RAPPORT

M-775 | 2017

Supplerende kartlegging av biologisk mangfold­ i jordbrukets kulturlandskap­ i Østfold Supplerende kartlegging av biologisk mangfold­ i jordbrukets kulturlandskap i Østfold

Utførende institusjon: Sammendrag: Miljødirektoratet Supplerende kartlegging I Østfold er det gjennomført supplerende kartlegging av naturtyper i jordbrukets Oppdragstakers prosjektansvarlig: kulturlandskap som en del av “Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold”. I løpet 2008 ble det kartlagt 75 lokaliteter, der 18 Harald Bratli og Odd Stabbetorp, NINA ­hadde verdi A (nasjonalt viktige), 22 verdi B (regionalt viktige) og 35 hadde verdi C (lokalt viktige). Lokalitetene dekket et areal på 1554,6 daa, der 431,6 Kontaktperson i Miljødirektoratet: daa er av lokaliteter med verdi A, 626,3 daa med verdi B og 496,7 daa med Sissel Rübberdt verdi C. Flest lokaliteter, til sammen 21, ble avgrenset i naturtypen naturbeite- mark. Det ble også registrert forholdsvis mange lokaliteter i typene store gamle M-nummer: trær med 13 lokaliteter, og parklandskap, der 12 lokaliteter ble kartlagt. Andre kulturmarkstyper som ble registrert, var artsrik veikant, hagemark, beiteskog, M-775 | 2017 kystlynghei og småbiotoper. Også noen kulturpåvirkede lokaliteter i andre År: hovednaturtyper ble avgrenset, blant annet syv lokaliteter med strandeng­ og strandsump og seks lokaliteter med urterik kant. 2017 Kartleggingsstatus Sidetall: Basert på uttrekk fra Naturbase 15.10.2015 er kunnskapsstatus for kartlegging­ 98 av naturtyper i jordbrukets kulturlandskap vurdert. Det samlede antall lokaliteter­ i kulturlandskap i Østfold var 640 lokaliteter med et samlet areal på på 18181,7 Utgiver: daa. Antallet A-lokaliteter var 82, med et samlet areal på 6073,0 daa. De 255 B-lokalitetene­ dekket et areal på 6068,2 daa, mens til sammen 303 Miljødirektoratet C-lokaliteter­ dekket et areal på 6040,5 daa. I gjennomsnitt dekket en lokalitet 28,2 daa. I tillegg kom 3239 punktobjekter, alle av typen store gamle trær. Til Prosjektet er finansiert av: sammen ga dette 3879 lokaliteter totalt, hvorav 840 hadde verdi A, 1090 verdi Direktoratet for naturforvaltning B og 1949 verdi C. Viktige kulturmarkstyper i Østfold er naturbeitemark, store gamle trær, parklandskap og småbiotoper. Videre er beitede strandenger viktige. Forfattere: Arter Harald Bratli og Odd Stabbetorp Til tross for Østfolds beskjedne areal, har fylket en stor andel av rødlistede Tittel - norsk og engelsk: arter i kulturlandskapet. Dette gjelder rødlistede karplanter, moser, lav og sopp. Variasjon i naturforhold og brukshistorie, og gunstig sommerklima med Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i forekomster av sørlige og sørøstlige arter bidrar til dette. jordbrukets kulturlandskap i Østfold Helhetlige kulturlandskap Mapping of biodiversity in cultural landscapes in Et fåtall kulturlandskapsområder ble foreslått som ”stjerneområder”, dvs viktige og representative helhetlige kulturlandskap med særlig verdifulle biomangfold­ Østfold county lokaliteter. I kystlandskapet er Ytre Hvaler, Sletterøyene og Eløya og Nordre Jeløya med Bile foreslått. I herregårdslandskapet er Søndre Jeløy, Værne Kloster, 4 emneord: Tomb og Elingård foreslått. I ravinelandskapet er Buer langs Rakkestadelva og biologisk mangfold, naturtyper kulturlandskap, raviner langs Øyeren foreslått, mens i skogsområder foreslås Bøenseter kartlegging 4 subject words: Summary: Abstract biodiversity, nature types, cultural landscapes, mapping As part of National Programme for Biodiversity Mapping and Monitoring, were habitats of special importance for biodiversity in the cultural landscape surveyed in the county of Østfold in 2008. Of 75 localities recorded, 18 were scored as nationally important, 22 as regionally important and 35 as locally important. Most localities recorded were semi-natural pastures. Large solitary trees such Forside: as oaks, wooded pastures and other habitat types with old broadleaved trees Solblom Arnica montana and grazed salt meadows were also recorded. The knowledge status of areas of special importance for biodiversity in the cultural Bilde: landscape in Østfold has been assessed based on data from Naturbase. The county has many ravines with semi-natural meadows and pastures, one of the most important Harald Bratli habitats for biodiversity in addition to wooded pastures, large solitary trees, parks, gardens and manors with old deciduous trees. Grazed salt meadows are also important habitats. A large fraction of nationally red listed species in cultural landscapes has been Design/trykk: recorded, emphasizing that the county is important for biodiversity. Based on this and previous surveys, a few representative, large areas of cultural landscapes with Skipnes Kommunikasjon AS occurences of species rich semi-natural localities were identified. Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Forord fra Miljødirektoratet

Jordbrukets kulturlandskap har endret seg siste For naturtyper i kulturlandskapet fulgte et århundre, både i inn- og utmark. Dette skjer fortsatt, arbeidsutvalg opp den supplerende kartleggingen. som følge av arealinngrep og endringer i jordbrukets Dette bestod av Akse Østebrøt; DN (nå Miljø­ bruksstruktur og driftsformer. Når det skal gjøres tiltak direktoratet), Ann Norderhaug; Bioforsk (nå eller inngrep er det derfor stort behov for kunnskap NIBIO), Harald Bratli; Skog og Landskap (nå NIBIO) om hvor viktige områder for biologisk mangfold i og Laila Nilsen; Statens landbruksforvaltning (nå jordbrukets kulturlandskap fins. Landbruksdirektoratet).

Flere kulturmarkstyper i kulturlandskapet er i sterk Kartleggingen i jordbrukets kulturlandskap ble lagt opp tilbakegang. Naturindeksen for åpent lavland har lav fylkesvis. I denne rapporten blir resultatene fra verdi (Framstad 2015). Flere naturtyper som var supplerende kartlegging av biologisk mangfold i vanlige i kulturlandskapet før, har gått sterkt tilbake jordbrukets kulturlandskap i Østfold presentert. sammenliknet med situasjonen for femti eller hundre I rapporten inngår også en vurdering av år siden. En stor andel av trua arter er knyttet til kunnskapsstatus. I tillegg blir det presentert noen naturtyper som er helt eller delvis kulturbetinget. få representative og helhetlige kulturlandskap med stor verdi for det biologiske mangfoldet, kalt Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av ”stjerneområder”. Kunnskapen som nå fins om viktige biologisk mangfold startet i 2003 og var et ledd i kulturmarker og verdifulle kulturlandskap er svært oppfølgingen av Konvensjonen om biologisk mangfold. sentral i det videre arbeidet med å etablere drift og Programmet bidro til mer kunnskap om naturen og skjøtselstiltak som ivaretar det biologiske mangfoldet. til å koordinere innsatsen i flere departement. Målet med arbeidet var å fremskaffe kunnskap om stedfestet informasjon og verdiklassifisering av viktige områder for biologisk mangfold og endringer i tilstanden.

Trondheim, september 2017

Ivar Myklebust direktør naturavdelingen

3 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Forord fra forfatterne om en del av Supplerende kartlegging i jordbrukets kulturlandskap (Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold) og som en opp- følging av naturtypekartleggingen i kommunene, ble det i 2008 gjennomført en registrering av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold. Ar- beidet er gjennomført som et samarbeid mellom Harald Bratli og Odd Stabbetorp ved Norsk institutt for naturforskning. I denne rapporten oppsummerer vi resultatene fra denne kartleggingen. Vi oppsummerer også kunnskapsstatus for det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet i Østfold, basert på tilgjengelige data- baser om lokaliteter og arter på Internett (Naturbase, GBIF-Norge, Artskart mm.), og kontakt med ulike fag- personer.

Kontaktperson hos Miljødirektoratet har vært Sissel Rübberdt.

Vi vil takke alle som har bidradd til arbeidet med viktige opplysninger og innspill underveis og håper at resulta- tene vil komme til nytte ved det videre arbeidet med biologisk mangfold i kulturlandskapet. Fylkesmannen i Østfold ved Geir Hardeng har vært en god støtte med konstruktive bidrag, kontakt mot kommuner og innspill til konkrete områder.

Oslo 04.12.2015

Harald Bratli og Odd E. Stabbetorp, Norsk institutt for naturforskning

4 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Innhold

Forord fra Miljøverndepartementet ...... 3

Forord fra forfatterne...... 4

Innledning...... 22

Undersøkelsesområdet...... 22

Metodikk...... 27 Utvalg av områder...... 27 Registrering og etterarbeid...... 27

Resultater...... 28 Resultater fra supplerende kartlegging 2008...... 28

Status for kulturlandskap i Østfold...... 30 Naturbaselokaliteter...... 30 Rødlistede arter...... 33

Trusler og skjøtselsbehov...... 36

Viktige kulturlandskap i Østfold...... 38

Status i kommunene...... 38

Lokaliteter i denne undersøkelsen...... 53 Fredrikstad...... 53 Halden...... 57 Hobøl...... 57 Hvaler...... 58 Moss...... 62 Rygge...... 68 Råde...... 69 Sarpsborg...... 70 Skiptvet...... 75 Spydeberg...... 77 Trøgstad...... 84 Våler...... 91

Litteratur...... 92

5 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Bilder fra kulturlandskap i Østfold

Artsrik veikant med kalkkrevende flora ved Tangen, Jeløya. Foto: Harald Bratli.

Beitebakke ved Gunnarstorp, Sarpsborg kommune. Foto: Harald Bratli.

Semi-naturlig eng, delvis tresatt ved Tonerud, Spydeberg kommune. Foto: Harald Bratli.

6 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Beitemark med grunnlendte partier og litt berg i dagen ved Tveiter, Våler kommune. Foto: Harald Bratli.

Beitemark med grunnlendte fattige knauser ved Elingård, Fredrikstad kommune. Foto: Harald Bratli.

Grunnlendte knauser med kortvokst vegetasjon er utsatt for gjengroing ved redusert beite. Her vokser vårrublom Draba verna og andre små, vårblomstrende arter. Foto: Harald Bratli.

7 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Vårrublom Draba verna vokser på grunnlendte knauser i beitemark og andre lysåpne habitater i lavlandet. Foto: Harald Bratli.

Muserumpe Myosurus minimus (nær truet, NT) vokser på grunne knauser i beitemark, på tørrbakker og kirkegårdsmurer og på leire i beitemark. Foto: Harald Bratli.

8 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Markfrytle Luzula campestris, en kystbundet art som vokser i tørrbakker og på knauser i beitemark, semi-naturlige enger, plener og ulike typer gressmark. Foto: Harald Bratli.

Allé med edelløvtrær ved Auten, Spydeberg kommune. På stammene ses rik lavflora. Foto: Harald Bratli.

9 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Stor ask ved Heli, Spydeberg kommune. Foto: Harald Bratli.

Gamle eiker er viktige levesteder for mange arter også etter at de er døde. På denne eika var det en rik forekomst med stautnål Chaenotheca phaeocephala (sårbar, VU). Fra Torsø, Fredrikstad. Foto: Harald Bratli.

10 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Eikehage med vårblomstring ved Dramstad, Rygge kommune. Foto: Harald Bratli.

Kirkegårder har flere habitater, som kirkegårdsmurer og store gamle trær. Spydeberg kirke, Spydeberg kommune. Foto: Harald Bratli.

11 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Askeragg Ramalina fraxinea, en sørlig art tilknyttet store gamle edelløvtrær i kulturlandskap. Spydeberg kirke, Spydeberg kommune. Foto: Harald Bratli.

12 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Kammarimjelle Melampyrum cristatum (sterkt truet, EN), Verne, Rygge kommune. Foto: Harald Bratli.

Stor eik i kant av ravinebeite ved Gapestad, Trøgstad kommune. Foto: Harald Bratli.

13 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Kystlandskap med kalkrike enger og blankskurte berg. Fra Skjellvik, Hvaler kommune. Foto: Harald Bratli.

Kystlandskap med små beitede strandenger mellom svaberg. Selv små flekker med strandeng kan huse rødlistearter som tusengylden Centaurium littorale (sterkt truet, EN). Fra Skjellvik, Hvaler kommune. Foto: Harald Bratli.

Beitet strandeng med tusengylden Centaurium littorale (sterkt truet, EN). Fra Skjellvik, Hvaler kommune Foto: Harald Bratli.

14 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Honningblom Herminium monorchis (kritisk truet, CR) vokser i semi- naturlig eng og strandeng på Hvaler. Foto: Harald Bratli.

Bukkebeinurt Ononis arvensis (nær truet, NT) vokser i semi-naturlig eng og strandeng. Fra Skjellvik, Hvaler kommune. Foto: Harald Bratli.

15 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Beitet strandeng med takrør i Vikerkilen, Hvaler kommune. Foto: Harald Bratli.

Tørr, skjellsandrik semi-naturlig eng er ofte artsrike, blant annet med sjeldne arter som kystfrøstjerne Thalictrum minus (sårbar, VU). Huserstøet, Hvaler kommune. Foto: Harald Bratli

Kalkvokssopp Hygrocybe calciphila (sårbar, VU) vokser i kalkrike enger. Fra Huser, Hvaler kommune. Foto: Harald Bratli.

16 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Fukteng med bekkeblom Caltha palustris ved Fjøs, Trøgstad kommune. Foto: Harald Bratli.

Spredt tresatt ravinebeite omgitt av fulldyrket mark ved Lund, Trøgstad kommune. Lengst sør er ravinen tilplantet med gran. Foto: Harald Bratli.

Ravinelandskap ved Fjøs, Trøgstad kommune. Flate partier med fulldyrket eng. I ravinesidene næringsrik beitemark noe preget av gjengroing og gjødsling, mens konvekse partier til høyre er tørrere og mer næringsfattig semi-naturlig eng. Foto: Harald Bratli.

17 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Marianøkleblom Primula veris i semi-naturlig ravinebeite. Søndre Fjøs,Trøgstad kommune. Foto: Harald Bratli.

Tørrbakke på rygg i ravinebeite ved Lund, Trøgstad kommune. På fuktigere steder og i bunnen av ravina er marka mer næringsrik og kanskje mer påvirket av gjødsel, og der er engvegetasjonen mer artsfattig. Foto: Harald Bratli.

18 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Voksested for enghaukeskjegg Crepis praemorsa (sårbar, VU)i ravinebeite ved Fjøs, Trøgstad kommune. Utenfor gjerdet ses begynnende gjengroing med sterkt dominans av hundekjeks Anthriscus sylvestris. Foto: Harald Bratli.

Enghaukeskjegg Crepis praemorsa (sårbar, VU), en rødlistet art knyttet til semi-naturlig eng i sør-øst i Norge. Foto: Harald Bratli.

19 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Ravine ved Sand, Trøgstad kommune. Foto: Harald Bratli.

Prestekrager Leucanthemum vulgare ved Sand, Trøgstad kommune. Foto: Harald Bratli.

Ravinebeite i begynnende gjengroing, fullstendig dominert av hundekjeks Anthriscus sylvestris, ved Seter, Trøgstad kommune. Foto: Harald Bratli.

20 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Kystlynghei ved Brattestø, Hvaler kommune. Foto: Harald Bratli.

Evje langs Glomma med semi- naturlig eng og åpne leirflater. Fluktuasjoner i vannstand og beite sørger for å holde vegetasjonen åpen. På leirstrender forekommer av og til svært sjelde vegetasjonssamfunn med kortskuddsplanter og moser. Fra Vidnesejva, Skiptvet kommune. Foto: Harald Bratli.

Pusleplanter på leirbunn. Fra Vidnesejva, Skiptvet kommune. Foto: Harald Bratli.

21 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

over spesielt verdifulle områder for biologisk mangfold Innledning i jordbrukets kulturlandskap. Med den nye natur- mangfoldloven som trådte i kraft i 2009 ble et nytt Norge har gjennom flere internasjonale avtaler for­ virkemiddel for ivaretagelse av natur, utvalgte natur- pliktet seg til å ta vare på det biologiske mangfoldet. Et typer, introdusert. Dette skaper ytterligere behov for hovedtiltak i St.meld. nr 42 (2000-2001) om ­biologisk god stedfesting av naturtyper som er viktige for det mangfold – sektoransvar og samordning var å eta- biologiske mangfoldet. blere et nytt kunnskapsbasert forvaltningssystem for å hindre unødig tap av biologisk mangfold. Nasjonalt I 2008 var Østfold blant fylkene som arbeidsgruppa program for kartlegging og overvåking av biologisk for Kartlegging og overvåking i jordbrukets kulturland- mangfold utgjør bærebjelken i dette forvaltnings­ skap prioriterte for supplerende kartlegging. Ansvarlig systemet. Hensikten med programmet er å samordne for dette arbeidet er NINA ved Harald Bratli (tidligere all kartlegging og overvåking som er relevant for biolo- Norsk institutt for skog og landskap) og Odd Stabbe- gisk mangfold og etablere nye aktiviteter for å bedre torp. Feltarbeidet ble sluttført i 2008, og registrering­ kunnskapsgrunnlaget ytterligere. Programmet er et ene klargjort for innlegging i Naturbase. Målsettingen tverrsektorielt samarbeid mellom syv departementer. med denne rapporten er å presentere arbeidet som Programmets første periode var fra 2003-2006, sen­ ble utført i 2008, og gi en oppdatert oppsummering ere videreført i programperiode II til 2010 og periode av dagens kunnskap om det biologiske mangfoldet i III til 2015. Supplerende kartlegging og overvåking i kultur­landskap i Østfold. jordbrukets kulturlandskap er et prosjekt under dette programmet.

Biologisk mangfold i kulturlandskapet er tidligere Undersøkelsesområdet ­registrert i Nasjonal registrering av verdifulle kultur­ landskap (1992-1994; Anonym 1994) og den Østfold dekker et areal på 4182,25 km2, eller 1,3 % ­kommunale kartleggingen av biologisk mangfold (jfr. av Norges landareal og er med det landets tredje DN-håndbok 13), der første runde ble gjennomført i ­minste fylke. 260,1 km2 er vann, slik at landarealet alle landets kommuner i perioden 1999-2003. I nas- er 3920,58 km2. Omtrent 18,3 % av arealet er jonal registrering av verdifulle kulturlandskap ble både jordbruksmark, mens skog dekker 65,7 %, myr ­biologiske og kulturhistoriske forhold registrert og lagt 2,2 %, bebygd areal 2,5 % og 4,3 % annen åpen mark. til grunn for en helhetsvurdering av de registrerte om- Østfold kan grovt deles i regionene Haldenregionen, rådenes verdi. I naturtyperegistreringen i kommunene Nedre Glomma-regionen, Mosseregionen og Indre skal det biologiske mangfoldet registreres. Kart­ Østfold-regionen med til sammen 18 kommuner leggingen skal sammenstille og vurdere eksisterende (figur 1). kunnskap om biologisk mangfold i kommunene, samt øke kunnskapen ved nye feltregistreringer. I sør og øst grenser Østfold til Sverige, i nord mot Akershus, mens Oslofjorden utgjør grensa mot vest. I prosjektet “Supplerende kartlegging og overvåking i Småkupert leirjordslandskap med jordbruksmark og jordbrukets kulturlandskap” skal kommunenes natur­ lave skogdekte åser preger det meste av fylket. Mot typekartlegging suppleres, metodiske forbedringer nord og øst dominerer skog- og myrdekte åser i veks­ foreslås og forslag til program for overvåking ut­ ling med jordbruksmark. Sør for raet flater landskapet arbeides. Kartleggingen gjennomføres region- og ut mot kysten med et typisk skjærgårdslandskap med fylkesvis og presenteres i egne rapporter. Denne tallrike øyer. Raet demmer opp flere store innsjøer: rapporten omfatter den supplerende kartleggingen i Vansjø, Vestvannet, Tunevannet, Isesjøen og ­Femsjøen. Østfold. Behovet for supplering er stort (Gaarder et al. Fra nord strekker Norges niende største innsjø, Øyeren, 2007) til tross for at tidligere kartlegging har gitt mye seg inn i fylket. Innsjøen Store Le ligger på grensa til verdifull informasjon. Kommunene har også fått viktige Sverige. Fra Øyeren renner Glomma mot sør til utlø- økonomiske virkemidler til bruk for å ivareta biolo- pet ved Fredrikstad. Haldenvassdraget med de store gisk mangfold i kulturlandskapet. Dette understreker innsjøene Rødenessjøen, Øymarksjøen, Aspern og behovet for god og kartfestet oversikt i ­kommunene Femsjøen preger landskapet lenger øst, mens Hobøl-

22 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Figur 1. Oversikt over kommuner i Østfold. Figur 2. Forenklet berggrunnskart over Østfold. Data fra Norges geologiske undersøkelse (http://www.ngu.no).

vassdraget ligger i nordvest. Østfolds høyeste punkt er siden, men på grunn av isens tyngde var landet presset Slavasshøgda i Rømskog, 336 m o.h. ned og havet sto høyere enn i dag. Mot slutten av istiden var derfor det meste av Østfold dekket av hav, bare de høyeste områdene var øyer og holmer. Løsmassene Berggrunn ble avsatt i havet. Høyeste marine grense ligger på ca. Berggrunnen i Østfold kan grovt deles i to store en- 200 m o.h, og ca. to tredjedeler av fylket ligger under heter, grunnfjellsområdene, og de permiske bergartene marin grense. Her dominerer leirjordsarter, som gir godt i kystsonen (figur 2). Grunnfjellsbergartene, som ble grunnlag for jordbruk. dannet i jordas urtid, er dominerende. De kan deles i fire hovedtyper 1) gneiser 2) amfibolitter, gabbro Isen trakk seg tilbake trinnvis og det ble avsatt en og metagabro, 3) folierte sure dypbergarter, og 4) ­rekke israndtrinn i fylkene, både endemorener og bre­ granitt­er. I Perm-tiden for 240-300 millioner år siden elvavsetninger. Det eldste trinnet er Hvaler-trinnet fra var det stor vulkansk aktivitet og det geologisk viktige ca. 12000 år siden. Siden fulgte Onsøy-trinnet fra ca. Oslo-feltet ble dannet. Oslofjordområdet sank ned 11300 år siden og det mektige Raet, som strekker seg langs en forkastningslinje som utgjør kystlinjen av Øst- gjennom hele fylket fra Moss til svenskegrensa ved fold. Øyene i vest tilhører dette geologiske området, Halden. Raet ble avsatt for ca. 10700 år siden. Innenfor med bergartene rombeporfyr, konglomerat og basalt. Raet ligger Ski-trinnet, som Monaryggen i Mysen og Eidsberg er en del av, fra ca. 10000 år siden. Løsmasser Fordelingen av løsmasser i Østfold er et resultat av Løsavsetningene som ble avsatt i havet over store deler isbreenes arbeid under siste istid og isavsmeltingen av Østfold består av leire og silt. Landhevingen med- etterpå (figur 3). Fordelingen har stor betydning for førte at leirslettene etterhvert hevet seg over havnivå. dagens jordbruksland i fylkene. Store mengder med Vannerosjon i løsmassene medførte så dannelse av det løsmasser ble dannet av isen og avsatt under eller karakteristiske ravinelandskapet som preger leirjords­ foran isranden. Isen begynte å smelte for ca.15000 år områdene i Østfold og som er særlig tydelig i indre deler av fylket. Ravinene ble dannet ved at vannet søkte til de

23 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Figur 3. Forenklet løsmassekart. Data fra Norges geologiske Figur 4. Vegetasjonsregioner i Østfold etter Moen (1998). undersøkelse (http://www.ngu.no)

større elveløpene og eroderte ut et nettverk av korte Temperaturen avtar og nedbøren øker med høyden og bratte smådaler. I grunnfjellsområdene og på åsene over havet. Varmest er det nær kysten, mens tempera­ utenfor de flate leirslettene domineres løsmassene av turen avtar med høyden og innover i landet. Åstraktene morenelag av varierende tykkelse. Flere steder kan er derfor kjølige og nedbørrike med suboseaniske trekk, nakent berg stikke fram. De bratte ravinene egnet seg mens kyststrøkene favoriseres av varme sommere og best til beitemark og slått, mens flatere sletter ble tidlig mild vinter. dyrket opp. Naturgeografiske regioner Behovet for mer sammenhengende og større arealer Østfold dekkes av sonene boreonemoral og sørboreal til jordbruk som fulgte med mekaniseringen og ef- vegetasjonssone (Moen 1998, figur 4). fektiviseringen av jordbruket etter siste verdenskrig, har medført endringer i landskapet. Mange bekkedaler Boreonemoral sone dekker det meste av arealet i Øst- og raviner er fylt igjen og bakkeplaneringen har ført fold, med unntak av noe areal i sørboreal sone, som til store sammenhengende jorder og et mer ensformig strekker seg inn i fylket nordfra på åsene i nordøst. landskap. I dag dominerer korndyrking jordbruket i Boreonemoral sone er en overgangssone mellom de fylket, mens husdyrholdet har gått tilbake og utgjør en tempererte løvskogene lenger sør i Europa og de nor- mindre andel enn tidligere. dlige barskogene. Vegetasjonen karakteriseres av var- mekjære vegetasjonstyper som edelløvskog med alm, Klima ask, lind, lønn og svartor. Ganske typisk er også bland- Klimaet i Østfold karakteriseres av varme, nokså tørre ingsskoger der gran vokser i blanding med edelløvtrær. sommere og relativt milde vintre. Nedbørs- og tem- Eik er typisk i kulturlandskapet, enten som frittstående peraturnormaler for fire meteorologiske stasjoner som trær eller i eikehager og små kulturpåvirkede skoger. er vist i figur 5 og figur 6, illustrerer hovedtrekkene i Ellers er åpen kant- og tørrbakkevegetasjon typisk med klimatisk variasjon innen fylkene. flere varmekjære arter med sørlig eller sørøstlig ut­

24 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

bredelse i Norge. Boreonemoral sone finnes på klimatisk Jordbruksregioner og hovedtrekk i gunstige steder og grensa går omtrent mellom 180 og kulturlandskapet 200 m o.h. i Østfold (Moen 1998). I sørboreal sone Østfold er et viktig jordbruksfylke der 18,3 % av er barskog med furu og gran er vanlig. Det samme er ­arealet er dyrket mark i følge Statens kartverks areal- boreale løvskoger, særlig med bjørk og gråor, men også statistikk (http://kartverket.no/), og 8,0 % av landets osp, rogn og selje. I sørboreal sone forekommer en del jordbruksareal ligger i fylket, til tross for at Østfold varmekjære vegetasjonstyper på gunstige steder, blant kun dekker 1,3 % av landarealet. I følge jordbruks­ annet edelløvskog og tørrenger. Gråorskoger finnes statistikk fra Statistisk sentralbyrå (http://www.ssb. gjerne langs vassdrag, i raviner og i lisider. Jordbruks­ no, Struktur­en i jordbruket) utgjorde fulldyrket mark areal preger boreonemoral og sørboreal sone. 97,1 % av jordbruksarealet i drift i 2013, de rester- ende 2,9 % var annen eng og beite (Tabell 1). Av det Langs seksjonsgradienten domineres fylket av klart fulldyrkede areal­et dekkes 84,7 % av åker og hage, i all osean­isk og svakt oseanisk seksjon. Klart oseanisk hovedsak korn­åker, mens fulldyrket eng utgjorde 15 %. seksjon dominerer i sørøst og nordover på åsene Til sammen utgjør fulldyrket eng og annen eng 17,8 % i ­Aremark, Rakkestad og Marker. Svakt oseanisk av all jordbruksmark i drift. Andelen jordbruksmark i ­seksjon utgjør hoveddelen av det resterende arealet, kommunene varierer fra 1,6 % i Rømskog til 34,1 % i med unntak mindre arealer helt nord, i Trøgstad og Rygge. Andre kommuner med høy andel jordbruksmark ­Rømskog, som inngår i overgangsseksjonen mellom er Askim, Eidsberg, Skiptvet og Trøgstad, alle med over oseanisk og kontinental seksjon. 30 % jordbruksmark. Andelen jordbruksmark angitt som anna eng og beite, dvs. eng utenom fulldyrka mark Klart oseanisk seksjon karakteriseres av relativt mye varierer fra 1,2 % i Askim, Råde og Rygge til 9,6 % Klima og hyppig nedbør og milde vintre. Innslaget av vestlige i KlimaHvaler.et i Østfold Kommuner karakteriseres i tillegg av varme, til noksåHvaler tørre med sommere mer og relativtenn milde vintre. Nedbørs- og temperaturnormaler for fire meteorologiske stasjoner som er vist i figur 5 og arter er derfor tydelig. I Østfold er det de mest humide 5figur % eng6, illustrerer utenom hovedtrekkene fulldyrka i klimatisk mark variasjon er Trøgstad, innen fylkene. Moss og og høyestliggende åsene i sør som ligger i klart oseani- Sarpsborg. Temperaturen avtar og nedbøren øker med høyden over havet. Varmest er det nær kysten, sk seksjon. Fuktige skogstyper og bakkemyr er typisk. mens temperaturen avtar med høyden og innover i landet. Åstraktene er derfor kjølige og nedbørrike med suboseaniske trekk, mens kyststrøkene favoriseres av varme sommere og mild Servinter man. på faktisk størrelse er det Rakkestad som har

Den svakt oseaniske seksjonen har også flere arter og størst jordbruksareal, fulgt av Sarpsborg, Eidsberg, vegetasjonstyper som er mer vanlige i vestlige deler av Fredrikstad, Trøgstad og Halden. Storfeholdet er størst landet (Moen 1998). Overgangsseksjonen karakteri­ i kommunene Sarpsborg, Rakkestad, Halden ogTrøg- sere av en god del arter med østlig utbredelse, og tørr­ stad med hensyn til antall bruk og antall dyr (Tabell 1). bakker med varmekjære arter er typisk (Moen 1998). Saue­holdet er størst i Eidsberg, Sarpsborg og Fredrik- Klima KlimaDenneet i Østfold sonen karakteriseres forekommer av varme,kun med nokså en tørre liten sommere andel og av relativt milde vintstad.re. Nedbørsarealet- og i Østfold,temperaturnormaler i nordre fordel fire (Moen meteorologiske 1998). stasjoner som er vist i figur 5 og figur 6, illustrerer hovedtrekkene i klimatisk variasjon innen fylkene. Grovt sett kan Østfoldlandskapet deles i kyst- og Temperaturen avtar og nedbøren øker med høyden over havet. Varmest er det nær kysten, mens temperaturen avtar med høyden og innover i landet. Åstraktene er derfor kjøligefjordlandskap, og leirjordssletter med raviner, og dal- og nedbørrike med suboseaniske trekk, mens kyststrøkene favoriseres av varme sommereFigur og 5 mild. Nedbør snormaler for fire meteorlogiske stasjoner i Østfold. Data fra Meteorologisk Institutt vinter. (www.eklima.no).

Figur 5. Nedbørsnormaler for fire meteorlogiske stasjoner i Østfold. Data fra Meteorologisk Institutt (www.eklima.no). Figur 6. Temperaturnormaler for fire meteorlogiske stasjoner i Akershus. Data fra Meteorologisk Figur 5. Nedbørsnormaler for fire meteorlogiske stasjoner i FigurInstitutt 6. (www. Temperaturnormalereklima.no). for fire meteorlogiske stasjoner i

Østfold. Data fra Meteorologisk Institutt (www.eklima.no). Akershus. Data fra Meteorologisk Institutt (www.eklima.no). 28

25

Figur 6. Temperaturnormaler for fire meteorlogiske stasjoner i Akershus. Data fra Meteorologisk Institutt (www.eklima.no).

28 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Tabell 1. Areal av fastland og øyer inkludert vann i km2 og jordbruksstatistikk for kommunene i Østfold. Areal er hentet fra Statens kartverk, arealstatistikk for Norge i 2013. Antall landbrukseiendommer, antall bruk og antall dyr er hentet fra jord- bruksstatistikk ved Statistisk sentralbyrå. Landbruksareal er oppgitt i daa.

Kommune Landareal­ Jordbruks­ Fulldyrka Åker og Eng til slått Fulldyrka Anna eng Antall Antall Bruk Bruk areal jord hage og beite eng og beite storfe sau med med storfe sau 0101 Halden 642,2 61504 59981 49620 11884 10361 1523 2399 307 35 11 0104 Moss 63,6 4154 3929 3694 460 235 225 ...... 0105 Sarpsborg 405,0 76596 72625 57766 18830 14859 3971 3584 571 51 21 0106 Fredrikstad 286,7 64787 63136 55242 9545 7894 1651 1317 679 18 18 0111 Hvaler 90,1 3424 3094 620 2804 2474 330 327 403 10 8 0118 Aremark 319,3 18873 18592 15090 3783 3502 281 632 138 7 4 0119 Marker 412,9 38308 37619 29284 9024 8335 689 1250 344 17 11 0121 Rømskog 183,1 2992 2895 2246 746 649 97 0 98 0 3 0122 Trøgstad 204,4 64449 60842 49773 14676 11069 3607 2103 424 25 10 0123 Spydeberg 142,0 36527 34795 29001 7526 5794 1732 894 175 13 7 0124 Askim 69,2 23534 23254 22152 1382 1102 280 ...... 0125 Eidsberg 235,9 72195 69545 61712 10483 7833 2650 1662 1027 22 18 0127 Skiptvet 101,2 30406 29606 23854 6552 5752 800 872 52 18 3 0128 Rakkestad 434,7 112258 110429 93309 18949 17120 1829 3355 393 47 17 0135 Råde 118,8 32172 31778 30159 2013 1619 394 373 193 5 7 0136 Rygge 74,2 25277 24966 22908 2369 2058 311 235 245 3 4 0137 Våler (Østf.) 257,0 33715 33088 28236 5479 4852 627 730 135 10 8 0138 Hobøl 140,4 29298 28793 25765 3533 3028 505 448 126 8 7 Østfold 4180,7 730469,0 708967,0 600431,0 130038,0 108536,0 21502,0 20181,0 5310,0 289,0 157,0

åstraktene i indre og nordlige deler av fylket. Langs ført tilleggsregisteringer etter den første runden med Skagerakkysten fra Halden til Fredrikstad finnes et naturtypekartlegging. En oversikt over publiserte rap- relativt småskala landskap med mange viker, sund, porter utgitt av Fylkesmannen i Østfold er tilgjengelig tanger og øyer. Kyststripen nordover langs Oslofjorden på deres hjemmeside. i Råde, Rygge og Moss er flatere og dominert av full- dyrket mark med kornproduksjon. Innenfor kysten Det er også gjennomført andre undersøkelser som ­ligger leirjordssletter og ravinelandskap med vidstrakte også omfatter kulturlandskap. Blant annet er det jordbruksbygder og ravinebeiter. Marine avsetninger ut­arbeidet skjøtselsplaner for flere slåtteenger i dominerer og danner grunnlag for et jordbruk dominert forbindelse med handlingsplan for slåttemark (Ekelund av kornproduksjon. Fra Øyeren og sørover er ravine- 2014), forvaltningsplaner blant annet for Søndre Jeløy landskap typisk. Skogstraktene på lave åser preger landskapsvernområde (Restad 2011), Kurefjorden østlige deler av i fylket. Skog dominerer, men småskala naturreservat (Restad 2012), Skipstadsand natur­ kulturlandskap finnes spredt. Småbruk finnes særlig i reservat (Bjar 2013a) og Verkenslund biotopvern­ skogområdene lengst i øst. område (Bjar 2013b), og det er utarbeidet en rapport over viktige regionale kulturlandskap i Østfold (Asheim 2014). Tidligere undersøkelser Kulturlandskapet i Østfold ble undersøkt av Båtvik (1996) i forbindelse med Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Samtlige kommuner har gjennomført naturtypekartlegging i henhold til DN- håndbok 13, og i mange kommuner er det også ut-

26 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

noen tilfeller ble naturtyper fra andre hovednaturtyper Metodikk også kartlagt, der disse lokalitetene lå inntil eller inngikk som en naturlig del av et helhetlig kulturlandskap. Det gjaldt blant annet noen dammer, mudderbanker, viktige Utvalg av områder bekkedrag og noen skoglokaliteter.

