. 21 31 MAKT & MAGI Ill. 18. Gerhard Munthe: Odin, 1899, penn og pensel på papir, (70 x 83 mm), Nasjonalmuseet. Ill. 19. Gandalf on Shadowfax. Fra The Lord of the Rings. The Two Towers (2002). © New Line Productions.

Ill. 20. Gandalf on Eagle. Fra The Lord of the Rings. The Return of the King (2003). © Warner Brothers. Ill. 21. Gerhard Munthe: Odin seider, 1899, penn og pensel på papir, (134 x 69 mm), Nasjonalmuseet. Ill. 22. Saruman’s Dark Tower. Fra The Lord of the Rings. The Two Towers (2002). © Warner Brothers.

Ill. 23. Saruman. Fra The Lord of the Rings. The Two Towers (2002). © Warner Brothers. dukker ellers opp i Munthes Odin Seider (ill. minner dessuten Saurons tårn om verdenstre- 21), der fuglene ses i svev nederst i bildet. Også et Yggdrasil. På toppen av treet satt ørnen de to uhyreaktige dyrefigurene øverst minner Ræsvelg (likslukeren) som med sine vingeslag om ravnene. skapte storm og vind. Mellom ørnens øyne satt hauken Værfolne. Sammen så disse det meste Både Odin og Gandalf er trollmenn og har derav det som skjedde i verden. Også Saurons med adgang til åndenes rike. I Snorre leser vi at tårnspisser ligner uhyggelige vinger, der det «Odin var kyndig i den kunsten som det følger haukeskarpe øyet skuler utover. I Odin Seider størst makt med, nemlig seid (troll- gjenkjennes disse elementene: Øverst dom) og han utøvde den selv».49 ses to fugleformer som kan minne Han kunne også skifte ham og om hauken og ørnen. Tronens to skikkelse som han ville. I bildet spisser ligner ikke kun djevelhorn, sitter den uberegnelige Odin men også ørnevinger. Lin- på sin tronstol Lidskjalv, hans ken mellom Saurons høysete i gudeborgen Åsgård. tårn og Yggdrasil for- Herfra skuer han med sitt ene sterkes av myten om Odin, øye utover verden. Sitt andre som i bytte med Mimes visdom la øye ofret han for å drikke av Mi- sitt øye i Mimes brønn under Ygg- mes brønn, kilden til kunnskap drasil. Måten Saurons øye innram- om fortid og fremtid. Her sam- mes mellom buene kan minne om menkobles ett øye, kunnskapser- Odins øye i brønnen. Slik blir Saur- vervelse og et høysete med ver- ons tårn en speilvendt fordreining densomspennende utsikt. Dette av disse norrøne elementene. minner om Sauron’s Dark Tower (ill. 22). Øverst i Saurons tårn er Relevant er også at Odin, som Saur- to «gaping horns, their pinnacles on, eier en ytterst mektig, magiske sharp as the points of spears.»50 gullring. Fra Odins ring Draupne, I bildet av Odin ses to lignende som han bærer på armen, drypper spisst kurvede former øverst på det hver niende natt åtte store gullrin- tronstolens armlener – hvorimellom Odin ger, alle med samme vekt som Draupne. Altså skuer med sitt urolige øye. På samme vis skuer gjenskaper ringen seg selv i det uendelige, og er Sauron mellom tårnspissene fra sin trone med derfor på lignende vis som Ringen hos Tolkien sitt vilt streifende øye: «The Eye: that horrible en utømmelig kilde til stor makt. Som herren growing sense of a hostile will.»51 Lik Sauron over de norrøne guder og eier av Draupne er er også Odin mørkets fyrste og et altseende Odin derfor på mange vis den opprinnelige øye. Ringenes Herre. På samme vis som den Ene Ringen symboliserer Saurons herredømme Som kommunikasjonsvei til underverdenen, over sin verden, symboliserte Draupne Odins

SNORRE OG RINGENES HERRE 36 herredømme over sitt rike. Det er liten tvil om lignende, svart magi angikk forbannelser som at Odin var hovedinspirasjonen bak Sauron. ødela og drepte. Mens Gandalf står for det før- ste, står Sauron og Saruman for det siste. Odins Av interesse er også Sarumans mystiske palantír, viktigste oppgave var likevel rollen som krigs- som er en forlengelse av Saurons øye i form av gud. Han var guden for krigsekstase, villskap, en magisk kule (ill. 23). Her påminnes vi Mi- raseri og råhet – alle trekk forbundet med Saur- mes hode som Odin alltid bar med seg fordi on og Saruman. det «fortalte ham om hendelser i andre verde- ner […] og sa ham mange hemmelige ting».52 Som dødsgud kunne Odin også kommunise- Måten Saruman strekker sin hånd ut over den re med døde. Altså behersket han nekromanti, kranierunde kulen trekker også tanken til hans en svart magi også mestret av Sauron. Selv om makt over andres tanker. Også dette her ikke synliggjøres direk- Odin hadde makt over andres te motivmessig, fremhever sinn. For øvrig minner det likevel nærheten og Sarumans utstrakte mangfoldet i relasjo- hånd om Odins lan- nen mellom Odin ge arm der han sitter og Sauron. Men i tronstolen. Begge også mellom Odin signaliserer de med og Gandalf, for også disse gestene sin vid- Gandalf passerte strakte makt. gjennom dødsriket, og hadde derfor ad- Over Odin ses en gang til hemmelig rad spisse smale for- viten og derav stor mer som både minner autoritet. om klørne til ravnene over, men også om Valhalls vegger laget av spyd. Slike former er også synlige over Saruman på veggen.

Som vi ser, representerer Odin en sammen- blanding av Gandalf, Sauron og Saruman. De tre forestiller lyse og mørke sider ved Odin. Odin er uendelig modig, klok og kunnskaps- rik, men også svikefull og utspekulert. Han er både gavmild og destruktiv. I norrøn tid skiltet man mellom hvit og svart magi: Hvit magi angikk spådommer om menneskers skjebner og

37 MAKT & MAGI

Døde krigere

ill. 24 ser vi seks dødninger sette ten- som også er døde krigeres høvding. I Ringenes nene i et skjold. Deres hoder er kranier, Herre må man ved et avgjørende slag – som issene kløyvde, kinnene er smadret og Odin – søke hjelp fra en hær dødninger, som øyehulene tomme. Bitingen i skjoldet hvileløst eksisterer i svære Valhalla-lignende Iog det brutale uttrykket leder lett tanken til de saler. Denne klare linken til sagatid forsterkes norrøne berserker. I Snorres tekst nevnes døde av scenens vikinghjelmer, brynjer og spyd. krigere og stridslyst: «På slagmarken hadde Odin makt til å gjøre sine fiender blinde eller I et annet verk av Munthe ses to einherjer i vilt døve eller livredde, og våpnene deres bet ikke ritt med fakler høyt hevet (ill. 26). Deres kra- mer enn kjepper, men hans egne menn rykket nier og spisse vikinghjelmer, gapende munner frem uten brynje, som ulver og gale hunder, og ville grimaser ligner dødningene i ill. 25. bet i skjoldene og var sterke som bjørner eller Motivet i tegningen minner om Åsgårdreien, okser. De drepte menn i hopetal, men på dem som også besto av farlige einherjer i galopp selv bet verken jern eller ild. Dette kaltes ber- på store hester. Tanken trekker herfra videre serkergang.»53 til Black Riders – såkalte Ringwraiths – som er dødninger underlagt Sauron (ill. 27). Beg- Vikingkrigerne som døde i kamp ble hentet ge steder ses døde krigere i profil, med våpen av valkyrjer og fraktet til Odin i Valhall. De høyt hevet – det være seg ildfakler til brann- kaltes «einherjer» og eksisterte videre mens de stifting eller lange spyd. kjempet slag etter slag, dag etter dag, i forberedelse til Ragnarok. Da skulle de alle forlate Ill. 28 viser til historien om Olav Tryggvason Valhall for å delta i den siste avgjørende kam- som bannlyste alle som drev med seid og troll- pen. Vi minnes her Tolkiens Army of the Dead dom. En gang samlet han flere seidmenn i et som også består av døde krigere. Deres leder, hus som han lot sette fyr på.54 Alle brant inne King of the Dead (ill. 25), er mer fryktinngy- unntatt Øyvind Kelda, som reddet seg ut. Se- tende enn dem alle og ligner således Odin nere en gang da Olav var på Avaldsnes, kom

Detalj av ill. 26 39 MAKT & MAGI Ill. 24. Gerhard Munthe: Einherjer, 1899, penn på papir, (134 x 123 mm), Nasjonalmuseet.

