Natur I Østfold

Natur i Østfold Årgang 29 Hefte 1-2/2010 Formål Natur i Østfold publiserer originalartikler Tidligere utgivelser bestilles hos Geir Hardeng, og oversiktsarbeider med hovedvekt på zoologi Fuglevik Platå 19, 1673 Kråkerøy. Årgangene 1-9 og botanikk. I første rekke publiseres naturfaglig kr 10,- pr. hefte inkl. porto, årg. 10-25 kr 30,- pr. informasjon fra Østfold. Tidsskriftet utkommer med hefte inkl. porto, samt de fleste årganger av Østfold- to hefter årlig. Ornitologen kr 10,- pr. hefte inkl. porto. Eier Norsk Ornitologisk Forening avd. Østfold Natur i Østfold - internettsider og Østfold Botaniske Forening. De samarbeider http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/ofa/natur_i_ostfold.htm med Østfold Entomologiske Forening Østfold om Rapportserien Østfold-Natur Større arbeider av tidsskriftets faglige innhold. naturfaglig innhold fra Østfold kan publiseres i Instruksjoner til forfattere finnes bakerst i hvert rapportserien Østfold-Natur som eies av NOF avd. hefte. Ved spørsmål, ta kontakt med redaksjonen. Østfold. Det er utgitt 39 hefter siden starten i 1977. Redaktør Abonnement og tidligere hefter kan bestilles hos Morten Günther, Rådyrveien 13, 1615 Fredrikstad. redaktør Geir Hardeng, Fuglevik Platå 19, 1673 Tlf. 419 09 837 E-post: [email protected] Kråkerøy, tlf. 69 34 24 43 E-post: geir.hardeng@fm- Øvrig redaksjon os.stat.no Morten Viker, Grågåsveien 4, 1679 Kråkerøy. Tlf. 69 NOF avd. Østfold, P. b. 495, 1502 Moss. Seniormedl. 34 21 32 / 924 40 770 E-post: [email protected] 150,-, studentmedl. 100,-, juniormedl. (<18 år) 75,-, familiemedl. 30,-. Kontonr. 0532 32 28525. Leder: Bjørn Petter Løfall, Bjørnefjellet 3, 1630 Fredrikstad. Øivind Lågbu, Ørnev. 42, 1640 Råde. Tlf. 69 28 41 61 Tlf. 466 64 300 E-post: [email protected] E-post: [email protected] Ingvar Spikkeland, Buer, 1870 Ørje. Tlf. 69 81 42 38 Byttetidsskrifter sendes til ØOF-Biblioteket E-post: [email protected] Postboks 42, 1629 Gamle Fredrikstad. Prosjekter: Hekkefugleatlas, kontaktperson Nicholas Rune Aae, Tomb, 1640 Råde. Tlf. 410 11 885 E-post: Clarke Tlf. 416 42 801 [email protected]

NOF Fredrikstad Lokallag, v/ Åge Sten Fredriksen, Fuglevakta i Østfold, v/ Jo Ranke, tar imot meldinger P.b. 42, 1629 Gamle Fredrikstad. Tlf. 916 50 372 E- om faunakriminalitet, tlf. 69 27 17 70 post: [email protected] Østfold Botaniske Forening, v/ Jan Ingar I. Båtvik, NOF Moss Lokallag, P.b. 1136, Jeløy, 1510 Moss. Leder: Mosseveien 45, 1640 Råde, Tlf. 48 05 75 25 E-post: Jo Ranke. Tlf. 952 09 909 E-post: [email protected] [email protected]. A-medlem kr 365,- (inkl. Akerøya Ornitologiske Stasjon, Stasjonssjef Christer tidsskriftene Blyttia og Natur i Østfold), B-medlem kr Jakobsen, Steenstrupsgt. 8, 0554 Oslo. Tlf. 950 160,-, C-medlem kr 150,-. Kontonr. 0530 20 59715. 58 980 E-post: [email protected]. http://www.kopinor. Østfold fylkes botanikk: http://www.botanikk.no/ no/~christer/birds/aos/ ostfold.htm LRSK/NSKF Observasjoner av sjeldne fugler sendes Østfold Entomologiske Forening, v/ Thor Jan Olsen, den Lokale Rapport og Sjeldenhetskomité for Fugl, v/ P.b. 1062 Valaskjold, 1702 Sarpsborg. Tlf. 69 12 90 91 Per-Arne Johansen, Åledalsveien 21, 1621 Gressvik. E-post: [email protected] Tlf. 901 78 491 E-post: [email protected]. http:// Naturfondet i Østfold støtter naturfaglige prosjekter home.online.no/~pe-johan/ i Østfold. Søknader sendes Naturfondet i Østfold v/ O-fugl Internettbasert diskusjonsgruppe for fugl. Meld Geir Hardeng, Fuglevik Platå 19, 1673 Kråkerøy. deg på via hjemmesidene til LRSK Tlf. 69 34 24 43. E-post: [email protected]. Østfold Ringmerkegruppe, v/ Jan Ingar I. Båtvik, Søknadsfrist 1. april Mosseveien 45, 1640 Råde, tlf. 48 05 75 25 E-post: Andre prosjekter Pattedyratlas, -for tiden ingen [email protected] kontaktperson i Østfold (meld din interesse)

Forsidefoto: Asmaløy, Ytre Hvaler nasjonalpark. Foto: Morten Günther. Endringer i fuglefaunaen i Ledengstjern i Marker de siste 50 år INGVAR SPIKKELAND

Spikkeland, I. 2010: Endringer i fuglefaunaen i Ledengstjern i Marker de siste 50 år. Natur i Østfold 29(1-2): 3-14. Østre Øymark i Marker består av en mosaikk av ulike landskapstyper; skog av ulike typer, dyrka mark, vann og våtmark av alle næringskategorier og størrelser, noe som bidrar til stort biologisk mangfold. Artikkelen diskuterer endringene i fuglefaunaen i den grunne, eutrofe skogssjøen Ledengstjern gjennom de siste 50 år, og presenterer materiale fra ukentlige fugletellinger i april-mai i perioden 1994-2010. Det er de siste 50 år observert 43 ulike arter av vannfugl ved sjøen, og 12-13 av disse har hekket en eller flere ganger i denne perioden. Det er en trend i retning av færre observerte individer av vannfugl i vårmånedene etter 1994, og det årlige antallet observerte arter under tellingene viser også en svak nedadgående trend. Både sangsvane og kanadagås opptrådte i større antall i årene omkring 2000 enn de har gjort de siste årene. Noe tilsvarende gjelder også for stokkand og kvinand. I løpet av perioden 1974- 2000 forsvant knoppsvane, hettemåke, fiskemåke, gråmåke og storspove som hekkefugler ved innsjøen/i nærområdet, og mulige årsaker til dette diskuteres. Samtidig etablerte sangsvane, kanadagås, grågås og trane seg i området, men har med mulig unntak av kanadagås ikke hekket i selve innsjøen ennå. Ingvar Spikkeland, Buer, 1870 Ørje. E-post: [email protected].

Våtmarksområdene i Østre Øymark med beliggenheten i umiddelbar nærhet til Store Ledengstjern er en av flere eutrofe (næringsrike) Le og dermed også det artsrike Vänern-området innsjøer i Østre Øymark i Marker (fig. 1). Innsjøen gir innsjøene i området et meget stort biologisk ligger et par km sør for fuglereservatet Gjølsjø, mangfold i norsk målestokk. omgitt av barskog/blandingsskog, men også Ledengstjern (fig. 2) ligger i et område med noe dyrka mark på vestsida og helt i nordøst. marin leire. Innsjøen er ca. 1 km lang og 100- Like vest for innsjøen ligger myrreservatet 200 m bred. Maksimaldybden er snaue 2 m, og Bredmosen, og fra tjernets sørende strekker gjennomsnittsdybden ca. 1,5 m. I den nordre Solerødmosen seg 2 km sørover mot Store Le. delen finnes ei stor og ei mindre øy, og dessuten Flere små tjern finnes også i området. Husetjern, et par små holmer. Ledengstjern ble senket Linthotjern og Fløviktjern er små næringsrike ca. 80 cm tidlig på 60-tallet for å muliggjøre myrvannssjøer, mens Solbrekktjern og et mindre oppdyrking og grøfting/tilplanting av nærliggende tjern på Bredmosen er typiske næringsfattige myrområder. Innsjøen tilhører gruppen av små, myrvannssjøer. Disse er ikke avmerket på moderat kalkrike og humøse lavlandssjøer kartet. I tillegg finnes to store innsjøer bare (Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009), men 2-3 km unna; Øymarksjøen, som er mesotrof ligger på grensen til den kalkfattige typen (Ca (middels næringsrik) i vest og den oligotrofe < 4,0 mg/l) på grunn av tilførsel av kalkfattig (næringsfattige) Store Le i sør. Mosaikken av ulike vann fra skogsområder nord for sjøen, mens mer skogstyper, dyrka mark, vann og myr/våtmark kalkrikt vann kommer inn fra Solerødtjern. pH av alle næringskategorier og størrelser, gir dette ligger normalt i området 6,3-6,7, og spesifikk området stor variasjon i biotoper, noe som sammen ledningevne ca. 6,5 mS/m. En undersøkelse utført

3 Ingvar Spikkeland NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 i 105 innsjøer i Østfold (Bjørndalen og Løvstad 1983) viste at både nitrogen- og fosforinnholdet i Ledengstjern var høyt, det samme var tilfelle med humusinnholdet og algevolumet. På grunnlag av de målte parametrene ble innsjøen klassifisert som eutrof (næringsrik) sammen med 8 av de andre undersøkte sjøene, bl.a. det nærliggende Stikletjern, mens Gjølsjøen ble klassifisert som mesotrof i denne undersøkelsen. Nabosjøen Solerødtjern var ikke med i undersøkelsen, men er utvilsomt også av eutrof type. Den slimete algen Gonyostomum semen, som skaper problemer i forbindelse med bading da den kan gi kløe og annet ubehag, viste seg å være dominerende i Ledengstjern, i likhet med flere andre næringsrike og humuspåvirkede innsjøer i Østfold (Bjørndalen og Løvstad 1983). Fiskefaunaen i innsjøen omfatter gjedde, abbor, hork, mort, brasme og sørv, mens det i utløpselva også finnes bekkeniøye, ørret, steinsmett og hvitfinnet ferskvannsulke. Siden Ledengstjern er en eutrof innsjø i umiddelbar nærhet til Gjølsjøen naturreservat, kunne en kanskje forvente at mange av de samme artene som i Gjølsjøen også ville forekomme her. Innsjøen bærer imidlertid mer preg av å være en skogssjø da skogen omgir den på de fleste kanter, og den har heller ikke de store vegetasjonsbeltene Fig. 1. Østre Øymark i søndre del av Marker langs strendene som en finner i Gjølsjøen. Derfor kommune. er det bare unntaksvis at enkelte av de typiske fuglesjø-artene i Gjølsjøen avlegger et besøk her. talt med tårnseiler, taksvale, låvesvale og linerle. Tidligst begynte tellingene i 2007 (11. mars). Isen gikk imidlertid enda noen dager tidligere i 2008, men tellingene begynte likevel noen dager Metoder seinere dette året. I 1996 og 2006 var det ekstra Det foreligger ikke noen skriftlige opplysninger sen vår, og disse årene begynte tellingene først om fuglefaunaen i Ledengstjern fra perioden før hhv. 25. og 22. april. I 1998 var det begynnende 1985, så her må en utelukkende basere seg på isløsning allerede omkring 20. februar, og i 2001 opplysninger fra folk som bodde ved innsjøen på omkring 10. mars, men begge disse årene kom det denne tida. Dermed er det mulig å få et inntrykk en ny kuldeperiode som gjorde at telling startet av endringene i artssammensetning i løpet av de først 3-4 uker seinere. Under tellingene ble alle siste 50 år. synlige individer av vannfugl talt opp ved hjelp Fra 1994 til 2010 ble antall individer av vannfugl av kikkert fra noen faste utkikkspunkter, og i de i innsjøen talt opp en gang pr. uke i perioden fra tilfeller der det bare ble hørt lyd, ble det regnet som isen begynte å gå opp, normalt første uka i april, og ett ind. Individer som fløy lavt over ble også talt ut mai. Når det gjelder definisjonen av vannfugl, med. Normalt foregikk tellingene om morgenen følger jeg stort sett Haga (1983), men har ikke mellom kl. 7 og 10, oftest lørdag eller søndag, og

4 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Endringer i fuglefaunaen i Ledengstjern i Marker

Fig. 2. Ledengstjern fotografert mot nord. Innsjøen er omgitt av skog unntatt helt i nordøst og i den sørvestlige delen. Foto: Ingvar Spikkeland. tok fra 30 til 45 minutter. Det ble ikke gjort noen juni-juli både i 1990 og 1991, en myrsanger ekstra anstrengelser for å skremme opp fugler 28.-29.6.1995 og en isfugl 3.4.2008 (K. Brattås som skjulte seg i vegetasjonen langs strendene, pers. medd.). Det er videre to lydobservasjoner slik at det reelle antall individer på lokaliteten av myrrikse og en av vannrikse. Lerkefalk ble utvilsomt var større enn det som ble registrert. observert gjentatte ganger i hekketida i 2003, noe Men siden samme metode ble brukt hver gang, som kan tyde på at det var reir i nærheten. Artslista er det grunnlag for å sammenligne tallene fra de er for øvrig nokså beskjeden sammenlignet med en forskjellige årene, for å se om det er noen trender tilsvarende artsliste fra naboen Gjølsjøen. når det gjelder artssammensetning og antall. De vannfuglartene som hekker ved sjøen årlig, og som trolig har gjort det i hele 50-årsperioden, er stokkand, kvinand, strandsnipe og sivspurv. Observerte arter og hekkefugl Trolig hekker også krikkand tilnærmet årlig, mens Tabell 1 gir oversikt over observerte arter av enkeltbekkasin er noe mer ustadig som hekkefugl, vannfugl ved Ledengstjern. Lista teller 43 arter, men hekket muligens årlig tidligere. I tillegg har og av disse er 13 registrert som hekkende eller laksand hekket to ganger i perioden 1994-2010, sannsynlig hekkende i perioden 1960-2010. mens lerkefalk som nevnt muligens har hekket i Av interessante observasjoner kan nevnes en sjøens nærhet en gang i samme periode. Flere arter myrhaukhann som oppholdt seg ved sjøen ei uke i har blitt borte som hekkefugl de siste 25-30 årene, midten av mai 1986, en nattergal som sang intenst og dette diskuteres nærmere under et eget avsnitt. ved utløpsosen halvannen uke i månedsskiftet

5 Ingvar Spikkeland NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Tabell 1. Observerte vannfugler i Ledengstjern de siste 50 år. H: Hekking, h: Sannsynlig hekking, Nærområdet: Områder som ligger mindre enn 1 knm fra innsjøen.

Norsk folkenavn Vitenskapelig navn Hekking Kommentar Smålom Gavia stellata 20.04.2004. Hekket trolig i området i 2010 Storlom Gavia arctica 11.05.1997 (ett par) Toppdykker Podiceps cristatus Noen få observasjoner Storskarv Phalacrocorax carbo 01.07.2008 (8 ind.) Gråhegre Ardea cinerea Fisker i innsjøen Knoppsvane Cygnus olor H Hekket i Ledengstjern fram mot 1990 Sangsvane Cygnus cygnus Hekker i nærområdet fra 1992 Grågås Anser anser Hekker i området (Gjølsjø) fra 1999 Kanadagås Branta canadensis h 2009, 2010 Stokkand Anas platyrhynchos H Krikkand Anas crecca H Taffeland Aythya ferina 01.06.1992 (G. Grislingås pers. medd.) Toppand Aythya fuligula Få observasjoner Kvinand Bucephala clangula H Laksand Mergus merganser H Hekket i kvinandholk i 1997 og 2005 Fiskeørn Pandion haliaetus Fisker i innsjøen og hekker i området Myrhauk Circus cyaneus 12.-20. mai 1986 Lerkefalk Falco subbuteo h? Muligens hekking 2003, ellers høstobs. Myrrikse Porzana porzana 03.04.1990, 24.04.2003 Vannrikse Rallus aquaticus 20.04.2000 Sothøne Fulica atra 27.09.1999 Trane Grus grus Hekker i nærområdet Vipe Vanellus vanellus Hekker i nærområdet Heilo Pluvialis apricaria Trekk Grønnstilk Tringa glareola Hekker i nærområdet Skogsnipe Tringa ochropus Hekker i nærområdet Strandsnipe Actitis hypoleuca H Gluttsnipe Tringa nebularia Trekk Storspove Numenius arquata Hekket i nærområdet (Bredmosen) fram til 1995 Småspove Numenius phaeopus 17.04.1996 Enkeltbekkasin Gallinago gallinago H Hekker ikke årlig Hettemåke Larus ridibundus H 1967-1974 Fiskemåke Larus canus H Hekket fram til 1990 Gråmåke Larus argentatus H 1970-80-tallet Sildemåke Larus fuscus 01.05.1994 Svartbak Larus marinus Observeres av og til, mest om våren Makrellterne Sterna hirundo Bruker innsjøen som fiskeplass Isfugl Alcedo atthis 03.04.2008 (K. Brattås pers. medd.) Gulerle Motacilla flava Trekk Fossekall Cinclus cinclus Vinter, hekker trolig i nærområdet (Buerelva) Nattergal Luscinia luscinia Juni-juli 1990 og 1991 Myrsanger Acrocephalus palustris 28.-29.6 1995 Sivspurv Emberiza schoeniclus H

6 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Endringer i fuglefaunaen i Ledengstjern i Marker

Fuglefaunaen i perioden 1994-2010 pr. telling. Typiske arter som ble observert Fig. 3 viser gjennomsnittlig individantall og var sangsvane, kanadagås, stokkand, kvinand, artsantall ved de ukentlige tellingene for hvert år laksand, strandsnipe og sivspurv. i perioden 1994-2010. I tillegg er det årlige antall Det er stor variasjon i det totale antall vannfuglarter observerte arter og hekkende arter framstilt. Det som er blitt observert ved tellingene hvert år. Flest gjennomsnittlige individantallet varierer mye arter (18-19) ble registrert i 1997, 2004 og 2005, fra år til år, men det er en tydelig trend i retning mot bare 9 arter i 2006 og 2010. Det er en trend lavere antall etter hvert som vi nærmer oss mot lavere antall arter utover i perioden. Noen 2010. I toppårene 1996, 1998 og 2001 ble det i arter er blitt stadig mer sjeldne å se. Dette gjelder gjennomsnitt sett i overkant av 40 individer hver spesielt knoppsvane, storspove og hettemåke, gang, mens 2004, 2006 og 2010 var bunnår hvor mens grågås er blitt vanligere. individantallet lå på ca. 15 individer pr. telling. Når det gjelder 1996, skyldes det høye individantallet tilfeldigheter, da det ved en av tellingene var en Noen utvalgte fuglearter flokk på 130 fiskemåker ved vannet. Dersom de Fig. 4 viser variasjonen i gjennomsnittlig ikke hadde vært der da, ville gjennomsnittlig antall individantall av sangsvane og kanadagås i perioden individer dette året vært ca. 20, dvs. relativt lavt. 1994-2010. Begge artene hadde en topp i 1997- Tilsvarende kan tilfeldigheter forklare de andre 1998 og sangsvane hadde også høye antall i 2000- toppene i grafen også, da det er forekomster av 2003. Fra 2004 har antallet av begge artene vært sangsvaneflokker (50-80 ind.) som bidrar til de forholdsvis lavt. Det synes å være en klar trend i høye tallene. Tidspunkt for isløsning kan muligens retning av stadig færre individer av begge arter også bety noe, da de tre årene med lavest antall utover på 2000-tallet. I fig. 5 er tilsvarende tall for hadde isløsning 1-2 uker seinere enn normalt. andefugl vist. Også her er det relativt høye antall Det kan også tenkes at tallene til en viss grad framover mot 2000, men også 2007-2008. Særlig reflekterer reelle variasjoner i populasjonsstørrelse stokkand og kvinand opptrådte i spesielt høye fra et år til et annet. antall i 2000-2001. Antall krikkender varierer mye, Likevel viser grafen en tydelig trend; antall men det kan skyldes tilfeldigheter da denne arten individer har åpenbart minket fra 90-tallet og ofte opptrer i flokker om våren, og forflytter seg fram til 2010. Det er primært nedgangen i antall fra en lokalitet til en annen. Tallene for andefugl sangsvaner som er årsaken til dette. De store viser ingen tydelig trend, men laksand synes å sangsvaneflokkene som opptrådte på 90-tallet og ha økt i antall fra 2006, mens det kan virke som først på 2000-tallet, da flokker på flere hundre om kvinand har hatt en nedadgående trend i individer ble sett ved f. eks. Gjølsjøen, er ikke perioden. Det er ikke grunnlag for å trekke noen lenger å se. Svanene oppholder seg også mer på omfattende konklusjoner fra disse tallene, til det er land nå enn før, noe som var uvanlig å se tidligere, tallmaterialet altfor spinkelt. Men tallene stemmer og de beiter gras på samme måte som grågås og ganske bra med det generelle inntrykket en sitter kanadagås. En mulig forklaring er at den store igjen med etter å ha fulgt fuglefaunaen i sjøen de veksten i grågåsbestanden har medført nedbeiting siste 17 årene. av vegetasjonen i innsjøene, slik at svanene må gå på land for å finne føde. Når det gjelder gjennomsnittlig artsantall pr. Endringer i et 50-års-perspektiv telling, er det ingen tydelig trend, men flest arter I løpet av de siste 50 år har det skjedd store (6-7 arter pr. telling i gjennomsnitt) ble registrert i endringer når det gjelder artssammensetningen perioden 1994-1996 og 2002-2004, mens antallet av vannfugl i Ledengstjern, noe som vises i fig. 6. i 2006-2010 var omkring 5,5 arter i gjennomsnitt Knoppsvane, hettemåke, fiskemåke og gråmåke er

7 Ingvar Spikkeland NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

45 40 35 30 25 Individantall 20 Artsantall 15 Observerte arter 10 Hekkende arter 5 0

1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Fig. 3. Endringer i fuglefaunaen i Ledengstjern i perioden 1994-2010.

18 16 14 12 10 Sangsvane 8 Kanadagås 6 4 2 0

1994 1995 1997 1998 2000 2001 2003 2005 2006 2008 2010 1996 1999 2002 2004 2007 2009

Fig. 4. Gjennomsnittlig individantall pr. telling av sangsvane og kanadagås i perioden 1994-2010.

8 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Endringer i fuglefaunaen i Ledengstjern i Marker

8 Stokkand Krikkand 6 Kvinand 4 Laksand

Fig. 5. Gjennomsnittlig individantall pr. telling av stokkand, krikkand, kvinand og laksand i perioden 1994 - 2010.

Art Status 1960 1970 1980 1990 2000 Storskarv S Knoppsvane H Sangsvane h Kanadagås h Grågås h Trane h Storspove h Enkeltbekkasin H Hettemåke H Fiskemåke H Gråmåke H Fig. 6. Endringer i fuglefaunaen i Ledengstjern de siste 50 år. Status: H: Hekkefugl, h: hekkefugl i området, men ikke i Ledengstjern, S: Streiffugl ______Regelmessig. ------Uregelmessig.

9 Ingvar Spikkeland NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 blitt borte som hekkefugler, og på den nærliggende Bredmosen vest for Ledengstjern så langt tilbake Bredmosen hekker ikke lenger storspoven. folk kan huske, og ved Gjølsjøen ble den kalt for Det er usikkert når knoppsvanen (fig. 7) ”bredmåsefauer’n” (Viker & Hardeng 1992). Den begynte å hekke i Ledengstjern, men trolig hekket også på Solerødmosen sør for Ledengstjern skjedde det på slutten av 1960-tallet (J.P. Vaaler tidligere (A. Volen pers. medd.). På Bredmosen pers. medd.). På det tidspunktet var arten godt forsvant storspoven som hekkefugl på midten av etablert i Gjølsjøen (Viker & Hardeng 1992). 1990-tallet, og sluttet dermed også å vise seg på Men etter flere mislykkede hekkeforsøk på grunn jordene ved Ledengstjern. av reirplyndring og flom på slutten av 1980-tallet Parallelt med at noen arter forsvant, dukket nye forsvant knoppsvanen som hekkefugl omkring arter opp. De nye artene var sangsvane, kanadagås, 1990. Flere ganger utover våren på 1990-tallet grågås og trane (jfr. fig. 6), og helt i slutten av oppholdt det seg et par i innsjøen, men mye perioden også storskarv. Fra 1980-tallet og videre tyder på at sangsvanene, som begynte å opptre framover mot 1998 økte antall sangsvaner i her fra 1990, presset arten ut. I enkelte tilfeller trekkperioden om våren, og de største antall som ble det observert at knoppsvanene fikk panikk ble observert samtidig i Ledengstjern var ca. 80 når de hørte sangsvanene komme, og fløy vekk. ind. 5.4.98. Deretter har antallet avtatt noe. Første Et tilsvarende konkurranseforhold mellom de hekking av sangsvane i området ble registrert på to artene er observert i Gjølsjøen, der begge har Solerødmosen 14.6.92 (Viker 1994), og dette prøvd å etablere seg i området der veien krysser paret dukket opp i Solerødtjern noe seinere med sjøen, men hver gang har sangsvanen gått av med to unger (O. Labråten pers. medd.). Reiret var seieren. plassert på en forhøyning av torvmose i en nesten Fiskemåke har trolig hekket i Ledengstjern gjengrodd dam ute på myra, Det ble registrert i lang tid. Måkene benyttet den lille øya nord i hekking på samme sted også i 1993 og 1994, innsjøen, hvor det var noen få par, og muligens og også i 1995 dukket et par med unger opp i også en holme noe lenger sør (J.P. Vaaler pers. Solerødtjern (L. Labråten pers. medd.). Deretter medd.). Fra midten av 1980-tallet hekket de bare sluttet sangsvanene å hekke her, men de begynte på den lille, sørligste holmen, og de siste årene isteden å hekke i Gjølsjøen i 1995 (Frostad 1998) var det bare ett par. Etter gjentatte mislykkede og Stikletjern i 1999, og kom dermed i direkte hekkinger på grunn av flom i rugeperioden og konkurranse med knoppsvanene om hekkeplass muligens også reirplyndring, opphørte hekkingen begge disse stedene, en konkurranse som i 1990. sangsvanene vant. Muligens var det hekking eller Hettemåke etablerte seg som hekkefugl i 1967 forsøk på hekking i Gjølsjøen allerede fra 1993 (J.P. Vaaler pers. medd.), og hekket fram til 1974 (jfr. Viker 1995). I Gjølsjøen ble det imidlertid (P. Ryan pers. medd.). Anslagsvis 10 par hadde registrert vellykket hekking av begge svaneartene reir på den store øya nord i innsjøen på slutten på slutten av 1990-tallet. I 2007 ble det for første av 1960-tallet, men antallet avtok deretter og var gang observert et sangsvanepar med små unger 3-4 par i 1973 og 1974. Gråmåke etablerte seg (4 stk.) i Ledengstjern. Det samme skjedde også som hekkefugl samtidig som hettemåka forsvant, i 2008, da paret hadde to unger. Det ble da funnet og benyttet samme hekkeplass som hettemåkene et reir ved det lille tjernet på Bredmosen, i typiske hadde hatt (P. Ryan pers. medd.). Tre-fire par ”taiga”-omgivelser, tilsvarende reirplassen på hekket årlig på 1970-tallet, men antallet avtok Solerødmosen. Dette viser at enkelte par fortsatt utover 1980-tallet, og gråmåka forsvant helt da velger hekkebiotoper i overensstemmelse med de det flyttet inn folk på småbruket Solbrekke på tradisjonelle biotopene i Nord-Skandinavia. sjøens vestside i 1990. Kanadagås var ukjent ved Ledengstjern på Storspove har vært fast hekkefugl på 1960- og 70-tallet (J.P. Vaaler pers. medd), men

10 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Endringer i fuglefaunaen i Ledengstjern i Marker

Fig. 7. Knoppsvane forsvant som hekkefugl i Ledengstjern omkring 1990. Foto: Ingvar Spikkeland.

11 Ingvar Spikkeland NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Fig. 8. Trane er etter 1990 blitt et vanlig syn i Øymark i sommersesongen. Foto: Ingvar Spikkeland.

utover 1980-tallet ble den mer og mer vanlig. Bredmosen i hekketida, og fra sommeren 1990 og Det største registrerte antall individer i innsjøen hvert år seinere ble traner, ofte par, stadig sett og under tellingene var 18 ind. (5.4, 12.4. og 18.4. hørt omkring Ledengstjern og på Bredmosen, og 1998). Men det var ikke tegn til hekking i innsjøen ellers i distriktet. I 1993 hekker et par i Gjølsjøen før i 2009, da det ble observert et par med fem ved Holtsrud, og det samme gjentok seg også i små unger ved Buerelvas utløp fra innsjøen. Det 1994 (jfr. Viker 1995). Observasjoner tyder på at samme gjentok seg også i 2010. Det er mulig at arten etter dette har hekket årlig ved sjøen eller de har hatt reir i innsjøen, men normalt vil det i dens nærhet. Fra å være en sjeldenhet for 30 år være lett å oppdage, så det er vel mer sannsynlig siden er trane nå blitt et dagligdags syn i distriktet. at reirplassen har vært et annet sted i nærheten. Grågås ble første gang observert i Ledengstjern 1.4.92 (1 ind.). På slutten av 1990-tallet begynte Hva er årsaken til endringene i perioden den å hekke i Gjølsjøen (2 par med hhv. 4 og 5 1970-2000? små unger observert 25.5.1999), og i løpet av Endringene i artssammensetningen av vannfugl få år nærmest eksploderte hekkebestanden. Den i Ledengstjern de siste 50 år må karakteriseres ble da vanlig å se også i Ledengstjern, særlig på som markante. Perioden 1970-2000 representerer ettersommeren og høsten. Men arten ble registrert en overgangsperiode. Endringene er ikke bare under de ukentlige tellingene først i 2002, og lokale, men reflekterer til en viss grad forandringer deretter hvert år unntatt i 2009, men som regel bare i populasjonene både nasjonalt og internasjonalt. et par hver gang. Det er ikke gjort observasjoner Knoppsvanens dramatiske tilbakegang i Marker er som tyder på at grågåsa har hekket i Ledengstjern. muligens av mer lokal karakter, da den beskrives Trane (fig. 8) var en sjelden fugl i området som en art som fortsatt er i ekspansjon i Norge på 1970-tallet, men utover 1980-tallet ble arten (Hauge 1994). I Gjølsjøen ble det registrert 16 stadig mer vanlig. I 1985 ble traneskrik hørt på knoppsvanerevir i 1981, men antallet gikk sterkt

12 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Endringer i fuglefaunaen i Ledengstjern i Marker tilbake på 1980-tallet, slik at det bare ble registrert slutten av 1980-tallet. Kanskje kan gråmåkenes 1 par med unger i 1992 (Viker & Hardeng 1992). etablering ha bidratt til at arten forsvant. Økende På denne tida begynte sangsvane å etablere seg i forstyrrelse fra menneskelig side kan også sjøen, noe som medførte at knoppsvanen sluttet å ha vært en medvirkende årsak, da det etter hekke her, selv om par fortsatt sees her om våren, hvert ble bygd flere hytter spredt rundt sjøen. og noen prøver også å etablere seg. Erfaringer som Menneskelig forstyrrelse kan også ha bidratt til er referert ovenfor tyder absolutt på at sangsvanen at både gråmåke og fiskemåke sluttet å hekke her. er den dominerende arten av de to. Men hvorfor En annen faktor som kan ha vært av betydning, begynte nedgangen i knoppsvanebestanden før er vannstandssenkningen i Ledengstjern på sangsvane etablerte seg som hekkefugl? En mulig 1960-tallet, som nesten halverte vannvolumet og forklaring kan være at de stadig større flokkene ga eutrofiering med etterfølgende gjengroing, slik av sangsvane på vårtrekk utover på 1980-tallet at rovdyr i perioder med lav vannstand kunne ta ved sitt nærvær på knoppsvanenes hekkeplasser seg ut til øya der måkene hekket. Dette gjaldt også bidro til å presse knoppsvanen ut. Et annet forhold den mindre øya i nord, hvor fiskemåkene holdt som kan ha bidratt til denne utviklingen er endret til. Fiskemåke fortsatte å hekke på den sørligste nedbørsmønster på våren og forsommeren. Etter holmen helt til 1990, men mislyktes de siste par å ha hatt mye forsommertørke utover 1970- og åra på grunn av flom og trolig også menneskelig 80-tallet, skjedde det en endring siste del av forstyrrelse. 1980-tallet, omtrent samtidig med at vi fikk milde, snøfattige vintre. Siden det var lite snø, Når det gjelder de nye artene som etablerte ble det lite bidrag derfra til vårflommen, som ofte seg som hekkefugler i området på 1990-tallet; uteble. Vannstanden i innsjøene var lav når fuglene sangsvane, kanadagås, grågås og trane, er deres startet hekking, og reirene ble plassert lavt. Så ekspansjon ikke av lokal karakter, men henger kom det nesten uten unntak kraftig regn og flom sammen med en viss bestandsekspansjon generelt seinere i rugeperioden, og reirene ble ødelagt. i vårt område. Det samme gjelder storskarv Dette skjedde de siste gangene knoppsvane og (underarten mellomskarv), som nå hekker på fiskemåke gjorde hekkeforsøk i Ledengstjern, og mange holmer i Vänern og ved Oslofjorden kan muligens ha vært en medvirkende årsak til (Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen dårlig hekkesuksess for knoppsvanen og andre 2008, Landgren 2010). arter også i Gjølsjøen. Dette er antydet som en Som en konklusjon må en kunne si at mulig forklaring på hvorfor hettemåka gikk fuglefaunaen i Ledengstjern har gjennomgått dramatisk tilbake i Gjølsjøen på 1990-tallet, mens store forandringer de siste 50 år, og at årsakene til hekkebestanden i Øymarksjøen, som ikke er utsatt disse endringene er sammensatte og komplekse. for flom, ikke ble endret i denne perioden, og Endringene skyldes dels lokale forhold for noen av fortsatt ligger på samme høye nivå som omkring artene, mens det for andre arter har sammenheng 1980 (Spikkeland mfl. 2008). Likevel virker det med mer nasjonale eller internasjonale trender i som om nedgangen for knoppsvanen i Gjølsjøen populasjonenes utvikling. begynte allerede før siste del av 1980-tallet, så her kan andre faktorer også ha vært medvirkende. Når det gjelder storspovens negative Litteratur bestandsutvikling på 1990-tallet, er ikke det noe Bjørndalen, K. & Løvstad, Ø. 1983. Kartlegging lokalt fenomen, men en utvikling en har sett også av vannkvaliteten i Østfold. 1. Mengde og i de andre nordiske landene i seinere år (Løfaldli sammensetning av planteplankton i relasjon til 1994). pH, trofigrad og humusinnhold.Fylkesmannen Hettemåka forsvant fra Ledengstjern før i Østfold, Miljøvernavd. 23 s. bestandsnedgangen i Gjølsjøen begynte på Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009. Veileder

13 Ingvar Spikkeland NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Løfaldli, L. 1994. Storspove Numenius arquata i: 128 s. + vedlegg. Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Frostad, B. 1998. Ornitologiske observasjoner i Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Østfold t.o.m. 1997 – nytt fra den lokale rapport Ornitologisk Forening, Klæbu. og sjeldenhetskomiteen (LRSK). Natur i Østfold Spikkeland, I., Opsahl, R. & Vaaler, J.P. 2008. 17(1-2): 47-54. Vannfugl i Øymarksjøen, Marker 2007. Natur Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen i Østfold 27 (1-2): 53-60. 2008. Miljøstatus - Østfold - Tema - Dyr og Viker, M. 1994. Ornitologiske observasjoner planter - Vilt - Kystfugler. http://ostfold.mil- i Østfold - Nytt fra den lokale rapport- og jostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1943. sjeldenhetskomiteen (LRSK). Natur i Østfold Lastet opp 18.4.2011. 13(1-2): 8-31. Haga, A. 1983. Habitatbeskrivelse og fuglefauna Viker, M. 1995. Ornitologiske observasjoner i 20 av Østfolds innsjøer. Østfold-Natur nr. 17. i Østfold - Nytt fra den lokale rapport- og 43 s. sjeldenhetskomiteen (LRSK). Natur i Østfold Hauge, K.-O. 1994. Knoppsvane Cygnus olor i: 14(1): 21-47. Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Viker, M. & Hardeng, G. 1992. Naturfaglige Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk forhold i Gjølsjøen naturreservat i Marker. Ornitologisk Forening, Klæbu. Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavd., rapport Landgren, T. 2010. Vänerns fågelskär. Inventering nr. 8 - 1992. 59 s. av sjöfåglar 1994-2009. Rapport nr 54. 2010. Vänerns vattenvårdsförbund. 36 s.

14 Området rundt Solbergtårnet Tormod Klemsdal

Klemsdal, T. 2010: Området rundt Solbergtårnet. Natur i Østfold 29(1-2): 15-33. Artikkelen forteller om utformingen og utviklingen av landformene og løsmaterialet i området rundt Solbergtårnet i Sarpsborg kommune.

Tormod Klemsdal, Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo. E-post: tormod.klemsdal@ gmail.com

Området rundt Solbergtårnet er preget at et naturen slette av jevnhøye, lave åser i Østfoldgranitten, og kulturlandskap med røtter langt tilbake i tid. nesten som et plan, et peneplan. Dette peneplanet Som så mange steder i Østfold er det samspillet ble kalt Det Subkambriske Peneplanet fordi det mellom natur og menneskene som skaper et innover denne jevnhøye, svakt bølgende åsflaten kulturlandskap og utviklingen av det. Grunnlaget trengte et hav seg for ca. 600 millioner år siden. som menneskene utnyttet fra de tidligste tider til i I dette havet ble det avsatt leire, sand og dag, starter med utviklingen av naturen i området. kalkslam som så ble herdet til de kambrosiluriske Den eldste delen i landskapet rundt Solbergtårnet bergartene som leirskifre, sandsteiner og er berggrunnen som her består av Østfoldgranitten. kalksteiner. I permtiden, for om lag 250 millioner Denne vil vi senere se er berggrunnen som alle år siden, var denne delen av Norge et uroområde helleristningene er risset inn i, men først noen ord med vulkanisme, forskyvninger, forkastninger om Østfoldgranitten og landformene. og oppsprekking av landblokken. Uroperioden For 950 til 900 millioner år siden trengte smeltet førte dermed til svakhetssoner i landblokkens steinmasse opp i jordskorpen, en smeltemasse berggrunn. Forvitring, massebevegelser og som hovedsakelig besto av mineraler som kvarts elvenes arbeid tærte ned de permiske bergartene og feltspat foruten en mindre del glimmer. Da og senere de kambrosiluriske bergartene gjennom smeltemassen begynte å bli avkjølet ble disse millioner av år, kanskje gjennom 200 millioner år. mineralene til dypbergarten granitt; Østfoldgranitt. Dette førte til at Det Subkambriske Peneplanet, Dette skjedde ned i jordskorpen under et dekke den jevnhøye åsflaten i Østfoldgranitten kom fram av eldre bergarter. Disse bergartene var dannet for i dagen igjen. Denne jevnhøye, svakt bølgende 1200 til 1400 millioner år siden under dannelse åsflaten som den første innlandsisen i begynnelsen av den Svekonorvegiske fjellkjeden. av Kvartærtiden for 2,5 til 3 millioner år siden Denne fjellkjeden ble umiddelbart utsatt for la seg ut over, fikk betegnelsen den ”gamle” nedtærende kreftene som forvitring av forskjellig overflaten, den paleiske overflaten. Dette i kontrast slag, massebevegelse og rennende vanns arbeid. til de unge landformene med markert relieff som i Fjellkjedens fjellformer ble tæret ned til åser og Kvartærtiden ble utformet av breer, frostforvitring, landformer med mindre relieff. Under denne massebevegelser og elvers arbeid på Vestlandet, i nedtæringen kom etter hvert granitten fram i Nordland og Troms og de sentrale fjellområdene dagen. Samtidig ble landoverflaten utformet til en på Østlandet. De forskjellige breene i Kvartærtiden overflate med små høydeforskjeller, nærmest som slipte bergoverflaten i den jevnhøye åsflaten, bare

15 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Fig. 1. Området rundt Solbergtårnet.

