OGES OISIEE SAISIKK

SAISISKE MEEESE 1940

8 ÅGAG

lltn nl d r Cntrl d Sttt d d rvè S8 nn

UGI A SAISISK SEAYÅ

OSO I KOMMISO OS ASCEOUG & CO 4 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) ekke I yk 8 Nr. 127. Syketrygden 1936. (Assurance-maladie nationale.) - 128. Norges jernbaner 1936-37. (Chemins de fer norvégiens.) - 129. Rekruttering 1934 og 1935. (Recrutement.) - 130. Skatteligningen 1937-38. (Repartition d'impôts.) - 131. Norges industri 1936. (Statistique industrielle de la Norvige.) - 132. Jordbruksstatistikk 1937. (Superficies agricoles et élevage du Mail. Récoltes etc.) - 133. Kommunevalgene 1937. ( Elections en 1937 pour les conseils communaux et muni- cipaux.) - 134. Telegrafverket 1936-37. (Télégraphes et téléphones de l'État.) - 135. Kriminalstatistikk 1935 og 1936. (Statistique de la criminalité pour les années 1935 et 1936.) - 136. Norges kommunale finanser 1935-36, (Finances des communes.) - 137, Sjømannstrygden 1935. Fiskertrygden 1935. ( Assurances de l'État contre lee accidents des marine. Assurances de l'État contre les accidents des marins picheurs.) - 138. Norges Handel 1937. (Commerce.) - 139. Norges fiskerier 1936. (Grandes pêcles maritimes.) - 140. Det civile veterinærvesen 1936. (Service vétérinaire civil.) - 141. Norges Postverk 1937. (Statistique postale.) - 142. Industriarbeidertrygden 1935. (Assurances de l'État contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie, etc.) - 143. Sinnssykeasylenes virksomhet 1936. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 144. Norges Brandkasse 1935-1937. ( Statistique de l'Office national d'assurance contre l'incendie.) - 145. Norges private aktiebanker og sparebanker 1937. (Statistique des banques privées _ par actions et des caisses d'épargne pour l'année 1937.) - 146. Arbeidsvilkårene for hushjelp i norske byer. (Conditions de travail des domestiques dans les villes norvégiennes.) 147. Norges bergverksdrift 1937. ( Mines et usines.) - 148. Folkemengdens bevegelse 1936. ( Mouvement de la population.) - 149. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni 1938. (Dette etc. des communes.) - 150. Meieribruket i Norge 1937. (L'industrie laitière de la Norvège 1937.) - 151. Forsikringsselskaper 1937. (Sociétés d'assurances.) - 152. Rekruttering 1936. (Recrutement.) 153. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 1936. ( Rapport sur l'étai sanitaire et medical.)

yk Nr. 154. Syketrygden 1937. (Assurance-maladie nationale.) - 155. Norges jernbaner 1937-38. (Chemins de fer norvégiens.) 156. Skolevesenets tilstand 1935-36. (Instruction publique.) 157. Norges industri 1937. (Statistique industrielle de la Norvège.) 158. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Forste hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre 1936. I. Données détaillées our lee différentes branches d'activité économique.) 159. Jordbruksstatistikk 1938. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.)

231 Nr. 10. 11 og 12.

økoomiske måesa Traduction française des rubriques voir page 245. 2. 4. Spare- 1. Norges Bank Bank- 3. Private aksjebanker banker kla- e) a) b) c) d) e) f) rering. Innskudd e) d) a) b) Ar og Be- I regn. Re- Sed- Folio- hold- Renteb. . a) b) Dis- med diskon- Inn- månederl del- inn- Utlån ning verdi- Pr. Utlån teriuger Utlån av gull papirer, utenl. konto °mks') skudd må- I alt Folio (innen- skudd og va- norske 2 banker' lands) luta ned Pst. Mill. kr. 199 557 306.2 91.6 257.2 213 19.4 I 250 1 019 129 1 220 -I-- 25.4 89 2 28711 992 193 5 304.6 70.6 219.5 218 16.2 267 1 025 132 128 10.0 55 2 234 1 935 1931 5 291.4 65.0 192.2 176 31.7 240 948 116 1 077 +- 10.2 58 2 150 892 193 3 307.5 83.1 261.2 175 26.5 195 852 101 1 007 3,4 41 2 114 887 1933 37 300.3 77.8 231.2 148 29.1 213 801 84 966 ▪ 5.5 36 2 051 810 193 3.50 316.5 70.5 265.6 175 33.0 200 800 100 921 -I- 12.1 31 1 980 782 1935 3.50 322.8 76.6 212.6 231 28.2 239 864 119 964 + 5 16.6 5 2 1 990 759 193 3.54 371.9 96.3 2(16.7 321 43.7 265 840 128 947 -I- 20.1 2 1 863 712 1937 4.00 412.4 100.8 158.8 414 66.8 311 939 137 991 + 1.1 2 1 890 687 193 3.50 440,9 143.7 104.1 421 110.7 328 1011 143 1011 + 16.4 2 1 971 681 1939 3.83 484.4 146.7 179.3 306 127.2 354 1937 4 4 4 Nov. . 4 417.7 108.0 120.7 402 62.8 334 906 151 999 4.0 2 1 495 552 Des . ... 4 442.7 99.7 121.2 414 66.8 353 905 135 968 + 1.1 1 1 522 550 1938 . . 3% 423.9 1151 104.1 418 66.6 325 951 145 972 -I- 11.0 1 536 548 Feb.. . . . 3 1/2 412.6 138.3 96.9 420 69.2 282 968 150 962 + 22.9 1 545 545 Mars . 3 1/2 419.5 143.4 97.7 433 67.7 335 967 150 972 + 16.1 1 551 542 April 31 /2 439.9 137.4 101.8 454 68.9 320 980 155 993 + 20.9 1 1 560 543 Mai 3 1/2 434.5 172.0 104.4 470 68.9 283 970 143 982 + 13.0 2 1 562 541 Juni 3 1/.2 436.6 171.8 107.0 434 69.3 289 977 147 984 + 13.4 1 1 559 541 Juli 3 1/ 2 451.5 140.1 106.4 432 96.6 392 979 148 1 007 + 14.7 2 1 570 538 Aug. 3 1/2 450.9 136.4 106.5 421 100.2 293 997 158 1 001 + 19.1 1 575 539 Sep 3 1/ 2 450.1 139.7 107.7 430 100.8 349 1 011 178 1 003 + 41.3 1 568 537 Okt. ... 3 1 /2 455.1 148.3 106.4 430 106.1 371 1 012 173 1 013 + 33.1 1 576 536 Nov.. ... 31 /2 445.3 152.5 103.7 427 108.2 358 983 166 1 016 + 22.4 1 570 538 Des. ... 3 1/2 470.6 128.9 107.2 421 110.7 339 975 146 987 + 16.3 1 588 538 1939 Jan 3 1 / 2 450.3 144.2 110.7 403 109,0 360 990 155 984 + 12.6 1 1 608 535 Feb. 3 1 /2 435.0 155.0 112.1 400 108.4 275 1 000 160 986 + 19.3 1 611 534

Mars . 31/ 2 442.1 165.1 116.7 410 109.2 344 992 158 1 010 + 10.5 1 1 604 535

April . 3 1 /2 460.8 168.6 130.5 403 120.2 298 990 166 1 029 + • 9.9 2 1 606 539 Mai . 3 1 /2 456.2 187.3 144.7 400 120.6 307 977 161 1 031 + 6.5 3 1 601 542 Juni 3 1/2 460 6 176.3 149.2 393 122.6 336 977 163 1 029 + 2.2 4 1 600 546 Juli 31/ 2 478.2 157.9 155.5 387 123.3 378 955 151 1 040 3.1 4 1 614 549 Aug..... 31 / 2 481.4 151.9 165.0 364 125.7 320 950 154 1 048 -4- 10.2 5 1 601 558 Sept. 41 / 2 531.4 122.0 235.1 314 126.1 356 932 165 108-3 + 19.0 12 1 559 560 Okt. 42 530.4 110.7 256.6 306 123.4 431 945 169 1 098 + 23.6 24 1 542 561 Nov- . 4 1 /2 523.7 124.5 273.1 318 127.3 426 960 181 1 112 + 5 5 25 1 531 Des... . 4 1/ 2 563.1 96.7 292.1 306 127.2 420 949 157 1 098 + 2.1 19 1 542 554 1.940 Jan. . 4 1/ 2 555.9 106.8 318.1 288 125.1 430 992 191 1 106 15.9 44 1 532 560 Feb. 4 1 /2 565.9 112.3 328.7 284 106.6 402 1 012 191 1 115 43 1 520 557 Mars ... 4 1/2 591.9 110.9 338.8 287 106.6 408 1 053 209 1 142 3.5 47 1 520 555 April . . 4 1/ 2 228 1 025 203 1 149 4.3 55 1 480 555 Mai 3 142 1 020 239 1 115 5.5 56 1 441 519 Juni 3 221 1 041 282 1 077 1.8 44.9 1 418 544 Juli 3 318 1 077 350 1 064 3.0 15.1 1 419 533 Aug.. . . . 3 379 1 132 393 1 011 2.6 6.2 1 403 516 Sept 3 417 1 183 441 1 0011+ 3.6 3.3 1 384 506 Okt 3 507 1 255 499 9781+ 2.2 2.1 1 383 497 Arsoppgavene i rubr. 1 a-d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 e-f, 3 a-e og 4 a-b ultimotall. Månedsoppgavene i rubr. 1 b-d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 a, 1 e-f, 3 a-e og 4 a-b ultimotall. 1929-1930 rentebærende verdipapirer i innenlandsk mynt. 3 =--- tilgodehavende, gjeld. 4 Måneds- tallene omfatter bare større banker og sparebanker. 5 Fra og med desember 1935 er statistikken for de likv. og adm. banker sluttet . Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. For november var de tilsvarende oppgaver 803, 108, 940, + 8.4 og 2. For innskudd i alt gjelder oppgavene også for desember 1935 bare frie banker. 1940. 232

Økoomiske måesa (forts.). 5. Private aksjebanker 6. Omsetn. ph 8. 7. Omsetning 9. Aksjeindeks og sparebanker Oslo Børs av verdi- Erni- a) b) papirer med Ar og Beregnede tall for alle banker utlandet' sjon a) b) e) d) e) 0 måneder Obliga- av For- a) b) Utlån e) d) I kas - Aksjer. Indu- Skips- Hval- Ban- ekskl. Egne se og i sik- Total Inn- sj oner Kjøp Salg aksjer stri fart fangst ker skudd pante- verdi- Norges lån pa pirer Bank ring Mill. kr. 1000 kr. Mill. kr.

4 4 4 4

1929.. . 3 890 2 248 1 067 73.4 1 20139 10 509 1, 94 80 46.3 1930. . . 3 738 2 144 1 084 53.1 13 582 20070' 173 159 111.7 1931. . . 3 304 2 006 1 096 63.6 7 495 30 005 145 172 17.8 1932 . . . 3 097 1 949 994 80.3 4 660 31 165 61 65 33.4 43.4 44.6 45.4 98.2 122.1 54.8 1933. . . 3 024 1 839 1 031 68.7 6 717 36 112 106 63 10.9 55.1 49.2 61.9 112.0 135.2 64.1 1934 . . . 2 834 1 771 953 60.7 6 190 35 852 59 83 23.4 58.7 56.0 72.9 112.9 147.0 70.1 1935. . . 2 829 1 731 917 57.6 24 620 26 959 92 114 11.8 68.5 68.4 104.1 129.9 179.6 83.7 1936 . . 2 757 1 706 888 53.0 40 851 21 468 305 343 41.1 88.2 93.6 144.0 114.2 171.6 100.1 1937 . . . 2 767 1 709 866 58.4 64 078 16 435 354 334 51.9 101.4 154.5 186.1 120.3 178.8 126.9 1938. . . 2 955 1 688 953 102 15 350 17 583 336 277 11.6 91.7 135.1 129.9 127.8 186.8 117.8 1939.. . 2 969 1 755 977 85 15 196 15 429 94.7 149.4 125.9 124.6 197.5 123.3 1937 Nov. . . 2 791 1 716 876 58 3 016 2 038 10.0 28.5 1.0 94.4 147.0 159.0 122.7 186.3 121.9 Des. . . . 2 823 1 677 888 92 2 375 1 707 12.7 4.8 0.9 91.6 146.6 164.0 124.1 184.9 121.0 1938 Jan. . . . 2 890 1 678 908 80 2 208 1 605 15.0 5.7 0.7 97.4 150.1 153.7 127.2 184.6 124.9 Feb. 2 920 1 664 897 94 1 804 1 315 17.5 11.5 0.1 94.4 140.6 142.7 125.5 184.9 120.4 Mars . 2 926 1 671 889 101 1 813 2 701 13.5 32.8 1.0 88.3 129.7 128.5 122.9 184.8 114.1 April .. 2 950 1 694 897 93 1 122 1 745 3.6 8.5 1.1 86.4 127.7 121.8 123.1 181.9 112.3 Mai .. 2 942 1 679 907 105 639 1 422 27.1 2.7 0.2 86.2 127.3 123.5 124.8 181.9 111.9 Juni . . 2 947 1 681 911 130 899 892 64.9 70.6 1.3 82.2 123.2 119.4 124.8 181.8 108.9 Juli . . . 2 960 1 702 956 110 639 777 10.0 7.7 0.5 87.1 128.8 125.1 125.8 182.5 113.2 Aug... . 2 985 1 697 988 112 1 100 994 66.3 25.6 0.8 89.5 133.1 131.7 128.0 183.3 116.4 Sept. .. 2 992 1 696 1 012 102 1 101 2 183 19.3 4.5 0.8 91.9 135.5 137.0 129.3 189.4 118.8 Okt. .. 3 004 1 705 1 026 109 1 993 1 512 9.6 5.7 0.1 100.8 140.1 130,0 133.9 193.1 124.5 Nov. . . 2 966 1 710 1 029 88 1 045 1 366 6.3 7.4 3.9 98.1 142.1 123.5 134.1 195.6 124.1 Des. . . . 2 980 1 680 1 021 100 988 1 071 3.5 3.2 1.1 97.7 142.6 122.0 133.9 197.2 124.3 1939 Jan. . 3 021 1 674 1 004 103 1 192 2 143 4.4 2.5 1.8 95.8 143.7 122.0 133.4 197.7 123.5 Feb. ... 3 033 1 675 1 015 97 932 1 760 28.5 4.4 1.5 93.9 142.0 117.4 129.5 199.1 121.8 Mars .. 3 017 1 702 1 010 76 672 1 190 4.4 7.4 0.3 94.6 135.9 113.3 129.8 199.2 120.3 April . . 3 018 1 725 994 90 729 1 197 8.5 3.6 0.5 90.0 133.0 108.6 126.5 195.0 116.2 Mai . . . 2 998 1 731 987 84 589 1 211 4.2 3.7 1.8 92.5 138.1 110.8 126.6 195.4 118.9 Juni . . 2 997 1 735 983 97 394 1 248 8.1 3.3 3.5 92.7 137.6 112.1 128.3 198.3 119.4 Juli ... 2 991 1 748 965 111 265 640 5.7 5.3 0.5 93.9 137.3 113.3 126.1 199.8 119.7 Aug. .. 2 970 1 768 976 87 464 993 1.6 6.1 0.7 93.0 136.6 112.7 127.0 202.6 119.5 Sept. . . 2 899 1 809 969 61 6 283 1 344 12.3 1.0 0.2 110.6 180.6 161.3 122.4 198.1 139.6 Okt. . 2 893 1 824 953 64 1 793 1 212 16.7 1.1 2.0 97.5 167.6 157.1 116.7 196.9 129.2 Nov. . . 2 893 1 839 944 66 1 060 1 333 2.3 1.2 10.8 96.4 170.9 147.0 117.3 193.1 128.7 Des. . . . 2 897 1 825 922 81 824 1 149 18.1 14.3 0.2 86.0 169.2 142.7 111.0 195.0 122.4 1940 Jan .. . . 2 929 1 841 920 59 824 1 050 0.4 86.9 175.3 150.4 110.1 192.6 123.7 Feb. .. 2 934 1 847 916 54 692 881 0.1 86.2 175.4 150.5 101.4 189.0 121.6 Mars .. 2 977 1 871 915 71 1 444 1 218 0.0 92.0 181.2 162.3 110.3 188.9 127.6 April . . 2 898 1 880 915 51 1 032 519 0.4 Mai . . . 2 843 1 837 915 57 37 31 0.0 Juni.. 2 838 1 791 915 74 258 385 0.3 77.8 154.1 125.1 98.0 Juli . . . 2 876 1 764 937 105 976 884 0.1 94.5 159.4 134.5 99.5 153.4 120.1 Aug.. . . 2 913 1 689 950 172 2 040 2 075 0.0 112.7 181.5 152.5 106.9 162.0 136.9 Sept. .. 2 944 1 665 951 201 1 948 2 205 112.4 178.1 142.4 103.0 162.0 135.6 Okt. 3 016 1 631 962 301 1 994 6 121 121.0 182.7 146.5 113.7 164.1 143.3 Nov. .. 1 592 4 221 118.4 180.3 145.1 111.1 165.9 141.0 Arsoppgavene er innhentet i forbindelse med tellingen av landets gjeld og tilgodehavender i utlan- det. Månedstallene bygger på oppgaver fra større banker og meglere. Oppgavene omfatter også nye obl.lån og avbetaling på obligasjonsgjeld. 2 Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst. av innbetalt. Se Stat. Medd. 1932 nr. 2 og 3 side 76. Innbefatter også handel, transport m. v. 4 Årsoppgavene er gjennomsnitt av månedstallene.

233 Nr. 10,11 og 12.

Økoomiske måesa (os 10. 11. 12. Betalingsforhold 13. Valutakurser ph Oslo Bors 14. Kurs øye- a) b) c) d) a) b) c) d) e) f) New blikke. 15. Inn- Ak- Ekseku London Ham- Paris New Stock- Koben- York Ar og obli- lig ren- Kon- Veksel- burg forsels- kord- sjoner. 2 - (100 York holm havn $ pr. ga- te kur- (100 fres. (1 $ -- (100 kr. (100 kr. mhneder for- Etter pro- Rmk. (4.8666 toll sj o- obliga- Credit- (18.1595 ------14.62 3.7315 100 --- 100 = 1 2) ser hand'. tester' kr.) -- 88.89 kr.)t kr.) kr.) kr.) ner' si reform kr.) snitts- s Antall Pst. Gjennomsnittstall i kr. tall 1 000 kr.

95.911929. . 5.211 822 228 12 518 18.200 89.33 14.73 3.748 100.46 100.071 4.857 111 107 1930. . 99.1 5.05 723 185 10 013 2.5 I 18.169 89.24 14.72 3.738 100.43 100.10, 4.862 110 403 1931 . . 99.8 1 5.01 1 621 210 9 774 2.7 18.096 96.28 15.97 4.050 100.92 100.29 1 4.535 106 779 1932 . 99.6 5.02 755 333 11 275 2.6 19.463 133.10 22.01 5.583 102.99 104.83 3.506 97 148 1933 . . 101.1 4.95 583 200 9 528 2.0 19.743 142.41 23.53 4.816 103.23 89.42 4.237 102 114 I1934 . . 96.4 4.67 482 158 7 138 1.6 19.900 156.57 26.12 3.975 102.85 89.25 5.039 111 520 1935 . . 101.4 4.44 387 169 6 292 1.4 19.900 164.54 27.02 4.082 102.85 89.25 4.902 120 917 1936 . . 99.6 4.52 337 115 5 881 1.3 19.900 162.58 24.70 4.025 102.85 89.25 4.971 131 489 11937 . . 101.0 4.46 286 88 5 277 1.2 19.900 162.99 16.55 4.043 102.85 89.25 4.944 149 979 1938 . . 103.9 4.33 294 128 4 874 1.3 19.900 164.78 11.93 4.090 102.84 89.25 4.889 152 569 1939 . . . 98.6 4.58 316 101 5 465 1.4 19.110 174.09 11.09 4.315 103.65 88.07 4.437 167 532 1937 Nov. . . 102.9 4.37 28 5 1.1 19.900 162.07 13.74 4.002 102.85 89.25 4.996 8 673 1 1 377 Des 102.5 4.39 17 1.2 19.900 161.55 13.75 4.001 102.83 89.25 4.996 7 454 1938

Jan. ... 103.4 4.35 23 10 1.1 19.900 161.46 13.53 3 998 102.85 89.25 5.000 16 867 Feb.. . . 103.8 4.34 23 1 205 1.1 19.900 161.56 13.24 3.983 102.83 89.25 5.018 7 312 Mars. 104.1 4.32 31 16 1 1.2 19.900 161.90 12.69 4.010 102.77 89.25 4.985 9 261 April . . 103.7 4.34 15 5 1.3 19.900 161.84 12.59 4.015 102.85 89.25 4.981 20 016 Mai .. . . 103.7 4.34 28 17 1 190 1.4 19.900 162.03 11.52 4.022 102.85 89.25 4.967 8 962

Juni . . 103.7 4.34 23 22 1 1.4 19.900 162.74 11.37 4.031 102.85 89.25 4.958 8 011

Juli .. 103.8 4.34 26 4.053 4.929 19 503 7 1.4 19.900 163.39 11.37 102.85 89.25 Aug. 104.2 4.32 15 8 1 148 1.3 19.900 4.093 102.85 89.25 4.881 8 420 164.58 11.35 Sept. 103.8 4.34 36 4 I 1.3 19.900 166.91 11.35 4.163 102.85 89.25 4.804 9 391

Okt. 104.6 4.32 28 10 1.3 19.900 168.39 4.191 102.84 89.25 4.769 26 665 11.35 Nov. 104.3 4.31 26 10 1 331 1.3 19.900 170.50 4.245 102.85 89.25 4.708 9 198 11.35 Des.. . . 103.3 4.35 20 11 1.3 19.900 172.09 11.42 4.278 102.82 89.25 4.670 8 963 1939 Jan 103.5 4.35 33 8 1.2 19.900 172.25 11.46 4.282 102.81 89.25 4.669 17 946 Feb. .. 103.5 4.35 25 11 1 267 1.1 19.900 171.76 11.45 4.265 102.83 89.25 4.686 7 981 Mars .. 103.5 4.35 24 10 I 1.3 19.900 171.60 11.45 4.265 102.80 89.25 4.685 9 965 April .. 100.0 4.50 15 8 1.4 19.900 171.76 11.45 4.270 102.83 89.25 4.681 20 207 Mai . . . 100.9 4.46 28 5 1_ 1 264 1.4 19.900 171.91 4.270 102.82 89.25 4.681 10 276 11.45 Juni . . . 101.2 4.45 22 13 1.5 19.900 171.73 4.268 102.76 89.25 4 682 9 773 11.45 Juli . . . 101.2 4.45 25 7 1.4 19.900 171.75 11.45 4.270 102.80 89.25 4.682 21 665 Aug.. . . 102.1 4.41 22 7 4.284 89.25 4.611 8 690 1 343 1.4 19.820 172.07 11.43 103.12 Sept. . . 96.6 4.66 25 8 1.7 17.845 177.11 4.400 105.25 86.23 3.995 8 146 10.66 Okt.. . . 93.7 4.80 35 9 1.4 17.710 179.19 4.400 105.25 85.50 4.011 29 562 10.45 Nov. 92.0 4.89 34 8 1 589 1.3 17.350 179.00 10.20 4.400 105.25 85.50 3.925 11 889 Des 84.9 5.30 28 7 1.4 17.350 179.00 10.13 4.400 105.25 85.50 3.930 11 429 1940 Jan 86.3 5.21 32 13 1.3 17.500 179.00 10.19 4.400 105.25 85.50 3.964 21 132 Feb. 83.5 5.39 23 8 if 1 362 1.3 17.510 179.00 10.22 4.400 105.21 85.41 3.963 6 155 Mars 98.8 5.01 28 14 1.5 5 17.230 179.00 9.86 4.400 105.25 85.40 3.759 11 987 April . 9 9 7.6 17.750 176.75 9.20 4.400 105.25 85.40 3.526 10 075 Mai 17 5 177.00 - 4.400 105.25 85.40 3.274 2 623

Juni . . 22 • 4 177.14 - 4.400 105.25 85.40 3.602 3 563 '3 Juli .. 80 .7 18 10 177.50 - 4.400 105.25 85.40 3.806 15 168

Aug.. . 84.9 4.24 19 5 177.50 - 4.400 105.25 85.40 3.981 5 944

Sept. 85.3 4.22 16 4 177.29 - 4.400 105.25 85.40 7 428

Okt. . 88.2 4.08 25 5 17.750 176.75 9.52 4.400 105.25 85.40 22 250

Nov. . 91.4 3.94 17.750 176.75 9.95 4.400 105.211 85.40 Til des. 1933 gj.snitt av 5 pst. statsobl. 1915 I og IL 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan. 1934 gj.snitt av 41/, pst. statsobl. 1931 I og II, 1933, hypotekb.obl. 1914 og kom.b.obl. 1933; fra jan. 1937 gj.snitt av 41/, pst. statsobl. 1931 I, 1936 I og II, kom.b.obl. 1933 og 1934 og hypotekb.obl. 1936. Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. 3 Protesterte aksepter i pst. av alle for- falne aksepter i et utvalg av banker. Tallet for 1930 er gjennomsnitt for siste halvår. 4 Pari 72.00 kr. pr. 100 fres. for 25. juni 1928. 5 18 dager. Fra 18. mars spesialpund. Salgskurs 17.75. 6 Renten ph obli- gasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst.

1940. 234

økoomiske måesa (forts.). 16. Utenrikshandel 18. Produksjonsindeks for industrien i alt Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned 17. Bo- a) b) c) 1938 = 100

Ar og Inn- Produksjonsmiddel- Konsumsjons- ging. industri industri Inn- Utfør- forsels- måneder Netto- Eksport- Hjemme- førsel sel over- Hele industri industri skudd tilvekst indu- for for for for av rom strien i alt eksport- hjemme- i alt eksport- hjemme- i alt i alt Mill. kr. marked marked marked marked

1929 1 073 752 3211 14 295 1930 1 065 684 381 14 646 1931 861 467 395, 14 867 193 9 690 569 122 1 20 168 1933 665 558 107 16 783 73.8 68.6 76.5 63.6 84.7 103.9 80.2 81.5 70.0 1934 737 578 159 19 355 78.6 75.6 8,5.3 69.4 84.9 92.7 83.1 86.6 74.7 193 825 9 20 21 533 82.2 77.3 83.5 73.5 92.3 111.2 87.9 88.6 79.1 1936 927 685 242 28 962 91.0 86.8 92.0 83.6 99.6 119.8 95.0 97.1 88.0 1937 1 293 823 469 23 641 100.3 97.3 96.0 98.1 106.7 12.4 101.7 102.0 99.6 1938 1 193 787 406 21 721 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 1939 2 1 362 2 808 2 554 24 081 106.6 104.7 99.8 108.2 110.4 119.0 108.4 103.3 108.1 1937 Aug. • • 96.7 63.3 33.3 104.2 101.9 95.3 106.1 108.9 119.8 106.7 99.6 106.3 1 3 968 Sept 110.8 73.7 37.1 f 100.8 94.6 81.2 103.2 113.8 133.8 109.1 91.0 105.5 Okt 93.4 70.5 22.9 100.2 95.3 87.3 100.5 110.3 118.7 108.4 93.1 103.6 Nov. 132.2 80.2 52.0 l• 4 107 111.7 105.0 107.3 103.7 125.6 182.0 112.7 121.1 107.2 Des 99.5 86.3 13.2 f 99.7 97.3 106.9 91.2 104,6 115.7 102.0 108.6 95.4 1938 Jan. 96.0 77.2 18.8 99.4 102.2 113.4 95.1 93.5 101.4 91.7 111.2 93.8 Feb 93.6 63.9 29.7 1 3 632 109.8 111.0 123.5 102.9 107.2 144.9 98.6 127.5 101.2 Mars 111.6 66.0 45.6 1 96.9 98.7 103.4 95.8 93.1 74.5 97.3 98.1 96.4 April 106.8 54.2 52.6 96.4 98.5 100.8 97.2 91.5 55.8 99.7 92.5 98.2 Mai .. • • 96.0 50.1 45.9 5 382 98.5 99.9 100.6 99.6 95.5 69.5 101.4 94.8 100.3 • Juni 90.8 56.5 34.3 I 105. 102.7 96.4 106.8 111.2 126.0 107.6 101.9 107.1 Juli 87.7 49.9 37.8 80.8 78.3 82.8 75.5 85.8 125.9 76.6 90.8 75.9 Aug. 100.2 61.4 38.9 I4 573 97.0 96.3 85.1 103.6 98.4 90.9 100.1 86.1 102.2 Sept. • • • 104.0 74.9 29.0 104.0 103.2 94.2 109.1 105.5 84.6 110,4 92.5 109.6 Okt. 101.3 81.1 20.1 106.4 105.6 97.7 110.8 108.0 110 9 107.4 100.1 109.5 Nov. 107.4 65.4 42.0 f1 8 134 106.1 104.5 100.8 107.1 109.4 108.6 109.5 102.1 108.0 Des 93.0 86.0 7.0 99.4 98.6 101.7 96.7 101.2 107.2 99.8 102.6 97.9 1939 Jan 96.0 64.6 31.4 98.1 100.2 97.6 101.9 93.7 108.6 90.3 99.6 97.4 Feb. 97.3 63.0 34.3 5 022 105.3 104.8 106.1 104.2 106.2 131.9 100.3 110.9 102.6 Mars • • • 108.3 68.0 40,3 103.2 102.9 101.4 104.0 103.4 94.5 105.4 100.2 104.5 April • • • 103.0 58.3 44.6 103.8 103.8 100.4 106.1 103.7 86.5 107.5 97.8 106.6 Mai 110.7 67.4 43.3 4 925 101.7 103.0 101.9 103.8 108.0 99.9 109.9 101.4 106.2 Juni 113.7 68.5 45.1 109.4 105.4 97.2 110.9 117.5 140.7 112.1 105.2 111.3 Juli 94.6 59 .4 42.9 87.8 87.6 91.6 83.2 87.9 117.0 81.1 98.8 82.4 Aug 97.3 64.1 33.2 5 689 108.1 106.2 99.0 114.2 112.0 113.1 111.8 101.6 111.2 Sept. • • • 100.9 67.8 33.1 113.6 110.0 96.7 118.7 121.2 113.3 123.0 99.8 120.3 Okt. 118.7 70.7 47.8 113.6 110.4 97.2 119.1 120.3 137.2 116.4 104.6 118.0 Nov. 162.4 71.6 90.8 8 445 115.9 111.8 101.4 118.7 124.4 140.7 120.6 108.6 119.4 Des 159.2 92.5 66.7 115.4 110.0 103.8 114.0 126.8 144.9 122.7 111.4 117.3 1940 Jan 147.8 92.7 55.1 110.5 111.2 101.3 117.7 108.9 126.4 104.8 105.9 112.6 Feb 124.0 72.0 52.0 3 981 111.3 109.5 99.3 116.2 114.9 137.7 109.6 106.4 113.6 Mars ... 131.2 80.7 51.6 106.1 102.2 89.7 110.4 114.1 97.2 117.9 91.1 113.3 April ... 101.4 23.6 77.9 68.5 67.4 46.3 80.9 71.2 36.3 79.3 44.6 80.2 Mai 27.7 12.4 15.2 60.8 56.1 42.8 64.4 70.5 16.9 82.8 37.8 71.5 Juni 31.2 29.2 1.9 79.5 70.2 46.7 84.3 98.9 58.0 108.3 49.4 93.7 Juli 34.1 37.2 -i-- 3.1 82.3 76.0 58.1 87.2 93.8 87.4 95.3 63.5 91.1 Aug. 53.4 45.5 8.0 95.4 91.0 67.3 105.6 104.8 73.7 111.9 68.5 108.0 Sept. 59.4 49.1 10.3 105.6 103.9 76M 120.9 109.0 75.4 116.8 76.3 119.3 Okt. • • 77.1 68.5 8.6 105.9 101.7 81.6 114.2 114.9 90.4 120.6 83.2 116.7 Nettotilvekst av rom (inkl. kjøkken) i alle byer med 2 000 innb. og over og i 14 større land- kommuner med bymessig bebyggelse. 2 Foreløpige tall.

235 Nr. 10, 11 og 12.

Økoomiske måesa (forts.).

19. Produksjon ved elektrisi- Produksjonsindeks (forts.). tetsverk på 1000 kW og over

El.verk El .verk Tre- Annen År og Malm- Kjemisk knyttet Ei.v ,ri, vesentlig og Jern- og masse-, Tienne- til elek- knyttet,_ i, e Skot o y- Tice rings- Andre knybtet må neder cell u- Tekstil- tikk- o g ny- trokj. og til annen Ill den I alt metall- og elektro fabrik- ., - indu- ' -metal- ind. alm. metall- lose- og industri fabrik- wises- ut vi n- kjemisk ; ker strier lurg. el for- . indust ri ker middel- ind. , syning 11111 , industr; pap's- industri 'industri Mill. kWh.

1929 1930 1931 1932. . . . 1933. . . . 60.8 54.3 80.5 96.9 91.9 87.7 103.6 79.7 81.0 [934 72.7 58.2 78.4 107.0 103.2 91.4 66.1 81.5 87.7 [935 73.5 63.5 83.6 104,5 101.7 96.0 103.7 85.5 90.9 1936 81.6 75.2 85.4 113.4 110.6 98.8 122.8 92.0 100.5 [937 . . . . 87.8 93.7 87.6 125.9 115.3 106.2 118.7 96.3 106.5 4 213 585 4 208 9 006 1938 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 4 717 592 4 329 9 638 [939 102.6 107.1 106 7 110.5 114.1 111.5 95,9 105.9 104.4 5 022 653 4 535 10 210 1937 Nug. - 88.2 99.6 93.3 129.4 121.9 109.5 65.7 100.1 112.7 399 47 301 747 3ept. • . . . 58.8 92.8 82.5 136.5 132.1 118.9 99.8 95.0 120.4 254 50 327 631 At.. . . . 70.1 94.4 87.5 127.6 130.1 113.4 76.7 97.9 111.3 334 51 371 756 Kov. . . . . 104.0 97.0 97.7 127.6 119.9 111.1 310.9 108.3 118.6 : 400 50 388 838 Des 98.3 92.8 95.4 120.0 91.9 87.7 118.6 100.3 104.0 414 45 399 858 1938 Tan 101.0 97.4 97.7 122.3 101.7 92.0 62.9 87.5 102.1 i 410 48 389 847 Feb 104.6 106.2 99.0 119.1 102.7 98.2 250.5 93.5 120.9 373 48 368 789 !Jars . . . . 102.5 92.6 98.2 104.2 103.3 ' 97.3 38.7 92.1 102 4 412 56 395 863 kpril . . . . 106.2 97.1 108.9 88.0 91.5 94.6 2.7 102.1 93.5 387 46 350 783 Ilai 103.0 98.5 104.8 99.0 93.7 107.9 19.9 103.8 96.4 392 50 362 804 Tuni 101.2 109.1 97.5 93.3 99.7 102.1 229.0 112.3 98.5 364 47 326 737 Tull . 89.4 75.9 91.6 73.6 54.1 47.7 232.4 98.8 66.8 373 38 282 693 tug. 89.5 104.8 95.7 83.7 98.4 108.8 65.8 102.0 94.9 373 42 307 722 3eptb . 98.4 107.1 98.3 98.0 114.2 118.2 21.7 107.5 109.0 391 52 347 790 Dkt...... 99.9 109.5 105.8 105.2 119.0 120.6 91.7 97.9 108.5 410 54 380 844 Kov. 105.9 103.2 104,9 104.6 123.7 116.9 93.8 102.4 109.1 406 54 395 855 Des 98.8 98.8 97.9 108.7 98.5 95.2 90.9 100.6 97.4 426 57 428 911 1939 Tan 100.1 105.7 101.8 96.0 107.9 108.2 98.7 83.7 90.5 424 57 431 912 Feb. 99.4 102.7 109.7 103.3 115.1 114.9 166.3 92.7 111.2 387 54 380 821 Vlars . . . 103.5 100.9 108.3 104.6 115.7 120.3 33.4 98.9 106.5 437 62 423 922 Npril . . . 108.8 107.3 121.0 95.5 104.2 106.8 3.2 105.8 98.6 416 49 366 831 V1ai 108.5 103.2 112.0 107.2 106.4 103.4 37.8 111.1 100.5 435 57 363 855 Tuni 104.6 109.0 105.9 107.4 117.4 106.7 161.3 112.9 105.8 419 55 331 805 Tull 93.0 84.6 100.1 110.7 63.8 44.8 95.3 99.9 73.8 436 52 306 794 kug. 102.3 106.7 104.8 114_9 119.8 112.1 63.0 114.4 107.1 431 59 338 82 ;'ept. . . . . 104.4 116.3 102.3 110.0 123.0 121.6 67.4 119.7 118.5 420 55 362 831 )kt 99.9 117.7 101.3 121.9 127.0 134.2 128.7 106.5 114.4 415 50 415 880 Kov. 102.1 116.6 104.9 128.1 139.8 139.0 137.2 108.7 115.4 395 52 394 841 Des 104.2 114.9 107.7 126.2 129.2 126.5 158.6 117.0 110.5 407 50 426 881 1940 Tan 100.7 119 8 95.9 125.2 135.8 124.5 89.8 91.4 107.4 400 49 437 88€ Feb. . . . . 91.8 115.1 89.3 112.6 149.1 131.0 163.2 94.6 120.2 364 46 381 790 dars . . . 94.3 113.7 101.1 99.3 131.6 127.5 60.0 110.6 98.0 366 41 355 762 Xpril . . . . 59.6 87.0 40.0 50.7 71.9 86.0 6.8 86.1 59.4 214 35 253 502 dal 34.8 69.9 59.9 33.1 67.5 69.5 5.4 97.4 53.2 . 262 30 259 55C funi. . . . . 41.6 85.2 7.5.6 18.8 75.5 91.8 157.3 130.3 75.8 305 32 242 580 fuli 56.6 89.5 75.3 38.8 84.8 69.9 199.2 116.7 75.9 319 41 279 63,f k.uct. . . . . 65.5 109.6 79.1 64.7 82.9 131.5 68.5 120.9 100.3 - 339 51 321 711 ;leptl. . . . . 71.3 128.7 90.9 78.3 83.5 142.31 48.7 114-.9 114.8 323 49 366 7K )kt. . . . . 71.1 121.3 84.5 88.1 86.3 144.9 110.4 120.9 114.6 327 57 448 83"..;

1940. 23 6

Økoomiske måesa (os

20. 21. Gods- 22. Skips- 24. Frakt- 25. 26. Verdens- trafikk ved farten på handelen. Inn- 23. Opp- indeks veld jernbaner utlandet ver- Foreløpige tall lagte dens a) mjøl- a) b) a) . b) a) Chamber b) b) Å ou Skip skips- ke- Oppla- Skip norske of shipping Trans- kom- of U . K . Eco- byg. Inn- ut- månederneder meng- port- stede met gått skip6 no- i , vog- med, g del gods2 med Ny indeks mist gin . forsel forsel ner last last 1000 1000 Antall 1000 netto An- 1000 1913 1000 tonn 1935 = 100 brutto Mill. gulldollar tonn tonn i 1000 tonn tall d. w. ---,--- 100 tonn

1929 I 408.91 5 115 4 40.21 4 203 4 214 1 19 291 133.5 97 2 793 35 595 1 33 024 1930 427.7 5 444 4 39.7 4 256 4 103 11 20 - 79 2 889 27 920 25 343 1931 460.6 4 326 4 33.3 4 104 3 395 238 859 - 80 1 617 20 012 18 014 1932 483.2 4 113 4 36.2 4 205 3 743 294 1 396 - 75 727 13 968 12 887 1933 500.5 4 365 4 35.2 4 264 3 882 200 952 - 73 489 12 458 11 715 1934 522.9 4 529 4 38.1 4 393 4 198 143 672 - 74 967 11 981 11 333 1935 536.1 4 931 4 39.8 4 493 4 007 66 313 100.0 74 1 302 12 243 11 559 1936 602.9 4 840 4 41.5 4 538 4 253 28 69 112.6 85 2 118 13 142 12 581 1937 636.3 5 281 4 44.4 5 268 4 324 15 26 175.6 128 2 691 16 342 15 427 1938 710.2 5 271 4 41.6 5 435 5 044 0 0 126.9 98 2 987 14 319 13 417 1939 38.2 5 754 4 890 1938 Jan 53.02 352 40.5 433 378 0 0 138.2 108 1 1 190 1 102 Pebr 51.57 359 40.9 393 339 0 0 129.5 102 1( 2895 1 119 1 056 Mars 63.71 387 44.4 428 402 0 0 127.5 99 .) 1 228 1 141 April 63.91 309 36.0 381 350 92 197 126.9 98 .1 1 121 1 039 Mai 70.46 346 42.8 439 394 96 207 130.6 98 2827 1 124 1 032 Juni 68.62 364 42.9 475 466 94 233 123.1 96 j 1 094 997 Juli 61.84 327 40.2 519 467 82 271 120.2 95 i 1 061 1 006 aug 56.29 345 42.8 508 474 82 325 126.4 96 2712 1 082 1 018 Sept. 51.96 351 44.1 467 456 88 475 126.3 97 j 1 063 1 027 Dkt 48.21 382 45.0 515 413 93 490 127.6 96 1 1 104 1 118 goy 46.99 354 41.9 464 444 72 384 122.3 94 -2669 1 113 1 099 Des 51.17 308 37.6 422 427 59 259 124.1 93 j 1 135 1 124 1939 Jan 56.83 303 38.3 470 424 92 395 120.8 93 1 1 056 988 Feb 55.57 317 39.0 432 393 119 445 121 5 93 2704 1 009 980 Wars 66.94 377 45.2 445 430 133 522 117.5 91 1 155 1 100 kpril 67.79 316 37.0 477 418 157 590 119.6 92 1 1 033 1 002 '1ai 79.39 370 44.3 521 508 128 409 129.6 96 ..2859 1 155 1 117 Juni 78.52 413 50.1 576 509 62 212 121.5 92 j 1 155 1 111 Juli 70.05 359 46.7 563 513 • 49 254 123.0 90 1 104 1 061 Aug 63.87 412 50.7 578 534 83 622 120.8 Sept- 60.83 462 52.6 378 280 63 538 4Dkt . 58.15 495 54.8 467 269 soy. 53.25 439 48.0 426 301 Des. 55.55 376 42.0 421 311 1940 Jan 61.10 392 43.5 320 273 Feb 59.02 446 44.6 283 188 Vlars 63.57 39.0 355 220 kpril 54.53 Vlai 49.64 Juni 58.09 Juli 56.38 kug. 51.78 slept )kt. 42.45

I Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter svarende til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde. 2 Årsoppgavene gjelder det budsjettår som slutter i vedkommende kalenderår og omfatter stats- og privatbaner ekskl. Ofotbanen. Gods som er transportert mel flere baner er bare regnet med en gang. Månedstallene er summen av gods- transporten ved de enkelte baner og gjelder bare statsbaner ekskl. Ofotbanen. 3 Ved bredsporte statsbaner ekskl. Ofotbanen. 4 Månedsgjennomsnitt. 5 Ekskl. farten på Narvik. 6 Ved begynnelsen av år og måned. 7 Fra Lloyd's Register. Skip på 100 br.tonn og over. Ärsoppgavene omfatter skip gått av stabelen, kvartalstallene skip under bygging ved utgangen av kvartalet.

37 Nr. 10, 110g 12.

Økoomiske måesa (os

27. Arbeidsledighet blant 28. Offentl. arbeids- 29. Beskjeftigelsesindeks fagforeningsmedlemmer kontorer 1938 = 100

A og a) b) c) d) a) b) u •ek ,-, Jern- og Byg- Arbeidssøkende måneder Skotøy- Arbeids- --p. ., 1'A 10 fag metall- nings- menn pr. 100 i arb. søkende t4 'a, : arb. arb . ledige plasser 1 menn og 7, .2 0 kvinner2 1--' ,ca ca Pst. av medlemstallet Alle fag Industri ,n ,-4

1929 15.4 10.3 23.6 10.8 640 1 101 1930 . . 16.6 13.6 23.8 9.1 610 1 287 - I 1931 . . . 22.3 20.1 30.4 12.6 1 960 1 908 28 027- I 1932 . . . : I 30.8 30.3 37.4 18.0 1 1 138 2 080 34 309 1 1933 . . . . 33.4 29.7 45.9 11.6 1 191 2 180 36 703 1934 . . . . 30.7 28.7 41.0 11.2 1 109 1 799 36 876 1935 . . . . 25.3 21.8 33.9 8.6 942 1 532 36 776 92 81 102 82 88 90 91 1936 . . . . 18.8 12.7 26.7 8.1 796 1 273 33 517 97 103 97 86 93 93 94 1937 . . . . 20.0 12.1 30.4 6.8 599 1 465 29 881 102 98 103 94 97 98 100 1938 . . . . 22.0 14.5 31.9 7.7 680 1 542 30 296 100 100 100 100 100 100 100 1939 . . . . 13.4 7.0 572 1 319 28 251 103 114 99 103 102 102 106 1937 Aug. . . . . 15.6 11.5 20.4 5.9 555 1 376 21 627 Sept. . . . . 17.0 12.0 24.1 5.1 665 1 568 27 091 105 109 139 93 96 104 103 Okt 19.1 13.3 27.8 5.9 618 1 478 30 207 Nov. . . . . 22.0 14.4 32.9 6.9 826 1 554 33 113 Des 26.6 15.1 40.1 10.0 577 2 602 34 982 104 101 79 100 101 107 101 1938 Jan 28.9 14.0 46.4 9.5 826 2 394 33 942 Feb. . . . . 28.2 14.2 46.9 9.5 861 1 654 36 387 Mars . . . . 26.5 13.3 42.8 8.3 681 1 577 35 685 96 84 69 99 100 98 94 April . . . . 24.5 12.9 38.4 9.4 541 1 514 32 173 Mai ' 20.5 12.6 29.9 10.4 548 1 281 27 544 Juni 18.5 13.6 24.7 10.8 493 995 24 658 106 99 109 99 99 100 103 Juli 16.9 14.1 21.1 7.2 511 1 066 21 659 Aug. 16.4 13.2 19.8 5.1 624 1 191 22 574 Sept. . . . 17.7 14.7 22.3 4.4 681 1 352 27 656 98 116 139 99 101 101 103 Okt 18.5 15.7 25.3 6.8 623 1 443 31 057 Nov. 20.7 17.3 28.3 4.3 959 1 770 34 591 Des 26.2 18.2 36.3 6.6 815 2 269 35 627 100 101 83 103 100 101 101 1939 Jan 27.6 17.9 42.7 7.2 815 2 108 35 046 Feb. 26.9 17.0 42.7 6.4 1 013 1 833 35 664 Mars . . . 24.9 16.4 38.9 5.8 736 1 476 34 671 95 94 65 100 100 98 97 April . . . . 21.1 13.3 32.0 6.7 524 1 389 32 510 Mai 15.5 12.3 19.1 7.0 473 915 27 031 Juni 13.1 12.8 14.5 7.6 399 636 22 553 106 120 107 101 102 106 106 Juli 11.8 11.7 11.7 8.9 419 905 19 158 Aug. 12.1 11.1 13.0 8.7 474 910 19 711 Sept . 13.1 12.0 14.8 7.8 397 1 077 24 438 105 127 145 102 101 101 111 Okt. 15.0 12.1 19.5 7.0 440 1 ]25 27 480 Nov. 16.6 12.5 22.5 5.3 602 1 503 30 248 Des. . . . . 21.9 11.7 30.8 5.7 575 1 949 30 500 107 114 80 107 105 102 110 1940 3 Jan...... 11.523.9 39.9 5.4 543 29 924 Feb. . . . . 25.7 11.4 46.2 5.2 564 29 159 Mars . . . 27.4 11.3 49.4 5.2 580 - 29 100 102 87 472 103 104 99 10C April . . . . 42.1 22.7 63.2 22.0 744 - 34 200 Mai 40.3 26.6 58.0 23.7 930 - 41 250 Juni 29.3 19.7 37.6 17.4 674 - 37 200 85 120 81 93 91 91 ,Tu1i 19.8 14.2 27.0 6.9 487 - 31 300 Aug. 15.3 13.0 18.4 4.5 329 - 25 900 Sept. . . . . 282 22 800 101 171 211 99 95 112

I løpet av måneden. 2 Pr. 15. i hver måned. Fra 1940 ved månedens utgang. Tallene for månedene etter april er beregnet da oppgaver ikke foreligger for alle kontorer. 3 Tallene er fra januar 1940 ikke jevnforbare med tidligere år på grunn av forandring i statistikken. 4 Revidert tall. 5 Unntatt sjøfart. 1940. 238 ■■■•■■■/■■■■• Økoomiske måesa (forts.).

