DOCSLIB.ORG

Hovedoppgaven (8.315Mb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Hovedoppgaven (8.315Mb) Acknowledgements This master thesis was a part of a collaborative project with a fellow master student, Sunniva S. Hartman. We conducted the fieldwork together as well as shared fish data and info from the mercury (Hg), selenium (Se) and stable isotopes (N and C) analysis. The project was carried out the Department of Ecology and Natural Resource Management at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU). I am grateful to a number of people at NMBU, friends as well as family. I want to thank Sunniva S. Hartman who I worked with and shared thoughts with through this process. My fellow master student Julie Trømborg and Ronny Steen at the Department of Ecology and Natural Resource Management who participated during the fieldwork. Ole-Håkon Heier, Norwegian Hunting- and Angling Association for lending his boat during the fieldwork. Solfrid Lohne at the Department of Environmental Sciences (IMV), NMBU who analysed the Hg and Se samples and Ingar Johansen at the Institute for Energy Technology (IFE) who analysed the stable isotopes. I also want to thank my sister, Åshild Ø. Våge for giving me good advice through the whole writing process. A special and sincere thanks to my supervisors at NUMB: Professor Thrond O. Haugen the eminent R- exspert and Professor Emeritus Bjørn Olav Rosseland who has finances the analysis in this study. You have both been extremely generous with sharing your time and given me constructive feedbacks during the writing process something I’m very grateful for. _________________________________ Kristine Øritsland Våge Ås, May, 2014 ! I! Table of contents Acknowledgements............................................................................................................... -I- Table of contents.................................................................................................................. -II- Abstract ............................................................................................................................... -IV- Samandrag............................................................................................................................ -V- 1. Introduction....................................................................................................................... -1- 2. Materials and methods..................................................................................................... -4- 2.1 Study sites......................................................................................................................... -4- 2.1.1 ”Glomma south of the lake Øyeren”…………………………………………....….. -4- 2.1.2 Djupetjern (UTM32, East 642386, North 6575083)……………………………….. -4- 2.1.3 Holmetjern (UTM 32, East 643106 North 6575690)…………………........………. -5- 2.1.4 Visterflo (UTM32 East 613900 North 6575300)………………………........……... -5- 2.2 Fieldwork.......................................................................................................................... -5- 2.2.1 Fish-sampling……………………………………………………………........……. -5- 2.2.3 Sampling of water, invertebrates and water plants…………………………………. -6- 2.3 Sample preparation, dissection and age determination…................................................. -7- 2.3.1 Sample preparation…………………………………………………………………. -7- 2.3.2 Dissection……………………………………………………............……………... -8- 2.3.3 Age determination………………………………………………........…………….. -8- 2.3.4 Back calculation of growth……………………………………………................…. -9- 2.4 Chemical analyses…………………………………………………........……………... -10- 2.4.1 Total Hg and Se analysis…………................……............................…………….. -10- 2.4.2 Stable isotope analysis…………………………………………........................….. -10- 2.4.3 Estimating the isotopic baseline of δ15N and δ13C.................……...................…. -10- 2.5 Quality assurance…………………………………………...…………….............…… -10- 2.5.1 Hg and Se………………………........................………............