NR. 3 - september 2001 – ÅRG. 21 Utgitt av pensjonister ved Frogn Eldresenter

Wilhelm Peters: Barn på Bråtan TEMA Alarm Prangende reklame i Gamle Drøbak Vi har et eldresenter vi kan være stolte av – et sted alle eldre som besøker senteret er år man gjennom Drøbak i dag, er glade i. Som vi har nevnt i flere artikler i Pensjonist-nytt rommer den praktfulle det ikke så mye reklame man ser. gamle kulturbygningen et vell av aktiviteter for oss eldre, for en stor del drevet av GVedtektene som regulerer opp­ frivillig innsats. setning av reklameskilt, virksomhets­skilt og lysreklame, sørger for det. Men det Slik er det tilnærmet i flere av de 330 eldresentre i landet der nær 120 000 gamle er har ikke alltid vært slik. Før krigen var det i sommermånedene tradisjon at byens brukere og over 10 000 mennesker arbeider gratis. ungdom, badegjester og en over­veldende del av byens voksne stilte på Brygga for å Man vet fra undersøkelser at eldresentrene øker de eldres livskvalitet og forebygger ta imot siste båt fra Oslo. Da den var vel i sykdom, bl.a. er det beregnet at eldresentrenes gunstige innvirkning på gamle havn, marsjerte man i sluttet tropp til Bryggeri kunne smake godt, lot seg også minsker behovet for sykehjemsplasser med opptil 10 prosent. Badeparken der dansen begynte. Og på godt skimte. Kom ikke å si at sponsing er denne turen fra Brygga, der Thon har noe nytt!!!! Så skulle man da tro at eldresentrene måtte være det tryggeste av alt å ha for gamle. planer om hotell, til Parken var en marsj Drøbaks største reklameplass var uten der man var omringet av reklame. Vare­ tvil Brygga, og særlig det store lagerhuset Men nei! I flere kommuner roper politikere nå på nedleggelse av eldresentre. Her huset på Brygga var meget iøyenfallende som stod der med et ganske lite ved siden må det spares, budsjettene strammes inn! Og går man ikke til hel nedleggelse, bør dekorert med reklame med meterhøye av seg. Det begynte så smått i 20-årene lokalene for eldresentrene kunne brukes til andre ting, de må kunne deles med bokstaver og bilder, noen malt av byens med sjokolade. andre aktiviteter, de må kunne brukes til pleietrengende, ungdom har bedre bruk malerkunstner John Jul. Jensen. Og byens «Brødrene hoteller var skikkelig markert med store Cloetta – for lokalene osv. Fantasien hos politikerne, særlig de yngre, kjenner knapt grenser i veggskilt. Butikkene i Storgaten, på Chocolade – en del kommuner. Torvet og i Kirkegaten med kjøpmann Cacao» malt på Haagensen som sistemann før Kirken endeveggen. Vi tror ikke at politikere i vår kommune – gamle, middelaldrende eller unge, vil hadde ikke akkurat skiltingen gjemt bort. Her svarte angripe eldresenteret vårt nå. Men til kommunen er det kommet, og kommer, det Den heller skrek. Og så vel fremme ved FREIA med en horder av innflyttere uten den medfødte respekt for gamle Drøbak. Vi vet ikke hva dansegulvet i Parken, var dette omkranset skikkelig helvegg. Men snart krabbet man slags politikere de på sikt vil velge. Eldresentrene er nemlig ikke lovpålagt som av store reklameplakater for diverse opp på taket. Der var NESTLES MELK mange tror. Det kan lett bli en salderingspost. Det er en av grunnene til at vi må sigarettmerker og sjokolader. En liten først ute mens MUSTADS MARGARIN skjerpe oss, være på vakt, og ikke ta vårt kjære eldresenter som en selvfølge. påminnelse om at varene fra Schous begynte å forsyne seg grovt av veggene. Og så begynner noe interessant. I de harde tredveåra var det en del lokale firmaer som ikke lot seg trekke hjelpeløst REDAKSJONEN ned av de dårlige tidene. Opp på tak og Lilly og Willy Færgestad 64 93 04 81 Sverre H. Christophersen vegger på varehusene kom store reklamer for båtmotorer, båtutstyr, reparasjoner av Rolf Dimar 64 93 02 39 Karl Garder 64 93 90 35 småbåter og større skip. Reidun Iversen 64 93 32 78 Arne Nesje 64 93 07 13 Lokal reklame konkurrerte med Bernhard Magnussen 64 93 04 89 MUSTAD, FREIA, SCHOUs BRYGGERI, TIEDEMANN, NESTLE

2 PENSJONIST-NYTT 3/2001 PENSJONIST-NYTT 3/2001 3 TEMA

hver dag, og selvfølgelig kunne man se de det handel som det stod respekt av, for hun store bokstavene fra de store og små var mor til senere statsråd, industriminister båtene på fjorden. Lars Evensen.. Flere fulgte, bl.a. «Kurts I et halvt århundre var området rundt Frukt og Grønt» som like godt rikelig Brygga det sentrale stedet i Drøbak. Det pyntet fasaden mot gaten med reklame. var skikkelig liv der med alle passasjer- og Men spør ikke om det var like lett å lastebåtene som kom og gikk hele døgnet. finne kommunikasjon litt lenger opp i Det var noen få biler, men mest hester gaten. Meterhøye sorte bokstaver over og CLOETTA. Mange av de kjempestore som hentet varer til de vel to dusin halve fasaden fortalte oss at her var «RIKS- ARTHUR JOHANSEN, AMANDA reklamene var malt av lokale malere. butikkene i byen. Butikkene lå tett. Like TELEGRAF og TELEFON», mens CAFE SVENNSON, EGES BOKHANDEL­ Riktig nok var det mange mennesker før krigen var det i Drøbak og SWEETHEART holdt til på gateplan som ennå eksisterer,­ TRYGVE AASHEIM på Brygga i 20- og 30-årene, men det var grensesonen bl.a. 6 melkebutikker, 7 under de store bokstavene. I dag er det jo som også eksisterer. Til MODE & ikke lett å se opp på toppen av lagerhuset. kolonialbutikker og 5 tekstilbutikker. stor restaurant der. Da hadde vi allerede BRODERERI-forretningen til Eva Så reklamen var mest myntet på Det er ikke noe rart at det ble mye passert den fine gyldne oksen til slakter Abrahamsen, til Saltvik, Magnussens passasjerene på de nesten dusinet fullt av reklame i bryggeområdet. Abrahamsen. Den står der den dag i dag. GLASSMAGA­SINET, slakter fjordbåter som la inntil Brygga i Drøbak Rolfot Vi kan røpe at oksen en ROMMERUD, BARNAS gang før krigen ble tatt ned PARADIS og baker i all hemmelighet om KNUDSEN. . Og går vi natten og malt rød. Det ble helt nordpå ser vi riktig Reklamegalopp i Storgaten en kjempeskandale,­ men kjempebok­staver som synderen ble aldri opp­ fortalte at her holdt daget. Vi i Pensjonist-nytt kolonialen og skips­ Skal vi ta en liten spasertur oppover vet imidlertid hvem det er, handelen GUDE Storgaten i Drøbak i 30- årene, og se men røper det aldri. Og ANDERSEN til. hvordan butikker og offentlige kontorer saken er foreldet. Men la oss ikke glemme at la vi veien bekjentgjorde sin eksistens og fortalte hva Så er vi fremme ved Torvet. Her treffer bortover Kirkegaten,­ så støtte vi fort på de drev med? Ja, vi gjør det, men først må vi først på den berømte «Åttekanten»­ som store sorte bokstaver hvor kjøpmann vi minne om at det da bare var en jo for lengst er revet. «MELK og FLØDE» HAAGENSEN ville fortelle at han hadde hovedgate i Drøbak, og den het Storgaten stod det i store bokstaver på fasaden. Men fine kolonialvarer og god skipshandel. Og og hadde samme navn helt fra «Sørpå» og størrelsen ble slått av et 2 meter høyt skilt gikk man ned Kroketønna, hadde til og med «Nordpå». Verken Niels på fasadeveggen­ med «ÅS MEIERIS HAAGENSEN en riktig kjempestor og fin Carlsen eller Torvet var hedret med å få spørre etter hvor det hotellet lå. Ikke VARER» og med en stor malt melkeflaske reklame han hadde fått malt på fjellet like navnet sitt knyttet til Storgaten. lenge etter kom man til stedet der banken og et melkeglass under. På Torvet fikk vi ved der hvor pissoaret er i dag. Så la oss da starte ved Brygga og gå og apoteket nå ligger. Der lå det et hus store påminnelser om La oss bare til slutt titte på reklamen på nordover. Tollboden var skiltet. Tvert med et skikkelig signal om at her er det at her var det fisk å få, det som i dag er Sjøtorget. Det var «AG- over gaten fant vi Finnegården der Kjells tobakk å få. Reven til Asbjørnsens tobakk tobakk, manufaktur­ tomta» stedet het før og ennå heter blant godtebutikk gjorde det klart i to meters ser ned på oss høyt oppe på veggen, og 2 varer, kolonial JØRG. eldre Drøbaksfolk. Vi ser her hvorfor. høyde at her var det Blue Master å få. Så to meter høye malte skilt fortalte at JENSSEN, hår­klipp, Vi kunne vel også lagt turen opp rundet man Hauffgården som ble revet grønn­saker var det også å få, sirup også isenkram m.m. Og Lindtrupen til O.B. HANSEN, fordi den strakk seg midt ut i gaten. Og må vite. For her var det tradisjoner, går vi videre, så spør skomaker PEDERSEN og den gamle da fikk vi «Reenskaug» midt i fleisen i Josefine Nilsens Colonial holdt til her ved gamle Drøbaksfolk ESSO-stasjonen og ned til kjempebok­ meterhøye bokstaver i sort over hele siden århundredets begynnelse, til enkefru om de ikke husker stavene på Varmbadet, men vi får ta de mot syd. Vi skal si at vi ikke behøvde å Evensen tok over med godterier. Her var butikkene til urmaker turene en annen gang. Rolfot