31. Norges Grossist- 32. Priser ph landbruksprodukter 30. Indeks for forbunds indeks for detaljomsetningen engrosomsetningen a) c) d) e) f) Ar og 1938 = 100 Okse- 1938 100 Havre Høy Poteter Ser Flesk mhneder kjøtt Nccrings- 1. kl. Andre Total- Bygder Byer Riket middel- bransjer indeks bransjen Kr. pr. 100 kg Kr. pr. kg

1929 18.65 10.01 7.46 2.85 1.70 1.53 1930 13.04 7.76 7.24 2.50 1.80 1.21 1931 11.82 5.76 8.48 2.18 1.38 0.97 1939 14.35 5.97 6.80 2.16 1.01 1.02 1933 13.39 8.36 5.43 2.09 1.01 0.96 1934 11.94 8.30 5.95 2.25 1.30 0.89 1935 14.35 7.99 8.71 2.30 1.34 1.11 1936 15.18 8.15 7.51 2.41 1.35 1.24 1937 96 95 96 95.0 107.1 99.8 17.41 8.71 8.84 2.58 1.66 1.32 1938 100 100 100 100.0 100.0 100.0 18.00 i 6.64 1- 10.59 1- 2.81 1- 1.60 1 1.39 1939 104 106 106 7.42 9.21 2.97 1.44 1.50 1937 18.00 Nov. • • 1 118 102.3 101.4 102.0{ Des f 119 119 18 00 1938 18.00 7.04 10.06 2.83 1.63 1.33 75.4 81.6{ Feb 79 80 80 85.6 18.00 6.86 10.15 2.82 1 .62 1.26 Mars 18.00 6.58 10.42 2.78 1.63 1.23 108.6 91.4 101.9-f Al rr s. . . 96 97 97 18.00 6.49 11.46 2.72 1.64 1.23 Mai 18.00 7.42 13.15 2.69 1.63 1.28 101 103.0 100.6 102.0{ Juni 102 102 18.00 7.64 16.50 2.75 1.61 1.39 Juli 18.00 6.75 17.54 2.80 1.63 1.45 105 92 95 100.9 97.3 99 5 1- Aug. * 1 18.00 6.33 823 2.81 1.63 1.56 Sept. 18.00 6.19 6.67 2.82 1.56 1.49 102 99.4 118.1 106.'4 Okt. 106 105 18.00 6.06 7.02 2.85 1.55 1.48 Nov. 18.00 6.15 7.77 2.91 1.54 1.47 117 123 121 102.5 117.2 108.3{ Des.. . . . 1 18.00 6.20 8.12 2.94 1.52 1.49 1939 Jan 18.00 6.25 8.75 2.96 1.50 1.52 95.7 88.1{ Feb 78 83 81 83.5 18.00 6.21 9.19 2.96 1.49 1.38 mMaari s 17.00 6.13 9.05 2.96 1.46 1.32 108.4{ April . 93 97 96 100.9 110.8 17.00 6.30 8.69 2.96 1.41 1.29 17.00 7.06 8.35 2.93 1.38 1.36 105 107.6 136.9 118 9f Juni 106 106 17.00 7.53 8,05 2.91 1.34 1.38 Juli . . . 17.00 7.50 10.54 2.91 1.37 1.50 108 95 98 121.1 129.4 124.3{ Aug 1 16.00 7.67 7.48 2.91 1.35 1.53 Sept. 19.00 7.98 9.92 2.91 1.49 1.64 118 122.3 174.2 124.6{ Okt. 124 123 19.00 8.35 10.33 3.06 1.53 1.67 Nov. 19.00 8.94 10.10 3.11 1.52 1.67 124 131 129 112.7 161.2 131.5{ Des 1900. 9.13 10.10 3.11 1.49 1.72 1940 Jan 19.00 9.56 10.48 3.11 1.45 1.74 93 94 105.0 138.3 117.9/ Feb 194 19.00 10.71 11.30 3.11 1.46 1.66 Mars . . . 19.00 11.13 12.53 3.12 1.44 1.57 103 85 90 98.9 84.9 93.3 April . 1 19.00 12.17 16.79 3.12 1.49 1.59 Mai 19.00 13.58 19.23 3.12 1.60 1.74 117 90 1 104.0 108.0 105.4{ Juni 98 f 19.00 14.33 18.87 3.12 1.63 1.77 Juli 19.00 14.50 19.62 3.14 1.70 1.80 155 144 149 173.7 145.6{ Aug 127.7 19.00 14.42 14.40 3.14 1.77 1.83

B C 2 Sept. 93 79 50 19.00 13.92 12.44 3.14 1.79 1.85 Okt . . 101 110 107 23 00 14.00 10.00 3,65 1.79 1.85 Nov. 112 126 128 23.00 14.04 10.00 1 3.65 I 1.83 1.97 Oppgaver fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder partisalg fra produsent for prima vare levert avsetningsstedet og er utregnet i gjennomsnitt for en rekke byer. Til og med 1937 gjelder oppgavene 20 byer, fra og med 1938 6 byer. 2 Indeksen for detaljomsetningen er ikke ferdigregnet for de senere Måneder. Fra juni 1940 utarbeider Byrået en særskilt ukentlig indeks for en del større byer på grunnlag av oppgaver fra en rekke storre forretninger. Tallene under A, B og C angir omsetningen i prosent av tilsvarende måned i 1939 for bransjene Matvarer (A), Manufakturvarer (B) og Skotøy (C).

23 9 Nr. 10, 11 og 12. 1■•■•••■••••■•■•■■••■•• Økonomiske månedstall (forts.). 33. Indekstall for leveomkostninger a) b) c) d) e) f) g) Frankrike, Norge i Sverige 2 Danmark 5 England 6 Tyskland 7 U. S. A.' År '''' og Paris 8

måneder Total Mat- Mat- Mat- Mat- Mat- Mat- Mat- uten Total 3 Total ' Total Total Total Total varer varer 4 varer varer varer , varer varer skatt

1929. . . .. 96.8 96.1 108 117 173 148 163 153 154 156 556 590 100 107 1930 94.1 92.3 105 108 165 136 157 144 149 146 572 593 97 102 1931 89.1 84.9 101 100 154 119 145 128 137 130 589 642 87 84 1932 87.2 81.5 100 99 154 115 141 123 122 114 535 567 78 70 1933 86.0 79.4 98 95 160 121 139 119 119 : 111 516 532 75 68 1934 86.2 80.2 99 97 166 128 142 123 123 118 522 544 79 75 1935 88.1 84.1 100 102 173 141 143 126 124 123 490 491 83 82 1936 90.4 87.5 101 104 174 141 146 129 125 124 497 514 85 84 1937 96.8 96.1 104 109 180 145 155 140 126 125 606 629 89 88 1938 100.0 100.0 106 112 182 148 156 141 127 124 692 732 87 82 1939 101.3 101.7 108 115 183 150 155 137 127 125 85 78 1940 124 135 132 131 1937 Okt 99.8 99.8 183 148 160 146 125 121 90 87 Nov. 99.8 99.9 160 146 125 121 658 684 89 85 Des 99.9 99.6 159 145 125 121 89 81 1938 Jan 99.7 99.3 106 111 184 150 157 142 125 121 88 82 Feb. 100.2 100.3 110 156 140 125 122 688 727 87 80 Mars ... 99.9 100.1 110 154 137 126 122 87 80 April ... 99.9 100.1 106 110 184 152 156 139 126 122 87 81 Mai 100.1 100.5 111 155 138 126 123 692 732 87 81 Juni 100.6 101.0 111 159 146 126 123 87 82 Juli 101.1 102.1 106 112 182 148 156 141 127 124 87 82 Auff. 100.6 101.1 112 156 140 127 124 689 723 86 80 sept 99.6 99.1 113 155 139 125 121 86 80 Okt..... 99.6 99.1 107 112 182 149 156 140 125 121 86 80 Nov. 99.3 98.7 111 156 139 125 121 722 768 86 80 Des.. .. 99.4 98.7 112 155 138 125 121 86 80 9193 Jan. ... 99.0 98.0 106 113 183 150 155 138 126 122 85 79 Feb. 99.3 98.6 113 153 135 126 122 85 78 Nlars ... 99.3 98.6 112 153 135 126 123 85 78 April ... 99.7 99.5 108 114 183 150 153 134 126 122 85 78 Vlai 99.9 99.7 114 153 134 126 123 85 78 Juni 100.5 100.3 114 156 139 127 124 85 78 Juli 100.8 100.9 108 115 183 149 155 137 127 125 85 78 Aug. 100.8 100.9 115 155 138 127 125 85 77 Sept 101.3 101.8 116 165 150 126 122 86 81 Dkt. 102.9 104.2 109 117 190 155 169 154 126 122 86 80 LTov. 104.9 108.1 118 173 157 126 122 86 80 Des 106.8 109.2 120 174 157 126 123 85 79 1940 Jan 106.9 109.1 114 122 203 164 177 161 127 124 85 79 Feb. 109.0 112.6 125 179 161 127 124 86 80 VIars . .. 113.6 116.7 128 129 126 86 79 4pril ... 114.3 117.7 119 132 222 129 127 86 80 Vial 115.3 119.8 134 130 129 86 81 • Tuni 115.5 119.2 134 131 129 86 82 Tuli 116.4 120.6 124 135 233 179 132 131 86 81 )ug...... 116.8 121.3 134 133 133 3ept. 125.7 130.3 136 132 130 )kt ' 126.6 131.7 127 248 130 127 goy... . . 127.4 133.3

Pr. 15. hver måned. 1938 = 100. 1935 = 100. Inkl. skatter. 4 Inkl. lys og brensel. 5 Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. Juli 1914 = 100. b Pr. 1. i mhneden etter. Juli 1914 100. 7 Oktober 1913, januar, april og juli 1914 100. Gj.snitt pr. måned. s 1. halvår 1914 100. 9 Basis 1923 = 100. Årsindekstallene er gjennomsnittstall. Månedstallene gjel- der pr. 15de. i° Tallene for årene gjelder, med unntak av Norge, bare juli måned. 1940. 240

Økoomiske måesa (os 34. Indekstall for engrospriser 35. Gullbeholdning i a) b) c) d) e) f) g) a) b) c) d) Den Re- Norge England U. S. A. Eng- Frank- serve- Ar og Sve- Dan- Tysk- tyske Frank- lands Riks- rikes ban- land. kene. måneder rige. mark. rike. Bank bank Bank Stat. Ok. Kom. Stat. Board Econo- Stat. Irving U. S. A Stat. Sen- S. 7 Ved utgangen av år og måned Re- Ko11. 3 4 of mist Reichs- B. L. Dept. Gén. 6 Fisher' tralb.' vue 2 Trade 5 amt Mill. Mill. I Milliard MI11. (Ny) Rink. Fres. 1929 97.0 148 108 127 137 627 96.5 96.3 146.1 2 283 41.67 2 857 1930 . 89.5 138 93 100 107 125 554 86.4 86.3 148.3 2 216 53.58 2 941 1931 . . . 79.3 123 82 88 90 111 502 71.2 7L4 121.3 984 68.86 2 988 1932 . . • • 79.7 125 F4 86 86 96 427 64.9 61.6 120.6 806 83.02 3 149 1933 . • • • 79.5 124 i1 86 86 93 398 66.0 64.6 191.7 392 76.95 3 569 1934 • • • • 81.0 126 98 88 90 98 376 75.0 76M 192.8 79 82.12 5 35t 1935 . • • • 83.1 132 100 100 89 94 102 339 80.0 83.0 200.6 82 66.30 7 791 1936 • • • 87.4 138 102 105 95 100 104 411 80.8 83.7 314.2 66 60.36 9 112 1937 . • • • 101.6 161 114 119 109 114 106 581 86.3 90.7 327.2 70 58.93 9 461 1938 . • • 100.0 156 111 112 101 99 106 653 78.6 81.2 327.2 71 87.27 12 123 1939 . 101.7 159 115 118 103 102 107 77.1 80.9 0.2 78 97.27 15 458 193'7 Nov. 104.3 163 121 108.5 106 106 621 83.3 86.3 327.9 70 58.93 9 452 Des 103.6 163 120 107.6 106 106 631 81.7 83.8 327.2 70 58.93 9 461 1938 Jan 103.0 162 114 119 107.7 105 106 636 80.9 83.4 327.0 71 58.93 9 568 Feb.. 102.7 160 113 117 105.8 104 106 631 79.8 82.6 327.2 71 55.81 961€ Mars. • • 101.3 159 112 115 104.1 102 106 634 79.7 82.2 327.2 71 55.81 969€ April • • • • 100.7 159 111 113 103.1 101 106 643 78.7 80.9 327.2 71 55.81 11 103 Mai 100.8 159 110 112 102.0 99 105 654 78.1 80.9 327.2 71 55.81 11 060 Juni 100.0 159 110 111 100.7 99 106 660 78.3 80.9 327.4 71 55.81 11 052 Juli 100.3 158 110 111 100.6 99 106 652 78.8 81.5 327.5 71 55.81 11 064 Aug. . 99.1 152 110 110 99.5 97 106 649 78.1 80.4 327.8 71 55.81 11 038 Sept. . • • 98.6 151 109 110 98.4 97 106 652 78.3 80.6 327.9 71 55.81 11 255 Okt 98.1 151 110 111 99.1 96 106 664 77.6 80.3 327.8 71 55.81 11 253 Nov. . • • 97.8 150 110 110 98.4 95 106 674 77.5 80.4 327.7 71 8 87.26 11 805 Des. 97.6 151 110 110 98.3 95 106 684 77.0 79.9 327.2 71 87.27 12 123 1939 Jan. 97.3 149 110 110 97.2 95 107 689 76.9 79.8 9 126.4 71 87.27 12 365 Feb. 97.4 149 109 110 96.8 94 107 685 76.9 79.8 70 226.4 71 87.27 12 506 Mars . . • 97.3 149 109 109 96.6 95 107 683 76.7 80.0 226.2 71 87.27 12 837 April . . 97.6 149 109 109 97.2 95 106 675 76.2 80.0 226.2 71 92.27 13 429 Mai 98.0 150 109 111 97.8 97 107 684 76.2 79.8 226.2 71 92.27 13 674 Juni 97.6 150 109 110 98.1 96 107 683 75.6 79.0 226.4 77 92.27 13 881 Juli 98.0 151 110 111 98.1 95 107 678 75.4 78.7 246.4 77 92.27 14 088 Aug. .. 98.4 151 111 111 98.1 97 107 674 75.0 78.2 263.0 77 97.27 14 661 Sept 99.9 163 118 127 105.6 106 107 79.1 82.4 11- 0.1 77 97.27 15 003 Okt 108.3 174 124 132 110.9 115 107 79.4 83.5 0.2 77 97.27 15 157 Nov. ... 114.4 184 128 138 118.6 119 107 79.2 84.1 0.2 77 97.27 15 297 Des 116.3 187 132 143 122.3 123 108 79.2 85.6 0.2 78 97.27 15 453 1940 Jan 118.8 190 136 154 125.6 127 108 79.4 85.8 0.2 77 97.27 15 975 Feb 123.8 197 138 162 128.6 127 108 78.7 84.6 0.2 77 97.28 16 171 Mars . • • 130.3 208 140 166 130.0 128 109 78.4 84.2 0.2 78 84.61 16 428 April . • • 131.3 211 141 168 128 110 78.6 84.4 0.2 78 84.62 16 378 Mai . . • • 130.9 211 142 167 131 110 78.4 83.8 0.2 77 84.62 - Juni 130.2 212 143 165 137 110 77.5 82.5 0.2 77 Juli 132.1 214 146 165 132 111 77.7 81.9 0.2 78 - Aug. . 136.0 213 146 170 135 111 77.4 81.2 0.2 77 18 507 Sept. . 135.0 215 148 182 111 77.7 0.2 78 Okt. 137.5 217 154 185 111 Nov. . . . . 145.2 224

Pr. 15. i måneden. 1938 100. 2 Utgangen av måneden. Des. 1913-juni 1914 = 100. 3 Gj.snitt pr. måned. Basis 1935 100. 4 Basis 1935 = 100. Basis 1930 = 100 6 Utgangen av måneden. Basis 1913 = 100. Gj.snitt pr. måned Basis 1926 --= 100. 81 franc = 0.02475 gr fint gull. a 200 mill. overfort til valutastabiliseringsfondet• 1 ° Vurdert etter markedspris. " L 279 mill. overført til valutastabiliseringsfondet. 241 Nr. 10 11 og 12.

Økoomiske måesa (forts.). 36. Sverige 37. Danmark

a) b) c) d) e) f) Gods- g) h) i) Utførsel av : a) b) c) d) e) Privat- Pro- transp. duk- Statsb. Sed- Pri- Ak- Arb.- Pro- Seddel- ban- Aksje- Arb.- Inn- Ut- Papir- Papir del- vatban- duk- Ar og om- kenes in- ledig- sjons- (ekskl. og om- kenes sjein- ledig- førsel førsel sjons- måneder løp ut- deks het indeks. Lappi. - masse papp lop Iut- deks het indeks lån 1 , S.I.F. malm) an',

1924 1935 Pr.mnd. 1 000 tonn Juli 1935 Mill. kr. Pst. Mill. kr. Mill. kr. 1914 Pst. = 100 = 100 1 000 t. (tørr vekt) 100 = 100

929 569 4 420 165 10.2 916 1 783 1 812 1 789 478 367 1 867 101 15.5 80 930 594 4 634 145 1L8 831 1 662 1 550 1 641 436 360 1 883 96 16.5 86 931 583 4 695 106 16.7 748 1 428 1 122 1 567 484 346 1 868 83 17.9 80 932 598 4 316 62 22.2 641 1 155 947 1 292 472 332 1 647 70 31.7 73 933. . 648 3 906 61 234 691 1 095 1 079 1 916 516 375 1 670 83 28.8 84 934 708 3 795 76 18.0 1 91 768 1 305 1 302 1 999 5551 386 1 687 98 22.1 94 935 786 3 828 86 15.1 1 100 814 1 476 1 297 2 103 608 1 386 1 748 101 19.7 100 936 893 3 992 111 12M 108 854 1 633 1 514 2 280 606 399 1 927 110 19.3 104 937 980 4 090 130 10.8 120 965 2 124 2 000 2 560 663 417 1 968 114 21.9 109 938 1 061 4 338 124 10.9 117 2 082 1 843 1 982 473 441 1 977 105 21.4 108 939 . . . . 1 422 4 956 122 9.2 124 2 490 1 879 600 2 117 103 18.5 115 1937 -uli 863 4 028 138 6.4 120 1 057 185 189 271.9 51.6 386 1 943 114 15.2 107 kug. 885 4 042 138 6.2 122 1 014 171 185 237.7 60.3 376 1 940 115 15.1 106 >ept . 947 4 076 128 6.8 123 1 022 187 195 241 6 56.5 385 1 938 115 16.5 106 )kt. 931 4 096 121 8.3 124 1 177 192 193 238.6 58.9 413 1 931 112 19.2 105 893 4 116 115 11.1 123 1 123 193 185 213.4 54.5 392 1 945 108 23.5 105 )es 980 4 090 124 17.8 122 927 184 198 275.7 55.7 417 1 968 106 34.6 104 1938 an 906 4 047 130 15.6 120 791 159 145 182.6 46.3 286 1 949 107 29.2 104 r'eb. 921 4 085 126 14.5 120 806 147 134 79.8 35.5 391 1 944 106 27.7 105 lars. • • 965 4 144 111 12.9 119 893 173 134 65.1 39.4 399 1 939 106 22.1 108 Lpril . • • 948 4 180 120 10.7 119 825 167 157 174.4 35.1 420 1 907 104 20.3 109 lai 931 4 215 119 8.4 118 842 167 159 177.1 34.0 409 1 884 102 17.5 109 -uni 972 4 223 123 8.5 116 749 155 150 171.3 36.5 414 1 905 102 16.7 109 950 4 212 126 7.2 115 900 160 156 152.1 35.2 403 1 910 104 16.9 107 Lug 971 4 247 124 7.2 114 920 173 150 182.2 357 397 1 913 106 16.9 107 lept. 1 083 4 314 124 7.5 114 977 178 154 159.9 39.8 429 1 927 105 16.8 108 )kt. 1 028 4 287 130 9.0 114 1 081 199 161 184.9 49.8 435 1 933 106 18.8 109 Tov. 982 4 335 132 11.2 116 1 061 198 172 194.9 40.5 414 1 946 107 22.7 110 )es 1 061 4 338 130 17.8 116 774 190 167 257.7 45.6 441 1 977 104 31.6 109 1939 an 979 4 308 126 14.7 118 763 174 149 196.9 43.3 410 1 956 104 29,9 110 991 4 357 131 13.0 120 814 163 125 92.2 39.5 414 1 950 103 27.1 110 tars . • • 1 054 4 419 127 11.6 122 938 191 139 73.6 5L3 436 1 954 103 22.8 113 Lpril . • • 1 041 4 469 127 9.0 123 884 201 152 176.8 52.0 448 1 976 101 16.9 115 lai 1 012 4 501 135 6.3 123 944 208 167 209.3 52.69 435 1 966 104 11.5 116 uni 1 059 4 535 131 5.6 125 870 202 178 187.6 52.50 446 2 012 104 11.1 117 uli 1 025 4 519 133 4.8 125 981 204 160 171.5 52.28 425 2 036 104 11.0 116 Lug. 1 126 4 618 126 4.9 126 1 095 217 185 217.7 61.47 452 2 059 104 9.5 118 lept . 1 259 4 817 118 6.3 124 1 225 179 131 217.6 43.92 480 2 086 107 12.5 117 )kt. 1 248 4 873 110 8.0 126 1 434 219 160 488 2 121 103 16.0 116 toy. 1 232 4 933 100 10.4 127 1 421 274 180 519 2 120 102 2L3 116 )es 1 422 4 956 94 15.2 128 1 140 258 155 600 2 117 98 32.1 115 1940 an 1 351 4 910 90 14.1 128 1 151 258 169 586 2 140 99 30.1 115 7eb 1 349 4 984 93 14.5 127 1 262 167 115 593 2 102 101 32.9 112 Tars 1 342 4 966 109 15.8 126 1 179 150 140 609 289 101 30.6 109 Lpril . 1 537 4 949 93 11,1 118 1 349 238 104 707 2 068 101 26.0 104 lai 1 467 4 885 96 9.5 107 1 106 197 80 703 2 019 20.3 95 um. 1 478 4 788 100 8.7 107 998 136 86 697 2 060 93 16.9 92 [uli 1 430 4 694 98 9.0 106 5 1 125 140 92 674 2 033 88 16.1 90 Vug. 1 450 4 628 93 9.1 106 1 233 123 97 694 1 980 90 17.8 89 iept. 1 470 4 535 97 9.7 105 1 260 148 106 696 1 954 94 17.8 89 )kt. 1 437 4 480 97 139 103 715 1 934 98 19.1 89

Ved utgangen av år og måned 2 Inkl. rediskonteringer. 3 Rederi- og industriaksjer. 4 Ny serie ra og med januar 1934. I den gamle serie var tallet for 1934 818. 5 Enkelte nye baner er kommet med.

1940. 24 2

Økoomiske måesa (os

Danmark (forts.) 38. Tyskland 5 0 g) h) i) a) b) e) d) e) f) g) h) i) k) I) Ut- Sed- Ut- Ut- Penge- Stor- Laste- Å r og Inn- ferse! del- Dags- Aksje-e- Antall dPurko: av farsel farsel meng- Gire- ban- ban- de Inn- Ut- før" in-• a, av 1 e kers låns- in- arb.- sjons- jernb.- måneder • dom. ri ng i kenes farsel forsel sel !. ut- ut- rente deks ledige' in' "g - flesk smor lop ' deks '7 ner varer lån 3 'An 4 , 1924-26 ' 1928 Mill. Mill. kr. Î 1 000 tonn Mill. RM. Pst. 1 - I 00 1000 = 100 stkr. Mill. RM.

1999 I 1 696 1 610, 228, 1581 6657 , • - 3 274 7.68 134 1 1 915 101.4 46.4 13 440 13 48 1930 11 634 15I5 306, 169,1 (3791 -,, 2 989, 5.07 109! 3 139' 87.1 41.1 10 395 12 03 1931 1 392 1 257 376' 174 1 6 638 25.9' 4 644 1 8.37 -14 520 68.5, 34..4, 6 727 959 1932 1 089 1 1 079 390 158 5 642 21.9 3 136 0.23 - 5 575 54.0 30.61 4 667 5 73 1933 1 214 1 151 294 150 i715 21.0 357 5.11 67 4 804 61.5 31.8 4204 487 1934.... 1 294 1 170 223 149 5 972 23.1 43 4.68 77 2 719 80.9 35.61 44i2 4 16 1935... . 1 275 1 206 200 138 6d73 26.7 4 700 9343 90 21o1 95.4 37.71 41D) 427 1936 1 433 1 327 1771 146 6 964 29.7 5 584 2.94 100 1 550 107.61 41.2 4 221 477 1937 1 670, 1 569 182 152 7 499 35.6 6 191 278 112 892 118.8 37.3 5 468 591 1938 1 624 1 1 5281 181 156 10 404 44.1 8 289 2.62 109 407 128.0 29.3 5 449 5 25 1939 1 742 1 575 190 148 64 11 798 11422 2.48 103 1937 1 Nov. 132 137 14.7 11.2 7 177 35.2t5592 2.64 112 573 127.2 4.12 483 1 53 Des 127 140 15.9 12.8 7 4991 41.2' 6 191 2.99 111 995 121.7 3.87 531 55 193S 1044 eJan.. . . . 153 119 14.6, 10.5 7 143 40.5 5 585 6 410 2.97 114 1 052 116.2 3.35 10 479 Feb 123f 110f 11.8 11.0 7 241 34.015 739 6 425 2.741 114 946 121.0 3.37 449 42 1 Nlars ... 154 130' 15.61 13.1 7 5911 41.81 5 965 6 682 2.85 114 508 11 124.6 3.99 455, 46 A.pril . .. 117 124 14.41 14.3 8 068 43.31 5 912 6 664 2.96 115 423 125.6 3.59 430' 42 gai 116 124 14.3 13 6 8 233 38115 907 6 824 2.67 113 338 128.8 3.82 457 43 Juni 121 137 15.8 14.7 8 482 40A 6 246 6 867 3.06 111 292 126.9 3.76 430 40 Juli 137 139 16.6 16.2 8 721 41.9' 6 313 7 143 2.95 108 218 128.7 4.00 417 44 ug...... 129 124 14.6 13.7 8 953 44 8 6 683 7 290 2.51 102 179 129.4 4.11 457 42 Sept 148 139 14.3 12.7 10 170 51.6 8 222 1 7 122 2.59 103 156 133.3 3.75 450 41 )lit 153 131 15.9 13.0 9 862 151.9 7 575 7 348 2.70 108 164 133.5 3.88 2 477 il 46 Nov. 150 122 15.2 11.1 9 865 50.217 562 7 301 2.59 106 152 137.1 3.94 464 43 Des. . . . ‘ 126 131 17.4 11.9 10 404 50.0 8 289 - 2.89 103 456 130.9 3.60 486 47 1939 Tan 136 117 16.0 9.9 9 937 50.9 , 7 212 7 639 2.46 104 302 130.2 3.99 410 41 Feb 123 121 14.8 9.9 10 081 45.8 7 421 7 704 2.53 105 197 132.6 3.85 426 38 1flars . . . 146 131 15.0 11.8 10 497 53.8 8 238 7 789 2.70 103 134 135.2 4.40 454 45 pril .. . 115 132 16.4 12.7 10 740 48.1 7 781 8 210 2.42 104 94 136.1 3.69 " 403 " 43 1Iai 148 130 14.0 13.1 10 742 49.3 7 587 8 348 2.46 103 70 139.1 4.08 440 48 Tuni 147 130 14.2 14.7 10 953 57.5 8 207 8 149 2.69 101 49 - 4.36 443 53 Tuli 144 138 16.7 14.7 11 229 51.8 8 497 8 177 2.65 100 38 136.9 439 50 tug. 172 132 16.1 13.6 13 223 56.5 10332 2.50 102 1 -" ;ept. 124 148 18.9 15.3 10 995 10129 2.51 101 )kt 144 119 13.1 10.4 10 820 9 393 2.23 101 .3,-v. 177 137 17.5 11.2 10 974 10184 2.19 103 )es. ... 168 138 16.9 11.1 11 798 11422 2.39 107 1940 ran 148 126 15.4 10.8 11 505 11176 2.03 110 Peb 97 91 6.3 9.0 11 877 11862 2.08 112 Tars . . . 113 143 20.5 12.2 12 176 12273 2.16 116 pril . . . 200 117 11.7 12.2 12 480 1.90 119 lai 97 123 6.5 15.8 12 594 1.98 122 -uni 79 118 10.4 12.4 12 785 1.98 123 -ull 87 135 12.8 8.1 12 750 1.73 123 .ug. 102 155 15.3 5.7 13 026 1.77 126 opt...... 92 130 4.3 5.4 12 847 2.03 132 )kt 12 937 1,87 136

Ved utgangen av år og måned. 2 Årsoppgavene er gjennomsnitt av månedstallene 3 Veksel- lombardlån. 4 Veksler og debitorer i lop. regn. 5 Fra og med mats 1935 omfatter oppgaven også Sam Fra 8 i/7 1933 er ikke medregnet antall beskjeftigede i arbeidsleire. ' 7 Ny beregning. Eksklusive nærings og nytelsesmiddelindustri. 8 Inkl. reparasjonsytelser. Ny serie fra og med januar 1935. " Fra janua ikke medregnet handelen mellom Tyskland og Østerrike. 11 Fra midten av mars medregnet Østerrike 12 Medregnet de sudeter-tyske områder. " Nytt område medregnet Østerrike, de sudeter-tyske områder Memel. Ikke medregnet handel med Böhmen og Mähren. 14 Bare Riksbanksedler. Tallet for august var 10 907

3 Nr. 10, 11 og 12.

Økoomiske måesa (os 39. Storbritannia 40. Frankrike a) b) C d) e) f) g) h) i) a) b) c) d) e) 9 c:;nlegar- Pro- Lastedeje ki og Seddel- Dags- Aksje- bAL. _ tGraondssp-. Inn- sel av Seddel- Aksje- lAed:ibfie'- omløp 1 bankers rleån% 2 ledig i =so- p le renr -5 førsel innen!. omlop' indeks i neder d et 3 msoomottar m indeks. vogner 1 under- Gj.sn. Milli - støt- 1928 antall i Mill. 2 pst. 1924 Pst. 1924 , 10 000 Mill. .2 ard 1913 telse = 100 --- 100 , tonn -- 100 100 1000, fits. 1000 - daglig 29... 370 1 198 4.58 139 10.5 110.6 1 112 7301 68.6 506 1 109.4 65.1 30... . 369 1 230 2.36 112 16.2 98.7 959 568 1 76.4 437 2 110.2 1 65.4 31... 364 1 131 2.92 87 21.3 84.3 799 3891 85.7 308 55 97.61 53.9 32. .. 371 1 167 1.65 84 22.1 84.8 652 365 1 85.0 245 274 75.7 1 47.3 33.. . 392 1 033 0.66 103 20.0 90.5 629 367 82.6 232 276 84.3 45.2 34... 405 995 0.81 125 16.8 101.7 685 396 83.4 194 345 78.0 42.5 35. . . 425 1 087 0.73 140 15.6 108.4 702 426 81.2 186 426 74.0 40.1 36. .. 467 1 160 0.75 161 13.1 117.9 793 441 89.3 180 432 77.5 40.9 37. . . 505 1 228 0.75 151 11.0 124.3 954 522 93.8 227 351 84 41.7 38... 505 1 163 0.75 123 12.9 109.8 859 471 110.9 39. . 555 1 272 1.06 846 439 151.3 1937. li . . . 498 1 202 0.75 150 10.1 387 78.7 47.6 89.3 211 314 6 85 39.7 lg. 488 1 196 0.75 152 9.9 121.3 424 80.0 42.6 88.3 218 311 76 36.9 pt. .. 489 1 204 0.75 146 9,7 J 444 82.6 44,3 91.4 210 305 84 41.4 (t. 483 1 230 0.75 139 10.2 1 443 90.4 47.2 91.3 214 319 88 45.6 )v.. 480 1 234 0.75 138 11.0 128.7 429 91.9 45.2 90,1 210 333 91 44.7 s. . . 505 1 228 0.75 133 12.2 413 89.3 43.9 93.8 204 365 91 44.7 1938. ,n 473 1 243 0.75 135 ]3.21 375 80.2 41.2 92.3 198 404 87 39.8 ,br. . . 475 1 215 0.75 128 13.1 122.8 392 70.2 37.5 92.7 197 412 85 41.4 ars . . 485 1 183 0.75 120 12.7 j 399 79.4 42.2 98.1 191 401 84 42.0 )ril . . 489 1 191 0.75 129 12.7 1 382 68.7 37.3 98.5 218 393 - 39.8 ai .. . 480 1 210 0.75 123 12.8 le 108.1 367 68.2 38.2 98.9 216 381 41.2 mi... 485 1 219 0.75 118 13.2 J 345 71.5 36.9 102.1 213 363 - 40.6 Lli . .. 493 1 229 0.75 125 7 12.9 1 324 69.4 37.5 101.1 207 345 81 38.5 lg. 480 1 223 0.75 122 12.6 99.3 350 69.1 36.3 99.1 204 338 71 35.5 pt. 501 1 206 0.75 117 12.8 .) 375 71.0 39.8 124.4 195 338 80 39.8 it.... 483 1 184 0.75 119 12.7 1 390 73.6 42.6 110.4 205 362 81 43.1 iv. 481 1 180 0.75 123 13.0 I. 108.8 374 72.9 42.9 106.8 214 367 85 42.9 S 505 1 163 0.75 116 12.9 j 360 69.3 39.1 110.9 244 405 86 40.2 1939. ,n., . . 464 1 170 0.75 115 14.3 1 344 71.0 39.5 109.4 219 416 88 40.8 b.. . . 478 1 136 0.75 118 13.4 f 111.9 376 60.7 38.1 111.2 233 415 92 41.9 ars .. 482 1 127 0.75 126 12.3 j 398 73.1 41.6 119.7 228 395 95 42.2 Ail . . 489 1 124 0.75 115 11.6 :388 65.5 35.2 '247 228 386 95 40.6 Ii . .. 500 1 136 0.75 119 10.6 122.7 422 73.5 42.3 . 121.4 240 376 98 40.4 mi... 499 1 183 0.75 118 9.7J 39.9 122 6 229 349 100 43.0 di . .. 511 1 203 0,75 115 9.0 74.6 40.4 123.2 234 320 40.2 lg.. . . 530 1 208 0.75 118 8.7 76.6 37.1 142.4 219 302 pt. 542 1 188 2 79 106 9.1 47.6 23.1 144.6 317 it 527 1 239 1.87 104 9.6 54.8 23.6 144.4 iv.- 529 1 285 1.00 106 9.5 81.2 37.4 146.4 as 555 1 272 1.00 105 9.1 84.1 40.2 151.3 1944 ,n 528 1.00 104 101.3 41.1 151.7 br. . . 531 1.00 93.2 37.4 156.2 ars .. 543 104.9 41.6 156.0 pril .. 537 105.6 48.3 156.3 ai . .. 557 102.3 45.5 170.9 [ni. . . 602 ihi . . . 610 Lig. 610 Utgangen av år og måned. Sedler i omløp utstedt av Englands Bank og staten. Fra november )28 ble statssedlene overtatt av banken. 2 Månedstallene er gj.snitt for en uke i midten av måneden. rsoppgavene gj.snitt av månedstallene. 3 Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsoppgavene j.snitt av månedstallene. 4 Blant forsikrede arbeidere. 5 Ekskl. brensel og mineraler. 6 Ny bereg- ing. Etter den gamle beregning var tallet for juli 1937 79. 7 Ny serie.

1940. 244

Økoomiske måesa forts.). Frankrike 41. De Forente Stater. (forts.). a) k) I I) m) f) g) ) c) d) e) f) g) Indeksh) i) Pro- Ind. År og Kreditt Rente for Stål- Auto- Penge- Ak- duk- for . Debi- til for ladestetprod l - Inn- Ut- mengde sjein- sinns- beskj. irjern Inn- Ut- ni ne i tering pm- Wall deks in- i in -- 1 l'' • pkn;:h - _ _ __ terse! rings- loans» ane- av .ka- forsel forsel omlop i 5 delis du vogner pasitet livet ", 4 6 s tni 6 3

100 1926 io Mill. fns. Mill. $ mill. $ Mill. $ Pst. ____ 100 . Pst. 1000 st. min. $

1 929 58 282 50 0721 4 865 779 9 344 7.61 190 110 106 107 89 447 4 416 520 L930 52 345 42 831 4 890 552 8 749 2.94 141 91 92 92 63 280 3 061 387 [931.. 42 200 30 421 1 5 647 402 7 327 2.73 87 75 78 74 38 199 2 091 242 [932.. 1 29 826 19 684 5 676 269 5 982 2.05 46 58 66 55 20 114 1 323 1 161 [933...2 1 28431 18474 5806 266 4774 1.16 66 69 73 58 34 161 1449 1 167 934..., 2306] 17 822 7 5 536 277 4 581 1.00 81 75 86 62 37 228 1 655 213 [935.. . . 20 945 15 473 5 882 313 8 3 404 0.75 91 87 91 64 49 330 2 048 228 [936 25 397 15 453 6 543 350 4 192 0.92 127 103 99 ' 75 69 372 2 416 244 [937 42 316 23 935 6 550 361 4 877 1.00 131 113 109 78 72 401 3 084 334 938 45 981 30 586 6 851 311 3 863 1.00 99 88 90 62 40 208 1 961 309 [939. . . . 7 598 325 4 400 1.00 105 108 97 71 65 1937 tug.. . . . 3 158 1 861 6 524 319 4 789 1.00 144 120 112 79 84 394 249 27 3ept. . . . 3 486 2 074 6 542 334 4 953 1.00 126 115 110 78 76 171 234 29 )kt. .. . 3 720 2 365 6 555 361 5 054 1.00 107 107 108 76 58 330 227 33 Tov. . . . 3 931 2 382 6 561 316 4 978 1.00 96 95 104 71 38 360 212 31 Des.. . . . 4 539 2 346 6 550 391 4 877 1.00 95 87 98 67 26 326 204 31 193 8 Ian 3 892 2 452 6 320 321 a 4 462 1.00 96 86 93 65 30 210 171 28 Febr. . . . 4 288 2 319 6 334 255 4 391 1.00 96 84 92 62 32 187 163 26 Ylars 3 527 2 231 6 355 321 4 328 1.00 93 84 90 60 33 222 173 27 April 3 877 2 364 6 397 312 4 229 1.00 84 82 88 57 33 219 160 27 Vial . .. . 3 878 2 324 6 467 288 4 085 1.00 87 80 86 58 31 192 148 25 Juni. 3 811 2 291 6 461 328 3 953 1.00 86 81 85 58 28 175 146 28 Tuli . 3 501 2 286 6 452 305 3 878 1.00 105 86 86 61 35 141 141 22 Aug. 3 709 2 486 6 504 283 3 886 1.00 108 90 88 62 42 90 166 23 Sept. . 3 534 2 653 6 622 295 3 893 1.00 104 92 89 64 45 84 168 24 nt.. .. . 3 878 2 830 6 700 332 3 904 1.00 110 95 90 68 53 210 178 27 gov. . . . 3 871 3 059 6 787 294 3 884 1.00 114 100 93 69 61 372 176 25 Des. .. . 4 214 3 292 6 851 399 3 863 1.00 111 101 91 69 54 388 171 27 1939 Tan.... . 3 978 2 820 6 653 324 3 800 1.00 109 102 95 69 53 339 178 21 Feb 4 519 3 036 6 731 276 3 760 1.00 106 101 94 67 54 298 158 21 Mars . . . 3 991 2 880 6 817 345 3 792 1 00 108 101 94 66 55 372 190 26 April . . . 4 125 3 034 6 905 301 3 848 1.00 96 97 94 60 52 337 186 23 Nfai . . . . 4 080 3 063 6 967 319 3 839 1.00 97 97 93 62 47 298 203 24 Juni 4 073 3 207 7 047 340 3 830 1.00 101 102 94 67 53 310 179 23 Juli . . . . 3 927 2 884 7 049 305 3 888 1.00 101 104 95 69 55 209 169 23 Amg.. 3 846 2 908 7 171 306 3 930 1.00 101 104 96 70 61 100 176 25 Sept. . . . 7 293 337 4 166 1.00 109 113 98 77 71 189 181 28 Dkt. . . . 7 342 327 4 279 1.00 113 121 101 80 91 313 215 32 Tov. 7 483 317 4 354 1.00 111 124 103 82 92 352 235 29 Des 7 598 400 4 400 1.00 108 126 105 78 90 452 228 29 1940 Tan 7 376 347 4 331 1.00 109 122 104 78 81 432 242 30 Febr. .. . 7 455 295 4 317 1.00 107 116 102 73 68 404 200 34 gars . . . 7 511 347 4 371 1.00 108 112 100 69 64 424 217 30 April .. . 7 559 348 4 414 1.00 109 111 99 70 60 433 212 32 Mai . 7 710 342 4 397 1.00 97 114 99 72 70 391 211 32 Juni. . . . 7 847 320 4 383 1.00 85 121 100 75 86 345 211 30 Juli . . . . 7 883 318 1.00 87 121 101 75 232 232 31 aug. . . . 8 058 299 1.00 123 104 76 76 220 35 Sept. 125 195 29 Okt. . . . 128 Ved utg. av kr og måned. * Debitering på individuelle konti i banker i 141 byer (inkl. New York) Arsoppg. er gj.snitt av månedstallene. 4 Ved fornyelse. Gj.snitt for år og måned. 6 Månedstallene korriger for sesongsvingninger. 7 Fra 1934 ikke gullmynt. 8 Ny serie. 9 Gj.snitt 1935-39=100. " Gj.snitt 1923-25=100 245 Nr. 10, 11 og 12.

aeau mesues (Traduction française des rubriques.)

Années et mois. 20. Quantité mesurée du lait aux Banque Nationale. b. Avances L. Banque de Norvège. laiteries et fromageries. et portef. des banques privées. a. Taux d'escompte. b. Circu- 21. Trafic des marchandises aux c. Nombres-indices des actions. lation des billets. c. Dépôts chemins de fer. d. Pourcentage des chômeurs. vue. d. Avances. e. Réserves a. marchandises transportées. e. Nombres-indices de la pro- d'or et de devises étrangères. b. nombre des wagons à mar- duction. f. Importation. g. Ex- f. Obligations. chandises. portation. h. Exportation de !. Compensations. Oslo. 22. Mouvement de la navigation. porc. i. Exportation de beurre. ;. Banques privées par actions. a. navires chargés arrivés. b. 38. Allemagne. a. Dépôts, total. b. Dépôts à, navires chargés sortis. a. Monnaies en circulation. vue. c. Avances. d. Balances 23. Navires norvégiens désarmés. b. Compensations. c. Avances des banques d'émis. d. Nom- étrangères. d. Réescomptes. 24. Nombres-indices des frets ma- bres-indices des banques pri- ritimes. :. Caisses d'épargne. vées. e. Taux d'emprunt du a. Dépôts. b. Avances. 25. Construction universelle de jour. f. Nombres-indices des Banques privées par actions navires. actions. g. Pourcentage des et caisses d'épargne. Nombres 26. Commerce mondial. chômeurs. h. Nombres-indices calculés. 27. Chômage des ouvriers syn- de la production. i. Wagons a. Dépôts. b. Avances. c. Obli- diqués en pourcent du nombre chargés de chemin de fer. gations et actions. d. Encaisse d'ouvriers rapportés. k. Importation. 1. Exportation. et dépôts en Banque de Nor- a. 10 industries. b. Ouvriers en 39. Royaume-Uni. vège. fer et métaux. c. Ouvriers de a. Circulation des billets. . Opérations de valeurs à, la construction. d. Ouvr. fi la b. Avances et portefeuille de Bourse d'Oslo. fabr. de chaussures. 9 banques de compensation. a. Actions. b. Obligations. 28. Bureaux de travail publics. c. Taux d'emprunt du jour. . Import. et export. des valeurs. a. Nombre d'hommes qui de- d. Nombres-indices des actions . Ëmissions d'actions. mandent du travail pour 100 industrielles. e. Pourcentage . Nombres-indices des actions. places vacantes. Toutes bran- des chômeurs. f. Nombres- a. Actions industrielles. b. Na- ches. Industrie. b. Excédent indices de la production. vigation. c. Pêche à la ba- de demandes. g. Marchandises transportées leine. d. Banques. e. Assu- 29. Indices d'emploi. aux chemins de fer. h. Impor- rances. f. Toutes les actions 30. Indices du commerce de détail. tation. i. Exportation. cotées à. la Bourse d'Oslo. 31. Indices du commerce de gros. 40. France. ). Cours des obligations. 32. Prix de produits agricoles. a. Circulation des billets de la Antérêts effectifs des obliga- a. Avoine. b. Foin. c. Pommes Banque de France. b. Nombres- tions. de terre. d. Beurre. e. Boeuf. indices des actions. c. Nombre !. Conditions de payement. f. Porc. de chômeurs secourus. d. Nom- a. Nombre des faillites. b. Nom- 33. Nombres-indices du coût de bres-indices de la production. bre des conc. préventifs. la vie. e. Wagons chargés de chemin c. Nombre des exécutions. 34. Nombres-indices des prix de de fer (par jour). f. Impor- d. Nombre des protêts de let- gros. tation. g. Exportation. tres de change. 35. Encaisse or des banques. 41. États-Unis. 3 Cours des changes cotés à, la 36. Suède. a. Monnaies en circulation. b. Bourse d'Oslo. a. Cire. des billets de la Ban- Débité aux comptes indiv. que de Suède. b. Avances et c. Crédits industriels et com- L. Cours de L à New York. portef. des banques privées. merciaux. d. Taux d'emprunt 5. Recettes de la douane. c. Nombres-indices des actions. du jour. e. Nombres-indices 3. Totaux du commerce extérieur. d. Pourcentage des chômeurs. des actions. f. Nombres-indices a. Importation. b. Exporta- e. Nombres-indices de la pro- d'occupation dans l'industrie. tion. c. Excédent de l'impor- duction. f. Marchandises trans- g. Nombres-indices de la pro- tation. portées aux chemins de fer de duction. h. Chemin de fer, 7. Ind. du bâtiment d'habitation. l'Ëtat. g. Importation. h. Ex- wagons chargés; nombres-indi- Logements; accroissement net. portation. i. Exportations de ces. i. Activité de l'indust pâte de bois et papier. d'acier. k. Production d'au- i. Indices de la prod. industrielle. 37. Danemark. tomobiles. I. Importation. m. ). Production d'électricité. a. Circulation des billets de la Exportation.

1940 246

oukseige 20 ui

I Statistiske Meddelelser for iår nr. 3, 4 og 5 ble det gitt en foreløpig oversikt over bruken av arealene, hagebruket, husdyrholdet, pelsdyrholdet og bruken av maskiner og redskaper etter Jordbrukstellingen 1939. Disse oppgaver er senere publisert detaljert herredsvis i første hefte av Jordbruks- tellingen i Norge 20. juni 1939 (N. O. S. IX. 191). I dette hefte er det også gitt herredsvise oppgaver over tallet på bruk fordelt etter størrelsen av jord- bruksarealet, og fylkesvise oppgaver over hvordan de forskjellige tellings- objekter fordeler seg på bruk av forskjellig størrelse. Tellingen i landdistriktene omfattet i alt 331 702 bedrifter, hvorav 328 181 bruk med jordbruksareal. Resten, 3 521, var husdyrhold uten jord- bruksareal. 1 275 av disse var pelsdyrgårder. Tabellen neste side viser hvor- dan noen av de viktigste tellingsobjekter for hele landet under ett er for- delt etter bruksstørrelse, i absolutte tall, som gjennomsnitt pr. bruk og pro- sentvis. Mere detaljert finner en disse oppgavene i tabell 9, 10 og 11 i det heftet som er sendt ut. Oppgavene over skogareal og annet areal omfatter bare det som hører til de enkelte bruk som var med i tellingen. Skog eller andre arealer som ikke horer jordbrukene til, er ikke med, heller ikke al- menninger eller andre sameier hvor en ikke kan si hvor mye det er som hører til det enkelte bruk. (Se nærmere om dette i reglene for utfyllingen, bilag 3, side 310-312 i før nevnte hefte.) Av landets produktive skogareal på ca. 75 mill. dekar er vel 40 mill. dekar oppgitt som direkte gårdsskog. Hertil kommer så bruksrettene. Av det samlede landareal i rikets bygder (ferskvannsareal ikke medregnet) på hen- ved 309 mill. dekar er i alt vel 77 mill. dekar eller omtrent 1/ 4 med i tel- lingen som hørende til de enkelte bruk. De store høyfjellsvidder er for stør- stedelen enten statsalmenning eller sameie. Som inndelingsgrunnlag ved klassifiseringen av brukene var i 1929 brukt innmarksarealet. Det ble fra flere hold fremholdt at dette virket noe misvisende i de strøk av landet hvor det var mye av seterløkker og ut- slåtter. Ved tellingen i 1939 har en søkt å ta hensyn til dette ved å ta med som jordbruksareal, foruten dyrket jord og natureng på innmark, også arealet av seterløkker, og av utslåttene så stort areal som en mente ble høstet år om annet. Inndelingen i størrelsesklasser etter jordbruksareal i 1939 er derfor ikke direkte sam.menliknbar med de tidligere tellinger. For å få et felles sammenlikningsgrunnlag for fordelingen på bruks- størrelse etter tellingene både i 1907, 1917, 1929 og nå, har en ved siden

247 Nr. 10,11 og 12.

Areal og husdyrhold ved bruk av forskjellig størrelse. Jordbrukstellingen 1939.

