Mudring Av Robane I Bogstadvannet

Oppdragsgiver: Christiania Roklub Rapporttype / Prosjektnr.: Miljø / 14007-03 Dato / Revisjon : 14 februar 2016 / rev0

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET

RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP)

Foto 1963

FORORD Christiania Roklub startet i 2011 utredning av en ny robane i Bogstadvannet. Arbeidet planlegges igangsatt sommeren 2016.

Miljøoppfølgingsplan (MOP) er en videreføring av prosjektets ”Miljøprogram med konsekvensvurdering”. Det ble i 2015 utført tilleggsundersøkelser og en ROS-analyse. Dette dokumentet holdes oppdatert og angir hvordan miljørelaterte krav og hensyn skal ivaretas.

Dokumentet er utarbeidet av Ecoloop AS ved Arnt-Olav Håøya. Christiania Roklub har hatt Helen Sterud Prosjekttjenester som prosjektleder og koordinator. Kontaktperson i roklubben er Peik Ellingsen.

Ecoloop AS Storerudveien 111 N-1454 Fagerstrand

Tlf +47 92600766 e-post: [email protected] http://www.ecoloop.no

Org.nr.: NO 996 565 742 MVA

Kunde: Christiania Roklub Prosjekt: 14007 Delprosjekt Rapport: 14007-03 Antall sider: 28 Utført av Arnt Olav Håøya Kontrollert av Helen Sterud Godkjent av Arnt Olav Håøya Beskrivelse: Mudring, avvanning, miljøoppfølgingsplan

Vår ref. M-rap-03-14007_MOP_r0

Revisjon Dato Revisjonen gjelder 0 14 februar 2016 Orginal

Sammendrag: Christiania Roklub har i 40 år hatt robane på Bogstadvannet. Jevn biologisk tilvekst, tilsig og sedimentasjon fra bekker og Sørkedalselva har over tid gjort at robanen nå er for grunn, og ikke lenger egnet til formålet. Mudringsprosjektet har som formål å etablere et nytt baneområde på anslagsvis 1950 meter, bredde 81m og med dyp >2m. Dette skal legge til rette for nye 40 år med roing og ikke motorisert vannaktivitet på Bogstadvannet. Det mudres i tillegg et 6o meter bredt område inn mot roklubbens brygge. Prosjektet omfatter mudring av anslagsvis 46 000m3 med sediment. I deler av mudringsområdet er det noe tømmerstokker. Dersom disse er til hinder for mudringen må de flyttes til dypere vann. Utenfor selve robanen er det en konstruert grunne (etablert da det var tømmerfløting i vannet) bestående av stein (dyp ca. normalvannstand). Det kan være aktuelt å øke dybden til anslagsvis 1 m.

Mudring og avvanning skal skje med hydraulisk mudring hvor sediment pumpes til tre avvanningsceller (område O2) med inntil 3 lag Geotube®.

I området er det rødliste arter og dyreliv samt brukerinteresser som kan bli påvirket av arbeidene. Byggherrens miljøoppfølgingsplanen (MOP, dette dokument) angir hvordan disse forhold skal ivaretas. Entreprenøren skal i sin Kvalitetsplan (miljøplan) blant annet følge opp følgende punkter:

1) Det stilles generelt krav til at gjeldene tillatelser, lover og regler følges, herunder at entreprenøren planlegger arbeidene slik at risiko for akutt forurensning reduseres og at utstyr for å samle opp slik forurensning er tilgjengelig.

2) Gjeldene tillatelse fra Fylkesmannen stiller blant annet krav til at spredning av suspendert stoff (SS) ut fra mudringsområdet ikke skal overskride 5 NTU over målinger ved referansestasjon. Arbeidene skal umiddelbart stanses om grensen overskrides i mer enn 20 minutter. Dette krever kontinuerlig overvåkning med varsling til mudringsenhet. Entreprenøren skal anvende et siltgardin i ytterkant av mudringsfeltet. Vann fra avvanning (O2) kan slippes til Bogstadvannet forutsatt at maksimal konsentrasjon ikke overskrider 10 mg/l ved utslippspunktet.

3) De avvannede sedimentene skal gjenbrukes på tilgrensende jorder eller som anleggsjord. For at byggherren skal oppnå påkrevet kvalitet på massene kreves det at entreprenør fordeler mudret sediment fra forskjellige delområder i henhold til en nærmere avtalt plan. Entreprenøren skal ha et kontrollsystem som kan loggføre hvilke Geotuber som er anvendt til å avvanne sediment fra spesifikke områder.

Ecoloop AS Side 2 av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTBESKRIVELSE ...... 4 1.1 Om prosjektet ...... 4 1.2 Gjennomføring ...... 5 1.3 Grunnlagsdokumenter ...... 11 1.4 Videre prosjektgjennomføring og fremdrift ...... 11 2 PROSJEKTORGANISERING ...... 13 2.1 Fordeling av ansvar oppgaver og myndighet ...... 13 2.1 Prosjektets styringssystem ...... 13 3 PREMISSER FOR MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV ...... 15 3.1 Krav ...... 15 3.2 Miljømål ...... 15 3.3 Vurdering av miljøtemaer ...... 15 3.4 Vurdering av miljøfaglige tema ...... 16 3.5 Miljøtilstand før anleggsstart ...... 16 3.6 Jordsmonn ...... 17 4 MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV ...... 18 4.1 Drift av anlegg ...... 18 4.2 Mudring og avvanning ...... 18 4.3 Gjenbruk av sediment ...... 18 5 AVBØTENDE OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK ...... 19 5.1 Tema naturfarer ...... 19 5.2 Tema virksomhetsfarer ...... 19 5.3 Tema forurensningsfarer ...... 19 5.4 Tema sårbare objekter ...... 21 6 OPPFØLGING AV KRAV TIL MILJØOPPFØLGING ...... 23 6.1 Oppfølging av tiltak og kvalitetskrav ...... 23 6.2 Krav til for- og etterundersøkelser ...... 23 7 MILJØKOMMUNIKASJON ...... 24 7.1 Forhold til allmennheten ...... 24 7.2 Informasjon og kommunikasjon ...... 24 8 RAPPORTERING ...... 25 8.1 Rapportering av miljøforhold ...... 25 8.2 Dokumentasjon av endringer ...... 25 9 VERSJONSSTYRING OG REVISJONER (MOP) ...... 26 9.1 Første godkjennelse ...... 26 9.2 Distribusjonsliste ...... 26 9.3 Revisjoner ...... 26 10 REFERANSER ...... 27

3 Ecoloop AS Side 3 av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

1 PROSJEKTBESKRIVELSE

1.1 Om prosjektet

1.1.1 Bakgrunn og funksjonskrav Christiania Roklub har i 40 år hatt robane på Bogstadvannet. Jevn biologisk tilvekst, tilsig og sedimentasjon fra bekker og Sørkedalselva har over tid gjort at robanen nå er for grunn, og ikke lenger egnet til formålet. Mudringsprosjektet har som formål å etablere et nytt baneområde på anslagsvis 1950 meter, bredde 81m og med dyp >2m. Dette gir plass til 6 robaner og legger til rette for nye 40 år med roing og ikke motorisert vannaktivitet på Bogstadvannet. Det mudres i tillegg et 6o meter bredt område inn må roklubbens brygge. Prosjektet omfatter mudring av anslagsvis 46 000m3 med sediment.

