Folk Og Forhold...Pdf

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Folk Og Forhold...Pdf I GAMLE !!XAVmGER Jubileumsboken: I GAMLE STAVANGER JUBILEUM - fordi dette er Gottfred Borghammer's TIENDE BOK Alle som kjøper jubileumsboken er - sammen med utgiveren - med på å støtte følgende formål: 1) Rogaland Rede Kors' prosjekt i Kenya, 2) <NarrnestuensVennen) 3) En påtenkt «Mor-barn»-skulptur ved Kampen skole. GmTFRED BORGHAMMER: I LE STAVANGER STAVANGERFORLAGET De hittil utkomne beker er: 1. Fra spøk til alvor 2. Den som visste - 3. Sistemann setter sluttstrek 4. Lende'n 5. Meninger om mangt og mye (20 radiokåsener og 8 epistler) 6. Lende'n i storm og striregn 7. Pensjonist på interrail 8. Adle kan snofla (40 petiter på dialekt) 9. Stavangerske rarieteter 10. Folk og forhold i gamle Stavanger Av ovennevnte bøker er det av nr. 5, 7, 8, 9 og 10 fortsatt endel eksemplarer på lager. Hvis bokhandleren er utsolgt, kan interesserte henvende seg til: STAVANGERFORLAGET Kampensgt. 42, 4000 Stavanger Telefon (04) 52 33 42 Bankgiro: 5401.68.10951 ISBN 82- Sats: Teknisk Datasats A/S Trykk: Randaberg Trykk A/S Anno: MCMLXXXVI Innhold Forord ................................................. 6 Byen er vidløftig ......................................... 7 Gamle stavangerminner .................................... 9 Stor fisk i vannledningen ................................... 15 Jul i Stavanger for 125 år siden ............................. 16 Borgerkorpsets mønstringsdag .............................. 20 De drakk vin av skipspøsene ................................ 23 Gatebelysningen i gamle dager .............................. 26 Postvesenet i Gamle Stavanger .............................. 29 De gamle kinomatografene ................................. 32 Sosial-stønad i gamle dager ................................. 36 Markedslivet for 100 år siden ............................... 39 Enbypoet ............................................... 44 De gamle stavangerske landsteder ............................ 46 Moe-«dynastiet» ......................................... 48 Jomfru Henrikke Aske .................................... 50 MalerenSigurdMoe ...................................... 52 «Mostun» og Haakon Asche Moe ........................... 53 Ella Moe ................................................ 59 FinnMoe ............................................... 63 En jagttur til Maldeforen .................................. 64 Til Sandnzs med Jernbanen ................................ 65 En ferietur til Hylen i Suldal ................................ 66 En eftermiddag på Mosvandet .............................. 67 Bjergsted-området i 1930-årene .............................. 69 Lillegaten 3 .............................................. 71 Bolette Wieses Pigeskole ................................... 72 Lunsebrettet ............................................. 72 Et dikt om Sørlandsbanen .................................. 73 TheodorDahl ........................................... 75 Stadsfysikus Eyvin Dahl ................................... 78 Kunstmaleren Ola Varhaug ................................. 81 Macody Lund ........................................... 82 Kristelig virksomhet i Gamle Stavanger ....................... 85 «Nattmisjonen» og Storm-Monsen ........................... 86 «Lesehjemmet» og lzrer Lura .............................. 97 Luftsynet hover Stavanger i 1916 ............................. 104 «Arken» og Emma Nielsen-Øgreid ........................... 106 «Alles frelse» og lzrer Hans Naevland ........................ 111 Lokale ord og uttrykk (2) .................................. 