Og Korkene Spratt… Når Det Gjelder Søkning Til Norske Universiteter

Får aldri nok I Hjelp til selvhjelp Får aldri nok II Student Pia Gjesme Holm Vet du nå egentlig hvordan du Nilmar Janbu er 81 år kan saktens smile. Med skal forholde deg til en journa- gammel, men har ennå 219 av slaget er hun list? Hvis ikke, er det hjelp å ikke funnet tid til å nyte ubestridt universitets- hente. late pensjonistdager. mester i vekttall. Side 3 Side 8 Side 9

NTNUs internavis nr. 9 13.06.2002 A-BLAD

Søkerne NTNU øker minst Og korkene spratt… når det gjelder søkning til norske universiteter. Men fortsatt har vi flest søkere til hver studieplass. Side 3 Vennene Gode venner får flere penger, sier bergensprofessor i krass kritikk av hvordan norske forskningsmidler blir fordelt. Side 10 og 11

Vinnerne Heder og æresbevis- ninger regner over dem i ett sett. Hva er det med Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi? Side 12

FOTO: RUNE PETTER NESS Trønderne – har nok en gang Professorene (f.v.) Edvard Moser, Torgeir Moan og forskning». I alt tretten norske forskningsmiljøer fått gjennomgå av en Peder Emstad kan trygt la champagnen sprute. fikk i går, etter knallhard konkurranse, samme herværende psykolo- I ti år framover har de sikret finansiering av tittel. De skal dele på 1,4 milliarder kroner, med giprofessor. Men forskningen sin. De leder nemlig de tre årlige utbetalinger over ti år. slapp av: Vi skal forskningsmiljøene ved NTNU som heretter kan Side 4 og 5 være stolte av vår smykke seg med tittelen «Senter for fremragende middelmådighet, vår trausthet og vår kåt- skap. Det er ikke vi som lager krig. Lærer mer Takk for laget – og vel møtt igjen Side 13 med lær.ass. Stavelsene Stud.ass.’enes dager er Vi har ikke sett dem talte. Nå overtar ennå, de nye insti- lær.ass.’ene. De skal være tuttnavnene. Men vi bindeledd mellom kan vente oss det NTNUs studenter og verste – hvis da ikke lærere – og hele tida ha styret ved NTNU har et skarpt blikk for vett til å følge rådene læringsprosessene. fra styret i Norsk Samtidig dreies under- kompromissfobiker- visninga mer i retning av Dette nummeret av Universitetsavisa er det siste du kan holde i hendene. forbund. gruppearbeid, samtaler Heretter kommer vi ut som ei ren nettavis. Vi i redaksjonen takker våre lesere Baksida og øvingsoppgaver. for papirfølget gjennom elleve år – og ønsker vel møtt på nettet til høsten. Side 2 Side 6

Les daglige nyheter på http://innsidaUT.ntnu.no/ Send tips til: [email protected]

Side 1 — Svart Cyan Magenta Gul 2 UNIVERSITETSAVISA NR. 9 – 13. JUNI 2002

«Fråsorterte journalistar, tredjerangs skriblarar, område- direktørar og spesialrådgjevarar høyrer ikkje heime der.» Bergensprofessor Sjur Didrik Flåm i Forskerforum på dagsordenen 5/02 om forskningsrådets blad Forskning

ledelsen har ordet

Rektor Eivind Hiis Hauge

God sommer! I gleden over ustoppelig trøndersk finvær burde gode sommerønsker dominere denne gang. Men først en aldri så liten oppsummering av hvor vi står i forhold til noen av de sakene som er aktuelle for tiden.

Kvalitetsreformen jobbes det iher- dig med, på mange plan. Styret har ILLUSTRASJON: ELIN HORN nettopp spikret rammene for semes- trene: Det mangler fortsatt noen klargjøringer fra departementet før alle formelle føringer er på plass, og vi kan konsentrere hele oppmerk- Læringens gode hjelpere somheten om utviklingen av gode faglige løp, med NTNUs positive annerledeshet som ledestjerne. Stud. ass.’en er som også er leder i Læringskvali- Bevisstgjøring. Stud. bedre studiekvaliteten. Og tetsutvalget (LKU). ass.-ene, som det har vært med godt skolerte og funge- Instituttstrukturen er i det vesent- begrep snart død og Og her kommer den nye lange tradisjoner for ved rende læringsassistenter lige avklart, vedtatt i siste styre- begravet. Nå skal «yrkesgruppa» NTNU har deler av NTNU, har aldri åpnes det for nye muligheter møte. Prosessene for å få løst enkel- laget, inn. Nemlig læringsas- vært underlagt noen over- på flere områder, mener te gjenstående spørsmål er riktig- læringsassistentene sistentene, et begrep som er ordnet opplæring. De har Engvik. nok gitt litt ekstra tid, ut fra et håp overta, og de skal skapt av LKU. De skal være blitt veiledet i veilederrollen – Kanskje kan man løfte om at dette vil føre til bedre løs- gode hjelpere som skal fun- sin av hvert enkelt institutt. ut midler fra eksamensav- ninger med bredere forankring. Og først og fremst assis- gere som bindeledd mellom Men til høsten vil altså viklingen til heller å gi mer for de nykonstruerte instituttene: tere selve læringen. studentene og de mer tradi- 152 viderekomne studenter evaluering underveis i studi- Lykke til, det er nå samkjørings- sjonelle lærerkreftene, men fra sju fakulteter gå et 20- ene? Og kanskje kan man sat- prosessene begynner! Små grupper, samtaler om fag som hele tiden skal ha timers kurs for å prøve ut se mer på gruppeundervis- og fritid, evaluering av læringsprosessene i sentrum. opplæringen for læringsas- ning generelt, og heller redu- Den reviderte universitetsloven er øvingsoppgaver. NTNU er i sistenter. Kurset består av en sere antallet forelesninger? nettopp vedtatt av Stortinget, og vi ferd med å bevege seg litt bort Prøver ut kurs. I disse fellesdel på tolv timer som Målet for studentene er å få er derved utfordret til selv å fra forelesninger med 400 i dager former LKU og Program for lærerutdanning en mer jevn lærings- og gjennomtenke og på selvstendig salen og en enetalende pro- Program for lærerutdanning har ansvaret for. De reste- arbeidskurve, sier han. grunnlag fastlegge vårt interne sys- fessor langt der framme. Nå ved NTNU et kursopplegg rende åtte timene skal være tem for styring og ledelse. skal det være tettere og nær- som skal prøves ut for stu- en fagspesifikk del som de Stort eget utbytte. Læ- mere. Grupper og samarbeid dentene som skal gå inn i respektive instituttene legger ringsassistentene selv skal i Parallelt med denne interne revi- er sentrale elementer. Det denne rollen. Prosjektet opp planene til, noe som betyr prøveprosjektet lønnes under sjonen kommer departementets for- fungerer best sett fra et heter «Utviklingsprosjektet at også instituttene må tenke kurset, og de får selvfølgelig slag til modell for særlovselskap læringssynspunkt, har man Læringsassistenter», og har nytt i forhold til bruken av lønn for jobben de gjør. Men som alternativ tilknytningsform for kommet fram til. som mål å komme fram til assistentene. det forventes også at assis- universitetene til eieren, staten. Vi en god plan for opplæring av – Sentralt i opplæringen tentene faglig sett kan få må ha en høringsuttalelse klar til Må tenke nytt. Kvalitets- assistentene. vil være en bevisstgjøring stort utbytte av jobben, ved høsten. Og valget, om vi fortsatt vil reformen stiller krav om til- – Studentene som skal omkring selve rollen som blant annet å få enda større være et forvaltningsselskap eller rettelegging av læringsmil- være assistenter, trenger en læringsassistent. Men vi går innsikt i sin egen lærepro- går over til å være særlovselskap, jøet for den enkelte student. ny type innsikt for å gjøre en også inn på temaer som skri- sess. må vi ta første halvår 2003. Et vik- Det skal være variasjon i god jobb. De må kunne noe veprosesser og samtaler, i til- – Mange av disse studen- tig veivalg! undervisningsformen og om læring, samspill og legg til grupper og gruppe- tene vil senere komme ut i aktiv medvirkning av stu- responsgiving. Derfor prøver prosesser i fellesdelen av kur- arbeidslivet og ha veiledende Norsk forskerutdanning er nylig dentene. vi å utvikle et kurs hvor flere set, sier universitetslektor og roller. Og mulighetene for å evaluert, og evalueringsrapporten – Vi må tenke hele fagmiljøer bidrar for å utvik- koordinator for Universitets- gi dette kurset tellende vekt- er velsignet tydelig, med klare råd. læringsmiljøet på nytt, hvor le et innhold i det læringsas- pedagogikk, Gunnar Engvik, tall etter hvert, er luftet, sier Vi må være like tydelige på hvilke bevisstgjøring i forhold til sistentene skal kunne, utdy- som har ansvaret for kurs- Gunnar Engvik. råd vi slutter oss til, og hvordan vi læreprosessene står sentralt. per Feilberg, som håper at opplegget ved Program for vil følge dem opp. Forskerutdanning I det ligger det også at vi må kurset og jobben som lærings- lærerutdanning. er noe av det viktigste vi driver med, tenke nytt når det gjelder å assistent blir attraktive til- TORA SALTNES og på dette feltet må vi bli enda bed- bruke studenter som assis- bud for de viderekomne stu- Færre forelesninger? [email protected] re! tenter i undervisningen, sier dentene. Kursing av læringsassisten- prorektor Julie Feilberg, som ter er bare ett tiltak for å Denne stikkordlisten bare for å antyde at det er liten fare for at vi blir liggende på latsiden til høsten. Men i mellomtiden: sommerferie! Da er det kanskje nettopp den siden vi bør ligge på? Sommerferien er i Besøk fra Norges Vel alle fall der for at vi skal dyrke andre sider av tilværelsen, og av oss Representantskapet i Det NTNU. Deretter fulgte pre- selv.En smule godvær er ikke å for- Kgl. Selskap for Norges Vel sentasjoner av to Gløshau- akte, gjerne av den sorten vi har hadde lagt sitt årlige møte gen-knoppskudd; Small Tur- vært velsignet med i det siste! til Trondheim 28. og 29. mai. bine Partner og DTECH AS. Kunnskapssamfunnet var Bildet er tatt under en La oss satse helhjertet på en repri- tema for samlingen, og orga- omvisning i avvanningsla- se av 1997-sommeren, og ønske nisasjonen viet sin andre boratoriet. Foran «omviser» hverandre god og helsesam ferie! møtedag til et besøk ved Ola Jonassen står de to tid- NTNU og Sintef. I Kjel 2 på ligere stortingsrepresentan- Gløshaugen fikk de rundt 50 tene Johan Buttedahl og møtedeltakerne innledende Tora Aasland. Her vanket foredrag av direktør Gunnar også smaksprøver av tørke- Sand i Sintef og professor de grønnsaker. Ingvald Strømmen ved FOTO: SVEIN TØNSETH, SINTEF MEDIA

Side 2 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 9 – 13. JUNI 2002 3

Alltid oppdaterte nyheter på nyheter http://innsidaUT.ntnu.no/

NTNU har flest søkere Rydder opp per studieplass etter skybruddet Beredskapsgruppa ved Teknisk avde- Arkitekthøgskolen i Oslo har økt søkertallet med 60 prosent, mens antall ling sprengjobbet nesten hele natt til søkere til arkitekt ved NTNU øker med 13 prosent. Universitetet i Tromsø tirsdag for å begrense skaden etter (UiTø) er årets vinner med 18 prosent økning i søkningen. NTNU noterer skybruddet mandag ettermiddag. tre fattigslige prosent. Hva skjer? Innsatsen deres og snarrådig aksjon fra vanlige ansatte har hindret ødeleg- Krav om kompetanse i realfag – Folk ved vårt fakultet er – Oslo har 11 000 søkere, og gelser for mange millioner kroner. kan være en av årsakene til at svært frustrert over situasjo- de er dobbelt så store som oss. NTNU er taperen i kampen om nen, sier prodekanus Are Øysæ- Vi har vel 8 000 søkere, mens Hele tirsdag gikk med til å rydde opp etter mandagens nye studentrekrutter. Økningen ter, som mener at rekruttering- Bergen, som har omtrent like skybrudd som forårsaket flere lekkasjer og over- i søkingen til universitetsstu- en blir sterkt påvirket av at mil- mange studenter som oss, har svømmelser på Gløshaugen (Se omtale på Innsida/Inn- dier kommer i de historisk-filo- jøet ved NTNU ikke er samlet i 5 300 søkere, påpeker studie- sidaUT). sofiske og samfunnsvitenska- felles lokaler. direktøren. Bergen har ligget – Det vil ta flere dager å beregne skadeomfang og pelig fag, ca ti prosent økning, langt etter oss når det gjelder utbedringskostnader, opplyser Geir Lunde ved Tek- mens realfag registrerer en ned- Flest søkere per studie- primærsøkere, derfor er det nisk avdeling. gang. Søkere til ingeniørutdan- plass. Vi har bedt rekrutte- ikke så merkelig at de har en Verst gikk det ut over Lerkendalsbygget, der van- ning går ned med 1,2 prosent. ringssjefen ved NTNU, Anne større prosentvis økning enn net fosset gjennom taket og rant i strie strømmer helt Verst er det for maritim utdan- Sølberg Ellingsen, om å kom- oss, mener Walstad. 140 flere ned i kjelleren. Dette skyldtes at avløpssystemet på ning som har vel sju prosent mentere NTNUs jumboplass i søkere enn i fjor gjør store taket ikke var ferdig montert og brøt sammen under færre søkere i år. opptaksøkning. utslag for Tromsø, som har enda de voldsomme regnmassene. Uhellet føyer seg til ei – Vær klar over at vi har færre søkere, påpeker han. lang rekke problemer som har oppstått under ombyg- Trondheim arkitektjum- hatt en jevn og god økning i ging av Lerkendalsbygget. bo. Når strømmen av søkere søkertallene gjennom de siste Blåser liv i Studieby 1. Byggearbeidet ledes av Statsbygg. Som byggherre til arkitektutdanning retter årene, sier Ellingsen. – Derfor En av årsakene til et hopp i er det også Statsbygg som blir holdt økonomisk ansvar- seg mot Oslo, skyldes det blant blir det også vanskeligere for søknadstallene for Bergen kan lig for utbedringen av vannskadene, opplyser Lunde. annet at studiet ved oss å prestere topptall. Men vi være at høyere utdanningsin- – Hell i uhell var at datamaskiner og utstyr til en Arkitekthøgskolen ikke krever har fortsatt flest søkere per stu- stitusjoner og Bergen kommu- verdi av 80 millioner kroner kom uskadd fra vann- realfagkompetanse. Ved dieplass, legger hun til. De ne har gått sammen om å mar- lekkasjen. Blant annet står den nyinnkjøpte tungreg- NTNU har matematikk og andre universitetene har inten- kedsføre Bergen som studieby. nemaskina til 60 millioner kroner i kjelleren på Ler- fysikk vært et krav til søkere sivert sitt rekrutteringsarbeid, Hva skjedde med et tilsva- kendalsbygget. på arkitekt i alle år. og Ellingsen ser ikke bort fra at rende initiativ i Trondheim? Et forhold som taler til Oslos NTNUs vellykkede satsing på – Ja, det er noen år siden fordel, er at de nylig har flyttet rekruttering de senere årene prosjektet Studieby 1 ble lan- inn i nye lokaler i Maridalen, kan ha påvirket innsatsen hos sert. Prosjektet har ligget litt i der også andre kunstorienterte de andre. dvale, men til neste rekrutte- de går nå sammen med kom- ne rekrutteringskampanjen vil utdanninger samler seg. Fakul- Studiedirektør Jon Walstad ringsrunde blir dette kjørt fram munen, fylkeskommunen, Stu- bli et supplement til læreste- tet for arkitektur og billedkunst understreker at prosentregning for fullt, forteller studiedirek- dentsamskipnaden og Nærings- denes egen rekruttering. ved NTNU sliter med at fag- kan være farlig. NTNU har ikke tør Walstad. foreningen om dette prosjektet. miljøet er svært spredt og sterkt inntatt noen jumboplassering Utdanningsinstitusjonene – Vi vil utlyse en prosjektle- ARNE ASPHJELL savner en samling i egnede når det gjelder søknadstall etter NTNU, Høgskolen i Sør-Trøn- derstilling til høsten, sier Wal- [email protected] lokaler. hans mening, tvert imot. delag og Dronning Mauds Min- stad, som understreker at den- Hjæælp. Jeg skal intervjues!

