FF NR. 1 l 2009 l 8. DRÅPENÅRGANG l FELLESFORBUNDET FOR SJØFOLK FS

Tryggve Gran Robert Scotts nordmann Nortraship Om NSF IKKE BARE OFFSHORE

NÅ OGSÅ FOR MARITIM SEKTOR FF NR. 1 l 2009 l 8. DRÅPENÅRGANG l FELLESFORBUNDET FOR SJØFOLK FS Innhold Dråpen nummer 1 l mars 2009

Tryggve Gran, Robert Falcon Nortraship side 16 Scotts nordmann side 8

Tryggve Gran Robert Scotts nordmann Nortraship Om NSF

Nr. 1 mars 2009 - 8. årgang Vidiotar side 23 Om NSF side 30

Redaktør Leif R. Vervik Leder side 4

Adresse: Er vikarer i arbeid fritt vilt? side 5 Eidsvågbakken 1 Human Factor side 6 5105 Eidsvåg Flere har lagt merke til dommen fra Høyesterett side 7 Tryggve Gran - Robert Falcon Scotts nordmann side 8-14 Telefon: 55 25 97 00 Så er det på an igjen side 15 Nortraship side 16-21

Telefax: Arbeidsmiljøloven side 22 55 25 97 03 Vidiotar side 23 Man kan saktens lure side 24 Mobil: Tariffavgift er lovlig side 25 90 89 70 73/41 65 62 92 Er man innsatt i fengsel har man bedre rettigheter... side 26-28 Statistikk er bare en annen måte å lyve på side 29 E-post: Om NSF side 30-34 [email protected] Kommentarer fra Marius Reikerås side 35 Atles kommentarer side 36 Internett: www.fffs.no Grensene flyttes hver dag side 37 Hva skal de “tre store” med forhandlingsrett? side 37 Forsidefoto: Leserbrev side 38-42 RS 106 SKULD. Ingar Sagedal Bie. Utflagging side 43 Redningsselskapet. Planck søker opprinnelsen side 44-45 Trykk Hvem er det som eier pensjonen Økonomitrykk, Moss etter en død sjømann side 46-47 Hvem er det som skal betale for helseattestene side 48 Kryssord side 52

Dråpen 01/09 3 FF FELLESFORBUNDET FOR SJØFOLK LEDER

Leif R. Vervik FS formann

Så har det begynt å røre på seg igjen, utflagginsspøkelset!

Det er trist å se innslag på fjernsynet, som det vi så på TV2 fredag 20.02. Spesielt trasig var det å se mottakelsen TV2 fikk hos rederiet Myklebusthaug. De var ikke interessert i å forklare noe som helst. De flagger ut og lar sjøfolkene seile sin egen sjø. Det gjør ikke noe inntrykk på eierne at de som har gjort en innsats for å bygge opp rederiet, blir sendt ut i arbeidsledighet. Enda verre blir det når en vet at eieren i 2007 tok ut et overskudd på 100 millioner kroner. Dette viser bare at grådigheten kjenner ingen grenser. Vi får bare håpe at de sover godt om natten, også litt for de som nå har mistet jobben, de har det vel ikke like enkelt med nattesøvnen. Les saken på linken under.

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/article2579993.ece

I tillegg har vi vært i TV2 studio og deltatt i en debatt med Viktor Normann, om det samme temaet. Vi har også hatt innslag i andre medier.

Det er med tristhet vi konstaterer at flere og flere redere har problemer med de mest elementære ting i forbindelse med jobben. Vi får til stadighet inn saker der det er hyra det dreier seg om. Noen rederier regulerer ned hyrene til det de mener er riktig, årsaken har vi funnet ut fra folk som har disse problemene, at rederne tror at de har støtte for dette hos sjømanns­ organisasjonene. De har det i alle fall ikke hos FFFS. Vi har tatt tak i flere slike saker og ordnet opp. Når enkelte redere tror de kan gjøre som de selv vil, viser det bare at vi som sjøfolk ikke har hatt noen som helst beskyttelse fra våre forbund. Dette er trist.

Selv om ovenstående er to eksempel på dårlig behandling av sjøfolk, er ikke alt helsvart. Vi har heldigvis rederier som har en moralsk holdning til sine ansatte. Det er disse som gjør at det fremdeles er godt å ha et yrke til sjøs. Disse er rakryggede og har satt seg som mål å ha best mulig vilkår på sine skip. Det er også redere som har tatt kontakt med oss, og sier at de er glade for at de nå slipper å tvangstrekke sine sjøfolk for kontingent/tariffavgift.

Nå er vi kommet godt i gang med et nytt år, og tendensen holder seg, vi vokser stadig til nye høyder, vi nærmer oss nå 1800 i medlemstall. Den mest spesielle innmeldingen kom med ekspressbud fra Korea. Det var en kaptein som tydeligvis ikke stolte på det ordinære postvesenet.Dette er veldig gledelig, flere og flere forstår hva vi står for, og vi blir tatt på alvor både av næringen og media. Vi er ikke sett på som rabulister og oppviglere lenger, de ser at vi er genuint opptatt av at næringen og de seilende skal ha best mulig forhold og lovlig beskyttelse. Vi ønsker alle våre nye medlemmer velkommen til FFFS.

Om du fremdeles blir trukket for tariffavgift/kontingent mot din vilje, skal du bare gjøre rederiet oppmerksom på det, og be dem stoppe trekket med umiddelbar virkning. Dette er ulovlig praksis. Om du har utenlandske kolleger som også blir trukket, gjelder det samme for dem. Husk at også den negative organisasjonsretten nå er lovfestet fra høyesterett. Du trenger ikke være medlem noen steder, om du ønsker det.

Når vi i denne utgaven av Dråpen setter søkelyset på Northrashipfondet, er det for å prøve å finne ut hva som virkelig skjedde med pengene. Dette er etter vårt syn på høy tid. Så vidt FFFS vet, er det ingen som har slått seg til ro med de opplysningene vi tidligere hat fått fra de offisielle styresmakter. Har du tilleggsopplysninger om fondet, må du ikke nøle med å innformere oss.

Til slutt vil vi ønske alle våre lesere en riktig god vår. Leif R vervik

4 Dråpen 01/09 Illfoto: Brandal Erik Ask - www.bergenships.com

Er vikarer i fullt arbeid fritt vilt? Vi har fått melding om at med 30 pst. av inntekt om bord på skip. Skaugeutvalget har foreslått å oppheve Fradraget er begrenset til 80 000 kr, ordningen med sjømannsfradrag og enkelte skattekontor tolk- reduserer dermed skatten med maksimalt viser blant annet til at mange andre er sjømannsskattereglene 22 400 kr. Fradragsbeløpet økte fra yrkesgrupper har like lange fravær som som de selv ønsker, og at 70 000 kr til 80 000 kr i 2003. Skattere­ sjøfolk. I skattemeldingen er det signali­ duksjonen er uavhengig av om sjøman­ sert at en vil foreta en gjennomgang av sjøfolk må gå til sak for nens faktiske ulemper er større enn en del særskilte inntektsfradrag, og at å få sjømannsfradraget. andre lønnstakere har. denne gjennomgangen må sees i sam­ Skattekontorene hevder Selvangivelsesstatistikken for 2001 viser menheng med blant annet økt minste­ at om lag 21 000 skatteytere krevet et fradrag og redusert toppskatt m.m. at vikarer ikke har krav på sjømannsfradrag på vel 60 200 kr i fradrag, så lenge de ikke er 2001. Skatteutgiften knyttet til fradraget I utsnittet over står det ingen ting om fast ansatte. Dette er etter ble anslått til 340 mill. kr i 2003. vikarer, neste presisjon er om det er Sjømannsfradraget gis når arbeid som vedkommendes hovedbeskjeftigelse. vår mening helt mening- sjømann er skatteyterens hovedbeskjef­ Derfor mener vi at det ikke er tvil om sløst. tigelse i den tiden arbeidet pågår og når at vikarer som oppfyller kravet om sjømannen har arbeidet om bord på et minimum 130 seilte dager i året har krav Om skattekontorene leser loven om fra- kvalifisert fartøy i til sammen minst 130 på fradraget. Det er ikke nødvendig av drag på samme måte som oss, burde det dager i inntektsåret. Vilkåret om 130 skattekon­torene å lese lovene som en ikke være tvil om at sjøfolk som oppfyl- dager er begrunnet ut fra hva som anses viss mann leser Bibelen. Sunn fornuft og ler kriteriene har krav på fradrag. som normale seilingsperioder i løpet av lovforståelse er alt som skal til. Om ikke et år for en sjømann som har sjømanns­ skattekontorene vil etterleve loven får vi Utdrag fra skipsfartsmeldingen Vilje yrket som hovedbeskjeftigelse. Fradraget heller prøve saken for retten. For etter til vekst 2003. gis ikke for inntekt ved arbeid om bord vår mening er det bare en måte å tolke på ferger eller passasjerfartøy i rutetra­ regelverket på, og dette etterfølges ikke! 6.3.3 Sjømannsfradraget fikk mellom norske havner når rutens Sjøfolk har etter gjeldende regler krav på distanse mellom første og siste anløp er LRV et særskilt fradrag i alminnelig inntekt under 300 nautiske mil.

Dråpen 01/09 5 Human factor Måten vi mennesker tar beslutninger på føyer seg inn i et mønster som til en viss grad gjør det mulig å forutsi hva vi gjør, men for at vi skal kunne ta den riktige beslutnin- gen må vi ha mest mulig kjennskap til alle forholdene i situasjonen vi er oppe i. Artikkelfotfatter Tor Krokstad Beslutninger og sikkerhet! Hjernen vår er et instrument som fun- og havaripersonalet på flyplassene, fly hvor går grensen mellom ansvarlighet og gerer best når ting skjer etter hverandre. ulykke i Peru etc. det eneste du reflekte- uaktsomhet? Med andre ord lineære prosesser. En rer over at du er glad du ikke skal reise typisk lineær prosess er et samlebånd med fly siden havarifolkene streiker for Sjøfolk kan ofte befinne seg i en ”grå- hvor man produserer biler. Bilen settes da blir det stans i flytrafikken. Kona di sone” med hensyn til hvilke beslutninger sammen trinn for trinn. Det er umulig har langt å kjøre og starter grytidlig ut som må tas nettopp på grunn av at ting å starte prosessen midt i fordi man må og du planlegger å ta en taxi til stasjonen er komplisert, men om den blir feil så starte fra trinn en og prosessen fremover som er ca et kvarters kjøretur fra huset kommer juristene og vurderer hvorvidt består av å sette på flere og flere deler, ditt. man har vært uaktsom eller ikke. Da blir og ved slutten av samlebåndet er bilen utfallet av beslutningen avgjørende for ferdig. Dette er en logisk prosess og Når du står opp om morgenen har du om man skal straffes eller ikke. Skjedde enkel å skjønne for oss mennesker. sørger for at du har god tid. Problemene det en katastrofe så er utfallet gitt, man melder seg når du skal bestille taxi. Det straffes. Dessverre er ikke verden satt sammen er minst en og en halv times ventetid for lineært. Den er kompleks. Det betyr at å få taxi og selv om du hadde god tid Det står å lese i avisene at ulykkestatis- vi mennesker i beste fall har begrenset i utgangspunktet hadde du ikke regnet tikken i sjøfart stiger og det forundrer evne til å registrere alle faktorene som med å måtte vente så lenge. Du gjør det ikke meg. Når en ulykke inntreffer ser har betydning for hvilken beslutning som klinkende klart ovenfor taxifirmaet at du man på forløpet med juridiske øyne og må tas. En kompleks struktur inneholder har et tog du skal nå. Kaoset hos taxiene er mer opptatt av straff enn hvordan sik- komponenter som ikke nødvendigvis skyldes at togene er fulle og ikke selger kerheten kan forbedres. har noe til felles, men som likevel kan flere billetter på grunn av at flytrafikken sammenfalle og skape et helt uventet har stoppet opp. Bare fordi en kaptein har et definert resultat. ansvar i forhold til jobben sin er man Taxi og fly er funksjonelt sett uavhengig ikke hevet over de begrensningene vi har Tenk deg følgende scenario; Du har av hverandre, men her hadde strei- som mennesker. Det er viktigere å se på fått i oppdrag å forelese på en høyskole ken blant brann og havariarbeiderne systemet og miljøet hvor beslutningen innenfor ditt maritime fagområde. Du på flyplassene en konsekvens for den blir tatt enn utfallet av den. Sikkerheten har planlagt å ta toget dit. Din kone er som måtte ha behov for taxi. Det er en blir aldri bedre før man ser på årsak i selger og bruker bilen til å oppsøke sine konsekvens som er vanskelig å forutsi og stede for på konsekvensen. kunder. Kvelden før du skal dra sitter du som har en direkte betydning for hvilken og planlegger forelesningen når nyhetene beslutning du tar. Kompleksitet har stor betydning for går på fjernsynet. Du er lite engasjert hvordan vi tar beslutninger og gir et stort fordi du har andre ting i hodet, men du Om vi ikke har forutsetning for å vite bidrag til risiko, men hvor finner man registrerer noen overskrifter. Ikke noe alle faktorene når beslutningen tas er eksempler på at dette er med når man har spesielt tenker du når du hører hva som det stor sjanse for at den blir feil og det etterforsket en ulykke? blir sagt; selvmordsbomber i Baghdad, kan få alvorlige konsekvenser for den børsene stuper, fare for streik hos brann som har truffet den. Spørsmålet blir da; Tor Henrik Krokstad

6 Dråpen 01/09 Det er ikke bare involverte parter og sjøfolk som har lagt merke til dommen i Høyesterett I januarnummeret av Dine Penger kan en lese under ”RIS fall delvis må opprettholdes. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for en slik mellom- OG ROS” at saken også er lagt merke til der. Heldigvis er løsning. Det er Sjømannsforbundet som det i ROS - delen av artikkelen vi blir omtalt. må dokumentere lovligheten av avgiften, og når forbundet ikke har gjort det, må ”Tre rederiansatte nektet å bli tvangs- den enkelte å velge hvilke organisasjoner avgiften i sin helhet anses uberettiget.” trukket for medlemskontingent i en man vil være medlem i. Norsk Sjømanns- (les ulovlig) organisasjon de ikke var medlemmer i”. forbund bryter dette prinsippet.T OrganiR- E sasjonsfriheten er utrykkeligS stadfestet i NSF gjørK det samme vi har gjort her, de Dine Penger har oppfattet poenget, det er HovedavtalenG mellom LO og NHO § 2-1, viser til premisser uttalt av dissenterende mer enn vi kan si om de organisasjonene hvor detN heter: Næringslivets Hovedorga- dommere, vi viserK også til premisser, men som tok pengene. De hevder fremdeles at nisasjon og Landsorganisasjonene i Norge fra flertallets dommere. Dommen de avsa dommen tillater tvangstrekk av tariffavgift. anerkjennerA gjensidig arbeidsgiverne og er det som skaper presedens, og som blir Dommen som ble avsagt i Høyesterett og arbeidstakernes frie foreningsrett”. Videre stående i lovbøkene for all framtid. Dette som ble forkynt 25.11.09, hadde følgende Vkonkluderer Dine Penger helt rett når de er en meget viktig kjennelse som vi har all ordlyd: sier: grunn til å være stolte av. Vi har sementert T en gang for alle at fagforbund ikke kan ture DOM: ”Saken er endelig, og skaper presedens for frem som de vil. 1 Norsk Sjømannsforbund er uberet- lignende saker i fremtiden. Trioen har med tiget til å motta tariffavgift etter det bidratt til en sterk beskyttelse av den De er også verdt å merke seg at til tross Nordisk NIS- avtale § 15 fra Elin negative organisasjonsfriheten - det vil si for at NSF ble dømt til å tilbakebetale de Tåsås, Øyvind Knut Andersen og friheten til å ikke organisere seg - som alle urettmessige tariffavgifter, er pengene Reidar Bale. arbeidstakere i dette landet nå vil nyte godt fremdeles ikke utbetalt den 09.03.09 2 Norsk sjømannsforbund plikter å av”. LRV tilbakebetale til Elin Tåsås og At hverken LOs eller Reidar Bale de beløp de er blitt NSFs advokat er i trukket i tariffavgift etter at stand til å forstå dom- stevningen til tingretten ble uttatt. men, tror vi ligger i at T 3 I sakskostnader for Høyesterett de prøver å minimali- betaler NorskFORBUDT Sjømannsforbund til sere skadene av dom- T Elin Tåsås, Øyvind Knut Andersen, N men. At de i tillegg Reidar Bale og Fellesforbundet for prøver å desinformere E Sjøfolk i fellesskap 159 195- Omedlemmer i NSF og ett hundre og femti ni tusen ett andre, mener vi er et R hundre og nitti fem- kroner innen direkteR underslag av E 2- to- uker fra forkynnelsen av denne sannheten.G T dom. E S 4 Sakskostnader for tingretten og Apropos underslag,S så HØYE lagmannsretten tilkjennes ikke. skriver retten i sin pre- miss 56 blant annet: Dette er dommen som er avsagt. ”Den beregningen som Når NSF likevel hevder at det ikke er ulov- Sjømannsforbundet lig med tvangstrekk, viser de til premissene har fremlagt, er ikke i dommen. Det var fem dommere i saken, tilstrekkelig under- tre stemte for dommen, to dissenterte. De bygd, og fremstår som tapende dommernes premisser legger NSF konstruert i ettertid”. til grunn for sin påstand om lovligheten av Videre står det i pre- trekk. Premissene til samtlige dommere miss nr 57 følgende: førte til domsslutningen, og det er det vi ”For det tilfelle at må forholde oss til. De tre andre forbunde- Høyesterett skulle ne er de eneste som ikke har forstått dette. komme til at tariffav- Andre som har lest dommen er i stand til giften ikke fult ut går å forstå det som er skrevet. Dine Penger til lovlige formål, har sier videre i sin artikkel: ”I Norge har vi Sjømannsforbundet organisasjonsfrihet. Det skal være opp til anført at avgiften i alle Tel: +47 55 30 64 00 – E-mail: [email protected]

Dråpen 01/09 7 «Så De vil til Antarktis» Tryggve Gran Robert Falcon Scotts nordmann

Gunnar D. Hatlehol, Bergens Sjøfartsmuseum Klar for avreise med Terra Nova, sommeren 1910.

Drømmen Inngangen til 1900-tallet var polfarer- nes tid. Bragdene til menn som Roald Amundsen, Otto Sverdrup, Carsten Borchgrevink og Ernest Shackleton festet seg i folks bevissthet. Fra sin plass i Bergen kunne unggutten Tryggve Gran bare høre og lese om dem. En spire i ham ble sådd. Han ville bli en av de store oppdagerne. I motsetning til andre gutter, som også lot seg begeistre av Fridtjof Nansens strabaser i isødet, var Gran fast bestemt på å gjøre drømmene til virkelighet. Men tiden talte ikke til hans fordel, for han var født sent, i 1889, og ble tidsnok klar over at det begynte å haste. De hvite flekkene på kartet ble det stadig færre av. Ville det fremdeles være land å oppdage når han nådde voksen alder?

Håpet døde ikke. Han begynte på Sjø- krigsskolen i Horten, i troen på at det ville sikre fremtiden, men han viste seg for udisiplinert til å holde ut der. Ambi- sjonene om å utdanne seg til vitenskaps- mann, som Nansen, strandet også fort. Imens hadde han begynt å sirkle seg inn mot polarlandet i syd. Av Victor Bau- mann, Sverdrups nestkommanderende på Fram-ekspedisjonen 1898-1902, fikk han fortalt historier om Sydpollandet. Nestemann som stablet på beina en ek- spedisjon i Antarktis ville bli Sydpolens erobrer, forutså Baumann.

Den skjellsettende opplevelsen for Gran kom i 1909: Ernest Shackleton, den britiske polarforskeren som bare 180 føle seg hjemme i Antarktis. Shackleton verdens sydligste punkt, dit ingen før kilometer fra Sydpolen måtte avbryte sin lot ham få låne sin hytte på Cape Royds hadde nådd? Shackleton svarte opp- ekspedisjon, holdt foredrag i Christiania. i Antarktis. «Gå rett i gang med planen muntrende: Alderen var ikke et problem Gran lyttet fascinert. Etterpå oppsøkte din, gutten min, og gjør det med en så lenge han knyttet til seg kyndige og han Shackleton for å spørre om råd. gang,» lød Shackletons avskjedshilsen. Kunne han, 20-åringen, klare å nå erfarne folk, og som nordmann ville han

8 Dråpen 01/09 antagelig verken alder eller autoritet til å om bord i Scotts skip Terra Nova. Ski- lede sin egen ekspedisjon. Vanskelighe- pet gikk ut fra Cardiff, under pomp og tene med å finansiere ekspedisjonen kom prakt, den 15. juni. Reisen til Melbourne på toppen av det hele. Kanskje var Gran ble av Gran beskrevet som slitsom. Det lite mer enn en urealistisk dagdrømmer? indiske hav vartet opp med alt fra helt Nansen foretrakk heller å styre ham tropestille til full storm. Trangt som det inn på et annet spor. Han sørget i mars var om bord, kom Gran underveis tett på 1910 for at Gran møtte Shackletons rival sine kolleger. Noen friksjoner oppstod Robert Falcon Scott, som var i Norge for ikke, og Gran opplevde kameratskapet å forberede sin Sydpolsekspedisjon. som godt. Nordmannen var yngstemann, med en månedslønn på skarve ett pund, Oppe på de norske viddene imponerte uten at han dermed fikk føle seg som Gran med sine skiferdigheter. Scott annet enn en likeverdig mann. Anner- hadde hatt liten forståelse for skienes ledes var det med Scott, som hadde en nytte som fremkomstmiddel, og hadde autoritær ledelsesstil. Han var offiser av levd i villfarelsen om at man bare brukte den gamle skolen og kunne være tem- en stav under skigåing. Ski var unødven- peramentsfull nok. Gran fikk likevel et dig på Antarktis, mente han! Men etter å positivt inntrykk av Scott, omtalte ham ha kommet på bedre tanker, spurte han som «omhyggelig og omgjengelig,» men om Gran ville delta på Scotts Sydpol- registrerte at han holdt en viss avstand sekspedisjon som skiekspert. Etter kort til resten av besetningen: «Vi følte at han betenkningstid takket Gran ja til tilbudet. ”stod over” oss andre.» Følgelig ga Gran opp sine planer, noe han egentlig var lettet over å gjøre. For Målsettingen om å bli først til Sydpolen arbeidet med å stable på beina en ekspe- raget høyest, selv om Antarktisekspedi- Gran fikk bygget dette lille Sydpolsskipet disjon hadde allerede gitt ham mer enn sjonen offisielt hadde et vitenskapelig i Rosendal nok av hodebry og bekymringer. formål. Sydpolen lå aldri langt fra folks tanker. Mange om bord håpet på å bli Ambisjonen Sjøgang valgt ut til Scotts polparti. Kanskje var Gran fikk nå blod på tann. Han skrapte I mai 1910 kunne Gran forlate Norge. det også derfor de sjelden snakket om sammen pengene sine, omtrent 50 000 Men først sørget han for at skipet hans, Sydpolen; både sjøfolk og polfarere kroner, og kontraherte sitt eget ishavs- som fikk navnet Pingvin, skulle leies ut var jo kjent for sin overtro. Men så, vel fartøy hos skipsbyggeren Skåluren i når det var ferdigbygget. Han ankom fremme i Melbourne den 12. oktober, Hardanger. Fartøyet, som skulle leveres London den 17. mai og gikk samme dag mottok Scott et telegram. Det lød bare: sommeren 1910, var bare litt større enn Roald Amundsens Gjøa. En ishavs- Gran (helt til høyre) sammen med skipper til fartøyet ble skaffet, og en (fra venstre) Wilson, Lashly og Bowers. nestkommanderende for ekspedisjonen meldte seg. Gran satte sine kontakter i sving for å skaffe seg erfarne ishavsfolk til de øvrige delene av ekspedisjonen. Han samlet også en tremannskomité som hjalp til med å trekke i trådene overfor norske og danske myndigheter. Dette kom godt med, for bare det å få tak i Grønlandshunder bød på problemer. Flere polareksperter ble konsultert underveis. Men av senere åpenbare grun- ner var Roald Amundsen lite hjelpsom da Gran snakket med ham. Carsten Borchgrevink viste seg derimot mer imøtekommende. Og til slutt fikk Gran audiens hos Fridtjof Nansen, som lyttet interessert til den vordende polarfareren. Nå var Gran utvilsomt uerfaren, men ingen lettvekter. Bak seg hadde han alle- rede to år som sjømann, flere kryssinger av Atlanterhavet og et forlis. Dessuten var han en dreven skiløper, godt kjent med norske fjell. Nansen tenkte likevel sitt om Gran. Båten hans var latterlig li- ten for en Antarktisreise, og Gran hadde