125 Forord Som antydet i fjorårets bok, {(Stavangerskerariteter)), ville det i nær framtid kunne regnes med en fortsettelse. Her kommer den allerede, under tittelen: FOLK OG FORHOLD I GAMLE STAVANGER. Selv om det nok fortsatt foreligger stoff til en tredje bok i serien, tør jeg på det nåværende tidspunkt neppe love noen ny, fordi jeg heretter først og fremst må prioritere andre bokprosjekter (som for øvrig også har med det stavangerske miljøet å gjøre). Lokalhistorikeren Sigurd Rygh har denne gang vært behjelpelig med stofftilfang som omhandler emnene: Sosialhjelpen, Eyvin Dahl, Emma Nielsen-@greid, Macody Lund og brannen i Lillegaten 3. Den interesserte medarbeideren skal ha takk for innsatsen! Når det dreier seg om en bok av denne art er det vel naturligst at den an- svarlige for innholdet mer må føle seg som redaktør, enn som forfatter. Hva {(Stavangerskerariteter)) angår skal meddeles følgende: Takket være 20 sponsorer, Stavanger kommune, omsetningen hos bokhandlerne og inn- satsen av ((VarmestuensVenner)), ble det på en tilstelning 24. mai 1986 mu- lig å overrekke nevnte forrening ikke mindre enn 85.000 kroner til det øn- skede landstedet, som umiddelbart etter ble anskaffet på Bersagel, og etter ombygging og utvidelse ble offisielt åpnet 29. august. Også når det gjelder årets bok er det meningen at overskuddet i sin helhet skal tilfalle nyttige samfunnsoppgaver, nemlig: l) Rogaland Røde Kors' prosjekt i Kenya, 2) «Varmestuens Venner)) og 3) andel i påtenkt «Mor- barn»-skulptur ved Kampen skole. Størrelsen på overskuddet avhenger i høy grad av antallet sponsorer som vil støtte de enkelte tiltak i form av større bokbestiliinger, og for øvrig av salget hos bokhanlderne. Heller ikke denne gang vil forfattedforlag ha noen som helst økonom- iske fordeler. Den mest kjærkomne belønningen for utført arbeid er å føle at noen vil sette pris på boken og at den blir spredt i lokalsamfunnet, for ikke å snakke om at gode prosjekter kan bli tilgodesett. Derfor en oppriktig takk til alle som yder sin skjerv til formålene ved å kjøpe boken! G.B. 1 året 1789 kom det til Norge en dansk magister, ved navn Salomon Gjør. Han ble 30/11 1801 i Kristiansand far til en gutt som fikk navnet Magnus Andreas. Denne sønnen kom til å studere teologi og oppnådde allerede som 23-åring - i 1824 - å bli utnevnt til res. kap. i Sigdal, i 1827 til sokneprest i Hitterdal og året etter i Telemark. I 1840 ble Magnus Andreas Gjør utnevnt til res. kap. i Stavanger og Frue (Hetland) menigheter. Da soknepresten der i 1844 døde, ble spørsmålet om å utskille landssognet fra byen aktuelt, og Gjør midlertidig konstituert som sokneprest i kallet. Ved soknets deling i 1849 ble han utnevnt til sokneprest i Stavanger, men ble ti år senere flyttet over til embedet i Hetland. Her virket han til nyttår 1370, da han tok avskjed av helbredshensyn. I 1866 ble han for- resten ridder av St. Olavsordenen. Ellers var M.A. Gjør ordfører i Stavanger en kortere periode, 1843 - 44, og forlikskommisær 1841 - 51 og 1854 - 59. Det bør kanskje også nevnes at den gode kirkens mann var gift tre ganger, først med Martine Elisabeth Schaft, datter av justisråd Andreas Jørgensen Schaft. En stund etter hennes død i mai 1843, giftet han seg med søsteren, Andrea Emilie Schaft. Allerede 2/12 1847 døde også hun, og ble avløst av hustru nummer tre, Hanna Marie Holfeldt, datter av oberstløytnant og krigskommisaer Johan Nathaniel Hol- feldt og Mette Marie Borelly. Før sitt giftermål hadde frøken Holfeldt drevet en ansett pikeskole i Stavanger. Hun levde i 94 år, ti1 20/1 1900. Sine siste 26 år tilbrakte Hanna Marie i enkestanden, idet mannen, sokne- prest Gjør utåndet allerede 5/9 1874, i en alder av 73 år. Straks etter ankomsten til Stavanger i 1840, skrev den nyankomne kapell- anen et brev til en av sine venner på Ostlandet. Her får vi et levende inntrykk av hvor små forholdene var i byen så sent som før midten av forrige år- hundre: - - Byen er vidløftig med flere smale og