Vet du at du bør • Infoplanlegging kompetanse som avdelingen rammeavtalen, og om kort tid avdelingen tar gjerne imot kom- • Mediekontakt sitter inne med. Studieav- vil det bli sendt ut en ny brosjy- mentarer og forslag til forbed- betrakte enhver • Web delingen har på sin side ansvar re med fargepaletter som skal ringer av innholdet i pakken. kontakt med en jour- • Trykksaker for ett kapittel – om rekrutte- benyttes ved produksjon av offi- Vi gjør oppmerksom på at • Rekruttering ring. En oppdatert versjon av sielle trykksaker fra universite- nettstedet bare er tilgjengelig fra nalist som et intervju? • Presentasjonsteknikk dette kapitlet vil bli lagt ut 20. tet. pc-er innenfor NTNU-nettet (IP- Eller at hovedfargen • Utstillinger august. Selvhjelpspakken på nettet beskyttelse). på NTNUs logo skal Infoavdelingen har arbeidet skal bygges videre ut, blant Under «Mediekontakt» finner du med nettstedet i halvannet år. annet med flere maler for ulike JAN ERIK KAARØ være refleksblå? En for eksempel gode råd for hva du Dette har skjedd i forbindelse typer trykksaker. Informasjons- [email protected] «selvhjelpspakke» på bør gjøre og ikke gjøre når du blir med en planmessig gjennomgang intervjuet. Under «Web» kan du og opprusting av hele NTNUs nettet skal gjøre livet se eksempler på klassiske web- grafiske profil. I dagens harde lettere for deg som av designtabber og gå gjennom et konkurranse om nye studenter, lynkurs i hvordan du lager web- dyktige medarbeidere og forsk- og til må utføre infor- sider.Trykksakkapitlet innehol- ningsmidler har universitetet masjonsoppgaver i der et vell av detaljinformasjon større behov enn noensinne for å om hvordan du går fram for å fremstå med en klar og tydelig jobben din. produsere en trykksak. Her profil i det offentlige rom. Men finner du også dokumentmaler mye har skjedd både innen uni- og ferdige logoer i EPS-format versitetet og i omverdenen siden Slike tips, råd, regler, maler og for samtlige av NTNUs enheter. Bruno Oldani utformet NTNUs eksempler finner du fullt opp av Fra «Utstillinger» kan du hente grunnleggende design i 1995/96. på: http://www.ntnu.no/info/ en huskeliste som du kan bruke Et arbeid som forrøvrig resul- selvhjelp/ Bokmerk adressen jo i planleggingen. terte i prisen «God design» fra før jo heller. Norsk designråd i 1997. Håndbok i kommunika- Stor spennvidde. Selv- sjon. Og da har vi bare nevnt Faregepaletter. Et annet hjelpspakken er ment å være noen få smakebiter fra bidrag til å skape en mer enheten støtte til alle som jobber med Selvhjelpspakken. Til sammen lig profil er trykkeriavtalen informasjon og formidling på har Infoavdelingen her lagt ut som ble inngått med Tapir tryk- NTNU. Det vil i praksis si de en håndbok i kommunikasjon keri i fjor sommer. I vinter ble fleste av oss. Nettstedet er delt og formidling som inneholder det sendt ut en brosjyre til alle inn i følgende kapitler: store deler av den kunnskap og enheter om innholdet i denne

Side 3 — Svart Cyan Magenta Gul 4 nyheter UNIVERSITETSAVISA NR. 9 – 13. JUNI 2002 Og vinnerne e

Forsknings-Norges Gull-Lotto er trukket. Potten er formi- dabel: 1,4 milliarder kroner skal nå fordeles på 13 forskningsgrupper, med årlige utbetalinger over ti år. For vinnerne er dette drømmen som gikk i oppfyllelse. NTNU er representert med tre og et kvart miljø. Universitetene i Oslo og Bergen har også tre på lista, mens Tromsø fikk én gruppe gjennom nål- øyet. I tillegg er Norges landbruks- høgskole, Norges geotekniske institutt (NGI) og PRIO Norsk fredsforskingsinsti- tutt representert. Videre er NTNU, Institutt for geoteknikk, hovedsamar- beidspartner med NGIs forskings- gruppe, mens PRIO har Institutt for sosiologi og statsvitenskap som en av samarbeids- Rotterace: Forskningsgruppa rundt Edvard Moser kom ut blant vinnerne i det viktigste forskningsløpet i moderne norsk historie – i det minste hva penger ang partnerne. førsteam. Robert Biegler, avdelingsing. Klaus J.Jenssen, stipendiat Sturla Molden, avdelingsing. Gry Storsveen, stipendiat Frode Tuvnes, professor May-Britt Mo professor Edvard I. Moser. Det startet i fjor vår da 129 grupper meldte seg på til kon- – Klart dette er stort kurransen. Førti av Raskere skip, mer robuste oljeplattformer, ny tek- grammer (SUP). nikk (teknisk kybernetikk) utvik- dem ble med til – Men dette er likevel noe helt les automatiske kontrollsystemer finalen, deriblant ti nologi som skal tidoble norsk produksjon av sjø- spesielt. Midlene til fri og grunn- for konstruksjonene. Matematisk mat: Dette er noen av utfordringene som venter leggende forskning har blitt sta- statistikk anvendes for sannsyn- fra NTNU. dig mindre. Nå får vi en enestå- lighetsberegning av for eksem- Forskningssenteret for skip og havkonstruksjoner ende mulighet til å satse på en pel bølgekrefter.Til sammen skal I tillegg til vitenska- som skal etableres på Tyholt. måte vi aldri har hatt muligheten de frambringe kunnskap innen- til. Vi kan ta tak i grunnleggende for de tre arbeidsområdene skip, pelig kvalitet er det Forskningssenter for skip og hav- grere teoretisk og eksperimentell problemstillinger, uten å hem- plattformer og havbrukskon- også lagt vekt på konstruksjoner skal ledes av pro- forskning innenfor de involverte mes av risikoen for å mislykkes, struksjoner, slik at en i framtida fessor Torgeir Moan ved Institutt fagdisiplinene. Forskningen vil og følge opp forskningen i et tiårs- kan utvikle sikrere og raskere samfunns- og for marin teknikk. Med på laget være svært relevant for både perspektiv. Klart dette er stort, skip, oljeplattformer for store næringsnytte. Fondet har han fagmiljøene innenfor skipsfart, petroleum og fiskeri/ sier Moan. havdyp, farkoster og redskap for marin hydrodynamikk og tek- havbruk, forteller Torgeir Moan. innsanking av fôr og nye mærer for forskning og nisk kybernetikk ved NTNU, Transport, energi og mat. for oppdrett av fisk. Andre inter- nyskaping har gjort Marintek, samt tre professorer Noe helt spesielt. Sindig som Moans eget fagfelt, marine kon- essante arbeidsområder kan denne satsingen fra Massachusetts Institute of han er, tok ikke Moan av på struksjoner, handler om å forstå være konstruksjoner for energi- Technology (MIT). Sammen skal noen måte da han fikk nyheten og beskrive hvordan sjøen vir- produksjon ved bølgekraft, mulig. Men verts- de bygge opp et ledende interna- om at forskningsmiljøet han ker på for eksempel båter og undersjøisk gruvedrift, flytende institusjonene for sjonalt senter for grunnleggende representerer, var utpekt som oljeplattformer. Hydrodyna- bruer og flyplasser. kunnskap om hvordan framtidas ett av sentrene for fremragende mikk er læren om hvordan bøl- sentrene må bidra skip og havkonstruksjoner opp- forskning. Fra før har han blant gene oppfører seg, mens kon- SYNNØVE RESSEM med en forpliktende fører seg under ekstreme sjøfor- annet vært med på å hale i land struksjonsteknikk forklarer hva [email protected] hold. betydelige forskningsmidler fra som skjer inni konstruksjonen. egenandel. – Dette skal løses ved å inte- Strategiske universitetspro- Ved hjelp av reguleringstek-

Side 4 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 9 – 13. JUNI 2002 nyheter 5 er...

Tre glade professorer: Bjarne E. Helvik, Peder J. Emstad og Peter Svensson. Lykkelige over å være blant NTNUs forskere i særklasse: Fv. Torgeir Moan, De to instituttene telematikk og teleteknikk blir kjernemiljøene i forsk- Carl Martin Larsen og Olav Egeland. Odd Faltinsen var ikke til stede da bil- ningssenteret som skal bygges opp for kvantifiserbar kvalitet av kommu- det ble tatt. FOTO: RUNE PETTER NESS nikasjonstjenester. FOTO: RUNE PETTER NESS – I’m in communications Professor Peder J. Emstad var på fottur i califor- tet blir kommunikasjonen – vært ganske optimistiske. – enten det er tekst, tale eller bil- Dette er oppgaver som er veldig niske fjell sammen med flere andre i Sierra Hike der – delt opp i små pakker som viktige for Norge, påpeker han, Club. – Hva er driver du med, spurte en av turka- rutes gjennom et komplisert sys- og han tar sikte på at senteret tem fra avsender til mottaker. skal etablere en kompetanse meratene. – I’m in communications, svarte Underveis kan pakker komme som gir norsk IKT-næring kon- Emstad. – I’m in communications too, sa den bort eller de kan bli forsinket. kurransemessige fortrinn. For at kresne brukere skal Fagmiljøene ved de to insti- andre. være fornøyd, må kvaliteten på tuttene for telematikk og tele- tjenestene være god nok. For teknikk har solide forsknings- Den litt diffuse yrkesangivelsen Kvantifiserbar kvalitet. eksempel vil overføring av en tradisjoner, bl.a. innen mobilte- krevde en oppklaring, og Emstad Professor Peder J. Emstad ved videosekvens med «hakkete» bil- lefoni, og et bredt nettverk av måtte forklare at han forsket på Institutt for telematikk og hans der ikke være tilfredsstillende. internasjonale kontakter på fel- datakommunikasjon. Den andre kolleger har fått klarsignal for Forskerne ved senteret skal tet. var skuespiller. å etablere «Center for se på teknikker for å forbedre, – Vi er i verdensklasse, er Emstad trekker fram denne Quantifiable Quality of Service måle og sikre kvaliteten på tje- Emstad ubeskjeden nok til å hev- episoden for å vise at i dagens in Communication Systems». nester via nettet. Overførings- de. – Men vi sliter med rekrut- samfunn er det svært mange Hvis man skal oversette denne hastighet, pålitelighet, sikkerhet teringen, legger han til, og håper yrkesgrupper som kan hevde at ambisiøse betegnelsen til et og opplevd brukerkvalitet er at senterstatusen og økte bevilg- de er i kommunikasjonsbransjen. mer forståelig norsk, kan det stikkord for det senteret skal for- ninger skal bidra til at det blir Verdensomspennende kom- bli noe slikt som «Senter for ske på. I søknaden om å bli et lettere å få dyktige doktorgrads- munikasjon via Internett har kvantifiserbar kvalitet i kom- senter for fremragende forskning studenter til å satse innenfor drastisk forandret verden og munikasjonstjenester». ber de om nesten 300 millioner dette feltet. hverdagen til folk flest de siste ti – Vi er opptatt av den kva- kroner for tiårsperioden 2002- årene. En stor del av oss er blitt liteten brukeren opplever for tje- 2012. ARNE ASPHJELL helt avhengige av nettet som nestene som tilbys via nettet, sier [email protected] kommunikasjonskanal og til professor Emstad. – Tidligere Opprømt og oppløftet. – mange andre tjenester som for kommuniserte vi over telefon- Vi ble veldig opprømt og oppløf- eksempel e-handel. linjer vi hadde til vår rådighet tet av å bli valgt, sier Emstad, hundre prosent av tida. Over net- som legger til at de egentlig har