Ill. 25. King of the Dead. Fra The Lord of the Rings. The Return of the King (2003). © Warner Brothers. Ill. 26. Gerhard Munthe: Titteldekorasjon, 1899, penn og pensel på papir, (101 x 170 mm), Nasjonalmuseet.

Ill. 27. Black Riders. Fra The Lord of the Rings. The Fellowship of the Ring (2001). © Warner Brothers. Ill. 28. Halfdan Egedius: Seidmennene på Skratteskjær, 1899, penn og pensel på papir, (123 x 166 mm), Nasjonalmuseet.

Ill. 29. Dead Marshes. Fra The Lord of the Rings. The Two Towers (2002). © Warner Brothers. Øyvind dit med et langskip «fullt bemannet I seks verk av Munthe ligger en mannskikkelse med seidmenn og annet trollpakk».55 For at maktesløs på et hjul. Her vekkes assosiasjoner kongen og hans menn ikke skulle se dem, tryl- til såkalt radbrekking, som var en form for let Øyvind frem en tykk tåke. Men så «gikk det dødsstraff og tortur der den dømte ble bundet helt annerledes enn Øyvind hadde tenkt; det fast til et vognhjul for så å bli langsomt pint mørket han hadde tryllet frem, la seg så tett og mishandlet (ill. 30–32). Både visuelt og omkring ham og hans følgesvenner at de ikke innholdsmessig vekkes det assosiasjoner til så mer med øynene enn med nakken».56 Det scenen der Saruman ligger død på hjulet (ill. hele endte med at de ble oppdaget og bundet 33). Selv om scenen ikke bygger på Tolkiens fast på et skjær som sjøen flødde over. Slik om- bok, er den likevel relevant i vår sammenheng. kom Øyvind og alle hans menn. Skjæret heter I filmen knivstikkes Saruman av siden Skratteskjær [«trollskjær»].57 Ver- Wormtongue, og faller deretter ket av Egedius anses for å være det ned fra sitt tårn og lander på et mest mystikkladede bildet i vannhjul. Her spiddes han på sto- Snorre. Motivet minner re pigger, mens hjulet dreier på flere vis om scenen videre og senker ham un- Dead Marshes, der fal- der vann. I tegningen der ne krigere ligger un- krasse flammer bry- der myrvann (ill. 29). ter gjennom mann- Begge steder ses døde skropper gjenkjennes og døende mennes- piggene som bryter ker under vann og in- seg gjennom Saru- tenst stirrende, uhyg- man. Både filmskape- gelige øyne. I både film ren Jackson og Munthe og tegning minnes vi her utrykker her en mørk, såkalte «levende døde». utemmet og hedensk villskap. De norrøne sjødraugene Ill. 30. Gerhard Munthe, Kong Jørunds død, 1899, penn og pensel på papir, (71 x 58 mm), Nasjonalmuseet. var personifiseringer av alle dem som gjennom tidene kun fikk en våt grav å hvile i. Disse fredløse gjengangerne var det farlig å møte på, de måtte ikke uroes, tok du i dem ble de straks levende. Nettopp dette skjer i filmen på skremmende vis. Også skik- kelsene i Egedius’ tegning kan lede tanken til drauger. De omkommer på sjøen, og er som magikere allerede forbundet med draugens mystikk.

43 MAKT & MAGI Ill. 31. Gerhard Munthe: Kong Ottars død, 1899, penn og pensel på papir, (66 x 64 mm), Nasjonalmuseet. Ill. 32. Gerhard Munthe: Kong Visburs død, 1899, penn og pensel på papir, (69 x 56 mm), Nasjonalmuseet.

Ill. 33. Saruman on Wheel. Fra The Lord of the Rings. The Return of the King (2003). © Warner Brothers.

Ulver

din hadde to ulver, Gere og Fre- met som et snerrende ulvehode, anvendt av ke. Han hadde selv temmet dem, fiendemakten under det avgjørende slaget på og de pleide å ligge som voktere Pelennorsletten. Fra dette kjempestore ulve- ved hans føtter når han satt på hodets munn og øyne flammer ild på samme Otronstolen med ravnene ved sine skuldre. vis som fra Fenrisulvens hode. Flammene fra Gronds munn leder videre tanken til dragen I to verk av Munthe møter vi kampklare ulver Nidhogg, som også forbindes med apokalyp- (ill. 34 og 36) som minner om Sarumans var- tiske scenarioer. ger. Likevel ligner ulvene i tegningene mest på Gundabad-vargene i Hobbiten (ill. 37). Kombi- Om Grond forteller Tolkien: «Long had it nasjonen av ulver, månelys og nattmørke som been forging in the dark smithies of Mordor, vi ser her, skaper assosiasjoner til Fenrisulvens and its hideous head, founded of black steel, sluking av solen. Hendelsen innvarsler Rag- was shaped in the likeness of a ravening wolf; narok og Odins kamp mot Fenrisulven, for on it spells of ruin lay. Grond they named it, in Ragnarok er vargtid, da skal ulver sluke både memory of the Hammer of the Underworld of sol og måne. Fenrisulven er forøvrig så farlig old.»58 Tolkiens henvisning til en magisk ham- at den alltid må lenkes fast, og så svær at når mer vekker selvsagt assosiasjoner til Tors ham- den åpner gapet, rekker kjevene fra jorden helt mer Mjølner, sterk nok til å knuse troll. Som til himmelen. I katastrofens kaos skal den slite Grond, er Mjølner tilvirket av onde underjor- seg løs fra lenkene og sluke Odin hel, før den diske vesener, og som Grond treffer Mjølner så drepes av Odins sønn, Vidar. alltid målet. Begge vender de dessuten alltid direkte tilbake rett etterpå. Mjølner på gud- Her ledes tanken til det enorme krigsvåpe- dommelig vis, og Grond med maskinmessig net Grond (ill. 35), som er en rambukk for- automatikk.

Bearbeidet detalj av ill. 34 47 MAKT & MAGI Ill. 34. Gerhard Munthe: Du jager Nevjas navne, 1899, penn og pensel på papir, (71 x 69 mm), Nasjonalmuset.

Ill. 35. Grond. Fra The Lord of the Rings. The Return of the King (2003). © Warner Brothers. Ill. 36. Gerhard Munthe: Tjodolv svarer kong Harald, 1899, penn på papir, (79 x 65 mm), Nasjonalmuseet.

Ill. 37. Gundabad Warg. Fra The Hobbit. An Unexpected Journey (2012). © Warner Brothers.

