DOCSLIB.ORG

Heftet Ringerike 1938

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Heftet Ringerike 1938 " , ' I ' ' .' -r ~~."'"!"_~ ... " __'!:!"V .,.. _._. RINGERIKE 1938-39 UTGITT AV RINGERIKES UNGDOMSLAG OG RINGERIKES MUSEUM VED ELLEN HALS OLA BRÆNDEN - HANS JOHNSRUD ,,~fs"--•fi:i,. '\. al. l ,,,I l ·--......;~,,,· OSLO 1938 I KOMMISJON SNORRE A - S ~ SNORRE BOKTRYKKERI ~ -:<' _:~_,..,,~ ø::;:::, -:;;;.-;~ ~ - -.--::-:,.;:-ø: -•----?•I~ .. .::?· ~ ,7;;&_ - ~~ ~~~ -~~~~ ------~~,..,-~ - ~- ____, ;~"'\ -- - . ~$~~ i< ·- ~ - / J._.-1 ~ ..LP= ~ -~- INNHOLD: Omslag: Efter maleri av Harald Vibe . Gyrihaugen THORVALD E. SOLBERG: Bruløkkene og Torje, ill. Harald Vibe . .......... Side 3 4 OLA BitÆNDEN : Kjerraten i Åsa, ill. Harald Vibe " 7 K . GIGSTAD: Ådalens kirkekuer .... .... .. " 9 ELLEN HALS : Ringeriksbunaden .. ... .. .. " 10 ANDERS VILJUGREIN: Sagasus, ill. Harald Vibe .. " HANS JOHNSRUD : Det gamle nikkelverk på Tyri- 12 strand . ... .. ... .. ....... " 14 K. GIGSTAD: 1 7. maifest i Norderhov 184 5 .. " 16 Kandidat Færden på folkemøte ............. " ROAR TANK : Når Engebret Færden kom på aften- 17 visitt ... .. ..... ... ..... .. " 18 ELLING SOLHEIM: Gyrihaugen . ........ " OLAF HANSSEN : Eit ord til Ringerikes ungdom og 19 ungdomslag . ...... .... .. .. " ,J.Jritlijhlttne ~ lf.;r.\e. / ~ _....., ...,,, 1-~~ _,,,_ av ThørlfG14l t. ~olb.i"s i.\.l. '1-t"•·a.t~ V~b~ . \\ ( - .' ~ (tn- l~s11in_s ~ sl103,e11., en k.ola.-bonn... _ IHT ~,·rost før ett. s k._y tter ~~ ~om ~i.tt.er og l-~ttft· ,4'ti efter bo~11Jc les _ - __ Jl&. Si-li. jac._{?r ove.-.:l1rc.1..-lol\lt=,Wi11" s'1 ·v,u-e,• ~it 11.0 k. e'i. .> tonrt. ) for'11. ltomm.er '1'..tt" __ ... - l I ~ ~an. ~om .sitter på. .s[ubbt1L S<Zr i.hitt: u.t ~0111.- ltC\..ll. ~Y,ttc1•, ~ ; .så. er'n t.1<!11.teli.S in.$<Z11. .s~~tte1·. 111.e11. bctre e1t. fo11tltte · ~rom.iau1•. :13oi-sa.. e,· ;"~~ent. ~otti- fra.' 11,, Li~'!,i r ve~ fete 11. Juiss. ,:Jta11. .siU-er 111.czc) h.en."e11"e tlttept ~0111" i. bOllfL . .S~net: favn.er h.å~t"bren.r skog,, ill1·,1..1t sko_s, vl"b,-a11- .sko~ a..1J o.sp 01, 1·8nn. ___ _ 0aJtl1 (§tu) før h."e•· h.,ht·~••a.a.. b4$, 1!.a.k.1-t ot;.~å.. for li vet ___ _ )V-:"'•·t ;Ot11-1~,e~-1,~ 1'¾~t ~}ttu1.e11t ~tar~r'-'.s=~iuct m.a.. .!to"-' .s 1.- J-z,o ~ t ! {!:'akk fø,· !Jåre h.S l}i~u11.~e1•, l[,llcli far ~an.It.te -=)ian..s ..St4 u.,u~er, n-u-~ 1'a11.-s o~ ~å. kli.. øg 'Jt_a.u.l'{.lus "S .la.a.ltlt ! $Lil'i \1Q:t' Sltt\tte:,•e:11.S' 6'rbt3se 1'otln. ~ ,·ut"11 fatt t-"'1• "S m.~nigl-ut, .t'iv4Z'C "$ b~~nnel\. ..,~ "•·om11L1t1t. h,•iUte11. t1·eeni.O"lUt ! ~ ✓---~ - ,ber f"•· ~Dilt. Øl'- i.Uau1, 01.,e.-. ~l\ilL'!,.4'1·&.lt.C. 77-~- .(f1) e h"r fo'nrt.i. ~fl. llle.lllJl.. ta."1·b f" ,. trø rj e ! ,r :tz,a,i. ,er '-\4,u., ! Jl4 •~i uo n.ei. før (li ti ---- }tar'1t. 1iørt· il$ ilJe m.e~ l1or!!-c:t. ~L - - -~ ~~ Jll..~11- c:i h.et'1i. ~a. ltjO?re _ - _ - J1a11. h.e t ~~n~ \t.'lr" J1.