DOCSLIB.ORG

Travet I Oppland

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Travet I Oppland Travet i Oppland Oppland Fylke. 387 starthester i 2009. Areal 25.192 km2. 293 starthesteeiere. 26 kommune. 1 starthesteeier per 624 innbyggere. 182.972 innbyggere. Kr 17.525.397 innkjørt. 13 travlag. 1152 travlagsmedlemmer. 1 Kommune Hester startet Innkjørt Eiere 1. Dovre 5 2.481.341 3 2. Gausdal 28 569.000 20 3. Gjøvik 60 1.541.099 45 4. Gran 70 2.598.174 51 5. Jevnaker 9 173.000 9 6. Lesja 4 128.500 4 7. Lillehammer 25 1.822.035 15 8. Lunner 24 1.280.080 20 9. Nord-Aurdal 6 283.000 6 10. Nord-Fron 11 198.500 7 11. Nordre Land 9 210.000 9 12. Ringebu 13 707.295 8 13. Sel 6 68.500 4 14. Søndre Land 7 220.710 4 15. Sør-Aurdal 2 53.000 2 16. Sør-Fron 4 28.000 3 17. Vang 3 14.500 2 18. Vestre Slidre 6 421.500 3 19. Vestre Toten 40 1.955.915 32 20. Vågå 4 78.500 2 21. Østre Toten 45 2.446.422 39 22. Øyer 3 80.500 2 23. Øystre Slidre 3 165.826 3 387 17.525.397 293 3 kommuner hadde ikke starthest i 2009. Travlag Medlemmer 1. Biri og Snertingdal Travlag 148 2. Eina Travlag 42 3. Gjøvik Travselskap 87 4. Gudbrandsdal Travlag 120 5. Hadeland Travselskap 169 6. Jotunheimen Tråvlag 25 7. Lillehammer og Omland Travselskap 79 8. Nord-Gudbrandsdal Travlag 63 9. Randfjord Travselskap 49 10. Toten Travselskap 123 11. Valdres Travlag 84 12. Vestopplandenes Travselskap 63 13. Viken Travselskap 100 Sum 1.152 2 Totalisator bane: Biri Travbane Bygget i 1985 Rundbane 1000 m lang, 20 m bred, Doserte svinger med 85 m radius. Banelys. Gjestestaller. Bokser for trenere Treningsløype - Hovedtribune bygget 1985 Eiet tomt 179/58 197 957,7 m2 3 Treningsanlegg: Aasskogen treningsløype/Gjøvik Travselskap. 3000m treningsløype med innlagt rettstrekke. 4m bred. Traséen leies for ett år av gangen mot brøyting og vedlikehold. Hadeland Landbane og utstillingsplass/Hadeland Travselskap. Bygget ca 1980. Rundbane 750m lang, 10 - 15m bred. Doserte svinger med radius 53,5m. Klubbhus 64 kvm. Påselingsspilt 16 stk. 2 stk hovslager bokser. 2 stk toaletter. Leid grunn frem til 2009. 4 Åretta treningsveg/Lillehammer og Omegn Travselskap Bilde mangler. Bygget i 1990. Rettstrekke 650 i 6m bredde. Leiet grunn. 2 stk. treningsløyper. Kinge gård – Bergemoen. /Randsfjord Travselskap. Mangler bilder. Treningsvei på Kinge gård bygget i 2002. Lengde 1.750m i 2,5m bredde. Lier 5 dekar frem til 2012. Deretter for 5 år avgangen. Laget vedlikeholder vegen, ingen årlig leie for øvrig. Treningsveg på Bergermoen bygget i 1988. Lengde 700m i 18-20m bredde. Leier 15 dekar av NSB for ett år av gangen. Betaler ingen leie. Lena Landbane/Toten Travselskap. Bygget i 1970. Rundbane 714m lang, 12m bred. Doserte svinger med radius 50m. Lysanlegg. 