The Document Title

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

The Document Title Harpe og sverd Olav Solberg Harpe og sverd Litteraturhistoriske essay om den norske balladen © Olav Solberg Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. ISBN paiprbok: 978-82-02-70593-0 ISBN PDF: 978-82-02-69680-1 ISBN EPUB: 978-82-02-70590-9 ISBN HTML: 978-82-02-70591-6 ISBN XML: 978-82-02- 70592-3 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.113 Dette er en fagfellevurdert monografi. Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Åsmund i kongens hall. Gerhard Munthe, (1902-1904), Nasjonalmuseet. [email protected] Innhald FORORD ........................................................................................................... 9 INNLEIING ........................................................................................................ 11 Frå Tristrams saga til «Bendik og Årolilja»..................................................... 17 – den norske balladen gjennom tid og rom Frå mellomalderen til 1800-talet ................................................................................... 17 «Brureblakkjen dau!»......................................................................................................... 19 Håkon Håkonssons kulturprogram................................................................................ 24 Tristrams saga ok Ísondar................................................................................................ 30 Eufemiavisene ..................................................................................................................... 37 Den eldste balladeteksten – «Riddaren i hjorteham»............................................... 44 Bendik og Årolilja ............................................................................................................... 56 Røsten Bendixsen frå Kjølnes.......................................................................................... 62 Balladesongarar og balladeinnsamling på 1800-talet.................................... 67 Lorentz Klüwer og «Ingrid Kongsvold paa Dovrefjeld»............................................ 67 Jørgen Moe møter Anne Lillegård og Bendik Sveigdalen ........................................ 69 Songarane, kven var dei eigentleg? ............................................................................... 76 «Et alderdommeligt Sprog»............................................................................................. 84 «Optegnelsen af Melodierne» ........................................................................................ 94 «Du trollheim grå» ........................................................................................... 102 Balladar om troll og vondskapens makt Troll kring 1890................................................................................................................... 102 Troll på bilete ...................................................................................................................... 105 Balladetroll ........................................................................................................................... 106 Åsmund Frægdegjæva – trolldrepar i særklasse........................................................ 108 Venill fruva på Juskeheii................................................................................................... 118 Med magisk sverd mot risen........................................................................................... 127 5 INNHOLDSFORTEGNELSE Vedels og Syvs danske viser i norsk tradisjon ................................................ 134 Vedel på Ven....................................................................................................................... 134 Hundreviseboka.................................................................................................................. 137 Ut med papismen............................................................................................................... 143 Bokutgjeving på sparebluss etter reformasjonen ...................................................... 147 Peder Syv og Tohundreviseboka.................................................................................... 151 Dansk skrift tek over.......................................................................................................... 157 Ebbe Skammelsson, under overflata............................................................................. 159 Identitet og balladedikting............................................................................... 172 «Ho silken etter seg drog» Forkledning .......................................................................................................................... 173 «Eg ha’ tenkt, at mi dotter ha’ gulare hår»................................................................... 181 Historisk bakgrunn............................................................................................................. 181 Balladen om Margrete ...................................................................................................... 189 «Når sonen må ’kje si moderi tru»................................................................................. 194 «Så tok ho den vegen til fjelli låg»................................................................... 202 Menneske og makter i naturmytiske balladar Kringom ein dvergestein .................................................................................................. 202 Naturmytiske balladar ...................................................................................................... 204 Skogen, fjellet, villmarka................................................................................................... 206 Sjøen, vatnet, elva .............................................................................................................. 216 «Det kan ingen frå si folloga fly».................................................................................... 226 I ein annan ham .................................................................................................................. 230 Utanfor det gode selskap. ................................................................................ 237 Skjemteballaden og den komisksatiriske tradisjonen Komikk, latterleggjering og degradering ...................................................................... 237 I møllarens hus.................................................................................................................... 241 Latterlege dyr og menneske ............................................................................................ 246 Presten, futen og skrivaren .............................................................................................. 253 Dumme menn og troll til kjerringar ............................................................................... 263 «I fjeldet bor vor kunst og poesi» .................................................................... 268 Folkevisene blir romantiske kunstballadar Inspirasjonen frå Ossian................................................................................................... 268 Thomas Percy: Reliques of Ancient English Poetry................................................... 270 «Sweet William’s Ghost»................................................................................................. 271 Bürgers skrekk- og gru-balladar ..................................................................................... 276 6 INNHOLDSFORTEGNELSE Lansons vise ........................................................................................................................ 280 Herders folkevise-stemmer............................................................................................. 283 Goethes «Der Erlkönig».................................................................................................... 284 «Berre kjærleik og død» – Keats’ nådelause femme fatale...................................... 288 På Norske Selskabs tid...................................................................................................... 291 «Over salten Hav» med Edvard Storm ......................................................................... 295 Overgang. Nye nordiske viseutgåver ............................................................................ 300 Welhavens nasjonale balladar........................................................................................ 302 Jørgen Moe som folkelivsskildrar .................................................................................. 309 Til slutt.................................................................................................................................. 314 Bibliografi ......................................................................................................... 316 Personregister.................................................................................................
