DOCSLIB.ORG

Statistiske Meddelelser 1940 Nr. 10-12

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Statistiske Meddelelser 1940 Nr. 10-12 OGES OISIEE SAISIKK SAISISKE MEEESE 1940 8 ÅGAG lltn nl d r Cntrl d Sttt d d rvè S8 nn UGI A SAISISK SEAYÅ OSO I KOMMISO OS ASCEOUG & CO 4 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) ekke I yk 8 Nr. 127. Syketrygden 1936. (Assurance-maladie nationale.) - 128. Norges jernbaner 1936-37. (Chemins de fer norvégiens.) - 129. Rekruttering 1934 og 1935. (Recrutement.) - 130. Skatteligningen 1937-38. (Repartition d'impôts.) - 131. Norges industri 1936. (Statistique industrielle de la Norvige.) - 132. Jordbruksstatistikk 1937. (Superficies agricoles et élevage du Mail. Récoltes etc.) - 133. Kommunevalgene 1937. ( Elections en 1937 pour les conseils communaux et muni- cipaux.) - 134. Telegrafverket 1936-37. (Télégraphes et téléphones de l'État.) - 135. Kriminalstatistikk 1935 og 1936. (Statistique de la criminalité pour les années 1935 et 1936.) - 136. Norges kommunale finanser 1935-36, (Finances des communes.) - 137, Sjømannstrygden 1935. Fiskertrygden 1935. ( Assurances de l'État contre lee accidents des marine. Assurances de l'État contre les accidents des marins picheurs.) - 138. Norges Handel 1937. (Commerce.) - 139. Norges fiskerier 1936. (Grandes pêcles maritimes.) - 140. Det civile veterinærvesen 1936. (Service vétérinaire civil.) - 141. Norges Postverk 1937. (Statistique postale.) - 142. Industriarbeidertrygden 1935. (Assurances de l'État contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie, etc.) - 143. Sinnssykeasylenes virksomhet 1936. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 144. Norges Brandkasse 1935-1937. ( Statistique de l'Office national d'assurance contre l'incendie.) - 145. Norges private aktiebanker og sparebanker 1937. (Statistique des banques privées _ par actions et des caisses d'épargne pour l'année 1937.) - 146. Arbeidsvilkårene for hushjelp i norske byer. (Conditions de travail des domestiques dans les villes norvégiennes.) 147. Norges bergverksdrift 1937. ( Mines et usines.) - 148. Folkemengdens bevegelse 1936. ( Mouvement de la population.) - 149. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni 1938. (Dette etc. des communes.) - 150. Meieribruket i Norge 1937. (L'industrie laitière de la Norvège 1937.) - 151. Forsikringsselskaper 1937. (Sociétés d'assurances.) - 152. Rekruttering 1936. (Recrutement.) 153. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 1936. ( Rapport sur l'étai sanitaire et medical.) yk 1939. Nr. 154. Syketrygden 1937. (Assurance-maladie nationale.) - 155. Norges jernbaner 1937-38. (Chemins de fer norvégiens.) 156. Skolevesenets tilstand 1935-36. (Instruction publique.) 157. Norges industri 1937. (Statistique industrielle de la Norvège.) 158. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Forste hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre 1936. I. Données détaillées our lee différentes branches d'activité économique.) 159. Jordbruksstatistikk 1938. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) 231 Nr. 10. 