Og Korkene Spratt… Når Det Gjelder Søkning Til Norske Universiteter
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Får aldri nok I Hjelp til selvhjelp Får aldri nok II Student Pia Gjesme Holm Vet du nå egentlig hvordan du Nilmar Janbu er 81 år kan saktens smile. Med skal forholde deg til en journa- gammel, men har ennå 219 av slaget er hun list? Hvis ikke, er det hjelp å ikke funnet tid til å nyte ubestridt universitets- hente. late pensjonistdager. mester i vekttall. Side 3 Side 8 Side 9 NTNUs internavis nr. 9 13.06.2002 A-BLAD Søkerne NTNU øker minst Og korkene spratt… når det gjelder søkning til norske universiteter. Men fortsatt har vi flest søkere til hver studieplass. Side 3 Vennene Gode venner får flere penger, sier bergens- professor i krass kritikk av hvordan norske forsknings- midler blir fordelt. Side 10 og 11 Vinnerne Heder og æresbevis- ninger regner over dem i ett sett. Hva er det med Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi? Side 12 FOTO: RUNE PETTER NESS Trønderne – har nok en gang Professorene (f.v.) Edvard Moser, Torgeir Moan og forskning». I alt tretten norske forskningsmiljøer fått gjennomgå av en Peder Emstad kan trygt la champagnen sprute. fikk i går, etter knallhard konkurranse, samme herværende psykolo- I ti år framover har de sikret finansiering av tittel. De skal dele på 1,4 milliarder kroner, med giprofessor. Men forskningen sin. De leder nemlig de tre årlige utbetalinger over ti år. slapp av: Vi skal forskningsmiljøene ved NTNU som heretter kan Side 4 og 5 være stolte av vår smykke seg med tittelen «Senter for fremragende middelmådighet, vår trausthet og vår kåt- skap. Det er ikke vi som lager krig. Lærer mer Takk for laget – og vel møtt igjen Side 13 med lær.ass. Stavelsene Stud.ass.’enes dager er Vi har ikke sett dem talte. Nå overtar ennå, de nye insti- lær.ass.’ene. De skal være tuttnavnene. Men vi bindeledd mellom kan vente oss det NTNUs studenter og verste – hvis da ikke lærere – og hele tida ha styret ved NTNU har et skarpt blikk for vett til å følge rådene læringsprosessene. fra styret i Norsk Samtidig dreies under- kompromissfobiker- visninga mer i retning av Dette nummeret av Universitetsavisa er det siste du kan holde i hendene. forbund. gruppearbeid, samtaler Heretter kommer vi ut som ei ren nettavis. Vi i redaksjonen takker våre lesere Baksida og øvingsoppgaver. for papirfølget gjennom elleve år – og ønsker vel møtt på nettet til høsten. Side 2 Side 6 Les daglige nyheter på http://innsidaUT.ntnu.no/ Send tips til: [email protected] Side 1 — Svart Cyan Magenta Gul 2 UNIVERSITETSAVISA NR. 9 – 13. JUNI 2002 «Fråsorterte journalistar, tredjerangs skriblarar, område- direktørar og spesialrådgjevarar høyrer ikkje heime der.» Bergensprofessor Sjur Didrik Flåm i Forskerforum på dagsordenen 5/02 om forskningsrådets blad Forskning ledelsen har ordet Rektor Eivind Hiis Hauge God sommer! I gleden over ustoppelig trøndersk finvær burde gode sommerønsker dominere denne gang. Men først en aldri så liten oppsummering av hvor vi står i forhold til noen av de sakene som er aktuelle for tiden. Kvalitetsreformen jobbes det iher- dig med, på mange plan. Styret har ILLUSTRASJON: ELIN HORN nettopp spikret rammene for semes- trene: Det mangler fortsatt noen klargjøringer fra departementet før alle formelle føringer er på plass, og vi kan konsentrere hele oppmerk- Læringens gode hjelpere somheten om utviklingen av gode faglige løp, med NTNUs positive annerledeshet som ledestjerne. Stud. ass.’en er som også er leder i Læringskvali- Bevisstgjøring. Stud. bedre studiekvaliteten. Og tetsutvalget (LKU). ass.-ene, som det har vært med godt skolerte og funge- Instituttstrukturen er i det vesent- begrep snart død og Og her kommer den nye lange tradisjoner for ved rende læringsassistenter lige avklart, vedtatt i siste styre- begravet. Nå skal «yrkesgruppa» NTNU har deler av NTNU, har aldri åpnes det for nye muligheter møte. Prosessene for å få løst enkel- laget, inn. Nemlig læringsas- vært underlagt noen over- på flere områder, mener te gjenstående spørsmål er riktig- læringsassistentene sistentene, et begrep som er ordnet opplæring. De har Engvik. nok gitt litt ekstra tid, ut fra et håp overta, og de skal skapt av LKU. De skal være blitt veiledet i veilederrollen – Kanskje kan man løfte om at dette vil føre til bedre løs- gode hjelpere som skal fun- sin av hvert enkelt institutt. ut midler fra eksamensav- ninger med bredere forankring. Og først og fremst assis- gere som bindeledd mellom Men til høsten vil altså viklingen til heller å gi mer for de nykonstruerte instituttene: tere selve læringen. studentene og de mer tradi- 152 viderekomne studenter evaluering underveis i studi- Lykke til, det er nå samkjørings- sjonelle lærerkreftene, men fra sju fakulteter gå et 20- ene? Og kanskje kan man sat- prosessene begynner! Små grupper, samtaler om fag som hele tiden skal ha timers kurs for å prøve ut se mer på gruppeundervis- og fritid, evaluering av