Recommended publications
  • Telemark Cruise Ports Events: See
    TELEMARK CRUISE PORTS Events: See www.visittelemark.com. Cruise season: All year. Average temperature: (Celsius) June 16o, July 18o, August 17o, September 15o Useful link: www.visittelemark.com/cruise. Cruise and port information: www.grenland-havn.no The Old Lighthouse at Jomfruland, Kragerø. Photo: Terje Rakke Vrangfoss Locks in the Telemark Canal. Photo: barebilder.no Folk Dancing. Photo: Til Telemark emphasize the importance of the district’s long 2012. Eidsborg Stave Church from 1250, one of the Rjukan – powerful nature and strong war history maritime traditions. The museum is situated on the best preserved examples of the 28 protected stave Duration: 8 hours. Capacity: 150. river bank next to Porsgrunn Town Museum, churches in Norway, is located next to the museum. Distance from port: 155 km. Rjukan is situated by the southern gateway to the Heddal with Norway’s most majestic stave church Morgedal and the history of skiing Hardanger Mountain Plateau, Norway’s largest Duration: 6 hours. Capacity: 180 Duration: 5-6 hours. Distance from port: 117 km. national park, and at the foot of the majestic Distance from port: 106 km Capacity: 300. mountain Gaustatoppen, 1883 m. A major tourist Heddal stave church is Norway’s largest and best The starting-point for a visit to the charming village attraction is the Norwegian Industrial Workers’ preserved stave church, built in the 1200s and still in of Morgedal is a tour of Norsk Skieventyr, a striking Museum at Vemork, where the dramatic Heavy Water use. It was a Catholic church until the reformation in building which houses a multimedia journey through Sabotage actions took place during World War II.
    [Show full text]
  • Edvard Grieg: Between Two Worlds Edvard Grieg: Between Two Worlds
    EDVARD GRIEG: BETWEEN TWO WORLDS EDVARD GRIEG: BETWEEN TWO WORLDS By REBEKAH JORDAN A Thesis Submitted to the School of Graduate Studies in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of Master of Arts McMaster University © Copyright by Rebekah Jordan, April, 2003 MASTER OF ARTS (2003) 1vIc1vlaster University (1vIllSic <=riticisIll) HaIllilton, Ontario Title: Edvard Grieg: Between Two Worlds Author: Rebekah Jordan, B. 1vIus (EastIllan School of 1vIllSic) Sllpervisor: Dr. Hllgh Hartwell NUIllber of pages: v, 129 11 ABSTRACT Although Edvard Grieg is recognized primarily as a nationalist composer among a plethora of other nationalist composers, he is much more than that. While the inspiration for much of his music rests in the hills and fjords, the folk tales and legends, and the pastoral settings of his native Norway and his melodic lines and unique harmonies bring to the mind of the listener pictures of that land, to restrict Grieg's music to the realm of nationalism requires one to ignore its international character. In tracing the various transitions in the development of Grieg's compositional style, one can discern the influences of his early training in Bergen, his four years at the Leipzig Conservatory, and his friendship with Norwegian nationalists - all intricately blended with his own harmonic inventiveness -- to produce music which is uniquely Griegian. Though his music and his performances were received with acclaim in the major concert venues of Europe, Grieg continued to pursue international recognition to repudiate the criticism that he was only a composer of Norwegian music. In conclusion, this thesis demonstrates that the international influence of this so-called Norwegian maestro had a profound influence on many other composers and was instrumental in the development of Impressionist harmonies.
