DOCSLIB.ORG

Litteratur Av Og Om Jørgen Moe

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Januar 2016 [MH] LITTERATUR AV OG OM JØRGEN MOE SKRIFTER MERKET ʻOKʼ FINS I ORIGINAL ELLER KOPI I MOE-SAMLINGEN. [Østberg] = Henning Østberg: Asbjørnsen og Moes eventyr og sagn. En bibliografi. Utgitt av Asbjørnsenselskapet 2011. Eventyrutgivelser er registrert i egen fil kalt Eventyrutgivelser 1832-34 I Samfundsbladet: over 25 bidrag fra Jørgen Moe (omtalt i Grimnes 1929:32). 1833 Faye, Andreas: Norske folkesagn [se: 1843 og 1948] 1833 Moe, Jørgen: Aftenen (Forsøg i Barnevisen). Trykt i: Samfundsbladet no. 4, 1833, 2. kvartal. 1833 Moe, Jørgen: Nekrolog over Samfundslars. I: Samfundsbladet omtalt og noe gjengitt av Wallem 1916:184, se «1916 Wallem». OK 1833 Munch, Peter Andreas: anmeldelse av Andreas Fayes Norske Sagn. I: Vidar nr. 58, 21. september. 1833 Wolff, Simon Olaus: anti-kritikk av Munchs anmeldelse av Fayes Norske Sagn. I: Den vestlandske Tidende 19. og 23. november 1833 (nr. 41 og 42). I: Braadland 2003:82-88. OK 1834 Moe, Jørgen: Min Henriks Muse. Et parodisk dikt på 8 strofer på trykk i Morgenbladet 28. juni 1834. No 179. I anledning Wergelands angrep på Oehlenschläger i Morgenbladet 14. juni1834. OK 1834? Moe, Jørgen: Nekrolog i Samfundsbladet da Lars Knudsen døde i Moes redaktørtid. Omtalt i Gjefsen 2011:40 f. 1834 Moe, Jørgen: Ode til Cholera Morbus. Trykt i Studentersamfundets håndskrevne blad Samfundsbladet 1834, nr. 8 14/6. Diktet er undertegnet Siful. Omtalt av Hauge 1992 s. 469. 1834 Oehlenschläger, Adam: Norgesreisen. En Digterkrands. [dikt om Krokkleiva, Halvdanshaugen m.m.]. Kopi i egen perm merket «1834 Oehlenschläger». OK 1835 Asbjørnsen, P. Chr: brev til pastor Faye 25. april 1835. Anbefaler Moe til visesamling. I: Grøndal og Østby 1940 s. 45-47. OK 1835 Moe, Jørgen: Bemærkninger paa en Reise til Hallingdal 35 (upublisert). Renskrevet av Sigrid Liestøl 1980, NFS. Omtalt av Hodne 1982:15. [Liestøls renskriving er kommet bort. Fikk digital kopi av originalen fra NFS, 2013] OK 1838 Faye, Andreas: Anmeldelse av Nor i Morgenbladet 21. februar 1838 nr. 52. 1838 Moe, Jørgen: Til den norske Ungdom. Dikt trykt anonymt i NOR, en Billedbog for den norske Ungdom, med 5 eventyr og 3 sagn. Av Bernt Moe og P. Chr. Asbjørnsen. [Østberg nr. 1] OK? 1838 Ukjent i Morgenbladet 14. mars 1838 - artikkel om eventyr (Krogvig 1915:153, note 2) 1839 Moe, Jørgen: Musen og katten (Eventyr for Lullemand). I: Billed-Magazin for Børn. 2. årgang, s.119-120. Christiania. Guldberg & Dzwonkowski. [Østberg nr. 3]. OK 1839 Moe, Jørgen: Barndomsminder I. I: Billed-Magazin for Børn 2, h. 6, s.143-144. Christiania. OK 1839 Moe, Jørgen: Barndomsminder II. I: Billed-Magazin for Børn 2, h.11, s. 263-264. Christiania. OK 1839 Moe, Jørgen: En Morgenjagt. Dikt trykt i Diana eller Visebog for norske Jægere. Utgitt på Guldberg og Dzwonkowskis forlag. [kopi av diktet, s. 44-46] OK 1839 Moe, Jørgen (?): Billeder fra Christiania. I: Den Constitutionelle. 1840 Moe, Jørgen: Subskripsjonsinnbydelse til Norske Folke- og Barneeventyr. Trykt i: Den Constitutionelle, 23. februar 1840. Trykt i og kopiert fra Aarnes 1968:16-18. OK 1840 Moe, Jørgen: Pathmos. I: Skilling-Magazin 1840, No 25. 