lagre kombinasjoner av hen- karriere. Framtida blir nok gan- delser som ikke er mulig andre ske forskjellig fra hva den ellers – Minnerikt steder i hjernen. Det er dette kunne ha vært, sier Moser. området vi vil forske på. – Den neste tanken var den- går. Fra venstre; stipendiat Mona K. Otnæss, – Professor Edvard er teknisk mulig å få til. Det – Denne hypotesen har ikke ne: Nå må vi innfri forvent- oser, student Kirsten G. Kjelstrup og i midten baserer seg på at hukommelse vært mulig å teste før, fordi det ningspresset. FOTO: RUNE PETTER NESS Moser har viet sitt fag- er ikke lagret et sted i hjernen, er teknisk svært komplisert. I dag er det altså en gledens lige liv til å forske på men spredt mange steder i hjer- Vi vil se på mønsteret av dag. Skal det feires? nebarken. aktiviteter i CA3. Hvordan alle – Det skal vi nok gjøre. Lab- hukommelse. Tirsdag Moser illustrerer: – Når du disse cellene snakker sammen. ben skal ha grillparty i Korsvi- – Verdt 11. juni er definitivt en møter svigermor for første gang, Hva kommer ut av dette? ka mot slutten av uka, forteller sitter du igjen med en rad ulike – Målet er å forstå hvordan Moser. dag som vil sitte inntrykk, av hvordan hun ser ut, hukommelse oppstår. Dette vil Men først skal han til Oslo strevet spikret i professorens stemmen hennes, parfymen hun kunne hjelpe oss til å forstå hva og ta i mot heder og ære. minne. bruker – og ikke minst: Hvilke som skjer når hukommelse svik- Forsknings- følelser du, bevisst eller ubevisst, ter, sier Moser. TORE OKSHOLEN gruppen rundt bærer med deg i møtet med hen- [email protected] professor Bjar- Mosers forskningsgruppe, Inter- ne. For at du senere skal kunne Uhyre stimulerende. De ne Foss ved national Centre for the biology gjenkalle selve opplevelsen av store forskningsmidlene som Institutt for tek- of memory, har søkt om til sam- møtet med henne, blir de ulike nå stilles til rådighet, gjør det nisk kybern- men 245 millioner kroner, for- inntrykkene koplet sammen. mulig å samle forskere til å Anerkjennelse etikk var blant delt over ti år. Men man vil star- Hvordan skjer dette? For å for- jobbe sammen på en ny måte, – Vi er svært glade på de dem som ikke te i det små. stå hvordan hukommelse lagres forteller Moser. utpekte forskningsgrup- nådde helt opp. Men Foss henger – Vi begynner relativt beskje- helhetlig, må man kunne måle – Det unike er at de ver- penes vegne. Samtidig opp- ikke med hodet av den grunn. dent, og øker på etter hvert, sier mange steder i hjernen, sier han. densledende forskerne kan kom- fatter vi dette som en aner- – Jeg gratulerer prisvinner- han. Det er her den tekniske utfor- me sammen på ett sted, på en kjennelse av den høye kva- ne, og ønsker dem all mulig lyk- Nettverksbygging står i sen- dringen ligger, forteller Moser. labb, for å forske sammen. For de liteten som NTNU står for, ke videre framover, sier han. trum. studentene og stipendiatene som sier prorektor Julie Feilberg. Hva med deg – er du skuffet? – Vi prøver å etablere et Trådene samles. De mange er i miljøet vil det også bety mye Prorektoren peker på at – Ja, det er jeg. Vi har satset internasjonalt senter. Planen er minnetrådene nøstes sammen i ved at de vil være i et uhyre sti- de tre vinnerne fikk følge av og jobbet svært mye med dette å få inn sju utenlandske forskere et bestemt område i hjernen, mulerende miljø. syv andre grupper til fina- her. Forskningsrådet uttalte for hit, som får «visiting professor» som man har gitt navnet CA 3. For å komme med det forslit- len. øvrig at vi som gikk videre til status. Tanken er at de skal bru- Det ligger i en liten struktur i te spørsmålet: Hva tenkte du da – Dette er en skikkelig runde to, tilhører kategorien ke sin tjueprosents stilling i hjernen som heter hippocam- den avgjørende telefonen kom? vitamininnsprøyting, en «meget gode forskningsgrupper». laboratoriet, ikke noe kontorar- pus. – Tror ikke jeg tenkte noe oppmuntring også for andre Dermed føler vi at vi har høstet beid, forteller Moser. – CA3 holder et nettverk av som helst. Jeg ble bare glad. Eks- forskningsmiljøer ved uni- faglig anerkjennelse – selv om – Prosjektet er teknisk meget celler som i stor grad er kryss- tremt glad. Dette er en av de vik- versitetet, sier Feilberg. vi altså ikke nådde helt opp. utfordrende – på grensa hva som koplet, som har mulighet til å tigste hendelsene i min faglige

Side 5 — Svart Cyan Magenta Gul 6 nyheter UNIVERSITETSAVISA NR. 9 – 13. JUNI 2002 Papirets dager er talte

Dette nummeret av Universitetsavisa er det tohundreogellevte siden opprettelsen i 1991. Det er også det siste på papir. Fra høsten av går UA over til å bli ei ren nettavis. Vi spør…

Det har stormet mang en gang avvist. – Sats på nett, og sett en mediefloraen ved NTNU skaper dag trykkes i UA, egner seg like- rundt Universitetsavisa (UA) i dato! Smerten vil være der uan- en uklar og forvirrende eks- vel dårlig for presentasjon på de elleve årene den har kommet sett, sa eksternrepresentant ternprofil. Dessuten er det ufor- nett. Det gjelder særlig repor- ut. Men NTNU-styrets vedtak Kari Werner Øfsti. holdsmessig ressurskrevende å tasjer og annet fordypningsstoff. forrige torsdag, om å erstatte Sluttdatoen ble altså satt til holde seg med med så mange Hvordan dette «papir-stof- papiravisa med en elektronisk den 13. juni. Og til høsten skal ulike medier. fet» skal behandles i framtida, er Lise variant, ble fattet uten innsi- UA gjenoppstå som ei moderne I dag betjener NTNUs infor- ikke avgjort. Notatet som ble Lorentzen gelser og nesten uten debatt. nettavis. masjonsavdeling fire allmenn- lagt fram på torsdagens styre- Styrer, De eneste motforestillingene rettede medier som publiserer møte, reiser spørsmålet om Romansk som ble luftet på styremøtet, var Medieflora. Notatet som lå stoff om og fra NTNU. Det er hvorvidt et fortsatt samarbeid institutt hvorvidt alle NTNUs ansatte vil til grunn for styrets behand- forskningsmagasinet Gemini, med Sintef om bladet Gemini Vil du savne papiravisa? ha tilgang til pc – og hvorvidt ling, påpeker at Universitets- intranettets nyhetsdel Innsi- gir den beste profileringa av – Ja. Den er oversiktlig, og ei nettavis vil kunne ivareta direktøren ønsker å følge med da/InnsidaUT, det nasjonale NTNU. Bør det kanskje heller jeg liker å ta den med hjem debatten slik den føres i dagens på utviklinga i det moderne nettstedet forskning.no – og alt- opprettes et eget NTNU-maga- og bla i den. papiravis. mediebildet, og utnytte det så Universitetsavisa. I tillegg sin? Vil du lese nettavisa? Vel vitende om at ikke alle potensialet elektronisk formid- pleier Info jevnlig kontakt med Disse spørsmålene skal utre- – Ja, men sikkert mye min- UA-lesere uten videre vil juble ling har. UA utgis «… i en helt eksterne medier. des nærmere, og blir etter pla- dre av stoffet. Du kan ikke over vedtaket, minnet Univer- annen medievirkelighet i dag nen tatt opp igjen som egen sty- lese fordypningsstoff på nett. sitetsdirektøren styret om at enn for få år siden,» står det i Ut av Gemini? Redaksjonelt resak en gang på høstparten. man selvfølgelig kunne kjøre notatet som er ført i pennen av skal nettavisa drives etter dobbelt en periode – med både informasjonsdirektør Anne samme retningslinjer som nå. LISA OLSTAD papiravis og nettavis. Hvis man Katharine Dahl og sjef for Den beholder også sitt redak- [email protected] nå var villig til å betale for det. medieseksjonen, Jan Erik sjonsråd med representanter Av psykiske årsaker, som hun Kaarø. for ansatte og studenter. selv sa. Men dette ble kontant Notatet påpeker også at En del av det stoffet som i Jon Walstad Studie- direktør, NTNU Vil du savne papiravisa? – Nei. Vil du lese nettavisa? – Så absolutt. Et veldig riktig, viktig og flott skritt å ta.

Åse Dragland Sjef, Sintef Media Vil du savne papiravisa? Første nummer av Universitetsavisa kom ut den 12. september 1991. Debut- Denne dummyen viser hvordan Universitetsavisa kan komme til å bli seende – Ja. Den bruker jeg å ta med nummeret brakte saker om prøverørsbefruktning, plassproblemer for ut på nettet. Både layout og faste spalter skal være gjenkjennelige fra den hjem, har ikke tid til å lese ex.phil., politisk registrering av norske studenter i utlandet, jernvinner i trykte avisa. Samtidig vil nettavisa utnytte de tekniske mulighetene som Budal, nasjonal miljøprøvebank – og mye mer. ligger i nettmediet. UA på nett vil erstatte den nåværende «InnsidaUT». nyheter i arbeidstida. Vil du lese nettavisa? – Nei. Et stridens eple i elleve år Det har kokt rundt og NTH, med en selvstendig mål ble noe omformulert. Den Vedtaket som ble fattet i for- redaktør som ikke svarte overfor skulle imidlertid, vedtok kollegiet, rige uke, har ikke avfødt antyd- Universitetsavisa mer andre enn kollegiet. Rektorer og fortsatt styres etter Redaktørpla- ning til bruduljer. Ikke i styret og Leif enn én gang – men nå direktører hadde ingen formell katen og Vær varsom-plakaten. ikke blant leserne. Da nettsaken Lambine makt over redaksjonen. Våren 2000 kokte det på nytt om vedtaket ble publisert, var det Drifts- er det bare været som I 1993 ansatte Unit informa- rundt UA. Da dukket det opp en den minst leste saken på Innsida leder, er varmt. sjonssjef, og kollegiet vedtok – mot underskriftsliste der et halvt tusen den dagen. Og intet harmdirrende NTNU- sterke studentprotester – at han ansatte og studenter krevde leserbrev har i skrivende stund trykk Den som har levd en stund, vil også skulle være ansvarlig redak- redaksjonell fristilling. Den nor- nådd verken redaksjon eller Vil du savne papiravisa? huske at Universitetsavisa har tør av UA. Ordningen opphørte ske redaktørforening erklærte at debattstedet NTNU fritt-forum. – Ja. Men ikke så mye som vært et hett tema ved mange sommeren 1995, men ble gjen- ordninga med både ledelsessty- Heller ingen ovasjoner, for den del. jeg savner den avisa som var anledninger. Hele 16 ganger har opprettet av kollegiet i 1996, etter ring og redaktørplakat var ufor- Nå handlet siste vedtak hel- uavhengig. ett eller annet spørsmål vedrø- opprettelsen av NTNU. enlig, og temperaturen i debatten ler ikke om å endre på redaksjo- Vil du lese nettavisa? rende avisa vært oppe i kollegiet. Vedtaket i 1996 ble fattet etter var farlig nær kokepunktet – før nelle styringsformer, men om å – Kanskje, men ikke like mye Det som har avfødt de høyeste lange og hete debatter i både UA kollegiet med knappest mulig fler- endre en utgivelsesform. Likevel som papiravisa. temperaturene, har vært når avis- og eksterne medier, i kollegium, i tall vedtok fortsatt ledelsesstyring. kan man nok – historien tatt i as redaksjonelle tilknytning har fagforeninger og andre steder. På Samtidig ble Redaktørplakaten betraktning – stusse litt over vært behandlet. Dragvoll avholdt studentene pro- fjernet. Ikke desto mindre: Samme mangelen på temperatur. UA ble opprettet i 1991, av testmøte mot omlegginga. Men høst ble UA av Kommunikasjons- Men kanskje det bare er for informasjonsmedarbeidere ved informasjonssjefen kom igjen inn foreningen kåret til Norges beste varmt. Universitetet i Trondheim (Unit) som ansvarlig redaktør, og avisas internavis.

Mari-Ann Einarsrud Professor, Institutt for kjemi Vil du savne papiravisa? – I en overgangsperiode. Pleier å ta den med hjem og lese den i avslappede omgivelser. Vil du lese nettavisa? Universitetsavisa har i løpet av elleve år hatt fire daglige redaktører – og enda flere avishoder. – Ja.

Side 6 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 9 – 13. JUNI 2002 7 innblikk Holder fortet i sommer Stripa er tom og kantina forlatt. Likevel lusker det noen studenter rundt på universitetet i sommer- månedene. Hva skal dette bety?

Nå har studentene forlatt NTNU for sommeren. På oppslagstavlene henger plaka- ter og hybelannonser som gikk ut på dato i forrige måned. Korridorene er stille, kantina er tom, og det samme er datasalene. Men noen akterutseilte studenter utfor- drer stillheten. De har nemlig fått sommerjobb på universitetet og skal tilbringe ferien i sine vante omgivelser. Temmelig alene. Sløve dager med bøtte og vann. – Selvfølgelig føles det litt dumt å bli igjen her når alle andre tar seg en god pause fra universitetet, innrømmer Jon Lippard (20), som til daglig studerer matte og fysikk. I sommer pusser han vinduer på Gløshaugen og Dragvoll. Til tross for mangelen på miljøforandring er dette en fin og avslappende jobb, ifølge Trondheimsgutten. – Her er det liksom om å gjøre å ikke jobbe for fort, skjønner du, smiler han lurt. Hvis alle vinduene blir ferdige før kontrakten går ut, blir sommerjobberne satt til å gjøre annet vaktmesterarbeid i stedet. Og det vil de naturligvis helst unn- gå. Jon har jobba på NTNU før, og kommer med levende beskrivelser av hvordan stedet er om sommeren: Øredøvende stille og forlatte lokaler hvor kleskoden er kjeledress, og hvor både studenter og professorer er fraværende. – Professorene tar vel ferie, de også! er Jons teori. Drømmejobb – uten å smiske. Men noen få utvalgte studenter har nærkontakt med de vitenskapelig ansatte, selv etter semesterslutt. Kenneth Bruer (23) har fått sommerjobb ved Institutt for kjemisk prossessteknologi, hvor han skal teste ulike katalysatorer for framstilling av eten fra etan. Veiledning får han fra professoren sin og fra ansatte i Statoil. Fjerdeårsstudenten skal seinere skrive om samme tema i hovedoppgaven sin. Den gyver han løs på neste vår. Derfor er han naturlig nok kjempefornøyd med sommerjobben sin. – Instituttet annonserte at de skulle dele ut tre sommerjobber i samarbeid med Statoil. Jeg søkte, og fikk jobben, forteller han med en viss stolthet i stemmen. – Og det uten å smiske med professorene, legger han glisende til. Kenneth tror overraskende nok ikke Sommerjobberne Kenneth (23), Jon (20) og Bjørnar (23) kjemper mot stillheten ved det ferieforlatte NTNU. FOTO: MAGNUS BJØRKE på ensomme dager i korridorene på Gløs- haugen. – Flere studenter fra den opprinneli- bedrifter i byen, og planlegger under- siktig. lettere for dem å få sommerjobber som er ge kjemiklassen min har fått seg som- holdningsarrangementer for fersking- – Ingen gratismiddager fra mamma relevante i forhold til utdanninga de tar, merjobb ved NTNU, på forskjellige andre ene. her, nei. tror hun. Dessuten er sommerjobbse- institutter. Jeg tror vi skal klare å få til et – Det er flott at jeg får brukt utdan- songen i Teknisk avdeling kort – vindus- lite miljø her, spår han optimistisk. Og ninga mi i jobben, påpeker Bjørnar, som Flest vinduspussere. Studenter som pusserne ansettes kun for tre intense sommerværet hjemme i Alta kommer han studerer statsvitenskap og psykologi. ikke orker tanken på å forlate univer- uker. absolutt ikke til å savne. – Hjemme ville jeg nok endt opp med sitetet i ferien, har etter alt å dømme For deg som er student og allerede sav- en jobb i industrien, mener han, og er vel- mange muligheter. De aller fleste som- ner NTNU, er det nok for seint å få som- Savner mammas gratismiddag. dig fornøyd med at Studenttinget valgte merjobberne ved NTNU ansettes imid- merjobb der i år. Men til neste år kommer På Dragvoll er gangene om mulig enda nettopp ham til å lede Fadderordninga lertid av én person, nemlig av Bente nye sjanser. Får du ikke drømmejobben mer folketomme. Men noen studenter 2002. Wold, som er sekretær ved Teknisk avde- hos professoren din, er grilling av rygg- finner vi her også. Blant dem er lederen Dette er Bjørnars første sommer bor- ling. Hver sommer ansetter hun rundt tavla mens du blankpusser vinduer til nes- for årets fadderordning, Bjørnar te fra hjemmet, som ligger i Møre og hundre ungdommer til å pusse univer- te skoleår sikkert heller ikke å forakte? Holmem (23). Hans jobb i sommer består Romsdal. sitetes vinduer. De fleste er skoleung- i å lage ei god fadderordning for de nye – Det verste med å jobbe i byen i som- dommer, forteller hun. KRISTINA HAGEN studentene på Lade og Dragvoll. Han mer er at jeg må holde liv i meg sjøl på de – Vi får ikke så mange søknader fra [email protected] verver faddere, snakker pent med pengene jeg tjener, beklager han seg for- studentene våre. Det er nok fordi det er

Side 7 — Svart Cyan Magenta Gul 8 innblikk UNIVERSITETSAVISA NR. 9 – 13. JUNI 2002 Kretsmester Får ald i vekttall Et ustoppelig vitebeg dypere og bredere Hun har godt over 200 vekttall og snart to hovedfag. studenter og evige pr Men Pia Gjesme Holm er fortsatt skrubbsulten på skole.

