Verneplan I Og II, Østfold

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Verneplan I Og II, Østfold 304 VerneplanI og II, Østfold - Krepsdyrundersøkelser Bjørn Walseng NINA NORSK INSTITUIT FOR NATURFORSKNING VerneplanI og II, Østfold - Krepsdyrundersøkelser Bjørn Walseng NORSK 1NSTITUTT FOR NATURFORSKNING nina oppdragsmelding 304 Walseng, B. 1994. Verneplan I og II, Østfold. - Krepsdyrundersøkelser. NINAs publikasjoner - NINA Oppdragsmelding 304: 1-26. NINA utgir fem ulike faste publikasjoner: Oslo, september 1994 NINA Forskningsrapport ISSN 0802-4103 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i den ISBN 82-426-0509-2 hensikt å spre forskningsresultater fra institusjonen til et større publikum. Forskningsrapporter utgis som et alternativ til inter- Forvaltningsområde: nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe Norsk: Arealforvaltning rn.m. gjør dette nødvendig. Engelsk: Land use management NINA Utredning Copyright 0: Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunnskapsni- Stiftelsen Norsk institutt for naturforskning vået innen et emne, litteraturstudier, sarnmenstilling av andres materiale og annet som ikke primært er et resultat av NINAs Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse egen forskningsaktivitet. NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Opplaget er begrenset. NINA Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov for å in- formere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkes- mennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illus- trasjoner enn ovennevnte publikasjoner. Redaksjon: NINA Fakta-ark Lars Erikstad Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINAsNINA, Oslo faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjenge- lig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner, natur- Design og layout: forvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkelt- Klaus Brinkmann personer). Cathrine Haneng Svendsen NINA, Ås/Oslo I tillegg publiserer NINA-ansatte sine forskningsresultater i inter- nasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populærfaglige Sats: NINA tidsskrifter og aviser. Kopi: Kopisentralen NS Opplag: 100 Kopiert på miljøpapir! Kontaktadresse: NINA Boks 1037, Blindern N-0315 Oslo Tel.: 22 85 46 84 Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Prosjekt nr.: 5557 Norges vassdrags- og energiverk (NVE) Ansvarlig signatur: a* Q1.4),--,1-4'i• 2 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 304 Referat Abstract Walseng, B. 1994. Verneplan I og II, Østfold. - Krepsdyrundersøkelser.Walseng, B. 1994. Conservation plans I and II, Østfold county. - NINA Oppdragsmelding 304: 1-26. - Investigation of crustaceans. - NINA Oppdragsmelding 304: 1-26. Utredningen kartlegger verneplanstatus for Østfold fylke med hen- This report describes the crustacean fauna in the protected wa- syn til ferskvannsbiologiske forhold i Mosse- og Haldenvassdraget tercourses of Mosse- and Haldenvassdraget and is part of a docu- som begge ble varig vernet mot vannkraftutbygging i Verneplan I mentation of the scientific value of these two rivers. Except for a og Il. Med unntak av tre sure myrvann, hadde de øvrige lokalitete- few humic lakes, measured pH varied between 6.0 and 7.0. The ne pH mellom 6,0 og 7,0. Vannsjø hadde høyest ledningsevne medhighest conductivity, 9.45 mS/m, was recorded in Vannsjø in 9,45 mS/m i juni. Vassdragene hadde en rik krepsdyrfauna med til- June. Altogether 75 crustacean species were found (52 cladoce- sammen 52 arter vannlopper og 23 arter hoppekreps. Gjennom- rans and 23 copepods). Both the pelagical and the littoral sone snittlig var det 31,6 arter pr