~r1·e • - -~ ... ~ .... •k~-n ~~~~ ~ 4 RINGERIKE 0 • Kjerraten I Asa. Av Ola Brænden . Ill ustrert av Harald Vibe. Fanta site gning a v Kjerraten. I en <' Sommernatt på Krokskogen » forteller Grunnen til at Kjerraten blev bygget var sag­ Asbjørnsen om en av sine turer over Krokskogen. bruksprivilegiene. Denne loven gav enkelte per­ Asbjørnsen var 14 år dengangen. Av kjerringa i soner eller sagbruk enerett til å avvirke og for­ Sørkedalen hadde han fått beskjed om veien. «Når handle tømmer. Oprinnelig var denne loven ved­ du kommer bortund' Heggelivannet, så går du til tatt fo r å beskytte skogene. Med de mange sag­ venstre'n og tar av til høger'n, så har du sterke, bruk blev skogene for hårdt beskattet. Man inn­ strake veien ende fram til Stubdal i Asa. » skrenket da sagene, samtidig som de bare fikk sage Ved Skambrekk tok Asbjørnsen feil. Han gikk et bestemt k vanturn, de såkalte kvantumsager. Ved ikke til «venster'n », men tok av til «høger'n» med kongelig resolusjon av 6. september 1688 blev an­ en gang, og tullet sig rent vekk om kvelden. Til­ tallet av sagbruk forminsket fra r 200 til 664. Dette slutt traff han tømmerhuggerne ved Flåtavannet. fø rte imidlertid til at trelasthandelen st:tdig kom p3. Neste dag kommer han frem til «Kjerraten i Asa. » et farre antal l hender. Kjerraten er et merkelig byggverk for sin tid. Peder Anker som fra 1814 var statsminister, eide våre dager fables det somme tider om taugbane ved siden av Krokskogen store skoger i Hadeland op på åsryggen. Men for 100 år siden hadde man og Land. Hans sagbruk lå i Sørkedalsvassdraget, og virkelig en slags «bane» fra Steinf jorden til Stub­ dit måtte han ha tømmeret. dal. Når man nu snakker om «Kjerraten», kan man liksom ikke finne noen fornuftig grunn for Man bestemte sig for å fløte tømmeret over dette å frakte tømmer fra Steinsf jorden som lig­ Randsfjorden, ned Randselven til Tyrifjorden og ger 6 3 m. o. h. op på Krokskogen, til Fl åta vannet så op Steinsf jorden ti l Åsa. Herfra skulde så tøm­ som ligger 4 52 m. o. h. meret fraktes ca. 3 km. med kjerrat op i Sørkedals- R I N GERIKE 5 \· assdraget ved Flåtavannet. Kjerraten blev bygget Kabinettet, Mekkelrud, Andersrud, Roligmoen, omkring 1805. Persløkka, Pungeletta 111. fl. Ialt kan man finne Kjerraten bestod av 12 pilarer, hver med et stort tuftene efter over 30 nedlagte plasser . hjul som blev drevet med vannkraft. Mellem hju­ Pungeletta lå i nærheten av Stubdal, og der var lene gikk det endeløse kjettinger lagt over bukker det brennevinssjapp, så navnet passet utmerket. med ruller på. Kjettingene var av veldige dimen­ Folk var «hituge» til å sette på navn den gang. sjoner. I stokkene blev det satt en jernhake som .Husene fra Pungeletta er nu i øvre Åsa. ~å blev festet i kjettingen. På hvert hjulhus stod Det ser ut som kjerratbefolkningen har hatt sin en mann og hektet haken over til neste hjul. Slik egen lærer, for i en folketellingsliste fra Kjerraten nndret tømmeret fra hjul til hjul opover bakkene. i r 8 2 5 finner man også en børnelærer Calmejer. Ved hjul nr. 12, Toll(v)ern, ved Flåtan var det En av bestyrerne ved anlegget var fullmektig visse