Pia Gjesme Holm har en rekord som nok Dess flere fag Pia har tatt, jo mer har kommer til å bli stående til evig tid. Den hun fått lyst å vite enda mer. Fortsatt 29 år gamle NTNU-studenten har nemlig kunne hun ha tenkt seg å studere filoso- sanket flest vekttall av absolutt alle som fi, engelsk og samfunnsøkonomi. Det kjæ- har tråkket sine sko ved universitetet. I reste faget så langt har vært litteraturen. skrivende stund har hun intet mindre enn – Litteratur er så bra. Noen har sagt 219 registrerte vekttall. Og siden vekt- at litteratur er den beste utdanningen du tall blir borte og erstattet med studiepo- kan få, og det er jeg helt enig i, sier Pia. eng under innføringen av Kvalitetsrefor- – Har du noen andre morsomme fag? men, vil Pias vekttallsrekord bli evigva- – Kulturforståelse! rig i NTNUs rekordbok. – Kulturforstålse? Er ikke det et fag – Jeg vet at jeg har mange vekttall, som mange betrakter som et kioskfag? men visste ikke at jeg hadde flest, sier – Andre sier det, men jeg synes det den flittige studenten som nylig flyttet var givende og interessant. Det var gan- fra Trondheim til Oslo sammen med sin ske merkelig hvordan jeg begynte med samboer. det faget. Jeg skulle ta lunsj med en venn- inne, men så gikk vi på denne foreles- To hovedfag. Før jul avsluttet hun ningen sammen, og så fant jeg ut at det- hovedfaget i allmenn litteraturviten- te var jo gøy. Da fortsette jeg å ta det. Det skap med en metalitterær analyse av var en time i uken, men vi tok lunsjen Milan Kunderas roman «Udødeligheten» samtidig. som hovedfagsoppgave. Etter sommeren Det var alltid spennende for Pia når kan litteraturviteren jammen kalle seg forelesningskatalogen kom i begynnelsen statsviter også. Da leverer Pia sin av semesteret. Fort la hun et puslespill hovedfagsoppgave i statsvitenskap med over hvilke forelesninger hun kunne føl- Norad som tema. ge og hvilke eksamener hun kunne ta. Innimellom å feie unna fag som his- Litt ergerlig var det når datoene for enkel- torie grunnfag, fransk mellomfag og et te eksamener plutselig ble flyttet på. økonomisk-administrativ studium, har Pia har funnet ut hvilke fag som treng- Pia engasjert seg i instituttstyre, fakul- er mer oppmerksomhet enn andre. Målet tetstyre, sittet i kontrollkomiteene for Vel- ved alle eksamenene har vært laud, eller ferdstinget og for Studenttinget, hatt opp- det som før bokstavkarakterenes tid var gaver i studieutvalg og studentutvalg, 2,5. Det har hun stort sett mestret. arbeidet i studentgruppa Altund, samt hatt styreverv i det mektige konsern- Kostet. Tall fra Studieavdelinga viser styret i Studentsamskipnaden. I tillegg at det er Pia og to andre studenter som har Pia virket som orakel-hjelp ved pc- har passert den magiske 200-vekttall- tjenesten, jobbet i bokhandel og prioritert grensen. Før vårens eksamener er det 50 masse trening: personer som har minst 155 vekttall. – Puh. Åssen i alle dager har du klart Mytene om evighetsstudentene er å ta så mange vekttall og gjort alt det mange, men seksjonssjef Knut Veium andre? ved Studieavdelinga sier at NTNU ikke – Jeg har funnet ut noe veldig lurt. har studenter av typen som tar 15 for- Studiene er lettere å gjøre hvis du har skjellige grunnfag. De mest flittige har mye å gjøre ved siden av. Når du først må en fagkombinasjon som ikke er tilfeldig. jobbe med studier, så er du veldig kon- Pia ser heller ikke ut til å ha tatt skade sentrert om å få gjort det da, sier Pia. Inn- av vekttallene hun har tatt. Studielånet imellom har det likevel vært litt slitsomt, er ikke verre enn 310 000, og venner har det innrømmer hun. Særlig det semeste- hun fortsatt. ret hvor hun gjorde unna 37 vekttall. – Det er sikkert mye jeg har prioritert – Da fikk jeg høre at jeg så helt grønn vekk, og jeg har måttet nedprioritere ven- ut i ansiktet. Og den gangen jeg hadde ner. Men da sitter jeg igjen med de virke- fire eksamener på en uke, da holdt jeg på lige vennene som respekterer meg. Jeg å sovne under siste eksamen. Jeg hadde har sikkert mistet mye på veien, men det ikke lest så mye til denne og måtte lese om kan jeg aldri vite. natta. Den gikk ikke så bra, minnes Pia Pia kunne tenke seg å være med på med et smil. Til vordende studenter som ISFiT,men skjønte at det ville ta mye tid. har lyst å ta mange fag, anbefaler Pia ikke Å delta på Samfundet har ikke vært helt Pia Gjesme Holm har vært student ved NTNU i ti år og er innehaver av flest vekttall. Nå krys- noe spesielt utover å gå på forelesninger, hennes greie. Hun synes at studentpoli- ser hun fingrene for mer skole. Senere i juni avgjøres det om hun kommer inn på UDs aspi- ta gode notater, bruk gode eksempler på tikk har gitt henne voldsomt mye tilbake. rantskole. FOTO: TORE HUGUBAKKEN eksamenene, ha interesse for fagene, se Dessuten er hun takknemlig for sin bok- helheten og ikke grave seg ned i detal- handel-arbeidsgiver som har vært flek- jene. sibel med ferie slik at hun kunne få muligheten til flere måneders backpacking i 215 vekttall har hun Australia. Studier i Paris. Dette er Pias fag: fakta 73 vekttall registrert fra NTNU. I tillegg har hun 8 fra Trondheim Økonomiske Høgskole. UD neste? Etter oppholdet i Paris • Ex.phil. Men det er egentlig mer. To år med stu- drømte ikke Pia lenger om å bli historie- • Forprøver i fonetikk og dier i utlandet, i henholdsvis Paris og professor. Det var noe fantastisk ved det språkvitenskap på ett år! Erlangen i Tyskland, har hun også papi- å være i utlandet. Derfor har Pia søkt • Allmenn litteraturvitenskap hovedfag rer på. Men hun har ikke brydd seg om å seg på den eksklusive aspirantskolen i I fjor sommer skrev Bergens Tidende konvertere det til norske vekttall. Utenriksdepartementet. 50 kandidater • Historie grunnfag • Historie fagdidaktikk om nittenåringen Jan Nordbotten som Papirer fra utenlandske universitet kan er igjen, og 25 plasser skal fordeles. Pia i sitt første år ved universitetet i Ber- være verdt noe, de også, tror Pia. Med får svar i slutten av juni om hun får • Fransk mellomfag gen knekket ikke mindre enn 73 vekt- endelig avslutting av hovedoppgaven i plass. Hun håper hun kommer med. Hun • Statsvitenskap hovedfag (snart) statsvitenskap kan hun plusse på 15 stiller i hvert fall språksterkt. I tillegg • Kulturforståelse tall og fikk universitetsgraden cand. ekstra vekttall. Pias faglige gulrot har til engelsk, fransk og tysk flytende, • Deler av Øk-adm-studiet på 40 mag. Uten forelesninger og med to-tre vært genuin nysgjerrighet og interesse snakker hun også litt spansk, litt tsjek- vekttall (personalpsykologi, timers lesing hver dag, håvet han inn for fag. kisk og litt kinesisk. organisasjon og arbeidsliv, tre stjernekarakterer i matematikk, fysikk – Jeg velger ut fra interesse. Det har bed.øk.fag og markedsføring fra og informatikk. Han tok eksamen i 20 vært et mål å finne fag som er spennende TORE HUGUBAKKEN TØH, og halve grunnfag fag ved Det matematisk-naturviten- og som tilfører meg noe. Da er det lett å [email protected] samfunnsøkonomi) skapelig fakultet. Snittkarakter var motivere seg til studier. bedre enn 1,8.

Side 8 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 9 – 13. JUNI 2002 innblikk 9 En evig glød dri nok gjær, en trang til å gå for geoteknikken . Det skaper evige rofessorer ved NTNU.

Professor emeritus Nilmar Janbu har lite tid til kryssord i pensjonist- tilværelsen sin. Han hyg- ger seg heller med litt rådgivning for Hydro og Statoil på Ormen Lange- prosjektet.

«emeritus – adj., lat., uttjent; avgått (om embetsmann)» står det i ordboka. Det høres trist og tørt ut, og passer heller dårlig på den kvikke personen som sitter foran meg, og som på tenåringers vis skyter inn eng- elske gloser når det presise norske ordet ikke melder seg tvert. Men snart 81 år gamle Nilmar Janbu er pr. definisjon «emeritus» ved NTNU, og har vært det i over ti år allerede.

Burde skrevet mer. Grå i håret er i alle fall mannen som i sin tid startet faget Geoteknikk på det gamle NTH på 1950-tallet en gang. Men han er så langt fra fjern i blikket. Gløden for faget og fascinasjonen over Storeggaraset som gikk på havbunnen utenfor Mørekysten for 8000 år siden, lyser av Janbu når han forteller bruddstykker av den akademiske historien sin. Det er Stat- fjord A og Ekofisk, voldsomme konstruksjoner som skulle plasseres i urolige omgivelser. Enormt krevende praktiske oppgaver skulle løses, med støtte i teoretiske beregninger. Og det dukker stadig opp nye oppgaver og utfordringer. – Jeg burde egentlig ha satt meg ned de neste ti årene og skrevet artikler for publi- sering. Alt ville ha vært nytt materiale. Det er bare så synd at en ikke rydder tid – Det dummeste jeg hører, er at folk er utgått på dato når de er 55 år. Sånt er sprøyt! FOTO: TORA SALTNES til det, men tar de mer praktiske ad hoc- oppdragene i stedet, sier Janbu med et smil. ved biblioteket på instituttet – i en egen ting, kan det fort bli en utbredt holdning tralia og USA. Vi har vært veldig mange «emeritus-gang». at de i alle fall ikke skal søke dataeksper- steder. Det fører til at vi nå kan sitte foran Internasjonale oppdrag. For han Et annet tegn i retning av at Nilmar tise. Og det er skummelt, mener han. TV’en og si: «Nei, se Srinagar i Kashmir! har mer enn nok å gjøre som 80-åring, og Janbu ikke er noen «vanlig» professor, er – Det er viktig å innse at man trenger Der har vi jo vært! Husker du den snodi- har hatt det hele tida etter at han ble mangelen på en PC mellom alle permene hverandre, og at man sammen kan gjøre en ge brannstasjonen der…?». Og det er hyg- pensjonist. Finneidfjordraset, Kansai på kontoret hans. Men han savner det slett bedre jobb. Det er så mange fordeler med gelig, sier Janbu. International Airport i Japan, en stor ras- ikke. På visittkortet hans står e-post- samarbeid, understreker han. ulykke i Spania. Det mangler ikke på adressen til sekretæren – en ordning han Hvordan virker tida? Men fru Janbu kommisjoner han har sittet i som avgått er svært fornøyd med. Han skriver ikke Hobbyen som yrke. Etter så mange har altså ikke fått en hjemmeværende professor. Og nå er han altså med i en inn artiklene sine selv, og har aldri gjort år innen det samme faget, skulle man pensjonist som pusler med plantene og verifikasjonsgruppe som arbeider med det. kanskje tro at den verste nysgjerrigheten planlegger handleturer mellom kryssord Ormen Lange – Norges største gassfelt – Noen tror jeg er helt imot data. Det var stillet. Men sånn fungerer det nok og kaffekopper. Mens noen andre gamle under utvikling. er feil. Jeg har tro på en samordning av fer- ikke. Antallet professor emeritus’er ved kolleger fra Gløshaugen møtes til lunsj en – Jeg har mye erfaring og har publi- digheter. Jeg får de som er gode på data til NTNU tyder på at mange av de avgåtte gang iblant, så har ikke Nilmar Janbu sert mye gjennom årene. Dermed blir jeg å gjøre ting for meg når jeg trenger det, sier fremdeles har prosjekter på gang. hatt tid til å delta. også et navn som dukker opp når noe skjer, den gamle professoren, …som vi faktisk – Kona pleier å si at jeg er heldig som – Jeg er på kontoret nesten hver dag, sier han, og kommer inn på et tema han må kunne kalle ham. har hatt hobbyen som yrke. Men hun har men ikke like lange dager som før. Og så brenner for: nok ikke alltid vært like fornøyd, selv om har jeg hjemmekontor i tillegg. Nå for tida – Norsk ekspertise blir så ofte under- Tror på samarbeid. Og han er et det har blitt bedre med årene, antyder Nil- har jeg jo eksamensoppgaver å sensurere kjent. Vi nordmenn er altfor beskjedne. Vi svært godt eksempel på at en gammel mar Janbu. også. Så det er litt ekstra travelt, smiler har en tendens til å stå med lua i handa. professor slett ikke må være en «uttjent» Jobben hans har ført til at hun ikke han idet vi takker for praten. Men det er det ingen som helst grunn til – professor. har sett altfor mye til mannen sin i perio- Hvilken innflytelse har tida på jordar- spesielt ikke når det gjelder offshore. Der – Det dummeste jeg hører, er at folk er der tidligere. Men de siste årene har hun tene? Det er et spørsmål som har stått sen- har vi passert amerikanerne. Husk, vi har utgått på dato når de er 55 år. Sånt er vært med ut i verden på oppdrag i stedet tralt i Nilmar Janbus arbeid gjennom snart ikke hatt noen geotekniske uhell i Nord- sprøyt! De eldre arbeidstakerne har erfa- for å vente hjemme. 60 år. Selv er han et levende eksempel på sjøen! ring som ingen kan ta ifra dem. Men de er – Vi har vært i alle verdensdeler – både at pulserende aktivitet i alle fall ikke treng- kanskje ikke like flinke med nettopp data. på befaringer og på foredragsturnéer. På er å virke negativt inn på det materialet Har ikke PC. Da Janbu gikk av for over Det kan virke som vi er i ferd med å få et 90-tallet reiste vi fra kyst til kyst i Cana- han selv er laget av. Heller tvert imot. ti år siden, fikk han tilbud om å beholde klasseskille mellom de datakyndige og da, hvor jeg holdt foredrag i elleve byer på det gamle, store kontoret sitt. Det ville resten. Det tror jeg er livsfarlig, sier Jan- tre uker. Et annet år reiste vi til Japan, TORA SALTNES han ikke. I dag holder han og en kollega bu. fortsatte til Fiji, og holdt et to ukers kurs [email protected] til på to små kontorer vegg i vegg innerst I firmaer som arbeider med praktiske på New Zealand før vi avsluttet med Aus-

Side 9 — Svart Cyan Magenta Gul 10 innblikk UNIVERSITETSAVISA NR. 9 – 13. JUNI 2002 – Gode venner

Professor Kari Melby blir utsatt for knallharde personangrep fra førsteamanuensis Ellen Mortensen ved Universitetet i Bergen.

