Fiskeguide Gjøvikregionen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Skauleisposten – Turglede Hele Året
nr 1 2012 – Årgang 28 Skauleisposten – turglede hele Året TURPROGRAMMET 2012 GLIMT FRA ÅRET SOM HAR GÅTT: NY LEDER KOIESJEFER BRUKERGRUPPER UTENFOR ALLFARVEI www.turistforeningen.no/ringerike naturopplevelser for livet RT-StYRET 2011–2012 Foran fra venstre: Vibeke Tjøm, Karsten Lien, Kjersti Hovland. Bak fra venstre: Rune Thorsen, Magnus Karge, Erik Lunde, Elfrid Akre Bækø, FInn Granum og Erik Brænden. ringerikes turistforening Tlf.: 32 14 23 08 - 415 52 281 DNT-standardnøkkel Erik Brenden Ansvarlig utgiver: Alle koiene som eies eller driftes av Ringerikes Vollgata 174, 3516 Hønefoss Turistforening er utstyrt med DNT sin standard- Ringerikes Turistforening Tlf: 32160362 - 95161646 Postboks 51, 3502 Hønefoss nøkkel. Nøkkel til koiene får du ved å henvende deg på RT-kontoret eller hos Norli bokhandel på Tlf.: 32 12 21 00 Seniorgruppa Arnhild Ballangrud Kuben. Vi har også nøkkelutleie og kartsalg på E-post: [email protected] Kirkeg. 1, 3520 JEVNAKER Krøderen, henvend deg til: Ny Tex Magnus Nilsen, www.ringtf.no Tlf.: 61 31 11 37 - 942 79 113 Sundvollhovet, 3535 Krøderen. Tlf.: 906 66 612 Kontonr.: 2230.20.00984 Fjellsportgruppa For å få nøkkel må gyldig medlemskort i DNT fremvises. En annen mulighet er å kjøpe DNT sin Daglig leder: Vibeke Tjøm Atle Bergsrud Ullerålsgata 55, 3513 HØNEFOSS standardnøkkel hos DNT Oslo og omegn, Storgt. Tlf.: 926 64 825 Tlf.: 32 13 35 46 - 900 93 302 3 i Oslo. Depositum for DNT-standardnøkkel er på kr. 100.- Du kan beholde nøkkelen så lenge du Barnas Turlag og DNT ung Ringerike Besøksadresse: er medlem av DNT. Ringerikes Turistforening har Kontakt RT-kontoret Fossveien 3 inngått samarbeid med DNT Oslo og Omegn for Tlf. -
Adresseliste Høring Frivillig Vern Av Skog Ti Områder I Oppland Juni 2018
ADRESSELISTE HØRING FRIVILLIG VERN AV SKOG TI OMRÅDER I OPPLAND JUNI 2018 Grunneiere Kåre H. Fruseth, Barstadvegen 73, 2838 Snertingdal Tom Arne Harbu, Klundbyvegen 332, 2836 Biri Ragnhild Aanes Hov, Snertingdalsvegen 1759, 2838 Snertingdal Anne og Arne Reidar Wallin, Austdalfeltvegen 72, 2838 Snertingdal Anne E. Opdal, Kongsvegen 421, 2636 Øyer Gunn Åshild Fruseth Alund og Jan-Tore Alund, Snertingdalsvegen 2020, 2838 Snertingdal Egil Skar, Engesetvegen 27 B, 6153 Ørsta Helge Ingar Barkenæs, Heidalsvegen 2477, 2676 Heidal Einar Brobakken, Sjolivegen 1225, 2676 Heidal 3 Tor Gunnar Brurusten, Murudalsvegen 417, 2676 Heidal Terje Djupdalen, Heidalsvegen 2408, 2676 Heidal Tor Ekre, Heidalsvegen 2159, 2676 Heidal Jo Fjerdingren, Paralellen 31, 1430 Ås Kjell Fjerdingren, Lansevegen 28, 6783 Stryn Ola Fjerdingren, Heidalsvegen 2350, 2676 Heidal Allan Hagen, Heidalsvegen 2136, 2676 Heidal Inge Håvard Hansen, Heidalsvegen 2360, 2676 Heidal Synnøve Rindhølen Harerusten, Sjolivegen 1697, 2676 Heidal Arne Tommy Haugen, Aurfaret 17, 2618 Lillehammer Øyvind Holen, Heidalsvegen 2209, 2676 Heidal Sverre Holshagen, Sjolivegen 1402, 2676 Heidal Petter Horgen, Heidalsvegen 1552, 2676 Heidal Knut Ivar Klashaugen, Runningsvegen 51, 2676 Heidal Paul Magne Langrusten, Sjolivegen 1375, 2676 Heidal Magny Grethe Lien, Sjolivegen 332, 2677 Heidal Hilde E. og Erling Lusæter, Lusetervegen 245, 2676 Heidal Odd Ivar Mosebakken, Sjolivegen 1345, 2676 Heidal Jon Rudi, Heidalsvegen 2434, 2676 Heidal Gro Anita Sanden og Jan Egil Steinfinsbø, Heidalsvegen 2386, 2676 Heidal -
Kommunesammenslåing I Søndre Land Kommune