Dråpen 01/09 9 «Am going south. Amundsen.» Med Mye av tiden i begynnelsen av desember På viddene disse få ordene kunngjorde Amundsen – gikk med til å øse og pumpe. Høy sjø tok Endelig, den 4. januar 1911 fant de et helt uventet – sine nye planer. Han hadde en del av babords rekke, og fikk Gran til egnet sted å ta seg i land. Her skulle de forberedt en ekspedisjon til Arktis, men å frykte for hva nye stormer kunne gjøre legge vinterbasen, som ble døpt Cape etter at Robert Peary hevdet å ha nådd med skipet. Evans. En travel og anstrengende tid Nordpolen, satset han alt på å komme fulgte. Utstyret ble fraktet i land og en Scott i forkjøpet til Sydpolen. Kappløpet Heldigvis bedret værforholdene seg. I hytte skulle bygges. Gran var deretter hadde startet. sin dagbok skrev Gran den 5. desember: med på den første ferden innover i An- «Solen har gløttet frem ved middagsti- tarktis. Hensikten var å legge ut de første I New Zealand skulle Terra Nova lastes. der, og det var rent deilig å sole seg efter depotene, som skulle sikre polpartiet de Der ble Gran for første gang konfrontert de mange dagers ruskevær. I eftermid- nødvendige forsyningene på veien til og av journalister som ville ha hans kom- dag, da jeg stod oppe på broen, så jeg fra Sydpolen.Ved 80. breddegrad bygget mentarer om Amundsens Sydpolstokt, tydelig en gråhvit gjenstand i horisonten de det såkalte Et-tonn-depotet, det siste men Gran hadde lite eller ingenting å om styrbords baug. Jeg trodde det var is- store depotet før polpunktet. fortelle; han visste ikke mer enn den bjerg, og sang ut.» Men det var bare inn- alminnelige avisleser. Skipet forlot bilning, enn så lenge. Gradstokken krøp Amundsens sene påmelding til pol- Port Chalmers den 29. november 1910. ubønnhørlig lavere, til under frysepunk- kappløpet satte Gran i en kinkig stilling. Dette var avskjeden med sivilisasjonen. tet. Oppe i tønnen satt Gran på forvent- Likevel ble Gran behandlet med takt og Gjensynet lå langt frem i tid. På vei mot ningsfull utkikk etter is. De første store fikk føle seg som hjemme blant britene, Antarktis var skipet fylt til randen av isfjellene kom da også drivende den 8. selv om han aldri glemte at han befant materiell og forsyninger. Dette gjorde desember. Dem ble det bare flere av i da- seg i «rivalens leir». Senere fortalte han ikke akkurat underverker med trivselen gene som fulgte. Så kom pakkisen, mens at han ikke hørte et vondt ord fra de om bord, noe Gran medgikk mange Terra Nova manøvrerte seg frem mellom andre. Derimot hadde han i starten visse år senere: «Å bevege seg på dekk var mer eller mindre åpne råker. I midnattso- vanskeligheter med å omgås Lawrence nesten uråd. Stort likere var det ikke lens land, sør for polarsirkelen, måtte det Oates. Problemet var ikke så mye det at nedenunder, enhver var glad for at han kjempes for å trenge frem gjennom isen. Gran var norsk, men at han var utlen- fant seg en krok å holde til i.» Vondt Gjentatte ganger satte skipet seg fast. ding. Oates sa rett ut at han hatet alle verre gjorde det opprørte havet. Bølgene Men i slutten av desember gjorde som- utlendinger – selv australiere fikk føle skyllet innover dekket. Det iskalde van- mertiden for alvor sitt inntog i Antarktis, seg uvel i hans nærvær. Som en forso- net slo seg frem overalt. De få ledige isen smeltet, og ferden sydover kunne gå nende gest lovet Gran å melde seg til timene kunne tilbringes i dyvåte køyer ufortrødent videre, inntil selve Antarktis tjeneste for Storbritannia dersom landet - Grans køye var et sjeldent tørt unntak. begynte å åpenbare seg. skulle havne i krig.1 Dette brøt isen mel- I maskinrommet kokte vannet, siden det hadde skylt opp mellom kjelene.

De som dro ut for å lete etter Robert Scott og hans menn da disse ikke vendte tilbake fra Sydpolen. Gran sitter helt til venstre.

10 Dråpen 01/09 Scott og hele hans mannskap avbildet ombord på Terra Nova. Gran står ved roret.

lom dem, og etterpå kom Oates til å stå Den allment respekterte Edward Wilson tidvise tendenser til å ville «vise seg,» Gran nærmest. var mannen det føltes naturlig å vende ble i de andres øyne mer enn oppveid av seg til i tyngre stunder, så også for Gran. hans humoristiske sans og selvironi. Han Gran så ut til å være uvitende om det, De to hadde en lang prat og Wilson fremstod som en likendes og avbalansert men etter hvert begynte Scott å synes at forklarte at Scotts oppførsel nok skyldtes mann. Scotts irritasjon mot Gran viste Gran var lat og poserende, «bare frempå hans visshet om at Amundsen trolig ville seg forbigående. Hans kommentarer om når han tror noen ser på ham, og særlig nå Sydpolen først, noe som ville øde- Gran ble etter hvert mildere, og den 1. når det skal tas et fotografi.» I sin dag- legge for ekspedisjonen. Han kom også oktober innrømmet han mer eller mindre bok omtalte Scott nordmannen gjentatte med et råd: «Du er norsk, lever oppe i å ha feilbedømt nordmannen. For da ganger i ufine ordelag, slik han blant fjellene med tankene dine. Men om du Gran vendte tilbake etter å ha vært ute annet gjorde den 17. mars 1911: «Det sitter og tenker, drømmer, tenker på din ved depotene sammen med Scotts nest- var en fryktelig tabbe å ta ham med, men familie hjemme, og du ser Scott komme, kommanderende, Teddy Evans, skrev nå som han er her, må han jobbe, og jeg ikke sitt og tenk. Knyt skolissene dine Scott i dagboken: «Evans sier at Gran skal sørge for at han gjør det også, men i om igjen og om igjen, om du ikke har sannelig har oppført seg svært bra, tok enhver praktisk henseende er han ubru- annet å gjøre.» sin del i alt arbeidet og var ivrig etter å kelig for ekspedisjonen, og det gjelder klare seg fint – Dette er en stor lettelse bare å holde ham mest mulig på avstand, Scott kunne ha en skarp penn, men i sin etter mine erfaringer fra forrige år [dvs. så man slipper å gremme seg over å ha dagbok reserverte han de desidert krasse- før vinteren] og bekrefter tanken om at ham i nærheten.» Scott henviste her til at ste ordene for nordmannen.2 Mye av det de første problemene skyldtes ungdom. Gran angivelig simulerte en krampe, og Gran gjorde, tok Scott i verste mening. Med vinteren har han funnet fotfeste og han fulgte opp med å gi Gran en overha- Et av ekspedisjonsmedlemmene fortalte utviklet seg til en gjennomført god gutt, ling i de andres nærvær. Et av vitnene, at Scott på denne tiden «mislikte norske klar til å møte påkjenningene sammen Henry Bowers, syntes synd på Gran: anliggender.» Det kan derfor godt tenkes med resten.» Og Gran forble resten av «Han mener det alltid godt,» skrev han at Grans nasjonstilhørighet fremkalte livet en av Scotts mest lojale beundrere. hjem, «et år på en britisk offentlig skole Scotts antipati. Av beretninger fra flere ville ha gjort underverker for ham idet av Scotts menn fremgår det at Gran Den 23. april skinte solen for siste han i ethvert henseende er en hyggelig kunne virke både fraværende og uan- gang før vinteren satte inn og brakte de fyr.» fektet. Men dette, sammen med Grans normale aktivitetene til opphør. Mørke www.fffs.no – [email protected]

Dråpen 01/09 11 Daglige rutiner ved basen Cape Evans. I bakgrunnen Erebrus, som Gran gjerne ville bestige.

døgnet rundt og nådeløs kulde hersket Ute av kappløpet skiene fatt for å overbringe flagget. «En utendørs. Tilværelsen ble fristet på Cape Som ekspedisjonens skiekspert følte skjebnens ironi,» var ordene en hyggelig Evans, i den 125 kvadratmeter store hyt- Gran seg selvskreven til å være med Scott hilste ham med. Dermed fikk Gran ten, som viste seg mer enn romslig nok til Sydpolen. Men slik skulle det ikke nok en gang være vitne til at de tolv for de 25 mennene. Lediggang kunne gå. Scott ville ikke ha en landsmann av polfarerne, i tre grupper, marsjerte inn fort invitere til tungsinn og det gjaldt for Amundsen med seg sydover. i den store hvite stillheten. «Polfarerne hver enkelt å finne seg en fornuftig be- At Gran mislikte det, var lett å tenke seg. befant seg i beste velgående,» observerte skjeftigelse. Mange fikk holde foredrag Han hadde jo forgjeves oppgitt sine egne han i sin dagbok, «de var alle forhåp- om temaer innen deres fagfelt, til både planer og blitt med Scott til Antarktis. ningsfulle.» lærdom og underholdning for de andre. Kanskje ville Gran også helst slippe å Selv fant Gran tiden inne til å fortsette måtte konkurrere mot sine landsmenn - Gran var blitt utsett til å være med Frank med å instruere de andre i skigåing. Med så mye skrev han i sin dagbok. Derfor Debenham, Robert Forde og T. Griffith seg hadde han det beste tilgjengelige var det nok lettere for ham å akseptere Taylor på en ekspedisjon til kysten av skiutstyret og oppdaterte kunnskaper om Scotts beslutning. Men uansett var det Victoria Land. De dro av gårde den 15. skiteknikker. Imidlertid var ikke alle like «med en viss følelse av beklemthet» at november, som en flokk mest lignende et lydhøre under leksjonene, og han hadde Gran måtte bivåne hovedpartiets avmarsj «dragende fantefølge, eller kanskje nær- varierende hell med å utdanne britene til den 1. november: «Jeg følte meg ribbet mere en familie på landtur,» skrev Gran habile skiløpere. og snytt der jeg stod med tårer i øy- i dagboken: «Vi minner om alt annet enn nene,» skrev han senere. Han medgikk at om en flok djerve oppdagelsesreisende.» Vintertiden forløp forøvrig uten de store han i enkelte øyeblikk klandret Amund- Dagene ble preget av slit, ikke uventet begivenhetene. Som en avveksling fra all sen for å ha begått sitt Sydpolen-kupp. ettersom de to sledene totalt veide 800 monotonien fikk Gran tatt noen avstik- Scotts hovedparti stoppet først ved kg, og fremdriften gikk tregt. Været var kere til hytten som Scott hadde bygget Hut Point. Der oppdaget de at det bri- i starten ufyselig, men siden skinte solen under sin Antarktisekspedisjon ti år tidli- tiske sydpolsflagget var blitt glemt igjen – en stund så kraftig at de i fire dager gere, ved Hut Point, fire timers gange fra i Cape Evans. Takket være en telefon- måtte gå over til nattreiser: «Her inne i Cape Evans. Da solen tittet frem igjen kabel mellom de to hyttene kunne Scott teltet er det nu så smeltende varmt at jeg den 17. august, kunne forberedelsene til ringte dit for å varsle om forglemmelsen. har vanskelig for å fatte at jeg befinner selve Sydpolsferden for alvor starte. Det ble naturlig nok Gran som måtte ta meg bare noen hundre mil fra selve syd-

12 Dråpen 01/09 polen.» En egnet leirplass ble funnet den befant seg der og da på Sydpolen. den 18. februar. Der traff han på Edward 30. november. Gran og Forde fant også Atkinson og Dimitri Gerov, som unnsatte nok stein til å bygge en hytte. Dette ble Scotts parti hadde ennå langt igjen der Evans og Lashly med hundespann – i deres hovedkvarter, kalt Cape Geology. de strevde sydover. Fire mann ble snart siste liten. Tilbake i Cape Evans den 25. Dagene gikk stort sett med til å under- sendt tilbake, nå som depotene var lagt februar, opplevde Gran synet av Evans søke lendet i nærheten. ut, og den 4. januar 1912 kom dagen som illevarslende. Kanskje utsiktene da ytterligere tre mann måtte skille lag til Scott & Co. var mørkere enn det de Der ute, om kvelden den 15. desember, med Scott. For han hadde valgt å ha med andre ekspedisjonsmedlemmene syntes hadde Gran en drøm. Han så fem menn Wilson, Oates, Henry Bowers og Edgar å mene? Tiden skulle ennå gå før Grans stå foran et telt med to vaiende flagg. I Evans på den siste etappen mot Syd- uro ble delt av de andre. neste øyeblikk stod et telegram tydelig polen, 270 kilometer unna. De tre som for hans øyne: «Amundsen nådde polen måtte snu var Teddy Evans, Tom Crean Jakten etter svar 15.-20. desember.» Gran bråvåknet og og William Lashly. Hurrarop markerte Fra basen begynte man tidlig i mars å spratt opp, høylytt nok til å vekke Taylor. deres avskjed med polpartiet. Etterpå holde utkikk sydover, mot det hvite ødet «Nordmennene har nådd frem til Sydpo- fortsatte de med å kikke seg tilbake, i syd. Spørrende blikk møtte vakten hver len i dette øyeblikk,» forklarte Gran på inntil de så Scott og hans menn svinne til kveld han vendte tilbake fra sin utkikks- Taylors spørsmål. Taylor avfeide Grans et lite sort punkt bak horisonten i syd. post. Svaret hans var alltid negativt: overbevisning og de inngikk derfor et Ingen tegn til Scott. Når ville han vende veddemål på stedet. Den som hadde rett Det ble en usedvanlig strabasiøs retur tilbake? Selv stod Gran flere ganger på skulle få påspandert en middag i Aust- for de tre. Evans ble sterkt redusert en høyde og beskuet Hut Point med kik- ralia eller New Zealand. Så sikker følte underveis og følte enden var nær. Crean, kert i forgjeves håp om å se livstegn der. Gran seg at han skrev spådommen inn som var den desidert sterkeste av dem, Sammen med tre mann forberedte han i Taylors bok.3 Og Gran hadde sett helt forlot sine to kamerater ved Et-tonn- en utferd til Hut Point den 10. april, men riktig: Amundsen og hans fire nordmenn depotet og klarte å ta seg til Hut Point før de kom av gårde hørte Gran ropet:

Gran var en flittig skribent og sitter her mellom Debenham og Taylor (til høyre). Taylor fortalte halvt spøkefullt at Gran skrev på seks dagbøker samtidig. [email protected] – www.fffs.no

Dråpen 01/09 13 «Polpartiet kommer!» Det var ikke en snøvarde bygget som gravmonument. polpartiet, men Atkinson, Dimitri og På toppen tronet et kors laget av Grans Apsley Cherry-Garrard: «skjeggete og ski. Han tok i stedet på seg Scotts ski, tilisete – skitne som de verste skorstens- slik at de kunne få fullført tilbakereisen Bibliografi feiere,» observerte Gran. De hadde vært fra Sydpolen. Etterpå fant gruppen frem sydover på leting etter Scott & Co., men til området hvor Oates den 17. mars David Crane: Scott of the Antarctic de håpløse værforholdene hadde tvunget hadde dødd, ikke så langt unna, men de (London, 2005) dem til å returnere med uforrettet sak. kom bare over hans tomme sovepose. Et Edward Evans: South with Scott Når såpass friske og uthvilte menn ikke minnekors med inskripsjon ble satt opp (London, 1922) lenger klarte seg der ute, virket det uten- på stedet, før de dro nordover igjen. kelig at polfarerne kunne ha overlevd. Ranulph Fiennes: Race to the pole Optimistene sluttet seg til pessimistene. Når alt er sagt og gjort (New York, 2004) Polpartiet var fortapt. Reisen tilbake til Hut Point ble en Tryggve Gran: Hvor sydlyset flammer hendelsesfattig affære. Bare én dåd (Kristiania, 1915) På samme tid året før hadde Gran sett gjenstod å gjøre for Gran. I nesten to år frem til å kunne reise hjemover før juni hadde han bare kunnet beundre Mount Tryggve Gran: Fra tjuagutt til sydpolfarer 1912. Det kunne han nå glemme. For Ebrus på avstand. Nå fikk Gran og fem (Oslo, 1974) mennene på Cape Evans hadde en ny andre menn anledning til å bestige denne Roland Huntford: Scott and Amundsen jobb å gjøre. De måtte finne ut hva som 3794 meter høye vulkanen. De kavet (London, 1979) hadde skjedd med Scott. Først utpå vår- seg mot toppen, der Gran fikk et av sine parten tillot klimaet en ekspedisjon syd- stolteste øyeblikk den 12. desember Max Jones: The Last Great Quest over i hans fotspor. Den 30. oktober satte 1912 som vulkanens første beseirer. Men (Oxford, 2003) de av gårde med tolv mann, deriblant hvilket risikospill det innebar å befinne Reginald Pound: Scott of the Antarctic Gran. Dag etter dag fulgte. Fremdriften seg i krateret, fikk han like etter erfare. (London, 1966) var jevnt god, tross sviktende muldyr, Vulkanen begynte å riste. Torden lød og snøstormer og annet ubehag. Første spor tykke røykskyer steg opp. Gran ble nes- Diana Preston: A first rate tragedy etter polpartiet håpet de å finne ved Et- ten kvalt, men reddet seg ved å begrave (London, 1997) tonn-depotet. Men ved ankomst den 11. ansiktet i noe nysnø. Så snart det klarnet, Robert Falcon Scott: Den siste reisen. november fant de depotet liggende ube- kom han seg raskt nedover. Syk og elen- rørt, med mat, klær og olje i massevis. dig fikk Gran med nød og neppe karret Scotts dagbøker (Oslo, 2004) Neste dag fortsatte ferden. Gruppen seg tilbake til teltet. Susan Solomon: The Coldest March holdt seg mest mulig til ruten som Scott (New Haven, 2001) hadde staket ut mot Sydpolen. Snøvarder Gran hadde vært lenge i Antarktis, kan markerte retningen. Snart kom sannhe- hende i lengste laget, for på sin 24-års- Griffith Taylor: With Scott. tens øyeblikk. Der ute i horisonten stakk dag den 20. januar 1913 skrev han at The silver lining (London, 1916) noe pyramideformet opp av snøen, det han fylte 25 år. En uke senere var han 1 Gran holdt ord. Under første verden- lignet nesten en varde. De tok seg frem om bord i Terra Nova, ute i det åpne hav skrig var han jagerflyger i det britiske dit. Teltet ble gravd ut. Inne lå de frosne igjen. New Zealand ventet. flyvåpenet. likene til Scott, Wilson og Bowers. For Gran var det et sjokkerende syn. I sin Med ordene «eventyret slutt, og vår ferd 2 Disse utsagnene, som utvilsomt voldte dagbok beskrev han de døde: «Kulden ligger i fortiden» satte Gran punktum for forlegenhet hos vokterne av Scotts et- hadde gjort huden gul og glassaktig, og sine dagboknotater. Gran dro aldri mer termæle, var fjernet da hans dagbøker der var masser av merker efter for- tilbake til Antarktis, selv om han senere ble publisert i 1913. frysninger. Scott så ut til å ha kjempet skulle gjøre et forsøk på å låne skipet 3 Boken ble liggende igjen på Cape voldsomt i dødsøyeblikket, mens de Fram, med sikte på å organisere en ny Roberts, men funnet og overlevert til to andre gav inntrykk av å være gått ekspedisjon. Hans fremtid lå i luften, Taylor i 1913. I sin bok With Scott. The bort mens de sov.» Scotts dagbok, som som en av Norges store flypionerer. Men Silver Lining skrev Taylor i 1916: «Det er ble lest av Atkinson, kunne fortelle de fortsettelsen av hans livshistorie inne- et av de mest oppsiktsvekkende sam- dødes historie. De hadde nådd Sydpo- holdt nok av ulykkelige perioder. I det mentreff jeg kjenner til, og er, med tanke len den 17. januar 1912. Senere hadde tyskokkuperte Norge havnet han på ville på Grans isolasjon fra all informasjon sult, sykdom, frostskader og uværet blitt veier og fikk i 1948 en landssviksdom. utenifra, kanskje unik.» Han trodde ikke Gran hadde telepatiske evner, men la deres bane. Tilbaketuren hadde stanset Året han måtte friste i fengsel represen- samtidig til at dette var eneste gangen opp for godt den 19. mars 1912, bare 18 terte et absolutt bunnpunkt. Ettermælet Gran forsøkte å få en av sine drømmer km unna Et-tonns-depotet og 250 km fra hans var blitt påført en varig sort flekk, nedskrevet. Cape Evans. Etter det kom de seg ikke ut men den eldre Tryggve Gran klarte å av teltet mer. Scotts siste dagboknotater gjøre den unge Tryggve Grans bragder 4 Scotts datering av sitt siste dagboknotat var datert 29. mars, og han døde antage- til sitt levebrød. Mange bøker ble skre- er trolig feil, for nedtegnelsene gjort av lig som den siste av de tre.4 vet, utallige foredrag holdt. Han døde i ham, Bowers og Wilson uken forut viser januar 1980, som den siste gjenlevende at de var begynt å miste oversikten over datoen. Når det bare var tre lik i teltet, skyldtes av Scotts ekspedisjonsmedlemmer. det at Evans og Oates hadde strøket med tidligere. Teltet ble senket over likene og

14 Dråpen 01/09 Så er det ”på an igjen” Uttrykket å lage ris til egen bak, har vi vel alle hørt. Det har nå fått ny aktualitet, ettersom flere rederier ser muligheten til å tjene mer på billige filippinske sjøfolk. Norskeide DOF og kanadisk eide Teekay, Knutsen, Myklebusthaug offshore og sist på listen E. Forlands rederi, er noen av de om vil flagge ut. Det kommer sikkert flere, om vi ikke går sammen og stopper det.

I en pressemelding 10.02 i år skriver Dersom Teekay lykkes i sin strategi for heten hva som må til for å stoppe NSF at Teekay vil erstatte nordmenn sosial dumping vil andre rederier gjøre galskapen. Vi har mange norske sjøfolk, med filippinere i Nordsjøen. Dette er det samme. Vi kan også risikere at det med en enorm kompetanse, som vi må ta selvfølgelig sterkt beklagelig, men blir brukt som argument for å åpne for vare på. Deretter må vi få opp statusen hvem har vi egentlig å takke for at det skip i Norsk internasjonalt Skipsregister på sjøfolk generelt, da vil også rekrutte- er så mange filippinere tilgjengelig på (NIS) til oppdrag i oljevirksomheten i ringen ta seg opp igjen. Vi har en fantas- markedet? Nordsjøen, siden de ikke lenger vil true tisk norsk flåte, og et yrke vi er stolte av, norske lønns- og arbeidsvilkår, når det nå må det bli opp til stortingspolitikerne Som vi vet har NSF/ NR et stort enga- nesten ikke blir igjen skip med norske å bestemme seg for om vi skal ha norsk sjement på Filippinene, hvor det utdan- lønns- og arbeidsvilkår der. skipsfart eller ikke. nes sjøfolk i stor målestokk. I hvor stor grad NSF er delaktig i utdannelsen og I forbindelse med høringen av skips- At Teekay og DOF med flere vil tjene mønstringen av filippinske sjøfolk, må fartsmeldingen, ”Vilje til vekst – for mer penger er forståelig, men om årsa- de selv svare for. Da NIS registret ble norsk skipsfart og de maritime næringer. kene er like forståelige er ikke godt å si. opprettet i `87, sto det i alle fall tusenvis St. melding nr. 31 (2003-2004)”, fikk Kan det være at utgiftene er større enn av ferdig utdannede filippinske sjøfolk vi høre fra Maritimt Forum, som talte inntektene, er det for dårlig betaling fra klare til å erstatte de nordmennene som på vegne av de tre andre nemlig NSF; oljeselskapene, eller er det rett og slett ble sendt hjem til ledighet, ca 18 000 i NSOF og DNMF, si blant annet: grådige aksjonærer? tallet. ”NIS registrets virkefelt må utvides”. Er det det siste, er det i beste fall dårlig Nå står den samme organisasjonen Dette, kjære sjøfolk, betyr i klartekst inn politikk, og i verste fall kynisme. Noe frem og klager på vegne av sine norske i fjæresteinene. Nå er de redd det samme som går ut over de som har lagt grunnla- medlemmer. Dette høres meget umusi- registerets skip skal gjøre nettopp det. get for rederienes vekst. Å sette på land kalsk ut i våre ører. Det som før var god Hva skal vi tro på? En dag mener de noe, nyetablerte, lærlinger og eldre sjøfolk er butikk, er nå sosial dumping. Nå er de neste dag noe helt annet. Når de frem- direkte skammelig, om årsaken er aksjo- redde for at utflaggingen skal eskalere, mer forslag til regjeringen, må de også ta nærenes grådighet. og at andre redere skal følge etter. konsekvensen av det de foreslår. Etter FFFS sin mening, går det an å Enkelte ganger får vi følelsen av at de Vår oppfordring til Stortinget er at de stanse sitt engasjement på Manila, det vil synger for galleriet, det var nemlig det gjeninnfører arbeids- og oppholdstil- i alle fall minske tilgangen på filippinere. NSF stilt opp med i høringene. En sang latelse for utenlandske sjøfolk i norsk Så lenge norske interesser er delaktige i med innleid forsanger. økonomisk sjøfartssone, uten lang saks- å utdanne filippinske sjøfolk, mister de behandling. troverdighet i sin sak mot utflagging og Den eneste måten å stanse utflagging og sosial dumping. andre ting vi ikke liker, slik FFFS ser LRV det, er at alle seilende samler seg i ett I en pressemelding skiver de blant annet: forbund, da kan vi forlange av myndig- [email protected] – www.fffs.no

Dråpen 01/09 15 ”Nortraship” – Et pågående overgrep og et økonomisk system uten kontroll

I de første dagene etter 9. april 1940 beslagla regjeringen landets frie handelsflåte og satte skipsreder Øivind Lorentzen til å styre hva som med ett hadde blitt verdens største rederi. Da freden kom, og etter å ha tjent vanvittige beløp på denne spesielle type rederivirksomhet, ble staten stående overfor krav fra to leire i samme båt: Redernes krav på skip og erstatning, og sjømennenes krav på hyre og erstatning. I sin pågang sto både rederne så vel som sjømen- nene på samme grunntanke, og de brukte omtrent den samme argumentasjon til støtte for denne. Rederne fikk stort sett gjennomslag og ble hjulpet frem til å nå nye store høyder bare få år etter krigen, mens sjømennene i realiteten ble fremstilt som småkjeltringer som til og med hadde forsøkt å lure norske dom­ stoler til å tro at de hadde noe krav.