400m lang rettstrekke i forlengelsen av ene langsiden i 8m bredde. Klubbhus 50kvm. 12 stk påselingsbokser Leiet grunn 48 dekar frem til 2030. Leie kr 5.000 per år. 5 Valdres Travbane/Valdres Travlag. Bygget 1955. Rundbane 625m lang, 14-15m bred. Doserte svinger med radius 45m. Stall med 15 bokser Dommertårn 15 kvm i 2 etg. 7 stk påselingsbokser. Bindebom for 24 hester. Gummigrop. Leiet grunn. Årlig leie kr 1500. Vinjarmoen/Vestopplandenes Travselskap. Bygget i 1985-86. Rundbane 855m lang, 15 bred. Doserte svinger. Måltårn i 2 etg. Tribune. 6stk. påselingsbokser. Leier grunn av kommunen. Årlig leie kr 5.000,-. 6 Viken Landbane/Viken Travselskap. Bygget 1942, Rundbane 510m lang, 10-12m bred. Doserte svinger med radius 41,5m. Lysanlegg. Skøytebane på indre bane i regi Skreia skøyteklubb. Disponerer klubbhus tilhørende Skreia skøyteklubb. Rettstrekke Helgestad ca 500m lang 3m bred. Rettstrekke Aarsby ca 500m lang 3m bred. Treningsveg – Resursvegen – 4km i 3-4m bredde. Grunnen til rundbanen eies. Grunnen til Helgestad- og Aarsbystrekka leies for ett år av gangen. Leie kr 3.500 per år per strekke. Grunnen til Ressursvegen leies for ett år av gangen. Ingen leie, men må holde veien vedlikeholdt. 7 Fåberg og Gausdal Landbane/Gudbrandsdal Travlag. Bygget i 1979-80. Rundbane 475m lang, 10-12m bred. Doserte svinger med 35m svingradius. Rettstrekke/treningsveg i forlengelsen av banen på ca 2 km. Måltårn 12kvm i 3 etg. Lysanlegg. 8 stk påselingsbokser. Klubbhus 12kvm. Lier ca 20 dekar frem til 2018. Årlig leie kr 5.000 per år. Frya Travbane/Gudbrandsdal Travlag. Bygget i 1985. Rundbane 600m lang12-15m bred. Doserte svinger med radius 47,5m. Påselingsstall 12 bokser. Dommertårn 30 kvm i 2 etg. 8 Klubbhus 110kvm med toalett og kjøkken. Lysanlegg. Treningsløyper i nærområdet. 2-3 km? Ridehall bygget og driftes av kjøre og rideklubb. Travlaget har bygget stall/lager/påselingsrom i ca 10m bredde langs ridehallen. 8stk stallbokser, selerom, oppholdsrom. Leier grunn. 40 dekar av Ringebu Kommune og ca 10 dekar av lokale grunneiere. Total leiesum per år ca kr 9.000. Årbogen Travbane/Nord Gudbrandsdal Travlag. Bygget i 1992. Rundbane 758m lang, 15-20m bred. Doserte svinger med radius 64m. Stall med 6 stk stallbokser og 6 stk påselingsbokser. Måltårn 20 kvm i 2 etg. Klubbhus 53kvm med kjøkken og toalett. Binderekke ca 60m og påselingsplasser. Lysanlegg. Leiet grunn ca 58 dekar til 2091. Årlig leie 5.000 per år.? 9 Treningsanlegg ikke i bruk: Steinbruddet treningsløype/Eina Travlag Mangler bilde. Treningsløype 2500m lang, 3-4m bred. Leiet grunn. Avtale ikke opprettholdt. Sygard Galde treningsløype/Jotunheimen Tråvlag. Bygget i 1999-2000. Treningsløype 1850m lang, 4-6m bred. Leiet grunn til 2030. Leie kr 12.000 per år. Leieavtalen avsluttet? 10 .