11 og 12. økoomiske måesa Traduction française des rubriques voir page 245. 2. 4. Spare- 1. Norges Bank Bank- 3. Private aksjebanker banker kla- e) a) b) c) d) e) f) rering. Innskudd e) d) a) b) Ar og Be- I regn. Re- Sed- Folio- hold- Renteb. Oslo. a) b) Dis- med diskon- Inn- månederl del- inn- Utlån ning verdi- Pr. Utlån teriuger Utlån av gull papirer, utenl. konto °mks') skudd må- I alt Folio (innen- skudd og va- norske 2 banker' lands) luta ned Pst. Mill. kr. 199 557 306.2 91.6 257.2 213 19.4 I 250 1 019 129 1 220 -I-- 25.4 89 2 28711 992 193 5 304.6 70.6 219.5 218 16.2 267 1 025 132 128 10.0 55 2 234 1 935 1931 5 291.4 65.0 192.2 176 31.7 240 948 116 1 077 +- 10.2 58 2 150 892 193 3 307.5 83.1 261.2 175 26.5 195 852 101 1 007 3,4 41 2 114 887 1933 37 300.3 77.8 231.2 148 29.1 213 801 84 966 ▪ 5.5 36 2 051 810 193 3.50 316.5 70.5 265.6 175 33.0 200 800 100 921 -I- 12.1 31 1 980 782 1935 3.50 322.8 76.6 212.6 231 28.2 239 864 119 964 + 5 16.6 5 2 1 990 759 193 3.54 371.9 96.3 2(16.7 321 43.7 265 840 128 947 -I- 20.1 2 1 863 712 1937 4.00 412.4 100.8 158.8 414 66.8 311 939 137 991 + 1.1 2 1 890 687 193 3.50 440,9 143.7 104.1 421 110.7 328 1011 143 1011 + 16.4 2 1 971 681 1939 3.83 484.4 146.7 179.3 306 127.2 354 1937 4 4 4 Nov. 4 417.7 108.0 120.7 402 62.8 334 906 151 999 4.0 2 1 495 552 Des . ... 4 442.7 99.7 121.2 414 66.8 353 905 135 968 + 1.1 1 1 522 550 1938 . 3% 423.9 1151 104.1 418 66.6 325 951 145 972 -I- 11.0 1 536 548 Feb.. 3 1/2 412.6 138.3 96.9 420 69.2 282 968 150 962 + 22.9 1 545 545 Mars . 3 1/2 419.5 143.4 97.7 433 67.7 335 967 150 972 + 16.1 1 551 542 April 31 /2 439.9 137.4 101.8 454 68.9 320 980 155 993 + 20.9 1 1 560 543 Mai 3 1/2 434.5 172.0 104.4 470 68.9 283 970 143 982 + 13.0 2 1 562 541 Juni 3 1/.2 436.6 171.8 107.0 434 69.3 289 977 147 984 + 13.4 1 1 559 541 Juli 3 1/ 2 451.5 140.1 106.4 432 96.6 392 979 148 1 007 + 14.7 2 1 570 538 Aug. 3 1/2 450.9 136.4 106.5 421 100.2 293 997 158 1 001 + 19.1 1 575 539 Sep 3 1/ 2 450.1 139.7 107.7 430 100.8 349 1 011 178 1 003 + 41.3 1 568 537 Okt. ... 3 1 /2 455.1 148.3 106.4 430 106.1 371 1 012 173 1 013 + 33.1 1 576 536 Nov.. ... 31 /2 445.3 152.5 103.7 427 108.2 358 983 166 1 016 + 22.4 1 570 538 Des. ... 3 1/2 470.6 128.9 107.2 421 110.7 339 975 146 987 + 16.3 1 588 538 1939 Jan 3 1 / 2 450.3 144.2 110.7 403 109,0 360 990 155 984 + 12.6 1 1 608 535 Feb. 3 1 /2 435.0 155.0 112.1 400 108.4 275 1 000 160 986 + 19.3 1 611 534 Mars . 31/ 2 442.1 165.1 116.7 410 109.2 344 992 158 1 010 + 10.5 1 1 604 535 April . 3 1 /2 460.8 168.6 130.5 403 120.2 298 990 166 1 029 + • 9.9 2 1 606 539 Mai . 3 1 /2 456.2 187.3 144.7 400 120.6 307 977 161 1 031 + 6.5 3 1 601 542 Juni 3 1/2 460 6 176.3 149.2 393 122.6 336 977 163 1 029 + 2.2 4 1 600 546 Juli 31/ 2 478.2 157.9 155.5 387 123.3 378 955 151 1 040 3.1 4 1 614 549 Aug..... 31 / 2 481.4 151.9 165.0 364 125.7 320 950 154 1 048 -4- 10.2 5 1 601 558 Sept. 41 / 2 531.4 122.0 235.1 314 126.1 356 932 165 108-3 + 19.0 12 1 559 560 Okt. 42 530.4 110.7 256.6 306 123.4 431 945 169 1 098 + 23.6 24 1 542 561 Nov- . 