…......................... -10- 2.5.2 Stable isotopes (C and N)…………………………………………………………. -11- 2.6 Statistical analysis…………………………….…...…………………………………... -11- 3. Results.............................................................................................................................. -12- 3.1 Water characteristics………........................................................................................... -12- 3.2 Fish characteristics………….......................................................................................... -12- 3.2.1 Degernestjerna (Lake Djupetjern + Lake Holmetjern)........................................…. -12- 3.2.2 Visterflo…………………………………………………………....................…… -13- 3.3 Growth………………….………………………………….………………….….......... -14- 3.3.1 Degernestjerna……………....................................…………………............…….. -14- 3.3.2 Visterflo…………………………………………………………………………… -15- 3.4 Total Hg concentrations in fish………………………………...…………….…...…… -15- 3.4.1 Degernestjerna…………………………………………………………………….. -15- 3.4.2 Visterflo…………………………………………………………………………… -16- 3.5 Total Se concentrations…………………………………………...…………………… -17- 3.5.1 Degernestjerna…………………………………………………………………….. -17- 3.5.2 Visterflo…………………………………………………………………………… -18- 3.6 Molar ratios of Se/THg…………………...……...……………...…………………….. -19- ! II! 3.6.1 Degernestjerna…………………………………………………………………….. -19- 3.6.2 Visterflo…………………………………………………………………………… -21- 3.7 Stable isotopes (∂15N and ∂13C)…………………………………………..………….... -22- 3.7.1 Description of ∂15N and ∂13C signatures in Degernestjerna…............……………. -23- 3.7.2 Description of ∂15N and ∂13C signatures in Visterflo……………………………... -24- 3.8 Relationships between stable isotopes and THg…………………………...………….. -24- 3.8.1 Degernestjerna…………………………………………………………………….. -24- 3.8.2 Visterflo…………………………………………………………………………… -25- 3.9 Selenium, Se/THg ratios and stable isotopes….………………………………………. -26- 3.9.1 Degernestjerna…………………………………………………………………….. -26- 3.9.2 Visterflo.................................................................................................................... -27- 3.10 Multiple regression models…………...…………...…………………………………. -27- 3.10.1 Mercury………………………………………………………………………….. -27- 3.10.2 Selenium…………………………………………........................................……. -30- 4. Discussion and conclusion….………………………………..……..…….…………… -31- 4.1 Biological factors influencing total Hg in perch…………...………………………….. -31- 4.2 Environmental factor influencing THg in perch……………………….……………… -33- 4.3 Factors influencing the Se concentration in perch…………………………...………... -33- 4.4 Molar ratios of Se/THg…………………….……………....................……….............. -34- 4.5 Management implications for recreational fishing.........………...................……...….. -35- 4.6 Suggested improvements and future studies…........................………………….…….. -35- 4.7 Conclusion………………...…………………..………….……………………………. -35- 5. References ....................................................................................................................... -37- Appendices........................................................................................................................... -41- ! III! Abstract ! This study is based on an investigation of Lake Djupetjern, Lake Holmetjern and Lake Visterflo, which are all situated within the Glomma catchment area. The main objectives were to see if European perch (Perca fluviatilis) from the different lakes differ in Hg and Se concentrations and to quantify the contribution from environmental and biological factors to individual variations in THg and Se concentrations. In addition were the molar ratios (Se:Hg) and management implication for recreational fishing of my THg findings assessed. This was conducted by measuring levels of Hg (mg/kg wet weight), Se (mg/kg wet weight) and stable isotopes (C and N) in the muscle tissue of perch. Further were Hg, Se and stable isotopes (15N and 13C) linked to individual characteristics of the collected fish data (length, weight, age). The result showed that 78 % of the analysed perch from Degernestjerna, and 