Jakten på primula Jakten på frihet Jakten på p-plass Hva er det som får folk av NTNU er det av de fire univer- Fra 1. juni får du ikke alle kjønn og aldrer til å sitetene som er mest ivrig på en lenger parkeringsdag- reise milevis for å finne en friere stillling i forhold til sedler på Gløshaugen. Da skarve blomst? departementet. overtar parkometrene. Side19 Side 2 Side 4
NTNUs internavis nr. 7 14.05.2002 A-BLAD
Nett-etikk Ungdom skyr kjemifaget Hva er privat og hva er offentlig på Inter- Kjemistudiet risikerer å bli den store taperen Søkningen til IKT-fagene har også gått ned, nett? Program for ved årets opptak til NTNU. Søkertallene viser at mens årets vinnere er samfunnsvitenskapelige anvendt etikk invite- rer til forskerkurs og sivilingeniørstudiet i kjemi har nedgang for og humanistiske fag. Totalt er det vel 8 000 konferanse. fjerde år på rad. Dette skjer samtidig som kjemi- ungdommer som har søkt opptak ved NTNU. Side 4 faget i Norge feirer 150-årsjubileum. Dette er 3,3 prosent flere enn i fjor. Side 3 E-læring Amerikanerne har holdt på lenge. Nå satser også EU sterkt Sex og på et nettbasert universitet. makt Side 5 SINNE. Mange kvinne- lege studentar ber på Stalingrad sinne over å bli utsett for – var modell da Regi- sexpress frå mannlege onsykehuset i Trond- vegleiarar. Få får ut rase- heim skulle oppgra- riet, slik Kjersti Elvik deres etter krigen. gjer her, i teaterstykket Side 6-7 «Oleanna» frå 1994. STRAFF. – Vegleiarar Festmøtet som bevisst utnyttar Tre æresdoktorer og posisjonen til kommenta- én Oslo-biskop kom- rar, berøring og truslar, mer til Trondheim må bli straffa, meiner ved årets NTNU- hovudfagsstudent festmøte. Marianne Fostervold. NTNU? Medan univer- Side 8 siteta i Bergen og Oslo har hatt retningsliner Vampyrnatt mot seksuell trakasse- ring i fleire år, er NTNU enno blank på området. Men ei ny likestillingslov påbyr retningsliner for alle utdannings- institusjonar. FOTO: ERIK BERG Side 10-11
Den natta Renate Henrikhaugen laget eksamensfilm, fikk en lesbisk vampyr en Grill og refleksjon for lærerspirene pæl gjennom hjertet. Side 12 Med jazz, teater og god mat møtte Program for lærerutdanning (PLU) vordende lærerstudenter i forrige uke. Stemningen var upåklagelig da instituttleder Peter van Marion tok imot til Flere foreldre seminar i sosial innpakning. PLU ønsker at studentene som Hun har selv en nar- starter i høst, allerede nå skal begynne å reflektere over hva det komann sønn. Nå å bli lærer egentlig vil bety og kreve av dem. søker Bente andre Side 9 NTNU-ansatte i FOTO: TORE HUGUBAKKEN samme situasjon. Side 13 Les daglige nyheter på http://innsidaUT.ntnu.no/ Send tips til: [email protected]
Side 1 — Svart Cyan Magenta Gul 2 UNIVERSITETSAVISA NR. 7 – 14. MAI 2002
«Vem ska driva demokratifrågorna, när partierna tappar folk, facket krymper och medierna inte sköter sin granskande roll?» på dagsordenen Etikkprofessor Lennart Lundquist til LUM nr. 3-02, tidsskrift fra Lunds universitet.
ledelsen har ordet I sporene til Posten og Vinmonopolet
Av de fire universite- tene i Norge er NTNU mest ivrig på en ny organisasjonsform Rektor Eivind Hiis Hauge som gir en friere stilling i forhold til Nye studenter departementet. i anmarsj! – Vi kan ha en ny organisasjonsform på Søkertallene for 2002 er offentlig- plass allerede gjort. Og NTNU, som andre univer- siteter og høgskoler, kaster seg over 1. januar 2004, mener dem med begeistring, bekymring og rektor Eivind Hiis mer eller mindre velbegrunnete analyser og tolkninger. Søkningen Hauge. til realfag fortsetter nedgangen, her som ellers i landet. Det gir grunn til alvorlig ettertanke, selv om sivil- Grunnlaget for en friere stil- ingeniørlinjen for fysikk og mate- ling for statlige virksomheter matikk viser en pen oppgang. Kje- ble lagt i den offentlige utred- mi sliter, mens bransjesamarbeidet ningen «En bedre organisert har gitt god uttelling for bygg- og stat» fra 1989 (NOU 5/89, «Her- miljøteknikk, og for geofag og petro- mansen-utvalget»). leumsteknologi. Arkitekter og medi- Her drøftes mulighetene for sinere har gode grunner til å være at statlige virksomheter kan fornøyde, og selv om IKT-tallene er konstitueres innenfor eller illustrasjon: Sture Lian Olsen noe svekket, er de fortsatt høye. For utenfor staten som juridisk å nevne noen. person. Det er i hovedsak tre forskjellige tilknytningsformer tementet, kan bli forvaltnings- utdanning og staten som eier ere organisering av NTNU Men det jeg har lyst til å fokusere på staten kan bruke når den organ med særskilte fullmak- av utdanningsinstusjoner. etter modellen som Mjøs-utval- her, er økningen i tallet på primær- ønsker å organisere en virk- ter. Sannsynligvis blir lovfor- Institusjonsledelsen vil få et get har skissert. Hiis Hauge søkere til samfunnsfag og humani- somhet: slaget vedtatt før Stortinget tar mer helhetlig ansvar for driften ser på