Arena, Kunst Og Sted I Måten Kunst Produseres Og Formidles På
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Bygging av nye kunst- og kulturarenaer i Norge har over lengre tid vært et kulturpolitisk Gry Brandser, Ole Andreas Brekke, Anne Homme og Aslaug Nyrnes satsingsområde. Store ressurser er brakt inn i arbeidet med å utvikle ny infrastruktur for kunst og kultur. Parallelt med denne utviklingen har det skjedd store endringer Arena, kunst og sted i måten kunst produseres og formidles på. Nye kunstpraksiser beveger seg ut av scener og gallerirom og utfordrer etablerte forestillinger om hva som kjennetegner en formidlingsarena. I denne forskningsrapporten undersøkes forholdet mellom etablering og drift av ulike typer produksjons- og formidlingsarenaer og de behovene og ambisjonene som eksisterer i kunstfeltene selv. Gjennom en dybdestudie av de fire arenaene Bergen Norske kulturarenaer Kunsthall, Kulturhuset USF Verftet, Sandnes kulturhus og Odda bibliotek undersøker i møte med kunstens nye krav forfatterne hvordan forholdet arena–kunst–sted former det handlingsrommet som kunsten virker innenfor. Gry Brandser, Ole Andreas Brekke, Anne Homme og Aslaug Nyrnes Forfatterne har også gjennomført en breddeundersøkelse av 119 kulturarenaer i Norge. I denne rapporten diskuteres sentrale funn fra denne undersøkelsen i lys av innsiktene fra de fire dybdestudiene. Hele breddeundersøkelsen er presentert i Arena, kunst og sted. Resultater fra undersøkelsen «Kunst Kultur Arena» som utgis samtidig med denne rapporten. Hovedrapporten er utarbeidet av forskere ved Uni Research Rokkansenteret og Høgskolen i Bergen. STED OG KUNST ARENA, www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-7081-175-5 ,!7II2H0-ibbhff! i kommisjon hos Fagbokforlaget GRY BRANDSER, OLE ANDREAS BREKKE, ANNE HOMME OG ASLAUG NYRNES Arena, kunst og sted Norske kulturarenaer i møte med kunstens nye krav Copyright © 2015 by Norsk kulturråd / Arts Council Norway All Rights Reserved Utgitt av Kulturrådet i kommisjon hos Fagbokforlaget ISBN: 978-82-7081-175-5 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Still Life: Kjell-Erik Ruud / Helena Kive / Peder Istad, 2011 Foto: © Kjartan Abel Nilsen / KORO Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: [email protected] www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. For mer informasjon om Kulturrådet og Kulturrådets utgivelser: www.kulturradet.no Kulturrådet Postboks 8052 Dep 0031 Oslo Tlf.: +47 21 04 58 00 E-post: [email protected] Kulturrådets utgivelser omfatter forsknings- og utredningsarbeider med relevans for Kulturrådet, for norsk kulturliv og for forskere på kulturfeltet. De vurderinger og konklusjoner som kommer til uttrykk i utgivelsene står for den enkelte forfatters regning og avspeiler ikke nødvendigvis Kulturrådets oppfatninger. ##forfatterne ønsker teksten blokkjustert i Forord denne rapporten ## Denne rapporten er basert på et forskningspro- og konstruktive kommentarer. Referansegruppen sjekt finansiert av Norsk kulturråd. Prosjektet er har bestått av Ellen Aslaksen, Georg Arnestad, utført av forskere ved Uni Research Rokkansen- Preben von der Lippe og Øyvind Prytz. Vi vil teret og Høgskolen i Bergen. Prosjektet består av også takke våre informanter ved de fire arenaene, en dybde- og breddestudie, og det utgis to sepa- samt ledelsen ved arenaene som har tatt seg tid til rate rapporter. I tillegg til denne hovedrapporten omvisninger og møter, og gitt oss tilgang på skrift- utgis det en egen teknisk rapport med alle fun- lig materiale av betydning for prosjektet. Vi vil også nene fra breddestudien. I den tekniske rapporten rette en takk til forsker Kristin Rubecksen ved Uni er hovedvekten lagt på å presentere resultatene fra Research Rokkansenteret for teknisk assistanse i spørreundersøkelsen, og mange ulike temaer bely- forbindelse med utformingen av det statistiske ses. Hovedrapporten er tematisk organisert rundt materialet i begge rapportene. Takk også til Ingrid triaden arena-kunst-sted, og relevante funn fra Muftuoglu som bidro sterkt i datainnsamlingen i breddeundersøkelsen drøftes i lys av rapportens prosjektets første fase, ikke minst i rekrutteringen problemstilling. Rapporten er resultat av hele pro- av informanter, og Oda Marie Brandser og Siri sjektgruppens arbeid, representert ved Gry Brand- Tenden Myklebust for transkribering av utvalgte ser, Ole Brekke, Anne Homme og Aslaug Nyrnes. intervjuer. I tillegg har Kulturrådets referansegruppe vært Det har vært mange uforutsette hindringer på viktige bidragsytere, både i arbeidet med bredde- veien mot ferdigstillelse. Vi vil takke Kulturrådet undersøkelsen og underveis med nyttige innspill for tålmodighet og velvilje i hele arbeidsprosessen. Bergen, 14.06.2015 Gry