16 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Området rundt Solbergtårnet

Fig. 2. Utsikt fra Solbergtårnet mot øst, mot leirsletten nord for Skjebergkilen og mot skogåsene i øst. Foto T. Klemsdal. enkelte steder der forvitringen hadde bearbeidet noen tid ved yttersiden av Hvaler for ca. 14 000 berggrunnen kunne breen ta med seg løsmassene år siden (12 000 14C-år BP)(Sørensen 1999). Sør og utforme mindre daler, sprekkedaler. Det er på Spjærøy, ved Brattestø på Asmaløy og på den denne jevnhøye åsflaten med små høydeforskjeller sørlige delen av Kirkøy skjøv breen sammen og enkelte mindre daler som innlandsisen i siste løsmateriale i Hvalermorenen. Løsmassene istid finpusset som er landformene i den søndre i Hvalermorenen ble bearbeidet av bølgene delen av Sarpsborg kommune, Fig 1 og 2. under landhevningen slik at vi på sørvestsiden De høyere delene av denne jevnhøye åsflaten av Spjærøy har store mengder stor rullestein, danner i dag grunnlaget for landskapets skogåser På Kirkøy er leira skyllet sammen i sjøen ved omkring Solbergtårnet, Fig. 1, mens den andre Ørekroken og Storesand mens sanden er vasket hoveddelen av landskapet rundt Solbergtårnet ut og blitt til sandstrendene. Sanden ga grobunn er jordbrukslandskapet. Grunnlaget for dette for furuskogen innenfor mot Hvaler kirke og jordbrukslandskapet er løsmassene som ble avsatt Skjærhalden. under og etter den siste istiden, fra for 13 00 år I området omkring Solbergtårnet rykket siden og fram til i dag først og fremst i de lavere brefronten litt fram og litt tilbake gjentatte deler av terrenget. ganger for 13 500 kalenderår siden (11 400 Den store innlandsisen i siste istid strakte seg 14C-år BP). Mindre morener og avsetninger av da den var på det største for 20 000 – 25 000 år iselvsmateriale ble avsatt som det Ytre Ra i en siden, helt sør til området omkring Berlin og bare sone fra Gunnarstorp (vest på kartet i Fig. 1) en liten del sørvest i Danmark lå utenfor breen. over neset mellom Hornneskilen og innerste Innlandsisen var mektigst over Nord-Sverige og delen av Skjebergkilen, og til Løen rett nord for Bottenhavet–Bottenvika der den var ca. 3000 den nordligste delen av Skjebergkilen (Olsen meter tykk. Den store tyngden av innlandsisen & Sørensen 1993). Derfra hadde brefronten en presset landet under isen ned og da innlandsisen mer sørøstlig retning noe som ga grunnlag for begynte å smelte og bli mindre for 18 000 – 20 000 løsmaterialet som senere ble sortert ut av bølgene år siden begynte landet å heve seg igjen. til sanden i Høysand og Sandvika. Under isavsmeltingstiden, da innlandsisen Neste stans i tilbakerykkingen av brefronten smeltet og ble mindre, for til sist for 8000-9000 skjedde over noen tid, ca. 300 år for 13 000 år siden år siden å forsvinne helt, ble brefronten liggende (11 000 14C-år BP). Store mengder løsmasser ble

17 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Fig. 3. Utsikt fra Solbergtårnet mot nordnordøst, mot Raet og Rokkeveien. Foto T. Klemsdal. avsatt langs brefronten i en rygg som i dag har kom opp over havnivå. Danielsens hovedtema navnet Ra eller Østfoldraet. Raet er hovedsakelig var pollenanalyser av myrprøvene for å kunne si bygget opp av usortert morenemateriale, noe om vegetasjonens endringer i Ytre Østfold men på enkelte steder er innslaget av sortert fra da landet ble tørt land til i dag. Senere iselvsmateriale stort. Fra toppen av Solbergtårnet har Rolf Sørensen (1999) som følge av ny kan Raet sees i nordnordøst for Skjebergsletta der teknologi og flere, nye data, supplert og justert villabebyggelsen mot horisonten ligger på toppen Danielsens strandforskyvningskurve. Denne av Raet, Fig. 3. Nord for Raet ligger Isesjø demmet strandforskyvningskurven, Fig. 5 i Sørensen opp av Raet. (1999), ligger til grunn for Fig. 4. Da innlandsisen lå over landet og tyngden av Innlandsisen fraktet med seg løsmasser som isen presset landblokken ned, og da brefronten den skjøv sammen i en rygg; en endemorene, lå ved Raet for 13 000 år siden var landblokken som vi i dag kaller Ra eller Raryggen. Samtidig presset ned slik at havet gikk inn til brefronten i fraktet smeltvannselvene på, i og under breen nord. Området rundt Solbergtårnet (Fig. 1) var da store mengder løsmasser fram til brefronten. dekket av et hav som var 130-140 m dypt, men Løsmassene ble avleiret som sand og grus da presset av innlandsisen ble mindre, for til sist ved brefronten, mens de finere partiklene, å bli borte, begynte landblokken å heve seg opp leirpartiklene, holdt seg svevende en stund i havet av havet. før de ble avsatt på havbunnen som leire. Etter Landhevningen er vist i et strandforskyvnings- som landet sakte hevet seg kom stadig nye, lavere diagram i Fig. 4. Strandforskyvningsdiagrammet deler av landblokken til å ligge i strandsonen. Her bygger på Anders Danielsens arbeid fra 1970. bearbeidet bølgene løsmassene slik at de grove Danielsen hadde gjennom flere år undersøkt partiklene, større stein, grus og sand ble liggende myrbassenger i Ytre Østfold. Ved hjelp av igjen på de høyere partiene, mens finmaterialet, avsetningene i myrene fant han ut når bassenget leirpartiklene stadig ble flyttet nedover i terrenget gikk over fra å være en del av havet til det til de ble liggende som leirsletter og leirstrender. kom over havnivå og en myr begynte å fylle Dermed fikk vi på plass løsmassene; et mer eller bassenget. Ved å datere kullrester i det underste mindre tynt og sammenhengende dekke av stein, laget i myrmaterialet eller skjellrester under sand og grus på de høyere partier som skogen tok myrmaterialet kunne Danielsen si når bassenget i bruk og de større leirslettene i senkningene, som

18 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Området rundt Solbergtårnet

Fig. 4. Strandforskyvningskurve for området omkring Solbergtårnet.

19 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Fig. 5. Skjebergbekkens utløp i Skjebergkilen nord for Kvastebyen. Takrørskogen er et fredet naturreservat. Foto: T. Klemsdal. menneskene, med nye redskaper, kunnskap og viktig del i og forutsetning for jordbrukslandskapet. teknologi, etter hvert tok til å dyrke opp. Dermed Fig. 1 viser dessuten at det over tid har utviklet det utviklet jordbrukslandskapet og de lave skogåsene seg andre typer bosetninger i området. Boligfeltet seg til hovedkomponentene i landskapet rundt som vokste opp øst for jernbanen og riksveien, var Solbergtårnet. et av sentrene i den gamle Skjeberg kommune, Vann er foruten landform og vegetasjon, og er i dag fortsatt viktig for kommunen. En vanligvis en sentral komponent i et landskap, annen type bebyggelse er hyttebebyggelsen men i området rundt Solbergtårnet er det få som tidlig utviklet seg på øst og nordøstsiden av og små myrer, ingen vann eller tjern og bare Skjebergkilen. Her er det i dag blitt en blanding av noen få bekker. De fleste bekkedragene er i fritidsboliger og vanlige boliger. Mindre bolig- og jordbrukslandskap lagt i rør. Bare Skjebergbekken hyttefelt finnes på neset mellom innerste delen av i øst har et åpent løp der det finnes en vegetasjon Skjebergkilen og Hornneskilen, blant annet med av takrør nær utløpet i Skjebergkilen og enkelte Borregaardsarbeidernes feriehjem. Området rundt oretrær eller holt av oretrær lenger opp langs Solbergtårnet har bare et større industribygg, bekken eller langs sidebekken som kommer nemlig Løen innerst i Skjebergkilen. vestfra ved Solberg. I vest renner en bekk med Naturlandskapet er den viktige delen i det vi en smal sone av takrør gjennom jordbrukslandet ser rundt oss fra toppen av Solbergtårnet. Dette og ut i Hornneskilen. Der disse bekkene når naturlandskapet har landformene og vegetasjonen, havet har bekkene lagt igjen leirmaterialet som nemlig skogåsene som hovedkomponenter. Den gir en leirstrand med takrør (Fig. 1 og Fig. 7). andre viktige delen vi ser er jordbrukslandskapet Langs Skjebergbekkens utløp i Skjebergkilen med dets innslag av forskjellig typer bebyggelser er takrørskogen og dens naturmiljø fredet som og menneskeverk. Dette er synonymt med et naturreservat. Det viktigste vannelementet kulturlandskapet. Det vi umiddelbart ser, oppfatter i området, som vi dessverre ikke ser fra og opplever av kulturlandskapet er jordbrukslandet Solbergtårnet, er Skjebergkilen og Hornneskilen, med bebyggelsen. I dette landskapet ligger men betydningen av disse kilene skal bli behandlet det imidlertid også en rekke andre forskjellige senere. verdier, verdier som vi må se nærmere på for I jordbrukslandskapet hører gårdsbebyggelsen å få øye på. Disse verdiene gir oss starten på hjemme. Gårder spredt utover ble en naturlig og kulturlandskapet. Før vi ser nærmere på disse

20 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Området rundt Solbergtårnet verdiene i kulturlandskapet må vi begynne med vest og nordvest for Solbergtårnet er det ved en naturgeografisk historie om løsmassene som landhevningen kommet en smal landtange som kom på plass i området omkring Solbergtårnet. forbinder de to øyene til en øy. Sundet mellom de Både løsmassene lagt igjen av breen som usortert to øyene er en typisk ”sundlokalitet” som er fylt morenemateriale, eller smeltevannselvenes opp med løsmasser, vesentlig leire og noe sand sorterte sand- og gruslag, eller leire avsatt i havet på det høyeste i sundet. I dag er disse løsmassene da området var dekket av hav, ble bearbeidet dyrket opp. Rett nord for Solbergtårnet er en ny av bølgene under landhevningen. Historien om øy i ferd med komme opp av havet. Øya sør for hevningen av landet rundet Solbergtårnet starter Solbergtårnet er også blitt større i utstrekning. for alvor om lag 8000 kalenderår siden. Da dukket Felles for alle øyene er at området mellom 35 og de første små skjærene opp i sjøflaten, som 40 moh. har større areal enn arealene for eksempel bølgene slo inn over. mellom 45 og 50 moh. Dette betyr at terrenget er begynt å flate ut, eller med andre ord er løsmassene Landet rundt Solbergtårnet var for 7550 år i ferd med å fylle opp det jevnhøye, småkuperte siden som vist i Fig. 6. Etter den tid har landet terrenget og legge grunnlaget for leirslettene. hevet seg slik at stranden fra den tid i dag ligger Fortsatt har bølgene nordøstover fra Skagerrak 50 moh. (Fig. 6). store muligheter til å bearbeide strendene, bare Fig. 6 har E 6 som en tykk rød strek og Ullerøy i sørvest skjermer noe for bølgene fra Oldtidsveien som en tynn rød strek for at vi skal sørvest. kunne orientere oss. Solbergtårnet er tegnet inn Fig. 8 viser oss at det rundt Solbergtårnet for nesten sentralt i kartbildet. Vest og nordvest for 5450 år siden er blitt en riktig skjærgård, der de Solbergtårnet ligger det to større øyer, mens sør første øyene er blitt større og flere mindre øyer for tårnet ligger en stor øy og noe få mindre. Helt er kommet til. Strandlinjen fra den tid er i dag i sørvest finner vi en øy og høyere land som del hevet til 30 moh. I sundet mellom øyene som vi av det som senere ble Ullerøylandet (skiguden kjenner igjen fra Fig. 6 og 7, vest for Solbergtårnet Ull’s øy). Området omkring Solbergtårnet var et er det blitt en stor flate, likledes nord for øya sør skjærgårdslandskap sør for Ra-ryggen i nord, og i for Solbergtårnet. Nord for Solbergtårnet, der E øst strakte det seg et land sørover fra Raet, øst for 6 går i dag, er det fortsatt et smalt, grunt sund dagens Skjebergslette. Øyene, rundt Solbergtårnet, der bølgene beveger leira som ligger på bunnen på kartet i Fig. 6, lå ytterst på kysten. av sundet. Bølger som dannes under storm kan Stormbølgene hadde store krefter i seg der de bevege de finkornige løsmassene, silt og leire, ned kom inn nordøstover gjennom Skagerrak mot til 10 meters dyp. Det langstrakte sundet helt vest kysten ved Solbergtårnet. Bare Ull’s øy og noen på kartet, Fig. 7, 8 og 9, er i ferd med å bli smalere mindre holmer og skjær i dagens Hvaler ga liten og grunnere og minner om dagens Skjelsbusund beskyttelse mot stormbølgene. I strandsonen på Hvaler. I det brede og åpne sundet sørvest for bearbeidet og forflyttet stormbølgene leire, sand dagens Solbergtårnet, oppdager vi at det er flere og grus. Leirpartiklene ble skyllet ut i sjøen og mindre øyer og skjær. etter hvert som landet steg, stadig ble skyllet I Fig. 9 er vist strandlinjen fra 4800 år før nedover i terrenget til de ble avsatt i bassenger nå, den som i dag er hevet til 25 moh. Sundet eller mer beskyttede områder. Øyene var lave, bare mellom øyene i vest er blitt et trangt, smalt sund 5 til 8 meter over havet, med lite løsmasser som med bratte fjellflater ned i sjøen, mens sundet ga vegetasjonen små muligheter på disse forblåste sørover fra dagens Solbergtårnet er blitt smalere øyene i den ytterste skjærgården. og omgitt av leirflater. Særlig er leirflaten bred Reiser vi i tiden, nær 1500 år nærmere vår tid, langs østsiden av øya i vest, og opp over leirflaten til for 6075 år siden, har vi en strandlinje som er stikker det enkelte lave fjellknatter som ligger som hevet til dagens 35 moh., Fig. 6. Mellom øyene åkerholmer i dagens jordbrukslandskap, Fig. 10.

21 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Figur 6. Strandlinjen og land for 7550 år siden som i dag ligger 50 moh.

22 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Området rundt Solbergtårnet

Det er viktig å se forskjellen på arealene datidens Skjebergkile seg nord- og nordvestover mellom høydelinje. Over 30 moh. er avstanden fra inn mellom de to høydene der Nalumgårdene kom en høydelinje til den neste relativt kort, terrenget på den ene og Skjeberg kirke på den andre høyden er relativt bratt. Vi ser også at arealet mellom 30 og med leirslettene rundt disse høydene. og 25 moh. er større og reflekterer en slette ned Det siste kartet av området rundt Solbergtårnet mot og ut i sjøen. Her fyller løsmassene og særlig viser dagens forhold, Fig. 12. De siste 2000 nedskyllet leire opp det småkuperte terrenget årene har landet hevet seg 10 m. Dette betyr at i berggrunnen. Bare enkelte steder finner vi Skjebergkilen den gang strakte seg nordover mindre rester av berggrunnen som under senere til høyden, kirkehøyden, der Skjeberg kirke oppdyrking blir liggende igjen som åkerholmer, senere ble bygget. Hornneskilen hadde fortsatt Fig.1 og 10. Vi ser at øya der gårdene Solberg i forbindelse med dagens Tosekile. Bukta øst for sør og Bø i nord har blitt landfast med landet vest Solberggårdene forsvinner ved at den blir til tørt for Solbergtårnet, og plassen der det ligger i dag land. Det som engang var et sund sørvestover fra er blitt tørt land. Solbergtårnet, se Fig. 7 og 8, er ved landhevningen I perioden fra 4800 til 4000 år før nå endrer blitt til en leirslette, Fig 10, der Hornnesgårdene landet omkring Solbergtårnet karakter. Det smale ligger. Leirsletten som har enkelte mindre, lave sundet i vest er blitt tørt land, en sprekkedal. fjellknatter, Fig. 9 og 10, ender med en markert Høydekurven for 20 moh. kobler de større øyene skråning ned mot Hornneskilen. sammen til en stor øy som strekker seg vestover De siste store forandringene i landskapet rundt forbi Ramnfjell og Borge Varde mot Glomma. dagens Solbergtårn er endringene som på grunn av Sørover strekker øya seg fra Solbergtårnet til neset landhevning på 5 m har skjedd de siste 1000 år, Fig. mellom Hornneskilen og Skjebergkilen. Nordøst 12. I sørvest har Ulls øy omsider fått kontakt med for Solbergtårnet finner vi øya der Nalumgårdene fastlandet lenger nord og blitt til Ullerøylandet, kom senere, og enda lenger nordøst øya der og Hornneskilen ender sør for Hornnesgårdene. Skjeberg kirke ligger i dag. I øst er skogåsene Der kysten preges av fast berg og svaberg som sammenhengende med Raryggen i nord og har gitt skylles over av bølgene, er det små endringer av menneskene mulighet til å trekke ut til skjærgården kysten som følge av landhevningen. Den største i øst og til øyene omkring Solbergtårnet. I sørvest endringen skjer der Skjebergkilen strekker seg er Ulls øy blitt stor og markert, og bølgene har nordover nesten inn til høyden der Skjeberg ikke på samme måte som tidligere muligheten kirke kom senere. Sør for denne høyden og øst til å bearbeide løsmassene i strandsonen. Bare for Nalumhøyden er det leirsletter som møter de fineste, minste kornstørrelsene, silt og leire, sjøen. Leirslettene skråner svakt ut mot sjøen skylles ut i sjøen. der overgangen land-hav danner en leirstrand Ved enda en 5 meter hevning av landblokken der det sikkert vokste takrør. På leirslettene rant til en strandlinje som i dag er 15 moh., Fig. 11 er det bekker fra det høyere landet omkring og Hornneskilen fortsatt et bredt sund mot Tosekilen fra Raryggen i nord. Bekkene gravde seg ned i vest, og Ulls øy er fortsatt en øy for 3070 år i leirslettene og store mengder leire ble fraktet siden. Nordøst for Solbergtårnet er ”Nalumøya” ut i sjøen. Dette, sammen med den langsomme på samme tid blitt landfast med Solberglandet. landhevningen som i dag hever landet seg 30 cm En bred bukt strekker seg imidlertid inn øst for på 100 år, flyttet kystlinjen sørover mot dagens Solberggårdene. Helleristningene på Solberg kystlinje. Samtidig fylte leiren opp senkningene ved Oldtidsveien, Fig. 13, er risset inn på noen og dannet leirsletten i den brede dalen nordover fjellflater som vender ut mot denne bukten. fra dagens Skjebergkile. Skjebergbekken fortsetter Båtmotivene kan reflektere sjøen som står inn i dag på grunn av avrenningen fra jordbruket å fra datidens Skjebergkile, kanskje helt inn til frakte leire ut i Skjebergkilen. På leirstranden bukta øst for Solberggårdene. Samtidig strekker innerst i Skjebergkilen vokser det en takrørskog

23 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Figur 7. Strandlinjen og land for 6075 år siden som i dag ligger 35 moh.

24 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Området rundt Solbergtårnet

Figur 8. Strandlinjen og land for 5450 år siden som i dag ligger 30 moh.

25 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Figur 9. Strandlinjen og land for 4800 år siden som i dag ligger 25 moh.

26 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Området rundt Solbergtårnet

Figur 10. Utsikt sørvestover fra Solbergtårnet. Oldtidsveien, riksvei 110. Ta av fra Oldtidsveien ved det hvite huset. Fra parkeringsplassen går det sti til de to angitte heleristningsfeltene. Feltet midt i bildet er det omtalte Hornnesfeltet med de mange skipene. Les om disse hos Boyle og Pedersen 2008. Foto: T. Klemsdal. som i dag er fredet som naturreservat, Fig 1 og Fig er preget av et jordbrukslandskap med et 5. Denne oppfyllingen har fortsatt fram til i dag åslandskap rundt. Men for 7000 år siden var og er fortsatt virksom, Fig. 12. Det må ha vært en dette området et skjærgårdslandskap, Fig. 6 og meget grunn kile som har strukket seg inn mellom Fig. 7. Ut i dette skjærgårdslandskapet kom åsene i øst og i området omkring Solbergtårnet menneskene fra Ralandskapet lenger nord for og som de siste 1000 årene er blitt til tørt land og å fiske, drive fangst og jakte. Etter hvert som Skjebergsletta. skjærgårdslandskapet endret karakter fant de seg Denne historien med endringene i forholdet plasser der de kunne bli bofaste og utvide bruken mellom land og hav og dermed kystlinjens av området til et enkelt jordbruk med husdyr endringer over tid gir også et grunnlag og dyrking av korn. Kunnskapen om denne for løsmassenes fordeling i området rundt utvikling finner vi i Riksantikvarens nettside: Solbergtårnet. Nedsmeltingen av innlandsisen kulturminnesok.no og i Kulturhistorisk Museum, for 13 000 – 10 000 år siden førte til at store Fortidsminneseksjonens publikasjoner: Varia nr. mengder smeltevann rant ut i havet. Smeltevannet 65, 66, 67, 68 og 69 (Bårdseth,G. A. 2007-2008). fraktet med seg store mengder silt og leire, Informasjonen i disse 5 bindene er resultatet av det finkornig materiale som en stund var svevende arkeologiske registreringsarbeidet som ble utført i vannmassene før partiklene ble avsatt på i tiden 2003-2006 forut for utvidelsen av E 6 til havbunnen. Fordeling av silt og leire kunne være firefelts motorvei. noe tilfeldig, men bølgene som angrep strandsonen Kartet i Fig. 14 bygger på informasjon fra disse under landhevningen førte til at tykkere leirmasser kildene og Riksantikvarens kulturminne-søk og bygget seg opp i senkningene. Samtidig fikk Fig. 14 skiller mellom bo- og aktivitetsplasser, høydene et tynner jorddekke med grovkornig helleristninger, gravminner/gravfelt, funnsteder sedimenter, sand, grus og stein. Historien om og annet. landhevningen forklarer dermed fordelingen av Det var boplassene som var sentrum, og det leiren som senere ga grunnlaget for oppdyrking viktige utgangspunktet for menneskene la grunnen og jordbrukslandskapet. for kulturlandskapet rundet Solbergtårnet, kanskje Landskapet som vi i dag har rundt Solbergtårnet så langt tilbake som i Yngre steinalder for mer enn

27 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Figur 11. Kystlinjen og land for 3070 år, som i dag er hevet til 15 moh.

28 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Området rundt Solbergtårnet

Figur 12. Dagens situasjon.

29 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Figur 13. Helleristningene øst for Solberg gård, ved Oldtidsveien. Foto T. Klemsdal.

Figur 15. Utsikten nordover langs E 6 fra Solbergtårnet. H: Helleristninger, G: Gravfelt/gravminne, B: Bosetning-aktivitetsområde.

30 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Området rundt Solbergtårnet

Figur 14. De arkeologiske funnene i området omkring Solbergtårnet.

31 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

3700 år siden (1700 f. Kr.). Boplassene og bruken etterfulgt av istidene med isavsmeltingen de siste av jorda rundt disse utviklet seg med dyrking 10-15 000 årene med tilførsel av bunnmorene og husdyr gjennom Bronsealderen, fra 3700 til og iselvsmateriale. Avslutningsvis, de siste 6 - 2500 år før nå (1700 f. Kr til 500 f. Kr.). Innen en 7000 årene, griper landhevningen og bølgenes radius på 500 m fra Solbergtårnet, Fig. 14, finner arbeid inn i omplasseringen og sorteringen av vi sporene etter 8 boplasser, og i Fig. 15 som viser løsmassene som ga leire i senkningene og sand utsikten nordover langs E 6 har vi 5 slike. Totalt og grus i skråningene og grus, stein og blokker innen Fig. 14 er det funnet spor etter 22 bo- og på åsryggene. Plasseringen av løsmassen var aktivitetsområder. i høy grad bestemmende for hvorledes de Det som folk flest forbinder med Solberg er første menneskene utnyttet området omkring helleristningen øst for Solbergtårnet og gården, Solbergtårnet. Grana endret skogsbildet og Fig 13. Det finnes 19 helleristningsfelt innen en dermed naturlandskapet da den vandret inn i avstand på 500 m fra Solbergtårnet, og fra 500 m Østfold for mindre enn 2000 år siden. til 1000 m fra Solbergtårnet ligger det 12 felt til Naturlandskapet startet som et med helleristningsfelt. Totalt er det registret 52 skjærgårdslandskap, men endret seg til et felter med helleristninger innen kartet, Fig. 14. bølgende åslandskap. I dette skoglandskapet satte I boken: Solskip og stjerneskip – en rundreise de første bofaste menneskene sine spor. Jordbruket i Østfolds bronsealder av Boyle, A.J. & Pedersen, de første menneskene drev satte ikke store spor, A-J. 2008 refererer de til Kaul, F. 1998 & men etter hvert utviklet det seg til stadig større 2004 for å supplere tolkningen av skipene i og mer sammenhengende jordbruksområder. helleristningsfeltene. De refererer til de 22 skipene Fra landskapet de første menneskene formet har i helleristningsfeltet; H, midt i bildet i Fig. 10, menneskene de siste 200-300 årene formet dagens og bruker Kauls teori om at skipet bærer solen jordbrukslandskap. – solguden over himmelhvelvingen, at skipet De arkeologiske sporene har resultert i en trekkes av en hest, at en slange leder solskipet ned mengde informasjon om vår fortid som vi finner under horisonten til natten eller vannet der en fisk i og ved selve Solbergtårnet, i landskapet rundt skyver solskipet fram til morgenen da solguden Solbergtårnet. Sporene etter fortidens mennesker, igjen kommer opp på himmelen. Kaul kom til sin deres boplasser, helleristninger og graver i teori etter å ha studert flere hundre ornamenter på området omkring Solbergtårnet gir oss muligheter rakkniver. til rike natur- og kulturopplevelser i dette unike Foruten bo- og aktivitetsområder og jordbruk- og skoglandskapet rundet Solbergtårnet. helleristninger er det innenfor kartet, Fig. 14 Min oppfordring er; bruk Solbergtårnet og funnet 31 gravminner/gravfunn, 17 steder der området omkring til nye opplevelser av natur- og det er gjort funn av annet arkeologisk materiale kulturelementene i Østfoldlandskapet. og dessuten 4 funn av annet. Totalt er det i området rundet Solbergtårnet, Fig. 14, registret 126 av Sarpsborg kommunes 1194 registrert kulturminner. Solbergtårnet er således plassert Litteratur midt i et område rikt på minner fra vår fortid Boyle, A.J. og Pedersen, A-J. 2008. Solskip og Naturlandskapets utvikling med landformer stjerneguder – en rundreise i Østfolds bronse- og fordeling av jord og vegetasjon i området alder. Opplev Fredrikstad AS/Opphav Forlag. omkring Solbergtårnet spenner i tid over millioner 195 s. av år, men med de siste tusener av år som de Bårdseth, G.A. 2007-2008. E6-prosjektet Østfold. viktigste. Utviklingen av landformene skjedde Band 1-5. Varia 65-69. Kulturhistorisk museum, gjennom millioner av år for millioner av år siden, Fornminneseksjonen. Oslo.

32 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Området rundt Solbergtårnet

Danielsen, A. 1970. Pollen-analytical Late Qua- ternary studies in the Ra district of Østfold, Southeast Norway. Norwegian Universities Press, Bergen. Årbok for Universitetet i Bergen, Mat-Nat. Serie 1969, nr. 14. 146 sider. Kaul, F. 1998. Ships on Bronzes, a study in Bronze Age religion and iconography. København: National Museum of Denmark. Kaul, F. 2004. Bronzealderens religion, studier af den nordiske bronzealders ikonografi, side 409. København: Det Kongelige Nordiske Oldskriftselskab Klavestad, L. O. 2010. Solbergtårnet – Nyska- pende inngangsport til kulturminnene i Borge. Åbygge 2010. Olsen, L. og Sørensen, E. 1993. HALDEN 1913 II. Kvartærgeologisk kart M 1:5000 med beskrivelse. Norges geologiske undersøkelse. Sørensen, R. 1999. En 14C datert og dendrokro- nologisk kalibrert strandforskyvningskurve for søndre Østfold, Sørøst-Norge. I Selsing, L. & Lillehammer, G. Museumslandskap. Artik- kelsamling til Kerstin Griffin på 60-årsdagen. AmS-Rapport 12 A. Arkeologisk museum i Stavanger.

33 Ingvar Spikkeland m.fl. NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Nye lokaliteter for naturlig forekommende istidsimmigranter (istidsrelikter) i Haldenvassdraget, og oppsummering av forekomsten i Norge Ingvar Spikkeland, rAGNAR Kasbo, GÖSTA KJELLBERG, rOALD oPSAHL & JAN PETTER VAALER.

Spikkeland, I., Kasbo, R., Kjellberg, G., Opsahl, R. & Vaaler, J.P. 2010. Nye lokaliteter for naturlig forekommende istidsimmigranter (istidsrelikter) i Haldenvassdraget, og oppsummering av forekomsten i Norge. Natur i Østfold 29(1-2): 34-40. Artikkelen gir en oversikt over de forskjellige artene av istidsimmigranter (istidsrelikter) som naturlig forekommer i Norge. Videre oppsummeres den kjente forekomsten til disse artene her i landet, og mange nye funn fra Haldenvassdraget presenteres. Store Le er den innsjøen i Norge som har flest påviste istidsimmigranter (sju arter), mens det er funnet seks arter i Øymarksjøen og Rødenessjøen og fem i Mjøsa. I de øvrige lokaliteter er det funnet en, to, tre eller fire arter, de fleste har bare en av artene. Totalt er det hittil registrert naturlig forekommende istidsimmigranter i 39 innsjøer her i landet. Mer omfattende undersøkelser vil utvilsomt avsløre mange nye lokaliteter, spesielt øst for Glomma i Akershus og Østfold.

Ingvar Spikkeland, Buer, 1870 Ørje. E-post: [email protected] Ragnar Kasbo, Sandbekk, 1870 Ørje. E-post: [email protected] Gösta Kjellberg, Frågåttvegen 61, 2740 Roa. E-post: [email protected] Roald Opsahl, Dalen, 1870 Ørje. E-post: [email protected] Jan Petter Vaaler, Sandtorp, 1870 Ørje. E-post: [email protected]

Innledning dype innsjøer under marin grense på Østlandet, Istidsimmigranter er en gruppe arter som spredte og dessuten i tre innsjøer på Jæren (Mathiesen seg i ferskvann og brakkvann via israndsjøer 1953). I tillegg er to arter; Mysis og Pallasea, ved slutten av siste istid. Det er ikke helt satt ut i kraftverksmagasiner i Trøndelag, og avklart hvilke arter som bør regnes med i denne Mysis er trolig også satt ut i Møre og Romsdal. gruppen, men vanligvis har vi her i landet regnet Hensikten har vært å bedre næringstilgangen for med fem arter av krepsdyr (istidskreps) og en ørret og røye. Dette har i de fleste tilfeller gitt fiskeart (Økland 1983:14). Utbredelsen deres uønsket resultat. Det har vist seg at Mysis er en er i hovedsak begrenset til områder under den sterk næringskonkurrent til fisken, da den i likhet marine grense, og de har tydeligvis manglet evne med spesielt røya tar mye dyreplankton, noe som til å spre seg videre fra disse områdene. De fleste har gitt nedgang i fiskebestanden (se Økland artene finnes sirkumpolart (Nord-Amerika og 1983:15-16, Økland & Økland 1995:129-130 og Eurasia), vesentlig i områder som ligger i den Artsdatabanken 2006). sørlige delen av isens utbredelse under siste istid. Den europeiske utbredelsen omfatter De britiske Tradisjonelt har disse artene blitt kalt øyer, Irland, Norge, Sverige, Finland, Russland, istidsrelikter. De trives best ved lav lystilgang og lav Estland, Latvia, Litauen, Polen, Danmark og temperatur, og er dermed vanligvis å finne på dypt Tyskland. Kjerneområdene for disse artene er vann i større innsjøer. Reliktbetegnelsen brukes Sverige, Finland, Russland og Østersjøen. I fortsatt, for eksempel i svensk og internasjonal Norge finnes istidsimmigranter i en del større og litteratur (glacialrelikter eller marine-glaciale

34 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Istidsimmigranter i Haldenvassdraget relicts, se f.eks. Kinsten 2010 og Holmquist 1959). i Europa, og ytterligere en art i Nord-Amerika. Nå brukes gjerne begrepet relikt, i hvert fall i I innsjøene på Østlandet finnes trolig Mysis Norge, om arter/populasjoner som opptrer med relicta, mens populasjonen i Stokkelandsvann på spredte forekomster og er rester av populasjoner Jæren tilhører Mysis salemaai. I Polmakvatnet i med en større og mer sammenhengende utbredelse Finnmark, som er en grensesjø mot Finland, er den i tidligere tider. Dersom en slik definisjon legges arktiske arten Mysis segerstralei påvist, og denne til grunn, vil det neppe være riktig å kalle den arten finnes også i brakkvann i fylket (Väinölä gruppen vi her snakker om for istidsrelikter, da m.fl. 1994, Audzijonyte & Väinölä 2005). Mysis mye tyder på at deres utbredelse ikke har vært segerstralei kan imidlertid neppe regnes som særlig mer sammenhengende tidligere enn i dag en istidsimmigrant, og er ikke behandlet videre (se Økland 1983: 15-16, Økland & Økland 1999: her. Heller ikke en forekomst av Limnocalanus 66 og Schandy & Hagen 2008: 199 for diskusjon i Leksdalsvatn (70 moh.) i Nord-Trøndelag er av reliktbegrepet). tatt med i oversikten vår, da den ifølge Økland & Mathiesen (1953) har oppsummert den Økland (1999) sannsynligvis ikke er noen naturgitt kjente forekomsten til istidskrepsene her i forekomst. Fiskearten hornulke ble først påvist i landet fram til 1950-tallet. Etter den tida er Norge (Mjøsa) i 1978 (Sandlund 1979), og i 1998 det gjort overraskende lite når det gjelder ble den også funnet i den norske delen av Store Le kartlegging av denne interessante gruppen. (Andersen m. fl. 1998). I de seinere år er det gjort Hardeng (1982) har imidlertid tatt hovtrekk fra mange nye funn av istidskreps i Haldenvassdraget, innsjøer i Haldenvassdraget i Østfold, og har og disse resultatene presenteres nedenfor. påvist Mysis (fig. 1) og Limnocalanus i alle de store sjøene der. Vøllestad (1983) presenterer også flere nye funn fra Haldenvassdraget. I Hvilke arter er istidsimmigranter? Eidskog i Hedmark er det gjort to nye funn av Tabell 1 gir en oversikt over naturlig forekommende Mysis; i Søndre Øyungen (Bækken m.fl. 1999) istidsimmigranter i Norge. Her er også rødliste- og grensesjøen Tannsjøen (Kinsten 2010). Når og svartelistekategori angitt (Gederaas m.fl. det gjelder Mysis, har ny forskning avslørt at det 2007, Kålås m.fl. 2010). Den eneste arten som finnes tre ferskvannsarter innen denne slekten er svartelistet, er Mysis relicta, men dette gjelder

Tabell 1. Istidsimmigranter (istidsrelikter) i Norge. Rødlistekategori: NT: Nær truet, VU: Sårbar, EN: Truet, DD: Datamangel. Svartelistekategori: H: Høy risiko.

Vitenskapelig navn Norsk folkenavn Systematisk gruppe RødlisteNorsk svartelisteNorsk Limnocalanus macrurus G.O. Sars, 1863 Flammekreps Hoppekreps NT Eurytemora lacustris (Poppe, 1887) Hoppekreps VU Cyclops lacustris G.O. Sars, 1863 Hoppekreps EN Mysis relicta s.str. Lovén, 1862 Pungreke Storkreps: Mysider H* Mysis salemaai Audzijonyte & Väinölä, 2005 Pungreke Storkreps: Mysider DD Gammaracanthus (Relictacanthus) lacustris (G.O. Sars, 1867) Trollistidskreps Storkreps: Amfipoder NT Pallasea quadrispinosa (G.O.Sars, 1863) Firetornet istidskreps Storkreps: Amfipoder Monoporeia (Pontoporeia) affinis (Lindström, 1855) Flatbent istidskreps Storkreps: Amfipoder NT Myoxocephalus quadricornis (Linnaeus, 1758) Hornulke Fisk DD * Svartelisting av Mysis gjelder utsettinger i nye lokaliteter

35 Ingvar Spikkeland m.fl. NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 populasjoner som er satt ut på nye lokaliteter, Tabell 2 gir en oppdatert oversikt over den og ikke de naturlige forekomstene. Nest etter naturlige utbredelsen til istidsimmigrantene i hornulke og den nye pungrekearten Mysis Norge. I tabellen er også elvelokaliteter inkludert. salemaai synes amfipoden trollistidskreps (fig. Det er foretatt navneendringer på to innsjøer i 2) og hoppekrepsen Eurytemora lacustris (fig. forhold til opplysningene i Mathiesen (1953), da 3) å være de mest sjeldne artene. I tillegg til vi mener de navnene som er benyttet i disse to artene i tabellen finnes enda et krepsdyr i denne gruppen; den store isopoden Saduria entomon, men denne arten er ikke påvist i Norge. Den forekommer tallrikt i Østersjøen/Bottenvika, men opptrer bare i et fåtall innsjøer i Norden, med nærmeste forekomst i Vänern. Hoppekrepsen Eurytemora lacustris har tidligere ikke vært regnet med blant istidskrepsene, men i nyere litteratur regnes også den til gruppen ”marine- glaciale relicts” (Kasprzak m.fl. 2005). I tabellen er også hoppekrepsen Cyclops lacustris (fig. 4) inkludert. Utbredelsen til denne arten i Norge antyder at den kanskje kan være en istidskreps, men dette er noe som må avklares. Erfaring fra sjøer i Haldenvassdraget viser at den fanges tallrikt i hovtrekk etter bunntrål på dypt vann. Også i Mjøsa foretrekker arten kaldere vann og trekker på sommeren ned fra de øverste vannlag. I Mjøsa finnes den også på de største dyp. Sars (1918:36) skriver imidlertid at arten ofte svømmer nær overflaten, noe som kan tolkes slik at den ikke Fig. 1. Pungreka Mysis relicta er hittil påvist som hører med blant istidskrepsene, i hvert fall dersom naturlig forekommende i 20 innsjøer i Norge. I dette skjer i den varme årstid. Kinsten (2010) tillegg er den nærstående arten Mysis salemaai nevner for øvrig flere andre arter som iblant er påvist på Jæren. Foto: Arild Hagen. blitt regnet med til istidsimmigrantene, blant annet fiskearten krøkleOsmerus eperlanus, som finnes i alle de store sjøene i Haldenvassdraget.

Utbredelse i Norge I regi av Haldensvassdragets Kanalmuseum, som nå er en avdeling av Østfoldmuseene, er det gjort en betydelig innsats for å kartlegge forekomsten til istidsimmigranter i Haldenvassdraget, og dette har resultert i mange nye funn. De metoder som er benyttet i arbeidet er drag av bunntrål på dypt vann Fig. 2. Trollistidskreps Gammaracanthus lacustris og trekk med dyreplanktonhov (maskevidde 100 er den største (lengde inntil 3 cm) og en av de µm) både fra bunn til overflate og langs bunnen mest sjeldne av de norske istidskrepsene, og er festet til bunntrålen. I noen tilfeller er det også hittil påvist i sju innsjøer i Norge. Foto: Ingvar benyttet bunngrabb. Spikkeland.

36 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Istidsimmigranter i Haldenvassdraget

men i Artsdatabankens faktaark nr. 30 er arten angitt fra Frøylandsvannet (Artsdatabanken 2006). Dette kan muligens være basert på en misforståelse (Sandlund pers. medd.), og bør sjekkes. Vi ser at Østfold, og spesielt Haldenvassdraget/ Store Le, danner kjerneområdet for istidsimmigrantene i Norge. Store Le har sju arter, som eneste innsjø i Norge. Her finnes også Cyclops lacustris. I Haldenvassdraget er seks arter påvist, hornulke er ikke funnet her. Foreløpig er alle seks artene påvist bare i Øymarksjøen og Rødenessjøen, men en grundig undersøkelse vil trolig vise at flere innsjøer i Haldenvassdraget har de samme artene. Også Cyclops lacustris Fig. 3. Hoppekrepsen Eurytemora lacustris er er utbredt i Haldenvassdraget, og er påvist i i Norge bare påvist i Østfold; i fem innsjøer i Skulerudsjøen, Rødenessjøen, Øymarksjøen Haldenvassdraget og en innsjø i Enningdalsvass- og Aspern. Mjøsa har fem arter. Her mangler draget. Foto: Ingvar Spikkeland. Eurytemora lacustris og flatbent istidskreps, mens Cyclops lacustris forekommer også her. I alle de andre lokalitetene i tabell 2 er det funnet en, to, tre eller fire istidsimmigranter. Totalt er det hittil påvist naturlig forekommende istidsimmigranter i 39 innsjøer her i landet, men spesielt firetornet istidskreps er også funnet i noen elver i tilknytning til innsjøer der arten forekommer (tabell 2). I Ørjeelva har det vist seg at flere av de andre artene også opptrer i perioder i den kalde årstid, og spesielt Mysis kan ha masseopptreden etter gyting seinhøstes, da døde og døende dyr driver Fig. 4. Hoppekrepsen Cyclops lacustris har en ned elva i stort antall. utbredelse som antyder at den kanskje kan være en Utbredelseskart som viser den naturlige istidskreps. Den er funnet i Tyrifjorden og Mjøsa, forekomsten til istidskrepsene i Norge er angitt og dessuten i flere innsjøer i Akershus og Østfold. i fig. 5-10. Mer grundige undersøkelser vil Arten er ikke funnet i Tyrifjorden i seinere år. Foto: utvilsomt avsløre nye lokaliteter, spesielt øst for Ingvar Spikkeland. Glomma i Akershus og Østfold. Dette gjelder ikke minst Mysis, da Kinsten (2010) har vist at spesielt denne arten kan finnes i arealmessig små innsjøer tilfellene beror på en misforståelse. Innsjønavnet som har kaldt og oksygenrikt dypvann. I tillegg til som Mathiesen benyttet er satt i parentes. kartlegging av forekomsten til de enkelte artene, Hoppekrepsen Cyclops lacustris er også tatt med er det også ønskelig å foreta en vurdering av i tabell 2, men er ikke regnet med i de artsantall bestandenes størrelse. Siden disse artene stort sett som er gitt nedenfor. Det er en viss usikkerhet når lever på dypt vann, er de sårbare for oksygensvinn, det gjelder forekomsten til Mysis på Jæren. Mysis noe som overgjødsling (eutrofiering) av innsjøene salemaai er sikkert påvist i Stokkelandsvann og utslipp av lett nedbrytbart organisk stoff (Audzijonyte & Väinölä 2005, Fürst pers. medd.), samt økt humustilførsel i forbindelse med

37 Ingvar Spikkeland m.fl. NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Tabell 2. Innsjøer og elver i Norge der det er påvist naturlige bestander av istidsimmigranter. A: Akershus, B: Buskerud, F: Finnmark, H: Hedmark, O: Oppland, R: Rogaland. Ø: Østfold. Rødlistekategori: NT: Nær truet, VU: Sårbar, EN: Truet, DD: Datamangel. Svartelistekategori: H: Høy risiko. Forekomst: 0: Tidligere publiserte lok. 1: Nye lok.