framtidig organisa- ora. Det manglet ikke på dystre spå- ferie. og større handlingsrom. sjonsform som en av de viktig- dommer om rekrutteringen til - Statlig forvaltningsorgan, og ste sakene framover, og har fått «usynlige» deler av NTNU da den her hører også med forvalt- Clemet går lengre. Tid- Større frihet. I praksis vil signaler fra departementet om teknisk-naturvitenskapelige hoved- ningsbedrift og forvaltningsor- ligere statsråd Trond Giske det bety at universitetene kan at den kan være på plass profilen ble flagget i universitets- gan med særskilte fullmakter. støttet mindretallet i Mjøs- bli mer «businesslike» slik for allerede 1. januar 2004. navnet. Og det må jo innrømmes at - Statlig selskap og statlig sel- utvalget, som ville begrense eksempel amerikanske lære- argumentene bak spådommene i og skapsdeltagelse. universitetenes frihet til et steder opererer, med større Utredes til høsten. – Vi for seg var plausible nok. Men hel- - Stiftelse eller stiftelseslig- forvaltningsselskap med utvi- grad av samarbeid med og skal ha styreseminar i digvis: Søkerne, studentene, har nende organ. dede fullmakter. Men med økonomisk støtte fra nærings- august, og jeg regner med at sagt sitt, og sagt det på en overbe- Kristin Clemet som statsråd livet. I forhold til tidligere vil denne saken vil være et av visende måte! Økningen innen En vanlig måte å etablere stat- vil departementet følge Mjøs- det bli formelle forskjeller i temaene da, sier Hiis Hauge. humaniora og samfunnsfag har lige foretak på, er ved såkalt utvalgets flertallsinnstilling styringsstruktur – blant Den helt konkrete jobbingen (med forbigående unntak) vært kongelig resolusjon. I forbin- og åpne for at universitetene annet et styre med flere eks- med ny styreform regner han jevnt og trutt i siget gjennom hele delse med etableringen fast- kan organiseres som foretak terne medlemmer. med vil komme i gang i løpet perioden etter NTNUs fødsel. Årets settes vedtekter som fastleg- som er egne rettssubjekter. – Loven vil gi signaler om av høsten, sannsynligvis ved søkertall er en rungende bekreftelse ger formål, organer, forholdet Derfor er et av de prosjek- en annen styringsstruktur. at det nedsettes et utvalg til å på en mer langsiktig trend. til overordnet myndighet osv. tene departementet har satt i Universitetene har hatt mye arbeide med dette. I mange tilfeller benyttes lov- gang som oppfølging av Kvali- handlingsrom, men ikke brukt – Vi vil innhente erfarin- Nå kan en alltids diskutere presis givningsteknikk som grunnlag tetsreformen, «Ny tilknyt- det i tilstrekkelig grad, mener ger fra andre, sier rektor, og hva det er som ligger bak denne for å fastlegge de sentrale sider ningsform for universiteter og Aalde. nevner de svenske lærestedene pene økningen. NTNU-skeptikeren ved en offentlig virksomhets høgskoler». Gry Aalde i depar- Universitetsledelsen får Chalmers og Jönköping som kan med styrke hevde at det er konstitusjon. Stortinget kan tementet leder prosjektet som større frihet i den daglige drift har vært stiftelser siden tidlig Trondheims gode rykte som Stu- gjennom særlover spesialtil- har som mandat å utforme et av økonomi, kapitalforvaltning, på nittitallet. – Selv om de har dentby 1 som er forklaringen. Og passe organiseringen ut fra de nytt lovutkast som kan gi uni- personalforvaltning og faglig en annen organisasjonsform, det er ingen grunn til å undervur- konkrete omstendigheter og versiteter og høgskoler mulig- utvikling. Men det overordne- har de hatt en kvalitativ frihet dere den biten. Her er det studen- behov. het til å organisere seg som de politiske ansvar for de stra- som kan være nyttig lærdom tene selv som har hovedæren, og foretak. Gjennom å fremme en tegiske beslutninger vil ligge for oss, mener han. byen, studentene, samskipnaden, Massiv reform. For et par særlov som åpner for dette, kan hos eieren, departementet. – NTNU var klart mer HiST og NTNU må jobbe systema- år siden avga Mjøs-utvalget de universitetene som ønsker positiv til ny organisasjonsform tisk for å bevare og styrke vårt gode sin innstilling (NOU 14/2000), det, søke om å bli foretak som Del av Kvalitetsreformen. enn de tre andre universite- studentmiljø. Og bruke det i mar- som foreslo at universiteter og er selvstendige rettssubjekter, Prosjektet er ett av flere som tene, sier Hiis Hauge, men leg- kedsføringen av oss selv. høgskoler kunne gjøres om til men staten vil fortsatt være er etablert som en oppfølging ger til at på det tidspunktet forvaltningsorganer med sær- den formelle eier av foretaket. til Kvalitetsreformen. Aalde høringen ble gjennomført, var Likevel: De det gjelder, fagmiljøene skilte fullmakter, og dermed få forteller at i henhold til tids- ikke modellene særlig spesifi- på Dragvoll, skal ha den vesentlige større frihet i faglige, organisa- Tydeligere skille. Det er planen vil det bli lagt fram et sert. æren