"
, '
I '
' .' -r ~~."'"!"_~ ... " __'!:!"V .,.. _._.
RINGERIKE 1938-39
UTGITT AV RINGERIKES UNGDOMSLAG OG RINGERIKES MUSEUM
VED ELLEN HALS OLA BRÆNDEN - HANS JOHNSRUD
,,~fs"--•fi:i,. .
'\. al. l ,,,I l
·--...... ;~,,,·
OSLO 1938 I KOMMISJON SNORRE A - S ~ SNORRE BOKTRYKKERI ~
-:<' _:~_,..,,~ ø::;:::, -:;;;.-;~ ~ - -.--::-:,.;:-ø: -•----?•I~ .. .::?·
~ ,7;;&_ - ~~ ~~~ -~~~~ ------~~,..,-~ - ~- ____, ;~"'\ -- - . ~$~~ i< ·- ~ - / J._.-1 ~ ..LP= ~ -~- INNHOLD:
Omslag: Efter maleri av Harald Vibe ...... Gyrihaugen THORVALD E. SOLBERG: Bruløkkene og Torje, ill. Harald Vibe ...... Side 3 4 OLA BitÆNDEN : Kjerraten i Åsa, ill. Harald Vibe " 7 K . GIGSTAD: Ådalens kirkekuer ...... " 9 ELLEN HALS : Ringeriksbunaden ...... " 10 ANDERS VILJUGREIN: Sagasus, ill. Harald Vibe .. " HANS JOHNSRUD : Det gamle nikkelverk på Tyri- 12 strand ...... " 14 K. GIGSTAD: 1 7. maifest i Norderhov 184 5 .. . " 16 Kandidat Færden på folkemøte ...... " ROAR TANK : Når Engebret Færden kom på aften- 17 visitt ...... " 18 ELLING SOLHEIM: Gyrihaugen ...... " OLAF HANSSEN : Eit ord til Ringerikes ungdom og 19 ungdomslag ...... " ,J.Jritlijhlttne ~ lf.;r.\e. / ~ _....., ...,,, 1-~~ _,,,_ av ThørlfG14l t. ~olb.i"s i.\.l. '1-t"•·a.t~ V~b~ . \\ ( - .' ~ (tn- l~s11in_s ~ sl103,e11., en k.ola.-bonn... _ IHT ~,·rost før ett. s k._y tter ~~ ~om ~i.tt.er og l-~ttft· ,4'ti efter bo~11Jc les _ - __ Jl&. Si-li. jac._{?r ove.-.:l1rc.1..-lol\lt=,Wi11" s'1 ·v,u-e,• ~it 11.0 k. e'i. .> tonrt. ) for'11. ltomm.er '1'..tt" __ ... - l I ~ ~an. ~om .sitter på. .s[ubbt1L S 0aJtl1 (§tu) før h."e•· h.,ht·~••a.a.. b4$, 1!.a.k.1-t ot;.~å.. for li vet ___ _ )V-:"'•·t ;Ot11-1~,e~-1,~ 1'¾~t ~}ttu1.e11t ~tar~r'-'.s=~iuct m.a.. .!to"-' .s 1.- J-z,o ~ t ! {!:'akk fø,· !Jåre h.S l}i~u11.~e1•, l[,llcli far ~an.It.te -=)ian..s ..St4 u.,u~er, n-u-~ 1'a11.-s o~ ~å. kli.. øg 'Jt_a.u.l'{.lus "S .la.a.ltlt ! $Lil'i \1Q:t' Sltt\tte:,•e:11.S' 6'rbt3se 1'otln. ~ ,·ut"11 fatt t-"'1• "S m.~nigl-ut, .t'iv4Z'C "$ b~~nnel\. ..,~ "•·om11L1t1t. h,•iUte11. t1·eeni.O"lUt ! ~ ✓---~ - ,ber f"•· ~Dilt. Øl'- i.Uau1, 01.,e.-. ~l\ilL'!,.4'1·&.lt.C. 77-~- .(f1) e h"r fo'nrt.i. ~fl. llle.lllJl.. ta."1·b f" ,. trø rj e ! ,r :tz,a,i. ,er '-\4,u., ! Jl4 •~i uo n.ei. før (li ti ---- }tar'1t. 1iørt· il$ ilJe m.e~ l1or!!-c:t. ~L - - -~ ~~ Jll..~11- c:i h.et'1i. ~a. ltjO?re _ - _ - J1a11. h.e t ~~n~ \t.'lr" J1.~r1·e • - -~ ... ~ .... •k~-n ~~~~ ~ 4 RINGERIKE 0 • Kjerraten I Asa. Av Ola Brænden . Ill ustrert av Harald Vibe. Fanta site gning a v Kjerraten. I en <' Sommernatt på Krokskogen » forteller Grunnen til at Kjerraten blev bygget var sag Asbjørnsen om en av sine turer over Krokskogen. bruksprivilegiene. Denne loven gav enkelte per Asbjørnsen var 14 år dengangen. Av kjerringa i soner eller sagbruk enerett til å avvirke og for Sørkedalen hadde han fått beskjed om veien. «Når handle tømmer. Oprinnelig var denne loven ved du kommer bortund' Heggelivannet, så går du til tatt fo r å beskytte skogene. Med de mange sag venstre'n og tar av til høger'n, så har du sterke, bruk blev skogene for hårdt beskattet. Man inn strake veien ende fram til Stubdal i Asa. » skrenket da sagene, samtidig som de bare fikk sage Ved Skambrekk tok Asbjørnsen feil. Han gikk et bestemt k vanturn, de såkalte kvantumsager. Ved ikke til «venster'n », men tok av til «høger'n» med kongelig resolusjon av 6. september 1688 blev an en gang, og tullet sig rent vekk om kvelden. Til tallet av sagbruk forminsket fra r 200 til 664. Dette slutt traff han tømmerhuggerne ved Flåtavannet. fø rte imidlertid til at trelasthandelen st:tdig kom p3. Neste dag kommer han frem til «Kjerraten i Asa. » et farre antal l hender. Kjerraten er et merkelig byggverk for sin tid. Peder Anker som fra 1814 var statsminister, eide våre dager fables det somme tider om taugbane ved siden av Krokskogen store skoger i Hadeland op på åsryggen. Men for 100 år siden hadde man og Land. Hans sagbruk lå i Sørkedalsvassdraget, og virkelig en slags «bane» fra Steinf jorden til Stub dit måtte han ha tømmeret. dal. Når man nu snakker om «Kjerraten», kan man liksom ikke finne noen fornuftig grunn for Man bestemte sig for å fløte tømmeret over dette å frakte tømmer fra Steinsf jorden som lig Randsfjorden, ned Randselven til Tyrifjorden og ger 6 3 m. o. h. op på Krokskogen, til Fl åta vannet så op Steinsf jorden ti l Åsa. Herfra skulde så tøm som ligger 4 52 m. o. h. meret fraktes ca. 3 km. med kjerrat op i Sørkedals- R I N GERIKE 5 \· assdraget ved Flåtavannet. Kjerraten blev bygget Kabinettet, Mekkelrud, Andersrud, Roligmoen, omkring 1805. Persløkka, Pungeletta 111. fl. Ialt kan man finne Kjerraten bestod av 12 pilarer, hver med et stort tuftene efter over 30 nedlagte plasser . hjul som blev drevet med vannkraft. Mellem hju Pungeletta lå i nærheten av Stubdal, og der var lene gikk det endeløse kjettinger lagt over bukker det brennevinssjapp, så navnet passet utmerket. med ruller på. Kjettingene var av veldige dimen Folk var «hituge» til å sette på navn den gang. sjoner. I stokkene blev det satt en jernhake som .Husene fra Pungeletta er nu i øvre Åsa. ~å blev festet i kjettingen. På hvert hjulhus stod Det ser ut som kjerratbefolkningen har hatt sin en mann og hektet haken over til neste hjul. Slik egen lærer, for i en folketellingsliste fra Kjerraten nndret tømmeret fra hjul til hjul opover bakkene. i r 8 2 5 finner man også en børnelærer Calmejer. Ved hjul nr. 12, Toll(v)ern, ved Flåtan var det En av bestyrerne ved anlegget var fullmektig visse vanskeligheter. De hadde ikke vann nok til Langer. Han hadde tilsyn med driften, førte regn 3 dra hjulet. Så blev det bygget en slags skinne skaper og utbetalte lønninger etc. sang fra Damtjern til Flåtan. Svillene kan man Kjerraten blev bygget av Peder Anker men eien ,e den dag i dag, og tømmeret blev dratt på vog dommene gikk senere ved giftermål over i grev ner med hestekraft. Fra Flåtan blev tømmeret flø-• Wedels eie. tet ned Sørkedalsvassdraget til Bogstadvannet. Ved lov av 26. august 1854 blev sagbruksprivi Mellem Damtjern og Flåtan forsøkte man sig legiene ophevet fra I. januar I 860. Kjerratens også med sluseanlegg; men det blev ikke ferdig. dager var da talte, cf ter at den hadde eksistert i Kjerraten var i drift både dag og natt en 2 til et par mannsaldre. 3 måneder av året og skaffet liv og rørelse samt Smeden ved anlegget var i en årrekke Mikkel sikkert arbeid for folk i distriktet. Foruten arbei Smed. Om ham fortelles mange historier. Den derne når anlegget var i drift, var tømmermenn, tiden var det meget brennevin og fyll. På en av snekkere og smeder optatt med reparasjon og ved sine turer til Hønefoss hadde Mikkel Smed få tt likehold. Den gang var det meget større bebyg tak i en kagge med brennevin. På veien hjemover gelse i Vegårdsf jerdingen. Om dette vidner alle de hadde han nok smakt trutt og godt på den og nedlagte plasser. Av disse kan nevnes: Jammerklo, da han kom ved Orebråtan, gikk både kaggen og Asbjørnsen treffer tømmerhuggere ved Stor-Flåtan. 