Innsjø H.o.h (m) Fylke Antall arter macrurus Limnocalanus lacustris Eurytemora Mysis relicta Mysis salemaai quadrispinosaPallasea affinis Monoporeia lacustris Gammaracanthus Hornulke Cyclops lacustris Store Le/Foxen 102 Ø 7 0 1 0 1 1 1 0 1 Øymarksjøen 109 Ø 6 0 1 0 1 1 1 1 Rødenessjøen 118 Ø 6 0 1 0 0 1 0 1 Mjøsa 123 A,H,O 5 0 0 0 0 0 0 Setten 167 A 4 1 1 1 1 Øyeren 101 A,Ø 4 0 0 0 0 Femsjøen 79 Ø 4 0 0 0 0 Hemnessjøen (Øgderen) 133 A,Ø 4 1 0 0 1 Aspern 105 Ø 4 0 0 1 1 1 Hurdalssjøen 175 A 3 0 0 0 Storsjøen 130 H 3 0 0 0 Utgardsjøen 127 H 3 0 0 0 Aremarksjøen 105 Ø 2 0 0 Rømsjøen 137 Ø 2 1 1 Skulerudvann 118 A 2 1 1 1 Nordre Elvåga 185 A 2 0 0 Mjermen 165 A 2 1 1 Semsjøen 130 H 2 0 0 Vingersjøen 145 H 2 0 0 Floen 179 A 1 0 Store Erte 109 Ø 1 0 Kirkevannet 37 Ø 1 1 Vestvannet (=Bjørnstadvann) 25 Ø 1 0 Vansjø 25 Ø 1 0 Nøklevannet 163 A 1 0 Bjørkelangen 124 A 1 0 Sognsvann 182 A 1 0 Lysern 161 A,Ø 1 0 Søndre Øyungen 194 H 1 0 Nordre Åklangen (=Åbogen) 145 H 1 0 Møkeren 175 H 1 0 Nugguren 155 H 1 0 Tannsjøen 167 H 1 0 Tyrifjorden 62 B 1 0 0* Randsfjorden 132 O 1 0 Orrevatnet 4 R 1 0 Stokkelandsvatnet 18 R 1 0 Frøylandsvatnet 24 R 2? 0? 0 Elv Ørjeelva, Haldenvassdraget Ø 4 1** 1 1** 1** Glomma A,H,Ø 1 0 Andelva A 1 0 Vorma A 1 0 Oppstadåa H 1 0 Gudbrandsdalslågen (nedre del) O 1 0 Totalt antall innsjøer med de enkelte artene 21 6 20 2? 15 14 7 2 7 Totalt antall innsjøer med istidsimmigranter 39 *: Finnes trolig ikke i Tyrifjorden lenger **: Er bare registrert i Ørjeelva høst/vinter

38 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Istidsimmigranter i Haldenvassdraget klimaendringer vil bidra til. De er også meget (POPPE, 1887) (Copepoda, Calanoida): The sårbare overfor forsuring (Kinsten 2010). Målet Role of Lake Depth, Temperature, Oxygen må være å sikre gode økologiske forhold i Concentration and Light Intensity. Internat. Rev. innsjøene i samsvar med EUs vanndirektiv, slik Hydrobiol. 90 (3): 292-309. at bestandene av disse interessante artene kan Kinsten, B. 2010. De glacialrelikta kräftdjurens bevares intakte. utbredning i södra Sverige (Götaland och Svea- land). Länsstyrelsen Blekinge län, rapport nr. 2010:7. 41 s. + vedlegg. Litteratur Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, Andersen, J. G., Andersen, O., Halvorsrud, A. S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. K., Lindblad, F., Lund, S. V. & Spikkeland, I. Artsdatabanken, Norge. 480 s. 1998. Hornulke - ny fiskeart for Østfold.Natur Mathiesen, O. A. 1953. Some investigations of i Østfold 17(1-2): 5-6 the relict crustaceans in Norway with special Artsdatabanken 2006. Pungreke Mysis spp. http:// reference to Pontoporeia affinis Lindstrøm and www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark30. Pallasea quadrispinosa G. O. Sars. Nytt Mag. pdf. Zool. 1: 49-86. Audzijonyté, A. & Väinölä, R. 2005. Diversity and Schandy, T. & Hagen, A. 2008. 100 Rariteter i distributions of circumpolar fresh- and brackish- Norsk Natur. Forlaget Tom & Tom 2008. 229 s. water Mysis (Crustacea: Mysida): descriptions Väinölä, R., Riddoch, B.J., Ward, R.D. & Jones, of M. relicta Lovén, 1862, M. salemaai n. R. I. 1994. Genetic Zoogeography of Mysis sp., M. segerstralei n. sp. and M. diluviana relicta species group (crustacea: Mysidacea) n. sp., based on molecular and morphological in northern Europe and North America. Can. characters. Hydrobiologia 544: 89-141. J. Fish. Aquat. Sci. 51: 1490-1505 Bækken, T., Kjellberg, G. & Linløkken, A. 1999. Sandlund, O. T. 1979. Hornulke i Mjøsa - ny Overvåking av bunndyr i grensekryssende fiskeart for Norge. Fauna 32: 1-3. vassdrag i Østlandsområdet i forbindelse med Sars, G. O. 1918. An account of the Crustacea vassdragskalking. DN-notat 1999-2. 55 s. of Norway. Vol. VI Copepoda. Bergen. 225 s. Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken, Å. (red.) 2007. Vøllestad, L. A. 1983. Nye funn av istidsim- Norsk svarteliste 2007 – Økologiske risikovur- migrantene Pontoporeia affinis, Pallasea deringer av fremmede arter. 2007 Norwegian quadrispinosa og Mysis relicta i Norge. Fauna Black List – Ecological Risk Analysis of Alien 36: 129-131. Species. Artsdatabanken, Norway. Økland, J. 1983. Ferskvannets verden 3. Regional Hardeng, G. 1982. Haldenvassdraget og Store Le. økologi og miljøproblemer. Universitetsforlaget. Østfoldnatur nr. 15. 148 s. 189 s. Holmquist, C. 1959. Problems on marine-glacial Økland, K. A. & Økland, J. 1995. Vann og Vass- relicts on account of investigations on the genus drag 1. Ressurser og problemer. Vett & Viten Mysis. Lund. 270 s. 357 s. Kasprzak, P., Reese, C., Koschel, R., Schulz, Økland, K. A. & Økland, J. 1999. Vann og Vass- M., Hambaryan, L. & Mathes, J. 1905. Habi- drag 4. Dyr og planter: Innvandring og geo- tat Characteristics of Eurytemora lacustris grafisk fordeling. Vett & Viten. 200 s.

39 Ingvar Spikkeland m.fl. NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Fig. 5. Den naturlige utbredelsen til hoppekrepsen Fig. 6. Utbredelsen til hoppekrepsen Eurytemora lacustris Limnocalanus macrurus i Norge. i Norge.

Fig. 7. Den naturlige utbredelsen til firetornet istidskreps Fig. 8. Utbredelsen til trollistidskreps Gammaracanthus Pallasea quadrispinosa i Norge. Arten er i tillegg satt ut i lacustris i Norge. kraftverksmagasiner i Sør-Trøndelag.

Fig. 10. Den naturlige utbredelsen til pungreke i Sør-Norge. Populasjonen på Jæren tilhører arten Mysis salemaai (rød sirkel), mens populasjonene på Østlandet trolig tilhører Fig. 9. Utbredelsen til flatbent istidskreps Monoporeia Mysis relicta. Det kan imidlertid ikke utlukkes at Mysis affinis i Norge. salemaai også kan finnes her. I tillegg erMysis satt ut i kraftverksmagasiner i Midt-Norge.

40 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 31.12.2008 - nytt fra den lokale rapport og sjeldenhetskomiteen (LRSK) PETER SJOLTE RANKE

Ranke, P. S. 2010. Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008. – nytt fra den lokale rapport og sjeldenhetskomiteen (LRSK). Natur i Østfold 29(1-2): 41-88.

I denne rapporten presenteres hovedsakelig observasjoner gjort i 2008, men det er også tatt med noen eldre funn som ikke er publisert tidligere. Av sjeldne arter presenteres Østfolds første funn av brilleand Melanitta perspicillata, funn nr. 3 av silkehegre Egretta garzetta, funn nr. 4 av gulnebblire Calonectris diomedea, amursvale Cecropis daurica og svartglente Milvus migrans, funn nr. 4 og 7 av stork Ciconia ciconia, funn nr. 6 og 7 av egretthegre Egretta alba og busksanger Acrocephalus dumetorum, funn nr. 7 av enghauk Circus pygargus, funn nr. 9 av stormsvale Oceanodroma leucorhoa, elvesanger Locustella fluviatilis og svartkråke Corvus corone, samt til slutt funn nr. 9 og 10 av aftenfalk Falco vespertinus. Av øvrige funn omtales fylkets første funn av hybrid amerikakrikkand x krikkand Anas carolinensis x crecca, funn nr. 2, 3 og 4 av hybrid taksvale x låvesvale Delichon urbica x Hirundo rustica og fylkets andre godkjente funn av «stenghauk» Circus macrorus/pygargus. Peter Sjolte Ranke, Øvre Bergsvingen 3, 7051 Trondheim. E-post: [email protected].

Komiteens sammensetning for behandling av Artsobservasjoner sakene til 2008-rapporten Fra og med 2008. vil all rapportering til LRSK Komiteen har bestått av følgende medlemmer: gå gjennom Artsobservasjoner.no. Det vil derfor Rune Botnermyr, Moss, Stein Engebretsen, medføre at en selv er ansvarlig for å legge inn Fredrikstad, Tommy Andre Andersen, Fredrikstad, funn i rapportsystemet for at de skal komme med og sekretær Peter Sjolte Ranke, Moss/Trondheim. i LRSK-rapporten. Det fører også til at det til en hver tid vil være Artsobservasjoner.no som har Behandling av saker for årets rapport den mest oppdaterte informasjonen om funn av Komiteen har for 2008. gjort det meste av sjeldne fugler i Østfold. LRSK oppfordrer derfor saksbehandlingen i Artsobservasjoner.no. Det ble den grundige leser (både i rapportsystemet og avholdt ett oppsamlingsmøte for å avgjøre saker rapporten) til å sende oss korrigeringer slik at som krevde nøyere vurdering. For observasjoner feil umiddelbart kan korrigeres i rapportsystemet. gjort i 2008. har det kommet inn 29 saker. Av Rettelser vil i den grad det lar seg gjøre publiseres disse er 11 behandlet av NSKF og ytterligere 3 fortløpende i LRSK-rapportene. saker ble sendt direkte til NSKF. Samtlige av de 14 NSKF-sakene ble godkjent. Ytterligere seks Stedfesting og skjerming NSKF-funn ble ansett som ufullstendig rapportert Med nye systemer dukker det også opp nye da beskrivelse ikke ble levert. To av disse kunne problemstillinger. Det er en tendens til at flere funn blitt tilskudd til årets artsliste på 242 arter. Av 18 i stor grad oppsummeres på ett og samme punkt. LRSK-saker ble 17 godkjent og en ikke godkjent. En slik rapportering er ofte mest hensiktsmessig, Hele 13 funn ble ansett som ufullstendig rapportert men kan også lett føre til unøyaktigheter, særlig til LRSK ettersom de ikke var dokumentert, to av for territoriehevdende fugler som i verste fall disse kunne resultert i tilskudd til årstotalen. blir plassert på galt sted. Nøyaktig stedfesting

41 av observasjoner er svært viktig og vil være det Forklaringer også i tiden fremover (Solbakken & Myklebust Følgende forkortelser brukes gjennom hele 2009). For sårbare arter skjermes observasjoner rapporten: automatisk i systemet dersom de avgjørende * = Symboliserer at observasjonen er foto-, lyd- kriteriene for skjerming er rapportert. For funn der eller videodokumentert. kun kommunenavn er oppgitt, er lokalitetsnavn Ad. = Fuglens fjærdrakt som voksen (adult). skjermet på grunn av hekking eller mistanke om Juv. = Fuglens første fjærdrakt (juvenile). hekking f.eks. grunnet observasjonstidspunkt. Pull = Reirunge, eller ikke flygedyktig fugl (pullus). Nettside M = Hann. Oppdaterte rapporteringslister, siste nyheter og F = Hunn. info vil til en hver tid finnes på LRSK-Østfolds F-farget = Fjærdrakt til hunn eller ungfugl. nettside: http://folk.ntnu.no/ranke/lrsk/ evt. under 1K, 2K+ etc. = Angir alder ihht. kalenderårsystemet. http://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/lrsk. ptN, ptS etc. = Angir trekkretning (på trekk nord, php på trekk sør etc.). Sy. = Syngende. Systematikk og kategorisering Rm. = Ringmerket. LRSK følger som tidligere, i likhet med NSKF (Olsen mfl. 2009), anbefalingene fra Association Systematisk gjennomgang av godkjente saker, of Eurpean Records and rarities Committes og rapporteringssaker: Taxonomic Advisory Committee (AERC-TAC) Der det er oppgitt i beskrivelsen, er den observatør når det gjelder taksonomisk status. For en nærmere som oppdaget fuglen nevnt først. For øvrige funn redegjørelse henvises til AERC’s nettside: http:// er det tatt utgangspunkt i observasjonsklokkeslett. www.aerc.eu.

Kategori A: Arter som er funnet minst en gang siden 01.01.1950, og som regnes som spontant forekommende i Norge. Kategori B: Arter som er funnet i perioden 1800- 1949, og som regnes som spontant forekommende i Norge. Kategori C: Arter som i utgangspunktet er forvillet eller satt ut, men som i dag reproduserer i vill tilstand i Europa, og opprettholder frittlevende bestander uten behov for supplerende utsettinger. Kategori D: Funn av arter hvor det er vanskelig eller umulig å bedømme om fuglen er rømling, eller har nådd funnstedet uten hjelp fra f.eks. transportmidler. Kategori E: Funn av arter som regnes som rømlinger. I praksis vil dette si arter som ikke har noe etablert funnmønster i Europa, men er vanlige burfugler, eller individer som viser tegn på å komme fra fangenskap (skader i fjærdrakt, ukurante ringer o.l.).

42 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008 RAPPORT 2008

Sangsvane Cygnus cygnus Hekkefunn 2008 Hekking Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 19.04.-11.05. (Atle Haga mfl.). Hekking Gjølsjøen, Marker 02.05.-13.09. (Ottar Magne Osaland, Marit Johannessen, Morten Olsen mfl.). Hekking Endetjern, Halden 03.05.-15.08. (Stein Bukholm, Øivind Lågbu, Morten Olsen). Hekking Stomperudtjernet, Rakkestad 23.05.-06.08. (Per-Otto Suther, Morten Olsen, Thore Olsen). Hekking Hokksjøen, Idd, Halden 25.05. (Arnfred Antonsen). Totalt 5 hekkefunn: Halden 2, Marker 1, Rakkestad 1 og Trøgstad 1.

Dvergsvane Cygnus columbianus Funn godkjent av LRSK 2000 1 2K Haugtomt-Grefslisjøen-Havnås-Hæra naturreservat, Trøgstad 06.11.-20.11. (Per Buertange, Terje Gustavsen, Steinar Pedersen, Per-Otto Suther).

Sædgås Anser fabalis Alle funn 2008 2 ind. (A. f. rossicus) Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 10.03. (Per Buertange). 8 ind. Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 15.03.-16.03. (Tommy Andre Andersen, Morten Olsen). 2 ind. Øra, Fredrikstad 12.05. (Morten Viker). 1 ind. Øra, Fredrikstad 18.10. (Per-Arne Johansen). 2 ind. (A. f. fabalis) Tombsletta nord, Råde 13.11. (Tore Vang).

Kortnebbgås Anser brachyrhynchus Alle funn 2008 12 ind. Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg 07.04. (Morten Olsen). 40 ind. Tombsletta nord, Råde 13.04. (Tore Vang). 71 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 13.04. (Thorstein Holtskog). 40 ind. Jeløy, Moss 05.05. (Stig Olavsen). 3 ind. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 11.05. (Morten Nilsen). 8 ad. Store Sletter, Sletterøyene, Råde 22.05. (Øivind Lågbu). 1 ind. Øra, Fredrikstad 24.05. (Magne Pettersen). 16 ind. ptV Søndre Asmaløy, Hvaler 28.05. (Morten Viker). 24 ind. Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg 27.09. (Morten Olsen). 53 ind. ptS Brentetangen, Rygge 27.09. (Per-Arne Johansen). 5-55 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 27.09.-29.09. (Arve Dyresen, Per-Arne Johansen, Ketil Knudsen). 180-350 ind. Skinnerflo, Råde 27.09.-30.09. (Per-Arne Johansen, Rune Aae, Morten og Andreas Günther). 130 ind. ptS Kamhaugtjernet, Halden 28.09. (Morten Olsen). 100 ind. ptS Heigård, Rolvsøy, Fredrikstad 28.09. (Knut Erik Vedahl). 125 ind. ptSV Øra, Fredrikstad 28.09. (Magne Pettersen). 273 ind. ptV Øra, Fredrikstad 28.09. (Per-Arne Johansen). 1100 ind. Jeløy Radio, Jeløy, Moss 28.09. (Bjørn R. Eriksen). 70 ind. ptSV Øra, Fredrikstad 28.09. (Stein Bukholm).

43 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

57 ind. ptSV Os, Halden 29.09. (Morten Olsen). 59 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 04.10. (Morten Nilsen). 7 ind. Søndre Asmaløy, Hvaler 05.10. (Øivind Lågbu, Kai Hermansen). 236 ind. Norum, Berg, Råde 11.10. (Tommy Andre Andersen). 5 ind. Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg 12.10. (Morten Olsen). 260 ind. Rosnesstranda, Kurefjorden, Rygge 12.10. (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen, Morten Nilsen). 470 ind. ptSV Øra, Fredrikstad 15.10. (Morten Viker, Stein Engebretsen). 41 ind. ptV Øra, Fredrikstad 18.10. (Per-Arne Johansen). 65 ind. Øra, Fredrikstad 18.10. (Morten Viker, Tommy Andre Andersen, Rune Torgersen, mfl.). 75 ind. ptS Jeløy Radio, Jeløy, Moss 19.10. (Bjørn R. Eriksen). 30 ind. ptSV Iddesletta, Halden 23.10. (Stein Bukholm). 73 ind. ptØ Øra, Fredrikstad 24.10. (Morten Viker).

Tundragås Anser albifrons Alle funn 2006 1 2K rastende Teiebærholmen, Kurefjorden, Rygge 21.04. (Arild Hansen). 2008 1 ad. Akerøya, Hvaler 30.04. (Tommy Andre Andersen). 1 3K+ Øra, Fredrikstad 08.06. (Morten Viker, Magne Pettersen, Åge Sten Fredriksen). 1 ad. Fuglenebb, Torsnes, Fredrikstad 11.12. (Bjørn Aksel Bjerke). 2 ad. Skinnerflo, Råde 21.12.-22.12. (Inger Marie Eriksen, Per-Arne Johansen, Tore Vang).

Ringgås Branta bernicla Alle funn 2008 7 ind. ptNØ Jeløy Radio, Jeløy, Moss 27.05. (Morten Nilsen). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 04.06.-05.06. (Kjetil Johannessen, Morten Nilsen). 1 ind. Øra, Fredrikstad 06.06. (Morten Viker, Knut Erik Vedahl). 1 ind. Kurefjorden-Roer, Rygge 22.07.-23.07. (Geir Otto Holmås, Morten Olsen). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 07.09-14.09. (Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen).

Kanadagås Branta canadensis Hekkefunn 2008 Hekking Framre Erte, Halden 26.05. (Arnfred Antonsen). Hekking Femsjøen nordøst, Halden 28.05. (Arnfred Antonsen). Hekking Oksenøya, Vansjø, Råde 04.06. (Thorstein Holtskog). Hekking Store Erte, Halden 25.06. (Morten Olsen). Hekking Storefjorden, Vansjø, Råde 15.07. (Øivind Lågbu).

Mandarinand Aix galericulata Alle funn 2008 1 F Gressvik Marina, Gressvik, Fredrikstad 06.01.-20.03. (Tommy Andre Andersen, mfl.).

44 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

Snadderand Anas strepera Alle funn 2008 1 par Gjernesbukta, Femsjøen, Halden 13.04. (Arnfred Antonsen). 1 ad. par Kurefjorden, Rygge/Råde 13.04. (Øivind Lågbu, mfl.). 1 par Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg 01.05. (Morten Olsen). 1 par Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 04.05. (Jens Tøndel Fossum). 1 ad. M Storekollen, Torbjørnskjær, Hvaler 06.05. (Tommy Andre Andersen). 1 M Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 19.05. (Tore Vang). 1 ad. F-farget Øra, Fredrikstad 06.07. (Per-Arne Johansen).

Krikkand Anas crecca Hekkefunn og funn i perioden des–jan. 2008 Hekking Kroktjern, Prestebakkefjella, Halden 25.05. (Arnfred Antonsen). Hekking Rjør, Torpedal, Halden 20.06. (Morten Olsen). Hekking Ertevannet, Rakkestad 01.07. (Morten Olsen, Thore Olsen). Hekking Kamhaugtjernet, Halden 18.07. (Morten Olsen). 1 F Fosseløkka, Tistadalen, Halden 02.12-26.12. (Stein Bukholm, Morten Olsen, Sjur Mørk). 2-3 F Fuglevikbukta, Kråkerøy, Fredrikstad 26.12-31.12. (Morten Viker).

Amerikakrikkand x krikkand A. carolinensis x crecca Godkjent av NSKF 2006 1 ad. M* Øra, Fredrikstad 26.06-10.07. (Stein Engebretsen, Tommy Andre Andersen mfl.). Dette er første funn av denne hybridformen i Østfold.

Stjertand Anas acuta Alle funn 2008 1 ad. M Øra, Fredrikstad 12.01. (Morten og Andreas Günther). 1 M Rokkevannet, Halden 05.04. (Morten Olsen). 15 ind. Akerøya, Hvaler 24.04. (Tommy Andre Andersen). 2 ind. Akerøya, Hvaler 30.04. (Tommy Andre Andersen). 2 par Øra, Fredrikstad 10.05. (Morten Viker). 1 F Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 23.05. (Morten Nilsen). 1 M Øra, Fredrikstad 24.05. (Tore Vang). 1 ad. F Øra, Fredrikstad 08.06.-06.07. (M. Viker, M. Pettersen, Å. S. Fredriksen, P.-A. Johansen, mfl.). 1 M Øra, Fredrikstad 22.06. (Morten Viker). 2-4 ind. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 09.07.-23.07. (Morten Nilsen, Morten Olsen). 1 ad. F Øra, Fredrikstad 07.08.-12.08. (Morten Viker, Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen). 1 ind. Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg 20.08.-14.09. (Morten Olsen). 2 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 25.08. (Ketil Knudsen). 1 ind. Gjølsjøen, Marker 13.09. (Morten Olsen). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 14.09. (Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen). 2 ind. Brekkemoa, Rakkestad 23.09. (Per-Otto Suther). 1 ad. par Sorgenfrigropa, Fredrikstad 18.10. (Per-Arne Johansen). 1 F-farget Øra, Fredrikstad 22.11. (Per-Arne Johansen). 1 M Fuglevikbukta, Kråkerøy, Fredrikstad 13.12.-31.12. (Morten Viker, Rune Torgersen).

45 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Knekkand Anas querquedula Alle funn 2008 1 M Øra, Fredrikstad 08.05. (Morten Viker). 1 par Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 01.06. (Tore Vang). 1 par Øra, Fredrikstad 03.06. (Morten Viker, Jan-Rune Asbjørnsen).

Skjeand Anas clypeata Alle funn 2008 2-4 ind. Akerøya, Hvaler 23.04.-24.04. (Tommy Andre Andersen). 3 ind. Øra, Fredrikstad 29.04. (Morten Olsen, Morten og Andreas Günther). 1 M Øra, Fredrikstad 08.05. (Per-Arne Johansen, Stein Bukholm). 1 par Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 10. og 25.05. (Tore Vang, Tommy Fredriksen). 1 par Øra, Fredrikstad 10.05. og 31.05. (Morten Viker, Tommy Andre Andersen). 1 ad. M Skinnerflo, Råde 11.05. (Tore Vang). 1 par Kurefjorden, Rygge/Råde 12.05. og 01.06. (Tore Vang). 1 ad. par Tisler, Hvaler 28.05. (Magne Pettersen). 4 ind. Storribba, Heia, Hvaler 29.05. (Magne Pettersen). 1 F Øra, Fredrikstad 22.06. (Morten Viker). 1 F Øra, Fredrikstad 21.08.-29.08. (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen).

Taffeland Aythya ferina Alle funn 2008 1 par Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 27.04. (Per Buertange, Atle Haga). 1 par Endetjern, Halden 02.05. (Stein Bukholm). 1 ad. M Sorgenfrigropa, Fredrikstad 17.06.-18.06. (Morten Viker, Tommy Andre Andersen). 1 par Øra, Fredrikstad 31.08. (Per-Arne Johansen). 2 M + 1 F Gjølsjøen, Marker 30.10. (Morten Olsen). 1 ind. Halden sentrum, Halden 01.11. (Morten Olsrud).

Bergand Aythya marila Alle funn 2008 2 ind. Akerøya, Hvaler 30.04. (Tommy Andre Andersen). 2 ind. Øra, Fredrikstad 02.05. (Morten Olsen). 3 M + 2 F Øra, Fredrikstad 10.05. (Morten Viker). 1 F Øra, Fredrikstad 02.11. (Morten Viker, Per-Arne Johansen). 1 F-farget Oven Camping, Kurefjorden, Råde 16.11. (Per-Arne Johansen). 1 F Søndre Asmaløy, Hvaler 23.11.-6.12. (Knut Erik Vedahl, Morten Viker, Stein Bukholm). 2 ind. Øra, Fredrikstad 27.11.-9.12. (Stein Bukholm, Morten Viker, Per-Arne Johansen, Rune Torgersen, mfl.). 1 1K F Hunnebotn, Fredrikstad 06.12. (Stein Bukholm). 5-6 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 07.12.-21.12. (Øivind Lågbu, Knut Erik Vedahl).

Praktærfugl Somateria spectabilis Funn godkjent av LRSK 2007 1 ad. M Rauer, Fredrikstad 02.09. (Tore Vang).

46 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

Brilleand Melanitta perspicillata Funn godkjent av NSKF 2008 1 ad. M* Torbjørnskjær, Hvaler 20.4.-22.04. (Åge Sten Fredriksen, Synnøve Fredriksen, Per-Arne Johansen, Tommy Andre Andersen, mfl.). Første funn i fylket!

Lappfiskand Mergus albellus Alle funn 2008 1 F Sorgenfrigropa, Fredrikstad 04.10. (Tommy Andre Andersen). 1 F Vikerkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 09.11. (Tommy Andre Andersen).

Laksand Mergus merganser Hekkefunn 2008 Mislykket hekkeforsøk Kjetangen, Store Erte, Halden 16.05. (Arnfred Antonsen). Ødelagt reir ble funnet under ei trerot. Eggeskall i nærheten. Hunn med fire pulli Finnsvikøya, Nordre Kornsjø, Halden 31.05. (ArnfredAntonsen). Hunn med ni pulli Øra, Fredrikstad 06.06.-08.06. (Morten Viker, Magne Pettersen). Hunn med fem pulli Øra, Fredrikstad 24.06. (Morten Viker).

Jerpe Bonasa bonasia Alle funn 2008 2 ind. Berby, Halden 01.01. (Morten Olsen). 1 ind. Folkå naturreservat, Halden 13.01. (Stein Bukholm).

Fig. 1. Her ble årets tilskudd på Østfoldlisten dokumentert. Denne brilleandhannen Melanitta perspicillata holdt seg sammen med en svartandflokk utenfor Torbjørnskjær, Hvaler i perioden 20.- 22.04.2008 og ble funnet av Åge Sten Fredriksen. Foto: Åge Sten Fredriksen.

47 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

1 ind. Hauglund, Ankerfjella, Halden 20.02. (Arnfred Antonsen). 2 ind. Brattås naturreservat, Halden 20.03. (Morten Olsen). 1 ind. Prestebakkefjella, Halden 23.03. (Stein Bukholm). 1 ind. Prestebakkefjella, Halden 08.05. (Stein Bukholm). 1 ad. M Hauglund, Ankerfjella, Halden 25.06. (Morten Olsen). 1 ind. Store Erte, Halden 25.06. (Morten Olsen). 2 ind. Elgsgravtjernet, Halden 27.07. (Ottar Magne Osaland, Marit Johannessen). 2 ind. Legeråsen, Hobøl 09.09. (Thorstein Holtskog). 1 ind. Finnsvika, Nordre Kornsjø, Halden 13.09. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 ind. Folkå naturreservat, Halden 30.09. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 3 ind. Bokerød, Halden 03.10. (Eivind Løvås). 1 ind. Hauglund, Ankerfjella, Halden 10.11. (Morten Olsen). 1 ind. Berby, Halden 07.12.-28.12. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). Ferske spor Brekke sluser, Brekke Kanal, Halden 22.12. (Arnfred Antonsen).

Storfugl Tetrao urogallus Alle funn 2008 2 ind. Haugbergfjellet, Kornsjø, Halden 20.01.-09.02. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 M Abbortjern, Halden 20.02. (Arnfred Antonsen). 2 ind. Hauglund, Ankerfjella, Halden 05.03. (Morten Olsen). 2 M Gillingsrød, Råde 08.03. (Eivind Sørnes). 1 ind. Signebøenfjellet, Idd, Halden 15.03. (Stein Bukholm). 2 ind. Prestebakkefjella, Halden 23.03. (Stein Bukholm). 1-2 F Halden 20.05.-26.05. (Stein Bukholm, Morten Olsen). 6 ad. Rømskog 28.05. (Morten Hage). 1 ind. Haugbergfjellet, Kornsjø, Halden 14.06. (Stein Bukholm). 1 hekking Halden 10.07. (Arnfred Antonsen). 1 ind. Haugbergfjellet, Kornsjø, Halden 02.08. (Stein Bukholm). 1 ind. Paulsbo, Halden 14.08.-17.08. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 ind. Legeråsen, Hobøl 09.09. (Thorstein Holtskog). 1 ind. Finnsvika, Nordre Kornsjø, Halden 13.09. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 F Saligklevfjellet, Prestebakkefjella, Halden 21.09. (Arnfred Antonsen). 1 par Halden 21.09.-28.09. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 6 1K Halden 21.09. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 ad. M Paulsbo, Halden 28.09. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1-7 ind. Paulsbo, Halden 11.10.-26.10. (Stein Bukholm). 2 M Høljetjerna, Halden 05.11.-8.11. (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm). 2 ind. Sanderødmoen, Idd, Halden 08.11. (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm). 1 F Helbekkmoen, Idd, Halden 08.11. (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm). 1 M Stenslund, Idd, Halden 08.11. (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm). 1 F Persmosen, Idd, Halden 08.11. (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm). 1 ad. M Bjørndalen, Søndre Boksjø, Halden, 08.11.-16.11. (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm). 1 ind. Speiderhytta, Råde 08.11. (Rune Aae). 2 F Paulsbo, Halden 09.11. (Stein Bukholm). 1 ind. Hauglund, Ankerfjella, Halden 10.11. (Morten Olsen). 1 ind. Paulsbo, Halden 29.11. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen).

48 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

2 ind. Hallerød, Kornsjø, Halden 30.11. (Stein Bukholm). 1 M Klaretjernhøyda, Aremark 03.12. (Morten Olsen). 1 ind. Haugbergfjellet, Kornsjø, Halden 04.12. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 M Prestebakkefjella, Halden 07.12. (Arnfred Antonsen, Morten Olsen). 1 ind. Vestfjella naturreservat, Aremark 20.12. (Stein Bukholm). 2 M Trollnes sør, Halden 21.12. (Morten Olsen). 2 ind. Paulsbo, Halden 24.12.-26.12. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 2 1K M Haugbergfjellet, Kornsjø, Halden 27.12. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 ind. Håkabyfjellet, Halden 27.12. (Morten Olsen). 1 M Tangene, Store Erte, Halden 28.12. (Arnfred Antonsen).

Rapphøne Perdix perdix Alle funn 2008 2 ind. Revhaug, Råde 14.03.-28.03. (Eivind Sørnes, Morten Günther). 1 M sy. Rokkevannet, Halden 23.04. (Morten Olsen).

Begge disse funnene vurderes som funn i kategori E.

Vaktel Coturnix coturnix Alle funn 2008 1 M sy. Rosnesstranda, Rygge/Råde 18.05. (Stein Bukholm, Morten Nilsen, Per-Arne Johansen). 1 M sy. Viersholm, Kurefjorden, Råde 31.05.-05.06. (Eivind Sørnes, Tore Vang, Knut E Vedahl). 1 M sy. Heiabekken øst, Heia, Råde 31.05. (Per Buertange, Yngve Nilsen). 2 M sy. Kloppa, Torsnes, Fredrikstad 01.06. (Asgeir Larsen). 1 M sy. Syverstad, Skjeberg, Sarpsborg 06.06. (Morten Olsen). 1 M sy. Røsnes, Halden 06.06. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Holm, Skiptvet 06.06. (Morten Hage). 1 M sy. Langli, Skiptvet 06.06.-07.06. (Morten Hage). 1 M sy. Ørmen, Seutelva, Fredrikstad 08.06. (Tommy Andre Andersen). 1 M sy. Asak skole, Halden 09.06. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Verne Kloster, Rygge 14.06. (Arve Dyresen). 1 M sy. Hunnebekken, Hunn, Borge, Fredrikstad 15.06.-16.06. (Morten Viker). 2 M sy. Kåen, Rakkestad 02.07. (Per-Otto Suther). 1 M sy. Blytjerna, Rakkestad 04.07. (Per-Otto Suther). 1 M sy. Øvre Gudim, Rakkestad sentrum, Rakkestad 19.07. (Per-Otto Suther). 4 M sy. Levernes, Rakkestad 21.07.-27.07. (Torbjørn Fosser, Atle Haga). 1 M sy. Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 01.08. (Atle Haga). 2 M sy. Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 22.08. (Atle Haga).

Storlom Gavia arctica Hekkefunn og funn i perioden des – feb. 2008 Hekking Ørbukta, Ørsjøen, Halden 12.05. (Arnfred Antonsen). Hekking Søndre Boksjø, Halden 19.05. (Stein Bukholm). Hekking Hokksjøen, Idd, Halden 25.05. (Arnfred Antonsen). Hekking Trestikken, Idd, Halden 25.05. (Arnfred Antonsen).

49 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Hekking Kuletjern, Halden 02.06. (Arnfred Antonsen). 1 ind. Gjernesøya, Femsjøen, Halden 23.12. (Arnfred Antonsen). 2 ind. Saltholmen, Saltnes, Råde 30.12. (Tore Vang).

Islom Gavia immer Funn godkjent av LRSK 2002 1 ind. ptN Stalsberget, Jeløy, Moss 24.10. (Per Buertange). 2003 1 ad. ptS Stalsberget, Jeløy, Moss 06.05. (Per Buertange, Morten Olsen). 2008 1 1K* Brentetangen-Fuglevik, Rygge 20.10-24.10. (Stig Olavsen, Trond Ove Stakkeland, mfl.). 1 ad. 1 2K+ ptS Brentetangen, Rygge 24.10. (Tore Vang, mfl.). 1 ind.* Søndre Asmaløy, Hvaler 30.11. (Tommy Andre Andersen, Knut Erik Vedahl).

Gulnebblom Gavia adamsii Funn godkjent av LRSK 2005 1 ind. Brentetangen, Rygge 18.01. (Tore Vang). 2007 1 ind. Saltholmen, Saltnes, Råde 01.01. (Tore Vang, Tor S. Sørlie).

Dvergdykker Tachybaptus ruficollis Alle funn 2008 1 ind. Kykkelsrud, Askim 05.01. (Morten Hage, Lars Erik Johannessen). 1-2 ind. Krossnes-Gressvik, Fredrikstad 05.01.-06.01. (Morten og Andreas Günther). 2 ind. Øra, Fredrikstad 13. og 26.01. (Morten Olsen, Tore Vang). 1 ind. Øra, Fredrikstad 19.02. og 07.04. (Jens Tøndel Fossum, Morten Viker). 1 ind. Isegran, Fredrikstad 25.03. (Stein Bukholm). 2-4 ind. Søndre Asmaløy, Hvaler 03.04.-05.04. (Morten Viker). 1 ad. Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 05.05. (Morten Viker). 1-2 ad. Moumgropa, Fredrikstad 13.05.-20.06. (Stein Bukholm, Tommy Andre Andersen, Morten Nilsen, mfl.). 1 ind. Søndre grav, Fredrikstad 28.06. (Morten Nilsen). 1 ind. Noretjernet, Moss 29.06. (Morten Nilsen). 2 ad. Arekilen, Hvaler 11.08. (Knut Erik Vedahl). 1-3 ad. Moumgropa, Fredrikstad 11.08.-21.09. (Morten Viker, Tommy Andre Andersen). 1 ad. Kurefjorden, Rygge 23.08. (Øivind Lågbu). 1 ind. Kurefjorden, Rygge 14.09. (Øivind Lågbu). 1-5 ind. Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 07.09.-19.11. (Morten Viker, Knut Erik Vedahl, Per Kristian Slagsvold, Tommy Andre Andersen, mfl.). 1 1K Sorgenfrigropa, Fredrikstad 28.09.-18.10. (Per-Arne Johansen, Tommy Andre Andersen). 1 1K Arekilen, Hvaler 03.10. (Morten Viker). 1 ind. Øra, Fredrikstad 21.11.-27.12. (Morten Viker, Per-Arne Johansen, Stein Bukholm). 1 ind. Bomstasjonen, Fastlandsveien, Kråkerøy, Fredrikstad 06.12. (Stein Bukholm). 1-2 ind. Fuglevikbukta, Kråkerøy, Fredrikstad 12.12-28.12. (Morten Viker, Rune Torgersen). 2 ind. Ålekilene, Onsøy, Gressvik, Fredrikstad 28.12-31.12. (Arve Dyresen, Per-Arne Johansen). 2 ind. Langøya Indre, Kråkerøy, Fredrikstad 31.12. (Morten Viker).

50 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

Toppdykker Podiceps cristatus Funn i perioden des – jan. 2008 1 ind. Iddefjorden, Halden 06.01. (Stein Bukholm). 55 ind. Kureskjæret, Kurefjorden, Rygge/Råde 27.01. (Morten og Andreas Günther). 210 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 04.10. (Morten Nilsen). 1-3 ind. Øra, Fredrikstad 02.12.-12.12. (Stein Bukholm, Morten Viker, Rune Torgersen, Per-Arne Johansen). 53-78 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 07.12.-21.12. (Øivind Lågbu, Inger Marie Eriksen, Per-Arne Johansen). 4 ind. Saltholmen, Saltnes, Råde 30.12. (Tore Vang).

Gråstrupedykker Podiceps grisegena Alle funn 2008 7 ind. Akerøya, Hvaler 30.04. (Tommy Andre Andersen). 2 ind. Akerøya, Hvaler 01.05. (Tommy Andre Andersen). 1 ad. Kurefjorden, Rygge/Råde 22.05. (Trond Ove Stakkeland). 2 2K+ trekkende Akerøya, Hvaler 23.05. (Stein Engebretsen, J.S.L. Ludvigsen, Lasse Patrick Simensen). 1 ad. Kurefjorden, Rygge/Råde 19.07.-06.08. (M. Nilsen, S. Bukholm, K. Knudsen, Ø. Lågbu, mfl.). 1 ind. Reierbukta, Jeløy, Moss 08.11. (Arild Hansen). 2 1K Kurefjorden, Rygge/Råde 07.12. (Øivind Lågbu). 1 ind. Saltholmen, Saltnes, Råde 30.12. (Tore Vang).

Horndykker Podiceps auritus Alle funn 2008 1-2 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 27.01.-18.02. (M. og A. Günther, M. Olsen, J. Tøndel Fossum). 1 ind. Akerøya, Hvaler 07.04. (Tommy Andre Andersen). 8 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 13.04. (Thorstein Holtskog, Øivind Lågbu). 2 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 07.05. (Morten Nilsen). Hekkeforsøk Søndre grav, Fredrikstad 08.05.-20.06. (Stein Bukholm, Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen, Morten Viker, mfl.). 1-9 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 05.07.-31.08. (M. og A. Günther, K. Knudsen, K. E. Vedahl, mfl.). 2 ad. rastende Øra, Fredrikstad 29.07. (Ole Jørgen Hanssen). 1 ind. Øra, Fredrikstad 10.08.-12.08. (Morten Viker, Rune Torgersen, mfl.). 1-15 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 07.09-21.12. (P.-A. Johansen, I. M. Eriksen, S. Olavsen, Ø. Lågbu, mfl.). 1 ind. Øra, Fredrikstad 18.10. (Per-Arne Johansen).

Arten er ikke tidligere funnet hekkende i Østfold. Hekkeforsøket i Søndre grav ble imidlertid mislykket på grunn av oversvømming av reir med egg.

Gulnebblire Calonectris diomedea Funn godkjent av NSKF 2008 1 ind. ptN Brentetangen, Rygge 13.10. (Per Buertange). Funn nr. 4 i Østfold.