Figur 1-1 viser tiltaksområdet i vannet og på land. Deler av baneområdet er grunt, og må mudres. Mudringsområdene er angitt med prioritering fra M1-4 samt M6. Sedimentene skal avvannes og lagres på område O2 for senere gjenbruk. Insitu sedimentvolum er estimert til 46 000m3 (tabell 1).

Tabell 1. Mudringsvolum og –areal innenfor område M1-4 og M6 Mudringsområde Insitu volum (m3) for Areal mudringsflate å etablere bane og tilkomst. Dyp: min. 2m dyp (m2 i horisontalplanet) Sideskråninger 1:3

M1 21000 15600

M2ab 20000 18000

M3 1300 3000

M4 1400 2300

M6 2200 3350

Estimert insitu volum: 45900 42250

Prosjektets miljøprogram og konsekvensvurdering [1] oppsummerer omfang i forprosjektfasen. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) [2] er en del av detaljprosjekteringen og omfatter en oppdatert og mer detaljert gjennomgang av omfang og gjennomgang av risikoreduserende tiltak.

1.1.2 Områdebeskrivelse Det refereres til flere dokumenter som inneholder/oppsummerer dokumentasjon relatert til geografi, naturmiljø, vannmiljø og friluftsliv/brukerinteresser [3, 1, 2, 4].

Geografi Bogstadvannet er en del av nedbørsområdet til Sørkedals- og Lysakerelva som igjen er en del av vannregion Glomma. Fra naturens side er vassdraget tydelig tredelt. I nord ligger det avrundede åser av lava, oppsprukket av forkastninger og nedslitt gjennom istidene. Det midtre partiet består av Sørkedalen og Bogstadvannet som utgjør den lavere, østlige delen av Bærums kaldera, markant avgrenset i øst av Tryvann/Holmenkollåsen. I sør smalner vassdraget ned til en ca. én kilometer bred dal, med Lysakerelvas juv i midten.

Selve mudringen skal fjerne sedimenter som er tilført etter at vannet ble demmet opp. Mudringen vil hovedsakelig foregå i deltafronten og på østsiden av Sørkedalelvas delta.

Naturmiljø Det ble gjort naturtyperegistreringer i bukten nordøst i Bogstadvannet i 2004 av Siste Sjanse (Olsen og Reiso, 2005). Bogstadvannet er en rik kulturlandskapssjø med viktige kantsoner. Området er vurdert som svært viktig (A) på bakgrunn av artsinventar og lokalitetens generelle kvaliteter.

Ecoloop AS Side 4 av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

En rekke sårbare arter finnes på grunt vann [3]. Det forventes at nedtapping, eller mudring i grunne områder av vannet kan påvirke habitatene for disse artene som lever langs bredden. Da vannet er oppdemmet er nedtrapping noe som må forventes å skje uavhengig av mudring. Selve mudringen vil kunne tilpasses disse habitatene.

Selve mudringsprosessen vil kun påvirke dyr og planter som lever i de sedimentene som skal mudres. Ettersom Bogstadvannet mottar store mengder av sand og silt fra Sørkedalselva i flomperioder, forventes det at planter og dyr som finnes i og nær sandbanken midt i vannet er lite sensitive for endringer i bunnsubstratet. I så måte vil mudring i disse områdene i liten grad påvirke dette naturmiljøet.

Områdene på østsiden av Bogstadvannet er svært viktige naturtypeområder og viltområder. Miljøprogrammet (kapittel 2) angir at de naturmiljø som påvirkes av tiltaket må kartlegges spesielt samt at prosjekteringen må tilpasses naturmiljøet.

Vannmiljø Det har skjedd en endring vannkvaliteten i Bogstadvannet som følge av sedimentasjon og gjengroing. Vannet har blitt grunnere og dermed er forholdene for vekst av makrovegetasjon (høyerestående planter) blitt bedre, og man ser en økning i plantevekst spesielt i strandsonen. Flora og fauna vil da endre seg over tid. Ved tilførsel av mye humus fra nedbørfeltet kan man få dystrofe forhold, dvs. at oksygeninnholdet i de dypere deler av vannet vil minke. Det kan løses ut uønskede stoffer (næringssalter og miljøgifter) fra sedimentene, og dette kan igjen forårsake problemer for fisk og bunndyr i området. Denne typen endringer over tid kalles suksesjon og er en naturlig prosess som skjer i alle innsjøer av tilsvarende type som Bogstadvannet. Klimatiske endringer (mer flom og kortere vintre) vil kunne akselerere denne prosessen.

Det ble i 2015 utarbeidet en egen kartlegging av bunndyr hvor også biologisk mangfold ble vurdert [4].

Friluftsliv og nærmiljø Området brukes i dag bl.a. til roing, bading, fiske og kanopadling. Kulturlandskapet vil ikke påvirkes av aktivitetene i forbindelse med mudring, dersom dette kan gjennomføres uten sår i terrenget.

Innenfor tiltaksområdet foregår det hovedsakelig aktivitet fra roklubben. Mudringsarbeidene er forventet å ikke være til hinder eller sjenanse for annet friluftsliv. Arbeidene vil pågå innenfor en periode på 3-4 måneder.

1.2 Gjennomføring Mudring og avvanning skal skje med hydraulisk mudring til tre avvanningsceller med inntil 3 lag Geotuber.

Mudringsprosjektet har som formål å etablere robane med tilhørende tilkomst til roklubbbens bryggeanlegg (figur 1-2). Område for ro-aktivitet vil ligge i samme område som eksisterende bane og vil ha minimumsdybde på 2 m. Robane har en bredde på ca. 81 meter og tilkomsten har en bredde på ca. 60 meter. I tillegg kommer en mudret skråning (1:3) mot tilgrensende innsjøbunn.

Sedimentene pumpes fra mudringsenheten til område O2 i et fleksibelt rør. Dette røret legges utenom sårbare områder i bukta syd for område O2. Massene avvannes og dette vannet ledes tilbake gjennom et fleksibelt rør. Utslippspunktet vil være på egnet sted nær deltafronten og bort fra sårbare områder.

Avvanning av sedimentene skal gjøres ved hjelp av Geotube® innenfor område O2 (Figur 1-2). Avvannede sedimenter skal gjenbrukes som jordforbedring. Sedimentenes kvalitet og egnethet er dokumentert og det er derfor viktig at entreprenøren under avvanning har kontroll på opphavet til sedimentene og følger Byggherrens anvisning til hvor de ulike sedimentene skal avvannes.

5 Ecoloop AS Side 5 av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

Klubbhus

Figur 1-1. Kart som angir mudringsområder (M1-4 og M6) og område for avvanning og mellomlagring av hydraulisk mudret sediment (O2). (Utkast A0-tegning nr.: 17655001-X-001-X-00_Oversikt)

Ecoloop AS Side 6 av6 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

Figur 1-2. Kart som angir deler av mudringsområde M2 og område for avvanning og mellomlagring av hydraulisk mudret sediment (O2). (Utkast A1/A3-tegning nr,: 17655001-X-008-X-00_Riggomra!de med Ortofoto)

7 Ecoloop AS Side 7 av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

Figur 1-3. Bildene viser eksempel på sugemudring av organiske innsjøsedimenter. Det er vist eksempel på mudringsenheter, doseringsenhet, avvanning fra Geotuber, ferdig avvannet organisk sediment og gjenbruk i et skianlegg (Kilde: Sito OY).

