DOCSLIB.ORG

Rikmyr I Norge Kunnskapsstatus Og Innspill Til Faggrunnlag NTNU Vitenskapsmuseet Naturhistorisk Rapport 2015-1

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Rikmyr I Norge Kunnskapsstatus Og Innspill Til Faggrunnlag NTNU Vitenskapsmuseet Naturhistorisk Rapport 2015-1 Dag-Inge Øien, Anders Lyngstad og Asbjørn Moen Rikmyr i Norge Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1 Dag-Inge Øien, Anders Lyngstad og Asbjørn Moen Rikmyr i Norge Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Øien, D.-I., Lyngstad, A. & Moen A. 2015. Rikmyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1: 1-122. Trondheim, januar 2015 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 60/73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Kristian Hassel Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Rik myrvegetasjon i Slåttena, Samnanger. Foto: A. Lyngstad 26.08.2014. www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-8322-020-9 ISSN 1894-0056 2 Sammendrag Øien, D.-I., Lyngstad, A. & Moen A. 2015. Rikmyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1: 1-122. Myrene deles i to hovedtyper etter tilgangen på mineralnæring. Minerotrof/minerogen myr (jordvassmyr) er myr som får tilført mineraler fra vatn som har vært i kontakt med mineraljorda, dvs. minerogent (geogent) vatn, mens ombrotrof/ombrogen myr (nedbørmyr) bare får tilført næring fra nedbøren. Rikmyr er minerotrof myr karakterisert av basekrevende plantearter og baserik torv (pH over ca. 6). Feltsjiktet er dominert av graminider og er relativt urterikt. Botnsjiktet domineres av brunmoser, mens torvmosene bare forekommer spredt eller kan mangle. Torva har god tilgang på mineraler (Ca, Mg, Fe, o.a.). Den minerotrofe myrvegetasjonen deles langs fattig-rik gradienten (pH, basemetning) i fire enheter: fattig, intermediær, middelsrik og ekstremrik. Rikmyr er felles betegnelse på de to sistnevnte. I forvaltningssammenheng er «rikmyr» noen ganger brukt i videre eller snevrere betydning enn denne botaniske/økologiske definisjonen. Dette gjelder f.eks. ved kartlegging av naturtyper etter DN-håndbok 13 og ved vurderinga av trua vegetasjonstyper, der intermediær myr i låglandet (nemoral/boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone N/BN-SB) er inkludert, mens middelsrik myr i høgereliggende/nordlige områder (mellomboreal-lågalpin MB-LA) ikke er inkludert. Det er trusselbildet som er lagt til grunn for inndelingen; intakt intermediær myr i låglandet er i samme situasjon som middelsrik myr. I høgereliggende områder er det store arealer med middelsrike myrer og de er derved ikke så utsatt for inngrep som de ekstremrike myrene. Begrepet rikmyr har derved flere meninger, og i rapporten bruker vi betegnelsen «rikmyr s.lat.» for den forvaltningsretta enheten. Rikmyr s. lat. kan deles i tre hovedtyper. (1) Rik (inkl. intermediær) skog-/krattbevokst myr utgjør mye av myrkantvegetasjonen på rikmyr, spesielt i låglandet, og ofte er det gradvis overgang mellom skogbevokst rikmyr og rik sumpskog. Det er stor variasjon innen typen, både i forhold til mineraler, næring og fuktighetsforhold. Dette gir grunnlag for et stort nisjemangfold og en artsrik vegetasjon. (2) Åpen intermediærmyr og rikmyr i låglandet (N-SB) opptrer oftest på små oppsplitta arealer. Typen er delt i fem utforminger: intermediær fastmattemyr, intermediær mykmatte-/løsbunnmyr, middelsrik fastmattemyr, ekstremrik fastmattemyr, rik mykmatte-/løsbunnmyr. De fleste utformingene har et stort antall arter av grasvekster og urter, og de fleste rødlisteartene på myr