Artikkelforfatter Herman J. Berge

Herman J. Berge Professor Guri Hjeltnes, og mange finnes selvsagt en rekke flere spørsmål, med henne, mener at staten med denne og jeg kan bare forsøke å gi enkelte indi- utbetalingen gjorde opp sitt økonomiske kasjoner omkring disse spørsmål. Det billige oppgjøret 30 år utestående med sjømennene. Vi kan etter jo spørre sjømennene og deres etter- Krig i anmarsj I følge St.prp. nr. 67 (2000-2001) fikk de latte hva de føler: Har staten gjort opp? For norske sjømenn begynte Den andre norske sjøfolkene som seilte under annen Men, for i det hele tatt å kunne svare verdenskrig omtrent 3. september 1939, verdenskrig utbetalt kr 180 per fartsmå- på dette spørsmålet må man kjenne til idet Storbritannia og Frankrike erklærte ned. Utbetalingene ble iverksatt fra og alle underliggende diskusjoner, avtaler, krig mot Tyskland. Den første krigshand- med 1972. Vi vet at det ble utbetalt til regnskaper m.v., materiale som er blitt ling mot et norsk handelsfartøy fant sted sammen kr 155 millioner, over tre stats- hemmeligholdt av staten og som svært allerede 13. september 1939, da M/S budsjetter, i forbindelse med hva få, om noen, av sjømennene har fått inn- Ronda (8425 dwt – A/S J. Ludwig regjeringen velger å kalle for ”Æres- syn i. Til tross for hemmeligholdet bør vi Mowinckels Rederi, Bergen), på vei til lønn”, se ovennevnte St.prp. s. 8. Regner likevel gjøre noen forsøk på å avdekke New York via Kristiansand, gikk på en vi med at krigen varte i 60 måneder har så mye som mulig av Nortraship-saken, mine og sank utenfor den hollandske det blitt utbetalt 14.352 Æreslønner. dette bl.a. fordi det kan se ut for at staten kyst. Et par uker senere kom turen til S/S har tjent langt mer på sin rederidrift enn Jern, S/S Solaas og S/S Takstaas. Det er blitt understreket at utbetalingen det som hittil er blitt gjort kjent. fra staten ble gjort ex-gratia, det vil si at 9. april 1940 – på dagen for invasjonen staten ikke følte noen forpliktelse til å Hva tjente den norske regjeringen på sin av Norge – hadde 57 norske skip blitt gjøre dette, men gjorde det likevel – av rederidrift gjennom 5 ? år? Finnes det senket, og 412 norske sjøfolk var blitt velvilje. Over 30.000 nordmenn seilte i en skjult Nortraship-formue i utlandet? drept. handelsflåten under krigen. Æreslønnen Hadde sjøfolkene mindre rett til å få dek- ble bare utbetalt til de sjøfolkene som ket sitt tap enn det rederne hadde? Kan Hyrene øker levde, og som søkte om denne Æres­ vi si noe om hva sjøfolkene hadde krav Som følge av opptrappingen av krigen i lønnen. på av kompensasjon og erstatning? Det 1939 steg fraktratene – og hyrene. Etter

16 Dråpen 01/09 en avtale av 11. november 1939 mellom Øivind Lorentzen, far av Erling for disse forhandlingene var å få finne British Ministry of Shipping (BMS) og Lorentzen (kronprins Olavs svigersønn), en løsning omkring det forhold at nor- Norges Rederforbund, forpliktet Reder- ble gjennom et regjeringsvedtak et sted ske sjømenn hadde fått skrellet bort det forbundet seg til å stille en gitt tonna- i Rondane noen dager etter den tyske meste av sin hyre som følge av press fra sje til britisk disposisjon (den såkalte invasjonen, oppnevnt til sjøfartsdirektør. befrakteren, BMS. Under disse forhand- Scheme-avtalen (tonnasjeavtalen)). I Den nevnte anordningen ble 18. mai lingene ble det bl.a. innrømmet av BMS følge denne avtale skulle BMS betale 1940 opphevet av en ny provisorisk at denne reduksjonen i krigstillegget krigsbonus/krigstillegg til mannskapene anordning, som ga sjøfartsdirektøren naturlig nok ville komme befrakteren i tråd med den avtale som allerede var mandat til ”…å overta eiendomsretten til (BMS) til gode – dersom man ikke gjor- inngått mellom sjømennenes organisa- ethvert slikt skip…” Anordningen kom de noe med det. BMS ga videre uttrykk sjoner og Norges Rederforbund. til bl.a. som følge av uklarheter i den for at denne ordningen med avskrellet første, og ga i realiteten Lorentzen og krigstillegg ikke var ment å skulle gi Sjømennenes lønn var regulert av en regjeringen all makt over rederiets eien- BMS en økonomisk fordel. BMS var tariffavtale mellom deres organisasjo- deler, det være seg skip eller en hvilken derfor villig til å betale den økonomiske ner og Norges Rederforbund. Den siste som helst annen eiendom/eiendel, så sant fordelen tilbake, men i og med en slik revisjonen av avtalen, før invasjonen denne var knyttet til rederivirksomheten. tanke, oppsto et nytt problem: Hvordan av Norge, ble inngått 3. april 1940 og skulle dette gjøres uten at det skulle ga sjømennene et krigsrisikotillegg på BMS – norske hyrer skal ned skinne igjennom – spesielt overfor bri- opp mot 300%. Eksempelvis hadde en Gjennom denne provisoriske anordning tiske sjøfolk – at krigsrisikoreduksjonen matros en månedshyre på kr 170,- før ble Lorentzen og den norske regjering i realiteten ikke var en reduksjon likevel. krigen brøt ut i 1939. Etter krigsrisikotil- eier/bestyrer av verdens største rederi; legget ville han – forutsatt en grunnhyre 806 skip med en samlet brutto tonnasje I Rt-1954-189 (Nortraship-dommen) blir på kr 170,- – kunne få utbetalt opp mot på 4.011.787 tonn, og et mannskap på det vist til en ikke helt troverdig brev- kr 680,- pr mnd., alt avhengig av hvilket omkring 25.000 mann. Eierskapet og veksling mellom Lorentzen og BMS’ Sir område farten gikk i. For en kaptein ville driften av skipene ble administrert av det Cyril Hurcomb, som endte med at BMS regnestykket se slik ut: Månedshyre før nyopprettede organet Norwegian Ship- – etter forslag fra Lorentzen – skulle 3. september 1939: kr 825,- + 300% = ping and Trade Mission (Nortraship), forplikte seg til å betale til den nevnte 2.475,-. Månedshyre etter 9. april 1940: med bankkonto i Bank of England under bankkonto i Bank of England 1 shilling kr 825,- + kr 100,- i krigstillegg = kr navnet The Special Norwegian Shipping pr. dwt (1 shilling var det samme som kr 925,-. Account. 1,-). Til dette uttalte Sir. Hurcomb i sitt brev av 21. juni 1940 til Lorentzen: ”Jeg Staten overtar rederiene BMS søkte angivelig straks kontakt med foretrekker imidlertid at betalingen skal Danske skip som lå i britisk havn under Nortraships ledelse med det for øyet å få benevnes som ekstra betaling pr. mann og etter invasjonen av Danmark og senket det norske hyrenivået til britisk pr. måned.” Norge ble straks beslaglagt av britiske standard. Nortraship som i realiteten myndigheter. Mannskapet ble spurt om hadde overtatt ansvaret for de norske I følge forarbeidene til avtalen skulle de ville seile for britiske myndigheter, sjøfolkene varslet de norske sjømanns­ beløpet være en slags ekstra betaling under britisk hyre som var langt la- organisasjonene og sa opp samtlige (ex gratia – foretatt av ren velvilje uten vere enn den norske og danske, se bl.a. avtaler med virkning fra 1. juli 1940. at man er forpliktet til det) til fordel N.D.S. 1941, s. 385. for norske sjøfolk. Videre ønsket Sir Det ble åpnet nye forhandlinger mellom Hurcumb at denne utbetalingsordningen Norske skip og redere unngikk britisk Nortraship og sjømennenes organisa­ ikke skulle nevnes i certepartiavtalen. beslag idet det allerede var inngått sjoner, førstnevnte representert ved Avtalen skulle altså holdes hemmelig, avtaler mellom Norges Rederforbund Lorentzen og sistnevnte representert ved spesielt for dem den gjaldt – de britiske og BMS, et ”samarbeid” som man etter Thor Sønsteby (som i følge Rt-1954-189 og norske sjøfolk – og slik ble det. invasjonen av Danmark og Norge kunne må ha falt sine medlemmer i ryggen). Ny bygge videre på. lønnsavtale ble signert 5. juni 1940 og Som dere vil se nedenfor dekket ikke ga følgende resultat: Krigstillegget ble denne ex gratia betalingen opp for det Ved provisorisk anordning av 22. april redusert til kr 100,- pr måned for de fles- reelle økonomiske tap sjømennene led 1940 beslagla den norske regjering alle te lønnsklasser bortsett fra byssegutter, som følge av at de nær sagt ble tvunget norske skip over 500 brutto registertonn, lettmatroser, dekksgutter, maskingutter til å redusere sin hyre. Skal vi tro BMS og mannskaper, som ikke allerede var og salong- og messegutter som fikk sitt betalte de ut hele den økonomiske fordel innlemmet i den Norske, britiske eller krigstillegg redusert til kr 50,- pr måned. til Nortraship, hvilket i det minste ut- franske regjerings tjeneste. Som det går Den omtalte matros fikk dermed redusert gjorde forskjellen mellom den lønn den frem av anordningens §1, skulle handels- sin hyre med i overkant av 250%, i vårt enkelte sjømann hadde før de ble tvunget flåten og sjømennene benyttes i krigfø- regnestykke fra kr 680,- til kr 270,-. En inn i avtalen, og den britiske standard- ring, jf ”…å sikre forsyning og fremme reduksjon på kr 410,- pr. mnd. hyre. Hvor ble det da av pengene? Og krigsoperasjoner for Norge og de nevnte ikke minst; sto utbetalingen i stil med makter.” Med andre ord var handelsflå- Samtidig med forhandlingene mellom Nortraships reelle og ukjente inntjening? tens sjømenn blitt beslaglagt og rekvirert sjømennene og deres nye arbeidsgiver, Og hva var egentlig Nortraships reelle til marinetjeneste. Nortraship, foregikk det forhandlinger overskudd? mellom Nortraship og BMS. Motivet

Dråpen 01/09 17 I desember 1942 ble krigstilleggene Det ble for frakten betalt kr 81,80 pr perioden. Jeg har videre forholdt meg til forhøyet. I og med at hyreøkningen tonn. Skipet ble lastet med 4.200 tonn tonnasjen ved krigens start, og deretter ikke ble betalt av BMS, men derimot av korn. Fraktinntekt for denne turen – som regnet fraktinntekter på den oppgitte overskuddet fra den hemmelige ex gratia skulle ha startet 9. april 1940 og som gjenværende tonnasje fra 31. desem- avtalen med BMS, var den ikke reell. følge av situasjonen i Danmark/Norge ber etter alle krigsforlis året i forveien. Sjøfolkene betalte altså sin egen hyreøk- ble stoppet – ville blitt kr 343.560,-. Fra Tonnasjen er oppgitt i bruttotonn i den ning ved å spise av sine egne krigstil- dette beløp skal det trekkes utgifter til litteraturen jeg har hatt tilgjengelig. For å legg. En flott ordning for rederen. lasting, lossing, bunkers og alminnelige finne dwt, som ratene er regnet etter, har driftsutgifter. Rederen ville likevel sitte jeg multiplisert bruttotonnasjen med 1.62 Krigens opphør – igjen med et pent overskudd. som for den tidens skip stemmer sånn regnskapene gjøres opp omtrentlig. Utregningen ga følgende Nortraships virksomhet som reder og Jeg skal nå gi dere et eksempel på hva netto overskudd etter at alle utgifter mht disponent over alle norske rederes eien- det kostet å frakte korn fra USAs østkyst lasting, lossing, bunkers og driftsutgifter deler, opphørte 30. september 1945. Da til Norge like før krigsutbruddet. Vi er trukket fra: kr 13.273.499.720,-, altså hadde omkring 30.000 sjøfolk seilt for benytter her et skip på 8.500 dwt med godt over 13 milliarder kroner. Nortraship, hvorav 3.568 hadde måttet et forbruk på 10 tonn bunkers pr døgn. bøte med livet stort sett under den verste Mannskapet er på 34 mann. Lasting tok Som vi vet har myndighetene på sin side terror en kan tenke seg da de 729 skipene 5 dager. Lossing tok 11 dager. Reisen tok oppgitt å ha hatt et overskudd i sitt rederi som disse sjømennene hadde bemannet 16 dager. Bunkersprisen var på kr 86 pr på i overkant av 2 milliarder kroner. Hva ble sprengt i filler og gikk ned stort sett i tonn. Til sammen tok hele frakten 32 kan årsaken være til denne vesentlige et flammende bølgehav. dager. Tar vi den ovennevnte fraktraten forskjellen? Fraktraten er naturligvis på 81.80,- (som omregnet til et timechar- en usikkerhetsfaktor her, men selv om Netto driftsoverskudd av verdens største ter utgjør omtrent kr 62,-) som sikkert vi i utregningen ovenfor skulle halvere sivile marine kom i følge Arnljot Strøm- steg betraktelig ettersom krigen eska- fraktraten og derved overskuddet jeg har me Svendsen, ”Skipsfartspolitikken i lerte, og fører den over på vårt skip som kommet frem til, står vi likevel overfor Norge etter krigen”, på £110.330.000, ble lastet med 7.660 tonn, får vi følgende et stort sprik mht hva myndighetene har eller kr 2.206.600.000,-. Finansdepar- regnskap: oppgitt som overskudd, og min utreg- tementets samlede uttak i Nortraship ning. var på £119.785.981,- (det sies intet om Lasting: kr 38.000,- hjemmelen for dette uttaket, ei heller Lossing: kr 10.000,- Statsrederiet og rederne vil kanskje hva det har gått til). Skal vi følge de Bunkers: kr 14.000,- forsvare seg med at certepartikontrak- regnskaper som Strømme Svendsen har (16 d x 10 tonn x kr 80) tene som ble påtvunget rederne i og med studert, kan de se ut for at Nortraship Driftsutgifter: kr 99.200,- Tonnasjeavtalen av 1939 var meget lave, 30. april 1945 hadde tilgjengelig kapital (kr 3.100 d x 32 og at det derved ikke ble noe bedre over- (som følge av overskudd, innbetalt (av dette utgjør kr skudd gjennom krigens gang. Dette stil- forsikringsbeløp samt aktiva/verdipapi- 28.160 krigshyre)) ler jeg meg tvilende til. Som det fremgår rer m.v.) på til sammen £239.132.929,-, Frakt inn: kr 626.588,- av saken ga BMS klart uttrykk for at de eller kr 4.782.658.580,-. I og med at Overskudd: kr 465.388 ikke skulle tjene på sjøfolkenes hyrere- Nortraship-perioden varte frem til 30. duksjon, jf Shilling-avtalen. At rederne september 1945, vil nok dette beløpet ha Skipet på 8.500 dwt ga dermed et dags- ikke skulle ha fått samme ordning og vært høyere på dette senere tidspunkt. overskudd på kr 1.71 pr dwt. erklæring fra BMS hva gjelder fraktinn- tektene finner jeg nærmest usannsynlig. Nortraships overskudd Jeg har ikke fått avklart fraktratene Slik jeg ser det kan derfor store beløp ha Regjeringen har i alle år nektet sjømen- under krigen, og har derfor måttet holde kommet på avveie. nene tilgang til Nortraships regnskaper. meg til fraktrater som ble inngått like før Hva kan årsaken være til denne hemme- invasjonen av Norge, mens jeg har holdt Beredskapsordningen i ligholdelsen? At overskuddet var større? meg til gjennomsnittlige driftsutgifter Sveits Nortraship startet sin rederivirksomhet under krigen (som altså var en god del I et forsøk på å redde Per Ditlev Simon- med 4.011.787 brt. (ca 6.499.094 dwt) høyere enn normalt). Jeg antar at ratene sen uttalte den aldrende Arnljot Strømme og avsluttet med 2.248.787 brt. (ca må ha steget utover det nivået jeg har Svendsen 25. august 2007 at regjeringen 3.643.034 dwt). forholdt meg til som følge av krig og økt Gerhardsen hadde pålagt norske redere å etterspørsel. salte ned profitten i utlandet, deriblant i For å gi dere et lite innblikk i hva en Sveits. Strømme Svendsen satt like etter reder kunne tjene i tiden før invasjonen Jeg har i all uhøytidelighet regnet ut krigen som formann i det superhemme- av Norge (for derved å kunne få en et ca anslag for statens overskudd i lige Beredskapsutvalget (hvor møte- indikasjon på inntjening under krigen), Nortraship basert på ovennevnte rate, deltakerne ikke fikk ta notater og hvor må jeg gi dere noen tørre tall, men som regnestykke og dagsoverskudd pr dwt. alt utdelt papir ble makulert før møtets likevel er viktig for å kunne beregne hva Overskuddsbeløpet har kommet som et slutt). Nortraship kan ha tjent i sin virksomhet. resultat av fraktinntekter regnet fra 9. april 1940 frem til 31. desember 1945. Hvorfor fikk rederne denne ordningen? I mars 1940 ble det inngått fraktkontrakt Jeg har regnet med at tonnasjen har Redselen for at den røde arme skulle av mais fra USA’s østkyst til dansk havn. seilt i 11 måneder i året gjennom hele okkupere Norge hadde fått Gerhardsen-

18 Dråpen 01/09 regjeringen til å foreslå å salte ned en rederne, myndighetene og sjømennene så ”En kurator (Øivind Lorentzen) kan beredskapsbeholdning i Sveits, vil noen på saken. ikke tjene på sin virksomhet for den han si, deriblant Strømme Svendsen. Kan det beskytter,” uttalte Lorentzen etter krigen, foreligge andre forklaringer, og hva med Rederne og mente derved at staten burde gjøre kontroll av denne etter hvert så formida- Skipsrederne krevde å få tilbake skipene opp fullt ut med rederne. ble formuen? Det finnes ingen. som regjeringen hadde konfiskert. Videre krevde de å få dekket tapet for de skip ”Det har ikke vært meningen med Kan ordningen med den pålagte og som hadde blitt senket eller som på rekvireringen at staten skulle tjene på skjulte valutaplasseringen i Sveits ha sin annen måte hadde blitt ødelagt under den den. Overskuddet av Nortraships virk- forklaring i at rederne har gått med på et tid regjeringen hadde forvaltet skipene. somhet bør derfor i sin helhet komme magert forlik med staten (for å dempe I tillegg krevde rederne å få dekket det skipsfarten til gode,” uttalte Høyeste- lyset og folks oppfatning av griske rede- økonomiske tap de hadde lidd som følge rettsjustitiarius Paal Berg, Fylkesmann re som har tjent grovt på krigen), mot at av slitasje på og tap av deres materiell: Carl Platou og hr.adv. Ø. Thommessen de under bordet har forhandlet seg frem Bruksgodtgjørelse, utgjevningserstat- under krigen. til en ordning hvor de i realiteten likevel ning (erstatning for tap av inntekt for får tilgang til sine penger i Sveits mot at forliste skip), amortisering (nedbetaling ”…det skal ytes erstatning for det som de holder av et visst beløp som en såkalt av gjeld på skip). Rederne krevde også er overtatt av Regjeringen, og denne beredskapsbeholdning? Spørsmålet står å få dekket sitt tap som følge av regje- skal fastsettes i overensstemmelse med der, ubesvart, men like fullt berettiget. ringspålagte maksimalfrakter i perioden gjeldende norske rettsregler,” uttalte 1939-1940. Endelig krevde rederne å få flertallet i kgl.res. 4. mai 1946. Oppgjøret en spesialordning mht skatt på erstatnin- Allerede før krigen var over, visste gen, slik at skatten ble fordelt over flere ”…Nortraships samlede overskudd var myndighetene at det i all enkelthet var to år. De aller fleste vil nok være enige i sjøfarstnæringens eiendom, og at det problem som måtte finne sin løsning ved at redernes krav var både rimelige og derfor bare var spørsmål om en rettferdig krigens slutt: Hva skulle man gjøre med forventede. og riktig fordeling av midlene,” uttalte rederne og deres skip, og hva skulle man mindretallet i samme kgl.res. gjøre med sjøfolkene? Følgende argument for redernes krav er gjengitt her fra Strømme Svendsens Redernes synspunkt og anførsler var Her er det interessant å registrere bok, ”Skipsfartspolitikken i Norge etter godt juridisk fundert mente bl.a. fagman- hvordan og ikke minst hvor forskjellig krigen”: nen Strømme Svendsen (uten å nevne at

Illfoto: Fanafjord. Erik Ask, www.bergenships.com

Dråpen 01/09 19 sjømennenes krav var like godt juridisk Staten gjorde opp med rederne og la Under rettsaken som sjømennene reiste fundert). alt til rette for en lysende fremtid for mot staten, og som de tapte i 1954, blir standen. det sagt at det samlede beløp fra utbe- Med dette som bakgrunn og utgangs- talingene fra BMS (altså differansen punkt fikk hver enkelt reder tvunget Sjømennene derimot hadde i utgangs- mellom den hyre en sjømann hadde før igjennom sine krav og som ga grunnlaget punktet tapt på alle fronter allerede få 9. april 1940 og det han fikk betalt etter for Oppgjørsloven (lov av 19.07.1946 dager etter invasjonen av Norge. å ha blitt tvunget inn i den langt lavere om erstatning for skip og bruk av skip). britiske standard, gjennom press fra En slik lov ble aldri fremmet for å løse Sjøfolkene Nortraship) i september 1946 var på kr sjømennenes krav. Hvordan norske sjømenn ble mottatt i 43 millioner inklusive renter. Dette kan Norge etter krigen gir følgende uttalelse ikke være korrekt. Slik beskriver Strømme Svendsen sin fra kontreadmiral Skule V. Storheill ut- oppfatning av statens oppgjør med trykk for: Bare de 9 første månedene av krigen rederne: hadde BMS i følge Shilling-avtalen ”Den største skuffelse både han og jeg betalt til Nortraship ca kr 58,5 millioner. ”For de erstatningsberettigede rederier opplevde etter hjemkomsten til Norge i Men, som vi har sett så skulle BMS – må oppgjøret betegnes som nokså 1945 var at det tok 2 – to – måneder før noe de helt sikkert gjorde – betale hele magert, idet de bare fikk vel 50 pst. av norske aviser, som var fulle av hvilke differansen (ikke bare 1 shilling per det som de mente burde tilkomme dem.” bragder som hadde funnet sted på hjem- dwt), noe som bare etter de 9 første mefronten, i det hele tatt nevnte et norsk månedene av krigen utgjorde kr 117,2 Det finnes ingen dokumentasjon på handelsfartøy ved navn, og noe stort millioner, forutsatt et samlet mannskap riktigheten av påstanden om 50%. Ser annet enn å nevne på bortgjemt plass i på 25.000. Etter bare ni måneders drift vi hen til hva rederne har fått lov til eller vedkommende avis at dette fartøyet var mangler det allerede over 58,7 millioner er blitt pålagt å gjøre mht nedsalting av kommet hjem etter å ha vært ute i så og kroner! profitt i Sveits, i lys av et mulig langt så mange år ble heller ikke gjort.” høyere reelt overskudd av driften av han- I Rt-1954-189 slår Høyesterett fast delsflåten under krigen (og som spesielt Gjengivelsen ovenfor av sjømennenes at det var umulig å komme forbi det rederne må ha vært kjent med), kan det plass i det norske samfunnet like etter britiske kravet om at norske sjømenn godt være at rederne i realiteten har fått krigen belyser samtidig årsaken til at måtte akseptere en hyrereduksjon. Mine dekket sitt tap fullt ut og mer til, ikke i det ble så lett for regjeringen å ignorere to spørsmål blir da: Hva ble de norske Norge, men gjennom den ovennevnte deres krav. sjømenn truet med?, eller; Hva ble de spesialordning eksempelvis i Sveits. tilbudt? Idet de neppe har blitt truet på Sjøfolkenes krav var fundamentalt sett livet, har de helt sikkert fått et tilbud som I tillegg til å gjøre opp med de enkelte ikke forskjellig fra redernes: De ønsket å de har akseptert. I motsatt fall hadde de rederne gjorde regjeringen alt de kunne få erstatning for den innsats den norske streiket slik norske sjømenn gjorde på for at rederne hurtigst mulig skulle få regjering i over 5 år hadde dratt nytte USA’s østkyst hvor skipene ble liggende bygget seg like store som før krigen, av. Alle var stort sett enige i at rederne i ro i flere måneder. og litt til. Regjeringen la til rette for en skulle få sine tap dekket, men da sjøfol- ekspansiv utvikling bl.a. ved å tillate kene kom med de samme krav, ble det Men selv om sjømennene ikke ble rederne nær sagt fritt å kontrahere krig. Hvorfor? tilbudt noe og med lukkede øyner lot seg nybygg, noe denne gjengivelsen fra overtale til å gå ned i lønn; finnes det Strømme Svendsens bok gir uttrykk for: Jeg lar Strømme Svendsen fortelle: overhodet en eneste grunn eller et eneste argument for å ikke gi sjømennene den ”Ved lisensgivningen i 1945 og 1946 ”Den oppgjørssaken som skapte størst lønn de i over 5 år hadde slitt for, og ble så å si alle søknader om valuta til strid gjaldt uten tvil det såkalte Nor- risikert livet for? nykontraheringer innvilget. I alt ble det traships sjømannsfond…Grunnen var at gitt valutalisenser for bygging og kjøp av de norske krigsrisikotillegg etter britisk Vi vet hvilket valg staten gjorde i 1945 tonnasje for en samlet kontraktsum á ca. press ble redusert til de britiske satser, overfor landets sjømenn, men var dette 2 milliarder kroner. Dette beløpet svarte mens differensen av befrakterne det beste, den mest fornuftige og rime- nært til summen av forliserstatninger og (Ministry of Shipping) ble betalt til lige løsning? Hvorfor ikke bare behandle amortiseringserstatninger for den rekvi- Nortraship.” sjømennene på lik linje med rederne; sisjonerte flåten.” rimelig og rettferdig, og bli ferdig med Den siste setning er interessant, for her saken? Og i St.meld. nr. 10 (1947) kan man lese gjør Strømme Svendsen det igjen helt følgende politiske uttalelse: klart at (hele) differansen skulle utbetales Myndighetene Nortraship. Den shilling, eller krone om Problemet for sjømennene var føl- ”’Av hensyn til den store betydning en vil, som ble nevnt i avtalen mellom gende: Hadde sjømennene, gjennom sin skipsfarten har…har en funnet det riktig BMS og Nortraship som fast utbetaling, representant Thor Sønsteby, akseptert å stille valuta til rådighet for skipsreder- svarer ikke til denne differansen. Det er å gå ned ca 250% i lønn fordi de – som ne, slik at gjenreisingen av handelsflåten ikke tvil om at store beløp derved er blitt Lorentzen mente – ikke tenkte på annet kan skje så hurtig som mulig.” sendt fra BMS til Nortraship for så å bli enn frihetskampen? borte.