Ecoloop AS Side 8 av8 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

Figur 1-4. Eksempel på oppfylling av det første laget med Geotuber. Det avvannes her forurensede sedimenter (kilde: Sito OY).

Følgende aktiviteter vil pågå når sedimentene skal mudres og avvannes:

Fra mudringsenheten suges sedimentene opp og pumpes til avvanningsområdet gjennom fleksible rør. Rørene flyter generelt i vannet men kan senkes lokalt for å tillate ferdsel. Rørene tas i land ved roklubbens brygge og føres til område O2 utenom de grunne områdene i den nordlige delen av bukta (figur 3-1).

På tilførselsrøret er det tilkoblet en doseringsenhet som tilfører et flokkuleringsmiddel før sedimenter, vann og polymer fyller de permeable Geotubene. Geotubene holder tilbake sediment og polymer og slipper ut vann.

Avvanning innenfor område O2 bygges opp på naturlig grunn. Figur 1-3 viser eksempel fra et prosjekt i Sverige. Det skal etableres en lav voll (ca. 50-60 cm) som omslutter hver avvanningscelle A1-3 (anslagsvis 3x4500m3). Hver celle dekkes med en membran for vannoppsamling og det etableres nødvendige rørføringer for tilførsel av mudret masse samt tilbakeføring (pumping) av rent vann til Bogstadvannet. Geotubene vil ha en dimensjon på inntil 60 x 15 meter med en vannfylt makshøyde på 2-2,5 meter. For de organiske sedimentene fra Bogstadvannet vil høyden i løpet av uker være anslagsvis 1-1,5 meter. Disse sedimentene kan etter anslagsvis 3-4 uker graves ut og gjenbrukes. Geotubene stables lagvis opp til 3 i høyden. NB: maksimal lastgrense (60 kPa) må ikke overskrides [5]. Massene kan lagres på området til 2017.

9 Ecoloop AS Side 9 av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

Før avvanningspumpene stanser byggherre og behov for å etablere passiv kontrollert avrenning til Bogstadvannet gjennom returrør. Avrenning kontrolleres ved å etablere hydraulisk forbindelse mellom avvanningscelle A1, A2 og A3 samt rør til (for eksempel 300mm) Bogstadvannet. Mellom Avvannings- cellene fjernes deler av jordvollen og fra A1 og A3 etableres egnet tilknytning gjennom voll til returrør. Returrørene skal fritt drenere vann til Bogstadvannet mot henholdsvis syd (fra A3) og sydøst (fra A1).

Bilde 1. Grunt sårbart område syd for O2. Det blir lagt to fleksibel slanger på land øst for dette området (til venstre i bildet). Avvannet vann ledes gjennom en fleksibel returslange tilbake til vannet. Det er utsyn mot syd.

Bilde punkt ”Bilde 1”

Bilde 2. Deler av område O2. Avrenning samles på en tett membran under hver avvanningscelle og pumpes i retur til området ved deltaet. Utsyn mot sydvest.

Ecoloop AS Side 10 10av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

1.3 Grunnlagsdokumenter Følgende utredninger er lagt til grunn i arbeidet:

1) Sweco – Dybdekart basert på innmåling med ekkolodd og GPS. Kartlegging av dyp og strømningsforhold utført av Sweco i 2015 [5]. Niva utførte dybdemåling i 2010 [7]

2) NIVA/Ecoloop – Miljøteknisk sedimentundersøkelse. Det er påvist lave konsentrasjoner av forurensning i noen enkeltprøver, mens sedimentene i hovedsak består av helt rene masser. Ny kartlegging utført av Ecoloop i 2015.

3) Aquateam/SitoOY/Ecoloop har vurdert organisk innhold og partikkelstørrelsesfordeling i sedimentene. Ecoloop har tatt ut nye prøver til jordteknisk analyse (jordanalyse pakke 2 fra Eurofins) samt analyse av egenskaper relatert til avvanning i Geotuber utført av Sito OY i Finland. Detaljert kartlegging med tanke på gjenbruk av avvannet sediment utføres vår 2016.

4) Løvlien Georåd har i 2015 utført geoteknisk undersøkelse ved område 02.

5) Biofokus AS / Sweco - Universitetet i Oslo samt stiftelsen ”Siste sjanse” (nå Biofokus AS) har gjennomført en rekke studier av biologisk mangfold i og omkring Bogstadvannet og i aktuelle sedimenter. Sweco har høsten 2015 utført biologisk kartlegging av bl.a. artsmangfold i randsoner og områder som planlegges mudret.

6) Oslo kommune ved Vann- og avløpsetaten har også kartlagt historiske endringer av vannkvaliteten i Bogstadvannet (ref. tidligere prosjektrapport [3]).

7) Scan Survey har utført detaljert innmåling av område O2. På dette grunnlaget har Sito OY, i samråd med Løvlien Georåd, prosjektert plassering av Geotube-celler innefor område O2.

8) Prosjektering er utført av Ecoloop AS med bistand fra Sito OY.

1.4 Videre prosjektgjennomføring og fremdrift Avbøtende tiltak for å håndtere risikomomenter fra risiko og sårbarhetsanalysen er implementert i prosjekterte løsninger, SHA-plan og MOP samt anbudsdokumentene. Det er planlagt kontraktsinngåelse i mai 2016 og anleggsstart juni 2016. Avvannede masser kan gjenbrukes allerede høst 2016.

Prosjektet har tillatelse til mudring og avvanning av sedimenter fra Fylkesmannen. Ved utsendelse av anbudsdokumenter gjenstår noe arbeid med å dokumentere og planlegge gjenbruken av avvannet sediment.

Det er søkt om rammetillatelse til mudring, avvanning og mellomlagring av masser samt dispensasjon fra markaloven til mellomlagring av masser fra Oslo kommune v/ Plan- og bygningsetaten. Det er søkt om rammetillatelse til mudring fra Bærum kommune v/ Plan- og bygningsetaten. Innen kontraktsinngåelse i mai 2016 skal disse tillatelsene være på plass. Dette er byggherrens ansvar. Det søkes om igangsettingstillatelse i samarbeid med entreprenør.

Prosjektet er planlagt gjennomført i fem faser og er per i dag (februar 2016) ved sluttføring av fase 3 (se figur 1-5):

1. I forprosjektfasen (Fase 1) ble det foretatt en førstehånds innhenting av grunnlagsdokumentasjon, overordnet risikovurdering og vurdering av alternative konseptvalg. Det ble konkludert med at hydraulisk mudring, med utstyr tilpasset en grunn innsjø, trolig gir best måloppnåelse i forhold til krav og funksjon. Etter møter med Oslo kommune og andre avklaringer ansees avvanning av rene sedimenter i området nord for roklubbens klubbhus å være den beste løsningen. Etter avvanning er det planlagt at massene gjenbrukes av Oslo kommune og/eller grunneiere i Sørkedalen.

2. I Fase 2 ble premissene for mudringstillatelse klarlagt og fullfinansiering ble bekreftet. Det videre arbeidet i denne fasen var å dokumentere usikkerhetsmomenter knyttet til teknisk gjennomføring og krav. Dette innebar bl.a. ytterligere grunnundersøkelser og involvering av interessegrupper.

