Nasjonalmuseets Årsmelding 2006

Nasjonalmuseets årsmelding 2006

Nasjonalmuseet satser sterkt på formidling av kunst til barn. Her forteller kurator formidling, Morten Eid, en skoleklasse om Edvard Munchs Skrik. Munchs skriver selv om bildet at ”– jeg stod der skælvende af angst – og jeg følte som et stort uendelig skrig gjennem naturen”. – Hva gjør man når det er fæle lyder man ikke vil høre? spør Eid, og holder seg intuitivt for ørene.

Foto: Magnus Knutsen Bjørke / SCANPIX

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 Nasjonalmuseets årsmelding 2006

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 Innhold

1 Styrets årsberetning 2006 5

2 Direktørens forord 9

3 Direktørens stab 10

4 Nasjonalmuseets utbyggingsprosjekt 13

5 Forskning og utviklingsvirksomhet 14

6 Landsdekkende program 16

7 Faggruppene 20

8 Utstillings- og formidlingsprogrammet 21

9 Avdeling samling og utstilling 36

10 Avdeling formidling 39

11 Avdeling museumstjenester 43

12 Avdeling drift og sikkerhet 46

13 Avdeling administrasjon 47

14 Arbeidsmiljø 49

15 Avdeling økonomi og regnskap 50

16 Årsregnskap for stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst 2006 51

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 1 Styrets årsberetning 2006

Nasjonalmuseet for kunst, arkitek- andre museer eller institusjoner som fylkeskommuner og én kommune. I tur og design er et museum for hele ”Fragmenter. Lars Hertervigs sene ar- løpet av året er det innledet samtaler Norge som inviterer til utfordrende beider på papir 1868–1902”. Enkelte med ytterligere to fylkeskommuner møter med kunst, arkitektur og de- var internasjonale vandreutstillinger med sikte på å inngå flere nye avta- sign. Museet driver museumsvirk- produsert av andre som ”Nyska- ler. somhet i sentrum av Oslo, og har et pende østerriksk arkitektur”. ”Scan- omfattende, landsdekkende utstil- dinavian Design beyond the Myth” I 2006 var 16 utstillinger på turné lingsprogram. Institusjonens utstil- var laget for internasjonal vandring i nettverket. Fire nye utstillinger lingsarenaer i Oslo i 2006 har vært på oppdrag fra Nordisk Ministerråd til nettverket ble satt i produksjon: lokalene til det tidligere Nasjonalgal- med kurator fra Nasjonalmuseet. ”Våre hellige rom”, ”Tenna i tapetet”, leriet (NG), Museet for samtidskunst ”The Collectivity Project”, en instal- ”Studio Spook” og ”Arv i tre”. De 16 (Mfs) og Kunstindustrimuseet (KIM), lasjon av Olafur Eliasson, var årets skoleutstillingene som var på vand- samt Kunsthallen (KH) og Tullinløk- mest utradisjonelle prosjekt, hvor ring i 2006, hadde 314 turnéstopp og ka (TL) som begge ble etablert som hele Oslo ble invitert til å bygge sitt ble besøkt av 42 985 elever. utstillingssteder i 2005. Biblioteket drømmemuseum av legoklosser. og hoveddelen av museets personale Nettverk galleri holder til i Kristian Augusts gate 23. Et omfattende formidlingsprogram Nettverk galleri omfatter kunstfore- En del av museets samlinger er ma- var knyttet til disse utstillingene. ninger, kunsthaller, kunstnersentre, gasinert i eksterne, leide lokaler. Det samlede antall omvisninger var kulturhus og høgskoler. I løpet av 1 838 mot 1 831 i 2005. høsten 2006 har museet tatt ini- tiativet til og gjennomført en rekke AKTIVITETEN I OSLO Dagens utstillingslokaler i Oslo er fellesmøter med representanter fra 2006 var det tredje ordinære drifts- ikke optimale. De eldre museums- de ulike institusjonene i nettverket: året for Nasjonalmuseet. Nasjonal- bygningene Nasjonalgalleriet og Norske Kunstforeninger, Styret for museet holdt en høy utstillingsvirk- Kunstindustrimuseet har blant annet Norske kulturhus, Samordningen somhet gjennom hele året. I tillegg klimaproblemer som er ugunstige for Kunstformidling i Nord-Norge til samlingsutstillingene ble det vist for kunstverkene som stilles ut der, (SKINN), ulike representanter for 19 skiftende utstillinger i Oslo, én av og til dels også for menneskene som Kunstnersentrene og Høgskolen i Te- dem bestod av en rekke mindre pro- ferdes i dem. Av den grunn har Na- lemark. Til dette nettverket defineres sjekter og en interaktiv installasjon. sjonalgalleriets 3. etasje måttet holde også samarbeidet om kuratorstudiet Det samlede besøkstallet for utstil- stengt i 2006. med Norske Kunstforeninger og Høg- lingsstedene i Oslo var 541 521. Det skolen i Telemark. er en nedgang fra 2005 på 21 %. Ned- LANDSDEKKENDE FORMIDLING gangen må i hovedsak ses på bak- I 2006 var det sju utstillinger på tur- grunn av at 2005 var et år med meget For å oppnå målene for Nasjonal- né i nettverket. Utstillingene hadde gode besøkstall takket være ”Kyss museets landsdekkende program, 30 turnéstopp og ble besøkt av 34 103 Frosken! Forvandlingens kunst” med utarbeidet våren 2006, defineres tre publikummere (18 798 voksne og 15 116 259 besøkende. nettverk: skole, galleri og museum. 305 barn).

Utstillingene dekket alle muse- Nettverk skole Nettverk museum ets fagområder med hovedvekt på Hensikten med nettverket er å bidra Hensikten med nettverket er å samtidens uttrykk. De fleste var til økt kunst- og formidlingskom- fremme samarbeid om forskning egenproduksjoner som ”Per Spook. petanse, samt bidra til variasjon i og formidling på tvers av institu- Norsk motedesigner i Paris”. Noen utstillingstilbudet. Nasjonalmuseet sjons- og faggrenser som resulterer var samarbeidsproduksjoner med har i dag intensjonsavtaler med tolv i kompetanseheving og utstillinger.

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 Dette har de nåværende medlem- I 2006 ble det gjort en del tiltak for å NYTT MUSEUMSBYGG mer av nettverket definert. Deltakere bedre magasinforholdene. Lagrings- har vært Sørlandets Kunstmuseum, kapasiteten er utvidet med 1500 m². Arbeidet med å konkretisere Nasjo- Bergen Kunstmuseum, Lillehammer Innsektangrep på gjenstander i ett nalmuseets utbyggingsprosjekt har Kunstmuseum, Rogaland Kunstmu- av magasinene medførte ekstra des- pågått gjennom hele 2006. Utkast seum, Trondheim Kunstmuseum, infiseringsarbeid. til konkurranseprogram er grundig Nordnorsk Kunstmuseum og Dram- gjennomarbeidet i samarbeid med mens Museum. Det utvikles nå gode prosesser rundt sentrale premissleverandører. Ar- intern og ekstern logistikk, og per- beidet med plandokumentet som sonalet har fått særskilt opplæring beskriver utbyggingsprosjektet, og FORSKNING OG UTVIKLING i håndtering og pakking av gjen- som skal danne grunnlaget for Oslo Forskningen ved Nasjonalmuseet stander. De gjennomførte tiltakene kommunes utarbeiding av ny regu- skal ivareta hele det kulturhistoriske representerer forbedringer, men for- leringsplan for området, er kommet feltet som utgjør Nasjonalmuseets an- holdene er generelt av en slik karak- langt. svarsområde. Ny kunnskap skal ge- ter at de virkelig store og merkbare nereres og formidles om samlingene, forbedringer først vil skje med gjen- Del 2 i prosedyren for kvalitetssik- om norsk kunst, arkitektur og design, nomføringen av byggeprosjektene. ringen av prosjektet, i tråd med nye om norske kunstnere, arkitekter og rutiner for større nasjonale utbyg- designere og om museets virksomhet gingsprosjekter, ble under ledelse av INNKJØP AV KUNST og historie. I 2006 arbeidet musets Terramar sluttført i juni. Parallelt ansatte med sju forsknings- og ut- Samlede innkjøp av kunst i 2006 ajourførte Kultur- og kirkedeparte- viklingsprosjekter innen fagfeltene utgjør 11,3 mill. kroner mot 9,7 mill. mentet, i samarbeid med Nasjonal- bevaring, billedkunst, arkitektur, kroner i 2005. Avgift til Bildende museet, grunnlagsdokumentet kunsthåndverk og design. Kunstneres Hjelpefond utgjør 0,15 ”Nasjonalmuseet for kunst, arkitek- mill. kroner. Beløpet avsatt til fond tur og design – Utbyggingsprosjekt for innkjøp av kunst er nå 1,7 mill. – Plan for investering og drift”. UTLÅN kroner. I 2006 ble det lånt ut 323 verk fra Nasjonalmuseet ferdigstilte ”Funk- samlingene som inngår i Nasjo- Styret vurderer dagens nivå for sjonsanalyse og romprogram” 1. nalmuseet; av disse ble 149 lånt til innkjøp å være svært lavt i forhold halvår 2006. Arbeidet skal nå videre- utstillinger i Norge og 174 til utstil- til Nasjonalmuseets forpliktelser føres i form av et konkret ”Byggepro- linger i utlandet. innenfor sitt samlingsområde. Styret gram”. Det er etablert seks interne vil i årene framover ha som ambi- brukergrupper for å sikre en bred sjon å bygge opp et innkjøpsfond av deltakelse i arbeidet med byggepro- MAGASINER betydelig størrelse for å sikre Nasjo- grammet fra organisasjonen. Nasjonalmuseet har magasiner nalmuseet muligheten til å erverve spredt på ti forskjellige steder. Samt- viktige verk til samlingene. PERSONAL OG ARBEIDSMILJØ lige magasiner er overfylte, og kvaliteten på de klimatiske forholdene Av større verk som er innkjøpt i Arbeidsmiljøutvalget har avholdt fi- varierer fra sted til sted. Generelt er 2006 kan nevnes: re møter i 2006. Nasjonalmuseet har de klimatiske forholdene ugunstige. Selvportrett med hårbånd av Odd videreført avtalen om bedriftshel- Innbrudds- og brannsikkerheten Nerdrum, 22 tresnitt av John Savio, setjenester hos Bedriftshelse Norge varierer også fra sted til sted, men må The Russian Ending 2002 av Tacita AS. Viktige saker som har vært sies å være tilfredsstillende. Luftkva- Dean og Gullalder II av Per Kirkeby. diskutert og fulgt opp i 2006, er sy- liteten i magasinene er problematisk. kefravær, HMS-gjennomgang i sam-

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 arbeid med bedriftshelsetjenesten, Fordelingen på kvinner og menn SPONSORMIDLER klimaundersøkelse i publikumsen- i 2006 var 70 % kvinner og 30 % heten, organisasjonsmessige end- menn, og lønnsgjennomsnitt for Nasjonalmuseet mottok i 2006 en ringer, byggesaken, disponering av kvinner var kr 329 284 og for menn videreføring av den betydelige do- velferdsmidler og opplæring. kr 337 141. nasjonen fra Umoe AS øremerket forskning og utvikling ved museet. Sykefraværet i museet har økt fra et Nasjonalmuseet arbeider aktivt for I perioden 2004–2006 gav Umoe snitt på 5,1 % i 2005 til et snitt på å sikre at det ikke forekommer for- konsernet årlige bidrag til en samlet 5,5 % i 2006. Dette er beklagelig. Én skjellsbehandling grunnet kjønn, verdi av 37,5 mill. kroner. Donasjo- faggruppe som har et spesielt høyt religion eller etnisk bakgrunn i nen ga mulighet til å frigjøre midler sykefravær er museumsvertene. I saker som rekruttering, lønn og fra museets ordinære driftsbudsjett 2006 hadde de et gjennomsnittlig avansement. slik at prosjektering og bygging av fravær på 9,1 %. For å finne årsakene en paviljong i tilknytning til Na- til det høye sykefraværet ble det Direktør Sune Nordgren sa opp sin sjonalmuseets arena for arkitektur gjennomført en klimaundersøkelse. stilling 10.08. og fratrådte 19.12. på Bankplassen 3, tegnet av Sverre Selve undersøkelsen, oppfølgings- Seniorkurator Anne Kjellberg ble Fehn, kan bli endelig realisert i møter og diskusjoner om tiltak ble konstituert som direktør fra 19.12. 2007. Paviljongen bærer navnet gjennomført i nært samarbeid med inntil ny direktør er ansatt. ”Ulltveit-Moe-paviljongen”. bedriftshelsetjenesten. Tiltak er blitt gjennomført og vil bli fulgt opp med Den femårige sponsoravtalen med STYRET nye målinger. Styret konstaterer at Entra Eiendom AS, inngått i 2005, fraværet i 2006 er for høyt og må Styret har i 2006 avholdt sju ordi- gav i 2006 det årlige bidraget på 3 følges opp med spesielle tiltak. Til- nære og to ekstraordinære møter. mill. kroner. Bidraget på 3 mill. kro- rettelegging for å bli en IA-bedrift er Styreleder Christian Bjelland og ner i 2005 gikk i sin helhet til Kyss enda ikke startet, men vil bli fulgt nestleder Kari Kjenndalen ble gjen- Frosken AS. opp i 2007. valgt for nye fire år. Som nytt styremedlem ble valgt Jorunn Veiteberg, Det er mottatt prosjektrelaterte til- Museet har videreført sitt lederut- som erstatter Bergljot Jonsdottir. skudd og gaver på samlet 3,3 mill. viklingsprogram og prosjektopplæ- Turid Aakhus er representant for de kroner fra flere bidragsytere. ringen i 2006. Dette vil bli videreført ansatte og ble valgt for nye fire år. i 2007. Randi Gaustad ble valgt som ny va- Styret vil takke Nasjonalmuseets rarepresentant for Turid Aakhus. venneforeninger og samarbeidspart- Ved utgangen av 2006 hadde Nasjo- nere for den betydelige støtten og for nalmuseet 206 personer ansatt, 201 det viktige samarbeidet i året som VENNEFORENINGER TILKNYTTET fast ansatte og fem personer i enga- er gått. NASJONALMUSEET sjementsstillinger. Av disse arbeidet 83 personer som museumsverter. Det eksisterer fire venneforeninger ØKONOMISKE FORHOLD Omregnet i årsverk disponerte mu- tilknyttet Nasjonalmuseet. Disse er seet 160,3 årsverk i 2006 mot 143 Nasjonalgalleriets Venner, Museet Nasjonalmuseet gikk inn i 2006 årsverk i 2005. for samtidskunsts Venner, Vennefo- med en egenkapital på kr 44,5 mill., reningen for Kunstindustrimuseet i hvorav 24,6 stammet fra donasjonen Oslo og Norsk Arkitekturmuseums fra Umoe AS. Bunden avsetning til Venner. innkjøp av kunst utgjorde 1,7 mill. Fri egenkapital utgjorde 30,6 mill.

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 Driftsinntekter i 2006 ble 215,9 mill. Likviditeten i 2006 har vært tilfreds- ANDRE FORHOLD mot 190,0 mill. i 2005. Egeninntek- stillende. Det er aktivert investerin- tene var 10,9 mill. mot 12,8 mill. i ger for til sammen 3,8 mill. Av dette Stiftelsen er ikke involvert i virk- 2005. Gaver og donasjoner utgjorde er det foretatt investeringer for 1,0 somhet som medfører forurensning 18,5 mill. mot 14,6 mill. i 2005. In- mill. i leide lokaler. Det er investert av det ytre miljø. Stiftelsen driver tegrasjonen med Riksutstillinger fra for 2,8 mill. i inventar, kontormøbler kildesortering. 1. juli 2005 påvirket årsresultatet til og driftsmidler. Nasjonalmuseet i 2006 ved at drifts- rammen som ble stilt til rådighet fra Fortsatt drift legges til grunn ved Kultur- og kirkedepartementet var avleggelse av regnskapet. 0,8 mill. lavere enn budsjett. Dette skyldtes tidligere underskudd i DISPONERING AV ÅRETS Riksutstillinger som i 2006 ble fra- RESULTAT trukket Nasjonalmuseets ramme. Styret foreslår at årets overskudd på Driftskostnader ble 207,6 mill. mot kr 8,937 mill. disponeres som følger: 177,0 mill. i 2005. Driftsresultatet 8,937 mill. avsettes til annen egen- ble 8,2 mill. mot 13,0 mill. i 2005. kapital. Årets tilskudd på 12,2 mill. Resultatet etter finanskostnader til forskning fra Umoe AS avsettes til ble 8,9 mill. mot 13,5 mill. i 2005. fond til forskning, samtidig overføres Bundne avsetninger til fond er 1,7 fjorårets avsetning på 12,2 mill. til mill. til innkjøp av kunst. Fri egen- annen egenkapital. Fri egenkapital ut- kapital utgjorde ved utgangen av året gjorde ved utgangen av året 39,5 mill. 39,5 mill. Det vises også til note i regnskapet.

Oslo 13. februar 2007

Christian Bjelland Styreleder

Kari Kjenndalen Turid Aakhus Ellen Lerberg Nestleder Styremedlem Styremedlem

Jorunn Veiteberg William Nygaard Viggo Hagstrøm Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Anne Kjellberg Konstituert direktør

10 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 2 Direktørens forord

Nasjonalmuseets årsberetning for den nasjonale museumsreformen det tredje virksomhetsåret er opp- skal bli vellykket. løftende lesning. En institusjon som til tross for at den fortsatt er i dra- Tullinløkka stod denne sommeren matisk endring og utvikling – 2006 atter i sentrum, nå som en nasjonal startet med omorganisering av hele plattform for kunsthøgskolene rundt organisasjonen – stadig holder fokus om i landet, som her fikk vise inspi- på sine kjerneoppgaver og som viser rerende utstillinger av sine avgangs- en imponerende aktivitet utover lan- studenter – ytterligere et tydelig det. En institusjon som ivaretar sitt bevis på hvordan Nasjonalmuseet økende publikum og som oppfyller arbeider for å bli ett museum for de forventninger oppdragsgiverne hele Norge. har stilt. Debatten rundt museets innhold og Likevel var 2006 et avvikende år organisasjon fortsatte for fullt med og et år i spent forventning. Mu- flere fra museets ledelse i ilden. En seet har nå gjennomført det store, meget vesentlig del av engasjementet forberedende arbeidet som kreves rundt museet ble også ”debatt om for å identifisere kvalitetskravene debatten”, som involverte mange av og forventningene til et nytt og museets besøkende, og som skapte samlet museumsanlegg. Det interne ny interesse for virksomheten, fra arbeidet med å konkretisere utbyg- individ til individ, selv om den sjel- gingsprosjektet har engasjert mange den kom på trykk. Den entydige og i museet, ikke minst de som har positive responsen vi i 2006 har fått hatt ansvaret for å løse den aktuelle fra publikum på museets aktiviteter, magasinproblematikken og deltatt i overbeviser oss om at vi er på rett prosessen rundt en revidert utform- vei. ning av den såkalte ”Kværnerhal- len” i Lodalen. Sune Nordgren Direktør Samtidig skred arbeidet med Nasjo- nalmuseets nye bygning for arkitektur ved Bankplassen fram på en overbevisende måte. Det står nå helt klart at dette innledende steget i rea- liseringen av museets utbygging kan innvies i løpet av året som kommer. Dessverre har museets ansatte måt- Jorunn Veiteberg William Nygaard Viggo Hagstrøm tet vente forgjeves ytterligere et år Styremedlem Styremedlem Styremedlem på signalet som skal sette i gang den videre byggeprosessen ved Tullin- løkka. Utlysingen av den etterleng- tede og nå vel forberedte arkitektur- konkurransen skulle på avgjørende vis gi den næring som kreves for at

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 11 3 Direktørens stab

I samråd med direktøren håndterer til 21. mai) og direktørens assistent stadsavisene, og er ifølge målinger staben intern og ekstern kommu- Anita Rebolledo. Staben har ansva- fra klippbyrået Observer, en av de nikasjon, media og museets spon- ret for Nasjonalmuseets årsmelding, mest synlige kulturinstitusjonene i soraktivitet, og arbeider målrettet publisering av brosjyrer med museets landet. Den store interessen fra me- for at Nasjonalmuseet skal ha et godt vår- og høstprogram, pressekonferan- diene holdt seg gjennom hele 2006. omdømme gjennom enhetlig kom- ser og pressevisninger, koordinering Alle nye utstillinger i 2006 var godt munikasjon. Staben arbeider for å av legat- og fondgruppen, markeds- synlige i mediene. Museet har lyktes styrke museets identitet gjennom føringskampanjer og utvikling av i en strategi med å trekke fram ulike visuell profil, merkevarebygging, museet til et attraktivt sponsorobjekt. faggrupper i museet. Dette har resul- sponsorprogram og strategiske valg Staben deltar i alle utstillingsprosjek- tert i flere dobbeloppslag i de største av mediehåndtering, informasjons- tene og i andre typer prosjekter. riksavisene. og annonsekampanjer. Direktørens assistent refererer i leder- Pressekonferanser og pressevisninger Staben ble opprettet ved omorgani- møter, i programkomiteen og i Nasjo- Det er blitt avholdt totalt 22 pressevis- seringen av organisasjonen, vedtatt nalmuseets styre (fra 1. november). ninger i forkant av alle utstillingene. av styret 8. februar 2006. Direktørens I tillegg ble det holdt to større presse- stab består av medie- og pressesjef konferanser; én i vår og én i høst, MEDIE OG PRESSE Elise Lund, sponsor- og PR-sjef Katia som presenterte hele museets utstil- Banoun, informasjonssjef Atle Faye, Nasjonalmuseet har hatt en svært lingsprogram i det aktuelle halvåret. seniorrådgiver Anniken Thue (fram høy medieprofilering, særlig i hoved- Oppslutningen rundt disse halvårs- presentasjonene var meget god.

Utstillinger i 2006 Medieoppslag Lokalpresse og utenlandske Per Spook. Norsk motedesigner i Paris 52 tidsskrifter Fragmenter. Lars Hertervigs sene arbeider på papir 30 Etter at Riksutstillinger ble innlem- Fantastisk politikk. Kunst i turbulente tider 27 met i Nasjonalmuseet i 2005, har Scandinavian Design Beyond the Myth 23 det vært lagt vekt på å videreutvikle Unge blikk på mesterverk 13 et godt forhold til lokalpressen når Hjertebank 13 vi turnerer med våre utstillinger i Norge. Det ble i 2006 også vektlagt Picasso. Fabler og fortellinger 13 å oppnå oppslag i utenlandske tids- A Doll’s House 12 skrifter. Det ble sendt pressestoff og Norsk samtidsarkitektur 2000–2005 12 høyoppløselige bilder til utenlandske Ung kunstscene 11 tidsskrifter flere ganger i måneden. Tacita Dean 10 Tingenes tilstand 10 Triologi: Amar Kanwar 9 INFORMASJON Don Quijote. Spansk samtidsarkitektur 9 Det er lagt stor vekt på at museet skal Samle sammen. Innkjøp og gaver 2003–2006 6 framstå som ett museum og informe- Nyskapende østerriksk arkitektur 4 re om utstillinger og formidlingsak- Ibsen + Michelangelo = sant? En teatral videoinstallasjon 2 tiviteter i alle museumsbygningene. I Atelierets sommerutstilling 1 2006 kom det nye informasjonstavler Totalt antall presseklipp 1) 224 med oversikt over utstillinger og aktiviteter. Dette er et viktig tiltak 1) I tillegg kommer presseklippene fra landsdekkende program. for å trekke publikum til de ulike

12 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 museumsbygningene og få dem til å SPONSOR- OG PR-VIRKSOMHET Kampanjer besøke museet flere ganger. Årets store kampanje fokuserte på I 2006 har det vært arbeidet med Nasjonalmuseets tre designutstil- Informasjonssjefen koordinerer et sponsorer, venneforeningene og an- linger – ”Tingenes tilstand”, ”Scan- internt forum som kvalitetssikrer indre eksterne samarbeidspartnere, dinavian Design Beyond the Myth” formasjonsflyten eksternt og internt, med kampanjer og merkevarebyg- og ”Per Spook. Norsk motedesigner og svarer på spørsmål fra publikum ging. i Paris” – som ble vist på kino, på og samarbeidspartnere. utendørsreklame, trikk og i de stør- Sponsorer og bidragsytere ste riksdekkende aviser. Kampanjen Ekstern informasjon Utarbeidelse av sponsorgjenytelser hadde en klar positiv effekt på publi- I 2006 gav Nasjonalmuseet ut 20 ny- og sponsorpakker har vært viktige kumstallene for de respektive utstil- hetsbrev på norsk med informasjon oppgaver. ”Forum for kultur og næ- lingene. om utstillingsåpninger, arrangemen- ring” og ”Sponsor- og eventforenin- ter og andre nyheter fra museet. Fra gen” er arenaer der Nasjonalmuseet Sponsorundersøkelse, merkevare- august kom nyhetsbrevet også ut i deltar. navn og omdømme en engelskspråklig utgave, totalt åtte Det er utarbeidet et sponsorbaro- utgaver. Det ble i 2005 inngått en femårig meter fra MMI for Nasjonalmuseet. Nyhetsbrevet har blitt en stadig vik- sponsoravtale med Entra Eiendom Undersøkelsen viser at Nasjonalmu- tigere informasjonskilde for kunst- AS, som er Nasjonalmuseets hoved- seet som merkevarenavn har fått en interesserte og venner av museet. I sponsor. Entra Eiendom AS er blitt gjenkjennelseseffekt hos publikum løpet av året økte abonnementstallet profilert som vår hovedsponsor i alt på 78 %. Dette er et høyt tall med for den norske utgaven fra 1 400 til vårt trykte og digitale materiell. Bi- hensyn til at merkevarenavnet bare 2 200. Ved årsskiftet hadde den en- draget for 2006 var 3 millioner. er tre år gammelt. Omdømmeprofilen gelske utgaven 160 abonnenter. Arbeidet med å etablere flere lang- til Nasjonalmuseet viser at museet siktige samarbeidsforhold har pågått nå oppleves som mer spennende, Det ble utviklet en ny informa- gjennom året. Det er mottatt prosjekt- moderne og i tiden enn ved forrige sjonsbrosjyre på seks språk: norsk, relaterte bidrag på til sammen undersøkelse. engelsk, fransk, spansk, tysk og ita- kr 3 453 798 og tilskudd, gaver og liensk. Turister er hovedmålgruppen sponsormidler på tilsammen kr Nasjonalmuseets venneforeninger for brosjyren. 18 507 310. Nasjonalmuseet ønsker på sikt å ha én venneforening. Foreningene er Det er laget tre flyers til publikum Nasjonalmuseet ønsker å rette en en meget viktig ressurs for museet. I med oversikt over utstillinger i Oslo særskilt takk til våre sponsorer: 2006 hadde museet følgende venne- og vandreutstillinger. Umoe AS, Entra AS, Den kulturelle foreninger: skolesekken, Utenriksdepartemen- Interninformasjon tet, Sparebankstiftelsen DnB NOR, Nasjonalgalleriets venneforening Intranett er en viktig informasjons- Scheiblers legat, Norsk kulturråd, som ble stiftet i 1917, ca. 500 med- kilde for de ansatte. Siden innehol- Nordisk Ministerråd, Wahlstrøms lemmer, Kunstindustrimuseets ven- der blant annet oversikt over rele- fond, Fritt Ord, Norge 2005 AS, Stats- neforening som ble stiftet i 1919, ca. vant informasjon, møtereferater og bygg, Mondriaan Stiching, Odd Berg 500 medlemmer, Museet for samtids- skjemaer. Pressetavlen ved kantinen AS, Handelsbanken AS, Rambøl Nor- kunsts venneforening som ble stiftet har oppslag med aktuelle presse- ge AS, Nordea, Tromsø kommune, i 1990, ca. 200 medlemmer og Arki- klipp. Troms fylkeskommune, Husbanken tekturmuseets venneforening som og Berg-gruppen. ble stiftet i 1994, ca. 40 medlemmer.

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 13 Årets store reklamekampanje var Nasjonalmuseets tre designutstillinger. ”Scandinavian Design Beyond the Myth”, ”Tingenes tilstand” og ”Per Spook. Norsk motedesigner i Paris”. Kampanjen ble vist på kino, utendørsreklame, trikk og de største riksdekkende aviser, og hadde en klar positiv effekt på de gode publikumstallene i den perioden den pågikk.

Da Nasjonalmuseet feiret sin treårsdag fra Høgskolen for Arkitektur og Industridesign sommeren 2006, åpnet ”Labyrinten”, lagd av ”nytt gulv” til plassen nedenfor Kunsthallen arkitekturstudenter ved NTNU. I september med verket ”175 baller”. ”Art of living - Hells var det yrende liv på Tullinløkka. Barn, unge Angeles 10 years in Oslo” inngikk i sommerens og voksne tilbrakte lekende timer i Olafur utstillingsrekke ”Ung kunstscene”. Eliassons verk The Collectivity Project. I forbindelse med åpningen av utstillingen ”Norsk Foto: Morten Thorkildsen, Børre Høstland, Knut samtidsarkitektur 2000–2005” lagde studenter Øystein Nerdrum, Nasjonalmuseet

14 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 4 Nasjonalmuseets utbyggingsprosjekt

Arbeidet med å bane vei for utbyg- kvalitetssikre Metiers rapport. Ter- med Nasjonalmuseets utbyggings- gingsprosjektet har pågått ufortrø- ramars rapport ble avlevert 7. juli prosjekt. dent gjennom 2006. Prosjektgrup- 2006. pen som er ledet av Magne Velure fra Kultur- og kirkedepartementet, Brukermedvirkning og som har representanter for Entra, Arbeidet med rom- og funksjons- Statsbygg og Nasjonalmuseet, har analysen for Nasjonalmuseet ble arbeidet med utkast til konkurran- sluttført våren 2006. Deretter startet seprogram. Man har hatt samtaler arbeidet med byggeprogrammet. om utkastet med sentrale premissle- Arbeidsgruppa som koordinerer verandører som Norske Arkitekters arbeidet består av Anders Kalstad Landsforbund, Riksantikvaren og og Inger-Marie Oftebro fra Statsbygg ulike organisasjoner som ivaretar og Aud Norlin og Ulf Grønvold fra funksjonshemmedes interesser og Nasjonalmuseet. Det er etablert behov. Samtlige instanser har ut- fem brukergrupper for følgende trykt tilfredshet med måten de har funksjonsområder: utstillingsrom, hatt mulighet til å påvirke proses- museumstjenester, formidling og sen. undervisning, drift og sikkerhet og publikumstjenester og forretnings- Prosjektgruppen arbeider også med drift. Hver av gruppene er ledet av plandokumentet som beskriver avdelingslederen for området. utbyggingsprosjektet, og som skal danne grunnlaget for Oslo kommu- Mandatet for de interne brukergrup- nes utarbeiding av ny regulerings- pene er å ivareta brukerinteressene plan for området. videre i prosessen med ytterligere detaljering fram til et byggepro- Kvalitetsssikring gram, og å sikre at utbyggingspro- To ulike konsultteam har siden for- sjektets museale og institusjons- sommeren 2005 gjennomgått faglige interesser er tilstrekkelig Nasjonalmuseets byggeprosjekt. ivaretatt. Det ble arrangert oppstart- Alle større statlige byggeprosjekter seminarer for hver av brukergrup- skal være gjenstand for en slik kva- pene sammen med Statsbyggs pro- litetssikring. Modellen er utviklet sjekteringsteam. av Finansdepartementet, og Na- sjonalmuseet er det første kultur- Den 31. oktober og 1. november byggprosjektet som er gjenstand for ble det arrangert studietur for 35 denne utvidede kvalitetsikringen. deltakere fra Nasjonalmuseet og Statsbygg til Atheneum i Helsinki, Første kvalitetssikringsrapport ble som referansebygg for ombygging av utført av Metier i samarbeid med et eldre, fredet bygg til et moderne, Møreforskning Molde AS og avle- velfungerende museum, og til Mo- vert 1. februar 2006. Deretter fikk derna Museet i Stockholm, som re- Terramar i samarbeid med Asplan feransebygg for et nybygd museums- Viak i oppdrag å gjennomføre yt- anlegg. Formålet var å studere disse terligere en gransking, samt i tillegg to museenes løsninger i samband

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 15 5 Forskning og utvikling

Forskning er en av Nasjonalmuseets arbeidet forutsetter vitenskapelig diverse internasjonale konferanser i kjerneoppgaver. Den er motivert av, kompetanse, og det danner grunnlag regi av for eksempel ICOM, ICAM og og delvis integrert i, museets kunst- for forskning og ulike typer veiled- NORDIK. En utfyllende oversikt kan faglige aktiviteter. Forskningen er ning både i egen og andre institusjoner. ses på www.nasjonalmuseet.no. handlingsveiledende ved at den representerer en kunnskapsproduksjon Ut fra målsettingen om å inngå i Organisasjonsmessig forankring som støtter opp under de konkrete tverrinstitusjonelt samarbeid og Ved omorganiseringen ble fors- oppgavene museet har. Forskningen nettverk er kontakt med beslektede kningsansvaret delegert til den skal være på et høyt nivå og leve opp forskningsmiljøer ved universiteter nyopprettede stillingen som fors- til internasjonal standard. Dette for- og museer opprettet. Nasjonalmuseet kningskoordinator, med rapportering utsetter formell vitenskapelig kom- deltar i nettverket for Norsk arkitek- til direktør. Et internt forsknings- petanse og aktive forskere. tur og design 1950–1970, opprettet av utvalg ble nedsatt. Oppgaven var Institutt for filosofi, idé- og kunsthis- å formulere forslag til forsknings- Forskningen skal ivareta hele det torie og klassiske språk, Universitetet policy og handlingsplan, behandle kunsthistoriske feltet som utgjør i Oslo. søknader om forskningsprosjekter og Nasjonalmuseets ansvarsområde. Ny å forberede saker for Nasjonalmuse- kunnskap skal genereres og formid- Høsten 2006 ble det avholdt et ets programkomité. Utvalget består les om samlingene, om norsk kunst, internt seminar om museers fors- av forskningskoordinator Birgitte arkitektur og design, om norske kningsorganisering og planer som Sauge, seniorkurator Ulf Grønvold, kunstnere, arkitekter og designere, tema. Foredragsholdere var Peter seniorkurator Andrea Kroksnes, og om museets virksomhet og histo- Nørgaard Larsen, forskningsleder seniorkurator Widar Halén, kon- rie. Å sette det norske i en internasjo- ved Statens Museum for Kunst i Kø- servator Kari Greve, seniorkurator nal kontekst er et særlig ansvar som benhavn og Kari Telste, forsknings- formidling Ellen Lerberg og redaktør påhviler museet. Overordnet målset- koordinator ved Norsk Folkemu- Marianne Yvenes. ting inkluderer i tillegg vedlikehold seum. og utvikling av eksisterende fagfelt Policy for forskningen ble vedtatt og individuell kompetanse, utvikling Nasjonalmuseets forskningspolicy av museets styre den 15. juni 2006. av kompetanse på nye fagfelt og å åpne ble presentert for kollegaene i sek- Handlingsplan for forskning med for nye, tverrfaglige perspektiver. sjon for kunst- og kunstindustrimu- konkretisering av policy utarbeides seer på Museumsforbundets årsmøte. hvert fjerde år. Planen ses i forhold Nasjonalmuseet utfører også en til andre interne strategi- og policy- betydelig forskningsforberedende Museets vitenskapelige ansatte utfø- dokumenter (utstillings-, innsam- virksomhet. Innsamling og genere- rer sensoroppdrag ved universiteter lings- og publiseringspolicy, samt ring av alle typer dokumentasjon og høgskoler og deltar med innlegg revidert strategisk plan 2005–09). til institusjonsarkiv, samlingsarkiv, og forelesninger i diverse studie- kunstnerarkiv og bibliotek er grunn- tilbud. De gir en rekke foredrag for Forskningsrett og -plikt er lagt til leggende for forskningsaktiviteten ulike foreninger og grupper og bi- følgende stillingsbetegnelser i Nasjo- ved museet, samtidig som det er et drar med artikler i andre museers nalmuseet: tilbud til eksterne forskere og stu- kataloger og i relevante tidsskrifter. Kurator, seniorkurator, konservator, denter. Kunsthistoriske og material- Mange av de ansatte har verv som seniorforsker og forskningskoordi- tekniske undersøkelser i forbindelse styremedlemmer i diverse museer og nator. med konservering og restaurering foreninger, og de deltar slik aktivt i Museet har to forskerstillinger og av ulike typer verk er eksempeler norsk kunstliv. Internasjonalt kon- 26 kuratorer/konservatorer med på dokumentasjonsinnsamling som taktnett opprettholdes og utvikles forskningsrett og -plikt. Forsknings- konservatorene foretar. Deler av dette gjennom styreverv i og deltakelse på forberedende kompetanse er lagt til

16 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 stillingsbetegnelsene: kurator, studi- lingen ”Fantastisk politikk. Kunst i esalsveileder og konservator. turbulente tider”, Nasjonalmuseet, Museet har 19 stillinger med fors- Oslo 2006. Arbeider fra to generasjo- kningsforberedende oppgaver. ner og to historiske perioder settes opp mot hverandre: slutten av 60- I 2006 ble det totalt arbeidet med 18 tallet og vår tid, begynnelsen av det forsknings- og utviklingsprosjekter i nye årtusenet. Verkene fra de to tids- museets regi, fordelt på feltene beva- epokene er påfallende like i bruk av ring, kunst, arkitektur, kunsthånd- fortellinger, fantasi, science fiction, verk og design og institusjonshisto- formeksperimenter og det psyke- rie. En fullstendig oversikt kan ses i deliske. Samtidig deler kunstnerne den utvidede versjonen av årsmel- bestrebelsene for å forstå verden og dingen på Nasjonalmuseets nettsted uttrykke sine egne politiske hold- www.nasjonalmuseet.no ninger.