hører hjemme her. (3) Ekstremrikmyr i høgereliggende områder (MB-NB/LA) finnes bare i områder med baserik mineraljord, og der kontakten mellom plantedekket og mineraljorda er god, ofte på grunn torv. Typen er mest vanlig på bakkemyr og flatmyr, men også strengmyr og palsmyr kan ha ekstremrik vegetasjon. Flere rødlistearter inngår. En stor del av de ekstremrike myrene i høgereliggende områder har vært brukt til slåttemark, til dels også til beitemark. Rikmyr s. lat. finnes over hele landet, fra kysten til høgfjellet, men i låglandet i Sør-Norge (N-SB) er det få intakte lokaliteter igjen, og forekomstene er små og spredt. Spesielt i låglandet rundt Oslofjorden og i Rogaland er det lite igjen. På grunn av små arealer med baserik berggrunn og mineraljord er rikmyr sjelden over store deler av Sørlandet og Sørvestlandet, både i lågereliggende og høgereliggende områder. I midtre deler av landet dekker rikmyr betydelige arealer, det samme gjelder i store deler av Nord-Norge. Det er registrert 435 myrlokaliteter med forekomst av rikmyr i Sør-Norge i NTNU Vitenskapsmuseets Myrbase. Dette er hovedsakelig materiale fra arbeidet med landsplan for myrreservater 1969-1985, der formålet var å finne de beste og mest representative myrlokalitetene. I Naturbase, som hovedsakelig inneholder kartlagte lokaliteter etter DN-håndbok 13, er det per mars 2013 registrert 1695 rikmyrlokaliteter, 276 A-lokaliter og 829 B-lokaliteter. Det er stort overlapp mellom de to databasene og flest lokaliteter er registrert på indre deler av Østlandet og i Midt-Norge. Supplerende kartlegging i Sør-Norge i 2012-2014 ga 5 nye A-lokaliteter og 16 nye B-lokaliteter. Myrarealet i Norge i dag ligger på om lag 24 000 km², og arealet av rikmyr anslås til om lag 2000-3000 km². En stor del (trolig minst halvparten) av rikmyrarealet er nok grøftet eller sterkt påvirket av inngrep, og antakelig gjenstår vesentlig mindre enn 2000 km2 med relativt intakt rikmyr. Også en stor del av dette, spesielt i låglandet, er påvirket av grøfting og annen menneskelig aktivitet. En stor del av rikmyrarealet har vært utnyttet til slått gjennom hundrevis av år som en del av den tradisjonelle jordbruksdriften i Norge. Utmarksslåtten hadde et stort omfang, men avtok fra slutten av 1800- tallet og var de fleste steder avsluttet i første halvdel av 1900-tallet. Høstingen har påvirket myrene, men ikke endret dem fundamentalt eller destruktivt. Noe annet er det med grøfting av myr for oppdyrkingsformål eller skogreising. Rike myrer egner seg spesielt godt til oppdyrkingsformål, mye bedre enn de base- og 3 næringsfattige nedbørsmyrene. Oppgaver fra 1990-åra oppgir at knapt 2 000 km2 myr er dyrket, ca. 4 100 km2 er grøftet for skogreising og mer enn 290 km2 er brukt til brenntorv og strøtorv. I tillegg kommer grøfting de siste 15 åra, nedbygging til veger, vasskraftmagasiner osv, slik at minst 7 000 km2 tidligere myr er ødelagt. I tillegg kommer at store arealer like utenom de ødelagte myrarealene er påvirket av dreneringen. I mange områder finnes ingen urørte rikmyrer tilbake, og de fleste myrreservatene er også påvirket av gamle grøfter. Grøftingen har avtatt sterkt de siste årene, og det foreligger forslag om forbud mot grøfting av myr. Innenfor den siste 50-årsperioden er nedbygging av myrarealer til industri, bebyggelse og annen infrastruktur blitt stadig viktigere, spesielt i låglandet. Lokalt vil også neddemming av arealer ved vass- kraftutbygging og endring av hydrologien i forbindelse med utbygging av vindkraftanlegg gi store reduksjoner i våtmarksarealene. Klimaendringer