11 Ecoloop AS Side 11 av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

Miljøprogrammet i kapittel 2 angir et rammeverk for dette arbeidet. Planen oppdateres for hver fase.

3.5 I Fase 3 er det foretatt prosjektering og utarbeidelse av anbudsdokumenter bl.a. basert på myndighetskrav.

4.5 I Fase 4 forberedes område O2 til avvanning og øvrige forberedelser til mudring foretas. Selve mudringsarbeidene gjennomføres innenfor en periode på anslagsvis 3-4 måneder og de avvannede massene kan mellomlagres i inntil 2 år, dette for å sikre hensiktsmessig gjenbruk. Området for avvanning og mellomlager må være klargjort før mudringen starter og arbeidene må være avsluttet før høsten starter. Dette for å redusere risiko høy vannføring i elva samt for uønsket spredning av partikler fra avvanning. Arbeidene bør derfor starte vår/sommer 2016.

5.5 I den grad det stilles krav til oppfølging av tiltakets effekt på for eksempel miljøet gjøres dette i bruks og vedlikeholdsfasen (Fase 5).

Figur 1-5. Prosjektfaser. Dette miljøprogrammet er en del av forprosjektet med forundersøkelser og valg av konsept for gjennomføring.

Ecoloop AS Side 12 12av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

2 PROSJEKTORGANISERING

2.1 Fordeling av ansvar oppgaver og myndighet Christiania Roklub er Byggherre. Byggeledelse utføres av Norconsult AS. Ansvarlig prosjekterende er Ecoloop AS med Sito OY. Kartgrunnlag er levert av Sweco Norge AS. Tabell 2 angir prosjektorganisasjonen.

Tabell 2. Prosjektorganisasjon

Rolle (ansvar) Navn (person, firma) Byggherre Christiania roklub Byggherrens representant Peik Ellingsen

Prosjektleder (PL) Helen Sterud, Sterud Prosjekttjenester Prosjekteringsleder (PGL) Arnt Olav Håøya, Ecoloop AS Kontrollerende utførende (KU) Byggeleder (BL) Svend Arntsen, Norconsult AS Koordinator(er) Se Plan for sikkerhet, helse, arbeidsmiljø og ytre miljø Hovedbedrift (entreprenøren) Se Plan for sikkerhet, helse, arbeidsmiljø og ytre miljø.

2.1 Prosjektets styringssystem Prosjektet har et styringssystem som skal sikre at hensyn til sikkerhets- helse- og arbeidsmiljø ivaretas (byggherreforskriften [8]) herunder også krav til et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontrollsystem) [9]. Hovedbedriftens (heretter ”entreprenørens”) kvalitetsplan skal i sin helhet inngå som en del av prosjektets styringssystem og være tilgjengelig for byggherren. Entreprenørens underleverandører skal arbeide og rapportere i henhold til gjeldene kvalitetsplan.

Kvalitetsplanen, med tilhørende kontrolldokumenter, skal dokumentere egen beredskap, egne avvik samt kontroll og overvåkning knyttet til Fylkesmannens tillatelse samt byggherrens krav.

Hensynet til ytre miljø er i henhold til internkontrollforskriften [9] et linjeansvar, sidestilt med tekniske forhold, økonomi, sikkerhet og arbeidsmiljø. Byggherre og entreprenør har ansvar for å følge opp de mål som er fastsatt og sikre at man har kompetanse og ressurser til å gjennomføre målene.

Byggherre påser at internkontrollforskriftens krav følges. Byggherren, gjennom delegert ansvar, påser og dokumenterer at hensyn til ytre miljø ivaretas. Følgende skal inngå:

a. Byggherre og entreprenør skal motivere og instruere medarbeidere til å dokumentere pålagte oppgaver, herunder avviksbehandling og gjennomføring av korrigerende tiltak. Byggherren har delegert sitt ansvar til byggeleder (BL, se tabell 2)

b. Byggherre er ansvarlig for å lede arbeidet med miljøoppfølgingen. Ansvar for gjennomføring av kontroll er delegert til kontrollerende utførende (KU, se tabell 2). Ansvar for gjennomføring av automatisk overvåkning og avbøtende tiltak er delegert til entreprenør.

c. Entreprenøren er pålagt å ha en beredskapsplan som skal inkludere avbøtende tiltak mot uønskede hendelser. Byggherre skal ha en overordnet beredskapsplan. Dette ansvaret er delegert til byggeleder (BL, se tabell 2)

d. Entreprenøren er for SHA og ytre miljø (MOP) for sitt arbeid pålagt å ha et kontrollsystem. Kontrollsystemet skal forankres i entreprenørens kvalitetsplan.

e. Personell skal få opplæring i miljø- og sikkerhetskultur. Opplæringen skal koordineres av entreprenør og knyttes til egne rutiner og planer. Byggherrens personell på anlegget skal inngå opplæringen.

13 Ecoloop AS Side 13 av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

f. Det skal etableres administrative rutiner som omfatter informasjon til tredje part, behandling/loggføring av klager, innhenting av tillatelser og rapportering. Arbeidet koordineres av byggherrens byggeleder (BL, se tabell 2).

Tiltak for å ta miljøhensyn planlegges og tilpasses gjeldende rammebetingelser og situasjon i området. Dette innebærer at byggherres MOP og entreprenørens miljøplan til en hver tid skal være oppdatert og i samsvar med gjeldende ansvarlig praksis. Kontrollplaner skal holdes oppdatert og sikker jobbanalyse (SJA) skal brukes aktivt for å unngå uønskede hendelser (relatert til HMS). MOP, anbudsdokumenter og kontrollplaner bygger på følgende premisser:

1. Prosjektets identifiserte miljøkrav som skal være kjent ved utsendelse av anbudsdokumenter (disse er angitt i gjeldene tillatelse fra Fylkesmannen [9] og i byggherrens MOP)

2. Miljøkravene skal inngå i kontraktene

3. Entreprenør og prosjekterende skal ha en miljøansvarlig og et system for internkontroll som dokumenterer hvordan miljøkrav ivaretas

4. Utførende entreprenør og byggherre skal følge opp miljøkrav på byggeplass

5. Miljøregnskap bør utarbeides for det ferdige anlegget

6. FDV-dokumentasjon bør utarbeides (For eksempel årlig kontroll av vanndyp i robanen, primært område M1. Utføres av byggherre)

Prosjektet skal benytte risikovurdering:

I. ROS-analysen [2] har fremskaffet risikomomenter som er inkludert prosjekterte løsninger og omsøkte tiltak. MOP og gjeldene tillatelse fra fylkesmannen [10] stiller i så måte krav som er basert på tidligere risikovurdering. Dersom forutsetninger endres under anleggsfasen skal det utføres nye vurderinger.

II. SJA må gjennomføres og skal omhandle både arbeidsmiljø og ytre miljø.

Ecoloop AS Side 14 14av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

3 PREMISSER FOR MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV

3.1 Krav Kravstillingen er tuftet på lovverk med gjeldende praksis som skal sikre at naturmangfold, forurensningshensyn, vannressurser, friluftsliv og kulturminner med mer kan forvaltes.

Fylkesmannen i Oslo Akershus stiller konkrete krav ved gjennomføringen arbeidene [9].

Byggherren stiller i tillegg krav til at gjennomføringen av anleggsarbeidene tar hensyn til nærmiljø, brukere av vannet samt hensyn for å ivareta gjenbruk av de avvannede sedimentene.