Hensikten med registreringene i 2008 var å ­supplere naturtypekartlegging i kommunene og gi en opp­ Registrering og etterarbeid datert status for kunnskapsnivået om biologisk mangfold i kulturlandskap i fylket. I utgangspunktet I felt ble lokaliteter avgrenset og beskrevet etter var derfor alle kulturlandskapstyper mål for den sup- DN-håndbok 13, revidert versjon fra 2007 (Anonym plerende registrer­ingen. Tidligere godt dokumenterte 2007). I tillegg ble egen feltinstruks for kulturmarks­ lokaliteter i Naturbase skulle ikke oppsøkes. Ved opp- registreringene benyttet, der tilleggsegenskaper start av arbeidet­ var det lagt inn svært få lokaliteter i ­spesielt tilpasset kulturlandskap, er utarbeidet. Dette Naturbase. Et viktig utgangspunkt for registreringene var blant annet bruk, tilstand, skjøtsel og kulturspor, var derfor grunnlagsrapporten for registreringene i samt hovedtype landskap. Naturgeografisk region etter nasjon­alt verdifulle kulturlandskap (Båtvik 1996), som Moen (1998) ble angitt for hver lokalitet. Verdi­setting inne­holder en rekke lokaliteter. En del lokaliteter som følger DN-håndbok 13 med en tredelt inndeling i A var registrert tidligere, ble derfor oppsøkt for bedre – svært viktig, B - viktig og C – lokalt viktig. Verdi­ dokumenta­sjon av dagens tilstand og for eventuell setting av hver lokalitet er begrunnet etter kriterier supplering. for verdisetting i DN-håndbok 13. De omfatter stør- relse, grad av tekniske inngrep, kontinuitetspreg, fore- Før feltarbeidet ble Fylkesmannen i Østfold kontaktet, komst av rødlistearter og truete vegetasjonstyper, og i samarbeid med Fylkesmannen ble aktuelle områder sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt), mangfold både geografisk og tematisk vurdert. Ravinelandskap­ av arter og naturelementer, hevdstatus, og del av et et langs Øyeren i Trøgstad var under vurdering som helhetlig landskap. De to sistnevnte gjelder spesielt spesielt utvalgt kulturlandskap og i samråd med Fylkes- for kulturbetingete naturtyper. Med kontinuitetspreg mannen ble dette valgt ut som ett høyt prioritert tema menes her kontinuitet i tradisjonell hevd. Ved verdi­ for kartleggingen. Videre var det ønske om kart­legging settingen er det forsøkt å vurdere lokalitetene ut fra av utvalgte områder i forbindelse med oppstart av naturgrunnlaget i regionen der også regional sjeldenhet handlingsplanarbeid for blant annet dragehode og av typer og arter teller med. Et skjema til bruk under honningblom,­ samt enkelte områder der det blant feltarbeidet ble utarbeidet. Ved avgrensing av lokali­ ­annet var satt i gang skjøtsel og der det var ønskelig teter ble det benyttet kart i målestokk 1:5000 ­basert med oppdatert kunnskap. på Økonomisk kartverk og digitalt markslagskart. Lokalitets­beskrivelser og kart ble digitalisert i henholdt Det ble foretatt søk etter forekomster av rødlistede til Direktoratet for naturforvaltnings instruks for natur- arter i de søkbare databasene ved Naturhistorisk typekartlegging. museum, Oslo, og Artskart. Disse ble benyttet som ledearter mot viktige lokaliteter. I tillegg benyttet I felt ble forekomster med rødlistede arter nøyaktig vi informasjon om andre arter som antas å ha god posisjonert ved hjelp av håndholdt GPS. Karplanter signalverdi i forhold til potensielt viktige lokaliteter. og vegetasjon ble vektlagt ved registreringene og Dette er arter som er sjeldne i regionen, og som er i det ble tatt opp artslister over samtlige karplanter tilbakegang, men ikke i slik grad at de er vurdert som i hver ­lokalitet. Sopp og moser ble prioritert lavere rødlistet. Videre gjelder det økologiske spesialister, og og flere lokaliteter er derfor aktuelle for supplerende da særlig arter som antas å være sterkt knyttet til ett registrer­inger. For moser gjelder det blant annet i leir- habitat. Også arter med plantegeografisk interesse, for raviner og på leirstrender, der bare spredte observas- eksempel arter som har randpopulasjoner eller utpost- joner er foretatt. For store gamle trær, parklandskap lokaliteter innen fylkene, ble vurdert. Gjennom denne og andre naturtyper der tresjiktet er viktig ble også tilnærmingen antar vi at regional variasjon fanges opp, ­epi­fyttiske moser, lav og sopp vektlagt. Navnsetting noe som var ett av delmålene med undersøkelsen. I av arter følger Lid & Lid (2005) for karplanter, samt

27 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

­Artsdatabankens navneliste. Innsamlede arter vil bli forholdsvis mange lokaliteter i typene store gamle trær overlevert det offentlige herbariet ved Naturhistorisk med til sammen 13 lokaliteter og parklandskap med museum, Oslo for dokumentasjon, og artsinformasjon 12 lokaliteter. Størst samlet areal ble også avgrenset vil derved bli tilgjengelig i Artskart. i naturbeitemark, fulgt av parklandskap, strandeng og hagemark. Også noen kulturpåvirkede lokaliteter i ­andre hovednaturtyper ble avgrenset, blant annet kort­vokst strandeng, en naturtype der skjøtsel med Resultater beite er viktig.

Til sammen er 40 rødlistede arter omtalt i forbindelse Resultater fra supplerende med de undersøkte lokalitetene (Tabell 4, Kålås et al. 2010). Seks arter regnes som kritisk truet. En av kartlegging 2008 disse, honningblom, har fått status som prioritert art med egen handlingsplan (Anonym 2010). De øvrige Til sammen ble 75 lokaliteter registrert (tabell 2). Av CR-artene er uhyre sjeldne og finnes kun i et svært disse var det 18 lokaliteter med verdi A, 22 med verdi avgrenset området på Jeløy. Fire arter tilhører kategori B og 35 med verdi C. Fordelingen mellom kommuner sterkt truet, 15 arter kategori sårbar, mens 15 arter er skjev, og gjenspeiler dels at ravinelandskapet var regnes som nær truet. Det er flest karplanter, siden prioritert, dels at det ikke har vært anledning til å denne artsgruppen ble vektlagt, men også noen lav foreta supplerende feltarbeid i mange kommuner. og sopp. Alle unntatt dvergskjold er knyttet til gamle Flest lokaliteter ble registrert i Spydeberg, Trøgstad edelløvtrær. Bleikdoggnål og Strangospora ochorphora og Moss (tabell 2). Kartlagt areal var størst i Trøgstad vokser gjerne på gammel ask, alm eller spisslønn, de og Sarpsborg. Kommunene Askim, Aremark, Eidsberg, øvrige på gammel eik. Ask, alm og nikkesmelle ble Marker, Rakkestad og Rømskog ble ikke besøkt. registrert i flest lokaliteter. I tillegg kan nevnes eng­ marihånd Dactylorhiza incarnata, som var nær truet Til sammen 21 lokaliteter ble avgrenset i naturtypen (NT) i rødlista for 2006 (Kålås et al. 2006). naturbeitemark (tabell 3). Det ble også registrert

Tabell 2. Antall og areal (daa) av naturtypelokaliteter registrert i denne undersøkelsen fordelt på kommune og verdi. A- Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig.

A B C Sum

Kommune Antall Areal Antall Areal Antall Areal Antall Areal Fredrikstad 3 17,7 2 12,7 3 56,8 8 87,2

Halden 1 20,3 1 20,3

Hobøl 1 28,2 1 28,2

Hvaler 2 11,1 4 40,3 6 51,4

Moss 7 101,9 4 13,5 11 115,4

Rygge 1 13,0 1 10,0 2 23,0

Råde 2 85,0 1 15,0 3 100,0

Sarpsborg 1 157,0 3 124,0 5 62,2 9 343,2

Skiptvet 1 25,6 1 49,1 2 53,3 4 128,0

Spydeberg 5 33,0 9 51,0 14 84,0

Trøgstad 5 346,2 9 209,6 14 555,8

Våler 1 11,0 1 7,1 2 18,1

Sum 18 431,6 22 626,3 35 496,7 75 1554,6

28 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Figur 7. Geografisk plassering av kulturlandskapslokaliteter i Østfold basert på data fra Naturbase søkt ut 15.10.2015.

29 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Tabell 3. Antall og areal (daa) av naturtypelokaliteter registrert i denne undersøkelsen fordelt på naturtyper og verdi. A- Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig.

A B C Sum

Kommune Antall Areal Antall Areal Antall Areal Antall Areal Artsrik veikant 3 15,8 3 15,8

Naturbeitemark 2 17,3 8 408,3 11 196,1 21 621,7

Hagemark 1 82,0 4 35,2 1 28,0 6 145,2

Beiteskog 1 64,0 1 64,0

Kystlynghei 1 33,0 1 33,0

Småbiotoper 2 1,7 2 1,7

Store gamle trær 1 3,0 4 15,8 8 63,2 13 82,0

Parklandskap 3 44,6 2 118,2 7 110,9 12 273,7

Urterik kant 3 23,3 3 12,6 6 35,9

Mudderbanke 1 25,6 1 25,6

Dam 1 0,1 1 0,1

Rik edelløvskog 1 45,9 1 45,9

Strandeng og 6 171,8 1 38,2 7 210,0 strandsump Sum 18 431,6 22 626,3 35 496,7 75 1554,6

28,2 daa (punkt­objekter utelatt). I forhold til samlet Status for areal i Østfold utgjør kulturlandskapslokalitetene 0,4 % av arealet i Østfold og 2,5 % av fylkets jordbruksareal. kulturlandskap i I tillegg kom 3239 punktobjekter, alle av typen D12 store gamle trær (Tabell 6). Til sammen gir dette 3879 Østfold lokaliteter totalt, hvorav 840 hadde verdi A, 1090 verdi B og 1949 verdi C.

Fredrikstad hadde det høyeste antallet med 106 Naturbaselokaliteter ­lokaliteter (Tabell 5) og 1850 punktforekomster med store gamle trær. Andre kommuner med høyt antall For å skaffe en oversikt og vurdere status for lokaliteter var Halden med 80 lokaliteter og Rakkestad kulturlandskap i Østfold ble data fra Naturbase søkt med 76. I Rygge var det også et høyt antall punkt- ut den 15.10.2015 (Tabell 5). Det samlede antall forekomster med store gamle trær. Hvaler hadde flest kulturlandskapslokaliteter i Østfold var 640 med et lokaliteter med verdi A med til sammen 19, fulgt av samlet areal på 18181,7 daa. Antallet A-lokaliteter Fredrikstad, der det er registrert 14 lokaliteter med var 82, med et samlet areal på 6073,0 daa (Tabell 5). verdi A. Spydeberg er ikke med i oversikten, da det ikke De 255 B-­lokalitetene dekker et areal på 6068,2 daa, var lokaliteter fra kommunen i Naturbase. mens til sammen 303 C-lokaliteter dekker et areal på 6040,5 daa. I gjennomsnitt dekker en lokalitet

30 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Tabell 4. Rødlistede arter omtalt i de undersøkte lokalitetene (etter Kålås et al. 2010)

Norsk navn Latinsk navn Status Lokaliteter Artsgruppe solblom Arnica montana VU 1 Karplanter fargemyske Asperula tinctoria CR 1 Karplanter stavklokke Campanula cervicaria NT 1 Karplanter stjernetistel Carlina vulgaris NT 1 Karplanter tusengylden Centaurium littorale EN 3 Karplanter dverggylden Centaurium pulchellum VU 3 Karplanter firling Crassula aquatica VU 2 Karplanter enghaukeskjegg Crepis praemorsa VU 1 Karplanter dragehode Dracocephalum ruyschiana VU 3 Karplanter hvitmure Drymocallis rupestris CR 1 Karplanter trefelt evjeblom Elatine triandra NT 1 Karplanter knollmjødurt Filipendula vulgaris NT 5 Karplanter ask Fraxinus excelsior NT 26 Karplanter solrose Helianthemum nummularium CR 1 Karplanter honningblom Herminium monorchis CR 3 Karplanter liguster Ligustrum vulgare NT 4 Karplanter vasskryp Lythrum portula VU 1 Karplanter kammarimjelle Melampyrum cristatum EN 1 Karplanter muserumpe Myosurus minimus NT 4 Karplanter strandrødtopp Odontites vernus ssp. litoralis VU 4 Karplanter bukkebeinurt Ononis arvensis NT 3 Karplanter ormetunge Ophioglossum vulgatum VU 1 Karplanter småslirekne Persicaria minor NT 1 Karplanter dverglin Radiola linoides EN 1 Karplanter bakkeknapp Scabiosa columbaria CR 1 Karplanter krusfrø Selinum carvifolia NT 1 Karplanter nikkesmelle Silene nutans NT 10 Karplanter kystfrøstjerne Thalictrum minus VU 5 Karplanter vanlig smaltimian Thymus serpyllum ssp. serpyllum CR 1 Karplanter krabbekløver Trifolium campestre NT 2 Karplanter jordbærkløver Trifolium fragiferum EN 1 Karplanter alm Ulmus glabra NT 10 Karplanter breinål Calicium adspersum VU 2 Lav Caloplaca lucifuga VU 3 Lav stautnål Chaenotheca phaeocephala VU 3 Lav dvergskjold Peltula euploca VU 1 Lav bleikdoggnål Sclerophora pallida NT 3 Lav Strangospora ochorphora VU 1 Lav oksetungesopp Fistulina hepatica NT 1 Sopp korallkjuke Grifola frondosa VU 1 Sopp

31 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Tabell 5. Fordeling av naturtyper i kulturlandskap i Hedmark innlagt i Naturbase pr. 19.01.2016, etter antall, areal og verdi. Verdi: A - Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig.

A B C Sum

Naturtype Antall Areal Antall Areal Antall Areal Antall Areal Kommune Antall Areal Antall Areal Antall Areal Antall Areal

Halden 8 169,8 31 344 41 259,5 80 773,3

Moss 8 673,7 4 272,8 5 7,9 17 954,3

Sarpsborg 5 146,3 16 1122,5 37 1346,1 58 2614,8

Fredrikstad 14 871,6 60 1156,7 32 366,8 106 2395,1

Hvaler 19 1072,2 20 236,8 5 300,8 44 1609,8

Aremark 1 1,8 16 414,9 12 375,6 29 792,4

Marker 4 192,1 5 127,7 6 150,3 15 470,1

Rømskog 3 117,3 3 38 6 155,3

Trøgstad 2 160,7 18 425,4 8 46,2 28 632,2

Askim 6 196,5 21 506,2 27 702,7

Eidsberg 2 273,6 12 193,7 38 811,9 52 1279,2

Skiptvet 7 62,4 15 346,5 22 409

Rakkestad 6 226,5 29 789,4 41 688,1 76 1704

Råde 8 2235,4 11 300,7 8 290,2 27 2826,4

Rygge 3 16,8 6 110,1 8 75,5 17 202,5

Våler 3 16,5 12 236,4 15 252,9

Hobøl 2 32,4 8 180,7 11 194,5 21 407,7

Sum 82 6073,0 255 6068,2 303 6040,5 640 18181,7

Tabell 6. Fordeling av antall kulturlandskaps­ Fordelingen mellom de ulike naturtypekategoriene er lokaliteter av typen punktforekomster med store vist i tabell 7. Store gamle trær utgjør med totalt 3340 gamle trær etter verdi og kommuner i Østfold. objekter utgjør en vesentlig andel av antallet lokaliteter, Data fra Naturbase pr. 15.10.2015. også når man kun ser på A-lokaliteter som omfatter Verdi: A- Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig. 769 objekter. Andre viktige kulturmarkstyper i fylkene er naturbeitemark med 203 lokaliteter, parklandskap Kommune A B C Sum med 98 lokaliteter og småbiotoper med 76 ­lokaliteter. Halden 6 6 Arealmessig er naturbeitemark desidert viktigst med Moss 16 17 60 93 en arealandel på 57,4 %, mens parklandskap og tresatt kulturmark utgjør henholdsvis 11,3% og 6,5 %. Små­ Fredrikstad 344 334 1172 1850 biotoper utgjør en andel på ca. 5 %. Natur­beitemark Askim 8 8 har også et høyt antall lokaliteter med verdi A. Det

Eidsberg 1 4 9 14 samme har store gamle trær, parklandskap, kalkrike enger og slåttemark. Kulturmarkstyper etter DN- Råde 19 41 60 håndbok 13 som ikke er registrert i fylket er slåtte- og Rygge 372 439 397 1208 beitemyr, lauveng og høstingsskog. Mange myrer er nok tidligere slått eller beitet, men for lang tid tilbake. Sum 758 835 1646 3239 Kystlynghei er bare registrert med to lokaliteter, og typene skrotemark, fukteng og beiteskog utgjør heller ingen stor andel av det som pr. 15.10.2015 var lagt

32 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Tabell 7. Fordeling av naturtyper i kulturlandskap i Østfold innlagt i Naturbase pr. 15.10.2015, etter antall, areal og verdi. A- Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig.

A B C Sum

Naturtype Antall Areal Antall Areal Antall Areal Antall Areal D01 Slåttemark 7 67,8 11 197,5 7 280,2 25 545,5

D03 Artsrik veikant 3 211 18 223,8 24 252,4 45 687,2

D04 Naturbeitemark 19 3847,9 70 3202 114 3395 203 10444,9

D05 Hagemark 3 168,7 12 227,6 6 90,2 21 486,5

D06 Beiteskog 4 229,9 4 229,9

D07 Kystlynghei 1 29,4 1 235,2 2 264,6

D08 Kalkrike enger 9 294,7 10 264,8 3 11,3 22 570,8

D09 Fuktenger 3 136,2 1 18,4 4 154,6

D11 Småbiotoper 6 173,5 34 340,3 36 409,3 76 923,2

D12 Store gamle trær 11 28,7 37 75,9 53 70,1 101 174,7

D12 Store gamle trær (punkt) 758 835 1646 3239

D13 Parklandskap 13 906,2 44 866,4 41 282,6 98 2055,2

D14 Erstatningsbiotoper 5 39,9 8 233,5 1 3,3 14 276,7

D15 Skrotemark 2 92 2 92,8 1 5,4 5 190,2

D24 Tresatt kulturmark 1 106,4 7 295,5 12 775,8 20 1177,7

Sum 840 6073 1090 6068 1949 6041 3879 18181,7

inn i Naturbase. Imidlertid er kystlyngheilokaliteten i Rødlistede arter Ytre Hvaler nasjonalpark utpekt som referanseområde i forbindelse med handlingsplan for naturtypen (Kaland En oversikt over antall rødlistede karplanter, moser, & Kvamme 2013). lav og sopp i Østfold er vist i tabell 8. Oversikten er basert på data søkt ut fra Artskart hos Artsdatabanken Gaarder et al. (2007) estimerte at kun rundt 20 % av den 18.10.2015 og er basert på rødlista fra 2010 verdifulle lokaliteter er fanget opp til nå. Status har (Kålås et al. 2010). Utvalget av rødlistede arter er bedret seg vesentlig siden 2007, men likevel er det basert på arter fra hovedhabitat kulturmark og åker fortsatt behov for supplerende kartlegging og det er et og kunstmarkseng i Artsdatabankens rødlistedatabase, stort behov for bedre dokumentasjon av naturverdiene supplert med noen arter fra Bratli et al. (2014). i mange kjente lokaliteter. En bør gradvis bygge opp Hageflyktninger og andre lignende tilfeldige funn er kunnskapen om lokalitetene og forbedre dokumenta­ utelatt. sjonen, og for de viktigste er det også stort behov for snarlig å sette i gang skjøtselstiltak. I forkant av tiltak Nærmere to tredjedeler av de rødlistede karplantene bør en dokumentere status og utarbeide skjøtselsplan. som finnes i kulturlandskap i Norge er kjent fra Østfold, Tiltakene bør følges opp i form av overvåking. Over mens tilsvarene andel for moser er snautt 50 %, for lav tid endrer dessuten forholdene seg i kulturlandskapet kun 17 % og for sopp nesten 40 %. Tatt i betraktning relativt hurtig med hensyn til arealbruksendringer og at arealet i fylket kun dekker 1,3 % av Norges areal gjengroing. illustrerer dette at Østfold favner en stor andel av karplantemangfoldet i kulturlandskapet. Dette henger dels sammen med at mange kulturmarksarter har en relativt sørlig utbredelse, ikke minst også arter i

33 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Tabell 8. Antall rødlistede kulturmarksarter av karplanter, moser, lav og sopp som er kjent fra Østfold, og prosentandel av det totale antallet rødlistearter i kulturlandskap i respektive kategorier og arts­ grupper i Norge. Kulturmarksarter omfatter arter som er angitt fra kulturmark og åker og kunstmarkseng i Artsdatabankens rødlistedatabase fra 2010, supplert med noen arter fra Bratli et al. (2014).

Karplanter Moser Lav Sopp

Kategori Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Regionalt utdødd (RE) 1 50,0 1 50,0

Kritisk truet (CR) 4 44,4 1 25,0

Sterkt truet (EN) 14 66,7 5 41,7 1 10,0 4 17,4

Sårbar (VU) 21 63,6 8 61,5 3 25,0 24 46,2

Nær truet (NT) 26 66,7 5 83,3 2 33,3 22 52,4

Datamangel (DD) 1 25,0 5 45,5 8 23,5

Sum 67 62,0 23 48,9 6 17,1 60 38,2

åkerkanter og lignende steder, som også er tatt med Solblom Arnica montana (VU) er registert i samtlige i oversikten. Også andelen moser er rimelig høy, og Østfoldkommuner. Den forekommer hyppigst i In- dette kan blant annet henge sammen med at mange dre Østfold, og er en av de rødlistede karplantene i arter i denne artsgruppen er knyttet til leirjord. ­Østfold med flest registreringer i Artskart. Muserumpe Aktuell status for artene på mange lokaliteter er ikke ­Myosurus minimus (NT) er registrert i 17 ­kommuner. tilstrekkelig kjent i sær for moser, lav og sopp, og Andre arter som forekommer i relativt mange man må regne med at mange arter er forsvunnet fra ­kommuner er myrstjerneblom Stellaria palustris (EN), gamle lokaliteter. Det er foretatt mye kartlegging av smånesle Urtica urens (VU), småslirekne Persicaria karplanter i forbindelse med Norsk botanisk forening - minor (NT), stavklokke Campanula cervicaria (NT), Østfoldavdelingens florakartlegging de siste årene, som nikkesmelle Silene nutans (NT) og griseblad Scorzonera har gitt mye ny kunnskap. Oslofjordregionen er Norges humilis (NT). Griseblad er en Østfold-spesialist med mest artsrike og især kystsonen og bynære strøk av mange av de norske funnene i fylket. Merk at flere av Østfold er under sterkt arealpress. Nedbygging og artene forekommer i flere hovednaturtyper, blant an- omdisponering av arealer har derfor medført at mange net i fjæresonen. Karplantefloraen er godt ­undersøkt i forekomster med sjeldne planter er forsvunnet. Østfold, men flere av de vanligere NT-artene har nok mange flere ukjente lokaliteter. Dessuten er kunnskap­ Fordelingen av de 67 rødlistede karplanter i kom- en liten om hvor mange lokaliteter som som har munene i Østfold viser at Fredrikstad er på topp med ­forsvunnet i nyere tid. For eksempel synes det som at 51 registrerte arter, fulgt av Hvaler og Moss med hen- en art som småslirekne har blitt mye sjeldnere i ytre holdsvis 42 og 37 arter (Figur 8). Kommunene Askim, deler av Østfold i de siste ti-årene. Rømskog og Skiptvedt hadde registreringer av fem arter hver. Registeringsinnsatsen er forskjellig fra kom- Antallet rødlistede kulturlandskapsmoser er vesentlig mune til kommune og dette påvirker antallet. Faktorer lavere. Bare 23 er registrert totalt i fylkene, men de av betydning er også kommunens størrelse og andelen utgjør likevel 48,9 % av rødlistede moser i kulturland- kulturlandskap, samt beliggenhet i forhold til fore- skap totalt (figur 9). Flest finnes i kategorien sårbar komst av rikere bergarter, som forekommer vesent­lig med åtte arter, mens det er fem arter hver i katego- på ­øyene langs kysten. Langs kysten er det også fore­ riene sterkt truet (EN), nær truet (NT) og datamangel komster med skjellsand, som påvirker artsantallet i (DD). Det desidert største antallet rødlistede kultur- positiv retning, og klimaet er gunstig for mange sørlige marksmoser er registrert i Fredrikstad med 20 av 23 og sørøstlige arter som har sine hovedforekomster i arter. Dette skyldes innsamlingene til Elling Ryan, en Oslofjordregionen. Flest arter finnes i kategoriene nær “amatørbryolog” som bodde i Fredrikstad og samlet truet (NT) og sårbar (VU). Blåmaure Sherardia arvensis, en rekke moser i siste halvdel av 1800-tallet (Ryan & et gammelt åkerugras, regnes som regionalt utdødd. Hagen 1896). Halden, Hvaler og Sarpsborg kommuner

34 Sum 67 62,0 23 48,9 6 17,1 60 38,2

Fordelingen av de 67 rødlistede karplanter i kommunene i Østfold viser at Fredrikstad er på topp med 51 registrerte arter, fulgt av Hvaler og Moss med henholdsvis 42 og 37 arter (Figur 8). Kommunene Askim, Rømskog og Skiptvedt hadde registreringer av fem arter hver. Registeringsinnsatsen er forskjellig fra kommune til kommune og dette på virker antallet. Faktorer av betydning er også kommunens størrelse og andelen kulturlandskap, samt beliggenhet i forhold til forekomst av rikere bergarter, som forekommer vesentlig på øyene langs kysten. Langs kysten er det også forekomster med skjellsand, som påvirker artsantallet i positiv retning, og klimaet er gunstig for mange sørlige og sørøstlige arter som har sine hovedforekomster i Oslofjordregionen. Flest arter finnes i kategoriene nær truet (NT) og sårbar (VU). Blåmaure Sherardia arvensis, et gammelt åkerugras, regnes som regionalt utdødd.

Solblom Arnica montana (VU) er registert i samtlige Østfoldkommuner. Den forekommer hyppigst i Indre Østfold, og er en av de rødlistede karplantene i Østfold med flest registreringer i Artskart. Muserumpe Myosurus minimus (NT) er registrert i 17 kommuner. Andre arter som forekommer i relativt mange kommuner er myrstjerneblom Stellaria palustris (EN), smånesle Urtica urens (VU), småslirekne Persicaria minor (NT), stavklokke Campanula cervicaria (NT), nikkesmelle Silene nutans (NT) og griseblad Scorzonera humilis (NT). Griseblad er en Østfold-spesialist med mange av de norske funnene i fylket. Merk at flere av artene forekommer i flere hovednaturtyper, blant annet i fjæresonen. Karplantefloraen er godt undersøkt i Østfold, men flere av de vanligere NT-artene har nok mange flere ukjente lokaliteter. Dessuten er kunnskapen liten om hvor mange lokaliteter som som har forsvunnet i nyere tid. ForSupplerende eksempel kartlegging synes det av som biologisk at en mangfold art som i jordbrukets småslirekne kulturlandskap har blitt i Østfoldmye sjeldnere | M-775 i ytre deler av Østfold i de siste ti-årene.

Figur 8. Fordeling av rødlistede karplanter i kulturlandskap pr. kommune i Østfold.

Figur 8. Fordeling av rødlistede karplanter i kulturlandskap pr. kommune i Østfold.

hadde fire rødlistede kulturmarksmoser. Kun åtte av én art registrert (figur 10). Informasjonen i Artsda- 41 kommunene hadde registreringer av rødlistede kul- tabankens rødlistedatabase er mangelfull og flere lav turmarksmoser. De aller fleste av artene er knyttet til knyttet til store gamle edelløvtrær er ikke inkludert, leirjord, åkerkanter og mudderbunn. Svartnål Anthoc- slik at antallet er høyere enn det som vises i figur 10. eros agrestis (DD), er hyppigst med registreringer i fem Særlig gjelder det en del arter knyttet til eik, men også kommuner. Sporemose Archidium alternifolium (NT), alm, ask og spisslønn. Rødlistearten Caloplaca lucifuga flaggmose Discelium nudum (NT) og grøftelommemose (VU) vokser kun på eik, både i skog og kulturlandskap. Fissidens exilis (NT) er registrert i tre kommuner hver. Breinål Calicium adspersum (VU), stautnål Chaeno-

Mosefloraen er mangefullt undersøkt ogAntallet det finnes rødlistede helt kulturlandskapstheca phaeocephalamoser er vesentlig (VU) lavere. og gråsotbeger Bare 23 er registrertCyphelium totalt i sikkert flere interessante forekomster, forfylkene eksempel, men de i utgjør likevelinquinans 48,9 % (NT) av rødlistede er eksempler moser ipå kulturlandskap to arter som totalt også (figur 10). Flest finnes i kategorien sårbar med åtte arter, mens det er fem arter hver i kategoriene sterkt raviner og beiter i evjer langs vassdrag dertruet det (EN), fore nær- truet (NT)vokser og datamangel på gammel (DD). eik Det i kulturlandskap, desidert største antallet men som rødlistede ikke kommer blottlagt leirjord. kulturmarksmoser er registrertangitt i Fredrikstadfor kulturmark med i20 rødlistebasen. av 23 arter. Dette De toskyldes sistnevnte innsamlingene til Elling Ryan, en "amatørbryolog"vokser også som på bodde kulturved, i Fredrikstad som gamle og samlet løer, en låver rekke og moser i siste halvdel av 1800-tallet (Ryan & Hagen 1896). Halden, Hvaler og Sarpsborg kommuner hadde Svært få rødlistede kulturmarkslav er registrertfire rødlistede i Øst -kulturmarksmoser.andre ubehandlede Kun åtte av kommunene trebygninger. hadde Klosterlav registreringer Biatoridium av rødlistede fold, kun seks arter totalt, en andel på 17kulturmarksmoser. % av alle De allermonasteriense fleste av artene (NT) er knyttet og eikelav til leirjord Flavoparmelia, åkerkanter caperataog mudderbunn . rødlistede lav som er angitt for kulturlandskapSvartnål i ArtsdaAnthoceros- agrestis(NT) (DD), vokser er hyppigst på edelløvtrær. med registreringer Her kan ogsåi fem kommuner.flere andre Sporemose Archidium alternifolium (NT), flaggmose Discelium nudum (NT) og tabankens rødlistedatabase. Av disse er tregrøftelommemose arter reg- Fissidensarter exilis legges (NT) ertil, registrert blant annet i tre almelavkommuner Gyalecta hver. Mosefloraen ulmi (NT), er istrert i Råde, to i Eidsberg, mens ni kommunermangefullt hadde undersøkt og detbleikdoggnål finnes helt sikkert Sclerophora flere interessante pallida (NT) forekomster og Strangospora, for eksempel i raviner og beiter i evjer langs vassdrag der det forekommer blottlagt leirjord.

Figur 9. Fordeling av rødlistede moser i kulturlandskap pr. kommune i Østfold. Figur 9. Fordeling av rødlistede moser i kulturlandskap pr. kommune i Østfold.

Svært få rødlistede kulturmarkslav er registrert i Østfold, kun seks arter totalt, en andel på 17 % av alle rødlistede 35lav som er angitt for kulturlandskap i Artsdatabankens rødlistedatabase. Av disse er tre arter registrert i Råde, to i Eidsberg, mens ni kommuner hadde én art registrert (figur 11). Informasjonen i Artsdatabankens rødlistedatabase er mangelfull og flere lav knyttet til store gamle edelløvtrær er ikke inkludert, slik at antallet er høyere enn det som vises i figur 11. Særlig gjelder det en del arter knyttet til eik, men også alm, ask og spisslønn. Rødlistearten Caloplaca lucifuga (VU) vokser kun på eik, både i skog og kulturlandskap. Breinål Calicium adspersum (VU), stautnål Chaenotheca phaeocephala (VU) og gråsotbeger Cyphelium inquinans (NT) er eksempler på to arter som også vokser på gammel eik i kulturlandskap, men som ikke angitt for kulturmark i rødlistebasen. De to sistnevnte vokser også på kulturved, som gamle løer, låver og andre ubehandlede trebygninger. Klosterlav Biatoridium monasteriense (NT) og eikelav Flavoparmelia caperata (NT) vokser på

42 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

ochrophora (NT). Makrolavfloraen i Østfold er godt ikke med i oversikten siden de er lagt inn under hoved- undersøkt. Skorpelav er mer krevende å inventere og habitat konstruert fastmark eller skog. Det gjelder for dårligere undersøkt, og mange forekomster gjenstår å eksempel oksetungesopp Fistulina hepatica (NT) og finne. korallkjuke Grifola frondosa (VU), som blant ­annet ble funnet på gammel eik i denne undersøkelsen. Kyst­ Til sammen 60 rødlistede sopparter er kjent fra kul- kommunene i Østfold er nok best undersøkt med turlandskap i Østfold, en andel på 38,2 % av alle kul- hensyn til sopper, men både i kystregionen og i Indre turmarkssopp på rødlista. Artene fordeler seg med 22 østfold er det ­potensielt flere forekomster som ennå som nær truet (NT), 24 som sårbare (VU), fire som ikke er dokument­ert. sterkt truet (EN), én som kritisk truet (CR) og én som regionalt utdødd (RE). Åtte tilhører kategorien data- mangel (DD). Også når det gjelder rødlistede sopp i kultur­landskap troner Fredrikstad på toppen med 26 Trusler og registrerte arter i Artskart (figur 11). Moss, Rygge og Hvaler hadde også mange rødlistede arter innlagt skjøtselsbehov i Artskart med henholdsvis 23, 21 og 17 arter. ­Arter edelløvtrær.tilknyttet Hernaturbeitemark kan også flere og andre slåttemark arter legges utgjør til, blanten annet almelavKulturlandskapet Gyalecta ulmi har gjennomgått store endringer (NT), bleikdoggnål Sclerophora pallida (NT) og Strangospora ochrophora (NT). Makrolavfloraenstor andel av artene, i Østfold men er godt også undersøkt. arter knyttet Skorpelav til store, er mer krevendebåde å inventere med hensyn og til areal og tilstand de siste 100 dårligeregamle edelløvtrær. undersøkt, og Fleremange arter forekomster fra dette gjenstår habitatet å finne. er årene (Norderhaug et al. 2010). Særlig etter 1950

Figur 10. Fordeling av rødlistede lav i kulturlandskap pr. kommune i Hedmark. Figur 10. Fordeling av rødlistede lav i kulturlandskap pr. kommune i Østfold.

Til sammen 60 rødlistede sopparter er kjent fra kulturlandskap i Østfold, en andel på 38,2 % av alle kulturmarkssopp på rødlista. Artene fordeler seg med 22 som nær truet (NT), 24 som sårbare (VU), fire som sterkt truet (EN), én som kritisk truet (CR) og én som regionalt utdødd (RE). Åtte tilhører kategorien datamangel (DD). Også når det gjelder rødlistede sopp i kulturlandskap troner Fredrikstad på toppen med 26 registrerte arter i Artskart (Figur 11). Moss, Rygge og Hvaler hadde også mange rødlistede arter innlagt i Artskart med henholdsvis 23, 21 og 17 arter. Arter tilknyttet naturbeitemark og slåttemark utgjør en stor andel av artene, men også arter knyttet til store, gamle edelløvtrær. Flere arter fra dette habitatet er ikke med i oversikten siden de er lagt inn under hovedhabitat konstruert fastmark eller skog. Det gjelder for eksempel oksetungesopp Fistulina hepatica (NT) og korallkjuke Grifola frondosa (VU), som blant annet ble funnet på gammel eik i denne undersøkelsen. Kystkommunene i Østfold er nok best undersøkt med hensyn til sopper, men både i kystregionen og i Indre østfold er det potensielt flere forekomster som ennå ikke er dokumentert.

Figur 11. Fordeling av rødlistede sopp i kulturlandskap pr. kommune i Østfold. Figur 11. Fordeling av rødlistede sopp i kulturlandskap pr. kommune i Østfold.

Trusler og skjøtselsbehov 36 Kulturlandskapet har gjennomgått store endringer både med hensyn til areal og tilstand de siste 100 årene (Norderhaug et al. 2010). Særlig etter 1950 skjedde det store endringer på kort tid, der mekanisering og effektivisering satte tydelige spor i jordbrukslandskapet. Arealet med kornproduksjon økte og i takt med økt effektivisering ble det behov for større og mer 43 lettdrevne arealer. I Østfold foregår de samme prosesser som ellers i landet der intensivering av jordbruksdrift og nedlegging fører til en polarisering i jordbrukslandskapet. Man får gjengroing av tidligere beite- og slåttemark på arealer som går ut av drift, mens de mer lettdrevne arealene drives mer effektivt på store sammenhengende arealer med mye tilførsel av kunstgjødsel og sprøytemidler. Gjengroing og intensivering anses som de alvorligste truslene mot mangfoldet i semi-naturlige enger (Bratli et al. 2011).

Gjengroing skjer raskest på næringsrik og frisk mark. Først kommer en fase der høye gress og urter dominerer. Dette er hurtigvoksende arter som blir dominerende når jevnlig slått eller beite ikke begrenser veksten. Oftest er dette også nitrogenelskende arter, som konkurrerer ut mindre engarter. I ravinelandskapet kan hundekjeks bli dominerende, andre arter som for eksempel kveke, hundegras, bringebær, åkertistel, mjødurt og geitrams er også typisk. En slik tett vegetasjon kan hindre vekst av busker og trær en periode, men etter hvert vil også trær invadere enga. Dette reduserer lystilgangen til undervegetasjonen, og de lyskrevende engplantene vil etter hvert forsvinne, mens halvskyggeplanter og skogsarter etter hvert etableres. Gradvis vil vi få et suksesjonsforløp mot skogsvegetasjon.

