Dsif Old D Innledning

Upubliserte rapporter og notater om fugler i 0stfold

Del 2: Arter, viitmark, sjefugl

Dsif old d Innledning

Vi er i en "overgangstid", fra analog informasjon pa papir - til digitale data. Mye analog litteratur vil neppe bli scannet inn - og blir dermed heller ikke tilgjengelig digitalt. Men andre ord pa noe sikt gar det tapt!

Upublierte rapporter og notater som her er samlet, inneholder SV& ofte data som ikke er publisert eller digitalisert. De viktigste slike rapporter og notater er samlet i to nr. i rapportserien 0stfold-Natur, nr.50 og 51, nettopp for at de ikke skal ga tapt. 0stfold-Natur er digitalisert, jf. sakbar pdf pa www hti~://nhm2.uio.noibotanisk/nbf/ofa~natui ostfold.htm

Oversikten Upubliserte stensiler og rapporter med ornitologisk innholdfra Ostfold, en litteraturoversikt, fra 1977 ble laget, for a b&e pa litt av "kaoset" allerede den gangen vedr. slike rapporter f 0 r den digitale tidsalder (0stjold-Ornitologen 1977,4(3-4):43-47). Denne oversikten er ogsa tatt inn i foreliggende rapport, og mye av litteraturen som er referert der, er tatt med i rapportene, som bestar av del 1 (nr.50) og del 2 (nr.51).

Delrapportene inneholder enkelte observasjoner som ikke er vurdert av LRSK (Lokal Rapport- og Sjeldenhetskomite i 0stfold) eller av NSKF (Nasjonal Sjeldenhetskomite for Fugler, under Norsk Ornitologisk Forening). Slike observasjoner skal ikke publiseres videre fm utsjekking med LRSK / NSKF.

Disse to nr. av Ostfold-Natur inngar i prosjektet Fugler i 0stfold etc., jf. rapporten 0stfolds fuglefauna (0stfold-Natur nr.46,2011, s.4-5).

0stfoldfLlkeskommune takkes for a ha stdtet dette del-prosjektet og for opptrykk av 0stfold-Nahir nr.50 og 5 1.

Ut fra et stme antall innsamlete rapporter og notater i arenes lap, er utvalget som her presenteres gjort i samrad med Atle Haga.

Referanse til delrapporter, gjrares slik: Bjmstad,A., Sandersen,E. og Tendal, 0. 1975: Knoppsvanens utbredelse i 0stfold 1972-74. us fold-Natur nr.51: 13-26.

Geir Hardeng (red.) Innhold

0stj"old-Naturnr.51, del 2: Arter, vatmark, sjefugl, se under Ostfold-Nafurnr.50, del 1: Omrader (innhold)

-"Landsplanen", Miljmerndepartementet 1973-76 -Hovedfagsoppgaver 1 hovedoppgaver -Fuglelokaliteter, litteratur -Upubliserte stensiler og rapporter med ornitologisk innhold fra Dstfold, en litteraturoversikt. 0sEfold-Ornitologen 1977,4(3-4):43-47

Del 2: Ostfold-Natur nr.51: Arter, vatmark, sjtrfugl Arter

-Bj!~rnstad,A., Sandersen, E. og Tendal, 0. 1974 og 1975: Knoppsvanens utbredelse i 0stfold 1972-74. s.13 (latg. 14s, 2.utg. 13s). Utdrag i 0stfold-Ornitologen l(1): 4-5; l(4): 17-18 -Anonym 1984: Flyregistreringer av knoppsvane i 0stfold 22.-23.5. 1984 s.28

-Haga, A. 1975: Rapport angaende inventering av hubro i 0stfold i 1975 med omtale av hver gammel hekkelokalitet i fylket. Rapport Verdens Villmarksfond. 18.8.1975 s.36 -Haga, A. 1980: Hubro i 0stfold 1970-1979 s.48 -Larsen, Runar Skattenborg 1981: Hubroregistreringer i SV-0stfold sommeren og hesten 1982 Rapport til WWF, Prosjekt Hubro. Sarpsborg 28.1 1.1982 s.51 -Larsen, Runar Skattenborg 1982: Hubrolyttinger i SV-0stfold varen 1982 Rapport til Verdens Villmarksfond. Sarpsborg 1.8.1982 s.55 -Anonym (Atle Haga) (1982): Hjelp oss a redde hubroen. Folder s.67 -Larsen, Runar Skattenborg 1983: Hubroregistreringer i SV-0stfold 1983. Rapport Prosjekt Hubro s.69 -Larsen, R. Skattenborg, Sonenid, G. & Stensnid, O.H. 1987: Dispersal and mortality ofjuvenile Eagle Owls released from captivity of Southeast Norway as revealed by radio telemetry. United States Departement of Agriculture and Forest Service , General Techical Report RM-142: 215-219

-Haga, A. 1977: Fiskeern ved mretfarmen i Spydeberg, 0stfold. @OF. Stensil 7s. Oslo 28.9.1977 -Haga, A. Eek, H. 1974: 8% dngn ved fiskemnens spiskammer. En undersskelse av mretdammen i Spydeberg. -Utdrag i 0stfold-Ornitologen nr.4, 1974: 24-26. -Haga, A. & Olsen, J. B~hmer198 1: Verneplan for fiskenmens bekkelokaliteter sarmt i 0stfold -Iversen (= Batvik), I. 1983. Bestanden av fiskeern og storlom i 0stfold fylke -Hoell, T. 1973: Status over firkwrnens hekkelokaliteter i Vansje julilaugust 1973. Se del I. Ostiold-Nahir 50:252-253

-Andersen, B.E. 1988: Registrering av hvitryggspett i 0stfold. Perioden 1.10.1987- l .l 1.1988 Jf. Natur i 0stfold nr.1-2,2007:17-26.

-Larsen, Runar Skattenborg & Viker, M. 1983: Prosjekt skogdue i 0stfold. Arsrapport 1983 Rapport til Milj~iverndept.Frstad, des.1983. Jf. Natur i 0stfold 3:79-87

-Olsen, 0. 1983: Hortulanen Emberiza hortulana i 0stfold og de smlige deler av Akershus

-Fleiseth, L. &Ranke, J. 1995: Prosjekt ((store hulerugere i Mossedistriktet. Et fuglekasseprosjekt for hekkearter som kattugle, perleugle, kvinand, skogdue og kaie 1985-1994 Norsk Ornitologisk Forening, Moss og Omegn Lokallag. Utdrag Natur i 0stfold nr.2, 1995

-Stenmark, G. (1983): Obs. i 0stfold av nattergal, svart rodstjert, rosenfink, hauksanger, gresshoppesanger, myrsanger. Natur i Ostfold 14:48-54; 15:25-34; 18:65-76 og 19:43-56

Vatmark Se 0stfold-Natur nr.24, 1986, der tallrike rapporter er samlet + henvisninger til litteratur. -Haga, A. & Hanssen, O.J. 1984: Vatmarksregistrering i 0stfold - resultater fra tellingene 15.3. og 1.4. og 14.4. Jf Natur i 0stfold 4:79-81 -Hanssen,O.J. &Haga, A. 1985: Rapport fra vatmarksregistrering i 0stfold 1985 -Haga, A. &Hanssen, O.J. 1986: Vatmarkstellingen i 0stfold 1986 Jf. 0stfold-Natur 1986, nr.24: 12-21. (Antall individer i ulike omrader) 3 Sjefugl -Hansen, H.B., Lid, G. & Ree, V. 1974: Sjwfuglregistre~g(ved Jelwy), Akershus 10stfold -Sandersen, E. & Hanssen, O.J. 1976: Forelwpige resultater fra en gallupundersokelse om ilandstigningsforbud pa holmer i Ytre Oslofjord -Hanssen, O.J. & Sandersen, E. 1976: Rapport fra sjwfuglunderswkelse pa 0stfoldlqsten Jf. 0stfold-Ornitologen 3(2):59-62+76 -Hanssen. O.J. 1977: Oversikt over makeunders~kelsenei 0stfold for sesongen 1977 Jf. 0stfold. 0sffold-Ornitologen 4(1): 30-31. -Hanssen, O.J. 1978: Sjwfuglregistreringer pa 0stfoldkysten 1977-78 -Hanssen. 0.1. 1979: Kort sammendrag av sj0fuglunderswkelseri 0stfold 1979 -Hanssen, 0.1. 1979: Rapport for registrering av hekkefuglbestandene i sj0fuglreservater i 0stfold 1979 Jf. 0sffold-Ornitologen 6(3-4):82-88 og 7(2): 51-55 Landsplanen", Miljrrverndepartementet 1973-76 Landsplanen for verneverdige omraderig forekomster ("Landoversikten")het et prosjekt i regi av Miljmemdepartementet 1973-76, jf. Fylkesmannen i Ostfold, Miljmernavd. rapport nr. 9, 1991, med sammendrag fra mange omrader i 0stfold. Primzer-rapportene ble i 1987 overfnrt fra Miljr~vemdept.til Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim, som senere har senere flyttet til et annet sted, na som en del av Milj~direktoratet.

Rapporter med ornitologisk innhold fra 0stfold i "Landsplanen": - Hardeng, G. 1974: Inventeringer av verneverdige omrader i Ustfold, terrestrisk mo-skologi. 231s. + vedl. - Hardeng, G. 1974: Nanirveminventeringer i deler av Rsmskog, Marker og Aurskog-Heland. Rapport til Miljeverndepartementet, "Landsplanen for verneverdige omrader og forekomster". 42s. + vedlegg. - Hardeng, G. 1975: Inventeringer pa en del myrer i Akershus (SB), Hedmark (Sa) og Ustfold (NB). 58s.+vedl. 30s. - Ree, V. 1973: Artslister med kommentarer: Kallakrnosen, Kallaksjsen, Hmetersjeeni Skottasjeen (alle i Tregstad).

Flg. rapporter med orniotologisk innhold i Landsplanen fra 0stfold ble publisert i rapportserien til Laboratorium for ferskvannsekologi og innlandsfiske (LFiJ Zoologisk museum, Universitetet i Oslo: - Nordbakke, R. & Hardeng, G. 1974: Den terrestre vertebratfauna i Boksjsomradet (Aremark / Halden). Rapport N. 17:26-28. - Hardeng, G. & Nordbakke, R. 1974: Den terrestre vertebratfaunaen i Berbydalen og Indre Iddefjord (Halden). Rapport ~.17:51-58.

Hovedfagsoppgaver / hovedoppgaver 1951 - 2003 Det foreligger upubliserte hovedfagsoppgaver l hovedoppgaver, som av naturlige arsaker pga omfang og rettigheter ikke er tatt inn foreliggende nr. av 0stfold-Natur. Oppgavene er deponert ved biblioteker ved Universitetet i Oslo eller ved Universitetet for milja og biovitenskap (tidligere Norges Landbruksh~gskole,NLH). Det er ikke gjort s0k i baser m.v. for om mulig a finne flere oppgaver med fugledata fra 0stfold. Oversikten er uansett vanskelig a fa fullstendig.

-Blocb, S. 1967: Vekst og naringsforbmk hos unger av hettemake (krus ribibundus L.) alet opp i fangenskap. Hovedfagsoppgave i zoologi, Universitetet i Oslo. 88s. -Flsseth, L. 1996: Landskapsendringer ved 0stfoldkysten. konsekvenser av fiitidsrelatert arealbruk for artsmangfold og natnropplevelser. Et studium av Nordre Jelsy i Moss og Ovemya i Rade. Hovedfagsoppgave i geografi. Ressursgeografi og landskapsskologi, Geografisk inst., Univ. i Oslo. 236s. (Fugl. s.173-189 + vedlegg 5-6, s.218-236. -Grimeland, A.-M. 1951: (Hettemake - utbredelse og kolonidannelse). Hovedfagsoppgave, Zool. laboratorium, Universitetet i Oslo. (B1.a. ka Kurefjorden-omradet). -Godal, A. H. 1965: Populasjonsdynamiske faktorer og trekkvaner hos den norske hettemakepopulasjonen. Hovedfagsoppgave i zoologi, Universitetet i Oslo. 74 s. + vedlegg. -Haga, A. 1980: Takseringer av fuglefaunaen knyttet til ulike innsjstyper i 0stfold. Hovedoppgave, Univ. i Oslo, Zool. inst. 74 s. +vedlegg. -Utdrag i 1982. 0stfold-Natur n1.17:I-43. -Hansen, K.H. & Hess, T. 1993: Svaler og moderne landbruk. Hovedoppgave, Inst. for naturforvaltning, NLH, As (Spydeberg, Hobsl, Ride). -Hanssen, 0.3. 1982: Komparativ naringsskologi hos hettemake Larus ridibundus L. og fiskemake L .canus L. i skjargarden ser for Fredrikstad, 0stfold. Hovedfagsoppgave i zoologi, Univ. i Oslo 132 + 33 s. Utdrag bla. i Fauna 35154-161 (1982). -Helland-Hansen, G. 1996: Onfuglenes (Lyrurus telrix) preferanser av habitatkvaliteter i Hobal, Bstfold, om sommeren. 50s. Hovedoppgave i Naturforvaltning, Norges landbnhhagskole. -Holt Hanssen, K. & Hess, T. 1993: Svaler og moderne landbmk. Hovedoppgave, Inst. for naturforvaltning, Norges Landbmkshagskole (NLH, na UMB), As. 59 s. (Rade, Hobel, Spydeberg). -Johansen, A.-H. og Okkenhaug, A., 1990: Arekilen naturreservat - utviklingen i et vatmarksomrade med vekt pa hydrologi, vegetasjon og fuglefauna. Hovedoppgave Inst for naturforvalming, NLH., As (n8 UMB). Mai 1990. 118s. + vedlegg. -Nordbakke, R. 1974: Naringsekologien til en populasjon av fiskeern Pandion haliaetus (L) i 0stfold fylke, Ssr-Norge. Hovedfagsoppg. zoologi, Univ. Oslo, 95s. + vedl. - Utdrag i 0stfold-Ornitologen 1976, 3:98-101 og 1980 i Fauna Norvegica serie C, Cinclus 3: 1-8. -Skarpenid, M. 2003: Sommerfnden til storskarven Phalacrocorar carbo i @ra naturreservat, Fredrikstad. Hoveoppgave Inst. for biologi og naturforvaltning, NLH As. 43s. -Skauen, E. 1999. Home range and habitat selection of nightjars Caprimulgus europaeus in southeastem Norway Cand. scient. thesis. Institutt for biologi og naturforvaltning. Norges landbnikshegskole. 50s. -Vingen, K. 1993: Fuglefaunaen i Hvaler - bestandstettheter langs en gradient fride indre til de ytre nyene. Hovedoppgave Inst. for biologi og naturfomaltning, Norges landbmksbgskole (na UMB). Mai 1993. 52 s.

Fuglelokaliteter, litteratur Fra andre lokaliteter, se litteraturoversikter i kapitlene over og 0stfold-Natur nr.24.

Akereya, Hvaler: 1977-2001: 0stfold-Natur nr.2:42-55, nr.3:63-64, nr.30:133-144, nr.3957-57a. Boksjeen - Lundsneset, Aremark-Halden: Fylkesmannen i Dstfold, miljevemavd., rapport nr.1,2006:30-33 Botnekilen, Stafsengliken, Sandeysalta i Hvaler: 0stfold-Natur 1986, nr.24:179,183,186. Beensater, Aremark: Fylkesmannen i Ostfold, milj~vem,rapport nr. IB, 2000:372-374. Enningdalselva - Indre Iddefjord: Fylkesmannen i Dstfold, miljnvemavd., rapp. nr.12, 198954-57; nr.8, 1995:33-39 (fugl s.38) og nr.6,2005:52. Fnglevikbnkta, Krakeroy: 0stfold-Natur 1986, nr.24:66-67. Gjelsje, Marker: Fylkesmannen i Dstfold, miljevemavd., rapport nr.8, 199254-59 og nr.1,2001:7. Haldenvassdraget: 0stfold-Natur 1982, nr.15: 126-148. Hansemakerkilen, Skjeberg: 0stfold-Natur 1986, nr.24:194. Lysakermoa, Eidsberg: 0stfold-Natur 1985, nr.23:32-34. Fylkesmannen i Dstfold, miljmemavd., rapport nr.1,2001:8. Remmendalen, Halden: Fylkesmannen i nstfold, miljevemavd., rapport nr.lA, 2000: 210a og nr.6,2005:55. Storesand, Skiptvet: Fylkesmannen i Dstfold, miljmemavd., rapport nr.l,2001:8.

Del 1: Ostfold-Natur nr.50: Omrader Kommuner Askim, Eidsberg, Tregstad -Waag, J. 1957: Om dyrelivet. Manus til bygdebokkomiteen i Heggen og Freland. 24s. (Askim, Eidsberg, s.13 Tregstad kommuner). Utdrag, noen data i: Hardeng, G. & Haga, A. 1978: Miljetyper, plante- og dyreliv. s.9-103 i Bygdebok for Heggen og Freland. Bind Il, hefte 1 (fnrste del av annet halvbind). Mysen

Fredrikstad -Pethon, P. 1965: Notater fra besek i Gansredbukta (Bra, Fredrikstad) og Tose- og Skjebergkilene s.37 -Andersen, B. &Lid, G. 1967: Rapport om den biologiske unders~kelseav Bra-omradet ved Fr.stad s.40 -1968: Rapport om den biologiske uudersnkelse av @ra-omradetved Fredrikstad i 1968 s.45 -Sandersen, E. 1976: Ringmerking av make- og teme i @ra-omradet 1976 s.48 -Edertsen, Q Sandersen, E. & Tendal, 0. 1977: Dra-omradet. Ornitologiske registreringer aret 1976 s.53 Dra, iitterahu~eferanser.0stfold-Natur 1977 nr.1 :l-17 og 1986 nr.25:100-142

-Lindberg, O.F. 1973: Rapport om faunaen pa strekningene Bra-Bdegardskilen og Langvik - Nordre Talbergsundet i tiden 1962-1973. 0OF s.86 -Thome, W. 1968: (Obs. Kjennetjernet, Onsey), handshevet s.91 -Andersen, B.A. 1970-74: Oversikt over fuglefaunaen ved Kjennetjemet i Onsny. (9.1.1970); 15s. (10.12.1970); 11s. (1972); 9s (1973); 9 (1974). Se 0stfold-Natur 1986, nr.24:196-208 s.94 Kjennetjemet, litteraturreferanser. 0stfold-Natur 1986, nr.24:209-210

-Hanssen, O.J. 1976: Rapport h fuglelivet pa Nygaardsmoa, Krakerey. 111 1970 - 31112 1975 s.145 -1977: Arsrapport 1976. Nygaardsmoa, Krakerny s.166 -1978: Kommentar til utkast for tunreinettforbindelse til Randholmen. 0stfoldavd. av NOF. Frstad s.173 0stfold-Ornitologen 5(1-2):4-27,60-61,0stfold-Naturnr.14, 1982, Var Fuglefauna 1980,3(3):239-240 -

-Larsen, A. 1994: Oversikt over fugler ringmerket i Skarakilen 1993 Jf. 0stfold-Natur 1986, nr.24:23-30

-0ns~y-gmppaav 0OF vi 0.P.Skallebakke mfl. 1979: Obs. ved Skinnerflo i mars-april 1979 s. l 82 Litteraturreferanser Skinnerflo, Seutelva, Augebergbden: 0stfold-Natur 1983, nr.18:102-108

Hvaler -Myk, S. 1973: Ornitologiske registreringer fra Arekilen. Notat til fylkesmannen i 0stfold s.185 Litteraturreferanser: 0koforsk (NINA) notat 1,1988:15-16; Fylkesmannen i 0stfold, miljevemavd. rapport X, 2007:76-77 b Moss -Eriksen, B.R. 1974: Avi-fauna liste for Jelwpr. 8.6.1974 -Hagen, Y. ca. 1959: Dyrelivet omkringAlby, Jeley Noe er ref. i 0stfold-Natur nr.22: 1-98 og 0s@ld-Natur nr.32:l-278 -Hagen, Y. 1984: Fuglenotater fra Jelw i arene 1928 til 1953

Moss, Ride, Rygge, Valer -Hanssen, O.J. 1980a: Fugleregistreringer i Vansje. Orientering m.1. Jf. ON m.12, 1981 s.242 -Hanssen, O.J. 1980b: Fugleregistreringer i Vansja. Orientering m.2. Jf. 0N m.12, 1981 s.245 -Hoell, T. 1973: Status over fiskenmens (Pandion haliaetus) hekkelokaliteter i Vansjn juliiaugust 1973 s.252 -Hoell, T. 1974: Fortegnelse over ornitologiske obsenrasjoner i Vansjo i ostfold pr. 1/1-1974 s.254 0stfold-Ornitologen l(4): 19-2 1. 0stfold-Natur 1981, nr. 12: 1-73

Rygge -Batvik, Jan Ingar I. 1992. Naturfaglig beskrivelse av omradet omkring Evje gard, Rygge Rapp. til Moss Golfldubb, Carex-Bioprint, oktober 1992.32s.c 3 kart. Utdrag, fugl s.27-29 s.264 -Fjellbakk, A. 1974: Fortegnelse over ornitologiske obs. fra Eldey, Rygge til og med 10.12.1974 s.268 -Nilsen, K. 1979: Arefjord-rapporten s.272

Rygge I Ride -Botnermyr, R., m.fl. 1995: Ringmerking Kurefjorden 1992-95 s.275 -Ytreberg, N.- J. 1970: Uttalelse om fuglelivet i Kurefjorden s.276 -Ytreberg, N.- J. 1977: Fuglelivet i Kurefjorden s.280 Jf. 0stfold-Natur 1980, m.10:71-79, nr.45 og nr.47; Fylkesm. i Ostfold, miljav.avd., rapp.6, 2005:121 -

Ride -Haga, A. 1979: Stripetaksering av fugl, Aven 1979

Rumskog -Rud, T. & Rosten, A. 1974: Rumskog (N@)- et fredeverdig omrade? Utdrag 0stfold-Ornitologen m.1, 1975, s.28-35 -Syvertsen, 0.1975: (Obs. i Romskog N@) Litteraturreferanser i Fylkesmannen i Ostfold, miljnvern, rapport 8,2007:106

Sarpsborg -Batvik, J.1ngar I. & Ola M. Wergeland Krog 1994. Naturfaglig beskrivelse av omradet omkring Solli kapell, Tune, Sarpsborg. Utdrag fugl -Larsen, R. 1984: Fugleregistreringer i Sollielva m/ Haugeelva (Visteriio NV) Litteraturnferanser i Agardselva-traktene, Tune: 0stfold-Natur 1985, ~.21:65-68.

Tregstad -Opas, R. 1973: Registrering i Hera 1972 s.310 -Ree, V. 1973: Artslister med kommentarer. Kailaksjeen (4s.), Harsetersjuen og Skottasjeen s.313 Jf. Fylkesmannen i Dstfold, miljavernavd., rapport m. 1,2001:7-8 og 0stfold-Natur m. 44,2010 Kailakmnsen / Strandmosen (2s.). Landsplanen for verneverdige omrader og forkomster, Miljnvemdept. s.320 ornitologisk innhol En litteraturoversikt @$+\d - Ornitohgpn 1977, C(@-q):L(3-L(? Geir Hardeng

Tilveksten av ornitolo- rig litteratur kan eventuelt gisk litteratur fra gstfold skaffes til veie ved henven- har vart betydelig etter delse til de forfattere, opprettelsen av Ostfold Or- institusjoner og offentlige nitologiske Forening i 1971. instanser som er nevnt i re- Innsatsen pa naturverncekto- feransene. ren i fylket de siste 6-7 ar Oversikten omfatter ikke har Oket betydelig, og di- publisert litteratur, d.v.s. verse litteratur er skrevet baker, tidsskrifter, gene- i denne forbindelse. I til- ralplaner/disposisjonsp1aner, legg kommer rapporter og ma- offentlige utredninger eller nuskri~tersom er laget pa dags- og ukepresse. I noen privat initiativ. Notater og tilfeller er utdrag av de skriv med fugledata er tatt refererte arbeidene publi- med pa listen i den utstrek- sert i Ostfold-ornitologen, ning disse er kjent, men og henvisning til denne er oversikten er nok ufullsten- da i tillegg tatt med. Rap- dig pa dette punkt. porter fra AkerOya, Hvaler Litteratur av typen nevnt og Gra-omradet ved Fredrik- over er ofte verdifull, men stad er utelatt da egne bib- er dessverre lite kjent og liografier foreligger herfra, dermed lite benyttet. Over- Hardeng (1977a og b) . Sten- sikten er skrevet for om mu- siler fra i.MF1s avlsprosjekt lig a bedre disse forhold. i fylket (Prosjekt Hubro) er Listen er neppe komplett, og ogsa utelatt. nye referanser mottas med takk. NOF, avd. 0stfold in- 0 = Ostfold. nehar en fullstendig samling OOF = 0stfold ornitologiske av de rapporter som er ut- forening. gitt i foreningens regi. @v- 00 = Ostfold-ornitologen.

Andersen, B. A. 1970: Oversikt over fuglefaunaen ved Kjen- netjernet i Ons0y. Stensil (10s). Andersen, B. A. 1972: Kjennetjernet i OnsOy. Stensil (14s). 00 l(2- 3): 5 + 7 - 9 + 11 - 12. Bj@rnstad, A., Sandersen, E. og Tendal, 0. 1974 og 1975: Knoppsvanens utbredelse i 0stfold 1972 - 74. Stensiler (1. utg. 14s, 2. utg. 13s). 00 1 (l):4 - 5; 1 (4): 17 - 18. Bloch, S. 1967: Vekst og naringsforbruk hos unger av hettemake (Larus ridibundus L.) alet opp i fangenskap. Ho- vedfagsoppg. i zool., Univ. i Oslo (74s, 14 tab.) (Ku- refjorden, Knapphl., Labuhl., Aven i Rade). Bugge, P. og Kjellesvig, T. 1973: Fredningsforslag for Fug- levikbukta. Stensil (7s). (Krakerey, fugl s. 4 - 6) 80 2(2): 7 - 13. Eek, H. og Haga, A. 1974: En undersajkelse av fiskeOrnens beskatning av Orretdammen i Spydeberg. Rapp. til 0. fylke og Dir. for vilt og ferskv.fisk (18s). 00 l(4): 24 - 26. Eikeland, M. og Haga, A. 1973: Registrering av fuglelivet i Haravassdraget. Stensil 0.O.F. (10s). 00 l(4) : 4 - 9. Eikeland,M og Haga, A. 1974: Registrering av fuglelivet i Haravassdraget. TrOgstad kommune (36s). Eikeland, M.og Haga, A. 1974: Lysakermoas status pr. 13. mai 1974. Stensil (23s). Eriksen, B. 1974: Avi-fauna liste for Jel0y. Pr. 8-6-1974. Stensil (9s). Fjellbakk, A. 1974: Fortegnelse over ornitologiske observasjoner fra Elflya, Rygge. Stensil (4s). FrOnas, K. A. 1974: Kommentar til rapport utarbeidet av ge- neralplanradets underutvalg nr 1. Notat 10/6 -74 til Askim kommune. Det norske skogselskap, NLH-AS. (7s, fugleobs. s. 3). Godal, A. H. 1965: ~opulasjonsdynamiskefaktorer og trekkvaner hos den norske hettemasepopulasjon. Hovedfags- oppg. i zool., Univ. i Oslo (74s, 14 kart). Kurefjor- den: Kart 2, s. 46 m. fl. Haga, A. 1974: Et sammenfattende resultat av 23 ars registrering av fuglelivet i Haravassdraget. Stensil (21s). Haga, A. 1975: Rapport angaende inventering av hubro (Bubo bubo) i 8stfold i 1975 med omtale av hver gammel hekkelokalitet i fylket. WWF-Norge. Stensil (10 + 2s). 00 3(1) : 7 - 10. Haga, A. 1975: Zoologisk-botaniske observasjoner fra Hara- vassdraget, Tr0gstad kommune, 8stfold. Rapp. til 0. fylke/Milj@verndept. Utdrag publ. i Schei (1977). 00 4(2): 9 - 12. Haga, A. 1976: Rapport fra Lysakermoa i Eidsberg kommune, Dstfold med vekt pa avifaunistiske observasjoner. Sten- silrapp. til MiljGverndept. (25s + kart). Utdrag publ. i Schei (1977). ,,Haga,A. 1977: FiskeGrn ved Orretfarmen i Spydeberg, 0st- fold. DOF. Stensil (7s). Hagen, Y. 1959: Dyrelivet omkring Alby. (Jelciy). Upubl. manus (24s). ,.Hanssen,O. J. 1973 (72): Ornitologiske unders0kelser av Nygaardsmoa. Stensil (12s). (Artsliste 1972, 4s). .Hanssen, O. J. 1976: Rapport fra fuglelivet pa Nygaardsmoa, Kraker0y. 1/1 1970 - 31/12 1975. Stensil (19s). Hanssen, O. J. 1977: Arsrapport 1976. Nygaardsmoa, Kraker- @y. Stensil (6s). 9 Hanssen, O. J. 1977: Kommentar til utkast for turveinett- forbindelse til Randholmen. (KrakerGy). @OF. Stensil (6s, fugl s. 3 - 4). Hanssen, O. J. og Sandersen, E. 1976: Rapport fra sj0fugl- unders0kelse pa Bstfoldkysten 1976. Stensil (21s). 00 3: 59 - 62 og 135 - 136. Hanssen, O. J. og Sandersen, E. 1977 (in press): Sj0fug1- undersgkelser i 0stfold-skjargarden 1975 - 1977. Rapp. til 0. fylke. Dstfold-natur (rapportserie), nr. 3. Hardeng, G. 1969: Rovfugle-forekomster i S0ndre Smaalenene f0r og na. Saroppg. deponert ved Halden videregaende skole (Halden gymnas) 58s. Hardeng, G. 1973: Rapport fra feltarbeid i Ostfold i forbindelse med Landsplanen for verneverdige omrader/forekomster (terrestrisk ekologi, zoologisk del) i tiden 19/6 - 23/8 1973. Rapp. deponert Milj0verndept. (Utdrag publ. i Schei 1977). Hardeng, G. 1974: Naturverninventeringer i deler av R0m- skog, Marker og Aurskog-H0land 15 - 19/6 1974. Rapp. deponert MiljOverndept., Landsplanen. (42s, vedl.). (Utdrag publ. i Schei 1977) . Hardeng, G. 1975: Naturvernregistreringer i 0stfold fylke. Rapp. deponert B. fylke, utbyggingsavd. (Utdrag publ. i i: Fylkesmannen i 0stfold 1976: Naturvernregistrering i 0stfold. ) Hardeng, G. 1976: Vurdering av verneobjekter i 0stfold i forbindelse med myrreservatplanen i fylket. Rapp. (Stensil). Bstfold fylke, utbyggingsavd. 27s. (Data om fugl fra befarte myrer er med). Hardeng, G. 1976: Verneverdige myrer i Bstfold. Utkast til 'verneplanen for myrer. Rapp. (Stensil). Ostfold fylke, utbyggingsavd. 65s. (S. 18 - 21: Faunaen pa myrer). Do 4(1): 7 - 8. Hardeng, G. 1977a (in press): Litteratur om Aker0yas natur- forhold, flora, fauna mv. 1827 - 1977. (2. utgave). 13s i: Arsrapp. fra Aker0ya ornitologiske stasjon for 1976. Bstfold-natur nr. 2. Hardeng, G. 1977b (in Dress): ara-omradet ved Fredrikstad, en litteratur- og kildeoversikt 1977. Dstfold-natur nr. 1. (16s). Hardeng, G. og Andersen, B. A. 1975: Kvalitative og kvanti- tative registreringer av fuglefaunaen pa 0yer i 0st- fold-skjargarden juni 1974. Rapp. deponert MiljOvern- dept. (15s + 7 vedl.). (Utdrag publ. i Naturverninsp. ' for Ser-Norge 1977). Hardeng, G. og Haga, A. 1975: Liste over registrerte fuglearter i 0stfold fylke pr. 1/1 1975. @OF, stensil (7s). 00 2(3 - 4): 13 - 18. Hardeng, G. og Nordbakke, R. 1974: Den terrestre vertebrat'm faunaen i Berbydalen og indre Iddefjord. S. 51 - 58 i: Borgstrom, R. og Eide, J. A. (red.): Inventeringer av verneverdige omrader i 0stfold. Rapp. nr. 17, 2001. mus., Oslo (71s). Hoell, T. 1971: Betraktninoer og notater over Vansj~~cfug- leliv siden sommeren 1965. Notat (7s) deponert @. fylke, utbyggingsavd. Hoell, T. 1972: Vurdering av vekt sammenholdt med oppholdc- tiden i Kurefjorden hos 40 vadefugl, hOsten -72. Sten- sil (3s + 3 fig). Hoell, T. 1973: Status over fiskeOrnens (Pandion haliaetus) hekkelokaliteter i VansjO juli/august -73. Internt notat til @. fylke, utbyggingsavd. (2s). Hoeii, T. 1974: Fortegnelse over ornitologiske observasjoner i Vansja i Ostfold pr. 1/1 -74. Stensil (10s). 00 l(4): 19 - 21. Holmskau, T. (red.) 1976 - : Fugleklubbavisa. Organ for fugleklubben Svanen (privat forening), Fredrikstad. 1. arg. 1976. -Kilander, C.-E. og Loftesnes, E. 1973: Dyreliv, c. 103 - 112 i: SOndre JelOy som landskapsvernomrade. Hovedoppg. ved Inst. for skogskjatsel, NLH - 8s. (125s). Lid, G. 1975: Fugl med reir pa og i bygninger pa vare fly- stasjoner. Flytrygging h. 1: 21 - 25 (Luftforsvaret, svaleplage pa Rygge flystasjon). Lid, G., Hanssen, H. B. og Ree, V. 1974: SjOfuglregistre- ring - Akershus/0stfold 3.6.1974. Notat (4s) deponert MiljOverndept. (Utdrag publ. i Nat.verninsp. for S-Nor- ge 1977). Linfberg , O. F. 1973 : Rapport om facnceii p2 ctreknlnqene Ora - adeqazc5skilen og Lsngvik - Nordre Talbergsandet i tiden i952 - 1973. @OF, stensil (5sj. Rapp. til Gene- ralplankom. i Borge komm. Lunde, 0, Pettersen, J. C. og Hardeng, G. 1968: Fortegnelse over fugler funnet innen Halden kommune (dvs. Halden, Berg og Idd) pr. mai 1968. Stensil (3 + 1s). Myhr, S. 1973: Ornitologiske registreringer fra Arekilen, Kirkoy, Hvaler komm., 0stfold. 1972 - 73. Rapp. depo- nzrt 0. fylke, utbyggingsavd. og Miljaverndept. NaturverninspektOren for Sax-Norge (M. Norderhaug) 1977: Verneplan for sj@fuglreservater. Utkast, delplan 1: Ostfold, Oslo/Akershus Buskerud og Vestfold. 132s. (0. s. 30 - 52). Nordbakke, R. 1972: Fuglefaunaen/pattedyrfaunaen. (Berby- dalen, Halden). Notat 3s deponert 0. fylke, utbyggingsavd. Nordbakke, R. 1974: Narings@kologien til en populasjon av fiskeorn (Pandion haliaetus (L)) i 0stfold fylke, Sar- Norge. Hovedfagsoppg. i zoologi, Univ. i Oslo (95s + vedl.). 00 3: 98 -101. Nordbakke, R. og Hardeng, G. 1973: Kort utredning om fugle- . livet i Remmendalen, Halden kommune. Notat (7s) deponert 0. fylke, utbyggingsavd. og Miljaverndept. 00 3: 84 + 86 - 91. Nordbakke, R. og Hardeng, G. 1973:Forslag til utvidelse av Brattetjern skogsreservat pa Lundsneset i Aremark, 0st- fold/%ndre Boksj@/Lundsneset landskapsvernomrade. No- Notat (6 + 15s, vedl.) deponert 0. fylke, utbyggingsavd. og Milj0verndept. (En del data om fugl). Nordbakke, R. og Hardeng, G. 1974: Den terrestre vertebratfauna i Boksj0-omradet. S.26 - 28 i: Borgstr@m,R. og Eie, J. A. (red.): Inventeringer av verneverdige omrader i 0stfold. Rapp. nr. 17, 2001. mus., Oslo (71s). Opas, R. 1973: Registrering i Hara 1972. (Trogstad). Notat. @OF (3s). Ree, V. 1972: Fortegnelse over Kurefjordens fuglefauna. (Artsliste pr. 14/8 1972)/Rarter over raste- og furas- jeringsplasser for regelmessig forekommende arter i Rosnesbukten under unders0kelsesperioden. (1971 -72). Stensil (4 + 12s). Ree, V. 1972: Resultater fra 2 ars undersqjkelser i Kure- fjorden i 0stfold. Stensil (17s). Ree, V. 1973: Artsliste med kommentarer, 0gderen (Hemnes- sj0en). Rapp. (3s). Deponert MiljGverndept. (Landspla- nen) . Ree, V. 1973: Artsliste med kommentarer. Harsetersj0en og Skottasjflen. (Tr0gstad). Rapp. (2s) deponert Milj0vern- dept. (Landsplanen). Utdrag publ. i Schei (1977). Rud, T. og Rosten, A. 1974: RGmskog, et fredeverdig omrade? Upubl. manus til 00 (3s). Utdrag publ. @o 2(1): 28 - 35. Sandersen, E. 1977 (in press): En oversikt over fuglelivet i Seutelva./Klassifisering av verneverdien av delomrader av Seutelva (11s..I rapp. fra Norsk inst. for vann- forskning om Seutelva). Sandersen, E. og Martinsen, E. 1977 (in press): Rapport om fly-fugl-problemet ved Rygge flyplass. Flytrygging (1978). Luftforsvaret. Schei, P. J. 1977 (in press): Landsplanen for verneverdige omrader og forekomster, terrestrisk zoo-0kologi. Fyl- kesvise oversikter. fistfold. Rapp. Milj0verndept. Viltforskningen, direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske 1932 - : Viltstatistikk fra de kommunale vil viltnemnder i fylket er deponert. (Tr-heim). Viltforskningen, direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske ca 1974: Viltbiotopkartlegging/viltregistre- ring. Materiale fra de komm. viltnemnder er deponert ved dir. (Tr. heim) . Vissas, A. 1973: Observasjonsliste av fuglearter i og ved Seutelven. B.O.F., notat (2s). Waag, J. 1957: Om dyrelivet (i Askim, Eidsberg, Tr0gstad). Upubl. manus til bygdebokkom. i Heggen og Fr0land. 24s. (Askim, Eidsberg og Tr0gstad kommuner) . Ytreberg, N.-J. 1970: Notat om fuglelivet i Kurefjorden. Notat til Dstlandske naturvernforening, Oslo (4s). Ytreberg, N.-J. 1977: Fuglelivet i Kurefjorden. Notat (3s) til Fylkesmannen i Dstfold, utbyggingsavd. (1 Rapporten er utarbeidet av: Arild B;i@rnstad Erik Sandersen Ole Tendal

Pris kr.5,- ITTITLEDNING For 105 &rsiden blc en ny art lagt til v5r fauna.-En art som skulle vise scg 2 bli karakterfugl for Gstfold, nemlig hoppsvana,Cy@us olor.Det f arstc eksemplar av arten p5vist i Norge, vsrHenungfugl i graa 6ragt ,s;iiadt pza isen i bvndcn af Kristianizf jorden 31.6.eccmbcr 1869.::(R.Collett). 3tt ar etter ble ifnlge samne kildc en ungfugl skutt ved Svadcstrand, og to andre ungiugler ble ifalgc nahr skutt i nzrhetcn av Stavanger i 1869 og -70. Siden Gettc er knoppsvz.na. med jevne mellomrom blitt observert i Sm-Norgc. Som fglgc av en betydelig ~ikning av den svenske og danske stamme,scrrli~etter 1920, har lmopp- svana fra omkring 1940 staC.i~oftere vist sec i Sm-Norge. I @raomr%detvcd Frcdrilistad ble ct svancpar sett med to unger allerede i 1937. (f 0rste li jente he!rlrefunn av arten i mor@. ) P0rst fra omring 1961, kai vi Scgyrule 5 snelike o~ien fast bestand av he1:lrenGe knoppsvaner i Ustfold. Det hekket da ininst 6par i Oraomr5dct91 par i Gj0ls j0cn i Marker,og 1 par i Vanns j0 i Valer. I arene etter 1961, har antall hcklccndc par i Estfold akt bctra,lrtclig,og vi remer idag nicd ;?t minst 20 per hekker 2rlig.

Rod denne rapporten mnsli3r vi .?L gi cn ovcrsikt over knopp svans.^ navzrcnae utbredelse i gstfold, og vi har fulgt utviklingen i pcrioden 1972-74. 25 forskjclligc lokelitctcr cr omtsilt,av dem 16 trekklokali-t~terog 18 liel:kelolc@liteter. Vi vil szmtidiy takke Geir Hxrdong, Atle Haga., Ole J0rgen Hznsen, Ole Kristian Glomvi!: og Helge Eek for verdiful!.e op~lgsningcr,og Pelle bdcrsun Earild, ringmerlrningsavd. vec? 2001. Kus. E jobenhavn for meddelclser om hal~rin~crketekncppsv?,ncr. Uten dercs hjclp ville neppe dcnne rayporlen sett dagens lys.

-Nr. - 1 Fems j~en X Halden 2 Indre Iddef j. X 3 Aremarksjoen X Aremark 4 Aspestrand Il 5 Oymarksj~en X Marker 6 G j0ls joen if 7 Hera-vassdr. X Tragstad 8 Lysakermoa X Eidsberg 9 Fles j~vann Valer 10 Szbyvam X It 11 Vestvannet X Tune 12 Vanns j0 X ~&de/Ryg~e/Moss/Valer 13 Kuref j. X Radehygge 14 Augebergh~len Rade 3-5 i ewt elva/Skinnerf Fr. stad/~ns~y/~&de 16 Visterflo X Rolvsny 17 Nggaardsmoa X Krakemy 18 Fuglevikbukta il 19 0raomradet X Fr. stadborge 20 Tors~kilen X Borge 21 Ises j0 Skjeberg 22 Karls~ya 31 23 Holt elsilen X I-?valer 24 Furuhl . X ~valer/~r&ker~y 25 ~ker~ya/~isler ve' Hvaler KORT BESKRIVELSE AV DE UIIDEFS0KTE I;OKALITE(CER Lok. nr.1 FEMSJ@EN:en 7,5km. lang innsjn som ligger 79 m.0.h. Hekkefors~k1 par i 1972. Avbruddet skyldes forstyrrelse. Arten sees reguiart dr og bst.

Lok. nr.2 iNBEE 17ilDEFJOIU):braklrvannslok. Hekkefors~k1 par i 1972 og -73,mislykke.t p.g.a. b&- forstyrrelser. Arten aees regulart i lite antail var og bst.

hk. nr.? AREMAFXSJIBEN:som Femsjnen og 0ymarksjnen (se lok. nr.5) en del av Haldensvassdraget. Arten sees regulart i lite antall var og hnst.

Lok. nr.4 ASPESTWD(ved ~spern1:ILte eutroft t jern. 1 par hekket i 1974.

Lok. nr.5 !2YbTARECSJ0EN:innsj~lok. Sees regulart i lite antall var og hast.

Lok. nr.6 GJkVISJ0EN:eutrof innsjn. Vegetasjonen dekker ca.50% av det totale areal. P~rstekjente hekkefunn i 1961. 5-6 par heklrer grlig. Hekketettheten er en av de st~rstei fylket.

Lok. nr;7 HBRAVASSDRAGET:eutrofe innsjner bestaende av Kallaksjnen, Harseters jaen og Skottas j~en. 1 par hekket i Kallaksj~en1972-73 og -74. 1 par hekket i Hesrsetersj~en1973. Sees regulart i lite antall om vhren.

Lok. nr .8 LYSAKERMOA: utg j0r mudderbanker i tilknytning til Glomma. 1 par hekket i 1974. Sees ellers regulart i lite antall om varen.

Lok. nr.9 FLECJ0VANaI:lite eutroft vann. Hekkeforseik i 1972. Sees sjelden. 17. -5- Lok, nr.10 sABYVANN:innsjalok. 1 par hekker %rvisst. Uvanlig i lite antall om varen.

Lok. nr.11 VES!l!VANNET:arm av Glomma. Regular i lite antall om vken.

Lok. nr.12 V~NN~~0~snkeltede1er):mesotrof til eutrof Fnnsj0. 1-2 par hekker %rlig, med tiltagende antall de siste &r. B&de hasten 1971 og 1972 fl~yen knoppsvane p& byspent- masten over Peaya og ble drept. Sees ellers regelmessig.v%r og hast.

Lok. nr.13 KUREFJ0RDEN:stor grunn og marin fjordarm. 1 par hekket 1974. Her m% nevnes at en av foreldrene var en polsk mutant. Ungefordelingen ble tre polsk mutant og to vanlige ungfugl. Farste verifiserte hekking P.T polsk mutant i fylket? Dette knoppsvaneredet med 5 egg ble funnet 14,april. Da eggleggingen foregar med minst 2 d0gns pause, ble f~rste egg antagelig verpet en av de f~rstedager i april. Dette er antagelig den hittil tidligste registrerte eggleggings- dato for arten i Norge. Sees regulert v%r og bst.

Lok. nr,14 AUGEBZZKX0LEN:liten eutrof dem. l par hekker grlig.

Lok. nr.15 SEUTELV~/SKIRXERI?LO:~~~~O~elv/innsja. Delvis gjengrodd. 1972 hekket 4 par. 1973 hekket 5 par, hvor ett ble mislykket. 1974 hekket 4 par.

Lok. nr.16 VISTERFM :arm av Glomma. . Tvllsom hekking i 1972-73, 1 par hekket.med sikkerhet i 74. Sees regul~rti lite antall var og bst.

Lok. nr.17 NYGA.ARlEMOA:kystlandskap, gruntvanns og brakkvanslok. Sees regulrert i lite antali vinter og var. 1% -6- Lok. nr.18 FUG~~IPB:brakkvannslok.ned store tekmrfelter.. 1972-73 hekket 1 par. 2 par hekket 1974. ... Pullus av 1 par 1974 matte brite med livet p.g.a. oljea~l.

2 Lok, nr. 19 ~MR&~~!P:stortbrakkvannsomr&de, ca.lOkm . Rekker fra 2-5 par ArHg 1973 hekket 2 par. Ett av redene ble tatt av flom. i 1974 hekket 1 par. Sees i stort antall var, hast og vinter. Om sommeren sees kun hekkende fugler.(se narmere om lok. side 7)

Lok. nr.20 ~0~EIT:grunnkile. 1 par hekket 1974. Seea regulart i lite antall hele aret.

Lak. nr.21 ISESJ0:inns j0 med store takrmfelter, 1 par'hekket 1972.

&k. m.22 JCkRiS0Yk:kystlokalitet. 1 par hekket 1974.

Lok. nr.23 HOL!i?~LEN:kystlokalitet, grunn kile. Sees regelmessig i lite antall utenom hekketiden.

Lok, m.24 med omliggende skjar:lrystlokalitet, Sees regelmessig fra 5-40ex. utenom hekkesesongen,

Lok. nr.25 ~g~~e[~/!P~~~~:k~stlokaliteti Ytre Oslofjord. Sees sparsomt hele aret.

-9- Diagram m.1. 2a 40 60 80 IQO 12n I I l I I ;-C---

Forekomst av knoppsvane i Draomraaet.

nov. .,', \ , ,I Registrering i tiden 13.10.73-14.10.74 I' _,I- foretatt med 30 dagers mellomrom. i

des.

jan.

f eb.

mars.

april -1 0- Diagram nr. 2,

.-_. l-..-..._ Forekomst av knoppsvane Mai .. ... /' i Draomr%det I' I I' /' /' /" . . /' i' ;: Registrering i tiden 30.4-74-5-71 e74 i foretatt med 10 dagers mellomrom Juni

Jfit Angi.

Sept,

Okt,

NOV. Diagram nr. 7. Variasjoner i atall overvintrende svaner i !&x~amr&deti perioden 1968-1 974

-X-: Sangsvaner ,C. cygnus, --G-: Knoppsvaner ,C. olm, -1 2- NY ~INGM~INGSaa]$!C!QBEmPOB KEOPPSVBNE Under svanetaksering i &aomr%det i Fredrikstad den 1/12-73 ble en voksen knoppsvane,Cygnus olor, med halsring observert. Halsringen som bar en gr% p&skrift mot bl% bunn, ble anslatt til 6 vare ca. 10om. by og ha en diameter p% bortimot 5cm. Ved hjelp av teleskop kunne ringen avleses og bestemmes til YA95. Senere, i midten av febrzrsr maned ble nok en halsmerket voksen knoppsvane registrert, men denne gangen iKurefjorden ca.2mil NV for Dra og med nregistreringsnummer" YA29. Trangen til % f&vite hvor disse var merket var n% blitt stor, ~g vi kontaktet derfor Zoo. Mus. i Oslo. Svanesentralen i Kobenhevn ble ogs% kontaktet, og der fikk vi opplyst at de to nevnte eksemplarer var blitt merket sommeren 1977 i vazmet T&kern like 0st for Vgttern i s~rfiverige, og at det var de farste gjenfunn 6V halsmerkede knoppsvaner i Norge. Merkemetoden stammer fra USA hvor den ble forsokt for & skaffe opp lysninger om den amerikanske dvergsvanens trekk, Prosjektet i USA ble en stor suksess, og ved et internasjonalt svanesymposium i hgland aret etter, ble det vedtett % snke systemet utvidet ogs% til % omfatte Europ og Asia, Dette arbeid er n& samordnet og hals- merkningen er n% startet i en rekke europeiske land ogsa Sovjet. Men hvilke fordeler gir n% denne metoden? 6n stor fordel m& det jo sies % vare €ikunne avlese nummeret p% ringen ved hjelp av teleskop p% opptil en avstand av 300 meter. Skal en ha noen mulighet for % avlese nummer og merkestasjon p% vanlig fotmerkede fugler, m& de jo fanges. En fordel er at fuglen ikke p% noen mate forstyrres un0dvendi.g ved kontroll av ringen, noe som er av stor betydniag. En ren vitenskaplig fordel m% metoden og& ha, n%r det allerede viser seg at gjenfunns- prosenten har steget fra 10 til 80 i bpet av den korte tiden som merkningen har p%g%tt. Det viste seg at det f~rstnevnteeksemplaret YA95, ble i Oraomr%det sammen med andre knoppsvaner, inntil slutten av april da den ble observert rugende p% en liten holme s0r i omr%det. Antall egg var da fire. Fuglen kunne n% p,g.a. nebbets svake fargetegninger samt at den viste stmst rugetrang, bestemmes til hunnfugl. Da redet 1%utsatt til ble det til stadighet holt under oppsikt, inntil 15. juli da vi kunne se de to foreldrene sv~mmesammen med seks nyklekte unger (som kjent er ungenes reirtid ca. 1 d0gn). En m% kunne ha lov til kalle denne hekkingen for hundre prosent vellykket, da det av seks lagte egg kom seks unger p% vannet. Det er i forbindelse med denne hekkingen fristende til % tro at YA95 har kommet.til.verden eller selv har hekket i 0raomrhdet tidligere, og som p.g.a. sin sted- 25 bundenhet har kommet tilbake for a hekke. I'lapet av YA95's rugetid ble det observert enda to halsmerkede individer, henhhldsvis U57 i Braomradet og Ydl88 i LDkjelsbosnnd pa Hvaler. Disse gjenfunnene bekrefter jo bare den tidligere pastand om atnnorske" knoppsvaner foretar et n.ytetrehk til innsjner i %Sverige,

Denne nye form for ringuierkning er blitt foretatt av en gruppe danske og svenske ornitologer under ledelse av Pelle Andersen- Harild ved Zoologisk Museum i Kabenhavn. Denne form for merkning har av den grunn bare blitt gjort i Danmark og Sverige, i henholdsvis Roskildefjorden og Takern. Disse omr%dor virker som myteplasser, og er derfor god* egnet for ringmerkning. N~ermere uerkningsdata pa de fire omtalte eksemplarer er i fnlge Andersen-Harilds notater: YA95 er minst 2 &rgammel himn merket 7/8 77 i mkern. Y829 er minst 2 &rgammel hunn merket 7/8 73 i Takern. -57 er minst 2 ar gammel hann merket 6/8 77 i Takerri. 3388 or minst 2 ar gammel hunn merket 7/8 .73 i Takern Hvis en spar seg om denne merkemetoden kommer til 5 fa noe stmre innpass i Norge i fremtiden, m% svaret sannsynligvis bli nei. Myte- omrader av dimensjoner som T%kern og Roskildefjorden finnes ikke hos oss, og det ma vel derfor bare bli snakk om sporadisk merkning, som ikke har noe for seg i det store og hele. 0stfold fylke og Norge i P.ele tatt, virker jo bare som overvintringsplass, og vi m% mye oss med % kunne avlese gjester fra Sverige og Danmark.

Tillegg: Tre nye halsmerkede knoppsvaner har blitt observert i 0raomradet etter at delartikkelen ble forfattet. Henholdsvis YJ77 5/12, Y6e5 28/12 og YC46 29/12.

LITTERBICUR Andersen-Harild, P. 1974 : Svaner med halsband. Peltornit. 1 : 15-1 7. Mathiasson, Sven, 1974: Takernsvanrnau flyttning. Meda. Takerns fCLltst. 9, 1973fl5-2C. Haftorn Svein. 1971 : Norges Fugler. Gollett R. 1921 :Norges Fugle. Ornitologisk del av Zool. Mus araunders~kelse1973. ' -.I tilegg . Redenst3ende er ment vxre en forehpig presentasjon av resultatet fra knopp - og sangmanetellingen,, som ble foretatt i Ustfold fylke

14. dcscmber 1375. . ,

IjOKALITZT : ICNOPPSV. SAITGSV. TOTAL

GOENVNI, KR.0Y. 6 ad. 6 ,i. FEM SJ0, HALDEN. 49?ad.+4 juv. 53

INDRE IDDEFJ., HALDEN. 18 ad.+l juv. . 19 LY SAKERKOA , EIDSB~G. 20 ad.+l l juv. 3 l HERAVASSDR., TRBGS'IAD. 4 ad.+4 juv. 12 ad.+l Ojuv. 30 fl-.. DRAO:~~~~,FR. SYD. 194 ad.+39 juv. l6 ad.+25juv. 274 SWYVANN, SVINITDAL. 2 ad.+2 juv. 4 SKI IDmRFLO, RADE. 13 ,,.+2 juv. 15 VAITIJSJD, VALER. 6 ad. 6

SIVA. 198 ad.+43Juv. .42 ad.+55 juv. : 4.38

Som en fdge av de forholdsvis lave nattetemperaturer son ble malt over hele fylket like inntil den 14. desember, hadae allerede hele -197 indiPide9"av sangsvane, Cygnus Cygnus, rulclcet & innta sine ovcrviniringsplasser. ?Gr det gjelder Icnoppsvancn, Cygnus Olor, er r-. ..: denne bare p& framgamg i Dstfold, og det er derfor ilclce oppsiktsvekkende se at denne utgjm hovedtyngden ELV vCir overvintrende cmnebestand i desembermaned. Til orientering b~rnevnes at den fG?.ctehekkebestand i ~stfold/~kershusfyl-kcr for sistnevnte art, utgjnr pr,i dag ca. 45-50 par.

Alt i alt ble 17 av fylkets beste svanelokali-f;eter sjekket, men -8 av disse ga negative resultater og er av den grunn ikke tatt med i ovcnst&cnde liste.

@STFOLDAVDELINGEN AV NORSK ORNITOLOGISK FORENING POSTBOKS 109 1620 GRESSVIK

IYTY :a+ab 00= &tp\d-0rhi~o~03en FiskeOrn ved Orretfarmen i Spydeberg,Ostfold.

En utredning ved Atle Haga,september 19778 3 h. $3. Innledning Orretfarmen ved Lyseren i Spydeberg ble anlagt i 1958 av Andreas Kdtralen,Spydeberg.Her finnes foruten en natur- tro dam pa 37,3 da,flere mindre kar og kummer for klekking og oppforing av fiskeyngel.Etter 1968 har farmen vart drevet av bestyrer Otto Selvig,bosatt pa anlegget og redaktOr Arne Hansen,Askim. Det har arlig vart fiskedrn i omradet som har beskattet @rretbestanden.7-8 Orn ble skutt i midten av 1960-:rene ved damanlegget.Det er reist krav om erstatning for den Orret Ornene har tatt. UndersOkelser av "fiskeOrnens skadevoldelse. .... , , ~irektoratit"ior. v<l'b$ ferksvanncfisk bad i 1974 om en undersOkelse av de- belastning fiskedrnene utgjorde. Ostfold fylkes frilufts- og naturvernkonsulent Isak Selenius tok kontakk med Ostfold-avdelingen av Norsk Ornitologisk Forening ved Atle Haga og bad om en slik registrering,som ble utfOrt av Helge Eek,Moss og undertegnede i tidsrommet 18-26 juli 19.74 (Eek og Haga 1974,Haga 19741.P; grunnlag av de registreringer og beregninger som ble foretatt,fikk eierne utbetait erstatning for skade paf@rt 1974-75 og 76.