lokalitet. Følgende arter er tidligere fun- were rich with many crustacean species and high number of indi- net kun en eller noen få ganger i Norge: Ceriodaphnia megops, C viduals. The plankton community of Lake Vannsjø consisted of 15 reticulata, Simocephalus serrulatus, Camptocercus lilljeborgi og Di- different species. There was a mean of 31,6 littoral and pelagical acyclops abyssicola. Både med hensyn til planktoniske og litorale ar- species per locality. The following species are only found once or ter var artsrikdommen stor med bl a 15 planktoniske arteri Vann- a few times in Norway: Ceriodaphnia megops, C reticulata, Si- sjø. Tettheten av dyr var også høy. Østfold har størst faunamessig mocephalus serrulatus, Camptocercus lilljeborgi and Diacyclops likhet med Hedmark og Oppland, mens forskjellen er størst i for- abyssicola. The freshwater crustacean fauna of Østfold is faunis- hold til Trøndelagfylkene. Likheten med krepsdyrfaunaen i Hed- tically most similar to the neighbouring counties Hedmark and mark og Oppland gjenspeiler sannsynligvis at innvandringen har Oppland. The similarity is due to cooccurrance of a number of skjedd fra sørøst. De ferskvannsbiologiske interesser i fylket er godteasterly distributed species. The situation for watercourse conser- ivaretatt gjennom vern av Enningdalselva, Mosse- og Haldenvass- vation in Østfold are discussed in view of physical geography and draget. Det kunne imidlertid vært ønskelig å sikre enkeltlokaliteter freshwater biological regions and subregions. The conservation of i nedre deler av Glåmas nedbørfelt som ikke er berørt av dagens ut-biological diversity in the freshwater of Østfold is good due to the bygging. Glåma er med sitt store nedbørfelt interessant bl a med protection of the River Enningdalselva and the watercourses of hensyn til spredning av arter. Også representative lokaliteter i kyst- Mosse- and Haldenvassdraget. There are, however, need to pro- nære strøk, som ikke hører til de større vassdragene, burde vært tect some localities in coastal areas and for some localities within sikret mot forskjellige inngrep. to the catchment of River Glåma. Emneord: Verneplan - Ferskvann - Krepsdyr - Østfold Key words: Conservation plans - Freshwater - Crustacean - Østfold Bjørn Walseng, NINA, Boks 1037 Blindern, N-0315 Oslo. Bjørn Walseng, NINA, PO Box 1037 Blindern, N-0315 Oslo, Norway 3 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding304 Forord Innhold I forbindelse med Verneplan I og Il har det vært ønske om doku- Referat 3 mentasjonav de ferskvannsbiologiskeforhold i Mosse-og Halden- vassdraget,Østfold fylke. Denne utredningen, som er utført på Abstract 3 oppdrag for NVE,gir en beskrivelseav krepsdyrfaunaeni et utvalg lokaliteter innen de to vassdragene. Forord 4 Jegvil takke LarsWalseng som har assistertunder feltarbeidet samt 1 Innledning 5 HaavardØsthagen, Jan Henning L'Ab&-Lund og Per Einar Faugli for hyggeligsamarbeid. 2 Beliggenhet 6 2.1 Mossevassdraget 6 Jeg vil også takke Gunnar Halvorsensom har kommentert rappor- 2.2 Haldenvassdraget 7 ten, og Svein-ErikSloreid som har analysertvannprøvene. 2.3 Klima 7 2.4 Berggrunnog løsmasser 8 2.5 Vegetasjon 8 Oslo, mai 1994 3 Materiale og metoder 9 BjørnWalseng 4 Lokalitetsbeskrivelse 10 5 Resultaterog diskusjon 11 5.1 Vannkjemi 11 5.1.1 pH 11 5.1.2 Ledningsevne 11 5.2 Krepsdyr 12 5.2.1 Registrertearter 12 5.2.2 Artsantall 12 5.2.3 Planktoniskekrepsdyr 12 5.2.4 Litorale krepsdyr 17 5.2.5 Tetthet av litorale krepsdyr 19 5.2.6 Faunamessiglikhet 19 6 Verneplaneneog ferskvannsbiologiske interesser i Østfold 20 6.1 Region 18. Den sydøstnorskeog bohuslånske kystskogsregion 20 6.1.1 Vurdering av