4 1 /2 523.7 124.5 273.1 318 127.3 426 960 181 1 112 + 5 5 25 1 531 Des... 4 1/ 2 563.1 96.7 292.1 306 127.2 420 949 157 1 098 + 2.1 19 1 542 554 1.940 Jan. 4 1/ 2 555.9 106.8 318.1 288 125.1 430 992 191 1 106 15.9 44 1 532 560 Feb. 4 1 /2 565.9 112.3 328.7 284 106.6 402 1 012 191 1 115 43 1 520 557 Mars ... 4 1/2 591.9 110.9 338.8 287 106.6 408 1 053 209 1 142 3.5 47 1 520 555 April . 4 1/ 2 228 1 025 203 1 149 4.3 55 1 480 555 Mai 3 142 1 020 239 1 115 5.5 56 1 441 519 Juni 3 221 1 041 282 1 077 1.8 44.9 1 418 544 Juli 3 318 1 077 350 1 064 3.0 15.1 1 419 533 Aug.. 3 379 1 132 393 1 011 2.6 6.2 1 403 516 Sept 3 417 1 183 441 1 0011+ 3.6 3.3 1 384 506 Okt 3 507 1 255 499 9781+ 2.2 2.1 1 383 497 Arsoppgavene i rubr. 1 a-d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 e-f, 3 a-e og 4 a-b ultimotall. Månedsoppgavene i rubr. 1 b-d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 a, 1 e-f, 3 a-e og 4 a-b ultimotall. 1929-1930 rentebærende verdipapirer i innenlandsk mynt. 3 =--- tilgodehavende, gjeld. 4 Måneds- tallene omfatter bare større banker og sparebanker. 5 Fra og med desember 1935 er statistikken for de likv. og adm. banker sluttet . Tallene gjelder fra da av bare de frie banker.
Load more

Recommended publications
  • Fiske I Østfold
    Fiske i Østfold Viktig informasjon 4 Krepsing 4 Fremmede arter sykdommer og parasitter 4 Forsuring 5 Allemannsretten 5 Det jobbes for fisken 5 Fiskeravgift - fiskekort 6 Regler for laks og sjøørret 6 Fiske i elv (lakseførende vassdrag) 6 Fiske etter laks og sjøørret i sjøen 7 Regler for innlandsfisk 8 Ikke lakseførende vassdrag 8 Lakseførende vassdrag 8 Fiskeområder 9 Aremark 9 Eidsberg 9 Fredrikstad 9 Halden 10 Hobøl 11 Marker 11 Rakkestad 12 Råde 13 Rømskog 13 Sarpsborg 13 Skiptvet 14 Spydeberg 14 Trøgstad 14 Våler, Moss, Råde, Rygge 14 Sjøørretfiske 15 Kart 16 Fylkesmannens Miljøvernavdeling er underlagt Miljøverndepartementet, Statens Forurensningstilsyn og Direktoratet for Naturforvaltning. Vi er den statlige miljøvern- forvaltningens forlengede arm på fylkesnivå og utgjør et viktig bindeledd mellom statlige og kommunale organer. Våre oppgaver er: *Overvåke forurensning *Forvalte vann og vassdrag *Verne og forvalte naturmiljø og landskap *Verne og forvalte truede og sårbare plante- og dyrearter *Verne og forvalte vilt- og fiskeressursene *Sikre befolkningen adgang til friluftsliv og naturopplevelser. Se også www.fylkesmannen.no Telefon: 69 24 71 00 Telefax: 69 24 71 01 Besøksadresse: Statens Hus, Vogtsgate 17, Moss Postadresse: Postboks 325, 1502 Moss Østfold har det meste Du som har lyst til å fiske vil finne det meste i Østfold. En vakker skjærgård der grum sjøørret krysser grunnene. Dovne floder der rekordstor karpefisk roter omkring i mudderet. Store sjøer og vassdrag, med store gjedder i bakhold, og stimer av gjørs som jager i sommernatten. Det finnes ikke mange steder i Verden med så mange fiskearter, større variasjon i vannforhold og like mange muligheter. Her finnes grunne sjøer der stimer av morgenfrisk abbor jager med strit- tende finner og vilt blikk.