Load more

Recommended publications
  • Adresseliste Høring Frivillig Vern Av Skog Ti Områder I Oppland Juni 2018
    ADRESSELISTE HØRING FRIVILLIG VERN AV SKOG TI OMRÅDER I OPPLAND JUNI 2018 Grunneiere Kåre H. Fruseth, Barstadvegen 73, 2838 Snertingdal Tom Arne Harbu, Klundbyvegen 332, 2836 Biri Ragnhild Aanes Hov, Snertingdalsvegen 1759, 2838 Snertingdal Anne og Arne Reidar Wallin, Austdalfeltvegen 72, 2838 Snertingdal Anne E. Opdal, Kongsvegen 421, 2636 Øyer Gunn Åshild Fruseth Alund og Jan-Tore Alund, Snertingdalsvegen 2020, 2838 Snertingdal Egil Skar, Engesetvegen 27 B, 6153 Ørsta Helge Ingar Barkenæs, Heidalsvegen 2477, 2676 Heidal Einar Brobakken, Sjolivegen 1225, 2676 Heidal 3 Tor Gunnar Brurusten, Murudalsvegen 417, 2676 Heidal Terje Djupdalen, Heidalsvegen 2408, 2676 Heidal Tor Ekre, Heidalsvegen 2159, 2676 Heidal Jo Fjerdingren, Paralellen 31, 1430 Ås Kjell Fjerdingren, Lansevegen 28, 6783 Stryn Ola Fjerdingren, Heidalsvegen 2350, 2676 Heidal Allan Hagen, Heidalsvegen 2136, 2676 Heidal Inge Håvard Hansen, Heidalsvegen 2360, 2676 Heidal Synnøve Rindhølen Harerusten, Sjolivegen 1697, 2676 Heidal Arne Tommy Haugen, Aurfaret 17, 2618 Lillehammer Øyvind Holen, Heidalsvegen 2209, 2676 Heidal Sverre Holshagen, Sjolivegen 1402, 2676 Heidal Petter Horgen, Heidalsvegen 1552, 2676 Heidal Knut Ivar Klashaugen, Runningsvegen 51, 2676 Heidal Paul Magne Langrusten, Sjolivegen 1375, 2676 Heidal Magny Grethe Lien, Sjolivegen 332, 2677 Heidal Hilde E. og Erling Lusæter, Lusetervegen 245, 2676 Heidal Odd Ivar Mosebakken, Sjolivegen 1345, 2676 Heidal Jon Rudi, Heidalsvegen 2434, 2676 Heidal Gro Anita Sanden og Jan Egil Steinfinsbø, Heidalsvegen 2386, 2676 Heidal
    [Show full text]
  • Bioforsk-Rapport-2009-04-71.Pdf (1.987Mb)
    ”Mat fra Toten” Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 71 2009 Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Hovedkontor/Head office Bioforsk Øst Apelsvoll Frederik A. Dahls vei 20 Bioforsk Arable Crops Division N-1432 Ås 2849 Kapp Tel.: (+47) 40 60 41 00 Tel.: (+47) 40 60 41 00 [email protected] [email protected] Tittel/Title: Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Forfatter(e)/Author(s): Hans Stabbetorp Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Saksnr./Archive No.: 08.06.2009 Åpen 1210155 621.5 Rapport nr./Report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/Number of Antall vedlegg/Number pages: of appendices: 4(71) 2009 978–82–17–00508-7 31 2 Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: ”Mat fra Toten” Per Odd Gjestvang og Ole Anton Hoel Stikkord/Keywords: Fagområde/Field of work: Toten, jordsmonn, klima, kvalitetsproduksjon av mat Korn, potet og grønnsaker Sammendrag: Publikasjonen omhandler geologi og jordsmonnsutvikling, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten. Se for øvrig omfattende sammendrag side 29-30. Land/Country: Norge Fylke/County: Oppland Kommune/Municipality: Østre Toten Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Ingvar Hage Hans Stabbetorp Innhold Toten………………………………………………………………………………………………………………………… 3 Østre Toten……………………………………………………………………………………………………… 3 Vestre Toten…………………………………………………………………………………………………… 3 Jordsmonnet
    [Show full text]
  • Sykkelfestival