krumme gader. Indbyggerne skal vaere omtrent fem tusinde, hvoraf mange er rige og velstaaende, mange gud- frygtige, men ogsaa mange ugudelige. Her er kun en kirke, oldgammel, af sten. Koret er smalt og meget stort, men skibet er altfor fuldt af stoler. Den er vistnok ikke let at graedike i. Jeg skal med Guds bistand holde min in- traedelsespraediken 4de søndag efter paaske. Til kaldet hører to annekssogne, det ene har sin ene kirke, og den har jeg intet med. Sognepraesten forretter hver 3dje søndag. Det andet derimod har ingen kirke, da indvaanerne søger til byens kirke, men alle sognebud blandt disse 2000 mennesker skal jeg forrette. Hvert sted har sine skikke, saaledes have praesterne her før brugt, naar de kom til byen, straks at gjøre besøg naesten hos alle byens indvaanere for at gjøre bekjendtskab. Igår begyndte også mor og jeg at gaa omkring i byen og blir vel ikke faerdig hermed paa 14 dage - det er baade ondt og godt. Den lille jordvei som hører kapellanen til ligger taet ved byen og er meget pen, blot jeg kunde orke at faa et hus paa den til at bo i. Jeg haaber med lønnen, naar dertil kommer indtzgten af barnedaab, brudevielse og jordpaakastelse som ogsaa tilhører mig, at komme udaf det her hvad penge angaar, at leve af, skjønt her maa kjøbes alt tillige sobelimer, tvarer og sonst. Paa fisk er godt kjøb, men ø1 er meget dyrt, ligesaa også kjød - -B Gamle Stavangerminner Så sent som for godt og vel femti år siden (i 1930-årene)levde det i Stavanger eldre mennesker som kunne huske at det ble ført kyr til frodige gressganger på Nytorget, omkring 1860 - 70. Går vi langt nok tilbake i tiden vet vi jo at hele byen før besto av større eller mindre gårdsbruk, som litt etter litt ble ut- lagt til gater og hustomter ettersom behovene meldte seg. Byen vokste lenger og lenger ut på «bondelandet», noe den fortsetter å gjøre, til sorg og grem- melse for jordbrukere og naturbevarere, som ikke vil gi slipp på de grønne områdene, en oppfatning de aller fleste av oss i prinsippet fullt ut kan dele, hvor urealistisk den enn kan vzere, så lenge en by
Recommended publications
  • VOCATION, ACCESS, and Excellence
    Vocation, access, and excellence: ThE EduCATIonAL VISIon of AuGSburG CoLLEGE et in a vibrant neighborhood at the heart of the Twin Cities, Augsburg College offers more than 50 undergraduate majors and Snine graduate degrees to more than 4,000 students of diverse backgrounds. The Augsburg experience is shaped by its global and urban settings and is supported by an engaged community committed to intentional diversity in its life and work. Guided by the faith and values of the Lutheran church, Augsburg educates students to be informed citizens, thoughtful stewards, critical thinkers, and responsible leaders. Looking forward to its sesquicentennial celebration in 2019, Augsburg College has articulated three strategic pathways to guide our collective work: creating a culture of innovation and excellence, equipping all of our students to succeed, and telling our story in word and deed. The strategic work of the College is grounded in Augsburg’s legacy of flexibility and innovation and our pledge to practice semper reformanda — to be always in the process of reforming, of pursuing excellence while alert to the facts on the ground, the forces of the market and the cross currents in culture. Augsburg’s future is grounded in its heritage; enriched by its community and urban place; and shaped by its commitment to vocation, access, and excellence. It is with these foundations and aspirations that we come together to live out, through our work, the Educational Vision of Augsburg College. Vocation, Access, and Excellence: The Educational Vision of Augsburg College I. Executive Summary II. Foundations of an Augsburg Education III. Educating at Augsburg IV.
