DOCSLIB.ORG

O Pplev Snåsafjella • Utleiehytter

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
O Pplev Snåsafjella • Utleiehytter Opplev Snåsafjella•Utleiehytter Opplev Blåfjella Skjækerfjella nasjonalpark Nesten 70 % av all statsallmenning i Snåsa er vernet. I tillegg til den store nasjonal parken ligger det også et landskapsvernområde og et naturreservat i allmenningen. Selv om områdene er vernet legger det ikke noen begrensning på bruken av området til tradisjonelt friluftsliv, jakt og fiske. Friluftsliv er en del av formålet for vernet. Du kan fortsatt samle tørrkvister og tenne bål i den perioden det er tillatt, men stående tørrfurru (”gaidd”) er fredet. Friluftsliv Vi arbeider for å legge til rette for at flest mulig skal kunne bruke allmenningen til friluftsliv. Det finnes gapa­ huker og rasteplasser som ligger ved vei. For de som vil på langtur er fjellgårdene i kommunen populære mål. Det er også mange som driver aktiv seterdrift i kommunen. 2014 De tar gjerne imot besøk i setersesongen og kan by på både aktiviteter og servering. Kontakt informasjon finner du på heimesidene våre. Her finner du også turtips, stier og GPS­logger. Statskog Snåsa fjellstyre Statskog er landets største grunn­ 60% av Snåsa kommune er stats­ eier. Statens grunn utgjør 1/5 av allmenning. Fjellstyrets oppgave er Jakt fastlands­Norge. å forvalte bruksretter som beite, Snåsa fjellstyre og Statskog tilbyr jakt i store områder. Gode muligheter Statskog har fire kjerneområder: seter, jakt og fiske i disse områdene, for jakt på både småvilt, storvilt og rovdyr. Snåsa er kjent for sine viltrike eiendom, energi, skog og friluftsliv. samt å legge til rette for bruken av områder, med storelg i fjellskogen og ryper i fjellet. I september opplever Statskog er en stor utbyder av jakt, områdene gjennom utleiehytter og vi stor pågang fra rypejegere som vil jakte her. Se på heimesida vår der­ fiske og hytter. Rundt 90 hytter på ulike skjøtselstiltak. Fjellstyret har som du vil vite mer om småviltjakt og hytteleie fra jaktstart. korttidsleie over hele landet. også ansatt fjelloppsyn for å føre tilsyn med bruken av områdene på vegne av staten og fjellstyret. Fiske Det er nærmere 2000 fiske vann og mange elver å velge mellom. Ørret er den vanligste fiskearten i Snåsafjella, Beitenæringer men noen steder vil du I Snåsa drives det tamreindrift. kunne få røye, harr og Store områder blir også beitet lake på kroken. av sau og storfe. Vis hensyn. Østre Bangsjøhytta (Snåsa fjellstyre) Kvernsjøhytta (Snåsa fjellstyre) Dalvasshytta (Snåsa fjellstyre) Kleivstua (Statskog) Grisbakkhytta (Snåsa fjellstyre) Standardopplysninger for hyttene Hytta ligger lunt til nært Bangsjøan. Areal 40 m2. Enklest Trivelig hytte ved Kvernsjøen. Areal 40 m2. Bra standard. Hytta ligger fredelig og vakkert ved Dalvatnet. Areal Attraktiv hytte på trivelig voll ved bredden av elva Luru. Handicaptilpasset hytte ved sommerbilvei. Areal 40 m2. adkomst i barmarkssesongen er bilvei opp Bangdalen Hytta ligger nært preparert skiløype vinterstid. Båt i 40 m2. Enkel standard. Båt over Luru og i Dalvatnet følger Areal 61 m2. Tilgang til båter i Halbutjønna og Grisbakk­ Bra standard. Båt i Grisbakktjønna. Fisken i Grisbakk tjønna • Vedfyring og deretter båt