Tønsberg og Edoras

Werenskiolds bilde av Tønsberg (ill. 38) byen Tønsberg kan ha inspirert særtrekk ved ser vi byens karakteristiske, flate landskap Rohans hovedstad. med panoramautsikten fra Slottsfjellet midt i byen. Motivet minner mye om fil- I andre filmscener fra Edoras vises ytterligere Imens fremstilling av Edoras, hovedstaden i det arkitektoniske elementer som peker mot saga- norrønaktige landet Rohan (ill. 39). Midt i et tid i form av klassisk norrøn dyreornamentikk storslagent flatt landskap nær fjell ses en enkelt- i dekoren på takmøner, samt veggkonstruk- stående høyde - «a lonely height», som Tolkiens sjoner som ligner vikingbygg slik man forestil- sier.59 På toppen av høyden troner kongshallen ler seg de så ut. Ikke minst ses et stavkirkelig- Meduseld som et lite slott med majestetisk utsikt nende tak som tårnaktig reiser seg opp i flere som strekker seg så langt øyet kan se. ledd, smykket med spir og gavldragehoder.

Det er mulig at Tolkien kan ha hatt Tønsberg Snorre forteller om Erling Skakke. Dette var i tankene da han diktet frem Edoras. Han var en stormann som slo hardt ned på dem som selvsagt kjent med at Snorre utpeker Tøns- gikk imot ham, deriblant Ossur, en mektig berg som et viktig maktsenter under vikingti- bonde. En natt dro Erling og hans menn ut den, og at byen nevnes nesten gjennom hele og «omringet Ossurs hus og brente ham inne. bokverket.60 Tolkien presenterer jo også West- Han drepte hundre mann og la ytterligere tre fold som del av Rohan. Vestfold var en av de gårder i aske».62 Sammenligner vi Wetlesens viktigste regionene i vikingtiden og ble refe- illustrasjon til historien (ill. 40) med en sentral rert til som «Westerfolda».61 Koblingen mel- scene, The Burning of Westfold (ill. 41), merkes lom Tolkiens Westfold og den norrøne verden flere visuelle likheter. Vi merker oss de to ild- forsterkes videre ved at Tolkien trekker inn en tungene stigende opp mot høyre fra det største karakter fra Westfold som han omtaler med huset, husenes utforming og deres dragerytte- det norskklingende fornavn Gamling the Old. re, gressklyngene tett imot oss og bakkens hel- Uansett er det forståelig at den kjente viking- ning ned mot likeartede svaberg.

Detalj av ill. 38 51 MAKT & MAGI Ill. 38. Erik Werenskiold: Tønsberg på Olav den helliges tid, 1899, penn på papir, privat eie.

Ill. 39. Edoras on Hill. Fra The Lord of the Rings. The Two Towers (2002). © Warner Brothers. Ill. 40. Wilhelm Wetlesen: Erling kringsatte huset til Ossur og brente ham inne, 1899, penn på papir, (162 x 250 mm), Nasjonalmuseet.

Ill. 41. The Burning of Westfold. Fra The Lord of the Rings. Two Towers (2002). © Warner Brothers.

Frihets- mentalitet

ill. 42 og 43 går målbevisste menn foran Tematikken omkring et frihetselskende folk krigere i forberedelse til kamp. Tegnin- som nekter å bøye seg for en underkuende gen av Egedius illustrerer en historie om despot, opptrer videre i et verk av Krohg som Olav den helliges tyranniske fremferd illustrerer en fortelling om Asbjørn fra Med- Iunder kristningen av Norge. Mange mislikte alhus. På tinget krevde kong Håkon i sin tale dette, deriblant fem konger fra Oppland som at alle skulle la seg døpe. Folk fikk bare lov å møttes for å samtale om saken.63 De fem ble tro på én gud, Kristus. Da sto høvdingen fra enige om å bekjempe det de opplevde som et Medalhus opp og sa: «dersom du nå vil gå så tyrannisk enevelde. hardt frem i denne saken at du vil bruke vold og makt mot oss, da er vi bønder blitt enige Også i filmen bygges det opp til kamp. Vi ser om at vi vil skille oss fra deg alle som én og kong Theoden og den fremtidige kong Arag- ta oss en annen høvding, en som vil gi oss orn sammen med andre representanter fra frihet til å beholde den troen vi selv ønsker.»64 broderskapet, samles for å bekjempe Saurons Her gjenkjennes et essensielt tema hos Tolki- despoti. Også her ses målbevisste, kampkla- en som berører selve kjernen i hans fortelling. re menn i resolutt gange, i ferd med å danne Ringens brorskap består av ni medlemmer av fellesfront mot en fiende som vil frata dem de ulike «Free Peoples of Middle-earth», som friheten. Linken til sagatid fremgår av viking- har som mål å uskadeliggjøre den frihetsbe- hjelmer, ringbrynjer og annet utstyr. Dessuten røvende Sauron. «We desire only to be free, er Theodens klær dekorert med kantebånd and to live as we have lived», sier én i den som minner om bånddekoren på draktene samkjørte gruppen.65 sagakongene bærer. I særlig grad overlapper hans bekledning med klærne til kongen nær- Ill. 44 av Egedius viser til historien der «Kong mest oss. Begge har kappe festet ved halsen og Svein holdt et stort gjestebud og innbød alle brystdekor på kledningen under. høvdingene til å drikke arveøl med ham etter faren».66 Motivet har flere likheter med scenen

Detalj av ill. 44 55 MAKT & MAGI Ill. 42. Halfdan Egedius: De opplandske konger gikk til samtale i enrom, 1899, penn på papir, (131 x 183 mm), privat eie.

Ill. 43. Theoden and Aragorn. Fra The Lord of the Rings. The Two Towers (2002), promotion image. © Warner Brothers. Ill. 44. Halfdan Egedius: Sigvalde jarl gjør løfte ved minnedrikken, 1899, penn og pensel på papir, (131 x 183 mm), Nasjonalmuseet.

Ill. 45. Hail the Victorious Dead. Fra The Lord of the Rings. The Return of the King (2003). © Warner Brothers. Ill. 46. Gerhard Munthe: «På dem knyttet jeg en knute», 1899, penn på papir, (118 x 182 mm), Nasjonalmuseet.

Ill. 47. Theoden preparing battle. Fra The Lord of the Rings. The Return of the King (2003). © Warner Brothers. Ill. 48. Gerhard Munthe: Titteldekorasjon, 1899, penn og pensel på papir, (102 x 179 mm), Nasjonalmuseet.

Ill. 49. Theoden on Throne. Fra The Return of the King (2003). © Warner Brothers.

«Hail the victorious dead», der også høvdinger kollektiv holdning som handlet om demokra- skåler til minne om de døde, med drikkekar ti, om enn ikke for alle. I drikkelag utvekslet høyt hevet (ill. 45). Begge steder foregår gilde- man åpenhjertig sine meninger, og beslutnin- laget i en kongshall. Hallen i filmen preges av ger ble fattet.68 I bildene anes slike holdninger. norrøn kultur i form av trematerialer, takkon- Karakterene synes generelt ikke underdanige, struksjon, rundbuer og dekor med myldrende de virker frie. Det krypes ikke for eneveldig linjer. Dessuten minner karakterenes klær og kongemakt. generelle fremtoning i stor grad om vikingenes verden. I et annet verk av Munthe vises også et drikkelag i en kongshall (ill. 46). Her møter vi to Når man i vikingtiden kom sammen til gil- konger opptatt av mannjevning. Motivet min- de, var øldrikking viktig. Skikken var å først ner om en scene i filmen der vi ser kong The- drikke for seier og makt til kongen. Videre oden i sin kongshall sammen med sine allierte skålte man for å minnes venner (ill. 47). Også her står kampvilli- og avdøde samt for å hedre ge menn lent over et bord helter og avlegge løfter om klare til å hamle opp med storverk. Under drikke- konkurrenter. lagene var det tradisjon å sitte plassert på et vis som understreket deltakernes likever- dighet. Helst satt man i ring, en urgammel skikk som la godt til ret- te for jevnstillelse. Skikken gjenkjennes i tegningen ved at alle synes likverdig plassert ved siden av hverandre. Ingen får forrang ved å sitte i høysetet.