6 RINGERIKE Engang kom grev Wedel til anlegget i Åsa, og han trodde ingen kjente sig. «Hvad sier man om greven heroppe da?» spurte Wedel en tømmermerker han først traff. «Å, dom sier han kan være både vond og god ,> , sa mannen på en måte som greven ikke likte, og dermed gav han mannen en ørefik. Det blev ikke tatt så nøie i de dager. Men ikke før var det skjedd, før han angret det, rev op tegneboken og gav mannen en 1 o-dalerseddel. Mannen smilte skøieraktig og sa: «Ja, der kan dom selv se at folk har rett, når dom sier at greven kan være både vond og god». Gre ven forstod straks at med den mann kom han til Kjerrathjul nr. 1 2 ved Stor-Flåtan. kort i diskusjonen. Kjerraten var et merkelig anlegg, og beretninger Mikkel i bakken. Kaggen trillet nedover og for og historier fra dens tid lever på folkemunne. hver gang den gikk rundt, gav den en skvelp. Da Av Kjerraten selv er det ikke annet igjen enn uttalte Mikkel Smed de bevingede ord: «Jeg hører enkelte ruiner av pilarene. Den best bevarte er ved din røst, men jeg kan ikke hjelpe dig.» hjul nr. r 2, Toll(v)ern, inne på Flåtan. Ellers lever Kjerraten i navnene og folkelige ut En av arbeiderne på Kjerraten var kjent for å trykk. Like før man kommer til Åsa kraftstasjon, være flink til å rime. Anker hadde hørt dette, og passeres «Eneren bro». Kanskje det kan gå andre ved et besøk vilde han gjerne treffe denne mann. som det gikk underskrevne at han trodde det hadde Statsministeren fortalte mannen at han hadde hørt forbindelse med ener - brisk. Slik at brua på godt han var så flink til å rime. norsk egentlig skuldc hett «Breskebru». Men brua «Å nei», sa mannen, «je er nok itte noe tess til å har sitt navn fra hjul nr. 1, (Ener'n). Inntil for nme. 3- 4 år siden stod steinpilaren der, men så var det For je går her og stanker et «vesen» som trengte stein, og da måtte den selv og bærer planker for han Per Anker. følgelig taes. For å få litt kobber og litt sølv, Forøvrig har vi «Sekser-bakka» (efter hjul nr. litt til brennevin og litt til øl. 6). Toller'n, Tollerbekken, Tollerbrua (efter hjul Men dersom je bare torde, nr. r 2). skulde je spøre 'n Hestene som drog tømmeret ved Toller'n hadde om det nørdre jorde, tunge lass å dra, og det gikk naturligvis svært så kunde han sjølv ta det synnre og kvenna, sakte. Derfor sier folk her om en som går og drar så kunde vi mala litt og litt om senna». sig: «Han går og drar sig som en Tollergamp». Anker moret sig selv følgelig kostelig over dette Ved hjul nr. 7 var det så ulendt at når en stokk svar. ramlet av rullene var det ikke tale om å få den Om grev W edel fortelles det at han kunde være op 1g3en. Når noe går så galt at det ikke kan hurtig til vrede, men også hurtig slå om til godhet rettes på, sier man: «Det går sjuer'n». og gavmildhet. 0 . B. RINGERIKE 7 0 Ada lens kirkekuer. (Av K. G.) Blande de første saker som blev forhand lee av av 1838. - rra representantskapsmøte 3. juli 1838 Norderhov formannskap og representantskap - finner en så behandlet som sak 6 (som sognesak for allerede i 18 3 8 - er salget av Adalens kirkekuer. Ådal) følgende: «Forslag fra Erik Holte om salg Som en kjenner til, var Ådal til I. januar 18 57 af Aadalens kirkekøer med derover forfattet be anneks til Norderhov («Wiger annex»). - Yttre tænkning og indstilling fra den i sagens :inledning Ådal vedblev å høre til Norderhov hovedsogn til nedsatte committe . . Jndscillingen blev enstemmi~ 1 861, da også det blev lagt til det nyoprettede vedtagen, og bemyndiges som følge deraf Aadalens Aadalens prestegjeld. Til i857 (henholdsvis 1861) formæncl til hos sorenskriveren at rekvirere auk utgjorde da også Ådal en sognekommune under tioner til bekvemme tider og steder over omhand Norderhov herred og hadde efter formannskaps lede kirke køer, ligesom bemeldte formæncl ha ve loven av 18 3 7 sine representanter i Norderhov for at cilkjenclegive de valgte indkassatorer og for mannskap og representantskap («kommunebestyrel handlingsmænd ele dem efter indstillingen paalagte se» = herredsstyre). fungtioner. » - I tidsrummet frem til 1870-årene har vi for Nor Imidlertid kom eler i møte av formannskapet 4. derhov dessverre svært mangelfulle oplysninger om september (antagelig ved Iver Jacobsen Skognæs) de forskjellige sakers behandling i herredsstyret, da forslag om at vedtaket av 3. juli måtte bli annulert. det kommunale arkiv i 1897 blev tilintetgjort ved Her blev vedtatt: «Da det af representantskabet ildebrand (0. M. Helgesens gård på samme tomt besluttede salg af Aadalens kirkekøer er approbe ~om den nuværende telegrafgård). Vi får således ret af amtet (ved skr. av 6/ 8-38), saa fant Aada bare glimtvis tak i saken vedkommende «Aadalens lens formænd saa meget mindre anledning til at be kirkekuer». virke nogen forandring i den fattede beslutning, Spørsmålet om salg av kirkekuene har vært be som auktion allerede var berammet over bemeldte handlet av formannskapet en gang før 3. juli 18 38 køer.» - antagelig i slutten av r 8 3 7 eller begynnelsen Om disse kirkekuers videre skjebne har en ikke 8 RINGERIKE kunnet komme over andre oplysninger enn hvad i almindelighet stor rift om kirkekuene, for en der går frem av et regnskapsekstrakt for «Wiger kunde ikke få mere enn en på hvert sted, og de annexkirke for aaret 1841.» Av dette ser en at gikk gjerne til de største gårder i bygda.,:") der ved auksjoner, holdt 10. og 1 I. september 1838 Ved Klaus Billes «reces » av 15 39 blev bestemt er bortsolgt 22 kirkekuer. For «Øvre fjerding» er at «ingen embedsmand eller foged ,) måtte ta noe i regnskapet ført som inntekt 9 måneders rente slags utlegg i kirkekreaturer. Efter Kristian IV's cf ter 4 pct. p. a. av en kapital stor 68 spd. 4 ort lov måtte de ikke avhendes eller ombyttes med 6 skilling med 2 spd. o ort 9½ skill. For Midtre annet gods. - Senere blev der i flere tilfeller og Yttre fjerding er kun anført renten for samme gitt dispensasjoner for slag, og utover 18 I4 blev tidsrum og efter samme rentefoto med henholdsvis kirkekuene på de fleste steder solgt ved auksjo 2-3- 19 ½ og 1-»-16. Holder en nu sammen ner, og pengene som kapital lagt ril kirkekassen. rentebeløpene fra de 3 fjerdinger, og en vet at be Først ved lov av 3/ 3-1866 blev forbudet mot salg løpet for de solgte kuer i Øvre fjerding var ophevet, og siden er kirkekuene omtrent overalt 68-4- 6, kan en regne sig til at kapitalen for blitt realisert. Ved lov av 3/ 8-1897 om kirker hver av de 2 andre fjerdinger utgjorde henholds og kirkegårder er bestemt at hvor der til kirke vis vel 84 spd. og bortimot 32 spd. i menighetens eie hører avgift av kirkekjør, kan H vad var nu forholdet med disse kirkekuer, som denne bli avløst med 20 ganger dens årlige beløp. vd de f erreste har hørt tale om før? - Var det Foruten Viker kirke vet man med sikkerhet at bare i Ådal man hadde kirkekuer, eller fant en her på Ringerike hadde Bønmes kirke kirkekuer. slike også andre steder? - Dr. Østberg omtaler med interesse denne kirkes Dette gir dr. Kristian Østberg interessante oplys «kirkestol», som har vært ført nøiaktig og fyldig ninger om i sin «Norsk Bonderett» i avsnittet om og gir interessante oplysninger. ,, Kirkekreat11rer .» - Fra langt tilbake i katolsk eid og utover r 860-årene hadde mange kirker rundt om i vårt land kirkekreaturer, ja så sent som efter Skulde ikke en eller annen interessert ådøling 1 900 hadde man kirkekuer i Vang, Valdres. For kunne skaffe frem flere oplysninger gjennem gamle uten kuer kunde det være sauer, geiter og enkelte papirer som kan finnes opbevart på gårdene, eller i,teder svin. giennem tradisjone,n? - Enten det nu var kuer eller andre