kan ha både positiv og negativ innvirkning på myr, avhengig av typen våtmark og hvor myra ligger. Mye nedbør fremmer markfuktighet og gir dermed økt mulighet for myrdannelse og videreutvikling av myrene, men vil også forsterke prosessene med torvvekst og forsuring slik at utviklingen fra rikmyr til intermediær og fattig myr går raskere. Høgere temperatur vil kunne gi økt nedbryting av torv, og lokalt kan mindre snødekke og økende sommertemperatur gi økt avrenning og fordamping som overgår økningen i nedbør og totalt sett gi tørrere forhold enn i dag. Samtidig vil økende temperatur føre til at områder i fjellet som i dag ikke gir grunnlag for torvdannelse, kan gi opphav til nye myrområder. Sur nedbør og nedfall av nitrogen (N) fører til økende dominans av høgvokste arter som takrør, og blåtopp (Phragmites australis, Molinia caerulea) og torvmoser som spriketorvmose (Sphagnum squarrosum). Et surere miljø fører også til at N i større grad er tilgjengelig som ammonium, noe som har en toksisk virkning på en del mosearter, f.eks. brunmoser som brunmakkmose (Scorpidium cossonii). Middelsrike myrer, med dårligere bufringsevne enn ekstremrike myrer er mer utsatt for negative virkninger av forsuring og eutrofiering. Sikring av et representativt utvalg av rikmyrene er viktig for å ta vare på vårt naturmangfold. Rikmyrene forekommer i store deler av landet, med stor regional og lokal variasjon både når det gjelder utforming og planteliv. Rike bakkemyrer er i europeisk sammenheng sjeldne, og av klimatiske grunner har vi uvanlig bratte bakkemyrer. Rikmyr er den typen myr der artsmangfoldet er høgest, og sikring av et representativt utvalg av rikmyr er viktig også for å ta vare på artsmangfoldet. I dette ligger også vern av tilgrensende arealer slik at naturlig utvikling og vekst kan foregå. Restaurering og skjøtsel av påvirka lokaliteter vil noen steder være nødvendig for å reversere en negativ utvikling. Her utgjør vern og skjøtsel av tidligere slåttemyrer en viktig del. Vi har sammenstilt ei liste over 56 viktige rikmyrlokaliteter i Norge
Load more

Recommended publications
  • Vårt Verdifulle Vann
    Vannregion Västerhavet Regional vannforvaltningsplan 2022 – 2027 Vårt verdifulle vann De norske delene av vannregion Västerhavet www.vannportalen.no Vannregionmyndigheten for Innlandet og Viken vannregion Viken fylkeskommune, Postboks 220, 1702 Sarpsborg, [email protected] Kontaktinformasjon og plandokumenter fi nnes på www.vannportalen.no Vårt verdifulle vann (forord) Arbeidet som nå pågår er en viktig regional utviklingsoppgave. Den regionale vannforvaltningsplanen er et sentralt verktøy for helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet og vannressursene våre. Vi skal ta vare på og sikre vannets kvalitet for fremtiden. Planen presenterer hvordan vi ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionen i et langsiktig perspektiv, slik at vi oppfyller målet om god økologisk og kjemisk tilstand i tråd med vannforskriften. Myndigheter med ansvarsområder som berører vann må blant annet legge denne planen til grunn for sin saksbehandling. Vannforvaltningsplanen er også et viktig verktøy for å nå andre samfunnsmål som er koblet til bruken av vannressursene våre. Ved å oppnå forvaltningsplanens mål om godt vannmiljø kan vi samtidig oppnå mål om rent og trygt drikkevann, god badevannskvalitet, attraktive boligområder, gode rekreasjonsområder, god folkehelse, biologisk mangfold, trygg sjømat, reiseliv og turisme, lokal verdiskaping og næringsutvikling. Selve planarbeidet og prosessene der mange aktører involveres har en verdi i seg selv. Mange ulike beslutningstakere og en mengde interessenter knyttes sammen i et arbeid om et