1840 Moe, Jørgen: Nogle indledende Ord. I: Samling af Sange, Folkeviser og Stev. Kopi av s. V-XII. Omtalt i Bull og Paasche III 1959:407. OK 1840 Samling af Sange, Folkeviser og Stev. Norske Almuedialekter. Kristiania. 138 s. Med indledning af Jørgen Moe som også veiledet i utvalget. XII s. Inneholder 46 viser - bare 16 er virkelig folkedikting. Med et melodibilag på 19 melodier samlet av L. M. Lindeman. 2. utgave 1848, 3. utgave 1869. Faksimile utgitt av NFL 1988 med etterord av Ørnulf Hodne. 138 s. Omtalt av Fløtra 1995:165. OK 1841 Moe, Jørgen: Dagbokopptegnelser. Om båttur på Mjøsa 25. juli 1841 og møte med Henrik Wergeland. Trykt i Grøndal og Østby 1940:43 f. [bok] OK 2 1841 Moe, Jørgen: Norske Ghaseler til "Granskeren". Anonymt i: Den Constitutionelle, No 180. Omtalt i Gjefsen 2011:81. OK 1841 Ukjent: Omtale av Samling av Sange, Folkeviser og Stev i norske Almuedialecter (1840). I [dansk] Tidsskrift for Litteratur og Kritik. Kopi av s. 405-423. Omtalt i Gjefsen 2011:80. OK 1842 Asbjørnsen og Moe: Norske Folkeeventyr samlede ved Asbjørnsen og Jørgen Moe. Første hefte. Kom ut 29.12.1841 [1842]. Foto av forside i Beyer 1963 s. 195. [Østberg nr. 4] 1842 Asbjørnsen og Moe: Norske Folkeeventyr samlede ved Asbjørnsen og Jørgen Moe. Andre hefte. Kom ut i september. [Østberg nr. 4] 1842 Asbjørnsen og Moe: Norske Folkeeventyr samlede ved Asbjørnsen og Jørgen Moe. Tredje hefte. Kom ut i oktober. [Østberg nr. 4] 1842 Moe, Jørgen: Gjertrudsfuglen. En diktversjon av legendeeventyret. Trykt i: Smaadigte til Udenadslæsning, av H. E. Fearnley. 2. utgave (ikke 1.) 1842. Trykt i Hagemann 1963:35. [Østberg nr. 5] 1842 Moe, Jørgen: To dikt, Vaarklokken (s. 185) og Even og Aagat ! (s. 187). I: Brage og Idun, sept. 1842, et Nordisk Fjærdingsårsskrift utg. med bistand av danske, svenske og nordmenn, af Frederik Barfod (9 hefter i 3 bind, var alt som kom). København. OK 1842 Molbech, C.: Udvalgte Eventyr. Eventyr frå alle land, to norske etter Asbjørnsen og Moe. 1842 Ukjent anmelder [= M. J. Monrad] av 1. hefte med Norske Folkeeventyr som kom ut 29.12.1841. I Morgenbladet 8. feb. 1842, nr. 39. Omtalt av Steen 1947:191 (dels gjengitt); Liestøl 1984:72. 1842 Anonym anmelder [P. A. Munch] av 1. hefte med Norske Folkeeventyr som kom ut 29.12.1841. Trykt i: Den Constitutionelle 22. mars, 1842. 1842 Ukjent anmelder [Andreas Munch] i Den Constitutionelle 9. okt. Omtale av 2. hefte av Norske Folkeeventyr m/eventyret Gudbrand i Lia. OK 1842 Aasen, Ivar omtaler Jørgen Moe i sine brev. Utgitt v/Reidar Djupedal 1957-1960. Se også årstallene 1847, 1851, 1852, 1854, 1872. OK 1843 Asbjørnsen og Moe: Norske Folkeeventyr samlede ved Asbjørnsen og Jørgen Moe. Første Deel. Denne boka omtales som bind 1 og inneholder hefte 1, 2 og 3 med i alt 53 eventyr, 28 av Moe og 25 av Asbjørnsen. [Østberg nr. 4]. Papirkopi av bind 1 og 2 (se 1844). OK. Faksimileutgave av bind 1 og 2. Damms Antikvariat 1993. OK 1843 Faye, Andreas: Norske Folkesagn. 2. Samling. Innledningen, med spes. takk til Asbj. og Moe, er trykt i Eriksen og Bugge (red; 1999). [Se også 1833 og 1948] 1843 Moe, Jørgen: Den Aand som formede den djærve Sang. Dikt innlimt i dedikasjonseksemplaret av Norske Folkeeventyr til Jacob Aall (30. jan). [Jørgen Moes håndskrift] OK 1843 Munch, P.A.: En anmeldelse (svært positiv). I: Leipziger Allgemeine Zeitung, 11. mars 1843. Omtalt i Moe 1914:227; Steen 1947:192. 