av økningen i søkertallene. toriske og økonomiske spørs- allerede etablert en kultur for høringsutkast til ny lov i som- – I utgangspunktet er vi NTNU som institusjon har også mål. Høringsuttalelsene fra liberalisering av statsforetak mer, og at det vil bli den van- positiv til å bli et særlovssel- grunn til å være rimelig fornøyd institusjonene det gjaldt, var i Norge. Norsk Tipping, lige høringsfristen på tre skap, men det avhenger av at med seg selv. Men først og fremst: overveiende positive, og NTNU Postverket, Telenor og det tid- måneder. Planene er å legge departementet gir oss en orga- Våre hjertelige gratulasjoner til utmerket seg med å flagge den ligere Vinmonoplet, nå Arcus, fram en odelstingsproposisjon nisasjonsmodell vi kan slutte SVT- og HF-fakultetene! Den tilliten mest liberale holdningen til er eksempel på statlige virk- tidlig neste år. Hvis alt går oss begeistret til, understere- som søkerne igjen har vist, må være dette, av alle de fire universite- somheter som er organisert etter planen, vil det da være ker han. – Gir de oss en modell en mektig inspirasjon i arbeidet tene. med basis i særlover, såkalte mulig for utdaningsinstitusjo- som er uspiselig, spiser vi den med Kvalitetsreformen. En godt Mjøs-utvalget ble fulgt opp særlovsselskaper. For vel et år ner å søke om å bli selvstendi- ikke, avslutter rektor. gjennomført kvalitetsreform vil med den såkalte Kvalitetsre- siden ble det åpnet for at flere ge foretak høsten 2003. styrke NTNUs posisjon som et spen- formen (St. meld. 27), og helseforetak fikk en friere Skal man dømme etter de ARNE ASPHJELL nende studiested ytterligere. Utdannings- og forskningsde- organisasjonsform. høringsuttalelser de ulike lære- [email protected] partementet følger opp med – Mye tilsier at vi vil se på steder ga til Mjøs-utvalgets flere prosjekter som legger til helseforetakene når vi nå innstilling, er NTNU det uni- rette for gjennomføring av åpner for en friere organisa- versitetet som er mest ivrig på reformen. sjonsform for høyere læreste- å få en friere stilling. Høgsko- I mars i år ble det framlagt der, sier Aalde. Hensikten vil len i Stavanger er en annen en odelstingsproposisjon (nr. være å etablere et tydeligere institusjon som ivrer for dette. 40, se departements nettsider), skille mellom utøvende og poli- Rektor Eivind Hiis Hauge som åpner for at læresteder tisk nivå og tydeliggjøre skillet bekrefter at han støtter det tid- som i dag er underlagt depar- mellom staten som bestiller av ligere styrets vedtak om en fri-
Side 2 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 7 – 14. MAI 2002 3
Alltid oppdaterte nyheter på nyheter http://innsidaUT.ntnu.no/ Kjemifolket mobiliserer
Institutt for kjemi for- dem som søkte til første klasse. idé-dugnad. Både navneendring Men av 103 studenter som og forandring av studiepro- bereder storoffensiv for begynte i første klasse i fjor grammer skal vurderes. å øke søkeroppslut- høst, var det kun 44 som stod – Jeg håper at både lærere på primærlista. Samtlige 21 og studenter vil delta, sier Sko- ningen. Både navne- ingeniører som begynte i fjerde gestad. endring og forandring klasse, stod på primærlista. av studieprogrammer Bedrifter i trøbbel. – Vi må Idédugnad. I tillegg til gå inn på mulige årsaker til at skal vurderes. søkersvikten er det også proble- studiet har liten appell, og klek- mer med å holde på studentene. ke ut mottiltak. Jeg har en Altfor mange hopper av eller sterk følelse av at vi ikke har Opptakstallenes tale er klar: søker seg over til andre linjer i greid å formidle hva vi står for. Ungdommen strømmer fortsatt løpet av de to første årene. Mange forbinder oss nok fort- til NTNU, men altfor få har real- Skogestad har gått i spissen for satt med mystiske væsker, fag som førstevalg. Verst går det å snu trenden. En rekrutte- reagensrør og kolber, og skjøn- ut over kjemi. Sivilingeniørstu- ringskampanje resulterte i at ner ikke hva de kan bruke stu- diet i kjemi har nedgang for fjer- det ble stiftet et samarbeidsfo- diet til. Konsekvensen er at de år på rad, og i år har bare 123 rum mellom industribedrifter norsk industri kommer i manko søkere satt opp dette studiet som og Fakultet for naturvitenskap på dyktige fagfolk i viktige posi- førstevalg. og teknologi i fjor. sjoner innen bioteknologi, Forumet jobber spesielt med kjemi, prosessteknologi og Enda verre? – Jeg frykter det studierekruttering og kontakt- materialteknologi. Alle de stør- kan være enda verre, sier pro- formidling mellom studenter og ste industribedriftene våre blir fessor Sigurd Skogestad, leder industri. Denne type samarbeid rammet. Problemene slår ut for ved Institutt for kjemisk pro- har gitt gode resultater både for fullt i 2004, da vi regner med å sessteknologi. – Tallene fra byggfagene og for Geologi og uteksaminere ca 70 sivilingeni- Samordna opptak omfatter petroleumsteknologi. Men fore- ører i kjemi. Dette er bare halv- også ingeniørstudenter fra høg- løpig har ikke innsatsen svart parten av det normale, sier skolene, som søker seg til fjerde seg i form av flere søkere til kje- Skogestad. klasse i sivilingeniørstudiet. I mi. Nå mobiliseres det til ytter- Professor Sigurd Skogestad (til høyre) og koordinator Fredrik Steineke invi- fjor hadde vi 131 primærsøkere. ligere kraftinnsats. 21. mai invi- SYNNØVE RESSEM terer alle gode krefter til rekrutteringskampanje for kjemistudiet. FOTO: Jeg vet ikke hvor mange av teres alle gode krefter til kreativ [email protected] SYNNØVE RESSEM Kjemi i halvannet århundre
Nå feirer norsk kje- undervist på gymnasene, og den Allsidig program. Strecker Han kommer i ens ærend til «Hogwart’s School of Chemis- tyske professoren hadde bare en utviklet en metode for å synte- Trondheim for å snakke om try» vise kjemiske eksperimen- misk forskning 150- håndfull studenter. tisere aminosyrer, som fortsatt synet på kjemi gjennom tidene. ter, og Astrid Salvesen skal blå- årsjubileum. Med I dag er det godt over tusen er i bruk. Likevel: Mye har Til det åpne arrangementet se glass. Det blir også en utstil- mennesker som studerer kjemi skjedd med kjemifaget siden kommer også konserndirektør ling av gammelt kjemiutstyr i brask og bram. ved norske universiteter. Og det hans tid – eller for den del, ved Elkem, Terje M. Halmø, for vrimleområdet på Kjemi. burde vært flere. Det mener i siden de gamle grekeres og å snakke om kjemifagets betyd- Fullstendig program og hvert fall Marit Trætteberg og senere alkymistenes tid. ning for norsk industri. Profes- omtale av foredragsholderne Signe Kjelstrup – begge profes- En som vet mye om dette, sor Robert J. Cava, som er en av finner du på NTNU’s Intranett- sorer ved NTNUs Institutt for heter David Knight. Han er de virkelig store kapasiteter side, Fakultet for naturviten- kjemi, og begge entusiastiske professor ved Durham innen internasjonal faststoff- skap og teknologi. Informasjon jubileumsarrangører. University i England, en kjemi, vil gi et innblikk i hvilke finnes også her: http://www.kje- – Hvor ville vi vært uten sprudlende og ettertraktet enorme konsekvenser utvik- mi.uio.no/kjemi150/ kjemifaget, spør de, og inviterer gjesteforeleser, entusiastisk lingen innen supraledende til stor, åpen feiring i Realfag- amatørskuespiller, og en gull- materialer kan gi for folks dag- LISA OLSTAD bygget den 15. mai. gruve for folk som er interes- ligliv. NTNUs egne studenter [email protected] sert i kjemifagets utvikling. skal under den lovende tittelen
Ny DION-leder Margit Hermundsgård fra Det historisk-filosofiske fakultet (HF) er ny leder av Doktorkandidatenes inter- esseorganisasjon ved NTNU (DION). Organisasjonen holdt årsmøte 11. april, og – Hvor kjemifaget er om nye 150 her ble nytt styre valgt. Fra år? Forhåpentligvis der at vi kan ta forrige styre fortsatte Rolf- hånd om Norge etter oljen, sier Andre Bohne (IVT), Ingo Marit Trætteberg. Machenbach (IVT), Lise ARKIVFOTO: RUNE PETTER NESS Randeberg (IME), Barbara Rogers (SVT), Margit Her- I 1851 flyttet en vitenskapsmann mundsgård (HF) og Åsa Ale- ved navn Adolph Strecker fra xandra Borg (NT). Tyskland til Norge. Han skulle, Som nye medlemmer ble som den første, undervise i kjemi Steinar Løve Ellefmo (IVT), ved det unge Kgl. Fredriks Uni- Tonje Lauritzen (SVT) og versitet i Christiania. Han var Kaare Gether (IVT) valgt en aktiv forsker som brakte med inn. seg moderne metoder og ideer, og På første styremøte kon- med ham startet moderne kje- stituerte styret seg med misk forskning i Norge. Margit Hermundsgård som Til å begynne med var Strec- leder og Barbara Rogers som ker den eneste kjemikeren i nestleder. norsk akademia. Kjemi ble ikke ILL. UNIVERSITETET I OSLO Side 3 — Svart Cyan Magenta Gul 4 nyheter UNIVERSITETSAVISA NR. 7 – 14. MAI 2002 Ny parkeringsordning fra 1. juni
Fra 1. juni blir det NTNU å finne slike plasser når enklere å parkere på antallet tredobles. Gløshaugen for dem Prioriterer de besøkende. som vil betale for tje- Mellom Sentralbyggene og det gamle vannkraftlaboratoriet er nesten. Men de som det avsatt fem plasser for kort- har vært vant til gratis tidssparkering på inntil en halv time. Her er prisen 15 kroner dagsedler, vil nå få for en halvtime. Denne plassen abstinensproblemer. er tiltenkt besøkende som har raske ærend til post eller butikk. – Vi prioriterer de besøkende På Gløshaugen er det kamp om framfor oss selv når det gjelder p-plassene. Antall studenter og kortidsparkering, framholder ansatte har økt dramatisk i takt parkeringssjefen, Svein Hugo med oppføringen av nye bygg, og Andersen. – Vi har fått mange antall p-plasser har avtatt til- klager fra besøkende som kjører svarende. Stort sett er det tidli- rundt i en evig runddans på jakt gere parkeringsplasser som er etter parkeringsplass, fortsetter benyttet som tomteareal for de han. nye byggene. Fortsatt oblater. Mer rund- Flere betalingsplasser. I dans kan det bli for de som i dag er det mellom 700 og 800 dag er utstyrt med parkerings- p-plasser på selve Gløshaug- oblat. Oblatene vil være gyldige platået. 44 av disse er avgifts- også etter 1. juni, men med 80 belagte plasser som alle fritt færre plasser vil «overbooking- kan benytte seg av mot beta- en» av biler i forhold til til- ling. Fra 1. juni økes antall gjengelige parkeringsplasser betalingsplasser til 122, samti- bli enda mer følbar. Andersen dig som tjenesten med utste- forteller at det i Hesthagen er delse av tillatelser for gratis utstedt tre oblater per parke- kortidsparkering (dagsedler) på ringsplass. Gløshaugen opphører. Fra 1. Til sammen er det 1564 p- juni blir det bare utstedt parke- plasser i parkeringsområde ringstillatelser for fri korttids- Gløshaugen. Nærmere 500 av parkering på sydområdet ved disse finnes i sydområdene på Petroleumsteknisk senter. Valgrinda, som for mange for- Parkeringstillatelser blir bare toner seg som langt unna de utskrevet i ekspedisjonene ved sentrale deler av Gløshaugen. PTS1 (NTNU) og PTS2 (Sintef). De nye parkeringsbestem- De som etter 1. juni springer melsene kan derfor bety at en inn til ekspedisjonen i Hoved- del NTNU-ansatte vil få mer bygningen på desperat jakt etter trim. parkeringslapp, vil tusle slukøret ut igjen. I parkeringsautomatene ARNE ASPHJELL vil prisen være 10 kroner per [email protected] time, og maksimum parkerings- tid er fire timer.Trøsten er at det vil være lettere for gjester til Færre p-plasser for oblat-parkering, flere parkometerplasser. Kanskje el-bil er løsningen? FOTO: ARNE ASPHJELL
Forskerkurs om Internett og etikk
Er informasjon man finner på nettet, privat eller ningslinjer for internettforsk- offentlig? 1. til 6. juni arrangerer Program for ning. I tillegg vil førsteamanuen- anvendt etikk ved NTNU et nasjonalt forsker- sis Dag Elgesem fra Universite- kurs om Internett og forskning, hvor dette er et tet i Bergen bidra med foredrag som blant annet tar for seg intel- sentralt spørsmål. lektuell eiendom på Internett.
Sikkerhet, fortrolighet og ano- rett og ulovlig spredning av pro- Bygger kompetanse. Den nymitet. Skillet mellom det pri- gramvare, mens andre ser på nordiske konferansen «Making vate og det offentlige. Kurset kommunikasjonsformer som Common Ground: Methodo- «Internett og etikk» vil være av sikter seg inn mot ulike bruker- logical and Ethical challenges interesse for alle som driver med grupper på nettet. in Internet research» som internettforskning. May Thor- — Folk med svært ulike arrangeres 1. til 2. juni er seth, koordinator for Program for forskningsinteresser finner inkludert i kurset, men er sam- anvendt etikk ved NTNU og fag- temaet Internett og etikk inter- tidig et selvstendig arrange- lig ansvarlig for kurset, venter essant. Det viser at det er behov ment med et eget program. deltakere fra både teknologiske, for et slikt kurs, også fordi mange — Forskerkurset er et ledd i samfunnsvitenskapelige og henter informasjon til egen arbeidet vi gjør for å bygge opp humanistiske fagområder. forskning ved bruk av Internett, etikk-kompetanse innen ulike — Bruk av Internett reiser sier May Thorseth. områder ved NTNU. Vi håper mange av de grunnleggende etis- mange som er tilknyttet stipen- ke og moralfilosofiske spørsmå- Internasjonalt. Forsker- diatene som veiledere, også vil lene på nye måter, slik som kurset er først og fremst bereg- delta, sier Thorseth. spørsmål omkring personvern og net på doktorgradsstudenter Mer om forskerkurset finnes rettferdiggjøring av vitenskape- ved høgskoler og universiteter i på http://www.hf.ntnu.no/fil/ lig aktivitet, sier hun. Norden. Men forelesningene er anvendt_etikk/eng/internet_ethi åpne for alle ansatte ved cs.htm Stort mangfold. De på- NTNU. Mer om konferansen finnes meldte deltakerne kommer fra Foredragsholderne er hentet på http://huminf.uib.no/%7Eda- svært forskjellige fagområder. inn blant annet fra Storbritannia gelg/CommonGround/ Noen forsker på ungdoms og USA. May Thorseth nevner uttrykksmåte på nettet og spesielt professor Charles Ess TORA SALTNES hvordan de bruker mulighetene fra Drury University i Missouri [email protected] Filosof og primus motor for forskerkurset Internett og etikk, May Thorseth, for å lage seg en annen iden- i USA, som leder en internasjo- mener mange grunnleggende moralfilosofiske spørsmål blir reist på nye titet. Noen forsker på opphavs- nal komité som utarbeider ret- måter med bruk av Internett. FOTO: TORA SALTNES
Side 4 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 7 – 14. MAI 2002 nyheter 5 Sterk europeisk satsing på e-læring Et europeisk nettbasert universitet er under utvikling gjennom EU-prosjektet Menu. De norske e-læringsprosjektene Nitol og Nettverksuniversitetet brukes som modeller for nyetableringen.
Du kan ta ett kurs fra Univer- — Vi må prøve å lage et sosi- tillegg til å arbeide med de tek- sitetet i Roma, et annet kurs fra alt miljø – et slags klassemiljø. nologiske og pedagogiske utfor- Finland og et tredje fra Høgsko- Mange har kommet nokså langt dringene. len i Agder, men samtidig sitte på med gode løsninger for e-læring. — E-læring har først og en boreplattform i Nordsjøen Men på det sosiale planet har fremst vært rettet mot voksne eller hjemme i stua di i Osen. man ikke kommet langt nok studenter som ønsker å ta utdan- Elleve undervisningsinstitu- ennå, sier Arvid Staupe. ning litt seint i livet. Samtidig sjoner fordelt på sju land over Han ser for seg studenter kan det være nordmenn i utlan- hele Europa er med i EU-pro- som arbeider på felles doku- det som ser fordeler ved å ta til- sjektet «Models for a European menter – som har egne «rom» på leggskurs fra institusjoner i Nor- Networked University for e-lear- nettet hvor de samarbeider. ge. I dag skal det være rundt ning» (Menu). Prosjektet har som — Det har også vist seg at 20 000 studenter som tar nett- mål å etablere et felles europeisk det er viktig å ha et fysisk miljø baserte kurs her i landet, sier nettbasert universitet som skal som kan støtte opp om studen- Arvid Staupe. bygge på det beste fra tidligere e- tene som trenger litt ekstra opp- læringsprosjekter i samarbeids- følging, selv om undervisningen Haster. EU har hastverk med landene. skal være nettbasert, legger han å få til et nettbasert univer- I praksis legges prosjektet i til. sitet, og satser sterkt for å stor grad opp etter mønster fra demme opp for tilbudene fra Nitol og Nettverksuniversitetet, For voksne studenter. USA. Hele Menu-prosjektet har som har vært i funksjon her i Nettuniversitetet skal kvali- et budsjett på én million euro Norge siden midt på 90-tallet. tetssikres slik at det kan gi som skal fordeles på de forskjel- — Det har vist seg at den kurs som fører fram til en euro- lige samarbeidende institusjo- modellen har fungert så godt at peisk mastergrad, og på alle nene. NTNU ser ut til å få den er verdt å bygge videre på, måter harmoniseres med de mellom 400 000 og 500 000 kro- sier undervisningsleder Arvid «virkelige» universitetene når ner av disse pengene. Staupe ved Institutt for data- det gjelder vekttall, karakterer Prosjektet skal være sluttført teknikk og informasjonsviten- og grader. ved utgangen av 2003, og har skap ved NTNU. I Menu-prosjektet må sam- da forhåpentligvis munnet ut i arbeidspartene først og fremst en etablering av et europeisk Et sosialt miljø. Staupe har spesifisere interessen for et slikt nettuniversitet. ansvar for å utvikle et lærings- universitet. Deretter må de vur- Undervisningsleder Arvid Staupe er med på å utvikle et europeisk nettba- miljø for det europeiske nett- dere hvordan de skal håndtere TORA SALTNES sert universitet etter modell av NITOL og Nettverksuniversitetet. universitetet. administrasjon av studentene, i [email protected] FOTO: TORA SALTNES
Miljøvernministeren kommer Finland: En av tre studenter er fattige Det er lenge siden en miljøvernminister har klart Hver tredje student i den finske hovedstaden lite tid til deltidsjobbing, mange presses til å føl- å sette miljøsaker på den politiske dagsorden i Helsingfors lever under fattigdomsgrensa. Det ge tre terminer i året og kan ikke jobbe om samme grad som Børge Brende. Onsdag 15. mai viser undersøkelser presentert i Vasabladet. sommeren. «For mange blir mammas frosne Lave satser for lån og stipend i kombinasjon skogsbær og pappas elgkorv redningen,» skri- holder han hovedinnlegget på et åpent debatt- med høye krav til studieprogresjon, gjør tilvæ- ver Vasabladet. møte i Realfagbygget på Gløshaugen. relsen kummerlig for mange studenter. Det blir
Debattmøtet arran- geres av NTNUs Teknologi i skolen satsingsområde Energi og miljø og «Teknologi i skolen» er et ledd i forsøksvirk- tre år. Formålet med Renate er å øke rekrutte- har tittelen Hva er somheten med teknologi som tema i norsk sko- ringen av lærere med undervisningskompe- veien til en renere le. Prosjektet har 35 deltakende skoler fordelt tanse i realfag, samt å øke interessen for real- framtid? over hele landet. Det er et av tiltakene som fag og teknologi blant elever i grunnskolen. Miljøvernminis- Nasjonalt senter for rekruttering til naturvi- Renate har opprettet et nettsted for sente- teren åpner møtet tenskapelige og teknologiske fag – Renate – ret og dets oppgaver – www.renate.no. I 2001 og vil snakke om hadde ansvaret for i 2002. stod senteret for opprettelsen av nettstedet vel- nasjonale og globale Renate ble i 2000 opprettet av Utdannings- griktig.net. miljøutfordringer. og forskingsdepartementet for en periode på Neste innlegg vil dreie seg om hvor- dan stiftelsen Eno- va tar tak i disse Søker priskandidater utfordringene, og Forskningsrådet ønsker forslag på kandidater Formidlingsprisen gis til en forsker som har blir holdt av admi- til Pris for fremragende forskning, årets Møbius, utmerket seg med levende formidling fra sitt nistrerende direktør og Forskningsrådets formidlingspris. fagfelt til folk flest. Det er ingen begrensnin- Eli Arnstad. Enova Ved vurdering av kandidater til forsk- ger i forhold til form eller medium, men for- ble stiftet i Trond- ningsprisen legges det særlig vekt på at forsk- midlingen skal være allmennrettet. Prisen kan heim 22. juni i fjor ningen skal være internasjonalt anerkjent og også gis til en person som har gjort en særlig og arbeider for mer i den internasjonale forskningsfronten. I tidli- innsats for å fremme norsk forskning og forsk- effektiv energibruk, gere år har det vært en overvekt av kandida- ningens betydning for samfunnet. produksjon av ny ter fra naturvitenskapene og medisin. Forsk- Frist for forslag med begrunnelse og doku- fornybar energi og ningsrådet imøteser derfor flere forslag på frem- mentasjon sendes innen 13. juni. Se oppslags- miljøvennlig bruk av ragende forskere innenfor samfunnsforskning tavla Nettopp for mer informasjon, eller naturgass. og humanistisk forskning til årets tildeling. www.forskningsradet.no. Siste innlegg blir ved Arne Bredesen, prodekanus ved Fakultet for ingen- iørvitenskap og tek- Norsk bioteknologi i Nature nologi. Hovedtema- NTNU har en helsides annonse om sine fem om Funksjonell genomforskning i Norge et hans er hva satsingsområder i siste nummer av verdens (FUGE) viet bred omtale. Det blir også satt NTNU kan bidra ledende forskningstidsskrift, Nature. Annon- søkelys på norske forskningsinstitusjoners med i energi og mil- sen er rykket inn i forbindelse med at bladet behov for rekruttering av utenlandske forskere. jøsatsingen, og tar utgangspunkt jøproblemene, og flere spennende 2. mai presenterte norsk bioteknologi i to artik- Nature har et opplag på 63 000 eksempla- i satsingsområdet for energi og løsninger vil bli presentert. ler over fire sider. I «Norway: Turning oil into rer og distribueres over hele verden. NTNU- miljø. Foredraget vil vise at Alle studenter og ansatte science» og «Expertise-driven, public- and pri- annonsen er produsert av Informasjonsenheten. NTNU-forskere fra mange for- inviteres til å delta. Møtes holdes vate-backed biotech» blir blant annet planen skjellige fagområder jobber sam- i auditorium R8, kl. 14.00 til men for å finne løsninger på mil- 16.00.
Side 5 — Svart Cyan Magenta Gul 6 UNIVERSITETSAVISA NR. 7 – 14. MAI 2002 innblikk
100 års sykehusstrid: Fra Stalingrad til Dragvoll
Både Oslo, Bergen og på grunn av avsides beliggenhet. 2000 Sentermodellen. Samtlige har til enheter. Hovedbygget var for eksempel Det nye sykehuset fikk raskt kapasi- felles at de var ambisiøse. delt mellom en medisinsk og en kirurgisk Tromsø har klart det, tetsproblemer. I årenes løp har det vært Paviljongsykehuset ble bygd opp avdeling. Epidemiavdelinga var delt opp oppgraderinger og utvidelser etter tre for- rundt den gamle hovedbygningen (nåvæ- i egne seksjoner for tyfus, skarlagensfe- men ikke Trondheim. skjellige byggeplaner. I kjølvannet fulgte rende administrasjonsbygning), etter en ber og difteri. høylytt krangel om økonomi og organise- modell som var desentralisert og meget Hovedprinsippet var at de forskjellige I løpet av 100 år er det ring. arbeidsintensiv. Det var lite spesialisert funksjonene ikke måtte blandes. Dette gjort tre forsøk på å få Dette var utgangspunkt for et foredrag og hovedaktiviteten dreide seg om skyldtes en forestilling om at lufta inne- av stipendiat Svein Carstens i Lørdagsu- omsorg og pleie. Tårn og kake er sentral- holdt sykdomsframkallende stoffer, til en helhetlig sykehus- niversitetet i april med tittelen Historien bygget (høyblokka), bygd etter en sentra- – miasmer. Da ble frisk luft og muligheter om to ufullendte og visjonen for et tredje lisert modell med vektlegging på rasjo- for utlufting viktige sykdomsforebyggende utbygging på Øya. Ingen sykehuskonsept. nell drift og høy grad av spesialisering. tiltak. Sykehuset ble finansiert av kom- Den sentrale aktiviteten var diagnostikk munen og var forbeholdt fattigfolk. Fram av dem har lykkes. Tre epoker – tre modeller. og behandling. RiT-2000 Sentermodellen mot 1940 ble det bygd en hel rekke kom- Carstens deler inn sykehushistorien i tre går tilbake til en mer desentralisert munale sykehus med ulike spesialfunk- epoker, som hver for seg avspeiler struktur og fokuserer på helseproduk- sjoner, deriblant Røde Kors Klinikk og Krangel og stridigheter har fulgt sykehu- rådende tanker innen medisin og i sam- sjon og kostnadseffektivitet, sier Ringvoll sanatorium. Paviljongsykehuset set på Øya helt siden innflyttinga i 1902. funnsliv. Carstens. ble aldri fullført. På grunn av skrantende Først raste debatten om hvor sykehusan- – Første konsept er Paviljong- kommuneøkonomi ble det satt sluttstrek legget skulle plasseres. Både Singsaker sykehuset, som varte fra 1902 til 1960. Separate enheter. Paviljongsyke- for videre utbygging etter 1930. og Gløshaugen ble nevnt som lokalise- Neste kaller jeg Tårn og kake og varte fra huset besto av seks bygninger. Hver byg- ringsalternativer, men ble forkastet 1960 til 1990, da den ble avløst av RiT- ning og hver avdeling var selvstendige Stalingradmodellen. Under krigen
RiT 2000 Sentermodellen. Utbyggingsprosjektet ble vedtatt i 1995 og skulle påbegynnes i januar 2000. (ALLE BILDER ER
Side 6 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 7 – 14. MAI 2002 innblikk 7
Paviljongsykehuset 1902 – 1960. Bildet viser hovedbygget (nåværende administrasjonsbygg) og overlegens bolig.
