Hagnes Hammerverk
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Hagnes Hammerverk - en biografi over hammerverket, og en historisk kildekritisk studie av de lokale bøndenes forhold til verket. Harald Fjære Masteroppgave – Tverrfaglig master i samfunnsvitenskap Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap Institutt for historie, sosiologi og innovasjon Høgskolen i Sørøst-Norge Mai 2016 1 Sammendrag På 1600-tallet var metalleksport Norges tredje viktigste eksportnæring. Den ustabile krigspolitiske situasjonen, ikke bare i Norden, men også i Europa som helhet, gjorde det nødvendig å satse stort på rustningsindustrien. Et merkantilistisk tenkesett kan også se ut til å ha preget sentraladministrasjonen i Danmark-Norge. Denne økonomiske tenkemåten heftet ved politikken i Europa i tidlig nytid, og dreide seg, i grove trekk, rundt virkemidler for å øke statens styrke og makt gjennom anvendelse av en rekke proteksjonistiske grep. Man oppfattet den mengde edle metaller man kunne skaffe til landet som uttrykk for landets rikdom og velde. Det var derfor knyttet stor prestisje til at staten drev sine egne metallforedlingsforetak. Bergverksindustri kan på den måten vel så mye sies å være knyttet til statsbygging, som til fortjeneste. Under en slik kontekst, og med dette for øyet, ble en rekke jernverk etablert her til lands i det syttende århundre. Blant jernverkene som ble etablert i Norge, var det et som skulle overgå dem alle i størrelse, og bidra med 1/5 av den totale produksjonen av jern her til lands, nemlig Ulrik Fredrik Gyldenløves jernverk i Larvik grevskap. I et av grevskapets mer bortgjemte avkroker, ble det etablert et hammerverk de færreste i dag har hørt om, et hammerverk som fungerte som en viktig underavdeling til det store greveeide Fritzøe jernverk, nemlig Hagnes hammerverk. Gyldenløves hammerverksetablering i Hedrum, skulle vise seg å bli en konkurrerende faktor til de lokale bøndenes etablerte interesser og gamle, hevdvunne rettigheter. Gyldenløve fikk forholdene for sin jernverksgeskjeft lagt godt til rette gjennom privilegier fra kronen, og rådde i stor grad over allmuen i amtet i egenskap av sin tittel som greve av Brunla amt og stattholder av Norge. Bøndene i amtet ble underlagt en viss grad av arbeidsplikt, og måtte på flere områder se at grevens egeninteresser gikk foran deres egne næringsinteresser. Fra grevens side ble det argumentert med at, en slik framferd var til helhetlig gagn for staten, og dermed til syvende og sist også for allmuen. Dette resulterte imidlertid i stille sivil ulydighet mot øvrigheten blant bøndene som sognet til Hagnesverket. Omstilling fra den godt betalte sagbruksvirksomheten til den mindre profitable- og mer arbeidsomme kullframstillingen, som skulle gagne grevens jernverksvirksomhet, ser bl.a. ut til å ha vært en kime til misnøye blant bondebefolkningen i Hedrum og omegn, og bidro til lysskye virksomheter som ulovlig hogst og salg av skurd. Til tross for dette gagnet også grevens hammerverksetablering i Hedrum de lokale bøndene, bl.a. i form av en forutsigbar inntekt, samt etablering av fast skole i egnen. 2 Forord Arbeidet med denne masteroppgaven har for undertegnede, fortonet seg svært interessant og givende. I tillegg til at jeg underveis i skrivningen i stor grad har tilegnet meg ny kunnskap rundt lokale forhold i Hedrum, har jeg også blitt gjort oppmerksom på, samt overrasket over, i hvilken grad viktige historiske hendelser ute i den store verden, direkte eller indirekte, har påvirket de lokale forholdene i egnen. Min veileder, Ole Georg Moseng, skal spesielt ha stor takk for grundige- og konstruktive tilbakemeldinger underveis i arbeidet med denne masteroppgaven, ut fra sin store kunnskap om perioden. Jeg ønsker også å rette en stor takk til Anita Wiklund Norli, som har bistått meg underveis i arbeidet med nyttig informasjon, ut fra hennes doktoravhandling knyttet til sosiale- og kulturelle forhold rundt Fritzøe jernverk. Likeledes ønsker jeg å takke Tor Bjørvik, lokalhistoriker i Hedrum, for velvillighet og meddelsomhet av nyttig materiale til oppgaven i løpet av skriveprosessen. Takk også til Kjell Kleivane, førstearkivar og nestleder ved Statsarkivet i Kongsberg. 3 Innhold Sammendrag ............................................................................................................................. 2 Forord ........................................................................................................................................ 3 1 Innledning .............................................................................................................................. 5 1.1 Problemstilling.............................................................................................................................. 