DOCSLIB.ORG

Nasjonalmuseets Årsmelding 2006 Del 2

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nasjonalmuseets Årsmelding 2006 Del 2 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 Del 2 Innhold 1 Forskning og utviklingsprosjekter 3 2 Nyervervelser 5 3 Nyervervelser arkitektur 8 4 Nasjonalmuseets publikasjoner 9 5 Utlån 10 6 Ansatte i nasjonalmuseet per 31.12.2006 22 2 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 1 Forsknings- og utviklingsprosjekter i regi av Nasjonalmuseet Forskningsrett- og plikt er lagt til føl- med innslag fra kubisme, surrealisme kansk’ maleri står sterkt i etterkrigsti- gende stillingsbetegnelser i Nasjonal- og abstraksjon. John Riise, Fotografier, dens kunstkritikk. Hva la man vekt på museet: Henie Onstad Kunstsenter, Høvikod- for å underbygge dette, og i hvor stor Kurator, seniorkurator, konservator, se- den, katalog nr. 5, 2006. grad var det særegent for tidens ameri- niorforsker og forskningskoordinator. Sidsel Helliesen og Bodil Sørensen kanske kunstnere? Museet har to forskerstillinger og 26 ”Rolf Nesch – grafikk”. Oeuvrekatalog Ellen Lerberg ”Christian Langgaards kuratorer / konservatorer med fors- over Nesch’ ca 900 kjente grafiske blad, ervervelser av eldre maleri og skulp- kningsrett- og plikt. Forskningsforbere- med blant annet bibliografi og utvalgt tur”. Samlingshistorikk. Kartlegging dende kompetanse er lagt til følgende utstillingshistorikk. Publiseres 2007. av Chr. Langaards ervervelser av eldre stillingsbetegnelser: Kurator, studi- Marit Lange ”Katalog over Nasjonal- maleri og skulptur. Et mål er å klar- esalsveileder og konservator. Museet museets samling av italiensk maleri gjøre i hvor stor grad Jens Thiis var har 19 stillinger med forskningsforbe- og skulptur”. En bred presentasjon av involvert i innkjøpene med tanke på at redende oppgaver. samtlige enkeltverk, forskningsmessig de skulle til Nasjonalgalleriet. Prosjek- ajourført. Ventes publisert 2008. tet vil ikke gå inn i attribusjonsproble- I 2006 arbeidet museets ansatte med i - Peder Balke 1804–1887. En biografi. matikken rundt enkeltverk. Publiseres alt 18 forsknings- og utviklingsprosjek- Nils Messel ”Norge som romantisk re- som artikkel i 2007. ter i museets regi, fordelt på feltene be- konstruksjon og begrunnelse”. Studien varing, kunst, arkitektur, kunsthånd- av fremveksten av en nasjonal billed- Arkitektur verk og design og institusjonshistorie. kunst og etableringen av våre nasjonale Ulf Grønvold ”Norsk Arkitekturhisto- kunstinstitusjoner vil formidles i tre rie”. I samarbeid med Elisabeth Seip. Bevaring ulike former: Forhåpentligvis et bokverk i 6 bind, Trond Aslaksby og Françoise Hans- - Utstilling med arbeidstittelen ”Opp- første bind søkes utgitt i 2010. sen-Bauer ”Edvard Munchs Skrik. Un- dagelsen av fjellet”, Nasjonalmuseet / Birgitte Sauge ”Arkitektenes elektro- dersøkelse av teknikk og materialer”. Henie Onstad Kunstsenter, Høvikod- niske arkiver – innhold og bevaring, Samarbeid med Munchmuseet. den, 2008. del 2: Studie av det elektroniske teg- Billedkunst - Publikasjon med arbeidstittel ”Nasjo- ningsarkivet til Snøhetta AS”. I sam- Knut Berg og Bodil Sørensen ”Vi- nalgalleriet og norsk kunst 1814–1914” arbeid med arkitektkontoret Snøhetta tenskapelig katalog over et utvalg av - Publikasjon med tema J.C. Dahls be- AS. Prosjektet er en del av det euro- museets italienske tegninger”. Ca 120 tydning for Nasjonalgalleriet. peiske GAU:DI-nettverket som arbeider av Nasjonalmuseets i alt ca 570 italien- Øystein Ustvedt I forbindelse med for å skape felles forståelse blant arkiv- ske mestertegninger fra det 16. til det planlegging av utstillingen ”Pollock og museer for elektronisk skapte arki- 18. århundre, med vekt på den toscan- til Rauschenberg. Amerikansk kunst tekturtegninger og langtidsbevaring. ske, den romerske og den bolognesiske 1945–1965”, utføres to studier: Presenteres