over Bangsjøan (egen båt med motor må Kvernsjøen. Fin fisk. med. Det er fin fisk i Dalvatnet. tjønna. Ligger ved sommeråpen vei. er småfallen, men muligheter for større fisk i elva Luru og medbringes). Enkel standard. nærliggende vatn. Attraktiv hytte for småviltjakt. • Ved i uthusene • Propan kokeapparat • Kjøkkenutstyr tilpasset antall sengeplasser • Utstyr til nødvendig vasking • Ikke innlagt vatn 33 W 362502 7137639 33 W 365613 7136744 33 W 392365 7139825 33 W 0393076 7139102 33 W 399009 7137010 • Ta med sovepose 11 km 11 km 7 km 7 km 0,5 km 19 km 0 km 20 km 0 km 28 km • Flytevester er utlagt 5/6 5/6 6/8 4/6 6 • Utedo Grong V. Brandsfjt • Varierende mobilforhold Gilmetje • Transport av utstyr formidles Til 1071m Ytre Bangsjøhytta (Snåsa fjellstyre) Grong 812m Andorsjøhytta (Statskog) l e n Gammel tømmerhytte på ca 35 m2. Enklest adkomst i d a I glissen furuskog omkranset av snaufjell. Fantastisk l m barmarks sesongen er bilvei opp Bangdalen og der etter A utgangspunkt for friluftsliv. Bra fisk i Andorsjøen. Båt. Ved Hvordan leie hytte og grensa til Blåfjella ­ Skjækerfjella nasjonalpark. Grunnflate båt over Bangsjøan (egen båt med motor må med­ Alma Rangstjønnfjella Dalvass- Vestre 50 m2 og stor hems. Bra standard. Plass til to familier. Opp­ kjøpe jakt­ og fiskekort? bringes). Enkel standard. Bra utgangspunkt for jakt og fiske. klumpen Bukvassfjellet 637m 811m 898m satt 2013. HEMS OVER GANG/SOV VASK www.snasafjellstyre.no Leirsjøen KJØK. SOV Grisbakfjella GANG Dalvass- 717m Bukvass- SOV STUE tlf 468 99 771 fjellet hytta Kleivstua Lurukroken 1004m BOD OVERB. PLATT L u r u 32 W 645046 7129734 Heia L u r u 33 W 396601 7130018 www.inatur.no Grisbakhytta 5 km 24 km Reinhorn- L å a r t e 5 km 15 km fjellet 606m 2/4 Øyster- Snorronfjellet 3 www.ismenningen.no Bangsjøen 597m 874m Kvernsjøhytta Midter- Østre Gressåmoen Bangsjøen Bangsjøhytta fjellgård Lokale kortselgere: Kvernsjøen Andorfjellet Aantesvaerie Øydingshytta (Snåsa fjellstyre) 847m Seisjø jaktstue (Statskog) • Statoil Snåsa 655m E6 Andorsjøhytta Trivelig gammel tømmerhytte som ligger på en furu­ Gammel jaktstue med fin beliggenhet på nordbredden av • Coop Byggmix Snåsa Andorsjøen 2 odde ved Øydingen. Areal 35 m2. Enkel standard. Båt i Aantesjaevrie Seisjøen. Areal 46 m . Villmarkshytte i nasjonal park. Båt i • Coop Marked Brede Ytter- Seisjøen følger med. Utmerket utgangs punkt for fiske og Øydingen. Godt fiske og fine muligheter for jakt/friluftsliv. Bangsjøen Agle Holemsfjellet småviltjakt. • Sportshytta, Steinkjer 796m 763 Viosen Storåsen N. Gauptjønnaksla • MX­Sport, Steinkjer Raavnejegaejsie 995m Ytre Bangsjøhytta Snåsa Grana Seisjø 942m Jaktstue Seisjøen Å d a l e n Ytre Båter og kanoer E6 Øvre Sørbygda 33 W 389231 7122634 Sørbygda BLÅFJELLA - SKJÆKERFJELLA 33 W 0398931 7123930 NASJONALPARK Fjellstyret har båter som kan leies i Grønningen, 0,5 km 4,5 km Øydingshytta 8 km 22 km Vestbygda Vivass- Øyingen fiskløysa Snaufjell- Langvatnet og Ismenningen. Disse leies ut via 7/9 vatnet 3 nt Statoil i Snåsa sentrum. Båter i Grønningen leies Snåsavatnet Viv Plukku- Stormuren 718m t 600m tjønnfj også ut via Coop Brede. 