60 % of the analysed perch from Visterflo contained valued above 0.3 mg/kg w.w.. This is an upper level from where consumption advice is given by WHO for groups at risk. The THg concentration ranged from 0.21-2.20 and 0.07-1.50 mg/kg w.w. in Degernestjerna (Djupetjern + Holmetjern) and Visterflo respectively. The one-way ANOVA analysis showed that there were not an all over difference in the THg distribution between the examined lakes, but when adjusted for individual characters (e.g. age) were there clear differences between the lakes. The multiple regression analysis showed there were two supported models (ΔAIC=0.42) fitted to predict THg concentrations in Degernestjerna and Lake Visterflo: Location*Age*∂13C and Location*Age*∂15N.They predicted slightly different outcomes in the examined lakes (1) THg in perch from Degernestjerna increased with increasing age and trophic position combined with foraging in the pelagic area (2) while THg in perch from Visterflo increased with increasing age independent on the trophic level as well as increased THg levels when feeding in the pelagic area. The Se concentrations in the three lakes was lower than detection level (<1µgSe/L), but the one-way ANOVA showed that perch from Degernestjerna had in general higher Se concentrations compared to perch from Lake Visterflo. The most supported model (ΔAIC=0) fitted to predict Se concentrations in Degernestjerna and Lake Visterflo was: Location+weight+∂13C. The model predicted similar outcomes in the examined lakes: high Se concentrations are obtained
Load more

Recommended publications
  • Fiske I Østfold
    Fiske i Østfold Viktig informasjon 4 Krepsing 4 Fremmede arter sykdommer og parasitter 4 Forsuring 5 Allemannsretten 5 Det jobbes for fisken 5 Fiskeravgift - fiskekort 6 Regler for laks og sjøørret 6 Fiske i elv (lakseførende vassdrag) 6 Fiske etter laks og sjøørret i sjøen 7 Regler for innlandsfisk 8 Ikke lakseførende vassdrag 8 Lakseførende vassdrag 8 Fiskeområder 9 Aremark 9 Eidsberg 9 Fredrikstad 9 Halden 10 Hobøl 11 Marker 11 Rakkestad 12 Råde 13 Rømskog 13 Sarpsborg 13 Skiptvet 14 Spydeberg 14 Trøgstad 14 Våler, Moss, Råde, Rygge 14 Sjøørretfiske 15 Kart 16 Fylkesmannens Miljøvernavdeling er underlagt Miljøverndepartementet, Statens Forurensningstilsyn og Direktoratet for Naturforvaltning. Vi er den statlige miljøvern- forvaltningens forlengede arm på fylkesnivå og utgjør et viktig bindeledd mellom statlige og kommunale organer. Våre oppgaver er: *Overvåke forurensning *Forvalte vann og vassdrag *Verne og forvalte naturmiljø og landskap *Verne og forvalte truede og sårbare plante- og dyrearter *Verne og forvalte vilt- og fiskeressursene *Sikre befolkningen adgang til friluftsliv og naturopplevelser. Se også www.fylkesmannen.no Telefon: 69 24 71 00 Telefax: 69 24 71 01 Besøksadresse: Statens Hus, Vogtsgate 17, Moss Postadresse: Postboks 325, 1502 Moss Østfold har det meste Du som har lyst til å fiske vil finne det meste i Østfold. En vakker skjærgård der grum sjøørret krysser grunnene. Dovne floder der rekordstor karpefisk roter omkring i mudderet. Store sjøer og vassdrag, med store gjedder i bakhold, og stimer av gjørs som jager i sommernatten. Det finnes ikke mange steder i Verden med så mange fiskearter, større variasjon i vannforhold og like mange muligheter. Her finnes grunne sjøer der stimer av morgenfrisk abbor jager med strit- tende finner og vilt blikk.
    [Show full text]
  • Naturfaglig Bibliografi Over Vann, Vassdrag Og Sjøområder I Østfold 1881 - 1985