vanskeligheter. De hadde ikke vann nok til Langer. Han hadde tilsyn med driften, førte regn­ 3 dra hjulet. Så blev det bygget en slags skinne­ skaper og utbetalte lønninger etc. sang fra Damtjern til Flåtan. Svillene kan man Kjerraten blev bygget av Peder Anker men eien­ ,e den dag i dag, og tømmeret blev dratt på vog­ dommene gikk senere ved giftermål over i grev ner med hestekraft. Fra Flåtan blev tømmeret flø-• Wedels eie. tet ned Sørkedalsvassdraget til Bogstadvannet. Ved lov av 26. august 1854 blev sagbruksprivi­ Mellem Damtjern og Flåtan forsøkte man sig legiene ophevet fra I. januar I 860. Kjerratens også med sluseanlegg; men det blev ikke ferdig. dager var da talte, cf ter at den hadde eksistert i Kjerraten var i drift både dag og natt en 2 til et par mannsaldre. 3 måneder av året og skaffet liv og rørelse samt Smeden ved anlegget var i en årrekke Mikkel sikkert arbeid for folk i distriktet. Foruten arbei­ Smed. Om ham fortelles mange historier. Den derne når anlegget var i drift, var tømmermenn, tiden var det meget brennevin og fyll. På en av snekkere og smeder optatt med reparasjon og ved­ sine turer til Hønefoss hadde Mikkel Smed få tt likehold. Den gang var det meget større bebyg­ tak i en kagge med brennevin. På veien hjemover gelse i Vegårdsf jerdingen. Om dette vidner alle de hadde han nok smakt trutt og godt på den og nedlagte plasser. Av disse kan nevnes: Jammerklo, da han kom ved Orebråtan, gikk både kaggen og Asbjørnsen treffer tømmerhuggere ved Stor-Flåtan. 6 RINGERIKE Engang kom grev Wedel til anlegget i Åsa, og han trodde ingen kjente sig. «Hvad sier man om greven heroppe da?» spurte Wedel en tømmermerker han først traff. «Å, dom sier han kan være både vond og god ,> , sa mannen på en måte som greven ikke likte, og dermed gav han mannen en ørefik. Det blev ikke tatt så nøie i de dager. Men ikke før var det skjedd, før han angret det, rev op tegneboken og gav mannen en 1 o-dalerseddel. Mannen smilte skøieraktig og sa: «Ja, der kan dom selv se at folk har rett, når dom sier at greven kan være både vond og god». Gre­ ven forstod straks at med den mann kom han til­ Kjerrathjul nr. 1 2 ved Stor-Flåtan. kort i diskusjonen. Kjerraten var et merkelig anlegg, og beretninger Mikkel i bakken. Kaggen trillet nedover og for og historier fra dens tid lever på folkemunne. hver gang den gikk rundt, gav den en skvelp. Da Av Kjerraten selv er det ikke annet igjen enn uttalte Mikkel Smed de bevingede ord: «Jeg hører enkelte ruiner av pilarene. Den best bevarte er ved din røst, men jeg kan ikke hjelpe dig.» hjul nr. r 2, Toll(v)ern, inne på Flåtan. Ellers lever Kjerraten i navnene og folkelige ut­ En av arbeiderne på Kjerraten var kjent for å trykk. Like før man kommer til Åsa kraftstasjon, være flink til å rime. Anker hadde hørt dette, og passeres «Eneren bro». Kanskje det kan gå andre ved et besøk vilde han gjerne treffe denne mann. som det gikk underskrevne at han trodde det hadde Statsministeren fortalte mannen at han hadde hørt forbindelse med ener - brisk.
