Slekten Lutken 1997.Pdf

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Slekten Lutken 1997.Pdf 929.2 LYT Slekten LUtken N 1997 01 lokalhjst L iii Slekten Lütken i Norge ) Redaksjonskomiteen har bestått av: Helen Lfltken Ferdinand Lütken Frances Lütken Asker Bærum, Sylling 1997 Falch Hurtigtrykk, Oslo 1997 DRAZE QLKEELQTEK J\} EUEU) F0R0RD Det har i flere generasjoner vært innhentet og samlet på etterretninger og opplysninger om slekten Lütken og dens enkelte medlemmer gjen nom tidene. Det har også tidligere vært meningen å kunne lage en omfattende slektsbok over etterkommerne av den første av slekten som kom til Norge, Johan Caspar Lütken. Av forskjeffige årsaker har oppga ven ikke kunnet virkeliggjøres tidligere, også av den grunn at medlem mer av slekten som fra tid til annen har arbeidet med saken, har avgått ved døden innen arbeidet kunne sluttføres. Imidlertid har en komite med 3 av slektens medlemmer arbeidet med saken i det siste året, og vi er kommet så langt av vi nå kan pre sentere slektsboken slik vi har tenkt oss den. Komiteen har bestått av Helen Lütken, Hvalstad, hennes yngste dat ter Frances Lütken, Sylling og Ferdinand Lütken, Bærum. Helen Lütken som tok initiativet til arbeidet med boken, hadde også et ganske fyldig materiale av opplysninger og nedtegniner, mye av dette også takket være hennes avdøde mann, Per Erling (Pete) Lütken, og dertil papirer/dokumenter og en rikholdig billed/foto samling av mange av slektens medlemmer. Frances Lütken har organisert arbeidet med innhenting av data og databehandling av det innsamlede materialet til boken. Ferdinand Lütken har arbeidet med den eldre delen av familien, spesielt Johan Caspar. Av kilder som er benyttet i utarbeidelsen av boken, er i stor utstrek ning opptegnelser av slektens eldre medlemmer av nåværende og tidli gere generasjoner. Dessuten er offentlige kilder brukt, som Riksarkivet i Oslo, herunder kirkebøker i Rakkestad, Vågå og Christiania (Oslo) og Statsarkivet i Hamar. Opplysninger er også innhentet i «Bygdebok for Rakkestad». Det er også søkt opplysninger fra «Genealogische Geseils chaft Sitz Hamburg E.V.» i Hamburg. Også tidligere avisartikler har vært til nytte i arbeidet, og boken «Den norske hærs officerer» av 0. Ovenstad har vært til god nytte. Velvillig hjelp med opplysninger om den danske gren av slekten Lütken og dens historie er gitt av arkitekt Peter Vilheim Lütken, Kjøbenhavn. 3 For at boken skulle få en rimelig utforming i innhold og form, har vi funnet å måtte begrense billed/fotobruken, slik at vi har tatt med i boken fotografier av første til og med fjerde generasjon av dem som det foreligger portrettfotografier av. Dette også for at boken ikke skulle bli for komplisert og kostbar. Hvordan vi har avgrenset vår oppgave Vi har valgt å begynne på vår felles stamfar, Johan Caspar, den første Lütken i Norge. Alle som stammer fra ham og som samtidig heter Lüt ken som etternavn er oppført med eget nummer i boken (197 perso ner). På tavlene er også dette prinsippet valgt, alle som er oppført der heter/het Lfltken som etternavn. Kvinner som er født Lütken står selvsagt i boken. Dersom de har barn som ikke heter Lütken som etternavn, står disse oppført under moren. Det er utarbeidet egen fortegnelse over de personer som er inngiftet i slekten Lütken, og disse er oppført både på etternavn og fornavn, slik