    Happort 12- 1989 Naturfaglig bibliografi over vann, vassdrag og sjøområder i Østfold 1881 - 1985 . ...... · ~ ·d=ylkesmannen i Østfold ·Miljøve .rnavdelingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE:, POSTBOKS 325, 1501 MOSS KONTORADRESSE: DRONNINGENSGT. 1, MOSS TLF: (09) 25 41 00 Dato: 29. sept. 1985 Rapport nr: 12/ 89 ISBN nr: 82-7395-037-9 Rapportens tittel: Naturfaglig bibliografi over vann, vassdrag og sjøområder i Østfold 1881-1985 Forfatter ( e) : Geir Hardeng Oppdragsgiver: Miljøvernavdelingen i Østfold Ekstrakt: Rapporten er en litteratur- og kildeoversikt over tilgjengelig skriftlig materiale om Østfolds vann - natur. Oversikten er geografisk inndelt på hovedvassdrag, delvassdrag og kystavsnitt. Hovedvekten er tillagt litteratur som behandler eller gir opplysninger om vannkvalitet og miljøforhold i innsjøer, vass­ drag og sjøarealer. INNHOLD Side Innledning .........•.... ........... · . · ....... · . · .. · · . 2 Nytten av bibliografisk arbeid . 4 Tiltak miljøvernavdelingen bør vurdere .. ... ........ ... .. .. 5 Bibliografisk del/kildeoversikt: O. Generelt om vann - naturen i Østfold: Generelt ............. ..•...• .... ... ..... · · · . 9 Myrtj ern (generelt) . • . • . 10 Ferskvannsfisk . • . 11 Klassisk naturvern/verneoversikter .............•............. 12 "Landsplanen for verneverdige områder og forekomster" ... 13 Project Aqua/Det Internasjonale Biologiske Program ....... 14 1. Vansjø-vassdraget (Mosseelvas nedbørfelt i Østfold inkl. Hobølvassdraget) . • . 15 2. Glommas nedbørfelt i Østfold: Glommas hovedøp
    [Show full text]
  • Norwegian Journal of Entomology
    Norwegian Journal of Entomology Volume 47 No. 1 • 2000 Published by the Norwegian Entomological Society Oslo and Stavanger NORWEGIAN JOURNAL OF ENTOMOLOGY A continuation of Fauna Norvegica Serie B (1979-1998), Norwegian Journal ofEntomology (1975­ 1978) and Norsk Entomologisk TIdsskrift (1921-1974). Published by The Norwegian Entomological Society (Norsk entomologisk forening). Norwegian Journal of Entomology publishes original papers and reviews on taxonomy, faunistics, zoogeography, general and applied ecology of insects and related terrestrial arthropods. Short com­ munications, e.g. less than two printed pages, are also considered. Manuscripts should be sent to the editor. Editor Lauritz S~mme, Department of Biology, University of Oslo, P.O.Box 1050 Blindem, N-03l6 Oslo, Norway. E-mail: [email protected]. Editorial secretary Lars Ove Hansen, Zoological Museum, University of Oslo, Sarsgate 1, N-0562 Oslo. E-mail: [email protected]. Editorial board Ame C. Nilssen, Troms~ John O. Solem, Trondheim Uta Greve Jensen, Bergen Knut Rognes, Stavanger Ame Fjellberg, Tj~me The goal of The Norwegian Entomological Society is to encourage the study of entomology in Norway and to provide a meeting place for those who are interested in the field. Annual membership fees are NOK 200 Guniors NOK 100) for members with addresses in Norway, and NOK 220 (Juniors NOK 110) for members abroad. Inquiries about membership should be sent to the secretary: Jan A. Stenl~kk, P.O.Box 386, N-4oo2 Stavanger. Norway. E-mail: [email protected]. Norsk entomologisk forening (NEF) ser som sin oppgave afremme det entomologiske studium i Norge, og danne et bindeledd mellom de interesserte.
    [Show full text]
  • Undersøkelser I Vestvannet Og Borredalsdammen 2008-2009 Som Vurderingsgrunnlag for Eventuelle Tiltak for Å Bedre Råvannet Til FREVARS Drikkevannsanlegg
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE RAPPORT L.NR.provided 5923-2010 by NIVA Open Access Archive Undersøkelser i Vestvannet og Borredalsdammen 2008-2009 som vurderingsgrunnlag for eventuelle tiltak for å bedre råvannet til FREVARS drikkevannsanlegg Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Undersøkelser i Vestvannet og Borre-dalsdammen 2008- 5923-2010 28.01.2010 2009 som vurderingsgrunnlag for eventuelle tiltak for å bedre Prosjektnr. Undernr. Sider Pris råvannet til FREVARS drikkevannsanlegg 28326 19 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Dag Berge VRF FRI Geografisk område Trykket Østfold NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse FREVAR Fredrik Myhre Haugerud Sammendrag Vestre del av Vestvannet fungerer det meste av året mer som en turbulent kulp i Glomma enn som en sjiktet innsjø. Av denne grunn var det nokså høye verdier for bakterier og turbiditet, samt kjemiske stoffer med partikkelaffinitet, sammenliknet med det man ofte finner i råvann fra dypvannet i innsjøer. Kun i juni og august oppstod det sjiktning i vannmassene med varmt overflatelag liggende oppå kaldt bunnvann.