Load more

Recommended publications
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Fuglelivet I Asker Og Bærum 2010
    Fuglelivet i Asker og Bærum 2010 Terje Bøhler Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum lokallag Fuglelivet i Asker og Bærum 2010 Terje Bøhler Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum lokallag Tittel : Fuglelivet i Asker og Bærum 2010 Forfatter : Terje Bøhler Forsidebilde : Stokkand ved Sandvikselvas utløp © Tittelsidebilde : Lomvi ved Solvikbukta på Blommenholm © Baksidebilde : Stillits © Foto : Terje Bøhler Trykket : 2010 ISBN 978-­‐82-­‐995630-­‐3-­‐1 (Gjelder KUN den trykte versjonen) 2 Innholdsfortegnelse FORORD ................................................................................................................................................................8 INNHOLD ..............................................................................................................................................................9 ARTSGJENNOMGANG ....................................................................................................................................11 Knoppsvane – Mute Swan – Cygnus olor ......................................................................................................12 Dvergsvane – Tundra Swan – Cygnus columbianus .....................................................................................13 Sangsvane – Whooper Swan – Cygnus cygnus..............................................................................................14 Sædgås – Bean Goose – Anser fabalis ...........................................................................................................15
    [Show full text]
  • Rik På Historie - Et Riss Av Kulturhistoriens Fysiske Spor I Bærum
    Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum Regulering Natur og Idrett Forord Velkommen til en reise i Bærums rike kulturarv, - fra eldre Det er viktig at vi er bevisst våre kulturhistoriske, arki- steinalder, jernalder, middelalder og frem til i dag. Sporene tektoniske og miljømessige verdier, både av hensyn til vår etter det våre forfedre har skapt finner vi igjen over hele kulturarv og identitet, men også i en helhetlig miljø- og kommunen. Gjennom ”Rik på historie” samles sporene fra ressursforvaltning. vår arv mellom to permer - for å leses og læres. Heftet, som er rikt illustrert med bilder av kjente og mindre Sporene er ofte uerstattelige. Også de omgivelsene som kjente kulturminner og -miljøer, er full av historiske fakta kulturminnene er en del av kan være verdifulle. I Bærum og krydret med små anekdoter. Redaksjonsgruppen, som består kulturminner og kulturmiljøer av om lag 750 eien- består av Anne Sofie Bjørge, Tone Groseth, Ida Haukeland dommer, som helt eller delvis er regulert til bevaring, og av Janbu, Elin Horn, Gro Magnesen og Liv Frøysaa Moe har ca 390 fredete kulturminner. utarbeidet det spennende og innsiktsfulle heftet. I ”Rik på historie” legger forfatterne vekt på å gjenspeile Jeg håper at mange, både unge og eldre, lar seg inspirere til å kommunens særpreg og mangfold. Heftet viser oss hvordan bli med på denne reisen i Bærums rike historie. utviklingen har påvirket utformingen av bygninger og anlegg, og hvordan landskapet rundt oss er endret. Lisbeth Hammer Krog Det som gjør “Rik på historie” særlig interessant er at den er Ordfører i Bærum delt inn i både perioder og temaer.