at det skal være mulig også å finne opplysninger om disse personer i boken. Hvordan vi har inndelt boken Vi har først tatt for oss den eldste delen av familien, Johan Caspar og hans barn. Han fikk en sønn med Lütken etterkommere, Lucas. Vi stammer derfor alle fra begge disse to. Lucas fikk flere sønner, 3 av dem har etterkommere, Johan Caspar, Christian August og Randin Fre drik. Det er således et kapittel om Johan Caspars etterkommere (Kap.2) (så vidt vi har klart å finne er det ingen nålevende) og et kapittel om Christian Augusts etterkommere (kap.3). Randin Fredrik hadde 17 barn, 7 av disse har Lütken etterkommere og har fått hvert sitt kapittel i boken (kap. 4-10). Vi fant ut at boken ville være lettere å finne fram til dersom vi delte den opp i familiegrener. Det er også utarbeidet slektstavler for hver familiegren, nummerne på disse tilsvarer samme kapittel i boken. Dersom en legger dem etter- hverandre får en en oversiktlig tavle for hele slekten og kan se sam menhengen i det hele. Hvordan vi har arbeidet Vi har prøvd å arbeide etter det prinsipp at den det er skrevet om enten selv eller den nærmeste familie har gitt opplysningenen som er med i boken. For avdøde personer har vi prøvd at deres etterkommere enten har gitt opplysningene eller godkjent det vi har skrevet om deres for 4 eldre/besteforeldre. Vi håper således at dere er fornøyd med det som er skrevet. Hvordan klare å holde opplysningene om famifien ajour? Det er ønskelig at vi klarer å holde rede på familien, vi er ikke flere enn at det skulle være mulig. Det ville derfor være fint om alle ville melde fra til redaksjonen når barn ble født, når familiemedlemmer døde og ellers gi oss opplysninger som er av interesse for neste gang en slik bok skal trykkes. Hvalstad/Sylling/Bærum 1997 Helen Lütken Frances Lütken Ferdinand Lütken 5 OM SLEKTEN LÜTKEN (FØR JOHAN CAsPAR LÜTKEN, FØDT 1734) 1762 Den første av slekten Lütken som kom til Norge og slo seg ned her i 1762 var Johan Caspar Lütken. Han var, etter de oppteg nelser som foreligger, født i Hamburg i 1734 og kom via Dan mark til Rakkestad i Østfold, eller Smålene, som det het deng ang. Hvor slekten Lütken hadde sitt opprinnelige opphavs- eller arnested er usikkert. Slektens senere «hjemland» antas å ha vært de nordvestlige områder i det nåværende Tyskland, nær mere bestemt området Bremen, Hamburg og Slesvig Holstein. 1262 Navnet Lütken er tidligst påtruffet i året 1262, da det i «Det Bremiske Ridderskap» er nevnt Gerd von Lütken eller Lütkens, som i samme året formidlet en kontrakt med Johannes, Erkehi skop i Bremen. 1266 I året 1266 nevnes i Bispedømmet Slesvig «Timmo de Lütken fra Danmark». 1200/ I Bremen på 1200/1300 tallet skriver en familie Lütken seg som 1300 «Ritter und Erbherr von Lütken, Hamelwürsden» (nær Bre men).«Erbherr» kan oversettes med «Stamherre». 1480 I 1480 nevnes «Jørgen Lütken, stamherre til Hamelswurden, ved Bremen, der ingår ekteskap med Pelke voi der Hellen.» og 1592 I året 1592 ble en Claus Lütken født.Han ble først dansk senere svensk kommandant i Landscrone i nåværende Sverige. 