I det falgende presenteres en kort oppsummering av under- sOkelsene : Registreringene ble foretatt ved damanlegget i 8; ddgn fra k1.02.dO-03.00 om morgenen til k1.21.45 -23.00 om kvelden,avhengig av varforholdene.Samt1ige observasjoner av Orn ble notert,videre tidspunkt,stup,medbrakt fisk og retning hvorfra Ornene kom og vendte tilbake.Dessuten ble daglig notert antall Orret med Ornekloskader som turistene trakk opp samt dOde Orret med Ornekloskader som flOt opp. Antall OrnebesOk varierte meget fra dag til da&,men etter 3 dOgn~overvaking ble det fastslatt at 3 par $rn tok qirret i dammen.Bestemmelsen ble gjort pa grunnlag av sam- tidige observasjoner av fuglene,delvis individuell gjen- kjenning og registrering av fluktretningen nar Ornene hadde fisk i klOrne. Resultater

Dato 19/7 20/7 21/7 22/7 23/7 24/7 25/7 Antall Orret drnene tok 4 2 2 7 4 1 1 med seg Bomstup l) 1 O 4 4 5 O 1 Antall Orret med fjrneklo- 13 7 22 1 6 7 17 kloskader(d@de eller trukket OPP)

Gj .snitt Gj.snitt Gj.sni$J Dato 26/7 18-26/7 pr:;dag .pr$$g pr. pr.ar pr. par Antall Orret Ornene tok 3 24 3 1 170 med seg Boms tup 1) O 15 ca. 2 2/3 113

Antall g4rret med Orneklc . 76 skader(ddde ca. 9 eller trukket OPP - )

Bemerkninger til tabellen: 1) Med bomstup menes at Ornen slar ned pa en fisk,men klarer ikke a fa denee med seg nar den letter. 2) Med ar menes her 170 dagerysom er den tid fiskeOrnene befinner seg ved damanlegget i ldpet av et ar.

Medbrakt fisk Som en ser av tabellenytok Ornene med seg 24 fisk pa de 8 hele d$gn undersOkelsene pagikk,dvs. et gjennomsnitt pa 3 fisk pr.d#gn eller 1 fisk pr ddgn pr.ernepar,og altsa 170 orret pr. ar pr. Ornepar.Med en gjennomsnittsvekt pa 0,45 kg pr. $rret, tilsvarer dette 76,s kg.Orret pr. ar pr. g4rnepar. Til sammenlikning kan nevnes at et Ornepar som far to unger pa vingene(gjennomsnitt1ig produksjon) vil fortare ca.170 kg fisk i lOpet av hekkesesongen(l0 april -1.september)fNordbakke 1974). Skadet fisk Som en ser er det et stort avvik mellom iakttatt bomstup av Orn og den skademengde som indirekte ble registrert ved opptelling av kadavre og opptrukne Orreter med fineklomerker. Forskjellen skyldes trolig: a) under vart besOk fisket turistene mer enn vanlig,slik at forholdsvis store mengder @rret ble trukket opp.En stor utskiftning av dammens fiskebestand fant sted. b) vi var begunstiget med pent var under var undersOkelses- periode,og da slar drnene etter alt a ddmme minCre'fei1. enn i darlig var med'svak sikt, Nordbakke (1974) papeker at fiskeOrnen vanligvis bommer to ganger for hver fisk den tar med.Dette kan kanskje ikke uten videre overfdres til forholdene ved dammen av to grunner: i) her finnes Orret som er langt mer sprelsk enn karpefiskene og derfor vanskeligere a gripe,dessuten er mange av @rretene store og det var tydelig at Ornene hadde vanskelig med a lette pga. vekten nar de hadde tatt en fisk. ii)konsentrasjonen av fisk er her unormal h$y,slik at det sannsynligvis er lettere for drnene a treffe en fisk. Opp i opp vil dette kunne tilsi at det synes rimelig at grnene ogsa ved damanlegget i gjennomsnitt bommer to ganger for hver medbrakt fisk,(jmfr. forklaring av bomstup). For 1 medbrakt Orret pr. dag pr.@rnepar tilsvarer dette 2 bomstup,dvs. 2 Orret blir skadet pr. dag pr.$rnepar. Dette tilsvarer 340 girret pr. ar pr.Ornepar lik 153 kg fisk pr. ar pr.Ornepar.

Undersq5kelsen antyder da at totalt forarsaker 1 par $rn i lgipet av hekkesesongen et tap pa 230 kg drret iberegnet bade medtatt fisk og den fisk de skader. Dette tall ma vurderes i forhold til de angitte usikkerheter.

Resultater fra En befaring 1977. I et brev fra Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk til red. Arne Hansen av 22/6-77 med gjenpart til Ostfold fylke, heter det at fq5r noe erstatningsbeldp kan utbetales for 1977, ma det b1.a. utfOres en "ny,ajourfOrt skadeberegning attes- tert av ornitologisk ekspertise og fiskesakkyndig". Som fplge av dette tok frilufts- og naturvernkons. Selenius kontakt med NOF-avd. Ostfold ved Atle Haga den 1.september dette ar med anmodning om a foreta en vurdering av den fiskeOrn- bestand som i innevarende ar helt eller delvis hadde hentet sin fgide i Orretdammen. Befaringen fant sted pa et desverre altfor sent tidspunkt; 9-10 septemberyda hekkeperioden er over og ungene er flyvedyktige.Antal1 observerte Orn,retninger de fl@y,bomstup og medbrakt fisk ble likevel notert i tidsrommet 17.30 -19.30 den 9.sept. og fra 05.00 410.00 den l0.sept. Minimum 3 $mer ble observert,sannsynligvis 4.1 diaae tidsrommene ble registrert 4 bomstup og 2 medbrakte fisk.

Resten av dagen den 10.sept.gikk med til a kontakte de lokalpersoner som angivelig har mest kjennskap til q5rnene i omradet, nemlig: Hans Hallerud,Hallerud. Ulf Holstad,Kna~pstad. Willhelm Haland,Godheim. Anton Jahr ,P.mundrud. Kare Sandem,Hellerud.

Det ble innsamlet opplysninger om hekkelokaliteter og produksjon av fiskeOrn 1977.Undertegnede fikk oppgitt plassene nOyaktig,men bare en ble befart da det likevel var for sent til a finne noen bebodd . Nedenfor er lokalitetene av sikkerhetshensyn og i fdlge l$fte til meddelerne kun angitt med et nummer.1 undertegnedes primarmateriale er plassene angitt med UTM,og i nqjdvendige tilfelle kan dette utleveres hvis tillatelse gis fra meddelerne.

For a si noe om tettheten av fiskeq5rn i omradet,er likevel hekkelokalitetene angitt i luftlinjeavstand fra dammen,(antall km oppfOrt). Lokalitet 1. Ca. 3 km.Fiske6rn er observert her flere ganger- etter 1970. Reiret skal vare funnet,"et digert kvistreir i toppen av ei svar furu". Ikke sjekket 1977. Lokalitet 2. Ca. 31 km.Har angivelig hekket her tidligere.Ikke sjekket 1977. Lokalitet 3. Ca. 21 km.L par hekket 1977,oppgitt antall 4 unger. Lokalitet 4. Ca.3; km. 1 par med unger 1977, antall uvisst. Lokalitet 5. Ca. 2 km.Sannsynlig hekking 1977,ikke verifisert. Lokalitet 6. Ca.21 km. 2 reir like ved hverandre.Hekking senest 1976,115 antakelig flyttet til lokalitet 5. Lokalitet 7. Ca.3 km. 1 par hekket 1977,2 flyvedyktige unger. Lok.befart 1019. Lokalitet 8. Ca. 3 km.1 par hekket 1977,antall unger uvisst.

Undertegnede kan ikke ga god for disse opplysningene,da jeg selv ikke har kontrollert plassene.Men personene er solide og palitelige og vet hva de snakker om. Hvis samtlige opplysninger altsa er korrekte,vil dette si at om vi slar en sirkel med sentrum i dammen og radius 4 km, finner vi innenfor dette arealet 8 fiskedrnlokaliteter,hvorav 4 med sikkerhet,sannsynligvis 5,var bebodd i 1977.

Nordbakke(l974) sier i sin redegjOrelse at 3 av hans kontrollerte fiskeOrnreir l& i en avstand pa mellom 12-15 km fra det sted hvor Ornene daglig sOkte naring. Hvis vi slar en sirkel med radius 17 km med sentrum i dammen, har vi i tillegg 4 andre intakte fiske@rnlokaliteter,men disse er sa vidt undertegnede kjenner ti1,ikke sjekket i 1977. Disse par kan ha en viss betydning for beskatning av dammen.

Sammenfartende momenter av betydning for en vurderinvv fiskedrnens skacevoldelse 1977. 1) Nordbakke (1974) sier i sin utredning at 1 par fiskeOrn med 2 unger trenger ca. 170 kg fisk i lOpet av hekkesesongen, som han regner fra ca. 10 april til ca. 1.september.Videre papeker han at fiske-rnen i gjennomsnitt foretar 2 bomstup for hver fisk den tas med seg.

2) Unders6kelsene i 1974 antyder at 1 par fiskeOrn i l6pet av sommerhalvaret tar med seg 76,s kg 6rret og forvolder skade pa 153 kg Orret ved fiskedammen.

3) Nordbakke (1974) papeker at 3 av hans kontrollerte fiske- Ornreir la i en avstand pa mellom 12-15 km fra det sted hvor Ornene daglig sOkte naring. 4) Etter opplysninger fra lokalpersoner hekket i 1977 4-5 par fiskeOrn i en luftlinjeavstand pa 4 km eller narmere fra dammen. Mulig kan inntil 4 par til ha hekket i en stOrste avstand pa 17 km fra dammen. 5) Den unormalt hOye bestandstetthet av fiske#rn som finnes ved damanlegget ma sees i sammenheng med de helt spesielle naringsforhold som her gjOr seg gjeldende.Saledes bidrar fiskedammen utvilsomt til a sikre en god produksjon av fiske- Orn i gstfold. Fremtidig vurdering av fiske6rnens arlige skadevoldelse. 1) Hvis man ikke finner vurderingen av skadevoldelse ut fra registreringene i 1974,akseptableymaen slik undersqjkelse foretas pa nytt. Forslagsvis bdr denne undersOkelse fordeles pa to tids- perioderyeksempelvis 5 dgign i juni hvor det er egg i reiret og 5 dqjgn i juli hvor det er unger.En ma pase at det i observasjonsperiodene er inkludert ulike vartyper. En slik kartlegging kan naturligvis gjqjres pa nytt hvert ar.

2) En alternativ kartlegging er a foreta en daglig opptelling

av det antall Orret som turistene trekker opp 1 og de fsske- kadavre som flyter i vannskorper Qvor det for begges ved- kommende kan pavises Ornekloskader.

3)Hvis man finner skadeberegningene fra 1974 akseptable, kan man i fremtiden begrense den arlige undersakelse til a foreta en sjekk av samtlige fiskeOrnreir i narheten for a konstatere produksjon.En ma vare klar over at fiskeOrnen kan ha flere reir og kan alternere mellom disse fra ar til ar,slik at denne undersqjkelse forutsettes foretatt i samarbeid med lokalbefolkningen.

4) Naturligvis kan det ogsa settes i gang mer omfattende studier som individuell fargeringrnerking av ungene og innsamling av byttedyrrester ved redene for a konstatere fiskeart m.m.

Avslutning Rapporten ma betraktes som intern og er ment som et dokument til bruk ved vurdering av de erstatningskrav som stilles av dammens eiere, Rapporten er skrevet til gstfold fylke og Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. Kopi er sendt Jordstyret i Spydeberg, Viltnemnda i Spydeberg,dammens eiere og World Wildlife Fund i Norge-Verdens Villmarksfond. gstfold-avdelingen av Norsk Ornitologisk Forening bes hOfligst om a bli holdt underrettet om den videre saksbe- handling av firneskadeproblemet . Anvendt litteratur Eek,H. og Haga,A 1974:En undersmkelse av fiskeGrnens beskatning av mrretdammen i S~ydeberg.Internrapport til Ostfold fylke og Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. 18 PP. Haga,A.1974:83 dmgn ved fiskemrnens spiskammer.Ostfold- ornitologen l(hefte 4):24-26. Nordbakke,R.l97&: Narings$kologien til en populasjon av fiskefirn (Pandion haliaetus(L)) i Ostfold fylke,S@r- Norge. Hovedfagsoppgave i spesiell zoologi ved Universi- tetet i 0s10,95 pp, med tak~.llerog plansjer som vedlegg.

Nordbakke,R.l976:Fiske#rnen-en spesialist blant vare rovfugler. Ostfold-ornitologen 3:98-101. Rom.K.1974: Notat fra m@te angaende skade voldt av fiske- #rn pa fiskedam i Spydeberg.World Wildlife Fund i Norge- Verdens Villmarksfond. Stensilrapport,3 pp.

Oslo den 28 september 1977

For NOF-avd. Ostfold

Atle Haga (sign.

Forfatterens adresse: World Wildlife Fund i Norge-Verdens Villmarksfond. Mdllergt. 24 Oslo 1 Tlf 02-424315.

8-&rs periode, og en hr saiedes kontakte?. en rekke personer p6 lokol- planet. Det,te er forsekt gjort systematisk, ved at en henvendte seg

til lokalkjente folk, fikk navn pa personer som mu.ligens hadee opplysn-

in~er5 g.i,tok kontakt med og fikk av dis~enavn p& nye personer rneu ny kontakt som i-esultal osv. RI fortsatte sl.ik til en hadde kontaktet

de fleste personer son: ble nevnt, dvs. en fikk er1 slags sir!tel~lirhj.nf.

Feltsr'beid: FeltarbeS.det ble kcnsentrert om de steder hvor hnhro ~enest

er sel;? eller hwt. En ?oretok lyttinger a kvel.cler?/ natten 1. betr.yEgezh avs1;cmd fra kjent eller antatt hekkeplass. De fleste lokaliteter ble

besakt. bare en gang, og da en vet at dei; kan g& flez-e d@gnmellon hver.

gang hubraeii roper, er ikke negativt iytningsresultat idenliu!~!ne6 R+ 1o';alitet.c-n er ~be5cdd. Totalt ble I5 loIra?it,eter opps~kt, og det bl.^

fo;-etatt lytting p$ 12 av disse i l@petal1 I5 inrentei?ingsdrpP. O.S. ) .:, .:, Kjente 5mil.c ?:elckep1a~.ier har blitt oppsak$ orr, zminnrrer, de senere 6.1-

av Geir Hardeng, og dti; er foretett leting etter og in~Lisainl.lngav gsx?.r eggeskallfr.a~nenter,byttedyrrester, r-ibb, oppgi?lpsb@llerog nytsfjw. Dette materi.elet er sendt til anrilyse hos dm svenske zoologen Ejmn

! Broo, som er iraglig leuer av "Projekt Berguv ~ydv.!bt". Fotografier er tatt av flere lokallteter cg reirplasser.

Res?iLtat:- -.- - Cet er intet som tyder p% at hubro fremdeles hekker i $sti016 selv o% det. arlig foreligger observasjoner av arteil. Sannsynligvis beflmer inclividene seg s8. spredt at hann og hwin ikke kommer i kontzirt;

~~i.d.hv-randre. Eubroene sm fremc!eles finnes j. $:stiold, ken enten V-?pc gjenlevende eksexplnrer Pro deri gamle ville popul.asjonen eller utsl3pr.e

individer fra det svenske prosjektet. FI&r en i det i'fllgeride vil o;r.tcJs ga!xle h-kkeplasser, er hver lokftlitei-

kw1 e.agit,t raed et numner. For ?.IKev~l& 3i noe mi variasjon i helcke- 37. tettheten p& dike steder i Sstfold, has en valgt 6 dele fylket inri i

4 regioner ( se k6rt s.4 ).Navn P$ observatmf meddeler er ikke angitt

. ved benandling av lokalitetene, for kjentfolk vil. derved i noen tilfel.1-

lett 8i;edfe~teplnssenc, og dette kan fme til misbruk av opplgsningenc-

og ubehageligheter for meddelerne. Ikke minst tmken p$ fremtidig it-.

setting RV hubro gjm at en Pinner denne fremgangsnaten mest hen8iiits.-

-%&or1 - A : Lolcnl.itet I : &lighekkeplass frm ti.l ca. I95 O. I ex skutt ca. I930-40. og finnes irtsl,op,?et, Lokaliteten er na adelagt pga. rnenneslreliy virksm- het omkring.

-Reeion B : -----Lokalite'c --I : Sanns-pli5 garnmel hekkeplass, men ~-el.rf-mi?er aldri $jo?%, En irclrke observasjoner foreligger, senest fra 1951-55. kok:ili%sten er in takt, med liten menneskelig ferdsel.

--.."-o--Lokalitet 2 : &-lig hekkeplass fra gammelt av, men uvisst n&r I~ekkiig

opphmte. hubro senest h$rt pa iok. 1960. Lokaliteten er in tokt, nieri * den menneskelige ferdsel har @k%de senere Br.

Ejokalitet--- 5 : Sannsynlig gamel hekkeplass,men seirfumi ?r aldri gjart. En rekke observasjoner. foreli.,-ger, senest far ca. IWO. Loka.lit,etcn sr in takt, med 1l.ten mnneske1i.g t'erdsel. ustfold fylke. Yttergrense samt i4 regioner.

Lokal'- --A- tet 2 -: Et kull med hub~opull.ble skutt h53- noe fprr 1950. Senere ikke obsemert. Den menneskelige ferdsel i anradetet; j. dag relativ

Lokalitet 3 : Gemmel hekkeplass, men uvisst nar den ble forlatt. 2 en --e-- - er her skutt og finnes utstoppet p& m gaid ved lolr~.iileten.-L,a!ralltetefi er ir.1 tulrt,og ferdsel.cn er relativ biter*,, mior?_-.-.- D : Lokalitet I : klig hekkeplass fram til, ca. 194~-45. De siste es

sannsynligvis skutt. Lokaliteten er 111 takt, rilcd liten menneskelig virksomhet, Lck. oppsbkt og lytting foretatt L-2/4-75.

~obalitct2 : jrlig helbreplass fram til ca. 1935-56, da e'c cx ble skutt, Rette finnes utstoppet; hos loknlbef olkningen, Loilaltteten er in takt, ned lit.en menneskelig ferdsel. Lok. opps~iktog ly.Lting foretatt 1/4-

75.

Lokalitet---- 5 : Iiekire'c arl3.g fram til 1940-45, og senest h~rica. 1953- 65. PossviiinLngo~rsnk ukjent. LoLr~Litetener in takt, nied liten menneskelig ferdsel. Lok oppsakt og lytting foretatt 6/4-'15.

LOkciLitct 4 : Mkkrt sanrisynligvis arlig f-rnrn til 1062, medsiklrerhet

fram til 1950, Zt skadet ex &ett ca. 1968, og et skadet ex ta~tav katt ca. lG7I. Lokaliteten er in takt, men cia? inrnncslrvlage ferdsel er

stor i omradet. Lok. oppeakt og lytting foretatt 1/4 og 23/4-75

-Lokalitst -- - -5 -: Gnnmrl helcke2okalitet, hvor bubPo ble skutt i 1920- arene. Oasa observert senere, men hekking ble du ikke pavist, tokali- teten er delvis de lagt pgE. sf,or menneskelig ferdsel. Lok. opps~lkt mers 1975.

------Lokalitet 6 : Scknsynlig gmmel hekkeplass, merr reirf~,riner aldri gjort. Hubro ble hmt her flere ganger under 2. verdenskrig. Porsvin-. ningsbsck ukjent. Lokaliteten er in tukt, med liten menneskelig virksomhet. Lok. oppsakt mars 1975. Lokslitet 7 : Hekkelokalitet av gammel dnto,soni hai- vart nyttet 1. er? arrekke. Hv.broen hekket pa to forskjellige steder9 hvor g~mlebytte- dyrrester er funnet og iixnsmlet,

Ca. 1'327 ble ei hurm skndeskutt pa hekkeplzsseri,og den skjemte av sted og ble ikke funnrt igjen.kio?i?nen bi'akte fprde til. hekkeplzssen i Gen sm fulgte. m- juv. 31e deretter slradeskutt, og ble ikke Irmnet igjen.

Den andre juv. ble skatt like ved, Hsnnen satt og ropte i flere Br etter, men fikk Ikke evnr %ra noen hunn, Hanen ble tatt i revesaks i begynnelsen av 1933-tallet. 1 I954 kain et nytt par pa lokaliteten, og deri nr bebodd fren til ca. 1964. 1959: Reir plyndret, og eneste pull drept. Ad ikke skiitt ti3. troos Psi forssk . Ga, 1953 : 3 ~d hubio hgrt p& Ickaliteten.

1971 : 5 rtirgropei? funnet.

Lokaliteteli er hi takt, aelv om den mem~eslreligdferdsel hsr g!& nae. Lok. oppsprkt og lytting foretatt B-9/S og29/3-75.

Lokalitet 8 : Gmel hekkelokalitet med flere reilyp'ops- i nsrheten av -----v- hyerandre. Hubro hmt 1955-64, ag hekket sanns. i 1966. LoK. ble und$i.- e@kt 22/5-69. En grop var da oppkastet og hekkeplassen var tydslis Sesekt i. 1969. Funnet er det siste positive bevis for hekkeadferd fm

@st.fold. SkJekket 27/5-71, men intet ble da fuimet. 2 kmer ble ams. tatt av hubro i 1972.

Lokaliteten er in takt, med liten menneskelig ferdsel. Lak.opgss'k'c. c~ lyttiag foretatt 23/2-75.

Lcikal.i"ct 9 -: Garninel heklcelokalit+t, soin n.6 er $di-lagt p& g-mnn av menneskelig virksomhet. Siste hekkkq ikke tidilestet. Lokalit~t----I0 : Et par har tidligere hek;te.t, raen arstall uvie,nt, 2 ex er her+ ~ku-tt,det siste i 1954. LokaLiteten er :n takt, med liten menneskelig virksonihet. Lok, oppspk'c og lytting foretatt 19/3-75,

Lokalitet II : Gamael hekkelokalitet, hvor et ex er skutt og ut,rt~-pet uvisst n8r. Fjer og beinrester funnet i reirhylle her i 1972. Loi;ali- teten er in takt, med liten memeskeiag virksomhet. Loli. opps0lrt 08 lytting foretatt 21/3, 2514 og 1/5-7b.

--Lokalitet ----- I2 : Lokalitet med flere potensielle hekkeplss~er,men hekking aldri ~&VIS%~8 ex ska?. vme skutt i oinradet, seinest, i 1955, cc. I?op ble hort tidligere same v&r. Lck. opps#lct og lytting foretatt 22/3-75.

I,ok~lIt?%23 : Sams~r;lliggamel hekkeloltul.i.Cei;, .baor hubro ble ;itwt _. I -. -. -- - c@.. 1960-65 og i IWS. Xuligens ma plassen sees scx tiri forllytnj.ng fm lokalitet 9. Loke.l-l%eten er in takt, med en del rnenneulrrl5.g ferdzei i nasrheten. Lok. oppsgkt og lytting foreta%t 17-3-75.

Lokllitet....---.e-- I4 : Bebodd lokalitet i 1920-Hrene, og fors7innings&rsak er ukjent .Den menneskeli.ge virksomhet er reletivt stor i o:nr&det .

Lokalitet I5 : iiurrn clrutt og pull tatt p6 reir i 1931. Plassen ex. ikke m------helt stedfestet. Den menneskelige ferdsel er ~elativt.Lit~n i omr3de.t.

Lohlitet I6 : Gammel hekkelokalitet hvor hubro ble hp~t1 1966, 1971, iiiul.igccs 1972,og i, 1974. Lokeliteten er in takt, med liten mennes1:eli.g virksonhet. herfra har vrert usikre og [email protected]. Lolra;.itetei; er fullt lu V&$; i dag. Lok. opps@kt og lytting foratatt L8/5-75.

------Lokalitet I8 : Sannsynlig gaarilel hekkelokslitet, selv om hekking aldri er pavist. Senest b1.e et ero :.obs. her Iaaj. 1973. Lolcaliteteii er. in takt, selv om den nniemeskelige vLr>ksmet har .&t noe i ornl&lct de seinere ar. Lok. upps~+'L;t mars 1975.

nt 6e!rnin~q,mden To:- clc forskjellige rrgimer ikke er den sarxnie, sa fellarbeiderne er best kjent og har fe1.d~~mest i r'egdm D og til dels region B.

Av de I8 lokal-iteter som er m.ta1.t ulillder region D, har tlu5io xec! relativ stor sikkerhet hekket p& 13. Fotalt kjemer en til ca.21 lolralit,eter i fylket hvor hubro en e1i.i-r amen gang har hekket, og av ciisse er i dag ca. I2 in tzkt med liten nienneplkelig virksomhet i i~wheten. Vurdering av 1okolite.t;~~son er/ ikke es in takt, er nnt~.rl!g nok subjekti~,og graden sv menniskrLig virksomhet i nzrheter, kur vzrt vanskelig g artsla. En rnenein likevel at rapporten gir visne retxlngs- linjer p& detxe punkt.

Av cle 28 lokaliteter smi er behandlet i rn-port.?r,,er ca. I7 utyi.r:io,r :n takt. En kjenner dessuten flere poiGens?.el le uberarte hekkelci::iil it~y~e~, slik at hubraen ikke skui1.e hu mrrngel p% boplass i b?stfold. Likcve1 e?, det ikke med sikkerhet konstatert hekking av hubro noe sted i fylket etter I954 ,&a.

En hail m3ttatt opplysr+nger om en re?rke o$serrasjoner av hubro, mcn 3ft- est et styFke fxa&kjent hekltelo1:ali'i;et. %i rekl~t:slike oppl.ys:?irigw m$. en stille seg skeptisk til, da smnienblanding med endre ugler ofte forekmmer.Plere reir angivelig av hubro viste seg si%l.edes a tilhsre Icattuglc eller hornug1.e. mtsl.1 steder hubyo aa:~nsynli~viser sett i $4ztfrld ds seinere ar. baser.t 3% inn'nmrr opplysninger:

1970-3 stecier 1971-6 stede- 1972-3 steder 1973-2 steder 1974-2 steder.

Tidfesting for ob~ervasjoner sg hellitkger ev elclre data bw ikke til- ierrqeo-. sitic;? stor neki;,da sva~tlite av dette er nc?dte@et tidligere. l%orav~~gpirt;eiiCerer rappor.tcn p& irigcri m&tc a gi data orri alle hc;k:.::e- lokclitetene Ifylket, men aen n& heller sees p$ som et ledd i arSeS5.-t med a samle ini? alle de opplysninger orii hubro sont fremd.eies befinner seg i mmtrllg form blant Zollr. Rundskriv og opprop i den lokhle pressen har vist seg swrt lite effektiv i 85 mste; folk iris. [email protected] priva.t med pafdgende scntale pa tomannnh&d. Arbeidet med innsmuling av materiale er tid-krevende, men bsr absolutt fglgeo opp neste &r.

Opplg~ningcnetaler 3 st.erkt for at pa de fl.estc stider Ter den inenrreskc.. bi@ lorl@lgelse arsa.1: til at hubroei1 forsvmt. Det kan dreie seg om drap pa de gamle fliglene, innsomling eller kniisirir, av egg,[email protected] eller ibjelsl$ing av unger.ForL"51gelsen synes g ha tre &-saker:

1) Ilubroen ble sett p6 sm et okadedyr det gjul.df 5 utrydde. 2) En snsi-:et hi:Uromger i biw som 1okkcnm.t ved !ri.i"ikeskyting. Videre har annen forstyrrelse som den modepile skogsdrift og mkt menneskelig ferdsel i utmark gmske sikkert spilt en viss rolle.

Av de 28 lolraliteter som her er omtalt, er hubm skutt p& minimum

IS, og p6 9 av disse er arten sannsynligvis ikiru observert ren5.r.e.

En ni& se i @pene ar var viten om hubro bade med hensyn til tidligex utbredelse, tetthet ug forsvir,nin~?s5rsak-, er svwt niangelf ull. tlen en ma La lov til & vzre optimist, og har virkelig jakk vsert den stprste &e simeren6.e faktor for den ville hubropopules j men j. Gstf old, er det grunn til 5 h&pe at utsettiiilg av fugier vil f0re ti1 en re- et,ablering av bestanden, s& sant mennesket ikke griper Torstyrrcnde inn, Etter alle samtalene med folk sitter en igjen med et Isestrrnt inntry?~ SV at d~i~gamle hubrokx'cseri er i ferd ned a forsviniis. iIeiir,e- sire? sorn liar daglig kontakt med natwen, har begynt 2 iai-&t8 at iivzl> elt har. sin SesteiriLv funksjoii, som ihre kan erutnltez dr ~.rtenblir borte. nvis alsse positive tankene hos lokalbefallmingon kan mme ut i et felles pnsk:e on vern av tsuede dyresrt.er,rn& en kunne h3.pe at de hubroer s3m i karmetide ar vil b1.i sett ut p& Wstltiiidet, kan se fremtiden lyst i m~te. li~~lngsprnnlagetsynes i aile fal.1 rikelig, mei1 en m& innse at bio- cider og t,un@nietaller i nmingskjedene skaper nye, dyrt,re perspek- tiver.

Slitu, Eidsberg kornum Borgstrnm,X- Eie, J. A.- Bardens, G- Fordhakke ,R- Raastad, J.3.- og Solem, J.O. : Inventeri~gerav v.ernevcrd;gs omrader i C'stf ol?., 1974,Zoologisk nureurn,Uniu. i Oslo. 71 p?.?.

Collet ,R : Zoologisk-botaniske obseruaticner fra Fkalermerne. Kristiania 1860. coliet ,R :Norges fu.gle I:-111. Kristiania 1921.

3jellbakk,hnmd: Fortegnelse over ornitologi~keobservasjoriri fra ilaya,Rygge. 1974. Stensilrapport, 4 ?p.

6 Haga, Atle : Zoologisk-botaniske observas joner fra Beravass- dr3ge.t i Tra~stadkommune, Gstfold. 1975. Arbeidsra>port til @stfold fylke ,-80 pp.

Xa.gen, ungrar : Rovfuglene cg ??iltpleien. Oslo 1952.

Saftorn, Svein : Norges fugler. Uniirers!rte%sforlaget I97C.

Iia.rdeng,G og Haga, A: Liste over registrerte fuglearter j. G'stfolC Ostfold-avd. av NOP 1975. Stensilrapport, 7 pp.

Hiardeng, Geir : ArbeiCsrappork i f orbi.ndelse med Lnncisplznen for verneverdj-ge omrader/ forekoms;er. Esff old,Zool.ogisRv rrgistreringer. fii:iljmverndeparte~ner,tet 1973.

Esci.ens,Geir r Tn?stim?.ede opplysninger 012 hbro i Estfold. Upublisert materiale 1955- 1975. Hoel1,Tore :Fortegnelse over ornitologiske observasjoner i Vannsjm i Ostfold. Stensilrapport, I0 pp. I974

Lwenskiold, H.L. :Handbok over Norges fugler. Oslo 1947.

Tvermyr, Sipund : Netis om hubro . Sterna nr.4, 1958, s. 197.

1Dillgohs, J.F. : The eagle Owl Bubo bubo (L. ) in Norway.- Part I. Food ecology. Sterna nr. 3, 1974. PROSJEKT HUBRO

World Wildlife Fund i Norge

HUBRO I OSTFOLD 1970 - 1979.

Internt notat kun til bruk i Prosjekt Hubros styringsutvalg og registreringsutvalg i Ostfold, utarbeidet av Atle Haga, februar 1980 I de siste arene er det kommet meldinger om flere antatt sikre observasjoner av hubro i flstfold i arene 1970-1979. Nedenfor er disse observasjonene sammenfattet til intern bruk i Prosjekt Hubros styrings kommite og registreringsutvalg i flstfold. Materialet er satt opp i kronologisk rekkefolge ut fra observasjonene.

1: Haga jordbruksskole,Mysen 2 eks. obs. i bjork ved riksveien pasken 1970,virket "tamme" (skadet/ forgiftet?) (Medd.v/Per Kristiansen).

2:Krakeroy 1 eks. observert 6.5.1971 (0stfold-ornitologen 4(1-2):17

3: Eloya,Rygge 1 eks. observert juniljuli 1971 (Asmund Fjellbakk,medd.v/Geir Hardeng)

4: Ysthede,Iddefjorden 1. eks. hort om kvelden vinter 1972 (Vidar Larssen,Trond Vedlund, medd. V/ Geir Hardeng).

5: Nokkedalen,Revekol len,Hol tet m.m. ,Halden Hubro hort 1973 (Anders Malmgren).Hort 1974 (Medd. v/Bjorn Broo). Hort i 1979 (Medd. v/Ole H.Stensrud).

6: Julsrudkollen,Degernes 1 eks. hort l.mai 1973 (Sigurd Gangnes).

7: Fjell bru,Aremark 1 eks. obs. ved veien flstensvik-Lillemork (Medd.v/Ole H.Stensrud), og 1 eks. v/Trollnes (Medd. v/Geir Hardeng).

8: Vestfjella,Aremark 1 eks. hort 23.4.78,kun ett rop,trolig en hunn (Geir Hardeng)

9: Sondre Boksjoen,Halden 2 eks. hort sot- ved sjoen var 1978.Flest obs. pa svenskside,men ogsa hort i Norge,pa Tiurhaugen (Emil Peterson,medd.v/Geir Hardeng).Ogsa hort pa svenskside august 1978 (Medd.v/Ole H.Stensrud) 10:Tune 1 eks. h~rtog sett av 4 skogsarbeidere i januar 1979 (Medd. v/Ole J.Hanssen)

11: GAsefloh~gda,Rakkestad 1 eks. h~rt(sanns. hunn) rope i narheten av burene p8 Bauserud varei 1979 (Erling Narby)

12: Grimsr~dkilen,Halden 1 eks. obs. oktober 1979,ogsa obs. 2 andre steder i narheten i oktobe (mulig unger som ble sluppet fra burene?) (Medd. v/Ole J.Hanssen)

I tillegg ble det foretatt regelmessige observasjoner av hubroungene i narheten av burene etter utslippene i september 1979.

De fleste observasjonene av hubro er gjort i narheten av gamle,kjente hekkeplasser. Til tross for at disse lokalitetene er grundig under- s~kt,er det ikke funnet spor som tyder pa at hubro har hekket i fylket i denne tiars-perioden. Flest hubro er observert i arene 1978- 79.79. Dette har nok del vis sammenheng med at feltinnsatsen er 0ket O kontaktnettet av hubrointeresserte personer utvidet. Men det er ogsi narliggende 8 trekke den slutning at stadig flere fugler sluppet fra det svenske Projekt Berguv Sydvast er p8 streif i Norge. Til tross for savidt mange observasjoner, er det ikke pavist hubro over lengre I tid pa samme sted. Dette understetter teorien om at det her dreier seg om streiffugl fra Sverige. HUBROREGISTRERINGER I SV-0STFOLD SOMMEREN OG HDSTEN 1982

Rapport til prosjekt Hubro

Samaenfattet av Runar Larsen

Dette er en oppf~lgingav hubrolyttingene i SV-0stfold varen 1982. Det tas sikte pa og fa utgitt to rapporter pr: ac. Videre vildet fra undertegnedes side arbeides med a fa trukket flere feltsatsere med i prosjektet. I 1982 er det szslig Roy Henning Andersen,Kr2kerny som har vist stor iver og som har registrert mest i til'- legg til undertegnede. Han er innstilt pa a gjnre en innsats kommende ar.

En rettelse til forrige rapport side 1. Lok. 8 ligger i Ons~y/Rade, og ikke bare i Onsny som beskrevet. Tillegqsopplysninqer om qamle hubrolokaliteter Lokalitetsnummer og -navn refererer til de nevnt i "Hubro- lyttinger i SV-@stfold varen 1982".

Lok. 3 B.jmrneby qard ble dessverre feiltolket til B iarne- vaqen ettersom denne skilte seg noe ut. Riktig hekkeplass skulle vare i t~ttbebygqelsenved Smertu, Krakeray nar Fredrikstad (Roy H. Andersen pers. medd.). Lokal- iteten ved Smertu ma ansees som ~delagt. Bjtarnevagen vil fa lav prioritet kommende ar.

Lok.5 Atle Haga nevner i "Rapport angaende inventering av hubro (Bubo bubo) i 5stfold i 1975 med omtale av hver gammel hekkelokalitet i fylket" om pavist hekkende hubro i 1921, da begge ad ble skutt pa reir. Dette er trolig like i narheten eller pa samme sted som lok.5.

Enkelte lokaliteter som er kommet til senere er fmlqende:

Lok.11 Nordre Cand~y,Hvaler. Trang klaft ved Apalvika. UTN-koord. ca. PL 208-475. Hubro h~rtog sett far siste verdenskrig (0. Stensrud pers. medd. ).

Lok.12 Muliq ved Kjalber~,Onsay. Haga A. 75 nevner et kull med hubropull som ble skutt her noe fmr 1950. Senere ikke observert. Navnet K jalberg blir brukt om et stort omrade. En plass som rager i Onsaylandskapet er dog Borqasen ca. PL 075-698. En bratt fjellas med huler. Pa vestsiden en del sydvestvendte hyller. En brukbar hubro- plass, men det er vanskelig a begi seg ut pa gjetting av tidligere forekomster! Altsa en noe ulokalisert plass.

Fra Borge kommune finnes det fa opplysninger om hubro. En usikker, pamnel lokalitet er doq en vestvendt fjellvegg ved uifenQ ("Skremlia"). UTM-PL 146-637. eir Hardena Ybrev). Samme oerson understakte lokaliteten 9/7-74; og konkluderte med at den var lite aktuell n2. Lokaliteten vil ikke bli fulgt opp. Sommerens leting etter sportegn: Kun tre lokaliteter ble mer eller mindre undersnkt sommeren 1982.

En sjekk av lok.8 ble foretatt 14/7 i pent og varmt v. I lopet av 3 timer unders~kteGeir Hardeng og undertegnede deler av bergveggen. Denne lokaliteten pekte seg gunstig ut for en sommersjekk av berghyllene. Det ble funnet noen oppkrafsede groper, men ingen tegn til beinrester, knokler, kjever eller gulpeboller. fleveeksrementer ble derimot funnet regelmessig i berg- skrsningen. Derimot ble det funnet en grop med dunfjzr og eggskall av ubestemt type. Hylla 13 utilgjengelig med et over- heng til tak. En svzrt "velegnet" hylle for hubro. Gropa la innerst i hjnrnet inneholdene sma dunfjsr og eggskall videre nedover i gropa. Det var sapass mye eggskall, sa det ma totalt ha vmt 6-8 egg. Alderen pa eggskallene ble anslatt til 2-5 Ar. De stnrste dun- f jerene og eggskallene ble samlet inn og oppbevart i pose. Dette ble sendt til undersnkelse. Hubroeksperten Odd Reidar Fremming, Zool. institutt, Universitetet i Oslo fikk dette tilsendt, og han bestemte dette til rester av et stokkandreir! Dette er i seg selv interessant som en kuriositet, da stokk- andhekking i bergvegger ikke er omtalt i litteraturen. (Fremming i brev)

Lokalitetene 1 oo 6 ble oppsokt for en sommersjekk 9/8-82. Vbok.1 ble%att en runde rundt fjellet uten a se noe spesielt. Lok.6 ble noe grundigere undersvkt. Her ble det b1.a. funnet en raanefier og en ribbet notteskrike ved foten av berget. Ingen tegn til hubro. Fam. H0geli kunne fortelle at ravna hadde hekket pa lok.1, men ungene hadde floyet over til lok.6 og hatt tilholdsplass der senere.

Tabell over h~stenslyttinoer: k~.nr. Ant. besak i ~os./Neg. 1- 1- 1 1 ' Negativt 12 O - 5 i Negativt- 1 Il - Negativt- Negativt- Negativt l . ~~ For hostens lyttinger er sommertid benyttet fram til 26/9. Etter dette er narmaltid biitt.biukt. En oversikt over samtlige lyttinger i host:

LOK .3; 20/9 kl. 19.00-21.00, klar himmel, nordlig vind. Intet h~rt. Observat~r:Roy H. Andersen. 21/9 kl. 21.00-22.00, overskyet, lite vind. Intet hort. Observator: Roy H. Andersen. 22/9 kl. 19.00-20.30 klar himmel og vindstille. 1 ex nattravn observert. Ingen hubro. Observat~r:Roy H. Andersen. 24/9 kl. 18.30-20.30, overskyet, nordlig kuling. 1 ex kattuqle svarte p.3 hubrolaten. Ellers intet. Observat~r:Roy H. Andersen. 25/9 kl. 05.00-07.00, klar himmel, nsr vindstille. Intet hort. Observatnr: Roy H. Andersen.

l OK.1 09 LOK.6: En kort lytting fra veien mellom lokalitetene 23/10 k1.20.00-20.10 under qode- lytteforhold. Intet hort. Observatmr: Forfatter.

LOK.4- 3/101 .l 7.30-20.00 under gode lytteforhold, svak vind, drnye 5 grader og antydning til et svakt takeslor. Under skumringstiden ble hubrplat avspilt, men ingen hubro hort. Merknader: H0y intens lyd fra spillende insekter i flukt. Muligens hussirisser som ble observert. Observat~r: Forfatter.

LOK 8- 18/10mellom 17.30 og 20.30 ble denne lok. oppsokt. Det var sterk vind, overskyet og temp. 2-6 grader. Skumring fram til drsye 18.00. Vi trasket inn til midten av dalen, og lyttet her en halv time. Fire uglelater ble avspilt. Ingen hubro. Merknader: En kattuqle ble hmrt og sett denne kvelden. 2 ex elg, 2 ex radyr, 2 ex rugde. Observat~rer:Roy H. Andersen og forfatter.

LOK.lO: Denne lok. ble oppsmkt natten 1-2/1G. Underkant av 10 grader pa kvelden. Nordo'stlig frisk bris. Kl. 20.30 ble det avspilt lyd og lyttet ved Svarttjern- asen. K1.23.00 ble det lyttet fra Valbrekkeasen. Negativt begge steder. Vierknader: 2 ex a,et meget godt rodvinqe- og m- trosttrekk denne kvelden og natten. Observatmrer: Johnny Jahansen og forfatter.

Sarpsborg 28/11-82 L1 &,G L,!.,-?.<,., Runar. Larsen HUBROLYTTINGER I SV-OSTFOLD VAREN 1982

Ved Runar Larsen Ahsvarlig for feltarbeid og rapportskriving.

Rapport til "Prosje~tHubro", iierdens "illrnarksfond Gamle hubrolokalitet'er ved Fr.stad gitt av Geir Hardeng som ogsa har lest igjennom rapporten og kommet med kommentarer til denne.

fig. 1: Kart over SV-kistfold med angivelse av gamle . .:-> hubrolokaliteter: Lok .nr., navn og kom. 1 K jenvik, Hvaler S. 1 6 H~geligErd, n S. 2 3 Bj0rnevagen, Kr.0~ S. 2 4 Vikenef jella, Ons0y 3.3 5 Lereberget, II S. 4 7 Havviken-Smaust." s. 'i 8 Bjorndalen, It 5 5 9 Rausy, 11 8.6

2 Alefjella I\ s.5 10 Agardselva, Tune 5.3.

Lokil Kienvik (K jernvis), Hvaler kommune Kartblad M-71 1-serien 1: 50000 Fredrikstad blad 1913-111. UTM-koordinater ca. PL 184-483.

Collett angir hubro "Eakkende paa enkelte steder paa @en (~irk~~a),saasom i Fjeldvaggene ved Gaarden K jernvig". Mener dette m% vzre Kjenvik. Kjenvik ligger 0st pa Kirk~y,den st~rste0ya i Hvaler kommune, og omtrent 3.5 km N-N0 for Skjar- hollen som er starste tettsted i kommunen.

~t~be~kri~el~: Fjellet liqqer i SE-SV-liq retninq hvor berget el brattest i-SV og slakkere-lenger N0. ~er~eter forholdsvis bratt i vest og s0r med h~yestepunkt i SV hvor det er 53 m hayt. Fra veien tohundre meter vestenfor kan man se den kerakteristiske Roald Amundsen-profilen" pa berget i SV. Dette er .en bra biotop med 150-200m fjellvegg med dyrket mark nar inntil veggene. I bunnen vokser noe lavtrer som hassel og morel1,sammen med utraserte steinblokker. Det finnes enkelte hyller og sprekker i fjellet med noen mindre furutrar p% toppen av berget. Inn- flyvningsmuligheter tilstede. Det er kun 1/2 km til sjoen. UJUI %t is e-f OJ 6: Det er en gard (~jenvik)og vei forbi smrenden av fjellet til noen hytter like ved. Dessuten er det en hovedvei bare 2b0m vest for berget og oppdyrket mark langs fjellsidene i vest. Se side 8.

Lok. 6 Hngeli gard. Hvaler. UTN-koordinater ca. PL 183-487. Tidl--iqer efo~ekofisk ~ollett-angir Hageligard, Kirkmy som usikker lokalitet. Fjellveggene bak Hngeligard ligger 0st p3 Kirkmy, Hvaler, bare 400.m fra er/annen gammel hubrolokalitet o ok. 1).

Li otopbe e

!jgufist.ge- farbo: Det gar en liten vei forbi f jellveggen i s0r og hovedvei 30 meter 0st for fjellet. Dessuten ligger altsa garden Hmgeli tett inntil berget. Neknader:---- Ravn har hekket i fjellveggen de siste arene. Det ble ikke observert ravn i ar. 64 A. 803 10.

Lok. 3 ~j@rnev~~en(ajnrneby &rd), Krakermy. UTM-koordinater ca. PL 099-59L.

-3. lggre ro~ekom_st: J. A. Thome anqir 1 ex hubro skutt DA reir med to egg ued/pa EIjmrneby gard, KrZiker0y i 1865. Mener dette ma vere Bjnrnevagen. Bj~rnevagener en sprekkdal innerst i Bj~rnevags- kilen .SU i Kraker~ykommune.

~o~op&sk~iv21 : Bjnrnevagen er en omtrent 5Z0m lang nord-sydgaende, trang dal med dyrket mark i nord og en trang kile (Ej0rnevagkilen) i.smr: Den bratteste dalsiden ligger vendt mot mst. I-imyeste punkt er 37m og hvor det mest aktuelle omraoet ligger over en parkerings- plass. Gode innflyvnin~smuiighetermed lmvtrar i bunnen og furutrar glissent oppe langs toppen. UL- raserte steinblokker har gitt hyller og sprekker i fjellet. Det hekker stundom miberget.

Nunstiqe Gr-1- Detgar en liten vei gjennom dalen med parkerings- plass under den mest aktuelle plassen i fjellsidene. En god del hytter s0r for Ej0rnevagen. Forholdsvis mye trafikk gjennom dalen.

-ivl erknader: Et stort kvistreir av ravn med sannsynligvis unger ble funnet pa en utilgjengelig hylle 1/5-82 i den bratteste og hmyeste delen av berget. Se s. q.

Lok. 4 Bratt fjell ( I ~ikenefTella)--mot Hankmsundet--. i Elin&rdskogen, Onsmy. YTM-koordinater ca. PL 012-668.

Tidligere forekomst: 'J. A. ~hom%nevner en skutt hubro i 1895 i Elinoard- skogen, Gnsmy, der den hekker i bratt fjell not- Hankmsundet. Dvs. mellom ElingArdskilen og V. Vikane.

Eiot~be?krbe&: gt ligger to aktuelle fjell ved Hankasundet som stup-r rett ned i sundet. Det mest aktuelle berget er 50m hmyt, mens det andre som ligger ca. 300m lenger NV er drnye 40m hmyt. Det ene fjellet gar 300m langs sundet. Det andre fjellet er narmere 400m langt og gar litt slakkere ned mot Hankasundet. Det ligger en strand mellom oisse to fjellene. Eegge berga bestar av mange hyller og sprekker og er s0rvendte ut. mot sundet slik at det er gode innflyvningsmulig- heteqhg kort vei ut til sjmen og skjargarden hvor det er bra med skjargArdsfug1. Langs toppene av berga vo~serldethovedsaklig furutrsr.

&unsti.e +rhol& e eter stor battrafikk i Hank~sundet, sarlig i sommerhalvaret. 250m over sundet finner vi Hankm, en populzr my med en god del hytter. --Merknader: En del hulerugere i den umiddelbare narhet sison skoqdue, meiser og rBdstjert. se b, 9. Lok. 5 Lerebersetheredalen, Ons~y. UTM-koordinater ca. PL 045-077.

ndligere- - --pforekoms_t; J. A. Thome nevner l hunn skutt pa reir 1896, Lere- berget i narheten av Lund, Onmy. 2 ad og 2 pull tatt i Leredalen 1897 fra reir. Leredalen er en bratt dal SSV - NN0 med Lereberget pa vestsiden og en liten bekk i bunnen som renner ut i Kjennetjernet. Dalen ligger omtrent 5 km V for Fredrikstad. Bia-pbxskrivelse: Den bratte Ltredalen er forholdsvis lang ca. 1.3 km. og den bratteste delen (Lereberget) er istvendt med. en god del utraserte steinblokker som har gitt en mengde hyller og sprekker i berget med enkelte over- heng. Berget er sammenhengende med flere gode inn- flygningsmuligheter i de 0vre delene ovenfor gran- trarne. Det er 70-80m hayde flere steder i berget. Lenger nede i dalen finner vi en liten bekk med frodig orekratt, som renner ut i kjennetjernet i 0st. Langs toppen av berget er det en ora bestand av furutrar. 3ade i nord og syd av dalen finner vi dyrket mark og beitemark. hunstige forhold: Det er en meqet qod ~otensielllokalitet, men dtt er blitt hogd enkelte oretrzr og grantrar helt syd i dalen. ner& nadex : Minst 2 par kattugler holder til i omradet. Se s. 9.

Lok. 7 v/Havviken-Smausthamna-strnket, nnsay. UTM-koordinater caN.00-68. Omradet ligger V for Elingardskilen og 0st for Ramyfjorden med Hank0 i s0r.

Tidligere forekomst: Omradet er angitt som gammel hubrolokaGtet.

-Bi o+ pke &r i~el> e; Omradet er qsnske stort oq den eksakte lokaliteten er ikke angitt. Det finnis enkelte bratte partier ned mot Elingardskilen og Grunnvika. Dessuten ez det enkelte bratte, sma daler i innlandet mellom Havviken og Jmausthamna. Det er flere smaveier gjennom hele omradit samt flere hytter, garder, hus og havner i omradet.

L&!ucstige ----forhold: Forholdsvis stor trafikk i omradet og mye menneskelig aktivitet. Virker i dag Eite attraktiv for hubro. Dessuten er det et par bedre hekkelokaliteter kun 1-2km lenger ~st(lok 4). Se side 10. Lok. 2 Alefjellene. Unsav. UTM-koord. ca. PL E6/08-65/66

Li bli gere fargkcm sd: J. A. Thome angir at 1 par hubro hadde tilhold i Ale- fjellene, og at det var mange,,levninger'(byttedyr?) i april 1880. Usikker lokalitet.

Alefjellene ligger like vest for Gressvik og Fr. stad. Stedet er et populart tursted for byfolk.

Biotopbeskrivelse: fieTjelli-rne-strekker seg fra Vetaberget i nord til sannenfor Sprinkelet . I vest og ost-grenser det til bilveier. Omradet er kupert selv om det er store slake skogspartier og mye naken granitt. En graftet myr inngar i omradet. Selv om haydeforskjellen er 80 meter (34m til 1ldm.o.h.) er det vanskeli5:a finne noen stup eller bratte bergvegger. Det er kun funnet en, og denne la SV i omradet ned mot en liten bekk. Bebyggelse langs bekken sarget for at denne ikke var sarlig attraktiv for et eventuelt hubropar. -Meykn~de~ og-ugu~stAge-f orJho14: Stor menneskelig trafikk i et turterreng som ligger like utenfor dora til ca. 30,000 innbyggere. Omradet virker lite attraktivt for hubro. Se 4. 8.

Lok .B B,jnrndalen, Onsoy, . Kartblad Vannsja 191 3-IV. UTM-koord. ca. PL 05-74.

Tidliggre &o&msk Gammel hubrolokalitet. Bjnrndalen er et langt, trangt dalfore som ligger i ND-SV=retning mellom Skinnerflo i N@ og Elingardskil- en i SV. Sentralt beliggende i Onsay's skogsomrade med Rarfjell i vest.

2i -o p& e~krLveJ se: Bjorndalen er nsrmere 2 km lanq OG er qjennom NV- siden brattest med tett og vilimarkspreget skog i bunnen og oppover skraningene. Noen bratte partier medfine muligheter for hubro, sarlig i de sentrale partier av dalen. En liten bekk renner gjennom dalen og videre ut i Skinnerflo. Dyrket mark i begge ender av dalen. Sms skogsveier/stier et stykke inn i dalen fra begge ender, men ikke gjen- nomgaende. Enkelte vate partier (myr) i dalens midterste partier. Vest for dalen skraner det fortsatt noe oppover til hnyeste punkt i Rarfjellomrade+ som ligger pa 1lhm.o.h. Yuligens hubroterreng i et -ts~i~-ofirJd~formvrig.

s_t i~e-f %r h: O Dalen ligger der ganske ur0rt. Det er jaktbart vilt i omradet som grunneierne muligens jakter pa. mk-n&e_rr Hele dalen med skraningene og de nzrmeste skogene danner en meget yod biotop bade for fugler og vilt. B1.a. kan evnes fiskeern (hekket-81. A. Bjarnstad pers. medd.), musvak, orrfugl, storfuql (utsatt i flg. gardbruker pa Nordre Kil, m- og skoqdue, spetter, kattugle og trolig e:Hubro ble mulw natt til 71/4-67. Det ble ikke hart hubro ved noen senere anledning. Omradet b~rf~lges opp neste ar. Selv om det ikke hekket hubro i ar, sa ligger det fortsatt en haypotensiell hekkeplass i denne dalen og den kan bli bebodd en gang i arene fremover hvis den far ligge urnrt. Se side 11.

Lok. 9 Rauny. Onsay. Kartblad 181 3-11 UTfl-koordinater ca. NL 97-66/69.

~cJl.ieeofi&o_m~tti. Raumy er blitt angitt som gammel hubrolokalitet. Rauay er en stor, vulkansk 0y like utenfor Onsay- kysten. Forsvaret har marinestasjon her. Militart omrade med adgang forbudt.

Qjgtop&& r_i vel-s K: Hoyeste punkt er 50m.o.h. omtrent midt pa 0ya. Det er ogsa en noe brattere skrsning p3 Rau~ykalven lenger nordpa. Her finnes det dessuten en gammel vandrefalklokalitet (G. Hardeng pers. medd.).

MerknaJ~r; 3ea har dessverre ikke fatt besokt 0ya. og den er av den grunn ufullstendig biotopbeskrevet. Det ble ingen hubrolytting pa 0ya 1982. Se side 11. Lok.10 Agardselva, Tune kommune. Kartblad 1913-IV, UTM-koord. ca. 1L7-805.

Lidl-iner2 f g-k_omst: DeT er inoen kiente hubroberetninoer fra traktene. men det bie pa et tidlig tidspunkt i vinter lyttet etter ugler fra forfatters side. Agardselva er vestre l0p av Glomma. Glomma deler seg i to noen km. nord for Sarpsborg, og hvor det vestre lapet av Glomma renner gjennom Ningevannet, Vestvannet og ned gjennom Agardselva hvor det igjen deles i to. Det meste renner her gjennom Visterflo og ut i hovedl0pet av Glomma ved Greaker. Det andre renner i SV-retn. inn i Skinner- flo. Agardselva ligger vest for Vestvannet og Sarps- borg i Tune kommune.Elva ligger nord for E-6 ved Solli en drny mil NU for Sarpsborg. --Biotopbes&rcvelse: - - Aoardselva er drnve 5km lano~- oa liooer i NB-SV-retning. I de nverste partier av elva-:r det canyonpre- get landskap med bratte fjell/skraninger ned mot elva. Nedover langs elva flater det mer ut med stille- flytende vann og leirsider med dyrket mark ned mot elva. Rik svartorvegetasjon i de nedre deler. Det er pa NU-siden i den 0verste delen av elva hvor det er muligheter for hubro. Tvers over for Valbrekke- hytta finner vi blant annet en gammel vandrefalklokalitet (G. Hardeng pers. medd.) og hvor yavnen har hatt fast tilholdssted. Bergsiden(Va1brekkeken) faller omtrent 60-70m ned i elvestryket, og hvor det er en del utra& steinblokker ved foten av fjellet. Mange hyller og noen sms .furutrar i bergsprek- ker og hyller, samt furutrar pa toppen og videre innover i skogen. Videre nordover langs elva er det ogsa enkelte potensielle berghyller i flere bratte aser, men ikke av en slik dimensjon som Valbrekkeasen.

QUIS- Le f o kold-: Privat vernet av Borregaard og Kiar skoger. Forvaltes av 0stfold fylkesskogkontor. Verningen er positiv, men oet blir lagt til rette for fiskere og turfolk slik at det sarlig i helgene er svart mye mennesker i omradet.

Ler-n a-d e2: Artsrik fauna med b1.a. hekkende r* og fossekall varen 1982. Observas jonsrapport for samt1 irre l vttinoer 1982: Norsk normaltid er fulgt fram til 28/3 kl. 02.00. Sommertid er etter denne datoen blitt benyttet.

Oversikt over lyttingene: Lok. l K jenvik, tlvaler 2 besok we ega tivt Lok.2 Alefjellene, 3ns0y 2 11 . Lok.3 Bjnrnevagen, I(r.0~ 1 11 Il Lok.4 Vikenefjella, ,insny 2 Il Lok.5 Leredalen , Unsoy 2 11 Lok.6 Hngeligard, !:valer 2 11 Lok.7 Havviken/Smausth. ,O.2 Il Lok.8 Bj~rndalen,Onsny 2 Xulig hubro Lok.9 Aauny, Onsny O" 3 Lok.10 Agardselva, Tune 4 Negativt

Lpkalitetene 1 oq 6 ble besakt 2/4 kl 23.30 til 2400. Disse lokalitetene liq~erbare 200m fra hverandre, slik at det var ganske enkeit a inventere begge omradene i lnpet av 30-40min. Dette grunnet at det gar vei helt fram til omradene. Det var nar vindstille, noen plussgrader og gode lytteforhold. begge lokalitetene ligger i das i nzrheten av g?irder,samt at. det gar veier kloss inntil begge de sm3 lokalitetene. Det ble ikke i10rt noe verken pa lok. 1 eller 6. -Obsgrgt~r-: Rune Torgersen og Roy H. Andersen.

Lok. 1 K jenvik ble oppsnkt kort tid etter .H~r;eligard (lok. 6). Omtrent fra 22,130 til 22.30 2214. Hubro- rooene barer fint den korte veien mellom lokalitetene, men det ble ikke hnrt noe pa denne lok. heller. Det ble etterhvert darligere vzr og det kcm noe regn fra kl. 22.30 og utover natten. -Ob-eat~r: Forfatter. Se a.1

Lok. 2 Alef jellene ble 21/4 kl. 22.30 til 22/4 kl .UQ30 oppsnkt. Vi spaserte langs en bomvei fra ,D* forbi Vetaberilet, gjennom sentrale deler av,Aleberget til Sprinklet. Herfra gikk turen nedenom Oammyr og tilbake til Dale langs vestsiden. En m0rk natt med lett til laber bris. Det ble ikke hnrt ucjler i Diilradet. &b~ecv&t-e~: Geir Hardeng og forfatter.

Kl. 2900 -21.30 11/5. Det var l3t bris og delvis skyet. Det var svart vanskelig a finne potensielle hekkeplasser i dette turter~engetsom Alefjellene er blitt etterhvert. Bratte berg i SV nzr hus og ard der. Intet spesielt verken sett eller h0r~. Obse-a&-- ForfaLter. Se h.5 Lok. 3 Bjarnevagen p5 Krakermy ble unders~kt1/5 mellom kl. 2QOu-21.45. Fjellsidene ble gransket fra veien gjennom dalen samt fra den andre parallelle fjellsiden. Det ble verken sett eller hart hubro. Ingen tegn som tyder pa hubro i omradet. Et ravnepar hekker i bergsiden dette aret. Et stort kvistreir med den rugende hunnen ble observert. -----Dbservat~r: Forfatter. Sea.~

Lok. 4 ble natten 19-20/4 oppsokt. Natten ble tilbrakt et stykke fra de aktuelle stupene. Det var stjerneklart, men ingen mane. I gralysningen ble selve lokalitetene oppsakt, og hubroropene ble avspilt fra toppen av stupene. Ropene lad ned i bergsidene og ut mot Hankmsundet. Ingen respons. Hekkende skogdue -iomradet.

--bObserva@r: For~~tte~

11-12/5 22.00-10.30: Det var svak vind &g delvis skyet fram til 01.00. Deretter take med oppklaring utover dagen. Sol neste formiddag. Hubrorop ble avspilt nedover det bratteste berget. Dessuten utover tlankmsundet og mot de andre fjellene. Lyden bar langt. Intet hort eller sett fra toppen av berget. Det ble observert etter ugler pa vei fra en eventuell hekkeplass p5 jakt ut mot sundet. --Observatar: -- - Forfatter. Se b. 3'

Lok. 5 ble unders~kt2/4 kl. 00.30-04.00. Vinden var svak til lett bris i skogen , overskyende og yr i korte perioder. God sikt og ingen sjenerende lyder. I underkant av 5 grader. Lyd ble avspilt med kun sma pauser langs hele den bratte fjellsiden av Lereberget. Jngen respons fra hubro. Litt utover natten ble derimot 3 kattuqler notert (2 hanner oq 1 hunn). --6bserxa~to- Rune Torgersen, Roy H. Andersen og forfatter.

--- 22/4 kl. 01.00-1230: Det var svarte natten med lett til laber bris. Oppholdsv~r. Vi overnattet pa toppen av den vestlige. bergsiden. Herfra ble hubroropet avspilt langs med kanten og ut i dalen. Ingen hubro hart. Dalen ble tatt n~iyerei 0yensyn p5 dagen. En meget gunstig lokalitet som b0r fwlges opp i arene fremover. 2 ex kattuqler tutet samt en sannsynlig jaktende kattugle over jordet i NU. En radyrbukk hart . &V, & og svartspett obs. Observatarer: Geir Hardeng og So+.ttrr

6s h. 9- b Y Lok. 6 ble oppsnkt 22/4 fra kl. 21.00-22.012. Lokal- iteten ble undersmkt under skumrinben. Hubrorop ble avspilt. Ingen ugler a hare. ,inrkec kom fort, og oet blaste friskt. Kun et ruguetrekk ble notert. --Obseot~r: Forfatter. Se a. 2 9 8.

Lok. 7 ble besmkt 1/4 kl. 22.30 og fram til midnatt. Vinden var s~rlig,laber bris, overskyende og antydning til noe take. Sikten var god, men lyden rakk ikke sa langt. Temp. ca. 5 grader. Diverse hubro- later ble avspilt pa aktuelle plasser langs var undersmkelsesrute. Vi unuersokte veien mellom Havviken og Grunnvika, samt ute pa kollen og et lite stykke innoever langs Elingardskilen. Dessuten ble omradet rundt Cteggeberget undersnkt. Lyd ble avspilt fra veienved hjelp av bilstereo med 20 watts effekt. Et 1/2 min. hutroopptak ble avspilt omtrent et dusin ganger. Intet ble hnrt. .-Obse-a-to&e~ - : Rune Torgersen, Roy H. Andersen og forfatter. 12/5 kl. 11.1J0-12,0~.: Sol og pent var. Det bratteste fjellet i omradet var bevokst med einer og furu og la tett til en hytte 05 strand med havn pa den andre siden. Virker ikke ssrliy attraktiv sa lenge flere bedre biotoper ligger kun fa hundre meter lenger 0st i Hanknsundet. For mye forstyrrelser i omradet. Intet setc eller hnrt av hubro. --Obser~at.~ Forfatter St h.4

Lok. 8 Bjarndalen ble besakt 20/4 kl. 2335 til 21/4 kl.ll.0U. Det var delvis overskyet, uten inaneskinn og fuhlstendig mnrke. Noe vind; og kun fa plussgrader kl. 05.UO. Det ble brukt lykt og transportabel batteridrevet kassettspiller til 8 avspille hubroens rop. Litt etter midnatt ble det slatt leir i den slake NB-lige skraningen omtrent midtveis i dalen. tierfra ble det lyttet. Rodvinqetrosten trakk over dalen denne natten. Hubrorop ble avspilt ined jevne mellomrom og kl. 91.10 ble det svart pa ropene. Disse ropene som varte anslagsvis 1 minutt i sammenheng ble antatt a vsre hubro. iiopene kunne virke noe skarpere enn de pa bandet innspilt av Sveriges Radio. Avstanden var minst 4C0-500n.lenger snr i daleni'skogen. 3et vil fra forfatters side bli lagt vekt pa noyere og sterkere feltsatsing i dette omradet for fremtiden. En potensiell hubrolokalitet soin skansomt bor holdes under regelmessig oppsikt. 1 ex kattugle tutet et par strofer kl. 05.15. Vars- lende musvak o[, hattugle med 3 egg ble observert pa dagen. Omradet ble oppgatt pa be~gesider av dalen samt terrenget rundt Fimrfjell. &&?&ccgre trakk gjennom dalen. 2 ex orrhmner obs. --Obse-a&- Forfatter Lok. 8 6-'7/5 fra 21.15-10.30: Jeg gikk fra N0 halvveis gjennom dalen og videre oppe pa vestskraningen av Bj~rndalen. Gikk sa rolig ned til SV-enden og lyttet fra soveposen til heni- mot kl. 01.00. Det ole lyttet og avspilt lyd. Ingen hubro ble hart. Det ene paret med kattugler tutet og svarte. Mye radyr i dalen. Hjort har ihvertfall tidligere hatt tilholdssted i dalen. w og ravn observert i dalen. Vindstyrke laber til lett vestlig bris. Det var nesten fullmane og stjerneklart. Noe kaldere utover natten, men gode forhold. En prat med gardbrukeren pa V.Kil tydet ikke p3 at det holdt til hubro i omradet. --Obse-aQr: Forfatter. Sa. A.5

Lok. 9 Rauay ble ikke undersakt fordi det ikke ble innvilget adgang til det militare omradet i den aktuelle periode. Uerken telefonsamtaler eller skriftlig soknad fmrte fram. Lokaliteten far sta som et apent sp~rsmalstegntil neste var. &e h. 6

Lok. 10 A~ardselva~Tune ble pa eget initiativ fulgt naye med allerede fra slutten av februar. Det ble f~lgendekvelder/netter h~rtetter uoler i omradet: 4/3 lex tutende kattuqle og perleuqle. 8-9/3 1 ex tutende kattugle. 18/3 Intet spesielt.

Lok. 10 ble besakt 16/4 kl. 20J0-2400. Det var SL- ak vind, gode lytteforhold og stjerneklart. Hubro- ropavspilt fra Valbrekke til et stykke ovenfor ~vstufos~.1Tta sett eller hart. Se b. 7

Forfatters adresse: Runar Larsen Vikensgate 4b 1700 Sarpsborg

Sarpsborg 1/8-82

;.hWa(hcsph Runar Larsen Kontroll av Finansiering bestanden Prosjektarbeidet drives ved ideell arbeidsinnsats. Utgifter dekkes av Hjelp oss a En del av arbeidet med a bygge opp en Verdens Villmarksfond, da oppdrett og Livskraftig hubrobestand pa Ostlandet, kontroll av den ville bestanden er helt vil bli en kontinuerlig kontroll av den beroende av 0konomisk st0tte. ville bestandens stcnrrelse og sammensetning. Dette viC skje ved artige registreringer. P3 denne maten kan ogsa Vi trenger arsakene til tilbakegangen muligens klarlegges bedre. DIN hjelp! Rapporter til prosjektet om observerte R restaurere hubrobestanden p8 denne hubroer er derfor av meget stor verdi. maten vil koste ca. 1600 kr pr. ut- sluppet ungfugl. DU kan sttitte virksomheten ved 8 bli en av Verdens Vill- marksfonds venner. Med et bidrag pa 200 kr Clrlig gj~ren VVF-venn det mulig 8 finansiere forskning og hjelpeprosjekt- er til stette for truede arter i Norge og andre Land. VVF-venner far Panda- nytt 4 ggr. pr. ar, Pandanalen og Brets Panda-bok. Ta kontakt med Verdens Vil lmarksfond 0vre Slottsgt. 7 Oslo 1 RAPPORTER OM DU FBR SE ELLER HIRE HUBRO Tlf. 02/42 43 15 TIL: og husk at alle bidrag er skattefrie. PROSJEKT HUBRO Skal det pl sikt lykkes 8 redde Verdens ViLLmarksfod hubroen avhenger det ikke minst av Isebakke hvordan vi mennesker forvalter naturen 1760 Berg i bstfold I der den sagnomsuste fuglen har urgammel Tlf. 031/95350 hjemstavnsrett. WWF - VERDENS VILLMARKSFOND sprker 8 bevare det naturlige milj~og de ~kologiskeprosesser som er ntidvendig for Livet pa jorda, ogsl for oss En viktig del av prosjektet er 8 spre mennesker. informasjon om verdien av 8 bevare Det er billig hjelp til selvhjelp! hubroen som en naturlig del av vart livsmiljcn. For Ci n8 malet med sikring og beskyttelse av hubrobestanden i Prosjekt Hubro VVF fremtiden, saker prosjektet samarbeid med skogeiere, jegere- og f iskerforen- informere r inger, ornitologiske foreninger og andre interesseorganisasjoner. 49~ Undersgkelser foretatt i perioden Malsettingen er 8 oppd en Livskraftig, 1975-78 bekreftet mistanken om at be- selvbarende hekkebestand innen omradet. standsnedgangen hadde fortsatt og blitt Bestandst0rrelsen og fordeling av fugl- forsterket. Det var ikke nok at hubroen ene i terrenget vil avhenge av tilgang ble totalfredet i 1971. Menneskelige pa byttedyr og egnede hekkelokaliteter forstyrrelser, endringer i landskaps- til enhver tid, og at de far fred og bruk med tilhflrende reduksjon av bytte- ro. dyrbestandene, kraftlinjer og milje- gifter ser ut til 8 ha blitt nye trusler mot artens eksistens. PROSJEKT HUBRO

World Wildlife Fund I Norge Prosjekt Hubro er et prosjekt som arbeider med vern av hubrobestanden p8 Bstlandet. Hubroen Hubroen er st0rst blant uglene og impo- Avlsarbeid nerende i sin duskpryd og for0vrig Iet forseik pa 8 restaurere hubrobe- brun- og svartspettede fjardrakt. Med standen pa Ostlandet startet en de intense branngule 0ynene ser den arbeidsgruppe med avlsarbeid i 1975 like bra i dagslys som om natten. De etter mgnster av det svenske Project kraftige kl0r fanger bytte av mange Berguv Sydvast. I Sverige har man vist slag over et vidt spekter, fra smagnag- at en sviktende hubrobestand igjen kan ere, krakefugler og maker til hgnse- bli livskraftig, b1.a. ved intenst fugl, hare og revunger. avlsarbeid og utslipp. Siden 1971 er I 10pet av 4 ar (1978-1981) er det F0r var hubroen en alminnelig utbredt det sluppet ca. 380 hubroer i Sydvest- f0dd opp 110 unger i avlsbur hvorav 71 fugl og velkjent av mennesker i de Sverige. Ved egne undersgkelser og er sluppet fri. De andre fuglene har fleste deler av landet. I skjargarden tallrike rapporter fra allmennheten ser inngatt i avlsbestanden. Utslipp av og i innlandets barskoger fra Agder- man at antall ville par stadig har gket ungfugler skjer direkte fra avlsburene fylkene til Troms kunne dens dype rop fra 4 par i 1972 til 62 par i 19811 som er plassert i hubrobiotoper. hpres i varnettene. Tilsvarende er det i S0rgst-Norge Ringmerkingsgjenfunn viser at hubroene innen et omrade p8 ca 3000 km2 bygget kan streife inntil 340 km fgr de Truet ! opp en avlsstamme pa 26 par fordelt pa etablerer revir og blir forplantnings- Hubrobestanden begynte 8 ga tilbake 12 avlsstasjoner, hvorfra det hvert dyktige i 2-3 8rs alderen. Avgangen omkring arhundreskiftet. Omkring 1940 ar vil bli sluppet 60-70 ungfugler. fram til kj0nnsmoden alder er naturlig var bestanden i S0r0st-Norge redusert Burhubroene mates med dgde byttedyr meget hpy, slik at det trolig er under til ca halvparten av hva den var 50 som daggamle kyllinger, kraker og halvparten av de utslopne fuglene som ar tidligere. Dette skyldes b1.a. at rotter. vil etablere seg. Gjenfundne dgde fugl- hubroen ble betraktet som skadedyr Ved avl og utslipp over en 10Firs er er hovedsaklig omkommet i kollisjon- og ble hardt forfulgt av jegere opp- periode haper prosjektet kunne bygge er med kraftlinjer, telefonledninger, muntret av skuddpremier til langt inn opp hubrobestanden i Sgr0st-Norge, bil eller tog, eller de har sultet i pa 1930-tallet. sarlig de lavereliggende delene. hjel. HUEROREGISTZERINGER I SV-BSTFOILD 1953 internrapport til u!~f/~rosjektHubro

Szmm~nfattetav Runar Larsen

R2gistrerin;sarbeidet i553- Pi varparten ble det foretatt lyttinser p3 en oel cjacle kubrolokaliteter. I de fleste tilieiler sle ly0bSnd nytcet. Lytting etter uncjeticjgin; i periojsn juni - zu3ust 52 injsn positive rcsuitater. Spoztegri- letinger p5 somneren ble foretatt p2 cn rekke lokali-

siktlis irs~sp:ins h2yt 039s i q=~tue75 over fir K3lien. (?utro ;-,arz, ner , 1262. Stcnsrud a~lu.j. . = inssn orgzqisorte hzstlyttin~cxals isretatt i E?. ceriz,ot inngikk ir,tervjurufidcr og cpiretcelsE av :c,7nt-~L;- ., -e; ~i~ke. . lckziitet3r, i ii~is:.r5rings;rogra3-

3eL 1:233. w Antall rapporterte hubroobservasjoner akte i Sd-1' k3stf. 19E3. Gen ene av hubroene sluppet pa @ra i fjor har tydeligvis holdt seg innen et lite omrade. Flere obs. like utenfor Fredrikstad gir grunnlag for 2 tro dette (se kartfigur). Utover dette individrt er det ikke registrert hubro med fast tilhold. Bade gamle og nye ravnelokaliteter er sjekket inne- verende ar. Brattfjell/koller i dot flate lzndskapet sor for %=et er sjekket i felt ut fra topografiske kartbled. Potensielle lokaliteter er derfor angitt utFra erfaringene om at nyetableringer overveiende skjer pa nye lokaliteter (Frenming 196:). Sbservasjon- er og reirfunn av bergvegghekkende fu~learterer 2n- gitt for de f~lgendelokaliteter. Rktive reir av ravn og mus~.?ik indikerer at hubro ikke har tilhold ner ved (Fremming 1983). Hubrotilhold kan derfor utelukkes ved flere av de inventerte lokalitetene. Andie u~leobservasjonerer medtatt da dette kan gi en indikasjon p5 nerin~stilgangeni omradet. Det ble forovrig observert et mindre anball kattugler11383 sarnzienlignet rneo foregaende $.r.

Referert litteratur: Fremminq, O. R. 1983. Registrering av hubrotilhold Fauna 36, 73-81. Larsen, R. 1CE2. uubroregistreringer i SV-Sstfcld 1-62 (Del I og 11). In~ernrapp. til \dkF/~4. Flottatte opplysninger samt feltunders~kelser(l~ttinger/ sportegnletinger) foretatt av Roy Henning Andersen og forfatter, er behandlet !kommunevis. Lokalitetsnr. som i forrige rapport.

---Moss kommune Gammel hubrolok. pa --Jelayg fram til ca. 1963. (~aga 1975). ~amberg/Nebbasen, Jel~ya. Potensiell lok. Gppsakt 6/5-E3. 1 l/2 times leting. TErnfalktilhold.

Sjarnase~.,Jel~ya. notensiel1 lok. ' Oppsakt 6/5. Kart besak. Ganmel: ravnelok. Negativ sjekk.

Vill huaro uten rinc 90s. i -C'' )oss vinteren 61 eller E2 (~nonymmsdd. J. Ranke). 1 ind. sett ve0 flere anlecninqer pa SolgArd szpgel- ~12s~hzsten 1982. (C~p~elskyflermedd. 3. Ranke)

Valer, Rygge og Rade kommuner Vannsja-oniradft. "Synes 5 forekowme usedvanlig tollrikt ved Vannsjo. 2 reir funnet os 5 fugler skutt 1E94" (J. A. Thcme)

Gmradet blir til en viss grad oppfulgt av 30 Rariks c~ givind Lagbu. Flere potensiell e lakzlizster: .. . 1) Arvolltangen(loka1t Revnef jell), Rygge. ln. 1 par ravn,(6. Lagbu). Stor gclpebclle funnet her av O. R. Fremming~t~ast827 2) Tmmmera-, il2ler 5) Sliksay~c:g, Valer 4) =umaya .. , 7Eds- 5) --::larbbkollcn, - - Valer

I',, in,;. oos. Vierbuktz, Kjsrnes 7-32. (Jzn bisena. ireff. Gle Stensruo) .m . I .d m ri u :i -P .ri L OIL, " 3 01 w 4 .J -o D 3 c .rl o m . V) i-' I< C ul N

C i:, I;o li,

m r ul C w 4 TI m UC. wwCh .d IU u > iu n1 4 n 4, V) Ul m " d .d -I w -1) m C> IL 42 L1 3 ~m4-x Y [C m . U) wul w w -I xi (T,.. I. ni- C u.C m .m L 4 o 33N 3 U 'i- n1 EX3 m 3 E E [r C L?. i-' o o mffl UJ il C YCC oi m u N N un1u NY0 UJNNC D ul Y 'O -i Y "m m m OCNwo CCCO J cr AI ul rn 2 timers leting etter sportegn uten resultat.

Lilleng. Brattfjell sy0 for Leredalen. Ypps~ktfor lytting i skumringen 25/3. Intet nnrt. (Cbs. C. Tendal, 5. Eilertsen og forf.:.

Fredriks cad kommune 1 ind. obs. ved skytterhuset i Bjnrndalen, Fr.st3dmark.a var 23. (Ole Stensrud nedd.).

1 ind. obs. i haqe pa Lislebx. Tatt piggsvin (Demokrater 22/7-83). 1 ind. (sluppet pa ara 20/7-F32) drepte 14 konkurranse- duer p3 Lisleby 25/7-83. (Fredrikstad Glad 26/7). Stensrud hentet hubroen.

Ro1 vsa y kommune Hekket N. Veum, egg tatt ca. 1956 (Steinar Johnsen, Innerad). Ikke sa langt ffa en skihytte etc. (G. Herdeng rnedo.). Noe ulokalisert.

'l inc. 00s. vedJabekken,?oivsay/Fr.stad varen 1253 (Stensrud medd.)

Krakerny konmune Hubroangrep pa mann med nundevalp.(De8-:okraten 3/3-53). ?oy H. Sndersen var ute senere samne kveld2/3 og lokket fram hubroen med lydband. Zetce skjedde vad Gyteskjzr. O3 and~esiden av 'Jfsterelua finnes en mulig lokalitet. 1,s kn sammennzncjende, skranende Sergside. Lokaliteten ble sjekket ne^ lydbCind en rekke anledninger senere uten respons. Tydeiicvis et streifindivid.

7jaznevagen-- sle sjekket av 7oy ,n. , anderszn. i'.ec,.., sjekker. Hvaler kommune Flere potensielle hekkeplasser i tillegg til gamle k jente lokaliteter.

Kirke~y Rosholmen Sorvendt, ca. 40m hayt og 250m langt berg med mange veleGnete hyller. Einerbuskveg. Lyttinger oq avstandsobs. foretatt 2/4, 16/4 og 14/6. Intet interessant observert. tirdal En liten fjellvegg i en klove. Trolig for mye ferdsel. Sjekket 2/4. 0,ietarberoet Spesielt navn pa et berg. 15/6 ble omradet undersokt uten a finne noen typiske hubroplasser. Lok.1 'K jenvik Lytting 1&/5 01.30-@1,.00 og leting etter sportegn 22/7 uten resultet. Lok.6 Haqeli Ravn p2 reir 2/6. 3 unger 2.3 vingene 53. Korshavn UTM-koord. PL 143-495. Gammel ravnlok. i en meget bratt skraning. Sjekket 2/4 av Roy H. Rndersen og forf. Intet spesielt. Piesherset 40m stupberg ved dyrket mark. Sje!

Vesceroy Deleberget Tranqt dalfore i oet inore au sy?. Ns~ativ lytting 15-15/5 21.X-S3.C:.

Nordre 3andoy ". La;< .Il Bratts ijelis:-cr2nincer nor9 not Apalvika, Hy- tornsvardon u5 klaver nord 35 mya 51s undsrsekt i regn o- vind ed oppholl~~e;iocsr. Intet ocservert 14-15/6. lorge kommune Skremlia. Gammel lok. iflg. gammel bonde pa Ulfeng gard kalte arten bergugle. Han kjente den straks igjen da han ble vist bilde av arten i fugleboka. (G. Hardenq medd.). Negativ sjekk 11/3.

Potensielle lokaliteter: Ostre Myra Ca. 35m bratt fjell ned fine hyller. Hekket ravn i urninnelig~tider (Eilertsen pers. :!?edd) Sjekk 26/3 o& 13/6. "vn hekket. Ravnefjellet 3 ind. ravn derav 1 ungfucjl 7/5. Fjell~c har iallefall ikke vort kjent son hubrolok. de siste tiarene. (?orten Hunn medd.)

1 ind. obs. ved Fjellstad gard, Fr. stad 0. =a. des.- jan. 1982-83. Sikker 00s. (Anonym medd. via G. Hardeng) 1 ind. obs. Narnteskogen ved Sellebakk vinteren 1283 - (jan.-febr.). Ansett- som sikker obs. (C. lenda1 rnecd. via G. Fardens). b.&& / &c r2<

* Skjeberg kommune p.- - - - iosekilen lo middels bratte bergsider som skraner ned i kilen. Gamael hcbrolok. 1 ind. hmrt mars 1383 (John Johansen need. 012 J. IPan~sen). Sjekket 26/3

av R. Eiler~seri,:.k. Anderser. 0; forf. 1S.GG-20.00. Sjekket av Gle J. 4anssen og G. Hafceng 4/4 sent 1316 av furf. uten resultat.

Stordal/Bl2kollen ?'luli~ ganxel hubrolok. Ravn har hekket fra:? til i dag (:I.Eunn). Intet observert ved en sjekk 7/5. Sarpsborg komiiune Ravneberget 2 ind. ravn og et reir funnet veo sjekk 25/3-83.

Tune kommune Lok. 19 Aqarcselva Ravnehekking 1983. Leting etter sportegn 13/8 ved Uelbrekke var resultatl~st. 1-2 ravn ved Svarttjern 17/9. Ingen hubro observert ellers i omrAdet.

3yen v/Colli. Mulig huaro obs. seilende over bebygselsen ., ved midnatt 26/5-83. (hiabc medd. Reidar Eyen).

Mingevannet potensie~llok. Flere fine brattfjell langs vanr,et.

3akkestad korn,,:une Fr~nessjoeri 1 ind. angreo ved hekkeilass? ca. 1975-80. Gbservatar Ui:ar Eng, Torp i Borse nadde fjsr bestemt av E. Sandersen. (Geir Hardefig pers. aecd? Sergve~g SV i vannet. %eg. sjekk av Thor h. Rincsby 1985. 1 angivelig skutt ved en muiig gammel lok. ved Frnnessjm, Eidsberg? j~homasKro~erxons medd. Hardeng.) 1974. (Er nuligens Fronessjo i Rakk~stad/Parker?)

Haleen Komnune Kje~ya Hekket trolig i tverrdilene mellom Syonvika og Cvaler~ckilen,p2 Kjezya til ca. 15(Plor0bakice meoo. Hardeng).

Xulig 5amqel hekkelok. i Rokke, N for 3erssjaen ?to. "2okkefj2lla",--- der den skal vire nrrt ?or i zile f211. ri,,robruker p3 gsrden Holtet os$ for Cergsjzen meddelte dette til Stein ~?ucknolm, Halden, ca. L. G3;dbrukere~ har rne~ztstcre nat"rlcun;isRaper etc. ?zn ksn ~i flere o~p?ysn:nger. (G. Harden~pers. ~2dd.) Kartfigur 1 viser inntegnei :rensene for 32n szrvestre iel cv 3stfcld f;lke s3:n denne rap~artoctar Tcr ;e*. USDA For. Serv. Gen. Tech. Rep. RM-142:ZlS-219 (1987) Dispersal and Mortality of Juvenile Eagle Owls Released from Captlvity In Southeast Norway as Revealed by Radlo Telemetry' Runar C. Larsen, Galr A. S~ne~d, and Ole H. ~tensmd~

Abstract .--Of 9 captive juvenile Eagle Owls released and radio tracked autumn 1986, 7 died within 3 months after being released; 4 due to electrocution by power lines, 1 due to ving injury, 1 due to hunting, and 1 due to starvation. The 7 birds that died had dispersed from 1.2-9.9 km, while the two that were still alive by mid-January 1987 had dispersed 33 km and 62 km.

INTRODUCTION The breeding population of -gle Owl m ion on dispersal and mortality than obtained by in southeast Norway has declined seriously ringing recoveries, and to obtain general infor- since about 1950, and by 1975 vas almost vanished mation on home range size and selection of habi- in the lowlands (Fremming 19871. In order to tat and prey, we initiated a two-year study on restore this population a total of 325 juvenile radio-equipped juvenile Eagle Owls released from Eagle Owls hatched in captivity have heen rele- captivlty. Here we report preliminary results on ased in southeast Norway each autumn since 1978. dispersal, mortality, and habitat selection from From ringing recoveries of dead specimen sone the first year of the study. knawledge has been gained about the dispersal dktance, nortality rate, and mortality causes of these Eagle Ouls. Aowever, nothing is known STUDY AREA AND HETAODS about. their habitat selection, home range size, and prey selection. Therefore, habitat manage- The Eagle Ouls were released from Blokkemyr ment as part of the effort to restore the Eagle Eagle Owl farm in Bstfold County, southeast Owl population has so far been impossible to con- Norway 154•‹11'N, l1•‹34'Ei. The study area has so duct . far spread into 0stfold and Akershus counties in southeast Norway and Goteborg & Bohus county in Telemetry has been employed to reveal the swthuest Sweden. Tt is situated in the horeo- secret behavior of nocturnal owls for more than nemorale zone Isensu Nordiska Ministerrddet two decades (Nicholls and Warner 1972, Forbes and 19841, is fairly flat with elevations from 0-350 Warner 1974). It has mostly been used to study m, and consists of farmland interspersed with habitat. selection and home range size (e.g. mixed coniferous-hroadleaf forest. Nicholls and Warner 1972, Forbes and Warner 1974, Bondrup-Nielsen 1978, Rayward and Garton 1984, Ten juveniles (5 females and 5 males) were Smith and Gilbert 1984), and more rarely to study equipped with a 40 g radio-transmitter (Biotrack, nocturnal hunting behavior (Nilsson 1978, England) attached as a backpack, and released Wijnandts 1984, Sonerud et al. 1986). Studies on between September 5 - October 12 1986 (fig. 1). juvenile dispersal in ouls by use of telemetry The birds were primarily localized from ground by are few. Houever, one such study vas conducted cross-triangulat ion using a portable receiver on Eagle Owls in Sweden (Arnkvist et al. 19841, (Televilt, Sueden) and a hand-held 4-element but comprised only 3 birds with very few data on yayi-antennae. Crrtss-triangulation during day- each. In order to ohtain mure detailed informat- time p~oceeded until the bird was sighted. The hahitat it vas perched in, as well as any prey or remnants thereof, were determined. If the bird 'paper presented at the symposium, Biology was flushed, the base of its perch ms checked and Conservation of Northern Forest Owls, Feb. for pellets. Nocturnal locationswere determiried 3-7, 1987, Winnipeg. Manitoha. USDA Forest by radili hearings alone, and the corresponding Service General Technical Report RM-142. habitat determined from a gap. When a bird vas 2~unarC. Larsen is Graduate Student impossible to localize from &und, tracking vas and Geir A. Sonerud is Research Associate, performed from aircraft. In this way, two out of Department of Biol'ogy, Division of Zoology, Vni- three ttjrds initially lost by qround tracking versity of Oslo, Oslo, Norway. Ole R. Stensrud uere found. All positions of localized birds is environnental engineer, Saughruksforeningen, were plotted cn maps with scale 1:50,000. In Ralden, Norway. addition, positions of localized birds within 4 Table l.--Date of release and recovery, mortality factor, distance dispersed, and status per January 15 1987 for 10 juvenile Eagle Owls (F=female, U=malel released with radio-transmitters in sotheast Norway during autumn 1986.

Date of Distance Owl Release Recovery Mortality Dispersed factor (km1 Fl Sept. 5 Sept. 13 Electrocution 1.5 nr 5-14 1.3 FZ 521 19.9... 28 Nov. 23 Hunting 3.9 n2 21 Sept. 28 Electrocution 1.2 n3 21 Oct. 4 Wing injury 2.8 M4 21 - %.o F3 21 Oct. 27 333 Nov. 15 33 F4 Sept.28 Jan. 10 Starvation 46.5 H5 Oct. 5 - 62 F5 ' 12 Oct. 18 Electrocution 1.6

Captured in poor condition and kept in aviary with unlimited food availability before neu release at the original release site. Radio contact lost after October 1. Captured with an eye injury and kept in aviary uith medical care before new release at the capture si te. Died between November 16 and December 22.

taking food (dead chickensl at the aviary, until being killed, probably by humans, 3.9 km from the release site. Another bird settled in an area 5-8 km from the release site, and died due to Figure (.--Eagle Owl M3 at roost near the release starvation between 7-12 weeks after release. The site. Pliotography by R. S. Larsen. last bird was lost after 10 days when it had dispersed at least 8 km from the release site (table 1I.

km of the release site were plotted on maps uith For the 9 Eagle Owls that we managed to scale 1:10,000. follow, dispersal distance varied from 1.2-62 km, uith an average of 13 km and a median of 2.8 km (table 11. Dispersal distance did not differ between the sexes (table l; U=15, p>O.2, Wilcoxon tuo-sample test, tuo-tailed Isokal and Rohlf Dispersal and mortality 196911. All the 5 birds that dispersed longer than the median distance moved out in the 1350 During the first week after release, the sector between southwest and north (fig. 3). Eagle Owls moved around uithin 4 km of the release site. Betueen 6-9 days after release four Of the 9 Eagle Ouls that ve managed to of them died due to electrocution by power lines follow, seven diedkithin 12 weeks after the r?- 1.2 to 1.6 km from the release site (table 11. lease 178%). Of these, four (5721 were killed by Another uas found uith a serious ving injury, electrocution, one due to ving injury, one by hu- probahly due to contact. uith power lines, 2.8 km uans and ane by starvation. The four electro- from the release site, and vas killed ltable 11. cuted ones were all found uithin 3 m from power The other five left. this area 7-13 days after re- poles, and so were probably killed while enterinp lease. Two dispersed more than 10 km. These tuo or leaving a power pole, using it as a hunting travelled fast for about tuo ueeks after release percli. There uas no difference in longevity (fig. Z!, and then settled 5-6 ueeks after re- betueen the sexes (table 1; 0.19.5, p>0.2, lease lfigs. 2 and 3). Of the three remaining Wilcoxon tun-sample test, two-tailed). birds, one uas found alive but starving 9.9 km from the release site 16 days after release. It. Hahitat and prey uas kept in an aviary at the release site and €ed for a WePk hefore heing released again. It. thm For the 2 Eagle Ouls tliat dispersed longer stayed around the release site for six ueeks, than 10 km, ve compared the hahitat used uith NUMBER OF DAYS AFTER RELEASE

Figure 2.--Minimum distance moved in relation to time since release for the five radio-equipped juvenile Eagle Owls that dispersed far- ther than the median dispersal distance for all ten indjviduals. For more information see table 1.

that available. 00th owls almost always perched in a tree or on the ground under one. The 30 relocalizations of E3 were more often situated Dispersal within 200 m off water, i.e. lakes or sea, than expected by random movement (x2=18.83, p~0.001l, The recorded dispersal of the radio-equipped less often than expected within 200 m off culti- Eagle Owls (range 1.2-62 km, average 13 km, and vated fields or farmland (x2=4.97, ~4.051,and median 2.8 km1 is somewhat less than the disper- as often as expected within 200 m off farm build- sal found for ringed birds released from 1978-85, ings, houses or cottages lx2=2.33, pi0.11. The which ranged 0-35'4 km In-671 with an average of 10 relocalizations of M5 were distributed random- 33 km and a median of 10 km (R.S. Larsen, un- ly with respect to proxinity of both water, farm- publ.). This djfference may have been neqlible land and buildings (p0.1 for all). Aowever, 8 if we had managed to keep contact with the tenth of the 10 relocaljzations were within 200 m of bird, whjch probably dispersed out of the study faraland. area. Juvenile Eagle Owls released from captivity in Switzerland dispersed 0-400 km In=53) with Only the two individuals that dispersed more than an average of 25 km (Clutz von Blotzheim and 10 km were observed with prey. €3 killed a Cat Bauer 19801. Hence, the results derived from w ziivestris w,a Mink &L?.$& vison, recoveries of ringed released juveniles in south- and an unidentified medium-sized mammal, probably east Norway and Switzerland agree vell. a Squirrel vulaaris. M5 killed 3 Hooded Crows gorvus corone co- and a Rare LSPUZ The direction of the dispersal of the five w. radio-equjpped Eagle Owls that dispersed longer mates from radio tracking and ringing agree vell.

Electrocution by power lines caused 57% of the recorded mortality of the radio-equipped Eagle Ovls. Among the ringing recoveries of juvenile Eagle Owls released from captivity in southeast Norway, at least 52\ (11172) were re- ported as being due to electrocution (R.S. Larsen, unpubl.). The corresponding figure for juvenile Eagle Ow?s released in Sweden vas 30% (Fremning 1987), for those released in Switzerland at least 271, and for those released in West-Germany at least 201 (Glutz von Blotzhein and Bauer 19801. Also for Eagle Owls ringed in the wild electrocution by power lines is an important mortality factor. Tt has been estimated at 16\ in Norway and 20t in Sweden (Freming 1987), at least 34'. in Swjtzerland (Haller 1978). and at least 30'. in both East- and West-Germany (Glutz von Blotzheim and Bauer 1980). Juvenile Eagle Owls released in southeast Noruay thus seemed to be more susceptible to electrocution by power lines than both wild Eagle Owls in Norway as uell as both released and wild Eagle Owls elsewhere in Europe. The first difference may be explained by the fact that most ringing of wild Eagle Owls in Norway has taken place in more remote areas than the release of captive birds has. In addition, it spans a period of more than 25 years. The density of power lines in southeast Norway has increased markedly during this period (Fremming 19871. Figure 3.--Dispersal patterns of the three radio-equipped juvenile Eagle Owls that were The radio-equipped Eagle Owls were electro- tracked for more than l month. The asterix. cuted when entering or leaving the poles, which denotes the release site. filled circles they probably used as hunting perches. This denote exact relocalizations frm ground, phenomena is well known from North America, where open circles approximate relocalizations large raptors living in open habitats are parti- from air, npen triangles approximate re- cularly vulnerable lolendorff et al. 19811. localizatims from ground, and crossing denotes site of capture and new release after Habitat and prey medical treatment of eye injury. Hatched areas denote home ranges. For more Of the tun owls that dispersed greater than information see tahle 1. 10 km and are still alive, one preferred habitats near water. The other did not show any habitat preference. Both owls occurred as often as rand- than the median value was non-random. with a bias omly expected near houses and other buildings, towards following natural guiding lines as lake and thus did not shw any avoidance of human set- and sea shores, and valleys with farmland, while tlement.~. This contrasts with what is known for avoidinq larger areas of coniferous forest. On wild Eaqle Owls in Norway (Preming 19871, and the other hand, recoveries of Eagle Owls banded may be due to the fact that the radio-equipped as nestlings in the wild in Sweden were random birds were raised in captivity, and learned not with respect to direction (Olsson 1979). but the to fear humans and buildings. pooling of recoveries from a great number of nests may have swamped any direction biases from The prey recorded taken by the two owls fit single nests. well with what is known fron Sweden about prey selection of Eaqle Owls in areas with wetlands Uortality and farmland mixed with forest (Olsson 19791. Within 12 weeks after release 78% of the radio-equipped juvenile Eagle Owls were dead. For birds ringed from 1918-85 in southeast Norway, 762 (0.661 died during the first 12 weeks We thank the Blokkemyr family for providing free (R.S. Larsen, unpubl.). Hence, mortality esti- accommodation; R.I. Johansen for help with technical equipment; P. Berglund, K. Enqdahl and Wiesbaden. J. Eriksen for assistance during the radio track- Raller, H. 1978. Zur Populationsokologie des ing from ground; and the pilots F. Johnsrud and Uhus (h& hk?) im Aochgebirge: Bestand, O. Paulsbo for safe aerial trackinq. We also Bestandsentwicklunq und Lebensram in den thank B. Danielson for comments on the manu- Ratischen Alpen. Ornitholoqische Beobachter script, M. Aas for typinq the manuscript, and E. 75: 237-265. Kresse for drawing the figures. The radio- Hayward. G.D.. and E.O. Garton. 1984. Rwst transmitters were financed by the World Wildlife habitat selection by three small forest Fund in Norway; and the radio-receiving equipment owls. Wilson Bulletin 96: 690-692. by grants to G.A. Sonerud from the University of Nicholls, T.H., and D.W. Warner. 1972. Barred oil;, the Norwegian Research Council for Cciince Owl habitat. use as determined by and the Humanities (NAVF), and the Nansen radiotelemetry. Journal of Wildlife Foundation. The field work was supported by Management 36: 213-224. qrants to R.S. Larsen from the Nordic Council for Nilsson, I.N. 1978. Hunting in flight by Tawny Ecology (NCE) and to O.H. Stensrud from the World Owls u.Ibis 120: 528-531. Wildlife Fund in Norway. Nordisk3 Hinisterrddet. 1984. Naturaeourafisk - .~- regionindelning av Norden. Berlings, Arlov. (In Danish and Swedish with summaries in LITERATURE CITED Enqlish) . Olendorff, R.R., A.D. Ililler, and R.N. Lehman. Arnkvist, G., A. Danielsson, J. Hjalten, and J. 1981. Suqgested practices for raptor pro- Moen. 1984. Berguven (@&,Q L.): Ung- tection on power lines. Raptor Research fdqlars spridninq och rorelser under forsta Report No. 4. levnadsaret - en telemetrisk studie. Olsson, V. 1979. Studies on a population of Grdspetten 4: 35-41 (In Swedish). Eagle Owls, R& (L.), in southeast Bondrup-Nielsen, 5. 1978. Vocaljzations, nesting Sweden. Viltrevy 11: 1-99. and habitat preferences of the Boreal Owl Smith, D.G., and R. Gilbert. 1984. Eastern (Aeuoliuz -1 in North America. U. Screech-Owl home range and use of suburban Sc. thesis. University of Toronto. habitats in southern-Connecticut. Journal Forbes. J.E., and D.N. Warner. 1974. Behavior of Field Ornithology 55: 322-329. of a radio-tagqed San-whet Owl. Auk 91: Sokal. R.R.. and F.J. Rohlf. 1969. Giometrv. 783-795. kreeman, Can Francisco. Fremminq, O.R. 1987. Population decline of Eagle Sonerud, C.A., R. Solneim, and B.V. Jacobsen. On1 (Bubo Buhol in East. Norway 1920-1980. 1986. Home-range use and habitat selection Viltrapport 40: 1-45. (In Norwegian with during hunting in a male Tenqmalm's Oul summary in Enqlish). >i- funereus. Fauna Norvegica, Ser. C, Glutz von Blotzheim, U.N., and K.M. Bauer. Cinclus 9: 100-106. 1980. Aandhuch der Vogel Hitteleuropas, Winjandts, H. 1984. Ecological enerqetics of the Vol. 9. Akademische Verlagsqesellschaft, Long-eared Oul (l& m).Ardea 72: 1-92. Arbeids-rapport til 0stfold fylke og Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk.

I 1958 lanserte Aiidreas Kritralen ideen % bygge et orretanlegg

T ved Lyseren i Spydeberg. Foruten en natiartro dm p& 37,3 da., fikk han laget en rekke mindile kuamer for oppforing av fisk. 3 selve damen kunne enhver interessert fiske den mengde mret han suslret. Det viste &eg at folk satte pris pa % tilbringe a";:Z:tiden i det 117 da. store our&det. Da Katrulen trakk Eeg tilbake i 1968,o~ertokArne Hansen og Otto Selvig.

Siden damenlegget bie apet, her det huer somses vart daglige gjester i omradet son aldri beltaler fm sin I"au@;st. a-IBS~ besokende hmrer med 'til de iaest elegante, vakre og stolte skapninger i Norges wiiauna. P& gmnn av sin fade har de f&tt navnet fiskemxn.

FGX totalfreaningen av rovfugl tradte i kraft i 1968, ble det jaktet pd oxneac ved srretdanrnen, og niange ble felt. Selvig @g Hansen innsa rjnzrt a-l; fiskessnene gjorde merkbare innhugg i damuiens mretbestand som utgjor CE. 13 - 15 000 individer.

11970 sekte sierne ora erstatning fm den skaden mrnene gjorde og fikk tildelt kr 5 000. Aret etter fik:: de kr 3 000 som skulle mre til. et nett de kunne spenne over dammen. I l972 ble ingen erstatning utbetalt, og ogsa &re+, cit.Ler ble Selvigs og Eansens saknad on godtgjarelse avslatt. Z stedet fikk de i mai -73 tillatelse til 5 felle Drnene. Eierne likte ikke a. g& til dette drastiske skritt, og situasjonen ble avklaret da Albert Owesen s~tteseg i apissen for en kronerulling for & berge rovfuglene.

Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske gikk i innev~rende%r til det skritt fore kontroll med fiskeoruens opptreden i omr&dei; gjennom en lengre periode. Undertegnede fikk i oppdrag av na-iu.rvernkonsulent Selenius a foreta denne undermkelsen mens ornene hadde unger i redene. I det falgende skal nesultatet av vare observasjoner presenteres. Det er teknisk vanskelig & gi et riktig bilde av hvor mange ganger ~rnenevar her pr. dagsda de ofte forsvant ut av syns- vidcle for s%& dukke opp igjen kort etter. For oversiktens skyld har vi valgt % regne en slik frem- og tilbabekretsing for en obs. Etter tre dagus rogisti*er.ing kunne vi med sikkerhet fastsla at tre par 0rn tok mret i dammen, Grunnlaget for denne besten- mehe bygde blsa. p5 obs av fluktretningen nAr fuglene haclde fisk i klmne : Et par fl0y i rek. nord. (N). Et par fl~yi retn. s~r-servest.(SV). ET p2r fl0y i retn. vest-sarvest,(sV). \di forte kontroll med hvor mange fisk turistene tok om dagentog noterte om disse hadde rrierker av ~rnrklm.Videre tok vi en daglig tur rund3 daramen og unders~ktefiskekadavere som fl0t i vannskorpen,for om mulii; & fastsla om disse var skadd av 0rn.

---UTDMG AV DETT DAGLIGE JOLEGTAL V* PC?RSE: 18/7 Vi anlrol~dammen kl. 1 1 ,30. VBY f or?~e Regnbyger,oppkl,arniag not; kvelden. nordlig laber bris, Temperatur kl. 1 2,00 : vann-1 8,5 luft-l8,O Temp.kl.20,OO: vann- 18,O luft-17,O.

---Fiskearnobservas3oner: - . .- h-l 12,11: :?RA ~st-s@mst,Seilte over damen.. 12,24:Forsvant i mr. c A-2 X-obs. 16,51:Fra sarves% 16,582 Tok ca 400g. 17,03: 3ut s0r. A-7 SV-obs. 29,OO:Et par fra s0rves.t som satte seg i granskogen. i5,d;O:Ene Lay mret ca 350 g. 1'T,,B: Begge foravent mr-slirvest. Skadede fi6k:S0~ Vi kom,ble en nrrp-k, p& 2,4 kg tatt inn med hov- Benne hadde tydelig merke etter fisk.earnlrlar.8 skadede senere p& dagen. Gjennomsnitt 0,45i:g pr. stk.=totalt 5,9kg skadd fisk. Total fangst:6S kg,Skadeprosent ev 0rnnedslagz9 Fiskekadavere: Vi obs. to kadnvere p5 var f~rsterun2tur.Disse var i en sadan forfainin~ at aa?n?i.rsak ikke kunne fastslas.

1 9/7 Registrerj-ng begynte kl. 2,30. Vrrjrforhold: Nordlig frisk bris tidlig om morgenen, senere laber bris 5. fra ser, Smri hinmel om n.,orgenen,tilskyende fra miadag. Temperatur kl.4.00: Vann-1 7 luft-f 3

Temperaturkl e i 6,OO: Tann-20 luft-$9 Fiskesrna B-1 03,i O8 Fra sst 03,15 Forsvaxt serves-k. B-2 04,lO: &m fra sart-e~t-skogholtet~04~12:Boms~tu~04,26:Hmnen dukker opp i saxvent, 04,28: Begge returnerer. -3 06&: Fra cs~roat~05,50:Satte seg i skogholtet servest.O?,l?:L~tte't. 07,27: Forsvant vest, B-4 08,19: BP~@ste 08,233 Forsvant sarvcst, 08,45: Returnerer, 08,48: Xict @atb B-5 SV-obs, C9,05: Fra. 0st.O9,10:Tolr r;r& ca, 350 g,09,14:Forsvant ser-s0r~es-t;~ B-6 09,53: Fra vest, 09,SS: Kot @ste B-? 10,21: Fra vest., 10,262 Eat sst.

46,35r Fra vest* 11,40: Xot ~;~rveat, B-9 ST-obs, $55: Fra s@rves-bc f 2n00~3>ok =re% ca04Oog. 12,05: Xot vest- ssrvest. E-l O sT-oba. 16,02: Fm vest, 16,IOe Dk srret ce5001$. 16,12; Forsvant i vest-s~r-vest. B-.f i 16,17: Et par fra nord, 16,22: Returnerte.

IE-i 2 IT-obs 0 17.,14: Fra nord, 17,21: &k arret cam40Oge 17,25: Returnerte B-l 3 20,07: Fra Ostb 20,14: bendet i ,g-makogen i ssrvost,trolig overnattet etter flyvetm 21,05. Skadede fisk: 10 med arneklomerker 4,5 k@;* Totalt 30 kg fengst, Skadepro~entav ermedslsig =15, Fiskaka.davere: PA var daglige rundtur fant vi 6 fiskekadavere. 3 av disae var fiLBtt av 0rn,to av mink og en ned ubestemt d~rds&~sak. Reglatreringen avsluttet kl 21,45, 20/7 Registreringen begynte kl. 02,30. V~rforhold: Taketiis om inorgenen,kiar himme1,men tileky%~igutover dagen, Serlig bris. Terop. kl. 04,00: Vann -17 Luft -1 l Temp, kl, f6,OO: Vann 48 Luft -20 -Fiskearnohsb C-i 03,20: Pr& ssrvest til nordnst. C-2 03,41: Fras~rvest. 03,43: Forsvant i sorast. C-3 04,26: Fra nord~st,Uful1fil;endig stup, O4,29: Forsvant Li1 nordoat. C-4 04,47: Beint over 1. retning nord-syde c-5 04,52: Hann fra nord 0st,jaget av krakeo 04,58: Eum dukker opp f@&6s@rvest, 04,60: Forsvinner i s0rvest. C-6 05,20: Nrtnn og hunn fra s0rvest. Kunrien snur kl, 05,22. 0'3,29: Eannen setter seg, C-7 SP -obso 05,55: Fra sarvest. 06,02: Tok arret ca, 500ge 06,04: Forsvant i s0r -sarveet. 6-8 07,12: Fiskeern faa vesto 07,20: Mot sarvest. 08, 6-9 SV -obs. 08,12: En fra 0st. 08,14: Tok arret ca. 350g. 08,16: Foravarit vest -sydvest, C-1 o 20,30: Landet i et grantre i sydvest* Kom fra nord. C-l l 21,13: Fra sydvest . 21,18: Landet i et grantre, 87 Skadede fisk: 7 stk. Hiddelverdi=0,45kg. Totalt 60 kg fzngst, Skadepro- sent, 5,5. Fiskekadavere : l inde Dads%rsak ikke bestemt. Registreringen avsluttet kl. 22,OO. 21 /7 Regiatreringen begynte ILL, 3,00. Varforhold : Ingen talredis,men noen skyer. Nordlig bris om morgenen som dreiet mot sarvest. Temp kl ,4.00: luft-l 3 vann-1 6 Temp kl. 1 6,OO: luft-20 vann-1 8 Fiskearriobs: D-l 3,IO:Fra nordvest,hann. 3,17:Porovant sor~s'c3,35: Returuerte 3,40:Hunn til spe .Begge drar mot sas-sarvast. D-2 4,04:Drn fr8 srm 4,lO:Satte seg i grantre 4,18:FL@y mot nord U-3 SV-obs. 4,$5:Fra wmst 4,48:Satte seg i grantre sarvest. 4,5t:Lettet 5,05:Tok arret ca 0,4 kg. 5,08:Forsvant vest-sarvest. D-4 5,39:Fra smvest 5,50:Returnertez D-5 @v-obs 6,15:Fra sarvest 6,30:Satteseg i grmtre i smvest 6,27 :Lettet 6,32:Tok arret ca 0,4 kg, 6,35:Mot om-smvest D-6 t4,50:Et par fra nord 14,53:Hunnen satte oegl ,l5,grBcgye Tremrne i5,lQ:Forsvinner aarveat 15,14:Preme igjen .15,17oHunnen forsvinner mot nora* 15,ZI:Hannen setter seg i gran-sarvest. D-? 15,Q4rBrn fra nord~ettil s~r~st D-8 17,OT:Fra vest 17,09:Bomstup l?,4~$:Subbe'c vannflaten 17,22: -Bo~E~u~ 1TS28: 110% 60r D-9 17,54t En fra ost-nordost 18,05:Ifot sorvest D-l O f 8,55:Bann fra nord 19,OO:Borrstu~.--.. 19,05:Hwnen konune~ 5 9,128 Bomstup av hunnen . 19,13: begge mot nord. 8 8 Skadede fisk: $9 stk. 8kg. Total fangst: ca. 180kg, Skadeprosent = 4,5 ~iskekedtwere: 3stko mea phiste ~rneskaaer, Registreringen sluttet kl, 22,OOa

22/7 Registreringen bebyate 02,OO. Vaarforhold: Ubetydelig takedis, Sarlig friok bris heie dageno Oserskyet,ogregnby~ om morgenen. Temp, Ei, 04,OO: Luft -12 V- -B6 Tempo ki* 16*00: Luft -18 YELBP -C6

04,50: Begge forsvimer sar -snme~t. E-4 SV wbs. 05,04: Haan fra sat, 0!5#35: Bonaatup, 05,39: Setter seg i sorveet. 05,49: Letter og drar nordovera 05,570 Kommer igjail, 06,00: Tok asrot ca, 600gs 06,03: forsvinne^ i mr -80mer3to E-5 E-5 07e10: Fra nordo 07,23: Mot s~rnst, 08,48: Fra sorvest~ 08,55: Eat nord, E-7 10,.55r Fra nord. 10,59: Uot nord~sf,~ E-8 11,56c Hmfra nord. 12,OO: Hunn fra mrv d2,03: Bomstu& 12,05r Bcgge forsvinner snr -sarve~t~ 3-9 Eord -obs, 14,04: Fra nord, 14,f7: Tok orret cae 350g+ 14,20: Dro mot norda E-1 0 gv c..o~R~ 14,22: Fra mrvest, 14,26: Forsvant i sarvest* 14,40: Retwmerte. 14,46: Tok srret ca. 400g0 14#: Dro mot ser -smvesto w1 f 16,18: Fra nor&vesto 16,23t Bomstuno 16.40: Dro beint mot nord, E-1 2 SV +ba. 18,24: Fra syd, 1621 : Tok mret ca400g. 18,25: fSot sar -sarveat6 E-1 3 58,25: Fra mrdmt. 18,30: ikN.nE3tu~s 18,I2: Not n0~ao E-l 4 i9*48: Bunn fra nord. 20,OO: Hann i serflogbeggeforsvinner i veet -swrvest. E-l 5 sV *ba. 20,14: Fra ser. 20,87: Tok arret ca. 550ga 20,30: Forsvinner i B@&-samest- E-l 6 -obs* 20,44: Fra nordo 20,50: Tok arret ca, 400g, 20.52: Porsvant,nordc Sk&eQe fis& p- i fisk = 0.35 kg, Total fangst8 ca.25 kg, Skadeprosent: ca. 2 Fiskekadarereg Ingen funnet denne dag. Registreringen eluttet kl. 23.00.

Registreringen begynte bl. 03,COo Veirio&hold: Gr&vsr og regarbgger om morgenen,oppklarning fra mifldag. Liten kuling fra sm tidlig, p& dagenpaenere avtagning til bris* Tempo kl. 04.00: Luft -12 Vann -1 6 Temp. kl. 16,OO: Luft -47 Vann -1 6 Fiskearnobsr F-1 03,50: Fra samest til nord* p-2 sV -obs* 04,06: Fra sarvesta 04,03: Bomstup. 04,14: Tok arret ca. 400g. 04.16: Forsvant,vest -sarvest. a P-3 SV-0b8a 05,lO: 0rn fra nora. 05$13: boms ti.^^ 05,20: Tok erret ca. 350 g* 05,23: Forsvant i ser -s@rvest, ~-4 m -obs, 06,24: Fra nordo 06,40: Bnlrasfmp. 06,49: Bonstupo 06,58: Tok srret ca. 400 g. 07,02: Mot nord, F-5 07,40: Fra o0r. 07,42: Retur. 15 12-6 f 5,55: Fra ser. 16,Ol: Betmerer sammen med make. F-7 16,35: Fra ~srvest~16,43: Retur, F-8 ST-0b~6 t7,35: Fra servest, T7,36: Bomstun, 17-46: Tok arret ca. 500 g* 17,49: Forsvant mot ser -s@rvest, F-9 (a,b) 20,33: Fra sarveat, 20,36: Retur, 20,SI: Fra servest, 20,55: Retur, P Skadede f ask: --- -- \ De brfi~kendetok opp erreter med 0rneklomerkerb 2,7 kg skadet fiska Totalt: 65 kg fangst, Skadeproeent: 4 Fiskekadavere: Ingen funneto Registreringen eveluttet kl. 22,OO . 2417 Registreringen begynte klo 03,OO. Vmrf orhol& Skyfri himme1,vindstille om morgenen og kvelden. Ssrlig frisk bris midt p& dagen. Temp, ki. 04,OO: Vann -16 Luft -1 2 Tempe kl. 16,OO: Varm -16 Luft -1 7 --Fiskearnobs s G-l 03,29: Fra nord. 03,33: Satte seg b et grantre i vest. 6-2 03,58: Fra s0r mot m&. vmto G-3 03,59: Fra ost. 04,OS: Not nora. 6-4 04,28: Fra s~rastmot nord. G-la 05,30: Fra sat. 05,34: Mot s@FJest* h5 04,54: Fra nord mot sOrveote G-? 05.53: Fra sOrvestb 06,Ol: Retura h8 06,35: Fra s0rvest. 06,38: Returo 69 07,44: Fra ~0rvest.Noen uavshut-tede stup. 08,04: Dr0 mot -10 SV -obs. 09,18: Fra sgmest. 09,25: Tok arret ca, 500 g. 09,28: Mot s0r -sOrvesto 6-1 1 10~34:Fra s~r~rst.10,40: Retur. 6-1 2 47*58: Fra nord. 18,05: Mot mr, 613 18,59: Fra nord. 19,02: Forsvmt i servest. Skadede fisk:- Det ble fisket opp sju arreter med orneskader = ca. 3,15 kg. Total fangst: ca. t35 kg. Skadeprosent: 4 Fiskekad-avere: Ingen funnet* Registrering avsluttet ItL* 22,OO. 2S/7 Registreringen kegynte k1,03,00 Vmrforhold: TAkedis og vindstille om morgenen, Senere spreat skydekke og bris fra norid, Temp. k1.04,OQ: vann-l6 luft-12. Temp. U,16,00: vann-1 6 luft-1 7 Fiske0rnobs : ri-t 03,43:Pra sarveat 03,46:Retus, H-2 04033:Fra sprrve~t 04,37:Re-kur,satte seg i en grano H-3 04,58:Fra s0roest 05,OO:RWetur. H4 OS,lO:0rn fra ost mot nord, -5 07,21 :Et par fra tOrveatolan-ost i grmiskogen i vest, H-6 08,58:@rn fra servest eom drar mo% nord, H-7 X-abs 11,37:Frs sarost 11,38:Bomtup 11,48:Tok 0rre.t ca. 400g- 11.50:Plejy mot nord, H* 19,30:0rn fra 802- til nord, H-9 t 21,38:0rn observert i vest, Skadede fisk: Totalt ble det tatt opp 70kg, mret denne dagen. Av disse hadde 7,8kg (1 7 fisk) skader air mnekioeDette tils~arer11% skade, Fiskekadavere funnet p& den daglige rundtur:

Registreringen avsluttet klo22,00

26/7 Registreringen begynte klo04,000 Yarf orho& Ingen merkbar takedis om morgenen, &predte skyer, og tiltykning utover dagen.Dreiende bris. (nord og veat, )

Temp , ki o 04,OO : vann-l 6 luf t-l 3 Temp kl .l 6,00 : vann-l 6 luft-13 Fiske@mobsr 1-1 05,24: Fra osrvest. Kor% kretsing over dmaen og rask retur* 1-2 H -obso 07,05: Fra nord, 07,082 Tok arret cz. 350 g. 07,14: Dra mot nord. I-3 10,361 Piske~rnover Lyseren* 1-4 SV -.o~EJ~ 11,52: Fra mrveat, 11,55: '&k arret ca 7200 g. 11,59.' Forsvant vest -mrvesto 1-5 94,46: Fra s~rveet. 14,48: Tok nICca. 350 gc 14,SO: Forsvant inord, I -Skadede fi&? 1 fisk akadet = 0,5 kg. Total fanget: 55 kg. Skadeprosent: l ELskekad avero : 2 stkr ned buken opprevet av 0133. Registleeringen avsluttet Uzl,---20,30.

l I Ib- I Det er hevet over enhver tvil at eierne av mretdammen arlig lider store okonomiske tap pa grunn av fiske0rnere. Pelt- observasjonene viste at tre orneper hovedsaklig livberger seg og sin8 unger ved hjelp a. den mret de her tar.