4 PENSJONIST-NYTT 3/2001 PENSJONIST-NYTT 3/2001 5 TEMA Dans mellom reklameplakater Galleri Havstad Norsk Kunsthåndverk kristian schau Personlige gaver Den store samlede i de fleste prisklasser. troppen som kom fra offentlig godkjent optiker siste båt på Brygga, har briller – kontaktlinser Velkommen til ålet seg gjennom byen, en liten glad kunstopplevelse! og ender opp i Bade­ Drøbak Optiske Sentrumsbygget, Postboks 178, 1441 Drøbak Storgt. 15, Drøbak, Tlf 64 93 46 55 parken. Der er sveive­ Telefon 64 93 15 89 grammofonen allerede i gang med foxtrot, vals og tango. De fleste, A.s Drøbak Mek. særlig de eldre, setter Verksted seg på plass i amfien, mens de yngre kaster autorisert Niels Carlsensgt. 4, 1440 Drøbak seg ut på det glattslipte rørleggerbedrift Telefon: 64 93 55 58 og polerte dansegulvet Telefon 64 93 04 43 med en gang. Ivrige Vi tar imot reparasjoner av smyk­ øyne stirrer på de brave dansere. ker og bytter gull Men øynene møter også store plakater skimte gamle «Stavangerfjord» komme ut som sponsorene har satt opp rundt hele fjorden. Det lå ofte mange småbåter dansegulvet. Tenk sponsorer her i Drøbak utenfor badeparken når det var arrange­ aamodt fysikalske i 30- årene, lenge før ordet gikk inn i det menter der. Og det de så på baksiden av institutt norske vokabular som en selvfølgelighet scenen var ofte skikkelige store plakater der arrangementer går av stabelen. med reklame for Freia sjokolade. Vimpelfabrikken as Wienerbrødskjæringa 6 Og hva så øynene? Den sterke reklamen for sigaretter i 1440 Drøbak Storgaten 12 – 1440 Drøbak Telefon 64 93 20 11 Jo, reklame for riksprodukter som mellomkrigsårene gjorde seg også Telefon 64 93 10 60 sjokolade, kjeks, tøy og noen lokale gjeldende inni pakkene. Der lå det foto­ firmaer. Men forbud mot alkoholreklame grafier av idrettsstjerner og film­skue­ var ikke kommet ennå, og hva med litt øl spillere. Det ble ofte skikkelig kamp i sommervarmen? Imidlertid var det mellom guttunger når noen voksne kastet reklame for sigaretter som dominerte. Og fra seg sigarettpakker. Og små søte hvem husker ikke Medina, Akaba, forhold oppstod av og til mellom gutter Cromwell og Speed. Og de nye Blue og jenter. For guttene ville bytte til seg Master og Frisco var også kommet. idrettstjerner mot at jentene fikk aktieselskapet Hvis reproduksjonen av det gamle filmstjerner og omvendt. bildet i denne artikkelen tillater det, kan Husker du noen flere reklamer fra man skimte skriften på noen av Drøbak i mellomkrigsårene, og kanskje reklameplakatene. har noen bilder av dem, så kom til O. B. Hansen På baksiden av scenen var det reklame Pensjonist-nytt med dem. Lindtruppbakken – 1440 Drøbak – Telefon 64 93 00 27 som vendte ut mot sjøen, der vi kan Rolfot

6 PENSJONIST-NYTT 3/2001 PENSJONIST-NYTT 3/2001 7 Et 200 år gammelt skjøte På gammel kirkevei i Frogn

19. august 1801 godkjente vår daværende generasjon forstår ikke gotiske bokstaver konge, Christian den syvende, med og kan derfor ikke lese disse gamle Jeg kjører frem gjennem underskrift­ av kongelig hånd og segl papirene. Forfatteren har fått oversatt strålefryd, i søndags­ «Skiøde for Johannes Andersen på ovennevnte to dokumenter til dagens gården Knardahl i Folloug Fogderi og forståelige språk og innhold og tekster, stillhet og klokkelyd Aggershuus Amt. Skjøtet er givet på det imponerer med klare og logiske setninger kongelige slott i Friderichsberg av kong og et språk som er lett forståelig for den Christian den Syvende, af Guds Naade, almene borger. Han var nok på vei til kirka, Bjørnson, da Konge til Danmark og Norge, de Regjeringen i København hadde han sang dette. Som regel tenker vi på Venders og Gothers, Hertug udi Slesvig, bestemt at inngangen til det nye veien til kirka når vi snakker om kirkevei. Holsten, Stormarn, Dytmersken og århundre, som man mente begynte 1801 Men av praktiske grunner gikk den Oldenborg.» og ikke 1800, skulle markeres med en historiske kirkemarsjen i Frogn Johannes Andersen Sønstedal fikk folketelling. Prestene fikk tilsendt lister sommeren 2001 fra kirka, til «Fjøset» på allerede i år 1779 «Bøxel Seddel» på der hver person skulle føres inn på en Knardal Søndre i Nordre Frogn. Vi kaller Knardahl, som den gang var under linje med angivelse av navn, alder, den historisk for i år er det 200 år siden Christiania Laugstad beneficeret. sivilstand, stilling i husholdningen og gården kom i slektens Thoresens eie. Se Bøxel Seddelen ble tinglyst på Ås og yrke. Dette var den første nominative skjøtet datert 19.8.1801 på motstående Nesodden prestegjelds høstting 1779 og folketelling i Norge. side. beskriver logisk og klart rettigheter og Europa var preget av store uroligheter Det ble en tur full av overraskelser, plikter, hvordan gårdens jord og dette året. Tsaren av Russland og tablåer, innspill av lokalhistorikere som bygninger skal holdes i god hevd og Napoleon var gått sammen mot England, Ole Johs Hafsten, Bjarne Askautrud, Leif stand og at det ikke skal skje uthogging Kong Gustav 4 Adolf av Sverige søkte Gulbjørnrud. Lederstaven tok selvfølgelig av skogen. Rettigheter til fiske i støtte til å ta Norge og på København red fruen til Knardal: Torill Weiskopf, f. Initiativtaker til «Kirkenarsjen», Torill Bunnefjorden var av stor verdi, og som stod det meget omtalte sjøslaget Thoresen – hun som også hadde ideen til Weiskopf født Thoresen med lederstaven klar en kurositet kan nevnes at det her står skjærtorsdag den 2. april 1801. og regien av opplegget. til avmarsj utenfor Frogn kirke. «Så er og avtalt..at så lenge Johannes Omkring året 1801 var Knardahl en Første stopp var Rommerud, der Andersen intet fiskeri av det slags, som relativ stor gård som senere er blitt delt i ingen hus står igjen lenger. Uthusa brant Vi passerte husmannsplassen Braatan, Hr. Peder Schøyens, i Bondefjorden tre bruk, Søndre Knardal, Nordre i 1943, og hovedbygningen i 1957, heller ikke her hus lenger, over Frogn­ anlægger, skal bemt Schøyen have Knardal og Knardalstrand. De mener Ole Johs Hafsten som satt i tunnelens østre åpning, ned Rundvoll­ rettighet til vandet så vidt fiskeriet opprinnelige grensene fra 1801 er fortsatt utkanten av havreåkeren og orienterte. bakkene til Bonn, også husmannsplass angår for Knardahls grund, når den på de samme stedene og etterkommere av Gårdsnavnet finnes ingen andre steder i under Froen. Her venter en kjærkommen kan utøves uten noen fornærmelse for Johannes Andersen, i rett nedadgående Norge. I 1470 ble det skrevet overraskelse: varme fylte horn – bakt av Bøxelmanden.» slektsledd, er i år 2001 eiere av Søndre- Rumbæruth. Oluf Rygh mener at Rumb fruen Torill, brakt av hennes mann. og Nordre Knardal. Slektstavle fra mer er det samme som rymb, en lang, lav Bonn (Bunden) har i alle tider vært et Både bøxel seddelen fra 1779 og skjøtet enn 200 år tilbake er utarbeidet og viser jord- eller grusrygg. Det kan passe bra, knutepunkt i trafikken. Hit kom folk fra 1801 er skrevet med det gotiske slektninger til vår tid. sier Ole Johs Hafsten. Rommerud var en nordfra, med båt om sommeren, på isen alfabetet, pen og ryddig håndskrift og av fire selvstendige gårder under Froen. om vinteren, og tok stien vi nå har gått til bokstaver som var i bruk både i De andre var: Stubberud, Fløyspjeld og kirke og øvrighet. Her var gode fiske­ kirkebøker og aviser på den tiden. Vår  Mien. plasser under Mien og Froen. I Årungs­ 8 PENSJONIST-NYTT 3/2001 PENSJONIST-NYTT 3/2001 9 Ole Johs Hafsten peker og forteller om Rommerud gård som lå på disse tufter. Ferden fortsetter nordover langs Bunnefjorden. elva var det 2 sagbruk og 3 møller. Ca. Plutselig står vi på Enga, det sørligste med Thorvald Thoresen som bygde 4 har plass til 40 personer. Her serveres på 1800 bygde Peder Schøyen til Froen et jordet på gården. Her sitter to steinalder­ drivhus på gården og gjorde den kjent bestilling spekemat eller Fjøslunsj. teglverk som leverte stein til bl.a. Knardal gutter, kledd i sekk, og viser stolt frem pil som et prima gartneri. Nå er det altså Det er en egen fredelig stemning i og og til Slottet! og bue og en stor samling flintredskaper, barnebarnet, Torill, som driver stedet rundt Fjøset. Det er ikke bare kroppen Vi holder oss til vestsida av Bunne­ funnet nettopp her. Lenger nede i enga sammen med mannen Wolfgang som får god næring, her er mye for sjela fjorden og passerer tuftene til Mien. sitter ei gammel kone og broderer. Det er Weiskopf. De har lagt en ny dimensjon også. Utvendig, rundt hele bygningen er Navnet er lett å forstå, Migandi på gml. Torill som illuderer bestemor Margit. For til bruket. De har restaurert fjøset og det malt en frise som viser gårdens norsk, av mige (pisse). Kanskje navnet kom hundre år siden, i 1901, broderte hun et gjort det til grendehus og selskapslokaler, historie. Inne finner du bl.a. et gulvur av den vesle bekken som renner forbi, etter teppe av Den Norske Løven. Det lyser ypperlig egnet til festlige lag som laget av den kjente bondeurmakeren Jon å ha fylt en isdam lengre oppe. mot oss fra veggen når vi stiger inn i det barnedåp og bryllup. På «lemmen» er det Iversen fra Drøbak, en gang i tiden 1750 Det er rikt med planter her på Mien, nyrestaurerte­ fjøset, ganske trøtte etter ca. gode senger til 8 personer. Den romslige – 1800. også medisinske. Hovedøya kloster eide 4 timers marsj. Men da ventet oss kaffe stua med mange gamle historiske ting Nei, tida står ikke stille her på en gang alle de gårdene vi er innom. Vi og ei bløtkake stor som ei låvedør, med Knardahl heller. Men livet blir litt mindre må tenke oss at munkene hadde med seg ruta vår inntegna i marsipanen! Sa vi det heseblesende når du har vakker natur og frø og stiklinger når de var her ute. På var langt å gå? Bestemor Margit gikk historiske tradisjoner rundt deg. Mien sto også ei smie, og noen av denne ruta og litt til 2 ganger pr. uke – A.N. smedene var så dyktige at de laget frem og tilbake. Hun hentet penger i instrumenter til Rikshospitalet! banken på Bilitt, lønn til karene som Tungt blir det opp lia til Knardal jobbet på veien til Knardal brygge. gjennom varmekjær skog: hassel og eik. Etter 200 år i samme slekta ligger Fjøset på Knardal Søndre er bygget av teglsten Oluf Rygh tror nok at det kan ha vært Knardal der som en oase, litt opp fra fra Froen Teglverk. I dag er det selskapslokaler bygd knarrer i området siden materialene Bunnefjorden. I 1893 overtok Inga med soveplass til 8 på «lemmen». var her. Derav gårdsnavnet. Margit Knardahl gården. Hun var gift

10 PENSJONIST-NYTT 3/2001 PENSJONIST-NYTT 3/2001 11 Frogn ligningskontor

Frogn ligningskontor og folkeregister har siden 1.10.1990 holdt til i Britannia­ bygget i Storgaten 27. Men nå forbereder etaten flytting ut av Frogn kommune.