Gjødsling av semi-naturlige enger fører til at et fåtall nitrogenelskende, høyvokste arter profiterer på bekostning av den semi-naturlige engvegetasjonen. Tett vegetasjon er også ugunstig for en del kortlevde arter som trenger blottlagt jord for å spire. Beitemarksoppene tåler gjødsling dårlig og de forsvinner fra tett, høyvokst vegetasjon. Mange semi-naturlige engarter trives best ved moderat beitetrykk. Overbeite fører til tråkkslitasje og sårbare arter kan tråkkes i stykker eller beites bort. Dyreslag har også betydning. Det er blant annet kjent at sau beiter selektivt og kan forsyne seg av blant annet orkideer. Travhester løper mye og

44 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

skjedde det store endringer på kort tid, der mekaniser- Bakkeplanering har vært omfattende særlig i ravine- ing og effektivisering satte tydelige spor i jordbruks­ landskapet. Bekkelukking, fjerning av kanter, tre­ landskapet. Arealet med kornproduksjon økte og i takt rekker og andre hindringer har skapt store åkerflater med økt effektivisering ble det behov for større og på bekost­ning av en rekke ulike habitater. Avrenning mer lettdrevne arealer. I Østfold foregår de samme fra dyrket mark fører til uønskede gjødslingseffekter ­prosesser som ellers i landet der intensivering av jord- på vegetasjonen i mange artsrike enger, kantsoner bruksdrift og nedlegging fører til en polarisering i jord- og langs bekker, og bruk av plantevernmidler virker brukslandskapet. Man får gjengroing av tidligere beite- også inn på stedegent artsmangfold i kantsoner og og slåttemark på arealer som går ut av drift, mens de andre nærliggende arealer. Stadig omdisponeres mer mer lettdrevne arealene drives mer effektivt på store jordbruksmark til andre formål, som boliger, ­industri- sammenhengende arealer med mye tilførsel av kunst- og lagertomter og veier. Deler av Østfold har stor gjødsel og sprøytemidler. Gjengroing og intensivering befolknings­konsentrasjon, og Østfoldkysten er svært anses som de alvorligste truslene mot mangfoldet i populær i fritidssammenheng og er tett bebygd med semi-naturlige enger (Bratli et al. 2011). hytter. I tillegg til nedbygging, gjengroing og intensiv­ ering påvirkes kulturlandskapet av andre negative Gjengroing skjer raskest på næringsrik og frisk mark. faktorer. En del semi-naturlige enger plantes til, og Først kommer en fase der høye gress og urter dominer- invadering av fremmede eller andre uønskede arter kan er. Dette er hurtigvoksende arter som blir dominerende virke negativt. når jevnlig slått eller beite ikke begrenser veksten. Oftest er dette også nitrogenelskende arter, som konkurrerer Kartleggingen som er utført i kulturlandskapet i Østfold ut mindre engarter. I ravinelandskapet­ kan hundekjeks og som er tilgjengelig i Naturbase gir et bra grunnlag bli dominerende, andre arter som for eksempel kveke, til å velge ut lokaliteter der skjøtsel bør videreføres hundegras, bringebær, åkertistel, mjødurt og geitrams er eller iverksettes. Handlingsplaner for slåttemark, kyst­ også typisk. En slik tett vege­tasjon kan hindre vekst av lynghei og store gamle eiker er viktige verktøy. Det er busker og trær en periode, men etter hvert vil også trær ­utarbeidet maler for skjøtsel av slåttemark i forbindelse invadere enga. Dette reduserer lystilgangen til under- med oppfølging av handlingsplanen og i Østfold er vegetasjonen, og de lyskrevende engplantene vil etter det skrevet skjøtselsplaner for flere viktige lokaliteter hvert forsvinne, mens halvskyggeplanter og skogsarter (Ekelund 2014). Et utkast til handlingsplan for natur- etter hvert etableres. Gradvis vil vi få et suksesjonsforløp beitemark (Bratli et al. 2012) og strandeng (Evju et mot skogsvegetasjon. al. 2013) er utarbeidet. Det er kartlagt et meget høyt antall store gamle eiker de seinere årene. Det er viktig å Gjødsling av semi-naturlige enger fører til at et fåtall sørge for kontinuitet med store gamle trær. Siden disse nitrogenelskende, høyvokste arter profiterer på før eller siden dør, må en også sørge for at yngre trær bekost­ning av den semi-naturlige engvegetasjonen. får stå og over tid utvikle seg til gamle verdifulle trær. Tett vegetasjon er også ugunstig for en del kortlevde arter som trenger blottlagt jord for å spire. Beitemark- Fortsatt vil det være behov for å kartlegge lokaliteter soppene tåler gjødsling dårlig og de forsvinner fra tett, med høyt biologisk mangfold i kulturlandskapet i Øst- høyvokst vegetasjon. Mange semi-naturlige engarter fold, men man må anta at de viktigste er vel kjent og trives best ved moderat beitetrykk. Overbeite fører tilgjengelige gjennom Naturbase. Vi har begrenset med til tråkkslitasje og sårbare arter kan tråkkes i stykker kunnskap om hvordan tiltak iverksatt for ivaretagelse eller beites bort. Dyreslag har også betydning. Det er av biologisk mangfold fungerer under ulike forhold. Det blant annet kjent at sau beiter selektivt og kan for- er derfor nødvendig at det også settes inn tiltak for å syne seg av blant annet orkideer. Travhester løper kontrollere om effekten av skjøtselstiltak eller restau- mye og tråkker opp mer enn rolige hesteslag. I semi- rering virker etter hensikten, og eventuelt justere på naturlige enger er det derfor viktig at både beitetrykk metodikken. En slik overvåking vil dessuten kunne gi og beite­dyr avpasses. I slåtteenger bør slåtten tas på verdifull informasjon om utviklingstendenser for arter ettersommer/høst, etter frøsetting. Med muligheten og naturtyper i jordbrukets kulturlandskap til bruk i for lengre vekstsesong utover høsten på grunn av ­annen sammenheng. endringer i klimaet, blir beite av etterveksten i slåtte­ enger viktig.

37 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Viktige Kystlandskap Hvaler: Ytre Hvaler kulturlandskap, Rygge/Råde: Sletterøyene og Eløya Moss: Nordre Jeløya med Bile. Artsrike tørrenger og «stjerneområder», strendenger. i Østfold Herregårdslandsskapet Moss: Søndre Jeløy Et mål med prosjektet “Supplerende kartlegging og Rygge: Værne kloster overvåking i jordbrukets kulturlandskap” var å plukke Råde: Tomb ut et fåtall primært større helhetlige kulturlandskaps­ Fredrikstad: Elingård områder som er særlig viktige. Båtvik (1996) identifi­ serte 30 områder med særlig verdifulle ­kulturlandskap Ravinelandskapet i Østfold innenfor følgende hoved­kategorier: Trøgstad: Ravinelandskap med beiter langs Øyeren. Herregårdslandskap,­ beiter/raviner, helhetlige kultur­ Rakkestad: Buer. Ravinebeiter langs Rakkestadelva landskap med stort artsmangfold, kystlandskap med stort artsmangfold og øvrige arealer. Listen neden- Skogsområdene for bygger på kulturlandskapslokaliteter ­regi­strert Aremark: Bøenseter i ­kommunal naturtypekartlegging, supplerende ­kart­legging i kulturlandskap og Nasjonalt verdifulle kultur­landskap (Båtvik 1996). I Østfold ble noen større områder valgt ut i kartleggingen av Nasjonalt Status i kommunene verdifulle kulturlandskap på tidlig 1990-tall (Anonym 1994). Disse var opprinnelig Hvaler, Vestre Rygge og ­Sletterøyene, samt Bøenseter i Aremark. I Østfold er også Bøenseter valgt ut som “Spesielt utvalgt kultur- Aremark landskap” (Anonym 2008). Et forslag til områder er gitt nedenfor, men det finnes flere andre lokaliteter Aremark ligger i indre Østfold inn mot svenskegrensen. som godt kunne fått merkelappen “stjerneområder”. Kommunen dekker et areal på 319,3 km2. Kommunen Områdene er nokså jevnbyrdige med hensyn til ­verdier er en typisk skogskommune, der landskapet preges og har til dels også litt ulike kvaliteter, Derfor er det av skogkledte åser i veksling med myrer og småtjern. ­vanskelig å rangere dem, og det er tatt med flere Dalføret med Haldenvassdraget og de store innsjøene ­områder innen hver hovedkategori i listen Aremarksjøen og Aspern preges av jordbruk. Berggrun- nedenfor. nen er fattig, for det meste granitt og gneis. Spesielt er skjellsandavsetninger ved Moen og Kilebu, som Østfolds kulturlandskap varierer fra kystlandskap gir grunnlag for rik vegetasjon. Kommunen dekkes i med en mosaikk av beiter og andre kulturpåvirkede hovedsak av boreonemoral vegetasjonssone, samt naturtyper som strandenger, til småplasser i skogs­ klart og svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Jord- bygdene øst i fylket. Viktige karaktertrekk ved bruksarealet utgjør 6,9 %. Kulturlandskapet preges av ­Østfolds kultur­landskap er også de mange ravinene fulldyrka areal, kun 1,5 % av jordbruksarealet er annen især sentralt i fylket fra Øyeren og sørover på begge eng og beite. I følge jordbruksstatistikk fra Statistisk sider av ­Glomma. I ravinelandskapet er mange beiter i sentralbyrå 2013 var det syv bruk med storfe og fire sterk gjengroing. Kortvokste leirstrender langs innsjøer bruk med sau. og store elver er en særpreget kulturmarkstype som er sterkt utsatt for gjengroing ved opphør av bruk. I forbindelse med Nasjonalt verdifulle kulturlandskap I ­Østfold er det mange herregårder, og fylket har ble det kartlagt ti lokaliteter i Aremark med til sam- høy andel av parkmiljøer og store gamle trær, alléer, men 16 områder (Båtvik 1996). Den viktigste av disse ­dammer, åkerholmer med eikelunder og mange viktige var Bøensæter, som seinere også ble inkludert blant forekomster blant annet av den utvalgte naturtypen de viktigste verdifulle kulturlandskapene (Anonym store gamle/hule eiker. 1994) og Spesielt utvalgte kulturlandskap (Anonym

38 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

2008). På Bøensæter er det også foretatt forskning Askim på kulturmarkarter, blant annet om samspillet mellom engplanter og mykorrhizasopp (Eriksen et al. 2002). Askim ligger i sentralt til i nordre del av fylket på øst- Tre lokaliteter har skjøtselsplan utarbeidet i forbindelse siden av Glomma. Kommunen dekker et areal på 69,2 med handlingsplan for slåttemark (Ekelund 2014). km2. Jordbruk er viktig, og jordbruksareal dominerer Disse er Bøenseter, Knatterød og Bjørkebekkasa, som arealmessig med 39,4 %. Berggrunnen er fattig, for alle har en rik flora der også rødlistearter som solblom det meste grunnfjellsbergarter. Løsmasselaget er for Arnica montana (VU) inngår. en stor del marine avsetninger. Kommunen dekkes i hovedsak av boreonemoral vegetasjonssone, samt I Naturbase var det 15.10.2015 til sammen 29 lokali­ svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Landskapet teter med kulturmark (Tabell 9). Av disse var det én preges av lave skogdekste åser og skogteiger i veksling slåttemark med verdi A og én med verdi B. Store gamle med åkerlandskap. Typisk for Askims kulturlandskap trær, slåttemark og naturbeitemark var naturtyper med er også ravinelandskapet med beitebakker. Mange av flest lokaliteter i kommunen. Kulturmarkslokaliteter i disse er ikke lenger i bruk og gror igjen eller er tilplantet Aremark er i knyttet til husmannsplasser og beiter i med gran. En stor andel, 21,2 % av kommunens jord- jordbrukslandskapet langs Haldenvassdraget. Mange bruksareal, er også bakkeplanert (Klakegg 2004). av disse er gjengrodd. I Aremark er det også flere inter- Korndyrking er viktig og kun 1,2 % av jordbruksarealet essante veikanter med blant annet solblom. Naturty- er annen eng og beite. I følge jordbruksstatistikk fra pekartleggingen er rapportert i Martinsen (2008). Statistisk sentralbyrå er det ingen bruk med husdyr.

Kommunen har viktige forekomster av de rødlistede I forbindelse med Nasjonalt verdifulle kulturlandskap ble karplantene griseblad Scorzonera humilis (NT) og sol- det kartlagt 10 lokaliteter i Askim med til sammen 12 blom Arnica montana (VU). I gammel slåttemyr som områder (Båtvik 1996). Beitemark i ravineområdene forlengst er gått ut av bruk, finnes klokkesøte Gentiana angis som de viktigste. Blant disse er Gudimevja, som pneumonanthe (VU). Andre viktige arter som har blitt er et ravineområde med mudderbanker og kortvokst funnet i kommunen, er kantløk Allium senescens ssp. ferskvannstrand langs Glomma. Foruten ravinebeiter er montanum (EN), huldrenøkkel Botrychium matricarii- åpnet jordbrukslandskap med åkerholmer, kantsoner, folium (CR), enghaukeskjegg Crepis praemorsa (VU) og alléer og store trær typisk for kommunen. bakkesøte Gentianella campestris (NT).

Tabell 9. Fordeling av naturtyper i kulturlandskap i Naturbase 15.10.2015 etter naturtype og verdi i Aremark kommune. A- Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig.

Naturtype A B C Sum D01 Slåttemark 1 1 2 4

D03 Artsrik veikant 2 2

D04 Naturbeitemark 4 1 5

D05 Hagemark 1 1

D06 Beiteskog 2 2

D08 Kalkrike enger 1 1

D11 Småbiotoper 1 2 3

D12 Store gamle trær 4 2 6

D13 Parklandskap 2 2

D14 Erstatningsbiotoper 3 3

Sum 1 16 12 29

39 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Tabell 10. Fordeling av naturtyper i kultur­ Eidsberg landskap i Naturbase 15.10.2015 etter natur­ type og verdi i Askim kommune. A- Svært viktig, B Eidsberg ligger sentralt i Østfold på østsiden av Glom- – Viktig, C – Lokalt viktig. ma. Kommunen dekker et areal på 235,9 km2. Berg- grunnen er fattig, for det meste grunnfjellsbergarter. Naturtype B C Sum Løsmasselaget er for en stor del marine avsetninger i D03 Artsrik veikant 3 3 vestre del av kommunen, mens morene av varierende D04 Naturbeitemark 5 13 18 mengde er mer typisk på åsene i øst. Monaryggen, en D05 Hagemark 1 1 mektig brerandavsetning som tilhører Ås-Skitrinnet,

D11 Småbiotoper 3 3 ligger mellom Mysen og Slitu. Kommunen dekkes av boreonemoral vegetasjonssone og på åsene i øst av D12 Store gamle trær 8 8 sørboreal sone (Moen 1998). Svakt oseanisk seksjon D11 Småbiotoper 3 dominerer, men en liten flik med klart oseanisk seksjon D12 Store gamle trær 2 ligger i sørøst. Landskapet preges av lave åser i veksling D13 Parklandskap 1 1 2 med åkerlandskap. Bakkeplanering har vært omfat- tende, 22,3 % av kommunens jordbruksareal er planert Sum 6 29 35 eller har påfyllt masse (Klakegg 2004). I Eidsberg var det i følge Statistisk sentralbyrås landbruksstatistikk for 2013 til sammen 22 bruk med storfe og 18 bruk I Naturbase var det i pr. november 2011 til sammen med sau. Korndyrking utgjør en viktig del av land- 35 lokaliteter med kulturmark (Tabell 10). Av disse var bruket. Jordbruksarealet utgjør 31,4 %. Bare 3,7 % ingen lokaliteter av verdi svært viktig, men seks lokali­ av jordbruksarealet var annen eng og beite. Raviner er teter hadde verdi viktig, henholdsvis fem beitemarker karateristisk for jordbrukslandskapet, og fortsatt finnes og ett parklandskap. Naturbeitemark og store gamle flere viktige ravineområder langs Glomma. trær er naturtyper med flest lokaliteter i kommunen. Naturtypekartleggingen er rapportert i Wergeland- I forbindelse med Nasjonalt verdifulle kulturlandskap Krog (2011a). ble det kartlagt 21 lokaliteter i Eidsberg (Båtvik 1996). Ravineområdet Dynjan oppgis som blant de viktigste. Solblom Arnica montana (VU), stavklokke Campanula cervicaria (NT) og enghaukeskjegg Crepis praemorsa I Naturbase var det til sammen 66 lokaliteter med (VU) er rødlistede kulturmarksarter som fore­kommer kulturmark (Tabell 11). Av disse hadde tre lokaliteter i Askim. Langs Glomma inngår også arter knyttet verdi A, én i hver av naturtypene naturbeitemark, store til fuktig eng og kortvokst ferskvannstrand, som gamle trær og parklandskap. Disse naturtypene har myrstjerneblom Stellaria palustris (EN) og vasskryp også de fleste lokalitetene i kommunen. ­Wergeland Lythrum portula (VU). Krog (2004) foretok naturtypekartlegging i ­Eidsberg og gir en utfyllende gjennomgang av ­kommunens naturtyper i kulturlandskapet. Også her nevnes

Tabell 11. Fordeling av naturtyper i kulturlandskap i Naturbase 15.10.2015 etter naturtype og verdi i Eidsberg kommune. A- Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig.

Naturtype A B C Sum D03 Artsrik veikant 2 2

D04 Naturbeitemark 1 5 20 26

D05 Hagemark 1 1

D12 Store gamle trær 1 6 12 19

D13 Parklandskap 1 5 12 18

Sum 3 16 47 66

40 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

­ravinene, blant annet et område ved Hærland som gen og morene av varierende mengde på åsene. Kom- huser en stor populasjon av solblom Arnica montana. munen dekkes av boreonemoral vegetasjonssone, samt Raviner, beiter, evjer langs Glomma, alléer og store svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). En liten del i gamle trær er typisk for kulturmark i kommunen. sørøst inngår også i klart oseanisk seksjon. Korn­dyrking utgjør en viktig del av landbruket. I Fredrikstad var det Både solblom Arnica montana (VU) og enghaukeskjegg i følge Statistisk sentralbyrås landbruks­statistikk for Crepis praemorsa (VU) er eksempler på rødlistede kul- 2013 i alt 18 bruk med storfe og 18 bruk med sau. turmarksarter som forekommer i kommunen. Langs Korn­dyrking utgjør en viktig del av landbruket. Jord- Glomma inngår også arter knyttet til fuktig eng og bruksarealet dekker til sammen 24,7 %. Bare 2,5 % av kortvokst ferskvannstrand, som myrstjerneblom Stel- jordbruks­arealet var annen eng og beite. laria palustris (EN) og vasskryp Lythrum portula (VU). Muserumpe Myosurus minimus (NT) er et annet ek- Fredrikstad har stor variasjon i kulturlandskapstyper. sempel på en art som forekommer på blottlagt leirjord. Langs kysten finnes småskala landskap med artsrike Den vokser også på grunnlendte knauser og kirkeg- enger, og tidligere ble også mange strandenger ut­ årdsmurer. nyttet til beite. Typisk er også åpent jordbrukslandskap med åkerholmer, knauser og kanstsoner, samt alléer, Tabell 11. Fordeling av naturtyper i kulturlandskap i tuntrær og store eiker. På storgårder og kirkegårder Naturbase 15.10.2015 etter naturtype og verdi i Eids- finnes også mange store trær. Langs Glomma finnes berg kommune. A- Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt fuktenger og evjer med leirjordsplanter. Kommunen viktig. har mange registreringer av gamle åkerugress, ballast­ planter og andre arter innkommet i forbindelse med gammel industri og handel. Det er foretatt mange registreringer av gamle eiker i Fredrikstad. I Naturbase Fredrikstad var det til sammen 1956 lokaliteter med kulturmark, hvorav 1869 var store gamle trær (Tabell 12). Av disse Fredrikstad er en kystkommune ved utløpet av hadde 358 lokaliteter verdi A, fordelt på naturtypene Glomma i søndre del av Østfold. Kommunen dekker slåttemark, artsrik veikant, naturbeitemark, hagemark, et areal på 286,7 km2. Berggrunnen er for det meste store gamle trær, parklandskap, erstatningsbiotoper fattig med granitt, men de ytre øyene i vest består av og skrotemark. De aller fleste A-lokalitetene var store rikere bergarter med konglomerat og rombeporfyr. gamle trær. Naturbeitemark, parklandskap og store Løsmasse­laget består for en stor del av marine avset- gamle trær hadde også de fleste lokalitetene i kom- ninger i dalsenkningene i veksling med mye berg i da- munen. Én lokalitet, Røde Roppestad, omfattes av

Tabell 12. Fordeling av naturtyper i kulturlandskap i Naturbase 15.10.2015 etter naturtype og verdi i Fredrikstad kommune. A- Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig.

Naturtype A B C Sum D01 Slåttemark 1 1 1 3

D03 Artsrik veikant 1 1 1 3

D04 Naturbeitemark 3 15 9 27

D05 Hagemark 1 4 5

D11 Småbiotoper 8 9 17

D12 Store gamle trær 347 340 1182 1869

D13 Parklandskap 2 23 2 27

D14 Erstatningsbiotoper 1 2 3

D15 Skrotemark 2 2

Sum 358 394 1204 1956

41 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

handlingsplan for slåttemark. Naturtypekartlegging er gneis. Løsmassene består av marine avsetninger i vest, rapportert i Wergeland Krog (1997) og Laugsand et mens skogsområdene mot øst preges av morene og al. (2010). I forbindelse med Nasjonalt verdifulle kul- berg i dagen. Kommunen dekkes av boreonemoral veg- turlandskap ble det kartlagt 24 lokaliteter i Fredrikstad etasjonssone og klart oseanisk seksjon (Moen 1998). (Båtvik 1996). Bjørnevågen på Kråkerøy nevnes blant Jordbruksarealet utgjør 9,9 %. Av dette er 2,5 % annen de viktigste. eng og beite. Halden hadde i følge Statistisk sentral­ byrås landbruksstatistikk 35 bruk med storfe og 11 Kommunen har en lang rekke rødlistede arter knyttet bruk med sau i 2013. til kulturlandskap. Beliggenheten ved kysten med- fører at også en del mer eller mindre kulturbetingete Kulturlandskapet i Halden er dels knyttet til husmanns­ strandplanter finnes i kommunen i tillegg til arter kny- plasser og småbruk i skogstraktene, med slåtteenger og ttet både til fuktig eng og kortvokst ferskvannstrand, beiter. Finnsvikøya og Hauglund omfattes av handlings­ grunnlendte knauser med rikere berggrunn og skjell- plan for slåttemark (Ekelund 2014). Vest i kommunen sand. Av mer spesielle arter kan nevnes kammarim- dominerer vidstrakt jordbrukslandskap med allér, jelle Melampyrum cristatus (EN). Ellers kan nevnes kirkegårder og åkerholmer med store gamle trær. Kom- dvergmarinøkkel Botrychium simplex (EN), flueblom munen har flere herregårdsmiljøer og langs vassdrag Ophrys insectifera (NT), krusfrø Selinum carvifolia finnes fuktenger og leirstrender. Kysten preges av me (NT), nikkesmelle Silene nutans (NT) og vårvikke Vicia småskala kulturlandskap og strandenger. I Naturbase var lathyroides (EN). Fredrikstad har også mange rødlistede det til sammen 86 lokaliteter med kulturmark (Tabell moser knyttet til leirjord og beitemarkssopp. 13). Av disse hadde 14 lokaliteter verdi A, hvorav åtte var store gamle trær naturbeitemark,­ tre parklandskap og to slåttemark. Disse omfattes av handlingsplan­ for slåttemark. Store gamle trær, parklandskap, småbio- Halden toper, naturbeitemark og artsrik veikant har flest loka- liteter i naturbase. Natur­typekartlegging er rapportert Halden ligger inn mot Sverige helt sørøst i Østfold. i Wergeland Krog (2002a) og Wergeland Krog & Laug- Kommunen er Østfolds største med et areal på 642,3 sand (2010). Båtvik (1996) beskrev 14 lokaliteter, de km2. Landskapet preges av skogdekte åser, myrer og fleste med middels til lav verdi. vann med småskala kulturlandskap i øst. Mot vest dominerer åpent jordbrukslandskap med store åkre. Kommunene har mange forekomster med de rød­ Berggrunnen er overveiende fattig og dominert av listede artene solblom Arnica montana (VU) og grise-

Tabell 13. Fordeling av naturtyper i kulturlandskap i Naturbase 15.10.2015 etter naturtype og verdi i Halden kommune. A- Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig.

Naturtype A B C Sum D01 Slåttemark 2 2 1 5

D03 Artsrik veikant 8 8

D04 Naturbeitemark 2 7 9

D05 Hagemark 2 1 3

D06 Beiteskog 1 1

D11 Småbiotoper 9 2 11

D12 Store gamle trær 8 3 17 28

D13 Parklandskap 3 3 12 18

D14 Erstatningsbiotoper 1 1 2

D15 Skrotemark 1 1

Sum 14 31 41 86

42 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

blad Scorzonera humilis (NT). Spesielt er også flere Kommunene har få forekomster med den rødlistede kul- forekomster med klokkesøte Gentiana pneumonanthe turmarksplanter og flere funn er gamle. Blant registrerte­ (VU). Flere beitemarksopp er også registrert, blant arter er solblom Arnica montana (VU), stav­klokke Cam- annet fiolett greinkøllesopp Clavaria zollingeri (VU) og panula cervicaria (NT), enghaukeskjegg Crepis praemor- sauevokssopp Hygrocybe ovina (VU). sa (VU) og muserumpe Myosurus minimus (NT).

Hobøl Hvaler

Hobøl ligger nordvest i Østfold på grensa til Akershus. Hvaler er en øykommune helt sør i Østfold. Den har et Kommunen har et areal på 140,4 km2. Hobøl er en areal på 90,1 km2. Kystlandskap med småskala kultur­ ­typisk jordbrukskommune med kulturmarksverdier landskap er typisk. Skjærgården brukes mye til frilufts­ særlig knyttet til ravinelandskapet langs Hobølelva. liv og Hvaler er en viktig turistkommune med mye Mot øst og sør dominerer skog. Berggrunnen er fat- hyttebebyggelse. Berggrunnen er fattig og dominert tig og dominert av gneis. Løsmassene består av ma- av granitt og noe gneis. Løsmassene består av marine rine avsetninger i nord og vest, mens skogsområdene avsetninger i og det er mye areal med nakent berg ­eller preges av morenedekke. Kommunen dekkes av bore- tynt løsmassedekke. Kommunen dekkes av boreo­ onemoral vegetasjonssone og svakt oseanisk seksjon nemoral vegetasjonssone og svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Jordbruksarealet ugjør 21,5 %, men (Moen 1998). J Jordbruksarealet kun dekker 4,7 %, og kun 1,7 % er annen eng og beite. En stor andel av jord- av dette er 9,6 % annen eng og beite. Hvaler hadde i bruksarealet er bakkeplanert, 25,8 % i følge Klakegg følge Statistisk sentralbyrås landbruksstatistikk ti bruk (2004). Hobøl hadde i følge Statistisk sentralbyrås med storfe og åtte bruk med sau i 2013. landbruksstatistikk åtte bruk med storfe og syv bruk med sau i 2013. Båtvik (1996) beskrev 14 lokaliteter, de fleste med middels til høy verdi. Beitemark dominerer, men gjøds­ Ravinelandskap med beitemark er viktig i Hobøl, men ling eller gjengroing angis for flere. I Naturbase var det mange lokaliteter preges av gjødsling eller gjengroing. til sammen 44 lokaliteter med kulturmark (Tabell 15). I jordbrukslandskapet finnes også miljøer med store Av disse hadde 19 lokaliteter verdi A, 20 verdi B og gamle trær. Båtvik (1996) beskrev 11 lokaliteter, de kun fem verdi C. Kalkrike enger er en viktig naturtype fleste ravinebeiter med middels til lav verdi. I Natur- med åtte A-lokaliteter og 17 lokaliteter totalt. Det base var det til sammen 21 lokaliteter med kulturmark var også mange lokaliteter med verdi A og totalt av (Tabell 14). Av disse hadde to lokaliteter verdi A, én naturbeitemark, småbiotoper og erstatningsbiotoper. i hver av naturtypene store gamle trær og park- Kulturlandskapet i Hvaler er et typisk småskala jord- landskap. Sammen med naturbeitemark er dette de brukslandskap med mindre åkere og fulldyrka enger eneste kultur­markstypene som ligger i Naturbase fra mellom skrinne koller der furu dominerer på toppene ­kommunen. Vi regner det som sannsynlig at det finnes og edelløvskog finnes i skråninger og overganger mot flere lokaliteter, også av andre naturtyper. Naturtype­ dyrka mark. Selv om berggrunnen er fattig har Hvaler kartleggingen er rapportert i Wergeland-Krog (2011b). mange naturtyper karakterisert med relativt kalk­

Tabell 14. Fordeling av naturtyper i kulturlandskap i Naturbase pr. 15.10.2015 etter naturtype og verdi i Hobøl kommune. A- Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig.

Naturtype A B C Sum D04 Naturbeitemark 2 5 7

D12 Store gamle trær 1 5 5 11

D13 Parklandskap 1 1 1 3

Sum 2 8 11 21

43 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Tabell 15. Fordeling av naturtyper i kulturlandskap i Naturbase pr. 15.10.2015 etter naturtype og verdi i Hvaler kommune. A- Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig.

Naturtype A B C Sum D03 Artsrik veikant 1 1

D04 Naturbeitemark 4 1 5

D05 Hagemark 1 1

D07 Kystlynghei 1 1 2

D08 Kalkrike enger 8 8 1 17

D09 Fuktenger 1 1

D11 Småbiotoper 3 4 7

D12 Store gamle trær 4 4

D14 Erstatningsbiotoper 3 1 1 5

D15 Skrotemark 1 1

Sum 19 20 5 44 krevende flora på grunn av skjellsand i grunnen. Derfor Marker er det mange kalkrike enger og tørrbakker. Det er også mange strandenger i kommunen som er blitt brukt Marker ligger i Indre Østfold på grensa til Sverige. til beite. Flere har grodd igjen med takrør, men det Kommunen ligger nord for Aremark, og den har et areal foregår fortsatt beite i enkelte strandenger. Spesielt på 412,9 km2. Skogkledte åser, myr og tjern dominerer for Hvaler er også forekomst med kystlynghei. Disse og kulturlandskap ligger sentralt i bygda langs hoved- heiene betraktes som en nordlig utløper av kystlyn- vassdraget med de store sjøene Rødenessjøen og Øy- gheiene som finnes lenger sør i Bohuslen. Av den grunn marksjøen. Typisk er også mindre skogsplasser. Berg- er de tatt med som referanseområde i handlingsplanen grunnen er sammensatt, for det meste fattig, men noe for kystlynghei (Kaland & Kvamme 2013). En rekke rikere berggrunn forekommer også. Spesielt er også naturfaglige undersøkelser er foretatt i Hvaler. Natur- skjellsandavsetninger ved Moen og Kilebu, som gir typekartleggingen er rapportert blant annet i Werge- grunnlag for rik vegetasjon. Det sentrale dalføret lig- land Krog (2002b), Heggland & Blindheim (2005) og ger i boreonemoral vegetasjonssone, mens åspartiene Blindheim et al. (2007). på begge sider er sørboreale (Moen 1998). Åsene i sørvest ligger i klart oseanisk seksjon, men det meste Kommunene har mange forekomster av rødlistede kul- arealet finne i svakt oseanisk seksjon. Jordbruksarealet turmarksplanter. En av de mer spesielle er honningblom utgjør 10,1 %, men kun 1,8 % er annen eng og beite. I Herminium monorchis (CR), som i Norge nå kun har tre følge jordbruksstatistikk fra Statistisk sentralbyrå 2013 kjente intakte forekomster, alle innen et lite område på var det 17 bruk med storfe og 11 bruk med sau. Hvaler (Anonym 2010). Kommunen har også viktige forekomster med beitemarksopp, som for eksempel I Naturbase var det til sammen 15 lokaliteter med kul- kalkvokssopp Hygrocybe calciphila (VU) og vrangjord- turmark (Tabell 16). Av disse hadde fire lokaliteter verdi tunge Microglossum atropurpureum (VU). Vårvikke A, to artsrike veikanter og én i hver av naturtypene Vicia lathyroides (EN) er en annen uvanlig art med flere fuktenger og småbiotoper. I tillegg er det tre B-loka- forekomster på Hvaler. Ellers kan nevnes mer eller min- liteter med slåttemark i kommunen, og lokalitetene dre kulturbetingete arter som vasskjeks Berula erecta Rørvik og Løvik omfattes av handlingsplan for slåt- (VU), dvergmarinøkkel Botrychium simplex (EN), bukke- temark (Ekelund 2014). Båtvik (1996) beskrev seks beinurt Ononis arvensis (NT), ormetunge Ophioglossum lokaliteter, hvorav flere med middels til høy verdi på vulgatum (VU), dverglin Radiola linoides (EN), knolls- grunn av forekomster med sjeldne plantearter. Natur- oleie Ranunculus bulbosus (VU), krusfrø Selinum carvi- typekartleggingen er rapportert i Martinsen (2007a). folia (NT) og krabbekløver Trifolium campestre (NT). Karakteristisk for kulturlandskapet i Marker er både

44 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Tabell 16. Fordeling av naturtyper i kulturlandskap i Naturbase 15.10.2015 etter naturtype og verdi i Marker kommune. A- Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig.

Naturtype A B C Sum D01 Slåttemark 3 3

D03 Artsrik veikant 2 2 4

D04 Naturbeitemark 1 1

D08 Kalkrike enger 1 1 2

D09 Fuktenger 1 1 2

D11 Småbiotoper 1 1 2

D13 Parklandskap 1 1

Sum 4 5 6 15

gamle beitemarker og slåttemarker med til dels kalk- og amfibo­litt på fastlandet. Jeløya ligger på permiske krevende arter. I Marker er det også flere interessante berg­arter, vesentlig rombeporfyr, basalt og sandstein, veikanter med blant annet solblom. som gir grunnlag for rikere vegetasjon. Løsmasse­ dekket består av marine sedimenter, mot øst også en Kommunen har flere forekomster av de rødlistede kar- del bart fjell og tynt løsmassedekke. Kommunen ligger plantene griseblad Scorzonera humilis (NT) og solblom i boreonemoral vegetasjonssone og svakt oseanisk Arnica montana (VU), samt enghaukeskjegg Crepis seksjon (Moen 1998). I følge jordbruksstatistikk fra praemorsa (VU). Videre finnes blant annet stavklokke Statistisk sentral­byrå 2013 var det ingen bruk med Campanula cervicaria (NT), nikkesmelle Silene nutans storfe eller sau. (NT) og myrstjerneblom Stellaria palustris (EN). I Naturbase var det i 2015 et stort antall store gamle trær, til sammen 98 lokaliteter, og av disse hadde 16 verdi A. Til sammen var det i Naturbase 110 lokali­ Moss teter med kulturmark (Tabell 17). Av disse hadde 24 lokaliteter verdi A, hvorav fire var naturbeitemark, én Moss er den nordligste kystkommunen i Østfold. Den småbiotop og tre parklandskap. Disse naturtypene har et areal på 63,6 km2. Hele 17 % er bebygd areal har også de fleste lokalitetene i kommunen. Båtvik og Jordbruk har mindre betydning. Jordbruksarealet (1996) beskrev ni lokaliteter, hvorav flere med middels utgjør 10,0 % og av dette var kun 5,4 % annen eng ­eller høy verdi. Dette var blant annet Alby og Grønnli og beite. Berggrunnen består hovedsakelig av diorit- på Søndre Jeløy, Fuglevik, Bevøya, Bile og Kolabotn tisk til granitt­isk gneis og migmatitt, og noe gabbro på Nordre Jeløy. Et viktig kulturlandskap i Moss er

Tabell 17. Fordeling av naturtyper i kulturlandskap i Naturbase 15.10.2015 etter naturtype og verdi i Moss kommune. A- Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig.

Naturtype A B C Sum D03 Artsrik veikant 1 1

D04 Naturbeitemark 4 4

D11 Småbiotoper 1 1

D12 Store gamle trær 16 19 63 98

D13 Parklandskap 3 2 1 6

Sum 24 21 65 110

45 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

­herregårdslandskap på Søndre Jeløy med store trær, Rakkestad mektige alléer, steingjerder og åkre. Det er skrevet forvaltningsplan for Søndre Jeløya landskapvernområde Rakkestad ligger sentralt i Indre Østfold. Kommunen (Restad 2011), kanskje Østfolds mest interessante har et areal på 434,7 km2, og er med det Østfolds herregårdsmiljø. Nordover på Jeløy og på Bile finnes nest største kommune. Berggrunnen består hoved- kalkrike enger og tørrbakker med rik flora av nasjonal sakelig av granitt og gneis. Løsmassedekket består av verdi. Rundt Vansjø finnes også noe jordbrukslandskap marine sedimenter i dalgangene, mens åsrygger har med beitemark. Naturtypekartleggingen i Moss er tynt løsmassedekke og bart fjell. Mesteparten av kom- ­rapport i Wergeland Krog (2007). Det er i også foretatt munen ligger i boreonemoral vegetasjonssone, bare en rekke naturfaglige undersøkelser i Moss. nordøstre deler er sørboreale. Åsene i øst ligger i klart oseanisk seksjon, mens vestre del av Rakkestad ligger Kommunen har viktige forekomster med den rødlist- i svakt ­oseanisk seksjon (Moen 1998). I følge jord- ede kulturmarksplanter først og fremst på Jeløya. Her bruksstatistikk fra Statistisk sentralbyrå 2013 var det finnes blant annet kalkkrevende kulturmarksarter som 47 bruk med storfe og 17 bruk med sau. Ved siden av dragehode Dracocephalum ruyschiana (VU) og nikke­ Sarpsborg er Rakkestad den kommunen i Østfold som smelle Silene nutans (NT). I tillegg finnes flere andre har flest bruk med husdyr. Skog dekker likevel størst meget sjeldne arter knyttet til åpen kalkrik mark på areal. Jordbruksarealet utgjør 25,9 %. Av dette er 1,7 Nordre Jeløya. Innenfor et begrenset område finnes % annen eng og beite. Ravinelandskapet preger kultur- flere arter som i Norge så godt som bare er registrert landskapet og bakkeplaneringen har vært omfattende i her (Engan et al. 2006), som fargemyske Asperula kommunen. Klakegg (2004) oppgir at 21,6 % av areal­ tinctoria (CR), hvitmure Drymocallis rupestris (CR), et er planert eller påfyllt jord. solrose Helianthemum nummularium (CR), bakkeknapp Scabiosa columbaria (CR) og smaltimian Thymus ser- I Naturbase var det til sammen 76 lokaliteter med pyllum ssp. serpyllum (CR). Dette er arter som vokser kulturmark (Tabell 18). Av disse hadde seks lokaliteter i lysåpen, kalkrik mark, og området er trolig naturlig verdi A, én i hver av naturtypene naturbeitemark, åpent på grunn av eksponert beliggenhet ut mot Os- tresatt kulturlandskap og parklandskap. I slåttemark lofjorden, samt grunt jordsmonn, som hemmer vekst av var det tre A-lokaliteter, som omfattes av handlings­ busker og trær. plan for slåttemark (Ekelund 2014). Det er også tre slåttemarkslokaliteter med verdi B i Rakkestad. Flest lokaliteter var det i naturbeitemark med til sammen 40 lokaliteter. Det finnes også en del artsrike veikanter, store gamle trær, parklandskap og tresatt kulturmark. Båtvik (1996) beskrev 25 lokaliteter. Flere av disse er

Tabell 18. Fordeling av naturtyper i kulturlandskap i Naturbase 15.10.2015 etter naturtype og verdi i Rakkestad kommune. A- Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig.