5 1.2 Kildebruk .................................................................................................................................... 10 2 Norsk jernverkshistorie ...................................................................................................... 12 2.1 Introduksjon ............................................................................................................................... 12 2.2 Merkantilistiske trekk ved Oldenborgstaten som gagnet norske jernverk ................................. 13 2.3 Oppsummering ........................................................................................................................... 17 3 Fritzøe jernverk 1640-1868................................................................................................. 19 3.1 Eierforhold .................................................................................................................................. 19 3.2 Forsvar av Fritzøe verk ............................................................................................................ 21 3.3 Malmtransporten fra Fritzøes gruver...................................................................................... 21 3.4 De ulike enhetene ved Fritzøe Jernverk – Hagnesverket i en større helhet .......................... 22 4 Hagnes hammerverk 1689-1837 ......................................................................................... 24 4.1 Hagnes ........................................................................................................................................ 25 4.2 Mislykket oppstart på Tutvet...................................................................................................... 25 4.3 Utenlandsk jernverkskompetanse til Hagnesverket ................................................................... 44 4.4 Komplikasjoner rundt driftsforholdene på Tutvet ...................................................................... 51 4.5 Oppstart på Hagnes .................................................................................................................... 56 4.6 Fast skole på Hagnes .................................................................................................................. 70 4.7 Brennevinsutsalg ved Hagneshammerne ................................................................................... 73 4.8 Hagnesfossene – kampen om rettighetene til det hvite gullet ................................................... 76 4.9 Oppkjøp av Hagnes gård – anleggelse av Øvreverket ................................................................. 80 4.10 Arbeidsplikt – bøndenes jern- og kulltransport ........................................................................ 84 4.11 Jerntransporten til- og fra Hagnes ............................................................................................ 87 4.12 Milebrenning og kulltransport til Hagnesverket ....................................................................... 95 5 Sammendrag og konklusjon ............................................................................................. 107 5.1 Epilog ........................................................................................................................................ 113 6 Litteraturliste ................................................................................................................ 114 4 1 Innledning 1.1 Problemstilling «Alle Bønder og Almue inden fire Miles Circumference skal være pligtige til Verkets nødtørftige Arbeide og Forretning for Billig Betaling sig med Heste og Folk at lade bruge, baade til Hugst og Kjørsel, naar de af Verkets Forvalter derom betimeligen vorder advaret, hvortil Fogderne, enhver i sit Fogderie, uden Forevending alting skal befordre.»1 Dette er et utdrag fra privilegiebrevet Fritzøe Jernverk mottok fra kong Christian 5. i 1689. Bak dette brevet-, og mellom linjene i dette brevet, ligger det klare statsadministrative strategier for hvordan styresmaktene skulle kunne anvende potensialet som lå i befolkningen på gunstigst mulig måte, med det for øye å øke statens styrke og makt, økonomisk og militært, i en tid da Danmark-Norge hadde kniven på strupen maktpolitisk. Dette privilegiebrevet ble utstedt samme år som Hagnes Hammerverk ble etablert, og skulle bl.a. få stor betydning for bønder i Hedrum og omegns liv og virke gjennom å bidra til store endringer i det lokale næringslivet. Brevet kan settes i sammenheng med de gjennomgående sosiale og økonomiske endringer i bygdelagene rundt Hagnesverket, og knytte lokalbefolkningen i Hedrum og omegn tettere til storpolitiske bestemmelser og hendelser i Nord-Europa. Et av mine hovedmål med denne oppgaven, er derfor å vise til hvordan sentralpolitiske bestemmelser i København, påvirket situasjonen lokalt i Hedrum gjennom