Tallet Jord- Produktiv Annet Størrelses- ph bruks- • skog til areal til Voksne klasseri Hester Storfe Sauer Geiter Svin bruk areal brukene brukene høns dekar i Rikets bygder. Kl. 0 3 521 - 13 211 24 581 302 1 731 5 548 3 651 2 145 26 979 » 1 87CO5 76 210 193 292 119 022 537 4 395 18 839 3 745 20 369 287 970 2 26 198 97 069 292 195 150 889 427 13 719 37 047 6 812 10 324, 205 531 s 3 22 538 181 137 386 993 354 308 814 . 36 291 64 303 9 443 10 867 184 707 » 4 43 984 673 319 14783 533 1 548 279 6 181 127 709 193 970 24 479 26 177 382 322 • 5 47 334 1 290 115 4 009 235 3 617 942 23 678 213 439 318 259 43 880 39 161 491 813 » 6 30 903 1 309 628 4 895 639 4 151 031 28 615 i92687 277 011 39 085 35719ì 403 971 » 7 28 773 1 771 212 6 749 720 5 556 207 37 882 237 983 331 457 52 657 46 037 441 029 » 8 16 240 1 411 756 5 745 639 3 731 117 29 352 173 832 208 532 29 243 38 048 311 945 » 9 18 782 2 560 420 9 940 524 5 116 905 48 237 281 987 23i863 29 763 72 399 453 006 10 5 432 1 513 953 5 114 139 1 705 873 24 219 146 565 51 699 5 899 49 400 204 588 • 11 351 224 280 929 996 107 489 3 048 19 975 3 683 259 8 255 21 784 » 12 41 52 378 187 201 31 407 639 4 703 1 591 - 3 052 6 723 Tilsammen 331 702 11 161 477 40 041 317 26 215 050 203 931 1 455 016 1 743 802 248 916 361 953 3 422368 3jennomsnitt pr. bruk. Kl. 0 - - 3.7 7.0 0.1 0.5 1.6 1.0 0.6 7.7 • 1 - 0.9 2.2 1.3 - 0.1 0.2 - 0.2 3.3 • 2 - 3.7 11.2 5.7 - 0.5 1.4 0.3 0.4 7.8 3 - 8.0 17.2 15.7 - 1.6 2.9 0.4 0.5 8.2 • 4 - 15.3 36.0 35.2 0.1 2.9 4.4 0.6 0.6 8.7 _ » 5 27.3 84.7 76.4 0.5 4.5 6.7 0.9 0.8 10.4 » 6 - 42.4 158.4 134.3 0.9 6.2 9.0 1.3 1.2 13.1 » 7 - 61.6 234.5 193.1 1.3 8.3 11.5 1.8 1.6 15.3 » 86.9 353.8 229.7 1.8 10.7 12.8 1.8 2.3 19.2 • 9 136.3 529.2 272.5 2.6 15.0 12.3 1.6 3.9 24.1 s 10 278.7 941.4 314.0 4.5 27.0 9.5 1.1 9.1 37.7 • 11 639.0 2 649.6 306.2 8.7 56.9 10.5 0.7 23.5 62.1 » 12 1 277.5 38.8 - 74.4 164.0 4 565.9 766.0 15.6 114.7 - Alle brukl 33.7 120.7 79.0 0.6 4.4 5.3 0.8 1.1 10.3 I pst. av ikets bygder i alt. 0 1.1 - - 0.1 0.1 0.1 0.3 1.5 0.6 0.8 » 1 26.4 0.7 0.5 0.5 0.3 0.3 1.1 1.5 5.6 8.4 » 2 7.9 0.9 0.7 0.6 0.2 0.9 2.1 2.7 2.9 6.0 » 3 6.8 1.6 1.0 1.4 0.4 2.5 3.7 3.8 3.0 5.4 » 4 13.2 6.0 4.0 5.9 3.0 8.8 11.1 9.8 7.2 11.2 » 5 14.3 11.6 10.0 13.8 11.6 14.7 18.3 17.6 10.8 14.4 • 6 9.3 11.7 122 15.8 14.0 13.2 15.9 15.7 9.9 11.7 » 7 8.7 15.9 16.9 21.2 18.6 16.4 19.0 21.2 12.7 12.9 » 8 4.9 12.6 14 3 14.2 14.4 11.9 11.9 11.7 10.5 9.1 • 9 5.7 22.9 24.8 19.5 23.7 19.4 13.3 12.0 20.0 13.2 » 10 1.6 13.6 12.8 6.5 11.9 10.1 3.0 2.4 13.6 6.0 » 11 0.1 - 2.0 2.3 0.4 1.5 1.4 0.2 0.1 2.3 0.7 » 12 - 0.5 0.5 0.1 0.3 0.3 0.1 - 0.9 0.2 Likets bygder 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0

Kl. 0 er husdyrhold uten jordbruksareal, kl. 1 bruk med inntil 2 dekar jordbruksareal, kl. 2 bruk ied 2.1-5 dekar, kl. 3 bruk med 5.1-10 dekar, kl. 4 bruk med 10.1-20 dekar, kl. 5 bruk med 20.1-35 ekar, kl. 6 bruk med 35.1-50 dekar, kl. 7 bruk med 50.1-75 dekar, kl. 8 bruk med 75.1-100 dekar, 1. 9 bruk med 100.1-200 dekar, kl. 10 bruk med 200.1-500 dekar, kl. 11 bruk med 500.1-1 000 ekar, kl. 12 bruk med over 1 000 dekar. 1940. 248 av også foretatt en fordeling av brukene etter arealet av dyrke t j or d. (Husdyrhold uten jordbruk er ikke med i tallet.)

200.1- 500.1- Over Inntil 5.1- 10.1- 20.1- 50.1- 100.1- Bruk Ar 1000 1000 5 10 20 50 100 200 500 i alt dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar

1907 83 616 37 009 43 144 44 410 21 494 11 829 4 761 336 35 246 634 1917 99 115 38 547 42 239 43 151 20 783 11 143 3 952 242 26 259 198 1929 113 857 36 141 49 772 58 282 24 780 11 441 3 836 230 21 298 360 1939 134 123 31 855 51 354 67 097 27 686 11 932 3 883 228 23 328 181

Fra 1907 til 1939 er brukstallet steget med henved 82 000 eller 33.1 pst. Av denne stigning faller vel 50 000 på klassen inntil 5 dekar, som hovedsakelig omfatter hus med litt hage og potetjord og noe høns og svin, men hvor eieren som regel har et annet yrke enn jordbruk. En meget stor del av disse bruk finner en da også i herredene omkring de større byer, og ellers omkring industri- og trafikksentrene utover landet. Når det fra 1907 til 1917 er nedgang i tallet på bruk i alle klassene over 10 dekar, skyldes vel dette i noen grad at arealoppgavene i 1907 i det hele tatt var noe for høye. De to siste perioder 1917-1929 og 1929-1939 viser begge foruten den meget sterke stigning i tallet på boliger med jord til, også stigning i alle klassene mellom 10 og 200 dekar, siste 10-års periode viser også litt øking i tallet på bruk mellom 200 og 500 'dekar. Klassen 5-10 dekar viser nedgang i begge disse periodene. Den sterke nydyrking i de to siste periodene har ført med seg at de gamle bruk etter hvert er kommet over i høyere klasser. De nye bruk som blir opprettet, har oftest et lite areal av dyrket jord å begynne med. I og for seg er selvfølgelig hverken en klassifisering av brukene etter dyrket jord, etter innmarksareal, eller som nå etter jordbruksareal fyldest- gjørende. Bruket som eksistensgrunnlag er i høy grad avhengig også av de andre arealer som hører bruket til, skog, beite osv., og foruten av de are- aler som direkte hører bruket til, også svært ofte av rettigheter utenom selve bruket, til trevirke, beite osv. Så mangesidige som en stor del av de norske jordbruk er, er det i det hele tatt ingen enkelt målestokk, som helt ut kan gi uttrykk for de eksistensmuligheter bruket kan by. I kombinasjon med fordelingen etter jordbruksarealet har en ved denne tellingen foretatt grupperinger av brukene også etter skogareal og totalareal, og etter størrelsen av dyreholdet. Mere detaljert vil disse oppgavene bli tatt inn i annet hefte omhandlende tellingen, men en skal her gi en kort over- sikt over tallene for hele landet under ett. Nedenfor gir en en fordeling av brukstallet etter størrel- sen a v skogar ealet innenfor de forskjellige størrelsesklasser av bruk delt etter jordbruksarelet. Av tabellen s. 247 vil en se at det gjennom- snittlige skogareal pr. bruk oker raskt fra 2.2 dekar i klasse 1 til 4 566 de-

249 Nr. 10,11 og 12. ■■•■■■■••■■■••■■•••1 kar i klasse 12. Gjennomsnittsstørrelsen sier imidlertid ikke så mye, når en ikke vet hvordan arealet er fordelt, hvor mange som ikke har, og hvor mange som har mye. Dette vil en se av nedenstående tabell. Tallet på bruk fordelt etter areal produktiv skog.

N Skog- Inntil 25.1- 100.1- 250.1- 500.1- 1 000.1- Over Derav areal Uten Bruk 25 100 250 5 000 5 000 med skog 500 1 000 i alt Jord- NN - dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar skog bruksareal

Kl. O' 3 400 52 41 18 5 2 3 - 3 521 121 » 1 83 503 3 631 293 89 49 15 17 8 87 605 4 102 » 2 22 618 2 548 741 155 69 34 23 10 26 198 3 580 » 3 15 955 4 125 1 823 398 133 66 36 2 22 538 6 583 » 4 24 936 9 628 6 510 1 824 699 273 106 8 43 984 19 048 » 5 19 118 9 485 10 921 4 194 2 156 1 029 409 22 47 334 28 216 » 6 8 798 4 922 8 413 4 231 2 470 1 364 675 30 30 903 22 105 » 7 5 939 3 351 7 961 5 043 3 285 2 006 1 123 65 28 773 22 834 » 8 2 353 1 269 4 113 3 351 2 391 1 635 1 051 77 16 240 13 887 » 9 . . . . 1 696 843 3 768 4 256 3 515 2 545 1 986 173 18 782 17 086 » 10 324 124 528 1 158 1 286 951 912 149 5 432 5 108 » 11 16 2 13 41 61 77 113 28 351 335 » 12 5 - 1 2 3 517 8 41 36 I alt 188 661 39 980 45 126 24 760 16 122 10 002 6 471 580 331 702 143 041 Av de 331 702 bruk tellingen omfattet i alt (klasse 0 regnet med), var 188 661 uten eiendomsskog, 39 980 hadde inntil 25 dekar, 45 126 fra 25.1 —100 dekar, 24 760 fra 100.1-250 dekar, 16 122 fra 250.1-500 dekar, 10 002 fra 500.1-1 000 dekar, 6 471 fra 1 000.1-5 000 dekar og 580 hadde over 5 000 dekar skog. En hadde ved tellingen også spørsmål om eventuelle bruksrettigheter, men disse oppgavene er ennå ikke bearbeidd. Stort sett viser tabellen at det fortrinsvis er de små bruk som er skog- lose eller har lite skog, mens det hører atskillig skog til de fleste av de større bruk. De storre jordbruk finner en fortrinsvis i de trakter av landet hvor det også er mye skog, men selv i klassene for de største bruk er det både skoglose bruk og andre med svært lite skog, mens det i enkelte tilfelle er store skogarealer til små jordbruk. I annet hefte skal en gi disse opp- gayer også for de enkelte fylker. Av gårdsskoger over 5 000 dekar var det flest i Hedmark, dernest i Buskerud, Telemark, Opland og Nord-Trøndelag. På samme måte som for skogarealet har en også foretatt en f o r- deling etter totalarealet ved brukene sett i forhold til jord- bruksarealet. Se tabellen neste side. Legger en totalarealet til grunn for klas- sifiseringen, får en henved 15 000 bruk med et areal over 1 000 dekar, mens det var vel 7 000 som hadde over 1 000 dekar skogareal, bare 41 over 1 000 dekar jordbruksareal og 23 med over 1 000 dekar dyrket jord. Som for nevnt er det heller ikke i oppgaven over totalarealet tatt hensyn til rettig- heter i sameier eller andre bruksretter. Se noten side 247. 1940. 250 ■■••■•••■■•■■••■•„■111

Tallet på bruk fordelt etter totalarealet.

Total- Inntil 5.1- 20.1- 500.1- 1000.1- 5000.1- Over areal 50.1- 100.1- 200.1- Bruk 5 20 50 1000 10000 10000 . 100 200 500 5000 i alt Jord- ' dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar bruksareal 1

Kl. 0 1 3 288 90 46 37 31 20 5 2 2 3 521 » 1 84 906 1 761 445 207 127 96 31 24 5 3 8760e » 2 18 191 5 634 1 162 618 322 177 45 37 7 5 26 198 » 3 - 15 833 3 375 1 761 874 484 124 84 2 1 22 538 » 4 ...... - 17 245 13 027 6 743 3 743 2 243 620 335 17 11 43 984 » 5 - - 19 079 11 415 7 964 5 729 1 834 1 202 84 27 47 334 » 6 - 5 061 8 292 7 517 5 982 2 306 1 609 93 43 30 903 » 7 - - - 6 635 8 050 8 105 3 217 2 511 162 93 28 773 » 8 - - - 1 449 4 493 5 605 2 422 2 012 198 61 16 240 » 9 - - - - 2 888 7810 4 036 3 570 305 143 18 782 » 10 - - - - - 1 540 2 022 1 650 131 89 5 432

» 11 . . . . . ------83 230 18 20 351 »12 ------29 6 6 41 I alt 106385'40 563 42 195 37 157 36 009 37 821 16 745 13 295 1 030 502 331 702

Selv de arealer som er oppgitt som produktiv skog, er av så ulik beskaf- fenhet og yteevne, at oppgaver bare over størrelsen av arealene sier lite om den økonomiske betydning de kan ha. Enn mere vil dette gjelde for det som er fort opp som «annet areal» til brukene. Atskillig av dette gir nok gode beiter, men mye av det er helt eller delvis uproduktivt. Av bruk med over 10 000 dekar totalareal var det flest i Telemark, Hedmark og Buskerud. Et spørsmål som i de senere år ofte har vært framme, er hvilke mulig- heter det er for utvidelse av de bruk som er for små til A gi et rimelig utkomme og hvilke muligheter det er for opprettelse av nye bruk. Ved tellingen i 1939 ble spørsmålet om udyrket jord skikket for opp- dyrking begrenset til å gjelde de arealer som hørte til de bruk som var med i tellingen, altså arealer som kunne bli brukt til utvidelse av brukene, eller i enkelte tilfelle kanskje tilstrekkelige til deling av brukene. De oppgaver en fikk, er tatt inn i tabell 3 i første hefte, og klassevis for fylkene i tabell 9. De omfattet i alt henved 5 millioner dekar, hvorav 954 000 dekar natureng, 922 000 dekar barskog, 768 000 dekar lauvskog, 1 240 000 dekar myr og 1 054 000 dekar annet areal. Landbruksdepartementet hadde i de nærmest foregående år hentet inn oppgaver gjennom jordstyrene over arealer som ble ansett som skikket for bureising. Resultatet av denne undersøkelse er også tatt inn i samme tabell 3. Disse oppgaver omfatter i alt henved 3.2 millioner dekar, derav 1.7 million dekar fastmark og 1.5 million dekar myr. En kan dog ikke uten videre legge disse to sett oppgaver sammen. En må regne med at det kan være noe dobbeltføring og behandle dem som særskilte oppgaver som hver tjener til å belyse sin side av spørsmålet. Disse oppgaver hører ellers til de mest usikre, mest skjønnsmessige en har, fordi selve begrepet dyrkbar, udyrket jord i høy grad vil være en skjønnssak, cg vurderingen av det vil variere etter forholdene. Se noten side 247.

251 Nr.10, 11 og 12.

Etter tellingens oppgaver over dyrkbart, udyrket areal til de enkelte bruk har en utarbeidd nedenstående gruppering etter størrelsen a v det dyrkbare area I, sett i sammenheng med bIukets nåværende jordbruks- areal.

Dyrkbart Uten Dyrk- Tail Tall dyrk- bart, areal Inntil 10.1- 20.1- 50.1- Over Ph bart, Bruk udyrket bruk bruk 10 20 50 100 100 udyr- i alt areal med med dekar dekar dekar dekar dekar Jord- ket i alt. korn- potet- bruksareal areal Dekar areal areal

Kl. 0 i 3 310 89 14 50 45 13 3 521 11 446 » 1 82 697 4 384 167 218 95 44 87 605 30 779 1 903 32 772 » 2 21 395 3 639 322 505 264 73 26 198 67 345 3 927 17 856 » 3 13 963 5 935 873 1 137 498 132 22 538 135 965 7 382 18 518 » 4 21 065 14 104 4 095 3 222 1 058 440 43 984 408 572 22 450 39 259 » 5 17 023 14 641 6 968 5 923 1 805 974 47 334 749 357 30 438 44 289 » 6 10 002 8 011 4 702 5 413 1 735 1 040 30 903 703 514 23 250 29 521 » 7 • • • • 8 694 5 982 4 345 6 014 2 277 1 461 28 773 856 096 23 374 27 863 » 8 5 360 2 614 2 117 3 444 1 572 1 133 16 240 618 283 14 373 15 841 » 9 7 655 2 036 1 699 3 465 2 064 1 863 18 782 901 321 17 504 18 482 » 10 2 665 310 324 688 545 900 5 432 389 462 5 322 5 372 » 11 152 11 17 26 27 118 351 49 060 349 351 »12 . • • • . 17 2 - 2 4 16 41 16 197 41 41 I alt 193 998 61 758 25 643 30 107 11 989 8 207 331 702 4937397 150 313 250 165

For omtrent 194 000 bruk var det ikke oppgitt noe udyrket areal skik- ket for oppdyrking, henved 62 000 bruk hadde inntil 10 dekar, henved 26 000 fra 10.1-20 dekar, vel 30 000 fra 20.1-50 dekar, 12 000 fra 50.1 —100 dekar, og 8 200 hadde over 100 dekar udyrket jord som var skikket for oppdyrking. I de to siste rubrikker i ovenstående tabell er tatt inn oppgaver over tallet på bruk som hadde gitt opp å ha noe areal hen- holdsvis av korn 150000 — og av poteter — 250000. Det er her ikke tatt noe hensyn til størrelsen av arealet, når det i det hele tatt var noe. Når tallet på korndyrkere blir såvidt lavt, mindre enn halvparten av brukstallet, kommer dette av det store tall på bruk som er så små at det ikke er egentlige jordbruk, ved siden av at korndyrkingen av klimatiske grunner er relativt beskjeden i store deler av landet. Poteten er langt mere en allemannsvekst, og tallet på potetdyrkere er nok allerede steget atskillig siden i 1 939, særlig da ved de minste bruk. Ved siden av disse forskjellige grupperinger etter arealene, har en denne gang også foretatt en fullstendig gruppering for alle bruk etter husdyrholdet. En skal i det følgende gi noen oppgaver for dette, idet en på samme måte holder seg til tallene for rikets bygder i alt med samtidig gruppering av brukene etter størrelsen av jordbruksarealet. Tabellen side 247 viser det gjennomsnittlige husdyrhold pr. bruk og hvordan husdyrholdet i alt og pro- Se noten side 247.

1940 252 sentvis fordeler seg på klassene. De følgende oppgaver viser hvordan det er fordelt innen den enkelte klasse. For hest eholdet har en brukt følgende grupper: uten hest, bare unghest (under 3 år), andel i voksen hest, 1 voksen hest, og 2 eller flere voksne hester. Se tabellen nedenfor.

Heste- 2 eller Andel hold Uten Bare 1 voksen flere Derav i voksen Bruk i alt hest unghest hest voksne med hest Jord- NN. hest bruksareafN hester

KL 0 1 3 420 13 1 67 20 3 521 101 » 1 87 214 40 312 39 87 605 391 » 2 25 851 41 6 279 21 26 198 347 » 3 21 774 111 52 574 27 22 538 764 » 4 38 148 751 539 4 437 109 43 984 5 836 » 5 26 055 2 380 883 17 614 402 47 334 21 279 » 6 7 869 1 773 321 19 802 1 138 30 903 23 034 7 3 320 1 202 152 19 925 4 174 28 773 25 453 » 8 910 426 20 8 723 6 161 16 240 15 330 » 9 479 220 14 5 167 12 902 18 782 18 303 » 10 48 17 249 5 118 5 432 5 384 » 11 1 1 349 351 351 » 12 41 41 41 I alt 215 088 6 974 1 989 77 150 30 501 331 702 116 614

Omtrent 2,13 av alle brukene er uten hest. Av de 214 378 bruk over 5 dekar (kl. 3-12) var 98 603 eller 46 pst. uten hest. Av de ca. 140 000 bruk med inntil 10 dekar jordbruksareal hadde bare 1 600 hest, på disse bruk vil hesteholdet som regel være betinget av annen virksomhet ved siden av bruket. I klassen fra 10-20 dekar er hesteholdet noe hyppigere, på henved 6 000 av 44 000 bruk, og av brukene mellom 20 og 35 dekar hadde nesten halvparten hest. Når det selv i kl. 10, bruk over 200 dekar er noen uten hestehold, skyldes det i de fleste tilfelle rent spesielle forhold, det er da gjerne bruk som av en eller annen grunn var helt uten husdyrhold ved tellingstiden. Bruk med bare unghest finner en mest av på Vestlandet og i Nord-Norge. At flere bruk er sammen om en hest er også et forhold som en vesentlig finner i de samme landsdeler. Bruk med to eller flere hester er typisk for de beste jordbruksbygder, på Østlandet, i og i Trønde- lagen. På samme vis har en foretatt en fordeling av brukene etter tallet på k y r. Se tabellen neste side. Av de nesten 126 000 bruk uten ku faller 106 000 på klassene under 5 dekar jordbruksareal. En vil ellers legge merke til hvor ubetydelig tallet er ph litt større besetninger uten i forbindelse med de større jordbruk. Gruppen 3-5 kyr er den tallrikeste. Bare 1 784 bruk hadde over 20 kyr, derav 84 over 50. Av disse siste var 59 i de tre fylker Østfold, Akershus og Hedmark. Se noten s. 247.

253 Nr. 10, 11 og 12

Kyr Over Derav Uten 1 2 3-5 6-10 11-20 21-50 „ Bruk med ku ku kyr kyr kyr kyr kyr "" i alt Jord- kyr r kyr bruksareal

Ei1. 0 1 2 793 557 115 45 4 1 6 - 3 521 728 » 1 85 227 1 946 348 77 4 1 2 - 87 605 2 378 » 2 18 483 6 325 1 219 163 6 2 - - 26 198 7 715 » 3 6 900 9 254 5 429 941 13 - 1 - 22 538 15 638 » 4 6 224 10 598 17 355 9 693 109 5 - - 43 984 37 760 » 5 3 425 4 786 13 876 23 896 1 337 11 3 - 47 334 43 909 » 6 1 382 1 301 4 614 19 260 4 273 71 2 - 30 903 29 521 » 7 806 592 2 120 15 074 9 647 530 4 - 28 773 27 967 » 8 370 186 538 5 672 8 303 1 154 16 1 16 240 15 870 » 9 275 165 328 2 919 9 536 5 380 179 - 18 782 18 507 » 10 70 37 60 216 795 3 011 1 232 11 5 432 5 362 » 11 4 1 2 10 7 38 244 45 351 347 »12 1 - - 1 1 - 11 27 41 40 alt 125 960 35 748 46 004 77 967 34 035 10 204 1 700 84 331 702 205 742

Hvordan svineholdet fordelte seg etter tallet på svin ved bruk av forskjellig størrelse, viser følgende tabell :

Svin Over Derav Uten 1 2 3-5 6-10 11-20 21-50 51-100 Bruk 100 med svin svin svin svin svin svin svin svin i alt ford- svin svin )ruksareal

U. 0' 3 010 270 158 54 10 6 6 4 3 3 521 511 » 1 77 533 4 831 3 703 1 230 206 71 22 6 3 87 605 10 072 » 2 21 116 2 712 1 674 534 103 35 18 2 4 26 198 5 082 » 3 16 637 3 582 1 720 473 77 32 11 3 3 22 538 5 901 » 4 29 838 8 395 4 223 1 193 198 97 30 7 3 43 984 14 146 » 5 29 148 10 024 5 405 2 077 352 226 86 8 8 47 334 18 186 » 6 16 642 6 871 4 436 2 106 446 280 101 18 3 30 903 14 261 » 7 13 193 6 522 4 926 2 898 639 396 176 17 6 28 773 15 580 » 8 5 897 3 403 3 283 2 382 679 398 162 26 10 16 240 10 343 » 9 4 984 3 013 3 699 4 007 1 637 947 421 49 25 18 782 13 798 » 10 848 350 663 1 285 963 786 438 73 26 5 432 4 584 » 11 51 9 14 51 62 63 61 26 14 351 300 » 12 10 1 2 4 1 2 4 4 13 41 31 I alt 218 907 49 983 33 906 18 294 5 373 3 339 1 536 243 121 331 702 112 795

2/3 av brukene hadde ikke noe svinehold, selv ikke til eget forbruk. Selv blant de større gårder er det relativt mange uten svinehold. Av de henved 113 000 svinehold hadde nesten 50 000 bare 1 svin, og ca. 34 000 2 svin. Når en skal dømme om disse tallene, må en huske på at tellingen ble holdt i slutten av juni, altså på en tid då en må regne at omtrent alle som ville holde gris, hadde skaffet seg. Av svinehold er det forholdsvis noe flere store knyttet til ganske små bruk eller uten forbindelse med jordbruk, men de fleste av de større svinehold finner en ved de noe større gårder. Av svinehold over 100 svin var det flest i Akershus, 38, dernest i Roga- land, 30. Se noten s. 247. 1940. 254 ■■■•■•■■•■•■••■■■•■■■•

En tilsvarende fordeling etter tallet pa voksne hons viser folgende tabell: Høns NN Uten Inntil 101- 201- 501- Over Derav 11-25 26-50 51-100 Bruk voksne 10 200 500 1000 1000 med lions bons lions i alt Jord- lions bons ' høns heals høns bans høns bruksareal 1 ,i Kl. 0 1 2 848 312 152 98 51 30 27 3 - 3 521 673 » 1 75 353 4 831 4 617 1 911 607 198 78 9 1 87 605 12 252 » 2 18 048 3 741 2 559 1 134 445 176 78 15 2 26 198 8 150 » 3 13 422 5 217 2 416 909 363 122 76 11 2 22 538 9 116 » 4 23 003 12 281 5 642 1 960 709 281 88 13 7 ' 43 984 20 981 » 5 21 966 14 494 6 785 2 513 1 021 384 148 18 5 47 334 25 368 » 6 12 783 9 560 5 056 2 093 884 359 148 18 2 30 903 18 120 » 7 11 156 8 681 5 011 2 260 1 002 447 196 20 - 28 773 17 617 » 8 5 398 4 673 3 302 1 680 724 299 149 10 5 16 240 10 842 » 9 4 779 4 448 4 739 2 993 1 216 420 162 20 5 18 782 14 003 » 10 924 663 1 503 1 403 623 227 75 9 5 5 432 4 508 » 11 71 14 66 105 57 20 12 4 2 351 280 »12 14 1 3 9 2 5 4 1 2 41 27 I alt 189 765 68 916 41 851 19 068 7 704 2 968 1 241 151 38 331 702 141 937

Det er ikke fullt st mange bruk uten høns som det er uten svin, men allikevel er det svært mange også av de storre bruk som er uten noe honse- hold Også av hønseholdene — som av svineholdene — er det en del ganske store uten nevneverdig jordbruk til. Ellers finner en de fleste av de større hønsehold ved de mellomstore bruk. Av de 38 household med over 1 000 høns var 14 i Rogaland og 10 i Akershus. Disse to fylkene har i det hele tatt flest store hønsehold. Av de 1 430 hønsehold med over 200 bons var 795 i Rogaland, 190 i Akershus. For s a u og ge it har en bare talt opp hvor mange besetninger det er i alt ved bruk av forskjellig størrelse. Av de 331 702 bruk i alt, hadde 129 195 sau, 202 507 var uten. 27 188 hadde geit, 304 514 var uten. Sau- holdet og enn mere geitholdet er mere enn de andre husdyr knyttet til visse strøk av landet. For de 214 378 bruk med over 5 dekar jordbruksareal ble det ved tellingen hentet inn en hel del oppgaver, som en ikke fant det hensikts- messig å ta med for boligbrukene. En skal i det følgende gi et kort resymé for de spørsmål som hittil er ferdig bearbeidd og viser til tabellen side 256-- 257, hvor en for fylkene finner tallene for alle bruk over 5 dekar under ett og for rikets bygder fordelt etter bruksstorrelse. Det var på skjemaet spurt om hvor mye det i siste regnskapsår var kjøpt for av kraftfôr, strAfôr, kunstgjødsel og insekt-, sopp- og ugrasdrepende midler. Som det gar fram av tabellen side 247 representerer brukene under 5 dekar en ganske liten prosent av arealet. Denne jorden blir dog drevet sterkt med mye frukttrær, bærbusker, grønnsaker og poteter. Det er derfor rimelig at de bruker relativt mere kunstgjødsel i forhold til arealet enn de større bruk. Av husdyr har de som tidligere vist vesentlig høns og svin, Se noten s. 247. 255 Nr. 10,11 og 12 og selv om en her ved mindre besetninger kan regne med at avfall fra husholdningen utgjør en ganske stor del av fôret, spiller nok kraftfôret ikke liten rolle også her. Totalbeløpet for innkj opt k r a f t f ôr ved bruk over 5 dekar er nå oppgitt til 82 mill. kroner, mot henved 53 mill. kroner i 1929, en stigning på 55.3 pst. Kraftfelrprisene lå på omtrent samme nivå i 1938/39 som i 1928/29 for det tidsrom det her gjelder. Noen kraftfôrslag var litt billigere nå, andre litt dyrere. Tar en som norm prisen på kraftfôrblanding II, er prisen pr. kg den samme — 21 ore, men innholdet er endret noe, så prisen pr. fôrenhet i 1938/39 var 19 øre mot 20 ore i 1928/29. Nå som i 1929 er Rogaland det fylke som bar det største kraft- fôrkjøp, og det har også den største stigning: i 1929 8.2 mill. kr., i 1939 16.4 mill. kr. Som nr. 2 av fylkene kommer ved begge tellinger Akershus, med henholdsvis 7.1 og 10.2 mill. kr., og som nr. 3 Østfold med henholds- vis 5.8 og 8.9 mill. kr. Sett i forhold til jordbruksarealet er kraftfôrkjøpet i 1939 størst i Rogaland med over 29 kr. pr. dekar jordbruksareal, dernest i Akershus og Østfold med henved 11 kr. Nord-Norge ligger lavest med ca. 2 kr. pr. dekar. Ser en på forholdet ved bruk av forskjellig størrelse, er beløpet størst pr. dekar i kl. 12, dernest i kl. 3 og 11. Regnet pr. bruk er det gjennomsnittlige kraftfôrkjøp i kl. 3 103 kr. pr. bruk, i kl. 4 135 kr., i kl. 5 197 kr., i kl. 6 295 kr., i kl. 7 404 kr., i kl. 8 592 kr., i kl. 9 969 kr., i kl. 10 2 365 kr., i kl. 11 6 470 kr. og i kl. 12 17 073 kr. for året. Som gjennomsnitt for alle brukene i kl. 3-12 382 kr. Kjøp av str å f ôr var betydelig mindre nå enn ved forrige telling, 5.4 mill. kr. mot 8.7 mill. kr. Her mi en dog huske på at 1938 i mot- setning til 1928 var et meget godt MAT over hele landet. Til kjøp av k unstgj ødsel er ved siste telling oppgitt 21.4 mill. kr. mot sist 14.1 mill. kr., en økning på 52.3 pst., omtrent samme prosent som for kraqfôret. Heller ikke for kunstgjødsel er det noen vesensforskjell mel- lom prisen i 1929 og 1939. Salpetergjødsel var noe billigere, superfosfat og kali ubetydelig dyrere våren 1939 enn våren 1929. Også når det gjel- der kunstgjødselkjøp har Rogaland det høyeste beløp av fylkene, 3.1 mill. kr. nå mot 2.0 mill. kr. i 1929. Som nr. 2 kommer ved begge tellinger He d.- mark med henholdsvis 2.3 og 1.4 mill. kr., Akershus, Opland og Nord-Trøn- delag står nokså likt med 1.6-1.7 mill, kr. nå mot 1.1-1.2 mill. kr. i 1929. Sett i forhold til jordbruksarealet er kunstgjødselkjøpet i 1939 størst i Rogaland med kr. 5.45 pr. dekar, dernest Nord-Trøndelag med kr. 2.28, Vest- kr. 2.27 og Hedmark kr. 2.17. De laveste tall for kunstgjødsel- kjøp i forhold til jordbruksareal viser de tre fylkene i Nord-Norge og Sogn og Fjordane, alle under kr. 1.40. Ser en på forholdet ved bruk av for- skjellig størrelse for hele landet under ett, viser kl. 12 det største beløp pr. dekar, kr. 4.01, dernest kl. 11, kl. 3 og kl. 4. 1940. 256

Kjøp av kraftfôr, kunstgjødsel m. v., areal dyrket jord 5 dekar jordbruksareal.

I siste regnskapsår er det kjøpt: Areal dyrket jord som Bruk Pr. dekar trenger Nr. jordbr.areal grøfting over Sprøy- Kraft- Strå- Kunst- 5 dekar temid- Pst. fôr fôr gjødsel Kraft- Kunst- av ler Dekar fôr gjødsel dyrk. jord

1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Kr. I Kr. I. Bygdene fyl- kesvis. Østfold 8 102 8 933 218 1 250 20 10.76 1.51 270 007 33.6 2 Akershus 10 307 10 205 517 1 631 43 10.86 1.74 159 840 18.5 3 Hedmark 18 897 6 990 700 2 258 43 6.73 2.17 75 738 9.5 4 Opland 15 752 6 436 531 1 712 25 6.68 1.78 51 340 7.8 5 Buskerud 10 174 3 934 308 902 63 6.71 1.54 70 306 14.8 6 Vestfold 6 809 4 715 225 1 079 26 9.06 2.07 151 767 30.3 7 Telemark 8 921 3 266 220 626 24 8.33 1.60 52 987 177 8 Aust-Agder 6 297 1 693 144 494 7 7.31 2.13 17 564 11.3 9 Vest-Agder 9 200 1 667 166 674 8 5.62 2.27 24 079 11.7 10 Rogaland 12 352 16 433 262 3 083 75 29.06 5.45 49 391 11.2 11 Hordaland 16 622 4 734 456 1 267 75 7.56 2.02 50 058 14.3 12 Sogn og Fjordane 11 707 1 997 144 751 72 3.62 1.36 26 809 9.9 13 Møre og Romsdal 16 043 2 463 165 1 094 22 3.47 1.54 65 898 16.0 14 Sør-Trøndelag 12 965 3 246 273 1 307 13 5.55 1.65 91 781 14.7 15 Nord-Trøndelag 11 150 2 433 139 1 647 19 3.37 2.28 104 247 16.3 16 22 176 1 526 376 872 5 1.86 1.06 88 170 19.4 17 12 203 1 027 354 628 2 2.27 1.39 46 614 20.0 18 4 701 284 193 159 1 2.33 1.31 10 751 22.7

Rikets bygder i alt 214 378 81 982 5 391 21 434 553 7.351 1.92 1 407 347 17.1

II. Fordelt etter bruksstørrelse. 1 Kl. 3 5.1- 10 dekar jordbr.- areal 22 538 2 323 518 471 14 12.82 2.60 21 103 15.2 2 4 10.1- 20 43 984 5 948 1 103 1 493 36 8.83 2.22 85 782 17.4 3 » 5 20.1- 35 » 47 334 9 343 1 212 2 534 55 7.24 1.96 156 448 17.3 4 6 35.1- 50 » 30 903 9 108 761 2 465 65 6.95 1.88 152 227 16.8 5 7 50.1- 75 28 773 11 625 681 3 195 92 6.56 1.80 201 425 16.7 6 8 75.1- 100 >> 16 240 9 608 374 2 500 71 6.81 1.77 175 065 17.5 7 9 100.1- 200 18 782 18 209 486 4 613 119 7.11 1.80 355 586 18.3 8 10 200.1- 500 5 432 12 847 213 3 318 81 8.49 2.19 234 811 18.5 9 11 500.1-1000 351 2 271 32 635 13 10.13 2.83 21 702 11.7 10 » 12 over 1000 » 41 700 11 210 7 13.36 4.01 3 198 7.3

I alt 214 378 81 982 5 391 21 434 553 7.35 1.92 1 407 347 17.1

257 Nr. 10, 11 og 12.

som trenger grøfting, avl av engfrø m. v. ved bruk over Jordbrukstellingen 1939.

Pst. bruk som har svart ja på spørsmål om :

Avl Innlagt Bruk av Overtekt Urinkum Kjørevei til bruket av vann elektrisitet gjødselplass Nr. engfrø derav derav i derav kjøk- til til til med tilfr.- i *met i alt i alt i alt svært kenet lys koking varme tett still. god dårlig bunn stand god

1000 kg

41.2766 41.8 67.4 71.5 10.1 37.1 61.2 7.9 85.8 93.0 31.0 48.0 19.0 497 54.5 55.8 80.3 33.0 4.9 44.0 59.1 4.8 75.3 90.2 30.5 46.9 20.1 2 387 29.7 34.6 61.4 15.0 3.4 49.7 66.5 5.4 81.2 91.4 26.9 43.5 28.1 3 168 35.2 36.5 62.1 25.7 5.8 74.9 46.3 6.6 80.6 84.9 25.4 39.4 33.0 4 165 50.2 52.2 70.5 29.3 4.3 67.5 48.4 5.9 80.5 89.7 25.3 46.9 24.9 5 310 60.6 74.7 90.2 41.5 3.8 51.4 57.0 13.9 84.0 93.4 33.8 49.0 15.4 6 76 37.0 49.3 48.9 19.2 3.9 69.8 60.5 13.8 81.7 82.9 23.6 44.4 30.1 7 20 28.4 47.5 56.8 23.7 2.9 75.0 74.3 10.7 85.7 86.7 24.9 49.4 24.7 8 7 28.1 55.3 59.6 25.4 6.8 76.7 76.8 18.7 82.7 86.0 26.9 52.8 18.7 9 1 38.5 53.8 54.7 29.2 7.1 88.4 41.8 70.5 84.6 89.2 28.7 51.1 19.0 10 0.5 29.8 37.0 45.3 19.4 4.3 76.8 65.5 45.1 84.5 74.0 25.9 47.4 24.2 11 1 34.7 47.9 37.1 16.9 5.6 72.6 60.2 23.0 84.4 72.6 23.9 43.9 29.7 12 26 52.3 54.4 45.6 21.0 7.1 71.8 75.3 11.9 84.1 86.3 20.6 55.5 21.2 13 88 52.8 58.8 38.9 14.7 2.3 77.1 40.8 6.6 80.8 87.6 21.4 47.1 29.8 14 155 44.5 52.1 49.8 18.0 5.8 80.5 41.5 6.5 79.5 86.4 22.1 49.2 27.3 15 12 19.4 25.7 15.7 3.1 1.4 64.6 63.3 10.7 89.6 73.3 17.0 53.5 27.3 16 2 19.7 31.9 19.1 4.9 1.8 67.1 75.1 7.1 80.0 70.8 22.0 52.4 22.8 17 0.5 9.3 6.7 6.9 1.0 0.5 24.3 86.0 7.4 79.4 47.5 30.0 46.9 19.1 18

2 682 36.5 45.2 48.9 19.8 4.5 66.9 59.2 16.0 83.9 82.8 24.8 48.2 24.9

1 20.8 9.7 40.9 15.9 4.0 44.5 56.6 9.1 84.1 67.0 25.7 46.3 25.8 1 15 21.6 18.6 40.5 13.3 3.1 55.9 59.3 11.7 83.4 73.7 22.0 45.6 30.1 2 56 26.7 34.5 41.7 13.4 3.0 66.6 61.5 15.4 83.1 81.6 21.3 47.8 28.8 3 95 34.9 51.4 47.1 16.3 3.4 73.0 60.9 18.8 84.1 87.2 22.8 48.8 26.3 4 185 45.0 66.3 52.7 20.8 4.6 77.0 58.3 21.0 83.8 90.1 24.3 50.1 23.7 5 234 56.2 79.3 60.6 27.2 5.3 78.9 56.6 21.0 85.3 93.0 26.8 50 3 20.9 6 815 70.6 89.2 71.3 39.2 8.2 80.2 55.7 17.7 84.6 94.4 32.3 50.9 14.8 7 1 042 88.5 95.9 88.2 64.9 18.3 81.0 63.7 19.6 84.4 97.0 45.4 45.9 7.2 8 187 94.0 97.7 96.3 82.4 34.8 84.1 73.2 33.9 88.2 96.6 54.3 40.1 3.8 9 52 87.8 90.2 87.8 73.1 48.8 87.8 86.1 56.1 87.0 92.7 65.8 31.6 - 10

2 682 36.5 45.2 48.9 19.8 4.5 66.9 59.2 16.0 83.9 82.8 24.8 48.2 24.9 1940. 258

En hadde denne gangen også med et spørsmål om kjøp av insek t-, s o p p- og ugrasdrepende m idle r. Dette er et nokså omfattende begrep, når det som her gjelder både jordbruket og hagebruket. Det er i alt gitt opp 553 000 kr. til dette. Størst beløp viser Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane med 75-72 000 kr. pr. fylke, dernest Buskerud, Akershus og Hedmark. For Rogalands vedkommende er det vel først og fremst sprøyte- midler for jordbruket det gjelder, for de andre av de nevnte fylkene kan en vel gå ut fra at det for en stor del er hagebruket som har nytt godt av sprøytemidlene. Av de 8 242 000 dekar dyrket jord i rikets bygder var 1 407 347 dekar eller 17.1 pst. oppgitt å trenge, men manglet helt eller delvis grøfting. I 1929 vår dette areal oppgitt til over 2 mill. dekar, henved 600 000 dekar mere enn nå. Oppgavene fra Landbruksdepartementet viser at det for årene 1929-38 er gitt bidrag eller lån til grøfting av vel 440 000 dekar tidligere dyrket jord. Det er slettebygdene i Østfold, Akershus og Vestfold som har mest av dyrket jord som trenger grøfting, tilsammen ca. 580 000 dekar. Sett i for- hold til arealet dyrket jord i alt, står Østfold dårligst, med 33.6 pst. som trenger grøfting, dernest Vestfold med 30.3 pst. Lavest prosenttall for dyr- ket jord som trenger grøfting har Hedmark og Opland 9.5 og 7.8. Videre var det — for første gang — spurt etter a vlen av engfr ø (grasfro og kløverfrø under ett). Oppgavene måtte her ph grunn av tel- lingstiden gjelde det foregående års avling (1938). Denne er i alt gitt opp til 2 682 000 kg. Oppgaver som Selskapet for Norges Vel har innhentet fra frørenseriene, viser for 1938 et noe mindre tall, 2.4 mill. kg, men det er der bare regnet med førsteklasses frø, mens tellingsoppgavene må antas å gjelde det hele. Avlen av engfrø foregår vesentlig på Østlandet og i Trøndelagen. Høyest kommer Østfold, dernest Akershus, Hedmark og Vestfold. Det er særlig de noe større bruk som avler grasfrø. Av and r e frøslag var det ikke mye som var oppgitt, og vesentlig fra Agderfylkene og Rogaland. Av hageerter (sukker-, pill- og margerter) var gitt opp (for 1938) 8 441 kg, foruten 1 507 kg erter uten nærmere be- tegnelse, som antakelig cgså var hageerter. Det meste av erteavlen var i Aust- Agder. Av bønnefrø var gitt opp 516 kg, kålfrø 314 kg, kålrotfro 2 718 kg, fôrbeter 1 661 kg, fôrnepe 479 kg, mainepe 380 kg og 413 kg nepefrø uten nærmere betegnelse. Mindre kvanta var oppgitt for gulrot og spinatfrø, foruten noe grønnsakfrø uten nærmere betegnelse. Av kai ye var gitt opp vel 5 000 kg. Nytt ved denne telling var også spørsmålet om innlagt van n, hen- holdsvis i kjøkkenet og i fjøset. Av de 214 378 bruk med over 5 dekar, svarte 78 153 eller 36.5 pst. ja på spørsmålet om det var lagt inn vann i kjøkkene t, 124 726 eller 58.1 pst. svarte nei og 11 499 eller 5.4 pst. var ubesvart. Av fylkene står

259 Nr. 10, 11 og

Vestfold best her med 60.6 pst. ja-svar. Over 50 pst. svarte ja i Akers- hus, Buskerud, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Dårligst står Nord- Norge med under 20 pst. ja-svar. Ser en på oppgavene for bruk av forskjellig størrelse for hele landet under ett, står de små bruk uten sammenlikning dårligst, med bare vel 20 pst. ja-svar. Prosenten øker raskt med økende eiendomsstørrelse til 94 pst. i kl. 11. Kl. 12 Jigger igjen litt lavere, men det skyldes relativt niange uoppgitte, det er ingen direkte nei-svar. På spørsmålet om innlagt vann i fj øset har av de samme 214 378 bruk 96 863 eller 45.2 pst. svart ja, 105 248 eller 49.1 pst. nei og 12 267 eller 5.7 pst. har ikke svart. Det er i alle fylkene, Finnmark unntatt, noe flere som har vann i fjøset enn i kjøkkenet. Av fylkene står også her Vestfold best, med 74.7 pst. ja-svar, de, nest Østfold med 67.4 pst. Over 50 pst. ja-svar er det ellers i Akershus, Buskerud, Vest-Agder, Rogaland, More og Romsdal og begge Trøndelagsfylkene, mens Nord-Norge også her har de laveste prosenter. For bruk av forskjellig størrels3 øker prosenten fra 9.7 i kl. 3 til 97.7 i kl. 11. For kl. 12 er det også her relativt mange uoppgitte. Når prosenten i kl. 3 er så lav, må en dog huske på at omtrent 1 /3 av brukene i denne klasse ikke har ku (se s. 253). Av de 214 378 bruk over 5 dekar var det i alt 19 457 som ikke hadde ku. Holder en disse utenfor stiger prosenten med innlagt vann fra 45.2 til 49.7. Om bruken av elektrisit et har en Ugende oppgaver: 104 869 eller 48.9 pst. har svart ja på spørsmålet om elektrisk 1 y s, 95 009 eller 44.3 pst. svarte nei og 14 500 eller 6.8 pst. svarte ikke på spørsmålet. I 1929 var det 92 428 som oppga å ha elektrisk lys. For hele landet er stigningen ikke seerlig stor til å gjelde 10 år. Mest alminnelig er det med elektrisk lys i Vestfold, 90.2 pst. ja-svar, dernest i Akershus 80.3 pst., Østfold 71.5 pst. og Buskerud 70.5 pst. Nord-Norge står også her dårligst med under 20 pst. Klassevis for landet under ett øker prosenten av ja-svar fra 40.5 i kl. 4 til 96.3 i kl. 11, kl. 12 har også her relativt mange ubesvarte. 42 367 eller 19.8 pst. har oppgitt å bruke elektrisitet til kokin g, 149 702 eller 69.8 pst. svarte nei, 22 309 eller 10.4 pst. svarte ikke. I 1929 var det 31 216 som svarte ja. 9 607 eller 4.5 pst. oppga å bruke elektrisitet til varm e, 179 604 eller 83.8 pst. svarte nei, 25 167 eller 11.7 pst. svarte ikke. I 1929 var det 11 289 som svarte ja på dette spørsmålet, altså flere enn nå. Spørsmålene om gjødseloppbevaringen var litt mere spesifiserte denne gangen enn sist, men dette har fort til at oppgavene for gjødsel- plassens vedkommende ikke er helt sammenliknbare. I 1929 ble det spurt etter

Hordaland — 3 358 oppgaver med henved 40 000 kbm. 1. Opland 1 855 oppgaver med vel 13 000 kbm, Sogn og Fjordane 1 720 oppgaver med vel 15 000 kbm og i Møre og Romsdal 1 366 oppgaver og 12 000 kbm. Metoden med ensilering av etterslåtten er jo gammel i disse distrikter. Det var i skjemaet også spurt etter hva slags silo det blev brukt. Mur- eller betongsilo er oppgitt i 4 230 tilfeller, derav 1 302 i Hordaland, 624 i Rogaland og 416 i Opland. Plankesilo er oppgitt av 4 100, derav 965 i Opland, 632 i Hedmark og 574 i Møre og Romsdal. Staursilo er oppgitt i 4 304 tilfelle, flest i Akershus, Hedmark og Opland. Gropsilo er oppgitt i 586 tilfelle, flest i Hedmark, 113. Stakk er oppgit i 2 367 tilfelle, derav 1 217 i Hordaland og 804 i Sogn og Fjordane. Mere detaljert vil disse oppgavene bli gitt i annet hefte av tellingen. I dette hefte er det forutsetningen å få med resten av tabellene fra tellin- gen. Det er ennå en del oppgaver igjen som ikke er bearbeidd, så heftet vil ikke kunne foreligge før ut på våren. De som i mellomtiden skulle ha bruk for noen av de oppgaver som er gitt her for enkelte fylker eller herreder, vil kunne få oppgavene ved å henvende seg til Byrået. 1940. 262

eksusgaeie og aeskoe Jordbrukstellingen 20. juni 1939.