    [Show full text]
  • Del Av En Fungerende Statsadministrasjon for Det Norske Selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014
    Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 1 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 2 3 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 2 3 NVE-rapport nr 32 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet. Grunnlovsjubileet 2014. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0979-2 Forfatter: Tove Nedrelid Forside: Til vestre: Ingeniørkaptein 1811-12, Det kgl. Ingeniørkorps (full henvisn. s.14). I midten øverst: Forslag til norske flagg fra repr. Hielm 7.april 1836. Foto: Stortinget. I midten nederst: Ove Gjeddes våpenskjold med en skråstilt gjedde. På lysestake i Tjølling kirke. Foto: Arnstein Rønning. www.wikipedia.com Til høyre: Johan Herman Kramer, tegning av Rjukanfossen, 1806.Foto: Riksarkivet. Layout: Rune Stubrud, NVE Trykking: NVE, hustrykkeriet Utgiver: NVE 2014 © 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Spørsmål om denne rapporten kan rettes til Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: 09575 Telefax: 22 95 90 00 www.nve.no 4 5 Forord Jubileet for Grunnlovens 200 år er en gylden mulighet til å kaste et blikk bakover på NVEs lange fortid. Mange store og spennende spørsmål og problemstillinger kan reises i forbindelse med denne forhistorien. NVE ønsket derfor å markere jubileet ved å utrede noen av disse. Den første norske vassdragsadministrasjonen var knyttet til toppsjiktet i statsledelsen. Det bekref- ter at erkjennelsen av de norske vannveienes betydning var stor den gang som nå, om enn på andre premisser og med andre siktemål.
    [Show full text]
  • Holocene Plant Diversity Revealed by Ancient DNA from 10 Lakes in Northern Fennoscandia
    bioRxiv preprint doi: https://doi.org/10.1101/2020.11.16.384065; this version posted November 17, 2020. The copyright holder for this preprint (which was not certified by peer review) is the author/funder, who has granted bioRxiv a license to display the preprint in perpetuity. It is made available under aCC-BY 4.0 International license. 1 Holocene plant diversity revealed by ancient DNA from 10 lakes in northern 2 Fennoscandia 3 Dilli P. Rijal1,2*, Peter D. Heintzman1*, Youri Lammers1, Nigel G. Yoccoz2, Kelsey E. 4 Lorberau2, Iva Pitelkova1, Tomasz Goslar3, Francisco Javier Ancin Murguzur2, J. Sakari 5 Salonen4, Karin F. Helmens5,6, Jostein Bakke7, Mary E. Edwards1,8, Torbjørn Alm1, Kari 6 Anne Bråthen2, Antony G. Brown1,8, Inger G. Alsos1 7 1 The Arctic University Museum of Norway, UiT - The Arctic University of Norway, Tromsø, 8 Norway; 2 Department of Arctic and Marine Biology, UiT - The Arctic University of Norway, 9 Tromsø, Norway; 3 Faculty of Physics, Adam Mickiewicz University, Poznań, Poland; 4 10 Department of Geosciences and Geography, University of Helsinki, Finland; 5Swedish 11 Museum of Natural History, P.O. Box 50007, 10405 Stockholm, Sweden; 6 Värriö Research 12 Station, Institute for Atmospheric and Earth System Research INAR/Physics, P.O. Box 64, 13 00014 University of Helsinki, Finland; 7 Department of Earth Science, University of Bergen, 14 Norway; 8 School of Geography and Environmental Science, University of Southampton, UK 15 Southampton 16 Authors for correspondence: Dilli P. Rijal ([email protected], Tel: +47 77620786), 17 Peter D. Heintzman ([email protected], Tel: +47 77620741) and Inger G.
    [Show full text]
  • O Pplev Snåsafjella • Utleiehytter
    Opplev Snåsafjella•Utleiehytter Opplev Blåfjella Skjækerfjella nasjonalpark Nesten 70 % av all statsallmenning i Snåsa er vernet. I tillegg til den store nasjonal parken ligger det også et landskapsvernområde og et naturreservat i allmenningen. Selv om områdene er vernet legger det ikke noen begrensning på bruken av området til tradisjonelt friluftsliv, jakt og fiske. Friluftsliv er en del av formålet for vernet. Du kan fortsatt samle tørrkvister og tenne bål i den perioden det er tillatt, men stående tørrfurru (”gaidd”) er fredet. Friluftsliv Vi arbeider for å legge til rette for at flest mulig skal kunne bruke allmenningen til friluftsliv. Det finnes gapa­ huker og rasteplasser som ligger ved vei. For de som vil på langtur er fjellgårdene i kommunen populære mål. Det er også mange som driver aktiv seterdrift i kommunen. 2014 De tar gjerne imot besøk i setersesongen og kan by på både aktiviteter og servering. Kontakt informasjon finner du på heimesidene våre. Her finner du også turtips, stier og GPS­logger. Statskog Snåsa fjellstyre Statskog er landets største grunn­ 60% av Snåsa kommune er stats­ eier. Statens grunn utgjør 1/5 av allmenning. Fjellstyrets oppgave er Jakt fastlands­Norge. å forvalte bruksretter som beite, Snåsa fjellstyre og Statskog tilbyr jakt i store områder. Gode muligheter Statskog har fire kjerneområder: seter, jakt og fiske i disse områdene, for jakt på både småvilt, storvilt og rovdyr. Snåsa er kjent for sine viltrike eiendom, energi, skog og friluftsliv. samt å legge til rette for bruken av områder, med storelg i fjellskogen og ryper i fjellet. I september opplever Statskog er en stor utbyder av jakt, områdene gjennom utleiehytter og vi stor pågang fra rypejegere som vil jakte her.
    [Show full text]
  • NATURVERDIER INNEN PLANOMRÅDENE for NASJONALPARK Verdal-Snåsa-Lierne Og Hartkjølen I Nord-Trøndelag
    Fylkesmannen i Nord-Trøndelag miljøvernavdelingen NATURVERDIER INNEN PLANOMRÅDENE FOR NASJONALPARK Verdal-Snåsa-Lierne og Hartkjølen i Nord-Trøndelag RAPPORT nr. 4. 1998 Gauna (foto: Svein Karlsen) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag miljøvernavdelingen R A P P O R T 4 - 1998 TITTEL DATO: Naturverdier innen planområdene for nasjonalpark. September 1998 Verdal-Snåsa-Lierne og Hartkjølen i Nord-Trøndelag. FORFATTER ANT. SIDER: Bård Solberg 68 AVDELING/ENHET Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelingen EKSTRAKT: Planområdet er et av de største sammenhengende urørte områder i landet. Mesteparten av arealet befinner seg over tregrensen, men også en stor del av planområdet er fjellskog i ulike utforminger. Fjellskogen i området befinner seg i daler og lisider i randområdene. Spesielt skoggrensebandet mellom skogen og fjellet har en viktig økologisk funksjon. For arter med hovedleveområde i fjellet er denne kantsonen særlig viktig både som spisskammers og som skjul for vær og vind. Geologien i den nordlige delen av området er dominert av harde og lite nedbrytbare gneis-granitter. Slike bergarter gir opphav til en artsfattig vegetasjon. I den sørlige delen av planområdet ligger Trondheimsdekkekomplekset med innslag av glimmerskiferbergarter som gir opphav til frodigere vegetasjon og en mer artsrik flora enn lenger nord. Fuglefaunaen er som en kan forvente i denne regionene, men et interessant trekk er tilstedeværelse av et østlig faunaelement. Tre av de store rovdyrene (gaupe, jerv og bjørn) har fast tilhold innen planområdet. Alle de vanlige pattedyr- og småviltarter i regionen finnes også innen planområdet. Fire verneverdige kvartærgeologiske forekomster er kartlagt innen planområdet. Det viktigste og mest verdifulle er morenelandskapet inne i Hartkjølen. Fire naturreservat ligger også innenfor grensene til planområdet: Arvasslia naturreservat (barskog), Storfloa naturreservat (myr), Gaundalsmyra naturreservat (våtmark) og Berglimyra naturreservat (våtmark).