Det har utviklet seg en ukultur i Norges forskningsråd, skriver Ellen Mortensen i en kronikk i Samtiden. Ifølge Mortensen er det blitt slik at man helst bør «kjenne noen» dersom man skal ha reell sjanse for å få penger til forskninga si. Hun Professor Kari Melby hevder at «søknader ARKIVFOTO: LISA OLSTAD og personer i prosjekter med nær tilknytning eller forbindelser til Forsk- ningsrådet eller programstyret, har en tendens til å vinne frem i søknadspro- sessen.» Mortensen omtaler spesielt to forsk- ningsprogram, «Kjønn i endring» og «Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring.» En gjennomgang av disse prosjektene viser etter Mortensens mening at det hjelper på pengestrømmen om man kjenner de som deler ut forskningsmidlene. Som sannhetsbevis viser Mortensen blant annet til at professor Melby, som leder områdestyret for Kultur og samfunn, også deltar på det innvilgede NTNU-prosjektet «Når heteroseksualite- ILLUSTRASJON: ELIN HORN ten må forklare seg.» Melby sitter med andre ord på begge sider av bordet, etter Mortensens oppfatning.

Bukken og havresekken. Når forskere sitter i områdestyrer og programstyrer i Forskningsrådet, og samtidig – Brønnpissing! står på søkerlista til midler som går via

andre forskere. Faktisk er det viktig at er med på et prosjekt som har fått penger tikken sin mot identifiserbare enkeltper- – Dette er brønnpissing. programstyrene i Forskningsrådet har fra samme område, skaper ikke det pro- soner. Spesielt den delen av kjønnsforsk- Det henger ikke på godt kjennskap til aktuelle søkermiljø for blemer med habiliteten? ningen som retter seg mot homofili, er å kunne gjøre en god jobb, sier Sørensen. – Men Kari har da ikke behandlet den marginalisert nok som den er. – Slike per- greip. Slik reagerer Kari Sørensen mener Mortensens kritikk søknaden! Her er ingen habilitetsproble- sonangrep kan bidra til å marginalisere ikke henger på greip. mer. Mortensen insinuerer at program- denne forskningen ytterligere, frykter for- Melbys professorkollega, – På den ene siden kritiserer hun styret skulle latt seg påvirke av at en av skere ved instituttet. Forskningsrådet for ikke å velge de bes- deltakerne i et prosjekt er områdestyre- Knut Holtan Sørensen. te fagfolkene på området til å sitte i komi- leder. Dette er tøvete og injurierende. teer og utvalg. På den andre siden er kon- Ingen har noe å vinne på å spesialbe- Professor Sørensen, kollega ved institutt sekvensen av kritikken hennes at rådet handle søknaden av den grunn. Område- for tverrfaglige kulturstudier, reagerer bare kan bruke de middelmådige. Spesi- styrelederen har ingen ekstra penger å sterkt på Mortensens anklager. aliserte fagmiljø på toppnivå består ofte gi tilbake. – Dette er en ufin mistenkeliggjøring av et fåtall personer. Det gjelder også av forskerkolleger. Man er forsvarsløs mot internasjonalt. De som er best kvalifisert «Norgesmester»? Mortensen karak- slike angrep som forgifter miljøet. For til å vurdere en søknad, vil dermed gjer- teriserer enkelte sentrale forskere som hvordan skal man forsvare seg? Spør ne kjenne søkeren, også personlig. Det «norgesmestre i genren NFR-søknader.» Sørensen, og fortsetter: virker ikke som om Mortensen forstår det- Du har fått ja på mange søknader til – For meg framstår Mortensens te, hevder Sørensen. Forskningsrådet, og havner antakelig i beskyldninger som en amatørmessig kon- Har Ellen Mortensens innlegg utrettet denne kategorien. Føler du deg truffet? spirasjonsteori. Dette er noe en journa- skade? – Nei. Jeg har dessuten også fått langt listspire på sommerjobb i en småbyavis – Svaret er ja. Det undergraver tilliten flere avslag enn Mortensen noen gang kunne kokt i hop. Den ville ventelig gått til Forskningsrådet blant bevilgende myn- kommer til å få. Når noen får mer enn rett i redaktørens papirkurv. Mortensen digheter og bidrar til et ensidig fokus på andre, kan man alltids diskutere hvorfor. konstaterer at «noen kjenner hverandre», habilitet når medlemmer til programsty- De som ikke får penger, vil helst at grun- og det er automatisk mistenkelig. Hvor rer skal utnevnes. Dermed oppnår Mor- nen skal være noe annet enn kvalitet. Jeg banalt kan det gjøres! tensen det stikk motsatte av hva hun sier er såpass arrogant at jeg tror det er en Men hvor mye kan «noen» kjenne hver- hun vil, nemlig en svakere interesse for rimelig sammenheng mellom kvalitet og andre, før man får vansker med habilite- kvalitet. Mortensen ser også ut til å være det å få søknader innvilget, selv om det er ten? uvitende om at alle søknader vurderes av mange gode søknader som blir avslått – Jeg vil heller snu spørsmålet: Der- eksterne fagkonsulenter før programko- grunnet mangel på penger, sier Knut H som ingen kjente noen, hva slags forskere miteene fatter sine beslutninger. Sørensen. ville man da måtte bruke? Jo: De som er Men Mortensens kritikk av at Melby Også andre ved instituttet reagerer Professor ved institutt for tverrfaglige kultur- så utafor at de av den grunn ikke kjenner sitter i områdestyret, samtidig som hun sterkt på at Mortensen velger å rette kri- studier, Knut Holtan Sørensen. FOTO: TORE OKSHOLEN

Side 10 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 9 – 13. JUNI 2002 innblikk 11 får mer penger

de samme styrene, er det bukken som hadde vært mer bevisst på å bruke de passer havresekken. Slik konkluderer mest sentrale fagfolkene til å vurdere Mortensen. Det samme gjelder dersom søknadene om midler. Mortensen går – Urimelig pengene går til en nær kollega, eller en igjennom styrene for de to program- stipendiat man er veileder for. mene, og konkluderer med at nesten Sitat Ellen Mortensen: – Mortensens kritikk er Denne sammenblandingen av roller ingen har faglig toppkompetanse innen- fører til at det dannes nettverk av for- for fagområdet. «[D]e fleste på grunnplanet urimelig. Vi tar habilitet skere omkring pengesekkene. Disse nett- Mortensen avviser å utdype kritikken vegrer seg for å ytre seg… for- meget alvorlig, sier Arvid verkene bør man helst være medlem av, sin overfor Universitetsavisa. di det medfører stor risiko å om man vil ha midler til egen forskning. – Jeg har sagt det jeg har å si i artik- uttale seg kritisk om organi- Hallén i Forskningsrådet. Mortensen blinker ut noen personer kelen, sier hun. sasjonskulturen i NFR – risiko som befinner seg i sentrum av slike nett- Litteraturprofessoren har imidlertid Hallén er områdedirektør for Kultur og verk. Melby er en av dem, mener hun. gitt et intervju til Klassekampen etter at for å bli forbigått eller ute- samfunn. Mortensen kritiserer også Forsk- artikkelen hennes sto på trykk i Samti- stengt ved fremtidige tilde- Mortensen kritiserer dere for å la en ningsrådet for å la saksbehandlere sitte i den. Her sier hun blant annet at «det vir- linger.» saksbehandler samtidig få søke om doktor- dobbeltroller. Hun viser til at en av saks- ker som om forskere og fagansatte er gradsstipend. Er ikke dette et klassisk behandlerne innen programmet «Kjønns- gjennomgående misfornøyd med måten «I sentrum av slike nettverk eksempel på bukken som passer havresek- forskning: Kunnskap, grenser, endring» rådet fungerer på. Fra brukerens per- kan vi tegne inn personene i ken? samtidig er en av søkerne på prosjektet spektiv oppleves Forskningsrådet iblant programstyrene, samt et knip- – Vi ansatte en ung og faglig ambisiøs «Den skeive vendingen,» under ledelse av som et kafkask univers. Men fordi det person i et ett-årig svangerskapsvikariat i pe nøkkelpersoner ved (...) Senter for kvinne- og kjønnsforskning, medfører så stor risiko å uttale seg kritisk fjor sommer. Hun hadde da allerede søkt Universitetet i Oslo. – risiko for å bli forbigått ved fremtidige Senter for kvinne- og kjønns- doktorgradsstipend under fri prosjektstøt- Samme saksbehandler fikk innvilget tildelinger av midler – velger de fleste å forskning ved NTNU i Trond- te. Hun forutsatte at hun kunne opprettet doktorgradsstipend fra rådets pott for forbli tause.» heim.» holde søknaden, noe vi selvsagt ga anled- frie midler. ning til. Hun ble selvfølgelig ikke trukket TORE OKSHOLEN «Det kan se ut som om Forsk- inn i tilretteleggingen av søknadsbehand- – Frykt skaper taushet. Mye av pro- [email protected] ningsådet fungerer som et lingen, hvor vurderinger og prioriteringer blemet kunne etter Mortensens mening alternativt karriereløp for dessuten helt og holdent gjøres av ekster- vært unngått dersom Forskningsrådet ne fagpersoner, sier Hallén, som mener at enkelte fagpersoner, og i sammenliknet med alle andre land har Nor- noen tilfeller som et substi- ge strenge regler for habilitet. tutt for en forskerkarriere.» – Vi tar habilitet virkelig på alvor. Der- for oppfatter vi Mortensens artikkel som «…Det bør opprettes alter- helt urimelig. native, private forsknings- Er det ikke uheldig at lederen for et fond.» områdestyre også deltar søker midler i et program innen samme område? – Vår styreleder ble i en søknad til et «Det ser ut som om program- program under Kultur og samfunn oppgitt styret bare aksepterer teore- som faglig ressursperson. Det ble ikke søkt tiske problemstillinger dersom om midler til dekning av hennes meget de sosiologiseres…» begrensede rolle i prosjektet. Områdesty- ret er langt unna et programstyres søk- «…enkelte [er] blitt norges- nadsbehandling. Å trekke dette fram i en artikkel som eksempel på dårlige rutiner, er mestre i genren «NFR»-søk- nettopp urimelig. nader.» Hvor går grensen for hva som er aksep- tabelt? – Habilitetsreglene våre er klare og tydelige. Et medlem av et programstyre må Førsteamanuensis Ellen Mortensen ved Universitetet i Bergen kritiserer både forskningsråd og fratre dersom det kommer opp en søknad fra enkeltforskere. FOTO: MIA KOLBJØRNSEN egen institusjon. Vi ønsker å unngå for mange slike situasjoner med inhabilitet, men når vi ønsker å ha sentrale fagpersoner i våre programstyrer, må vi være for- beredt på at de kommer fra fagmiljøer som også kan være representert i søknadsmas- sen. Melby: – Feil adresse Er det lettere å vinne fram med søkna- den dersom man har nære kollegaer som – Ellen Mortensen har et forskning som defineres som politisk nyt- eller videre dokumentasjon. Når hun sitter i styrende organ, eventuelt selv sitter tig, bør hun igjen ta en prat med politi- påstår at Forskningsrådet fungerer som i slike styrer? par gode poenger, men kerne i første rekke. Det har seg nemlig substitutt for en forskerkarriere, når pro- – Hvis det er kolleger fra egen institu- slik at Forskningsrådet og bl.a. Kultur gramstyrene består av folk med dårlig sjon, fratrer man. Ellers er det min erfa- havner i et uføre, sier og samfunn i tillegg forvalter bevilg- fagkunnskaper og at det er et maktfel- ring at man er spesielt vár i slike situasjo- ninger fra departementene som er øre- lesskap mellom de med verv og de ansat- ner hvor kolleger er involvert. Det kan like Kari Melby. merket konkrete satsinger. Dette er peng- te, er det i grunnen ikke så mye man kan gjerne slå motsatt vei, ved at man blir så for- er det følger bestillinger med. Man kun- si. Det gjør jo bare vondt verre om jeg siktig at det blir urimelig, sier Arvid Hallén. – Det ene poenget er at vi bør vurdere ne selvfølgelig takket nei til disse peng- sier at dette har få likheter med det sys- hvorvidt vi skal holde på prinsippet om ene, men det ville betydd langt mindre til, temet jeg kjenner fra min erfaring anonyme fagvurderinger eller ikke. Det først og fremst samfunnsvitenskapelig, gjennom ulike typer verv. Men tre for- andre er at Forskningsrådet bør gi bed- forskning. hold vil jeg likevel kommentere: re tilbakemelding til søkere som får Når Ellen Mortensen kan berette om Mortensen konstruerer noen nettverk avslag. gjennomgående stor misnøye med Forsk- – som skal vise tette forbindelser mellom Professor Melby synes imidlertid at ningsrådet, kan jeg ikke betvile at dette de som søker og de som får penger – som Mortensens kritikk avslører et for dårlig er hennes erfaring. Setter man derimot er så omfattende at de vanskelig kan kal- kjennskap til Forskningsrådets arbeid lit til systematiske brukerundersøkelser, les nettverk. og til norsk forskningsfinansiering gene- viser det seg at hovedparten av de for- Hun tar ikke inn over seg at Forsk- relt. Kritikken får feil adresse, mener skerne som har med rådet å gjøre er for- ningsrådet har strenge habilitetsregler Melby. nøyde. som kommer til anvendelse når med- – Ellen Mortensen er opptatt av Et stort problem i forskningsfinansi- lemmer av innstillende og bevilgende sty- grunnforskningens kår. Det er det all eringen er at det er langt flere gode søk- rer kan knyttes til søknader. grunn til å være. Det er også jeg. nader enn det er penger. Derfor opple- Og sist, men ikke minst, havner hun For å få mer penger må man bear- ver de fleste som søker midler, å få avslag. opp i et uføre når hun på den ene siden beide politikerne, for det andre må man Det er fortærende, men det er likevel et stiller krav til at bare «de ledende» skal alliere seg med dem i Forskningsrådet godt stykke derfra og til å hevde at det ha verv i Forskningsrådet og på den som er opptatt av samme sak. Området er noe alvorlig galt med systemet. Ellen andre siden definerer inhabilitet svært Kultur og samfunn er nærliggende. Mortensen henfaller til en makt- og kon- vidt. De «ledende» vil knapt kunne være Arvid Hallén er områdedirektør for Kultur og – Når professor Mortensen mener at spirasjonstese som hun ikke gjør noen habile i noen sammenheng. Hva skal vi samfunn i Norges forskningsråd. Forskningsrådet systematisk prioriterer forsøk på å utsette for kritisk prøving gjøre da? FOTO: FORSKNINGSRÅDET

Side 11 — Svart Cyan Magenta Gul 12 innblikk UNIVERSITETSAVISA NR. 9 – 13. JUNI 2002 RapportDet gode liv på Øya: fra et vinnermiljø

A-laget: Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi lykkes faglig, og det smitter over på trivselen. Fv. Marit Otterlei, Anders Sundan, Odrun Gederaas, Hans Krokan, Ruth Haaland Krokan. FOTO: SYNNØVE RESSEM

Fremragende forskningsresultater, misunnelses- Opdal. – Omgangstonen er lett og uformell og går på tvers av yrkesgruppene. – Det verdig godt miljø og priser i fleng: Hva er det med eksisterer ikke noen oppdeling i A-lag og B-lag. Vi er alle på A-laget, flirer Ruth Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi? Haaland Krokan.