i 2007. skole. - ”Norsk kunstlivs forhold til Amerika Kunsthåndverk og design Eva Klerck Gange ”John Olav Riise 1945–1965”. Norsk kunstliv har tradi- Widar Halén ”Marianne og Erik – fotografier”. John Olav Riise (1885- sjonelt vært sterkt knyttet til Frankrike Brandt, Bauhaus og Norge”. Den kjente 1978) står i en særstilling innen norsk og Paris. I tiårene etter andre verdens- Bauhaus-designeren ble i 1919 gift i fotografi. Det var få andre norske fo- krig overtar imidlertid New York mye Oslo med den norske maleren Erik tografer som utviklet et modernistisk av Paris’ posisjon som dominerende Brandt. Halén har forsket på deres kor- formspråk med samme tyngde. I mot- kunstsentrum i vesten. Hvordan for- respondanse, etterlatte fotos etc. Flere setning til andre samtidige fotografer holdt norske kunstnere, kunstkritikere av disse fotoene ble også anvendt i som vendte blikket mot engelsk og og kunstinstitusjoner seg til dette? Marianne Brandts avantgarde-collager. tysk fotografi, lot John Olav Riise seg - ”Om det ’amerikanske’ ved ameri- De oppholdt seg begge i Oslo i lengre inspirere av norsk og fransk maleri. kansk etterkrigsmaleri 1945–1965”. perioder og kan ha hatt betydning for Han arbeidet i et eklektisk uttrykk Forestillingen om et særegent ’ameri- utviklingen her i Norge. Publisering i Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 3 artikkel i 2008. - Studie av designer Grete Prytz Kittel- sens arbeider i forbindelse med utstil- ling i 2008. Institusjonshistorie Randi Gaustad ”100 år i eget hus. Kunstindustrimuseet i St. Olavs gt. 1904–2005”. I 1904 åpnet Kunstin- dustrimuseet sine utstillinger i ny spesialtegnet museumsbygning i St. Olavs gate 1. Fokus i denne 100-årige historien er undersøkelsen av hvordan ideene fra etableringen nedfelte seg i basisutstillingen i 1904, i innsamlings- arbeidet og i de skiftende utstillingene i Henrik Grosch’ direktørtid, samt for- holdet mellom Kunstindustrimuseets og Norsk Folkemuseums innsamlings- politikk. Artikkel publiseres i 2007. Nils Messel ”Nasjonalgalleriet 1837– 1914. Verk i museet”. Nasjonalgalleriets historie fra etableringen i 1837 fram til første verdenskrigs utbrudd i 1914 dan- ner rammen om en kunsthistorisk pre- sentasjon av 1900-tallets kunst slik den kan illustreres i institusjonens innkjøp og estetiske preferanser. Planlagt som første bind i en serie, antakelig publi- sert i 2007. Ellen Lerberg ”Jens Thiis og hans be- tydning som museumsmann”. En stu- die av Thiis’ virke i og betydning for norsk kunstliv. Andre prosjekter med institusjonell forankring til Nasjonalmuseet Siv.ark. Hjørdis Egner ”Utvikling av arkitektur i en arkitektpraksis.” En studie av arkitektene Morgenstierne og Eide som skal resultere i en avhandling ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Eksternt finansiert. 4 Nasjonalmuseets årsmelding 2006 – Del 2 2 Nyervervelser Det ble i 2006 ervervet i alt 122 verk NMK.2006.0006, Tom Gundersen, Place, 2006, Fotografi til Nasjonalmuseet, dels som innkjøp, Bjørnson (etter Ransve), Grafikk NMK.2006.0026, Axel Enoch Boman, dels som gaver. Museet takker alle NMK.2006.0007, Annika von Hauss- Produsent Hadeland, Vase, 1911, Glass givere for viktige bidrag. Nasjonalmu- wolff, Self Portrait in Studio with Flash NMK.2006.0027, Reidar Aulie, Gårdene seets innkjøpskomité har i 2006 bestått Light and brenner, 1942, Maleri av direktør Sune Nordgren (leder), Pulled down Pants, 2002, Fotografi NMK.2006.0028, Bjørg Holene, Kompo- seniorkurator Nils Messel, forsknings- NMK.2006.0008, Annika von Hauss- sisjon med mennesker, 1995, Tegning koordinator Birgitte Sauge, seniorfor- wolff, It takes a Long Time to Die, 2002, NMK.2006.0029, Odd Nerdrum, Selv- sker Sidsel Helliesen, prosjektcontrol- Fotografi portrett, 1994, Maleri ler Harald Solberg (t.o.m. 01.05.2007), NMK.2006.0009, Ingunn Hvalø Han- NMK.2006.0030, Morten Viskum, Im- seniorkurator