I forbindelse med Jordbrukstellingen 20. juni 1939, ble det på særskilt skjema hentet inn oppgaver over veksthusgartnerier og planteskoler. Allerede under planleggingen av tellingen i 1929 var dette spørsmål oppe, og det ble den gang på selve jordbrukstellingsskjemaet hentet inn noen oppgaver over arealet av kulturer under glass. (Se N.O.S. VIII. 145, s. 88-89). Omtrent ved samme tidspunkt holdt Norsk Gartnerforening en telling over gartnerier med veksthus og benker. Senere hentet Norsk Gartner- forening inn oppgaver i 1933. For planteskoler We det gitt noen areal- oppgaver i forbindelse med jordbrukstellingene i 1917 og 1929. De oppgavene en på denne måten fikk ved de tidligere jordbruks- tellinger var lite spesifiserte og neppe fullstendige. Ved de tellingene Norsk Gartnerforening holdt, lyktes det ikke h få oppgaver fra på langt mer alle, og en måtte for en stor del bygge på beregninger ut fra det materiale en hadde fått. De oppgaver en denne gang ønsket å få var så detaljerte at det ikke var mulig å innarbeide dem i det ordinære tellingsskjema, som skulle fylles ut for alle jordbruk. samarbeid med Norsk 'Gartnerforening ble det derfor som nevnt arbeidd ut et særskilt skjema for dette, og arbeidet med innhentingen av oppgavene ble overdradd foreningen, som ble oppnevnt som tellingsstyre med de rettigheter og plikter som for jordbrukstellingen var lagt til jordstyrene. Oppgavene ble hentet inn gjennom lokalforeningene, og det var fastsatt den regel at en for veksthus skulle ha med alle bedrifter med veksthus og/eller benker, ned til 10 vinduer, av planteskoler de som i gjennomsnitt de siste 3 år hadde hatt et planteskoleareal (stauder regnet med) på minst 1 dekar. Oppgavene ble gjennomgått av Norsk Gartnerforening og hagebruks- konsulent Oddvar Lund før de ble bearbeidd. Som det vil gå fram av over- sikten, var det flere spørsmål som ikke var besvart i nokså mange av opp- gavene. For enkelte spørsmål var svarene så ufullstendige at en ikke fant kunne bearbeide dem. En fikk inn oppgaver fra i alt 1413 bedrifter. 1365 av disse hadde veksthus cg/eller benkeanlegg, 197 drev planteskole. Av disse siste hadde 149 også kulturer under glass og er derfor også regnet med i de 1365. Planteskoler som bare drev med skogplanter er ikke tatt med. 941 bedrifter ga opp å drive på egen jord, 238 på leid jord, 66 dels på egen og dels på leid jord. 168 hadde ikke svart på dette spørsmål. For 881 av bedriftene var det gitt opp at de blev drevet kombinert med gårdsbruk, grønnsak- eller fruktavl. 276 svarte nei på dette spørsmål. For 256 var det ikke svart på det. 263 Nr. 10,11 og 12.

Tallet på veksthus- og benkegartnerier er størst i Roga- land, 251, dernest i Akershus med Oslo, 239. I samlet areal under glass kommer Akershus med Oslo absolutt høyest med henved 237 000 kvm. under glass. Rogaland kommer som nr. 2 med 122 000 kvm., dernest Ost- fold med ca. 95 000 kvm., Buskerud med 92 000 og Vestfold med vel 79 000 kvm. I alt omfatter oppgavene 857 000 kvm. kulturer under glas s. Ved jordbrukstellingen 1929 fikk en oppgaver for i alt 385 000 kvm. kulturer under glass, men dette tallet er som nevnt neppe helt full- stendig. Vek sthus var gitt opp ved 1081 bedrifter med i alt 528 000 kvm. Benkeanlegg var det ved 1186 bedrifter med i alt 329 000 kvm. De fleste hadde både veksthus og benker. For veksthusgartneriene var det delt mellom anlegg med fast glass og med løse vinduer, og for hver av disse grupper med og uten varmeanlegg. Av de 528 000 kvm. veksthus falt 404 000 kvm. på veksthus med fast glass og varmeanlegg, 59 000 kvm. med fast glass, men uten varmeanlegg, 24 000 kvm. på anlegg med løse vinduer og med varmeanlegg og 41 000 kvm. med løse vinduer og uten varmeanlegg. I alt 428 000 kvm. vekst- hus med varmeanlegg og 100 000 kvm. uten varmeanlegg. Som varmekilde oppga 518 varmt vann, 15 damp, 35 elektrisitet. 233 hadde ikke svart på dette spørsmål. For benkeanleggene var det skilt mellom varmbenk og kaldbenk, og for varmbenkene igjen etter varmekilden: gjødsel og søppel, varmt vann eller elektrisitet. Av de 329 000 kvm. benker var 110 000 kvm. varm- benker og 219 000 kvm. kaldbenker. Av varmbenkene ble henved 71 000 kvm. varmet opp med gjødsel eller søppel, 10 000 kvm. med varmt vann og 29 000 kvm. med elektrisitet. Hvordan de 1365 bedrifter med veksthus og benker fordeler seg etter størrelsen av det areal de hadde under glass, viser nedenstående tabell :

Tallet på anlegg Kvm i alt Med inntil 100 kvm under glass. 238 13 112 101— 200 221 33 003 201— 300 160 39 665 301— 400 190 65 179 401— 500 76 34 386 501-1000 269 190 168 1 001-2 000 139 193 741 2 001-5 000 59 173 153 over 5 000 13 114 549

Tilsammen 1 365 856 956

Det aller vesentligste av arealet faller på bedrifter med over 500 kvm under glass. 1940. 264

Videre var det spurt om de enkelte kulturer under glass i løp et av siste dr if tså r. Det samme areal vil i løpet av et driftsår som regel bli brukt til to eller flere forskjellige kulturer. 855 av bedriftene drev tomatdyrking på i alt 254 000 kvm. I 1929 var det gitt opp 129 000 kvm til tomater. Arealet til tomater var størst i Rogaland, 88 000 kvm, dernest i Akershus med Oslo, henved 37 000 kvm, Østfold henved 27 000 kvm og Vestfold 24 000 kvm. 430 dyrket agurker på i alt 66 000 kvm (1929: 45 000 kvm), mest i Akershus og Østfold. Til andre grønnsaker var gitt opp 94 000 kvm, roser 42 000 kvm, nellikker 28 000 kvm og andre fritt utplantede blomsterplanter 53 000 kvm. Til tiltrekking av utplantingsplanter var gitt opp 124 000 kvm. Tallet på potteplanter var gitt opp til vel 1.4 mill. krysantemum, 235 000 syklamen, 744 000 begonia, 233 000 hortensia, 224 000 asalea og vel 1.1 mill. andre potteplanter. Av blomsterlok ble det drevet vel 10 mill. stk. For 78 bedrifter med vel 4 000 kvm veksthus og 17 000 kvm benker var kulturene ikke oppgitt. 688 bedrifter hadde oppgitt også å ha frilands- kulturer, i alt på 1 568 000 kvm. Til utfôring av potteplanter på friland var gitt opp 124 000 kvm, til tiltrekking av drivplanter 58 000 kvm, fri utplanting av krysantemum 477 000 kvm, sommerblomster til snitt 592 000 kvm, stauder til snitt 166 000 kvm og andre 151 000 kvm. Av planteskoler fikk en i alt oppgave fra 197, hvorav som nevnt 149 også hadde kulturer under glass. Rene skogspianteskoler er som nevnt ikke tatt med. Planteskolearealet var i alt 2056 dekar, derav 392 dekar i Rogaland, 365 dekar i Østfold og 295 dekar i Akershus. Av de 2 056 dekar planteskole var 958 dekar gitt opp å bli brukt til frukttrær, 118 dekar til bærbusker, 136 dekar til roser, 22 dekar til podede syriner, 98 dekar til hekkplanter, 71 dekar til nåletrær til pryd, 383 dekar til andre trær og prydbusker, 178 dekar stauder, 49 dekar skogplanter, 43 dekar morplanter og 285 dekar til jordskifte. Tiltrekkingen av frukttrær skulle en gi opp som gjennomsnitt for de siste 3 år. For 22 bedrifter med i alt 48 dekar er det ikke gitt oppgave over tiltrekkingen.

For de andre har en følgende oppgaver: Tallet på Herav pst. Salgbarhet podede salgbare oppgitt for Sommer- og høstepler . . 121 719 68 pst. 75 pst. Vinterepler 229 768 68 » 83 » Pærer 61 522 70 » 68 » Plommer 108 668 70 » 66 » Kirsebær 37 563 60 » 82 » I alt frukttrær 559 240 68 » 76 » Derav epletrær på dverg- stamme 151 850 65 » 83 »

265 Nr. 10,11 og 12.

Gjennomsnittlig 68 pst. av tallet på podede trær ble oppgitt som salg- bare. Av innkjøpte frukttrær var oppgitt solgt i 1938 36 500, derav 34 200 av norsk tiltrekking. Det var også spurt om på hvilken måte salget foregikk. Av de 1 413 bedrifter undersøkelsen omfatter, har 26 oppgitt ikke å ha noe salg og 227 bare å ha en gros salg. Av de 1 160 med detaljsalg har 268 gitt opp bare å ha hjemmesalg, 519 bare torgsalg, 145 både hjemme- og torgsalg, mens 228 ikke har svart på dette spørsmål. Av de samme 1 160 har 213 bare oppgitt å ha detaljsalg. For 128 utgjorde detaljsalget mellom 76 og 99 pst. av omsetningen, for 159 mellom 51 og 75 pst., for 209 mellom 26 og 50 pst., for 212 mellom 1 og 25 pst. 239 oppga ikke hvor stor prosent detaljsalget utgjorde. 263 bedrifter ga opp å drive kransebinderi eller blomsterforretning, 799 svarte nei på dette spørsmål, mens 351 ikke svarte på det. Oppgavene vil senere bli offentliggjort fylkesvis.

Køkooe i 40 I Statistiske Meddelelser for 1940, nr. 3, 4 og 5, er tatt inn oppgaver over tallet på kontrollerte slakt ved alle landets kontrollstasjoner i januar og februar 1940. For de senere måneder fikk en først for kort tid siden materialet komplett. I de tre første kvartaler av 1940 har tallet på kontrollerte slakt sam- menliknet med 1939 vært:

Hest Storfe Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv

1. kvartal 1940. . . . 1 285 50 067 76 089 20 972 6 167 67 146 11 030 — 1939. . . . 1 288 43 863 82 505 25 700 5 879 61 672 12 086

2. kvartal 1940.. .. 991 38 665 61 938 5 129 964 50 292 10 138 — 1939. . . . 911 45 822 83 231 14 947 993 57 416 18 004

3. kvartal 1940. . . . 1 592 67 743 33 617 109 591 2 028 34 619 12 482 — 1939. . . . 790 47 343 62 043 146 314 3 419 33 802 12 860

I første kvartal var tilførselen av storfe, spekalv og geit større, av de andre dyreslag noe mindre enn ifjor. Den sterke nedgang i tilførslene i annet kvartal, må sees i forbindelse med de til dels vanskelige transportforhold i denne tid. Tilførselen i 3dje kvartal viser i forhold til 1939 en sterkt økt tilførsel av storfe og hest og litt Joking for spekalv. Gjøkalv viser ubetydelig ned- gang, mens tilgangen på svin, sau og geit var vesentlig mindre enn ifjor. 1940. 2 66

oeøig oesik oe ose i oge 40 En gir her et utdrag av Landbruksdirektørens meldinger om host- utsiktene i Norge i 1940. De endelige beregninger vil bli foretatt senere etter oppgaver fra jordstyrene. Vinteren 1939/40 var strengere enn på lange tider. Temperaturen var jevnt lav i lengere tid både før og etter jul. På Østlandet og Sørlandet var det omtrent vanlige snømengder, på Vestlandet mere enn vanlig. Fra alle distrikter ble det meldt om noe senere vår enn vanlig, men da godværet satte inn i midten av mai, ble jorda fort bekvem. Etter oppmoding av Landbruksdepartementet i et rundskriv til ord- førerne ble våronnarbeidet organisert med sikte på A nytte ut all folkehjelp og særlig trekk-kraften i bygdene slik at våronnarbeidet for det meste ble unnagjort i god tid. Mai var fattig på nedbør og indtil midten av måneden var det også kjølig. Siste halvdel av måneden var varm med lite nedbør i de fleste distrikter. Det var overalt for lite væte i jorda for eng og beiter som var tynne og kom sent i vei. I juni var det usedvanlig tørt og solrikt vær, varmt om dagen, men kjølig om nettene. Fra Sørlandet ble det meldt om nattefrost i slutten av måneden. På Østlandet og Sørlandet begynte tørken å bli faretruende. Vest- landet fikk noe nedbør i månedens løp, og Trøndelag fikk rikelig regn. Den første uken av juli var tørr og varm, siden vekslende vær med mye regn og kjøligere. Det var godt grovær, og årsveksten tok seg godt opp. Enga var dog for langt kommet til å få full nytte av regnet. Best sto årsveksten i Trøndelag. August var gjennomgående kjølig over hele landet. Nedbørmengden vekslet sterkt i de ymse landsdeler. Særlig regnfullt var det på Vestlandet og i Trøndelagen. På Østlandet var det varmt, drivende vær de første dager av måneden, senere vekslet det med regn og sol. På Sørlandet var det lite nedbør. I begynnelsen av september var det pent veer på Østlandet og Sør- landet. Møre og Trøndelagen hadde noen godværsdager i midten av måne- den, ellers var det regnfullt og kjølig vær, bare avbrutt av enkelte god- værsdager. Det var kjølig om nettene, så det fra enkelte fjellbygder østa- fjells ble meldt om noe frostskade på kornet, men noen stor frostskade ble det ikke. Eng ene overvintret godt, særlig ble det nevnt at kløveren så ut til å ha klart vinteren meget godt. Sønnafjells gjorde forsommertørken stor skade og satte avlingen sterkt ned. På grunn jord begynte enga i siste delen av juni å svi av, så en tok til å slå tidlig, men fikk da ofte bare fra 1 / 2 til 2/, av middels avling. De som var tidlig ute med slåtten, likk godt, velberget høy, siden ble det vanskelig med høytørken. Høyavlingene ble 267 Nr. 1O,ll og l2. gjennomgående små. For landet under ett etter de forelopige beregninger 78 pst. av middelsår for eng på dyrket jord, og 76 pst. for natureng. I alt er høyavlingen beregnet til ca. 2 mill. tonn mot 2.7 mill. tonn i 1939 og 3 mill. tonn i 1938. Det sørlige av Østlandet, Sørlandet og Vestlandet fikk relativt minst høy. På grunn av den kjølige ettersommeren ble heller ikke etterslåtten så stor som ventet, og hvor den ikke ble brukt til silo, var det vanskelig å få berget den. Nord-Norge, Trøndelag, deler av Møre og fjell- bygdene østafjells fikk noe større høyavlinger, men også her under middels. For å bøte ph de små høyavlingene, ble det mange steds lauvet at- skillig i host. K or net spirte gjennomgående jevnt, men på Sørlandet og Østlandet ble kornet fordrevet så det begynte å sette aks på kort strå. Skuren kom tidlig i gang, men ble forsinket av regn. Bergingen var vanskelig i det ustadige høstværet, og mye sto ennå ute ved utgangen av september. På Østlandet og Sørlandet var mye av åkeren kort og småakset. Vest- landet og Trøndelag fikk mye legde i åkrene etter det langvarige regnvær på ettersommeren. Det ble derfor mye innskrumpet og lett korn, og mye ble skadd under bergingen. Kornavlingen er foreløpig beregnet til 340 000 tonn eller 89 pst. av middelsår, mot vel 400 000 tonn i de nærmest fore- gående år. Av de enkelte kornslag slo blandkornet best til, dernest bygget. Dårligst ble høsthveten. Det ble i vår gjort tiltak for h øke p ot et arealet så mye som mulig, og selv om det var vanskelig for settepoteter, kan en, etter de oppgaver som foreligger, regne med en øking av potetarealet på ca. 15 pst. i forhold til 1939. Potetene stod gjennom hele veksttiden avgjort best av alle jord- bruksvekstene i år, og det ble heller ikke nevneverdig av sykdomsangrep. Avlingen ble stor ; etter de foreløpige oppgaver regner en med at avlingen pr. dekar lå ca. 9 pst. over middelsår, og tar en også hensyn til økingen arealet, skulle årets potetavling kom me opp i ca. 1.3 mill. tonn mot vel 800 000 tonn i 1939. Opptakingen foregikk under meget vanskelige værf or- hold og ble sterkt forsinket. Rotvekstene var svært ujevne fra våren av på grunn av tørke og angrep av jordloppe. De tok seg dog godt opp utover ettersommeren, og ga etter de foreløpige oppgaver for hele landet under ett for fôrnepe 97, kålrot 96 og beter og fôrmargkål 94 pst. av middelsårsavling. Avlen av engfr ø tegner til å bli atskillig under middels. B e it en e. Gjenveksten ph kulturbeiter og hjemmehavn var god på ettersommeren. Det kjølige vær i september tok hardt på beitedyrene i fjellbeitene. Alt i alt er årets høstutbytte atskillig under middels i mengde. Korn- avlingen er også av ujevn kvalitet. Det samme er også tilfelle med høyet. For hele avlingen under ett er utbyttet i 1940 ca. 86 pst. av middelsår. Som gjennomsnitt for en lengere årrekke er denne prosent 96. Beregnet 1940. 268 111■1■ middelsår betegner den avlingsmengde en regner med å få i jevnt gode år, når det ikke støter noe uforutsett til. Årsvekstens stilling i gjennomsnitt for riket ved utgangen av september måned, sammenliknet med utgangen av juni, juli og august, ser en av sammenstillingen nedenfor. Middelsår = 100.

Septbr. August Juli Juni

Hoy fra eng ph dyrket jord 78 78 79 81 Hoy fra natureng 76 77 80 81 Vårhvete 86 88 91 87 Høsthvete 73 95 85 78 Vårrug 88 94 93 89 Høstrug 90 91 93 91 Bygg 93 100 100 99 Havre 88 93 94 91 Blandkorn 97 98 95 96 Erter 93 98 98 93 Potet 109 107 105 101 Fôrnepe 97 97 92 91

Hagebruket. Den usedvanlig strenge vinteren var slem for trær og busker i mange bygder. Etter meldingene så det ut til å ha gått verst ut over plomme- og pæretrærne, men også mye epletrær, bærbusker og prydbusker var skadd av frosten både på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Det viste seg dog etter- hvert at frostskaden ikke var så stor som en fra først av fryktet, men trærne var allikevel sterkt svekket. Blomstringen på frukttrærne var ujevn. Steinfrukttrærne blomstret stort sett rikt, særlig på Østlandet og Sørlandet, mens epler og pærer i de fleste distrikter hadde svak blomstring. Været under blomstringen var gunstig. Fruktavlingen ble omkring 2/3 av middels eller omkring halvparten av hva den var i 1939, som var et meget godt fruktår. Hagebærene ga omkring middelsårs utbytte. Grønnsakene utviklet seg godt utover ettersommeren, unntatt i Trøn- delag hvor det var for rått og kaldt. Grønnsakavlingen ble gjennomgående som i et middelsår. Gulrotavlingen på Østlandet ble neppe mere enn 2/3 av middelsår på grunn av ((krusesyken>>. Kvaliteten har stort sett vært bra for alle hagebruksproduktene. 269 Nr. 10, 11 og 12.

e geomsiige skymaksei i åee 82-

En sammenstilling av de fylkesvise oppgaver over gjennomsnittsprisen pr. skyldmark det enkelte år siden 1852 ble sist trykt i: «Tabeller vedkom- mende de faste eiendomme i aarene 1876-1885.» N. O. S. Tredie række no. 73. I senere publikasjoner er det gjengitt oppgaver bare for kortere årrekker. Byrået finner det derfor pakrevd å få sammenstilt og trykt disse oppgaver for hele perioden 1852-1939. For å få oppgavene så vidt mulig sammenliknbare fra tid til annen har det weft nødvendig å utføre en rekke omregninger. En kan således nevne at gjennomsnittsprisen var beregnet på noe forskjellig måte før og etter 1870. Se nærmere om dette i den foran nevnte publikasjon om faste eiendommer 1876-1885, tabell 5, s. 55. I denne periode er det enn videre innført ny pengeenhet. Likedan er det i dette tidsrom foretatt en revidering av matrikkelskylden. Hver av disse endringer gjør en omregning nødvendig for sammenlikningens skyld. Derimot er det ikke utført bereg- ninger for å eliminere endringene i pengeverdien. Oppgavene over skyld- marksverdiene er derfor nominell e. De eldre beregninger over skyldmarksverdiene er til dels utført på to forskjellige måter for den samme periode. Ved siden av den vanlige fram- gangsmåten som regner ut gjennomsnittsverdien etter de salg som er fore- gått i året og tatt med i utregningene, er det også for fylkes- og rikstall regnet ut et veid gjennomsnitt, idet hele matrikkelskylden i hvert herred er brukt som veiningsgrunnlag ved at produktet av matrikkelskyld og skyld- marksverdi herredsvis er summert til fogderi-, fylkes- og rikstall og gjen- nomsnittlig skyldmarksverdi er regnet ut på grunnlag av disse summer. Under gjennomgåelsen av materialet til tabellen har en holdt seg til de allerede offentliggjorte gjennomsnittsverdier idet en fant det unødvendig å gå tilbake til grunnmaterialet. Enkelte feilregninger i materialet er rettet når en har kommet over dem. Disse rettelser har dog alltid vært små. 1940. 270

Buske- Tele- Aust- Vest- Ar Østfold Akeishus Hedmark Opland Vestfold rud mark Agder Agder

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.

1852 1 233 1 301 633 779 1 049 1 180 947 1 098 1 216 1853 1 166 1 393 593 688 950 1 246 1 013 1 152 1 042 1854 1 235 1 433 693 813 1 099 1 415 1 019 1 036 1 130 1855 1 447 1 769 684 918 1 097 1 594 1 206 1 140 1 253

1856 1 606 2 098 940 1 124 1 272 1 797 1 436 1 312 1 598 1857 1 889 2 152 1 074 1 327 1 496 1 889 1 423 1 558 1 678 1858 1 709 2 040 944 1 447 1 506 1 880 1 527 1 420 1 493 1859 1 813 2 200 1 033 1 281 1 554 1 957 1 448 1 354 1 523 1860 1 747 2 178 917 1 279 1 702 1 997 1 377 1 270 1 678

1861 1 694 2 236 966 1 196 1 633 2 066 1 568 1 196 1 568 1862 1 544 2 140 946 1 316 1 642 1 880 1 373 1 455 1 603 1863 1 587 2 160 952 1 300 1 644 1 714 1 264 1 396 1 576 1864 1 550 1 963 1 011 1 202 1 541 1 684 1 360 1 450 1 656 1865 1 312 1 686 915 1 163 1 514 1 664 1 213 1 236 1 587

1866 1 373 1 618 868 1 039 1 385 1 618 1 343 1 499 1 627 1867 1 393 1 656 947 871 1 464 1 445 1 303 1 332 1 542 1868 1 372 1 455 771 954 1 391 1 423 1 235 1 553 1 477 1869 1 270 1 586 959 887 1 374 1 526 1 170 1 514 1 523 1870 1 242 1 544 936 951 1 320 1 396 1 094 1 494 1 397

1871 1 186 1 353 908 971 1 314 1 436 1 085 1 262 1 272 1872 1 289 1 405 1 035 906 1 238 1 554 1 084 1 252 1 325 1873 1 594 1 733 1 175 1 151 1 464 1 659 1 413 2 177 1 647 1874 1 879 2 450 1 224 1 376 1 762 1 825 1 550 2 004 1 840 1875 1 654 2 024 1 199 1 190 1 730 1 863 2 012 2 019 2 136

1876 1 774 2 143 1 702 1 291 1 828 2 007 1 625 1 824 1 963 1877 1 719 2 222 1 598 1 296 1 942 2 195 1 763 2 278 2 318 1878 1 805 2 147 1 626 1 252 1 840 2 192 1 802 1 967 2 079 1879 1 617 2 026 1 493 1 140 2 001 1 963 1 598 2 135 2 206 1880 1 879 2 043 1 328 1 367 1 616 1 874 1 707 1 942 1 952

1881 1 824 2 085 1 479 1 277 1 779 1 961 1 825 1 857 1 770 1882 1 823 2 019 1 467 1 251 1 845 1 873 1 865 1 944 2 063 1883 1 471 1 970 1 350 1 197 1 655 2 098 1 706 1 988 2 295 1884 1 798 2 035 1 310 1 135 1 753 2 094 2 095 1 980 2 132 1885 2 002 2 030 1 363 1 291 1 825 1 929 1 915 2 130 2 418

1886 1 823 1 988 1 328 1 293 1 662 1 950 1 652 1 996 2 294 1887 1 858 2 035 1 481 1 200 1 807 1 978 1 855 1 977 2 385 1888 1 620 1 963 1 429 1 247 1 797 1 831 1 790 2 086 2 299 1889 1 935 2 065 1 449 1 200 1 841 1 913 1 926 2 108 2 399 1890 1 863 2 304 1 499 1 425 1 838 1 967 1 868 2 038 2 296

1891 1 885 2 287 1 479 1 282 1 825 2 115 2 192 2 187 2 322 1892 1 940 2 042 1 573 1 379 1 947 2 160 1 962 1 959 2 407 1893 1 830 2 092 1 592 1 387 1 789 2 121 1 872 2 218 2 402 1894 1 781 2 228 1 605 1 311 1 946 2 035 1 928 2 040 2 497 1895 2 027 2 153 1 406 1 343 1 846 2 044 1 946 2 185 2 569 2 71 Nr. 10, 11 og 12.

Sør- Nord- R oga- Horda- Sogn og More og Nord Riket ± Tronde- Tronde- Troms Ar land land Fjordane Romsdal land Finnmark lag lag

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.

942 696 497 442 759 600 26 230 831 1852 899 761 584 448 796 493 29 296 830 1853 773 917 520 437 794 474 28 277 863 1854 820 907 631 467 892 646 30(3 352 972 1855

997 1 008 624 530 967 719 31! 325 1 120 1856 985 931 633 553 842 652 32 368 1 184 1857 914 967 665 635 907 853 45 337 1 184 1858 1 057 972 633 623 980 727 38:3 428 1 207 1859 1 102 979 746 563 903 666 40: 432 1 193 1860

1 051 1 013 876 632 991 719 3 8 372 1 211 1861 1 102 955 823 684 997 831 46, 552 1 221 1862 1 134 1 015 769 663 1 014 876 511 507 1 210 1863 1 164 1 044 829 728 1 008 812 52! 543 1 210 1864 1 062 1 135 780 784 1 035 847 56! 601 1 156 1865

1 070 1 018 857 904 1 030 759 60: 667 1 167 1866 1 111 1 068 742 925 1 154 717 561 579 1 149 1867 1 254 1 022 818 955 954 719 51( 540 1 105 1868 1 203 1 116 897 963 1 095 761 51' 552 1 143 1869 i 233 1 205 1 055 935 913 823 42! 518 1 106 1870

1 073 1 247 902 803 895 640 491 607 1 052 1871 1 194 1 294 902 713 969 608 47 1 685 1 092 1872 1 248 1 297 1 045 971 1 064 763 58: 811 1 319 1873 1 440 1 094 1 113 984 1 273 812 67] 697 1 457 1874 1 508 1 254 978 1 159 1 199 1 195 78 656 1 481 1875

1 460 1 376 1 147 1 086 1 263 840 75` 867 1 516 1876 1 789 1 345 1 226 1 032 1 397 964 63 695 1 583 1877 1 537 1 622 1 190 1 313 1 262 1 166 73( 598 1 566 1878 1 274 1 427 1 119 1 163 1 357 1 046 73! 811 1 519 1879 1 362 1 732 1 096 1 218 1 248 971 794 988 1 527 1880

1 617 1 490 1 162 1 276 1 211 902 77, 993 1 539 1881 1 527 1 475 1 253 1 162 1 408 953 79( 759 1 541 1882 1 621 1 496 1 287 1 107 1 360 1 022 85] 860 1 525 1883 1 540 1 517 1 492 1 147 1 313 1 004 781 1 064 1 591 1884 1 583 1 654 1 428 1 183 1 127 1 148 70( 1 062 1 616 1885

1 532 1 522 1 277 1 173 1 326 1 020 801 811 1 524 1886 1 581 1 546 1 483 1 322 1 422 1 065 71( 980 1 628 1887 1 469 1 572 1 545 1 214 1 291 1 015 95: 1 270 1 563 1888 1 473 1 664 1 311 1 251 1 397 1 107 88 1 342 1 619 1889 1 622 1 641 1 460 1 331 1 579 1 043 80; 1 343 1 705 1890

1 715 1 546 1 665 1 244 1 513 1 175 87] 969 1 699 1891 1 608 1 565 1 638 1 319 1 634 1 050 94 1 274 1 699 1892 1 627 1 721 1 721 1 334 1 447 1 194 991 1 463 1 729 1893

1 654 1 701 1 608 1 289 1 470 1 187 1 031. 1 232 1 705 1894 1 665 1 648 1 499 1 377 1 327 1 120 92`4 1 397 1 672 1895 1940. 272

Buske- Tele- Aust- Vest- Ar Østfold Akershus Hedmark Opland Vestfold rud mark Agder Agder

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.

1896 2 016 2 049 1 545 1 376 1 920 2 097 1 954 1 765 2 499 1897 1 908 1 882 1 613 1 495 1 906 2 181 1 822 2 022 2 429 1898 1 839 2 126 1 618 1 532 1 840 2 195 2 157 2 043 2 357 1899 1 913 1 987 1 578 1 429 1 978 2 217 1 973 1 872 2 437 1900 1 927 1 997 1 582 1 565 1 873 2 125 1 910 2 013 2 371

1901 1 860 2 254 1 581 1 654 1 889 2 196 2 081 1 982 2 456 1902 1 969 2 085 1 719 1 647 1 784 2 151 2 019 1 995 2 271 1903 1 933 2 106 1 622 1 736 2 098 2 180 2 047 1 983 2 507 1904 2 050 2 103 1 692 1 704 2 247 2 284 2 284 2 060 2 334 1905 2 043 2 188 1 746 1 768 2 199 2 309 2 178 2 040 2 257

1906 2 167 2 351 1 788 1 902 2 218 2 362 2 280 2 204 2 501 1907 2 157 2 370 1 873 1 822 2 286 2 459 2 228 2 114 2 368 1908 2 321 2 585 2 116 1 995 2 471 2 621 2 345 2 363 2 551 1909 2 251 2 338 2 086 1 965 2 401 2 560 2 395 2 162 2 522 1910 2 451 2 660 2 314 2 269 2 657 2 690 2 784 2 349 2 518

1911 2 406 2 619 2 310 2 282 2 584 2 809 2 776 2 453 2 735 1912 2 620 2 815 2 446 2 593 2 808 3 015 3 023 2 649 2 799 1913 2 677 3 203 2 565 2 589 3 167 3 148 3 208 2 713 2 902 1914 2 893 3 228 2 614 2 701 3 138 3 366 3 333 2 982 3 199 1915 3 108 3 312 2 922 2 838 3 369 3 597 3 700 3 107 3 524

1916 3 396 3 614 3 492 3 227 3 664 4 035 4 162 3 533 3 508 1917 4 453 6 186 4 226 4 757 5 844 5 748 6 580 5 577 5 901 1918 7 013 7 663 6 896 6 191 8 998 8 006 8 391 7 111 7 245 1919 7 527 8 954 8 426 6 919 8 899 9 183 8 902 8 401 7 108 1920 8 507 8 691 8 243 7 408 9 466 8 721 8 688 7 832 7 956

1921 7 588 8 512 7 257 7 275 8 785 7 667 7 400 7 643 7 215 1922 6 691 7 823 6 876 6 809 7 440 7 517 7 301 7 150 6 319 1923 6 928 7 294 6 095 5 889 7 761 6 970 7 121 6 376 6 547 1924 7 072 7 759 5 954 6 147 7 676 7 643 7 423 6 573 6 676 1925 7 314 7 491 6 058 6 488 8 111 7 242 6 974 6 821 6 616

1926 6 397 6 209 5 390 4 985 6 568 6 303 6 832 6 040 6 577 1927 5 601 6 018 5 121 4 863 5 571 5 755 6 027 5 635 5 975 1928 5 663 5 884 5 050 4 750 5 819 5 581 5 889 5 360 5 223 1929 5 024 5 751 4 918 4 819 5 828 5 503 5 908 5 365 5 416 1930 5 016 5 412 4 537 4 099 4 902 4 978 5 269 4 983 4 928

1931 4 506 4 916 3 919 3 858 5 135 5 242 4 857 4 839 4 900 1932 4 391 4 683 3 537 3 379 4 136 4 748 4 517 4 383 4 593 1933 4 145 4 606 3 969 3 663 4 432 4 427 4 171 4 642 4 500 1934 4 895 4 849 4 167 3 763 5 087 4 567 4 302 4 613 4 810 1935 5 013 5 284 4 398 4 176 5 256 4 783 1 328 4 892 5 578

1936 5 238 5 930 4 604 4 580 5 620 5 543 4 572 5 154 6 020 1937 5 887 6 036 t 4 670 4 734 5 653 5 634 5 177 5 528 6 284 1938 5 889 6 199 4 914 5 380 6 138 6 114 5 615 5 890 6 288 1939 5 951 6 661 5 225 5 615 6 251 6 271 5 748 5 934 6 276 Nr. 10, 11 og 12. 273 ••■■■■■■■■•■••■■■•■•a

Sør- Nord- Nord- Riket ± Roga- Horda- Sogn og More og Tronde- Tronde- Troms Ar land Finnmark land land Fjordane Romsdal lag lag

Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.

1 883 1 644 1 585 1 267 1 557 1 153 1 035 1 250 1 676 1896 1 635 1 766 1 611 1 448 1 507 1 198 1 033 1 205 1 695 1897 1 722 1 716 1 529 1 466 1 542 1 251 899 1 460 1 733 1898 1 748 1 808 1 602 1 374 1 657 1 174 1 037 1 345 1 719 1899 1 811 1 612 1 596 1 459 1 406 1 363 1 013 1 483 1 707 1900

1 868 1 775 1 786 1 610 1 806 1 280 984 1 399 1 812 1901 1 842 1 594 1 613 1 633 1 637 1 376 1 089 1 312 1 804 1902 1 798 1 750 1 672 1 527 1 617 1 368 1 062 1 372 1 818 1903 1 912 1 710 1 653 1 528 1 784 1 450 1 052 1 450 1 872 1904 2 038 1 821 1 929 1 596 1 925 1 616 1 031 1 211 1 944 1905

2 129 1 943 1 735 1 701 1 956 1 459 1 129 1 611 2 027 1906 2 067 1 966 1 971 1 604 2 034 1 553 1 190 1 785 2 030 1907 2 250 2 033 1 984 1 821 1 942 1 588 1 301 1 804 2 187 1908 2 348 1 825 1 735 1 711 1 933 1 673 1 181 1 671 2 114 1909 2 444 2 060 2 002 1 753 2 116 1 718 1 341 1 680 2 308 1910

2 422 2 035 2 063 1 980 2 217 1 892 1 287 1 851 2 372 1911 2 633 2 130 2 133 1 941 2 288 1 943 1 347 1 937 2 488 1912 2 749 2 244 2 185 1 982 2 494 2 131 1 586 2 280 2 664 1913 2 833 2 537 2 179 2 225 2 531 2 358 1 693 2 083 2 782 1914 2 947 2 588 2 365 2 413 2 532 2 504 1 735 2 136 2 982 1915

3 714 2 855 2 755 2 355 3 142 2 554 2 127 2 654 3 388 1916 5 531 4 254 3 573 3 234 4 452 3 518 2 496 4 370 5 068 1917 7 310 5 925 4 294 4 890 6 458 5 363 3 507 5 324 7 182 1918 8 406 5 237 4 352 5 055 6 163 5 392 4 209 5 385 7 707 1919 8 098 5 654 4 891 4 899 6 409 5 646 4 915 5 336 7 763 1920

6 964 5 157 4 669 4 755 5 711 5 573 4 284 5 097 7 124 1921 6 639 4 919 4 135 3 988 5 379 5 168 4 017 4 907 6 551 1922 5 982 5 273 3 837 4 521 5 939 5 039 4 164 4 962 6 341 1923 6 708 5 046 4 457 4 459 5 974 5 187 4 508 5 081 6 536 1924 6 240 5 042 4 209 4 274 5 617 5 006 4 383 4 950 6 470 1925

5 669 4 464 3 717 3 412 5 123 4 761 3 753 4 208 5 621 1926 4 968 4 497 3 953 3 743 4 792 4 074 3 635 4 360 5 141 1927 5 178 3 980 3 825 3 656 4 607 4 111 3 615 4 117 5 100 1928 4 605 4 156 3 577 3 506 4 340 3 901 3 440 4 075 4 930 1929 4 781 3 866 3 396 3 396 3 983 3 870 3 227 3 928 4 543 1930

4 659 3 646 3 111 3 001 3 810 3 164 3 229 3 509 4 239 1931 4 099 3 403 3 087 2 997 3 576 3 101 3 105 3 295 3 936 1932 4 196 3 309 3 372 3 107 3 374 3 229 3 162 3 558 3 971 1933 4 321 3 789 3 469 3 455 3 634 3 504 3 248 3 865 4 247 1934 5 694 4 414 4 025 3 909 4 391 3 815 3 594 4 522 4 683 1935

6 324 4 694 4 208 4 312 4 590 4 039 3 903 4 792 5 099 1936 6 351 5 011 4 479 4 500 5 036 4 586 4 561 4 951 5 318 1937 6 631 5 237 4 621 4 748 5 197 4 938 4 603 5 240 5 617 1938 7 265 5 215 4 907 5 105 5 493 5 021 4 759 5 197 5 879 1939 1940. 274

ise å ase eieomme Eiendomsprisene steg uavbrutt fra 1913 til 1 920, da maksimum ble nadd med kr. 7 763 pr. skyldmark mot kr. 2 664 i 1913. Stigningen var seerlig sterk i årene 1916, 1917 og 1918. Etter 1920 har eiendomsprisene gått ned, når 1924 unntas, helt til 1932. Nedgangen var særlig sterk i 1926 og den har vekslet til dels betydelig i styrke fra år til annet. Fra 1932 har det vært stigning i eiendomsprisene. For 1939 var gjennomsnittsprisen pr. skyldmark kr. 5 879 svarende til 221 når 1913 ------100. Stigningen i eiendomsprisene siden 1932 har stort sett vært svært jevn fra år til annet når en ser bort fra 1933 da den var ganske ubetydelig og 1 935 da den var sterkest. Følgende oppgave viser bevegelsen i eiendomsprisene i rikets bygder siden 1913:

Endring fra Endring fra Endring fra foreg. år: foreg. år foreg. hr: 1913 100 1922 246 -2- 8.0 pst 1931 159 -i- 6.7 pst. 1914 104 d- 4.4 pst. 1923 238 --i-- 3.2 » 1932 148 -:- 7.15 » 1915 112 -I- 7.2 # 1924 245 -I- 3.1 » 1933 149 -I- 0.89 » 1916 127 -F 13.6 » 1925 243 -:- 1.0 # 1934 159 -F 6.95 » 1917 190 -I- 49.6 # 1926 211 -:- 13.1 # 1935 176 d- 10.27 # 1918 270 -I- 41.7 » 1927 193 ± 8.5 » 1936 191 -F 8.88 » 1919 289 d- 7.3 » 1928 191 ---- 0.8 » 1937 200 d- 4.29 » 1920 291 + 0.8 » 1929 185 ±- 3.3 # 1938 211 -I- 5.62 » 1921 267 -:- 8.2 » 1930 171 -f. 7.8 » 1939 221 -I- 4.66 #

Fra 1938 til 1939 har stigningen i eiendomsprisene vært størst i Roga- land med 9.56 pst. Deretter kommer More og Romsdal med 7.52 pst. og Akershus med 7.45 pst. Ellers kan en merke seg at fylkene Akershus, Hed- mark og Opland og fylkene Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag danner to stone områder med sterkere stigning enn ellers i Ian- det. I Agderfylkene, Hordaland og Troms er eiendomsprisene praktisk talt uforandret fra 1938 til 1939. Beregningen viser for de fleste av disse fylker en helt ubetydelig nedgang. Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark, Nord- Trøndelag og Nordland inntar en mellomstilling med ganske liten stigning. For h kunne dømme sikrere om prisutviklingen i de enkelte distrikter bør en imidlertid se flere hr i sammenheng. I det følgende skal en derfor se på prisbevegelsen i de enkelte fylker etter at eiendomsprisene igjen begynte å stige. Eiendomsprisene var på det laveste i 1932 og 1933. Skyldmarksverdien var lavest i 1932 i 10 fylker og i 1933 i de andre fylker. Følgende over- sikt viser den samlede beregnede prosentvise stigning i eiendomsprisene i de enkelte fylker fra den laveste skyldmarksverdi i 1932 eller 1933 og til i 1939. Østfold 43.6 pst Telemark 37.8 pst. More og Romsdal .... 70.3 pst. Akershus 44.6 » Aust-Agder 35.4 # Sør-Trøndelag 62.8 Hedmark 47.7 s Vest-Agder 39.5 s Nord-Trøndelag 61.9 Opland 66.2 » Rogaland 77.2 » Nordland 53.3 » Buskerud 51.1 » Hordaland 57.6 s Troms 57.7 » Vestfold 41.7 s Sogn og Fj ordane 59.0 s Riket (unnt. Finnmark) 49.4 275 Nr.10,11 og 12.

For hele riket under ett er det 49.4 pst. stigning i eiendomsprisene siden vendepunktet i 1932-1933. De fylkesvise oppgaver viser at en kan skille mellom flere store områder etter stigningen av eiendomsprisene. Således har vi fylkene fra Østfold til og med Vestfold med stigningprosent fra vel 40 til opp mot 50. Telemark og Agderfylkene har fra 35-40 pst. stigning. Vest- landet, Trøndelagen og Nord-Norge ligger på ca. 60 pst. stigning. Det er flere unnatak fra disse hovedreglene. De særlig fremtredende avvikelser er Opland fylke med 66.3 pst. stigning, Rogaland med 77.2 pst. stigning og Møre og Romsdal med 70.3 pst. stigning, I følgende tabell er skyldmarksverdien beregnet for eiendommer av for- skjellig størrelse. Oppdelingen viser at skyldmarksverdien er størst for de

Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for jordbrukseiendommer av forskjellig størrelse. Klasse 7 Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Klasse 6 Alle År 20.01 0.24-0.50 0.51-1.00 1.01-3.00 3.01-5.00 5.01-10.00 10.01-20.00 skyld- klasser Fylker skyld- skyld- skyld- skyld- skyld- skyld- mark av jord- mark mark mark mark mark mark og mere bruk 1939. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Østfold 11 840 10 121 7 345 6 085 5 300 5 062 4 246 5 951 Akershus 12 981 8 400 7 760 7 497 5 848 4 758 5 291 6 661 Hedmark 9 538 6 550 5 514 5 327 5 494 33Š1 3 798 5 225 Opland 8 676 7 339 5 947 5 160 4 015 3 734 3 797 5 615 Buskerud 9 665 7 759 6 519 5964 4 607 4 991 - 6 251 Vestfold 13 089 9 015 6 646 6 036 5 321 5 546 6 271 Telemark 8 711 7 108 5 876 5 235 3 818 3 238 - 5 748 Aust-Agder 8 421 6 824 5 725 5 300 4 362 - - 5 934 Vest-Agder 8 250 8 163 5 822 5 791 - - 6 276 Rogaland 10 199 8 843 6 558 5 604 - - - 7 265 Hordaland 8 724 5 742 4 836 4 164 - - - 5 215 Sogn og Fjordane . 8 138 5 501 4 536 3 399 - - - 4 907 Møre og Romsdal . 7 046 5 266 4 344 3 813 3 636 - - 5 105 Sør-Trøndelag 8 006 6 552 5 280 4 167 3 059 - - 5 493 Nord-Trøndelag. . . 7 902 6 468 4 219 3 707 3 768 - 5 021 Nordland 5 864 4 903 3 547 4 202 3 685 - - 4 759 Troms 6 226 5 183 3 914 3 944 - - - 5 197 i 9 3 8. Østfold 10 767 10 306 7 024 5 706 5 354 4 827 3 773 5 889 Akershus 9 197 8 408 7 446 5 939 5 539 5 224 5 237 6 199 Hedmark 8 372 7 188 5 551 5 060 4 579 4 101 3 091 4 914 Opland 7 640 5 978 5 191 4913 3 959 5 410 - 5 380 Buskerud 9 298 7 689 6 002 4 795 6 042 4 934 - 6 138 Vestfold 11 663 9 229 6 955 5 355 4 748 4 628 - 6 114 Telemark 8 456 6 752 5 735 4 948 3 924 4 832 4 485 5 615 Aust-Agder 7 290 8 180 5 743 5 348 5 388 - - 5 890 Vest-Agder 10 463 7 352 6 213 4 314 - 5 858 - 6 288 Rogaland 10 426 8 122 6 620 5 245 4 015 6 631 Hordaland 8 837 6 171 4 651 4 967 2 685 - 5 237 Sogn og Fjordane . 7 606 5 614 3 991 3 497 - - 4 621 Møre og Romsdal . 7 047 4 810 4 274 3 145 5 175 - 4 748 Sør-Trøndelag 7 677 6 412 5 468 5 045 3 699 5 118 5 197 Nord-Trøndelag. . . 7 332 5 425 4 057 5 158 4 495 2 989 4 938 Nordland 5 607 4 246 3 726 - - - - 4 603 Troms 5 492 5 166 4 767 - - - - 5 240 Riket Finnm. unntatt 1935 6 938 5 809 4 980 4 451 4 378 3 914 3 537 4 683 1936 6 702 5 988 5 454 4 882 4 553 4 298 4 311 5 099 1937 7 207 6 395 5 629 5 127 4 787 4 331 4 262 5 318 1938 7 913 6 612 5 898 5 023 4 896 4 728 3 610 5 617 —»— 1939 8 561 7 017 5 985 5 689 5 034 4 534 4 131 5 879 1940. 276 minste eiendommene og at den stort sett faller jevnt ettersom eiendommen blir større og større. For fylkestallene er denne regelmessighet ikke så utpreget som for rikstallene, fordi beregningene her bygger på for få oppgaver til å få helt sikre gjennomsnittstall. Særlig gjelder dette for de større eiendommer. Sammenlikning av de klassevise rikstall for 1938 og 1939 viser stig- ning for alle eiendomsstørrelser unntaken klasse 6 10.01-20.00 skyldmark. For de store eiendommer er imidlertid utvalget så lite at tilfeldigheter lett gir seg utslag. En klassevis sammenlikning viser at stigningen siden 1933 da de klassevise pristall lå lavest og til 1939 har vært størst for klasse 1 med de minste eiendommer og minst for klasse 7 med de største eiendom- mer. Mens prisstigningen for klasse 1 fra 1933 til 1939 er 60 pst., er den bare 28 pst. for klasse 7. Den prosentvise stigning for de mellomliggende klasser fordeler seg svært regelmessig mellom de nevnte yttergrenser. Samtidig med stigningen i eiendomsverdiene har det også vært sterk stigning i omsetningen av landeiendommer. Mens det således i 1932 ble om- satt ca. 18 200 eiendommer i landdistriktene til en verdi av ca. 122 mill. kr., ble det i 1935 omsatt ca. 21 000 eiendommer til ca. 145 mill. kr. og i 1939 i alt omsatt 29 100 eiendommer i landdistriktene til en verdi av noe over 200 mill. kr. I tabellen neste side har en satt opp antall særskilt skyldsatte landeien- dommer (bruksnummere) etter skattefogdenes oppgaver og deres matrikkelskyld. Videre har en med oppgaver over den gjennomsnittlige skyldmarksverdi for

Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for årene 1932-1939 og femårene 1934-1938 og 1935-1939.