3.2 Miljømål Følgende miljømål legges til grunn:

a. Under anleggsfasen skal ytre miljø beskyttes slik at det ikke er risiko for at natur- eller vannmiljø påføres varig skade. Videre skal friluftsinteresser og nærmiljø skjermes for sjenerende støy og normal aktivitet skal kunne opprettholdes.

b. De avvannede sedimentene skal gjenbrukes i nærområdet.

c. I driftsfasen skal det være tilrettelagt for god forvaltning av natur- og vannmiljø, samt friluftsliv og nærmiljø.

3.3 Vurdering av miljøtemaer ROS-analysen kom frem til at tema listet i tabell 3 er relevante for prosjektet. Temaer i tabellen er hentet fra “Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner” som vist i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps rapport GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging.

Tabell 3. Avgrensning av ROS-analyse. Tabellen oppsummer tema og problemstilling. Avbøtende og risikoreduserende tiltak for å hindre uakseptabel risiko knyttet til disse temaene fremkommer i kapittel 5.

ID RISIKO RELATERT PROBLEMSTILLING TEMA: 1 NATURFARER: Flom i vassdrag / Nedbørstilfeller kan medføre flom i vassdrag og/eller overflateerosjon med tilhørende økt risiko for partikkelspredning i vassdraget. Ekstremnedbør 2 VIRKSOMHETSFARER: Avvanning vil båndlegge jordbruksareal ved avvanning og gjenbruk av avvannet Landbruk sediment: Lang kontra kort tid til avvanning Gjenbruk på landbruksareal kontra anleggsjord 3 FORURENSNING Sediment -Det er påvist forurensede sedimenter ved klubbhuset. Partikkelspredning - Spredning av rene partikler som følge av mudring Jord - Spredning av rene partikler som følge av avvanning - Bruk av polymer 4 SÅRBARE OBJEKTER: Biologisk mangfold Naturvernområder, andre viktige naturområder, rekreasjons- og og dyreliv friluftsområder: Effekter som følge av tiltakets omfang (sårbare arealer) i anleggsfasen og driftsfasen. Strandsone, bunndyr, fisk inkl. storørret samt fugleliv.

15 Ecoloop AS Side 15 av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

ID RISIKO RELATERT PROBLEMSTILLING TEMA: Idrettsanlegg Robanens utforming i forhold til ønsket funksjon (Omfang av mudringstiltak): Banens lengde/Banens dyp/Strømforhold

Brukerinteresser Brukere av Bogstadvannet og tilgrensende påvirkes i anleggs- og/eller driftsfasen: Kulturminner Objekter med stor kulturhistorisk verdi: Bogstad gård med omkringliggende plasser er fredet. Det er krav om at fornminner kartlegges dersom det graves på land.

3.4 Vurdering av miljøfaglige tema Temaene i tabell 3 er systematisk gjennomgått i ROS-analysen [2]. I forkant av analysearbeidet ble det i tråd med gjeldene miljøprogram [1] gjennomført nærmere karlegging og vurdering av biologiske forhold [4]og hydrauliske forhold [5]. Dette arbeidet ansees i tilstrekkelig grad å dokumentere at dagens tilstand er vurdert samt at avbøtende tiltak er iverksatt (kap 5).

Valgte prosjekterte løsninger bidrar til at sedimentene kan mudres og avvannes uten negative konsekvenser for vannkvalitet, biologisk mangfold og brukerinteresser.

Det er sannsynliggjort at de avvannede sedimentene kan gjenbrukes på jorder og sandtak drevet av Oslo kommune. Det utarbeides i den sammenheng en plan for avvanning og gjenbruk av sedimenter.

Øvrige forhold som inngår i miljøprogrammet reguleres av gjeldene regelverk og tillatelse fra Fylkesmannen. Prosjektet skal ha kontroll med og sikre at utslipp eller avrenning ikke fører til helse- eller miljøskader. Følgende punkter er angitt (ikke utfyllende):

a) Gjeldende utslippstillatelse fra Fylkesmannen skal overholdes [9]

b) Prosjektets funksjonskrav skal tilpasses slik at ytre krav tilfredsstilles, herunder brukere av nærmiljøet tillatelser og andre lovpålagte krav.

c) Ingen utslipp av olje/diesel.

d) Alt avfall skal leveres til godkjent mottak.

e) Anleggsvirksomheten skal følge ”Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging” (T- 1442/2012, kapittel 4). Oslo kommune har en egen forskrift for støy.

3.5 Miljøtilstand før anleggsstart 3.5.1 Sediment Kjemisk miljøtilstand Det foreligger kjemisk analyse av sedimentenes fysiske og miljøtekniske tilstand. I tillegg er det utført jordanalyser med klassifisering av jordtekniske egenskaper.

I og nær mudringsområde M1 og M2 klassifiserer sedimenter i kjernerprøver innenfor Miljødirektorates tilstandsklasse 1-2 som ”sediment” og tilstandsklasse 1 som ”jord”. Vinter/vår 2016 utføres en sedimentundersøkelse som dokumenterer sedimentkvalitet til mudringsdyp 2m.

Tidligere Niva [7] undersøkelse dokumenterte at overflateprøver i områdene M1-6 mudringsområdet har et forhøyet innhold av enkelte PAH-komponenter og sink. Forurensningsnivået skylles naturlige prosesser.

Ecoloop AS Side 16 16av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

Fysisk egenskap og mengde Tabell 4 og 5 oppsummerer sedimentenes fysiske egenskaper ved innblanding i jord. De angitte volumene er estimater som vil bli oppdatert vår 2016. Næringsinnholdet er for øvrig relativt lavt. Surhetsgraden tilsier at man ved gjenbruk i jord må kalke.

Sedimentene er generelt sandig-silt, siltig-sand og sand med et leirinnhold mellom 0-10%.

Tabell 4. Oppsummering av fysisk klassifisering av jordtype samt vurdert volum innenfor område M1-4 og M6. Insitu volum er beregnet til 45900m3 og etter avvanning er volumet anslagsvis 33000m3 Område M1 M1 M1 M2a M2b M3 M4 M5 Tot.Vol. (m3) JordType 1 Grov 6 Siltig M- 7 Sandig 7 Sandig 13 Org. 13 ? 13 ? 13 ? snd snd Slt Slt Jord LeirKlasse <5% 5-10% 5-10% 5-10% <5% <5% <5% <5% Moldklasse 1 3 4 4 5 5 5 5 Volumvekt 1,50 1,00 0,55 0,55 0,30 0,30 0,30 0,30 (kg/l) Insitu volum 4000 10000 7000 6000 14000 130 140 2200 45900,00 (m3) 0 0 Faktor 1,00 0,90 0,80 0,80 0,50 0,50 0,50 0,50 Geotube volum 4000 9000 5600 4800 7000 650 700 1100 32850

Tabell 5. Fordeling mellom volum avvannet sediment, innhold av mold i hver fraksjon og andel mold normalisert for sum avvannet sediment. Gjennomsnittlig moldinnhold om alle sedimentene blandes er 6%. Jordtype Volum (m3) Norm. vol% Mold% Norm. mold% G-M sand 4000 12,2 % 1 0,15 Sandig-silt 19400 59,1 % 17 10,04 Org.jord 9450 28,8 % 30 8,63 Sum 32850 100 % Gj.snt: 6

3.6 Jordsmonn Vinter/vår 2016 utarbeides en gjenbruksplan for sedimentene. I den sammenheng sammenstilles fysisk og kjemisk dokumentasjon (jordanalyser og miljøkjemiske analyser) fra aktuelle jordarealer. I den grad miljøkjemiske analyser mangler bør slike utføres. Dette gjelder også avvanningsområde O2. Målsetningen er da å dokumentere tilstand før nytt tiltak igangsettes. 3.6.1 Biologisk mangfold og dyreliv Sweco Norge har gjennomført kartlegging av bunndyrfauna og vurdert biologisk mangfold i og i tilknytning til Bogstadvannet [4]. Arbeidet bygger på øvrig tilgjengelig dokumentasjon.