Kommunesammenslåing i Søndre Land kommune Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing © TNS 29.04.2015 1 5 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 Argumenter for og mot 55 kommunesammenslåing 2 6 Oppsummering av hovedfunn 9 Contents Konsekvenser ved sammenslåing 58 3 7 Tilknytning til steder 14 Rådgivende folkeforsamling 78 4 Holdninger til ulike former for 32 kommunesammenslåing TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing © TNS 29.04.2015 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing © TNS 29.04.2015 Bakgrunn og formål Formål Mandat . I forbindelse med utredning om . Det ringes på vegne av Søndre Land fremtidig kommunestruktur ønsker kommune. Søndre Land kommune å involvere og . Informantene skal være innbyggere over 17 engasjere innbyggerne i Søndre Land, år. ved å innhente synspunkter om hva som . Innbyggerne spørres gjennom rører seg og hva ulike grupper er opptatt telefonintervju. av. Dette handler om innbyggernes syn på færre kommuner og retningsvalg – dvs. hvilke kommuner/kommune Søndre Land bør orientere seg mot. Videre, hvilket syn innbyggerne har på effekter ved en eventuell kommunesammenslåing. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing © TNS 29.04.2015 4 Gjennomføring og rapportering Feltperiode Rapport . Intervjuene foregikk i perioden fra . Denne rapporten viser resultater totalt og brutt ned på flere bakgrunnsvariabler som 09.04.2015 til 17.04.2015. blir presentert på to sider for hvert spørsmål. På hovedsiden er resultatene Metode brutt ned på kjønn, alder, utdanning og bosted i kommunen. Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av . På side to, er resultatene brutt ned på sted telefonintervju. for arbeidsplass/utdanning, partipreferanse . I alt ble 3610 personer i alderen 18+ ved kommunevalg, antall år man har bodd i trukket til bruttoutvalget. -
Ringerikes Turistforening Skauleisposten RT-Styret 2005/2006
Nr. 1 · 2006 Årgang 22 Skauleisposten– turglede hele året! Med turprogrammet 2006 www.turistforeningen.no/ringerike Ringerikes Turistforening Skauleisposten RT-styret 2005/2006 Bakre rekke: Ole-Martin Høgfoss, Bjørn Bakken, Rune Thorsen, Kjetil Sudgarden. Midtre rekke: Arnhild Ballangrud, Ingun Nygård, Dagny Sjursdotter. Sittende foran: Per H. Stubbraaten. Ikke til stede: Marianne Aasen. Ringerikes Turistforening Koier tillitsvalgte 2004 Buvasskoia Koiesjef: Anton Brækka Per H. Stubbraaten, leder Brekkebygda, 3534 Sokna Skauleisposten Ullerålsgaten 37D, 3513 Hønefoss Tlf. privat: 32 14 67 31 Ansvarlig utgiver Tlf. privat: 32 13 24 83 Grønknutkoia Ringerikes Turistforening Dagny Sjursdotter, nestleder Koiesjef: Jan Fredriksen Postboks 51, 3502 Hønefoss Hattemaker Knutsensvei 3e, 3513 Hønefoss Snarum, 3370 Vikersund Tlf.: 32 12 21 00 Tlf. privat: 32 15 80 87 Tlf. privat: 32 78 26 73 E-post: [email protected] Ingun Nygård, sekretær Hovinkoia www.ringtf.no Veme, 3534 Sokna · Tlf. privat: 32 13 15 96 Koiesjef: Tore Schulze Bjørn Bakken, styremedlem Veiginveien 85, 3517 Hønefoss Daglig leder Vikgshøgda 13, 3530 Røyse · Mobil: 909 64 963 Tlf. jobb: 32 17 22 00 / 32 17 22 10 Ole Henrik Brekke Marianne Aasen, styremedlem Storekrakkoia Mobil: 922 86 629 Oppenåsen 19, 3518 Hønefoss Koiesjef: Tov Tinnbo Tlf. jobb: 32 16 20 64 · Mobil: 959 90 953 Søndre Torv 3, 3510 Hønefoss Besøksadresse Arnhild Ballangrud, varamedlem Tlf. privat: 32 12 14 72 Fossveien 3, Møllegården, dørtelefon Kirkeg. 1, 3520 Jevnaker · Tlf. 61 31 11 37 Tjuenborgkoia Åpningstider Kjetil Sudgarden, varamedlem Koiesjef: Alf Elling Omholt Tirsdager: Ta kontakt på forhånd, Loveien 15, 3514 Hønefoss · Tlf. 32 13 25 19 Veme, 3534 Sokna Tlf. -