1655 Hans sønn Daniel Lütken, født 1655, var dansk regimentskvar termester og auditeur.Hans sønn, Hans Fredrik Lütken (født 1702), forvalter på Skjoldenæsholm, kan ha vært Johan Caspar Lütkens far. 1620 En annen Claus Lütken (f: 1620 i Bergedorf ved Hamburg, 7 d: 1685 i Bergedorf), var gift med Anna Schumacher (f: 1620 i Bergedorf, d: 1690 i Bergedorfl. De hadde mange barn, hvorav Joachim Lütken (f: 1664 i Bergedorf, d: 1743 i Slagelse) var den yngste. Desverre vet man intet om de øvrige, men Johan Caspar Lütkens farfar kan ha vært en av disse. Anna Schumacher var kusine av rikskansler Peder Griffenfeldt, og etter hans fall lig ger kanskje forklaringen på at etterkommerne ikke har kunnet eller villet søke tilbake nærmere om slekten på den tid. 1644 Joachim Lütken (f: 1664), Kornet ved Garden til Hest, siden regimentskriver i Vordingborg rytter-distrikt, er stamfar til den danske Lütken slekt. Hans sønnesønn admiral Otto Lütken var rådgiver for Prins Christian Fredrik på Eidsvoll i 1814 og et maleri av Otto Lütken henger på Eidsvoll. En av Joachim Lütkens sønnesønner var Johan Wilhelm Lütken (f: 1710 på Hvitsøgard i Jylland), han var major og kompanisjef i Rends borg på Jylland. Det er en mulighet for at han kan ha vært far til Johan Caspar Lfltken uten at dette har kunnet dokumente res. 1683 Andre mulige forfedre er Nicholai Joakimsen Lütken (f: 1683). En annen er Georg Lütken, handelsmann i Altona i 1733. Det nevnes også en Ditlef Lütken. Han var kaptein for et dragon kompani i 1657 og ble senere major og kommandant i Sonder borg. I 1670 ble han adlet for sin innsats i krigen mot sven skene. Han døde i 1678 i Oldenburg og etterlot seg 4 barn. Det har også vært nevnt at slekten kan ha hatt tilhold i Sveits. En har funnet et Lütken våpenskjold i en bok om slektsvåpen i et arkiv i den italiensktalende del av Sveits. Dette har vi ikke hatt anledning til å undersøke enda. Sannsynligheten taler for at den danske og den norske grenen av slekten Lütken har sitt felles opphav. Den videre kunnskap om slektens opprinnelse og hjemland må ellers overlates til eventuell framtidig forskning og kunnskap. Vi takker Peter Vilheim Lütken, Kjobenhavn, for disse opplysning ene. 8 INNHOLDSFORTEGNELSE Navn Kapittel Navn Kapittel Lütken, Agnes 8 Lütken, Carole Francine Lütken, Almar 3 Simone 4 Lütken, Alexandra 7 Lütken, Caroline 3 Lütken, Andrea 7 Lfltken, Caroline Agnes 4 Lütken, Anna Hedvig Lütken, Caroline Elisabeth 8 Kaltenborn 6 Lütken, Caroline Marie 9 Lütken, Anna Magdalena 1 Lütken, Carsten Andreas 7 Lütken, Anna Marte 1 Lütken, Carsten Andrew 7 Lütken, Anne Camilla 6 LUtken, Carsten Johan Scheel 7 Lütken, Anne Carine 6 Lütken, Caspar Friederich 1 Lütken, Anne Miehelle 9 Lütken, Cathinka Cecilie 3 Lütken, Anton Bernhard 2 LUtken, Cecilie 8 Lütken, Anton Johan 2 Lütken, Chantal Evelyn 4 I, Lütken, Asle Ferdinand 6 Lütken, Christen Heidemark I Lütken, Astri Caroline Marte 6 Lütken, Christian Alexander 3 Lütken, Astri Märtha 6 Lütken, Christian August 3 Lütken, Astrid Elisabeth 7 Lütken, Christian August 3 Lhtken, Astrid Lucie 2 Lütken, Christian Dam 7 Lütken, Benedicte 3 Lütken, Christian Georg 9 Lütken, Benedicte Margrethe 6 Lütken, Christin 9 Lütken, Benedicte Victoria 3 Lfltken, Christina 10 Lütken, Berit Margrethe 6 Lütken, Christine
Recommended publications
  • Norrønt/Sagalitteratur