Gjennomsnittspriser pr. skyldmark Bygdene fylkesvis 1934— 1935— 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1938 1939 Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Østfold 5 346 5 546 4 391 4 145 4 895 5 013 5 238 5 887 5 889 5 951 Akershus 5 585 5 941 4 683 4 606 4 849 5 284 5 930 6 036 6 199 6 661 Hedmark 4 503 4 686 3 537 3 969 4 167 4 398 4 604 4 670 4 914 5 225 Opland 4 345 4 797 3 379 3 663 3 763 4 176 4 580 4 734 5 380 5 615 Buskerud 5 520 5 717 4 136 4 432 5 087 5 256 5 620 5 653 6 138 6 251 Vestfold 5 247 5 621 4 748 4 427 4 567 4 783 5 543 5 634 6 114 6 271 Telemark 4 701 4 927 4 517 4 171 4 302 4 328 4 572 5 177 5 615 5 748 Aust-Agder 5 141 5 340 4 383 4 642 4 613 4 892 5 154 5 528 5 890 5 934 Vest-Agder 5 785 6 108 4 593 4 500 4 810 5 578 6 020 6 284 6 288 6 276 Rogaland 5 841 6 401 4 099 4 196 4 321 5 694 6 324 6 351 6 631 7 265 Hordaland 4 536 4 870 3 403 3 309 3 789 4 414 4 694 5 011 5 237 5 215 Sogn og Fjordane 4 060 4 403 3 087 3 372 3 469 4 025 4 208 4 479 4 621 4 907 Møre og Romsdal 4 155 4 499 2 997 3 107 3 455 3 909 4 312 4 500 4 748 5 105 Sør-Trøndelag . . . 4 487 4 881 3 576 3 374 3 634 4 391 4 590 5 036 5 197 5 493 Nord-Trøndelag 4 083 4 460 3 101 3 229 3 504 3 815 4 039 4 586 4 938 5 021 Nordland 3 974 4 277 3 105 3 162 3 248 3 594 3 903 4 561 4 603 4 759 Troms 4 636 4 912 3 295 3 558 3 865 4 522 4 792 4 951 5 240 5 197 (Finnmark Riket unntatt ) 4 927 5 256 3 936 3 971 4 247 4 683 5 099 5 318 5 617 5 879 De oppførte gjennomsnittspriser er både for de enkelte fylker og for riket beregnet ved å dividere salgssummen med den samlede matrikkelskyld for de eiendommer som er tatt med.

277 N1.10, 11 og 12. de fem siste år og tilslutt den på dette grunnlag beregnede verdi av land- eiendommene fylkesvis. For hele landet er verdien etter dette grunnlag be- regnet til 2 569 mill. kr. mot 2 410 mill. kr. etter gjennomsnittsverdien for femåret 1934-1938. I tillegg til denne verdioppgave kommer så den mer- verdi som ligger i skog til mer enn husbehov, industrianlegg, stor hus- og tomteverdi, fosse-, jakt- og fiskeretter o. 1. idet eiendommer med slike her- ligheter holdes utenfor beregningene.

Landeiendommenes antall, matrikkelskyld, skyldmarksverdi og beregnede verdi fylkesvis.

Særkilt skyldsatte land- Landeiendommenes samlede verdi etter eiendommer (bruksnummer) Skyldmarks- skyldmarkens Fylker ved utgangen av 1938 verdi gjennomsnittlige Matrikkel- 1935-1939 Antall salgsverdi i årene skyld 1935-1939 1 Mark Kroner 1000 kr. Østfold 27 896 37 621 5 546 208 646 Akershus 66 796 44 678 5 941 265 432 Hedmark 52 736 52 420 4 686 245 640 Opland 38 079 49 865 4 797 239 202 Buskerud 36 219 35 971 5 717 205 646 Vestfold 32 053 26 908 5 621 151 250 Telemark 24 588 28 884 4 927 142 311 Aust-Agder 19 137 17 557 5 340 93 754 Vest-Agder 22 803 15 252 6 108 93 159 Rogaland 32 309 23 035 6 401 147 447 Hordaland 43 643 27 902 4 870 135 883 Sogn og Fjordane 20 506 25 535 4 403 112 431 Møre og Romsdal 30 586 27 518 4 499 123 803 Sør-Trøndelag 29 780 29 677 4 881 144 853 Nord-Trøndelag 20 532 29 589 4 460 131 967 Nordland 32 207 17 399 4 277 74 416 Troms 18 493 68421 608 9 4 12 Finnmark 14 055 4 053 1 19 908 Riket 562 418 500 706 I 5 256 2 569 356

Bortsett fra skog til mer enn husbehov og andre herligheter.

1940. 278

Alle salg av faste eiendommer i landdistriktene i årene 1935-1939.

Beløp Bygdene Antall fylkesvis 1935 1936 1937 11 1938 1939 1935 1936 1937 1938 1939 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. I 1000 kr. 1000 kr.

Østfold 1 209 1 258 1 203 1 295 1 318 10 519 12 282 11 756 11 833 13 115 Akershus 2 862 3 116 3 081 3 633 4 122 40 927 43 358 48 682 56 388 71 219 Hedmark 1 991 2 464 2 628 2 576 2 445 15 629 17 795 18 616 15 487 14 461 Opland 1 329 1 469 1 668 1 556 1 657 9 437 10 335 10 984 9 307 10 226 Buskerud 1 174 1 386 1 504 1 591 1 711 9 010 9 404 13 522 11 810 11 564 Vestfold 1 252 1 467 1 470 1 656 1 718 9 665 11 806 12 592 13 097 14 360 Telemark 806 1 137 1 013 952 1 024 6 019 7 170 6 864 6 890 5 289 Aust-Agder 564 569 715 753 700 3 766 3 715 4 785 3 890 4 399 Vest-Agder 597 599 673 767 815 3 047 3 330 3 710 4 400 5 090 Rogaland 1 231 1 452 1 616 1 700 1 855 6 058 8 303 8 132 9 577 10 512 Hordaland 1 779 1 766 2 137 2 343 2 346 10 305 7 372 10 284 8 780 10 630 Sogn og Fjordane 644 677 812 811 803 2 605 8 988 3791 4 073 3 901 More og Romsdal 1 140 1 279 1 597 1 508 1 658 3 731 3 734 4 518 4 299 4 840 Sør-Trøndelag 1 200 1 300 1 381 1 458 1 534 5 836 6 633 8 663 8 574 7 998 Nord-Trøndelag . 771 940 1 014 1 006 1 051 3 716 4 717 4 891 4 960 5 200 Nordland 1 248 1 457 2 237 2 228 2 207 2 747 2 935 4 257 4 340 4 361 Troms 755 924 1 368 1 391 1 388 1 423 1 634 2 367 3 065 3 322 Finnmark 434 438 730 971 795 450 604 1 242 1 655 1 196 Bygder i alt 20 986 23 698126 847 28 195 29 147 144 890 164 115 179 6561 182 425 201 683

Alle salg av faste eiendommer i byene i årene 1935-1939.

Antall Beløp Byene fylkesvis 1935 1936 1937 1938 1939 1935 1936 1937 1938 1939

1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. I 1000 kr. I 1000 kr.

Østfold 262 275 225 325 373 3 893 3 763 3 952 5 302 5 734 Akershus 43 39 35 43 20 357 591 465 534 276 Oslo 460 558 484 649 669 36 892 56 172 52 241 64 525 67 472 Hedmark 27 30 23 37 40 400 743 696 1 492 1 317 Opland 65 95 78 78 88 1 459 1 256 1 295 1 514 1 533 Buskerud 259 268 265 327 313 3 002 3 657 3 884 4 598 4 227 Vestfold 268 345 276 349 429 3 982 4 212 5 709 5 474 7 119 Telemark 314 383 365 390 406 2 281 3 496 3 400 3 738 3 172 Aust-Agder 195 179 242 268 211 1 494 1 546 2 479 2 517 2 579 Vest-Agder 248 278 294 388 448 3 905 4 678 5 047 7 194 7 804 Rogaland 647 690 726 757 737 7 991 9 466 10 172 10 165 12 258 Hordaland Bergen 561 683 552 585 632 11 605 15 472 14 759 17 923 19 112 Sogn og Fjordane 9 9 10 10 10 76 55 211 70 22 More og Romsdal 211 216 227 260 252 3 782 3 618 3 683 4 414 4 205 Sør-Trøndelag . . . 260 250 276 275 322 5 944 6 155 8 108 9 376 10 673 Nord-Trøndelag 45 31 42 65 43 566 454 496 989 487 Nordland 132 141 172 161 211 1 064 1 260 1 305 1 505 1 848 Troms 86 87 92 111 99 951 1 243 1 718 2 016 1 525 Finnmark 51 69 69 87 80 301 504 768 913 565 Byer i altJ 4 143 4 626 4 453 5 1651 5 383 89 945 118 341 120 388 144 2591 151 928

279 1 11 og 1

Gjennomsnittspriser for faste eiendommer i landdistriktene herredsvis, beregnet etter salg i årene 1935-1939. 1- .. , . rg r 'g ., i) E P ..'e14 i E ; tg • r',1 '"i, t4 cd 4:)1 b„ ,14 Ts ,bo 1 al c,, fr,3 g 1 g Herreder 2.):74 ',":,' ..ti c' 2 .:E Herreder if --,, u cn m-i-' . t4 °-1T -. . - 2 sz, P., CD cs . .,.,., , p, H el t,41 .,..,CD r.1al 1,1 W •,...,C'.) r't'Itl C. Mk. Ore 1000 kr. Kroner Mk. Ore 1000 kr. Kroner Østfold. Akesus (Forts.). Trøgstad 56 1 99 5 79 Sørum 3 91 51 5 905 Askim 30 11 1 5 51 Skedsmo 31 77 5 7 300 Spydeberg 46 135 73 5 73 Lillestrøm Skiptvet 52 1331 755 5 59 Lørenskog 1 73 8 080 Rakkestad 50 1 5 5 9 Nittedal 33 135 73 6 861 Degernes 28 79 Eidsberg 63 9 1 5 37 Gjerdrum 1 9 355 Mysen Ullensaker 3 1171 931 5 75 Rødenes 10 1993 17 3 Nes 7 317 1 7 5 37 Rømskog Eidsvoll 33 1 1 7 39 Nannestad 3 97 5 5 3 Aremark 16 9 7 11 Hurdal øymark 15 57 33 Feiring 9 175 19 377 Idd 22 13 199 19 Berg 46 17 93 5 9 Fylket 1 3 5 15 5 91 Skjeberg 46 1731 753 5 913 Hvaler 20 139 1 97 emak Borge 7 51 37 Ringsaker 17 31 1 993 4 634 Torsnes 4 13 7 5 058 Nes 7 391 1 1 3 345 Varteig 4 133 13 6 277 Vang 13 75 5 237 Furnes 59 19 4 399 Tune 31 39 6 467 Løten 191 4 561 Rolvsøy 14 337 19 5 616 Romedal 5 1513 1 4 304 Glemmen 13 7 628 Stange 7 393 1 3 607 Kråkerøy a_ Onsøy 41 1 1 5 584 Sør-Odal 1 117 77 4 674 Råde 45 915 53 5 785 Nord-Odal 7 599 3 5 469 Rygge 28 779 5 791 Vinger 9 53 1 39 5 062 Jeløy 8 9 1 7 248 Eidskog 1 1177 1 5 754 Våler 5 57 1 13 4 876 Hobøl 13 9 4 547 Brandval 75 133 753 5 633 Fylket 815 2 466.04 13 676, 5 546 Grue 93 17 75 5 589 Akesus Hof 1 7 9 5 239 A snes 17 977 4 727 Vestby 5 979 1 4 778 Våler 11 1193 51 5 147 Kråkstad 77 3 5 676 Ski 15 95 6 347 Elverum 11 191 57 5 261 As 1 97 5 028 Trysil 7 339 5 5 942 Frogn 19 553 379 5 785 Amot 33 11 5 006 Nesodden 1 7 193 7 043 Oppegård Stor-Elvdal 3 937 15 6 313 Sollia Aker 53 1357 1 11 8 871 Bærum 46 19 1 31 6 544 Ytre Rendal 1 97 5 768 Asker 37 97 13 8 238 Øvre Rendal 3 373 193 5 177 Alvdal 1957 1 5 517 Aurskog 27 75 3 6 574 Folldal 111 11 5 566 Blaker 9 5 13 5 725 Tynset 19 1593 7 4 622 Søndre Høland . 48 71 375 4 309 Tolga 15 91 5 5 482 Nordre Høland . 44 999 5 5 294 Os 1 7 5 060 Setskog •-■ Kvikne 1 17 3 5 224 Enebakk 36 937 59 4 668 Engerdal Fet 28 595 35 5 761 Rælingen 11 175 1_15 6 587 Fylket 1 75 3 31 15 75 4 686 I Beregningene over gjennomsnittsprisen pr. skyldmark bygger på salg av vanlige jordbrukseien- dommer i fri omsetning. Salg av eiendommer med mye skog, industrianlegg stor husverdi eller tomteverdi, med fosse-, jakt- og fiskeretter e. 1. holder en utenfor beregningene. in holder også utenfor alle salg mellom slektninger eller hvor andre personlige forhold kan ha spilt inn. Eiendommer utlagt på skifte eller sog ved tvangsauksjon m. v. er heller ikke tatt med. For enkelte herreder med få salg har en ikke beregnet noen gjennomsnittspris. 1940. 280 (Forts.)

., a, g rcsa, -"a51 E 744 ,...i.l.. rcs a • . o ig rci $.1 g -cl '5' Pl et be T'., g AI-I Herreder ,?.•t49 :',-4. '"," Herre der ., 7a1 °F4 - co •- rt:i cn pz a pc, c, . .. p F-..- cd •,..., 2 4,",'' a, A tx1 a, g eh'-' X 121 .-T) "m. 0- ' 0 Mk. Ore 1000 kr. Kroner Mk. Ore 1000 kr. Kroner Oa uskeu (Forts.) Dovre 14 10.16 54 5 317 Flesberg 29 54.97 369 6 719 Lesja 8 11.53 51 4 400 Rollag 14 25.30 136 5 376 Skjåk 9 19.98 78 3 925 Uvdal 27 21.88 145 6 627 Lom 29 41.45 127 3 061 Nore 21 16.96 108 6 338 Vågå 24 62.30 227 3 649 Fylket 1 094 2 371.55 13 558 5 717 Heidal 13 13.93 50 3 603 Sel 15 10.24 64 6 255 eso Nord-Fron 71 83.02 354 4 270 Strømm 7 23.36 154 6 581 Sør-Fron 54 70.38 340 4 828 Skoger 20 57.17 359 6 278 Ringebu 54 55.27 273 4 948 Sande 60 162.19 964 5 946 Oyer 28 20.77 109 5 243 Hof 27 95.03 523 5 504 Ostre Gausdal 42 72.05 297 4 122 Botne 31 123.88 673 5 432 Vestre Gausdal 30 28.29 146 5 175 Våle 48 176.49 809 4 585 Fåberg 73 88.89 486 5 466 Borre 20 32.58 237 287 Ramnes 69 200.58 971 4 840 Biri 34 80.68 334 4 146 Andebu 54 124.84 705 5 646 Snertingdal 25 42.95 171 3 971 Stokke 108 248.02 1 266 5 508 Vardal 45 78.09 130 479 6 Sem 78 255.97 1 390 5 431 Ostre Toten 60 235.98 903 3 825 Nøtterøy 57 89.72 722 8 050 Vestre Toten 49 84.33 121 516 6 Tjøme 26 34.38 298 8 681 Eina 5 4.32 23 5 315 Kolbu 21 33.91 176 5 192 Sandar 113 290.54 1 795 6 177 Tjølling 37 135.02 681 5 042 Lunner 26 39.47 250 344 6 Stavern Jevnaker 22 103.03 490 4 752 Brunlanes 42 86.58 512 5 915 Gran 29 62.91 302 4 799 Hedrum 57 125.65 712 5 669 Brandbu 37 70.91 319 4 503 Lardal 36 32 587 4 440 Søndre Land 40 56.41 331 5 873 Fluberg 28 21.26 146 6 831 Fylket 890 2 394.23 13 459 5 621 Nordre Land 45 60.63 309 5 093 eemak Torpa 56 72.51 417 756 5 Drangedal . . . • • • • • 70 191.28 821 4 294 Sør-Aurdal 47 70.03 367 5 247 Sannidal 14 19.05 96 5 047 Etnedal 47 34.41 163 4 745 Skåtøy 35 33.57 224 6 673 Nord-Aurdal 68 56.64 281 5 006 Bamble 35 98.15 392 3 999 Vestre Slidre 28 27.74 134 4 813 Eidanger 30 64.95 372 5 726 øystre Slidre 20 21.50 105 4 886 Si] jan Vang 12 24.91 99 3 960 Gjerpen 74 118.31 704 5 951 Fylket 1 208 1 870.98 8 975 4 797 Solum 47 97.42 583 5 980 Holla 21 26.53 178 6 714 uskeu Lunde 46 47.00 321 6 822 Hole 35 94.08 425 4 513 Bø 107 216.97 879 4 052 Tyristrand 7 8.'10 41 4 952 Sauherad 47 69.85 358 5 119 Norderhov 75 415.68 2 227 5 359 Heddal 14 29.64 141 4 764 Adal 30 55.03 387 7 030 Tinn 22 22.27 127 5 700 Flå 10 24.51 160 6 529 Hovin 7 42.04 207 4 923 Nes 51 51.48 352 6 846 Gransherad 7 20.66 116 5 608 Gol 19 10.41 69 6 623 Hjartdal 14 56.29 273 4 847 Hemsedal 10 8.81 58 6 635 Seljord 78 123.52 523 4 231 Al 71 113.47 547 4 817 Kviteseid 36 27.12 125 4 623 Hol 22 18.44 116 6 302 Nissedal 5 12.61 67 5 345 Fyresdal 13 11.67 71 6 084 Sigdal 77 149.61 879 5 878 Mo 10 12.98 69 5 289 Krødsherad 27 25.39 184 7 230 Lårdal 13 14.15 66 4 668 Modum 163 308.33 1 789 5 802 Vinje 12 55.65 258 4 643 Ovre Eiker 138 313.92 1 798 5 729 Rauland 13 21.46 79 3 670 Nedre Eiker 30 58.18 367 6 304 Lier 112 318.74 1 746 5 478 Fylket 774 1 440.53 7 098 4 927 Røyken 41 93.63 646 6 904 Aus-Age Hurum 34 75.00 418 5 569 Gjerstad 40 62.86 308 4 894 Ytre Sandsvær . . . . 30 73.65 378 5 130 Veuårshei 7 8.01 50 6 274 Ovre Sandsvær. 21 35.78 213 5 941 Sonbdeled ... . . 44 47.71 262 5 492

281 Nr. 10, 11 og 12. • • • I /I • • • • • • • • • • • • • • • • • 11 • (Forts.)

4 :41 bc e e 73c Herreder 74. Herreder 734 74 -1 .17:1 a 7 0

Mk. Ore 1000 kr. Kroner Mk. Ore 1000 kr. Kroner Aus-Age (Forts. es-Age (Forts. 13.73Dypvåg 13 77 5 606 Feda 4 4.85 22 4 598 Flosta 8 6.39 40 6 232 Kvinesdal 23 18 27 135 7 406 Holt 35 81.78 365 4 465 Hidra 10 10.62 43 4 058 Tovdal 4 8.40 44 5 226 Nes 18 11.22 78 6 947 Gjøvdal 1 2.00 16 7 750 Bakke 13 10.07 49 4 911 Åmli 9 33.27 215 6 465 Gyland 16 20.71 96 4 625 Mykland 8 47.23 245 5 183 Øvre Sirdal 11 9.03 68 7 488 Herefoss Tonstad 7 6.31 43 6 735 Froland 19 18.87 110 5 848 Fylket 639 810.44 4 950 6 108 Østre Moland 14 26.19 132 5 038 ogaa Stokken 5 2.98 14 4 765 Tromøy 20 43.93 216 4 915 Sokndal 17 21.16 100 4 741 Hisøy Lund 8 9.49 52 5 453 Øyestad 19 27.39 176 6 434 Heskestad 5 9 39 48 5 059 Fjære 34 49.39 304 6 158 Bjerkreim 15 14.86 91 6 107 Landvik 9 15.36 66 4 3 9 0 Helleland 13 31.44 106 3 386 Eide 8 18.78 94 5 005 Eigersund 36 38.32 259 6 751 Vestre Moland 16 37.84 181 4 780 Ogna 9 18.01 132 7 335 Høvåg 9 17.93 68 3 812 Nærbø 14 22.64 144 6 343 Birkenes 17 44.61 250 5 597 Varhaug 18 29.55 203 6 880 Klepp 27 34.93 3E5 9 009 Vegusdal 12 28.28 162 5 730 Time 36 75.67 498 6 576 Iveland 16 26.52 133 5 013 Gjestal 5 7.77 37 4 775 Hornnes 11 13.34 94 7 057 Høyland 50 81.56 602 7 387 Evje 8 9.53 61 6 398 Madla 4.91 51 10 387 Bygland 11 27.24 136 4 976 Sola 37 41.23 389 9 428 Bykle 4 2.15 14 6 558 Hetland ...... • • • 42 51.10 479 9 368 Valle 8 9.19 38 4 162 Randaberg 14 13.73 138 10 020 Hylestad 12 13.94 104 7 441 11Fylket 426 761.48 4 066 5 340 Høle . . • • 11.13 81 7 256 Forsand 11 916 71 7 743 es-Age Strand 46 42.27 243 5 749 Tveit 13 27.00 194 7 187 Finnøy 23 20.91 146 6 966 Oddernes 15 11.53 80 6 930 Rennesøy 5 14.02 55 3 926 Randesund 16 30.66 203 6 632 Mosterøy 6 10.61 58 5 467 Vennesla 8 12.92 97 7 469 Kvitsøy Øvrebø 10 15.87 122 7 666 Vikedal 24 20.41 119 5 847 Hægeland 17 18.24 147 8 062 Sandeid 21 27.23 144 5 286 Sogne 34 42.70 269 6 292 Imsland 5 6.47 36 5 502 Greipstad I I 14.05 102 7 256 Nedstrand 26 50 09 221 4 413 Halse og Harkmark 56 65.64 421 6 416 Sjernaroy 11 30.42 129 4 240 Holum 29 66.07 324 4 903 Fister 5 7.42 50 6 792 Laudal 10 10.30 64 6 214 Årdal 12 9.85 51 5 151 Øyslebø 19 36.62 221 6 044 Hjelmeland 24 39.18 232 5 932 Finsland 19 39.5 9 265 6 697 Jelsa 17 15.59 78 4 990 Grindheim 7 11.40 73 6 404 Erfjord 6 3.19 26 8 150 Bjelland 10 18.43 124 6 719 Sand 7 4.76 36 7 610 Åseral 10 19.45 134 688 Sauda 6 10.22 70 6 825 Konsmo 15 18.53 113 6 106 Suldal 18 25.94 151 5 840 Vigmostad 20 27.93 143 5 111 Åkra 17 11.41 68 5 944 Sør-Audnedal 45 45.27 248 5 485 Skudenes 22 20.43 91 4 478 Spangereid 20 18.30 112 6 126 Stangaland 10 9.65 53 5 451 Avaldsnes 22 24.16 153 6 335 Lista 53 55.85 319 5 711 Torvastad 6 10.41 78 7 493 Herad 10 8.67 41 4 772 Utsira Spind 10 11.56 53 4 619 Skåre 15 18.71 120 6 408 Austad 8 12,33 55 4 485 Tysvær 23 22.05 146 6 607 Lyngdal 38 42.95 266 6 199 Bokn Kvås 7 11.67 62 5 351 Skjold 32 55.77 286 5 124 Hægebostad 7 7.40 41 5 486 Vats 17 25.82 177 6 844 Eiken 6 6.44 35 5 357 Fjotland 14 12.06 88 7 321 Fylket 80311 065.93 6 823 6 401 1940. 282 (Forts.)

c - . -.- -g . r g E . '7'.) E zto:'. 4 co 7:3 g g ,,, g A g " tz0 tO ,w ,.., ee O 1 -7 co a.,-,-„- 7:4 :...., t r, E -g Herreder ai c.-,-g Herreder c' ca 7 a o 174,1., it" . ..,-,,- n r.6" . .) 2 '..." 7 c g P47.,. ,,, ) g i;z1 1 •,-. p

oaa Mk. Øre 1000 kr. Kroner Sog og oae Mk. Øre 1000 kr. Kroner Varaldsøy 6 2.45 13 5 388 (Forts.) Strandebarm 9 21.60 87 4 012 Lærdal 7.66 42 5 444 Kvinnherad 19 27.23 116 4 250 Borgund Skånevik 22 32.97 136 4 121 Sogndal 14 11.29 55 4 863 Etne 34 55.95 294 5 262 Aurland 7 8.63 49 5 620 Fjelberg 4 6.31 23 3 700 Leikanger . 4 2.58 15 5 620 Ølen 32 58.51 294 5 022 Balestrand 4 3.89 14 3 599 Vikebygd 17 13.89 77 5 558 Vik 11 16.12 62 3 841 Sveio 22 23.82 114 4 771 Kyrkjebø 7 4.65 26 5 656 Valestrand 15 15.81 76 4 783 Lavik 2.88 14 4 844 Bremnes 11 11.45 48 4 162 Brekke Moster i; 7.36 26 3 533 Gulen 23 32.00 113 3 545 Bømlo Solund 5 2.82 12 4 379 Stord 13 17.94 86 4 781 Hyllestad 14 18.26 49 2 689 Fitjar 9 5.12 26 5 021 Tysnes 15 17.01 84 4 915 Askvoll 7 4.44 22 4 932 Fjaler 20 25 42 97 3 802 Fusa Gaular 13 27.77 96 3 447 Hålandsdal Jølster 9 11.16 47 4 220 Strandvik 5 4.76 22 4 706 Førde 9 4.86 28 5 700 Os 15 15.64 88 5 599 Naustdal 15 17.03 76 4 477 Samnanger 6 4.67 21 4 454 Vevring Fana 27 43.67 267 6 107 Kinn 7 6.49 42 6 475 Austevoll 9 7.59 29 3 841 Bru 10 16.22 60 3 696 Sund 8 5.99 30 5 025 Eikefjord 6 5.99 22 3 614 Fjell 11 6.29 34 5 362 Bremanger 13 10.44 62 5 956 Askøy 15 8.59 81 9 439 Selje 11 8.33 44 5 276 Laksevåg Sør-Vågsøy Haus 21 24.92 131 5 258 Nord-Vågsøy 5 6.24 30 4 728 Bruvik 6 9.42 37 3 938 Davik 10 14.82 61 4 302 Hosanger 21 27.68 96 3 483 Eid 7 922 41 4 452 Modalen Hornindal Hamre 10 11.38 64 5 587 Gloppen 9 10.77 47 4 343 Åsane 11 11.62 70 6 054 Breim Alversund 13 14.59 71 4 835 Innvik 7 7.92 36 4 508 Meland 11 10.43 56 5 362 Stryn 14 25.66 131 5 092 Herdla 12 5 111 7.23 37 4 403 Hjelme Fylket 341 404.51 1 781 MereManger og6 Romsdal6.26 23 3 610 Hordabø 10 9.23 37 3 960 Vanylven 18 19.66 90 4 588 Sæbø Syvde 15 14.66 55 3 721 Lindås 18 16.42 65 3 980 Sande 12 7.81 38 4 832 Austrheim 4 2.57 14 5 447 Rovde 9 7.67 34 4 381 Masfjorden 15 15.09 61 4 036 Herøy 18 11.19 49 4 337 Røldal Ulstein 7 7.29 27 3 676 Ullensvang Hareid 9 5.39 25 4 609 Kinsarvik 16.14 70 4 306 Vartdal 6 4.97 24 4 728 Odda Volda 11 13.48 67 4 978 Eidfjord Dalsfjord 6 8.40 38 4 483 Ulvik Ørsta 15 10.63 53 5 023 Granvin 5 6.19 32 5 218 Hjørundfjord 7 7.99 35 4 358 Kvam 15 13.05 62 4 764 Sunnylven 9 6.72 23 3 385 Jondal 13 20.26 95 4 649 Norddal 11 10.39 37 3 532 Evanger 9 18.69 61 3 266 Stranda 15 13.46 63 4 662 Voss 24 27.87 161 5 770 Stordal Vossestrand 17 34.62 171 4 947 Sykkylven 17 19.91 74 3 714 Ørskog 20 16.20 74 4 565 Fylket 604 737.37 3 591 4 870 Skodje 29 33.41 142 4 252 Sog og oae Vatne 12 13.72 62 4 521 Jostedal 5 6.93 37 5 382 Borgund 83 66.67 371 5 567 Luster 14 23.48 122 5 179 Giske 12 13.31 58 4 388 Hafslo 32 22.53 113 5 033 Vigra 9 6.37 26 4 097 Årdal Haram 31 32.75 138 4 221

283 Nr. 10, 11 og 12. ••••••••••••••■•••■•■••••••■••••■•■•■••

( Forts.

E o "1

Herreder Herreder 7

Mee og a (Forts.) Mk. Ore 1000 kr. Kroner Se-I-ag (Forts Mk. Ore 1000 kr. Kroner Tresfjord 10 7.99 39 4 869 Vinje 3 4.82 14 2 905 Vestnes 27 18.56 92 4 939 Voll Rissa 28 32.99 167 5 073 Lensvik 3 6.24 31 4 920 Eid 5 4.51 21 4 676 Stadsbygd 17 19.11 92 4 822 Grytten 14 11.52 52 4 511 Hen 9 10.11 46 4 585 Orkdal 66 120.60 628 5 204 Veøy 18 24.33 92 3 767 Orkland 22 38.32 188 4 897 Eresfjord og Vistdal 7 3.66 13 3 559 Orkanger Nesset 17 29.33 161 5 499 Meldal 28 35.79 183 5 109 Bolsøy 38 38.36 185 4 812 Rennebu 71 55.79 280 5 011 Fræna 33 30.18 131 4 354 Opdal 36 43.23 200 4 629 Nord-Aukra 8 3.86 17 4 421 Røros 7 2.61 22 8 352 Sør-Aukra 8 4.21 22 5 131 Sandøy Brekken 10 8.47 52 6 133 Bud Glåmos 10 6.23 38 6 173 Røros landsogn.. • • 8 5.81 27 4 621 Hustad 24 13.31 68 5 123 Alen 10 7.13 29 4 039 Kvernes 6 7.08 30 4 195 Haltdalen 10 5.17 32 6 219 Grip Singsås 12 7.65 41 5 723 Bremsnes 21 14.73 78 5 274 Budal 3 2.69 14 5 019 Kornstad 14 11.36 53 4 698 Støren 6 13.63 42 3 079 Eide 15 8.57 40 4 666 Soknedal 13 8.49 36 4 243 Frei 15 10.21 50 4 920 Horg 18 27.10 110 4 068 Gjemnes 11 7.54 38 5 003 Holonda 18 19.57 105 5 381 Ore 24 28.81 106 3 672 Flå 9 23.08 91 3 953 Straumsnes 8 6,97 37 5 323 Melhus 18 63.53 234 3 685 Tingvoll 47 42.34 191 4 512 12 14.65 93 6 347 Øksendal 7 9.80 32 3 235 Skaun 17 38.58 169 4 378 Ålvundeid 6 7.57 24 3 197 Børsa Geitastrand Sunndal 9 13.81 58 4 196 Buvik Stangvik 19 14.65 64 4 360 Byneset 16 29.72 146 4 926 Asskard 15 15.43 65 4 224 Leinstrand 12 17.73 108 6 078 Surnadal 26 21.13 79 3 753 Strinda 57 107.29 613 5 717 Rindal 41 27.27 116 4 244 Malvik 18 25.05 . 144 5 746 Aure 16 17.44 89 5 086 Stemshaug Klæbu 15 25.99 144 5 527 Tiller 13 22.05 133 6 017 Valsøyfjord 6 6.26 22 3 521 Selbu 61 57.95 290 5 013 Halsa 10 7.82 35 4 469 Tydal 9 5.71 34 6 016 Tustna 19 9.97 45 4 523 Edøy 12 10 60 47 4 471 Fylket 875 1 154.54 5 635 4 881 Nord-TrendelagHopen 4 1.38 8 5 652 Bratt vær 4.92 22 5 201 Meråker 20 17.02 95 5 598 Fylket 969 866.95 3900! 4 499 Hegra 23 43.78 174 3 984 3 954 Se-eeag Skatval 15 38.58 153 Stjørdal 22 18 08 112 6 182 Osen 8 10.94 28 2 541 Lånke 19 33.69 133 3 938 Roan 10 9.60 36 3 727 Leksvik 27 13.65 77 5 620 Stoksund 4 2.91 19 6 534 Frosta 32 27.46 131 4 752 Åfjord 12 11.52 47 4 095 Asen 11 39.27 149 3 796 Jøssund 6 14.21 60 4 201 Skogn 29 34.90 197 5 638 Nes 12 15.23 58 3 790 Frol 28 53.47 217 4 060 Bjugn 8 8.85 47 5 305 Verdal 85 98.08 426 4 339 Stjorna 16 18.75 98 5 210 Agdenes 13 25.06 117 4 676 Ytterøy 5 3.91 26 6 566 Ørland 31 45.41 236 5 197 Mosvik 8 7.63 30 3 932 Sør-Frøya 5.26 18 3 432 Verran 7 2.90 21 7 241 Nord-Frøya 15 13.25 59 4 475 Inderøy 17 31.52 109 3 453 Hitra 10 7.92 34 4 279 Røra 13 16.78 79 4 691 Kvenvær 8 4.26 20 4 609 Sandvollan 6 6.56 26 4 024 Fillan 8 7.58 27 3 575 Sparbu 29 57.18 208 3 637 Sandstad 12 11.73 37 3 126 Ogndal 16 10.35 41 3 948 Heim 21 16.04 80 5 010 Egge 8 15.18 84 5 554 Hemne 6 7.40 24 3 311 Beitstad 18 41.53 158 3 802 Snillfjord 7 4.45 17 3 742 Malm 1940. 2 84 (Forts.)

E $.1 g 4 a Herreder E Herreder i 16 SW •„

z.-6 o-ag (Forts. Mk. Ore 1000 kr. Kroner oa Forts. Mk. Ore 1000 kr. Kroner Namdalseid 13 7.63 43 5 649 Steigen 17 9.49 32 3 357 Kvam 10 38.22 154 4 037 Hamarøy 18 12.12 56 4 579 Stod 11 23.67 107 4 512 Tysfjord 4 2.94 10 3 291 Snåsa 25 21.01 134 6 389 Ankenes 12 11.76 56 4 801 4 Nordli Evenes 4 .81 8 174 Sørli Ballangen Lødingen 4 1.82 13 7 280 Grong 4 7.39 30 4 109 Harran Tjeldsund 4 2.95 13 4 373 Namsskogan Vågan 18 15.10 79 5 201 Røyrvik Gimsøy 14 6.04 34 5 621 Høylandet 4 5.43 39 7 251 Borge 65 31.75 142 4 473 Overhalla 18 25.16 137 5 457 Valberg 8 3.60 14 4 007 Vemundvik 3 3.09 21 6 645 Buksnes 35.78 178 4 969 Klinga 7 10.57 52 4 939 Hol 27 23.14 99 4 298 Fosnes Flakstad 25 14.89 62 4 143 Otterøy Moskenes Flatanger 5 4.77 24 4 978 Værøy 7 3.94 21 5 241 Nærøy 7.71 40 5 152 Røst 6 5.03 31 6 175 Vikna 9 6.38 31 4 918 Hadsel 137 86.54 405 4 679 Leka 6 5.86 21 3 361 Bo 70 31.43 173 5 490 Gravvik Øksnes 26 10.22 59 5 821 Kolvereid 11 13.10 60 4 565 Langenes 5 1.69 10 6 047 Foldereid 11 7.80 35 4 487 Sortland 52 29.33 166 5 658 25 10.69 51 4 763 Fylket 602 813.881 3 630 4 460 Dverberg Bjørnskinn 37 18.03 80 4 458 oa Andenes 8 3.88 24 6 213 Bindal 23 17.78 61 3 451 1 1631 757.80 3 2411 4 277 Vik 32 27 88 94 3 355 Fylket Brønnøy 12 9.28 34 3 685 oms Vega 20 15.02 55 3 651 Kvæfjord 16 16.03 67 4 200 Velfjord 18 10.68 37 3 487 Skånland 14 6.66 35 5 243 Tjøtta 7 4.72 18 3 898 Sandtorg 15 9.08 57 6 283 Vevelstad 5 7.23 28 3 887 Trondenes 11 9.16 50 5 473 Vefsn 13 16.89 73 4 292 Bjarkøy 8 535 25 4 691 Grane Ibestad Drevja Andorja Hattfjelldal 1.28 5 3 813 Gratangen 7 2.91 13 4 536 Alstahaug 2.88 11 3 655 Astafjord 6 2.27 11 4 758 Leirfjord Lavangen 4 1.40 8 5 595 Stamnes 3 3.37 15 4 303 Salangen 4 2.07 10 4 971 Herøy 5 2.12 7 3 420 Dyrøy 7 2.14 13 5 854 Nordvik 5 3.31 11 3 396 Sørreisa 6 2.72 21 7 684 Dønnes 31 23.81 75 3 140 Tranøy 3 1.79 10 5 363 Nesna 29 22.10 66 2 966 Berg Hemnes Torsken 3 1.27 7 5 791 Sør-Rana 14 11.79 41 3 448 Hillesøy Elsfjord 5 6.70 18 2 657 Lenvik 36 19.53 106 5 441 Korgen 6 2.35 11 4 468 Målselv 19 9.44 40 4 284 Nord-Rana 27 24.77 76 3 079 Øverbygd Lurøy 16 12.03 44 3 697 Bardu Træna Malangen 21 12.95 56 4 296 Rødøy 21 15.56 62 3 994 Balsfjord 13 6.47 25 3 805 Meløy 48 9 7.74 130 4 697 Tromsøysund 26 14.70 75 5 105 Gildeskål 21 13.91 55 3 950 Lyngen 6 2.88 12 4 267 Beiarn ...... 10 5.05 20 3 921 Kåfjord 6 2.29 10 4 236 Bodin 27 24.60 108 4 407 Storfjord Skjerstad 11 6.73 25 3 722 Ullsfj ord 3 2.10 7 3 196 Fauske 26 20.99 73 3 468 Karlsøy 19 8.99 45 4 990 Saltdal 21 14.40 58 3 995 Helgøy 8 3.25 16 4 923 Sørfold 20 12.33 39 3 188 Skjervøy 8 4.08 17 4 273 Nordfold 10 5.46 18 3 260 Nordreisa 3 4 3 381 Kjerringøy 4 2.30 7 3 174 Kvænangen 4.19 16 3 735 Leiranger 4 3.06 14 4 600 Fylket 289 158.601 7791 4 912 285 Nr. 10,11 og 12.

ømmeøige i e oske assag i åe

Materialet til flotingsstatistikken er som i de tidligere år vesentlig innhentet fra de enkelte flotingsforeninger. Bare i tilfelle det i et vassdrag ikke er dannet fellesfløtingsforening eller en ikke kan få oppgave på annen måte, blir det innhentet oppgave gjennom lensmannen i vedkommende distrikt. De detaljerte oppgaver over hengsler (lenser) i vassdragene blir tatt med bare hvert femte hr. Sist var de tatt med i oversikten for 1935. Siden 1922 er flotingsstatistikken bygd på oppgavene over mengden av tømmer innmeldt (merkt) t i 1 fløting i vassdragene, mens det tidligere ble brukt oppgaver over f ramfløtt tømmer. Samtidig med endringen i grunnlaget for statistikken ble oversiktstabellen gjort utførligere. Spesialoppgavene for de enkelte vassdrag er derimot kortet sterkt inn. Inter- esserte viser en derfor til de trykte rapporter som foreligger for de storre vassdrag. I det skjemaet som er brukt, er spesifiseringen for stokketallet og kubikk- massen uforandret siden 1937. For de andre oppgaver har en derimot om- arbeidd skjemaet fullstendig. Spørsmålene om lensene (hengslene) og arbeidets begynnelse ved disse er sløyfet og bare tenkt tatt med hvert femte år. De økonomiske spørsmål er helt omarbeidd med tanke på å kunne gi de gjen- nomsnittlige utgifter ved fløtingen, hvorledes disse utgifter fordeler seg og dessuten arbeidstiden i dagsverk (eller timeverk) ved lenseatbeid og ved fløt- ing. Oversiktstabellen over stokketall og kubikkmasse i hvert enkelt vassdrag er uforandret siden 1937. En oppdeling av det innmeldte kvantum til fløting etter treslag er be- svart for så få vassdrag at en foreløpig ikke har villet bearbeide materialet videre i denne retning. For årene 1933-1938 var fløtingskvantummet oppgitt til:

1933 3 332 156 m 3 1936 3 372 237 m' 1934 . . . 4 144 754 » 1937 4 183 960 » 1935 4 022 301 » 1938 . . , . . . 5 630 359 »

I 1939 var det innmeldt 2 222 711 m 3 . Dette kvantum er omtrent bare halvparten av det vanlige. T de senere år er det bare 1932 som har et mindre fløtingskvantum og 1931 som har noe mer enn i 1939. Ellers må en tilbake til årene 1922 og 1923 for å finne tilsvarende små fløtings- mengder: Utsiktene for tømmerfløtingen var stort sett meget gode over hele landet. Sønnafjells ble det meget god tørk av tømmeret så dette var lett- flytende. Våren var jevnt kjølig så vårflommen ble langvarig og ikke særlig stor. I siste del av juli var det i de fleste vassdrag regnflommer som til dels var storre enn vårflommen. Lensearbeidene måtte til dels innstilles noen dager, men ellers voldte det ingen ulemper av betydning. Nordafjells ikk 1940. 286 man en tørkeperiode ut ph sommeren som brakte vannføringen så langt ned som sjelden har vært tilfelle. Flatingskvantumet var imidlertid mindre enn vanlig og alt kom derfor fram uten særlig forsinkelse. Arbeidskonflikter av betydning for tømmerfløtingen forekom ikke i 1939. Det tommerkvantum som ble innmeldt til floting i 1939 fordeler seg slik på de enkelte landsdeler 1 i relative tall: og Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelagen Nord-Norge Riket Oplandene Stokker . 70.587 10.625 0.056 14.965 3.767 100.000 m 3 68.007 14.528 0.094 12 651 4.720 100.000

Gjennomsnittsstørrelsen pr. stokk innmeldt tommer var i 1939 0.133 m 3 mot 0.150 m 3 i 1938. Gjennomsnittet for 1939 er betydelig lavere enn noe tidligere år idet det laveste gjennomsnitt hittil hadde vært 0.149 m 3 pr. stokk. Det er særlige forhold som har virket til denne senkning av gjennom- snittssstørrelsen pr. stokk fløtt tømmer. Ved skrivelse fra Landbruksdepartementet av 31. juli 1938 ble det be- stemt at det for sliperi- og cellulosetømmer skulle brukes folgende klasse- inndeling: 1. klasse 0.150 m" pr. stokk og derover mot før 0.200 m og derover. 2. fra 0.075 til 0.150 m' pr. stokk mot før 0.100 til 0.200 rn". 3. » 0.025 » 0.075 in 3 » » 0.025 » 0.100 m". Denne klasseinndeling er brukt i vassdragene på Østlandet, Oplandene og Sørlandet. Disse distrikter omfatter over 80 pst. av den samlede fløting. Som det framgår av etterfølgende oppgave er det også i disse vassdrag at nedgangen i gjennomsnittsstørrelsen har funnet sted. Landsdelsvis var gjen- nomsnittsstørrelsen i m 3 pr. stokk fløtt tømmer følgende i 1938 og 1939: Østlandet og Sørlandet Vestlandet Trøndelagen Nord-Norge Riket Oplandene 1938 . 0.148 0.201 0.200 0.112 0.156 0.150 1939 . . . 0.129 0.182 0.225 0.113 0.167 0.133

Gjennomsnittsstørrelsen av det flotte tømmer har gått sterkt ned i de siste 50 år. I femåret 1886-1890 var gjennomsnittsstørrelsen av tømmeret 0.240 m 3 pr. stokk, i 1901-1905 0.210 m 3 , i 1916-1920 0.168 m 3 og

1931-1935 0.154 m 3 . Denne nedgang som bl. a. blir bestemt av kappings. måtensom igjen er en følge av betalings- og klasseinndeling, er også i høy grad en følge av treforedlingsindustriens utvikling. Da disse forskjellige år- saker har virket med vekslende styrke fra vassdrag til vassdrag, vil en riktig vurdering av gjennomsnittstallene være vanskelig h gjennomføre. Dette gjelder både sammenlikning mellom de forskjellige landsdeler det samme år og mellom eldre eg nyere oppgaver.