kreaturer, var oprinnelsen «s jelegaver», undtagelsesvis bøter. Fra først av var de til gode for presten, men gikk senere over cil beste for kirken - til vedlikehold o. I. De stod under kirkevergens bestyrelse og an svar. Denne hadde streng plikt til å føre nøiaktig Of te kunde det være dårlig med kosten på går• bok - «kirkestolen » - over disse og andre kir dene i gamle dager. kens eiendeler med årlige regnskaper. De mest al Ola Svingen var i arbeid på en større gård i mindelige kirkekreaturer, særlig over hele Østlan Norderhov. det, var kuer. Ola satt på kjøkkenet og skulde spise middag. De eldste norske bestemmelser om kirkekreaturer Suppematen var tynn. Ola satt og rørte og rodde finner en i erkebiskop Eilifs <,Statur» av omkr. r 320 (Norges gamle lover inntil 1387). Her om med skjea i suppa. Så sier husmora: handles «Kirkekyr». Man hadde også «Kros-kyr» «Ta på bunnen Ole, så finner du erter». til beste for kors efter veier hvor pilegrimer og «Takk, frue, jeg har nylig funnet en », sa Ola. andre veifarende for. Ved disse kors blev gjort stans og holdt bønn eller andakt. Kirke- (eller kros-)kuene blev av kirkevergen leid ut mot en billig årlig avgift. Leieåret gikk fra Mikelsmess (29. sept.) til Mikkelsmes. Leieren var ansvarlig og måtte i tilfelle skaffe en ny. An ,:, ) Da man gikk til realisasjon av kirkekuene, het tallet måtte aldri gå tilbake. Derav uttrykk som det i mang·e tilfeller at de hadde væ1·t på ved «de evige kirkekuer» eller «levekjør». - Det var kommende gård i << Uminnelige tider,» RINGERIKE 9 På østlandet har således langærmet kufte og foldestakk været det vanlige til det r 9. århundre. l?. $€J.f~$~$ Tor-.~: H~llif ◊1<11 v Cl.V 5, t-,b VQQ f i Ol'Q~N . .... 7 AN ~r RS V' Lj IJvlUtN . Soi.~-r~ .SIJS~I· ViN<>eN over °RiN ~ ~1-ik - l'lker· M~<) H<.lllvQ.an~hcw~e11 g•jemm~r ~~1111e Kj~nipel:>~in 1 .m.ur~11 ~v <)'ln v ~~~~~>---- •' .. --- ~I~ ""' ~ . ,:·_...r_~ :- \ ~ Utpoi i◊nsn~StQlngen ~<>◊◊ ~ _ --;.:- ,_,,,--- - l , ,,. - ,,, ~ ~__,------...__ .,_ 'i; ------::....----~t:---'=-" :;::us ---~- ste~ ~,, bet.ute. ~•j«v ◊ i 111,til "von·~s k◊11, 11 ~OI C~h tikK Sih ~◊n1, T◊lvt~ Koi l'I . ho.1, 1,1 &tte vi,,~ . ~--\!IJl'Rinseril(~s vn~~Qt'11 fylk~,· $i~ i60IS ~nnv vn Da det i 1848 kom på tale at Adolf Roscher drift i stadig utvikling og lønnsomhet. Det er nok skulde anlegge nikkelverk på Tyristrand var det så betegnende å se hvad den gamle rengskapspro mange som ikke trodde nevneverdig på det. For tokoll forteller. Nikkelverket har allerede første nikkel var nærmest et ukjent begrep for mange år gi tt betydelig overskudd og det er ikke lenge ril tross for at nikkel eller nysølv som man også før de fleste pantehavere er ute av regnskapet. kalte det hadde vært kjent lenge ute i den vide De første år var arbeidsstyrken 20 mann for verden. Riktignok hadde man en tid brent vitriol delt på gruber og smeltehytten. Av disse har 2 eller raufarve av dette produkt og til annen nevne mann vært beskjeftiget v;· d vitriol verket som verdig nytte mente mange det heller ikke var. Roscher har drevet litt de 2 første år. Christian Danielsen Fjeld som dengang bodde Da nikkelverket tok til, lå Statsholdergruben på en part av Solberg, gjaldt for å være en oplyst og Sal. Jacob Luths kobbergrube på Holleia i det mann, spurte hånlig om det skulde bli «verk» fri. Det kostet Roscher blott et pennestrøk å er enten i hælen eller tåen. hverve disse ved å mutte dem inn. Fra disse gru- Adolf Roscher var født i Dolen i Saschen. Han 1::er blev der utvunnet adskillig nikkel og kobber var utdannet som bergingeniør og k:::im ung til Rin malm som hørte til den beste nikkelverket hadde. gerike. Her fikk han kjennskap til de gamle gruber Alle priser som hørte til daglønn og annen for som lå på gården Erteliens grunn. Her hadde fra tjeneste som malmkjøring, leveranse av kull og ved sammelt vært kobberverk, for det forekommer en var yderst små. Den gjengse daglønn var 1 mark mindre del kobber her blande nikkelen. Men verket og 6 skill. ( r kr.) Ved smelteovnen et par skill. var ikke drivverdig og blev nedlagt 1716. L. P. mer. Men så var det her r 2 timers skift og som Vardrum som var eier av Ertelien og grubene hadde oftest et uavbrudt jag fra morgen til kveld eller en tid drevet vitriolverk. Men dette var nærmest omvendt. Ingen materie er blitt bannet i slik ut hell er ikke drivverdig så han vilde gjerne avhende strekning som slaggen ved nikkelverket. Når smelt det hele. Roscher som hadde k:::immet under med ningen gikk på sine høider og ovnen spydde ut sin at her fantes nikkel i stor mengde optrådte nu glødende masse som verst, gikk det mest på livet som kjøper. Men Roscher var uformuende. Som løs for den mannen som skulde holde slaggen vekk. parthaver fikk han med dr. Thaulow. Men denne Den gamle metode var at slaggen gikk i en fordyp var omtrent likeså uformuende som han selv. Det ning på hyttegulvet som man kalte «s tikk» eller lykkes da for dem å få tobakksfabrikant Tiede «bask». Og her fikk mannen også mangen gang mann som var meget rik til å gå inn som tredje baske tilgangs. Med en jernkrok trakk man av den parthaver samt å låne bedriften endel penger. størknede masse, slog denne i stykker, krafset den Jeg har liggende foran mig bergmeste,r Rosehers op i en tresk.uff og over i trillebåren med den og egenhendig skrevne regnskapsprotokoller fra r 849 så ut på tipp. Snart brente man hender, så ben. ril 1860, utlånt av Ringerikes museum. Denne for Så tok det varme i skuffen, så i trillebåren og da teller mange interessan:e ting fra nikkelverkets be måtte det pzses v~nn på. Når slaggen gikk som gynnelse. verst, størknet den sent i basken, måtte man slå Her sees at Tiedemann som foruten sin innbe:alte vann på, men da blev man til gjengjeld mest skol tredjepart, som lyder på II67 spd. har lånt nikkel ler levende. De første smeltehuser varte sjelden verket 6000 spd. som han har pantobligasjon for. lenger enn 6 a 7 døgn. Efter Rosehers antegnelser Hertil kommer Vardrum med pantobligasjon 700 i protokollen er han vel tilfreds med smeltningen. spd., løitnant Hals for vannrettighet 500 spd. og En enkelt gang har det ikke gått videre heldig, da Franz Bruns arvinger I ooo spd. skyldtes det på dårlig kull. Bedriften fikk en liten og beskjeden tilblivelse, Bergmester Roscher som gikk op i bedriften med og det hele var nokså enkelt og primitivt anlagt. liv og sjel, var som oftest tilstede og så efter med Men det er gjerne så, det er fra det små, det store alle ting. Men det hendte nok at han kunde bli lurt kommer. For d'ette blev gjennem mange år en be- undertiden. En mann hadde påtatt sig å levere kull R INGERIKE 13 til verket, men hadde vært uheldig med milen sin. denne føring. En gang bergmesteren var med, fikk Det var blitt bare mokker. Da han kom kjørende de sterk vind på sig, så noe av lasten måtte flyttes med sitt første kull-lass, møtte han bergmesteren på. Herunder holdt Hans som stod med en kasse som sa: «Den kullen vil jeg så'gu ikke ha». Man i hendene på å skulde bli slått overbord, men fikk nen som ikke var tapt bak lasset svarte: «Detta er berget sig, men kassen gikk tilbunns. Bergmesteren slom pen, herr bergmester. » Mannens svar er siden blev helt fortvilet over kassen, skjelte og smelte. blitt et slagord på Tyristrand. « J e får betale kassa,» sa mannen. «Det