Oppstart Av Verneplanarbeid I Brønnøy, Bindal Og Vefsn
«MOTTAKERNAVN» Saksb.: Ragnhild Redse Mjaaseth «ADRESSE» e-post: [email protected] Tlf: 75531559 «POSTNR» «POSTSTED» Vår ref: 2017/554 Deres ref: «REF» Vår dato: 10.03.2017 Deres dato: «REFDATO» Arkivkode: 432.1 Oppstart av verneplanarbeid i Brønnøy, Bindal og Vefsn Fylkesmannen i Nordland melder hermed oppstart av verneplanarbeid for Ursvatnet, Oksbåsen, Eidvatnet og Etterseterbekken i Brønnøy, Bindal og Vefsn kommunar. Oppstartsmeldinga er i samsvar med § 42 i Naturmangfoldlova. Aktuell verneform er naturreservat, jamfør § 37 i Naturmangfoldlova. Offentlege føringar og frivillig vern Gjennom behandling av Stortingsmelding 25 (2002-2003) slutta Stortinget seg til Regjeringa si innstilling om ei kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. Meldinga inneheldt viktige prinsipp og satsingsområder for skogvernet. Det vart blant anna lagt til grunn av eit utvida skogvern skal følgje dei fagleg anbefalingane i NINA rapport 54/2002: «Evaluering av skogvernet i Norge». I meldinga vart frivillig vern trekt fram som ein viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern inneber at grunneigar tilbyr staten vern av eigen skog. Miljøvernmyndigheitene vurderer tilbodet og set i gang naturfaglege registreringar for å kartlegge verneverdiar. Dersom området som er tilbode inneheld kvalitetar nok til at det er aktuelt å fremje eit verneforslag skal det gjennomførast forhandlingar med grunneigar om avgrensing, verneforskrift og økonomisk erstatning. Områda som er foreslått for vern er kome fram gjennom ordninga med frivillig vern i skog. Det er foreløpig ikkje inngått skriftleg avtale mellom skogeigarane og staten, men skogeigarane har gitt løyve til at arbeidet med verneplanen kan setjast i gang. Før vernevedtaket vil ein avtale om erstatning forhandlast fram mellom dei berørte grunneigarane og staten. -
Fiolett Gullvinge (Lycaena Helle). Status I Forhold Til Verneområder I Norge
Fiolett gullvinge (Lycaena helle). Status i forhold til verneområder i Norge Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-49 Ekstrakt BioFokus-notat 2015-49 BioFokus har på oppdrag for Miljødirektoratet evaluert beskyttelsen til dagsommerfuglen fiolett Tittel gullvinge (Lycaena helle) Fiolett gullvinge (Lycaena helle). Status i forhold til under Emerald Network. Det verneområder i Norge ble funnet at verneområder i liten grad fanger opp denne arten. Hovedproblemet er Forfatter mangel på relevant Ole J. Lønnve kunnskap om artens tilstedeværelse. Dato 9. desember 2015 Nøkkelord Fiolett gullvinge (Lyceana Antall sider helle) 9 sider+vedlegg Emerald-Network Verneområder Status Refereres som Lønnve, O. J.. 2015. Fiolett gullvinge (Lycaena helle). Status i forhold til verneområder i Norge. BioFokus- notat 2015-49. Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet ”levende” linker. Oppdragsgivere Omslag Miljødirektoratet Parti fra et område i Vestre Lunner i Oppland der fiolett gullvinge tidligere forekom. Området har dels vært hogd, og vegetasjonen utgjøres i dag av Tilgjengelighet oppslag av buskas og tett staudevegetasjon. Bildet er tatt Dokumentet er offentlig tilgjengelig. i 2011. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: Foto: Ole J. Lønnve. http://lager.biofokus.no/web/Litteratur.htm ISSN: 1893-2851 BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no ISBN: 978-82-8209-475-7 Bakgrunn Fiolett gullvinge (Lycaena helle) er en dagsommerfuglart innen familien glansvinger (Lycanidae) (figur 1). Hannen karakteriseres ved at vingene har et fiolett skjær, derav navnet. Hunnene kan til en viss grad minne om hunnene til andre gullvinger. Vertsplanten er i Norden harerug (Bistorta vivipara). -
Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. -
Norway's 2018 Population Projections
Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections. -
Kartlegging Av Horndykkerbestanden I Vardal/Snertingdal/Biri, Oppland 2018
E N RAPPORT UTARBEIDET A V DOKKADELTAET VÅTMA RKSSENTER AS KARTLEGGING AV HORNDYKKERBESTANDEN I VARDAL/SNERTINGDAL/BIRI, OPPLAND 2018 1. NOVEMBER 2018 eller to linjer KARTL EGGINGRAPPORT AV HORNDYKKER 201BESTANDEN8:9 I VARDAL/SNERTINGDAL/B IRI, OPPLAND 2018 Utførende institusjon: Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Prosjektansvarlig: Prosjektmedarbeider: Trond Øigarden Oppdragsgiver: Kontaktperson: Fylkesmannen i Troms Heidi Marie Gabler Referanse: Øigarden, T. 2018. Kartlegging av horndykkerbestanden i Vardal/Snertingdal/Biri, Oppland 2018. Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS. Rapport 2018-9 Sammendrag: Horndykker Podiceps auritus er i Norsk rødliste for arter 2015 listet som "sårbar" (VU). Horndykkeren har sine viktigste hekkeområder i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Hedmark og Oppland har også bestander av nasjonal betydning. Direktoratet for naturforvaltning utarbeidet i 2009 en handlingsplan for horndykker. Det ble foreslått at bestandsutviklingen følges årlig i fem overvåkingsområder: Porsanger, Finnmark, Balsfjord/Storfjord, Troms, Bø/Vestvågøy, Nordland, Levanger/Stjørdal/Verdal, Nord-Trøndelag, Vardal/Snertingdalen/Biri, Oppland. Dokkadeltaet Våtmarkssenter har fått oppdraget med registreringen i overvåkingsområdet i Oppland i 2018. Det ble i undersøkelsesområdet i 2018 registrert 14 par horndykkere, og registrert minst 18 unger. Årets resultat det høyeste siden 2007. Horndykkeren er kjent for å variere i antall lokalt. Dette gjør det vanskelig å konkludere med bestandsnedgang eller -oppgang, derimot tyder tallene på at det er en rimelig -
Vårt Verdifulle Vann
Vannregion Västerhavet Regional vannforvaltningsplan 2022 – 2027 Vårt verdifulle vann De norske delene av vannregion Västerhavet www.vannportalen.no Vannregionmyndigheten for Innlandet og Viken vannregion Viken fylkeskommune, Postboks 220, 1702 Sarpsborg, [email protected] Kontaktinformasjon og plandokumenter fi nnes på www.vannportalen.no Vårt verdifulle vann (forord) Arbeidet som nå pågår er en viktig regional utviklingsoppgave. Den regionale vannforvaltningsplanen er et sentralt verktøy for helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet og vannressursene våre. Vi skal ta vare på og sikre vannets kvalitet for fremtiden. Planen presenterer hvordan vi ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionen i et langsiktig perspektiv, slik at vi oppfyller målet om god økologisk og kjemisk tilstand i tråd med vannforskriften. Myndigheter med ansvarsområder som berører vann må blant annet legge denne planen til grunn for sin saksbehandling. Vannforvaltningsplanen er også et viktig verktøy for å nå andre samfunnsmål som er koblet til bruken av vannressursene våre. Ved å oppnå forvaltningsplanens mål om godt vannmiljø kan vi samtidig oppnå mål om rent og trygt drikkevann, god badevannskvalitet, attraktive boligområder, gode rekreasjonsområder, god folkehelse, biologisk mangfold, trygg sjømat, reiseliv og turisme, lokal verdiskaping og næringsutvikling. Selve planarbeidet og prosessene der mange aktører involveres har en verdi i seg selv. Mange ulike beslutningstakere og en mengde interessenter knyttes sammen i et arbeid om et -