    Norrønt/Sagalitteratur Tittel Forfatter Forlag.Årstall Sider Pris Den svarte vikingen Birgisson, Bergsveinn Spartakus, 2014 390 50 De skjulte skipene.Tuneskipet,Gokstadskipet og Marstrander,Sverre Gyldendal Norsk Forlag 1986 163 80 Osebergskipet. Eufemia, Oslos middelalderdronning Bandlien Bjørn (red) Dreyers forlag, 2012 284 140 Eyrbyggja Saga. Wiik,Sigurd Angel Aschehoug & co 1926 135 50 Fangstprodukter i vikingtidens og middelaldernes Mikkelsen, Egil Oslo 1994 218 50 økonomi.Univers.oldsaksaml.nr.18. Gokstadhøvdingen og hans tid Frost, Tore Sandefjordmuseene, 1997 104 80 Kongesoger Snorre Det norske samlaget 1964 240 40 Kongen Olav Tryggvesson Refsland, Kaare T. Luther forl.1979 40 Kongspegelen - Norrøne Bokverk Hellevik, Alf Det Norske Samlaget, 1943 239 50 Liv og tro i Vikingtiden Magnusson.Magnus Norske Bokklubben 1978 128 90 Njål saga Paasche,Fredrik oversatt av T.Dahls Kulturbibl.Aschehoug 1986 303+ 50 Norrøne Heltesagn.Stang og Lange-6000 år VII. Hveberg, Harald Grundt Tanum.Oslo 1945 82 50 Norske Helgener Undset, Sigrid Aschehoug 1937 301 150 Olav den helliges saga Snorre Gyldendal Norsk Forlag, 1941 292 100 Saga - fire norrøne sagaer Nordland, Odd Den Norske bokklubben 1973 160 50 Sagaen om Gunlaug Ormstunge og andre sagaer om Kent, Charles Aschehoug & co 1928 165 50 Islandske Skalder Snorre - Bind 1: De første kongene - Bind 2; Den hellige Sturlason, Snorre (med illustrasjoner av J.M.Stenersens Forlag AS, 2007 207 / 248 / 180/3 bd Olav - Bind 3; Riket bygges Halfdan Egedius, Christan Krogh, Gerhard 239 Munthe, Eilif Pedersen, Erik Werenskiold, Wilhelm Wetlesen Snorre, Norges Kongesagaer Bind 1 og 2 Hansen,Kjeld-Willy m/fl. LibriArte 1995 361 + 319 100/ 2 bd Snorre forteller.Utvalgte fortellinger fra Kongesagaene.
    [Show full text]
  • Oluf Wold Tornes Malerier Sett I Relasjon Til Symbolismen På 1890-Tallet Og I Overgangen Til Den Dekorative Retning I Norsk Kunst Etter 1900
    Oluf Wold Tornes malerier sett i relasjon til symbolismen på 1890-tallet og i overgangen til den dekorative retning i norsk kunst etter 1900 Kristine Goderstad Masteroppgave i kunsthistorie 120 poeng Veileder Professor Øyvind Storm Bjerke Institutt for filosofi, idè- og kunsthistorie og klassiske språk Humanistisk fakultet Vår 2020 I II Oluf Wold Tornes malerier sett i relasjon til symbolismen på 1890-tallet og i overgangen til den dekorative retning i norsk kunst etter 1900 Masteroppgave i kunsthistorie Kristine Goderstad III © Kristine Goderstad 2020 Oluf Wold Tornes malerier sett i relasjon til symbolismen på 1890- tallet og i overgangen til den dekorative retning i norsk kunst etter 1900 Kristine Goderstad https://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo Forord IV Jeg vil gjerne få takke alle som har hjulpet meg underveis for hjelp og støtte under arbeidet med masteroppgaven: -Professor i kunsthistorie Øyvind Storm Bjerke for god veiledning og nyttige innspill under arbeidet. -Professor i kunsthistorie Marit Werenskiold som opprinnelig gav meg interessen og inspirasjonen til å lese og skrive om Oluf Wold Torne og kunstnere i hans samtid. -Cecilia Wahl, Oluf Wold Tornes barnebarn som velvillig har gitt meg innsyn i korrespondanse og sin private kunstsamling. -Turid Delerud, daglig leder ved Holmsbu Billedgalleri for all inspirasjon og hjelp. -Jeg må også få takke mine medstudenter Reidun Mæland og Cecilie Haugstøl Dubois som har vært til gjensidig støtte og inspirasjon gjennom hele studietiden. -En stor takk vil jeg også gi til mine venner som har støttet meg, og spesielt May Elin Flovik som har hjulpet til med korrigeringer og inspirerende innspill rundt oppgaven.