    [Show full text]
  • Alexander L. Kielland
    GUNNAR A. SKADBERG: ALEXANDER L. KIELLAND ”I SLEKT MED HELE BYEN ” KIELLAND OG HANS NÆRMILJØ SETT FRA LOKALHISTORISK STÅSTED 1 VIKTIGE BEGIVENHETER I KIELLANDS LIV - GJENNOM DATOER OG ÅRSTALL 1849 (18.2) Født i ”Huset ved Bredevandet” (18.4) Døpt i Domkirken (Magnus Gjør, sogneprest) 1851 (3.4) Broren Axel Christian Zetlitz dør 1852 (31.1) Søsteren Axeliane Christine Zetlitz blir født 1854 (25.3) Broren Tycho blir født 1855 (14.11) Søsteren Dagmar blir født Alexander begynner på skolen, ”Stavanger Lærde- og Borgerskole” på Kongsgård, ”Forberedelsesclasse” 1858 Oppflyttes i ”1.Fællesclasse” på Kongsgård 1862 (6.2) Broren Jens Zetlitz Kielland blir født (12.2) Moren, Christiane ”Janna” Lange Kielland, dør i barselseng (17.2) Moren gravlegges fra Domkirken, sogneprest Svend Gjesdahl. (18.2) Broren Jens Zetlitz Kielland dør på Alexanders 13-årsdag Farens slektning Inger Mæle blir hushjelp i Olafskleven 2 I løpet av september og oktober dør ekteparet i nabohuset (Olafskleven 4), Gunder Thorsen og Anne Christine Bruun Thorsen Alexander begynner i ”1ste Latin- og Realclasse” på Kongsgård 1863 (27.7) Inger Mæle blir Alexanders stemor (6.8) Farfaren Jacob Kielland dør, og handelshuset Kielland oppløses 1865 (8.10) Alexander konfirmeres i Domkirken (Svend Gjesdahl, sogneprest) 1867 (13.1) Forlovet med Beate Ramsland (f. 27.12.1850) (Alexander var klassekamerat med hennes bror, Peter) 1867 Examen artium ved Kongsgård skole, der Alexanders bestekamerat ”lille Marius” Giverholt, ble så syk at han må vente ett år med sin eksamen Opptatt som jusstudent ved Universitetet i Christiania, høsten 1867 1870/71Alexander tilbringer trolig deler av juleferien (des.-jan.) på Orre 1871 (om våren) Alexander får sannsynligvis vite at Berta Elisabet Aarre er gravid, og at han er faren Militærtjeneste om sommeren på ekserserplassen på Malde (14/10) Alexander blir far til gutten som får navnet Bernhard K.