1 Østlandet oo. Oplandene omfatter fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Opland, Buskerud og Vestfold.b Sørlandet omfatter fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Vestlandet omfatter fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Trøndelagen omfatter fylkene Møre o g Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Nord-Norge om- fatter fylkene Nordland, og Finnmark. 287 Nr. 10,11 og 12. ■•■••••■y••IM■■ •■■•'

Etter inndelingen ph skjemaet skulle en kunne regne ut gjennomsnitts- størrelsen pr. stokk vassdragsvis særskilt for skurtommer og sliperi- og cellu- losetømmer m. v. Slik spesifisering mangler dog for svært mange vassdrag og den mangler for alle store vassdrag. Noen inngående bearbeidelse av materialet kan derfor ikke la seg gjøre. Et sammendrag for de vassdrag som har fordelt tømmeret på skurtøm- mer og sliperi- og cellulosetømmer viser at vel tredjeparten av tømmer- mengden er spesifisert. Spesifisering foreligger for noe over 400 000 m 3 skur- tømmer og knapt 400 000 m 3 sliperi- og cellulosetommer. Gjennomsnittet av de spesifiserte oppgaver gir 0.2066 m 3 pr. stokk skurtømmer og 0.0950 m 3 pr. stokk sliperi- og cellulosetømmer m v. mot henholdsvis 0.2082 og 0.1143 for 1.938. Gjennomsnittstallene er sikkert for lave for sliperi- og cellulosetømmer, muligens også for skurtømmer. Årsaken hertil ligger i at Trøndelagsvassdragene som har de laveste gjennomsnittstall, er fullstendigere representert i dette utvalg enn vassdragene i de andre landsdeler. \Ted det endrede skjema ville Byret søke å få oversikt over flaings- utgifter, fordelingen av disse og den medgåtte arbeidstid. Fullstendig for- deling har en for noe over 1.7 mill. m 3 , svarende til ca. 77.5 pst. av det flotte kvantum. Dessuten foreligger det oppgave over de samlede fløtings- utgifter for henimot 400 000 m 3 , så de samlede utgifter foreligger for i alt ca. 95 pst. av tømmerkvantummet. Ph grunnlag av de innkomne oppgaver er de samlede fløtingsutgifter pr. m 3 beregnet til netto kr. 2.188 i gjennomsnitt for alle vassdrag. Det arbeid som kreves ved fløting og lensearbeid er for 1939 beregnet til 0.12 dagsverk pr. I11 3 tømmer. Ved omregning fra timeverk tit dagsverk er det, regnet med 8 timers dag. På grunnlag av de fullstendigere oppgaver lar det seg gjøre å fordele flotingsutgiftene ph undergrupper. Foreløpig finner en imidlertid ikke å kunne offentliggjøre tallene så detaljert. Det usedvanlig lille flotingskvantum i 1939 gjor at de samlede utgifter pr. m 3 i dette år er høyere enn ellers. Dette forhold vil også virke på fordelingen ph de enkelte utgiftsposter. Oppgaver over tverrelvflaing har en ikke fat i den utstrekning at utgiftene til denne er tatt med. Bygging av nye veier, nye og gode lastebiltyper og spredningen av sag- bruksvirksomheten utover i skogdistriktene har ført til store endringer i transportforholdene og har også virket sterkt på forutsetningene for tømmer- fløtingen. Denne er i flere vassdrag helt opphørt. Følgende liste viser hvilke vassdrag det nå ikke lenger blir fløtt i og i hvilket år det ble fløtt siste gang. Disse vassdrag er strøket i oversiktstabellen. • -

1940. 28 S

Nr. 1 c. Buelv 1931 Nr. 50 Tandvikelv 1920 » 5. Ljanselv 1927 » 51 Slordalselv 1934 » 8. Lierelv 1933 » 52 ike lv 1928 » 10. Sandeelv 1934 » 53. Skaugdalselv, Moelv 1925 » 12. Aulielv 1932 » 56. Ingdalselv 1920 » 37a. Sogneelv 1929 » 60. Gula 1928 » 39. Audnedalselv 1929 » 94 Rokelv 1922 » 40. Lyngdalselv 1936 » 100. Drevja 1931 » 43. Driva 1920 » 101 Fusta 1930 » 44. Ulvunda 1937 » 102. Skjerva 1919 » 45. Todalselv 1931 » 113 Lakselv 1924 » 47. Bovra 1938

Spesialoppgaver over fløtingen i 1939 for en del av de større vassdrag. Nr. 2. I II ald en s vassdrag ble det i 1939 innmeldt til fløting 603 854 stokker 63 555 m 3 . Herav er 68 206 stokker = 10 749 M. 3 skurtømmer. Ved de forskjellige steder er det tatt inn følgende mengder fløtt last: Sliperi- og Sa g- cellulose- Props Sum tommer tommer 111 3 m 3 M3 1. Ovenfor Skulerud 3 414 3 414 2. - Tistedal • • • • • • • 377 2 629 3 006 3. I Tistedal og ved Halden . . 10 417 26 336 807 37 560 4. Til m. fl. steder . 5 20 051 20 056

I alt er det således framfløtt 64 036 m 3 tømmer og props. I den trykte beretning er det tatt inn en oppgave over det framflotte kvantum siden 1917. I denne periode er det bare 1932 som har mindre fløting enn 1939, og de fleste år bar 2 h 3 ganger så stort kvantum som i 1939. 1. Fra Østelven er det utskilt ved Skulerud lense 7 266 m 3, hvorav 570 m 3 sagtømmer, 6 687 m 3 sliperi- og cellulosetømmer og 9 m 3 props. 2. Fra Vestelven er det utskilt ved Skulerud lense 2 536 m 3, hvorav 10 M 3 sagtømmer, 2 491 m 3 sliperi- og cellulosetømmer og 35 m 3 props. 3. I vassdraget nedenfor de hovedlenser, som er nevnt under 1 og 2, er framfløtt 50 820 m 3 , hvorav 10 219 m 3 sagtommer, 39 838 m 3 sliperi- og cellulosetømmer og 763 m 3 props. Tømmer over Otteid og Holmgil brygge er regnet med. Ved Otteid ble i alt overført 162 351 stokker ------14 161 m 3, og ved Holmgil brygge ble kjørt over fra Stora Lee 4 790 stokker = 500 m 3. Det er ikke oppgitt hvor mye av dette tømmer er fra svenske skoger. Ved Krogfoss ble det fløtt til Sverige 41 237 stokker ----- 3 414 m 3 . Gjenliggende sokketømmer 1939 er oppgitt til 473 stokker. Hertil kommer 235 stokker gjenliggende i Krokskjølungen. Nr. 3. G1 ommas distrikt. I 1939 ble i alt merket til fellesfløting 5 482 937 stokker = 726 165 m 3 . Privat ble fløtt 53 399 stokker = 12 614 m 3 . Fra Sverige var det med 238 079 stokker = 24 997 m3.

289 Nr.10,11 og 12.

Til Nordflaingen, o: med bivassdrag til Øieren, var det i 1939 innmeldt følgende tømmermengder i de enkelte deler av vassdraget :

Sammendrag vassdragsvis.

m3 Antall stokker 1938 1939 1938 1939

Glomma med bivassdrag ovenfor Rena . • • 175 532 44 825 1 115 468 307 066 Rena med bivassdrag 328 162 101 636 2 235 973 791 931 Glomma med bivassdrag mellom Rena og Flisa 253 734 80 267 1 677 550 573 647 Flisa med bivassdrag" 254 006 104 688 1 911 533 918 574 Glomma m bivassdrag mellom Flisa og Roverud' 227 121 61 040 1 373 664 461 707 —»— » Roverud og Fetsund 172 112 60 107 1 215 327 561 486 Odalsvassdraget 156 388 52 899 I 020 211 403 509 Mjøsvassdraget (inkl. Vorma med bivassdrag) 525 263 205 062 2 940 388 1 351 286 Vassdraget mellom Fetsund og Øieren 2 . . 30 819 13 565 148 610 61 184 Nordflotingen 2 123 1371 724 089 13 638 724 5 430 390 Øieren—Fredrikstad . 85 867 14 690 472 908 105 946 Antall kubikkmeter

Nordflotingen : I årene 1936-1940 henholdsvis 1 262 258 1 627 546 2 123 137 724 089 » 1931-1935 787 467 575 494 1 314 139 1 675 600 1 592 285 » 1926-1930 1 428 511 1 548 606 1 615 111 2 000 301 2 165 260 » 1921-1925 2 631 521 205 497 848 866 1 697 162 1 711 627 » 1916-1920 1 849 008 2 534 419 999 863 1 343 251 895 218

i Svensk tommer medregnet. 2 Inklusive privat fløting.

Da fløtingen sluttet i 1938, lå det i alt igjen i Glomma 488 776 stok- ker. Av dette lå 264 162 stokker igjen i nedre Glomma. Gjenliggende tøm- mer ved avslutningen av fløtingen i 1939 utgjorde i alt 51 433 stokker, hvorav i nedre Glomma 16 965 stokker. Ved Fetsund lense ble det i 1939 gjennomstukket 4 466 104 stokker. Herav var 211 372 stokker inntakslast og 4 254 732 stokker ble sendt videre. Ved lensene ble i alt behandlet: I 1937 1 1938 T 1939 Fåberg 58 320 stkr. 64 209 stkr. 42 104 stkr. Lillehammer • • • 586 416 s 750 412 » 237 899 » Biri 105 913 » 136 588 » 27 016 » Stokke 126 283 » 180 533 » 51 285 » Akersviken 52 188 » 126 523 » — s Viksviken 28 717 » 20 575 » — » Fetsund 8 393 736 » 12 079 499 » 4 466 104 5

Ved Glennetangen lense i nedre Glomma ble det i 1939 sortert og moset 4 744 742 stokker. Det er sjelden stokketallet har vært sa lite som dette år, i alt har det hendt bare 4 ganger mellom 1909 cg 1939. Stokketallet i 1 939 utgjør bare ca. 2/ 3 av gjennomsnittet for perioden 1930-1939 som er 7 030 616 stokker. 1940. 290

Gjennom tunnelen Isnesfjorden —Visterflo er sloppet 2 893 686 stokker. Dette er ca. 75 pst. av gjennomsnittet for tiårsperioden 1930-1939, som er 3 884 840 stokker. Nr. 9. I Dr ammensvass draget antar en etter oppgaver fra Fellesflaningsforeningen og Tømmermålingen, at det i 1939 var innmeldt til fløting 2 787 065 stokker 349 127 111 3 tommer fordelt på folgende distrikter : I Etnas og Dokkas vassdrag 91 253 stkr., Lomsdalselv 71 479 stkr., Bjoneelv 42 191 stkr., ellers 364 365 stkr., Randselv 24 113 stkr., Ådal og Valdres med Urula 868 692 stkr., Soknadal 258 711 stkr., omkr. 130 728 stkr., Snarumselv, Krøderen og Hallingdals- elv 490 953 stkr., Sigdal og Eggedal 228 972 stkr., Drammenselv (Vikersund til Mjøndalen) 61 269 stkr., Bingselv 27 733 stkr. og Eikernvassdraget 126 606 stkr. Etter de av Drammensvassdragets Tømmermåling utførte kontroll- målinger er middeldimensjonen 0.125 m 3 pr. stokk sams tømmer. Fra lensene har en følgende oppgaver: Inntakslast Utgangslast 1. Hadelands Vassbunn . 79 430 stkr. 103 521 stkr. 2. Øvre Molvald hengsle . 236 162 372 5s3 3. Nedre Molvald hengsle . 4. Glesnehengslet . . . 86 963 321 546 5. Bergsjohengslene . . 697 492 695 224 6. Strandhengslet . . — » 7. Stenberg hengsle . 1 795 683 » » Nr. 13. Numedalslågens flotingsvassdrag: a. Innen Øvre Lågen — fra Tunnhøvdfjord til Kongsberg — oppgir Fellesflotningsforeningen at det i 1939 var innmeldt til fløting 211 509 stokker = 28 009 m 3. Av dette var 189 587 stokker =--- 24 783 m 3 sliperi- og cellulosetommer av gran, 7 720 stokker = 1 658 nr 3 skurtømmer av furu og 14 202 stokker -=- 1 568 m 3 sliperi- og cellulosetømmer av furu. Lia hengsle ble bare brukt som attholdshengsle. b. Innen Nedre Lågen -- nedenfor Kongsberg — var det, utenom tom- meret fra Ovre Lågen, etter oppgave fra Fellesflotningsforeningen innmeldt i alt 455 659 stokker -- 69 150 m 3 . Av dette var 71 575 stokker = 16 601 in 3 skurtommer og 384 084 stokker ---- 52 549 m 3 sliperi- og cellulose- tommer. Ved Lågerøen hengsle ble i alt behandlet 732 945 stokker. Nr. 16. I S kiensvassdraget ble det i 1939 innmeldt til fløting

898 005 stokker 157 597 m 3 tommer og 1 710 m 3 ved. Av dette var

575 582 stokker 110 614 m 3 tømmer og 555 m 3 ved innmeldt til felles- floting. Resten var privatfløting. Etter beretningen for fløtingen i Skiensvassdraget 1939 gjengir en føl- gende: a. I Body eller Seljordsvassdraget ble det innmeldt til floting i 1939

2 803 m 3 mot i 1938 15 107 m 3 . Til Gvarv lense ble det i 1939 framfløtt og flåtelagt 16 218 stokker. 291 Nr.10,11 og 12.

b. I Heddøla var det ikke anmeldt tømmer til fløting i 1939. Tøm- meret fra dette distrikt ble i sin helhet kjørt til Notodden, unntagen 4 048 stokker 1 252 m 3 som ble levert direkte i Heggslensa og håndflåtet der. C. I Tinns vassdrag ble det i 1939 innmeldt til fløting 196 134 stokker =37639 m 3 mot 62 841 111 3 i 1938. (1. I Hjukseelv har det ikke vært fløting i 1939. e. I Ulefossvassdraget, Vestvannenes eller Vestfjellenes vassdrag, ble det i 1939 innmeldt til fløting 237 690 stokker = 44 794 m 3 tømmer og 555 m 3 ved. Følgende spesifikasjon viser opptellingen av sams last — stubb og lakter ikke medregnet — ved Ulefossvassdragets forskjellige lenser i m3 : Ved Dalen lense 3 252, Lastein—Hanghommen 3 538, Lårdal 1 231, Hanghommen—Stromstad 1 467, Strømstad—Groa 4 958, Sundkilen 3 110, Sundkilen lense 2 678, Kilen lense 12 776, Groa—Kårstein 940, Karstein— Hogga 781, Hogga—Kjeldal 1 133, Kjeldal—Lunde 214, Skoe lense 6 665, Eikaelven lense 0, Osteråen (utenfor lensa) 116, Lunde—Steinfoss 246, Steinfoss—Vrangfoss 431, Vrangfoss—Eidsfoss 71, Eidsfoss—Ulefoss 1 187. f. I Skiens hovedvassdrag (Nordsjø, Sauereiv og Heddalsvann) ble det framfløtt 120 105 stokker 23 865 m 3, og på strekningen Loveid--Skien ble det framfløtt 1 387 stokker 261 m3 . Utenfor fellesfløtingen var det i Falkumelv innmeldt 225 780 stokker 30 041 111 3 tømmer og 1 155 m 3 ved. Resten av privatfløtingen omfatter 96 643 stokker = 16 942 m 3 tømmer. Nr. 20. I Kragerø — eller Kammerfosselvens — vassdrag ble det i 1939 innmeldt til fløting 144 261 stokker — 22 241 m 3 tømmer fordelt på følgende måte : Tørdalsvassdraget 63 219 stokker 9 404 m 3 , Kjosenvassdraget 25 586 stokker ----- 4 437 m 3 , Krokenvassdraget 11 705 stokker = 1 984 m 3, - vann 34 950 stokker 5 017 m 3 og Hovedelven 8 801 stokker --- 1 399 m 3 . Fra lensene har en følgende oppgaver over det behandlede stokketall :

1937 1938 1939 Borøy lense — 298 827 189 292 • Solumtekst 113 015 286 267 193 042 Stortekst 86 022 222 051 136 245 Kammerfoss 42 497 83 241 65 282

Gjenliggende tømmer da fløtingen sluttet i 1939, er oppgitt til 1 949 stokker. Toke og Hovedelven er dog opptelling ikke foretatt. Nr. 27. I det Ar endalsk e — eller Nidelvs — vassdrag ble i 1939 innmeldt til fløting 291 681 stokker = 53 878 m 3 tømmer. Dette fordeler seg slik ph distriktene: Fyresdal 65 452 stokker 13 398 m 3, Skafså (Mo) 4 398 stokker = 926 m 3, Vrådal (Kviteseid), Nisse- dal og Treungen 88 324 stokker ----- 16 385 m 3, Åmli 76 434 stokker 1940. 292

13 724 m 3 , Gjøvdal 20 893 stokker 3 518 m 3, Froland 34 606 stokker — 5 443 m 3, Øyestad 1 574 stokker ---,--- 484 m 3. Fra 1938 lå det igjen 51 805 stokker. I 1939 ble det liggende igjen 4 637 stokker. Ved Messel bom er det i alt behandlet 352 293 stokker. Herav ble 247 145 sendt videre. Ved Asdal bom er tatt inn 353 867 stokker. Nr. 61. I Nea (Nidelv) ble innmeldt til fløting i 1939 348 947 stokker 39 784 m 3 . Herav til hovedvassdraget 198 273 stokker 22 324 m 3, Garbergelv 12 926 stokker -= 1 424 m 3, Gulsetelv 28 564 stokker 3 418 m 3 og Selbusjøen 109 184 stokker 12 618 m 3 . Nr. 76. Snåsa med 0 g n a. Fra Snåsa mangler det oppgaver Fra Ogna er det oppgitt som innmeldt til fløting i 1939 46 690 stokker 5 509 m 3 tømmer. Dette fordeler seg således: Rokta 4 339 stokker = 850 m 3, Lauva 2 702 stokker = 254 m 3, Møytla 2 677 stokker = 180 m 3 og Ogna 36 972 stokker 4 225 m 3 . Nr. 91. I Namsen ble til fløting i 1939 innmeldt 778 511 stokker = 88 324 m 3 . Herav til fellesfløting i Namsen 749 546 stokker = 85 287 m 3, og i Meosen 8 902 stokker =----- 889 m 3 . Tømmer innmeldt til felles- fløting i Namsen fordeler seg med 45 642 m 3 ph hovedvassdraget, 24 825 m 3 ph Sandøla ; 2 869 m 3 på Nordåen og 11 951 m 3 på Søråen. Nr. 115. Pasvikel v. I 1939 ble innmeldt til fløting 273 882 stok- ker 62 500 m 3 tømmer. Av dette var 36 598 stokker 9 998 m 3 fra norske skoger og resten fra Finnland. Dessuten ble det på finsk side flott 49 750 stokker = 11 000 in tømmer. Disse mengder er ikke tatt med i tabellen.

293 Nr. 10, 11 og 12.

Oversikt over alle hovedvassdragene.

Innmeldt til fløting 1939 Gjennom- Fast mål i m 3 Ved 1938 snitt Hovedvassdrag Stokker Av dette: og kubb 1931-35 i alt sliperi- og I alt skur- m 3 celluloselast m3 tømmer m. v.

1 Grensevassdrag: a. Trysilelv (Klara) . . 438 345 • 44 481 193 615 120 422 b. Töckfors 113 023 • 8 820 39 546 11 725 d. Børja 30 963 3 443 2 752 691 4 048 380 e. Vingers (Mokern m. fl ) 238 533 3 23 101 8 033 15 068 31 613 30 022 f. Rotna og Røgden . 169 533 4 12 336 3 753 8 583 36 439 18 873 g. Vurusjø h. Ljørja 197 911 • 18 231 5 212 13 019 - 25 749 10 217 i. — 70 456 • 8 857 2 516 6 341, 13 672 4 174 k. Murusjo (Nordli) . t',0 973 8 719 - 19 143 2 446 2 Haldens . 603 854 5 63 555 10 749 52 806 - 213 437 136 904 Enningdalselv 5 040 820 820 - 502 652 3 Glomma 5 536 336 • 738 779 - 2 209 004 1 229 227 4 Mossevassdrag 1 200 157 157 - 500 4 185 6 Nordmarkens 164 740 37 417 25 986 11 431 72 43 167 39 086 7 Sørkedalens 179 002 84 131 24 968 9 163 - 39 681 32 024 9 Drammensvassdrag 2 787 065 349l27 - 1 230 449 571 312 11 Bremsa og Grytja 21 354 2 453 2 4531 - i1104 3 740 13 Numedalslågen 667 168 97 159 18 259 78 9001 - 203 225 130 805 14 Farrisvann. 564 962 72 757 38 459 34 298 - 92 761 73 524 15 Hallevann 16 289 2 930 1 430 1 0001 4 300 2 152 16 Skiensvassdrag . 898 005 157 597 - 1 710 321 340 202 457 17 Herrevassdrag 84 075 14 944, 7 178 7 76-6; 245 24 096 20 716 18 Bjerkeset . Oppgave mangler 3 258 1 786 19 Fossingvassdrag 10 007 1 627 - 1627j - 5 350 1 399 20 Kragerøvassdrag . . . 144 261 22 241 6 764 15477' - 60 730 28 247 21 Gjerstad og Søndeled . 61 686 12 143 31i8 9 025 12 430 13 537

22 Vegårshei 60 843 11142 386, 10 756 25 560 13 012 23 Givingelv 105 24 Krokvågbekk - 706 33 Vennevatnvassdrag - 291 251 25 Molandsvann, østre . . . 10 503 2 475 2 475 - 1 615 1 590 26 Longumvann med Salterød 240 71 71 - 128 192 27 Arendals vassdrag . . 291 681 53 878 - 153 904 84 967 28 Holdalsbekk 363 29 Bjeakosvassdrag 1 057 30 Urå, 5 825 1 455 150 1 305 1 446 1 256 31 Stikkselv og Kalvildelv 3 960 732 5 365 2 734 32 Sangereidelv 348 38 38 24 33 Fjelidalselv 588 80 41 39 251 495 392 34 Ostre Vallesverbekk 217 35 Isefjeerbekk ico 80 184 36 Tovdalselv 95 521 21 535- 15 378 6 157 - 61 685 36 594 37 Otra 85 403 19 376 10 239 9 137 60 340 27 073 38 Mandalselv 13 653 3 064 7 096 7 210

Alt til Sverige. 2 Alt til Sverige, men delvis tilbake over Otteid. Av dette 5 783 in 3 svensk tømmer. Alt til Sverige. 4 Til Sverige fløtt i Rotna 4 117 m 3 og i Røgdelven 86 007 stokker er ca. 5 420 m 3 . 5 Til Sverige ved Krogfoss 3 414 m 3 . Fra Sverige ved Otteid 14 161 in 3 og ved Holmgil 500 m3. 6 Av dette fra Sverige 24 997 m3.,

1940. 294

Oversikt over alle hovedvassdragene (forts.).

Innmeldt til fluting 1939

Fast mål i m 3 Gjennom- 1938 snitt Hovedvassdrag Stokker Av dette: Ved m3 1931-35 i alt sliperi- og og kubb I alt Tri3 skur- celluloselast m3 tommer m. v.

41 Suldalslagen 5 000 1 250 1 250 355 706 42 Vosseelv 4 276 837 837 882 553 46 Surna 6 200 1 200 1 200 1 450 1 079 48 Søaelv 360 120 120 1 000 310 Fjelna Rusteelv 460 49 Bergselv, Haga og elv, Snildalselv 7 200 3 000 3 000 3 300 211 54 Rødsjøelv og Nordelv. . . 32 126 55 Fisdalselv og Osaelv 64 207 57 Orkla 6 744 4 757 58 Børsa 1 950 59 Vigda 4 120 5 933 61 Nea 348 947 39 784 32 791 22 166 62 Homla 38 345 4 080 2 839 1 241 10 050 5 410 63 Sørdalselv 72 Arnevikelv 350 64 Stordalselv 1 100 276 65 Norreelv 64 42 66 Norddalsel 12 000 1 800 1 800 800 911 67 Oldenelv 33 642 5 392 5 392 8 200 985 68 Bredoselv 12 442 1 168 993 175 257 717 2 539 69 Steinsdalselv 1 500 564 70 Storelv ell. Hofstaddalselv 46 71 Stjørdalselv 178 068 17 481 9 794 7 687 22 595 13 535 Skogn og 72Asens vassdrag 10 200 1 131 1 503 1 262 73 Levangerelv 3 000 423 555 74 Verdalselv 272 524 27 156 17 837 9 319 28 938 21 667 75 Figga 8 500 1 053 803 5 647 76 Snåsa med Ogna 46 690 5 509 3 850, 1 659 65 300 49 990 77 Molleelv 8 082 877 545 332 635 1 780 78 Follaelv - -1 - 4 614 7 400 79 Voldselv og Moldelv Oppgave mangler 2 836 493 80 Mossa og Kaldalselv 28 801; 5I15 2 0001 3 115 4 412 3 245 81 Tangstadelv og Rautindelv, Oppgave mangler 365 413 82 Oplandselv (Jossundelv). 9 1021 1 207 852 355 2 400 2 165 Skjeldå og Østerelva 51 83 Salsvann 67 926 7 334 4 826 2 508 7 627 8 865 84 Statlandselv 840 175 175 838 260 85 Argårdselv 153 299 17 101 11 085 6 016 13 585 23 231 86 Olsengelv 11 767 1 230 742 488 1 101 901 87 Aursunna 108 088 12 395 7 996; 4 399 10 854 8 973 88 Bogna (Bonga) 94 783 10 817 7 146 3 671 15 519 10 367 89 Seevikelv 92 90 Vetterhuselv 3 933 416 265 151 996 272 91 Namsen 778 511 88 324 56 172 32 152 105 432 89 322 92 Oploelv 27 963 2 928 1 897 1 031 4 663 1 515 93 Kongsmoelv Foldalselv) 27 257 2 059 1 642 417 4 491 2 619 Bjørk 28 000 3 914 1 584 2 330 95 Aelv 31 484 3 629 2 506 1 123 3 464 644 96 Terråkelv 3 376 369 252 117 215 150

Gjelder bare Ogna. Oppgave for Snåsa mangler.

295 Nr. 10,11 og 12.

Oversikt over alle hovedvassdragene (forts.).

Innmeldt til fløting i 1939 Gjennom. Fast mål i m3 1938 snitt Ved Hovedvassdrag Stokker Av dette 1931-35 ts) og kubb m3 i alt super!- og I alt 3 skur- celluloselast m3 m tommer m. v.

97 Urvolleelv 6 566 662 463 199 401 354 98 Eideelv 34 199 3 149 2 026 1 123 1 542 305 99 Sausvassdraget (Velfjord) 1 096 *880 Nepåsvassdraget (Velfjord) 103 Vefsna 228 954 24 019 17 143 6 876 33 148 17 379 104 Bjerkaelv 500 120 120 - 152 105 Rosa 17 320 3 464 3 464 4 457 3 286 106 Ranaelv 11 119 2 471 2 471 3 555 1 852 107 Beiarelv 32 56 860 108 Saltdalselv - 1 188 109 Målselv 5 347 1 254 1 254 1 378 1 545 110 Reisaelv 2 872 1 167 2 150 2 020 111 Nordbottenelv - 259 112 Altaelv 93 30 30 26 25 114 Tanaelv 10 586 1 906 1 543 363 650 1 761 1 416 115 Pasvikelv 2 273 882 2 ca. 62 500 ca.62500 49 520 41 288 Sum: 16 625 390 2 219 1871 3 524 5630359 3 250 327

Trær. 2 Av dette 237 882 stokker ca. 32 500 m 3 fra Finnland. Dessuten ble det i Pas- vikelv flat 49 750 stokker = ca. 11 000 na3 tømmer av finsk virke til finske eiere. * Gjennom- snitt 1933-35.

Tommer og smålast Ved I alt Sammendrag Stokker m3 m3 m.3 1 9 3 9 : I. Østlandet og Oplandene (nr.la—h,2-15) 11 735 318 1 509 197 72 1 509 269 II. Sørlandet (nr. 16-40) 1 766 599 322 398 2 366 324 764 III. Vestlandet (nr. 41-42) 9 276 2 087 - 2 087 IV. Trondelagen (nr. 1 i—k, 43 2--94) 2 487 899 280 765 404 281 169 V. Nord-Norge (nr. 95-115) 626 298 104 740 682 105 422 Riket 1939 T6 625 390 2 219 187 3 524 2 222 711 » 1938 37 335 679 5 608 716 21 643 5 630 359 » 1937 27 906 408 4 169 061 14 899 4 183 960 » 1936 21 692 274 3 361 100 11 137 3 372 237 1931-1935 i årlig gjennomsnitt 20 892 751 3 236 968 13 359 3 250 327 1926-1930 —»— 28 454 965 4 571 703 46 137 4 617 840 » 1921-1925 —»— 23 952 030 - 4 075 829 » 1916-1920 —»— 29 520 624 - 4 954 814 » 1911-1915 —»— 26 300 412 - 4 515 037 » 1906-1910 —»— 27 317 352 - 4 955 269 » 1901-1905 —9- 23 152 140 - 4 865 830 s 1896-1900 —»— 20 059 200 - 4 463 000 » 1891-1895 14 316 000 - 3 472 000 1886-1890 13 572 000 - 3 260 000 I gjennomsnitt årlig for 50-års perioden 1886-1935 22 753 747 - 4 242 995 1940. 296

åekassee o oukee og iskee 0 ui 40

Tidligere oppgaver finnes trykt i folgende hefter av Statistiske Meddelelser: For 30. juni 1935 (med oversikt) i nr. 7 og 8 for 1935, side 427. For 31. desember 1935 i nr. 1 og 2 for 1936, side 51. For 30. juni 1936 (med oversikt) i nr. 9 og 10 for 1936, side 403. For 31. desember 1936 i nr. 1 og 2 for 1937, side 92. For 30. juni 1937 i nr. 7 og 8 for 1937, side 348. For 31. desember 1937 i nr. 1 og 2 for 1938, side 64. For 30. juni 1938 i nr. 9 for 1938, side 409. For 30. juni 1939 i nr. 9 for 1939, side 438. Lånekassen f or jordbrukere. Etter tabellen på neste side er antallet av lånsøkere nå kommet opp i 15 415. De har gitt inn i alt 18 218 søknader. Av disse er 2 783 under behandling. 51 er utgått og 298 over- fort til lånekassen for fiskere. Av resten, 15 086, er 14 223 innvilget og 863 avslått av styret. En fordeling av lånene etter formålet vil finnes i note 2 og 3 til ta- bellen. Av hele det utbetalte beløp, 33 937 498 kr., er 20 876 123 kr. gått til innfrielse av pantegjeld, 4 852 997 kr. til innfrielse av løsgjeld, 1 539 627 kr. til betaling av renter og 6 668 751 kr. til anskaffelse av driftsmidler m. V. De belånte eiendommer hadde en matrikkelskyld på i alt 29 421 mark og en takstverdi på i alt 128.1 mill. kr. Dette svarer til 5 pst. av jord- verdien i landet (500 700 mark) med en beregnet salgsverdi på 2 569 mill. kr.' Ved gjeldsordningene er hele gjelden redusert med 66 154 450 kr., fra 193 299 810 kr. til 127 145 360 kr. Pantegjelden er redusert med 32 520 810 kr., fra 158 373 540 kr. til 125 852 730 kr. Den gjennomsnittlige pantegjeldsprosent er forminsket fra 123.6 til 98.2. Det samlede gjeldsned- slag var ca. 72 mill. kr. og pantegjeldsnedslaget ca. 38 mill. Lån i offentlige kasser hadde 7 351 av de belånte eiendommer. Deres takstverdi var i alt 99 333 740 kr. Den gjenstående pantegjeld til de offent- lige kasser var 53 670 090 kr. Av gjeldsordningslånene (22 908 548 kr.) er 959 548 kr. innfridd og 122 229 kr. overført til overtatte panter. Av konverteringslånene (10 200 044 kr.) er 995 245 kr. innfridd, og av husreparasjonslån (374 500 kr.) er 2 942 kr. innfridd. Det er tapt 28 729 kr. ph utlånsvirksomheten. Lånekassen for fisker e. Det utbetalte beløp er kommet opp i nær 5 mill. kr. Tredjeparten faller på Møre og Romsdal fylke. I note 4 til tabellen vil en finne lånene fordelt etter formål. Gjelden før ordningen var 14 926 545 kr., gjelden etter ordningen 9 623 890 kr. Hele takstverdien av de pantsatte fartøyer og faste eiendommer er litt storre, 10 152 990 kr. (fartøyer 4 809 645 kr., faste eiendommer 5 343 345 kr.). Takstverdien av pantsatte redskaper var 2 465 525 kr. Gjeldsnedslagene var tilsammen 7 087 970 kr.

Etter skyldmarkens gjennomsnittlige salgsverdi i årene 1935-1939. 297 Nr. 10,11 og 12.

Jordbrukernes lånekasse. ,

Antall Bevilgede lån Utbetalte lån Fylker Ian- søkere Antall Belo') Antall Beløp Kr. Kr. Østfold 422 387 1 789 200 354 1 683 725 Akershus 608 479 2 184 800 412 2 002 640 Hedmark 2 914 2 653 6 506 256 2 274 5 791 217 Opland 1 944 2 028 6 558 735 1 759 5 976 593 Buskerud 955 992 4 104 425 874 3 649 817 Vestfold 466 431 1 735 100 389 1 629 875 Telemark 1 493 1 589 3 822 800 1 328 3 423 169 Aust-Agder 475 506 1 762 125 462 1 658 485 Vest-Agder 219 196 603 900 177 564 100 Rogaland 409 357 1 135 500 328 1 069 275 Hordaland 331 278 531 100 232 447 110 Sogn og Fjordane 483 436 1 052 791 318 815 292 More og Romsdal 1 052 1 056 1 829 381 867 1 517 375 Sør-TroLdelag 710 705 1 603 800 602 1 408 818 Nord-Trøndelag 815 705 1 410 660 601 1 227 105 Nordland 1 406 983 1 064 466 701 770 893 Troms 629 420 413 371 266 290 609 Finnmark 84 22 16i00 17 11 400

Riket 33/6 1940 15 415 14 223 38 124 510 11 961 33 937 498 » » 1939 14 920 13 785 37 069 010 10 935 31 817 458 » » 1938 13 497 12 231 33 794 950 9 368 28 117 018

Fiskernes lånekasse. ,

Bevilgede lån Utbetalte lån 4 Fylker Antall søknader Antall Beløp Antall Beløp Kr. Kr. Østfold 11 6 12 400 6 11 800 Akershus 1 1 1 200 1 1 200 Buskerud 1 1 700 Vestfold 1 Telemark 10 9 18 600 6 14 600 Aust-Agder 3 3 14 400 3 14 400 Vest-Agder 16 14 38 600 13 36 200 Rogaland 62 46 150 700 42 126 900 Hordaland 210 124 408 600 101 311 832 Sogn og Fjordane 148 92 246 200 51 134 575 Møre og Romsdal 812 594 2 007 300 497 1 663 568 Sør-Trøndelag 296 205 505 100 144 371 485 Nord-Trøndelag 154 104 154 400 77 115 100 Nordland 1 494 1 108 2 007 700 753 1 354 414 Troms 591 379 961 600 228 700 500 Finnmark 140 81 171 400 46 119 200

Riket "/6 1940 3 950 2 767 6 698 900 1 968 4 975 774 » 1939 3 781 2 661 6 458 400 1 701 4 433 175 » » 1938 3 108 2 157 5 461 700 1 155 3 102 100

Virksomheten pr. "/6 1940 etter lovene av 29. juni 1934 m. v. 2 Herav tit gjeldsordning 9 643 lån med et samlet beløp på kr. 25 243 759, til konvertering 3 560 og kr. 11 401 051, etter I. § 11 s. pkt. 966 og kr. 1 416 300 og etter 1. § 35 4.1. 54 og kr. 63 400. 3 Herav til akkord 5 651 lån med et samlet beløp kr. 16 083 654, til gjenkjøp 2 614 og kr. 6 773 839, til konvertering 3 077 og kr. 10 200 044, etter 1. § 11 s. pkt. 582 og kr. 830 100 og etter 1. § 35 4. 1. 37 og kr. 49 861. 4 Herav 1 738 Ihn på far -toy og eiendom med et samlet beløp kr. 4 630 374, lån på redskaper 113 og kr. 194 000 og lån etter § 11 s. p. 117 og kr. 151 400. — Kr. 2 290 909 er gått til innfrielse av pantegjeld, kr. 821 792 til innfrielse av losgjeld, kr. 41 387 til betaling av renter, kr. 753 701 til kjøp av redskaper og driftsmidler, og kr. 1 067 985 til reparasjon av skrog, motor og hus. •▪•▪

1940. 298

Oeomyeiee Antall' Alle forvaltede eller kontrollerte midler umyndige pr. 31-12-1939 med midler som ikke er Fylker for andre for offent- regnet med i for umyndige privat- lige legater tilsammen' verdioppga- personer og fond vene (I. 22-4- 27 nr. 3 § 63) Bygder. Kr. Kr. Kr. Kr. Østfold 29 3 303 600 367 595 30 100 3 701 295 391 Akershus 30 18 641 141 5 085 130 804 591 24 530 862 154 Hedmark 30 5 056 589 952 764 87 068 6 096 421 268 Opland 35 3 269 223 853 010 94 511 4 216 744 142 Buskerud 24 3 548 456 26 367 - 3 574 823 337 Vestfold 19 2 692 661 61 722 120 000 2 874 383 151 Telemark 25 3 522 046 99 774 78 437 3 700 257 175 Aust-Agder ...... 31 1 966 912 18 824 - 1 985 736 61 Vest-Agder 37 1 887 677 63 081 41 001 1 991 759 268 Rogaland 48 1 961 133 58 347 2 053 2 021 533 341 Hordaland 55 2 673 946 121 152 41 930 2 837 028 897 Sogn og Fjordane. 38 2 026 978 16 626 25 279 2 068 883 208 Møre og Romsdal 65 1 531 736 50 469 15 167 1 597 372 117 Sør-Trøndelag .. . . 55 1 939 439 29 868 - 1 969 307 232 Nord-Trøndelag . . . 45 1 303 374 90 157 - 1 393 531 190 Nordland 63 1 079 121 29 073 - 1 108 194 444 Troms 33 578 973 13 853 294 593 120 910 Finnmark 20 266 911 1 232 16 632 284 775 59 1 1939 . . . . 682 57 249 916 7 939 044 1 357 063 66 546 023 5 345 I 1938 . • • • 682 57 999 690 7 491 237 1 274 941 66 765 868 5 336 Bygder i 1937 . . . . 682 59 593 536 7 278 381 1 099 211 67 971 128 5 639 1936177 . . . . 682 59 438 7 637 786 608 309 67 684 272 6 118 1935 . . . . 682 62 074 214 6 545 086 534 551 69 153 851 6 340 B y e r. Østfold 4 2 356 472 658 290 - 3 014 762 61 Akershus 3 196 293 10 030 206 323 Oslo 1 16 790 295 30 414 194 40 064 497 87 268 986 64 Hedmark 2 358 554 55 282 50 466 464 302 12 Opland 2 1 096 220 62 614 1 851 1 160 685 17 Buskerud 3 2 278 613 1 227 258 9 936 301 13 442 172 Vestfold 7 1 170 824 90 077 - 1 260 901 7 Telemark 7 1 042 844 41 939 62 291 1 147 074 50 Aust-Agder 5 826 715 245 014 - 1 071 729 12 Vest-Agder 4 899 792 30 606 930 398 31 Rogaland 7 3 490 041 88 100 439 187 4 017 328 177 Bergen 1 6 063 460 5 000 000 14 397 386 25 460 846 74 Sogn og Fjordane. 1 767 942 1 709 More og Romsdal. 3 1 256 493 224 752 - 1 481 245 Sør-Trøndelag .. • • 1 1 634 913 593 169 103 763 2 331 845 170 Nord-Trøndelag . • • 3 96 112 36 832 - 132 944 22 Nordland 6 388 656 - 388 656 26 Troms 2 341 479 13 329 6 404 361 212 4 Finnmark 3 103 117 - 103 117 1939 65 40 391 660 38 751 792 65 102 782 144 246 234 727 Byer 91 193387 . - . 65 3 42 478 065 37 180 339 63 863 350 '143 521 754 925 .65 44 130 143 36 518 603 61 036 781 141 685 527 1 173 1936 . 65 42 859 243 38 354 215 59 906 840 141 120 298 1 278 1935 . • •. • 65 45 193 947 38 008 936 58 092 537 141 295 420 1 327 1 1939747. . . 97 641 576 46 690 836 66 459 845 210 792 257 6 072 1938. . . . 747 3 100 477 755 44 671 576 65 138 291 3 210 287 622 6 261 Riket 1937 ..• 747 103 723 679 43 796 984 62 135 992 209 656 655 6 812 1936 . . . . 747 102 297 420 45 992 001 60 515 149 208 804 570 7 396 1935• • • • I 747 107 268 161 44 554 022 58 627 088 210 449 271 7 667 Verdioppgavene omfatter hvert ar enkelte midler som ikke forvaltes av overformyn- deriene (1. 22-4-27 nr. 3 § 63). 2 For Mosjøen by og 20 herreder har en satt inn tallene for orrige år (i alt kr. 902 805) idet oppgave mangler for 1939. 3 Rettet oppgave fra Kristiansand.

299 Nr. 10, 11 og 12.

ukkeskasoseese i kaa 40

Byer Byer Byene Samme nied uten Bygdene Byene uten Oslo uten br.vins- br.vins- Oslo Oslo omsetn. omsetn.

1 1940.096 3. kv. .. 8 619 5 018 3 601 6 963 3 362 1 656 • — 2. » 1 803 7 429 3 882 3 547 6 380 2 833 1 049 — 1. » 2 . • • 958 6 757 3 980 2 777 5 681 2 901 1 076 1939. 4. 1 114 9 166 5 271 3 895 7 739 3 844 1 427 3. » 1 652 8 198 4 700 3 498 6 803 3 305 1 395 - 2. • • 1 510 7 943 4 566 3 377 6 500 3 123 1 443 1. » • • 1 138 7 123 3 838 3 285 5 880 2 595 1 243 1938. 4. » • • 1 411 8 201 4 581 3 620 6 757 3 137 1 444 — 3. 385 8 211 4 755 3 456 6 863 3 407 1 348

1940 1939 1940 1939 3. kv. 2. kv. 3. kv. 3. kv. 2. kv. 3. kv

B y e r. Egersund 14 12 6 Halden 38 56 43 Sandnes 95 17 10 . 54 43 108 Stavanger 692 283 377 *Fredrikstad 177 154 216 Skudeneshavn 2 1 *Moss 61 61 155 Kopervik 6 2 1 Son - - 4 Haugesund 49 85 62 Hølen 1 *Bergen 649 893 830 Hvitsten - - Flom 4 Drøbak 9 8 9 Ålesund 75 53 50 *Oslo 3 601 3 547 3 498 Molde 2 2 *Hamar 59 45 65 Kristiansund 38 28 78 Kongsvinger 64 18 20 *Trondheim 1 316 794 582 Lillehammer 39 26 24 Levanger 4 8 5 *Gjøvik 51 27 38 Steinkjer 9 4 7 Hønefoss 20 17 25 Namsos 1 1 5 *Drammen 189 203 254 Brønnøysund Holmsbu - - - Mosjøen 14 11 *Kongsberg 23 34 65 Mo 7 2 Svelvik 2 3 5 *Bodo 30 12 36 Holmestrand 27 9 10 *Narvik 8 52 132 *Horten 56 36 60 Svolvær 1 11 4 Åsgårdstrand 4 6 9 Harstad 9 8 28 *Tønsberg 100 133 225 *Tromso 166 56 81 Sandefjord 26 25 56 Hammerfest 11 10 22 *Larvik 25 52 64 Vadsø 3 5 Kragerø 3 10 13 Vardø 5 2 12 Langesund 2 1 10 Byene 8 619 7 429 8 198 Stathelle 1 2 Brevik 2 7 5 Bygdegrupper. Porsgrunn 78 98 87 Skien 97 97 139 Østfold 62 87 146 Notodden 19 14 23 Vestfold 40 23 66 Risør 11 4 19 Aker—Follo 253 224 297 Tvedestrand - 7 Rest Akershus 165 144 190 *Arendal 127 162 145 Hedmark, Opland 116 72 229 Grimstad 17 25 20 Buskerud 48 23 69 Lillesand 7 4 6 Telemark 40 27 100 *Kristiansand 325 119 357 Aust-Agder-Rogaland 111 50 121 Mandal 94 33 33 Hordaland—Møre . . 122 63 203 Farsund 1 1 4 Trøndelag 54 21 63 Flekkefjord 5 12 28 Nord-Norge ...... 85 69 168 Sogndal - - - Bygdene 1 096 803 1 652 * Betyr at byen har (lovlig) brennevinssalg. Oppgave mangler for Østerdal (unntatt juni). Her er satt inn tallene for 2. kvartal 1939. 2 Oppgave mangler for Østerdal og Vardø landdistrikter og Vardo by. Her er satt inn tallene for 1. kvartal 1939. 1940. 300

Aeismakee i 2 og kaa 40 På grunn av de nye bestemmelser om registrering som loven om ar- beidsledighetstrygd innførte, ble også arbeidskontorenes gamle skjemaer f or- andret fra januar 1940. De tidligere månedsrapporter og situasjonsrapporter ble slått sammen til én oppgave. De gamle månedsrapporter ga oppgaver over ledige arbeidere (tilfelle av ledighet), ledige plasser, ansatte arbeidere og besatte plasser. De nye månedsmeldinger gir ledige personer (altså hver ledig telles nå bare en gang, mot før hver gang han søkte påny i månedens løp), ledige plasser og besatte plasser og som tilleggsopplysninger ledige med hjemstavnsrett og personer som i månedens løp har fått arbeid gjennom kontoret. Dessuten er i skjemaets forspalte innført en helt ny yrkes- og næringsgruppering. Prinsippet kontorene skal gå etter ved grupperingen er også endret. Før grupperte en etter «det erverv som ansøkeren utelukkende eller hovedsakelig har vært sysselsatt i», nå etter «hvor arbeidssøkeren sist har hatt varig ordinært arbeid og hvilket yrke han eller hun der hadde», altså etter prinsippet hvilken næring vedkommende kommer fra. Disse for- andringer gjør det umulig helt å kunne jevnføre ledighetstallene etter det gamle og det nye system. Men ved oppstillingen av tabellene er det tatt sikte på å gjøre en slik jevnføring iallfall delvis mulig. I flere tabeller må det vesentlig bli tallenes bevegelse og ikke tallenes høyde som kan jevnføres. Som alminnelige oversiktstall bruktes før situasjonsrapportenes tall for overskuddet av arbeidssøkende menn og kvinner pr. 15. hver måned. Til jevnføring med de nye tall for arbeidssøkende menn og kvinner ved måne- dens utgang er satt opp situasjonsrapportenes tall for arbeidssøkende pr. 15. hver måned : Tabell 1. Arbeidssøkende menn og kvinner Etter situasjonsrapportene pr. 15. hver mnd. 1940 Etter de nye 1936 1937 1938 1939 mnd.smeldinger pr. siste

Januar . • • 40 657 36 060 33 942 35 046 29 924 Februar • • 40 858 35 370 36 387 35 664 29 159 Mars 40 730 34 357 35 685 34 671 (29 100) April 38 906 33 801 32 173 32 510 (34 200) Mai 32 121 28 037 27 544 27 031 (41 250) Juni 27 291 23 842 24 658 22 553 (37 200) Juli 23 106 20 080 21 659 19 158 (31 300) August . 24 651 21 627 22 574 19 711 (25 900) September 29 295 27 091 27 656 24 438 (22 SOO) Oktober . 32 079 30 207 31 057 27 480 November 35 681 33 113 34 591 30 248 Desember . 36 914 34 982 35 627 30 500

Årsgjennomsnitt 33 517 29 881 30 296 28 251

Tallene fra mars til september er beregnede og avrundede. Jevnfør- bare oppgaver for februar—mars, mars—april, april—mai, juni-

301 Nr. 10, 11 og 12 juli, juli-august og august-september var det fra henholdsvis 33, 27, 32, 35, 41, 42 og 45 kontorer.' En har da gått ut fra det fullstendige februartall og beregnet videre fram idet en er gått ut fra samme bevegelse i totaltal- lene som i de kontorer som har gitt oppgaver. Fra april ligger tallene høyere i 1940 enn i 1939. Differansen var liten i april, men svært stor i mai og juni. I juli og særlig i august var den betydelig mindre. Septembertallet lå lavere i. 1940 enn i 1939. Ved bearbeidelsen av de enkelte arbeidskontorers månedsmeldinger har en brukt en annen framgangsmåte til supplering av tallene enn for de totale oversiktstall. Fra mars mangler oppgaver fra Narvik, Harstad og Tromsø. For disse byer er februartallene brukt for månedene mars til juni, for Tromsø til september. Foruten disse manglet oppgaver fra Elverum, Rena og Molde for april, fra Kristiansund og Namsos for april og mai og fra Mo i Rana og Bodø for april, mai og juni, for Bodø manglet også for juli. Marstallene ble for alle disse brukt for de manglende måneder da noen slags beregninger over arbeidsledighetens sannsynlige omfang på disse steder ikke lot seg foreta. 2 Arbeidskontorenes månedsmeldinger viser følgende hovedtall over arbeids- formidlingen for menn i første halvår 1940 og 1939: Tabell 2. 1940. Etter de nye månedsmeldinger 1939. Etter de gamle månedsmeldinger Arbeids- Arb.søk. Arb.søk. Arb.søk. Arb . søk. Arbeids- søkende Ledige pr. 100 Ledige ved mnds. pr. 100 ved ninds. søkende ledigeg utgang ledige (per - plasser utgang (tilfelle) plasser soner) plasser (beregnet)' plasser

Januar . . 34 888 6 428 25 883 543 38 680 4 748 34 258 815 Februar . . 34 093 . 6 040 25 363 564 36 629 3 616 33 429 1 013 Mars . . . . 34 035 5 864 25 383 580 36 763 4 996 32 551 736 April . . . 37 795 5 077 27 364 744 35 339 6 747 29 553 524 Mai 44 950 4 831 32 062 930 30 278 6 406 24 701 473 Juni 44 182 6 559 29 381 674 26 855 6 730 21 079 399 Juli 43 693 8 974 24 398 487 23 766 5 673 19 008 419 August . . 36 258 11 011 18 866 329 24 550 5 180 20 238 474 Sept.. .. . 29 677 10 530 16 075 282 31 580 7 948 24 999 397 Pst. oppg. (+) eller nedg. (4-): Jan -febr. ± 2.3 -:- 6.0 -:- 2.0 + 3.9 --':-- 5.3 -:- 23.8 -± 2.4 + 24.2 Feb.-mars --L- 0.2 ± 2.9 + 0.1 + 2.8 + 0.4 + 38.2 ±2.6 ± 27.2 Mars-april -1-. 11.0 -H 13.4 + 7.8 + 28.3 -:- 3.9 + 35.0 -i- 9.2 ± 28.S April-mai + 18.9 -i-- 4.8 + 17.2 + 25.0 --:- 14.3 -± 5.1 ± 16.4 ± 9.7 Mai-juni. ± 1.7 +35.8 ± 8.4 ±27.5 ±11.3 + 5.1 ±14.7 ±15.€ Juni-juli -H 1.1 H- 36.8 ± 17.0 ± 27.7 ± 11.5 ±. 15.7 ± 9.8 + 5.0 Juli-aug. ± 17.0 H- 22.7 -:- 22.7 .± 32.4 --F 3.3 --:- 8.7 + 6.5 -I- 13.1 aug.-sek H- 18.2 ± 4.4 ± 14.8 ± 14.3, + 28.6 + 53.4 + 23.5 --:- 16.2 Jan.-sept. ± 14.9 + 63.8 ± 37.9 ± 48.11 18.41 67.41 ± 27.01 ± 51.3 i Arbeidssøkende i månedens løp ± ansatte arbeidere i månedens løp =- det an- tagelige antall arbeidssøkende ved månedens utgang. i I alt var det i mars, april, mai, juni, juli, august og september oppgaver fra henholdsvis 33, 26, 36, 39, 44, 44 og 46 kontorer av 49 i det hele. 2 På grunn av den forskjellige beregningsmåte blir totaltallene for arbeidssøkende menn og kvinner i tabell 1 forskjellige fra de tall en kommer til når en legger sammen de arbeidssøkende menn og kvinner fra tabellene 2 og 6. 1940. 302

Som før nevnt lar tallenes høyde seg ikke jevnføre på grunn av om- leggingen av statistikken. Men be vegelsen i rekkene viser en helt for- skjellig utvikling i de to år, i 1940 er den vanlige sesongbevegelse på grunn av de ekstraordinære forhold helt forskjøvet. Tallene for arbeidssøkende menn ved månedens utgang etter den nye yrkes- og næringsgruppering viser følgende utvikling i de viktigste grupper i 1940: Tabell 3. Arbeidssøkende menn ved månedens utgang 1940 , Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. 1

Kontorfunksjonærer 461 449 424 401 590 672 580 591 559 Handelsfunksjonærer 663 644 610 625 859 872 795 684 624 Jord, skogbruk, gartneri 754 708 726 649 581 418 419 450 399 Fiske, sel- og hvalfangst 212 240 238 194 168 203 208 202 104 Sjøfart 3 186 3 096 3 248 3 083 2 924 2 905 2 501 1 541 1 256 Transport, tomte-, lagerarb. 2 535 2 486 2 430,2 835 4 115 3 850 3 713 2 855 2 433 industri i alt 5 324 5 089 5 401 7 991 11 367 9 967 6 215 4 361 3 531 Derav: Stein-, torv-, sementind 338 329 320 295 262 207 188 84 75 Hermetikkindustri 152 141 1701 143 134 31 90 77 66 Annen mat-. drikkev.- og tobakk- industri 503 489 456 455, 466 413 330 310 306 Kjemisk og elektrokjem. industri 184 232 271 2761 345 345 125 120 162 Sagbruk og høvleri 223 214 193 188 217 348 310 1 53 45 Annen trevareindustri 474 506 515 812 , 971 678 341 148 117 Papirindustri 107 106 105, 262 636 972 738 380 177 Grafikk, bokbinderi 247 208 241I 527 884 744 621 572 546 Skinn-, lær-, gummiindustri. . . 112 89 121 184 236 160 74 52 35 Kledningsindustri 193 195 196 444 611 552 236 133 109 Skipsbygging , 531 574 570 609 938 777 581 378 373 jern-ern- og metallindustri. 1 790 1 730 1 966 3 465 4 803 3 668 2 240 1 928 1 401 Byggevirksomhet 3 454 3 722 3 614 3 282 3 228 2 710 2 142 1 656 1 310 Anlegg 1 42711 327 1 262 1 169 1 251 1 137 1 045 920 697 Uviss næring og virksomhet 6 825 6 682!6 596 6 292 5 989 5 683 5 809 4 751 4 351 Tar en utgangspunkt i april viser funksjonærgruppene stigning i arbeids- ledigheten i mai og juni, men deretter noe fall. I jordbruksgruppen falt tallene utover våren, sommeren og høsten. Sjofartgruppen må bli unormal under de nåværende forhold. I transportgruppen steg ledigheten i mai, men falt igjen i de følgende måneder. Innen industrien var det også en sterk stigning fra april til mai, men sterkt fall i de følgende måneder. Denne bevegelse går i forskjellig grad igjen i jern- og metallindustrien og flere andre industrigrupper, men i papirindustrien kom nedgangen først fra juli. I byggevirksomheten var det nedgang i ledigheten utover våren, og fra mai av var det sterkt fall fra måned til måned. Da gruppene og grupperingsprinsippene er forskjellige i 1940 og 1939 lar en direkte jevnføring mellom de to år seg ikke foreta. En har dog i nedenstående tabell stilt opp de tall for 1939 som delvis kan jevnføres med 1940 for å gi et bilde av hvordan sesongbevegelsen ellers pleier å komme fram :

303 Nr. 10, 11 og 12.

Tabell 4.