    [Show full text]
  • A Trail of Ophiolitic Debris and Its Detritus Along the Trøndelag-Jämtland Border: Correlations and Palaeogeographical Implications
    RESEARCH ARTICLE A trail of ophiolitic debris and its detritus along the Trøndelag-Jämtland border: correlations and palaeogeographical implications Lars-Petter Nilsson & David Roberts Geological Survey of Norway, PO Box 6315 Sluppen, N 7491 Trondheim, Norway. [email protected] Based partly on personal field observations, but also largely on extracts from field notebooks written by the late Steinar Foslie in the 1930s, descriptions are given of the several, small, elongate lenses of partially serpentinised mafic-ultramafic rocks situated at or close to the base of the Köli nappes over a 80 km stretch of the border region of Norway (Trøndelag) and Sweden (Jämtland). These semi- continuous lenses are considered to represent highly fragmented lower sections of an ophiolite, akin to those exposed at Raudfjellet and Handöl, and also farther south in the Feragen-Raudhammeren area near Røros. In some cases, serpentinite-clast conglomerates lie unconformably upon the lensoid ophiolite bodies. It is suggested, on regional-geological evidence, that the disjointed Raudfjellet- Handöl- Feragen ophiolite fragments may possibly be of latest Mid Cambrian to Early Tremadocian age, as in the case of the larger bodies of ophiolite in the western Trondheim Region and on Leka, but the magmatic origins of these two groups of ophiolite are quite dissimilar. Whereas the ‘western’ ophiolites are suprasubduction-zone complexes with primitive arc involvement, and inferred by some workers to have been emplaced on the outboard side of a microcontinent’ that rifted and drifted away from Baltica, those in the ‘eastern’ Trøndelag-Jämtland border area have no arc component and are considered to have formed part of the ocean floor of an extending seaway (Baltoscandic Sea) that developed during Cambrian time between the microcontinent and the Baltoscandian passive margin of Baltica.