Naturtype A B C Sum D01 Slåttemark 3 3 6

D03 Artsrik veikant 2 6 8

D04 Naturbeitemark 1 17 22 40

D11 Småbiotoper 5 5

D12 Store gamle trær 2 5 7

D13 Parklandskap 1 1 2 4

D14 Erstatningsbiotoper 1 1

D24 Tresatt kulturmark 1 3 1 5

Sum 6 29 41 76

46 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

ravinebeiter med både lav, middels og høy verdi, men fjell og tynt løsmassedekke. Kommunen ligger i bore- gjengroing og dels også gjødsling angis som et problem onemoral vegetasjonssone, og svakt oseanisk seksjon i flere. Naturtypekartlegging i Rakkestad er rapportert (Moen 1998). I følge jordbruksstatistikk fra Statistisk i Løfall (2000). Typisk for beitemarkene i kommunen sentralbyrå 2013 var det tre bruk med storfe og fire er en tilbakegang i areal på grunn av bakkeplanering bruk med sau. Jordbruksarealet utgjør 37,4 %. Vid- og tilplanting med fortasatt finne en god del artsrike strakt åkerlandskap preger kulturlandskapet, mens an- områder med semi-naturlig eng. Andre viktige kultur- nen eng til slått og beite kun dekker 1,2 %. Nærheten markstyper er kalkrike enger som finnes på skjellsand til Moss har medført en del nedbygging og 11,5 % av ved Kolbjørnsviksjøen med flere uvanlige arter i Østfold. arealet er bebygd eller brukes til samferdsel. Gamle store trær finnes spredt over hele kommunen både som enkeltrær, i alléer og løvskogsholt. De tre I Naturbase var det til sammen 1211 objekter med kirkegårdene i kommunen er også viktige blant annet store gamle trær, hvorav 373 hadde verdi A. mange for flere lav- og mosearter. av disse er store eiker. I alt var det 14 lokaliteter med kultur­mark, hvorav én kalkrik eng og én småbiotop Rødlistede arter som solblom Arnica montana (VU), hadde verdi A (Tabell 19). I Naturbase var det også enghaukeskjegg Crepis praemorsa (VU) og griseblad tre parklandskap, én naturbeitemark, én hagemark, Scorzonera humilis (NT) finnes i kommunen. I tillegg én artsrik veikant og syv småbiotoper. Båtvik (1996) finnes et element med arter knyttet til blottlagt leire beskrev 17 lokaliteter. Flere av disse er kjente loka- og kortvokst ferskvannstrand, som muserumpe Myo- liteter med høy verdi, som Verne kloster, Dramstad, surus minimus (NT), vasskryp Lythrum portula (VU) og Kurefjorden, Telemarkslunden og Eløya. Naturty- myrstjerneblom Stellaria palustris (EN). pekartleggingen i Rygge er rapport i Wergeland Krog (2007). Eikelunder, parklandskap, store gamle trær er betydelige bidrag til Rygges kulturlandskapsverdier. Flere lokaliteter har et høyt mangfold av insekter, mo- Rygge ser, lav og sopp tilknyttet dette habitatet. I Rygge er det også forekomster med artsrike strandenger med Rygge kommune er en kystkommune som ligger sør interessant flora, og det er skrevet forvaltningsplan for for Moss. Den har et areal på 74,2 km2. Berggrun- Kurefjorden naturreservat (Restad 2012). nen består hovedsakelig av gneis, bortsett fra øyene som ligger i Oslofeltet og består av konglomerat. Raet Store alléer og åkerholmer med edelløvtrær er også strekker seg tvers gjennom kommunen og demmer typisk for Rygge. I en av alléene vokser den rødlistede opp Vansjø. Løsmassedekket består av vesentlig av arten kammarimjelle Melampyrum cristatus (EN). På marine sedimenter, mens på koller er det mest bart rikere berggrunn forekommer også kalkkrevende arter

Tabell 19. Fordeling av naturtyper i kulturlandskap i Naturbase 15.10.2015 etter naturtype og verdi i Rygge kommune. A- Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig.

Naturtype A B C Sum D03 Artsrik veikant 1 1

D04 Naturbeitemark 1 1

D05 Hagemark 1 1

D08 Kalkrike enger 1 1

D11 Småbiotoper 1 2 4 7

D12 Store gamle trær 373 440 398 1211

D13 Parklandskap 2 1 3

Sum 375 445 405 1225

47 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

som nikkesmelle Silene nutans (NT). Kubjelle Pulsatilla muse­rumpe Myosurus minimus (NT), griseblad Scor- pratensis (NT) er også en sjelden sørøstlig art som zonera humilis (NT) og vårveronika Veronica verna finnes i kommunen. I tillegg til tørrbakker langs kysten, (VU) funnet. finnes også beitede strandenger.

Råde Rømskog Råde kommune er en kystkommune beliggende ­mellom Rømskog kommune er grensekommune mot Sverige Fredrikstad og Rygge. Den har et areal på 118,8 helt i nordøst i Østfold. Den har et areal på 183,1 km2. km2. Berggrunnen består hovedsakelig av gneis og Berggrunnen består hovedsakelig av gneis, flekkvis litt granitt, bortsett fra øyene som ligger i Oslofeltet og gabbro og amfibolitt. Marine sedimenter finnes rundt består av konglomerat. Raet strekker seg tvers gjen- Rømsjøen sentralt i kommunen. Løsmassedekket består nom ­kommunen i nordøst, og demmer opp Vansjø. av vesentlig av tykk morene, torv og berg med tynt Sør for Raet dominerer flate leirsletter med marine løsmassedekke. Kommunen ligger i sørboreal vegeta­ sedimenter, mens på koller i jordbrukslandskapet og sjonssone, mens både overgangsseksjonen og svakt nord for Raet er det mest bart fjell og tynt løsmasse­ oseanisk seksjon inngår (Moen 1998). I følge jord- dekke. ­Kommunen ligger i boreonemoral vegetasjons- bruksstatistikk fra Statistisk sentralbyrå 2013 var det sone, og svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). I følge ingen bruk med storfe og tre bruk med sau. Rømskog jordbruksstati­stikk fra Statistisk sentralbyrå 2013 var er en typisk skogkommune. Jordbruksarealet utgjør kun det fem bruk med storfe og syv bruk med sau. Jord- 2,0 %. Av dette er 3,2 % annen eng til slått og beite. bruksarealet utgjør en stor andel med 30,7 %. Åker- landskap preger kulturlandskapet, mens annen eng til I Naturbase var det til sammen seks lokaliteter med slått og beite kun dekker 1,2 %. kulturmark (Tabell 20). Av disse hadde ingen lokaliteter verdi A, mens tre lokaliteter hadde verdi B, én slåttemark­ I Naturbase var det til sammen 87 lokaliteter med og to artsrike veikanter. Slåttemarklokaliteten Kurøen kultur­mark (Tabell 21). De fleste er av typen store inngår i handlingsplan for slåttemark (Ekelund 2014). Det gamle trær, i alt 62 objekter, hvorav 19 hadde verdi A. er trolig potensial for flere lokaliteter med semi-naturlig De resterende åtte A-verdi-lokalitetene fordelte seg på eng i kommunen, selv om kulturlandskap dekker lite areal. naturbeitemark med fire lokaliteter, hagemark med to Båtvik (1996) beskrev én lokalitet, en beitemark med lokaliteter og én lokalitet i hver av fuktenger og park- middels til lav verdi under gjengroing.­ Naturtypekartleg- landskap. Ved siden av store gamle trær var det mange gingen er rapportert i Martinsen (2007b). lokaliteter totalt i hagemark og naturbeitemark. Båtvik (1996) beskrev 13 lokaliteter, hvroav flere var beiter Rødlistearten solblom Arnica montana (VU) er en og herregårdslandskap med høy verdi. Blant godt kjente kultur­marksplante med noen forekomster i ­kommunen. lokaliteter med høy biologiske verdier og forekomster I tillegg er enghaukeskjegg Crepis praemorsa (VU), med sjeldne arter er lokaliteter som Åven, Store Sletter, Verkslunden, Tomb og Tasken. Naturtype­kartleggingen i Råde er rapport i Wergeland Krog (2007). Råde har Tabell 20. Fordeling av naturtyper i kultur­ også flere artsrike strandenger med interessant flora, landskap i Naturbase 15.10.2015 etter natur­ og det er skrevet forvaltningsplan for Kurefjorden naturreservat (Restad 2012). type og verdi i Rømskog kommune. A- Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig. Typisk for kommunen er en del funn av rødlistearter Naturtype B C Sum knyttet til åpen leirjord og kortvokst strand, blant annet D01 Slåttemark 1 1 muserumpe Myosurus minimus (NT) og myrstjerneb- D03 Artsrik veikant 2 1 3 lom Stellaria palustris (EN) samt arter knyttet til rikere berggrunn langs kysten, som kubjelle Pulsatilla pratensis D11 Småbiotoper 2 2 (NT) nikkesmelle Silene nutans (NT). Perleforglem- Sum 3 3 6 megei Myosotis discolor (EN) finnes også i kommunen.

48 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Tabell 21. Fordeling av naturtyper i kulturlandskap i Naturbase 15.10.2015 etter naturtype og verdi i Råde kommune. A- Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig.

Naturtype A B C Sum D03 Artsrik veikant 1 1

D04 Naturbeitemark 4 1 3 8

D05 Hagemark 2 4 2 8

D08 Kalkrike enger 1 1

D09 Fuktenger 1 1

D11 Småbiotoper 1 3 4

D12 Store gamle trær 19 43 62

D13 Parklandskap 1 1 2

Sum 27 52 8 87

I kommunen er også en del arter knyttet til strandeng I Naturbase var det til sammen 58 lokaliteter med og beiter funnet, som bukkebeinurt Ononis arvensis kulturmark (Tabell 22). Flest lokaliteter var av typen (NT), ormetunge Ophioglossum vulgatum (VU) og jord- naturbeitemark, men det var også flere småbiotoper, bærkløver Trifolium fragiferum (EN). I eikelundene og på store gamle trær, parklandskap og tresatt kulturmark. gamle edelløvtrær finnes rødlistede insekter, moser, lav Fem lokaliteter hadde verdi A, én i hver av naturtypene og sopp. Eiketilknyttede lavarter som breinål Calicium naturbeitemark og parklandskap, de øvrige tre var adspersum (VU), Caloplaca lucifuga og stautnål Chae- store gamle trær. notheca phaeocephala (VU) finnes i kommunen. Båtvik (1996) beskrev 49 lokaliteter. Det var en over- vekt av beitemarkslokaliteter med lav og middels verdi. Gjengroing og gjødsling angis som et problem. Noen Sarpsborg lokaliteter med høyere verdi nevnes også, som Oppstad og Solli bruk. Naturtypekartleggingen i Råde er ­rapport Sarpsborg kommune er en av de større kommunene i Wergeland Krog (2002c). Sarpsborg har et variert i Østfold med et areal på 405,0 km2. Berggrunnen kulturlandsskap­ der leirslettelandskapet dominer uten- består hovedsakelig av gneis og granitt. Raet strekker for Raet. Langs kysten strekker flere steder grunne kiler seg tvers gjennom kommunen i nordøst, og demmer seg inn i landet med strandenger og beitemarker. I små­ opp Vestvannet, Tunevannet og Isesjøen. Sør for Raet kuperte kystlandskap finnes også mange leirflater med dominerer flate leirsletter med marine sedimenter. strandenger og beiter i veksling med svaberg og koller. På koller og åsrygger i jordbrukslandskapet er det Innenfor Raet finnes ravinebeiter og fukt­enger blant an- mye bart fjell og grunt løsmassedekke. Nord for Raet net langs Glommas østre løp. I indre deler av kommunen finnes marine sedimenter i forsenkninger, mens ås- er det også en del mindre bruk og husmannsplasser med ryggene domineres av bart fjell og tynt løsmassedekke. semi-naturlige enger. Store gamle trær, kirkegårder og ­Kommunen ligger i boreonemoral vegetasjonssone parker med herregårds­preg forekommer også flere steder. (Moen 1998). Sørvestre deler og kysten i kommunen Det mest intakte herregårds­landskapet er trolig Hafslund. ligger i sterkt oseanisk seksjon, mens de indre, nord­ vestre deler ligger i svakt oseanisk seksjon. I følge Typisk for kommunen er en del funn av rødlistearter jordbruksstatistikk fra Statistisk sentralbyrå 2013 var knyttet til åpen leirjord og kortvokst ferskvannstrand, det 51 bruk med storfe og 21 bruk med sau. Sarpsborg som muserumpe Myosurus minimus (NT), småslirekne­ er derved den kommunen i Østfold som har flest bruk Persicaria minor (NT) og en del rødlistede moser. med husdyr. Jordbruksarealet utgjør 19,0 %. Åker­ Muserumpe­ forekommer for øvrig også på tørrbakker­ landskap preger kulturlandskapet, mens annen eng og og kirkegårdsmurer. Solblom Arnica montana (VU), beite kun dekker 5,2 %. griseblad Scorzonera humilis (NT) finnes med flere

49 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Tabell 22. Fordeling av naturtyper i kulturlandskap i Naturbase 15.10.2015 etter naturtype og verdi i Sarpsborg kommune. A- Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig.

Naturtype A B C Sum D03 Artsrik veikant 2 2

D04 Naturbeitemark 1 6 15 22

D06 Beiteskog 1 1

D11 Småbiotoper 3 3 6

D12 Store gamle trær 3 2 5

D13 Parklandskap 1 3 2 6

D15 Skrotemark 1 1

D24 Tresatt kulturmark 4 11 15

Sum 5 16 37 58

­forekomster i kommunen. Sarpsborg har relativt sett Båtvik (1996) beskrev 10 lokaliteter. Flere av disse er store populasjoner av rødlistede strandengplanter tilkny- ravinebeiter med lav og middels verdi. Også her angis ttet kortvokst strandeng (Evju et al. 2014). Tusen­gylden gjengroing og gjødsling som et problem. I Naturbase Centaurium littorale (EN) og dverggylden Centaurium var det til sammen 22 lokaliteter med kulturmark pulchellum (VU) har her mange forekomster.­ Likeledes (Tabell 23). Av disse hadde syv lokaliteter verdi A, to finnes sjeldne arter som pusleblom Lysimachia minima naturbeitemarker, tre småbiotoper og én i hver av (EN) og dverglin Radiola linoides (VU). naturtypene artsrik veikant og parklandskap. Disse naturtypene er også de eneste fra kulturmark som er innlagt i Naturbase fra Skiptvet. Blant de omtalte lokalitetene er en evje langs Glomma ved Vidnes der Skiptvet det finnes beitede leirstrender, fuktenger raviner. Store gamle trær finnes spredt, blant annet rundt Skiptvet Skiptvet kommune ligger sentralt i fylket på vestsiden kirke. Naturtypekartlegging er rapportert av Wergeland av Glomma mellom Sarpsborg og Askim. Den dekker Krog (2010). et areal på 101,2 km2. Berggrunnen er ­fattig, for det meste med gneis, flekkvis med litt gabbro og amfibolitt. Mange av rødlistefunnene er knyttet til ravinebeiter Løsmasselaget er for en stor del ­marine avsetninger, og strender langs Glomma med arter som småslire- mot vest også en del bart fjell og grunne løsmasser. kne Persicaria minor (NT), vasskryp Lythrum portula Kommunen dekkes av boreonemoral vegetasjons­sone (VU) og sjeldne moser knyttet til leirjord. Ellers er også og svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Landska- solblom Arnica montana (VU), stavklokke Campanula pet preges av lave skogdekste åser, i veksling med åkerlandskap og ravinebeiter. Typisk for Skiptvets Tabell 23. Fordeling av naturtyper i kultur­ kulturlandskap er også ravinelandskapet som særlig landskap i Naturbase 15.10.2015 etter natur­ er markert ned mot Glomma. Ofte ­munner ravinene type og verdi i Skiptvet kommune. A- Svært viktig, ut i langrunne evjer langs Glomma med leirstrender B – Viktig, C – Lokalt viktig. og fuktenger. Mange av ravinene er ikke lenger i bruk Naturtype B C Sum og gror igjen eller er tilplantet med gran. Jordbruks­ arealet utgjør 32,4 %, og det aller meste er er åker D03 Artsrik veikant 1 4 5 og fulldyrket eng. Kun 2,6 % av jordbruksarealet er D04 Naturbeitemark 2 7 9 annen eng og beite. Hele 39,2 % av Skiptvets areal er D11 Småbiotoper 3 2 5 bakkeplanert eller påfyllt jord (Klakegg 2004). I følge D13 Parklandskap 1 2 3 jordbruksstatistikk fra Statistisk sentralbyrå var det 18 bruk med storfe og tre bruk med sau. Sum 7 15 22

50 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

cervicaria (NT) og muserumpe Myosurus minimus (NT) I det åpne jordbrukslandskapet forekommer også fritt­ registrert i kommunen. stående eiker, alléer, tuntrær og skogholt med store edelløvtrær. Parklandskap finnes også blant annet ved Spydeberg kirke. Mange av ravinebeitene er ikke lenger i bruk og gror igjen eller er tilplantet med gran. Spydeberg Av rødlistearter i kulturlandskap kan nevnes solblom Spydeberg kommune ligger helt nord i fylket vest for Arnica montana (VU), stavklokke Campanula cervicaria Glomma. I nord grenser kommunen til Akershus. Den (NT) og krusfrø Selinum carvifolia (NT). En del planter dekker et areal på 142,0 km2. Berggrunnen er fattig, som vokser på leirstrender er også funnet i Spydeberg, for det meste med gneis og granitt, flekkvis med litt blant annet firling Crassula aquatica (VU) og trefelt gabbro og amfibolitt. Løsmasselaget er for en stor del evjeblom Elatine triandra (NT). marine avsetninger, særlig langs Glomma. I sør og nord er det åspartier med en del torv, bart fjell og grunne løsmasser. Sør for Lysern er det også tykke morenelag. Kommunen dekkes av boreonemoral vegetasjonssone Trøgstad og svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Jordbruks­ arealet utgjør 26,3 %, og det aller meste er er åker og Trøgstad kommune ligger nord i Østfold, på østsiden fulldyrket eng. Kun 4,7 % av jordbruksarealet er an- av Øyeren. I nord grenser kommunen til Akershus. Den nen eng og beite. Hele 36,3 % av Spydebergs areal er dekker et areal på 204,4 km2. Berggrunnen er fattig, bakkeplanert eller påfyllt jord (Klakegg 2004). I følge for det meste med gneis og granitt, flekkvis med litt jordbruksstatistikk fra Statistisk sentralbyrå var det 13 gabbro og amfibolitt. Løsmasselaget preges av marine bruk med storfe og syv bruk med sau. avsetninger. Bare i øst, på grensa til Aurskog-Høland i Akershus, er det åspartier med en del torv, bart fjell og I Naturbase var det ikke lagt inn noen lokaliteter med grunne løsmasser. Kommunen dekkes av boreo­nemoral kulturmark. I Wergeland Krog (1996) omtales én vegetasjonssone i sentrale deler, mens åsene i øst ligger beite­bakke, ett skogsbeite og tre forekomster med i sørboreal sone (Moen 1998). Størst areal ligger i svakt store lauvtrær. Båtvik (1996) beskrev 19 lokaliteter. oseanisk seksjon, mens områdene langs Øyeren ligger De fleste av disse er ravinebeiter med lav eller mid- i overgangsseksjonen. Jordbruksarealet­ utgjør 30,4 %, dels verdi, men beiter med middels til høy verdi er også og av dette er 5,6 % annen eng og beite.­ Bakkeplaner- omtalt. Gjengroing og gjødsling angis som et problem. ing har vært omfattende og 33,4 % av Trøgstads areal Hyllibråten er en av lokalitetene som omtales av Båt- er bakkeplanert eller påfyllt jord (Klakegg 2004). I følge vik (1996), og som nå omfattes av handlingsplan for jordbruksstatistikk fra Statistisk sentralbyrå var det 25 slåtte­mark (Ekelund 2014). bruk med storfe og ti bruk med sau i 2013.

Kulturlandskapet i Spydeberg omfatter særlig ravine­ I Naturbase var det til sammen 28 lokaliteter beiter og beiter ved mindre gårdsbruk og skogsplasser. med kulturmark (Tabell 24). Flest lokaliteter var

Tabell 24. Fordeling av naturtyper i kulturlandskap i Naturbase 15.10.2015 etter naturtype og verdi i Trøgstad kommune. A- Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig.

Naturtype A B C Sum D03 Artsrik veikant 1 1

D04 Naturbeitemark 1 10 4 15

D11 Småbiotoper 3 3

D12 Store gamle trær 1 4 1 6

D13 Parklandskap 1 2 3

Sum 2 18 8 28

51 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Tabell 24. Fordeling av naturtyper i kulturlandskap i Naturbase 15.10.2015 etter naturtype og verdi i Trøgstad kommune. A- Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig.

Naturtype A B C Sum D03 Artsrik veikant 1 1

D04 Naturbeitemark 1 10 4 15

D11 Småbiotoper 3 3

D12 Store gamle trær 1 4 1 6

D13 Parklandskap 1 2 3

Sum 2 18 8 28

­naturbeitemark, og det var også en del store gamle I følge jordbruksstatistikk fra Statistisk sentralbyrå var trær, parklandskap og småbiotoper. Én naturbeitemark det ti bruk med storfe og åtte bruk med sau i 2013. og én lokalitet med store gamle trær hadde verdi A. Båtvik (1996) beskrev seks lokaliteter. Flere av disse I Naturbase var det til sammen 15 lokaliteter med kul- er ravinebeiter med middels og høy verdi. Blant disse er turmark (Tabell 25). Av disse hadde tre lokaliteter verdi Sand, Fjøs og Langholen. Ravinelandskap er typisk for A, én naturbeitemark og to lokaliteter med store gamle kulturlandskapet i Trøgstad, og områdene langs øst- trær. Ellers var det tre lokaliteter med slåttemark verdi siden og sør for Øyeren har omfattende ravinesystem- C i Våler. Båtvik (1996) beskrev 16 lokaliteter, felst er. Mange raviner er bakkeplanter, og flere ravinebeiter beitemark med lav og middels verdi. Gjengroing og er tilplantet eller gror igjen på grunn av redusert beite- gjødsling angis som et problem. Naturtypekartlegging bruk. Fortsatt er det likevel flere arterike beitemarker er rapport av Wergeland Krog & Martinsen (2006). igjen i Trøgstad. Kommunen har også en del store gamle Mye areal i Våler er skogdekt og kulturlandskapet trær og parklandskap, blant annet ved Trøgstad kirke. er knyttet til områdene ved Vansjø, langs Hobølelva og i Kirkebygda. I Våler finnes også en del større Mange av rødlistefunnene er knyttet til ravine­ edelløvtrær, blant annet gamle eiker. områdene med leirjord og kortvokst, gjerne beitet fer- skvannstrand. Av arter kan nevnes muserumpe Myo- Av kulturmarkstilknyttede rødlistearter i Våler kan surus minimus (NT), småslirekne Persicaria minor (NT) nevnes solblom Arnica montana (VU), bukkebeinurt og vasskryp Lythrum portula (VU) og myrstjerneblom Ononis arvensis (NT) og myrstjerneblom Stellaria Stellaria palustris (EN). Bleikfiol Viola stagnina (VU) har palustris (EN). Stautnål Chaenotheca phaeocephala også en del funn i Trøgstad. Ellers er solblom Arnica (VU) er funnet på en eik ved Bjørnerød. montana (VU), stavklokke Campanula cervicaria (NT) og enghaukeskjegg Crepis praemorsa (VU) registrert.

Våler Tabell 25. Fordeling av naturtyper i kultur­ landskap i Naturbase 15.10.2015 etter natur­ Våler kommune ligger øst for Moss nordvest i Østfold. type og verdi i Våler kommune. A- Svært viktig, B Kommunen dekker et areal på 257,0 km2. Berggrun- – Viktig, C – Lokalt viktig. nen er fattig, for det meste med gneis, flekkvis med litt gabbro og amfibolitt. Løsmasselaget består av marine Naturtype B C Sum avsetninger i forsenkninger, mens domineres av bart D01 Slåttemark 3 3 fjell med grunne løsmasser, torv og humusdekket mark. D04 Naturbeitemark 1 5 6 Kommunen dekkes av boreonemoral vegetasjonssone og D12 Store gamle trær 2 4 6 svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Jordbruksarealet utgjør 13,9 %, og av dette er 1,9 % annen eng og beite. Sum 3 12 15

52 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

fattig knausvegetasjon. Lokaliteter i denne Artsmangfold: Lokaliteten er ikke spesielt artsrik, men en del interessante arter ble funnet. Av arter undersøkelsen kan nevnes jonsokkoll (Ajuga pyramidalis), fager­ klokke (Campanula persicifolia), blåklokke (­Campanula rotundi­folia), markjordbær (Fragaria vesca), firkant- perikum (Hypericum maculatum), rødknapp (­Knautia Fredrikstad ­arvensis), knollerteknapp (Lathyrus linifolius), gjeld- karve (Pimpinella saxifraga), slåpetorn (Prunus ­spinosa), engsoleie (Ranunculus acris), skogkløver Langvik (­Trifolium medium), tveskjeggveronika (Veronica Kommune: Fredrikstad chamaedrys). Naturtype: D05 Hagemark Kulturspor: Ingen registrert. Utforming: Bruk, tilstand og påvirkning: I bruk til storfebeite. Hovedtype kulturlandskap: Kystlandskap Trussel: Gjengroing, tilplanting. Verdi: C Fremmede arter: Areal (daa): 28,0 Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er UTM: PL 184, 576-578 ­ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080905 Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en hagemark i hevd. Kilder: Den er forholdsvis artsfattig, men inneholder en del karakteristiske beiteplanter, noen litt kravfulle. I tillegg Lokalitetsbeskrivelse inngår en del fine eiketrær. Dette gir verdi C. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Langvik sørøst i Fredrikstad kommune. Berggrun- nen er fattig. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt Bevestranda, strandsump ­oseanisk seksjon. Kommune: Fredrikstad Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtype: G05 Strandeng og strandsump Lokaliteten består av naturtypen hagemark på grunn- Utforming: lendte koller omgitt av fulldyrka eng. I tresjiktet er Hovedtype kulturlandskap: Kystlandskap sommereik (Quercus robur) og furu (Pinus sylvestris) Verdi: A vanlig, men også litt svartor (Alnus glutinosa), henge- Areal (daa): 3,1 bjørk (Betula pendula), trollhegg (Frangula alnus), einer UTM: PL 165, 574 (Juniperus communis) og osp (Populus tremula) inngår. Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080905 Gråselje (Salix cinerea) ble også registrert i fuktig kant. Kilder: Vegetasjonen domineres av tørr til frisk fattigeng og

Lokalitet Kode Naturtype Verdi Areal Sum

Bevestranda, strandeng og knauser G05 Strandeng og strandsump A 3,3 1

Bevestranda, strandsump G05 Strandeng og strandsump A 3,1 15

Elingård nord D12 Store gamle trær C 0,2 3

Elingård, beitemark vest for D04 Naturbeitemark B 12,3 6

Langvik D05 Hagemark C 28 3

Onsøy kirke D13 Parklandskap C 28,6 6

Torsø allé D13 Parklandskap A 11,3 3

Torsø, stor gammel eik D12 Store gamle trær B 0,4 28

53 Lokalitetsbeskrivelse Lokalitetsbeskrivelse Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved campingplassen på Bevøya sørøst i Fredrikstad ved campingplassen på Bevøya sørøst i Fredrikstad kommune. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: kommune. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av strandeng, dels nokså høyvokst Lokaliteten består av kortvokste strandengfragmenter med blant annet takrør (Phragmites australis). og tråkkpreget vegetasjon på knauser ved Vegetasjonen domineres av frisk fattigeng. campingplassen. Artsmangfold: Lokaliteten inneholder flere Artsmangfold: Lokaliteten inneholder en blanding av interessante arter. De rødlistede artene tusengylden interessante strandengarter, ruderat- og tråkkplanter (Centaurium littorale) og strandrødtopp (Odontites og knausvegetasjon. De rødlistede artene tusengylden vernus ssp. litoralis ) ble funnet. Tusengylden regnes (Centaurium littorale) og strandrødtopp (Odontites som sterkt truet (EN) og strandrødtopp som sårbar på vernus ssp. litoralis) ble funnet. Tusengylden regnes rødlista fra 2006. Av arter ellers kan nevnes krypkvein som sterkt truet (EN) og strandrødtopp som sårbar (Agrostis stolonifera), gåsemure (Argentina anserina), på rødlista fra 2006. Av arter ellers kan nevnes kryp­ havsivaks (Bolboschoenus maritimus), havstarr kvein (Agrostis stolonifera), gåsemure (Argentina (Carex paleacea), rødsvingel (Festuca rubra), mjødurt anserina), strandnellik (Armeria maritima), havsivaks (Filipendula ulmaria), strandkryp (Glaux maritima), (Bolboschoenus maritimus), musestarr (Carex serotina saltsiv (Juncus gerardii), strandkjeks (Ligusticum ssp. pulchella), mjødurt (Filipendula ulmaria), myrmaure scoticum), fredløs (Lysimachia vulgaris), strandrør (Galium palustre), strandkryp (Glaux maritima), føll­ (Phalaris arundinacea), strandkjempe (Plantago blom (Leontodon autumnalis), tiriltunge (Lotus maritima), krushøymol (Rumex crispus), pollsivaks corniculatus), klourt (Lycopus europaeus), kattehale (Schoenoplectus tabernaemontani), krusfrø (Selinum (Lythrum salicaria), strandrødtopp (Odontites vernus carviflora), åkerdylle (Sonchus arvensis), fjæresauløk ssp. litoralis ), takrør (Phragmites australis), strand­ (Triglochin maritima) og fuglevikke (Vicia cracca). Litt kjempe (Plantago maritima), krushøymol (Rumex svartor (Alnus glutinosa) står i kanten av enga. crispus), knoppsmåarve (Sagina nodosa), åkerdylle Kulturspor: Ingen registrert. (Sonchus arvensis), linbendel (Spergula arvensis), Bruk, tilstand og påvirkning: Ikke i bruk. reinfann (Tanacetum vulgare), rødkløver (Trifolium Trussel: Gjengroing. pratense), strandbalderbrå (Tripleurospermum Fremmede arter: maritimum), fuglevikke (Vicia cracca). Skjøtsel og hensyn: Holde vegetasjonen kortvokst, Kulturspor: Ingen registrert. gjerne med beite. Ingen gjødsling. Fysiske inngrep bør Bruk, tilstand og påvirkning: Preges av friluftsliv. unngås. Trussel: Gjengroing, slitasje og andre tilfelige inngrep Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en strandeng med forbundet med campingliv etc. forekomster av flere interessante arter, samt to Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige rødlistede karplanter i høy kategori. Dette gir verdi A. fremmede arter av betydning. Skjøtsel og hensyn: Ivareta strandengene uten slitasje fra ferdsel etc. og unngå fysiske inngrep. Bevestranda, strandeng og knauser Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en liten Kommune: Fredrikstad strandengflekk og tilgrensende åpne arelaer med Naturtype: G05 Strandeng og strandsump kortvokst vegetasjon, samt knauser. Den inneholder to Utforming: rødlistede arter i høy kategori. Dette gir verdi A, selv Hovedtype kulturlandskap: Kystlandskap om lokaliteten er sterkt preget av friluftsliv. Verdi: A Areal (daa): 3,3 UTM: PL 165, 573 Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080905 Kilder: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Elingård, beitemark vest for Elingård nord Kommune: Fredrikstad Kommune: Fredrikstad Naturtype: D04 Naturbeitemark Naturtype: D12 Store gamle trær Utforming: D0404 Frisk fattigeng Utforming: Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: B Verdi: C Areal (daa): 12,3 Areal (daa): 0,2 UTM: PL 025, 695 UTM: PL 027, 698 Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080424 Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080424 Kilder: Båtvik (1996) Kilder:

Lokalitetsbeskrivelse Lokalitetsbeskrivelse Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger for Elingård. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: langs veien rett nord for tunet på Elingård. Berggrunnen Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. er fattig. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: oseanisk seksjon. Lokaliteten består av grunnlendt naturbeitemark på Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: knauser i ellers fulldyrka eng. Vegetasjonen domineres Lokaliteten består av en stor gammel eik. av frisk fattigeng og knausvegetasjon. Litt einer Artsmangfold: Lokaliteten er mangelfullt undersøkt (Juniperus communis) inngår. mht. artsmangfold. Artsmangfold: Lokaliteten er forholdsvis artsrik og Kulturspor: Gammelt herregårdsmiljø. inneholder flere interessante arter. Den rødlistede Bruk, tilstand og påvirkning: i god stand. arten muserumpe (Myosurus minimus), som er nær Trussel: Hogst. truet (NT) i rødlista fra 2006, ble funnet på grunnlendt Fremmede arter: jord i beitet. Av arter ellers kan nevnes, jonsokkoll Skjøtsel og hensyn: Fysiske inngrep bør unngås. (Ajuga pyramidalis), gulaks (Anthoxanthum odoratum), Verdibegrunnelse: Lokaliteten er enstor gammel eik. blåklokke (Campanula rotundifolia), vårrublom Dette er potensielt levested for en rekke spesialiserte (Draba verna), sauesvingel (Festuca ovina), hårsveve epifytter og invertebrater. Dette gir verdi C. (Hieracium pilosella), tiriltunge (Lotus corniculatus), markfrytle (Luzula campestris), engsoleie (Ranunculus acris), vårkål (Ranunculus ficaria),nyresildre (Saxifraga Torsø allé granulata), bitterbergknapp (Sedum acre), små­ Kommune: Fredrikstad bergknapp (Sedum annuum), tveskjeggveronika Naturtype: D13 Parklandskap (Veronica chamaedrys) og stemorsblom (Viola tricolor). Utforming: D1303 Allé Kulturspor: Gammelt herregårdsmiljø. Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Bruk, tilstand og påvirkning: Brukes som storfebeite. Verdi: A Trussel: Gjengroing, tilplanting. Areal (daa): 11,3 Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige UTM: PL 195, 602 fremmede arter av betydning. Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080905 Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er Kilder: Båtvik (1996) ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en beitemark i hevd. Lokalitetsbeskrivelse Den er artsrik og inneholder flere karakteristiske arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger for beiter i Østfold. En rødlistet karplante ble funnet. rett nord for Torsø gård. Berggrunnen er fattig. Dette gir verdi B. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, klart oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en allé med edelløvtrær, blant annet en gammel sommereik (Quercus robur). Artsmangfold: Lokaliteten inneholder flere

55 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

­interessante epifytter, blant annet de rødlistede lav­ messinglav (Xanthoria candelaria). artene breinål (Calicium adspersum) og (Caloplaca Kulturspor: Gammelt herregårdsmiljø. lucifuga), som begge regnes som sårbare (VU) Bruk, tilstand og påvirkning: Død? på rødlista fra 2006. Av andre arter kan nevnes Trussel: Hogst. Amandinea punctata, allélav (Anaptychia ciliaris), Fremmede arter: vinflekklav (Arthonia vinosa), rødhodenål (Calicium Skjøtsel og hensyn: La eike stå også etter at den er salicinum), grønnsotnål (Calicium viride), Candelaria død. Fysiske inngrep ellers bør unngås. pacifica,rustflekknål (Chaenotheca ferruginea), Verdibegrunnelse: Gammel, hul eik er verdifull i seg bleiktjafs (Evernia prunastri), svovelkuke (Laetiporus selv i tillegg til at den er vitkig levested for en rekke sulphureus), stor lindelav (Parmelina tiliacea), svart invertebrater og epifytter. En rødlistet eikespesialist er rosettlav (Phaeophyscia nigricans) og hjelmlav (Physcia funnet på eika. Dette gir verdi B. adscendens). Kulturspor: Gammelt herregårdsmiljø. Bruk, tilstand og påvirkning: God stand. Onsøy kirke Trussel: Hogst. Kommune: Fredrikstad Fremmede arter: Naturtype: D13 Parklandskap Skjøtsel og hensyn: Kontinuitet i gamle edelløvtrær er Utforming: D1301 Kirkegård viktig. Fysiske inngrep bør unngås. Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Verdibegrunnelse: Lokaliteten inneholder flere Verdi: C karakter­istiske arter for gamle edelløvtrær i kultur- Areal (daa): 28,6 landskapet i Østfold. Noen er forholdsvis sjeldne, og to UTM: PL 055, 700 rødlistede arter ble funnet. Dette gir verdi A. Registrert: Harald Bratli 19930701 Kilder:

Torsø, stor gammel eik Lokalitetsbeskrivelse Kommune: Fredrikstad Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Naturtype: D12 Store gamle trær Ønsøy kirke. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Utforming: Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Verdi: B Lokaliteten består store gamle trær på kirkegården, Areal (daa): 0,4 blant annet ask (Fraxinus excelsior) og spisslønn (Acer UTM: PL 1954, 5984 platanoides). Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080905 Artsmangfold: Lokaliteten er inneholder flere rikbarsk­ Kilder: epifytter, noen ganske sjeldne. Av arter kan nevnes stor lindelav (Parmelina tiliacea), herregårdslav (Pleurosticta Lokalitetsbeskrivelse acetabulum), barkragg (Ramalina farinacea), skålragg Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger (Ramalina fastigiata) og askeragg (Ramalina fraxinea). på jordet rett ved Torsø gård. Berggrunnen er ­fattig. Kulturspor: Kirkegård. ­Vegetasjonsregion: Boreonemoral, klart oseanisk Bruk, tilstand og påvirkning: God stand. ­seksjon. Trussel: Hogst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Fremmede arter: Lokaliteten består av en stor gammel og hul eik som i Skjøtsel og hensyn: Kontinuitet av store gamle trær 2008 så ut til å være nærmest død. viktig. Fysiske inngrep bør unngås. Artsmangfold: På eika er det registrert en del typiske Verdibegrunnelse: Lokaliteten er et stabilt kirkegårds­ rikbarksepifytter. Blant annet er den typiske eikearten miljø med store flotte trær og rikabarksepifytter, stautnål (Chaenotheca phaeocephala) funnet. Den ­enkelte nokså sjeldne. Dette gir verdi C. er regnet som sårbar på rødlista fra 2006. Ellers finnes frynserosettlav (Physcia tenella), pulverdogg­ lav (Physco­nia enteroxantha), barkragg (Ramalina ­farinacea), skålragg (Ramalina fastigiata) og gryn­

56 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Halden Hobøl

Lokalitet Kode Naturtype Verdi Areal Lokalitet Kode Naturtype Verdi Areal

Knardal D13 Parklandskap A 20,3 Hobøl kirke D13 Parklandskap C 28,2

Knardal Hobøl kirke Kommune: Halden Kommune: Hobøl Naturtype: D13 Parklandskap Naturtype: D13 Parklandskap Utforming: Utforming: D1301 Kirkegård Hovedtype kulturlandskap: By/tettsted Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: A Verdi: C Areal (daa): 20,3 Areal (daa): 28,2 UTM: PL 367, 555 UTM: PM 085, 085 Registrert: Harald Bratli 20081028 Registrert: Harald Bratli 19930620 Kilder: Sverdrup-Thygeson et al. (2007). Kilder: Båtvik (1996) Lokalitetsbeskrivelse Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten Lokalitetsbeskrivelse ligger i villastrøk ved Fredriksten festning i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Halden. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Hobøl kirke. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, klart oseanisk seksjon. Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av store gamle og hule eiketrær i Lokaliteten består av store gamle trær, blant annet hager. Området er opprinnelig en gammel gård. spisslønn (Acer platanoides) og ask (Fraxinus excelsior) Artsmangfold: Lokaliteten inneholder flere på kirkegården. interessante arter. Ti rødlistede insekter er registrert Artsmangfold: Lokalitetennneholder flere rikbarks­ på eikene, i tillegg til de rødlistede soppene oksetunge­ epifytter, enkelte nokså sjeldne. Av arter kan sopp (Fistulina hepatica) og korallkjuke (Grifola nevnes stor vulkanlav (Acrocordia gemmata), allélav frondosa) (Sverdrup-Thygeson et al. 2007). (Anaptychia ciliaris), almelundlav (Bacidia rubella), bleik Oksetunge­sopp er regnest som nær truet (VT) og skriblelav (Opegrapha varia), stor lindelav (Parmelina korallkjuke som sårbar (VU). Av lavarter ble typiske tiliacea), kystårenever (Peltigera collina), pulverdogglav eikeepifytter funnet, men ingen rødlistede arter. (Physconia enteroxantha), leppedogglav (Physconia Kulturspor: Gammel park rundt gårdsanlegg. perisidiosa), barkragg (Ramalina farinacea), skålragg Bruk, tilstand og påvirkning: God stand. (Ramalina fastigiata) og askeragg (Ramalina fraxinea). Trussel: Felling av trær. Kulturspor: Kirkegård. Fremmede arter: Bruk, tilstand og påvirkning: God stand. Skjøtsel og hensyn: Kontinuitet i gamle eiketrær bør Trussel: Hogst. etterstrebes. Fysiske inngrep bør unngås. Fremmede arter: Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en park/hageanlegg Skjøtsel og hensyn: Kontinuitet av store gamle trær rundt gammel gård. Det er registret en rekke rødlistede viktig. Fysiske inngrep bør unngås. arter forbundet med dette miljøet og lokaliteten har Verdibegrunnelse: Lokaliteten er et stabilt kirkegårds­ klar A-verdi. miljø med store flotte trær og rikbarksepifytter, enkelte nokså sjeldne. Dette gir verdi C.