Avsluttede forskningsprosjekter i 2006: Marit Lange: ”Naturromantikeren Peder Balke”. Artikkel publisert i utstillingskatalog ved Blaafarvevær- ket, 2006. Eva Klerck Gange: Tacita Dean. Re- flecting Posterity. Tacita Dean’s work, 1994–2004. A study of movement, Nasjonalmuseet 2006. Tacita Dean (1965–) har utmerket seg innen konseptuell kunst, med film og installasjoner. I boken undersøker Klerck Gange hvordan Dean fornyer beve- gelse som tema ved bruk av teknologiske, litterære og visuelle strategier, i et diskursivt grep mellom fortid og nåtid, sannhet og fiksjon. Anita Kongssund: ”Saaledes slum- rer vist ogsaa hos os mangt et Geni under Koften’. Nasjonalgalleriets vei fra samling til museum. 1837–1995.” Artikkelen behandler blant annet innkjøpspraksis, forholdet til kunstnerne og publikum, samt Nasjonal- galleriets utbyggingsplaner fram til innlemmelsen i Nasjonalmuseet. Kunst og Kultur, 2/2006. Andrea Kroksnes: ”Fantastisk politikk”. Artikkel i katalogen til utstil-

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 17 6 Landsdekkende program

Nasjonalmuseet skal være et mu- Utstillinger Galleri- og museumsnettverket: seum for hele landet. Ved omorga- Utstillinger under produksjon i 2006: c) En kunstformidler fra Nasjonal- niseringen ved årsskiftet 2005–2006 Nettverk skole: ”Arv i tre”, ”Tenna i museet følger hele utstillingen. d) var et av hovedprinsippene for om- tapetet”, ”Våre hellige rom”, ”Atelier En delt formidlingsmodell, der over- organiseringen at ansvaret for det Spook” og ”Made in Scandinavia” føring av kompetanse står sentralt. landsdekkene programmet skulle (omarbeiding) En kunstformidler fra museet har ligge integrert i alle avdelingene. Nettverk galleri og museum: ”Norsk ansvar for opplæring av regional Programproduksjon i Nasjonalmuse- samtidsarkitektur 2000–2005”, ”Pi- formidler, samt for opp- og nedmon- et, herunder utstillinger, formidling, casso. Fabler og fortellinger” og ”Per tering av utstillingen. Sistnevnte forskning og andre utviklingspro- Spook. Norsk motedesigner i Paris” modell ble utprøvd i 2006 i Roga- sjekter, er rettet mot det landsdek- land Kunstmuseum og i Eigersund kende programmet som en integrert Utstillinger på turné: kommune. Modellen har klare fag- del. Ansvaret for det landsdekkende Nettverk skole: ”Smykke seg”, ”Det lille lige fortrinn og utvikles videre. programmet er lagt til Avdeling galleri I”, ”Det lille galleri II”, ”Helter formidling og er organisert i tre nett- og antihelter”, ”Finn din Grosch”, Turnéplanlegging verk: skole, galleri og museum. ”Skrift”, ”Reisen til jordens indre”, Turnélegging i nettverk skole utføres ”Lydspor”, ”Vis à Vis”, ”Video Vides av mottaksapparatet i fylkene og ko- Det ble opprettet en fagkoordinator- Videmus” (3 eks.), ”Når alt er design”, ordineres i formidlingsavdelingen. stilling, med ansvar for å samordne ”Jam”, ”Litt lik deg” (2 eks.), ”Japan i en De fleste av museets samarbeidende arbeidet med det landsdekkende boks” og ”Unge blikk på mesterverk” fylker benytter nettsystemet KSYS i program innad, og å presentere dette turnéleggingen. Museets landsdek- arbeidet utad. Koordinatoren, kura- Nettverk galleri: ”Tegnebiennalen”, kende program og turnéplaner blir tor formidling Elisabeth Sørheim, ”20 under 40”, ”Grenseløs”, ”Gene- lagt inn både i KSYS-systemet og på har vært representert i programko- rator X”, ”Endelig hjemme”, ”Hjerte- museets hjemmesider. Turnéplanene miteen for planlegging av nye utstil- bank” og ”Hardcore Soft” for galleri og museumsnettverket linger. utføres av museet og vises på hjem- Nettverk museum: ”Fragmenter. Lars mesidene. I mai 2006 vedtok styret en policy Hertervigs sene arbeider på papir for det landsdekkende programmet, 1868–1902”. Kompetanse/arrangementer som har følgende hovedområder: for nettverkene nettverkssamarbeid, produksjon av Formidling Kunsttorget ble avviklet 26. og 27. utstillinger, turnélegging, formid- Formidling av utstillingene organi- januar ved Union Scene i Drammen, ling og kompetanseoverføring. seres på ulike måter: og var et samarbeid med Buskerud Skolenettverket: fylkeskommune. Målgruppen var I programarbeidet er det formulert a) En utstillingsleder følger utstillin- nettverk skole, operativt og adminis- en intensjon om at en i størst mulig gen under hele turneen. Utstillings- trativt ledd. Temaet var ”Hvor roms- grad skal lage turnéversjoner av de lederen er rekruttert fra fylkene, og lig kan skolesekken være?”. utstillingene museet viser i Oslo. opplæringen foregår i Nasjonalmu- seet. b) Utstillingen formidles av Lærerseminar: Målgruppen var lærere som gjennomgår et seminar nettverk skole. I alt ble det holdt 28 arrangert i regionene, med faglig lærerseminar rundt i landet fordelt ansvar i Nasjonalmuseet, praktisk på sju utstillinger. ansvar i fylkeskommunene. Produksjonsseminar: To dagers produksjonsseminar i Oslo 26.–27. oktober. Målgruppen var nettverk skole

18 Nasjonalmuseets årsmelding 2006

Fra utstillingen ”Norsk samtidsarkitektur 2000– 2005” som ble vist i Kunsthallen på Tullinløkka høsten 2006. Utstillingen presenterte 50 høydepunkter i norske arkitekters produksjon i perioden og skal vandre i nettverk galleri.

Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

Utstillingen ”Våre hellige rom”, er et av flere tilbud fra Nasjonalmuseet til skolenettverket. I utstillingen møter elevene hellige rom fra de seks største verdensreligionene i Norge i dag utenom statskirka.

Foto: Knut Øystein Nerdrum, Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 19 og produsentmiljøene i fylkene. Se- Alle seminarer i det landsdekkende annet av 189 kunstforeninger (13 av minaret fokuserte på utfordringene programmet er evaluert av arrangø- disse har kunstfaglig personale), 89 for produsentene til Den kulturelle rene. kulturhus og 14 kunstnersentre. skolesekken; hvordan sikre kunstnerisk kvalitet? Hvordan sikre samspil- Nettverk skole Kunstforeninger let med skolen? Nettverksansvarlige i museet er ku- Det ble avholdt flere møter med Nor- Kunstformidlerseminar: Målgruppen rator formidling Jeanette Eek Jensen ske Kunstforeninger for å klargjøre var formidlere av alle museets utstil- og kurator formidling Elisabeth ønsker og behov i det videre samar- linger. To seminarer på til sammen Sørheim. Nettverk skole omfatter 12 beidet med Nasjonalmuseet. Museet tre dager. Tema: formidlingspraksis fylkeskommuner: Akershus, Vest-Ag- har et omfattende samarbeid med og filosofi som metode. der, Buskerud, Hedmark, Hordaland, landets kunstforeninger og følgende Opplæring for nye formidlere i for- Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, foreninger mottok utstillinger fra bindelse med turnéstart i januar og Oppland, Sogn og Fjordane, Tele- Nasjonalmuseet i fjor: Risør Kunst- august: Målgruppen var formidlere mark, Vestfold og Østfold. I tillegg forening, Porsgrunn Kunstforening, i alle museets landsdekkende nett- er Karmøy kommune tilsluttet dette Stavanger Kunstforening, Egersund verk. nettverket. Samarbeidet er regulert i Kunstforening, Rana Kunstforening, fireårige intensjonsavtaler og omfat- Bodø Kunstforening, Tromsø Kunst- Øvrige kompetansehevende tiltak: ter produksjoner og kompetanse til forening, Galleri K i Sarpsborg, Stord Med egne øyne I og II. Bokprosjekt Den kulturelle skolesekken (Dks). Kunstlag og Lillesand Kunstfore- om formidling av samtidskunst og Nåværende funksjonsperiode er ning. formidling av videokunst. Produ- 2005–2008. Fylkeskommunene har sent var Nasjonalmuseet og Gan fra 2006 to representanter i Nasjonal- I samarbeid med Høgskolen i Tele- forlag. Boken Med egne øyne I var museets programkomité når skole- mark og Norske Kunstforeninger har også et samarbeid med Nordland programmet blir lagt. Det ble avhol- Nasjonalmuseet igangsatt et toårig fylkeskommune. I alt ble 5090 ek- det ett møte i 2006. deltidsstudium i Kuratorarbeid – ut- semplarer av bøkene distribuert fra Videre gjennomførte museets ledere stilling og formidling fra høsten 2006 Nasjonalmuseet via fylkeskommu- og nettverksansvarlige 13 evalu- til våren 2008. De åtte obligatoriske nene til lærerne i alle grunnskoler i eringsmøter med alle fylkene og Kar- samlingene er lagt til ulike kunst- samarbeidende fylker samt Karmøy møy kommune. I tillegg deltok de på institusjoner forskjellige steder i kommune. Dette arbeidet var igang- fylkeskommunale kulturtorg i Molde landet, og gjennomføres praktisk og satt og ferdigfinansiert i det tidligere og Bergen. Det ble i 2006 ikke inngått pedagogisk i nært samarbeid med Riksutstillinger. avtale med nye fylker. Museet deltar det faglige personalet i de institusjo- i Riksforum (nettverkssamling for nene der samlingene legges. Første Det ble gitt rådgivning til planleg- nasjonale produsenter i Den kultu- ukesamling for de 25 studentene var gere i andre deler av landet om relle skolesekken og Dks sentralt). lagt til Nasjonalmuseet, hvor særlig utforming av nye visningsrom for Det ble avholdt ti møter i 2006. formidlingsavdelingen bidro med kunst. Ansatte i formidlingsavdelin- ressurser. Koordinator og faglærer gen orienterte om Nasjonalmuseets Nettverk galleri fra museets side er seniorkurator landsdekkende program i ulike nett- Nettverksansvarlig ved museet er ku- formidling Frithjof Bringager. verkssammenhenger. rator formidling Helga Gravermoen, som ble ansatt i august. Nettverk gal- Det ble holdt to foredrag i Rogaland Statistikk/evaluering/rapportering leri omfatter kunstforeninger, kunst- Kunstmuseum i desember 2006 med Skjemaene for rapportering og evalu- nersentre, gallerier, kunsthaller, kul- temaene: ”Landsdekkende formid- ering av formidling er blitt fornyet. turhus, offentlige rom, m.m. Poten- ling” ved leder for formidlingsavde- De ligger på museets hjemmeside. sialet i gallerinettverket består blant lingen og ”Nettverk galleri” ved nett-

20 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 verksleder. Målgruppen var studen- Alle landets kunstnersentre har fått landsdekkende koordinator. Det ble ter fra kuratorstudiet, Høgskolen i tilbud om Nasjonalmuseets vandre- produsert og distribuert en formid- Telemark, samt øvrige kulturaktører utstillinger. Det var ingen visninger lingsbrosjyre som presenterte mu- fra regionen og kunstforeningene. av museets utstillinger i kunstner- seets skoleprogram i Oslo sammen sentraene eller på universiteter og med skoleprogrammet i landet for Seniorkurator formidling Frithjof høgskoler. Kunsthallen Tou scene øvrig. Det ble avholdt fellessemi- Bringager gjennomførte en serie på viste en av Nasjonalmuseets utstil- nar for kunstformidlere i Oslo og åtte foredrag i lokale kunstforenin- linger i 2006, samt galleriene Stif- i det landsdekkende programmet. ger på Østlandet. Temaene har vært telsen 3,14 og Hå gamle prestegård. Oppdragene kan nå fordeles på nye knyttet både til basisutstillingen Fem museer viste utstillinger fra måter, én som formidler utstillinger ”Alle snakker om museet ... Kunst 1” Nasjonalmuseet. Det var Rogaland i Oslo kan ta oppgaver i regionene og og til utstillingen ”Naturens speil. Kunstmuseum, Kunstmuseet KUBE, vice versa. Dette har vært gjennom- Nordisk landskapsmaleri 1840– Stenersenmuseet, Larvik Museum og ført ved flere av utstillingene med 1910”. Videre deltok museet på Nor- Bergen Kunstmuseum. positivt resultat. ske Kunstforeningers årsmøte, hvor nye utstillinger til gallerinettverket Nettverk Museum ble presentert. I tillegg bidro fagper- Nettverket består av landets kunst- soner med ulike foredrag i kunstfo- museer og konsoliderte kultur- reninger. historiske museer. Det har vært avholdt to møter i nettverket i 2006. Det ble avholdt flere møter med Et hovedtema på møtene har vært SKINN (Samorganisasjonen for hvordan nettverket kan samarbeide kunstformidling i Nord-Norge) for om forskningsbaserte utstillinger. å klargjøre ønsker og behov i det Følgende museer har vært represen- videre samarbeidet med Nasjonal- tert på møtene: Sørlandets Kunst- museet. Det ble utarbeidet planer museum, Rogaland Kunstmuseum, for 2007, der utstillingsprosjekter Bergen Kunstmuseum, Lillehammer fra Nasjonalmuseet skal turneres til Kunstmuseum, Trondheim Kunst- 14 kunstforeninger i den nordlige museum, Nordnorsk Kunstmuseum landsdelen. Partene vil dele ansvaret og Drammen kulturhistoriske mu- for formidlingen. Museet har ansvar seum. Samproduksjonen ”Fragmen- for den lokale formidleren og opplæ- ter. Lars Hertervigs sene arbeider på ring av vedkommende. papir 1868–1902” ble vist i Rogaland Kunstmuseum, Bergen Kunstmu- Andre institusjoner seum og i Nasjonalmuseet. Alle landets kulturhus har fått tilbud om Nasjonalmuseets vandreutstillinger gjennom kulturhusnettverkets Særskilte tiltak mailsystem. Det ble også avholdt Innad i museet har man arbeidet møter med representanter fra kultur- intenst i alle avdelinger for å kart- husene. Nasjonalmuseets vandreut- legge og fordele oppgaver. Allmøter stillinger ble vist i Nord-Trøndelag er brukt for å informere om det Fylkesgalleri og Svelvik kulturkon- nye landsdekkende programmet, tor/samfunnshus. og høsten 2006 ble det opprettet et eget idé- og diskusjonsforum for

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 21 7 Faggruppene for kunst, arkitektur og design

Ved omorganiseringen ble det opprettet faggrupper for kunst, arkitektur og design. Faggruppene består av kuratorene innen de ulike fagfeltene fra Avdeling samling og utstilling og Avdeling formidling. Gruppene skal være fora for faglige diskusjoner og blant annet komme med forslag til utstillingsprogrammet. Hver gruppe ledes av en fagkoordinator, oppnevnt for to år, som skal bidra til at feltet videreføres og videreutvikles innen rammene for Nasjonalmuseets virksomhet. Fagkoordinator for kunst var Nils Messel fram til 1. september, kurator Randi Godø (konstituert) fram til 13. november, deretter seniorkurator Andrea Kroksnes. Fagkoordinator for arkitektur var seniorkurator Ulf Grønvold. Fagkoordinator for design var seniorkurator Anne Kjellberg fram til 13. november, deretter seniorkurator Widar Halén.

22 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 8 Utstillings- og formidlingsprogrammet

Planleggingen av Nasjonalmuseets Kunsthallen (KH) og på Tullinløkka arkitekturen i Vorarlberg fra 1960- utstillingsprogram for kommende (TL). Utstillingene dekket alle Nasjo- årene og til i dag, var produsert av år var i 2006 organisert på følgende nalmuseets fagområder med hoved- Institut Francaise d’Architecture i måte: Eksterne og interne utstillings- vekt på samtidens kunstuttrykk, og samarbeid med Vorarlberger Archi- forslag ble diskutert og prioritert i viste en god ballanse mellom norsk tekturinstitut. Baumschlager-Eberle, faggruppene. Utstillingene som fag- og utenlandsk kunst. Presentasjonen som presenterte nyere prosjekter fra gruppene anbefalte, ble deretter vur- av de historiske kunstuttrykkene ble det største arkitektfirmaet i regionen, dert og prioritert i Redaksjonsforum, i 2006 primært ivaretatt gjennom var produsert av arkitektene selv. som bestod av avdelingsleder sam- samlingsutstillingene. Av disse ble Prosjektleder og kurator utstilling: ling og utstilling, fagkoordinatorene ”Alle snakker om museet ... Kunst 1” Eva Madshus, kurator formidling: Eli for kunst, arkitektur, design, lands- i Nasjonalgalleriet noe endret i 2006 Solsrud dekkende program og konservering, ved montering av Munch-salen og samt forskningskoordinatoren. Etter Langaard-salen. Besøkstallet for ut- Formidlingsprogram: en ressursvurdering gikk deretter stillingene i Oslo var 541 521. Torsdag 2. februar. Foredrag: Redaksjonsforums forslag til utstil- Baumschlager-Eberle Architekten lingsprogram videre til Programko- Robert Meyers samling ved prof. Dietmar Eberle miteen. Programkomiteen bestod av 12.11.2005–15.01.2006, KH Søndag 5. februar. Offentlig omvis- direktøren og alle avdelingslederne Utstillingen med Robert Meyers sam- ning ved seniorkurator Eva Madshus. samt forskningskoordinatoren. Da ling har et historisk spenn fra 1840- Søndag 19. februar og 5. mars. Of- utstillingsprogrammet for skolene tallet til samtidsfotografiet, med vekt fentlig omvisning ved kunsthistori- skulle diskuteres, ble komiteen ut- på 1800-tallets landskapsfotografi, ker Bård Flaaten videt med to eksterne medlemmer. portrettfotografiet i mellomkrigs- Søndag 26. mars. Offentlig omvis- Programkomiteen godkjente utstil- tiden, den subjektive reportasje ning ved seniorkurator Eva Madshus. lingsforslagene eller gav klarsignal på 60-tallet og etableringen av det Ekskursjon 4.–8. mai til Vorarlberg i til forprosjekter. kunstneriske fotografiet på 1970- og Østerrike for arkitekter og arkitektur- 80-tallet. Prosjektleder og kurator interesserte. Reiseleder seniorkurator Denne organiseringen av utstillings- utstilling: Eva Klerck Gange: kurator Eva Madshus planleggingen ble endret i november. formidling: Ellen Lerberg Redaksjonsforum ble nedlagt, og det I tillegg ble det gjennomført åtte ble dannet en ny Programkomité som Formidlingsprogram: bestilte omvisninger for ulike publi- består av de tidligere medlemmene Offentlige omvisninger ved senior- kumsgrupper. av Redaksjonsforum samt avdelings- kurator formidling Ellen Lerberg. leder formidling. Når Programko- Triologi: Amar Kanwar miteen har gått endelig inn for en Nyskapende østerriksk arkitektur. 04.02–05.03, KIM utstilling, legges den fram for Leder- Konstruktiv provokasjon + Utstillingen besto av tre filmer av gruppen til vedtak. Baumschlager-Eberle den indiske filmskaperen Amar 03.02–26.03, KH Kanwar: A Season Outside (1998), Denne internasjonale vandreutstil- A Night of Prophesy (2002) og To Utstillinger i Oslo lingen presenterte arkitektur med Remember (2003). Filmene stilte Det skiftende utstillingsprogram- innovative løsninger innen form- spørsmål ved vårt syn på mennes- met i Oslo i 2006 var omfattende. givning, konstruksjon, teknologi, kerettigheter, sosial urettferdighet, Utstillingene ble vist i lokalene til økologi og materialbruk fra regionen segregasjon og jakten på lykke. De det tidligere Nasjonalgalleriet (NG), Vorarlberg. Den bestod av to utstil- viste oss hvordan filmmediet kan Museet for samtidskunst (Mfs) og linger: Konstruktiv provokasjon, som bidra til å forme vår selvbevissthet. Kunstindustrimuseet (KIM), samt i fortalte historien om den nyskapende Med utgangspunkt i India fortalte de

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 23 historier om konfliktsoner i grense- trekk i Hertervigs sene kunst” ved A Doll’s House området mellom India og Pakistan. førsteamanuensis Holger Koefoed. 10.02–12.03, TL Utstillingen var et samarbeid med Torsdag 12. februar Kunstglimt: Marianne Heskes installasjon, basert OCA (Office for Contemporary Art ”Hertervigs, Cappelens og Friedrichs på dukkehoder som har vært en vik- Norway). arbeider på papir” ved studiesalsvei- tig metafor i hennes kunstnerskap, Prosjektleder og kurator formidling: leder Møyfrid Tveit og foredraget var en del av markeringen av Ibsen- Eva Gran, kurator utstilling: Gavin ”Fragmenter av et kunstnerskap” ved året. Ved hjelp av hodene, som var Jantjes konservator Kari Greve samlet i grupper som skuespillere Torsdag 23. februar. Kunstglimt; på en scene, og video-projiseringer Formidlingsprogram: ”Lars Hertervigs skissebøker” ved skapte kunstneren sin egen tolk- Onsdag 1. februar. Omvisning/utstil- konservator Kari Greve og foredraget ning av Ibsens drama Et dukkehjem lingsseminar ved kurator formidling ”Lars Hertervigs indre eksil” ved og av de universelle forholdene og Eva Gran kunstkritikeren Trond Borgen relasjonene mellom personene der. Torsdag 2. mars. Kunstglimt: Kunst- Utstillingen ble laget i samarbeid I tillegg ble det gjennomført fire be- neren Frans Widerberg forteller om med Galleri Kaare Berntsen og Sel- stilte omvisninger for ulike grupper. sitt forhold til Lars Hertervig og vaag Gruppen som reiste et lite hus temaomvisningen ”Mellom drøm og til formålet på Tullinløkka. Fragmenter. Lars Hertervigs sene virkelighet” ved seniorkurator Frit- Prosjektleder: Harald Solberg arbeider på papir 1868–1902 hjof Bringager 04.02–17.04, Mfs Lørdag 11. mars. Papirworkshop i Unge blikk på mesterverk Et tverrfaglig forskningsprosjekt utstillingen ved kunstneren Allison 10.03–16.04, NG mellom papirkonservator Kari Greve Leggat 10. klasser fra Trysil ungdomsskole og kunsthistoriker Holger Koefoed Lørdag 18. mars. Akvarellverksted i presenterte tredimensjonale tolk- lå til grunn for denne utstillingen, utstillingen ved koordinator formid- ninger av kjente verk fra Nasjonal- som gav publikum en enestående ling Elin Olaussen museets samling. Eksempler på elev- anledning til å se mange av Lars Lørdag 25. mars. Fagseminar: ”Lars arbeider som ble vist sammen med Hertervigs papirarbeider samlet. Ut- Hertervig. Nye perspektiver” originalverkene: Chr. Krohg: Se forut, stillingen belyste en rekke aspekter fortolket av Christina, Marianne, ved Hertervigs sene papirarbeider fra I tillegg ble det gjennomført 95 be- Gjermund, Kjell André. Erik Weren- bruken av materialer til kontakten stilte omvisninger for ulike publi- skiold: Fra Telemark, fortolket av med kvekerbevegelsen. Den var et kumsgrupper. Jonathan, Kirill, Ann Cathrin, Oda, samarbeidsprosjekt mellom Nasjo- Elise. Befrierne av Frans Widerberg, nalmuseet, Rogaland Kunstmuseum Vortex. Works in progress. fortolket av Emilie, Linus, Kristian. og Bergen Kunstmuseum. Fors- Bård Breivik. Nye skulpturer og Bakgrunnen var et prosjekt for sko- kningspublikasjon. installasjoner len i 2005. Prosjektleder og kurator Prosjektleder og kurator utstilling: 22.10.2005–12.02.2006, NG formidling: Elisabeth Sørheim Kari Greve, kurator formidling: Frit- Høsten 2005 viste Nasjonalmuseet en hjof Bringager større utstilling med verk skapt av Formidlingsprogram: Bård Breivik, en av landets fremste Hundre elever fra Trysil ungdoms- Formidlingsprogram: og mest anerkjente skulptører. skole ble invitert til et heldagssemi- Torsdag 9. februar. Kunstglimt: ”Lars Kurator formidling: Nina Denney Ness nar i Nasjonalmuseet. Hertervigs maleri i et kunsthistorisk perspektiv” ved seniorkurator Frit- I utstillingen ble det gjennomført hjof Bringager og foredraget ”Düs- 38 bestilte omvisninger i januar og seldorf-Babylon. Anti-Düsseldorfske februar.

24 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 I mars åpnet direktør Sune Nordgren utstillingen ”Unge blikk på mesterverk”. Elever fra 10. klasse på Trysil ungdomsskole fikk vise sine tredimensjonale tolkninger av kjente verk fra Nasjonalmuseets samling. Noen av elevene hadde latt seg inspirere av Frans Widerbergs Befrierne. Kunstneren var selv til stede på åpningen.

Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

Årets første utstilling i Museet for samtidskunst var ”Fragmenter. Lars Hertervigs sene arbeider på papir 1868–1902”. Her vises Vitnesbyrdets telt fra 1870-80-årene.

Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 25 Tacita Dean Torsdag 11. mai. Kunstglimt: ”Om rator formidling Helga Gravermoen. 11.03–14.05, NG løgn og forbannet dikt” ved kurator Torsdag 6. april. Spesialarrangement Den britiske kunstneren Tacita Dean formidling Eva Gran for barn ved kurator formidling har utmerket seg innen konseptuell Brynhild Slaatto kunst. Utstillingen viste arbeider av I tillegg ble det gjennomført 22 be- Torsdag 6. april. Designbad med profes- henne fra 1994 til 2002 med hoved- stilte omvisninger for ulike publi- sor ved Universitetet i Oslo Ingeborg vekt på filmer somDisappearance kumsgrupper. Glambek og seniorkurator Widar Halén. at Sea (1996), Bubble House (1999), Torsdag 6. april. Lærerkurs ved kura- The Green Ray (2001) og Teignmouth Scandinavian Design Beyond the Myth tor formidling Helga Gravermoen Electron (2002). Filmene beveget seg 18.03–13.08, KIM mellom fakta og fiksjon med reisen Scandinavian Design har siden 1950- I tillegg ble det gjennomført 53 be- som et strukturerende fundament. årene vært med på å tegne et bilde stilte omvisninger for ulike publi- Utstillingen bygde på kurator Eva av Skandinavia. Denne utstillingen, kumsgrupper. Klerck Ganges forskningsprosjekt om som har vandret internasjonalt siden Tacita Deans verk. Forskningspubli- 2003, kastet nytt lys over begrepet Tingenes tilstand kasjon og katalog. og debatterte mytene knyttet til det. 29.04-10.09, KH og TL Prosjektleder og kurator utstilling: Den fokuserte først og fremst på sam- Tingenes tilstand var en undersø- Eva Klerck Gange, kurator formid- tidsdesign fra de fem nordiske lande- kende utstilling som stilte spørsmål ling: Eva Gran ne, men hadde også en historisk del ved tradisjon, smak og gitte forvent- med designikoner fra 1950- og 60-tal- ninger. Den presenterte grupper og Formidlingsprogram: let. Den var laget i samarbeid mellom personer fra ulike land i Europa, fra Søndag 12. mars. Offentlig omvis- Nasjonalmuseet og andre nordiske USA og Japan som går sine egne veier ning ved kurator Eva Klerck Gange. institusjoner på oppdrag fra Nordisk innen feltene kunsthåndverk, design Torsdag 16. mars. Lærerseminar ved Ministerråd. Forskningspublikasjon og kunst, og som aktivt er med på å kurator formidling Eva Gran og nettutstilling. Se også utstillinger skape den samtiden de lever i. Utstil- Torsdag 23. mars. Foredrag om kunst- i utlandet. lingens installasjoner, kunsthånd- neren ved kurator Eva Klerck Gange Prosjektleder og kurator utstilling: verk, møbler, objekter og videoer Lørdag 25. mars. Familieomvisning Widar Halén, kurator formidling: viste at det som skiller kunsten, med verksted ved kurator formidling Helga Gravermoen designen og kunsthåndverket fra Eva Gran hverandre i dag, ikke trenger å være Lørdag 25. mars. Kunstnersamtale i ut- Formidlingsprogram: annet enn avsenderens vilje. Katalog. stillingen med Hege Nyborg og Dag Erik Torsdag 23. mars. Spesialarrange- Prosjektleder: Vibeke Waallann Han- Elgin ved kurator Eva Klerck Gange ment for barn i ved kurator formid- sen, kurator utstilling: Stina Høg- Torsdag 30. mars. Kunstglimt i utstilling Brynhild Slaatto kvist, kurator formidling: Eli Solsrud lingen ved kurator formidling Nina Torsdag 23. mars. Designbad med Denney Ness seniorkurator Anniken Thue og seni- Formidlingsprogram: Lørdag 22. april. Familieomvisning orkurator Widar Halén Søndag 30.april. Kunstsamtale: med verksted ved kurator formidling Torsdag 23. mars. Lærerkurs ved ku- Temp, Lagombra, We Work In A Fra- Eva Gran rator formidling Helga Gravermoen. gile Material og Uglycute presenterer Lørdag 29. april. Temaomvisning: Torsdag 30. mars. Spesialarrange- sine arbeider i utstillingen. Ordsty- ”En reise i romantikken og postmo- ment for barn ved kurator formidling rer: Vibeke Wallann Hansen dernismen” ved Thomas Hervard Brynhild Slaatto Torsdag 4.mai. Omvisning ved kura- Lørdag 6. mai. Temaomvisning: Torsdag 30. mars. Designbad med Kiki tor Vibeke Waallann Hansen ”Minner og historier i Tacita Deans Sørum og seniorkurator Widar Halén. Lørdag 6. mai. Workshop: redesign kunst” ved Janne Fredly Torsdag 30. mars. Lærerkurs ved ku- av klær ved 3rd Hand

26 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 Nasjonalmuseet deltok i Oslo kommunes arrangement ”Kulturnatt 2006” 15. september. Programmet var mangfoldig med flere arrangementer i utstillingene i Nasjonalgalleriet. Atelieret var selvfølgelig åpent hele Kulturnatten. Barna jobbet med Munch-temaer i forskjellige materialer.