ferskvannslokaliteter 20 6.1.2 Krepsdyr 20 6.1.3 Dagensvernesituasjon 20 6.1.4 Behovfor supplerendevern 20 6.2 Region 19, underregion 19b 21 6.3 Region21, underregion21a 21 6.3.1 Vurdering av ferskvannslokaliteter 21 6.3.2 Krepsdyr 21 6.3.3 Dagensvernesituasjon 21 6.3.4 Behovfor supplerendevern 21 7 Ferskvannsbiologiskregionsinndeling 22 7.1 Region 1, områdeneøst for Oslofjorden 22 7.2 Region4, Oslofeltet 22 8 Sammendrag 23 9 Summary 24 10 Litteratur 25 Vedlegg 4 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding304 1 Innledning I Mossevassdragethar Vannsjøsiden 1964 vært gjennstandfor un- dersøkelserav forurensningssituasjonen. Enoppfølgende undersøkel- Denne utredningen er ment som et bidrag til å kartlegge verne- se ble gjennomførti 1975(NIVA 1977), og på begynnelsenav 80-tal- planstatusfor Østfoldfylke, der Mosse-og Haldenvassdraget (figur let ble det foretatt rutineundersøkelser(NIVA 1984). Det harvært fo- 1) ble varig vernet mot vannkraftutbyggingi VerneplanI og Il for kusertpå fysisk-kjemiskeforhold og planktonalger.Konklusjonen er vassdrag.Det ble ikke utført naturfagligeundersøkelser i den for- at det har skjedden raskeutrofiering i lokaliteten.Det foreliggerogså bindelse,og rapportener derfor ment som en dokumentasjonav bl en hovedfagsoppgavefra innsjøen(Bjørndalen & Warendorph1982). a krepsdyrfaunaeninnen de to vernetevassdragene. Også i Haldenvassdragethar det foregått overvåkingsundersøkel- I tillegg til Mosse-og Haldenvassdraget,som tilsammen drenerer ser i forbindelsemed bl a forurensningssituasjonen(NIVA 1982). I mer enn 1/3 av Østfoldssamlete areal, er også Enningdalselvaver- tillegg har det vært foretatt undersøkelserav Femsjøenog Lille Er- net i forbindelsemed
Recommended publications
  • Aalseth Aaron Aarup Aasen Aasheim Abair Abanatha Abandschon Abarca Abarr Abate Abba Abbas Abbate Abbe Abbett Abbey Abbott Abbs
    BUSCAPRONTA www.buscapronta.com ARQUIVO 35 DE PESQUISAS GENEALÓGICAS 306 PÁGINAS – MÉDIA DE 98.500 SOBRENOMES/OCORRÊNCIA Para pesquisar, utilize a ferramenta EDITAR/LOCALIZAR do WORD. A cada vez que você clicar ENTER e aparecer o sobrenome pesquisado GRIFADO (FUNDO PRETO) corresponderá um endereço Internet correspondente que foi pesquisado por nossa equipe. Ao solicitar seus endereços de acesso Internet, informe o SOBRENOME PESQUISADO, o número do ARQUIVO BUSCAPRONTA DIV ou BUSCAPRONTA GEN correspondente e o número de vezes em que encontrou o SOBRENOME PESQUISADO. Número eventualmente existente à direita do sobrenome (e na mesma linha) indica número de pessoas com aquele sobrenome cujas informações genealógicas são apresentadas. O valor de cada endereço Internet solicitado está em nosso site www.buscapronta.com . Para dados especificamente de registros gerais pesquise nos arquivos BUSCAPRONTA DIV. ATENÇÃO: Quando pesquisar em nossos arquivos, ao digitar o sobrenome procurado, faça- o, sempre que julgar necessário, COM E SEM os acentos agudo, grave, circunflexo, crase, til e trema. Sobrenomes com (ç) cedilha, digite também somente com (c) ou com dois esses (ss). Sobrenomes com dois esses (ss), digite com somente um esse (s) e com (ç). (ZZ) digite, também (Z) e vice-versa. (LL) digite, também (L) e vice-versa. Van Wolfgang – pesquise Wolfgang (faça o mesmo com outros complementos: Van der, De la etc) Sobrenomes compostos ( Mendes Caldeira) pesquise separadamente: MENDES e depois CALDEIRA. Tendo dificuldade com caracter Ø HAMMERSHØY – pesquise HAMMERSH HØJBJERG – pesquise JBJERG BUSCAPRONTA não reproduz dados genealógicos das pessoas, sendo necessário acessar os documentos Internet correspondentes para obter tais dados e informações. DESEJAMOS PLENO SUCESSO EM SUA PESQUISA.