Anne Kjellberg (f.o.m. sen, Bybilde 3, Maleri mortal XXI, 2004, Maleri 01.05.2007), kurator Øystein Ustvedt og NMK.2006.0010, Siv Støldal, Antrekk NMK.2006.0031, Hjalmar Haalke, Opp- kurator Randi Godø (sekretær). til herre, Bukse, skjorte, jakke, 2005, stilling med høstblomster i vaser, 1926, Tekstil Maleri Innkjøpskomiteen forholder seg til de NMK.2006.0011, Sverre Wyller, Large NMK.2006.0032, Terje Nicolaisen, In- eksisterende samlingene og foretar Red Hook Square nr. 1, Maleri foskilt (Munch), Skulptur kompletteringer ut fra følgende sats- NMK.2006.0012, Sonja Krohn, Nadja, NMK.2006.0033, Jamie Parslow, 17. ningsområder: Hovedtyngden ligger 2005, Maleri mai-sløyfe, 1977, Fotografi på det samtidige, nasjonale materialet. NMK.2006.0013, Runa Islam, Time NMK.2006.0034, Jamie Parslow, T- Det internasjonale materialet skal sees Lines, 2005, Film shirt/glidelås, 1977, Fotografi i forhold til en spesiell betydning for NMK.2006.0014, Mari Slaattelid, Ut- NMK.2006.0035, Jamie Parslow, Damp samlingene, eller i samtiden, eller ver- side 3, 2005-6, Maleri Lamp, 1979, Fotografi kets tilknytingspunkter til Norge. Det NMK.2006.0015, Siri Hermansen, Sle- NMK.2006.0036, Jamie Parslow, Co- legges vekt på å samle hovedverk og eping Bag (Large), Skulptur penhagen Hats, 1977, Fotografi enkelte kunstnerskap som har spesiell NMK.2006.0016, Siri Hermansen, Sle- NMK.2006.0037, Jamie Parslow, Fan- betydning for en periode, for en mate- eping Bag (Small), Skulptur back Chair, 1977, Fotografi rialgruppe eller for et annet område i NMK.2006.0017, Løvaas og Wagle, NMK.2006.0038, Jamie Parslow, Man in samlingen. Det legges også vekt på å Vevd, 1995, Tekstil the Curtains, Fotografi videreføre dokumentasjonen av norsk NMK.2006.0018, Løvaas og Wagle, NMK.2006.0039, Anders Tomren, The kunst, arkitektur og design gjennom Hagen, 1999, Tekstil Risk of Beauty III, Installasjon ervervelse av skisser, studier, utkast og NMK.2006.0019, Nora Guldbrandsen, NMK.2006.0040, Pushwagner, Job Kill, lignende. Fat, Gave fra Kari Wold Maleri NMK.2006.0020, Erlend
Load more

Recommended publications
  • Norrønt/Sagalitteratur
    Norrønt/Sagalitteratur Tittel Forfatter Forlag.Årstall Sider Pris Den svarte vikingen Birgisson, Bergsveinn Spartakus, 2014 390 50 De skjulte skipene.Tuneskipet,Gokstadskipet og Marstrander,Sverre Gyldendal Norsk Forlag 1986 163 80 Osebergskipet. Eufemia, Oslos middelalderdronning Bandlien Bjørn (red) Dreyers forlag, 2012 284 140 Eyrbyggja Saga. Wiik,Sigurd Angel Aschehoug & co 1926 135 50 Fangstprodukter i vikingtidens og middelaldernes Mikkelsen, Egil Oslo 1994 218 50 økonomi.Univers.oldsaksaml.nr.18. Gokstadhøvdingen og hans tid Frost, Tore Sandefjordmuseene, 1997 104 80 Kongesoger Snorre Det norske samlaget 1964 240 40 Kongen Olav Tryggvesson Refsland, Kaare T. Luther forl.1979 40 Kongspegelen - Norrøne Bokverk Hellevik, Alf Det Norske Samlaget, 1943 239 50 Liv og tro i Vikingtiden Magnusson.Magnus Norske Bokklubben 1978 128 90 Njål saga Paasche,Fredrik oversatt av T.Dahls Kulturbibl.Aschehoug 1986 303+ 50 Norrøne Heltesagn.Stang og Lange-6000 år VII. Hveberg, Harald Grundt Tanum.Oslo 1945 82 50 Norske Helgener Undset, Sigrid Aschehoug 1937 301 150 Olav den helliges saga Snorre Gyldendal Norsk Forlag, 1941 292 100 Saga - fire norrøne sagaer Nordland, Odd Den Norske bokklubben 1973 160 50 Sagaen om Gunlaug Ormstunge og andre sagaer om Kent, Charles Aschehoug & co 1928 165 50 Islandske Skalder Snorre - Bind 1: De første kongene - Bind 2; Den hellige Sturlason, Snorre (med illustrasjoner av J.M.Stenersens Forlag AS, 2007 207 / 248 / 180/3 bd Olav - Bind 3; Riket bygges Halfdan Egedius, Christan Krogh, Gerhard 239 Munthe, Eilif Pedersen, Erik Werenskiold, Wilhelm Wetlesen Snorre, Norges Kongesagaer Bind 1 og 2 Hansen,Kjeld-Willy m/fl. LibriArte 1995 361 + 319 100/ 2 bd Snorre forteller.Utvalgte fortellinger fra Kongesagaene.