I filmen er kongsemnet Aragorn omgitt av «vanlige» folk som kunne vært bønder. Her påminnes man vikingsamfunnets bondebe- folkning som i stor grad, bortsett fra trellene, var frie.67 I filmbildet ses også kvinner, noe som samsvarer med sagakvinnens sterke sam- funnsposisjon. Alt i alt symboliserte vikingenes drikkelag frihet og likhet – en egalitær,

Detalj av ill. 44 61 MAKT & MAGI

Maktspill

ntrigering og maktspill spiller en viktig Det er interessant å sammenligne Wormton- rolle i både Snorres og Tolkiens verde- gues fremtoning med sveakongens rådgivere, ner. I ill. 50, tegnet av Egedius, oppleves ikke minst med mannen ytterst til høyre. Vi noe av den lumske, paranoide stemnin- gjenkjenner den fremoverbøyde hviskende Igen man gjerne forbinder med konspirasjon. posituren, den samme kroppsvridningen mot Tegningen er koblet til en historie i Snorre sidemannen, armstillingen med løftet albue i om sveakongen som spør: «Hvem er hoved- lik høyde, den uvanlig høye lyse pannen, de mennene bak planen om å ta riket fra meg.»69 skarpe ansiktskonturene og den fremskutte, I tegningen sitter sveakongen på tronstolen in- markante haken. For ikke å glemme det slue, nerst i salen. Rundt ham sitter hans rådgivere uærlige og skulende blikket. Som kong Theo- opptatt med det som synes å være fraksjone- den virker også sveakongen alderssvekket der ring og sammensvergelse. Hemmelighetsfullt han sitter med sitt lange hvite skjegg, hensun- og konspiratorisk hvisker de med hoder tett ket i egne tanker. Også han synes kraftløs over- sammen, mens én kikker paranoid i vår ret- for de intrigerende maktsultne kreftene som ning, som en vaktbikkje lik hunden rett ved. omgir ham. For øvrig forsterkes uroen ved at Wormtongue, i likhet med menn i tegningen, Tilsvarende ubehagelig atmosfære merkes i bærer en kappe med høy krage som gir inn- scenen som viser kong Theoden sammen med trykk av hevede, anspente skuldre. sin rådgiver Wormtongue i ill. 51. Sistnevntes navn og dets forbindelse til slanger og ondskap Snorre forteller ellers om Einar Tambarskjelve, forteller sitt om denne rådgivningens karakter. som var «den sterkeste mann og den beste Som spion og tjener for Saruman, er Wormt- bueskytter som har vært i Norge».72 Som den ongue lik sin herre «a corruptor of hearts.»70 mektigste høvdingen i landet, var Tambar- I Theodens forvitrede skikkelse ses virkningen skjelve den som i lange perioder reelt styrte av Wormtongues intrigering; kongen er for- Norge. I Krohgs illustrasjon ses historien om hekset. Etter han opphever trolldommen, for- Einar da han som ung kjempet sammen med klarer Gandalf hvordan det kunne skje: «And Olav Tryggvason på skipet Ormen Lange i ever Wormtongue’s whispering was in your slaget ved Svolder (ill. 52). Det gikk bra for ears, poisoning your thought, chilling your kongen under kampene frem til Einars bue ble heart, weakening your limbs […] for your will skutt i stykker av fienden. I Snorre står det: was in his keeping.»71 Da sa kong Olav: «Hva var det som brast

Detalj av ill. 50 63 MAKT & MAGI Ill. 50. Halfdan Egedius: Sveakongens rådgivere, 1899, penn på papir, (120 x 142 mm), Nasjonalmuseet.

Ill. 51. Wormtongue and Theoden. Fra The Lord of the Rings. The Two Towers (2002). © Warner Brothers. Ill. 52. Christian Krohg: «For veik, for veik er kongens bue», 1899, penn og pensel på papir, privat eie.

Ill. 53. Helm’s Deep. Fra The Lord of the Rings. The Two Towers (2002). © Warner Brothers. Ill. 54. Erik Werenskiold: Slaget på Re, 1899, penn og pensel på papir, (135 x 222 mm), Nasjonalmuseet.

Ill. 55. Warriors by Black Gate. Fra The Lord of the Rings. The Return of the King (2003). © Warner Brothers. så høyt?» Einar svarte: «Norge ut av din Erlings frilynte kommentar og i Rohan-kriger- hånd, konge.» «Så stor brist var det neppe, nes frihetsmotiverte motstand. ta buen min og skyt med den», sa kongen og kastet buen sin over til ham. Einar tok Under slagene i vikingtiden var det vanlig å buen og spente den straks ut forbi odden danne fylking, som var taktiske masseoppstil- og sa: «For veik, for veik er kongens bue!» linger eller kampformasjoner der infanterister Så slengte han buen tilbake, grep skjold og samlet seg bak sin gruppes fane eller troppefø- sverd og kjempet videre.73 rer. I fremste rekke sto soldater med ringbrynje, skjold og våpen som kastespyd. Det var viktig å Olav og de fleste av hans menn døde i slaget, holde seg samlet som en vegg mot fienden, for mens Einar overlevde. Hans kommentar avspei- dersom formasjonene oppløste seg brøt det ut ler den manglende autoritetsangst man gjerne møljeslagsmål og forvirring. Under Slaget på forbinder med datiden. I en scene fra det like Re brøt fylkingen, bestående av birkebeinere, episke slaget ved Helm’s Deep, ses en oppstilling sammen og ble dermed lett bytte for Magnus av bueskyttere fra Rohan ikledd vikinghjelmer sine menn (ill. 54). I ill. 55 møter vi krigere med og ringbrynjer (ill. 53). Scenen viser til et uhell påfallende vikingaktig bekledning og utstyr. som skjer rett før slaget braker løs, der mannen Ved sine faner har de gruppert seg i kampfor- til venstre skyter en pil før klarsignal gis av hær- masjon og dannet fylking. Som en slags virtu- føreren. Hadde slaget blitt tapt, hadde kong The- ell detalj fra filmbildet, viser Krohgs tegning oden her mistet sitt rike, som kong Olav mistet (ill. 56) en lignende skog av faner høyt hevet av sitt Norge. Begge steder refereres det dessuten til kampklare, alvorlig menn avventende signalet en frihetstenkning karakteristisk for sagatiden, i fra troppeføreren.

Ill. 56. Christian Krohg: Da sola rant gikk Magnus og hans menn i land, 1899, penn og pensel på papir, privat eie.

67 MAKT & MAGI

Ill. 57. Halfdan Egedius: Bondehæren, 1899, penn på papir, (171 x 211 mm), Nasjonalmuseet.

Ill. 58. Battle og Pelennor Fields. Fra The Lord of the Rings. The Return of the King (2003). © Warner Brothers. Stiklestad og Pelennor

lant de mange slagscenene i filmen dør og få år senere helgenerklæres som Olav er det spesielt én scene som min- den hellige. Slaget markerte i ettertid selve inn- ner om et bilde i Snorre. Verket av føringen av kristendommen i Norge og spiller Egedius viser en scene fra slaget følgelig en høyst sentral rolle i både Snorre Bpå Stiklestad som har tydelige paralleller til og middelalderhistorien generelt, grunnet de Battle of Pelennor Fields (ill. 57 og 58). I begge mange gjennomgripende ettervirkningene. I ses opptakten til et episk slag av overveldende tegningen ser vi motparten til Olavs tropper, dimensjoner, med tusenvis av krigere. Motivet den såkalte bondehæren som besto av en bred viser til stillheten før stormen, til øyeblikket allianse av ulike grupper. Hæren er her stilt før selve kampen. opp i kampformasjon. Bondehæren var så stor at ingen før hadde sett maken til hærstyrke i Påfallende overensstemmelser ses i den enor- Norge. Hæren representerte et massivt opprør me v-formede menneskemassen som spisser mot det man opplevde som Olavs despotiske seg mot høyre, før den slutter like ved et opp- fremferd i tvangskristningen av nordmenn. lyst felt foran en høyde. I begge bilder legger Dette var et opprør mot tvang og trelldom, menneskeformasjonens øvre silhuett seg som plyndring og drap. At folket sto samlet og klar en mykt avrundet repetisjon av horisontlin- til å storme frem med én vilje, formidles i teg- jen. Både i tegningen og filmbildet står krigere ningen gjennom hærens homogene preg. oppstilt i rekker. Foran disse, i nederste høyre billedhjørne, ses enkelte få individer. Plasse- Også i filmscenen møter vi et voldsomt opp- ringen av to figurer i forhold til frontlinjen i rør mot tvang og despoti. Alliansen mot fi- filmen samsvarer med tilsvarende figurplasse- enden er likeledes bred og samkjørt, og dette ring i tegningen. formidles visuelt på samme vis som i tegningen. Betrakter vi himmelen i bildene, ser vi Verket av Egedius er et sentralt ikon innen sa- at himmelfeltet begge steder preges av et spill gafremstillingene og viser slaget der kong Olav mellom lys og mørke. I Ringenes Herre er mør-

