40 År På Redaktørkrakken

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 2/2017 41. ÅRGANG

Mortepumpen 40 år På redaktørkrakken:

Informasjonsblad for eldre i Stavanger Lære hele livet Utgitt av: Stavanger kommune Mortepumpens lesere representerer den gruppe Oppvekst og levekår mennesker som gjennom sitt liv til nå har opplevd Redaktør: Stein Hugo Kjelby mest av samfunns- og teknologiutvikling. De eldste [email protected] leserne vil huske «underet» ved å få innlagt strøm i Redaksjonskomité: huset, telefonens store mulighet og radioens betyd- Geir Johansen ning for samfunnet. Utviklingen har rast fremover [email protected] og vi har hele tiden beundret skaperkunsten og ny- Bente Hildeng Næss [email protected] utviklingen. Å trekke frem spesielle felt som mer fremragen- Anne-Grethe Thesen Godal [email protected] de enn andre kan være vanskelig. Vi vil likevel driste

Stein Hugo Kjelby oss til å nevne elektronikkbransjen og i særdeles- [email protected] het IT bransjen. Den første datamaskinen som ble Redaksjonens adresse: tatt i bruk hadde en størrelse som en middels ene- «Mortepumpen» bolig. I dag kjenner vi datamaskinen som en smart- Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget telefon som får god plass i skjortelommen. Postboks 8001 det er blant annet en slik liten sak det forventes 4068 Stavanger Merete Malmberg at vi må ta i bruk for å følge med i tiden. Det er nett- [email protected] opp disse nye redskapene mange av oss vegrer oss Tlf. 51 50 75 34 for å ta i bruk, fordi teknologien virker skremmende. Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Vi må la oss imponere og ikke skremmes av at fireå- ringen håndterer smarttelefonen som om det var Neste nummer kommer ut 26. sept. 2017 medfødt. Stoff må være i redaksjonen 30. aug. 2017 noe av Mortepumpens innhold berører nettopp Forside: Carl Egil Buch i kjent positur med det dilemmaet mange av leserne føler, at ny tekno- sin uunværlige sykkel. Foto: Stein Hugo Kjelby logi er vanskelig å lære. På mange områder i livet

Opplag: 12.500 eksemplarer har vi imidlertid vært nødt til å lære nye grep for å Layout: Grafica Hundsnes kunne klare oss i hverdagen, og vi har klart det! Trykk: Kai Hansen Trykkeri Innenfor kommunens helsearbeid brukes mot- Internett: toet «Leve hele livet». La oss skrive det om i vår www.stavanger.kommune.no/mortepumpen sammenheng til «Lære hele livet». Det ukjente vil Annonsepriser: Bakside kr. 4.500.- alltid virke skremmende på oss. I Stavanger er det Hel side inni bladet kr. 2.500.- utallige personer og organisasjoner som vil hjelpe Halv side inni bladet kr. 2.000.- Mindre kr. 1.000.- til å fjerne usikkerheten og lære deg å beherske ny Gjelder for kommersielle annonsører. teknologi. Les mer på s. 24 og 32.

Lykke til! PROFILEN

Folkelivsgranskeren som nesten ble Haugesunder

Tekst: Anne-Grethe Godal

Kjenner du Carl Egil Buch? Ja, er det ikke søn- nen til optiker Buch i Kirkegt. 3, butikken vi gikk i fram til 2008 for å få oss briller? Jo, det stemmer. Carl Egil er eldst av de 4 sønnene til optiker og nautisk instrumentmaker Carl Rolf og Else Buch f. Kavli. Men optiker skulle han ikke bli. Det faget fikk hans 10 år yngre bror føre videre. mortepumpen hadde lyst til å bli bedre kjent med mannen som vi sporadisk visste litt om, både fra omtale som museumsstyrer i Hauge- sund og «konservator» for sine egne ca.100 år gamle hus både i Stavanger og Haugesund. vi møter ham en dag han har tatt turen fra pensjonisttilværelsen i Haugesund til huset sitt i Wesselsgt. 50. Huset og menneskene som bodde der, var starten på det som har preget Carl Egil Buch. Foto: Anne-Grethe Godal. ham for resten av livet. at hun måtte sove i stuen. Som farmors første Barndomshjemmet barnebarn ble det mye kontakt dem i mellom. Huset i Wesselsgaten ble oppført i 1914 i et Som ganske liten hjalp han til både med vedlike- murtvangstrøk for klokkeren i Domkirken, Kris- hold av huset og stell av hagen. Interessen for tian Stokka. Huset er en tomannsbolig med hus og hage var så stor at han tidlig begynte å flere hybler. Slik kunne eieren leie ut store de- lage modeller av ulike typer bygninger. Stilarter ler av bygningen. Allerede i 1916 kjøpte farfar og interiør ble en stor interesse, ganske så uvan- Carl Emil og farmor Dagny f. Ursin Smith huset lig for en gutt på hans alder. Og den usedvanlige av klokkeren. Bare 12 år senere døde Carl Emil fingerferdigheten og sansen for detaljer og es- Buch. Enken ble boende videre alene med sin tetikk har hatt stor betydning for ham senere, eneste sønn, ganske så avhengig av inntektene både som yrkesmenneske og privatperson. fra leieboerne. I dette huset var det Carl Egil ble født i 1943, Oppveksten, studieårene og 3 år etter at foreldrene hadde giftet seg og flyt- musikkinteressen tet inn i 2. etasje i farmorens hus. Samtidig re- Med adresse Wesselsgt hørte han til Våland kvirerte tyskerne farmorens soveværelse, slik skole der læreren T. J. Storækre kom til å sette

3 sine spor. Her skulle det være orden og system, og utøve sitt fag. i 1973 begynte han som mu- sterkt preget av kristentro og salmesang. Fra 3. seumsstyrer og konservator på Karmsund fol- klasse kom han med i Storækres guttekor som kemuseum, en stilling som var midt i blinken for ble startet på Våland skole allerede i 1928. Ko- Carl Egil. Studiene og kompetansen han utviklet ret som 10 år senere ble til Stavanger Domkor. fra barneårene i familiens hus kunne han fullt ut Sangen og det nære naboskapet til forretnin- gjøre nytte av ved folkemuseet. Museet var or- gen i Kirkegaten førte ham til Domkirken. Både ganisert som forening med årsmøte som valgte kirken og korsangen kom til å bety mye for Carl museets styre. Strukturen var grei og oversik- Egil. I Haugesund sang han senere 25 år i Vår telig. Sammen med interesserte mennesker Frelsers Kirkes Kantori. I dag er han ansvarlig fikk han rikelig rom å utfolde seg i. Haugesund for musikken i St. Josef katolske kirke. kommune kjøpte antikvariske tjenester av mu- foreldrene så det som selvsagt at sønne- seet. Slik fungerte han ca 25 år som antikvarisk ne skulle utdanne seg. Fra katedralskolen på konsulent for kommunen. Det er nok ikke uten Kongsgård gikk turen til universitetet i Bergen. grunn han har fått hederspriser som Haugesund Der studerte han både historie og kunsthistorie. kommunes kulturpris (1993), Tysvær kommu- Det var et aktivt katolsk miljø blant studentene. nes kulturhegre (1994), Haugesunds Avis sin Her fikk han øynene opp for katolisismen. For å honnørpris (1995), Rogaland fylkeskommunes studere videre, dro han så til universitetet i Oslo miljøvernpris (1996), Haugesund Håndverker- der han kunne ta sin magistergrad i folkelivs- forenings ærespris (1999) og ikke minst For- granskning. Så nå ble det ikke bare stilarter og tidsminneforeningen i Rogaland sin vernepris interiør som var spennende. Like mye verdsatte (2014). han kunnskapen om dagliglivet gjennom tidene. Carl Egil lar seg ikke affisere av denslags. Det Denne kunnskapen i et religiøst perspektiv er ikke priser han vil snakke om. Han vil snakke satte idealene hans for eget liv og ressursbruk om «hvordan leve et godt liv». Han peker blant framover. annet på klesdrakten sin. Han bruker «uniform» – enkelt og alltid likt. Slik trenger han ikke å kaste bort tiden på «hva i all verden skal jeg ha Folkelivsgranskeren og bevareren på meg i dag». Før gikk han alltid i busserull i Stavangergutten søkte tilbake til Vestlandet blått Solberg-stoff og svarte, lettstelte bukser. og Rogaland etter studiene. I første omgang Da stoffet forsvant fra markedet, måtte han gi arbeidet han 1 år på statsarkivet og på Stavan- opp busserullen. Nå har han gått over til dongeri ger museum. Igjen kunne han holde hus sammen skjorte og bukse med en skikkelig arbeidsjakke med farmor i Wesselsgt., eiendommen han følte over (se bildet). seg så knyttet til. Huset og hagen hadde mang- foldige små spor av familiens historie. Dessu- ten «oppdaget» man på denne tiden at slike Det enkle livet hus er vår lokale variant av jugendstilen. Dette Slik drakt er også praktisk når han flere gan- og folkelivskunnskapen gjorde han bevisst på ger i året reiser til Benedektinerklostre i Sør- verdien av det typiske og velbevarte huset hvor Tyskland. I 40 år (han konverterte i 1976) har sporene av alle de opprinnelige husholdnings- han oppholdt seg lange perioder i Neresheim funksjonene var fullstendig intakt. og Maria Laach – to av de ca 60 Benedektiner- Haugesund ble likevel byen hvor han skulle bo klostrene i Tyskland. Som ung mann fra «det

4 høge nord» fikk han spesialbehandling. Han gikk inn i tradisjonell, gammeldags storhushold- ning, enten på kjøkkenet, i frukthagen eller som rengjører. Kort sagt, han fikk ta del i det enkle, praktiske, bærekraftige livet som leves i klostrene den dag i dag. Slik har han tilegnet seg rik erfaring med katolsk liturgi og spiritualitet. Blant prester, munker og nonner har han lært å verdsette en sølibatær livsform. Tilknytningen til konventene er fortsatt tett, selv om rollen som hjelpesmann er utspilt.

Kulturhistorien Det er fristende å spørre folkelivsgranskeren hva han tenker om mange unge i dag. De som ikke vil arve fra tidligere generasjoner det som ikke går an å vaske i oppvaskmaskinen, det som må pusses og det av tekstiler som må vaskes med forsiktig hånd og til og med strykes! Og boligene skal helst være stilrene, tilpasset en enkelt hverdag, der husstell skal minimeres så godt som mulig. Her tror han formidling av Carl Egil Buch har ikke bil. Sykkelen er en god erstatning og gir i tillegg mosjon. kunnskap er viktig. Kunnskap vekker interesse Foto: Stein Hugo Kjelby. og respekt. Byvandringer er effektiv formidling av historisk tettstedsstruktur (for eksempel i sentrum. Høghus langs Løkkeveien og på Sta- det gamle gårdstun mellom nyere bygninger). sjonen mener han vil drepe trehusbebyggelsen Undervisning om stilene gjennom tidene kan omkring. Og hva med respekt for vår kvalitets- ha stor betydning for å åpne de unges øyne for gode etterkrigsarkitektur? For ikke å nevne den egenarten og verdien av fortidens formgiving. velrenommerte trehusbyen. Heldigvis har vi Det samme gjelder eldre materialbruk, håndt- institusjoner som forsvarer vern, slik som For- verkstradisjoner, og hvordan hus og ting fortel- tidsminneforeningen, Byantikvaren og Foren- ler historie. ingen Gamle Stavanger. Carl Egil Buch håper de folkevalgte ser tyngden i argumentene deres og Byen Stavanger respekterer de fundamentale verdiene som god Og til slutt må vi bare spørre hvordan han ut i fra estetikk og lesbar historie representerer. sine mange år som konservator og byantikva- risk konsulent ser på Stavanger, byen som han er vokst opp i og som han i over 44 år har besøkt 567 minst annenhver uke. Han synes den nye sen- trumsplanen overdriver. Den skrur opp forvent- ningene til – og behovet for nye bygningsvolum

5 «LITT FOR MYE – LITT FOR OFTE» Tekst: Marit Lohne, alkoholveileder Frisklivssentralen

Koser du deg med alkohol til god mat, ute i gode sosiale lag eller hjemme? For mange er alkohol knyttet til kos og nytelse.

I vanskelige livssituasjoner og når vi møter ut- respekt uten å være moraliserende eller å rette fordringer kan alkohol bli en trøst og en mest- noen pekefingre. ringsstrategi. Overgangsfaser i livet, som inn- Innhold i samtalene: gang til pensjonisttilværelsen eller kriser, sorg Alkohol kan påvirke fysisk og psykisk helse, so- og ensomhet kan være belastninger som for siale forhold og nære relasjoner. Samtalene kan noen fører til mer alkoholbruk enn de ønsker. være refleksjoner rundt hvilke funksjoner alko- For noen kan det bli «litt for mye – litt for ofte». hol har i ditt liv; hva alkoholen gir, hvilken nytte den har for deg og hvilke ulemper som kan følge med. Det kan være nyttig å snakke om dine mål og hva som er viktig i livet ditt for å oppleve god livskvalitet. Det kan også være aktuelt å legge en plan for hvilke oppgaver du må gjøre for å nå målene dine.

Hvem kan ta kontakt? • Alle innbyggere i Stavanger kommune som ønsker å snakke om eget eller pårørendes forhold til alkohol. Marit Lohne. Vi ønsker å nå deg som er i en situasjon der alkohol har fått større plass i livet enn det du ønsker. Opplever du at dette berører deg? De som tidligere har benyttet seg av tilbudet Stavanger kommune har et tilbud for deg som har blant annet beskrevet disse utfordringene; begynner å bli, eller er, bekymret for ditt eller pårørendes alkoholbruk. Utgangspunktene for • gradvis økt alkoholbruk samtalene er det som oppleves viktig for deg. • erfarer at det er vanskelig å komme seg Tilbudet har mål om å bidra til at du blir mer på jobb bevisst ditt forhold til alkohol. Alkoholveileder • står på vippepunktet til sykemelding er en refleksjonspartner, som møter deg med

6 • har vanskeligheter med å holde avtaler • isolasjon og ensomhet • bekymringer • uro og angst • tristhet

Hvordan fungerer tilbudet? De som tar kontakt får være anonyme. Samta- lene blir ikke journalført. Vi tilbyr 5 veiledende samtaler og målet er at du skal bli mer tilfreds med forholdet ditt til alkohol. forskning viser at en avtale frem i tid kan bidra til å opprettholde en positiv endring. Avtale om en samtale frem i tid kan være en motiva- sjonsfaktor, som bidrar til at du holder fokus på dine planer og mål. Mange som tar kontakt en- drer alkoholvaner, de fleste reduserer inntaket, enkelte slutter helt og andre bruker alkohol på en annen måte enn tidligere. dersom noen ønsker videre oppfølging etter samtalene, kan vi informere om og sette i kontakt med andre aktuelle behandlingstilbud som går over lengre tid. Aktuelle tilbud kan være fastlege, helse- og sosialkontor, Pårørendesen- «Litt for mye – litt for ofte» gir deg en mulig- teret, Rogaland A-Senter. het til å stoppe opp, reflektere og bli mer bevisst dine alkoholvaner. Hvorfor ta kontakt? Fremdeles opplever mange at det er skam knyttet Hvordan ta kontakt? til det å ikke mestre sitt forhold til alkohol. Sta- • Ring telefon 975 43 226 for en prat eller for vanger kommune ønsker å sette alkoholvaner og å lage en avtale. Hverdager 09.00 – 15.00, alkoholbruk på dagsorden slik at vi kan snakke om eller legge en beskjed på telefonsvarer. dette temaet på lik linje med andre utfordringer. • Kom innom Helsehuset Stavanger for en prat; rapporter viser at alkoholbruken i samfunnet Arkitekt Eckhoffs gate 1, Inngang 7, 3.etasje, vårt har økt de siste tiår. Når vi blir eldre (over (Gamle Stavanger sykehus) 60 år) reduseres toleransen for alkohol med ca. • Er det ønskelig så kan alkoholveileder også 30% sammenlignet med din toleransegrense komme hjem til deg. tidligere i livet, samtidig kan alkohol ha større negativ påvirkning på helsen.

7 Stavanger kommune ønsker å komme tidlig i kontakt med brukere som har fått demensdiagnose Målet er å opprette gode Tekst: Heidi H. Nedreskår relasjoner til brukere og deres pårørende.

Stavanger kommune er en av 15 kommuner som i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen og Helsedirektoratet er i gang med et prosjekt for å utvikle gode modeller for å følge opp personer med demens og deres pårørende. Mange som får en demens diagnose og deres pårørende har gitt uttrykk for at de etter at diagnosen er stilt er overlatt til seg selv, og ikke vet hvem eller hvor de skal henvende seg for å få svar på spørsmål som etterhvert dukker opp. Dette ønsker Stavanger kommune å endre på ved å bli med å utvikle en systematisk metode for oppfølging av personer som nylig har fått demensdiagnose, men som kanskje ikke har behov for tjenester i kommunen ennå.