Tidligere undersokelser tyder pk at fiskearnen er avhengig av stillestaende vann for & skaffe til veie nok uat. Under grtivoarsperioder med vind og strie strammer er det vanskelig a ta fisk for den. Varer uvcez'et i flere dager, Isan ungene lett sulte ihjel.

Det er nisrlig under slike perioder at orretdammen i Spydeberg har betpdning fof nrnene, og v&rt feltarbeid viser at i dtirlig mr er b%de besoks@yppigheten og fangsten til arnene stamt. Eksempelvis Ljrseren, Glomma og Vannsjo er mer sarbar for vind enn Fiskedaminen. Selv om sikten er minimal her, km fiskemnene i ~W-+dammen I&gode nok lysforhold til a ta fisk.

Under godvarsperioder tar, etter alt a dame, arnene delvis fisk ogsa andre steder. Dette ber ir~idlerthddomkunenteres ved en w undersokelee av beinrester i redene. krsaken e-l@dee trolig al; ved h0ye1.e vanntemperaturer gar fisken dypere, og arnen ma da inn pa grunne bukter og viker hvor de kan na bunnen. (PA biznnen er vannet kjeligere og inneholder rikelig med oksygen. Hit g& fiskene nar surstoffmangel gjm seg gjeldende i overflaten)

Pa de Ei hele d0gn som vi drev registreringen ved dammen, tok arnene med seg 24? fisk. Det-te blir i gjennomsnitt 3 fisk pr. dag. Pa grunn av det pene vzret vi var begunstiget med, er trolig &ette tallet lavere enn normalt. Videre ma nan huske pa at 0rn- ungene selv komrner og tar arret dehsiste Y mnd. av sitt mpphold i Norge.

3 mret pr. dag i gjennomsnitt tilsvarer kr 5 FISDO i aret. (3 fisk = 1,3 kg = 30 kr pr. dag a 170 dager) Sannsynligvis er 5 mret pr. dag i gjennomsnitt mer korrekt, hvilket vil svare til kr 8 500. laen det reelle tap for de to eierne er langt stnrre. Her inngar nemlig ogsa all den fisk med nrneskade som m& kasseres. Hver gang ~rneneforetar et bonstup, blir sannsynligvis en nrret skadd. I det tidsrommet vi'drev registreringene, foretok @mene bare 160 bomstup, men til gjengjeld m& det presiseres at de besokende i same tidsrom trakk opp 75 fisk med s&r av srneklnr, og vi fant 10 kadavere med buken opprevet av 0rn.

85 skadede fisk i uken er neppe representativt, men aiankkm kan leeller ikke pasta at 16 er det. Drneri bomner &ydelig mer i gratt og nmersiktlig VW. La oss si at 28 er representativt. Noen av disse tar turistene imot som katte- mat, men bye blir ogsa kassert. Vi undersokte et par dager og fant ut at 5 kr @r.kg var representativt. Altsa tapte de 17 kr pr. Kg for denne. (Ordinmr pris pr kg. kr 22,-)

Grunnen til at arnene slar mer feil n& enn tidligere, beror vel pa at eierne for 2 ar siden byttet ut den noe slappe regnbueorreten med den laplgt mer livlige kanadisk bekkmret.

Ut fra v%re feltobservasjoner vil vi antyde at %rlig erstatnings- belnp til de to eierne pa mellom kr 10 000 og 15 000, det sistnevnte belap er sannsynligvis det mest korrekte. Kort om hvorfor fiskearnene i S~ydebergrna ffi 13.

Enhver soin har sett fisk8arnen i aksjon, rna innramme at det er en naturopplevelse av de st~rote. Ernen seiler h~ytover vannet, stuper loddrett ned og forsvinner i en kaskade av vann. Etter en liten stund dukker den opp igjen, og hever seg med langsomme vingeslag.

Hver 'dag om sonmeren strammer folk til arretdammen i Sppdeberg- og hver dag er noen sa heldige at de ser arnene ta mret. Folk setter tydeligvis pris padette innslaget av norsk vill- mark, og det er uten tvil en turistattruksjon.

Men eierne av dmen ma ikke lide akonomiske &E tap pfi grunn av den Bisken armiene tar. Erstatningen rna betales av det norske folk som en minimal gjengjeld for all den skade vi har p&- f~rtuar fauna de senere &r.

Stortinget bevilger hvert fir penger til de enkelte fytker som skal benyttes til fornill innen natur- og milj~vermektoren. Noen av disse pengene b0r utvilsomt brukes til fi sikre fiske- srnens framtid i Ostfold.

Ved arretdismen i Spydeberg har fiskearnene de beste livsbetingelser som tenkes kan. Vannet er forurensningsfritt, og fiskene akkumulerer ikke giftige kjemikalier. Fra de arnene som fisker i mretdammen i Spydeberg, vil det kanskje i fram- tida vokse opp en stamne i Datfold som ikke daglig nottar gift gjennom sin meny.

Vi har ikke rAd til a miste en eneste fiskearn. Det er ikke nok A ha en stamme som er levedyktig under gode betingelser. Det mA vare reserver, dvs. det m& finnes en stamme som er levedyktig under de darligste forhold, nar sykdom, uvmr ned mat- mangel etc. setter inn.

Over hele verden er ornitologer engstelige fordi bestanden av rovfugl viser en synkende tendens. World 'ibildllfe 3x1 i Horge har fart arnen Eom sarbar p% sin liste aues %rugde erter.

Mennesket er bare et av de levende vesener som h~rertil p& jorden. Alle v&se medskapninger, deriblant fiske~rnen,har ogsa rett til a leve. Og er fmst en dyreart utryddet, kan ikke all verdens teknologi fa den tilbalre. Wr generasjon har en tarpliktelse overfor kommende generasjoner til & bevare villmarkseventyret, som ilr'ie kan kjapes far penger.

Spydeberg, den 26.7.74

L "+Atle Haga Helge Eek VERNEPLAN FOR FISKEORNENS HEKKELOKALITETER SOROST I OSTFOLD

Atle Haga og J0rn B0hmer Olsen, mai 1981. Denne rapporten er et vedlegg til artikkelen: FiskeOrn s0rOst i ostfold; reirplassering, bestandsutvikling, ferdselstoleranse og forvaltning (Haga 1981). Her foreslas konkrete avgrensninger av ferdselsforbudsoner i de fem vannene fiske- Ornen hekker, mens Haga 1981 kun omtaler generelle forvaltningstiltak. For0vrig henvises ogsa til: Forvaltning av storlom og fiskeOrn som hekkefugl i n~ringsfattige innsjOer (Haga 1980a).

Fig.1 viser beliggenheten til innsj Gene med fiskeOrnreir, mens tabell 1 angir plasseringen til Oyene med de kjente reirene (num- merering som i Haga 1981).

Figur 1: Kart over s0r0st-0stfold med innsj0ene avmerket. Tabell 1: Plasseringen av de kjente fiskeOrnreirene.

Reir nr. @yas beliggenhet

1 Sandvik,S.BoksjO 2 Murholt S. ,S.BoksjO 3 Lundsneset ,S.Boksj O 4 Murholt N. ,N.BoksjO 5 Gardsvika,S.Boksj O 6 Krukebukta,N.Boksj O 7 Nord i N.Boksj O 8 Mortvika V,St.Erte 9 Mortvika O,St.Erte 1O L.Trollhatt,Aspern 11 Grasneset ,Store Le 12 Svensk side,S .Bok.

I begge de refererte artiklene argumenteres det for behovet for ferdselsforbud ved fiskeOrnens hekkeplasser i forplantningstiden. (Hvilke fredningstiltak som kan benyttes er angitt av Haga 1980 b og Haga & Hardeng 1980). I de undersOkte sjOene synes fplgende avgrensninger aktuelle:

Store Le og Aspern

Begge sjOene er lett tilgjengelige og friluftsinteressene store, slik at totalt ferdselsforbud neppe er realistisk. HekkeOyene ligger slik til (figur 2 og 3) at det er vanskelig a. begrense ferdselen i et stOrre omrade rundt disse. Det bor innfOres ilandstigningsforbud pa reirholmene i tiden 1.4-15.8 (etter den tid er eventuelle fiskeOrnunger flyvedyktige).

Reirholmen i Aspern er privat fredet. Her er oppslatt skilt med fOlgende tekst: "Hekkeplass for fiskeOrn. Ilandstigning forbudt i tiden 15.4-15.9." Det ville vare gunstig med ferdselsforbud i en sone med 700 m radius rundt reirholmene i hekketiden. Store Erte Ogsa her er det stor menneskelig ferdsel. HekkeOyene ligger imid lertid slik til (figur 4) at det er mulig i hindre ferdsel i en del av sjOen rundt Oyene. FiskeOrn har pyntet reirene hvert ar den senere tid, men hekking har uteblitt. Vi har mistanke om at fiskeOrnene skyr reirene her i begynnelsen av mai nar ferdselen inntrer, men at de er sa reir- tro at de forsOker pa nytt samme sted neste ar. Et ferdselsforbuc i tiden 1.4-15.7 i bukta avmerket pa figur 4 er Onskelig og syne: realistisk.

S0ndre og Nordre BoksjO Disse to vannene er fiskeOrnens sikreste tilholdssteder med 8 av 12 undersOkte reir (figur 5). Ferdselen i omradet er forel~pig liten pga. dets tilgjengelighet (kun bommede skogsbilveier p8 norsk side, man kan ikke kjOre bil narmere enn 5 km). Ideelt sett er det ~nskeligmed totalt ferdselsforbud i disse to vannene i tiden 1.4-15.7 av hensyn b%de til fiskeOrn og storlom.

S.BoksjO er tatt med som aktuelt objekt i en eventuell verneplan for limniske omrader i Qstfold (G.Hardeng pers.medd.). S.Boksj0 og Lundsneset er tidligere foreslatt som landskapsvernomrade

(Nordbakke & Hardeng 1973). Nordbakke og Hardeng uttaler at " med sine mange holmer og skjar, sin uberOrthet og sin Ode beliggenhet gir BoksjOene fiskeOrnen og storlommen de beste livsbetingelser." I 1979-arene har det etter hva vi kjenner regelmessig vart 3 par fiske@rn i sjOene, og undersokelser i 1980 viste 4 par storlom (Haga & Hardeng 1980).

Inntil BoksjOene eventuelt blir fredet, bOr ferdselsforbud vurdert innfOrt, eventuelt ogsa her kun i soner rundt bebodde reir. Men siden reirene ligger jevnt forcielt i sjOene (figur 5), er det vanskelig a avgrense slike soner.

2 S.BoksjO ligger delvis i Sverige (ca. 4 km ), og her gar en bilvei ned til vannet (stengt med bom 500 m fra vannet). I juni 1980 ble sjOen kalket, dvs. at man fra svensk hold 0nsker bedre fiskebestanden og fiskemulighetene. Dette kan medf0re problemer med a innf~referdselsforbud. Kontakt b0r tas med Statens Natur- Ved SOndre BoksjO har Halden Natur- og MiljOvern satt opp skil- ter med f0lgende tekst: "I Boksjgiene hekker det flere par fiskeOrn og storlom. Disse artene taler svart lite forstyrrelser i reirtiden. Fuglene oppdager deg pa mange hundre meters hold og forlater reiret. Dette kan resultere i mislykket hekking. Skal vi beholde disse fuglene, sa b0r vi unnga bat- og kanotrafikk i sjOene i tiden l.mai - 20.juli. Halden Natur- og MiljOvern."

Som nevnt i Haga (1981) kan en hekkeplass benyttes til demonstrasjon ved at ferdselen kanaliseres til bestemte stier og observasjonspubkter i betryggende avstand fra reiret. Pa grunn av sin beliggenhet inntil riksvei og fordi reirene allerede er godt. kjent, synes hekkeplassene i Store Erte a vare sarlig velegnet for demonstrasjon.

LITTERATUR

Haga,A. 1980a. Forvaltning av storlom og fiskeprn som hekkefugl i naringsfattige innsjOer. Fauna 33,lO-17. Haga,A. 1980b. Forvaltning av smalom og trane som hekkefugl i Sprest-Norge. Fauna 33,129-136. Haga,A. 1981. FiskeOrn sOrOst i Ostfold; reirplassering,bestandsutvikling, ferdselstoleranse og forvaltning. Fauna34, Haga,A. & Hardeng,G. 1980. Ferskvanns0yer i Ostfold med ornitologisk verneverdi. Ostfold-ornitologen 7,85-89. Nordbakke,R. & Hardeng,G. 1973. SOndre BoksjQ/Lundsneset land- skapsvernomr!ide. Rapport deponert MiljOverndepartementet, Landsplanen for verneverdige omrader/forekomster. Figur 2: Kart (1:50000) over deler av Store Le. Oya med fiske2rn- reiret er spesielt inntegnet.

Figur 3: Kart (1:50000) over Aspern. flya med fiskeOrnreiret er spesielt inntegnet. Figur 4 : Kart over Store Erte (1:50000). qyene med fiske- Ornreirene er spesielt inntegnet. Stiplet linje angir forslag til avgrensning av sone med ferdselsforbud.

Figur 5 : Kart over BoksjOene (1: 50000) . gyene med de 7 fiskeOrnreirene er spesielt inntegnet. UNDERSOKELSER AV FISKEORNENS HEKKEPLASSER SOROST I OSTFOLD

Dato: ...... Varforhold:...... Framkomstmiddel:...... (gikk langs land/bruk av kano m.m.) Deltalcere:...... v-- 1) Voksen 3) Oppfluktavstand 4 Reirets beliggenhet UTM 32 V Reirets tilstand fugl tilstede 2) Adferd

Sandvik,S .Boksj$ 548455 Murholt S,S.BoksjO 545476

Murholt N,S .BoksjO 545483 Gardsvika,S.BoksjO 548489 , Svensk side,~.~oksj@l 562451

Nord i N.BoksjO 522512

Mortvika O,St.Erte 478567

I Grasneset ,St .Le 585786

Andre 1 I 1) Nedrast/pabygd/pyntet m.m. Antall egg eller unger 2) 0,l eller 2 3) Fl$y hurtig bort/agressiv m.m. 4) Avstand mellom observatOr og reiret idet hunnen flmy av og varslet. BESTANDEN AV FISKE~RN(PANDION HALIA~TUS (L)) OG STORLOM (GAVIA ARCTICA (L)) I @STFOLD FYLKE.

Rapport til fylkesmannen i 0stfold og Miljflverndepartementet.

Rolvsfly, okt. 1983

Ingar Iversen .Etter oppdrag fra Milj~verndepartementet, tok jeg pa'meg ansvaret for H -fors@ke og utrede status for fiskegrn og storlom i Ostfold fylke sommeren 1983. Arbeidet har gatt ut p& Q samle inn opplysninger om hekkeplasser kjent fra fortrinnsvis de senere Hr, og ved befaring se om de fortsatt er bebodd. Jeg har ogsH forsOkt & finne ut antall pull som er kommet pa vingene i Hr sasranenlignet med tidligere resultater. Videre har jeg gjort meg opp enkelte tanker om begrensende faktorer, forstyrrelser m.v., og eventuelle tiltak for A motarbeide dette vil bli presentert.

Fora fH gjennomf0rtprosjektet har det vart ndvendig H benytte eeg av et kontaktnett bestaende av grunneiere, hyttefolk, jegere, amatgrornitologer og fagfolk. En stor takk g& til alle jeg har hatt kontakt med enten direkte eller over telefon. Spesielt vil jeg takke G. Hardeng, Fredrikstad, som har stilt sine originalnotater gjennom mange Bra feltarbeid til min disposisjon. Han har ogsH flittig sendt meg opplysninger som senere er komet til. Videre gHr en sarskilt takk til Jo Ranke og 0ivind LBgbu, begge Hoas, som i mange &r har fulgt med fiskeOrnas utvikling i VaiinsjgomrBdet. Alt feltarbeidet i dette omrhdet har disse to i sin helhet tatt seg av. En stor takk gar ogaa til Runar Larsen, Sarpsborg, som hovedsakelig har tatt for seg TuneISarpsborg-omridet.

Ellers vil jeg takke Atle Haga, Milj~verndepartementet,for litteratur og gode tips for feltarbeidet, J6rn BBhmer Olsen for opplysninger om de siste Hrs utvikling i HaldenomrHdet, og sist,men ikke minst min kone Torunn som trofast har fulgt med under hele feltsesongen. METODER.

Alle opplysninger om reirplasser jeg er blitt kjent med er blitt fert pb kort og kartoteket omfatter drgyt 70 reir. Hekkeplassene har, BH langt tiden har strukket til, blitt besekt ved to anledninger. Det farste medio/ultimo mai for Q se pA eventuell egglegging, og det andre besilket primo juli for A sjekke hekkesuksessen. Ungene er blitt ringmerket SA langt det har latt seg gjare.

Storlom.

Antall par og hekkesuksess hos storlom i fylket er vanskeligere A skaffe til veie. Roblemene ligger i at fuglen ferer et vesentlig mer stillferdig liv enn fiakearn. Sarlig n& den har amA pull er den svart god til Q gjeme seg bort og pA den maten unngA observatarens oppmerksomhet.

Den er en karakterfug1:for rueringsfattige,litt starre vann helst langt fra menneskelige forstyrrelser. 0stfold har mange slike vann aarlig i de indre deler og langs riksgrensen mot Sverige. Av tidsmessige grunner ble det valgt ut et omrade med en del slike sjOer som ble mer noye undersekt. (inrAdet ligger nordost i fylket mellom R0msjOen og Akershusgrensen. Opp- lysninger om ovrige vann er samlet inn,og ut fra dette er en helhetsvurdering av bestanden foretatt.

Presentasjonenavde ulike vann og reirplasser er gjort i samsvar med 0konomisk kartverk (1 :50 000).

RESULTATER.

Fiskegn.

Her nevnes bare de reir som med sikkerhet eller med stor sannsynlighet har vart bebodd fra midt pA ?O-tallet eller senere, med vekt p& resultatene de aller seneste Ar. UTM-koordinatene er langt pQ vei n@yaktige,andre ganger tilnarmete.

Jeg velger A presentere resultatene fra vest mot est i fylket, dog har jeg valgt A ta alle UTM PL for UTM PM av praktiske grunner. - PQ Dillingey vest-iVannsj0har to par hatt tilhold i mange Hr. Det ene paret har vart utsatt for hogst av reirtreet to Hr p& rad. I1980 fikk paret en flyveunge fra reiret ved Torvstr0fabrikken(NL 987891 Dette treet ble hogd vinteren 80-81 og nytt reir ble fors@kt bygd ved Nesenga (NIii981878). Dette ble hogd vinteren 81-82.og gav aldri flyveunger. I Hr ble bare ehkelte fugl .sett i omrHdet.

- Det andre paret har reir NL 994898 nord p& myra. Det gav i 1.982: 2 flyaeunger,men ingen hekking i 83, bare revirhevding.

- Helt i NV pH grensen til Akershus har det vart bebodd reir fra tidlig p& 50-tallet (Hoell 1973). Flere reir har vart i bruk. .N& brukes reiret NL 991960. Fra 80-83 har paret hvert Hr fatt 2 flyveunger. Paret representerer en av de beste produsenter i fylket.

- Tckmer0ya, Wannsj0 PL 015869. 80: 3 flyveunger. 81: 2 flyveunger, 82: 3 flyveunger og i Hr 3 pull, men bare 2 kom p& vingene. Vekten pX de tre i Hr var 7.juli henholdsvis 1545g, 1450g .og 750g. Ved senere sjekk var bare to i live og den minste var borte. PA tross av at paret

I er uteatt for mye ferdsel og foretyrrelser, er det av de aller beste ungeproduserende par i fylket. Det er'tydelig at paret har klart B til- venne seg all uroen i omradet slik enkelte par ser ut til Q klare (Haga. 1981. LQgbu , 1983).

- Bruinnergdtfern, VHler PL 025890. Et meget bes0kt reir for filming (Hoell 1973). . Likevel viser paret god ungeproduksjon. 801 3 flyveunger, 81: 2 flyveunger, 82: 1 flyveunge og i Hr 2 flyveunger. Flere reir i omradet i bruk av samme par.

- Bliks0~a,vannsj@PL(028866). Ingen hekking i ar. t 82 fors0kte paret seg, men ingen pull pH vingene. Dette reiret er nytt fra 81. Et annet reir N@ p5 Bliksdya har tidligere vart i bruk antagelig av sannne par.

- Tomb, O. PL 048773. Ingen eldre notater herfra, men i Hr fikk paret 2 f lyveunger.

- Fjell, Vannsje PL 050928. Paret har ikke fBtt pull pB vingene tidligere p& 80-tallet, men i Hr ble det 1 f lyveunge. - Kihlskogen, Rade Ca. PL 055758. Har de senere 4-5 Hr fHtt ca. 2 pull p& vingene. I Hr ble 3 egg lagt, men barn 2 flyveunger.

- bllestad, Onsay Ca. PL 070742. Nytt reir for Hret, trolig 2 pull pa vingene. Et par innerst i Bjarnedalen lenger vest ble skutt tidlig pa 70-tallet, og reiret her er falt ned.

- Hayomfjellet, &men PL 092738. I alle fail hekking her fra 74. Ingen sikre opplysninger om hekkesuksess tidligere, men i Hr hadde paret 3 pull, men muligens bare 2 pH vingene.

- Sand&,VannsjO PL 092880. Har vart fugl her de siste 2-3 Hr, og i ar fikk paret ut 1 pull.

- Lundermosen, VannsjO PL 092931. Gmel god hekkeplass,:i alle fall i bruk fra 70. Flere reir i omrHdet. 80: 2 flyveunger, 81: 1 flyveunge, 82 : 3 f lyveunger og i Hr 2 f lyveunger.

- Danserfjella, &de P1 103855. Mange reir i omrHdet. Hekkingen her er kjent tilbake fra 40-Hra. Varierende resultat fra de senere Hr: 80-81: 1 pull, 82: mislykket hekking, 83: 2 pull pH vingene.

- Fwlandsskogen, Sabyvannet PL 124920. Reiret er gammelt, men ble staende tomt detmeateav 70-tallet p.8.a. flatehogst i omrHdet vinteren 72/73. I Ar fikk paret ut 2 pull. Reiret var ogsH bebodd ifjor.

- Vaastvettjern, Tune PL 155862. Nytt reir av Hret. Paret fikk ut pull r niligena det samme paret som hadde reir i stor oppstikkende furu ved Skivdal (ca. PL 149836) som var bebodd i fjor. Flere reir finnes ogsa i omrHdet.

- Rassholmen, KfrkOy ca. PL 179513. Ingen hekking eller reirbygging er pavist, men fugl see stadig i omrbdet og gode furuer til formalet finnes i falge lokale kontakter.

- BurAsen, fine PL 215835. Reir i hayspentmast. Bygd for over 25 Hr siden. Visstnok det farste kjente reir i kraftstolpe her til lands. Ujevn hekkesukseas. Fikk ut pull i 82, men muligens mislykket resultat i Hr p& tross av iherdig aktivitet.

- Varteig, PL 250822. Nok et reir i hayspentmaat. Hekking i Hr, men med ukjent resultat. Reiret er antagelig nytt av Hret. 113 - Setre, Skjebergdalen Ca. PL 284737. Ingen hekkeindikasjon i Ar, men fugl observert i omrHdet. I 82 ble feiret forfoatt.., Vellykket hekking i alle fall 78.

- BergsjO V. Ca. PL 328680. Reir fram til i alle fall 76. Reirplassen ikke undersakt i Ar. Kuligens hekkeplass narmere Ingridtjern (PL 313682) Fugler sett i omrHdet der.

- Langen e., Degernes ca. PL 343730. Omtrent 200 m Ost for vannet kom l pull p2 vingene i Ar. Ingen tidligere notater fra lokaliteten, men flere reir finnes i mrheten.

- Sakseterskogen Ca. PL 444573. Har hekket her sent pQ 70-tallet. Rigl er iaktatt ved flere anledninger,men ingen reir er funnet i &r. Muligens hekking narmere htjern i NV.

- Lilangen PL 457938. Aktivitet her fra slutten av 70-Ara. Hekking pa holme angitt for 81. Ikke undersakt i Qr.

- Mortvika, Store Erte PL 475567. Flere reir i omrildet, enkelte delvis nedrast. Paret fikk en unge p& vingene i Qr og det skal visstnok vare den ferete vellykkede hekkingen her siden 72 p& tross av Hrlige fors~k. Reiret ermye utsatt for menneskelige forstyrrelser da det ligger lett synligi etmyebeferdet vann.. Under observasjon av reiret i teleskop drbyt 1 km. avstand sH jeg at fiskemaker mobbet fisk&rnparet slik at de. f lgy av reiret gang p& gang.

- Ballen Ca. PL 517832. Et eksemplar med hekkeindikasjon her i mai 81. Fugl sett i omradet ogsH i Hr, men ingen reir ble funnet.

- Krukebukta, N.B0ksjO P1 535505. Reiret var bebodd i Ar, men ingen egg ble klekt av en eller annen grunn. Fhglen 1Hfortsatt pA egg 22.6, men eggene var forlatt 1.8. Paret fikk i alle fall pull p& vingene i 71.

- Hurholt, S.BoksjO PL 545476. Flere reir i bruk antagelig av samme par. Dette reiret var raat ned enten tidlig l Hr eller i fjor. Et annet reir lenger nord (PL 545483) var bebodd i mal i Hr, men ved sjekk i juni var reiret rast ned og det 18 knuste eggeskall der. Paret 18 pA egg her tidlig i juni 82.

- Sandvik, S.Boksj@ PL 548455. Bebodd hekkelokalitet - Ramsneset, S.Boksj0 PL 5U3489. Ett bebodd reir de senere Ar, men reiret vist6 seg i Hr H vare nedrast.

- Lundsneset, S.Boksj0 PL 556478. Flere reir i omrAdet. I Hr 1A et individ p& reir i mai, men et nytt bes0k sent i juni viste bare knuste egg og altsH mislykket hekking her.

- M.Kornsj0, svensk side PL 564288. Gammel hekkeplass som tross mye forstyrrelser fra bAtfolk har hatt bra ungeproduksjon. I Hr fikk paret 1 pull pH vingene.

- Holmegil, Kverneqoen Ca. PL 571588. Intakt reir her i alle fall fram til 79. hrAdet ikke skikkelig undersekt i Hr.

- Store Le, norsk side. Her har det vart bebodde reir p8 Skromholmene ca. PL 585795) i alle fall fram til 73, pH Brentholmen (PL 602799) ogsa minst fram til 73 og pa Oy ved Grasneset (PL 585786). Dette siste reiret hadde pull i alle fall framtil81. I Hr er ikke lokaliteten besakt, men fugl er ofte observert i narheten, ogsH med mat l retning reiret.

- Stikletjern Ca. PM 156010. Gammel god hekkeplass. Paret ble skutt p& reir i 77. Senere har reiret vart tomt, men fugl er stadig sett i om- rHdet av lokale skogsfolk.

- Lyseren V. Ca. PM 168187. Skal angivelig ha hekket her de senere Hr. Ingen hekkeindikasjon ble funnet her i somer, men omradet er dHrlig gjennomsOkt.

- Langmosen V. PM 170162. Et par har hekket her i mange Qr, men mange hytter er blitt bygd de seneste 2-3 Hr slik at siste gang fuglen fikk pull pH vingeneslialvare 81 da paret produserte 2 flyveunger. I80 kom 1 pull pH vingene. I Hr er fugl hOrt varslende i omrHdet og fluktretning med mat i klarne tyder p& ny reirplass noe lenger ser

- Bokkgya, Lyseren PM 199193. Reiret var bebodd i 80 da unger ble sett her. Vinteren 80181 ble mye hogd p& Oya. Fuglene var der ogsH i 81, men ingen pull. Fugl sett i omradet i Hr, men antagelig ingen hekking her. - Storgya, Lyseren PM 200198. Minst to reir skal finnes pA 0ya og en del motstridende opplysninger foreligger'om disse. At begge reira er bebodd slik enkelte hevder, er ikke sannsynlig. Vil tro det er for kort avstand mellom revirene tross av god n~ringstilgangfra ~rretoppdretteti Spydebergdammen nzer ved. Oya er ikke bespkt, men kan ha fiskegrnhekking i Hr ifglge fluktretning av fugl med mat, selv om noen mener det aldri har vart fiakegrn her i det hele tatt. Oya mA derfor undersdkes narmere for mer sikre opplysninger.

- Haugelandsfjellet Ca. PM 221180. Flere reir i omriidet. Et par fikk angivelig 1 pull p& vingene i 82, men har visstnok flyttet reiret i Ar. Onradet ble for dArlig undersbkt.

- Fjells&sen PM 226195 og Langtjern N. PM 229192. Et par har hekket her de senere Hr. Ved Langtjern fikk paret 2 flyveunger i 81. Flyttet Aret etter(82) til Fjellsasen, .og i Hr hadde paret tilhold ved Lengtjern igjen. Det var aktivitet i reiret langt ut i august sH en ma g& ut fra at paret hadde flyvedyktige pull. Begge reira ligger pA .Akershussiden.

- Langvannet, Trwborg Ca. PM 378003. Angivelig hekking her i 80. OnrHdet ikke besakt i Hr.

- Skirfossen V. PM 444147. Flere reir i omradet. @rna har stort sett fatt ut flyveunger Qrlig fra tidlig p& 70-tallet. I Hr er minst 1 pull kommet i pH vingene i nytt reir helt inne ved Akershusgrensa.

- Store Risen,.N. Ca. PM 493190. Sikker hekkeplass i alle fall fra midt pa 70-tallet. Lokaliteten var ogsH bebodd i Qr, men hekkesuksessen ble ikke undersgkt. Reiret ligger p& Akerahussiden.

- Hglvannet, Rgmskog PM627308. Et omrade hvor fiske0rn har vert siden 34. Minst to reir i omradet. Paret ble skutt p& reir i 77, men i 79 var det fugl i omradet Sgjen. Ingen hekking ble pbvist den gang eller senere. hrAdet er for darlig undersgkt.

Kar t viser en oversikt over disse lokalitetene.

Kjente reirplasser i fylket, men som det ikke er funnet noen aktivitet ved de senere ca. 4-6 Hr, eller ikke reir i .det hele tatt.

- Huggenes, Rygge PL 004863. Lokalitet nar bebyggelsen. Paret hadde pull p& vingene tidlig ph 70-tallet.. Siste hekkehr antas A vere 77.

- Henestangen,VannsjO PL 077858. Forlatt reirplass p& Henestangens W-side. Skutt pa reiret i 67 (7).

- Bruane, Eide PL 120846. Gammel lokalitet ner &den. Visstnok ingen aktivitet de siste 8-9 Ar.

- Sjurabratetjern, Svinndal PL 121867. Forlatt refrlokalitet av eldre dato, men bebodde reir finnes i narheten.

- Pernestangen PL142623. Reir angitt her. men med varierende hekkesuksess. Store forstyrrelser fraen skytebanei nzrheten og fra en speider- hytte like ved; Paret som muligens forsekte seg helt fram til 81 har visstnok aldri fatt flyveunger.

- HusebyAsen v/Lysakermoa Ca. PL 288984. Eldre hekkelokalitet. Ingen fugl eller reir funnet her i Ar.

- Bergmarkstjern, Rokke Ca. PL 361683. Eldre reir skal kunne ses fra veien.

- Skjekleskogen, Degernes Ca. PL 375725. Flere reir i omrHdet, men ingen hekkeindikasjon pivist i Hr.

- Ravntjern, Rokke Ca. PL 378677. Flere reir i omddet. Siste sikre vellykkede resultat var i 76. QnrHdet er ikke unders~kt sarlig n0ye i Hr.

- Buerarvann og Skolleborg@rvsnn, Vestfjella PL 485684. Hekket her fra tidlig p5 60.tallet til 75 (7) da paret ble skutt. Ikke bes~kt i Ar.

- Bjernekollen Ca. PL 496564. Hekking antas her fra tidlig pH 70-tallet.

QnrAdet er ikke bes0kt i Hr. far Q i tfoilh

- Duvlemyrtjern PL 513556. Eldre reirlokalitet her.. Delvis nedrast i 74. Lokaliteten ikke bes0kt i Hr. li% - N.bksjg,. nordenden PL 522512. Flere reir i omradet, de fleste nedrast. Ingen aktivitet sett her i Hr.

VestgArdsgya, Aspern PL 551625. Hekking her p& 60-tallet. Ingen aktivitet her fra 70 eller senere.

- Lille Trollhatt, Aspern PL 552605. Dette reiret var bebodd i alle fall 75. I Ar er reiret rast ned. Det private fredningsskiltet som star pa gya er fremdeles intakt.

- Galteryggen, Ankerfjella Ca. PL 558577. Hekking her i alle fall fram til 74. Ingen aktivitet sett her i Hr, men omrAdet er dHrlig undersgkt. '

- S-bksjg, svensk side PL 562451. Bebodd reir i alle fall fram til 74. ikke sjekket i Ar.

- Svaretjern V. Husa Ca. PL 571579. Bebodd reir i alle fall fram til midt p& 70-tallet. ikke undersgkt skikkelig i &r.

- Hobgl varde Ca. PM 095074. Et par skal angivelig ha hatt tilhold her. Ingen fugl er observert her de siste 3 &r ifglge lokalbefolkningen. Reir ble heller ikke funnet. kavik sett i omridet, - en forveksling?

- Kausebgl Ca. PM 175138. Et par skal ha hekket her. men ingen aktivitet ble funnet i &r.

- Nestingen Ca. PM 198142. Ingen aktivitet av fiskebrn i omradet i Ar. Har heller ikke klart A fH sikre opplysninger om fiskegrnhekking her fra tidligere. EksvHk hekker i omriidet nA, likeledes ravn SA kanskje det dreier seg om en forveksling?

- Svarebekken, Lyseren 0. PM 210193.. Angivelig fiskegrn her, men reir av musvak er funnet i omradet. Forveksling?

- Solliben Ca. PM 222148. Angivelig fiskegrn her tyder musvAk som har hatt tilhold i omradet i mange Hr.

- Lekum, Eidsberg Ca. PM 265005. Angitt fiske0rnlokalitet her, men intet funnet i Ar. MisvHk og hgnsehauk hekker i omrHdet. l \q - IkrsetersjBen. Ca. PM 342152. Sikker hekkeplass tidlig pa 70-tallet. Ingen aktivitet funnet i Hr. Flere reir i omradet muligens benyttet av samme par. Eldre reir finnes b8de ved Skottasj0 (PM 345137) og et Mrmere BrattHsen ( Ca. PM 325163). Onradet er dHrlig undersekt.

SAMMENFATNING

I sommer er det funnet 29 bebodde reir av fiske~rni unders~kelaesomradet hvorav 3 reir sHvidt ligger utenfor fylkets grenser. Flere aktuelle omrader er ikke blitt bes0kt av tidsmessige grunner. Det er sannsynlig at omkring 10 av disse stedene viser seg H vare bebodd av fiskeOrn slik at det totale antall par i fylket er svart nar 40.

Hekkesuksessen i de 29 reira som er funnet viser en ungeproduksjon p3 1,O ,1,l unge pr. par. Amerikanske unders~kelser antar at ungeproduksjonen bgr ligge p& 0,95 - 1,3 unge pr. par for H holde stabil bestand. (Henny & Weigh 1969, Mac Carter 1972,Reese 1977). Sngdepunktet for de vellykkede hekkingene ligger s0rvest i fylket i nar tilknytning til de fiskerike omradene Vannsj~,Seutelva,Skinnerflo, Visterflo, Vestvannet og kyststripen ytterst i Oslofjorden. Her ligger ungeproduksjonen i Hr p& ca. 1.4 unger pr. par, som stemmer bra med tidligere undersOkelser (LBgbu 1983).

Hvis naringstilgangen har avgjerende betydning, burde man forvente god hekkesuksess nordvest i fylket. Her har #rna rikelig tilgang pH fisk i en privat dam hvor det drives 0rretoppdrett. Fluktretningen etter vellykket fangst er en velkjent metode for H finne antall par og hekkeplasser. Ved narmere ett dOgns observasjon ved dammenser det ut som om 4 par regelmessig fisker der. Det har vart svart vanskelig H finne reira til disse Ornene. Reir som var i bruk rundt damen i 1981 sto i 1982 i-flere tilfelle tomme, og reir som ble brukt i fjor er stort sett tomme i Hr. Det kan alt68 se ut som om den gode naringstilgangen gir et energioverskudd som blir investert i nye reir narmest Hrlig. Menneskelig ferdsel forstyrrer nok fuglene en del slik at dette ogsH er en medvirkende Hrsak til at gamle reir forlates. Det foreligger dermed ingen egentlige talLom hekkesuksessen fra omradet da de to reira som er funnet herfra er besokt av folk som ikke ville forstyrre ved H telle opp antall pull p& sensommeren.

HaldenomrBdet er godt undersbkt tidligere. (Nordbakke 1974, Haga 1981). I Hr viste produksjonen her ca. 0,5 unge pr. par som ligger noe levere enn normalt (Haga 1981). Samtlige reir ligger ute p& holmer og er dermed lett utsatt for forstyrrelser fra bitfolk pa tross av at de fleste skogsveier i omrHdet er bommet. - 120- bringstilgangen er heller pa ingen mate sH god her som f.eks.Vannsj@omrBdet. Et tredje forhold som ser ut til a vare et tiltagende problem er den ekte makebestanden. Ved 'flere anledninger har spesielt fiskemake mobbet Orneparet sH mye at det har fl0yet av reiret gang p3 gang. Eggene blir dermed liggende ubeskyttet og lett tilgjengelig for flyvende eggpredatorer. Denne faktoren spiller liten rolle i Vannsjetraktene da over 80% av reira er skogsreir. Kanskje en Hrsak til at @rna burde foretrekke skogen.som reirplass selv om det blir lengere vei etter maten.

Den lave ungeproduksjonen i Haldenomradet i ar kan ogs8 skyldes at to av de bebodde reira har falt ned i sommer, og disse kunne kanskje resultert i vellykket hekking.

Generelt. viser denne unders0kelsen en stbrre ungeproduksjon fra skogsreir sammenlignet med suksessen fra reir pa holmer, mens amerikanske undersqkelser mener a phise det motsatte (Henny et-al. 1974, Reese 1969, 1977).

Storlom.

ostfold inneholder mange vann som er potensielle hekkeplasser for storlom, men det har bare vart mulig H skaffe opplysninger om enkelte av dem. For de 0vrige vann har jeg gjort et overslag av hva som synes rimelig ut fra resultatene fra de unders0kte omradene. Vann med sikre hekkeopplysninger fra senere Br er nevnt f0rst med en +, mens andre sannsynlige hekkevann hvor det ikke foreligger sikre data nevnes etterpH. Det er klart at i den siste gruppen kan enkelte vann ved narmere unders0kelse vise seg 5 vare helt uegnet som hekkeplass for storlom. mens i andre, fortrinnsvis mindre vann som ikke er nevnt, kan det vise seg a vare storlomhekking.

Kartbladene behandles her hver for seg. UM-koordinatene er med for H vise hvilket vann det dreier seg om og bare unntagelsesvis ment som anvisning for storlommens hekkeplass.

I de tilfeller hvor reiret er funnet har dette alltid ligget pa sms holmer.

Alle pullobservasjoner er fra i sommer hvis ikke annet er nevnt.

Kartblad 2014 111 "R0denes"

+ Remungen PM 656155 1 par med 2 pull. + Slavannet PM 550197 i par med 1 pull. + Ertevannet PM 555210 1 par med minst 1 pull. + Vortungen PM 54 24 2 par, ett i nord og ett i s~r,tilsammen 3 F"": . + Vesle Risen PM 510205 1 par med 2 pull. + Store Risen PM 495175 1 par, men ingen pull sett. + Langvannet PM 534145 1 par, men ingen pull sett.

Disse syv vannene var med i den nOyere undersOkelsen og den viser at storlommen reproduserer bra i slike tildele Ode vann, men det ble ikke unders0kt om ungene noen gang nidde flyvedyktig alder.

Andre vann fra "Rcidenes kartet".

+ R0msj6en PM 59 22 2 par, 1 pull sett. + ROdenessjOen PM 47 06 3 par, 1-2 pull sett. Huevannet PM 522035 1 par. Steinsvannet PM 425005 1 par. Haugervannet PM 428065 l par. Akevannet PM 520150 1 par.

Tilsammen: 17 par.

Kartblad 2014 IV "BjOrkelangen".

+ St.Lyseren PM 555295 1 par. I fjor ble paret observert med 3 pull ?' Tilsammen: l par. Kartblad 2014 I "Vestmarka".

+ Hellvannet PM 635300 1-2 par. + Stangebrot PM 620674 1 par, 2 pull sett. R~vannetPM 648285 1 par.

Tilsammen: 3-4 par.

Kartblad 1914 I1 "Askim".

+ Lyseren PM 195195 1-2 par. + Grefslisj6en PM 356120 1 par. Damtjern PM 392118 1 par. Mastadtjern PM 330230 1 par.

Tilsammen: 4-5 par.

Kartblad 1914 I11 "Ski".

Mjar PM 15 19 i par. 121- - Tilsammen: 1 oar. - 13 -

Kartblad 2013 I11 "Aapern".

0rsj~enPL 47 47 2 par.

ElgsjOen PL 505435 1 par.

S.Boksj0 PL 47 55 3 par, pull observeres Brlig.

N.Boksj~ PL 50 53 1-2 par.

St.Erte PL 47 56 3 par, mange pull observasjoner.

Aapern PL 55 61 2-3 par.

Femsj0en PL 43 60 2 par.

BuerOrvann PL 485685 l par.

SkolleborgOrvann PL 488683 l par.

Steinsvannet PL 527540 1 par.

Langetjern PL 554565 1 par.

Mortvannet PL 572535 1 par.

Krokvannet PL 495648 1 par.

FyllingsOrvann PL 465702 1 par.

Djupvannet PL 475700 1 per. 1 par. S+Stangebiottjern. . PL 560525 Krusetjern PL 445578 1 par.

ROdvannet PL 480665 1 par.

Urdevannet PL 59 55 1 par.

Breidtjern PL 535560 1 par.

Holvannet PL 445540 1 par.

Trollnestjern PL 505585 1 par.

Holevannet PL 512655 1 par.

Kolleredtjern PL 580705 1 par.

Tilsammen: 31-33 par. - 14 -

Kartblad 2013 V "0ymark".

Store Le PL 59 79 2-3 par.

Aremarksjd PL 52 75 1-2 par.

Kilesjflen PL 495785 1 par.

%ymarkstjern PL 51 86 1 par.

Kolbjarnsvikstjern PL 467790 1 par.

Laksen PL 434744 1 par.

Fr0nessjOen PL 455923 1 par.

Langtjern PL 540783 1 par.

Setertjern PL 548786 1 par.

BOenstjern PL 51 81 1 par.

SjOlbuvennet PL 478752 1 par.

Hivtjern PL 453746 1 par.

Sandvannet PL 440734 1 par.

Klesa PL 45 77 1 par.

Langevannet PL 408940 1 par.

Holmetjern PL L78905 1 par.

St-Hosten PL 445925 1 par.

Krokvannet PL 433935 1 par.

Kulevannet PL 423976 1 par.

Grastjern PL 490936 1 par.

Jonsvatna PL 467970 1 par.

Gj0vannet PL 476962 1 par.

Tilsammen: 25-26 par.

Kartblad 1913 IV "Vannsj0".

+ Vannsj0 PL 05 95 1-2 par.

VestvannetIMingevannet PL 17 79 1 par.

Tilsammen: 2-3 par. l l Kartblad 1913 I "Sarpsborg".

+ Oppsjb PL 303715 1 par. Muligens ikke etter 80 p.g. a. anlagt skytebane i nerheten.

Isesjb PL 27 74 1 par.

B~rtevannet/Langen PL 335712 1 par.

Skjeklesiben PL 39 73 1 par.

Ertevannet PL 355790 1 par.

Honningen PL 380953 1 par.

Tilsammen: 5-6 par.

Kartblad 1913 I1 "Halden".

+ Tvetervannet PL 28 69 1 par. + Bergsjben PL 334675 1 par. + Stiksvannet PL 363700 1 par.

Korsetvannet PL 355645 1 par.

Rokkevannet PL 34 65 1 par. Tilsammen: 5 par.

Kartblad 2012 IV "Kornsjb".

+ N.Kornsj# .PL 53 34 2 par.

~bdsvannetPL 436378 1 par.

Lysevannet PL 500385 1 par.

Sevtjern PL 510375 1 par.

Sandvannet PL 475346 1 par.

Hblvannet PL 504347 1 par. Tilsammen: 7 par.

Etter dette blir den potensielle storlombestanden ansl8tt til 100-110 par.

I en slik beregning som her er gjort er det opplagt mange usikkerhetsmomenter, og ved narmere undersOkelser vil det kanskje vise seg at storlom hekker Arlig i bare 75-85 '2 av de antatt aktuelle vann slik at bestanden i fylket ligger p& omkring 80 par. Erfaringer fra i sommer viser imidlertid at vann av en viss stbrrelse som har lave, vegetasjonsrike bredder, som muliggjbr hekkeplass for storlom, er bebodd av ett eller flere par bare man har tblmodighet og tid til H pavise den. Er vannet oligotroft og lite utsatt for menneskelig aktivitet, er sannsynligheten enda stbrrg for at storlom har tilhold der. Antall pull p& vingene er rimeligvis ogsa stbrst i slike vann.

Av tidsmessige grunner har det vzert vanskelig H fi rede p& hekkesuksessen, og bare enkelte spredte notater fra i ar er blitt nevnt her.

Svenske undersbkelser har vist at et storlompar ber produsere 0,4 - 0,s unge pr. Hr for H opprettholde bestanden (Nilson 1978). Produksjonen i det utvalgte omradet viste i Hr 1,12 unge pr. par. Na er nok ikke dette bde omradet representativt for de nevte storlomvann pluss de antatt aktuelle i fylket da de fleste ligger mer utsatt til for forstyrrelser. Flere har pavist at menneskelig ferdsel er en hovedarsak til mislykket hekking for denne arten (Anderson & Anderson 1972, Petterson 1978, Lethonen 1970, Andersson 6 Lindberg 1973). Undersbkelsen omfatter heller ikke hvorvidt ungene som ble observert noengang ble flyvedyktige.

VERN OG FORVALTNING.

I en eller annen smenheng er menneskelig aktivitet det som egentlig truer b&de storlom og fiskeOrn. Riktignok kan uvarsperioder rive ned noen fiske- Ornreir og skylle over hekkeplassen for storlom, men slike naturlige Hrsaker som Odelegger hekkesuksessen enkelte Hr greier fuglebestanden H leve med. Verre er det nAr forstyrrelsene blir vedvarende i Hrevis slik vi mennesker forarsaker imange tilfeller. Et eksempel kan vare fsrsurninger av vann og vaaadrag som nA bade fiske~rn(Haga 80) og storlom fHr merke negative konsekvenser av. Disse problemene er velkjente i flere sammenhenger. og et internasjonalt samarbeid er som kjent i gang for A sorsbke H rette opp - skadene.

Direkte forstyrrelser pH reirplassen er en hyppig Arsak til mislykket hekke- resultat, og her er det forhold som man lettere kan gjOre noe med. For fiske~rnsom hekker pa smHholmer har det vart vist en oppfluktavstand pa ca. 300 m (liaga 1981), selv om stor individuell variasjon forekommer (Lagbu 83). For at Orna skal fa fred pa disse holmene, synes det rimelig & innfbre ferdselforbud rundt holmen i en avstand 4-500 m slik at Orna fHr god margin far den faler seg sa forstyrret at den forlater reiret. I praksis kan dette gjbres, slik som man med hell har forsakt i Sverige (f.eks. VaxsjbomrHdet), ved a sette ut flytebbyer med opplysningsskilt om hekkeplassen. Forbudet bar gjelde i tidsrommet 1.4 - 15.7 som er angitt som det mest aktuelle tidsintervall for fiskebrn (Haga 1980). Det kan og88 wre,aktuelt med totalt ferdselsforbud i vann med flere fiskemnpar, eller deler av vannet. \>b I 0stfold b0r totalt ferdselsforbud gjelde i det aktuelle tidspunkt for bade Sendre og Nordre Boksj0 i Haldenomradet. ha er hekker flere par pa sms 0yer og sjaene ligger ikke SA lett tilgjengelige p.g.a..bommete skogsveier. Flere par storlom hekker ogsa her, og disse vil i tillegg nyte godt av ferdselsforbudet. Tydelige skilt om forbudet m& settes opp ved alle til- st0tende veier.

Store Erte er en aj0 med stor friluftsaktivitet. I Mortvika hekker et i fiske0rnpar, og det synel rimelig 8 innf0re ferdselsforbud i denne vika slik Haga og B-Olsen (1981) nevner.

For storlom er det viktig at om det ikke innfares ferdselsforbud i hele vannet, rna det innfares fartsbegrensninger slik at ikke reiret oversv0mmes av b0lger skapt av hurtiggaende biter. Storlom legger alltid reiret slik at den kan gli direkte fra reiret og ned i vannet. Alle vannstandsreguler- inger i hekkeperioden som er omtrent fra 15.4 - 1.7 (Haga 1980) ma derfor absolutt unngas.

Totalforbudet mot jakt p& storlom og fiske~rnb0r vurderes strengere handhevet.

De fleste fiske0rnreir i estfold er lagt inne i skogsomrader hvor hogst er en alvorlig trussel. F-eks. i Vannsjetraktene sto et reir tomt i 6 Qr p.g.a. hogst i omriidet, •’Or det igjen ble tatt i bruk (Lagbu 1983). Her er det viktig at de aktuelle grunneiere blir klar over at fiske0rn hekker i omradet og at hogst bbr unngas i en radius p& 300 m fra reirtreet. I dag er det en utbredt misforst8else blant skogsfolk at om man lar reirtreet sta og "bare" hogger rundt, har man spart hekkeplassen. I tillegg foregar hogsten Bom oftest vinterstid, og man mener derfor at man ikke edelegger for Orneparet. Hekkeplassen kommer i nye omgivelser som #rna sjelden godtar. &as- uten vil et slikt fristilt tre lett stormfelles. Det ligger et stort ansvar p& grunneierne her, noe de kunne bli seg mer bevisst ved informasjon.

Slik Haga (1981) nevner kan respekt for fuglene ogsA oppnAs ved A sette opp observasjonspunkter pA betryggende avstand. Hit kan ferdselen kanaliseres slik at intresserte kan fi se fuglene i kikkert eller teleskop. Egne tHrn til formalet kan ogsH tenkes selv om disse mister sin funksjon om Orneparet skulle flytte reirplass.

I Amerika har det vart forsgkt med kunstige utsatte stolper og lignende som fiskelrn kunne ta i bruk (Henny et al. 1974, 1977, Prevost et al. 1978). Gode erfaringer er hgstet med slike tiltak, men i 0stfold med tross alt SA mange $de skogsstrekninger synes dette lite aktuelt. 127 .. Et stort ansvar blir ogsi pilagt de som skal foreta undersOkelser av hekke- tilstanden for de ulike par. Her er det'viktig at man velger et tidspunkt hvor belastningen for fuglefamilien blir minst mulig. Da bOr man unnga sterk vind, direkte regn og varm sol. Milde sommerkvelder med godt ver b0r foretrekkes. Da er ogsH eggpredatorene lite aktive.

Saklig informasjon om fredningsarbeid er viktig. Folk vil mye lettere forsta pabud og forbud hvis de fmlges av en forklaring pa hvorfor dette er n0d- vendig. Det ma redegjbres for de enkelte arters krav til livsvilkar, og hva vi kan og mH bidra med for at vi fortsatt skal kunne oppleve mangfoldet i naturen rundt oss.

Forfatterens adresse: Ingar Iversen Ringstadhavna 6 1720 Greaker Tlf.: 032 39806 LITTERATUR

Andersson, G. & Andersson, h. 1972 HickfHgelfaunan i sjon Jirnlunden 1956 - 1970. VBr fAgelvirld 31, 96-110.

Andersson, A. & Lindberg, P. 1973 Storlommens hackningsresultat, Rapport.

Haga, A. 1980 Forvaltning av storlom og fiske6rn som hekkefugl i naringsfattige innsjOer. Fauna 33, 10-17.

Haga, A. 1981 FiskeOrn sOrOst i gstfold, reirplassering.' bestandsutvikling, ferdselstoleranse og forvaltning. Fauna 34, 101-109.

Haga, A. & B. Olsen, J. 1981 Verneplan for fiskeOrnens hekkelokaliteter s~resti 0stfold. Konfidensiell rapport, MiljOverndeparternentet.

Hoell. T. 1973 Status over fiskeOrnens (Pandion haliaetus) hekkesuksess i Vansj0 julil August -73. Konfidensiell rapport for fylkesmannen i 0stfold.

Henny, C. J., Byrd, M. 1977 Mid-Atlantic coast osprey population: Jacobs . J., k Lain, R., present numbers. productivity, pollutant Todd, H. & Halla, B. contamination and status. J. Wildl. Manage. 41. 254-265.

Henny. C. J., Smith, M. & 1974 The 1973 distribution and abundance og Scotts, V. breeding osprey in Chesapeake Bay. Chesapeake Sci. 15, 125 - 133.

Henny, C. J. & Weigh, H. M. 1969 An endangered osprey population: estimates of mortality and production. Auk 86, 188 - 198.

Lethonen. L. 1970 Zur biologie des Practtauchers, Cavia a.arctice (L). Ann.Zool.Fenn. 7, 25-60.

t ai1 * . LHgbu. 0. - 1983 Fiskemnen i Vaniwj0. Natur i Pstfold Mac Carter, D. Reproductice performance and population trends of osprey at Flathead Lake, Montana. M.S. Thesis, Humbolt State Univ. Arcata, California.

Nilson, S. G. & Petterson, A. 1978 Det svenska storlombestindets storlek. Var Fagelvarld 37, 251-253.

Nordbakke, R. 1974 kringsekologien til en populasjon av fiskeern (Pandion haliaetus (L)) i Ostfold fylke, Ser-Norge. Hovedfaga- oppgave,' Univ. i Oslo, Oslo.

Petteraon, A. Inventering av Sotterns fagelliv, I: Verksamheten vid Kvismare fagelstation 1977, Rapport, 18 - 24.

Revost, Y., Bancoff, R. & Status of the osprey in Antigonish Seymour, N. County, Nova Scotia, Can. Field-Nat. 92. 294 - 297.

A Maryland osprey population 75 years ago an today. Maryland Birdlife 25, 116 - 119.

Reproductive success of osprey in central Chesapeake Bau. Auk 94, 202 - 221. B. Andersen

REGISTRERING AV KVITRYGGSPETT I 0STFOLD. PERIODEN 1.10.87 - 1.11.88 Her gis en kort beskrivelse av de undersekte omrader og resultatene fra registreringene. Omradene fremgar av vedlagte kart der positive funn ogsa er innlagt.

W OMRADE A: Fra Dalen, Nossemark i Dals-Ed kommune (Sverige) til Boenskogen i Aremark kommune.

Beskrivelse: Blandingsskog med stedvis stort innslag av gammelskog. Stort lovtreinnslag.