57 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Hvaler tillegg finnes rødlistearter som tusengylden (Centau- rium littorale), dverggylden (Centaurium pulchellum), dverglin (Rhadiola linoides), strandrødtopp (Odontites vernus ssp. litoralis ), nikkesmelle (Silene nutans) og Lokalitet Kode Naturtype Verdi Areal firling (Tillaea aquatica). Firling, dverglin og tusen- Asmaløy, D04 Natur­ A 5,5 gylden er sterkt truede arter (EN), dverggylden og inn for beitemark Knubbe­skjæret strandrødtopp er sårbare arter (VU) og de øvrige nær truet (NT) etter rødlista 2006. Av øvrige arter kan Asmaløy, Storli, D03 Artsrik veikant B 4,4 veikant nevnes åkermåne (Agrimonia eupatoria), strandløk (Allium vineale), strandkvann (Angelica archangelica Kirkøy, 1,5 km D03 Artsrik veikant B 2,2 ssp. litoralis), kattefot (Antennaria dioica), rundbelg før Korshavn (Anthyllis vulneraria), bergskrinneblom (Arabis hirsuta), Kirkøy, D04 Natur­ B 0,7 markmalurt (Artemisia campestris), enghavre (Avenula Botneveten, beitemark hestebeite pratensis), dunhavre (Avenula pubescens), hjertegras (Briza media), særbustarr (Carex dioica), grisnestarr Pikesten - D07 Kystlynghei B 33 Svarteberget (Carex distans), bakkestarr (Carex ericetorum), blå­ starr (Carex flacca),engstarr (Carex hostiana), buestarr Skipstadsand G05 Strandeng og A 5,6 (Carex maritima), kornstarr (Carex panicea), loppe­ strandsump starr (Carex pulicaris), engknoppurt (Centaurea jacea), knegras (Danthonia decumbens), engnellik (Dianthus deltoides), bakkestjerne (Erigeron acer), hvitmaure BN00056919 Asmaløy, (Galium boreale), gulmaure (Galium verum), krattalant inn for Knubbeskjæret (Inula salicina), vill-lin (Linum catharticum), tiriltunge Kommune: Hvaler (Lotus corniculatus), klourt (Lycopus europaeus), Naturtype: D04 Naturbeitemark gjeldkarve (Pimpinella saxifraga), tettegras (Pinguicula Utforming: D0406 Frisk til tørr baserik eng vulgaris), smalkjempe (Plantago lanceolata), nattfiol Hovedtype kulturlandskap: Kystlandskap (Platanthera bifolia), storblåfjær (Polygala vulgaris), Verdi: A slåpetorn (Prunus spinosa), knoppsmåarve (Sagina Areal (daa): 5,5 nodosa), krypvier (Salix repens), hvitbergknapp (Sedum UTM: PL 105, 472 album), strandsmelle (Silene uniflora) og kystfrøstjerne Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080703 (Thalictrum minus). Kilder: Kulturspor: Ingen registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Ikke bruk. Poulært Lokalitetsbeskrivelse frilufts­område. Beliggenhet og naturgrunnlag: Beskrivelsen er basert Trussel: Gjengroing, utbygging. på eget feltarbeid (03.07.2008), Naturbase (innlagt Fremmede arter: Rynkerose (Rosa rugosa) ble 15.09.2005) og karplantefunn av Gunnar Engan. ­observert. Lokaliteten ligger nær sjøen inn for Knubbeskjæret på Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel for å holde vegetasjonen neset nord for Skipstadkilen. Berggrunnen er ­fattig kortvokst er viktig, samt rydding av rynkerose. Fysiske men det er skjellsand i grunnen. Vegetasjonsregion: inngrep bør unngås. ­Boreonemoral, klart oseanisk seksjon. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en kortvokst strand­ Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: eng med høyt artsmangfold og svært viktige fore­ Lokaliteten består av kortvokst strandeng og baserike komster med rødlistede karplanter. Dette gir verdi A. enger i mosaikk med svaberg. Vegetasjonen domineres av baserik frisk til tørr eng. Litt småvokst trollhegg (Frangula alnus), einer (Juniperus communis), furu Kirkøy, 1,5 km før Korshavn (­Pinus sylvestris) og rogn (Sorbus aucuparia) inngår. Kommune: Hvaler Artsmangfold: Lokaliteten inneholder flere rødlistede Naturtype: D03 Artsrik veikant arter. Honningblom (Herminium monorchis), som er Utforming: akutt truet (CR) har her en av sine få forekomster. I Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap

58 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Verdi: B i Østfold. Noen er forholdsvis sjeldne, og to rødlistede Areal (daa): 2,2 karplanter (fra rødlista 2006) ble funnet. Dette gir UTM: PL 149, 496 verdi B. Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080703 Kilder: Kirkøy, Botneveten, hestebeite Lokalitetsbeskrivelse Kommune: Hvaler Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger Naturtype: D04 Naturbeitemark langs veien et lite stykke sør for Korhavn på Kirkøy Utforming: D0407 Frisk til tørr middels baserik eng på Hvaler. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap ­Boreonemoral, klart oseanisk seksjon. Verdi: B Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Areal (daa): 0,7 Lokaliteten består av artsrik veikant langs veien til UTM: PL 169, 488 Kors­havn. Vegetasjonen er kulturpåvirket og består Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080703 av frisk til tørr middels rik eng og urterik kant. Litt ask Kilder: (Fraxinus excelsior), einer (Juniperus communis) og furu (Pinus sylvestris) inngår. Lokalitetsbeskrivelse Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved flere interessante arter. De nær truede artene (NT, Botneveten på Kirkøy i Hvaler kommune. Berg­grunnen etter rødlista 2006) nikkesmelle (Silene nutans) og er fattig. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, klart krabbekløver (Trifolium campestre) ble funnet. Av ­oseanisk seksjon. arter ellers kan nevnes gulaks (Anthoxanthum odora- Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: tum), dunhavre (Avenula pubescens), hjertegras (Briza Lokaliteten består av naturtypen naturbeitemark. Veg- ­media), blåklokke (Campanula rotundifolia), lodnestarr etasjonen domineres av frisk til tørr middels baserik (Carex hirta), kornstarr (Carex panicea), fagerknopp­ eng i kant av fulldyrka mark. urt (Centaurea scabiosa), sauesvingel (Festuca ovina), Artsmangfold: Lokaliteten er liten, men forholdsvis hvitmaure (Galium boreale), gulmaure (Galium verum), artsrik og inneholder en del interessante arter i kanten smørbukk (Hylotelephium maximum), prikkperikum opp mot grusveien og på andre siden av veien inn mot (Hypericum perforatum), rødknapp (Knautia arvensis), knaus. Av arter kan nevnes krabbekløver (Trifolium prestekrage (Leucanthemum vulgare), tiriltunge (Lotus campestre) som er regnet som sårbar (VU) på rødlista corniculatus), engfrytle (Luzula multiflora),gjeldkarve fra 2006. Eller ble gulaks (Anthoxanthum odoratum), (Pimpinella saxifraga), smalkjempe (Plantago lanceo­ rundbelg (Anthyllis vulneraria), bergskrinneblom lata), dunkjempe (Plantago media), flatrapp (Poa (Arabis hirsuta), sandarve (Arenaria serpyllifolia), compressa), sølvmure (Potentilla argentea), tepperot blå­klokke (Campanula rotundifolia), lodnestarr (Potentilla erecta), marianøkleblom (Primula veris), (Carex hirta), fagerknoppurt (Centaurea scabiosa), engsoleie (Ranunculus acris), nyresildre (Saxifraga eng­nellik (Dianthus deltoides), gulmaure (Galium granulata), bitterbergknapp (Sedum acre), rødkløver verum), hårsveve (Hieracium pilosella), prikkperikum (Trifolium pratense) og tveskjeggveronika (Veronica (Hypericum perforatum), rødknapp (Knautia arvensis), chamaedrys). prestekrage (Leucanthemum vulgare), tiriltunge (Lotus Kulturspor: Ingen registrert. corniculatus), gjeldkarve (Pimpinella saxifraga), flatrapp Bruk, tilstand og påvirkning: Preges av manglende (Poa compressa), skogkløver (Trifolium medium), tårn­ hevd. urt (Turritis glabra) og engtjæreblom (Viscaria vulgaris) Trussel: Gjengroing, tilplanting. funnet. Fremmede arter: Tyskmure (Potentilla thuringiaca) ble Kulturspor: Ingen registrert. så vidt observert. Bruk, tilstand og påvirkning: I bruk til hestebeite. Skjøtsel og hensyn: Beite eller slått, krattrydding Trussel: Oppdyrking, gjødsling. ingen gjødsling er ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. Fremmede arter: Vinterkarse (Barbarea vulgaris) ble Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en artsik kant i observert. kultur­landskapet på Kirkøy. Den inneholder flere karak- Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er teristiske arter for slike artsrike kanter i kystlandskapet ­ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås.

59 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Verdibegrunnelse: Lokaliteten består av en liten kant (Hepatica nobilis), hårsveve (Hieracium pilosella), i beitemark i hevd. Den er artsrik og inneholder flere prikkperikum (Hypericum perforatum), krattalant (Inula karakteristiske arter for beiter i Østfold. En rødlistet salicina), rødknapp (Knautia arvensis), prestekrage karplante i kategori sårbar etter rødlista fra 2006 ble (Leucanthemum vulgare), vill-lin (Linum catharticum), funnet. Dette gir verdi B. vivendel (Lonicera periclymenum), tiriltunge (Lotus corniculatus), hengeaks (Melica nutans), bakke­ forglemmegei (Myosotis ramosissima), gjeldkarve Asmaløy, Storli, veikant (Pimpinella saxifraga), smalkjempe (Plantago Kommune: Hvaler lanceo­lata), dunkjempe (Plantago media), flatrapp Naturtype: D03 Artsrik veikant (Poa compressa), storblåfjær (Polygala vulgaris), Utforming: sølvmure (Potentilla argentea), slåpetorn (Prunus Hovedtype kulturlandskap: Kystlandskap spinosa), geitved (Rhamnus catharticus), småengkall Verdi: B (Rhinanthus minor), trefingersildre (Saxifraga Areal (daa): 4,4 tridactylites), flerårsknavel (Scleranthus perennis), UTM: PL 118-119, 474-475 hvitbergknapp (Sedum album), kystfrøstjerne Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080606 (Thalictrum minus), skogkløver (Trifolium medium), Kilder: bakke­veronika (Veronica arvensis), tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) og legeveronika (Veronica Lokalitetsbeskrivelse officinalis). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger Kulturspor: Ingen registrert. langs vei ved Storli på Asmaløy. Berggrunnen er Bruk, tilstand og påvirkning: Gror igjen med buskas. fattig, men løsmassene inneholder skjellsand. Trussel: Gjengroing, fysiske inngrep. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, klart oseanisk Fremmede arter: Burot (Artemisia vulgaris), seksjon. vinterkarse (Barbarea vulgaris), høstberberis (Berberis Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: thunbergii), sprikemispel (Cotoneaster divaricatus), Lokaliteten består av naturtypen artsrik veikant med syrin (Syringa vulgaris). urterik, engpreget kantvegetasjon. Litt bjørk (Betula Skjøtsel og hensyn: Slått, rydding av kratt og ingen pubescens), hassel (Corylus avellana), trollhegg gjødsling er ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. (Frangula alnus), einer (Juniperus communis), furu Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en artsrik veikant (Pinus sylvestris), osp (Populus tremula), ørevier (Salix med forekomst av to rødlistede karplanter (etter aurita), selje (Salix caprea), rogn (Sorbus aucuparia) og rødlista 2006) og en rekke andre karplanter. Noen er korsved (Viburnum opulus) inngår i busk- og tresjikt. forholdsvis sjeldne og mange er typiske for baserike, Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder kulturpåvirkede kanter i kystlandskapet i Østfold. Dette de rødlistede artene liguster (Ligustrum vulgare) gir verdi B. og nikkesmelle (Silene nutans). Begge er nær truet (NT) på rødlista fra 2006. Av arter ellers kan nevnes strandløk (Allium vineale), kattefot (Antennaria dioica), Pikesten - Svarteberget rundbelg (Anthyllis vulneraria), melbær (Arctostaphylos Kommune: Hvaler uva-ursi), sandarve (Arenaria serpyllifolia), markmalurt Naturtype: D07 Kystlynghei (Artemisia campestris), enghavre (Avenula pratensis), Utforming: D0701 Tørr lynghei dunhavre (Avenula pubescens), berberis (Berberis Hovedtype kulturlandskap: Kystlandskap vulgaris), hjertegras (Briza media), lodnefaks (Bromus Verdi: B hordeaceus), fingerstarr (Carex digitata), blåstarr Areal (daa): 33,0 (Carex flacca),kornstarr (Carex panicea), engknoppurt UTM: PL 098-103, 473-477 (Centaurea jacea), fagerknoppurt (Centaurea Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080606 scabiosa), vårarve (Cerastium semidecandrum), Kilder: Båtvik (1996) vår­rublom (Draba verna), bakkestjerne (Erigeron acer), markjordbær (Fragaria vesca), hvitmaure Lokalitetsbeskrivelse (Galium boreale), gulmaure (Galium verum), blod­ Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger storkenebb (Geranium sanguineum), blåveis mellom Pikesten og Svarteberget på Asmaløy.

60 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Skipstadsand Boreonemoral, klart oseanisk seksjon. Kommune: Hvaler Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtype: G05 Strandeng og strandsump Lokaliteten består av naturtypen kystlynghei. Det Utforming: G0505 Kortvokst, åpen, artsrik saltsiveng er stort sett tørr, lyngdominert hei som finnes, med på skjellsand enkelte flekker med rik, gras og urterik vegetasjon. Det Hovedtype kulturlandskap: Kystlandskap er også en del åpent berg i dagen med små myr- og Verdi: A fuktsøkk og littoralbasseng nær sjøen. Foruten einer Areal (daa): 5,6 (Juniperus communis) inngår spredte trær med furu UTM: PL 122, 486 (Pinus sylvestris), sommereik (Quercus robur), selje Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080703 (Salix caprea) og rogn (Sorbus aucuparia). Kilder: Artsmangfold: Lokaliteten er interessant fordi den utgør en østlig utpost av en naturtype som er vanligst Lokalitetsbeskrivelse langs kysten lenger vest. Området er tidligere brukt Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten til utmarksbeite, men er i dag et friluftsområde. Av ligger ved det gamle fergeleiet på Skipstadsand. arter kan nevnes nikkesmelle (Silene nutans) som er Berggrunnen er fattig, men det er skjellsand i grunnen. nær truet (NT) på rødlista fra 2006). Ellers ble gulaks Vegetasjonsregion: Boreonemoral, klart oseanisk (Anthoxanthum odoratum), melbær (Arctostaphylos seksjon. uva-ursi), smyle (Avenella flexuosa),dunhavre (Avenula Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: pubescens), røsslyng (Calluna vulgaris), slåttestarr Lokaliteten består av kortvokst en strandeng mellom (Carex nigra), beitestarr (Carex serotina ssp. serotina), hytteområde, grusvei og sjøen. myrhatt (Comarum palustre), fjæresivaks (Eleocharis Artsmangfold: Lokaliteten inneholder flere uniglumis), krekling (Empetrum nigrum), duskull interessante arter. Viktigst er forekomsten med (Eriophorum angustifolium), sauesvingel (Festuca honningblom (Herminium monorchis), men også ovina), gulmaure (Galium verum), blodstorkenebb tusengylden (Centaurium littorale), dverggylden (Geranium sanguineum), tiriltunge (Lotus corniculatus), (Centaurium pulchellum), strandrødtopp (Odontites kattehale (Lythrum salicaria), blåtopp (Molinia vernus ssp. litoralis ), ormetunge (Ophioglossum caerulea), tepperot (Potentilla erecta), teiebær vulgatum) og jordbærkløver (Trifolium fragiferum) (Rubus saxatilis), engsyre (Rumex acetosa), småsyre finnes i strandenga. Ellers kan nevnes gulaks (Rumex acetosella), krypvier (Salix repens), pollsivaks (Anthoxanthum odoratum), hjertegras (Briza media), (Schoenoplectus tabernaemontani), nikkesmelle (Silene grisnestarr (Carex distans), blåstarr (Carex flacca), nutans), fjæresauløk (Triglochin maritima), blokkebær tiriltunge (Lotus corniculatus) og engfrytle (Luzula (Vaccinium uliginosum), tyttebær (Vaccinium ­vitis- multiflora). idaea) og legeveronika (Veronica officinalis) notert. Kulturspor: Ingen registrert. Kulturspor: Ingen registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Ingen bruk ut over Bruk, tilstand og påvirkning: friluftsliv, etc, dels også flere uheldige inngrep. Trussel: Trussel: Gjengroing, fysiske inngrep. Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige fremmede arter. fremmede arter. Skjøtsel og hensyn: Fysiske inngrep bør unngås. Skjøtsel og hensyn: Beite eller slått og ingen gjødsling Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en kystlynghei langs er ønskelig. Fysiske inngrep må unngås. sjøen i populært friluftsområde. Naturtypen er sjelden Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en strandeng så lang øst. Flekker med rik vegetasjon inngår. Dette gir med flere meget sjeldne arter, flere rødlistet i høye verdi B. kategorier. Et av svært få intakte levesteder for den akutt truede arten honningblom. Dette gir verdi A.

61 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Moss Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder flere interessante arter. Den rødlistede arten liguster (Ligustrum vulgare) ble funnet. Liguster er nær truet (NT) på rødlista fra 2006. Av arter ellers kan nevnes Lokalitet Kode Naturtype Verdi Areal åkermåne (Agrimonia eupatoria), strandløk (Allium Kjellandsvik beite­skog D06 Beiteskog A 64 vineale), gulaks (Anthoxanthum odoratum), dunhavre (Avenula pubescens), berberis (Berberis vulgaris), eng- Kjellandsvik Strandeng og strandeng G05 strandsump A 1 knoppurt (Centaurea jacea), fagerknoppurt (Centaurea scabiosa), sauesvingel (Festuca ovina), markjordbær Kjellandsvik tørrberg B02 Urterik kant A 5,4 (Fragaria vesca), gulmaure (Galium verum), smørbukk (Hylotelephium maximum), prikkperikum (Hypericum Kjellandsvik­ tangen D04 Naturbeitemark A 11,8 perforatum), rødknapp (Knautia arvensis), leddved (Lonicera xylosteum), smalkjempe (Plantago lanceo- Kullebunn sør, kant 1 B02 Urterik kant C 2 lata), flatrapp (Poa compressa), kantkonvall (Polygona- tum odoratum), slåpetorn (Prunus spinosa), engsoleie Kullebunn sør, kant 2 B02 Urterik kant C 9 (Ranunculus acris), geitved (Rhamnus catharticus), bit- terbergknapp (Sedum acre), broddbergknapp (Sedum Kullebunn, ­åkerholme D11 Småbiotoper C 0,9 rupestre), tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) og engtjæreblom (Viscaria vulgaris). Tangen ­vestsiden, Strandeng og ­havstrand G05 strandsump A 1,8 Kulturspor: Ingen registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Ingen hevd. Tangen øst B02 Urterik kant C 1,6 Trussel: Gjengroing. Tangen, ­vestsiden B02 Urterik kant A 8,6 Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige Tangen, ­vestsiden fremmede arter av betydning. sør strandberg B02 Urterik kant A 9,3 Skjøtsel og hensyn: Rydding av busker og trær for å holde vegetasjonen åpen og ingen gjødsling er ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. Kullebunn, åkerholme Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en åkerholme med Kommune: Moss artrik flora. Den inneholder flere karakteristiske arter Naturtype: D11 Småbiotoper for slike halvåpne kulturpåvirkede habtater nær kysten Utforming: D1101 Åkerholme i Østfold. Noen er forholdsvis sjeldne, og to rødlistede Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap karplanter ble funnet. Dette gir verdi C. Verdi: C Areal (daa): 0,9 UTM: NL 934, 974 Tangen øst Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080704 Kommune: Moss Kilder: Båtvik (1996) Naturtype: B02 Urterik kant Utforming: Lokalitetsbeskrivelse Hovedtype kulturlandskap: Kystlandskap Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Verdi: C Kullebunn på nordenden av Jeløya. Berggrunnen er Areal (daa): 1,6 middels rik. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt UTM: NL 932, 976 oseanisk seksjon. Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080704 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kilder: Båtvik (1996) Lokaliteten består av en åkerholme med kantvegeta­ sjon, knauser og engpreg. Vegetasjonen domineres av Lokalitetsbeskrivelse tørr, middels baserik eng. Litt einer (Juniperus com- Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på munis), morell (Prunus avium) og alm (Ulmus glabra) på østsiden av nordspissen av Jeløya. Berggrunnen er inngår. Alm regnes som nær truet (NT) på rødlista fra rik. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk 2006. seksjon.

62 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Tangen, vestsiden Lokaliteten består av åpne engpregete kanter, knauser Kommune: Moss og kantkratt ned mot fjorden. Vegetasjonen domineres Naturtype: B02 Urterik kant av tørr til frisk, middels baserik eng. Litt hengebjørk Utforming: (Betula pendula) og rogn (Sorbus aucuparia) inngår. Hovedtype kulturlandskap: Kystlandskap Hele området preges av tidligere kulturpåvirkning. Verdi: A Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder Areal (daa): 8,6 flere interessante arter. Av arter kan nevnes nikkesmelle UTM: NL 931, 976 (Silene nutans) som er regnes som nær truet (NT) Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080704 på rødlista fra 2006 og knollmjødurt (Filipendula Kilder: Båtvik (1996) vulgaris). Ellers ble fløyelsmarikåpe (Alchemilla glaucescens), gulaks (Anthoxanthum odoratum), Lokalitetsbeskrivelse rundbelg (Anthyllis vulneraria), bergskrinneblom (Arabis Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger like hirsuta), markmalurt (Artemisia campestris), enghavre sør for Tangen nær nordspissen av og på vestsiden av (Avenula pratensis), dunhavre (Avenula pubescens), Jeløya. Berggrunnen er rik. Vegetasjonsregion: Bore- fagerklokke (Campanula persicifolia), blåklokke onemoral, svakt oseanisk seksjon. (Campanula rotundifolia), fingerstarr (Carex digitata), Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: bleikstarr (Carex pallescens), dvergmispel (Cotoneaster Lokaliteten består av naturtypen urterik kant. Vegetas- scandinavicus), knegras (Danthonia decumbens), jonen domineres i tillegg av kantkratt, litt rik edelløvs- saue­svingel (Festuca ovina), markjordbær (Fragaria kog og rike bergknauser og bergvegger. I tresjiktet vesca), gulmaure (Galium verum), blodstorkenebb inngår spisslønn (Acer platanoides), hassel (Corylus (Geranium sanguineum), hårsveve (Hieracium pilosella), avellana), ask (Fraxinus excelsior), einer (Juniperus tiriltunge (Lotus corniculatus), hengeaks (Melica communis), gran (Picea abies), furu (Pinus sylvestris), nutans), smalkjempe (Plantago lanceolata), dunkjempe osp (Populus tremula), sommereik (Quercus robur) og (Plantago media), fjellrapp (Poa alpina), flatrapp (Poa lind (Tilia cordata). compressa), kantkonvall (Polygonatum odoratum), Artsmangfold: Lokaliteten er svært artsrik og inne­ sølvmure (Potentilla argentea), bitterbergknapp holder flere mange interessante arter. Rødlisteartene (Sedum acre), strand­smelle (Silene uniflora),skogkløver dragehode (Dracocephalum ruyschiana), liguster (Trifolium medium), tveskjeggveronika (Veronica (Ligustrum vulgare), nikkesmelle (Silene nutans) ble chamaedrys), legeveronika (Veronica officinalis) og Registrert med flere forekomster. Dragehode er en skogvikke (Vicia sylvatica) notert. sårbar (VU) art, de andre to regnes som nær truet Kulturspor: Ingen registrert. (NT) på rødlista fra 2006. En rekke andre dels sjeldne Bruk, tilstand og påvirkning: Ingen hevd. arter ble Registrert, blant annet bakkemynte (Acinos Trussel: Gjengroing. ­arvensis), åkermåne (Agrimonia eupatoria), vill-løk Fremmede arter: Rynkerose (Rosa rugosa) ble regis- (Allium ­oleraceum), strandløk (Allium vineale), kattefot trert. (­Antennaria dioica), rundbelg (Anthyllis vulneraria), Skjøtsel og hensyn: Holde vegetasjonen åpen. Fysiske bergskrinneblom (Arabis hirsuta), markmalurt (Arte­ inngrep bør unngås. misia campestris), svartburkne (Asplenium tricho- Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en tidligere kul- manes), lakrismjelt (Astragalus glycyphyllos), enghavre turmark i hevd, som nå har preg av beitepåvirket, (Avenula pratensis), dunhavre (Avenula pubescens), halvåpen skog og kantarealer mot sjøen. Den er artsrik berberis (Berberis vulgaris), hjertegras (Briza media), og inneholder flere karakteristiske arter for kyst- fager­klokke (Campanula persicifolia), fingerstarr (Carex nære, kulturpåvirkede habiater. Noen er sjeldne, og en digitata), kransmynte (Clinopodium vulgare), knoll­ rødlistet karplanter ble funnet. Dette gir verdi C. mjødurt (Filipendula vulgaris), markjordbær (Fragaria vesca), hvitmaure (Galium boreale), gulmaure (Galium verum), blodstorkenebb (Geranium sanguineum), berg- flette (Hedera helix), blåveis (Hepatica nobilis), matte­ sveve (Hieracium peleterianum), prikkperikum (Hyperi- cum perforatum), flekkgrisøre (Hypochaeris maculata), knollerteknapp (Lathyrus linifolius), vivendel (Lonicera

63 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

periclymenum), leddved (Lonicera xylosteum), tiril- Bruk, tilstand og påvirkning: tunge (Lotus corniculatus), villapal (Malus sylvestris), Trussel: Fysiske inngrep, slitasje. vårmarihånd (Orchis mascula), bergmynte (Origanum Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige vulgare), gjeldkarve (Pimpinella saxifraga), smalkjempe fremmede arter av betydning. (Plantago lanceolata), flatrapp (Poa compressa), stor- Skjøtsel og hensyn: Fysiske inngrep bør unngås. blåfjær (Polygala vulgaris), kantkonvall (Polygonatum Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en strandeng med odoratum), sølvmure (Potentilla argentea), maria­ forekomst av sterkt truet art. Dette gir verdi A. nøkleblom (Primula veris), slåpetorn (Prunus spinosa), geitved (Rhamnus catharticus), hvitbergknapp (Sedum album), broddbergknapp (Sedum rupestre), norskasal Tangen, vestsiden sør strandberg (Sorbus norvegica), skogkløver (Trifolium medium), Kommune: Moss tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys), lege­ ­veronika Naturtype: B02 Urterik kant (Veronica officinalis),korsved (Viburnum opulus), skog- Utforming: vikke (Vicia sylvatica), engtjæreblom (Viscaria vulgaris) Hovedtype kulturlandskap: Kystlandskap og lodnebregne (Woodsia ilvensis), Verdi: A Kulturspor: Ingen registrert. Areal (daa): 9,3 Bruk, tilstand og påvirkning: Deler har trolig vært i UTM: NL 932, 972 bruk til beite før. Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080704 Trussel: Fysiske inngrep. Kilder: Engan et al. (2006) Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige fremmede arter av betydning. Lokalitetsbeskrivelse Skjøtsel og hensyn: Fysiske inngrep bør unngås. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en artsrik og variert sør for Tangen på vestsiden av Jeløya. Berggrunnen er lokalitet. Den inneholder flere karakteristiske arter for rik. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk kystnære naturmiljøer i Østfold. Noen er sjeldne, og seksjon. flere rødlistede karplanter ble funnet. Dette gir verdi A. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av åpne, solrike og varme engpregete arealer, kantkratt og urtrik kant og bergknauser. I Tangen vestsiden, havstrand tresjiktet finnes hengebjørk (Betula pendula), ask Kommune: Moss (Fraxinus excelsior), einer (Juniperus communis), gran Naturtype: G05 Strandeng og strandsump (Picea abies), furu (Pinus sylvestris), osp (Populus Utforming: tremula), rogn (Sorbus aucuparia), rognasal (Sorbus Hovedtype kulturlandskap: Kystlandskap hybrida) og bergasal (Sorbus rupicola). Verdi: A Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder Areal (daa): 1,8 flere meget sjeldne arter. Fargemyske (Asperula UTM: NL 931, 973 tinctoria), stjernetistel (Carlina vulgaris), dragehode Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080704 (Dracocephalum ruyschiana), hvitmure (Drymocallis Kilder: Båtvik (1996) rupestris), solrose (Helianthemum nummularium), liguster (Ligustrum vulgare), bakkeknapp (Scabiosa Lokalitetsbeskrivelse columbaria), nikkesmelle (Silene nutans), vanlig smal­ Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger timian (Thymus serpyllum ssp. serpyllum) er alle sør for Tangen på vestsiden av Jeløya. Berggrunnen er rødlistede arter. Noen av disse artene er bare funnet middels rik. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt på dette stedet i Norge. I tillegg kommer en rekke oseanisk seksjon. arter, hvorav noen er sjeldne. Av arter kan nevnes vill- Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: løk (Allium­ oleraceum), kattefot (Antennaria dioica), Lokaliteten består av en strandeng. rundbelg (Anthyllis vulneraria),­ bergskrinneblom (Arabis Artsmangfold: Lokaliteten inneholder den rødlistede hirsuta), markmalurt (Artemisia campestris), svartburkne arten bukkebeinurt (Ononis arvensis), som er en sterkt (Asplenium­ trichomanes), enghavre (Avenula pratensis), truet at på rødlista fra 2006. berberis (Berberis vulgaris), kalkgrønnaks (Brachypodium Kulturspor: Ingen registrert. pinnatum), hjertegras (Briza media), bergrørkvein

64 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

(Calamagrostis epigejos), fagerklokke (Campanula kantvegetasjon langs brakk åker. Vegetasjonen persicifolia), fingerstarr (Carex digitata), kornstarr (Carex domineres av urterik kant og kantkratt. Litt hengebjørk panicea), kransmynte (Clinopodium vulgare), dverg­ (Betula pendula), hassel (Corylus avellana), gran mispel (Cotoneaster­ scandinavicus), knegras (Danthonia (Picea abies), sommereik (Quercus robur) og lind (Tilia decumbens), sauesvingel (Festuca ovina), knollmjødurt cordata) inngår. (Filipendula vulgaris), markjordbær (Fragaria vesca), Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder gulmaure (Galium verum), blodstorkenebb (Geranium flere interessante arter. Av arter kan nevnes gulaks sanguineum),­ blåveis (Hepatica nobilis), mattesveve (Anthoxanthum odoratum), dunhavre (Avenula (Hieracium peleterianum), hårsveve (Hieracium pilosella), pubescens), fagerklokke (Campanula persicifolia), flekkgrisøre (Hypochaeris maculata), krattalant­ (Inula engknoppurt (Centaurea jacea), hvitmaure (Galium salicina), svarterteknapp (Lathyrus niger), vill-lin (Linum boreale), rødknapp (Knautia arvensis), tiriltunge (Lotus catharticum), tiriltunge (Lotus corniculatus), bergmynte corniculatus), hengeaks (Melica nutans), grov nattfiol (Origanum vulgare), gjeldkarve­ (Pimpinella saxifraga), (Platanthera montana), kantkonvall (Polygonatum smalkjempe (Plantago lanceolata), dunkjempe (Plantago odoratum), marianøkleblom (Primula veris), skogkløver media), flatrapp (Poa compressa), storblåfjær Polygala( (Trifolium medium) og tveskjeggveronika (Veronica vulgaris), kantkonvall (Polygonatum odoratum), chamaedrys). marianøkleblom (Primula veris), sanikel (Sanicula Kulturspor: Ingen registrert. europaea), hvitbergknapp (Sedum album), brodd­ Bruk, tilstand og påvirkning: Preges av manglende bergknapp (Sedum rupestre), skogvikke (Vicia sylvatica) hevd. og engtjæreblom (Viscaria vulgaris). Trussel: Gjengroing, tilplanting. Kulturspor: Ingen registrert. Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige Bruk, tilstand og påvirkning: fremmede arter av betydning. Trussel: Fysiske inngrep. Skjøtsel og hensyn: Beite eller slått, rydding av kratt Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige og ingen gjødsling er ønskelig. Fysiske inngrep bør fremmede arter av betydning. unngås. Skjøtsel og hensyn: Fysiske inngrep må unngås. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en artsik liten kant i Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en åpen grunnlendt kulturlandskapet på Nordre Jeløy. Den inneholder flere mark nær fjorden. Den er meget artsrik, innholder karakteristiske arter for slike artsrike kanter i kyst­ sjeldne arter og flere rødlistede karplanter. Dette gir landskapet i Østfold. Noen er forholdsvis sjeldne, men verdi A. ingen rødlistede karplanter ble funnet. Dette gir verdi C.