51 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Fig. 2. Horndykker ble for første gang registrert hekkende i Østfold. Her er en av fuglene i hekkeparet avbildet på hekkeplassen i Søndre grav, rett utenfor Fredrikstad sentrum. Foto: Per-Arne Johansen.

Grålire Puffinus griseus Funn godkjent av LRSK 2005 1 ind. ptN Brentetangen, Rygge 05.08. (Tore Vang). 1 ind. ptN Brentetangen, Rygge 09.11. (Per Buertange).

Havlire Puffinus puffinus Funn godkjent av LRSK 2007 1 ind. ptS Brentetangen, Rygge 26.09. (Tore Vang).

Stormsvale Oceanodroma leucorhoa Funn godkjent av LRSK 2007 2 ind. ptS Brentetangen, Rygge 10.01. (Per Buertange, Morten Olsen, Stein Engebretsen, Tommy Andre Andersen, mfl.). Dette er funn nr. 9 i Østfold.

Storskarv Phalacrocorax carbo Hekkefunn 2008 1097 aktive reir Øra, Fredrikstad 01.05. (Åge Sten Fredriksen, Per-Arne Johansen, mfl.). Dette er det største antall hekkinger som er registrert i kolonien på Øra.

52 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

Toppskarv Phalacrocorax aristotelis Alle funn 2008 11 ind. Flatekollen, Torbjørnskjær, Hvaler 10.02. (Morten Viker). 3 ind. Storribba, Heia, Hvaler 10.02. (Morten Viker). 5 ind. Heiknubben, Heia, Hvaler 10.02. (Morten Viker). 5 ind. Alneklubben, Alne, Hvaler 10.02. (Morten Viker). 2 ind. Akerøya, Hvaler 10.02. (Morten Viker). 1 ind. Vesleøya, Akerøya, Hvaler 10.02. (Morten Viker). 1 2K Akerøya, Hvaler 04.04. (Tommy Andre Andersen). 2 ind. Torbjørnskjær, Hvaler 20.04. (Tore Vang). 2 ind. Flatekollen, Torbjørnskjær, Hvaler 25.04. (Morten Viker, Rune Torgersen). 4 ind. Heiknubben, Heia, Hvaler 25.04. (Morten Viker). 1 ind. Samson, Alne, Hvaler 25.04. (Morten Viker). 2 2K Heia, Hvaler 06.05. (Tommy Andre Andersen). 4 ind. Storekollen, Torbjørnskjær, Hvaler 06.05. (Tommy Andre Andersen). 1 ind. Akerøya, Hvaler 07.05. (Knut Erik Vedahl). 1 ind. Midtflua, Torbjørnskjær, Hvaler 09.05. (Morten Viker, Rune Torgersen). 2 ind. Flatekollen, Torbjørnskjær, Hvaler 09.05. (Morten Viker, Rune Torgersen). 1 ind. Storribba, Heia, Hvaler 09.05. (Morten Viker, Rune Torgersen). 6 2K Ytre Hvaler nasjonalpark, Hvaler 21.05. (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen). 1 2K Samson, Alne, Hvaler 25.05. (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen). 31 ind. Heia, Hvaler 29.05. (Magne Pettersen). 26 2K Store Gråbein, Heia, Hvaler 31.05. (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen). 13 ind. Heia, Hvaler 13.09. (Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen). 1 2K+ Fjøsken, Søndre Asmaløy, Hvaler 20.09. (Morten Viker). 2 ind. Herføl, Hvaler 13.12. (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen). 23 ind. Heia-Tisler, Hvaler 25.12. (Matti Åhlund, Ingemar Åhlund).

Rørdrum Botaurus stellaris Funn godkjent av NSKF 1979 1 ind. Ørmen, Seutelva, Fredrikstad 23.06.-26.06. (Petter Osbak). 2007 2 ind. Rokkevannet, Halden 20.05. (Morten Günther). 2008 1 M sy. Rokkevannet, Halden 14.03.-22.05. (Morten Olsen, Stein Bukholm, Arnfred Antonsen, mfl.).

Observasjonen av 2 ind. i 2007. dreier seg om 1 ind. i tillegg til det stasjonære individet i Rokkevannet. Individet observert i 2008. antas å være det samme siden 2006. Totalt er det med dette gjort 15 funn av rørdrum i Østfold.

Silkehegre Egretta garzetta Funn godkjent av NSKF 2008 1 ind.* Øra, Fredrikstad 07.05. (Tore Vang, Stein Engebretsen, Tommy Andre Andersen, Morten Viker, mfl.). Dette er det tredje funnet av silkehegre i Østfold!

53 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Fig. 3. Egretthegre avbildet i flukt på Øra, Fredrikstad 19.04.2008. Foto: Per-Arne Johansen.

Egretthegre Egretta alba Funn godkjent av NSKF. 2008 1 ad.* Øra, Fredrikstad 19.04. (Tommy Andre Andersen, Tore Vang, Per-Arne Johansen). 1 ad.* Rokkevannet, Halden 29.04. (Morten Olsen, Tommy Andre Andersen, Per Buertange, mfl.). Funn nr. 6 og 7 i Østfold.

Gråhegre Ardea cinerea Hekkefunn 2008 16 hekkinger Hvaler 07.05.-04.06. (Øivind Lågbu, Morten Viker, Kjetil Johannessen). Hekking Sarpsborg 05.07. (Torgrim Breiehagen).

Stork Ciconia ciconia Funn godkjent av NSKF 1982 1 ind.* Grønlijordene, Jeløy, Moss 07.04.-09.04. (Eivind Sørnes, Dan Bendixen, Rune Eriksen, mfl.). 2008 1 ind.* Homstvedtsletta, Eidsberg 01.05-04.05. (Leif Gunnar Langsæter, Gunnar Fjellengen, Jonathan Haga, Petter Dybvik Hegland).

Funnet fra 1982 er tidligere publisert i (Viker 1983), men ble aldri forelagt NSKF. Funnet er nå godkjent av NSKF, og kan derfor omsider anses som offisielt. Det understrekes her at fuglen også ble observert den 09.04. Funnet fra 2008 er det sjuende av spontan stork i nyere tid.

54 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

Fig. 4. Svartglente Torsnes, Fredrikstad. Dette er fjerde gang denne arten registreres i fylket. De to første funnene ble gjort i 1980 og deretter følger ett funn fra 2006. Foto: Tommy André Andersen.

Vepsevåk Pernis apivorus Alle funn 2008 1 ind. Paulsbo, Halden 11.05. (Stein Bukholm). 2 ind. Ros, Rosfjorden, Våler 12.05. (Morten Nilsen). 1 ad. Gjølsjøen, Marker 15.05. (Morten Viker). 1 ind. Berg, Råde 15.05. (Tore Vang). 1-2 ad. Rygge 18.05.-07.08. Sannsynlig hekking (M. Nilsen, P.-A. Johansen, S. Bukholm, T. Vang). 1 ind. Bergsjøen, Halden 22.05. (Morten Olsen). 1 ind. Øra, Fredrikstad 24.05. (Tommy Andre Andersen). 1 ind. Visterflo, Fredrikstad 25.05. (Morten Olsen). 1 ind. Svartebotthøgda, Rømskog 28.05. (Morten Hage). 1 ind. Aspedammen, Halden 30.05. (Stein Bukholm). 1 M Os, Halden 31.05. (Morten Olsen). 1 ind. Stensrud, Marker 03.06. (Per Buertange, Yngve Nilsen). 1 F Os, Halden 05.06. (Morten Olsen). 1 ad. M Halden 17.06.-24.06. Sannsynlig hekking (Morten Olsen). 1 ad. Prestebakkefjella, Halden 20.06. (Stein Bukholm). 1 ind. Skogstrandbanen, Fredrikstad 20.06. (Morten og Andreas Günther). 1 ad. Krokstadfjorden, Råde 05.07. (Tore Vang). 1 ad. Røssefjella, Sponvika, Halden 14.07. (Rolf Terje Kroglund, mfl.). 1 ind. Indre Iddefjord, Halden 19.07. (Morten Olsen, Thore Olsen). 1-3 ind. Berg, Råde 11.08.-03.09. (Trond Ove Stakkeland, Arild Hansen). 2 ind. ptØ Brentetangen, Rygge 12.08. (Tore Vang). 1 ind. Øra, Fredrikstad 12.08. (Morten Viker). 6 ind. Blixøya, Vansjø, Våler 15.08. (Peter Sjolte Ranke). 2 ind. Tolvehaugen-Østgård, Halden 15.08. (Morten Olsen). 1 ad. Pålsrød, Rygge 17.08. (Øivind Lågbu).

55 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

2 ind. trekkende Rokkevannet, Halden 21.08. (Morten Olsen). 1 ad. F Husløs, Fredrikstad 24.08. (Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen). 3 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 24.08. (Tore Vang, Morten og Andreas Günther). 1 ind. trekkende Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg 27.08. (Morten Olsen). 2 ind. ptSØ Rokkevannet, Halden 28.08. (Morten Olsen). 1 ind. Røsægmoa, Rakkestad 29.08. (Per-Otto Suther). 1 ind. Sarpebakken, Heia, Råde 03.09. (Arild Hansen). 5 ind. ptSV Øra, Fredrikstad 13.09. (Jan-Rune Asbjørnsen).

Svartglente Milvus migrans Funn godkjent av NSKF 2008 1 ad.* Fuglenebb, Torsnes, Fredrikstad 03.05. (Morten Vang, Tommy Andre Andersen, Tore Vang). Dette er det fjerde funnet av svartglente i Østfold!

Glente Milvus milvus Funn godkjent av NSKF 2008 1 2K+ Brandstorp, Sarpsborg 26.04. (Asgeir Larsen). 1 ind. Skalle, Torsnes, Fredrikstad 03.05. (Tommy Andre Andersen). Funn nr. 15 og 16 i Østfold i nyere tid.

Havørn Haliaeetus albicilla Alle funn 2008 1 2K Berby, Halden 13.01.-20.01. (Stein Bukholm, Morten Olsen). 1 4K+ Folkå naturreservat, Halden 10.02. (Morten Olsen). 1 ad. Berby, Halden 17.02. (Stein Bukholm). 1 ind. ptN Kurefjorden, Rygge/Råde 25.06. (Morten Olsrud). 1 ind. Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 24.08. (Morten og Andreas Günther). 1 ad. Øra, Fredrikstad 06.12. (Per-Arne Johansen). 1 ind. Berby, Halden 12.12. (Morten Olsen).

Sivhauk Circus aeruginosus Alle funn 2008 1 mulig hekking Halden 15.04.-25.08. (Morten Olsen, Stein Bukholm, Eivind Sørnes, Sjur Mørk). 1 ind. Skinnerflo, Fredrikstad 20.04. (Jonas Langbråten). 1-5 ind. Fredrikstad 17.05.-25.05. (Tommy Andre Andersen, Morten Günther, mfl.). 1 ad. F Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg 23.04. (Morten Olsen). 1 hekkende og 1 ikke-hekkende par Fredrikstad 30.04.-16.10. (Morten Viker, Tommy Andre Andersen, Stein Bukholm, Per-Arne Johansen, mfl.). 1 M Hvaler 07.05. (Morten Viker). 1 3K+ M Augeberghølen, Råde 08.05. (Tommy Andre Andersen). 1 M Jonsten-Berg, Råde 14.05.-20.05. (Tommy Andre Andersen, Tore Vang). 1 M Buerbekken, Sarpsborg 17.05. 2008. (Stein Bukholm). 1 3K+ M Thorsøma, Fredrikstad 24.05. (Magne Pettersen). 1 ad. M Gjølsjøen, Marker 29.05. (Morten og Andreas Günther).

56 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

1 ad. F Moumgropa, Fredrikstad 01.06. (Morten Nilsen). 1 F Kåen, Rakkestad 03.06. (Per-Otto Suther). 1 sannsynlig hekking Råde 24.06.-07.08. (M. Nilsen, T. Vang, M. Olsen, I. M. Eriksen, mfl.). 1 ad F Buertjern, Sarpsborg 05.07. 2008. (Knut E Vedahl). 2 ad. Glosli, Torsnes, Fredrikstad 29.07.-01.08. (Ole Jørgen Hanssen). 2 ind. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 14.08. (Knut Erik Vedahl). 1 F Gjølsjøen, Marker 15.08. (Knut Erik Vedahl). 2 1K Sarpsborg 17.08. (Morten Olsen, Thore Olsen). 1 ad M Isesjøen, Sarpsborg 17.08. 2008. (Morten Olsen, Thore Olsen). 3 1K Fredrikstad 18.08.-13.09. (P.-A. Johansen, I. M. Eriksen, M. Viker, Å. S. Fredriksen, mfl.). 1 1K Store Sletter, Sletterøyene, Råde 24.08. (Øivind Lågbu). 1 1K Jonsten-Berg, Råde 31.08. (Tommy Andre Andersen, Tore Vang). 2 1K Råde 31.08.-01.09. (Øivind Lågbu, Tore Vang, Eivind Sørnes).

Myrhauk Circus cyaneus Alle funn 2008. 1 ind. Søndre Blytjern, Blytjerna, Rakkestad 14.04. (Harald Haug). 1 F Levernes, Rakkestad 22.04. (Per-Otto Suther). 1 F Øra, Fredrikstad 23.04. (Morten Viker). 1 F Sarpebakken, Heia, Råde 04.05. (Jens Tøndel Fossum). 1 ind. Akerøya, Hvaler 24.05. (Lasse Patrick Simensen, Stein Engebretsen). 1 F-farget Berg, Råde 02.09. (Tore Vang). 1 1K ptSV Øra, Fredrikstad 13.09. (Jan-Rune Asbjørnsen). 1 1K ptSØ Bakke Søndre, Rygge 18.09. (Arild Hansen). 1 F-farget Blytjerna, Rakkestad 19.09. (Per-Otto Suther). 1 1K Øra, Fredrikstad 22.09. (Morten Viker). 1 1K ptSØ Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 26.09. (Knut Erik Vedahl).

«Stenghauk» Circus macrorus/pygargus Funn godkjent av NSKF 2008 1 2K M* Jonsten, Råde 14.05. (Asbjørn Thune, Trond Ove Stakkeland). Dette er det andre godkjente funnet av steppehauk/enghauk i fylket.

Enghauk Circus pygargus Funn godkjent av NSKF 2005 1 ad. M ptNØ Akerøya-Skipstadkilen, Hvaler 01.05. (Tommy Andre Andersen, mfl.). Det sjuende funnet av totalt åtte funn i Østfold. Det siste funnet ble gjort i 2006.

Hønsehauk Accipiter gentilis Hekkefunn 2008 1 hekking Råde 04.06. (Arild Hansen).

57 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Musvåk Buteo buteo Funn i perioden des – feb. 2008 1 ind. Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 19.01. (Atle Haga). 1 ind. Ingedal kirke, Ingedal, Sarpsborg 03.02. (Morten og Andreas Günther). 1-2 ind. Augeberghølen, Råde 01.12.-31.12. (A. og M. Günther, L. E. Johannessen, A. Dyresen, mfl.). 1 ind. Guslund, Skjeberg, Sarpsborg 02.12-6.12. (Morten Olsen, Stein Bukholm). 1 ind. Løkkeberg-Gjellestad, Halden 06.12.-29.12. (Stein Bukholm, Anders Hangård). 1 ind. Øra, Fredrikstad 07.12. (Tommy Andre Andersen). 1 ind. Skårasletta, Fredrikstad 24.12.-27.12. (M. og A. Günther, P.-A. Johansen, A. Dyresen). 1 ind. Marienlund-Fiulstad, Rygge 24.12.-29.12. (Sjur Mørk, Morten og Andreas Günther). 1 ad. Ullerøysletta, Sarpsborg 25.12. (Tommy Andre Andersen). 1 ind. Solli, Sarpsborg 25.12. (Sjur Mørk). 1 ind. Solberg, Sarpsborg 25.12. (Tommy Andre Andersen, Sjur Mørk). 1 ind. Mossik, Onsøy, Fredrikstad 28.12. (Arve Dyresen).

Fjellvåk Buteo lagopus Funn i perioden des – feb. 2008 2 ind. Sletterøyene, Råde 27.01.-04.02. (Morten og Andreas Günther, Morten Olsen). 1 ad. F ptS Brentetangen, Rygge 22.02. (Per Buertange). 1 ind. Kurefjorden, Rygge 24.02. (Jens Tøndel Fossum).

Kongeørn Aquila chrysaëtos Alle funn 2008 1 ind. Berby, Halden 01.01. (Morten Olsen). 1 3K Prestebakke, Halden 03.01. (Stein Bukholm). 1 2K ptS Kykkelsrud, Askim 03.01. (Per Buertange, Steinar Pedersen). 1 3K+ Hallerødåsen, Kornsjø, Halden 19.01. (Stein Bukholm). 1 ind. Trollnes sør, Halden 22.01. (Morten Olsen). 2 ind. Halden 06.04. (Stein Bukholm). 1 2K Prestebakkefjella, Halden 19.07. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 ind. Bokerød, Halden 09.09. (Eivind Løvås). 1 1K+ Ingedal, Sarpsborg 17.09. (Steinar Skårn). 3 1K+ Bjørndalen, Søndre Boksjø, Halden 02.11. (Morten Olsen, Arnfred Antonsen). 1 ad. Hallerød, Kornsjø, Halden 30.11. (Stein Bukholm). 1 ind. Berby, Halden 20.12. (Arnfred Antonsen). 1 ind. Trollnes sør, Halden 21.12. (Morten Olsen).

Fiskeørn Pandion haliaëtus Hekkefunn 2008 1 hekking Aremark 10.04.-22.07. (Rune Aae, Ottar Magne Osaland, Marit Johannessen). 1 hekking Aremark 10.04. (Rune Aae). 1 hekking Råde 20.04. (Rune Aae). 1 hekking Aremark 25.04. (Rune Aae). 1 hekking Marker 26.04. (Rune Aae). 1 hekking Halden 07.05. (Stein Bukholm).

58 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

1 hekking Våler 10.05. (Rune Aae). 1 hekking Råde 11.05. (Rune Aae). 1 hekking Halden 20.05. (Rune Aae). 1 hekking Fredrikstad 18.06. (Rune Aae). 1 hekking Rakkestad 20.06. (Rune Aae). 1 hekking Fredrikstad 20.06. (Rune Aae). 1 hekking Våler 22.06. (Rune Aae). 1 hekking Våler 22.06. (Rune Aae). 1 hekking Råde 22.06. (Rune Aae). 1 hekking Halden 29.07. (Morten Olsen).

Totalt 16 hekkefunn foredelt på følgende kommuner: Aremark 3, Fredrikstad 2, Halden 3, Marker 1, Rakkestad 1, Råde 3, Våler 3. Lokalitetsnavn skjermet på grunn av hekking.

Tårnfalk Falco tinnunculus Funn i perioden des – feb. 2008 1 ind. Løenga, Trømborg, Eidsberg 28.02. (Per-Otto Suther). 1 ind. Kåen, Rakkestad 03.10.-02.12. (Per-Otto Suther).

Aftenfalk Falco vespertinus Funn godkjent av NSKF 2004 1 2K M ptN Akerøya, Hvaler 02.05. (Tommy Andre Andersen, Jan-Rune Asbjørnsen, Christer Jakobsen). 2005 1 2K F Akerøya, Hvaler 01.05. (Tommy Andre Andersen, Jan-Rune Asbjørnsen, Lasse Patrick Simensen).

Dvergfalk Falco columbarius Funn i perioden des – feb. 2008 1 ind. Trosvik, Fredrikstad 24.12. (Per-Arne Johansen).

Lerkefalk Falco subbuteo Alle funn 2008 1 ad. Tomb, Råde 30.04.-08.05. (Tore Vang). 1 mulig hekking Halden 04.05.-21.05. (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm). 1 sannsynlig hekking Marker 10.05.-15.08. (M. Olsen, P. Buertange, Y. Nilsen, K. E. Vedahl). 1 ind. Gjølsjøen, Marker 10.05. (Morten Olsen). 2 ad. Isesjøen, Sarpsborg 14.05. (Tommy Andre Andersen). 1 ind. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 17.05. (Morten Nilsen). 1 ind. Akerøya, Hvaler 25.05. (Stein Engebretsen, Lasse Patrick Simensen). 1 ad. Verne Kloster, Rygge 03.06. (Arild Hansen). 1 ind. Fredrikstad sentrum, Fredrikstad 10.06. (Oddvar Heggøy). 1 ind. Greåker, Sarpsborg 13.06. (Knut Erik Vedahl). 1 ad. Kurefjorden, Rygge/Råde 08.07.-31.08. (K. Knudsen, P.-A. Johansen, M. Nilsen, S. Mørk, mfl.). 1 ad. Ekeby, Rygge 15.07. (Arild Hansen). 1 ad. Paulsbo, Halden 10.08.-28.08. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen).

59 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Fig. 5. Lerkefalk, Isesjø, Sarpsborg 14.05.2008. Foto: Tommy André Andersen.

5 1K Våler 12.08.-23.08. (Rune Bergstrøm). 1 ad. Løken, Rygge 16.08. (Tommy Andre Andersen). 1 ad. Rokkevannet, Halden 28.08.-09.09. (Morten Olsen). 1 ind. Blixøya, Vansjø, Våler 09.09. (Peter Sjolte Ranke). 1 1K Brårød, Ingedal, Sarpsborg 17.09. (Morten Olsen). 1 ind. Nordre Blytjern, Blytjerna, Rakkestad 19.09. (Per-Otto Suther).

Jaktfalk Falco rusticolus Funn godkjent av LRSK 2005 1 2K ptS Brentetangen, Rygge 07.01. (Tore Vang, mfl.).

Vandrefalk Falco peregrinus Alle funn 2008 1 ad. Øra, Fredrikstad 12.01. (Morten og Andreas Günther). 1 ind. Halden 02.03. (Arnfred Antonsen). 1 ad. Fredrikstad 15.03. (Morten og Andreas Günther). 1 2K+ F Våler 22.04. (Rune Bergstrøm). 1 2K Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg 04.05. (Morten Olsen). 1 par Halden 08.05. (Stein Bukholm).

60 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

1 ind. Hvaler 09.05. (Morten Viker, Rune Torgersen). 2 2K+ Rygge 11.05.-18.05. (Morten Nilsen, Morten Olsen). 1 ad. M Fredrikstad 18.05. (Morten Viker). 1 ind. Fredrikstad 24.05. (Jan Erik Berglihn). 1 ad. Fredrikstad 25.05. (Morten Olsen). 1 ind. trekkende Akerøya, Hvaler 25.05. (Stein Engebretsen, Lasse Patrick Simensen). 1 ad. Råde 04.06. (Thorstein Holtskog). 1 ind. Fredrikstad 07.07. (Knut Erik Vedahl). 1 ad. Vikerkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 03.08. (Knut Erik Vedahl). 1 ad. Løken, Rygge 10.08. (Tommy Andre Andersen). 1 1K Rokkevannet, Halden 13.08.-15.09. (Morten Olsen). 1 ind. Jeløy, Moss 14.08. (Sjur Mørk). 1 1K Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 14.08.-25.08. (Knut Erik Vedahl, Ketil Knudsen). 1 ind. Aspedammen, Halden 15.08. (Stein Bukholm). 1 ind. Iddesletta, Halden 15.08. (Stein Bukholm). 1 M Øra, Fredrikstad 18.08.-31.08. (Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen, Tommy Andre Andersen). 1 1K Krokstadfjorden, Råde 24.08. (Morten og Andreas Günther). 1 1K+ Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg 27.08. (Morten Olsen). 1 1K Berg, Råde 01.09. (Tore Vang). 2 1K Øra, Fredrikstad 05.09.-13.09. (Morten Olsen, Åge Sten Fredriksen, Jan-Rune Asbjørnsen). 1 2K+ ptSV Hagaveien 1, Krokstad, Råde 09.09. (Rune Aae). 1 ind. Rosnesstranda, Kurefjorden, Rygge/Råde 10.09. (Stig Olavsen). 1 ad. F Øra, Fredrikstad 12.09.-19.09. (Morten Viker, Stein Engebretsen, Jan-Rune Asbjørnsen). 1 ad. Heia, Hvaler 13.09. (Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen). 1 1K M Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 20.09. (Rune Wiggen). 1 ad. F Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 20.09. (Rune Wiggen, Øivind Lågbu). 1 1K Øra, Fredrikstad 28.09.-29.09. (Per-Arne Johansen, Morten Viker, Rune Torgersen, Rune Aae). 1 ad. Øra, Fredrikstad 01.10.-02.10. (Morten Viker, Torfinn Engdal). 1 ind. Svartskjæra, Sarpsborg 05.10. (Morten Olsen). 1 ind. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 12.10. (Morten Nilsen). 1 1K Jeløy Radio, Jeløy, Moss 19.10. (Bjørn R. Eriksen). 1 ind. Refsnesbakken, Jeløy, Moss 21.10-28.10. (Stig Olavsen). 1 ind. Øra, Fredrikstad 24.10-09.12. (M. Viker, P.-A. Johansen, I. M. Eriksen, Å. S. Fredriksen, mfl.). 1 ind. Signalodden, Nes, Jeløy, Moss 26.10. (Bjørn R. Eriksen). 1 ind. Gropa, Fredrikstad 16.11. (Tommy Andre Andersen, Per-Arne Johansen). 1 ind. Ørebekk-Trosvik, Fredrikstad 02.12.-03.12. (Stein Bukholm, Per-Arne Johansen). 1 ad. Grålum, Sarpsborg 30.12. (Ingrid Husdal Lind).

Vannrikse Rallus aquaticus Alle funn 2008 1 ind. sy. Rokkevannet, Halden 04.04.-09.05. (Stein Bukholm, mfl.). 1 ind. sy. Øra, Fredrikstad 29.04.-18.06. (Morten og Andreas Günther, Tommy Andre Andersen, mfl.). 1 ind. sy. Vikerkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 03.05. (Tore Vang). 1 ind. sy. Endetjern, Halden 05.05.-12.05. (Morten Olsen, Stein Bukholm). 1 3K+ M Tisler, Hvaler 06.05.-29.05. (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen). 1 M sy. Arekilen, Hvaler 07.05.-18.05. (Øivind Lågbu, Morten Viker).

61 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

1 ind. sy. Kjølberg Bro, Fredrikstad 09.05.-28.05. (Tore Vang). 2 ind. sy. Kjennetjernet, Onsøy, Fredrikstad 09.05.-25.06. (Tore Vang). 1 ind. sy. Ørmen, Seutelva, Fredrikstad 09.05.-31.05. (Tore Vang, Hans-Petter Gulliksen). 1 M sy. Augeberghølen, Råde 31.05. (Per Buertange, Yngve Nilsen). 1 ind. sy. Skinnerflo nordvest, Skinnerflo, Råde 07.06.-25.06. (Knut Erik Vedahl, Lars Rostad, Tore Vang). 2 ind. sy. Hæra naturreservat, Trøgstad 08.06. (Knut Erik Vedahl). 1 ind. Øra, Fredrikstad 25.07.-15.10. (K. E. Vedahl, T. A. Andersen, M. Olsen, M. Viker). 1 ind. Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 07.08. (Morten Viker). 1 ind. Endetjern, Halden 15.08. (Stein Bukholm). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 24.08. (Tore Vang). 1 ind. Gjølsjøen, Marker 13.09. (Morten Olsen). 1 ind. Arekilen, Hvaler 03.10.-23.11. (Morten Viker, Knut Erik Vedahl). 1 ind. Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 01.11. (Tore Vang).

Åkerrikse Crex crex Alle funn 2002 1 M sy. Hauger nordre 25.06.-14.07. 2002. (Per-Otto Suther). 2003 1 M sy. Sørdalen-Murtnes, Rakkestad 08.06. (Knut Brandt). 2008 1 M sy. Hakelund, Prestebakke, Halden 25.05.-31.05. (A. Antonsen, M. Olsen, S. Bukholm, mfl.). 1 M sy. Sandtorpjordene, Gjølsjøen, Marker 27.05.-29.05. (Per Buertange, Bjørn Olav Tveit). 1 M sy. Havstad, Idd, Halden 30.05.-31.05. (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm, mfl.). 1 M sy. Skjelin, Fredrikstad 01.06. (Tommy Andre Andersen, Jan-Rune Asbjørnsen). 1-3 M sy. Årum-Gretnes, Fredrikstad 01.06.-26.06. (T.A. Andersen, J.-R. Asbjørnsen, P. Buertange, Y. Nilsen, mfl.). 1 M sy. Haugekrysset, Sarpsborg 05.06. (Morten Viker, Rune Torgersen, Torfinn Engdal). 1 M sy. Båsvika, Stormmusfjellet, Hvaler 13.06.-19.06. (Morten Viker). 1 M sy. Sørbråte-Dillevik, Trøgstad 01.07.-22.08. (Per Buertange, Atle Haga). 1 M sy. Øvre Gudim, Rakkestad sentrum, Rakkestad 02.07. (Per-Otto Suther). 1 M sy. Frakkestad, Råde 06.07. (Henning Ihleby). 1 M sy. Ør, Idd, Halden 12.08. (Stein Bukholm). 1 1K ukjent dødsårsak Solli, Sarpsborg 21.09. (Eivind Sørnes).

Sivhøne Gallinula chloropus Alle funn 2008 1 ind. Ålekilene, Gressvik, Fredrikstad 23.02. (Tore Vang). 1 ind. Remmendalen, Halden 08.04. (Morten Olsen). 1 ad. Ramberg, Jeløy, Moss 06.05.-16.05. (Stig Olavsen). 1 ind. Buerbekken, Sarpsborg 07.05.-17.05. (Per-Arne Johansen, Stein Bukholm). 1 ad. Albydammen, Jeløy, Moss 14.05.-21.05. (Morten Nilsen, Stig Olavsen). 1 ad. Moumgropa, Fredrikstad 01.06.-20.06. (Morten Nilsen, Morten Viker, Rune Torgersen). 5 ind. Løversbakkdammen, Jeløy, Moss 17.06. (Nicholas Clarke). 1 ad. Sorgenfrigropa, Fredrikstad 19.06. (Morten Olsen). 1 1K Løversbakkdammen, Jeløy, Moss 03.08. (Nicholas Clarke). 1 ad. Moumgropa, Fredrikstad 11.08.-21.09. (Morten Viker, Tommy Andre Andersen).

62 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

1 1K Gamlebyen, Fredrikstad 31.08. (John Anders Siverstrand). 3 ind. Kubberøddammen, Jeløy, Moss 19.09.-14.10. (Stig Olavsen). 1 1K Arekilen, Hvaler 03.10. (Morten Viker). 1 ind. Sorgenfrigropa, Fredrikstad 18.10. (Per-Arne Johansen). 1 ind. Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 01.11. (Tore Vang).

Tjeld Haematopus ostralegus Innlandsfunn 2008 1-2 ind. Gjernesbukta, Femsjøen, Halden 03.04.-15.06. (Morten Olsen, Arnfred Antonsen). 1 ind. Store Erte, Halden 04.05. (Arnfred Antonsen). 1 ind. Rostadneset, Fredrikstad 05.05. (Morten Günther). 4 ind. Sandtangneset, Kalnes, Vestvannet, Sarpsborg 09.05.-12.05. (Henrik Johnsen). 1-2 ind. Ørmenneset, Skinnerflo, Fredrikstad 14.05.-20.05. (Tommy Andre Andersen, Eivind Sørnes). 1 ind. Rygge flystasjon, Rygge 14.05. (Morten Günther). 2 ind. Lysakermoa, Eidsberg 01.06. (Per Buertange, Yngve Nilsen). 1 ad. Isesjøen, Sarpsborg 17.06. (Morten Viker). 1 hekkeing Midtre Lervik, Aremark 10.07. (Ottar Magne Osaland, Marit Johannessen).

Dverglo Charadrius dubius Alle funn 2008 1 ind. Asak skole, Halden 22.04. (Arnfred Antonsen). 2 hekkinger Kjetangen, Store Erte, Halden 24.04.-25.06. (Morten Olsen, Stein Bukholm, Arnfred Antonsen). 1-2 hekkende par Øra, Fredrikstad 27.04.-05.07. (T. A. Andersen, T. Vang, M. Viker, P.-A. Johansen, mfl.). 1 ad. par Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 03.05. (Tore Vang). 1 2K+ F Verne Kloster, Rygge 06.05. (Arild Hansen). 1 ind. Ørmen, Seutelva, Fredrikstad 16.05. (Tommy Andre Andersen, Arild Hansen). 1 M Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 16.05. (Per Buertange). 2 ind. Moumgropa, Fredrikstad 01.06. (Morten Nilsen). 1 ad. Øra, Fredrikstad 02.06.-04.06. (Per-Arne Johansen, Morten Viker, Torfinn Engdal). 1 ad. Ørmenneset, Skinnerflo, Fredrikstad 26.06. (Knut Erik Vedahl). 1 ind. Søndre Boksjø, Halden 30.06. (Stein Bukholm). 2 ind. Noretjernet, Moss 05.07. (Morten Nilsen). 3 ind. Øra, Fredrikstad 09.08. (Morten Viker).

Boltit Charadrius morinellus Alle funn 2008 3 ind. Jonsten, Råde 13.05. (Tommy Andre Andersen, Jan-Rune Asbjørnsen). 8 ind. Jonsten, Råde 16.05. (Tommy Andre Andersen, Arild Hansen). 3-13 ind. Roer, Rygge 16.05.-18.05. (T. O. Stakkeland, T. A. Andersen, A. Hansen, T. Vang, mfl.). 13 ind. Elingård, Fredrikstad 21.05. (Jan-Rune Asbjørnsen, mfl.). 2 ind. Burum, Råde 23.05.-24.05. (A. Hansen, M. Günther, P.-A. Johansen, I. M. Eriksen, mfl.). 1 ind. ptN Akerøya, Hvaler 24.05. (Stein Engebretsen, Lasse Patrick Simensen).

63 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Fig. 6. Boltit er en fåtallig, men regelmessig trekkgjest i Østfold. Den kan observeres i småflokker rastende på kornåker. Denne ble fotografert ved Burum, Råde 24.05.2008. Foto: Tore Vang.

Tundralo Pluvialis squatarola Funn i periode des – jun. 2008 1 ind. Øra, Fredrikstad 13.05. (Morten Viker). 1 ind. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 16.05.-25.05. (Trond Ove Stakkeland, mfl.). 1-3 ind. Øra, Fredrikstad 29.05.-31.05. (P.-A. Johansen, E. Sørnes, T. Fredriksen, Å. S. Fredriksen, mfl.). 1 ad. Øra, Fredrikstad 05.06.-06.06. (M. Viker, J.-R. Asbjørnsen, K. E. Vedahl, P.-A. Johansen, mfl.).

Polarsnipe Calidris canutus Funn i periode des – jun. 2008 1 ind. Akerøya, Hvaler 22.04. (Tommy Andre Andersen). 1 ind. Øra, Fredrikstad 14.05.-16.05. (J.-R. Asbjørnsen, T. A. Andersen, P.-A. Johansen, S. Bukholm).

64 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

Sandløper Calidris alba Alle funn 2008 2 ind. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 17.05. (Morten Nilsen).

Dvergsnipe Calidris minuta Funn i periode des – jun. 2008 1 ad. Øra, Fredrikstad 23.05. (Tommy Andre Andersen). 1 ind. Øra, Fredrikstad 26.05. (Jan-Rune Asbjørnsen). 9 ad. Øra, Fredrikstad 31.05. (Tommy Andre Andersen). 1 ad. Øra, Fredrikstad 02.06. (Per-Arne Johansen).

Tundrasnipe Calidris ferruginea Funn i periode des – jun. 2008 1 ad. Øra, Fredrikstad 31.05. (Tommy Andre Andersen).

Fjæreplytt Calidris maritima Alle funn 2008 9 ind. ptNV Nordre Søster, Søsterøyene, Fredrikstad 10.02. (Morten Viker). 2 ind. Struten, Søsterøyene, Fredrikstad 10.02. (Morten Viker). 5 ind. Kuskjær, Torbjørnskjær, Hvaler 10.02. (Morten Viker). 8 ind. Vauerbråttet, Vesterøy, Hvaler 10.02. (Morten Viker). 1 ind. Alne, Hvaler 25.04. (Morten Viker). 25 ind. Lilleribba, Heia, Hvaler 25.12. (Matti Åhlund, Ingemar Åhlund). 8 ind. Heia, Hvaler 25.12. (Matti Åhlund, Ingemar Åhlund). 10 ind. Storribba, Heia, Hvaler 25.12. (Matti Åhlund, Ingemar Åhlund).

Fjellmyrløper Limicola falcinellus Alle funn 2008 1-5 ind. Øra, Fredrikstad 15.05.-17.05. (Stein Bukholm, Per-Arne Johansen, Morten Olsen). 1-4 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 23.05.-25.05. (M. Nilsen, T. Vang, P.-A. Johansen, I. M. Eriksen). 2-4 ind. Øra, Fredrikstad 23.05.-26.05. (T. A. Andersen, M. Pettersen, M. Viker, J.-R. Asbjørnsen).

Kvartbekkasin Lymnocryptes minimus Alle funn 2008 1 ind. Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 18.02. (Tore Vang). 1 ind. Mønstervika, Søndre Øyeren, Trøgstad 16.04. (Per Buertange). 1 ind. Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 20.04. (Tommy Andre Andersen). 1 ind. rastende Søndre Asmaløy, Hvaler 22.04. (Morten Viker). 1 ind. Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 03.05. (Tore Vang). 1 ind. Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 10.05. (Tore Vang). 2-3 ind. Rokkevannet, Halden 06.10-12.10. (Morten Olsen). 1 ind. Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 01.11. (Tore Vang).

65 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Dobbeltbekkasin Gallinago media Alle funn 2008 2 ad. M sy. Rokkevannet, Halden 08.05. (Morten Olsen). 1 ind. Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 04.10. (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen).

Rugde Scolopax rusticola Funn i perioden des – feb. 2008 1 ind. Vadet, Tistedal, Halden 05.01.-25.01. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 ind. Folkå naturreservat, Halden 12.02. (Stein Bukholm). 1 ind. Berby, Halden 07.12.-28.12. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 ind. Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 31.12. (Knut Erik Vedahl).

Svarthalespove Limosa limosa Alle funn 2008 1 ind. Øra, Fredrikstad 13.05. (Tommy Andre Andersen, Morten Viker). 1 ad. Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 16.05. (Per Buertange). 1 1K Øra, Fredrikstad 09.08.-18.08. (M. Viker, P.-A. Johansen, Å. S. Fredriksen, M. Olsen, mfl.). 1 1K Gamlebyen, Fredrikstad 25.08.-26.08. (Tommy Andre Andersen). 2 ind. Øra, Fredrikstad 30.08. (Morten og Andreas Günther).

Storspove Numenius arquata Funn i perioden des – feb. 2008 1 ind. Saltholmen, Saltnes, Råde 30.12. (Tore Vang).

Steinvender Arenaria interpres Funn i perioden nov – feb. 2008 1 ind. Lilleribba, Heia, Hvaler 25.12. (Matti Åhlund, Ingemar Åhlund).

Svømmesnipe Phalaropus lobatus Alle funn 2008 1 ad. F Øra, Fredrikstad 05.06. (Morten Viker, Magne Pettersen). 2 ind. Øra, Fredrikstad 18.06. (Stein Engebretsen, Tommy Andre Andersen).

Polarjo Stercorarius pomarinus Alle funn 2008 1 ad. ptN Brentetangen, Rygge 19.05. (Trond Ove Stakkeland, Rune Botnermyr). 1 ind. ptNV Jeløy Radio, Jeløy, Moss 20.05. (Morten Nilsen). 1 1K ptS Brentetangen, Rygge 24.10. (Tore Vang, Trond Ove Stakkeland). 1 1K ptS Brentetangen, Rygge 26.10. (Magne Pettersen, Stein Engebretsen).

Fjelljo Stercorarius longicaudus Alle funn 2008 1 ind. ptN Jeløy Radio, Jeløy, Moss 27.05. (Morten Nilsen).

66 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

1 ad. ptS Brentetangen, Rygge 20.06. (Knut Erik Vedahl, Trond Ove Stakkeland). 1 1K Vikerkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 03.09. (Eivind Sørnes). 2 1K ptS Brentetangen, Rygge 05.09. (Tore Vang). 1 ind. Røsægmoa, Rakkestad 27.10. (Per-Otto Suther).

Storjo Stercorarius skua Alle funn 2008 1 ind. Brentetangen, Rygge 23.10. (Tore Vang). 2 ind. ptN Brentetangen, Rygge 24.10. (M. Olsen, T. Vang, A. Gullberg, T. O. Stakkeland). 3 ind. ptS Signalodden, Nes, Jeløy, Moss 25.10. (Tommy Andre Andersen). 1 1K Signalodden, Nes, Jeløy, Moss 26.10. (T. A. Andersen, P.-J. Johansen, B. R. Eriksen). 3 ind. ptS Brentetangen, Rygge 26.10. (T. A. Andersen, P.-A. Johansen, M. Pettersen). 1 ind. Årefjorden, Rygge 08.11. (Arild Hansen). 1 ind. Øra, Fredrikstad 20.11-23.11. (M. Viker, P.-A. Johansen, S. Bukholm, T. Fredriksen). 1 ind. Gamlebyen, Fredrikstad 21.11. (Asgeir Larsen).