Likeverd. Fra faglig hold legges det Heder og æresbevisninger drysset i rikt med sikkerheten på laboratoriene i før- vekt på at miljøet skal være inklude- monn over instituttet på NTNUs festmø- ste rekke. rende. Det betyr blant annet at nytilsatte 31. mai: Forskningsprisen i medisinsk – Alle nytilsatte blir forevist labora- te blir godt mottatt, vist rundt og intro- teknologi gikk til forsker Odrun Gede- toriereglementet og får nøye innføring i dusert for samtlige ansatte. Videre leg- raas. I fjor ble prisen tildelt kollega Marit farlige områder som krever ekstra påpas- ges det vekt på at arbeidsforholdene Otterlei ved samme institutt. Årets like- selighet. Når sikkerhet tas ordentlig på skal være likeverdige, ingen skal ha stillingspris gikk til professor Rigmor alvor, øker både trygghet og trivsel. Det- eiendomsrett til arbeidsrom eller appa- Austgulen. Og, som om ikke dette var nok, te må være selve fundamentet, mener rater. Medarbeiderne synes at de har ble hele instituttet prisbelønnet for et godt hun, og får støtte av Mari Sørensen, stor frihet i jobben og føler gjensidig arbeidsmiljø. Sistnevnte pris er innstif- ansvarlig for strålevernet på laboratori- respekt for og tillit til hverandre. tet som en påskjønnelse til et miljø eller ene. Begge framhever at HMS-arbeidet Instituttet lykkes faglig, og det smitter en person som har utmerket seg innen støttes av en oppriktig interessert insti- over på trivselen. helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) tuttledelse. Institutt for kreftforskning og mole- ved universitetet. – Vi hadde neppe lykkes så godt hvis kylærbiologi har 70 ansatte, og kjønns- – Systematisk sikkerhetsjobbing på laborato- vi hadde måttet slåss med motvillige eller sammensetningen er om lag 50/50. riene er fundamentet for godt arbeidsmiljø, Alle på A-lag. Hva ligger bakom alle uinteresserte ledere, sier Krokan og mener verneombud Ruth Haaland Krokan og godorda? Verneombud Ruth Haaland Sørensen. – Folk trives her, det er ingen SYNNØVE RESSEM strålevernansvarlig Mari Sørensen. Krokan framhever systematisk jobbing som slutter frivillig, sier sekretær Tove [email protected] FOTO: SYNNØVE RESSEM

Det gode liv på Dragvoll: Ansvaret for vaffelsteking og faglig input går på omgang. – En særdeles trivelig avslutning på arbeidsuka, sier stipendiat Kari Bachnann. Vafler og faglig påfyll Hun skryter i det hele tatt uhemmet av arbeidsmiljøet og kollegene ved Labo- ratoriet for IKT og læring. Spesielt nevner Hver fredag ringer klokka for vaffelseminar på hun forbilledlig god behandling av stipendiater og hovedfagstudenter. Laboratoriet for IKT og læring på Dragvoll. – Det satses mye på sosialt samvær og faglig utvikling. Vaffelseminaret er bare Medarbeiderne benker seg rundt bordet for både ett eksempel. Mandagene starter med et åndelig og legemlig påfyll. uformelt kaffemøte. Vi forteller hverandre om det vi jobber med og får nyttige innspill i retur. Jeg syns det er veldig tilfredsstillende å bli utfordret i diskusjoner om det jeg holder på med. Det virker inspirerende og øker den faglige sjøltilli- ten. Vanligvis blir stipendiater overlatt til seg selv med prosjektene sine.

Veiledning i gangen. Bachnann forteller at hun har hatt stor glede av et skriveprosjekt kalt «Reisen til Timbuktu». – Det startet med et skrive- seminar, der ideen var å skrive artikler til ei bok. I stedet for bok har det blitt flere artikler som er publisert i faglig anerkjente tidsskrifter. «Veiledning i gangen» er en annen spe- sialitet. Ideen bak begrepet er at det skal være kortest mulig vei til veiledning. Sti- pendiaten/ hovedfagstudenten skal få slippe til raskest mulig og slippe å inngå for- håndsavtaler. Løsningen blir ofte «veiledning i gangen», eller rundt kaffekoppen på fellesrommet for den saks skyld. Daglig leder Kjell Atle Halvorsen er den eneste som er fast ansatt ved laboratoriet. Resten av fagstaben er utlånt fra forskjellige institutter og fagmiljøer. Faglig leder Stefan Hopman er like engasjert SYNNØVE RESSEM vaffelspiser som diskusjonspartner. Medarbeiderne benker seg rundt bordet for åndelig og legemlig påfyll. FOTO: SYNNØVE RESSEM [email protected] FOTO: SYNNØVE RESSEM

Side 12 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 9 – 13. JUNI 2002 innblikk 13

Pris for kreftforskning Forskningsprisen i Program for medisinsk teknologi for 2001 gikk til Helsvett rektorferie Odrun Gederaas for arbeid innen fotodynamisk terapi. Fotodynamisk terapi er en form for kreftbehandling hvor kreftceller – Jeg skal på en helsvett ferietur til Barcelona i begynnelsen av juli, først tilføres kjemiske substanser sier rektor på spørsmål om hva som er ferieplanene. som øker deres følsomhet for rødt lys og deretter utsettes for lysbehand- ling som dreper dem. Odrun Geder- Vi må utbe oss en nærmere forklaring bedre enn at ryggsekken til en av jen- matisk leting ville sekken gjenfinnes. aas er forsker ved Institutt for kreft- på hvorfor han velger «badstueferie» i tene begynte å rulle mot stupet. Et Men nei, alt strev var forgjeves. Ikke helt forskning og molekylærbiologi. Barcelona: heroisk tigersprang var forgjeves, sek- forgjeves, forresten, vi ble riktig gode I begrunnelsen for pristildelingen – Å oppholde seg i en storby når det ken hoppet elegant ut i det store intet. busser med de to jentene, som fortsatt heter det at Gederaas har studert er bortimot førti grader i skyggen, gjør Som de meget galante unge menn vi hadde en sekk på deling, og tilbrakte et hvordan forstadiet til følsomhetssø- man vanligvis ikke frivillig, forklarer utvilsomt må ha vært, gikk vi en diger par hyggelige dager sammen med dem. kende substanser (5-aminolevulin- han. Men når datter med familie – ikke sløyfe nedover og gjorde et drabelig frem- syre) tas opp i kreftceller og hvordan minst de tre barnebarna – skal besøkes, støt oppover mot undersiden av stupet, ARNE ASPHJELL cellene dør ved lyspåvirkning (oksy- blir bildet et annet. Familien har vært på i den faste overbevisning at med syste- [email protected] genstress og mitokondrieskade). et års opphold i Barcelona og skal reise Hun har utført tre arbeider i 2000 hjem til Bergen på sensommeren. og ett arbeide i 2001 i internasjonalt – Heldigvis er ikke stranda så langt anerkjente tidsskrifter. Disse er unna, så det går vel an å få seg litt avkjø- utført ved Universitetet i Leiden, ling, legger han til. Nederland, ved det norske Radium- Sist helg tok han med seg en stor bun- hospital i Oslo og i samarbeid med ke papirer og dro til hytta i Åsen. Der Universitetet i Leeds, England. De var han til hyppig avkjøling i fjorden, første studiene ble imidlertid gjort forstår vi. ved St. Olavs Hospital. – Så du fikk ikke gjort så mye med papirbunkene? – Jo, det gikk faktisk bra unna. Jeg Likestillingspris tror jeg fikk gjort mer der ute enn om jeg hadde sittet på kontoret, sier han. – til Austgulen Det var fantastisk på hytta i helga. Hyt- Medisinprofessor Rigmor Austgu- ta ligger tjue meter fra sjøen og det tar len mottok likestillingsprisen på bare en time å kjøre dit, så det blir nok NTNUs festmøte. Austgulen får mange turer til Åsen i sommer. prisen både som pådriver for suk- Hiis Hauge og kona drar innom fami- sessprosjektet «Jenter og data», og liehytta på Haugastøl på returen fra Bar- som igangsetter av mentor-pro- celona, for å få noen dager med frisk fjell- sjektet ved NTNU. – I tillegg var luft. hun den første kvinnelige prorektor – Hva er din morsomste ferieopple- ved NTNU, og hun er et godt for- velse? bilde for andre jenter, sa universi- – Morsom og morsom. Men en litt spe- tetsdirektør Vigdis Moe Skarstein siell en var under en fottur i Jotunhei- i forbindelse med tildelingen. men i 1961 sammen med medstudent Likestillingsprisen ble oppret- Helge Engan, herværende professor i tet i 1997 for oppmuntring og moti- fysikalsk elektronikk. Vi hadde slått oss vasjon i det lokale likestillingsar- sammen med to jenter på vei fra Glit- beidet. terheim til Spiterstulen, over Glittertind. Den særpregede katedralen «La Sagrada Familia» er et av Barcelonas fremste turistmål. Denne Under matpakke- og fotograferingspau- sommeren markeres 150-årsdagen for arkitekten Antonio Gaudis fødsel med en serie utstillinger, sen på toppen av tinden, gikk det ikke konferanser og festivaler, og byen håper dermed å doble antall turister. FOTO: SCANPIX Trønder, bli ved din hest!

Trøndere er ekstremt middelmådige og tause, men fantasier. Ja, Kolstad gikk faktisk så langt – Vi har bodd her for kort til at Dar- som å hevde at trøndere er kåtest i landet! wins teorier skal kunne forklare sær- uhorvelig kåte. Og det skal vi være stolte av. Han henviste til en artikkel i Adresseavi- egenhetene. Den trønderske væremåte er sen, der Maiken Mangen i Lek og Cocktail en sosial og kulturell arv som læres Det har blåst friskt rundt psykologipro- Gjennom sin forskning på den trøn- uttalte at Trøndelag er den landsdelen gjennom sosialiseringen. Akkurat slik som fessoren etter at han for noen uker siden derske folkesjela har Kolstad konkludert som er mest aktiv når det gjelder annon- man lærer et språk eller en dialekt. gikk ut og hevdet at trøndere er eksperter med at trønderne er trauste, trege, ord- sering, skriftlige bidrag og kjøp av seksu- Kolstad hevdet at trønderne innehar i middelmådighet. I siste utgave av gra- knappe, tankefulle og lite kreative. Bevis- elle hjelpemidler i de erotiske bladene. en rekke viktige egenskaper, egenskaper tismagasinet «I Trondheim» ble for eksem- byrden fant han blant annet i litteratu- Men hvor lenge var Adam i paradis? På de bør være stolte av og føre videre. Å skul- pel Kolstad karakterisert som en pr-kåt ren. spørsmål om trønderne er mer perverse le dyrke frem en urban trønder mente han professor som helt uten vitenskapelig – Forfattere er ofte bedre enn fagfolk enn resten av landets befolkning, svarte var idiotisk, og til livlig applaus avsluttet belegg har fornærmet en hel landsdel. til å gjennomskue folk, og derfor er litte- Mangen at hun tror perversiteten er han innlegget med ordene: «Å gjøre trøn- raturen en nyttig kilde. spredd ut om i hele landet, og at trønder- derne urbane er som å bære forgiftet hav- Trauste, trege, tankefulle. Sist ne nok ligger sånn midt i mellom. re til en levende hest!» helg fikk professoren sjansen til å føre Oppfinnere snakker ikke trøn- vitenskapelige bevis for sitt utspill da dersk. Professoren hevder å ha funnet Miljøet har skylda. Kolstad under- LINE CK OLSEN Lørdagsuniversitetet rundet av sesong- den trønderske karakter godt beskrevet streket imidlertid at denne trønderske [email protected] en. Og Kolstad dro fram statistikk, litte- hos forfattere som Bojer, Falkberget og middelmådighet slett ikke er en udelt rære sitater og avisklipp for å underbyg- Mykle, og han siterte dem velvillig under negativ egenskap. ge sine påstander for en middels fylt tea- hele foredraget. – Hvis alle var som trøndere, ville det terkafé. Etter å ha forsikret den i – Johan Bojer hevdet allerede i 1915 at ikke eksistert moderne kriger. Kruttet vil- utgangspunktet middelmådig interesser- ingen trønder noensinne har hatt en idé. le nemlig ikke vært oppfunnet! te trønderske delen av forsamlingen om Bojers utsagn kan høres vel bombas- Publikum lo godt og så ikke ut til å la at deres tilstedeværelse ville bli tatt hen- tisk ut, men for et par år siden uttalte seg fornærme. Nå har jo til og med kong syn til, og at han derfor ville snakke Sakarias Næss ved Statens veilednings- Harald stått frem som skaptrønder. sakte og tydelig, gikk Kolstad i gang med kontor for oppfinnere at Trøndelag mang- – De trønderske karaktertrekk har å redegjøre for sin oppfattelse av det ler en oppfinnertradisjon. Til tross for at blitt etterspurte egenskaper som folk mis- trønderske og det urbane. det finnes flere trøndere enn rogalen- unner. De er blide, omgjengelige, gjennom- – Å være urban og trønder er helt på dinger, fikk Næss tre ganger flere ideer tenkte og ærlige. Trønderne er middel- jordet! Det er en terminologisk motset- fra Rogaland enn fra Trøndelag. mådige, men på en særegen måte. De dyr- ning. Trønderens streben etter det urbane Kommunikasjon er heller ikke trøn- ker ikke det ekstreme, er ikke opptatt av Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 93,2 pro- røper et mindreverdighetskompleks. Bør derens sterke side. – De tenker ofte mer å vinne eller være best i alt, men de vil hel- sent av de vernepliktige fra Trøndelag er i stand Børson jr. er i så måte arketypisk, for enn de snakker.Vel, vi får håpe det, lo Kol- ler ikke tape. De trives på midten som til å svømme 200 meter, mens landsgjennom- eksempel når han utbryter «Ingenting i stad. midt-på-treet mennesker i Midt-Norge. snittet ligger på 93,8 prosent. Nok et bevis på verden kan sammenlignes med det å være På et punkt skiller imidlertid trønder- Men, man blir ikke født trønder. Det er at teorien om trøndersk middelmådighet stem- storkar og bo på hotell i Trondheim». ne seg ut, nemlig når det gjelder erotiske noe man blir. mer, mente Arnulf Kolstad. FOTO: LINE CK OLSEN

Side 13 — Svart Cyan Magenta Gul 14 debatt UNIVERSITETSAVISA NR. 9 – 13. JUNI 2002

debatt Fortsett gjerne diskusjonene på nettet: ntnu.fritt-forum (tilgjengelig fra «Innsida»).