    [Show full text]
  • Naturfaglig Bibliografi Over Vann, Vassdrag Og Sjøområder I Østfold 1881 - 1985
    Happort 12- 1989 Naturfaglig bibliografi over vann, vassdrag og sjøområder i Østfold 1881 - 1985 . ...... · ~ ·d=ylkesmannen i Østfold ·Miljøve .rnavdelingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE:, POSTBOKS 325, 1501 MOSS KONTORADRESSE: DRONNINGENSGT. 1, MOSS TLF: (09) 25 41 00 Dato: 29. sept. 1985 Rapport nr: 12/ 89 ISBN nr: 82-7395-037-9 Rapportens tittel: Naturfaglig bibliografi over vann, vassdrag og sjøområder i Østfold 1881-1985 Forfatter ( e) : Geir Hardeng Oppdragsgiver: Miljøvernavdelingen i Østfold Ekstrakt: Rapporten er en litteratur- og kildeoversikt over tilgjengelig skriftlig materiale om Østfolds vann - natur. Oversikten er geografisk inndelt på hovedvassdrag, delvassdrag og kystavsnitt. Hovedvekten er tillagt litteratur som behandler eller gir opplysninger om vannkvalitet og miljøforhold i innsjøer, vass­ drag og sjøarealer. INNHOLD Side Innledning .........•.... ........... · . · ....... · . · .. · · . 2 Nytten av bibliografisk arbeid . 4 Tiltak miljøvernavdelingen bør vurdere .. ... ........ ... .. .. 5 Bibliografisk del/kildeoversikt: O. Generelt om vann - naturen i Østfold: Generelt ............. ..•...• .... ... ..... · · · . 9 Myrtj ern (generelt) . • . • . 10 Ferskvannsfisk . • . 11 Klassisk naturvern/verneoversikter .............•............. 12 "Landsplanen for verneverdige områder og forekomster" ... 13 Project Aqua/Det Internasjonale Biologiske Program ....... 14 1. Vansjø-vassdraget (Mosseelvas nedbørfelt i Østfold inkl. Hobølvassdraget) . • . 15 2. Glommas nedbørfelt i Østfold: Glommas hovedøp
    [Show full text]
  • Norwegian Journal of Entomology
    Norwegian Journal of Entomology Volume 47 No. 1 • 2000 Published by the Norwegian Entomological Society Oslo and Stavanger NORWEGIAN JOURNAL OF ENTOMOLOGY A continuation of Fauna Norvegica Serie B (1979-1998), Norwegian Journal ofEntomology (1975­ 1978) and Norsk Entomologisk TIdsskrift (1921-1974). Published by The Norwegian Entomological Society (Norsk entomologisk forening). Norwegian Journal of Entomology publishes original papers and reviews on taxonomy, faunistics, zoogeography, general and applied ecology of insects and related terrestrial arthropods. Short com­ munications, e.g. less than two printed pages, are also considered. Manuscripts should be sent to the editor. Editor Lauritz S~mme, Department of Biology, University of Oslo, P.O.Box 1050 Blindem, N-03l6 Oslo, Norway. E-mail: [email protected]. Editorial secretary Lars Ove Hansen, Zoological Museum, University of Oslo, Sarsgate 1, N-0562 Oslo. E-mail: [email protected]. Editorial board Ame C. Nilssen, Troms~ John O. Solem, Trondheim Uta Greve Jensen, Bergen Knut Rognes, Stavanger Ame Fjellberg, Tj~me The goal of The Norwegian Entomological Society is to encourage the study of entomology in Norway and to provide a meeting place for those who are interested in the field. Annual membership fees are NOK 200 Guniors NOK 100) for members with addresses in Norway, and NOK 220 (Juniors NOK 110) for members abroad. Inquiries about membership should be sent to the secretary: Jan A. Stenl~kk, P.O.Box 386, N-4oo2 Stavanger. Norway. E-mail: [email protected]. Norsk entomologisk forening (NEF) ser som sin oppgave afremme det entomologiske studium i Norge, og danne et bindeledd mellom de interesserte.
    [Show full text]
  • Undersøkelser I Vestvannet Og Borredalsdammen 2008-2009 Som Vurderingsgrunnlag for Eventuelle Tiltak for Å Bedre Råvannet Til FREVARS Drikkevannsanlegg
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE RAPPORT L.NR.provided 5923-2010 by NIVA Open Access Archive Undersøkelser i Vestvannet og Borredalsdammen 2008-2009 som vurderingsgrunnlag for eventuelle tiltak for å bedre råvannet til FREVARS drikkevannsanlegg Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Undersøkelser i Vestvannet og Borre-dalsdammen 2008- 5923-2010 28.01.2010 2009 som vurderingsgrunnlag for eventuelle tiltak for å bedre Prosjektnr. Undernr. Sider Pris råvannet til FREVARS drikkevannsanlegg 28326 19 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Dag Berge VRF FRI Geografisk område Trykket Østfold NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse FREVAR Fredrik Myhre Haugerud Sammendrag Vestre del av Vestvannet fungerer det meste av året mer som en turbulent kulp i Glomma enn som en sjiktet innsjø. Av denne grunn var det nokså høye verdier for bakterier og turbiditet, samt kjemiske stoffer med partikkelaffinitet, sammenliknet med det man ofte finner i råvann fra dypvannet i innsjøer. Kun i juni og august oppstod det sjiktning i vannmassene med varmt overflatelag liggende oppå kaldt bunnvann.