Arbeidssøkende menn ved månedens utgang 1939 Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept.

Handel og forretningsførsel 2 127 2 033 2 093 2 0561 914 1 660 1 470 1 657 2 120 Jordbruk og skogdrift 1 061 1 147 979 804 627 384 214 332 413 Sjøfart 5 150 4 984 4 845 4 3843 836 3 629 3 198 3 398 4 353 Landtransport 1 865 1 823 1 770 1 6441 332 1 146 963 1 226 1 630 Industri i alt 8 336 7 817 7 585 6 7635 599 4 631 4 352 4 440 5 716 Derav: Jord-, stein- og sementindustri. 823 800 726 638 501 423 333 341 418 Nærings- og nyt.m.industri . . . 874 852 837 776 638 462 410 531 655 Trevareindustri 936 868 909 846 647 5481 463 482 603 Papir- og tremasseindustri . 155 173 180 180 170 135 1 134 153 Grafisk industri 280 245 220 232 171 131 88 138 169 Ind. i lær, horn, hår og gummi 192 129 148 116 94 83 130 87 84 Kledningsindustri 508 373 :i62 354 252 320 339 294 256 Skipsbyggingsindustri 438 400 309 224 216 219 258 270 268 Metall- og maskinindustri . . 3 910 3 764 3 681 3 232 2 646 2 162 2 073 2 021 2 910 Byggevirksomhet 2 394 2 423 2 134 1 685 1 127 887 764 816 1 053 Vann- , vei- og jernbanebygging 1 864 1 981 1 962 1 740 1 341 1 053 972 981 1 210 Ulært arbeid 10 620 10 466 10 406 9 722 8 245 7 070 6 557 6 84017 767

Tallet av ledige plasser i månedens lop viser folgende bevegelse i de forskjellige yrkes- og næringsgrupper i 1939 og 1940:

Tabell 5, Ledige plasser i månedens løp 1940 Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept.

Kontor-, handels-, tekn. o. a. funksj. 133 147 137 122 117 140 349 226 221 Jord-, skogbruk, gartneri 503 796 1 044 1 480 1 827 1 375 1 240 1 046 1 371 Fiske, sel- og hvalfangst 410 159 120 124 1 5 4 2 Sjøfart 2 547 1 901 1 953 745 502 1 186 1 085 2 053 1 295 Transport-, tomte-, lagerarb 733 748 699 446 365 734 1 005 998 3 031 Industri 715 524 532 388 441 789 926 603 648 Byggevirksomhet 89 158 168 272 95 454 1 080 1 109 1 169 Anlegg 167 380 123 602 478 664 1 615 2 295 1 127 Uviss næring og virksomhet i. e. n. 1 097 1 193 1 047 885 984 1 177 1 593 2 698 1 645 1939 Handel og forretn f 124 183 118 85 212 251 286 153 342 Jordbruk og skogdrift 317 371 1 087 2 398 1 028 1 001 1 239 923 923 Sjøfart 796 781 1 091 1 472 1 743 1 560 1 552 1 351 3 832 Landtransport 470 450 455 398 464 642 554 641 560 Industri i alt 458 498 572 472 612 733 448 463 560 Byggevirksomhet 85 94 139 196 228 284 182 178 133 Vann-, vei- og jernb b 268 183 270 351 334 437 256 220 172 Ulært arbeid 2 028 848 1 073 1 200 1 644 1 587 1 008 1 149 1 327 Etter nedgangen i plasser i niai 1940 (i industrien i april), fulgte en sterk stigning i juni og juli. I byggevirksomheten lå tallet av ledige plasser svært høyt i månedene juli, august og september, anlegg hadde maksimum av plasser i august, transport, tomte- og lagerarbeid i september. Bevegelsen skiller seg meget fra det foregående år. For kvinnene gir arbeidskontorenes månedsmeldinger følgende hoved- tall over arbeidsformidlingen i 1., 2. og 3. kvartal 1940 og 1939:

1940. 304

Tabell 6. 1940. Etter de nye månedsmeldinger 1939. Etter de gamle månedsmeldinger Arbeids- Arb.sok. Arb.sok. Arb.sok. Arb.sok. Arbeids- sokende Ledige pr. 100 Ledige ved mnds. pr. 100 ved mnds. sokende (per- plasser ledige plasser utgang ledige utgang (tilfelle) soner) plasser (beregnet) plasser

Januar . . 7 400 4 712 4 094 157 8 777 4 802 5 494 183 Februar . . 6 751 4 643 3 794 145 8 066 4 939 4 636 163 Mars . 6 629 5 272 3 836 126 8 602 6 341 4 579 136 April . . . 8 191 4 283 4 796 191 8 431 6 758 4 163 125 Mai 11 091 3 798 7 355 292 7 631 6 436 3 563 119 Juni 11 763 4 027 6 857 292 6 782 6 130 2 993 111 Juli 11 345 4 341 5 848 261 5 608 4 652 2 803 121 Aug 10 488 5 121 5 756 205 7 620 6 298 3 805 121 Sept. . . . . 9 678 4 781 5 667 202 9 120 6 028 5 061 151 Pst. oppg. (+) eller nedg. ( Jan.- febr. 8.8 1.5 + 7.3 + 7.6 ▪ 8.1 + 2.9 + 15.6 -i- 10.9 Feb.- mars -:- 1.8 + 13.5 + 1.1 13.1 + 6.6 + 28.4 + 1.2 - 16.6 Mars-april + 23.6 18.8 + 25.0 + 51.6 -i- 2.0 + 6.6 --:- 9.1 + 81 April-mai -I-- 35.4 -i- 11.3 -1- 53.4 + 52.9 -:- 9.5 + 4.8 + 14.4 4.8 Mai-juni. + 6.1 + 6.0 -+ 6.8 - -+ 11.2 4.8 -i- 16.0 -+ 6.7 Juni-juli. 3.6 + 7.8 + 14.7 + 10.6 17.3 + 24.1 6.3 + 9.0 Jul i-aug . . 7.6 + 18.0 + 1.6 21.5 + 35.9 + 35.4 + 35.7 - Aug.-sept. -2, 7.7 6.6 -+ 1.5 + 1.5 + 19.7 -:- 4.3 + 33.0 + 24.8 Jan.-sept. + 30.8 + 1.5 + 38.4 + 28.7 + 3.9 +25.5 7.9 .+ 17.5 Også for kvinnene viser bevegelsen en helt motsatt retning i 1940 enn året før, utpreget forverrelse i arbeidsledighetssituasjonen mot normalt bedring i vår- og sommermånedene. I motsetning til for mennene viser det seg ikke for kvinnene noen bedring i juni. Men fra juli er det fall i tallet av arbeids- søkende, mens det ellers i høstmånedene pleier å stige. I de viktigste yrkes- og næringsgrupper var tallet arbeidssøkende kvin- ner ved månedens utgang i 1940 og 1939 følgende:

Tabell 7.

Arbeidssøkende kvinner ved månedens utgang 1940 Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept.

Kontorfunksjonærer 302 305 245 309 5171 552 491 579 572 Handelsfunksjonærer 557 534 497 477 681 714 604 683 665 Hushjelp 542 514 570 475 805 751 729 738 785 Rengjoringsarbeidere 544 499 511 573 619 519 648 565 646 Jord-, skogbruk, gartneri 197 212 218 231 170 77 67 117 214 Lagerarbeid (transport) 139 141 123 119 191 163 160 162 174 Industri i alt 894 773 902 1 707 3 353 3 034 9 5 1 210 Derav: Ind. for mat, drikkev. og tobakk 285 248 276, 322 292 155 183 230 256 Papirindustri 53 76 73 160 313 392 349 291 151 Grafikk, bokbinderi 139 135 152 264 546 526 373 342 260 Kledningsindustri 218 188 213 572 1 470 1 208 638 277 203 Hotell- og kafédrift 150 139 153 138 176 134 137 155 182 Helsepleie 62 30 47 147 129 140 102 85 136 Uviss næring og virksomhet 269 261 269 340 299 260 318 263 279

305 Nr. 10, 11 og 12. ■■■■■•■■•■■■■■■••••S

Arbeidssøkende kvinner ved månedens utgang 1939 Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept.

Handel og forretn.f. 1 440 1 334 1 281 1 229 998 849 756 1 206 1 710 Hushjelp 778 753 662 554 408 326 347 552 801 Vask og rengjøring 634 497 533 473 467 470 442 456 633 Jordbruk 204 206 215 62 30 15 22 40 62 Industri i alt 1 225 831 851 896 840 706 645 674 675 Derav: Nærings- og nytelsesm.industri 340 216 217 234 171 121 186 200 215 Papirindustri 237 140 132 126 129 105 69 74 63 Grafisk industri 138 120 134 125 108 91 64 94 94 Kledningsindustri 396 272 269 263 307 289 254 249 240 Hotell- og kafédrift 249 237 220 212 164 116 110 142 262 Ulært arbeid 526 448 450 423 362 280 271 326 374

okemeges eegese (oeøige ogae

Innghtte Levende- Fødsels- Døde ekteskap fodte overskudd

1939 I. kvartal 3 460 11 404 8 428 2 976 2. 6 654 12 521 7 956 4 565 3. 6 732 11 921 6 376 5 545 4. » 9 080 11 073 6 779 4 294 I alt 25 926 46 919 29 539 17 380

1940 1. kvartal 4 924 11 547 8 657 2 890 2. » 5 942 12 839 8 824 4 015 3. » 7 198 12 264 6 859 5 405

1940. 306

aikk og ieke e eegaeke Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des.

Antall telegr. (i 1000) 193 9 til . . 149 159 177 190 246 198 199 190 254 234 208 338 til utlandet . . 59 52 63 55 59 56 52 65 100 86 77 79 fra utlandet . . 72 67 78 66 74 71 67 75 103 96 91 101 Tils. 280 278 318 311 379 325 318 330 457 416 376 518 Antall telefonsam- taler (i 1000) . . 1 397 1 319 1 560 i 434 1 569 1 692 1 678 1 731 1 867 1 667 1 536 1 568 Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt 4 264 3 019 3 355 3 981 3 430 3 498 4 359 3 503 4 818 5 059 3 976 4 254 Herav Oslo telefon 1 096 1 105 1 071 i 095 1 059 1 136 1 147 994 1 110 1 167 1 173 1 148 Nettoinntekt . . . 4 099 2 864 3 562 3 831 3 270 3 965 4 209 3 308 4 705 4 774 3 696 4 481 Driftsutgifter . 3 242 2 770 2 921 2 945 2 860 4 650 3 369 3 248 3 795 3 4941 3 277 3 748 Antall telegr. (i 1000) 1940 til innlandet . . 175 188 211 118 107 165 208 237 til utlandet . . 71 67 65 41 21 22 23 26 fra utlandet . . 83 78 77 40 28 26 25 29 Tils. 329 332 353 199 156 213 256 292 Antall telefonsam- taler (i 1000) . . 1 547 1 541 1 605 1 332 1 110 1 367 1 602 1 701 Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt 4 925 3 867 3 481 3 423 2 243 3 817 3 952 3 308 Herav Oslo telefon 1 184 1 150 1 182 1 097 1 096 1 135 1 090 1 048 Nettoinntekt . . 4 700 3 647 3 661 3 303 2 206 4 265 3 902 3 248 Driftsutgifter . . 3 226 3 110 3 981 2 507 2 815 6 058 3 370 3 013

osekes ieke kaasis 1939 1940 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Portoinntekter . . 9 772 9 173 9 669 10 936 9 682 5 366 8 933 Andre inntekterl . . 193 306 163 176 237 241 153 Tilsammen . 9 965 9 479 9 832 11 112 9 919 5 607 9 086 Leieinntekter og forskjellige inntekter. iikig a a i og 40 iikig a eei gæ- og i oskeige kasse suisi og eyee i og 40

Inntil 2.50 Fra 2.50-4.75 Fra 4.75-7.00 Alminnelig Gjær- og volumpst. volumpst. volumpst. Etyleter Måneder alkohol alkohol alkohol brennevin sulfittsprit

1940 1939 1940 1939 1940 1939 I 1940 1939 1940 1939 1940 1939 Hl. Hl. Hl. Liter h Liter å, Liter A Liter i Hl. Hl. Hl. 100 pst. 100 pst. 100 pst. 100 pst. Kg. Kg. Januar 619 508 22 306 19 387 9 462 7 294 774 954 587 516 66 894 138 633 4 983 4 450 Februar 617 614 18 439 19 593 9 827 7 721 647 063 351 840 168 699 188 307 4 009 4 068 Mars • • 967 847 24 333 24 050 13 980 13 038 337 532 139 684 101 050 104 316 3 956 4 371 April 680 867 20 644 26 961 10 545 11 266 35 016 0 96 475 85 569 4 461 3 923 Mai . 1 448 36 756 12 102 0 180 388 3 808 Juni . • • 1 634 40 098 12 107 0 129 334 3 975 Juli . . 1 438 38 507 12 451 0 124 892 0 August 1 540 40 394 12 081 0 130 629 0 September 1 026 32 242 10 814 9 949 92 829 230 Oktober . 776 25 375 10 523 200 420 55 801 3 175 November 756 24 593 1009l 629 059 182 789 4 510 Desember 897 30 622 16 766 750 939 139 860 4 096 I alt 12 351 358 578 136254 2 669 407 1553347 36 606

3 07 Nr. 10, 1 1 og 12.

Sammeag a måesogae ise i ak- og Saeak- iseksoe a iae oske akseake Okt. Des. Juni Juli August Sept. Okt. 1939 1939 1940 1940 1940 1940 1940 64 64 64 64 64 64 64 banker banker banker banker banker banker banker 1000Aktiva. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. kr. 1000 kr. 1000 kr. 27Kassebeholdning . . . . 23956 741 34 535 23 649 30 153 29 616 33 194 Innestående i Norges Bank 7 694 17 134 27 995 43 642 109 965 138 631 219 440 Utenlandske sedler og mynter. 826 674 660 612 559 597 563 I mellomregn. med innenland- ske banker og sparebanker 1063551 1062971 1189181 1903331 235 509 261 747 277 592 I mellomregning med uten- landske banker — nostro . 504771 333721 30 139 293831 28 798 29 596 29 413 I mellomregning med uten- landske banker — bro 859 1 647 1 578 1 575 1 617 929 755 Debitorer i utenlandsk mynt 56 054 48 674 34 713 34 782 35 683 33 409 31 127 Ihendehaverobligasjoner . • • 186 290 182 672 180 339 205 951 223 685 233 442 256 864 Aksjer 27 802 29 713 30 288 30 173 30 370 30 224 29 940 Pantobligasjoner 110 439 111 794 106 579 106 241 107 161 108 814 108 711 Innenlandske veksler, veksel- obligasjoner og sjekker . . 463 320 468 857 469 104 433 734 411 677 429 155 419 072 Forskj. debit., kassekred. m. v. 657 016 647 274 648 923 641 420 602 577 571 909 558 476 Utenl. veksler og sjekker . 12 546 14 598 8 700 8 341 9 727 11 272 9 661 Løpende remburser 39 427 53 587 18 547 18 548 15 889 11 233 11 210 Bankbygning eller aksjer i fast eiendom og inventar • . 23 898 23 712 23 847 23 878 23 881 23 897 23 979 Overtatt fast eiendom . . . 1 933 1 791 1 551 1 537 1 507 1 482 1 420 Ikke innbetalt aksjekapital . Rekambioveksler m. v. . . . 1 654 738 4 021 4 178 2 996 2 794 2 609 I regning med eget hoved- kontor, filial eller avdeling 6 657 2 770 4 369 7 025 6 717 6 906 7 672 Omkostninger m. v. . . 22 798 198 14 542 16 603 20 852 24 224 26 965 Andre debetposter 16 462 14 419 9 515 9 976 10 804 10 667 11 507 Tilsammen aktiva Il 816 248f 1 794 4561 1 757 97711 838 08511 907 930 1 960 544 2 060 170 Passiva. 169Aksjekapital 716 169 716 169 716 169 716 169 716 169 716 169 716 Fond 64 624 66 837 69 394 69 392 69 392 69 330 69 392 Ansvarlig lånekapital • . 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 Innskudd fra almenheten — på anfordring 169 479 157 052 282 239 349 993 393 056 440 875 499 263 Innskudd fra almenheten — ph', oppsigelse ell. bestemt tid 775 964 792 165 758 636 727 062 738 762 741 894 756 000 I mellomregn. med innenland- ske banker og sparebanker 310 334 307 212 225 182 269 932 292 264 296 591 321 570 I mellomregning med uten- landske banker -- nostro . 4 312 5 320 6 320 7 275 7 671 6 373 6 595 I mellomregning med uten- landske banker — bro . 23 461 27 618 23 646 20 658 20 186 20 576 21 362 Kreditorer i utenlandsk mynt 88 316 73 512 55 563 51 335 52 869 50 687 44 923 Postremisser 17 026 29 814 17 049 16 184 17 201 19 899 20 639 Forskjellige kreditorer • • 40 698 42 339 29 866 58 142 58 954 60 514 60 496 Løpende remburser 50 105 60 829 22 845 22 153 18 946 14 298 13 509 Aksepter — for egen regning 3 385 3 675 1 970 1 860 1 760 1—»— — for andres regn. 647 5 160 1 170 836 686 683 1 279 Rediskonterte veksler, veksel- obligasjoner m. v• — innenl. 23 879 19 305 44 923 15 087 6 181 3 318 2 077 Rediskonterte veksler, veksel- obligasj oner m. v. — utenl. 584 2 554 345 305 297 296 259 Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom • • • 505 497 577 577 577 577 577 I regning med eget hoved- kontor, filial eller avdeling 139 42 501 292 57 331 402 Renter, diskonto m. v. . . 60 725 10 022 36 196 45 698 48 692 53 745 61 259 Andre kreditposter 6 349 15 787 6 839 6 588 5 663 5 841 5 852 Tilsammen passiva 1 8162481 1 7944561 1 757 97711 838 085 1 907 9301 1 960 544 2 060 170 Disse banker representerer 97 pst. av alle aksjebankers forvaltningskapital. •

1940. 308 •■■•••■■■•y■ ■■■■•••■• Sammeag a måesogae ise i ak- og Saeakiseksoe a soe saeake Ved utgangen av: Okt. Des. Juli Aug. Sept. Okt. 1939 1939 1940 1940 1940 1940 157 157 157 157 157 157 banker banker banker banker banker banker Aktiva. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1. Kassebeholdning 12 230 15 999 15 800 13 427 15 794 16 269 2. Innestående i og i regning med innen- landske banker i alt 102 944 92 674 80 694 100 977 107 785 137 341 a. Norges Bank 15 195 9 311 11 235 14 956 11 513 22 858 b. Private aksjebanker 73 206 69 814 47 836 62 098 72 834 88 825 C. Andre sparebanker 14 543 13 549 21 623 23 923 23 438 25 658 3. Innestående i og i regn. med utenl. banker 868 792 1 011 986 1 009 1 077 4. Egne verdipapirer 674 698 650 306 642 130 636 488 629 522 617 504 6. Pantobligasjoner i faste eiendommer 463 937 465 913 464 387 462 708 462 255 460 450 6. Beholdning av veksler 53 103 52 998 48 501 46 400 43 660 42 231 7. Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis 399 699 401 067 390 962 386 305 382 148 376 319 8. Utlån ph kassekreditt 107 984 99 599 93 309 83 616 80 172 78 261 9. Faste eiendommer og inventar 24 099 23 964 24 272 24 314 24 302 24 204 10. Omkostningskonto 12 641 2 572 8 878 10 520 12 204 13 670 11. Andre debetposter 19 651 12 846 16 692 16 938 18 672 20 155

Forvaltningskapital 1 871 854 1 818 760 1 786 636 1 782 679 1 777 523 1 78-7 481 Passiva. 1. Sparebankenes fond (grunnfond og andre) 206 922 198 737 198 742 198 758 198 685 199 884 2. Innskudd i alt 1 542 356 1 541 559 1 418 737 1 402 450 1 384 380 1 383 313 a. Innskudd på folio 20 659 21 934 74 834 92 717 102 739 110 988 b. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på oppsigelse 1 521 697 1 519 625 1 343 903 1 309 733 1 281 641 1 272 325 3. 1 regning med innenlandske banker i alt 30 912 32 922 34 872 66 651 89 938 101 277 a. Norges Bank 0 0 0 0 0 o b. Private aksjebanker 10 709 13 188 11 581 41 175 61 311 70 359 c. Andre sparebanker 20 203 19 734 23 291 25 476 28 627 30 918 4. I regning med utenlandske banker . . 1 135 5. Aare kreditorer i løpende mellomregning 4 943 4 131 4 243 5 931 6 799 7 308 6. Egne lån og rediskonteringer 7 053 9 698 70 047 44 521 28 996 19 295 7. Konto for renter, diskonto m. v. . • • 64 114 12 758 43 808 48 275 52 576 59 110 8. Andre kreditposter 15 553 18 955 16 187 16 093 16 149 17 159 Forvaltningskapital 1 871 854 1 818 760 1 786 636 1 782 679 1 777 523 1 787 481 Anm. De sparebanker som tas med, representerer ca. 82 pst av alle sparebankers forvaltningskapital. Geogaisk oeig a iskuee Sparebanker Private aksjebanker Innskudd ved Innskudd ved g utgangen av : utgangen av: g o Bankenes Sparebankenes beliggenhet ,2°`d Aug. Sept. Okt. Aug. Sept. Okt. 1940 1940 1940 beliggenhet 1940 1940 1940 r:11, 157 157 157 o 64 64 64 banker banker banker <=1 banker banker banker 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr • 1000 kr. 1000 kr.

Oslo ...... • • 3 293 029 284 852 281 228 Oslo . • • 12 629 712 673 681 713 848 De andre østlandsbyer 12 148 343 144 997 142 382 Østfold . 1 Østlandsbygdene . . 34 246 568 243 568 243 939 Buskerud 16 89 265 90 040 92 888 Oplandet : Byer . 3 19 750 20 000 20 650 Vestfold . • j —*--- : Bygder 17 87 429 87 296 89 099 Sørlandet : Byer 14 93 840 93 589 93 187 Hedmark . 7 32 540 33 314 34 298 —»— : Bygder 12 47 519 47 458 46 893 Opland . . f Vestlandet : Byer . 9 171 483 166 100 165 414 Telemark . 1 : Bygder 25 113 751 112 812 112 403 7 38 559 38 505 38 364 Agder . . Trøn- delagen : Byer . 5 74 172 73 987 74 616 : Bygder 10 46 810 46 639 46 735 Vestlandet . 14 281 551 281 616 303 605 Nord-Norge : Byer . 5 28 102 27 994 30 096 Trøndelag . 1 —»— : Bygder 8 31 654 35 058 36 671 Nordland 8 60 191 65 610 72 260 I alt: Byer . 51 828 719 811 519 807 573 Troms . — : Bygder 106 573 731 572 861 575 740 I alt 157 1 402 450 1 384 380 1 383 313 I alt 64 1 131 818 1 182 769 1 255 263 309 Nr. 10, 11 og 12.

Saisisk seayås egosisieks o okoe og oeme 40

Statistisk sentralbyrås engrosprisindeks pr. 15. oktober steg 1.9 pst. fra måneden før, fra 135.0 til 137.5. Fra oktober til november var stig- ningen en god del større — fra 137.5 til 145.2 eller 5.6 pst. En del av denne stigningen skyldes forhøyelse av bensinavgiften. Uten denne for- høyelse ville indekstallet ha vært 143.3. løpet av de 2 siste måneder -- fra september til og med november -- har stigningen vært størst for gruppen tekstilvarer med 28.6 pst. Deretter kommer animalske og vegetabilske næringsmidler og brensel og oljer med ca. 7.5 pst., gummiprodukter med 3.8 pst., kjemiske og tekniske varer med 3.3 pst., vegetabilske nytelsesmidler og fôrstoffer og gjødning med vel 1 pst., huder, lær og skotøy med 0.9 pst., trevarer med 0.6 pst. og jern og metaller og jern- og metallvarer med 0.5 pst. Industrivarer under ett er i alt steget 7.4 pst. i oktober og november råvarer og halvfabrikata 9.6 pst. og helfabrikata 5.5 pst. Jordbruksvarer under ett er steget 11.7 pst. — de animalske 10.9 pst. og de vegetabilske 14.2 pst. Innførselsvarene under ett er steget 10.3 pst., mens de innenlandske varene er steget 5.8 pst. 1940. 310

Statistisk sentralbyrås engrosprisindeks. 1938 = 100.

Gjennomsnitt 1940

1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 '1939 '1939 Juli Aug. Sept. Okt. Nov.

Animalske næringsmidler . 74.8 72.0 76.1 80.0 85.2 95.0 100.0 101.3 101.8 118,8 120.8 120.5 124.5 129.7 Vegetabilske næringsmidler 89.9 92.1 89.3 92.3 93.6 108.1 100.0 99.7 99.8 117.3 113.4 109.9 118.0 118.0 Vegetabilske nytelsesmidler 100.0 101.9 117.5 117.5 118.5 118.5 119.9 Fôrstoffer og gjødning .. 69.5 68.2 69.5 75.9 83.6 94.3 100.0 99.0 98.9 115.5 116.7 114.7 116.0 116.0 Brensel og oljer 78.6 79.5 78.0 78.6 82.6 101.2 100.0 104.8 104.2 185.9 215.9 211.3 211.3 227.2 Jern og metaller og jern- og metallvarer 67.0 70.3 72.1 75.1 78.7 104.1 100.0 103.0 102.9 141.9 142.0 138.4 138.6 139.1 Stein-, leir- og glassvarer. 98.8 93.7 91.1 92.5 99.0 101.9 100.0 104.3 103.9 120.0 120.0 130.5 130.5 130.5 Trevarer 62.9 62.0 68.6 69.5 75.4 97.2 100.0 104.8 104.2 130.5 132.7 132.7 133.5 133.5 Tremasse, cellulose og papir 79.0 79.5 79.8 76.5 81.5 113.5 100.0 92.8 92.1 119.2 118.5 116.9 117.1 117.1 Tekstilvarer 89.9 90.0 93.3 93.0 96.3 105.0 100.0 102.7 102.4 129.7 130.3 132.3 136.1 170.2 Huder, lær og skotøy .. . . 85.4 87.6 89.5 88.8 95.3 108.6 100.0 99.5 100.0 131.0 131.1 131.6 131.9 132.8 Gummiprodukter 100.0 110.6 124.5 124.5 120.9 125.5 125.5 Kjemiske og tekniske varer 97.2 94.3 92.2 92.5 95.0 104.2 100.0 105.2 106.8 166.1 167.4 164.0 169.1 169.4

Generalindeks 79.7 79.5 81.0 83.1 87.4 101.6 100.0 101.5 101.7 132.1 136.0 135.0 137.5 145.2 , Jordbruksvarer: Animalske 75.6 71.5 75.9 81.3 85.6 94.4 100.0 98.6 99.2 115.7 118.8 118.4 124.6 131.3 Vegetabilske 75.5 76.0 75.2 83.6 86.9 109.5 100.0 91.0 90.6 98.1 92.0 88.6 101.2 101.2

I alt 75.5 73.0 75.7 82.0 86.0 99.3 100.0 96.1 96.6 110.5 110.8 109.5 117.6 122.3

Fôrstoffer og gjødning .. . 69.5 68.2 69.5 75.9 83.6 94.3 100.0 99.0 98.9 115.5 116.7 114.7 116.0 116.0

Kolonialvarer 111.8 116.3 110.4 105.5 103.6 106.3 100.0 113.4 113.2 139.7 139.7 135.7 135.7 137.8

Industrivarer: Råvarer og halvfabrikata 72.8 73.8 76.0 76.5 82.3 106.1 100.0 102.8 103.0 155.0 155.9 154.8 154.9 169.6 Helfabrikata 84.5 84.5 86.0 86.1 90.2 101.2 100.0 103.2 102.6 129.0 139.0 138.8 140.4 146.4

I alt 79.6 80.1 81.8 82.1 86.9 103.2 100.0 103.0 102.8 140.8 146.7 146.1 147.0 156.9

Innførselsvarer 82.6 84.6 84.3 85.4 89.0 103.5 100.0 104.5 105.7 157.7 168.7 165.1 165.1 182.1 Innenlandske varer 78.0 76.6 79.1 81.8 86.5 100.5 100.0 99.8 99.7 119.1 119.5 119.8 123.6 126.7

i Gammel beregning. 2 Ny beregning. 311 Nr. 10, 11 og 12.

eeomkosige og eaise o seeme og okoe 40

Statistisk sentralbyrås beregninger over leveomkostningene pr. 15de september ga som resultat at hovedindekstallet gikk opp 7.6 pst. fra måne- den før, fra 116.8 til 125.7. Stigningen skyldtes for størstedelen økingen av omsetningsavgiften. Uten denne forhøyelse ville stigningen antagelig ha vært bare vel 1 pst. Fra sep- tember til oktober gikk hovedindekstallet opp fra 125.7 til 126.6 eller med 0.7 pst. I alt har stigningen i de 2 siste måneder, fra august til og med oktober, vært 8.4 pst. Matvareutgiftene steg 7.4 pst. fra august til september. Indekstallet gikk opp fra 121.3 til 130.3. Fra september til oktober var stigningen 1.1 pst., fra 130.3 til 131.7. I alt har matvarestigningen i de 2 siste måneder vært 8.6 pst. Det er utgiftene til fisk og flesk som er steget mest, nemlig med henholdsvis 19.2 og 16.6 pst. Deretter kommer gruppen melk, smør, ost og egg med 2 pst., kjøtt med 8 pst., brød med 7.4 pst. og kolo- nialvarer med 6.7 pst. På grunn av nedgangen i potetprisene er gruppen mel, poteter, gryn o. 1. gått ned pst. Utgiftene til drikkevarer og tobakk steg 11.3 pst. fra juni til septem- ber, fra 113.6 til 126.4. (Oppgaver innhentes bare hvert kvartal.) Brenselsutgiftene steg 12.1 pst. fra august til september og 3.1 pst. fra september til oktober. En del av stigningen den siste måneden skyldes at en har erstattet kull- og koksforbruket med ved. Bekledningsposten steg 14.5 pst. fra juni til september, fra 8 til 135.2, og posten

1940. 312

N t.el•I 10 10 0 c c CC 6 cc; c eti •ati CO

CY3 C4

• CO c0 .--, C) eti GC C) CO CO `tt, 0 00 CI 00 C.0 CO vi 6 ei 4 t--: vi 6 6 c6 ci 6 ,-4 c5 c1 etletiCtNr.etict CO Cl C) C) CO C) 0 ..--, N N r. r•-I r••4 r. 1—.1 r-I r. i Irri pr.1 r. r. rl 1-1 1... F.. . r. rl Ce ra le ra

O CO 00 II C9 C O. O C (C C eS 01 vi ci u-S ,--4 r--; 4 cci ci © ci ci ci CO c) CO N N 1--- r—I r•-•1 r. r••4 r—I r—I r. r. r•-I r-4 r-4 P-1 Ce ra .4%.4

c3' MOOr—IMNC %e .0CSD C.O C\1 ILCJ t4 ■ ii 6 vi ci ci vi 6 6 ,-.., 116 cd 1.0 ©Cicivicnoan 04 N Ir-• o rr. r. r-. r. r. r--1 r. r. r•-1 r-I r. r--1 4c? Z. Ce ra

.44 CO C> 6 CO CA C ri VI C\1 cC) C) ca r•-, oc c - oo e u-S - 1 ci •- ci c3 6 6 CO 16 6 CO ,.. ,l'i t"•: leS C) Gq Tr, c\I -7I•1 C, CO ,--, ,-, ,-, ,S) c) ,-, C) C) C) ,, r., ,, ,-1 ,, ,, F., ,, ,, F., ,, ,, ,-I

C ra cd ra

tO !S C) c0 C) c0 CZ C. 0 '',1•I r. CO 00 C: '41 C I C 'n II CO CC C:2) 1".. CO C,'"J CO 7? , 4 4 vii IN: cri vi ci cc; c. cc; 16 ,•-, , ,ef c) 00 c) ,-, ,-, CO eti CO ca C) C) 41 CO r--, 1--- CV CO CI N r. C "r+4 N o o cd ,=

1---• c0 ,--, C) It- et CO ••-, 1,14 c0 It- C) 10 C) 00 C) C) r-, P•4 c.0 C) eti 00 ,S) p-, cf.") N i t-• C) to C) p•-, c\1 eti 10 0 ,--, i - ci c oi ”4 oi 1 ci ii i; c oc5 - cci 1 CI--COM --ICY4 -- C.9 CA C) 00 0 1-1 ,..", --•• t'- CO r. IC.. C\1 CO CA G -- —i -- 0 CC IC •I CO N "ri.i 7:1• Ce "-a cd ra ai It-- CO C) GC In CO ,, 01 C) C) tO 00 CO -,11 1.0 cr.) 09 ic.-• 10 00 I-- et4 c.0 r•-, • _. t-: p-, tei i cc; I-: t--: t--: trå c • - 0 CO 0 0 714 0") r... ,I1 1.0 C.0 t.".• C.0 C CO rr. I-- N Cl N 0 ri ri r:::) N eti eh cd ra

Pi • CO cC CO t0 '0 C) CO '0 CO t•-•• 0 CO N I-- 0 t.•• CO ,-, i-, to C) C) er, C) ,G,i , , 4 > t ,4 IrS t, o6 ci -v C U e" e CO e i CO 1 1 CO C C I I N 0 ,-.4 .-i c) N er el, cd ra

,14 cq Co CO C) C) e.0 N ,••••, ,--1 c.0 10 CO 0 CO —I et, 1--- eli ct IL-- VI C) )--, eti 0 10 4...4 CD li-- '14 C\1 00 `7i C) 7f1 e . t4 Co © f4 oi 16 ,i4 c; t--: 4 IN: CO CO kri Ci r•-; „--, C) I-- et! c0 c0 C) 0 •14 N eti 100C)0C)00 C\1N tZ0 01 r, cs) 011 01 N C) ,•-•1 ,, ,, to to to -44 ,, c • 1 cid g CC3

I--CO■OC I- --4 00 C I4 C C CS 0 C -- CC 0 0 C O --- GO CI -• 0 CO CO 00 c ••I -4 4 ci o6 c--: © ,--, 1--: t-.: ,---, u-S ui Li 4 © 6 Q6 6 C ,-,, oo co vi co oo 1--- co CO ci CO cn o (-.: © tri cm oo ci ,---, tri .--1 0 - CC -- -- 0 •I 0 0 r. COCO Ce ra Ce ra

• . . . bi) 6. „ ., . ,.., ,...41 bi) . .4., • • • t1)....., . cd r..:1 0 a) • • . E „ „ , a) ci) • „ „ cd . -,.. = *. ,0 'CI • • • a) ti) tc.4 "Ct PS • • • 0 a) • • • F, 0 (1' • .4... a ""a • • > .-a • • • (1) r...., tic,-. . ra „p• • • '...' 43) • . ril 'i CO ( : ) cl) rila' CD • • ,.., O . . . 0 0 L. Cl- Cr' 1-4 0) g , g1. 4 • ei ,--, .4., f••4 0 IA E < - I■0 • • • • cS c 232rZ:: •• -„- - •= r, 0 r,., CD • • a) • • ' Pq ;> *'''' CD F. . OD k . . ,... f. çai i• ra ce ° (1 1> .t3 pm - t* PI .t: 10 p 0 4: al •,-. cl) FE, 71)4 a) r:`, -0' cd - 0 W=;1W G4

6•-■ -

313 Nr. 10, 11 og 12.

Tabell 2. Priser i småsalg i gjennomsnitt for endel av Rikets byer fra mars 1940 til oktober 1940, sammenlignet med gjennomsnittet for 1938.

Stigning Gjen- fra Mengde- nom- Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. 1938 Varesort til enhet snitt 1940 1940' 1940 1940 1940 1940 1940 1940 1938 okt. 1940

Ore Pst. OreA. Matvarer og drikkevarer. Ore Ore Ore øre Ore Ore Ore 269Oksekjøtt, 273 ferskt, mellomstek 273 .276Kg 278 282 284 310 314 16.7 - høyrygg . 233 229 233 239 238 241 247 273 274 17.6 - » bibringe . . 213 206 209 214 213 217 219 245 246 15.5 Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek 283 294 298 301 301 308 311 338 337 19.1 - - bryst 242 256 257 262 262 264 268 292 293 21.1 spekalv, forpart . 176 177 179 180 178 181 189 218 216 22.7 - bakpart. 192 201 202 203 202 207 214 243 242 26.0 Sauekjøtt, ferskt, forpart . . . 221 235 243 248 245 253 272 304 308 39.4 # stek . • . . 242 263 274 273 273 284 300 328 331 36.8 - salt, norsk, forpart . 186 205 205 210 210 215 221 270 277 48.9 - lår . . . 197 222 221 225 224 229 230 286 295 49.7 * islandsk, forpart 168 204 203 207 206 209 210 224 253 30.6 - # - lår. . 174 209 208 211 211 218 218 232 253 45.4 Kjøttdeig, alminnelig • • 241 240 242 245 248 251 252 281 282 17.0 Karbonadedeig -^ 307 312 314 316 319 323 326 356 356 16.0 Middagspølser, ferske 209 221 225 225 226 229 233 261 259 23.9 røykte • • • 189 198 199 201 203 206 208 234 232 22.8 Skinkestek 247 284 284 287 289 299 302 342 347 40.5 Flesk, ferskt, norsk, sideflesk 220 266 266 273 273 281 282 325 332 50.9 - saltet, - 229 280 279 286 288 296 299 345 355 55.0

Torsk, nyslaktet 78 89 94 98 87 90 96 111 118 51.3 - sløyd, uten hode . 56 61 65 73 67 66 72 80 84 50.0 - saltet 64 76 78 85 82 83 89 101 105 62.5 Hyse (kolje), fersk, nyslaktet . 65 74 74 79 74 75 76 83 87 33.8 - - røykt 90 99 99 103 99 101 103 113 116 28.9 Sei, nyslaktet 55 64 64 69 60 69 67 78 83 50.9 - sløyd, uten hode • • • 50 57 57 62 57 58 58 71 72 44.0 Kveite, stor, oppskåret 235 248 248 244 241 247 253 275 278 18.3 Makrell, fersk (ikke småmakrell) 88 _ _ 68 113 127 142 145 64.8

Sild, fersk (ikke småsild) . . . 57 60 70 74 70 73 73 86 93 63,2 Spekesild, norsk, stk. pr. kg 87 114 115 108 108 104 105 122 136 56.3 Klippfisk, More 100 99 99 105 107 113 114 117 121 21.0 - Sørlandet 123 133 134 131 132 137 138 140 143 16.3 Uer, saltet 63 71 71 71 72 73 74 83 89 41.3 Fiskeboller, prima 98 110 111 112 116 120 125 138 139 41.8

Vlelk, nysilt , i løst mål Liter 31 35 35 35 35 35 35 39 41 32.3 - ph flasker 33 38 38 38 38 38 38 41 43 30.3 - skummet 10 13 13 13 13 13 13 14 15 50.0 Fløte, alm. rå - 171 198 198 198 198 200 200 216 224 31.0 Kremfløte - 282 338 339 339 339 342 342 367 389 37.9 Kondensert melk, usukret . /, boks 55 64 64 65 66 66 66 71 71 29.1 ;mør, meierismør Kg 360 408 408 409 409 414 416 446 496 37.8 - fjellsmør 328 367 367 371 371 373 373 402 452 37.8 dargarin, høyeste prisklasse . • 216 269 269 269 269 271 271 293 293 35.6 - mellomste --- 168 219 219 219 219 222 222 240 240 42.9 - billigste -- 138 196 197 198 199 201 201 218 218 58.0 )st, norsk sveitser, imit. . • 353 399 404 404 404 408 414 445 458 29.7 - gauda F 45 . . . . . 237 271 274 277 278 281 282 302 321 35.4 - geitemysost B. G. 30 . • 227 279 283 290 292 296 297 319 332 46.3 - nøkkelost H. 30 194 230 236 238 239 242 242 259 277 42.8 - kumysost 80 109 114 119 121 124 125 144 163 103.8 - pultost 140 160 159 162 164 166 166 176 199 42.1 Nye prisoppgaver bare for 21 byer. For de andre 10 byer har en regnet med gjennomsnitts- evegelsen for de 21 byene.

1940 3 14

Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for endel av Rikets byer fra mars 1940 til oktober 1940, sammenlignet med gjennomsnittet for 1938.

Stigning Gjen- fra Mengde- Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Varesort ROM- 1938 enhet snitt 1940 1940 1940 1940 1940 1940 1940 1940 til 1938 okt. 1940

Ore I Ore I Ore Ore I Ore I Ore Ore I Ore I Ore Pst. Egg, norske, friske Kg 199 282 217 216 219 235 275 299 301 51.3 Hvetemel, finsiktet . . . • 42 43 43 43 43 43 43 47 52 23.8 - 95 0/0 formaling • - 32 32 32 34 41 Bakemel - 32 32 32 34 39 Byggmel, norsk 39 42 42 42 42 42 42 45 45 15.4 Havremel, norsk, finsiktet . 54 57 60 59 59 59 59 64 66 22.2 Potetmel, superior ell. lign. . 71 77 78 78 80 81 82 88 88 23.9 Alm. husholdningsbrød (rug) 45 49 49 49 49 49 49 52 52 15.6 Hveteloff, lys 84 92 92 95 95 96 98 106 108 28.6 mørk - 92 93 93 99 99 Kneipbrod 48 54 54 57 57 57 57 61 61 27.1 Grovbrød 43 47 47 48 48 48 48 51 51 18.6 Havregryn, norske, pressede . 47 54 55 56 56 56 60 60 27.7 Byggryn, hele, norsk formaling 45 45 45 46 46 47 47 50 47 4.4 Risengryn, prima 78 99 102 105 107 108 112 120 120 53.8 Semulegryn (av hvete) . . . - 65 67 68 68 68 70 70 75 75 15.4 Makaroni pr. pk. €1, 1 /4 kg . 1 / 4 kg 36 37 37 37 38 38 39 42 42 16.7 Poteter 3 kg 52 61 76 81 81 80 76 66 54 3.8 Hodekål Kg 32 55 60 65 71 63 42 35 36 12.5 Gulerøtter . . 33 49 52 55 62 62 67 58 56 69.7 Bonner, brune 64 101 102 105 107 108 110 123 123 92.2 Erter, gule • • • 58 103 104 109 110 111 113 121 120 106.9 Appelsiner 85 99 105 ------Plommer, St. Clara 60/70 stkr 138 161 164 166 168 174 176 188 191 38.4 Rosiner (Valencia selected) . 113 122 123 123 125 126 129 142 144 27.4 Tørkede epler, amerikanske . 306 320 331 330 336 340 347 374 375 22.5 Kaffe, Rio, alm., brent . • • • 254 273 279 282 285 290 291 311 311 22.4 - Santos superior . • • • 264 278 288 293 293 301 302 321 325 23.1 Salvador 290 335 339 346 348 356 360 386 390 34.5 Java, Bali 361 397 402 410 413 420 422 462 460 27.4 Farin 65 91 91 92 92 94 97 101 101 55.4 Raffinade 75 120 120 121 122 125 127 132 132 76.0 Sjokolade, alm., norsk, koke nr. 3 283 261 271 274 274 277 277 326 326 15.2 Kakao, norsk (pr. pk. å, 1 kg) . 276 251 252 253 253 256 258 287 288 4.3 Te (Ceylon) . . . . 1 100 1 232 1 257 1 261 1 265 1 291 1 321 1 457 1 494 35.8 Sirup, prima, engelsk 49 84 85 86 86 87 87 94 94 91.8 Salt, kjøkkensalt 16 19 19 20 21 22 23 25 25 56.3 Landsøl (detaljpris i alm. utsalg) fl. 35 36 - 36 - 40 '14.3 Pilsnerøl -s- 41 44 - 44 49 19.5 Bokkøl 53 56 - 56 - - - Selters 31 32 - 33 - 36 16.1 B. Lys og brensel. 208Petroleum, Water white . . 5-liter 116 135 136 136 137 140 178 204 79.3 - Standard white. 108 125 125 127 127 130 Kull, husholdnings- . . 100 kg 450 864 915 915 933 956 977 1 113 1 132 151.6 Koks, nr. 2 HI 334 569 603 603 603 636 636 705 717 114.7 - » 3 - 320 542 580 580 580 591 591 659 668 108.8 Granved, hel, 60 cm lang Mf 2 798 3 420 3 454 3 549 3 688 3 870 3 941 4 389 4 456 59.3 - hogd 3 322 4 038 4 095 4 255 4 386 4 546 4 620 5 306 5 365 61.5 Bjørkeved, hel, 60 cm lang 3 516 4 385 4 394 4 527 4 695 4 942 5 045 5 669 5 814 65.4 - grovhogd . . . . 4 007 5 006 5 006 5 248 5 409 5 680 5 783 6 484 6 592 64.5 Stigning fra 1938 til sept. 1940. 315 Nr. 10, 11 og 12.

Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for endel av .Rikets byer fra juni 1939 til september 1940, sammenlignet med gjennomsnittet for 1938.

Stigning Wen- fra Mengde- Des. Juni Sept. Des. Mars Juni Sept. Varesort nom- 1938 enhet snitt 1938 1939 1939 1939 1940 1940 1940 til 1938 sept. 1940

Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. C. Bekledningsartikler og skotøy. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr M. 1 258 1 249 1 260 1 260 1 355 1 528 1 548 1 807 43.6 Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr 453 451 447 450 480 540 545 666 47.0 Cell.ull kjoletøyer ( -Vistra), trykt, '70 era, vekt 85 gr ...... 214 214 217 218 229 250 252 287 34.1 Cell.ull kjoletøyer (Vistra), ensfarget, 70 cm., vekt 110 gr ...... • 259 260 263 265 278 297 299 335 29.3 Helullent norsk kå,petøy, monstret, 140. cm bredt, vekt ca. 600 gr . . . . . 903 910 918 930 989 1 093 1 106 1 342 48.6 Bleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr 220 219 219 219 235 260 260 312 41.8 Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr ...... • • • • 178 177 176 177 186 213 215 269 51.1 Blåtøy, norsk, mønstret, vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 gr . . . 115 114 117 118 126 138 138 164 42.6 Stout, 70 cm bredt, vekt ca. 100 gr. 100 99 100 100 106 118 118 149 49.0 Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr • 184 184 185 186 196 215 219 260 41.3 Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg Stk. 1 806 1 810 1 816 1 835 2 029 2 282 2 361 2 845 57.5 Ullgarn, 4-traders (alm. strømpegarn) Kg. 1 212 1 182 1 170 1 180 1 326 1 576 1 608 1 845 52.2 Dress (konfeksjon) av kamgarn, ca. 500 gr.s vare, utstyr B o Stk. 8 334 8 306 8 333 8 461 8 885 9 348 9 843 11593 39.1 Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff., utstyr C ...... )) 6 212 6 244 6 255 6 307 6 723 7 116 7 259 8 352 34.4 Vinterfrakk (konfeksjon), utstyrC .... . • • • • » 6 646 6 609 6 671 6 745 7 399 8 016 8 113 9 767 47.0 Herreregnfrakk av helullent. stoff (med bomullsfôr) 7 451 7 433 7 457 7 506 7 974 8 594 8 594 9 587 28.7 Herrevindjakke (av norsk vindtøy) . 1 297 1 286 1 282 1 290 1 358 1 512 1 537 1 808 39.4 Overall, dobbelt søm, norsk xxx . . 625 632 633 635 674 759 787 933 49.3 Arbeidsskjorte (blåskjorte) 478 474 482 483 503 552 558 667 39.5 Mansjettskjorte, kulørt, med 2 snipper 734 745 757 763 804 872 882 1 043 42.1 Herretrøye, trikotasje av ull 644 638 637 640 677 745 759 859 33.4 ParHerrebenkleer, - » » 640 638 635 640 678 745 760 859 34.2 Stk.Herretrøye, - » makko . . 383 380 380 380 409 453 467 549 43.3 ParHerrebenkker, - » » • • • 382 378 380 380 407 449 466 548 43.5 Dametrøyer, trikotasje av makko, str. 44, Stk.uten erme 210 208 208 210 223 238 243 279 32.9 DamebenklEer, trikotasje av makko, Parstr. 44 295 295 293 293 306 326 329 365 23.7 Damebenklær av kunstsilketrikot, mid- dels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 » 429 425 422 424 442 468 469 534 24.5 Underkjole av kunstsilketrikot, middels Stk.kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 . . 716 705 702 699 729 769 771 847 18.3 Damestrømper av kunstsilke, middels Parkvalitet, norsk, nr. 9 1/2. 317 317 316 315 322 348 356 411 29.7 Damestrømper av ull, fasongstrikt, mid- dels kvalitet, norsk, nr. 9 1 /2 . . . . 372 367 369 368 386 428 437 561 50.8 Ullstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av 4-tråders garn 348 343 345 348 372 413 425 499 43.4 Herresokker av ull, norske • 237 238 241 242 256 280 286 334 40.9 Alm• blot herrehatt (hårhatt) . . • • Stk. 1 410 1 406 1 421 1 425 1 498 1 583 1 623 1 770 25.5 1940. 316

Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for endel av Rikets byer fra juni 1939 til september 1940, sammenlignet med gjennomsnittet for 1938.

Stigning Gjen- fra Mengde- Des. Juni Sept. Des. Mars Juni Sept. Varesort nom- 1938 enhet snitt 1938 1939 1939 1939 1940 1940 1940 til 1938 sept. 1940

ore Ore Ore ore Ore Ore Ore Ore Pst. Herrefettlærstøvler, plugget . . . . . Par 1 864 1 858 1 836 1 853 1 964 2 103 2 169 2 501 34.2 Bokskalvsko,svarte,alm. snore,herrenr. 42 2 060 2 039 2 031 2 048 2 185 2 371 2 428 2 793 35.6 -»- -»- dame » 39 1 809 1 794 1 792 1 805 1 944 2 133 2 206 2 484 37.3 Gummisko, grå, nr. 32 320 318 319 323 341 367 390 443 38.4 Herrekalosjer, alm. svarte, norske . . 507 518 522 521 597 617 620 673 32.7 Damekalosjer, -»- - • • • 478 494 498 497 563 586 588 656 37.2 Halvsåling og flikking av: herrestovler 655 662 665 667 681 719 728 769 17.4 -»- -»- damestøvler 499 502 506 506 522 552 561 600 20.2

D. Diverse. Kassedivan, prima kvalitet, enkelt . . Stk. 5 646 5 708 5 715 5 757 6 058 6 413 6 539 7 736 37.0 -»- -»- dobbelt . 9 633 9 652 9 631 9 643 10126 10682 10790 12394 28.7 Jernseng med kjedebunn, norsk fabri- kat, buede fotstykker, ca. 80 cm bred og 190 cm lang 4 194 4 189 4 188 4 164 4 320 4 724 4 745 5 275 25.8 Enkelt spisestuemøblement i eik (buffet, dekketoyskap, bord og 6 stoler) . . 58128 57897 57048 57744 60393 63309 63328 73014 25.6 Bjørk røykebord, polert, rundt ell. firk., 70 cm 5 339 5 281 5 239 5 239 5 496 5 801 5 808 6 896 29.2 Budalstol, umalt, uten arm 698 708 711 717 767 788 788 894 28.1 Kjøkkenbord, umalt, 90 cm X 60 cm, uten skuff 1 394 1 389 1 384 1 393 1 495 1 544 1 555 1 814 30.1 Emaljert oppvaskbalje, 46 cm lang . 613 617 613 621 644 719 737 810 32.1 Norsk aluminium kasserolle med orer, 81 560 555 560 574 613 662 687 737 31.6 Norsk aluminium kaffekjele, 3 1. 560 563 565 582 622 660 665 728 30.0 Galvanisert bøtte, 12-toms 233 232 232 235 274 305 308 337 44.6 Aluminiumspann, 3 1 433 431 430 445 483 503 507 556 28.4 Tnoksyd. gryte, 28 cm i diameter . . 749 748 751 769 821 869 887 1 094 46.1 Jøtul jernpanne (stekepanne), 230 mm 477 478 480 478 519 554 565 631 32.3 Galvanisert koksboks nr. 7 420 424 422 428 477 506 506 577 37.4 Husholdningsvekt, 10 kg, nr. 1233 . 651 646 647 648 670 704 710 798 22.6 Bordkniver, engelske, med rustfritt blad og hvitt celluloid skaft . . Dusin 1 862 1 880 1 881 1 883 1 954 2 048 2 087 2 267 21.8 Spisesk eer, rustfritt stål 1 161 1 160 1 164 1 182 1 261 1 324 1 339 1 479 27.4 -»- sølvplett 20 gr 2 383 2 412 2 417 2 402 2 468 2 688 2 711 2 955 24.0 Alm. glatte, hvite steintoytallerkener, flate, ca. 23 cm i diameter . . 579 585 586 588 631 671 692 789 36.3 Alm. glatte, hvite steintøykopper . 584 586 587 585 628 654 666 757 29.6 » » ølglass uten stett . . 475 462 457 458 464 493 499 548 15.4 Vrimaskiner, Empire 302 Stk. 3 317 3 305 3 336 3 375 3 486 3 606 3 681 4 018 21.1 Sink vaskebrett nr. 3 142 143 144 145 157 168 168 191 34.5 Oks, Mustad nr. 12, med skaft . . 473 481 482 499 574 636 667 722 52.6 Hammer, alminnelig størrelse . . 302 300 310 311 325 350 355 401 32.8 Elektriske lamper, 25 watt, klar pære 109 109 109 108 106 106 106 115 5.5 Grønnsåpe Kg 77 78 77 78 90 97 99 109 41.6 Soda 21 21 21 21 21 21 22 26 23.8 Lut Liter 35 35 35 35 36 36 36 42 20.0 Alminnelig karbad 89 88 88 89 92 93 94 96 7.9 Harklipping, herre 146 145 146 146 147 150 153 156 6.8 -»- dame 125 127 127 127 128 133 133 136 8.8 Barbering 47 47 48 48 49 49 50 52 10.6

317 Nr. 10, 11 og 12.

Meieiie i seeme 40 I forhold til september ' Kg 1939 1937-39 1. Innveid mjølkemengde 46 376 817 77 88

9 . Tilbakelevert skummet mjølk . . . 13 847 168 58 74 3. -»- myse 2 245 594 105 102 4. Produksjon, lager og salg av smør, ost og mysost:

Produksjon: På, lager: 2 Gjen- I forhold til I forhold til nom- Av sept." sept.' snitts- I alt ost- I alt pris 1937- 1937- 1939 prod. 193 9 pr. kg 1939 1939

kg pst. pst. pst. kg pst. pst. kr.

Smør 896 118 64 79 197 662 3.40 Sveitserost 14 497 38 37 1.8 176 144 65 60 2.60 Edamerost 63 059 91 95 8.1 119 645 97 109 2.14 helfeit 264 743 77 80 34.0 983 519 64 69 2.02 Gaudaost • • i halvfeit . 50 433 63 66 6. $ 149 096 77 75 1.73 helf eit 24 126 72 96 3.1 39 701 43 52 2.03 Nøkkelost . . i halvfeit . . . 104 200 86 89 13.4 172 851 47 49 1.72 kvartfeit . . 43 245 91 73 5.6 120 042 70 69 1.49 I mager 26 425 141 62 3.4 62 758 44 44 1.17 Gammalost 5 656 70 93 0.7 6 396 109 133 Pultost 67 039 122 101 8.6 86 901 72 81 1.11 Reveost 16 912 49 2.2 1 366 34 0.39 Andre ostsorter 42 376 248 105 5.5 50 579 143 88 Kasein 54 959 38 43 7.1 2 830

f ekte 32 853 72 60 7.2 42 437 63 66 3.45 Geitmysost ,J 1 blandet . . . 142 493 52 62 31.2 27 685 41 44 2.19 Fløtemysost 147 596 136 141 32.3 14 034 61 68 31.50 Mysost 93 158 97 77 20.4 10 286 40 43 0.82 (for salg 37 505 107 98 8.2 3 813 56 48 0.83 Prim . » oppkoking 3 539 51 50 0.7 9 398 30 27

i Beregnet for de samme meierier og ysterier i september 1939 og 1940. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. 3 Prisen gjelder for halv- feit fløtemysost. Oppgaven omfatter 289 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

1940. 31 8

Oktober. I forhold til okt. Kg 1939 1937-39 1. Innveid mjølkemengde 42 446 367 74 85 2. Tilbakelevert skummet mjølk 9 688 709 44 56 3. myse 1 806 995 67 83 4. Produksjon, lager og salg av smør, ost og mysost:

Produksjon: På lager: 2 Gjen- I forhold til I forhold til nom- Av okt.' okt.' - I alt ost- I alt pris 1937- 1937- 1939 prod. 1939 pr. kg 1939 1939 kg pst. pst. I pst. kg pst. pst. kr. Smør. 709 203 54 70 - 165 551 - - 3.89 Sveitserost 15 191 40 47 2.4 150 509 53 54 2.92 Edamerost 48 614 75 82 7.7 97 132 55 62 2.37 { helfeit 183 981 56 73 29.1 746 283 51 57 2.27 Gaudaost . . halvfeit. . . . 61 181 90 107 10.1 142 848 56 59 1.97 helfeit . . . . . 19 312 52 59 3.1 43 590 45 50 2.28 halvfeit . . . . 84 159 68 82 13.3 160 252 46 51 1.95 Nøkkelost . . I kvartfeit . . . 42 905 99 87 6.8 102 248 67 65 1.71 I. mager . . . . . 19 886 131 69 3.1 44 632 37 34 1,42 Gammalost 8 987 50 67 1.4 9 123 57 74 2.22 Pultost 51 070 67 73 8.1 55 788 51 67 1.32 Reveost 18 059 44 - 2.8 1 019 46 - 0.48 Andre ostsortcr 44 370 137 103 7.0 53 042 121 89 - Kasein 32 014 20 26 5.1 - - - -

I ekte 16 481 52 54 3.7 40 756 58 62 3.69 Geitmysost 1. blandet . . . . 140 068 50 60 31.3 14 261 18 26 2.44

Fløtemysost 157 712 135 152 35.3 9 328 31 38 3 1.68 Mysost 93 275 87 80 20.8 7 619 27 37 1.08

)(for salg 39 355 154 109 8.8 3 305 40 39 1.09 Prim » oppkoking 292 9 12 0.1 3 200 14 13

i Beregnet for de samme meierier og ysterier i oktober 1939 og 1940. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Prisen gjelder for halv- feit flotemysost. Oppgaven omfatter 302 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) 319 Nr. 10, 11 og 12.

eaomseige i ui—augus 40

Indeks for Rikets byer og landdistrikter. 1938 100.

1939 I 1940

Jan.- Mars- Mai- Juli- Sept.- Nov.- Jan.- Mars- mai- Juli- febr. april juni aug. okt. des. febr. april juni aug.

Riket i alt 81 96 106 98 123 129 I 94 90 I 98 149

Forstadsstrok 87 95 104 105 124 125 103 105 129 160 Landdistrikter 77 93 105 109 118 124 93 102 115 154 Bygdene i alt 78 93 105 108 118 124 94 102 117 155 Byene i alt 83 97 106 95 124 131 93 85 90 144 Herav: Nærings- og nytel- sesmidler • • • • • • • • 88 102 104 102 109 123 93 93 78 113

A. Matvarer 91 102 103 99 109 111 94 101 96 114 1. Kolonialvarer 92 105 105 102 111 112 94 103 98 114 2. Kjøtt og pølsevarer 88 99 103 97 115 120 94 103 96 117 3. Delikatesseforretn.. . 98 105 99 92 99 97 95 87 84 99 4. Bakervarer 92 96 104 99 105 102 103 101 107 120 5. Frukt og grønnsaker 86 106 110 102 91 99 90 95 87 120

B. Nytelsesmidler 82 101 105 106 110 144 90 79 44 110 1. Tobakk 90 98 104 102 104 125 98 103 123 146 2. Sjokolade, drops .. 89 111 101 99 100 142 92 109 87 109 3. Vin, spirituosa 81 101 105 107 111 146 89 76 36 107

Bekledning og tekstilvarer"... 73 91 105 77 140 134 87 72 110 179

A. Klær og tekstilvarer . . 74 92 100 77 135 133 87 70 101 179 1. Metervarer, bånd o. a,. 66 78 91 71 121 123 83 65 96 178 2. Konfeksjon, triko- tasje o a 80 103 105 81 147 140 69 74 105 179 B. Skotøy 67 86 119 88 153 121 76 69 155 182

Isenkram og hus- gerådi 83 96 123 112 159 159 117 89 110 226 1. Isenkram og sportsart 83 98 126 110 151 137 118 85 112 212 2. Steintøy og glassvarer 74 79 90 96 132 170 83 58 47 168

Diverse 81 77 82 80 112 147 88 72 64 123

De store magasiner er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

1940. 320

Indeks for landsdelene.

1939 1 940

Jan.- Mars- Mai- Juli- Sept.- Nov.- Jan.- Mars- Mai- Juli- febr. april juni aug. okt. des. febr. april juni aug.

Landsdel 1. Østfold, Akershus, Oslo. Nærings- og nyt.mid. 90 102 102 98 112 123 93 95 79 110 Bekledning og tekstilvarer 72 86 94 68 127 118 78 61 103 134 Isenkram og husgeråd 89 96 128 118 167 180 128 96 131 237 Diverse 78 78 83 72 97 138 81 79 64 93 Byene i alt -83 95 101 89 120 126 89 83 89 126 Forstadsstrok 86 95 107 103 127 124 103 106 139 161 Landdistrikter 78 90 105 110 132 137 109 121 141 184

Bygdene i alt 81 -9 2 106 107 130 131 106 115 139 175 Byer og bygder i alt . .. . 83 95 102 92 123 127 92 89 98 134 Landsdel 2. Opland, Hedmark og Buskerud. Nærings- og nyt.mid. 80 97 99 103 108 129 87 88 76 117 Bekledning og tekstilvarer 75 85 116 92 156 143 89 64 119 228 Isenkram og husgeråd 73 92 126 124 162 151 102 57 84 184 Diverse 77 72 77 86 126 152 86 59 65 • 148

Byene i alt 78 -93 105 103 123 135 88 79 85 146 Forstadsstrøk ------Landdistrikter 74 92 106 114 119 118 86 96 111 152 Bygdene i alt 74 92 106 114 119 118 86 96 111 152 Byer og bygder i alt 75 92 106 109 121 125 87 88 99 149 Landsdel 3. Vestfold. Nærings- og nyt.mid. 78 96 110 114 115 113 91 87 77 113 Bekledning og tekstilvarer 68 89 118 82 189 148 87 70 99 190 Isenkram og husgeråd 80 115 165 140 196 186 146 108 113 205 Diverse 71 70 92 99 140 141 82 66 63 127 Byene i alt 76 95 114 109 131 123 92 84 82 130 Forstadsstrok ------Landdistrikter 84 96 108 125 117 113 94 118 120 150 Bygdene i alt 84 96 108 125 117 113 94 118 120 150 Byer og bygder i alt 78 96 113 113 127 120 92 93 91 136 Landsdel 4. Telemark, Aust- og Vest- Agder. Nærings- og nyt.mid. 86 95 103 115 108 120 91 103 95 157 Bekledning og tekstilvarer 76 94 114 87 159 155 83 80 133 257 Esenkram og husgeråd. . . 72 93 119 119 165 135 84 74 105 243 Diverse 86 79 87 94 127 153 97 74 78 153 Byene i alt 82 93 106 107 127 131 88 86 98 179 Forstadsstrok 90 104 104 107 120 112 96 108 103 136 Landdistrikter 78 95 107 109 121 125 92 109 114 154 Bygdene i alt -80 95 107 109 121 124 92 109 112 151 Byer og bygder i alt 81 95 106 108 125 129 90 94 103 171

321 Nr. 10, 11 og 12.

Indeks for landsdelene (forts.).

1939 1940

Jan.- Mars- Mai- Juli- Sept. Nov.- Jan.- Mars- Mai- Juli- febr. april juni aug. okt. des. febr. april juni aug.

Landsdel 5. Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane, More og Romsdal. Nærings- og nyt.mid. . . . 90 104 105 100 111 126 100 95 82 116 Bekledning og tekstilvarer 77 102 118 84 163 157 104 89 121 245 Isenkram og husgeråd 84 99 116 101 153 152 118 85 96 225 Diverse 86 78 85 87 121 154 96 67 64 139 Byene i alt 85 102 112 95 137 144 106 90 97 181 Forstadsstrok 87 96 94 105 116 121 103 95 112 157 Landdistrikter 82 94 103 101 114 125 95 103 112 146 Bygdene i alt 83 94 101 101 115 124 97 101 112 149 Byer og bygder i alt . . . • 84 100 109 96 131 143 106 96 104 178 Landsdel 6. Sør- og Nord-Trøndelag. Nærings- og nyt.mid. . . . 84 101 105 109 83 98 71 72 65 109 Bekledning og tekstilvarer 62 78 121 94 129 138 86 73 137 215 Isenkram og husgeråd 63 96 182 123 110 110 101 93 162 192 Diverse 93 85 86 91 143 180 111 77 84 196 Byene i alt 78 94 110 104 98 112 79 75 86 139 Forstadsstrøk 83 90 108 112 143 155 114 134 138 173 Landdistrikter 70 89 101 105 125 137 99 109 129 162 Bygdene i alt 72 89 102 106 126 139 100 110 129 163 Byer og bygder i alt • • • • 75 92 106 105 110 123 89 90 105 150 Landsdel 7. Nordland, . Nærings- og nyt.mid. . . . . 84 105 109 108 104 129 100 98 46 80 Bekledning og tekstilvarer 77 108 116 105 110 125 96 93 87 167 Isenkram og husgeråd. 80 71 106 125 150 137 92 63 63 206 Diverse 82 80 82 81 131 151 88 67 38 148 Byene i alt 82 101 108 107 112 130 97 91 56 113 Forstadsstrøk 72 77 108 98 100 130 95 88 107 132 Landdistrikter 75 102 104 102 120 134 96 104 109 158 Bygdene i alt 75 101 104 102 119 134 96 103 108 157 Byer og bygder i alt . 126 100 106 104 116 132 96 98 85 137 1940. 322

Indeks for Oslo.

1939 I 1940

Jan.- Mars- Mai- Juli- Sept.- Nov.- Jan.- Mars- Mai- Juli- febr. april juni aug. okt. des. febr. april juni aug.

Oslo i alt • I 83 f 95 100 89 I 120 I 126 I 89 I 83 I 89 I 125

Nærings- og nytel- ses.midler 90 103 103 98 112 123 92 95 79 110 A. Matvarer 92 102 101 93 109 109 93 103 97 107 1. Kolonialvarer 92 102 102 95 108 108 93 103 96 107 2. Kjøtt og pølsevarer 88 100 102 93 117 118 93 104 96 107 3. Delikatesseforretn.. . 93 101 80 71 81 81 76 76 84 79 4. Bakervarer 96 98 101 90 106 98 106 105 108 117 5. Frukt og grønnsaker 91 110 110 96 85 98 92 98 91 121

B. Nytelsesmidler 87 102 104 106 117 148 90 80 47 115 1. Tobakk 92 99 103 98 108 126 97 106 114 136 2. Sjokolade, drops . . 91 112 96 91 98 139 103 122 110 133 3. Vin, spirituosa 86 102 104 106 118 150 90 77 41 113

Bekledning og tekstilvareri... 72 86 93 68 125 117 78 61 103 130

A. Klær og tekstilvarer . • 72 85 83 66 113 111 74 56 87 117 1. Metervarer, bånd o. a. 52 63 74 55 85 93 64 48 87 118 2. Konfeksjon, triko- tasje o. a...... 89 103 91 75 138 126 83 62 90 120 B. Skotøy 68 89 119 82 I 158 109 74 1 69 164 161

Isenkram og hus- geråd' 90 95 129 119 168 183 129 98 135 242 1. Isenkram og sport . . . 87 83 108 107 123 130 116 88 125 183 2. Steintøy og glassvarer 78 83 91 82 121 162 81 51 52 137

Diverse 77 I 77 82 I 71 95 I 138 I 81 f 79 64 I 89

De store magasiner i Oslo er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer. 323 Nr. 10, 11 og 12.

eskeigese Kvartalsvis og ukesvis statistikk. Statistisk sentralbyrås kvartalsvise indeks over antall beskjeftigede med basis gjennomsnittet for året 1938 = 100 viser for september 1940 et hovedindekstall for alle grupper på 112 poeng, mot 111 i september 1939. Hovedindekstallet er nå regnet om etter at gruppen sjøfart, som det for tiden ikke kan skaffes oppgaver for, er skilt ut. Fra september 1939 til september 1940 steg altså tallet 1 poeng. Fra juni til september 1940 steg indekstallet fra 91 1 til 112 eller med 23.1 pst. Indekstallet for industrien steg fra 85 i juni til 101 i september eller med 18.8 pst. Indekstallet for september 1939 var 105. Tallet i år lå altså 4 poeng eller 3.8 pst. lavere enn i fjor. Bevegelsen i indekstallene fra mars til september blir noe forskjellig etter som de blir bygd på arbeidertallet eller på tallet for de utførte timeverk.

Indeks for utførte arbeidertall timeverk

Mars 102 103 Juni 85 72 September 101 104 Pst.vis: fall mars—juni 16.7 30.1 stigning juni—sept. 18.8 44.4

Både fallet og stigningen var altså mindre etter arbeidertallet. Arbei- dertaflet i juni ligger antagelig vel høyt. Det ble da i enkelte industrier oppgitt et uforholdsmessig stort antall arbeidere som hørte til i bedriften, men var fraværende på tellingsdagen på grunn av sykdom, ferie eller arbeids- strekning. Enkelte bedrifter oppga så å si hele arbeidsstyrken som midler- tidig ute av arbeid pr. 15. juni. Disse, som altså ikke var i arbeid pa tel- lingsdagen, ble regnet med i arbeidertallet. Timeverkene derimot gjelder de som faktisk ble utført i uken før tellingsdagen. Disse skulle derfor gi det mest korrekte bilde. Ser en ph de enkelte industrigrupper var det nedgang i alle fra sep- tember 1939 til september 1940, unntagen i jern- og metallindustrien, olje- og fettindustrien, treindustrien og ved gassverkene. Særlig i treindustrien var stigningen stor. Fra juni til september 1940 var det stigning i alle industri- grupper unntagen tre, olje- og fettindustri, gassverk og polygrafisk industri. Stigningen var størst i tre-, jord- og stein- og hermetikkindustri.

I forrige oversikt stod det for juni 94 men tallet er nå regnet om etter at grup- pen sjøfart er skilt ut.

1940. 324

Kvartalsvis beskjeftigelsesindeks.

Indeks for arbeider- Indeks for utførte antall timeverk Gruppebetegnelse Basis: gjennomsnitt 1938 = 100 Basis: gjennomsnitt 1938 ---- 100 1939 1940 1939 1940 Mars 1 Juni 1 Sept. 1 Des. Mars 1 Juni Sept. Mars 1 Juni 1 Sept. 1 Des. Mars 1 Juni Sept.

Alle grupper unnt. hvalfangst 96 106 110 109 103 » hvalfangst og sjøfart 97 106 111 110 100 91 112

Industri 95 106 105 107 102 85 101 95 107 107 113 103 72 104 Malm- og metallutvinning 98 103 103 98 98 69 83 97 102 104 101 96 56 86 Jord- og steinindustri 76 112 109 94 79 66 100 79 117 117 100 81 54 102 Jern- og metallindustri . . . 99 104 107 107 112 96 109 96 105 108 109 110 72 109 Kjemisk og elektrokj. ind. 104 104 105 104 98 86 100 105 105 105 105 94 74 94 Olje- og fettindustri 104 87 86 115 110 92 88 102 88 88 120 113 83 83 Gassverk 98 97 95 109 113 103 101 95 91 96 112 111 87 102 Elektrisitetsverk 93 114 117 103 94 96 109 92 119 130 107 95 91 111 Treindustri 93 104 106 103 98 89 127 95 110 112 109 96 84 138 Trem.-, cell.- og papirind 95 101 98 105 99 63 76 94 105 103 116 100 43 79 Lær- og gummivareind. 93 90 99 108 102 88 93 98 97 109 119 112 76 96 Tekstilindustri 102 102 104 114 116 94 98 103 106 110 1 126 123 81 91 Bekledn.- og rensingsind. 100 97 99 102 104 84 97 102 95 102 108 106 67 102 Nærings- og nytelsesmiddel- ind. unnt. hermetikkind 98 103 106 103 100 96 97 95 103 107 105 100 89 95 Hermetikkindustri 51 169 96 171 53 67 95 50 167 93 170 51 66 99 Polygr. ind. og bokbinderier 100 102 102 104 102 89 81 99 98 101 109 104 63 73

Byggevirksomhet 94 120 127 114 87 120 171 92 123 132 118 89 '123 179

Statens anleggs- og vedl.h.arb 65 107 145 80 72 84 211

Statsbanene 56 133 148 70 1 66 "108 279 54 130 146 68 61 '100 267 Veivesenet 70 99 147 83 175 78 204 Havnevesenet 38 165 192 58 21 71 200 38 174 202 57 1 19 71 212 Telegraf og telefon 73 111 124 100 1 88 93 129 74 112 125 101 87 80 133

Handelsvirksomhet 100 101 102 107 103 93 99 Funksjonærer 100 101 102 107 102 92 94 Arbeidere 99 100 102 107 104 90 107

Hotell- og rest.virksomhet • • • 103 106 103 104 109 105 106

Landtransport 100 102 101 105 104 91 95 Statsbanene 101 101 204 102 99 97 104 Sporveisdrift 101 105 101 103 107 106 97 Lasting og bossing 99 99 93 118 107 35 52 Automobiltransport 97 107 103 108 116 87 82

Sjøfart 98 106 101 102 99

Hvalfangst 154 28 30 144 142

Reviderte tall. 325 Nr. 10, 11 og 12.

Indekstallet for byggevir ksomhet en var i september i år 171 mot 127 i september forrige år, altså en stigning på 34.7 pst. Fra juni til september i år steg indekstallet fra 120 til 171 eller med 42.5 pst. Mens indekstallet for industrien steg 18.8 pst. fra juni til september, steg totalindeksen 23.1 pst. At den siste stigning var så stor skyldes meget den sterke stigning i byggevirksomheten og ved Statens anleggs- og vedlike- holdsarbeider. Indekstallene for de forskjellige grupper av anleggsarbeider er regnet om fra mars da oppgavene ikke var fullstendige og ikke nok representative. Nye tall bygd på fullstendige oppgaver er satt inn isteden. Indekstallet for Statens anleggs- og vedlikeholdsarbeider for september i år var 211 mot 145 i september i fjor og 84 i juni i år. Fra i fjor var det altså steget 45.5 pst., fra juni i år 151.2 pst. Ved Statsbanene steg indekstallet fra 108 i juni til 279 i september. Stigningen har dels sin grunn i forsering av jernbaneanlegg og i reparasjons- og vedlikeholdsarbeider, dels i at enkelte anlegg nordpå hadde måttet innstille arbeidet i juni. Ved Vei- vesenet steg indekstallet fra 78 til 204. Foruten den vanlige sesongstigning kom i år den forserte anleggs- og reparasjonsvirksomhet. Ved Havneanleg-

gene steg indekstallet fra 71 i juni til 200 i september. -11 Nord-Norge var det så å si intet arbeid ved havneanleggene i juni, men en meget stor virk- somhet i september. Ved Telegraf- og Telefonanleggene var stigningen juni —september mindre sterk enn ved annen anleggsvirksomhet, men meget sterkere enn den tilsvarende året for. Også handel en viste stigning i beskjeftigelsen fra juni til september nemlig fra '93 til 99 eller med 6.5 pst. Tallet for september i år la dog lavere enn for september i fjor, 102. Indekstallet for hotell- og restaurantvirksomheten var 106 i september i år mot 103 i september i fjor og 105 i juni iår. Indekstallet for landtr ansp or t var i september i år 95 mot til- svarende 101 i september i fjor og 91 i juni i år. Det viste stigning juni til september ved Statsbanene og for lasting og lossing, men fall for spor- veisdrift og automobiltransport. For alle 4 undergrupper lå imidlertid indeks- tallene til dels betydelig under de tilsvarende for fjoråret. Timeverksindeksen for industrien var i september i år 104 mot tilsvarende 107 i september 1939 og 72 i juni i år. I juni ble det i stor utstrekning arbeidet på innskrenket tid, men dette var bare i mindre grad tilfelle i september. Etter timeverksindeksen viste alle industri- grupper stigning fra juni til september. Når et par grupper — således poly- grafisk industri — viste fall ifølge indeksen for arbeidertallet og stigning etter timeverksindeksen, henger dette sammen med det for nevnte forhold at en meget stor del av arbeiderne 15 juni var ute av arbeid. Men de ble allikevel regnet med i tallet på beskjeftigede, da de fremdeles hørte til bedriften.

•

19 326

/ 44 1 Cg Cgi C COI CM C t Ot ( O I I (: i 0 I I 1 co

• c= 5 15 IrS ci c5 i - ce t , C5 c --1 "/c " / c1 Ci C C Ci C;i c C C c C c Ce Ci C C C 1 e C1 -i C 4•••• 4 t.. c1 1 co -- ci c cO IC C c9 1 I c3 CC C 1 C C "19 G1 Gi cCS i CK5 Ci CYi CYi c5 ce c"; C; ---+ ci oc "fa c m c c c c CM c91 C C c -- C C C C c c c 44 4 4 4 i C C c 1C ci CO c1 C 1 C sC CY ci1 CM CY 1• CO 9 Ci •171 I 1 co c5 S 4 4 4 t-: vi CC5 Gq ce 06 "/ C>CY C C> C C 1 C> ©1 C› C C C C cY CC 4 4- 4-I 4 C Ic CY C COO c ci 1 c ce c" c C c 1 c c c) 4 C C5 I C5 Gi5 1 C55 C5 ICS CeS C55 i 1- : C 4 - o3 "/g-oi/sg C x C C c c-- C cC -- C C C C c -I 4 1 r. 00 olf„ C C5 C ce C c c C C C -- C cY -- Ce-) 0 I C 1-- ▪ C5 ICS C55 C; 1- ceS ii ci ci C C5 C5 • 5 oc5 oc5 ca„---o y„ Œc C C" -- C C 1-- © C CY C C C c; / cai 1 1C C C C -- COQ e o c C C5 C I-- c11 ce c o 1 GO IC 1 C5 C , cs.5 1 - 1- 1 c5 c5 oi 1 C75 C S CI i ---° i C5 CY c C C c C -- C C -- ( C Ce C c CO c cao cy c t OC IC) o 1/ ( i CY CY ‘ CYS C5 1CS ce © ce5 © ce cei ci i 1- - c5 cei ci) Cn1/ ___C:D 1/ cl) CM C- cC © C C1 C C C 4 4 4-••4 (: c I (; cO OI/ c CM c tti cK5 1 cs5 c; 1 x ci C c5 c; C I 1-; C;C Y; I CCS Ci I/ ---/ c c c ”- I-- C› C CC -- c CC C C 1 -i 4 •••• •••4 o• 71• AC• • •C CC• • c• CC• •C 1• • C • C• • CY• • 1• :-+ I 1 1 1 CC C C ce IC - c C - C o ce ce C C C C CC • C3 G3 (5 CM C O c/ - 7• C C C C C GC C C CC 4 4 r. -4 r-A C,1 - O cC -- C 1 C -- i 1 1 C CC C ICCI I cs c C3 cyi ; Is c5 C7; i ceS C55 Gi5 CC 1 S - 1 c5 i5 c5 cc5 CYS c cq o ( ( u 1 c C C C 1 C C i ( C CC - - o •-■ CCCC / i i- ce CY c c i - c cg C c/ 17- c - I c x ci rS , CC Gi IC x ci -; ci - csi i C5; • 1- cc5 c5 C C5 c C5 C5 c cC C C c C c i c C C CC II i 4.1 4- 4 4 a CY 1 CC CI CO / 9 c o C1 C C o C C C C 1 i fS ,., c s c5 ce C c5 ce C ceS c› (5 Gi Gi CK Ccj C 1C C C C C C C © c1 - C C C © C C 44 4 4- 4

c 1• ci• ci• 17• CC• 17-• • • • c1• • C• C• cC• c• c• C1• C I 1-C G CC so c CI ce ( ce c G1 C5 cg G1 t (5 Ces ci cs5 cS CCci

/e -/9g C G C C CK C c C C -- C e GK ( GK (5 i I-- -- 1 -- 1-- -- C 1 C C CO CC ( C) ,. 0 co CC -- C 1 c5 1; S 1 ce cc C75 C COI c x 8/W-416.1 : C C C> C C 1 C c c cy cn e -I 4 C CM C C C e C C C C C 1 1 I ( 00 C: C I ce /91 c-5 OC ci -5 ce5 o5 s C ci © - 1 ce5 C C) C_ SILT ---8 © c ci C Ic c c c C CC C C C G 1u -I 44 - 4- 4- 1 CC 17- C C c C C C thi GO CY ci I IC c5 c -; ,-4 © 1 ci ce c5 (75 c5 c5 cei Gq G(5 Gi ICS C5 1- å5 c C5a - GO C 1-- C C C G -- C GK C 1 i 1 i • ci c C C C - GO - 1-- CC CC C C c ( WI M ( M C 1 5 ai c5 ce of5 cs5 o.; oo (5; 1i (3i C; c5 - COI t, . 10 1-- I C 1-- C IC CO I-- 1-- I-- C/ CO C GK 1- ak CD ( CD C C ( CD c c> c) c) © c c› c c 75 © c5 © © © © c c © c5 c5 © 5 c c5 © c •r. C c c c c c c c c c c c c c c c c c 8/21 . id C 1 CC CC 1 C 7-- 1 1 cc c 3 c1 CC co I c m c cY cY CC CC IC 1 i-W Jauppoq CM Y cg IC C c ce ci c C c C 1 CC CC ossip T aaap 1 1 1 c I GO -Twin unity IC - x /st Jal11113 CY C I C1 CCcm ca C CC C C1 -act imuy ▪ C6 1 CY" C 5 oc3 „ S - 3 7:5 Is co C • • **• • ; _ ;-■ . '. -11 • • • • o • • I • - -- a •7 : • -4 -I g : E 0 I 1 7-1 15 * • • -31 - 71 7 i cå l -8' _;-: . : . rz,a5 .....,,, . • • 74 P 4.. ef, 0-1a 1 1 • . gl w 4.r•W;• .„ c, o - - e c ; . • c. Ct . ,..,0 „...t I: 42r. i • • ;II C 75 -- • • g ::: sCS ”- 7 5 - 4 p, ea io • ";;$ • g • - •-• - a • - • k ; , .-4 as qo „ - a Is ci ■-1 • 3 c3 0 I." r ;, F., i•- k I c - • (1 • - i "1 • r---1 •,.. e,.." F. ,..i c)de,c)(:),..- o 5 . . 75 E c Is • • a) , 7., 4 44 E . t V- g • ,--. -P --. . . . , , 0 •I. 1 o i g qc1_ •- ai c ,L4 m P-4 • 0 •r E ,... a A .22 • 04 C -P ::,..5 t C A a) c c3 ce k C ia 1w y-W 1 cii 71 ;1 •it'l ti • . ,... . p., 4; r4 ;-4 a) - _------ -- oo o w - ---•-■o cay7 e--4 -4 r.- --, c k 1 C 1 C C O E g c •i 00 Ce 7 E c CO ; I (I C1 C1 C CI I E- -- 1 E 1 E ;_ E 5 g1 I " " i - g co I ▪ i -- (1 I I I i 3 "; C5 a5 -s- gg g ii5 71 oa 75 g g g e$ ce i 1 CC 71 • W C ç c) ,z, C1 C CY •5 a I e A E-1 E-I 1-4 E-i Pq Z P-1 Pq 1-4 P4 C 5 1 ° t•4 P4 -c '-' ''' -° c3 w is/ .ii ci c13 ci ce - o ci c5 --1 ci CC 1- e; CO .4 .. .4.,, ,W rt i i C1 C1 . . . C .. 327 Nr. 10, 11 og 12.

Byrået utarbeider fra midten av mai en ukentlig beskjeftigelsesstatistikk. Den bygger på et utvalg av overveiende storre bedrifter, ca. 250 i alt. Da an- tallet av bedrifter er lite og enkelte bransjer er svakt representert idet det bare er ganske få bedrifter i gruppene handel, byggevirksomhet og transport, liksom Statens anleggs- og vedlikeholdsarbeid og hotell- og restaurantvirk- somhet overhodet ikke er med, kan den bare gi et omtrentlig bilde av for- andringene i beskjeftigelsen. I Statistiske Meddelelser nr. 6, 7, 8 og 9 ble gitt en oversikt over for- andringene i beskjeftigelsen fra midten av mars til slutten av september. I foranstående tabell er tatt inn en oversikt fra begynnelsen av august til slutten av november. Tallene for den første uke statistikken omfatter, 13-18 mai, er satt opp til jevnføring. Beskjeftigelsen var høyest i uken 19-24 august, 94.0 i forhold til 100 i basisuken pr. 15 mars. Etter å være falt til 89.7 i uken 8-14 september, har den i de følgende uker igjen vært stigende om enn ganske svakt. Bygger en på tallene for de siste 9 uker har følgende grupper høyere beskjeftigelsestall i hver av disse uker enn basis- måneden: Jord- og steinindustri, elektrisitetsverk, treindustri, tremasse, cellu- lose og papir, lær- og gummivareindustri og byggevirksomhet. Høyest var beskjeftigelsestallene for treindustri, byggevirksomhet og jord- og steinindu- stri. De laveste beskjeftigelsestall hadde gruppene tekstilindustri og bekled- ning og rensing. Prosenten av arbeidere med innskrenket arbeidstid har vært noe variabel mellom 15 og 20 pst., i de to siste uker lavere, mens den i midten av mai var oppe i 81.6 pst. og i midten av juli var falt til 29.3 pst. Mens det i midten av mai av arbeiderne med innskrenket arbeidstid var hele 28.6 pst. som arbeidet 24 timer og under, var tallet på disse nå redusert til en ubetydelighet. Det alminneligste er nå mellom 30 og 40 timer. 1940. 328

tatistiske Me ddelelse r». Innhold: Offisielle månedsoppgaver til belysning av den økonomiske situasjon her hjemme og i utlandet. Kvar- talsoppgaver over offentlige emisjoner, drukkenskapsforseelser, folkemengdens bevegelse og emigrasjonen m. m. Artikler om økonomiske og andre forhold. Tidsskriftet utkommer med 12 hefter om året i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo. - Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris 6 kr. pr. år. «Vareomsetningen med utlandet», somutkommer i måneds- hefter, inneholder detaljerte oppgaver over mengden av inn- og utførte vik- tigere varer. -- Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bok- handelen. Pris: pr. hefte kr. 0.60, pr. årgang kr. 5.00. Statistisk År b ok koster kr. 2.50 pr. årgang.

Av etternevnte verker er Byråets beholdning meget lite n. Man ville være takknemlig for å få overlatt eksemplarer av disse årganger. Folketællingen 1835, 1845, 1855, 1865, 1900, VI hefte, 1910, I hefte. Folkemængdens bevægelse 1801-1835, 1856-1865, 1868, 1869. Sundhedstilstanden og medicinalforholdene 1859-1865, 1866, 1879, 1886 og 1892-1896 (3 hefter). Fiskeristatistik 1869, 1891, 1901, 1902, 1907. Fiskerforsikringen 1909. Tabeller vedkommende handel og skibsfart 1 835, 1838, 1841, 1844, 1 847, 1860. Handelsstatistik 1880, 1882, 1885, 1887, 1890, 1891, 1892, 1894, 1898, 1899, 1900, 1902, 1905 og særlig for årene 1911, 1912, 1913, 1915 og 1921. Skibsfartsstatistik 1871, 1886, 1890, 1891 samt 1922. Bergverksstatistik 1883-1885, 1891-4893, 1896-1898, 1899-1900. Sparebankstatistik 1885, 1898, 1921. Fattigstatistik 1896-1897. Fabrikstatistik 1890. Kriminalstatistik 1861, 1862, 1883, 1884. Kommunale finanser 1866-67. Beretninger om den økonomiske tilstand ved utgangen av aarene 1827 og 1835, og i femaarene 1836-1840, 1841-1845, 1846-1850, 1851 - 1855, 1856-1860, 1861-1865, 1866-1870, 1876-1880, 2det bind. Jordbrukstcellingen 1907, hefte 1 og 2. Statistisk Aarbok 1881-1884, 1890, 1901, 1902, 1905, 1906, 1907, 1908, 1913, 1918, 1920. Poststatistik 1857, 1866, 1881, 1918. Spedalske i Norge 1860, 1891-1895. Private aktiebanker 1917. oges Oisiee Saisikk ekke I (Saisique Oiciee e a oège sie I ekke I yk (forts. suite): Nr. 160. Sjømannstrygden 1936. Fiskertrygden 1936. (Assurances de l'État contre les accidents des marins. Assurances de l'État contre les accidents des marins pêcheurs.) 161. Telegrafverket 1937-38. (Télégraphes et téléphones de l'État.) 162. Fagskolestatistikk 1935/36-1937/38. (Écoles professionnelles.) - 163. Norges Postverk 1938. (Statistique posktle.) - 164. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrøk. Særoppgaver om hoteller, biltrafikk, skipsfart. ( Recensement établiase- ments II. Les établissements dans les différents districts du Royaume. Données spéciales sur hôtels, automobiles et navigation.) ▪ 165. Skattestatistikken 1938/39. (Répartition d'impôts.) - 166. Sinnssykeasylenes virksomhet 1937. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 167. Det sivile veterinærvesen 1937. (Service vétérinaire civil.) - 168. Industriarbeidertrygden 1936. (Assurances de l'État contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) - 169. Forbruket av trevirke på gårdene 1936/37. (Consommation de bois sur les fermes 1936137.) - 170. Arbeidstiden m. v. i jordbruk og gartneri 1939. (Durée du travail etc. dans l'agriculture et les entreprises horticoles.) - 171. Folkemengdens bevegelse 1937. (Mouvement de la Opulation.) 172. Norges fiskerier 1937. (Grandes pêches maritimes.) - 173. Norges Handel 1938. (Commerce.) 174. Norges private aksjebanker og sparebanker 1938. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) 175. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Tredje hefte. Oversikt over tellingsresultatene. De økonomiske enheter. (Recensement d'établissements III. Aperçu général. Les unités économiques.) - 176. Norges bergverksdrift 1938. (Mines et usines.) ▪ 177. Norske skip i utenriksfart 1937. (Navigation extérieure de la marine marchande norvégienne en 1937.) - 178. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1937. (Rapport sur l'état sanitaire et médical 1937.) 179. Det sivile veterinærvesen 1938. (Service vétérinaire civil.) - 180. Meieribruket i Norge 1938. ( L'industrie laitière de la Norvège 1938.) - 181. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni 1939. (Dette etc. des communes.) - 182. Forsikringsselskaper 1938. (Sociétés d'assurances.) 183. Rekruttering 1937. (Recrutement.) 184. Syketrygden 1938. (Assurance-maladie nationale.)

yk 40 Nr. 185. Skolestatistikk 1936-37. (Instruction publique.) - 186. Norges jernbaner 1938-39. (Chemins de fer norvégiens.) - 187. Kriminalstatistikk 1937 og 1938. (Statistique de la criminalité pour les années 1937 et 1938.) - 188. Norges industri 1938. (Statistique industrielle de la Norvège.) - 189. Skattestatistikken 1939-40. (Répartition d'impôts.) ekke I yk 40 (forts. suite): Nr. 190. Telegrafverket 1938-39. (Télégraphes et téléphones de l'État.) - 191. Jordbrnkstellingen 20 juni 1939. Første hefte. Arealet, husdyrholdet m. v. Her- redsvise oppgaver. (Recensement du 20 juin 19 3?. I. La superficie, animaux domestiques etc.) - 192. Folkemengdens bevegelse 1938. (Mouvement de la population.) - 193. Sinnssykeasylenes virksomhet 1938. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 194. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1938. (Rapport 8ur l'état sanitaire et médical.) - 195. Norges fiskerier 1938. (Grandes pêches maritimes.) - 196. Norges kommunale finanser 1936-37. (Finances des communes.) - 197. Norges Postverk 1939. (Statistique postale.) - 198. Norges Handel 1939. (Commerce.) - 199. Skolestatistikk 1937-38. (Instruction publique.) - 200. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni 1940. (Dette etc. des communes.)

Statistisk Sentralbyrå har dessuten bl. a. gitt ut disse verker: Statistisk Arbok for Norge, siste årgang 1940. (Annuaire statistique de la Norvège.) Statistisk-økonomisk oversikt, siste årgang 1939. (Aperçu de la situation économique en 1939.) Statistiske Meddelelser. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Sta- tistique.) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce extérieur.) Fortegnelse over Norges Officielle Statistikk m. v. 1828-31. desember 1920. Kristiania 1889, 1913 og 1922. (Catalogue de la Statistique Officielle.) Statistiske Oversigter 1914. Kristj.ania 1914. Statistiske Oversikter 1926. Oslo 1926. ( Résumé rétrospectif 1914 et 1926.)

Alle verker er- til salgs hos H. Aschehoug & C o., Oslo.

Av folgende årganger av «Statistisk Årbok» og «Norges Handels er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for 5, få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok 1914-1916, 1919, 1920, 1926-1930 og 1934. Norges Handel 1911-1915, 1921 og 1929. 20. februar 1941.

GRONDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO