DOCSLIB.ORG

Natur I Østfold

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Natur i Østfold Årgang 29 Hefte 1-2/2010 Formål Natur i Østfold publiserer originalartikler Tidligere utgivelser bestilles hos Geir Hardeng, og oversiktsarbeider med hovedvekt på zoologi Fuglevik Platå 19, 1673 Kråkerøy. Årgangene 1-9 og botanikk. I første rekke publiseres naturfaglig kr 10,- pr. hefte inkl. porto, årg. 10-25 kr 30,- pr. informasjon fra Østfold. Tidsskriftet utkommer med hefte inkl. porto, samt de fleste årganger av Østfold- to hefter årlig. Ornitologen kr 10,- pr. hefte inkl. porto. Eier Norsk Ornitologisk Forening avd. Østfold Natur i Østfold - internettsider og Østfold Botaniske Forening. De samarbeider http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/ofa/natur_i_ostfold.htm med Østfold Entomologiske Forening Østfold om Rapportserien Østfold-Natur Større arbeider av tidsskriftets faglige innhold. naturfaglig innhold fra Østfold kan publiseres i Instruksjoner til forfattere finnes bakerst i hvert rapportserien Østfold-Natur som eies av NOF avd. hefte. Ved spørsmål, ta kontakt med redaksjonen. Østfold. Det er utgitt 39 hefter siden starten i 1977. Redaktør Abonnement og tidligere hefter kan bestilles hos Morten Günther, Rådyrveien 13, 1615 Fredrikstad. redaktør Geir Hardeng, Fuglevik Platå 19, 1673 Tlf. 419 09 837 E-post: [email protected] Kråkerøy, tlf. 69 34 24 43 E-post: geir.hardeng@fm- Øvrig redaksjon os.stat.no Morten Viker, Grågåsveien 4, 1679 Kråkerøy. Tlf. 69 NOF avd. Østfold, P. b. 495, 1502 Moss. Seniormedl. 34 21 32 / 924 40 770 E-post: [email protected] 150,-, studentmedl. 100,-, juniormedl. (<18 år) 75,-, familiemedl. 30,-. Kontonr. 0532 32 28525. Leder: Bjørn Petter Løfall, Bjørnefjellet 3, 1630 Fredrikstad. Øivind Lågbu, Ørnev. 42, 1640 Råde. Tlf. 69 28 41 61 Tlf. 466 64 300 E-post: [email protected] E-post: [email protected] Ingvar Spikkeland, Buer, 1870 Ørje. Tlf. 69 81 42 38 Byttetidsskrifter sendes til ØOF-Biblioteket E-post: [email protected] Postboks 42, 1629 Gamle Fredrikstad. Prosjekter: Hekkefugleatlas, kontaktperson Nicholas Rune Aae, Tomb, 1640 Råde. Tlf. 410 11 885 E-post: Clarke Tlf. 416 42 801 [email protected] NOF Fredrikstad Lokallag, v/ Åge Sten Fredriksen, Fuglevakta i Østfold, v/ Jo Ranke, tar imot meldinger P.b. 42, 1629 Gamle Fredrikstad. Tlf. 916 50 372 E- om faunakriminalitet, tlf. 69 27 17 70 post: [email protected] Østfold Botaniske Forening, v/ Jan Ingar I. Båtvik, NOF Moss Lokallag, P.b. 1136, Jeløy, 1510 Moss. Leder: Mosseveien 45, 1640 Råde, Tlf. 48 05 75 25 E-post: Jo Ranke. Tlf. 952 09 909 E-post: [email protected] [email protected]. A-medlem kr 365,- (inkl. Akerøya Ornitologiske Stasjon, Stasjonssjef Christer tidsskriftene Blyttia og Natur i Østfold), B-medlem kr Jakobsen, Steenstrupsgt. 8, 0554 Oslo. Tlf. 950 160,-, C-medlem kr 150,-. Kontonr. 0530 20 59715. 58 980 E-post: [email protected]. http://www.kopinor. Østfold fylkes botanikk: http://www.botanikk.no/ no/~christer/birds/aos/ ostfold.htm LRSK/NSKF Observasjoner av sjeldne fugler sendes Østfold Entomologiske Forening, v/ Thor Jan Olsen, den Lokale Rapport og Sjeldenhetskomité for Fugl, v/ P.b. 1062 Valaskjold, 1702 Sarpsborg. Tlf. 69 12 90 91 Per-Arne Johansen, Åledalsveien 21, 1621 Gressvik. E-post: [email protected] Tlf. 901 78 491 E-post: [email protected]. http:// Naturfondet i Østfold støtter naturfaglige prosjekter home.online.no/~pe-johan/ i Østfold. Søknader sendes Naturfondet i Østfold v/ O-fugl Internettbasert diskusjonsgruppe for fugl. Meld Geir Hardeng, Fuglevik Platå 19, 1673 Kråkerøy. deg på via hjemmesidene til LRSK Tlf. 69 34 24 43. E-post: [email protected]. Østfold Ringmerkegruppe, v/ Jan Ingar I. Båtvik, Søknadsfrist 1. april Mosseveien 45, 1640 Råde, tlf. 48 05 75 25 E-post: Andre prosjekter Pattedyratlas, -for tiden ingen [email protected] kontaktperson i Østfold (meld din interesse) Forsidefoto: Asmaløy, Ytre Hvaler nasjonalpark. Foto: Morten Günther. Endringer i fuglefaunaen i Ledengstjern i Marker de siste 50 år INGVAR SPIKKELAND Spikkeland, I. 2010: Endringer i fuglefaunaen i Ledengstjern i Marker de siste 50 år. Natur i Østfold 29(1-2): 3-14. Østre Øymark i Marker består av en mosaikk av ulike landskapstyper; skog av ulike typer, dyrka mark, vann og våtmark av alle næringskategorier og størrelser, noe som bidrar til stort biologisk mangfold. Artikkelen diskuterer endringene i fuglefaunaen i den grunne, eutrofe skogssjøen Ledengstjern gjennom de siste 50 år, og presenterer materiale fra ukentlige fugletellinger i april-mai i perioden 1994-2010. Det er de siste 50 år observert 43 ulike arter av vannfugl ved sjøen, og 12-13 av disse har hekket en eller flere ganger i denne perioden. Det er en trend i retning av færre observerte individer av vannfugl i vårmånedene etter 1994, og det årlige antallet observerte arter under tellingene viser også en svak nedadgående trend. Både sangsvane og kanadagås opptrådte i større antall i årene omkring 2000 enn de har gjort de siste årene. Noe tilsvarende gjelder også for stokkand og kvinand. I løpet av perioden 1974- 2000 forsvant knoppsvane, hettemåke, fiskemåke, gråmåke og storspove som hekkefugler ved innsjøen/i nærområdet, og mulige årsaker til dette diskuteres. Samtidig etablerte sangsvane, kanadagås, grågås og trane seg i området, men har med mulig unntak av kanadagås ikke hekket i selve innsjøen ennå. Ingvar Spikkeland, Buer, 1870 Ørje. E-post: [email protected]. Våtmarksområdene i Østre Øymark med beliggenheten i umiddelbar nærhet til Store Ledengstjern er en av flere eutrofe (næringsrike) Le og dermed også det artsrike Vänern-området innsjøer i Østre Øymark i Marker (fig. 1). Innsjøen gir innsjøene i området et meget stort biologisk ligger et par km sør for fuglereservatet Gjølsjø, mangfold i norsk målestokk. omgitt av barskog/blandingsskog, men også Ledengstjern (fig. 2) ligger i et område med noe dyrka mark på vestsida og helt i nordøst. marin leire. Innsjøen er ca. 1 km lang og 100- Like vest for innsjøen ligger myrreservatet 200 m bred. Maksimaldybden er snaue 2 m, og Bredmosen, og fra tjernets sørende strekker gjennomsnittsdybden ca. 1,5 m. I den nordre Solerødmosen seg 2 km sørover mot Store Le. delen finnes ei stor og ei mindre øy, og dessuten Flere små tjern finnes også i området. Husetjern, et par små holmer. Ledengstjern ble senket Linthotjern og Fløviktjern er små næringsrike ca. 80 cm tidlig på 60-tallet for å muliggjøre myrvannssjøer, mens Solbrekktjern og et mindre oppdyrking og grøfting/tilplanting av nærliggende tjern på Bredmosen er typiske næringsfattige myrområder. Innsjøen tilhører gruppen av små, myrvannssjøer. Disse er ikke avmerket på moderat kalkrike og humøse lavlandssjøer kartet. I tillegg finnes to store innsjøer bare (Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009), men 2-3 km unna; Øymarksjøen, som er mesotrof ligger på grensen til den kalkfattige typen (Ca (middels næringsrik) i vest og den oligotrofe < 4,0 mg/l) på grunn av tilførsel av kalkfattig (næringsfattige) Store Le i sør. Mosaikken av ulike vann fra skogsområder nord for sjøen, mens mer skogstyper, dyrka mark, vann og myr/våtmark kalkrikt vann kommer inn fra Solerødtjern. pH av alle næringskategorier og størrelser, gir dette ligger normalt i området 6,3-6,7, og spesifikk området stor variasjon i biotoper, noe som sammen ledningevne ca. 6,5 mS/m. En undersøkelse utført 3 Ingvar Spikkeland NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 i 105 innsjøer i Østfold (Bjørndalen og Løvstad 1983) viste at både nitrogen- og fosforinnholdet i Ledengstjern var høyt, det samme var tilfelle med humusinnholdet og algevolumet. På grunnlag av de målte parametrene ble innsjøen klassifisert som eutrof (næringsrik) sammen med 8 av de andre undersøkte sjøene, bl.a. det nærliggende Stikletjern, mens Gjølsjøen ble klassifisert som mesotrof i denne undersøkelsen. Nabosjøen Solerødtjern var ikke med i undersøkelsen, men er utvilsomt også av eutrof type. Den slimete algen Gonyostomum semen, som skaper problemer i forbindelse med bading da den kan gi kløe og annet ubehag, viste seg å være dominerende i Ledengstjern, i likhet med flere andre næringsrike og humuspåvirkede innsjøer i Østfold (Bjørndalen og Løvstad 1983). Fiskefaunaen i innsjøen omfatter gjedde, abbor, hork, mort, brasme og sørv, mens det i utløpselva også finnes bekkeniøye, ørret, steinsmett og hvitfinnet ferskvannsulke. Siden Ledengstjern er en eutrof innsjø i umiddelbar nærhet til Gjølsjøen naturreservat, kunne en kanskje forvente at mange av de samme artene som i Gjølsjøen også ville forekomme her. Innsjøen bærer imidlertid mer preg av å være en skogssjø da skogen omgir den på de fleste kanter, og den har heller ikke de store vegetasjonsbeltene Fig. 1. Østre Øymark i søndre del av Marker langs strendene som en finner i Gjølsjøen. Derfor kommune. er det bare unntaksvis at enkelte av de typiske fuglesjø-artene i Gjølsjøen avlegger et besøk her. talt med tårnseiler, taksvale, låvesvale og linerle. Tidligst begynte tellingene i 2007 (11. mars). Isen gikk imidlertid enda noen dager tidligere i 2008, men tellingene begynte likevel noen dager Metoder seinere dette året. I 1996 og 2006 var det ekstra Det foreligger ikke noen skriftlige opplysninger sen vår, og disse årene begynte tellingene først om fuglefaunaen i Ledengstjern fra perioden før hhv. 25. og 22. april. I 1998 var det begynnende 1985, så her må en utelukkende basere seg på isløsning allerede omkring 20. februar, og i 2001 opplysninger fra folk som bodde ved innsjøen på omkring 10. mars, men begge disse årene kom det denne tida. Dermed er det mulig å få et inntrykk en ny kuldeperiode som gjorde at telling startet av endringene i artssammensetning i løpet av de først 3-4 uker seinere. Under tellingene ble alle siste 50 år. synlige individer av vannfugl talt opp ved hjelp Fra 1994 til 2010 ble antall individer av vannfugl av kikkert fra noen faste utkikkspunkter, og i de i innsjøen talt opp en gang pr. uke i perioden fra tilfeller der det bare ble hørt lyd, ble det regnet som isen begynte å gå opp, normalt første uka i april, og ett ind.
Recommended publications
  • Aalseth Aaron Aarup Aasen Aasheim Abair Abanatha Abandschon Abarca Abarr Abate Abba Abbas Abbate Abbe Abbett Abbey Abbott Abbs

    Aalseth Aaron Aarup Aasen Aasheim Abair Abanatha Abandschon Abarca Abarr Abate Abba Abbas Abbate Abbe Abbett Abbey Abbott Abbs

    BUSCAPRONTA www.buscapronta.com ARQUIVO 35 DE PESQUISAS GENEALÓGICAS 306 PÁGINAS – MÉDIA DE 98.500 SOBRENOMES/OCORRÊNCIA Para pesquisar, utilize a ferramenta EDITAR/LOCALIZAR do WORD. A cada vez que você clicar ENTER e aparecer o sobrenome pesquisado GRIFADO (FUNDO PRETO) corresponderá um endereço Internet correspondente que foi pesquisado por nossa equipe. Ao solicitar seus endereços de acesso Internet, informe o SOBRENOME PESQUISADO, o número do ARQUIVO BUSCAPRONTA DIV ou BUSCAPRONTA GEN correspondente e o número de vezes em que encontrou o SOBRENOME PESQUISADO. Número eventualmente existente à direita do sobrenome (e na mesma linha) indica número de pessoas com aquele sobrenome cujas informações genealógicas são apresentadas. O valor de cada endereço Internet solicitado está em nosso site www.buscapronta.com . Para dados especificamente de registros gerais pesquise nos arquivos BUSCAPRONTA DIV. ATENÇÃO: Quando pesquisar em nossos arquivos, ao digitar o sobrenome procurado, faça- o, sempre que julgar necessário, COM E SEM os acentos agudo, grave, circunflexo, crase, til e trema. Sobrenomes com (ç) cedilha, digite também somente com (c) ou com dois esses (ss). Sobrenomes com dois esses (ss), digite com somente um esse (s) e com (ç). (ZZ) digite, também (Z) e vice-versa. (LL) digite, também (L) e vice-versa. Van Wolfgang – pesquise Wolfgang (faça o mesmo com outros complementos: Van der, De la etc) Sobrenomes compostos ( Mendes Caldeira) pesquise separadamente: MENDES e depois CALDEIRA. Tendo dificuldade com caracter Ø HAMMERSHØY – pesquise HAMMERSH HØJBJERG – pesquise JBJERG BUSCAPRONTA não reproduz dados genealógicos das pessoas, sendo necessário acessar os documentos Internet correspondentes para obter tais dados e informações. DESEJAMOS PLENO SUCESSO EM SUA PESQUISA.
  • Fiske I Østfold