    [Show full text]
  • Faglige Beskrivelser M/Verdivurderinger
    128/2 JØRSTADELVA (Vassdragsnr. 128.CZ) Fylke(r): Nord-Trøndelag Kommune(r): Snåsa Kartblad N50: 1823 II, 1823 III Nedbørfelt: 269,1 km2 Toppunkt-utløpspunkt: 789 - 0 moh. Skoggrense: ca. 600 moh. Marin grense: ca. 180 moh. Naturgeografisk region: 34a: Bar- og fjellbjørkskogområdet nord for Dovre til Vest-Jamtland, underregion; Skogen nord til Hattfjelldal i Nordland 35h: Fjellregionen i søndre del av fjellkjeden, underregion; Trøndelags fjellområder 41: Trøndelags lavlandsregion Landskapsregion: 14: Fjellskogen i Sør-Norge 15: Lavfjellet i Sør-Norge 27: Dal- og fjellbygdene i Trøndelag Urørt natur: >5 km: 5 %, 3-5 km: 10 %, 1-3 km: 30 % SP-kategori/-gruppe: - Verneplanstatus: Ikke tidligere vurdert Nasjonale laksevassdrag: - Generell beskrivelse Jørstadelva er en av 2 større elver som har utløp i Snåsavatnet (Granaelva er den andre). Jørstadelva er hovedelva opp til Steinkjermyran i Imsdalen der vassdraget deler seg i to hovedgreiner, Imsa og Ståggåelva. Feltet grenser i øst til Grønningen/Langvatnet/Holderen som er en del av det store Indalselv-vassdraget i Sverige. I nord grenser feltet til Granavassdraget og i sør til Ognavassdraget. Området har i hovedsak et kontinentalt klima, men med regelmessige innslag av fuktige maritime luftmasser. Årsnedbøren er ca. 900 - 1200 mm. Beregnet spesifikk avrenning er 33,63 l/s/km2 og middeltilsiget 9,05 m3/s. Jørstadelva er etter midt-norske forhold et typisk innlandsvassdrag. Elva drenerer et skog- og fjellområde med topper opp mot 1000 moh. Feltet har en rekke større og mindre vann. De største er Ismenningen, Reinsjøen, Lomtjønnin og Ståggåtjønnin. Vassdraget munner ut i Snåsavatnet (23 moh.), Norges 6. største innsjø på vel 118 km2.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Innsjøer Med Naturlige Fiske- Samfunn Og Fisketomme Lokaliteter På Sørlandet, Vestlandet Og I Trøndelag
    NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Oppdragsmelding 724 NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg nina oppdragsmelding 724 Hesthagen, T. & Østborg, G. 2002. Kartlegging av innsjøer NINA publikasjoner med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sør- landet, Vestlandet og i Trøndelag. NINA Oppdragsmelding NINA utgir følgende faste publikasjoner: 724: 48pp. NINA Fagrapport Trondheim, september 2002 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der ISBN 82-426-1278-1 tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- vendig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300-500 Bevaring av naturens mangfold Management area: NINA Oppdragsmelding Conservation of biodiversity Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I Rettighetshaver ©: tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- NINA dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- Norsk institutt for naturforskning og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
    [Show full text]
  • The Reindeer Botanist: Alf Erling Porsild, 1901–1977
    University of Calgary PRISM: University of Calgary's Digital Repository University of Calgary Press University of Calgary Press Open Access Books 2012 The Reindeer Botanist: Alf Erling Porsild, 1901–1977 Dathan, Wendy University of Calgary Press Dathan, Patricia Wendy. "The reindeer botanist: Alf Erling Porsild, 1901-1977". Series: Northern Lights Series; 14, University of Calgary Press, Calgary, Alberta, 2012. http://hdl.handle.net/1880/49303 book http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/ Attribution Non-Commercial No Derivatives 3.0 Unported Downloaded from PRISM: https://prism.ucalgary.ca University of Calgary Press www.uofcpress.com THE REINDEER BOTANIST: ALF ERLING PORSILD, 1901–1977 by Wendy Dathan ISBN 978-1-55238-587-6 THIS BOOK IS AN OPEN ACCESS E-BOOK. It is an electronic version of a book that can be purchased in physical form through any bookseller or on-line retailer, or from our distributors. Please support this open access publication by requesting that your university purchase a print copy of this book, or by purchasing a copy yourself. If you have any questions, please contact us at [email protected] Cover Art: The artwork on the cover of this book is not open access and falls under traditional copyright provisions; it cannot be reproduced in any way without written permission of the artists and their agents. The cover can be displayed as a complete cover image for the purposes of publicizing this work, but the artwork cannot be extracted from the context of the cover of this specific work without breaching the artist’s copyright. COPYRIGHT NOTICE: This open-access work is published under a Creative Commons licence.