Observasjonsmen~de: 30 turer med samlet lengde 150 km i 175 timer (2 overnattinger). 8 av turene i revirhevdingstiden.

Prioritering: De mest sannsynlige habitatene innenfor omradet undersokt.

Metode: Leting etter nyhakkede reirhull, lytting etter tromming, varsellater. parringslyder 0.1.

Observasjoner: 1 voksen fugl (ubestemt kjem) i osp i grantilplantet innmark (15-20 &x-planter) ved Braten den 20. oktober 1987 (Al). 2 voksne fugler (hann og hunn) i lovrikt kulturlandskap ved Dalen (A2), dette reviret er kjent fra tidligere og nevnes av Hult i Natur pa Dal nr. 1/83.

O OMRADE B: Omradene mellom Rod. Fismedal og Brekke nordost for Femsjoen, Halden kommune.

Beskrivelse: Lovskogdominert, ukultivert brannfelt fra 1911.

Observasjonsmengde: 20 turer med samlet lengde 50 km i 70 timer. 8 av turene i revirhevdingstiden (1 overnatting).

Prioriteringer og metode: Som over. Observasjoner: 1 ind. (ubest. kjonn og alder) sett i 9 furuforyngelse ved Seljevik ca. 500 m fra brannfeltet 13. q11- desember 1987 (Yngvar Nilsen pers. medd.). Bl. 'q 83 c OM~DEC: Ravinene nordost for Lysakermoa i Eidsberg kommune.

Beskrivelse: Lite kultivert, hoyproduktiv. lovskogdominert ravineskog med stort innslag av edle lovtrar.

Observasjonsmengde: 2 turer med samlet lengde 6 km i 8 timer i hekketiden varen -88. 1 hosttur t4 3 km og 4 t. Observasjoner: Ingen. 131 8 OMRADE D: Ravineomrade p& hver side av RV. 105 nord for Lekum. Eidsberg kommune.

Beskrivelse: Delvis lovskogdominert (med mye edle lovtrar). h0yproduktiv ravineskog.

Observasjonsmengde: 2 turer med samlet lengde 4 km i 8 t. i hekketiden (varen -88).

Observasjoner: Ingen.

O OMRADE E: Skjeggerodneset ved N. Kornsjo i Halden kommune.

Beskrivelse: Blandingsskog med innslag av kulturlandskap og lovdominert strandskog.

Observasjonsmengde: 1 tur B 3 km i 4 t. sent i hekketiden varen -88.

Observasjoner: Et nyhakket. forlatt reir i frisk osp i kulturlandskap som kan ha vart brukt av hvitryggspett. En mulig observasjon 500 m fra nevnte reirhull ultimo april (Eivind Lov& pers. medd.). Biotopen virker lite egnet.

OMRADE F: S0r og vest i N. Kornsjo ved Finnsvika i Halden kommune.

Beskrivelse: Delvis lovdominert strand- og oyskog. Observasjonsmengde: 1 tur 6 km i 5 timer vinterstid.

Observasjoner: Ingen. Biotopen neppe gunstig nok.

O OMRADE G: Tistadalen i Halden kommune.

Beskrivelse: Edell0vskogdominert skog, delvis hoyproduktiv. delvis lite kultivert.

Observasjonsmengde: 2 turer i hekketiden varen -88.

Observasjoner: Ingen.

O OM~DEH: Eskeviken-Ystehede i Halden kommune.

Beskrivelse: Kystfuruskog med rik lovskogbestand.

Observasjonsmengde: 5 turer med samlet lengde 15 km i 15 timer i hekketiden varen -88.

Observasjoner: Ingen. Andre observas,ioner:

Eieren av Mosviken i Aremark pers. medd. til undertegnede 21.10.87: "S& hvitryggspett ved flere anledninger P& Mosbekkoya midt p& 1970-tallet". A4.

Eldre beboer i Dalen. N0ssemark. pers. medd. til undertegnede september 1988: "Sa hvit spette p& foring sist vinter (87-88). Ikke sett tidligere". A3. PROSJEKT SKOGDUE I irSTFND 4RSRAPPnRT 1983

RUNAR LARSEN OG MORTEN VIKE?

RAPPOPT TIL YILJEWERNDEPARTEMENTET . . . ~ -... . ~ ...... , .. :... .. ~.....~-. .. -

INNHOLDSFORTEGNELSE.

INNLEDNING,P??OSJCKTSKOGDVE I gSTIOLD 1.1. ?orm21 1.2. Materiale SKOGDUAS BIOLOGI UT3T)EDELSE 3.1. Skogduas utbredelse i Norge 3.2. Artens utbredelse i gstfold BESTANDSST@S??ELSE HAB ITATKRAV T??USLER/BEGP,EXSENDEFAKTORE3 6.1. Moderne skogsdrift, jordbruk 6.2. Konkurranse med andre hulerugere 6.3. Mangel na reirhull 6.4. Jakt 6.5. Xaturlige fiender 6.6. Yenneskelig forstyrrelse 6.7. Giftstoffer i naturen 6.3. Klima FO?SLAG TIL .AKTUELLE FO~VALTNINGSTILTAK 7.1. Op'setting av rugeholker 7.2. Jakt forbud 7.3. Vern av sko$duebiotoper 7.4. Kanaliserin- av ferdsel LITTESATTJR APPE?ICIX I. ~ormw~rsvrsOTEFSIKT OVE? EENYTTEDE DATA APPENDIX 11. LISTE OVER OESERVAT@FE3 1. INMLE4bJING, PROSJEKT SKOGDUE I $STFOLD. 1.1. Formal Prosjektet tar sikte pa B f6 en oversikt over artens bestands- starrelse, utbredelse, habitatkrav, trusler/begrensende faktorer og forslag til aktuelle forvaltningstiltak. 'Dette mg ansees som et pilotprosjekt og foreliggende resultater kan ikke tolkes som endelig status for artens utbredelse i fylket. En hdper imidlertid pa a kunne viderefare prosjektet i kommende Br. Ostfold fylke er benyttet som studieomrade.

.-. . . ~ ... . 1.2. Kateriale :i i.' 'i Til grunn for denne rapporten er lagt grundige litteraturstudier ...... ;1 :.?.A og innsamling av upubliserte skogdueopplysninger. Opplysningene r. .i :k4 er velvillig stilt til var disposisjon av en rekke medlemmer av .q, . ?;j, -. Norsk Ornitologisk Forening avd. gstfold. Likeledes er opplysninger fra Atlasprosjektet og Den Lokale Bapport og Sjeldenhets- . .:< ':i ..... 8 .... ., kommite (LRSX) benyttet. Atlasprosjektet og LRSK er organisert .. . s ..- :...... + og blir drevet av medlemmer innen NOF avd. pstfold. L.. ':.<.. ... : Videre er en grovregistrering i felt foretatt i antatt gode . . skoqdueomrbder, fortrinnsvis i varrnekjzr ldvskog sdr for Bstfold- . . . . I . raet (morenerygg). . ., , 1 .. .. . fesultatene kan leses i det etterfdlgende. ...: ..

Fredrikstad 31.12.1983

Runar Larsen on Norten Viker 2. SXOGDUAS BIOLOGI

Av duefugler i Norge er det pavist 6 arter (Ree l???), skogdue, ringdue,tyrkerdue,turteldue,mongolturteldue og klippedue. De tre fdrstnevnte artene hekker hos oss, og sistnevnte har hekket i Norge, men forsvant fra sitt siste tilholdssted Rennesd ved Stavanger f$r arhundreskiftet. Arsaken til utryddelsen av denne arten angis 3. vere menneskelig etterstrebelse (Kaftorn 1971). Bydua som idag finnes i mange norske byer er av utseende identisk med klippedua og det er ikke umulig at "ekte klippeduer" har blandet seg inn i populasjonen av rdmte tamduer (Haftorn 1971). Skogdua som hekker i Norge er en utpreget trekkfugl. Arten an- kommer gstfold allerede i mars maned. Hasttrekket foregar fra september til begynnelsen av november. Skogdua overvintrer i vestre og syd#stre Frankrike og i nord-Spania (Ahlen 1077). Gjenfunn av ringmerkede skogduer fra gstfold er da. ogs3 alle rapportert fra nevnte omr5de. (Se tabell 1).

Tabell 1. Gjenfunn av skogduer ringmerket i gstfold.

l. Skogdue ringmerket S.Laver#d i Borge 20.05.74. Gjenfunnet St. Vincent de Tyrosse, Landes. ?rankrike 15.10.74. 1930 h SSW.

2. Skogdue rin~merketNes hovedgbrd i Bor.ye 20.07.74. Gjenfunnet Le Flamant; St. Isidore, >Jan,jac sur ?.?er, Gironde Frankrike 27.10.75. 1750 km. SSY. 3. Skogdue ringmerket Kile i Borffe i4.08.74. Gjenfunnet Garray, Soria. Spania 01.11.74. 2150 h. SSV. Telles for alle skogduene er at de er rin-gnerket som reirunger og at alle har blitt skutt pa gjenfunnslokaliteten. i

Hekking: Skogaua er huleruger og legger sine to hvite egg i naturlige hulrom eller hulrom hakket ut av store spetter. Arten kan 0.7~3benytte seg av holker, klippesurekker, ruiner og kaninhull (Ahlen 1977). Sistnevnte reirplassering er ikke uvane- lig i Nederland.

?ra Gstfold kjenner en bare til hekkinp i hule trzr OF i holke? (perleugle og kattupleholker). Folkhekking er forholdsvis vanli= i Ostfold. Skc~duakan klare 5 f4 fram l! kull i ldpet av en se- scnq i ~u?.sti,zklina (?. eks. ?land,Sveri.;e). I .$st?old er de: ?A- vist 3 krill i l:j-et av 'nekkesesonqen hos sarne per (3jdin ot al. fl 3% 1975). Grunnen til at skogdua kan rekke sa manee kull i ldpet av en hekkesesong er at den starter eggleggingen me~ettidlig. Egg er i Borge kommune funnet allerede 30.03. (..Hunn pers.med). Dessuten legger skoc$ua ofte egg til et nytt kull fPr unsene fra forrige kull er flygedyktige. (Se fig 1).

Fig. 1. Eqgleggings-tider hos et par fra Borge kommune som fikk fram 3 kull.(Etter Rydin et al. 1975). Dat o '"T

l/& l.kull Egglegging av 7-R2. kull 3. kull

Bdde: Skogduas fade bestar nesten utelukkende av vegetabilier, (fr.i,btor, korn, erter, eike-og bdkendtter f.eks) (Ahlen 1077). Av animalsk kost tar den visstnok mest sneeler (Aaftorn 1971). $Tatleting foregar helst i kulturlandskapet. Engene blir i den fdrste reirtiden matet med kro-melk som een voksne fuglen pro- duserer. Skogdua er monogam.

3. UTBREDELSE.

3.1. Skogduas utbredelse i Norge. Skogdua er vestlig oq sentralt palearktisk. I Norge forekommer/ hekker den kun i de sydlige deler (se fig. 2). I kgststrdkene rundt Oslofjorden er den ikke uvanlig. Arten hekker neppe p5 Vestlandet nord for Stavanoer (FJorges Dyr 102.2).

Arten er angitt som !qulig hekkende i Trdndelaqsfylkene i eldre I tid (Haftorn la73.1, men forveksling ned ~in~duekan her ikke utelukkes. i . . .: ...... -.- ...... -. ~. . .. . , - ...... Figur 2. Utbredelse i Norge . O - . . Tegnforklaring: Stor linjeavstand i skraveringen .., antyder svart lav individtetthet. Liten linje- :! avstan8 antyder en noe starre - stor tetthet. 3.2. Artens utbredelse i Ostfold. "Collett skriver at den forekommer alminnelig rugende pa det sOr6stlige lavland, sarlig i gstfold" (Raftorn 1971). "Alm. i Smaalenene og synes pa de fleste steder at vare hyppigere enn ringdue" (Collett 1856). Selv om ringdue har blitt mer tallrik de siste 100 arene har nok skogdue vart mer vanlig i forrige arhundre utfra gamle kildeangivelser; Riktignok nevner J.A. Thome i 1903 at skog- duekkke er hOrt i Ons#y pa flere Er selv om Ons$y i dag er et forholdsvis godt skogdueomrade:. (1qg2) Av 400 skutte duer i Indre Osttold var 80 skogduer (P.Xristiansen 'medd. A. Haga). Hver 6.- 8. due som nedlegges.i.-Iadro:.Clstflnd, antas E vare skogdue (A. Haga medd.). Relasjonen mellom innkomne opplysninger om ringdue og skogdue til Atlasprosjektet i Ostfold kan sees i fig.3.

- Fig. 3: Innkomne opplysninger om ringdue og skogdue til Atlasprosjektet i Ostfold pr. 31/12-83.

- .. . RINGDUE m

CEGX?ORKLAPI?IG : Stort plott = konstetert hekking I~ellomstort?lott = sannsynli6 hekl-in6 Lit? piott = mulig hekking 1YU Utbredelsen i astfold utfra kjente hekkeplasser i perioden 1966 - 1983 er plottet i fig. 4. Dette kartet sir imidlertid ikke noe fullgodt bilde av navmende status. Dette skyldes b1.a. mangel pa feltarbeid i enkelte omrader av fylket og at observasjonene er foretatt noe tilfeldig over en lengere tidsperiode. Utbredelseskartet gir riktignok en antyaning om hvilke omri-der skogdua er konsentrert i. P& kyststrekningen finnes det skog- duekolonier p2 gunstige lokaliteter. I de indre omrader av fylket kan den stedvis, i kulturlandskapet opptre i gode bestander. Resultatene viser imidlertid at skogdue sjelden hekker i hiiyereliggmde omrader over marin grense. Eksempelvis hekker det ikke skogdue i Ankerfjella, Vestfjella og Rgimskog. Det er ikke registrert skogdue i omrader over 2CO m.0.h. unntatt noen fa lokaliteter i Trgimborgfjella. Et par er observert ved Stange Varde (290 m.o.h.1. Edell$vskog vokser utelukkende pa. leirjord under marin grense, hovedsaklig langs kysten. Et vegetasjonskart over forekomstene av edel1dvskog"'stemmer godt overens med qode skogdueomrader. i l Fylkets starste og tetteste bestand synes utfra ?c-eliggende resultater 5 vere Eorge kommune like bst for Fredrikstad. Her kan et sko~dueparklare 3 kull pr. ar i motsetning til l 2 kull i Indre gstfold.

. BESTANDSSTORRELSE

Arets resultater er et for darlig grunnlag ti: 5 ans15 bestanden i $stfold. Starre og mer omfattenee feltunders$kelser m2 foretas de kommznde gr for a kunne gi et brukbart estinerings- anslag. Eksempelvis bdr en del utvalgte prgivefelter med geografisk spredning og liotopmessige ulikheter, kunne li resultater.

Store tettheter med kolonirugino p5 flere lokaliteter tyder stedvis n5 livskraftige bestander. Skogdua er kravfull 05 i store onr-der finnes den derfor ikke. Fig. .4: Utbredelse i gstfold utfra kjente hekkeplasser 1966-83

~ . ~~ ~ -~ ~~~~ ~~ ~- -

B 2-b-par hekker I\ /TIi l-par iiekker R : -Qevirhevdenee indivie eller arten pavist i potensiell TrekkfuglVellinger kan gi en antydning om bestandsstdrrelsen i et stdrre geografisk omrade. De siste ti ar kan det fra mer eller mindre tilfeldige trekkfigltelllnger synes som om skogdua er i svak oppgang. Enkelte jegere pastar at det blir sett mer skogdue i dag enn for 15 -20 ar siden. PS vartrekket observeres skogdue ofte enkeltvis eller i sma- flokker. Stqjrre flokker som 40 ind. pa Skipstadkilen 20/3 1932 og 50 ind. i Skinnerflo varen 82 e. 83 (G. Stenmark medd.) er uvanlig. Fra Kurefjorden, RHde/Rygge er det under trekk- fuglregistreringer i perioden 1973 - 78, observert 20 ind. 10/3 - 75 0% 25 ind. 2613- 77 som maksimum pa varen (Lagbu og Rosnes 1980). Noe stdrre dagsantall er observert herfra pa hdsten. 50+ ind. 7/8 -78 og 17/8 -78 samt 40' ind. 23/7 -78. De konkluderte med at arten hadde dkt i antall de senere arene. Disse tallene er likevel sma i forhold til det som kunne obs. for 100 ar siden. "En usedvanlig stor flokk 300 - 400 ex ble sett over Ilefjellet 22/9 -89" (J. A. Thome).

"Den findes paa Xade enpe, son stdder o? til gammel ldvskov, helst bestaaende af eg og asp, i gamle ldvholdttf sier Robert Collett (Collett 1921). Og fremdeles er eanle lavtrzr i tilknytning til kulturlandskap med gode fura~jerin~~muligheteroptimal hekkebiotop for sko.~dua. De fleste hekkeobservasjoner kommer nettopp fra slike hiotoper som beskrevet foran. Hyppig benyttet er ldv- eller blandingsskog, ofte ospeholt ved kulturlandskap (slZtteng,dyrket mark osv). Yer sjeldent forekommer hekking ved bpne landskap som myr, vann og ho~stfelt.L6vskogslunder (eike-, bjdrke- og os~elunder)OK akerholmer ned ldvtr~rblir ofte besatt av skogdue. Parker, alleer , (f.eks. lindealleer) og parklignende biotoper (f.eks. plantet bakeskog) er andre node Siotoper for skoydua. Sekking pa l+rskogs- dy/holme ved kysten er ogsa re-istrert. Sammenhen,qende l6vsko:er er F dag en sjelden skogstype i dstfold. Stort sett finnes det kun frapenter igjen. Der ren lavskoff (eikeskog, alm-lindeskog, sv?rtor-sumpskog) fortsatt eksisterer hekker det ofte skogdae. Eekking i blan

Skogdua egnes a unnga. ren barskos. Det.te kan ha sammenheng ned lange nsringss6k og f5 reirmuligheter. "P& Nesodden ruger den i furutrm i ren barskog, og i meget kupert terreng"(L6venskiold 1847). Det foreligger fa hekkeopplysninger om skogdue i.barskog fra gstfold. VestfjellaomrSdet i Arenark og Halden har blitt grunc'ig inventert uten at skogdue kar blitt registrert.(G.Rardeng pers.med). I Tr$mborgfjella er skogdue registrert revirhevdende pa 4 lokaliteter i furuskog, og 1 revirhevdende individ er observert i furuskog v/Stange Varde (290 m.0.h.)

Tabell 2. Skogduas valg av hekkebiotbp. Av 153 hekkeopplysninger om skogdue foreligger 117 sikre biotopopplysninger.

Biotoptype Antall hekkinqer P.ndel i 4

Kulturlandskap 72 61,5 7 Parker og alleer 1h ll,? .r Ldvskogs4g/holme 1 O,? 4 ?en barskog 5 4,3 y Elandinpsskog l5 12,Q .r

gen l@vsko? O 7,7 ":

[ sum 117 190,O "

Feltobservasjoner ved rugeholker opphengt like ved naturlige hultr2-r i svaler og Borge komuner-viser at skogdua foretrekker svarts?etthull Cramfor ruqeholker.

Variasjonen i valg av reirtre er stor (Sab.3). C(~ype reitre synes Q vzre av underordnet betydning. Skondua nytter trolie de natur- liee hultrzr som finnes i om~adet. ,, ??er snesielle reirplasserinoer som kliaper,sprekker,ruin-r og hull i sarken er ikke kjent fr- inventerin:gsomr&?et. Gamle osoetrir blir fortrinnsvis valgt da disse trerne ofte bar uthakkede svartspet",ull. Skogdua Senytter ofte samne reirhull 5r etter 3.r. Ofte ruser flere sko3duegaF ner hverandre i koloni. Dette ?kviste ogsH Collett: "Den optrader ofte Daa rugepladsen nasten koloni- ) vis, i det flere par kan findes bosat lise i nerheden af hverandre". (?.Collett 1021). 1 i Tabell 3. Fordeling av skopduas reirvalg. opplysninger or benyttede reirtrar/type hull er benyttet.Samt 20 registrerte holkhekkinger.

3a. Ty~ereirtre Antall Andel i I Furu Gran Lind a$ix Svart or Pil OS' Bjdrk

Uspesifisert tre 4 g,l S

Type kasse/hull Antall P.n

Uspes. Spettehull el.hulrom 22 3b,3 n

Tctal rupekasse/holk 2 9 31,25 " Total s~ettehull,nat.hulr. hLi 6;?,75 *

San Fh icn,~nfl d - 1YS- 6. TRUSLER/BEG?ENSENDE FAKTORER. 5.1. Moderne skogsdrift, jordbruk. Ybderne skogsdrift med ensidig skoskultivering er den stdrste trusselen mot arten. Fjerning av gamle,hule trer blir utfart stadig oftere. Biotoper i tilknytning til skogduas mest brukte habitat- kulturlandskap $delegges, akerholmer og skogsbremer mot dyrket mark hogges enten for a vinne ny mark eller fjernes rett og slett for "a rydde opp". 6.2. Konkurranse med andre huleruqere. Konkurransen om reirhull blir stadig stdrre, dette rammer ofte skogdua. Tidlig pb aret fortrenges den ofte av kattugle og kaie. Perleugle tar ogsa gjerne i bruk rugeholker som er opphengt for skogdue. Flere observasjoner fra Ostfold viser at skoodua i mange tilfelle fdrst flytter inn i leirhullet n2r kaien's unger forlater dette i juni. Dette resulterer i ferre eggkull. 5.3. ?.!angel pa reirhull. Skogdua finner tydeligvis fb naturlige hulrom som tifredsstiller dens krav til reirplass. Skogdua hekker nesten utelukkende i svartspetthull eller kasser (jfr. tab.33). Sko-dua er indirekte avhengig av 6en lokale svartspettbestanden. 5.b. Jakt. Duejakt barle i nerheten av hekkeplassen,od trekket OR i over- vintrinpomradene er en mulin trussel mot arten. Det er innfdrt jaktforbud p2 skogdue i ?!orge. 6.5. Naturlige fiender. Rovfugler som i~nsehauk,vandrefalkos hubro kan ta en og annen skogdue enten ved hekkeplassen eller p9 trekket. Ved et tilfelle rdvet ekorn eggene i en kasse (Bbserudskogen F ?.akkesfad). En m4 reone ned at enkelte epkull .?%rtant tidlig-. o5 fret under konkuransse ?ed andre a.rter om reirhull. ?.:r kan vzre en trussel mot arten i barsko,?. 6.6. Yenneskelig forstyrrelse. Skogdua er kjent for 5. vire sky ved hei-kenlissen. ?en flyr nesten all2id ut av reirkullet fdr man r..?.r fram til ?eir.Lireet. Ved =ren-

& at te fo?rtyrrelser kan den s>:~reiret.

6.7. Siftstoffer i naturen. Sko%due henter det meste av sin f+de i kulturlandsk.a?et. Gift- sto?fer bruk:: i landbruket S5Ye ved hekkenlessen, .?. rasteolasser under t-ekket og i overvintringsonr6dene er derfor en nuli7 IYG,

~. . . .. ~ ~ .~ . .,~~. . . trussel mot arten. 6.8. Klima. l Skogdua n5r i Sdr-Norge nordgrensen for sitt utbredelsesonri!de. Det er derfor ikke usannsynelig at klimaet kan virke som en negativ faktor for arteb,Omslag i vzret etter at forste kull er lagt i slutten av mars/beg:rnnelsen av anril farer o?te til at dette gLr tapt.

7. FORSLAG TIL. PKSUELLE FOR~.T~.LTM~NGSTILTAK. 7.1. Oppsetting av rugeholker. Ved presumtive lokaliteter, hvor naturlige hultrsr ikke finnes eller allerede er besatt, kan dueholker med fordel settes opp. Skogduekasser er ingevarende ar (1983) oppsatt p5 noen lokaliteter av medlemmer i NO?. avd. gstfold. 7.2. Jaktforbud. Det har blitt og bar fortsatt vire jaktforbu? p3 skogdue i Norge. Op3hevinc av forbudet bar ikke skje fdr man kan pdvise livskraftige bestaneer i framgang. !?ar. m5 krzve at jegerne kan skille skogdue fra ringdue. 7.3. vern av skogduebiotoper. Ganle og hule trar ma spares. Fn del ldvskogsholmer/dyer,l~vskogslunder,lr5vskogsbrem.er ved kulturmark og Okerholmer med lavskog m5 en prdve C bevare i sin helhet. 4.v 1' edell~vsko~sreservateri gstfold er skoqdue pdvist i to, (Yolkd og Arekilen). Pk noen sardeles gode skogduelokaliteter med koloniruging kan reservat vare aktuellt.

7.4. Kannoisering av ferdsel. Turstier,orienteringsldp m.n. m3 i st4rst nulip gred lepges utenfor kjente rrirtrar og kolonier;

. LITTERATUR. Ahlen I. 1977. FaunavRrd. On bevarande av hotade djurarter i Sverige.(Skogdue s.214). Cappelens forlag. 1910. Yoroes Dvr. Collett 9. 1966. 7ool.Bot obs. fra Hvalderne. ??>?tVeo. ?or ZOO~OI?~.15: l-ez. Collett a. 1021. Norees fuole. Haftorn S. 1971. Noroes fuoler. Haga A. 1980. Plante os dyreliv i Tr~mb~rgfjella,Zidsbe~~~oist*~~~ Vatur nr. E. 4% Hanssen O.J. 1981. Fuglelivet i Vansj9-Bobdlvassdraget. Gstfold- Matur nr. 12. Hardeng G. 1976. Fugletakseringer edelldvskog,??emmendalen,Ralden Ostfold-Ornitologen 3: 84-P2. Ldvenskiold H.L. 1947. Handbok over Norges Fugler. Lagbu O og Rosnes A. 1P80. Xurefjorden 1973-1978. Ornitologiske undersdkelser og utviklingen i omradet. astfold-Natur nr.10. Ree V. 1981. Rapport fra NSKF's virksomhet 1979. Tonpdykker'n- supolement. April 1981. Rydin B,Xoht S. og Bunes L. 1975. Noen hekkefunn av skogdue, Columba oenas, i bstfold. astfold-Ornitoloeen 2: 36-37. Suther P.O. 1977. Glomavassdraget i fndro-Ostfold-med flere verneverdige vatmarker. Ostfold-Ornitologen 4: 14-19. Thome J.A. Utdrag av originalnotater utlant av Yngvar Hagen.

9. APPENDIX I. KOW+?iJNEVIS OVET?SIKT CVER BENYTTEDE DATA: Oversikten er gitt alfabetisk.

Ingen opplysninger forelieger.

Skogdue er observert i Tosebyada og ved Eidareng.(PXA).

303GE KOW!UNE. !lekking Thorsd herregzrd i l~vskogslund v/kulturlandskap. 02.05.74- 2 unger, 16.05.74.- 1 egg og 2 unger.20.07.74.- 2 unger i tredje kull (ESY,SKO,LSO). Hekking Thdrs9 i rugeholk av uthult Kran ogphengt i gran 5,7 n.o.b. I skrining not norsvest i blandings sko^ som grenser til dyrket mark. 06.94.73.- 2 egg. 28.94.73- 2 unger (5 d3qn gamle). ll.C5. 73.- 2 unFer. 25.06.73.- 2 egg (2dre kull). 18.07.73.- 1 rbteeqr og 1 unge.(ET,SKO,LBU). Hekking Thors3 i lindealleg. 1082 eller loP3.(JII). Pevlrhevdende indivfder ved Thorsd. I lindeelleen o? ved brypne 3st for hoved-5rden.lJed kulturlandskag. Ce. 132.(CFIA). Zekking Thorsd i osn. 22.04.71.- 2 eqp.(ITA:. Rekking Thorsrl i kasse. n5.ok.73.- 2 e?.=. (IJA). Hekking Thorsd i kasse. Omtrent 5.rlig. (IJA). Yevirhevdende individ nord for gstre Vyra. Pai 1983.Ved blendings- skog (RLA). Hekking Underlia ved kulturlandskap. Ca. ~~~~-~~.(BRY,SKO,LEU). Hekking Kile i kattuglekasse v/kulturlandskap. Ca. 1073-70. (ESY,SKO,LSU). l Rekking pS Nes-Ramsdy i tbrrosp. 25.04.82.-2 egg. (TJA). ! 1 Hekking ved Nes herresird i kattuglekasse. Ca. lq73-74.(E?Y, ! SKO,LBU) . Hekking Nesparken i kattuglekasse. Omtrent &lig.(HKA). Rekking Kile gbrd. Kattuglekasse i eikelund v/jordekant. 05.05. 74.- 2 unger. 20.07.74.- 2 egg (3dje kull).(BRY,SKO,LBU). Eekking Torsnes. I perleuglekasse 1980. Perleugla hekket her i 1991. (Y?%). Rekking SkallegRrd v/kulturlandskap. Ca. 1073-7" (E?Y,SEO,LEU). iekking Dal. I osp v/kulturlandskaw. 17.30.74.- 2 e-q. ~5.05.70.- I 2 unper. 30.07.74.- 2 unger og 2 eq (esgene er 3dje kull). (Bsi,seo,LEn). Hekking Dal. Gammelt spettehull i osp v/kulturmark. 05.05.70.- 1 egg og 1 unge. 30.07.70.- 2 egg. (EBY,SKO,LBU).

Hekking Dal. Spettehull i furu v/kulturlandskap. 17.04.7d.- ! Dua fldg av reiret. 05.05.70.- 1 egg og 1 unge. 30.07.74.- l egz. (BFY,SKO,LBU). Hekking Dal. Sgettehull i osp. 5,6 n.0.b. I skranine,lav barskog med innslag av hdyere ldvtrzr. OP.00.73.- 2 egg. 29.04.73.- 2 I unser (ca.12 ddgn gamle). 08.05.73.- 2 e-g (2Cre kull). 25.96. 73.- 2 ese. le.07.73.- 2 uncer. (BSI,CKO,LEU).

Hekking Cal. Gammelt spettehull i furu (t#rr).?eir av tynne bj$rkekvister. I skogkant nsr dyrket mark. 03.06.73.- 2 rucede eg?. 25.06.73.- 1 ngla~tegg og 2 un,Ter. lt.qi.73.- reirhullet tomt. (BRY,SKO,LBU). Eekking Grinstadbsen,Dal. Katttglekasse i cantre. I qraniosce- skoc ved dyrket mark.Skopdueego la83,kattuqle hekket ^er i 1.81 (YPE). Hekking ved Grarud. Ca. 1073 eller 1974. (BRY,SKO,LBU). Hekking ved GrHrud.Kattuglekasse i bartre v/kulturnark. Skog- duehekking fdr 1983.Kattugle benytter ogse denne kassen &r om annet (REI). Bekkinp Laverdd. Spettehull i bjdrk ved kulturlandskap. 17.04. 74.- 1 egg. 05.05.74.- 2 egg. 30.07.7"- 2 egg. (BFY,SKO,LBU). Hekking Dal. Gammelt svartspetthull i gran. Blandingsskog. 17.04 71.- 2 egg. (ISA). Hekkinp Heieren. ?Iaturlig hulroo i bjdrk. Bjdrkelund i tilknytning til vann og kulturmark. Hekking 1970 og 1?89.(WP-). Hekking Heieren.2 par. leka asser i osp m oreskog rundt .I tilknytning til vann og kulturnark. Varen 1980. (V?E). Hekking Kjdlshunn. I kattuglekasse v/kulturlandskap. Ca. 1?73-7b. (BRY,SXO,LBU).

Yekking Kjdlshunn. I osp. IQ0 R. fra gammel kattuglekasse. I bl an di nys sko^ v/jordekant.Yekking 1977 eller 197!.(!8Z). Hekking Porsmyr. Stor osp i blandingsskog ca. 200 m. til..kul- turnzrk. i lQ?0 hekket det svartspett her,i 1081 Skogdue (???E). Hekking !,fisurskogen.Kattuqlekasse. 1?7e.(RCB). Slandin~ssko~. Eekking F~isu~skogen.Slandingzskog. I kattuplekasse (ikke ovennevnte). l?7o.(qGE). Hekking Eunn. Gamnelt spettehull i osp. 3 m.0.b. 13.CS.7b.- 1 unge rinperket. 2?.r)7.74.- l eg?. fBQY,SK?,LBU). Hekkino Sunn. S?ettehull i osp,& m.0.b. I blandLn~sskog/rkrZninF 150 m. fra dyrket mark. G7.Q5.Q3. (ILA). Sekkinq Sunn. i dueholk like ved siden av ovennevnte. Eekking

flere Sr f:3r laP3. (!,'?!TT).

1-2 par revirhevdendr i kulturlendskaa v/Ultvedt. CbservasJc~e? fra nerioden la7?-!!j. (Asp). 5 ?ar hekken i osper.Kulturlar,dskap v/Kjeserud.. Sestandor, 1, lokali'eten +nsl?s ti? ?-5 par. Observasjoner fra nerroden 127'?- 83 (AHA). Eekkina Slettner. Far i fwutrzr or 1 revir i eik/cs~eskoc slle v/kulturlandsken. ?estaneen n;. lokaliteten anslss til 5-19 150 par. Observasjoner fra perioden 1070-83. (AHA). i ! Observasjon i hekketiden Hjelmark-Hoiekroken. I ospeskog ved 1 kulturlandskap. Bestanden n5 lokaliteten anslas til 5-19 nar. Observasjoner fra perioden 1070-83. (AHA). 2 par revirhevdende LysQker. I ospeskog v/kulturlandskap. Observa- sjon fra perioden lo70-83. (AHA). 1 par revirhevdende Foss. V/Kulturlandskap. Observasjon fra perioden 1970-83. (AHA). Bestanden ved Lekunevja-Lysakermoa anslas til 5 par. (P-HA). 4-5 revirhevdende par HusebyEsen-Sameiga. I sko,? son grenser til dyrket mark. Bestanden i omradet ans12s til 5 par. Observasjoner fra perioden 1970-83. (ABA).

Hekking Sfltland. 1 pai. I osp. Observasjon fra perioden 1970- 83 (AHA). Fekking AsgSrd. 2 par i osper. Observasjon fia perioden lo7C-83 (AHA). 1 par v/Nauterud. Observasjon fra perioden 1070-83.(AFP.). 3 par v/?auqli. Cbservasjoner fra perioden 1070-e3. (LEA). Bestanden i omradet Sdtland-Ssg4rd-Nauterud-Fau,yli anslbs til 10 par. Cbservasjoner fra uerioden 1670-83. (AHA). Observasjon i hekketiden. Dal-Hedemarka-Bergerhn. I ravineland- skap. Bestanden i omradet anslas til l9 par. !PEP).

2 par Torperasen v/kulturlandskap. 1P78. !AHA). Hekking Lanebrekke. Gammelt svartspetthull i osp v/kulturlandskap. 20.07.78.- 2 egg. (A!?A). Observasjon i hekketi5en. Xomstvedt v/kultu~landskap. sestanden i omr9det ansl& til 2 par. Observasjoner fra perioden 1?7n-??3. (AHA). Observasjoner i hekketiden ved Lundeby-Svarve?ud. Bestanden her anslLs til 5 ?ar. Observasjoner fra perioden 1970-83. (AEA).

Hekkinp sentrale deler av Tr$mborgfjella. h -ar,alle i ...can eller furuskog. Bestanden i onr.5det ansl3.s tli 5 ?ar. Observssjoner fra perioden 197C-a?. (AJ%).

Observasjoner i hekketiden. Cdr for mrdmborg kirke. 3estanCen i omrbdet anslss til 5-10 par. Cbservasjoner fra nerioden l!27C-?j. (;A.E4. ) . 1.51 Observasjoner i hekketiden Heia-Melleby. Bestanden i omrsdet . " -\Y -, anslas t51 5-10 par. Observasjoner fra perioden 1O7Q-83. (AHA).

.Y : ., -..:l Hekking Pernes. I dueholk i blandingsskos. Ca.1980. (MPE). '11 '<.,. 2 . .<. HP.LDEN XO7.WUNE...... a Hekking Pt$sneskilen. Svartspetthull i gammel osp. Gammel skog ved ~...... hogstfelt. Ca. 13.06.92. (Oi(R). ..~, d Hekking Sorgenfri. I spettehull, parklignende biotop med bdketrrr. : .... 31.05.73.- 1 egg. 01.97.73.- 2 kalde egg. Reiret ble skgdd p.gr.a. '3 .I .i menneskelig forstyrrelse. (ERY,SKO,LEU) ..-.l.= . ...j Hekking Sorgenfri. Svartspetthull i t@rr/rStten bjdrk. 12.05.74.- i :.!.%, . 2 unger. (EBY,SKO,LBU). .>-.< i -i Hekking Remmendalen. Spettehull i bdk. 20.05.73. (P!DL m/fl). 8 1 revirhevdende individ. Iiemendaien. 1P74. ((?HP.). . -. Trolig hekking Fredriksten festning,fram til ca. 1080. Yulig oqsb ., ., . i da?. Flere par kaie hekker trolig i omrkdef. (?BA). :. i .:':l Eekking Eskeviken 1060. I osp. aevirhevdende individ ogsa hdrt ,.~.. ! .x1- 1 .:! .:! her i 1C7C. (J3O). ..,., 2- .. 4 Hekkin? Engevik. I blandingsskog (osp/furuf ved slJtteng. Irliq .... ., hekking ihvertfall fram til 198O. (390). j

"7 * Hekking mellom Idd 0% .I\spedammen,hull i furu. 1071. (RIP.) .-< :'-l Observasjon i hekketiden. 2 inc. Iddesletta 20.05.72. . .-8 (C-!%). '1 .-"-:.l Observasjon i hekketiden, 2 ind. ved Folk?. fdr 1072. Flere ..,. j ... firie hule trm her. (??TO).

Bekkinc Snninqdalen,~~1 ind h3rt i blandinpsskon i lia ved . Berby ca. 1072. (C%).

Observasjon i hekketieen. 2 inc?. Lundsneset le-16.n4.72. (?NO).

. . Sannsyneli.? hekking. Prestebakke, brukbart svarts~etthul: i bj3rk .., bak nresteo5rden. ?";?e kaie ble ogsb observert her.19Ej. (JII).

Observasjon i hekketiden. I lindeallh ved Hob4l kirke. Fn kaiekoloni finnes her siden ca. lC7Ci. (913). HVALER KOF.P?UME.

Hekking Arekilen. Spettehull i gammel svartor. 2h.05.81. (MGV). 4 individer observert v/P.rekilen i svartor-sumpskos. 2 ?ar hekker her 01.04.83. (RLA). Hekking Kj@lbo. Unge sett da den hoppet ut av reirhullet.l?83. (VBR) . HekkTng v/Stafsengkilen. I ?il. 1970-tallet. (VBR). Observasjon i hekketiden. 3 ind i mulig hekkebiotop v/Botne.(QLA).

KWKERflY KOPVIUhIE.

1 revirhevdende individ. Ekheim. Ekelund/park med mange spettehull. Kaie og kattilgle hekker her. 10.05.eO. (??GT). Hekking Femdal. Kattuglekasse i kulturlandskap. ca.la80. (OJE).

MARKER KOMMUNE.

1 revirhevdende individ v/Otteid omkring 1?7?. (GSS?. 2 ind. observert i mulig hekkebiotop mellom Aolta o- Kirkene ved Rddenes 17.05.83. (GRA).

Arten observert i mulig hekkebiotop mellom addenes kirke og Folkenborg 1083. (GRA?. uekking Kamperudskogen,skog ved dyrket mark. Anslagsvis 5 par. Observasjoner fra perioden 1070-83. (AHA). Hekkin? v/Stange Varde (270 m.o.h.1 l par hekker i furusko~.ca. 1980. (AHA).

.OSS KO?-TJME .

Observert i hekketiden i potensiell hekkebiotop. i)illinq$y i 'ransj$ 25.05.00. (@?E). Hekking flere sesonger Grdnliparken,Jel$g. Observasjoner ?ra -erioden 1073-82. (GEA).

OPS$Y KO?TUNE.

Sekking ved Fank6sundet. 1 par i saettehull i osp. idvsko- i s~rekkedal. Eggskall un2er reirtreet 1??2. (?LP).

Eekking Onsdg kirke. 3-b par. I hule trer,skol v/dyket nark. En kaiekoloni Cinnes ogs5 her. Ca. lo66-6". (OX9). .q 5s ~. ~. . ...~ Hekking v/Elinborg. ca. 1973-74. (E?Y,SKO,LBlT). Hekking L#vmyr/Flollestad v/kulturlandskap. Ca. 1973-74. (BTY,SKO, LBU) .

RAKKESTAD KOMNUNE.

Hekking Brekke,Os. I holk opphengt i eik,i tilknytning til kulturlandskap ved Glomna. Kassen ble forlatt etter at den ble plyndret av ekorn. 1975. (POS). 1 revirhevdende par Biserudskogen,Os. Hultrer finnes i dette blondingsskogsomr~5det.1981. (POS). Observasjon i hekketiden. Fstby-Grdtvedt. Observasjoner fra perioden 1970-85. (AHA). Bestanden i omradet ved Os ansles til omla5 5-10 par. (AEA)

ingen konkrete reirfunn, ei heller observzsjoner av revirhevdecde individer. "Jeg har aldri funnet skogduereir i Qolvsdy" (JII).

i'ekking v/?resjerkilen lransjd. Gamelt svartspetthull iosp Ca. 1978. (gLt,A??!3).

Ingen oylysninger forelrgger.

Hekking $rmennesst. Xattuqlekasse opphe?.gt p4 om. C-amelt kaiereir biukt son reirnaterialc. 3la?dinnsskog v/kant av my?. 2C?n til dyrket mark. 62.C5.73.- kaiereir n15 egg. 03.06.73.- l sko,:- duee~q.22.qE.73.- l skoodueun~e. (B?Y,SK3,LBU).

Fokkin? Taskenlunden. I innhil lind F Slendet Ibvsko?. (%.a svor~or).Ldvsko~slund.Ratturle her o~sChekket her. 2-3 par sko~duehekker. Ca. lo?C. (dL!,;P.t.).

Gbservasjon i 'r.e!cketideen. 1 par v/'lihl ll/'-7? (LPST).

Yekkin.7 Xihl. YFnst 11 car. 1076. I kulturlandskon. (ZDSX).

Xekkin- Skovl;?, 1 ner c?.. 1376. (ULV). 15L( . . ..~...... J : ..1 Hekking Tomb jordbruksskole. 3 par i 1075. (AA31,PLU)...... -a .~..," ... .r . ? . ..\.. j.. Hekking Tonbdalen. 2 par i 1976. I kulturlandskap. (AAN,ULU). ,. 3 -,.;-i-. >.:.i ... . . $5.. SAFPSBORG KOMYUNE . . .:, ..~,. , :

. . ~ ~.'.,..., .:::J Ingen oylysninger foreligger. -. .l,:! .~,.., < ..~.~,,, : SKIPTVEDT KOMYUNE . ..J.. . - .;; .;; .~,4 ...... d .. :..7 Ingen opplysninger foreligger...... ,. ,.>- . .,...... -1 ..i SXJ2SEF.G KOYWJNE. . .. 1 revirhevdende individ Hafslundsparken STi 31.07.83. (GHP.). Hekking Molteberg. Kattuglekasse i bjMrkelund v/dgrket mark. 31.05.73. Hekkingen ble misl:rkket,antageli.: p.5r.a. konkurensse med kaie. (a?Y,SXO,LBU). Observasjon i hekketi2en i potensiell hekkebiotop. lrlStorda1 QG.1l6.80. (GHP.,OK?). Hekking Suterdd. Cammelt spettehull i osp. i kulturlandskap. 13.05.7b.- 2 unzer. 2?.07,7;1.- 2 uneer.!3dje kull). (53Y,SKO,LSS).

Ingen oplysnin~erforeliqer.

SQCGSTAD E(OV"UFIE...... : 1 revirhevdende individ v/Kallaksjden 25.03.75. (AEA). -. i. .G.,. .. ..?i 1 revirhevdende individ v/Hzrsetersjden 11.05.75. (A%A). :.~. j i . . Yinst 3 ?ar hekket langs Peravassdraget i 1975. (AEo). . ., . . I kulturlandskap. . .

.. % Zekkinw Trdgstad kirke-Grav. 3 nar hekker. Observasjoner fr2 perioden 1970-83. (AHA).

., . Eekking Strdnes (utenfor reservat). 2 nar.1 kultu~lendskap. , . . Observasjoner fra nerioden lQ7Q-R3. (A.?).).

Hekking Eolleby. 1 mr ~3.Bker3olme rn/dyrket mark onkring. iw. !?LA).

Cbservasjon i hekke ti"^. -L %g?cdselvaomrfidet 02.07.n2. Inuen hekking er inielertid konstattert her. (QLo,Q.?Y). i I 55 i - ...... j VPRTEIG KOFMTNE.

Ingen oplysninger foreligger.

Observasjon i hekketiden i mulig hekkebiotop. V/Y@rkelva 06.06. 81. (MGV). Revirhevdende individer h@rt vest for Tolfsenga og dst for %ds- engkilen v/kulturlandskap. 16.05.76. (AAN). Hekking Helgedalen. I svartspetthull i furu/ospeskog. 51.05.79. (J9) .

AAN - .krnfred Antonsen RRY - !?eidar Ryen AHA - Atle Hapa SKO - Steinar Koht A90 - Asgeir Rosnes ULU - Ulf Lucasen ERY - Eengt Rydin VER - ilidar Brenne GHA - Geir Eardeng gL3, - byvind L&gbu C-ST'.- Geir Stenmark HKA - Heraod Karlsen ENE - Aans NESS IJA - Ingar j. Andersen JBO - Jbrn Eahmer Olsen J11 - Jan Ingar Iversen JRA - Jo Ranke LEU - Leiv Bunes LEK- Den lokale rapport og sjeldenhetskonnite

?GT? - ??orten G. Viker YAU - Vorten Eunn FIOL - Morten Olsen POPE - Vagne Pettersen OJ?! - Cle J#rpen Eanssen OK9 - Ottar Krohn ?OS - ?er Otto Suther n31 - ?.mr Filertsen ?G3 - Rune G. Bosg oL.4 - 7unar Larsen ?MO - Xoy Nordbakke

NOVEMBER 1383

OVE OLSEN

HORTULANEN Emberiza hortulana

I @STFOLD OG DE S0RLIGE DELER

AKERSHUS. INNHOLDSFORTRGNELSE.

1. INNLEDNING

2. UNDERS~KELSYSOMRADET

3. HISTORIKK 3.1 Perioden 1800 - 1930 3.2 Perioden 1930 - 1960 3.2.1 Akershus og Oslo

3.2.2 Ostfold

3.3 Perioden 1960 - 1982

4. FELTARBEIDET; METODER OG

RESULTATER

. ~ 4.1 Metoder

L .2 Resultater

5. DISKUSJON; KONKLUSJON OG

VURDERING AV VERNESILTAK

5 .l Diskusjon og konklusjon

5.2 Vurdering av vernetiltak

6. LITTERATUR -3-

1 . INNLEDNING. Hortulanen (Emberiza hortulana L.) er i dag ukjent fugl for de fleste ornitologer. Fra 5 ha vmt en vanlig fugl for

30 ar siden, er den idag nesten forsvunnet fra det meste av sitt tidligere utbredelsesomr~depa 0stlandet. Nyere undersakelser fra Oppland og Hedmark har vist at hortulanen ikke er helt forsvunnet. Da dessuten en bestand pa Liermosen i

Akershus ble oppdaget i 1981, oppsto sparsmalet om arten ogsa fantes andre steder pa Sar-bstlandet. Dette var bakgrunnen for at A.Sollien og forfatteren fikk i oppdrag av

Miljaverndepartementet a kartlegge forekomsten av hortulan i bstfold, Akershus og Sar-Hedmark. Distriktet ble delt mellom oss, men vi ble pa forhand enige om hvordan feltarbeidet skulle legges opp. Denne rapporten omhandler den s0rlige delen av omradet. Asbjarn Sollien behandler den nordlige delen i en egen rapport.

En stor takk rettes til Geir Stenmark for gjennomlesning og kritikk av manuskriptet og for opplysninger fra bstfcld.

Videre takk til Morten Viker, Atle Haga, Geir Hardeng og

Ole Jargen Hanssen for opplysninger fra 0stfold.

2. UNDERSBKELSESONR~DET.

Denne rapporten dekker 0stfold og folgende kommuner i

Akershus: Asker, Bzrum, Oslo, Nesodden, oppegard, Larenskog,

Aurskog-Haland, Fet, Skedsmo, Rdingen, Enebakk, Ski, As,

Frogn og Vestby. Omradet er vist pa figur 1. - L'$ -

Figur 1. UndersOkelsesomradet. 3. HISTORIKK. 3 .l Perioden 1800 - 1930.

I denne perioden var hortulanen en vanlig hekkefugl i hele undersdkelsesomradet. Pa begynnelsen av 1800-tallet ble den karakterisert som meget vanlig (Rasch 1838) og arten holdt stillingen videre ut i arhunderet (Collett 1864, 1868).

Neste referanse til arten i dette omradet gir Collett (1921).

Han angir at den er vanlig og at den har spredt seg de siste

60-70 ar. Om det menes en okning av utbredelsesarealrt eller

0kning i antall er uklart. Fra perioden videre til 1930 finnes ingen vurdering av artens stilling, men p5 grunnlag av at den fortsatt var vanlig rundt 1950 (se nedenfor), antas det at situasjonen var uforandret.

3.2 Perioden 1910 - 1960.

3.2.1 Akershus og Oslo.

I perioden 1930 - 1947 finnes bare en angivel-se av at arten er vanlig i As ca. 1940 (Bjorkli 7949). Lavenskiold (1947) skriver at den opptrer i starst antall sor og ost i landet.

1947 hekket hortulanen pa Blommenholm i Barum og karakteriseres son vanlig i Asker og Bzrum fram til ca. 1950 (ABFOF

1975). Fra begynnelsen av 1950-tallet foreligger endel observasjoner gjort av Halfdan Moller (Maller i brev) og arten var da ikke uvanlig i Oslo-omradet. Det foreligger ingen publiserte observas j oner 1952 - 1960.

1.2.2 0stfold. Ogsa fra 0stfold foreligger svmt fa ogpl-ysninger fra denne tid-en. Abro (1959) nevner hortulan fra @ksen@ya,VansjG sommeren 1958. Trolig har utviklingen vart lik den i Akershus og Oslo. -6- 3.3 Perioden 1960 - 1982. Fra 7960-arene foreligger svzrt fa opplysninger om arten.

Fra Akershus finnes bare to referanser til hortulan. Den angis som hekkefugl ved Vorma-Andelva i Zidsvoll i perioden

1965 - 1973 (0.J.Sarensen upubl.). Dessuten ble 1 ex sett p$

Tuentangen, Nordre gyeren 15.5.1968. Jeg kjenner ingen observasjoner fra 0stfold p5 1960-tallet.

Den akte fugleinteressen, og ikke minst opprettelsen av lokale rapport- og sjeldenhetskomiteer (LRSK) pa 1970-tallet, ga et bedre bilde av forekomsten. En oversikt over kjente

observasjoner i hele Akershus og Oslo (tabell 1) og 0stfold

(tabell 2) i tiden 1970 - 1982 er gitt nedenfor. Observasjoner pa Liermosen, Aurskog-Haland er ikke tatt med i tabellene.

I figur 2 gis en summering av forekomsten i Akershus og

@stfold 1800 - 1982 basert pa tilgjenglig litteratur/opplysninger . Geografisk Lordeling av observasjonene er vist pa figur 3.

Me~et vanlig

Vanlig

Hel. vanlig re-7 ~ tallig

Sjelden

Borie

Figur 2 Sommendrag av hortulanens forekomst i Akershus og 0stfoiO 1800 - 14E2. A - Akershus og 3 - Os~fold

3.4 Liermosen. , ." - .. -., . ;,xi'-n;,xi'-n;,xi'-n;,xi'-n;,xi'-n-.n Liermosen nord for Bjorkelangen, Aurskog-B0land komxune ble oppdaget son hortulanlokaiitet i 1980-81 av Asbjarn Collien og Oddvin Lund uavhengig av hverandre. Omradet er beskrevet av Lund (1981) og Collien (1983). I grens 1980-82 var det

8-10 revirhevdende hanner i omradet &lig.Dette var da eneste kjente hezkelokalitet for arten i Akershus og mstfold 1L3 Antall gato Sted Referanse

? 1965-1973 Vorma/Andelva, Eidsvoll 0.J.Sarensen upubl. 1 juv 22.6.1970 Vardasen, Asker ABFOF 1975 I m 19.9.1970 @stensjovannet, Oslo Dahl et al 1978 I m 28.8.1971 @stensj@vannet,Oslo Dahl et al 1978 I m 27.5-23.6.1974 Kusand, Nordre 0yeren N0F 1977 ?Im 20.4.1975 .krnes Gard, Nordre 0yeren LRSK/O&A 1 ex 14.8.1976 Arnestangen, 5yeren N0F 1977 1 ex 31.8.1976 Fornebu, Barum G.S.Andersen upubl. 1 ex udat. 70-tall Borgen, Asker ABFOF 1975 I m 21.6.1977 Skaret, Maridalen, Oslo LRSK/O&A 1 ex 28.8.1977 Fornebu, Bmum G.S.Andersen upubi, 2-4 ex 4.9.1977 Fornebu, Barum G.S.Andersen upubl. 1 ex 6.9.1978 Fornebu, Barum G.S .Andersen upubl.

Tabell 1. Kjente observasjoner av hortulan i Oslo og Akershus i perioden 1970-1982 (untatt observasjoner fra Liermosen, Aurskog-Haland). ? betegner at observasjonen er usikker.

Antall Dato Sted Ref eranse

? l ex ? Remmendalen, Halden Hardeng 1976

Tabell 2. Kjente observasjoner av hortulan i 0stfold i perioden 1970-1982. ? betegner at observasjonen(e) er usikre eller at mangelfulle opplysninger foreligger. Figur 3. Observerte hortulaner i omrffdet i perioden 1970 - 1983. Firkanter symboliserer trekkobservasjoner og rundinger viser observasjoner i hekketiden. Liermosen er markert med et kryss. - 9 -

4, FELTARBEIDET; METODER OG RESULTATER.

4.1 Metoder

Feltarbeidet ble lagt opp med sikte pa a besoke et representativt utvalg av passende lokaliteter i omradet. Tilgjenglig litteratur ble gjennomgatt og pa grunnlag av denne ble folgende biotoper plukket ut: Torvmyrer (som Liermosen), langs jern- banetrasser (som tildels pa Toten), ravine-landskap, langs vatmarker og pa beiter. Videre i en viss utstrekning hogstfelt og tilfeldige partier i kulturlandskapet.

Det ble gjort 4 reiser under feltarbeidet. Nedenfor folge? en oversikt over stoppesteder underveis, samt type lokalitet

Reise 1 . ?l .mai Kornnes Torvmyr, hogstfelt. Reise 2. l.juni Krok Beite.

Folkenborg Vatmark, eng.

Lundstjernet V5tmark.

Gj0sjOen Vatmurk, eng, bsits.

Myr ved Solerud Tilgrodd torvmyr.

Tjern ved Fl.0vik Vatmark.

Ved 0rnekula Tilgrodd torvmyr.

Kamhauvannet Vat mark.

Svingen Jernbanetrase.

Ingedal ~ernbanetrase. Rakkestad Raviner/eng , j ernbanetrase .

Reise 3. 7. juni. Solstadvannet Vatmark, beite. Ski-Krakstad Jernbanetrase.

Nord for Ski Jernbanetrase.

l*!idtsj0vannet Vatmark, veikant.

Nzrevannet Vatmark, veikant.

Blylaget Veikant, beite.

Ved Vestby Jernbanetrase.

Ved Kambo Jernbanetrase.

Rygge-Rade Jernbanetrase, veikani I&L Figur 4. Stoppesteder under feltunders0kelsen 31 .mai - 15.juni 1983. Augebergholen-

Skinnerflo Vatmark, jernbanetrase

Kjennetjernet Vatmark.

Myr ved Degernes Torvmyr.

Reise 4. 15. juni Kallakmosen-

Kallaks j @en Torvmyr, vatmark, hogstfelt.

H~rsetersjBen Vatmark, beite.

Bastad Flere raviner med eng og

beiter.

Slitu Jernbanetrase, veikant.

Ser for Mysen Jernbanetrase.

Lysaker ved Glomma Eng, beite, veikant, va.tmrk

Stoppestedene er inntegnet pa figur 3. Nummereringen er g j ort fortlepende.

Keisenes utLgangspunkt var Laken, Aurskog-Haland og startet

omkring kl 0530. Det var ikke mulig a beseke alle lokalitetene i den antatt beste tiden av d@gnet (morgenen). Siste observa-

sjon for dagen ble gjort omkring kl 1500.

For Asker og Bzrum og Oslo, samt Nordre 5yeren ble opplysninger

innhentet fra lokale ornitologer. Videre har jeg hatt tilgang til innkomne opplysninger til LRSK astfold og Oslo/Ake,,-"hus.

4.2 Resultater.

Det ble ikke registrert noen hortulaner under feltarbeidet.

Utenom f@rnevnte Liermosen, kom det inn kun en observasjon

av hortulan i unders@kelsesomradet: 1 ex Stordal, Skjeberg

7.5.83. ?a Liermosen var det forbvrig allerede 15.5 flere s-pgende hanner (A. Thune pers .med. ) . Personer som har reist mye rundt i Ostfold og Akershus de seinere ar, som blant andre A.3aga og G.Bardeng har aldri patruffet arter i omradet. Akkurat det sier kanskje ner om forekomsten enn det utfmrte feltarbeidet.

Det innsamlede materialet viser at arten er meget sjelden.

Hekking er trolig untak i Ostfold og det meste av S5r-Akershus.