    [Show full text]
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Fiske I Østfold
    Fiske i Østfold Viktig informasjon 4 Krepsing 4 Fremmede arter sykdommer og parasitter 4 Forsuring 5 Allemannsretten 5 Det jobbes for fisken 5 Fiskeravgift - fiskekort 6 Regler for laks og sjøørret 6 Fiske i elv (lakseførende vassdrag) 6 Fiske etter laks og sjøørret i sjøen 7 Regler for innlandsfisk 8 Ikke lakseførende vassdrag 8 Lakseførende vassdrag 8 Fiskeområder 9 Aremark 9 Eidsberg 9 Fredrikstad 9 Halden 10 Hobøl 11 Marker 11 Rakkestad 12 Råde 13 Rømskog 13 Sarpsborg 13 Skiptvet 14 Spydeberg 14 Trøgstad 14 Våler, Moss, Råde, Rygge 14 Sjøørretfiske 15 Kart 16 Fylkesmannens Miljøvernavdeling er underlagt Miljøverndepartementet, Statens Forurensningstilsyn og Direktoratet for Naturforvaltning. Vi er den statlige miljøvern- forvaltningens forlengede arm på fylkesnivå og utgjør et viktig bindeledd mellom statlige og kommunale organer. Våre oppgaver er: *Overvåke forurensning *Forvalte vann og vassdrag *Verne og forvalte naturmiljø og landskap *Verne og forvalte truede og sårbare plante- og dyrearter *Verne og forvalte vilt- og fiskeressursene *Sikre befolkningen adgang til friluftsliv og naturopplevelser. Se også www.fylkesmannen.no Telefon: 69 24 71 00 Telefax: 69 24 71 01 Besøksadresse: Statens Hus, Vogtsgate 17, Moss Postadresse: Postboks 325, 1502 Moss Østfold har det meste Du som har lyst til å fiske vil finne det meste i Østfold. En vakker skjærgård der grum sjøørret krysser grunnene. Dovne floder der rekordstor karpefisk roter omkring i mudderet. Store sjøer og vassdrag, med store gjedder i bakhold, og stimer av gjørs som jager i sommernatten. Det finnes ikke mange steder i Verden med så mange fiskearter, større variasjon i vannforhold og like mange muligheter. Her finnes grunne sjøer der stimer av morgenfrisk abbor jager med strit- tende finner og vilt blikk.
    [Show full text]
  • Naturfaglig Bibliografi Over Vann, Vassdrag Og Sjøområder I Østfold 1881 - 1985
    Happort 12- 1989 Naturfaglig bibliografi over vann, vassdrag og sjøområder i Østfold 1881 - 1985 . ...... · ~ ·d=ylkesmannen i Østfold ·Miljøve .rnavdelingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE:, POSTBOKS 325, 1501 MOSS KONTORADRESSE: DRONNINGENSGT. 1, MOSS TLF: (09) 25 41 00 Dato: 29. sept. 1985 Rapport nr: 12/ 89 ISBN nr: 82-7395-037-9 Rapportens tittel: Naturfaglig bibliografi over vann, vassdrag og sjøområder i Østfold 1881-1985 Forfatter ( e) : Geir Hardeng Oppdragsgiver: Miljøvernavdelingen i Østfold Ekstrakt: Rapporten er en litteratur- og kildeoversikt over tilgjengelig skriftlig materiale om Østfolds vann - natur. Oversikten er geografisk inndelt på hovedvassdrag, delvassdrag og kystavsnitt. Hovedvekten er tillagt litteratur som behandler eller gir opplysninger om vannkvalitet og miljøforhold i innsjøer, vass­ drag og sjøarealer. INNHOLD Side Innledning .........•.... ........... · . · ....... · . · .. · · . 2 Nytten av bibliografisk arbeid . 4 Tiltak miljøvernavdelingen bør vurdere .. ... ........ ... .. .. 5 Bibliografisk del/kildeoversikt: O. Generelt om vann - naturen i Østfold: Generelt ............. ..•...• .... ... ..... · · · . 9 Myrtj ern (generelt) . • . • . 10 Ferskvannsfisk . • . 11 Klassisk naturvern/verneoversikter .............•............. 12 "Landsplanen for verneverdige områder og forekomster" ... 13 Project Aqua/Det Internasjonale Biologiske Program ....... 14 1. Vansjø-vassdraget (Mosseelvas nedbørfelt i Østfold inkl. Hobølvassdraget) . • . 15 2. Glommas nedbørfelt i Østfold: Glommas hovedøp