makter du Når fortjenesten var så knapp som nevnt kunde så gu ikke Hans,» var Rosehers tørre svar. det ofte bli smalhans for mange sist i måneden. Da Fru Roscher reiste en gang alene til Kristiania måtte man be pent om litt i forskudd. Bergmester med hest og karjol. Der inne fikk hun høre der Roscher kunde undertiden være litt hensynsløs når nettop var kommet i handelen et nytt middel til å de t gjaldt forskudd, og var han ikke i humør tok sprenge fjell med som skul de være mange ganger han dem i nakken og sendte dem på dør. En mann sterkere enn krutt. Det var den fryktede glyserin korn på kontoret og bad om litt forskudd. «Pakk olje. Hun kjøpte en 5 potters kanne for å over dig vekk!» svarte bergmesteren. Mannen som hørte raske sin mann med, hengte den under karjol dårlig, syntes han blev spurt om han hadde sekk, akslen og tok hjemover. Merkelig nok slapp hun og svarte glad: «Mange takk! Je har sekk. » heldig fra det. Da hun steg ut av karjolen på Driften fortsatte å gå med store overskudd år Ertelien henvendte hun sig stolt til sin mann at for år. Den gamle smeltehytte som kun bestod av nu kunde han sprenge fjell så det forslog. Roscher en masseovn og en mindre for konvertering eller som allerede hadde kjennskap til glyseriaoljens far garing blev straks for liten, så der blev bygget en lige egenskaper blev stående helt målløs av for ny smeltehytte med 3 masovner. Der blev ytter skrekkelse. Da hans følelser fikk luft, svor han ligere bygget enda en smeltehytte også med 3 mas dyrt på det skulde gå dem ilde der inne som på ovner, men denne fikk Roscher riktignok ikke se så uforsvarlig måte hadde sendt ut dette farlige i drift. sprengstoff. Roscher vilde på ingen måte benytte Da folk forstod at nikkelverket var en glimrende dette i grubene. forretning skapte dette en voldsom skjerpefeber i Om arbeidslønnen var liten, og prisene på det bygden. De fleste hadde gjerne et skjerp eller to. øvrige folk skaffet tilveie ved nikkelverket var I disse så de all verdens rikdom, og der blev drømt små, var det efter h vad den gamle regnskapspro både om gull og grønne skoger. Men det hele blev tokollen forteller ikke små summer som blev ut nærmest en skjønn luftspeiling, et «fata morgana.» betalt i arbeidslønn pr. måned, og bedriften skapte En fattig husmann fikk slik skjerpefeber at han liv og rørelse i bygden. For eierne blev nikkelver solgte sin eneste ko, skjerpet bort den og mere til. ket en gullgrube. Roscher og Thaulow som begyn En som ikke hadde funnet sig skjerp, begynte i te uformuende blev ved denne bedrift grunnrike ett som en annen hadde forlatt. Da folk spurte menn. Den siste kunde ved det overskudd nikkel hvordan han likte skjerpet, svarte mannen: «Min verket gav, reise Modums bad. Roscher var en be dumme tosk, som inte begynte der før. » En mann nyttet mann i kommunen, tok ivrig del i kirkebyg som drev skjerpet sitt mer i det store, hadde kostet ningen på Tyristrand, gjorde tegning til tårnet, både zakerhus og smie. Men det var sm ått med skrev dokumentet som ligger i tårnkulen og gav penger til arbeidsfolket, også smiebelgen var dårlig, ovner og orgel til kirken. Roscher blev på slutten så smeden måtte stikke de våtter han eiet inn i de av r 871 dårlig, så det var besværlig for ham å verste hull. En dag eieren kom i smien skrøt han lede bedriften. Stigeren vilde en dag ha ham ned veldig av skjerpet sitt. «Ja ha,» sa smeden, «men i gruben for å se på en ort de skulde slå inn. «Je tar je våtta mine, står hele verket.» En blev bydd makter det så gu ikke,» var svaret. Han blev al et skogstykke for et skjerp han hadde, men han likevel med i gruben, gav sine ordre og kom op turde ikke avhende det. Det viste sig siden at igjen med stort besvær, idet han sa da han så sig skjerpet ikke hadde noen verdi, og mannen angret tilbake: «Her kommer je aldri mer. » Før han døde si den all sin dag at han ikke tok skogstykket. 19. januar 1872 bestemte han at den dag begra 1 Før jernbanen kom, måtte den ferdige nikkel velsen efter ham fant sted, skulde hele bedriften j som lå i tette solide trekaser fraktes over Tyri stå. Alle arbeidere skulde møte på Kolbjørnsrud t fjorden til Svangstrand og videre med hest gjen og bevertes rikelig for siden å følge ham til gra nem Lier til Drammen. Hans Hollerudhagen hadde ven. Arbeidsstyrken var da 300 mann som alle 14 RINGERIKE 17. maifest Norderhov 1845. (Efter < Hvor tidlig man her over Ringerike begynte å men måskee derfor ikke mindre velkommet for festligholde r7. mai, har en ikke sikre oplysninger mange. om. Men at det alt i 1840-50-årene var blitt Da der således ingen offentlig forlystelse her bliver arrangert, og som følge heraf heller ingen pengeooffere for dagens høitideligholdelse krævet, tillader vi os at foreslå en med dagens betydning ikke mindre overensstemmende anvendelse af de penge, som man hidtil har haft tilovers for I 7. mai, nemlig den at lægge dem, som et bidrag til at afhjælpe nøden i det afbrændte Levanger•:•), i et bækken som man vil drage omsorg for bliver ud sat ved indgangen til Nordrehougs hovedkirke. » - De med siste post mottatte «Morgenblade» had de gitt nærmere oplysninger om ulykken. - Men det var altså 17. mai 1845 . - «Ugebladet» kunde r 5. mai oplyse at på først kommende 17. mai vilde «det for bygden anskaf fede unionsflag» bli heist på Ringåsen kl. 9 f md., og efter inntagelse av frokost på Østre Hønen (gjestgiveri) vilde så den for dragon Paul Putten Jørgen Moe. reiste minnesten bli avsløret kl. 4. - tradisjon å feire «constitutionsdagen», er sikkert Proprietær Thor Færden (Klekken) og kandidat nok. Jørgen Moe hadde forestått innsamling til - og Det ser ut til at det var bygdens formannskap anskaffelse av minnestenen, valgt stedet og besør som den gang satte sig i spissen med å arrangere get stenen reist. Det blir videre oplyst at en for f estligholdelse av dagen. Oplysninger fra I 846 bl. a. anledningen av Jørgen Moe forfattet sang er be tyder på dette. - 17. mai falt det året på søn sørget trykt, og er å få kjøpt i trykkeriet. - dag, og i «Ugebladet» for 14. mai finner vi føl Næste nr. av bladet - 22. mai - inneholder gende: referat fra festlighetene. - «Norderhougs formandskab har fondet det hen Flagget var blitt heist på Ringåsen «under kanon sigtsmessigt iår at overlade det til enhver at for salut og afsyngelsen af forskjellige til anledningen nøie sig på constitutionsdagen som han bedst veed passende sange af den på stedet samlede folke og kan, hvilket for vor bygd er noget usedvanlig, mængde. » Fra Ringåsen gikk man så i samlet tog til gjest *) 110 av byens 133 hus brente ned. - givergården Hønen, «hvor et festmåltid inn toges gikk i spissen. Tyristrands kirke var den dag for minne på Tyristrand. Han var skaper av en berg liten, idet der var møtt en masse av bygdens folk. verksdrift som ikke blott blev stor og omfattende, Provst Bugge forrettet og var efter hvad gamle men som også en tid gav det største utbytte av fortalte ikke mild i sin dom til å begynne med. alle landets bergverk. Fruen minnes som den der Men gav sluttelig avdøde mange anerkjennende ord. aldri blev trett av å bekoste utsmykning av Tyri «Det var en sjelden mann,» uttalte provsten. «Han strands kirke. Denne som hun kalte sitt kjelebarn, hadde skapt liv og rørelse om sig og sine store hører nu til en av de