    [Show full text]
  • DE NORSKE KRIGSANSTRENGELSER En Fornyet Undersøkelse Av Ralph Hewins
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 OG NR. 23·24·25 - 18. ÅRGANG JUI.. EN 1969 LØSSALG KR. 3,- «APRILDAGENE»: DE NORSKE KRIGSANSTRENGELSER En fornyet undersøkelse av Ralph Hewins Il. VAR REpJERINGEN I FUNKSJON? Sammenfiltret med kon-' nasjonen kan ikke sies å dagstider . De tyske hær- og troversen om mobilisering være «i krig» i den vanlige l marinesjefer, Engelbrecht er et annet separat spørs- mening av uttrykket. Et va- og Kunmetz, ble løslatt av mål - hvorvidt Norge på cuum (tomrom) oppstår og nordmennene som hadde noen måte var «i krig», slik Ihvis inntrengeren lykkes i å tatt dem tilfange, og luft­ NS-medlemmer domfelt for okkupere storparten av lan- attache Spillers styrke fikk «landssvik» er forutsatt å ha det effektivt, går suvereni- frivillig lov å vende tilbake visst og som J. C. Hauge ny- teten over til ham og Haa- til Oslo uskadd efter Midt­ lig erklærte i retten. gerkonvensjonen trer auto- skogenaksjonen natten mel- «Er ikke et invadert land matisk ikraft med forrang 10m 9. og 10. april. Bortsett automatisk i krig» skrek An- foran den nasjonale lov i fra isolerte handlinger av næus Schjødt, aktor i Quis- meget vid utstrekning efter- spontan tapperhet var mot­ ling-saken, retorisk til meg som det passer ham. standen like ynkelig som efter en .middag i British, På alle fem punkter anty- før krigspolitikken med «det Embassy I 1964. r der jeg at Norge hadde brukne gevær». Dette er en side ved «retts- mangler og ufullkommen- De tre andre punkter tren­ oppgjøret» som ikke har heter i «aprildagene». ger nærmere undersøkelse. blitt undersø~t grundig n<;>k.
    [Show full text]
  • Econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible
    A Service of Leibniz-Informationszentrum econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible. zbw for Economics Bjerkholt, Olav Working Paper Ragnar Frisch (1895-1973) Memorandum, No. 08/2018 Provided in Cooperation with: Department of Economics, University of Oslo Suggested Citation: Bjerkholt, Olav (2018) : Ragnar Frisch (1895-1973), Memorandum, No. 08/2018, University of Oslo, Department of Economics, Oslo This Version is available at: http://hdl.handle.net/10419/202629 Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Documents in EconStor may be saved and copied for your Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. personal and scholarly purposes. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle You are not to copy documents for public or commercial Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich purposes, to exhibit the documents publicly, to make them machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, If the documents have been made available under an Open gelten abweichend von diesen Nutzungsbedingungen die in der dort Content Licence (especially Creative Commons Licences), you genannten Lizenz gewährten Nutzungsrechte. may exercise further usage rights as specified in the indicated licence. www.econstor.eu MEMORANDUM No 08/2018 December 2018 Ragnar Frisch (1895-1973) Olav Bjerkholt ISSN: 0809-8786 Department of Economics University of Oslo This series is published by the In co-operation with University of Oslo The Frisch Centre for Economic Department of Economics Research P.