    [Show full text]
  • Brorskap ISBN 978-83-63873-11-0 Galleri Gamle Ormelet 2011 18
    GAMLE ORMELET – Tjøme Kunst og Kultursenter Fagerheimveien 58, 3145 Tjøme hjemmeside www.gamleormelet.no epost postgamleormelet.no tel 33390310 Galleriet er åpent tir - søn kl 11:00 til 17:00 fra 21.06–31.08 Galleri Gamle Ormelet 21. juni–31. august 2014 alias:DESIGN // alva eliassen Published by GRUPA ToMAMI, 2014 1991 BRORSKAP ISBN 978-83-63873-11-0 Galleri Gamle Ormelet 2011 18. juni–31. august 2011 Fra øverst venstre, nedover og mot høyre, vises arbeider av: Hanne Haukom, Saad Nazih, Berk Etter sommerens grusomme hendelser i 2011 fant vi det et konkret søskenforhold han viser gjennom burleske Arikan, Ellen Rishovd Karlowicz, Poonam FRIHET meningsfullt å vie de tre følgende sommerutstillingene til og underfundige studier. Velasques er der tydelig som Chandrika Tyagi, og Avijit Mukherjee nøkkelbegrepene i vårt demokrati: FRIHET, LIKHET og referanse, men søsknene hos Sprycha lever sine egne LIKHET BRORSKAP. fantasifulle liv i spill med hverandre og i skiftende dialoger. BRORSKAP Vi har nå kommet frem til det siste temaet BRORSKAP. I tillegg inviterte vi 6 kunstnere fra ulike deler Med utstillingen ønsker vi å sette et kunstnerisk søkelys på av verden til Artists-in-residence under temaet dette nøkkelordet som kan tolkes i så ulike og spennende brorskap. Kommunikasjon er en av forutsetningene for retninger: samhold, fellesskap, lojalitetsbånd, bevegelse, brorskap, men kommunikasjon foregår på så mange fraksjon og forbund. Begrepet brorskap kan ikke minst plan. Muntlig språk kan vise seg vanskelig som eneste også knyttes til politiske og religiøse betydninger. kommunikasjonsmåte når kunstnere fra India, Marokko, Tyrkia, Palestina og Norge møtes og jobber under samme Galleri Gamle Ormelet har ofte presentert en hovedutstiller tak i 10 dager.
    [Show full text]
  • Møter Med Utvalgte Malerier Av Inger Sitter 1952
    Møter med utvalgte malerier av Inger Sitter 1952 – 1967 Emnekode KVI-3900 Sissel Dybvik Mastergradsoppgave i kunstvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetet i Tromsø Våren 2010 Forsidebilde: Inger Sitter med maleriet Bibbi, 10.09.08. 2 Takk - Først og fremst til min veileder Svein Aamold for en spesielt krevende og inspirerende veiledning. - Til Ola for gode samtaler og positiv mottakelse av mine uavklarte spørsmål. - Til Liv Ragna for god støtte hele veien. - Til Torgrim for glimrende datateknisk bistand. - Til fakultetet for økonomisk bistand til mine galleri- og museumsbesøk. - Til min arbeidsplass Stakkevollan bedriftshelsetjeneste som gjorde det mulig å tilrettelegge dagen slik at jeg kunne følge forelesningene ved UiT. 3 ”Jeg skulle ønske at bildene mine kunne bli like naturlige og selvsagte som vær og vind og blodets kretsløp – og at de kunne oppleves som et stykke natur i seg selv, et stykke levende liv. Jeg skulle ønske at tilskueren ga tid, kunne gå inn i bildet – og fremfor alt ga opp sin redsel for ikke å forstå”. Inger Sitter 1990 4 Innhold Kap. I Introduksjon 7 1.1 Innledning 7 1.2 Om kunstneren Inger Sitter 9 1.3 Forskningshistorikk/litteratur 11 Kap. II Møte med maleriene 14 2.1 En gryende forenkling - abstraksjon 14 2.1.1 Gjenspeiling av modernismen 17 2.1.2 Konstruktivisme 28 2.1.3 Abstrakt eller nonfigurativt? 36 2.2 Det nonfigurative maleriet 41 2.2.1 Farge blir til form 44 2.2.2 Lyrisk abstrakt 52 2.2.3 En ny spontanitet 60 2.2.4 Fra mørke til lys 67 Kap.