1844 Asbjørnsen og Moe: Norske Folkeeventyr samlede ved Asbjørnsen og Jørgen Moe. 2den Deels 1ste Hefte (se 1843). 1844. 96 s. Dette heftet omtales som bind 2. Inneholder 12 eventyr. [Østberg nr. 9]. Faksimileutgave av bind 1 og 2. Damms Antikvariat 1993. OK 1844 Collett, Camilla og Peter Jonas i Den Constitutionelle nr. 17 og 18. En Vandring og et Eventyr - kritiserer eventyrstilen til Asbjørnsen og Moe. Se Moe 1914:229 f (eventyret dels gjengitt); Halvorsen 1896:66 med flere tilvisinger; Steen 1947:193. Jørgen Moes svar ble først trykt i Samlede Skrifter 1877, bind II s. 200-217 (se nedenfor). 1844 Hagberg, professor: omtale av eventyrene. I: Studier og Kritiker, svensk tidsskrift. Utdrag av rosende omtale av eventyrene gjengitt i Heggtveit 1888:161. 1844 Moe, Jørgen: Jacob Aall. I: Den Constitutionelle No 233. Dikt ved Jacob Aalls død. OK 1844 Moe, Jørgen: En Vandring og et Eventyr, slig det er. En hemningsløs parodi på ekteparet Colletts mønstereventyr. Først trykt i 1877 i Samlede Skrifter, se nedenfor. Omtalt i Steen 1947:194 f; Bull og Paasche IV 1960:80; Gjefsen 2011:152 f. 1845 Asbjørnsen, P. Chr: Norske Huldreeventyr og Folkesagn. 1. samling. 210 s. (Moe 1914:244) 1845 Moe, Jørgen: reisebeskrivelse fra Storruste i Hedalen, datert 22. juli. Utrykt. Omtalt i Hodne 1982:32? 1845 Moe, Jørgen: Om Fortællemaaden af Eventyr og Sagn. I: Den Constitutionelle No 231. Omtalt av Steen 1947:199. Trykt i Østberg (red) 2013:134-137. OK 3 1845 Moe, Jørgen og Bernhard Ludvig Essendrop: Digte til Udenadslæsning. Til bruk for Christiania Borgerskoles lavere klasser. 44 sider. 1845 Ukjent: I Ringeriges Ugeblad om avduking av minnestein 17. mai 1845 over krigshelten Paal Putten. Diktet Paal Putten er trykt i Ringeriges Ugeblad, 22. mars 1845. 1846 Asbjørnsen, Peter Chr: Til Det høie Collegium academicum. En selvbiografi. I: Krogvig 1915:298-301. OK 1846 Moe, Jørgen: Tale ved Bragebægeret og For Danmark og Nordens Kvinder (dikt). I: Beretning om Studenternes nordiske Høitid 13. jan. 1846, s. 18-22, 27 f og 35 f. 1846 Moe, Jørgen: Søknad til Fondet for videnskabelige Reiser i Fædrelandet. Omtalt i Hodne 1982:33. 1846 Moe, Jørgen: Indberetning til det akademiske Kollegium om en i Sommeren 1846 med offentlig Stipendium foretagen Reise til Hardanger for at samle Folkedigtninger. Christiania. Trykt 1850 i Norske Universitets- og Skole-Annaler og 1964 i NFL 92, s. 43-46. [Østberg nr. 16] OK 1847 Asbjørnsen, P. Chr. (red): Hjemmet og Vandringen – en Aarbog for 1847. [Omtalt av Steen 1947:203] 1847 Asbjørnsen, P. Chr: Indberetning om en Reise, foretagen -- Sommeren 1847. I: NFL nr. 92. OK 1847 Kjerulf, Theodor: Reise over Haukelifjeldet. I: Hjemmet og Vandringen. P. Chr. Asbjørnsen (red). En Aarbog for 1847. Fabritius. 1847 Moe, Jørgen: Besøg i et Bondebryllup. I: Hjemmet og Vandringen, s. 3-28. Årbok utgitt av P.Chr. Asbjørnsen. Christiania. I: Samlede Skrifter 1924 II, side 130-149. 1847 Moe, Jørgen: Indberetning til det akademiske Kollegium om en i Juli og August 1847 med offentlig Stipendium foretagen Reise gjennem Thelemarken og Sæterdalen for at samle Folkedigtninger. Christiania. Skrev også ned folkeleiker, gåter, inskripsjon på ølboller, navn på dyr osv.
Recommended publications
  • Ja• VOL Xii NO 2 WAHPETON HOSTS 7 LAG JULY 8-11 !Iar'r1erica.Feverll THEME DRAWS ACTORS + NORSK ENTERTAINERS