Resultatene er inkludert i utført ROS analyse og hensyntatt når avbøtende tiltak ble bestemt (se kapittel 5.4.2).

17 Ecoloop AS Side 17 av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

4 MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV

4.1 Drift av anlegg Akutt forurensning: Det stilles generelt krav til at gjeldene tillatelser, lover og regler følges, herunder at entreprenøren planlegger arbeidene slik at risiko for akutt forurensning reduseres og at utstyr for å samle opp slik forurensning er tilgjengelig.

Støy: Pumper, generatorer skal minimum tilfredsstille støykrav fra Oslo kommune.

Avfall: Det stilles krav til ryddig arbeidsplass ved at alt avfall sorteres og plasseres i egnede kontainere. Avfall leveres godkjent mottak.

Kulturhistoriske verdier skal ikke berøres. Det stilles krav til at det ikke graves grøfter under pløyedyp på jordet (avvanningsområde O2).

Rutiner for gjennomføring, kontroll og avviksbehandling: Entreprenørens kvalitetsplan skal omfatte krav og hensyn knyttet til ytre miljø (miljøplan).

Det skal være tydelig skilting og informasjon til brukere og lokalbefolkning.

4.2 Mudring og avvanning Arbeid med mudring og avvanning skal tilfredsstille de krav som stilles av Fylkesmannens miljøvernavdeling [9]. Kravene er bl.a. knyttet til øvre grense for spredning av partikler samt tiltak for hindre slik spredning. Videre må det ikke mudres nærmere land enn 10 meter i nordvestre og sørøstlige ende av vannet (M4 og M6)

I tillegg skal det tas hensyn til brukere av vannet. Dette gjøres med informasjon om de pågående arbeidene og angivelse av sikkerhetsavstand. Publikum skal ikke ha fri tilgang til avvanningsområde O2.

4.3 Gjenbruk av sediment Sedimentenes egenskap til jordforbedring avhenger av jordsmonnet/løsmassene der de skal gjenbrukes. Gjenbruk av de avvannede sedimentene krever at massene har en positiv funksjon der de anvendes. Det er utarbeidet en vurdering av sedimentenes potensiale til bruk som jordforbedring.

Det stilles krav til at byggherren har utredet en detaljert plan for sedimentkvalitet i mudringsområdene. Basert på denne utarbeides en plan for fylling av Geotube-cellene (A1-3). Det kreves at entreprenøren styrer innfylling fra angitte områder. Entreprenøren skal føre logg over hvilke sedimenter som er plassert i respektive Geotuber.

Avvannede sedimenter skal kjøres ut i haug til angitte områder i nærområdet eller leveres til godkjent deponi. Maksimal mellomlagringstid på område O2 er 2 år.

Ecoloop AS Side 18 18av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

5 AVBØTENDE OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK

Temaene i dette kapittelet er hentet fra ROS-analysen [2] og omfatter de tema hvor det er funnet nødvendig inkludere avbøtende og risikoreduserende tiltak.

Entreprenøren skal bidra til at alle disse tiltak kan gjennomføres og har i sin kontrakt særlig ansvar knyttet til kapittel 5.1 pkt. a) og b) 5.2 b) og 5.3. 5.1 Tema naturfarer Nedbørstilfeller kan medføre flom i vassdrag med tilhørende økt sannsynlighet for partikkelspredning i vassdraget.

Risiko knyttet til partrikkelspredning er akseptabel forutsatt at risikoreduserende tiltak er iverksatt. Disse er:

a. Arbeidene utføres i sommermåneder med lav risiko for flom og ekstremnedbør. Anleggsarbeidene planlegges ut fra langtidsvarsel og daglige varsler om flom og ekstremvær.

b. Overvåkning av turbiditet (med stopp ved overskridelse) og siltgardin i beredskap til bruk når turbiditet stiger. (spredningsreduserende tiltak)

c. Spredning av partikler (område M1) som følge av blottlagte mer finkornige sedimenter er vurdert. Leirinnholdet er lavt og økt hydraulisk tverrsnitt bør bidra til at sedimenter fra den mudrede deltafronten transporteres til sårbare områder (Lysakerelva). Etter mudring er gjennomført vurderes erosjonsrisiko. Det gjøres eventuelle tiltak som reduserer risiko for erosjon.

5.2 Tema virksomhetsfarer Avvanningsområdet (O2) vil båndlegge jordbruksareal. Sedimentene planlegges brukt til jordbruksformål eller anleggsjord. Sedimentenes egnethet til formålene avhenger av jordmessige egenskaper og hvordan de bearbeides ved/etter utlegging. Om avvannet materiale gjenbrukes på tilgrensende jorde kan massen spres relativt raskt. Dersom massene må kjøres ut i løypenettet vil utkjøring pågå over en lengre periode.

Risiko knyttet til gjenbruk til landbruksjord og anleggsjord er liten forutsatt at risikoreduserende tiltak er iverksatt. Disse er:

a. Båndlegging er relatert til hvor raskt massene kan gjenbrukes. Massene spres primært på jordbruksareal i nærområdet eller anvendes som anleggsjord/dekkmasser ved grustak, i skianlegg, veiskråninger og lignende. Det er utført analyser og pilot-tester som dokumenterer avvanningsegenskaper og metoder. Disse danner grunnlag for krav i konkurransegrunnlag og tildelingskriterier for valg av entreprenør.

b. Sedimentenes egnethet er relatert til deres innhold av miljøgifter og jordegenskaper. De er dokumentert egnet til bruk som organisk jord. Det utføres en vurdering av egnet anvendelsesområde samt eventuelt behov for kalking og gjødsling. NIBIO (Bioforsk) blir engasjert til å vurdere og beskrive hvordan sedimentene gjenbrukes. Entreprenøren skal under avvanning kunne dokumentere og styre innlegging av sediment fra angitte områder. Målet er å oppnå egnet kvalitet for kvalitet for gjenbruk.

c. Massene skal kjøres ut i nærområdet og legges i haug på angitte steder. Avtale for å spre massene inngås før anleggsstart.

5.3 Tema forurensningsfarer 5.3.1 Forurensede sedimenter Tidligere undersøkelse (Niva 2010) dokumenterte at sedimentene i vannet var rene. Noe av massene ved klubbhuset var noe forurenset. I 2015 er det utført undersøkelser i bukta ved klubbhuset og ved

19 Ecoloop AS Side 19 av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

deltaet. Sedimentene ved klubbens brygge øvrig stasjoner i tilgrensende bukt samt i deltafronten var rene.