vakreste landskirker. Der jordiske skatter hadde han funnet i bergets dype for vil deres minne leve på Tyristrand til de sene daler.» slekter. Bergmester Roscher og frue har satt sig et varig Hans Johns,rud. RINGERIKE 15 og skåler med saluter udbragtes for constitutionen, , «Efter sangens slutning holdt den som reisende fæ drelandet, kongen og kongehuset, foreningen, stor og tilskuer tilfældigvis tilstedeværende student chinget o. fl .» - Eilert Sundt, bevæget dertil af flere af deltagernes KL 4 efm. gikk toget som bestemt op over Hade anmodning, et improviseret foredrag, hvori han landsveien til den for Paul Putten reiste minnesten med sin eiendommelige veltalenhet skildrede over «til hvis afsløring den til dagens betydning sva ensstemmelsen mellem den ånd som manifesterede rende festlige stemning i folket, såvelsom interes sig i hædersmandens dåd, og den der udtaler sig sen for et foretagende, der sigter til at komme det såvel i folket troskab i at opbevare sagnet derom, endnu med friske træk i bygden opbevarede sagn som i opreisningen af dette mindetegn, den trøst til hjælp i at overleyere til efterslægten mindet om en hædersmand som fortjener at nævnes ved siden af Anna Colbjørnsdatter og Thor Hovland, havde tilkaldt en mængde tilskuere. Afsløringen foregik under kanonsalut og afsyngelsen af følgende til an ledningen af J. Moe forfattede sang: Han var dragon som hver mand veed, Og uden porte-epee hans klinge, Men stålsat, så den kunde bringe En lyd af hugget til os ned - Den brune næve som den førte, Kun skoen syed', plaugen kjørte, Men klart og kraf tigt hugget klang Og lød i dalens sagn og sang. Da bålet steg med blodrødt skin, I nattens mulm ved præstestuen: For kamp og dåd det kasted luen Da allerførst i Povels sind. Th or Færden. Han frygted ikke midnatsheien, Han kjendte hver en stør ved veien, som dette tidens tegn skjænker os mod den vandal Det gik i trav mod nord, mod nord isme, der en tid altfor ofte yttrede sig ved oprø I spidsen han og Hovlands-Thor. rende profanation af vore oldtidslevninger, og det fremtidshåb, hvortil det berettiger fædrelandsven• Og dalens gamle bonde veed, nen. At Paul var med ei blot til slaget, Det skjønne, belivende og dog populære foredrag At hvassest under våbenbraget henrev synlig tilhørerne på ethvert dannelsestrin, Og dybest just hans klinge beed. og vi kunde ikke undlate at tolke publikums er At han var slet og ret i talen, kjentlighed for disse vakre bidrag til vor fest's for Og ei til fest ens bord i salen skjønnelse.» - Blev agted værd at kaldes med, En kan vel ha lov til å tro at Eilert Sundt's Det også dalens bonde veed. nærvær ved fes ten ikke var helt tilfældig, men at det kanskje var på foranledning av Jørgen Moe Men netop hæderstegnets savn at han var kommet til stede. - Imidlertid kan vi Har bundet ham til slægtens minde: nok forstå at Sundt's nærvær og hans tale bidrog I dalens munde skal han finde sitt til å kaste glans over denne fest. Herolder for sit simple navn. Det vilde vært interessant om referatet i avisen På tomten af hans lave hytte hadde gitt noe fyldigere oplysninger om de mer Skal denne steen det tro beskytte, aktive deltagere ved fest en. - Om hvem der talte Og sagnet hænge der sin krands, ved heisningen av det nyanskaffede flagg, ved Der aldrig taber duft og glands. » ,, festmåltidet» på Hønen og ved Paul Puttens min- , . P . Ø E -=--,WC _~" ~~· --:-· ~ ._i! ~ --~- - - ~-- -- _,...... ,_... -iCt. •• ..._. - ~- . ,....:----~ _ .... -. --- -- " ~ -~-~"'"'-- - ~- · • ., _. ,.<· •~ " "•"~ ~; 16 RINGERIKE Kandidat Færden pa0 folkemøte. På et folkemøte i Schjonglunden hadde Carl ikke til sådan tid og sted at man kunde få læ rt Gulbrandson og N. Hertzberg holdt taler. Bak ham noe, mens han selv gjorde sig en fornøielse av efter var det folkefest. Til denne korn også kandi å ta endog gamle statsråder i skole. Imellem for dat Færden som hadde gått over Krokskogen før frem til den fredelige befolknings skrekk!» Og så om dagen. Mange lærere var tilstede, og da det fortalte han under tilhørernes jubel, hvorledes Fær• led litt utpå, utbragte den gamle lærerhøvding den engang var styrtet ut av sin seng i Vestfossen Hertzberg en skål for lærerne og adresserte den og nedover Eiker i et lett kostyme, som blev let bl. a. til Færden. «Hvilken ivrig lærer han var, tere efterhvert, inntil han kom til Hokksund i så• kunde man skjønne derav», sa Hertzberg, «at han dånt utstyr at gamle koner slo kors for sig i i sin tid hadde tilbudt ham prestekall så fete at kupeen, og unge frøkener dånte. det rant smør og rømme nedover bakkene dem, Nu hadde han erfaring for at det eneste råd men Færden vilde holde på som lærer». med fantene var å få dem fast et sted, og derfor På denne tale svarte Færden som var i godt henstilte han til Ringerikes herredsstyrer og myn turisthumør, med under forsamlingens munterhet digheter at de fikk se til å få denne ell ers ufor å fortelle at han hadde villet forvisse sig om kal bederlige fa nt gift! lenes «fettgehalt» ved selvsyn, og så beskrev han Hertil var jo intet å svare, og den storleeende statsrådens Kanaan som nærmest «s teinrøis, stein forsamling hadde bare en bemerkning: «Der traff røis - sveltihjel» i det ytre, og kom man til kandidaten en som kunde døive'n». folk, da satt veslegrisen til høgbords, og av husdyr forresten var det flest av de små og brune». Naturligvis har Færden fått døie mange stikk Men da reiste Hertzberg sig i hele sin bekjente piller, fordi han så ofte har nedlatt sig til å bryte humoristiske velde: «Da jeg hadde den ære å sitte det efter de flestes mening rette verdige tempo. i Hans Majestets råd, var det et vesen som voldte En ophøiet herre bemerket således engang: «De mere ergrelse og bekymring enn noe annet, og det har det i bena, De hr. Færden». H vortil svartes: var fantevesenet. Og den første av alle Norges «Ja, en skal være glad for det, at en har det et fanter var Engebret Færden. For ham var man sted. Det er verre når en hverken har det i hode ingensteds trygg. Han kom, som folk nu hadde sett, eller bena!» ...... n. nesten. Vi vilde sikkert da funnet flere kjente gode løitnant Støren, Haagen W arloe (Hesselberg), Alf, Ringeriks-navn fra den tiden. Lars og Ole Wager, Ole Follum (Burud), Erik Waa «Ugebladet» nevner bare de to: Thor Færden gaard, Iver Alme, Elling og Ole Lundegaarden, (bonde og gjestgiver på Klekken, medlem av for Wegger Gravli og lensmann Skaugstad (Ådal) m. mannskapet m. v.) og Jørgen Moe. - Av andre fl. foruten bygdens prester, Echoff og Krag, soren kjente menn fra 1840-50-årene kan vi nevne skriver F ougner og fogd Kahr. Fra Hole nevner vi prokuratorene Zeier (ordfører) og Hyggen (vice Engebret Moe (bonde, ordfører og stortingsmann ordfører), kaptein Thor Bireien, (stortingsmann), m. v.) og proprietær Christoffer Fougner (Stein) Knud Hønen, Engebret Tandberg (Halsteinsrud), bl.fl. K. G. E R INGERIKE 17 Når Engebret Færden kom pa0 aften-visitt. Blandt dem som besøkte professor Yngvar Niel «Det vilde være synd å berøve kirketjeneren for ert ,en og hans hustru i deres hjem i Oscars gate 48 tjenesten, » mente professoren. av i nittiårene, for firti-femti år siden snart, var Det var et veid han satt inne med av lokal rra ,or Jet få som bragte slik glede og slikt humør med dis jon fra Ringerike. Bare fra artiumsåret r 