Store Rovdyrs Økologi I Norge Sluttrapport
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Store rovdyrs økologi i Norge Sluttrapport NINA Temahefte 8 Norsk institutt for naturforskning nina temahefte 8 NINAs strategiske instituttprogrammer 1991-95: Store rovdyrs økologi i Norge. Sluttrapport. - NINA Temahefte 8: 1-208. Trondheim, september 1998 ISSN 0804-421X ISBN 82-426-0850-4 Forvaltningsområde: Norsk: Bærekraftig høsting, vilt Engelsk: Sustainable harvest, wildlife Rettighetshaver ©: NINA•NIKU Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse Redaksjon: Tor Kvam Bror Jonsson NINA•NIKU Design, layout og redigering: Eva Marie Schjetne Tegnekontoret NINA•NIKU Sats: NINA•NIKU Repro: Trondheim Repro AS Trykk: Strindheim Trykkeri AL Opplag: 1000 Trykt på miljøpapir Kontaktadresse: NINA•NIKU Tungasletta 2 7005 Trondheim Tel: 73 80 14 00 Fax 73 80 14 01 Omslagsfoto 1: Peter Kirkby 2: Tycho Anker-Nilssen 3: Oddvar Hanssen 4: Arnfinn Langeland 5: Torgeir Nygård 6: Gary Fry Illustrasjoner: s. 18: Silhuett etter foto av Per Jordhøy ” 81: Peter Sunde ”179: Catherine North Sitat på omslagets bakside: Fra boken ”Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen” (Thorbjørn Egner). -”men sånn har det vært bestandig. Man spiser hverandre - og så ferdig med det!”, svarer Bestemor Skogmus når Morten Skogmus klager over at det er synd at det skal være slik at noen dyr i skogen spiser de som er svakere. 2 nina temahefte 8 NINAs strategiske instituttprogrammer 1991-95 I perioden 1991-95 har NINA gjennomført seks instituttprogrammer. Programmene, som har bestått av langsiktig og målrettet forskning, framkom gjennom en dialog mellom NINA og Nasjonal komité for miljøvernforskning (NMF) under Norges all- mennvitenskapelige forskningsråd (NAVF). Som strategiske programmer har pro- grammene vært grunnleggende for opprettholdelse og videreutvikling av fagkompe- tanse i NINA rettet mot miljøforvaltningen. Hensikten har vært å styrke instituttets fagkompetanse innen områder der NINA tradisjonelt har vært sterke, og å utvikle kompetanse innen nye områder der forvaltningen trenger naturforskning. Dette har vært gjort både gjennom kompetanseoppbygging av egne forskere og ingeniører og rekruttering av nye medarbeidere, der dette har vært nødvendig og/eller ønskelig. I programmene har man lagt vekt på å publisere resultatene i internasjonale fora etter- hvert som de har fremkommet, så vel som å gjøre dem kjente i relevante, nasjonale sammenhenger. På denne måten har programmene vært vesentlige for å sikre insti- tuttets stilling i markedet spesielt, og styrke vår nasjonale kompetanse innen miljø- forskning generelt. De seks programmene har omhandlet innsjøers produktivitet, bevaring av gen- ressurser, forurensningsøkologi, store rovdyrs økologi, landskapsøkologi og kyst- økologi. I tillegg har instituttet hatt et sjuende program om fritidsbruk av natur, som er avsluttet tidligere. I en rekke på seks rapporter gir vi herved en samlet fremstilling av hovedresultatene så langt. Forskning er imidlertid en langsiktig, intellektuell pro- sess. Selv om feltarbeid og analyser nå i hovedsak er avsluttet, venter vi at nye publi- kasjoner fortsatt vil komme, basert på de studier som her er utført. Fordi kunnskaps- og kompetanseoppbygging er en kontinuerlig prosess, skal man ikke se på disse sluttrapportene som endelige, selv om de markerer en nyttig avrunding av arbeidet så langt. Programmene har vært viktige i NINAs nasjonale og internasjonale forskningssamar- beid, og forskere fra mange institusjoner og flere land har deltatt. Den økonomiske støtten har også vært flersidig. Mange av delprosjektene har fått ekstern økonomisk støtte, f.eks. fra forskningsråd, EU og/eller forvaltning, i tillegg til den støtten som har vært bevilget over programmene. Dette har økt omfanget av prosjektene, og gitt dem nyttig kvalitetssikring underveis, f.eks. ved søknads- og framdriftsevaluering. I tillegg har dette vært med på å sikre relevansen for samfunnet av den forskningen som har vært utført, både i nasjonalt og europeisk perspektiv. Denne flersidigheten ved finansieringen har vært vesentlig for å gi prosjektene det volumet som har vært nødvendig for gjennomføring av moderne miljøforskningsprogrammer i stor skala. Vi mener dette er en god modell som videreføres i de nye instituttprogrammene NINA nå har startet. Det er vårt håp og tro at forvaltning og samfunn vil finne sluttrapportene nyttige og interessante. Ønsker man å gå dypere inn i enkeltresultatene, er det ved slutten av hver rapport et appendiks der referanser til de separate studiene er gitt. Dette er ment som inngangsport til videre fordypning i f.eks. metodikk, forsøksbetingelser eller statistiske analyser. Enkeltarbeidene gir også et bedre bilde av omfanget av arbeidet som ligger bak denne oppsummeringen, og sikkerheten