Liermosen er eneste kjente hekkested, men det kan ikke utelukkes at hekking kan forekomme andre steder. F.eks. kan den unders5kte torvmyra ved Degernes vise seg a vzre et mulig hekkested. Myra er mindre enn Liermosen,men er ellers ganske lik biotopmessig. Et forvanskende moment er at arten ofte holder til pa slike steder som i liten grad besakes av ornitologer.

5. DISKUSJON; KONKLUSJON OG VURDERING AV VERNETILTAK.

5.1 Diskusjon og konklusjon.

Hortulanen har fra Oppland og Hedmark vist seg a vzre en vanligere fugl enn tidligere antatt. Den finnes f.eks. pa,

Ostre Toten (Gaarder 1983) og i Ringsaker (Haugan 1981), mon synes a holde til i biotoper som stort sett er darlig under-

s~kteav ornitologer. Slike biotoper er veikanter, jernbane- traseer, smg l5vtreholt, akermark med innslag av l5vtr~r, sterre frukthager og beitehager. Stolt (197L) nevner eng med frittstaende trzr med stor krone som karakterbiotop ved Uppsala i Sverige. Disse forholdene gjmr det ogsa vanskelig a ga ut a finne arten nar den apenbart er sterkt redusert i antall.

Grunnen tll hortulanens kraftige tilbakegang de siste 30 &r er diskutert av flere forfattere, blant ennet Otterlind og

Lennerstedt (1961) og Stolt (1974), og flere arsaker er foreslatt: pesticider, maritiniserirg av klimaet, landskaps- forandringer og inngrep under trekket og overvintringen. Mest

i0yenefallende av disse mulige arsakene er landskapsforandringen 'Q i0yenefallende av disse mulige arsakene er landskapsforandringen. Siden 1950 har det blitt gjort store forandringer i kulturlandskapet, med inngrep som f-erning av l~vtrar, sammenslaing av akerarealer, bakkeplanering, 0kt drenering m.m. (se Asheim 1978). Denne utviklingen er kanskje mest tydlig i korndistriktene i de s0rligste delene av Gstlandet, mens i omrader der husdyrholdet fortsatt opprettholdes (f.eks i store deler av Hedmark og Oppland) har utviklingen vzrt mer moderat.

Hvilke faktorer som her hatt betydning for hortulanen er imidlertid vanskelig a fastsla. Stolt (1974) mener imidlertid at pesticider i hekketiden har hatt liten betydning og fram- hever landskapsf orandringer som en viktigere faktor.

Det vi veG sikkert om hortulanbestandens utvikling er: a) Den gikk kraftig ned i antall pa 1950-tallet. b) Nedgangen var minst i de nordlige delene av 0stlandet. c) Det er ingen sikre tegn pa at bestanden er pa vei opp. d) Arten finnes meget spredt, men tettheten i et "refugie"

som Liermosen er ganske stor.

5.2 Vurdering av tiltak.

Nar det gjelder Liermosen synes det un0dvendig med tiltak hvis torvstrOproduksjons-metodene ikke forandres eller produksjonen okes eller minskes kraftig.

Viktigste tiltak som skulle kunne bedre/ikke forvzrre hortulanens situasjoni det aktuelle omradet, er bevaring av de rester av kulturlandskapet modell 1950 som fortsatt finnes.

En anderledes skj5tsel av dagens kulturlandskap kunne ogsa tenkes a ha effekt (se Asheim 1978). Begrensning av gift- bruken kan ogsa virke, men ned en art med savidt uklare grunner for tilbakegangen og med sa veriert biotopvalg, er det nesten umulig a komme ned velegnede tiltak i Norge. 470 det nesten umulig a komme med velegnede tiltak i Norge.

Internasjonalt kunne bedre beskyttelse under trekk og over- vintring bedre tilstanden. Spesielt kan utstrakt fangst i

Syd-Europa ha hatt negative fOlger for bestanden.

6. LITTERATUR. ABFOF (Asker og Bzrum Feltornitologiske Forening) 1975: Fuglelivet i Asker og Bwrum. Asheim, Vidar 1978: Kulturlandskapets historie. Oslo. 156 s. Bjorkli, A. 1949: Fugleliv i Sondre Akershus. Fauna 2: 132-133. Bu2es, Leiv, B.A.Andersen, S.Koht og Bengt Rydin 1974: Kjennet,jernet. @stfoldornitologen l(2): 5-12. Collett, Robert 1864: Oversigt af Christiania Omegns Orniiho- logiske Fauna. Christiania. 231 s. Collett, Robert 1868: Norges Fugle og deres geographiske Udbredelse i Landet. Forh.Kongl.Vidsk.Akad.: 116-193. Collett, Robert 1921: Norges Fugle I, ved @.Olsen. Kristiania. Dahl, Hans-Jacob, Einar Timdal, Odd Bruce Hanssn, Jon Solberg 1978: Rapport 1. Fuglelivet ved 0stensj0vannet. Oslo Helserad, kontoret for natur og milj~vern.73 s. Gaarder, Geir 1983: Hortulanen pa 0stre Toten. Hujon 9: 61-65. Hardeng, Geir 1976: Fugletakseringer i edell@~.skogRemmendalen, Halden. 0stfoldornitologen 3: 84-91. Haugan, Reidar 1983: Hortulanen - en oversett fugl? Kornkraka ?3: 77-78. Lund, Oddvin 1981: Liermosen verdt et bes0k. Toppdy2krr1n 4: 66. Lavenskiold, H.L. 1947-50: Handbok over Norges fugler. Oslo. XI t 887 s. Nordre Gyeren Fuglestasjon 1977: Nordre Byeren rapport 1976. 73 s. Otterlind, G og I. Lennerstedt 1964: Den slrenska fagelfaunan och biocidskadorna. Var Fagelvh-d 23: 363-415. Rasch, Halvor 1838: Fortegnelse og Bemerkning over de i Norge forekommende Fugle. Myt Mag. for Naturviden- skaberne l(&hr): 357-389. Sollien, AsbjOrn 1983: Fuglelivet pa Liermosen i Aurskog- Boland 1981 og 1982. Toppdykkerln 6: 4-9. Stenmark, Geir 1981: Virksomheten ved AkerGya Ornitologiske Stasjon 1980. @stfoldornitologen 8: 12-1 7. Stolt, Bengt-Olov 1974: Gulsparven Emberiza citrinella och ortolansparvens Emberiza horiulana f8rekomst vid m Uppsala under 1960-talet. Var ~a~elv3r.d33: 21 0-21 7. Thelin, !.rne 1979: Virksomheten ve3 Aker0ya Ornitologiske Stasjon varen 1979. !2stfoldornitologen 6: 96-100. Abro, Arnold 1959: Avifaunistiske notiser fra VannsjG i flstfold sommeren 1958. Sterna 3: 249-251. PROSJEKT "STORE HULRUGERE I MOSSEDISTRIKTET"

Et figlekasseprosjekt for hekkearter som kattugle, perleugle, kvinand, skogdue og kaie 1985 - 1994

Lennart Fl~seth & Jo Ranke

Norsk Ornitologisk Forening, Moss og Omegn Lokallag i samarbeid med Fylkesmannens miljervernavdeling i 0stfold Ultimo mars 1995 FORORD

Moss og Omegn Fugleforening, et lokailag av Norsk Ornitologisk Forening, ble stiftet i 1978. Foreningen ble gdagtsom en fdge av at Kureijorden ble fiedet ved Kongelig resolusjon i 1978. Gdagetfor en forening for fugleinteresserte i Mossedistriktet ble lagt allerede i begynnelsen av 70-ara, da mange ildsjeler hadde lagt ned mye arbeid i registreringer og ringmerking av figlefaunaen i distriktet. De omrader som var blitt viet sarlig oppmerksomhet var Kurefjorden, Smdre Jeby og Vansjn, hvor man pa den tiden utredet eventuelle verne- og forvaltningstiltak.

Etter at de viktigste fiedningene var et faktum, sank noe av interessen. En del medlemmer fant nye hovedsatsingsomrader. Undertegnede startet forsiktig opp et gryende kasseprosjekt i begynnelsen av 1980-ara. Etterhvert kom flere med. En del smafuglkasser hang ute allerede. Interessen dreide na mer i retning av de store hulrugerne, de artene som kanskje hadde det vanskeligst a heegnede reirtrm i de kultiverte skogene rundt Moss. Undertegnede hadde innen utgangen av 1984 hengt ut 12 kattuglekasser, og betydelig flere skulle det bli i arene som fulgte.

I 1985-86 gikk foreningens medlemmer i gang for fUUt med kasseproduksjon i sbydsalen pa Bytarnet skole i Moss. Materialer &k vi gratis ka byggeplassene. Foreningen snkte ogsa om tilskudd til prosjektet, og ble bevilget kr 900 arlig fia Viltfondet.

Tusenvis av dugnadstimer er etterhvert lagt ned i kasseprosjektet, gjennom innsamlinger av materialer, kasseproduksjon, oppheng-g, kontroll, ringmerking, vedlikehold og rapport- skmiing. Per 1994 har vi hengt ut 88 kasserholker i Mossedistriktet, f$mt og fiemst i Vansjn, pa Jebya og i kulturlandskapet ved Ryggekysten.

Alt dette har vmt mulig takket vaxe alle dem som pa ett eller annet vis har stnttet opp om prosjektet i alie disse arene. Undertegnede vil i saxlig grad nevne og takke Anne Lindqvist, Dan Bendken, Rune Wiggen, Trond Skovdahl, Birger Olsen, Eilif Hjelseth, Havard Ellings- gard, Henning Karlbom og Kim Granholt som tidvis har vmt viktige bmebjeker i prosjektet. En takk ma ogsa rettes til alle de vehiillige gnuineiere som har gitt oss tiilatelse til a henge ut kasser og a kjme pa deres gnuin. En takk ogsa til Fylkesmannens rniljmernavdehg i 0stfold, Viltfondet og Naturfondet (0stfold Naturvern og 0. Ornitologiske Forening) som har stmet prosjektet nkonomisk og ved mangfoldiggi~ringav rapporten. En spesiell takk rettes til Anne Lindqvist og Dan Bendken som ogsa har bidran med tegninger og fotografier til sjnhre rapporten.

Jebya, Moss 20. mars 1995 Lennart Fieseth & Jo Ranke (prosjektansvarlige) side

FORORD...... i FOTOPLANSJE A: Perleugle ...... 11 B: Skogdue...... 15 C: Kattugle...... 19

KAPITTEL 1: Innledning ...... 1 1.1 Bakgrunn for prosjekt "Store hulrugere i Mossedistriktet"...... 1 1.2 Malsetting ...... 4

KAPiTTEL 2: Metoder og teknikker ...... 5 2.1 Skjemafining...... 5 2.2 Ringmerking...... 5 2.3 Gjenfunn og kontroller ...... 6 2.4 Kattuglenes trekkmmstre ...... 8 2.5 Ringmerkingsoversikt i kasseprosjektet...... 10

KAPITTEL 3: Noen resultater ...... 12 3.1 Biotopvalg...... 13

KAPlTTEL 4: Smafugl og sjeldnere arter i kassene...... 16

KAPITTEL 5: Kattugle (Strix aluco)...... 17 5.1 Innledning...... 17 5.2 Utbredelse ...... 18 5.3 Reproduksjon og hekkesuksess...... 20

KAPITTEL 6: Predasjon og forstyrrende faktorer ...... 25 6.1 Marplyndring...... 25 6.2 Menneskelige forstyrrelser...... 25

KAPlTTEL 7: Diskusjon og sammendrag...... 26 7.1 Diskusjon...... 26 7.2 Prosjektsammendrag...... 28

Litteraturliste ...... 29

Appendix l: Adresser og kontaktpersoner...... 29 KAPITTEL 1: Innledning

1.1 Bakgrunnen for prosjekt "Store huirugere i Mossedistriktet" 1 1986 sakte Moss og Omegn Fugleforening om tilskudd fia miljmemavdelingen til et igangsatt prosjekt om store hulmgere. Foreningen onsket a kunne hige opp en del allerede uthengte kasser, samt a produsere flere kasser for arter som kattugle, perleugle, kaie, kvin- and og skogdue. Foreningen ble bevilget kr 900, et bebp som ble utbetalt arlig ka viltfondet.

Vi fikk egnede materialer fia forskjellige byggeplasser i Mossedistriktet i denne perioden av 80-ara somvar sterkt preget av utbygging. De fleste stme handlesentra ble oppfbrt, om det var aldri sa iile for landskapet, var det godt for noe, siden det ikke var problemer a fa fan pa finerplater til kassene vare. Utallige kvelder ble tilbrakt i sbydsalen pa Bytamet skole i Moss, hvor medlemmene produserte perleugle- og kattuglekasser etter samlebandsprinsippet (aseth 1991).

Til og begynne med ble kassene hengt ut i skogomradene ved Van& men etterhvert har ogsa en del kasser blitt hengt ut i kuiturlandskapene utenfor Raet i Rygge og pa Jebya. I bpet av disse arene har foreningens medlemmer hengt ut totalt 88 kasserholker. Av disse er det kun en perleuglekasse som har blitt stjalet, og en kattuglekasse er blitt revet ned og kastet ca. 200 meter fia opphengningssted.

Kattuglekassene er beregnet pa arter som kattugle, kvinand og laksand. Perleuglekassene er beregnet pa perleugle, skogdue og kaie. Det er ogsa hengt opp noen fa spuweugiekasser. I figuren under angis det nzrmere hvor kassene er hengt opp, og hvilke kassetyper det dreier seg om.

Kassenes geografiske fordeling/Kassetype Kugle P.ugle S.ugle Totalt VansjdMossemarka (Moss, Rygge, Rade og Valer) 29 26 5 60 Smdre Jeby, Moss 10 - - 10 Nordre Jeby, Moss 9 - - 9 Utenfor Raet i Rygge 8 - - 8 Totalt opphengte kasserholker i Mossedistriktet 56 26 5 87 Tabell 1.1: Prosjektkassenes geograhke fordeling og stmelse. Kugle = Kattugle, P.ugle = Perleugle og S.ugle = Spuweugle.

Ikke alle disse er tan i bruk av de store hulnigerene, men de fleste har i en eller flere sesonger huset smafugler. Enkelte ar har ogsa ekom laget bol i kassene. Som en kuriositet kan det nevnes et spettmeispar som hekket to ar pa rad i ei kattuglekasse, hvor det store reirhullet var murt igjen til en passende diameter pa 4 cm. OSTFOLD FYLKE 2 MOSSEDISTRIKTET

Figur 1.2: Fordelingen av prosjektets kasser og holker. e = 1 Kattuglekasse, = 2-3 kasser, = 4 eller flere i= 1 Perleugle-ISpurveuglekasse, 1 = 2-3 kasser, = 4 eller flere

Mesteparten av kassene henger Vansjaomradet. Det var her foreningen startet opp prosjekt "Store hulrugere i Mossedistriktet". Etterhvert er det ogsa blitt satset mer oa Jeha. Jeiqa har ogsa et bra antall med naturlige hultmr somer egnet for blant aket kakgle, Sjal om mesteparten av kassene fremdeles er i Vansja,- har de fleste hekkhaene blitt registrert pa Jeiqa og i Rygge utenfor Raet. 1.2 Malsettinger

Foreningens viktigste malsettinger med prosjektet har vart:

* a kartlegge bestanden av store hulrugere i Mossedistfiktet

* a bedre hekkemulighetene for de store huhugerne i omrader som de naturlig harer hjemme i

* a komme i dialog med grunneierne om hvilke hensyn de kan ta i skoghmket for bedre a ta vare pa mangfoldet i fuglefaunaen

* a aktivisere vare medlemmer

De to &rste malsettingene har vi i stor grad klart a gjennomfbre. En dialog med meierne har ikke blitt iike mye prioritert fia var side. Men de fleste meiereble kontaktet muntlig &r vi hang opp kasser i deres omrader. Fiere av dem har vi i ettertid han arlig kontakt med, og de ser positivt pa det foreningen driver med og det de far av tilbakemeldinger om hekkeresultater. Vi haper a bygge ut samarbeidet ytterligere, ikke minst ved a gi ut en brosjyre om prosjektet og hvilke enkle tiltak den enkelte grunneier sj0l kan gjsre for a bedre forholdene for hulrugerne.

Siste malsetting er dehis Mgt opp. De Grste fem arene var flere med enn i dag. Det var da mesteparten av kassene ble laget. Vi har EQlelsen av at de fleste syntes det var moro a lage kassene og henge dem ut, men de hadde kanskje ikke samme interessen for det rent faglige i dette, ved arlige registreringer etter samme metoder for a fa sa sikre data som mulig. AUe hadde til og begynne med ansvar for noen kasser hver. Etterhvert dabbet interessen av for enkelte, hovedsaklig pa gnuin av transportproblemer. Resultatet av dette var et stsrre merarbeid for de fa som hadde tilgang pa bil i prosjektet.

Undertegnede mener at et forsak pa a delegere ansvar er lite •’iuktbart i lengden sa lenge resultatene fia de arlige kontrollene i mer eller mindre grad uteblir. Vi haper at denne rapporten i stme grad vil stimulere foreningens medlemmer til innsats i arene som kommer, og at de lettere kan se nytten av arbeidet bade rent faglig og som en opplevelse og erfaring.

En annen gmtil dalende interesse kan vare at veldig mange kasser henger i trauten klatremuligheter. Yngre medlemmer avskjares derfor &a mulighetene til a kontroilere kassene sjal sidende kanskj;ikke har tilgang pa bil og stige. Enten & kassene heretter henges i trar som det er mulig a klatre i for kontrokrene, og dermed risikere at uvedkommende giar hz~verkener forstyrrer hekkefuglene pa annet vis, eller sa ma man lage noen enkle stiger som kan iemmes i terrenget nar kassene. Hvis ingen av delene giares, vil aU kontroll i fiamtida utelukkende gjares av dem som har ba takgrind og stige, og dem er det ikke sarlig mange av i foreningens aktive milja. KAPl'iTEL 2: Metoder og teknikker

2.1 Skjemafering Hvert ar har de fleste kasser blitt kontrollert i tida 15. april til 15. mai. Kassene som da har vart okkupert av hulrugere, er blitt fulgt opp ved etterkontroll og ringmerking to til tre uker senere.

Ved hjelp av et standard skjema har kontrohen notert ned alle kjente data. Klekkingsdatoene er beregnet ut fia ungenes stsrrelse ved kontrollene. For kattugle, er for eksempel ungene for sma til a ringmerkes hvis de er yngre enn ca. atte dager gamle, fordi beina er for sma. Et annet holdepunkt er at ungene utvikler de &rste tegn til fjar ved ca. 16- 20 dagers alder og at de gjeme forlater reiret 28-30 dager gamle (Hagen 195 1, Hafiom 1971).

Tabell 2.1: Registreringsskjema for hekkinger i kasseholk pa narmere angitt lokalitet. Eksempel pa ut@lt skjema. Kassenr.: ....14 ...... Opphengt (dato&): .... 20.april 1987.... Type: ...Kattuglekasse ...... mdeover marka:. .. .4,5ra ..... Opphengingssted:... Nygard, Vansjs, Rygge...... Flwehdlets diameter: ... 140 m .... Oophengers naw:..LF%, JR4......

reiret ved kontroll. Hunnen ringmerket 2515, OB 02327. Ungene

Xdato = Klekkingsdato, UkLegg = Ukiekte egg, Fi.unger = Flygedyktigeluthoppede unger

2.2 Ringmerking De fleste ungene er ringmerket, og enkelte foreldrefugier ogsa. Tilsammen 265 store hulmgere er ringmerket siden 1983. Se formig tabell 2.2. Ved hjelp av ringmerking kan man skaffe tilveie opplysninger om de forskjellige arters trekkveier, vinteroppholdssted, hekkeplasser, dsdsarsaker, alder mm.. Mange spar seg omvi ikke vet nok om de fleste fuglearter. Det gjsr vi forsavidt, men ringmerkingen ma likevel fortsette fordi det kan tenkes at trekkrutene endres over tid gnuinet menneskelige forstyrre1ser. MiljsgiRer &rer ogsa til stme dsdelighet og Mgelig kortere levealder og dariigere hekkesuksess. Den fremtidige ringmerkingen vil kst og fiemst vare en mate man kan overvake bestandene og finne Eam til de tmsler hver enkelt art star overfor. Visse arter har man for liten kjennskap til fordi gjenfunnene er for fa til at man kan trekke noen konklusjoner. Ringmerking av store hulmgere i vart prosjekt, har forelapig bare resultert i gjenfunn og kontroiler av kattugler, ofte pa samme sted som merkestedet ener innen en radius pa fa kiiometer. 2.3 Gjenfunn og kontroller av fugl merket

Tegnforklaring

X Kjmn ukjent M Hann F Hunn Pull. Reirunge Ad. Adult = voksen - Hekkende fugl Ik Fugl i sitt Grste kalenderar Ik+ lk eller eldre 2k Fugl i sitt andre kalenderar 2k+ 2k eller eldre + Skutt eiler drept av menneske ++ Drept av predator X ei et dhd (4 Funnet sjuk eller skadet XA Funnet fot med ring v Kontrollert og sluppet 1-5-21 Alder etter merking (l ar, 5 mndr. og 21 dager) Stav. Stavanger Museum As Stat.~ilt.As.(nedl.) zoolm. Zoologisk Museum Oslo (nedl.) l("&') Parentesen angir koordinatene for merkested. 2(" &') Parentesen angir koordinatene for gjetinfunnsted. 1/20 ~oordinatenefor merkested og gjennfunnsted er de samme N, E, S &W Nord,@st,Syd og Vest

Kattugle, (Strix aluco) Nummeneringen (l),(2) osv. fhlges i figur 2.1 side 9!

As30118 (l) X Pull.i kasse 02.06.1986

x mot Mndu 21.03.1987 2(59"20'N-1O041'E)

ZooliaOB00420 (2) X Pull.i tre 03.06.1985

Zoolm.OB00413 (3) X Pull.i kasse 25.05.1985 ZoohOB02335 (4) X Pull.i kasse 06.06.1990

x drept av tog 12.05.1991 2(59"25'N-lO04O'E)

ZoohOB00410 (5) X Pull.i kasse 23.05.1985

x gammel 28.06.1986 2(59"20'N-10•‹47'E)

ZoohOB02328 F 2k+ =i kasse 29.05.1990

v = nabokassa 03.05.1992 2(59"20'N-1O041'E)

ZoohOB0042 (6) X Pull.i tre 03.06.1985

v = i kasse 03.05.1992 2(59"23'N-1O041'E) v = i kasse 10.05.1994 2(59"23'N-1O041'E)

ZoohOB02414 (7) X PulLi kasse 18.05.1992

X Pull.i kasse 04.05.1990

v = i kasse 11.05.1993 2(59"25'N-10•‹38'E)

X Pull.i kasse 18.05.1992 Telemarkslunden,Ry. 1(59"23N-1O041'E) v = i kasse 26.05.1993 NznqRygge 2(59"21'N-1O043'E) 4 Km SSE 1-0-8

X M.i kasse 27.05.1991 Smpa,Dilling!q, Moss 1(59"25N-1O045'E) v = i kasse 23.05.1993 Nygard,Rygge 2(59"25'N-1O046'E) 1 Km E 1-11-2 v = i kasse 10.05.1994 Nyg&d,Rygge 2(59"25W-1 0•‹46'E) 1 Km E 2-11-13 F 2k+ = i kasse 08.05.1988 V.Nes, Jeloya, Moss 1(59"29'N-1O038'E) v = i kasse 08.05.1991 V Nes, Moss 2(59"29'N-1O038'E) O Km 3-0-0 x ved kasse 10.05.1994 V.Nes,Moss 2(59"29'N-1O038'E) 250 m E 6-0-2

X lk ved tre 01.06.1991 Reier, Jeloya, Moss 1(59"26'N-1O038'E) Kjeilandsvik, Moss 4 Km NNE 2-1 1-22

X Pull. i tre 20.05.1983 Aiby, Jeloya, Moss 1(59"25'N-1O037'E) v = i kasse 23.05.1994 Renneflott N, Moss 2(59"29W-1O038'E) 7 Km N 11-0-3

X Ik ved kasse 20.06.1993 Botnertjernet, Rygge 1(59"21N-1Oo40'E) x trafikkdrept 31.07.1993 N Ringvoll, Hobd 2(59"3StN-1O055'E) 35 Km NNE 0-1-10

X Pul1.i kasse 10.05.1994

x ved trafo. 20.07.1994 2(59"23'N-1Oo41'E)

2.4 Kattuglenes trekkmenstre Gjenfunnsdataene viser at kattuglene er ganske stasjonare, og nar de Grst har funnet seg et territorium, blir de der livet ut. Det er de yngre fuglene som er rastbase, og de kan trekke ganske langt frrr de finner seg et ledig territorium. Blant vare 16 gjenfunn av kattugle, er de kontrollert eller heti gjennomsnitt 7,7 km fra merkestedet. Det nmmeste gjenfinnet var bare 250 meter fra kassa. Det gjenfunnet som var lengst unna merkestedet, gjaldt en traudrept kattugle som ble hetved Nordre Ringvoll i Hobel 35 km unna merkestedet som var Botnertjernet i Rygge. Av andre mteressante funn, er blant annet ei kattuglehunn som ble merket som unge pa Alby i 1985, og som har hekket flere ar pa rad i Telemarkslunden i Rygge. Ei kattuglehunn som ble merket som unge pa Alby i 1983, ble funnet hekkende ved Renneflott pa Nordre Jeloy i 1994. Hunnen som hekket pa V. Nes dede trolig hsten 1993, men ble ikke funnet ksesongen 1994. Da var hun allerede erstattet med en ny hunn. Denne ble rinmerket 9. mai.

Haftorn (1971) nevner unntaksvis to fugler som forflyttet seg 480 og 220 km. "Heller i& ungfiiglene er smrlig vandringslystne, men en viss spredning av individene er likevel tydelig. 42 norske kattugler merket som unger ble etter et tidwomfrn ca. 3 mnd. til narmere 5 ar funnet inntil 80 og 100 km fra merkeplassen, de fleste imidlertid betydelig narmere" (Haflom 197 1: 458). Kattuglenes trekkmenstre

Figur 2.1: Kart over merkesteder og gjenfunn- og kontrollsteder for kattugler som er ringmerket i Mossedistriktet 1983 - 1994. Kun ugler med trekkavstander pa 5 km eller mer, er avmerket pa kartet. Nummerreringen pa kartet Glger nummerreringen i oversikten i kapittel 2.2. @ = Merkested for nummer 1 og O = gjenfunnsted1kontrolIsted for nummer 1. 2.5 Ringmerkingsoversikt i kasseprosjektet

ART: KATTUGLE PERLEUGLE SKOGDUE KAIE ALDER: Ad. Pull Ad. Pull Ad. Pull Ad. Pull SUM AR

- l 1994 8 5 1 2 12 - 2 - 5 80 SUM 22 219 3 12 O 4 O 5 265 Tabell 2.2: Oversikt over store hulrugere som er blitt ringmerket i kasseprosjektet 1985-90 og hva som var merket de to forutgaende ar.

Totalt er 241 kattugler ringmerket. Av disse er 16 gjenfunnet eller kontrollert, det vil si en gjenfinmandel pa 6,6 %. Legger vi samme gjenfiuinsandel pa •’eks. perleugle, burde det vzre sannsyhg med et gjenfunn. Skogdue og kaie har vi forebpig merket for lite av til a kunne ha noen umiddelbare forhapninger om gjenfunn. Ut fia oversikten i tabell 2.2, bur man legge merke til hvordan topparet 1994 slo ut pa ringmerkingen, med hele 80 merkede individer. Med andre ord sa ble det i 1994 merket 30% av det som totalt har blin merket 1983 - 1994. FOTOPLANSJE A: Perleugle

Ringmerket perleuglehunn fsa Heuestangeu, Vansjg, Rade 18. mai 1994 Foto: Lemart Flmeth

Tydelig aldersforskjell pa to perleugleuuger. Den eldste er ca. 16 d0gu gamel, mens den andre er ca. 7 d0gu gammel. Henestaugen 18. mai 1994. Foto: Lemart Fbseth

Perleugleuugeu her es ca. 25 d0gu gammel og vil forlate reiret eu av de uwmeste dagene. Henestangen 27. mai 1994. Foto: Lenuart Fbseth. I g6 KAPITEL 3: Noen resultater

Av 87 kassertholker har 38 forskjellige kattuglekasser og 7 perleuglekasser (tilsammen 52%) vmi i bruk av hekkende kattugler, perlengler, kvinender, skogduer og kaier i undersekelses- perioden. Av alle uthengte kattuglekasser, er 68% blitt tatt i bruk av hekkefugl i en eller flere sesonger. Tilsvarende tall for uthengte perleuglekasser er kun 27%.

I arene 1983-1994 ble det ipenoden Loktober - 15.mars hengt ut 35 kasser. Innenfor denne penoden ma man henge opp kasser hvis man skal ha hap om a fa hekkefugl i kassene i den pafhlgende sesong, men gjennomsnittlig tid fia opphenging til kassene ble tatt i bnik har variert mellom 3,5 maned og helt opp til over 9 ar. Et bra gjennomsnitt ligger pa 27 maneder (2 ar og 3 mnd.). Na ma det ogsa sies at det er en del kasser som fortsatt star urmte, og som har gjort det helt fia prosjektet ble startet opp i 1986. Noen av disse vil derfor trolig bli flyttet til andre potensielle lokaliteter. Kun en kasse har blitt tatt i bruk samme var som den ble hengt opp, og det av et skogduepar. Har man hap om perleugle eller kattugle, ser det ut til at kassa ber henges opp senest i desember hvis hekking skal skje i ppafgende sesong.

AR Kugle P.ugle S.ugle Totalt uthengt og klare kasserlsesong (x)

Totalt 56 27-l* 5 87 (87)

'abell3.1: Antall kasser og- kassetyper~ - som befant seg i undersekelsesomradene til enhver tid. Tallene i parantesene angir hvor mange kasser som hang ute og som var klare i respektive sesong. Tallene i venstre del av siste kolonne angir hvor mange kasser som ble hengt ut i respektive sesong. Kugle = Kattuglekasser, P.ugle = Perleuglekasser og S.ugle = Spweugle- kasser. *: Ei perleuglekasse ble stjalet i sesongen 1994! 3.1 Biotopvalg I kulturlandskapet dominerer de menneskeskapte og pavirkede miljraer. Skogholtene og teigene er sma og omgitt av dyrka mark og bebyggelse. AUeer og randsoner langs veier og vassdrag er sartrekk og viktige viltkomdorer i landskapet. Det er hst og fiemsi her kattuglene er lette a lokalisere, men sj0l om bestanden kanskje er tettere i kulturlandskapet, hekker kattuglene ogsa i omrader hvor naturlandskapet dominerer. I sistnevnte omrader er likevel kattugla avhengig av noe dvrka mark i narheten. Hekkesuksessen i slike omrader er ogsa darligere di mav st~irre , - A- predasjon fia mar og trolig flere nmingskonkurrenter. I st0rre sammenhengende skogomrader og annen utmark som i liten aad er menneskeskaute, henger det ta kattuglekasser. De kassene som - A. - henger i slike omrader, grenser til dyrka mark i minst en av himmelretningene.

BIOTOP GRANSKOG FURUSKOG EDELLDVSKOG BLANDSKOG Totalt TOTALT 12 9 14 18 53 Tabell 3.2: Kattuglekassenes fordeling pa de dike biotoper.

BIOTOP GRANSKOG FURUSKOG EDELLOVSKOG BLANDSKO I I TOTALT I 2 1 18 1 2 I 4 1 26 1 l Tabell 3.3: Perleuglekassenes fordeling pa de dike biotoper.

For perleugla derimot, er utbredelsen st0rst i naturlandskapet hvor barskogen er mer sammenhengende. Men perleugla foretrekker ogsa apne omrader inntil hekketreet eller i det minste i narheten (Vedum 1986). Slike omrader kan vare myrer, hogstflater eller sma flekker med dyrka mark. Foreningens medlemmer burde kunne ake andelen av perleuglekasser i edekskog og blandingsskog i kulturlandskapet, hvor arter som kaie og skogdue opptrer hyppigere.

BIOTOPER GRANSKOG FURUSKOG EDELLDVSKOG BLANDSKOG Totalt HEKKING 11 18 58 32 119 Hekk./biotop 0,92 2,OO 4,14 1,77 - Tabell 3.4: Antall hekkinger av kattugle i kasser og i kjente hultrar fordelt pa de ulike biotpene. Antall hekkinger dividert pa biotop, er et forholdstall (en preferanseindex) som sier noe om hvilke biotoper kattuglene foretrekker.

Det ser ut fia tabell 3.4 at kattuglene sarlig foretrekker edekskog. Med et indextall pa 4,14, er det dobbelt sa stort som for blandingsskog og funiskog. Sistnevnte biotoper ma ogsa sies a vare popuiare sa sant de ligger i narheten av apne omrader som f eks. aker og eng. Rene ganskogs- bestander ser ut til a ha en meget lav preferanseverdi og skys sa sant hekkeplasser kan oppdrives i andre biotoper, sjd om granbestanden ligger i tillaiytning til aker ener eng. Hvis kassene i gran- biotoper benyttes, er det som regel bare for ett ar om gangen. Ofte har hekkingene i slike biotoper var^ mislykket, slik at det har gatt flere ar mellom hver gang de har vert i bruk. Hagen (195 1,1989) har noen av de samme erfaringer med ren barskog, men papeker samtidig at det er gunstig for kattuglene a ha noen bartrar eller helst gran i narheten hvor den kan sitte bortgjemt om dagen eller i den bladbse arstiden.

I unders0kelsesperioden har foreningen kun hatt 4 hekkinger av perleugle. En hekking har vart i sammenhengende granskog ut mot dyrka mark (Skirard, Valer), bare 7-8 meter &a =gnisvei. De tre andre tilfellene har vart i funiskog hvor to har ligget i narheten av dyrka mark (Henestangen i Rade) og igjengromgsmark (Fredskjarbraten i Rygge), mens en lokalitet har grenset til skogsbikei og hogstflate (Marbukollen i Valer). AUe lokalitetene er ved Vansj~.

I 1994 lyktes det ogsa a fa hekkende kaier i to kattuglekasser somvar uthengt i og ved edelhavskoglunder omgitt av dyrka mark (bed og Reier pa Jebya i Moss). Kvinand har vi bare hatt i ei kasse til na (Renneflott pa N.Jelny i Moss), men her hekket den til gjengjeld i tre ar. Denne kassa var plassert i sammenhengende funiskog, og hvor korteste vei til vann er Mossesundet ca. 500 m 0st for lokaliteten.

Det er videre registrert 8 hekkinger av skogdue, 5 av disse har vart i to forskjellige kasser i en og samme blandingsskog omgitt av aker og beiteenger pa DillUigoya i Vansj~.De tre andre har vart i edelhavskoglunder omgitt av dyrka mark ved Gr@ bed og Alby pa Smdre Jelsy.

De fleste kassene er plassert i narheten av kjmbar vei for a lette oppsyn og kontroil. Noen fa er utplassert pa syer og halvoyer i Van40 uten veiforbmdelse. Disse er man avhengig av bat for a fa sjekket. De kassene som nis med b4 ligger i gjennomsnitt ca. 200 meter fia vei. AUe kassene blir sjekket en gang i aret, i tiilegg opps~kesde kassene hvor det er konstantert hekking ved en passende senere anledning for kontroll og ringmerking. I bunnaret 1992 var kun 10 kasser av i alt 68 i bruk, og det ble tilbakelagt ca. 32 km til fots av kontrolimene. I topparet 1994, var det 80 kasser som skulle kontrolleres og da 30 av demvar i bruk, ble det tilbakelagt ca. 46 km til fots. FOTOPLANSJE B: Skogdue

Typisk hekkebiotop for skogdue. Blmdiugsskog i tilknytuiug til kulhulaudskap.

Pa dette stedet har vi et gammelt utmarksbeite. Nordre Dillingkiy,- ~ Vansja, Moss 27. mai 1994. Foto: hiart Fbseth.

Skogdueunger som er tatt ned for riugmerkiug. De er ca. 18-20 dngu gamle N. Digkiy 27. mai 1994. Foto: Lenuart Fbseth.

Skogdueuuge som er ca. 25 - 30 dagn gammel og som el- klar til a forlate kassa en av de narmeste dagene. N. Dhgq22. mai 1988. Kull uuuuner to var allerede pabegynt ved dette tidspunkt. Foto: Lenuart Fbseth. 440 KAPlTTEL 4: Smafugl og sjeldnere arter i kassene

Kattuglene har vart de flittigste brukerne av kassene i perioden 1985-94, med beslaglegging av 19% av den totalt ledige kapasiteten. Meisene opptar 5%, ekorn og skogdue 2% hver og perleugle opptar 1%.Andre arter hermed til unntakene. Et ar tok radstjert i bruk ei perleuglekasse og et spettmeispar hekket to ar pa rad i ei kattuglekasse hvor apningen ble murt igjen. Etter at en vanlig meisekasse ble hengt opp pa det samme treet, tok spettmeisene i bruk denne isteden. Det har ogsa forekommet hekking av r~dstrupei ei kattuglekasse. I ti tilfeller har ekorn brnkt kassene til yngling.

ARTER ANTALL HEKKINGER ANTALL UNGER I I

SKOGDUE 8 min. i8 KAIE 2 6 I STAR I 2 I 10 I I PERLEUGLE I 4 1 min. 11 1

SPETTMEIS 2 ?

SUM 46 - Tabell 4.1: Oversikt over hekkende arter utenom kattugle i prosjektets hsserhoiker.

I betav ti ar representerer alle uthengte kasser og hoiker 528 kassesesonger (ji?. tabell 3.1, kolonne 6), altsa hvis alle kassene arlig hadde vmt i bruk. Kassene er i 56 tilfeiier tan i bruk av andre arter enn kattugle. Dette utgiar totalt 11% av bruken. Kattugle har derimot benyttet seg av kassene i 101 tilfeuer (j&. tabell 5.1, kolonne 3). Dette utgj~ren andel pa 19%, og samlet bruk av kassene utgiar da 29,7 % av totalt 528 mulige enkelthekkinger. KAPi'ITEL 5: KATTUGLE (Strix alueo)

5.1 Innledning Kattugla er den taihikeste av ugleartene i Norge (Byrkjeland et al. 1994). I Mossedistriktet er den dessuten den vanligste. Hekkebestanden er klart tettere utenfor Raet, altsa i de kystnaxe jordbruksomradene hvor landskapet skifter mellom aker og eng, kantsoner mot bekker og starre eller mindre skogholt. Skogen innehar et hqt innslag av edelkwtrar som ask, eik, bnn, alm og hd. Visse steder utgior edeikwtrarne hele bestander og lunder, ikke sjelden med innslag av bOk

Det er i omrader med en mangfoldig blandingsskog og edebskog i tilknytning til apne plasser som jorder og enger, at vi herstmst tetthet av kattugle. Flere par er ogsa funnet hekkende eller revirhevdende helt inn mot bebyggelsen og i noen av parkene i Moss. Tettheten skyldes nok hovedsaklig god tilgang pa byttedyr og draende og gamle Mrar som ofte er blitt innhuie etter toppbrekk, kvistbrekk eller etter uthuling av hakkespetter.

Innenfor Raet i Valer og rundt Vansi0 avtar hekketettheten betraktelig. Foreningen har 29 av totalt 56 kamiglekasser innenfor Raet, ogjikevel er godt under haivparten av hekkefu;uiene gjort her. Den lavere tettheten skyldes nok hovedsaklip- at iordbmksomradene som oftest omsluttes av ren barskog,-. noe som gir fa naturlige hultrar pa sikt. I omrader med hskog, hogges ofte trarne til ved lenge hr de svekkes av sykdom og elde. Trarne rekker ikke a bli gamle nok til at kattuglene kan he passende reirplasser i dem. De omradene innenfor Raet hvor det likevel ser ut til a vare god tetthet av kattugle, er i omrader med tilnarmet lik landskapsmosaikk som man finner i de mer kystnare omrader. Dette er tilfelle blant annet pa Smdre Dillingq ved Vansj0 i Moss og i jordbruksomradene fia Bj~mmdvanntil Mosseros i Valer.

1992 18 8 (1) 87,5 2,3 2,6 1993 29 14 (3) 78,6 2,1 2,6 1994 52 17 (1) 94,I 3,1 3,3 SUM 1985-94 214 l01 (18) 82,2 -2,l -2,5 TabeU 5.1: Resultater av registrerte kattuglehekkinger i Mossedistriktet 1985-94. Se fig. 5.3. 5.2 Utbredelse I denne perioden er det ogsa registrert revirhevding og hekking pa andre lokaliteter i Mosse- distriktet. Ungeproduksjon, eggantall og hekkesuksess for disse er ukjent eUer for darlig kartlagt til at resultatene inngar i var oversikt. Disse lokalitetenelrevirene er merket med *. Falgende hekkelokaliteterlrevir er registrert i perioden: Moss: Rygge: Rade: Valer: @.Ramberg Fredskjarbraten Starenga Bjamerad AI~Y Bogslunden Engene Stareng nord Reieraueen Carlberg* Giilingsrad Stareng sar Reierasen Botner Mosseros Kubberad Botnertjem Kjersund Grsnli Telemarkslunden Rndsengkilen Rosnes Smdre Ror Krosseng V.Nes Nedre Sthg Kjmnes Torderad Nygard Smdre Hauger Nesenga Tastad Folkestad Brejordet* Kilen Re~eflott Kajalund Smpa Nzm Kjellandsvik Bake Kase Kambo* Hestebkka* Orkerad* BratenIS~rli* &e* Tronvikasen* TOTALT:48 kjente hekkelokaliteterlrevir.

I Rade kommune har registreringene og uthengning av kasser kun foregatt innenfor Raet ved Vansja. Det finnes mest sannsynlig noen flere revir i Valer og Rygge, henholdsvis 6-7 og 5-6, mens innenfor Raet i Rade hesdet trolig ytterligere 2-3 revir. I Moss kommune ser det ikke ut til a vare plass til stort flere, likevel er det mulig at det hesytterligere 2 revir pa Jebya (Kslabotn og Skaiierad) og tre revir pa bysiden (sentdanalen, Kailum og Verketkaysasen). Vi anslar derfor at det minimum hes69 revirhekkelokaliteter i undersakelsesomradet.

Vi har kommet fiam til en mulig hypotese om hekkebestanden, som lyder: Hi: Antall kjente hekkelokaliteter og revir per 1994 i undersakelsesomradet, er tilnmelsesvis halvparten av den reelle. Hz: Total hekkebestand innenfor undersakelsesomradet er derfor trolig nesten det dobbelte av vare anslag.

En slik pastand begrunner vi ut fia at halvparten av de hunnene som ble kontrollert i 1994, viste seg a vare ringmerket. Dessuten var aue ringmerkingene blitt foretatt av oss. Vivet at 195 av totalt 214 kjente pdi (91%) er ringmerket av oss i unders0kelsesomradet de siste ti ar i totalt 48 kjente hekkelokaliteter. I mange av disse lokalitetene vet vi at det har vart hekking, men vi har ikke hetnoen unger tidsnok for ringmerking. Antali reelle revirhekkelokaliteter i undersekelsesomradet blir da: 48 lok. .2 . 0,91 = 87 FOTOPLANSJE C: Kattugle

En ca. 25 dngn gammel kattugle- Pa Kjeliaadsvik Gard pa Jelqa star ei unge i et kull pa i alt 5, som ble flere hundre ar gammel hul eik hvor funnet i et "skorsteinstre" i Kaja- det hekker kattugle. Jo Ranke viser lunden i Rygge, 30. mai 1994. liam to av i alt fjre unger som ble Foto: Lenuari Fbseth merket 30. mai 1994. Foto: Lenaart Fbseth

Kattugleunge som blir tatt ned for ringmerking ved Botner, Rygge, Juni 1994. Foto: Dan Bendjxen. ''W 5.3 Reproduksjon og hekkesuksess Tabeildataene er sammenstilt i figur 5.5 og 5.6. I tabell 5.2 er det viktig a legge merke til at klekkingsdatoene i gjennommitt ligger rundt hrste halvdel av mai mens det i 1988 - 1990 la rundt siste halvdel av april. &saken til dette er ikke kjent. De siste ars vintre har vart milde, men en hard og langvarig vinter slik det var i 1985i86 og 1993194, ser ikke ut til a ha forskjmet klekkingsdatoen i noen unormal retning, siden bade 1986 og 1994 hadde gjennomsnittlige klekkingsdatoer 7. mai. I 1987 kom hekkingene meget sent i gang, og gjennomsnittlig klekkingsdato er sa sent som 24. mai Klekkingsdatoene stemmer godt overens med det som er oppgitt av gjennomsnittlige datoer for legging av hrste egg, i Hagen (195 1,1989). Ved a legge til 30 ruged0gn, finner en at klekking* datoene i Hagens materiale i snitt ligger rundt 7. mai. Hagen nevner at kattugla kan legge om kull nar det hste gar tapt. "Selv i slike tiijeller har imidlertid ikke eggleggingen begynt senere enn ca. 20. mai" (Hagen 195 1,1989: 435).

Reproduksjonsgrensa for kattugle ligger i Glge Olsson (1958) i Haftom (1971) pa 2,6 unger per par Dette er den ungeproduksjon som ma til for at bestanden skal holde seg stabil over tid. I under- s~kelsesperiodenhar det blitt produsert i snitt 2,1 unge per par. Topparet 1994, er eneste ar hvor reproduksjonen har vaxt bayere enn Olssons grense, med hele 3,l ungeripar. Kattuglebestanden trenger derfor et toppar med noen G ars mellomrom. I Mossedistriktet ser det ut til at fomge toppar ligger sa langt tilbake som 1985. Dette er klare tall som naturforvalteme b0r forholde seg til i forvaltningen av fugiefaunaen i Mossedistriktet.

Eggpredasjon Eggipar Klekkhgsdato, hrste (dir) I I og siste, W.snitt (-)

SUM 1985-94 313 88 (28%) 11(3,5%)1 3,l 1 5.4.-4.6. (-5.5.)N=8 Tabell 5.2: Eggantail og klekkingsdatoer for kattu Le i Mossedistriktet 1985-94. Gjennomsnittlige klekkingsdatoer er beregnet- ut f?a alle klekkingsda.- ler hvert ar innsatt i formelen under. Xi*Datoi+...... Xn*Daton X = antall like datoer og N = 83 registrerte klekkingsdatoer. N Ungeproduksjon for kattugle i Mossed~siriktet1985-94

c40 x n= 30 - a 20

Figur 5.1:Total ungeproduksjon for kattugle i prosjektets hste ti ar. N = 214

het 1989 var et skikkelig bunnar! Halvparten av de eggene som ble lagt, klektes aldri. En del av disse ble forlatt av hunnen tidlig i rugeperioden, kanskje som Mge av en svikt i n~ringstilgangen eller at hannen forulykket. Ytterligere tre egg ble tatt av mar dette aret. Kun atte unger kom pa vingene. Av de parene som gikk til hekking, var det bare 57% som gjennomfinte en vellykket hekking, det vil si at de u minst en unge pa vingene. 1 1985 hadde man kun 12 kattuglekasser, men til tross for det hadde man en god ungeproduksjon dette aret. 1985 hadde mest sannsynlig vart et like bra ar som 1994, hvis man hadde hatt like mange kasser ute da som i 1994 og kjent til like mange naturlige hekkeplasser pa det tidspunkt. AUe hekkingene var vellykkede i 1985, og klekkingsprosenten var hq. Men kullstnrrelsen derimot var lav, trolig pa grunn av litt darligere naringsgrunnlag enn hva som var tilfelle i rekordaret 1994.

Kattugla er ikke sa avhengig av rike smagnagerar slik som perleugla er. I Hagen (1989), er det satt opp ei liste over de forskjellige byttedyr som er funnet i undersnkte kattugler. Av totalt 908 virvelbyttedyr, utgjorde smagnagere ailene 670 (74%) og fuglene utgjorde en byttedyrandel pa 84. Av andre pattedyr var det sarlig spissmus som utgjorde en del av naringen. Av insekter tar kattugla sarlig store gresshopper og bier. Dette viser at arten er allsidig i sitt byttedyrvalg. Foruten en rekke forskjellige smagnagere, har vi funnet rester etter ringdue, krake, kaie, svamrost, rugde og stalorm i kattuglereirene i Mossedistriktet. Registrerte kattuglehekkinger I Mossedistriktet 1985-94 20

Figur 5.2: Antali registrerte kattuglehekkinger i kasser og naturlige hultrzr 1985-94. N = 101.

1988 sa lenge ut til a bli et toppar. Men en trolig formidabel svikt i smagnagerbestanden etter at eggene var lagt, fhetil at hele fem par ga opp videre hekking. Ingen reir ble phdret av mar dette aret, og det er videre lite sannsynlig at parene som gikk til hekking dette aret var mer uhktbare enn hva som har vart normalt tidligere ar.

Snitt for kullstrarrelse og ungeripar fm ksiiugls I Moi.edlstrlktst 1985-94 z $>.a I D 2 Y Wgin P rr. 01

Figur 5.3 :GjeMokttlig kullstmeise og antan ut-e unger per par. Kullstmelse = ungerlpar som gje~ohrteen veiiykket hekking. Ungerlpar = Antail unger som totalt ble produsert av aue parene som gikk til hekking (bade mislykkede hvor ingen unger kom pa vingene og vellykkede hvor minst en unge kom pa vingene). Denne verdien blir npdvendigvis lavere enn kuiist~rreisennar ogsa de mislykkede hekkingene uten ungeproduksjon telles med. Hekkesuksess for kattugle

HEKKINGER Yi.h*..d. O ".M L...

Figur 5.4: Hekkesuksessen i prosent for totalt antall kattuglepar som gikk til hekking i arene 1985 - 94. Hekkinger som minimum har resultert i en utfbyet unge, er her karakterisert som vellykkede. N = 101.

Klekkingsprosent for kattugleegg i Moeiedistriklet 1985-94

Figur 5.5: Klekkingsprosenten for kattugieegg. Ukiekte egg har enten vart ubefiuktede eller sa er sjdve hekkingen blitt avbmtt/oppgitt av forskjellige arsaker. N = 313. Antall lagte egg hos kattugle i Mossedistriktet 1985-94 70

050 0 YI ;.o ;.o 5 a 4130 t-

Figur 5.6: Totalt antall lagte egg hos kattugle i unders~kelsesomradet1985-94. Uklekte egg har enten vart ubehktede eiler sa er sjalve hekkingen avbrutttoppgitt av forskjellige arsaker.

Hagen (1951, 1989), nevner et gjennomsnitt pa 3,76 egg per kull. I var unders~kelseer det kun i 1994 at gjennomsnittet overskred denne verdien, da 17 par tilsammen la 68 egg, noe som gir et snitt pa 4egg per par. Av disse var det 16 egg som ikke klektes. Det laveste Giet ble registrert i

1987, med 2,7 egg--. per par.. Det er sannsynlig at 0kt forurensning kan ha bidratt med nedgangen i antall lagte egg per par. Hagens unders~kelierer gjort hovedsaklig i 30- og 40-ara. KAPllTEL 6: Predasjon og forstyrrende faktorer

6.1 Marplyndring- ~arplynd&~enav reir ser ut til a ha 0kt i perioder, kanskje som et resultat av nedgangen i revebestanden som hige av reveskabben. Reven, men ogsa hmsehauken er uten tvil marens st~rstefiender i oss se distriktet. En nedgang av disse arter vil derfor begunstige maren og dens utbredelse.

Kasser i omradene innenfor Raet, er hyppigst blitt plyndret av mar. Nar en hekking plutselig avbrytes og man herrene hvite eggeskall inne i kassa eller utenfor eller ungedun samme steder lenge fm ungene normalt skulle ha forlatt reiret, ma det derfor antas at det er mar som har vart pa ferde. Perleugla er sarlig utsatt for marplyndring fordi den gjeme hekker i omrader med starre sammenhengende skog innenfor Raet, hvor marbestanden ogsa er stmst. Men ei kvinandhekking pa Jebya ble ogsa mislykket et ar pa grunn av mar. Marplyndring i kasser pa Jehya var t?am til denne enkeltepisoden et ukjent fenomen.

For a motvirke marens herjinger, flytter vi alltid en kasse som har vart utsatt for plyndring. I hige Vedum (1986), kan maren etterhvert kre seg hvor kasser og hultrar befinner seg, og dermed vil disse bli patruljert jevnlig av maren nar den er pa mats0k. "Marenforflytter seg helst i gammel granskog. Perleuglekasser b0r derfor plasseres apent... "(Vedum, 1986: 6 1). Apne omrader kan vare frarar pa hogstflater, eller i trar ut mot slike plasser og dyrket mark.

6.2 Menneskelige forstyrrelser 6.2.1 Faunakriminalitet Aile dagrovfugler og ugler er fredet hele aret, dessuten er deres reir ogsa fredet mot wd- vendige forstyrrelser (Viltloven). Etterstrebelse (krypskyting, fangst og utlegging av gift), plyndring eller annen skade som pafmes viltet er derfor a anse som kriminelle handlinger. Populart kalles dette for faunalaiminalitet.

I betav prosjektet har vi hatt flere tilfeller av faunalaiminalitet. Ingen av disse forholdene er blitt anmeldt, pa grunn av manglende bevis. Ved flere anledninger er hekkingen avbnitt uten synlig gm.Eggene har ofte blitt liggende urme. En av de voksne fuglene kan Eeks. ha blitt skutt, tatt av hmsehauk eller lidd en bra d0d i ei h~~spentmast.Ved Krosseng i Valer fant vi i 1993 skuddmerker etter hagl i hwe svingijar pa ei kattugle som ble kontrollert i forbindelse med ringmerking av ungene. Haglene hadde laget tydelige merker (spor) i fjardrakten.

I to andre tilfeller har lokket pa kassene vart brutt opp uten bruk av skrutrekker (lokkene er alltid festet med skruer) og hele ungekullet har vart fjernet. Det var ingen indikasjon pa at mar hadde vzrt pa ferde, noe som dieha blitt konstantert ved eventuelle blodrester og tegn pa kamp inne i kassa (Fbseth 1991). I ett tilfelle i Valer hadde noen fjernet sjalve kassa hvor et kattuglepar hadde gjort forberedelser til hekking. Kassa var slengt ned i ei gr0ft 200 meter f?a treet, sannsynligvis av grunneieren da det ble funnet traktorspor like ved. Lokket la igjen ved reirtreet. Foniten disse episodene ser det ikke ut til at faunakriminaliteten er sa stor i vare undersakelsesomrader. Vi kan ikke se bort fra at det kan ha vart rene "guttestreker", og det kan man aldri helt forsikre seg i mot annet en ved a gi tilstrekkelig infonnasjon om naturen og det nkologiske samspiiiet til de som matte ferdes ute i naturen. Her pahviler det et sarlig ansvar for naturforvaltningen og de naturfaglige foreningene. 6.2.2 Alminnelig ferdsel Det spes som om ferdsel ikke er noe problem for uglene, bare de far vare i fied i sjalve kassa. Forstyrrelser under egglegging og mging kan hre til at uglene forlater reiret for godt. I visse tilfeller har hekkingen blitt avbmtt, hvorvidt dette skyldes naturlige arsaker ener ivrige shelystne, skal ikke vi spekulere i her.

Skogdua derimot er meget sky og bm derfor ikke forstyrres i det hele tatt i eggleggbgsfasen. Under kontroll av arten, har vi alltid ventet til godt ut i mai da ungene er store nok for ringmerking. Disse kassene har vi derfor sarget for a henge tilstrekkelig langt unna stier og tilgjengelige omrader, nettopp for a eliminere forstyrrelser fta ferdsel.

6.2.3 Flatehogst Hogst i seg sj0l ser ikke ut til a ha han noen skadevirkninger pa hekkingene i prosjektet. Varre er det nar hogsten gar utover gamle hultrar som er helt avgiarende for huhugernes bestandssituasjon. Vi oppfordrer derfor alle grunneiere til a tenke milja nar de setter igang med hogst. Skogholtene bm inneholde dad ved, og gamle hule trar ma spares. Kan man i tillegg bevare partier med edebskog (som f eks. svartor, bnn, lind, alm, eik og bak) og gj0re skogkantene mot dyrket mark mer varierte med busker, Mrar og biomste~egetasjon,vil man opprettholde et hqt artsmangfold, bade av planter, insekter, fugler og pattedyr (Hagvar 1991). I gamle brar som er dade eller daende utvikles det ikke noen skadeinsekter som kan fa betydning for barskogen.

Ei gammel lind ble hogget ned i Torderndparken i Moss for noen fa ar tilbake. Denne hadde i flere ar vaxt hekkeplass for kattugler. Etter dette har paret kun han to vellykkede hekkinger i noen av de andre trarne i alleen.

Vmteren 1993/94, ble det hogd en del gammel gran i jordekanten ved utbet av Hobalelva. I en av granene, omtrent 8 meter over bakken, hang det ei kattuglekasse. Denne har trolig vart vanskelig a fa 0ye pa for grunneieren. Men grunneieren var heldigvis sapass grei at han lot kassa sta hel tilbake pa stubben, slik at vi &k flyttet den til et annet tre.

KAPITTEL 7: Diskusjon og sammendrag

7.1 Diskusjon Ringmerhen har vart en metode vi har brukt for a undersake bestanden indirekte ved a kaalegge u&fki~~~erog trehnstre for de store huhugerne. Dene har sa langt bare gitt resultater i kartleggingen av kattuglebestanden. Denne diskusjonen tar derfor utgangspunkt i nettopp dette.

Kattuglebestanden er svart stasjonar. Det interessante er at det ser ut til at ungfiigler fia Jebya og utenfor Raet i Rygge trekker mer eller mindre regelmessig ut av disse kystnare omradene og til jordbruksomrader noen kilometer lengre inn. Det kan nesten se ut som om de eller opp omrader som av oss er kjent for klart fmerevirer. Na er det forstaelig at ikke ungfuglene trekker vestover mot Oslofjorden, men tre-nstret indikerer likevel at hekke- parene ved kysten er mer stabile og vellykkede og dessuten gjenno&rer mer regelmessige hekkinger. Hekkesuksessen er sapass god at de fomten ved a holde kystbestanden stabil, er "nettoeksportmer" av ungfugler til omrader hvor bestandstettheten trolig er lavere. Parene i de indre omrader ved Van& ser kun ut til a bidra med stabile bestander lokalt.

