Stavangerbok 03 13-09-03 09:38 Side 1
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Stavangerbok 03 13-09-03 09:38 Side 1 Gunnar A. Skadberg FATTIG-STAVANGER En bok om Stavanger 1900–1940 skrevet for ungdom Stavangerbok 03 13-09-03 09:38 Side 2 Stavangerbok 03 13-09-03 09:38 Side 3 Til minne om onkel Louis – som lærte meg at tilhørighet er kilden til livsglede. Stavangerbok 03 13-09-03 09:38 Side 4 Stavangerbok 03 13-09-03 09:38 Side 5 I N N H O L D 1 FORORD............................................................................................................................... 6 2 BARNDOM I STAVANGER 1900–1905 ............................................................................. 8 3 PÅ HERMETIKKFABRIKKEN. MØDE MED KARSTEN ............................................. 19 (skrevet på stavangerdialekt). 4 MOR GINA SI HISTORIE ................................................................................................ 25 (skrevet på nynorsk) 5 LEG OG FRITID ................................................................................................................29 (skrevet på stavangerdialekt) 6 PÅ VITJING HOS BESTEFORELDRA I OLTEDAL ...................................................... 33 (skrevet på nynorsk) 7 SØNDAGSSKOLE, ARBEIDSSKOLE OG MIDDELSKOLE ......................................... 35 (skrevet på stavangerdialekt) 8 LYKTETENNAREN .......................................................................................................... 38 (skrevet på stavangerdialekt) 9 KONFIRMASJON OG POLITISK ENGASJEMENT 1909-1910..................................... 40 10 UT I ARBEID. TIDEN OMKRING FØRSTE VERDENSKRIG ...................................... 46 11 ØKONOMISK KRISE I STAVANGER LOUIS PÅ FLYTTEFOT LANGS JERNBANEN ............................................................. 50 12 FAST BOPEL I STAVANGER FORSORGSVESENET OG SARA BERGE KAMP MOT ARBEIDSLEDIGHETEN............................................................................. 57 13 POLITISKE MOTSETNINGER I STAVANGER 1933-1940 ............................................ 66 14 ANDRE VERDENSKRIG BEGYNNER. AVSLUTNING................................................ 73 15 KILDER - SKRIFTLIGE OG MUNTLIGE ....................................................................... 75 Stavangerbok 03 13-09-03 09:38 Side 6 tjente på møbelfabrikken der han arbeidet, FORORD TIL ELEV strakk ikke til for husleie samt mat og klær OG LÆRER for familien på to voksne og tre barn. Familien ble derfor oppsagt i Lysefjords- gaten. Den ble husvill og var heldig som fikk enne boka handler om vår nære historie. flytte inn i en av brakkene som Stavanger DDen legger hovedvekt på å fortelle deg kommune bygde på Bakkeland, vest for om hvordan svært mange av Stavangers inn- Bjergsted i 1917. byggere hadde det i perioden fra 1900 til Et par år seinere fikk familien leie en kjel- 1940. Jeg har forsøkt å finne fram til de men- lerleilighet hos overlærer Eeg Larsen på Løk- neskene som befant seg nederst på den sosi- keveien. Selv en adjunkt på Kongsgård tjente ale rangstigen, og det var mange, men det er ikke mer enn at han så seg nødt til å leie ut en sjelden vi hører deres stemmer i his- leilighet i huset sitt omkring 1920. Farfar fikk toriebøkene. ofte lønnen sin utbetalt i møbler han laget på Du møter en, på mange måter, fremmed Bjorheims møbelfabrikk. Fabrikken hadde verden, langt borte fra oljealderens Stavanger ikke penger å betale arbeiderne med, så måtte med eneboliger, kjøleskap, telefon, mopeder, de selv forsøke å få solgt møblene. Hver dag bil i garasjen, TV, video, stereoanlegg, walk- bar han med seg hjem en svær sekk med spø- man, Poco Loco-klær, 501 dongrier, jogge- ner så familien kunne ha noe å varme seg på i sko, mobiltelefoner, Sydenturer, pizzabarer, den kalde og fuktige kjellerleiligheten. cola og skoleboller. For mange stavangerung- Jeg har latt min egen morbror, Louis Tor- dommer er dette historien om deres egne gersen, være en slags hovedperson i historien oldeforeldre. Svært mange av dagens sta- fra «Fattig-Stavanger». Han kom til Stav- vangerfamilier har røtter i «Fattig-Stav- anger i året 1900. Gjennom å følge hans opp- anger». Derfor handler boka på mange måter vekst i byen, får vi møte mye av det som var om oss selv. typisk for fattigbyen i perioden fram mot 2. Noe av målsettingen med å skrive boka er å verdenskrig. Jeg synes også at de tankene og gjøre deg oppmerksom på den raske velstand- kunnskapene historien byr oss, blir lettere å ta sutviklingen byen vår har gjennomlevd i imot når de knyttes til mennesker vi kan iden- løpet av to generasjoner. Jeg har selv vokst tifisere oss med. Hvis du synes at jeg sympa- opp i Stavanger etter 2. verdenskrig. Sammen tiserer med de fattige i boka, har du tolket med mine foreldre og min to år eldre bror, meg rett. Det er som i eventyret, vi ønsker at bodde jeg til leie i en leilighet som bestod av det skal gå godt for den fattige Askeladden en stue og ett soverom. Kjøkkenet var et som har fått en uheldig start i livet. Det rare ombygd kott med plass til en om gangen. Vi er bare at det ofte er lettere å holde med «de hadde ikke bad, men ble badet i en stamp små» i eventyrene enn i det virkelige livet. som ble plassert på stuegolvet om lørdagene. Aksjoner mot mobbing i skolen og på Folk som bor slik i dag, vil vi vel kalle for arbeidsplassene forteller om krefter i mennes- fattige. Men selv om jeg gikk i omsydde klær kesinnet som gjør at vi får lyst til å hakke på med lapper i buksene (arvegods etter store- eller erte de som skiller seg ut på en eller bror), kom jeg aldri på at vi var fattige. I dag annen måte. Det var nettopp dette mange i har vi vent oss til å stille helt andre krav til «Fattig-Stavanger» opplevde i begynnelsen tilværelsen, uten at vi er blitt lykkeligere av av dette århundret. De følte de ble nedvurdert det. Vi har det meste som kan kjøpes for og tråkket på fordi de var fattige. Det har der- penger. For meg er det rart å tenke på hvor for vært vanskelig å få dem til å fortelle histo- kort avstanden er til 1910 da min farfar slo riene sine før de ble pensjonister. Mange av seg ned i Stavanger etter å ha giftet seg og dem følte seg mindreverdige i samfunnet forlatt livet som skipstømmermann på seil- fordi de ikke klarte å skaffe seg arbeid. Det skuter. Sammen med familien sin bodde han underlige er at mange av disse menneskene til leie i et horisontalt-delt hus i beholdt sin verdighet som mennesker og ofte Lysefjordsgaten i østre bydel. Lønnen han representerer personlige kvaliteter som ærlig- 6 Stavangerbok 03 13-09-03 09:38 Side 7 het, åpenhet, varme og framfor alt: hjelpsom- Boka er skrevet for elever i ungdomsskolen het. På tross av den vanskelige starten de fikk og den videregående skole og egner seg å på livet, maktet mange av dem å bruke over- arbeide med i forbindelse med emner knyttet skudd og energi på å skape et bedre og mer til lokalsamfunnet - og utviklingslinjer i det rettferdig samfunn som vi nyter fruktene av i norske samfunnet på 1900-tallet, framveksten dag. På omslaget til denne boka ser du bl.a. av velferdsstaten, kjønnsroller og familie- Stavangers byvåpen. Vinranken er egentlig et struktur før og nå - og den politiske utvik- bilde på Kristus og symboliserer ny spirekraft lingen lokalt og nasjonalt i første del av og nytt håp uavhengig av tid og ytre omsten- 1900-tallet. Boka egner seg godt som kilde digheter. ved prosjekt-, tema-arbeid som tar utgangs- Om du tolker denne boka slik at jeg prøver punkt i Stavangers og Norges nære historie. å påvirke deg i en bestemt politisk retning, tar Boka reiser mange etiske spørsmål. Dette du feil. Faktum er at de sakene arbeiderne i peker mot 9. eller 10. klassetrinn som det best Stavanger kjempet for i begynnelsen av dette egnede årstrinnet i ungdomsskolen. En upu- århundret: stemmerett for alle, bedre trygde- blisert utgave av manus har vært utprøvd med ordninger, gratis skolemateriell og skolegang hell også i den videregående skolen i Stav- og mer rettferdige skatteordninger, er saker anger. Oppgavene i boka er laget med tanke alle de politiske partiene i dag kan enes om. på tverrfaglig undervisning. Foruten i sam- Jeg håper likevel at boka forteller deg at funnsfag, passer det å bruke boka i kristen- politikk er viktig når det gjelder å forme det dom/livssyn (etikk) og norsk (drama). Flere samfunnet vi sammen skal leve i. Skal av emnene og spørsmålene under «klasse- egoisme få forkjørsretten når det gjelder våre samtale» og «diskuter» egner seg godt innen- politiske valg, eller betyr det mer å kjempe for tema der verdier og verdivalg er involvert. fram et samfunn der vi bryr oss om hverandre Språklig har jeg variert mellom bokmål, og føler ansvar for andre enn oss selv og våre nynorsk og stavangerdialekt - uttykksformer nærmeste? Jeg håper at boka kan stimulere elevene skal arbeide med både på ungdoms- deg til å fundere over slike spørsmål. trinnet og i den videregående skolen. Sunde 11.03.03 Gunnar A. Skadberg. 7 Stavangerbok 03 13-09-03 09:38 Side 8 BARNDOM I STAVANGER 1900-1905. n augustkveld i året 1900 la kystruteskipet «Kong Sverre» til ved en trebrygge som stakk Eut fra den gamle tollboden ved Strandkaien i Stavanger. En dame i slutten av 20-årene gikk ned landgangen fra dampskipet. I den ene armen bar hun sin ett år gamle datter. I den andre hang en diger veske. I hanken på vesken klamret en liten guttehånd seg fast så knokene var hvite. Her gjaldt det om å komme seg trygt på land i den fremmede byen sammen med mor og lillesøster! De tre menneskene hadde reist langt. I over to måneder hadde de vært underveis til Stavanger. Ferden hadde startet i Chicago i begynnelsen av juni. På en liten dampbåt ble fruen med de to barna fraktet over Michigan-, Huron- og Eriesjøene fram til byen Buffalo. Fra Buffalo hadde de reist med kanalbåt på Eriekanalen fram til Albany. Derfra hadde de fulgt toget til storbyen New York. Fra New York hadde ferden gått videre om bord i den store Atlanterhavsdamperen «Thingvalla» som hadde ført dem over verdenshavet til Kristiansand. «Thingvalla» tilhørte det danske rederiet «Thingvalla-linjen» som hadde spesialisert seg på transport av emigranter til Amerika. Dette var den siste reisen Thingvallalinjens skip gjorde fra Amerika til Norge.