8 6 6 0 sa ig som Engebret Moe Færden. Da var det van til r 873, da han studerte teologi med beste resul er- kelig å si om det var professoren eller hans hustru tat, og da han en kort tid efter 1875 var lærer ,en om moret sig mest i samtalens løp. Begge var like ved Christiania Borgerskole, - var han ikke bo opmuntret, begge like takknemlige når Færden kom. et- satt på Ringerike. Da han var· 28 år gammel, op Og begge satte gjesten meget høit, beundret hans 0 nådde han den stilling som han beholdt til sin død sa- friske, likefremme umiddelbarhet. i 1920, efter de fylte 70 år, en stilling som han l Det var helst sommeraftenen F ærden valgte til var glad i og som han ikke ønsket å bytte med besøk. Når professor Nielsen kom hjem fra et noen annen. Ringerike, Norderhov, Klekken - -åd fo redrag i Drammen, i den tid da det ikke fantes det var det som holdt ham fast med de sterkeste sene aftentog, fortalte han ofte at Færden plutse bånd. for lig kunde komme op på hotellet og sitte og sam Færden kunde fortelle: vn tale, selv vinteraftener, til langt utover natten. Så «Har De hørt, frue, om den gangen da grev or- kunde han reise sig og si: «Å nei, nå er det nok Her man W edel blev veltet i grøften av de fulle sent; jeg som må rusle Røkenkleven iaften da! » ungguttene fra Ringerike? Men i hjemmet i Oscars gate kom han på besøk ide «Nei, jeg trodde ikke han lot sig slik behandle, helst om sommeren. I regelen var det lukket og aff selv om han var liten av vekst og giktisk.» slukket nede i første etasje. Det kunde bare være «Nu skal De høre, frue, hvad gamle folk for et eller annet som skulde skrives eller leses i biblio talte på Ringerike i min barndom. En gang kom teket i annen etasje. Så ringte det på entreen. En kk den unge greven kjørende i spissslede fra Vekkerø av familiens sønner blev sendt ned for å høre hvad yte og skulde til Bærums-verket, den gamle Ringeriks det var. Når det så blev meldt at det var amts vei, den De husker fra Deres barndom. Han kjørte po. skolebestyrer da blev det Færden fra Ringerike, i spiss-slede og var, som jeg sa, alene - uten ,De igjen lyst i stuen, og hele familien blev samlet om tjener da. » tes: cle n kjære gjest. «Jeg trodde han helst red. » : et Det var alltid et eller annet sæ rlig som Fæ,rden «Neida, denne gangen kjørte han i en liten spiss ode hadde i ærend. Det var noe merkelig som var slede. Så nådde han en flokk med halvfulle gut funnet p å Ringerike, og som han måtte fortelle l. ter som kjørte hjem fra plankekjøring. Og da de om. Eller et hotell som måtte komme inn i reise var mange, så skulde de vise hvad for karer de håndboken, eller et spørsmål av historisk innhold var, og så veltet de greven i grøften. Han sa ingen som skulde besvares. Det var som det knitret og ting, men snudde og hentet noen sterke karer fra lyste av humør, av muntre anekdoter fra gamle bruket på Vekkerø, og så lot han alle guttene få dager. en god drakt pryl. Det var dengang det, frue. «Å nei da, professor, nå må De komme op til Nu vilde det vel blitt retts-sak og saken henlagt Ringerike og se hvad vi har bygget! » fordi det ikke var voldt skade på liv eller lem ,, Ja, det vil jeg gjerne.» mer. Eller kanskje han hadde fått mulkt for selv Aller ivrigst blev han når han fortalte om Anna tekt. Men dengangen moret folk sig over det.» Alf, C olbjørnsdatter' s balsamerte, utsti llede i k. «Tidene er forandret nu! » raa- I En annen gang fortalte han om en godseier i en den, «Det er nok ikke Anna Co/bjørnsdatter,» sa han av Norderhovs nabobygder og grev Wedel. De m. da. «Nå skal De høre, professor; da de begynte å hadde vært sammen på grense-opgang mellem to ren utstille henne, kunde vi ganske tydelig se på halsen et svart knivshakk. Og det er en generalinne som skogeiendommer, hvorav de eide hver sin. r V I 1ann kar halsen over på sig selv i anfall av vannvidd. Da grensene var på vist, sa greven: «De er den :ein) >lå kan en ikke se det mer, for luften har fortæret største kjeltring jeg har tru ff et. » -, å meget av det balsamerte legeme.,, Den andre svarte: J, -:•-,------18 RINGERIKE «Snakk fransk, far, så ikke rorsfolkene forstår gelig for ham å bo billig. Og så er det en skole hvad De sier. » mester jeg har leiet den ut til da, ser De. » Det var visst Færden som fortalte en annen histo Siste gang jeg så amtsskolebestyrer Færden, var rie om den samme koldblodige godsherre. Han rei professor Yngvar Nielsen død og hjemmet i Oscars ste rundt med en 50-dalerseddel. Og når så ingen gate var opløst, jeg tror i 1918. Færden var like kunde gi igjen, så skrev han en anvisning på be rask på foten som firti år før. Han gikk med sin løpet som skulde være betaling. Slik blev de mange knortekjepp, sin ransel og i sin sorte lange bonjour. anvisninger liggende. Men så reiste en smart herre Da jeg hilste på ham, nikket han og smilte. Også rundt og kjøpte for en billig penge anvisningene han husket de mange aftener i det hjem som engang som han presenterte for utstederen, som så måtte var et av de steder hvor han alltid var velkommen. betale. Jeg synes jeg husker hans stemme ennu: «Nei, Noe av det Færden var mest irritert over, var nei, nå er nok klokken så altfor meget! » flotthet i selskapslivet. «Hvordan kommer De inn så sent da?» «Gi dem grøt, frue, så skal De se hvad de sier! » «Inn? Jeg må hjem til Klekken jeg, professor. Selv var Engebret Færden lenge eier av en stor Sommernatten er så sval. Og det blir lettere og landeiendom med svære hus. Hans livsvaner var lettere å gå når jeg kommer over til Ringerike. » de enkleste av alle. Han brydde sig ikke om å tjene noe. Jeg husker så godt engang han fortalte «Er det ikke langt da? » hvad han hadde leiet ut hovedbygningen for. Leien «Sier De det - De kan da gå! » var latterlig lav. Da en spurte hvordan i allverden Og lett som en ungdom sprang han ut i som han kunde gjøre det, svarte han: «Det var da hyg- mernatten de kjente og kjære veier. Roar Tank. GYRIHAUGEN Han riser op så morsk og svær Han brummer arg og gjør sig baus og stanger trassig skolten imot skya: og gufser ulendt villmark over sletta Er detta tamme, grønne lendet der og kjøler skolten med en tåkehaus: i grunnen no' å væ ra særlig kry a'? Sån evig sol blir en da mer enn mett a'. Han liksom fnyser reint i harm forakt Den gjør en nesten ør i heil og hug. tel slettelandet der i solskinslaugen Den jettekroppen trives best i skuggen. som han står fadder for i ro og makt, Så sitter han der, akslebrei og drug, gamle, sagnomsuste Gyrihaugen. støe, alvorsamme Gyriruggen. Nei takke mig da myr og ur Men blikker snart og mumler bli' og urven, speken granskog over bringa. og skotter nesten vennlig ned frå høgda: Og heller regn og skodde, klam og sur En får vel itte væra alt for stri, og tidlig snøslask så det klør i f inga, slek gammalklokskap blir vel ongen nøgd a'. enn det dernede - veikt og fint og flatt, Han leiter minne rundt - i døkk og myr - en sugaronge, varm og mett og lubben. og kjenn der nøkken ror med brand om baugen. Han gidder itte lette på sin hatt, Så kommer lognt et halvglømt eventyr. trauste, u værsgråe Gyrigubben. Gamle, sagnomsuste Gyrihaugen. Elling M. Solheim. E R INGERIKE 19 Eit ord til Ringerikes ungdom og ungdomslag. Lr Av Olaf Hanssen . rs :e For mange år sidan, sat skrivaren av -- ...-....:...