– Vi flytter i oktober/november 2002 til – Hvordan er skatte-etaten bygget opp? Drøbakfestivalen Ski Sentrum, forteller ligningssjef Egon – Skatteetaten er organisert i Bjune (bildet) som er fra Tønsberg. likningskontorer på kommunenivå, på Parrsletta 10.-11. august 2001, ble en stor suksess. 5000 hørte på med trampeklapp. Her slår vi oss sammen med fylkesskattekontorer og Lekteren inntil sletta – båtene utenfor og til og med en lekter midt i sundet rammet likningskontorene og folkeregistrene i skattefogdkontorer på fylkesnivå og arrangementet fint inn. Ski, Enebakk, Vestby, Ås, Oppegård og Skattedirektoratet som sentral enhet. Nesodden. Vi bytter også navn etter Hele etaten er statlig og direkte underlagt flyttingen til Follo likningskontor og Finansdepartementet. din bank i nærmiljøet folkeregister. Dette blir et stort Skatteoppkreverkontorene (tidligere distriktskontor for alle innbyggerne i kommunekassererkontorene)er Avd. Frogn Follo. Kontoret får ca. 80 – 90 kommunale med Skattefogdkontorene Torggt. – 1440 Drøbak medarbeidere. som nærmeste overordnet fagmyndighet. Tlf.: 64 93 79 50 • Fax.: 64 93 79 60 Vi ønsker fortsatt å ha en nærhet til – Hvordan er den nye selvangivelsen våre innbyggere og vi er nå i blitt mottatt her i Frogn? forhandlinger med kommunen om å få Den forhåndsutfylte selvangivelsen tilby våre skranketjenester på har blitt meget godt mottatt. De fleste kommunens servicetorg. Kommunen tilbakemeldinger vi får går på at man er positiv til dette, og jeg regner med at slipper å fylle ut alle postene selv og vi får til en avtale i god tid før vi flytter mange er også glade for at det følger med neste høst. en foreløpig skatteberegning slik at man

12 PENSJONIST-NYTT 3/2001 PENSJONIST-NYTT 3/2001 13 får vite om det blir restskatt eller til gode Skatteetaten har også en serviceerklæring å gi deg som bruker av etaten. Her skatt. Det er det 3. året vi har denne type finner du informasjon om hvor du henvender deg og hvilke rettigheter og selvangivelse i Frogn, og vi merket at det plikter du har. Her er et utdrag av serviceerklæringen: var langt mindre spørsmål i år enn de to første årene. Vi er ferdig med en del Flyttemeldinger barnesykdommer og systemet holder nå Når du flytter skal du sende flyttemelding til folkeregisteret innen 8 dager. Hvis du en høy kvalitet. Det merker vi særlig på flytter til en annen kommune, sender du flyttemeldingen til folkeregisteret i den pågangen fra publikum og at antall klager kommunen du flytter til. Alle som flytter til en annen kommune får en kvittering på at er nærmest halvert de siste årene. flyttingen er registrert innen 9 arbeidsdager. Vi er imidlertid skuffet over at så mange lar være å levere selvangivelse. Ca. Skattekort 120 skatteytere synes ikke det er bryet Alle som mottar lønn må normalt levere skattekort til arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren vært å levere selvangivelse. Disse må vi da trekker skatt av lønnen og overfører skattetrekket til skatteoppkreveren i din skjønnsligne og ilegge en tilleggsskatt. bostedskommune. Når du får din første jobb må du selv be likningskontoret om å få – Hvor mange er ansatt ved kontoret i tilsendt skattekort, senere vil du få tilsendt skattekort ved årsskiftet med antatte Frogn? I oktober/november 2002 tar Liv-Unni Janson inntekter, fradrag og formue det kommende året. – Frogn likningskontor har i dag en i Folkeregisteret ned skiltet på Alle som mottar pensjonsytelser har også skattekort. Når du blir pensjonist, kan du få et bemanning på 11 fast ansatte, 4 menn og Britanniabyggets vegg. nytt skattekort som tar hensyn til de reglene som gjelder for pensjonister. Lavere 7 kvinner, sier Bjune og fortsetter: trygdeavgift og særfradrag i inntekten. Skattekortet sendes direkte til trygdekontoret, De ansatte på likningskontoret og men du vil få en spesifikasjon som viser hvilke inntekter, fradrag og formue som er lagt folkeregisteret har også andre gjøremål for klageorganene, likningsnemnda og til grunn. enn å kontrollere selvangivelser. Vi overlikningsnemnda. Disse nemndene er Sammen med skattekortet eller spesifikasjonen følger det et søknadsskjema for endring behandler søknader om endring av sammensatt av lokale politikere, opp­ av skattekort. Dette kan du bruke dersom du får større endringer i inntekt eller formue, skattekort, avgir uttalelser i skatte­ nevnt av kommunestyret, som skal sette eller hvis familieforholdet endrer seg. Fyll ut skjemaet, og vi utarbeider et nytt skattekort spørsmål og ved søknad om skjenke­ seg inn i saken og ta en selvstendig innen 5 arbeidsdager. bevilling. Vi tar i mot klager over avgjørelse. likningen og er tillagt sekretærfunksjon R.D. Selvangivelse Selvangivelsen for lønnsmottakere og pensjonister får du tilsendt ca. 10. april, med Fakta om Frogn kommune innleveringsfrist 30. april. Er det særlige grunner til at du ikke kan levere innen fristen, Folkeregisteret 2000: Ligningen 1999: kan du søke om utsettelse. Søknaden må være skriftlig og begrunnet. Søker du før 20. Antall innbyggere pr 1.1.2001 13 005 Antall skattytere, lønnstakere/ april, vil likningskontoret sende deg svar innen en uke. Antall flyttet innen kommunen 888 pensjonister 9853 Antall flyttet til kommunen 741 Antall skattytere, utenbygdsboende Skatteoppgjør Antall som flyttet til utlandet 96 hytteeiere 3780 Antall som flyttet fra utlandet 102 Antall skattytere, næringsdrivende 891 Når likningsbehandlingen er avsluttet blir det laget et skatteoppgjør som du bør ta vare Antall døde i året 128 Antall skattytere, selskaper 472 på. Denne blanketten viser bl.a. betalt skatt og om du får til gode skatt eller restskatt. Antall barn født i året 165 Antall endringer av skattekort Sammen med skatteoppgjøret følger det også en ligningsattest og en utskrift av Antall som giftet seg 185 i løpet av året 3522 likningen som viser grunnlaget for skatteberegningen. Antall separasjoner 95 Samlet utlignet skatt og avgift i 2000 704 mill. Til gode beløp blir satt inn på din bankkonto. De som får restskatt får tilsendt en Skatt til Frogn kommune 205 mill. Samlet utlignet skatt fra aksjeselsk. 49 mill. innbetalingsgiro. Sum trygdeavgift fra pensjonister 9,6 mill. I år ble skatteoppgjøret sendt ut den 22.juni og 10.oktober. Til gode beløp bør være på Sum formue alle skatteytere 2071 mill. kontoen innen en ukes tid etterpå. Sum alminnelig inntekt alle skatteytere 1978 mill.

14 PENSJONIST-NYTT 3/2001 PENSJONIST-NYTT 3/2001 15 det et vell av organisasjoner som gjør en som trenger hjelp. –Selv den minste jobb Frivillighetssentralen i Frogn på plass kjempejobb. Og vi ønsker kontakt med er viktig i denne sammenheng. Å gjøre en så mange som mulig. innsats for en frivillighetssentral er en Stillingen som daglig leder er utmerket måte å bygge nettverk på. rivillighetssentralen i Frogn er nå en kommune. Dagen etter skal data­ foreløpig på 50%, og i starten vil Derfor vil jeg anbefale alle som bor i realitet. Sentralen holder til i lyse, maskinen bringes videre til Vestby. Når sentralen fungere som en kontakt mellom kommunen å ta i et tak for fellesskapet. Ftrivelige lokaler i Rådhusveien 8, stafetten er over, skal PC’en ha vært bruker og frivillig. Etter hvert håper man De som melder seg frivillig er fri til å like ved Frogn Rådhus, og nytilsatt daglig innom samtlige av landets kommuner. også å kunne sette i gang aktiviteter for si ja eller nei når de blir spurt. Og Gro leder, Gro Røsth, håper at mange vil Resultatet av undersøkelsen skal til slutt grupper. Ideer mottas med takk. sier det er viktig å få frem at man selv henvende seg til sentralen i tiden presenteres for Stortinget. bestemmer hvor stor innsatsen skal være. fremover. Både Frivillighet bygger nettverk Hun håper også å kunne skape et sosialt de som kan tenke Frivillighetssentralen skal være et tillegg miljø for de frivillige gjennom seg å gjøre en til offentlige tjenester. Ikke en erstatning. regelmessige møter og uformelle treff. – innsats, og de –Å ta i et tak for andre gir glede, sier Gro. Kanskje det også vil være behov for som har behov –Og nettopp gleden er en viktig faktor i kursing, sier Gro. for hjelp. Gro har det frivillige arbeidet. Alle kan noe som – Dette vil nok vise seg etter hvert forfatter- og kan komme til nytte. Og Gro ønsker at som vi kommer ordentlig i gang. Og jeg journalist­bak­ alle som tror de har noe å bidra med tar håper på riktig mange henvendelser i grunn, og er godt kontakt med sentralen. Det samme tiden fremover. kjent i Frogn gjelder selvfølgelig for de som har behov B.M. gjennom årene for hjelp, eller som kanskje kjenner noen som reporter i TV Follo. – Jeg har bare møtt positive «Det gjelder å få andre til å mennesker i betale for seg» Frogn, sier Gro med overbevis­ ning. Ville det ikke være fint hvis vi betaler faste regninger for deg til rett tid, – Så jeg ser samtidig som du har kontroll over utbetalingene? lyst på fremtiden. Med AvtaleGiro er det nettopp det som skjer. I god tid før forfall sender vi deg Lederen av Frivillighetssentralen Gro Røsth gleder seg til å ta fatt. forhåndsmelding om hvem du skal betale til, når du skal betale og hva det gjel- der. Du kan bruke Kontofonen hvis du vil utsette betalingen av en bestemt reg- Fokus på fremtiden En sentral for alle ning. Oversikt over alle betalte regninger står på kontoutskriften din hver må- Sentralen åpner offisielt den 24. sept. I – Sentralen skal være for alle innbyggere, ned. Den gjelder som kvittering. forbindelse med at PC-stafetten kommer sier Gro. –Fra de yngste til de eldste. For til Frogn. PC-stafetten er satt i gang i å kunne gjøre en god jobb er vi avhengige Stikk innom og spør oss om AvtaleGiro. Vi hjelper deg i gang, så du kan glemme forbindelse med at 2001 er FN’s av tilbakemeldinger. På den måten kan vi de faste regningene dine. internasjonale frivillighetsår. Hver kartlegge udekkede behov. Det finnes kommune skal svare på fire spørsmål om allerede masse flott frivillighet i Frogn. frivillighetens fremtid. Disse svarene skal Eldresenteret i Drøbak står som et fyrtårn AvtaleGiro så legges inn i den bærbare datamaskinen på frivillighet, og der håper jeg at vi kan som blir overlevert Frogn fra Nesodden få til et positivt samarbeid. I tillegg finnes