    [Show full text]
  • Hovedoppgaven (8.315Mb)
    Acknowledgements This master thesis was a part of a collaborative project with a fellow master student, Sunniva S. Hartman. We conducted the fieldwork together as well as shared fish data and info from the mercury (Hg), selenium (Se) and stable isotopes (N and C) analysis. The project was carried out the Department of Ecology and Natural Resource Management at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU). I am grateful to a number of people at NMBU, friends as well as family. I want to thank Sunniva S. Hartman who I worked with and shared thoughts with through this process. My fellow master student Julie Trømborg and Ronny Steen at the Department of Ecology and Natural Resource Management who participated during the fieldwork. Ole-Håkon Heier, Norwegian Hunting- and Angling Association for lending his boat during the fieldwork. Solfrid Lohne at the Department of Environmental Sciences (IMV), NMBU who analysed the Hg and Se samples and Ingar Johansen at the Institute for Energy Technology (IFE) who analysed the stable isotopes. I also want to thank my sister, Åshild Ø. Våge for giving me good advice through the whole writing process. A special and sincere thanks to my supervisors at NUMB: Professor Thrond O. Haugen the eminent R- exspert and Professor Emeritus Bjørn Olav Rosseland who has finances the analysis in this study. You have both been extremely generous with sharing your time and given me constructive feedbacks during the writing process something I’m very grateful for. _________________________________ Kristine Øritsland Våge Ås, May, 2014 ! I! Table of contents Acknowledgements............................................................................................................... -I- Table of contents.................................................................................................................
    [Show full text]
  • Forskrifter for Fiske Etter Laks, Sjøørret Og Innlandsfisk I Østfold Fylke
    Forskrift om fiske etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk (laks og sjøørret), samt frednings- soner ved utløpet av slike vassdrag, med unntak av Enningdalselva, Østfold Med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., §§ 15, 33, 34 og 40, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864, og delegeringsvedtak 24. februar 1993 nr. 4337, har fylkesmannen i Østfold den 15.1.2018 fastsatt følgende forskrift om fiske etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk, samt fredningssoner ved utløpet av slike vassdrag i Østfold, med unntak av Enningdalselva. Kapitteloversikt: Kap. 1. Formål, virkeområde og definisjoner Kap. 2. Fiske etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk Kap. 3. Fredningssoner og merking. Kap. 4. Merking av redskap Kap. 5. Administrative bestemmelser. Kap. 1. Formål, virkeområde og definisjoner. § 1. Formål og virkeområde: «Forskriftens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal forskriften gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere». Forskriften gjelder fiske etter innlandsfisk i vassdrag, og ved utløpet av vassdrag, med anadrome laksefisk i Østfold. Forskriften gjelder også fredningssoner i, og ved utløpet av, slike vassdrag. Forskriften gjelder ikke Enningdalselva, Iddefjorden og Svinesund, hvor det er fastsatt egne forskrifter om fisket etter laks og ørret. (Jfr. Forskrift om fiske etter laks og ørret i Svinesund, Iddefjorden og Enningdalselva, Østfold, av 01.10.2013) § 2. Definisjoner: I denne forskrift menes med: a) «anadrome laksefisk»: laksefisk som vandrer mellom sjø og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg, samt rogn og unger av slik fisk.
    [Show full text]
  • Velkommen Til Fiske I Glommavassdraget!