Kullebunn, kant 1 Kullebunn, kant 2 Kommune: Moss Kommune: Moss Naturtype: B02 Urterik kant Naturtype: B02 Urterik kant Utforming: Utforming: Hovedtype kulturlandskap: Kystlandskap Hovedtype kulturlandskap: Kystlandskap Verdi: C Verdi: C Areal (daa): 2,0 Areal (daa): 9,0 UTM: NL 933, 972 UTM: NL 935, 972 Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080704 Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080704 Kilder: Båtvik (1996) Kilder: Båtvik (1996)

Lokalitetsbeskrivelse Lokalitetsbeskrivelse Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger for Kullebunn på Nordre Jeløy. Berggrunnen er middels Lokaliteten ligger sør for Kullebunn på Nordre Jeløy. rik. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk Berggrunnen er middels rik. Vegetasjonsregion: seksjon. Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av tidligere beitet eller slått artsrik Lokaliteten består av tidligere beitet eller slått artsrik

65 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

kantvegetasjon langs åker og grusvei. Vegetasjonen på østsiden av Jeløya. Berggrunnen er basalt. domineres av Vegetasjonen domineres av urterik Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk kant og kantkratt og frisk til tørr, baserik eng. Litt ask seksjon. (Fraxinus excelsior), einer (Juniperus communis) og lind Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: (Tilia cordata) inngår. Lokaliteten er en smal strandsone innerst i Kjellandsvik, Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder og inngår i et større beitet område. Smal søreksponert flere interessante arter, der særlig funn av knollmjødurt strandeng på grus og sand, vindeksponert. Innenfor (Filipendula vulgaris) er verdt å framheve. Av arter stranda er det en brem av svartor (Alnus glutinosa, ellers kan nevnes enghavre (Avenula pratensis), tildels høyvokst ), som går over i furuskog. Flere store fagerklokke (Campanula persicifolia), fagerknoppurt epletrær også i denne sonen. Ytterst er det en om (Centaurea scabiosa), kransmynte (Clinopodium lag 3 m bred sone med strandkryp (Glaux maritima), vulgare), markjordbær (Fragaria vesca), hvitmaure krypkvein (Agrostis capillaris), strandkjempe (Plantago (Galium boreale), gulmaure (Galium verum), maritima), saltsiv (Juncus gerardii), fjøresauløk prikkperikum (Hypericum perforatum), prestekrage (Triglochin maritimum). I denne sonen er det skyllet (Leucanthemum vulgare), tiriltunge (Lotus opp mye ålegras og tarmgrønske (ved besøket var corniculatus), gjeldkarve (Pimpinella saxifraga), sonen nedvis neddykket). Jordbærkløver (Trifolium skogkløver (Trifolium medium), tveskjeggveronika fragiferum, EN) fantes spredt i denne sonen. Innenfor (Veronica chamaedrys) og engtjæreblom (Viscaria er det en sone med saltsiv, mye jordbærkløver (EN) vulgaris). og en god del dverggyllen (Centaurium pulchellum, Kulturspor: Ingen registrert. VU). Jordbærkløveren ble observert i en lengde på Bruk, tilstand og påvirkning: Preges av manglende 70m, fra en stor ask i vest til ca 25 m vest for en hevd. asfaltrest i østre del av bukta. Innenfor sonen med Trussel: Gjengroing, tilplanting. jordbærkløver dominerer rødsvingel (Festuca rubra), Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige men med mange urter som følblom (Leontodon fremmede arter av betydning. autumnalis), strandsmelle (Silene uniflora) og tiriltunge Skjøtsel og hensyn: Beite eller slått, rydding av kratt (Lotus corniculatus). Her fantes også spredte rosetter og ingen gjødsling er ønskelig. Fysiske inngrep bør av strandkarse (Lepidium latifolium), en introdusert unngås. art som er en trusel i strandvegetasjon. I vest går et Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en artsik kant i gjerde ned til vannet og stenger beitedyras adkomst til kultur­landskapet på Nordre Jeløy. Den inneholder flere åkermarka nærmere gården. På den ubeita strandenga karakteristiske arter for slike artsrike kanter i kyst­ vest for lokaliteten har strandenga et helt annet preg landskapet i Østfold. Noen er forholdsvis sjeldne, men med høyvokste nitrofile arter. Slik utgjøre lokaliteten en ingen rødlistede karplanter (fra rødlista 2006) ble pedagogisk demonstrasjon av beitetrykkets innvirkning. ­funnet. Dette gir verdi C. Strandkarse ble her funnet som tette , meterhøye, fertile kjerr. Artsmangfold: Kjellandsvik strandeng Kulturspor: Kommune: Moss Bruk, tilstand og påvirkning: Beites, god hevd. Det er Naturtype: G05 Strandeng og strandsump flere rester etter konstruksjon i bukta. Utforming: Trussel: Opphør av beite. Hovedtype: Kystlandskap Fremmede arter: Strandkarse (Lepidium latifolium) og Verdi: A rynkerose (Rosa rugosa). Areal (daa): 1,0 Skjøtsel og hensyn: UTM: NL 940, 980 Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en kortvokst beitet Registrert: Odd Stabbetorp, Per Holm Nygaard strandeng med forekomst av to truete arter, og den 20080912 inngår i et større, variert og velskjøttet beiteområde. Kilder: Båtvik (1996) Dette gir verdi A.

Lokalitetsbeskrivelse Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger

66 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Kjellandsvik beiteskog Lokalitetsbeskrivelse Kommune: Moss Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger Naturtype: D06 Beiteskog på østsiden av Jeløya. Berggrunnen er basalt. Utforming: Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk Hovedtype: Kystlandskap seksjon. Verdi: A Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Areal (daa): 64,0 I østre del av Kiellandsvik er kystlinjen bratt og UTM: NL 941, 930 med urterik vegetasjon i de bratte skrentene og på Registrert: Odd Stabbetorp, Per Holm Nygaard berghyllene. Blodstorkenebb (Geranium sanguineum), 20080912 kattefot (Antennaria dioica), nikkesmelle (Silene Kilder: Båtvik (1996) nutans, NT), fagerklokke (Campanula persicifolia) og markmalurt (Artemisia campestris) er eksempler på Lokalitetsbeskrivelse arter her. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger Artsmangfold: på østsiden av Jeløya. Berggrunnen er basalt. Kulturspor: Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk Bruk, tilstand og påvirkning: Beites, god hevd. seksjon. Trussel: Opphør av beite. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Fremmede arter: I de østre deleene av Kiellandsvik stiger terrenget Skjøtsel og hensyn: forholdsvis nær stranda slik at det blir kun en smal Verdibegrunnelse: Lokaliteten har en artsrik flora og brem av svartor før tørrere, grunnlendte områder. Her inngår i et større velskjøttet beiteområde. Dette gir er skogen er lysåpen og noe beita. Den undersøkte verdi A. delen er sørvendt med ganske rik bakkevegetasjon, mye steinblokker og med furu som dominerte treslag, men iblandet ulike edelløvtrær, særlig eik og hassel. På BN00014508 Kjellandsviktangen steinblokkene vokser rikelig med bakkemaure (Galium Kommune: Moss sterneri, NT). Naturtype: D04 Naturbeitemark Artsmangfold: Utforming: D0407 Frisk til tørr middels baserik eng Kulturspor: Hovedtype: Kystlandskap Bruk, tilstand og påvirkning: Beites, god hevd. Verdi: A Trussel: Opphør av beite. Areal (daa): 11,8 Fremmede arter: UTM: NL 943, 927 Skjøtsel og hensyn: Registrert: Odd Stabbetorp, Per Holm Nygaard Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en lysåpen beiteskog 20080912 med forekomst bakkemaure, og den inngår i et større Kilder: Båtvik (1996) velskjøttet beiteområde. Dette gir verdi A. Lokalitetsbeskrivelse Beliggenhet og naturgrunnlag: Beskrivelsen er Kjellandsvik tørrberg basert på feltarbeid av O. Stabbetorp og P.H.Nygaard Kommune: Moss (12.09.2008) og erstatter beskrivelse fra naturbase Naturtype: B02 Urterik kant innlagt 24.06.1999. Lokaliteten ligger på østsiden Utforming: av Jeløya. Berggrunnen er basalt. Vegetasjonsregion: Hovedtype: Kystlandskap Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. Verdi: A Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Areal (daa): 5,4 SelveKiellandsviktangen øst for Kiellandsvik er åpen UTM: NL 942, 929 grasbakke, holdt oppe av sauebeitet og sannsynligvis Registrert: Odd Stabbetorp, Per Holm Nygaard er det sommerstid en del gåsebeite også her. Dominert 20080912 av rødsvingel og engkvein, men med artsrik flora fordi Kilder: Båtvik (1996) jorddybden varierer, og det er også forekomster av mer kalkkrevende arter som enghavre (Avenula pratensis) og

67 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

knollmjødurt (Filipendula vulgaris). Svartmispel (Cotone­ avium), hegg (Prunus padus), rogn (Sorbus aucuparia) aster niger, NT) ble samlet her av Kåre Lye i 1989. og alm (Ulmus glabra) ble Registrert, foruten sommer­ Artsmangfold: eik (Quercus robur). Alm er rødlistet som nær truet Kulturspor: (NT) i rødlista fra 2006. Bruk, tilstand og påvirkning: Beites, god hevd. Artsmangfold: Under vårbesøk ble følgende arter Trussel: Opphør av beite. Registrert: jonsokkoll (Ajuga pyramidalis), bergrørkvein Fremmede arter: Rynkerose (Rosa rugosa) (Calamagrostis epigejos), smørbukk (Hylotelephium Skjøtsel og hensyn: maximum), firkantperikum (Hypericum maculatum), Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en velskjøttet, vårkål (Ranunculus ficaria),bitterbergknapp (Sedum åpen og artsrik naturbeitemark som inngår i et større acre), tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys), velskjøttet beiteområde. Dette gir verdi A. legeveronika (Veronica officinalis)og en god del blåveis (Hepatica nobilis). Tørrbergene er skyggefulle, mosedekte og med svært lite karplantevegetasjon. Kulturspor: Rygge Bruk, tilstand og påvirkning: Ikke i hevd, har sannsynligvis en forhistorie som beitehage. Trussel: Hogst, gjengroing. Fremmede arter: Mot gården er det en del Lokalitet Kode Naturtype Verdi Areal hageplanter (kanskje etter deponering av hageavfall). Dramstad D05 Hagemark B 10 Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er Værne kloster, ønskelig. Viktig med kontinuitet av gamle eiker. Fysiske Smedhusalléen D13 Parklandskap A 13 inngrep bør unngås. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en velutviklet eikehage med karakteristisk flora for grunnlendte, noe BN00015169 Dramstad baserike beiter i Østfold. Dette gir verdi B. Kommune: Rygge Naturtype: D05 Hagemark Utforming: D0503 Værne kloster, Smedhusalléen Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Kommune: Rygge Verdi: B Naturtype: D13 Parklandskap Areal (daa): Utforming: D1303 Allé UTM: NL 973, 865 Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080424 Verdi: A Kilder: Båtvik (1996), Wergeland Krog (2007) Areal (daa): 13,0 UTM: NL 952, 848 Lokalitetsbeskrivelse Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080704 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger Kilder: Båtvik (1996), Wergeland Krog (2007) ved Dramstad mellom E6 og Vannsjø. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt Lokalitetsbeskrivelse oseanisk seksjon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: ligger langs Klosterveien sørøst for Værne Lokaliteten består av en eikehage øst for gården, kloster. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: omgitt av åker. Den er grunnlendt, med mye berg Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. i dagen og består av mange store eiker på frisk Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: lågurtmark. Eikehagen utgjør et viktig landskaps­ Lokaliteten er en eikeallé. Litt spisslønn (Acer platano­ element, og ligger svært synlig til fra motorveien. ides), osp (Populus tremula) og rogn (Sorbus aucuparia) Trærne er middelstore med enkelte større eiker, inngår i tillegg til sommereik (Quercus robur). men epifyttfloraen er ikke studert. Utenom berg­ Artsmangfold: Lokaliteten inneholder en populasjon av fremspringene er jorda leirrik og lågurtpreget. Litt furu den akutt truede (CR) og fredete arten kammarimjelle (Pinus sylvestris), osp (Populus tremula), morell (Prunus (Melampyrum cristatum). Øvrige arter var stort sette

68 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

vanlig veikantarter typisk for veikanter i kulturlandskapet Verdi: C i Østfold: ryllik (Achillea millefolium), nyseryllik Areal (daa): 15,0 (Achillea ptarmica), engkvein (Agrostis capillaris), sløke UTM: PL 084, 770 (Angelica sylvestris), gulaks­ (Anthoxanthum odoratum), Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080424 skogrørkvein (Calamagrostis­ phragmitoides), hassel Kilder: (Corylus avellana), hundegras (Dactylis glomerata), ormetelg (Dryopteris filix-mas),åkersnelle (Equisetum Lokalitetsbeskrivelse arvense), skjermsveve (Hieracium umbellatum), firkant­ Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten perikum (Hypericum maculatum), gulflatbelg (Lathyrus ligger ved Tofteberg nord for Skinnerflo i Råde pratensis), groblad (Plantago major), lundrapp (Poa kommune. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: nemoralis), engrapp (Poa pratensis), engsyre (Rumex Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. acetosa), rød jonsokblom­ (Silene dioica), grasstjerneblom Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: (Stellaria graminea),­ rødkløver (Trifolium pratense), Lokaliteten består av grunnlendt naturbeitemark på hvitkløver (Trifolium repens) og gjerdevikke (Vicia knauser og sørvendt bakke. Vegetasjonen domineres av sepium). Det er også Registrert en del rikbarksepifytter frisk fattigeng og knausvegeteasjon. Enkettrær av furu på trærne i alléen. (Pinus sylvestris), sommereik (Quercus robur) og rogn Kulturspor: Gammel herregårdsmiljø. (Sorbus aucuparia) inngår. Bruk, tilstand og påvirkning: Allé i god stand, for­ Artsmangfold: Ved tidlig vårbesøk ble følgende holdsvis lavvokst vegetasjon mellom veikant og åker. arter funnet: vårrublom (Draba verna), sauesvingel Trussel: Fysiske inngrep, veiutvidelse, hogst, (Festuca ovina), hårsveve (Hieracium pilosella), gjengroing. smørbukk (Hylotelephium maximum), smalkjempe Fremmede arter: Skvallerkål (Aegopodium (Plantago lanceolata), sølvmure (Potentilla argentea), podagraria) ble registrert sammen med en del vanlige vårkål (Ranunculus ficaria),nyresildre (Saxifraga veikantugress. granulata), bitterbergknapp (Sedum acre), vårbendel Skjøtsel og hensyn: Tilpasset slått til kammarimelle (Spergula morisonii), bakkeveronika (Veronica for å holde vegetasjonen lavvokst, og ingen sprøyting arvensis), tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys), eller veisalting. Fysiske inngrep unngås. stemorsblom (Viola tricolor) og engtjæreblom (Viscaria Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en forekomst med vulgaris). Labbmose (Rhytidium rugosum) ble også den akutt truede arten kammarimjelle. I tillegg er Registrert. lokaliten en storslagen eikeallé og den er et viktig Kulturspor: Ingen registrert. landskapselement. Dette gir verdi A. Bruk, tilstand og påvirkning: Fortsatt åpen vegetasjon. Trussel: Gjengroing. Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige Råde fremmede arter. Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. Verdibegrunnelse: Lokaliteten et velutviklet, Lokalitet Kode Naturtype Verdi Areal grunnlendt beite flere karakteristiske arter for dette Tofteberg D04 Naturbeitemark C 15 miljøet i Østfold. Dette gir verdi C.

Tomb kirke D12 Store gamle trær A 3

Verkslunden D05 Hagemark A 82 BN00015084 Verkslunden Kommune: Råde Naturtype: D05 Hagemark Tofteberg Utforming: D0503 Eikehage Kommune: Råde Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Naturtype: D04 Naturbeitemark Verdi: A Utforming: D0404 Frisk fattigeng Areal (daa): Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap UTM: PL 030, 775

69 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080424 Kilder: Båtvik (1996) Kilder: Båtvik (1996) Lokalitetsbeskrivelse Lokalitetsbeskrivelse Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord Tomb kapell. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: for Tomb jordbruksskole i Råde. Berggrunnen er fattig.­ Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk ­seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en stor og gammel eik utenfor Lokaliteten består av en eikehage med gamle eiketrær kapellet. i bruk til storfebeite. Vegetasjonen domineres av frisk Artsmangfold: På eika er den rødlistede lavarten Calo­ fattigeng og en del grunnlendte partier og knuser. placa lucifuga funnet. Den er oppført som sårbar på Artsmangfold: Lokaliteten inneholder rik epifyttflora rødlista fra 2006, og er sterkt knyttet til gamle eiker. tilknyttet gamle eiktrær i kulturlandskapet. De rød­listede Også laven vortenål (Chaenotheca chlorella) er Registrert. epifyttene breinål (Calicium adspersum), Caloplaca Kulturspor: Ingen registrert. lucifuga og stautnål (Chaenotheca phaeocephala)­ Bruk, tilstand og påvirkning: finnes på trærne. Alle tre er sårbare (VU) på rødlista fra Trussel: Hogst. 2006. På bakken finnes arter som moskusurt (Adoxa Fremmede arter: moschatellina), vårrublom (Draba verna), gullstjerne Skjøtsel og hensyn: Holde det åpent rundt eika og (Gagea lutea), markfrytle (Luzula campestris), sølvmure sørge for kontinuitet i gamle trær. Fysiske inngrep må (Potentilla argentea), vårkål (Ranunculus ficaria), unngås. nyresildre (Saxifraga granulata), bitterbergknapp Verdibegrunnelse: Lokaliteten er et gammelt eiketre (Sedum acre), småbergknapp (Sedum annuum) og med forekomst av rødlistet art i høy kategori. Dette gir stemorsblom (Viola tricolor). På trærne finnes arfter som verdi A. allélav (Anaptychia ciliaris), vinflekklav (Arthonia vinosa), Candelaria pacifica,vortenål (Chaenotheca chlorella) og stor lindelav (Parmelina tiliacea). Kulturspor: Ingen registrert. Sarpsborg Bruk, tilstand og påvirkning: I bruk til beite. Trussel: Gjengroing, tilplanting, oppgjødsling. Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige Lokalitet Kode Naturtype Verdi Areal fremmede arter av betydning. Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er Gunnarstorp D04 Naturbeitemark C 8,2 ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. Hjortås D05 Hagemark B 5,8 Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en hagemark i hevd. Den inneholder flere karakteristiske epifytter Ramneng D12 Store gamle trær C 2 på gammel eik og rikbarksepifytter tilknyttet åpent Ramneng, Strandeng og kulturlandskap. Også karplantefloraen inneholder Teglverktomta G05 strandsump A 157 interessante arter. Tre rødlistede lavarter finnes i Skjebergkilen, lokaliteten. Dette gir verdi A. beitemark D04 Naturbeitemark C 3,9 Skjebergkilen, Strandeng og strandeng G05 strandsump C 38,2

BN00015104 Tomb kirke Tune kirke D13 Parklandskap B 107,9 Kommune: Råde Varteig kirke D13 Parklandskap B 10,3 Naturtype: D12 Store gamle trær Utforming: Vestberg D12 Store gamle trær C 9,9 Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: A Areal (daa): Tune kirke UTM: PL 0299, 7732 Kommune: Sarpsborg Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080424 Naturtype: D13 Parklandskap

70 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Utforming: D1301 Kirkegård kirke. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Hovedtype kulturlandskap: By/tettsted Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. Verdi: B Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Areal (daa): 107,9 Lokaliteten består av store gamle trær: spisslønn (Acer UTM: PL 186, 743 platanoides), ask (Fraxinus excelsior), alm (Ulmus Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080502 glabra) i allé lang lite trafikkert lokalvei. Kilder: Båtvik (1996) Artsmangfold: På trærne finne rikbarksarter som blant annet askeragg (Ramalina fraxinea). Lokalitetsbeskrivelse Kulturspor: Ingen registrert. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter Bruk, tilstand og påvirkning: Tune kirkegård i Sarpsborg. Berggrunnen er fattig. Trussel: Hogst. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk Fremmede arter: seksjon. Skjøtsel og hensyn: Kontinuitet i gamle edelløvtrær er Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: viktig. Fysiske inngrep bør unngås. Lokaliteten består av store gamle trær og Verdibegrunnelse: Lokaliteten inneholder store gamle kirkegårdsmurer ved Tune kirke. På kirkegården finnes edelløvtrær, blant annet alm som regnes som nær truet store edelløvtrær, blant annet lind (Tilia cordata) og (NT) på rødlista fra 2006. Dette er viktig miljø for alm (Ulmus glabra). mange rikbarksarter av moser og lav. Dette gir verdi C. Artsmangfold: På kirkegårdsmuren finnes den rødlistede arten muserumpe (Myosurus minimus). Den regn­es som nær truet på rødlista fra 2006. På murene Hjortås vokser også enkelte andre tørrbakkearter som vårarve Kommune: Sarpsborg (Cerastium semidecandrum) og vårrublom (Draba Naturtype: D05 Hagemark verna). Lokaliteten inneholder også flere rikbarksarter Utforming: på trærne på kirkegården. Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Kulturspor: Kirkegård. Verdi: B Bruk, tilstand og påvirkning: God stand. Areal (daa): 5,8 Trussel: UTM: PL 279,648 Fremmede arter: Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080502 Skjøtsel og hensyn: Kontinuitet i gamle edelløvtrær. Kilder: Verdibegrunnelse: Lokaliteten er et stabilt miljø med store gamle trær som er viktig for mange moser og Lokalitetsbeskrivelse lav. En rødlistede karplante vokser på kirkegårdsmuren. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Dette gir verdi B. Hjortås/Syverstad øst for Skjeberg. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, klart oseanisk seksjon. Vestberg Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kommune: Sarpsborg Lokaliteten består av naturtypen hagemark, blant Naturtype: D12 Store gamle trær annet med en del sommereik (Quercus robus). Utforming: Vegetasjonen domineres av frisk fattigeng. Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Artsmangfold: Lokaliteten er middels artsrik, men mest Verdi: C interessant fordi den er hevd og inneholder en bra popula­ Areal (daa): 9,9 sjon med den rødlistede arten solblom (Arnica montana), UTM: PL 211, 647 som på rødlista i 2006 regnes som sårbar (VU). Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080502 Kulturspor: Gravhauger. Kilder: Bruk, tilstand og påvirkning: I hevd som beite, rydding er foretatt. Lokalitetsbeskrivelse Trussel: Gjengroing, tilplanting. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er Fremmede arter: Ingen funnet. en allé langs vegen forbi Vestberg ved Ulleberg Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er

71 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

­ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. UTM: PL 243, 643 Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en hagemark med eik Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080905 i hevd. Den er velutviklet og inneholder den rødlistede Kilder: karplanten solblom. Dette gir verdi B. Lokalitetsbeskrivelse Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger in- Varteig kirke nerst i Skjebergkilen. Berggrunnen er fattig. Vegetas- Kommune: Sarpsborg jonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. Naturtype: D13 Parklandskap Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Utforming: D1301 Kirkegård Lokaliteten består av naturtypen naturbeitemark i Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap hellende terreng ned mot strandeng. Vegetasjonen Verdi: B domineres av frisk fattigeng. Litt hengebjørk (Betula Areal (daa): 10,3 pendula), einer (Juniperus communis), furu (Pinus syl- UTM: PL 245, 811 vestris) og osp (Populus tremula) inngår. Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080502 Artsmangfold: Lokaliteten er middels artsrik og in- Kilder: neholder noen interessante arter. Av arter kan nevnes gulaks (Anthoxanthum odoratum), fagerklokke (Cam- Lokalitetsbeskrivelse panula persicifolia), blåklokke (Campanula rotundifolia), Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved sauesvingel (Festuca ovina), hårsveve (Hieracium pilo- Varteig kirke nordøst i Sarpsborg kommune. Berggrun- sella), knollerteknapp (Lathyrus linifolius), prestekrage nen er fattig. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt (Leucanthemum vulgare), finnskjegg (Nardus stricta), oseanisk seksjon. gjeldkarve (Pimpinella saxifraga), tepperot (Poten- Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: tilla erecta), engsoleie (Ranunculus acris), grøftesoleie Lokaliteten består av store gamle trær, blant annet (Ranunculus flammula) i fukteng nederst, skogkløver spisslønn (Acer platanoides), på kirkegården, samt (Trifolium medium), rødkløver (Trifolium pratense), kirkegårdsmuren. tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) og lege­ Artsmangfold: Lokaliteten inneholder en del rikbark- veronika (Veronica officinalis). sepifytter, blant annet askeragg (Ramalina fraxinea). Kulturspor: Ingen registrert. På kirkegårdsmuren er den rødlistede arten muserumpe Bruk, tilstand og påvirkning: I hevd til beite. (Myosurus minimus) tidligre funnet. Arten regnes som Trussel: Gjengroing, tilplanting. nær truet (NT) på rødlista fra 2006. Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige Kulturspor: Kirkegård. fremmede arter av betydning. Bruk, tilstand og påvirkning: I god stand. Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er øns- Trussel: Fysiske inngrep. kelig. Fysiske inngrep bør unngås. Fremmede arter: Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en beitemark i hevd. Skjøtsel og hensyn: Kontinuitet i gamle edelløvtrær er Den er middels artsrik og inneholder flere karakter- ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. istiske arter for beiter i kulturlandskapet i Østfold. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er et stabilt miljø med Lokaliteten er i hevd og grenser mot en stor beita store gamle edelløvtrær, som er viktig for mange mo- strandeng. Dette gir verdi C. ser, lav og insekter. På kirkegårdsmuren er en rødlistet karplante funnet. Dette gir verdi B. Skjebergkilen, strandeng Kommune: Sarpsborg Skjebergkilen, beitemark Naturtype: G05 Strandeng og strandsump Kommune: Sarpsborg Utforming: G0503 Hevdet med beite Naturtype: D04 Naturbeitemark Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Utforming: D0404 Frisk fattigeng Verdi: C Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Areal (daa): 38,2 Verdi: C UTM: PL 242-243, 636,644 Areal (daa): 3,9 Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080905

72 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Kilder: UTM: PL 220, 649 Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080502, Lokalitetsbeskrivelse 20080905 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Kilder: vestsiden innerst i Skjebergkilen. Området er vernet som naturreservet, og det foretas skjøtselstiltak i om- Lokalitetsbeskrivelse rådet. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Bore- Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger onemoral, svakt oseanisk seksjon. ved Gunnartorp vest for Skjeberg i Sarpsborg kom- Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: mune. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Bore- Lokaliteten består av strandenger som dels benyttes onemoral, svakt oseanisk seksjon. til beite. Deler av engene er takrørdominert, men også Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: kortvokste partier finnes. Lokaliteten består av naturtypen naturbeitemark i sol- Artsmangfold: Lokaliteten inneholder arter som rik sørvendt skråning ned mot fulldyrka mark. Vegetas- kryp­kvein (Agrostis stolonifera), knereverumpe jonen domineres av frisk fattigeng, og tjæreblomeng. (Alopecurus geniculatus), gåsemure (Argentina Litt svartor (Alnus glutinosa), hengebjørk (Betula anserina), tangmelde (Atriplex prostrata), flikbrønsle pendula), hassel (Corylus avellana), trollhegg (Frangula (Bidens tripartita), havsivaks (Bolboschoenus maritim­ alnus), einer (Juniperus communis), selje (Salix caprea) us), sølvbunke (Deschampsia cespitosa), rødsvingel og rogn (Sorbus aucuparia) finnes spredt. (Festuca rubra), strandkryp (Glaux maritima), saltsiv Artsmangfold: Lokaliteten er middels artsrik og arter (Juncus gerardii), føllblom (Leontodon autumnalis), som jonsokkoll (Ajuga pyramidalis), gulaks (Anthoxan- takrør (Phragmites australis), strandkjempe (Plantago thum odoratum), blåklokke (Campanula rotundifolia), maritima), fjæresaltgras (Puccinellia maritima), eng­ sauesvingel (Festuca ovina), hvitmaure (Galium bore- soleie (Ranunculus acris), krypsoleie (Ranunculus ale), gulmaure (Galium verum), hårsveve (Hieracium pi- repens), tiggersoleie (Ranunculus sceleratus), krus­ losella), knollerteknapp (Lathyrus linifolius), markfrytle høymol (Rumex crispus), saltbendel (Spergularia (Luzula campestris), gjeldkarve (Pimpinella saxifraga), salina), grasstjerneblom (Stellaria graminea) og hvit­ legeveronika (Veronica officinalis) og mye engtjæreb- kløver (Trifolium repens). lom (Viscaria vulgaris). Kulturspor: Ingen registrert. Kulturspor: Gravhauger. Bruk, tilstand og påvirkning: Preges av manglende Bruk, tilstand og påvirkning: Er i bruk som beite. hevd i deler. Storfebeite trolig nylig gjenopptatt. Trussel: Gjengroing, tilplanting. Trussel: Gjengroing, tilplanting. Fremmede arter: Høstberberis (Berberis thunbergii) Fremmede arter: Burot (Artemisia vulgaris) og ugras- ble notert. balderbrå (Tripleurospermum inodorum) ble notert. Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er øns- Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er ønske­ kelig. Fysiske inngrep bør unngås. lig. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en nokså tørr be- Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en strandeng delvis itemark i hevd i område med mange kulturminner. Den i bruk som storfebeite. Den inneholder flere karakter- er middels artsrik, velutviklet og inneholder flere karak- istiske arter for strandbeiter i Østfold. Beite synes å teristiske arter for tørre til friske, forholdsvis fattige være nylig gjenopptatt og fortsatt beite vil være posi- beiter i Østfold. Dette gir verdi C. tivt for vegetasjonen over tid. Inntil videre gir dette verdi C. BN00056673 Ramneng, Teglverktomta Kommune: Sarpsborg Gunnarstorp Naturtype: G05 Strandeng og strandsump Kommune: Sarpsborg Utforming: G0503 Hevdet med beite Naturtype: D04 Naturbeitemark Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Utforming: D0407 Tørr, middels baserik eng Verdi: A Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Areal (daa): Verdi: C UTM: PL 234-234, 611-616 Areal (daa): 8,2 Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080905

73 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Kilder: Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige fremmede arter av betydning. Lokalitetsbeskrivelse Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er øns- Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokalitetsbeskrivelse kelig. Fysiske inngrep bør unngås. basert på naturbase (innlagt 03.08.2008) og eget fel- Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en nokså stor tarbeid. Lokaliteten ligger på en tidligere teglverkstomt strand­eng i hevd som beite. Den er artsrik og inne­ ved Ramneng på vestsiden av Skjebergkilen. Teglverket holder flere karakteristiske arter for strandbeiter i ble nedlagt omkring 1960. Leire ble tatt ut slik at mar- Østfold. Noen er forholdsvis sjeldne, og to rødlistede ka ble senket ca. 1 m. Berggrunnen er fattig. Vegetas- karplanter i høy kategori ble funnet. Dette gir verdi A. jonsregion: Boreonemoral, klart oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av beita strandeng, beitemark av BN00056674 Ramneng typen frisk fattigeng og mindre knauser med middelsrik Kommune: Sarpsborg knausvegetasjon. Det er flere fuktige partier, trolig i Naturtype: D12 Store gamle trær gamle leiruttak. Det er langgrunne områder utenfor Utforming: strandbeitet. Litt trær og busker med svartor (Alnus Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap glutinosa), hengebjørk (Betula pendula), einer (Junipe- Verdi: C rus communis), sommereik (Quercus robur), selje (Salix Areal (daa): caprea) og rogn (Sorbus aucuparia), inngår. UTM: PL 235, 613 Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080905 flere interessante arter. Mest interessant var funn av Kilder: de rødlistede artene dverggylden (Centaurium pul- chellum) og bukkebeinurt (Ononis arvensis). Dverg- Lokalitetsbeskrivelse gylden regnes som sårbar (VU) og bukkebeinurt som Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokalitetsbeskrivelse sterkt truet (EN) på rødlista fra 2006. Forekomsten basert på naturbase (innlagt 03.08.2008) og eget med bukke­beinurt var ganske stor, mens bare et fåtall feltarbeid. Lokaliteten ligger ved Ramneng på vestsiden indi­vider av dverggylden ble funnet. Av arter ellers av Skjebergkilen. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsre- kan nevnes gulaks (Anthoxanthum odoratum), blå­ gion: Boreonemoral, klart oseanisk seksjon. klokke (Campanula rotundifolia), markjordbær (Fra- Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: garia vesca), hårsveve (Hieracium pilosella), tiriltunge Lokaliteten består av store gamle eiketrær i kant av (Lotus corniculatus), kattehale (Lythrum salicaria), beite på en odde langs ett lite hyttefelt nær sjøen. 3 av gjeldkarve (Pimpinella saxifraga), strandgroblad (Plan- eiken er ca. 4 m i omkrets. I tillegg finnes mindre eiker tago major ssp. inter­media), flatrapp (Poa compressa), og flere lindekloner (noen stammer 30-40 cm i dia­ sølvmure (Potentilla argentea), engsoleie (Ranunculus meter). acris), tiggersoleie (Ranunculus sceleratus), småengkall Artsmangfold: Ingen spesielle arter funnet på trærne, (­Rhinanthus minor), salturt (Salicornia europaea), poll- men askeragg og skålragg ble notert. Lokaliteten inne­ sivaks (Schoenoplectus tabernaemontani), saltbendel holder også noen typiske arter for gammel eik, blant (Spergularia salina), rødkløver (Trifolium pratense), annet knappenålslaven grønnsotnål (Calicium viride). myrsauløk (Triglochin palustris), tveskjeggveronika Kulturspor: Ingen registrert. (Veronica chamaedrys) og legeveronika (Veronica Bruk, tilstand og påvirkning: Trærne synes vitale. officinalis). Noen vanlige beitemarksopp ble notert: Det er erosjon nord i lokaliteten som kan skyldes at kjeglevokssopp (Hygrocybe conica), grønn vokssopp storfe på beite trår ned strandvollen omkring et pigg­ (Hygrocybe psittacina) og krittvokssopp (Hygrocybe trådgjerde som er satt opp omkring hyttetomten som virginea). Av fuglearter er 2 territoriehevdende rødstilk, ligger under eikene. samt 4 viper, 8 storskarv, 1 ad. + 1 pull. gravand notert Trussel: Gjengroing rundt trærne, hogst. (Ola Wergeland Krog 23.7.2000). Fremmede arter: Kulturspor: Ingen registrert. Skjøtsel og hensyn: Kontinuitet i gamle trær. Fysiske Bruk, tilstand og påvirkning: Preges av noe inngrep bør unngås. Hindre erosjon. ­manglende hevd, men beites. Verdibegrunnelse: Lokaliteten består av store gamle Trussel: Gjengroing, tilplanting. eiketrær, som er viktige i seg selv. I tillegg er dette vik-

74 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

tige levesteder for mange insekter, sopp og lav. Dette verdi C. gir verdi C. Vidnesevja Kommune: Skiptvet Naturtype: E02 Mudderbanke Skiptvet Utforming: Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: A 25,6 Lokalitet Kode Naturtype Verdi Areal Areal (daa): UTM: PL 234, 911 Skiptvet kirke D12 Store gamle trær C 33,9 Registrert: Harald Bratli 20080925 Vidnes, beite på Kilder: 19,4 nordsida D04 Naturbeitemark C

Vidnes, beite på Lokalitetsbeskrivelse 49,1 sørsida D04 Naturbeitemark B Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på

Vidnesevja E02 Mudderbanke A 25,6 vestsiden av Glomma ved Vidnes i Skiptvet. Berggrun- nen er fattig. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. Skiptvet kirke Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kommune: Skiptvet Lokaliteten består av en evje og mudderbanke med Naturtype: D12 Store gamle trær kortvokst strandvegetasjon som blottlegges ved Utforming: lav vannstand. Vegetasjonen domineres av rik kort- Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap skuddstrand, noe starrsump og fukteng. Det beites helt Verdi: C ujt i evja fra sørsiden. Areal (daa): 33,9 Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder UTM: PL 231, 942 flere spesialiserte arter typiske for dette miljøet. Mest Registrert: Harald Bratli 20080925 interessant er forekomster med de rødlistede artene Kilder: Båtvik (1996) trefelt evjeblom (Elatine triandra), vasskryp (Lythrum portula) og firling (Tillaea aquatica). Trefelt evjeblom er Lokalitetsbeskrivelse regnet som nær truet (NT), vasskryp som sårbar (VU) Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfat- og firling som sterkt truet (EN) på rødlista for 2006. På ter kirgegården og en liten lund med edelløvtrær inntil berg innerst i evja finnes den rødlistede lavarten dverg- den. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Bore- skjold (Peltula euploca), som er sårbar (VU). Av arter onemoral, svakt oseanisk seksjon. ellers kan nevnes vassreverumpe (Alopecurus aequalis), Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: bekkeblom (Caltha palustris), bekkekarse (Cardamine Lokaliteten består av mange store gamle asketrær og amara), kvass-starr (Carex acuta), nordlig evjeblom svensasal ved kirken og på tunet nord for kirken. Veg- (Elatine orthosperma), nålsivaks (Eleocharis acicularis), etasjonen er nylig ryddet rett sør for kirken. engforglemmegei (Myosotis scorpioides), småslirekne Artsmangfold: Lokaliteten inneholder en del rikbark- (Persicaria minor), strandgroblad (Plantago major ssp. sepifytter som almelundlav (Bacidia rubella), bleiktjafs intermedia). Lokaliteten inneholder også interessant (Evernia prunastri), ekornmose (Leucodon sciuroides) moseflora med sjeldne arter. og grønn rosettlav (Phaeophyscia orbicularis). Kulturspor: Ingen registrert. Kulturspor: Kirkegård. Bruk, tilstand og påvirkning: Preges av manglende Bruk, tilstand og påvirkning: I god stand. hevd på nordsiden. Trussel: Gjengroing med kratt i lunden ved kirken. Trussel: Gjengroing. Fremmede arter: Fremmede arter: Krypfredløs (Lysimachia nummu- Skjøtsel og hensyn: Kontinuitet i store gamle laria) ble så vidt notert. edelløvtrær. Fysiske inngrep bør unngås. Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er øns- Verdibegrunnelse: Lokaliteten inneholder store gamle kelig. Fysiske inngrep bør unngås. trær som er viktige for epifytter og insekter. Dette gir Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en beitet

75 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

kortskuddstran i evje langs Glomma. Dette er et miljø Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en beitemark som for sterkt utsatt for gjengroing og lokaliteter i hevd og tiden ikke er i bruk. Den har trolig vært mer artsrik før med forekomst av karakteristiske arter er derfor svært og rester av rikere engvegetasjon finnes i kortvokste viktige. Lokaliteten inneholder rødlistearter, dels i høy partier. Dette gir verdi C. kategori. Dette gir verdi A.