Foto: Morten Thorkildsen, Nasjonalmuseet

Fra åpningen av utstillingen ”Tingenes tilstand” i Kunsthallen på Tullinløkka. Verket på bildet heter Ophelia, og fremstår som en unik blanding av skulptur, kunsthåndverk, smykker og taksidermi. Det er laget av kunstnergruppa ”Idiots” som består av Afke Golsteijn, Floris Bakker og Tuben Taneja. De bor og arbeider i Amsterdam.

Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 27 Søndag 7. mai. Workshop: redesign gaver fra utstillingen ”Tingenes Til- Torsdag 17. august. Omvisning ved se- av klær ved 3rd Hand stand” og ”Labyrinten”. niorkurator utstilling Anne Kjellberg Søndag 7. mai. Quiz i samarbeid med Torsdag 24. august. Temaomvisning: Norsk Form Per Spook. ”Haute couture”: Anne Kjellberg i Torsdag 11. mai. Foredrag ved profes- Norsk motedesigner i Paris dialog med motedesigneren Ove Har- sor Torbjørn Kvasbø 13.05–17.09, Mfs der Finseth Lørdag 20. og 27. mai. Familieomvis- Utstillingen var den første store pre- Søndag 27. august. Temaomvisning: ning med verksted sentasjonen av Per Spooks virke som ”Se fremover, skue bakover”: Seni- Torsdag 15. juni. Omvisning ved dr. haute couture-designer. Den viste mer orkurator Anne Kjellberg i samtale philos Jorunn Veiteberg enn hundre antrekk fra årene mellom med Karianne Pedersen, konservator Søndag 9. juli, 20. august og 10. sep- 1976 og 1994 da han hadde sitt eget ved Norsk Folkemuseum tember. Offentlig omvisning motehus i Paris, en rekonstruksjon Torsdag 31. august. ”Motebad”: Per av hans studio og videoer fra mote- Spook i samtale med kostymedesig- Det ble gjennomført 47 bestilte visningene. Målet var å belyse Per neren Christina Lovery omvisninger samt et samarbeids- Spooks virke som ’createur’, dels ved Torsdag 7. september. ”Se fremover, prosjekt mellom Nasjonalmuseet og å gi et innblikk i hva han stod for som skue bakover”: Musikkinnslag ved Høgskolen i Oslo. Prosjektet innebar designer og i de problemstillingene Vegar Vårdal og Maja Gravermoen et samarbeid med faglærerstudenter han arbeidet med i kolleksjonene, Toresen, fele og hardingfele, samt ved avdeling for estetiske fag om et dels ved å gi innsikt i virksomheten i temaomvisning ved seniorkurator pedagogisk opplegg for barn i utstil- hans motehus spesielt og fransk mote- Anne Kjellberg lingen. Studentene utarbeidet og bransje generelt. Katalog. Søndag 17. september. Omvisning gjennomførte et formidlingsopplegg Prosjektleder: Anniken Thue, kura- ved seniorkurator Anne Kjellberg, for skoleelever. tor utstilling: Anne Kjellberg, kura- samt familieomvisning med verksted Fra 6. til 18. juni ble studentenes ar- tor formidling: Helga Gravermoen ved kurator formidling Brynhild beider vist i prosjekttrommet i KA 23. Slaatto og koordinator formidling Formidlingsprogram: Elin Olaussen Ung kunstscene Søndag 14. mai. Familieomvisning 05.05–01.10, TL med verksted ved kurator formidling I tillegg ble det gjennomført 178 be- Sommeren på Tullinløkka var viet Brynhild Slaatto og koordinator for- stilte omvisninger for ulike grupper. prosjektet ”Ung kunstscene”. Pro- midling Elin Olaussen Klesdesigner Iselin Hafseld ble en- sjektet besto av elleve utstillinger i Søndag 14. mai. Omvisning ved se- gasjert for å innrede atelieret slik at Selvaag-huset og en labyrintinstal- niorkurator Anne Kjellberg i dialog det skulle ligne et ekte studio for en lasjon laget av avgangsstudenter fra med Per Spook motedesigner. Ateliergruppen bestod kunsthøgskolene og arkitekthøgsko- Søndag 21. mai. Omvisning ved seni- av kurator formidling Brynhild Slaa- lene i Oslo og Bergen, NTNU arkitek- orkurator Anne Kjellberg tto og koordinator formidling Elin turlinjen og Kunstakademiet i Trond- Torsdag 1. juni. Motebad: Knut Fald- Olaussen. heim. Med det ville Nasjonalmuseet bakken i samtale med Per Spook. synliggjøre hva unge kunstnere, Søndag 4. juni. Familieomvisning Don Quijote. Spansk samtidskunst arkitekter og designere er opptatt av med verksted ved kurator formidling 09.06–13.08, NG under sin utdanning ved de nasjo- Brynhild Slaatto og koordinator for- Til 400-årsjubileet for utgivelsen av nale utdanningsinstitusjonene. midling Elin Olaussen Cervantes bok om Don Quijote ble Prosjektleder: Katia Banoun Søndag 11. juni. Omvisning ved ku- tjue framstående spanske samtids- ratorer formidling Helga Gravermo- kunstnere bedt om å lage verk med Formidlingsprogram: en, Jeanette Eek Jensen og Brynhild Don Quijote som inspirasjonskilde. Quiz for barn med spørsmål og opp- Slaatto Kunstnerne, som tilhørte ulike ge-

28 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 Høsten 2006 viste Nasjonalmuseet utstillingen ”Samle sammen. Innkjøp og gaver 2003–2006”. Én del av utstillingen ble vist i Kunstindustrimuseet og én i Nasjonalgalleriet. Hensikten var å gi publikum et innblikk i museets innkjøpspolitikk, og å vise bredden og mangfoldet innen alle de fagområdene museet er ansvarlig for, nemlig kunst, arkitektur, kunsthåndverk og design.

Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

I juni hadde Nasjonalmuseet celebert besøk: Kong Juan Carlos og dronning Sofia fra Spania og kong Harald og dronning Sonja fikk omvisning av prosjektleder Ellen Lerberg i utstillingen ”Don Quijote. Spansk samtidskunst”. I forbindelse med 400-årsjubileet for utgivelsen av Cervantes Don Quijote var 20 kjente, spanske kunstnere bedt om å skape verk med den berømte romanen som inspirasjonskilde.

Foto: Knut Falch / SCANPIX

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 29 nerasjoner, arbeidet primært med Ibsen + Michelangelo = sant? at verk fra flere felt i noen tilfeller skulptur som uttrykk. Deres høyst 19.08–08.10, NG var satt i tematisk dialog med hver- personlige tolkninger av Spanias I forbindelse med Ibsen-jubileet i andre, ble det fokusert på mulighete- mest kjente roman gav den ny aktua- 2006 samarbeidet Nasjonalmuseet, ne Nasjonalmuseet gir for tverrfaglig litet for tilskuerne. Utstillingen var Nationaltheatret og Universitetet i samarbeid. Bestandskatalog. produsert for visning i Europa og Oslo om en teatral videoinstallasjon. Prosjektleder: Randi Godø, kuratorer Kina av det spanske kulturministe- Under Michelangelos kuppel i St. utstilling: Vibeke Waallann Hansen, riet i samarbeid med Museo Nacional Peterskirken i Roma tok Ibsen som Øystein Ustvedt, Birgitte Sauge, Centro de Arte Reina Sofia. Katalog. 36-åring noen beslutninger som førte Inger Helene Stemshaug, kuratorer Prosjektleder og utstilling kurator til at livet hans fikk en ny retning. På formidling: Eva Gran, Ellen Lerberg formidling: Ellen Lerberg to videoer, flankert av Michelangelos Moses og to av hans slaveskulpturer Formidlingsprogram: Formidlingsprogram: fra Nasjonalmuseets gipssamling, Søndag 3. september. Offentlig om- Lørdag 10. juni og søndag 11. juni. diskuterte skuespillere fra teateret visning Arrangement med fortelleren Per hva som kunne ha skjedd. Søndag 3. og 10. september. Perfor- Jostein Aasand og musikeren Said Prosjektleder og kurator utstilling: mance: Ongoing av kunstnerduoen Dibaj. Ved kurator formidling Nina Anniken Thue fram til 21.05. Deret- Elmgreen og Dragset Denney Ness ter overtok Møyfrid Tveit. Kurator Søndag 17. september. Offentlig om- Søndag 2. juli. Foredrag: ”Don Qui- formidling: Ellen Lerberg visning jote” ved kunsthistoriker Sivert Thue Søndag 24. september. Performance: Formidlingsprogram: Ongoing av kunstnerduoen Elm- I tillegg ble det gjennomført 14 be- Torsdag 7. september. Foredrag om green og Dragset stilte omvisninger for ulike publi- Ibsen ved førsteamanuensis Erik Torsdag 28. september. Debattmøte kumsgrupper. Mørstad om museets innkjøpspolitikk Torsdag 14. september. Foredrag: Søndag 1. oktober. Performance: On- Atelierets sommerutstilling ”Den kunsthistoriske kanon og det going av kunstnerduoen Elmgreen 01.07–28.08, Mfs estetiske dilemma. Lorentz Dietrich- og Dragset Formidling av kunst, arkitektur og son og Henrik Ibsen i Roma 1864– Søndag 8. oktober. Offentlig omvis- design til barn og unge er høyt prio- 65”. Ved mag.art Mai Brit Guleng ning ritert i Nasjonalmuseet. Formidlin- Søndag 8., 15. og 22. oktober. Perfor- gen består ikke bare av omvisninger I tillegg ble det gjennomført sju mance: Ongoing av kunstnerduoen i, og samtaler om, utstillingene, bestilte omvisninger for ulike publi- Elmgreen og Dragset men av aktiv utfoldelse i atelierene. kumsgrupper. Søndag 22. oktober. Offentlig omvis- Utstillingen viste arbeider laget i ning atelieret på Bankplassen 4 i skoleåret Samle sammen. Søndag 29. oktober. Performance: 05/06, inspirert av Fragmenter. Lars Innkjøp og gaver 2003–2006 Ongoing av kunstnerduoen Elm- Hertervigs sene arbeider på papir 02.09–21.01.07, NG og KIM green og Dragset 1868–1902, samlingsutstillingen Utstillingen presenterte et utvalg av Lørdag 11. november. Familieomvis- Kunst 2 og Per Spook. Norsk mote- verk anskaffet til Nasjonalmuseet si- ning med verksted designer i Paris. Prosjektleder: Anna den stiftelsesåret. Hensikten var å gi Søndag 12., 26. og 10. november. Lindblad, kuratorer formidling: publikum et innblikk i museets inn- Offentlig omvisning Anna Lindblad og Brynhild Slaatto, kjøpspolitikk, samt å vise bredden koordinator formidling: Elin Olaus- og mangfoldet innen de fagområdene I tillegg ble det gjennomført 26 be- sen museet er ansvarlig for, nemlig bil- stilte omvisninger for ulike publi- ledkunst, arkitektur og design. Ved kumsgrupper.

30 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 2006 viste Nasjonalmuseet utstillingen ”Fantastisk politikk. Kunst i turbulente tider” i Museet for samtidskunst. Utstillingen viste nærmere 100 verk med politisk innhold og fantastisk uttrykk laget av 14 internasjonale kunstnere. Her vises Kristine Roepstorffs Dead Star.

Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

Fra utstillingen ”Samle sammen. Innkjøp og gaver 2003-2006”. Én del av utstillingen ble vist i Kunstindustrimuseet og én i Nasjonalgalleriet. Hensikten var å gi publikum et innblikk i museets innkjøpspolitikk, og å vise bredden og mangfoldet innen alle de fagområdene museets er ansvarlig for. Her fra utstillingen i Nasjonalgalleriet.

Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 31 Olafur Eliasson. Søndag 22. oktober. Offentlig om- Det ble etablert et arkitekturverksted The Collectivity Project visning ved kunsthistoriker Truls for barn og ungdom i tilknytning til 02.09–17.09, TL Ramberg utstillingen som også fungerte som I september kom et billass med Tirsdag 24. oktober. Offentlig omvis- aktivitetshjørne for barn i helgene. legoklosser til Tullinløkka. Som en ning ved kurator Anne Marit Lunde forløper for, og en del av, utstillingen Lørdag 18. november. Familiefore- Lærerhøgskolen i Oslo brukte utstil- ”Fantastisk politikk. Kunst i turbu- drag: Fra Sokrates til Einstein. Mate- lingen og arkitekturverkstedet som lente tider”, ble hele Oslo invitert til matikk for sansene med kunstnerisk formidlingspraksis for studenter, å bygge sitt drømmemuseum eller vri. Ved kunstnerne Øivind og Ei- med elever fra Ruseløkka skole i to en annen drømmebygning. Prosjek- mund Sand hele dager. Ca. 50 studenter og 30 tet var en videreføring av tidligere Søndag 19. november. Familieomvis- elever deltok. I verkstedet arbeidet prosjekter av den dansk-islandske ning med verksted elevene med modeller av lego under kunstneren Olafur Eliasson, hvor Torsdag 23. november. Foredrag: veiledning av studentene. Til utstil- enkeltindividet må engasjere seg og Works and methods ved Sami Rin- lingen ble det produsert en lærervei- samarbeide med andre. Barn, unge tala, arkitekt og professor II ved ledning som vil følge utstillingen på og voksne grep muligheten, og på NTNU Trondheim og Nymodernis- turné. Tullinløkka reiste det seg raskt en tiske orienteringer i norsk arkitektur mengde originale legobygninger. ved førsteamanuensis Espen Johnsen. I tillegg ble det gjennomført 53 be- Prosjektleder: Kari Greve, kurator Søndag 19.november. Arkitektkonto- stilte omvisninger for ulike publi- utstilling: Andrea Kroksnes. Kurator ret Jarmund/Vigsnæs as Arkitekter kumsgrupper. formidling: Nina Denney Ness presenterte Norsk samtidsarkitektur 2000–2005 med fokus på egne arbei- Fantastisk politikk. Norsk samtidsarkitektur 2000–2005 der, Svalbard Forskningspark og Ar- Kunst i turbulente tider 14.10–07.01.07, KH kitektur- og designhøgskolen i Oslo 21.10–25.02.07, Mfs Denne utstillingen presenterte 50 Søndag 3. november. Kristin Fantastisk politikk viste nærmere høydepunkter i norske arkitekters Jarmund Arkitekter as presenterte 100 verk med politisk innhold og produksjon i perioden. Arbeidene Norsk samtidsarkitektur 2000–2005 fantastisk uttrykk laget av 14 inter- var vurdert og valgt ut av en fagjury. med fokus på egne arbeider, Råholt nasjonale kunstnere. Verkene som De varierte fra små interiørprosjek- skole, Nydalen stasjon og Fokus Bank var fra slutten av 1960-årene og vår ter til store, komplekse bygg som i Stortingsgata egen tid, viste en påfallende likhet i biblioteket i Alexandria. Prosjektene Søndag 29. oktober. Offentlig om- bruk av fortellinger, fantasi, science var gruppert i fem kategorier: Trans- visning ved kunsthistoriker Truls fiction, formeksperimenter og det formasjon, Kontrast og tilnærming, Ramberg psykedeliske. Begge de to tidspe- Form og funksjon, Materiale og Torsdag 9. og 12. november. Offentlig riodene har vært preget av politisk konstruksjon og Symbol og identitet. omvisning ved kurator Anne Marit krise. Kunstnerne har forsøkt å for- Utstillingen var laget for senere å Lunde stå sin samtid ved å konstruere en turnere i Nasjonalmuseets landsdek- Søndag 26. november. Offentlig om- fantastisk kunstnerisk verden som kende program. visning ved kunsthistoriker Truls kunne danne modeller for alterna- Prosjektleder: Bente Aass Solbakken, Ramberg. tive måter å leve på. kurator utstilling: Anne Marit Lun- Søndag 3. desember. Familieomvis- Forskningspublikasjon. de, kurator formidling: Eli Solsrud ning med verksted Prosjektleder: Kari Greve, kurator Søndag 10. og 17. desember. Offent- utstilling: Andrea Kroksnes, kurator Formidlingsprogram: lig omvisning ved seniorkurator Eva formidling: Nina Denney Ness Søndag 15. oktober. Offentlig omvis- Madshus ning ved kurator Anne Marit Lunde

32 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 Formidlingsprogram: fantasi og store billedskapende evne Japan i en boks Lørdag 21. oktober. Seminar med og hans suverene beherskelse av alle Utstillingen, som er kurert av Jan fredsforsker Dan Smith, kunstskri- grafiske teknikker. Katalog og be- Walaker, formidler japansk sam- bent Jan Verwoert, sosialøkonom og standskatalog. tidskultur gjennom 50 ulike design- statsviter Nana Dessau og litteratur- Prosjektleder: Tina Grette Poulsson, gjenstander og en film fra japansk professor Arild Linneberg. Møtele- kurator utstilling: Nils Messel, kura- hverdagsliv. Elevene fikk innblikk i der: seniorkurator Andrea Kroksnes tor formidling: Eva Gran japansk kultur som de kjenner igjen Søndag 22. oktober. Offentlig om- fra tegneserier og filmer. Det tilbudt visning ved seniorkurator Andrea Formidlingsprogram: workshop, der elevene selv prøvde Kroksnes Torsdag 16. november. Lærerseminar seg som designere. Utstillingen ble Torsdag 26. oktober. Lærerseminar ved kurator formidling Eva Gran vist i Vestfold i samarbeid med Vest- ved kurator formidling Nina Denney Torsdag 14. desember. Kunstglimt: fold fylkeskommune. Prosjektleder: Ness ”Picassos grafikk” ved seniorforsker Jeanette Eek Jensen. Lørdag 28. og søndag 29. oktober. Sidsel Helliesen Workshop: ”Spis de rike før de rike Lydspor spiser deg” ved billedkunstner og Det ble gjennomført 13 bestilte om- Billedkunstner Nina Borge og kom- aktivist Anita Hillestad og journalist visninger og studiesalen arrangerte ponist Jesper Egelund Pedersen og videoaktivist Liselott Sãll nærstudier av verk som ikke ble stilt forsket i hvordan lyd påvirker form Lørdag 4. november. Overlevelses- ut. og hvordan form påvirker oppfat- Strategene åpner uterommet på ningen av lyd. Det har resultert i en Bankplassen utstilling av lydskulpturer. Komposi- Utstillinger på turné Søndag 5. november. Familieomvis- sjonene danner sammen med skulp- i Norge: ning med verksted. turene et helhetlig bilde. Musikken Skolenettverket Torsdag 16. november. Kunstsamtale blir aktivert når publikum rører ved mellom kunstnerne Victor Lind og skulpturene. Med utgangspunkt i Pierre Lionel Matte Det lille galleri I utstillingen er det laget et teaterpro- Søndag 3. desember. Familieomvis- Utstilling med samtidskunstnerne sjekt. Forestillingen er inspirert av ning med verksted Marianne Heske, Dag Leversby, barnas tilnærming til skulpturene. Bjarne Melgaard, Vanessa Baird og Utstillingen ble vist våren 2006 i I tillegg ble det gjennomført 80 be- Harald Fenn. Vist i Vestfold våren Vest-Agder i samarbeid med Vest-Ag- stilte omvisninger for ulike publi- 2006 i samarbeid med Vestfold fyl- der fylkeskommune. Prosjektleder: kumsgrupper. keskommune. Prosjektleder: Jeanette Jeanette Eek Jensen. Eek Jensen. Picasso. Fabler og fortellinger Når alt er design 11.11–02.01.07, NG Det lille galleri II ”Når alt er design” fokuserte på hva Nasjonalmuseet har 505 av Picassos Utstilling med samtidskunstnerne design er, på kvalitet og hvilken rolle grafiske blad. De fleste av dem kom- Mikkel McAlinden, Sverre Wyller, design får i et samfunn der alt al- mer fra Arild Wahlstrøms samling. Christian Montarou, Iselin Lønn og lerede er formgitt. Utstillingen viste Utstillingen presenterte 50 av dem, Marianne Heske. Vist våren 2006 i verk av elleve svenske designere, fra kunstnerens tidligste periode Akershus i samarbeid med Akershus kunstnere og kunsthåndverkere. rundt 1905 og fram til hans sene pro- fylkeskommune ved Pilotgalleriet, Utstillingen ble vist i Vestfold i sam- duksjon mot slutten av 1960-årene, Akershus kunstnersenter. Prosjektle- arbeid med Vestfold fylkeskommune. med hovedvekt på verk fra seriene der: Jeanette Eek Jensen. Prosjektleder: Jeanette Eek Jensen. Suite Vollard og Suite 347. Utstillin- gen formidlet Picassos fabulerende

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 33 Luftslott er en installasjon, skapt av den kubanske kunstneren Duvier del Dago Fernández, en Alfa Romeo i full størrelse laget av åtte kilometer hyssing. Bilen er en drøm han bærer på, men muligheten til å virkeliggjøre drømmen er begrenset. Luftslott er ett av flere kunstverk, skapt av åtte unge, kubanske kunstnere og inngår i utstillingen ”Hjertebank”. Utstillingen har turnert gallerier og kunstforeninger i Norge siden våren 2006: Stenersenmuseet i Oslo, 3,14 i Bergen, Stord kunstlag på Stord og Rogaland Kunstmuseum i Stavanger. ”Hjertebank” ble også vist i Kaunas i Litauen.

Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

”Skrift” er en av de utstillingene som sendes på turné til skolenettverket. Hvorfor ser bokstavene ut som de gjør? Utstillingen dekker skriftutviklingen helt fra de første leirtavlene fra mer enn 3000 år f. Kr. og fram til oppfinnelsen av boktrykkerkunsten, via industriell masseproduksjon og fram til dagens digitale teknologi.

Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

34 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 Vis à Vis Skrift ser. Ordet video kan derfor vise til ”Vis à Vis” viste en fornyet interesse Sammen med kalligrafen Christop- møtet mellom betrakteren og billed- for portrettfotografiet i samtidskun- her Haanes søkte en å gi noen svar kunsten, der det å synliggjøre, å se og sten. Utstillingen fokuserte på selve på hvorfor bokstavene ser ut som bli sett, spiller en viktig rolle. Utstil- portrettsituasjonen, på hva det inne- de gjør. Skrift er både kalligrafi, ty- lingen bestod av sju videoer og viser bærer å fotografere og bli fotografert, pografi og håndskrift. Utstillingen hvordan ulike billedkunstnere bru- å se og bli sett. Elevene fikk også selv dekket skriftutviklingen fra begyn- ker video som kunstnerisk uttrykk. prøve seg som fotografer. Utstillin- nelsen og fram til oppfinnelsen av Utstillingen ble vist i Telemark og gen ble våren 2006 vist i Akershus i boktrykkerkunsten, deretter fra Sogn og Fjordane. Utstillingen ble i samarbeid med Akershus fylkeskom- boktrykkerkunst til industriell mas- tillegg formidlet til 60 lærere på Kul- mune og høsten 2006 i Hordaland i seproduksjon og fram til dagens turtorget i Møre og Romsdal. Pro- samarbeid med Hordaland fylkes- digitale teknologi. Målet med utstil- sjektleder: Elisabeth Sørheim kommune. Prosjektleder: Jeanette lingen var å øke bevisstheten om Eek Jensen opphavet til skriften, bruksområdene Finn din Grosch for skrift, materiale, teknikker og ”Finn din Grosch” var på samme tid Litt lik deg metoder. Utstillingen ble vist i Nord- en utstilling og en oppfordring: ”Finn Utstilling der kunstnerne brukte Trøndelag og Karmøy kommune. din Grosch” innebar både å sette video som kunstnerisk uttrykk. Et Prosjektleder: Elisabeth Sørheim sammen utstillingen, å undersøke i mål var å gi elevene en innføring i oppslagsverk og å jakte på bygningene hva videokunst er, og drøfte tematik- Smykke seg hans i samfunnet rundt oss. C.H. Gros- ken fra videoene sentrert rundt krig, Alt vi på en eller annen måte bærer ch (1801–1865) var arkitekt og stads- liv, død og illusjoner. Et sentralt tema på kroppen, klær, smykker, farger, konduktør, dvs. forstander for statens i formidlingen: er de vi møter i de tatoveringer og hårsveis, er signaler bygninger, og lærer ved Den Kongelige seks videoene litt lik deg? som forteller omverdenen hvem vi er. Tegneskole i Kristiania. Prosjektleder: Utstillingen ble vist i Akershus, Det kan signalisere gruppetilhørig- Hilde Mortvedt, kunstformidler og Nord-Trøndelag og Vest-Agder i sam- het, fortelle om den sosiale og økono- seminarholder: Eli Solsrud arbeid med fylkeskommunene. Pro- miske statusen til bæreren, og utgjør sjektleder: Elisabeth Sørheim en viktig del av identiteten vår. Et Helter og antihelter – Hoppalong! smykke er ofte forbundet med gull og ”Helter og antihelter – Hoppalong!” Reisen til jordens indre edle steiner. Utstillingen ”Smykke var laget av kunstneren Gisle Harr. Den fantastiske og fantasiskapende seg” ønsker å vise at smykker kan Utstillingen bestod av skulpturer boken til Jules Vernes, utgitt i Paris være mye mer enn det. De seks i modellerleire og en samling ut- i 1864, var utgangspunktet for en smykkekunstnerne Tone Vigeland, klippsfigurer i papir kopiert fra avi- ny ferd i regi av kunstneren Trine Hilde Dramstad, Sidsel Paaske, To- ser, ukeblader og andre trykksaker. Wester, denne gangen med moderne rill Bjorg, Janna Syvänoja og Konrad Figurene kan være kjendiser, histo- teknologiske hjelpemidler med på Mehus har arbeidet med gjenbruk av riske personer, countrystjerner eller reisen. Kunstverket er satt sammen materialer, ideer eller teknikker. Ut- hverdagshelter. Utstillingen ønsket av åtte monitorer i ulike størrelser og stillingen ble vist i Nord-Trøndelag å gjøre elevene bevisste på sitt eget viser videografikk med lyd. Arbeidet fylke og Karmøy kommune. Prosjekt- forhold til helter og antihelter, og er interaktivt, og inviterer tilskueren leder: Elisabeth Sørheim ved hjelp av kunstnerens ideer og med på en poetisk reise gjennom ytre metoder kunne elvene lage sine egne og indre landskap. Video – Vides – Videmus skulpturer med helter og antihelter. Utstillingen ble vist i Oppland høs- Det latinske ordet video betyr jeg ser, Ansvarlig for turnéen våren 2006 var ten 2006. Prosjektleder: Elisabeth og utstillingens tittel viser bøynings- Hordaland og Oppland fylker. Pro- Sørheim formen av verbet: jeg ser, du ser, vi sjektleder: Hilde Mortvedt.

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 35 Jam! Jagare (S), Marianne Moe (N), Anders stillingen er en samproduksjon med I samarbeid med Nasjonalmuseet Ruhwald (DK), Sissi Westerberg (S), Atelier Nord. Utstillingen startet sin drog Adbusters ut på turné. I en Elin Aasheim (N) turné i februar 2006. Antall omvis- spesialinnredet buss og med nytrykt Kunstformidlerens oppgave er å få i ninger: 115 aksjonskokebok fikk ungdoms- gang en dialog med publikum under skoleelever i to dager møte repre- omvisningene. Veiledning for elever 20 under 40 sentanter fra aksjonsnettverket. og lærere, fakta ark og folder. Utstillingen presenterte 20 unge Kulturjamming handler om å på arkitektkontorer med medarbeidere en overraskende måte smette inn under 40 år og viste et bredt og sam- Utstillinger på turné budskapet sitt i det offentlige rom. mensatt bilde av ung arkitektur i i Norge: Aksjonsformen kunne variere mel- Norge i dag. Utstillingen ble vist Galleri- og museums- lom surrealisme og sivil ulydighet, fram til 3. september. Antall omvis- nettverkene men var alltid ikke-voldelig. Turné ninger: 86 våren 2006 i Østfold. Prosjektleder: Anne Qvale Hjertebank GrenseLøs 17.04–30.04, Stenersenmuseet, deret- Unge kunstnere etablerer nye, alter- Unge blikk på mesterverk ter i det landsdekkende programmet. native nettverk og har en mer sam- Elever i 10. klasse fra Trysil ung- ”Hjertebank” (Latido de corazón) mensatt bakgrunn for sin produksjon domsskole presenterte tredimensjo- omfattet en gruppe cubanske kunst- og tenkemåte enn tidligere generasjo- nale tolkninger av kjente verk fra nere mellom 23 og 38 år. Kunstnerne ner. ”GrenseLøs” presenterte kunst- Nasjonalmuseets samling i Nasjo- er en del av et fenomen noen kaller nere som bevisst velger seg alternati- nalgalleriet. Prosjektleder og kurator ”Generación 00”, en generasjon hvis ve nettverk til de som opprettholdes formidling: Elisabeth Sørheim framtid er uviss. Tapet av troen på av nasjonale og andre mer etablerte kunstens makt til å forandre sam- institusjoner. Utstillingen ga et Formidlingsprogram: funnet etter det kaotiske nittitallet skråblikk på kunstscenen slik den Hundre elever fra Trysil ungdoms- har ført til en kunstproduksjon som fortoner seg i vår globaliserte verden, skole ble invitert til et heldagssemi- fokuserer på individet og individets der nye nettverk oppstår og flerkul- nar i Nasjonalmuseet. behov. Utstillingen, som var et sam- turelle bakgrunner blander seg friskt arbeidsprosjekt mellom Nasjonalmu- og uhemmet og tilfører kunstscenen Produsert i 2006: seet og Stiftelsen 3,14, ble kuratert ny energi. Kurator Henry Meyric av Andrea Sunder-Plassmann ved Hughes har stått for utvalget sammen Made in Scandinavia Kunstakademiet i Bergen og Sandra med kurator Øystein Ustvedt Med utstillingen får skolen stifte Sosa Fernandez fra Cuba. Prosjektle- bekjentskap med samtidens kunst- der: Katia Banoun. Kurator formid- Utstillingen var et samarbeid med håndverk, design og billedkunst. ling: Malgorzata Basinska. Antall ”Du store verden” og Nasjonalmu- ”Made in Scandinavia” handler om omvisninger: 101 seet. Utstillingen ble vist i 2006 fram formgiving i forhold til tradisjon og til 4. juni. Antall omvisninger: 35 retter oppmerksomhet på gjenstands- Generator.X kulturen i vårt samfunn. Gjenstan- ”Generator.X” var en utstilling av Endelig hjemme dene som vises er nøye og sikkert kunstnere og designere som skaper ”Endelig hjemme” var en hybrid utformet. De er med på å skape arbeidene sine gjennom programme- av en utstilling og et atelier hvor undring og gir oss muligheter til å ring. For dem er kildekode et estetisk kunstnerens ideer og materialer sam- fabulere over tingene som omgir oss. verktøy på samme måte som lerret menblandes med aktiv deltakelse fra Til sammen sju kunstnere bidrar: og pensel for tidligere kunstnergene- publikum. Gjennom instruksjoner Henrik Brandt (S), Ida Forrs (S), Kajsa rasjoner. Kurator: Marius Watz. Ut- kunne publikum ferdigstille halv-

36 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 fabrikat til kunstverk og ta dem med Utstillinger på turné Arctic cities: Kiruna, Oulo, Tromsø hjem. Publikum installerte de ferdig- i utlandet 10.09.–19.11., vist ved den 10. Arki- stilte verkene i sine egne hjem og ble tekturbiennalen i Venezia, Italia. oppfordret til å fotografere dem i sitt Scandinavian Design Beyond the Myth Utstillingen ble laget i samarbeid hjemmemiljø. Bildene ble sendt til en- 03.12.2005–26.02.2006 Röhsska Mu- med arkitekturmuseene i Stockholm [email protected] og seet, Göteborg, 07.09.–2.11.2006 og og Helsinki, som senere har vist den, lagt ut på museets hjemmeside som en 14.12.2006–25.02.2007, Fundación og er presentert i Den nordiske pa- forlengelse av utstillingen. Kuratorer: Pedro Barrié de la Maza, A Coruna, viljongen i Venezia tegnet av Sverre Siri Hermansen og Carl Fredrik Hårle- og i Vigo, Spania Fehn. Den norske delen av utstillin- man. Antall omvisninger: 153 Utstillingen var organisert av Nasjo- gen, som Nasjonalmuseet ved senior- nalmuseet på oppdrag av Nordisk kurator Eva Madshus hadde ansvaret Hardcore Soft Ministerråd. Den var resultatet av et for, fikk navnet ”Desperately seeking ”Hardcore Soft” var en tverrfaglig større nordisk forsknings- og sam- Tromsø”. Gjennom ni ”kloder”, ni utstilling fra Nasjonalmuseet som arbeidsprosjekt med seniorkurator globale forandringsbilder, ble Trom- viste kunsthåndverk og billedkunst. Widar Halén som prosjektleder og søs rolle, ansvar og aktivitet beskre- Utstillingen viste skulptur, video, in- kurator. Utstillingen feirer 50-årsju- vet og illustrert inn i en større ver- stallasjon og tekstiler (fiber). Prosjek- bileet for Scandinavian Design. Ka- den. En viktig del av utstillingen var tet søkte å utfordre den tradisjonelle talogen summerer opp de siste 25 års nettstedet www.northerngateway.no oppfatningen av kunsthåndverk, forskning om temaet. Utstillingen spesielt søm og tekstilkunst. Utstil- har også egen nettutstilling: Hoveddelen av arbeidet med utstillingen viste verk av samtidskunst- www.scandesign.org lingen forgikk i Tromsø under le- nere som benytter tekstiler og kunst- Utstillingen åpnet i Berlin høsten delse av prof. Knut Eirik Dahl og en håndverk for å undersøke, skille og 2003, og har siden vært vist i Milano, styringsgruppe. rekonfigurere historie, kultur og Gent, Praha, Budapest, Glasgow, identitet. Kurator: Clare Thornton. Riga, København, Gøteborg, Oslo, A Antall omvisninger: 81 Coruna og Vigo