Oppslag side 68- 69 detalj av ill. 59 71 MAKT & MAGI Ill. 59. Halfdan Egedius: Kong Olavs Fall, 1899, penn på papir, privat eie.

Ill. 60. Boromir’s Death. Fra The Lord of the Rings. The Fellowship of the Ring (2001). © Warner Brothers. ke himler generelt assosiert med ondskapens høyre. I filmbildet speilvendes dette – mørket herredømme. Som forvarsel på slagets heldige forsvinner over berget til høyre, mens lyset be- utfall viker mørket her for lyset like før slaget veger seg inn fra venstre. er i gang: «Light was glimmering. Far, far away, in the South the clouds could be dimly seen as I et annet verk av Egedius møter vi Olav den remote grey shapes, rolling up, drifting: mor- hellige under det samme slaget (ill. 59). Vi ning lay beyond them.»74 ser ham idet han faller død om over en stein som ifølge legenden sto bak ham. Iføl- I tegningen peker himmelens skiften- ge Snorre ble han drept av tre sår og de lys og mørke til en symbolikk av overmannet av en styrke bestående en annen, men beslektet karak- av dobbelt så mange menn som ter. Snorre forteller: «Det hadde han selv hadde. Men, som Snorre vært vakkert vær, med klart sol- skriver: «Ingen kjempet djervere skinn, men da kampen begynte, enn kong Olav.»77 Sammenligner kom en rød dis over himmelen vi dette sagabildet med et bilde og solen, og før slaget var over, som viser Boromirs død, oppda- var det mørkt som den mørkeste ger vi noen likheter (ill. 60). Hel- natt.»75 Det står videre: «Ikke lite ten ses i profil til venstre, og fra under / alle menn må kalle: / Sol høyre rettes tre smale våpen inn ei varmet stridsmenn – skyløs mot kroppen som rammes ved var dog himlen. / Mørke midt hals og torso. Våpnene er ganske på dagen / merket død for drot- lignende vannrett vinklet inn ten, / lyset svant; om slaget sant mot målet. Den sårede Boromir jeg hørte østfra.»76 Himmelens faller som Olav bakover mot en plutselige formørkelse tolkes støttende gjenstand. Boromir fal- altså som et mirakuløst under ler mot et tre rett etter at han blir som bidro til helgenerklæringen truffet. Her ser vi også likheter av Olav. mellom Boromir og vikingguden Balders tragiske død, som er et vel- Også i filmen tolkes himmelens dra- kjent norrønt tema. Boromir dør av piler matiske forvandling i magisk retning. Felles som kan være forgiftet, mens Balder blir drept er dessuten assosieringen av himmelens for- av en kvist misteltein, kjent for å være giftig. vandling med kampen mellom Lys og Mørke, Begge heltene var dessuten favorittsønner til og det Gode og Onde. Denne tematiske lik- sine fedre, Denethor og Odin, høvdinger kjent heten betones gjennom en slags speilvending for å være uberegnelige og onde. av himmelen i de to bildene: I tegningen ses mørket på vei inn fra venstre på himmelen, samtidig som solen forsvinner over åsen til

73 MAKT & MAGI Ill. 61. Halfdan Egedius: Ormen Lange, 1899, penn og skrape på papir, (124 x 174 mm), Nasjonalmuseet.

lant de mest berømte vikingskipe- i fossende elvevann idet hans båt styrter utfor ne vi kjenner til var Ormen Lange, Rauros Falls. På vei mot fossen flyter båten med bygget av Olav Tryggvason. Det var Boromir nedover elven. Dette minner om de større enn noe annet skip som fan- norrøne elvene som førte til dødsriket, og om Btes i landet den gang,78 I Egedius’ ikoniske verk vannets norrøne symbolikk som grenseskille møter vi det majestetiske fartøyet ved en strand mellom levende og døde. Boromirs plassering (ill. 61). Bak utviskes horisontlinjen i dis og tåke. i båten med sitt sverd og skjold, berører klart Et eventyrlig dragehode med et vilt oppsperret vikingtidens gravskikker der båt og skip på øye bidrar til det drømmeaktige uttrykket, som mange vis sto sentralt. Som symbol på ferden forsterkes av underlig formede skyer og et eien- til det ukjente, representerte skipet overgangen dommelig spill mellom lys og skygge. Skyggen til døden. Båtens sterke dødssymbolikk bevit- på vannet fra skipet synes uvanlig markant og nes av de mange gravmarkeringene fra den tid, er enda noe mørkere enn selve båten. Slik ska- med steiner plassert i båtformaktige spissovaler. pes inntrykket av at ikke bare er skip og skygge ett, men at skipet også på et vis er speilvendt. Vanlig var også graver der avdøde lå i virkeli- Fornemmelsen av at virkelighetens grenseo- ge båter. Kjente eksempler er skipene Oseberg, verganger her er svevende uklare, betones av Gokstad og Tune. Båtstørrelsen i de fleste sli- en utslettet overgang mellom sjø og himmel. ke graver sammenfallende med størrelsen på Drømmepreget forsterkes videre av de små, båten Boromir ligger i, som for øvrig minner urørlige menneskene som stille betrakter skipet. om størrelsen på Tuneskipet, der det en gang Tegningen kan sammenlignes med en scene der lå en brynjekledd mann med sverd og skjold Boromirs gravferd vises i en drøm (ill. 62). Som som Boromir. At også store skip som Oseberg i tegningen bærer båten i dette dunkle blåfarge- og Gokstad ble brukt til grav, åpner for å tolke de bildet også preg av fantasi. Disig tåke skaper den høytidelige stemningen i bildet av Ormen begge steder en lyrisk atmosfære. Lange som henvisning til gravferders seremo- nielle alvor. Skipet er dessuten forbundet med I en scene ses samme båt ovenfra med den døde døde krigere om bord: «Sårede i striden sank helten Boromir (ill. 63). Som i gravferden til de ned fra Ormen […] Lenge vil Ormen Lange Odins sønn Balder, ligger han i et fartøy som lignende drenger savne.»79 destrueres: Mens Balder på sitt likbål i et sjøsatt skip forsvinner i flammene, forsvinner Boromir Som heltene Snorre her beretter om, dør den

75 MAKT & MAGI Ill. 64. Erik Werenskiold: Eriks lik føres hjem til Sola, 1899, penn på papir, privat eie.

Ill. 63. Boromir’s Death II. Fra The Lord of the Rings. The Fellowship of the Ring (2001). © Warner Brothers. modige Boromir i kamp og forsvinner i van- som gave. Ringen ville i betydelig grad kunne net med sine våpen. Med sorgtungt savn synger tjene Balder i dødsriket. Likevel leverer Balder Boromirs venn Aragorn: «What news from the den tilbake til Odin, mens han selv blir i un- North, O Mighty wind, do you bring to me today? derverdenen. Rett før Boromir dør, gripes han What news of Boromir the Bold? For he is long av begjær etter Ringen i tro på at dens makt away […] To Rauros, golden Rauros – falls, un- vil tjene hans rike. Den tilfaller ham derimot til the end of days.»80 Her bringes på bane både ikke. Altså eksisterer begge ringene videre i nordavind, heltedød og mulige hentydninger til de levendes verden, og forsvinner ikke inn i Røros. Kan Tolkien ha hatt Røros-fossen i sinnet? dødsriket slik de her ellers kunne gjort.