Vidnes, beite på sørsida Vidnes, beite på nordsida Kommune: Skiptvedt Kommune: Skiptvet Naturtype: D04 Naturbeitemark Naturtype: D04 Naturbeitemark Utforming: D0404 Frisk fattigeng Utforming: D0404 Frisk fattigeng Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: B Verdi: C Areal (daa): 49,1 Areal (daa): 19,4 UTM: PL 234, 910 UTM: PL 234, 912 Registrert: Harald Bratli 20080925 Registrert: Harald Bratli 20080925 Kilder: Kilder: Lokalitetsbeskrivelse Lokalitetsbeskrivelse Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vestsiden av Glomma og på sørsiden av Vidnesevja i på vestsiden av Glomma ved Vidnes i Skiptvet. Den Skiptvet. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: ligger på nordsiden av evja. Berggrunnen er fattig. Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: seksjon. Lokaliteten består av naturtypen naturbeitemark. Den Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: er i bruk som storfebeite og beitet strekker seg helt Lokaliteten består av naturtypen naturbeitemark. Enga ut i evja. Vegetasjonen domineres av frisk fattigeng er ikke i bruk og preges av gjengroing med høyvokst og rikere fukteng. Deler av området er skogdekt, godt vegetasjon, men partier med mer lavvokst vegetasjon beitet gråorheggeskog med hagemarkpreg. I tresjiktet finnes også. Vegetasjonen domineres av frisk fattig­eng inngår gråor (Alnus incana), hengebjørk (Betula og litt rikere typer. Litt gråor (Alnus incana), henge­ pendula), hassel (Corylus avellana), gran (Picea abies), bjørk (Betula pendula), ask (Fraxinus excelsior), einer selje (Salix caprea) og alm (Ulmus glabra). Alm regnes (Juniperus communis) og rogn (Sorbus aucuparia) som nær truet (NT) på rødlista fra 2006. finnes spredt. Artsmangfold: Lokaliteten inneholder arter som Artsmangfold: Lokaliteten inneholder arter som engkvein (Agrostis capillaris), hundekjeks (Anthriscus bleikstarr (Carex pallescens), firkantperikum sylvestris), sølvbunke (Deschampsia cespitosa), (Hypericum maculatum), knollerteknapp (Lathyrus mjødurt (Filipendula ulmaria), markjordbær linifolius), prestekrage (Leucanthemum vulgare), (Fragaria vesca), kratthumleblom (Geum urbanum), tiriltunge (Lotus corniculatus), gjeldkarve (Pimpinella firkantperikum (Hypericum maculatum), føllblom saxifraga), smalkjempe (Plantago lanceolata), (Leontodon autumnalis), hårfrytle (Luzula pilosa), tepperot (Potentilla erecta), engsoleie (Ranunculus skogsalat (Mycelis muralis), engforglemmegei acris), skogkløver (Trifolium medium), rødkløver (Myosotis scorpioides), gjøksyre (Oxalis acetosella), (Trifolium pratense) og tveskjeggveronika (Veronica engsoleie (Ranunculus acris), krypsoleie (Ranunculus chamaedrys). repens), stikkelsbær (Ribes uva-crispa), bringebær Kulturspor: Ingen registrert. (Rubus idaeus), engsyre (Rumex acetosa), grasstjerne­ Bruk, tilstand og påvirkning: Preges av manglende hevd. blom (Stellaria graminea), skogstjerneblom (Stellaria Trussel: Gjengroing, tilplanting. nemorum), tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige og skogfiol (Viola riviniana). fremmede arter av betydning. Kulturspor: Ingen registrert. Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er Bruk, tilstand og påvirkning: Er i bruk som storfebeite.­ ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. Trussel: Gjengroing, tilplanting, opphør av beite.

76 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige Kilder: Båtvik (1996) fremmede arter av betydning. Skjøtsel og hensyn: Fortsatt beite og ingen gjødsling Lokalitetsbeskrivelse er ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en beitemark i hevd vest for Glomma sør ved Tonerud i den nordre delen av og som beites helt ut i grunn sideevje til Glomma. Spydeberg. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Dette er en sjelden naturtype, som gror fort igjen med Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. høyvokste arter. Slike beiter som fortsatt er i bruk er Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: derfor verdifulle og lokaliteten gis verdi B. Lokaliteten består av naturtypen hagemark i god hevd. Hengebjørk (Betula pendula), hassel (Corylus avellana), einer (Juniperus communis), gran (Picea abies), furu (Pinus sylvestris), osp (Populus tremula), Spydeberg rogn (Sorbus aucuparia) og lind (Tilia cordata) inngår i tresjiktet. Bakkevegetasjonen preges av frisk fattigeng, men også grunnlendte knauser med tørrere eng og knausvegetasjon finnes. Lokalitet Kode Naturtype Verdi Areal Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder Auten gård D13 Parklandskap C 2,7 flere interessante arter. Av arter kan nevnes jonsokkoll Bjaberg D12 Store gamle trær C 3,3 (Ajuga pyramidalis), fløyelsmarikåpe (Alchemilla glaucescens), blåklokke (Campanula rotundifolia), Heli D12 Store gamle trær C 4,3 sauesvingel (Festuca ovina), markjordbær (Fragaria Hovin kirke D13 Parklandskap C 26,3 vesca), blåveis (Hepatica nobilis), hårsveve (Hieracium pilosella), smørbukk (Hylotelephium Olavsrud, dam E09 Dam C 0,1 maximum), firkantperikum (Hypericum maculatum), Olavsrud, tun D12 Store gamle trær B 3,6 prikkperikum (Hypericum perforatum), flekkgrisøre Olavsrud, D11 Småbiotoper C 0,8 (Hypochaeris maculata), knollerteknapp (Lathyrus ­åkerholme linifolius), prestekrage (Leucanthemum vulgare), Skorreberg D12 Store gamle trær B 0,8 gjeldkarve (Pimpinella saxifraga), smalkjempe (Plantago lanceolata), tepperot (Potentilla erecta), Spydeberg kirke D13 Parklandskap C 11 marianøkleblom (Primula veris), engsoleie (Ranunculus Tonerud nord, D04 Naturbeitemark C 2,3 acris), blåknapp (Succisa pratensis), rødkløver (Trifolium grunnlendt beite pratense), tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys), Tonerud sør, D05 Hagemark B 9,8 legeveronika (Veronica officinalis),stemorsblom (Viola hagemark tricolor) og engtjæreblom (Viscaria vulgaris). Tonerud vest, D05 Hagemark B 9,6 Kulturspor: Ingen registrert. hagemark Bruk, tilstand og påvirkning: Brukes til storfebeite, Trollerud SV D03 Artsrik veikant B 9,2 godt beitet. Trussel: Opphør av bruk. Tunby D13 Parklandskap C 0,2 Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige fremmede arter. Skjøtsel og hensyn: Fortsatt beite og ingen gjødsling Tonerud sør, hagemark er ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. Kommune: Spydeberg Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en hagemark i bruk Naturtype: D05 Hagemark som storfebeite. Den er artsrik, variert og velutviklet Utforming: og inneholder flere interessante arter. I tresjiktet er det Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap mye lind. Noen anses som lokalt til regionalt sjeldne, Verdi: B men ingen rødlistede karplanter ble funnet. Dette gir Areal (daa): 9,8 verdi B. UTM: PM 215, 144 Registrert: Harald Bratli 20080903

77 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Tonerud nord, grunnlendt beite Tonerud vest, hagemark Kommune: Spydeberg Kommune: Spydeberg Naturtype: D04 Naturbeitemark Naturtype: D05 Hagemark Utforming: D0407 Tørr, middels baserik eng. Utforming: Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: C Verdi: B Areal (daa): 2,3 Areal (daa): 9,6 UTM: PM 213, 148 UTM: PM 214, 145 Registrert: Harald Bratli 20080903 Registrert: Harald Bratli 20080903 Kilder: Båtvik (1996) Kilder: Båtvik (1996)

Lokalitetsbeskrivelse Lokalitetsbeskrivelse Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett Lokaliteten ligger rett vest for Glomma nord for gården vest for Glomma sør ved Tonerud i den nordre delen av Tonerud i den nordre delen av Spydeberg. Berggrun- Spydeberg. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: nen er fattig. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen hagemark. I tresjiktet Lokaliteten består av naturtypen naturbeitemark på inngår spisslønn (Acer platanoides), ask (Fraxinus excel- liten knaus øverst i engene på Tonerud. Vegetasjonen sior), einer (Juniperus communis), osp (Populus trem- domineres av tørr, baserik eng. Litt einer (Juniperus ula) og rogn (Sorbus aucuparia). Bakkevegetasjonen communis) og osp (Populus tremula) inngår. domineres av frisk fattigeng, i kanten nederst mot sør Artsmangfold: Lokaliteten inneholder flere arter typ- inngår middels rik, tørr eng og rik kantvegetasjon. isk for litt rike grunnlendte og tørre beiter. Av arter Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder kan nevnes fløyelsmarikåpe (Alchemilla glaucescens), flere interessante arter særlig i kanten nederst mot blåklokke (Campanula rotundifolia), hårsveve (Hiera- fulldyrka mark. Av arter kan nevnes fløyelsmarikåpe cium pilosella), smørbukk (Hylotelephium maximum), (Alchemilla glaucescens), lakrismjelt (Astragalus knollerteknapp (Lathyrus linifolius), gjeldkarve (Pimpi- glycy­phyllos), fagerklokke (Campanula persicifolia), nella saxifraga), sølvmure (Potentilla argentea), flerårs­ engknoppurt (Centaurea jacea), kransmynte (Clino­ knavel (Scleranthus perennis), bitterbergknapp (Sedum podium vulgare), markjordbær (Fragaria vesca), blåveis acre), tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) og (Hepatica nobilis), hårsveve (Hieracium pilosella), engtjæreblom (Viscaria vulgaris). smørbukk (Hylotelephium maximum), prikkperikum Kulturspor: Ingen registrert. (Hypericum perforatum), knollerteknapp (Lathyrus Bruk, tilstand og påvirkning: I bruk til storfebeite. linifolius), prestekrage (Leucanthemum vulgare), gjeld- Trussel: Gjengroing, tilplanting. karve (Pimpinella saxifraga), marianøkleblom (Primula Fremmede arter: Ingen registrert. veris), engsoleie (Ranunculus acris), bitterbergknapp Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er øns- (Sedum acre), gullkløver (Trifolium aureum), skogkløver kelig. Fysiske inngrep bør unngås. (Trifolium medium), rødkløver (Trifolium pratense), Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en beitemark i hevd tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys), stemors­ på greunnlendt knaus. Den inneholder en del kravfulle blom (Viola tricolor), engtjæreblom (Viscaria vulgaris). og typiske arter for miljøet, som er utsatt for gjengro- Allélav (Anaptychia ciliaris) ble funnet på et tre. ing ved opphør av bruk. Dette gir verdi C. Kulturspor: Ingen registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Brukes til storfebeite. Trussel: Opphør av bruk. Fremmede arter: Ingen av betydning. Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er ­ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en hagemark i hevd. Den er nokså artsrik og inneholder flere typiske ­arter for rike beiter og varme rike kanter i overganger

78 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

­mellom skogdekte og åpne kulturmarksarealer. Noen er Trussel: Gjengroing, fysiske inngrep. forholdsvis sjeldne, men ingen rødlistede karplanter ble Fremmede arter: Burot (Artemisia vulgaris), ameri- funnet. Dette gir verdi B. kamjølke (Epilobium ciliatum) og kanadagullris (Soli- dago canadensis) ble observert. Skjøtsel og hensyn: Rydding av trær og busker og Trollerud SV kantslått for å holde vegetasjonen åpen og lavvokst er Kommune: Spydeberg ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. Naturtype: D03 Artsrik veikant Verdibegrunnelse: Lokaliteten er kulturmarkspreget Utforming: veikant med artsrik flora og en stor forekomst av en Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap rødlistet karplante. Dette gir verdi B. Verdi: B Areal (daa): 9,2 UTM: PL 1584-1604, 9845-9865 Auten gård Registrert: Harald Bratli 20080805 Kommune: Spydeberg Kilder: Naturtype: D13 Parklandskap Utforming: D1303 Allé Lokalitetsbeskrivelse Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger Verdi: C langs grusvei inn til gården Trollerud sør i Spydeberg Areal (daa): 2,7 kommune. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: UTM: PM 1689-1691, 0662-0673 Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. Registrert: Harald Bratli 20080805 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kilder: Lokaliteten består av naturtypen artsrik veikant. Veg- etasjonen domineres av engpreget kantvegetasjon Lokalitetsbeskrivelse med en del interessante kulturmarksarter. Litt trær og Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger buskas med gråor (Alnus incana), hengebjørk (Betula langs grusveien opp til Auten gård i Spydeberg. Berg- pendula), bjørk (Betula pubescens), gran (Picea abies), grunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, furu (Pinus sylvestris), osp (Populus tremula), selje (Sa- svakt oseanisk seksjon. lix caprea) og svartvier (Salix myrsinifolia) står langs Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: veikanten. Lokaliteten består av naturtypen parklandskap av ut- Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder forming allé. Alléen består av middels gamle spisslønn flere interessante arter. Mest interessant er en stor (Acer platanoides), hengebjørk (Betula pendula), ask forekomst med den rødlistede arten stavklokke (Fraxinus excelsior) og lind (Tilia cordata). (Campanula cervicaria). Arten har forholdsvis få funn Artsmangfold: En del rikbarksarter ble registrert på i Østfold og regnes som nær truet (NT) på rødlista tyrærne, som stor lindelav (Parmelina tiliacea), skål- fra 2006. Av arter ellers kan nevnes fløyelsmarikåpe dogglav (Physconia distorta), pulverdogglav (Physconia (Alchemilla glaucescens), gulaks (Anthoxanthum odo- enteroxantha), barkragg (Ramalina farinacea) og vanlig ratum), bergrørkvein (Calamagrostis epigejos), fagerk- messinglav (Xanthoria parietina). lokke (Campanula persicifolia), blåklokke (Campanula Kulturspor: Ingen registrert. rotundifolia), bleikstarr (Carex pallescens), markjordbær Bruk, tilstand og påvirkning: I god stand. (Fragaria vesca), smørbukk (Hylotelephium maximum), Trussel: Hogst, fysiske inngrep. firkantperikum (Hypericum maculatum), prestekrage Fremmede arter: (Leucanthemum vulgare), tiriltunge (Lotus cornicula- Skjøtsel og hensyn: Fysiske inngrep bør unngås. Sørge tus), engfrytle (Luzula multiflora),gjeldkarve (Pimpi- for kontinuitet av gamle trær. nella saxifraga), tepperot (Potentilla erecta), engsoleie Verdibegrunnelse: Lokaliteten er allé med middels (Ranunculus acris), blåknapp (Succisa pratensis), skog- store edelløvtrær. Den inneholder en del rikbarksarter. kløver (Trifolium medium), rødkløver (Trifolium prat- Dette gir verdi C. ense), rødkløver (Trifolium pratense), Kulturspor: Ingen registrert. Bruk, tilstand og påvirkning:

79 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Skorreberg Lokalitetsbeskrivelse Kommune: Spydeberg Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av Naturtype: D12 Store gamle trær kirkegården på Spydberg kirke. Berggrunnen er fat- Utforming: tig. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap ­seksjon. Verdi: B Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Areal (daa): 0,8 Lokaliteten består av store gamle trær på kirkegården, UTM: PM 18164, 04410 mest spisslønn (Acer platanoides), ask (Fraxinus ex- Registrert: Harald Bratli 20080805 celsior), lind (Tilia cordata), alm (Ulmus glabra), allélav Kilder: (Anaptychia ciliaris). Alm regnes som nær truet (NT). Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder en Lokalitetsbeskrivelse del interessante epifytter. Av arter kan nevnes alme- Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er et lundlav (Bacidia rubella), skjellglye (Collema flaccidum), stort gammelt eiketre ved gården Skorreberg nær Heli bleiktjafs (Evernia prunastri), filthinnelav (Leptogium kirke. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Bore- saturninum), ekornmose (Leucodon sciuroides), løn- onemoral, svakt oseanisk seksjon. nekjuke (Oxyporus populinus), stor lindelav (Parmelina Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: tiliacea), kystårenever (Peltigera collina), grønn rosett- Lokaliteten består av en stor gammel og hul eik. lav (Phaeophyscia orbicularis), sølvkrittlav (Phlyctis Artsmangfold: På eika vokser en del typiske rikbark- argena), hjelmlav (Physcia adscendens), vanlig rosettlav sepifytter som allélav (Anaptychia ciliaris), almelundlav (Physcia aipolia), hoderosettlav (Physcia caesia), skål- (Bacidia rubella), grønnsotnål (Calicium viride), ekorn- dogglav (Physconia distorta), pulverdogglav (Physconia mose (Leucodon sciuroides), bristlav (Parmelia sulcata), enteroxantha), herregårdslav (Pleurosticta acetabu- stor lindelav (Parmelina tiliacea), leppedogglav (Phy- lum), barkragg (Ramalina farinacea), skålragg (Rama- sconia perisidiosa), barkragg (Ramalina farinacea) og lina fastigiata), askeragg (Ramalina fraxinea), stiftstein- vanlig messinglav (Xanthoria parietina). lav (Xanthoparmelia conspersa) og vanlig messinglav Kulturspor: Ingen registrert. (Xanthoria parietina). Bruk, tilstand og påvirkning: Gammel og hul. Kulturspor: Kirkegård. Trussel: Gjengroing og lagring av utstyr, med mer Bruk, tilstand og påvirkning: God stand. rundt treet. Trussel: Fjerning av gamle trær. Fremmede arter: Fremmede arter: Skjøtsel og hensyn: Rydding rundt treet er ønskelig. Skjøtsel og hensyn: Søreg for kontinuerlig tilgang på Fysiske inngrep bør unngås. gamle edelløvtrær. Fysiske inngrep bør unngås. Verdibegrunnelse: Gamle eiketrær er verdifulle i seg Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en kirkegård med selv. Selv om ingen rødlistede arter ble funnet er treet mange store, gamle edelløvtrær. Flere interessante og et potensielt levested for rødlistede epifytter og insek- karakteristiske rikbarksepifytter forekommer, enkelte ter. Dette gir verdi B. anses som forholdsvis sjeldne, men ingen rødlistede karplanter ble funnet. Dette gir verdi C.

Spydeberg kirke Kommune: Spydeberg Bjaberg Naturtype: D13 Parklandskap Kommune: Spydeberg Utforming: D1301 Kirkegård Naturtype: D12 Store gamle trær Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Utforming: Verdi: C Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Areal (daa): 11,0 Verdi: C UTM: PM 167, 081 Areal (daa): 3,3 Registrert: Harald Bratli 20080805 UTM: PM 163, 080 Kilder: Registrert: Harald Bratli 20080805 Kilder:

80 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Lokalitetsbeskrivelse Bruk, tilstand og påvirkning: God stand. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Trussel: Hogst, fysiske inngrep. Bjaberg i Spydeberg kommune. Berggrunnen er fat- Fremmede arter: tig. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk Skjøtsel og hensyn: Kontinuerlig miljø med store gam- seksjon. le trær bør etterstrebes. Fysiske inngrep bør unngås. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en allé med store Lokaliteten består av en middels stor ask i veikant. gamle løvtrær. Den inneholder noen typiske rikbark- Artsmangfold: På asken finnes noen interessante rik- sarter og er potensielt levested for flere sjeldne arter. barksepifytter, som bleiktjafs (Evernia prunastri), stor Dette gir verdi C. lindelav (Parmelina tiliacea) og askeragg (Ramalina fraxinea). Kulturspor: Ingen registrert. Olavsrud, tun Bruk, tilstand og påvirkning: God stand. Kommune: Spydeberg Trussel: Hogst, fysiske inngrep. Naturtype: D12 Store gamle trær Fremmede arter: Utforming: Skjøtsel og hensyn: Hogst av treet, eller andre fysiske Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap inngrep bør unngås. Verdi: B Verdibegrunnelse: Lokaliteten er et stort tre i veikant Areal (daa): 3,6 med noen kravfulle rikbarskepifytter. Dette gir verdi C. UTM: PM 172, 143 Registrert: Harald Bratli 20080903 Kilder: Tunby Kommune: Spydeberg Lokalitetsbeskrivelse Naturtype: D13 Parklandskap Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord Utforming: D1303 Allé for Spydeberg sentrum på gården Olavsrud. Berggrun- Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap nen er fattig. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt Verdi: C oseanisk seksjon. Areal (daa): 0,2 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: UTM: PM 162, 080 Lokaliteten består av store gamle asketrær på tunet. Registrert: Harald Bratli 20080805 Artsmangfold: Lokaliteten inneholder flere rikbarsk­ Kilder: arter. Mest interessant var funn av den rødlistede knappenålslaven bleikdoggnål (Sclerophora pallida), Lokalitetsbeskrivelse som er nær truet på rødlista 2006. Den vokser på tre Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger trær. Arten er nokså sjelden i Østfold og er en typisk langs grusvei inn til gården Tunby. Berggrunnen er fat- art tilknyttet store, gamle edelløvtrær i kulturlandskap. tig. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk Kulturspor: Ingen registrert. seksjon. Bruk, tilstand og påvirkning: God stand. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Trussel: Hogst. Lokaliteten består av en allé med nokså store og gamle Fremmede arter: løvtrær: ask (Fraxinus excelsior) og osp (Populus trem- Skjøtsel og hensyn: Kontinuitet i store gamle edel­ ula). løvtrær er viktig. Fysiske inngrep bør unngås. Artsmangfold: Lokaliteten inneholder en del rikbark- Verdibegrunnelse: Lokaliteten består av store flotte sepifytter: allélav (Anaptychia ciliaris), almelundlav trær på tunet, der den rødlistede lavarten bleokdoggnål (Bacidia rubella), ospeoransjelav (Caloplaca flavorube- ble funnet. Dette gir verdi B. scens), ekornmose (Leucodon sciuroides), bristlav (Parmelia sulcata), grønn rosettlav (Phaeophyscia or- bicularis), skåldogglav (Physconia distorta), pulverdog- glav (Physconia enteroxantha) og barkragg (Ramalina farinacea). Kulturspor: Ingen registrert.

81 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Olavsrud, dam Olavsrud, åkerholme Kommune: Spydeberg Kommune: Spydeberg Naturtype: E09 Dam Naturtype: D11 Småbiotoper Utforming: E0901 Gårdsdam Utforming: D1101 Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: C Verdi: C Areal (daa): 0,1 Areal (daa): 0,8 UTM: PM 172, 143 UTM: PM 171, 142 Registrert: Harald Bratli 20080903 Registrert: Harald Bratli 20080903 Kilder: Kilder:

Lokalitetsbeskrivelse Lokalitetsbeskrivelse Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Spydeberg sentrum på gården ligger nord for Spydeberg sentrum ved gården Olavsrud. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Olavsrud. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en gårdsdam med rik vann- og Lokaliteten består av en åkerholme i fulldyrka mark. vannkant vegetasjon. Dyreliv ble ikke undersøkt, Vegetasjonen domineres av grunnlendt frisk fattigeng men liten salamander (Triturus vulgaris) er registrert i gjengroing og middels rik knausvegetasjon. I tresjiktet i dammen tidligere (data fra Artskart: artskart. inngår spisslønn (Acer platanoides), hengebjørk (Betula artsdatabanken.no/). Arten er nær truet (NT) på pendula), ask (Fraxinus excelsior) og sommereik rødlista 2006. Dammen er tidligere brukt som brønn (Quercus robur). Noen av trærne var forholdsvis og vanningsdam. gamle, blant annet tre store asker. Et lite hus står på Artsmangfold: Lokaliteten inneholder noen åkerholmen. næringskrevende vann- og vannkantarter. Av arter kan Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder nevnes sløke (Angelica sylvestris), flaskestarr (Carex flere interessante arter. Funn av den rødlistede arten rostrata), myrhatt (Comarum palustre), mjødurt bleikdoggnål (Sclerophora pallida) var mest interessant. (Filipendula ulmaria), mannasøtgras (Glyceria fluitans), Den er regnet som nær truet påp rødlista fra 2006. Av lyssiv (Juncus effusus), andemat (Lemna minor), arter ellers kan nevnes markjordbær (Fragaria vesca), fredløs (Lysimachia vulgaris) og rød jonsokblom (Silene hvitmaure (Galium boreale), smørbukk (Hylotelephium dioica). Dammen har sannsynligvis størst interesse for maximum), firkantperikum (Hypericum maculatum), amfibier og invertebrater. rødkløver (Trifolium pratense), tveskjeggveronika Kulturspor: Ingen registrert. (Veronica chamaedrys) og stemorsblom (Viola Bruk, tilstand og påvirkning: I god stand, nylig tricolor). På trærne ble en del rikbarskarter funnet, ­rensket opp. som allélav (Anaptychia ciliaris), almelundlav (Bacidia Trussel: Gjenfylling. rubella), ekornmose (Leucodon sciuroides), stor lindelav Fremmede arter: (Parmelina tiliacea), skåldogglav (Physconia distorta) Skjøtsel og hensyn: Holde vegetasjon nede rundt og putehårstjerne (Syntrichia ruralis). dammen. Fysiske inngrep bør unngås. Kulturspor: Ingen registrert. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en dam med litt Bruk, tilstand og påvirkning: Preges av gjengroing. næringsrik vegetasjon. Liten salamander (Triturus Trussel: Hogst. Gjengroing. vulgaris) er observert i dammen. Dette gir verdi C. Fremmede arter: Skjøtsel og hensyn: Slått eller beite for å holde vegetasjonen kortvokst, samt ingen gjødsling er ønskelig. Hogst og fysiske inngrep bør unngås. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en åkerholme med noe kravfull vegetasjon og gamle edelløvtrær med rikbarksepifytter. En rødlistet art ble funnet. Lokali­teten er liten og preget av gjengroing. Dette gir verdi C.

82 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Hovin kirke Heli Kommune: Spydeberg Kommune: Spydeberg Naturtype: D13 Parklandskap Naturtype: D12 Store gamle trær Utforming: D1301 Kirkegård Utforming: Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: C Verdi: C Areal (daa): 26,3 Areal (daa): 4,3 UTM: PM 196, 122 UTM: PM 189, 039 Registrert: Harald Bratli 20080903 Registrert: Harald Bratli 20080925 Kilder: Kilder:

Lokalitetsbeskrivelse Lokalitetsbeskrivelse Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved av gamle trær og knausvegetasjon ved Hovin Heli gård. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: kirke. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av store asketrær på tunet av Lokaliteten består av store gamle edelløvtrær, spisslønn gården, der særlig ett tre er meget stort. (Acer platanoides), ask (Fraxinus excelsior) og osp Artsmangfold: Lokaliteten inneholder noen (Populus tremula), og en knaus med interessant rikbarksarter, som ekornmose (Leucodon sciuroides) og karplanteflora ved kirken. . rikelig med stor lindelav (Parmelina tiliacea). Artsmangfold: Lokaliteten inneholder en del Kulturspor: Ingen registrert. interessante arter både på edelløvtrær og på Bruk, tilstand og påvirkning: God stand. grunnlendt bergknaus. På trærne finnes rikbarksarter Trussel: som allélav (Anaptychia ciliaris), lønnekjuke (Oxyporus Fremmede arter: populinus), stor lindelav (Parmelina tiliacea), renneragg Skjøtsel og hensyn: (Ramalina calicaris), skålragg (Ramalina fastigiata) Verdibegrunnelse: Lokaliteten er et stort gammelt og askeragg (Ramalina fraxinea). På et lite berg ble asketre og noen mindre trær på tunet. Dette er et blåklokke (Campanula rotundifolia), sauesvingel viktig miljø for en del lav, moser og invertebrater, selv (Festuca ovina), sølvmure (Potentilla argentea), om ingen rødlistede eller sjeldne arter ble funnet. Dette bitterbergknapp (Sedum acre), legeveronika (Veronica gir verdi C. officinalis),stemorsblom (Viola tricolor) funnet. Kulturspor: Ingen registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: God stand. Trussel: Fysiske inngrep. Fremmede arter: Skjøtsel og hensyn: Kontinuitet i gamle edelløvtrær er ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er et stabilt miljø med gamle trær som er viktige for epifytter, kanskje også invertebrater. Flere regionalt interessante arter finnes på stedet. En knaus inneholder interessant karplanteflora. Dette gir verdi C.

83 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

partier med lavvokst, tørr, middels baserik eng på Trøgstad grunne og konvekse rygger. Artsmangfold: Lokaliteten er middels artsrik og inneholder flere interessante arter karakteristisk Lokalitet Kode Naturtype Verdi Areal for ravinebeiter på Østlandet. Flere anses som nokså uvanlige. Av arter kan nevnes fløyelsmarikåpe Fjøs, ravinebeite D04 Naturbeitemark B 45 (Alchemilla glaucescens), gulaks (Anthoxanthum Fjøs, fukteng D04 Naturbeitemark C 14,1 odoratum), fagerklokke (Campanula persicifolia), engknoppurt (Centaurea jacea), vårrublom (Draba Eikelund, D04 Naturbeitemark C 45 ­ravinebeite verna), markjordbær (Fragaria vesca), hvitmaure Langholen, D04 Naturbeitemark B 47,1 (Galium boreale), aurikkelsveve (Hieracium ­ravinebeite lactucella), firkantperikum (Hypericum maculatum), Trollerud D04 Naturbeitemark B 31,3 prestekrage (Leucanthemum vulgare), tiriltunge (Lotus corniculatus), engfrytle (Luzula multiflora), Gapestad, D04 Naturbeitemark C 3,8 ­ravinebeite firblad (Paris quadrifolia), gjeldkarve (Pimpinella saxifraga), marianøkleblom (Primula veris), engsoleie Gapestad sør F01 Rik edelløvskog C 45,9 (Ranunculus acris), nyresoleie (Ranunculus auricomus), Gapestad, D12 Store gamle trær C 0,7 vårkål (Ranunculus ficaria),krattsoleie (Ranunculus stor gammel eik polyanthemos), nyresildre (Saxifraga granulata), Torp, allé D12 Store gamle trær C 8,9 skogkløver (Trifolium medium), rødkløver (Trifolium Fjøs nord, D04 Naturbeitemark B 68,7 pratense), ballblom (Trollius europaeus), bakkeveronika ­ravinebeite (Veronica arvensis), tveskjeggveronika (Veronica Lund øst, D04 Naturbeitemark C 33,2 chamaedrys) og stemorsblom (Viola tricolor). ­ravinebeite Kulturspor: Ingen registrert. Lund sør, D04 Naturbeitemark C 44,1 Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er i bruk ­ravinebeite som beite, men preges av manglende hevd i deler av Sand, ravinebeite D04 Naturbeitemark B 154,1 lokaliteten. Båstad kirke D13 Parklandskap C 13,9 Trussel: Gjengroing, tilplanting. Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige fremmede arter av betydning. Vinterkarse (Barbarea vulgaris) ble observert. Fjøs, ravinebeite Skjøtsel og hensyn: Storfebeite og ingen gjødsling er Kommune: Trøgstad ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. Naturtype: D04 Naturbeitemark Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en beitemark i Utforming: D0404 Frisk fattigeng brukbar hevd. Den er artsrik og inneholder flere Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap karakteristiske arter for beiter i ravinelandskapet Verdi: B i Østfold. Noen er forholdsvis sjeldne, men ingen Areal (daa): 45,0 rødlistede karplanter ble funnet. Dette gir verdi B. UTM: PM 275, 257 Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080519 Kilder: Båtvik (1996) Fjøs, fukteng Kommune: Trøgstad Lokalitetsbeskrivelse Naturtype: D04 Naturbeitemark Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Utforming: D0412 Våt/fuktig, middels næringsrik eng kupert ravinelandskap langs østsiden av Øyeren ved Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap gården Fjøs. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Verdi: C Boreonemoral, overgangsseksjon. Areal (daa): 14,1 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: UTM: PM 275, 255 Lokaliteten består av naturtypen naturbeitemark. Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080519 Vegetasjonen domineres av frisk fattigeng og mindre Kilder: Båtvik (1996)

84 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Lokalitetsbeskrivelse Lokalitetsbeskrivelse Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i langs bekk nederst i kupert ravinelandskap langs kupert ravinelandskap langs østsiden av Øyeren ved østsiden av Øyeren ved gården Fjøs. Berggrunnen Eikelund helt nord i Trøgstad. Berggrunnen er fattig. er fattig. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overgangsseksjon. overgangsseksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen naturbeitemark Lokaliteten består av naturtypen naturbeitemark med Vegetasjonen domineres av frisk fattigeng. Litt rik utforming/vegetasjonstype middels rik fukteng. En fukteng inngår og tørrere lavvokste partier med tørrere bekk passerer også gjennom lokaliteten. Lokaliteten middels rik eng. er dels tresatt med spisslønn (Acer platanoides), gråor Artsmangfold: Lokaliteten er middels artsrik og (Alnus incana), hegg (Prunus padus) og svartvier (Salix inneholder flere interessante arter. Av arter kan myrsinifolia). nevnes fløyelsmarikåpe (Alchemilla glaucescens), Artsmangfold: Lokaliteten er forholdsvis artsfattig, gulaks (Anthoxanthum odoratum), blåklokke men det tidlige undersøkelsestidspunktet gjør at (Campanula rotundifolia), vårrublom (Draba verna), potensielt interessante arter kan ha blitt oversett. sauesvingel (Festuca ovina), markjordbær (Fragaria Likevel ble en del interessante, næringskrevende vesca), gullstjerne (Gagea lutea), gulmaure (Galium arter funnet. Av arter kan nevnes bekkeblom (Caltha verum), tiriltunge (Lotus corniculatus), engfrytle palustris), bekkekarse (Cardamine amara), maigull (Luzula multiflora),gjeldkarve (Pimpinella saxifraga), (Chrysosplenium alternifolium), engsoleie (Ranunculus marianøkleblom (Primula veris), nyresoleie (Ranunculus acris), vårkål (Ranunculus ficaria),grøftesoleie auricomus), nyresildre (Saxifraga granulata), (Ranunculus flammula)og ballblom (Trollius europaeus). skogkløver (Trifolium medium) og tveskjeggveronika Kulturspor: Ingen registrert. (Veronica chamaedrys). Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er i bruk som Kulturspor: Ingen registrert. beite, men preges av manglende hevd i deler av lokali­ Bruk, tilstand og påvirkning: Er i bruk som beite. teten. Trussel: Gjengroing, tilplanting. Trussel: Gjengroing, tilplanting. Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige fremmede arter. fremmede arter av betydning. Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en beitemark i Verdibegrunnelse: Lokaliteten er et fuktig beite i hevd. Den er middels artsrik og inneholder flere hevd. Den er nokså artsfattig, men inneholder flere karakteristiske arter for beiter i ravinelandskapet karakteristiske arter for næringsrike fuktige enger i i Østfold. Noen er forholdsvis sjeldne, men ingen ravinelandskapet i Østfold. Noen er forholdsvis sjeldne, rødlistede karplanter ble funnet. Dette gir verdi C. men ingen rødlistede karplanter ble funnet. Dette gir verdi C. Langholen, ravinebeite Kommune: Trøgstad Eikelund, ravinebeite Naturtype: D04 Naturbeitemark Kommune: Trøgstad Utforming: D0404 Frisk fattigeng Naturtype: D04 Naturbeitemark Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Utforming: D0404 Frisk fattigeng Verdi: B Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Areal (daa): 47,1 Verdi: C UTM: PM 284, 254 Areal (daa): 45,0 Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080519 UTM: PM 275, 266 Kilder: Båtvik (1996) Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080519 Kilder: Båtvik (1996) Lokalitetsbeskrivelse Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger

85 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

i kupert ravinelandskap langs østsiden av Øyeren Trollerud ved gården Langholen. Berggrunnen er fattig. Kommune: Trøgstad Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overgangsseksjon. Naturtype: D04 Naturbeitemark Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Utforming: D0404 Frisk fattigeng Lokaliteten er variert og består av naturtypen natur­ Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap beitemark som varierer fra fuktige til tørre utforminger. Verdi: B Vegetasjonen domineres av frisk fattigeng, litt rik Areal (daa): 31,3 fukt­eng nederst i ravinene og langs bekk, samt mer UTM: PM 273, 234 kortvokst, noe rikere vegetasjon på tørre konvekse Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080519 rygger. Litt busker og trær inngår i beitet særlig i nedre Kilder: del: gråor (Alnus incana), einer (Juniperus communis) og hegg (Prunus padus). Lokalitetsbeskrivelse Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i flere interessante arter. Den rødlistede arten kupert ravinelandskap langs østsiden av Øyeren ved muserumpe (Myosurus minimus), som er nær truet Trollerud. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: (NT) ble funnet på bar jord i øvre del av beitet. Av Boreonemoral, overgangsseksjon. arter ellers kan nevnes jonsokkoll (Ajuga pyramidalis), Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: gulaks (Anthoxanthum odoratum), bekkeblom (Caltha Lokaliteten består av naturtypen naturbeitemark med palustris), engknoppurt (Centaurea jacea), maigull utforming frisk fattigeng. Vegetasjonen domineres av (Chrysosplenium alternifolium), vårrublom (Draba frisk fattigeng og noe tørr, middels baserik eng. Litt verna), markjordbær (Fragaria vesca), aurikkelsveve spisslønn (Acer platanoides), gråor (Alnus incana), (Hieracium lactucella), firkantperikum (Hypericum hengebjørk (Betula pendula), ask (Fraxinus excelsior), maculatum), tiriltunge (Lotus corniculatus), gjeldkarve osp (Populus tremula og rogn (Sorbus aucuparia) (Pimpinella saxifraga), dunkjempe (Plantago inngår. media), marianøkleblom (Primula veris), engsoleie Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder (Ranunculus acris), nyresoleie (Ranunculus auricomus), flere interessante arter. Til sammen 69 karplanter vårkål (Ranunculus ficaria),krattsoleie (Ranunculus ble registrert i lokaliteten i 2008. Av arter kan polyanthemos), nyresildre (Saxifraga granulata), nevnes fløyelsmarikåpe (Alchemilla glaucescens), skogkløver (Trifolium medium), ballblom (Trollius gulaks (Anthoxanthum odoratum), vårskrinneblom europaeus), bakkeveronika (Veronica arvensis), (Arabidopsis thaliana), sandarve (Arenaria serpyllifolia), tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) og lodnefaks (Bromus hordeaceus), bekkekarse stemorsblom (Viola tricolor). (Cardamine amara), engknoppurt (Centaurea jacea), Kulturspor: Ingen registrert. vårrublom (Draba verna), markjordbær (Fragaria Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er i hevd vesca), gulmaure (Galium verum), skogstorkenebb som beite, men beitetrykket er noe lavt. Tidligere er (Geranium sylvaticum), aurikkelsveve (Hieracium engene også blitt pløyd og tilsådd. De har også vært lactucella), firkantperikum (Hypericum maculatum), slått. prestekrage (Leucanthemum vulgare), tiriltunge (Lotus Trussel: Gjengroing, tilplanting. corniculatus), engfrytle (Luzula multiflora),gjeldkarve Fremmede arter: Det er ikke observert skadelige (Pimpinella saxifraga), dunkjempe (Plantago media), fremmede arter av betydning. Vinterkarse (Barbarea marianøkleblom (Primula veris), nyresoleie (Ranunculus vulgaris) ble observert. auricomus), vårkål (Ranunculus ficaria),nyresildre Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er (Saxifraga granulata), skogkløver (Trifolium medium), ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. rødkløver (Trifolium pratense), bakkeveronika (Veronica Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en beitemark i arvensis), skogfiol (Viola riviniana), stemorsblom (Viola hevd. Den er artsrik og inneholder flere karakteristiske tricolor) og engtjæreblom (Viscaria vulgaris). Den arter for beiter i ravinelandskapet i Østfold. Noen er rødlistede laven bleikdoggnål (Sclerophora pallida), forholdsvis sjeldne, og en rødlistet karplante ble funnet. som er nær truet (NT) på rødlista fra 2006, og Dette gir verdi B. Strangospora ochrophora er funnet på gammel ask i området fra før av. Begge artene er knyttet til gamle, gjerne styvede edelløvtrær.