    [Show full text]
  • Johannessen June.Pdf
    FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA MASTEROPPGAVE Studieprogram: Vårsemesteret, 2020 Lektorutdanning for trinn 8–13 Åpen Master i lesevitenskap Forfatter: June Thea Johannessen ………………………………………… (signatur forfatter) Veileder: Klaus Johan Myrvoll Tittel på masteroppgaven: Talemålsendringer i Stavanger i dag. En sosiolingvistisk undersøkelse av yngre talere av stavangersk Engelsk tittel: Dialect change in Stavanger today. A sociolinguistic research of younger speakers of the Stavanger dialect Emneord: sosiolingvistikk, talemål, dialekt, Antall sider: 80 Stavanger, Rogaland + vedlegg/annet: 177 Stavanger, 15. august 2020 I Talemålsendringer i Stavanger i dag En sosiolingvistisk undersøkelse av yngre talere av stavangersk June Thea Johannessen Mastergradsoppgave i lesevitenskap Institutt for kultur- og språkvitenskap Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Universitetet i Stavanger Våren 2020 II SAMMENDRAG Denne masteroppgaven er en sosiolingvistisk studie av ungdommers talemål i Stavanger. Arbeidet baserer seg i stor grad på hovedfagsoppgavene til Finn Gabrielsen (1983) og Kristine Nymark Aasen (2011) om talemålsendringer i Stavanger. Undersøkelsen baserer seg på opptak av og utfyllingsskjema fra kvantitative, sosiolingvistiske intervju med 41 yngre informanter i femten–sekstenårsalderen og utfyllingsskjema fra 13 voksne informanter mellom 40 og 55 år. Informantene er elever og foreldre til elever på Lunde skole og Kannik skole, som ligger i ulike bydeler i Stavanger. Formålet med forskningsarbeidet er å undersøke seks språklige variabler i lys av de sosiale variablene geografisk tilhørighet, alder, kjønn og sosial lagdeling. Studien er både synkron og diakron, da jeg undersøker språklig variasjon i dag samtidig som jeg sammenligner mine resultater med talemålsstudiene til Gabrielsen og Aasen der det er mulig. Den generelle tendensen er at de yngre informantene i varierende grad opprettholder de tradisjonelle dialekttrekkene, mens de voksne bevarer dem.
    [Show full text]
  • 40 År På Redaktørkrakken
    INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER NR. 2/2017 41. ÅRGANG Mortepumpen 40 år PÅ REDAKTØRKRAKKEN: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Lære hele livet Utgitt av: Stavanger kommune Mortepumpens lesere representerer den gruppe Oppvekst og levekår mennesker som gjennom sitt liv til nå har opplevd Redaktør: Stein Hugo Kjelby mest av samfunns- og teknologiutvikling. De eldste [email protected] leserne vil huske «underet» ved å få innlagt strøm i Redaksjonskomité: huset, telefonens store mulighet og radioens betyd- Geir Johansen ning for samfunnet. Utviklingen har rast fremover [email protected] og vi har hele tiden beundret skaperkunsten og ny- Bente Hildeng Næss [email protected] utviklingen. Å trekke frem spesielle felt som mer fremragen- Anne-Grethe Thesen Godal [email protected] de enn andre kan være vanskelig. Vi vil likevel driste Stein Hugo Kjelby oss til å nevne elektronikkbransjen og i særdeles- [email protected] het IT bransjen. Den første datamaskinen som ble Redaksjonens adresse: tatt i bruk hadde en størrelse som en middels ene- «Mortepumpen» bolig. I dag kjenner vi datamaskinen som en smart- Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget telefon som får god plass i skjortelommen. Postboks 8001 Det er blant annet en slik liten sak det forventes 4068 Stavanger Merete Malmberg at vi må ta i bruk for å følge med i tiden. Det er nett- [email protected] opp disse nye redskapene mange av oss vegrer oss Tlf. 51 50 75 34 for å ta i bruk, fordi teknologien virker skremmende. Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Vi må la oss imponere og ikke skremmes av at fireå- ringen håndterer smarttelefonen som om det var Neste nummer kommer ut 26.