Stavanger kommune har sammen med de andre koordinator ved helse- og sosialkontoret og kommunene fått tilskudd fra Helsedirektoratet får tilbud om hjemmebesøk for å utvikle en modell for oppfølging. Utvikling av modell skjer i samarbeid med de fire helse- 2. Hjemmebesøkene er tiltenkt først og fremst og sosialkontorene som har fått øremerkede den som har demensdiagnosen, men også midler fra tilskuddet for å delta i arbeidet. Ar- dennes pårørende kan få råd og veiledning beidet pågår i løpet av 2017. 3. Hjemmebesøkene vil ha ulikt innhold og tilbys Hvilket tilbud vil kommunen gi til personer etter en fastsatt standard hvor ulike tema tas som nylig har fått demensdiagnose? opp. Det vil bli gitt informasjon om tilbud og Kommunen ønsker via helse- og sosialkonto- tjenester både for bruker og deres pårørende rene å tilby: 4. Hjemmebesøkene vil også omfatte vurdering 1. Fast koordinator til alle med demensdiag- av hjelpemidler, velferdsteknologi, tilrerette- nose. Det innebærer at du blir kontaktet av legging av bolig m.m.

8 Tidlig oppfølging etter demensdiagnose er be- Ta kontakt med ditt nærmeste sosialkontor! regnet på hjemmeboende som selv ikke har be- Eiganes/Tasta tlf.: 51 50 82 00/83 00 hov for, eller ønsker hjelp fra hjemmesykepleien Madla tlf.: 51 50 84 00 på nåværende tidspunkt. Målet er å opprette Hundvåg og Storhaug tlf.: 51 50 89 10 kontakt og bygge gode relasjoner til brukerne Hillevåg/Hinna tlf.: 51 91 22 50 og deres pårørende og i samarbeid med dem sette inn forebyggende tiltak, og tilby tilbud og tjenester til rett tid. dersom du nylig har fått en demensdiagnose, eller kjenner noen som har fått diagnose så kan 567 du henvende deg til helse- og sosialkontoret i din bydel, og si at du ønsker kontakt med en koordinator for oppfølging etter demensdiagnose. En koordinator vil da ta kontakt med deg etterpå.

9 «DE BLÅ SKILTENE» Tekst: Reidar Frafjord

Torget 7, «Hauge H & Co. A/S», kjent som «Hauge dermed kom brø- på Torget», ble nybygd av firmaet Thesen & Co. drene Arne og Sven som forretningsgård og bolig i 1852 og er derfra husmannsplas- med den eldste gjenstående bygningen på Tor- sen Haabeth under get. Mye tyder på at huset har vært todelt og Høyland prestegård blitt sammenføyet til én bygning. På loftveggen inn i bildet. De kjøp- som vender ut mot Torget, er for eksempel år- te eiendommen av stallet «1836» skåret inn, og asymmetri i husets Thesens konkursbo takkonstruksjon og funn av en brolegning kan for 33.000 kroner tyde på at det har gått et smalt smau mellom to i 1882. Arne etablerte seg som kjøpmann og bygninger. kjøpte bl.a. det gamle Kielland-huset, Torvet 6, familiefirmaet Thesen & Co. ble drevet av senere kalt «Haabeths hus». Han var ordfører i handelsborger og skipsreder, Arnt Leonard The- Stavanger fra 1899 til 1901, medlem av byens sen, og hans bror, handelsmann Fredrik Wilhelm fattigstyre og satt i direksjonen for Gassverket Thesen. A.L. Thesen satt i bystyre og formann- fra 1898. Etter å ha drevet handel i kompaniskap skap fra 1856 til 1862. I årene 1859 – 1862 var med sin bror, flyttet Sven til Nord-Trøndelag og han formann i Stavanger Handelsforening. De to ble direktør for Nydalen fabrikker. brødrene Thesen drev manufakturforretning og Halvor Pedersen Hauge fra Torvestad, f.1855, et skipsrederi fra huset sitt på Torget. overtok brødrene Haabeths forretning i 1883 da firmaet tjente gode penger under Krimkri- han fikk borgerskap i byen. Han opparbeidet seg gen, 1851 – 1854, men senere feilinvesteringer hurtig en velrenommert butikk, engasjerte seg innen kornhandel på Østersjøen medvirket til at i skipsaksjer og var med på å grunnlegge «Hil- firmaet fikk så store vansker, at det gikk kon- levaag Fabriker» der han satt i direksjonen helt kurs. Arne Leonard Thesen dro til Sør-Afrika med til fabrikken brant ned i 1911. Hauge satt også i familien, med start fra Stavanger 20. juli 1869. bystyre og formannskap. Familien slo seg ned i den lille kystbyen, Knysna, Hauge H & Co. A/S har holdt til på samme der A.L. Thesen opprettet firmaet «Thesen Com- adresse gjennom fire generasjoner. Harald Hau- pany». Han døde der i 1875. ge overtok som leder og eier i 1990.

I artikkelen om «De blå skiltene» i Mortepumpen nr. 1/17 var det sneket seg inn en feil som den våkne leser Gerd Hegge oppdaget. Bredden på Rosenkilde huset var oppgitt til 6,6 meter. Vi la spørsmålet frem for forfatteren av artikkelen, Reidar Frafjord som svarer:

Tusen takk for en meget relevant «bredde-korrigering»! Hvorfor bredden, ved en inkurie, er angitt til kun 6,6 m, tør jeg ikke svare på i dag. Det er nemlig ca. 10 år siden (i 2007) denne saken om Rosenkildehuset opprinnelig ble lagt ut på nettsiden til Byhistorisk forening. Den korrekte bredden skal være 18m (29 alen). Med hilsen Reidar Frafjord Hauge H & Co. AS.

10 Ramsvigtunet har hatt besøk av Sture Mönnich fungere så de måtte lage sin egen ønskekonsert, og Kristine Helgeland Mostøl med «Gubben og og for en konsert det ble! Sture og Kristine sang, kjerringå har ønskekonsert». spilte gitar, trekkspill og harpe. forestillingen var i regi av Folkeakademiet vi fikk høre mange kjente ønskekonsert san- i Rogaland og den anbefales på det varmeste. ger alt fra Prøysen til Elvis. «Terningkast 6» som en av brukerne våre gav det var mange ønsker og jammen kom det ikke dem etter fremførelsen. ønsker herfra også. vi ble tatt med tilbake til den tiden da Ønske- vi på Ramsvigtunet sykehjem har et fantas- konserten var på topp. Forestillingen startet tisk publikum som sang med og storkoste seg. med at kjerringa gjorde reint og grønnsåpe lukta kunne du tenke deg å komme på noen av våre spredde seg i lokalet. De koselige gamle rekvisit- arrangementer eller kan du tenke deg å jobbe tene tok oss med tilbake og minnene strømmet som frivillig. Følg med på vår facebook side på. Gubben og Kjerringa fikk ikke radioen til å https://www.facebook.com/Ramsvigtunet/

Gubben (Sture Mønnich) og kjerringå (Kristine Helgeland Mostøl) har ønskekonsert på Ramsvik- tunet.

11 Forfatterinne Ingeborg von der Lippe Konow i Stavanger

I min barndoms bokhylle stod det en bok av Ingeborg von der Lippe Konow. Boken heter «Barnedage» og har undertittelen «Fortællinger om barn og dyr». Boken ble gitt ut av Fr. Nygaards Forlag i Bergen i 1921, og boken hadde nok opprinnelig tilhørt en av mine foreldre som var født henholdsvis i 1915 og 1916. I boken finner vi flere fortellinger der forfatterinnen har hentet sitt stoff fra barndommen i Stavanger.

I forbindelse med 150 års jubileet for St. Petri kirke i 2016 der Ingeborgs far, arkitekt von der Lippe, ble gjort til gjenstand for behørig oppmerksomhet, var tiden kommet til å finne tilbake til denne boken som bidrog til at jeg i ung alder fikk sansen for litteraturens vidunder- lige verden. Men hvem var denne forfatterinnen som, til gjenkjennelse, var så flink til å levende- gjøre alt som omgir et barn. Ingeborg von der Lippe Konow ble født i Øvre Strandgate 8 i Stavanger 25. mai i 1860. Hun var altså datter av Stavangers første fastboen- de arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe (født i Kristiansand i 1833 og død i Os i 1901) og Jo- hanne Louise Caroline Voigt (født i Darmstadt i 1837). Huset på Stranden i Stavanger fikk familien von der Lippe leie av Kielland-familien, og like ved Vågen i Stavanger tilbrakte Ingeborg de første årene av sitt liv. Det var «Kongen i Sta- Ingeborg von der Lippe Konow. Foto: digitalt museum. den» og «Gamlekonsulen» i oldebarnet Alexan- der L. Kiellands romaner, Gabriel Schanche Kiel- land (1760-1821), som hadde ervervet dette huset som sitt første hjem noen år etter at fami- sentralt beliggende huset til beste for framti- lien von der Lippe hadde bygd seg eget hus ved dige unge ektepar i familien Kielland. Dette var Breiavatnet og flyttet til Kongsgata 47 i 1867. bakgrunnen for at huset gjerne ble kalt «Forbe- redelsen». OPPVEKST VED BREIAVATNET det var for øvrig Alexander L. Kielland og Da Ingeborg von der Lippe var sju år, flyttet hans kone Beate Ramsland som overtok dette altså familien hennes til nyoppført hus i Kongs-

12 vært på St. Petri skole, det gamle Møbelmagazi- net på St. Pedersgjerde som ble tatt i bruk som allmueskole i 1856 og som var den skolen In- geborg sognet til da hun bodde i Kongsgata. På Kongsgård hadde fortsatt ikke jenter adgang på den tiden Ingeborg gikk i barneskolen. Ingeborg beskriver romslige og liberale foreldre som lot barna få dra på oppdagerferd i områdene omkring Breiavatnet og som lot dem vanke blant allmuens barn både i fritid og i sko- lesammenheng. Ingeborg forteller således at Øvre Strandgate 8 der ekteparet von der Lippe bodde de første årene under sitt stavangeropphold. Huset hun og venninnen Bertine gikk til bakermester tilhørte familien Kielland, og etter at arkitekt von der Peder Egenæs i Kirkegata 11 (siden Rolfsen Lippe forlot Stavanger i 1870, var det Alexander og A/S) for å kjøpe lyssebrød, og om vinteren fikk Beate Kielland som bodde til leie i dette huset som gjerne ble kalt «Forberedelsen», for her bodde ofte Ingeborg, på egen hånd, renne på kjelke ned Tor- nygifte par med tilknytning til Kielland-familien. Huset get mot Vågen. ble revet omkring 1960 for å gi plass til Ankerbygget. Foto: Statsarkivet i Stavanger. ekteparet von der Lippe lot sine barn få ha kjæledyr, og Ingeborg forteller også at hun samlet på frimerker, en lærerik hobby. Hun fikk gata 47, og trolig fikk hun privatundervisning kjøpe sjeldne merker av en gutt som bl.a. hadde både mens familien bodde ved Torget og under fått tak i frimerker fra Hongkong og Natal og fra oppholdet i dette huset ved bredden av Breia- Egypt med motiver av pyramider. Ingeborg for- vatnet. Men i en av sine fortellinger skriver hun teller om båtturer i Ryfylke blant annet til Åmøy at hun også gikk på en stor skole i Stavanger der dit familiemedlemmer og skysskarer ankom i det var både gutter og jenter. Dette må trolig ha bekmørket etter en farefull seilas i grov sjø.

Tvillinghusene ved Breiavatnet i Stavanger med adresse Kongsgata 47 og 49 stod ferdige i 1867, og arkitekt von der Lippe kunne flytte inn i nr. 47 (til venstre) med sin familie. Overrettssakfører, konstituert politimester og innehaver av Malde Teglverk Lauritz Carl Aas bodde i nr. 49 (til høyre). Øverst til høyre ser vi Hetland prestegård som var bolig for sognepresten i Hetland fra 1855 til 1880. Lagmannssteinen, siden Kongssteinen, til venstre for prestegården fikk sitt andre navn etter besøket kong Frederik IV avla Stavanger i 1704. I Kongsgata 49 holdt Frøknene Rings pikeskole til i mange år. Foto: Dreyer Bok.

13 lås på den ene siden. Folk som gikk forbi hadde anledning til å legge mynter i bøssen til beste for jentene på pikehjemmet. Ingeborg skriver: «Det var en stiftelse innenfor plankeverket, og i denne stiftelsen var det mange fattige småpi- ker som hverken hadde far eller mor. To ganger om året, til jul og til Sankt Hans, ble den store bøssen åpnet, og alle de små skillingene som var i den, ble delt ut mellom småpikene». Hver søndag fikk Ingeborg en skilling med på- Slik ser arkitekt von der Lippes tvillinghus ut i 2015. skriften «1 Skilling Danske» av faren, og en slik Husene ble sammenbygd i 1919. Her sett fra sørvest planla Ingeborg at hun ville legge i bøssen med og Breiavatnet. Foto: GAS. påskriften «Gud elsker en glad giver», men sta- JOSEFINESTIFTELSEN dig dukket der opp andre behov pengene kunne Ingeborg skriver videre om hyppig kontakt med brukes til. Etter mange indre diskusjoner og jentene som var plassert ved pikehjemmet på kamp mot vond samvittighet, lot hun omsider Josefinestiftelsen i Kongsgata 48 tvers over en tolvskilling hun hadde fått av en onkel, gli for- gaten for hennes barndomshjem. Hun beskri- siktig ned i bøssens store sprekk. Da hun før jul ver det høye hvitmalte gjerde som omkranset hørte jubelropene fra jentene som hadde fun- pikehjemmet. På plankeverket var det festet net en hel tolvskilling i sin bøsse, ble Ingeborgs en jernbeslått sparebøsse av tre, lang og smal, glede desto større. brunmalt med jernbånd og med en stor henge- BROREN DRUKNER I BREIAVATNET Ingeborg von der Lippe var ni år da hennes bror, seksåringen Ludvig, druknet i Breiavatnet. I sin barnefortelling «Et Juletræ» skriver hun om tapet av søsteren Agnes som døde i hjernehinne- betennelse, men Ingeborg hadde ingen søster med dette navnet (har sjekket dåpsprotokolle- ne for Domkirken og St. Petri i aktuelt tidsrom). Innholdet i ovennevnte sterke fortelling er derfor høyst sannsynlig myntet på tapet av broren. Ingeborg skriver bl.a.: (Språket i sitatene fra for- Kongsgata 48 lå tvers overfor Ingeborg von der Lippes tellingen er modernisert). barndomshjem. I nr. 48 holdt pikehjemmet Josefine- «Far og mor sørget sånn. Især far. Han var stiftelsen til. Der ble Ingeborgs søster Johanna Marie godvenner med en grisunge da hun var 3 år i 1869. Om ganske utrøstelig. Ja, kanskje mor egentlig sør- dette skrev Ingeborg i en av sine barnefortellinger som get like mye, men hun gikk alltid så stille med hun kalte «Johanna og Stiftelsesgrisen». Pikehjemmet sitt. Josefinestiftelsen ble reist av Stavangers haugianere og var oppkalt etter kronprinsesse Josephine som det var en trist høst for oss barn. Far snakket var gift med kronprins Oscar (siden kong Oscar I). nesten ikke, og om vi begynte å snakke sammen Josephine ga hvert år 25 spesidaler som støtte til og le av noe, så ble det straks stille igjen. Det denne institusjonen som ble opprettet i 1834 og som holdt til Kongsgata 48 fra 1840 til 1937. Institusjonen var som vi syntes det var galt av oss å le når eksisterer fortsatt. Tegning: Gunnar Wareberg. vår lille søte, søster var død, og far og mor var

14 mine søsken til- feldigvis kom til å nevne juletreet. far som satt og leste, så opp og sa tungt: ’Vi skal ikke ha noe juletre i år.’ Jeg ble forferdet. ’Skal vi ikke ha noe juletre?’ sa jeg. Far svarte ikke, men mor kom og strøk meg over håret. ’Nei, du skjønner vel det, vennen Ingeborgs far, Conrad Fredrik von der Lippe, virket min, at far ikke som Stavangers første profesjonelle arkitekt i årene Omslagstegningen til Ingeborg 1859-1879. I løpet av disse årene tegnet han en er opplagt på å von der Lippe Konows bok rekke hus på oppdrag både fra privatpersoner og det pynte noe juletre «Barnedage» som ble utgitt offentlige. Foto. Universitetsbiblioteket i Bergen. i år.’» i Bergen i 1921. videre fortel- så bedrøvet. Mangen gang ved middagsbordet ler Ingeborg von der Lippe Konow at hun gikk hadde jeg lyst til å fortelle historier fra skolen ut og trøstet seg med den hvite kaninen. «Den eller slikt som far ellers ville le av, men jeg kunne var så ualminnelig kjælen, den pleide kravle om- ikke lenger få det til. Mangen gang hadde jeg en kring på skuldrene mine og stikke hodet inn un- brennende trang til å ta ham om halsen og tigge der haken på meg, så det bløte, dunete hårlaget og be ham om ikke være så bedrøvet, men det strøk meg mykt om halsen.’» var som om far var blitt en annen. Jeg turde ikke så legger Ingeborg sine planer, for en jul uten nærme meg ham. juletre, er ingen jul. Hun går til en gartner som mor snakket jo med oss og vi med henne, og holder til utenfor byen og spør om pris på et lite hun forsøkte å oppmuntre oss alle, men hun var grantre som står i en potte som Ingeborg ser for jo så bedrøvet selv, stakkar, og titt så jeg at hun seg på spisebordet i julen. Men 50 øre er mye skalv om munnen, og jeg så at hun kjempet med for en jente som bare har 1 krone i kapital, og gråten mens hun talte kjærlig til oss og skulle denne kronen skal nyttes også til å kjøpe pre- late som ingenting. sanger til foreldre og søsken. Det ender med at slik gikk de mørke, tunge novemberdagene. hun selger kaninen til en jamngammel gutt for Så kom snøen. Det livet oss barn litt opp. Og en krone. så lakket det mot jul. Jeg hadde satt min lit til da faren spør henne ut om grunnen til at hun denne julen. Jeg syntes at med den måtte lys og solgte sin kjære kanin, blir hun svar skyldig, for glede komme til oss igjen, og jeg lengtet som al- hun ville ikke ut med årsaken til salget. Faren dri før etter den og etter juletreet. sender henne da på rommet. Hun får husarrest, det var en aften, en ukes tid før jul, at en av men hun sniker seg ut av huset om ettermid-