    [Show full text]
  • Vårt Verdifulle Vann
    Vannregion Västerhavet Regional vannforvaltningsplan 2022 – 2027 Vårt verdifulle vann De norske delene av vannregion Västerhavet www.vannportalen.no Vannregionmyndigheten for Innlandet og Viken vannregion Viken fylkeskommune, Postboks 220, 1702 Sarpsborg, [email protected] Kontaktinformasjon og plandokumenter fi nnes på www.vannportalen.no Vårt verdifulle vann (forord) Arbeidet som nå pågår er en viktig regional utviklingsoppgave. Den regionale vannforvaltningsplanen er et sentralt verktøy for helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet og vannressursene våre. Vi skal ta vare på og sikre vannets kvalitet for fremtiden. Planen presenterer hvordan vi ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionen i et langsiktig perspektiv, slik at vi oppfyller målet om god økologisk og kjemisk tilstand i tråd med vannforskriften. Myndigheter med ansvarsområder som berører vann må blant annet legge denne planen til grunn for sin saksbehandling. Vannforvaltningsplanen er også et viktig verktøy for å nå andre samfunnsmål som er koblet til bruken av vannressursene våre. Ved å oppnå forvaltningsplanens mål om godt vannmiljø kan vi samtidig oppnå mål om rent og trygt drikkevann, god badevannskvalitet, attraktive boligområder, gode rekreasjonsområder, god folkehelse, biologisk mangfold, trygg sjømat, reiseliv og turisme, lokal verdiskaping og næringsutvikling. Selve planarbeidet og prosessene der mange aktører involveres har en verdi i seg selv. Mange ulike beslutningstakere og en mengde interessenter knyttes sammen i et arbeid om et
    [Show full text]
  • Del Av En Fungerende Statsadministrasjon for Det Norske Selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014
    Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 1 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 2 3 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 2 3 NVE-rapport nr 32 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet. Grunnlovsjubileet 2014. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0979-2 Forfatter: Tove Nedrelid Forside: Til vestre: Ingeniørkaptein 1811-12, Det kgl. Ingeniørkorps (full henvisn. s.14). I midten øverst: Forslag til norske flagg fra repr. Hielm 7.april 1836. Foto: Stortinget. I midten nederst: Ove Gjeddes våpenskjold med en skråstilt gjedde. På lysestake i Tjølling kirke. Foto: Arnstein Rønning. www.wikipedia.com Til høyre: Johan Herman Kramer, tegning av Rjukanfossen, 1806.Foto: Riksarkivet. Layout: Rune Stubrud, NVE Trykking: NVE, hustrykkeriet Utgiver: NVE 2014 © 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Spørsmål om denne rapporten kan rettes til Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: 09575 Telefax: 22 95 90 00 www.nve.no 4 5 Forord Jubileet for Grunnlovens 200 år er en gylden mulighet til å kaste et blikk bakover på NVEs lange fortid. Mange store og spennende spørsmål og problemstillinger kan reises i forbindelse med denne forhistorien. NVE ønsket derfor å markere jubileet ved å utrede noen av disse. Den første norske vassdragsadministrasjonen var knyttet til toppsjiktet i statsledelsen. Det bekref- ter at erkjennelsen av de norske vannveienes betydning var stor den gang som nå, om enn på andre premisser og med andre siktemål.