    [Show full text]
  • Oluf Wold Tornes Malerier Sett I Relasjon Til Symbolismen På 1890-Tallet Og I Overgangen Til Den Dekorative Retning I Norsk Kunst Etter 1900
    Oluf Wold Tornes malerier sett i relasjon til symbolismen på 1890-tallet og i overgangen til den dekorative retning i norsk kunst etter 1900 Kristine Goderstad Masteroppgave i kunsthistorie 120 poeng Veileder Professor Øyvind Storm Bjerke Institutt for filosofi, idè- og kunsthistorie og klassiske språk Humanistisk fakultet Vår 2020 I II Oluf Wold Tornes malerier sett i relasjon til symbolismen på 1890-tallet og i overgangen til den dekorative retning i norsk kunst etter 1900 Masteroppgave i kunsthistorie Kristine Goderstad III © Kristine Goderstad 2020 Oluf Wold Tornes malerier sett i relasjon til symbolismen på 1890- tallet og i overgangen til den dekorative retning i norsk kunst etter 1900 Kristine Goderstad https://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo Forord IV Jeg vil gjerne få takke alle som har hjulpet meg underveis for hjelp og støtte under arbeidet med masteroppgaven: -Professor i kunsthistorie Øyvind Storm Bjerke for god veiledning og nyttige innspill under arbeidet. -Professor i kunsthistorie Marit Werenskiold som opprinnelig gav meg interessen og inspirasjonen til å lese og skrive om Oluf Wold Torne og kunstnere i hans samtid. -Cecilia Wahl, Oluf Wold Tornes barnebarn som velvillig har gitt meg innsyn i korrespondanse og sin private kunstsamling. -Turid Delerud, daglig leder ved Holmsbu Billedgalleri for all inspirasjon og hjelp. -Jeg må også få takke mine medstudenter Reidun Mæland og Cecilie Haugstøl Dubois som har vært til gjensidig støtte og inspirasjon gjennom hele studietiden. -En stor takk vil jeg også gi til mine venner som har støttet meg, og spesielt May Elin Flovik som har hjulpet til med korrigeringer og inspirerende innspill rundt oppgaven.
    [Show full text]
  • Å Samla Kunst Dei Ervervar Og Ikkje Ervervar Til Samlingane, Og Måten Det Blir Gjort På
    Museum for visuell kunst skil seg frå andre museum ved at dei samlar på kunst frå vår Jorunn Veiteberg eiga tid. Dei er såleis viktige medspelarar i dagens kunstliv, og interessa for korleis dei utøver denne rolla, er stor og til tider støyande. Ikkje minst gjeld det spørsmål rundt kva Å samla kunst dei ervervar og ikkje ervervar til samlingane, og måten det blir gjort på. Samlingsutvikling ved norske kunstmuseum på 2000-talet I denne rapporten blir inntakspraksisen mellom år 2000 og 2016 i 14 kunstmuseum KUNST SAMLA Å i Noreg kartlagt. I tillegg til musea sine eigne prioriteringar tar rapporten opp kva slags kunst musea har fått overført frå Innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk, Sparebankstiftelsen og Kulturrådet si nedlagde innkjøpsordning. Korleis unge Jorunn Veiteberg kunstnarar er representerte, samtidskunsten sin plass og kjønnsfordelinga i samlingane er spørsmål som står sentralt. Rapporten viser også kor lite synleg samlingspraksisen til musea har vore hittil. Museumssamlingane tener som vår felles minnebank. Difor bør det stadig reisast spørsmål ved korleis musea utøver makta dei har som historieskrivarar og minneforvaltarar. I seinare år har private samlarar sett stadig sterkare avtrykk i dei offentlege musea gjennom donasjonar og langtidslån. Eit aktuelt spørsmål er difor om det i dag er desse privatsamlarane som er blitt premissleverandørar for historieskrivinga. ISBN 978-82-7081-191-5 i kommisjon hos Fagbokforlaget ,!7II2H0-ibbjbf! Jorunn Veiteberg (f. 1955) er dr.philos. i kunsthistorie frå Universitetet i Bergen. Ho har arbeidd med samtidskunst både som utstillingsleiar, redaktør og som frilans skribent og kurator. Veiteberg har vore professor II ved Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst- og designhøgskolen i Bergen, og sidan 2013 har ho vore gjesteprofessor ved HDK Göteborgs universitet.