15 På dette fotoet ser vi St. Petri skole som ble opprettet i Møbelmagazinets gamle lokaler på St. Pedersgjerde i 1856, og bak ser vi St. Petri kirke som ble oppført etter tegninger av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe. Foto: Hakon Johannessen/Statsarkivet i Stavanger. dagen for å pynte det vesle treet som står i og så kom den da, denne julaften jeg hadde uthuset. vært så redd for. Vi fikk våre gaver, og far og avslutningsvis skriver Ingeborg von der Lippe mor kysset oss og ønsket oss gledelig jul. Far Konow: «Far var taus og mørk ved aftensbordet var mild og god mot meg, og det rørte meg og og så ikke på meg en eneste gang. Jeg prøvde gjorde meg takknemlig. Men det var intet av vår forgjeves å vekke hans oppmerksomhet ved å vante juleglede. Far så oss ikke, han leste i en merke meg hans minste ønsker, rekke ham brø- bok, og det var stille i stuene. det og ta hans serviett opp når den falt ned. Men jeg satt i en krok og tenkte på våre gamle han enset meg ikke, sa ikke en gang godnatt da juleaftener, og jeg tenkte på Agnes, vår min- jeg gikk for å legge meg. Mitt mot sank. Jeg var ste, som var med oss i fjor, og på hennes jubel trøtt, lei av dette knugende tungsinn over huset, og høye barnelatter, jeg tenkte på kaninen min trøtt av mine indre kamper og grublerier, trøtt som jeg aldri skulle se mer, og jeg tenkte på mitt av min spenning og alle mine skiftende stemnin- lille juletre som jeg hadde strevd med til ingen ger. Jeg kunne ikke mer. Og da far den neste dag, nytte, og som nå skulle stått her i stuen så pyn- selve julaften morgen, fremdeles ikke hadde et tet og strålende og gledet oss alle. Og plutse- blikk eller et ord for meg, gikk jeg stille ut i sku- lig styrtet jeg inn til far, kastet meg om halsen ret hvor mitt lille strålende tre stod. Og uten en på ham og gråt høyt. Og med kvalt stemme og tåre, ganske slapp, tok jeg all den fine pynten av mens jeg klynget meg inn til ham, fortalte jeg det igjen, løsnet lysenes små blinkende staker ham alt sammen, mine planer og min angst, og fra greinene, kledde det nakent, til det ikke var min sorg over at vi ingen juleglede hadde mer. annet enn et lite alminnelig, grønt grantre igjen Og jeg klappet ham med skjelvende hender på likt alle andre i gartnerens bod. begge kinn – jeg visste ikke hva jeg gjorde – og

16 Kongsgata, Stavangers innfartsvei fra sør, på et prospektkort fra 1911. Ingeborg von der Lippe Konow kalte denne gaten for «Landeveien» i sine barnefortellinger. Fotograf: Ukjent. ba ham være glad i oss og være mild og god som Denne grisen hadde jentene ved stiftelsen vært før og ikke så skrekkelig bedrøvet. med å fø opp, og de var derfor blitt glad i det da tok far meg inn til seg og bøyde seg ned store dyret som de visste måtte bøte med livet over meg. Og mor og mine søsken samlet seg før jul slik at barnehjemsjentene kunne serveres om oss, og vi klynget oss til hverandre som om kjøtt til middager i det nye året. vi hadde mistet hverandre og funnet hverandre en dag var imidlertid grisen blitt syk. Da ble igjen. Vi gråt nok alle sammen, men vi smilte til «Sviussen» tilkalt. Den kyndige gårdbrukeren hverandre i gråten, og skjelvende av glede for- tappet da grisen for blod, men uten at det hjalp. stod jeg at vi hadde fått vår julaften igjen.» Men Hver ettermiddag når Ingeborg kom hjem fra Ingeborg lengtet selvsagt tilbake til sin kanin, skolen, styrtet hun inn i grishuset for å se hvor- og som en erstatning fikk hun hunden «Peik». dan det gikk med suggen. Men det gikk gal vei Ingeborg von der Lippe var ti år da familien med helsen, og siste dag den levde, satt grisen hennes flyttet til Bergen i 1870, men hun har, oppetter veggen med et tørkle på hodet mens som nevnt, nyttet mye mer erindringsstoff fra jentene sto i kø for å fore den fra en stor bolle tiden i Stavanger i sine bøker skrevet for barn som vekselvis ble fylt med varm kaffe og bren- enn i fortellingen om juletreet. nevin. Men på tross av ny blodtapning døde grisen til jentenes store sorg. STIFTELSESGRISEN så skriver Ingeborg von der Lippe Konow: I fortellingen «Stiftelsesgrisen og lille Johanna» «Men så var det at om våren at det ble kjøpt en forteller således Ingeborg von der Lippe Konow liten grisunge, en liten kåt fyr som rant omkring om en sugge som fikk gå fritt om i hagen ved pi- både i hagen og i huset, rotet og snasket opp i kehjemmet Josefinestiftelsen i Kongsgata 48. alt, tumlet mellom beina på folk og satte av sted

17 med skrik og hvin når den hadde gjort ugagn, og jentene var etter den med sopelimen.» lille Johanna, den tre år gamle søsteren til In- geborg, ble bestevenner med den vesle grisen. Hun hev seg over grisungen, klemte den inntil seg med de små lubne armene og kysset den midt på trynet, til stiftelsespikenes store be- geistring. johanna fikk ofte med seg noe godt hjemme- fra til grisungen som derfor fulgte etter henne som en hund. En dag hadde imidlertid både «Svihusmurene» på Christianslyst slik de så ut i 1967. gris- og jentunge kommet seg usett ut porten til Foto: Stavanger Aftenblad. Josefinestiftelsens hage. Det ble selvsagt stor oppstandelse. Jentene på stiftelsen fikk seg et først i skumringen ble ungen funnet av et etterlengtet stort friminutt der de kunne sprin- par av jentene fra pikehjemmet. Johanna satt ge fritt over hele byen på let etter de etterlyste da gråtende ved en gravstein på Lagård grav- mens hele familien von der Lippe lette febrilsk lund med grisen liggende snorkende ved siden. etter treåringen. Var det ikke nok at ett av barna I triumf ble gris og jente båret hjem til hvert sitt hadde druknet i Breiavatnet? hus, og folk i småbyen kunne puste lettet ut.

HVEM VAR SVIUSSEN?

Da familien til avdøde apoteker og proprietær nesønner av Andreas Svendson Gramstad som Christian Magnus Zetlitz i 1828 solgte hans hadde kjøpt en parsell av Zetlitz-gården allerede Christianslyst-gård, ble den delt opp i flere par- i 1828. ter. Bruk 3 ble kjøpt av herbergerer og maler- lars Johnsen Svihus ble født på Svihus i Høy- mester Andreas Cederbergh fra Sølvberggaten land i 1820. Han var sønn av gårdbrukerparet 2 i Stavanger. Cederbergh ble ikke sittende len- Jon Berntsen Svihus (1791-1869) og Malli Lars- ge med sin gårdpart før han solgte den videre til datter Leikvam (1787-1858). I 1850 var Svihus Knut Østbø som måtte forplikte seg på «at lade flyttet til Stavanger der han giftet seg 5. sep- Graasteensmurene blive tilbage aldeles urørte» tember 1850 med Olene Rasmusdatter Hetland. slik at han ikke skulle finne på å rive de gamle I 1850 fikk ekteparet sønnen Rasmus, og i 1855 grunnmurene ved herskapsboligen til Zetlitz. ble de foreldre til datteren Laura Oline Marie. Den samme klausulen fulgte skjøtet da det 13. Familien Svihus bodde i Bredbakken 3, altså som juni 1855 ble overført til den 35 år gamle høy- nære naboer til Josefinestiftelsen. landsbuen Lars Johnsen Svihus som på denne lars Johnsen Svihus rev ned treverket i Zet- tiden livnærte seg som vognmann og kjører i litz´ gamle våningshus og nyttet murene som Stavanger samtidig som han drev sitt gårdsbruk fundament i en overbygget høyløe. Murrestene på Christianslyst like fram til bruket ble solgt vi- ble kalt «Svihusmurene» like fram til 1960-tallet dere i 1898 til Andreas og Thaulov Jonassønner forteller en artikkel i «Stavanger Aftenblad» fra Gramstad i 1898. Gramstadbrødrene var søn- 30. september i 1965, signert Bernhard Lund.

18 SENIORYNGLINGEN

Tekst: Fridtjof Idsøe.

Neste år fyller Ynglingen (KFUK/KFUM) I Stavanger 150 år.

Det er ikke få barn, unge og voksne som har vært innom Ynglingen I løpet av sin oppvekst. I 1970 årene, da Ynglingen holdt til på Mad- laveien 24, ble det anslått at ca. 1000 personer – barn, unge og voksne gikk inn og ut av dørene hver uke. det var tilbud til de fleste med Gutteavde- ling, YAG og YAP, KFUK, ulvunger, speidere, vok- sent blanda kor, eget musikkorps , eget orkes- Annenhver torsdag møtes over 100 mann på ter, Hovedforening, Soldatheim, ungdomsklubb, Seniorynglingen. Våre Hjem, og for ikke å glemme Sky Sing (hvor svaret for alt det praktiske I forbindelse med det flere ganger var venteliste for å bli med) og møtene. den første Y´s men foreningen i Norge så da- dette må vel sies å være demokrati på høyt gens lys i Stavanger. nivå. neste år er det også 25 år siden brødrene møtene holdes – ikke uventet – I Ynglingens Egil og Knut Roalkvam, sammen med noen ven- lokaler på Lassa. ner, startet opp SeniorYnglingen. med et slik opplegg sier det seg selv at vi får dette var tenkt å være et tilbud til voksne noen meget allsidige møter med alle slags te- menn fra 65 år > 99. maer. Når disse kloke menn med sine allsidige I dag samler møtene godt over 100 mannfolk erfaringer og sine nettverk tenker kloke tanker, annenhver torsdag fra kl.11 – 13. Deltakerne da sier det seg selv at dette blir bra. kommer fra hele distriktet, fra Randaberg i nord som en av deltakerne uttrykte det nylig: til Hå i sør. Ikke alle har vært med i KFUM tidli- «Dette er jo sjelebot for oss å komme ut og kom- gere, men noen har også den bakgrunnen. me sammen. Mimre om gamle dager og dele fel- det er en særdeles oppegående forsamling. les opplevelser og få påfyll med interressante Vi ser flere med akademisk bakgrunn og menn foredrag. med erfaring fra det offentlig og fra privat næ- eller som en foredragsholder sa til meg etter ringsliv . et møte: «Dette var kjekt. Tenk å få snakke til en det geniale med opplegget er at det er delta- så oppegående forsamling med all sin livserfa- kerne selv som er ansvarlige for programmene ring, og som etterpå kommer med intelligente – ikke et styre som skal finne temaer hele tiden. kommentarer og spørsmål. –Ja, dette var gøy.» det oppnevnes en komite på ca. 5 stk. Pr. kunne du tenke deg å begynne ? Du vil sikkert Måned. Disse har ansvaret for 2 møter i «sin» treffe noen du kjenner. måned . Komiteen står helt fritt til å velge tema og skaffe foredragsholdere. Det er kun politikk Kunne du hatt lyst å få en invitasjon ? som ikke skal tas opp. Videre har komiteen an- Send I tilfelle en e-post til [email protected]

19 Brev fra leserne

Tekst: Bjørn Bjørnsen «Stille for Herren… Stille, vær stille Jesus er nær, tro det for Han har deg kjær». Her om dagen fikk jeg bladet ’Mortepumpen – In- Oops! Her må det være noe som ikke stemmer, formasjonsblad for eldre i Stavanger’ i postkassen, tenkte jeg – er det et informasjonsblad fra Stavan- adressert til meg personlig. ger kommune jeg holder i hendene? Forkynnelse er I redaktørens spalte står det bla.a. at «Bladet unektelig ikke det samme som informasjon. skal formidle nyttig informasjon fra kommunen til sjekket forsiden på bladet og konstaterte at jo, byens pensjonister over 67 år». det står «Mortepumpen – Informasjonsblad for Undertegnede faller inn under denne gruppen, eldre i Stavanger». Og utgiver er Stavanger kom- så derfor dette bladet i posten. mune – Oppvekst og levekår. Hyggelig det, tenkte jeg, sikkert en del nyttig in- så er det altså denne urgamle sammenblandin- formasjon. gen av kirke og Stat/Kommune som fremdeles videre leser jeg at «Mortepumpens formål har henger igjen, til tross for at båndene mellom stat i alle år vært å gi informasjon og presentere kom- og kirke er i ferd med å løses opp. Mange forhold munens konkrete tilbud». I tillegg gis det generell må på plass før kirken er helt skilt fra staten, men praktisk informasjon. kan det være så vanskelig å få på plass skillet mel- videre kan jeg lese i ’Hilsen fra ordføreren’- i for- lom offentlig og religiøs virksomhet? Det er ikke bindelse med at bladet har 40 års jubileum iår – at det offentliges ansvar å drive religiøs virksomhet, Stavanger har blitt en mer internasjonal by i løpet dette må være helt opp til den enkelte menighet, av de siste tiårene. Vi har innbyggere med 181 na- og det enkelte medlems eget valg. sjonaliteter, og over 20% av befolkningen vår har og med så pass mange nasjonaliteter som det er en annen bakgrunn enn norsk. i Stavanger (181) blir dette ekstra problematisk. videre finner jeg nyttig informasjon om dagens så vil sikkert noen si: Har noen vondt av litt reli- helsevesen – «Klarer velferdsstaten Norge å gi giøs forkynnelse? Til det er å svare at «Nei, det har nødvendige helse- og omsorgstjenester uavhengig vi sikkert ikke, men vi skal ha oss frabedt at forkyn- av kjønn, alder, etnisitet, inntekt og geografi?» nelsen er undertegnet Stavanger kommune og fi- På side 11 oppfordrer kommunen meg til å være nansiert av våre felles skattepenger».

Svar til Bjørn Bjørnsen

Det er hyggelig at Bjørn Bjørnsen i utgangspunktet tilbakemeldinger å dømme, settes stor pris på av fikk et forholdsvis godt inntrykk av Mortepumpen, leserne. helt til han reagerer på spalten «Ord for dagen». En nå vet vi ikke hvor lenge Bjørn Bjørnsen har mot- slik spalte hører ikke hjemme i et kommunalt infor- tatt Mortepumpen, men vi vil presisere at der er masjonsblad mener han. mye stoff i Mortepumpen som hverken er informa- gjennom Mortepumpens 40 årige historie har vi sjon eller signert Stavanger kommune. Mortepum- hele tiden oppfordret leserne til å komme med inn- pen inviterer organisasjoner, lag og menigheter spill/bidrag til bladet. Oppfordringen har blitt godt til å annonsere gratis i bladet. Vi er alltid åpen for mottatt og vi har hatt utallige innlegg med ulike både troende og ikke troende. tema gjennom disse årene. Det er få ganger vi har På grunn av Mortepumpens utgivelsesfrekvens refusert mottatte bidrag. er bladet ikke egnet som et diskusjonsforum. Vi med så stor romslighet og takhøyde har Morte- takker for innspill og håper at Bjørn Bjørnsen fort- pumpen blitt et populært blad der innholdet kan satt vil se verdien av å motta Mortepumpen. betegnes som «hummer og kanari» og som etter Red

20 Presentasjon av Merete Malmberg Mortepumpens redaksjonssekretær, Alice Johanne Chauncy-Lie skal nå fremover i tid ha svangerskapspermi- sjon I denne tiden vil Merete Malmberg vikariere. Hun har lang fartstid i Stavanger kommune og nedenfor gir hun en liten presentasjon av seg selv. Jeg er 47 år, oppvokst på Jørpeland men bor nå i Sola kommune. Jeg har vært ansatt i Stavanger kommune siden 1989 og har jobbet som konsulent på servicetorget siden april 2012. Tidligere var jeg koordinator for vedlikehold av kommunale boliger i Stavanger byggdrift KF og var også en liten periode ansatt i Stavanger parkering KF. Servicetorget er døren inn til Stavanger kommune og her hjelper vi byens innbyggere med alle typer henvendelser og spørsmål knyttet til Stavanger kommunes tjenestetilbud.

Brev fra leserne En sykehistorie Tekst: Sigrid Hagir

For en tid siden var jeg på sykehuset. Jeg var Det var så smertefullt, så jeg satte i et skrik. En der en uke og fikk god behandling. Det var helt sykesøster sto ved siden av legen og pusset ne- annerledes enn det var for mange år siden. Det sen. Hun tok lommetørkleet og puttet i munnen var før krigen og jeg var 17 år. Jeg fikk vondt i min. Det var så ydmykende så da besvimte jeg. magen med høy feber, så doktoren ble budsendt. grunnen var at tarmen hadde sprukket og jeg Det var blindtarmbetennelse og jeg ble sendt til lå på sykehuset i fire uker. Jeg fikk ingen smer- sykehuset. Operasjonen skjedde klokken 12 om testillende eller noe som kunne lindre smertene. natten, for der var to personer før meg i køen. det var veldig stivt på sykehuset. Vi fikk ikke Dette var før penicillin og antibiotika var kom- lov til å lese når legevisitten gikk. En gang syntes met på markedet. jeg at legevisitten tok så lang tid. Jeg tok derfor etter operasjonen ble jeg lagt på en stor sal boken min og krøp langt inn i sengen. Men da hvor det lå tyve pasienter. Det var helt fullt, så kom søster og sa at det har du ikke lov til. Jeg de plasserte meg midt i salen. Jeg hadde store leste tre bøker hver dag. Såret var åpent i en smerter og høy feber. Dagen etter gjorde legen måned når jeg kom hjem, men heldigvis hadde ingen ting, men neste dag brettet han opp arme- jeg ingen smerter. Likevel piplet og rant det fra ne. Han plasserte en hånd på hver side av såret såret. og klemte til av all kraft så såret ble revet opp. det var en opplevelse jeg aldri glemmer. Hel- En stråle av blod og en gulgrønn veske kom opp. digvis er det bedre nå.

21 Medisinering av eldre Tekst: Sahfana M. Ali, medlem i Kommunalstyret for levekår. Foto: Mohammed Basefer

I bystyremøte 27. mars behandlet vi en sak om kvalitetsmelding for sykehjem for første gang i Stavanger kommune. Kvalitetsmelding for sykehjem gir oss en god oversikt over hva som er gjort og hva som bør gjøres, samt resultat og funn innen dette området.

kvalitetsmeldingen tar for seg 6 forskjellige områder. Under punktet med medisinsk oppføl- ging hadde jeg et innlegg om overmedisinering av eldre på sykehjem. I følge Folkehelseinstituttet er legemiddel- bruken hos eldre omfattende. Selv om personer over 65 år kun utgjør ca. 15 % av befolkningen, bruker denne gruppen nesten halvparten av alle legemidler, målt i definerte døgndoser. Universitetet i Bergen har gjennomgått medisineringen til pasienter ved sykehjem i 14 kommuner. Der fant de en ni dobling i bruk av medisiner på sykehjem på ti år. I dag forårsaker overmedisinering av eldre unødige lidelser for mange og koster samfunnet store beløp hvert år. Hvordan kan vi redusere bruk av medisiner hos eldre? I Oslo er gjennomsnittlig legemiddelbruk pr. beboer 7,5 ulike medisiner daglig. Bekkelags- hjemmet, et sykehjem i Oslo har derimot klart å snu på denne utviklingen gjennom et prosjekt. Sahfana M. Ali. Her er det tilsvarende tallet 2,8. De har klart å redusere antall faste medisiner til sine pasienter Det gjøres mye bra innen sykehjemmene våre i med stor suksess. Sykehjemmet jobber tverr- Stavanger kommune. Kvalitetsmeldingen viser faglig med miljørettede tiltak, og løser dermed at virksomhetene har gjennomgående systemer mange problemer uten å gå til medisinskapet. for å sikre at brukerne får helse- og omsorgstje- totalt sett opplever de at pasientene trives nester av god kvalitet. Vi har mange dyktige an- bedre og beboere som plutselig får språket til- satte som står på og gjør en formidabel jobb, til bake når de kutter ned på antall medisiner. Eller tross for alle kuttene som de må forholde seg til som reiser seg fra rullestolen for første gang på enhver tid. mange år.

22 mange sykehjem har forsøkt uten å lykkes helsetilstand og kontrollerer beboerens lege- like godt. Det er fordi medisin må erstattes med midler. Deretter skal alle beboerne få en årlig andre tilbud. I Danmark har de gode måter å sti- legeundersøkelse og en legemiddelgjennom- mulere beboerne på, mange tilbud, tett kontakt gang. Dette er i tråd med forskrift for legemi- med beboerne og rammer som kan håndtere en delhåndtering. utfasing. Det er hele pakken de tilbyr som gjør midlertidig vet vi ingenting om hvor mye me- at det fungerer. En kan ikke nødvendigvis kon- disiner eldre får i seg i kommunen og jeg mener kludere med at utfasingen alene skaper end- det er viktig og ikke minst riktig at vi får kartlagt ring, men den er helt klart med på å gjøre bebo- dette, slik at vi ikke overmedisinerer våre eldre. erne bedre. Alle forsøk har vist at det gir bedre livskvalitet Praksis i Stavanger kommune når det gjelder for de eldre og lavere kostnader for kommune- medisinering, er at alle beboerne ved sykehjem ne. Jeg fremmet derfor et oversendelsesforslag skal undersøkes av lege rett etter innkomst. der vi ber rådmannen om å kartlegge bruk av me- Legen skriver innkomstnotat om beboerens disiner/medisinering av beboerne på sykehjem.

567

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menigheter får annonsere gratis i Mortepumpen.

23 Hva gjør den digitale revolusjonen med oss?

Tekst: Liv Bodil Kallelid

Dette var tittelen på foredraget til Bjørn Vassnes på februarmøtet til Pensjonistuniversitetet. Det ble en tankevekker. «Dere har levd før og etter at teknologien grep inn i alle sider ved livet. Dere er de siste som vet hva vi kan miste i en verden, med et nytt markant skille mellom før og nå.»

Den industrielle revolusjonen var kanskje like gjennomgripende. Den nåværende, den digitale, er likevel noe annet. Den går så fort, og den griper dypere inn. Datateknologien griper inn i, eller overtar og forandrer så mye av tan- kearbeidet vårt. Vi dras med i en oppstykket verden, en verden der bloggere og faceboo- kere setter dagsorden. den digitale revolusjonen er også gjennomgripende i forskningen. Der kan bli store gevinster å hente som kan komme oss alle et godt utgangspunkt for kontakt og samtale. til gode. Omfattende kreftregistre kan lett vi hører at mor og far er mer opptatt av mo- håndteres i dag. Behandlingen av kreft vil bilen enn av barnet når lille Per skal hentes i kunne skje på stadig sikrere erfaringsgrunn- barnehagen. Hva med oss besteforeldre? Vi lag. Dette bare for å nevne en liten flik av henter jo også barnebarna om ettermiddagen. en forskning som kan bli mer slagkraftig, og barna forteller om noe de sier de har lest på komme oss alle til gode. nettet. Da kan vi stille spørsmålet: Hvor har du Hva blir så oppgaven for oss eldre? Hva kan dette fra? Er det fra en avis med redaktør og bli vårt bidrag til å bevare mye verdifullt som skrevet av en troverdig person? Det snakkes ellers kan gå tapt? Som besteforeldre kan vi så mye om «fake news», at en skriver noe på gå i bresjen når verdien av familiesamværet nettet som framstilles som fakta. Barn bør bli skal forsvares. Da forventer vi et mobilløst bevisste på hva slags kilder en kan stole på. samvær. Når barnebarn er i nærheten, bør nå er det slettes ikke alltid vi besteforel- vi la mobilen være i fred. Når vi leser bøker dre selv vet hvilke kilder som er troverdige, sammen med barn, lar vi oss ikke avbryte av men sammen med barna kan vi undersøke ny teknologi. nærmere. men vi bør bli med barnebarna inn i den vi eldre kjenner verden før internett, og vi enorme kunnskapsmengden den nye teknolo- vet hvordan livet var da. Vi vil ikke legge ned gien gir oss lett tilgang til. Vi kan la de unge fin- teknologien, men hjelpe barnebarna til å bru- ne svarene på spørsmålene våre. Dette kan bli ke det beste fra «før og nå».

Mattenerd + Quilting = MRS. Moen

Hvem er Mrs. Moen? Nina Lise Moen er den som, kun for moro skyld, løste matteligninger i ungdommen. Økonomistudier var årsaken til at hun tok turen fra Lillehammer til Stavanger. Da hun først hadde kommet hit ville hun ikke flytte hjem igjen.

Hun tok økonomiutdannelsen og jobbet lenge innenfor økonomi og finans, men etter hvert tok livet en annen vending. Det hele begynte i 1998, da hun helt tilfeldig kom over en amerikansk bok om håndarbeidet. Datteren så et bilde i boka og sa; ”Det teppet der har jeg lyst på mamma”. Da begynte hun å sy lappeteppe, og etterhvert ble det egen blogg om quilting. I 2008 kom det telefon fra Quiltemagasinet. De lurte på om hun kunne tenke seg å designe mønster. For en ”matternerd” som henne, ble det en lek å produsere quiltemønster. Det ene tok det andre med seg og plutselig var det materiale nok til en hel hobbybok. I 2011 vant hun Cappelens Damms bokkonkurranse og forfatterstempelet ble et faktum med boken ”Gledesspredere”. Hun har deltatt i quilteutstillinger og konkurranser både nasjonalt og internasjonalt, og har også jobbet med et prosjekt kalt ”Make a Boob” for brystkreftsaken. - Og slik var det altså, at quilte-hobbyen ble til foretaket ”Mrs. Moen” som holder til i et studio på Åsen.

Hun bor ellers i et stort hus på Vaulen med mann, datter, barnebarna og svigermor som nabo. Dessuten er også de to barnebarna i ”samvær” hver torsdag og annenhver helg. Utenom matematikken har hun alltid elsket håndarbeid, farger, det å lage ting og være kreativ. ”Jeg brenner for quilting, vil gjerne dele det videre og jeg opplever at jeg har noe å bidra med. Å lære bort noe gøy, å lage noe sammen og møte andre med felles interesse er så flott!” Quilting er alt fra lappetepper, puter, duker til vesker el. annet sydd av quiltet materiale. Å quilte betyr å binde sammen to stoff med vatt mellom. Lappeteknikken er en naturlig del av quiltingen.

I september blir det torsdagskurs i 8 uker på Hinnasenteret med Mrs. Moen. Kurset er for nybegynnere. Det eneste man trenger av forkunnskaper er å kunne bruke en symaskin, og du må selvsagt ha en med deg. Kurset lærer deg alt du trenger å kunne for å drive videre med dette på egenhånd eller i en eventuell aktivitetsgruppe på senteret. Mer informasjon finner du på nettsiden www.hinnasenteret.no eller i vår annonse i HINNavis.

Senterleder Berit Halvorsen

25 «TRI FOT SYKEN» MED KOMPLIKASJONER

Tekst: Jostein Woll

Alle som har eiet eller er eier av fritidsbåt og har beskjeden. Båten lå ferdig ved utrustnings- feriert i båt, kjenner til at det er noe som heter kaien, prøvekjørt og klar for henting. tri fot syken. Symptomene kommer når vi har turen nordover gikk med hurtigbåt til Ber- feriert i båt noen år. Forverres ofte med økende gen, hvor vi overnattet, og reiste tidlig neste saldo på bankkontoen, og det finnes lite medi- morgen videre med hurtigbåt til Selje, hvor vi siner som hjelper når den først har rammet oss. ankom ca. klokken 10,00. Kona og jeg ble angrepet av den for tredje gang godværsperioden vi hadde vært inne i var i 1998. Bestilte ny båt, ikke bare tri fot men hele på hell, det skulle bli ruskevær om et par da- fire fot lenger enn den vi hadde. ger, derfor var vi veldig tent på å komme oss den vi bestilte nå var en 32 fot SAGA båt, sørover snarest mulig. Og alt så ut til å være og de bygges på Selje som ligger på sørsiden klappet og klart. Vi kunne se båten vår fra av Stadt-landet. I midten av mai 1999 kom kaien vi ankom og fabrikkeieren var og hentet

26 oss. Alt utstyr hadde vi vært oppe og levert strandsteinene, spurte jeg om vi ikke måtte med bil på forhånd. Å få alt dette på riktig få ut ankeret. Men fikk bare et benektende plass var det første vi måtte gjøre. svar fra et tilsynelatende fornærmet ansikt den neste vi fikk hilse på fra fabrikken var hos verksmesteren, før han igjen måtte ned i verksmesteren. Han skulle gå gjennom mo- motorrommet for lufting. tor og alt annet teknisk utstyr om bord, og På veg tilbake til kaien nok en gang, tror jeg til slutt være med oss på en liten testtur, for alle var noe skeptiske. Vi tenkte på turen helt å vise oss at alt fungerte, før vi startet den til Stavanger med en motor vi ikke kunne stole lange reisen om Bergen og til Stavanger. Kan på. Verksmesteren tenkte muligens også på jo røpe med en gang at test turen ikke ble så beskjeden de hadde sendt om at båten lå fer- kort, og ikke ble det den eneste heller. dig og prøvekjørt ved kaien. Det var nå blitt etter at alt vi burde vite om motor og in- langt på dag og det ble bestemt at vi måtte strumenter var gjennomgått startet vi mo- vente med avgang til neste dag. De ville ta en toren, løsnet fortøyninger og stevnet ut i grundig gjennomgang av drivstoffsystemet. havneområdet. Vi hadde bare så vidt satt oss vel, båten var utstyrt med anlegg for land- til rette i stolene for å nyte den storslåtte na- strøm, så vi fikk strømforbindelse om bord og turen som finnes på Stadt-landet, da motoren beskjed om å overlevere båten til de klokken plutselig sovnet stille inn. De fleste som har 0700 neste morgen. hatt noe med dieselmotorer å gjøre, er kjent de som satt på en høyde i nærheten av med at stopper den er det lite nytte i å «kinne» kirken på Selje klokken 0730 neste morgen på startmotoren. Det var nok verksmesteren var oss. Her hadde vi utsikt til innseilingen og klar over, for på et blunk var baken hans i og kunne holde oss orientert om når neste og været, og hode og hender langt nede i motor- forhåpentlig sist sjekketur var ferdig. Som rommet, for som han sa, lufte systemet. Han nevnt hadde vi jo lyst å komme av gårde sna- fikk fort start på motoren, men bare for å rest mulig. fortsette noen hundre meter for så å stoppe jeg synes å huske at vi var om bord i båten igjen. Etter nok en lufting satte vi kursen mot igjen ca. klokken 1100. Da ble vi forsikret om utgangspunktet igjen, hvor vi ble beordret på at lekkasjen i drivstoff-tilførselen var funnet land i en time, så de fikk ta en ordentlig sjekk og alt ok. Motoren var i gang og det føltes nå, av motoren. for meg, at den endelig var i «godlag». Tros- timen gikk og vi var igjen om bord. Nå skul- sene ble løsnet og vi fikk gode ord og lykke- le alt være i skjønneste orden, så verksmes- ønskninger med på ferden sørover av fabrikk- teren ville gi oss litt igjen for ulempene, han eier og verksmester (det trengte vi virkelig). ville ta oss med til utsiden av øya Selja, så vi Heldigvis gikk turen til Bergen problemfritt. kunne få se ruinene av St. Synniva klosteret Klokken 2100 omtrent, samme kveld, lå vi fra sjøsiden. Der ute var det litt bølger som trygt fortøyd innerst i vågen med den kjente stod mot land, men vi gikk ganske nær for å husrekken på «Bryggen» på styrbord side og få se ruinene bedre. Så skjer det som vel in- den berømte helten fra krigen, Leif Larsen, på gen av oss trodde kunne skje. Nok en gang sokkel ytterst på piren på babord side. stilner lyden fra motorrommet. Siden vi nå, dagen etter var pinseaften og vi kunne var så nær land og med bølger som slo mot slappe av med besøk hos familie på Nordnes.

27 Hospital og helsevesen i Stavanger i eldre tid

Tekst: Solveig Sandvik

Mortepumpen gleder seg over å ha mottatt kepleie, medisin og spennende lesing fra lege, gynekolog og ikke sykehus, der forenin- minst en svært historieinteressert Solveig gen fortsatte arbei- Sandvik. I 1989, da de 2 sykepleierskolene det med innsamling i Stavanger skulle slås sammen, mente flere av historie, utstyr, lærere at mye materiell og utstyr som ikke instrumenter og skulle brukes, burde bevares – med ønske om gamle arbeidsprose- å få til et sykepleie-museum. Solveig Sandvik dyrer. Solveig Sand- kontaktet dem og ble snart med i styret for vik ledet museet foreningen «Den kombinerede Indretning». fram til 2006, da det Solveig Sandvik. Navnet henspeiler seg til Stavanger bys syke- i forbindelse med Foto: Anne-Grethe Godal . hus i perioden 1845-97. Dette var et sykehus museumsreformen som i tillegg hadde funksjon som tvangsar- ble slått sammen med museet i Stavanger beidsanstalt, likhus, gamlehjem, dårekiste og (MUST). Selv om hun i sitt 85. år ikke er en- utdeling av mat til fattige, dermed navnet. gasjert i museet lenger, er historieinteressen museet «Den kombinerede Indretning» like levende. Les bare hva hun har å fortelle: ble åpnet i 1995. Det var et museum for sy- Stavanger hospital, 1270 – 1536 (Del I) Når Stavanger nå snart skal få et nytt sykehus, like ved Universitet på Ullandhaug, føyer det seg inn i en 745 år gammel tradisjon fra den gang byen fikk sitt første hospital. Også det i utkanten av byen, men nært knyttet til Domkirken og bispestolen, datidens kunn- skapssenter. stavanger Amt/Ryggjafylket hadde da ca 30.000 innbyggere og 5-6000 gårdsbruk, mens Stavanger by bare var et lite tettsted rundt Vågen med ca 500 innbyggere. De må ha hatt kirkelig virksomhet som hovednæring, for byen hadde både kloster, domkirke og fem min- Bildet viser en rekonstruksjon av Stavanger slik vi antar dre kirker eller kapell: Mariakirke, Martinskirke, at den har tatt seg ut omkring år 1300. Mariakirken Peterskirke, klosterkapell og bispekapell. og kannikenes hus, eller kommunsgården kan sees til venstre for domkirken. Modellen står på Stavanger På vegne av Bispestolen kom så biskop museum. Foto: Arkeologisk museum i Stavanger. Torgils i 1271 med et gavebrev: «vi vilde la

28 gjøre et almissehus øst ved Peterskirken der Petrikirken, et konge- Bispestolen eier jord .... for derin at lægge lig kapell, hadde han fattige Mænd, som sygnede i Byen, at de arvet etter moren, der kunde vente Bod eller Bane, heller end at dronning Margrete. bæres syge, saarede eller næsten døde gaar- det nevnes at folk dimellem som det hittil har vært gjort.» Det kan se at byggingen kunne han så gjerne gjøre, for 100 år tidligere allerede er påbegynt. hadde kong Magnus, sønn til Erling Skakke fra «Så skulde vi også la Etne, gitt heile Stavanger by til bispestolen, gjøre der saa mange som siden hadde fått ta inn både leidangskatt hus som presten som og sakøre. tjener der, synes rimelig, og for de mend som biskopen skreiv videre: «I denne vår skipan tjener for ham der samt den fornødne skov til samtykket og raadet alle våre korsbrødre». Underhold.» Dette kan ha vært både legfolk Det var kannikene, de ni prestene som hadde og munker. Etter at Olavsklosteret ca 1278 sete i koret og fungerte som råd for biskopen. blei flyttet til Utstein, var det konventet/ De hadde ikke noe kloster, men et hus med munkene derfra som skulle betjene de små felles måltider, en «kannik-kommune» – like kirkene i byen. Det er rimelig å tro at munkene bortenfor domkirkeplassen. (Gateløpet som vi også tok seg av de syke, og at de da hadde et i dag kaller «Kanniken», er jordstykkene de en eget hus på området, et «Perskloster», slik gang fikk som gave). amtmann de Fine meinte det hadde vært. I biskopens brev sto videre: «Og vor herre økonomien virker solid og gjennomtenkt. konge la dertil Petri kirke, hans odelskirke, saa Kirken ga Hospitalet «gressmarkene og et som hans brev vitner». Magnus Lagabøter var stykke myreng» som lå på området: «Så la konge da. Han hadde tidligere vært samkonge vi også til 2 inngjerdede akre ved porten med faren (Håkon Håkonson), hatt Ryggjafylket som går østover til bækken (området Laug- som len og bodd et år i Stavanger (1260-61). mannsgt, Hospitalgt og Søregt) .. og la dertil

«Pesta soper hver en krok.» Tegning: Theodor Kittelsen.

29 2 engstykker som vi kjøpte af Eirik Dunna «Hospitale leprosarum» var for dem med og Thomas Jonsson»..... ». Og vi la til husene lepra, spedalskhet. Europa fikk en oppblus- jordeiendomme» bl.a Åmot, Skjelsnes på sen av lepra på 1200-tallet og en pavelig for- Stjernarøy, halve Foldøy, heile Oanes og Vi- ordning fra 1179 krevde at de spedalske blei darok i Sirdal. Herfra fikk hospitalet en årlig isolert. Det førte til ca 19.000 spedalske- landskyld/jordleie, vanligvis ca 1/6 del av hospital eller hjem i Europa og visstnok 30 i gårdenes bruttoavkastning. Norge, der det første kom i Bergen i 1266. Så I tillegg kom fromme gaver og fjerdeparten det bodde nok leprapasienter på Stavanger av tienden, «bondeluten», som kirken fikk inn. Hospital, der markene vest for Skolebekken Året etter at biskopen kom med gavebre- tidlig blei kalt for Spitalåkrene. (Ordet spi- vet, brant det i byen. Domkirkens kor blei så talsk blei brukt om spedalske, men spital kan ødelagt at det måtte rives og nytt settes opp. også ha vært en forkortelse for hospital). Tvilsomt om kirken da ville hatt råd til et hos- medisinsk lære var fastlåst fra antikken. pital. Grekerne trodde mange lidelser skyldtes gulatingsloven hadde hatt klare regler ubalanse i kroppens væsker og anbefalte åre- om hjelp til fattige slektninger fram til fir- lating. Hippokrates fra Kos, legevitenskapens menninger. Legd-ordningen kom med Håkon far (400 f.Kr ), la vekt på undersøkelse av pa- Håkonson’s lov i 1260. Tigging skulle være for- sienten og hevdet at mange sykdommer best budt, men fattige skulle få det nødvendigste kunne lindres ved hygiene, dietter og kurer. av mat og hus, og siden fraktes til neste gård Romerne meinte «et rent legeme er et sunt etter en fast rute. Magnus Lagabøter påpekte legeme». Araberne viderutviklet og sorterte at også barn hadde rett til legd, og at det skulle kunnskapene i fagområder. De kristne klos- være forbudt å legge vanføre barn ned i kirken trene konsentrerte seg om bønn og urtemedi- for å dø. Og nå kunne da altså «fattige Mænd, sin. Behandlingen ved Hospitalet i Stavanger som sygnede i Byen,» bringes til hospitalet. «at var vel en blanding av forskjellig tradisjon, de der kunde vente Bod eller Bane, heller end at lære og norsk folkemedisin. bæres syge, saarede eller næsten døde gaar- etter 1163 skulle «Kirken ikke udgyde dimellem». Folk som hadde råd til det, kunne blod», så kirurgien var overlatt til barbererne. kjøpe seg provent, datidens aldershjemsplass, De var vant med skarpe kniver, gikk i lære hos både i bispegården og hos kannikene. en mester, fikk mesterbrev som bartskjær og nedover i Europa hadde de fleste byene tok seg av sår og skader, beinbrudd og ampu- lenge hatt hospital, helst utenfor bykjernen tasjoner – og årelating! Nordmenn hadde nok og oftest knyttet til kirke eller kloster. Det var erfaring med brudd og sårskader og var flinke to typer hospital: «Hospitale infirmorum» var til å spjelke. Blødning kunne stoppes ved bren- for de syke, kraftløse, halte og blinde. Et slikt ning av sårflaten. Blod, sårvæske og søl suges kom i Nidaros sist på 1100-tallet, der mange opp med torvmose, som absorberer godt og håpet på helbredelse slik Sigvat Skald skreiv også har en viss antiseptisk effekt. Groblad i diktet Ervedropa: «Der kjem krypande krøp- på sår både renser og trekker sammen. Lin- lingflokken der som den heilage herren kviler. debast og linkluter kunne brukes til bandasje. Blinde i mengd og mållause, hit dei søkjer og Skjørbuksurt, kvann og molter var effektivt går heile ifrå» . mot skjørbuk. Varme omslag og massasje

30 ➞

Plakaten er fra MUST sin utstilling «Miserabiles personae - kong Magnus Lagabøters Landslov av 1274 og de svake i samfunnet». Illustrert av Elisabeth C. Andreassen.

(strjuka) mot gikt. I tillegg kom bønn, hånds- siste store pestepidemi i Christiania og omegn påleggelser, de forunderligste ingredienser – i 1654. På Jæren var der dødsfall i 1628, men og Placebo! Og i 1298 tillot Paven «de lavere neppe i Stavanger, der amtmann de Fine skreiv geistlige å hjelpe fattige, slægt og venner i at «Pest har ikke været her siden 1618, da den ufarlige indvendige sykdommer». sterkt grasserede udi Ryfylke fogderi.» viktigst var nok likevel at folk fikk ei seng å Midt på 1500-tallet, etter 200 år med ligge i, at de fikk mat og drikke og en viss form gjentatte pestepidemier, var folketallet falt for stell og omtanke. fra 30.000 til 10.000 i fylket og fra 500 til men ingenting hjalp mot pesten, Svartedau- 150- 200 i byen. Gårder var lagt øde, land- den. Her i Stavanger herjet den verst i januar skylden hadde avtatt, gavene blitt mindre og 1350. Da døde biskopen, de fleste geistlige økonomien dårlig. Fra 13 og 14- hundretal- og mer enn halvparten av innbyggerne. Pes- let har ikke jeg funnet noen opplysninger om ten kom tilbake med 10-20 års mellomrom hospitalet, men etter reformasjonen i 1536- i 300 år: Barnedauden i 1359, Drepsotta i 37 kan både hospitalet og byens helsevesen 1371, Pesten i 1380, Storsotta i 1391 og i følges videre framover. 1402, 1420 og videre med ekstra harde an- grep omkring 1450, 1520, 1550 og 1600 til Men det får komme seinere – !

31 Lar vi eldre IT ekspressen gå forbi, eller vil vi være med?

Tekst og foto: Bente Hildeng Næss

Det har vært noen oppslag i avisen i de siste ukene om eldre og deres bruk (evt.manglende bruk) av elektroniske hjelpemidler. Slike diskusjoner blir ofte unyanserte og en finner uttrykk som «de eldre er –», «pensjonistene gjør» osv., som om vi var en ensartet gruppe. Men det er vi jo ikke. Det vi har felles er at vi er pensjonister og at vi har nådd en alder på rundt 70 år og oppover. Men der stopper likheten – på samme også her at tilstrømningen er stor. «Bokpraten» måte som for andre aldersgrupper. som biblioteket tilbyr, har f.eks. måttet flytte noen av oss er friske og spreke, noen har ska- fra lokaler i biblioteket til en av de større kino- vanker og sykdom, noen husker godet andre må salene på grunn av den store tilstrømningen. lete litt lenger etter navn og detaljer i hukom- Dette er noen eksempler på at mange eldre melsen. Mange av oss er litt «tregere». Men vi ønsker å holde seg i god form og å følge med i har alle et lager av kunnskap og erfaring. tiden. felles for oss alle tror jeg er at vi ønsker å men på det digitale området koster det litt holde oss i så god form som mulig både fysisk mer å holde seg oppdatert. Dette er det mange og mentalt. Vi ønsker å kunne benytte oss av årsaker til. Noen av oss har hatt lite behov for de gode tilbudene som finnes, også de elektro- å bruke elektroniske hjelpemidler i jobb eller niske. hjemme før pensjonisttilværelsen, mens andre det krever litt av oss, men svært mange får har vært daglige brukere. Noen har bare hatt det til. Det ser en tydelig på tilstrømningen til bruk for den enkleste programvaren, mens an- de tilbudene som finnes. dre har brukt et stort spekter og forholdt seg til ved å bla gjennom «Mortepumpen», finner stadig skiftende systemer. Derfor er utgangs- vi tilbud fra flere instanser. F.eks. har «Skipper punktet for å bruke dataverktøy svært ulikt Worse» tilbud om 50 forskjellige treningstimer blant pensjonister. Når det for mange oppleves med instruktør pr. uke (fordelt på Ledaal og noen som om utviklingen og endringene skjer hurti- bydelshus). I tillegg har de et treningsstudio gere og hurtigere og at kunnskap innen data- som også delvis er bemannet. Tilstrømningen er bruk foreldes raskt, er det forståelig at mange så stor at det er innført maksimumsgrense for kan føle at de blir hengende etter. deltakelse. (Ca. 1000 personer deltar på disse de såkalte «appene» suser innover oss i et tilbudene ukentlig). De tilbyr også foredrag , stort antall med nytt innhold og nye tilbud. Dis- konserter, dans, kortspill og div. kurs basert på se skal gjøre livet lettere for oss, men til tider hobby eller ny læring. blir det så overveldende at det skaper barrierer flere instanser har lignende tilbud. En ser mot å komme igang.

32 Dette er et bilde fra «Dataklubben» der instruktørene Arvid Jonassen og Åge Skogen svarer på spørsmål om bruk av ipad/nettbrett.

«Smart-hus», elektronisk helsehjelp, nettbank på seks ganger. Det er mange som benytter seg osv er kommet for å bli og er laget for å gjøre li- av disse, og interessen er stor. På hvert kurs er vet enklere for oss, men for mange oppleves det det 5-6 deltakere. Det er derfor god mulighet til som svært tungt å komme i gang slik at alt dette å gi individuell hjelp. Det er stor spredning i delta- kan benyttes. Hvilke muligheter har vi da til å føl- kernes alder, fra 60 til 90. Den eldste til nå var 92 ge med for å nyttegjøre oss disse tilbudene? De år. I tillegg til kursene kan en avtale «ene-timer». av oss som er så heldige at vi har barnebarn i 10 I tante Emmas hus finner vi «Dataklubben» – 12 årsalderen , har noen utmerkede læremes- med aktivitet hver onsdag mellom kl 11 og tre i dem. De er svært kunnskapsrike på feltet og 12.30. Der er frivillige instruktører som hjelper ofte mer tålmodige enn barna våre. Dessuten får en å komme igang. Det er undervisning i små samværet besteforeldre/barnebarn en annerle- grupper i bruk av pc, mac, ipad/nettbrett og des og spennende dimensjon. smarttelefon. Andre temaer tas opp etter øn- det finnes mange andre tilbud. Bare ved å bla ske fra deltakerne. En kan i tillegg få individuell gjennom et nummer av «Mortepumpen « finner hjelp etter avtale. Innfallsvinkelen for arbei- jeg tilbud fra Seniorforbundet, Tante Emmas det i «Dataklubben» er at data får en viktigere Hus og Stavanger bibliotek. Jeg tok en telefon og viktigere plass i samfunnet både sosialt og for å høre nærmere om den hjelpen de tilbyr. praktisk, og derfor er det viktig å følge med. seniorforbundet har kurs som retter seg mot stavanger Bibliotek på Sølvberget og på ulike nivåer fra kurs for nybegynner til mer av- Madla gir også gode tilbud i bruk av nettbrett, ansert databruk. Ett av hovedmålene er å bygge smarttelefon og pc. Det er kurs som omfatter opp en trygghet og sikkerhet i bruk av datamas- opplæring i e-post , bruk av Internett og div. ap- kin eller nettbrett. En lærer å bruke tekstbe- per. Kurset er på 8 timer fordelt på fire ganger. handling, Internett, e-mail, sosiale medier og bilen kan også benytte seg av «drop-in» data- debehandling. Hvert kurs er på 12 timer fordelt hjelp. Et tilbud der en kan få individuell hjelp

33 etter behov. Dette tilbys tre timer hver dag fire dager i uken. Tilbudet er fordelt på Madla Fra Bernt Christian Dybdahl har og Sølvberget. Her kan en få hjelp til å komme redaksjonen mottatt følgene innlegg: igang med grunnleggende IT, bruk av smart telefon og nettbrett, bildebehandling, skype og Herr redaktør! Jeg ber nok en gang om sosiale medier – eller rett og slett bare det å spalteplass for nedenforstående dikt i et komme igang. Her er terskelen lav både på kur- magasin jeg setter stor pris på: sene og i den individuelle hjelpen. En trenger ingen forkunnskaper for å delta. Det er mange som benytter tilbudene, og det er plass til flere. felles for alle tilbudene er at de drives av Takknemlighet svært tålmodige og forståelsesfulle frivillige Jeg har et kjede av ekte perler med stor datakunnskap. og hver en perle er spesiell. De er forskjellig av form og farge Kontaktpersonene er: men passer sammen allikevel. Seniorforbundet: Alf Sivertsen (950 58 935) Hver venn jeg har er en sjelden perle Tante Emmas Hus: Brit Bjørkli (51 50 72 14) Biblioteket: Sissel A. Dahle (994 81 185) den ene aldri den andre lik og derfor blir de et perlekjede en vennekrets som er helt unik. Det er mange grunner til at datakunnskap kan Informasjonssider være vel verdt en «studie». Det er mange tje- Jeg er en hamster, jeg samler nester vi tilbys via nett og apper som kan gjøre venner, hverdagen enklere (– alt fra bussruter og even- jeg samler minner, jeg samler år, tuelle forsinkelser til betalingstjenester) og kanskje litt morsommere (sosiale medier, email, og takler livet for at det brenner spill osv). Det blir også enklere å forholde seg til og for at hjertet slår. offentlige skriv, som nå mer og mer sendes ut elektronisk, eller til avislesing på nettet. Og alle venner og alle minner det er ikke bare programvarene som har ut- er kjedet sammen og blir mitt liv. viklet seg voldsomt, det gjelder også maskin- Jeg syns det blomstrer varen. Fra store plasskrevende maskiner, til og nesten skinner dagens små lette pc-er/mac-er, eller nettbrett. sett i et grånende perspektiv. Mange av dem som jobber innenfor data, mener at et nettbrett dekker de behovene for maskin- Jeg snor mitt glitrende perlekjede vare de fleste av oss pensjonister har. i dyp takknemlighet om min hals. bare med litt undersøkelse av de tilbudene Hver perlevenn gir meg kraft og innen databehandling som omtales i Mortepum- glede pen, ser en at mulighetene til å få kompetanse og følge med er tilstede. Deltakelsen på disse og ikke en av dem er til salgs. tilbudene viser at vi pensjonister deltar og vil utvikle oss også på dette området og det er plass til alle.

34 i

Informasjonssider

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

35 Har du kols? Sammen med Helsedirektoratet skal Stavanger kommune prøve ut en ny og bedre metode for oppfølging av personer med kols. Kontakten foregår ved hjelp av PC eller nettbrett, og målet er en bedre hverdag. Vil du som bor i Stavanger bli med eller vite mer, kan du ringe 51 50 82 57 eller sende en SMS med kodeord GHH til 1963.

Helsehuset er Stavanger kommunes spydspiss for helsefremming og helsekunnskap. Våre mål er å støtte innbyggerne i å ta vare på egen helse, samt å bygge kompetanse for å utvikle framtidens helsetjenester.

36 Stavanger Turistforening (STF) jobber aktivt for å gi tilbud innenfor friluftsliv og folkehelse for aldersgruppen 60+. Bli med på tur!

Seniorgruppen STF 60+ har et godt og variert turprogram, og vi håper at tilbudene skal friste og lokke enda flere ut på tur.

STF 60+ har egen nettside under www.stf.no/60 Her finner du omtale av alle aktivitetene, turreferat og annen informasjon. Eget turprogram for 2017 fås i vårt Tursenter i undergangen ved Rogaland teater, 51 84 02 00, [email protected] .

SOMMERPROGRAMMET FOR 60+ 2017 6/6 Brimse rundt (725) 11/6 Hellandsnipa i Gjesdal (706) 13/6 Fra skog 7l strand langs Ølberg (tur 726) 14/6-‐16/6 Sandvatn – hyBetur (tur 732) 23/6 Sankthans på Nodhagen (750) 23/6-‐25/6 Dugnadstur 7l Langavatn (tur 956) 21/8-‐23/8 Fiskeparadiset Nilsebu (tur 733) 27/8 Fra Lyngsheia 7l LyseJorden (tur 707) 29/8 Medlemsmøte for 60+ (tur 745) 30/8-‐1/9 Suldals perler (734) 5/9-‐7/9 HøsBur 7l vakre Stranddalen (735)

Få nyhetsbrev på e-post! Send din e- postadresse til [email protected] så sender vi deg nyttig og interessant informasjon om STF 60+

37 38

Har du behov for en lettstelt bolig med alt på et plan? Worsegaarden AS har omsorgsboliger for Det er Worsegaarden AS som drifter eldre til leie i Alexander Kiellandsgate 1A og bygningene, utfører vaktmestertjenester og 1B, sentralt på Eiganes. skriver kontrakt med leietakerne. Worsegaarden AS er et aksjeselskap som eies Omsorgsboligene er 56 kvm. -‐ ca. 70 kvm. av Nasjonalforeningen i Stavanger. Boligene er terskelfrie og bygningene har heis. Du kan få informasjon om søknad og r vilkå Her vil du finne gode sosiale møteplasser både ved Boligkontoret i Stavanger kommune. innendørs og utendørs. Besøksadresse: Løkkeveien . 51 Stavanger kommune tildeler boligene. For å få Postadresse: Postboks 8001 4068 Stavanger tildelt bolig må du oppfylle kommunens vilkår TLF: 51 50 83 00 for omsorgsbolig. E-‐post: Målgruppen er personer som på grunn av [email protected]. alder eller nedsatt funksjonsevne har behov Informasjon om boligene kan du få fra for tilrettelagt bolig. Dersom du har, eller Worsegaarden AS. enkelt kan skaffe deg en tilrettelagt bolig, vil TLF: 51 53 28 80 du som hovedregel ikke få tildelt E-‐post: [email protected] omsorgsbolig.

Lawn Bowls på Lassa

Er du mellom 19 og 90 år?

Kom og prøvespill «Lawn Bowls» med Stavanger Bowls Club.

Vi har egen bane på Lassa Idrettsanlegg. Hver mandag og fredag kan du få kyndig veiledning mellom klokken 10 & 12; oppmøtet er kl 09:45.

Parkering ved Ynglingen. Du får låne utstyr de første gangene du er med.

Du må ha på deg sko med flate såler når du er på banen. Passer både for herrer og damer.

Se http://stavangerbc.com/.

39 Har du nedsatt syn eller hørsel? Ta kontakt med fagkonsulent syn eller fagkonsulent hørsel

I Stavanger kommune er det ansatt fag For å få hjelp fra fagkonsulentene må man: konsulent syn og fagkonsulent hørsel. • være over 18 år. Fagkonsulentene arbeider med tilrette • bosatt i Stavanger kommune. legging og formidling av syns- og hørsels • ha fått diagnostisert nedsatt syn eller hjelpemidler for mennesker med så nedsatt nedsatt hørsel hos en spesialist. syn og/eller hørsel at de regnes som svak synte og/eller hørselhemmede. Formidling Fagkonsulentene holder til på Johannes av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Læringssenter, Haugesundsgata 27. Hjelpemiddelsentralen. Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på telefon: Hørsel: 51 50 76 33. Syn: 51 50 81 07. Mail: [email protected]. www.velkommentiljohannes.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk

Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon. Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier. Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes. Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har. Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post [email protected] Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04. Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arve- spørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt. Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

40 Landsforeningen for hjerte- og lungesyke – LHL Stavanger, Sola og Randaberg Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og I samarbeid med nærliggende lokallag, likemanns har som motto å gjøre livskvaliteten best mulig for tjeneste ved hjerte og lungeavdelingene på SUS, våre medlemmer. hver onsdag fra kl. 1500 – 1700. Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus i Bekkefaret bydelshus kl. 1900 med underholdning siste mandagen i hver måned kl. 1800 – 2000. eller interessante temaer, kaffepause med rund- Lørdagstreff i Rosenkrantzgt. 36. første lørdag stykker og avslutter med utlodning. i hver måned kl. 1100 – 1300. Vanntrim i oppvarmet basseng i Tastahallen hver Hobbyklubb for damer i Rosenkrantzgt. 36. første onsdag unntatt møtedager fra kl. 1930 – 2100. mandag i hver måned fra kl. 1730. Kontaktperson Svein Tinnesand tlf. 48 11 88 64. Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer. Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver Vårt kontor er i Rosenkrantzgt. 36 og har åpent onsdag kl. 1100, møtested Gamlingen. Kontakt hver mandag og tirsdag mellom kl. 1100 og 1300. person Borghild Thorsen tlf. 51 58 02 31. Tlf. 51 53 40 51. 4 ganger årlig, danseaften til levende musikk på Blir du medlem får du tilsendt vårt blad 4 ganger Skipper Worse, Ledaal. i året. Her formidler vi fortløpende alle nødvendige opplysninger.

Har du behov for litt selskap, og kanskje få nye kontakter? Trenger du å komme til hektene igjen etter f. eks en sykdomsperiode/tap av noen nære? Da kan det være en ide å kontakte oss for et opphold, eller komme innom for en prat.  TRYGGHETSAVDELINGEN Ett lavterskeltilbud, drevet av Stavanger kommune, på Vålandstunets sykehjem. Kriterier: Du ringer selv inn til avdelingen. Du må være over 60 år. Du må være bosatt i Stavanger kommune. Egenandel: 335-495 kr/døgn beregnes etter inntekt. Telefon nr. 45 87 06 21, telefonen er åpen mellom klokken 08:00-20:00. VELKOMMEN 

41 TerjeErland Annonse145x85_Forslag 15.10.15 15.36 Side 1

TRADISJONELT BOKHÅNDVERK

Reparasjoner • Nyinnbindinger • Spesialarbeid absolutt alle typer trykksaker. PRIVATKUNDER • BEDRIFTER • LAG • O.L. Sjøhagen 11 • 4016 Stavanger [email protected] Ring 51 88 10 04 eller stikk www.bokbinderieterland.no innom vårt verksted i Hillevåg Et komplett bokverksted siden 1989

Formiddagstreff høsten 2017

Formiddagstreff er for alle. Vi møtes kl 11.00 to tirsdager i måneden. Her blir det noe for enhver smak; – foredrag – smørbrød og kaffe – allsang, utlodning Tjensvoll Kirke Hjertelig velkommen!

22. august: Øyvind Dahl; «Språk uten ord». Kantor Stein Mangersnes blir også med. 12. september: Leif Lie Bjelland; «Å være medmenneske». 26. september: Einar Garlid; «Inntrykk fra sjømannskirken i Thailand». 10. oktober: Per-Bjørn Pedersen; tema kommer senere. 24. oktober: Margretha Vik Stokke; «Kristen i Dubai». 14. november: Stein Imsland; «Bibelens planteverden». 28. november: Ove Nordstokke; «Planer med nytt sykehus». 12. desember: Berit Aas; «Forberedelse til jul» og vår kantor Stein Mangersnes blir med.

42 Lyse AS – Pensjonistforening avd. Stavanger – «Seniorklubben» Referat fra årsmøtet for 2016. Årsmøtet ble avholdt torsdag 9. mars 2017, kl 1800 i Idun sitt lokale på Hinna. Det møtte 17 medlemmer. På møtet ble det servert kaffe og rundstykker. Følgende saker ble gjennomgått:

1. Årsmeldingen for 2016 ble enstemmig godkjent. 2. Regnskap for 2016. Regnskapet ble enstemmig godkjent.

3. Valg av styremedlemmer – komitémedlemmer: Leder Trond G. Rasmussen – ikke på valg Nestleder Fred Otto Bårdsen – ny Kasserer Rigmor Årsvold Pedersen – gjenvalgt Sekretær Berit J. Asheim – gjenvalgt Styremedlem Dagfinn Fossheim – ikke på valg Varamedlem Per Aanensen – gjenvalgt Varamedlem Leif Kr. Gundersen – ny Berit J. Asheim referent

43 FOR OSS ER SERVICE Å YTE MER ENN FORVENTET

De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme når sykdom eller alderdom rammer. Våre medarbeidere gir deg omsorg og pleie i ditt eget hjem, slik at du kan opprettholde god livskvalitet. Du får en fast kontaktperson i en solid organisasjon, som tilrettelegger et opplegg tilpasset ditt behov.

Prima Omsorg er et privat firma som tilbyr helse- og omsorgstjenester til alle som har behov for pleie og personlig assistanse. Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helsetjenesten, og bistå der det offentlige ikke strekker til.

Ring oss i dag – vi kan gi deg og dine en lysere hverdag!

Stein Knutsen, Stavanger Jeg bruker Prima Omsorg som min private støttekontakt. Vi kjører turer, går på kino, fotballkamper og andre begivenheter. De får meg i godt humør og får meg til å tenke positivt.

Cecilie Horve Karlsen Avdelingsleder Rogaland Tlf. 95 94 45 21 [email protected] www.primaomsorg.no

44 Mestring og muligheter for personer med demens

Vil du være med i forskning? Vi søker hjemmeboende personer over 65 år med demens i tidlig fase. Nytt 12-ukers kurs starter opp. Kurset gir deg kunnskap, råd og tips som kan være til nytte for deg i hverdagen. Kurset foregår i hyggelige omgivelser og varer i to timer en gang per uke. Vi hjelper til med transport om det er behov for det. Formålet med forskningen er å finne ut hvordan man bedre kan håndtere livshendelser og situasjoner som følge av demenssykdommen. Er du interessert? For påmelding, ta kontakt med SESAM - Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling, tlf. 51 51 56 19 eller [email protected]

Demensskolen

45 HaaTo privat hjemmehjelp

Vi tilbyr: Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Punktlighet og nøyaktighet En person å forholde seg til

Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen.

Kontakt oss: Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 E-post: [email protected] – www.haato.no

skipper worse sport

Skipper Worse Sport har vært aktiv i STAVANGER SANITETSFORENING 30 år. Vi er en uavhengig forening av Hinnawww.stavanger Sanitetsforening-sanitetsforening.no voksne, glade kvinner og menn fra Leder Hanne Munch-Søegaard 60 år som liker å trimme. Hver tirsdag tlf. 97 07 86 80 og torsdag trimmer vi i Stavanger Gro Lofthus – utleie av Idun Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til tlf. 91 14 17 19 kl. 11.00 kan du spille badminton eller bordtennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 Velkommen til: er det musikk og gymnastikk. Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned Vi har god plass og greie garderober kl. 19.00. med dusj. Vi er nå 110 medlemmer og betaler kr. 300.- i årskontigent. Seniordans hver onsdag kl. 17.00. Vi har plass til flere og ønsker nye Torsdagskafé hver torsdag kl. 11.00. medlemmer hjertelig velkommen. Turgruppe hver torsdag kl. 11.00-12.00. For opplysninger, ring Berit 951 12 122 eller Dataklubb hver torsdag kl. 10.00. Gerd 980 29 210.

46 Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43

Kafe Breiavatnet er åpen Mandag er det salt torsk og onsdag er det Mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00. kjøttkaker. De serverer også rundstykker og lapper/lefse. Kafe hvor byens seniorer kan møtes. Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet. Vennetreff på Kafe Breiavatnet Tante Emmas Hus har sommerstengt i uke Kom gjerne innom på besøk på Kafe Breia 27, 28, 29 og 30. vatnet. Flere vennegrupper, kolleger, skole venninner/kamerater eller de som har bodd i Meny: samme gate treffes i kafeen. Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: Ta kontakt for nærmere avtale. Smørbrød, salat, kaker, kaffe, cappuccino og sjokolade. Hver Torsdag har vi nybakt Emmakringle. Varmretter: suppe og grøt. Vi har også glutenfritt tilbud og glutenfrie vafler hver lørdag!

Frokostservering hver første tirsdag i måneden kl. 10.30.

Meny: Mandag og Onsdag «Ungane i Gadå» fra Lagårdsveien treffes på Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og Kafe Breiavatnet hver 3. torsdag. onsdag m/middagsservering.

47 Aktiviteter i Tante Emmas Hus!

Rådgivningskontor: i kirkebøker via internett. Klubben ledes av Åpningstider: Mandag – fredag: frivillige med gode datakunnskaper som kan kl. 10.00 – 12.00. Tlf. 51 50 78 90, gi støtte i forskjellige slektsprogrammer. mailadr: radgivningskontoret@ Ta kontakt for nærmere opplysninger og stavanger.kommune.no påmelding.

Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning Dataklubb: for pensjonister og hjelper til med utfylling Onsdager kl. 11.00 – 12.30 av skjemaer, søknader, testamenter, osv. Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk Rådgivningskontoret for hørsels av PC, Mac, Ipad, nettbrett og hjelp med hemmede: telefon onsdager kl. 11.00 – 12.30. Temaer Åpningstider: 1. torsdag: i mnd. vi presenterer: datasikkerhet, lagring/opp kl. 11.00 – 12.00. De gir råd og veiledning rydning på pc, bildebehandling, tekstbehand om tilbud og rettigheter for personer med ling, internett, facebook, apper, youtube og nedsatt hørsel. flere andre aktuelle temaer som medlemme ne ønsker vi skal ta opp. Dataopplæring/kurs (Rådgivningskontorene følger etter avtale. Se vår hjemmeside for program. skolens ferie) Frivillig til Dataklubben Seniornett Dataklubb i Tante Emmas Hus Dataklubben drives av frivillige pensjonister Data får en viktigere og viktigere plass i med gode datakunnskaper. Kan du tenke samfunnet, både i det sosiale livet og i den deg å være med som frivillig hjelper på vår praktiske hverdagen kreves det i dag at man dataklubb så er du hjertelig velkommen. mestrer data. Våre frivillige instruktører i Kom innom en onsdag og se om dette kan Dataklubben kan hjelpe deg med å komme i være noe for deg. gang. Tematime: Bli medlem i Tante Emmas Dataklubb og Første Torsdag i mnd. kl. 12.00 en kan delta både på slektsgranskningskurs/ i september, oktober og november. klubb og dataklubb. Se vår hjemmeside for program Slektsgranskingskurs/klubb: Strikkekafe: Mandager kl. 11.00 – 13.00 Andre torsdag i mnd. kl. 14.00. Kjenner du slekten din? Vet du hvem din Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag oldemor var, hva hun het og når hun ble i mnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg født? Hva het din tippoldefar? Hvor bodde strikketøyet og kom. Åpen kafe! han og hva var hans yrke? Dette kan du finne ut dersom du begynner med slekts Kulturlørdag: granskning. Vi har slektsgranskingskurs/ 2 ganger i mnd. er det kulturlørdag på Kafe klubb for nybegynnere og øvede. Breiavatnet. Da får vi besøk av flinke artis Det vil bli gitt informasjon om hvordan en ter som underholder med sang og musikk. finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, Kom innom og hent program eller se vår bygdebøker ved Biblioteket og informasjon hjemmeside.

48 Aktiviteter i Tante Emmas Hus!

Kunstutstilling av Arnfinn Øksendal Frivillig arbeid Vi ønsker kontakt med frivillige som har interesse for data og kan tenke seg å være med som hjelpere på Dataklubben. Frivil lige som kan tenke seg å være med å ha en aktivitet i Tante Emmas Hus –for seniorer, som quis, spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig velkommen.

Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus tren Kunstutstilling av Arnfinn Øksendal åpnet 2. mai. ger hjelp i kafeen! Vi trenger kjøkkenhjelp Utstillingen varer til og med 30. juni. og hjelp til servering og lignende. Kafeen har åpent fra kl.11.00-15.00 på hverdager

For info og påmelding til kurs, ta kontakt 1234 med Brit Bjørkli 51 50 72 14 eller mail: [email protected]

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp og konfirmasjon. Lokalet har teleslynge og internett.

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller [email protected] for nærmere opplysninger.

Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no

Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer

49 skipperW worse HVA SKJER – SMAKEBITER TASTA: Tlf 51 54 13 47 MARS Fredag 10. kl. 10.30 Sang, glede og litt til med Ewa og Erik Lindboe JUNI Fredag 2 kl. 10.30 Foredrag/ Kåseri - program kommer senere Fredag 9 kl. 10.30 Syng med oss med Jan og Håkon. Onsdag 14 kl. 12.00 Hverdagsprat om tro. Prest eller diakon innleder til samtale i gruppe. I dag ved Anne Synnøve Evja Eikill Fredag 16. kl. 10.30 Fredagskos i ord og toner ved brukerne av Skipper Worse Tasta Fredag 23. kl. 10.30 Sommerkonsert med Øyvind Watland – gamle Stavangerhelter FASTE AKTIVITETER Mandag: Kl. 10.00 Aktivitetsgruppe/ malergruppe Kl. 10.00 Hobbygruppe Tirsdag: Kl. 09.30 Strikkekafé Kl. 10.00 Aktivitetsgruppe/ treskjæring Kl. 11.00 Turgruppe Kl. 11.00 Bingo Onsdag: Kl. 10.00 Sykkelgruppe, Kl. 12.00 Hverdagsprat om tro, prest eller diakon innleder til samtale i gruppe, partallsuker Fredag: Kl. 10.30 Syng med oss, oddetallsuker, entre kr. 60,- inklusiv kaffe og kake Kl. 10.30 Foredrag/ Kåseri, partallsuker, entre kr. 60,- inklusiv kaffe og kake Se i programmet hvem som spiller og tema på foredrag/kåseri I skrivende stund er ikke mer av høstens innhold klart, men følg med på hjemmesiden vår www.skipper-worse.no, på facebook for å holde deg oppdatert om alt det kjekke som skjer på sentrene våre!

MADLA: tlf. 51 59 18 13 Kom bli med, TURGRUPPEN møtes hver onsdag kl. 10.30 for tur i nærmiljøet. Etterpå samles vi i kafeen for kaffe og drøs.

Til høsten vil alle språkkurs i italiensk, spansk og engelsk være på Madla. For nærmere info ta kontakt med Linda Aase, tlf 51 56 43 30 eller 51 56 43 43.

50 skipperW worse JUNI: Onsdag 7. kl. 12.30 Foredrag, tema ikke klart. Ta kontakt med senteret SEPTEMBER: Fredag 29. kl. 12.30 Kveld på fyret, konsert Et viseprogram med fortelling – historie og historier - knytta til fyrhistorie fra Rogaland, med slåser om fyrfolk og livet på fyr. Entrè I skrivende stund er ikke mer av høstens innhold klart, men følg med på hjemmesiden vår www.skipper-worse.no, på facebook for å holde deg oppdatert om alt det kjekke som skjer på sentrene våre! LEDAAL: tlf. 51 56 43 40 JUNI Tirsdag 13. juni kl. 11.00 I dag er siste vanlige Syng med oss før sommerferien. Tirsdag 13. juni kl. 13.00 Øyvind Watland underholder med egenkomponerte sanger og lune historier om gamle Stavangerhelter, alt fra Ajax til Hasiv med flere. Onsdag 7. juni k. 12.45 Siste quiz før sommeren. Vi deler i to lag og har det kjekt og sosialt sammen. Tirsdag 20. juni kl. 11.00 Vel møtt til «På grensen til allsang» med Reidar Jonassen. Her får du morsomme historier, gode gamle sanger å synge med på, pluss masse godt humør! Entré kr 30,-. Kafeen på Ledaal har åpent hele sommeren, så velkommen inn til kaffe, drøs og noe godt å spise. NB: Åpningstid fra kl. 08.30 til 14.30 AUGUST: Tirsdag 22. august kl. 11.00 starter «Syng med oss» opp igjen etter ferien. SEPTEMBER: Fredag 1. september kl. 13.00 Konsert. Nok en gang er vi så heldige å få besøk av musikere i forbindelse med Ungdommens Kammermusikkfestival. Dette er virkelig musikere i toppsjiktet, og denne gangen fokuseres det på verker av Mozart. Gratis entré. NB: Vi tar høyde for endringer i programmet, så kontakt oss gjerne på telefon 51 56 43 30 før du tar turen til et spesielt arrangement. I skrivende stund er ikke mer av høstens innhold klart, men følg med på hjemmesiden vår www.skipper-worse.no, på facebook for å holde deg oppdatert om alt det kjekke som skjer på sentrene våre!

51 skipperW worse Din helse – ditt ansvar SKIPPER WORSE 60+ ÅGESENTUNET Velkommen til trening på Skipper Worse AS. Skipper Worse Ågesentunet er et aktivitets Vi har trening Ledaal, Madla, Tasta, senter for hjemmeboende som har demens Hundvåg, Sunde og i Stavanger Idrettshall. og deres pårørende. Vi har åpent alle dager Hver uke har vi 46 treningstimer med utenom torsdag fra kl 10-14. instruktør på dagtid. Mandag, onsdag og fredag har vi aktiviteter På Ledaal har vi og treningsstudio der du for hjemmeboende som har demens. kan trene selv hele dagen, 8 timer pr. uke er Velkommen til turgruppe, sang og musikk, det treningsveileder tilstede om du ønsker trim og foredrag. Vi serverer lunsj hver dag. veiledning. Tirsdager har vi aktiviteter for pårørende. Åpningstiden der er mandag og onsdag Velkommen til deg som har din ektefelle kl. 08.30 – 18.00. med demens boende hjemme eller på Tirsdag, torsdag og fredag kl. 08.30 til 15.00. sykehjem. Gruppetrening m/fysioterapeut Dette må være det billigste treningstilbudet kl 10.00 og lunsj for pårørende kl 11.00. i Stavanger med best utvalg av timer på FYSISK AKTIVITET OG SAMVÆR MED dagtid. ANDRE GIR BEDRE HELSE! Du må ha fylt 60 år. Ønsker du å være AKTIVITETSVENN for en som har demens? Har du ønske om å få Kom å få to gratis prøvetimer. en AKTIVITETSVENN? Ta kontakt med frivillighetskoordinator Guri Tysse, Treningsplan får du på sentrene eller på mob. 90 75 26 48. Har du spørsmål om tilbu nettsiden www.skipper-worse.no det på Ågesentunet? Ta gjerne kontakt med oss på tlf. 51 58 1457/mob. 41 54 57 81. Velkommen til oss! Velkommen til oss! www.skipper-worse.no

skipperW worse skipperW worse SKIPPER WORSE hyggelige lokaler DANSEGRUPPE til leie En frivillig gruppe SKIPPER WORSE LEDAAL med utspring i Senior Dans – 51 56 43 30 og Gruppen tilbyr syke- og aldershjem et besøk SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET med sang og dans med beboerne og en kort – 51 58 14 57 dansoppvisning med litt diktlesning. Kontaktperson: Greta Gjestdal Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og tlf: 51 87 05 70 – mob.: 45 24 69 51. minnestund. Vi bistår med råd. www.skipper-worse.no www.skipper-worse.no

52 skipperW worse skipperW worse TRAFIKK ÅPNINGSTIDER SOMMER: OPPFRISKINGSKURS Skipper Worse Ledaal: NYTT KURS HØSTEN Åpent hele sommeren Alle som har hatt førerkort i noen år har Kafè og treningsstudio er også åpent opplevd at det har kommet nye trafikkregler i dette tidsrommet. og nye kjøre-mønstre. På kurset får du frisket opp trafikk kunnskapene dine ved at vi viser Skipper Worse Madla: bilder tatt av blant annet aktuelle rundkjørin Vi har sommerstengt f.o.m. ger, lyskryss, trafikkskilt og vegoppmerkin 3. juli t.o.m. 28. juli ger i distriktet. Kurset er en hyggelig måte å friske opp trafikk kunnskapene. Det er ingen Skipper Worse Tasta: eksamen. Vi har sommerstengt f.o.m. Kursholder: Trafikklærer Tone Arild 3. juli t.om. 28. juli Sted: Tasta bydelshus. Undervisning: Torsdager kl. 12.00 – 15.00 Skipper Worse Ågesentunet: Kursavgift: Kr. 200,- inkluderer undervis Ta kontakt senteret for åpningsdager, ning, rundstykke og kaffe tlf. 51 58 14 57 www.skipper-worse.no For påmelding eller mer informasjon ta kontakt på telefon 51 54 13 47 eller e-post [email protected] www.skipper-worse.no

skipperW worse skipperW worse DAGSTUR SKIPPER WORSE MIDDAGDISTRIBUERING Tirsdag 12. september Innholdsrik Dagstur med buss Skipper Worse AS bringer middag hjem til Høg-Jæren. på døren til de som ønsker eller trenger det. Det er næringsrik og variert kost Mer info i egen brosjyre, og på ut fra valgfri meny. hjemmesiden vår. Du finner den på vår hjemmeside www.skipper-worse.no Dagstur til HøgJæren Påmelding og program fås på sentrene Ring 51 56 43 30 for spørsmål www.skipper-worse.no eller bestilling, eller e-post til: [email protected]

53 skipper worse Postpensjonistene W i Stavanger – SERVICETILBUD valgresultat 2017 på sentrene

SKIPPER WORSE LEDAAL Årsmøte avholdt 7.3.2017 og følgende 51 56 43 30 styre ble valgt:

Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag Leder: Gudmund Buøen kl. 09.00 – 15.00 Kasserer/redaktør: trygve Rødland Hud- og fotterapi: Mandag til fredag Styremedlem: eva Hessen kl. 09.00 – 15.00 Styremedlem: liv Ertesvåg Styremedlem tor Ivesdal SKIPPER WORSE MADLA 51 58 18 13 Varamedlemmer: karin Preufer Olsen og Martin Skaar Frisør: Tirsdag og fredag kl. 09.00 – 15.30 Med hilsen Fotterapi: Hver onsdag og torsdag Tor Ivesdal, sekretær kl. 09.00 – 15.00 www.skipper-worse.no

Stavangerlærernes Pensjonistforening

Møteoversikter høsten 2017 Tirsdag 05.12 Julemøte med Hannes Lekestue , og Rigmor Tirsdag 05.09 Hasle Amundsen forteller om «Nye ikoner i Leder i Naturvernforbundet i Stavanger, russisk-ortodoks tradisjon» Erik Thoring tar opp emnet «Stavanger naturen – kan vi få den tilbake?» Alle møtene holdes i Kongsgt. 50 1.et. ( Frelsesarmeens lokaler). Møtene starter Tirsdag 17.10 kl 11. Inge Bruland: «I Sigurd Jorsalfars fotspor»

I tillegg til foredragene er det musikk, Tirsdag 07.11 sang og servering. Det koster 100 kr Toril Synnøve Lura: «Lærer Lura og hans pr møte. lesestuer»

54 Lokalt og nasjonalt arbeid for pårørende

Pårørendesenteret i Stavanger

LOKALT TILBUD fOr pårørenDe Ved vårt senter i Stavanger tilbyr vi veiledning, kurs og grupper for pårørende i alle aldre. Vi tilbyr også undervisning og veiledning til fagfolk. ressUrser på neTT fOr pårørenDe Og fAgfOLK Pårørendesenteret i Stavanger har utviklet to landsdekk- ende nettsteder: pårørendesenteret.no for alle pårørende, og pårørendeprogrammet.no for fagfolk.

Pårørendesenteret Stavanger: Vaisenhusgata 39, 4012 Stavanger Tlf: 51 53 11 11 | pårørendestavanger.no

Ønsker du veiledning? Kontakt Pårørendelinjen: ✆ 90 90 48 48 | [email protected]

55 Øyane Pensjonistklubb hadde årsmøte med valg 16. februar 2017. Det nye styret er som føIger: Leder: Liv Jensen Nestleder: Øystein Ingvaldsen gj.v. Kasserer: Lars Gryte Sekretær: Ingrid Langvik ny Styremedlem: Connie Gryte Styremedlem: Marie Helberg Styremedlem: Aslaug Sinnes ny Varamedlem: Erling Ovesen gj.v. Varamedlem: Odd Kåre Arntsen gj.v. Revisor: Berit Eielsen gj.v. Valgkomite: Nora Madsen og Evelyn Sunde, begge gj.v.

Med vennlig hilsen for Øyane Pensjonistklubb Ingrid Langvik, Sekretær

Leder Ingrid Bergesen Tlf. 48 14 17 02 Kontor, Madlaveien 13 Tlf. 51 52 67 88 Bo- og aktivitetssenter, Tjensvoll tlf. 51 87 01 10

Velkommen til: Møter for medlemmer og andre interesserte siste mandag måneden kl. 19.00.

Morgenbading og publikumsbading i varmtvannsbasseng, trening i aktivitetspark, kafe mv. i bo- og aktivitetssenteret.

For mer info: ta kontakt pr. telefon eller sjekk vår nettside: www.stavanger-sanitetsforening.no. Vi er også på Facebook: Stavanger Sanitetsforening, frivillig organisasjon.

56 Ka e dette for någe?

Er du nysgjerrig på velferdsteknologi? Ta turen innom kunnskapsrommet vårt.

I Helsehuset har vi et kunnskapsrom for velferdsteknologi. Her kan du se og prøve hjelpemidler som kan gjøre hverdagen din enklere. Noen synes det er fiklete å låse opp døren hjemme, mens andre synes det burde vært enklere å komme seg opp ei trapp. Vi har mange forslag. Og vi vil gjerne ha besøk.

Enten en hel gjeng, en forening eller lag. Da ringer dere og avtaler – så lager vi et opplegg kun for dere. Eller, så kommer du bare innom. Vi har åpent hver torsdag kl. 0900 – 1200.

Helsehuset holder til i det gamle Stavanger sykehus, inngang 7, toppetasjen. Telefon: 51508100 E-post: [email protected]

57 BERGELAND BYDELSSENTER

Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: [email protected] 1234 Kafeteria Stikk innom for en kaffekopp og noe og bite i! 60+ Lyst til å prøve noe nytt? Kom og se – ka me har fått te! For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en aktiv hverdag. Mange kjekke kurs og aktiviteter.

Aktiviteter 2017 Onsdager Boccia kl.10.30 – 13.00 Mandager Treskjæringsgruppe kl. 09.00 – 13.00 Snekkerverksted kl. 09.00 – 13.00 (når det ikke er kurs) Spikkegruppe kl. 09.00 – 13.00 Trim med instruktør kl. 10.30 – 11.30 Torsdager Glasskunstgruppe kl. 10.30 – 13.00 «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates Svømming kl. 15.45 – 16.45 kl. 09.10 – 10.10 (på St. Svithun skole) Snekkerverksted kl. 09.00 – 13.00 Bokprat: Èn mandag i måneden Håndarbeidsgruppe kl. 10.30 – 13.30 kl. 11.30 – 12.00 Bridge kl. 15.00 – 18.00 Å, var jeg en sangfugl – timen som flyr i «Stuå» kl. 11.30. Vi synger med – til Frøydis Lehmanns piano- KURS I HØST 2017 spill. Her pusses det støv av gode, gamle Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 «svisker». Vi prøver oss også på sanger av (på St. Svithun skole) litt nyere dato. Rensk stemmebåndet og Et godt tilbud, med helse i hvert svømme- bli med! (Første mandag i måneden – siste tak. Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt sangstund før sommeren: 12. juni) og sikkerhetsansvarlig. 15 ganger – Kr. 1000,- Tirsdager Spikkegruppe kl. 09.00 – 13.00 Rank og glad tirsdag og torsdag «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates kl. 09.10 – 10.10. kl. 09.10 – 10.10 Instruktør: Ida Robberstad. God styrketre- Bingo kl 11.00 – 13.00 (partallsuke) ning, med elementer fra yoga, pilates Maskemyldring – Spød og nest: 1. tirsdag og dans. Bedrer balanse og styrker kjer- i måneden kl. 14.00 – 16.00 nemuskulaturen. Fra 50 +. Bør absolutt Bokprat: Èn tirsdag i måneden prøves! Klippekort á 15 ganger – Kr. 1125,-. kl. 10.30 – 12.00 Kom å prøv en time – gratis!

58 Glasskunst tirsdager kl. 10.30 – 13.30 informasjon/foredrag fra aktuelle aktører. Vi Instruktør: Irene Aa. Ølberg. Vi lager gjen- treffes til «spød og nest» med hyggelig prat. stander av både float(vindu) og kunstglass. Har du en idé du kan dele? Kanskje du kan 6 ganger - Kr. 1100,- (Utstyr kommer få noen nye? i tillegg) Velkommen første tirsdag i måneden Treskjæringskurs onsdager kl. 14.00 – 16.00. kl. 9.00 – 13.00. Oppstart: 6. september. VERKSTED Instruktør: Jostein Tvedt «Tre-neva» menn, søkes til verkstedet vårt! Kursavgift: 8 ganger – kr. 1500,- Menn (50+) som ønsker å møtes til hygge- Malekurs torsdager kl. 10.00 – 13.00. lig og sosialt fellesskap, ønskes velkommen Oppstart: 14. september til oss! Verkstedet er godt utstyrt og det Lærer: Kjersti Haga er mulighet for veiledning fra snekker hver Kursavgift: 10 ganger – kr. 1700,- mandag og torsdag. Vi hadde tidligere en flott gjeng som møttes her og «gav jernet» Følgende kurs settes i gang ved stor nok hver tirsdag. Men disse pensjonistene har interesse: valgt å «pensjonere» seg, så vi har ledig Lefsekurs: Vi setter igang kurs i lefsebaking kapasitet denne dagen. Det ville være i høst. svært gledelig om vi kunne få til en ny tirs- Kaffipose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/vesker dagsklubb, for treskjærere. (Vi tar selvsagt av kaffiposer. De blir kjempetøffe! like godt i mot damer). Tove-/filte kurs: Det brukes ulike teknikker Åpent mandag til torsdag fra kl. 9 – 13. til å lage silke- og ullskjerf. Kurs i pilfletting: med innleid instruktør. UTENDØRS BOCCIABANE I hagen vår, står dessverre bocciabanen KURS I BRIKKEVEVING med Anna Halsne nesten ubrukt. Det hadde vært kjekt der- Alle kurs har bindende påmelding. som den ble tatt i bruk og oppfordrer særlig BRIKKE-VEVING! menn, til å spille boccia i hagen. Ønsket Så du Anno på NRK og ble vårt er å få i gang en eller flere grupper som nysgjerrig på Brikkeveving? kan møtes jevnlig, både på dag- og kvelds- På MaskeMyldringstreffet tid. Kom igjen! i mai, hadde vi besøk av Å, var jeg en sangfugl – timen som flyr Anna Halsne, som er tidli- mandag 12. juni kl. 11.30 gere håndarbeidslærer og Husflidskontakt. Vi synger med den stemmen vi har, med Hun mestrer denne kunsten og vil komme Frøydis Lehmann ved tangentene. tilbake i høst for å holde kurs. Meld deg på hos oss! Årets Hage- og hattefest KUNNE DU TENKE DEG Å SPIKKE? onsdag 14. juni kl. 11.00. Grillmat, utlod- Vi har hatt veldig stor pågang på spikke ning og beste hatt blir premiert. Underhold- kursene våre og deltakerne er blitt veldig ning av Rita Fotland Bøe – Allsidig musiker flinke med kniven. De går Emil i Lønneberget på sang og trekkspill. Kr. 75,- (påmelding) en høy gang, både hva figurer og spillopper Tur på en tirsdag – småturer i Stavanger og angår. Nybegynnerkurset vårt har også vært omegn. veldig kjekt. Nå møtes spikkerne på loftet og Følg ellers med på våre nettsider, Facebook skaper artige figurer i hyggelig selskap. Kom og i lokalaviser, for informasjon om det som opp av godstolen og bli med. Kan du skrelle skjer på huset. poteter, så kan du spikke – det har kurslærer Ingve Holm sagt! Kanskje du kan bli inspirert Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, dersom du dukker opp på gruppen? turer og lignende MASKEMYLDRING! Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter En kreativ ettermiddag - møt likesinnede for informasjon/brosjyre. og bli inspirert. Håndarbeid av ymse slag og Sommerstengt ukene 29 – 30 – 31

59 60 61 Stavanger Sanitetsforening med nytt tilbud Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

Stor stas da Stavanger Sanitetsforening åpnet sitt nye «Mosjons og Møtested» på Bo og Aktivitetssenteret på Tjensvoll 8. mai. «Mosjons og Møtestedet» består av ulike øvelsesapparater laget i naturtre. Her kan unge som eldre få mosjonert de fleste muskler i kroppen. Tanken er at både brukerne av Sanitetsforeningens senter og beboere i nabolaget skal kunne benytte seg av tilbudet. Ideen og produktet er dansk og heter De fremmøtte fikk prøve apparatenes mulighet «Sundhed og Livsmod». De forskjellige for ulike trimbevegelser. apparatene ble introdusert av en repre- sentant fra firmaet og de fremmøtte fikk anledning til å ta del i øvelsene. «Sundhed og Livsmod». Bygger sin grunntanke på at livet, her under mosjon, skal være kjekt, livsbekreftende og en sosial opplevelse som styrker kropp og sjel. Alle har mulighet for suksess og vi skaper de rammer som gjør at det lykkes, står det i presentasjonen av konseptet. erfaringene til nå har vist at gjennom samvær, mosjon og ved å ta medansvar Sanitetskvinnene var begeistret for trimappa for egen helse styrkes livsmotet. Derfor ratenes muligheter. skaper «Mosjons og Møtestedet» rammer for å kunne gjenoppbygge, styrke og bevare helsen. Politiker Per A. Torbjørnsen sto for den offisielle åpningen der han roste Norske kvinners sanitetsforening (NKS) som har muliggjort prosjektet. Han poengterte også at Stavanger kommune i sterk grad engasjerer seg i 60+ og er med på å legge til rette for at byens 60+’ere skal ha tilbud om å holde kroppen i god fysisk form. Per A. Torbjørnsen lot seg rive med.

62 Finali as eies og drives av Cathrine B. Andersen fra Stavanger. Hun har sin utdannelse fra BI og har arbeidet i 20 år i bank og finans. – gjør opp boet

Finali tar på seg alle de praktiske oppgavene som oppstår når noen går bort. Vi skaffer oversikt, rydder, selger og avslutter boet slik at pårørende får et oversiktlig bo oppgjør. Vi hjelper også til med å planlegge og tilrettelegge slik du ønsker før en faller fra. Er også en veileder og hjelper til med det en ønsker før en ny tilværelse starter opp på et aldershjem. Finali kan tilby: – avslutning av: forsikringer, pensjonsavtaler, bank, aksjefond, avis, strøm, tlf, etc – oppussing i bolig – opprydning/tømming av alt innvendig – opprydning av uteområdet – Utvask av bolig – salg av bolig, eiendommer. Vi styler boligen/leiligheten din før salg med flotte møbler fra Cadell Design. – salg av bil – salg av eiendeler – Advokattjeneste Finali ordner og steller graven for deg, dere. Planting, stell,vanning og luking. Her planter vi med flotte blomster som passer til de forskjellige årstidene og høytidene. Det hentes inn profesjonell hjelp til tjenestene. Finali har gode samarbeidsavtaler for å effektivisere prosessen. Etter et gjennomført oppdrag sitter vi igjen med et ryddet bo som er klar til fordeling mellom arvingene. Våre tjenester krever stor grad av tillit og vi er opptatt av å innfri alle forventninger som stilles til et gjennomført oppgjør av høy kvalitet. Ring oss vi er tilgjengelig, eller kom innom på kontoret, vi kan også komme til deg hvis du ønsker, eller du kan sende en mail.

Vi holder til på «Edlandsgården på Gausel» – Boganesgeilen 7, 4032 Stavanger. Med hilsen Cathrine B. Andersen – tlf 45 15 55 99 – [email protected] – www.finali.no

63 VI TRENGER FRIVILLIGE. Tilbud til pensjonister Har du tid til å bry deg og lyst til å utvikle deg? i St. Petri- og Domkirken Årlig besvarer vi omkring 200 000 henvendelser på telefon og internett, likevel er det en av tre menigheter som ikke får svar. Les mer og meld din interesse på kirkens-sos.no Tirsdagskafe for pensjonister den første tirsdagen i måneden kl. 11.00- 12.30. i St. Petri menighetshus. Det selges vafler, te og kaffe. Velkommen til Å snakke med folk om livet gir mening. et hyggelig og uformelt treffpunkt for pensjonister i alle aldre!

Tirsdagstreffet for pensjonister den siste tirsdagen i måneden kl. 11.00- 12.30 i Bethel på Løkkeveien. Andakt, sang og salg av vafler, te og kaffe. Vel- kommen til et hyggelig treffpunkt for pensjonister i alle aldre!

Kontaktperson: Tine Bertelsen, diakon i St. Petri menighet, tlf. 954 84 500.

Kvernevik Sanitetsforening Formiddagstreff for pensjonister hver Lyst til å onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus. spille bridge?

Salg av smørbrød og vafler. Bingo. Stavanger Damebridgeklubb spiller om Velkommen! mandagene kl. 18.00 i Madla bydelshus. For spørsmål ring: Vi ønsker nye medlemmer velkommen. Olaug Svendsen 98 88 61 91 Interesserte kan ta kontakt med Inger Torhild Warland 99 03 04 93 mobilnr. 92 65 86 53.

64 INFORMASJONSMØTE om tilbud for personer med demens og pårørende Onsdag 6.september kl. 18.00 – 20.00 på Skipper Worse Ågesentunet (vis à vis Kilden) Tema for kvelden er ulike tilbud for personer med demens og pårørende; blant annet om demensskolen, pårørendeskolen, botilbud, aktivitetstilbud, pårørendeerfaring og oppfølging etter demensdiagnose. Møtet er gratis og åpent for alle interesserte. Samarbeid mellom Nasjonalforeningen i Rogaland, Stavanger demensforening, SESAM og Skipper Worse.

Tradisjonen tro inviterer Nasjonalforeningen i Rogaland til PÅRØRENDESKOLE over 5 torsdagskvelder som starter 21.september kl.18.00 – 21.00 på Skipper Worse Ågesentunet (vis à vis Kilden) Pårørendeskolen er et kurstilbud til den som har omsorg for eller er i nær relasjon til en person med demens, og som vil lære mer. Hver kveld starter med et faglig innlegg, med tid til spørsmål og avsluttes med gruppesamtaler om kveldens tema. Kaffepause og enkel bevertning. For mer informasjon – kontakt Nasjonalforeningens fylkeskontor for Rogaland og Vest-Agder på tlf. 51 52 43 55 eller epost: [email protected]

65 Hvor skal du bo når du blir eldre?

Alternativet kan være Solvang Omsorgsboliger som ligger på Eiganes. En blokk med topp beliggenhet, og 26 moderne leiligheter fra 40 til 70 kvm, stor park ute, og takterrasse. Alle leilighetene har kjøkken/stue, soverom, bad, bod og gang. Nærhet til sentrum og til alle fasiliteter. Her er det ingen innskudd, kun leie og depositum. Frokost og middag blir servert 7 dager i uken. Vi har også frisør og fotpleie på huset, og mye sosialt samvær. Solvang er basert på medlemskap, og alle kan bli medlem. Medlemskap koster kr. 1500,- for par, og kr. 1000,- for enslig. I tillegg kommer det en årlig avgift på kr. 100,-. Ta kontakt for tegning av medlemskap på www.solvangomsorgsboliger.no eller på telefon 51 84 90 00. Foto: Stein Hugo Kjelby

Petrikonsertene 2. halvår 2017 Alle konserter begynner kl. 12.00 i Petrikjelleren.

Tirsdag 26. september: «Harpeklang» Diàna Emese Gàl, harpe og Ragnhild Hadland, sopran.

Onsdag 25. oktober: «Evert Taube», Leif Blix og Lars Nygård.

Tirsdag 7. november: «En musikalsk time med Espen Hana».

Tirsdag 12. desember: Julekonsert i Domkirken. Denne kommer vi tilbake til i neste nummer.

66 67 DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET SOMMER OG HØST 2017. VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER!

Vi holder datakurs i Hillevåg. Vår adresse Vi kan se tilbake på et interessant 2016 med er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i kurs i datainnføring i våre lokaler i Sjøhagen Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har god gratis parkering. Heis. vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og Seniorforbundet arrangerer datakurs for kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også personer over 50 år. Se vår hjemmeside: truffet bra. www.seniorforbundet.no Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange hatt våren 2017 og vil forsette etter samme mo godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt dell for kursene høsten 2017. fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal Skulle du ellers ha behov for en privat time for føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. Vi innføring i din datamaskin, enten hjemme eller har tid og har som regel mer tålmodighet enn du tar den med deg til senteret om du bruker en både dine barn eller barnebarn. De mest ele- lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på mentære ting blir gjennomgått. Det finnes in- forespørsel, mot en godtgjørelse. gen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt Vel møtt! og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett. Det skal være gøy å Kurs 1 gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre. Begynnerkurs Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser hvordan datamaskinen er oppbygget og funge på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjen rer og hvilken nytte du kan ha av den. Du vil nomgår de forskjellige søkemotorene og viser lære hvordan man åpner opp og bruker Inter hvordan man finner opplysningene på nettet. nett. Vi lærer deg å komme inn i nettbanken. Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi Du lærer om de bruksområdene maskinen kan lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon anvendes på. i sammen med Skype. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd. Digi Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for post er den nye måten som det offentlige sender nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorfor ut post på. Dette lærer vi deg på våre kurs. bundet.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved Kurs 2 gjennomgått kurs kan du selv betale regninger For deg som har brukt datamaskinen litt og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen (forsettelse av kurs 1) du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har landet – og utlandet. Finne informasjon om rei kunnskap om nettbanken til Sparebank1, semål i inn- og utland. Vi lærer å sende og mot Danske Bank, DNB Nor og Terra-bankene. ta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta

68 mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på Kurs: etter avtale pr telefon kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi til Seniorforbundet. vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmate Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære riale til slektsgransking eller andre hobbyer du eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvor den nye data/netteknologien for deg? dan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank Nettsamfunn gjør deg mer sosial. osv. Du vil også lære om filbehandling og hvor dan du organiserer din datamaskin. Vi vil også De som sender E-post til en stor del av nett se på facebook og Skype. verket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettver ket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker Kurs 3 e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller Tekstbehandling (skriveprogram) personlig kontakt, men kommer i tillegg. Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du Våre kursledere har lang erfaring med dataopp skal arkivere det du skriver eller utreder på en læring og bruk av datamaskinen i jobbsammen grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til heng gjennom mange år. venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i Pris for hvert kurs kr. 1100,- Kursavgift må filer. Hvordan du kan samle det du har samlet være innbetalt ved kursstart. For påmelding i hendige mapper, og arkivere mappene med eller mer informasjon kontakt Seniorfor navn for senere opphenting og bruk. bundet – Sjøhagen 2, 4016 Stavanger. Tele- fon mobil 950 58 935-902 62 691 eller e-post; Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for [email protected] nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbun det. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger. Kunnskap og venner: I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at de Kurs 4 fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av Innføring i bildebehandling sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt Nedlasting av data/musikk/filmer kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med Her får alle deltakerne på en enkel måte en god andre, for å skrive eller lese meldinger. innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gave Internett gratis. Du lærer overføring av bilder kort som gir deg rett til å gå på datakurs. Gave fra ditt digitale kamera. kortene utstedes av Seniorforbundet. En glim- rende gave. Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvor dan du skal kunne lage et flott program med både tekste og musikk som du kan brenne på en CD eller DVD. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger.

567

69 Bli med på alle tiders vintur til Bordeaux – vinbyen 03.10 – 08.10.2017 / 6 dager / fly

Landsbyene i Bordeaux-regionen er omringet av vinmarker.

Bordeaux må være den eneste byen i verden som har over 100 vinslott i sine nære omgivelser. Det har gitt byen fremragende viner og høy matkultur, – og dertil hyggelige kafeer, romantiske trange gater og fransk sjarm. Velkommen til alle tiders vintur, der vi åpner dørene til renommerte slott. Blant høydepunktene kan vi nevne: * Utflukt til slottsveien (Route des Chateaux) i Medoc. Slottsbesøk og prøvesmaking. * Tur til St. Emilion, en meget malerisk middelalderlandsby, omgitt av berømte vinslott som Chateau Petrus og Chateau Cheval Blanc. Prøvesmaking. * Gourmet sightseeing i Bordeaux: Vi går bak disken hos bakeren, ostehandleren og sjokoladekonditoren og får dem til å fortelle og la oss smake. * Utflukt til Cognac, der fire, fem nordmenn for vel 100 år siden dro i gang hver sin konjakk-karriere. Tredje generasjon fortsetter i samme spor, forteller og serverer smaksprøver. * Og selvfølgelig skal vi saumfare Bordeaux, by i 2000 år!

Påmelding, program og kontakt: ReiseExperten AS, tel. 52 80 87 80 eller mail: [email protected] eller Stein Viksveen, tel. 916 09 512, [email protected] Besøk oss i Stavangerveien 28, på Lura i Sandnes

Gamleveien 87 -‐ 4315 SANDNES Telefon 51 96 12 50 Fax 51 96 12 51 ELSE SKRANEFJELL: NÅR TAUSHETEN TALER, BIND II: HAVET

Else Skranefjell er nå aktuell med boken Når tausheten taler. Bind II: Havet.

En historie om en familie preget av hemmelighold og taushet. Hva lå bak alt det skjulte i fortiden? Verdenskrigen gjør livet på sjøen farefullt. Økonomien er i fritt fall etter en blomstrende tid, der mange vil bli rike i en fart. I Når tausheten taler – Bind II: Havet fortsetter historien til Torkel og Marie fra 1905 til 1926, i en tid som preges av både gleder og motgang. Flere munner skal mettes, og Torkel må være borte i lange perioder. Dette baner vei for dramatikk på det personlige planet.

Else Skranefjell (født 1945) er oppvokst i Oslo, men bor nå i Stavanger. Hun har skrevet trilogien Når tausheten taler, der første bind, Jorden, ble utgitt høsten 2016. Havet er andre bok i serien

Forfatter er tilgjengelig for intervju på telefon 475 40 545. Forlagets pressekontakt Svein Kåre Gunnarson treffes på telefon 92603925 eller epost [email protected].

BOKFAKTA: Tittel: Når tausheten taler. Bind II: Havet Forfatter: Else Skranefjell ISBN: 9788282515351 Format: 13 x 20 Antall sider: 180 Innbinding: innbundet Utsalgspris kr 298.00

Bankgiro: 8545.10.11931 -‐ Foretaksnr: 988 466 875 MVA Mobil 924 36 -‐ 121 E-‐post [email protected] -‐ web: www.publicabok.no

Stavanger Helsehus Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31 35 52 51 Telefon: Senteret. Straen over Rett Vi satserpågodkvalitet og service Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger 4001 – 3 Hertervigsgt. Lars • Inkontinensutstyr • Stomiutstyr • Førstehjelpsutstyr • • Sykeartikler • funksjonshemmede for Hjelpemidler

4068 STAVANGER Postboks 8001 Olav Kyrresgt.23, Servicetorget «Mortepumpen» Returadresse:

Layout: Grafica hundsnes. trykk: kai hansen trykkeri