    [Show full text]
  • Temaplan Kulturminner Kristiansund 2021-2027
    TEMAPLAN KULTURMINNER KRISTIANSUND 2021-2027 Fotokilder: Mellemværftet – Vardetårnet – Hauggata (Petter Ingeberg) / Kvalvik Fort (Kvalvik Forts Venner) Temaplan – Kulturminner Kristiansund 2021-2027 (Kulturenheten, TMY, 13.04.21) TEMAPLAN – KULTURMINNER KRISTIANSUND 2021 – 2027 ............................................................... 5 Verdisetting og verdivekting. ................................................................................................................................................. 5 Representativitet og sjeldenhet. ............................................................................................................................................ 6 Opplevelsesverdier. ............................................................................................................................................................... 6 Bruksverdier, fysisk tilstand og vedlikehold. .......................................................................................................................... 6 Økonomi og bruksverdi. ......................................................................................................................................................... 6 Føringer. ................................................................................................................................................................................ 6 Nasjonalt. .............................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Who Needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’S Political Past in the Middle East
    Evaluation Report 9/2000 Hilde Henriksen Waage "Norwegians? Who needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’s Political Past in the Middle East A report prepared by PRIO International Peace Research Institute, Oslo Institutt for fredsforskning Responsibility for the contents and presentation of findings and recommendations rests with the author. The views and opinions expressed in the report do not necessarily correspond with the views of the Ministry of Foreign Affairs. Preface In September 1998, I was commissioned by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs to carry out a preliminary study looking into Norway’s role in the Middle East. According to the agreement with the Ministry, the study should focus on the years prior to 1993 and examine whether Norway’s political past in the Middle East – and, not least, the mediating and confidence-building efforts of Norwegians prior to the opening of the secret Oslo Back Channel – had had any influence on the process that followed. The study should also try to answer the question ‘Why Norway?’ – that is, what had made Norway, of all countries, suitable for such an extraordinary task? The work on the study started on 15 September 1998. The date of submission was stipulated as 15 April 2000. This was achieved. The following report is based on recently declassified and partly still classified documents (to which I was granted access) at the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, the verbatim records of the Parliamentary Foreign Affairs Committee, records of government proceedings and the Norwegian Parliament, Labour Party Archives, documents from the US State Department and the Socialist International – to mention the most important.
    [Show full text]
  • No 08/2018 December 2018 Olav Bjerkholt
    MEMORANDUM No 08/2018 December 2018 Ragnar Frisch (1895-1973) Olav Bjerkholt ISSN: 0809-8786 Department of Economics University of Oslo This series is published by the In co-operation with University of Oslo The Frisch Centre for Economic Department of Economics Research P. O.Box 1095 Blindern Gaustadalleén 21 N-0317 OSLO Norway N-0371 OSLO Norway Telephone: + 47 22855127 Telephone: +47 22 95 88 20 Fax: + 47 22855035 Fax: +47 22 95 88 25 Internet: http://www.sv.uio.no/econ Internet: http://www.frisch.uio.no e-mail: [email protected] e-mail: [email protected] Last 10 Memoranda Geir B. Asheim, Stéphane Zuber No 07/2018 Rank-discounting as a resolution to a dilemma in population ethics Finn R. Førsund, Almas Heshmati, Ke Wang Dynamic Industry Productivity Measures: The case of thermal electricity No 06/2018 generation by South Korean plants 2001-2008 and in Chinese regions 2000-2014 Ragnar Nymoen, Kari Pedersen, Jon Ivar Sjåberg No 05/2018 Estimation of effects of recent macroprudential policies in a sample of advanced open economies Jo Thori Lind, Karine Nyborg and Anna Pauls No 04/2018 Save the planet or close your eyes? Testing strategic ignorance in a charity context Diderik Lund No 03/2018 Increasing resource rent taxation when the corporate income tax is reduced? Derek J. Clark and Tore Nilssen No 02/2018 Beating the Matthew Effect: Head Starts and Catching Up in a Dynamic All-Pay Auction* Anders Akerman, Edwin Leuven and Magne Mogstad No 01/2018 Information Frictions, Internet and the Relationship between Distance and Trade* Erik Biørn No 13/2017 Identification, Instruments, Omitted Variables and Rudimentary Models: Fallacies in the “Experimental Approach” to Econometrics Tapas Kundu and Tore Nilssen No 12/2017 Delegation of Regulation* Pedro Brinca, Miguel H.
    [Show full text]
  • En Norsk FN-Visjon?
    En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo Våren 2008 ii En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie IAKH UiO Våren 2008 iii FORORD Denne oppgaven har tatt mye tid og krefter de nesten to årene som har gått siden jeg startet, men det har vært utrolig artig. Mange mennesker skal ha takk for at oppgaven har fått sitt endelige resultat. Først og fremst vil jeg takke mine to veiledere Helge Ø. Pharo og Hanne Hagtvedt Vik for mange inspirerende veiledninger og samtaler. Dere har gitt god og solid veiledning, raske tilbakemeldinger og bidratt til at oppgaven har blitt stadig mer omfattende. Jeg vil også takke miljøet rundt Forum for samtidshistories fredstankeprosjekt for seminarer i regi av doktorgradstipendiatene. De regelmessige kollokviene med Astrid, Ingrid, Ingrid, Johanne og Therese har også i stor grad bidratt med gode innspill på kapittelutkast underveis. Ikke minst har dere bidratt med oppmuntring i tider når oppgaven har virket frustrerende. Min mor, Trine Suphammer, har også i stor grad bidratt med korrektur underveis. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Anders Buraas og Gunnar Garbo som stilte opp til intervju. Personalet ved Nobelinstituttets bibliotek, FN-sambandets bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet må også takkes for rask og bra service. Takk til mamma, pappa og venner som har sørget for at jeg fortsatt vet at det finnes en verden utenfor arbeidet med masteroppgaven.