    Ja• VOL Xii NO 2 WAHPETON HOSTS 7 LAG JULY 8-11 !Iar'r1erica.Feverll THEME DRAWS ACTORS + NORSK ENTERTAINERS

    •~i9bUlslaj~~ja• VOL Xii NO 2 WAHPETON HOSTS 7 LAG JULY 8-11 !IAr'r1ERICA.FEVERll THEME DRAWS ACTORS + NORSK ENTERTAINERS Historical drama and two groups from Norway make 7 Lag Stevne plans very promising for July 9-11 at Wahpeton, ND. Genealogy research opens at 10 am Thursday and continues to 10 pm for those registered, continuing Friday from 8 am til noon. This year the theme is "AMERIKA FEBER," the malady of ancestors who wanted to try life in a new country across the Atlantic. Contagion spread more rapidly for those whose futures included no rights to inherit property or in homes where there were already too many to feed, especially in the later 1800s. It was the 'fever' to board a ship for America with many promises, even if not all were true. Episodes based on E. Palmer Rockswold's book, PER, will be dramatized Friday evening to highlight the chosen theme. Following the play, there will be dancing in the Redwood Room with seating and soft drinks available in the "Hub". Music will be provided by the Eivind Lundby Orchestra of Loten, Norway--across Lake Mj0sa from Toten. sigdal Lag members will want to see the 1st showing of "SIGDAL", a gift videotape. It will be shown Saturday morning when individual groups meet from 9-3: 30 pm (approx). An afternoon showing at 2 is tentatively planned for those with membership in more than one lag. Pre-registration numbers largely determine which room is assigned, and anyone with an ancestor in sigdal, Eggedal, or Krodsherad is invited to send in the form on page 11.
  • Lee Rokke Presents Emigrant Research to Sigdal-Eggedal Museum in Prestfoss