Som by kan Røros minne om Edoras. Begge Det er også relevant å sammenligne Boromirs ligger sjeldent isolert til, høyt oppe på en vid- gravferd med et lignende motiv tegnet av We- de, nær fjell. Berømt for sin gamle gruvedrift renskiold, som viser vikinghøvdingen Erling er bergstaden Røros ellers forbundet med gru- Skjalgsson, (ill. 64), som døde i modig kamp mot vene som ofte er omtalt av Tolkien. Som steds- Olav den hellige. I tegningen gjenkjennes sentra- navn peker for øvrig Røros i norrøn retning le elementer fra Boromirs gravferd. Tegningen ved sin plassering i Trøndelag, ikke langt fra kan også sammenlignes med en scene der vi i en vikingbyen Trondhjem. drøm ser helten Aragorn liggende død på para- deseng (ill. 65). Ved hans side sørger hans kjære Boromirs link til det norrøne forsterkes av Arwyn, opprinnelig en alveprinsesse som ga av- andre likhetstrekk til Balder. Som Balder har kall på evig liv for å leve ved hans side. I begge også Boromir en hederlig, edel karakter og er bildene gravlegges en heltemodig kriger. Nær høyt elsket. Begge deres gravferder er dessu- ham sørger kvinner med tildekte hoder og menn ten forbundet med en magisk ring. På Balders med alvorlige uttrykk. En stemning av tung sorg likbål legger Odin sin trolldomsring Draupne bevitner den høye aktelsen av helten.

77 MAKT & MAGI

Venners trofasthet

Skal man ut i krig må man sørge for å stå ved siden Sigvat som her nok er den som taler, lener seg av en gammel trofast venn. Han flykter ikke. mot sin venn. Deres nedadvendte blikk kan in- Håvamål dikere et innadrettet fokus og et vennskap preget av inderlighet. Hestenes plassering tett til ikingtidens samfunn manglet hverandre skaper et slags inntrykk av at de er institusjoner som garanterte ett, og lunheten betones av det fredfulle hyrde for sikkerhet og støtte når folk og lam-motivet bak, samt av sollysets antyd- trengte det. I stedet måtte man ning til varme. På et vis synes sollyset å sam- Vstole på familie og venner. Trengte man beskyt- menføye mennene og deres hester. Det skapes telse og hjelp var det spesielt venner man gikk et inntrykk av at den ene rir den andres hest og til. Vennskapsrelasjoner ga livet forutsigbar- omvendt. Mennene blir som tvillingsjeler. het, det var det viktigste sosiale båndet og var selve limet som bandt samfunnet sammen.81 Sammenlignes verket med et velkjent bilde av Det viktigste ved vennskap var lojalitet. Fordi vennene Aragorn og Legolas (ill. 67), merkes en datiden så sterkt bar preg av ustabile makt- lignende fremstilling med venner nært plassert forhold, ble troskap mellom venner betraktet hverandre. Igjen kommuniseres fornemmelsen som svært viktig og forpliktet inntil døden.82 av gjensidighet som er vennskapets grunnlag samt følelsen av trygghet og vern som venn- I et verk av Egedius (ill. 66) møtes to ryttere skap kan gi. Begge bilder kommuniserer også som var svært gode venner. Den ene er Bjørn en opplevelse av helhet i tråd med det man gjer- Stallare, nærmeste rådgiver til Olav den helli- ne erfarer sammen med en venn. I tegningen ge, den andre Sigvat Skald. I et kvad omtaler skapes denne virkningen med blant annet teg- Sigvat det gode forhold dem imellom: «Bjørn, netekniske virkemidler. Strekenes jevne, paral- din bønn ble hyppig / en bro for meg til kon- lelle preg vever motivet sammen til en enhet. I gen / riktig kan du råde / rause, kloke strids- filmbildet oppnås det samme med bruk av en mann.»83 enhetlig, blågrå koloritt.

Detalj av ill. 66 79 MAKT & MAGI Ill. 66. Halfdan Egedius: Sigvat kveder for følget sitt på ferden til Skara, 1899, penn på papir, (128 x 177 mm), Nasjonalmuseet.

Ill. 67. Aragorn and Legolas. Fra The Lord of the Rings. The Return of the King (2003). © Warner Brothers. Begge venneparene er ute på en lang farefull flytter man seg ustanselig kan det synes som. reise, hvis mål er å skape fred i en spent situ- Antall billedmotiver i Snorre og Tolkien som asjon. Tette vennskapsallianser som forplikter berører temaet er derfor mange. Ofte minner inntil døden, løper som en rød tråd gjennom disse motivene i Snorre om tilsvarende bilder hele Tolkiens fortelling som kretser rundt et i Ringenes Herre, hvor mennesker synes små brorskap. Brorskapets farlige ærend krever at i den storslagne «nordiske» naturen der fjell, de står sammen, og som Gandalf sier: «now all fjord og høye himler dominerer. friends should gather together, lest each singly be destroyed.»84 I samsvar med et lignende be- I ill. 70 møter vi Asbjørn på vei innover Kar- hov for trygghet og støtte, ba også Bjørn sin møy mot Avaldsnes. Foran ham bak ulendt venn bli med som følge. terreng ligger snødekte fjell, og snart skal han møte den hensynløse Tore Sel, et møte han Kampens mørke side formidles med parallel- senere «gremmet seg inderlig over».88 I ill. 71 le grep i to bilder som beveger Legolas seg i et med fordel kan sam- lignende naturland- menlignes (ill. 68 skap i øyeblikket og 69). Tegningen før han støter på refererer til en skrekkingytende historie i Snorre varger. Et møte om en spåmann heller ikke han som en gang sa til nok mintes med Olav Tryggvason: glede, men som «det vil bli kamp», han likevel kastet og «Selv skal du bli seg ut i med helte- såret så du er døden modig dødsforakt. nær og må bæres om bord på et skjold. Men av dette såret skal du bli bra igjen».85 Også den dødelig sårede helten Frodo bæres videre og overlever. «Come Mr. Frodo!», roper hans tro- faste venn Sam, «I can carry you».86

«Not all those who wander are lost», heter det et annet sted i Ringenes Herre.87 Med dette siktet Tolkien til de mange i fortellingen som stadig begir seg ut på lange reiser uten å være målløse omstreifere av den grunn. Også i Snorre vandres det mye. Over land og sjø for-

81 MAKT & MAGI Ill. 68. Erik Werenskiold: Olav blir båret på skjold til skipet, 1899, penn på papir, (140 x 122 mm), Nasjonalmuseet.

Ill. 69. Sam carrying Frodo. Fra The Lord of the Rings. The Return of the King (2003). © Warner Brothers. Ill. 70. Erik Werenskiold: Asbjørn går innover Karmøy mot Avaldsnes, 1899, penn på papir, privat eie.