    Innhold Velkommen til fiske i Glommavassdraget! .............................................................. 2 Welcome to fishing in the Glomma waterway! ....................................................... 3 Herzlich willkommen im Angelrevier Glomma! ....................................................... 4 Informasjon om fisket og fiskearter ........................................................................ 5 Information about fishing and fish species ............................................................. 6 Informationen über Fische und Fischarten.............................................................. 7 Kraftverk og ferdsel ............................................................................................... 8 Hydro power .......................................................................................................... 9 Verhalten in der Nähe von Kraftwerken ............................................................... 10 Bilder av de viktigste sportsfiskene ...................................................................... 11 1. Rånåsfoss - Bingsfoss ................................................................................. 16 2. Bingsfoss - Øyeren ..................................................................................... 18 3. Øyeren ...................................................................................................... 20 4. Mørkfoss – Solbergfoss .............................................................................. 22 5. Solbergfoss – Kykkelsrud
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Z Fylkesmannen I Østfold
    z Fylkesmannen _ i Østfold Sarpsborg kommune Miljøvernavdelingen POStb0kS 237 Deres ref.: 1702 SARPSBORG vàr ref.: 2017/6249433.4 LRK Vår dato: 11.01.2018 Ny «Forskrift om fiske etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome Iaksefisk, samt fredningssoner ved utløpet av slike vassdrag, med unntak av Enningdalselva, Østfold». Forslag til ny «Forskrift om fiske etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome Iaksefisk (laks og sjøørret), samt fredningssoner ved utløpet av slike vassdrag, med unntak av Enningdalselva, Østfold», har nå vært ute på høring, med høringsfrist 15. desember 2017. Det kom inn til sammen 22 hørings-uttalelser, og de aller fleste var positive til den nye forskriften. Det største engasjementet var knyttet til utvidelser av fredningssonene ved utløpet av en del viktige kystbekker med sjøørret. Mange mente at det ble for strengt å forby alt fiske i noen av de utvidede fredningssonene, bl.a. fordi det foregår en del fiske etter andre arter der, og av hensyn til det fisket som utøves av barn og unge. Dette har Fylkesmannen tatt hensyn til i den nye forskriften, og har tillatt fiske i en periode av året da det erfaringsmessig ikke oppholder seg så mye sjøørret inne i sonene. Det er også foretatt noen andre mindre justeringer av teksten i forskriften og størrelsen på noen av fredningssonene. Det kom også inn forslag om utvidelse av den generelle 100-meters fredningssonen ved utløpet av noen sjøørretbekker som ikke var tatt med i denne høringen, bl.a. på Hvaler. For å få disse fredningssonene vurdert og eventuelt tatt med i forskriften ville det imidlertid ha krevd en helt ny høringsrunde.
    [Show full text]
  • 7. Status for Viltet I Sarpsborg
    7. STATUS FOR VILTET I SARPSBORG 7.1 PATTEDYR 7.1.1 Hjortedyr Elg Elgstammen i Sarpsborg (og i resten av landet) økte voldsomt fra den retta avskytingen ble innført på begynnelsen av 1970-tallet og nådde toppen rundt 1980 (Se fig.1). 180 160 140 120 100 80 Antall felt 60 40 20 0 1889 1897 1905 1913 1921 1929 1937 1945 1953 1961 1969 1977 1985 1993 År Figur 1: Felt elg i det området som idag utgjør Sarpsborg i tiden fra 1889 til 1992. (Tall for kommunene Varteig, Tune og Skjeberg er summert for perioden før kommunesammenslåingen.) Den store bestanden førte imidlertid til en sterk økning av beiteskader i kommunen, og verst gikk det utover dyrket mark. Forvaltning av elgbestanden i jordbruksområder dreier seg enkelt fremstilt om å veie verdien av hvert enkelt dyr som elgstammen øker med opp imot den økningen dette gir i form av beiteskader. Det ble derfor gitt større kvoter i noen år for å redusere bestanden. Den største kvoten ble gitt i 1981, hvor rekordantallet 172 dyr ble felt. På grunnlag av sett elg skjemaene fra det siste året (Se fig. 2), kan det se ut som det har vært en liten nedgang i elgbestanden. Relativt lite beiteskader tyder også på at bestanden er stabil, Side 47 eller kanskje noe i nedgang. Det ligger derfor ikke an til en økning i avskyting for 1994-sesongen. Vinterbeiteområder I den varme årstiden da det er "mat overalt", finnes elgen spredt over hele kommunen. Om vinteren, og særlig i snøvintre, trekker elgen i for det meste vekk fra jordbruksområdene for å beite vier, osp, og furu i skrinne skogområder.