Forurensede sedimenter utgjør liten risiko forutsatt at risikoreduserende tiltak er iverksatt. Disse er:

a. Det tas flere kontrollprøver fra dette området før anleggsstart. Forurensede sedimenter blir enten avvannet i egen Geotube eller blir liggende.

b. Ved mudring av evt. forurensede sedimenter brukes siltgardin. Ilandførte sedimenter som eventuelt utgjør en risiko isoleres og leveres godkjent mottak.

5.3.2 Partikkelspredning Det er valgt hydraulisk mudring (sugemudring) som metode. Sedimentene transporteres i en fleksibel slange til avvanningsområdet. Ved riktig utførelse og utstyr vil det normalt være lite partikkelspredning.

Det er valgt avvanning i Geotuber. Det gir god kontroll på avvanning og partikkelkonsentrasjon i avløpsvannet. Avløpsvannet føres i rør til utslippspunkt nær deltafronten, der naturmiljø tolerer tidvis naturlig forhøyet nivå av partikkelkonsentrasjoner.

Partikkelspredning utgjør liten risiko forutsatt at risikoreduserende tiltak er iverksatt. Disse er:

a. Spredning som følge av mudring. Tillatelsen [10] angir at det skal anvendes siltgarding samt at kontinuerlig overvåkning av turbiditet med stop-varsel til mudringsenhet. Akseptgrensen for spredning er 5 NTU over referansemåling. Tidsmessig kan dette pågå i 20 minutter og arbeidene må stanses til turbiditeten er normalisert. Årsak må da være avklart og loggført. Ved starten av arbeidene kontrolleres turbiditet systematisk ved ulike arbeidsoperasjoner og dyp. Resultatene av målingen anvendes ved posisjoner av overvåkningsbøyer samt ved plassering av siltgardin. når overvåknings bøye og planlegge plassering av siltgardin. Det er krav til at de pågående arbeidene ikke skal medfører risiko for spredning til Lysakerelva og nedslamming av randsoner.

b. Avvaningsområdet er dekket av tett membran med sidekanter (område O2 med avvanningscelle A1-3). Avvanning og nedbør pumpes til et fast utslippspunkt. Bufferkapasitet i bassenget er tilstrekkelig til å romme brudd i en Geotube og ekstremnedbør uten vesentlige risiko for varig effekt på miljøet. Vann fra bassenget slippes primært til dypere område i Bogstadvannet.

c. Partikkelinnhold ved utslippspunktet for returvann fra O2 skal ikke overskride 10 mg/l (jfr. tillatelse [10]). Det utføres kontinuerlig kontroll og ved uregelmessigheter stanses arbeidene. Turbiditet dokumenteres systematisk ved ulike oppfyllingssituasjoner.

5.3.3 Jord og vann Avvanning med bruk av Geotube medfører at sedimentene kan anvendes til jordforbedring etter anslagsvis 3-4 uker . Gjennomføring av avvanningen er spesifikt testet og dokumentert for sedimentene i Bogstadvannet. Polymeren som er valgt er nedbrytbar, den bindes i sedimentet og anvendes i konsentrasjoner som ikke kan medføre negative konsekvenser i miljøet. Beskrivelsen er grunnlag for entreprenørens gjennomføring av arbeidene. Det kreves at entreprenøren kan gjennomføre arbeidene etter beskrevet metode.

Det er liten risiko relatert til forurenset sediment/jord og vann forutsatt at risikoreduserende tiltak er iverksatt. Disse er:

a. Polymeren doseres til muddermassen direkte i tilførselslangen til Geotubene. Doseringsenheten anvender en 0,2% (ca. 1,6g/l) fortynnet løsning (leveres som pulver). Doseringsmengde er dokumentert fra laboratorieforsøk på sedimenter fra Bogstadvannet. I anleggsfasen kontrolleres og justeres dosering regelmessig (tilpasses mengde sediment). Dosering starter automatisk når mudder pumpes. Oppfølging og dokumentasjon er en del av prosjektets kontrollprogram.

Ecoloop AS Side 20 20av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

Følgende tiltak skal sikre at gjenbruk av massene som jord fungerer tilfredsstillende (driftsfasen):

b. Det anvendes en polymer som er nedbrytbar og/eller ikke har vesentlige negative effekter på jorden. Det foreligger analyser av sedimentets fysiske og kjemiske egenskaper som jord.

c. Det foreligger jordanalyser av sedimentet som bekrefter egnethet til jordbruksformål eller anleggsjord. Det utarbeides beskrivelse av hvordan avvannet sediment bør behandles (Bioforsk, Trond Haraldsen).

5.4 Tema sårbare objekter 5.4.1 Idrettsanlegg Roklubben planlegger etablere en 2 meter dyp robane med lengde inntil 1950 meter og bredde 100 meter bred (inkludert tilhørende sideskråninger). Det ønskes mulighet for å legge til med båt langs større deler av bryggen. På grunn av gjengroing er det nå bare den ytterste delen av bryggen som kan benyttes. Spesielt med tanke på tilrettelegging for handikappede er dette et problem. Fylkesmannen har spesifikt bedt om at risiko relatert til omfang av mudring vurderes.

Det er utført en biologisk kartlegging som angir at mudring i grunne områder med kantvegetasjon må begrenses. Klubbens behov for å anvende særlig sårbare områder er derfor vurdert.

Vurdert risiko for fremtidig bruk av idrettsanlegget (robanen) forutsetter at risikoreduserende tiltak er iverksatt. Disse er:

a. Det mudres ikke oppvarmings- og barnebane i viken foran klubbhuset. Det mudres ikke nærmere lang enn 10 meter i områdene med sårbar kantvegetasjon i nordvest- og sørøstenden av vannet. Dette reduserer risiko for at det oppstår konflikt med naturmiljø.

b. Det etableres tilstrekkelig bredde mot øst i deltafronten samt ved de grunne områdene ved Kråka (langs NV siden). Det etableres tilstrekkelig dyp og stabil mudringsskråning som ikke "siger" inn i banen. Det utføres hydrauliske vurderinger og vurderes ekstra mudring i deltafronten for bidra til at det tar lang tid før banen igjen må mudres.

5.4.2 Biologisk mangfold og dyreliv Mudringstiltaket vil påvirke plante- og dyrelivet i område der det mudres. Viktige naturtyper og rødlistearter kan derved bli påvirket. Aktiviteten kan også påvirke dyrelivet som for eksempel hekkende fugl i nærheten av der tiltaket gjennomføres.

Naturlige fluktuasjoner gjør at deltafronten endres gradvis hver gang det oppstår flomhendelser. Mudringen medfører en strømendring innenfor et kortere tidsrom. Den nye deltafronten vil gradvis endres og bygges opp igjen som følge av sedimentasjon i deltaet. Endringer i deltafronten og andre områder medfører større vanndyp og i en periode også endret bunnsediment. Større dyp kan bedre oksygenforholdene og være gunstig for enkelte arter som f.eks. ørret i konkurranse med gjedde. Tiltakene påvirker en liten del av vannet. Det er vurdert at disse endringene ikke vil ha negative konsekvenser for fiskebestandene.

Da det er rødlistede arter i det grunne området nord for roklubbens brygge er det valgt å legge prosjekterte rørføringer til transport av sedimenter og vann fra avvanning utenom dette området. Rørføringene legges for øvrig i områder som ikke berører sårbare områder.