794m Ismenningen Båtene ligger i naust. Det er flytevester i Til 763 Roktsjøhytta (Snåsa fjellstyre) Steinkjer Fjellstuggu Langvasshytta (Snåsa fjellstyre) n l e Langvasshytta Ligger ved Langvatnet omkranset av store fjell områder. naustene. Båten i Leirsjøen ligger ulåst, og Ligger ved Roktsjøen. Bilvei til hytta i barmarks sesongen. d a I m s a s 2 2 I m Areal 50 m . Bra standard. Båt i Langvatnet. Langvatnet kan benyttes fritt av alle dersom den er ledig. Areal 40 m . Bra standard. Familievennlig hytte. Båt i Grøningen Lang- er et meget bra ørret vatn. Gang avstand reduseres til 2 km Roktsjøen. Godt utgangspunkt for hare­ og skogsfugljakt. Bjørnhifjellet 731m 975m Flytevester henger i gapahuken ved båten. 747m vatnet med båt fra Grønningsgrubba. Imsdalsfjellet Fjellstyret har også fire kanoer til leie, ta kontakt 439m 941m Gjevsjøen fjellgård med Statoil Rørtjønna 693m Raudbein- Roktsjøhytta klumpan Tverråklumpen n 816m Rautjønnstua Brannhei- 724m l e en a al 33 W 370050 7111596 klumpen 789m BLÅFJELLA - SKJÆKERFJELLA d Skjeld- 33 W 396422 7113893 818m t d å Gjevsjøen k NASJONALPARK in breien Holden 0 km 8 km o e 4,5 km 8 km R H Heggsjøfjellet Fjellgård 5/6 977m 6/8 Skjækerskaftet Ryplihytta Holderen 869m Nordskard- G klumpen a 928m Tverrfjella u Nåvasshytta n d Nåvasshytta (Snåsa fjellstyre) 693m a Holden Fjellgård (Statskog) Raudtjønnstua (Statskog) l 807m 2 Skjæker- e Populær hytte i Skjækra. Areal 50 m . Bra standard. n Gaundalen Flott beliggenhet I kulturlandskap ved Holderen. Lita sommeråpen villmarksbu i nasjonalparken ved hatten Båt i Nåvatnet. Nåvatnet er et meget bra ørretvatn. 720m 1139m fjellgård To bygg (kan leies hver for seg). Båt i Holderen og Raudtjønna Areal 11m2. Lav standard. Båt og garn i Adkomst via merket sti. Grønlivnt Skjelbreia. Begge vann har stor fisk. Adkomst fra Sverige Raudtjønna følger med. Raudtjønna har tett bestand av Skjækerhytta er 5 km. brukbar røye. nt S k æ h k e r e 1090m Skjækerv Skjækerfjella 33 W 371130 7104078 33W 0397275 7105766 33W 0398891 7107951 7 km 15 km 14 km 18 km 14 km 33 km 6/8 30 3 0 10 km Skjækerhytta (Snåsa fjellstyre) Ryplihytta (Snåsa fjellstyre) Ismenningen Fjellstuggu Symbolforklaring Utgitt av Flott beliggenhet ved Skjækervatnet. Areal 50 m2. Attraktiv hytte for rypejegere og fjellvandrere. Anlegget består av flere bygninger og fløyer. Areal 360 m2. Hovedbygningen er oppusset og har innlagt strøm, vann og Bra standard. Båt i Skjækervatnet . Kortest adkomst fra Areal 25 m2. Ved hytta ligger en liten åpen gamme. avløp. Her er det god plass for møter, selskap og andre samlinger. Du kan leie hele eller deler av anlegget. Bra mobilforhold. 4/6 Antall sengeplasser* Nærmeste avstand til bilveg: Lustad vatnet, Steinkjer kommune. Kan også nås fra Enkel standard. Kan nås fra Imsdalen eller Grønningen. Handikap tilpasset. Høy standard med 3 kjøkken og 75 spiseplasser og 2 toaletter. Roktdalen (12/21 km) 10 km Sommer 30 km Vinter Tegnforklaring Parafinbelysning Belysning fra solstrøm Veg Innlagt strøm Snåsa Traktorveg Tilpasset funksjonshemmede Merket sti Andre stier 33 V 369391 7099233 33 W 383828 7105889 33 W 391643 7117504 Båt inkludert Trykk: Trykkpartner AS 9 km 9 km 15 km 17 km 0 km 0 km GPS UTM-referanse Utleiehytte Opplag: 3000 Utleiebåt Kartografi og layout: ©eMap as, 2014 4/6 4 26/32 * Voksne/Barnefamile Kartgrunnlag: eMap M100.
Load more

Recommended publications
  • NATURVERDIER INNEN PLANOMRÅDENE for NASJONALPARK Verdal-Snåsa-Lierne Og Hartkjølen I Nord-Trøndelag
    Fylkesmannen i Nord-Trøndelag miljøvernavdelingen NATURVERDIER INNEN PLANOMRÅDENE FOR NASJONALPARK Verdal-Snåsa-Lierne og Hartkjølen i Nord-Trøndelag RAPPORT nr. 4. 1998 Gauna (foto: Svein Karlsen) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag miljøvernavdelingen R A P P O R T 4 - 1998 TITTEL DATO: Naturverdier innen planområdene for nasjonalpark. September 1998 Verdal-Snåsa-Lierne og Hartkjølen i Nord-Trøndelag. FORFATTER ANT. SIDER: Bård Solberg 68 AVDELING/ENHET Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelingen EKSTRAKT: Planområdet er et av de største sammenhengende urørte områder i landet. Mesteparten av arealet befinner seg over tregrensen, men også en stor del av planområdet er fjellskog i ulike utforminger. Fjellskogen i området befinner seg i daler og lisider i randområdene. Spesielt skoggrensebandet mellom skogen og fjellet har en viktig økologisk funksjon. For arter med hovedleveområde i fjellet er denne kantsonen særlig viktig både som spisskammers og som skjul for vær og vind. Geologien i den nordlige delen av området er dominert av harde og lite nedbrytbare gneis-granitter. Slike bergarter gir opphav til en artsfattig vegetasjon. I den sørlige delen av planområdet ligger Trondheimsdekkekomplekset med innslag av glimmerskiferbergarter som gir opphav til frodigere vegetasjon og en mer artsrik flora enn lenger nord. Fuglefaunaen er som en kan forvente i denne regionene, men et interessant trekk er tilstedeværelse av et østlig faunaelement. Tre av de store rovdyrene (gaupe, jerv og bjørn) har fast tilhold innen planområdet. Alle de vanlige pattedyr- og småviltarter i regionen finnes også innen planområdet. Fire verneverdige kvartærgeologiske forekomster er kartlagt innen planområdet. Det viktigste og mest verdifulle er morenelandskapet inne i Hartkjølen. Fire naturreservat ligger også innenfor grensene til planområdet: Arvasslia naturreservat (barskog), Storfloa naturreservat (myr), Gaundalsmyra naturreservat (våtmark) og Berglimyra naturreservat (våtmark).
    [Show full text]
  • A Trail of Ophiolitic Debris and Its Detritus Along the Trøndelag-Jämtland Border: Correlations and Palaeogeographical Implications
    RESEARCH ARTICLE A trail of ophiolitic debris and its detritus along the Trøndelag-Jämtland border: correlations and palaeogeographical implications Lars-Petter Nilsson & David Roberts Geological Survey of Norway, PO Box 6315 Sluppen, N 7491 Trondheim, Norway. [email protected] Based partly on personal field observations, but also largely on extracts from field notebooks written by the late Steinar Foslie in the 1930s, descriptions are given of the several, small, elongate lenses of partially serpentinised mafic-ultramafic rocks situated at or close to the base of the Köli nappes over a 80 km stretch of the border region of Norway (Trøndelag) and Sweden (Jämtland). These semi- continuous lenses are considered to represent highly fragmented lower sections of an ophiolite, akin to those exposed at Raudfjellet and Handöl, and also farther south in the Feragen-Raudhammeren area near Røros. In some cases, serpentinite-clast conglomerates lie unconformably upon the lensoid ophiolite bodies. It is suggested, on regional-geological evidence, that the disjointed Raudfjellet- Handöl- Feragen ophiolite fragments may possibly be of latest Mid Cambrian to Early Tremadocian age, as in the case of the larger bodies of ophiolite in the western Trondheim Region and on Leka, but the magmatic origins of these two groups of ophiolite are quite dissimilar. Whereas the ‘western’ ophiolites are suprasubduction-zone complexes with primitive arc involvement, and inferred by some workers to have been emplaced on the outboard side of a microcontinent’ that rifted and drifted away from Baltica, those in the ‘eastern’ Trøndelag-Jämtland border area have no arc component and are considered to have formed part of the ocean floor of an extending seaway (Baltoscandic Sea) that developed during Cambrian time between the microcontinent and the Baltoscandian passive margin of Baltica.