__ ~ 20 RINGERIK E Etter bygdeboki for Hole var han fødd 17 8 5. det inkje er tilskipa etter vår tids krav, kann me Etter ei slags dagbok - som han hev ått, og som ganske sikkert gå ut ifrå, at plantone er rekne på no ligg varveitsla i kjeldeskriftfondet i Oslo, segjer Ringerike. Plantone er vakkert pressa og ligg i ein han, at han er fødd 11 mai 1785. Han vart vigsla bunke gamle «Morgenblad». Skulde nokon vita urn «gratis» i Hole kirke af Sogneprest Trondhuus med restar av dette gamle herbariet, må dei freista berga Marie Gjesvold. Han hadde desse borni: Ole f. 30/7 det inn til bygdemuseet på R ingerike, eller til andre, 1825, Lovisa f. 28 / 8 27, Andreas f. r/5 30, Matthea som vil varveida det på vyrdeleg vis, til minne f. 20/r 36, Karen f. 15 / 9 38 og Johan f. 20/ 5 44. etter cin gjev mann for si tid. Han fortel i boki, at «han i Christiania Inteli På ei ferd ute på Bønsnes 1936 fekk eg høyra urn genssedler, Tillægsblad nr. 3 5 1816, så at «lærer• ein mann på Hønefoss, som hadde vore idug å samla posten ved Hammersborg Almueskole i Christiania ymse steinslag. Diverre var mannen burte no, men blev ledig r juli 1816, og indfant mig til Pebervigens samlingane hans var gøymde. I stutte drag skal skole ro juni for at afgive Prøve på Duelighed og eg rita dei biografiska data til bryggerimeistar fik Ansættelse av biskop Beck, som lærer ved Ham Anton Ramstad. mersborg og 9 August reiste jeg i Guds Navn hjem mefra. Kom til Oslo og tok imot Posten 19 August 18 September døde Læreren ved Vaterlands Skole Hr. Fredriksen, søgte mig dertil og fik Posten og 2 r Oktober begyndte jeg paa denne Skole. » Men han vart inkje lenge i Oslo. Han skriv «at han 1821 reiste fra Vaterlands skole og h jern til Ringerike. » Han vart då lærar og kyrkjesongar i heimbygda og tok bustad på Libakke, og flutte i I 826 til garden Hundstad. Der gjekk gjetord um denne læraren, som i ung alder var vorten tilsett i Oslo. I bygdeboki «Hole Herred 1914» fortelst «at han ved siden av barne ~kolen, hadde Hurum en slags lærerskole, hvori sub jecter blev utdannet og ved siden herav også en ungdomsskole. Denne søktes av bedrestillede lære• lystne unggutter både fra Hole og omliggende na tobygder. Han hadde elever også helt fra Gud brandsdalen. Samler vi sammen de sparsomme med delelser sammen med hvad gamle folk har at for tælle om ham, lar dette os ane, at han var en be tydelig lærerbegavelse, en mand forut for sin tid, rakende høit over de fleste av sine standsfæller. » Ætti skriv i ovannnemnde dagbok: «Aar 1869 Anton Ramstad. 6 Mai Chr. Himmelfartsdag hensov vaar gamle kjære Haagen Hurum ved en blid og salig død og Var fødd av bondefolk på austre Toten 1858. blev begraven 14 Mai ledsaget av Slægt, Venner Var i mange år knytt til bryggerifaget på aust o~ Naboer. Gid hans Minde altid maa bevares i landet, med undantak av tvo år han var smed i taknemlig Erindring af hans Efterladte.» Oslo. I 1894 vart han bryggerimeistar på Hønefoss Haagen Hurum hadde millom sine mange hug og var i firmaet heilt til 1928 og arbeidde verks mål, ogso den i sin tid sjeldsynte gåva - å crndi fram til ei at dei besste på bygdene her aust. granska blomelivet. Han hadde ein stor og velstelt Han var ei arbeidskraft, truverdig og litanda i all hage, men han dreiv ogso med å samla inn og pres si ferd. Han helde seg heilt utanfor dei «offentlege » sa alle ville blomar, han fann på Ringerike. Har arbeid. Han nytta fritidene sine til å streifa um i difor sikkert havt eit for sin tid stort herbarium. skog og mark. Hadde serlege interesser for mi Um dette finns nokor stad no lenger er inkje godt nerallogi og geologi, serleg dei f jellgøymde leivdene å vita. Eg hev korne yver nokre få ark. Det er av det eldste voksterliv av dyr og planter, som ymse grasslag. Dei er alle rett namnfeste. Men um Ringerike er yverlag rikt på, og er vorte vidgjeti E [ NGERIKE 2 1 te i Yi tskaplege krinsar verdi yver. Samlinganc hans Fødd i Drammen 1869, tok artium 1888, stu ,å _. yner, at han både hev havt gløgt auga og sam derte fyrst zoologi ved universitetet i Oslo, seinare Il la rhug. Trass sine store interessor, hev han merke paleontologi i Mi.inchen. Tok 1897 doktorgraden 11 :eg nok inkje søkt det minste samarbeid med dei på eit arbeid um fossile koraller frå Norsk Kam ;a ·irskaplege krinsar i Oslo, som sikkert nok hadde bro-silur. Alt før dette arbeid gjorde han store e, :ojeve honom all den rettleiding, han ynskte. Anton innsamlingar av fossiler m. a. på Ringerike. le R amstad døydde den 20 januar 19 3 3. Heimattkomen frå utlandet vart han knytt til Samlingane hans er no namnfeste av tvo vit universitetet og helde fram med sine innsamlingar 111 ,K apsmenn ved Geologisk museum den paleonto og studier av fosiler frå Norsk Kambro-silur. la iogiske deildi i Oslo, dr. phil. Anatol Heintz og dr. M . a. har han vore mykje på Ringerike i arbeid. Han !Il phil. Leif Størmer, og vert yvedregnc, (um folket hev her geologisk kartlagt store luter og samla inn al måtte ynskja det) til Ringerike bygdemuseum, velduge kolleksjoner av fosiler. Resultatet av Fo,;.~ifo r frå Ringerike, fundne tiv professor Kiær. i radio. Han skreiv artiklar i avisor og tidsskrifter ( IJ ei t vo fiskane ø·verst i rniclten er ur-fi:; kar. 1'-il og gjeva ut ei fortvitneleg og umtykt bok: « Verde høgre sjøskor p-ion ). ner som svandt». Som vitskapsmann var han vel kjend langt utyver vårt lands grensor og vart rekna 5 8. um i Oslo, store samlingar frå Ringeriks-grendene. for ein av de dei leidande paleontologer. .st- \-ed samarbeid med geologisk museum i Oslo, vil Det vil difor ogso vera å heidra Dr. Kiærs min i i et nok kunne lata seg gjera ogso å syna fram Rin ne um ein slik samling vart knytt til bygdemuseet oss ;:,er ikes rike paleontologiske natur på bygdemuseet. på Ringerike. Ein vil truleg kunne rekna med at ks- r. Anatol Hein-tz hev gjeve meg Innehaver: A. Harstad. Byens mest besøkte spisested. God 1nat til rin1elige priser. ØLRETT Telefon 641 l\tngertkcs ;ilab ~runnlagt 1845 er bladet for Dem! 11 Alt som hender i distriktet finner De først hos oss~ Qfneste lokalabis på Bingerike! nr ---- JO 11111 11111 VE BOKHANDEL - PAPIRHANDEL HØNEFOSS Årets nye bøker og julehefter i stort utvalg! NYHET! c;ll!L,,,l..'l Nu kan De få sydd konfeksjonsdresser efter mål og med prøvning her på nymontert fabrikk i for, retningen. Likeså skreddersøm. THV. J0 RG ENSE N Stort, solid lager av dress•stoffer og forsaker inn, HØNEFOSS kjøpt direkte i Iste prisklasse. En gros og en detail. Fo rlovelsesringer, sølv skjeartikler, pokaler, RINGERIKES MAGASIN blomslerbegere. Utvalg på forlangende. I. R. SKØIEN HØNEFOSS SPAREBANK ______Mottar innskudd og ... ___utfører ,______almindelige bankforretninger. _ År I i g melkemengde: 7 MILLIONER KILOGRAM Produksjon av smør, goudaost, edamerost, nøkkelost, pultost, fløteost, mysost, prim. Kulturmelk og iskrem. Ny ostesort: Ringeriksost i, li"•:! ""- ~/" li I!., 1111 Gullm edalje for go ud aost 1 9 2 9 T På landsucscillingen i Bergen I 931 opnådde meieriet hoiesce ut merkelse for smør og ose. Moss 1937 - - ut stillingens score sølv pokal for den beste goudaost. Hønefoss Mineralvannfabrik Telefo n 70 H. P. FALLE BØE O p r. 1894 ~ r, e. An b e faler: Bruslimonader, Selters, Pomis, Schous Bryggeris ane rk j en t e Vørterøl og " Landsøl has stadig på lager. • Bli kunde hos Ovist ! 