Den gjennomsnittlige trekkavstand pa 7,7 km, indikerer ogsa at uglene ikke trenger a forflytte seg sa langt %r de kan overta eller opprette nye temtoner. Dette kan skyldes stor dadefighet i visse ar, noe som aker mengden av ledige temtoner, eiler rett og slett at bestanden i distriktet har et reellt 0kningspotensial.

Det er ikke usannsynlig at foreningens medlemmer gjennom uthengning av kasserhoiker har bedret hekkemulighetene i visse omrader og dermed indirekte bidratt til a 0ke den totale bestanden av kattugle i Mossedistriktet. Mange vil kanskje hevde at bestanden er kunstig. Til det vil vi si at bestanden er kunstig-naturlig. Det vil si at reiret legges i en kunstig innretning, men at ~bningspotensialeti bestanden viser at uglene er i ferd med a reetablere seg i omrader hvor arten tidligere har hekket. Dette kan vare omrader som tidligere hadde mer kuitunnark med beiter, hskogslunder og utber, men som na er mer rasjonaliserte og blant annet har drevet i?am mer artsfattig granskog pa slike arealer. Pa sikt ma man forsuke a kartlegge naturlige hultrar med forskjellig alder og verne om disse.

Hvis ikke de uthengte kassene har bedret hekkemulighetene, hva har i safall bidratt tii stabiliteten eller 0kningen i bestanden? Et mulig svar er at foks holdninger til og oppfatning av naturen og rovviitet er betraktelig bedret. Uglene far lov til a vare i fied, ikke minst pa gnuiii av helarsfiedningen. Et annet tenkelig svar kan vare den sterke nedgangen vi har registrert i bestanden av for eksempel tarnfalk og rev. Disse er naringskonkurrenter til kattugle ved at ogsa de predaterer betydelig pa smagnagere. Solheim & Tmasen (1983) i Byrkjeland et al. (1994), nevner at kattuglebestanden pa landsbasis har vart stabil, mens den har gatt noe tilbake pa 0stlandet. De mener at reduksjonen dels skyldes redusert beitedrift som blant annet ikke fiemmer smagnagerbestanden.

Bestanden av kattugle er tydelig tettest i kyststrokene, enda det er hengt ut flere kasserhoker innenfor Raet. Tilgangen pa kasser kan i dette henseende ikke vare noen begrensende faktor. I hele prosjektomradet foretrekkes helst edelkwskog. Da slik skog stiller store betingelser til godt jordsmonn, tilgang pa vann og mildt klima, finner man slik skog fbrst og fiemst pa Jebya og i Rygge utenfor Raet. Det kan derfor se ut til at mangelen eller reduksjonen av slik skog og beitemarker i Vansj~landskapeter de begrensende faktorer for hekketettheten der. Edelkivskogen og blandingsskogen har som regel en del dade og d~ende,gamle hule trar. Hekkemulighetene er derfor langt bedre enn i granskog. Ved mangel pa hskog, foretrekkes funiskog ved dyrket mark fiamfor granskog.

Reproduksjonen har i snitt tigget pa 2,l utfhyne unger per par i 1985 - 1994, noe som er lavere enn Olssons reproduksjonsgrense for a holde en stabil bestand. Vi ma imidlertid ta dette snittet som en indikasjon pa hekh&ksessen i distriktet og ikke tillegge det som noe bevis eller absolutt svar pa hvordan situasjonen er. Kasseuthengningene- - har ikke fulgt noen statistisk sannsyniighet&tve1ging av for eksempel biotopene. Likevel indikerer tauene i tabell 5.1 i femte og sjette kolonne at hekkesuksessen kan svinge mye fia ar til ar. Vi ma ogsa vare klar over at tallene beskriver en kjent og begrenset bestand, derfor kan det vare uheldig a fors~ke a generalisere ut fia disse tallene. 7.2 Frosjektsammendrag Prosjekt "Store hulrugere i Mossedistrilctet" ble startet opp i 1985. I de ti arene prosjektet har vart, er det hengt ut 88 kasser. Disse henger hovedsaklig i Vansjo og pa Jebya. I betav ti ar representerer alle uthengte kasser og hoker 528 kassesesonger. I disse har det vart I57 hekkinger som tilsvarer en bruk pa 30%.

Vi har lykkes ganske godt i a kartlegge bestanden av kattugle i distriktet. Noe mer sporadisk har funnene av kvinand, kaie, skogdue og perleugle VW.

Metodisk har vi registrert opplysninger om hekkear, art, eggantall, klekkingsdato og flygedyktige unger i egne skjemaer. Dessuten er 240 unger og 25 voksne prosjektfigler blitt ringmerket. Kassene er hengt ut i egnede biotoper uten noen form for statistisk sannsynlighets- utvelging av biotopene.

Vi har hatt 16 gjenfunn, alle av kattugle. De er blitt kontrollert eller funnet i gjennomsnitt 7,7 km fia merkestedet, noe som vitner om en meget stasjonsr bestand. Det nzrmeste gjenfunnet var bare 250 meter fra kassa. Det gjenfunnet somvar lengst unna merkestedet, gjaldt en trafikkdrevt kattugle som ble funnet ved Nordre Rmwoll i Hobol 35 km unna merkestedet som var Botnertjernet i Rygge. Av andre interessante funn, er blant annet ei kattuglehunn som ble merket som mge pa Alby i 1985, og som har hekket flere ar pa rad i Telemarkslunden i Rygge. Ei kattuglehunn somble meikei som unge pa Alby i 198j, ble funnet hekkende ved Renneflott pa Jebya i 1994.

Kattuglene ser ut til a foretrekke edelkwskog fiemfor hskog og blandingsskog. Arten hekker unntaksvis i granskog, hvor ogsa hekkesuksessen er darligere pa grunn av oftere reir- plyndring fra mar. Preferanseverdien i edekskog er 4,14 (antall hekkinger i biotopen dividert med antall kasser i biotopen), mens den for ganskog er pa 0,92.

Det har totalt kommet 214 kattugleunger pa vingene i arene 1985-94. Det utgjm 2,l unge per par som gikk til hekking, men kullstmrelsen er pa 2,5 unger per par som gjennomfbrte en vellykket hekking, det vil si f2& avkom pa vingene.

Det er til na kjent 48 hekkelokaliteterlrevir for kattugle i Mossedistriktet. Men antall reelle revidhekkelokaliteter ligger trolig nsrmere 90, som begrunnes ut fra at halvparten av de hunnene som ble kontrollert i 1994, viste seg a vare ringmerket i prosjektet. I Fbseth (1991) ble bestanden av kattugle i distriktet anslatt til 38 - 45 par. I ettertid har vi fatt bedre oversikt over bestanden, men den har ogsa trolig okt i visse omrader som fAge av kasseuthengninger

Klekkingsdatoene ligger i gjennomsnitt rundt finste haivdel av mai, men i 1988-90 la den rundt siste halvdel av april. Den harde vinteren 1985186 og 1993194, har ikke forskjmet klekkingsdatoen i noen unormal retnuig.

Topparet 1994 er eneste ar hvor reproduksjonen har vart hcqere enn Olsons grense pa 2,6 unger per par, med hele 3,l unger per par. For at kattuglebestanden i distriktet skal holde seg stabii, ma den ha et slikt toppar ved noen ars mellomrom for a utjevne de darlige reproduksjonsarene. Mange hekkinger i prosjektet er spolert som Mge av marplyndring. Ekkelte kasser har vart utsatt for harverk, og unger og egg er Geniet. Men regelen er at kassene far henge i &ed. Forstyrrelser kan forekomme fia ivrige skuelystne og eventuell hogst inntil reirtreet i hekkesesongen kan ogsa virke forstynende, ikke minst for skogdue som er meget sarbar for forstyrrelser under egglegging og mgetid.

Litteraturliste:

Byrkjeland, S., Eldq, S., Gjershaug, J.O. & Thingstad, P.G. 1994: Norsk Fugleatlas Hekkefuglenes utbredelse og bestandsstatus i Norge Norsk Ornitologisk Forening, J.W. Eide Grafisk als.

Fbseth, L. 1991: Fuglelivet og annen ornitologisk virksomhet i Mosse- distriktet. Kysten-Kur4orden-Jeba-Vansjn. 0stfold-Natur nr.32, Ostfold Ornitologiske Forening.

Haflom, S. 1971: Norges Fugler. Universitetsforlaget: Oslo-Trondheim.

Hagen, Y. 1989: Rovfuglene og viltpleien. 2. utgave, Universitetsforlaget. 195 1: Rovfbglene og viltpleien, 1. utgave.

Hagvar, S. 1991: Naturvemets verdigrundag. Institutt for Biologi og Naturforvaltning, Norges Landbrukshngskole, Landbmks- bokhandelen.

Solheim, R & T~rasen~A. 1983: Kattuglas status i Hedmark-Oppland. Komkraka nr. 13 Norsk Ornitologisk Forening avd. Hedmark.

Vedum, T.V. 1986: Vi studerer fuglene. Norsk Ornitologisk Forening: 2. utgave, J.W.Cappe1ens Forlag als : Oslo.

Appendix 1: Adresser og kontaktpersoner

Norsk Ornitologisk Forening Forfatterenes adresser: Moss og Omegn Lokallag Le~artFLBseth, Balaklava 15 B, 1513 Moss Postboks 1136, Jebya Jo Ranke, Jacob Snmmesgt.6, 15 12 Moss 15 10 Moss telt Stenmark, G. (l 983): Obs. i 0stfoid av nattergal, svart redstjert, rosenfink, hauksanger, gresshoppesanger, myrsanger. 15 s. - Jf Natur i 0stfold 14:48-54; 15: 25-34; 18: 65-76 og 19: 43-56.

C al +-co * a 3= - O VI- - 25

C. O Y um a m - mY a.2 I C. u mo- 2 wwm m00 - u .u -. 0- c.. p.- m Nmw c c.. -9 u q m om I m+-mm

& 70+ al-ON al xm- x &.imi w-mu al mEn CCViCEsms .- m m.- L "?uVl i C UU--WU =C cC .- .iN .- .------I

V:h hE i h ?i0al w C" CI Y V: L OY m El =.u C al 3 h h al L O "L O: CC m l4 - Ym m m " - > 3 -Ch OIE = i= m mOCC w C E: alx al O o al cn U'? 0)C al alv Lx- - -al C C"> -mal ._y_Lmx.-E w al P? hE LC> CO:- o- n al L a .- - -alalrar m-a wa o'n=w - -rO m C m- CU m- mxL Yw zlmx w ialw'-Lw'T L .- Y .-saVlQL *a a04ccaw3i a~a~aYCWU~ - E a-I w 9 C m C m -- o .* m 11- + 32- -- u c~a u -C O a- u n .- - UcT4 Y? al - UT- E 4, , al-- aa -- 2- - -=a-Exa -- Oz- .- i-02-ww -03 O h0 TZ0,O. io. -a oaw-'a = 50 9-U.l'" 0"9w'OO -t

u +m VI al w Y ma Y m- 6 hulal a ZCC C a -c -m+ VI O m> " O '?U VIC -m -mwm> ar L 0- L VI mL w O www + alY VI 0 VIULYIX 36.- O m OZYET

mmmmm hhhhh l-. ...-Nmqm NATTERGAL

Gronliskogen, Jelfly ind sang 29-05 (DB) Hoyden, Moss ind sang 26.05-03.06 (KH,DB) Reierbukta, Jelfly ind sang 09.06 (DB) Harf0ll bygg, Rygge ind sang 26.05 (KH) Patterfldtjernet, Moss ind sang il mai (JR) Mellos stadion, Moss ind sang i juni (APJ medd JR) Roedskogen, Jelgy ind sang i juni (RW medd JR) Bogslunden, Rygge ind sang 30.05-31 .O5 (WH medd WH) Sol l i kapel l, Tune igdi sang 21.05 (RR) Visterflo N, Tune ind sang 23.05 (RR) Augnebergholen ind sang en stm-e del av juni (etter 30.05 (RR mfl.) Mysenelva,>Eidsberg ind sang ultimo juni (Or medd AH) RAde stasjon ind sang 01.06 (MV m.fl.) Akermya ind (sett?) 28.05 (RGB) :.Skipstadkilen,Asmalfly ind ringmerket 09.08 (MV) 0ra ind sett (sannsynlig obs) (ESH) 1/69 Kjennetjernet, Onsey 1 hann ringmerket(?) 04.05 (BAA?)

1/76 Jel~yRadio 1 hunn 03.04 (AT) 11' 2/76 Akermya 1 ind ringmerket 12.04 (AOS) 3/76 Aker0ya 1 ind ringmerket 18.04 (AOS)

Skovly, Rade 1 hann sett 17.06 (UL) 11' Saugbruk, Halden 1-2 ind sang flittig i hekketiden (var dette i 1978?) (MO) 11' Aker0ya 1 ind ringmerket 31.03 (AOS) Akeroya 3-4 ind sett 01.04 (AOS)

1 juv ringmerket 18.08 (AOS) l ind sett 02.09 (AOS)

Gauoya, Halden 1 ad hann sang 19.07 og 25.07 (GH) 11' Akeriaya 1 hann 05.04 (RGB) Aker0ya 1 2k hann 16.05 (RGBim,fl.)

1/82 Jel0y Rddio, Jel0y 1 juv ringmerket 06.11-07.11 (RBo) I* 2/82 Akeroya 1 juv 03.04 - rastet hele pasken (MP m.fl.) 3/82 Akeroya 1 ad hann 25.05 (AOS)

-. 1 hunnJ2k hann sett 29.05 (GS mfl.) 11' 1 ind sett pa et lager 28.86 (DB) 1 hann sett 27.07 (RGB) Il 1 2k hann ringmerket 01.84 (MP m.fl,) 1 2k hann 19.04 (AOS) I1 1 ind 22.04 (AOS) 1 hunn 27.04 (MP,RGB) 11' m 2 m mmmmm ZNNNNNNNCOCODQmOOa ..mmmmmmmmaaammmmmam\\\\\ h\\\\\\ I\\\\\\O-NmU -2iO- -mUinWhm -=rinaham----- m o! -O w 5 m E =w + - Ciw oU) -. * C O K m a V- L C .d V: L O -L N O- -w C I - C - - m .r O CTC K m T a 5 - w .n -+- w% L i-<+ O m- m a-s i LSE m m- Y) OL-m mow C> C rna mm ?G? C Cm ZNW mwm O VIA--u C YC u KU u .- u .- C m C C C .d C .-t .IQ .M e ------mI I

V> VI B aaa2.2,- -d- w w w 737

- a -\-o.-m i mwm- ..-Nhm 1.1 1 -411- . ~...... ~ - . - __----;._ T_I_ . .,.v7-- --~ ~ ..i i-; -; . .LL-.~~. ~-- . ------HAUKSANGER

1/69 Kjennetjernet l juv ringmerket:' 24.08 (BAA) 2/69 Kjennetjernet 1 juv 31.08 (BAA) ringmerket 3/69 Akeroya 1 juv ringmerket 24.08 (AOS)

1/72 Nygaardsmoa, KrAker0y 1 hann i juli

1/73 Nygaardsmoa, KrAker0y 1 hann i juli (OJH) I*

1 /76a Torsnes 2 ind sang (2 par?) 09.06-12.06 (HK,OPS,SA) I* 1/76b , Torsnes 1 ind 16.06 (usikker obs) (HK) 2/76 Akeroya 2 juv ringmerket 14.08 (AOS)

1/77 Akeroya 1 juv ringmerket 03.09 (AOS)

1/78 Sellebakk, Borge reir angivelig funnet i egnet biotop (TE medd OJH via OPS) "narmere data ikke tilgjengelig"(0JH) 2/78 Akeroya 1 juv ringmerket 19.08 (AOS) 3/78 Akeroya 1 juv ringmerket 15.10 (AOS)

1/80 Torsnes, Borge 2 reir med egg 21.06-22.06 (l

1/81 Akeroya, Hvaler 1 Ik ringmerket 02.09-03.09 2/81 Aker0ya 1 ind 12.09 (MP m.fl.1 sV) al t O "-3 V)- o0mm "4 I rno 9'7 m .-O n Om m -L O- - 4 m '% e V: E r E V) E -o O r O a- W 3 O- -- O V:- =-c-.. wT E- wa- a Y mm -O T- r Y wc V) .-= 9 r au) E Nu) w- w',,-- .- I (i. , C Ln - Lnu) wa.-'o 'o J O q0co '-7 % ?? 3 ? h O mw..-a . h .- (V Nm mo1- m

Seutelven, (Skaraki len?)

Skaraki len 2 ind sang ca 10.06 (GH), og 1 syngende ind merket ved bekk 1 Alshus, Krakerfly 1 ind sang i juni (GH), og 1 syngende ind ble merket 14,06 (V Arekilen 1 ind sang i juni (GH)

Skjeberg stasjon 1 ind sang ved bekk s0r for stasjonen 14.06 (M0,JCP) 11' Aker0ya 1 ind sang (OJH medd - se dagbok)

Nygaardsmoa, Kraker0y syngende par 04.06 og 06.06 (OJH,TBU) 11'

0rmen bro, Seutelven 1 ind sang i pvergangen mailjuni (AT.RBo) 11' 2t ind sang s0r for stasjonen 27.06 (HK,OPS,SA), og 1 ind ved bekk (samme s@$) 6 o06 Skjeberg stasjon og I{,.,? fy

Limfabrikken, 0rmen ind sang 04.06-05.06 (RBo,A'i

Enningdalen, Kornsj0 ind sang 02.07 (OJH) 11' Rade stasjon ind sang 18.06-19.06 (OL,PO) Skal lebakke, Torsnes ind sana 05.06 (OPS) Aker0ya ind fanget og avlivet 01,,06 (hprt synge?) (GL) I* Aker0ya ind sang 03.06 (OJH) I1

Kjplbergevja, Seutelven 1 par hekket ved bekken nederst mot elven - reir med egg (GS mfl.) 11' Rade stasjon 1 ind sang ultimo juni (@L)

w m - O 9 I N h O O -V). t U O m w - C > 9 w1 N Y 'T N Y wm m .. wmmo.O->- c2 ?-Em C .- YN CN Z - J J w 'T w '7 C w 2 Y C L m L w m w h L .- z 42 ci - h W v> mw2.L n m x w wa >m> WL "l ciam 5 IL-W '-7 W w a OOY xn C WC L -m=- mwCuCmwm- OC L a '->oaw '7 L.."X -Y'->=arcc - L -Am ocmm -0CWWW C.-Y L m mL m -Wm-mV-W -oE'InLL.-.-m-- gt: ,".-,,.-,Y)- W WYY a I "lmc--h LWW>o,a:LL cC>---~wwv~Lhmamm aooaom.-amm~~a~a.~ru1 zxmm~)~>m-~+m~u~mm1 mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm m m m mmm\\\.\\?? bNm~mmhmmSZ221Z-,\???\\\ W h VATMARKSREGISTRERING 1 OSTFOLD - RESULTATER FRA TELLINGENE

Vatmarksregistreringene har fatt en meget bra oppslutning, og det har kommet inn observasjoner fra over 15 omrader. Vi vil henstille til de som har deltatt i registreringene, men som enn5 ikke har videresendt observasjonene, om 5 gjOre dette innen 15.5 (sammen med neste tellings resultater). En forste oppsummerende artikkel fra vartrekket vil bli utarbeidet til Natur i 0stfold. Vi vil ogsa henstille til flest mulig av observatOrene om 3 dekke sine omrader p5 tellingen den 6.5. Dersom dere ikke har anledning vil vi gjerne hore fra dere sa snart som mulig, slik at vi kan fa andre til a dekke omradene. Vi vil ogs3 benytte anledningen til a oppfordre folk til a dekke omradene til andre dager enn det som er angitt. Slike observasjoner kan ogsa sendes inn til prosjektet, og vil bli videreformidlet til LRSK-Ostfold. Det beste hadde imidlertid vzrt om hver enkelt kan lage en kort oppsummering fra "sine" omrader pa slutten av aret, og at vi kan samle alle disse i en 0stfold-Natur. Dersom det er interesse for et slikt opplegg, vil vi kunne hjelpe til med disponering av stoffet, evt. ogsa holde et kurs i rapportskriving for interesserte.

RESULTATER 18.3.

Resultatene fra hele kysten er allerede utsendt fra vintertellinger (Aker~ya-nytt2), og blir her bare oppgitt for hvert enkelt omrade (Tab. 1). Nesten alle innlandslokalitetene (unntak Lysakermoa), Og det var kommet relativt fa trekkfugler. @ra og Kurefjorden utmerket seg med hensyn til antall individer, men ogsa i de andre omradene var det relativt bra med fugl. Av spesielle observasjoner bor nevnes 1 dvergdykker og 1 lappfisk- and p3 KrakerOy, samt 1 lomvi i Kurefjorden.

RESULTATER 1.4 og 15.4

Resultatene bzrer preg av sen var og mye is i omradene. Det var imidlertid apent vann i de aller fleite lokalitetene (unntak Kjennetjern). Pa kysten var Nygaardsmoa og Tosema fortsatt stort sett islagt. Med unntak av Lysakermoa, Hara og Vestvannet var det lite fugl i innlandslokalitetene. P3 kysten var Dra og Kurefjorder dominerende som sist, men det var ogsa bra med fugl i Krakstad- fjorden og Fuglevikbukta, Kraker~y. Av spesielle observasjoner kan nevnes 32 brunnakke og 2 stjertand i Vestvannet, 2 skjeand i Lysakermoa, 6 lappspove i Krakstadfjorden, 1 lappfiskand og 1 dvergdykker pa Fuglevikbukta, KrakerOy og 1 lappfiskand p3 Ora. Noen dager etter tellingen ble det sett 2 taffelender p3 Ora

NESTE TELLEDATO

Neste telledato er 6.5 bade for kyst- og innlandslokalitetene. Vi haper at flest mulig omrader blir dekket ogsa da (eller de narmeste dager rundt 6.5). Dersom du ikke har anledning til a telle, ber vi om a fa beskjed om dette sa snart som mulig

Atle Haga (s) Ole JOrgen Hanssen N. Glosli, Torsnes 02 89 44 39 1600 Fredrikstad 032 49 49 7 Tab. 1. Resultater fra vatmarkstellingen 18.3.84

Dvergd. Grahegre kanadagas knoppsvane Sangsvane Gravand Stokkand Qergand Kvinand Erfugl S iland Laksand iappf isk- ond -. I jeld Vipe Sandlo Rodstilk Hettemake Fiskemake Gramake Svartbak Sildemake L omvi Sothone

Antail ind. u/maker)

Antail Qrter Tab. 2. Resultater fra v&tmarksregistrerir~-eni flstfold . 1.4 og 15.4 1984. 1 .'-i 1 - 1s.q /. i. .,y . . 5 G m J d .m r l 10 I I l L Y v I X c, P u, x x L. I .r( m L s dr: u .d mit b I U u " >- (UUW L - t& loa C 1% r" (Ur: l d > - r, 4 m r: H EU s c U L r6 AU~i r: E ui L L mm er .-i0 mr $30 trr ho .%O m@, 9% Oi L. E >:G CA: L3 x4 W@ !(J .r4 c Y - 4~ E, 03 ~04>> d 22 :z 247 22 & ;1 '0p+vu I Grahegre 1 1 I 2-1 Kanadagas 3 6 8 Knoppsvane v 321 ? L5 2, 394 Sangsvane Gravand Stokkand krikkand brunnakke 5 t j ertand Skjeand Bergand Toppand kvinand Qrfugl Siland Laksand Sothone Tjeld Vipe Sandlo Storspove Lapp spove Hettemfike Fiskemfike tramake Svartbak si ldemake ENkeltbekk 0 vergdykker kappf iskand

S um ind. i33 qvq. \g m- YL1 Sum arter 10 2 \3 b helt islagt ,. .r DEKENINGSGRAD UNDER VATMARKSREGISTRERING 1.4/15.4 1984 -.

O ikke taksert taksert 8 @ helt islagt RAPPORT FRA ~ATWKSREGISTRERINGEN I @STFOLD 1985 Ole JOrgen Hanssen og Atle Haga

Med dette fOlger endelig en samlet oversikt over vatmarkstellinge 1985. Resultatene er gitt i de 5 tabellene som felger vedlagt, og som det fremgar ble det gjort mange interessante observasjoner Vi haper dette er en spore til a fortsette ogsa i 1986, helst med enda bedre innsats!

Nedenfor er det gitt en kort oversikt over de mest interessante observasjonene fra de enkelte tellingene. . .

15 april 1985 Stjertand: 1-2 hanner pa Lysakermoa Taffeland: 7 ind. p& Lysakermoa (21.4) Laksand: 43 ind. i Krogstadfjorden Trane : 2 ind. p& Lysakermoa, 2 ind. pa Os i ~akkestad.

5 mai 1985 Storlom: 6-7 ind. i Indre Iddefjord Krikkand: 300 ind. Lysakermoa Brunnakke: 134 ind. p3 Ora Skjeand: 1 par p& flra Toppand: 30 ind. pa Nygaardsmoa, 45 i ura, 50 pa Lysakermoa, 53 ind. i Fiulstadsundet Trane: 6 ind pa liara og 8 ind. pS Lysakermoa Dverglo: b ind pa Ora Lappspove: 55 ind i Krogstadfjorden

19 au~ust1985 Stjertand: 4 ind Lysakermoa Sk jeand : 3 ind i Kuref jorden Vipe: 165 ind i Kurefjorden Dverglo: 10-11 ind pd Lysakermoa Sotsnipe: 2 ind. pd flra Krykkje: 5 ind. i Vestvannet 20 oktober 1985 Hvitkinngas: 1 ind pb Ora Ringgbs (mOrk fase): 1 ind. pa Ora Bergand: 22 ind pa Ora Toppand: 170 ind. pa Ora Kvinand: 221 ind pa flra Lappfiskand: 1 ind pb flra

17 november 1985 smal or^: i ind pb Ora Stjertand: 1 hann og 2 hunner pd Lysakemoa Kvinand: 270 ind pd Ora.

Vi takker alle som deltok i vatmarksregistreringene i 1985, og haper dere stiller opp like sterkt i 1986. Resultater fra vhmarkstellingeri i Pcstfold 15 4.1985

Toppdykker Grahegre Gragas Sadgas Knoppsvane Sangsvane Gravand Stokkand Krikkand Skj eand Brunnakke Stjertand Toppand Kvinand Arfugl Siland Laksand Trane Soth0ne Tjeld Vipe Sandlo Dverglo Heilo E.bekkasin Storspove Smaspove Lapp spove Skogsnipe Gronnstilk Rodstilk Gluttsnipe Strandsnipe Polarsnipe Brushane , Tabell 2. Resultater fra v&markctellingen i Bstfold 5.5 1985

Toppdykker Grahegre Gragas Sadgas Knoppsvane Sangsvane Gravand

Stokkand Krikkand Skjeand Brunnakke Stjertand Toppand Kvinand Erf ugl Siland Laksand Trane SothOne Tjeld Vipe Sandlo Dverglo Heilo E.bekkasin Storspove Sm8spove Lappspove Skogsnipe GrOnnstilk Rpdstilk Glutt snipe Strandsnipe Polarsnipe Brushane Tattell 3 . Resultater fra v~tmarkstellingeni Ostfold 19.6 1985

Toppdykker Grahegre Gragas Sadgas Knoppsvane Sangsvane Gravand

Stokkand Krikkand Sk j eand Brunnakke Stjertand Toppand Kvinand Arfugl Siland Laksand Trane Soth@ne Tjeld Vipe Sandlo Dverglo Heilo E.bekkasin Storspove Smaspove Lappspove Skogsnipe Gronnstilk ROdstilk Gluttsnipe Strandsnipe Polarsnipe Brushane Rurmipl, Toppdykker Grahegre GrAg& Sadgas Knoppsvane Sangsvane Gravand Stokkand Krikkand Skjeand Brunnakke Stj ertand Toppand Kvinand Arfugl Siland Laksand Trane Soth0ne Tjeld Vipe Sandlo Dverg lo Heilo E.bekkasin Storspove Smaspove Lappspove Skogsnipe Gr0nnstilk ROdCtilk Gluttsnipe Strandsnipe Polarsnlpe'%-"PL. Brushane VATMARKSTELLINGEN I @STFOLD 1986

Vdren har nd gjort sin anmarsj i gstfold, og med den f6lger starten p& vdtmarkstellingen i fylket. Vi haper du er villig til a stille opp sum ansvarlig for ditt omrddeldine omrader ogsd i 1986. I motsatt fall ber vi deg ringe til Ole JOrgen og gi beskjed sd snart som mulig (032 494971.

Telledatoene i 1986 blir: 13. april, 4. mai, 17. august, 19. oktober og 16. november. Vedlagt felger telleskjemaer for l. telledato i april. Som vanlig kan du telle innenfor en periode av +_ 2-3 dager fra selve datoen.

Vi ber deg sende inn telleskjemaene sd snart som mulig etter telle dagen. Resultatene vil bli forsOkt publisert i 0OF-nytt sa raskt som mulig etter tellingene (vi skal fors6ke d ta oss sammen p& dette punktet). Som en nyhet fra i fjor ber vi dere om i tillegg d ringe inn observasjoner av ualminnelige arter/store antall (bruk rapporten fra 1985 som eksempel hva vi mener med ualmindelig/stort antall) selve telledagen til Ole JOrgen. Vi vil prOve a fd ut noe nyhetsstoff fra vztmarkstellingene i avisene dagen ettec tellingen, for d markere 0OF litt.

Med hilsen

Atle Haga Ole JOrgen Hanssen

Returadresse for skjemaer: OJH, Nordre Glosli, Torsnes, 1600 Fredrikstad. Tabell Resultater fra vatniarkstellingen i firiio#o 13 4 l966

Storlom Toppdykker Grahegre Gr@ ~anadagas Knoppsvane Ssngsvane Gravand Stokkand Krikkand Skjeand ' Eirunnalke Stjertand Toppand Kvinarid Arfugl Siland Laksand Sothsrie Tjeld \!ipe Sandlo Heilo Er~keittcekkasin Sturspove ~rnaspove Lappspove Skogsnipe Grmnstilk RBdstilk Gluttsnipe Strandsnipe Polarsnipe Dvergsnlpe Temmincksnipe Myrsnipe Tabell 2/66 forts kesultoter fra ~"btrriarkstellmgeni Plstfold 13 4 1966

Storiorn Toppdykker Grhegre tiragas Csnadsgis Knoppsvane Sangsvane Gravand Stokkand Krikkand Skjesnd Brurinakke %]ertand Tuppand tc'dinarid Krfugl Silsnd Laksand Cotherie Tjeld 'glPE Sandln Heilo Enkelttel.ia~iti Storspove ~m8spuve Lbppspove Skogsriipe Grnnnstilk F3drtiW Glultsriipe Strandmpe Polarsnipe Dvergsnipe Ternrninchipe Myrsnipe Brushane

Sum arter - . Sum ir!divider SJOFUGLREGISTRERING - AKERSHUS/$STFOLD, 3.6.1974.

Deltakere: Hdkon Baust Hansen, Gunnar Lid og Viggo Ree.

G$$va, Akershus --e Tidspunkt kl. 13.30 ----Larus canus:- 4-5 hekkende par. Ellers observert 1 par -L. fuscus, ca. 10. L. argentatus, 1 par Haematopus ostralegus, 1 Motacilla alba, 1 Corvus corone, 2 ----Sturnus vulsaris, 1-2 Oenanthe oenanthe og 1 Cnberiza citrinella.

.-- .-- Saueholmane, Akershus v-- ca. 20 par hekkende L. ridibundus, ca. 10-15 par L. canus, l ?lereus serrator, 1 par H. ostralegus, 4-5 tar 5'. hirundo. ---p -

Bile, ostfola - Tidspunkt kl. 1~.00-i5.30

H. ostrale=: 1-2 (37) par hekkende (71, tilsarnrn~r~ca. 10. individer observert. Sterna hirundo: ca. 10-15 par, trolig hekkende. L. canus: ca. 30-40 par, trolig hekkende. Flere par Anthus spinoletta og A. pratensis. Noe S. vulgaris, b1.a. nyutfldyne unger. Ellers ble observert: 1 d Turdus merula (syngende), 1 Tringa totanus,- 1 8 Lanius collurio, 1 E. schoenclus, 1 Saxicola rubetra-- 2-3 par M. alba, 1 par 0. oenanthe, noen •’2 . L. ridibundus observert og l Arenaria interpres.

8-10 par Larus argantatus, 15-20 par Larus canus, 1 par H. ostralegus, 2-3 ---L. fuscus. Lr~registrering- Oyene i Mosseaundet, @stiold.

Deltaker: Gunnar Lid, Zoologisk museum, Oslo. Takseringsdatoer: 23. juni, 6. juli og 14. juli 1974.

"Brevikpyene" (jeg kjenner ikke til om disse Oyene har noe offisielt navn, se fordvrig vedlagte kort).

gy ---m--nr. 1 (den lille holmen innerst) : 5 par makrellterne

QY-QL- 2 (den stOrste dya lenger sOr): 5-6 par fiskemake 1 par tjeld

Eggholmeri------1 par a iland (hekkende?) ca. 32a par hettemhke ca. 15 par fiskemdke 2 par ~r&nAke ca. 55 par oakrellterne 1 par tjeld Vurdering av "verneverdien" av sjOfugllokalitater i FFossesundst/JelOya.

Av de undersq3kte lokaliteter er det bare to, Bile og Eggholmen, som kan karakteriseres som "verneverdig" med hensyn til sjOfuglforekomster. Av disse to iojen utpeker sarlig Cggholmen seg som en interessant %jOfugl$yfl. Denne Gya er forOvrig lite besdkt av folk, f@rst og fremst p2 grunn av beliggenheten, og fordi den er lite tiltrekkende som raste- og badeplass for bAtfolket. Tilstedevzrelsen av de mange hekkende mdker og terner gj@rogsd at folk ikke "tdr" ga i land pa Oya.

Ndr det gjelder Bile, har denne flya tidligere hatt en betydelig sjO- fuglbestand, m$n den @kede ferdsel til Oya det ciste tiar har f@rt 1 til at bestanden har fatt kraftig tilbake. flya virker apenbart fremdeles meget attraktiv for sjOfugler, men kun fa par far unger som vokser opp. Ved et eventuelt ferdselsforbud p: denne Oya i hekketiden kunne man utvilsomt igjen fS en utmerket hekkelokalitet for sj$fugler der. Ingen av de andre undersdkte lokalitetene vii egne se,: spesielt som sj@fuzlreservat. FORELWIGE RESULTATER FRA EN GALLUPUNDERS0K~LSEOM ILANDSTIGNINGS- FORBUD PA HOUfEX I YTRE OSLOPJORD.

Ettersom befolkningstettheten pa 0stlandet de siste %rene absolutt har vart tiltagende, har en som falge av dette kunnet registrere t stme utfartspress i Oslofjorden, Var skjarg%rd befinner seg plutselig i sentrum for folk som s~keruforstyrrede pletter som rekreasjonsomr%der p% fritiden. Por % illustrere dette bar det nevnes at hvert-menneske i Oslofjordavsnittet gjennomsnittlig rldisponererllca. to meter strandlinje, mens tilsvasende tall pa landsbasis er fjorten meter. Det er spesiellt i de siste 10-15 %rene at ferdselen har akt vesentlig til %berarte stedpr" i var skjargard. Iled den sterkt akende sm%b%ttrafikken med raske fritids- bater blir na ogsa omrader i utskjarg8rden oftere og oftere besakt, og nettopp i denne delen av skjargarden finnes ofte de mest interessante og sarbare sjafugllokalitetene. For mrmere & kunne klargjare pa hvilke holmer og skjar ~onfliktsituasjonenmellom friluftsfolk og sj~fugleneer stars%, l nar det innewrende sommer vart drevet en gallupundersakelse av de undertegnede. Nedenstaende som er ment a mre en kort presentasjon av de framkomne resultater, refererer seg til vedhengte sparresk jema.

Genorelle opplysninffer.

Falgende bygger pa 70 spurte skjmgardsturister. Av disse befant 12 seg i aldersgruppen under 25 ar, 54 i gruppen 25-50 %raog 4 over 50 %r. 59 hadde sivilstand gift, mens 10 var ugift.

a/ Gjennomsnittlig motorstarrelse: 16,8 hk. II batstarrelse : Gruppen 13-17 fot. - 23% - b/ Bttype som synes % vare mest utpreget: Jolle.

c/ Gruppe bestaende av familier. De aller fleste som medbringcr hund har denne bundet.

Allment: Bading,soling og fisking. (Som oftest finnes kombinasjoner b av disse). f !+Ter spesiellt: Dykking. a/ Gjennomsnittlig tilbringes 4-5 timer p% en holme. I tillegg kommer fast teltslagning, som er i ferd med & bli mer og mer vanlig. b/ Ela joriteten foretrakk som ventet sk jzrg%rden. Videre rangering ble: Fjellet,h>cmme, utlandet og slcogsomr%der. Falgende favorittsteder ble nevnt: 36 spurte svarte Akeraya. 8 t1 Asmal~y. 6 II II Hvaler gen. 5 II II S. S~ster. 4 11 11 Tisler. Falgende omrader ble bare nevnt av en eller to personer: Fredags- ( h~let,Salthoimen, Ons~ygen., Vesleaya, Herfd, Papperhavn, Grindskjar, Guttormsvaugen og Heia.

Falgende foretrakk: 0de/ensomt stea: 29 spurte.

Hellomting: 24 tt

Yrende folkeliv: 6 'l

3/ Rettelse: N%r det gjelder tidsrommet ilandstigningsforbudet skal gjelde, cr dette 1 april- 15 juli. 15 mai- 15 juli som sparresk jemaet tilsier. Av de spurte var det hele 59 som stilte seg positive til et ilandstigningsforbud. Av de resterende var det ni negative svar og to visste ikke .

b/ Da det jo er n~yesammenheng mellom spmsmal a og b under dette punkt, fikk en som ventet den samme fordelingen p& svarene her. 239 Da gallupunders~kelsener foretatt i forbindelse med arbeidet p% Akermy Ornitologiske Stasjon, kan dette kanskje ene og alene synes % =re Srsaken til at hele 36 spurte, nevnte nettopp Aker~yasom sitt favorittsted. Imidlertid kan resultatet forsvares ut ifra ~yasgunstige beliggenhet samt dens topografi (sletter for teltslagning og store strender). En viss tiltrekkningskraft har vel o: o: 5 severdighetene som finnes (festningen samt en gravplass). 0yer og ~ygruppersom SrxtreneiTisler og Heia er pa grunn av sin beliggenhet forbeholdt de som har store bater, og blir av den grunn ikke utsatt for same press som Aker~ya. Imidlertid oker folks aksjonsradius i takt med salget av stadig st~rreog flottere bater, og dagens situasjon kan. derfor lett forandre segi Fm en satte igang med denne ttsp~rrerundenttble det fram- satt visse teorier som en mente kunne representere det faktiske forhold: Flere av disse har ogs% vist seg a holde stikk8 Imidlertid har en ogsa vart vitne til at det motsatte har inntruffetr noe som beviser hvor inflakt skjarg%rdsproblematikken egentlig er; At -hele 59 av de spurte stilte seg positive til ilandstigningsforbud m% jn absolutt sies a vme oppsiktsvekkende. En sannhet med visse modifikas joner vil kanskje enkelte hevde. Forskjellen pa hva folk sier og egentlig er villige til a gjme kan ofte vwe stor, samt at en ma ta i betraktning folks mangelfulle viten pa omradet. TJnders~kelsenvil fortsette kommende sesong parallelt med den pabegynte ringmerking av dker og terner samt registrering av bestandsforekomster hos sjafyl generelltr

Fredrikstad den 9.9-76

Erik Sandersen Ole Jmgen Hanssen Dato: A2 der: Sivilstand: Yrke :

i i hu-?.!.'re 3yer eller 0ygri;pper er Deres favorittsteder?

P~ic:L;reL.itei Ds et ensomt @de szed, eller et sted med et yrende

4i Iixs et C~SPDeres favorittsteder har avgj~rendebetydning for he.dc:i j3c:i-7~,,eti~len'~, ville De di rettXe Dem etter dette? SJ0FUGLUNDERSDKELSER P KRAKERDY-SKJARGARDEM. ve& Ole Jargen Hanssen Kartblad 1. Kartskisse over undersakelsesobjektenes fordelinr Undersnkelsene i 1976 ble stort sett delt i tre hovedpunkter: - registrering av sj~fuglpa Krakersy - holmene med produksjons- analyser hns hettemake og fiskemake.

- ringmerking av reilunger av sj~fuglpa en del holmer pa en del holmer i Hvaler, Fredrikstad, Krakersy, Rygge og Rade kommuner.

- Intervjuer i forbindelse med undersnkelser vedraremde skjargardenr status som rekreasjcnskilde.

Registreriggau--- gjgfu&bgstagdgnj& @&kgrgz a. Bestandstetthet. Ole Jorgen Hanssen og Pal Bugge Undersakielsen startet med at hele skjargarden ble besnkt i dagene 8 - 9/5. Ved registreringer fra land ble antall individer av hver art pa de enkelte holmer notert, samt alle reir av arfugl, stokkand og hettemake. De viktigste makeholmene ble sa jevnlig besskt fram til 28 - 29/5 da hele skjargarden igjen ble nnye inventert. b. Produksjon hos hettemake og fiskemake. Ole Jnrgen Hanssen. Registreringen foregikk pa det vis at alle de viktigste holmene ble besakt jevnlig to ganger i eggleggingsfasc-n. Alle reir ble notert, samt antall egg reiret inneholdt. Det ble ut fra dette estimert et gjennomsnittskull for hver holme. Gjennom ringmerkingen fikk man sa et nogenlunde uttrykk for artens produksjon pa hver enkelte holme.

-Rigee&&ng p-rgi-pn_gerL Erik Sander sen og Ole J~rgenHanssen. Aktuelle holmer ble mye gjennomgatt og flest mulig reirunger ble ringmerket. For a mest mulig unn,& forstyrrelser ble bemkene fnrtrinnsvis lagt til morgen- o(; kvelcfstimene, em. til dager med overskyet vBr.

-InJervJugr-i - -fgrb -indelse - - - med-sk -j ar&d~tU-r~sgeg.- E.S & 0.J.H Arbeidet med registrering av folks skjar&ardsaaner ble dette ar stort sett lagt til Akemya. Et 70 - talls badeturister ble lagt til pnn fos sp~rreskjenaetsforel~pige resultater. Ki-aker~gsskjargard kan, inntil en n~geredefinisjon er fW%- lagt i sin helhet sies 5 ligge i nidtskjar&rden. Det vil si at vi har den sonen son ikke inneholder de store konsentrasjoner av bypiske sjafugler, sa son silaenake, saartbak og alkefugl. Like- ledes na en kunne si at den tilh~r~rden sonen som er nest benyttet til dagsutflukter av feriefolket. Bade fugleliv og vegetasjon er utsatt for en enom slitasje, og v5 kan derfor vente at det skulle finne sted til dels store forskyvninger k fuglebestanden fra ar 'til ar. Man km ogsa si at arets undersokelse saamenholdt ned tilsvarende i 1974 da eir Hardeng, Birger A. Andersen og Ole J~rgenHanssen) viser tenmelige store utslag far enkelte asters vedkonmendie. Kanskjs i mrli6 grad gjelder dette hettemake og fiskemake. Bade for arfugl og hettenHke na en kunne si at varsituasjonen var ,%stig i klekketiffen, i det alle helgene opprant ned re@ og vind. Derinot hadde fiskenaka til dels store problener i og ned gwdmret fra nidten av jui2i og utover, og dct derav Dkende press fra feriefolkets side. lillel-ede na kan en ned sikkerhet fastsla at to arter er forsvunnet fra Kraker~yskjar&rd~n&e seneste ti - &r,nenlii; steivender og tyvjo. Typiske utskjar&rdsfugler son de er, er de gjerne de forste son trekker seg unna nar presset fra folk blir for hardt. Videre er bade sildenake og og sandlo i ang for fa- tallige hekkefugler 5 regm (kun ett hekkefum i 1#976),mens bade arfugl og makrellterne er i sterk nedgong. NedenforstSende tabell nunner 1 illusterer godt cie ovenfor nevnte rc,-istreringer.

Tabell t. Beetnndsre[:istrerin,-er i 1974 o;c 1976 i KrBker~yholnene.

--Holric Hettenake Piskemake Makrellterne SildenSke AI- -74 -76 -74 -76 -7 4 -76 -7 4 -7 6

Stan~;esk.iar O $20- 50 25 L- 5 - 1 o Skogholnen O O 2 20 O O O 0 Sruitlige hoher i onrfi'adot ble besakt den 8 - 9/5 for L lege bestanden av arfugl i onr%6et. 1 forbinaelse ned rei..

ble det notert eg,=ntall, hunnfuglens tryknin&sgratl OG avsl

j. Da antall reirfunn begrenser seg til seks finnes det i grunnlag for n~yaktigevurderinger over produksj~ns~runnln::~ Smcenholdt ned antall observerte voksne hunner kan en iriii ans15 bestanden til a lige pa 10 - 12 par. Dette skulle c 2 bestandstetthet p& noe i underkant av 2.5 par pr. kili . I d

rePr son blv funnet la eg~pntalletp& gjennonsniitlig 5.8 c.,, . reir. Bare i to av kullene ble ungene fulgt etter kleli.kingt:---

6et viste seg der at klekkingen var 10@0 vellykket. Disse '. reirene inneholdt feri henholdvis seks egg. Den 24/5 ble al: elleve ungene observert sannen ned to voksne individer, aen:

10 unger ble observert feri dager senere, den 29/55. Den nenn . forstyrrelse var nininal hele vhren igjennon takket =re Ove: og kalot mr i helgene. Arfuglen fikk derfor stort sett var. i fred, og hekkesesongen var serfor vellykket. Son en generell tendens na en likevel kunne si at arfuglb den har ;:att ne? &e emese &r. Son hekkeplnsser foretrekkes Dyer i nidt-sEjar,$ls",en, og reiret lety,-;es fortrinnsvis i par ne3 r@sslyn{; et stykke opp fra vannet. Denne onradetypen er ukatt b5de son nal for badoturisten og son hytteonr8dcr. 2 ello vernetiltak n5 aerfos settes i verk fos & sikre en jevn duksjon av arfugl i Ostfold-skjar&r8en. For KrSkewys vedl trekker vanligvis arfuglen ut av holnene til skjar og zrunnc for Hvaler-landet (onradene rundt S~ster,Grinfiskjara, Aker~posv O@ fiisse hvileskjarene bar fii en viss vernest>ks, i det es avhengig av fred pa hvileplassene.

0,s;. dae andre wtenee status ble gjort opp uaclcr tell in;;^:? 8 - 9/5. For

Tabell 2. BestmTstetthet av en icl sj~fuglarteri Krsekerny-

lintall par Prosent av tok. Tetthe$ antall par par/kn . EettenHke 120 51.7 30.0 * Fi skenkke 6 3 26.9 15.8 Makrellterne 12 4.9 3 0 Arni;:l 11 4.5 2.5 Tjal4 7 7 3.0 1.8 I Granake 6 2.5 1.5 Vipe 6 2.5 1.5 R@&tilk 4 2.0 1 .O Svartbak --v 4 2.0 1 .o

Q Alle reirene sadet p& en 3el av Mule, hvor tettheten fnlselig er setyet h~y.

Vi ser =v nenne tabell at hovedtyn;;dcn av mtall fugler er kans- entrert on et lite anta11 srter (hettenake og fiskenake). Dette n3 sees i salmenheng ne3 at onrailet befinner seg i nic?tskjar@rion, og at antall& av koloniruijen?.~stomaker er smr0 lavt. Det -kal i ogsh nevnes ad visse arter er funnet rugen& epreit p5 ayenc nec? to par eller nin3re i onr5det. Disse cr sor f~lget-:

P& ".e vfk-bi~steholnene ble .",at i periozen nellon tellingene og etter irisse clrevet re~elnessiijeopptellinger an eg,- 05 unf;er hos fisken5ke oy; hetten5ke. Dc viktigste holnene viste seg 5 %re Mule, Skogholnen, Rn3struten og Lille Sauholnen. Hetteriake.

Si%en alle pusene Befant seg pa Mule lettet ?ette oppkelkincen betraktelig. Pkllere3e %en 8/5 ble det funnet et stort antall reir med eggen i kolonien, nemlig 119 egg. Den 16/5 ble det talt 232 egg, mens det den 29/5 bare ble funnet 179 egg og 11 unger. Ve6 normal kullstarrelse skal 88.7% av reirene inneholde 3 egg, Tabell 4 kan belyse situasjonen for Mules vedkommegde:

!Tabell 3. Foraeling av kullst~rrelsehos hettemake pa kle,

Reir inneholdende Antall Prosentdel Normalresultat

Det ble ogsa foretatt en opptelling au kullst~rrelsenesfordeling innefor og utenfor den vate og vanselige tilgjengelige del av myra, og resultatene av denne opptellingen kan studeres i figni..

I"ig.1. Kullst~rrelsensfordeling innenfor og utenfor myr p5 Fqi-le,

////////////////U/ //////In nenfos ///// Utenfor ///// 1 egg: 26 ///// egg: 61 ////l2 egg: 14 2 egg: 3 3 egg: 17 ///// 5 egg: 4 ////l //////

Et sapass stort antall reia. med ett egg aen 29/5 tyder pa ah reirene er blitt tamt for egg mellom den 24/5 og 29/5. Eettemaktne leggi;? am kjent bare ett egg ve@ omlegging av kullet, og det er sannsynligvis dette det es tale om i dette tilfellet. Ved merking av ti reir inneholdende ett egg og ti reir inneholdende tre egg den 29/5, ble det ogsa klart at ingen av reirene fikk flere egg senezx i sesangen. 1 og med at de fleste reirene i myra. (0.5 meter vrnE- stand) fikk vare i fred, tyder dette pa at mennesker har vart -Kl -, CI~ikke "naturlige" predatorer sa som stormaker eller mink. Hettemakene pa Mule hadde ogsa i andre henseende lart seg a leve n sd menneskelig pavirkning. Da alle eggene var klekket - det vil si alle friske egg - ble alle ungene f~rtut til en liten holme .gd i ~ygruppen. Her var de stort sett i fred resten av ungetiden. genne trekktendens kan sammen me& gjennomsnitlig eggantall studeres p& figur 2.

Figur 2. Skjematisk kart over Mule/Stangeskjar med hettemake- ungenes bevegelsestendens etter klekkinmn l

Et-er at ungene hadde forlatt rugcplassen l&det et relativt h~yt antall uklekkede egg igjen i reireno. Mens det totale eggantall i I& pa ca. l90 egg, var det bare vel 110 egg som ble klekket. Vidcre d~demcllom 20 og 70 unger i de forste ukene etter klekkingen slik at det totale antall utfl0yne unger fra kolonien pa Mule var ct sted mellom 80 og 90. Dette betyr at hvert par fikk fram i si ennomsni$t 0.7 unge. Dette forholet vil bli mrmcre behandlet -a 10.

.. . " skemake--L

I motsetning til hettemakene haCfde fiskemakene spredd seg u•’- c3ic.r . stort sett hele tinders0kelsosomradet. Dcttc: b0d selvf~lgc- lig pa store wanskcr i rcgistreringsarbsidet. Reirene 1%smrt -predd p% holmene, og det oar derfor lett a overse en del reir. Far sikkcrhets skyld ble det pa Lille Sauhhlmen gjwnomfflrt en kontrolltelling av registreringen. Reirene la her samlet nord pa holmen, og det var lett fra vannet a ansla antall nigentie fiskemaker til 11 individer. Fra land ble det imidlertid bars funnet 7 reir, slik at flirmpzjbsenten aF det i-edle antall reir la p% omlag 65 $. Det viste seg at det var fire holmer som pekte seg ut i positiv rehing nh- det gjaldt antall par hekkende fiskemake. Pa disse holmene ble gjennouisnitlig eggantall anslatt til 2.70 egg pr. reir. P denne sammenheng pekte Rodstruten seg ut i negativ retning, i det reirene her i likhet med hettemakereirene pa Nule var utsatt for sterk grad av sanking. Hva som er arsak til eggplyndringen her er f anskelig a si, da jevnt 8ver alle reirene vas berast. Procluk- sjonsfoi-holdene for f iskemaker i Krtikeragskjargarden kan studeres narmere i tabell 4 og tabell 5.

Tabell 4. Nomalkull pa endel holmer i Kraker~yholmeneav fiskemake.

Holmensnani ! Mule Skogholmen ! ----Rodstruten I l l 1 I Aataii rei^ t 18 ! 15 t 12 ! i I I i t Antall egg t 44 1 3 7 II 19 I

Tabell 5. Kullst~rrelsensprosentvise fordeling pa Mule, R~dstnitem i og Skogholmen.

Halmens navn Mule Sko&olmen bdstruten Ett egg 16.7 26.7 67.0 TQ egg 22.2 14.3 8.0 Tre c~g 61 .l 53.3 25.0 Fem egg 5.7 Sum 100.0 100.0 100.0 Gtneroli~tsndansir T og me& at presset pa skjargasden som rekreasjonsareale har eskt, har ogsa presset pa fiskemakene i hekkepernoaen akt. Enkelte tendenser har derfor gjort seg gjeldende for a m& f~lgeneav folks floy pa holmene pa forsommeren. For det fmste har fiskemakene trukket reirene vekk f~afastlandet og ut til de, narmeste, ofte hyttebebygde holmene. PS Randholmen hekket Ceet tidligere flere par med fiskemake, mas det i ar ikke ble registrert ett eneste par pa hele "holmen',.. I steciet hafide et relativt stort antall par etablcrt seg i en apen kolon1 pa lille Sauhohen, en sterkt hyttebebygd holme like utenfor. Dette ma kunne tas son &ttegn pa at fiskemhkene hal- blitt utsatt for for

( nye forstyrrelse pa fastlanilet, og fortrukket til ager hvor ferde- len i alle fall i rugetiden er mer begrenset. En annen tendens er at fiskenakene har begynnt a legge reirene i betraktelig hayere vegetasjon enn hva sm f0r var vanlig. Fiskenhkene hever nemlig godt utsyn fra reiret, og plasserer dette helst i lav, oversiktlig vegetasjon (~aftom1971). Sarlig p& Nule er r2et $e seneste par &rblitt stadig mer vanlig a finne reirene mnd% inne i opp til en neter h5y vegetasjon av stsantlkv3nn. Her ligger reirene langt bedre 'oeskyt.tet bade not nyskjarsige mennesker og grfske stom&kea, son benytter enhver anlehiag til a plyndrerreiset nar fsrelifrene er skre~ltav. I Konkurranseforhold mellon hettenake OF: fiskenhke .

Hekkeregistreringer har 8e senere ar gitt et ganske forvirrende bilde av hekkeaktiviteten hos disse artene p% de forskjellige holmene. Sjjrlig har antall par av hettemake variert stort i antall fra et ar til et annet. Det virker sum om hettemakene har vond0 for a vare i fred, og av den grunn foretar store forflytninger fra ar til ar. En slik plutselig invasjon av et stort antall hettemaker -kil en holme har selvsagt ogsa betybang fos aradre fuglearter i omra6et. Siden fiskemake og hettemake bade naringsmessig og i valg av reirplass er sms%like, el- det clerfor ikke uvente* ax ei? fii;;i?35 i antall hettemaker farer til en nedgang i antall ftskem5,kc-L-, %n narmere unders~kelseav forholdet mellom fiskemake og hetxe~iake er derfor nmbendig, eg em intenstivering pa dette onradet cr derior et ledd i feltarbeidet for sesengen -77. Visse genel-elle betrak'--- ninger kan dog gjares pa grunnlag av allerede innsam3-e'& r~ateri.a..lie, katall hekkende par av hettemake bel~pseg for et per ar siaen til ca. 1500 par i Ura-om~adet i Fredrikstad, I 1976 LE det %midlerti3base funnet et saaidk lite antall som 75-100 par. P stedet hadde fiskemakene i starre antall inntatt holmsne tom- radeta I skjm=garden utenfor (Hvaler og ~raker~y)haCde inidler.- tid antall apr hettemake steget sterkt. Bade p% en holme ved i fastlandsveienr ti1 Hvaler (flere hundre par i 1975) og p2 Piule

Pm 2ck opprettet nye knlonier som hade hatt en eksplosiv utvikling, Et fakta man kan ha i bakhanden til resulteter fra nzernere undersakclser foreligger er falgende: Mens hettemakenes egg kleli- kcr i perioden 1-10/6, sa finner fiskemakas klekking f~rs-bsi-& 14 dager senere, det vil si i tiden mat St. Hans. Nettopp i denne perioden viser ogsa smabattrafikken en tilsvarsnde s'bcrk krr ring, slik at folks forstyrrelser otrker langt sterkerc inn p& produksjonen hos fiskernaka enn hos hettemake.

', ', 1 sesongen T976 ble det merket et relativt stort antall rctr. unger av sjafugl for Zoologisk Museum, Oslo. Merkingen ble foretatt f~rstog fremst med Oauke pa senere anzljrser av populzsjon- dyn~mikkhos makeartene, efernest for a fa et bedre bilc"e ?-v unge- proCIuksjonen. Antall merkede reirunger av en del nrtes au sj~fugl km leses i tabell 6. En forel~pigoversikt over arets gjc-nnfunr, cr satt opp 5 tabell 7. Det m5 i denne szmmenhcng sies at det er s%kort tid gatt siden merkingen, at gjenfunnene n~rmester satt opp som en kuriosiket. 1 tillegg ble det merket en rekke ranuizger i Hvcller og Freitrikstad kommuner og av undertemeac i RZ6e og Rygge kommmer. ( se kartbilag 2) Tallene fos disse merkingene kan foravrig leses i tabell 8.