    [Show full text]
  • Avförtrollning Och Återförtrollning I Knut Hamsuns Sult, Mysterier Och Pan
    Modernitet och myt : avförtrollning och återförtrollning i Knut Hamsuns Sult, Mysterier och Pan Edlund, Johan 2015 Link to publication Citation for published version (APA): Edlund, J. (2015). Modernitet och myt : avförtrollning och återförtrollning i Knut Hamsuns Sult, Mysterier och Pan. Språk- och litteraturcentrum, Lunds universitet. Total number of authors: 1 General rights Unless other specific re-use rights are stated the following general rights apply: Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal Read more about Creative commons licenses: https://creativecommons.org/licenses/ Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. LUND UNIVERSITY PO Box 117 221 00 Lund +46 46-222 00 00 Modernitet och myt Modernitet och myt Avförtrollning och återförtrollning i Knut Hamsuns Sult, Mysterier och Pan johan edlund Avdelningen för litteraturvetenskap, Språk- och litteraturcentrum critica litterarum lundensis 13 Utgiven med stöd från Stiftelsen Hjalmar Gullbergs och Greta Thotts stipendiefond Critica litterarum Lundensis kan beställas via Lunds universitet: www.ht.lu.se/serie/critica/ e-post: [email protected] © Johan Edlund, Språk- och litteraturcentrum Sättning: Maria Svenningsson Omslagsbild: Edvard Munch, Togrøk 1900.
    [Show full text]
  • Lithostratigraphy and U-Pb Geochronology of the Telemark Supracrustals in the Bandak-Sauland Area, Te Le­ Mark, South Norway
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Lithostratigraphy and geochronologyof the Telemark supracrustals 119 U-Pb lithostratigraphy and geochronology of the Telemark supracrustals in the Bandak-Sauland area, Telemark, South Norway Kauko Laajoki, Fernando Corfu & Tom Andersen Laajoki, K., Corfu, F. &Andersen, T.: Lithostratigraphy and U-Pb geochronology of the Telemark supracrustals in the Bandak-Sauland area, Te le­ mark, South Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift,Vol. 82, pp. 119-138. Trondheim 2002, ISSN 029-196X. The Mesoproterowic Te lemark supracrustals in southern Norway have been subdivided into four groups: (l) the ca. 1500 Ma volcanic Rjukan group overlain by (2) the quartzite-dominatedSeljord group, itself overlain by (3) the ca. 1160 Ma volcanic-sedimentary Bandak group in the west and by (4) the undated Heddal group in the east. New mapping and U-Pb work provide considerable refinement to this stratigraphy. The Ljosdals­ vatnet porphyry near the base of the Bandak gro up has an age of 1155 ± 3 Ma age, but it overlies that part of the Seljord gro up, which was folded and eroded before deposition of the Bandak gro up. The Brunkeberg porphyry, which has previously been correlated to the Rjukan gro up, yields an identical age of 1155 ± 2 Ma. It is unconformably overlain by a quartzite, which has also been included into the Seljord group. This group must, therefore, consist of two separate successions separated by a period of folding, here referred to as the Vindeggengro up (older) and the Lifiellgro up (younger). The former represents a thick, fluvial,shallow sea sandstone - intertidal heterolithic sequence, whereas the latter is composed of a relati­ vely thin and mature beach-shoreline sandstone sequence.