Det er liten risiko dersom følgende risikoreduserende tiltak er iverksatt:

a. Arbeid i randsonene utføres kun ved roklubbens brygge.

b. Arbeid nær land inkludert plassering av rørføringer mellom vannet og område O2 planlegges i samråd med biolog.

c. Mudringsarbeidene utføreres ikke i hekke- eller gyteperiodene.

21 Ecoloop AS Side 21 av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

5.4.3 Brukerinteresser Noen brukere av vannet vil oppleve begrenset tilgjengelighet og noe støy i perioden. Positive konsekvenser av tiltaket for brukerne vil langt overstige kortsiktige ulemper. Det vil bli skiltet med informasjon til publikum.

Det er liten risiko for at brukerinteresser berøres vesentlig forutsatt at følgende risikoreduserende tiltak iverksettes:

a. Rørføringer kan ved arbeid mot endene av vannet medføre begrenset ferdsel på vannet. Rørledningen skal etter nærmere vurdering lokalt kunne senkes for å sikre ferdsel med kano, kajakk og robåt.

b. Aggregater og dieselmotorer skal være støyskjermet. Det vil bli informert med skilt og beklaget evt. ulemper i denne begrensede perioden

c. Badeaktivitet ved roklubbens brygge med tilgrensende område påvirkes av anleggsarbeid. Badeområde langs vannets vestside kan påvirkes noe av støy. Allikevel er det mange områder som vil være tilgjengelige. Det skal henvises til områder om ikke berøres.

d. Fisking vil være mulig i store deler av vannet selv om mudring pågår. De skal opplyses om hvilke deler av vannet som berøres av mudring samt sikkerhetsavstand til mudringsenhet og rørføringer.

e. Roklubben tilrettelegger for trening på andre deler av vannet enn der mudring pågår. Roere trener med andre klubber.

f. Arbeidene utføres hovedsakelig i skoleferien, dvs. en periode Friluftsskolen ikke anvender arealet ved klubbhuset til kanopadling.

5.4.4 Kulturminner Sjøfartsmuseet har angitt at de ikke har krav om kartlegging av fornminner under vann. Byantikvaren angir at fornminner må kartlegges dersom det skal utføres gravearbeid på land. Riksantikvaren stiller krav til at massene ikke lagres lengre enn 2 år og at det må ryddes. Mellomlagring av sedimenter i Geotuber medfører primært ikke at det må utføres gravearbeid under normalt dyp for jordbearbeiding.

Det er liten risiko for at kulturminner berøres vesentlig forutsatt at følgende risikoreduserende tiltak iverksettes:

• Plan for grave- og planeringsarbeid ved anlegging av Geotuber følges. Planen forelegges Byantikvaren. Det skal ikke graves i kulturlag.

• Analyser og pilottester for å redusere avvanningstid er gjennomført og dokumentert. Avvanningstid er anslagsvis 4 uker. Det er svært sannsynlig at jordmassene er fjernet innen 2 år.

• Det etableres en egen plan for avvanning og gjenbruk av sedimentene. Planen skal sikre at jordmassene kan gjenbrukes på som jordforbedring innen 2 år.

Ecoloop AS Side 22 22av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

6 OPPFØLGING AV KRAV TIL MILJØOPPFØLGING

Det henvises til tillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus [9].

Byggherre utarbeider kontrollplaner for tema i kapittel 5.

(Kapittelet oppdateres) 6.1 Oppfølging av tiltak og kvalitetskrav

6.1.1 Sluttkontroll og overlevering

6.2 Krav til for- og etterundersøkelser

23 Ecoloop AS Side 23 av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

7 MILJØKOMMUNIKASJON

(Kapittelet oppdateres) 7.1 Forhold til allmennheten 7.2 Informasjon og kommunikasjon

Ecoloop AS Side 24 24av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

8 RAPPORTERING

8.1 Rapportering av miljøforhold Krav og hensyn i MOP gjennomgås regelmessig og særlig før forhandlinger med entreprenør og etter at avtale er signert. Ved behov oppdateres dokumentet. Det skal foreligge ansvarsfordeling og rutiner som ivaretar krav og andre oppfølgingspunkter.

Det etableres egne kontrollplaner som ivaretar byggherrens og entreprenørens ansvar i forhold til tillatelser.

Miljøforhold inngår i entreprenørens ukentlige rapportering.

Fylkesmannens tillatelse krever sluttrapportering innen 6 uker etter at tiltaket er avsluttet.

8.2 Dokumentasjon av endringer Alle endringer i prosjektet som kan medfører endret risiko for miljø skal vurderes og dokumenteres. Der endringen kan medføre brudd på tillatelse skal rett myndighet varsles.

25 Ecoloop AS Side 25 av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

9 VERSJONSSTYRING OG REVISJONER (MOP)

9.1 Første godkjennelse Utarbeidelse og godkjenning av MOP for ”Mudring av robane i Bogstadvannet”:

Dato: Utarbeidet av: Godkjent av: Signatur: 14 februar 2016 Arnt Olav Håøya / Helen Sterud AOH

9.2 Distribusjonsliste

Navn: Stilling/rolle: Virksomhet/enhet:

9.3 Revisjoner Dato: Beskrivelse av endringer: Utarbeidet av: Godkjent av:

Ecoloop AS Side 26 26av 28

DETALJPROSJEKT: MUDRING AV ROBANE I BOGSTADVANNET. RAPPORT: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP).

10 REFERANSER

[1] Ecoloop, «Forprosjekt mudring av Bogstadvannet. Miljøprogram med konsekvensvurdering.,» Ecoloop AS, Nesodden, 2015:1.

[2] Ecoloop, «Detaljprosjekt: mudring av Bogstadvannet. Rapport: Risiko og sårbarhetsanalyse.,» Ecoloop AS, Nesodden, 2015:2.

[3] Aquateam, «Vedlegg til mudringssøknad for Bogstadvannet; mudringsmetoder, deponialternativer, miljøkonsekvenser og regelverk,» Aquateam AS / Christiania roklub, 2012.

[4] Sweco, «Kartlegging av bunndyr og vurdering av biologisk mangfold i og i tilknytning til Bogstadvannet,» Sweco Norge AS, Oslo, 2015:1.

[5] Løvlien Georåd AS, «Bogstadvannet robane, Oslo. Geoteknisk datarapport,» Løvlien Georåd. Rapport 15427 nr.1 rev. 01, Hamar, 2016.

[6] Sweco, «Mudring av robane i Bogstadvannet. Dybdekartlegging og volumberegning av Bogstadvannet.,» Sweco Norge AS, Oslo, 2015:2.

[7] Niva, «Sedumentundersøkelse og dybdekartlegging,» Niva. Rapport L.Nr. 6030-2010, Oslo, 2010.

[8] Lovdata, «Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften),» 2010. [Internett]. Available: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-08-03- 1028?q=byggherreforskriften.

[9] Lovdata, «Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften),» 2011. [Internett]. Available: http://www.lovdata.no/cgi- wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/ad/td-19961206-1127- 0.html&emne=sikkerhetsarbeid%20%2b%20i%20%2b%20virksomheter&.

[10] Fylkesmannen i Oslo og Akershus, «Tillatelse til Christiania Roklubb til å mudre i Bogstadvannet, Oslo og Bærum kommuner,» FmOA tillatelse XXXXX rev. 0, Oslo, 2016. UTKAST

27 Ecoloop AS Side 27 av 28