Tegnebiennalen The new Bibliotheca Alexandria Tradisjonelt har tegningen hatt en 11.11.–26.11., vist ved den 5. Arkitek- underordnet rolle i forhold til andre turbiennalen i Brasilia, Brasil. kunstdisipliner og har blitt sett på Utstillingen, som er laget av Nasjo- som et forarbeid for det ”virkelige” nalmuseet ved seniorkurator Eva og ”originale” arbeidet. Fra 1990- Madshus i samarbeid med Utenriks- tallet har tegningen fått en fornyet departementet, har vandret interna- status. Man sporer flere kunstnere sjonalt siden den åpnet i Paris i 2002. som arbeider med tegningen som et Den presenterer det gamle oldtidsbi- selvstendig medium på lik linje med blioteket og det unike internasjonale maleriet. Alle kunstnerne i Tegnebi- samarbeidet rundt planleggingen ennalen reflekterer og problematise- og byggingen av det nye biblioteket, rer tegningen på forskjellige måter. tegnet av det norske arkitektfirmaet Kurator: Kjetil Skøien Snøhetta. Bibliotheca Alexandria Tegnebiennalen var en samproduk- åpnet i 2002 og høstet anerkjennelse sjon mellom Tegnerforbundet og som et av de viktigste arkitektoniske Nasjonalmuseet/Riksutstillinger. verkene de siste tiårene. Antall omvisninger: 62

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 37 9 Avdeling samling og utstilling

Avdeling samling og utstilling ble og tilgjengeliggjøring gjennom utstil- ning med egen lærer tre ganger. I dannet ved omorganiseringen. Av- linger og på andre måter. Avdelingen tillegg ble det holdt seks kunstglimt delingen skal være drivkraften i har et hovedansvar for planlegging for publikum i Studiesalen. museets kunstfaglige virksomhet. av utstillinger. En stor del av ar- Den skal bidra til å forvalte, utvikle beidstiden til de ansatte brukes på Avdeling samling og utstilling hjel- og tilgjengeliggjøre samlingene, samt dette og på gjennomføring av utstil- per publikum med informasjon om øke kunnskapen om kunst, arkitek- lingsprogrammet. Utlånskomiteen verk i privat eie. Konsultasjonstje- tur og design nasjonalt og interna- har i 2006 vært ledet av kurator Eva nesten for maleri, tegning og grafikk sjonalt. Dette målet nås dels ved at Klerck Gange. hadde 209 henvendelser og vurderte avdelingen bidrar til å lage faglig 327 arbeider i løpet av året. Konsul- funderte, tankevekkende utstillinger Forskning er et viktig felt for av- tasjonstjenesten for kunsthåndverk innen Nasjonalmuseets fagområder, delingen, som har to rene forsker- og design besvarte 120 henvendelser. dels ved at den gjennom samlingsfor- stillinger. Mange av kuratorene er I tillegg ble det besvart skriftlige og valtning, forskning og annet fagar- involvert i forskningsprosjekter dels telefoniske henvendelser om ulike te- beid bidrar til å styrke museets funk- knyttet til Nasjonalmuseets eget maer innen museets kompetansefelt. sjon som nasjonal kunnskapsbank og forskningsprogram, dels til eksterne 715 søknader om utførselstillatelse kompetansesenter. programmer. Kuratorenes forskning ble behandlet i 2006. kommer blant annet til syne i en del Sidsel Helliesen var avdelingsleder av katalogene som ble produsert til Inventarisering, registrering og ka- til 8. august, deretter var seniorkura- utstillinger i 2006. talogisering tor Anne Kjellberg konstituert i stil- Blant museets kjernevirksomhet er lingen til 19. desember. Avdelingen Avdelingens kuratorer er med i ulike oppgaver knyttet til inventarisering, har en flat struktur uten seksjoner. faglige nettverksgrupper i inn- og registrering og katalogisering av Kuratorene i avdelingen deltar i utland, som ICOM (International samlingene generelt og nyervervel- faggrupper for kunst, arkitektur og Councils of Museums), IKT (Inter- sene spesielt. Arbeidet med utvik- design sammen med kuratorene i national Association of Curators of lingen av en kunstmodul i databasen Avdeling formidling. Ved årets slutt Contemporary Art), ICAM (Interna- Primus fortsatte i 2006 i samarbeid hadde avdelingen 24 faste stillinger tional Confederation of Architectu- mellom museets prosjektgruppe og og fem engasjementer. Avdelingens ral Museums) og andre. Flere av dem Museenes datatjeneste. ansatte var engasjert i alle sider av har i løpet av året vært sensorer og avdelingens virksomhet gjennom forelesere ved universiteter og høg- Restanseregistreringsprosjektet 2006. skoler. Restanseregistreringsprosjektet som har pågått siden 2002, ble videreført i Avdelingen har et viktig forvalt- Studiesal og konsultasjonstjenester 2006. To prosjektmedarbeidere arbei- ningsansvar for Nasjonalmuseets Studiesalen for tegning og grafikk i det heltid med å registrere etterslep egne samlinger, for samlingene fra Nasjonalgalleriets tidligere lokaler i databasen Primus, hovedsakelig det tidligere Nasjonalgalleriet, Mu- har hatt 1128 enkeltbesøkende i lø- i samlingen av kunsthåndverk og seet for samtidskunst, Arkitekturmu- pet av 2006. Studiesalsveilederen design, samt noe i arkitektursamlin- seet og Kunstindustrimuseet i Oslo, har undervist 59 grupper, hvorav tre gen. Til sammen ble 6247 poster re- samt for dokumentasjonsarkivsam- barnehagegrupper, 23 barneskole- gistrert. Restansen er ved årets slutt lingen. Ansvaret omfatter innkjøp grupper, fem ungdomsskolegrupper, anslått til to årsverk. og annen tilvekst, utlån i samarbeid åtte videregående skolegrupper, tre med Avdeling museumstjenester, fra Oslo Kunstfagskole, fire fra Høg- Dokumentasjonsarkivet inventarisering, registrering og kata- skolen i Oslo (HiO) og seks andre. Arbeidet med å systematisere og logisering, dokumentasjon, forskning Kunsthøgskolen har fått undervis- merke Nasjonalgalleriets, Kunstin-

38 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 dustrimuseets, Museet for samtids- innkjøp, dels som gaver. I tillegg ”Samle sammen. Innkjøp og gaver kunsts og Riksutstillingers saksar- kommer tilvekst til arkitektursam- 2003–2006” ble det høsten 2006 arkiver ble videreført i 2006. Videre lingen på 1226 prosjekter. Museet rangert en utstilling i lokalene til det fortsatte samordningen og systema- takker alle givere for viktige bidrag. tidligere Nasjonalgalleriet og i Kunst tiseringen av de tre museenes doku- Nasjonalmuseets innkjøpskomité industrimuseet basert på et utvalg mentasjonsarkiver. Samordningen av har i 2006 bestått av direktør Sune av Nasjonalmuseets innkjøp siden samlingsarkivene ble nesten fullført. Nordgren (leder), seniorkurator etableringen i 2003. Det gjenstår imidlertid en fullstendig Nils Messel, forskningskoordinator For oversikt over innkjøpte verk og gjennomgang av det nye, samorgani- Birgitte Sauge, seniorforsker Sid- gaver, se årsmeldingen for 2006 på serte samlingsarkivet med henblikk sel Helliesen, prosjektcontroller museets hjemmeside: www.nasjonal- på overføring av deler av materialet Harald Solberg (t.o.m. 01.05.2006), museet.no til museets kunstnerarkiv, henholds- seniorkurator Anne Kjellberg (f.o.m. vis klipparkiv. 01.05.2006), kurator Øystein Ustvedt og kurator Randi Godø (sekretær). Arkivaren, som takket være en gave fra Kunstindustrimuseets vennefo- Innkjøpskomiteen forholder seg til rening var blitt engasjert i 2005 for de eksisterende samlingene og kom- å ordne Kunstindustrimuseets his- pletterer ut fra følgende satsnings- toriske arkiv, hadde ved utløpet av områder: Hovedtyngden ligger på 2006 fullført dette arbeidet. det samtidige, nasjonale materialet. Det internasjonale materiale skal ses Dokumentasjonsarkivet fikk en svært i forhold til en spesiell betydning verdifull tilvekst da Henie Onstad for samlingene, eller i samtiden, el- Kunstsenters dokumentasjonsarkiv i ler verkets tilknytningspunkter til september ble overdratt til Nasjonal- Norge. Det legges vekt på å samle museet. hovedverk og enkelte kunstnerskap som har spesiell betydning for en Studiesalen i Kristian Augusts gate periode, for en materialgruppe el- 23 ble besøkt av 45 personer, mens ler for et annet område i samlingen. det var 15 besøk i arkitektursam- Det legges også vekt på å videreføre lingens magasin. Vi tok også imot dokumentasjonen av norsk kunst, en gruppe av nye master-studenter arkitektur og design gjennom erver- fra Universitetet i Oslo som fikk en velse av skisser, studier, utkast og innføring i dokumentasjonsarkivets lignende. innhold og tilbud. Ca. 90 henvendelser fra publikum ble besvart i løpet Året ble preget av ervervelsen av av året. flere større verk av blant andre Axel Enoch Boman, Tacita Dean, Annika Seniorkurator Bodil Sørensen har von Hauswollf, Runa Islam, Per vært koordineringsansvarlig for do- Kirkeby, Erlend Leirdal, Løvaas & kumentasjonsarkivet i 2006. Wagle, Ole Jørgen Ness, Pushwagner, Axel Revold, John Savio, Andreas Nyervervelser Schneider, Ingunn Skogholt og Anne Det ble i 2006 ervervet i alt 122 Aanerud og arkivet etter arkitekt verk til Nasjonalmuseet, dels som Thilo Schröder. Under tittelen

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 39 Studiesalsveileder Møyfrid Tveit viser fram Erik Werenskiolds og Theodor Kittelsens originaltegninger til de norske folkeeventyrene i Studiesalen.

Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

I 2006 besøkte 1346 skoleklasser Nasjonalmuseet for å få omvisninger i utstillingene. Her formidler kurator Eva Gran fra utstillingen ”Alle snakker om museet … Kunst 1” mens skoleelevene lytter interessert. Det er Odd Nerdrums maleri Trygd fra 1973 og Hanne Nielsens maleri fra 1992; Du skal hedre din far og din mor så du får leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg som er gjenstand for ungdommenes oppmerksomhet.

Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

40 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 10 Avdeling formidling

Avdelingen ble etablert ved omor- Faggruppe formidling dette integrerte tilbudet i atelieret i ganiseringen og består av seksjon Seksjon formidling fikk, i tillegg til Museet for samtidskunst og i Nasjo- formidling og seksjon publisering. ansvar for all formidling av museets nalgalleriet. Dette atelieret ble tatt i Kuratorene i avdelingen deltar i utstillinger i Oslo, også ansvaret for bruk i september 2006. Det har blitt faggrupper for kunst, arkitektur og museets nye landsdekkende pro- arbeidet med å lage antrekk til ledd- design sammen med kuratorene i gram. Seksjonen hadde i 2006 16,5 dukker, tegning av landskap med Avdeling samling og utstilling. årsverk. kull, penn og pensel, menneskefigu- rer i ulike materialer, designformer Avdelingen hadde pr. 31.12.06 20,5 En stor del av arbeidet var knyttet i plastilin modeller av hus og hytter, årsverk samt en rekke frilansere opp mot museets mange nye utstil- for å nevne noen uttrykksformer og knyttet til formidlingsoppdrag i lingsprosjekter og det omfattende materialkategorier. Det arrangeres avdelingen. Avdelingens leder var pedagogiske arbeidet som ble utført også åpne ateliertilbud i helgene, Anne Qvale. Ingen av seksjonene har i tilknytning til museets fire store både med og uten omvisning. Nytt av ledere. Seksjonenes arbeid var delt samlingsutstillinger: ”Alle snakker året er samarbeidet med studiesalen inn i ulike undergrupper. om museet ... Kunst 1” (1800–2005), for kobberstikk-, grafikk- og tegnings- ”Alle snakker om museet … Kunst samlingen med fokus på tegning. Det Avdelingens overordnete mål er å 2” (1950–2005), ”Stil 1100–1905” og forberedes også etablering av ateli- være en drivkraft i museets kunstfag- ”Design og kunsthåndverk 1905– erer for design og arkitektur. I den lige og pedagogiske kommunikasjon 2005”. landsdekkende formidlingen er det med omverdenen, og dermed bidra blitt arrangert ulike typer verksted til å styrke museets rolle som kunst- Et hovedsatsningsområde i 2006 knyttet til vandreutstillingene. og kulturinstitusjon i det norske og var ateliervirksomheten. Et annet det internasjonale samfunn. For- ansvarsområde var opplæring av Alle snakker om museet … Kunst 1 midlingsavdelingen skal sørge for frilanstilknyttete formidlere, muse- (1800–2005) at museet og dets utstillinger er en ets verter og lærere. Det ble arrangert I utstillingen ble det gjennomført 726 attraktiv møteplass for individer og en rekke seminarer og kurs for disse bestilte omvisninger for ulike publi- grupper, fra barnehage til universitet. gruppene. Videre innledet seksjonen kumsgrupper. Dette skjer gjennom skriftlig, muntlig samarbeidsprosjekter med flere sko- og verkstedsrelatert formidling i og ler, høgskoler og universitet. Alle snakker om museet … Kunst 2 utenfor utstillingene – både ved ut- Seksjonen har integrert det kunstfag- (1950–2005) stillingsstedene i Oslo og gjennom et lige og pedagogiske arbeidet der det I utstillingen ble det gjennomført 152 omfattende nasjonalt formidlingspro- har vært hensiktsmessig, og på den bestilte omvisninger for ulike publi- gram. Typiske formidlingsformer som måten skapt et rikt og sammensatt kumsgrupper. utprøves og utvikles i avdelingen, miljø som er i kontinuerlig utvikling. er spesielle utstillingsproduksjoner, Stil 1100–1905 og Design og kunst- omvisninger, foredrag, praktisk ateli- Ateliervirksomheten håndverk 1905–2005 erarbeid, tekster i utstillingen, utfor- I 2006 ble det nedsatt en atelier- Til skolene er det blitt utviklet egne ming av ulike typer kataloger, guider gruppe i seksjonen som utarbeidet en arbeidsoppgaver knyttet til utstil- og informasjonsark. Dette gjøres ofte policy for virksomheten. Et sentralt lingen ”Design og kunsthåndverk i form av samarbeidsprosjekter med element her er å integrere den munt- 1905–2005”. Arbeidsoppgavene er andre fagmiljøer i og utenfor museet, lige formidlingen med et godt tilret- tilgjengelige på nettet www.nasjo- kultur- og utdanningsinstitusjoner. telagt og pedagogisk relevant verk- nalmuseet.no. Det er videre blitt Arbeidet med å utvikle museets hjem- stedsarbeid i etterkant, tilpasset uli- utviklet et rikholdig omvisnings- mesider til en omfattende kunstfaglig ke aldersgrupper. I løpet av året har tilbud som på tverrfaglig vis tar for formidlingskanal ble igangsatt. en rekke skoleklasser benyttet seg av seg utstillingenes mange temaer og

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 41 Nasjonalmuseet inviterte nybakte mammaer og pappaer til omvisning i Kunstindustrimuseet med designhistorien som tema – et populært tilbud! Formidler Truls Ramberg viser fram Philippe Starcks Moto 6.5 fra 1996

Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

Et av arrangementene i forbindelse med Per Spook-utstillingen, var ”Motebad” hvor forfatteren Knut Faldbakken og Per Spook samtalte om moteskaperens fantastiske karriere i Paris.

Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

42 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 problemstillinger. Omvisningstilbu- Arkitekturvandringer kurs i modellbygging. Kurset inklu- det er tilgjengelig på nettet, www. Arkitekturvandringer er rettet mot derte et besøk i utstillingen ”Norsk nasjonalmuseet.no. skolen, fra ungdomstrinnet og oppo- samtidsarkitektur 2000–2005”. Fem ver. skoler leverte pepperkakehytter og I ”Stil 1100–1905” ble det gjennom- ”Fra Slottet til Egertorget” og ”Kva- hadde gjort dette til et tverrfaglig ført 66 bestilte omvisninger for ulike draturen” er faste tilbud. prosjekt hvor hele trinnet var invol- publikumsgrupper. vert. Utstillingsåpning og premiering Arkitekturvandringer for et allment 15.12.06. Prosjektleder: Eli Solsrud I ”Design og kunsthåndverk” ble det publikum gjennomført 141 bestilte omvisninger. 26. mars. ”Fjordbyen og Filipstad Grieg-festivalen – hva skjer når NSB og Havnevesenet Siste uke i juli ble den tradisjonelle I tillegg til omvisninger rettet mot presenterer prosjekter om utnyttel- Grieg-festivalen i Nasjonalmuseet skoleklasser, andre grupper og ulike sen av Filipstad?” Ved sivilarkitekt gjennomført for sjette år på rad med arrangementer var følgende arrange- Fredrik Torp. ni konserter i Nasjonalgalleriet med menter nye av året: 2. april. ”Nobels Fredssenter – i den i alt 560 tilhørere. Festivalen er et gamle stasjonsbygningen på Vestba- samarbeid mellom Griegselskapet og Babyomvisning nen” ved sivilarkitekt Grete Jarmund, Nasjonalmuseet. Bli kjent med designhistorien med prosjektleder for opprettelsen av babyen på magen! senteret. Kulturnatten i Oslo Nasjonalmuseet inviterte nybakte 7. mai. ”Waldemars Hage. DARK Formidlingsavdelingens fagperso- mammaer og pappaer til omvisnings- Arkitekter AS” ved sivilarkitektene nale var med i planlegging og gjen- serie i basisutstillingene ”Stil” og MNAL Jan Støring, Christine Grape nomføring av Kulturnatten i Oslo. ”Design og kunsthåndverk” i Kunst- og Gerhard Linder. Kulturnatten ble i 2006 arrangert i industrimuseet. Nasjonalgalleriet mellom kl.18 og 17. oktober. Designhistorien Del 1, Høsten 2006 var det arkitekturvand- 23 med omvisninger, miniforedrag, 14. november. Designhistorien Del 2, ringer i utstillingen ”Norsk Samtids- verksted og andre aktiviteter for barn 28. november. Designhistorien Del 3. arkitektur 2000–2005”. og voksne. I alt 1247 besøkende. Pro- sjektleder: Anita Rebolledo Kjenn din designhistorie Griffen Omvisningsserie i ”Design og kunst- Nasjonalmuseets kunstklubb for Samarbeidsprosjekter håndverk” rettet mot småbarnsforel- barn hadde ved utgangen av 2006 om Samarbeidsavtalen med Høgskolen dre; verksted for barna/omvisning lag 160 medlemmer. Klubben hadde i Oslo, avdeling for estetiske fag, ble for de voksne. Lørdag 14. oktober, åtte medlemsmøter i løpet av året. realisert i forbindelse med høgsko- lørdag 18. november, lørdag 2. de- Medlemsmøtene var knyttet til mu- lens faglærerutdanning i formgiv- sember. seets ulike virkefelt, og har alternert ning, kunst og håndverk. Hver høst mellom museets ulike visningsste- gjennomføres et opplegg for studen- Formiddagsomvisninger der. Ved hvert medlemsmøte deltok tene på andre årstrinn i museets Omvisningsserie rettet mot pensjo- ca. 25 barn med følge. ulike utstillinger. Intensjonen er at nister. 17. oktober. Bli kjent med ”Stil studentene skal få praktisk erfaring 1100–1905”. 7. november. Bli kjent Pepperkakehuskonkurranse 2006 i å formidle kunst til skoleelever på med glass og fajanse, 5. desember. og utstilling ulike klassetrinn – både i form av Bli kjent med billedteppene i sam- Årets tema var ”Drømmehytta”. Det omvisning og verkstedsarbeid. Høs- lingene. ble innlevert 27 hytter fordelt på tre ten 2006 var 56 faglærerstudenter klasser. involvert i dette opplegget knyttet til For skoleklasser tilbød vi gratis en 6.-klasse fra Ruseløkka skole, som

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 43 over åtte tirsdager fikk en innføring Seksjon publisering årbøker, periodika, formidlingsbro- i billedkunst, kunsthåndverk og de- Seksjon publisering bestod i 2006 av sjyrer og lærerveiledninger. De fleste sign. Flere av avdelingens kuratorer fem årsverk og er inndelt i to under- av disse er egenproduserte, dvs. at bidrog i dette opplegget. Koordinator grupper – én med ansvar for publi- museet både står for design og det fra museets side er seniorkurator kasjoner på papir, og én med ansvar redaksjonelle arbeidet. I enkelte til- formidling Frithjof Bringager. Fra for nettpublisering. I september ble feller er det flere involverte aktører, Høgskolen i Oslo deltar faglærer seksjonen styrket med ansettelse av i hovedsak skjer dette når museet Thurid Vold. en redaktør for nettpublisering. samarbeider med andre museer og institusjoner om utstillingsprosjek- Samarbeidsprosjekt med Oslo By Museets hjemmesider ter, eller med andre utgivere. 2006- Steinerskole ble gjennomført for Nasjonalmuseets nettsted www.na- produksjonen se komplett liste på tredje år på rad for elever i 3. vg. på sjonalmuseet.no er museets primære museets hjemmesider: www.nasjo- billedkunstlinjen. Opplegget gikk eksterne kommunikasjonskanal. nalmuseet.no over tre uker. Årets tema var ulike Nettsidene skal gi publikum oversikt kunstformidlings- og læringsstra- over alle utstillinger og arrangemen- tegier. Etter en teoretisk og praktisk ter, samt informasjon om museets innføring i temaet gitt av kuratorer kjernevirksomhet. Målet er at nett- i Avdeling formidling, fikk elevene stedet i tillegg til å gi informasjon selv anledning til å praktisere de også skal være en forlengelse av mu- ulike strategiene, henholdsvis i ut- seumsopplevelsen før og etter selve stillingene ”Stil 1100–1905” og ”De- utstillingsbesøket, gjennom nett- sign og kunsthåndverk 1905–2005”. utstillinger, kampanjer og nettba- Opplegget munnet ut i to ulike serte formidlingsopplegg. En annen framføringer, én for hovedlærer og konkret og prioritert oppgave under ansatte fra museet og én for en invi- arbeid er å gi publikum tilgang til å tert klasse fra Oslo By Steinerskole. søke i museets samlinger over nettet. Opplegget ble evaluert av elever, lærere og museets ansatte med udelt Publisering 2006 positivt resultat. Koordinator fra Nasjonalmuseet produserer en rekke museets side var i 2006 kurator for- større og mindre trykte publikasjo- midling Helga Gravermoen. ner hvert år: utstillingskataloger,

Besøkstall 2003–2006

Museet Lands- Kunst- Samlet Totalt Nasjonal- for Arkitektur- Kunst- Tullin- Kyss dekkende industri- besøkstall i Oslo galleriet samtids- museet 2) hallen løkka frosken program 1) museet kunst

2003 544357 181324 544357 422575 44843 55477 21462 - - -

2004 549573 220033 549573 410198 37438 80524 21413 - - -

2005 784826 95413 689413 459075 42869 66752 3178 1280 - 116259

2006 618609 77088 541521 412022 31737 72949 - 20661 4125 -

1) Riksutstillinger ble integrert i Nasjonalmuseet fra 1. juli 2005. Samlet tall for 2003 og 2004 innholder ikke landsdekkende program. Nasjonalmuseet viste ikke vandreutstillinger i ”vrimlerom” i 2005 og 2006. 2) Stengt fra 18.03.05. Nytt bygg åpner 2008.

44 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 11 Avdeling museumstjenester

Avdeling museumstjenester ble eta- til utstillinger, utlåns- og turnévirk- re var utlyst, men ble ikke besatt før blert ved omorganiseringen. Avde- somhet. Flere av avdelingens medar- årskiftet. Fra desember måned ble lingens hovedoppgave er å bidra til beidere har vært involvert i ledelse seksjonen utvidet med to interne en- samlingenes bevaring, dokumenta- av utstillingsprosjekter som for ek- gasjementer som magasinteknikere. sjon og tilgjengelighet. Avdelingen sempel skoleutstillingen ”Generator. Logistikkseksjonen har fra 14. juni skal være en nasjonal kunnskaps- X” eller museumsutstillingen ”Frag- også hatt en medarbeider på eksternt bank for de visuelle kunstarter og menter. Lars Hertervigs sene arbeider engasjement fra NAV (Arbeids- og utgjør en sentral del av Nasjonal- på papir 1868–1902”. velferdsetaten) knyttet til saksbe- museets servicefunksjon. Arbeidet handling av utlån og deposita. ved Avdeling museumstjenester skal Mye arbeid har vært gjort i avdelin- holde høy internasjonal standard. gen for å etablere gode rutiner for de Seksjonens primære oppgaver er forskjellige arbeidsprosesser både knyttet til planlegging, kvalitets- Avdeling museumstjenester består av innad i avdelingen og i samarbeid sikring og effektuering av transport, seksjonene bibliotek, konservering, med andre avdelinger og seksjoner. fortolling og forsikring i forbindelse foto og logistikk. Seksjon bibliotek Dette gjelder rutiner rundt utlån, med intern forflytning, utlån, innlån, ble ledet av Turid Aakhus, seksjon innkjøp, bestilling av fotografier, innkjøp og museets turnévirksom- foto av Morten Thorkildsen, sek- oppfølging av turnélegging og ge- het. Dette innebærer planlegging, sjon konservering av avdelingsleder nerelt serviceytelser fra avdelingen utvikling, samordning, styring og Françoise Hanssen-Bauer og seksjon innad i museet og utad mot eksterne kontroll av ulike interne og eksterne logistikk av Françoise Hanssen-Bau- brukere. prosesser. er inntil august 2006, da Eivind S. Johansen overtok denne funksjonen. Seksjonene konservering og logistikk Seksjon logistikk har sammen med Françoise Hanssen-Bauer har vært har ansvar for magasinene i museet seksjon konservering ansvar for ma- leder for avdelingen. Ved årets slutt og har arbeidet for å bedre forholde- gasinene og tilhørende samlingsbe- hadde avdelingen for museumstje- ne. Vi ser frem til å få nye, hensikts- varing. nester 31 faste stillinger. messige lokaler til lagring av samlingene våre. I denne forbindelsen Seksjonen har i 2006 gjennomgått Museet har en betydelig restanse- har avdelingen bidratt med å utvikle museets retningslinjer og forsi- oppgave når det gjelder fotografe- kravspesifikasjoner for magasiner kringsavtaler knyttet til transport, ring/nyfotografering av samlingene, og for lokaler knyttet til avdelingens samt utarbeidet prosedyrer og ru- samt digitalisering av museets foto- hovedfunksjoner og til å utarbeide tiner for intern logistikk og forflyt- arkiver. Museet har også restanse når et skisseforslag for lokaler i Lodalen ning av kunstverk og gjenstander. det gjelder konservering av møbler, i samarbeid med firmaene LPO og Seksjonens rolle og bidrag til gjen- skulptur, arkitekturtegninger, objek- Pride Architects. nomføringen av det landsdekkende ter, samtidskunst, samt montering programmet har vært vesentlig av kunst på papir og fotografier. Avdelingen har vært involvert i in- gjennom kontinuerlig utvikling og Samtlige av disse oppgaver er en del ternasjonale prosjekter og deltatt i profesjonalisering av løsninger for av et museums generelle samlings- kongresser, seminarer og kurs. transport, forsikring, overvåkning og forvaltning. Ambisjonen om å gjøre turnéadministrasjon. samlingene digitalt tilgjengelige for Seksjon logistikk forskere, formidlere og publikum Logistikkseksjonen ble opprettet som Utlån medfører at arbeidet må intensive- egen seksjon i februar 2006. Seksjo- Nasjonalmuseet låner årlig ut en res. Avviklingen av restansene er nen bestod per desember 2006 av stor mengde verk fra samlingene til tidkrevende. Avdelingen har i 2006 seks medarbeidere i fast stilling. To utstillinger i inn- og utland. Dette også hatt krevende oppgaver knyttet faste stillinger som magasinteknike- er en viktig del av museets formid-

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 45 lingsvirksomhet og av vårt nasjonale digital tilgjengeliggjøring av samlin- teratur i forbindelse med utstillings- ansvar. I 2006 gikk 323 nye utlån ut gene, og har derfor vært svært høyt planlegging, forskning, publisering, fra museet, 149 verk til utstillinger i prioritert. Som ledd i satsingen på å studier og i deres daglige arbeid. Norge og 174 verk til utstillinger i ut- gjøre museets samlinger tilgjengelig landet. Det ble foretatt 57 kurérreiser digitalt og for å øke effektiviteten, Biblioteket har hatt 2 973 besøkende av museets ansatte, 48 i forbindelse arbeidsflyten og kvaliteten i forbin- i 2006. Henvendelser med spørsmål med lån til utenlandske institusjo- delse med digital fotografering av på e-post har økt i løpet av det siste ner, ni til norske. samlingene, ble det på slutten av året året. Det ble lånt ut 70 publikasjoner innkjøpt avansert digitalt fotoutstyr. til andre bibliotek, og lånt inn 92 For oversikt over utlånte verk, inklu- publikasjoner til bruk i Nasjonalmu- siv utlån som fortsatte fra 2005 inn Arbeidet med å digitalisere samlin- seet. Det ble lånt ut 12 640 lysbilder. i 2006 – i alt 588 verk, se årsmeldin- gene og bygge opp en bildedatabase/ Biblioteket har hatt bytteforbindelse gen for 2006 på museets hjemmeside, digitalt fotoarkiv er godt i gang. Sek- med 310 kunstinstitusjoner over hele www.nasjonalmuseet.no sjonen har også ansvaret for vedlike- verden. hold og salg fra tidligere Arkitektur- Seksjon foto museets bildedatabase, Arkifoto. Tilvekst Seksjon foto har hovedansvar for fo- Bøker og utstillingskataloger: 1 798, tografering og digitalisering av verk i Seksjonen har seks medarbeidere: tidsskrifter: 16 og lysbilder: 495 samlingene og arkivene samt ansvar seksjonsleder, to fotografer, fotoar- for fotodokumentasjon av utstillinger kivar, digital bildebehandler og fo- Seksjon konservering og ulike arrangementer i museet. Det tomedarbeider. Seksjon konservering har hovedan- utføres fortløpende fotografering av svar for Nasjonalmuseets arbeid med alle nyervervelser. Alle utstillingene Seksjon bibliotek forebyggende konservering, konser- i museets lokaler, flere landsdekken- Biblioteket i Nasjonalmuseet er lan- vering og restaurering av de samlin- de utstillinger samt en rekke arran- dets ledende innen sitt fagområde gene som museet forvalter. Seksjonen gementer ble fotodokumentert, totalt og omfatter biblioteksamlingene i har videre hovedansvar for forsvarlig ca. 35 stykker. Seksjonen har ansva- tidligere Nasjonalgalleriet, Museet for oppbevaring av samlingene og for ret for å levere fotografisk materiale samtidskunst, Kunstindustrimuseet, forvaltningen av museets magasiner til internt og eksternt bruk. Seksjo- Arkitekturmuseet og Riksutstillinger. i samarbeid med seksjon logistikk. nen har også ansvaret for bildebyrået som selger foto av verk fra museets Samlingen inneholder 151 000 trykte Konservatorstaben har kompetanse samlinger og arkiv av kunst, kunst- publikasjoner: bøker, årbøker, utstil- innenfor konservering og restau- håndverk og design, samt museets lingskataloger og auksjonskataloger. rering av malerier, kunst på papir, fotosamlinger over norsk arkitektur. Biblioteket abonnerte på 229 tids- tekstiler, drakter, fotokunst, audio- Henvendelsene til bildebyrået øker. skrifter og auksjonskataloger og 19 visuelle medier og objekter. I 2006 I 2006 ble det inngått 270 avtaler om referansedatabaser. Lysbildesamlin- har seksjonen hatt 11 faste stillinger, salg av fotografier med til sammen gen omfattet ved utgangen av 2006 hvorav én er dedikert til konser- 796 bilder. I tillegg er det behandlet 30 300 lysbilder. veringsarbeid i forbindelse med ca. 250 interne bestillinger med ca. museets landsdekkende program og 2 750 bilder. Biblioteket har hatt 5,6 faste stil- én til montering av kunst på papir. linger og to personer engasjert på Stabens arbeidsplasser er spredt på Fotodokumentasjon av samlingene timebasis. fire forskjellige steder i de respektive og digitalisering av arkivene er et bygningene som Nasjonalmuseet viktig arbeid i forbindelse med be- Bibliotekets viktigste oppgave er å består av. varing, samlingsforvaltningen og bistå ansatte og besøkende med lit-

46 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 Seksjonen har i 2006 deltatt i museets tallrike utstillingsprosjekter samt utført konserveringsarbeid i forbindelse med museets utlån og innkjøp. Museet har et betydelig etterslep når det gjelder konservering av arkitekturtegninger, fotografier, skulpturer, møbler, drakter og tekstiler.

Seksjonen har vært engasjert i forsknings- og formidlingsvirksomhet både internt og eksternt og deltatt i tverrinstitusjonelle og internasjonale prosjekter, samt fagkongresser og videreutviklingskurs.

Seksjonen har i tillegg bistått andre museer og offentlige institusjoner i konserverings- og restaurerings- spørsmål, samt publikum i date- rings- og autentisitetsspørsmål og kunstnere når det gjelder materialbruk og teknikker.