Brandser, Ole Andreas Brekke, Anne Homme og Aslaug Nyrnes 3 Innhold 3 FORORD KAPITTEL 1 9 INTRODUKSJON KAPITTEL 2 18 BERGEN KUNSTHALL: FRA LOKAL FORENING TIL INTERNASJONAL KUNSTARENA KAPITTEL 3 35 KULTURHUSET USF: FRA KUNSTNERKOLLEKTIV TIL KULTURKLYNGE KAPITTEL 4 56 SANDNES KULTURHUS – KULTUR SOM IDENTITETSBYGGER KAPITTEL 5 68 OM IKKJE ANNA MÅ DET VERE SETNINGAR DER – ODDA BIBLIOTEK OG DET LITTERÆRE ODDA KAPITTEL 6 78 ARENA, KUNST OG STED KAPITTEL 7 91 ARENA, KUNST OG STED – I LYS AV BREDDEUNDERSØKELSEN KAPITTEL 8 105 AVSLUTNING: UTVIKLINGSTREKK OG FREMTIDSUTSIKTER 113 REFERANSER 5 Liste over tabeller 40 Tabell 3.1 Leietakere ved verftet 59 Tabell 4.1 Programmering ved Sandnes Kulturhus 60 Tabell 4.2 Arrangørfordeling i prosent 2002–2011 94 Tabell 7.1 Antall innbyggere i kommunen 95 Tabell 7.2 Endring i samarbeidshyppighet med lokale/regionale, nasjonale og internasjonale aktører siste ti år 95 Tabell 7.3 Arenaens kjernepublikum 96 Tabell 7.4 Publikum: Særlig prioriterte aldersgrupper 96 Tabell 7.5 Aktiviteter ved arenaene fordelt etter kommunestørrelse 97 Tabell 7.6 Ønsket programfordeling mellom ulike kunst- og kultursjangere. Allmenne arenaer etter kommunestørrelse 97 Tabell 7.7 Kunstformer representert ved arenaene 101 Tabell 7.8 Betydningen av kunstnerisk kvalitet og kommersielle hensyn i programmeringsarbeidet. Allmenne (AA) og spesialiserte arenaer (SA) 102 Tabell 7.9 Endring i betydningen av kunstnerisk kvalitet og kommersielle hensyn siste fem år. Allmenne (AA) og spesialiserte arenaer (SA) 6 Liste over figurer 25 Figur 2.1 Bergen Kunsthall. Medlemstall og publikumsutvikling 1990–2012 31 Figur 2.2 Bergen Kunsthall: Driftsresultat og årsresultat 1997–2011 32 Figur 2.3 Bergen Kunsthall: Inntektsutvikling 1997–2010 50 Figur 3.1 USF inntekts- og kostnadsutvikling 2003–2011 (i 1000 NOK) 58 Figur 4.1 Sandnes Kulturhus: Omsetning 2004–2012 (inkl. RAS fra 2007) 59 Figur 4.2 Sandnes Kulturhus: Driftsresultat 2000–2012 60 Figur 4.3 Antall arrangementer 2002–2012 (prøve/riggedager 2007–2012) 61 Figur 4.4 Sandnes Kulturhus: Publikumsutvikling 2000–2012 92 Figur 7.1 Etableringsår fordelt etter arenatype 93 Figur 7.2 Stikkord som karakteriserer arenaen. Prosentfordeling. Allmenne og spesialiserte arenaer 99 Figur 7.3 Utviklingen i inntekter siste 5 år 7 KAPITTEL 1 Introduksjon Innledning tingsmeldinger som skisserer overordnede utvik- Denne rapporten bygger på et forskningsprosjekt lingstrekk i kunst- og kulturpolitikk, og identifise- som undersøker kulturarenaenes utfordringer i rer behov hos støttemottakere med utgangspunkt møte med stedet og kunstens nye krav. Prosjektet i ressurs- og fordelingsanalyser. Den akademiske er utført av Uni Research Rokkansenteret og Høg- forskningen tar gjerne utgangspunkt i kulturpoli- skolen i Bergen på oppdrag fra Norsk kulturråd. tiske rammebetingelser som myndighetene gjen- Utgangspunktet er at det parallelt med det siste nom ideologiske føringer har stilt kunst- og kul- tiårets utvikling av fysisk infrastruktur til kultur- turlivet overfor. Ofte dreier det seg om praksisnære formål har skjedd store endringer i måten kunst evalueringer av reformer, virkningsorienterte stu- produseres og formidles på, som utfordrer eta- dier av kulturområdets tilskuddsordninger,1 eller blerte forestillinger om hva som kjennetegner en undersøkelser av inntektsforhold og demografiske formidlingsarena. Formålet med prosjektet er å få endringer i kunstnerpopulasjonen (i.e. økningen i mer kunnskap om relasjonen mellom etablering og antallet kunstnere, kjønnssammensetning) (Mang- drift av ulike typer av produksjons- og formidlings- set 2004; Elstad og Røsvik Pedersen 1996; Heian, arenaer (scener, visningssteder, kulturhus) og for- Løyland og Mangset 2008). Det foreligger også midlingsbehovene og ambisjonene som eksisterer relevante dybdestudier av endringer i lokalt kul- i kunstfeltene selv. Gjennom en kvalitativ dybde- turliv (Aagedal mfl. 2009) samt undersøkelser av undersøkelse av fire utvalgte arenaer, og en kvan- de siste tiårenes utvikling i den kommunale kul- titativ breddeundersøkelse blant kultur arenaer i tursektoren (Storstad 2010). Relevant i denne Norge, søker prosjektet å finne svar på noen over- sammenheng er også sosiologiske undersøkelser ordnede spørsmål: Har satsingen på bygg gått på av kunstnerorganisasjonenes politiske innflytelse bekostning av å bedre produksjonsvilkårene for og kunstprofesjonenes makt som kvalitetsforval- kunst? Er kulturhusene og scenene som bygges, tere og «smaksdommere» i og utenfor kunstfeltene egnet som visnings- og konsertarenaer? Hvilken (Solhjell 2001). I de senere årene har det også relasjon er det mellom byggeambisjoner og øko- blitt gjennomført studier av kultursponsing, fri- nomiske realiteter for kulturhusene