86 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Kulturspor: Ingen registrert. (Lotus corniculatus), maurarve (Moehringia trinervia), Bruk, tilstand og påvirkning: I bruk til beite. gjeldkarve (Pimpinella saxifraga), storblåfjær (Polygala Trussel: Gjengroing, tilplanting. vulgaris), marianøkleblom (Primula veris), engsoleie Fremmede arter: Vinterkarse (Barbarea vulgaris) ble (Ranunculus acris), vårkål (Ranunculus ficaria), notert. kratt­­soleie (Ranunculus polyanthemos), gullkløver Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er (Trifolium aureum), skogkløver (Trifolium medium), ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. rød­kløver (Trifolium pratense), tårnurt (Turritis glabra), Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en beitemark i tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) og eng­ hevd. Den er artsrik og inneholder flere karakteristiske tjæreblom (Viscaria vulgaris). arter for beiter i ravinelandskapet i Østfold. Noen er Kulturspor: Ingen registrert. forholdsvis sjeldne, og én rødlistet art er registret i Bruk, tilstand og påvirkning: Er i bruk til beite. området. Dette gir verdi B. Trussel: Gjengroing, tilplanting. Fremmede arter: Vinterkarse (Barbarea vulgaris) ble notert. Gapestad, ravinebeite Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er Kommune: Trøgstad ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. Naturtype: D04 Naturbeitemark Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en beitemark i Utforming: D0404 Frisk fattigeng hevd. Den er artsrik og inneholder flere karakteristiske Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap arter for beiter i ravinelandskapet i Østfold. Noen er Verdi: C forholdsvis sjeldne, men ingen rødlistede karplanter ble Areal (daa): 3,8 funnet. Dette gir verdi C. UTM: PM 269, 219 Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080519 Kilder: Gapestad sør Kommune: Trøgstad Lokalitetsbeskrivelse Naturtype: F01 Rik edelløvskog Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Utforming: 45,9 kupert ravinelandskap langs østsiden av Øyeren vest Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap for Gapestad. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Verdi: C Boreonemoral, overgangsseksjon. Areal (daa): Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: UTM: PM 268, 217 Lokaliteten består av naturtypen naturbeitemark. Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080519 Vegetasjonen domineres av tørr, middels baserik eng Kilder: og noe frisk fattigeng. Litt spisslønn (Acer platanoides), hengebjørk (Betula pendula), hassel (Corylus avellana), Lokalitetsbeskrivelse ask (Fraxinus excelsior), einer (Juniperus communis), Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger hegg (Prunus padus), sommereik (Quercus robur og i ­kupert ravinelandskap langs østsiden av Øyeren lind (Tilia cordata) inngår i kant mot grusvei. sørvest for gården Gapestad. Berggrunnen er fattig. Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder Vegeta­sjonsregion: Boreonemoral, overgangsseksjon. flere interessante arter. Av arter kan nevnes trollbær Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: (Actaea spicata), fløyelsmarikåpe (Alchemilla Lokaliteten består av naturtypen rik edelløvskog med glaucescens), gul gåseblom (Anthemis tinctoria), gulaks innslag av beiteskog. Hele området er kulturpåvirket og (Anthoxanthum odoratum), storklokke (Campanula har trolig vært i bruk som beite. Dels beites området latifolia), fagerklokke (Campanula persicifolia), ennå, og åpne engpregete partier finnes. Langs Øyeren blåklokke (Campanula rotundifolia), engknoppurt finnes rik vannkant- og sumpvegetasjon. I tre- og (Centaurea jacea), markjordbær (Fragaria vesca), busksjiktet var det mye hassel (Corylus avellana). hvitmaure (Galium boreale), gulmaure (Galium Ellers ble gran (Picea abies), osp (Populus tremula), verum), aurikkelsveve (Hieracium lactucella), hårsveve hegg (Prunus padus), selje (Salix caprea), rogn (Sorbus (Hieracium pilosella), firkantperikum (Hypericum aucuparia) og alm (Ulmus glabra) notert. Alm regnes maculatum), knollerteknapp (Lathyrus linifolius), som nær truet (NT). prestekrage (Leucanthemum vulgare), tiriltunge Artsmangfold: Lokaliteten er forholdsvis artsrik og

87 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

inne­holder en del interessante arter. Av arter kan Trussel: Hogst, gjengroing og tilplanting rundt treet. nevnes tyrihjelm (Aconitum lycoctonum), trollbær Fremmede arter: (Actaea spicata), gulaks (Anthoxanthum odoratum), Skjøtsel og hensyn: Ingen tilplanting. Fysiske inngrep storklokke (Campanula latifolia), bekkekarse bør unngås. (Cardamine amara), maigull (Chrysosplenium Verdibegrunnelse: Lokaliteten er et stort gammel alternifolium), vårrublom (Draba verna), markjordbær eiketre i åpent ravinebeite. Ingen spesielle arter ble (Fragaria vesca), gullstjerne (Gagea lutea), blåveis notert, men treet er verdifullt i seg selv og vil kunne bli (Hepatica nobilis), knollerteknapp (Lathyrus linifolius), et verdifullt levested for arter knyttet til gammel eik. leddved (Lonicera xylosteum), maurarve (Moehringia Dette gir verdi C. trinervia), firblad (Paris quadrifolia), engsoleie (Ranunculus acris), vårkål (Ranunculus ficaria) og tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys). Torp, allé Kulturspor: Ingen registrert. Kommune: Trøgstad Bruk, tilstand og påvirkning: Preges av manglende Naturtype: D12 Store gamle trær hevd. Utforming: Trussel: Tilplanting med gran, fysiske inngrep. Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Fremmede arter: Rødhyll (Sambucus racemosa) ble Verdi: C funnet. Areal (daa): 8,9 Skjøtsel og hensyn: Det er ønskelig med en åpnere UTM: PM 299, 214 skog og mer beite i området. Fysiske inngrep bør Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080519 unngås. Kilder: Verdibegrunnelse: Lokaliteten er kulturpåvirket edelløvskog med en del interessante arter. Den er Lokalitetsbeskrivelse forholdsvis stor. Noen arter er forholdsvis sjeldne, og Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i alm ble funnet. Dette gir verdi C. kant av åkerlandskap ved Torp, nord for Båstad. Berg- grunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overgangsseksjon. Gapestad, stor gammel eik Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kommune: Trøgstad Lokaliteten består av en allé med gamle edeløvtrær: Naturtype: D12 Store gamle trær spisslønn (Acer platanoides), ask (Fraxinus excelsior), Utforming: sommereik (Quercus robur) og alm (Ulmus glabra). Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Artsmangfold: Lokaliteten ble bare overfladisk under- Verdi: C søkt for epifytter. Areal (daa): 0,7 Kulturspor: Ingen registrert. UTM: PM 2706, 2186 Bruk, tilstand og påvirkning: Ser ut til å være vitale Registrert: Harald Bratli, Odd Stabbetorp 20080519 trær. Kilder: Trussel: Hogst, fysiske inngrep. Fremmede arter: Lokalitetsbeskrivelse Skjøtsel og hensyn: Ingen hogst. Fysiske inngrep bør Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i unngås. kupert ravinelandskap langs østsiden av Øyeren sør for Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en allé i kant mellom Gapestad. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: skog og åpent jordbrukslandskap. Den inneholder flere Boreonemoral, overgangsseksjon. edelløvtrær inkludert alm som er rødlistet som nær Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: truet (NT). Epifytter bør undersøkes grundigere. Dette Lokaliteten er en stor gammel eik som står åpent i be- gir verdi C. itemark. Artsmangfold: Kun typiske epifytter for gamle edelløvtrær ble registrert Kulturspor: Ingen registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Ser ut til å være vital.

88 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Fjøs nord, ravinebeite Skjøtsel og hensyn: Fortsatt beite og ingen gjødsling Kommune: Trøgstad er ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. Naturtype: D04 Naturbeitemark Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en beitemark i hevd. Utforming: D0407 Tørr, middels baserik eng Den er artsrik og inneholder flere karakteristiske arter Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap for beiter i ravinelandskapet i Østfold. Noen er forhold- Verdi: B svis sjeldne, og én rødlistet karplante ble funnet. Dette Areal (daa): 68,7 gir verdi B. UTM: PM 275, 261 Registrert: Harald Bratli 20080603 Kilder: Båtvik (1996) Lund øst, ravinebeite Kommune: Trøgstad Lokalitetsbeskrivelse Naturtype: D04 Naturbeitemark Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i ku- Utforming: D0407 Tørr, middels baserik eng pert ravinelandskap langs østsiden av Øyeren nord for Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap gården Fjøs. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: Verdi: C Boreonemoral, overgangsseksjon. Areal (daa): 33,2 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: UTM: PM 276, 249 Lokaliteten består av naturtypen naturbeitemark med Registrert: Harald Bratli 20080603 utformingen tørr til frisk middels baserik eng og frisk Kilder: fattigeng. Spredt inngår noen trær og et skogholt med gråor (Alnus incana), hengebjørk (Betula pendula), gran Lokalitetsbeskrivelse (Picea abies), osp (Populus tremula), hegg (Prunus pa- Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i dus), selje (Salix caprea), istervier (Salix pentandra). kupert ravinelandskap langs østsiden av Øyeren ved Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder gården Lund. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: flere interessante arter. Mest interessant var funn av Boreonemoral, overgangsseksjon. enghaukeskjegg (Crepis praemorsa), en kulturmark- Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: sart som er i tilbakegang og som regnes som sårbar Lokaliteten består av naturtypen naturbeitemark. (VU) på rødlista fra 2006. Av arter ellers kan nevnes Vegeta­sjonen domineres av frisk fattig eng og noe tørr fløyelsmarikåpe (Alchemilla glaucescens), gulaks (An- middels baserik eng. Litt fukteng og trær og buskas thoxanthum odoratum), bekkeblom (Caltha palustris), med gråor (Alnus incana), hengebjørk (Betula pendula), bleikstarr (Carex pallescens), engknoppurt (Centaurea einer (Juniperus communis), gran (Picea abies), selje jacea), hvitmaure (Galium boreale), gulmaure (Ga- (Salix caprea) og rogn (Sorbus aucuparia) inngår. lium verum), firkantperikum (Hypericum maculatum), Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder prestekrage (Leucanthemum vulgare), tiriltunge (Lotus flere interessante arter. Av arter kan nevnes fløyels- corniculatus), engfrytle (Luzula multiflora),gjeldkarve marikåpe (Alchemilla glaucescens), gulaks (Anthox- (Pimpinella saxifraga), dunkjempe (Plantago me- anthum odoratum), dunhavre (Avenula pubescens), dia), sølvmure (Potentilla argentea), marianøkleblom bekkeblom (Caltha palustris), fagerklokke (Campanula (Primula veris), engsoleie (Ranunculus acris), nyresoleie persicifolia), blåklokke (Campanula rotundifolia), bek- (Ranunculus auricomus), krattsoleie (Ranunculus poly- kekarse (Cardamine amara), maigull (Chrysosplenium anthemos), nyresildre (Saxifraga granulata), skogkløver alternifolium), sauesvingel (Festuca ovina), mark- (Trifolium medium), rødkløver (Trifolium pratense), jordbær (Fragaria vesca), hvitmaure (Galium bore- bakkeveronika (Veronica arvensis), tveskjeggveronika ale), aurikkel­sveve (Hieracium lactucella), hårsveve (Veronica chamaedrys), stemorsblom (Viola tricolor) og (Hieracium pilosella), rødknapp (Knautia arvensis), engtjæreblom (Viscaria vulgaris). knollerteknapp (Lathyrus linifolius), prestekrage (Leu- Kulturspor: Ingen registrert. canthemum vulgare), tiriltunge (Lotus corniculatus), Bruk, tilstand og påvirkning: Engene er dels i hevd engfrytle (Luzula multiflora),firblad (Paris quadrifolia), som beite, men preges stedvis av manglende hevd. gjeldkarve (Pimpinella saxifraga), dunkjempe (Plantago Trussel: Gjengroing, tilplanting. media), flatrapp (Poa compressa), marianøkleblom Fremmede arter: Vinterkarse (Barbarea vulgaris) ble (Primula veris), engsoleie (Ranunculus acris), nyresoleie funnet. (Ranunculus auricomus), vårkål (Ranunculus ficaria),

89 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

krattsoleie (Ranunculus polyanthemos), nyresildre anthum odoratum), bekkeblom (Caltha palustris), (Saxifraga granulata), skogkløver (Trifolium medium), storklokke (Campanula latifolia), fagerklokke (Cam- rødkløver (Trifolium pratense), ballblom (Trollius euro- panula persicifolia), blåklokke (Campanula rotundi- paeus), bakkeveronika (Veronica arvensis), tveskjegg- folia), engknoppurt (Centaurea jacea), sauesvingel veronika (Veronica chamaedrys) og engtjæreblom (Festuca ovina), hvitmaure (Galium boreale), firkant- (Viscaria vulgaris). perikum (Hypericum maculatum), prikkperikum (Hy- Kulturspor: Ingen registrert. pericum perforatum), rødknapp (Knautia arvensis), Bruk, tilstand og påvirkning: I brukbar hevd. knollerteknapp (Lathyrus linifolius), prestekrage (Leu- Trussel: Gjengroing, tilplanting. canthemum vulgare), tiriltunge (Lotus corniculatus), Fremmede arter: Vinterkarse (Barbarea vulgaris) ble engfrytle (Luzula multiflora),firblad (Paris quadri- funnet. folia), gjeldkarve (Pimpinella saxifraga), smalkjempe Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er ønskelig. (Plantago lanceolata), storblåfjær (Polygala vulgaris), Fysiske inngrep bør unngås. Det er nylig rydda i kanten, marianøkleblom (Primula veris), engsoleie (Ranuncu- men mer gran kan fortsatt tas vekk. lus acris), nyresoleie (Ranunculus auricomus), vårkål Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en beitemark i hevd. (Ranunculus ficaria),krattsoleie (Ranunculus poly- Den er artsrik, forholdsvis stor og velutviklet og inne- anthemos), gullkløver (Trifolium aureum), skogkløver holder flere karakteristiske arter for beiter i ravineland- (Trifolium medium), rødkløver (Trifolium pratense), skapet i Østfold. Noen er forholdsvis sjeldne, men ingen ballblom (Trollius europaeus), bakkeveronika (Veronica rødlistede karplanter ble funnet. Dette gir verdi C. arvensis), tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) og engtjæreblom (Viscaria vulgaris). Kulturspor: Ingen registrert. Lund sør, ravinebeite Bruk, tilstand og påvirkning: Engene preges av man- Kommune: Trøgstad glende hevd og høyvokst vegetasjon med unntak av Naturtype: D04 Naturbeitemark enkelt mer kortvokste partier på tørrere gjerne kon- Utforming: D0404 Frisk fattigeng vekse partier. Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Trussel: Gjengroing, tilplanting. Verdi: C Fremmede arter: Vinterkarse (Barbarea vulgaris) ble Areal (daa): 44,1 funnet. UTM: PM 273, 248 Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er øns- Registrert: Harald Bratli 20080605 kelig. Fysiske inngrep bør unngås. Kilder: Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en beitemark i gjen- groing. Den er artsrik, temmelig stor og inneholder Lokalitetsbeskrivelse flere karakteristiske arter for beiter i ravinelandskapet Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i i Østfold. Noen er forholdsvis sjeldne. Alm var den en- kupert ravinelandskap langs østsiden av Øyeren sør este rødlistede karplanten som ble funnet. Dette gir for gården Lund. Det strekker seg fra gården og ned verdi C, men vil ved bedre hevd raskt kunne bli vurdert mot Øyeren. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: til verdi B. Boreonemoral, overgangsseksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen naturbeitemark. Sand, ravinebeite Vegetasjonen domineres av frisk fattigeng og middels Kommune: Trøgstad baserik eng. Noe fukteng inngår også. Litt spisslønn Naturtype: D04 Naturbeitemark (Acer platanoides), hengebjørk (Betula pendula), hassel Utforming: D0404 Frisk fattigeng, D0407 Tørr, mid- (Corylus avellana), ask (Fraxinus excelsior), sommereik dels baserik eng (Quercus robur), selje (Salix caprea), rogn (Sorbus au- Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap cuparia) og alm (Ulmus glabra) inngår. Alm regnes som Verdi: B nær truet (NT) på rødlisten fra 2006. Areal (daa): 154,1 Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder UTM: PM 274, 169 flere interessante arter. Av arter kan nevnes fløyels- Registrert: Harald Bratli 20080605 marikåpe (Alchemilla glaucescens), gulaks (Anthox- Kilder: Båtvik (1996)

90 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Lokalitetsbeskrivelse UTM: PM 291, 196 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Registrert: Harald Bratli 19930620 kupert ravinelandskap på, sørsiden av veien til Sand på Kilder: østsiden av Øyeren. Berggrunnen er fattig. Vegetasjon- sregion: Boreonemoral, overgangsseksjon. Lokalitetsbeskrivelse Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Lokaliteten består av naturtypen naturbeitemark som Båstad kirke. Berggrunnen er fattig. Vegetasjonsregion: beites av storfe. Vegetasjonen domineres av frisk fat- Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon. tigeng og tørr, middels baserik eng. Litt hassel (Corylus Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: avellana), ask (Fraxinus excelsior) og rogn (Sorbus Lokaliteten består av store gamle trær, blant annet ask aucuparia) inngår også. Kun den delen av ravinen som (Fraxinus excelsior) på kirkegården. ligger nord for bekken i bunnen ble undersøkt i felt, Artsmangfold: Lokaliteten inneholder flere rikbark- men hele ravinen ble avgrenset. sepifytter, enkelte nokså sjeldne. Av arter kan nevnes Artsmangfold: Lokaliteten er artsrik og inneholder herregårdslav (Pleurosticta acetabulum), barkragg flere interessante arter. Av arter kan nevnes gulaks (Ramalina farinacea), skålragg (Ramalina fastigiata) og (Anthoxanthum odoratum), lodnefaks (Bromus hordea- askeragg (Ramalina fraxinea). ceus), fagerklokke (Campanula persicifolia), blåklokke Kulturspor: Kirkegård. (Campanula rotundifolia), engknoppurt (Centaurea Bruk, tilstand og påvirkning: God stand. jacea), gulmaure (Galium verum), aurikkelsveve (Hiera- Trussel: Hogst. cium lactucella), hårsveve (Hieracium pilosella), prik- Fremmede arter: kperikum (Hypericum perforatum), prestekrage (Leu- Skjøtsel og hensyn: Kontinuitet av store gamle trær canthemum vulgare), tiriltunge (Lotus corniculatus), viktig. Fysiske inngrep bør unngås. hanekam (Lychnis flos-cuculi),gjeldkarve (Pimpinella Verdibegrunnelse: Lokaliteten er et stabilt kirkeg- saxifraga), smalkjempe (Plantago lanceolata), engsoleie årdsmiljø med store trær og rikabarksepifytter, enkelte (Ranunculus acris), nyresoleie (Ranunculus auricomus), nokså sjeldne. Dette gir verdi C. skogkløver (Trifolium medium), rødkløver (Trifolium pratense), tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) og engtjæreblom (Viscaria vulgaris). Kulturspor: Ingen registrert. Våler Bruk, tilstand og påvirkning: Engene er i bruk til stor- febeite. Gjengroing, tilplanting. Trussel: Lokalitet Kode Naturtype Verdi Areal Fremmede arter: Vinterkarse (Barbarea vulgaris) ble funnet. Bjørnerød D12 Store gamle trær B 11 Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er øns- Tveiter D04 Naturbeitemark C 7,1 kelig. Fysiske inngrep bør unngås. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en beitemark i hevd. Den er artsrik, stor og velutviklet og inneholder flere BN00052226 Bjørnerød karakteristiske arter for beiter i ravinelandskapet i Øst- Kommune: Våler fold. Noen er forholdsvis sjeldne, men ingen rødlistede Naturtype: D12 Store gamle trær karplanter ble funnet. Dette gir verdi B. Utforming: Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: B Båstad kirke Areal (daa): Kommune: Trøgstad UTM: PL 046 908 Naturtype: D13 Parklandskap Registrert: Harald Bratli 19970427 Utforming: D1301 Kirkegård Kilder: Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: C Lokalitetsbeskrivelse Areal (daa): 13,9 Beliggenhet og naturgrunnlag: Beskrivelsen er basert

91 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

på feltarbeid av Harald Bratli (1997) og Naturbase rik knausvegetasjon. Litt hengebjørk (Betula pendula), (innlagt 1998). Lokaliteten ligger ved Bjørnerødvannet einer (Juniperus communis), furu (Pinus sylvestris), nord for gården Bjørnerød. Berggrunnen er fattig. osp (Populus tremula), hegg (Prunus padus) og rogn Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk (Sorbus aucuparia) inngår. seksjon. Artsmangfold: Lokaliteten inneholder arter som blå­ Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: klokke (Campanula rotundifolia), sauesvingel (Festuca Lokaliteten består av store gamle eiketrær i beite. ovina), smørbukk (Hylotelephium maximum), tiriltunge Artsmangfold: Lokaliteten inneholder interessante (Lotus corniculatus), sølvmure (Potentilla argentea), epifytter på de store gamle eiketrærne. Funn av flerårsknavel (Scleranthus perennis), bitterbergknapp den sårbare (VU) arten stautnål (Chaenotheca (Sedum acre), småbergknapp (Sedum annuum) og phaeocephala) er mest interessant. Andre epifytter stemorsblom (Viola tricolor). var blant annet rødhodenål (Calicium salicinum), Kulturspor: Ingen registrert. grønnsotnål (Calicium viride) og vortenål (Chaenotheca Bruk, tilstand og påvirkning: I bruk som sauebeite. chlorella), alle ganske typiske for store gamle eiker. Trussel: Gjengroing. I tillegg finnes rikbarksarter. Svovelkjuke er også Fremmede arter: Registrert. Skjøtsel og hensyn: Beite og ingen gjødsling er Kulturspor: Ingen registrert. ønskelig. Fysiske inngrep bør unngås. Bruk, tilstand og påvirkning: Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en liten beitemark Trussel: Hogst, gjengroing, tilplanting. i bruk til sauebeite. Den er ikke veldig artsrik, men er Fremmede arter: i bra hevd og inneholder flere karakteristiske arter for Skjøtsel og hensyn: Kontinuitet i gamle eiker er viktig, grunnlendte beiter i Østfold. Dette er et miljø som samt et åpent landskap rundt eikene. Plantet furu antas å være utsatt for gjengroing. Dette gir verdi C. kan skygge ut eikene og bør fjernes. Fysiske inngrep unngås. Verdibegrunnelse: Lokaliteten består av store gamle eiker, med typiske arter for dette miljøet. En rødlistet Litteratur art i kategori sårbar (etter rødlista 2006) er Registrert. Dette gir verdi B. Anonym 1994. Verdifulle kulturlandskap i Norge. Del 4 – Sluttrapport fra det sentrale utvalget. – ­Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim. Tveiter Anonym 2007. Kartlegging av naturtyper - verdsetting Kommune: Våler av biologisk mangfold. 2.utgave. – Direktorat­ Naturtype: D04 Naturbeitemark et for naturforvaltning - håndbok 13, revidert Utforming: D0404 Frisk fattigeng 2007. Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Anonym 2008. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Verdi: C Tilråding til Landbruks- og matdepartementet Areal (daa): 7,1 og Miljøverndepartementet. – Direktoratet UTM: PL 103, 998 for naturforvaltning, Riksantikvaren og Statens Registrert: Harald Bratli 20080805 Landsbruksforvaltning. Kilder: Anonym 2010. Handlingsplan for honningblom Her- minium monorchis. Utkast. – Direktoratet for Lokalitetsbeskrivelse naturforvaltning, upublisert. 108 s. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Asheim, V. 2014. Viktige regionale kulturlandskap i Tveiter øst i Våler kommune. Berggrunnen er fattig. Østfold. – Fylkesmannen i Østfold, miljøvern­ Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk avdelingen Rapport 2014: 7: 1-43. seksjon. Bjar, G. 2013a. Forvaltningsplan for Skipstadsand Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: naturreservat. – Fylkesmannen i Østfold, Lokaliteten består av en dels tresatt kalvehage på miljøvern­avdelingen Rapport 2013: 4: 1-25. grunnlendte knauser i ellers fulldyrka eng. Vegetasjonen Bjar, G. 2013b. Forvaltningsplan for Verkenslund domineres av frisk fattigeng og en del fattig til middels biotop­vernområde. – Fylkesmannen i Østfold,

92 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

miljøvernavdelingen Rapport 2013: 6: 1-36. Deltema naturmiljø. BioFokus-rapport 2005: Blindheim, T, Olsen, K. M. & Wergeland Krog, O. 2007. 8: 1-101. Oppdatering av naturtypekartet for Hvaler Kaland, P.E. & Kvamme, M. 2013. Kystlyngheiene i kommune, Østfold. BioFokus-rapport 2007:1: Norge – kunnskapsstatus og beskrivelse av 1-13. 23 referanseomrade. Miljødirektoratet rapport Bratli, H., Evju, M., Jordal, J.B., Skarpaas, O. & Stabbe­ M23 2013: 1-104. torp, O.E. 2014. Hotspot kulturmarkseng. Klakegg, O. 2004. Jordsmonnstatistikk – 01 Østfold. Beskrivelse av habitatet og forslag til nasjonalt – Norsk Inst. Jord- Skogkartlegging ressurs­ overvåkingsopplegg fra ARKO-prosjektet. – oversikt 2004: 2: 1-52. NINA Rapport 1100. 76 s. Kålås, J.A., Viken, Å. & Bakken, T. (red). 2006. Norsk Bratli, H., Jordal, J.B., Stabbetorp, O.E. & Sverdrup-­ rødliste 2006 - 2006 Norwegian Red List. – Thygeson, A. 2011. Naturbeitemark – et Artsdatabanken, Trondheim. hotspothabitat. Sluttrapport under ARKO-­ Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S., Skjelseth, S. (red.). prosjektets periode II. – NINA Rapport 714. 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdata- 85 s. banken, Trondheim. Bratli, H., Jordal, J.B., Norderhaug, A., Svalheim, E. Laugsand, A., Krog, O.W. & Blindheim, T. 2010. Natur- 2012. Faggrunnlag for handlingsplan natur­ typekartlegglng i Fredrikstad kommune 2009. beitemark og hagemark. Rapportutkast. 90 s. Biofokus-rapport 2010: 20: 1-135. Båtvik, J.I.I. 1996. Verdifulle kulturlandskap i Østfold. – Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora. 7 utgåva ved Reidar Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen Elven. – Det norske samlaget, Oslo. Rapport 1996: 9: 1-712. Løfall, B.P. (red.). 2000. Handlingsplan for biologisk Ekelund, K. 2014. Skjøtselsplaner for utvalgte slåtte­ mangfold i Rakkestad kommune 1995-2007. marker i Østfold. – Fylkesmannen i Østfold, Fylkesmannen i Østfold miljøvernavdelingen miljøvernavdelingen Rapport 2014: 1. Rapport 2000: 2. Engan, G., Båtvik, J.I. & Lindberg, C. 2006. Oppsik- Martinsen, O. 2007a. Naturtype- og viltkartlegging tsvekkende funn av solrose Helianthemum i Marker. Fylkesmannen i Østfold miljøvern­ nummularium, fargemyske Asperula tinctoria, avdelingen Rapport 2007: 5: 1-71. bakkeknapp Scabiosa columbaria og hvitmure Martinsen, O. 2007b. Naturtype- og viltkartlegging i Drymocallis rupestris på Jeløy i Moss. Varme­ Rømskog. Fylkesmannen i Østfold miljøvern­ tidsrelikter eller dyktig «forfalskning»? – avdelingen Rapport 2007: 6: 1-41. ­Blyttia 64:15-32. Martinsen, O. 2008. Naturtypekartlegging i ­Aremark Eriksen, M., K. E. Bjureke & Dhillion, S.S. 2002. kommune. – Fylkesmannen i Østfold, ­Mycorrhizal plants of traditionally managed miljøvernavdelingen­ Rapport 2007: 4: 1-87. boreal grasslands in Norway. – Mycorrhiza 12: Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. – 117-123. Statens kartverk, Hønefoss. Evju, M., Bratli, H., Follestad, A., Stabbetorp, O. E., Sval- Norderhaug, A., Bele, B., Bratli, H. & Stabbetorp, O. heim, E. & Ødegaard, F. 2013. Faggrunnlag for 2010. Åpent lavland. Kap. 5 s. 70-78 I: Nybø, strandeng og strandsump i Norge. – Rapport­ S. (red.) Naturindeks for Norge. - DN-utredn- utkast. 81 s. ing 3-2010. Evju, M., Stabbetorp, O. E. & Bratli, H. 2014. Restad, C. 2011. Forvaltningsplan for Søndre Jeløy Strandenger i Østfold - areal, økologisk til- landskapsvernområde – med naturreservatene stand og rødlistearter. – Blyttia 72: 235-248. Grønliparken, Reieråsen og Rødsåsen. – Fylkes- Framstad, E. (red.). 2015. Naturindeks for Norge 2015. mannen i Østfold, miljøvernavdelingen Rapport Tilstand og utvikling for biologisk mangfold. 2011: 8: 1-79. Gaarder, G., Larsen, B.H. and Melby, M.W. 2007. Ressurs­ Restad, C. 2012. Forvaltningsplan for Kurefjorden natur- behov ved kvalitetssikring og nykartlegging av reservat. – Fylkesmannen i Østfold, miljøvern­ naturtyper. – Miljøfaglig Utredning, rapport avdelingen Rapport 2012: 3: 1-38. 2007: 15: 1-83. Ryan, E. & Hagen, I.S. 1896. Iakttagelser over Heggland, A. & Blindheim, T. 2005. Konsekvens­ ­Mosernes Udbredelse i den sydvestlige Del af utredning for Ytre Hvaler nasjonalpark, Østfold. Smaalenenes Amt. Det Kgl. Norske Videnskabs

93 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Selskabs Skrifter 1896: 1: 1-186. Wergeland Krog Naturkart, Degernes. Wergeland Krog, O.M. 1996. Handlingsplan for bio­ logisk mangfold i Spydeberg kommune. Fylkesmannen i Østfold miljøvernavdelingen Rapport 1996: 7: 1-100. Wergeland Krog, O.M. 1997. Biologisk mangfold l Fre- drikstad. Kartlegging av nøkkelblotoper, tiltak for bevaring av artsmangfoldet. Fredrikstad kommune. Rapport 1997: 1: 1-79. Wergeland Krog, O.M. 2002a. Biologisk mangfold i Halden kommune. Kartlegging av naturtyper og viktige lokaliteter for biologisk mangfold. Wergeland Krog Naturkart og Halden kom- mune, Degernes. Wergeland Krog, O.M. 2002b. Biologisk mangfold i Hvaler kommune. Kartlegging av naturtyper og viktige lokaliteter for biologisk mangfold. Wergeland Krog Naturkart, Degernes. Wergeland Krog, O.M. 2002c. Handlingsplan for biolo- gisk mangfold i Sarpsborg kommune. Fylkes- mannen i Østfold miljøvernavdelingen Rapport 2002: 3. Wergeland Krog, O.M. 2004. Naturtyper i Eidsberg. Kartleggging av naturtyper og tiltak for bev- aring av biologisk mangfold. – Wergeland Krog Naturkart Rapport 2004: 1: 1-52. Wergeland Krog, O.M. 2007. Biologisk mangfold i Moss, Rygge og Råde kommuner. Fylkesman- nen i Østfold miljøvernavdelingen Rapport 2007: 3. Wergeland Krog, O.M. 2010. Naturtyper i Skiptvet. Sammenstilling og digitalisering av kommun- ens naturtyperegistreringer fra perioden 2003 - 2008. Wergeland Krog Naturkart Notat 2010-6: 1-311. Wergeland Krog, O.M. 2011a. Naturtyper i Askim. Sam- menstilling og digitalisering av kommunens naturtyperegistreringer fra perioden 1996 – 2002. – Wergeland Krog Naturkart Notat 2011: 1: 1-66. Wergeland Krog, O. 2011b. Naturtyper i Hobøl. Op- pdatering av kommunens naturtyperegister. Wergeland Krog Naturkart notat 2011:2: 1-64 Wergeland Krog, O.M. & Laugsand, A. 2010. Naturty- pekartlegging i Halden 2009-2010. –Werge- land Krog Naturkart Rapport 2010:1: 1-28. Wergeland Krog, O.M. & Martinsen, S.O. 2006. Natur- typer i Våler. Kartlegging av naturtyper og tiltak for bevaring av biologisk mangfold. –

94 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

Vedlegg 1.

Oversikt over kartlagte lokaliteter i denne undersøkelsen.

Kommune Lokalitet Kode Naturtype Verdi Areal Fredrikstad Bevestranda, strandeng og knauser G05 Strandeng og strandsump A 3,3 Bevestranda, strandsump G05 Strandeng og strandsump A 3,1 Elingård nord D12 Store gamle trær C 0,2 Elingård, beitemark vest for D04 Naturbeitemark B 12,3 Langvik D05 Hagemark C 28 Onsøy kirke D13 Parklandskap C 28,6 Torsø allé D13 Parklandskap A 11,3 Torsø, stor gammel eik D12 Store gamle trær B 0,4 Halden Knardal D13 Parklandskap A 20,3 Hobøl Hobøl kirke D13 Parklandskap C 28,2 Hvaler Asmaløy, inn for Knubbeskjæret D04 Naturbeitemark A 5,5 Asmaløy, Storli, veikant D03 Artsrik veikant B 4,4 Kirkøy, 1,5 km før Korshavn D03 Artsrik veikant B 2,2 Kirkøy, Botneveten, hestebeite D04 Naturbeitemark B 0,7 Pikesten - Svarteberget D07 Kystlynghei B 33 Skipstadsand G05 Strandeng og strandsump A 5,6 Moss Kjellandsvik beiteskog D06 Beiteskog A 64 Kjellandsvik strandeng G05 Strandeng og strandsump A 1 Kjellandsvik tørrberg B02 Urterik kant A 5,4 Kjellandsviktangen D04 Naturbeitemark A 11,8 Kullebunn sør, kant 1 B02 Urterik kant C 2 Kullebunn sør, kant 2 B02 Urterik kant C 9 Kullebunn, åkerholme D11 Småbiotoper C 0,9 Tangen vestsiden, havstrand G05 Strandeng og strandsump A 1,8 Tangen øst B02 Urterik kant C 1,6 Tangen, vestsiden B02 Urterik kant A 8,6 Tangen, vestsiden sør strandberg B02 Urterik kant A 9,3 Rygge Dramstad D05 Hagemark B 10 Værne kloster, Smedhusalléen D13 Parklandskap A 13 Råde Tofteberg D04 Naturbeitemark C 15 Tomb kirke D12 Store gamle trær A 3 Verkslunden D05 Hagemark A 82 Sarpsborg Gunnarstorp D04 Naturbeitemark C 8,2 Hjortås D05 Hagemark B 5,8 Ramneng D12 Store gamle trær C 2 Ramneng, Teglverktomta G05 Strandeng og strandsump A 157

95 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M- 775

Kommune Lokalitet Kode Naturtype Verdi Areal Skjebergkilen, beitemark D04 Naturbeitemark C 3,9 Skjebergkilen, strandeng G05 Strandeng og strandsump C 38,2 Tune kirke D13 Parklandskap B 107,9 Varteig kirke D13 Parklandskap B 10,3 Vestberg D12 Store gamle trær C 9,9 Skiptvet Skiptvet kirke D12 Store gamle trær C 33,9 Vidnes, beite på nordsida D04 Naturbeitemark C 19,4 Vidnes, beite på sørsida D04 Naturbeitemark B 49,1 Vidnesevja E02 Mudderbanke A 25,6 Spydeberg Auten gård D13 Parklandskap C 2,7 Bjaberg D12 Store gamle trær C 3,3 Heli D12 Store gamle trær C 4,3 Hovin kirke D13 Parklandskap C 26,3 Olavsrud, dam E09 Dam C 0,1 Olavsrud, tun D12 Store gamle trær B 3,6 Olavsrud, åkerholme D11 Småbiotoper C 0,8 Skorreberg D12 Store gamle trær B 0,8 Spydeberg kirke D13 Parklandskap C 11 Tonerud nord, grunnlendt beite D04 Naturbeitemark C 2,3 Tonerud sør, hagemark D05 Hagemark B 9,8 Tonerud vest, hagemark D05 Hagemark B 9,6 Trollerud SV D03 Artsrik veikant B 9,2 Tunby D13 Parklandskap C 0,2 Trøgstad Båstad kirke D13 Parklandskap C 13,9 Eikelund, ravinebeite D04 Naturbeitemark C 45 Fjøs nord, ravinebeite D04 Naturbeitemark B 68,7 Fjøs, fukteng D04 Naturbeitemark C 14,1 Fjøs, ravinebeite D04 Naturbeitemark B 45 Gapestad sør F01 Rik edelløvskog C 45,9 Gapestad, ravinebeite D04 Naturbeitemark C 3,8 Gapestad, stor gammel eik D12 Store gamle trær C 0,7 Langholen, ravinebeite D04 Naturbeitemark B 47,1 Lund sør, ravinebeite D04 Naturbeitemark C 44,1 Lund øst, ravinebeite D04 Naturbeitemark C 33,2 Sand, ravinebeite D04 Naturbeitemark B 154,1 Torp, allé D12 Store gamle trær C 8,9 Trollerud D04 Naturbeitemark B 31,3 Våler Bjørnerød D12 Store gamle trær B 11 Tveiter D04 Naturbeitemark C 7,1

96 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold | M-775

97 Miljødirektoratet Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] Nett: www.miljødirektoratet.no Post: Postboks 5672 Torgarden, 7485 Trondheim Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Våre hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor.

Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klima- og miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd. Samtidig er vi underlagt politisk styring.

Våre viktigste funksjoner er at vi skaffer og formidler miljøinformasjon, utøver og iverksetter forvaltningsmyndighet, styrer og veileder regionalt og kommunalt nivå, gir faglige råd og deltar i internasjonalt miljøarbeid.