    [Show full text]
  • Verneplan I Og II, Østfold
    304 VerneplanI og II, Østfold - Krepsdyrundersøkelser Bjørn Walseng NINA NORSK INSTITUIT FOR NATURFORSKNING VerneplanI og II, Østfold - Krepsdyrundersøkelser Bjørn Walseng NORSK 1NSTITUTT FOR NATURFORSKNING nina oppdragsmelding 304 Walseng, B. 1994. Verneplan I og II, Østfold. - Krepsdyrundersøkelser. NINAs publikasjoner - NINA Oppdragsmelding 304: 1-26. NINA utgir fem ulike faste publikasjoner: Oslo, september 1994 NINA Forskningsrapport ISSN 0802-4103 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i den ISBN 82-426-0509-2 hensikt å spre forskningsresultater fra institusjonen til et større publikum. Forskningsrapporter utgis som et alternativ til inter- Forvaltningsområde: nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe Norsk: Arealforvaltning rn.m. gjør dette nødvendig. Engelsk: Land use management NINA Utredning Copyright 0: Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunnskapsni- Stiftelsen Norsk institutt for naturforskning vået innen et emne, litteraturstudier, sarnmenstilling av andres materiale og annet som ikke primært er et resultat av NINAs Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse egen forskningsaktivitet. NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Opplaget er begrenset. NINA Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov for å in- formere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkes- mennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illus- trasjoner enn ovennevnte publikasjoner. Redaksjon: NINA Fakta-ark Lars Erikstad Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINAsNINA, Oslo faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjenge- lig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner, natur- Design og layout: forvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkelt- Klaus Brinkmann personer).
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Siste Sjanse–Rapport 2000
    Siste Sjanse Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon 23 23 00 83, Fax 22 71 63 48 E-post: [email protected] Nettadresse: www.noa.no/siste-sjanse Siste Sjanse–rapport 2000 TITTEL DATO Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Bærum 10. 04.2000 kommune FORFATTER ANTALL SIDER Terje Blindheim 36 EKSTRAKT Siste Sjanse har foretatt en kartlegging og verdivurdering av naturtyper i Bærum. Arbeidet har dels bestått i en gjennomgang av eksisterende litteratur om natur i kommunen og dels har kartleggingen blitt foretatt i som feltarbeid. Det meste av feltarbeidet har blitt gjort som en del av skogtaksten som foregikk i 1999. Rapporten er utarbeidet for å gi en oversikt over hvordan arbeidet har blitt gjennomført og for å gi en beskrivelse av naturgrunnlaget i kommunen. STIKKORD ØKONOMISK STØTTE Akershus Rapporten og arbeidet som ligger Bærum bak den er finansiert av Bærum Biologisk mangfold kommune og Fylkesmannen i Oslo Naturtyper og Akershus gjennom DN. Nøkkelbiotoper Rødlistearter Forord Siste Sjanse har i løpet av 1999 kartlagt og verdisatt naturtyper (nøkkelbiotoper) i Bærum kommune. Arbeidet har bestått av feltarbeid og databehandling, samt rapportering. Som konsulent har vi hatt god kontakt med de ansvarlige for prosjektet i kommunen. Jeg vil rette en spesiell takk til Svein Finnanger, Terje Johannesen, Leif Skar, Nina Sandok, Christian Holo og Anne Marie Eriksen for godt samarbeid i løpet av prosjektperioden. Jeg vil også takke alle som har bidratt med opplysninger i form av rapporter, feltarbeid eller samtaler. En spesiell takk til Tom Hellik Hofton, Ingunn Løvdal, Geir Gaarder og Kjell Magne Olsen for bidrag til feltarbeidet.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Vernemyndighetenes Registreringer
    Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Kartlegging av frilufts- og naturverdier i 32 utvalgte områder i Oslomarka 23 - 01 - rao4n 2008 rao4n RAPPORT 16.01.2012 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1-2012 146245 16.01.2012 Kunde: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Kartlegging av frilufts- og naturverdier i 32 utvalgte områder i Oslomarka Sammendrag: Sweco AS fikk våren 2011 i oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen å kartlegge friluftsverdier og naturfaglige verdier i 32 områder i Marka med samlet areal på vel 45 km2.Friluftsområdene er kartlagt etter en fastlagt ”rutenettmetode” som omfatter kartlegging av friluftsverdier innenfor 100x100 m ruter innenfor de utvalgte områdene. Naturverdier er kartlagt etter Direktoratet for naturforvaltning sin ”Rapportmal for registrering av biologisk mangfold” (2007). Samtlige områder er oppsøkt i felt og natur- og friluftsverdier er kartlagt. I henhold til rutenettmetoden er friluftsverdiene i områdene registrert og oppnådde verdier for skogelementer, landskapselementer og opplevelseselementer angitt og vurdert i tillegg til en omtale av friluftslivet i området. Omtalen av friluftsverdier og naturverdier er gitt i egne faktaark for hvert enkelt område der områdene er detaljert beskrevet og verdisatt. Av de 32 områdene er 4 områder gitt naturverdien ”nasjonalt verdifulle”, 20 områder ”regionalt verdifulle” og 8 områder ”lokalt verdifulle”. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Frode Løset, Mats Finne og Ragnhild Heimstad Kontrollert av: Sign.: Frode Løset, Mats Finne, Ragnhild Heimstad Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: Dag Tore Seierstad/Miljørådgivning Frode Løset/ Miljørådgivning Forord Sweco AS fikk våren 2011 i oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen å kartlegge friluftsverdier og naturfaglige verdier i 32 områder i Marka med samlet areal på vel 45 km2.
    [Show full text]
  • 7190-2017.Pdf (13.05Mb)
    RAPPORT L.NR. 7190-2017 Tiltak for å oppnå bedre hygienisk vannkvalitet til rekreasjonsformål i overvann og byvassdrag - forprosjekt for å identifisere forskningsbehov Foto: Aina Charlotte Wennberg/NIVA Aina Charlotte Foto: Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Danmark Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Ørestads Boulevard 73 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen DK-2300 Copenhagen Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (45) 8896 9670 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Internett: www.niva.no Tittel Løpenummer Dato Tiltak for å oppnå bedre hygienisk vannkvalitet til rekreasjonsformål i 7190-2017 29.09.2017 overvann og byvassdrag - forprosjekt for å identifisere forskningsbehov Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Ingun Tryland, Trond Mæhlum, Aina Charlotte Wennberg, Adam M. Miljøteknologi Åpen Paruch, Rebekka Krystad, Lisa Paruch, Sissel Ranneklev, Therese Fosholt Moe, Sigrid Haande, Mette Myrmel, Lucy Robertson, Tharan Fergus, Geografisk område Sider Anna-Lena Beschorner, Julia Kvitsjøen Oslo 75 Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Regionale Forskningsfond Hovedstaden og Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune Utgitt av NIVA Prosjektnummer 16377 Sammendrag Rapporten omhandler hygienisk vannkvalitet i Oslos byvassdrag, og beskriver mulig sykdomsrisiko knyttet til eksponering for vannet gjennom rekreasjonsaktiviteter. Forekomst av sykdomsfremkallende virus, bakterier og parasitter fra fekal forurensning vurderes å utgjøre høyest sykdomsrisiko, og det er viktig å ha fokus på tiltak for å minimere tilførslene og nivået av fekal forurensning i urbane vannforekomster der mange mennesker ferdes, samt å unngå at mennesker eksponeres for vannet på dager eller lokaliteter der det er sterkt fekalt forurenset.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Innsjøer Med Naturlige Fiske- Samfunn Og Fisketomme Lokaliteter På Sørlandet, Vestlandet Og I Trøndelag
    NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Oppdragsmelding 724 NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg nina oppdragsmelding 724 Hesthagen, T. & Østborg, G. 2002. Kartlegging av innsjøer NINA publikasjoner med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sør- landet, Vestlandet og i Trøndelag. NINA Oppdragsmelding NINA utgir følgende faste publikasjoner: 724: 48pp. NINA Fagrapport Trondheim, september 2002 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der ISBN 82-426-1278-1 tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- vendig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300-500 Bevaring av naturens mangfold Management area: NINA Oppdragsmelding Conservation of biodiversity Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I Rettighetshaver ©: tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- NINA dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- Norsk institutt for naturforskning og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
    [Show full text]