    [Show full text]
  • Faglige Beskrivelser M/Verdivurderinger
    128/2 JØRSTADELVA (Vassdragsnr. 128.CZ) Fylke(r): Nord-Trøndelag Kommune(r): Snåsa Kartblad N50: 1823 II, 1823 III Nedbørfelt: 269,1 km2 Toppunkt-utløpspunkt: 789 - 0 moh. Skoggrense: ca. 600 moh. Marin grense: ca. 180 moh. Naturgeografisk region: 34a: Bar- og fjellbjørkskogområdet nord for Dovre til Vest-Jamtland, underregion; Skogen nord til Hattfjelldal i Nordland 35h: Fjellregionen i søndre del av fjellkjeden, underregion; Trøndelags fjellområder 41: Trøndelags lavlandsregion Landskapsregion: 14: Fjellskogen i Sør-Norge 15: Lavfjellet i Sør-Norge 27: Dal- og fjellbygdene i Trøndelag Urørt natur: >5 km: 5 %, 3-5 km: 10 %, 1-3 km: 30 % SP-kategori/-gruppe: - Verneplanstatus: Ikke tidligere vurdert Nasjonale laksevassdrag: - Generell beskrivelse Jørstadelva er en av 2 større elver som har utløp i Snåsavatnet (Granaelva er den andre). Jørstadelva er hovedelva opp til Steinkjermyran i Imsdalen der vassdraget deler seg i to hovedgreiner, Imsa og Ståggåelva. Feltet grenser i øst til Grønningen/Langvatnet/Holderen som er en del av det store Indalselv-vassdraget i Sverige. I nord grenser feltet til Granavassdraget og i sør til Ognavassdraget. Området har i hovedsak et kontinentalt klima, men med regelmessige innslag av fuktige maritime luftmasser. Årsnedbøren er ca. 900 - 1200 mm. Beregnet spesifikk avrenning er 33,63 l/s/km2 og middeltilsiget 9,05 m3/s. Jørstadelva er etter midt-norske forhold et typisk innlandsvassdrag. Elva drenerer et skog- og fjellområde med topper opp mot 1000 moh. Feltet har en rekke større og mindre vann. De største er Ismenningen, Reinsjøen, Lomtjønnin og Ståggåtjønnin. Vassdraget munner ut i Snåsavatnet (23 moh.), Norges 6. største innsjø på vel 118 km2.
    [Show full text]
  • Rikmyr I Norge Kunnskapsstatus Og Innspill Til Faggrunnlag NTNU Vitenskapsmuseet Naturhistorisk Rapport 2015-1
    Dag-Inge Øien, Anders Lyngstad og Asbjørn Moen Rikmyr i Norge Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1 Dag-Inge Øien, Anders Lyngstad og Asbjørn Moen Rikmyr i Norge Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Øien, D.-I., Lyngstad, A. & Moen A. 2015. Rikmyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1: 1-122. Trondheim, januar 2015 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 60/73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Kristian Hassel Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Rik myrvegetasjon i Slåttena, Samnanger. Foto: A. Lyngstad 26.08.2014. www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-8322-020-9 ISSN 1894-0056 2 Sammendrag Øien, D.-I., Lyngstad, A. & Moen A. 2015. Rikmyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1: 1-122. Myrene deles i to hovedtyper etter tilgangen på mineralnæring. Minerotrof/minerogen myr (jordvassmyr) er myr som får tilført mineraler fra vatn som har vært i kontakt med mineraljorda, dvs. minerogent (geogent) vatn, mens ombrotrof/ombrogen myr (nedbørmyr) bare får tilført næring fra nedbøren. Rikmyr er minerotrof myr karakterisert av basekrevende plantearter og baserik torv (pH over ca.