16 PENSJONIST-NYTT 3/2001 PENSJONIST-NYTT 3/2001 17 Verneforeningen Gamle Drøbak

Verne­ år er Verneforeningen Gamle Drøbak Drøbaks framtid. Riksantikvaren og foreningen 30 år og har feiret dette med en andre fagfolk var tilstede, så også sentrale Gamle Iutefest ved Varmbadet den 1. politikere. Oppmerksomhet fikk saken i Drøbak har september. Foreningen har arbeidet for Oslopressen. 60-tallet fortsatte med en i dag møte­ bevaring av den gamle trehusbebyggelsen del riving og nybygging i Drøbak. lokaler og i Drøbak og i miljøet i tilknytning. Spesielt var det Storgata som var utsatt i kontorer i Foreningen er den enkeltinstans man i og med sitt smale gateløp. Den planlagte Varmbadet i dag mest kan takke for at vi i Drøbak har økning av trafikken i Østlandsområdet Badeparken. noen av landets fineste og best bevarte presset fram planene om en tverr­ miljøer av trehus fra 17 og 1800- tallet. forbindelse over Drøbaksundet. På denne Det er vanskelig å tenke seg det tida var det broforbindelsen som var det nåværende Drøbak uten VFGDs virke. konkrete forslag. Befolkningen i Drøbak Den gamle trehusbebyggelsen hadde var svært skeptiske til denne forbindelsen, ganske lav prestisje på 50 og 60- tallet. og lokalavisen var full av innlegg med Tildels kom dette av trangboddhet og motstand og harme. manglende midler til modernisering. Så igjen var det tid for Sea-Side som Ofte var husene uten innlagt vann og åsted for et folkemøte. Og igjen var det med utedo. Etterkrigstidas politikk ildsjelen Laura Brun som hadde tatt ha som formål å arbeide for bevaring av Stiftelsen Gamle Drøbak – som fikk til innevarslet utvikling og modernisering initiativet. Til å hjelpe seg hadde hun fått den eldre trehusbebyggelsen på stedet på oppgave å kjøpe og eie bevaringsverdige med storstilet bygging av boligblokker en ung radikal arkitekt, Terje Røllheim forskjellige måter. Og den tok friskt fatt hus. Stiftelsen har i mindre grad blitt med lyse og praktiske leiligheter. Også i som nå var reguleringsarkitekt i Frogn på arbeidet. Boligbyggelaget eide Pavels­ brukt, men eier i dag Badehusgata 18. Drøbak begynte denne tendensen å gi kommune. Røllheim hørte til de nyut­ gården og hadde planer om å rive husene Midt på 70-tallet fikk Berent A. Moe i praktiske utslag. Innenfor det begrensede dannede planleggere som ville trekke og bygge et hus i 3 etasjer i betong. (En oppdrag å fullføre de registreringer som areal innen bykommunen Drøbak, var folket med på råd i planleggingen, slik at liten utgave av «supern»). Foreningen var påbegynt mange år tidligere. Dette det vanskelig å bygge nye, større hus, slik byråkrater og politikere fikk et best mulig gikk til og med så langt som å tilby seg å munnet ut i en rapport som dannet at en begynte å rive større, verdifull grunnlag å arbeide ut i fra. Møtet i 1970 kjøpe huset og tomten! Bak foreningen grunnlaget for reguleringsbestemmelser tømmerarkitektur som Finnegården, var besøkt av 250 mennesker, og lokalene skjulte det seg hva en vel kan kalle «gamle for bebyggelsen i det gamle Drøbak, den Hauffgården og et to-etasjes tømmerhus var sprengt. Folk brant for å diskutere Drøbaksfolk». Navn som Laura Brun, såkalte «Verneplanen». Denne ble endelig på Tamburbakken. På disse stedene ble bevaring, bruplaner og framtida for det Greta Christiansen, Kjell Brage Hansen, ferdigbehandlet i 1978. det så bygget boligblokker i betong. lille stedet Drøbak. Avisene var fulle av Molle Midtgarden, Helge Reff, Ole Fr. Foreningens hovedarbeid har vært å Denne utviklingen og det faktum at debattinnlegg. Parallelt med dette hadde Hallestein, Harald Kristiansen, Sebby- forholde seg til byggesaker innenfor det bykommunen Drøbak ble slått sammen riksantikvaren og Fortidsforeningen tatt Linnerud Hansen og Sverre antikvariske spesialområdet, både i form med landkommunen Frogn i 1962 initiativ til at det skulle foretas en Christophersen. av protester og forslag til bygnings­ dannet grunnlaget for en bekymring registrering av den gamle bebyggelsen i Tidlig fikk verneforeningen klagerett myndig­hetene, lobbyvirksomhet overfor blant enkelte borgere i Drøbak på vegne Drøbak. Arbeidet ble overlatt Laura Brun som en slags allmennabo i byggesaker, politikerne og informasjon og opp­ av den gamle bebyggelsen og miljøet og Olaf Kvammen fra kommunen. Så i noe som kom til å få stor betydning for lysningsvirksomhet via lokalpressen. I og rundt denne. Ildsjelen Laura Brun i september 1971 ble Verneforeningen foreningens mulighet til å påvirke mht med at foreningens interessefelt går rett Skjønnhetsrådet fikk i 1963 skipet til et Gamle Drøbak stiftet og Johan Simonsen byggesaker i den gamle bebyggelsen. I inn i forvaltning av bebyggelse og eien­ stort møte på Sea-Side hvor temaet var ble valgt til formann. Foreningen skulle 1973 dannet foreningen en stiftelse – dom, estetikk og arkitektur, har den ikke

18 PENSJONIST-NYTT 3/2001 PENSJONIST-NYTT 3/2001 19 sjelden blitt mindre populær blant faller på formannen og styret. Foreningen utbyggere og huseiere. Men for det alt har i alle år hatt medlemsmøter med vesentlige har foreningens «vaktbikkje- temaer som er relevante for foreningens virksomhet» hatt positiv betydning for virksomhet. I foreningens midte og ikke følg med i bevaringen av stedets særegenhet. Uten rent sjelden som formenn har man hatt dens påpasselige virksomhet ville Drøbak folk med en faglig bakgrunn knyttet til stått atskillig «flatere» igjen. eldre bebyggelse; arkitekter, Foreningen har i alle år hatt rundt bygningsfaglige personer og folk med 250 medlemmer og er ledet av et styre på historiebakgrunn. Det er vel klart at dette 5. Det er vel riktig å si at organisasjonen ikke bestandig har vært så velsett hos er «topptung» og at det meste arbeidet bygningsmyndighetene. Kompetansen blir stor hos en «privat» forening! I dag kan en vel si at den eldre Kom innom til en hyggelig prat om Nyhet i høst bebyggelsen i Drøbak er sikret. Husene vårt fordelsprogram «Aktiviteten» framstår i svært god stand og det er KARAT Forretningen i Niels Carlsensgt. – nye boligadresser overhodet ikke lenger fare for riving. Den hvor pensjonister og trygdede enorme prisstigningen og prestisje­ Vi har mulighetene, du har valget. selger sine vakre Stortinget har vedtatt at det skal hevingen på de små «matrosstuene» har håndarbeider. innføres et nytt adressesystem i Norge nok vært vesentlig for å sikre bebyggelsen. med bolignummer. Høsten 2001 vil Husene er nesten for fine! Niels Carlsensgate – 1440 Drøbak alle boenheter få et unikt Foreningen skal i gang med telefon 64 93 76 00 bolignummer. Hensikten med undersøkelser av eiendomshistoriske bolignummeret er å kunne knytte forhold, og det er vel naturlig at den mer personer til en bestemt bolig/leilighet. og mer belyser Drøbaks historie og vil Den nye boligadressen blir etter dette publisere bøker og hefter som omhandler grønthuset gateadresse ? bolignummer. nytt stoff om gamle forhold. På den drøbak frukt- og grønttorg For at det skal bli lettere å huske måten kan foreningen bidra til at den nye adressen, vil alle boliger i Vinner kampen kunnskap om stedet brer seg til nye og flerbolighus få tilsendt et adressemerke pavelsgården – storgt. 7 mot høye priser! gamle innbyggere. I denne sammenheng som festes på innsiden ved tlf. 64 93 02 88 vil det være naturlig med et mye tettere HVERDAGER KL 09 – 20 inngangsdøren. Dette blir sendt ut før samarbeid med Frogn historielag. LØRDAGER KL 09 – 18 jul i år.

laurits karlsen & sønn AS Olje • parafin • service Pensjonister får rabatt!

Ring 64 93 17 55 Torggaten 3 – 1440 Drøbak Broderi og garn – kunstige blomster m.m. Telefon 64 93 00 84 og snakk med din lokalleverandør Vi har det meste……for de fleste!