20 Dråpen 01/09 Det var ikke noe påfallende ved det at domstoler etter krigen, fokuserte advo- Hovedpunktene for Høyesteretts avvis- norske sjømenn aksepterte å gå ned i katene og dommerne kun på landets sjø- ning av sjømennenes saksanlegg om å få lønn, mente Høyesterett i Rt-1954-189, menn, deres frihetsvilje, og deres ønske utbetalt sitt oppsparte krigstillegg var: og gjenga Lorentzens vitneforklaring for om å kjempe uten tanke på penger. Det byretten som støtte for denne konklusjo- ser ikke ut for at det ble stilt et eneste 1. Det eksisterte ingen avtale om at nen: spørsmål om hvorfor sjømennene og krigstillegget skulle utbetales til hver deres krav skulle stilles annerledes enn enkelt sjømann etter krigen. ”De norske mannskaper var, da jeg kom redernes. 2. Verken BMS eller Nortraship ville over til England, besjelet av ønsket om noen gang ha gått med på en slik å gjøre alt hva de kunne for å vinne Høyesterett og Oslo tingrett forsøkte for avtale idet en slik avtale ville være en tilbake landet. Det var en kampånd, en øvrig å vri saken rundt til et britisk anlig- proformaavtale for å kaste blår i innstilling som var beundringsverdig. gende hvor norske sjømenn ikke kunne øynene på de britiske sjøfolk, Følgen var da også at da spørsmålet om forvente at de skulle få bedre betalt enn eller som tingretten uttalte det: ”…en regulering av bonusen kom opp, så var de britiske sjømennene. Hadde det vært « Monkey business » overfor de der ikke noen protester fra mannskapene tilfellet, ville det i følge Høyesterett ikke engelske sjøfolkene.” om det spørsmål, det gikk svært greitt blitt noen avtale. Neivel. Hva hadde da 3. Sjømennenes krav var bare basert igjennom.” skjedd med krigen? på ryktedannelse om solide utbetalinger etter krigen. Det gikk svært greit, dette, ja, med god De norske sjøfolkene seilte under ledelse hjelp av Sønsteby. Like greit gikk det i av det norske Nortraship. Det var ingen Til 1: Rederne fikk utbetalt erstatning for samtalene mellom skipsrederne og staten kontraktsmessig sammenheng mellom hvert enkelt skip. før den første kgl.res. av 18. april 1940 de norske og de britiske sjøfolkene; de Til 2: Viste ikke den hemmeligholdte ble signert, hvor man var kommet til kom fra hver sin nasjon og hadde hver shilling-avtalen mellom BMS og Nor- enighet om at: sin arbeidsgiver. I utgangspunktet, den traship at man nettopp sto overfor en gang, var det vel ingen norsk arbeidsgi- slik « Monkey business » (iscenesatt av ”…rederiene hadde krav på frakt og ver eller arbeidstaker som tenkte spesielt BMS og Nortraship), idet den eksplisitt assuranse for sine skip når krigen var mye på hva andre lands arbeidsgivere var en tilbakebetaling av norske sjøfolks slutt.” Strømme Svendsen. og arbeidstakere forhandlet seg frem til hyrereduksjon? av lønn, når deres egne lønninger skulle Til 3: Ryktene skrev seg fra Nortraship Gjennom den neste kgl.res. av 18. mai fastsettes. Det ville derfor ikke være og synes å ha blitt sendt ut for å villede 1940 ble det gjort helt klart at staten bare kritikkverdig å lønne de norske sjøfol- sjømennene til å fortsette å arbeide for skulle få stilt flåten til disposisjon, ikke kene etter norske forhold, og de britiske gullet som glimret i horisonten, men som dens fraktinntekter. Dette prinsippet ble etter britiske forhold, verken før eller altså aldri hadde vært der. slått fast ved at man ved lov bestemte at etter krigen. Likevel klarte Nortraship på det skulle utnevnes en kurator (Øivind en eller annen måte å blande den norske Dersom det skulle vise seg at Nortraship Lorentzen, igjen) som skulle utøve rådig- lønnskampen med den britiske, som om har hatt langt høyere overskudd enn det het over redernes eiendom. det hele var et britisk anliggende. som i dag er kjent, burde sjømennene (og deres etterlatte) som ble lurt til å ”En kurator kan ikke tjene på sin virk- Etter Høyesteretts syn hadde ikke redusere sin hyre ha krav på en forholds- somhet for den han beskytter, avkast- sjømennene – i motsetning til rederne messig del av denne formuen som etter ningen av de midler som han således – krav på å få dekket opp økonomisk alle solemerker fremdeles eksisterer, i forvalter blir derfor ikke hans eiendom.” for sin innsats under krigen. Årsaken til Sveits. Strømme Svendsen. at sjømennene likevel hadde fått denne forskrudde idé forsøker Høyesteretts- Slik jeg oppfatter saken, har sjømennene Rederne hadde altså sikret seg selv ved dommer Holmboe å redegjøre for på blitt lurt eller på annen måte blitt villedet lov allerede ved krigens utbrudd (og denne måten: av Nortraship, og burde derved ha et som dere allerede har sett så sikret de godt grunnlag for erstatningskrav. sine rettigheter også etter krigen, med en ”Den hemmelighetsfullhet som under Oppgjørslov). Straks forholdet mellom hele krigen omga, og måtte omgi, dette Helt til slutt vil jeg minne om at da rederne og staten var ordnet, snudde fond…har gitt anledning til en rykte- Berlinmuren for en liten stund siden ble staten seg rundt, til sjømennene, og brøt dannelse (flere ganger ble det sendt ut revet ned, ble en rekke Østeuropeiske alle avtaler for deretter å tvinge sjømen- skriv fra sjømannsorganisasjonene til stater tvunget til å iverksette tilbake nene inn i nye avtaler som ville gi staten deres medlemmer med meldinger om at føring av eiendommer til de rettmessige en økonomisk fordel på bekostning av differansen var sjøfolkenes eiendom og eiere som av staten hadde blitt fratatt sjømennene. Er det rart det ble ”strid”? at det ville bli utbetalt betydelige beløp sine eiendommer helt tilbake til før kri- til sjømennene og deres etterlatte. Én gen. Dette gjaldt også de eiere som for Lite tyder altså på at Den norske slik melding ble sendt ut 9. august 1940 lengst hadde flyttet fra landet. regjering samt landets skipsredere var til kapteinen på et skip hvis mannskap like ”besjelet” som det landets sjømenn nektet å seile antakelig som følge av hadde vært ved krigens utbrudd. lønnsforholdene. Min parentes), som etter hvert har skrudd de uteseilende Da striden nådde nye høyder i landets sjømenns forventninger høyt opp.”

Dråpen 01/09 21 I Dråpen nr. 3- 2002 skrev vi om Arbeidsmiljøloven (se artikkelen under). Spørsmålet er om vi har kommet noe lengre enn i 2002? Nei dessverre, det har vi ikke. Vi vil likevel påstå at FFFS i alle fall har satt saken på den politiske dagsorden. Og nå er det på tide at ansvarlige politikere tar fatt i problemet og innfører loven også til sjøs, slik resten av landene i Europa har gjort.

Lov om arbeidervern og Videre er loven pirkete i forhold til hva overlevende, fra en ulykke, skal plas- arbeidsmiljø m.v. man kan og ikke kan, for de som arbei- seres. Lugarene er så små at det knapt I Norge har vi en fantastisk lov, loven der på land. Hadde loven også blitt gjort er plass til den som skal bo der, Faktisk om arbeidstakeres rettigheter og plikter. gjeldende på skip, tror vi at vi hadde stått er det så galt at det største rommet om Loven skal ivareta alle som er ansatt, mye sterkere, hva angår rammebetingel- bord, i enkelte fartøyer, er likrommet. som lønnsmottakere. I det ligger det, at ser, oppsigelsesvern, HMS og arbeids- Selvfølgelig er det mulig også for over- den jobben som gjøres, skal være tilret- miljø ombord på våre arbeidsplasser. levende å være der, men hyggelig blir telagt. Det går selvsagt ikke bare på at det neppe, når man i grov sjø, skal se på det skal være trygt å arbeide der, men I § 8 kan man blant annet døde arbeidskammerater i tillegg.. som det står: lese: 1. Arbeidsplassen skal innrettes slik at § 8. sier under punkt a): at arbeidsrom, § 1 Målsetting. arbeidsmiljøet blir fullt forsvarlig ut fra atkomstveier, tapper m, v. er dimensjo- Lovens målsetting er: hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, nert og innredet ut fra den virksomhet å sikre et arbeidsmiljø som gir arbeidsta- helse og velferd. som skal drives. ker full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger og med vernetekniske, Under bokstave H. i samme avsnitt står Vi som har arbeidet en tid på små og yrkeshygienisk og velferdsmessig stan- følgende: mellomstore beredskapsfartøyer, eller dard som til enhver tid er i samsvar med tilsvarende supplyskip, vet at om det den teknologiske og sosiale utvikling i At sanitæranlegg og velferdsrom er til­ kommer til en ulykke eller det som verre samfunnet, fredstillende i omfang og utførelse. er, vil ha store problemer med å frakte en skadet på båre. Redselscenarioet er at å sikre trygge tilsettingsforhold og en Kanskje det hadde vert lurt om noen det skal fraktes mer en båre, da vil det meningsfylt arbeidssituasjon for den hadde sett nærmere på enkelte av stoppe helt opp. For liten bemanning og enkelte arbeidstaker, beredskapsfartøyene/supply skip i den trange korridorer og bratte, smale leidere sammenheng. De som har vert om bord i sørger for det. Stakkaren som ligger på å gi grunnlag for at virksomhetene selv et beredskapsskip vet hva vi snakker om. båren risikerer i verste fall å få det verre kan løse sine arbeidsmiljøproblemer i Et, kanskje to toaletter på deling samt under båretransporten, enn han/hun fikk samarbeid med arbeidslivets organisa- en dusj. Messe og dagrom som er på av skaden. sjoner og med kontroll og veiledning fra størrelse med et middels stort klesskap, offentlig myndighet. i samme rom. Når fartøyene som er satt Slik vi ser det er det bare en ting å gjøre, til beredskap er så små at man knapt har innfør Arbeidsmiljøloven til sjøs. § 2 Hva loven omfatter. plass til å sitte ned i et felles oppholds- Såfremt at ikke noe annet er utrykkelig rom, kan man spørre om hvor eventuelle Dette var oppfordringen vi kom med for sakt i loven, gjelder den for enhver virk- sju år siden, og vi har ikke endret syn somhet som sysselsetter arbeidstakere. siden det.

Tenk om livet var så enkelt? Som loven Nå er det på tide at lovskaperne får beskriver har vi det egentlig både godt fingeren ut og gjør noe. og greit, problemet er bare at lovteksten var ikke slutt med det ovennevnte. Den LRV fortsetter nemlig som følger:

1. unntatt fra loven er: a) sjøfart, fangst og fiske, herunder bear- beiding av fangst om bord i skip, b Militær luftfart som omfattes av luft- fartsloven.

Illfoto: Eirik Ask – www.bergenships.com Illfoto: Eirik

22 Dråpen 01/09 VIDIOTAR

Eg har hundrevis av videokassettar så eg ik- Ein gang på midten av 80-talet va denne kje vett ka eg ska gjør med. Ska eg hiva de maen på videofestival. Ei nått hadde han det eller gjømma de? Hundrevis av kjekke spele- så kjekt at han gav blaffen i å legga seg, og tegnefilmar, og 10-20 kassettar med og festa heilt te frokost. Te frokost bestilde opptag fra då eg sjøl har vært i fjernsynet. han ei flaska champagne. Servitøren hadde Video og videobransjen har gått ud på dato, problemer med å effektuera frokostsjampis, og komme aldrig tebagers. Heldigvis, tror eg. og måtte kontakta hovmesteren. Og hovmes- Eg e ein vidiot, eg trenge sårt ledige hylle- teren huskte maen godt fra kvelden før, då plass. Men eg klare ikkje å hiva kassettane, hadde han spandert gratis cognac på adle og det irritere meg sykt. 400 gjestene, pluss at han, for løye, tende sigarane med tusenlappar. Så sjøl om det Dagfinn Thune har skrevet ei bog om video- va litt uvanligt, så blei der servert sjampis, bransjen i Norge; Gull & grønne kremmere. i kjølar, te frokost. Videomaen ville åbna Morsomme lesing om ein halvkriminelle flaskå sjøl. Han rista flaskå godt, skøyd cowboygjeng som blei millionerar i ein fei, korken rett i taget, og lod de edle dråbane og kor de fleste gjekk konk kjapt ittepå. Me fossa ud og ner i kjølaren. Han drakk in- huske kulturformidlare som Sola Tepperens genting. Og bestilde ei nye flaska. Han og Video, Koparvik konfeksjon og video, og gjorde akkorat det sama med flaska nr. 2. Karasjok begravelsesbyrå og video. Og 3. Og 4. Og 5. Då va der ittekvert blitt nokså mange så lurte på ka han holdt på Kvert år hadde videobransjen årsmøde og med. Og det hadde rabla for han? festival. Og alltid på det nyaste og flottaste hotellet så va å oppdriva. Deltagerane brukte - Å nei, sa han. Ser dokker den mågå så ikkje bankkort, de hadde tusenlappane i sidde på glasstaget der oppe? Eg ska skrem- lommane eller i ein plastpåse. Og pengane ma mågå såpass at hu lette. satt laust, det blei ein slags konkurranse i kem så kunne bresa og ødsla mest. Han klarte det med korken fra flaska nr. 6. Som ingenting. Og då følte han nok at han Ein nokså kjende videomann fra Stavanger ikkje va som de andre, heilt vanlige, mil- e hovedpersonen i store deler av denne bogå. lionerane. Så spiste han frokost. Håbe eg.

FFFS tar de seilende på alvor

Dråpen 01/09 23 Man kan saktens lure, og nå gjør i alle fall vi det

Her om dagen fikk vi en kopi av et brev fra enav De kaller seg selv sjømannsorganisasjo- nene i Norge, vi finner det litt søkt at de våre kontakter. Vedkommende hadde fått et brev fra bruker dette navnet. Slik FFFS ser det, ”Sjømannsorganisasjonene i Norge”, underskrevet av de er de ikke annet enn ekskluderende sær- tre andre forbundenes ledere. forbund. Et er for styrmenn og kapteiner og et er for underordnede mannskaper. Det er her vi begynner å lure. Med hvil- Det er underslag av sannheten om de Dette fører til splitt og hersk, ikke sam- ken rett har de tre andre til å kalle seg prøver å fortelle at de er de tre eneste hold. Et er for maskinister, og det er det Sjømannsorganisasjonene i Norge? sjømannsorganisasjonene, og de vet det. eneste av dem som er ”inkluderende”, Det er nemlig det som står på brevhodet fordi de organiser alle som vil være med deres. Det er ikke så lenge siden de led et svi- enten det er på land eller sjø ( se Dråpen ende nederlag i Høyesterett. Den saken nr 4- 08 side 47). Det er da beviselig andre som organise- tapte de mot et annet sjømannsforbund, rer sjøfolk i Norge, deriblant FFFS nemlig FFFS. I juni kommer en annen De har ingen slik rett. sak opp som de skal tape, for om vi må Om de ikke frivillig bytter ut navnet tar vi saken til Strasbourg for å få gjen- og logoen på brevarket sitt, vil vi bli Det er et gammelt ordtak som sier at nomslag. tvunget til å bruke sterkere lut ved neste hovmod står for fall. Når de andre prøver henvendelse. febrilsk å innbille seg selv og alle andre De vet at vi er i høyeste grad til stede, li- om at blant andre FFFS ikke eksisterer, kevel gir de inntykk av at de er de eneste gjør de seg selv en bjørnetjeneste. som organiserer sjøfolk. LRV

Illfoto: Eirik Ask – www.bergenships.com

24 Dråpen 01/09 Illfoto FFFS

“Tariffavgift er lovlig”

Dette er overskriften på Det utsagnet er det slett ikke FFFS som men kun omfatter ca 100 underordnede har kommet med, men tidligere for- mannskaper i NIS. Dette er det reneste en artikkel i LO Aktuelt, bundsleder i NSF Erik Bratvold, som i sludder, dommen nevner ingenting om skrevet av LO advokat Einar to rettsinstanser har fortalt at ”ordningen nasjonalitet. Tvert i mot sier den at det er Stueland. Dette er advoka- med tariffavgift har i alle fall vært brukt uberettiget (ulovlig) å trekke noen som i 30 år”. FFFS har bare sitert ham. Lyver helst for tariffavgift. ten som førte saken mot Bratvold, ja da lyver vi. tvangstrekket som FFFS hadde mot NSF i fjor. At Stueland og andre innen NSF har stått LRV så tydelig frem i media etter nederla- Det hele fortoner seg unektelig litt get i Høyesterett, ser vi på som meget merkelig, når mannen har mottatt den nyttig. Nå vet vi samme dommen fra Høyesterett, som vi og sjøfolk generelt La dine drømmer bli virkelighet... har. hva NSF ønsker, nemlig å innføre en I følge vår advokat Marius Reikerås ny type trekk, som tolker Stueland premissene i dommen, er lovlig. Om de på ikke domsslutningen. Der står det at det et eller annet vis er ulovlig å trekke noen for penger mot klarer dette, viser deres vilje.Videre påstår Stueland at vi det med ildskrift hva Motorsykkel eller bil gjennom det virkelige Amerika driver med desinformasjon, noe som de egentlig ønsker, Kjør bil selv - egne turer med kabriolet bare er sprøyt. FFFS vant saken og alt nemlig å tappe sjø- annet er irrelevant. Om ikke NSF, NSOF folk for mest mulig Først og best - siden 1999 og DNMF har forstått budskapet fra penger. Route 66 - Pacific Wild West Høyesterett og vil finne på andre måter å Som vi har mange Coast to Coast - Baja California foreta trekk, skal de få kamp til the bitter eksempler på, er det i alle fall ikke Les mer om våre turer på end. www.route66.no medlemspleie som De tre forbundene vil ikke innse at det å står øverst på priori- [email protected] Tlf.: 90 19 03 03 trekke folk for penger de ikke har krav teringslisten. på, er både umoralsk og ulovlig. At de nå i ettertid vil fortsette med tariffavgift sier Jaqueline Smith ut- faktisk litt om hva de synes er viktig. At taler i Maritim logg de vil finne nye metoder for å innhente (ML) nr. 10-2008 at penger fra uorganiserte/medlemmer i tariffavgift er lovlig, andre forbund, sier alt om hva som står igjen er dette basert høyest på prioriteringslisten der i gården. på domspremissene, ikke selve dommen. Stueland skriver videre at FFFS med Videre forteller en urett,forteller at denne praksisen har faktaboks i samme pågått i 30 år. stykket at dom- www.route66.no

Dråpen 01/09 25 Er man innsatt i fengsel har man bedre rettigheter enn sjøfolk Man skulle ikke tro det er glemt i tilfelle et av barna blir syke. De Dette er enda en grunn til å fjerne Sjø- fleste fedre/mødre som har sin inntekt mannsloven. Forskjellsbehandling fører sant, men slik er det fak- til sjøs har opplevd dette, og følt hvor bare til en ting, man blir oppgitt og søker tisk. Er man innsatt og har vanskelig det er å vite at man ikke kan seg til andre yrker på land. et sykt barn, kan mor ta ut hjelpe til hjemme. Når man også vet at foreldre som begge har sitt arbeid Man snakker så mye om at rekrutterin- 10 ekstra fridager i året. hjemme kan ta ut 10 betalte dager hver i gen til sjøs er så dårlig. Det finner ikke Betalt av trygden. Dette året, blir det ekstra vanskelig å svelge, at FFFS så merkelig, når man hele tiden må har ikke kona/samboeren man ikke har det samme lovverket som sloss for, og får avslag på helt opplagte de som har sitt arbeid i land. Om en sjø- rettigheter man har på land. til en sjømann mulighet til. mann ikke kan reise hjem, skulle i man i det minste kunne forlange at mor kan ta LRV Om man leser svaret fra departementet ut sjømannens ti dager, men det går ikke. under, går det klart frem at sjøfolk er helt

26 Dråpen 01/09 Dråpen 01/09 27 Legekontoret for sjømenn i Oslo: Reiseklinikken har overtatt pasientarkivet etter Christianiaklinikken på Grev Wedels plass.

Sjømannshelseundersøkelser, bedriftshelsetjeneste, vaksiner, råd og resepter før reiser.

Lege Gunnar Hasle, spesialist i infeksjonssykdommer, med diplom i tropemedisin, autorisert sjømannslege. Lege Bendt Fossbak, autorisert sjømanns- og dykkerlege.