    [Show full text]
  • Forskrifter for Fiske Etter Laks, Sjøørret Og Innlandsfisk I Østfold Fylke
    Forskrift om fiske etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk (laks og sjøørret), samt frednings- soner ved utløpet av slike vassdrag, med unntak av Enningdalselva, Østfold Med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., §§ 15, 33, 34 og 40, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864, og delegeringsvedtak 24. februar 1993 nr. 4337, har fylkesmannen i Østfold den 15.1.2018 fastsatt følgende forskrift om fiske etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk, samt fredningssoner ved utløpet av slike vassdrag i Østfold, med unntak av Enningdalselva. Kapitteloversikt: Kap. 1. Formål, virkeområde og definisjoner Kap. 2. Fiske etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk Kap. 3. Fredningssoner og merking. Kap. 4. Merking av redskap Kap. 5. Administrative bestemmelser. Kap. 1. Formål, virkeområde og definisjoner. § 1. Formål og virkeområde: «Forskriftens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal forskriften gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere». Forskriften gjelder fiske etter innlandsfisk i vassdrag, og ved utløpet av vassdrag, med anadrome laksefisk i Østfold. Forskriften gjelder også fredningssoner i, og ved utløpet av, slike vassdrag. Forskriften gjelder ikke Enningdalselva, Iddefjorden og Svinesund, hvor det er fastsatt egne forskrifter om fisket etter laks og ørret. (Jfr. Forskrift om fiske etter laks og ørret i Svinesund, Iddefjorden og Enningdalselva, Østfold, av 01.10.2013) § 2. Definisjoner: I denne forskrift menes med: a) «anadrome laksefisk»: laksefisk som vandrer mellom sjø og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg, samt rogn og unger av slik fisk.
    [Show full text]
  • Velkommen Til Fiske I Glommavassdraget!
    Innhold Velkommen til fiske i Glommavassdraget! .............................................................. 2 Welcome to fishing in the Glomma waterway! ....................................................... 3 Herzlich willkommen im Angelrevier Glomma! ....................................................... 4 Informasjon om fisket og fiskearter ........................................................................ 5 Information about fishing and fish species ............................................................. 6 Informationen über Fische und Fischarten.............................................................. 7 Kraftverk og ferdsel ............................................................................................... 8 Hydro power .......................................................................................................... 9 Verhalten in der Nähe von Kraftwerken ............................................................... 10 Bilder av de viktigste sportsfiskene ...................................................................... 11 1. Rånåsfoss - Bingsfoss ................................................................................. 16 2. Bingsfoss - Øyeren ..................................................................................... 18 3. Øyeren ...................................................................................................... 20 4. Mørkfoss – Solbergfoss .............................................................................. 22 5. Solbergfoss – Kykkelsrud
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Z Fylkesmannen I Østfold
    z Fylkesmannen _ i Østfold Sarpsborg kommune Miljøvernavdelingen POStb0kS 237 Deres ref.: 1702 SARPSBORG vàr ref.: 2017/6249433.4 LRK Vår dato: 11.01.2018 Ny «Forskrift om fiske etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome Iaksefisk, samt fredningssoner ved utløpet av slike vassdrag, med unntak av Enningdalselva, Østfold». Forslag til ny «Forskrift om fiske etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome Iaksefisk (laks og sjøørret), samt fredningssoner ved utløpet av slike vassdrag, med unntak av Enningdalselva, Østfold», har nå vært ute på høring, med høringsfrist 15. desember 2017. Det kom inn til sammen 22 hørings-uttalelser, og de aller fleste var positive til den nye forskriften. Det største engasjementet var knyttet til utvidelser av fredningssonene ved utløpet av en del viktige kystbekker med sjøørret. Mange mente at det ble for strengt å forby alt fiske i noen av de utvidede fredningssonene, bl.a. fordi det foregår en del fiske etter andre arter der, og av hensyn til det fisket som utøves av barn og unge. Dette har Fylkesmannen tatt hensyn til i den nye forskriften, og har tillatt fiske i en periode av året da det erfaringsmessig ikke oppholder seg så mye sjøørret inne i sonene. Det er også foretatt noen andre mindre justeringer av teksten i forskriften og størrelsen på noen av fredningssonene. Det kom også inn forslag om utvidelse av den generelle 100-meters fredningssonen ved utløpet av noen sjøørretbekker som ikke var tatt med i denne høringen, bl.a. på Hvaler. For å få disse fredningssonene vurdert og eventuelt tatt med i forskriften ville det imidlertid ha krevd en helt ny høringsrunde.