    Lee Rokke Presents Emigrant Research to Sigdal-Eggedal Museum in Prestfoss

    VOL XX NO 3 OCTOBER 2CXXJ Serving Norwegian-Americans of Sigda!, Eggeda! and Kradsherad Ancestry Lee Rokke Presents Emigrant Research to Sigdal-Eggedal Museum in Prestfoss by BirgerMoen,Bygdeposten journalist LeeRokke, (lag genealogist), Apple Valley, Minnesota, has done a fantastic job cataloging the names of 5000 people who emigrated from Kmdsherad and Sigdal. Several archive boxes were delivered to the SigdaI og Eggedal Museum as a gift which will be a great advantage for people of the district. Those who seek information about their families who emigrated can obtain information in an effective manner, thanks to the comprehensive and prolonged work back of the archive material. The excellent work Lee Rokke has produced consists of an index full of names of Norwegians who emigrated from Sigdal and Kredsherad, beginning with the first who left in 1839. You can look for your relatives by first name and patronymic, followed by the place they lived. It could, for example, be Ole Olsen Ovnan. In Lee is shown ageinst the houses and Simoa River at the index there is also information about where the Prestfos8, Norway_ Photo by Sigrid Kvisle. Sigdal·Eggedal individual is found in the bygdebok and in sources in Museum director. America, together with other valuable information. Lee Rokke had ancestors from Kredsherad and her husband had ancestors from Sigdal, so for many years Need to arrange vacation time to include she has had a great interest in the genealogy and the Black Hills? Join Sigdal Lag at the 7 LAG history of the emigrants. A few years ago she had the STEVNEinRapidCity, SO, JULY 12-14, 2001.
  • Marta Steinsvik

    Marta Steinsvik

    MARTA STEINSVIK A Feminist Pioneer in the Church of Norway LILLIAN ROSA CORREA Supervisor Professor Gunnar Harald Heiene This Master’s Thesis is submitted in partial fulfilment of the requirements for the MA degree at MF Norwegian School of Theology, Spring, 2017 AVH5035: Master’s Thesis (60 ECTS) Master in Religion, Society and Global Issues 31 082 words Abstract This thesis examines the work of Norwegian feminist, author, scholar, and lecturer, Marta Steinsvik (1876-1950). In a controversial career, Steinsvik achieved notoriety for her theological views and contributions with regards to a woman’s role in the church. In detailing Steinsvik’s activities, largely from her personal archival sources, this thesis suggests that Marta Steinsvik, the first woman to preach in a Christian church in Norway, played a vital role in paving the way for women to enter the priesthood. This project aims to revisit the story of a woman whose contributions to the debate surrounding women in the priesthood have been too sparsely researched, and do not adequately portray the multiple ways she influenced her society. Thus, an important part of this research elucidates her contributions to the debate regarding the role of women as priests. Despite her insatiable hunger for knowledge and her attempts at diverse careers such as medicine, theology, and Egyptology, Steinsvik never completed any of these studies. This point serves to corroborate her contribution even more when considering the importance society places on product vs process. It adds more credibility to the stimulus of her contributions, and, thus, situates her in a unique position of influence.
  • Søndre Green, Kunst- Og Kulturgården Under Norefjell Den Nye Ms Kryllingen • Fjelltur Med Barn

    Søndre Green, Kunst- Og Kulturgården Under Norefjell Den Nye Ms Kryllingen • Fjelltur Med Barn