    [Show full text]
  • KA Kat 1-313
    Bokliste Sist oppdatert 14. januar 2019 Nome Antikvariat www.nomeantikvariat.no Bokliste Oppdatert 14. januar 2019 De ordinære katalogene vår inneholder bare en brøkdel av bøkene vi har i hyllene. Men registrering tar tid. Så her er en foreløpig liste på ca 9280 titler som vi også har. Med få unntak er bøkene i boklisten uten tilstandsbeskrivelse, nummer og pris. Oppføringene kan være noe rufsete her og der, men forhåpentligvis forståelige. Ser dere titler her som er av interesse, så ta kontakt for nærmere beskrivelse og pris. Men enda er det flere tusen titler igjen å digitalisere. Hvis det er ting dere er på jakt etter, og ikke finner i katalogene eller boklisten, så er det bare å ringe eller sende et brev, eller en e-post. Vi tar forbehold om at noen titler kan være solgt. Bestilte bøker sendes vanligvis i posten med giro. I noen tilfeller brukes postoppkrav eller forskuddsbetaling. Porto kommer i tillegg.Vi tar forbehold om at enkelte titler kan være utsolgt. God bokjakt! Bøker forandrer seg ikke. Om tusen år er de akkurat som i dag, taler det samme språk. utstråler samme varme. - Eugene Field Nome Antikvariat E-post: [email protected] Øvre Verket Tlf: 35 94 54 51 3830 Ulefoss Mobil: 97 16 37 88 Bankgiro: 2650.07.12103 VIPPS: 94072 Org. nr. 985 191 883 Åpningstider: Onsdag til fredag kl. 11 - 16, lørdag kl. 11 - 15. I sommersesongen: Tirsdag til søndag kl. 12 - 17. 2 Innhold SKJØNNLITTERATUR .................................................................................................................... 5 - NORSK SKJØNNLITTERATUR ...................................................................................................... 5 - UTENLANDSK SKJØNNLITTERATUR ............................................................................................ 62 - NORSK KRIM OG SPENNING ..................................................................................................... 94 - UTENLANDSK KRIM OG SPENNING .........................................................................................
    [Show full text]
  • Samtid & Moderne
    SAMTID & MODERNE 2018/4 SAMTID NESTE AUKSJON SAMTID & MODERNE 20. NOVEMBER 2018 TIRSDAG 16. OKTOBER 2018 Elisabeth Vik Forsberg Knut Forsberg Birgitte Chr. Schiøth Toril Winger Johnson Auksjonarius og kunstekspert Senior kunstekspert Senior kunstekspert Senior kunstekspert [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Tlf: 928 84 362 Tlf: 951 60 660 Tlf: 913 35 155 Tlf: 920 35 966 Erlend Hammer Gunnar Krogh-Hansen Trond Andersen Elin Forsberg Senior kunstekspert Senior kunstekspert Fotograf Administrasjonssjef [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Tlf: 917 46 702 Tlf: 408 79 959 Tlf: 906 06 816 Tlf: 413 59 050 VÅRE EKSPERTER: Blomqvist Kunsthandel har treffer oss i Tordenskiolds gate 5 i Oslo. Våre alle tidsepoker fra eldre mestere til samtidskunst. Norges mest kunnskapsrike og erfarne stab av erfarne eksperter kan også vurdere kunstverk Vi er eksperter på Edvard Munch, og norsk eksperter med kunnskap om alt fra Flintoe og basert på innsendte fotografier. Hjemmebesøk klassisk og moderne maleri av høy kvalitet. Vi I C Dahl til Edvard Munch, Anna-Eva Bergman utføres også. tilbyr dessuten fortrolig formidlingssalg direkte og Bjarne Melgaard. Vår ekspertise favner således mellom selger og kjøper når dette er av interesse. alle tidsepoker fra klassisk og moderne til samtid Blomqvist Kunsthandel ble grunnlagt i 1870 og I tillegg til våre auksjoner arrangerer vi salgsut- innen norsk og internasjonal kunst av høy kvalitet. er i dag Norges ledende og mest engasjerende stillinger, separatutstillinger, historiske utstillnger, Vi legger stor vekt på høy kvalitet på alt vi gjør auksjonshus.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2020
