Velkommen Til Leif Osvolds Forskning Om Maleren Hans Heyerdahl
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Leif Osvold -------------------------------------- Hans Heyerdahl Maleren som gikk sine egne veier Biografi ----------------------------- Foreligger kun som nettbok, ikke i trykket versjon Oslo Mars 2011 1 INNHOLD Forord s. 3 Innledning 5 Drammen 1859 - 1874 20 München 1874 - 1878 30 Paris 1878 - 1882 77 Firenze 1882 - 1884 160 Christiania og Åsgårdstrand 1884 - 1900 185 Paris og Åsgårdstrand 1900 – 1913 344 Epilog 390 Ettermæle 394 Litteraturliste 410 2 FORORD Ideen til denne boken om Hans Heyerdahl har modnet hos meg over mange år. Den skyldes ikke en i utgangspunktet beundring for Heyerdahls kunst eller på annen måte en spesiell interesse for ham fra min side, selv om jeg før skrivingen hadde sett en god del malerier av ham. Det skyldes mer nysgjerrighet omkring en ”gullaldermaler” som ennå ikke hadde fått sin biografi, og som det ellers var skrevet lite om. Dessuten en lyst til å forske på den mest ukjente av dem – både for kunsthistorikere og det vanlige kunstelskende publikum. Hans Heyerdah var motsetningsfull som menneske. Som kunstner var han både enkel og allsidig. Det har vært viktig for meg å forsøke å gjenspeile ham slik han var, på godt og vondt. Det er naturlig i en kunstnerbiografi å beskrive både kunstverkene og mennesket bak dem. Jeg har foretatt noen få litterære grep der dokumentasjonen er mangelfull, men ellers beskrevet mennesket Heyerdahl ved hjelp av førstehånds kilder. Verkene hans inviterer til en individuell bedømmelse fra betrakterens side. Denne biografien er sakprosa og et populærvitenskapelig verk; ikke rettet mot kunsthistorikere, fagfolk og andre kjennere, men mot det alminnelige kunstinteresserte publikum. De har hørt om Heyerdahl og sett noen få av hans mest kjente bilder i museer og i avbildninger, men er sulteforet på informasjon om ham og hans kunst i et bredere format. Biografien er sammenfallende med en viktig periode i norsk kunst, og jeg har forsøkt å sette Heyerdahls liv og kunst inn i en bredere kunst-og kulturhistorisk ramme. I kunstnerbiografier fremstår oftest uttalelser og tolkninger av både liv og verk i generelle vendinger og et nøytralt språk, som gjør at leseren oppfatter dem som allment godtatte. I realiteten er de forfatterens egne meninger. Biografer regner vanligvis det subjektive som innreflektert i teksten, og at leseren skjønner det. Det tror jeg er feil, og min egen stemme er derfor klart tilstede i teksten der jeg finner det nødvendig. I dag vil kunsthistorikere først beskrive et bilde – ”hva er det vi ser” – og dernest karakterisere det i objektive termer. Estetisk/kvalitativ bedømmelse eller såkalt verdi- 3 vurdering foretas normalt ikke. Når det bildet som beskrives i en bok er gjengitt i kopi, er en beskrivelse overflødig, for leseren vet jo selv hva det er han ser. Jeg har derfor – stort sett - utelatt rene beskrivelser. Når det gjelder bedømmelser har jeg i noen grad foretatt mine egne sådanne, som supplement til datidens verdivurderinger. Mitt syn er at leseren av en biografi om en bildende kunstner primært skal inviteres og inspireres til å foreta sine egne bedømmelser. Jeg har valgt å gjengi ca. 150 av Heyerdahls malerier i denne teksten – av de ca. 420 jeg har kopi av. Der ikke annet er nevnt er alle malt med olje på lerret. Mitt innsamlingsarbeide viser at han laget i alt 1 070 verk. Disse er gjengitt i den katalog jeg har utarbeidet, og som kan leses separat 1. Mange av kopiene er dessverre av dårlig kvalitet, eller bare i svart/hvitt, og kan derfor ikke gjengis her. Men alle de beste av hans malerier er med her, selv om noen få av disse dessverre ikke kan gjengis godt nok. Jeg takker herved alle dem som har bidratt til å finne frem stoff fra diverse arkiver, i særlig grad de dyktige og hjelpsomme menneskene på Nasjonalbiblioteket og Nasjonalgalleriets bibliotek. En spesiell takk går til lokalhistoriker Rolf Kristensen i Åsgårdstrand, de fem barnebarna til Heyerdahl og andre fjerne familiemedlemmer som har sluppet meg inn i sitt hjem for å se på Heyerdahl-malerier. Dessuten de museer og institusjoner som har vært så snille å sende meg foto av Heyerdahls malerier. En takk rettes også til de auksjonshus som har gitt meg tillatelse til å ta kopier fra deres kataloger. En samlet fotokreditering gis herved til alle disse. I katalogen til Kunsthusets Heyerdahl-utstilling i 1994 står det: ”Merkelig nok er det ennå ikke publisert noen biografi over Hans Heyerdahl. Vår kunnskap om kunstneren og hans verker er derfor noe fragmentarisk. Vi håper utstillingen kan anspore våre kunsthistorikere til videre forskning, og at dette også en gang kan danne grunnlag for en omfattende publikasjon om Hans Heyerdahls liv og kunst”. Denne oppfordring er herved fulgt. 1 P.g.a. det meget store omfanget av verk, er det ikke praktisk mulig å lage en oeuvre-katalog for Heyerdahl i kunsthistorisk forstand. Men min ”katalog” gir likevel opplysninger om ustillingshistorikk. 