Adresse: St. Olavs plass 3, 0165 Oslo Tlf: 22 99 15 80 (kun timebestilling) Faks: 22 99 15 81 Epost: [email protected] Nettsted: www.reiseklinikken.no

Reiseklinikken®

28 Dråpen 01/09 ”Statistikk er bare en annen måte å lyve på”

I flere artikler i Dråpen Innføringen av områdeberedskap på Vi vet i dag mye om hva som skjer Haltenbanken var basert på erfarin- med folk som blir nødt til å hoppe i har vi hevdet at sikker­ gene på Trollfeltet. Den ble innført vannet, vi vet også mye om hva som heten på sokkelen er på bakgrunn av at det ikke hadde skjer med folk som blir utsatt for langt fra så god som skjedd noen uheldige episoder på røyk og varme. Troll på noen få år. Når vi så i møte den burde være, og med med PTIL i Stavanger 22.11.07 får Når vi også vet at det på mange tiden har den ikke blitt høre fra lederen Magne Ognedal store felt kun er et beredskapsskip bedre. at områdeberedskapsskipets første og hva som er skipets prioritet, prioritet er å redde miljøet mot foru- skjønner vi at mye kan gå galt. Søndag 19.01 var jeg på skipsbesøk rensing, da blir man rystet. om bord i en stor supply/anker- Husk Murphys lov som postulerer handling/standby båt, som lå inne Han forklarte at man først og fremst at «hvis noe kan gå galt, så vil det på grunn av været. Der snakket jeg satset på helikoptre. Borte fra hu- også gjøre det (og fortrinnsvis på med store deler av mannskapet, kommelsen var Alexander Kielland det verst tenkelige tidspunkt)». deriblant skipperen. Vi snakket om ulykken, det samme var ulykken på Wikipedia. 20. nov 2008 alt mulig som angår norsk skipsfart. KAB plattformen Oficina Provenir Etter hvert kom samtalen inn på i Mexicogulfen. Der omkom 23 Om dagens statistikk skal være ut- sikkerheten på sokkelen. Det var da personer som følge av brann ( se slagsgivende for hva som skjer med han uttalte det som står i overskrif- Dråpen nr 4- 2007 side 5). Erfarin- fremtidens sikkerhet, vet vi hva som ten. gen fra slike ulykker er at man kan vil skje med mange av de som har ikke bruke helikoptre når slike ting skaffet Norge rikdom. Han var mildt sagt oppgitt og skuf- skjer fet over myndighetenes lempfeldige I stedet for å spare på kronene i behandling av de som arbeider på Statistikken blir selvfølgelig bedre sikkerhetsarbeidet, burde man nå plattformer og rigger. ”De har liten for hvert år vi fjerner oss fra store åpne øynene, og arbeide for at eller ingen sikkerhet i det hele tatt”, ulykker, samtidig blir installasjo- oljearbeiderne får den sikkerheten sa han. nene på sokkelen også eldre. Selv de fortjener og har krav på. Et godt om vedlikehold blir opprettholdt, er utrustet beredskapsskip ved hver Innføringen av områdeberedskap det ikke sikkert at vedlikeholderne installasjon, det er menneskeliv det er rett og slett å lure de ansatte til får alt med seg. I verste fall får man først og fremst dreier seg om, deret- å tro at de har noen som vil plukke en ny stor ulykke. Er det først da ter kommer miljøet. dem opp fra havet, dersom det skjer man skal finne ut hvorfor det gikk ulykker. så skrekkelig galt? LRV

Illfoto: Gullfaks B – Statoil Hydro

Dråpen 01/09 29 Om NSF Formannen sjoner i den retning før Ingvald Haugen samarbeidet han med så vel regjeringen Norsk Sjømannsforbund kan føre sin his- dukket opp. som rederne og politiet. (Senere Politiets torie tilbake til 1910 da Matros- og fyr- overvåkningstjeneste, POP). bøterunionen ble grunnlagt, men det var Fra slutten på 1920-tallet drev Komin- ikke før etter 1. verdenskrig da Anders tern (Den kommunistiske internasjonale) Da Arbeiderpartiet tok makten i 1936, Birkeland ble formann, at virksomheten en voldsom kampanje blant sjøfolk av ble naturligvis samarbeidet med regje- kom ordent lig i gang. alle nasjoner. Senteret for denne virk- ringen enda tettere. Til dette formål ble somheten var Hamburg, hvor en mosk- det lagt en ny plan. I hui og hast og uten Den formannen det skal dreie seg om i vastyrt sjømanns og havnearbeiderorga- å sammenkalle til landsmøte ble Anders denne beret ningen er den neste i rekken, nisasjon, Internationale der Seeleute und Birke land i desember 1936 avløst av Ingvald Haugen. Hafenarbeiter (ISH) holdt til. Haugen som formann i forbundet og an- Han var født i 1894 i Frøskeland den I depresjonstiden gikk hundrevis av satt som mønstringssjef på det nyåpnede gang i Hadsel, nå Sortland Kommune i arbeidsledige norske sjøfolk, som knapt hyrekontoret i Oslo, som holdt til i første Vesterålen. Hans bakgrunn var det van- hadde mat for dagen, og drev i Hamburg. etasje i Sjømannsforbundets hus på Grev lige på de kanter. Han begynte i fisket i De forbannet både redere og regjering Wedels plass et par trapper under forbun- ung alder og gikk deretter til sjøs, og han for den tilstand de var havnet i, og det dets egne kontorer. seilte ute under 1. verdenskrig. Da krigen var ikke merkelig at de falt for revolusjo- Nå var man altså godt rustet til å holde var over og forholdene ble mer normale, nære drømmer. Samtidig pågikk en strid øye med hyresøkende kommunister, i hadde han nok allerede begynt å interes- hjemme om makten i arbeiderbevegelsen alle fall i Oslo. Da Nygaardsvolds arbei- sere seg for organisasjonsarbeid, noe etter at de moskvatro kommunistene brøt derpartiregjering overtok regjeringsmak- som må ha passet ham perfekt. Han var ut av Arbeiderpartiet i 1922 og dannet ten etter Mowinckels borgerlige høsten begavet med gode evner, stor selvtillit og NKP. 1935, ble naturligvis dette samarbeidet ditto arbeidskraft. enklere. Hverken Birkeland eller Haugen hadde I 1919, 25 år gammel, fikk han sitt første noen sympatier i den retning. De gikk Under krigen sentrale tillitsverv da han ble forbundets helt på Arbeiderpartiets linje, som altså Da 2. verdenskrig startet den 1. septem- avdelingsleder i Haugesund. Han kom til også var både regjeringens og redernes ber 1939, og Norge var nøytralt, ble et Hau gesund ”som et friskt uvær”, skriver linje, og det førte til stor splittelse i nytt departement, arbeiderbevegelsens kjente skribent, Ak- forbundet. Forsynings departementet, opprettet for sel Zachariassen − og det var nok ingen I 1929 gikk det så langt at hele 34 å sikre forsyningene til landet, og Trygve stor overdrivelse. medlemmer ble ekskludert fra forbundet Lie ble forsyningsminister. Siden ble han forbundets første avde- etter at Norges Kommunistblad i tidens Herunder ble det opp rettet et skipsfarts- lingsbestyrer i Storbritannia, hvor han revolusjonære ånd avfyrte en salve som direktorat med skipsreder Øivind Lorent gjorde en stor innsats frem til 1927 da konkluderte med at de klassebevisste zen som direktør. Det ble også nedsatt han ble valgt til nestfor mann i forbundet sjøfolk ”med fordoblede krefter må ta et rådgivende utvalg for direktoratet og flyttet til Oslo. kampen opp for å rense sin organisasjon med blant andre tidligere statsminister, for de råtne, korrupte banditter som sitter skipsreder Johan Ludvig Mowinckel Da Haugen kom til Oslo, ble han snart i ledelsen i dag.” som medlem. Her ble Haugen innvalgt innvalgt i LO sentralt. Han ble innvalgt i som statens repre sentant. Da krigen Arbeiderpartiets sen tralstyre og han fikk All denne kommunistiske aktiviteten kom forhandlet han, sammen med de tre en framtredende funksjon i LO. Frem fikk da både regjeringens og redernes offisersforbund, fram betydelige krigs- imot krigen styrket han sin stilling så oppmerksomhet, hvilket til førte til at tillegg for norske sjøfolk som seilte i vel i fagbevegelsen som i partiet, og da politiet med Oslos politimester, Kristian krigssonen. krigen kom, var han ansett som partiets Welhaven, i spissen en gang på 1930 fremste mann i skipsfartssaker. tallet begynte å registrere kommunistene. Dette krigstillegget ble grunnlaget for Fra begynnelsen av forrige århundre og Når dette begynte og hvilke former dette historien om Nortraships hemmelige frem til 1936 var norsk politikk for en tok er ukjent. Arkivet for denne overvåk- fond. stor del dominert av skipsredere med ningen ble makulert etter okkupasjonen. Haugen var nå blitt en dominerende Gunnar Knudsen og Johan Ludwig Mo- Mye tyder imidlertid på at Ingvald Hau- lederskikkelse i arbeiderbevegelsen, og winckel som de fremste eksempler, mens gen, som satt med alle navnene, deltok statsminister Johan Nygaardsvold hadde Arbeiderpartiet ikke hadde en eneste i denne registreringen. Dermed hadde stor tiltro til Haugen. Han ble for resten mann med verken erfaring eller ambi Haugen krysset en grense. Fra denne tid av livet stående med ett ben i hver leir,

30 Dråpen 01/09 Torbjørn Haraldsen ett hos par tiet, og ett hos rederne, og oppholdt seg i USA. Dette var såkalte krigstiden ikke var under innflytelse av forbundet ble en slags underavdeling, uteseilere, som ikke hadde noen planer & Groden samme Karin forbitrelse Gregersen og kampvilje som som han styrte med diktatorisk makt om å dra hjem igjen. Før krigen hadde engift andre i Dubainorske sjøfolk, og mange av dem etter regjeringens ønske. Forbundsvirk- handfull av dem dannet et eget uavhen- stakk av i USA, og søkte seg til USA- og somheten ble også en inntektskilde som gig sjømannsforbund under navnet ”De HaraldsenPanama-registrerte har sendt oss følgende skip, brev: som –Jeg var har ivært fart i arbeiderbevegelsen kom til å få nytte av skandinaviske sjømannsklubbene”, som båtracemiljøetutenfor i overkrigssonen. 15 år og er en ivrig leser av Båtforeningen. –Jeg synes det var på sin plass at vi giftet oss både under- og etter krigen. var kommet i gang med et betydelig på en Etav verdensfjerde raskestevar at mannskapene båt, nemlig Andreas protesterte Ove Ugland velferdsarbeid blant sjøfolkene. − og Teampå Jotun.at de Båtenikke har fikk en toppfartvåpen på ombord ca. 300 km/t.til å Etter at Norge kom med i krigen, ble Problemet var at ledelsen var kommunis-Vi giftetforsvare oss 10. desember seg med, i fjor, slik og haddesom britiskePål Bøhler skip og den delen av handelsflåten som befant ter, de fikk anklager rettet mot seg om attidligere hadde. toppsvømmer Ryktet Irene gikk Dalby også som om forlovere. at kapteine Det var - sjømannsprest Bjørn Inge Holberg som viet oss. Samtidig fikk seg utenriks rekvirert av regjeringen og de oppfordret medlemmene til boikott avvi medne oss heller de to siste ikke Offshore var interessert 1 race løpene. i å Ugland ta skipet kom samlet i en statlig rederisammenslutning skip som seilte for ”imperialisten” Stor- på 5. plasstil Storbritannia, i det siste løpet. Fantastisk.da dette var 30 gr., i den blå himmel tiden som fikk navnet Nortraship, (en forkor- britannia. Dette ble tatt på største alvor og alt allevar kjempe gikk vellykketog ventet og flott.på enBåtforeningen tysk okkupa gratulerer!- telse for Norwegian Shipping and Trade i London, og den norske regjeringen ble sjon av landet, og at de var redde for at Mission), og lagt under Forsyningsde- bedt om å sørge for at dette ble stoppet. skipene skulle falle i tyskernes hender. partementet. Regjeringen tilsatte også en Haugen, som kun konsentrerte seg på å egen representantMarex 280 Holiday i Nortraships ledelse. Marex Haugen330 Scandinavia kom til London 11. juni,Marex samme330 Cabriolet Cruiserbekjempe kommunistene, kom da heller Øyvind Lorentzen fortsatte som direktør dagen som kongen og regjeringen. ingen vei i første omgang. Det måtte an- også for Nortraship og kom til London Som en selvfølge ble nå Haugen satt dre midler til, som vi kommer tilbake til. 25. april 1940. Senere under krigen ble til oppgaven med å få slutt på proble- Forsyningsdepartementet utbyttet med et mene i USA − og det hadde han ingen Alle var imidlertid ikke like glade for å skipsfartsdepartement. Da Trygve Lie er- ting. imot. 22. juni reiste Lorentzen og ha Haugen som mannskapssjef. stattet Halvdan Koht som utenriksminis- Haugen fra Liverpool med haugesund- Kapteinene ville helst ikke diskutere ter i desemberMarex 290 1940,Sun Cruiser ble banksjef Arne Marex skipet27 Estremo Ida Bakke. På veien overMarex fikk 21 Dunkie de mannskapssaker med matrosen Haugen, Sunde, som tilhørte venstre, og som to god tid på seg til å legge planer, og da og høsten 1941 ble hanBÅTSELGEREN byttet ut med I kom til London sammen med Lorentzen, de kom fram til New York (via Canada), en mer passende kandidat,HILLEVÅGSVANNET og Haugen forsyningsminister og senere skipsfarts- hadde Lorentzen tilbudt Haugen stil- dro tilbake til LondonTlf. igjen. 51 53 Haugen35 15 ble Mob. 91 81 44 10 minister til krigens slutt. (Londonregje- lingen som mannsjapssjef i Nortraship i heller ikke kvitt kommunisteneE-mail: [email protected] for godt. ringen var en samlingsregjering). New York, hvilket Haugen takket ja til. Mot slutten av krigenwww.baatsmann.no kom det igjen til Mange vil kanskje mene at det å være en radikalisering blant mannskapene, Lorentzen hadde imidlertid ikke til hen- rederens mannskaps- sikt å etablere seg i London, men i New sjef ikke passet for York, og det av flere grunner. En grunn Sjømannsforbundets kan ha vært at han hadde det meste av formann, men dette sin rederivirksomhet knyttet til USA En kan i formildende ret- annen grunn kan ha vært at bergensrede- ning forklares med at en sikker vinner i kampen mot ren Ingolf Hysing Olsen allerede i flere dette var vanskelige år hadde oppholdt seg i London som tider, og det gjaldt rederiforbundets representant ved British å bruke de beste DIESELDYR! Ministry of ShippingØnsker (BMS), og Lorent alle- etfolkene, og bedre enn zen kan ha innsett at han i London ikke Haugen ikke fantes. Maritim Consultants AS utviklet Bio- Protect 2 i 1985, og har siden den gang kunne bli kvittgodt Hysing Olsen. båt-år i 2004 produsert og solgt dette vel anerkjente Når det gjaldt mann- produktet, som fullstendig bryter ned Krigen2003 tvang ble fram Båt sammenslutninger& Fritid’s beste år siden viskapsproblemene startet i 1996. den totale mikroflora i diesel og som ellersVi villevil derfor vært takkeumulig. våre Nå kunder ble den for denviste tilliten det segsom imid - diesel-/vann blandinger. Bio-Protect 2 har blitt vist gjennom året som har gått. løser seg totalt både i diesel og vann- erkekonservative Hysing Olsen under- lertid at det ikke var fasen, og er ikke skadelig for motorer lagt NygaardsvoldsVi gleder oss regjering, til nok et somhektisk han båt-år ogbare ønsker kommunistene alle eller maskineri. ikke hadde myevåre til nye overs og gamlefor. Noe kunder av det velkommen som skapte til proble- Bruksområde: Alle diesel-drevne farkoster, parafin og fyringsolje. førets hanHarestadvika, gjorde var da Randaberg, også å sparke for enre- hyggeligmer. Etterbåtprat. at krigs- Vi lagerfører flasker á 100 ml., 250 ml og 500 ml., alle med barnesik- ker kork, og kanner á 25 liter. Andre kvanta kan leveres etter avtale. gjeringens representant, Benjamin Vogt, tillegget falt bort, Bio-Protect 2 er meget drøy i bruk, og har ubegrenset holdbarhet. ut av kontoret, og dette ble regjeringen ble det en opprørsk Dosering: Kun 1:5000 ved forebygging av Dieseldyr og 1:2000 tvunget til å godta. − Venstremannen stemning ombord i ved bekjemping av Dieseldyr. Arne Sunde, som fikk en sterk posisjon i skipene, og det var Eksempel: En flaske med 500 ml. er nok til hele 2500 liter diesel. Ved regjeringen, hadde nok allerede begynt å ikke bare underord- en pris på kr. 250 utgjør kostnaden ved forebyggende bruk av gjøre seg gjeldende i London. nede som protesterte Bio-Protect 2 kun 10 øre pr. liter diesel, og da er du beskyttet selv på bortfallet, men om du bunkrer infisert diesel. Dieseltester: Vi kan også tilby Dipstick Combi for egenkontroll av diesel I mellomtiden var det dukket opp proble- også offiserene. Et mer i USA. Et stort antall norske skip ble tredje problem var at Spør etter Bio-Protect 2 hos din lokale forhandler, eller ta kontakt med Maritim Consultants AS. liggende ferdig lastet i New York uten å mange av uteseilerne, komme til havswww.batogfritid.no pga. mangel på mann Tlf.- 51 41som 46 hadde 56. oppholdt skaper. På den tidenE-mail: var det [email protected] en stor grup- seg i USA i store P.O. Box 83, NO-5346 Ågotnes, Norway Tlf: +47 56 31 17 60, Fax: +47 56 31 17 61, pe norske og skandinaviske sjøfolk som deler av mellom- E-mail: [email protected] - www.maritim-consultants.no

MARS 2004 BÅTFORENINGEN 24 Dråpen 01/09 31 som førte med seg at det kom mange og Haakon Lie i spissen. de allierte under krigen. Men de norske kommunister inn i tillitsmannsapparatet. Haakon Lie`s innsats var i hovedsak mannskapene ventet seg nok ikke mye Dette ble tålt så lenge krigen varte, men hans opplysningsvirksomhet i USA, som ros for dette, hvilket de, med noen heder- da det igjen etter krigen kom til et vold- var et eget LO-prosjekt utenfor regjerin- lige unntak, heller ikke fikk. somt oppgjør med kommunistene, ble de gens kontroll, og også denne virksom- alene gitt skylden for problemene i New heten ble finansiert av Sjømannsforbun- Fondet York i 1940. det. Selvsagt må Haugens fordelaktige Da Norge kom med i krigen ble etter bri- økonomiske stilling og omtanke med tens ønske det krigstillegget som gjaldt I denne tiden må det også ha kommet til moderorganisasjonen ha høynet hans fra høsten 1939 redusert til det som en overenskomst med regjeringen om at status i London. gjaldt for britiske sjøfolk. Dette skjedde Sjømannsforbundet skulle få ansvaret for ved at Nortraship sist i mai innkalte til nødvendige velferdstiltak for sjøfolkene, Da krigen begynte å gå mot slutten og nye ”forhandlinger”. Problemet var at bl.a. med opprettelsen av sjømannshotel- det ble tid til å planlegge for den dagen det ikke var noen å innkalle, annet enn ler i havnebyene rundt hele Storbritan- den var over, møttes ledende nordmenn kasserer Thor Sønsteby fra sjømannsfor- nia, hvor forbundet også opprettet nye regelmessig med utenriksminister Tryg- bundet. De andre tre forbundene hadde avdelinger. ve Lie i spissen på ”Den norske klubb” i ennå ikke folk i London. Men det hastet Mens Haugen var i New York var det London for å legge planer for fremtiden, med å få dette i orden, og det endte med kasserer Thor Sønsteby, som var stuert og Haugen var fast deltaker på disse at det ble satt inn to britiske forhand- av yrke, som sto for dette. Alt dette må møtene. I denne tiden ble Haugen også lere (!) for å representere de tre andre ha blitt drevet etter vanlige forretnings- utsett til stortingsmann for Arbeiderparti- forbundene: messige linjer, og dermed havnet altså et etter krigen. Mot slutten av krigen ble Skipsførerforbundet, Styrmannsforenin- en stor del av sjøfolkenes inntekter i både Haugen og Haakon Lie med Trygve gen og Maskinist forbundet. forbundets kasse. Lie − som rådgivere − til San Francisco Avtalen om reduksjon av tilleggene ble under forberedelsene til opprettelsen av underteg net den 5. juni og ble gjeldende Seilingstiden under krigen var innret- FN. (Som kjent ble også Trygve Lie FNs fra 1. juli. tet på seks måneder, og i friperiodene første generalsekretær). måtte sjøfolkene ha både husrom og Ingvald Haugen, som via Sverige hadde mat, som de selv måtte betale. Med en Da krigen var over sto det klart at den tatt seg opp til Trønderlag, og derfra medlemsmasse på over 20 000 mann, norske handelsflåten hadde en vesentlig gjennom Norge til Tromsø for å slutte og alle samlet i et rederi under streng del av æren for de alliertes seier i Slaget seg til regjeringen og LO-sjefen Konrad kontroll, strømmet nå også kontingent om Atlanterhavet, der tyskerne med Nordahl der, befant seg til sjøs under inn til forbundskassen som aldri før. ubåtene som viktigste våpen i juni 1943 disse for handlingene. Han dro fra Sjømannsforbundet var den eneste nor- måtte oppgi tanken på å stoppe forsy- Tromsø den 28. mai med Nordenfjelskes ske institusjon ved siden av Nortraship ningene til Storbritannia. Her hjemme ”Rolf Jarl” og kom til Glasgow først som hadde inntekter under krigen, som er krigsseilerne i de kretser som vet hva 9. juni (noe må ha forsinket skipet på bl.a. finansierte hele LO`s virksomhet krigen gikk ut på, anerkjent for å stå veien) og til London 11. juni, altså for ute under krigen med Konrad Nordahl for den viktigste norske innsatsen for sent til å delta i forhandlingene. Dermed

Skip i hjemmeflåten samlet utenfor en norsk havn. Bildet er tatt fra et britisk fly.