    Årsmelding 2020 Trondhjems Kunstforening Innhold Forord ...................................................................................................................................................... 2 FORENINGEN ........................................................................................................................................... 3 Styret ................................................................................................................................................... 3 Ansatte ................................................................................................................................................ 3 Frivillig arbeid og dugnad .................................................................................................................... 5 Huset ................................................................................................................................................... 5 Regionalt samarbeid med andre kunstforeninger .............................................................................. 6 SOSIAL KALENDER .................................................................................................................................... 7 Medlemmer ......................................................................................................................................... 7 Medlemsdag ........................................................................................................................................ 7 Desemberutstillingen
    [Show full text]
  • Bibliotekliste Pr 3. August 2018
    Bibliotekliste pr 3. august 2018 AAMODT, Tine. LØKKEN, Line Bøhmer. Manual. Oslo. 2006. Prosjekt. Bok. 2007 AASBØ, Kristin(red). Standard for fotokatalogisering. Oslo. 2007. Fotografi. Katalogisering. Skriftserie, ABM-skrift #44. 2007 AASERUD, Anne (red.). Nordnorske bilder og bildet av Nord-Norge. Tromsø. 2002. Bok. Alle teknikkar, Nord-Norge. Katalog til utstilling ved Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne (red.). Voyage pittoresque – Reiseskildringar fra nord. Tromsø. 2005. Temautstilling. Måleri og grafikk. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne, LJØGODT, Knut og BERG, Jan Martin. Katalog over samlingene. Tromsø. 2008. Biletkunst. Alle sjangre. Verkskatalog. 2012 AASERUD, Anne, LJØGODT, Knut, BERG, Jan Martin. Nordnorsk Kunstmuseum- katalog over samlingene. Tromsø. 2008. Samling. Trearbeid, måleri, teikningar, foto, tekstil. Bok. 2008 AASERUD, Anne. Einar Berger. Tromsø. 1999. Katalog. Måleri. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne. Fra Nesna til Nilen: Akvareller fra Hans Johan Fredrik Bergs reiser. Tromsø. 2007. Monografi. Akvarell. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne. Mellom indre og ytre natur – Oscar Bodøgaards kunstnerskap. Tromsø. 2003. Katalog. Måleri. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. ABBS, Peter. Essays on Creative and Aesthetic Education. Sussex. 1989. Kunstformidling. Bok. Abm-skrift #57. Statistikk for arkiv, bibliotek og museum 2008. Oslo. 2009. Museumsfaglig. Softback. 2009 ALBIEZ, Simone. Olaf Otto Becker – Above Zero. Greenland 2007-2008. Ostfildern, Germany. 2009. Biletkunst. Fotografi. Bok. 2012 ALHAM. Det sto i avisen – 20 portretter gjennom 20 år. Bergen. 1986. Karikaturteikning. Teikning. Bok. ALMAAS, Ingerid Helsing (red.). Arkitektur N, 08-2007. Oslo. 2007. Tidsskrift. Tidsskrift. Tidsskrift. 2007 ALVEBERG, Kjersti. Visjoner øye på dans. 2005. Dans. ALVER, Ivar B. Lykkelige bilder – Et kunstnerportertt av Jan Harr. Stavanger. 1986. Monografi. Måleri. Grafikk. Bok. Anders Svor Museum. Anders Svor Museum: 1953-2003: Jubileumsskrift.
    [Show full text]
  • KJELL ERIK KILLI OLSEN Født 1952 I Trondheim
    KJELL ERIK KILLI OLSEN Født 1952 i Trondheim. UTDANNELSE: 1973-75 Kunstskolen i Trondheim. 1978-79 Academia Sztuck Pieknyck, Krakow, Polen. 1979-81 Statens Kunstakademi. INNKJØPT AV: Nasjonalgalleriet. Museet for Samtidskunst. Museum of Modern Art, Campinas, Brasil. Göteborg Konstmuseum. Riksgalleriet. Trøndelag Kunstgalleri. Tromsø Museum. Rogaland Kunstmuseum, Stavanger. Tromsø Museum. Norsk Kulturråd. Bergen Billedgalleri. Lillehammer Bys Malerisamling. UTSTILLINGER I UTVALG: Separatutstillinger: 1983 ABC No Rio, New York, USA. 1984 Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden. 1985 Galleri Ingeleiv, Bergen. 1985 Bridgewater Galery, New York, USA. 1983-85 New Math Gallery, New York, USA. 1986 Galleria Salvatore Ala, Milano, Italia. 1988 Wang Kunsthandel, Oslo. 1989 Sala Uno, Roma, Italia. 