Et nytt forskningsråd – nye muligheter?

vasjonsrettet forskning må iva- dagens ordning fordi denne forsk- som kjent også midlene fra Forsk- man i praksis utelukket ved til- Vi leser i Utdannings- retas på en langt bedre måte enn ningen etter sin natur ofte eta- ningsfondet, med samme søk- deling av midler, uansett hvor vik- og forskningsdeparte- i dag, og at den tverrgående sam- bleres i nye felter der det ikke er nadsfrist, 15. juni 2002. Også her tig det er for samfunn, miljø og mentets pressemel- ordning må tillegges større vekt. opprettet noe program. er det en oppdeling i større sats- næringsliv å styrke den grunn- Situasjonen i dag er slik at Egentlig burde det vel være ingsområder, med egne budsjet- leggende og innovasjonsrettede ding av 28. mai 2002 Forskningsrådet er organisert i helt unødvendig å vente med å ter. Man får derfor tilsvarende forskningen. At NTNU har et pro- at regjeringen ser for områder og programmer med sine rette på dette i påvente av de sto- problemer og verdifulle prosjekter gram for tverrfaglig forskning, budsjetter. Av den grunn er det re endringene av Forskningsrå- kan igjen risikere å falle mellom hjelper lite i og med at denne seg store endringer av meget vanskelig å få støtte til inn- det. Dette er en så viktig sak at to eller flere stoler. tverrfagligheten igjen er begren- Forskningsrådet. ovasjonsrettet forskning innen det burde være mulig å løse disse På NTNU-nivået opplever set til definerte områder. fagområder som ligger mellom problemene allerede nå, – ved man det samme, med fem sats- Det er viktig av vi tar stats- flere programmer, eller som del- å ta slike hensyn ved behand- ningsområder. Ligger man innen- råden på ordet allerede nå. Spesielt viktig er etter min opp- vis kan inngå i flere programmer. lingen av søknader om forsknings- for et fagområde som gjerne dek- fatning de uttalte målsettingene Spesielt vil innovasjonsrettet midler for 2003. ker flere av disse, men ikke 100 Knut Schrøder om at grunnforskning og inno- forskning komme uheldig ut etter Forskningsrådet forvalter prosent innenfor noen av dem, er Institutt for kjemi

Bort med fakultetene?

Jeg leser i siste nummer av Uni- kalle til møter i disse styrene. instituttet fått en betydelig økt instituttene at all undervisning også at vi som ikke tilhører det versitetsavisa at flere fakulteter AB-fakultetet (arkitekt) skriver funksjon etter at vi har blitt og forskning utføres. Et godt fun- store IVT-(ingeniør) fakultetet, ønsker å kvitte seg med insti- at «med den reduserte funksjon fusjonert og oppgaver er flyttet gerende fakultet bør kjenneteg- ellers er redde for å bli oppfattet tuttstyrene, men argumentene instituttene får, vil egne insti- nedover i systemet. nes ved at oppgavene utføres så som et slags B sivilingeniørstu- som presenteres er preget av tuttstyrer bli unødvendige». La meg legge til at jeg mener smidig at ingen tenker på at de dium. fakulteter som ser seg selv som Muligens kan dette være riktig at fakultetene har en funksjon er der! Jeg ønsker også at fakul- univers(itet)ets midtpunkt. IVT- på på AB-fakultetet som er på som et organisasjonsnivå, men tetsnavn skal skjules mest mulig Sigurd Skogestad, fakultetet mener at det blir «for størrelse med et institutt de fles- fakultetene bør samtidig se det i alt materiell som har med professor og instituttleder tungrodd med ti instituttstyrer». te andre steder, men det stem- som sin oppgave å være mest rekruttering av nye studenter ved Institutt for kjemisk Men det er da ikke fakultetene mer overhodet ikke med virke- mulig usynlige i forhold til stu- – fokus skal være på studiepro- prosessteknologi som skal finne personer og inn- ligheten hos oss. Snarere har denter og ansatte. Det er ved gram og NTNU. Det siste skyldes

Fakultet for smør på flesk

For noen år siden måtte filoso- sjonsteknologien, og når elek- (sosial)økonomi, også ville resten av NTNU? Noen vil si at kriker og kroker i ingeniørens fer og filologer finne seg i å tronene har tvunget seg inn inkludere (teknologi)ledelse, jeg spikker fliser nå – det er jo begrepsapparat. Alvorlig talt. havne i den teknisk-naturviten- som en navnepresisering, så men nei. Her har noen NTH-ere bare snakk om navn. Jo, men da For å unngå at også våre nye skapelige kategori. Nå skal vi få skal vel det varsle at fremtidens åpenbart brukt makt, og forært burde man kalt en spade for en instituttnavn skal bli slike ver- ny instituttstruktur, og man optiske informasjonsteknologi oss Fakultet for samfunnsviten- spade og proklamert Det natur- bale kråkeslott, så håper jeg at venter i spenning på hvilke blir for vanskelig for NTNU. Det skap og blåruss. Takk. Det sam- vitenskapelige fakultet. Den tek- ledelsen denne gang søker pro- navn ledelsen denne gang vil ble derfor ikke oppramsende funnsvitenskapelige fakultet nologiske profilen ivaretas da fesjonell hjelp til begrepsavkla- konstruere. Spesielt på bak- nok å føye seg i tradisjon med ville blitt for kjedelig. Og som en mer enn godt nok av både insti- ring og språklig estetikk. Bare grunn av NTNUs nye og kreati- de matematisk-naturvitenska- stat i staten har universitetet tutt- og universitetsnavn. spør filosofene og filologene. ve fakultetsnavn. Selv er jeg nå pelige fakulteter, og opprette fått Fakultet for naturvitenskap Ingenting slår allikevel vårt Please. tilknyttet Fakultet for informa- Det matematisk-informasjons- og teknologi. Navnet er genialt. kjære Fakultet for ingeniørvi- sjonsteknologi, matematikk og teknologiske fakultet. Hvorfor ikke bare snu på flisa tenskap og teknologi – også Jørn Hokland, elektroteknikk (kort og greit). Tilsvarende skulle man tro og kalle det Norges teknisk- kjent som Fakultet for smør på førsteamanuensis Nå må det sies at elektroteknik- at samfunnsvitenskapen som naturvitenskapelige fakultet, flesk. Det ingeniørfaglige fakul- ken bare er en del av informa- inkluderer både sosiologi og NTNF, så kunne vi legge ned tet ville aldri kunnet romme alle

Kathrine Skretting er professor i filmvitenskap.

Skal NTNU alltid holde kjeft? Når grov urett skjer, bør vi Har universitetet et tok ikke å ha noen mening om situasjonen israelske tropper sprenger seg inn i Pales- funnsansvar. Og ledelsen må gå foran, reagere, skriver slags samfunnsan- i Midt-Østen, etter å ha drøftet saken på tine Institute of Technology,knuser flyge- også i dette. Kathrine Skretting. svar? Bør et univer- et lukket internseminar. let i musikkavdelingen og setter de øvri- Men det finnes kanskje bedre måter å sitet, for å være et På mange måter er styrets posisjon ge instrumentene under vann? Dette kan ivareta samfunnsansvaret på enn ved ved- framtidsrettet kvali- høyst forståelig. Vi som lå ved universite- kanskje synes som en liten sak, opp mot tak i styret? I Bergen har universitetsle- tetsuniversitet, ha et tet på 1970-tallet, har deltatt i mengder av selvmordsbomberne, men handlingene vit- delsen møtt de palestinske studentene og engasjement i for- politiske diskusjoner i ulike fora, vi har ner om en planmessig ødeleggelse av undersøkt om det er noe man kan hjelpe hold til de store støttet eller ikke støttet streiker, invasjo- palestinsk infrastruktur og samfunns- med i den aktuelle situasjonen. Vi har spørsmålene, spørs- ner, aksjoner, og vi har vedtatt resolusjo- bygging, som er opprørende. muligheter til å bygge ut samarbeidsre- målene om rettfer- ner i ulike typer av styrer. Dette tok mye Selv vil jeg helst arbeide på et univer- lasjoner til palestinske utdannings- , forsk- dighet, krig og fred, tid og medførte mange heftige diskusjo- sitet som er engasjert i kunnskap, sann- nings- eller kulturinstitusjoner, og vi kan sannhet, menneske- ner, men i dag føler jeg meg ikke helt sik- het og rettferdighet også et godt stykke velge å bruke universitetets tradisjonelle rettigheter, eller skal ker på om denne aktiviteten virkelig bidro utenfor vår egen stuedør, og jeg liker tan- seremonier, årsfesten og immatrikule- vi nøye oss med å til å gjøre verden særlig mye bedre. ken på at begrepet om universitetet inne- ringen, til også å løfte fram forhold som produsere vekttall Men er det til å holde ut nå om dagen, befatter forpliktelser overfor frihet og men- har med samfunnsansvaret å gjøre. Fram- og forskningsrap- når unge palestinere, på alder med stu- neskeverd. Når grov urett skjer, bør vi for alt kan vi forsøke å tenke helt nytt. porter? Slike spørs- dentene våre, sprenger seg i stykker og reagere, og bidra til at det blir tatt i alle Hvordan kan universitetet ivareta et utvi- mål er aktualisert tar med seg flest mulig tilfeldig forbipas- fall noen små skritt i riktig retning. Uni- det samfunnsansvar uten å henfalle til etter at styret ved- serende israelere? Og kan vi leve med at versitetet har og bør ha et utvidet sam- resolusjonsmakeri? i det akademiske glasshuset

Side 14 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 9 – 13. JUNI 2002 debatt/innblikk 15

I denne spalten vil vi i tida Universitetsavisa – Nedlagt igjen… framover gi deg tips og råd fra biblioteket om hvordan du får mest glede og nytte av ditt universitetsbibliotek. fra gjennomsnitt av befolk- sekunder for meg å finne ut om En nettavis kan ikke ningen, du når bare en avgren- noe på en side er interessant, leses i sofaen, på do set type mennesker. Du når noen ganger 10-30 sekunder Første smakebit av 350 000 bilder noen journalister. Det som lig- for å finne ut om det kan være eller på stranden. Og Gunnerusbiblioteket i Erling Skakkes gate er landets eldste viten- ger på Internett, er ikke interessant likevel. Resultatet skapelige bibliotek og en skattekiste hvor det finnes mye den kan heller ikke «ordentlig» publisert, så de kan er at jeg av og til leser artikler spennende, historisk materiale som fortsatt er viktig, finne på å lage en sak på den som jeg ikke hadde tenkt å brukes til å vifte fluer selv for et framtidsrettet NTNU. Her er også slags. Alt i alt er det likevel lese, og dermed lærer jeg stadig Universitetsbibliotekets billedsamling. Biblioteket med, påpeker Martin langt mindre interessant å få noe nytt. Jeg ser også raskt har samlet på bilder i over hundre år, det har resul- Ystenes. et innlegg eller en artikkel hvilke innlegg i debattspaltene tert i en samling som i dag teller over 350 000 bilder publisert på Internett enn i en som kan være interessante. På og negativer. Samlingene er bygd opp av gaver, døds- avis. Jeg får nesten alltid kom- de fleste nettsteder kaster du bo og noen kjøpte samlinger, og er en rik kilde til både mentarer på innlegg i lett bort mye tid før du finner personalhistorie, lokalhistorie og vitenskapshistorie. Nok en gang blir Universitets- Universitetsavisa, men aldri det lesverdige, med den følge at avisa nedlagt, og nok en gang på innlegg i diskusjonsspaltene det hele lett oppfattes som Trondheimsbilder. I billedsamlingen finnes post- har det skjedd uten noen form på Intranett. uinteressant. Det er ytterst kort, privatbilder, tegninger og bilder fra profesjo- for varsel og diskusjon. Nok en Å surfe på Internett er som sjelden at en nettside gir meg nelle fotografer, men ingen malerier. Vi har også gang får man inntrykk av at de TV-zapping: Du stopper stort en ny interesse. overtatt arkivene etter en del Trondheims- som ikke selv bruker Internett, sett bare hvis du ser noe du Utklipp av innlegg finner fotografer, som for eksempel firmaet Hilfling, et er overbevist om at det er fram- kjenner fra før, f. eks. Kourniko- man opphengt overalt på NTNU. stort arkiv som dekker årene 1910 til 1960 og tel- tiden – ja, hele framtiden, og nok va på centercourten. Med et pro- Jeg har til gode å finne noen som ler ca. 150 000 negativer. Videre: A. Chr. Hassel, en gang føler man at suksess gramblad finner man godbiter, har hengt opp en nettside. som drev fotofirma fra 1897 til ca.1940, Peder ikke er et suksesskriterium på uten oppdager man lite nytt. Flere fordeler: Du kan ta O. Aune med firmadrift fra 1883 til 1932, og NTNU. Internett har tusenvis av kana- med deg en avis i sofaen, på do Klaus Forbregd med firmadrift fra 1958 til 1975, Jeg tror jeg er en av dem som ler, treg respons på fjernkon- eller på stranden, og selv ikke for å nevne de største. bruker Internett mest her på trollen og ingen programover- en bærbar pc kan du bruke til å Vi har en portrettsamling som teller vel 70 000 bil- haugen, og jeg er meget skep- sikt. Selv bruker jeg noen vifte fluer med. Universitets- der med stor interesse for slektsforskere, og en prospekt- tisk til denne omlegging. Publi- nyhetskanaler, av og til noen avisa kan du lese på fritiden. Å samling på ca. 15 000 bilder. Her finnes landskapsbilder sering på Internett har tre vik- søkemotorer og en håndfull favo- lese en nettavis vil for mange fra hele landet, deriblant en meget fyldig tige pre: Det blir tilgjengelig for rittsider – det tror jeg er typisk. måtte bli noe du gjør i arbeids- Trondheimssamling. Her dokumenteres lokalhistore og søk, pekere til epost-adresser Det er vanskelig å etablere seg tiden i stedet for å arbeide. by/landskapsutvikling. Gjennom fotografiene kan vi skru tiden tilba- gjør det lettere å gi tilbakemel- for nye kanaler, ikke minst for- Jeg tror derfor det er feil å ke, vandre gatelangs i Trondheim, ta del i begivenheter, se inn i butik- ding, og det er mulig å korrigere di mange av erfaring forventer erstatte Universitetsavisa med ker, kontorer, industribedrifter, skoler og privathjem. språklige og faktiske feil. Grun- at nye kanaler ikke holder hva en nettavis, spesielt med tanke Bildene dekker tidsrommet fra 1850-årene til dags dato, men nen til at jeg bruker Internett, er de lover. på den betydningen avisa har hovedtyngden er fra 1880-årene til 1930-årene. Fotohistorisk er også likevel først og fremst at jeg kan Det bør vekke bekymring at hatt som medium for menings- samlingen interessant, vi kan vise eksempler på de fleste teknikker være min egen redaktør, en forde store avisene legger alt ut på utvekslinger. At ledelsen, ifølge og materialer som har vært brukt fra daguerreotypiet til digitale del som er irrelevant i denne nettet uten at det ødelegger Adresseavisen, innser at debat- kopier. sammenheng, markedet, særlig når dette sam- ten blir skadelidende er positivt, tidig er de suverent mest suk- men det løser ikke problemet. Mange ulemper. Ulempene sessrike nettstedene. Og debatten er langt fra det er enda tydeligere: Du har eneste man mister. færre lesere enn du tror. Aktive Uinteressant. Når jeg leser brukere av Internett er langt en papiravis, tar det ca. 1-5 Martin Ystenes Etterutdanner kinesere En delegasjon fra NTNU har holdt kurs i etterutdanning ved universitetet i Xi'an. Emnet var bærekraftig utvikling.