20 PENSJONIST-NYTT 3/2001 PENSJONIST-NYTT 3/2001 21 Tegneskole i årene 1867 – 1870, og München, Paris, , Finnmark, på Follo Museum sammen med bl.a. Otto Sinding og Cornwall, Tunis, Berlin, Capri og mange elev ved Eckersbergs andre steder, en tid bodde han til og med malerskole. i Son, der han fant bakgrunnen til det Skolens lærer, J.F. Eckersberg, levde i som ble et av hans mest kjente bilder; overgangstiden mellom nasjonal­ «Stormangrep på en fiskerby» (1895), romantikk og naturalisme. Med et skarpt som viser Frelsesarmeen marsjerende inn blikk for virkeligheten, var han en av de på Son torg. Han er også blant få norske kunstnere som umiddelbart kunstnerne på bildet «Kunstnerfrokost», interesserte seg for motiver fra den nye Krøyers velkjente bilde fra 1883. På fremvoksende industrien. Peters lot seg Skagen arbeidet Peters med kunstnere inspirere av sin lærer ved valg av motiver som Krohg, Thaulow, Krøyer, Ancher, Wilhelm Peters-utstillingen på for sine egne skildrerier. Han ble senere og . Follo Museum er åpen til og med selv en viktig bidragsyter til skildringen søndag 16. september. Du har av norsk industri på 1880- og 90-tallet. Peters som kunstner ennå noen dager på deg. Dette bør I 1880 ble Peters student på Kungliga I landskapskunsten hadde det kun vært alle ta seg tid til å se på . Akademien i Stockholm, med stipend plass til «søndagsbonden», det romantiske direkte fra kong Carl 15. og senere kong synet ga lite rom for hverdag og slit. Men Follo Museum ønsker Oscar 2. Da han kom tilbake fra Sverige med naturalismen og den nye realismen i herigjennom å takke alle dem som ble han tilbudt, fra en formuende norsk slutten av 1870 årene, ble det rom for har gjort det mulig å få til denne privatperson, penger for å studere videre i slitet for det daglige brød. Industribildet utstillingen. Italia. Reisen startet høsten 1873, og ble har Wilhelm Peters fått æren for å ha den første av mange utenlandsreiser. «innført» på slutten av 1880 tallet. Etter Ferden gikk over Stettin, Berlin og oppholdet på Skagen hadde han rettet seg Dresden og videre til verdensutstillingen i inn på realistiske skildringer av norsk og Wilhelm Otto Peters ble født i Kristiania Vandringen, de lengste reisene og livet Wien. Peters «tok inn» de aktuelle nordisk arbeidsliv, og var den første av 17. august 1851 og døde i Drøbak 18. som lærer innen dekorativ kunst, grafikk europeiske kunststrømningene for å reise datidens norske malere som skildret den november 1935. I 1923 flyttet han og og akvarell var over. Den siste lange reisen videre til Venezia og Firenze. Reisen moderne storindustrien fra innsiden. kona Sussi inn i villa «Sommerro» på gjorde han i 1919 til Tunis for å hente endte i Roma, der han tilbrakte tre år. Bildet «Fra Hjula Væveri» er velkjent som Bråtan. Wilhelm Peters var da 72 år inspirasjon. Her malte han motiver fra antikken og illustrasjon til industrialiseringen av gammel og hadde akkurat avsluttet sin 39 middelalderen, scener fra norsk sagatid Norge, bildet er hyppig benyttet i årige gjerning som overlærer ved Peter’s liv og bilder fra italiensk samtid. historiebøkene. Peters skildret også Håndverks- og kunstindustriskolen i Wilhelm Otto Peters var sønn av Tiden i Italia var preget av glassverk og gruver. Han var den første Oslo. Han hadde hatt ansvar for kristianiasmeden Carl Peters og Maren eksperimentering i bruk av teknikk og norske kunstner som arbeidet ordentlig vekselsvis grafikk, dekorativt maleri og Olsen. Maleren har som sin far syslet virkemidler. Viktigst er kunnskapen han med denne motivkretsen. Edvard Munch, akvarell. med smiing – bl.a. dørbeslagene som tilegnet seg innen grafikk. Som elev av Håkon Stenstadvold, Reidar Aulie og Peters fanget mange av sine motiver i fortsatt kan sees på Petershuset. Han grafikeren Antonio Piccini lærte han seg flere skulle følge opp motivvalget. Drøbak, og ble etter hvert et kjent og levde gjennom «det store hamskiftet» da raderingsteknikk – en fellesbetegnelse på Det er som bokillustratør at Wilhelm kjært innslag i bybildet – med sin ruvende det gamle bondesamfunnet endret seg til grafiske dyptrykksteknikker med koldnål Peters har hatt størst gjennomslag.; hans skikkelse og sitt lange, hvite skjegg. Hans et moderne industrisamfunn. og etsing. Wilhelm Peters utviklet stor illustrasjoner og reportasjetegninger fins i nærmeste nabo på Bråtan var eleven Peters startet sitt kunstnerliv i 1866, faglig dyktighet, og ble en banebryter i en rekke internasjonale tidsskrifter, i Anton Thoresen, drøbaksmaleren fremfor som elev ved David Arnesens tegneskole. Norge. mange bokverk og andre utgivelser. Her noen. De besøkte hverandre ofte. Han var senere innskrevet ved Den kgl. Det skulle komme mange reiser. møter vi Peters i strek og teknikk og som

22 PENSJONIST-NYTT 3/2001 PENSJONIST-NYTT 3/2001 23 banebryter i norsk grafikk. Før ham Akvarellmaleren Peters er det hadde J.C. Dahl, Th. Fearnley, Adolph vanskelig å forbigå. Av de motivene han Tigertemmeren på Digerud Tidemand og Hans Gude gjort spredte stadig vendte tilbake til, var «barn», forsøk med forskjellige grafiske teknikker landskap og blomster de viktigste. og virkemidler. Peters var den første som I sammenheng med vårt arbeid med «Cirkustradisjoner i brukte den grafiske kunsten mer utstillingen «Skildrer i en endringstid» Norge» heter en inngående. Raderingene med motiv fra har både beretninger om og eksempler på annen utstilling som landskap og folkeliv er av stor Drøbaksbarnas samarbeid med den gamle Follo Museum gir kunsthistorisk interesse. I 1890-årene tok maler dukket opp. Vi har fått høre at oss et innblikk i. Edvard Munch i bruk teknikkene, men barn som avbildes sittende i robåt…langt Her presenteres De førs i tjuende århundre kom norsk inne på land… senere har dukket opp Norske Cirkusenes grafikk til å utfolde seg i all sin midtfjords utenfor Drøbak med historie. Fra Benny mangfoldighet og rikdom. Hurumlandet i bakgrunnen. Eller andre til dagens Wilhelm Peters og August Eiebakke som har stått modell hjemme hos ham på omflakkende cirkus: var blant det norske glassmaleriets Bråtan senere finner seg igjen i fjellet, på Merano, Agora og pionerer, Peters med sine vinduer i St. ei seter eller et annet sted…en kan undres Arnardo, som alle Olavs kirke, Frogner kirke og kafeen over hvor den kunstneriske friheten kan har besøkt vår Original Pilsen i Oslo. De bidro tidlig til føre hen. kommune i sommer. å gi glassmaleriet en egen plass og til å Stein Barli, museumsbestyrer Utstillingen legge grunnlaget for dets utvikling som avsluttes 16. Henrichsen tatoveres i Tigerburet. Foto fra boken «Spillet med døden» egen kunstart i Norge. september. av John B.E. Gasman.

Hans Henrich Lühr Henrichsen eller ganske dramatisk i manesjen under Tiger-Henrichsen som han ble kalt, var fremføringen av «Orlofsky». «Orlofsky» domptør eller dyretemmer, som det heter hørte at ungene, som var plassert på et  på godt norsk. Han arbeidet med mange loft like ved sirkuset, jamret seg og ble slags dyr; bl.a. løver, bjørner, isbjørner og svært urolig, hvoretter hun gikk til angrep altså tigere, derav tilnavnet Tiger- på Henrichsen. Han greide å roe dyret, Henrichsen. Det var hans show med men ble skadet og etter dette sendt på tigere han reiste verden rundt med og sykehus til behandling. Fortsettelse fra side 29: Et tragisk forlis som i sin tid gjorde ham til en kjent og Kveldsforestillingen måtte han til populær artist. Vi vet at han også at han publikums skuffelse stå over, men som återställd, hwadan denna sjöförklaring ej afreste de båda matroserna härifrån till hadde flere forestillinger i Norge; bl.a. i den ekte artist han var, stilte han dagen kunnas afges. hemmet, tacksamma för det wälwilliga Cirkusbygningen i Christiania. Det var etter i manesjen med sine tigere, til stor I lørdags funnos 5 lik af den bemötande, som kommit dem till del på den tid da det var tillatt å vise frem jubel fra publikum. omkomna besättningen, hwilka woro under deras wistande härstädes. ville eksotiske dyr i Norge. Henrichsen Hans Henrich Lühr Henrichsen ble forfärligt wanställda. Så hade t.ex. ett opptrådte i flere land bl.a. var han i født 21. januar 1880 i det dansk/tyske mistat en arm, ett annat ett ben och Kommentar: Sverige hvor dette bildet er hentet fra. Schleswig-Holstein. Han bosatte seg i andra åter woro inelfworna utfallna. Klyftan der kaptenens döda kropp Huntigeren på bildet heter «Orlofsky» Norge og ble norsk statsborger. Som Ingenting af inventarierna har kunnat påträffades fins på Ursholmen och kallas og som vi ser hadde hun tre unger. Bildet pensjonist bodde han på Digerud og bergas. Kaptenes lik, som sweptes sedan dess för «Kaptenklåva». vi ser viser en idyllisk situasjon, men en Nesodden. Han døde 13. juni 1953 og härstädes, forslades härifrån till hemorten tigermor med barn er ikke bare fredelig: I ligger begravet på Vestre gravlund i Oslo. Dröbak sistl. Söndag. I går på morgonen Sverige i byen Gävle ble det en gang Terje Nordheim, Norsk Cirkusarkiv