    [Show full text]
  • Fuglelivet I Asker Og Bærum 2010
    Fuglelivet i Asker og Bærum 2010 Terje Bøhler Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum lokallag Fuglelivet i Asker og Bærum 2010 Terje Bøhler Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum lokallag Tittel : Fuglelivet i Asker og Bærum 2010 Forfatter : Terje Bøhler Forsidebilde : Stokkand ved Sandvikselvas utløp © Tittelsidebilde : Lomvi ved Solvikbukta på Blommenholm © Baksidebilde : Stillits © Foto : Terje Bøhler Trykket : 2010 ISBN 978-­‐82-­‐995630-­‐3-­‐1 (Gjelder KUN den trykte versjonen) 2 Innholdsfortegnelse FORORD ................................................................................................................................................................8 INNHOLD ..............................................................................................................................................................9 ARTSGJENNOMGANG ....................................................................................................................................11 Knoppsvane – Mute Swan – Cygnus olor ......................................................................................................12 Dvergsvane – Tundra Swan – Cygnus columbianus .....................................................................................13 Sangsvane – Whooper Swan – Cygnus cygnus..............................................................................................14 Sædgås – Bean Goose – Anser fabalis ...........................................................................................................15
    [Show full text]
  • Rik På Historie - Et Riss Av Kulturhistoriens Fysiske Spor I Bærum
    Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum Regulering Natur og Idrett Forord Velkommen til en reise i Bærums rike kulturarv, - fra eldre Det er viktig at vi er bevisst våre kulturhistoriske, arki- steinalder, jernalder, middelalder og frem til i dag. Sporene tektoniske og miljømessige verdier, både av hensyn til vår etter det våre forfedre har skapt finner vi igjen over hele kulturarv og identitet, men også i en helhetlig miljø- og kommunen. Gjennom ”Rik på historie” samles sporene fra ressursforvaltning. vår arv mellom to permer - for å leses og læres. Heftet, som er rikt illustrert med bilder av kjente og mindre Sporene er ofte uerstattelige. Også de omgivelsene som kjente kulturminner og -miljøer, er full av historiske fakta kulturminnene er en del av kan være verdifulle. I Bærum og krydret med små anekdoter. Redaksjonsgruppen, som består kulturminner og kulturmiljøer av om lag 750 eien- består av Anne Sofie Bjørge, Tone Groseth, Ida Haukeland dommer, som helt eller delvis er regulert til bevaring, og av Janbu, Elin Horn, Gro Magnesen og Liv Frøysaa Moe har ca 390 fredete kulturminner. utarbeidet det spennende og innsiktsfulle heftet. I ”Rik på historie” legger forfatterne vekt på å gjenspeile Jeg håper at mange, både unge og eldre, lar seg inspirere til å kommunens særpreg og mangfold. Heftet viser oss hvordan bli med på denne reisen i Bærums rike historie. utviklingen har påvirket utformingen av bygninger og anlegg, og hvordan landskapet rundt oss er endret. Lisbeth Hammer Krog Det som gjør “Rik på historie” særlig interessant er at den er Ordfører i Bærum delt inn i både perioder og temaer.