Dette bildet ble tatt under avdukingen av Olav Tryggvasonstatuen på Xi'an-universitetet har rundt kovich og Lisbet Sauarlia. – Kina vil være et viktig land torget 18. september 1921. 20 000 studenter, og er et rent Kursene gikk over to uker, i framtida. De fleste bor som arkitekt + teknologi-universitet og ble avsluttet med en eksa- kjent i Kina. Utviklinga der går Åpnet 17. mai. Det er stor interesse for bilder, og det går an å kjøpe etter modell av det gamle NTH. men. Emnet var bærekraftig fort. Om fem år kan det godt kopier. UBiT har egen fotograf som lager alt av lysbilder, papirkopier Tolv lærere og en håndfull utvikling. være at det er vi som lærer av i format fra 13x18 til 40x50, eller bildene scannes og leveres på CD. studenter utgjorde delegasjonen – Vi ble møtt av svært stor dem. Da kan det være verdifullt UBiT har samarbeidet med BIBSYS om en billeddatabase, som fra NTNU. De holdt til sammen interesse og mye velvilje, sier å ha kommet i inngrep. 17. mai ble åpnet for intern bruk på NTNU. Foreløpig er det bare en fem etterutdanningskurs for cir- professor Høyem, som ble impo- Høyem nevner dessuten liten del av samlingen som er tilgjengelig i basen, men den er under ka 100 kinesiske studenter. Pri- nert over det faglige nivået. muligheten for spin-off i ulike- utvikling, så nye bilder skal stadig legges inn. Det som nå åpnes for mus motor for tiltaket var pro- – Det faglige kontaktbeho- former. publikum, er i hovedsak: fessor Harald Høyem ved Fakul- vet var betydelig. Studentene – Det kan bli mange oppføl- - Postkortsamlingen fra Sør-Trøndelag. tet for arkitektur og billedkunst, satte dessuten stor pris på gingsprosjekter i tida som kom- - En samling privatbilder etter militærkaptein Johan L. Hornemann som har hatt et samarbeid med anledningen til å praktisere eng- mer. Vi ser begynnelsen på det- med bilder fra bl.a. Trondheim, Trøndelag og Østlandet. dette universitetet i en årrekke. elsk. te allerede nå. - Portrett etter Trondheimsfotografene Peder O. Aune, Anton Røske Med på turen ellers var blant Det er gode strategiske grun- og Mathias Røstad. andre Hallvard Ødegaard, Met- ner til å satse på faglig samar- TORE OKSHOLEN - Trondheimsbilder etter skiltmaler Anker Maalø. te Mo Jacobsen, Sigurd Støren, beid med kinesiske universite- [email protected] Øyvind Aschehoug, Voja Nova- ter, sier Høyem. Bestilling. Billeddatabasen har følgende søkemuligheter: - Enkel søk, søk på enkeltord, setningsdeler eller ordstammer. - Avansert søk, med søk i spesielle felter som tittel, motiv, sted, emne- ord, person, fotograf. Avgrensing på årstall er også mulig. Trefflista kommer opp med miniatyrbilder og tittel. Man kan så gå inn på hvert enkelt bilde og få opp beskrivelse og større bilde. Kopi kan bestilles direkte fra programmet, man kan også legge inn kom- mentarer og supplerende opplysninger. Prisliste finnes også her. UBiT har opphavsrett til de bildene som er i basen. Bildene har vann- merke når de vises på skjerm eller sendes til skriver, bilder som selges, er umerket. Billedsamlingen er lokalisert i tredje etasje på Gunnerus- biblioteket og er åpen for publikum mandag til torsdag 8.30 til 14.30. Fredag er stengt for publikum. Ansvarlig for billedsamlingen er Inger Johanne G. Røkke. Ta gjerne kontakt på telefon: 73 59 22 01.

Adressene. Billeddatabasen har følgende adresse: http://bilde.bibsys.no. Tidligere har UBiT lagt ut Fjellanger-Widerøes flybilder fra storkommunen Trondheim. Her er skråfoto fra perioden 1936 til ca. 1960, s/hv bilder. Disse bildene finnes under følgende adresse: Det ble tid til ekskursjoner for å http://www.ub.ntnu.no/baser/spessaml/fw/data/fw-start.htm. betrakte klassisk kinesisk arkitek- Det ligger peker til flybildene under Gunnerusbibliotekets tur. – Våre verter var svært imø- hjemmesider. tekommende og meget vennlige, forteller Høyem. Inger Johanne G. Røkke Gjestene ble bespist etter alle kunstens regler. FOTO: ØYVIND ASCHEHOUG FOTO: ØYVIND ASCHEHOUG

Side 15 — Svart Cyan Magenta Gul «Universitetsfolk! Med sin kløkt kunne de ordne opp i landets økonomi. Men de bruker tiden til dunkel forskning og gagnløs undervisning.» baksida Chief Inspector Morse i Oxford-politiet

Havfruer, bikuber Helge Gravås Ladejarl på siden og colabokser Det klør... En halv million nordmenn og jeg lider av fobier. Min tilstand er av det sjeldne slaget. Jeg sliter med sykelig angst for lange og uforstå- elige navn på organisatoriske enheter ved universitetet, på fag- språket kalt kompromissfobi.Jeg tåler godt å se hårete, seksbente edderkopper kravle over nesen min, men får afasi, tungeutslett og Dette er hva Sintef har brukt som ganepolypper av sekstenleddede bilder på aktuelle problemstil- navn på NTNUs organisasjonsk- linger i vårens profileringsannon- art. ser. Kampanjen har vært den stør- Jeg er litt usikker på hvor ang- ste i Sintefs historie, med innrykk sten min kommer fra. Sannsyn- i en rekke aviser og blader. Sam- ligvis bunner den i medfølelse. Jeg tidig ble det opprettet egne web- tenker på dem som må inhalere navnene til daglig. Kan hende er sider for hver annonse (www.sin- det slik at et instituttnavn på 49 tef.no) hvor folk kunne gå inn og bokstaver (dagens rekord) skaper lese mer om fagområdene. Den før- identitet innad fordi alle er nevnt ste måneden ble nettstedet besøkt og ingen glemt. Men utad reiser av hele 5000 personer. En 23 år gammel Per Øverland Tenkte vi det ikke – han har Håkon Ladejarl og trellen det en Berlinmur. Jeg tenker på foran t.h. nok alltid gått med en adels- Kark, og mer enn hundre per- de stakkars ungdommene som mann i magen. Fredag, lørdag soner deltar i spillet. Gravås hver vår må prøve å orientere seg Hopp i havet om NTNUs fagtilbud. Og jeg ten- Brev fra Korea og søndag lar Helge Gunnar spiller Sigurd Jarl, Trøndelags Forskerne ved Trondhjem biolo- Gravås, instituttdirektør ved mektigste mann på 900-tallet ker på sekretæren som skal betjene sentralbordet ved det nye giske stasjon (TBS) har siden Per Øverland, timelærer ved Industriell økonomi og tekno- og far til Håkon jarl. Her ser vi Religionsvitenskapelig institutt logiledelse, ham på nytt kom- de to sammen, gutten Håkon Institutt for hjerte- og lungesyk- 1963 moret seg med å måle som- dommer, hjertefysiologi og idretts- mertemperaturen i Trond- og tidligere AVH-rektor, pusler me fram i fri dressur. Da går spilt av Jørgen Selliseth. Les ikke bare med teologi. Han er fysiologi, anestesi- og bildediag- heimsfjorden, et utvalgt sted nemlig Korsvikaspillet av mer om Korsvikaspillet på nostikk, samt biomedisinsk tek- vest for Ytterøya. En oversikt også ihuga slektsforsker – og flit- stabelen for femte år på rad. http://www.lind.no/korsvika/in nikk. Og jeg føler barmhjertighet TBS har sendt Universitetsavi- tig brevskriver siden tidlig ung- Det dramatiserer historien om dex.asp og ber om at noen må forære stak- sa, viser at 1965 var året sitt – dom. Nå har han gitt ut en sam- karen en fruktkurv med halsta- da var det 19,44 grader i sjøen i ling brev han skrev til de der bletter. Og jeg tenker på ordblin- juli! Men også denne sommeren hjemme da han som ung mann Halvhjernet Sin egen herre de og skiltmalere. Og fobien min tegner til å bli bra: Allerede før- tjenestegjorde ved det norske begynner å klø igjen. ste uke i juni målte NTNU-bio- feltsykehuset i Korea, Nor Dragvolls Bygg 12, det som skal Siste årsskifte var en tøff tid for logene over 16 grader i sjøen. – MASH, i 1953. Samlingen omfat- huse psykologene, var opp- oss kompromissfobikere. Lik aller- Holder våre observasjoner fra ter også brev han skrev i 1990 til rinnelig tenkt som et samar- gikere som venter på pollense- tidligere år, om når på somme- sin sønn som da tjenestegjorde beidsprosjekt mellom NTNU og songen, forberedte vi oss på at ren det er varmest, er det godt som FN-soldat i Libanon – der Studentsamskipnaden i Trond- fakultetene for Informasjonstek- håp om en ny, varm periode i Per Øverland ser tilbake på sin heim (SiT). Nå har imidlertid nologi, matematikk og elektrotek- august, sier en optimistisk Jon egen utenlandstjeneste nesten NTNU kommet til at det vil stå nikk, Ingeniørvitenskap og tekno- Arne Sneli på Biologen. 40 år tidligere. som eneste byggherre, og avta- logi og Naturvitenskap og tekno- len med SiT er brakt til opphør. logi skulle oppstå. Og de kom og Byggekostnadene er beregnet til det sved. Men de var tross alt bare 102 millioner kroner som blant tre, og det kunne sånne som meg takle med litt tankefeltterapi. 1. annet skaffes til veie gjennom september blir det verre. Et arma- salg av eiendommer. geddon i sammenligning. Kjenner jeg organisasjonen rett, skal vi da druknes i en tsunami av 30 nye tungeøvelser. Aasen-nøtt Hvis da ikke – mot formodning – noe filologisk metadon skulle sive Det Bibsys i inn i de påtroppende instituttsty- Vi leser i Tidsskrift for Den nor- Trondheim måt- rer. For noen år siden viste det seg ske lægeforening at vår søster- te gi opp, klarte jo at en bråte flere ungdommer institusjon i Oslo selger rekrut- svenske nerder plutselig fikk lyst til å søke siv.ing. teringspostkort (utsnitt over) på under en da halvparten av linjene på Gløs- med teksten «Universitetet i time: å finne pas- haugen innførte forstavelen «mil- Oslo gir bedre utdanning». En sordet til den jø» i navnet. Den vrien er litt nit- innsender i tidsskriftet påpeker såkalte Djupe- titalls nå. Men det går fortsatt an at den avbildede hjerne veier dal-samlinga. å tenke nytt. I våre dager er rådet under halvparten av hva en vok- Det er en database med en enormt å bygge merkevarer ved å bruke sen hjerne gjør, og spør seg om stor boksamling som skulle over- ord som skaper assosiasjoner og forteller gode historier. det er de nye latterlegene som er føres til Ivar Aasen-tunet i Ørsta. Så i all beskjedenhet kommer på ferde. Eller om UiO rett og Problemet var at han som laget slett ikke vet bedre? «Her har her noen forslag fra styret i Norsk Det var varmt i juni 1992 også. byggets østside. På solrike basen, Wolf Djupedal, døde før kompromissfobikerforbund: Og på det nye Medtek-senteret dager ble denne glassgården akademikerne gitt oss en nytt arbeidet var avsluttet. Og da bok- «Grafittibønsjen» (Det nye Inst. på Øya satt de ansatte med som en bakerovn, og lufta ble ord: halvhjernet,» skriver Stein samlinga ble overført, viste det seg for billedkunst/Kunstakademiet), bordvifter på skrivebordet, og varmere jo lengre opp den Bror Strandquist. at ingen kjente passordet. Bibsys «Lasse Stefanz» (Musikkonserva- vurderte mytteri. Romtempe- kom. ble kontaktet, men måtte gi opp. toriet og Musikkvitenskapelig raturene var nemlig himmel- Vinduene i glassveggen var De som knekket nøtta, var etpar institutt), «Always look at the høyt over de 26 plussgradene ikke til å åpne, men vaktmes- svensker som utvikler dataspill. bright sides of life» (Inst. for psy- Arbeidstilsynet setter som teren tvangsåpnet likevel noen Kollegiet er dødt De klarte det på første forsøk – og kiatri, kliniske nevrofag, bein- og øvre grense. vinduer manuelt. Hvis ikke, passordet var ganske enkelt lade- leddlidelser) «96-ers» (Inst. for Det var de som arbeidet i ville de ansatte ha lagt ned – leve styret! pujd – Djupedal baklengs. kjemisk prosessteknologi), «Hæh?» toppetasjen, som var mest pla- arbeidet. Ikke bare papiravisas dager er Nå krangler Ivar Aasen-tunet (Inst. for anvendt språkvitenskap get. Det flunkende nye frisk- Om systemet har blitt for- talte. Det er også kollegiets. Her- med Bibsys om hvorfor sistnevn- og lingvistikk) og «Pompel og Pilt» luftanlegget førte nemlig lufta bedret i løpet av disse ti årene, etter, gjør vi alle NTNUere opp- te ikke klarte biffen. Direktør Roy (Inst. for maskinkonstruksjon og materialteknikk). gjennom uisolerte rør som var har vi ikke brakt på det rene. merksom på, heter NTNUs (del- Gundersen i Bibsys sier til inter- Alternativet er en telefonka- plassert bak en glassvegg på vis) valgte forsamling styret og nettavisa digi.no at det ikke er Bibsys’ sak å knekke koder. talog der Institutt for mekanikk, intet annet. termo- og fluiddynamikk blir det letteste navnet å huske. Kjenner du at det klør? Utgis av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Distribueres i 13 000 eks. annenhver fredag i vår- og høstsemesteret. REDAKTØR: Jan Erik Kaarø REDAKSJON: Medieseksjonen, POSTADRESSE: Universitetsavisa, TELEFON: 73 59 55 40 REDAKSJONSSEKRETÆR: Lisa Olstad Informasjonsenheten Info.enheten NTNU, 7491 Trondheim TELEFAKS: 73 59 54 37 ANSVARLIG REDAKTØR: LAYOUT: Kolbjørn Skarpnes BESØKSADRESSE: Info.huset på E-POST: [email protected] Info.direktør Anne Katharine Dahl TRYKK: ST-Trykk AS, Orkanger Gløshaugen (O.S. Bragstads plass 1)

Side 16 — Svart Cyan Magenta Gul