    [Show full text]
  • The State's Ownership Report 2005
    THE STATE’S OWNERSHIP REPORT 2005 E M O C L E W Table of Contents The Norwegian State Ownership Report 2005 includes 51 companies in which the ministries administer the State’s direct ownership interests. The companies presented in this report include both commercial-oriented companies and the largest, most important companies with other objectives. Commercial companies Companies with other objectives 3 State Ownership Report 2005 42 Argentum Fondsinvesteringer AS 66 Avinor AS 5 An owner for the community 43 Baneservice AS 67 Bjørnøen AS 6 The year 2005 44 BaneTele AS 68 Gassco AS 11 Rate of return and values 45 Cermaq ASA 69 Husbanken 18 The companies’ fi nancial growth 46 DnB NOR ASA 70 Industritjeneste AS 18 Commercially oriented companies 47 Eksportfi nans ASA 71 Innovasjon Norge 22 Companies with other objectivesl 48 Electronic Chart Centre AS 72 Kings Bay AS 24 Other issues 49 Entra Eiendom AS 73 Kompetansesenteret for IT i helse- 30 Organisation of State ownership 50 Flytoget AS og sosialsektoren AS 34 State ownership administration 51 Kommunalbanken AS 74 Norfund 38 The State’s principles of good corporate 52 Kongsberg Gruppen ASA 75 Norsk Eiendomsinformasjon AS governance and corporate management 53 Mesta AS 76 Norsk Rikskringkasting AS 54 Nammo AS 77 Norsk Samfunnsvitenskapelig 55 Norsk Hydro ASA datatjeneste AS 56 SAS AB 78 Norsk Tipping AS 57 Statkraft SF 79 NSB AS 58 Statoil ASA 80 Petoro AS 59 Statskonsult AS 81 Posten Norge AS 60 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 82 Simula Research Laboratory AS 61 Telenor ASA 83 SIVA
    [Show full text]
  • The State's Ownership Report 2006
    THE STATE’S OWNERSHIP REPORT 2006 The Norwegian State Ownership Report 2006 comprises 52 companies in which the Definitions ministries administer the State’s direct ownership interests. The companies presented in this report include both companies with commercial objectives and the largest, most The list below contains definitions of the concepts used in • Capital employed – Equity plus interest-bearing debt important companies with sectoral policy objectives. this report. Please note that these definitions may deviate from those used by the companies, as several of these • Dividend ratio – funds set aside for dividends as a concepts are defined differently by the companies. proportion of the annual profit for the group. The State Ownership Report CATEGORY 1 – Companies with CATEGORY 4 – Companies with 3 The State Ownership Report 2006 commercial objectives sectoral policy objectives • Rate of return – Here used on matters pertaining to • The geometric average has been used to calculate the The Minister 50 Argentum Fondsinvesteringer AS 78 Avinor AS shares. The rate of return consists of the change in average profit share. 4 The State – an active, long-term owner 51 Baneservice AS 79 Bjørnøen AS value of the share plus the dividends paid. The geome- The Year 2006 52 Eksportfinans ASA 80 Enova SF tric average is used to calculate the average annual rate • Equity ratio – Equity as a percentage of total capital. 6 The Year 2006 for the State as 53 Entra Eiendom AS 81 Gassco AS of return, and account has been taken of the increase in Shareholder 54 Flytoget AS 82 Industritjeneste AS the value of dividends paid by assuming that dividends • Total remuneration to the Chief Executive Officer Key Figures 55 Mesta AS 83 Kings Bay AS have been reinvested to give a rate of return correspon- – salaries, pensions and other forms of remuneration in 11 Rates of return and values 56 SAS AB 84 Kompetansesenter for IT ding to five-year state bonds.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1969. Hefte I