24 PENSJONIST-NYTT 3/2001 PENSJONIST-NYTT 3/2001 25 Gode tilbud og hurtig handel Da Frogn holdt hus på «Lysheim» i butikkene du kjenner ra verandaen her i min alderdoms ligningskasserer, i et annet forretnings­ Manufaktur – Konfeksjon bolig ser jeg bl.a. utover Frogn føreren for trygdekassen, i det tredje el. FRådhus med parkeringsplassene for verket, i det fjerde stod en solid gammel Telefon 64 93 01 07 bilene til de som arbeider der nå, og da er koksovn. 1440 Drøbak ikke alle de som holder til på den andre Da kommunen var sterkt innstilt på å HEER – TELEFON 64 90 53 00 siden tatt med, for de kan jeg ikke se spare var det kun innlagt telefon hos herfra. Av og til går mine tanker tilbake elverksbestyreren i 2. etasje. Når det var til første halvdel av 1930 årene, i min telefon til en av de som satt nede, dunket SKOMAKER ungdom. En sommer var jeg akkurat bestyrerens kone i gulvet over det skrive­ O. Pedersen Eftf. ledig da det var det sykdom på herreds­ bord hvor hun visste vedkommende etat SKOMAKERVERKSTED/SKOBUTIKK kassererkontoret. Herredskassereren var holdt til. Han løp da opp trappen og forresten også Ligningssekretær og litt av snakket med innringeren. Hvis en av oss hvert annet som hørte med. Det falt i måtte ringe, var det svært sjelden, synes min lodd på de to dagene i uken som det jeg å huske. Sogsti Plantesenter Lindtruppbk. 11 var offentlig kontortid på Lysheim, for Hver og en tjeneste­mann den gang og 1440 Drøbak alle kommunens forskjellige etater. også bygdas øvrige mer og mindre Sogstiveien – 1440 Drøbak Tlf. 64 93 14 46 Lysheim var enten bygget eller kjøpt halvoffentlige «menn» (det var alltid av Frogn herred til all slags offentlig bruk, menn den gang) holdt kontor hjemme på Stor utstilling bl.a. var elektrisitetsverkets drifts­bestyrer sitt eget spisestuebord som var velegnet å Støtt våre Alt på ett sted bosatt i 2. etasje, derav antagelig navnet. sitte og skrive ved, og hadde sin egen – kan leveres ferdig montert I 1. etasje var det en stor, lang sal som telefon som han kanskje fikk et lite Kontakt Fagsenteret for peiser og ovner var herredstyresal. Her stod et langt bord tilskudd til fra kommunen. Dette gjaldt kledd med grønn filt, hvor alle herreds­ bl.a. ordfører, skoleledere, forsorgsvesen, annonsører styremedlemmene satt rundt med ord­ kirketjener o.a. som hadde mer eller føreren i den ene kortenden. Frogn mindre å gjøre for offentlige etater. – de støtter oss! Sparebanks regnskapsfører satt alene der Unntatt var lensmannen som selv hadde Torggt. 6, 1440 Drøbak inne de to kontordagene, det var av bygget et sidebygg med kontor og Tlf 64 93 47 50, Fax 64 93 50 70 praktiske grunner han hadde kontordager lignende for lensmannsetaten, og sokne­ på Lysheim. I 1. etasje var det dessuten et presten som nettopp hadde fått ny ganske stort firkantet rom utenom salen, tjenestebolig hvor det var bygget eget samt noen smårom med lager etc. I det prestekontor atskilt fra de andre rom med store rommet var det tre hjørner med egen inngang fra entreen. Så selve driften hvert sitt skrivebord, samt et par ekstra av kommunen var nok uhyre billig den pinnestoler til hvert bord. Man måtte gang. Utenfor Lysne var det en lang stang forvente at folk kom kjørende ganske (vannrett) med ringer til å binde hestene RADIO, TV, VIDEO, PARABOLANTENNER langt med hest og vogn på disse dagene, i. Ingen hadde bil den gang, muligens en og da måtte de jo sitte ned og høre og sykkel som også kunne parkere sammen SEIERSTEN SENTRUM 2, 1440 DRØBAK. TLF. 64 93 08 68 bringe nytt fra bygdas forskjellige med hestene. ÅPENT 09.00 - 17.00 TORSDAG 09.00 - 19.00 LØRDAG 10.00 -14.00 «utposter». I det ene hjørnet satt herreds- Fortsettelse neste side

26 PENSJONIST-NYTT 3/2001 PENSJONIST-NYTT 3/2001 27 Et tragisk forlis

«Lysheim» dekket i mange n av Søren A. Parr’s skuter – hann ej fullgöra denna manöver, förran år Frogns barken «Thames» – på reise fra wi fingo se ett högt fjell framför fartyget, etaters behov ELondon til Drøbak, forliste i 1867 som genast började hugga mycket hårt, for «admi­ i sterk storm ved Usrsholmen syd for otaliga gånger, tills det började gå sönder. nistrasjons­ Koster. Vi gjengir – på svensk – det Fartyget kastade sig åt berget, då kapten kontorer». innlegg son Strømstads Tidning rykket ropade att man skulle kapa riggen i lä för inn om forliset den 13. februar 1867: att få masterna att falla till berget; men Sjøførklaring innlemnades till fartyget war fullt af watten och ingen wrå Rådsturätten härstädes af de från att tillgå, så denna befallning ble ej førolyckade norske skeppet «Thames» utförd. Kort derefter förändrades läget bergade matroserna Johan Martin och fartyget kantrade utåt, Hwar och en Johanssen og Jøns Michelsjon att skeppet af besättningen försökte rädda sig sjelf, «Thames» afgick under kapten M. men det lyckades endast för oss, som Den sommeren jeg var der, var det en sammen, derav mankoen. Vår mann Anderssens befäl från docka i London uppkastades på land. Den öfriga ganske varm periode. Bankkassereren foreslo taktfullt at han kunne forfatte Lørdagen den 26 Januari och kom till besättningen, utgörande 10 man hadde sommerferie og var i Tyskland for brevet til avsenderen og si at ved en sjöss Söndagen den 27.Fartyget war i omkommo allesammans. Klokkan var å prøve sine språkkunster på stedet. Han feiltagelse var alt blitt revet over; om han ballast, i alla delar wäl utrustadt, antagligen 5 om morgonen d. 2 Febr, då arbeidet nemlig med å lære seg et par aller velvilligst ville sende en ny sjekk og bemannadt och tätt. Resan fortgick wi kommo i land på, som wi sedan språk hjemme ved kjøkkenbordet, og det unnskylde feilen. Vikaren var takknemlig derefter utan at något anmärkningswärdt erfaro, de yttersta Ursholmarne utanför kunne jo være moro å se hvordan det for denne hjelp, men hadde fått slik sjokk föreföll och utan at någon landkänning Koster, och der blefwo wi stående tills virket på hjemmebane. av alle disse nymotens påfunn at han like eller fyr anmärktes tills Fredagen d. 1 Söndags förmiddag kl. 10, då wi I den anledning var styreformannen i godt stengte hele banken og begav seg på Februari, kl. omkring 9 till 10 e.m., då obserwerades af twenne båtar från Koster banken vikar. Han var meget belest hjemveien. Da vi så den oppslåtte fartyget låg ostwart med S.S.W.-wind, och Ramsö, hwilka förde oss i land til (embetsmann) og bodde oppe i bygda. paraply passere vårt vindu, fikk vi hele frisk bris och disig luft; då warsnades Ramsö. Hver gang ankom han på sine ben med historien servert av vår mann! förut en mängd is, så långt wi kunde se. Under tiden tills wi bergades war en diger sort herreparaply som solskjerm Det er merkelig å tenke på den Alle man woro på däck; kapten befallde stormen mycket swår, sjön högbrytande over seg. En dag fikk han ikke kassen til å veldige forandring som er foregått på wända och kursen ställdes så at fartyget och ett förfärligt haf, så att alt som stemme og vinket diskret en av «våre» inn disse årene – det er da tross alt opplevet i låg westwart. Fartyget gjorde omkring 3 lossnade från wraket dels bortfløt, dels til seg. Det var et lite beløp, 35,75 som min tid. Men at sammenslåingen av knops fart, hwarefter kursen fortsattes splittrades mot klipporna, och wi kunne manglet i kassen. Det ble gått gjennom Drøbak og Frogn ble så meget billigere 2 1/2 till 3 timmar; derefter­ icke berga det minsta, utan kommo i alt sammen, beløpet var ganske riktig som de sa den gang det foregikk, tviler kommenderade kapten wända och båtarne med sönderrifna och dårliga innført, men pengene manglet. Papir­ jeg sterkt på. Vi skulle få bare en stilling i fartyget låg ostwart; tilltagande swår kläder; af wraket kunde wi ej se mer än kurven som ble uærbødig tømt på den stedet for to for flere av arbeidene, mens storm med snötjocka. Omkring kl. 3 båda maststumparne, en del af rodret grønne filten, inneholdt bl.a. et brev fra vi i stedet har fått en hel etat av hvert loddades, då det sades att botten ej samt en rå. Sedan wi kommo till Ramsö en Oslo-mann som hadde feriested i slag, samt en god del nye, men det er vel erhölls. Kl. 4 loddades, då det fingo wi låna kläder och infördes till Frogn og av den grunn skyldte tiden som har forandret alt så meget, tillkännagafs at det erhölls 3 famnars Strömstad, der wi infunno oss hos Thor kommunen nevnte beløp som han vedla i samt at jeg selv har blitt så gammel at jeg watten. Genast derefter kom ett swårt Klase kl. 6 e.m. Jag Jens Michelsen har sjekk. Både brevet, konvolutten og ikke forstår det fullt ut. brott på lä låring och i detsamma ropade efter olyckan warit sjuk och er ännu ej sjekken var omhyggelig revet over og lå Ruth Larsen kapten att wända; men besättningen Fortsettelse side 24

28 PENSJONIST-NYTT 3/2001 PENSJONIST-NYTT 3/2001 29 Braaten på Bentsebakken

ordstranda i Drøbak var bydelen Denne sirlige førte protokoll gjelder hvor mange seilskuteskippere, for to av de skutene han førte: Barken Njakte-skippere og fraktemenn slo «Andora», bygd i Quebec i 1864 og seg ned. Der bygde de sine hus og trivdes barken «Emanuel» bygd i Sunderland i med nærkontakten med Husvik og Vind­ 1850. fangerbukta. I dag er seilskutene for Det første regnskapet i boken er fra lengst borte, og det bor ikke lenger januar 1899 og viser de utgiftene som er skippere, styrmenn, seilmakere, tømmer­ påløpet mens skuta lå ved Spro på menn, stuerter og matroser på Nord­ Nesodden, for å ta inn en islast for stranda. Jeg hadde min barndom der Geestermunde i Tyskland. Første del av borte, fra 1917 til 1927 og kjente de regnskapet er ført i kroner og ører, mens fleste som bodde der. En av de voksne sluttregnskapet er ført i D-mark og som imponerte meg mest, var seilskute­ Pfennig. Det ble fraktet 629.461 kilo skipper Andreas Braaten. Han og hans Blockis til en pris av DM4.336,84 og familie hadde hus rett opp for Sund­ 4.578 kilo Smaais til en pris av DM brygga ved toppen av Hagenbakken. 21,04. Smaais må ha vært bruddis fra de laste is bound for London: 532 tons 6.258 kilo Smaais og regnskapet blir ført Huset eies i dag av Rolf og Kari Rosen­ store isblokkene som hver veide hele 200 Blockis og 9 tons Smaais, og nå blir i DM og Pf. Fra Stettin returnerer kilde. Kari som er i slekt med Braaten, kilo. Skuta seiler tilbake til Drøbak i regnskapet ført i Pund, Shilling og Pence. «Andora» i ballast til Sætre i Hurum for å har latt meg få låne Braatens skipsregn­ ballast og forflytter seg til Fjeldstrand på Neste tur går til Stettin med is lastet inn skapsprotokoll for årene 1899 – 1907. Nesodden for i midten av april 1899 å på Hurum­siden: 617.646 kilo Blockis og Fortsettelse side 33