    [Show full text]
  • The Mesoproterozoic Sub-Heddal Unconformity, Sauland, Telemark
    NORWEGIAN jOURNAL OF GEOLOGY The sub-Heddalunconform ity, Te lemark 139 The Mesoproterozoic sub-Heddal unconformity, Sauland, Te lemark, south Norway. Kauko Laajoki Laajoki, K. The Mesoproterowic sub-Heddal unconformity, Sauland, Telemark, south Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 82, pp. 139-152. Trondheim 2002, ISSN 029-196X. In the Sauland area, the Vindeggen group, which corresponds to the northern part of the traditional Seljord group, is overlain unconformably by the Lifjellgro up (southern part of the traditional Seljord group), whereas the Heddal gro up unconformably over Iies both of these groups. The sub­ Heddal unconformity transects progressively older rocks when moving from south to north. In the south, the 1145 Ma old Skogsåa porphyryof the Heddal group Iies either directly on the Lifjell orthoquartzite or is separated from it by a thin layer of epiclastic muscovite schist. At Heksfjellet, the unconformity transects the basal Heksfjellet conglomerates of the Lifjellgro up. Here the Heddal gro up starts with a c. l m thick cobbly mica schist, which passes upwards via an acid volcanic detritus zone into the Skogsåa porphyry. Farther to the north, in the Moltelia area, the unconformity joins and even intersects the sub-Lifjell unconformity.Th e muscovite schist and the Skogsåa porphyry Iie on the rugged, karst-like, palaeoweathered surface developed on the uppermost Vindeggen orthoquartzite, indicating that the Lifjell Gro up was eroded before deposition of the Heddal group. Consequently, the Vindeggen-Lifjell/Heddal contact is a distinct stratigraphic unconformity. Recent age determinations place the age of the uncon­ formity to be between 1150 Ma and 1145 Ma.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Kommuneprofil Notodden Kommune 2020
    Kommuneprofil Notodden kommune 2020 Oppdatert desember 2020 Tips Bruk av tekst i sirkel grupperer Fakta om befolkning, næring, innhold og gjør at titler i toppen opplæring, folkehelse, ikke trenger å bli så lange. samferdsel, natur og miljø, og Budskapet blir mer tilgjengelig. kultur og fritid Hvit sirkel er et foretrukket grafisk element på forsider. Notodden kommune 1 Notodden kommune Befolkning 13 003 per 3.kvartal 2020 Landareal 912 km2 Totalareal 984 km2 Byer/steder Notodden (adm.senter), Hjuksevelta, Heddal, Tinne- grend, Lisleherad, Gransherad og Tinnoset Befolkning Folketallet i Notodden kommune økte med 2,6 % fra 1.1.2016 til 1.1.2020. Mye av denne økningen skyldes at kommunen fikk overført grunnkretsene Andgard og Hjuksebø i 2020. Notodden kommune har hatt fødselsunderskudd og netto innenlands fraflytting over flere år, og det er derfor netto- innvandring som har bidratt til veksten.1 Innvandrere utgjør 11 % av befolkningen i Notodden, og flest har bakgrunn fra Polen, Somalia og Eritrea.2 I årene framover vil alderssammensetningen i befolkningen endre seg mye. Ifølge hovedalternativet i SSBs befolkningsframskriving vil antall innbyggere over 80 år nesten fordobles fra 2020 til 2040, fra 747 personer til 1 388.3 1 SSB tabell 06913 og 09588 2 IMDi: Tall og statistikk 3 SSB tabell 12882 Kommuneprofil Notodden kommune 2020 Notodden kommune 2 Næring og arbeid I 2019 hadde Notodden 5 276 arbeidsplasser. 3 001 (57 %) av disse var i privat sektor, mens 2 275 (23 %) var i offentlig sektor.4 69 % av de sysselsatte bosatt i kommunen jobber også i Notodden. Det er ellers mye innpendling fra nabokommunene Hjartdal og Sauherad, mens det er mye utpendling til Kongsberg (10 % av de sysselsatte) og Oslo (3 % av de sysselsatte).5 Notodden har en lang innovasjonshistorie og et variert næringsliv.