    [Show full text]
  • Statistiske Meddelelser 1940 Nr. 10-12
    OGES OISIEE SAISIKK SAISISKE MEEESE 1940 8 ÅGAG lltn nl d r Cntrl d Sttt d d rvè S8 nn UGI A SAISISK SEAYÅ OSO I KOMMISO OS ASCEOUG & CO 4 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) ekke I yk 8 Nr. 127. Syketrygden 1936. (Assurance-maladie nationale.) - 128. Norges jernbaner 1936-37. (Chemins de fer norvégiens.) - 129. Rekruttering 1934 og 1935. (Recrutement.) - 130. Skatteligningen 1937-38. (Repartition d'impôts.) - 131. Norges industri 1936. (Statistique industrielle de la Norvige.) - 132. Jordbruksstatistikk 1937. (Superficies agricoles et élevage du Mail. Récoltes etc.) - 133. Kommunevalgene 1937. ( Elections en 1937 pour les conseils communaux et muni- cipaux.) - 134. Telegrafverket 1936-37. (Télégraphes et téléphones de l'État.) - 135. Kriminalstatistikk 1935 og 1936. (Statistique de la criminalité pour les années 1935 et 1936.) - 136. Norges kommunale finanser 1935-36, (Finances des communes.) - 137, Sjømannstrygden 1935. Fiskertrygden 1935. ( Assurances de l'État contre lee accidents des marine. Assurances de l'État contre les accidents des marins picheurs.) - 138. Norges Handel 1937. (Commerce.) - 139. Norges fiskerier 1936. (Grandes pêcles maritimes.) - 140. Det civile veterinærvesen 1936. (Service vétérinaire civil.) - 141. Norges Postverk 1937. (Statistique postale.) - 142. Industriarbeidertrygden 1935. (Assurances de l'État contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie, etc.) - 143. Sinnssykeasylenes virksomhet 1936. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 144. Norges Brandkasse 1935-1937. ( Statistique de l'Office national d'assurance contre l'incendie.) - 145. Norges private aktiebanker og sparebanker 1937. (Statistique des banques privées _ par actions et des caisses d'épargne pour l'année 1937.) - 146. Arbeidsvilkårene for hushjelp i norske byer.
    [Show full text]
  • 7. Status for Viltet I Sarpsborg
    7. STATUS FOR VILTET I SARPSBORG 7.1 PATTEDYR 7.1.1 Hjortedyr Elg Elgstammen i Sarpsborg (og i resten av landet) økte voldsomt fra den retta avskytingen ble innført på begynnelsen av 1970-tallet og nådde toppen rundt 1980 (Se fig.1). 180 160 140 120 100 80 Antall felt 60 40 20 0 1889 1897 1905 1913 1921 1929 1937 1945 1953 1961 1969 1977 1985 1993 År Figur 1: Felt elg i det området som idag utgjør Sarpsborg i tiden fra 1889 til 1992. (Tall for kommunene Varteig, Tune og Skjeberg er summert for perioden før kommunesammenslåingen.) Den store bestanden førte imidlertid til en sterk økning av beiteskader i kommunen, og verst gikk det utover dyrket mark. Forvaltning av elgbestanden i jordbruksområder dreier seg enkelt fremstilt om å veie verdien av hvert enkelt dyr som elgstammen øker med opp imot den økningen dette gir i form av beiteskader. Det ble derfor gitt større kvoter i noen år for å redusere bestanden. Den største kvoten ble gitt i 1981, hvor rekordantallet 172 dyr ble felt. På grunnlag av sett elg skjemaene fra det siste året (Se fig. 2), kan det se ut som det har vært en liten nedgang i elgbestanden. Relativt lite beiteskader tyder også på at bestanden er stabil, Side 47 eller kanskje noe i nedgang. Det ligger derfor ikke an til en økning i avskyting for 1994-sesongen. Vinterbeiteområder I den varme årstiden da det er "mat overalt", finnes elgen spredt over hele kommunen. Om vinteren, og særlig i snøvintre, trekker elgen i for det meste vekk fra jordbruksområdene for å beite vier, osp, og furu i skrinne skogområder.