    [Show full text]
  • Inngrepsfrie Områder I Østfold Per Januar 2013 ]
    ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ]] ] ] ]] ] ]] ] ]] ] ]] ] ]] ]] ]] ] ] ]] ] ] ]] ]] ] ]] ] ]] ] ] ] ] ]] ] ] ]] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ]] ] ] ] ]] ] ] ]] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ]] ] ]] ] ] ]] ] ] ] ]] ] ] ] ]] ] ] ] ] ]] ] ] ] ]] ] ] ] ] ]] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ¢ ] ] ] - ] - ] ] - ] ] - - ¢ Nittedal - -- ] ] ] ] ] ]] Gjerdrum ] ] - ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] > - ¢ ] ] ] - ]] Hole ] ] ] ] ] ] ] ] ] O ] ] ] - - - ] - ] > - ] - ] ] ] ] ] ] ] ] - - ] ] - - ] ] - ] - ] ] ] ] - ] ] ] ] ¢ -- ] - ] - ] ] ] ] ¢ ¢ ¢ ] ] ] ¢ ] ] ] ] ¢ ] ] ] ] ] ] ] ¢ ] - ] ] ] ] ] ] ] O]] ] ] ] ] - ¢ ] ¢ ] - ] ] ] ¢ ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] - ] ] ] ] O ] ] ] ¢ ] O ] ] ]] ] ] ] ] > ] ] O ] ] ] ] ] ] ] ] ] - ] ] - ] - ] - ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] - ] ] ] ] ¢ ] ] ] ] ] ] S] ørum ] Oslo ] O ] ] Skedsm]] o] - - ] ] ] ] ] ] ] ] - ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] Eidskog ] ] ] ] ] - ] ] - ] ] ] ] ] ] ] ] - ] ]] -- ] - ] ] ] - - - ] ] ] ] ] ] - ] ] ] ] ] ] ¢ ] ] ] ] - ] ] Inngrepsfrie områder i Østfold per januar 2013 ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] - ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] Bærum ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] O ] ]] ] ] ] ] ] ] ] ]
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Siste Sjanse–Rapport 2000
    Siste Sjanse Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon 23 23 00 83, Fax 22 71 63 48 E-post: [email protected] Nettadresse: www.noa.no/siste-sjanse Siste Sjanse–rapport 2000 TITTEL DATO Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Bærum 10. 04.2000 kommune FORFATTER ANTALL SIDER Terje Blindheim 36 EKSTRAKT Siste Sjanse har foretatt en kartlegging og verdivurdering av naturtyper i Bærum. Arbeidet har dels bestått i en gjennomgang av eksisterende litteratur om natur i kommunen og dels har kartleggingen blitt foretatt i som feltarbeid. Det meste av feltarbeidet har blitt gjort som en del av skogtaksten som foregikk i 1999. Rapporten er utarbeidet for å gi en oversikt over hvordan arbeidet har blitt gjennomført og for å gi en beskrivelse av naturgrunnlaget i kommunen. STIKKORD ØKONOMISK STØTTE Akershus Rapporten og arbeidet som ligger Bærum bak den er finansiert av Bærum Biologisk mangfold kommune og Fylkesmannen i Oslo Naturtyper og Akershus gjennom DN. Nøkkelbiotoper Rødlistearter Forord Siste Sjanse har i løpet av 1999 kartlagt og verdisatt naturtyper (nøkkelbiotoper) i Bærum kommune. Arbeidet har bestått av feltarbeid og databehandling, samt rapportering. Som konsulent har vi hatt god kontakt med de ansvarlige for prosjektet i kommunen. Jeg vil rette en spesiell takk til Svein Finnanger, Terje Johannesen, Leif Skar, Nina Sandok, Christian Holo og Anne Marie Eriksen for godt samarbeid i løpet av prosjektperioden. Jeg vil også takke alle som har bidratt med opplysninger i form av rapporter, feltarbeid eller samtaler. En spesiell takk til Tom Hellik Hofton, Ingunn Løvdal, Geir Gaarder og Kjell Magne Olsen for bidrag til feltarbeidet.
