Ringerikes Turistforening

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Ringerikes Turistforening Nr. 2 · 2004 Årgang 20 Skauleisposten– turglede hele året! Med turprogrammet 2005 www.ringtf.no Ringerikes Turistforening Skauleisposten Leder I startgropa til friluftlivets år For alle oss som setter ekstra pris på som- turlandskapene som furumoene rundt byen merhalvåret, har naturen i år bydd seg fram representerer, stadig reduseres i utstrekning. mer skiftende enn vi kanskje kunne ønsket, for Hvor stor plass vil for eksempel turgåere, uansett vær er naturen aldri kjedelig. Turentu- joggere og skiløpere i framtida få på siastene har avsluttet den lange sommerse- Eggemoen? songen på barfrossen mark og kan sikkert tåle Rekreasjonsområdene rundt de urbane den snøhvite kåpa i fem måneder. sentra blir, ikke minst av helsemessige årsaker, Ringerikes Turistforening har gjennom svært viktige i årene framover. Friluftslivets år sommeren bidratt til rikere naturopplevelser 2005 bør være en gylden anledning for alle hos mange mennesker. Vi har gjennom natur- og friluftsorganisasjoner til å markere halvåret hatt nærmere 50 turarrangement hvor seg som samfunnsaktør. At friluftsorganisasjo- mer enn 600 personer har deltatt. Selv om vi er nene i årene framover blir en naturlig samar- fornøyd med deltakelsen, er det plass til flere. beidspartner for myndighetene i utviklingen av Turvanene blant folk er i endring, og i en nærområdene, må bli mer enn en ide. undersøkelse sier over halvparten av de spurte Ringerikes Turistforening har lagt opp et Foto: Ole-M. Høgfoss at deres friluftsutøvelse er enkle aktiviteter i allsidig turprogram i 2005. Korte og lange Per med Langlim i bakgrunnen. nærområdet. Dette forteller oss at det er like dagsturer i lokalmiljøet vil gi den enkelte så vel viktig å ta vare på friluftsområder i nærheten kulturelt som fysisk utbytte, mens det sosiale Turistforening, og jeg blitt smittet av det over- av boområdene som å merke hevdvunne utbyttet kanskje er enda større på overnattings- skuddet og den turgleden som utvises. En spe- turløyper. Dessverre merker vi et økende press turer. Studer turprogrammet vårt og finn noe siell takk retter jeg til alle dere som samvittig- på attraktive natur- og friluftsarealer, og vel- som passer for deg. Ikke la friluftslivets år bli hetsfullt har utført foreningsoppgaver i dette året. funderte offentlige prosjekter og næringstiltak et tomt uttrykk. Bli med på tur i 2005! Med turhilsen kan bli en reell utfordrer for friluftsfolket. På Som ny leder har jeg gjennom sommer- Per H. Stubbraaten Ringerike ser vi for eksempel at de unike kul- halvåret blitt kjent med turfolket i Ringerikes Leder i Ringerikes Turistforening Ringerikes Turistforening Koier tillitsvalgte 2004 Buvasskoia Skauleisposten Koiesjef: Anton Brækka Per H. Stubbraaten, leder Brekkebygda, 3534 Sokna Ansvarlig utgiver Ullerålsgaten 37D, 3513 Hønefoss Tlf. privat: 32 14 67 31 Ringerikes Turistforening Tlf. privat: 32 13 24 83 Grønknutkoia Postboks 51, 3502 Hønefoss Dagny Sjursdotter, nestleder Koiesjef: Jan Fredriksen Telefon: 32 12 21 00 Hattemaker Knutsensvei 3e, 3513 Hønefoss Snarum, 3370 Vikersund e-post: [email protected] Tlf. privat: 32 15 80 87 Tlf. privat: 32 78 26 73 www.ringtf.no Ingun Nygård, sekretær Hovinkoia Veme, 3534 Sokna · Tlf. privat: 32 13 15 96 Koiesjef: Tore Schulze Ole Henrik Brekke Bjørn Bakken, styremedlem Veiginveien 85, 3517 Hønefoss Mobil: 922 86 629 Vikgshøgda 13, 3530 Røyse · Mobil: 909 64 963 Tlf. jobb: 32 17 22 00 / 32 17 22 10 Marianne Aasen, styremedlem Storekrakkoia Besøksadresse Oppenåsen 19, 3518 Hønefoss Koiesjef: Tov Tinnbo Fossveien 3, Møllegården, dørtelefon Tlf. jobb: 32 16 20 64 · mobil: 959 90 953 Søndre Torv 3, 3510 Hønefoss Åpningstider Øystein Thorvaldsen, varamedlem Tlf. privat: 32 12 14 72 Tirsdager: Ta kontakt på forhånd, Lofthusveien 7, 3534 Sokna · Mobil: 938 90 879 Tjuenborgkoia tlf. 922 86 629 Kari Aalborg, varamedlem Koiesjef: Alf Elling Omholt Torsdager: kl. 16.00 - 19.00 Brøtteveien 7, 3520 Jevnaker Veme, 3534 Sokna Tlf. privat: 61 31 22 13 · mobil: 988 22 572 Tlf. jobb: 32 17 99 00 · privat: 32 13 15 96 Redaksjonskomité Rune Thorsen, varamedlem Mobil: 975 21 517 Axel J. Holt Sundgt. 36, 3510 Hønefoss Vikerkoia Marianne Aasen Tlf. jobb: 32 12 71 45 · privat: 32 12 76 78 Koiesjef: Ole Henrik Brekke Ole-Martin Høgfoss Ole Martin-Høgfoss, varamedlem Hengsleveien 33, 3515 Hønefoss Ingun Nygård Sommerro, 3524 Nes i Ådal Mobil: 922 86 629 Tlf. jobb: 32 12 10 39 · mobil: 975 35 103 Redaktør: Axel Johan Holt Christiesgt 20, 3513 Hønefoss Koiepriser Tlf. jobb: 32 15 91 86 · privat: 32 12 30 19 Dagsbesøk/teltere Medlem Andre mobil: 996 12 222 Overnatting: Medlem Andre Enkeltpersoner 50,- 60,- e-post: [email protected] Voksne 155,- 255,- Familie 50,- 60,- Ungdom/student 19-26, Gruppe 2 eller flere 50,- 60,- Opplag: 2 000 eks. født 1979-1986 100,- 165,- Skoleungdom 13-18, Betaling: Utforming og produksjon: Ring Print AS født 1987-1992 100,- 165,- Bruk giro, betal når du kommer hjem Barn født 1993 Forsidebilde: eller senere Gratis 50,- Varden på Slafjellet (Vassfaret). Barnas Turlag født Friluftstelefonen: Foto: Ole-Martin Høgfoss 1993 eller senere Gratis Gratis Skoleklasser man - fre 820 52 020 etter avtale m. RT-kont. 250,- 250,- 2 Skauleisposten Barnas Turlag – et helse- fremmende aktivitetstilbud Norske myndigheter hevder at: Et aktivt friluftsliv virker forebyggende og rehabiliterende i helsepolitisk sammen- heng. Dette på mer enn en måte. Den Norske Turistforening har følgende visjon for Barnas Turlag i kommende 5- årsperiode: Barns skal oppleve gleden ved å drive Foto: Alf Elling Omholt aktivt friluftsliv og bli glad i naturen. Å Endelig oppe! oppfylle denne visjonen, gir også stor helsemessig gevinst, helt gratis. er tilrettelagt for barna. Det er et kjent ungdom, ofte vedvarer i voksen alder. Av I en tid hvor stadig flere barn og unge fenomen at der barna trives, trives også de dette forstår vi at det er viktig å få barna lider av overvekt og dårlig kondisjon, ser voksne. Aktivitetene krever ingen forbe- med ut på tur så tidlig som mulig. Lek i vi i Barnas Turlag nødvendigheten av å redelser fra foreldre og øvrige familie i variert terreng tilgodeser barns behov for forsøke å bidra til at flere kommer seg ut forkant. Samfunnet i dag har satt familien variasjon i bevegelser og utfordringer. på tur. under hardt press. Det blir ofte liten tid til Rapporter viser at barn som oppholder å være sammen som familie når både seg mye utendørs, blir mer hjelpsomme Familievennlig: foreldre og barn skal delta i organiserte overfor hverandre og de får gode sosiale fritidsaktiviteter på kveldstid på hver sin ferdigheter. Barnas koordinasjons og kon- Barnas Turlag er et tilbud som har barne- kant og til ulike tidspunkter. Mange sentrasjonsevne bedres. Dette fører også familier som målgruppe. Selve aktiviteten familier strever for eksempel for å finne til at barna blir roligere innendørs. Aktiv tid der alle i familien kan spise sammen. bruk av kroppen gir verdifull mosjon. Hvordan kan vi gjøre dette tro? Barnas Turlag har et tilbud som blant Dette bekjemper overvekt samt muskel- annet bøter på dette. og skjelettplager. Dette gir også et godt selvbilde og personlig vekst. Vi legger opp til å bruke hele dagen når vi er på tur. Stress er en uting, og vi ønsker Arrangementer i regi av Barnas Turlag tar derfor å ha god tid slik at både barn og hensyn til dette. Turene og måten de er foreldre skal få god tid til nettopp å spise lagt opp på, oppmuntrer barna til å prøve sammen. Man blir også kjent med andre selv i sitt eget tempo. Aktivitetene bærer barn og foreldre. Familietilhørighet er heller ikke preg av konkurranse. som kjent også viktig med tanke på barns psykiske utvikling. Barn har behov for fri utfoldelse, og muligheter til ”forskning”: Barn har behov for fysisk aktivitet: Gjennom lek i naturen, utfordres barnas Forskning viser at den bevegelseserfaring fantasi, nysgjerrighet, kreativitet, rolleut- som barnet får i førskolealder, er avgjø- prøving og fellesskap med andre. Barna rende for den enkeltes fysiske og kan klatre, smyge, løpe, vasse, krype, motoriske standard resten av livet. De huske, plaske osv. Naturen stimulerer former for fritidsaktiviteter som barn barnas sanseapparat. Barna kan høre Foto: Alf Elling Omholt venner seg til i barnealder og tidlig lyder, se farger og kjenne lukter og smak. 3 Skauleisposten Foto: Alf Elling Omholt Sosial / familiær idyll Fantasien får også fritt spillerom. selv får være med å styre sin egen dag, i votter. Men ingen av disse klærne trenger Plutselig har busker og kratt blitt til en ellers så organisert hverdag. å være av et bestemt merke, og det gjør spennende hytter. Planter og vann har blitt ingen ting om klærne er slitte eller har til de kosteligste retter. Barna kan ” smi Barn har behov for en motvekt til gått i arv. Prisen på klærne spiller heller seg økser og sverd og dra på hogst.” kjøpepress og kommersialisering: ingen rolle. På tur med Barnas Turlag, Barnas Turlag legger stor vekt på utfor- trenger vi heller ikke medbragte kjøpe- sking og utfoldelse. Som nevnt bruker vi Naturen er fri for statusforskjeller. Barns leker. Det viktigste er å holde seg varm og hele dagen når vi er på tur for å gi barna hverdag er i dag institusjonalisert. Barn tørr, og at du og ditt barn blir med oss på tid og rom for dette, og den voksenstyrte av i dag har derfor ofte mindre kontakt tur. Våre arrangementer koster lite eller delen av turopplegget er derfor aldri lang- med naturen enn tidligere generasjoners ingen ting i form av kroner og øre. Dette tekkelig. Vi mener det er viktig at barna barn. I barnehagen, på skolen, og SFO for at alle som har lyst, skal ha råd til å har barna hver dag kontakt med den kom- være med oss på tur i et ellers så kost- Små gleder… mersielle verden. De møter andre barn nadskrevende samfunn.
Recommended publications
  • Vårt Verdifulle Vann
    Vannregion Västerhavet Regional vannforvaltningsplan 2022 – 2027 Vårt verdifulle vann De norske delene av vannregion Västerhavet www.vannportalen.no Vannregionmyndigheten for Innlandet og Viken vannregion Viken fylkeskommune, Postboks 220, 1702 Sarpsborg, [email protected] Kontaktinformasjon og plandokumenter fi nnes på www.vannportalen.no Vårt verdifulle vann (forord) Arbeidet som nå pågår er en viktig regional utviklingsoppgave. Den regionale vannforvaltningsplanen er et sentralt verktøy for helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet og vannressursene våre. Vi skal ta vare på og sikre vannets kvalitet for fremtiden. Planen presenterer hvordan vi ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionen i et langsiktig perspektiv, slik at vi oppfyller målet om god økologisk og kjemisk tilstand i tråd med vannforskriften. Myndigheter med ansvarsområder som berører vann må blant annet legge denne planen til grunn for sin saksbehandling. Vannforvaltningsplanen er også et viktig verktøy for å nå andre samfunnsmål som er koblet til bruken av vannressursene våre. Ved å oppnå forvaltningsplanens mål om godt vannmiljø kan vi samtidig oppnå mål om rent og trygt drikkevann, god badevannskvalitet, attraktive boligområder, gode rekreasjonsområder, god folkehelse, biologisk mangfold, trygg sjømat, reiseliv og turisme, lokal verdiskaping og næringsutvikling. Selve planarbeidet og prosessene der mange aktører involveres har en verdi i seg selv. Mange ulike beslutningstakere og en mengde interessenter knyttes sammen i et arbeid om et
    [Show full text]
  • Elvemusling Og Konsekvenser Av Vassdragsreguleringer - En Kunnskapsoppsummering Bjørn Mejdell Larsen, Norsk Institutt for Naturforskning
    Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer - en kunnskapsoppsummering Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning 8 2012 RAPPORT RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING MILJØBASERT FoU-programmet Miljøbasert vannføring Programmet Miljøbasert vannføring skal styrke det faglige grunnlaget for god forvaltning av regulerte vassdrag. Det skal bidra til at miljøhensyn blir ivaretatt på en balansert og åpen måte med spesiell fokus på fastsettelse av minstevannføring og andre avbøtende tiltak. Miljøkunnskap er aktuelt i forbindelse med nye vassdragskonsesjoner, revisjon av vilkår i gamle konsesjoner, miljøtilsyn og oppfølging av vannressursloven og EUs vanndirektiv. Programmet finansieres av Olje- og energidepartementet, og er forankret i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Programmets fase II har en tidsramme på fem år (2007-2011). Programmet er organisert med en styringsgruppe, bestående av representanter fra NVE, Direktoratet for naturforvaltning og energibransjen. Ressurspersoner fra nasjonale og regionale myndigheter bistår med fagkompetanse. Den daglige ledelsen av programmet er knyttet til Skred- og vassdragsavdelingen i NVE. Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer - en kunnskapsoppsummering Norges vassdrags- og energidirektorat 2012 Rapport nr. 8 – 2012 Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer – en kunnskapsoppsummering Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Bjørn Mejdell Larsen Forfattere: Bjørn Mejdell Larsen1, Elena Dunca2, Randi Saksgård1, 3 Martin Österling Forfatter-
    [Show full text]
  • Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • Fagrapport 2015 Ine Cecilie Jordalen Norum, Erik Friele Lie, Arne Linløkken & Stein Roger Andersen
    MILJØVERNAVDELINGEN Fagrapport 2015 Ine Cecilie Jordalen Norum, Erik Friele Lie, Arne Linløkken & Stein Roger Andersen www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV Rapportnr.: 04/2016 FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2015 Dato:21.06.2016 Forfatter(e): Ine Cecilie Jordalen Norum, Erik Friele Lie, Arne Linløkken & Stein Faggruppe: Vannforvaltning Roger Andersen Prosjektansvarlig: Ola Hegge Område: Oppland Finansiering: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Antall sider: 147 Emneord: fiskeressurser, vassdragsregulering, ørret, fiskebiologiske ISSN-nummer: etterundersøkelser, overvåking 0801-8367 ISBN-nummer: 978-82-93078-75-3 Sammendrag: Fagrapporten inneholder den endelige rapporteringen av enkeltundersøkelser gjennomført i prosjektets regi i 2015. I denne rapporten rapporteres det fra prøvefiskeundersøkelser i følgende vann: Gjende, Øvre og Nedre Sjodalsvatn, Bygdin, Vinsteren, Vinstervatna (Kaldfjordreguleringen), Aurdalsfjorden (Dokkafjorden), Sperillen, Trevatna, Randsfjorden og Moksa kraftverks inntaksdam. I tillegg rapporteres det fra undersøkelser i følgende elver/bekker: Bekker i Moksavassdraget, Mossa (innløpsbekk til Hornsjøen i Gausdal), Jøra (nedstrøms Holsfossen) og Våla. Prosjektet gjennomførte i 2015 også en rekke rutinemessige elve- og bekkeundersøkelser. Disse undersøkelsene er det utarbeidet egne rapporter for, og disse er å finne på prosjektets hjemmesider (www.fylkesmannen.no/bedrebruk). Referanse: Norum I. C. J., Lie, E. F., Linløkken, A. & Andersen, S. R. 2016. Bedre bruk
    [Show full text]
  • Del Av En Fungerende Statsadministrasjon for Det Norske Selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014
    Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 1 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 2 3 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 2 3 NVE-rapport nr 32 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet. Grunnlovsjubileet 2014. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0979-2 Forfatter: Tove Nedrelid Forside: Til vestre: Ingeniørkaptein 1811-12, Det kgl. Ingeniørkorps (full henvisn. s.14). I midten øverst: Forslag til norske flagg fra repr. Hielm 7.april 1836. Foto: Stortinget. I midten nederst: Ove Gjeddes våpenskjold med en skråstilt gjedde. På lysestake i Tjølling kirke. Foto: Arnstein Rønning. www.wikipedia.com Til høyre: Johan Herman Kramer, tegning av Rjukanfossen, 1806.Foto: Riksarkivet. Layout: Rune Stubrud, NVE Trykking: NVE, hustrykkeriet Utgiver: NVE 2014 © 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Spørsmål om denne rapporten kan rettes til Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: 09575 Telefax: 22 95 90 00 www.nve.no 4 5 Forord Jubileet for Grunnlovens 200 år er en gylden mulighet til å kaste et blikk bakover på NVEs lange fortid. Mange store og spennende spørsmål og problemstillinger kan reises i forbindelse med denne forhistorien. NVE ønsket derfor å markere jubileet ved å utrede noen av disse. Den første norske vassdragsadministrasjonen var knyttet til toppsjiktet i statsledelsen. Det bekref- ter at erkjennelsen av de norske vannveienes betydning var stor den gang som nå, om enn på andre premisser og med andre siktemål.
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Store Innsjøer I Norge: Kan Eksisterende Data Brukes Til Klassifisering Av Økologisk Ogkjemisk Tilstand I Hht
    RAPPORT L.NR. 6505-2013 Store innsjøer i Norge: Kan eksisterende data brukes til klassifisering av økologisk ogkjemisk tilstand i hht. vannforskriften? Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Høgskoleringen 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7034 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Store innsjøer i Norge: Kan eksisterende data brukes til 6605-2013 13.12.2013 klassifisering av økologisk og kjemisk tilstand i hht. vannforskriften? Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 12402 47 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Vannressurs- Fri Jonas Persson, Anne Lyche Solheim, NIVA forvaltning Ann Kristin Schartau, Odd Terje Sandlund, Bjørn Walseng NINA Geografisk område Trykket Norge NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Miljødirektoratet Steinar Sandøy Sammendrag Målet med dette prosjektet var å lage en oversikt over metadata som finnes for de store innsjøene i Norge og vurdere om dataene er tilstrekkelig til å kunne klassifisere økologisk og kjemisk tilstand. Metadata for vannkjemi, biologiske kvalitetselementer og miljøgifter for 33 av de største innsjøene i Norge viser at ingen store innsjøer tilfredsstiller kravet til nyere overvåkingsdata for alle kvalitetselementer, og en fullstendig klassifisering av dagens økologiske tilstand vil derfor ikke kunne gjennomføres uten nye undersøkelser.
    [Show full text]
  • Nedvandring Av Ørret Forbi Eid Kraftverk Og Kartlegging Av Fiskesamfunnet I Begna
    Nedvandring av ørret forbi Eid kraftverk og kartlegging av fiskesamfunnet i Begna Telemetristudie og pilotprosjekt med elfiskebåt Jon Museth, Stein I. Johnsen, Gaute Thomassen og John Gunnar Dokk NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Nedvandring av ørret forbi Eid kraftverk og kartlegging av fiskesamfunnet i Begna Telemetristudie og pilotprosjekt med elfiskebåt Jon Museth Stein I. Johnsen Gaute Thomassen John Gunnar Dokk Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 944 Museth, J., Johnsen, S.I., Thomassen, G.
    [Show full text]
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
    [Show full text]
  • Landbrukskontoret
    3/ 5- LANDBRUKSKONTORET FOR RINGERIKE OG HOLE Til NVE Postboks 5091 0301 Oslo Forespørsel/ krav om revidering av konsesjonsvilkår for Samsjøen i Ringerike kommune i Buskerud fylke Med dette oversendes forespørsel/ krav om revidering av konsesjonsvilkårene for Samsjøen i Ringerike kommune i Buskerud. Bakgrunnen er en skriftlig henvendelse som ble innsendt til kommunen vinteren 2008, fra et par hytteeiere ved vannet. Denne henvendelsen resulterte i et møte der både hytteeierne, Bægnavassdragets regulering, NVE og Ringerike kommune var representert. Saken ble etter hvert behandlet politisk i kommunen, først i hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning, deretter i formannskapet. Utfallet ble at kommunen stiller seg bak en forespørsel/ krav om revidering av konsesjonsvilkårene på Samsjøen. Hønefoss 11/6-2009 Mvh At;1 Arvid Hagen, skogrådgiver, dir tlf: 32 11 75 61 Vedlegg: 1. Henvendelse fra hytteeierne 2. Referat fra møte 3. Saksframlegg 4. Vedtak fra hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 5. Vedtak fra formannskapet POSTADRESSE KONTORADRESSE TELEFAX TELEFON Serviceboks 24 Storgt. 13 32 11 77 13 32 11 74 00 3504 Hønefoss 3510 Hønefoss e-postadresse: [email protected] 2 Kopi: Ole Faafeng, Storoveien 43, 0487 Oslo Gunnar Jordfald, Grågåsveien 9d, 1187 Oslo Peter Einar Lie, Fjøsvika, 3525 Hallingby Foreningen til Bægnavassdragets Regulering, Fossveien 7-9, 3510 Hønefoss RINGERIKE KOMMUNE k/saksnr. -dok.nr. Lppenr./Ar ,5dr, Innk.dato: 2 9 JAN 2006 Ringerike kommune Arkivkode: v/ Gunnar Hallsteinsen, Miljø og arealforvaltning Objektkode: Serviceboks 24, Tjenestenr.:_ !,akshch.: ' qq(1 3504 HØNEFOSS -sToT26:11-aiiiiåt-2008- Vedr reguleringen av Samsjøen Vi viser til konstruktivt møte med Grete Tollefsen, Gunnar Hallsteinsen, og Arvid Hagen den 9.
    [Show full text]
  • Konsesjoner Gitt
    NVE-Konsesjons- og tilsynsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner kronologisk Utskriftsdato: 8. desember 2005 Side 1 av 29 Årstall Konsesjonsdato/Innehaver (Opprinnelig innehaver) Reg.nr. (KDB)/Tittel/Vassdragsnr. og -navn 1890 30.09.1890 Skiens Brugseierforening 2047 Bandaksvannene, slipningsreglement av 1890. 016.BD5 VEST-VASSDRAGET 1893 08.04.1893 ** Sagbruksforeningen i Fredrikshald 1692 Regulering av flere vatn i Haldenvassdraget. 001.F0 HALDENVASSDRAGET 09.12.1893 ** Direksjonen for tømmerfløtningen i Arendalsvassdr. 1693 Arendalsvassdraget, Nisser og Fyresvatn. 019.F0 ARENDALSVASSDRAGET 1894 10.02.1894 ** Akerselvens Brukseierforening 1694 Akerselva, Store og Lille Sandungen. 006.Z NORDMARKVASSDRAGE 1895 05.11.1895 ** 1695 Drammensvassdraget, Soneren og Kråkefjord i Sigdal. 012.BB0 SIMOA 1897 27.03.1897 ** Vegaarsheiens vassdrags elvedirection 1696 Vegårsvassdraget, Vegår. 018.F VEGÅRSVASSDRAGET 30.12.1897 ** Sanne og Solli Brug A/S 1697 Glomma, reg. / oppdemming ved Trøsken. 002.A0 GLOMMAVASSDRAGET 1898 11.07.1898 ** Hunnselvens Brukseierforening 1698 Hunselven, Reg. / oppdemming av Eina. 002.DCD0 HUNNSELVA 1899 08.06.1899 ** Skagerak Kraft AS (Kragerøvassdragets fellesfløtningsforen.) 1699 Kragerøvassdraget - Reg. / oppd. av Toke og Haseidvann. 017.D0 KRAGERØVASSDRAGET 1900 17.02.1900 ** Mølle og Brukseierne ved Gjermåa elv 1700 Gjermåa - Storøiungen, Dybøiungen, Skjelbreie, Tjerntjern, 002.CAAZ GJERMÅA 1901 26.10.1901 ** Høie-Arne A/S 1701 Otra - Oppdemming av Hestvannet. 021.A0 OTRA 1902 09.09.1902 ** Skien Cellulosefabrik 1702 Oppd. vannstanden i Åletjern i Gjerpen. 016.A0 SKIENSVASSDRAGET 01.11.1902 ** Fellesfløtningen i Otteråen 1703 Otra - Regulering av Vigelandsfossen, Fellesfløtningen. 021.A0 OTRA 1903 31.01.1903 ** Høie-Arne A/S 1704 Ovf. av driftsvann fra Høiebekken til Sagtjern, Kr.sand. 021.A0 OTRA NVE-Konsesjons- og tilsynsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner kronologisk Utskriftsdato: 8.
    [Show full text]