    [Show full text]
  • Skauleisposten Turglede Hele Året | 2021 | Årgang 36
    SKAULEISPOSTEN TURGLEDE HELE ÅRET | 2021 | ÅRGANG 36 DNT Ringerike Side 9: Side 11: Side 16: Side 36: Vassfarkoia Seniorene 15 år Nytt æresmedlem Røggjen ANSVARLIG UTGIVER INNHOLD DNT Ringerike REDAKSJONSKOMITÉ FASTE SIDER 3 Leder 4 Styret og ansatte 2020-2021 4 Ansatte og tillitsvalgte 5 Medlemskap 2021 5 Priser for overnatting 2021 18 Tur- og aktivitetsprogram 2021 Per H. Stubbraaten 24 Aktivitetskalender 2021 Ullerålsgt. 37 D 26 Vilkår og retningslinjer for fellesturer 3513 Hønefoss 43 Våre hus og koier [email protected] NYTT ÆRESMEDLEM Gratulerer så mye til Alf Elling Omholt. 16 Ellen Næsje [email protected] OPPLAG 2 300 stk. FORSIDE Gruvetur på Høgås, Holleia i 2020. Foto av Alf Elling Omholt UTFORMING OG PRODUKSJON Tom-Erik Bakkely Aasheim [email protected] TRYKKERI Odd Palerud AS [email protected] POSTADRESSE Postboks 51, 3502 Hønefoss SENIORGRUPPA RUNDER 15 ÅR MED STIL BESØKSADRESSE Friskere og mer aktive enn noen gang. 11 Osloveien 10, Hønefoss ÅPNINGSTIDER KONTOR Mandager kl. 13:00 - 17:00 Torsdager kl. 13:00 - 17:00 TELEFON KONTOR Vibeke Tjøm: 926 64 825 Ellen Næsje: 952 40 607 NETTSIDE dntringerike.no KONTONUMMER 2230 20 00984 VIPPS 113915 FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER VASSFARKOIA I 2021? VASSFARSTIEN VIDERE Planleggingen er godt i gang. 9 Ny hytte er på plass. 36 Facebook Instagram 2 SKAULEISPOSTEN | DNT RINGERIKE LEDER Koronasituasjonen i mars gjorde at årsmøtet måtte utsettes, og først den 18. juni greide foreningen å få avviklet et noe amputert årsmøte uten foredrag og servering. Det minst hyggelige på årsmøter er å ta farvel med tillitsvalgte som trer ut av viktige funksjoner.
    [Show full text]
  • Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • Skadde Fiskebestander I Norske Innsjøer Fra Rundt 1990 Til 2006
    169 Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg Rapport nr 123 Naturens Tålegrenser Programmet Naturens Tålegrenser ble satt igang i 1989 i regi av Miljøverndepartementet. Programmet skal blant annet gi innspill til arbeidet med Nordisk Handlingsplan mot Luftforurens- ninger og til aktiviteter under Konvensjonen for Langtransporterte Grensoverskridende Luftforurens- ninger (Genevekonvensjonen). I arbeidet under Genevekonvensjonen er det vedtatt at kritiske belastningsgrenser skal legges til grunn ved utarbeidelse av nye avtaler om utslippsbegrensning av svovel, nitrogen og hydrokarboner. Miljøverndepartementet har det overordnete ansvar for programmet, mens ansvaret for den faglige oppfølgingen er overlatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Arbeidsgruppen har for tiden følgende sammensetning: Tor Johannessen - SFT Else Løbersli - DN Steinar Sandøy – DN Henvendelse vedrørende programmet kan rettes til: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Tel: 73 58 05 00 eller Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo 1 Tel: 22 57 34 00 Norsk institutt for naturforskning Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Rapport 169 Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006. - NINA Rapport 169. 114 s. Trondheim, desember 2008 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1724-4 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Odd Terje Sandlund KVALITETSSIKRET AV Odd Terje Sandlund ANSVARLIG SIGNATUR Odd Terje Sandlund (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for naturforvaltning KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Else Løbersli FORSIDEBILDE Videdalsvassdraget i Rogaland.
    [Show full text]