    SLITSOMTRESULTATER - MEN MEST AV ALT MORO 31. august og 1. september SYKKELFESTIVAL www.birkebeiner.no PROGRAM 30. 8 BARNEBIRKEN RENA 31. 8 BIRKEBEINERRITTET 86 KM 31. 8 HALVBIRKEN 41 KM 31. 8 ULTRABIRKEN CA. 105 KM 01. 9 UNGDOMSBIRKEN 7, 5 OG 9,5 KM 01. 9 BARNEBIRKEN LILLEHAMMER 2019.04.10 A5 Flyer Sykkel og løpefestival 2019.indd 2 01.08.2019 10.26 Resultathefte for Birken Sykkelfestival 2019 Utgiver: Opplag: Produksjon: Foto: Birken AS, Tlf. 41 77 29 00 Distribueres elektronisk Member Media AS Sportograf, Geir Olsen STATISTIKK Birkebeinerrittet 2019 Birkebeinerrittet Påmeldt Startet % Fullført % Merker % SMK GMK Fat 10 Fat 15 Fat 20 Fat 25 Tandem 2 2 100 % 2 100 % 2 100 % 0 0 2 0 0 0 Tandem FH 6 6 100 % 6 100 % 6 100 % 3 2 0 0 0 0 EL-sykkel Uten tid 12 11 92 % 11 100 % 0 0 % 0 0 0 0 0 0 Uten tid 19 13 68 % 13 100 % 0 0 % 0 0 0 0 0 0 Kvinner funksj. h 1 1 100 % 1 100 % 1 100 % 0 0 0 0 0 0 All-Road Kvinner 1 0 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 Kvinner 17 år 6 6 100 % 6 100 % 5 83 % 5 0 0 0 0 0 Kvinner Elite Junior 8 6 75 % 6 100 % 6 100 % 5 0 0 0 0 0 Kvinner 18-19 år 10 8 80 % 7 88 % 6 86 % 3 0 0 0 0 0 Kvinner Elite 34 32 94 % 31 97 % 31 100 % 5 4 2 0 0 1 Kvinner 20-24 år 42 35 83 % 34 97 % 16 47 % 6 2 0 0 0 0 Kvinner 25-29 år 56 51 91 % 50 98 % 23 46 % 9 1 0 0 0 0 Kvinner 30-34 år 62 49 79 % 49 100 % 20 41 % 3 2 0 0 0 0 Kvinner 35-39 år 90 81 90 % 80 99 % 35 44 % 9 3 1 0 0 0 Kvinner 40-44 år 107 90 84 % 89 99 % 38 43 % 12 4 0 0 0 0 Kvinner 45-49 år 143 126 88 % 120 95 % 56 47 % 12 5 0 0 0 0 Kvinner 50-54 år 151 124 82 % 121 98 % 61 50 % 5 10 2 3 1 0 Kvinner 55-59 år 87 77 89 % 74 96 % 27 36 % 2 1 2 1 0 0 Kvinner 60-64 år 44 36 82 % 35 97 % 23 66 % 3 2 0 1 0 0 Kvinner 65-69 år 16 13 81 % 13 100 % 10 77 % 2 0 1 1 0 1 Kvinner 70-74 år 5 4 80 % 4 100 % 4 100 % 0 0 0 0 0 0 Kvinner 75-79 år 2 2 100 % 2 100 % 2 100 % 0 0 0 1 0 0 Kvinner 80 år-> 2 2 100 % 1 50 % 1 100 % 1 0 0 0 0 0 Menn funksj.
    [Show full text]
  • 03321 I 2003 Var Det Totalt 14 035
    Tallene nedenfor er hentet fra SSB sin statistikkbank 10.01.2017 Tabell: 06913 og Tabell: 03321 I 2003 var det totalt 14 035 arbeidstakere på Hadeland, pr 1.1.2016 var det 14360 Antall innbyggere: Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 5995 6268 6599 6629 8264 8600 9003 9044 12877 13363 13685 13695 27136 28231 29287 29368 vekst på 0,2% i 2016 Antall sysselsatte: Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 3025 3062 3244 3203 4443 4565 4624 4548 6522 6782 6814 6609 13990 14409 14682 14360 nedgang på 2% fra 2015-2016 Antall arbeidsplasser: Arbeidssted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2015 Bosted Hele Norge 2254 2109 2174 2042 1947 1962 2076 2137 2111 2128 5451 5939 6343 6208 5940 9667 10124 10654 10361 10015 nedgang på 3% fra 2015-16 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 2a) Pendling fra Hadeland til Oslo Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 Arbeidssted Oslo 232 217 255 244 1789 1359 1325 1251 1048 879 771 760 3069 2455 2351 2255 2b) Pendling fra Oslo til Hadeland Arbeidssted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2016 2000 2009 2016 2000 2009 2015 2000
    [Show full text]
  • Vestre Slidre Kommune Kommunedirektør