Ill. 71. Legolas before Warg Attack. Fra The Lord of the Rings. The Two Towers (2002). © Warner Brothers. ll. 74. Erik Werenskiold: Trollene hadde bare ett øye sammen alle tre, og det skiftedes de til å bruke, 1878, penn og lavering på papir, (157 x 115 mm), Nasjonalmuseet. Etterord

om vi her har sett, finnes det flertallige likheter mellom Snorre-tegningene og filmtrilogien Ringenes Herre. Likhetene er ofte påfallende og presise. De griper også inn på flere nivåer, som motiv og komposisjon, innhold og stemning. Innledningsvis så vi at filmdesignerne må ha hatt både Sindirekte og direkte kontakt med de gamle sagaillustrasjonene, først publisert i 1899-utgaven av Snorre. At norsk tegnekunst har påvirket den visuelle fremstillingen av Tolkiens litterære univers er derfor utvilsomt. Påstanden underbygges videre dersom vi betrakter noen av Alan Lees illustrasjoner til bøkene Ringenes Herre og Hobbiten.89 Det er hans og John Howes illustrasjoner folk flest assosierer med Tolkiens verden, ser man bort fra filmene. Disse to illustratørene fikk derfor en svært sentral rolle i filmarbeidet.90 Studerer man deres Tolkien-illustrasjoner, merkes imidlertid ingen nevneverdig påvirkning fra Snorre- tegningene. Derimot ser man tydelig innflytelsen fra annen norsk tegnekunst. Eventyrillustrasjonene til Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold må helt klart, bevisst eller ubevisst, i det minste ha påvirket visse verk av Alan Lee.91

Sammenligner vi eksempelvis Lees Treebeard med Kittelsens Skogstroll, overlapper blant annet langtrukne ansiktstrekk og gule øyne (ill. 72 og 73). Begge trollene består av trær, mose og kvist. At Lee har sett Kittelsens bilde er ytterst sannsynlig, siden Kittelsen var den som «oppfant» det visuelle bildet av norske troll, integrert i skog og fjell med trær som hodepryd.92 Treebeards slektskap med Kittelsens troll er desto tydeligere om vi betrakter modellen brukt under filminnspillingen.93

Kittelsens sterkt fantasibaserte troll skiller seg fra Werenskiolds mer nøkterne varianter. Sammenlignes disse med Lees illustrasjoner av trollene som ble til stein i Hobbiten, ses likevel også her klare likheter når det gjelder ansiktstrekk (ill. 74). Visuelle likheter er ellers påfallende sammenlignes Kittelsens Tælen i jorden i ill. 75 med Lees motiv av Gollum. Under Kittelsens tegning står det skrevet: «Vaaren er kommen med Solskin og Lærkesang, men hva nytter dette Bonden, saalænge Tælen endnu sidder favnedyp i Jorden?» Koblingen til vannets destruktive sider i form av is danner en viktig link til Tolkiens Gollum – en listig «waterman»94 som holdt til: «on an island of rock in the water… […] He was a loathsome little

85 MAKT & MAGI Ill. 72. Theodor Kittelsen: Skogstroll, ca. 1906, blyant, akvarell og gouache på papir, (363 x 281 mm), Nasjonalmuseet.

Ill. 73. Treebeard. Fra The Lord of the Rings. The Two Towers (2002). © Warner Brothers. Ill. 75. Theodor Kittelsen: Tælen i jorden, uten år, blandingsteknikk, privat eie.

Ill. 76. Gollum, promotion image. © Warner Brothers. Ill. 77. Theodor Kittelsen: Sjøormen, 1887, penn og gouache på papir, (310 x 472 mm), Nasjonalmuseet.

Ill. 78. Theodor Kittelsen: Kisteguld, 1904, akvarell, privat eie. creature […] with large feet, peering with luminous eyes…»95 Lik en mark ormet han seg inn i sin underjordiske hule, der solen ikke nådde ham.96

Interessant er ellers å sammenligne en av Lees illustrasjoner av dragen Smaug fra Hobbiten med Kittelsens tegning Sjøormen (ill. 77). I bildene velter og bukter en likeartet drage seg i havet bak åpne småbåter. Motivet dukker også opp i filmen. I Kittelsens Kisteguld (ill. 78) og i Lees Smaug-motiver merkes ytterligere overlappinger. Begge steder vokter dragen over en gullhaug, med overkroppen plassert i diagonal og hodet ned mot høyre. Betrakter vi Tolkiens egen tegning av Smaug, understrekes forbindelsen til Kittelsen ytterligere: spisse, piggede vinger og rygg, en kveilende hale, skjold, sverd og menneskeskaller. Kan det være tvil om at Tolkien har sett Kittelsens bilde? Eller at Lee gjennom sitt nære kjennskap til Tolkiens verden, indirekte om ikke annet, ble influert av Kittelsens dragemotiv? Og hva med Kittelsens Soria Moria slott – tro om ikke også dette ikonet har utøvet innflytelse på Ringenes Herre? For påminner ikke gutten med sekken på ryggen, skuende mot gullslottet langt der fremme i fjellheimen, om Frodo og Sam på vandring i Misty Mountains, skuende mot et glødende Moria?

Nina Denney Ness Kurator utstilling og formidling, Nasjonalmuseet

89 MAKT & MAGI

Sluttnoter

1 Det store flertall av tegningene befinner seg i Grafikk- 21 Disse to tegningene er de eneste Snorre-illustra- de var opptatt med å slå ned et opprør i Westarfolda, som og tegningsamlingen, Nasjonalmuseet, Oslo. sjonene som danner en tegneserieaktig sekvens. lå i det nordvestre hjørnet av riket deres.» Ibid., 63.