i de konklusjonene som er trukket. Vi mener at dette kan være til god støtte ved bruken av rapportene. Det er med glede vi gir denne oppsummeringen av de enkelte programmene, og ret- ter en stor takk til alle som har bidratt til å gjøre dem vellykkede. Eivin Røskaft direktør 3 nina temahefte 8 Referat med god tilgang på smågnagere. Valpeproduksjon og andelen smågnagere i dietten økte i smågnagerår. Syklisiteten i mattil- gangen kan således være årsak til variasjonen i fjellrevens kull- NINAs strategiske instituttprogrammer 1991-95: Store rovdyrs størrelse. Bestandsstørrelsen sank raskt etter sammenbrudd i økologi i Norge. Sluttrapport. - NINA Temahefte 8: 1-208. smågnagerbestanden. Antallet voksne varierte mindre enn total- bestanden varierte. Dette skyldes at innvandrende rever eller Jerv unge rever fra området erstatter de territorielle revene når disse Jerven reetablerte seg i Snøhettaområdet i 1976-79 etter et fra- dør. vær på mer enn 50 år. Dette er det sørligste og eneste området hvor jerv lever sammen med vill fjellrein i Vest-Europa. Selv om Hvor store bestandsvariasjonene er varierer mellom områder. De villrein er viktig føde for jerv om vinteren, er den ingen dyktig bestandene som varierte minst hadde liten eller ingen bestands- villreinjeger og bare i liten grad blir villreinstammen påvirket av økning selv i smågnagerår, og graden av bestandsvariasjon økte jerv ved dagens tettheter av jerv. Faktisk er forekomsten av med bestandsstørrelsen. Bestander som lå langt fra hverandre, smågnagere viktig for jervens reproduksjonssuksess. Det var viste mindre grad av samvariasjon enn nærliggende bestander. imidlertid negativ sammenheng mellom reinskalvenes tilvekst og registrerte jervehi, og jerven påvirket alderssammensettingen Snøhettaområdet synes å passe for fjellrev, men bestanden har hos villrein. ikke økt etter mer enn 66 års totalfredning. En sannsynlig for- klaring er konkurranse med rødrev. Mange gamle fjellrevhi bru- Jerven dreper mange sauer. I Snøhetta økte sauetapene ikke kes i dag av rødrev. Disse hiene ligger gjennomgående lavt i med jervtetthet, men med økende antall sau på beite. Fellinger fjellheimen, og lavere enn de hiene fjellreven bruker i dag. For å av jerv førte til at tapsprosenten hos lam gikk ned samme år overleve på lang sikt er fjellreven avhengig av utveksling av indi- som fellingene skjedde, men effekten av fellingene avtok raskt. vider mellom bestandene. Sterk desimering av bestanden tidlig Dette tyder på rask reetablering av jerv. Noen saueraser greide på 1900-tallet gjorde at arten forsvant fra mange fjellområder, seg bedre enn andre. Dalasau var mest utsatt, mens tapet av og denne fragmenteringen av utbredelsesområdet har forhin- Spælsau og Pelssau var mindre. Lam var mer utsatt for å bli dret senere bestandsvekst til tross for lang tids fredning. drept av jerv enn voksne søyer. Det er sammenheng mellom ynglinger av jerv og tapsprosenten av lam i området. Sau synes Undersøkelse av to sør-norske fjellrevbestander viste at disse lite viktig som mat for jerv, og en stor del av jervens predasjon har mindre genetisk variasjon enn fjellrev fra Kola-halvøya, på sau er overskuddsdreping. Svalbard og Taimyr i Sibir. Dette kan være resultat av hardt jakttrykk på norsk fjellrev ved starten av dette århundret. Forvaltningsmessig er Snøhetta, Rondane og Reinheimen et Estimater av den effektive bestandsstørrelsen tyder på at den totalfredet kjerneområde med et potensiale for ca. 36-50 jerver skandinaviske bestanden består av noen hundre individer. Det dersom det blir like mye jerv over hele kjerneområdet som i er ikke påvist at den lave bestandsstørrelsen med liten genetis- Snøhetta i dag. Fordi jerven tidvis forlater området kan den like- ke variasjonen har gitt innavlsdepresjon. Kullstørrelsen i skandi- vel bli skutt. På seinvinter og sommer vil jakt i området utenfor naviske fjellrevbestander er imidlertid blitt mindre i løpet av de kjerneområdet kunne føre til felling av lokale dyr, mens en ved siste 20 årene, og er signifikant mindre enn andre, sammen- jakt seinhøstes og tidlig på vinteren kan felle jerver fra kjerne- lignbare stammer. området, fordi jerven i denne perioden oftere beveger seg i randområdene av sitt leveområde. Bestanden i kjerneområdet Norsk fjellrev løper i dag høy risiko for å dø ut, og overlevelse kan likevel overleve hvis det foregår utveksling av individer med hos voksne er den mest kritiske faktoren. Sjansen for utdøing populasjonen i nordøst og fredningen i kjerneområdet blir opp- øker med tiden mellom gode reproduksjonsår. Et tiltak mot rettholdt. utdøing vil være å øke bestandsstørrelsen. Dette kan skje gjennom utsetting av nye individer, gjennom økt voksenoverle- Fjellrev velse, eller økt muligheten for utveksling av individer mellom Fjellreven har mye mindre leveområder enn jerven,