    [Show full text]
  • Sverdrup Newsletter 16.Pub
    THE GEORG SVERDRUP The Georg Sverdrup Society was organized in December 2003 and is open to any- September 2011 SOCIETY NEWSLETTER one interested in the life and work of noted Norwegian-American theologian Georg P. O. Box 400 Sverdrup (1848-1907). The society is registered in the State of Minnesota as a 501 The Georg Volume 8, Issue 2 Beulah, ND 58523-0400 (C)(3) nonprofit corporation. Its activities, which are guided by a seven-member www.georgsverdrupsociety.org board of directors, include: Sverdrup Society Promoting the study and understanding of the New Testament congregation as understood and explained by Georg Sverdrup; Endeavoring to advance the ideal of “free and living congregations” as envi- sioned by Sverdrup; NEWSLETTER Ordet Blev Kjød Seeking to foster further translation of Sverdrup’s writings into English; (The Word Became Flesh) Encouraging the study and application of the “Fundamental Principles” and Eighth Annual Meeting to be Held October 8 “Rules for Work” as used in the Lutheran Free Church and as continuing to be used in the Association of Free Lutheran Congregations; The Georg Sverdrup Society appeared in the April 5, 1911, Hans Nielsen Hauge. Enlarging the interest in Sverdrup’s works by organizing discussion groups and In this Issue: will hold its eighth annual Folkebladet. The AFLTS Seminary Directors providing speakers on request; meeting in the Hauge Chapel The main speaker for the Chorus will sing for the on the AFLC Schools cam- event will be Rev. Robert Lee Loiell Dyrud, President Eighth Annual Meeting 1 meeting. Mrs. Marian Steven Mundfrom, Vice-President Operating a Sverdrup Society website linked to <www.aflc.org> for members October 8 pus, 3120 E.
    [Show full text]
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
    [Show full text]
  • Kraf Tutbygging-Naturvern
    RAPPORT fra kontaktutvalget Kraf tutbygging-naturvern om vassdrag som bar vernes mot krafiutbygging Trykt i Reklaetrykk A.s 13ergen 1971 á Til Det k angel ige' departemen t for industri og håndverk Det kongelige kommunal- og arbeidsdepartement Hovedstyret for Norges vassdrags- og elekrrisitetscesen Kontaktutvalget mtbygging-natumern, sosl hzw hatt I oppdrag B utarbeide en Ikte over vasshg som b0r unntas fra mtbygging, har avgitt sin rap- port 30. desember 1970. Som bilag tii rapporten felger : l) Kart over nedbrfeitene til de Passdrag som ~~ unntatt fra -t- bygging. 2) Kamt over vassdrag med nedbarfelt stcarre enn 100 W, sum er uber~rteeller ubetydelig bemrte av kraftutbygging. Som trykte vedlegg felger : 1. uFmel8pig im&dling om natumitenskapelige Mer- ved vassdragsrefl- leringer, Universitetet i Oslos. (Utarbeidet av cand.real. Jan Abrahamsen.) 2. a!i?iigang på og etterspørsel etter elakkhk kraft+. Notat fra fin8n5rBd Eivind Erichsen, Som utrykte vediegg f0lger innkomne utWW b: 1) Fykkemwnnene 2) Dixktowitet for jakt, viitstell og ferskvandiske 3) Den Node Turi&ore.ning og andm turktfo&ger m.v. 4) Uttalekm fra lukalforeninger formidlet gjennom Norgee Jeger- og FWzer- forbund 5) Luktalforeninger av Norges Naturvernforbund 6) Pmfastor Axel SemPee (Av praktiske hensyn er tidlige trykket materiale, fotografier og kartbilag ilsike tatt d i det utrykte vedlegget.) Ham P. Sperstad Vassd~~gdrektør Dosent, dr. Edre Elgmrk Fifiawdd Eivind Erichen Kontaktutvdget for vassdragareg. Stateas Frihdtsrgd Universitetet i Oslo Udmdirektm Gunnar Germeten Professor, dr. Olav Gj~revoZt Kommunaldepa&ment et Stateras Naturvernråd La&luzpsarkitekt Knut Ove Hilkstd Ptsgajef Ernst H. G. Wessel m NVE á INNHOLD Side Side INNLEDNING . l .4.
    [Show full text]
  • 1805 Utredning Av Kalkingsbehov for Utvalgte Målarter I Enkelte Grensevassdrag Mot Sverige
    1805 Utredning av kalkingsbehov for utvalgte målarter i enkelte grensevassdrag mot Sverige Stein Ivar Johnsen, Øyvind A. Garmo, Bjørn Mejdell Larsen & Kjetil Olstad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på engelsk, som NINA Report. NINA Temahefte Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. Heftene har vanligvis en populærvitenskapelig form med vekt på illustrasjoner. NINA Temahefte kan også utgis på engelsk, som NINA Special Report. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populærfaglige bøker og tidsskrifter. Utredning av kalkingsbehov for utvalgte målarter i enkelte grensevassdrag mot Sverige Stein Ivar Johnsen Øyvind A. Garmo Bjørn Mejdell Larsen Kjetil Olstad Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1805 Johnsen, S.I., Garmo, Ø.A., Larsen, B.M. & Olstad,
    [Show full text]
  • Rapport Fra LRSK for Oslo Og Akershus 2012–2013
    Rapport fra LRSK for Oslo og Akershus 2012–2013 Hærfugl, Rakkestad gård, Enebakk 25.10.2012 Foto Jostein Myre Av LRSK OA ved Øyvind Hagen Utgitt juni 2019 http://oa.birdlife.no/lrsk-rapporter ISSN 2535-7174 Rapport fra LRSK Oslo og Akershus for årene 2012 og 2013 Rapport fra LRSK Oslo og Akershus for årene 2012 og 2013 Øyvind Hagen Dette er den 28. rapporten fra lokal rapport- og sjeldenhetskomité for Oslo og Akershus (LRSK OA). Rapporten er ikke lenger tilgjengelig som trykksak, men publiseres utelukkende i digital form. Forrige rapport ble publisert og tilgjengeliggjort på foreningens hjemmesider (http://oa.birdlife.no, heretter omtalt som NOFOA) i mars 2019. ​ ​ LRSK OA - sammensetning og arbeid Det er ikke foretatt endringer i komitéens sammensetning siden forrige rapport som da fremdeles består av Øyvind Hagen (sekretær), Andreas Gullberg, Simon Rix og Sindre Molværsmyr. Jobben med å ta igjen etterslepet på LRSK-rapportene har stadig høy prioritet i komitéens arbeid. Som tidligere nevnt har vi besluttet å publisere rapporter som tar for seg 2 år av gangen der hensikten er å holde hastigheten oppe samtidig som det ikke skal drøye for lenge mellom hver rapport. Denne rapporten representerer den andre publikasjonen i rekken av disse toårs-rapportene. Rapportering Som en naturlig følge av at vi er såpass langt på etterskudd kan det være en utfordring å få inn beskrivelser av flere år gamle observasjoner. Det kan være at vi har problemer med å komme i kontakt med observatørene og det kan være problematisk for observatørene selv å huske nødvendige detaljer - forståelig nok. Vi opplever likevel at folk anstrenger seg for å grave dypt i egen hukommelse for å komme våre forespørsler om beskrivelser i møte, og det skal dere ha en stor takk for! Så får vi på komitéens vegne bare beklage at noen observasjoner går tapt som følge av forsinkelsen.