    [Show full text]
  • Høringsdokument
    Arkiv: 2016/3979 og 2018/17215 BESØKSSTRATEGI 25.11.2019 HØRINGSDOKUMENT Besøkstrategier Blåfjella/Skjækerfjella nasjonalpark – Låarte/Skæhkere nasjonalpaarhke Lierne nasjonalpark – Lijre nasjonalpaarhke Skjækra landskapsvernområde – Skæhkerenjohke landskapsvernområde HØRINGSFRIST 31. JANUAR 2020 Til Nasjonalparkforvalter Steinar Bach, Heggvollveien 6, 7882 Nordli [email protected] Alle foto på forsiden: Steinar Johansen Prosjektplan vedtatt i NP-styret 09/2017 03.04.2019 Brukerundersøkelser Sommer 2017 Rapport - Analyser av brukerundersøkelsen fra NINA 09.05.2018 Første gangs behandling i nasjonalparkstyret, UTKAST 22.10.2018 Andre gangs behandling i nasjonalparkstyret, UTKAST 21.11.2018 Workshop med NP-styret, RU og Besøkssenteret 14.03.2019 Tredje gangs behandling i nasjonalparkstyret, FORSLAG 27.05.2019 Faglig gjennomgang av Miljødirektoratet 30.10.2019 Fjerde gangs behandling i nasjonalparkstyret, Høringsdokument 25.11.2019 Side 1 av 47 Arkiv: 2016/3979 og 2018/17215 BESØKSSTRATEGI 25.11.2019 Innhold 1. Innledning ........................................................................................................................................... 3 1.1. Formål ......................................................................................................................................... 4 1.2. Rammeverket ............................................................................................................................. 4 1.2.1. Verneformålet ...................................................................................................................
    [Show full text]
  • Registrering Av Fuglelivet I Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere Nasjonalpark I 2009
    Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009 Torstein Myhre NOF rapport 3-2010 Norsk Ornitologisk Forening Rapport nr 3-2010 REGISTRERING AV FUGLELIVET I BLÅFJELLA-SKJÆKERFJELLA/ LÅARTE-SKÆHKERE NASJONALPARK I 2009 Svartand hann fotografert i Holderen April 2010 Torstein Myhre Norsk Ornitologisk Forening - Rapport 3-2010 © Norsk Ornitologisk Forening e-post: [email protected] Publikasjon: Digitalt dokument (PDF) Forsidebilde: Brushøne ble funnet hekkende under registreringene. © Ingar Jostein Øien Layout: Ingar J. Øien Redaktør: Ingar J. Øien Øvrige bilder: © Torstein Myhre Anbefalt kildehenvisning: Myhre, T. 2010. Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009. NOF rapport 3-2010. 41 s. ISSN: 0805-4932 ISBN: 978-82-78-52104-5 2 Norsk Ornitologisk Forening - Rapport 3-2010 SAMMENDRAG Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte-Skæhkere nasjonalpark ble opprettet ved Kgl. Res. 17. desember i 2004. Parken utgjør totalt 1924 km² og ligger i kommunene Grong, Lierne, Snåsa, Steinkjer og Verdal. I 1972 – 1975 ble det gjort fugleregistreringer i området som i dag inngår i nasjonalparken (Nygård m.fl. 1976). Sommer 2008 ble det gjort fugleregistreringer sør i nasjonalparken, hovedsakelig i Verdal kommune (Myhre, T. 2009). I 2009 er det gjort fugleregistreringer i nasjonalparkens arealer i Snåsa. Registreringen ble gjennomført i løpet av fire turer fra skille mai – juni til de første dagene av juli. Områdene som det ble gjort undersøkelser i var: Holderen – vestsiden av Gjevsjøen. Seisjødalen – Snaufjellvatnet Lurudalen – Almdalen – Bukvassfjellet Gaundalen – Skjækerhatten Naturgrunnlaget i Snåsa varierer mye i Snåsa. Ei linje som følger vassdraget Grønningen – Skjeldbreien – Holden utgjør et geologisk skille i nasjonalparken. Sør for vassdraget er det næringsrike og myke bergarter som gir grunnlag for rik og variert vegetasjon.