4 INNLEDNING Kilder Både primærkilder og sekundærkilder om Hans Heyerdahls liv og virke er svært få når en forsker skal gi seg i kast med en biografi om ham 2. Dette gjelder i rent omfang og ikke minst sammenlignet med det rike kildematerialet som finnes for de andre ”gullaldermalerne”. Det usedvanlige her gjør det derfor nødvendig med en mer detaljert gjennomgang av det magre kildetilfanget. Dersom kunstneren ikke har nedtegnet noe privat fra sitt liv – hvilket Heyerdahl ikke gjorde, i motsetning til de fleste av sine samtidige kollegaer – så er brev til/fra ham den beste kilden til forståelsen av ham, hans liv og hans verk.Det er åpenbart at Heyerdahl har skrevet en rekke brev hjem fra sine mange opphold i utlandet – Paris, München og Italia. Især gjelder dette fra hans studietid i München, dit han reiste da han bare var 17 år gammel. Det fremgår direkte og indirekte av den lille korrespondansen til/fra ham som ennå finnes oppbevart, at han har vært en flittig brevskriver. Bare en håndfull av disse brevene er bevart, herav ingen av de brev han har sendt hjem. Foreldrene har sikkert mottatt mange brev, og sannsynligvis oppbevart dem. Det samme gjelder trolig brev til/fra hans to barn fra første ekteskap og hans søsken. Faren Halvor (1825-1900) var tidlig oppmerksom på sin sønns talent og var synlig stolt av ham, og så de store fremtidsutsikter han hadde som kunstner. Derfor har han nok oppbevart alle de brev som sønnen har sendt hjem. Sannsynligvis er disse brevene arvet av enten Heyerdahls datter Sigrid eller sønnen Hans Olai fra første ekteskap, via Heyerdahls mor 2 Trond Aslaksby har et stort materiale om Heyerdahl, innsamlet på slutten av 1970-tallet vedrørende en planlagt magistergradsavhandling om ham. Deler av dette materialet er publisert i Aslaksbys artikler om Heyerdahl som er nevnt i bibliografien. Aslaksby skriver i en e-post til meg: ”Jeg intervjuet på 70- og 80- tallet Heyerdahls eldste datter fra annet ekteskap, Olga Seeberg (1901 – 2000) som var den som interesserte seg for sin fars arbeid og eide det vesentlige av hans bo. Dette ble, så vidt jeg vet, igjen arvet av hennes datter”. Imidlertid sier datteren i dag at hun ikke har noe materiale om/etter sin bestefar. Aslaksby (2000) omtaler en rekke blyantstudier og skisser, men disse finnes ikke i dag. Aslaksby har ellers opplyst til meg at hans Heyerdahl-arkiv forblir hos ham, og ikke er tilgjengelig for andre. 5 som døde i 1917. Eller de er overlatt til Heyerdahls kone fra første ekteskap Maren Christine (1854-1931). Det er lite trolig at disse brevene har havnet hos Heyerdahls andre kone Olga (1873-1957). Heyerdahls fem barnebarn - som alle lever i dag – har ingen brev fra ham. De har heller ingen annen skriftlig eller muntlig overlevert informasjon eller dokumenter om Heyerdahls liv; kun svake erindringer om det som skjedde innen familien lenge etter hans død i 1913. Da er det mer nærliggende å tro at brevene er makulert 3. Andre eventuelle nedtegnelser av privat karakter fra Heyerdahls hånd finnes ikke oppbevart, meg bekjent – hverken dagboksopptegnelser, notisbøker, oversikt over egne verker, eller private minner og skriblerier. Det finnes heller ikke noen familiefotografier 4. Det fremgår også av annen korrespondanse at Heyerdahl har mottatt noen brev fra kunstnerkollegaer og andre opp gjennom årene, især i de periodene han tilbragte i utlandet. Ingen av disse brevene er bevart for ettertiden. Heyerdahl har enten kastet dem, eller rotet dem bort, eller – dersom så ikke er tilfellet – er de senere funnet i hans dødsbo. I såfall har arvingene kastet brevene, i den tanke at de var verdiløse både for familien og for senere forskning. Det finnes ikke noe i Riksarkivet, Drammen byarkiv, Nasjonalbiblioteket, Nasjonalgalleriet, Universitetsbiblioteket eller andre steder jeg har lett – i Norge og utlandet. Det er et fenomen med denne mannen at han er den eneste kunstner av et visst format der det ikke er bevart et eneste av de brev han mottok i sitt liv. Det finnes heller ikke oppbevart noen av de brev som ektefellene Heyerdahl sikkert har skrevet til hverandre, ei heller noen brev mellom fru Heyerdahl og hennes foreldre eller søsken fra deres lange utenlandsopphold. Dette gjelder for begge Heyerdahls ekteskap. Ingen brev mellom kunstneren og hans barn er bevart, eller til/fra hans syv søsken. Slik korrespondanse innen familien eksisterer i rikt monn for de andre kjente kollegaene hans. Dokumentasjon i form av brev, skribentvirksomhet, artikler, taler, egne erindringer, overleverte beretninger fra barn og slekt og annen korrespondanse, har gjort det betydelig lettere å skrive biografier om de samtidige kunstnerkollegaene til 3 Mer om en slik hypotese senere i boken 4 Ingen av de fem barnebarna har noen fotografier av sine besteforeldre, eller andre familiefoto. En av dem opplyser at Hans Heyerdahls datter - Olga Mira (1901-2000) - hadde et familiealbum, som hun ødela.