    OGES OSIEE SAISIKK A 08 SOIN GSAG E 6 EE I SOIG EECIOS 1 6 l I SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 FORDO donne publikas yjnnen egge Statistisk Sentralbyrå fram eaee esuae oe ag deltaking og oeig a semmee ee ai e Soigsage , og 8. seeme 6, Sonars vil Byrået si ut yeigee o ee i ikyig i Soigsage 6. ee IX vil inneholde resultatene fro' en tnteivjuundeske1se, mens innholdet i hefte III vil vere hentet a o saisisk eeeig a e akY0see manntallslistene brukt ved dette valget, FOrstosekreterone Birgit Skaanes of; Halvard Skiri bar stått for utarbeidingen av denne Puhlikasj (men. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 12 oeme 6 Pettò Jakob Bjerve Gisle Skancke EACE This publication c9ntains detailed data on poll and distribution. of votes by party at the Storting elections 7 and 8 September 1969. Later on, a second volume of the Storting elections will be published, presenting the results from an interview sample survey. A i oume wi coai saisics ase o aa om e oig registers. This publication has been prepared by ms. igi Skaaes a M. Halyard Skiri. Cea ueau o Saisics, Oso, 2 * November 1969 Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke 'MOLD Side prinstpper og definisjoner ......... 8 Prinsipper og definisjoner pi engelsk .0 • 4 oo Tsbellregister ......... sO440.0, I 0 Oees 04.,..4, 00 • 99 10 Vedleg g 51 1. Manaetfordelingen otter fYlke og parti 0...., 4044., ..000 • O 'PP 2. De offisielle valglistene i 1969 ..,.,.. .04 . 57 TidligereutkOmmet .......... 04 , 81 4, Pubtikasjoner sendt ut trot Stati5ti8k 804tra1byrA siden 1. juli 1.968 .
    [Show full text]
  • Tidsskrift for Norsk Anestesiologisk Forening, DNLF Mann I Snøfokk (Foto: Lasse Fossedal)
    orum NAF Tidsskrift for Norsk anestesiologisk forening, DNLF Mann i snøfokk (Foto: Lasse Fossedal) Referat fra Årsmøte 2008 i NAF Fjellmedisin - mer enn 21 4 anestesileger på fjelltur Ny kuspakke Plexus brachialis blokade Probiotika i intensivmedisin Larynxmaske ved gastroskopi til 2 0 0 8 barn? Nyt fra køkkenet LEDEREN HAR ORDET God jul, og godt nytt år! En hektisk førjulstid markerer begynnelsen på slutten av et svært hektisk år. Snart senker roen seg, høytiden og roen erstatter jaget og maset, og det blir litt tid til ettertanke. Gid vi hadde mer av dette i hverdagen! For 2008 har, for svært mange av oss, vært uvanlig krevende og hektisk. Midt i en stadig travlere hverdag med stadig økende ”produksjonspress” skal vi også finne tid og energi til å håndtere akselererende endringsprosesser, som legger premissene for fag og yrkesutøvelse i tiår fremover. Legeforeningen har lang tradisjon for engasjerte anestesileger i sentrale posisjoner, og så også nå med for eksempel Ylf-leder og regionstillitsvalgt i Helse Sør-Øst. I tillegg har selvfølgelig også NAF, med utvalg og underutvalg og representanter i utallige møter og komiteer, engasjert seg aktivt i disse prosessene. Mange av dere har gjort en stor innsats; deltatt i og øvet reell innflytelse på de prosessene som nå pågår. Kollegiet skylder dere en stor takk, alle sammen! Årets høstmøte førte også til endringer. Etter noen industrifrie år vedtok NAFs årsmøte, med stort flertall, at man ønsker utstyrsutstillerne velkommen tilbake. Vi er et fag der teknikk og utstyr har en sentral plass, de fleste av oss har begrenset tid vi kan sette av til møter og kongresser, og når vi først er der ønsker vi å eksponeres også for denne siden av faget.
    [Show full text]