111111111111111111111111111111111 1111111111111111111111111111111111111 1111111111111111111111111111111111111 1111111111111 11 111 111 1111 Bøker, papir, trykksaker av enhver art ARNE QVIST BOK- OG PAPIRHANDEL Hønefoss Telefon 605 RINGERIKES SPAREBANK - Hønefoss O pr c tt ct 18 33 • Stedets eldste bank • Mottar innskudd og utfører alle almindelige bankforretninger Checks utstedes på inn- og utland Sikkerhet shvel v cA-f ~f ek el /!Y ;eu======.==: W. KOREN LUND HØNEFOSS Gjør Deres innkjøp 1 kolonial JOH. KULLERUD, Hønefoss 11 111 111111 11 11 11111 1111111 11 11111111111111111111111 1111111111 1111 1111111 11111 1111111 11111 111 11 1 hos 13akeri ~ Konditori K afeen i II etasje an befales TELEFON 183 TELF. 30 GRUNNLAGT1855 TELF. 30 111111 111111111 11111111111111 1111 1111111111 111111111 111111111111 111111111111111111111 111111111 11 Nymontert kafe i 1. etasje. Middag HOTELL FØNIX 2 retter kr. 1. 4 0 . Billige små lunsjretter. Smørbrød, kaker, kaffe, melk, chokolade ♦ • VINE • ØL FRA FAT • Alle priser er inklusive bevertnings- HØNEFOSS skatt og servise. HØNEFOSS KAROSSERIFABRIK A-S Buss - Varebil og Lastevognskarosserier - Reparasjoner - oplakering Specialitet: Understell i special Stålprofiler. TELEFONER: HØNEFOSS 79 og 650 (jamle Sundvolden MED DE RIKE TRADISJONER • Tar mot gjester for Jen_scre og kortere ophold . • Se innom den gamle gildestue. ØL og VIN Innehaver M. HANSEN lv1. SØRENSEN PØLSEMAKERI Hønefoss SLAKTERI - RØKERI TELEFON 89 - 84 - 297 Fordelaktigste innkjøpssted av kjøtt, flesk og pølsevarer, samt beste utvalg i pålegg. CJ j Øt :::1) e 'c o iuukjøf l Ringerike Husflidssalg - ~~./ ~-\. ~/~ ll'z;/ Håndlagede vakre ting ?c~~~ef.. ~q.fz_, passende til julegaver. (;/~ <:JiL JUL skal cfe {teste ha naget nytt/ Vi tillater oss å anbefale vår forretning scm et fordelaktig innkjøpssted for følgende varer : Golfjakker, damejumpers, Kjolestoffer for voksne og barn. Kjoler og kåper for voksne. pikejumpers, Undertøi i ull og bomull for damer, herrer og barn. Strømper gensere og pulovers, i et enestående utvalg for voksne og barn. for voksne og barn . .(akenstaut, bolster, teppetrekk, duntepper, vatt-tepper1 ulltepper til meget rimelige priser. HØNEFOSS STORGATEN TELEFON 100 OLE KAARST AD & CO. TELEFON 100 nyheter i dresser, frakker, hatter, luer, skjorter, HØITENI slips, ankommet i største utvalg. Avlegg et besøk og De vil finne at prisene er lavest hos NB! Dresser leveres s. A. E L V I V E E N også efter mål. ST. OLA YSGT. 1 HØNEFOSS :>ETTER BENTZEN SYKKEL OG SPORTSFORRETNING ....-.. MEKANISK VERKSTED -ø DB~ HØNEFOSS I. TELEFON 26 2 T H. GRANUM HØNEFOSS c5 ko tø i/or retning TELEFON 219 K;em du til Høneloss MARTHA NÆSSET (j-å innon1-, Telelon 226 Hønefoss Kallislova der du /ær GOD og BILLIG maL !!!!i~~~~!!!!~~~ )!'.;1!!!111111ii!i1iiil1111111!!1111111iiiii11iii111!i1!!!!i1111!!iii11lii!iiiii11!!1111ii!i11!!!111!11!11i1!1i1111lii11!iiiiiiiiiiiiii1 i!ii!iii iii\1!!!1i!!iiii ii !i iii iiii!i iii iiii !iiiii!iiiii!iii ~;~ ;;: ~ ~ ~: : ~: 11 l! !! i!! i i Ii i i I~ II I~!!! i!!! ~~~! i i II!! i! i i i I~ 1ll l li i! i! !!! i i!! i i!! i i! !!! !i i!! i i i i!!! i i~ 1~ l ~~il! ~i!! i i~ 111 ! i~ Ji;!! i i i i i! i 1~ l! ! ! ! ! i~ 1l I! i i i~ 1li~~~~ 1i i i! i~~ i i i i i i i i i i~~~~~ i 11 i i~ i i i i i i~~ 1i i i! i i i il II I i i~~ li i IlI~ I~l~ ~ ~ ''"' *))/,. * Prektige iulegaver! *>.l * V as A4iA-Wii WWtMdEl&FEiEZ ztt ft±f iØ V Kjøp Ski og Skøiter til Små og Store* Det største uh'alg I De la1'este ptiser ! Hockeyskøiter med støv ler KunstlØpskøiter Hockeykøller og baller Lengdeløpskøiter ~ Stek · og kok med ~; Kjelker s Sparkstøttinger, Jena glass! Skier, splittkein, ask, hickori 3 størrelser Furuski for barn Brodder Det moderne og Bindinger, alle sorter Sparkjern renslige kokekar. Skistaver, racer og alm. De får det hos oss. Skistaver for baL1 Thore1•nklerg tEFJ; 1I i•Jlfi i i 5,uti» ;JI:JI :i !~~~ ~ii~~ ~! i!~~~~ii!!iiii!i~~~~i!!ii~ii!!i~~!!!!i~!~~~~!!!!i!~~!!~~~i!!~!! ~~~~!!i!! ~~jj)ii~~~!!~i!i!~~ ~!!!i~i~ !i~~!!!!~!iii~~~~!:!!~ ~~i1:~~! i!ii~~!i!~~~!!!!! ~~j ii!i!!~~~~ ~! !!i!~~ji!~i!il!!!!~~ ~!!i!!I!~!!iil~!!~!!i!! ::: : : fl; l i i i'. i i i i i j i i i i i i i i i i j j i i i j j i i i i I j j i i i i i i i i i j l l l l l1 li i i 1i i i i i i i i i j i l li i i i i i i ii i ii i i i i i~ i i i i i 1i i i i i i 1 i i i i i i i i i i i i i i i i i i i 1i i i i i i i i i i i i i i i;;; 11 ll l l li i 1i i 1i i i i i i i i i i i i i i i i i i i i i •·•• ·•• ·· ,~~!i:·· •• i;;;••• ••· PPP ••n j••••• j •••j j · ••• ••· ••' ' ''' ' ' ' •' •••j •j• ••t r••••·• •••• •••• ••, •••• •••••j•• ·j• ••••j,• j ·• •,1 •• •• ••il~1,,, i,,i ,,,i i i. i ,,i ,, .,,,,,,,ii i i , ,,.,, .,, ,i .i i. , . ,,,,i , ,".,.,., i...i i i , ,. •. , ,, , ,,. ,1 ••••••• •••••j •• ,, ••j• ••t, •,•• ·• "'' ''" ' ' ••••••• ••f HOLE SPAREBANK OPRETTET 1861 HØNEFOSS Innskudd mottas til høieste rente Forøvrig utføres alle almindelige bankforretninger • HØNEFOSS OG OPLANDS KREDITTBANK A-S OPRETTET 1933 Aktiekapital kr. 830.000.oo, fullt innbetalt Forvaltningskapital, kr. 9.000.000.oo V Innskudd mottas til høieste rente Lån bevilges mot betryggende sikkerhet Forøvrig utføres alle slags bankforretninger CJf ø n e /'os s og dis tri k tet s bes te ut u a f g l : Dresser, Frakker og Skotøi, Hatter, Luer og Slips jinner du i RINGERIKES KOOP. SELSKAPS Nordre Torv 1 MAN U FAKTU RAVD ELING HØNEFOSS KVALITETSVARER: Fjørfæslakt, Egg, Stangselleri, Poteter. .,,_,______Postadresse : Ask st. Telefon Hønefoss 1 86 _ .. ,:::::::: ::::m:Vi=='=:= ··;:mmm ::,::mm:::, ,,m:-:m::, ::· . , ,.:' : ,· ·.·. ,_:, "=·· U,::::m,,mm·::·· :,,, .. ,m _•.•mm::" m::m ·m:,,,m,m mmmm :'{ ""' ~:·.~_;Jf .~r ·-;t- ,;.~'li: ... ~-:• '~ ~ ,, ·;:,·-.:,_} r·, "' .~\ . .,; -~\1! '1· ~,._ j,I 1-.i· :~ I~ ~- -~ ~4M .- .. , • ., • • 1t,; , ~ H:tllri~e f_d s:s ·,s·-r~y···g,g e'ri s ·. Øl. ...... n ....~· ;~gg :HE:~ff -~gg;g ··;fi jgggg ,::1gg--;~g.'=~g~g~:: : -:g:.:: gH~:gg. :::::::H::. :::::fi::gHfii: gg ~g~gg~~~;•~gu~t :::;:nr: (! "" '"" l. Hønefo~·s, BryQg"~fi~i' tl'lin'~·ralVah""- ==~rnllmnmmm mm mmmmm ,g·gmm,rH(::gm,::=:::::r'm:., n:'1::i/ ;m g\,:==1 .. =:==: ,i m,m 1:mmH,::mmmHm11 mmmg.;,l _mimimm .-,..: Høn~fOss; ·Bryg:geris epleSaft. :,,::::::::::::::::::::::;:::::::::::::::::::• .::::::::::.. · ~:::::::::::::::::::::::::: .. ::-:::::::::::::::::::::.::::.::::::::::~. 7 ::::::: ·: ::: ; ::::: :· :':::::: :::: ::::::::: :::::.:: :: : . ::: ::::. ~:::::::::::::, :::::: ::::::·::: ::: ::.· ·:·:::::: ::: : : :::.::-:::•:: :::::::-•·•::::: :~::::r-•: ~::::::::::: ·:, •: ' :: ' .. .. , . . 1\r '!, t ;, Li'I' Hg :I,mmrnmmmH1H· i1HHm1 ,:YF ii iiiilliiiig 1H1:1 ·Hlllmimm .g'1=!°1imH:: \:mm 1111,1 i·· ·m111mmrnHm)giliHmmH 1~~ ·:n,11 Hm111nmmm ·. · fr' -.., + CjqJf kjø/J.en," ' , i"åi" i,~ Mottar sel~kaper . og bestillinge~ •l .. for ar~~ng~en(s i .hj~mmene: · .. ~ ,J Gran.d"-Hotell & "Cafe · , fELEFONER 73, 179, :426. I· ;:·t 'i1'; fl ;,t ·1.a•, /•t· \ , .. ~ ;,..::I ~r m~d sittbetøm~e A~dnes-interiør, sin 1 7 vakre· have og. sin herlige · beliggenhet G •• • , _ i V .,~~ · CJ .ved Hønefossen· .et · utmerket opholds- , sted for reisende· og turister: ~- , , v ~ · H·~f~Jj~.;. 1. ,1 kL. kjøkken.;~ - Velpleiede' viner. OPRETTET 17B0 ,: Bilpark, garisje, bensin og olje. ,;.. ~ ~;'' ~ ' .....-~~.;.,.~---c- ,, . ~ . ~· like ved