30 PENSJONIST-NYTT 3/2001 PENSJONIST-NYTT 3/2001 31 og hans gemalinne dronning Désirée. Fra vår egen tid et Fortsettelse fra side 31: stort maleri av kong Haakon Braaten på Bentsebakken og hans familie da de kom tilbake til Oslo i 1945, og med ta inn en ny last for Stettin. Denne gang er lasten på kronprins Olav på bryggen for 578.434 kilo Blockis og 5.828 kilo Smaais. å ta i mot dem. Så kunne Regnskapet er ført om bord og avsluttet 15/8-1899. kongefamilien atter innta sitt Men nå trenger skuta en overhaling. Den blir slott. Maleriet er signert Axel fortømret ved Elle og Solbergstrand syd for Drøbak Revold. Denne fine soldagen og klargjort for ny tur til Stettin i september med fikk vi skue utover Oslo fra 654.308 kilo Blockis og 6.427 Smaais. vinduene bak den velkjente Vi hopper litt frem i protokollen. balkongen hvor kongefamilien I juni 1900 fraktes det 652 tons Blockis til vinker og hilser folket. Grimsby i England. Men nå er det ikke med Den store ballsalen og Smaais. Regnskapet er ført i Pund, Shilling og spisesalen, hvor bordet stod Pence. Denne gang tar de med returlast til Norge: dekket med vakre servicer. Det 770 13/20 tons med kull. I august 1900 tar Braaten nydelige fugleværelset kjente vi igjen en tur over Nordsjøen bound for London med igjen, her hvor gjester blir 583 tons Blockis. fotografert sammen med Det siste regnskapet for barken «Andora» er kongefamilien. Vi fikk en titt datert Drøbak, 4.juli 1901, etter at man i juni har Glade pensjonister samlet utenfor Slottet etter en interessant omvisning inne. Foto: Rolf Dimar inn i soveværelset hvor den levert 621.190 kilo Blockis og 12.747 kilo Smaais i mest prominente gjesten Dunkerque. Så møter «Andora» sin skjebne, i det overnatter. Jeg kan se for meg den blir pårent av S/S «Samara». Fra skutas rederi Pensjonister på slottsbesøk gjesten «krype til køys» under mottar Braaten en erstatning på F.Fr. 15.614,70. den silkedraperte baldakinen. «Andora» blir kondemnert, og vraket blir solgt for n dag i juli skjedde det at Slottsplassen, der han skuer utover I de lange teppebelagte F.Fr. 5.000,-, samt får man i tillegg F.Fr. 30 for medlemmer av Drøbak/Frogn hovedstaden. Og billedhuggeren var korridorene var det utstilt provianten som lå igjen om bord! Braaten og Epensjonistforening dro på storfint ingen ringere enn Brynjulf Bergslien som gaver fra gjester, kunst­ mannskapet må reise hjem til Drøbak uten skuta, besøk til Slottet i Oslo. Daglig antrekk? en tid bodde i Husvikveien nedenfor gjenstander og blomster. etter først å tatt avskjed med Frankrike med 2 Hoffkniks? Nei, som tilskuer med Kopås. Omvisningen tok en time. Så flasker innkjøpt vin til F.Fr. 5,80. Returreisen starter adgangstegn og omvisning med guide, Guiden står klar for en rundtur. Men fikk vi tilbake våre vesker og med togreise til Antwerpen, derfra med dampskip som skulle føre oss gjennom slottets saler! først mine damer og herrer: iklæ deres kameraer. Fotografere måtte vi til Christiania og så hjem til Drøbak med en av Vår kongebolig ligger i enden av Karl føtter disse blå plastikkposer og husk at gjøre på Slottsplassen. Der fikk fjordbåtene. Det hadde vært 10 manns besetning på Johansgate, som er oppkalt etter vår intet må berøres under vår vandring. vi med oss vaktskiftet, med «Andora». På båtreisen hjem kunne to bruke 2. svensk/norske konge fra 1818: Karl Vi gikk gjennom storslagne saler og stramme og kjekke gardister klasse til en pris av F.Fr. 37,50 pr. person. Johan, født fransk med familienavnet værelser. Her lå salen hvor statsrådene som skulle vokte vår konge og Jeg har hatt med regnskap å gjøre i hele mitt liv Bernadotte . det var han som nedla sitter rundt bordet i rangsorden. Fargene hans slott! og sett alle tenkelige versjoner, men jeg kan trygt si grunnstenen til Slottet i 1825. Denne gikk i rødt og gull for det meste. Vår hyggelige buss-sjåfør at Braatens regnskap er det mest pertentlige førte praktfulle bygningen ble residens for våre Takmalerier og flotte prisme-lysekroner brakte oss fornøyde som jeg har sett – ikke en overstrykning, ingen senere konger, mens Karl Johan selv aldri skinte. Historiske malerier fra flere av «undersåtter» trygt tilbake til rettelser, og hvert enkelt regnskap behørig datert og bodde der. Men vi har en storslagen kroningsseremoniene gjennom tidene. To våre egne gemakker i Drøbak. undertegnet. Det var stil over «oldtimerne». statue av ham høyt til hest midt på dominerte: portrettet av kong Karl Johan Reidun B.M.

32 PENSJONIST-NYTT 3/2001 PENSJONIST-NYTT 3/2001 33 kappe kjøle­ Den siste Stabelavløpning vannslangen som lå på dørken. Og som refrenget tter har Drøbaks bybilde mistet et familien ville nok ha foretrukket lyder i en Einar kjært trekk og en markant «Havbris» eller noe lignende. – Men Rose vise: «Og Askikkelse: Tegneren, maleren, hevdet Stabel, – det synes jo ikke jeg igjen vannet steg, og journalisten og humoristen Fredrik Stabel var så morsomt. Forgjengeren til «Phyllis vannet steg». ble bisatt fra Drøbak Kirke den 6. juli. og Hagbart» var en tidligere rosnekke fra Båtkollega Arne En makeløs original har forlatt oss, og Mjøsa, som var blitt utstyrt med motor – Røvig ilte til for å gjort oss alle så meget fattigere. Som det en ØVERÅSEN 1927 – og rikelig med hjelpe, og under ble sagt om en bolter og slepet mistet annen elsket liknende. Hver redningsmann humorist: «Vi høst kunne en Røvig sin egen sørger for han er neve med rustne Foto: Kjell Chr. Gripstad propell! ei mer, men muttere sopes opp husker hva han under motoren. pekefingeren i bunnproppens sted. Blå og En av Stabels maritime bravader var – og ler». Deretter gikk den kald var både fingeren og resten av ham. påkalte endog nasjonal oppmerksomhet: Ikke igjen skal vi enda bedre neste Omsider dukket en av byens snørrunger Sammen med vennen Lars Holst, ga treffe ham på vår. Stabel skal, i opp på brygga. Med krampe i begge Stabel seg ut langtur, medbringende en formiddagstrav til denne forbindelse bena, fikk den uheldige skipper stønnet koffert med mat og diverse, og en koffert Narvesen på ha avgitt følgende frem: I det lille huset inne ved brygga bor med klær. Herrene skulle treffe sine fruer Torvet etter Foto: Øystein Øystå erklæring myntet en mann som heter Nils Brantzeg, som jeg på Jomfruland. Men – som Stabel senere «Dagbladet» og ny forsyning røyk, med på Polyteknisk Forening: Korrosjonsplagen tror har mange korker. Vil du be ham ta berettet til journalist Arne Hestnes – «på et vennlig distré smil til høyre og venstre. er, etter min mening, sterkt overdrevet. I med seg så mange han kan og komme med grunn av noen misforståelser, trakk turen I hjembyen ble Stabel alltid behandlet mitt tilfelle er den en direkte fordel. Jo flere en gang? litt ut, og vi ble etterlyst i radio og man lette med den aller største respekt. Og alle muttere som ruster av, desto bedre går Og det varte ikke lenge før forfatteren etter oss med torpedobåter og fly. Mens vi, hadde minst en god historie å fortelle om motoren! Brantzeg kom til, ganske riktig med en for så vidt, var i god behold i Stavern». ham. Her skal vi dvele litt ved Stabel og Ikke alltid utspiller sjøfortellingene kurv full av brukte korker, hvorav en Avisene hadde ikke direkte nevnt båtlivet. Et eget kapittel som aldri vil bli seg ved fjerne og frådende horisonter. reddet situasjonen, og ga Stabel en hardt navn på de savnede, men ryktene gikk ut skildret i sin fulle lengde og bredde. Misforståelser kan like gjerne finne sted tiltrengt avløsning. på at det var norges ledende humorist Forfatteren Øystein Øystå, som ofte var inne i Båthavna. Som det året Stabel Uten Fredrik Stabel blir Drøbak som var involvert. Redaktør J.B. Hoff i matros hos Fredrik Stabel, og deltaker på hadde husket bunnproppen før sjøsetting! Båthavn ikke den samme. Så får det heller Farmand ble så forferdet over den mangt et farefullt tokt, slår fast at Stabel En kork var omsorgsfullt spikket til og våge seg, at gresset aldri mer gror der eventualitet at noe alvorlig kunne tilstøte var til stor oppmuntring for miljøet i satt inn. Men var den ikke i det minste «Phyllis og Hagbart» har fått seg påført­ Fredrik Stabel, at han skrev en lengre Drøbak Båthavn. Øystå sekunderes av laget? Vel, på sjøen følte Stabel behov for bunnstoff eller kobberstoff eller hva det nå reprimande i bladet. Tom Kristiansen, formann i båt­ å kontrollere bunnproppen. For det var var. Han var nemlig særs nøye med «Vi skriver for å være sikker på at Stabel foreningen og Havnesjef. Og er det noen vel sånn at bunnpropper utvider seg i skrapingen, og måtte derfor ha en skrape mottar FARMANDs ros i levende live. Vi som har rede på sånt, så er det Tom. vann? Kontrollen må ha vært meget med så langt skaft at han ikke selv kunne ønsker ham et langt og engasjerende liv, og Det hvilte en stille forventning over grundig, for med et lydløst «plupp» observere stedet der han skrapte. For han pålegger ham ikke å begi seg for langt til sjøs havna når Stabel gikk ut med sin 21 fots forsvant bunnproppen. Dette var en kunne aldri bli fornøyd med resultatet. uten motor». Myrasnekke «Phyllis og Hagbarth». Om dårlig dag, med regn og en folketom Under en Stabel/Øystå utflukt hadde Sverre Christophersen dette noe usedvanlige navn, sa Fredrik at havn. I flere timer satt Stabel med noen, uforvarende kommet i skade for å

34 PENSJONIST-NYTT 3/2001 PENSJONIST-NYTT 3/2001 35 Fredag 26.- lørdag 27. oktober: Drøbak Gullsmie Tango-kurs ved Ramon Gimenez Tore H. Eriksen Etter det meget vellykkede tango-kurs i vår vil vi gjenta dette ved å arrangere et RIMI Drøbak, Sentrumsbygget Wienerbrødskjæringa nytt kurs i høst. Vi har vært så heldige å Hverdager kl. 9 – 20 1440 Drøbak få igjen Ramon Gimenez som instruktør Lørdager kl. 9 – 18 fredag 26. og lørdag 27. oktober. For nærmere opplysninger ta kontakt med Mer for pengene velkommen til nformerer Grit Aamodt, tlf. 64 93 13 78, eller Tove I skipperstuen drøbak Sagstad tlf. 97 74 28 99 g-sport drøbak stedet med miljø Torsdag 27. september kl. 19.00 i drøbak city telefon 64 93 07 03 Varmbadet: Søndag 18. november kl. 19.00: Tlf. 64 93 09 84