1989, -91, -93 Bergen Kunstforening. 1989, -93 Galleri Sølvberget, Stavanger. 1990 Festivalutstiller, Molde Jazzfestival. 1992, -95, 2001, -04 Galleri Wang, Oslo. 1992 Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø. 1993 Galleri Ismene, Trondheim. 1995 Festspillutstiller, Bergen Kunstforening. 1995 Stavanger kunstforening. 1995 Stenersenmuseet, Oslo. 1996 Rogaland Kunstnersenter, Stavanger. 1996 Henie-Onstad Kunstnersenter, Høvikodden. 1996 Galleri Bodøgaard, Bodø. 1996 Bridgewater/Lustberg, New York, USA. 1996 Mandal Kunstforening. 1997 Galleri Bouhlou, Bergen. 1997 “Den avkledde tiden”, Trondheim Kunstmuseum. 1997 Christiansands Kunstforening. 1998 Galleri F-15, Moss. 2001 Lillehammer Kunstmuseum. 2003 Esbjerg Kunstmuseum, med Michael Kvium, Esbjerg, Danmark. 2003 “Vestigia”,
    [Show full text]
  • Den 40. Kortfilmfestivalen 14.–18. Juni 2017 Den 40. Kortfilmfestivalen 14
    Den 40. 2017 Kortfilmfestivalen Den 40. Kortfilmfestivalen The 40th Norwegian Short Film Festival 14.–18. juni 2017 14–18 June 2017 Den 40. The 40th Norwegian Kortfilmfestivalen Short Film Festival Grimstad 14.–18. juni 2017 Grimstad 14–18 June 2017 Velkommen til den 40. Kortfilmfestivalen! Det er med forventning og stor entusiasme vi ønsker den kunstneriske filmens plass i dag. Hva betyr det å velkommen til den 40. utgaven av Kortfilmfestivalen. Vi har være bærekraftig? Hvordan jobber man med kunstneriske en lang rekke enestående filmer å by på i dette jubileums- prosesser innenfor dagens rammeverk og filmpolitikk? året, filmer vi har frydet oss over under utvelgelsen og som Selv om vi feirer 40 i år, er det i Kortfilmfestivalens ånd vi vet vil berøre vårt filmelskende publikum. Som alltid er det å se framover og belyse hva som rører seg i vår samtid bredde, variasjon og nyskapning innen film som står i fokus og se på hvordan dette kommer til uttrykk gjennom film. for oss, slik det har vært helt siden Kortfilmfestivalen fødtes i Programkomiteens arbeid har helt tydelig vært preget av Røros og vokste opp i Trondheim. tidsånden, med teknologiske kvantesprang, storpolitikk og De siste 30 årene har det vært i Grimstad at de nye globalisering som en stor del av nyhetsbildet. Under para- talentene oppdages, at karrierer skyter fart og nye partner- plyen Ny virkelighet vil vi nærme oss de store spørsmålene: skap oppstår. Grimstad, en kort uke i juni, har alltid vært en Hvordan påvirkes folk flest av ny teknologi? Hvilke aktører yngleplass for filmbransjen i Norge.
    [Show full text]
  • Masteroppgaven...X-Xfinal[1]Xutenxbilde.Pdf
    Arne Ekelands De siste skudd (1940) En stilistisk og ikonografisk analyse Tone L. S. Birkeland Masteroppgave i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet Våren 2010 Veileder: Øivind Storm Bjerk Forord Den 14. august 2008, ville Arne Ekeland ha fylt 100 år. Jubileumsåret ble markert med tre minneutstillinger, en bok og en markering av selve fødselsdagen, med taler, kake, sang og fakkeltog. Jeg var så heldig å få ta del i alle disse begivenhetene, og det var med frysninger på ryggen jeg stemte i på fødselsdagssangen til Arne Ekeland på Eidsvoll 14. august 2008. Tilfeldighetene ville det slik at jeg skulle bruke mine år som masterstudent på å bli kjent med Arne Ekelands kunst. Gjennom Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design kom jeg i kontakt med Øystein Ustvedt, kurator i avdeling for samling og utstilling ved museet. I samtale med Ustvedt ble Ekelands De siste skudd foreslått som ett alternativ til min forespørsel vedrørende verk man kunne tenke seg å undersøke nærmere. Først og fremst vil jeg takke min veileder Øivind Storm Bjerke, som gjennom hele prosessen har vist engasjement og gitt meg motivasjon. Jeg vil også takke Kristin Arnesen, Ingrid F. Danbolt, Cecilie Tyri Holt, Kristin (Kikki) M. Wennesland og Kristoffer Krohg Bjørklund for god hjelp og kritisk blikk. Hanne Gudrun Gulljord har vært min medsammensvorende i både oppturer og nedturer. I tillegg vil jeg rette en liten oppmerksomhet til bibliotekarene ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design for alltid å være behjelpelig og smilende. Henrik Schmidt-Horix har vært til uvurderlig støtte og hjelp gjennom hele denne perioden.
    [Show full text]