    [Show full text]
  • ASTRID SWENSEN (F. Lindeman) (1855–1936)
    ASTRID SWENSEN (f. Lindeman) (1855–1936) Astrid Lindeman var datter av Just Lindeman (1822–1894) og Justine Emilie Therese f. Sparre (1825–1914). Hun ble født i Kristiansand, der faren var organist i årene 1853–1858. Da Astrid var 3 år, ble Just Lindeman utnevnt til organist i domkirken i Trondhjem. Moren, Justine Emilie Therese f. Sparre var også svært musikalsk og en god koloratursangerinne. Hun sang ofte under gudstjenester og større konserter i domkirken. Astrid Lindeman viste tidlig stor musikalitet og fikk tidlig lære å spille piano under kyndig veiledning av sin far. Under Just Lindemans studieår i Christiania i 1840–1849 var han blitt begeistret for ideene om det nasjonale og var slik blitt god venn med sentrale skikkelser innenfor bevegelsen. Både Bjørnstjerne Bjørnson, Ole Bull og Asmund Olavsson Vinje gjestet ofte hjemmet når de besøkte Trondhjem. I juni 1859 var Ole Bull i byen for å gi konsert.1 Astrid var da fire år, og Ole Bull, som hadde fått høre at hun allerede kunne spille, ville gjerne høre på. Astrid sang og akkompagnerte selv - ”vinteren gikk, forår vi fik osv.” Ole Bull syntes dette var morsomt og bad henne synge om igjen. Den lille piken var trolig litt sjenert, slik mange barn ville vært i samme situasjon, og avslo først. For å få henne på gli, foreslo Ole Bull at om hun ville synge en gang til, så kunne han være katt for henne. Etter at han hadde krøpet bortover gulvet og mjauet som en katt, så sang Astrid igjen. Om kvelden, under Ole Bulls konsert, kysset han på fingeren til henne.
    [Show full text]
  • ‖Det Begynder Næsten at Bli Beboeligt Ogsaa I Digternes Verden‖ – Samtidens Resepsjon Av Henrik Ibsens Lille Eyolf
    ‖Det begynder næsten at bli beboeligt ogsaa i digternes verden‖ – samtidens resepsjon av Henrik Ibsens Lille Eyolf Torbjørn Andersen Masteravhandling i nordisk språk og litteratur Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen Februar 2010 Takk til veileder Eivind Tjønneland for givende samtaler og nyttige tips. En stor takk også til Universitetsbibliotekets mange hjelpsomme medarbeidere. T. A. II Innhold 1. Innledning ................................................................................................................... 1 2. Teater- og forskninghistorie ........................................................................................ 4 2.1. Lille Eyolf på scenen ............................................................................................ 4 2.2. Lille Eyolf i litteraturhistorien .............................................................................. 5 2.3. Forskning på Ibsen-resepsjonen ........................................................................... 6 2.4. Tidligere resepsjonshistorisk forskning på Lille Eyolf ......................................... 7 3. Resepsjonsteori og litteraturkritikk ........................................................................... 10 3.1. Noen teoretiske aspekter hos Jauss, Mucařovský og Vodička ........................... 11 3.2. Per Thomas Andersens klassifikasjon av ulike typer kritierier i litteraturkritikken .......................................................................................................
    [Show full text]
  • 2019 Programme Bergen International Festival
    BERGEN BERGEN 22 MAY—05 JUNE INTERNATIONAL 2019 FESTIVAL 2019 PROGRAMME BERGEN INTERNATIONAL FESTIVAL WWW.FIB.NO/EN PREFACE BERGEN INTERNATIONAL 003 FESTIVAL 2019 Art as Collective Dreaming For almost seven decades, the Bergen Welcome to the 2019 Bergen International International Festival has set human minds in Festival! motion with art's wild and sprawling dream- We are such stuff Together we scapes. Art is the way in which society dreams. As dreams are made on; and our little life Through music, theatre and dance, the Festival Is rounded with a sleep. create good has celebrated and rattled the city, and sought – From THE TEMPEST new answers to old questions. by William Shakespeare, customer When Bergen is dressed in the green delight of May, the best artists from Norway and experiences abroad arrive, standing shoulder to shoulder to celebrate spring and the blossoming life of festive-minded locals and international guests. The Festival and Bergen are situated in the most Anders Beyer dynamic region of the country, with incredible Festival Director nature as a dramatic and beautiful backdrop for all activities. The Festival wishes to make a mark on the city and create lasting experi- ences by letting daily life take a break, instead offering adventurous dream rooms where one can breathe fresh air and think new thoughts. The Bergen International Festival is proud evidence of the social power and transforma- We hope you will have a great cultural experience tive potential of being able to dream together, at the Bergen International Festival. publicly and consciously. We expand horizons and inspire strong emotional unfolding.