Elvemusling Og Konsekvenser Av Vassdragsreguleringer - En Kunnskapsoppsummering Bjørn Mejdell Larsen, Norsk Institutt for Naturforskning
Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer - en kunnskapsoppsummering Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning 8 2012 RAPPORT RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING MILJØBASERT FoU-programmet Miljøbasert vannføring Programmet Miljøbasert vannføring skal styrke det faglige grunnlaget for god forvaltning av regulerte vassdrag. Det skal bidra til at miljøhensyn blir ivaretatt på en balansert og åpen måte med spesiell fokus på fastsettelse av minstevannføring og andre avbøtende tiltak. Miljøkunnskap er aktuelt i forbindelse med nye vassdragskonsesjoner, revisjon av vilkår i gamle konsesjoner, miljøtilsyn og oppfølging av vannressursloven og EUs vanndirektiv. Programmet finansieres av Olje- og energidepartementet, og er forankret i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Programmets fase II har en tidsramme på fem år (2007-2011). Programmet er organisert med en styringsgruppe, bestående av representanter fra NVE, Direktoratet for naturforvaltning og energibransjen. Ressurspersoner fra nasjonale og regionale myndigheter bistår med fagkompetanse. Den daglige ledelsen av programmet er knyttet til Skred- og vassdragsavdelingen i NVE. Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer - en kunnskapsoppsummering Norges vassdrags- og energidirektorat 2012 Rapport nr. 8 – 2012 Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer – en kunnskapsoppsummering Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Bjørn Mejdell Larsen Forfattere: Bjørn Mejdell Larsen1, Elena Dunca2, Randi Saksgård1, 3 Martin Österling Forfatter- -
Kartlegging Av Edelkreps (Astacus Astacus) I Oppland 2017 Tiltak for Trua Arter
EN RAPPORT UTARBEIDE T AV DOKKADELTAET VÅ TMARKSSENTER AS KARTLEGGING AV EDELKREPS (ASTACUS ASTACUS) I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER 1. N O V E M B E R 2 0 1 7 eller to linjer KARTLEGGINGRAPPORT AV 2017:6 EDELK R E P S ( ASTACUS ASTACUS ) I OPPLAND 2017 Utførende institusjon: Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Prosjektansvarlig: Trond Øigarden Oppdragsgiver: Kontaktperson: Fylkesmannen i Oppland Victoria Marie Kristiansen Referanse: Øigarden, T. 2017. Kartlegging av edelkreps (Astacus astacus) i Oppland 2017. Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Rapport 2017-6 Sammendrag: Edelkreps (Astacus astacus) er eneste ferskvannskreps i Norge som regnes som naturlig. I norsk rødliste er den satt til kategorien sterkt truet (EN). Tilbakegangen i edelkrepsbestandene har vært stor, nærmere 75 %. Tilbakegangen skyldes i hovedsak trusler som fremmede arter, forsuring, nedslamming, fysiske inngrep, og krepsepest. Rapporten presenterer status for kreps i 80 lokaliteter fordelt på 15 kommuner, og konkluderer med tilstedeværelse av kreps i 67 lokaliteter fordelt på 12 kommuner. Det er Gran, Lunner, Jevnaker og Vestre Toten som har flest krepsevann. Lokalitetene med tett bestand er Einavatnet, Skjeldbreia og Strømstadelva i Vestre Toten, Skjelbreia i Søndre Land, Gjerdingen i Jevnaker, Harestuvannet, Gjerdingen og Store Daltjuven i Lunner. Einavatnet er antagelig den lokaliteten med høyest tetthet av edelkreps. Begna i Sør-Aurdal er den ferskest etablerte lokaliteten. Årets rapport er et bidrag til bedret bestandsoversikt. Bestandsstatus er basert på subjektive