Dvergmåke Hydrocoloeus minutus Alle funn 2008 2 ind. Brentetangen, Rygge 22.02. (Per Buertange, Rune Botnermyr). 1-6 ind. Øra, Fredrikstad 07.05.-10.05. (Morten Viker, Morten Olsen, mfl.). 1-2 ind. Øra, Fredrikstad 14.05.-24.05. (Arve Dyresen, Jan-Rune Asbjørnsen, mfl.). 1 2K Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 18.05. (Stein Bukholm, Per-Arne Johansen, Morten Nilsen). 1 2K Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 23.05. (Morten Nilsen). 1-8 ind. Øra, Fredrikstad 26.05.-03.06. (Morten Viker, Inger Marie Eriksen, Per-Arne Johansen, mfl.). 1 2K Øra, Fredrikstad 24.06. (Tore Vang). 1-5 1K Øra, Fredrikstad 03.09.-13.09. (Inger Marie Eriksen, Per-Arne Johansen, mfl.). 1 ad. Øra, Fredrikstad 04.09. (Per-Arne Johansen). 1-7 ind. Sjøbadet, Jeløy, Moss 04.09.-05.09. (Arild Hansen, Rune Wiggen). 15 ind. Signalodden, Nes, Jeløy, Moss 05.09. (Eivind Sørnes). 5 ad. 9 1K Brentetangen, Rygge 05.09. (Tore Vang). 1 ad. 5 1K Brentetangen, Rygge 06.09. (Tore Vang). 1 1K Jeløy Radio, Jeløy, Moss 20.09. (Morten Nilsen). 4 ind. Signalodden, Nes, Jeløy, Moss 05.10. (Morten Nilsen). 1 ad. ptS Brentetangen, Rygge 25.10. (Per-Arne Johansen). 1 1K Signalodden, Nes, Jeløy, Moss 26.10. (Tommy Andre Andersen, Per-Arne Johansen, Bjørn R. Eriksen).

Sabinemåke Xema sabini Funn godkjent av LRSK 2004 1 1K ptN Jeløy Radio, Jeløy, Moss 21.09. (Arve Dyresen). 2005 1 ad. ptNV Stolen, Vesterøy, Hvaler 10.01. (Tommy Andre Andersen). 1 1K Signalodden, Nes, Jeløy, Moss 15.11. (Tommy Andre Andersen). 2007 1 1K Brentetangen, Rygge 22.09. (Tore Vang).

67 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

2008 1 1K ptS Brentetangen, Rygge 23.10. (Tore Vang).

Funnet fra 2007. er det niende det året. Det ene funnet i 2008 gjør at det totalt er kjent 32 funn i fylket.

Polarmåke Larus hyperboreus Funn godkjent av LRSK 2005 1 ind. Brentetangen, Rygge 10.02. (Tore Vang).

Splitterne Sterna sandvicensis Alle funn 2008 1 2K Moss havn-Jeløy, Moss 03.02.-20.02. (Ketil Toska, Eivind Sørnes, mfl.). 1 ind. ptN Jeløy Radio, Jeløy, Moss 22.06. (Bjørn R. Eriksen). 1 1K Øra, Fredrikstad 10.08. (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen). 1 1K Øra, Fredrikstad 04.09.-06.09. (Per-Arne Johansen).

Splitterne er et sjeldent syn vinterstid i fylket.

Rødnebbterne Sterna paradisaea Hekkefunn 2008 1 hekking Langholmen, Øra, Fredrikstad 12.06. (Åge Sten Fredriksen, Per-Arne Johansen).

Dvergterne Sternula albifrons Funn godkjent av NSKF. 2007 1 ind. Øra, Fredrikstad 25.06. (Stein Engebretsen, Tommy Andre Andersen). Dette er funn nr. 20 av arten i fylket, hvorav 7 av disse dreier seg om hekkefunn.

Lunde Fratercula arctica Alle funn 2008. 1 ind. Kuskjær, Torbjørnskjær, Hvaler 10.02. (Morten Viker). 1 ind. ptS Brentetangen, Rygge 06.09. (Tore Vang). 1 ind. ptS Brentetangen, Rygge 24.10. (Tore Vang, Trond Ove Stakkeland). 1 ind. ptN Brentetangen, Rygge 25.10. (Per-Arne Johansen).

Skogdue Columba oenas Funn i perioden des – feb. 2008 5 ind. ptN Nøtteholen, Rakkestad 28.01. (Per Buertange). 3 ind. Jeløy Radio, Jeløy, Moss 21.02. (Jens Tøndel Fossum). 1 ind. Mosseporten, Moss 29.02. (Morten Günther).

Turteldue Streptopelia turtur Funn godkjent av LRSK 2008 1 ind.* Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 31.05. (Tore Vang).

68 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

Hubro Bubo bubo Alle funn 2008 En stor innsats ble lagt ned for å kartlegge hubro i forbindelse med «Årets Fugl»-året i 2008, som resulterte i registreringer av 10 okkuperte lokaliteter, derav 3 med konstatert hekking (Øien mfl. 2009). I rapporten fra 2009 står det oppført 11 lokaliteter, men to av disse viser seg å ligge svært nærme hverandre og bør anses som samme revir. Totalt: Sikker hekking 3 (sørvest 2 og sørøst 1). Mulig hekking 7 (nordvest 2, nordøst 2, sørvest 1 og sørøst 2).

Spurveugle Glaucidium passerinum Alle funn 2008 1 ind. sy. Paulsbo, Halden 03.01.-18.02. (Stein Bukholm). 1 ind. Hauglund, Ankerfjella-Abbortjern, Halden 22.01.-20.02. (Morten Olsen, Arnfred Antonsen). 1 ind. Rørfjell, Råde 18.03. (Trond Korsgård, mfl.). 1-3 ind. Paulsbo, Halden 08.10.-24.12. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 ind. Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 01.11. (Tore Vang). 1 ind. Stenslundsmosen, Idd, Halden 02.11. (Arnfred Antonsen). 1 ind. Sanderødmoen, Idd, Halden 08.11. (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm). 1 ind. Berby, Halden 11.11. (Morten Olsen, Thore Olsen). 1 ind. Oven Camping, Kurefjorden, Råde 15.11. (Tommy Andre Andersen). 1 ad. Albyskogen, Jeløy, Moss 15.11. (Bjørn R. Eriksen). 1 ind. Stordamsmyra vest, Stordammen, Fredrikstad 19.11. (Tor S. Sørlie). 1 ind. Leiren, Svinesund, Halden 09.12. (Arnfred Antonsen). 1 ind. Lysakermoa, Eidsberg 25.12. (Per-Otto Suther). 1 ind. Solli, Sarpsborg 27.12. (Eivind Sørnes). 1 ind. Solbergfoss, Askim 31.12. (John Stenersen).

Hornugle Asio otus Alle funn 2008 1 ind. sy. Paulsbo, Halden 01.06. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 hekking Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 04.06.-20.06. (Kjetil Johannessen, Tore Vang). 1 hekking Nordgard, Spjærøy, Hvaler 06.06. (Knut Erik Vedahl). 1 hekking Mellegården, Sæbyvannet, Våler 26.06. (Morten Viker, Magne Pettersen). 1 ind. Lisleby, Fredrikstad 26.10. (Tommy Andre Andersen).

Jordugle Asio flammeus Alle funn 2007 1 ind. Hølvannet, Rømskog 08.09. (Stein Bukholm). 2008. 1 ind. Akerøya, Hvaler 04.04. (Tommy Andre Andersen). 1 ind. Løken, Rygge 23.04. (Tommy Andre Andersen). 1 ind. ptN Øra, Fredrikstad 07.05. (Morten Viker, Morten Olsen). 1 ind. Akerøya, Hvaler 07.05.-08.05. (Knut Erik Vedahl). 1 ind. Søndre Asmaløy, Hvaler 10.05.-12.05. (Bjørn Frostad, Tore Vang).

69 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Perleugle Aegolius funereus Alle funn 2008 1 M sy. Paulsbo, Halden 04.02. (Stein Bukholm). 1 M sy. Søndre Boksjø, Halden 04.05. (Stein Bukholm).

Nattravn Caprimulgus europaeus Alle funn 2008 1 ind. Nybo, Halden 12.05.-15.05. (Arnfred Antonsen). 1 ind. Hafslund Hovedgård, Hafslund, Sarpsborg 19.05. (Morten Viker). 3 M sy. Prestebakkefjella, Halden 20.05-16.06. (Stein Bukholm, Morten Olsen). 1 ind. Refsal, Fredrikstad 22.05. (Eivind Sørnes). 1 par Kile, Torsnes, Fredrikstad 22.05.-29.05. (Eivind Sørnes). 1 M sy. Paulsbo, Halden 23.05. (Stein Bukholm). 1-2 M sy. Aspedammen, Halden 26.05.-31.05. (Stein Bukholm). 1 par Toseryggen, Thorsøma, Fredrikstad 29.05. (Eivind Sørnes). 1 M sy. Furuholmen, Fredrikstad 30.5-01.06. (Øivind Lågbu). 1 M sy. Endetjern, Halden 31.05. (Stein Bukholm). 1-3 M sy. Rørfjell, Råde 31.05.-05.06. (Øivind Lågbu, Tore Vang, Knut Erik Vedahl). 1 M sy. Lunderamsa, Kråkerøy, Fredrikstad 01.06. (Roar Eilertsen). 1 M sy. Stordal, Sarpsborg 01.06. (Tommy Andre Andersen). 2-3 M sy. Mjølnerødmoen-Bjørbekkmoen, Halden 01.06.-01.07. (P. Buertange, Y. Nilsen, M. Olsen, T. Olsen). 1 M sy. Vetatoppen, Fredrikstad 01.06.-06.06. (T. A. Andersen, J.-R. Asbjørnsen, M. og A. Günther). 1 M sy. Vestfjellet, Buer, Idd, Halden 02.06. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Ekelifjell, Idd, Halden 02.06. (Arnfred Antonsen). 2 M sy. Østre Lifjell, Idd, Halden 02.06. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Brutjernkollen, Idd, Halden 02.06. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Mellevoll, Rokke, Halden 03.06. (Morten Olsen). 1 M sy. Tobruåsen, Koksrød, Halden 03.06. (Morten Olsen). 5 M sy. Tolvehaugen-Østgård, Halden 03.06. (Morten Olsen). 2 M sy. Jerndalen, Råde 04.06. (Tore Vang). 1 M sy. Røsnesåsen nordøst, Berg, Halden 04.06.-28.06. (Arnfred Antonsen). 1-2 M sy. Husbakke, Tombsletta nord, Råde 04.06.-25.06. (T. Vang, V. Bunes, O. Heggøy, Ø. Hagen). 1 M sy. Burum, Råde 04.06.-05.06. (Tore Vang, Knut Erik Vedahl). 1 M sy. Bossum, Fredrikstad 05.06. (Knut Erik Vedahl). 1 M sy. Solberg, Fredrikstad 05.06. (Knut Erik Vedahl). 1 M sy. Ullerøysletta, Sarpsborg 05.06.-16.06. (Morten Viker, Rune Torgersen, Torfinn Engdal). 1 M sy. Kjennetjernet, Onsøy, Fredrikstad 05.06.-19.06. (K. E. Vedahl, T. A. Andersen, M. og A.Günther, mfl.). 1 M sy. Kil, Råde 05.06. (Morten og Andreas Günther). 1 M sy. Nordgard, Spjærøy, Hvaler 06.06. (Knut Erik Vedahl). 1 M sy. Spjærøy kirke, Hvaler 06.06. (Knut Erik Vedahl). 1 M sy. Hjerteråsen, Skjeberg, Sarpsborg 06.06. (Morten Olsen). 1 M sy. Fredal, Berg, Halden 06.06. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Unnebergåsen, Berg, Halden 06.06. (Arnfred Antonsen). 3 M sy. Røssefjella, Sponvika, Halden 06.06. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Skogen, Asak, Halden 06.06. (Arnfred Antonsen).

70 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

1 M sy. Holmen, Halden 06.06. (Arnfred Antonsen). 1-2 M sy. Korshavn, Hvaler 06.06.-28.06. (Knut Erik Vedahl, Morten Viker). 1 M sy. Holm, Kirkøy, Hvaler 06.06.-28.06. (Knut Erik Vedahl, Kjetil Johannessen, Morten Viker). 1 M sy. Nygård, Hvaler 06.06.-28.06. (Knut Erik Vedahl, Morten Viker). 1 M sy. Skjelin i Borge, Fredrikstad 06.06. (Morten og Andreas Günther). 1 M sy. Alsrød, Berg, Halden 08.06. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Vetaberget, Onsøy, Fredrikstad 09.06. (Morten Viker, Magne Pettersen). 1 ind. Søndre grav, Fredrikstad 09.06. (Per-Arne Johansen, Arve Dyresen). 4 M sy. Hatten, Fredrikstadmarka, Fredrikstad 12.06. (Knut Erik Vedahl). 1-2 M sy. Høyum, Fredrikstad 14.06.-25.06. (Vegard Bunes, Øyvind Hagen, Oddvar Heggøy, Tore Vang). 1 M sy. Rød, Gressvik, Fredrikstad 15.06. (Tommy Fredriksen). 1 ind. Ystehedekilen, Halden 15.06. (Stein Bukholm). 1 M sy. Skenåsen, Idd, Halden 15.06. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Smedal, Degernes, Rakkestad 17.06. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Knatterødåsen, Hov, Halden 22.06. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Eskeviken, Halden 22.06. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Moåsen ved Trøsken, Sarpsborg 25.06. (Morten Viker, Magne Pettersen). 2 M sy. Agnalt, Sarpsborg 25.06. (Morten Viker, Magne Pettersen). 1 M sy. Skartås, Sarpsborg 26.06. (Morten Viker, Magne Pettersen). 1 M sy. Trestikkberget, Sarpsborg 26.06. (Morten Viker, Magne Pettersen). 1 M sy. Slangsvoll, Råde 26.06. (Morten Viker, Magne Pettersen). 1 M sy. Mellom Leiedalen og Bjørndalen, Råde 26.06. (Morten Viker, Magne Pettersen). 1 M sy. Torebråte, Våler 26.06. (Morten Viker, Magne Pettersen). 1 M sy. Bjetarberget, Botne, Kirkøy, Hvaler 27.6-28.06. (Morten Viker). 1 M sy. Solberg, Berg, Halden 28.06. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Kjølerbakken, Berg, Halden 28.06. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Lønne Nord, Kirkøy, Hvaler 28.06. (Morten Viker). 1 M sy. Botneveten, Kirkøy, Hvaler 28.06. (Morten Viker). 1 ind. Urdal, Kirkøy, Hvaler 28.06. (Morten Viker). 1 M sy. Buråsen, Kirkøy, Hvaler 28.06. (Morten Viker). 1 M sy. Sandbrekke, Kirkøy, Hvaler 28.06. (Morten Viker). 2 M sy. Langeto, Kirkøy, Hvaler 28.06. (Morten Viker). 3 M sy. Snupperås, Aremark 10.07. (Ottar Magne Osaland, Marit Johannessen). 1 ind. Havrekas, Halden 14.08. (Morten Viker). 1 ind. Kåen, Rakkestad 11.09. (Per-Otto Suther).

Totalt 100 individer. Aremark 3, Fredrikstad 21, Halden 39, Hvaler 14, Rakkestad 2, Råde 11, Sarpsborg 9 og Våler 1.

Isfugl Alcedo atthis Alle funn 2008. 1 M Tista, Halden 08.1-9.02. (M. Olsen, J. M. Abrahamsen, K. Maløya Torland, T. A. Andersen). 1 ind. Folkå naturreservat, Halden 12.10.-22.11. (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm). 1 ind. Tista, Halden 31.10.-31.12. (Morten Olsen, Stein Bukholm, Arnfred Antonsen). 1 ind. Solli, Sarpsborg 23.11. (Øivind Tvete).

71 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Vendehals Jynx torquilla Alle funn 2008 1 ind. Rokkevannet, Halden 29.04. (Tommy Andre Andersen). 1 ind. Gunnerød, Fredrikstad 01.05. (Morten og Andreas Günther). 1 ind. sy. Skredderåsen, Moss 02.05. (Jens Tøndel Fossum). 1 ind. sy. Klavestadhaugen, Sarpsborg 02.05. (Morten Viker). 2 ind. Endetjern, Halden 02.05.-15.05. (Stein Bukholm, Morten Olsen). 1-2 ind. Paulsbo, Halden 02.05.-08.05. (Stein Bukholm). 1 ind. sy. Refne, Halden 03.05. (Arnfred Antonsen). 1 ind. sy. Mjølnerødmoen, Halden 04.05. (Arnfred Antonsen). 1 ind. Risebru, Spydeberg, Spydeberg 04.05. (Morten og Andreas Günther). 1 ind. sy. Fredriksten Festning, Halden 05.05. (Stein Bukholm). 1 M sy. Arekilen, Hvaler 07.05. (Øivind Lågbu, mfl.). 2 ind. sy. Jeløy, Moss 09.05. (Stig Olavsen). 2 ind. ind. Ekebergåsen, Hobøl 11.05. (Morten Hage). 3 ind. sy. Elingårdsskogen, Fredrikstad 14.05. (Arve Dyresen). 1 ind. Ise Bruk, Ise, Sarpsborg 18.05. (Bjørn Frostad). 1 ind. Kamhaugtjernet, Halden 19.05. (Morten Olsen). 1 ind. Bergsjøen, Halden 19.05.-02.06. (Morten Olsen). 1 ind. M sy. Kurefjorden, Rygge/Råde 21.05-08.06. (Tore Vang, Ketil Knudsen). 1 ind. sy. Demma, Halden 30.05. (Arnfred Antonsen). 1 ind. sy. Mønstervika, Søndre Øyeren, Trøgstad 01.06. (Per Buertange, Yngve Nilsen). 2 ind. sy. Bølingshavn, Hvaler 08.06. (Kjetil Johannessen). 1 ind. sy. Krokstadfjorden, Råde 09.06. (Ketil Knudsen). 1 ind. sy. Ramberg, Jeløy, Moss 21.6. (Morten Nilsen). 1 ind. sy. Mørksetra, Halden 29.06. (Morten Olsen). 1 ind. Borredalen, Fredrikstad 09.07. (Knut Erik Vedahl). 1 ind. Paulsbo, Halden 02.08.-10.08. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 ind. Gjølsjøen, Marker 15.08. (Knut Erik Vedahl). 1 ind. Ramberg, Jeløy, Moss 01.09. (Morten Nilsen).

Gråspett Picus canus Alle funn 2008 1 ind. Grønlund, Asak, Halden 19.10. (Morten Olsen). 1 F Solbergfoss, Askim 26.12.-29.12. (John Stenersen).

Dvergspett Dendrocopos minor Hekkefunn. 2008 1 hekking Vadet, Tistedal, Halden 20.03.-30.12. (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm, Morten Olsen).

Tretåspett Picoides tridactylus Alle funn 2008 1 M Paulsbo, Halden 02.03. (Stein Bukholm). 1 M Reiertangen, Jeløy, Moss 16.03.-17.03. (Jonas Sjolte, Peter Sjolte Ranke, mfl.). 1 F Albyskogen, Jeløy, Moss 20.09. (Morten Nilsen).

72 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

2 M Danserfjella, Råde 21.09. (Tore Vang). 1 F Stalsberget, Jeløy, Moss 25.09.-5.10. (Morten Nilsen). 1 M Klaretjernhøyda, Aremark 03.12. (Morten Olsen). 1 F Prestegårdsskogen, Kirkøy, Hvaler 20.12. (Kai Hermansen). 1 M Hiesten, Rakkestad 23.12. (Knut Erik Vedahl). 1 M Stalsberget, Jeløy, Moss 24.12.-25.12. (Morten Nilsen). 1 F Rødsåsen, Jeløy, Moss 29.12. (Morten og Andreas Günther).

Trelerke Lullula arborea Alle funn 2008 1 ind. sy. Spetalen, Råde 07.03. (Tore Vang). 5 ind. sy. Herrebrødenfjella, Høyåsmarka, Halden 14.03.-01.06. (Morten Olsen, Arnfred Antonsen, Per Buertange, Yngve Nilsen). 2 ind. sy. Signebøenfjellet, Idd, Halden 15.03. (Stein Bukholm). 1 ind. sy. Besseberg, Idd, Halden 16.03. (Arnfred Antonsen). 1 par Tjernholt, Idd, Halden 16.03. (Arnfred Antonsen). 1-3 ind. sy. Rørfjell, Råde 18.03.-02.07. (Trond Korsgård, Knut Erik Vedahl, Rune Aae, Ketil Knudsen). 1 ind. Akerøya, Hvaler 02.04. (Tommy Andre Andersen). 2 ind. Evenrød, Fredrikstad 03.04. (Morten og Andreas Günther). 2 ind. sy. Skårefjell, Idd, Halden 21.04. (Arnfred Antonsen). 2 ind. sy. Østre Vardefjell, Halden 24.04. (Stein Bukholm). 1 ind. Søndre Asmaløy, Hvaler 24.04. (Morten Viker). 1 ind. sy. Thorebyhøyda, Torpedalen, Halden 10.05. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Kullås, Asak, Halden 13.05. (Arnfred Antonsen). 1 ind. sy. Bølingshavn, Hvaler 08.06. (Kjetil Johannessen). 1 hekking Ørekroken, Kirkøy, Hvaler 08.06. (Kjetil Johannessen). 2 ind. sy. Ørdal, Kirkøy, Hvaler 22.06. (Knut Erik Vedahl). 4 ind. Furuholmen, Fredrikstad 02.08. (Fred Marius Svendsen). 2 ind. Grimstadkilen, Vansjø, Råde 18.09. (Anders Hangård). 22 ind. ptSØ Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 21.09. (Tommy Andre Andersen). 19 ind. ptSØ Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 22.09. (Tommy Andre Andersen, Jan-Rune Asbjørnsen). 7 ind. ptV Øra, Fredrikstad 29.09. (Morten Viker). 3 ind. Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 04.10. (Tommy Andre Andersen).

Totalt 28 individer registert i hekketiden. Råde 4, Halden 5, Hvaler 1, Fredrikstad 2, Halden 4, Hvaler 1, Halden 7 og Hvaler 4. I tillegg ble 57 indvider registrert på høsttrekket.

Sanglerke Alauda arvensis Funn i perioden des – feb. 2008 5 ind. Rokkevannet, Halden 27.02. (Morten Olsen). 1 ind. Ystehedekilen, Halden 27.02. (Arnfred Antonsen). 1 ind. Øra, Fredrikstad 02.12. (Stein Bukholm).

73 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Fig. 7. Amursvale i Søndre grav, Fredrikstad den 02.05.2008. Dette er i samme tidsrom som førstefunnet i fylket i samme kommune seks år tidligere. Foto: Tommy André Andersen.

Fjellerke Eremophila alpestris Alle funn 2008 2 ind. Øra, Fredrikstad 27.04. (Tore Vang, Tommy Andre Andersen).

Sandsvale Riparia riparia Hekkefunn 2008 20 reirganger i bruk. Bjørnstad grustak, Halden 30.05. (Arnfred Antonsen).

Taksvale x låvesvale D. urbica x H. rustica Funn godkjent av LRSK 2003 1 1K* rm. Blixøya, Vansjø, Våler 15.08. (Peter Sjolte Ranke, Jo Ranke). 2007 2 1K* rm. Blixøya, Vansjø, Våler 12.08. (Peter Sjolte Ranke, Jo Ranke, Knut André Tronsen). 2008 1 1K* rm. Blixøya, Vansjø, Våler 15.08. (Peter Sjolte Ranke, Jo Ranke).

Funn nr. 2, 3 og 4 av denne hybridformen i Østfold.

Amursvale Cecropis daurica Funn godkjent av NSKF 2008 1 ind.* Søndre grav, Fredrikstad 02.05. (S. Engebretsen, T. A. Andersen, J.-R. Asbjørnsen, mfl.). Dette er funn nr. 4 i fylket!

74 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

Lappiplerke Anthus cervinus Alle funn 2008 1 ind. Smedbakken, Fredrikstad 22.08. (Arve Dyresen). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 30.08. (Tore Vang). 1 ind. Verne Kloster, Rygge 01.09. (Arild Hansen). 1 ind. ptSØ Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 14.09. (Jan-Rune Asbjørnsen). 2 ind. Grimstadkilen, Vansjø, Råde 18.09. (Anders Hangård).

Gulerle, underarten flava Motacilla flava flava Alle funn 2008 Hekkefunn. To voksne med mat til unger. Rokkevannet, Halden 23.06. (Morten Olsen).

Vintererle Motacilla cinerea Hekkefunn og funn i perioden des – feb. 2008 1 ind. Bommen, Tistedal, Halden 06.02. (Stein Bukholm). Hekkefunn. Ett reri. Remmendalen, Halden 09.05. (Stein Bukholm). Hekkefunn. Seks unger. Buerbekken, Sarpsborg 12.05.-18.05. (Per-Arne Johansen, Bjørn Frostad). Hekkefunn. Rugende fugl. Ros, Rosfjorden, Våler 12.05.-24.05. (Morten Nilsen). Hekkefunn. Par med mat til unger. Lekum, Eidsberg 15.05. (Morten Viker). Hekkefunn. Par med mat til unger. Sølvstufoss, Sarpsborg 18.05. (Ottar Nøkleby). Hekkefunn. Søndre Boksjø, Halden 19.05. (Stein Bukholm). Hekkefunn. Hann med mat til unger. Schultzedalen, Halden 20.05. (Morten Olsen). Hekkefunn. Tre unger nylig utflydd. Porsnes, Halden 20.05. (Arnfred Antonsen). Hekkefunn. Par med mat til unger. Fosseløkka, Tistadalen, Halden 04.07. (Morten Olsen). Hekkefunn. Hann med mat til unger. Tolvehaugen-Østgård, Halden 21.05. (Morten Olsen). Hekkefunn. Par med mat til tre unger. Unnebergbekken, Unneberg, Halden 22.05. (Stein Bukholm). Hekkefunn. Par med en unge. Kamhaugtjernet, Halden 27.05. (Morten Olsen). Hekkefunn. Bøklevene, Idd, Halden 03.06.-01.07. (Stein Bukholm, Morten Olsen, Thore Olsen). Hekkefunn. Reir med fem egg. Skogskroken, Enningdalen, Halden 01.07. (Morten Olsen, Thore Olsen). 1 1K Remmendalen-Porsnes, Halden 03.12.-23.12. (Stein Bukholm, Morten Olsen, Arnfred Antonsen).

Fossekall Cinclus cinclus Hekkefunn 2008 2 hekkinger Buerbekken, Sarpsborg 07.05. (Per-Arne Johansen). 1 hekking Hobølelva, Tomter, Hobøl 12.05.-14.05. (Jo Ranke). 1 hekking Fosseløkka, Tistadalen, Halden 04.07. (Morten Olsen). Jernspurv Prunella modularis Funn i perioden des – feb. 2008 1 ind. Langøya Indre, Kråkerøy, Fredrikstad 05.12. (Morten Viker). 1 ind. Prestegårdsskogen, Kirkøy, Hvaler 28.12. (Kai Hermansen).

Nattergal Luscinia luscinia Alle funn 2008 1 M sy. Årefjorden, Rygge 11.05.-04.06. (Arild Hansen).

75 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

1-2 M sy. Stordiket, Huser, Søndre Asmaløy, Hvaler 12.05.-05.06. (M. Viker, B. Frostad, K. E. Vedahl). 1-3 M sy. Roer-Kureåa, Rygge 13.05.-31.05. (Ø. Lågbu, T. A. Andersen, J. Langbråten, L. C. Frelsøy, mfl.). 1 M sy. Skipstad Gård, Søndre Asmaløy, Hvaler 19.05.-05.06. (B. Frostad, M. Viker, K. E. Vedahl). 2 M sy. Gretteland, Fredrikstad 24.05.-07.06. (E. Sørnes, M. Olsen, S. Bukholm, K. E. Vedahl, mfl.). 1-2 M sy. Spjærøykilen, Spjærøy, Hvaler 28.05.-06.06. (Morten Viker, Knut Erik Vedahl). 1 M sy. Rød, Asmaløy, Asmaløy, Hvaler 28.05.-29.05. (Morten Viker). 1 M sy. Skjellvik, Søndre Asmaløy, Hvaler 28.5.-29.05. (Morten Viker). 1 M sy. Kureåa, Rygge 31.05. (Øivind Lågbu, Eivind Sørnes). 2 M sy. Rosnes gård, Rygge 31.5.-04.06. (Eivind Sørnes, Kjetil Johannessen). 1 M sy. Ringstadhavna, Visterflo, Fredrikstad 31.05.-08.06. (H.-P. Gulliksen, T. Vang, T. A. Andersen). 1 M sy. Glommastien, Lisleby, Fredrikstad 01.06. (Tommy Andre Andersen). 2 M sy. Årum, Fredrikstad 01.06.-06.06. (T. A. Andersen, J.-R. Asbjørnsen, T. Vang, M. Günther, mfl.). 1 M sy. Hunnebekken, Hunn, Borge, Fredrikstad 01.06.-05.06. (Tommy Andre Andersen, Jan-Rune Asbjørnsen, Morten Viker, Torfinn Engdal, mfl.). 1 M sy. Gunnarsbybekken øvre, Rygge 04.06. (Arild Hansen). 1 M sy. Nes, Nordre Visterflo, Fredrikstad 06.06. (Tore Vang). 1 M sy. Bukten, Visterflo, Sarpsborg 06.06. (Tore Vang). 1 M sy. Putten, Kjøkøya, Fredrikstad 06.06. (Knut Erik Vedahl). 1 M sy. Hæravassdraget, Trøgstad 08.06. (Knut Erik Vedahl). 1 M sy. Gropa, Fredrikstad 11.06. (Knut Erik Vedahl). 1 M sy. Skinnerflo, Råde 13.06. (Per Willy Bøe). 1 M sy. Rosnesstranda, Kurefjorden, Rygge/Råde 14.06. (Vegard Bunes, Øyvind Hagen, Oddvar Heggøy).

Totalt 29 individer. Fredrikstad 10, Hvaler 7, Rygge 9, Råde 1, Sarpsborg 1 og Trøgstad 1.

Svartrødstjert Phoenicurus ochruros Alle funn 2008 1 2K M Gjernesbukta, Femsjøen, Halden 07.04. (Morten Olsen). 1 par Halden sentrum, Halden 16.04.-27.07. (S. Bukholm, M. Olsen, T. A. Andersen, P. Buertange, mfl.). 1 F Vikerhavna, Søndre Asmaløy, Hvaler 19.04. (Eivind Sørnes). 1 F-farget Akerøya, Hvaler 22.04.-23.04. (Tommy Andre Andersen). 1 ind. Tronvikbukta, Jeløy, Moss 16.10. (Stig Olavsen). 1 ind. Utgårdskilen, Vesterøy, Hvaler 30.10. (Eivind Sørnes).

Svartstrupe Saxicola torquatus Funn godkjent av LRSK 2008 1 2K M* Vikerkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 18.02.-03.03. (Tore Vang, Tommy Andre Andersen, Lars Christian Frelsøy, Morten Olsen). 1 ad. par* Vikerkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 03.03. (Morten Olsen). 1 ad. M* Vikerkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 23.11.-31.12. (Knut Erik Vedahl, Morten Viker, Tommy Andre Andersen, mfl.).

76 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

Fig. 8. Dette er en av de mange sivsangerne som ble ringmerket på Blixøya, Våler denne høsten. Det synger årlig noen hanner i fylket, så årets høye forekomst skyldes at mange ungfugler ble ringmerket på høsttrekket. Foto: Peter Sjolte Ranke.

Ringtrost Turdus torquatus Alle funn 2008 1 ind. Hestevoll Renseanlegg, Råde 21.04. (Tore Vang). 2 ind. Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 21.04. (Tommy Andre Andersen). 12 ind. Akerøya, Hvaler 24.04. (Tommy Andre Andersen). 1 M Ekeby, Rygge 28.04. (Arild Hansen). 2 ind. Ramberg, Jeløy, Moss 28.04. (Per Buertange). 4 ind. Årefjorden, Rygge 29.04. (Arild Hansen). 1 M Evje golfbane, Rygge 29.04. (Arild Hansen). 1 ind. Jeløy Radio, Jeløy, Moss 12.10. (Morten Nilsen).

Gresshoppesanger Locustella naevia Alle funn 2000 1 M sy. Øvre Hvitsten, Hobøl 17.05.-18.05. (Morten Hage, Per Buertange). 2006 1 M sy. Hauger nordre, Rakkestad 02.07. (Per-Otto Suther). 2008 1 ind. Akerøya, Hvaler 30.04. (Tommy Andre Andersen). 1 M sy. Gretnes, Nordre Borge, Fredrikstad 05.06.-08.06. (M. Olsen, M. Viker, T. Engdal, R. Torgersen, mfl.). 1 1K Blixøya, Vansjø, Våler 16.08. (Peter Sjolte Ranke, Knut André Tronsen).

77 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Elvesanger Locustella fluviatilis Funn godkjent av NSKF 2008 1 M sy. Ystehedekilen, Halden 14.06.-18.06. (A. Antonsen, M. Olsen, T. Olsen, S. Bukholm, mfl.). Dette er det niende funnet av elvesanger i Østfold.

Sivsanger Acrocephalus schoenobaenus Alle funn 2008 1 M sy. Skårakilen, Fredrikstad 13.05. (Stein Bukholm). 2 M sy. Gjølsjøen, Marker 29.05.-08.06. (Bjørn Olav Tveit, Morten Olsen, Knut Erik Vedahl). 1 M sy. Ørmenneset, Skinnerflo, Fredrikstad 04.06. (Tore Vang). 2 M sy. Augeberghølen, Råde 04.06.-05.06. (Tore Vang, Morten og Andreas Günther). 1 M sy. Svanekil, Kirkøy, Hvaler 06.06. (Knut Erik Vedahl). 1 M sy. Reierbukta, Jeløy, Moss 01.07. (Tor Arne Osbak). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 12.07. (Per Kristian Slagsvold, Morten Olsrud). 2 1K rm. Blixøya, Vansjø, Våler 01.08. (Peter Sjolte Ranke, Jo Ranke). 2 1K rm. Blixøya, Vansjø, Våler 09.08. (Peter Sjolte Ranke, Jo Ranke). 2 1K rm. Blixøya, Vansjø, Våler 12.08. (Peter Sjolte Ranke). 1 1K rm. Blixøya, Vansjø, Våler 14.08. (Peter Sjolte Ranke). 1 1K rm. Blixøya, Vansjø, Våler 15.08. (Peter Sjolte Ranke, Jo Ranke, Knut André Tronsen). 4 1K rm. Blixøya, Vansjø, Våler 16.08. (Peter Sjolte Ranke, Knut André Tronsen). 2 1K rm. Blixøya, Vansjø, Våler 23.08. (Jo Ranke, Knut André Tronsen). 3 1K rm. Blixøya, Vansjø, Våler 06.09. (Jo Ranke, Knut André Tronsen). 2 1K rm. Blixøya, Vansjø, Våler 09.09. (Peter Sjolte Ranke). 2 1K rm. Blixøya, Vansjø, Våler 12.09. (Peter Sjolte Ranke, Jo Ranke). 7 1K rm. Blixøya, Vansjø, Våler 13.09. (Peter Sjolte Ranke, Jo Ranke). 5 1K rm. Blixøya, Vansjø, Våler 19.09. (Peter Sjolte Ranke, Knut André Tronsen). 1 1K rm. Blixøya, Vansjø, Våler 20.09. (Knut André Tronsen). 1 1K rm. Blixøya, Vansjø, Våler 28.09. (Jo Ranke).

Busksanger Acrocephalus dumetorum Funn godkjent av NSKF 2008 1 M* sy. Kjennetjernet, Onsøy, Fredrikstad 07.06.-15.06. (A. Dyresen, T. Vang, T. A. Andersen, mfl.). 1 2K+ M sy. Rokkevannet, Halden 01.07. (Anders Faugstad Mæland). Dette er funn nr. 6 og 7 i fylket!

Myrsanger Acrocephalus palustris Alle funn 2008 1-3 M sy. Arneberghølen, Råde 22.05.-14.06. (T. Vang, K. E. Vedahl, V. Bunes, O. Heggøy, mfl.). 1-2 M sy. Ertevannet, Rakkestad 23.05.-01.07. (Per-Otto Suther, Morten Olsen, Thore Olsen). 1 M sy. Østgård, Berg, Halden 24.05.-03.06. (Morten Olsen). 1 M sy. Kureåa, Rygge 25.05. (Morten Olsen). 1-2 M sy. Ørmenneset, Skinnerflo, Fredrikstad 25.05.-08.06. (Morten Olsen, Knut Erik Vedahl, Andreas Günther, Morten Günther). 1-6 M sy. Ørmen, Seutelva, Fredrikstad 26.05.-25.06. (S. Bukholm, T. Vang, Ø. Lågbu, K. Hermansen, mfl.). 1 M sy. Sorgenfrigropa, Fredrikstad 26.05.-01.06. (P.A. Johansen, I. M. Eriksen, T. A. Andersen,

78 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

J.-R. Asbjørnsen). 1 M sy. Voll, Idd, Halden 27.05.-30.05. (Morten Olsen, Arnfred Antonsen). 1 M sy. Hjørnegård, Berg, Halden 27.05.-03.06. (Morten Olsen). 2 M sy. Ekveien, Fredrikstad 28.05. (Tore Vang). 1-4 M sy. Augeberghølen, Råde 28.05.-14.06. (T. Vang, K. E. Vedahl, V. Bunes, O. Heggøy, mfl.). 1-2 M sy. Kjølberg Vest, Kjølberg, Fredrikstad 28.05.-25.06. (Tore Vang, Eivind Sørnes). 2 ind. Gjellestad, Halden 30.05. (Arnfred Antonsen). 1-3 M sy. Kurefjorden, Rygge/Råde 30.05.-30.08. (M. Nilsen, T. Vang, K. Johannessen, K. E. Vedahl, mfl.). 1-3 M sy. Øra, Fredrikstad 30.05.-25.06. (M. Viker, J.-R. Asbjørnsen, T. A. Andersen, T. Engdal, mfl.). 1 M sy. Stumberg, Halden 30.05.-31.05. (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm). 1 M sy. Klepper, Idd, Halden 30.05.-31.05. (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm). 1 M sy. Iddesletta, Halden 31.05. (Stein Bukholm). 1 M sy. Asak skole, Halden 31.05. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Nybo, Halden 31.05. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Viersholm, Kurefjorden, Rygge/Råde 31.05.-06.06. (E. Sørnes, T. Vang, K. E. Vedahl, M. Günther, mfl.). 1-2 M sy. Heiabekken øst, Heia, Råde 31.05.-14.06. (P. Buertange, Y. Nilsen, E. Sørnes, V. Bunes, mfl.). 1-2 M sy. Aker, sør for Berg, Råde 31.05.-04.06. (Tore Vang, Arild Hansen). 1 M sy. Krokstadfjorden, Råde 31.05.-07.07. (Tore Vang, Ketil Knudsen). 1-2 M sy. Reklingsholm, Skinnerflo, Råde 31.05.-05.06. (H.-P. Gulliksen, M. Günther, K. E. Vedahl). 1 M sy. Brandstorp, Sarpsborg 01.06. (Tommy Andre Andersen, Jan-Rune Asbjørnsen). 1 M sy. Glommastien, Lisleby, Fredrikstad 01.06. (Tommy Andre Andersen). 1 M sy. Bjaberg, Spydeberg 01.06.-06.06. (Morten Hage). 1-3 M sy. Moumgropa-Nes, Fredrikstad 01.06.-12.06. (T. A. Andersen, J.-R. Asbjørnsen, K. E. Vedahl). 1 M sy. Hunnebekken, Hunn, Borge, Fredrikstad 01.06.-05.06. (Tommy Andre Andersen, Jan-Rune Asbjørnsen, Morten Viker, Torfinn Engdal, mfl.). 1-2 M sy. Søndre grav, Fredrikstad 01.06.-20.06. (Tommy Andre Andersen, Jan-Rune Asbjørnsen, Per-Arne Johansen, Arve Dyresen, mfl.). 1 M sy. Langøya Indre, Kråkerøy, Fredrikstad 01.06.-06.06. (Morten Viker). 1-3 M sy. Høyum, Fredrikstad 02.06.-11.06. (M. og A. Günther, Ø. Lågbu, K. Hermansen). 3 M sy. Mørkved, Askim 02.06. (Per Buertange, Yngve Nilsen). 1 M sy. Kjølberg Bru, Fredrikstad 02.06. (Morten Günther). 1 M sy. Holmen, Berg, Halden 03.06. (Morten Olsen). 1 M sy. Åsmundsenga, Halden 03.06. (Morten Olsen). 2 M sy. Tolvehaugen-Østgård, Halden 03.06. (Morten Olsen). 2 M sy. Rokkevannet, Halden 03.06.-23.06. (Morten Olsen). 2 M sy. Jerndalen N, Råde 04.06. (Tore Vang). 1 M sy. Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 04.06. (Tore Vang). 1 M sy. Grimsrød, Halden 04.06. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Årefjorden, Rygge 04.06. (Arild Hansen). 1 M sy. Gunnarsbybekken, Rygge 04.06. (Arild Hansen). 2 M sy. Burum, Råde 04.06.-05.06. (Arild Hansen, Tore Vang, Knut Erik Vedahl, Morten Günther, mfl.). 1-3 M sy. Tomb, Råde 04.06.-14.06. (Tore Vang, Knut Erik Vedahl, Vegard Bunes, Oddvar Heggøy, mfl.). 2 M sy. Ørasletta, Fredrikstad 04.06.-15.06. (Morten Viker, Torfinn Engdal, Rune Torgersen). 1-2 M sy. Kil østre, Skinnerflo, Råde 04.06.-25.06. (Tore Vang, Morten og Andreas Günther). 1 M sy. Bossum, Fredrikstad 05.06. (Knut Erik Vedahl). 1 M sy. Rygge Kirke, Rygge 05.06. (Knut Erik Vedahl).