2 Se for eksempel Nancy Marie Brown, Song of the 22 Snorre, 94. 62 Snorre, 280. Vikings. Snorri and the Making of Norse Myths. (New York: Palgrave Macmillian, 2012); Marjorie Burns, Perilous Re- 23 J.R.R. Tolkien, The Lord of the Rings. (London: 63 Ibid. alms. Celtic and Norse in Tolkien’s Middle-earth. (Toronto: Harper Collins, 2007), 523. Heretter referert til som LOR. University of Toronto Press, 2005); og J.S. Ryan, Tolkien’s 64 Ibid., 127. View. Windows into his World. (Zurich: Walking Tree 24 Ibid., 515. Publishers, 2009). 65 LOR, 563. 25 Ibid. 3 Brian Sibley, Peter Jackson: A Filmmakers Journey. 66 Snorre, 198. (London: Harper Collins, 2006), 439. 26 Snorre, 75–76. 67 Se Dagfinn Skre, «Fri er den ’som fri kommer til ver- 4 Filmdesigner John Howe, «Appendix», The Lord of 27 Ibid., 113. den.’ Om friheten i vikingtiden» og Jón Vidar Sigurdsson, the Rings. Fellowship of the Ring, regissert av Peter Jackson «Frihet i sagatiden,» i Ja vi elsker frihet: en antologi, red. (2001; Burbank: New Line Home Entertainment, 2002). 28 LOR, 362. Svein Harald Gullbekk. (Oslo: Dreyer, 2014). Special extended DVD edition. 29 Ibid. 68 Titlestad, Norge i Vikingtid, 99-100. 5 De to viktigste designerne i filmteamet, Alan Lee og John Howe, ble innlemmet i filmproduksjonen på grunn 30 Ibid., 361. 69 Snorre, 113. av sine illustrasjoner av Tolkiens bøker på 1990-tallet. De- res illustrasjoner var, og er, kjent verden over, og er spesielt 31 Ibid., 354. 70 LOR, 757. nært forbundet med Tolkiens fortellinger hos publikum. Dette ønsket Jackson å bygge videre på for å skape gjen- 32 Snorre Sturlassons Kongesagaer («Stormutgaven»). 71 Ibid., 680. kjennelse hos Tolkiens tilhengere. Samtidig ønsket Jackson (Stavanger: Gyldendal, 1968), 47. I den opprinnelige å fornye deres billedmateriale, og var selv svært involvert 1899-utgaven formuleres dette på litt annet vis, der sies det 72 Snorri Sturluson, Norske kongesagaer. Heimskringla, i designarbeidet. Andre kjente filmdesignere var Grant at «(treet) var meget tykt». Snorre Sturlason Kongesagaer. bind 2, overs. Kjell Arild Pollestad. (Oslo: Gyldendal, Major, Richard Taylor, Dan Hennah, Jeremy Bennet, Paul (Christiania: J.M. Stenersens forlag), 44. 2012), 23. Heretter referert til som Snorre, bind. 2. Lasaine og Christian Rivers. 33 LOR, 335. 73 Snorre, 259 6 Stortingsforhandlinger (1899-1900), del 7. Sitert i Eivind Torkjelsson, «Snorrestil.» Masteroppgave i kunst- 34 Ibid., 341. 74 LOR, 837. historie, Universitetet i Oslo, 2007, 21. 35 Ibid., 872. 75 Snorre, bind.2, 284 7 Se Jørgen Haavardsholm, «Vikingtiden som 1800-tallskonstruksjon.» Doktorgradsavhandling. Univer- 36 Ibid., 476. 76 Ibid., 286. sitetet i Oslo, 2004. 37 Torgrim Titlestad, Norge i Vikingtid. Våre historiske 77 Ibid., 286 8 «We know that the book [Snorre, 1899-utgaven] was og kulturelle røtter. (Stavanger: Saga bok, 2012), 17. acquired in 1900, which means that it would certainly have 78 Ibid., 245 been in the library during the period you are interested 38 LOR, 1237. in (1922–1959).» E-post til artikkelforfatteren fra Rachel 79 Snorre, 259 Griffiths, Taylor Institution Library/Bodleian Library, 39 Snorre, 150. Oxford University, datert 19.11. 2013. 80 LOR, 544. 40 Ibid. 9 Wayne G. Hammond og Christina Scull, J.R.R. 81 Jón Vidar Sigurdsson, Den vennlige vikingen. Venn- Tolkien: Artist and Illustrator. (Boston: Houghton Mifflin 41 Ibid., 225. skapets makt i Norge og på Island ca.900-1300. (Oslo: Pax, Co., 1995), 10. 2010). 42 LOR, 1265. 10 Den av Tolkiens tegninger som ut fra strekstil og 82 Ibid., 32 og Titlestad, Norge i Vikingtid, 99. fjellmotiv viser tydeligst fellestrekk med Snorre-illustra- 43 Ibid., 1026-1027. sjonene er hans pennetegning The Mountain-path. 83 Snorre, bind 2, 69. Sammenlign med eksempelvis Gerhard Munthes Åsmund 44 J.R.R. Tolkien, «Drafts for a letter to ‘Mr Rang’» Grankjellsson kommer over hustakene til Hårek på utværet. (1967), i The Letters of J.R.R. Tolkien, red. Humphrey 84 LOR, 669. Carpenter. (London: Allen & Unwin, 1981), 383. 11 Brown, Song of the Vikings, x. 85 Snorre, 193. 45 Snorre, 71. 12 Sitert i David Day, The World of Tolkien. Mythological 86 LOR, 1230. Sources of The Lord of the Rings. (New York: Gramercy 46 Brev fra Tolkien til Sir Stanley Unwin, 1946, gjengitt i Books, 2003), 178. The Letters of J.R.R. Tolkien, 119. 87 Ibid., 222.

13 Sitert i Asbjørn Aarnes, Lyset i nord. Et Snorre-album. 47 Snorre, 33. 88 Snorre, bind 2, 149. (Oslo: Vidarforlaget, 2008), 22. 48 LOR, 340-341. 89 Peter Jackson: «Those were the two who really 14 Som Asbjørn Aarnes skriver: «Det var en generasjon inspired us the most.» Sitert i Gary Russell, The Lord of tynget av lærdom som øynet dådskraften i nord, og en 49 Snorre, 34. the Rings: The Art of the Fellowship of the Ring. (Boston: enkelhet i levevis og tanke som imponerte menneskene på Houghton Mifflin Co., 2002), 9. kontinentet, hvor forstillelse var leveregelen (Rousseau). I 50 LOR, 724. den gammelislandske ættesaga … var veien kort fra tanke 90 Jackson sier at han var «interested in taking elements til handling…» Aarnes, ibid., 65. 51 Ibid., 824. of what they had painted before that I really loved and extending it.» Sitert i ibid. 15 Peter Jackson, «Appendix», The Lord of the Rings. The 52 Snorre, 33 og 31. Two Towers, regissert av Peter Jackson (2002; Burbank: 91 Alan Lee var allerede fra barndommen av fascinert New Line Home Entertainment, 2002). Special extended 53 Ibid., 33. av norrøne myter og andre kilder som Tolkien selv ble DVD edition. inspirert av, hvilket inkluderer de norske eventyr. Se, Gor- 54 Ibid., 226. don Russel, The Art of the Fellowship of the Ring. (Boston: 16 Ibid. Houghton Mifflin Co., 2004), 10. 55 Ibid. 17 Ibid. 92 Troll kan tegnes. Folkeeventyrene i Asbjørnsens ord og 56 Ibid. Kittelsens bilder, red. Henning Østberg. (Asbjørnsenselska- 18 Sitert i Kristin Thompson, «Gollum Talks to Himself: pet, 2014), 64. Problems and Solutions in Peter Jackson’s Film Adaptation 57 Ibid. of The Lord of the Rings», i Picturing Tolkien. Essays on 93 Treebeard-modell, avbildet i Brian Sibley, The Lord Peter Jackson’s The Lord of the Rings Film Trilogy, red. 58 LOR, 1084. of the Rings. The Making of the Movie Trilogy. (New York: Janice Bogstad og Philip E Kaveny. (London: McFarland & Harper Collins, 2002), 137. Company, 2011), 39-40. 59 Ibid., 661. 94 LOR, 500. 19 Nils Ivar Agøy, Mytenes Mann. J.R.R. Tolkien og hans 60 Se Even Ballerud Andersen, «Makt og maktsentre forfatterskap. (Oslo: Tiden, 2003), 159. i vikingtid og middelalder.» Masteroppgave i historie. 95 Ibid., 14-15. Universitetet i Oslo, 2012, kap. 3.3.1. 20 Dette og senere sitater fra Snorre er hentet fra Snorri Sturluson, Heimskringla. Norske Kongesagaer, bind 1, overs. 61 «Allerede i 813 dukker navnet (Vestfold) opp i en 96 Ibid. Kjell Arild Pollestad. (Oslo: Gyldendal, 2012), 81–82. frankisk annal som forteller at de danske kongene Harald Heretter referert til som Snorre. og Ragnfrød ikke kunne møte til et stort fredskonsil fordi

MAKT & MAGI SNORRE OG RINGENES HERRE

Utstilling 26. april 2015-6. november 2016.

26. april–7. juni 2015: Haugesund bildegalleri 18. juni–29. august 2015: Ørland kultursenter 10. september–25. oktober 2015: Vest-Agder-museet 9. januar–21. februar 2016: Stord kulturhus 5. mars–10. april 2016: Telemarksgalleriet 23. april–5. juni 2016: Sogn og Fjordane kunstmuseum 16. juni–11. september 2016: Romsdalsmuseet 22. september–6. november 2016: Tromsø museum

Ansvarlig redaktør: Per Odd Bakke Redaktør: Nina Denney Ness Katalogredaktør: Øystein Sjåstad Designer: Kristin Bø Fotografer, Snorre-tegningene: Anne Hansteen, Therese Husby, Dag A. Ivarsøy, Jeanette Veiby Border og vignetter: Gerhard Munthe. Kilde: Snorre Sturlason. Kongesagaer. J.M. Stenersens forlag. Kristiania 1899. Rettighetshaver til filmene: Warner Bros. Entertainment Inc.

Trykk: Zum Grafisk AS ISBN 978-82-8154-103-0

Materialet er vernet av åndsverksloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar.