40 År På Redaktørkrakken
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER NR. 2/2017 41. ÅRGANG Mortepumpen 40 år PÅ REDAKTØRKRAKKEN: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Lære hele livet Utgitt av: Stavanger kommune Mortepumpens lesere representerer den gruppe Oppvekst og levekår mennesker som gjennom sitt liv til nå har opplevd Redaktør: Stein Hugo Kjelby mest av samfunns- og teknologiutvikling. De eldste [email protected] leserne vil huske «underet» ved å få innlagt strøm i Redaksjonskomité: huset, telefonens store mulighet og radioens betyd- Geir Johansen ning for samfunnet. Utviklingen har rast fremover [email protected] og vi har hele tiden beundret skaperkunsten og ny- Bente Hildeng Næss [email protected] utviklingen. Å trekke frem spesielle felt som mer fremragen- Anne-Grethe Thesen Godal [email protected] de enn andre kan være vanskelig. Vi vil likevel driste Stein Hugo Kjelby oss til å nevne elektronikkbransjen og i særdeles- [email protected] het IT bransjen. Den første datamaskinen som ble Redaksjonens adresse: tatt i bruk hadde en størrelse som en middels ene- «Mortepumpen» bolig. I dag kjenner vi datamaskinen som en smart- Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget telefon som får god plass i skjortelommen. Postboks 8001 Det er blant annet en slik liten sak det forventes 4068 Stavanger Merete Malmberg at vi må ta i bruk for å følge med i tiden. Det er nett- [email protected] opp disse nye redskapene mange av oss vegrer oss Tlf. 51 50 75 34 for å ta i bruk, fordi teknologien virker skremmende. Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Vi må la oss imponere og ikke skremmes av at fireå- ringen håndterer smarttelefonen som om det var Neste nummer kommer ut 26. sept. 2017 medfødt. Stoff må være i redaksjonen 30. aug. 2017 Noe av Mortepumpens innhold berører nettopp Forside: Carl Egil Buch i kjent positur med det dilemmaet mange av leserne føler, at ny tekno- sin uunværlige sykkel. Foto: Stein Hugo Kjelby logi er vanskelig å lære. På mange områder i livet Opplag: 12.500 eksemplarer har vi imidlertid vært nødt til å lære nye grep for å Layout: Grafica Hundsnes kunne klare oss i hverdagen, og vi har klart det! Trykk: Kai Hansen Trykkeri Innenfor kommunens helsearbeid brukes mot- Internett: toet «Leve hele livet». La oss skrive det om i vår www.stavanger.kommune.no/mortepumpen sammenheng til «Lære hele livet». Det ukjente vil Annonsepriser: Bakside kr. 4.500.- alltid virke skremmende på oss. I Stavanger er det Hel side inni bladet kr. 2.500.- utallige personer og organisasjoner som vil hjelpe Halv side inni bladet kr. 2.000.- Mindre kr. 1.000.- til å fjerne usikkerheten og lære deg å beherske ny Gjelder for kommersielle annonsører. teknologi. Les mer på s. 24 og 32. Lykke til! PROFILEN Folkelivsgranskeren som nesten ble Haugesunder Tekst: Anne-Grethe Godal Kjenner du Carl Egil Buch? Ja, er det ikke søn- nen til optiker Buch i Kirkegt. 3, butikken vi gikk i fram til 2008 for å få oss briller? Jo, det stem- mer. Carl Egil er eldst av de 4 sønnene til optiker og nautisk instrumentmaker Carl Rolf og Else Buch f. Kavli. Men optiker skulle han ikke bli. Det faget fikk hans 10 år yngre bror føre videre. Mortepumpen hadde lyst til å bli bedre kjent med mannen som vi sporadisk visste litt om, både fra omtale som museumsstyrer i Hauge- sund og «konservator» for sine egne ca.100 år gamle hus både i Stavanger og Haugesund. Vi møter ham en dag han har tatt turen fra pensjonisttilværelsen i Haugesund til huset sitt i Wesselsgt. 50. Huset og menneskene som bodde der, var starten på det som har preget Carl Egil Buch. Foto: Anne-Grethe Godal. ham for resten av livet. at hun måtte sove i stuen. Som farmors første Barndomshjemmet barnebarn ble det mye kontakt dem i mellom. Huset i Wesselsgaten ble oppført i 1914 i et Som ganske liten hjalp han til både med vedlike- murtvangstrøk for klokkeren i Domkirken, Kris- hold av huset og stell av hagen. Interessen for tian Stokka. Huset er en tomannsbolig med hus og hage var så stor at han tidlig begynte å flere hybler. Slik kunne eieren leie ut store de- lage modeller av ulike typer bygninger. Stilarter ler av bygningen. Allerede i 1916 kjøpte farfar og interiør ble en stor interesse, ganske så uvan- Carl Emil og farmor Dagny f. Ursin Smith huset lig for en gutt på hans alder. Og den usedvanlige av klokkeren. Bare 12 år senere døde Carl Emil fingerferdigheten og sansen for detaljer og es- Buch. Enken ble boende videre alene med sin tetikk har hatt stor betydning for ham senere, eneste sønn, ganske så avhengig av inntektene både som yrkesmenneske og privatperson. fra leieboerne. I dette huset var det Carl Egil ble født i 1943, Oppveksten, studieårene og 3 år etter at foreldrene hadde giftet seg og flyt- musikkinteressen tet inn i 2. etasje i farmorens hus. Samtidig re- Med adresse Wesselsgt hørte han til Våland kvirerte tyskerne farmorens soveværelse, slik skole der læreren T. J. Storækre kom til å sette 3 sine spor. Her skulle det være orden og system, og utøve sitt fag. i 1973 begynte han som mu- sterkt preget av kristentro og salmesang. Fra 3. seumsstyrer og konservator på Karmsund fol- klasse kom han med i Storækres guttekor som kemuseum, en stilling som var midt i blinken for ble startet på Våland skole allerede i 1928. Ko- Carl Egil. Studiene og kompetansen han utviklet ret som 10 år senere ble til Stavanger Domkor. fra barneårene i familiens hus kunne han fullt ut Sangen og det nære naboskapet til forretnin- gjøre nytte av ved folkemuseet. Museet var or- gen i Kirkegaten førte ham til Domkirken. Både ganisert som forening med årsmøte som valgte kirken og korsangen kom til å bety mye for Carl museets styre. Strukturen var grei og oversik- Egil. I Haugesund sang han senere 25 år i Vår telig. Sammen med interesserte mennesker Frelsers Kirkes Kantori. I dag er han ansvarlig fikk han rikelig rom å utfolde seg i. Haugesund for musikken i St. Josef katolske kirke. kommune kjøpte antikvariske tjenester av mu- Foreldrene så det som selvsagt at sønne- seet. Slik fungerte han ca 25 år som antikvarisk ne skulle utdanne seg. Fra katedralskolen på konsulent for kommunen. Det er nok ikke uten Kongsgård gikk turen til universitetet i Bergen. grunn han har fått hederspriser som Haugesund Der studerte han både historie og kunsthistorie. kommunes kulturpris (1993), Tysvær kommu- Det var et aktivt katolsk miljø blant studentene. nes kulturhegre (1994), Haugesunds Avis sin Her fikk han øynene opp for katolisismen. For å honnørpris (1995), Rogaland fylkeskommunes studere videre, dro han så til universitetet i Oslo miljøvernpris (1996), Haugesund Håndverker- der han kunne ta sin magistergrad i folkelivs- forenings ærespris (1999) og ikke minst For- granskning. Så nå ble det ikke bare stilarter og tidsminneforeningen i Rogaland sin vernepris interiør som var spennende. Like mye verdsatte (2014). han kunnskapen om dagliglivet gjennom tidene. Carl Egil lar seg ikke affisere av denslags. Det Denne kunnskapen i et religiøst perspektiv er ikke priser han vil snakke om. Han vil snakke satte idealene hans for eget liv og ressursbruk om «hvordan leve et godt liv». Han peker blant framover. annet på klesdrakten sin. Han bruker «uniform» – enkelt og alltid likt. Slik trenger han ikke å kaste bort tiden på «hva i all verden skal jeg ha Folkelivsgranskeren og bevareren på meg i dag». Før gikk han alltid i busserull i Stavangergutten søkte tilbake til Vestlandet blått Solberg-stoff og svarte, lettstelte bukser. og Rogaland etter studiene. I første omgang Da stoffet forsvant fra markedet, måtte han gi arbeidet han 1 år på statsarkivet og på Stavan- opp busserullen. Nå har han gått over til dongeri ger museum. Igjen kunne han holde hus sammen skjorte og bukse med en skikkelig arbeidsjakke med farmor i Wesselsgt., eiendommen han følte over (se bildet). seg så knyttet til. Huset og hagen hadde mang- foldige små spor av familiens historie. Dessu- ten «oppdaget» man på denne tiden at slike Det enkle livet hus er vår lokale variant av jugendstilen. Dette Slik drakt er også praktisk når han flere gan- og folkelivskunnskapen gjorde han bevisst på ger i året reiser til Benedektinerklostre i Sør- verdien av det typiske og velbevarte huset hvor Tyskland. I 40 år (han konverterte i 1976) har sporene av alle de opprinnelige husholdnings- han oppholdt seg lange perioder i Neresheim funksjonene var fullstendig intakt. og Maria Laach – to av de ca 60 Benedektiner- Haugesund ble likevel byen hvor han skulle bo klostrene i Tyskland. Som ung mann fra «det 4 høge nord» fikk han spesialbehandling. Han gikk inn i tradisjonell, gammeldags storhushold- ning, enten på kjøkkenet, i frukthagen eller som rengjører. Kort sagt, han fikk ta del i det enkle, praktiske, bærekraftige livet som leves i klos- trene den dag i dag. Slik har han tilegnet seg rik erfaring med katolsk liturgi og spiritualitet. Blant prester, munker og nonner har han lært å verdsette en sølibatær livsform. Tilknytningen til konventene er fortsatt tett, selv om rollen som hjelpesmann er utspilt. Kulturhistorien Det er fristende å spørre folkelivsgranskeren hva han tenker om mange unge i dag. De som ikke vil arve fra tidligere generasjoner det som ikke går an å vaske i oppvaskmaskinen, det som må pusses og det av tekstiler som må vaskes med forsiktig hånd og til og med strykes! Og boligene skal helst være stilrene, tilpasset en enkelt hverdag, der husstell skal minimeres så godt som mulig. Her tror han formidling av Carl Egil Buch har ikke bil. Sykkelen er en god erstatning og gir i tillegg mosjon.