32 Dråpen 01/09 ble Sønsteby sittende alene med dette, ”(...) takker jeg for Deres uttalelse, men på at den norske regjering gjennom The og han hadde selvsagt ikke en sjanse til å personlig anser jeg dette spørsmål for å Norwegian Shipping and Trade Mission påvirke på noen som helst måte. være av den største sosiale forbeholder av skipsfartens inntekter betydning. et meget betydelig Sjømannsfond. (...) Da krigstilleggene ble redusert, fikk bri- Situasjonen er som følger: Jeg brukte Dette sjømannsfond blir forvaltet av et tene samtidig en betraktelig reduksjon min myndighet til å imøtekomme Deres styre hvor regjeringen, sjøfolkene og re- av sine utgifter, og da Haugen kom til anmodning om å få redusert den bonus deriene er fyldig representert. Når krigen London, grep han straks fatt i reduk- som de norske sjøfolk hadde krav på en gange er slutt, vil betydelige utbeta- sjonen av tilleggene og sier i et inter- etter langvarige forhandlinger (høsten linger bli gjort av dette sjømanns fond til vju med Arbeiderbladet etter krigen at 1939, f. a.) og fra Ministry of Shipping’s sjøfolk og etterlatte av sjøfolk som satte han allerede den 12. juni, dagen etter side det ble sagt, da våre forhandlinger livet i fare for vårt land og vår felles sak at han kom til London, hadde tatt opp begynte, at denne ordning ikke skulle ved fart gjennom fa resonene.” saken med Lorentzen og minnet ham innebære noen økonomisk fordel for om at reduks­jonen av krigstilleggene the Ministry of Shipping, på bekostning Som nevnt var det flere årsaker til mann- ville bety store bespa relser for britene av de norske sjøfolkene. Under disse skapsproblemene og det måtte andre og at Lorentzen da svarte at: ”det var omstendigheter anser jeg det som min tiltak til for å løse dem, og da Haugen hans hensikt å ta opp dette spørsmål”. plikt å gi disse bestemmelser en mer fast ikke fikk løst problemene, endte det med Nøyaktig når disse forhandlingene startet form, og da jeg bare om et par timer skal at forsyningsminister Trygve Lie måtte er usikkert, men den første dokumenta- forlate England for å reise til Canada, gi seg ut på en risikabel flyreise via Lis- sjonen er et brev av 20. juni fra Sir Cyril tar jeg meg den frihet å foreslå at man boa til USA for å få i stand en løsning. Hurcomb i British Ministry of Shipping fastsetter en ekstra betaling på 1 shilling Regjeringen må nå ha innsett at til tross (BMS) til Lorentzen, hvor Hurcomb pr. tonn dødvekt pr. måned til Nortraship for den avtalen Lorentzen hadde inngått svarer bekreftende på at: til fordel for norske sjøfolk (...). Beløpet med BMS var en økning av krigstilleg- skal settes inn på konto i en bank i gene den eneste løsningen for å få de ”Denne krigsbonus skal være for befrak- England til krigens slutt, og skal da stil- gjenstridige mannskapene ut igjen. ters regning, men i tillegg til dette ble vi les til disposisjon for et fond til fordel enige om at befrakterne skulle for norske sjøfolk”. Reisen over Atlanteren gikk bra, og på et be tale en passende sum som skal repre- møte med Lo rentzen og Haugen i New sentere en del av for skjellen mellom I brev av 22. juni bekrefter så Lorentzen York den 16. august, ble det så enighet de gamle og de nye satser for bonus og at enighet er opp nådd på alle punkter. om å gi visse økninger i krigstilleggene denne tilleggssum skal av Nortraship Alt omkring dette måtte forbli hemme og at denne økningen skulle finansieres krediteres et fond til beste for sjøfolk lig, både overfor de norske og enda mer av fondets midler. Men ikke nok med etter krigen. (...) overfor de britiske sjøfolkene og deres det; Lie og Lorentzen må også ha kom- Krigsbonus til mann skaper skal betales organisasjoner. Det må imidlertid anses met til enighet om at fondet nå skulle av befrakterne med et beløp som Nor- som sikkert at Haugen allerede her ble legges direkte under departementet. Med wegian Shipping and Trade Mission og delaktig i hemmeligheten om fondet og Lie tilbake i London ble saken tatt opp Ministry of Shipping er blitt enige om”. de innledende betingelsene. Men det ble med BMS som også gav sin tilslutning, aldri opprettet noen egen bankkonto for og som medgav at bruken av midlene I to brev, av 21. og 22. juni, betegner disse midlene. Omstendighetene gjorde måtte betraktes som et ”rent norsk anlig- Hurcomb innbetaling ene som ”additio- at hele avtalen måtte revurderes. Midlene gende”. nal war bonus” (tilleggs- krigsbonus). kom til å gå direkte inn i Nortraships Dette er det eneste Hurcomb har skrevet regnskaper, og dermed begynte det å Hvem som enn hadde skylden for om den saken, og han satte således aldri strømme inn ekstra penger til Nortraship. bemanningsproblemene i USA, så kan i disse forhandlingene noen betingelser det ha skapt motsetninger mellom Nor- for hvordan midlene skulle anvendes et- Slik ting utviklet seg utover sommeren traships ledelse og de seilende for resten ter krigen, annet enn at det var ment som 1940, da det på det meste lå 19 skip av krigen. Det er ting som tyder på at krigsbonus til sjøfolkene. ferdig lastet i New York som ikke kom det heretter skapte voldsom irritasjon i Betingelsen for anvendelse av fondet til havs på grunn av mannskapsproble- Nortraships ledelse når det senere under var det Lorentzen som satte. Han var mer, måtte Lorentzen allerede i august krigen igjen kom krav fra de seilende om ikke enig med Hurcombs generelle be 1940 røpe noe av hemmeligheten om økning av hyrer og ytterligere økninger traktninger, men uttrykker sitt syn i et fondet og bruke det som lokkemiddel av krigstilleggene. brev den 21. juni som viser Lorentzens for å få sjøfolkene til å stå om bord. I overordnede hensikt med midlene. Det den forbindelse skriver han i en medde- At fondet måtte dekke utgiftene når føl gende er et utdrag fra den oversatte lelse til skipsførerne om de gjenstridige sjøfolkene først hadde aksjonert seg til versjonen av brevene som ble fremlagt sjøfolkene, hvor det heter at: høyere krigstillegg, var jo både rett og da saken var oppe i Oslo byrett den 19. rime lig. Om den saken har det aldri vært september 1951: ”De skal blant annet være oppmerksom noen diskusjon. Men så var det resten, [email protected] – www.fffs.no

Dråpen 01/09 33 det som eventuelt måtte bli igjen den da om fondet kom den 15. desember 1944, slåingen med Oslo. Han var major i hæ- gen krigen var over. der begrepet ”Sjømannsfondet” blir ren og kjempet mot tyskerne ved Dovre i Her må som nevnt Lie og Lorentzen brukt. april 1940. ha blitt enige om at midlene skulle gå direkte til staten ved Forsyningsdeparte- Man hadde altså nå en helt ny situasjon. Da Norge ble angrepet satt Sunde som mentet, og alt ble nå overlatt til regje- På grunn av sjøfolk enes aksjoner i USA banksjef i Oslo. Det var altså et hav av ringen som fastsatte nye forskrifter for sommeren 1940 og den økning i krigs klasseskille mellom matrosen Haugen fra fondet. I den forbindelse skriver Hysing tilleggene de medførte, ble det ingenting Frøskeland i Vesterålen og Arne Sunde, Olsen et PM til regjeringen hvor det klart av det store opp sparte beløp man hadde og han slapp neppe Haugen så langt fremgår at han selv aldri var enig i den sett for seg da avtalen ble inngått og innpå seg som Haugens egne partifeller. avtalen Lorentzen hadde inngått, og han som ville ha gitt en helt annen situasjon, Sunde holdt derfor på hemmeligheten får samtidig rettet et spark direkte til og kanskje også en annen fordeling av om fondet så lenge han kunne, men Hau- Lorentzen, i det han kaller hele avtalen midlene. Det er et par formuleringer i gen gav seg ikke, og da krigen nærmet en ”misfor ståelse”. I dette PM, som er Lies foredrag som tillater en ganske vid seg slutten ble han delaktig i fondets datert 12. oktober 1940, heter det at: tolkning av avtalen. Den ene er: ”direkte stilling. Og nå må han også ha blitt ori- ”Jeg har utarbeidet disse detaljer for å eller indirekte”, og den andre er: ” å entert om de kongelige resolusjoner om hindre enhver mis forståelse m.h.t. at komme de sjømenn til gode som seiler i fondet − hvilket førte til at han forandret dette fond skulle beholdes til etterkrigs de farlige soner”. innstilling − og heretter gikk han inn for formål.” (Bjørg Askelund. Hovedopp- regjeringens linje, som nok var den at gave i historie 1964. Utgitt av Universi- Man kan ikke tro annet enn at Lie her krigsseilerne nå hadde fått nok krigstil- tetsforlaget 1968). mener Nortraships mannskaper, som legg. De hadde neppe mye mer å vente 15. november 1940 ble det så satt en seilte i de farlige soner. seg fra verken regjeringen eller Nor- strek over Lorentzens avtale i form av en traship, og heretter hørte de heller ikke kongelig resolusjon i statsråd. Det man ikke kan ha tenkt på da, var at mer om ”vårt land og vår felles sak”. en del av mannskapene kom til å seile i Her heter det bl.a. i Trygve Lies foredrag de farlige soner under utenlandsk flagg, Da ryktet om fondet begynte å spre seg, at: og de sjøfolkene var selvsagt ikke med og sjøfolkene begynte å stille spørsmål ”Forsyningsdepartementet finner f.t. i forhandlingene mellom Lorentzen og om det, ble det hevdet at de overhodet ikke å burde fore slå at det opprettes at BMS. Men begge disse formuleringene ikke hadde krav på noen ekstrabonus fond av de midler som kommer inn eller skulle etter krigen bli tolket bokstavelig. etter krigen. Nå hadde også regjeringen som blir til overs etter at ovennevnte En Kongelig resolusjon, underskrevet av bedre oversikt over hva krigen kom til tillegg er be talt. De mest praktiske vil kongen i statsråd, var noe helt annet enn koste, og at en ganske stor del av krigs- være at midlene inntil videre innbetales en avtale mellom Øyvind Lorentzen og seilerne var blitt ødelagt for livet og til Nortraship og inngår på en særskilt Sir Cyril Hurcomb, og derfor kunne også kom til å ha behov for sosial hjelp etter konto i Nortraships regnskap, og at regjeringen etter krigen gjøre som de krigen, likesom etterlatte kom til å ha Forsyningsdepartementet gis fullmakt ville uten hensyn til Lorentzens avtale. behov for hjelp. Da krigen var over og til å bruke midlene til dekning av tillegg Selv må Lorentzen som nevnt allerede en ny regjering overtok, havnet fondet som ovenfor nevnt (økete krigstillegg f. i møtet med Trygve Lie i New York i under Handelsdepartementet, og det tok a.), og til andre formål som direkte eller august 1940 gitt fra seg alt ansvar for ennå flere år før regjeringen tok noen indirekte kommer de sjømenn til gode fondet. avgjørelser om fondet. som seiler i de farlige soner.” Fondet forble en hemmelighet for John Nikolai Omark Det var departementet ved forsynings- sjøfolkene helt til krigen nærmet seg ministeren som var re deren og øverste slutten. Haugen, som jo kjente til fondet, I neste nr: NSF etter krigen juridiske ansvarlige og ikke Lorentzen el og som oppholdt seg i London, ble ikke ler Hysing Olsen. Her benyttet regjerin- orientert om resolusjonen og endrin- gen sin juridiske rett til å disponere over gene av betingelsene, − hvilket gjorde midlene etter behov. Man ville i første han rasende. Det går klart fram av hans om gang se tiden an, og se krigen an og interne korrespondanse til forbundsstyret Kilder for så å vurdere om det kunne bli bruk i Storbritannia (som besto av avdelings- for midlene til andre formål. lederne i de forskjellige havnene) at han Zachariassen Aksel. ”Fra trellekår til helt til høsten 1944 ennå anså at midlene frie menn”. Tiden 1950. Lie var jurist, Sunde var jurist og bank- i fondet: ”helt og holdent tilhører de sjø- Vetlesen Leif. ”Reis Ingen monu- mann, så her var det folk som forsto seg folk som har tjenestegjort her ute under menter”. Gyldendal 1981. på både juss og penger. Noen dager etter krigen.” Gjeltnes Guri. Bokverket ”Handels- dette statsråd ble Trygve Lie utnevnt til flåten i krig”. Grøndal Dreyer 1995. utenriksminister etter Halvdan Koht, og Som nevnt var skipsfartsminister Arne Bergh/Eriksen. ”Den hemmelige Arne Sunde ble nå forsyningsminister. Sunde venstremann, men han var også krigen” Cappelen 1996. Da det ble opprettet et nytt skipsfartsde- mye mer: Internasjonalt kjent jurist og Borgersrud, Lars. ”Fiendebilde partement i oktober 1942, og Arne Sunde høyesterettsdommer. Han hadde vært Wollweber”. Forlaget oktober 2001. ble skipsfartsminister, ble forvaltningen minister i Mowinckels regjeringer og Diverse offentlige dokumenter. av fon det overført dit. En andre kgl. res. ordfører i Aker kommune før sammen-

34 Dråpen 01/09 Det vises til samtaler med Leif R. Vervik hvor det etter min mening spres desinformasjon rundt konsekvensene av Høyesterettsdommen av 25.11.2008

Ingressen i dommen sier følgende: Alternativt, må en vurdere de rettslige Saken gjelder spørsmålet om arbeids- muligheter som ligger i dommen. takere som nyter godt av en tariff- At ordningen er ulovlig slik den har vært avtale, men som ikke er organisert i praktisert, er altså uomtvistelig. Dersom den arbeidstakerorganisasjon som har noen vil prøve andre alternativer for å inngått avtalen, kan pålegges å betale omgå det forbud som Høyesterett nå har en avgift som skal kompensere for en nedlagt, vil jeg anbefale FFFS og prøve forholdsmessig andel av organisasjonens dette rettslig om konsekvensen av en ny kostnader med å fremforhandle, kontrol- ordning reelt sett hindrer den negative lere og vedlikeholde tariffavtalen (« ta- organisasjonsfriheten. riffavgift »). Høyesterett fant at Norsk Da er jeg sikker på at vi vil seire på nytt. Marius Reikerås Sjømannsforbund var uberettiget til å motta tariffavgift etter Nordisk NIS- Dommen er svært viktig for den slår fast er en oppgave for rederiene å sørge for at avtale § 15, og forbundet funnet pliktig en sterk beskyttelse av den nega- tvangstrekket umiddelbart opphører, men å tilbakebetale de beløp som var blitt tive organisasjonsfriheten som alle det er også viktig at de som fortsatt føler trukket i tariffavgift etter at stevnin- arbeidstakere i dette landet nå vil seg tvangstrukket sier i fra med å vise til gen til tingretten ble uttatt. kunne nyte godt av. Derfor er særlig denne Høyesterettsdommen. premissene 55 til 57 i dommen viktige Dersom dommen hadde vært avgjort i I domslutningens punkt 1 står og av meget prinsipiell karakter. Dette Strasbourg, er jeg meget sterk i troen på følgende: leder frem til domskonklusjonen hvor at EMD ville gått enda lengre i beskyt- Sjømannsforbundet er uberettiget til å telse av organisasjonsfriheten enn hva Norsk Sjømannsforbund er uberettiget foreta dette trekket overfor alle sjøfolk Høyesterett til nå har gjort. til å motta tariffavgift etter Nordisk NIS- som ikke vil stå i NSF. Norske og utenlandske arbeidstakere til avtale § 15 fra Elin Tåsås, Øyvind Knut Dommen sier klart at tvangstrekket som sjøs, skal selvsagt selv bestemme hvem Andersen og Reidar Bale. NSF har bedrevet i alle år er ulovlig. de vil og om de vil betale inn til en fag- Dette er en praksis som har vedvart i forening de ønsker å være tilknyttet. Jeg føler et behov for å presisere hva minst tretti år. Det betyr i klartekst at alle ordet ”uberettiget” betyr og henviser som blir trukket i sin lønn mot sin vilje Med vennlig hilsen dermed til hvordan ordet skal forstås i umiddelbart kan kreve dette stoppet. Det Marius Reikerås følge alle offisielle norske ordbøker: ube|rettiga a3 el.~rettiget a4. ordet ”uberettiget” betyr at man Uten TRENGER DU HELSEATTEST ? lovlig rett foretar seg noe. TIME PÅ DAGEN! Ingen timebestilling! Klarere kan det ikke sies: Norges største sjømannslegekontor har erfarne og autoriserte sjømannsleger klar til å ta imot for helseundersøkelser for: Med denne dom, har nå Høyesterett satt sjømann, offshore, fiskar, los, fritidsbåtfører, brovakt, førerkort endelig punktum for en ordning som dermed har vist seg å ha vært ulovlig i Vi har direkte oppgjør med de fleste rederier for helseattester. mer enn 30 år. I domslutningen punkt 1, skriver Høyesterett at trekket som gjøres Åpningstid mandag til fredag : kl.08.00-15.00. etter NIS- avtalens § 15 er ulovlig og at FFFS sine medlemmer som frontet Tlf 55 54 40 30 - fax 55 54 40 31 saken har krav på å få penger som de [email protected] har innbetalt til NSF tilbake til og med høsten 2006. Velkommen for helseattest eller konsultasjon! Det er således en selvfølge at de respek- tive forbund tar dette på alvor og slutter Emmie Knudtzon Snincak Trygve Fonneland med trekket umiddelbart. Jeg har nå fått Daglig leder/sjømanns-/offshorelege sjømanns-/offshorelege forståelse for at NSF har gjort dette, men ALLE som har praktisert en slik ordning Legekontoret for sjømenn Bergen l Maritim Telemedisin AS skal slutte med trekket umiddelbart. Strandgt. 18, N-5013 Bergen

Dråpen 01/09 35 AtlesAtles kommentarerkommentarer

Utflagging oss) mer egnede lokaler, med tilhørende nytt Først, så er det dette med tilgjengelige mann- Har lest noen av kommentarene som er kom- telefonnummer. Skulle man hørt på slike un- skaper. Det vil kreve 1/3 flere kompetente met angående utflaggingen av Teekays skip dermålere så ville ikke verden kommet langt i sjøfolk for å bemanne skipene etter en slik og muligens DOF`s også, samt andre. utvikling, så disse er bare å ignorere. ordning og det er ikke gjort på en - to - tre.

Vel, for min del er jeg ikke så overasket. Jeg Ellers er det mye som kunne taes opp angå- Så er spørsmålet hvordan man får til dette er egentlig mer overasket over at man ikke ende mange ting i bransjen vår. slik at det ikke går alt for mye ut over re- gjorde det for et par år siden, da det ble klart deriene. Det er klart at oljeselskapene har at rederiene som hadde vært tro mot den nor- Tariffavgift økonomi til å bære kostnaden med det, men ske stat og holdt seg i Norge fra 1996 til i for- Jeg ser i bladet til de samarbeidende organi- jeg tror det skal mye til for at de vil bli med fjor, ville bli frastjålet det de hadde spart på sasjoner - ”Loggen” - at Sjømannsforbundet å finansiere det uten et betydelig påtrykk fra denne skatteavtalen med Norge. Penger som sannelig ikke ville ta den knusende dommen konsesjonsgivende myndigheter. utelukkende ville bli brukt til investeringer i i Høyesterett til etterretning. De vil fortsette rederiene som igjen ville føre til inntekter til sin ulovlige praksis med tvangstrekk av Når vi også vet at mange av våre rederier den norske stat i form av at man holder nor- tariffavgift. Jeg vil oppfordre alle som blir ut- opererer på utenlandsk sektor, hvor man ske sjøfolk i arbeid, slik at vi bruker våre inn- satt for denne kjeltringskapen å ta affære slik ikke er kommet så langt som vi - jeg mener, tekter her hjemme slik at staten tjener moms at det blir stoppet. Er dere ikke medlemmer på Britisk sektor f. eks. har man ikke to-fire og andre avgifter på oss. Også skattekronene i ett av de forbundene dere blir trukket til og system på riggene eller plattformene - de har våre går til norske kommuner. Det er bare en heller ikke vil være deres medlemmer, så før ett/ett. Samme i Holland etc. Da tror jeg det del av skatten som blir refundert til rederiene. nøye regnskap med trekket, for senere bruk vil bli vanskelig å få til en ordning på våre Også dette til investeringer i rederiene. ved tilbakebetalingskrav. DENNE UKUL- skip som er basert på hvordan man gjør det TUREN SKAL STOPPES FOR GODT!!! på norsk sektor. Dette tyveriet skjedde med de andre (såkalte) Hvis noen av våre medlemmer blir utsatt for sjømannsorganisasjonene sitt stilltiende sam- slikt, er det bare å ta kontakt, så tar vi saken. Men for all del, vi har ikke lagt det dødt, vi tykke. FFFS har vært i kontakt med diverse må bare arbeide landsiktig med det. politikere på Stortinget og i Regjeringen om Det gjelder for så vidt alle våre medlem- de siste dagers nyheter om utflagging og mer som blir utsatt for uredeligheter fra sine En annen ting er at det burde gå an å for- mulig utflagging, men der får man selvsagt rederier også. Det eneste vi foreløpig ikke handle fram i avtaleverket en løsning på til svar at man ingenting kan gjøre. Kan man kan gjøre så mye med er forhandlinger. Her problemet med at det går så uforholdsmessig ikke gjøre noe??? Regjeringen sitter jo for holder rederiforbundene og de andre orga- mye av friperiodene vekk i reising, spesielt pokker med flertall!!! De kan med ett pen- nisasjonene oss foreløpig utenfor. Men vær for de som seiler på fjerne farvann. nestrøk si at de ikke vil stjele disse pengene trygge på at det blir, så ikke mist motet av Jeg har noen tanker om hvordan dette kan fra de som fortsatt vil være under Norsk flagg den grunn. Før eller senere blir vi forhand- gjøres, men det vil jeg ha for meg selv inntil (helst NOR). Altså, samme som da denne lingspartnere og da har vi god tro på at vi vil videre. avtalen ble inngått i -96 om at de som ville kunne forhandle frem minst like gode, avtaler bli under norsk flagg skulle få rederiskatten som de andre. Vi vil selvsagt forsøke å få til Inntil videre arbeider vi med å få inn arbeids- tilbakebetalt (eller noe i den duren). Husker bedre avtaler, for de eksisterende er foreldet. miljøloven til sjøs, slik våre naboer rundt ikke helt ordlyden der). De har ikke vært nevneverdig oppdaterte på Nordsjøbassenget har. 30 år. Vi vil selvsagt prøve å få til moderne Disse utflaggingene er et takk for sist til avtaler, slik at de matcher dagens problem- Vi tar nemlig de seilende mannskaper på regjeringen. Ikke misforstå meg dit hen at jeg stillinger og det føler vi oss bedre i stand til alvor. holder med dem som holder på med denne ut- enn forhandlerne i de andre forbundene. Vi er flaggingen, men jeg forstår hvorfor det skjer. nemlig seilende personell og ikke landbaserte Vel, dette var noen tanker jeg har gjort meg Nå ble det litt dårligere inntjening i markedet kontorfolk, med sine maritime karrierer bak siden sist. Dere må ha en fortreffelig vår, så p.g.a. denne finanskrisen og da skjer slikt seg. kommer jeg sikkert tilbake med mer i som- øyeblikkelig. merutgaven av Dråpen også. Seilingsperioder Nyttige idioter Jeg ser at noen er opptatt av det samme som Men bare for å presisere; Dette er helt og Jeg ser på ”Si din mening” på hjemmesidene vi var (og fortsatt er), da vi startet SOF, nem- holdent mine private tanker. Dette er ikke våre at noen (for de andre organisasjonene) lig å komme over til samme turnussystem offisielt fra FFFS. ”nyttige idioter” forsøker å score billige som rig/plattformarbeidere. I prinsippet er poenger ved å slenge dritt om oss. Det mest jeg helt enig i at vi burde kunne få til noe her, patetiske og barnslige er vel han som har men jeg ser også at det er noen problemstil- Mvh marmet og mast om hvorfor vi flyttet til (for linger her. Atle Rusten

36 Dråpen 01/09 Grensene flyttes hver dag; nå er vi ca 1800 i medlemsnummer Det er nok ikke på grunn av Har vi solide rederier, har vi også trygge innført til sjøs. Selv mener vi at sjøfolk arbeidsplasser for de seilende. ikke er så vanvittige at de trenger et eget vårt flotte tannpastasmil at lovverk, arbeidsmiljøloven burde vært nye medlemmer strømmer Vi får daglig meldinger fra sjøfolk som gjeldende også for oss. på til FFFS. leser Dråpen og de er stort sett fornøyd med det de leser. I det siste har vi også Som dere husker hadde vi sekstitoårs- Selv tror vi at årsaken er at vi gjør en fått tilbakemelding fra rederier som ut- saken i Skien tingrett i august i fjor, en forskjell, fordi vi tar våre medlemmer trykker tilfredshet. sak vi tapte, men som vi har anket. Dette og andre seilende på alvor. At vi tar opp er et godt eksempel på en sak som ikke saker som burde vært løst for mange år Hva er det så FFFS gjør som de andre hadde vært nødvendig å ta opp dersom siden, og at vi hele tiden arbeider med å ikke gjør? Det vi får mest skryt for er at vi hadde blitt tilgodesett med de samme synliggjøre de problemene som sjøfolk vi lytter, og tar de problemene som folk rettigheter og blitt omfattet av de samme og næringen som helhet har. kommer med på alvor. Vi gjør noe med regler som arbeidstakere på land. At Vi er ikke bare opptatt av at våre med- dem. man skal være nødt til å gå til retten med lemmer skal ha gode tider, men like mye For tiden har vi fem advokater som ar- saker som er helt ordinære rettigheter på at næringen skal ha vilkår som gjør det beider med ulike saker for våre medlem- land, er ganske uforståelig for oss. mulig å drive skipsfart på et fornuftig mer. De fleste er saker som kunne vært grunnlag fra Norge. løst om arbeidsmiljøloven hadde vært LRV

Hva skal de ”tre store” med forhandlingsrett? I samtale med lederen for rederiforbundene hele tiden. Det er altså Da rederiforbundene gikk inn på avtalen viktigst at rederiene påser at kontingent- med de tre andre, var det ingen alter- et av rederiforbundene trekk og ”tariffavgift” kommer inn som native forbund, derfor gikk de med på fikk vi vite at at det eneste beordret. avtalen, men ”vi føler at vi er blitt lurt” NSF og de to andre forbun- sa vår kontakt. Hadde de vist det de vet Vi finner det helt urimelig at organi- i dag hadde det ikke blitt noe av en slik dene gjør, er å krangle om sasjonene tar inn tusenvis av kroner i avtale. En avtale som binder arbeidsgi- småpenger, men ingenting tariffavgift gjennom mange år, men ved verne til å gjøre noe de vet at arbeidsta- med det som virkelig be- dødsfall og begravelseshjelp utbetaler de kerne er i mot. Det er en uting at man må småpenger om de i det hele tatt hjelper trekke folk som ikke er med i noe for- tyr noe for de seilende og den etterlatte familien. Likeledes finner bund, eller at man må trekke sjøfolk som næringen. vi det helt uakseptabelt at spesielt NSF er medlemmer i andre organisasjoner. trekker like mye i tariffavgift som de Lederen var også glad for dommen vi Det ble sagt at oppgittheten er stor innen trekker i kontingent. De har også innlagt fikk mot de andre i høyesterett, den næringen, fordi kravene fra de som kun- innboforsikring i deres kontingent. De kunne riktignok vært mer entydig, men ne gjort en forskjell for de seilende når vi er nødt til å trekke, blir frastjålet sin leser man selve dommen og ikke bare det kommer til sosiale goder, HMS og innboforsikring. Dette føler vi at vi må premissene, er den klar nok. generell sikkerhet aldri blir nevnt. Men få en slutt på. krav om trekk fra sjøfolkene får derimot LRV