Tabell 6. Antall merkede reirunger av en del sjafuglnster P Kraker~gskjargarden i 1976.

Art Antall merkede unger Prosent av tot. sum Hettemake 9 '3 46.3 Fnskem5kc- 87 41.3 CtrhAke 8 4.0 3mw-kbak 7 7.5 Tjeld 4 2.0 Wakr el1terne 2 1 .O I Radstilk 2 1 .o Sildem%ks 2 1 .O

Tabell 7.. Oversikt over arets gjennfunin ajoair pr. 2219 76

Art, nummer Meskedato Nerkeste3 ----Fiskemake NE3 02731 2/7 -76 Kr8kemy 28/7 -76 Hvaler Pfi3 02631 19/6 -76 Rade 23/7 -76 Rade 01934 13/6 -76 1717 -76 Rygge MB 01940 ly/6 -76 t mw 17/7 -76 Rygge MB 02697 20/6 -76 KrRkeray 14/9 -76 Rygge 28knJT MB 04192 17/6 -76 Fr. stad 1 3/8 -76 Tune 1 4EErll .K MB 04117 8/6 -76 Fr. stad 5/8 -76 Szrpsb. ---"-

Hettemake MB 03720 .SV6 -76 Fr. stat3 5/9 -76 Onsay 16km,;. NB 03875 3/7 -76 Hval er 27/8 -76 Onsay 1 5kn. b-

Makrell terne 71 9998 79/6 -76 Rade OVERSIKT OVER M~UNDERS~KELSEMEI 0STFOLD FOR SESONGEN 1977 Ok Jtbkyn liaR&,&f, Registreringene er delt i tre hoveddeler, nemligr

1. RegistrerSnger av hekkefugl pa alle ayene langs @etfoldfrysten kvalitativt og kvantitativt.

2. Ringmerking av et stort antall reirunger hos sj0fugl.

3. 6h kartlegging av vegetasjonstypene p& eryene i skjargarden.

Beskrivelsen av unders~kelsenferlger et skjematisk opplegg, i det hvert hovedprnt deles i status, formal, arbeidsopplegg og forventede resultater.

Registreringer av hekkefugl pa alle 0yene langs 0stfoldkysten kvalitativt og kvantitativt.

Srtdhsr Se eget vedlegg i rapport for sj~fuglundersakelsea7976. Formal: Undersakelsen er ment a skulle legge grunn for et mer planmesseig benyttelse av skjargarden i rekreasjonsayemed. Situa- sjonen i dag er at et stort antall skjargardsturister velter inn over holmene i tiden rundt St. Hans uten tanke for eventuelle konsekvenser for det naturlige kystmiljaet. Et hovedpunkt er derfor a fa en oversikt over spesiellt viiktige hekkoomr%der for skjargardsfig1 og s~rgefor vern av disse. Dette betyr at man i framtiden kan si at de og de holmene ma vi legge restriksjoner pa Berdslen pa, mens skjargardsturistene kan benytte de andre holmene. Et slikt system har i lengere tid fungert bra i Sverige.

Arbeidsouple~: Det er ment gjennomfare to store oppteklinger pa 0stfoldkysten i 1977, en i perioden 1 - 8/5 og en i perioden 15 -23/6. Ved en slik opptelling vil alle holmer og ~yerbli besokt. Videre er det ment a bruke to &agn pr. uke til a undersDke spesiellt viktige holmer i perioden 1/5 -1/8. Man har derfor tenkt 5 benytte 42 &gn i felten i sesongen 1977. Opptellingene er tenkt gjennomfart bade fra bat og fra land, og det vil bli forsokt talt opp b%de reir og revirhevdende individer. Det vil pa speskelle holmer ogsa bli lagt vekt pa a gjennomfare opptellinger av egg og unger for & finne produksjonsforholdene for sjafuglene det aktuelle ar. Spesiellt viktig her er kanskje graden av vellykkede kull ved tidlig og sein egglegging.

Forventede resultater: ib unders~kelsesom denne vil gi en god indrkasjon p& HekEebes-tanden av sjafugl i det aktuolle omradet. Dette vil vare spesiellt verdifallt som et ledd i videre plamlegging av bruken av skj~rardensom rekreasjonmal. Skal man i framtbden fa opprettholde det naturlige skj~ergardsmilj0etmest mulig intakt, er slike registreringer av uvurdelig betydning. Videre skal man helller ikke se bort fra den rent osmitologiske nytten av slike prosjekter, i det de vil gi et verdifullt supplement til kunn- skapen om artenes utbredelse og trekkforhold, smt sammensetning av populasjonene.

Arsakene til bestandssvingninger hos hettemake og fiskemake. Status: Som det gas fram av rapporten fra 1976 er svingningne fra ar til ar usedvanlig store hos hettemake og og& fiskemake. 'En del feltarbeid vil derfor bli disponert til unders~kelseav disse fenomenene ( Ola J. HI'mssen ).

hRbeidsme%oder Det vil bli benyttet registreringer fra del a), samt en del eldre og nyere ringmerkingsmateriole. Det viktigste og eneste sikre hjelpemidlet er imidlertid bruk av fargemerking pa seix-unger av hettemake. Disse er ment a skulle gi en enkel identifikasjon pa hvilken koloni ungen er klekket i, og derved gi et n~yaktigbilde av makencs forflytning fra ar til ar. I og med st he:ttemakeungm e fmst blir kjonnsmobe etter 2 Ar, er imidlertid 3ette et prosjekt som vil strekke seg over en arrekke.

Forvcntcdc rcsult2ter: h kunne f~stslahvorvddt svingingene i sjafuglpopulosjoncnc (hettemake oh fiskenake) er et rcsultnt 2v menneskelig fosstysrelsc, og : hvkllren av arteh som trekker foraeler av dette.

Ringmerking av reirunger hos sj~fu,-l. S&dz.~s: H arenes l0p er det blitt merket et relativt stort antall reirunger av bl.&. makeartene. Son et middel til B kartlegge trekkretninges 0.1. er d&semateriale stort sutt t tilfredstillende. Til e& mer im#ende populasjonsstudiun er imidlertid et nytt materiale n~dvendigfor a kunne registrere forandringer av alderssannensetningen %v bestrmdene. Viclere er merkingen et nadvendig hjelpmiddel til a registrere forskjeller i d~dlighetenav unges hos de forskjellige areene. Se ogsa punkt Ib. Status: Son fuglelivet er ogs% vegetasjonen i skjar&rden utsatt for en enom slitasje. Mange vcgetasjonstyper sitar derfor i fare for a forsvinne p@ av slitasje, beiting eller hyttebebygging. MG& sitt innslag av sene basiske lavaber~.3rter( riktiger konglo- nerater av ronbeporfyr) huser ogs% 0stfolci-skjar&rden flere spesiellt rike nyer, floristisk sctt.

Arbei&snetoder: Da det ar umulig a foreta en skikkelig kartlegging av alle nyer 06 holmer, er det neningen a legge ut visse referasne- onraaer, Disse vil bli gjennomgatt meronajre for % kunne uanne skikkerlige kriterier for innaeling av skjar6%rdssoner, dvs. indre-, ytre- og nel&oriskjar&%rrlen. Det vil i fclten bli benyttet plottkart i st~rrelsesorr?en1:5000, og geologi, topografi vil sa lmgk mulig bli angitt. E -Forvente6.c resultater: Et ~mnlaga bygge senere skikkelige kri-rtle&ng~r.av, Bstfoldskjar&rdens plateliv burae vare realistisk" . ;Vic',ere. vil .:et kunne Cannes et sonbilde av floratypenes sarmensetning. Ut fm dette km nm *rekke visse konklusj oncr ned hensyn til sammenhengen fu&?liv/flora, og ut fm dette ta n0ctvenftii;e hensyn ve8 plan1ei;ging zv frilufts- arealer i kystsonen. SJOFUGLREGISTRERINGER PA OSTFOLDKYSTEN 1977-78 ARBEIDSRAPPORT Ole JOrgen Hanssen

Som det framgar av det vedlagte artikkelmanuskript, har makrellternen en meget utsatt status i 0stfold i dag. Bestanden er, til tross for at den er sapass stor som 300 par, svart utsatt for forstyrrelse, fordi koloniene er fa og store, og ofte finnes pa sma holmer og skjar. De eksisterende sjafuglreservater i Ostfold dekker dessverre darlig makrellternens behov for ro i hekkesesongen, i det kun en av de store koloniene, Eggholmen i Mossesundet (Lok a) er tatt med. Undertegnede har i to ar statt ansvarlig for registreririgen av sj@fugler for Ostfold Fylke. I denne forbindelse er alle reservat- forslagene u-dersekt pa nytt i 1977, da ogsa hele Ostre Hvaler og Tislergruppen ble undersekt. I 1978 ble sa deler av skjargarden finkjemmet for a finne verneverdige makrellternekolonier. Dette var ogsa f$rste ledd i en undersgkelse av bestandsutviklingen for makrellterne i fylket. Medefor f6lqer s5 en liste over alle de registrerte, verneverdige objektene som ble funnet i 1977 09 1978, 04 som ikke omfattes av sj@fuglreservatplamon av 15.12 1978. De fleste av disse kommer inn under kravet om 200 individer hvitfugl (Laridae), men for noen av de viktigste makrellterne- lokalitetene er dette frafalt. Da det er forutsetningen a fortsette registreringen i flereaar framover, for a skaffe b1.a mer ngyaktige opplysninger om bestandsutvikling til veie, er det fore- l@pig ikke satt opp noen prioriteringsliste. @?-erksomheten rettes imidlerti- alloreee n:~ mot Skjellholmen (PL 080-4921, som den desidert st@rste rodnebbternekoloni i Sar-gst Norge, med 12 par, ved siden av stor makrellternekoloni og fiskemakekoloni, samt et steinvenderpar.

Forslaq til nye reservater. NAr en skal sette o?? en liste over tillegg til sjgfu~lreservater i Bstfold, mener jeg personlig en bar lege vekt pa 2 aspekter a) Geografisk bOr de nye reservatene legges til "nye" omrader, slik at en oppnar en best mulig sprddning langs kysten. OmrSdene ser og @st/nordgst pa Hvaler, sant Kanskje OnsOy-kysten b@r derfor prioriteres. b) En bgr legge vekt pa a verne fuglearter som er darliqst tilqode- sett i reservatene opprettet 15.12 1978. Eksem~lerher er makrellterne, rodnebbterne, steinvender og sandlo. Ved valg av antall reservater som bOr opprettes i tillegg, er det et moment at Vestfold-kysten,.med farre registrerte sjOfugler enn Ostfold, har fatt nesten dobbelt sa mange reservater. Dette er imidlertid spOrsm5l det m8 tas stilling til nar den endelige utvid8lsen skal settes opp i plans form

Reqistrerte, verneverdige objekter i Ostfold.

RjOrnskjzr, Hvaler (PL 218-517) 3 arfugl 70-80 grSmake 20-25 svartbak 30-40 sildemake Sum: 123-148 ex. Erudeskjar, Hvqler (PL 142-095) 4 hettemake 2 svartbak 22-25 fiskemake 44 makrellterne Sum: 72-75 ex Den KlOvne Stein, Krakerdy (PL 093-560)

2 knoppsvane 326 hettemake 2 tjeld 2 gramake 2 vipe 2 silde~%e 2 rddstilke 89-92 fi~konPke Sum: 4l>-!?n ex

Fuoleskjera (PL 135-5471

44 gramake 1 par arfugl 64 fiskemake 2 par gravand 4 svartbak 1 par siland 10 sildemake 1 par tjeld 16 makrellterne Sum: 138 ex

G$seskjera, OnsOy (PL 004-639) 3 par arfugl 1 Par gravand 1 par svartbak 4 gramake 100 hettemake 70 fiskemake 3 par tjeld 30 makrellterne 1 par steinvender 1 par sandlo Sum: 206 ex (Opplysninger fra Pa1 Mouroy, Oslo) Kobbernaqlen, Hvaler (PL 097-478) 2 par tjeld 2 hettemske 70 fiskemake 10 makrellterne 2 r@dnebbterne 1 par qravand 2 par arfugl Sum: P4 ex Kvernskjer, Hvaler (PL 134-450) 4 hettemake 1 par rOdstilk 2 rcidnebbterne 3 par tjeld 100 fiskemake 2 par arfugl 4 svartbak 14 sildemake 66 gramake Sum: 190 ex. Lynqholmen, Hvaler (PL 050-538) 62 hettemake 2 par tjeld 4 srsrnake 1 par rOdstilk 2 svartbak 1 par stokkand 200 fiskemike 1 par arf uql 17 makrellterne (30 i 1977) 1 par siland SUR: 285 ex i.i,ellomholmen,Hvaler (PL 216-476) 35 makrellterne (60-70 i 1977) 2 rOdnebbterne 2 svartbak Sum: 33 ex , -4- Notskjar, HvalEr IPL 185-471) 4-6 makrellterne (20-25 i 1977) 5-6 fiskemake

Sum: 9-12 ex. Ringholmen, Krakeroy (PL 098-563) 250 hettemake 2 tjeld 2 gramake 2 sildemake 12-14 fiskemake 4 makrellterne Sum: 272-274 ex. O. Rodskjar, Hvaler (PL 224-476) 100 gramake 4 arfugl 200 sildemake 2 rodstilk 8-10 svartbak 5-6 fiskemake Sum: 313-316 ex Skjellholmen, Pvaler (PL 080-492) 220 fiskemake 2 par srfugl 2 svartbak 4 par tjeld 4 gramake 1 par steinvender 30 makrellterne 1-2 par qravand 24 rodnebbterne Sum: 280 ex

Skjar ved Flatskjar, Ons@y (PL- 035-595) 38 makrellterne (Opplysninger fra Pa1 Mouroy)

Taralden, Ryqqe (NL 970-755) , 500 hettemake 1 stokkand 2 gramake 1 Dar arfugl 2 svartbak 0 oar tjeld 150-160 fiskemake l ?ar sandlo 40 makrellterne 1 par redstilk 1 par gravand Sum: 600-704 Toseskjara, Borge (PL 195-553) 10-12 gramake 5 arfugl 8-10 sildemake 1 knoppsvane 250-260 fiskemake 1 par tjeld 2 makrellterne 1 par vipe 1 siland Sum:270-284 ex

Utenqskjara, Hvaler (PL 156-528) 4-5 gramake 15 arfugl 4-5 sildemake 1 par tjeld 200 fiskemake 1 par r6dstilk Sum: 208-210 ex 2 qravand

Vadskjzr, Hvaler (PL 196-490) 55-7Q hettemake 30 pull arfuol 10-12 fiskemake 30 makrellterne Sum: 95-112 ex Smhholmene, S$ndre Sandey, Hvaler (PL 187-4LAJ 30 makrellterne

Storo *I.herqhol3en, Fvaler (PL l?c-? 96 ) 40 sramake 3 arfuql 100-110 sildemake 2 par tjeld 2 svartbak 6 fiskemake 20 makrellterne Sum: 168-178 ex (kun data fra 1977).

Fredrikstad 23.12 1978 Ole Jarqen Hanssen (sl. OLE J0RGEN HANSSEN HASSINGV. 11 TELEFON 1022) l8 Sl7

Kort sammendrag fra sjefu~lundersakelaeri Ostfold 1979. Ole Jergen Hanssen.

Undertegnede sto ansvarlig for sjsfiglundersekelsene i Ostfold 1979. Det rar bevilget 6000 kr. til en aeknad om takeering ar hekkebestanden ar arfugl, en mknad som cpprinnelig rar rettet til Milje- verndepartementet. Tilsagn em tilskudd kom imidlertid for sent til at denne kunne gjennomfarea. Registreringer ble imidlertid foretatt av undertegnede i trad med det standaraiserte arbeidsopplegget. i Hekkeforekomsten ar ande-, vade- og sjafugler i Ostfold-skjargbden ble registrert i 1977-78, etter nogenlunde de samme metoder som ble ski€ sert i arbeidsepplegget. Resultatene av disse takseringene er publisert i Fauna fra 1978 eg 1979 fcr artene hettemake, makrellterne og arfugl. Bestandsfor$xoldene for 22 arter skjarg&rdefugler vil dessuten bli publisert i Fsnna nr. 1 1980. Av disse Hrsaker ble det derfor ikke lagt vesentlig vekt p& H utfere videre bestandsregistrerin&r i Ostfold- skjargarden 1979. Etter avtale med professor Svein Baftorn (pr. telefon) ble det godkjent at en del av de bevilgede midlene kunne banyttea til renskriving av materialet i artikkelform (gjelder artikkelen i Fauna l 1980), safremt ikke budsjettet ble overskredet.

I Begistreringaarbeidet i Ostfold er derfor i ferste rekke konsentrert til undersekelser av hekkesukeess hos makrellterne, samt sporadisk ringmerking av grbhkeunger. Det skal deasuten nevnes at Miljavern- departementet finansierte en undersekelse av bestandsutviklingen i de nyopprettede sjefuglreservatene i 0stfold. Resultatene av dette blir publisert i Ostfold-Ornitologen nr. 3/4 1979. Videre er det og& iHr fargeringmerket et par hundre hettemakeunger, som et ledd i en sterre undersekelse av arten. Undersekelser av hekkebiolegi hos arfugl fortsatte og& i Hr, men ble hemmet av at to mdrever. oppholdt seg p& aya fram til ca. 5.5. Resultater. Makrellternen er en utsatt art i Ostfold-skjargarden i dag, med en sterkt skende bhtturisme i hekkesesongen. Bestanden ble i 1977 ansl&tttil ca. 350 par, og i et kontrollfelt p& Is. Hvaler/Krdkersy (Fig. 1) var bestanden 30(& lavere enn i 1974 (Fig. 2). Dette prave- feltet er senere undersekt hvert Ar, og har eiden 1977 vist en nogenlunde stabil hekkebestand. I forhold til tidligere Ar synes flere par makrellterne H hekke i 1979, en tendens som lot til H gjare seg gjeldende over hele fylket. I mange av sjafuglreservatene var bestanden overraskende hey ved registreringen, sett i forhold til

1974 Og 1977. Det aargelige er imidlertid at makrellternene ogsH i &rhadde en svart lav hekkesuksess. I kontrollfeltet som ble besakt 3 ganger i lspet av hekkeeeeongen, ble det kun registrert en gjennommitlig nnge- produksjon p& 0,5 - 0,75 unger pr. par. I fire av de 13 koloniene ble hekkingen totalt mislykket, og ternene forlot kolonien. I fire av de 11 store koloniene i Hvaler-skjargarden utenfer k~ntrollfeltet ble kolonien forlatt, og kun i 5 av koloniene kan hekkingen betegnes som vellykket. Til sammen ble det kun ringmerket 37 unger fra

Fig. 2. Utviklingen i hekkebestanden Fig. 1 Bstfold-kysten,med kontrell- i felt for undereskelse av makrellterne- ar makreltterne i et kontrollfelt pA , bestand inntegaet. Nordre Hvaler 1974-1 979. ab3 -3- 141 ternepar, eller 0,26 unge pr, par. Selv em det i flere av koloniene var unger som ikke ble ringmerket, er dette likevel et svmrt lavt tall, innsatsen tatt i betraktning. Om denne lare hekkesuksessen var spesielt for Hvaler-skjargarden, eller em den egd gjorde seg gjeldende i kolonier lenger inne i fjorden, vites dessverre ikke. Hovedtyngden ar klekkingen hos makrellterne fant sted i perioden 20.6 - 1.7 i 1979. Dette er tradisjonelt en periode med stor utfart i helgene, og det kunne derfer vare narliggende tro at den menneskelige ferdsel var Brsaken til dedligheten. Imidlertid er det mange faktorer som har en negativ virkning p& makrellternenes hekkesuksess okkurat i klekkefasen. Jeg vil bare nevne faktorer som sterk vind,

-( (hemmer fiske-effektiviteten hos voksne terner), kulde og regn sam lett fHr dsdlig utgang for ungene i tiden etter klekking. Vardata fra Meteorologisk Institutt (malt ved hrder) viser at situasjonen klimatisk sett var meget lite gunstig i perioden 22.6 til O 30.6, med minimumstemperaturer ned mot 10 8 (gjennomsnitt 11,2*~) sg maximumstemperaturer hsyst 18, O'C (gjennomsnitt 16,1•‹c). Like- ledes var perioden preget av sterke vinder opptil styrke 7 (gjennomsnitt 4, Beauforts skala) og lange perioder med regn (Fig. 3).

Fig. 3 Klimatiske data fra Farder juni/juli 1979. max.temp. a pin.temp. R: regn L+S: lardag+eandag Bverste kurre vindstyrke (Beauferts skala). .-p.- -. - Dette er varforhold som langt fra betinger noe utstrakt menneskelig ferdsel i skjterg&rden, og det er derfor naturlig H tro at den haye dedeligheten i stor grad skyldes varforholdene. Dette vil imidlertid bli narmere vurdert i en artikkel i Ostfold-Ornitelogen nr. l 1980. Bortsett fra arbeidet med hekkeforlapet hos makrellterne er det kun foretatt sporadisk ringmerking av gramakeunger. Dette ble vesentlig foretatt i samband med registreringer av makrellternekolonier, og resultatet ble derfor beskjedne unger.

Kommentarer til undersakelsesou~ie~~et. o), Ar2ctralg~t~ Undertegnede er av den oppfatning at artsutvalget i opplegget ( kanskje er noe snevert. Hvorfer er for eksempel grbHke innlemmet, men ikke sildemake og svartbak? Personlig synes jeg at egiH tyvjo og teist burde mrt med p& listen. ------b ) Takseringage-Gikk, I omtalen as takseringametodikken vil jeg begrense meg til & kommentC6mkkrkgl og makrellterne, som jeg har erfaring med fra Ostfold-skjar&rden. Ia- Ia- PH grunn av tilstedevarelsen av ikke-hekkende individer kan bade vekne hanner eg vekime hunner gi et for hagt tall p& hekkebestanden. Det gjelder sarlig de deler av skjar&rden der flokker , av ikke-hekkende fugl beiter p& naringrnessig gunstige lokaliteter (mrlig utskjter&rden). Erfaringer fra Bstfold viser at oppholdssted og fordeling av disse flekkene kan variere fra Hr til Hr, eg innen sesongen, avhengig av f.eks vindforhold. Personlig vil jeg derfor foresl& at takseringsenheten vokene hanner gis hayeste prioritet, eg vil grunngi dette med falgende: a) Hunnene er langt lettere vanekeligere H oppdage enn hannene under lite gunstige mrforheld, noe som kan fnre til et for lavt bestandsestipiat. b) ni fast bestand av ikke-hekkende hunner synes H ligge stabilt rundt i hekkeemr&dene, noe som vil fare til et for hyt estimat. c) Enheten voksne hanner er anbefalt av Ake Andereson i VHr Fagel- vLrld 1979, a. 1-10. -5- I felge Nila E. ~rentzmannforekommer det uhyre sjelden at arfuglen foretar omlegging. Sene kull med fH egg og lite dun synes i stedet H skyldes unge, fsrste@ngshekkende hunner.

Grbhke. Per kolonier p& syer i skjarg&rden gjelder at rugende fugl er vanskelig H fB oversyn over, i det mange reir ligger gjemt i klever og mindre sprekker. Telling fro bHt og narliggende syer gir derfor cfte et for lavt estimat. blgende metode er benyttet med hell i Ostfald: Telling fra byeste punkt/punkter ca. 10 minutter etter ilondstigning. Do har de fleste individene enten lagt seg p& vannet rundt kolonien, eller i stHr lett synlig rundt i kolonien, menm kun et fata11 fertsatt er p& vingene. Det er ikke observert at individer sprer seg vekk fra kolonien slik tilfellet ofte er far makrellterner. Ved telling fra flere punkter avtales det mellom ebservatarene i hvilke amfider hver enkelt teller. Det er viktig med taksering i morgentimene, do det synes som om antallet fugler i itslonien synker utoverddagen. Terner. Opplegget virker bra, og er identisk med det som er fulgt i 0stfeld de siste Hrene.

Planer for det videre arbeidet i Detfold i 1980. I I Dstfold ril arbeidet med regist~eringav hekkeeukseas hes makrellterne fortsette i 1980, i det pmvefeltet som er undersekt siden 1974, samt i de stsrre koloniene i Hvaler-skjargarden. Dersem det er mulig vil ogaB biocidundersekelser og parasi ttologiske undersskelser bli feretatt, dersom Veterinarinstituttet og Zeelogisk Museum Oslo er interessert. I forbindelse med terneundersekelsen er mg& undertegnede og& interessert i H underseke fiske-eidtektiviteten hes makrellterne under ulike varforhold. Ved Akersya Orn. Stasjon planlegges en ntvidelae av arfuglunder- sekelsen til agsH B gjelde vandringastudier, og det vil bli forsekt med vingemerking ar erfugl etter metoder foreskrevet fra Skottland. Undertegnede er dessuten interessert i B teste noen ulike metoder for -6-. taksering av makefugler i skjargLrden, dersom dette kunne komme inn under prosjektet. h vurdering av nayaktigheten av flere ulike metoder er absolutt snskelig. Underhgnede vil drive feltarbeide i Ostfold-skjergarden i 1980 pa ernaring hos hettemake og fiskemgke, i forbindelse med hovedfagsoppgave i spesiell zoologi. Fargeringmerking av hettemaker vil fortsette egsL i 1980.

Det vil bli redegjort ringere for de enkelte prosjekter i saknad om midler for 1980. Dersom det skulle mre av interesse at ringmerkingen av grbakeunger ble intensivert i 1980, er det klart at ogsa de te ville la seg gjennomf~re.

Fredrikstad 19.1 l 1979. Gle J~rgeaSanssen. I Bstfold ble 11 sjefuglreservater fredet i henhold til Kongelig c Resolusjon den 22.12 1978. 1 tillegg fikk 2 holmer ferdselsrestrik- . sjoner i hekketiden da Kurefjorden Naturreservat ble opprettet den 15.12 1978, og en holme er ilagt ferdselsrestriksjoner etter vedtak i Krakemy Kommunestyre. P5 alle disse 0yene ble det foretatt takse1 I \ ger av hekkende fugler varen 1979. I tillegg ble 3 holmer t'akse~t som er med i planene for det framtidige Bra ilaturreservat. Takserin4 ene ble foretatt etter det manster som ble skissert overfor Statens Naturveminspektnr for Ser-Norge, og som ble godkjent i brev av 7. ju 1979. &I taksering av makrellternereir i et kontrollfelt pa Krakemy og Nordre Hvaler ble tatt ut av undersekelsesopplegget, da dette ble dekket ekonomisk gjennom Direktoratet for Vilt og Ferskvannsfisk. Denne rap~ortenoppsummerer resultatene av takseringene, og diskutere utvikling og forhold i reservatene, sett i forhold til takseringer i 1974, 1977 og 1978. Som assistenter under takseringene fungerte Eermod Karlsen, Ulf Lucassen og Tone tined. 2gil Dahlberg og Ulf Luca sen var behjelpelig med battransport.

letoder. Takseringer av hekkefugler i skjargarden byr pa en rekke metodiske problemer (Eanssen 1978, 1979 a,b og c). Av akonomiske grunner og av hensyn til fuglene m2 takseringene i de fleste tilfeller basere seg p opptellinger av antall individer pa holmene. Faktorer som kan p%virk takseringsresultatet i den enn eller andre retning er da b1.a; - Hvilken periode av hekkeforl~pettakseringen blir foretatt i. - Hvilken tid pa d~gnettakseringen er foretatt pa - Observat~renserfaring med takseringer av denne type. For at man skal kunne nyttiggjere seg takseringene til p& sikt a avgjare om fuglelivet i reservatene er gjenstand for en positiv eller negativ utvikling, er det viktig at disse er standardiserte og felger et n~yaktigbeskrevet opplegg. Hvis mulig b0r takseringene helst ogsi foretas av en og samme pe.,--on. -2- Takseringene er foretatt i perioden 28.5 til 16.6, men bar fortrir vis foretas innen perioden 25.5 til '5.6, da parbandene &&Ei&ofte opphsrer hos for eksempel gramake pa slutten av hekkesesongen. Pa \ grunn av den sene starten pa arets hekking, er tidspunktet for siste taksering i ar likevel av mindre betydning. Takseringen av andefbgle ble foretatt etter ulike metoder for de forskjellige artene. Hos ar- -* fugl ble antall par anslatt etter antall observerte kull, en metode som pa grunn av sammenslaing av kullene ma regnes som noe usikker. 7 Siden hver lokalitet kun blir taksert en gang pr. sesong, vites imidlertid ikke noen metode som gir sikrere resultater. Ogsa hos gravand er antall kull taksert, og da gravandkullene savidt vites ikke slas sammen, skulle dette mre en tilstrekkelig god metode. Hekkebestande av stokkand er sannsynligvis langt h@g€reenn hva som framkommer i tabell 1, pa grunn av at arten hekker meget tidlig, og kun sene eller omlagte kull er komet med i takseringene. Siland er taksert etter antall hanner, hvilket p& denne tiden ma sies a gi god nsyaktighet, da arten farst legger egg midt i mai. Vadefuglene er vanligvis enkle A taksere i skjargarden, der de hek ker fatallig pa de fleste ayene, og nayaktigheten ma sies a vare til- 'fredsstillende. De fleste makeartene er langt vanskeligere a taksere - i det de hekker i store og tette kolonier. Koloniene er taksert ved at observatsrene beveger seg raskt opp til koloniens hsyeste punkt. Etter ca. 5 minutter har de fleste fiskemakene lagt seg pa vannet rundt holmen, eller de sitter lett synlig rundt i kolonien. Etter ca. 10 min. har det samme skjedd med sildemaker og gramaker, og individene kan telles med antatt tilstrekkelig n~yaktighet. Problemet med stormakene er at de ofte hekker pa store syer som det er vanskelig a fa oversikt over fra ett punkt. Slike kolonier bar takseres fr to punkter, og skillet mellom takseringsfeltene vare lett synlige i terrenget. Svartbaken hekker kun fatallig pa de fleste holmene, og er Serfor langt lettere a taksere enn de to andre stormakene. I alie tilfeller er hver art taksert ta pahverandre f~lgendeganger. Dersom det ikke er for stor forskjell mellom resultatene, blir det siste resultatet benyttet, da dette antas a vare mest ko'rrekt. -3- Makrellterne og hettemake hekker i snert tette kolonier, og er derfoi smrt vanskelig a taksere etter antall individer. For disse to arter er derfor antall reir med egg talt opp sent i rugefasen. De store hettemakekoloniene er da delt opp i mindre enheter etter naturlige grenser i terrenget, og talt opp ved at to personer langsomt beveger seg gjennom kolonien.

Resultater. Takseringsresultatene fra de 17 undersakte holmene kan leses i tabell 1. I hovedteksten vil forholdene i hvert enkelt objekt bli behandlet separat. -Eggholmen --- gaturrgsg-at, -E~s~epgdgt-(@&.-hl zig.-zL Kun to arter ble funnet hekkende p& de to, sma skjarene, nemlig hette make (473) og makrellterne (37 par). I forhold til siste, kjente taksering i 1974, betyr dette en oppgang i antall hekkende par hettemake fra 160 til 473 par, og en starre nedgang i antallet hekken de makrellterne fra ca. 55 til 77 par. Dette kan skyldes okningen i hettemakebestanden, en tendens som har gjort seg gjeldende ogsa pa et par holmer i Hvaler-skjarerden. Eggproduksjonen hos makrellterne ble registrert til 2,16 egg/reir. Artens hekkesuksess er imidlertid ukjent, da det ikke ble foretatt mer enn ett besak i omradet. 99de fiskemake (1 5) og grhalre (2 par) ble registrert hekkende i 1974, men ble ikke funnet i 1979. Ogsa dette kan ses i samrtenheng med okningen i hettemakebestanden. -La&uho&n-, -ref jgrgeg LL& 3)- Fig.-?, 7ab.-2, Rekkebestanden i dette omradet har vist en drastisk nedgang de sis to ar, farst og fremst fordi den store hettemakekolonien forsvant i 1978. Slike tilfeller er imidlertid kjent fra Kurefjord-omrCidet ogs% fra tidligere ar (Haftorn 1971 ) . Hva som denne gang er arsaken til a kolonien ble oppgitt m& bli ren gjetning. Et mudringsarbeide som ble utfart rett ved siden av kolonien i eggleggingsfasen i 1978, kan imidlertid ha fatt fuglene til a sky reirene, i det en vet at hettemakene er kritiske overfor forstyrrelser i denne perioden. Ogsa fiskemakene har vist en patagelig nedgang i bestanden, fra 100 par i 1974 til 35 par i 1979. --t- i Tabell 1. Oversikt over hekkebeetandene av skjargardsfugler i

Tall i psr

Toppdykker Knopp svane Gravand Stokkand Erfugl Siland Tjeld Sandlo Vipe Yyrsnipe Radstilk Steinvender Storspove Myrsnipe Hettemake Fi skemake Gramake Sildemake Svartbak Makrellterne Zadnebbterne Teist Tyv j o Sum Antall ayer

Tabell 2. Antallet hek ugler p& Labuholmen 1973- Art 1973

&t3$p9 X Tjeld Vipe Hettemake Fi skemake Svartbak Makrellterne

@~p~hgl~ege,guregjgrbeg Lbk, g,g,E)-E& Z,-Tzbi 2.- Tre mindre holmer, den nordvestre med en hytte pa. Ogsa her fante det tidligere store hettemakekolonier, men disse har forsvunnet de senere ar (Hanssen 1978). Alle 3 holmene inneholdt i ar flere hekken par makrellterne enn i 1974 og 1977, henholdsvis 14, 7 og 17 par, hvilket er hele 26 par mer enn tilsvarende undersekelser 1974 (Tab. 7 En bemerkelsesverdig stor koloni svartbak finnes pa lokalitet C, fak- tisk den starste enkeltkoloni i fylk&. Ved siden av forandringene i hettemake- og makrellternebestandene, har ogsa fiskemakene vist en patagelig nedgang siden 1974, fra ca. 300 par til 40 par. Totalt har derfor hekkefuglbestanden i omradet sunket fra ca. 1000 par til 140 par pa 5 ar.

Tabell 3. Anta Let hel ende I bgardsiugler pa Knappholmene l 1973 1977 Knoppsvane 1 Gravand Stokkand 2 Arfugl 2 Siland 3 Tjeld 6 6 iedstilk ? Jteinvender 1 ?ettemake 6-700 19 Fiskemake 300 114 kamake 2 o 23 forts

1973 1977 1979 Sildemake ? 5 Svartbak 15 20 20 Makrell terne 10-15 26 38 Sum 100W 214 140 . .' -El&naz RygggkgsAeG l.LokZ P): -FL&& %b.4.- Hekkereservatet dekker her bare de nordvestre deler av 0ya, men det vesentlige av sjefuglene hekker i reservatet (7541.1, derav alle sandloparene og de fleste makrellterneparene. Hele eya ble undersekt i 1974 og 1979, bare deler i 1977. Telleresultatene fra den sesongen er derfor lite a legge vekt pa. Alt i alt var hekkebestanden noe lavere i 1979 enn i 1974, henholdsvis 649 og 735 par, hvilket ogsa her i hovedsak skyldes en nedgang i hettemakebestanden. Hekkebestanden av spesielle arter som storspove og tarnfalk er ogsa redusert, den ferste fra 2-3 par i 1974 til 1 par i 1979, den andre fra 1 par til O. Selv om totalbestanden viser sa smH forandringer, at ulikheter i valg av takseringsmetodikk kan spille en vesentlig rolle, er det klar reduksjoner i bestandene av sandlo, vipe, redstilk, storspove og tarn falk indikerer at biotopen er redusert de senere arene. Eldeya er imidlertid fortsatt ett av de mest individrike og mest varierte av sjofuglreservatene i Oslofjorden. Tabell 4. Antallet hekkende 1 Art Gravand Arfugl Siland Tjeld Sandlo Vipe Redstilk Hettemake BiskememSke Gramake Sildemake Svartbak Makrell terne Storspove F'ite,n&ke (L. cand 4 -Vegle setter, -~&d~k~s~e~.-(&~k.-Gl -%gz 5.- Aeservatet dekker serlige utstikker av Store Sletter, som vesentli bestar av morene- og skj ellsandavsetninger. Fra tidligere foreligger kun takseringer fra hele Store Sletter, og det er derfor vanskelig a uttale seg om utviklingen i hekkefuglbestanden fram til i dag. I felge Ulf Lucassen (pers. med.) sa det imidlertid ut til at en del fiskemaker hadde flyttet fra Store Sletter over til Vesle Sletter fra 1978 til 1979. ---Sendre-S&ettg, ~afiek-y=tg-(&o&.-H~-FigA 5,-'l'gb, 5.- Reservatet dekker alt unntatt de nordestre deler av ega, og bortsett fra en mindre fiskemAkekoloni (38%) finnes mesteparten av sje- . fuglene innenfor reservate%. Utviklingen i hekkefuglbestanden siden 1974 kan ses i tabell 5. Denne viser at totalbestanden i 1979 bar noe byere enn i 1974, og at dette vesentlig skyldes en ekning i fiskemhkekolonien, fra ca. 55 par til 143 par. Samtidig var bestande av gramake noe lavere enn i 1974, mens sildemhkebastanden var noe heyere (12 henholdsvis 23 par). Storspove ble ikke registrert hekken i 1974, men bAde i 1977 ( 2) og 1979 (1 par) . Andre arter som sandlo, steinvender og redstilk viste stabile bestander. Den markerte ekning en i fiskemakebestanden fra 1977 til 1979 kan muligens ses i sammenhe: med den sterke reduksjonen i Kurefjordomradet i samme tidspunktet.

Tabell 5. Antallet hekkende par skjargItrdsfugler pa Sendre Sletter 1974-79. Art Gravand Arfugl Tj eld Sandlo Vipe bdstilk Steinvender forts. 277

1 Art 1 1974 1 1977 1 1979 1 Storspove 2 l Fiakemake 5 5 50 143 Gh&e 47 18 17 SildemHke 12 8 23 Svartbak 3 Makrellterne 12 2-3 3 Sm 1 47 92 205 -Stgig+ez Gngegkp&- Q~k_1~,-Fig~2,-3bg1& 6.- Utviklingen i hekkebestanden p& Steinane siden forrige taksering i 1977 m& sies & ha vart svart poaitiv, i det det totale antallet hekkende par hadde steget fra ca. 200 til 727 par. haken ligger i en sterk vekst i hettemiikekolonien og et hrayere antall hekkende makrellterner. Bkningen i hettemhkebestanden m& absolutt ses i samme heng med tilbakegangen for arten i Kurefjordomradet. Steinane var i 1979 Ostfolds klart starste hettemakekoloni i skjargHrden. Eggproduk sjonen hos makrellterne var 2,53 egg/reir, hvilket er klart over gj ennomauittet for reservatene.

Tabell 6. Antall hekke ie par Art 1974 1977 Gravand Tjeld 5 2-3 adstilk 1 Steinvender l HettemHke 15 160 Pi skemiike 20 35 Grani&ke 2-3 1 Makrellterne 8 Sum 6 2

Reservatet dekker de viktigste sjafuglkoloniene. Man kunne imidler tid ha ansket at reservatgrensen var trukket mrmere havnen i sorvest, i aet tHrnfalk hekket i brattveggen omtrent ved dagens reservatgrense fram til 1974. iiekking p& denne lokaliteten er heller ikke utenkelig i framtiden, dersom naringssituasjonen bedres. Etter en reduksjon i 2 80 is!!#?p iI;te\rn&e (L. can&] - 15 - totalbestanden fra 1974 til 1977, var antallet hekkende par markert byere igjen i 1979. Som i flere andre omrader hadde sildemakene 0k' markert, fra 40 par i 1977 til 97 par i 1979. Og& gram&kebestanden viste en svak oppgang, fra 75 til 93 par. T5rnfalk hekket i 1974, mf ble ikke registrert hverken i 1977 eller 1979. leist ble funnet hekkende i 1977, men heller ikke denne ble sett i 1979. Denne arten er imidlertid lett h overse, og hekker sannsynligvis fortsatt i omradet,

Tabell 7. Antallet hekkende par skjargArdsfugler pa Ssndre Misainger og Ovnskjar (ikk med 1 Art 1974 Gravand 1 Erfugl 4 Siland 'PHrnfalk 1 Tj eld 4 Sandlo Radstilk 1 Fiskemake 18 Grhake 78 Sildemilke 6 0 Svartbak 5 Makrellterne 8 Teist Snm 182

med en koloni p5 242 par i fuktige starr- og gressmarker p& de sentrale partier. Dette er en markert ekning fra 1974 og 1977, men i likhet med i Kurefjord-omradet, har koloniene p& Onsaykysten vart lite stabile de senere Arme (Hanssen 19781, og okningen skyldes hyst sannsynlig innflytting fra narliggende holmer. Antallet hekkenc par var lavere i 1977 enn i 1974, uten var langt hragere igjen i 1979. To par steinvendere ble funnet i 1979, mot 1 i 1974 og O i 1977.

Tabell 8. Antal: t hekkende p skjar&rdsfugler p& Langskjar 1974-7 Art 4 Gravand Stokkand Siland Tj eld Rsdstilk Steinvender HettemHke 8 5 35 Fi skemHke 23 25 Svartbak 1 Nakrellterne Sum -%;~ndre,Sgs~eg,Ogs~Q~tc.n-( &k. -LI Eig. -1 9,-Tab, 2.- Reservatet dekker de sesdre2ie~crav sya, og inneholder det vesent lige av de hekkende sjefuglene. GrHrnHkene dominerer med en koloni i ser, som aynes fi ha 0kt noe de senere &rene, Ett par sandlo hekket utenfor reservatet i 1979, hvilket ikke er registrert etter 1974. Ogsa ett ravnepar hekker like nord for reservatgrensen. Totalbestand viser kun smH endringer siden 1974.

Tabell 9. Antal: hekkende par 4rdsfugler p& Ssndre Ssster 1974, Art Arfugl T Tjeld Sandlo Vipe Fi skemake Gramake Sildemake Svartbak Makrellterne Teist Ravn Sum

-L{- guieA Rr&kcrg=kp&en_ Luka 5). RE. 1l, -T=bell loz Holmen er fredet av Krakersy Kommune, og inneholdt i 1976 og 1977 en stsrre hettemakekoloni. Siden da har imidlertid hekkebestanden sunket, bortsett fra en ekning i fiskemakebestanden fra 1977 til 197E I 1979 var bade gravand, arfugl, sandlo og vipe forsvunnet som hekka- fugler, uvisst av hvilke grsaker. Og& fiskemilkekolonien var nesten halvert fra 1978. Holmen er imidlertid attraktiv som hekkefugl for flere arter skjargArdsfugler, med frodige gressenger, sma sivaks/star sumper og skjellsandforekomster. Mule er sannsynligvis den eneste viktige hekkelokaiiteten for sjefugl p6 Krakersy-kysten i dag.

Tabell 10. Anta . hekk skjar Ler pr Mule 1974 - 79. Art 1974 1977 1979 Gravand 2 Stokkand 1 Arfugl 4 2 Tjeld 4 3 Sandlo l Vipe 1 1 bdstilk 1 3 Hettemake 1 Fi skemake 54 35 Qramake 3 Sildemake 1 3 Svartbak Makrellterne 8 banebbterne Sum 77 53

@ge&iar,-0ra=omr&d~t-i &&.-fil-Pi@, 12, Tak. l&. Meget fuglerik holme i det planlagte Bra Naturreservat. Inneholdt fram til 1978 en stpirre hettemiikekoloni ved siden av en meget stor be. stand fiskemake, men denne ser ut til langsomt B ha milttet vike plane far fiskemakene. Hettemakene ser rna ut til & ha milttet vike ov& _- til et lite skjar vest for Hseskjar. Bortsett fra dette har det kun skjedd sm& forandringer i hekkefaunaen de siste 5 arene.

Tabell 11. Anta1- hekkende pa Art Toppdykker Gravand Stokkand Sothene TJ eld BettemAke Fi skemAke GrHmHke Sildemiike Sum -L+gho&ngn, @g-om$$et L&k, Q)- Fig.-lZ,-Tgb&& p, En stor fiskemhkekoloni dekker mesteparten av holmen, og bestanden av arten er omtrent fordoblet siden 1977, fra 175 til 350 par. Hette makekolonien som fantes i 1977 a+ ikke registrert de senere Ar. Utover dette er det kun smA forandringer i fuglefaunaen. Tabell 1 2. Anta: hekkende- I rdrdsfugler p& Langholmen 1977-7' Art 1977 1978 Toppdykker 1 1 Knoppsvane 1 Stokkand Siland 2 Sothne 1 Tjeld l 2 Rndetilk Hettemake 55 Fi skemiike 175 26s- GrhHke 1 1 Svartbak 1 Sum 235 272

-2s - bzrqskj-r, grg-gm=HbG LLzk* Q)-FL& 13& !,b. 13. Grennskjar huset tidligere en eterre hettemHkekoloni, som i 1974 talte ca. 700 par. Hettem&kebesthden er imidlertid gatt radikalt ti bake, og i 1979 var det ingen par som fikk unger p& vingene. En k010 ni p& ca. 20 par pmvde seg, men forsvant tidlig i eggleggingen. FiskemHkeite hadde en markert ekning fra 1978 til 1979, og dette kan vare en av Hrsakene til at hettemHkekolonien er forsvunnet. Kun 4 fuglearter ble funnet hekkende i 1979, mot 7 i 1978, og bHde knoppsvane, redstilk og rednebbterne var forsvunnet.

Tabell 13. Anta: hekk ide par skjar I Art 1974 Knoppsvane Tj eld 2 &adstilk Hettemake 700 Piskemake 7 5 Svartbak Makrellterne 10 Rsdnebbterne Sum

Det strarste hekkereservatet, og med sterst artsrikedom. Viktig hekkeplass for arfugl, med ca. 55 hekkende par. P& grunn av at to redrever oppholdt seg p& 0ya i vHr (skutt 1.51, ble egaeggingen svar1 utsatt, og mange par lot rett og slett vare H hekke i Hr. Derfor ble kun 15 reir f'unnet i Hr, mot 40 i 1978 (Hanssen og Botnermyr 1979). 0yaS bestand av sandlo og steinvender virker stabile, og ett av Oslo- fjordens tre tyvjopar fikk i &rto unger p& vingene: For farste gang ble det i &rklekket 3 knoppsvaneunger i Ferskvannsdammen, men ungene ble kun observert 1 dag, nemlig 17.6. Makrellternene som hekket p& iiullesteinsskjaret i ser hadde mrt lav hekkesuksess, og av 11 par ble kun 3 unger merket den 5.7, mens hele 8 ble funnet dade. Dette er en tendens som har a.ort seg gjeldende i hele Hvaler-skjarg5rdm i ar, pga. en kombinasjon av faktorene darlig mr, liten mringstilgang og forstyrrelser fra batturister. 2'?2 Tabell 14. Anta: hekk ide par skjar Ler pa Akernya 1963-197: Art 1963' -- Knoppsvane Gravand Stokkand Arfugl Silsnd Tjeld Sandlo Vipe bdstilk Steinvend

Tgrrj 0 Hettemgke PisktmHke Gr%m%ke SildemHke Svartbak

Ra registreringen i 1974 har hekkebestanden pk Mnren stadig stege Ra 1974 ti1 1977 skyldes dette i hovedsak en nkning i gr%rnakebestan- den fra 20 til 75 par, et niva bestanden ser ut til % ha stabilisert seg p%. I samme tidarom sank sildem&kebestanden fra 150 til 100 par, en synkende tendens som har gjort seg gjeldende helt fra 1963 av, da bestanden bie antatt % ligge p% ca. 400 par (Andersen 1975, Haftorn 1971)- 1 1979 var imidlertid bestanden igjen p% samme niv% som i 1971 og i tillegg hadde en steirre makrellternekoloni slatt seg ned p% holmen. Hekkefaunaen var i tillegg noe rikere i 1979 enn tidligere, i det 10 arter hekket, mot henholdsvis 8 og 9 i 1974 og 1977.

] cmmak CL.~~,AA~

'' &idede. (L.. +.LWL~

HetlerndLe (L. dibu-d~s) Tabell 15. Anta . hekk ?de par skjare Srdsfugler pa M0ren 1974-1979. Art 1974 1977 1979 Arfugl X 6 sa 2 Tjeld tiradstilk Steinvender Fi skem&ke Gramake SildemHke Svartbak Makrellterne bdnebbterne sum -Hela, ~gl--(&o&.-S~ -Pi& o, 36.-16.- Og& p& Heia var totalbestanden i 1979 starre enn i 1974 og 1977. Som p& Karen skyldtes dette byere bestander av grHmHke og sildemgke. Gravand og steinvender ble ikke registrert i 1979, og bestanden av teist viste og& en svak nedgang fra 1977, i det kun 27 ex ble sett utenfor kolonien. Muligens har dette sammenheng med oljeutslippet i Skagerak hesten 1978, der 63 teist ble skutt med olje i fjardrakten utenfor den svenske vestkysten (Hanssen 1979 d). En oljeded teist ble forpivrig funnet midt inne p& Heia under dette registreringsopp draget. Tabell 16. Anta Let hc sende r&rdsfugler p& Heia 1974 - 197! Art 1974 1977 Gravand 1 Stokkand 1

Arfugl X X Tjeld 5 6 Steinvender 1 1 Pi skemake 1 o 10 Gr&m&ke 28 20 Sildem&ke 80 150 Svartbak 4 2 o forts.SP

Art 1974 1.1977 1 19791 I Makrellterne 6 1 1 I

Teist 34e1: 33- 27ex Sum 137 208 208

Diskusjon. Trenden i bestandsutviklingen for en del av hekkeartene er vist i tabell 17. Totalt kan det se ut som om flere par hekket i reservaten i 1979 enn i 1974, men denne positive tendens oppveies delvis av at utsatte fuglearter som sandlo, vipe, nadstilk og storspove viser en mer eller mindre markert bestaudanedgang. Hettemaken viser den klart stairste tilbakegangen, og bestanden er na redusert til nar null i "gamle" storkolonier som Kurefjorden og Ora-omradet. Arsakene til denne reduksjonen av bestanden er vanskelige & fastsla, men de kan neppe alene skyldes skende menneskelig forstyrrelse. Etter forfatter mening har det f.eks. i Bra-omr&det sammenheng med konkurranse med fiskemakene om koloniomradene. Denne konkurransen har oppstatt etter at hettemakene av ukjente arsaker forlot hekkeplassene i takmrom- radene, og begynte 5 hekke p& sd, lave granitteger (Gaseskjar og Gremnskjar b1.a.). Hvorvidt denne hypotesen har noe for seg er det imidlertid noe tidlig 5 uttale seg om, og undersnkelsene vil fortset* de narmeste arene. For de ferstnevte vadefuglene er det imidlertid lite tvil om at akende menneskelig forstyrrelse, samt reduksjon av mulige hekkehabitater, er de direkte arsaker til reduksjonen. Makrellterna har ogsa vist en tydelig nedgang i bestanden de senel? Ar, hvilket kommer tydeligst fram i undersakelsen av et kontrollfelt p5 R. Hvaler/KrHkerey (Hanssen 1979 b). Dataene fra dette pravefel- tet i 1979 er enn& ikke publisert, men resultatene viser en liten oppgang fra de senere ar. Dette ser ogsa ut til & =re tilfellet i de andre store koloniene som er besakt, selv om bestanden ogsa i ar ligger under 1974-nivaet. I likhet med i 1978 var imidlertid hekkesuksessen hos makrellternene svart lav, og kun i et fatall kolonier langs Hvaler-kysten ble det funnet levende unger (Hanssen 1979 upubl. Arsakene til det store tapet av egg og unger er forelepig ukjent. - 3;C -

Tabell 17. Utviklingstendenser for hekkefuglbestandene i 0stfolda sjafuglreservater 1974 - 1979.

Eggholmeg Labuholmen Knappholmene Eldraya Vesle Sletter S. Sletter Steinane S. Missingen Langskjar S. SBster Mule Gaseskjar Langholmen Grannskjar Akersya Pla ren Heia Totalt

Kun to arter viser klare oppganger i bestanden fra 1974 til 1979, nemlig grHmHke og sildemake. Begge disse artene har mrt i ekspansjo: over store deler av Sksndinavia de senere ar, og gledelig er det at sildem5ka har begynt H ta seg opp igjen etter en bestandsreduksjon p5 1960- og farsten av 1970 - tallet. For de andre artene viser bestandene bare sma forandringer fra 1974 til 1979, og disse endringene kan like gjerne skyldes forskj eller i undersskelsesopplegg som virkning av ytre faktorer. PorhHpentligvis vil man fH svar pa disse spersm&l 24ci etter at ytterligere undersakelser er foretatt i Hrene framover.

Kort tillegg om skjetselen av omradene. Problemene omkring ferdselen i reservatene har i 1979 mrt at dis€ ikke har mrt merket opp i terrenget. Han kan derfor vanskelig kland folk som oppholder seg i reservatet mot bedre vitende. Imidlertid er det viktig at oppsynet med reservatene blir av et slikt omfang, at virkningen av ferdselsforbudet blir effektivt. I den forbindelse vil jeg sterlig trekke fram forholdene p& Akereya, som uten tvil er blant Oslofjordens mest besekte friluftsomrader. Sasrlig i pinsen var forholdene her narmest kaotiske, med en rekke, grove brudd p& frednings- bestemmelsene. Problemer oppstar ogah med de mange skoleklasser som ofte ligger p& Akereya i leir fer skoleferien. Selv den mest idealie iske larer har store problemer med 8 holde opptil 30 skolebarn under oppsyn. Dette fleyet ute i reservatet har ogs8 fatt negative felger for flere arfuglreir, bHde i 1978 og 1979. Det anbefales derfor at man forsnker 5 fH i stand en ordning med oppsyn og informasjonstjenes gjennom den ornitologiske stasjonen. I 1979 klarte vi her B fB dekni hele v&rsesongen fra 1.4 til 15.6. Sannsynligvis vil vi ikke klare H f& gjentatt dette, da de fleste ikke har ekonomisk kapasitet til H tilbringe kanskje flere uker her ute. Ned en liten godtgjerelse p& for eksempel kr. 20,- pr agn, ville man f& sikret en god spredning av informasjon og en preventiv virkning p& brudd p& reservatbestem- melserne, samtidig som den ornitologiske virksomheten kan opprettholde en god standard.

Kort tillegg om undersekelsesopp1ep;aet. Etter min mening har det undersekelsesopplegget som er praktisert i 1979 virket svart bra, med det for nyet B fH presise og sammenlign- bare data fra de ulike sjefuglreservatene. Det er neppe nedvendig H gjennomfnre slike registreringer arlig, for H danne seg et bilde av bestandautviklingen i detalj. Sjnfuglene er imidlertid svaert uregelmessige i sin forplantningssyklus, og man risikerer ved H velge ut enkelte Ar tilfeldig for registrering, at hovedtrekk i utviklingen ikke framkommer pga. bestandsfluktasjoner. Det anbefales derfor at registreringene foretas over en periode p& tre &rav gangen, og at det deretter gjeres et opphold p& ca. 5 Hr til neste tre?& - periode 300 -34 - Ved for eksempel H benytte middeltallet for hver trearsperiode som variabel, eventuelt maksimumstallet, vil man sta godt rustet til & pavise utviklingstendensen i bestandene. I 1979 ble registreringen av makrellterneforekomsten i et kontroll felt pH N. Hvaler dekket av midler fra DVF1s sjafhglprogram. Dette programmet er imidlertid av kort varighet, og registreringen i kontrc feltet ber derfor senere igjen innga i takseringene. For skaffe til veie informasjon om Hrsakene til den lave hekkesuksessen, ber registreringene forelepig foretas arlig. Dette er imidlertid sparam4 en far komme tilbake til ved sakning om midler til neste Brs registre inger.

Tiile~,q1. - Skjetael. Midt i den mest kritiske hekkeperioden, fra 1.6 fram til 23.6 ble det foretatt omfattende oppryddinger langs strendene p& b1.a. Akersya I dette arbeidet inngikk hele Vestsiden av eya, samt buktene i er. Av hensyn til hekkefiglene bar oppryddingsaksjoner i naturreservatene fortrinnsvis legges til en annen tid p& aret.

Tillena: 2.- Unders0kelseso~pie~u. Ura Naturreservat ble opprettet ved Kongelig Resolusjon 28.9 1979. Her ble hele 10 holmer belagt med ferdselsforbud, mot 3 behandlet i denne rapporten. Undertegnede har imidlertid av egen interesse taksert samtlige bortsett fra Mskkalassa i 1979, og dette materialet kan derfor inn& i et eventuelt fortsatt registreringaarbeide. Litteratur, Andersen, B.A. 1975: SildemHkeundersekelser pa Ostfold-kysten. 0stfold-Ornitologen 2( 1) : 5-1 3. Haftorn, 3. 1971 : Norges figler. Universitetsforlaget, Oslo Hanssen, O .J. 1978 : Hettemakebestanden langs Ostfold-kysten. Fauna 31: 93-104. - 1979 a: Hekkebestand av arfugl Sommateria mollissirna i Ostfold. Fauna 32: 14-18 - 1979 b: Forekomsten av makrellterne Sterna hirundo p& 0stfold-kysten. Fauna 32: 19-22. Hanssen, O.J. 1979 c: Forekomsten av noen andefugler, uadefugler og sj~fugleri 0stfold-skjargarden 1977-78. Fauna 32(4) : In prene - 1979 d: Virkningen for fuglelivet $H @&%iold-kystenetter et oljeutslipp i Skagerak hasten 1978. 0stfold-Ratur 5: 1-24. Hanssen, O.J. & Botnemgr, R. 1979: Populasjonsstudier av arfugl ved Aker~ya, en forel~pigrapport. 0stfold-Matnr 6, 43-50.

Fredrikstad 2.1 0 1979.