    GRATISMAGASIN [ SOMMER 2017 ] SØNDRE GREEN, KUNST- OG KULTURGÅRDEN UNDER NOREFJELL DEN NYE MS KRYLLINGEN • FJELLTUR MED BARN 1 NOREFJELL.COM NOREFJELLMAGASINET 2 3 FOTO OLAV GOLBERG OLAV FOTO INNHOLD Leder 6 Mitt Norefjell, strømførende ordfører 12 Søndre Green, kunst- og kulturgården under Norefjell 16 Noreheim, setra hvor det meste er kortreist 19 16 Bjørneparken økte besøket med 50 % 22 Buskerudmuseet 24 Galleri Skredsvik, suksess fra dag en 25 Th. Kittelsen, fra skisser til ferdige tegninger 26 SETERLIV Villa Fridheim, eventyrslott og kulisse 27 Krøderbanen på bedre skinner 28 JAKTEN PÅ EN AKTIV FERIE Folkemusikk, tømmer og korn 29 31 Den nye MS Kryllingen 31 Veikåker gård, en opplevelse for store og små 35 Velkommen til en aktiv ferie med fjelltur, fiske, ridning, golf, kano, strand med Ut på tur, aldri sur 36 vollyball, fotball- og minigolfbane, klatrevegg, treningsrom, basseng med boblebad Krøderen kro & motell 41 og sauna, samt spa- og velværeavdeling. De fleste aktiviteter er inkludert i prisen. Høgevarde hytteområde 42 Aktiviteter Blaafarveværket med ny attraksjon i koboltgruvene 44 4-sengsleilighet Aktivitetskontor med utlån av kanoer, baller og diverse spill Fra fiskevær til høyfjell 47 47 med 2 soverom, bad, stue og kjøkken Filmer, barnesone og buldrevegg Fjelltur med barn utenfor allfarvei 51 1 uke 5.190,- / 4 dager 3.190,- Klatrekonkurranse, quiz, skattejakt og barnedisco Fotball- og bandyturnering Gokart i 31 år 52 6(8)-sengsleilighet Guidede fjellturer Fjellgourmet, men ikke bare det 55 med 3 soverom, bad, stue og kjøkken Åpen seter daglig med bemannet kiosk 18 hull rett under Norefjell 57 1 uke 7.190,- / 4 dager 5.190,- Dyr på seteren: 2 esler, 6-7 geiter, kaniner, høner, killinger og hester Stell, foring og melking av dyrene Vikersundbakken 60 Leilighetene har høy standard og inkl.
  • Med Skolen Som Misjonsmark

    Med Skolen Som Misjonsmark

    Med skolen som misjonsmark Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo, 2019 © Alf Gunnar Eritsland, 2020 Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr.319 ISSN 1501-8962 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Hanne Baadsgaard Utigard. Grafisk produksjon: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. 3 Med skolen som misjonsmark _________________________________________________________ Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo 2019 4 5 6 Innhald Føreord ............................................................................................................................ 8 Del 1. Innleiing .............................................................................................................. 10 Samandrag .................................................................................................................. 10 Problemstilling og forskingsspørsmål ........................................................................ 12 Avhandlingas struktur ................................................................................................
  • The Document Title

    The Document Title

    Harpe og sverd Olav Solberg Harpe og sverd Litteraturhistoriske essay om den norske balladen © Olav Solberg Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. ISBN paiprbok: 978-82-02-70593-0 ISBN PDF: 978-82-02-69680-1 ISBN EPUB: 978-82-02-70590-9 ISBN HTML: 978-82-02-70591-6 ISBN XML: 978-82-02- 70592-3 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.113 Dette er en fagfellevurdert monografi. Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Åsmund i kongens hall. Gerhard Munthe, (1902-1904), Nasjonalmuseet. [email protected] Innhald FORORD ........................................................................................................... 9 INNLEIING ........................................................................................................ 11 Frå Tristrams saga til «Bendik og Årolilja»..................................................... 17 – den norske balladen gjennom tid og
  • 7 Lag Selects Habberstad for July 13-15 Stevne