Flere av seksjonens medarbeidere har vært tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk: NKF-N (Nordisk konservatorforbund – den norske seksjonen), ICOM-CC (Inter- national Council of Museum - Con- servation Committee), CEN/TC 346 (Conservation of Cultural Property. Europeisk standardiseringsarbeid)

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 47 12 Avdeling drift og sikkerhet

Avdelingen ble etablert under om- Publikumsenheten organiseringen med Tormod Kaaløy Publikumsenheten har stått på som avdelingsleder. Publikum- dagsordenen i Arbeidsmiljøutvalget senheten, som omfatter samtlige gjennom 2006, da det ble tydelig at museumsverter ved Nasjonalmuse- det var markant høyere sykefravær i ets utstillingsarenaer, er ledet av enheten enn i museet for øvrig. Syke- teamlederne Ingvild Aaserud, Karin fraværet er spesielt høyt blant verte- Bjørgo Fagersand og Pål Tokerud. ne i Nasjonalgalleriet, noe som delvis Seksjon utstillingsteknikk er ledet av kan forklares av et problematisk Jon Geir Placht og teamet for drift av inneklima med svært høy temperatur Thore Borgersrud. Avdeling for drift om sommeren. Det ble høsten 2006 i og sikkerhet har ansvar for å ivareta samarbeid med bedriftshelsetjenes- sikkerheten for museets samlinger, ten gjennomført en undersøkelse av forpliktelser knyttet til utstillings- medarbeidertilfredsheten i enheten. produksjon av utstillinger i Oslo og Som følge av undersøkelsen er det landsdekkende formidling, samt iverksatt tiltak, blant annet samar- drift av museets bygninger. beider museet med Statsbygg for å få ned temperaturen i Nasjonalgalleriet Avdeling for drift og sikkerhet skal i sommerhalvåret. være kompetente tilretteleggere på sine fagområder sikkerhet, utstil- Seksjon utstillingsteknikk lingsteknikk og drift av bygninger. Seksjon utstillingsteknikk hadde i Avdelingen skal påse at Nasjonalmu- 2006 betydelig underkapasitet når seet forvalter fellesskapets verdier det gjelder til utstillingsprogrammet. på en forsvarlig måte og at museet er Seksjonen skulle også for første gang et nasjonalt forbilde på sikkerhetssi- ha hånd om produksjoner for det den. I alt arbeidet 99 personer i avde- landsdekkende programmet. Samlet lingen, tilsvarende 63,2 årsverk. førte dette til at seksjonen i perioder ofte måtte bruke ekstrahjelp for å I 2006 ble det foretatt en betydelig klare å få utstillingene ferdig i tide. oppgradering av ITV-anlegget ved Nasjonalgalleriet. Oppgraderingen Driftsteamet ble muliggjort ved midler fra ABM- Driftsteamet utfører en rekke opp- utvikling. gaver i Nasjonalgalleriet som eier av bygget, Statsbygg, selv skulle stått Første halvår ble det gjennomført for. Det er iverksatt tiltak for å rydde branninspeksjon med påfølgende opp og avklare ansvarsforholdene oppfølging av tiltak ved Museet for mellom Statsbygg og Nasjonalmu- samtidskunst. Annet halvår gjen- seet. Dette vil kunne øke teamets nomførte NEAS Brannconsult AS på kapasitet til å kunne løse andre pres- oppdrag fra Nasjonalmuseet og Stats- serende oppgaver i museet. bygg en risiko- og sårbarhetsanalyse for Nasjonalgalleriet.

48 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 13 Avdeling administrasjon

Administrasjonen skal være en ak- Mange ansatte har i 2006 fått data- produkttypene over tid. Omsetnin- tiv, tilgjengelig og serviceorientert opplæring i ulike Office-program- gen i museumsbutikken på Nasjonal- støttefunksjon for hele Nasjonalmu- mer og i andre relevante spesialpro- galleriet økte med 9 % fra året før, seet. Etter omorganiseringen består grammer. økningen var i sin helhet knyttet til Avdeling for administrasjon av to museets egne varegrupper. Totalom- seksjoner, henholdsvis personal og Sykefraværet i museet ligger i 2006 setningen i butikken i Nasjonalgalle- organisasjon med Else-Marit Laske- i snitt på 5,5 %. Dette er akseptabelt riet omfatter også Tanums varegrup- rud som leder, og forretningsdrift og i forhold til sammenlignbare grupper. Den var på kr 4 258 418. Samlet markedsføring med Tone Vesti Wilse per. Enkelte grupper i museet ligger omsatte våre museumsbutikker for som leder. Aud Norlin har vært for høyt. Dette vil bli fulgt opp med kr 5 416 082. avdelingens leder. Hun er i tillegg spesielle tiltak i 2007. Nasjonalmuseets koordinator for Den franske sal fikk nye drivere fra arbeidet med utbyggingsprosjektet. I Seksjon forretningsdrift og mar- september, da tok Sverre Sætre og alt arbeidet 17 personer i avdelingen, kedsføring Bjørn Holte over. Det er også kommet tilsvarende 14,2 årsverk. Seksjonens oppgaver er utvikling ny driver av kafeen i Kunstindustri- og drift av museumsbutikkene og museet, Olga Dryan. Driften av Kafe Viktige oppgaver som har stått i fo- kafeene i Nasjonalgalleriet og Kunst- Sesam i Museet for samtidskunst kus i 2006 har blant annet vært om- industrimuseet. Markedsføring og videreføres. organisering, arbeidet med strategi- booking av omvisninger og salg prosessen, arbeidsmiljøundersøkelse av evenementer ble ved omorgani- Bookingenheten tilrettela i fjor for for publikumsenheten ved museet seringen lagt til seksjonen. Selve 1 776 guidete grupper, og hadde en med oppfølging i samarbeid med seksjonen har 3,2 årsverk, samt 3,75 nettoinntekt på kr 94 000. Det ble lederne, opplæring i prosjektmal for årsverk knyttet til butikkdriften. gjennomført 60 arrangementer, av prosjektledere og prosjektdeltakere disse var 16 profilerende tiltak som og lederutvikling i museets utvidete Markedsføringsansvaret omfatter ikke ga inntjening. De øvrige 44 ar- ledergruppe. annonsering, utarbeidelse av pla- rangementene genererte en omset- kater, bannere og invitasjonskort og ning på kr 326 730. Seksjon personal og organisasjon distribusjon av markedsmateriell. Ved omorganiseringen i februar ble Nasjonalmuseet har vært med i sentralbord, resepsjon og lønn over- etableringen av et nytt forum for ført til seksjon personal og organisa- informasjons- og markedsansvar- sjon. Med bakgrunn i stor arbeids- lige ved Oslo-museene. Forumet har mengde på lønns- og personalsiden utarbeidet en ny felles annonsemal og ble det våren 2006 ansatt en ny der det blir brukt større, men færre medarbeider som fikk oppgaver annonser i media. tilknyttet både personal- og lønns- arbeidet. Driftsmodellen for butikken i Na- sjonalgalleriet, som er et samarbeid I 2006 har all arkivverdig post blitt mellom Tanum og Nasjonalmuseet, arkivert elektronisk i vårt nye saks- fungerer godt og vil bli videreført. behandlersystem Public 360. Alle Fra høsten 2006 ble en butikkleder ansatte med saksbehandlingsoppga- fast ansatt i Nasjonalmuseet. I begge ver fikk opplæring. butikkene er det nå innført kassa- systemer som vil gi muligheter til å analysere utvikingen for de ulike

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 49 Både i Nasjonalgalleriet og i Kunst- industrimuseet er det museumsbutikker. I butikken i Kunstindustrimuseets 1. etasje selges design og kunsthåndverk av høy klasse. Kundene kan velge blant kunstglass, keramikk, smykker, tekstiler, leker og spennende gaveartikler.

Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

I september fikk Den franske sal i Nasjonalgalleriet nye drivere. Da tok Sverre Sætre og Bjørn Holte, henholdsvis konditor og kokk, over driften. Duftende bakverk og nytrukket te og kaffe, hjemmelaget sjokolade og andre lekkerier tilbys i denne ”oasen” i nyklassisistisk interiør.

Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

50 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 14 Arbeidsmiljø

Det har vært fire møter i Arbeidsmil- med samfunnet for øvrig var det ikke sen og til AMU. Ledelsen sendte no- jøutvalget (AMU) i 2006. Fra ledel- bekymringsfullt, men siden utvik- tatet til Statsbygg, og bad om møter sen har Aud Norlin (leder), Tormod lingen var økende, ønsket utvalget å for å diskutere tiltak. Statsbygg er, Kaaløy og Else-Marit Laskerud (HMS følge opp dette jevnlig gjennom året. som huseier, ansvarlig for et aksepta- ansvarlig) deltatt. Representanter for For å bedre kvaliteten på registrering belt inneklima. Museet ønsket derfor de ansatte har vært Jon-Arild Bielen- av arbeidstid og fravær anskaffet å framsette krav om at de gjør det berg (hovedverneombud), Marianne museet et elektronisk tidregistre- som er mulig for å bedre forholdene Yvenes (sekretær) og Ole T Berger. ringssystem i april 2005. Statistikken inntil Nasjonalgalleriet kan totalre- for sykefravær viser tall fordelt på noveres. Teamleder deltar på møtene I 2006 har arbeidsmiljøutvalget be- heltids- og deltidsansatte, kjønn og og vertene holdes løpende informert. handlet følgende viktige saker: korttids- og langtidsfravær. Det viste seg at museumsvertene hadde et be- Strategiplan for perioden 2006–2009 AKAN-reglement tydelig høyere fravær enn gjennom- Strategiplanen for perioden 2006– Kari Greve er Nasjonalmuseets snittet, i snitt lå det på 10 %. Det var 2009 ble revidert og tilpasset ny or- AKAN-kontakt, og hennes forslag enighet om å følge opp denne grup- ganisering av museet. Ansatte i hver til AKAN-reglement ble bearbeidet pen spesielt, blant annet gjennom avdeling gav innspill til dokumentet og godkjent i AMU i begynnelsen en egen arbeidsmiljøundersøkelse i på sitt fagområde. Strategiplanen ble av 2006. Alle ansatte har blitt infor- samarbeid med bedriftshelsetjenes- vedtatt i styremøtet 1. november. mert om reglementet, og det ligger ten. tilgjengelig på intranett. Det har ikke vært noen AKAN-saker meldt inn til Årlig helsekontroll AKAN-kontakten i 2006. I museets avtale med Bedriftshelse Norge inngår blant annet at ansatte Arealfordeling i Kristian Augusts skal få tilbud om én helsekontroll gate 23 og samtale med lege hvert annet år. Etter omorganiseringen ble det nød- I 2006 ble ansatte innen drift, utstil- vendig å foreta interne forflytninger lingsteknikk og konservering priori- i KA 23. Dette for å sikre at de som tert ved utvelgelsen. var i samme avdeling, kunne være samlet mest mulig i én etasje. De Arbeidsmiljøundersøkelse i publi- ansatte fikk komme med forslag til kumsenheten løsninger når det gjaldt fordeling og Før sommeren 2006 ble det gjennom- utforming av kontorplasser innenfor ført en arbeidsmiljøundersøkelse tildelt areal. I tredje og fjerde etasje blant museumsvertene. Svarene ble ble kopimaskiner bygd inn, og det bearbeidet av bedriftshelsetjenesten ble oppført et nytt stillerom i begge og rapporten ble presentert for AMU. etasjene. Med bakgrunn i det som framkom har teamlederne forpliktet seg til å Oppfølging av sykefravær iverksette ulike tiltak. Sykefraværsstatistikken er blitt fulgt opp hvert kvartal. Statistikken i 2004 Inneklima i Nasjonalgalleriet og deler av 2005 var noe mangelfull, Klimaet i Nasjonalgalleriet var men oversiktene viste en sannsynlig svært vanskelig sommeren 2006, og økning i sykefraværet i snitt for alle, plasstillitsvalgt for vertene sendte fra 3,2 % til 4,7 %. Sammenlignet derfor et bekymringsnotat til ledel-

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 51 15 Avdeling økonomi og regnskap

Ved omorganiseringen ble det beslut- tet å etablere en egen avdeling for økonomi og regnskap. Toril Fjelde Høye ble ansatt som avdelingsleder. Hun tiltrådte 16. oktober.

Avdelingen består for øvrig av regnskapssjef og to regnskapsmedarbei- dere.

Etablering av økonomi og regnskap som egen avdeling ble gjort for bedre å imøtekomme de strenge statlige krav til resultat- og målstyring som Kultur- og kirkedepartement har satt og for å profesjonalisere økonomisty- ringen.

Avdeling økonomi og regnskap skal bidra til at Nasjonalmuseets kjernevirksomhet får gode økonomiske rammevilkår ved budsjettsøknad, søknad om ekstern finansiell støtte og god forvaltning av midlene.

Avdelingslederen har det daglige ansvar for økonomistyringen av Nasjonalmuseets økonomi. Avde- lingsledere, seksjonsledere og prosjektledere har fått delegert ansvar for økonomistyring i de avdelinger, seksjoner og prosjekt de leder.

Sentralt i 2006 har vært opplæring av avdelingsledere, seksjonsledere og prosjektledere i budsjettering, løpende økonomistyring og utarbeidelse av avtaler med eksterne parter. Med delegerte økonomisk oppføl- gingsansvar er det viktig å ha en god, samlet kontroll av økonomien. Det er utarbeidet en budsjettmodell, og det arbeides med en modell hvor alle budsjettansvarlige kan hente ut opp- daterte regnskapstall for sitt område.

52 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 16 Årsregnskap 2006

Resultatregnskap

Konsern Konsern Note 2006 2005 2006 2005

Tilskudd fra KKD 2 182 973 391 155 679 996 182 973 391 155 679 996 Andre offentlige tilskudd 3 3 453 798 6 841 021 3 453 798 6 841 021 Andre tilskudd og gaver 14 18 507 310 14 663 328 18 507 310 24 301 068 Inntekter butikk 4 397 236 4 052 300 4 397 236 7 465 766 Annen driftsinntekt 4 6 582 903 8 823 243 6 582 903 5 427 994

Sum inntekter 215 914 638 190 059 888 215 914 638 199 715 845

Lønnskostnader 5 77 364 633 68 592 949 77 364 633 69 438 813 Honorarer 5 3 003 513 1 095 838 3 003 513 2 667 962 Pensjonskostnader 5 8 327 000 4 470 000 8 327 000 4 470 000 Utstillingskostnader og varer 19 235 131 19 870 514 19 205 735 21 816 429 Vakthold 6 610 065 5 620 383 6 610 065 6 125 621 Husleie 53 272 485 42 400 566 53 272 485 45 372 509 Andre driftskostnader 24 011 444 23 384 355 24 055 265 25 193 350 Innkjøp til samlingene 11 460 004 9 688 327 11 460 004 9 688 327 Avskrivninger 6,7,8 4 343 037 1 905 937 4 343 037 1 905 937

Sum kostnader 207 627 312 177 028 869 207 641 737 186 678 948

Driftsresultat 8 287 326 13 031 019 8 272 901 13 036 897

Annen finansinntekt 813 657 585 426 828 197 601 613 Annen finanskostnad 163 197 73 039 163 312 95 104

Sum finansielle poster 650 460 512 387 664 885 506 509

Årsresultat 14 8 937 786 13 543 406 8 937 786 13 543 406

Disponering av årsresultat Avsatt til innkjøpsfond 1 400 000 Avsatt til fond for forskningsmidler 12 200 000 12 200 000 Overført fra fond for forskningsmidler -12 200 000 -12 400 000 Bunden Egenkapital - øremerkede -4 113 200 Avsatt til/overført fra annen egenkapital 8 937 786 16 456 606 Sum disponering av årsresultat 14 8 937 786 13 543 406

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 53 Balanse Konsern Konsern Note 31.12.06 31.12.05 2006 2005 Eiendeler

Anleggsmidler

Varige driftsmidler Aktiverte investeringer KIM 2 og 3 etage 6 11 847 421 13 122 381 11 847 421 13 122 381 Sikkerhetsutstyr 7 1 117 819 1 318 468 1 117 819 1 318 468 Driftsløsøre og inventar 8 12 920 052 11 992 272 12 920 052 11 992 272 Sum varige driftsmidler 25 885 292 26 433 121 25 885 292 26 433 121

Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap 9 100 000 100 000 Sum finansielle anleggsmidler 100 000 100 000

Sum anleggsmidler 25 985 292 26 533 121 25 885 292 26 433 121

Omløpsmidler

Varebeholdning 10 3 425 000 4 600 000 3 425 000 4 600 000

Fordringer Kundefordringer 11 1 186 754 1 482 415 1 186 754 6 582 655 Andre fordringer 12 52 567 098 34 089 005 52 567 098 29 182 389 Sum fordringer 53 753 852 35 571 419 53 753 852 35 765 044

Bankinnskudd, kontanter og lignende 13 10 769 804 12 066 296 10 784 744 12 074 832

Sum omløpsmidler 67 948 656 52 237 715 67 963 596 52 439 876

Sum eiendeler 93 933 948 78 770 836 93 848 888 78 872 997

Oslo 13.02.07 Styret for Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst

Christian Bjelland Kari Kjenndalen Turid Aakhus Ellen Lerberg Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem

54 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 Balanse Konsern Konsern Note 31.12.06 31.12.05 2006 2005 Egenkapital og gjeld

Egenkapital Innskutt egenkapital Grunnkapital 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Innskutt EK 1 999 670 1 999 670 1 999 670 1 999 670 Sum innskutt egenkapital 14 2 999 670 2 999 670 2 999 670 2 999 670

Opptjent egenkapital Øremerkede midler Fond for forskningsmidler 12 200 000 12 200 000 12 200 000 12 200 000 Innkjøpsfond 1 700 000 1 700 000 1 700 000 1 700 000 Annen egenkapital 36 518 459 27 580 673 36 518 459 27 580 673 Opptjent egenkapital 14 50 418 459 41 480 673 50 418 459 41 480 673

Sum egenkapital 14 53 418 129 44 480 343 53 418 129 44 480 343

Gjeld

Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 15 1 127 425 765 805 1 127 425 765 805 Sum avsetning for forpliktelser 1 127 425 765 805 1 127 425 765 805

Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 16 19 702 567 16 107 755 19 702 567 16 209 916 Øremerkede midler / prosjekt 17 121 977 121 977 Skyldige offentlige avgifter 18 6 205 602 5 096 785 6 205 602 5 096 785 Annen kortsiktig gjeld 19 13 480 225 12 198 171 13 395 165 12 198 171 Sum kortsiktig gjeld 39 388 394 33 524 688 39 303 334 33 626 849

Sum gjeld 40 515 819 34 290 493 40 430 759 34 392 654

Sum egenkapital og gjeld 93 933 948 78 770 836 93 848 888 78 872 997

Oslo 13.02.07 Styret for Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst

Jorunn Veiteberg William Nygaard Viggo Hagstrøm Anne Kjellberg Styremedlem Styremedlem Styremedlem Konstituert direktør

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 55 Noter

Note 1 Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, noteopplysninger, og kontantstrømoppstilling og er avlagt i sam- svar med stiftelseslov, regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge gjeldende pr 31. desember 2006. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger regnskapslovens definisjoner. Årsregnskapet for 2006 omfatter perioden 01.01.2006 til 31.12.2006.

Konsern Konsernet består av Nasjonalmuseet for Kunst og det 100 % eide datterselskapet Kyss Frosken AS. Konsernregnskapet er utarbeidet etter oppkjøpsmetoden. I konsernregnskapet er alle vesentlige transaksjoner og mellomværender mellom virksomheten som inngår i konsernet eliminert, slik at konsernregnskapet viser virksomheten som en enhet.

Regnskapsprinsipper for vesentlige regnskapsposter

Inntektsføringstidspunkt Tilskudd fra stat og andre offentlige institusjoner inntektsføres i den perioden de er tildelt for, hvilket normalt vil falle sammen med utbetalingsåret. Tilskudd som er øremerket spesielle prosjekter inntektsføres på det tidspunktet stiftelsen har juridisk rett til tilskuddet, det er rimelig sikkert at inntekten vil bli mottatt, og den kan måles pålitelig. Øvrige inntekter resultatføres når den er opptjent, det vil si ved leverings tidspunket ved salg av varer og tjenester.

Kostnadsføringstidspunkt Kostnader periodiseres til det året aktiviteten som medfører kostnaden er utført.

Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger. Dersom den virkelige verdien av et driftsmiddel er lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke antas å være forbigående, ned- skrives driftsmidlet til virkelig verdi.

Avskrivninger Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Avskrivningene er klassifisert som ordinære driftskostnader.

Varelager Beholdningen av varer vurderes til det laveste av kostpris etter ”først inn - først ut”- prinsippet og antatt salgspris.

Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventet tap.

Pensjonsforpliktelse og pensjonskostnad

Regnskapsføring av pensjon følger NRS 6. Lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag er lagt til grunn.

56 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 Note 2 Tilskudd fra KKD

Differanse på kr 0,837 mill mellom bevilget tilskudd på kr 183,810 mill og mottatt tilskudd på kr 182,973 mill fra Kul- tur og kirkedepartementet skyldes merforbruk av Riksutstillingene.

Note 3 Andre offentlige tilskudd

2 006 2 005 Tilskudd fra departementene 2 750 000 2 617 183 Tilskudd fra Norsk kulturråd 509 298 Tilskudd ombygging 223 838 Tilskudd til sikkerhetsutstyr 3 150 000 Tilskudd andre offentlige inst. 194 500 850 000 Totalt 3 453 798 6 841 021

Note 4 Annen Driftsinntekt

I annen driftsinntekt inngår følgende inntektsposter: omvisning, konservering, leie, lån fotodias og diverse inntekter

Note 5 Lønns og personalkostnader

Konsern Konsern 2 006 2 005 2006 2005

Lønninger 64 359 596 57 394 361 64 359 596 57 394 361 Folketrygdavgift 9 894 368 8 018 444 9 894 368 8 018 444 Pensjonskostnader 8 327 000 4 470 000 8 327 000 4 470 000 Andre personalkostnader 3 110 669 3 180 144 3 110 669 4 026 008 Lønns og personalkostnader 85 691 633 73 062 949 85 691 633 73 908 813

Gjennomsnittlig antall ansatte 210 194 210 194

Godtgjørelser (i kr) Styret 297 500 301 250

Daglig leder Lønn 982 829 953 692 Ytelse til pensjonsforpliktelse 98 283 95 369 Annen godtgjørelse 31 393 18 081 1 112 505 1 067 142

Revisor Samlet kostnadsført revisjonshonorar for 2006 er kr 170 625. Av dette er kr 115 000 honorar for revisjon, kr 21 600 er honorar for tenisk bistand til årsregnskapet og andre regnskapsmessige spørsmål, og kr 34 025 er honorar for spørsmål vedrørende merverdiavgift, lønnsinnberetning, deltagelse i møter og diverse.

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 57 Note 6 Aktiverte investeringer

KIM KIM Sum 3 etasje 2 etasje Anskaffelseskost 31.12.05 3 493 741 10 301 381 13 795 122 Tilgang kjøpte driftsmidler i år 110 555 110 555 Akkumulerte avskrivninger 870 741 1 187 530 2 058 271 Balanseført verdi 31.12.06 2 623 000 9 224 406 11 847 421

Årets avskrivninger 348 000 1 037 530 1 385 530 Økonomisk levetid inntil 10 år inntil 10 år inntil 10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær

Note 7 Sikkerhetsutstyr Sikkerhets- Sum prosjekt Anskaffelseskost 31.12.05 1 318 468 1 318 468 Tilgang kjøpte driftsmidler i år 65 215 65 215 Akkumulerte avskrivninger 265 864 265 864 Balanseført verdi 31.12.06 1 117 819 1 117 819

Sikkerhetsprosjektet ferdigstilles i 2006, avskrives fom ferdigstillingstidspunktet.

Note 8 Varige driftsmidler - driftsløsøre og inventar

Tullinløkka/ Butikk Oppgrad. Arkitektur Nasj.gall. Bygg Nytt museum PC/digitalt Anskaffelseskost 31.12.05 887 871 1 153 315 2 221 130 Tilgang kjøpte driftsmidler i år 242 839 263 351 437 003 1 080 886 Akkumulerte avskrivninger 106 781 184 876 786 510 Balanseført verdi 31.12.06 1 023 929 1 231 790 437 003 2 515 506 Årets avskrivninger 98 636 137 316 525 091 Økonomisk levetid inntil 9 år inntil 10 år Inntil 5 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær

Bibliotek/ Inventar Flygel og Inventar Sum Dok. Arkiv Kr.A.gt 23 Magasin Anskaffelseskost 31.12.05 1 329 897 5 865 441 453 000 1 876 360 13 787 014 Tilgang kjøpte driftsmidler i år 222 578 997 424 375 342 3 619 423 Akkumulerte avskrivninger 427 476 1 906 684 105 798 968 260 4 486 385 Balanseført verdi 31.12.06 1 124 999 4 956 181 347 202 1 283 442 12 920 052

Årets avskrivninger 275 416 1 224 146 27 716 403 323 2 691 644 Økonomisk levetid inntil 5 år inntil 5 år inntil 10 år inntil 7 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær

58 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 Note 9 Aksjer i datterselskap

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har aksjer for kr 100 000 i aksjeselskapet Kyss Frosken AS. Selskapets forretningskontor er i Oslo. Nasjonalmuseets eierandel og stemmeandel i Kyss Frosken AS er 100 %. Kyss Frosken AS `s egenkapital utgjør pr 31.12.06 kr 100 000, og årsresultat for 2006 er kr 0.

Note 10 Varer

31.12.06 Verdi varelager pr 31.12.06 (IB) 4 600 000 Varelager reduksjon i 2006 1 175 000 Verdi varelager pr 31.12.06 (UB) 3 425 000

Note 11 Kundefordringer

31.12.06 31.12.05 Kundefordringer 1 336 754 1 632 415 Delkrederavsetning -150 000 -150 000 Totalt 1 186 754 1 482 415

Note 12 Andre fordringer

31.12.06 31.12.05 Negativ EK Kunstindustrimuseet i Oslo, dekkes inn av Staten i 2005. Forskudd til Statsbygg, ref.2005 36 946 780 22 250 000 Forskuddsbetalte kostnader 15 620 935 6 797 118 Påløpne inntekter 35 277 5 000 Andre kortsiktige fordringer 49 166 130 272 Fordring på konsernselskap -85 060 4 906 616 Totalt 52 567 098 34 089 005

Note 13 Bankinnskudd, kontant

31.12.06 31.12.05 Kontanter og bankinnskudd 10 769 804 12 066 296 Herav skattetrekksmidler 3 242 229 2 541 124 Herav øremerkede midler 5 814 697 7 744 387 Til disposisjon 1 712 878 1 780 786

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 59 Note 14 Egenkapital

Forsknings Innkjøps Grunnkapital Innskutt EK fond fond Annen EK Sum Egenkapital 31.12.2005 1 000 000 1 999 670 12 200 000 1 700 000 27 580 673 44 480 343 Årsresultat 31.12.2006 8 937 786 8 937 786 Egenkapital 31.12.2006 1 000 000 1 999 670 12 200 000 1 700 000 36 518 459 53 418 129

Stiftelsen har mottatt tilskudd fra Umoe AS på 12,2 mill i 2006,12,2 mill i 2005 og 12,4 mill i 2004 som skal benyttes til forskning innenfor stiftelsens virkeområde. Beløpet avsettes til eget fond som skal benyttes i hht de retningslinjene som gjelder slike tilskudd. I 2006 er fondet tilført årets tilskudd på 12,2 mill, og belastet bruk av midler til forsknings- aktiviteter med 12,2 mill, slik at fondet netto endring er 0.

Note 15 Pensjonsforpliktelser

Nasjonalmuseet for kunst har pensjonsordning i Statens Pensjonskasse (SPK) som omfatter i alt 195 personer, og Kom- munalansattes Landspensjonkasse (KLP) som omfatter 40 personer. Pensjonene er i hovedsak avhengig av antall opptje- ningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Se også note 1 om regnskapsprinsipper. I tillegg til den sikrede ordningen i SPK og KLP har virksomheten en udekket forpliktelse i AFP- ordningen.

Tall i hele 1 000 SPK KLP Sum Årets pensjonskostnad: Nåverdi av årets pensjonsopptjening 5 934 5 934 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 2 170 601 2 771 Avkastning på pensjonsmidler (2 198) (603) (2 801) Administrasjonskostnader 154 14 168 Resultatført estimatavvik 1 288 1 288 Arbeidsgiveravgift 965 2 967 Netto pensjonskostnad 8 313 14 8 327

Balanseført netto forpliktelse: Opptjente pensjonsforpliktelser 51 405 12 445 63 850 Pensjonsmidler (til markedsverdi) (42 087) (10 665) (52 752) Ikke resultatført virkning av estimatavvik (10 787) 496 (10 291) Arbeidsgiveravgift 320 320 Balanseført netto forpliktelse (overdekning) (1 469) 2 596 1 127

Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 6% 6% Forventet lønnsregulering og pensjonsregulering 3% 3% Forventet G-regulering 3% 3% Forventet avkastning på fondsmidler 6,5 % 6,5 %

60 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 Note 16 Leverandørgjeld

31.12.06 31.12.05 Leverandørgjeld 19 702 567 16 107 755 Total 19 702 567 16 107 755

Note 17 Leverandørgjeld prosjekt

31.12.06 31.12.05 Leverandørgjeld prosjekt 121 977 Total 121 977

Kunstindustrimuseet har påtatt seg å stå som arrangør for utstillingen Scandinavian Design Beyond the Myth. Dette er en vandreutstilling som startet i Berlin i 2002 og kom til Norge i 2006. Leverandørposten er tatt inn i Nasjonalmuseets samlede leverandørgjeld.

Note 18 Skyldige off. avgifter

31.12.06 31.12.05 Skattetrekk, påleggstrekk 3 241 829 2 541 124 Fagforeningskontingenter Merverdiavgift 96 837 116 110 Arbeidsgiveravgift 2 866 936 2 439 551 Totalt 6 205 602 5 096 785

Note 19 Annen kortsiktig gjeld

31.12.06 31.12.05 Påløpne feriepenger 6 293 994 5 908 220 Påløpne kostnader 4 075 963 2 513 401 Annen kortsiktig gjeld 3 110 268 3 776 550 Totalt 13 480 225 12 198 171

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 61 Kontantstrømsoppstilling

Konsern Konsern Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Note 2006 2005 2006 2005

Årsresultat 8 937 786 13 543 406 8 937 786 13 543 406 Inntektsføring øremerkede midler - Ordinære avskrivninger 4 343 037 1 905 937 4 343 037 1 905 937 Endring i varelager 1 175 000 (2 100 000) 1 175 000 (2 100 000) Endring i kundefordringer 295 661 (889 521) 5 395 901 (5 989 761) Endringer i leverandørgjeld 3 594 812 11 703 169 3 492 651 11 805 330 Endring i andre tidsavgrensninger (16 209 215) (21 753 275) (21 200 891) (16 846 659)

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 2 137 081 2 409 716 2 143 484 2 318 253

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler (3 795 193) (15 751 166) (3 795 193) (15 751 166) Endring i pensjonsmidler/forpliktelser 361 620 (1 799 340) 361 620 (1 799 340)

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (3 433 573) (17 550 506) (3 433 573) (17 550 506)

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Endring avsetning øremerkede midler (1) 16 (3 150 000) (3 150 000)

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter - (3 150 000) - 3 150 000)

Netto endring i likvider (1 296 492) (18 290 790) (1 290 089) (18 382 253)

Likviditetsreserve pr. 01.01. 13 12 066 296 30 357 086 12 074 833 30 457 086 Likviditetsreserve pr. 31.12. 10 769 804 12 066 296 10 784 744 12 074 833

62 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 63 64 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 65

Natt og dag satt folk og bygde lego. De flotteste og mest spektakulære byggverk reiste seg i løpet av de 14 dagene The Collectivity Project foregikk på Tullinløkka. Prosjektet var en videreføring av tidligere prosjekter av den dansk-islandske kunstneren Olafur Eliasson hvor enkeltindivider engasjerer seg og deltar og på den måten blir en del av verket. The Collectivity Project var en del av utstillingen ”Fantastisk politikk. Kunst i turbulente tider”.

Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Postboks 7014 St. Olavs plass N–0130 Oslo

Tlf.: +47 21 98 20 00 / Faks: +47 21 98 20 91 www.nasjonalmuseet.no Nasjonalmuseets årsmelding 2006

Del 2 Innhold

1 Forskning og utviklingsprosjekter 3

2 Nyervervelser 5

3 Nyervervelser arkitektur 8

4 Nasjonalmuseets publikasjoner 9

5 Utlån 10

6 Ansatte i nasjonalmuseet per 31.12.2006 22

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 1 Forsknings- og utviklingsprosjekter i regi av Nasjonalmuseet

Forskningsrett- og plikt er lagt til føl- med innslag fra kubisme, surrealisme kansk’ maleri står sterkt i etterkrigsti- gende stillingsbetegnelser i Nasjonal- og abstraksjon. John Riise, Fotografier, dens kunstkritikk. Hva la man vekt på museet: Henie Onstad Kunstsenter, Høvikod- for å underbygge dette, og i hvor stor Kurator, seniorkurator, konservator, se- den, katalog nr. 5, 2006. grad var det særegent for tidens ameri- niorforsker og forskningskoordinator. Sidsel Helliesen og Bodil Sørensen kanske kunstnere? Museet har to forskerstillinger og 26 ”Rolf Nesch – grafikk”. Oeuvrekatalog Ellen Lerberg ”Christian Langgaards kuratorer / konservatorer med fors- over Nesch’ ca 900 kjente grafiske blad, ervervelser av eldre maleri og skulp- kningsrett- og plikt. Forskningsforbere- med blant annet bibliografi og utvalgt tur”. Samlingshistorikk. Kartlegging dende kompetanse er lagt til følgende utstillingshistorikk. Publiseres 2007. av Chr. Langaards ervervelser av eldre stillingsbetegnelser: Kurator, studi- Marit Lange ”Katalog over Nasjonal- maleri og skulptur. Et mål er å klar- esalsveileder og konservator. Museet museets samling av italiensk maleri gjøre i hvor stor grad Jens Thiis var har 19 stillinger med forskningsforbe- og skulptur”. En bred presentasjon av involvert i innkjøpene med tanke på at redende oppgaver. samtlige enkeltverk, forskningsmessig de skulle til Nasjonalgalleriet. Prosjek- ajourført. Ventes publisert 2008. tet vil ikke gå inn i attribusjonsproble- I 2006 arbeidet museets ansatte med i - Peder Balke 1804–1887. En biografi. matikken rundt enkeltverk. Publiseres alt 18 forsknings- og utviklingsprosjek- Nils Messel ”Norge som romantisk re- som artikkel i 2007. ter i museets regi, fordelt på feltene be- konstruksjon og begrunnelse”. Studien varing, kunst, arkitektur, kunsthånd- av fremveksten av en nasjonal billed- Arkitektur verk og design og institusjonshistorie. kunst og etableringen av våre nasjonale Ulf Grønvold ”Norsk Arkitekturhisto- kunstinstitusjoner vil formidles i tre rie”. I samarbeid med Elisabeth Seip. Bevaring ulike former: Forhåpentligvis et bokverk i 6 bind, Trond Aslaksby og Françoise Hans- - Utstilling med arbeidstittelen ”Opp- første bind søkes utgitt i 2010. sen-Bauer ”Edvard Munchs Skrik. Un- dagelsen av fjellet”, Nasjonalmuseet / Birgitte Sauge ”Arkitektenes elektro- dersøkelse av teknikk og materialer”. Henie Onstad Kunstsenter, Høvikod- niske arkiver – innhold og bevaring, Samarbeid med Munchmuseet. den, 2008. del 2: Studie av det elektroniske teg- Billedkunst - Publikasjon med arbeidstittel ”Nasjo- ningsarkivet til Snøhetta AS”. I sam- Knut Berg og Bodil Sørensen ”Vi- nalgalleriet og norsk kunst 1814–1914” arbeid med arkitektkontoret Snøhetta tenskapelig katalog over et utvalg av - Publikasjon med tema J.C. Dahls be- AS. Prosjektet er en del av det euro- museets italienske tegninger”. Ca 120 tydning for Nasjonalgalleriet. peiske GAU:DI-nettverket som arbeider av Nasjonalmuseets i alt ca 570 italien- Øystein Ustvedt I forbindelse med for å skape felles forståelse blant arkiv- ske mestertegninger fra det 16. til det planlegging av utstillingen ”Pollock og museer for elektronisk skapte arki- 18. århundre, med vekt på den toscan- til Rauschenberg. Amerikansk kunst tekturtegninger og langtidsbevaring. ske, den romerske og den bolognesiske 1945–1965”, utføres to studier: Presenteres i 2007. skole. - ”Norsk kunstlivs forhold til Amerika Kunsthåndverk og design Eva Klerck Gange ”John Olav Riise 1945–1965”. Norsk kunstliv har tradi- Widar Halén ”Marianne og Erik – fotografier”. John Olav Riise (1885- sjonelt vært sterkt knyttet til Frankrike Brandt, Bauhaus og Norge”. Den kjente 1978) står i en særstilling innen norsk og Paris. I tiårene etter andre verdens- Bauhaus-designeren ble i 1919 gift i fotografi. Det var få andre norske fo- krig overtar imidlertid New York mye Oslo med den norske maleren Erik tografer som utviklet et modernistisk av Paris’ posisjon som dominerende Brandt. Halén har forsket på deres kor- formspråk med samme tyngde. I mot- kunstsentrum i vesten. Hvordan for- respondanse, etterlatte fotos etc. Flere setning til andre samtidige fotografer holdt norske kunstnere, kunstkritikere av disse fotoene ble også anvendt i som vendte blikket mot engelsk og og kunstinstitusjoner seg til dette? Marianne Brandts avantgarde-collager. tysk fotografi, lot John Olav Riise seg - ”Om det ’amerikanske’ ved ameri- De oppholdt seg begge i Oslo i lengre inspirere av norsk og fransk maleri. kansk etterkrigsmaleri 1945–1965”. perioder og kan ha hatt betydning for Han arbeidet i et eklektisk uttrykk Forestillingen om et særegent ’ameri- utviklingen her i Norge. Publisering i

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 artikkel i 2008. - Studie av designer Grete Prytz Kittel- sens arbeider i forbindelse med utstilling i 2008.

Institusjonshistorie Randi Gaustad ”100 år i eget hus. Kunstindustrimuseet i St. Olavs gt. 1904–2005”. I 1904 åpnet Kunstin- dustrimuseet sine utstillinger i ny spesialtegnet museumsbygning i St. Olavs gate 1. Fokus i denne 100-årige historien er undersøkelsen av hvordan ideene fra etableringen nedfelte seg i basisutstillingen i 1904, i innsamlings- arbeidet og i de skiftende utstillingene i Henrik Grosch’ direktørtid, samt forholdet mellom Kunstindustrimuseets og Norsk Folkemuseums innsamlings- politikk. Artikkel publiseres i 2007. Nils Messel ”Nasjonalgalleriet 1837– 1914. Verk i museet”. Nasjonalgalleriets historie fra etableringen i 1837 fram til første verdenskrigs utbrudd i 1914 danner rammen om en kunsthistorisk presentasjon av 1900-tallets kunst slik den kan illustreres i institusjonens innkjøp og estetiske preferanser. Planlagt som første bind i en serie, antakelig publisert i 2007. Ellen Lerberg ”Jens Thiis og hans betydning som museumsmann”. En studie av Thiis’ virke i og betydning for norsk kunstliv.

Andre prosjekter med institusjonell forankring til Nasjonalmuseet Siv.ark. Hjørdis Egner ”Utvikling av arkitektur i en arkitektpraksis.” En studie av arkitektene Morgenstierne og Eide som skal resultere i en avhandling ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Eksternt finansiert.

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 2 Nyervervelser

Det ble i 2006 ervervet i alt 122 verk NMK.2006.0006, Tom Gundersen, Place, 2006, Fotografi til Nasjonalmuseet, dels som innkjøp, Bjørnson (etter Ransve), Grafikk NMK.2006.0026, Axel Enoch Boman, dels som gaver. Museet takker alle NMK.2006.0007, Annika von Hauss- Produsent Hadeland, Vase, 1911, Glass givere for viktige bidrag. Nasjonalmu- wolff, Self Portrait in Studio with Flash NMK.2006.0027, Reidar Aulie, Gårdene seets innkjøpskomité har i 2006 bestått Light and brenner, 1942, Maleri av direktør Sune Nordgren (leder), Pulled down Pants, 2002, Fotografi NMK.2006.0028, Bjørg Holene, Kompo- seniorkurator Nils Messel, forsknings- NMK.2006.0008, Annika von Hauss- sisjon med mennesker, 1995, Tegning koordinator Birgitte Sauge, seniorfor- wolff, It takes a Long Time to Die, 2002, NMK.2006.0029, Odd Nerdrum, Selv- sker Sidsel Helliesen, prosjektcontrol- Fotografi portrett, 1994, Maleri ler Harald Solberg (t.o.m. 01.05.2007), NMK.2006.0009, Ingunn Hvalø Han- NMK.2006.0030, Morten Viskum, Im- seniorkurator Anne Kjellberg (f.o.m. sen, Bybilde 3, Maleri mortal XXI, 2004, Maleri 01.05.2007), kurator Øystein Ustvedt og NMK.2006.0010, Siv Støldal, Antrekk NMK.2006.0031, Hjalmar Haalke, Opp- kurator Randi Godø (sekretær). til herre, Bukse, skjorte, jakke, 2005, stilling med høstblomster i vaser, 1926, Tekstil Maleri Innkjøpskomiteen forholder seg til de NMK.2006.0011, Sverre Wyller, Large NMK.2006.0032, Terje Nicolaisen, In- eksisterende samlingene og foretar Red Hook Square nr. 1, Maleri foskilt (Munch), Skulptur kompletteringer ut fra følgende sats- NMK.2006.0012, Sonja Krohn, Nadja, NMK.2006.0033, Jamie Parslow, 17. ningsområder: Hovedtyngden ligger 2005, Maleri mai-sløyfe, 1977, Fotografi på det samtidige, nasjonale materialet. NMK.2006.0013, Runa Islam, Time NMK.2006.0034, Jamie Parslow, T- Det internasjonale materialet skal sees Lines, 2005, Film shirt/glidelås, 1977, Fotografi i forhold til en spesiell betydning for NMK.2006.0014, Mari Slaattelid, Ut- NMK.2006.0035, Jamie Parslow, Damp samlingene, eller i samtiden, eller ver- side 3, 2005-6, Maleri Lamp, 1979, Fotografi kets tilknytingspunkter til Norge. Det NMK.2006.0015, Siri Hermansen, Sle- NMK.2006.0036, Jamie Parslow, Co- legges vekt på å samle hovedverk og eping Bag (Large), Skulptur penhagen Hats, 1977, Fotografi enkelte kunstnerskap som har spesiell NMK.2006.0016, Siri Hermansen, Sle- NMK.2006.0037, Jamie Parslow, Fan- betydning for en periode, for en mate- eping Bag (Small), Skulptur back Chair, 1977, Fotografi rialgruppe eller for et annet område i NMK.2006.0017, Løvaas og Wagle, NMK.2006.0038, Jamie Parslow, Man in samlingen. Det legges også vekt på å Vevd, 1995, Tekstil the Curtains, Fotografi videreføre dokumentasjonen av norsk NMK.2006.0018, Løvaas og Wagle, NMK.2006.0039, Anders Tomren, The kunst, arkitektur og design gjennom Hagen, 1999, Tekstil Risk of Beauty III, Installasjon ervervelse av skisser, studier, utkast og NMK.2006.0019, Nora Guldbrandsen, NMK.2006.0040, Pushwagner, Job Kill, lignende. Fat, Gave fra Kari Wold Maleri NMK.2006.0020, Erlend Leirdal, Krets, NMK.2006.0041, Margareta Bergman, NMK.2006.0001, Harald Damsleth, Alt 2005, Objekt Slik at jeg fikk hele utsikten inn i øy- for Norge, 1941, Grafikk NMK.2006.0021, Ole Jørgen Ness, Opus nene, Fotografi NMK.2006.0002, Ukjent kunstner, Osiris, 1994 (2006), Videoinstallasjon NMK.2006.0042, Francesco Vezzoli, Norge kaller. Nasjonal Samling, 1935, NMK.2006.0022, Vibeke Tandberg, Suddenly last Summer 2 - The Return Grafikk Circles, 2006, Collage of Sebastian, Grafikk NMK.2006.0003, Harald Damsleth, NMK.2006.0023, Eline Mugaas, Tunnel NMK.2006.0043, Olavi Lindén, Produ- Ønskedrømmen kan bli et mareritt, Traffic, 2006, C-print på pvc sent Fiskars, Kvistsaks 1945, Grafikk NMK.2006.0024, Norway Says, Bleed NMK.2006.0044, Olavi Lindén, Produ- NMK.2006.0004, Harald Damsleth, Er Designstudio og Frost Produkt, Produ- sent Fiskars, Liten kraftsaks det slik du vil ha det?, Grafikk sent Hard Rock, Norge, Alta, Sykkel, NMK.2006.0045, Olavi Lindén, Produ- NMK.2006.0005, Tom Gundersen, Dag 2005, Stål, Gave fra Norway Says sent Fiskars, Multigrenklipper Solstad, Grafikk NMK.2006.0025, Helga Bu, Peyton NMK.2006.0046, Fiskars, Hekksaks

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 NMK.2006.0047, Fiskars, Stikkspade NMK.2006.0063, Anne Aanerud, Sir- NMK.2006.0087, John Savio, Kafferast, for hagen med teleskopskaft kel-kors, Installasjon, papp, cellegum- Grafikk NMK.2006.0048, Fiskars, Universaløks mi. Gave fra Innkjøpsfondet for norsk NMK.2006.0088, John Savio, Landskap NMK.2006.0049, Grethe Larsen, Pro- kunsthåndverk. ved Svolvær, Grafikk pell, Antrekk til dame, Overdel og NMK.2006.0064, Ina Nicolic, Kjole, NMK.2006.0089, John Savio, Pulkkjø- skjørt, Tekstil. Gave fra Innkjøpsfondet topp, Tekstil. Gave fra Innkjøpsfondet rer, Grafikk for norsk kunsthåndverk. for norsk kunsthåndverk. NMK.2006.0090, John Savio, Alene, NMK.2006.0050, Terje Nicolaisen, NMK.2006.0065, Ina Nicolic, Jakke, Grafikk 0220 Painting Thomas Shütte, (1998), Tekstil. Gave fra Innkjøpsfondet for NMK.2006.0091, John Savio, Gutt og Artist’s book norsk kunsthåndverk. jente, Grafikk NMK.2006.0051, Terje Nicolaisen, NMK.2006.0066-NMK.2006.0075, NMK.2006.0092, John Savio, Forsom- 0320 7 Monumenter, (1998), Artist’s Bjørn Willy Mortensen, 10 illustrasjo- mer, Grafikk, book ner til Arild Nyquist, Ulvetemmeren NMK.2006.0093, John Savio, Dagen NMK.2006.0052, Terje Nicolaisen, kommer, Oslo 1982, Grafikk, Gave fra derpå, Grafikk 0530 VISAPAINTING 8-11-00, (2000), Sidsel Helliesen og Niclas Gulbrand- NMK.2006.0094, John Savio, Jompa Artist’s book sen, Oslo med ulven, Grafikk NMK.2006.0053, Terje Nicolaisen, NMK.2006.0076, Harry Bertoia, Stol NMK.2006.0095, John Savio, Kafferast, 0610 10 artistas que no (8), (1999), 421, Diamantstolen Grafikk Artist’s book NMK.2006.0077, Idiots (Afke Golds- NMK.2006.0096, John Savio, Jente, NMK.2006.0054, Terje Nicolaisen, teijn, Floris Bakker og Ruben Taneja), Grafikk 0980 Illustration proposal D.S, (2001), Ophelia, 2005, Skulptur NMK.2006.0097, John Savio, Ung same, Artist’s book NMK.2006.0078, Marianne Wiig Stor- Grafikk NMK.2006.0055, Terje Nicolaisen, aas, Kine, 2006, Maleri NMK.2006.0098, John Savio, Gutt med 1090 PROPOSALS, (2001), Artist’s book NMK.2006.0079, Sidsel Westbø, Skog, lasso, Grafikk NMK.2006.0056, Terje Nicolaisen, 1140 2006, Grafikk NMK.2006.0099, John Savio, Ulv og Distorted Book (purple) , (2001), Artist’s NMK.2006.0080, Tron Ove Wisløff, rein, Grafikk book (2006), Uten tittel, Grafikk NMK.2006.0100, John Savio, Lasso, NMK.2006.0057, Terje Nicolaisen, NMK.2006.0081, Arild Yttri, Ungpike- Grafikk 1390 11 Mette Marit Attempts, (2003), profil, 2006, Grafikk NMK.2006.0101, John Savio, Ung rein- Artist’s book NMK.2006.0082, Marit Kristin Eken okse, Grafikk NMK.2006.0058, Terje Nicolaisen, Kalager, Cue-Behind, Antrekk til dame, NMK.2006.0102, John Savio, Kjørerei- 1300 Artist’s Books 1995–2001 (Bibli- Tekstil, Gave fra Innkjøpsfondet for nen, Grafikk oteca Popular) 17/20, Artist’s book norsk kunsthåndverk NMK.2006.0103, John Savio, Lassokas- NMK.2006.0059, Terje Nicolaisen, Se- NMK.2006.0083, Richard Arentzen, ter, Grafikk lected Works. Nummer 004 av 5, (2002), Vase 8 (matt blågrønn), Glass, Gave fra NMK.2006.0104, John Savio, Reinkal- Artist’s book Innkjøpsfondet for norsk kunsthånd- ver, Grafikk NMK.2006.0060, Trine Mauritz Erik- verk NMK.2006.0105, John Savio, Etter ul- sen, Modulasjon?, Tekstil. Gave fra Inn- NMK.2006.0084, Richard Arentzen, vene, Grafikk kjøpsfondet for norsk kunsthåndverk. Vase 12 (matt blå), Glass, Gave fra Inn- NMK.2006.0106, John Savio, To, Gra- NMK.2006.0061, Ingunn Skogholt, Tre- kjøpsfondet for norsk kunsthåndverk fikk delt I, Tekstil. Gave fra Innkjøpsfondet NMK.2006.0085, Richard Arentzen, NMK.2006.0107, John Savio, Ulv, same, for norsk kunsthåndverk. Vase 13 (gul), Glass, Gave fra Innkjøps- rein, Grafikk NMK.2006.0062, Ingrid Larssen, Sjøa- fondet for norsk kunsthåndverk NMK.2006.0108, Tacita Dean, The Rus- nemone, Smykke, 2006, Silke, perler, NMK.2006.0086, John Savio, Reinokser, sian Ending, 2002, Fotografi glass, Gave fra Norsk kulturråd Grafikk NMK.2006.0109, Jakob Prytz, Vinglass

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 Margit, Glass, Gave fra Ellen Lerberg NMK.2006.0110, Irma Salo Jæger, Kom- posisjon, 1960, Maleri NMK.2006.0111, Andreas Schneider, Vase, Leirgods NMK.2006.0112, Roar Werner Eriksen, Uten tittel, Tegning NMK.2006.0113, Roar Werner Eriksen, Uten tittel, Tegning NMK.2006.0114, Roar Werner Eriksen, Uten tittel, Tegning NMK.2006.0115, Camilla Luihn, Yel- low, Smykke, Gave fra Innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk NMK.2006.0116, Kristian Aadnevik, Antrekk til dame, Selskapskjole, Tek- stil, Gave fra Innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk NMK.2006.0118, Per Kleiva, Ja, (ca. 1970), Assemblage NMK.2006.0119, Axel Revold, Akers verksted, Maleri NMK.2006.0120, Tycho Christoffer Jæger, Prestegården i Strandebarm, Maleri NMK.2006.0121, Per Kirkeby, Guldal- der II, 1987, Maleri NMK.2006.0122, Terje Nicolaisen, Uten tittel, 2006, Artist’s book NMK.2006.0123, Egersund, Tallerken, porselen, Gave fra Ellen Lerberg

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 3 Nyervervelser arkitektur

Arkitektursamlingens tilvekst i 2006 var 1226 prosjekter.

NMK.2006.bmk727 – NMK.2006. bmk730 Tilvekst til arkivet etter Blakstad og Munthe-Kaas 4 prosjekter / 523 tegningsblad Gave fra Scala Arkitekter

NMK.2006.tsc001 – NMK.2006.tsc287 Privatarkiv etter Thilo Schoder 287 prosjekter / 4197 tegningsblad Gave fra Bjørn og Mette Schoder

NMK2006.ako060 Aasland og Korsmo, Skjærgårdsstue for søster Norgaard, 1932 6 tegningsblad Gave fra Richard Engelbrektson

NMK.2006.eei001 – NMK.2006.eei063 Privatarkiv etter Eirik Eikrann 63 prosjekter / 553 tegningsblad Gave fra Euklides

Privatarkiv etter Brantzeg Arkitekt- kontor 200 prosjekter Gave fra Kirsti Brantzeg

Typetegninger fra Den norske stats Husbank 379 prosjekter Gave fra Den norske stats Husbank

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 4 Nasjonalmuseets publikasjoner

Nasjonalmuseet produserer en rekke Fabler og fortellinger. Et utvalg av Pi- større og mindre trykte publikasjoner cassos grafikk i Nasjonalmuseets sam- hvert år: utstillingskataloger, årbøker, ling. Oslo 2006. Tekst: Seniorkurator periodika, formidlingsbrosjyrer og Nils Messel. lærerveiledninger. De fleste av disse Picasso. Grafikk i Nasjonalmuseet. er egenproduserte, dvs. at museet både Oslo 2006. Redaksjon: Karianne Ryen står for design og det redaksjonelle ar- Eriksen, konservator Kari Greve, seni- beidet. I enkelte tilfeller er det flere in- orkurator Nils Messel, seniorkurator volverte aktører, i hovedsak skjer dette Bodil Sørensen. når museet samarbeider med andre Dei tre dimensjonane av Don Quijote. museer og institusjoner om utstillings- Don Quijote og spansk samtidskunst. prosjekter, eller med andre utgivere. Norsk vedlegg til utstillingskatalog. Oslo 2006. Fragmenter. Lars Hertervigs sene ar- Katalog. Ervervelser 2003–2005. Oslo beider på papir 1868–1902. Utstillings- 2006. samarbeid mellom Nasjonalmuseet, Med egne øyne I. Om formidling av Rogaland Kunstmuseum og Bergen samtidskunst. Utgitt i samarbeid med Kunstmuseum 2006. Bok utgitt av La- Gan forlag. Oslo 2006. Forfattere: Ca- byrinth forlag, Oslo 2005. Forfattere: milla Eeg og kurator formidling Elisa- Inger M. Renberg, Holger Koefoed, Kari beth Sørheim. Greve. Med egne øyne II. Om formidling av Hjertebank. Unge kubanske kunstnere. videokunst. Utgitt i samarbeid med I samarbeid med Stiftelsen 3,14. Bergen Gan forlag. Oslo 2006. Forfatter: kura- 2006. tor Stina Høgkvist. Tacita Dean (Tacita Deans tekster). Norsk samtidsarkitektur 2000–2005. I Oslo 2006. Redaktør Marianne Yvenes. samarbeid med Byggekunst. Oslo 2006. Reflecting Posterity. Oslo 2006. Forfat- Norsk og engelsk utgave. ter kurator Eva Klerck Gange. Arkitektur i Norge. Årbok 2006. Utgitt i Tingenes tilstand. Oslo 2006. Redak- samarbeid med Pax forlag. Oslo 2006. sjon: Redaktør Marianne Yvenes, ku- Redaktør: Seniorkurator Ulf Grønvold. rator Stina Høgkvist, kurator Vibeke Redaksjonssekretær Beate Marie Bang. Waallann Hansen. Tekst: Stina Høg- Kunst og Kultur 1–4 2006. Kunstfaglig kvist. tidsskrift. Utgis i samarbeid med Uni- Per Spook. Norsk motedesigner i Paris. versitetsforlaget. Oslo 2006. Redaktør: Oslo 2006. Redaksjon: Seniorkurator Seniorkurator formidling Ellen Ler- Anne Kjellberg, seniorrådgiver Anni- berg, redaksjonssekretær Beate Marie ken Thue, redaktør Marianne Yvenes. Bang. Tekst: Anne Kjellberg, Åsmund Thor- kildsen, Danièle Bott. Det ble produsert 17 formidlings- og Samle sammen. Innkjøp og gaver skolebrosjyrer, to lærerveiledninger, 2003–2006. fem flyere, 16 invitasjoner, 11 plakater, Fantastisk politikk. Kunst i turbulente ni bannere, samt diverse utstillingstek- tider. Oslo 2006. Redaksjon: Senior- ster, skilt og annonser. kurator Andrea Kroksnes og redaktør Marianne Yvenes.

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 5 Utlån

Nasjonalmuseet låner årlig ut en stor 158-1991a Kjole, Blancquaert, første halvdel av mengde verk fra samlingene til utstil- Aftenkjole, ca 1912–1913, tekstil, OK. 1930-tallet, tekstil, OK. 100-1991ab linger i inn- og utland. Dette er en vik- 200-1991 Tea gown, tidlig 1930-tall, tekstil, OK. tig del av museets formidlingsvirksom- Aftenkjole, Worth, 1912–1913, tekstil, 30-1962 het og av vårt nasjonale ansvar. I 2006 OK. 201-1991 Aftenkjole, første halvdel av 1930-tal- gikk 323 nye utlån ut fra museet, 149 Aftenkjole, ca 1914, tekstil, OK. 10- let, tekstil, OK. 18-1962 verk til utstillinger i Norge og 174 verk 1962 Drakt: jakke, skjørt, bluse, vest, Re- til utstillinger i utlandet. Det ble fore- Aftenkjole, ca 1918-1920, tekstil, OK. ville-Terry, ca 1932, tekstil, OK. 119- tatt 57 kurérreiser av museets ansatte, 206-1991 1991a-d 48 i forbindelse med lån til utenland- Aftenkjole, ca 1920, tekstil, OK. 15- Drakt: jakke, skjørt og bluse, muli- ske institusjoner, ni til norske. 1962 gens Worth, ca 1938, tekstil, OK. 117- Aftenkjole, muligens av Barolet, ca 1991abd Denne oversikten over utlånte verk 1920-21, tekstil, OK. 215-1991 Kjole, med belte, 1932–1934, tekstil, inkluderer også utlån som fortsatte fra Aftenkjole med slep, tidlig 1920-tall, OK. 75-1991ac 2005 inn i 2006 – i alt 588 verk. tekstil, OK. 168-1991, OK. 414-1991 Kjole, midten av 1930–tallet, tekstil, (slep). OK. 113-1991 ”The Arts and Crafts Movement in Aftenkjole, 1920–1923, tekstil, OK. Ridedrakt: jakke og skjørt, Busvine, ca Europe and in America 1880–1920”, 183-1991 1920, tekstil, OK. 68-1962ab vandreutstilling USA, start Los Ange- Aftenkjole, Blancquaert, ca 1927, tek- Ridebluse, Clapham, 1920-tallet, tek- les County Museum 19.12.04, avslut- stil, OK. 210-1991, OK. 217-1991b (un- stil, OK. 151-1962 ning The Cleveland Museum of Art derkjole) Rideslips, 1920-tallet, tekstil, OK. 152- 08.01.06: Aftenkjole, ca 1932, tekstil, OK. 33- 1962 Kanne, sølv, David Andersen, OK. 6578 1962 Ridehatt, Robert Heath, tidlig 1920- Aftenkjole, sannsynligvis av Reville- tall?, tekstil, OK. 108-1962 ”Style & Splendour. Queen Maud of Terry, ca 1935, tekstil, OK. 72-1991 Ridestøvler, 1920-tallet, lær, OK. 110- Norway’s wardrobe 1896–1938”, Vic- Kjole, lang, med belte, første halvdel av 1962ab toria and Albert Museum, London, 1930-tallet, tekstil, OK. 225-1991ab Skikåpe, Blancquaert, midten av 1920- 14.01.2005–21.01.06: Aftenkjole med belte, Blancquaert, tallet, tekstil, OK. 39-1962 Kroningskjole, Vernon/Silkehuset, 1937, tekstil, OK. 31-1962a, OK. 440- Skiantrekk: jakke med hette, bukser, 1906, tekstil, OK. 1-1962 1991 (belte) Braathen, midten av 1930-tallet, tekstil, “Going away”-antrekk, Madame Du- Kåpe, 1919–1921, tekstil, OK. 127-1991 OK. 71-1962acd boc, 1896, tekstil, OK. 257-1991ab Kjole, 1923–1924, tekstil, OK. 112-1991 Skistøvler, Oluf Hansen, ca 1930, lær, Drakt brukt under hvetebrødsdagene, Kjole, 1924–1925, tekstil, OK. 198-1991 OK. 76-1962ab Vernon, ca 1896, tekstil, OK. 73-1962ab Kjole, kåpe og belte, 1930, tekstil, OK. Skijakke med hette, midten av 1930- Karnevalsantrekk, Morin-Blossier, 108-1991a-c tallet, tekstil, OK. 121-1991a-d 1897, tekstil, OK. 256-1991ab Aftencape, ca 1920, tekstil, OK. 248- Støvler med skøyter, 1901–1903, lær/ Prins Carls karnevalsantrekk, 1897, 1991 metall, OK. 184-1962ab, OK. 85-1962ab tekstil, OK. 251-1991a-c, e-i, l-n Aftencape, midten av 1920-tallet, tek- Rulleskøyter, 1900–1920, lær/metall Gallakjole, Morin-Blossier, 1906, tekstil, OK. 28-1962 OK. 252-1991ab stil, OK. 2-1962 Morgenkjole, ca. 1920, tekstil, OK. 740- Aftenantrekk: kjole, belte og jakke, Aftenkjole, Laferrière, ca 1909, tekstil, 1991 Worth, vår 1938, tekstil, OK. 214-1991a-c OK. 13-1962 Ridedrakt: jakke og forkleskjørt, Busvi- Kjole, Worth, vinter 1938/39, tekstil, Gallakjole, ca 1907–1909, tekstil, OK. ne, 1934, tekstil, OK. 69-1962ab OK. 98-1991 4-1962 Drakt: kjole, jakke, ca. 1934, tekstil, Drakt, Worth, vinter 1938/39, tekstil, Aftenkjole, ca 1907–1909, tekstil, OK. OK. 131-1991a-c OK. 120-1991ab

10 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 Aftenkjole, Worth, vår 1938, tekstil, Sko, Les Jumelles, London, 1930-tallet, Brystbukett, 1930-tallet, lær, OK 821- OK. 22-1962a lær, OK. 655-1991a 1991 Kjole, muligens Sylvian, 1924-1925, Sko, Joanny, London, 1934, lær, OK. Brystbukett, 1930-tallet, lær, OK. 822- tekstil, OK. 186-1991 659-1991b 1991 Jakke, Sylvian, ca. 1925, tekstil, OK. Sko, Raynes, London, 1930-tallet, lær, Brystbukett, 1930-tallet, plast, OK. 268-1991 OK. 668-1991b 823-1991 Folkedrakt; liv og skjørt, brystduk, Sko, Bally Switzerland, 1930-tallet, Brystbukett, 1930-tallet, tekstil, OK. belte, skjorte, forkle, hodeplagg, 2 søljer lær, OK. 670-1991b 824-1991 og 2 mansjettknapper, ca 1910, OK. 87- Sko, Bally Switzerland, 1930-tallet, Brystbukett, 1930-tallet, lær, OK. 827- 1962a-e, g-k tekstil, OK. 671-1991a 1991 Gallakjole, belte og (underkjole), mu- Sko, Hook Knowles & Co, London, tek- Brystbukett, 1930-tallet, tekstil, OK. ligens Worth, midten av 1930-tallet, stil, OK. 676-1991a 828-1991 tekstil, OK. 19-1962a-c Sko, 1930-tallet, lær, OK. 677-1991a Brystbukett, 1930-tallet, tekstil, OK. Prinsesseslep, Ede & Ravenscroft, 1902, Sko, Hook Knowles & Co, London, sent 829-1991 tekstil, OK. 32-1962a 1920-tall?, tekstil, OK. 682-1991a Brystbukett, 1926–27, tekstil, OK. 832- Gallakjole, belte, midten av 1930-tallet, Sko, Hook Knowles & Co, London, sent 1991 tekstil, OK. 27-1962ab 1920-tall?, tekstil, OK. 683-1991a Brystbukett, 1930-tallet, tekstil, OK. Gallakjole, Blancquaert, 1937, tekstil, Håndveske, England, 1930-tallet, tek- 833-1991 OK. 25-1962 stil, OK. 703-1991 Brystbukett, 1930-tallet, tekstil, OK. Hatt, 1930-tallet, strå/tekstil, OK. 89- Håndveske, Finnigans, London, 1930- 835-1991 1962 tallet, tekstil, OK. 704-1991a Brystbukett, 1930-tallet, papir, OK. Hatt, 1930-tallet, tekstil, OK. 94-1962 Håndveske, Frankrike, 1920–30-tallet, 837-1991 Hatt, 1930-tallet, strå/tekstil, OK. 751- tekstil, OK. 712-1991 Brystbukett, 1930-tallet, tekstil, OK. 1991 Håndveske, 1930-tallet, lær, OK. 714- 840-1991 Hatt, 1930-tallet, strå/tekstil, OK. 755- 1991 Brystbukett, 1930-tallet, tekstil, OK. 1991 Håndveske, 1930-tallet, tekstil, OK. 841-1991 Hatt, 1930-tallet, strå/tekstil, OK. 756- 716-1991 Brystbukett, 1930-tallet, tekstil, OK. 1991 Håndveske, Finnigans, London, 1930- 843-1991 Hatt, 1930-tallet, tekstil, OK. 758-1991 tallet, tekstil, OK. 718-1991 Brystbukett, ca 1927, tekstil, OK. 844- Hatt, 1930-tallet, tekstil, OK. 764-1991 Håndveske, Frankrike, 1910–30?-tallet, 1991 Hatt, import: Jacob Høst, 1930-tallet, metall, OK. 725-1991 Brystbukett, 1930-tallet, tekstil, OK. tekstil, OK. 767-1991 Håndveske, 1900–1920-tallet, tekstil, 845-1991 Sko, Hook Knowles & Co, London, OK. 729-1991 Brystbukett, 1930-tallet, tekstil, OK. 1925–30, lær, OK. 52-1962b Håndveske, 1910–20?, tekstil, OK. 731- 847-1991 Sko, Hook Knowles & Co, London, 1991 Brystbukett, 1930-tallet, tekstil, OK. 1920–25, lær, OK. 56-1962a Brystbukett, 1930-tallet, tekstil, OK. 848-1991 Sko, Hook Knowles & Co, London, 809-1991 Brystbukett, 1930-tallet, tekstil, OK. 1925–30, tekstil, OK. 61-1962b Brystbukett, 1930-tallet, tekstil, OK. 850-1991 Støvler, ca. 1896, lær, OK. 74-1962ab 810-1991 Brystbukett, 1930-tallet, tekstil, OK. Sko, Bally Switzerland, 1930-tallet, Brystbukett, 1930-tallet, tekstil, OK. 851-1991 lær, OK. 642-1991a 812-1991 Sko, Hook Knowles & Co, London, Brystbukett, 1930-tallet, tekstil, OK. 1930-tallet, lær, OK. 648-1991a 816-1991 Sko, Joanny, London, 1934, lær, OK. Brystbukett, 1930-tallet, tekstil, OK. 649-1991b 820-1991