    [Show full text]
  • Curriculum Vitae Jan Sjåvik
    Curriculum vitae Jan Sjåvik Dept. of Scandinavian Studies University of Washington Box 353420 Seattle, WA 98195, U.S.A. Telephone: (206) 543-0645 Email: [email protected] EDUCATION 1974-79 Harvard University. A.M. 1976, Ph.D. 1979. Dissertation: “Arne Garborg’s Kristiania Novels: A Study in Narrative Technique.” 1973-74 Brigham Young University. B.A. 1974, magna cum laude. 1972 Univ. of Trondheim, Norway. Examen Philosophicum, 1972. EMPLOYMENT 2006- Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1984-2006 Associate Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1979-84 Assistant Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1978-79 Instructor in Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. RESEARCH AND TRAVEL GRANTS; HONORS 2011 Travel Grant from the Norwegian Foreign Ministry, Oslo, Norway. $2000. 2007 Nominated for the UW Distinguished Teaching Award 2007 Follow-up Writing Development Grant, College of Arts and Sciences. $500. 2006 Travel and Research Grant from the Department of Scandinavian Studies, University of Washington. $2000. 2006 Travel Grant from the Norwegian Foreign Ministry, Oslo, Norway. $1200. 2005 Nominated for the Marsha L. Landolt Distinguished Graduate Mentor Award. 2004 Travel Grant from the Modern Language Quarterly, Seattle, WA. $250. 2004 4x4 Writing Development Grant, College of Arts and Sciences. $1500. 2004 Course Development Grant, CWES, Univ. of Washington. 1 Salary for half a month. 2004 Travel Grant from the Norwegian Information Service, New York. $1500. 2004 Travel Grant from the Modern Language Quarterly, Seattle, WA. $500. 1996 Travel Grant from the Chicago Humanities Center, Chicago, Illinois.
    [Show full text]
  • ANNA SEVERINE LINDEMAN (1859–1938) Var Datter Av Ole Andreas Lindemans Sønn, Legen Peter Tangen (1810–1888) Og Hans Kone Louise Augusta (F
    ANNA SEVERINE LINDEMAN (1859–1938) var datter av Ole Andreas Lindemans sønn, legen Peter Tangen (1810–1888) og hans kone Louise Augusta (f. Bauck) Lindeman (1826–1906).1 Anna Severine Lindeman som ung pike. (Kilde: UB NTNU) Anna var nest yngst av en barneflokk på sju og vokste opp i Trondhjem. Mens far var på farten i sin legegjerning, ble hus og barn i stor grad morens ansvar. I det lille heftet Erindringer beskriver Anna Severine sitt barndomshjem i Nordre gt. 10 som fredelig, godt og lykkelig, og foreldrene som forstandige og snille i oppdragelsen av sine barn.2 Nordre gt., Trondheim (Kilde: UB NTNU) Hun forteller om livet i Trondhjem på 1860 og 1860-tallet; både om byens kulturliv og dagligliv. I tillegg til at hun som de fleste barn på denne tiden hadde en del hjemlige plikter, var hennes barndom fylt av mye lek og moro. Som mange andre borgerfamilier i Trondhjem reiste familien på landet om sommeren. Om vinteren var det danseskole, barneball og skøytedager på kongsgården. Etter konfirmasjonen i april 1876 ble hun, som mange andre 1 unge piker i Trondhjem, bedt med studentene på byens tekniske skole på dansesoiré, aketur og kanefart med etterfølgende ball i Borgerklubben.3 Peter Tangen Lindeman og Louise Augusta Lindeman (Kilde: UB NTNU) Allerede som 5-åring begynte Anna Lindeman på barneskole hos fru Jørgensen. Skolen lå i det som i dag er Fjordgaten, og her lærte hun både å sy og lese. Året etter begynte hun på frk. Normanns to-årige forskole. Som 8-åring fortsatte hun på Wexelsens store pikeskole.
    [Show full text]