    7 Lag Selects Habberstad for July 13-15 Stevne

    VOL XV NO 1 FEBRUARY, 1995 Serving Norwegian-Americans OF Sigdal - Eggedal & Kmdsherad Ancestry 7 Lag Selects Habberstad FOR July 13-15 Stevne Last October 29 experienced coordinators were chosen for the 7 Lag Stevne July 13-15, 1995, at NO State College of Science, Wahpeton, NO. Chet Habberstad will be 7 Lag coordinator once again while Marilyn Sorensen continues coordinating the genealogy committee as well as family history seminaTs during the stevne. Elected to the executive board was Oscar Lund as vice chairman while Borg Hanson, Marilyn Somdahl, and AI Stevens were re-elected as chairperson, secretary and treasurer, respect!vely. Carol Toso agreed to work with Habberstad as assistant coordinator, and each I.a~ was assigned some responsibility for the stevne. Sigdal Lag will be responsible for advance publicity. Stevne sponsors are bygdelag with Norwegian Modern high-rise dorms are available or you ancestry originating in Numedal, Ringerike- may make your own motel reservations by Modum-Eiker, and Sigdal located in Buskerud telephone: tylke; Hadeland, Land, and Toten located in Oppland tylke; and Telelag for Telemark tylke. Comfort Inn. Wahpeton 701-642-1115 These organizations plan entertainment, Starlite. Wahpeton 701-642-6627 genealogy sessions, and provide a time for Super 8, Wahpeton 701-642-8731 each group to meet on its own Saturday, July or 1-800-800-8000 15. Scotwood. Breckenridge, MN 218-643-9201 or 1-800-341-8000 Members need to circle those dates on the calendar without delay, especially if you are a Limited camping at a Wahpeton city park: Chahinkapa Park 701-642-2811 member who has never attended a stevne.
  • The Missionary Impulse in Norwegian History

    The Missionary Impulse in Norwegian History

    The missionary impulse in Norwegian history Roald Berg Department of Cultural Studies and Languages, University of Stavanger, Norway Abstract The paper discusses the influence of church and mission in Norwegian politics during the nineteenth century. Norway, a rather small country by European standards, was a major missionary provider in Zululand. The influence of mission in Norway is demonstrated by the fact that the missionary school in Stavanger was the second national educational institution to have its own building after the Napoleonic wars, the University of Oslo being the first one. The “missionary impulse” was also important in Parliament as many of the leading politicians were active believers – though split between liberals and conserva- tives. The power of religion in Norwegian history – both local- ly and at the national level as well as politically and socially - was so overwhelming that it has become imperative to recog- nise the “missionary impulse” as a key area of research for an understanding of 19th century Norwegian history. History and historical events are not stochastic incidents. There are reasons behind the fact that Norway, a seemingly insignificant and distant small power on the edge of the polar seas, was one of the leading missionary coun- tries in the latter half of the nineteenth century. These reasons account for the development of the transnational research project Norwegian Mission and Cultural Interaction in Madagascar and South Africa (NMCI) in the city of Stavanger on the west coast of Norway. The reasons for this project pertain to the history of Norway. In the nineteenth century Norway was a deeply religious society.
  • Saksliste Sigdal Kommune

    Saksliste Sigdal Kommune

    SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 12.12.2014 Tid: 08:00 - 09:00 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 14/64 14/1285 KJØP AV BOLIGAREAL (GNR 23 BNR 12) PÅ NERSTAD 14/65 13/1095 VANN OG AVLØP, DJUPSJØEN/SOLESETEROMRÅDET 14/66 14/1265 LIONS RØDE FJÆR 2015 SØKNAD OM STØTTE 14/67 14/1252 KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALG 2015 - FASTSETTING AV VALGDAG Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf. 32711400. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, 05.12.2014 Kari Kolbræk Ask (sign.) ordfører 1 Sak 64/14 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Formannskapet Arkivsaknr.: 14/1285-1 Løpenr.: 8134/14 Arkivnr.: 611 L81 &50 Saksbeh.: Johannes Michielsen ___________________________________________________________________________ Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 12.12.2014 FS-14/64 Kommunestyret KS-/ ___________________________________________________________________________ KJØP AV BOLIGAREAL (GNR 23 BNR 12) PÅ NERSTAD Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune erverver arealet til Hans Nordheim (gnr.23 bnr.12) som boligareal for en pris av kr. 100,- per m2 uten erstatning. I tillegg forbeholder grunneier matjord fra fellesareal. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Vedlegg: 1) kartutskrift situasjonskart (kommuneplan) 24/11/14 2) Kartutskrift ortofoto 24/11/14. Konklusjon Eiendommen (se vedlegg) som Sigdal kommune vurderer å kjøpe er et jorde (gnr.23 bnr.12) som tilhører Hans Nordheim (eier). Til dags dato er det produktiv jord, men i den någjeldende kommuneplan har jordet blitt tegnet inn og regulert for fremtidig boligbygging. Sigdal kommune har tatt kontakt med eieren med spørsmål om evt.
  • Sødal 2013 Jørgen.Pdf (333.8Kb)