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 11 ”Frihet og fremtidshåp”, Oslo Bymu- “IDENTITET – Kunst i Møre og Roms- leri, MS-0013 seum, 10.02.05–28.02.06: dal gjennom 5000 år”, Kunstmuseet Per Kleiva, Makulert, 1980, maleri, Halfdan Strøm, I furulund, 1908, ma- KUBE, Ålesund, 17.09.05–17.02.06: MS-02640 leri, NG.M.00727 Rolf Groven, Gi han ei framtid, 1977, Berit Soot Kløvig, Vietnam, 1967, ma- Axel Boman, Vase, Hadelands Glass- maleri, MS-00116 leri, MS-00372 verk, 1911, OK. 11093 Ole Sjøli, Ensom, trassig, dødelig, 1973, Kolo Moser, Vase, 1900, OK. 6536 “Renoir’s Women”, Colombus Museum maleri, MS-02782 Emilie Gallé, Vase, 1904–31, OK. 99- of Art, Ohio, 23.09.05–15.01.06: Victor Sparre, Sluttspill, 1979, maleri, 1988 Pierre-Auguste Renoir, Badende kvin- MS-01774 Andreas Ollestad, Vase, ca. 1900, OK. ne, 1885-86, maleri, NG.M.01166 Velickovic, Sted 1978-79, maleri, MS- 12-2000 ”Angstens uttrykk: Dypdykk i Nasjo- 02990 Thorolf Holmboe, Vase, OK. 7498 nalmuseets samlinger”, Henie Onstad Dario Villalba, Faz, 1978, maleri, MS- Bolle, Porsgrunds porselensfabrik, OK. Kunstsenter, Høvikodden, 13.10.05– 03843 22-1990 29.01.06: Dario Villalba, Cabeza, 1980, maleri, Kopp med skål, Porsgrunds porselens- Gustav Vigeland, Bedende kvinne, MS-02992 fabrik, OK. 42-1993 1922, skulptur, NG.S.00922 Jakob Weidemann, Mørkemannen, Emilie Gallé, Flakong, OK. 21-1982 Asmus Carstens, Parcen Atropos, skjeb- 1943, maleri, MS-04727 Kolo Moser, Vinglass, ca 1900, OK. negudinnen, skulptur, NG.S.00397b Chrix Dahl, Atombyen, 1961, grafikk, 6541 Robert Dietrich, Ung gutt, skulptur, NG.K&H.1961.0040 NG.S.00981 Doro Ording, Splittet hode, 1950, gra- ”Holmsbu-kolonien”, Holmsbu Billed- Ragnhild Butenschøn, Flyktningmor, fikk, NG.K&H.1970.0016 galleri, 01.05.05–01.10.07: skulptur, NG.S.01710 Edvard Munch, Den døde mor og bar- Thorvald Erichsen, Gudrun i henge- Gitte Dæhlin, Lukket avdeling, 1980, net, 1901, grafikk, NG.K&H.A.19083 køyen, 1916, maleri, NG.M.02532 skulptur, MS-01750 Edvard Munch, Skrik, 1895, grafikk, Thorvald Erichsen, Fra Holmsbu, Wladyslaw Hasior, Fane til de mistenk- NG.K&H.A.18995 1937–39, maleri, NG.M.01955 te, 1970, skulptur, MS-02941 Arne Bendik Sjur, Det lukkede og åpne Jean Ipousteguy, Criblée, 1966, skulp- rom, 1970, grafikk, NG.K&H.1970.0111 ”Myt och landskap. Bortom unionens tur, MS-03174 Arne Bendik Sjur, Sirkelbildet, 1970, utanverk”, Prins Eugens Waldemar- Kristian Kvakland, Stengt inne, 1976, grafikk, NG.K&H.1970.0110 sudde, Stockholm, 03.09.05–08.01.06: skulptur, MS-01753 Arne Bendik Sjur, Ut i det fri, 1971, Oscar Wergeland, Nordmennene lander Tony Oursler, She. Blue. Green, 1996, grafikk, NG.K&H.1972.0003 på Island, 1877, maleri, NG.M.04428 skulptur, MS-03858 Arne Bendik Sjur, Den vold- Peter Nicolai Arbo, Åsgårdsreien, 1872, Dario Villalba, La Espera, skulptur, somme stillheten, 1971, grafikk, maleri, NG.M.00285 MS-03798 NG.K&H.1972.0004 Erik Werenskiold, Dikteren Trak Wendish, Mann auf Rädern, 1992, Arne Bendik Sjur, Sitte fast. Et mørkt Bjørnstjerne Bjørnson, maleri, skulptur, MS-03526 rom, 1971, grafikk, NG.K&H.1983.0038 NG.M.03673 Andrea Gastaldi, Fangen i Chillon, Arne Bendik Sjur, Voldsomme be- Johan Christian Dahl, Fra Lyshornet, 1854, maleri, NG.M.00206 vegelser. Han skriker, 1971, grafikk, 1836, maleri, NG.M.01062 Kai Fjell, Voldsmannen, 1933, maleri, NG.K&H.1983.0047 August Cappelen, Skogtjern i nedre NG.M.1762 Arne Bendik Sjur, Kommer fram, i stor Telemark, 1852, maleri, NG.M.00199 Per Barclay, Uten tittel, 1993, installa- fart, 1971, grafikk, NG.K&H.1983.0046 sjon (trommerom), MS-04145 Arne Bendik Sjur, Fra rom gjennom Adolf Denis Horn, Demring, 1971, ma- rom, 1971, grafikk, NG.K&H.1983.0053 leri, MS-01818 Marina Abramovic, Freeing the voice, Thore Haaland, Ruiner, 1946-47, ma- 1974, fotografi, MS-04461

12 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 Per Inge Bjørlo, Heads from Balance, (1927), grafikk, NG.K&H.1978.0187 Rolf Nesch, Avskjed, fra serien 1998, grafikk, MS-04152, serie på 17 Rolf Nesch, Kvinne på broen, (1932), fra ”Hamburgs broer”, 1932, grafikk, Guttorm Guttormsgaard, Det er langt serien Hamburgs broer, 1932, grafikk, NG.K&H.1978.0208 unna – vel?, 1974, grafikk, MS-01180 NG.K&H.1978.0157 Rolf Nesch, Havnebro, fra serien Bruno Lundstrøm, Tegning, 1977, teg- Rolf Nesch, Fra Ragnhildrud, 1952, teg- ”Hamburgs broer”, 1932, grafikk, ning, MS-00989 ning, NG.K&H.1997.0361 NG.K&H.1978.0209 Per Barclay, Slaktehus, 1996, fotografi, Sigurd Winge, Gate I, (to kvinner), Rolf Nesch, Sol, fra Sne-serien, 1934, MS-04146 1934, maleri, NG.M.02882 grafikk, NG.K&H.1978.0214 Marius Mørch, Disguises, 2001, video, Bjarne Engebret, To sittende kvinner, Rolf Nesch, Fjord, fra Sne-serien, 1934, MS-04532 1934, fra mappen ”Loddsedler”, 1934– grafikk, NG.K&H.1978.0161 Gary Hill, Wall Piece, 2000, video, 1935, grafikk, NG.K&H.A.19266 Rolf Nesch, Klipper ved veien, MS-04531 Erling Enger, Gård med to barn og fi- fra Sne-serien, 1934, grafikk, Cindy Sherman, Untitled #92, 1981, gurer, 1934, fra mappen ”Loddsedler”, NG.K&H.1972.0085 fotografi, MS-03741 1934–1935, grafikk, NG.K&H.A.19272 Emil Nolde, Kvinnehode III, 1912, gra- Erich Heckel, Sittende kvinne ved sjø- fikk, NG.K&H.1978.0118 ”1905–1935 EKSPRESJON! Edvard en, 1913, grafikk, NG.K&H.1978.0096 Emil Nolde, Ungt par, 1913, grafikk, Munch – tysk og norsk kunst i tre Erich Heckel, Landskap, Als, 1913, NG.K&H.1978.0119 tiår”, Munch-museet, 14.10.05– grafikk, NG.K&H.1978.0094 Emil Nolde, Russerinne, 1913, grafikk, 08.01.06: Erich Heckel, Pike med høy hatt, 1913, NG.K&H.1978.0120 Bjarne Engebret, Slåttekarer, 1934, grafikk, NG.K&H.1978.0097 Emil Nolde, Danserinner, 1917, grafikk, maleri, NG.M.03572 Erich Heckel, Dansende menn, 1917, NG.K&H.1978.0121 Gert Jynge, Gårdbruker, 1937, maleri, grafikk, NG.K&H.1978.0111 Emil Nolde, Ung mann og ung kvinne, NG.M.01877 Erich Heckel, En sinnssyk soldat, 1916, 1918, grafikk, NG.K&H.1978.0123 Gert Jynge, Morgen, 1933, maleri, grafikk, NG.K&H.1978.0106 Emil Nolde, Hamburgs frihavn, 1910, NG.M.04270 Erich Heckel, Invalid ved havet, 1916, grafikk, NG.K&H.1956.0110 Willy Midelfart, På gaten i Berlin, grafikk, NG.K&H.A.11752 Emil Nolde, Hamburg, skip i dokk, (1932), maleri, NG.M.03868 Erich Heckel, Soloppgang, 1914, fra 1910, grafikk, NG.K&H.1956.0111 Rolf Nesch, Derby i Hamburg, 1931, mappen ”Kreis Graphischer Künstler Max Pechstein, Fisker, 1912, grafikk, maleri, NG.M.03380 und Sammler, 1921, grafikk, NG.K&H.1978.0124 Rolf Nesch, To mennesker på stranden, NG.K&H.1970.0096 Max Pechstein, Prinsesse, 1918, gra- materialbilde, NG.M.03688 Gert Jynge, Sittende mann støtter ho- fikk, NG.K&H.1978.0127 Sigurd Winge, Blind, 1933, maleri, det, 1934, fra mappen ”Loddsedler”, Max Pechstein, HM Pechstein NG.M.04257 1934–1935, grafikk, NG.K&H.A.19275 Holzschnitte 1919, 1919, grafikk, Erich Heckel, Søsken, 1913, grafikk, Bruno Krauskopf, Fire mennesker NG.K&H.1978.0126 NG.K&H.1978.0095 rundt et bord, 1927, grafikk, NG.K&H. Max Pechstein, Syk pike, 1919, grafikk, Emil Nolde, Selvportrett, 1908, grafikk, B.00810 NG.K&H.1978.0132 NG.K&H.1978.0116 Rolf Nesch, Kafémusikk, 1924, grafikk, Max Pechstein, Sittende akt, grafikk, Christian Rohlfs, Aus Soest, (1911), NG.K&H.1978.0152 NG.K&H.1978.0130 Schaffenden, 1. mappe, grafikk, Rolf Nesch, Danserinne, fra Max Pechstein, En cellist, grafikk, NG.K&H.1971.0182 Rolf Nesch, St. Pauli-serien, 1931, grafikk, NG.K&H.1978.0129 Steinjomfruene, (1925), grafikk, NG.K&H.1978.0195 Max Pechstein, Mannsportrett, grafikk, NG.K&H.1978.0189 Rolf Nesch, Brytere, fra St. Pauli-se- NG.K&H.1978.0133 Rolf Nesch, Café Vaterland, (1926), rien, 1931, grafikk, NG.K&H.1978.0201 Max Pechstein, Barneportrett I (Frank), grafikk, NG.K&H.1978.0191 Rolf Nesch, Kafé, fra St. Pauli-serien, 1918, grafikk, NG.K&H.1978.0128 Rolf Nesch, Selvportrett med pipe, 1931, grafikk, NG.K&H.1978.0199 Max Pechstein, Mannsportrett, grafikk,

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 13 NG.K&H.1978.0131 ”Henri Matisse. Figur Farbe Raum”, ”Fragmenter. Lars Hertervigs sene Max Pechstein, Akrobater, 1918, gra- Kunstsammlung Nordrhein-Westfalen, arbeider på papir”, Rogaland Kunst- fikk, NG.K&H.1971.0180 Düsseldorf, 29.10.05–26.02.06, Fonda- museum, 06.11.05–15.01.06, Nasjonal- Karl Schmidt-Rottluff, Russisk land- tion Beyeler, Basel, 19.03.06–09.07.06: museet for kunst, arkitektur og design, skap med vannbærer, 1919, grafikk, Henri Matisse, Bronsefiguren, 1908, 04.02.06–23.04.06, Bergen Kunstmu- NG.K&H.1978.0135 maleri, NG.M.01772 a seum, 19.05.06–06.08.06: Karl Schmidt-Rottluff, Kjærlighetspar, Nils Bjørnsen Møller, Maleren Lars 1920, grafikk, NG.K&H.1978.0136 ”Utopi og nostalgi. Norsk maleri på Hertervig, 1851, maleri, NG.M.01436 Sigurd Winge, Mannshode, 1934, gra- 1920-tallet”, Bergen Kunstmuseum, Lars Hertervig, Landskap, fra Tysvær, fikk, NG.K&H.A.19298 14.01.05–08.05.05, Rogaland Kunst- 1856, tegning, NG.K&H.2000.0498 museum, 29.05.05–14.08.05, Lilleham- Lars Hertervig, Fjordlandskap med bå- “nütlich, süss und museal / das foto- mer Kunstmuseum 05.11.05–15.01.06, ter foran bratt klippeøy, 1865, tegning, grafierte Tier”, Museum Folkwang, Trondheims Kunstmuseum 19.02.06– NG.K&H.B.03162 Essen, 22.10.05–15.01.06: 26.03.06: Lars Hertervig, Landskap med figurer, Per Maning, Now You See Me, Now You Ridley Borchgrevink, Fra Hjartdal, tegning, NG.K&H.1991.0059 Don’t, video, MS-04647 Telemark, 1926, maleri, NG.M.01499 Lars Hertervig, 5-etasjes hus ved hav- Ridley Borchgrevink, Løve og sebra, nen, 1858, tegning, NG.K&H.1989.0003 “Gauguin e van Gogh: L’avventura del 1931, maleri, NG.M.03401 Lars Hertervig, Myrlendt landskap Colore Nuovo”, Museo di Santa Giulia, Roar Bye, Pariserinne, 1921, maleri, med tre jegere, 1858, tegning, NG.K&H. Brescia, 21.10.05–26.03.06: NG.M.04223 B.03166 Paul Gauguin, Interiør fra kunstnerens Fritz Christ, Oppstilling med Pi- hjem, 1881, maleri, NG.M.01153 casso-bok og mugge, ca 1920, maleri, ”Keramiker Yngvild Fagerheim”, Hed- Paul Gauguin, På stranden, 1884, ma- NG.M.03311 mark kunstsenter, Kunstbanken, Ha- leri, NG.M.01007 Sigurd Danifer, Fra Kampen, 1929, mar, 19.11.05–08.01.06: Paul Gauguin, Fru Mette, 1884, maleri, maleri, NG.M.01621 Yngvild Fagerheim, Utsyn fra Kjøk- NG.M.00771 Henrik Finne, Sydfransk kneipe, 1927, kenglasset, 1976, relieff, porselen, maleri, NG.M.01531 OK.1990-0139 ”Ikke bare laks og pølser. Norske for- Per Krohg, Drama, 1926, maleri, Yngvild Fagerheim, We shall overcome, bindelser gjennom hundre år”, Norsk NG.M.02205 1984, relieff, steingods, OK.1985-0051 Teknisk Museum, Oslo, 26.10.05– Doro Ording, Krabber, 1930, maleri, 19.02.06: NG.M.01653 “Gauguin and Impressionism: Leonard Rickard, Høstlig stemning, Axel Revold, Kornimport, 1922, maleri, Paintings, Sculpture and Ceramics 1975–77, maleri, MS-02721 NG.M.01314 1875–1887”, Kimbell Art Museum, Fort Tom Gundersen, Sosialdemokratisk Alf Rolfsen, Fødselen 1932, maleri, Worth, Texas, 18.12.05–26.03.06: ikon, 1992, grafikk, NG.K&H.1992.0003 NG.M.02560 Paul Gauguin, Interiør fra kunstnerens hjem, 1881, maleri, NG.M.01153 ”Kjell Erik Killi Olsen – retrospektiv”, Henie Onstad Kunstsenter, Høvikod- Bomuldsfabriken Kunsthall, Arendal, den, 27.10.05–22.01.06: 14.01.06–19.02.06: Kjell Erik Killi Olsen, På veg, 1984, Per Maning, Now You See Me. Now You maleri, MS-02694 don’t, video, MS-04647 Kjell Erik Killi Olsen, Landet på den andre siden, 1990, maleri, MS-02261 Kjell Erik Killi Olsen, Kunsthandlerens reise, 1984, maleri, MS-00327

14 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 ”Moonrise over Europe: J.C. Dahl and ”Edvard Munch – The Modern Life ”Det privata och det offentlige rum- Romantic Landscape”, The Barber In- of the Soul”, Museum of Modern Art, met – Konstnärspar kring sekelskiftet stitute of Fine Arts, Birmingham, UK, New York, 19.02.06–08.05.06: 1900”, Stockholm Nationalmuseum, 20.01.06–23.04.06: Edvard Munch, Aske, 1894, maleri, 02.03.06–14.05.06: J.C. Dahl, Dresden i måneskinn, 1838, NG.M.00809 Oda Krohg, En abonnent på Aftenpos- maleri, NG.M.01243b Edvard Munch, Selvportrett med siga- ten, 1887, maleri, NG.M.04318 J.C. Dahl, Kronborg slott i måneskinn, rett, 1895, maleri, NG.M.00470 Christian Krohg, Den svenske ma- 1849, maleri, NG.M.00208 Edvard Munch, Forfatteren Hans Jæger, ler Karl Nordström, 1882, maleri, J.C. Dahl, Anker, 1846, tegning, 1889, maleri, NG.M.00485 NG.M.01223 NG.K&H.B.02140 Edvard Munch, Kunstnerens søster Christian Krohg, Malerinnen Oda Kro- J.C. Dahl, Kvinne og barn på stranden, Inger, 1892, maleri, NG.M.00499 hg, 1885, maleri, NG.M.02344 1827, tegning, NG.K&H.B.02230 Edvard Munch, Dagen derpå, 1894–95, Christian Krohg, Oda og Per ved vin- Caspar David Friedrich, Greifswald i maleri, NG.M.00808 duet, 1892, maleri, NG.M.03030 måneskinn, 1817, maleri, NG.M.00387 Edvard Munch, Pikene på Bryggen, Christian Krohg, Malerinnen Oda Kro- 1901, maleri, NG.M.00844 hg, f. Lasson, 1888, maleri, NG.M.02147 ”Cézanne in Provence”, Aix, Musée Edvard Munch, Kunsthistorikeren Julius Granet, 20.01.06–15.09.06: Meyer-Graefe, 1895, maleri, NG.M.00995 ”Kjartan Slettemark”, Haugar Vestfold Paul Cézanne, Landskap fra Pro- Edvard Munch, Natt i St. Cloud, 1890, Kunstmuseum, Tønsberg, 04.03.06– vence, Mont St. Victoire, 1887, maleri, maleri, NG.M.01111 03.04.06: NG.M.01291 Edvard Munch, Rue Lafayette, 1891, Kjartan Slettemark, Av rapport fra maleri, NG.M.01725 Vietnam, 1965, maleri, MS-02788 “Pierre Bonnard”, Musée d’Art Mo- Edvard Munch, Måneskinn, 1893, ma- derne, Paris, 02.02.06–07.05.06: leri, NG.M.01914 ”Rolf Nesch – grafikk: poesi og hu- Pierre Bonnard, Kvinne i landskap, Edvard Munch, Selvportrett, 1886, mor”, Aukrustsenteret, Alvdal, 1920, maleri, NG.M.01643 maleri, NG.M.01915 18.03.06–05.06.06: Edvard Munch, Kunstnerens bror i Rolf Nesch, Pike som grer håret, 1940, “Henrik L. Lund. Malerier”, Blomqvist interiør, 1883, maleri, NG.M.02810 grafikk, NG.K&H.1978.0222 Kunsthandel, Oslo, 18.02.06–12.03.06: Edvard Munch, Kyss, 1892, maleri, Rolf Nesch, Spissborgere, 1937, grafikk, Henrik Lund, Frokost i haven, maleri, NG.M.02812 NG.K&H.1978.0218 NG.M.00785 Edvard Munch, Livets dans, 1899-00, Rolf Nesch, Kurtise, 1940, grafikk, Henrik Lund, Sommeraften, 1911, ma- maleri, NG.M.00941 NG.K&H.1978.0169 leri, NG.M.00969 Rolf Nesch, To på én hest, 1942, gra- Henrik Lund, Kunstnerens hustru, ”LIVSKRAFT. Vitalismen som kunst- fikk, NG.K&H.1978.0223 1920, maleri, NG.M.01236 nerisk impuls 1900–1930”, Munch-museet, Oslo, 17.02.06–17.04.06: ”Naturens speil”, Atheneum, Hel- ”Bjørn-Sigurd Tufta. Midt i karrieren. Thorvald Erichsen, Naken mann og to sinki 20.04.06–27.08.06, Stockholm Retrospektiv”, Henie Onstad Kunst- kvinner, 1903, maleri, NG.M.02583 28.09.06–14.01.07, Oslo 15.02.07– senter, Høvikodden, 09.02.06–28.05.06: Jens F. Willumsen, Sittende kvinne 20.05.07, Minneapolis 23.06.07– Bjørn Sigurd Tufta, Toteninsel II (Hom- på toppen av et fjell, 1902, maleri, 02.09.07, København 06.10.07–20.01.08: mage á A. Böcklin), 1987-88, maleri, NG.K&H.B.08391 Peder Balke, Stetind i tåke, 1864, ma- MS-02245/91 leri, NG.M.03335 Bjørn Sigurd Tufta, Whisper, 1993, Universitetet i Oslo, konserveringsstu- Peder Balke, Kystlandskap, ca 1860, maleri, MS-03615-1993 diet, 20.02.06–24.02.06: maleri, NG.M.01322 Bjørn Sigurd Tufta, Du bist die Ruh, Willem Heda, Fruktskål og druer, 1630, Andreas Cappelen, Utdøende urskog, 2001, maleri, MS-04592-2002 maleri, NG.M.00371 1852, maleri, NG.M.00200

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 15 J.C. Dahl, Fra Lyshornet, 1836, maleri, leri, NG.M.00441 Caspar David Friedrich, Seilbåt, 1818, NG.M.01626 Harald Sohlberg, En blomstereng nord- tegning, NG.K&H.B.16028 J.C. Dahl, Skipbrudd ved den norske på, 1905, maleri, NG.M.00692 Caspar David Friedrich, Graner, 1814, kyst, 1832, maleri, NG.M.01626 Frits Thaulow, Vinter, 1886, maleri, tegning, NG.K&H.B.16023 J.C. Dahl, Vinter ved Sognefjorden, NG.M.03175 Caspar David Friedrich, Bladløs ek, 1827, maleri, NG.M.03138 Andreas Cappelen, Foss i nedre Tele- 1809, tegning, NG.K&H.B.16015 J.C. Dahl, Dansk vinterlandskap med mark, 1852, maleri, NG.M.00427 (ikke dysse, 1838, maleri, NG.M.00272 Minneapolis og København) ”Nordiske slaver – afrikanske her- J.C. Dahl, Fra Skjolden i Sogn, 1826, rer”, Kulturhistorisk museum, Oslo, maleri, NG.M.03721 ”Paris 1950. L’envolée lyrique”, Musée du 12.05.06–13.08.06: J.C. Dahl, Fredriksberg fortifikasjoner Luxembourg, Paris, 26.04.06–06.08.06: Niels Simonsen, En karavane over- på Nordnes i Bergen, 1834, maleri, Alfred Manessier, L’Hiver, 1950, maleri, falt av storm i ørkenen, 1855, maleri, NG.M.00426-038 MS-02962 NG.M.00207 Halvdan Egedius, Opptrekkende uvær, Hans Johan Frederik Berg, Tre araber- Telemark, 1896, maleri, NG.M.00506 ”Caspar David Friedrich. Die Erfin- kvinner, Alexandria, 1850, akvarell, Thomas Fearnley, Slindebirken, 1839, dung der Romantik”, Museum Folk- NG.K&H.B.01426 maleri, NG.M.00363 (ikke Helsinki og wang, Essen 05.05.06–03.09.06, Ham- Hans Johan Frederik Berg, Algirer, Stockholm) burger Kunsthalle 05.10.06–28.01.07: Alexandria, 1850, akvarell, NG.K&H. Thomas Fearnley, Skogstudie i Roms- Caspar David Friedrich, Fjelland- B.01428 dal, 1836, maleri, NG.M.01309 skap fra Riesengebirge, 1835, maleri, Thomas Fearnley, Balestrand ved Sog- NG.M.00719 ”Otto Valstad som illustratør og ma- nefjorden, 1839, maleri, NG.M.01494 Caspar David Friedrich, Skissebok, ler”, Asker Museum, Asker, 14.05.06– Hans Gude, En mølledam, 1850, maleri, 1815, tegning, NG.K&H.1962.0045 27.08.06: NG.M.00636-008 Caspar David Friedrich, Skissebok, Otto Valstad, Fru Lina Bruun, 1901, Hans Gude, Høyfjell i soloppgang, 1818, tegning, NG.K&H.B.16068 maleri, NG.M.00594 1854, maleri, NG.M.04186 Caspar David Friedrich, Vegetasjons- Lars Hertervig, Skogstjern, 1865, ma- studier, 1801, tegning, NG.K&H.B.16008 ”Frans Widerbergs svevere”, Haugar leri, NG.M.01028 Caspar David Friedrich, Landskap på Vestfold Kunstmuseum, Tønsberg, Thorolf Holmboe, Skjærgårdsfuru i må- Rügen med to vindmøller, 1801, teg- 20.05.06–31.12.06: neskinn, 1902, maleri, NG.M.00875 ning, NG.K&H.B.16009 Frans Widerberg, Landsby – svever, Kitty Kielland, Torvmyr på Jæren, Caspar David Friedrich, Studie av en 1974, maleri, MS-00417-1988 1882, maleri, NG.M.00521 ek, 1806, tegning, NG.K&H.B.16030 Frans Widerberg, De usynlige, 1979, Edvard Munch, Måneskinn, 1895, ma- Caspar David Friedrich, Studie av maleri, MS-02881-1988 leri, NG.M.02815 tre og grener, 1809, tegning, NG.K&H. Edvard Munch, Hvit natt, 1901, maleri, B.16013 ”Et dramatisk møte – Ørnulf Opdahl NG.M.00581 Caspar David Friedrich, Ek, 1809, teg- og Peder Balke”, Blaafarveværket, Amaldus Nielsen, Fiskerhjem, Gamle ning, NG.K&H.B.16014 Modum, 20.05.06–24.09.06: Hellesund, 1895, maleri, NG.M.00620 Caspar David Friedrich, Lindegren, Peder Balke, Vardøhus festning, 1870, Eilif Peterssen, Sommernatt, 1886, 1812, tegning, NG.K&H.B.16065 maleri, NG.M.01321 maleri, NG.M.02745 Caspar David Friedrich, Havnen i Peder Balke, Kystlandskap med vrak, Otto Sinding, Fra Reine i Lofoten, 1883, Greifswald med Steinbecker Brücke, 1869, maleri, NG.M.00379 maleri, NG.M.00318 1815, tegning, NG.K&H.B.16025 Peder Balke, Fyrtårnet, 1845, maleri, Christian Skredsvig, Tjern, 1879, ma- Caspar David Friedrich, Båter og skip NG.M.02324 leri, NG.M.01075 på stranden, Wolgast, 1818, tegning, Peder Balke, Nordlys over fire menn i Harald Sohlberg, Natteglød, 1893, ma- NG.K&H.B.16026 robåt, maleri, NG.M.04272

16 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 ”Marino Marini – skulptur og gra- J.C. Dahl, Fra Sogn, 1839, tegning, funksjoner, 1993, skulptur, MS-03559- fikk”, Kistefos-Museet, Jevnaker, NG.K&H.B.02431 1993 21.05.06–24.09.06: J.C. Dahl, Ved Borgund, 1844, tegning, Hilmar Fredriksen, Fra serien Mental- Marino Marini, Kvinnetorso (Venus), NG.K&H.B.02815 funksjoner, 1993, skulptur, MS-03560- skulptur, NG.S.01359 J.C. Dahl, Fra Lærdalsøyri, 1844, teg- 1993 ning, NG.K&H.B.02800 Hilmar Fredriksen, Fra serien Mental- ”Håkon Bleken – retrospektiv”, Kis- J.C. Dahl, Fra Sognefjorden, 1844, teg- funksjoner, 1993, skulptur, MS-03561- tefos-Museet, Jevnaker, 21.05.06– ning, NG.K&H.B.02803 1993 30.09.06: J.C. Dahl, Fra Sognefjorden, 1844, teg- Hilmar Fredriksen, Fra serien Mental- Håkon Bleken, Ringen sluttet, 1977, ning, NG.K&H.B.02814 funksjoner, 1993, skulptur, MS-03562- maleri, MS-2190 J.C. Dahl, Fra Sognefjorden, 1844, teg- 1993 ning, NG.K&H.B.02763 Hilmar Fredriksen, PP/I BOX, 2003, ”J.C. Dahl: Fjordlandskap”, Hardanger J.C. Dahl, Fjellandskap med slukt, video, MS-04665-2003 Tusenårsstaden, Øystese, 22.05.06– 1844, tegning, NG.K&H.B.02496 Hilmar Fredriksen, AH-HA, 2000, vi- 02.09.06: J.C. Dahl, Storemøllen ved Bergen, deo, MS-04362-2000 J.C. Dahl, Skipsvrak ved den norske 1844, tegning, NG.K&H.B.02827 kyst, 1829, maleri, NG.M.02326 ”Den internasjonale Frits Thaulow”, J.C. Dahl, Fra Lyse kloster, 1841, maleri, ”Hilmar Fredriksen”, Bergen Kunst- Lillehammer Kunstmuseum, 01.06.06– NG.M.00517 museum 23.05.06–20.08.06, Henie- 10.09.06: J.C. Dahl, Trerøtter og stener, 1826, teg- Onstad Kunstsenter, Høvikodden Frits Thaulow, Plass i Cordova, 1903, ning, NG.K&H.B.02160 21.09.06–10.12.06, Trondheim Kunst- maleri, NG.M.00714 J.C. Dahl, Utsikt mot Hallingskarvet, museum 14.01.07–25.02.07, Sørlandets Frits Thaulow, Kanal i Volendam, 1906, 1826, tegning, NG.K&H.B.02172 Kunstmuseum, Kristiansand 21.04.07– maleri, NG.M.00735 J.C. Dahl, Fra Måbødalen, 1826, teg- 17.06.07: ning, NG.K&H.B.02171 Hilmar Fredriksen, Kommunikasjons- “Niels Larsen Stevns – Lysets tøven”, J.C. Dahl, Utsikt mot Ulvik, 1826, teg- stykke, 1979, skulptur, MS-02256-1991 Museet for Religiøs Kunst, Lemvig, ning, NG.K&H.B.02733 (kun utlånt til Bergen Kunstmuseum Danmark, (03.06.06–10.09.06), Kas- J.C. Dahl, Fra Granvin, 1826, tegning, og Henie-Onstad Kunstsenter, Høvik- trupgårdssamlingen, København, NG.K&H.B.02168 odden) (20.09.06–10.12.06): J.C. Dahl, Landskap ved Sognefjorden, Hilmar Fredriksen, Menneskesjel, Niels Larsen Stevns, Cagnes Oliven- 1826, tegning, K&H.B.02166 1981, maleri, MS-02560-1988 lund, 1923, maleri, NG.M.02845 J.C. Dahl, Eide i Luster, 1826, tegning, Hilmar Fredriksen, Lampefot, 1985, Niels Larsen Stevns, Blomstrende K&H.B.02732 skulptur, MS-02257-1991 strandkant, 1933, maleri, NG.M.02084 J.C. Dahl, Fra Fortundalen, 1826, teg- Hilmar Fredriksen, Båtform, 1985, ning, NG.K&H.B.02170 skulptur, MS-03251-1988 (kun utlånt ”Gunnar S. Gundersen – retrospektiv J.C. Dahl, Seilskuter utenfor Bergen, til Bergen Kunstmuseum og Henie-On- mønstring”, Henie-Onstad Kunstsen- 1826, tegning, NG.K&H.B.02713 stad Kunstsenter, Høvikodden) ter, Høvikodden 08.06.06–01.10.06, J.C. Dahl, Strandet skip, 1826, tegning, Hilmar Fredriksen, Metafysiske prin- Lillehammer Kunstmuseum 11.11.06– NG.K&H.B.02718 sipper, 1990, maleri, MS-02174-1990 04.02.07, Rogaland Kunstmuseum, J.C. Dahl, Gården Ytre Kroken, 1829, (1-8) (kun utlånt til Bergen Kunstmu- Stavanger 18.02.06–13.05.06: tegning, NG.K&H.B.02428 seum og Henie-Onstad Kunstsenter, Gunnar S. Gundersen, Kimen, 1974, J.C. Dahl, Justedalen, Haukaasen, 1839, Høvikodden) maleri, MS-02578-1988 tegning, NG.K&H.B.02429 Hilmar Fredriksen, Bord med lyspære Gunnar S. Gundersen, Komposisjon, J.C. Dahl, Fra Jostedalen, 1839, tegning, (Koan), 1989, skulptur, MS-04019-1998 1949, maleri, MS-02580-1988 (kun til NG.K&H.B.02430 Hilmar Fredriksen, Fra serien Mental- Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden)