    [Show full text]
  • Dsif Old D Innledning
    Upubliserte rapporter og notater om fugler i 0stfold Del 2: Arter, viitmark, sjefugl Dsif old d Innledning Vi er i en "overgangstid", fra analog informasjon pa papir - til digitale data. Mye analog litteratur vil neppe bli scannet inn - og blir dermed heller ikke tilgjengelig digitalt. Men andre ord pa noe sikt gar det tapt! Upublierte rapporter og notater som her er samlet, inneholder SV& ofte data som ikke er publisert eller digitalisert. De viktigste slike rapporter og notater er samlet i to nr. i rapportserien 0stfold-Natur, nr.50 og 51, nettopp for at de ikke skal ga tapt. 0stfold-Natur er digitalisert, jf. sakbar pdf pa www hti~://nhm2.uio.noibotanisk/nbf/ofa~natui ostfold.htm Oversikten Upubliserte stensiler og rapporter med ornitologisk innholdfra Ostfold, en litteraturoversikt, fra 1977 ble laget, for a b&e pa litt av "kaoset" allerede den gangen vedr. slike rapporter f 0 r den digitale tidsalder (0stjold-Ornitologen 1977,4(3-4):43-47). Denne oversikten er ogsa tatt inn i foreliggende rapport, og mye av litteraturen som er referert der, er tatt med i rapportene, som bestar av del 1 (nr.50) og del 2 (nr.51). Delrapportene inneholder enkelte observasjoner som ikke er vurdert av LRSK (Lokal Rapport- og Sjeldenhetskomite i 0stfold) eller av NSKF (Nasjonal Sjeldenhetskomite for Fugler, under Norsk Ornitologisk Forening). Slike observasjoner skal ikke publiseres videre fm utsjekking med LRSK / NSKF. Disse to nr. av Ostfold-Natur inngar i prosjektet Fugler i 0stfold etc., jf. rapporten 0stfolds fuglefauna (0stfold-Natur nr.46,2011, s.4-5). 0stfoldfLlkeskommune takkes for a ha stdtet dette del-prosjektet og for opptrykk av 0stfold-Nahir nr.50 og 5 1.
    [Show full text]
  • Asp Og Gjørs I Leira Vannområde. Kunnskap, Flaskehalser Og Langsiktig Forvaltning
    Rapportnr. 29 | ISSN nr. 1891-8050 | ISBN nr. 978-7970-043-2 | 2013 Asp og gjørs i Leira vannområde. Kunnskap, flaskehalser og langsiktig forvaltning. Åge Brabrand Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk museum Postboks 1172 Blindern 0318 Oslo www.nhm.uio.no Publiseringsform: Elektronisk (pdf) Forfattere: Åge Brabrand Sitering: Brabrand, Å. 2013. Asp og gjørs i Leira vannområde. Kunnskap, flaskehalser og langsiktig forvaltning. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, rapport nr. 29, 23 s. ISSN: 1891-8050 ISBN: 978-7970-043-2 Fra 2011 inngår forskningsrapportene fra LFI i ny rapportserie ved Naturhistorisk museum. Gammelt rapportarkiv for LFI for perioden 1972-2010: http://www.nhm.uio.no/forskning/publikasjoner/lfi-rapporter/ Forsidebilde: Joel Berglund, Länsstyrelsen i Uppsala. Gytende asp i Örsundaån. 2 Asp og gjørs i Leira vannområde. Kunnskap, flaskehalser og langsiktig forvaltning. Åge Brabrand 3 4 Antall sider og bilag: Tittel Asp og gjørs i Leira vannområde. Kunnskap, 23 sider flaskehalser og langsiktig forvaltning. Forfatter(e)/ enhet: Åge Brabrand (NHM) Rapportnummer: Gradering: Prosjektleder: Prosjektnummer: 29 Åpen Åge Brabrand 280192 ISSN Dato: Oppdragsgiver(e): 1891-8050 15.8.2013 Leira vannområde ISBN Oppdragsgiversref. 978-7970-043-2 Svein Roald Hetland Sammendrag Øyeren med tilløpselvene fra nord regnes som kjerneområdet for utbredelse av gjørs (Stizostedion lucioperca L.) og asp (Aspius aspius L.) i Norge. Asp har liten geografisk utbredelse i Norge, idet den bare forekommer naturlig i Øyeren med tilløpselver opp til første vandringshinder. Nedenfor Øyeren er det svært liten bestand av asp. I 2008-2009 ble asp også påvist i Skulerudsjøen og Rødnes- sjøen i Haldenvassdraget. Gjørs finnes nå i minst 10 lokaliteter her i landet.
    [Show full text]