    Sødal 2013 Jørgen.Pdf (333.8Kb)

    BIRGER LØVLIE F. 1946. Dr. Theol. Dosent ved Høgskulen i Volda [email protected] HELJE KRINGLEBOTN SØDAL F. 1962. Ph.D. Professor ved Universitetet i Agder [email protected] Abstract Jørgen Moe (1813-1882) is best known for his work as a folklorist, but he was also a poet, pastor and finally bishop in the diocese of Kristiansand. This article examines some of the cultural and theological motivations of his ministerial work, based on poems, sermons and documents from his years as a bishop. Sammendrag Jørgen Moe (1813-1882) er mest kjent for sin innsats som folklorist, men var også dikter, prest og til sist biskop i Kristiansand. Artikkelen er en undersøkelse av kulturelle og teologiske motiver for hans virksomhet i kirkelig tjeneste, basert på hans dikt, prekener og dokumenter fra tiden som biskop. Nøkkelord Nasjonalromantisk dikning, pastoralteologi, 1800-tallet, pietisme, grundtvigianisme, skole, biskop, visitas. Key words National Romanticism, poetry, pastoral theology, pietism, Grundtvigianism, school, bishop, visitation. 1 Jørgen Moe – teolog, prest og biskop 22. april 2013 er det 200 år siden Jørgen Engebretsen Moe ble født. Når Moe fremdeles har en solid plass i norsk (kultur)historie, er det ikke som nyskapende teolog eller ruvende geistlig, men som eventyrsamler og skjønnlitterær forfatter. Like fullt har Moe satt spor etter seg i kirkehistorien, men det finnes få analyser om dette. Det lar seg neppe gjøre å tegne et fyllestgjørende bilde av Jørgen Moes geistlige virksomhet og kirkelige rolle i artikkelformatet, og vi velger derfor å konsentrere oss om hans første år i Sigdal (1853-63) og tiden som biskop i Kristiansand (1876-82).
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian

    An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian

    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
  • Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851

    Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” – Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 Kandidatnummer: 202 Leveringsfrist:15.1.2008 Til sammen 39.820 ord 15.01.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstillinger 1 1.2 Kildematerialet 3 1.3 Den videre fremstiling 4 2 JØDENES RETTSSTILLING I DE SKANDINAVISKE LAND FØR 1814 6 2.1 Sverige 6 2.2 Jødenes rettsstilling i Danmark-Norge før 1814 9 3 INNFØRINGEN AV GRUNNLOVSBESTEMMELSEN I 1814 20 3.1 Grunnlovsforslagene 20 3.2 Riksforsamlingens forhandlinger om jødenes adgangsrett 25 3.2.1 Konstitusjonskomiteens vedtagelse av grunnsetningene 25 3.2.2 Riksforsamlingens behandling av grunnsetningene 26 3.2.3 Riksforsamlingens endelige beslutning om § 2 28 3.3 Hvorfor § 2 siste passus ble en del av Grunnloven 31 4 § 2 SISTE PASSUS’ HISTORIE MELLOM 1814 OG 1851 37 4.1 Håndhevelsen og virkningene 37 4.2 Juristenes syn på bestemmelsen 41 5 UTVIKLINGSTREKK I SVERIGE OG DANMARK, 1814-1851 45 I 6 WERGELANDS FORSLAG OG ULIKE INSTANSERS SYN PÅ SAKEN, 1839-1842 50 6.1 Wergelands grunnlovsforslag 50 6.2 Konstitusjonskomiteens første innstilling 51 6.3 Høyesteretts syn på Grunnlovens § 112 53 6.4 Børs- og handelskomiteenes betenkeligheter om opphevelsen 56 6.5 Betenkningen fra Det teologiske fakultet 58 7 STORTINGETS REALITETSBEHANDLING AV SAKEN I 1842 62 7.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 62 7.2 Stortingsdebatten 73 7.3 Nye endringsforslag 81 8 STORTINGSBEHANDLINGEN