Dråpen 01/09 37 Den norske stat ranet min sjømannspensjon Det er en del mennesker som heldigvis Jeg ble utsatt for en arbeidsulykke i Hvem var det som bemannet rigger og og dessverre har oppdaget, men som 2004, ble uføretrygdet, yrkesskadet. andre installasjoner da oljen ble funnet, heldigvis er opptatt av, hvordan den Etter at jeg sluttet på sjøen, har jeg jo flesteparten var sjøfolk. Hvem er det norske stat utnytter den norske sjømann i tillegg fått astma, som er godkjent som bemannet skip som gikk i krigs- og hans etterlatte. som yrkessykdom. Ja, ja tenkte gamle soner, Gulfkrigen, Vietnamkrigen Kore- ”Taunus” nå ruller vel dette frem til jeg akrigen osv. Noen har sikker fått skader Her kommer min historie. er seksti år, så får jeg vel sjømannspen- etter dette, men vi har lite hørt. Dette er ”dustenorge” på sitt verste. sjon, for mine innbetalte fartsmåneder, Sjøfolk er atter blitt taperne, igjen er men nei. ”Du er uføretrygdet, du har Dersom stortingsrepresentanter og det bevist at, ”Vår ære og vår makt har ikke krav på sjømannspensjon. Jeg får statsråder får en dårligere pensjonsor- de hvite seil oss brakt”, kun er ord uten altså ikke tilbakebetalt mine oppsparte dning, blir det sikkert et ramaskrik. Da betydning. pensjons­kroner. Jeg tok kontakt med heter det nok fra stortingets talerstol, at Pensjonskassen for sjøfolk, og fikk til ingen lov må ha tilbakevirkende kraft. Det er hårreisende at vi blir behandlet svar ”Du har mer nå enn om du hadde som en pariakaste, av den norske stat. fått utbetalt sjømannspensjon”. Ja men Vakre ord er ikke nok, vi krever kun å få Dette minner oss om ranet av Northra- hadde jeg ikke hadde vært sjuk, ville jeg våre penger tilbake, etter de regler de shipfondet. Det var blant annet øre- arbeidet og hadde hatt sjømannspensjon ble tvangstrukket. Northraskipsfondet merket for skader og senskader sjøfolk i tillegg. Uførepensjonen er da vitterlig var en skandale, det vi opplever i dag er fikk under og etter siste verdenskrig. en erstatning for inntekt. en av dimensjoner. Sjøfolk fikk lite eller ingenting igjen. Det var tidligere statsminister Per Borten, I år 2000, forandret den norske den nor- Er du arbeidsfør og i arbeid, får du som var hedersmannen og fikk orden ske stat loven, slik at vi blir fratatt våre utbetalt sjømannspensjon, i tillegg til på noe av utbetalingene. At det måtte rettigheter. Loven trådte i kraft 01.01-01. lønn. Er du uheldig og blir ufør, får du gå så mange år, og så lenge før sjøfolk Med et pennestrøk forandret staten våre den ikke, kun uførepensjon. Har du over og deres etterlatte fikk oppreisning, er rettigheter, men det verste var at de ga 36 måneders fartstid får du utbetalt hva en skam. Det var takken for å ha blitt loven tilbakevirkende kraft. I grunnloves du har betalt inn frem til 150 måneders angrepet av Hitlers fly og ubåter. Den § 97 står det: ”Ingen lov må gis tilbakev- fartstid. Har du over 150 måneders fart- norske stat opptrådte som en Judas irkende kraft”. Hva er vitsen med denne stid, har du krav på sjømannspensjon, mot sjøfolka, med frasen ”sjøfolkene loven, det blir som å fise mot torden. men ikke om du blir uføretrygda. Da får klarer seg nok” Ja vi gjør det, men vi og du null og nada. krigsseilerne skal ha våre surt innbetalte Håpet er at dette blir forandret, det er penger tilbake. en pensjonsreform under arbeid. Norske folkevalgte stortingsrepresentan- La oss sjøfolk få våre surt innbetalte ter, statsråder og presidenter, gjør noe Ærlig talt. Mye av det samme skjer med penger tilbake. Det er en ingen skam å med dette før vi, i likhet med krigsseil- oss i dag. De oppfører seg som Judaser. snu. Jaggu har vi hørt om ære og makt, erne er utdødd. Jeg har betalt inn min pensjon fra første vi som seilte for konge og fedreland. dag til sjøs, som alle andre. Vi ble Staten behandler oss som skitten under VI VIL HA VÅRE PENGER TILBAKE. tvangstrukket og vi trodde at vi skulle få skoene. Men da staten hadde bruk for innbetalte pensjonspenger tilbake. kapital, var vi gode å ha, etter krigen. Jan-Ove Wågestad.

38 Dråpen 01/09 Jeg er en av dem som trodde at sjømannspensjonen skulle komme som et tillegg til inntekt når man fylte 60 år. Utflagging! Stor var min forbauselse at jeg ble trukket for mine trygdeytelser pga et hjerneslag som inntraff i 2005. Dette var 3 år før jeg fylte 60, og jeg tenkte For ca 1 1/2 år siden gjorde jeg et viktig fast plass, på den jeg er i dag, som er en ikke tanken på at sjømannsorganisas- valg i livet. båt av nyere dato. Bare velstand :) ! jonene hadde godtatt en slik løsning i samarbeid med vår nåværende Fra å ha en fast og sikker jobb på land, Denne gleda varte ikke så veldig lenge, regjering. ville jeg nå prøve lykken som matros, på for kort tid siden fikk vi en mail ombord Igjen opplever sjøfolk at krigens supplybåt, ettersom jeg i mitt tidligere som seier at denne båten er en av totalt synder fra regjering og Storting igjen liv hadde en del erfaring med å være 4 båter i DOF som skal flagges ut i løpet oppleves i form som ran av innbetalte på båt. Ordninga med 4 uker jobb/fri av dette året (2009), og da i tredje midler; i dette tilfelle av innbetalte, passer bedre for meg og min kone etter- kvartal. Snakk om å få seg et ”slag i fastsatte satser hver måned OGSÅ AV som vi har barn i barnehage og skole. trynet”!! FERIE OG FRITID! Nortraship er aldri blitt ryddet opp i, og nå fortsetter Jeg satte i gang med å ta de nødvendige Dette vet jeg, vil /kan bety, at jeg vil tyveriet av innbetalte pensjonsbeløp. kurs, deriblant IMO 60 Sikkerhetskurs, bli oppsagt, ettersom jeg er en av de Eier staten ingen skam? som kostet meg ca 10 000 kr. - av egen som har lite ansiennitet, om jeg da ikke lomme. Etter en tid fikk jeg napp på tlf. skulle være heldig å bli omplassert på Uttallige er de historiene som nå fra et rederi, DOF, som kunne tilby meg andre båter, eller kursing til for eksem- kommer for en dag, men hvor rigide en vikartur. Det er nå en gang slik at har pel kranfører. paragrafryttere gjør hverdagen for en først fått ”foten innenfor” så er det sjøfolk til et mareritt når det gjelder vel lettere å få seg fast jobb. Dette betyr at jeg må prøve og ”sondere egen økonomi. Det er ikke lenger terrenget” i andre rederi, slik at eg ikke aktuelt å be om å få refundert VÅRE Akkurat det skjedde med meg, jeg fikk risikerer å være uten jobb i 4 kvartal i år. penger tilbaker, men nå er og skal tilbud om fast jobb i et rederi som jeg Hjemreisen denne gangen ble ikke så dette være et krav til alle politiske anså som en sikker og fremtidig arbe- lystig som den pleier å være!! partier uavhengig av den enkeltes idsplass. Ettersom jeg ikke hadde fast tilknytning. Sjømannsorganisasjonene, båt, var jeg innom flere avDO F sine sup- Mvh. Medlemsnummer. 101257 i FFFS med unntak av FFFS, har alle solgt plybåter, inntil jeg til slutt fikk tilbud om pensjonssaken til Staten, og vil sikkert ikke stå på barrikadene for å få den omgjort, uansett hvor forferdelig galt dette er blitt for en hel yrkesgruppe.

Jeg håper at Fellesforbundet fortsetter Sterke sin uttrettelige kamp for å få omgjort denne ”harmoniseringen av stat- styveri” av sjøfolks pensjoner.

meninger? Vennlig hilsen Besøk vårt chatteforum, ex-radiooff. Grethe Mjåland eller send oss ditt leserbrev

Dråpen 01/09 39 Organisasjonskamp, eller arbeideres rettighter Norsk sjømannsforbunds prosessfull­ overvåke, og påse at gjeldende tariffer ernes advokat, Marius Reikerås, mener mektig, Einar Stueland, antyder i en blir overholdt. at domsgrunnlaget og domsavsigelsen artikkel på www.frifagbevegelse.no peker på at tariffavgiften er ulovlig, og 5. januar 2009, at Fellesforbundet for Et normalt medlemskap blir dekket av at alle sjøfolk som urettmessig mener å sjøfolk har vikarierende motiver for å ha en avgift som gir forsikringer, kursing, være tvangsinnmeldt eller tvangsrukket vært partshjelper i sak angående tvangs­ kontroll av overholdelse av tariffavgift, tariffavgift, kan kreve denne tilbake- trekk av såkalt tariffavgift, taler han mot etc. Når da tariffavgiften er proporsjonalt betalt. Men i forhold til tidsaspekt gitt i bedre vitende. Tariffavgiften er like stor like stor som kontingenten så skjønner dommen, og ved at de kan dokumen- som ordinær medlemsavgift. man at her er det noe som er langt fra tere at de har bedt om en stans i dette rett. trekket. Av disse årsaker kaller Einar Bakgrunn for påstanden Stueland og Norsk sjømannsforbund Einar Stueland trekker motpartenes Et prinsipp iflg. høyesterett var at det er dette for en organisasjonskamp og gode vilje i tvil, og tilegger dette som Norsk Sjømannsforbunds plikt, og nød- tilleger partshjelperen tvil om gode en organisasjonskamp mot Norsk Sjø- vendighet å bevise sin rett til å kunne hensikter. Gode hensikter er noe som mannsforbund. Motparten i saken er tre utøve sin handling/erverv. Når Norsk kan settes i tvil når man konstruerer ansatte i Rieber Shipping, en forplein- Sjømannsforbund ikke klarte dette og regnskaper, for tariffavgiften, og foretar ingssjef og to arbeidsledere, representert tapte saken, må de også ta inn over seg tvangstrekk av en avgift uforholdsmes- ved advokat Marius Reikerås. Motparten at de har mistet sin mulighet til å fort- sig høy, alt fra de samme sjøfolk Norsk benyttet seg av muligheten til part- sette/gjenoppta ordningen. Dette skal Sjømannsforbund har satt seg selv til å shjelper, Fellesforbundet for Sjøfolk. alle norske arbeidstakere være meget ivareta interessene for. Å tillegge motparten å drive organisas- glad for, da veien i motsatt fall ville vært jonskamp når de som sivile arbeids­ kort for å innføre dette i andre bransjer. I ett litt lengre perspektiv kan man se takere hadde meldt seg inne i et politisk Domsavsigelsen (pkt nr 87, ledd 1 i sak at Norsk Sjømannsforbund selv har vært uavhengig forbund, og fortsatt ble nr. 2008/978 av 24. november 2008) med på å forringe arbeidsplasser for sine tvangstrukket tariffavgift like stor som sier helt klar at ”Norsk Sjømannsforbund egne norske medlemmer. Dette har de ordinær medlemsavgift, må sies å være er uberettiget til å motta tariffavgift etter gjort ved å være med i opprettelsen av vel drøyt. Saksøkerne ble urettmessig Nordisk NIS avtale § 15” fra saksøkerne. Norsk Internasjonalt Skipsregister, NIS. trukket for store månedlige beløp og har Og dette understrekes i Domsgrunnlag- Tillate oppsplitting av rettigheter og etter Høyesteretts kjennelse fått med- ets punkter 56 og 57. Fra ordbok om fremme ett proprietært ”arbeidervern” hold i dom av 24. november 2008. ”uberettiget”: ube|rettiga el. ~rettiget, gjennom Sjømannsloven. For de som LO`s Advokat Birger Mordt uttaler at han ”uten lovlig rett..” (utarbeidet ved Insti- er ytterligere interessert i slikt kan jeg hadde en følelse av at Norsk Sjømanns- tutt for lingvistiske og nordiske studier anbefale å besøke diskusjonsform på forbunds regnskap og størrelse på den (ILN) ved Universitetet i Oslo i samarbeid blant annet www.fffs.no. tvungne tariffavgift ikke var korrekt med Språkrådet,) www.dokpro.uio.no). (frifagbevegelse.no, ”Høyesteretts ja til Fra Maritim Logg nr 10 2008 kan man tariffavgift(..)” 26.11.08). Om regnskapet Etter Høyesterett lese at Norsk Sjømannsforbund og omtaler domsgrunnlaget til førstvoter- I ettertid har Fellesforbundet for sjø- Advokat Birger Mordt erklærer at tariff­ ende Dommer Skoghøy at det fremstår folk forsøkt å kommunisere budskapet avgiften ikke skal forsvinne. Det fremgår som konstruert i ettertid, og heller ikke i dommen til media og andre sjøfolk. og tydelig at de mener å kun blitt kor- synliggjør om tariffavgiften går til kun å Fellesforbundet for sjøfolk og saksøk- rigert av Høyesterett og således har fått

40 Dråpen 01/09 grønt lys til å fortsette etter at de har tidig ett komplisert familieforhold da de Innføring av arbeidsmiljøloven til sjøs justert størrelsen. Må jeg minne om at ofte er langt borte fra hjemmet, og er har altså vært en viktig sak for dette det i pkt 57 av domsgrunnlaget frem- det til sammen 6 måneder i året. Dette forbundet en stund. Norsk Sjømannsfor- kommer at dommer Skoghøy mener medfører at sjøfolkene og deres fami- bund, DNMF og NSOF, hadde forankret det ikke er grunnlag for noen mellom- lier går glipp av rettigheter som andre i tvangstrekket i Nordisk NIS- avtale § 15, løsning? landbaserte yrker mottar. igjen som et utspring av den proprie­ tære Sjømannsloven. En fjerning av Norsk Sjømannsforbund vil også ha det Arbeiders rettigheter kan også til tider Sjømannsloven ville forhindret slike til at domsavsigelsen kun er avsagt være vanskelig å få gjennomført. Dette ugunstige avtaler, som ikke gjør annet for Nordisk NIS avtale, og går dermed kan være grunner som at man i ett en å berike forbund og styrke bånd mel- langt i å antyde at deres holdning er at rederi, på ett skip, eller ett spesielt skift lom forbund og rederi. Overenskomster eventuelt innhold (uansett tolkning) kun har lagt seg til særordninger, som er finnes det også i landbaserte yrker, og gjelder i den sammenheng. Etter min vanskelig og dokumentere men som slik bør det være, men de går ikke på mening vil en høyesteretts dom danne bryter med rett til korrekt lønn, hviletid, bekostning av de arbeidende. premisser for alle avtaler og lovmes- organisasjonsfrihet etc. Etter tapet av tvungen tariffavgift kan sige tolkninger, uansett farts- eller tariff en kanskje spore en holdningsendring område. Dommen sier heller ingen­ Av slike erfaringer gjort av mange hos Norsk Sjømannsforbund i forhold til ting om at dette gjelder kun bestemte sjøfolk opp gjennom tiden, og av hva Arbeidsmiljøloven gjelder. Nå ønsker nasjonaliteter, slik som Norsk Sjømanns- saker som dette innlegg først og fremst de å innføre elementer i Yrkestransport- forbund hevder (Norge, Sverige, Finland, gjelder, er det at det er tilkommet et loven fra Arbeidsmiljøloven. Dette synes Danmark og Island). Dommen skal helt nytt forbund gjennom Fellesfor- jeg er svært interessant og en fornuftig således gjelde samtlige som er ansatt bundet for Sjøfolk (etablert 2000 under holdningsendring. etter avtaler laget av Norske forbund og navnet Seilendes Oljearbeideres Foren- Men vil de også se på en tilnærming for alle som er ansatt på båter registrert ing, SOF). mellom Sjømannsloven og Arbeid- i Norske registrer -i motsatt fall viser det smiljøloven, eller kanskje det beste, en for alvor hvilket rottereir Norsk Internas- Dessverre er vernet sterkt fra de tre full overføring til Arbeidsmiljøloven? jonalt Skipsregister er. store, Norsk Sjømannsforbund(NSF) og Kristen Madsen i Fiskeriets Arbejds­ Norges Sjøoffisers Forbund (NSOF) og miljøråd (www.f-a.dk) uttaler til Felles- 100 underordnede sjøfolk totalt skrives Den Norske Maskinist Forening (DNMF). forbundet for sjøfolk (Dråpen nr 4 2008, det i den samme artikkelen. 100 Disse tre store har eksklusiv forhand­ side 49) at Danmark implementerte underordnede sjøfolk i en enorm flåte lings­rett med Norges Rederiforbund Arbejdsmiljøloven i Sømandsloven, til å registrert hos en av verdens største (NR) og har slik sett hatt alle muligheter gjelde også for fiskere. Madsen uttaler sjøfartsnasjoner? Dette rimer ikke! Men til å gi ett oversiktelig og ryddig arbeids­ at det ikke var økonomisk vanskelig å det skjønner vel kanskje forbundsleder marked. I stedet kan man se at det har innføre den. Etter innføringen skal alle Jacqueline Smith også, som tilkjennegir vært mer snakk om å mele sin egen typer ulykker ha gått drastisk ned. stor usikkerhet (midt oppi alle påstand- kake, gjennom for eksempel en urimelig ene om slagfast lovlighet); ”Vi får se hva og nå kjent urettmessig tariffavgift. Fellesforbundet for sjøfolk påpeker også slags virkninger dommen vil ha for de at Norge skal være eneste sjøfartsnasjon andre avtalene som inneholder tariff­ Arbeidsmiljøloven til sjøs i Europa som ikke har fått til eller visst avgift. Om det betyr endringer også Fellesforbundet for sjøfolk, daværende interesse for å innføre Arbeidsmiljøloven der.” SOF, satte frem krav om innføring av til sjøs! Arbeidsmiljøloven til sjøs i Dråpen nr 3. Arbeiders rettigheter og dannelsen 2002. Dette gjør de under tittelen ”Lov Hvorfor så uinteressert i å ivareta av nytt forbund om Arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.” sjøfolkets arbeidsrett og sikkerhet? Offiserer og underordnede ansatte til Sitat: ”Slik SOF ser det er det bare en sjøs, har en svært ubekvem arbeids­ ting å gjøre, innfør Arbeidsmiljøloven til Geir Frode Rasmussen turnus, noen mer en andre, og har sam- sjøs.”

Dråpen 01/09 41 Åpent brev til opposisjonen, her ved Stortingspolitiker Øyvind Halleraker (H)

No har det vore ein del dager med hek- kvifor ikkje då og fortsette med Den sittende regjeringen innførte av tisk aktivitet i sjøfartsnasjonen Noreg, Arbeidsmiljøloven? Kvifor skal ikkje samme årsak et øvre lønnstak på net- der Rederia DOF og Teekay var ute og den norske sjømann kunne gå inn tolønnsordningen. Høyre mener av varsla utflagging og skifte av ein del under Arbeidsmiljøloven slik som andre samme grunn at utenlandsk mannskap norske mannskap. arbeidstakarar, men vera henvist til ikke bør stenges ute fra norsk sokkel og sjømannsloven av 1949? er skeptisk til proteksjonistiske tiltak, det No vert det vel berre utflagging på dei kan for slå kontra å skape andre prob- Dof fartøya, som skal til Brasil. Der er dei Fortener ikkje Norske sjøfolk like lemer for norsk næringsliv. Samtidig er nødt til å ha ombord eit antall brasilia- rettighetar og arbeidsvern som andre dagens konjunktursituasjon spesiell, og nere for å få lov til å operere. som betaler skatt i Noreg? krever pragmatiske grep i alle sektorer. Men når det gjeld Teekay var det snakk Høyre mener at regjeringens skatteskjer- om 9 skip, der då offiserane skulle Lars Morten Nesse pelser for maritimt næringsliv svekker få behalde jobben, mens matrosar, Skipselektriker jobbtryggheten både til sjøs og på land., pumpemenn og motormenn ville bli og har gått mot dette. De totale ram- skifta ut med filipinere. Her er svaret som kom på trykk i mebetingelser er avgjørende for hvor Haugesund Avis 05.02. stor denne virksomheten kan være fra Dette var skip som skulle operere i Nord- Norge. sjøen og på norsk sokkel, og det var rett Offshore og slett snakk om å utnytte eit smutthull Norske Sjøfolk. Vi har merket oss at regjeringen har et i dagens regelverk for å kunne bruke Jeg viser til åpent brev fra Lars Morten forslag på høring knyttet til arbeidstak- billigere arbeidskraft på bekostning av Nesse i HA 21. februar. eres rettigheter. Høyre avventer resulta- 200 norske sjøfolk. Noko som fort kunne tet av høringen og regjeringens forslag. fått fleire rederi til å følgje etter med Jeg takker for din henvendelse og inter- enda fleire oppsigelser. esse for en viktig næring på Vestlandet, Øyvind Halleraker No ser det ut til at den Rødgrønne- en interesse vi deler. Stortingsrepresentant, H. regjeringa har komt på banen etter press fra sjøfolk og sjømannsorganisa­ Du reagerer på en beslutning fattet av sjonane. Det er skal framleggast ei for- canadiske Teekay. Det er ikke vanske- Presisering fra FFFS skrift for arbeidsløyve med høyringsfrist lig å sette seg inn i situasjonen til alle Når Halleraker snakker om et 24.april. Om denne går igjennom vert som står i fare for å miste arbeidet sitt, øvre inntektstak, så stemmer det. det vanskeligare å flagge ut og Teekay kanskje særlig i disse dager. Oljeservice- Regjeringen innførte 1.07.08 en har varsla at 3!? skip vert Norske. bransjen er konkurranseutsatt, og det er maksimal refusjon på 198 000 kroner ikke usannsynlig at vi vil se flere saker per ansatt; dette tilsvarer en årslønn Kor i all verden har opposisjonen vært med bruk av utenlandskarbeidskraft i på om lag 550 000 kroner. Det i valåret 2009? tiden fremover. Det er viktig at rederiene merkelige i dette er at Teekay sier er sitt ansvar bevisst og at man opptrer opp dem som ikke kommer opp i slik Er rederiforbunda ein for god støtte til ryddig overfor sine ansatte. Når det inntekt. Med andre ord, de kan ikke at dykk tør å stå på for Norske arbeids­ gjelder Høyres politikk på området, så snakke om at tap av nettolønnsrefus- plassar? støtter vi nettolønnsordningen for off- jon er årsaken. shoremannskap. Men vi har likevel ment Og no som det kanskje vert innført krav at ordningen må begrenses av hensyn til LRV om norsk arbeidsløyve på Norsk sokkel, annet norsk næringsliv.

42 Dråpen 01/09 I ulike aviser har Utflagging vi lest at de tre sjø- mannsorganisasjo- Når medaljer og hederspriser er mottatt, er det på tide å bryte med sine egne prinsipper. I alle år har vi sett opp til nene har invitert til Ellen Forland for sin holdning til norske sjøfolk. Vi har vært samarbeid i forbin- stolte av å ha slike redere i Norge. Ingenting var godt nok delse med at utflag- når det gjaldt å utruste båtene slik at sjøfolkene skulle ha det best mulig. gingsspøkelset atter er i sving. I Skipsrevyen 17.12.07 kunne vi blant i verden, sa hun til en avis i forbindelse annet lese dette om E. Forlands rederi. med offentliggjøringen av byggekontrak­ Dette er langt fra sannheten. FFFS ten på det siste skipet”. har ikke fått noen som helst form Bare norske sjøfolk for henvendelse fra de andre forbun- Ellen Forland setter sin ære i at skipene Siden er det blitt flere hederspriser, blant dene. Ikke at vi hadde ventet det hel- skal være blant de beste i verden. Et av annet HMS kongens fortjenestemedalje ler, men vi opplever det som toppen kjennetegnene hennes er at hun alltid an­ i gull. av arroganse at de totalt overser våre setter norske sjøfolk, og de trives vanlig­ medlemmer. Det er som om våre vis så godt ombord at de ikke vil på land Med dette i bakhodet er det trist å se at medlemmer ikke eksisterer, og da må igjen. I hvert fall ikke forlate rederiet. selv hennes prinsipper ikke er så mye vi si i fra på vegne av dem. Hun velger selv bøker til mannskapet og verdt. designer interiøret ombord på sine skip Selv om FFFS er en torn i øyet på de selv, inkludert kunsten på veggene. Det Butter det litt i mot økonomisk, er det tre ”store” forbundene, kan ikke pro- er ikke en detalj som går hennes skarpe sjøfolkene det går ut over. Nå vil også blemet bare feies under teppet. Om de blikk forbi. Skipene får både kinosal Forland tjene mer, og da er ikke veien prøver å få det til at vi ikke gjør noe, i amfi for 55 personer, trenings- og lang til å ansette billigere sjøfolk fra har de et problem. Vi arbeider sikkert velværesenter, internettkafé, bibliotek og utlandet. ikke på samme måte som dem, men vi restaurant. arbeider med de samme problemene. Vi går ut fra at hun ikke liker det, men - Det er kjærligheten til båtene og det gjør neppe de sjøfolkene som må Og selv om vi ikke er invitert med sjøfolkene som driver meg. Det er derfor på land heller. i samarbeidet, følger vi med. Til de jeg orker strevet. Jeg vil bevise at vi med andres ros kan vi si oss enige i noe av norske sjøfolk kan mer enn noen andre LRV det de har gjort så langt. Aksjoner mot rederier som flagger ut er et flott til- tak, videre er vi helt enige i at arbeids- og oppholdstillatelse for utenlandske sjøfolk gjeninnføres. Dette har FFFS krevd for flere år siden, da det var snakk om å fjerne loven.