    Fiske I Østfold

    Fiske i Østfold Viktig informasjon 4 Krepsing 4 Fremmede arter sykdommer og parasitter 4 Forsuring 5 Allemannsretten 5 Det jobbes for fisken 5 Fiskeravgift - fiskekort 6 Regler for laks og sjøørret 6 Fiske i elv (lakseførende vassdrag) 6 Fiske etter laks og sjøørret i sjøen 7 Regler for innlandsfisk 8 Ikke lakseførende vassdrag 8 Lakseførende vassdrag 8 Fiskeområder 9 Aremark 9 Eidsberg 9 Fredrikstad 9 Halden 10 Hobøl 11 Marker 11 Rakkestad 12 Råde 13 Rømskog 13 Sarpsborg 13 Skiptvet 14 Spydeberg 14 Trøgstad 14 Våler, Moss, Råde, Rygge 14 Sjøørretfiske 15 Kart 16 Fylkesmannens Miljøvernavdeling er underlagt Miljøverndepartementet, Statens Forurensningstilsyn og Direktoratet for Naturforvaltning. Vi er den statlige miljøvern- forvaltningens forlengede arm på fylkesnivå og utgjør et viktig bindeledd mellom statlige og kommunale organer. Våre oppgaver er: *Overvåke forurensning *Forvalte vann og vassdrag *Verne og forvalte naturmiljø og landskap *Verne og forvalte truede og sårbare plante- og dyrearter *Verne og forvalte vilt- og fiskeressursene *Sikre befolkningen adgang til friluftsliv og naturopplevelser. Se også www.fylkesmannen.no Telefon: 69 24 71 00 Telefax: 69 24 71 01 Besøksadresse: Statens Hus, Vogtsgate 17, Moss Postadresse: Postboks 325, 1502 Moss Østfold har det meste Du som har lyst til å fiske vil finne det meste i Østfold. En vakker skjærgård der grum sjøørret krysser grunnene. Dovne floder der rekordstor karpefisk roter omkring i mudderet. Store sjøer og vassdrag, med store gjedder i bakhold, og stimer av gjørs som jager i sommernatten. Det finnes ikke mange steder i Verden med så mange fiskearter, større variasjon i vannforhold og like mange muligheter. Her finnes grunne sjøer der stimer av morgenfrisk abbor jager med strit- tende finner og vilt blikk.
  • Naturfaglig Bibliografi Over Vann, Vassdrag Og Sjøområder I Østfold 1881 - 1985

    Naturfaglig Bibliografi Over Vann, Vassdrag Og Sjøområder I Østfold 1881 - 1985

    Happort 12- 1989 Naturfaglig bibliografi over vann, vassdrag og sjøområder i Østfold 1881 - 1985 . ...... · ~ ·d=ylkesmannen i Østfold ·Miljøve .rnavdelingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE:, POSTBOKS 325, 1501 MOSS KONTORADRESSE: DRONNINGENSGT. 1, MOSS TLF: (09) 25 41 00 Dato: 29. sept. 1985 Rapport nr: 12/ 89 ISBN nr: 82-7395-037-9 Rapportens tittel: Naturfaglig bibliografi over vann, vassdrag og sjøområder i Østfold 1881-1985 Forfatter ( e) : Geir Hardeng Oppdragsgiver: Miljøvernavdelingen i Østfold Ekstrakt: Rapporten er en litteratur- og kildeoversikt over tilgjengelig skriftlig materiale om Østfolds vann - natur. Oversikten er geografisk inndelt på hovedvassdrag, delvassdrag og kystavsnitt. Hovedvekten er tillagt litteratur som behandler eller gir opplysninger om vannkvalitet og miljøforhold i innsjøer, vass­ drag og sjøarealer. INNHOLD Side Innledning .........•.... ........... · . · ....... · . · .. · · . 2 Nytten av bibliografisk arbeid . 4 Tiltak miljøvernavdelingen bør vurdere .. ... ........ ... .. .. 5 Bibliografisk del/kildeoversikt: O. Generelt om vann - naturen i Østfold: Generelt ............. ..•...• .... ... ..... · · · . 9 Myrtj ern (generelt) . • . • . 10 Ferskvannsfisk . • . 11 Klassisk naturvern/verneoversikter .............•............. 12 "Landsplanen for verneverdige områder og forekomster" ... 13 Project Aqua/Det Internasjonale Biologiske Program ....... 14 1. Vansjø-vassdraget (Mosseelvas nedbørfelt i Østfold inkl. Hobølvassdraget) . • . 15 2. Glommas nedbørfelt i Østfold: Glommas hovedøp
  • Inngrepsfrie Områder I Østfold Per Januar 2013 ]

    Inngrepsfrie Områder I Østfold Per Januar 2013 ]

    ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ]] ] ] ]] ] ]] ] ]] ] ]] ] ]] ]] ]] ] ] ]] ] ] ]] ]] ] ]] ] ]] ] ] ] ] ]] ] ] ]] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ]] ] ] ] ]] ] ] ]] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ]] ] ]] ] ] ]] ] ] ] ]] ] ] ] ]] ] ] ] ] ]] ] ] ] ]] ] ] ] ] ]] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ¢ ] ] ] - ] - ] ] - ] ] - - ¢ Nittedal - -- ] ] ] ] ] ]] Gjerdrum ] ] - ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] > - ¢ ] ] ] - ]] Hole ] ] ] ] ] ] ] ] ] O ] ] ] - - - ] - ] > - ] - ] ] ] ] ] ] ] ] - - ] ] - - ] ] - ] - ] ] ] ] - ] ] ] ] ¢ -- ] - ] - ] ] ] ] ¢ ¢ ¢ ] ] ] ¢ ] ] ] ] ¢ ] ] ] ] ] ] ] ¢ ] - ] ] ] ] ] ] ] O]] ] ] ] ] - ¢ ] ¢ ] - ] ] ] ¢ ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] - ] ] ] ] O ] ] ] ¢ ] O ] ] ]] ] ] ] ] > ] ] O ] ] ] ] ] ] ] ] ] - ] ] - ] - ] - ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] - ] ] ] ] ¢ ] ] ] ] ] ] S] ørum ] Oslo ] O ] ] Skedsm]] o] - - ] ] ] ] ] ] ] ] - ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] Eidskog ] ] ] ] ] - ] ] - ] ] ] ] ] ] ] ] - ] ]] -- ] - ] ] ] - - - ] ] ] ] ] ] - ] ] ] ] ] ] ¢ ] ] ] ] - ] ] Inngrepsfrie områder i Østfold per januar 2013 ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] - ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] Bærum ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] O ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ]
  • Verneplan I Og II, Østfold

    Verneplan I Og II, Østfold

    304 VerneplanI og II, Østfold - Krepsdyrundersøkelser Bjørn Walseng NINA NORSK INSTITUIT FOR NATURFORSKNING VerneplanI og II, Østfold - Krepsdyrundersøkelser Bjørn Walseng NORSK 1NSTITUTT FOR NATURFORSKNING nina oppdragsmelding 304 Walseng, B. 1994. Verneplan I og II, Østfold. - Krepsdyrundersøkelser. NINAs publikasjoner - NINA Oppdragsmelding 304: 1-26. NINA utgir fem ulike faste publikasjoner: Oslo, september 1994 NINA Forskningsrapport ISSN 0802-4103 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i den ISBN 82-426-0509-2 hensikt å spre forskningsresultater fra institusjonen til et større publikum. Forskningsrapporter utgis som et alternativ til inter- Forvaltningsområde: nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe Norsk: Arealforvaltning rn.m. gjør dette nødvendig. Engelsk: Land use management NINA Utredning Copyright 0: Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunnskapsni- Stiftelsen Norsk institutt for naturforskning vået innen et emne, litteraturstudier, sarnmenstilling av andres materiale og annet som ikke primært er et resultat av NINAs Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse egen forskningsaktivitet. NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Opplaget er begrenset. NINA Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov for å in- formere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkes- mennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illus- trasjoner enn ovennevnte publikasjoner. Redaksjon: NINA Fakta-ark Lars Erikstad Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINAsNINA, Oslo faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjenge- lig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner, natur- Design og layout: forvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkelt- Klaus Brinkmann personer).
  • 40 År På Redaktørkrakken

    40 År På Redaktørkrakken

    INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER NR. 2/2017 41. ÅRGANG Mortepumpen 40 år PÅ REDAKTØRKRAKKEN: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Lære hele livet Utgitt av: Stavanger kommune Mortepumpens lesere representerer den gruppe Oppvekst og levekår mennesker som gjennom sitt liv til nå har opplevd Redaktør: Stein Hugo Kjelby mest av samfunns- og teknologiutvikling. De eldste [email protected] leserne vil huske «underet» ved å få innlagt strøm i Redaksjonskomité: huset, telefonens store mulighet og radioens betyd- Geir Johansen ning for samfunnet. Utviklingen har rast fremover [email protected] og vi har hele tiden beundret skaperkunsten og ny- Bente Hildeng Næss [email protected] utviklingen. Å trekke frem spesielle felt som mer fremragen- Anne-Grethe Thesen Godal [email protected] de enn andre kan være vanskelig. Vi vil likevel driste Stein Hugo Kjelby oss til å nevne elektronikkbransjen og i særdeles- [email protected] het IT bransjen. Den første datamaskinen som ble Redaksjonens adresse: tatt i bruk hadde en størrelse som en middels ene- «Mortepumpen» bolig. I dag kjenner vi datamaskinen som en smart- Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget telefon som får god plass i skjortelommen. Postboks 8001 Det er blant annet en slik liten sak det forventes 4068 Stavanger Merete Malmberg at vi må ta i bruk for å følge med i tiden. Det er nett- [email protected] opp disse nye redskapene mange av oss vegrer oss Tlf. 51 50 75 34 for å ta i bruk, fordi teknologien virker skremmende. Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Vi må la oss imponere og ikke skremmes av at fireå- ringen håndterer smarttelefonen som om det var Neste nummer kommer ut 26.
  • Natur I Østfold Årgang 25 Hefte 1-2/2006

    Natur I Østfold Årgang 25 Hefte 1-2/2006

    Natur i Østfold Årgang 25 Hefte 1-2/2006 Redaktørskifte: Ola M. Wergeland Krog takker for seg og påtroppende redaktør Morten Günther ønskes velkommen og lykke til! Formål Natur i Østfold publiserer originalartikler Tidligere utgivelser bestilles hos Geir Hardeng, og oversiktsarbeider med hovedvekt på zoologi Fuglevik Platå 19, 1673 Kråkerøy. Årgangene 1- og botanikk. I første rekke publiseres naturfaglig 9 kr 10,- pr. hefte inkl. porto, årg. 10-18 kr 30,- pr. informasjon fra Østfold. Tidsskriftet utkommer med hefte inkl. porto, samt de fl este årganger av Østfold- to hefter årlig. Ornitologen kr 10,- pr. hefte inkl. porto. Eier Norsk Ornitologisk Forening avd. Østfold Natur i Østfold - internettsider og Østfold Botaniske Forening. De samarbeider http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/ofa.htm med Østfold Entomologiske Forening Østfold om Rapportserien Østfold-Natur Større arbeider av tidsskriftets faglige innhold. naturfaglig innhold fra Østfold kan publiseres i Instruksjoner til forfattere fi nnes bakerst i hvert rapportserien Østfold-Natur som eies av NOF avd. hefte. Ved spørsmål, ta kontakt med redaksjonen. Østfold. Det er utgitt 39 hefter siden starten i 1977. Redaktør Abonnement og tidligere hefter kan bestilles hos Ola M. Wergeland Krog, Munkebråten, 1892 Degernes. redaktør Geir Hardeng, Fuglevik Platå 19, 1673 Tlf. 69 17 89 90 E-post: [email protected] Kråkerøy, tlf. 69 34 24 43 E-post: geir.hardeng@fm- Øvrig redaksjon os.stat.no Morten Viker, Grågåsveien 4, 1679 Kråkerøy. Tlf. 69 NOF avd. Østfold, P. b. 495, 1502 Moss. Seniormedl. 34 21 32 / 924 40 770 E-post: [email protected] 150,-, studentmedl. 100,-, juniormedl. (<18 år) 75,-, familiemedl.
  • Magiske Indre Østfold OPPLEV INDRE ØSTFOLD PÅ SITT BESTE EXPERIENCE INNER ØSTFOLD at ITS BEST

    Magiske Indre Østfold OPPLEV INDRE ØSTFOLD PÅ SITT BESTE EXPERIENCE INNER ØSTFOLD at ITS BEST

    2021 GUIDEN Magiske Indre Østfold OPPLEV INDRE ØSTFOLD PÅ SITT BESTE EXPERIENCE INNER ØSTFOLD AT ITS BEST HISTORISKE TILBAKEBLIKK Vår nære historie s. 6 • UNIONSLEDEN åpner 2021 s. 9 BARNAS INDRE ØSTFOLD glede for hele familien s. 10 • NATUROPPLEVELSER Vi har en perle s. 14 Velkommen til Indre Østfold Indre Østfold er uten tvil et sted for de gode opplevelsene. Et spennende grenseland mellom hovedstaden Oslo, i vest og Sverige i øst – både for deg som bor her, og for våre gjester fra fjern og nær. TA FOR DEG – VI HAR MYE Å TILBY! Foto: Fotograf Jonas Ingstad Last ned visitnorways app. – GRATIS! Planlegger du tur til Indre Østfold? Vi har inkludert vurderinger og omtaler fra På www.visitindre.no finner du info om Trip-Advisor på nettsiden vår. Her finner Få «hva skjer», restauranter, overnatting, museer, Hva skjer m.m. du nå råd og tips fra andre reisende. Tips overnatting etc. i nærheten Facebook: @visitindre andre om dine Indre Østfold-favoritter, slik av der du til enhver tid Instagram: @visit_indre_ostfold. at de kan få mest mulig ut av sitt besøk. befinner deg. 2 www.visitindre.no Om Indre Østfold .................................. 4-5 About Inner Østfold Historiske tilbakeblikk ......................... 6-8 Historical retrospective view Innhold Unionsleden .............................................. 9 Unionsleden Barnas Indre Østfold ......................... 10-11 Inner Østfold for children Jenteturer ........................................... 12-13 Ladies Tour Naturopplevelser .............................. 14-16 Nature Vandretips ................................................ 17 Hiking Tips Haldenkanalen .................................. 18-20 9 The Halden Canal Signalkreps .............................................. 21 UNIONSLEDEN Signal Crayfish Ny sykkeltrase Badeplasser ............................................. 22 fra Moss til Swimming Karlstad via Indre Østfold. Festivaler/arrangementer ............. 23-25 Foto: Tony Ryman Events and festivals Hva skjer ............................................
  • Reetablering Av Forsuringsfølsomme Invertebrater Etter Kalking Av Ferskvann I Østfold

    Reetablering Av Forsuringsfølsomme Invertebrater Etter Kalking Av Ferskvann I Østfold

    Reetablering av forsuringsfølsomme invertebrater etter kalking av ferskvann i Østfold Bjørn Walseng Leif Roger Karlsen C IF NINA. NIKtT NINA Norsk institutt for naturforskning Reetableringavforsuringsfølsomme invertebrateretter kalking avferskvann i Østfold BjørnWalseng LeifRoger Karlsen © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsrnelding 490 NINA•NIKUs pubIikasjoner Walseng, B. & Karlsen, L.R. 1997. Reetablering av forsuringsfølsomme invertebrater etter kalking av ferskvann NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: i Østfold. - NINA Oppdrajsmelding 490: 1-32. NINA Fagrapport Oslo, september 1997 NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget forsk- ISSN 0802-4103 ningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskaps- ISBN 82-426-0834-2 nivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til internasjonal Forvaltningsområde: publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. Norsk: Forurensning og miljøovervåking i limnisk miljø - gjør dette nødvendig. Envertebrater Opplag: Normalt 300-500 Engelsk: Pollution and monitoring of fresh water ecosystems - Invertebrates NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Rettighetshaver Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred- (NINA•NIKU) ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag- rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, årsrapport- er fra overvåkningsprogrammer,o.a. Opplaget er begrenset, normalt 50-100. Redaksjon: Erik Framstad Temahefter NINA, Oslo Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- Design og layout: funnet.
  • The Aquatic Glacial Relict Fauna of Norway – an Update of Distribution and Conservation Status

    The Aquatic Glacial Relict Fauna of Norway – an Update of Distribution and Conservation Status

    Fauna norvegica 2016 Vol. 36: 51-65. The aquatic glacial relict fauna of Norway – an update of distribution and conservation status Ingvar Spikkeland1, Björn Kinsten2, Gösta Kjellberg3, Jens Petter Nilssen4 and Risto Väinölä5 Spikkeland I, Kinsten B, Kjellberg G, Nilssen JP, Väinölä R. 2016. The aquatic glacial relict fauna of Norway – an update of distribution and conservation status. Fauna norvegica 36: 51-65. The aquatic “glacial relict” fauna in Norway comprises a group of predominantly cold-water animals, mainly crustaceans, which immigrated during or immediately after the deglaciation when some of the territory was still inundated by water. Their distribution is mainly confined to lakes in the SE corner of the country, east of the Glomma River in the counties of Akershus, Østfold and Hedmark. We review the history and current status of the knowledge on this assemblage and of two further similarly distributed copepod species, adding new observations from the last decades, and notes on taxonomical changes and conservation status. By now records of original populations of these taxa have been made in 42 Norwegian lakes. Seven different species are known from Lake Store Le/Foxen on the Swedish border, whereas six species inhabit lakes Femsjøen, Øymarksjøen and Rødenessjøen, and five are found in Aspern, Aremarksjøen and in the largest Norwegian lake, Mjøsa. From half of the localities only one of the species is known. The most common species are Mysis relicta (s.str.), Pallaseopsis quadrispinosa and Limnocalanus macrurus. Some populations may have become extirpated recently due to eutrophi- cation, acidification or increased fish predation. Apart from the main SE Norwegian distribution, some lakes of Jæren, SW Norway, also harbour relict crustaceans, which is puzzling.
  • Kultiveringsplan for Ferskvannsfisk I Østfold

    Kultiveringsplan for Ferskvannsfisk I Østfold

    • : Rapport 3 - 1997 v --~- Kultiveringsplan for ve\~ ii \=''~ lj fet.. skvannsfisk i Østfold k>~&~ Fylkesmannen i Østfold •niiJ~··~·- / vetn:]\.u 'r -M,.n gen - / LAN DBRUI\SKONTOFIE.T Ferskvan Kartlegging av viktige områder for fisk og fiske. Verdikategorisering av lokalitetene. Retningslinjer for forvaltning. .. Asp .l •· En rapport utarbeidet av : PRO NATURA b2!j LEIF SIMONSEN Konsulenttjenester innen naturforvaltning ... 6. Truede og sårbare fiskearter i Sarpsborg I dette kapitelet omhandles rødlistede fiskearter i Sarpsborg, verneverdige fiskearter og fiskestammer i Sarpsborg, samt trusler mot disse. 6. 1 Rødlistede fiskearter i Sarpsborg l Det er utarbeidet en såkalt rødliste for truede arter i Norge (Størkersen 1992). Rapporten lister opp og kategoriserer de arter som er truet i Norge. Rødlisten benytter følgende kategorier for inndeling av de truede artene: • Utryddet (Ex) Arter som ikke er påvist de siste 50 år. Direkte truet (E) Arter som står i fare for å dø ut. Sårbar (V) Arter som kan gå over i gruppen direkte truede arter i nær fremtid dersom de negative faktorene fortsetter å virke. Sjelden (R) Arter med små bestander som for tiden ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er i en utsatt situasjon fordi de er knyttet til begrensede, geografiske områder eller har en spredt og sparsom utbredelse i større områder. Usikker (I) Til denne kategorien regnes bestander som er kjent å være enten direkte truet, sårbar eller sjelden, men der det ikke foreligger nok kunnskap til å plassere arten i en av de tre kategoriene. Til denne kategorien regnes også arter der lite er kjent om bestandssitasjonen i Norge, men hvor forholdene i andre land gir gf!.Inn til årvåkenhet.
  • Supplerende Kartlegging Av Biologisk Mang Fold I Jordbrukets Kultur

    Supplerende Kartlegging Av Biologisk Mang Fold I Jordbrukets Kultur

    RAPPORT M-775 | 2017 Supplerende kartlegging av biologisk mang fold i jordbrukets kultur landskap i Østfold Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold Utførende institusjon: Sammendrag: Miljødirektoratet Supplerende kartlegging I Østfold er det gjennomført supplerende kartlegging av naturtyper i jordbrukets Oppdragstakers prosjektansvarlig: kulturlandskap som en del av “Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold”. I løpet 2008 ble det kartlagt 75 lokaliteter, der 18 Harald Bratli og Odd Stabbetorp, NINA hadde verdi A (nasjonalt viktige), 22 verdi B (regionalt viktige) og 35 hadde verdi C (lokalt viktige). Lokalitetene dekket et areal på 1554,6 daa, der 431,6 Kontaktperson i Miljødirektoratet: daa er av lokaliteter med verdi A, 626,3 daa med verdi B og 496,7 daa med Sissel Rübberdt verdi C. Flest lokaliteter, til sammen 21, ble avgrenset i naturtypen naturbeite- mark. Det ble også registrert forholdsvis mange lokaliteter i typene store gamle M-nummer: trær med 13 lokaliteter, og parklandskap, der 12 lokaliteter ble kartlagt. Andre kulturmarkstyper som ble registrert, var artsrik veikant, hagemark, beiteskog, M-775 | 2017 kystlynghei og småbiotoper. Også noen kulturpåvirkede lokaliteter i andre År: hovednaturtyper ble avgrenset, blant annet syv lokaliteter med strandeng og strandsump og seks lokaliteter med urterik kant. 2017 Kartleggingsstatus Sidetall: Basert på uttrekk fra Naturbase 15.10.2015 er kunnskapsstatus for kartlegging 98 av naturtyper i jordbrukets kulturlandskap vurdert. Det samlede antall lokaliteter i kulturlandskap i Østfold var 640 lokaliteter med et samlet areal på på 18181,7 Utgiver: daa. Antallet A-lokaliteter var 82, med et samlet areal på 6073,0 daa. De 255 B- lokalitetene dekket et areal på 6068,2 daa, mens til sammen 303 Miljødirektoratet C- lokaliteter dekket et areal på 6040,5 daa.