79 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

2 M sy. Solberg, Fredrikstad 05.06. (Knut Erik Vedahl). 2 M sy. Huser, Søndre Asmaløy, Hvaler 05.06. (Knut Erik Vedahl). 1 M sy. Rød, Asmaløy, Asmaløy, Hvaler 05.06. (Knut Erik Vedahl). 2 M sy. Sjøby, Røsneskilen, Halden, Sarpsborg 05.06. (Arnfred Antonsen). 1-3 M sy. Kjennetjernet, Onsøy, Fredrikstad 05.06.-19.06. (Knut Erik Vedahl, Tommy Andre Andersen, Øivind Lågbu, Kai Hermansen, mfl.). 1-8 M sy. Nordre Borge, Gretnes, Fredrikstad 05.06.-07.06. (M. Viker, R. Torgersen, T. Engdal, T. Vang, mfl.). 3-5 M sy. Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg 05.06.-16.06. (M. Viker, T. Engdal, R. Torgersen). 1-3 M sy. Ullerøysletta, Sarpsborg 05.06.-16.06. (M. Viker, T. Engdal, R. Torgersen, M. Günther, mfl.). 1 M sy. Klavestad, Sarpsborg 05.06. (Morten Viker, Rune Torgersen, Torfinn Engdal). 2-3 M sy. Haugekrysset, Sarpsborg 05.06.-06.06. (Morten Viker, Rune Torgersen, Torfinn Engdal, mfl.). 1-2 M sy. Skjebergbekken ved Foss, Foss, Sarpsborg 05.06.-06.06. (M. Viker, R. Torgersen, T. Engdal, mfl.). 1-2 M sy. Skjebergbekken, Havn, Sarpsborg 05.06.-07.06. (Morten Viker, Rune Torgersen, Torfinn Engdal). 1 M sy. Hunnebotn, Fredrikstad 05.06. (Morten Viker, Rune Torgersen, Torfinn Engdal). 1 M sy. Skinne, Sarpsborg 05.06. (Morten Viker, Rune Torgersen, Torfinn Engdal). 1 M sy. Gatedalen, Sarpsborg 05.06. (Morten Viker, Rune Torgersen, Torfinn Engdal). 1 M sy. Nes, Nordre Visterflo, Fredrikstad 06.06. (Tore Vang). 1 M sy. Ringstadhavna, Visterflo, Fredrikstad 06.06. (Tore Vang). 2 M sy. Holm, Kirkøy, Hvaler 06.06. (Knut Erik Vedahl). 1 M sy. Svanekil, Kirkøy, Hvaler 06.06. (Knut Erik Vedahl). 1 M sy. Ørdal, Kirkøy, Hvaler 06.06. (Knut Erik Vedahl). 1 M sy. Nordgard, Spjærøy, Hvaler 06.06. (Knut Erik Vedahl). 1 M sy. Ingedalsbekken, Voll, Sarpsborg 06.06. (Morten Olsen). 1 M sy. Nygård, Berg, Halden 06.06. (Morten Olsen). 3 M sy. Røsnes, Halden 06.06. (Arnfred Antonsen). 2 M sy. Kil, Berg, Halden 06.06. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Vikshaugen, Berg, Halden 06.06. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Skjersåker, Spydeberg 06.06. (Morten Hage). 1 M sy. Ytre Langøya, Kråkerøy, Fredrikstad 06.06.-27.06. (Morten Viker). 1 M sy. Spjærøykilen, Spjærøy, Hvaler 06.06.-21.06. (Knut Erik Vedahl, Morten Viker). 1-2 M sy. Botnekilen, Kirkøy, Hvaler 06.06.-28.06. (Knut Erik Vedahl, Morten Viker). 1 M sy. Arekilen, Hvaler 06.06.-09.06. (Knut Erik Vedahl, Kjetil Johannessen). 1-2 M sy. Bølingshavn, Hvaler 06.06.-08.06. (Knut Erik Vedahl, Kjetil Johannessen). 1 M sy. Vik, Halden 06.06.-07.06. (Morten Olsen, Morten Viker, Rune Torgersen). 1 M sy. Svae, Skiptvet 06.06.-07.06. (Morten Hage). 1 M sy. Femdal, Kråkerøy, Fredrikstad 06.06. (Morten Viker). 1 M sy. Fuglevikbukta, Kråkerøy, Fredrikstad 06.06. (Morten Viker). 1 M sy. Borge kirke, Fredrikstad 06.06. (Morten og Andreas Günther). 4 M sy. Libru, Skiptvet 07.06. (Morten Hage). 1 M sy. Sæbyvannet, Våler 07.06. (Morten Hage). 1 M sy. Navestad, Våler 07.06. (Morten Hage). 1 M sy. Grepperød, Våler 07.06. (Morten Hage). 1 M sy. Folkestad, Våler 07.06. (Morten Hage). 1 M sy. Holm, Våler 07.06.-26.06. (Morten Hage, Morten Viker, Magne Pettersen). 1 M sy. Isesjøen, Sarpsborg 07.06. (Morten Viker, Rune Torgersen). 2 M sy. Buertjern, Sarpsborg 07.06. (Morten Viker, Rune Torgersen).

80 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

2 M sy. Tveter, Sarpsborg 07.06. (Morten Viker, Rune Torgersen). 3 M sy. Skjebergsletta, Sarpsborg 07.06. (Morten Viker, Rune Torgersen). 1 M sy. Nedgården, Søndre Sandøy, Hvaler 07.06. (Morten Günther). 1 M sy. Hæravassdraget, Trøgstad 08.06. (Knut Erik Vedahl). 3 M sy. Sjøby, Berg, Halden 08.06. (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Vesten, Fredrikstad 26.06. (Morten Viker). 1 M sy. Jeløy Radio, Jeløy, Moss 30.06. (Knut Erik Vedahl). 1 M sy. Degernes, Rakkestad 01.07. (Morten Olsen, Thore Olsen). 1 ind. Rokkevannet, Halden 13.08.-15.08. (Morten Olsen).

Totalt 178 individer. Askim 3, Fredrikstad 52, Halden 29, Hvaler 14, Moss 1, Rakkestad 3, Rygge 8, Råde 24, Sarpsborg 30, Skiptvet 5, Spydeberg 2, Trøgstad 1 og Våler 5.

Gransanger Phylloscopus collybita Funn i perioden nov – feb. 2008 1 ind. Øra, Fredrikstad 02.11. (Per-Arne Johansen).

Skjeggmeis Panurus biarmicus Alle funn 2008 1-30 ind. Øra, Fredrikstad 13.01.-24.06. (Morten Viker, mfl.). 5 ind. Arekilen, Hvaler 07.05. (Morten Viker). 1-127 ind. Øra, Fredrikstad 04.07.-31.12. (Rune Aae, mfl.). 5 ind. Vikerkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 26.09. (Knut Erik Vedahl). 7 ind. Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg 27.09. (Morten Olsen). 2 ind. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 19.10. (Per Kristian Slagsvold). 1 ind. Gjølsjøen, Marker 30.10. (Morten Olsen). 5 ind. Refne, Halden 01.11. (Tommy Andre Andersen, Morten Olsen). 9 ind. Søndre Asmaløy, Hvaler 01.11. (Morten Viker). 2 ind. Arekilen, Hvaler 23.11. (Knut Erik Vedahl). 2 ind. Holtekilen, Kirkøy, Hvaler 25.12. (Knut Erik Vedahl).

Stjertmeis Aegithalos caudatus Hekkefunn 2008 Hekking Odde bro, Remmen, Halden 04.07. (Morten Olsen).

Pirol Oriolus oriolus Funn godkjent av LRSK 2008 1 2K M sy. Røstad, Råde 24.05.-25.05. (Øivind Lågbu).

Tornskate Lanius collurio Hekkefunn 2008 1 hekking Krokstadfjorden, Råde 09.06.-06.07. (Ketil Knudsen). 1 hekking Torpedal, Halden 20.06. (Morten Olsen). 1 hekking Ørdal, Kirkøy, Hvaler 22.06. (Knut Erik Vedahl).

81 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Fig. 9. Skjeggmeis, Øra, Fredrikstad 07.10.2008 Foto: Bjørn Aksel Bjerke.

1 hekking Kurefjorden, Rygge/Råde 02.07.-18.07. (Christer Jakobsen, Tore Vang). 1 hekking Borredalen, Fredrikstad 09.07. (Knut Erik Vedahl).

Varsler Lanius excubitor Alle funn 2008 1 ind. Berby, Halden 13.01. (Stein Bukholm). 1 ind. Korum-Krosby, Os, Rakkestad 17.01. (Per-Otto Suther). 1 ind. Schieselva, Torp-Haaby, Rakkestad 17.01. (Per-Otto Suther). 1 ind. Ånerød, Idd, Halden 20.01. (Arnfred Antonsen). 1 ind. Tombsletta nord, Råde 22.01. (Tore Vang). 1 ind. Augeberghølen-Skinnerflo, Råde 25.01.-27.03. (Morten og Andreas Günther, Klaus Maløya Torland, Jarl Marius Abrahamsen, mfl.). 1 ind. Årvoll, Rygge 25.01. (Morten Günther).

82 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

1 ind. Svartskjæra, Sarpsborg 26.01. (Morten Olsen). 1 ind. Kjølberg bru-Torp, Fredrikstad 30.01.-05.04. (Morten og Andreas Günther). 1 ind. Skåra, Fredrikstad 30.01. (Morten Günther). 1 ind. Rokkevannet, Halden 27.02. (Morten Olsen). 1 ind. Endetjern, Halden 14.03. (Stein Bukholm). 1 ind. Signebøenfjellet, Idd, Halden 15.03. (Stein Bukholm). 2 ind. Hæra naturreservat, Trøgstad 15.03.-16.03. (Tommy Andre Andersen, Øivind Lågbu, Atle Haga). 1 ind. Øymark kirke, Marker 16.03. (Morten Olsen). 1 ind. Gjølsjøen, Marker 16.03. (Morten Olsen). 2 ind. Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 12.04. (Stein Bukholm). 1 ind. Øra, Fredrikstad 12.09. (Morten Viker). 1 ind. Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 20.09.-01.11. (Morten Viker, Tommy Andre Andersen, Knut Erik Vedahl, Tore Vang). 1 ind. Elingårdsskogen, Fredrikstad 21.09. (Arve Dyresen). 1 ind. Rokkesletta-Rokkevannet, Halden 25.09.-29.10. (Morten Olsen, Sjur Mørk). 1 ind. Vikerkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 25.09.-26.11. (Knut Erik Vedahl, Morten Viker). 1 ind. Nordby, Berg-Holmen, Halden 26.09.-8.10. (Morten Olsen). 1 ind. Gården, Blixøya, Vansjø, Våler 27.09. (Jo Ranke). 1 ind. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 19.10. (Arve Dyresen, Per Kristian Slagsvold). 1 ind. Augeberghølen-Skinnerflo, Råde 21.10.-31.12. (Morten Günther, Tore Vang, Tommy Andre Andersen, Per-Arne Johansen, mfl.). 1 ind. Skårakilen, Fredrikstad 02.11. (Arve Dyresen). 1 ind. ptSV Kornsjø, Halden 02.11. (Stein Bukholm). 1 ind. Bjørndalen, Søndre Boksjø, Halden 02.11. (S. Bukholm, T. A. Andersen, M. Pettersen). 1 ind. Iddesletta, Halden 06.11. (Stein Bukholm). 1 ind. Kleven, Rokke, Halden 13.11. (Arnfred Antonsen). 1 ind. Bønsmosen, Prestebakkefjella, Halden 14.11. (Stein Bukholm). 1 ind. Kamhaugtjernet, Halden 15.11. (Morten Olsen). 1 ind. Bergsjøen, Halden 15.11. (Morten Olsen). 1 ind. Ørmen, Fredrikstad 21.11.-07.12. (Per-Arne Johansen, Morten Günther, Tore Vang, Arve Dyresen). 1 ind. Berby, Halden 22.11. (Stein Bukholm). 1 ind. Ullerøysletta, Sarpsborg 23.11.-25.12. (Stein Bukholm, Tommy Andre Andersen). 1 ind. Fjæro, Fredrikstad 25.11. (Tore Vang). 1 ind. Arneberghølen-Tombsletta nord, Råde 25.11.-30.12. (Tore Vang, Rune Aae, Inger Marie Eriksen). 1 ind. Kjølberg, Fredrikstad 05.12.-24.12. (Lars Erik Johannessen, Morten og Andreas Günther). 1 ind. Carlberg, Rygge 12.12.-30.12. (Arild Hansen). 1 ind. Rokkevannet, Halden 13.12. (Morten Olsen). 1 ind. Lundestad, Halden 13.12. (Morten Olsen). 1 ind. Endetjern, Halden 14.12. (Stein Bukholm). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 21.12.-24.12. (Knut Erik Vedahl, Eivind Sørnes). 1 ind. Svigna, Høyda, Svinndal, Våler 22.12. (Tore Vang).

83 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Nøttekråke Nucifraga caryocatactes Alle funn 2008 1 ind. Ramberg, Jeløy, Moss 16.05. (Stig Olavsen). 1-2 ind. Os-Solheim, Halden 06.08.-30.08. (Morten Olsen, Stein Bukholm). 2 ind. Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg 31.08. (Morten Olsen). 1 ind. Hafslund Hovedgård, Hafslund, Sarpsborg 31.08. (Eivind Sørnes). 1 ind. Spetalen, Råde 01.09. (Tore Vang). 1 ind. Bellevue, Jeløy, Moss 02.09. (Nicholas Clarke). 1 ind. Karlshus, Råde 02.09.-11.09. (Tore Vang). 1 ind. Hestevoll Renseanlegg, Råde 02.09. (Tore Vang). 1 ind. Tolvehaugen-Østgård, Halden 04.09. (Morten Olsen). 1 ind. ptØ Sjøbadet, Jeløy, Moss 08.09. (Arild Hansen). 1-2 ind. Solbakken, Moss 11.09.-26.10. (Nicholas Clarke). 2 ind. Ravnåsen, Rygge 12.09. (Arild Hansen). 2 ind. Stalsberget, Jeløy, Moss 13.09. (Bjørn R. Eriksen). 1 ind. Torderødhagen, Jeløy, Moss 13.09.-14.10. (Arild Hansen, Nicholas Clarke). 2-5 ind. Unum, Sæbyvannet, Våler 13.09.-21.09. (Morten Nilsen). 1 ind. Kubberøddammen, Jeløy, Moss 14.09. (Bjørn R. Eriksen). 1 ind. Lundestad, Halden 15.09. (Morten Olsen). 1 ind. Grimstadkilen, Vansjø, Råde 18.09. (Anders Hangård). 1 ind. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 20.09. (Rune Wiggen). 1 ind. Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 21.09. (Tommy Andre Andersen). 2 ind. Høgåsbratta, Trøsken, Sarpsborg 21.09. (Tore Vang). 2 ind. Slangsvoll, Råde 21.09. (Tore Vang). 2 ind. Kråkvika, Vesterøy, Hvaler 23.09. (Rune Aae). 1 ind. Fiulstad, Rygge 23.09. (Morten Günther). 1 ind. Blytjerna, Rakkestad 30.09. (Per-Otto Suther). 1 ind. Gudim, Rakkestad sentrum, Rakkestad 09.10. (Per-Otto Suther). 1 ind. Åsebråten, Fredrikstad 18.10. (Per Kristian Slagsvold, Tommy Andre Andersen). 1 ind. Carlberg, Rygge 01.11. (Morten Olsrud). 1 ind. Refsnesskogen, Jeløy, Moss 20.11.-24.12. (Øyvind Asplin Bjar, Gunnar Bjar).

Kornkråke Corvus frugilegus Alle funn 2008 1 ind. Rokkevannet, Halden 27.02. (Morten Olsen). 1 ind. Tistedal-Asak skole, Halden 19.03.-20.03. (Sjur Mørk, Arnfred Antonsen). 1 ind. Nybo, Halden 29.04. (Arnfred Antonsen). 2 ad. Øra, Fredrikstad 12.05. (Morten Viker). 4 ind. Løken, Rygge 10.08. (Tommy Andre Andersen). 2 ind. Trosvik, Fredrikstad 08.09. (Per-Arne Johansen). 8-20 ind. Søndre Jeløy, Moss 14.09.-23.09. (Bjørn R. Eriksen, Rune Wiggen, Stig Olavsen). 1 ind. Øra, Fredrikstad 17.09. (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen, Stein Engebretsen). 1 ind. Sarpebakken, Heia, Råde 20.09. (Tore Vang). 1 ind. Sundby, Fredrikstad Ø, Fredrikstad 25.10. (Per-Arne Johansen). 1 ind. Alby, Jeløy, Moss 30.12. (Bjørn R. Eriksen).

84 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

Svartkråke Corvus corone Funn godkjent av LRSK 2006 1 ind.* Tombsletta sør, Råde 31.05.-22.12. (Rune Aae). 2008 1 ad.* Ørebekk, Fredrikstad 05.01.-31.12. (Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen, mfl.). 1 ind.* Tomb, Råde 10.05.-30.12. (Rune Aae, mfl.). 2 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 01.06. (Tore Vang).

Individet fra Ørebekk er det samme som har blitt observert hvert år siden første gang i 2004. Individet på Tomb har vært stasjonær på lokaliteten for tredje året på rad denne sesongen. Funnet fra Kurefjorden er det niende i fylket.

Bokfink Fringilla coelebs Funn i perioden des – feb. 2008 2-3 ind. Prestegårdsskogen, Kirkøy, Hvaler 17.12.-28.12. (Kai Hermansen). 1 ind. Gropa, Fredrikstad 27.12. (Knut Erik Vedahl). 1 M Trara, Fredrikstad 31.12. (Eivind Sørnes).

Bjørkefink Fringilla montifringilla Funn i perioden des – feb. 2008 1 ind. Skredderåsen, Moss 06.01. (Jens Tøndel Fossum). 2 ind. Blåmeisveien, Øreåsen, Rygge 11.01. (Tor Arne Osbak). 1 ind. Svartskjæra, Sarpsborg 18.01. (Morten Olsen). 15 ind. Fredriksten Festning, Halden 08.12. (Stein Bukholm). 1-2 ind. Prestegårdsskogen, Kirkøy, Hvaler 17.12.-28.12. (Kai Hermansen). 10-14 ind. Langøya Indre, Kråkerøy, Fredrikstad 26.12.-31.12. (Morten Viker). 3 ind. Gropa, Fredrikstad 27.12. (Knut Erik Vedahl). 1 ind. Nybo, Halden 31.12. (Arnfred Antonsen).

Bergirisk Carduelis flavirostris Funn i perioden des – feb. 2008 1 ind. Øra, Fredrikstad 02.12. (Stein Bukholm).

Polarsisik Carduelis hornemanni Funn godkjent av LRSK 2006 1 ad.* rm. Torderød, Jeløy, Moss 23.12. (Peter Sjolte Ranke, Jo Ranke). 2007 2 ind.* rm. Tomb, Råde 29.01. (Rune Aae). 2008 1 2K+ F* Øra, Fredrikstad 07.12.-12.12. (Tommy Andre Andersen, Morten Viker).

Det foreligger nå mange funn av polarsisik i Østfold, der alle tilhører underarten C. h. exilipes.

85 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Fig. 10. To polarsisik ble observert og senere samme dag fanget inn for ringmerking, Tomb i Råde 29.01.2007. Foto: Rune Aae.

Båndkorsnebb Loxia leucoptera Funn godkjent av LRSK 2008 2 1K Rørfjell, Råde 31.08. (Tore Vang). Funn nr. 16 i fylket.

Rosenfink Carpodacus erythrinus Alle funn 2008 3 ind. Jeløy Radio, Jeløy, Moss 14.05.-30.06. (Morten Nilsen, Stig Olavsen, Morten Olsen, Knut Erik Vedahl). 1-2 M sy. Røstad-Kurefjorden, Råde 23.05.-25.05. (T. Vang, T. A. Andersen, A. Dyresen, T. Aspelund). 2 M sy. Mønstervika, Søndre Øyeren, Trøgstad 25.05. (Stein Bukholm). 1 2K+ M sy. Tisler, Hvaler 29.05. (Magne Pettersen).

Konglebit Pinicola enucleator Alle funn 2008 14 ind. Prestebakkefjella, Halden 25.12. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen).

Kjernebiter Coccothraustes coccothraustes Alle funn 2008 1 ind. Heigård i Rolvsøy, Fredrikstad 06.01. (Morten og Andreas Günther). 1 ind. Rådyrveien, Fredrikstad 02.02. (Morten og Andreas Günther). 1 ind. Tista, Halden 23.02. (Tore Vang). 1 ind. Rådyrveien, Fredrikstad 24.03. (Morten og Andreas Günther).

86 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008

1 M Remmendalen, Halden 07.05.-15.05. (Stein Bukholm, Morten Olsen). 1-2 ind. Vadet, Tistedal, Halden 20.05.-24.05. (Stein Bukholm). 1 2K+ Glombo, Fredrikstad 24.05. (Per-Arne Johansen). 1 ind. Os, Halden 26.05. (Morten Olsen). 1 ind. Brårød, Ingedal, Sarpsborg 17.09. (Morten Olsen). 2 ind. Bøkeveien, Jeløy, Moss 17.09. (Rune Wiggen). 2 ind. Grimstadkilen, Vansjø, Råde 18.09. (Anders Hangård). 3-6 ind. Jeløy Radio, Jeløy, Moss 20.09.-15.10. (Bjørn R. Eriksen). 20 ind. ptSØ Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 21.09. (Tommy Andre Andersen). 5 ind. ptSØ Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 22.09. (Tommy Andre Andersen, Jan-Rune Asbjørnsen). 1 ind. Solli Brug, Sarpsborg 29.09. (Morten Günther). 2 ind. Fredriksten Festning, Halden 17.10. (Stein Bukholm). 2-58 ind. Gropa, Fredrikstad 26.10.-27.12. (T. A. Andersen, P.-A. Johansen, I. M. Eriksen, K. E. Vedahl, mfl.). 1 ind. Lisleby, Fredrikstad 31.10. (Eivind Sørnes). 1 ind. Rambergåsen, Jeløy, Moss 31.10. (Stig Olavsen). 1 ind. Rådyrveien, Fredrikstad 09.11. (Andreas Günther). 1 ind. Refne, Halden 11.11. (Stein Bukholm). 1-2 ind. Risum, Halden 11.11.-12.11. (Stein Bukholm). 1 ind. Knapstad Nedre, Knapstad, Hobøl 16.11. (Morten Hage). 1 ind. Høyenholm, Jeløy kirkegård, Jeløy, Moss 16.11. (Bjørn R. Eriksen, Viggo Ree). 2 ind. Heigård, Rolvsøy, Fredrikstad 22.11. (Knut Erik Vedahl). 1 ind. Refne, Halden 03.12. (Stein Bukholm). 1 ind. Hurrød, Onsøy, Fredrikstad 06.12. (Per-Arne Johansen). 1 ind. ptØ Vikerkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 30.12. (Morten og Andreas Günther).

58 ind. i én og samme flokk er svært uvanlig i fylket.

Lappspurv Calcarius lapponicus Alle funn 2008 5 ind. Roer, Rygge 26.04. (Tommy Andre Andersen). 10 ind. ptSØ Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 14.09. (Jan-Rune Asbjørnsen). 1 ind. Carlberg, Rygge 24.09. (Arild Hansen). 5 ind. Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 09.11. (Tommy Andre Andersen).

Sivspurv Emberiza schoeniclus Funn i perioden des – feb. 2008 2 F-farget Øra, Fredrikstad 31.12. (Morten Viker, Per-Arne Johansen).

Rettelser Hærfugl 1 ind. 1K+ Gimlefeltet, Rakkestad Hvaler 17.04.1982 (Viker 1983), ble aldri 02.10.1990 (Viker 1992), senere korrigert forelagt NSKF før publisering og har i ettertid (Viker 1994), skal være Gudim, Rakkestad blitt underkjent av NSKF. Markpiplerke 1 ind. 02.10.1990. Topplerke 1 ind. ptSV Asmaløy, Øra, Fredrikstad 04.05.1984 (Viker & Ludvigsen

87 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

1986), ble aldri forelagt NSKF før publisering og Johansen, P-A. 2003. Ornitologiske observasjoner har i ettertid blitt underkjent av NSKF. Elvesanger i Østfold t.o.m. 31.12.2002, -nytt fra den lokale funn nr. 2. og 3 (Frølandshagen 1996), skal være rapport og sjeldenhetskomiteen (LRSK). funn nr. 2, 3 og 4 ettersom NSKF har vurdert Natur i Østfold 22: 71-92. dette som 3 og ikke 2 funn. Rødtoppfuglekonge Johansen, P-A. 2004. Ornitologiske observasjoner 1 ind. Akerøya, Hvaler 07.05.1972 (Frostad 1998, i Østfold t.o.m. 31.12.2003, -nytt fra den lokale Hardeng 2001), er ikke forelagt NSKF og må rapport og sjeldenhetskomiteen (LRSK). derfor strykes. Det foreligger dermed kun 4 funn Natur i Østfold 23: 47-70. av rødtoppfuglekonge i Østfold. Johansen, P-A. 2007. Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 31.12.2005, -nytt fra den lokale Utvidelser av tidsrom rapport og sjeldenhetskomiteen (LRSK). Jaktfalk 1 1K Øra, Fredrikstad 06.12.-15.12. Natur i Østfold 26: 69-91. 2005. (Johansen 2007), tidsrom utvides til 06.12.- Olsen, T. A., Bunes, V., Egeland, Ø., Gullberg, A., 26.12.2005. Rovterne 2 ad. Øra, Fredrikstad Mjølsnes, K. R., & Tveit, B. O. 2009. Sjeldne 09.05.2002. (Johansen 2003), tidsrom utvides fugler i Norge i 2008. Ornis Norvegica 33: 4-48. til 08.05.-09.05.2002. Rovterne 1 ad. Øra, Solbakken, K. & Myklebust, M. 2009. Artskart: Fredrikstad 24.07.2003. (Johansen 2004), tidsrom Dine observasjoner blir til fuglevern! Vår utvides til 24.07.-27.07.2003. Dvergterne 1 Fuglefauna 32: 54-57. ind. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde Viker, M. 1983. LRSK-saker behandlet fra 18-82 27.05.1999 (Johansen 2000), utvides til 17.05.- til 13-83 - og andre interessante observasjoner 27.05.1999. Svartryggerle 1 M Glemmen innsendt i samme tidsrom. Natur i Østfold 2: videregående skole, Fredrikstad 23.04.1982 (Viker 78-83. 1984), tidsrom utvides til 23.04.-24.04.1982. Viker, M. 1984. LRSK-saker behandlet fra Polarsisik 1 ind. Øra, Fredrikstad 25.03.1995 01.3-83 til 01.12-83 - og andre interessante (Frølandshagen 1997), tidsrom utvides til 13.03.- observasjoner innsendt i samme tidsrom. Natur 01.04.1995. i Østfold 3: 35-44. Viker, M. 1992. Ornitologiske observasjoner i Østfold - Nytt fra den lokale rapport Referanser og sjeldenhetskommiteen (LRSK). Frostad, B. 1998. Virksomheten ved Akerøya Natur i Østfold 11: 15-27. Ornitologiske Stasjon 1992-1997. Østfold Natur Viker, M.G. 1994. Ornitologiske observasjoner 37-1998. i Østfold. Nytt fra Den lokale rapport Frølandshagen, R. 1996. Ornitologiske og sjeldenhetskomiteen (LRSK). observasjoner i Østfold - nytt fra den lokale Natur i Østfold 13: 8-31. rapport- og sjeldenhetskomiteen (LRSK). Viker, M. & Ludvigsen, S. 1986. Ornitologiske Natur i Østfold 15: 5-21. observasjoner i Østfold. Nytt fra den lokale Frølandshagen, R. 1997. Ornitologiske rapport- og sjeldenhetskomiteen (LRSK). observasjoner i Østfold - nytt fra den lokale Natur i Østfold 5: 56-70. rapport- og sjeldenhetskomiteen (LRSK). Øien, I. J., Steen, O. F., Jacobsen, K-O. & Oddane, Natur i Østfold 16: 48-57. B. 2009. Hubroen i Norge: Resultater fra Hardeng, G. 2001. Meget sjeldne fugler i Østfold nasjonal kartlegging i 2008. Vår Fuglefauna pr. 2000. Arter registrert 1-5 ganger. Østfold 32: 150-156. Natur 39-2001. Johansen, P-A. 2000. Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 31.12.1999, -nytt fra den lokale rapport og sjeldenhetskomiteen (LRSK). Natur i Østfold 19: 137-153.

88 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Årsmelding for NOF Østfold 2009 Årsmelding for NOF avdeling Østfold 2009

Styrets sammensetning har vært som følger: Foreningens representant til NOFs landsstyre har vært Stein Bukholm. Han deltok også på vegne av ØOF på NOfs årsmøte i 2009. Leder: Øivind Lågbu Kasserer: Tor Sørlie Styremøter: Sekretær: Stein Bukholm Styremedlem: Arild Hansen Styret har hatt 5 styremøter og behandlet ca. 30 saker. Styret har bl. a. gitt uttalelse til forslag om Styremedlem: Åge Sten Fredriksen (for FFF) opprettelse av naturreservater i Halden kommune. Styremedlem: Ingen fast person (for MOOF) Varamedlem: Birger Alfred Andersen ØOF, ved Åge Sten Fredriksen, lagde Varamedlem: Håkon Vindenes billedutstilling til åpningen av Ytre Hvaler nasjonalpark 9.9.2009. han holdt også foredrag Revisor: Kai Hermansen om fuglelivet i ytre Hvaler. Flere medlemmer av foreningen var engasjert ved åpningen av nasjonalparken. Valgkomite: Kai Hermansen og Arve Dyresen

Prosjekter som har vært gjennomført i 2009: Representant til sentralstyret i NOF: Vinterovervåkning av sjøfugl har blitt ledet av Rune Aae Jo Ranke Vararepresentant til sentralstyret i NOF: Koordinator for hekkefugltakseringen har vært Stein Bukholm Nicholas Clarke

Representant til Naturfondet i Østfold: Det store prosjektet i 2009 har vært arbeidet med Morten Viker boka “Fugler i Østfold”. Redaksjonskomiteen har hatt flere møter, inkludert seminar 7.-8. mai 2009. Morten Viker skal skrive hoveddelen av teksten. Redaktører: De øvrige medlemmene av redaksjonskomiteen Natur i Østfold: Morten Günther er Geir Hardeng, Åge Sten Fredriksen, Per- Rapportserien Østfoldnaturen: Geir Hardeng Arne Johansen (billedredaktør), Tor Sørlie, Atle Haga (for bidragsyter Østfold fylkeskommune) Representant fra: og Øivind Lågbu. Viker og Hardeng har gått gjennom, og systematisert, skriftlige kilder om AOS: Arild Hansen fuglelivet i Østfold, helt fra 1700-tallet og fram ØRG: Jan Ingar Iversen Båtvik til idag. LRSK: Per-Arne Johansen Medlemmer i LRSK: Per-Arne Johansen, Bokprosjektet ble tildelt 25.000 kroner i 2008 fra Tommy Andre Andersen, Rune Botnermyr, Stein Østfold fylkeskommune til forprosjektet. I 2009 Engebretsen. fikk vi 150 000 kroner fra Østfold fylkeskommune og 25 000 kroner fra Fylkesmannen i Østfold til

89 Øivind Lågbu NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 arbeidet med boka. Etter planen skal boka være Foreningen har arrangert ekskursjon til ferdig i 2011, samme år som ØOF fyller 40 år. Kurefjorden i samarbeid med Rygge Historielag, og to dagsturer på Hvaler, en på Akerøya i april og en til Asmaløy i september, i samarbeid med 25. september hadde ØOF fest i Gamlebyen i Fredrikstad Turlag. Begge har hatt stor deltagelse. anledning 30-års jubileet for Øra naturreservat med cirka 25 deltagere. I tillegg kommer en rekke arrangementer i regi av lokallagene. Følgende ekskursjoner og turer er gjennomført i regi av ØOF: Flere av turene er annonsert i lokalavisene.

Tur til Kallaksjøen/Hæravassdraget i april. 2 ØOF fikk kroner 20.000,- fra Fylkesmannens deltagere. miljøvernavdeling til ekskursjoner og turer innrettet mot allmennheten. Nattsangertur fra Tomb i juni ved Arve Dyresen. 42 deltagere. Ekskursjon til Kurefjorden i april (Moss lokallag). 9. mars 2010 Cirka 50 deltagere. Sjøfugltur fra Skjærhalden til ytre hvaler i For ØOF september. 26 deltagere. Øivind Lågbu, leder Julemøte på Dunkejongården i desember, Gamlebyen, Fredrikstad.

NOF avd. Østfold stilte både med fotoutstilling, ringmerking og teleskoper i anledning åpningen av Ytre Hvaler nasjonalpark. 09.09.2009. Foto: Rune Aae.

90 Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2009 JAN INGAR I. BÅTVIK

Båtvik, J. I. I. 2010: Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2009. Natur i Østfold 29(1-2): 91-104.

Østfold Ringmerkegruppe merket i 2009 totalt 25168 fugler fordelt på 22112 flyvedyktige, voksne individer og 3055 pulli, 2342 færre enn rekordnoteringen fra 2008. 128 arter fikk ring, 4 færre enn i fjor, og det ble 1 ny ringmerkeart, en isfugl. Etter 17 års aktivitet har ØRG nå ringmerket 274163 fugler av 196 ulike taxa. Gruppa teller ca 30 ringmerkere hvorav 21 har levert egne lister i 2009, med utgangspunkt i 23 aktive ringmerkere. Det ble Arnkjell Johansen og Jon Evenrud som til sammen merket flest fugler i år med Knut Tronsen på 2. plass og Jo og Peter Ranke som nr. 3. Av spesielt interessante arter, utover isfuglen, kan nevnes lerkefalk, dvergfalk, vannrikse, dverglo, vaktel, kvartbekkasin, storspove, tyrkerdue, gjøk, trelerke, nøttekråke, hauksanger, nattergal og hortulan. I tillegg har vi hatt særlig høye tall for trepiplerke, sisiker, vadere og rovfugl. Det ble merket flest kjøttmeis, med blåmeis, munk, grønnfink og rødstrupe på de neste plassene. Vi fikk mange spennende gjenfunn av Østfoldmerket fugl i år med rapporter fra Ghana, Togo, Sør-Afrika og rundt Middelhavet, mens flertallet fra utlandet kommer fra Tyskland, Nederland og Belgia ved siden av nabolandene. Av sjeldne gjenfunnsarter kan nevnes fuglekonge, gulerle, stillits og skogdue.

Jan Ingar I. Båtvik, Høyskolen i Østfold, Halden; pr. adr.: Mosseveien 45, 1640 Råde. E-post: [email protected]

Østfold Ringmerkegruppe (ØRG) bestod ved bor. Østfoldmerkere reiser også noe i fjellstrøk, utgangen av 2008 av ca. 30 autoriserte ringmerkere, til egne eller andres hytter, ofte langt utenfor enten med A- eller B-lisens. Flere av ringmerkerne fylkesgrensene. tilsluttet gruppa har ikke benyttet lisensen de siste år. Trusselen om at disse skulle settes på vent før Medlemmer i ØRG de eventuelt viser seg så interessert i å fortsette For året 2009 har ringmerkegruppa ikke fått ringmerkeaktiviteten at de trenger lisens, ble ikke nye medlemmer. Trusselen fra 2008 om å ikke effektuert i fjor, men er tenkt innført fra neste år. gi lisens til andre enn aktive ringmerkere, er ØRG har nå eksistert i 17 år, slik at totalsummen ikke blitt fulgt opp, slik at følgende personer baseres på ringmerkinger foretatt fra 1993-2009. er tilsluttet Østfold Ringmerkegruppe per De fleste ringmerkere i fylket er tilsluttet 31.12.2009, nevnt i alfabetisk rekkefølge: Rune Østfold Ringmerkegruppe (ØRG). Imidlertid Aae, Jan Rune Asbjørnsen, Vidar Bakken, Rune fungerer Akerøya Ornitologiske Stasjon (AOS) Botnermyr, Per Buertange, Jan Ingar I. Båtvik, som en egen enhet med eget ringmerkeoppgjør Håvard Ellingsgård, Stein Engebretsen, Jon og med ringmerkere som ikke alle er tilsluttet Evenrud, Lennart Fløseth, Åge Sten Fredriksen, ØRG. I tillegg til gjestemerkere som er innom Bjørn Frostad, Morten Hage, Ole Jørgen Hanssen, fylket, gjerne i hekkesesongen, ringmerkes det Christer Jakobsen, Arnkjell Johansen, Freddy derfor en del flere fugler i fylket enn hva denne Johansen, Harri Kämäräinen, Kjell Møklegård, oversikten viser. ØRG har også aktive merkere Morten Nilsen, Birger Olsen, Magne Pettersen, Jo som ringmerker mest i Vestby og Ås hvor de Ranke, Peter Sjolte Ranke, Hans Åge Skjenken,

91 Jan Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Fig. 1. Fangst av isfugl er en sjeldenhet hos oss. I 2009 fanget vi denne eksotiske arten for første gang, på Krom gård i Vestby. Oransjefargen ved basis av undernebbet, samt den grønn-blå fargen, tyder på at dette er en hunnfugl. Foto: 09.09.2009, Freddy Johansen.

Tor Strøm, Mikael Sundstrøm, Knut Tronsen og Styret Rune Wiggen. Som tidligere består styret av Jan Ingar I. Båtvik For sesongen 2009 var det 21 ringmerkere som leder, sekretær og ringdistributør, mens fra gruppa som sendte inn egne lister på merket Rune Aae er kasserer og holder styr på hvem fugl. Totalt var det 23 aktive merkere dette året, som betaler kontingent samt sender ut krav om foruten Akerøya OS, da både Arnkjell Johansen lisenskontingent. Lisensen sendes nå ut direkte og Jon Evenrud, samt Peter og Jo Ranke, sendte fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og sin innsats i hvert sitt fellesoppgjør. kan skrives ut av den enkelte ringmerker. Peter Det er fortsatt noen uoverensstemmelser mellom Sjolte Ranke ansvarer for de mange gjenfunn hvilke tall merkerne sender til meg sammenlignet ringmerkegruppa mottar, nå med egen nettside. med hva jeg i ettertid får av sentralen. Disse tallene Revisor er fortsatt Åge Sten Fredriksen. Endringer skal jo stemme overens, men enkelte avvik finnes på denne sammensetningen tas opp til vurdering fortsatt, dog er situasjonen blitt bedre. Det kan på vårt årlige årsmøte. derfor være at tallene som presenteres i et slikt Medlemmene får fortsatt det utstyr de trenger årsoppgjør på sikt kan vise seg å måtte justeres via Naturbokhandelen på Lista. Ringbeholdningen noe. og servicen fra Ringmerkesentralen i Stavanger

92 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2009 har vært tilfredsstillende. Spennende tall Av bemerkelsesverdige tall og uvanlige arter for Grei økonomi oss i år kan nevnes 1 krikkand (som i fjor, vår 3. Lisenskontingenten er kr. 100 per år, primært for å totalt), 4 laksand (9 totalt fra før), 38 spurvehauk dekke portoutgifter ved utsendelse av ringer samt (29 i fjor), 5 pulli lerkefalk (1 i fjor), 1 dvergfalk til å dekke bevertning til årsmøtet. Opprinnelig (som i fjor), 22 pulli firkeørn (5 i fjor, tidligere fikk man ikke lisens før kontingenten var betalt, totalt 115), 1 vaktel (ny art for oss i fjor hvor vi men nå som denne skrives ut på egen hånd, må merket 3), 1 vannrikse (3 i fjor, tidligere totalt beskjed til sentralen og DN hindre vedkommende 4), 1 pullus dverglo (ingen i fjor, tidligere totalt i å få lisens ved manglende betaling. Det ligger en 12), 9 enkeltbekkasin (3 i fjor), 4 kvartbekkasin byråkratisering i dette som kan være tidkrevende å (3 i fjor, tidligere totalt 4), 1 pullus storspove følge opp med tidsfrister etc. I tillegg har ØRG små (ingen i fjor, tidligere totalt 8), 8 skogsnipe (3 i utgifter til porto da folk ofte henter ringer selv eller fjor og var ny merkeart for oss da), 5 strandsnipe de sendes over naturfagbudsjettet til Høyskolen (ingen i fjor), 124 pulli makrellterne (67 i fjor), 1 i Østfold (hvor leder og kasserer er ansatt). På tyrkerdue (ingen i fjor, tidligere totalt 5), 3 gjøk årsmøtet ble det derfor bestemt at lisensavgiften (ingen i fjor, tidligere totalt 5), 7 spurvugle (3 faller bort for kommende år, i alle fall så lenge i fjor), 5 hornugle (1 i fjor, tidligere totalt 13), gruppa har en tilfredsstillende økonomi som i 22 vendehals (5 i fjor), 5 dvergspett (3 i fjor), 4 dag. Ved årets slutt viste regnskapet i 2009 en trelerke (vi hadde bare 1 fra tidligere tider, fra total beholdning på kr. 16331,46. 2000), 1272 trepiplerke (547 i fjor, tidligere totalt Sesongen 2009 2299), 3 nattergal (1 i fjor, tidligere totalt 18), 24 buskskvett (5 i fjor), 12 ringtrost (2 i fjor, tidligere I 2009 ringmerket vi 25 168 fugler, hvorav 3055 totalt 31), 2 hauksanger (1 i fjor, tidligere totalt pulli og 22 112 flyvedyktige av128 arter. Det ble 2342 færre ringmerkinger sammenlignet med 2), 66 gråfluesnapper (42 i fjor, tidligere totalt fjorårets toppnotering for ØRG på 27 509 fugler, 310), 2 nøttekråke (som i fjor, tidligere totalt 12), men likevel svært høye tall. 128 arter er også et 616 bjørkefink (185 i fjor), 88 stillits (60 i fjor, svært godt tall, men er 4 færre sammenlignet med tidligere totalt 237), 975 grønnsisik (552 i fjor), fjorårets rekordnotering. 918 gråsisik (96 i fjor), 107 brunsisik (36 i fjor), 3 polarsisik (ingen i fjor, tidligere totalt 47), 18 Vi fikk én ny merkeart i 2009, en isfugl fanget grankorsnebb (11 i fjor, tidligere totalt 26) og 1 i Vestby av Freddy Johansen. Han forteller at han hortulan (ingen i fjor, tidligere totalt 5). Arter vurderte et mulig nett over en bekk ikke langt unna som utmerker seg med særlig høye tall i 2009 er der han bor i Vestby. Plutselig får han se en blå trepiplerke og sisiker. strek fyke forbi. I motlyset var det ikke så lett å se hva dette var, men han innrømmer han tenkte Tallene viser at vi har merket 82 rovfugl i på isfugl, om dette hørtes lite sannsynlig ut. Etter 2009 mot 59 i fjor, 199 ugler mot 230 i fjor, 41 ca. en time var fangsten et faktum, isfuglen bare spetter, hvor vendehalsen er ekskludert selv om hang der, en utrolig spennende opplevelse! den systematisk tilhører spettene, mot 64 i fjor, På 17 år har vi til sammen ringmerket 274 163 mens for vadere merket vi 40 i år mot 27 i fjor. fugler av 196 ulike taxa. Fra de tre som merker i For måker, ender og svaner viser tallene i år at vi området Vestby - Ås i Akershus, kommer fortsatt merket 217 måker mot 213 i fjor, det ble 38 ender svært høye tall med til sammen drøyt 11700 i år mot 36 i fjor og 10 svaner ble en del lavere ringmerkete fugler, svært nær tallet fra i fjor. I enn fjorårets resultat da vi merket 17. år som i fjor er det slik at disse tre, meget aktive Skjeggmeisprosjektet til Rune Aae ga 29 ringmerkerne, står for nesten halvparten av alle ringmerket i 2009 mot 131 i fjor. Dette skyldes for fugler som merkes av ØRG. en stor del at det kan være vanskelig å komme til

93 Jan Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Fig. 2. Kvartbekkasinens spraglete drakt skinner Fig. 3. Det er sjelden vi får se vannriksa med de i både purpur og grønt. Vi merket fire individer i uproporsjonale, lange tærne på nært hold. Dette 2009 og fordoblet dermed artens totaltall siden er den femte vi har ringmerket siden 1993. Foto: oppstarten i 1993. Foto: Sandsgård, Ås 21.10.2009, Sandsgård, Ås 21.10.2009, Jan Ingar I. Båtvik. Jan Ingar I. Båtvik.

Fig. 4. Nattergal er en art som i utseende er svært anonym i forhold til den sangen den kan prestere. Dens rustrøde stjert er et godt kjennetegn. I 2009 fanget vi tre eksemplarer av arten, og siden 1993 har vi nå ringmerket 21 nattergaler. Foto: Akerøya 1980-tallet, Jan Ingar I. Båtvik.

94 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2009 på Øra med reservatbestemmelsene man trenger sammen gikk til topps over de som merket flest dispensasjon fra samtidig som det skal klaffe fugler i gruppa. De merket til sammen 9045 fugler med værforhold og anledning til å holde på med i år, temmelig det samme som i fjor hvor de vant fuglefangst i et for øvrig aktivt arbeidsliv. Så ble denne rankingen med 9179 fugler, en imponerende det klemt ring på 268 storskarv på Øra under innsats! Disse gutta merker naturlig nok mest i ledelse av Åge Sten Fredriksen dette året, svært Vestby og i Ås hvor de bor. Knut Tronsen ble likt fjorårets resultat med 261. nummer 2 i år med 5252 og økte dermed antallet Arter vi har merket vesentlig mindre av i 2009 med drøye 200 fugler fra i fjor da han ble nummer sammenlignet med i fjor kan nevnes 3 musvåk (6 i 3. Tronsen merker mest alene i Sarpsborgområdet, fjor), 1 tårnfalk (3 i fjor), 1 sivhøne (8 i fjor), 2 vipe men også noe ved Vansjø og ved Rokkevannet i (6 i fjor), 3 hettemåke (57 i fjor), 4 sandsvale (18 i Halden. fjor), 886 låvesvale (1225 i fjor), 712 sidensvans Jo og Peter Ranke har også levert samlet (som jo er et høyt tall, men vi hadde 1637 i fjor), oppgjør for 2009. De merket i år 3692 fugler, en 92 gjerdesmett (145 i fjor), 5 sivsanger (35 i del færre enn deres felles oppgjør i fjor med 6307, fjor), 14 toppmeis (51 i fjor), 82 svartmeis (187 men ble nummer 3 i år mot nummer 2 i 2008. i fjor), 2 varsler (6 i fjor), 5 ravn (14 i fjor), 176 Ranke merker mest på Jeløya og på Blixøya i stær (373 i fjor), 1524 grønnfink (2230 i fjor) og Våler. Freddy Johansen ble nummer 4 i år som i 275 sivspurv (472 i fjor). Sammenlignet med fjor med 2701 fugler, og han økte innsatsen med fjoråret ble det i år verken ringmerket havsule, knapt 200 fugler i år. Kjell Møklegård kom på 5. gjess, siland, ærfugl, kongeørn, rødnebbterne, plass, som i fjor, med 1540 fugler (1998 i 2008). jordugle, furukorsnebb, taksvale eller såerle. De Freddy Johansen merker mest i Vestby hvor han fleste av disse opptrer helst som tilfeldige gjester bor, mens Møklegård deler innsatsen mellom eller at vi ikke satser spesielt på disse artene, mens hjemstedet på Møklegård i Onsøy og hytta i nedgangen i taksvalebestanden oppleves som reell Tufsingdalen i Hedmark. og bekymrer oss. Tallene og innsatsen kan også På de neste plassene havnet Rune Botnermyr tyde på at bestanden av grønnfink er reelt mye som nummer 6 med 845 ringmerkinger (nr. 6 lavere i år enn tidligere. også i fjor med 585), Rune Aae ble nummer 7 Ti på topp med 647 merkinger (nr. 7 også i fjor med 447), Åge Sten Fredriksen og Mikael Sundstrøm deler I året som gikk merket vi mest kjøttmeis (2250), 8. plassen med 267 fugler (de ble henholdsvis som i fjor, mens i år kom blåmeis (1694) som nummer 2 (nr. 3 i fjor). Munk (1529) ble nummer nr. 10. og nr. 9 i fjor) og 10.plassen går i 2009 3 i år (nr. 6 i fjor), grønnfink (1524) ble nummer 4 til Jan Ingar Båtvik med 238 fugler (nr. 12 i (nr. 2 i fjor) og rødstrupe (1387) ble nummer 5 (nr. fjor). Botnermyr og Sundstrøm merker mest på 4 i fjor). Videre på vår topp ti-liste følger gulspurv hjemstedene i Mossedistriktet, Aae og Båtvik (1307) som nummer 6 (nr. 7 i fjor), trepiplerke merker mest i Råde, men noe på Øra og ellers (1272) som nummer 7 (nr. 15 i fjor), jernspurv spredt rundt omkring, mens Fredriksen har hele sin (1098) som nummer 8 (som i fjor), grønnsisik ringmerkeinnsats knyttet til storskarven på Øra. (978) som nummer 9 (nr. 14 i fjor) og gråsisik På vår rankingliste over hvem som merket flest (918) som nr. 10 (nr. 37 i fjor (!) med 96 fugler). arter i 2009, havnet Arnkjell Johansen og Jon Evenrud på en klar 1. plass igjen med 101 arter Ulik innsats (9 færre enn i fjor), fortsatt en utrolig innsats med Som vanlig varierer innsatsen og tallene til den stor variasjon i fangstmetoder og artsutvalg. Far enkelte ringmerker med muligheter og interesse og sønn Ranke havnet på 2. plassen i år som i fjor for å utøve denne hobbyen. I år ble det, som i med 77 arter, tett fulgt av Knut Tronsen med 76 fjor, Arnkjell Johansen og Jon Evenrud som til arter på 3. plass (delt 2. plass i fjor med Jo og Peter

95 Jan Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Fig. 5. Vi er av de få i Norge som kan oppleve trelerkas sang på våren da den i Norge er utbredt bare i sørøst. Den er en sky fugl det oftest er vanskelig å komme innpå. I 2009 fanget vi hele fire trelerker og mangedoblet antallet for denne arten da vi bare har fanget ett individ tidligere. Foto: Klepper, Halden 04.04.2009, Tor Larsen.

Ranke). Freddy Johansen kom på 4. plass i år som kjent med at makrellterner, ringmerket midt på i fjor, tett fulgt av de tre foregående med 75 arter, 1980-tallet, bare ble noen måneder gamle. De fire mens Kjell Møklegård kom på 5. plass med 45 gjenfunnene mottatt i 2009 kom fra henholdsvis arter (1 færre enn i fjor, men som også ga samme Nederland (864 km unna), fra Togo i Sentral- plassering da). Rune Botnermyr ble nummer 6 Afrika (5962 km unna merkeplassen på Moskjæra i fjor som året før med 33 arter, mens Jan Ingar i Vansjø – Togo er for øvrig nytt gjenfunnsland Båtvik ble nummer 7 med 26 arter (nr. 9 i fjor). 8. for oss så langt jeg kan huske!), fra Ghana (6025 plassen gikk til Rune Aae med 24 arter (nr. 8 også km etter bare 1 måned og 24 dager (!) etter i fjor), 9. plassen til Per Buertange med 22 arter merketidspunkt på Stanga i Vansjø), og den siste (uplassert i 2008) og på 10. plass havnet Mikael kommer helt fra Pretoria i Sør-Afrika (10233 km Sundstrøm med 18 arter (nr. 7 i fjor). Buertange unna merkestedet på Måkeskjæra i Vansjø etter merker mest i Askim-området hvor han bor. nesten 3,5 år). Sistnevnte makrellterne oppgis at ble tatt av katt. Gjenfunn I 2009 fikk vi ingen beskjed om at våre Vi har fått mange gjenfunn i året som er gått. knoppsvaner, en annen art med ganske rikelige Nå er de fleste gjenfunn naturlig nok av lokal gjenfunn pga størrelsen, har flyttet seg særlig karakter, mens de mest interessante kommer langt. Den lengst vekk har flyttet seg 48 kilometer gjerne langveisfra eller omhandler særlig gamle innover i Oslofjorden, fra Sjøbadet i Moss til fugler eller arter vi sjeldne hører mer fra. I tillegg Holmen i Asker. De to eldste knoppsvanene dette er ikke alle gjenfunnsrapportene fra de siste år, året ble på 8 år og 2 måneder og 8 år og 4 måneder. men et resultat av etterslep og rydding i gamle Av måkefugler har vi fått flere morsomme lagre ved sentralen. Således ble vi først i 2009 gjenfunn i 2009. Gråmåker trekker normalt ikke

96 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2009 langt, en stedegen en, på over 8 år, ble f.eks. Fortsatt får vi interessante tilbakemeldinger funnet 3 km fra merkestedet (fra Torderød i Moss fra storskarven merket på Øra under ledelse av til Gullholmen utenfor Jeløya), mens en annen Åge Sten Fredriksen. De flyr tydeligvis litt i alle gråmåke fløy til Jylland hvor ringen ble avlest 8 retninger slik vi er blitt klar over i noen år. Fra måneder etter ringmerkingen på Patterød i Moss. vårt eget land har vi i 2009 mottatt beskjed om Fiskemåker kan bli gamle. I året som gikk fikk gjenfunn fra Sørlandet, fra Flekkefjord (skutt etter vi beskjed om funn av arten i Vestfold, over 9 år drøyt 4 år etter merking), fra Vestlandet: Meland, etter merking. En annen ble registrert i Nederland Askøy og Osterøy, alle Hordaland (den eldste 11,5 år etter merkingen på Tomb i Råde, og en nesten 6 år og fortsatt i live), fra Midt-Norge: tredje fikk ring på Kjerringholmen på Hvaler og Nord-Aurdal i Oppland (dit fløy fuglen bare 2 gjenfunnet i Belgia etter over 15,5 år. Begge de måneder etter merketidspunkt), fra Ørlandet og to sistnevnte var fortsatt i live. Snillfjord, begge Sør-Trøndelag, og fra Vestnes i Møre og Romsdal. Disse gjenfunnene tyder på at Hettemåker kan også bli gamle. I år fikk vi vår mellomskarv (ssp. sinensis) har kontakt med gjenfunn av 6 fugler fra Nederland hvor 5 av nominatrasen av storskarv (ssp. carbo) som bl.a. dem var merket på Langøyskjæret i Vansjø av hekker i Froan utenfor Trøndelag. Fra utlandet Jo Ranke. Den siste ble merket på Måkeskjær har vi mottatt rapporter om ‘våre’ fugler fra og var nesten 8,5 år da den ble kontrollert. En Sverige (4), både fra Östergötland, Bohuslän og annen hettemåke ble registeret i Storbritannia, 2 fra Västra Götaland (alle fire døde/skutt). Fra etter merking utenfor Saltholmen i Råde, etter 5 Danmark foreligger innrapporteringer om døde/ år og 8 måneder. skutte fugler både fra Jylland og Fyn, den eldste Av fugler med kroknebb har vi mottatt flere faktisk omtrent 8,5 år. Noen eksemplarer kommer interessante gjenfunn. Morsomst var det kanskje seg enda lenger ut i verden. I 2009 har vi således at en av ‘våre’ fiskeørner, ringmerket som pullus fått beskjed om fugler både fra Frankrike og Italia, på Minatangen i Våler, ga seg til å hekke nord i begge nesten 150 mil borte fra merkestedet og Storbritannia. Her er fuglen, en hunnfugl, blitt begge bare 4 måneder etter merketidspunkt. kontrollert på reir 4 år på rad, og ved siste kontroll Av troster har vi fått gjenfunn av 4 arter i var den drøyt 8 år gammel. En gammel hønsehauk 2009. Vårt trolig første gjenfunn av ringtrost fikk (2k+), som gikk i kråkefella til Arnkjell Johansen vi i år, fra Tyskland over 4 år etter merkingen på i 2004, gikk på ny i ei felle hos Jon Evenrud over Sandsgård hos Jon Evenrud i Ås. En rødvingetrost, 5 år etterpå. Denne fuglen må derfor være minst også merket på Sandsgård, ble skutt i Italia bare 7 år gammel, en bra alder for en hønsehauk. 3 måneder etter merketidspunktet. En gråtrost, Vi ringmerker en del kattugler i Østfold. Disse merket hos av Freddy Johansen på Søndre Tveiter kan også bli gamle. I 2009 fikk vi gjenfunn fra gård i Vestby, ble skutt i Frankrike over 2,5 år etter individer som er blitt henholdsvis 6 år, nesten 12 merketidspunktet. Så har vi fått inn flere gjenfunn år og en på nesten 14 år, alle kontrollert på reir og av svarttrost, både fra Danmark, Tyskland og ikke langt fra merkestedet. Nederland samt at en hollansk svarttrost ble Duer er jaktbart vilt. Vi får derfor inn en del kontrollert hos Arnkjell Johansen i Vestby over 5 gjenfunn av slike, selv om vi alltid har hatt lave år og 4 måneder etter merketidspunktet. merketall for duer. I 2009 fikk vi gjenfunn av en Av småfugl har vi mange gjenfunn også i skogdue, merket på Sandsgård i Ås og skutt i år. Jernspurv er en art flere satser på, en innsats Frankrike 1 år og 3 måneder senere. En ringdue ble som har gitt resultater. Vi har mottatt hele 7 merket på Torderød på Jeløy og skutt i Akershus utenlandsfunn av arten, alle merket av Kjell 3 år og 8 måneder senere, trolig en ganske høy Møklegård, Per Buertange eller Arnkjell Johansen. alder for en art som er utsatt for et slikt betydelig Disse kommer fra Sverige, Nederland, Belgia og jaktpress nesten overalt hvor den ferdes. Tyskland, den eldste bare litt over 1 år gammel.

97 Jan Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Fig. 6. I 2009 fanget vi hele 1272 trepiplerker, omtrent halvparten av antallet vi tidligere har ringmerket. Her ser vi tydelig at tre håndsvingefjær er omtrent like lange til forskjell fra for eksempel heipiplerke hvor fire slike fjær er omtrent like lange. Foto: Akerøya 1983, Jan Ingar I. Båtvik.

Fig. 7. Hortulan er oppført på den nasjonale rødlista og den er en sjelden gjest i våre områder. Vi fanget ett eksemplar i 2009, det sjette i gruppa siden oppstarten i 1993. Foto: Krom gård 22.08.2009, Freddy Johansen.

98 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2009

Så har Arnkjell Johansen kontrollert en jernspurv, Johansen i Vestby, kontrollert i Värmland i Sverige merket på Isle of May i Storbritannia, knapt 1 år nesten 3 måneder senere, dessverre trafikkdrept. etter merketidspunkt på høsten. Dette eksemplaret, Av andre småfugler vi ofte får gjenfangster trolig klekt på denne kanaløya (merket der som av kan nevnes 3 gjenfunn av rødstrupe, 2 fra 1k), fløy altså lenger nord året etter i sin første Frankrike og 1 fra Danmark, og 2 trepiplerker som hekkesesong. er kontrollert i henholdsvis Sverige og Tyskland, En annen satsningsart er sidensvans. Her er det begge få dager etter merkingen på Sandsgård i Ås. Arnkjell Johansen og Jon Evenrud som har lært Vi fikk også 2 gjenfunn av låvesvale i 2009, ett er seg trikset med å lokke disse inn i bur og feller. I fra Skåne i Sør-Sverige, merket på Blixøya av Jo 2009 fikk vi 8 gjenfunn av sidensvans: Danmark Ranke, bare 10 dager i forveien, og ett fra Italia (3), Storbritannia (3), Sverige (2) samt at det etter over 2,5 år fra merketidspunktet på Blixøya ble kontrollert en sidensvans på Sandsgård i Ås av samme merker. merket i Finland over 1 år etter merkingen der. Det Enkelte arter får vi svært sjelden gjenfunn av, er oppsiktsvekkende at så mange av våre gjenfunn både fordi de kan være uvanlige eller fordi vi ikke fra utlandet oftest gjøres i samme trekksesong, merker disse artene i nevneverdig grad. I år fikk vi enkelte bare få dager etter merketidspunktet. et gjenfunn av en gulerle, merket på Krom gård i Det er vel slik for denne arten at den har en stor Vestby av Freddy Johansen, kontrollert i Halland produksjon, som gir store, invaderende flokker, i Sverige, bare 9 dager etter merketidspunktet. Så men hvor mange faller fra i løpet av vinteren slik fikk vi en kontroll av en fuglekonge, merket på at relativt få kommer tilbake til hekkeområdene i Romsåsen i Askim av Per Buertange, gjenfunnet de nordlige skoger igjen. i Värmland i Sverige over 2 år senere. Gjenfunn Fugl som er lette å fange får vi naturlig nok en av fuglekonge er svært uvanlig, en art som lever del gjenfunn av. Sivspurv er en slik art. Fra 2009 et hektisk liv med stor ungeproduksjon og et har vi mottatt gjenfunn fra Frankrike, Sverige og kortvarig liv, men hvor vi ofte har høye merketall. Nederland, mens for rørsanger, som gjerne fanges Et eksemplar på over 3 år er derfor en høy alder i de samme nettene i takrørområder, har vi mottatt for en art med en slik strategi. kontroller fra Sverige, Belgia og Danmark. I år ble Det arbeides fortsatt med å få våre gjenfunn det også et gjenfunn av en sivsanger fra Frankrike, tilgjengelige på nettsiden til Peter (http://folk.ntnu. merket på Blixøya i Våler av Knut Tronsen drøyt no/ranke/ostfold.html), men først og fremst må 3 år tidligere. gjenfunnene foreligge elektronisk slik at vi slipper Det har også blitt gjenfangster av en del å skrive inn alle dataene på nytt igjen. Fortsatt finkefugl. En bokfink, merket på Møklegård av får vi gjenfunnene på papir, men hentet ut fra en Kjell Møklegård, ble kontrollert i Nederland datafil, en fil vi ser fram til å motta elektronisk. nesten 3,5 år etter merketidspunktet, mens en Har noen spørsmål eller kommentarer til annen bokfink, med britisk ring, ble kontrollert oversikten, kan forfatteren gjerne kontaktes. på Blixøya bare drøyt 3 måneder senere. Vi har normalt høye merketall for grønnfink. I 2009 fikk vi gjenfangster fra Danmark (6) og fra Tyskland (1), den eldste 3 år og 9 måneder etter merketidspunktet. En grønnsisik, merket av Jo Ranke på Torderød på Jeløy, ble kontrollert i Tyskland hele 6 år og 11 måneder etter merketidspunktet, en svært høy alder for en så liten fugl. Så mottok vi et gjenfunn av en for oss ganske ny art, nemlig en stillits merket av Freddy

99 Jan Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

RINGMERKINGSOVERSIKT FOR 2009, per 31.12.2009

T.93-08 = Totale ringmerketall fra 1993-2008 merket med ringer fordelt blant medlemmene i ØRG. Dette betyr at det kan være merket fugler av ØRG-medlemmer både i og utenfor fylket, men med andre ringer enn de som opprinnelig er sendt gruppa til fordeling. T.p 09 = Totaltall for antall pulli, dvs ikke-flyvedyktige fugler merket i 2009. T.fg 09 = Totaltall for flygedyktige (full grown) fugler merket i 2009. T.2009 = Totalt merket i 2009. T.93-09 = Totale ringmerketall for perioden 1993-2009 merket med ringer fordelt i gruppa. * = ny art for ringmerkegruppa ØRG.

Nr. Ny Art T.93-08 T.p09 T.fg 09 T.2009 T.93-09 1 Stormsvale Oceanodroma leucorhoa 1 0 0 0 1 2 Havhest Fulmarus glacialis 5 0 0 0 5 3 Havsule Morus bassanus 6 0 0 0 6 4 Storskarv Phalacrocorax carbo ssp. sinensis 2296 267 1 268 2564 5 Toppskarv Phalacrocorax aristotelis 2 0 0 0 2 6 Gråhegre Ardea cinerea 210 0 2 2 212 7 Sangsvane Cygnus cygnus 4 0 0 0 4 8 Knoppsvane Cygnus olor 351 0 10 10 361 9 Grågås Anser anser 3 0 0 0 3 10 Kortnebbgås Anser brachyrhynchus 1 0 0 0 1 11 Hvitkinngås Branta bernicla 2 0 0 0 2 12 Kanadagås Branta canadensis 4 0 0 0 4 13 Gravand Tadorna tadorna 3 0 0 0 3 14 Krikkand Anas crecca 2 0 1 1 3 15 Kvinand Bucephala clangula 37 0 6 6 43 16 Siland Mergus serrator 1 0 0 0 1 17 Laksand Mergus merganser 9 0 4 4 13 18 Stokkand Anas platyrhynchos 125 8 19 27 152 19 Ærfugl Somateria mollissima 77 0 0 0 77 20 Havørn Haliaeetus albicilla 4 0 0 0 4 21 Sivhauk Circus aeruginosus 17 0 0 0 17 22 Hønsehauk Accipiter gentilis 139 6 6 12 151 23 Spurvehauk Accipiter nisus 162 0 38 38 200 24 Vepsevåk Pernis apivorus 1 0 0 0 1 25 Kongeørn Aquila chrysaëtos 1 0 0 0 1 26 Musvåk Buteo buteo 89 0 3 3 92 27 Fiskeørn Pandion haliaëtus 115 22 0 22 137 28 Lerkefalk Falco subbuteo 31 5 0 5 36 29 Tårnfalk Falco tinnunculus 24 0 1 1 25 30 Vandrefalk Falco peregrinus 1 0 0 0 1

100 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2009

Nr. Ny Art T.93-08 T.p09 T.fg 09 T.2009 T.93-09 31 Dvergfalk Falco columbarius 12 0 1 1 13 32 Storfugl Tetrao urogallus 175 0 0 0 175 33 Orrfugl Lyrurus tetrix 12 0 0 0 12 34 Rapphøne Perdix perdix 10 0 0 0 10 35 Vaktel Coturnix coturnix 3 0 1 1 4 36 Fasan Phasanius colchicus 8 0 3 3 11 37 Sivhøne Gallinula chloropus 9 0 1 1 10 38 Vannrikse Rallus aquaticus 4 0 1 1 5 39 Myrrikse Porzana porzana 1 0 0 0 1 40 Åkerrikse Crex crex 1 0 0 0 1 41 Tjeld Haematopus ostralegus 37 2 0 2 39 42 Dverglo Charadrius dubius 12 1 0 1 13 43 Sandlo Charadrius hiaticula 13 0 0 0 13 44 Boltit Charadrius morinellus 2 0 0 0 2 45 Vipe Vanellus vanellus 49 2 0 2 51 46 Myrsnipe Calidris alpina 3 0 0 0 3 47 Brushane Philomachus pugnax 1 0 0 0 1 48 Enkeltbekkasin Gallinago gallinago 56 0 9 9 65 49 Kvartbekkasin Lymnocryptes minimus 4 0 4 4 8 50 Rugde Scolopax rusticola 37 0 8 8 45 51 Storspove Numenius arcuatus 8 1 0 1 9 52 Rødstilk Tringa totanus 3 0 0 0 3 53 Gluttsnipe Tringa nebulosa 4 0 0 0 4 54 Grønnstilk Tringa glareola 2 0 0 0 2 55 Skogsnipe Tringa ochropus 3 0 8 8 11 56 Strandsnipe Actitis hypoleucos 39 0 5 5 44 57 Steinvender Arenaria interpres 5 0 0 0 5 58 Tyvjo Stercorarius parasiticus 6 0 0 0 6 59 Hettemåke Larus ridibundus 1257 3 0 3 1260 60 Fiskemåke Larus canus 2081 103 18 121 2202 61 Sildemåke Larus fuscus 140 19 2 21 161 62 Gråmåke Larus argentatus 461 31 22 53 514 63 Svartbak Larus marinus 267 18 0 18 285 64 Krykkje Rissa tridactyla 79 0 0 0 79 65 Makrellterne Sterna hirundo 1756 124 0 124 1880 66 Rødnebbterne Sterna paradisea 14 0 0 0 14 67 Dvergterne Sterna albifrons 3 0 0 0 3 68 Lomvi Uria aalge 16 0 0 0 16 69 Teist Cepphus grylle 4 0 0 0 4 70 Alke Alca torda 2 0 0 0 2 71 Lunde Fratercula arctica 2 0 0 0 2 72 Alkekonge Alle alle 11 0 0 0 11

101 Jan Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Nr. Ny Art T.93-08 T.p09 T.fg 09 T.2009 T.93-09 73 Skogdue Columba oenas 29 0 0 0 29 74 Ringdue Columba palumbus 99 1 28 29 128 75 Bydue Columba livia 114 2 23 25 139 76 Tyrkerdue Streptopelia decaocto 5 0 1 1 6 77 Gjøk Cuculus canorus 5 0 3 3 8 78 Hubro Bubo bubo 2 0 0 0 2 79 Haukugle Surnia ulula 8 0 0 0 8 80 Spurveugle Glaucidium passerinum 28 0 7 7 35 81 Kattugle Strix aluco 1587 158 28 186 1773 82 Hornugle Asio otus 13 0 5 5 18 83 Jordugle Asio flammeus 1 0 0 0 1 84 Perleugle Aegolius funereus 62 0 1 1 63 85 Nattravn Caprimulgus europaeus 71 0 4 4 75 86 * Isfugl Alcedo atthis 0 1 1 1 87 Tårnseiler Apus apus 481 19 4 23 504 88 Vendehals Jynx torquilla 152 11 11 22 174 89 Grønnspett Picus virdis 33 0 3 3 36 90 Gråspett Picus canus 1 0 0 0 1 91 Svartspett Dryocopus martius 20 0 1 1 21 92 Flaggspett Dendrocopos major 405 0 32 32 437 93 Hvitryggspett Dendrocopos leucotos 3 0 0 0 3 94 Dvergspett Dendrocopos minor 49 0 5 5 54 95 Tretåspett Picoides tridactylus 9 0 0 0 9 96 Dverglerke Calandrella brachydactyla 1 0 0 0 1 97 Trelerke Lullula arborea 1 0 4 4 5 98 Sanglerke Alauda arvensis 9 0 1 1 10 99 Fjellerke Eremophila alpestris 1 0 0 0 1 100 Sandsvale Riparia riparia 117 0 4 4 121 101 Låvesvale Hirundo rustica 7124 12 874 886 8010 102 Låvesvale x taksvale 1 0 0 0 1 103 Taksvale Delichon urbica 152 0 0 0 152 104 Trepiplerke Anthus trivialis 2299 0 1272 1272 3571 105 Heipiplerke Anthus pratensis 535 0 13 13 548 106 Lappiplerke Anthus cervinus 1 0 0 0 1 107 Gulerle Motacilla flava 549 0 47 47 596 108 Såerle M. flava ssp. thunbergi 11 0 0 0 11 109 Vintererle Motacilla cinerea 423 40 12 52 475 110 Linerle Motacilla alba 629 9 45 54 683 111 Svartryggerle M. alba ssp. yarrellii 1 0 0 0 1 112 Linerle x svartryggerle 4 0 0 0 4 113 Sidensvans Bombycilla garrulus 3432 0 712 712 4144 114 Fossekall Cinclus cinclus 188 24 2 26 214

102 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2009

Nr. Ny Art T.93-08 T.p09 T.fg 09 T.2009 T.93-09 115 Gjerdesmett Troglodytes troglodytes 1109 5 87 92 1201 116 Jernspurv Prunella modularis 10673 0 1098 1098 11771 117 Rødstrupe Erithacus rubecula 8619 0 1387 1387 10006 118 Nattergal Luscinia luscinia 18 0 3 3 21 119 Blåstrupe Luscinia svecica 605 0 32 32 637 120 Rødstjert Phoenicurus phoenicurus 979 28 55 83 1062 121 Buskskvett Saxicola rubetra 416 0 24 24 440 122 Steinskvett Oenanthe oenanthe 74 0 5 5 79 123 Ringtrost Turdus torquatus 31 0 12 12 43 124 Svarttrost Turdus merula 3396 33 836 869 4265 125 Gråtrost Turdus pilaris 1296 0 255 255 1551 126 Måltrost Turdus philomelos 1352 12 339 351 1703 127 Duetrost Turdus viscivorus 20 1 2 3 23 128 Rødvingetrost Turdus iliacus 2065 10 412 422 2487 129 Skjeggmeis Panurus biarmicus 299 0 29 29 328 130 Gresshoppesanger Locustella naevia 5 0 0 0 5 131 Elvesanger Locustella fluviatilis 2 0 0 0 2 132 Trostesanger Acrocephalus arundinaceus 1 0 0 0 1 133 Sivsanger Acrocephalus schoenobaenus 281 0 5 5 286 134 Busksanger Acrocephalus dumetorum 3 0 0 0 3 135 Myrsanger Acrocephalus palustris 362 0 30 30 392 136 Rørsanger Acrocephalus scirpaceus 4892 0 427 427 5319 137 Gulsanger Hippolais icterina 86 0 10 10 96 138 Hauksanger Sylvia nisoria 2 0 2 2 4 139 Møller Sylvia curruca 596 0 43 43 639 140 Tornsanger Sylvia communis 827 0 87 87 914 141 Hagesanger Sylvia borin 3081 0 696 696 3777 142 Munk Sylvia atricapilla 5207 8 1521 1529 6736 143 Bøksanger Sylvia sibilatrix 66 0 5 5 71 144 Gransanger Phylloscopus collybita 1219 0 166 166 1385 145 Løvsanger Phylloscopus trochilus 15234 8 830 838 16072 146 Brunsanger Phylloscopus fuscatus 1 0 0 0 1 147 Gulbrynsanger Phylloscopus inornatus 5 0 0 0 5 148 Fuglekongesanger Phylloscopus proregulus 1 0 0 0 1 149 Lappsanger Phylloscopus borealis 1 0 0 0 1 150 Fuglekonge Regulus regulus 4653 0 320 320 4973 151 Gråfluesnapper Muscicapa striata 310 21 45 66 376 152 Svarthvit fluesnapper Ficedula hypoleuca 6337 302 67 369 6706 153 Stjertmeis Aegithalos caudatus 581 0 47 47 628 154 Løvmeis Parus palustris 401 8 22 30 431 155 Granmeis Parus montanus 1299 9 61 70 1369 156 Lappmeis Parus cinctus 8 0 0 0 8

103 Jan Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Nr. Ny Art T.93-08 T.p09 T.fg 09 T.2009 T.93-09 157 Toppmeis Parus cristatus 225 0 14 14 239 158 Svartmeis Parus ater 1890 41 41 82 1972 159 Kjøttmeis Parus major 32634 938 1562 2500 35134 160 Blåmeis Cyanistes caeruleus 20439 557 1137 1694 22133 161 Spettmeis Sitta europaea 1455 17 109 126 1581 162 Trekryper Certhia familiaris 613 5 58 63 676 163 Tornskate Lanius collurio 333 0 35 35 368 164 Varsler Lanius excubitor 27 0 2 2 29 165 Nøtteskrike Garrulus glandarius 183 0 24 24 207 166 Lavskrike Perisoreus infaustus 24 0 5 5 29 167 Skjære Pica pica 527 0 50 50 577 168 Nøttekråke Nucifraga caryocatactes 12 0 2 2 14 169 Kaie Corvus monedula 246 17 1 18 264 170 Kråke Corvus corone 138 4 1 5 143 171 Ravn Corvus corax 58 5 0 5 63 172 Stær Sturnus vulgaris 2228 113 63 176 2404 173 Gråspurv Passer domesticus 506 0 97 97 603 174 Pilfink Passer montanus 2048 25 225 250 2298 175 Bokfink Fringilla coelebs 4039 0 442 442 4481 176 Bjørkefink Fringilla montifringilla 4508 0 616 616 5124 177 Grønnfink Carduelis chloris 28451 0 1524 1524 29975 178 Stillits Carduelis carduelis 237 0 88 88 325 179 Grønnsisik Carduelis spinus 15109 0 975 975 16084 180 Tornirisk Carduelis cannabina 117 0 7 7 124 181 Bergirisk Carduelis flavirostris 26 0 3 3 29 182 Gråsisik Carduelis flammea 11731 0 918 918 12649 183 Brunsisik Carduelis cabaret 821 0 107 107 928 184 Polarsisik Carduelis hornemanni 47 0 3 3 50 185 Konglebit Pinicola enucleator 4 0 0 0 4 186 Grankorsnebb Loxia curvirostra 26 0 18 18 44 187 Furukorsnebb Loxia pytyopsittacus 9 0 0 0 9 188 Båndkorsnebb Loxia leucoptera 1 0 0 0 1 189 Rosenfink Carpodacus erythrinus 75 0 1 1 76 190 Dompap Pyrrhula pyrrhula 3092 0 120 120 3212 191 Kjernebiter Coccothraustes coccothraustes 107 0 4 4 111 192 Lappspurv Calcarius lapponicus 26 0 0 0 26 193 Gulspurv Emberiza citrinella 6086 0 1307 1307 7393 194 Hortulan Emberiza hortulana 5 0 1 1 6 195 Dvergspurv Emberiza pusilla 12 0 0 0 12 196 Sivspurv Emberiza schoeniclus 5478 0 275 275 5753

Totalt (196 taxa 128 arter i 2009) 248996 3055 22112 25167 274163

104 Østfold Botaniske Forening - Årsmelding 2009

Styrets sammensetning: entomologene til Akerøya i Hvaler ble en tur i Brattestø-området i stedet pga været. Leder: J.I.Båtvik. 11 deltagere. Jan Ingar Iversen Båtvik, leder (JIB) 19. mai. Vårtur til Skjellfoss og langs Hobøl- Bjørn Petter Løfall, nestleder (BPL) elva. Leder: Kåre A.Lye. 10 deltagere. Svein Åstrøm, sekretær (SÅ) 14. juni. Villblomstens dag hadde en tur til Monika Olsen, kasserer (MO) Østre Otteid/Gysbu-området i Marker under Solveig Vatne Gustavsen, styremedlem (SVG) ledelse av Ingvar Spikkeland og Ragnar Kasbo. Hermod Karlsen, styremedlem (HK) 12 deltagere. Egil Michaelsen, styremedlem (EM) Det ble også arrangert en tur til Guttormsvauven på Vesterøy i Hvaler, men da bare leder og èn deltager møtte i regnværet ble turen lagt om som Revisor: Bård Haugsrud en botanikktur til Engberget i Onsøy under ledelse Valgkomite: Ole Petter Skallebakke og Øivind av Svein Åstrøm. Lågbu 20. juni. Skjærgårdstur til holmene Slengeskjær og Fårnøtt utenfor Karlsøy i Skjeberg. Leder: Styremøter: Foreningen har hatt 4 styremøter B.P.Løfall og båtfører Rune Aae. 18 deltagere. (29.1., 11.3., 12.8. og 3.12.) og behandlet 32 24.-28. juni. Inventeringssamling på Hvaler. saker i 2009. I tillegg har representanter fra ØBF Komité: Gunnar Engan, S.V.Gustavsen, M.Olsen vært med på flere møter i anledning åpningen og B.P.Løfall. Ca. 24 deltagere. og utstillingen av Ytre Hvaler Nasjonalpark 20. august. Botaniske godbiter i Degernes. (YHNP). ØBF har gitt viktige bidrag både på Leder: J.I.Båtvik. 9 deltagere. åpningsdagen og ved den mer varige utstillingen i Kornmagasinet på Skjærhalden. EM har en 29. august. Tur med vekt på moser og lav langs bildeserie gående kontinuerlig der ute, JIB har Glomma i Skiptvet. Ledere: Arne Pedersen og bidratt med tekst og bilder til postere om tema B.P.Løfall. 10 deltagere. geologi, kvartærgeologi, fisk, sjødyr og høyere 26. september. Tur til Refsnes på Jeløy med planter samt guidet en tur langs kysten. SÅ og hovedvekt på sopp i samarbeid med Moss Sopp- BPL har også vært med på arrangementer ute i og Nyttevekstforening. Ledere: Even Hanssen og ØBFs regi. Reidun Braathen. 6 deltagere. 5. november. Åpent møte i Statens Hus, Moss. Følgende turer/møter er avholdt J.I.Båtvik fortalte om Plantelivet og andre rariteter 11. mars. Årsmøte i Statens Hus, Moss. på Galapagos. 12 tilhørere. Etter årsmøtet fortalte J.I.Båtvik om floraen på rombeporfyrøya Struten utenfor Onsøykysten. Gode funn 14 tilhørere. MyrflatbelgLathyrus palustris, Røsæg, Rakkestad 9. mai. Papper på Vesterøy. Leder: Svein (Nils Skaarer) og Nabbetorp, Fredrikstad (Kjell Åstrøm. 11 deltagere. Magne Olsen), bakkesøte Gentianella campestris 10. mai. Fellesturen med ornitologene og og smalsøte G. uliginosa Åsebustranda, Hvaler

105 Jan Ingar I.Båtvik NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

(HK), vassveronika Veronica anagallis-aquatica, (JIB m.fl.), lundhengeaksMelica uniflora Laenga, Skjelleren, Søndre Sandøy, Hvaler (BPL m.fl.), Hvaler (ØBF), olavsstake Moneses uniflora fra tysbast Daphne mezerum, Lystad, Skiptvet Østre Otteid (I.Spikkeland) og mer eller mindre (SVG & BPL) og Nordre Ringstad, Hobøl (Kåre spennende funn fra avfallsplassene i Gatedalen i A.Lye), korsandemat Lemna trisulca, Nabbetorp, Sarpsborg, Solgård i Moss og Øra ved Fredrikstad Fredrikstad (Kjell Magne Olsen & JIB) og (Tore Berg, EM, SÅ og JIB). Gamlebyens vollgraver (JIB), dvergsmyle Aira Ca. 700 belegg av karplanter ble samlet. Ikke praecox, Åsebustranda (Asle Bruserud, Gunnar alt er dataregistrert ved årets slutt. Innsamlingene Klevjer & JIB), bunkestarr Carex elata, Lysaker, ga dette året relativt få nye art-kommunefunn Eidsberg (Reidar Haugan), rennegaffelmose i Østfold i forhold til tidligere år, spesielt Riccia bifurca, Lystad, Skiptvet (Arne Pedersen), grunnet valget av Hvaler som kommune i nervekrypmose Hygromablystegium tenax, store florakartleggingsprosjektet, en kommune med mengder i Vidnesåa, Skiptvet (ikke sett i Norge mange innsamlinger og stort fokus fra tidligere. siden 1892 og rødlistet som direkte truet - Arne Pedersen), hjertekongslys Verbascum phlomoides fra Øra (tidligere ett funn fra Østfold, fra Halden Tidskrift og økonomi 1939 - JIB), kantløk Allium senescens ssp. Tidsskriftet Natur i Østfold (NiØ) er fortsatt ikke montanum fra Østensvik i Aremark (sist sett i rute, men numrene 2007 og 2008 ble nesten her i 1975) (Torunn Bjørnstad Båtvik & JIB), satt ferdig på slutten av året. Foreningen har 54 krysningen dronningstarr x sennegras Carex A, 40 B, 10 C-medlemmer, samt 1 æresmedlem. pseudocyperus x vesicaria, ny for Østfold, Økonomien er OK. Telemarkslunden i Rygge (Olav Klevberg & JIB), sumpdylle Sonchus palustris fra Seiløy og Jan Ingar I.Båtvik Bjørn Petter Løfall Havneholmen, begge Hvaler (JIB m.fl.), hjortetrøst Eupatorium cannabinum fra Havneholmen, Hvaler (leder) (nestleder) (Hans Herman Utgård, JIB m.fl.), strandsvingel Schedonorus arundinaceus Korshavn, Hvaler

Deltagerne på ekskursjonen til Laenga på Vesterøy der vi blant annet så på fine forekomster av ramsløk og lundhengeaks. Foto: 09.05.2009, Jan Ingar I. Båtvik.

106 Turreferater fra Østfold Botaniske Forening 2009

9. mai i blomsterstanden disse går i tillegg til om de er vendt oppover, står rett ut eller er vendt nedover. Vårtur til Papper på Vesterøy, Hvaler. Det kompliserer bildet at disse karakterene 11 deltagere møtte til årets første ekskursjon endrer seg noe under vekstsesongen. I bakken som fant sted i nydelig solskinn, dog med frisk og marken nedenfor identifiserte han de tre vind. Det skapte imidlertid ingen problemer marikåpene glansmarikåpe Alchemilla micans, for vår flokk som oppholdt seg mest i de rike fløyelsmarikåpeA. glaucescens og grannmarikåpe edelløvskogene. A. filicaulis. Turen startet på Laenga idrettsplass. Vi tok Nede på sletta fant vi store mengder av vårstarr veien østover forbi sydenden av fotballbanen i Carex caryophyllea. Vi ettersøkte «tvillingen» retning en gråmalt hytte i bergskråningen. Før bakkestarr C. ericetorum uten å gjøre funn. De to vi nådde fram til hytta, tok vi den brede stien artene vokser ofte sammen. For øvrig fant vi på inn i skogen. Her ble vi først og fremst betatt denne lokaliteten bergskrinneblom Arabis hirsuta, av tannrot Cardamine bulbifera, en plante som åkermåne Agrimonia eupatoria, nesleklokke er sjelden å finne selv i vårt artsrike fylke. Campanula trachelium, lakrismjelt Astragalus Årsaken er nok at tannrot har dårlig frøsetting glycyphyllos, dunhavre Avenula pubescens, og først og fremst formerer seg ved hjelp av fingerlerkespore Corydalis pumila, jonsokkoll yngleknopper. Vi beundret også storkonvall Ajuga pyramidalis, marianøkleblom Primula Polygonatum multiflorum som det fantes rikelig veris, rødknapp Knautia arvensis, nyresoleie av. Vi demonstrerte fingerstarr Carex digitata Ranunculus auricomus, blåkoll Prunella vulgaris, med sin sterke rødfiolette basis. Øvrige planter mer tannrot, storblåfjær Polygala vulgaris og i dette området var blåveis Hepatica nobilis, engkarse Cardamine pratensis ssp. pratensis. brunrot Scrophularia nodosa, vivendel Lonicera Stien gikk videre gjennom et fjellskar og periclymenum, maiblom Maianthemum bifolium falt ned i et fuktig område dominert av lyssiv og vårkål Ranunculus ficaria. Juncus effesus og mjødurt Filipendula ulmaria, Stien gikk videre sydover gjennom fattig og på østsiden vokste mengder av firblad Paris furuskog med blåbær Vaccinium myrtillus i rik quadrifolia. Sydvendt, inn mot berget fant vi blomstring. I en bakke ned mot gammel beitemark lysegrønne tepper av lundhengeaks Melica – nå skjøttet av hytteeierne her nede, ble det uniflora, et funn som gledet forsamlingen da en lang stopp. Eieren av en av hyttene fortalte denne er sjelden i Østfold. Forøvrig fant vi i at i denne sydvendte bakken blomstrer blåveis området også det vanlige hengeakset M.nutans, Hepatica nobilis tidligst på Hvaler. I mange år bakkeforglemmeiei Myosotis ramosissima, har barn tatt med blåveis fra dette stedet og blitt vårskrinneblom Arabidopsis thaliana, stormaure oppslag på siste side i Fredriksstad Blad. Galium album, gullstjerne Gagea lutea, sumpkarse Jan Ingar Båtvik måtte fram med lupa for å Cardamine pratensis ssp. paludosa, villøk Allium bestemme marikåpene. Selv for en ekspert som oleraceum og skogsvinerot Stachys sylvatica. har gjennomgått 20 000 belegg av marikåpe Etter en rast på en ”granittøy” her nede på Botanisk Museum, var dette vanskelig. Han fulgte vi stien videre over åsen, ned bakken forklarte at de viktigste karakterene for å skille og forbi bebyggelsen på Østli. Over på andre artene, er å finne i behåringen og hvor langt opp siden gikk stien gjennom et trangt skar og ned i

107 ØBF-turreferater 2009 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Stendalen hvor det finnes en fredet svartorskog. storlind Tilia platyphyllos. Dette funnet må følges Det står et informasjonsskilt med en gang vi opp slik at vi får en sikker bestemmelse. Det er kommer ned bakken. I denne bakken kunne slett ikke umulig at denne arten forekommer på vi se fingerlerkespore og lerkespore Corydalis Hvaler. I Sverige kalles den Bohuslind. intermedia på hver sin side av stien. Vi fant for øvrig masse lerkespore i skogbunnen. Det er Svein Åstrøm først og fremst naturtypen som er interessant i denne dalen. Artsmangfoldet av karplanter er ikke imponerende, men det var masseforekomst av illeluktende skogsvinerot. Lengst nord, nærmere sjøen, fant vi bekkeveronika Veronica beccabunga, strandkvann Angelica archangelica ssp. litoralis, sverdlilje Iris pseudacorus og gulldusk Lysimachia thyrsiflora. På østsiden av Stensdalen, nesten nede ved sjøen, måtte vi opp en bratt skråning. Det var lagt ut tau med knuter slik at alle kom velberget opp på toppen. Ferden gikk videre østover forbi det nærmeste huset. Vi fulgte asfaltveien i nordlig og østlig retning gjennom idyllisk boligbebyggelse og beundret de store mattene med stemorsblom Viola tricolor. Til siste endte vi opp ved veien til Idrettsplassen. Her fant vi rikelig med lundkarse Cardamine impatiens. Den har et elegant bladverk, men blomstene er uanselige. Noen vanlig plante er dette ikke, så den fortjente absolutt oppmerksomhet. Da vi nærmet oss Idrettsplassen fant vi en enorm ramsløkforekomst Allium ursinum. Arten er sjelden i Østfold, og vi kjente til denne forekomsten fra før, men var kanskje ikke klar over hvor stor den faktisk var. Navnet ramsløk er egentlig ”smør på flesk”. Rams er nemlig det gammelnorske navnet på løk. På denne fuktige lokaliteten fant vi også storkonvall, skogsivaks Scirpus sylvaticus, bekkeblom Caltha palustris og mer bekkeveronika. Dermed var en fantastisk flott tur kommet til veis ende. Det gjenstår bare å fortelle at vi traff Blomstene hos tannrot Cardamine bulbifera en eldre herre som var født på Seilø, men som blomstrer tidlig av da arten formeres med siden har bodd på Papper. Han het Kåre Jensen. yngleknopper. Den er knyttet til sommervarme, Han fortalte om et tre som var helt annerledes helst kalkrike områder. Med en slik økologi og enn de andre trærne i området. Jan Ingar ble med strategi forstår vi at tannrot er en sjelden plante han for å se. Det viste seg at det var et lindetre. hos oss. Foto: Mosseskogen, Kambo, Moss Behåringen på bladene kunne tyde på at det var en 18.05.2007, Jan Ingar I. Båtvik.

108 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 ØBF-turreferater 2009

10. mai Gøran Granath gjenoppdaget forekomsten i 1999. Nå 10 år senere fant vi flere fine forekomster i Fellestur med ornitologene og entomologene grusen ikke så langt fra fyrlykta. til Brattestø på Asmaløy, Hvaler. Senere gikk vi og så nærmere på noen Turen var annonsert til Akerøya, men på grunn skjellsandflekker hvor vi kunne påvise både av stiv kuling fra nord kom vi oss ikke dit. Vi kalkkarse Hornungia petraea og trefingersildre botaniserte derfor omkring i Brattestø-området. Vi Saxifraga tridactylites som begge er vårblomster parkerte i skogen på sørsiden av veien noen hundre vanskelig å finne igjen senere på sommeren. Videre meter før moloen. Der fant vi vårkjærminne mot sørøst sjekket vi spiringen av honningblom Omphalodes verna i full blomst - nær veien under Herminium monorchis, hvor vi påviste flere som et seljetre Salix caprea, en hagerømling som ikke nesten var kommet i blomst allerede. Det kan se var innsamlet eller registrert på Hvaler tidligere. ut som det blir et godt år for denne sjeldenheten Vi gikk videre utover til Pikestein fyrlykt på leting som i Norge bare er kjent fra Asmaløy i dag. Vi etter bergrublom Draba norvegica, som Rolf var 11 deltagere i kulingen denne dagen. Nordhagen og Ove Dahl sensasjonelt påviste her i 1920, fylkets eneste lokalitet for denne fjellarten. Flere har vel lett etter denne forekomsten etter Jan Ingar I. Båtvik 1920, men uten at funn er registrert herfra før

Deltagerne stimler sammen rundt forekomsten av fjellplanten bergrublom nær Pikestein fyrlykt på Brattestø, Asmaløy. Foto: 10.05.2009, Jan Ingar I. Båtvik.

109 ØBF-turreferater 2009 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Deltagerne på turen til Skjellfoss i Hobøl. I området kunne vi blant annet studere mattestarr som ikke er kjent fra andre kommuner i Østfold. Foto: 19.05.2009, Jan Ingar I. Båtvik.

19. mai For å komme videre sørover langs elva måtte vi klatre opp på berget og videre sørover forbi et noe Vårtur ved Skjellfoss og langs Hobøl-elva i kronglete terreng. Her kunne vi studere forskjellen Hobøl. på mattestarr og fingerstarrCarex digitata. Skogen Vi startet ved Skjellfoss Korn A/S. Her studerte fram mot bekken fra Skjelstad hadde mange av vi først mandelpil Salix triandra på elvebrinken de karakteristiske edellauvskogsartene som alm aust for elva. Mandelpil er ellers i Østfold bare Ulmus glabra, spisslønn Acer platanoides, ask kjent fra Trøgstad. Deretter gikk vi over brua og Fraxinus ecselsior, leddved Lonicera xylosteum, langs stien på vestsida av elva ned mot kulpen firblad Paris quadrifolia og kvitveis Anemone under fossestrykene. Øverst vokste kaprifol nemorosa, og langs bekkesig også maigull Lonicera caprifolium og mye kjempebjørnekjeks Chrysosplenium alternifolium og moskusurt Heracleum mantegazzianum, og lenger nede sto Adoxa moschatellina. Fra bekken gikk vi tilbake fine populasjoner av mattestarrCarex pediformis. delvis langs naturstien til Skjellfoss Psykiatriske Mattestarr er i Østfold bare kjent fra Hobøl Senter. På bergknausene i kulturbeitet her vokste kommune. Langs nordsida av kulpen vokste muserumpe Myosurus minimus sammen med flere rikelig med gråselje Salix cinerea og en liten bergknapp-arter Sedum spp. Vi var 10 deltagere busk av mandelpil, og langs bekken mye soleihov på turen. Caltha palustris. Kåre A. Lye

110 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 ØBF-turreferater 2009

14. juni Moneses uniflora, storblåfjær Polygala vulgaris, storarve Cerastium arvense, harerug Bistorta Villblomstens dag hadde få turer i Østfold vivipara, skogflatbelg Lathyrus sylvestris, denne sommeren. griseblad Scorzonera humilis (store mengder), En av turene gikk til Østre Otteid/Gysbu-området leddved Lonicera xylosteum, engstorkenebb i Marker. Geranium pratense og dunhavre Avenula Turen var passende lang og gikk langs en pubescens. Alle disse er registrert med belegg på naturskjønn sti med edelløvskog, blandingsskog Botanisk Museum, UiO. og flott blomsterprakt med mange interessante Turen ble av alle betegnet som meget vellykket, planter underveis. Også kulturhistorisk er området men kunne hatt flere deltagere om vi hadde fått her ekstra interessant. Et par lokalhistorikere bidro markedsført den bedre. Vi var 12 deltagere i underveis med mye interessant stoff i forbindelse godværet. med fløtingen av tømmer over Otteidkanalen mm. Av planter vi registrerte underveis kan nevnes Ingvar Spikkeland og Ragnar Kasbo kjempesøtgras Glyceria maxima, langstarr Carex elongata, smalt dunkjevle Typha angustifolia, Det ble også annonsert en tur til Guttormsvauven kalmusrot Acorus calamus, pilblad Sagittaria på Vesterøy, Hvaler. På grunn av vedvarende og sagittifolia, kjempepiggknopp Sparaganium kraftig regn denne dagen sør i fylket, møtte erectum, ballblom Trollius europaeus, bare èn deltager, Bård Haugsrud, ved siden av marianøkleblom Primula veris, olavsstake undertegnede som leder. Vi dro derfor heller til

Deltagerne på skjærgårdsturen til holmene utenfor Karlsøy i Skjeberg. Vi besøkte øyer som neppe har vært botanisert tidligere. Foto: Fårnøtt, Skjeberg 20.06.2009, Jan Ingar I. Båtvik.

111 ØBF-turreferater 2009 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Enghaugberget i Onsøy for å se etter flueblom og på tangvollen vokste noen eksemplarer av Ophrys insectifera denne dagen, og den fant vi. strandkål Crambe maritima. På veien hjem samlet vi også med oss russekål Svein Åstrøm Bunias orientalis langs Fv. 590 fra en ganske stor bestand som viser at denne svartlistete panten også 20. juni nå gjør seg bemerket i Ullerøy. Sammen med en del hyttebesøkende som fattet interesse for vår Skjærgårdstur til holmene Slengeskjær aktivitet, var vi 18 deltagere på turen under ledelse og Fårnøtt utenfor Karlsøy i Skjeberg, av Bjørn Petter Løfall. Sarpsborg.

Vi måtte ha båt for å komme ut til disse øyene. Jan Ingar I. Båtvik Rune Aae stilte, som så ofte før, opp med medbrakt båt på henger og sørget for skyss. 24.-28. juni Vi besøkte først øya Fårnøtt som er den største av de to. Her fins en del hytter med forvillete Florakartlegging på Hvaler. hageplanter i nærheten. Vi fant således fine I år ble florakartleggingen, som nå er blitt en bestander av gressløk Allium schoenoprasum tradisjon for ØBF, lagt til kommunen Hvaler. ssp. schoenoprasum i bergsprekker, hagestikle Hvaler er den kommunen i Norge som har størst Eryngium planum i bergsprekk mot nordvest og antall rødlistearter, både av vekster og småkryp. engstorkenebb Geranium pratense, trolig også Nærmere 80 rødlistete karplanter er kjent fra en hagerømling her. Øya har også mange små og øykommunen. Det er likevel utrolig mye nytt store trær av svensk asal Sorbus intermedia som som oppdages selv om kommunen har vært mistenkes også kan stamme fra innplantinger i godt besøkt av botanisk kyndige siden 1827 da hager. Nær stranda i nord finnes også grove busker botanikerne Mathias Numsen Blytt sammen med av en Robinia, vi ikke kjente, åpenbart nok en svensken Johann Emanuel Wikström gjorde de hagerømling. Alle de nevnte artene ble innsamlet første spennende innsamlinger fra disse øyene. til museet. Vi bodde på Rød skole på Asmaløy hvor Langs strendene i sør fant vi stor myrmaure gode rom og fasiliteter ble tilbudt oss med Galium elongatum, fine forekomster av sverdlilje tilfredsstillende forhold for kost og losji og for Iris pseudacorus og en god del av den etter hvert å bearbeide våre innsamlinger. Vi konsentrerte ganske sjeldne planten kildeurt Montia fontana. oss mest om områder som tidligere har vært lite Vi samlet også med oss melkerot Peucedanum besøkt i håp om å gjøre flere spennende funn. palustre, tunsmåarve Sagina procumbens og Øykommunen har i tillegg et høyt tall av holmer vårbendel Spergula morisonii, sistnevnte typisk og skjær som neppe har vært besøkt av botanisk for tørre grusflater over granittberg. kyndige tidligere. Fastboende, og etter hvert en Vi tok så turen over til Slengeskjær, en flat habil botaniker med godt blikk for nye arter, Hans holme lenger ute med mest nakne berg og bare Herman Utgård, stilte med båt enkelte dager slik at noen få busker. Inne på øya fant vi englodnegras mange vanskelige tilgjengelige holmer ble besøkt. Holcus lanatus under øyas eneste seljekratt I løpet av denne uka ble også mange av de Salix caprea, melkerot i et fuktigere parti, og klassiske lokalitetene med kjente sjeldenheter fine forekomster av neslesnyltetråd Cuscuta oppsøkt for å notere årets status. Av gamle europaea ssp. europaea, som her mest snylter på kjenninger kan nevnes bittergrønn Chimaphila fuglevikke Vicia cracca. Nærmere sjøen fantes umbellata, honningblom Herminium monorchis, strandengfragmenter med grisnestarr Carex strandmalurt Artemisia maritima, kjempestarr distans og knereverumpe Alopecurus geniculatus, Carex riparia, kjevlestarr C.diandra, hartmansstarr

112 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 ØBF-turreferater 2009

De fleste av deltagerne på florakartleggingen fotografert utenfor Hvaler ungdomsskole der vi bodde disse dagene. I sommer gjorde vi mange spennende registreringer i øykommunen. Foto: Hvaler ungdomsskole, Rød på Asmaløy 25.06.2009, Jan Ingar I. Båtvik.

C.hartmanii, dronningstarr C.pseudocyperus, kjempesoleie Ranunculus lingua og ullurt Logfia taglstarr C.appropinquata, kjempehøymol arvensis. Vi fant heller ikke igjen dvergmarinøkkel Rumex hydrolapathum, vasskjeks Berula erecta, Botrychium simplex denne sommeren, en art som smalsøte Gentianella uliginosa, bakkesøte G. ’plutselig’ har dukket opp igjen i vårt fylke etter campestris, vasstelg Dryopteris cristata, myrtelg flere tiårs fravær eller et eventuelt hemmelig liv Thelypteris palustris, firling Tillaea aquatica, uten å ha blitt oppdaget. vassveronika Veronica anagallis-aquatica, Som vanlig er det relativt få områder en rekker bukkebeinurt Ononis arvensis, krabbekløver over i løpet av disse hektiske dagene. Likevel Trifolium campestre, jordbærkløver T. fragiferum, kan nevnes som spennende funn disse dagene: stivt havfruegras Najas marina, nonsblom hjortetrøst (ny lok. Havneholmen), smalsøte (ny Anagallis arvensis, liguster Ligustrum vulgare, lok. Åsebu på Asmaløy), sumpdylle Sonchus hundetunge Cynoglossum officinale, bendelløk palustris (nye lok. Seiløy, Havneholmen), Allium scorodoprasum, hjortetrøst Eupatorium dvergsmyle Aira praecox (ny lok. Åsebu på cannabinum, eseltistel Onopordum acanthium, Asmaløy), knortestarr Carex otrubae (nye lok. saltsoleie Ranunculus cymbalaria, gåsefot på Havneholmen og Lyngholmen), firling (ny lok. Asperugo procumbens, myrflangre Epipactis på Alholmene), tysbast Daphne mezereum (ny palustris, sodaurt Salsola kali, pusleblom lok. Søndre Sandøy), lodnestorkenebb Geranium Anagallis minima og steinstorkenebb Geranium molle (ny lok. Seiløy), ormetunge Ophioglossum columbinum. Så fant vi igjen fine bestander av vulgatum (ny lok. Granholmen) og nonsblom (ny harerug Bistorta vivipara på kommunens eneste lok. Havneholmen). Alle våre innsamlinger og kjente lokalitet, en art som er langt vanligere observasjoner fra turen kan gjenfinnes i Artskart innover i fylket. i Artsdatabanken. Sjeldenheter som fantes på Hvaler tidligere, I komiteen som ansvarlige for florakartleggingen men som i dag er borte, kan nevnes fettblad denne sommeren satt Gunnar Engan, Solveig Liparis loeselii, knottblom Malaxis monophylla, Vatne Gustavsen, Monika Olsen og Bjørn Petter

113 ØBF-turreferater 2009 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010

Løfall. Vi, ca. 24 deltagere, takker komiteen for naturlig nok mangfoldig. Ikke alle arter i indre god innsats nok en gang. deler av fylket går ut til kysten og mange arter, vanlige langs kysten, går ikke langt innover i Jan Ingar I. Båtvik fylket. Denne dagen startet vi ved Uttisrud for å 20. august se nærmere på kommunens nå eneste kjente forekomst av neslesnyltetråd Cuscuta europaea Botaniske godbiter i Degernes, Rakkestad. i kanten av en stor åkerholme. Arten har vært Rakkestad er kjent for mange innsamlinger kjent fra et fåtall andre steder i kommunen, av karplanter, ikke minst på grunn av Kristian men ikke i nyere tid. Denne underlige, bleike Andreassens innsamlinger fra midt på 1920-tallet snylteplanten, uten klorofyll, er alltid morsom å til så vidt innpå 1970-tallet. Han samlet omkring studere. I Rakkestad er det bare varianten med 3000 belegg av et rikt utvalg arter, mest fra sin fire kronblader og med grunt kløvde begerblader hjembygd Rakkestad. Kommunen har betydelige (ssp. europaea) som er kjent, men langs kysten skjellsandforekomster, spennende raviner og av fylket er det vanligere å finne varianten beitemarker, skog med alle boniteter, fuktmark med fem kronblader og dypere kløvd beger med dammer, innsjøer og elvekanter samt et (strandsnyltetråd ssp. halophyta). Her som ofte kulturlandskap med beitedyr, randsoner og ellers finnes denne arten mest på stornesle, men dyrket mark. Artsutvalget i kommunen blir derfor også på en rekke andre planter like ved. På samme

Deltagerne på turen til Degernes, Rakkestad, der vi blant annet påviste trådbregne. Egil Michaelsen synes ikke på bildet da han var opptatt med å fotografere den sjeldne planten. Foto: Grasholttjern, Degernes 20.08.2009, Jan Ingar I. Båtvik.

114 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 ØBF-turreferater 2009

Deltagerne på mose- og lavekskursjonen langs Vidnesåa og Glomma i Skiptvet. Vi fant en rekke sjeldenheter langs denne strekningen, noe som tyder på at slike lokaliteter har mange spennende arter vi kjenner for lite til. Foto: Vidnesevja, Glomma 29.08.2009, Jan Ingar I. Båtvik.

åkerholme så vi også nærmere på fine bestander Østfold. Vi var 9 deltagere med på turen. av humle Humulus lupulus, heller ingen vanlig plante i kommunen. Jan Ingar I. Båtvik Etter å ha studert de rødlistete artene griseblad Scorzonera humilis og solblom Arnica montana, 29. august riktignok mest rester da begge artene på denne tiden av året bare sto i frø, dro vi til Østre Mose- og lavekskursjon til Vinesevja langs Grasholttjern for å se hvordan det sto til med Glomma i Skiptvet. fylkets eneste kjente, nåværende forekomst av Ved oppmøtestedet, Skiptvet kirke, var det trådbregne Pilulifera globulifera. Denne ble massevis av ekornmose Leucodon sciuroides på oppdaget her av Nils Skaarer og Bjørn Petter gamle almetrær Ulmus glabra på kirkegården. Løfall i 1994 som en gjenoppdagelse av en art Vi forflyttet oss fra Skiptvet kirke ned til innerst vi trodde var utgått fra fylket. Dette tjernet ser i Vinesevja (eller Vidnesåa if. Norgeskart) og ut som har en stor variasjon på vannivået hvor gikk dens nordside. Her er det periodisk irrigerte perioder med høyt vann er til ugunst for denne gras/leirbakker med innslag av interessante og mudderplanten. På stedet hvor det i 1994 var fine sjeldne arter som loppemose Physcomitrium bestander, klarte vi ikke påvise arten i sommer, pyriforme, leirlurv Fossombronia wondraczekii og men heldigvis fant vi noe usle eksemplarer i ei vik rosettgaffelmose Riccia sorocarpa. Tidligere ble lenger nord, så vi har fortsatt levende trådbregne i det på samme sted funnet svampgaffelmose Riccia

115 ØBF-turreferater 2009 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 huebeneriana og muddermose Physcomitrella vi kysthinnelav Leptogium magnussonii (rødlistet patens (begge rødlistet som sårbar) av Gunnar som nær truet) og blyhinnelav L. cyanescens på Engan 2. september 2003. et sildreberg. Vi fortsatte østover langs evja og fant På tilbaketuren ble det en kort stopp like vest massevis av den rødlistede arten nervekrypmose for garden Lystad (PL 2385,9114, ca. 50 moh). Hygroamblystegium tenax sammen med Ved basis av en bergvegg ved grusveien vokste engbroddmose Calliergonella lindbergii på dvergfiltmose Aulacomnium androgynum (SØ) horisontale greiner av grønnpil Salix ×rubens i sammen med smånever Peltigera didactyla. En kvass-starr-sump. Begge artene så livsfriske ut gammel ask i nærheten hadde rik epifyttflora og må trolig ha kommet hit under flom, muligens med mye klokkebustehette Orthotrichum affine, fra bekken innerst i evja? Det er verdt å nevne buttbustehette O. obtusifolium, hjelmblæremose at nervekrypmose sist ble samlet i Norge i 1892. Frullania dilatata og skåldogglav Physconia Tidligere foreligger ett funn fra Østfold, nemlig distorta. fra Solli i Tune i 1888. Arten er rødlistet som Sensommer og tidlig høst byr vanligvis på lav direkte truet. vannstand i Glomma, men ikke denne gangen. Av moser i leiret skogbunn i bratt, SV-vendt Nedbøren i august har vært langt over normalen. og skyggefull granplantefelt (35-40 moh) kan Vi kunne derfor ikke undersøke de vanligvis nevnes følgende sørlige (S) og sørøstlige (SØ) blottlagte mudderflatene. Områdene langs arter; bleiktujamose Thuidium delicatulum Glomma har en interessant lavflora vi kjenner (SØ), stortaggmose Atrichum undulatum (S), ganske godt til, men mosefloraen er lite og tilfeldig dverglommemose Fissidens bryoides (S), undersøkt. Vår lille tur viser at Glommadalen har kalklommemose Fissidens taxifolius (SØ), et potensial for en svært interessant moseflora. Vi hasselmoldmose Eurhynchium angustirete (SØ) var 10 deltagere. og krusfagermose Plagiomnium undulatum. Sistnevnte er svakt oseanisk. Arne Pedersen og Bjørn Petter Løfall I en sydvendt ravineskog sør for Lystad, ikke langt fra åkerkanten, fant vi noen planter tysbast Daphne mezerum. Arten finnes bare spredt i 26. september 2009 Østfold, og dette var første funn i Skiptvet. Deretter gikk vi nordover langs Glommas Fellestur ØBF sammen med Moss Sopp- og elvebredd, og stoppet ved en tydelig beitepåvirket Nyttevekstforening til Refsnes naturreservat (geit) blandingsskog med leirbunn, litt sør på Jeløya, Moss. for gården Lystad. På irrigerte bergflater Et fåtallig antall personer møtte opp i vakkert vokste blant andre buttgråmose Racomitrium høstvær på vestsiden av Jeløya. Refsnes aciculare, sumplundmose Brachythecium naturreservat er ei smal stripe med rik edellauvskog rivulare, svavrangmose Bryum muehlenbeckii som grenser ned mot Oslofjorden. Her har Moss m.fl. På leirholdige sprekker like ovenfor Sopp- og Nyttevekstforening tidligere hatt en Glommas vannflate (25 moh, PL 2438,9085) kartlegging av soppene. Turen skulle vise litt ble det registrert nok en rødlistemose, nemlig av dette, og kanskje vil det dukke opp noe nytt rennegaffelmose Riccia bifurca (rødlistet som og spennende? Ganske raskt dukket den hvite direkte truet). Bestemmelsen er kontrollert av varianten av engvokssopp Hygrocybe pratensis den danske levermosespesialisten Kell Damsholt. var. pallida opp. Den hadde vi aldri sett på Den er ny for Østfold og femte funn totalt i Refsnes før! Norge. Den vokste sammen med saglommemose Et av høydepunktene på Refsnes er stor Fissidens adianthoides. Bare ti meter unna fant styltejordstjerne Geastrum fornicatum, som

116 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 ØBF-turreferater 2009 i Norge kun er kjent herfra og på Kråkerøy beskuet på sitt hittil eneste kjente voksested i i Fredrikstad. Vi var spent på om det hadde Østfold. Den vokser på en gammel, nedfallen kommet noen ferske fruktlegemer, men det var gran Picea abies. På slik granved fant vi nå også bare gamle som sto fra tidligere år. Rødlisteartene barvedbroddsopp Hymenochaete fuliginosa, som stor væpnerhatt Rhodocybe gemina og hvit ikke tidligere er kjent fra Refsnes. Det samme småfingersopp Ramariopsis kunzeii ble beskuet gjaldt poppelmusserong Tricholoma populinum der de sto i skogbunnen. som vokste i ganske god mengde under ei stor osp Etter å ha vært helt nord i reservatet, så Populus tremula. Vi var 6 deltagere under ledelse langt det er mulig å komme før fjellet går i av Reidun Braathen og undertegnede. sjøen, gikk turen litt høyere i lendet i de midtre deler. Her ble bølgekjuke Oligoporus undosus Even W. Hanssen

Den sjeldne stor styltejordstjerne Geastrum fornicatum er kjent fra Refsnes og fra Kråkerøy i Norge, men ble ikke funnet på Jeløy i år. Foto: Bjørnevågen, Kråkerøy 07.10.2010, Jan Ingar I. Båtvik.

117 Gøran Granath 3.9.1963 – 25.8.2008, til minne

Gøran er ikke blant oss lenger. I nyere tid ble det ofte spurt etter ham når botanikere i Østfold var på tur, eller når vi traff ansatte på Naturhistorisk museum på Tøyen. Hvor er det blitt av Gøran, det er blitt så stilt fra den kanten? Dessuten finnes det esker her med hans innsamlinger, men de mangler etiketter og blir således liggende i påvente av at Gøran gjør ferdig den jobben. Innsamlingene lar seg bestemme, men det er bare han som kan etikettere kollektene med finnested og dato slik at de kan dataregistreres og innordnes i samlingene. I virkeligheten var Gøran da allerede ganske syk, ofte innlagt på sykehus for behandling, men han håpet i det lengste å kunne friskne til slik at han kunne fortsette arbeidet, både med det som allerede var samlet og med å gjøre nye Ungdomsbilde av Gøran Granath. Utlånt av hans innsamlinger. I den tiden fikk jeg mange SMS-er eldste søster Anne M. G. Nicolaisen. som tydelig viste at han så fram til å fortsette arbeidet med botanikken, et fagfelt han ble ganske god på etter hvert, selvlært som han var innen dette faget. han sjelden sine prosjekter, enten det gjaldt å få Gøran ble født da familien bodde i Løkkeliveien etiketter på sine innsamlinger eller skrive sammen i Stasjonsbyen, Skjeberg, 3. september 1963, som noen av sine notater til artikler andre kunne ha mellomste i en søskenflokk på tre. Hans foreldre var glede av. Dagens dataregistre på Naturhistorisk Margit Kristine Granath (3.7.1933 - 11.6.2007) og museum viser at Gøran Granaths navn finnes på 83 Gøsta Bertil Granath (8.11.1928 -). Gøran fullførte kollekter, hvorav han er alene innsamler på kun 2 grunnskolen på Hornes barneskole og senere belegg. Hans botaniske funn og innsamlinger ble på Sandbakken ungdomsskole. Senere begynte altså i all hovedsak gjort sammen med andre. Han han på elektrolinjen på Kirkegata yrkesskole, gjorde interessante funn, men fikk andre botanisk men han fullførte ikke denne utdannelsen. Hans interesserte til å samle disse slik at flere navn ble svenskklingende navn skyldes at hans farfar, med på etikettene sammen med sitt eget. Georg Granath, kom til Norge fra Sverige på Det kunne nok også hende han ga opplysninger 1920-tallet. Han slo seg ned i Skjeberg og drev som ikke kunne dokumenteres slik at disse måtte som kurvmaker ved siden av jobb på Karbiden strykes i ettertid om de allerede hadde rukket å ved Hafslund. bli nevnt i litteraturen. Denne tendensen hang Som botaniker utmerket Gøran seg på flere nok i utgangspunktet sammen med ønsket om å vis. Han var skoleflink og hadde lett for å lære være betydningsfull overfor andre, et ønske vi alle seg latinske navn på plantene. Han studerte også har i mer eller mindre utpreget grad. Hos Gøran behåring og andre detaljer på sine innsamlinger kunne dette gi seg utslag i overdrevne fortellinger og hadde ofte ideer om andre varianter enn de som om sjeldenheter som ikke kunne gjenfinnes i felt. sto beskrevet i litteraturen. Dessverre fullførte Ønsket om å være en mer interessant person enn

118 NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 Gøran Granath til minne han selv opplevde å kunne innfri, gjorde han av denne fram til Gøran gjenfant flere eksemplarer mer og mer avhengig av medikamenter med på Brattestø i 1999. Et annet godt funn er gul behandling på sykehus i perioder, en behandling hornvalmue Glaucium flavum fra Høysand i han aldri kom seg ut av. Skjeberg i 1995. Dette var det første, og fortsatt det Gøran gjorde mange valg og løsninger i eneste, funn av denne rødlistete arten i Sarpsborg tilværelsen som ikke ga ham noe enkelt liv. Hans kommune. Den forsvant riktignok herfra senere søken mot det mystiske gjorde ikke tilværelsen samme år, kanskje som resultat av slitasje fra enklere. I flere tiår var han aktivt medlem av badegjester, men gjenfunnet igjen i 2004 litt lenger foreningen UFO-Norge hvor han leste tidsskriftet sør i samme område. Arten er så igjen blitt borte ’Det ukjente’ med stor iver. I en tid tidlig på de påfølgende år. Gøran påviste også ramsløk 1990-tallet, hvor han bodde i Tønsberg, kunne Allium ursinum på Løen i Skjeberg i 1995, som han benytte mye tid på denne hobbyen. førstefunn i Sarpsborg, men det er tvil om denne I Østfold Botaniske Forening ble han medlem i forekomsten var spontan. Han gjorde også et 1996. Han satt til om med i styret som styremedlem godt funn i Sildevika i Skjeberg av bergperikum fra 1997-1999. Gørans viktigste botaniske funn i Hypericum montanum, også første og, så langt, fylket er vel gjenoppdagelsen av bergrublom eneste funn i Sarpsborg. Gørans siste offisielle Draba norvegica på Brattestø, en fjellplante botanikktur, med han som leder, var nettopp til sensasjonelt oppdaget i Østfold i 1920 av Rolf Sildevika, 6. juli 2005, for blant annet å se på Nordhagen og Ove Dahl. Forekomsten ble ansett bergperikum som han naturlig nok var stolt av. som utgått da ingen har gitt opplysninger om funn Gøran samlet for øvrig mest på avfalls- og

Et av de første ØBF-møtene Gøran Granath (nr. 2 bak fra høyre) deltok på var dette årsmøtet i Naturhuset på Alby, Jeløy. Bak fra v.: Carl Bolghaug, Jørgen Klaveness, Ola M.Wergeland Krog, ytterst på samme rekke står Bjørn Petter Løfall; foran fra v.: Svein Åstrøm, Aud Bjørnstad (litt bak), Ingse Klaveness og foredragsholder Kristen Klaveness. Foto: 07.11.1996, Jan Ingar I. Båtvik.

119 Jan Ingar I.Båtvik NATUR I ØSTFOLD 29(1-2) 2010 ballastplasser sammen med andre rundt om Østfold, men han gjorde også noen innsamlinger fra Ringebu-området under opphold han hadde der. På fjellet her gjorde han interessante funn av noen avvikende marikåper Alchemilla som fortsatt ikke er kommet inn i registrene trolig fordi navnsettingen av disse fortsatt er uklar. Gøran fikk to sønner, Alexander (Granath Andersen, f. 1984) og Michael Christopher (Søraa, f. 1987), med forskjellige mødre. Det var disse sønnene som sammen plukket ut en naturstein til sin far ute på Brattestø og som i dag pryder gravstedet på Skjeberg kirkegård. Guttene tenkte neppe på det, men en minnestein fra Brattestø passet svært bra til en far som gjenoppdaget bergrublom i Østfold etter nesten 70 år, nettopp på Brattestø, Gørans kanskje mest betydelig bragd innen faget han elsket, botanikken. En takk til søstrene Elin Kristine Granath Magelssen og Anne Miriam Granath Nicolaisen, samt sønnen Michael, for opplysninger og gode samtaler omkring sider ved Gøran jeg kjente lite til. Gøran gjenfant bergrublom på Brattestø etter 70 års uvisshet om artens eneste forekomst i Østfold. Jan Ingar I. Båtvik Foto: Asmaløy 30.05.1999, Jan Ingar I. Båtvik.

Gørans gravstein fra Brattestø. Foto: Skjeberg Gøran Granath studerer fortauskantene i Sarps- kirkegård, Jan Ingar I. Båtvik. borg på leting etter brokkurt Herniaria glabra. Foto: 20.06.1998, Jan Ingar I. Båtvik.

120 Til forfattere

Manuskript Litteraturhenvisninger Artikler bør skrives på norsk, og manuskript bør Litteraturhenvisninger i teksten skal være helst leveres på CD eller per e-post. Redaksjonen forfatters etternavn samt publiseringsår, f.eks. bruker MS Word for Windows, men kan motta de (Wilse 1779). Om det er nødvendig med en fleste tekstbehandlerformater. sidehenvisning skrives denne slik; (Wilse 1779: Skriv inn teksten i enkleste form, uten bearbeiding 123-128) Er det flere enn to forfattere forkortes som justering av marger, tabulatorsteg, gjentatte dette til (Wilse m.fl. 1779). ordmellomrom etc. Spesielle stiltyper (fet skrift, Litteraturlisten kursiv, STORE BOKSTAVER) bør imidlertid skrives inn direkte i manuskriptet, men kun på ord Denne skal inneholde alle referanser som er omtalt i inne i vanlig tekst, ikke på overskrifter ol. teksten. Forfatters fornavn forkortes til forbokstav. Kun boktitler og navn på tidsskrifter settes i Sammendrag kursiv. Eksempler på litteraturreferanser: Det er ønskelig med et kort sammendrag av Tidsskrift artikkelen, slik at denne kan settes foran artikkelen. Hardeng, G. 1983. Amfibier i Østfold - er Sammendraget bør være på maksimalt 150 vernetiltak påkrevet? Natur i Østfold 2(3): 128- ord. Sett også opp forfatterens navn, adresse, 131. telefonnummer og e-postadresse. Dette gjør du bare om du ønsker at disse opplysningene skal Bok presenteres i tidsskriftet. Lid, J. & Lid, D.T. 1994. Norsk flora. 6. utgave ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo. Overskrifter 1014 s. Del helst opp stoffet med mellomtitler. Dette gjør Redigert bok stoffet luftigere og lettere å lese. Anker-Nilsen, T. 1994. Havsvale Hydrobates Navneregler pelagicus, s. 42-43 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. Norsk navn bør benyttes først, der slike finnes. Det G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.). Norsk fugleatlas. vitenskapelige navnet settes etter det norske, men Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. 551 s. det er nok at dette gjøres første gang arten nevnes. Viktig Autor angis bare der det kan være tvil om arten. Brukes faguttrykk i teksten som ikke er allment La ikke formalitetene avholde deg fra å skrive. kjent, bør disse forklares. Natur i Østfold har en egen redaksjonskomité som gjerne står til tjeneste med råd og veiledning. Figurer og tabeller Redaksjonen Send helst med en eller flere illustrasjoner til artikkelen, husk også å påføre opphavsmann. Morten Günther (redaktør) tlf. 41909837, Bilder/ figurer sendes inn som papirkopier, eller [email protected] på diskett/e-post. Til tabeller brukes tabellfunksjon Bjørn Petter Løfall tlf. 22851619 (arb.), i tekstbehandler eller regneark. Tabeller må ikke 46664300 (pri), [email protected] lages med ordskilletegn. Ingvar Spikkeland tlf. 69814238, ingspi@ Innsendte figurer og illustrasjoner må være i JPG, ostfoldfk.no. TIF eller BMP format. Disse må ligge som egne Morten Viker tlf. 69342132, [email protected] filer og ikke satt inn i Word-dokument. Tabeller Rune Aae tlf. 41011885, [email protected] kan ligge som tabell i Word eller som Excel- tabell. 118 107 3 Innhold 121 105 91 89 41 34 15 ISSN 0800-0352 Natur iØstfoldnr. 1-2,29.årgang (2010) ISSN 0800-0352 Natur iØstfoldnr. 1-2,23årgang (2004) Gøran Granath3.9.1963-25.8.2008, tilminne Turreferater forØstfoldBotaniske Forening(ØBF)2009 Endringer ifuglefaunaenLedengstjern iMarkerdesiste50år Til forfattere JAN INGARI.BÅTVIK JAN INGARI.BÅTVIKogBjørnpetterløf Østfold BotaniskeForening -Årsmelding2009 JAN INGARI.BÅTVIK Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for2009 Årsmelding forNOFavdeling Østfold2009 PETER SJOLTE RANKE lokale rapportogsjeldenhetskomiteen(LRSK) Ornitologiske observasjoner iØstfoldt.o.m.31.12.2008-nyttfraden oPSAHL &JANPETTERVAALER Ingvar Spikkeland,rAGNARKasboGÖSTA KJELLBERG,rOALD relikter) iHaldenvassdraget,ogoppsummeringavforekomstenNorge Nye lokaliteterfornaturligforekommende istidsimmigranter(istids- TORMOD KLEMSDAL Området rundtSolbergtårnet INGVAR SPIKKELAND all

Natur i Østfold nr. 1-2, 29 årgang (2010)