Så vi jobber mot samme mål, men med ulike metoder. Og det vi ikke liker er halvsannheter.

Dersom alle er invitert til å arbeide mot utflagging eller andre viktige skipsfartsspørsmål, skal dette inkluderer også FFFS.

For verken vi eller våre medlemmer kan ignoreres i så viktige spørsmål!

LRV

Dråpen 01/09 43 Planck søker opprinnelsen Hvordan oppstod Uni- verset? Finnes det andre univers? Er Universet uen- delig? Hvordan vil Uni- Planck-observatoriet som skal versets fjerne fremtid se sendes opp i rommet 16. april. Illustrasjon: Alcatel/ESA ut? Disse og mange andre kosmiske spørsmål skal snart besvares ved hjelp av et europeisk romprosjekt som Norge også deltar sterkt i.

For 13,7 milliarder år siden oppstod Universet i en hendelse som kalles Big Bang. Tetthet og temperatur var ekstrem i et ufattelig kort øyeblikk, hvoretter Universet meget raskt utvidet seg slik at forholdene ble mindre ekstreme. I løpet av tre minutter var de lette grunnstoffene hydrogen, helium, bor og beryllium blitt dannet, men ingen himmellegemer ek- sisterte. Universet fortsatte å ese og etter 380 000 kom temperaturen ned i 3000 grader. Da klarte elektronene å feste seg til protonene og lage nøytralt hydrogen. Samtidig klarnet gassen og lyset kunne bevege seg fritt.

I dag kan vi fortsatt observere ”ek- koet” av denne strålingen som en svak bakgrunnsstråling som kommer til oss fra alle kanter i Universet. Universet har est kraftig siden strålingen ble frigitt og denne er strukket så mye at den svarer første gang en nøyaktig alder på Univer- teorier for hvordan naturen oppfører seg til strålingen fra et legeme som holder set, 13,7 milliarder år. Den 16. april skal ved ekstremt høye partikkelenergier et- 2,7 grader over det absolutte nullpunktet, Europa sende opp det store observatoriet terprøves. eller omkring 270 minusgrader Celsius. Planck for å studere Universets historie Studier av bakgrunnsstrålingen fortel- i enda mye bedre detalj. Oppskytningen Men det aller viktigste målet er å lære ler oss både hvordan Universet så ut finner sted fra Fransk Guyana med en mer om hvordan Universet oppførte seg 380 000 år etter starten og hvordan det Ariane-rakett. i de aller tidligste fasene, helt tilbake til artet seg tidligere. det første sekundet etter starten på Big Planck skal studere bakgrunnsstrålingen Bang. Nye analyser tyder på at Planck Starten på starten fra hele himmelen med større følsomhet, kan fortelle en god del også om det som Romobservatorier som den amerikan- vinkeloppløsning og over et større fre- skjedde enda tidligere. Faktisk er det ske WMAP har de siste 15 årene gitt oss kvensområde i strålingen enn noen gang en viss mulighet for at målingene er stadig bedre innsikt i Universets tidlige tidligere. Dermed kan mengden av mørk følsomme nok til at man kan finne ut noe historie ved hjelp av bakgrunnsstrålin- materie kunne måles med en prosents om hva som var før Big Bang! gen. WMAP gav oss for eksempel for nøyaktighet og samtidig kan en rekke

44 Dråpen 01/09 Bakgrunnsstråling fra hele himmelkulen. De røde og gule flekkene er områder der gassen var litt tettere og varmere 380 000 år etter Big Bang. Gass­ klumpene utviklet seg videre til galakser og galaksehoper og bildet viser derfor spirene til våre dagers galakser. Analysene av WMPA-dataene tyder på Forskere ved Astrofysisk institutt på Foto: NASA/WMAP Science Team. Universet er langt merkeligere enn noen Blindern i Oslo er sterkt involvert i til nå har trodd. Blant annet ser det ut til Planck-prosjektet og har i en årrekke for- at Universet roterer og det er oppdaget beredt denne enestående undersøkelsen et tomrom som er 900 millioner lysår av Universets opprinnelse. i diameter. Enkelte forskere mener at tomrommet som befinner seg 7-8 milliar- Følg med på www.astronomi.no og der lysår fra Jorden kan være et avtrykk www.bangirommet.no for siste nytt om av et annet univers som dundrer inn i oppskytningen og resultater etter hvert Den blå flekken er det største tomrommet vi vårt eget. Disse eksotiske teoriene skal som de kommer. kjenner i Universet. Til venstre observert som avklares med Planck og samtidig vil det et kaldt område i bakgrunnsstrålingen, til sikkert bli gjort nye merkelige observa- høyre som en område observert i radiostrå­ sjoner. Knut Jørgen Røed Ødegård ling som et område nesten uten radiokilder. Illustrasjon: Rudnick et al., NRAO/AUI/NSF, NASA

Dråpen 01/09 45 Hvem er det som eier pensjonen etter en død sjømann? Er det staten eller den som har sittet hjemme med ansvar for barn og hus?

Etter mer en førti år til sjøs og mer en opptjent full sjø- Dette skulle virkelig være en hjertesak, håper dere kan få dette fram i lyset og mannspensjon dør man, to måneder før man er seksti kanskje gjøre noe med det. år. Man burde ventet i et par måneder, for på den måten å sørge for den man har delt livet med. Problemet er at Mvh Arne Leknessund enkelte ting styrer man ikke selv, hverken liv og død eller hva forbundene foretar seg. I Danmark som det ellers er vanlig å sammenligne oss med, har enkene/en- I 2001 ble det innført en ny lov om Vi har i alle år trodd at stortingspoliti- kemennene rett på opparbeidet pensjon pensjonsordningen for sjømenn, med kere visste hva de drev med, men der tok etter ektemaken. de tre andre forbundenes velsignelse. vi også feil. De har ikke forstått loven Dette førte til at noen ble frastjålet deler om tilbakevirkende kraft, heller ikke fått Under følger noe av korrespondansen, i av tariffestet pensjon, andre ble frastålet innsigelser fra de forbund som represen- forbindelse med ovenstående sak, jeg har hele pensjonen. I grunnlovens § 97 står terte oss. hatt med FrP på Stortinget det at ingen lov må gis tilbakevirkende kraft. I EMK art 1 protokoll 1 står det at For å ta et grelt eksempel på hva det Hei Leif. det ikke er lov å gjøre inngripen i annens dreier seg om, gjengir vi en e-mail vi For en tid siden kom du med en fore­ eiendom. fikk fra en som mistet sin bror. spørsel om pensjonen til en sjømann som

hadde gått bort. Jeg sendte saken din Med de to ovennevnte lover i bakhodet Hei Leif over til våre som jobber med pensjoner er det merkelig at Stortinget kunne foreta Viser til tidligere telefonsamtale angå­ og her har du svaret. Sikkert ikke det en slik lovendring i 2001, med støtte fra ende min bror sin sjømannspensjon. han ønsket seg men slik er verden denne de tre andre forbundene. At loven ikke Min bror Atle Leknessund, reiste som gangen. ble stoppet er ene og alene at de som ble telegrafist hovedsaklig på cruisebåt, frastjålet sin rettmessige eiendom var for (RCCL), han flyttet til Australia sine Dessverre er det slik at retten til Sjø­ svake eller alene. De var spredt og stem- siste leveår med sin kone, og jobbet som mannspensjonen inntreffer ikke før man mene ble ikke hørt. Man regnet med at telegrafist på landstasjon . Ca 2 mnd før fyller 60 år. Når man da altså går bort dette ville bli taust ganske fort. sin 60 årsdag døde han. Hans kone har før man har nådd alderen foreligger det prøvd lenge å få klarhet i hennes ret­ heller ingen rettighet. Jeg skjønner at det Gjennom et langt liv har man betalt inn tigheter om pensjonen etter min bror, nå kan virke urettferdig når man har betalt en pensjonsforsikring for seg og sine, har hun fått beskjed om at ingen pensjon premie til Sjømannspensjonen gjennom man trodde at man skulle få en trygg blir utbetalt, siden min bror døde før han mange år på havet. Forutsetningen er alderdom. Så naive har vi vært, betalt og fylte 60 år. imidlertid at man skal kunne gå av med trodd på et rettferdig samfunn. Trodd på pensjon tidlig etter et ”hardt” liv på sjø­ at egne organisasjoner skulle hjelpe og Dette synes eg er et ran fra det offent­ en. Når dette ikke blir noe av bortfaller ivareta interessene, men der tok mange lige, slike urimelige regler synes jeg må rettigheten. Jeg er redd vi ikke kan gjøre av oss grundig feil. Vi har rettigheter bort. noe med dette, men hvis du mener vi bør bare så lenge at det passer for andre. [email protected] – www.fffs.no

46 Dråpen 01/09 se nærmere på saken skal jeg naturligvis familiens alderdom, resultatet er at en Hei igjen. legge det frem for fraksjonen. allerede rik stat tar pengene. Takk for hurtig svar. Dette har sjømannens eget forbund i Siden du også mener at det er et ran, Vennlig hilsen samarbeid med staten, på en forunderlig skulle vi kanskje heller latt Økokrim sett Jan Arild Ellingsen måte fått aksept for. på saken? (kanskje litt ekstremt men?) Stortingsrepresentant Det vi i FFFS ønsker er at det blir gjort en skikkelig gjennomgang av praksisen Mvh Leif R. Hei Jan Arild og takk for tilbakemelding. og at moralen, om det finnes noen, blir Vårt spørsmål er ikke om man har rett gjeninnført. Ja så absolutt men vi hadde vel ikke fått til, men heller hvem har krav på å få inn­ støtte der heller siden det er basert på betalt pensjon utbetalt, opptjent gjennom På forhånd takk for hjelpen. Stortingets visdom. et langt liv? Med vennlig hilsen FFFS Jan A Er det enken eller er det staten? Leif R. Vervik Vi må virkelig spørre om det står så I det konkrete tilfellet vi her nevner døde Hei Leif dårlig til med den norske staten, at de vedkommende to mnd før han kunne heve Ja det er helt klart et ran, legalisert og må lage lover for å tilrane seg andres opptjent pensjon, enken sitter kun tilbake gjennomført av staten med AP i spissen! penger? med savnet etter sin kjære. Og vi tror ikke de har tenkt å endre det. Skal forsøke å få flere folk til å se nær­ LRV Ingen økonomisk støtte for at hun tok seg mere på det, men det avhenger av hvor av parets barn og hjem. travelt de har det, og om de har noen saker som omhandler pensjon akkurat Slik vi ser det er det et ran av staten å nå. ikke utbetale enkepensjon. I et langt liv betaler man en forsikring for sin egen og Jan A FFFS tar de seilende på alvor!

LEGEKONTORET FOR SJØMENN I STAVANGER HER FINNER Helseerklæring for sjøfolk DU OSS Offshore helseerklæring Helseerklæring for dykking Helseerklæring for flyvere Bedriftshelsetjeneste Legekonsultasjoner Dr. Jan Petter Waage Spesialist i Arbeidsmedisin, sjømanns-, fly- og dykkerlege Dr. Sverre Reinertsen, Spesialist i kirurgi Dr.Jan Erling Fossdal, Spesialist i kirurgi Dr.Arvid Høgberg, Spesialist i orthopedisk kirurgi Dr.Torjer Meling, Spesialist i indremedisin Sana as Vågen Nordbøgaten 6, 4006 Stavanger Tlf. 51938690 – Fax.51938691 [email protected] – www.sana-as.no

Dråpen 01/09 47 Hvem skal betale for helse- attestene, er det sjømannen eller rederiet? I følge Sjøfartsdirektoratet er det rederiet som bærer sies å ha en fri og uavhengig stilling i forhold til sjømannen? utgiftene ved helseundersøkelse etter forskriften, jf. § 4 siste ledd. Det vil si at rederiet plikter å betale for 3. Kan et rederi nekte å betale ordinær hel- helseerklæring utstedt av en hvilken som helst godkjent seattest til ordinær takst for sjøfolkene? sjømannslege, som sjømannen har blitt undersøkt av. Sjøfartsdirektoratet har kommentert problemstillingen slik: Vi har i den senere tid fått vite at enkelte sammenblanding av rollene. En sjømanns- Ad. 1: seilende har blitt pålagt av sin arbeidsgiver lege skal utføre sitt arbeid helt uavhengig Slik regelverket har blitt praktisert, er kun å bruke utvalgte sjømannsleger. Det av hva rederne måtte mene. Dette er i utgangspunktet at en sjømannslege som er rederiet selv som har utpekt sin bedrifts- alles interesse, om ikke alltid i rederienes. er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste ikke helsetjeneste/bedriftslege til å peke ut noen Nedenforstående oppslag ble sendt alle vil være i et ”tjeneste- eller avhengighets- få leger som sjømannen skal gå til. Er dette Tides båter. forhold”, jf. § 8 tredje ledd i forskrift om for at rederiet skal prøve å få kontroll over helseundersøkelse av arbeidstakere på skip. sjømannslegens avgjørelse om helsemes- Til oppslag om bord! Dette vil imidlertid måtte avgjøres etter en sig dyktighet eller ei? Eller er det også Fra og med i dag (30.10.2008) skal hel­ konkret og skjønnsmessig vurdering i det fordi rederiet på denne måten ser at de kan sekontroller og fornyelse av helse­attester enkelte tilfelle. spare mye penger ved at det ikke skrives for Tide Sjø sine mannskaper i Bergen og ut udyktighetsattest, som i neste omgang omegn foregå hos ARSANA AS. ARSANA Ad. 2: kunne ha utløst rett til erstatning, for varig AS er Tide sin leverandør av bedriftshel­ En sjømann kan etter forskriften gå til en tap av helseattest? setjenester og har godkjent sjømannslege. hvilken som helst godkjent sjømannslege. ARSANA holder til i Strandgt. 14, 4 etg. Det eneste kravet som stilles til arbeidsta- Dersom rederiet ikke har forsikring som Inngang i Fortunen 3. Timebestilling gjø­ ker, er at han/hun skal legge frem helseer- dekker et slikt erstatningskrav, vil hver res på telefon 55 55 05 80. Det presiseres klæring utferdiget i samsvar med bestem- udyktighetsattest som skrives ut kunne at dersom andre leger benyttes må den melsene i forskriften, jf. § 4 første ledd. En føre til en nettoutbetaling på ca. 8 G. Dette enkelte betale prisdifferansen selv mellom eventuell avtale mellom arbeidsgiver og svarer til ca 500.000 kroner skattefritt det en kontroll hos ARSANA koster og det arbeidstaker om noe annet reguleres ikke for sjømannen. Rederiet har med andre en kontroll hos en annen lege koster (ca av Sjøfartsdirektoratet. ord gjennom sin bedriftshelsetjeneste inn- 700 kr). gått avtale med noen få sjømannsleger. Ad. 3: mvh Rederiet bærer utgiftene ved helseunder- Om man ikke følger arbeidsgivers Hans Christoffer Lauritzen søkelse etter forskriften, jf. § 4 siste ledd. ordre om å gå til en av disse utvalgte sjø- Personalsjef Tide Sjø AS Det vil si at rederiet plikter å betale for mannsleger, truer rederiet med at sjøman- helseerklæring utstedt av en hvilken som nen selv må betale en straffeavgift opp til Dette er spørsmål FFFS ønsker å få svar helst godkjent sjømannslege som sjøman- kr. 700 for helseattesten sin. på fra direktoratet: nen har blitt undersøkt av. 1. Kan en sjømannslege som er fast ansatt/ Som man kan lese i ingressen er det ingen har et kontraktsforhold med en Bedrifts- adgang for arbeidsgiver å stille slike krav. helsetjeneste (BHT), som igjen har en stor Med vennlig hilsen Om sjømannslegen er i et avhengighets- del av sin inntjening relatert til en kontrakt forhold til et bestemt rederi, er det ikke med et bestemt rederi, sies å stå i tjeneste- Unn Caroline Lem sikkert at dette gagner sjømannen. Kanskje eller avhengighetsforhold til dette rederiet? seniorrådgiver Sjøfartsdirektoratet tvert i mot. Om man tenker seg at en Underavdeling arbeids- og levevilkår sjømann har gått til undersøkelse hos en 2. Kan et rederi kreve at sjøfolkene skal sjømannslege og mistet helseattesten, kan få utført helseundersøkelse hos en eller Slik FFFS leser svaret fra SD, har den han om rederiet forlanger det, gå til en noen bestemte sjømannsleger som rederiet enkelte sjømann rett til å oppsøke den sjømannslege rederiet har avtale med, og få utpeker? Eller kan sjømannen selv fritt sjømannslegen han/hun måtte ønske. den tilbake. velge sjømannslege for å få helseattest? Rederiet plikter å betale det undersøkel- Dette ønsker ikke direktoratet skal skje, Når har legen en fri og uavhengig stilling sen koster. derfor er det strenge kriterier for hvordan som sjømannslege med godkjenning fra sjømannslegeordningen skal fungere. Man sjøfartsdirektoratet som attestskriver? Og LRV ønsker ikke at det skal bli noen som helst kan bedriftslegen på kontrakt med rederiet

48 Dråpen 01/09 topp ytelse til xtra lav pris!

27 CM intelligent satellitt-tv antenne med høy kvalitet...

Markedsledende ytelse, selv i områder med svake signaler og dårlige 45 CM værforhold. innebygd Gps for automatisk breddegradskorreksjon. Unik antennedeksel av mykplast som reduserer vekt og signaltap. Hurtig søke- og gjenfinningsalgoritme basert på lupe-prinsippet og statistiske data. Dynamisk følging som automatisk kompenserer for

ekstremt vær og sjøgang. Kraftig utvidet dekning på Canal Digital med BetjeninGsenHet den nye satellitten thor 5. Kompakt betjeningsenhet med innebygd display og pC port. Klargjort for HD tv - selvfølgelig. www.pronav.no

intellian satellitt-tv antenner leveres i størrelser fra 27 cm opp til 85 cm i diameter.

ProNav as, Egersund - Telefon 51 46 43 00 - Faks 51 49 21 00 - E-mail: [email protected] - alltid på bølgelengde

Dråpen 01/09 49 Annonsepriser i Dråpen 1/1 side 4 farger...... kr. 7000 1/2 side 4 farger...... kr. 4500 Hva mener du? 1/4 side 4 farger...... kr. 3000 www.fffs.no Annonsemål 1/1 side...... 185x262 mm [email protected] 1/2 side...... 185x128 mm 1/4 side...... 90x128 mm [email protected] FFFS har fått chatteforum

Vi har åpnet pratesider, eller såkalt chatteforum, på våre nettsider. Der har du mulighet til å si din mening, diskutere med andre og sjekke temperaturen på ulike saker som opptar deg. Her kan du chatte med likesinnede om ting som engasjerer deg. Det eneste vi ikke ønsker av temaer er ting som ikke er lovlig og som ikke passer inn på et forum som dette.

Har du tanker om arbeidet, hyrer, lover til sjøs, seilingstid eller hva som helst, har du mulighet til å dele dine tanker med andre. Er det bare chatting du ønsker, er det bare å gå i gang. Sidene er åpne hele døgnet. Hjertelig velkommen, la den engasjerte praten komme i gang! www.fffs.no SynliggjørSynliggjør degdeg selvselv ogog forbundetforbundet Tennisskjorter med FFFS logo

Nå kan du bestille kortermede tennisskjorter med logen til FFFS. Vi har skjortene i størrelsene fra S-XXXL, + diverse farger, med andre ord noe for enhver.

Pris per stykk er 195 kroner inklusiv frakt. Ta kontakt for bestilling.

50 Dråpen 01/09 Vervekampanjen fungerer!

Inntil en million kroner kan du tjene om du er med på en vervekampanje for Fellesforbundet For Sjøfolk.

Vi har i den senere tid klart å oppnå en hel del, gjennom vårt arbeid for tryggere og mer menigsfylte arbeidsplasser på skip. Folk har fått bedre forståelse for hva vi står for, blant annet har vi begynt å få til samarbeid med rederiene, Sjøfartsdirektoratet, politikerne og andre offentlige innstanser. De har alle sett at det vi vil, er å styrke sjøfartsnæringen, gjennom det å sikre arbeidsplassene til sjøs.

Det vi ønsker av deg er å påvirke og verve så mange av dine arbeidskamerater som mulig. For hvert medlem du verver vil du få tilsendt 4 Flax lodd. Med andre ord, få muligheten til å spe på hyren, eller feriebudsjettet. Husk å oppgi navnet på de du verver, samt ditt eget.

Lykke til. Kontingentsatser FFFS

Kaptein og maskinsjef kr. 275,-

Styrmann, maskinist, stuert, hotellsjef, restaurantsjef, hovmester, husøkonom, husøkonom ass, butikksjef, tekniker, elektriker, ingeniør, fabrikksjef fiske kr. 265,-

Matros, kokk, rep, tømmerm, forpleinings ass, kelner, resepsjonist, butikkmed arb, motormann fyrbøter, assistent, pumpemann, arbeidsleder, barkeeper, fiskere kr. 250,-

Lettmatros, kadett og smører kr. 225,-

Lærling kr. 50,-

Skoleelever, pensjonister, langtidssykemeldte over seks måneder, samt medlemmer som avtjener førstegangs militærplikt har kontingent fritak. Satsene er vedtatt av styret 21.10.2000. Har du flotte bilder fra

arbeidslivetFELLESFORBUNDET FOR til SJØFOLK sjøs? LEDER Send dem til oss, hvert brukte bilde belønnes med 4 Flax lodd

Dråpen 01/09 51 De tre første riktige uttrukne besvarelser belønnes med 4 KryssordKryssord Flax lodd hver

Riktig svar sendes innen 01.03.09 til: FFFS, Eidsvågbakken 1, 5105 Eidsvåg Vinner av kryssord 04-08: Olav Sletten, Sæbøvågen – Kersti G. Johansen, Trysil – Eva Guldstein, Lørenskog

NAVN:

ADRESSE:

FFFS ønsker alle sine medlemmer en fantastisk vår

52 Dråpen 01/09 FF INNMELDING FELLESFORBUNDET FOR SJØFOLK FS

Navn:......

Postadresse:......

Postnummer:...... sted:......

Fødselsdato:......

Telefon:...... Mobil:......

E-post:......

Skipets navn:......

Rederiets navn:......

Stilling ombord:......

Sted:...... Dato:...... Underskrift:...... (Meld fra til rederiet om å stoppe trekket til det forbundet du forlater). Innmelding i henhold til Fellesforbundet For Sjøfolks vedtekter.

Innmelding og fullmakt sendes snarest til Fellesforbundet For Sjøfolk Eidsvågbakken 1, 5105 Eidsvåg Faks: 55 25 97 03

FULLMAKT

Jeg...... i...... Forbund, gir herved Fellesforbundet For Sjøfolk fullmakt til å melde meg ut av ovennevnte forbund

Sted:...... Dato:...... Underskrift:......

Dråpen 01/09 53 KLIPP UT

FFFS Eidsvågbakken 1 5105 Eidsvåg FF FS

54 Dråpen 01/09 Sterke meninger? Besøk vårt chatteforum, eller send oss ditt leserbrev [email protected] – www.fffs.no

Dråpen 01/09 55 RETURADRESSE FFFS Eidsvågbakken 1 B-blad 5105 Eidsvåg www. .no PC - LYD & BILDE - FOTO & VIDEO - MOBIL & GPS BEST PÅ MERKEVARER - BEST PÅ PRIS! 46” Samsung LE46A656 + Blu-Ray spiller! • Testvinnerserie med topp kvalitet! • 656 er markedets mestselgende serie! • Strålende bildekvalitet fra Blu-Ray! • Full kompabilitet via HDMI!

12.395,-V.nr: 36250 inkl.mva. www.netshop.no - raskeste vei til de beste prisene!

3.595,-V.nr: 32331 inkl.mva. V.nr: 35346 inkl.mva. 3.380,- V.nr:1.095,- 33205 inkl.mva. Garmin Oregon 300 bærbar GPS Nokia 5800 Xpressmusic Red Western Digital USB 500GB Harddisk Touchskjerm med farger, Testvinner! Testvinner med touchdisplay og GPS! Portable disk i Midnight Black utførelse!

V.nr:2.370,- 36302 inkl.mva. 6.995,-V.nr: 36118 inkl.mva. 1.995,-V.nr: 35953 inkl.mva. Casio EXILIM EX-Z400 sølv kompakt 16” Acer Aspire 6930G C2D T6400 Samsung WMN5090 veggfeste Vidvinkel som bryter grenser for foto! Rå ytelse og slående design! Motorisert til Samsung 40” - 52” TV VI LEVERER OVER HELE NORGE! Besøk oss på www.netshop.no eller ring 33 42 22 00 Priser kan endres uten varsel, ved uventede prisøkninger eller unormale valutasvingninger. Prisene gjelder så langt beholdningen rekker. Alle priser er oppgitt inkl. mva. Vi tar forbehold om feil.