læringsprosessene i sentrum. opplæringen for læringsas- ning generelt, og heller redu- Den reviderte universitetsloven er øvingsoppgaver. NTNU er i sistenter. Kurset består av en sere antallet forelesninger? nettopp vedtatt av Stortinget, og vi ferd med å bevege seg litt bort Prøver ut kurs. I disse fellesdel på tolv timer som Målet for studentene er å få er derved utfordret til selv å fra forelesninger med 400 i dager former LKU og Program for lærerutdanning en mer jevn lærings- og gjennomtenke og på selvstendig salen og en enetalende pro- Program for lærerutdanning har ansvaret for. De reste- arbeidskurve, sier han. grunnlag fastlegge vårt interne sys- fessor langt der framme. Nå ved NTNU et kursopplegg rende åtte timene skal være tem for styring og ledelse. skal det være tettere og nær- som skal prøves ut for stu- en fagspesifikk del som de Stort eget utbytte. Læ- mere. Grupper og samarbeid dentene som skal gå inn i respektive instituttene legger ringsassistentene selv skal i Parallelt med denne interne revi- er sentrale elementer. Det denne rollen. Prosjektet opp planene til, noe som betyr prøveprosjektet lønnes under sjonen kommer departementets for- fungerer best sett fra et heter «Utviklingsprosjektet at også instituttene må tenke kurset, og de får selvfølgelig slag til modell for særlovselskap læringssynspunkt, har man Læringsassistenter», og har nytt i forhold til bruken av lønn for jobben de gjør. Men som alternativ tilknytningsform for kommet fram til. som mål å komme fram til assistentene. det forventes også at assis- universitetene til eieren, staten. Vi en god plan for opplæring av – Sentralt i opplæringen tentene faglig sett kan få må ha en høringsuttalelse klar til Må tenke nytt. Kvalitets- assistentene. vil være en bevisstgjøring stort utbytte av jobben, ved høsten. Og valget, om vi fortsatt vil reformen stiller krav om til- – Studentene som skal omkring selve rollen som blant annet å få enda større være et forvaltningsselskap eller rettelegging av læringsmil- være assistenter, trenger en læringsassistent. Men vi går innsikt i sin egen lærepro- går over til å være særlovselskap, jøet for den enkelte student. ny type innsikt for å gjøre en også inn på temaer som skri- sess. må vi ta første halvår 2003. Et vik- Det skal være variasjon i god jobb. De må kunne noe veprosesser og samtaler, i til- – Mange av disse studen- tig veivalg! undervisningsformen og om læring, samspill og legg til grupper og gruppe- tene vil senere komme ut i aktiv medvirkning av stu- responsgiving. Derfor prøver prosesser i fellesdelen av kur- arbeidslivet og ha veiledende Norsk forskerutdanning er nylig dentene. vi å utvikle et kurs hvor flere set, sier universitetslektor og roller. Og mulighetene for å evaluert, og evalueringsrapporten – Vi må tenke hele fagmiljøer bidrar for å utvik- koordinator for Universitets- gi dette kurset tellende vekt- er velsignet tydelig, med klare råd. læringsmiljøet på nytt, hvor le et innhold i det læringsas- pedagogikk, Gunnar Engvik, tall etter hvert, er luftet, sier Vi må være like tydelige på hvilke bevisstgjøring i forhold til sistentene skal kunne, utdy- som har ansvaret for kurs- Gunnar Engvik. råd vi slutter oss til, og hvordan vi læreprosessene står sentralt. per Feilberg, som håper at opplegget ved Program for vil følge dem opp. Forskerutdanning I det ligger det også at vi må kurset og jobben som lærings- lærerutdanning. er noe av det viktigste vi driver med, tenke nytt når det gjelder å assistent blir attraktive til- TORA SALTNES og på dette feltet må vi bli enda bed- bruke studenter som assis- bud for de viderekomne stu- Færre forelesninger? [email protected] re! tenter i undervisningen, sier dentene. Kursing av læringsassisten- prorektor Julie Feilberg, som ter er bare ett tiltak for å Denne stikkordlisten bare for å antyde at det er liten fare for at vi blir liggende på latsiden til høsten. Men i mellomtiden: sommerferie! Da er det kanskje nettopp den siden vi bør ligge på? Sommerferien er i Besøk fra Norges Vel alle fall der for at vi skal dyrke andre sider av tilværelsen, og av oss Representantskapet i Det NTNU. Deretter fulgte pre- selv.En smule godvær er ikke å for- Kgl. Selskap for Norges Vel sentasjoner av to Gløshau- akte, gjerne av den sorten vi har hadde lagt sitt årlige møte gen-knoppskudd; Small Tur- vært velsignet med i det siste! til Trondheim 28. og 29. mai. bine Partner og DTECH AS. Kunnskapssamfunnet var Bildet er tatt under en La oss satse helhjertet på en repri- tema for samlingen, og orga- omvisning i avvanningsla- se av 1997-sommeren, og ønske nisasjonen viet sin andre boratoriet. Foran «omviser» hverandre god og helsesam ferie! møtedag til et besøk ved Ola Jonassen står de to tid- NTNU og Sintef. I Kjel 2 på ligere stortingsrepresentan- Gløshaugen fikk de rundt 50 tene Johan Buttedahl og møtedeltakerne innledende Tora Aasland. Her vanket foredrag av direktør Gunnar også smaksprøver av tørke- Sand i Sintef og professor de grønnsaker.