    [Show full text]
  • The Aquatic Glacial Relict Fauna of Norway – an Update of Distribution and Conservation Status
    Fauna norvegica 2016 Vol. 36: 51-65. The aquatic glacial relict fauna of Norway – an update of distribution and conservation status Ingvar Spikkeland1, Björn Kinsten2, Gösta Kjellberg3, Jens Petter Nilssen4 and Risto Väinölä5 Spikkeland I, Kinsten B, Kjellberg G, Nilssen JP, Väinölä R. 2016. The aquatic glacial relict fauna of Norway – an update of distribution and conservation status. Fauna norvegica 36: 51-65. The aquatic “glacial relict” fauna in Norway comprises a group of predominantly cold-water animals, mainly crustaceans, which immigrated during or immediately after the deglaciation when some of the territory was still inundated by water. Their distribution is mainly confined to lakes in the SE corner of the country, east of the Glomma River in the counties of Akershus, Østfold and Hedmark. We review the history and current status of the knowledge on this assemblage and of two further similarly distributed copepod species, adding new observations from the last decades, and notes on taxonomical changes and conservation status. By now records of original populations of these taxa have been made in 42 Norwegian lakes. Seven different species are known from Lake Store Le/Foxen on the Swedish border, whereas six species inhabit lakes Femsjøen, Øymarksjøen and Rødenessjøen, and five are found in Aspern, Aremarksjøen and in the largest Norwegian lake, Mjøsa. From half of the localities only one of the species is known. The most common species are Mysis relicta (s.str.), Pallaseopsis quadrispinosa and Limnocalanus macrurus. Some populations may have become extirpated recently due to eutrophi- cation, acidification or increased fish predation. Apart from the main SE Norwegian distribution, some lakes of Jæren, SW Norway, also harbour relict crustaceans, which is puzzling.
    [Show full text]
  • Supplerende Kartlegging Av Biologisk Mang Fold I Jordbrukets Kultur
    RAPPORT M-775 | 2017 Supplerende kartlegging av biologisk mang fold i jordbrukets kultur landskap i Østfold Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold Utførende institusjon: Sammendrag: Miljødirektoratet Supplerende kartlegging I Østfold er det gjennomført supplerende kartlegging av naturtyper i jordbrukets Oppdragstakers prosjektansvarlig: kulturlandskap som en del av “Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold”. I løpet 2008 ble det kartlagt 75 lokaliteter, der 18 Harald Bratli og Odd Stabbetorp, NINA hadde verdi A (nasjonalt viktige), 22 verdi B (regionalt viktige) og 35 hadde verdi C (lokalt viktige). Lokalitetene dekket et areal på 1554,6 daa, der 431,6 Kontaktperson i Miljødirektoratet: daa er av lokaliteter med verdi A, 626,3 daa med verdi B og 496,7 daa med Sissel Rübberdt verdi C. Flest lokaliteter, til sammen 21, ble avgrenset i naturtypen naturbeite- mark. Det ble også registrert forholdsvis mange lokaliteter i typene store gamle M-nummer: trær med 13 lokaliteter, og parklandskap, der 12 lokaliteter ble kartlagt. Andre kulturmarkstyper som ble registrert, var artsrik veikant, hagemark, beiteskog, M-775 | 2017 kystlynghei og småbiotoper. Også noen kulturpåvirkede lokaliteter i andre År: hovednaturtyper ble avgrenset, blant annet syv lokaliteter med strandeng og strandsump og seks lokaliteter med urterik kant. 2017 Kartleggingsstatus Sidetall: Basert på uttrekk fra Naturbase 15.10.2015 er kunnskapsstatus for kartlegging 98 av naturtyper i jordbrukets kulturlandskap vurdert. Det samlede antall lokaliteter i kulturlandskap i Østfold var 640 lokaliteter med et samlet areal på på 18181,7 Utgiver: daa. Antallet A-lokaliteter var 82, med et samlet areal på 6073,0 daa. De 255 B- lokalitetene dekket et areal på 6068,2 daa, mens til sammen 303 Miljødirektoratet C- lokaliteter dekket et areal på 6040,5 daa.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]