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 17 Gunnar S. Gundersen, Bilde, 1970, ”Nordiske kunstnerpar omkring ”Tegnebiennalen”, Stenersenmuseet, maleri, MS-00425-1988 1900”, Skagens Museum, Skagen, Oslo, 17.08.06–08.10.06: 23.06.06–17.09.06: Ulf Nilsen, Rituell ferd, 1984, maleri, ”Tradisjon og fornyelse – figurativt Oda Krogh, En abonnent på Aftenpos- MS-00302-1988 samtidsmaleri”, Nordnorsk Kunstmu- ten, 1887, maleri, NG.M.04318 seum, Tromsø, 10.06.06–10.09.06: Christian Krohg, Malerinnen Oda Kro- ”Sømand med Liv og Sjel: Johan Jacob Karl Erik Harr, Naust nordpå, 1978, hg, 1885, maleri, NG.M.02344 Bennetter”, Rogaland Kunstmuseum, maleri, MS-02587-1988 Christian Krohg, Malerinnen Oda Kro- Stavanger, 20.08.06–05.11.06: Ida Lorentzen, Rondo, 1983, maleri, hg, f. Lasson, 1888, maleri, NG.M.02147 Johan Jacob Bennetter, Strandparti, MS-02661-1988 1888, maleri, NG.M.03621 Odd Nerdrum, Klodvig, 1975, maleri, ”Rembrandts Landschaften”, Gemäl- Johan Jacob Bennetter, Bergens våg, MS-02673-1988 degaleri Alte Meister, Kassel 23.06.06– tegning, NG.K&H.A.K.1232 Bjørn Ransve, Grønn harlequin, 1975, 17.09.06, Stedelijk Museum De Laken- maleri, MS-02709-1988 hal, Leiden 06.10.06–07.01.07: ”Ære være Leonora. Kristian Zahrt- Rembrandt, Den gamle og den nye kir- mann og Leonora Christina”, Den Hir- ”Dialoger: Arnold Haukeland og Nils ken i Sloten, 1655, tegning, NG.K&H. schsprungske Samling, København, Aas”, Nils Aas Kunstverksted, Inder- B.15804 31.08.06–30.12.07: øy, 10.06.06–03.09.06: Rembrandts krets, Landskap med ryt- Kristian Zahrtmann, Leonora Chris- Arnold Haukeland, Oksen Claes, 1955, ter, maleri, NG.M.01364 tina føres av kaptein Ahlefeldt inn i skulptur, MS-01948-1988 Blåtårn, 1893, maleri, NG.M.00433 Arnold Haukeland, Portrett av Johan ”J. F. Willumsen”, Musée d’Orsay, Pa- Borgen, 1969, skulptur, MS-00379-1988 ris, 26.06.06–17.09.06: ”Vilhelm Hammershøi – Carl Th. Drey- Nils Aas, Torso, 1964, skulptur, MS- Jens Ferdinand Willumsen, Etter stor- er”, Ordrupgaard, København 01.09.06– 03147-1988 men, 1905, maleri, NG.M.01008 07.01.07, Centre de Cultura Contempora- Nils Aas, Tranmæl, 1980, skulptur, MS- nia, Barcelona 24.01.07–01.05.07: 00398-1988 ”Kroningsbegivenheten i juni 1906”, Vilhelm Hammershøi, Kunstnerens Stiftsgården, Trondheim, 01.07.06– hustru ved sybordet, ca. 1893, maleri, “Ove Stokstad. Fragmenter fra et liv”, 31.08.06: NG.M.01484 Trondheim Kunstmuseum, 18.06.06– Kjole etter dronning Maud, tekstil, OK- Vilhelm Hammershøi, Myntsamleren, 13.08.06: 1962-0002 1904, maleri, NG.M.02273 Ove Stokstad, Fra Edgar Allan Poes dag- bok VIII, 1986, tegning, MS-00897-1988 ”Karl Uchermann”, Vereide kirke, ”Daniel Spoerri, ’Prillwitzer Idole’ Art Sandane, 03.07.06–01.10.06: Following Art Following Art”, Staat- ”Hans Ove Granath”, Henie-Onstad Karl Uchermann, Fienden kommer, liches Museum Schwerin, Schwerin, Kunstsenter, Høvikodden, 22.06.06– 1895, maleri, NG.M.00459 02.09.06–11.11.06: 27.08.06: Karl Uchermann, I solveggen, 1899, Caspar David Friedrich, Prillwitzer- Hans Ove Granath, Forskaling II, 1985, maleri, NG.M.00567 idolet og “Neues Tor” i Neubranden- tegning, NG.K&H.1985.0039 burg, 1809, tegning, NG.K&H.B.16020 ”Med dugget og frydefullt øye – Einar ”Jubileumsutstilling”, Erkebispegår- Øfsti og Inderøylandskapet. Minneut- ”L.A. Ring. På kanten av verden”, Sta- den Trondheim, 22.06.06–31.12.06: stilling”, Inderøy kulturskole, Inderøy, tens Museum for Kunst, København Dronning Mauds kroningskjole fra 15.08.06–27.08.06: 02.09.06–07.01.07, Randers Kunstmu- 1906, tekstil, OK-1962-0001 Einar Øfsti, Sankthansnatt, 1902, ma- seum, Randers 26.01.07–29.04.07: Dronning Sonjas signingskjole fra leri, NG.M.00694 Laurits Andersen Ring, I juni måned, 1991, tekstil, OK-1992-0098 1899, maleri, NG.M.03617

18 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 Laurits Andersen Ring, Ung pike ser ut Wilhelm Wetlesen, Erling kringsatte Johan Nielssen, Gråværsstemning, Ran- av takvindu, 1885, maleri, NG.M.01126 huset til Ossur og brente ham inne, desund, tegning, NG.K&H.B.07325 1899, tegning, NG.K&H.1987.0076 Johan Nielssen, Fra Åvik, 1895, teg- ”Cezanne to Picasso. Ambroise Vol- Wilhelm Wetlesen, Erling og hans ning, NG.K&H.B.07326 lard: Patron of the Avant-Garde”, menn gikk straks inn for høgsetet, Johan Nielssen, Parti fra Åvik, 1890, Metropolitan Museum of Art, New 1899, tegning, NG.K&H.1987.0077 tegning, NG.K&H.B.07327 York 14.09.06–07.01.07, Art Institute Wilhelm Wetlesen, De gikk om nat- Johan Nielssen, Sundet Svinør, 1890, of Chicago, Chicago 17.02.07–12.05.07, ten en seks rasters vei, 1899, tegning, tegning, NG.K&H.B.07329 Musée d’Orsay, Paris 19.06.07–16.09. NG.K&H.1987.0078 Johan Nielssen, Kristiansand fra Due- 07: Alf Lundeby, Maleren Wilhelm Wetle- knipsfjellene, 1863, tegning, NG.K&H. Paul Cézanne, Nature morte, 1890, sen, 1902, maleri, NG.M.01780 B.07332 maleri, NG.M.00942 Johan Nielssen, Fra skjærgården – jakt Edgar Degas, Morgentoalett, 1895, ma- ”Johan Martin Nielssen”, Sørlan- og båt, tegning, NG.K&H.B.07334 leri, NG.M.01292 dets Kunstmuseum, Kristiansand, Johan Nielssen, Skjærgårdslandskap 16.09.06–19.11.06: ved Kristiansand, tegning, NG.K&H. ”Naturfortrolighet. Dankvart Dreyer Johan Nielssen, Fra Chioggia ved Vene- B.07336 1816–1852”, Fyns Kunstmuseum, zia, 1874, maleri, NG.M.01452 Johan Nielssen, Chiemsee, 1872, teg- Odense 15.09.06–07.01.07, Den Hirsch- Johan Nielssen, Tarebrenning, 1880, ning, NG.K&H.B.07337 sprungske Samling 26.01.07–30.04.07: maleri, NG.M.01001 Johan Nielssen, Gårdsplass, Bayern, Dankvart Dreyer, Jysk hedelandskap, Johan Nielssen, Landskap, 1880, ma- 1875, tegning, NG.K&H.B.07338 1839, maleri, NG.M.01819 leri, NG.M.02255 Johan Nielssen, Kalkovn, tegning, Johan Nielssen, Fra Kristiansand, ves- NG.K&H.B.07339 ”Walt Disney. L’Exposition”, Grand tre havn, 1880, maleri, NG.M.01001a Johan Nielssen, Et blad av liber verita- Palais, Paris 15.09.06–16.01.07, Musée Johan Nielssen, Fra Åvik ved Svinør, tis, 1879, tegning, NG.K&H.B.07340 des Beaux-arts de Montreal, Montreal 1883, maleri, NG.M.01453 Johan Nielssen, Fire sjøfugler, tegning, 08.03.07–24.06.07: Johan Nielssen, Fra Koholmen ved Kris- NG.K&H.B.07341 Theodor Kittelsen, Nissen og sneglen, tiansand, 1888, maleri, NG.M.01456 Johan Nielssen, Otra, Kristiansand, 1887, tegning, NG.K&H.B.00714 Johan Nielssen, Ved bryggekanten, Svi- 1884, tegning, NG.K&H.A.K.1197 Theodor Kittelsen, Kornstaur i måne- nør, 1882, tegning, NG.K&H.B.01046 Johan Nielssen, Sildefiske, Kirkehavn, skinn, 1900, tegning, NG.K&H.B.00110 Johan Nielssen, Fra Åvik, 1893, teg- 1884, tegning, NG.K&H.A.K.1196 Theodor Kittelsen, Skogtroll, 1906, tegning, NG.K&H.B.07315 Johan Nielssen, Fra Kristiansand, 1884, ning, NG.K&H.B.03222 Johan Nielssen, Fra Ny Hellesund, tegning, NG.K&H.A.K.1198 1880, tegning, NG.K&H.B.07316 Johan Nielssen, Isefjær, 1884, tegning, ”Wilhelm Wetlesen (1871–1925)”, Hau- Johan Nielssen, Sævelandsvannet NG.K&H.A.K.1199 gar Vestfold Kunstmuseum, Tønsberg, ved Farsund, 1889, tegning, NG.K&H. Johan Nielssen, Eje, 1885, tegning, 16.09.06–05.11.06: B.07317 NG.K&H.A.K.1200 Wilhelm Wetlesen, Utenfor paradismu- Johan Nielssen, Ommund Syvertsen Johan Nielssen, Fra Kirkehavn, 1884, ren, 1898, maleri, NG.M.00510 Lie, 1871, tegning, NG.K&H.B.07319 tegning, NG.K&H.A.K.1201 Wilhelm Wetlesen, Lysakerelven, 1908, Johan Nielssen, Fra Ulvesund, 1880, Johan Nielssen, Sildefiske, Kirkehavn, maleri, NG.M.02369 tegning, NG.K&H.B.07321 1884, tegning, NG.K&H.A.K.1202 Wilhelm Wetlesen, Kong Inge lot da Johan Nielssen, Fra Spangereid, teg- Johan Nielssen, Kristiansands ytre blåse alt sitt folk opp fra byen og fylket, ning, NG.K&H.B.07323 havn, 1884, tegning, NG.K&H.A.K.1206 tegning, NG.K&H.1987.0074 Johan Nielssen, Fortøyet seilskute, Ny Johan Nielssen, Etter solnedgang. Parti Wilhelm Wetlesen, De så en båt kom- Hellesund, 1869, tegning, NG.K&H. fra Spangereid, tegning, NG.K&H. me roende, tegning, NG.K&H.1987.0075 B.07324 A.K.1207

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 19 Johan Nielssen, Åvik ved Svinør, teg- Sverre Wyller, Uten tittel, 1986, maleri, “The Eden ADN exhibition – The Inter- ning, NG.K&H.A.K.1208 MS-02887-1988 national Design”, Biennale Internatio- Johan Nielssen, Fra østre havn, Kris- nale Design 2006 Saint-Étienne, Cité tiansand, 1880, tegning, NG.K&H. ”Van Gogh’s Sheaves of Wheat”, Dal- du Design de Saint-Étienne, 22.11.06– A.K.1210 las Museum of Art, Texas, 22.10.06– 03.12.06: 07.01.07: Idiots (Netherlands), Afke Golsteijn, Bruce Museum, Greenwich, USA, Vincent van Gogh, Bondekone med Floris Bakker and Ruben Taneja, Ophe- 16.09.06–10.01.07: nek, 1885, tegning, NG.K&H.B.00166 lia (taxidermied lioness), installasjon, Jan van der Heyden, Den gamle kirken i NMK.2006.0077 Delft, 1675, maleri, NG.M.00029 ”Moderne kvinder. Kvindelige malere i Norden 1910–30”, Kunstforeningen “Joakim Skovgaard”, Skovgaard Mu- ”Fra Paris til Svolvær. Lofotens Gl Strand 28.10.06–28.01.07, Göte- seet, Viborg, 01.12.06–25.02.07, Øre- kunstnermiljø i mellomkrigstiden”, borgs Kunstmuseum 21.02.07–27.05.07, gaard Museum, København 15.03.07– Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø, Trondheims Kunstmuseum 17.06.07- 01.06.07: 23.09.06–30.12.06: 10.09.07: Joakim Skovgaard, Engelen berører Anna Boberg, Den blå båten, 1929, Ragnhild Keyser, Rustning, 1926, ma- vannet i Betesta dam, 1888, maleri, maleri, NG.M.01871 leri, NG.M.03145 NG.M.00346 Leander Engström, Midnatt, Norrland, Charlotte Wankel, Komposisjon, 1927, maleri, NG.M.01164 maleri, NG.M.03126 ”Inger Johanne Rasmussen”, Sørlan- Arne Ekeland, I kabyssen, 1935, maleri, dets Kunstmuseum, Kristiansand, NG.M.01803 ”La Pietà dimenticata di van Gogh”, 02.12.06–04.02.07: Axel Revold, Sommernatt i Nordland, Museo Diocesano, Milano, 08.11.06– Inger Johanne Rasmussen, Prinsessens 1930, maleri, NG.M.01606 07.01.07: rom, 2001, tekstil, MS-04602-2002 Rolf Nesch, Kuling, 1936, grafikk, Eugène Delacroix, Pietà, 1850, maleri, Inger Johanne Rasmussen, Tredje væ- NG.K&H.A.19723 NG.M.01179 relse. Blomster, tekstil, OK-1999-0013 Rolf Nesch, Fiskebåter mellom isfjell, 1936, grafikk, NG.K&H.2001.0010 ”Du så det her! Oslo Kunstforening 170 ”Sotto la luce del nord”, Fotomuseo Rolf Nesch, Mann med fiskehoder, år 1836–2006”, Oslo Kunstforening, Giuseppe Panini, Modena, Italia, 1936, grafikk, NG.K&H.A.19722 11.11.06–17.12.06: 09.12.06–28.01.07: Reidar Aulie, Lasterommet, 1937, ma- Per Kleiva, Softly as in a Morning Sun- Robert Meyers samling: leri, NG.M.04401 rise, 1965, assemblage, MS-02239-1991 A. Brown & Co. Lanark, Young Norway Victor Lind, Nattrytter, 1972, maleri, (I), 1888, fotografi, RMC 100237 ”Prins Eugen (1865–1947)”, Ernst MS-02238-1991 A. Brown & Co. Lanark, Young Norway Barlach Haus, Hamburg, 24.09.06– Berit Soot Kløvig, Vietnam, 1967, ma- (II), 1888, fotografi, RMC 100236 07.01.07: leri, MS-00372-1988 Brødr. Brunskow, Parti fra Kyllingfos- Prins Eugen, Innsjøen, maleri, Bård Breivik, History 1, 1972, skulptur, sen nær Ormheim, Romsdal, 1893, foto- NG.M.00713 MS-04675-2003 grafi, RMS 105107 Bård Breivik, History 2, 1972, skulptur, Brødr. Brunskow, Trolltindane sett fra syd, “Kvinden i impressionismen”, Glypto- MS-04676-2003 Romsdal, 1893, fotografi, RMC 105106 teket, København, 06.10.06–21.01.07: Eurenius & Quist, Svenske og nor- Edouard Manet, Mme Manet i vinterha- “The 80’s: A Topology”, Museu Ser- ske folkedrakter, 1867, fotografi, gen, 1879, maleri, NG.M.01286 ralves, Museu de Arte Contemporanea, RMC 101016, 101005, 101001, 101023, Porto, Portugal, 11.11.06–15.04.07: 100991, 101018, 101025, 101012, ”Sverre Wyller”, Kunstnernes Hus, Miroslav Balka, When you wet the bed, 101019, 101008, 101022, 101003, Oslo, 20.10.06–03.12.06: 1987, installasjon, MS-03937-1997 100999, 100995, 101020, 101007

20 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 Knud Knudsen, Jordalsnuten, Nærøda- nia, 1892, fotografi, RMC 100501 William Dobson Valentine, Hønefos- len i Sogn, 1870, fotografi, RMC 100550 Knud Knudsen, Uladalen, Jotunhei- sen, 1888, fotografi, RMC 103565 Knud Knudsen, Trolltindane i Roms- men, 1892, fotografi, RMC 100894 William Dobson Valentine, Trolltin- dal, 1870, fotografi, RMC 100558 Axel Lindahl, Sarpsfossen med broen, dane, Romsdal, 1888, fotografi, RMC Knud Knudsen, Parti av Buarbreen 1884, fotografi, RMC 100205 103388 i Hardanger, 1870, fotografi, RMC Axel Lindahl, Gausta, Telemark, 1884, William Dobson Valentine, Nærøfjor- 100580 fotografi, RMC 100126 den ved Gudvangen, 1888, fotografi, Knud Knudsen, Skjeggedalsfossen, Axel Lindahl, Hjemkomst fra kir- RMC 103396 Hardanger, 1872, fotografi, RMC 100618 ken, Hardanger, 1884, fotografi, RMC William Dobson Valentine, Geiranger- Knud Knudsen, Parti fra Buarbreen 100026 fjorden, 1888, fotografi, RMC 103393 i Hardanger, 1875, fotografi, RMC Axel Lindahl, Parti fra Geirangerfjor- William Dobson Valentine, Torghatten, 100844 den, Sunnmøre, 1885, fotografi, RMC Nordland, 1888, fotografi, RMC 103535 Knud Knudsen, Vemork, Telemark, 100240 William Dobson Valentine, Vossevan- 1878, fotografi, RMC 100655 Axel Lindahl, Svartisen, Nordland, gen, 1890, fotografi, RMC 103400 Knud Knudsen, Rjukanfossen i Tele- 1885, fotografi, RMC 100259 William Dobson Valentine, Høyhesjing, mark, 1878, fotografi, RMC 100213 Axel Lindahl, Braksettindan, Nord- 1890, fotografi, RMC 103384 Knud Knudsen, Parti fra den nye veien land, 1885, fotografi, RMC 100267 William Dobson Valentine, Låtefos- mellom Blåflat og Husum i Lærdal, Axel Lindahl, Parti fra Uladalen med sen, Hardanger, 1890, fotografi, RMC 1878, fotografi, RMC 100851 Semmeltind, Jotunheimen, 1886, foto- 103404 Knud Knudsen, Trolltindane i Roms- grafi, RMC 103087 Peter Fredrik Wergmann, Trolltindane, dal, 1881, fotografi, RMC 100858 Axel Lindahl, Gjende og Bessvatnet fra 1835, litografi, RMC 102103 Knud Knudsen, Slettafossen i Romsdal, Besseggen, Jotunheimen, 1886, foto- Peter Fredrik Wergmann, Vestfjorden, 1881, fotografi, RMC 100858 grafi, RMC 100036 1835, litografi, RMC 102095 Knud Knudsen, Parti fra Geirangerfjor- Axel Lindahl, Parti ved Odda, Hardan- Ukjent fotograf, Fisketorget, Bergen, ca den, Sunnmøre, 1882, fotografi, RMC ger, 1887, fotografi, RMC 100021 1900, fotografi, RMC 100071 100053 Axel Lindahl, Yksnedalsfossane, Nord- Ukjent fotograf, Eide i Hardanger, ca Knud Knudsen, Parti fra Geirangerfjor- fjord, 1887, fotografi, RMC 100049 1900, fotografi, RMC 100070 den, Sunnmøre, 1882, fotografi, RMC Axel Lindahl, Nordkapp, midnattssol, Ukjent fotograf, Vøringsfossen, Hardan- 100878 Finnmark, 1886, fotografi, RMC 100939 ger, ca 1900, fotografi, RMC 103092 Knud Knudsen, Parti fra Svartisen, Axel Lindahl, Kjelsfossen ved Gudvan- Ukjent fotograf, Vossevangen, ca 1900, Nordland, 1883, fotografi, RMC 100885 gen, Sogn, 1888, fotografi, RMC 104920 fotografi, RMC 103100 Knud Knudsen, Parti fra Odda i Har- Axel Lindahl, Suphellebreen, isformer, Ukjent fotograf, Framnes hotell og danger (St. Sunniva), 1887, fotografi, Sogn, 1888, fotografi, RMC 100031 Oppheimsvatnet, ca 1900, fotografi, RMC 100705 Axel Lindahl, De syv søstre, Nordland, RMC 103095 Knud Knudsen, Parti fra veien ved Eid- 1888, fotografi, RMC 100935 Ukjent fotograf, Norsk bondepike i kar- fjordsvatnet, Hardanger, 1887, fotografi, Axel Lindahl, Hammerfest, midnatt, jol, 1890, fotografi, RMC 100069 RMC 100716 Finnmark, 1888, fotografi, RMC 100934 Ukjent fotograf, Fossestuen hotell, Knud Knudsen, Parti ved Bakka i Nær- Axel Lindahl, Rjukanfossen, Telemark, Trondheim, ca 1900, fotografi, RMC øfjorden, Sogn, 1887, fotografi, RMC 1889, fotografi, RMC 100214 103091 100761 Henry Rosling, Heddal stavkirke i Tele- Ukjent fotograf, Midnattssol fra Ham- Knud Knudsen, Sivlefossen, Nærøda- mark, 1866, fotografi, RMC 100897 merfest, ca 1900, fotografi, RMC 100067 len, Sogn, 1887, fotografi, RMC 103079 Henry Rosling, Fortun, Lusterfjorden, Ukjent fotograf, Karl Johansgate, Chris- Knud Knudsen, Parti fra Nærøfjorden i 1873, fotografi, RMC 101026 tiania, ca 1900, fotografi, RMC 100072 Sogn, 1887, fotografi, RMC 100442 Marthinius Sköien, Svartisen, Nord- Knud Knudsen, Oscarshall, Christia- land, 1898, fotografi, RMC 104941

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 21 6 Ansatte i Nasjonalmuseet per 31.12.2006

Ved utgangen av 2006 var 206 personer ansatt i Nasjonalmuseet, 201 fast ansatte og fem personer i engasje- mentsstillinger. Av disse arbeidet 81 personer som museumsverter. Omreg- net i årsverk disponerte museet 160,3 årsverk i 2006. Fordelingen på kvinner og menn i 2006 var 70 % kvinner og 30 % menn.

Ansatte pr. 31.12.2006

Fornavn Etternavn Stillingsandel Stillingstittel og tidsbegrenset funksjon Merknad

Sune Nordgren 100,00% direktør fram til 19.12.06

Direktørens stab

Katia Banoun 100,00% sponsor- og PR-sjef Atle Faye 100,00% informasjonssjef Elise Lund 100,00% medie- og pressesjef Anita Rebolledo 100,00% direktørens assistent Birgitte Sauge 100,00% forskningskoordinator

Avdeling administrasjon

Aud Norlin 100,00% avdelingsleder Bjørg Borgersen 100,00% personalkonsulent Charlotte Bull 80,00% markedsføringskonsulent Trine Ellingsen 100,00% lønns- og personalkonsulent Elisabeth Erard 100,00% lønnskonsulent Cathrine Grønnerød 100,00% butikkansvarlig Guri Guri Henriksen 44,40% butikkmedarbeider permisjon Birte Juvsett 100,00% informasjonskonsulent Else-Marit Laskerud 100,00% seksjonsleder personal og organisasjon Gerd Mangelrød 100,00% markedsføringskonsulent Merethe Nilsen 100,00% arkivansvarlig Unni Olsen 40,00% bookingassistent Lisbeth Asplin Skoie 51,75% innkjøpskonsulent Mette Strømsted 100,00% butikkansvarlig Anna Stykket 100,00% administrasjonskonsulent Pia Søndergaard 17,60% butikkmedarbeider permisjon Tone Vesti Wilse 100,00% seksjonsleder forretningsdrift og markedsføring

22 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2

Avdeling drift og sikkerhet

Tormod Kaaløy 100,00% avdelingsleder Ole T. Berger 100,00% utstillingstekniker Thore Borgersrud 100,00% teamleder drift Karin Bjørgo Fagersand 100,00% teamleder publikumsenheten Matthew Games 100,00% utstillingstekniker Monica Granlund 100,00% sikkerhetsrådgiver Nicholas S. Hellsegg 100,00% utstillingstekniker Reinhard Hvidsten 100,00% utstillingstekniker Julie Jarre 80,00% driftstekniker Geir Korsmo 100,00% utstillingstekniker Espen Lunde 100,00% sentraloperatør Jon Geir Placht 100,00% seksjonsleder utstillingsteknikk Einar Stangeland 100,00% sikkerhetsrådgiver Pål Tokerud 100,00% teamleder publikumsenheten Patrick Young 100,00% utstillingstekniker Per Ivar Aas 100,00% driftstekniker Ingvild Aaserud 100,00% teamleder publikumsenheten

Avdeling formidling

Anne Qvale 100,00% avdelingsleder Petter Baggerud 100,00% grafisk designer engasjement Beate Marie Bang 100,00% redaksjonssekretær Malgorzata Basinska 100,00% kurator formidling Frithjof Bringager 100,00% seniorkurator formidling Morten Eid 100,00% kurator formidling Eva Gran 100,00% kurator formidling Helga Gravermoen 100,00% kurator formidling Anna Carin Hedberg 45,00% koordinator formidling Jeanette Eek Jensen 100,00% kurator formidling Tom Klev 100,00% nettredaktør Ellen Lerberg 100,00% seniorkurator formidling Anna Lindblad 100,00% kurator formidling Cathrine Lorange 80,00% kurator formidling Hilde Mortvedt 100,00% kurator formidling Nina Denney Ness 100,00% kurator formidling Elin Maria Olaussen 45,00% koordinator formidling Beate Orten 100,00% førstekonsulent nett Brynhild Slaatto 60,00% kurator formidling Eli Solsrud 100,00% kurator formidling Elisabeth Sørheim 100,00% kurator formidling, fagkoordinator landsdekkende program Marianne Yvenes 100,00% redaktør

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 23

Avdeling museumstjenester

Francoise Hanssen-Bauer 100,00% avdelingsleder Kari Skytt Andersen 100,00% konservator, papir og elektroniske medier Trond Aslaksby 80,00% konservator, maleri Fridrik Bertelsen 100,00% konservator, maleri Torill Bjordal 100,00% registrar Marit Brønstad 100,00% ekstrahjelp logistikk hospitant Bjørn Eian 100,00% magasintekniker Thierry Ford 100,00% konservator, maleri Alexander Faaberg 100,00% magasintekniker engasjement Kari Greve 100,00% konservator, papir Ingebjørg Gunnarson 100,00% førstekonsulent logistikk Ellen Karine Harstad 100,00% bibliotekar Børre Høstland 100,00% fotograf Vidar Ibenfeldt 100,00% fotoarkivar Eivind Johansen 100,00% seksjonsleder logistikk Birgit Jordan 100,00% bibliotekar Brit Kaupang 100,00% konservator, tekstil Christa Körresaar 100,00% fotomedarbeider Torill Mobech-Hanssen 100,00% fotoarkivar Liva Mork 100,00% magasintekniker engasjement Angela Musil-Jantjes 100,00% konservator, tekstil Sissel Myhrvold 100,00% konservator, tekstil Knut Øystein Nerdrum 100,00% fotograf Børre Nilsen 100,00% koordinator konservering Tina Grette Poulsson 100,00% konservator, landsdekkende program Anne Lise Rabben 60,00% bibliotekar Anja Sandtrø 100,00% konservator, objekt Camilla Frøland Sramek 100,00% prosjekt- og turnékoordinator logistikk Wenche Thiis-Evensen 100,00% prosjekt- og logistikkoordinator Morten Thorkildsen 100,00% seksjonsleder foto Solveig Tønseth 100,00% bibliotekar Kjetil Wormstrand 50,00% bibliotekar engasjement Eli Østensvig 100,00% bibliotekar Turid Aakhus 100,00% seksjonsleder bibliotek

24 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 Avdeling samling og utstilling

Anne Kjellberg 100,00% konstituert avdelingsleder Bård Bie-Larsen 100,00% prosjektmedarbeider engasjement Eva Klerck Gange 100,00% kurator samling og utstilling Randi Gaustad 100,00% seniorkurator samling og utstilling Randi Godø 100,00% kurator samling og utstilling Ulf Grønvold 100,00% seniorkurator samling og utstilling fagkoordinator arkitektur Astrid Gunby 100,00% avdelingsassistent samling og utstilling permisjon Widar Halén 100,00% seniorkurator samling og utstilling, fagkoordinator design og kunsthåndverk Vibeke Wallann Hansen 100,00% kurator samling og utstilling Frode Haverkamp 100,00% seniorkurator samling og utstilling Sidsel Helliesen 100,00% seniorforsker Stina Högkvist 100,00% kurator samling og utstilling fødselspermisjon Gavin Jantjes 100,00% kurator samling og utstilling Anita Kongssund 90,00% kurator samling og utstilling Andrea Kroksnes 100,00% seniorkurator samling og utstilling, fagkoordinator kunst Carl Henrik Lampe 70,00% ekstrahjelp prosjekt hospitant Marit Lange 100,00% seniorforsker Lene Lorentzen 100,00% arkivar dokumentasjonsarkiv vikariat Anne Marit Lunde 100,00% kurator samling og utstilling Eva Madshus 100,00% seniorkurator samling og utstilling Nils Messel 100,00% seniorkurator samling og utstilling Gro Benedikte Pedersen 100,00% prosjektassistent engasjement Hanne Hagen Pettersen 100,00% prosjektassistent engasjement Toril Skaaraas 100,00% prosjektassistent engasjement Bente Aass Solbakken 100,00% kurator samling og utstilling Inger Helene Stemshaug 50,00% kurator samling og utstilling Anne Britt Strømnes 100,00% kurator samling og utstilling permisjon Bodil Sørensen 100,00% seniorkurator samling og utstilling Møyfrid Tveit 100,00% studiesalsveileder Øystein Ustvedt 100,00% kurator samling og utstilling

Avdeling økonomi og regnskap

Toril Fjelde Høye 100,00% avdelingsleder Siri K. Kristiansen 100,00% regnskapssjef Hilde Ørpen Sakshaug 100,00% regnskapskonsulent Rannveig Fornes Braanaas 100,00% regnskapskonsulent

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 25 OVERSIKT OVER MUSEUMSVERTER ANSATT PR. 31.12.06

Fornavn Etternavn Stillingsandel Stillingstittel Tjenestested Merknad

Melika Bagheri 14,1 % museumsvert Kim Sissel Bergh-Jacobsen 14,1 % museumsvert Kim Liv Elisabeth Braseth 100,0 % museumsvert Kim Diana Danaila 100,0 % museumsvert Kim Nina Elisabeth Eitrem 14,1 % museumsvert Kim Ellen Marie Gartå 14,1 % museumsvert Kim Anette Gil 100,0 % museumsvert Kim Håkon Gjerdingen 100,0 % museumsvert Kim Kanboiyib Konlan 100,0 % museumsvert Kim Hilde Serine Krogstad 100,0 % teamassistent Kim Arild Andre Olsen 14,1 % museumsvert Kim Thale Fastvold Thorbjørnsen 100,0 % museumsvert Kim Ole Tom Torjussen 82,0 % teamassistent Kim Sibylle Wad 8,0 % museumsvert KIM Lill Kathrine Stensrud Bardum 45,5 % museumsvert Mfs Anne Margrete Bergh 45,5 % museumsvert Mfs Renate Digranes-Boese 22,5 % museumsvert Mfs Alexander Olcina Faaberg 100,0 % museumsvert Mfs permisjon Camilla Grønnerød 94,0 % teamassistent Mfs Michael Hare 22,5 % museumsvert Mfs Baard Erik Larsen 45,5 % museumsvert Mfs Pia Larsen 100,0 % museumsvert Mfs Frank Messel 100,0 % museumsvert Mfs Marianne Moe 14,1 % museumsvert Mfs Liva Mork 100,0 % museumsvert Mfs Tonje Røyset 14,1 % museumsvert Mfs Espen Tversland 45,5 % museumsvert Mfs Kristine Tønnesen 22,5 % museumsvert Mfs Anders Beer Wilse 22,5 % museumsvert Mfs Kjetil Wormstrand 45,5 % museumsvert Mfs Øystein Agerlie 22,5 % museumsvert NG Tom Andersen 22,5 % museumsvert NG vikar Lars Andresen 100,0 % museumsvert NG Hanna Angell 100,0 % museumsvert NG Gunvor Nervold Antonsen 45,5 % museumsvert NG Ida Maria Bergh 45,5 % museumsvert NG Peder H. Brestrup 100,0 % museumsvert NG Tonje Bryn 100,0 % museumsvert NG Helene K. Christensen 45,5 % museumsvert NG Vigdis Aysha Ekeland 45,5 % museumsvert NG Fride C. Fossedal Elnæs 100,0 % museumsvert NG

26 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 Marianne Enger 11,3 % museumsvert NG Ola Fløttum 22,5 % museumsvert NG Siri Frøseth 22,5 % museumsvert NG Diane Jean Garsjø 100,0 % museumsvert NG fødselspermisjon Christin Groven 100,0 % museumsvert NG Anders Aavik Hagen 100,0 % museumsvert NG Eli Malene Haugen 22,5 % museumsvert NG Anette Homlund 36,4 % museumsvert NG fødselspermisjon Juan Hu 100,0 % museumsvert NG vikar Torill Østby Haaland 45,5 % museumsvert NG vikar Åshild Elton Jacobsen 100,0 % teamassistent NG Jan Inge Janbu 33,0 % museumsvert NG Othilie Jansen 100,0 % teamassistent NG Nina Ryder Kjølsen 33,0 % museumsvert NG permisjon Jane Kathrine Larsen 45,5 % museumsvert NG Randi Therese Lilleholte 100,0 % museumsvert NG Ingrid Holløkken Lyngmo 22,5 % museumsvert NG Stein Chr. Midling-Jenssen 22,5 % museumsvert NG Ingvild Simers Moe 22,5 % museumsvert NG permisjon Nikolai Eindride Moe 22,5 % museumsvert NG Håvard Andre Moltu 100,0 % museumsvert NG Inger Johanne Stantin Olafsen 100,0 % museumsvert NG Camilla Orten 22,5 % museumsvert NG Tor Henning Pedersen 100,0 % teamassistent NG Silke Reinecke 14,1 % museumsvert NG Samoa Remy 22,5 % museumsvert NG Hanne Jeanette Ringdal 100,0 % teamassistent NG vikar Mona Skjønhaug 45,5 % museumsvert NG Hilde Areng Skaara 22,5 % museumsvert NG vikar Norela Solberg 22,5 % museumsvert NG Lene Stenseth 45,5 % museumsvert NG Ole Martin Svendsen 80,5 % museumsvert NG Mette Kari Svensen 33,0 % museumsvert NG Kjell Arne Leon Teigland 45,5 % museumsvert NG Kristin Thoresen 22,5 % museumsvert NG vikar Line Tjømøe 11,3 % museumsvert NG Audun Urke 100,0 % museumsvert NG Najam Urnes 100,0 % museumsvert NG permisjon Gunnar Vilberg 100,0 % museumsvert NG Audun Matias Øygard 45,5 % museumsvert NG

NG = Nasjonalgalleriet Mfs = Museet for samtidskunst KIM = Kunstindustrimuseet

Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 27 Ansvarlig redaktør: Anne Kjellberg Redaktør: Anita Rebolledo Redaksjon: Toril Fjelde Høye, Françoise Hanssen-Bauer, Aud Norlin, Anne Qvale og Birgitte Sauge. Redaksjonen avsluttet 7. mai 2007