    Vestre Slidre kommune Kommunedirektør Helse Sør-Øst Rhf Postboks 404 2303 HAMAR Vedtaksbrev Saksnr. Journalpost Arkiv: Saksbehandlar Vår dato: 2021000304 21/2271 K2-H11 SEBMAR 10.03.2021 Høyring - vidareutvikling av Sykehuset Innlandet HF Kommunestyret- 017/21, har i møte 08.03.2021 fatta følgjande vedtak: Vestre Slidre kommune har slik tilbakemelding på Helse sør-aust RHF sine spørsmål knytt til høyring av prosjektrapport og samfunnsanalyse: 1) Vestre Slidre kommune meiner at SI ikkje har tilstrekkeleg spisskompetanse samla på dei ulike akuttsjukehusa i dagen struktur. Det er ei utfordring at pasientar blir sendt rundt til ulike sjukehus for å få rett behandling. Dette gjeld spesielt på områda lungemedisin, onkologi, gynekologi, radiologi og psykiatri. Dei prehospitale tenestene er ikkje tilstrekkelege i Valdres, og det er behov for styrking av desse. For Valdres er lokalmedisinsk senter ein viktig del av det heilskaplege helsetilbodet, og det er behov for å utvikla innhaldet og tenestene i desse. 2) Den primære strukturen meiner vi bør vera eit nytt storsjukehus med akuttfunksjon plassert ved Mjøsbrua. Dette kombinert med ei styrking av dei prehospitale tenestene ved storsjukehuset og lokalmedisinske senter. Dette vil gjera det lettare å rekruttera fagpersonell, og dessutan samla og utvikla spisskompetanse som vil komma pasientane til gode. Ei sekundær løysing inneber ei alternativ plassering av storsjukehuset. Vi vurderer vidareføring av dagens struktur som ei dårleg løysing. 3) Til pkt.1 i prosjektrapporten: Vestre Slidre kommune meiner storsjukehuset skal ligga ved Mjøsbrua Til pkt. 9 i prosjektrapporten: Vestre Slidre kommune støttar utvida satsning på spesialisthelsetenester ved lokalmedisinske senter. Det lokalmedisinske senteret bør vidareutviklast som ein arena for samhandling med kommunane i området.
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • The Structural Geology of North Hadeland
    The structural geology of north Hadeland CHRISTOPHER KEITH MORLEY Morley, C. K.: The structural geology of north Hadeland. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 67, pp. 39- 49. Oslo 1987. ISSN 0029-1%X. The Cambro-Middle Ordovician sequence of north Hadeland is deformed by numerous, hinterland­ dipping imbricate faults. The imbricates fan off a low-angle detachment that separates deformed Lower Palaeozoic rocks from undeformed Precambrian basement and a thin veneer of Cambrian shales. Deformation evolved by an early layer-parallel shortening event indicated by thrust-wedging and pressure­ dissolution cleavage followed by the main imbrication and folding event. A balanced cross-section through north Hadeland shows an estimated shortening of 60% in a NNW-SSE direction. The deformation style in north Hadeland contrasts sharply with broad folds in Middle Ordovician-Silurian rocks in south Hadeland. Hence a bed-parallel detachment in Middle Ordovician shales between the two areas needs to be inferred. C. K. Morley, Amoco Production Company, Africa and Middle EastRegion, P. O. Box 3092, 501 West/ake Park Boulevard, Houston, Texas 77079, USA. The Hadeland area is situated in the Oslo region or sedimentary overburden on the Osen-Røa where Cambrian to Silurian age sedimentary thrust sheet, i.e. 3-6 km depth. rocks have been folded and thrusted above a Deformation post-dates deposition of the Rin­ Jura-type detachment horizon (Strand 1960). The gerike Sandstone (Wenlock-Downtonian?), but detachment is actually the Osen-Røa thrust which pre-dates deposition of sediments of Carbon­ was ramped through the late Precambrian clastics iferous age (Asker Group) in the Asker-Baerum of the Sparagmite region in the Mjøsa area to the area.