    [Show full text]
  • Konsekvenser for Tamrein Og Tamreindrift Ved Bygging Av Fritidsboliger I Vera I Verdal Kommune
    Konsekvenser for tamrein og tamreindrift ved bygging av fritidsboliger i Vera i Verdal kommune November 2017 KU reindrift, hyttefelt i Verdal kommune www.naturrestaurering.no Innhold Sammendrag ...................................................................................................... 4 1. Innledning ................................................................................................. 6 2. Metode og datagrunnlag ............................................................................ 7 2.1. Informasjonsinnhenting ................................................................................ 7 2.2. Avgrensning av influensområdet .................................................................... 8 2.3. 0-alternativet............................................................................................... 9 2.4. Statusbeskrivelse ......................................................................................... 9 2.5. Vurdering av verdi ........................................................................................ 9 2.6. Vurdering av omfang ...................................................................................10 2.7. Vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad ...............................................11 3. Tiltaksbeskrivelse .................................................................................... 12 4. Kunnskapstatus: Verdi av beiter og effekt av forstyrrelse på rein ........... 14 4.1. Kunnskapsstatus verdi .................................................................................14
    [Show full text]
  • Distribution of Rock Fragments, Grain Size and Chemical Elements in Tills in the Lake Mjøsa Area, East Norway
    RESEARCH ARTICLE Distribution of rock fragments, grain size and chemical elements in tills in the Lake Mjøsa area, East Norway Bjørn A. Follestad1, Ola Fredin1,2, Lars Olsen1 & Clemens Reimann1 1 Geological Survey of Norway, P.O. Box 6315 Sluppen, 7491 Trondheim, Norway. 2 Norwegian University of Science and Technology, Department of Geography, Trondheim, Norway. [email protected] The Lake Mjøsa area in eastern Norway forms an interesting case to study glacial erosion, transport and deposition because bedrock lithology (source of till) is relatively well known and the Geological Survey of Norway (NGU) has a large number of till samples from the area. Late Precambrian sandstones dominate bedrock lithology in the north-northeastern parts of the area. In the central eastern areas the Cambro–Silurian rocks (predominantely shales) are found. Towards the south and west in the field area, the Precambrian crystalline rocks and Permian rocks dominate the bedrock lithology. Tills in the area often have a sandy-silty matrix, but with a high clay content in areas close to the lakes Mjøsa and Randsfjorden. In this paper we analyse a large number of till samples according to clast provenance and main cations, and show that late Precambrian sandstone often is transported long distances (50–80 km), and are deposited mainly in the upper part of the till stratigraphy. On the other hand, the lowermost part of the till sequence often closely reflects the underlying bedrock. This is particularly true in easily eroded terrain (Cambro–Silurian shales), with mostly short transported till. It is a complex problem to do mineral prospecting using till as a proxy for the underlying bedrock, and a thorough knowledge of glacial history and till stratigraphy is essential for successful interpretation of prospecting data.
    [Show full text]
  • Etappebeskrivelser E1 E 1 – Norge S -> N Grövelsjön
    Etappebeskrivelser E1 E 1 – Norge S -> N Grövelsjön - Svukuriset, 21 km Kart: Norge-serien 10075 Töfsingdalen M 711 1819 III GRØTHOGNA 1719 II ELGÅ Dette er Linneruta som her er en del av E1 og Grensesømmen. I Sverige merket med røyser eller oransje malingflekker på steiner og trestolper med andreaskors på toppen der sommer- og vintertraseen er felles. T-merket på norsk side. Fra turiststasjonen fører både sti og vei ned til Sjöstugan ved sør-enden av Grövelsjön. Ta sti ned til helårsbru over Grövlan og opp til stidele til Valdalen. Her tar vi til høyre opp langs Linné-stigen som i jevn stigning fører opp mot nordvest i nærheten av Digerbäcken og krysser grensa over til Norge. Følger bekken videre inn mot skardet mellom Sjøhøgda i øst og Salsfjellet i vest og kommer til nytt stidele mot Valdalen. Fortsetter mot nord i ca 1 km til stiskille mot Sylen. Her tar vi mot nordvest opp til skardet i Salsfjellet. Underveis er det fint utsyn mot Grövelsjön med interessante strandlinjer i fjellet øst for vannet. Ned på vestsiden av skardet, over Grøvelåa og nord for lange myrstrekninger. Over Forborgen og ned til stikryss mot Valdalen. Videre på østsida av Elgåhogna langs foten av fjellet og kommer til Revlinga og langs østsiden av Revlingsjøane. På et nes ved ett av vannene (se skilt) slo Linné leir på sin ferd i 1734. Må krysse flere sideelver til Revlinga før vi passerer stidelet til Sylengrenda og Sylseth. Videre mot nordvest gjennom bjørkeskogen fram til Svukuriset. Overnatting: Svukuriset (DNT Oslo og Omegn) Åpen, se mer info 43 sengeplasser Mat: Betjent Transport: Ligger ved bomvei Mer info: http://ut.no/hytte/svukuriset Svukuriset - Røvollen, 21 km Kart: Norge-serien 10075 Töfsingdalen M 711 1719 II ELGÅ 1719 I RØA Del av E1 og Grensesømmen.