    [Show full text]
  • Dsif Old D Innledning
    Upubliserte rapporter og notater om fugler i 0stfold Del 2: Arter, viitmark, sjefugl Dsif old d Innledning Vi er i en "overgangstid", fra analog informasjon pa papir - til digitale data. Mye analog litteratur vil neppe bli scannet inn - og blir dermed heller ikke tilgjengelig digitalt. Men andre ord pa noe sikt gar det tapt! Upublierte rapporter og notater som her er samlet, inneholder SV& ofte data som ikke er publisert eller digitalisert. De viktigste slike rapporter og notater er samlet i to nr. i rapportserien 0stfold-Natur, nr.50 og 51, nettopp for at de ikke skal ga tapt. 0stfold-Natur er digitalisert, jf. sakbar pdf pa www hti~://nhm2.uio.noibotanisk/nbf/ofa~natui ostfold.htm Oversikten Upubliserte stensiler og rapporter med ornitologisk innholdfra Ostfold, en litteraturoversikt, fra 1977 ble laget, for a b&e pa litt av "kaoset" allerede den gangen vedr. slike rapporter f 0 r den digitale tidsalder (0stjold-Ornitologen 1977,4(3-4):43-47). Denne oversikten er ogsa tatt inn i foreliggende rapport, og mye av litteraturen som er referert der, er tatt med i rapportene, som bestar av del 1 (nr.50) og del 2 (nr.51). Delrapportene inneholder enkelte observasjoner som ikke er vurdert av LRSK (Lokal Rapport- og Sjeldenhetskomite i 0stfold) eller av NSKF (Nasjonal Sjeldenhetskomite for Fugler, under Norsk Ornitologisk Forening). Slike observasjoner skal ikke publiseres videre fm utsjekking med LRSK / NSKF. Disse to nr. av Ostfold-Natur inngar i prosjektet Fugler i 0stfold etc., jf. rapporten 0stfolds fuglefauna (0stfold-Natur nr.46,2011, s.4-5). 0stfoldfLlkeskommune takkes for a ha stdtet dette del-prosjektet og for opptrykk av 0stfold-Nahir nr.50 og 5 1.
    [Show full text]
  • Asp Og Gjørs I Leira Vannområde. Kunnskap, Flaskehalser Og Langsiktig Forvaltning
    Rapportnr. 29 | ISSN nr. 1891-8050 | ISBN nr. 978-7970-043-2 | 2013 Asp og gjørs i Leira vannområde. Kunnskap, flaskehalser og langsiktig forvaltning. Åge Brabrand Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk museum Postboks 1172 Blindern 0318 Oslo www.nhm.uio.no Publiseringsform: Elektronisk (pdf) Forfattere: Åge Brabrand Sitering: Brabrand, Å. 2013. Asp og gjørs i Leira vannområde. Kunnskap, flaskehalser og langsiktig forvaltning. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, rapport nr. 29, 23 s. ISSN: 1891-8050 ISBN: 978-7970-043-2 Fra 2011 inngår forskningsrapportene fra LFI i ny rapportserie ved Naturhistorisk museum. Gammelt rapportarkiv for LFI for perioden 1972-2010: http://www.nhm.uio.no/forskning/publikasjoner/lfi-rapporter/ Forsidebilde: Joel Berglund, Länsstyrelsen i Uppsala. Gytende asp i Örsundaån. 2 Asp og gjørs i Leira vannområde. Kunnskap, flaskehalser og langsiktig forvaltning. Åge Brabrand 3 4 Antall sider og bilag: Tittel Asp og gjørs i Leira vannområde. Kunnskap, 23 sider flaskehalser og langsiktig forvaltning. Forfatter(e)/ enhet: Åge Brabrand (NHM) Rapportnummer: Gradering: Prosjektleder: Prosjektnummer: 29 Åpen Åge Brabrand 280192 ISSN Dato: Oppdragsgiver(e): 1891-8050 15.8.2013 Leira vannområde ISBN Oppdragsgiversref. 978-7970-043-2 Svein Roald Hetland Sammendrag Øyeren med tilløpselvene fra nord regnes som kjerneområdet for utbredelse av gjørs (Stizostedion lucioperca L.) og asp (Aspius aspius L.) i Norge. Asp har liten geografisk utbredelse i Norge, idet den bare forekommer naturlig i Øyeren med tilløpselver opp til første vandringshinder. Nedenfor Øyeren er det svært liten bestand av asp. I 2008-2009 ble asp også påvist i Skulerudsjøen og Rødnes- sjøen i Haldenvassdraget. Gjørs finnes nå i minst 10 lokaliteter her i landet.
    [Show full text]