Datakunst! Bokaften på Reenskaug hotell Alt under ett tak! Kunstneren Hilde Degerud fra Frogn Den tradisjonelle bokaften blir i år viser eksempler på stor skjerm på bruk av arrangert søndag 18. november. datamaskin i kunstnerisk arbeid. Du vil Programmet er ennå ikke klart, men også kunne få prøve deg! Øystein Øystå vil også i år være bokvert. Tlf. 64 93 00 34, Torggt. 4, 1440 Drøbak

6. oktober – 28. oktober: Juleutstilling 1. – 16. desember Vi håper at mange medlemmer har brukt hageland Skulptur i Follo 2001 sommeren flittig med tegneblokk og Drøbak Hagesenter AS Drøbak Kunstforening har påtatt seg å pensel og palett. Juleutstillingen som er fotografen arrangere en skulpturutstilling i Varmbadet­ åpen for alle medlemmer, blir i år Storgaten 22, 1440 Drøbak i Badeparken og utendørs i parken i arrangert fra lørdag 1. desember til Telefon: 64 93 03 59 umiddelbar nærhet av Varmbadet. Vi har søndag 16. desember. Vi vil i år for første Osloveien 5, 1440 Drøbak. Tlf. 64 93 21 14 invitert over 100 billedkunstnere og gang prøve å arrangere utstillingen i kunsthåndverkere i Follo til å sende inn Varmbadet! Velkommen til tredimensjonale kunstverk. Det vil bli en Åpning lørdag 1. desember kl. 12.00. Midt på Torget juryert utstilling og juryen som skal velge i Drøbak de kunstverk som skal stilles ut, består av: Kunsthistoriker Anne Schäffer, represen­ Torget 7, 1440 Drøbak tant for Drøbak Kunstforening Billed­ Telefon 64 93 15 18 hogger Gunnar H. Gundersen, represen­ På Kumlegaarden spiser du godt tant for billedkunstnerne i Akershus dr. kjell a. dalby Keramiker Linda Janson Lothe, represen­ Spesialist i øre – nese – hals tant for kunsthåndverkerne i Akershus. Det vil bli en salgsutstilling så det vil bli Telefon 64 93 23 06 mulig å kjøpe skulptur til både inne og ute! Med Jan-Kåres lunefulle strek for øye får man Storgaten 1 1440 Drøbak Niels Carlsensgt. 11 – 1440 Drøbak Åpning lørdag 6. oktober kl. 12.00. lyst på et varmt bad. Telefon 64 93 15 04

36 PENSJONIST-NYTT 3/2001 PENSJONIST-NYTT 3/2001 37 Eldrerådet informerer Godt nytt fra Eldresenteret Eldresenterets teatergruppe Vi har fått ny aktivitør i arbeidsstuene. Eldrerådet i motvind Spilleplanen for høsten 2001 er klar. Det er 15.august startet Lajla Renander som aktiv­ bestilt fire forestillinger, en pr. måned f.o.m. itør hos oss etter Barbro Osmo som har vi­ Etter 6 års arbeid for å få bygge omsorgs­ omsorgsboliger. Vi er også betenkt fordi september. Vi starter med DE TRE kariert to år i stillingen. Barbro skal arbeide boliger her i Frogn, står vi på stedet hele prosjektet blir mer komplisert, både MUSKETERER på Nationaltheatret lørdag på Bredtvedt kvinnefengsel og kommer nok marsj. Da kommunestyret for 3 år siden mht. planlegging, men også økonomisk. 15. september. Dette er en dramatisering til å få helt andre dager enn hos oss. Torhild fattet vedtak om å stille Steinhustomta til Jfr. Steinhusprosjektet og parkerings hus. av Alexandre Dumas’ kjente bok. Johannessen som Barbro var vikar for, har rådighet for utbygging av omsorgs­boliger Det gjenstår å se hvordan det hele Lørdag starter som kjent forestillingene kl. bestemt seg for å prioritere barna og har trodde eldrerådet at vi nærmet oss målet. utvikler seg. 1800, og det betyr at vi er hjemme i Drøbak sagt opp etter to års permisjon. Vi har øns­ De fleste som har fulgt sakens gang i Når jeg bruker overskriften tidlig på kvelden. Da lager vi et lite ket dem lykke til og takk for innsatsen de følgende 3 år kjenner til den politiske «Eldrerådet i motvind», henger dette «Nachspiel» på Eldresenteret. mange, mange ganger. Lajla er 25 år, har behandling (mishandling ?) av saken. sammen med at vi altfor ofte føler at vi fagbrev og ivrer etter å bli kjent hos oss og Ikke minst at det utbyggingsalternativet taler for døve ører. Loven om eldreråd Torsdag 18. oktober får vi med oss LILLI komme i gang med alt hun kan lære bort. man valgte ikke var gjennomførbart. som ble innført for 10 år siden hadde til VALENTIN på Amfiteateret på National. Kom og hils på henne. Vedtaket om å stille tomten på hensikt å gi de eldre en mulighet til å Denne kjempesuksessen med Marit fergekaia til rådighet for hotellutbygging påvirke politiske vedtak og avgjørelser i Jacobsen har gått i årevis, men mange har Seniordansen. Seniordanserne danser igjen (Thon) førte til at hotellplanene på positiv retning mht. til de eldres omsorg ikke fått sett den ennå. etter ferien. De vil allikevel gjerne ha med Ullerud ble skrinlagt. Kommunestyret og velferd. seg flere nye medlemmer og roper etter dere vedtok så å stille arealet til rådighet for Eldrerådet her i Frogn har avgitt svært Torsdag 15. november ser vi AMADEUS der ute. De har det utrolig moro på dan­ bygging av omsorgsboliger. Dette område mange uttalelser og innstillinger i saker på Oslo Nye. Det er et stykke som kommer sekveldene i Rådhuset hver tirsdag klokken ville kunne bygges med boliger egnet til vedrørende sykehjemsmangelen, forhold fra Trondheim via Festspillende i Bergen. 19.00. Møt bare opp og heng med. Helt fra så vel sykehjem, som omsorgsboliger. innen eldreomsorgen, husleieforhøyelsene Terningkast 6 i VG. starten i 1995 har Naimi Nielsen vært lærer, Beliggenheten på tomten er velegnet for trydeboligene etc., og ikke minst så Vi avslutter høstsesongen med traveren Inger Rønningen (64930646) er for tiden til formålet og utvilsomt sentralt vel plassering som bygging av omsorgs- BØR BØRSON på det Norske Teatret. Vi leder for styret. Gruppen i Drøbak er tilk­ beliggende mht. så vel butikker som gode boliger. Det er derfor nedslående å måtte regner med full buss og har sikret oss 45 nyttet foreningen for Seniordans Norge som kommunikasjons tilbud. Eldrerådet sa seg konstatere at de politiske aktørene billetter. ofte inviterer til samarbeid og dansefelless­ derfor enig i vedtaket. praktisk talt aldri har tatt hensyn til Alle opplysninger om tider, frister, kap. Det har beklageligvis kommet inn nye innstillingene. Vi lever i et demokratisk billettpriser osv får du på Eldresenteret. Det momenter i saken som i beste fall kan samfunn, men det later til at de eldre er er ønskelig at folk bestiller og betaler på Datakursene fortsetter etter behov. føre til forsinkelser. Det gjelder flerbruks- satt under politisk formynderskap når det tirsdager. Da har vi en ekstra frivillig på Eldres IT-Forum i Frogn har gått inn i sa­ kirken. Det siste vedtaket i kommune- gjelder deres egen velferd og omsorg. kontoret. Opplegget er for øvrig slik: Egen marbeid med U3A og Bjørn Gåsvatn. styret går ut på samlokalisering av kirken Rådmannen i Arendal skrev for en tid buss går fra Eldresenteret 5 kvarter før Sammen skal de utarbeide tilbud til dere og omsorgsboligene. siden i en artikkel i Aftenposten at det forestillingen starter, og bussen tar oss hjem som ønsker kurs. Følg med i lokalavisen un­ Eldrerådets innstilling i saken gikk var på tide å la den eldre generasjonen få direkte etter forestillingen. dert «Frogn kommune informerer» og imot samlokalisering av kirke og mer innflytelse i utforming av eldre­ Vi anbefaler disse teaterturene spesielt til oppslag i Eldresenteret. omsorgsboligene. Ikke fordi man er omsorgen og velferden. Det var å ønske pensjonister som er nye i kommunen og motstander av å bygge flerbruks kirke; at politikerne kunne ta mer hensyn til som ønsker å bli kjent med bygdefolket. Seniorsurfdagen er 16. Oktober. men fordi det i første rekke vil begrense dette. Særlig er dette en trygg måte å komme ut Eldresenteret er påmeldt og kommer til å ha muligheten for videre utbygging av Erling Kristiansen, leder i Frogn Eldreråd på for eldre enslige. A. N. et opplegg. Følg med.

38 PENSJONIST-NYTT 3/2001 PENSJONIST-NYTT 3/2001 39 Returpostadresse: Frogn Eldresenter Postboks 328 C 1441 Drøbak

frogn eldresenter

Niels Carlsens gate 20, 1440 Drøbak a n s e n H B O

Hårpleie: Tirsdag, onsdag, torsdag og fredag kl. 09.00 – 14.00 : Fotpleie: Tirsdag, onsdag og torsdag kl. 08.30 – 15.00 ry k k Advokathjelp: Etter avtale • T

Retting av tøy: Onsdag kl. 10.00 – 13.00 a s

Arbeidsstue: Mandag, tirsdag, onsdag og fredag kl. 10.00 – 14.00 Kafeteria: Man., tirs., ons., fre. 09.30 – 13.30, lørd. 09.30 – 13.00

Middag: Hver onsdag og fredag mellom kl. 12.00 – 13.00 u p h a m m e r S Bridge: Hver tirsdag, begynner kl. 10.00

Transporttjeneste: Onsdag: Påmelding i Eldresenteret r i n e T

Tur en dag i måneden: Annonseres spesielt : Kursvirksomhet, teater og konserter: Annonseres spesielt Veiledning i bruk og stell av høreapparater. 1. mandag i måneden

Hobbysenteret i Kirkegaten: kl. 08.30 – 12.30 p r o d u k s j o n

Tiltakene tilbys alle pensjonister og uføretrygdede i Frogn. Ring 64 93 24 31

eller kom innom Eldresenteret. Kontortid: Man-fre 09.00-14.30. Torsdag stengt r a f i s k G