    [Show full text]
  • Augsburg College and Theological Seminary
    AUGSBURG COLLEGE AND THEOLOGICAL SEMINARY Minneapolis 4, Minnesota Founded 1869 CATALOG RECORD FOR 1954 - 1955 and 1 955 - 1956 ANNOUNCEMENTS FOR 1956 - 1957 and 1957 - 1958 VOL. XVIII, NO. 1 CATALOG NUMBER JANUARY-FEBRUARY, 1956 THE AUGSBURG BULLETIN Published bi-monthly and one additional issue in April by Augsburg College and Theological Seminary at Minneapolis, Minnesota. Entered as second-class matter March 21, 1947, at the post office at Minneapolis, Minnesota, under the act of August 24, 1912. TABLE OF CONTENTS PAGE Academic Calendar 4 General Information 5 Financial Information 14 Student Community Life - 21 The College 33 Academic Administration 33 Curriculums -- 4.2 Courses of Study 53 Division of Religion and Philosophy 55 Division of the Humanities .-59 Division of the Social Sciences 72 Division of the Natural Sciences and Mathematics .-----.......-......86 The Theological Seminary 94 General Requirements 94 Courses of Study - -- -- - - -- -. - - -- - 97 Board of Trustees 104 Committees of the Faculty - LO6 The Faculty 107 Graduates 115 Student Enrollment 118 Index 121 CALENDARS For 195657 and 1957-58 FIRST SEm 1956-57 1 957-58 !%pt. 11-16 Freshman Days Sept. 10-11 Sept. 12-15 Registration !%pt. 11-14 Sept. 17, 8:oo a.m. College Classes 'bgin Sept. 16, 8:oo tm Sept. 17, 8:00 a.m. Seminary Convenes Sept. 16, 8:00 a.m. Sept. 20 Late Registration Fee sept. 19 Oct. 19-21 Homecoming Nm. 1-3 Nov. 13 End of first half of Semester Nov. I 3 NOV. 22, 23 Thanksgiving Recea Nov. 28, 29 Dec. 19, 4:so p.m. Christmas Recess begins Dec.
    [Show full text]
  • Rapport Dette Er En Ny, Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
    153 Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein W. Johansen Svein-Erik Sloreid Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein W.
    [Show full text]
  • Nasjonalt Referansesystem for Landskap Beskrivelse Av Norges 45 Landskapsregioner Oskar Puschmann
    Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner Oskar Puschmann NIJOS rapport 10/2005 Nasjonalt referansesystem for landskap - beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner av Oskar Puschmann Forsidefoto: Oskar Puschmann Heimlandet på Røst, Røst kommune, Nordland. Landskapsregion 30 Nordlandsverran. NIJOS rapport 10/2005 Tittel: Nasjonalt referansesystem for landskap. NIJOS nummer: Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner 10 /2005 Forfatter(e): ISBN nummer: Oskar Puschmann 82-7464-355-0 Oppdragsgiver: Dato: 13. des. 2005 Landbruks- og matdepartementet Prosjekt/Program: Nasjonalt referansesystem for landskap (RSL) Relatert informasjon/Andre publikasjoner i utvalg fra prosjektet: - Puschmann, O., Reid, S.J., Fjellstad, W., Hofsten, J. & Dramstad, W. 2004. Tilstandsbeskrivelse av norske jordbruksregioner ved bruk av statistikk. NIJOS-rapport 17/04. - Puschmann, O. 1998. Nasjonalt referansesystem for landskap. Bruk av ulike kilder som grunnlag for beskrivelse av underregioner. NIJOS-rapport 12/98. - Kamfjord, G., Lykkja, H. & Puschmann, O. 1997. Landskapet og reiselivsproduktet. NIJOS-rapport 04/97. - Elgersma, A. 1996. ”Norske landskapsregioner. Kart M 1: 2 mill.” Norsk institutt for jord og skogkartlegging.” Utdrag: Siden 1989 har NIJOS arbeidet med utviklingen av et nasjonalt referansesystem for landskap. Dette er et hierarkisk system med inndeling av landet i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. Med utgangspunkt i underregionene kan det videre avgrenses i landskapsområder på lokalt nivå. I denne rapporten gis en innføring i metoden som ligger til grunn. Videre inneholder rapporten en beskrivelse, samt visualisering med kart og bilder, av hver av de 45 landskapsregionene. Beskrivelsene skildrer seks ulike landskapskomponenter; landskapets hovedform, landskapets småformer, vann og vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse og tekniske anlegg. I tillegg følger en beskrivelse av regionens samlede landskapskarakter, og her er det også belyst enkelte særegne regionale kvaliteter, problemområder eller utviklingstrender.
    [Show full text]