    [Show full text]
  • The Lab Diary
    Lab notes Digital appendix forming part of the data package for my thesis (Eide, 2012). The data package can be found at: http://www.oeide.no/dg/dp/ (checked 2012-08-29) Øyvind Eide August 29, 2012 Contents 1 Introduction 2 2 Preliminary tests 2 3 Large scale modelling test 3 4 Lab diary 5 References 35 1 1 Introduction What follows after this introduction are notes made during the process of modelling. They should be read as “thoughts in action” and are not con- clusive. See the thesis text (Eide, 2012) for a scholarly presentation of the results from the PhD project. These lab notes should be read in connection with the source code for the application GeoModelText and a running version of it, as well as with the data files used in the project. All this is available from http://www.oeide.no/dg/dp/ (checked 2012-08-27). 2 Preliminary tests In February 2010, the tool was at a stage when it was usable, although bug fixing and adding of functionality continued in parallel. The first witness whose statement to be worked through was Lasse Jensen Femund, on page 9–14. What is modelled is the paragraphs for which he is defined as the speaker. • Paragraph 8302: The sequence “og er der ingen græsgang paa den Si- ide.” is not modelled. • Is it really possible to read and understand the text without either knowing the landscape or sitting with a map? • part-of is transitive. • Paragraph 9276: “Mellom” pose a problem when you do not have the directions so you cannot use transitivity.
    [Show full text]
  • Etappebeskrivelser E1
    Etappebeskrivelser E1 E 1 – Norge NS Nordkapp – Skarsvågkrysset, 13 km Kart: Norge-serien 10193 Nordkapp M 711 2037 II NORDKAPP Del av E 1 Det finnes to alternativer til rute. Alt. I Fra Nordkapp-platået og det sørligste monumentet ”Barn av Jorden” går vi mot S. Det er flatt i begynnelsen, men får etter hvert slak helling fram til kanten hvor vi kan se ned til Hornvika. Dette var ankomststedet for båt-turistene som ville besøke Nordkapp, og de benyttet stien opp til kanten der vi nå er. Vi er nå ikke langt fra bilveien, og går bort til den og krysser den. NB! Se opp for biler langs veien! Vi skal følge vestsiden av veien de neste to km til vi er nede i senkningen innenfor Røykholdalen. Her tar vi litt bort fra veien for å unngå myrdraget nærmere veien. På andre siden av senkningen begynner det å stige slakt, og vi holder oss mellom veien og et bekkedrag på høyre side fram til et lavt skard og stor parkeringsplass som er utgangspunkt for stien til Knivskjellodden. Vi fortsetter på vestsiden av veien til nytt lavt skard, og deretter begynner det å helle mot SV. Kan da gradvis trekke ut på ryggen vest for Jalgavarjohka og følge ryggen nedover. Når det blir brattere og vi kommer til det andre platået, tar vi til venstre mot elva og krysser den før vi runder ryggen på andre siden og går ned til elva fra Kjeftavatnet. Vi krysser elva et par hundre meter nedenfor Kjeftavatnet og går inn langs sørsiden av vannet bort til Kjeftavasshytta (Nordkapp Turlag).
    [Show full text]