    [Show full text]
  • Nasjonal Transportplan 2022-2033: Høring Av Transportvirksomhetenes Svar På Oppdrag Fra Samferdselsdepartementet
    JORDVERNALLIANSEN I INNLANDET HØYVANGVEGEN 40, BLÆSTAD Samferdselsdepartementet (elektronisk høringsportal) 2322 RIDABU Kopi: Innlandet fylkeskommune TLF: 62 55 53 10 EPOST: [email protected] NETT: WWW.JORDVERN.NO/INNLANDET 02.06.2020 Nasjonal transportplan 2022-2033: Høring av transportvirksomhetenes svar på oppdrag fra Samferdselsdepartementet Jordvernalliansen i Innlandet, bestående av en rekke organisasjoner innen landbruk, miljø og fagbevegelse, arbeider for bevaring av dyrket mark og matjord, og mot en stadig forverring av norsk sjølforsyningsgrad og matsikkerhet. Jordvernalliansen i Innlandet viser til at Samferdselsdepartementet har sendt på høring transportetatenes svar på oppdrag knyttet til Nasjonal transportplan 2022-2033. Jordvernalliansen tar utgangspunkt i konkrete samferdselsprosjekter for Innlandet som framgår av innspillene fra Statens Vegvesen, Nye Veier og Bane Nor, samt innspill med prioriteringsliste fra Innlandet fylkeskommune, vedtatt av fylkesutvalget 12. mai. Jordvernalliansen i Innlandet mener jordvern må tillegges avgjørende vekt i utbyggingsprosjekter mht valg av traseer, konsept/omfang og løsninger. Samferdsel er en av de største enkeltfaktorene for nedbygging av dyrket mark, og har således store konsekvenser for framtidas matproduksjonsgrunnlag. Vi har følgende innspill til det som fra ulike instanser er fremmet som vesentlige prosjekter i Innlandet: Riksveg 4: På grunn av potensielt svært store konsekvenser for dyrket mark på Eina tar Jordvernalliansen i Innlandet til orde for å legge Rv 4 i ny trasé i området vest for Einafjorden, det såkalte Kutjern/Hennung-alternativet. Øst for Einafjorden går dagens Rv 4-trasé i all hovedsak gjennom arealer med dyrket mark av svært høy kvalitet. En utbedring og utvidelse av vegen her vil ta svært mye verdifulle dyrkingsarealer. Ved full utbygging med firefeltsveg, nye kryssløsninger, gang- og sykkelveg og behov for lokalveg ved siden av, kan tapet av dyrket mark i verste fall bli så stort som 3000 dekar.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Horndykkerbestanden I Vardal/Snertingdal/Biri, Oppland 2018
    E N RAPPORT UTARBEIDET A V DOKKADELTAET VÅTMA RKSSENTER AS KARTLEGGING AV HORNDYKKERBESTANDEN I VARDAL/SNERTINGDAL/BIRI, OPPLAND 2018 1. NOVEMBER 2018 eller to linjer KARTL EGGINGRAPPORT AV HORNDYKKER 201BESTANDEN8:9 I VARDAL/SNERTINGDAL/B IRI, OPPLAND 2018 Utførende institusjon: Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Prosjektansvarlig: Prosjektmedarbeider: Trond Øigarden Oppdragsgiver: Kontaktperson: Fylkesmannen i Troms Heidi Marie Gabler Referanse: Øigarden, T. 2018. Kartlegging av horndykkerbestanden i Vardal/Snertingdal/Biri, Oppland 2018. Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS. Rapport 2018-9 Sammendrag: Horndykker Podiceps auritus er i Norsk rødliste for arter 2015 listet som "sårbar" (VU). Horndykkeren har sine viktigste hekkeområder i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Hedmark og Oppland har også bestander av nasjonal betydning. Direktoratet for naturforvaltning utarbeidet i 2009 en handlingsplan for horndykker. Det ble foreslått at bestandsutviklingen følges årlig i fem overvåkingsområder: Porsanger, Finnmark, Balsfjord/Storfjord, Troms, Bø/Vestvågøy, Nordland, Levanger/Stjørdal/Verdal, Nord-Trøndelag, Vardal/Snertingdalen/Biri, Oppland. Dokkadeltaet Våtmarkssenter har fått oppdraget med registreringen i overvåkingsområdet i Oppland i 2018. Det ble i undersøkelsesområdet i 2018 registrert 14 par horndykkere, og registrert minst 18 unger. Årets resultat det høyeste siden 2007. Horndykkeren er kjent for å variere i antall lokalt. Dette gjør det vanskelig å konkludere med bestandsnedgang eller -oppgang, derimot tyder tallene på at det er en rimelig
    [Show full text]
  • Samer I Østerdalen? En Studie Av Etnisitet I Jernalderen
    Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark Jostein Bergstøl Universitetet i Oslo 2008 Innholdsfortegnelse: Kapittel 1.................................................................................................................................... 1 1.1. Innledning........................................................................................................................ 1 1.1.1. Overordnede problemstillinger ................................................................................ 1 1.1.2. Presentasjon av studieområdet ................................................................................. 2 1.1.3. Noen begrepsavklaringer.......................................................................................... 3 1.2. Forskningshistorie .......................................................................................................... 3 1.2.1. ”Norrønt” og ”samisk” i forhistorien ....................................................................... 3 1.2.2. Samisk (for)historie.................................................................................................. 5 1.2.3. ”Den Norske Jernalderen”........................................................................................ 6 1.2.4. Fangstfolk i sør.........................................................................................................9 1.2.5. Jernalderen i Østerdalsområdet .............................................................................. 11
    [Show full text]
  • On the Lower Didymograptus Zone (3 B) at Ringsaker, and Contemporaneous Deposit S in Scandinavia
    138 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 30. ON THE LOWER DIDYMOGRAPTUS ZONE (3 B) AT RINGSAKER, AND CONTEMPORANEOUS DEPOSIT S IN SCANDINAVIA BY STEINAR SKJESETH Contents. Abstract ......................................................... 138 Acknowledgement 139 Introduction 139 Histo11ical account of earlier research . 139 An introduction to the stratigraphy and tectonics of Southern Ringsaker 140 The Lower Didymograptus Zone (3 b) at Ringsaker . 143 Notes on the sediments . 147 Correlation of the 3 b sediments in Scandinavia . 148 The Planilimbata Limestone, "The Planilimbata Zone" . 155 Systematic description of trilobites . 156 Family Agnostidae . !57 Remopleurdiidae . 157 Asaphidae . 158 Styginidae 171 Oheiruridae . 17 3 Lichadidae . 174 Ceratopygidae . 175 Raphiophoridae 176 References . 179 Expanation of plates . 173 A b s t ra c t. The two upper sub-zones of the Lower Didymograptus Beds (3 b) appear in limestone-trilobite facies at Heramb, Ringsaker, Nor­ way. The layers at Heramb correspond to the Planilim:bata Limestone, or part of it, and the beds are correlated with corresponding deposits elsewhere in Scandinavia. The 3 b sediments are deposited in a more or less closed basin on the Scandinavian Foreland. In this basin the different facies of the 3 b sediments have a dtstinct distl'libution. The trilobites from the upper sub­ zones of 3 b at Heramb are described, among them three new trilobite species: Megalaspis Tingsakerensis sp. n. Ptychopyge herambensis sp. n. mi-noT sp. n. Ampyx �:olborthi Schm[dt is transferred to the genus Lonchodornas. LOWER DIDYMOGRAPTUS ZONE 139 ACKNOWL EDG EM ENT It is a pleasure to express my heartiest and most sincere thanks to Professor L. Størmer and Curator G.
    [Show full text]
  • Bergli 001206.Indd
    Anton og Stennethe Bergli 1 Anton og Stennethe Bergli Boka er skrevet, redigert, innbundet, finansiert og utgitt av: Rolf Steinar Bergli, Kartheia 65C, 4626 Kristiansand Telefon: 38 01 66 90 Hjemmeside: http://www.rolf.bergli.com Opplag: 1. utgave desember 2000 Skrifttype: Garamond, 12 pkt. Print: Wilhelmsen kopi og print, Kristiansand. 2 Anton og Stennethe Bergli Innhold FORORD...................................................................................................7 OPPLYSNINGER TIL LESEREN..........................................................9 ANTONS BARNDOM ........................................................................... 13 ANTONS FAMILIE................................................................................ 16 BERTHESTUGGUA.......................................................................................................17 STENNETHES BARNDOM................................................................. 19 STENNETHES FAMILIE ..................................................................... 22 ANTON OG STENNETHE.................................................................. 24 ANTON I MILITÆRET – 1905 ....................................................................................24 VALDRESBANEN.........................................................................................................25 ANTON OG STENNETHE GIFTER SEG.......................................... 26 BERGLI................................................................................................... 28
    [Show full text]