ble sykehusbygningene på Øya overtatt bånd langs Volga. Gevinsten med bypla- avdelingen i 1990. ling. av tyskerne. Anlegget var temmelig ned- nen var korte og effektive tilførselsveier. Første byggetrinn skulle starte januar slitt da sykehuset flyttet inn igjen i 1945. RiT 2000. I 1991 vedtok fylkestinget at 2000, men ble som kjent utsatt i tolvte Overlege Stub ved sykehuset og arki- Universitetsklinikk. Byggeplanen det skulle lages en utviklingsplan for time. Begrunnelsen var budsjettoverskri- tektprofessor Grevastad hadde da satt i skulle realiseres i flere faser. Første byg- organisering, drift og utbygging av delser og et ønske om å utrede et alterna- gang et arbeid for et nytt sykehus. I mot- getrinn ble ferdig i 1960. Planlegginga av Regionsykehuset. Bakgrunnen var at tivt utbyggingsprosjekt for universitets- setning til det gamle paviljongsykehuset byggetrinn to ble igangsatt umiddelbart, den teknologiske utviklinga har endret klinikk på Dragvoll. Resultatet av utred- skulle det nye sykehuset være en sentral men fikk raskt problemer. Etableringen mange av forutsetningene for sykehus- ninga er at sykehuset fortsatt skal ligge på urban institusjon som tilbød spesialiser- av universitet og medisinsk undervis- driften. Fordelene med stordrift var ikke Øya. Det er gitt klarsignal for første byg- te tjenester til alle samfunnsgrupper. ning i Trondheim forpurret oppstart av lenger like åpenbare. Fire år sener ble getrinn, som omfatter tre senter. Resten av Forbedring av hygiene og tilgang på anti- byggetrinn to. Universitetsklinikken prosjektet «RiT-lækkert» vedtatt. byggeprosjektet skal utredes videre, og det biotika la forutsetninger for nye arkitek- medførte langt større krav til spesialise- Konseptet tok utgangspunkt i en faglig er store muligheter for at sentermodellen toniske løsninger. ring enn hva Grevastads plan for sen- omgruppering av pasientene og krav til vil bli forlatt. Grevastad planla et kompakt syke- tralsykehuset forutsatte. rasjonelle driftsenheter. Løsningen ble hus med vekt på gode løsninger for tra- Svaret ble generalplan 1971. Dette seks kliniske senter, som hver for seg I juni feires 100 års-jubileum på Øya. I fikken. Visjonene hentet han fra byen var en fleksibel plan uten faste bygge- skulle være selvforsynte med nødvendige den forbindelse blir det gitt ut en egen bok Stalingrad ved Volga. Det spesielle med trinn. Eksisterende sykehus skulle funksjoner som operasjonsstuer, spesial- forfattet av Svein Carstens og Rolf Gran- Stalingrad var at byens forskjellige funk- utbygges og moderniseres i etapper. Med laboratorier, røntgen osv. Det ble lagt kvist. sjoner var samlet i seksjoner. For eksem- utgangspunkt i generalplanen kom vekt på at sykehusbygningene måtte pel var det én seksjon for boliger, én for Avlastningsbygget i 1979, Teknisk sen- være fleksible og kunne gi plass til stadig SYNNØVE RESSEM industri, én for skoler osv. Hver seksjon tral og MR-laboratoriet i 1986, Kreft- nye medisinske behandlingsformer og [email protected] ble lagt side om side i et 70 km langt avdelingen i 1987 og Operasjons- teknologi i rask og kontinuerlig utvik-
Så mye av Grevastads plan ble fullført. Høyblokka sto ferdig i 1960.
HENTET FRA DEN PLANLAGTE BOKA TIL SVEIN CARSTENS OG ROLF GRANKVIST.) Stalingradmodellen. Tegninga viser Grevastads opprinnelige plan fra 1949 for nytt regionsykehus.
Side 7 — Svart Cyan Magenta Gul 8 innblikk UNIVERSITETSAVISA NR. 7 – 14. MAI 2002 Gjør ære Festmøtet innledes med en akademisk prosesjon. Dette bildet ble tatt i 2000. FOTO: THOR NIELSEN på gode
Ved vårens festmøte i Studentersamfundet blir tre anerkjente forskere utnevnt til æresdoktorer ved forskere NTNU. Biskop Gunnar Stålsett skal holde festtalen.
Professor Toril Moi (48) er litteraturfor- og miljøfag ved NTNU. tor, universitetsdirektør, tre æresdokto- universitetet skal deles ut. sker, med en fortid som timelærer ved Trekløveret blir kreert som æresdok- rer, dekaner og de nye doktorandene Studentersamfundets symfoniorkes- Romansk institutt. Professor Yukio torer i Studentersamfundet den 31. mai. entrer Storsalen. ter med dirigent Gavin David Lee har Ueda (70) er sveiseteknologen som har I løpet av det siste året har 186 per- ansvar for musikken. Les mer om årets åpnet dører for Norge til akademiske Stålsett holder talen. Biskop soner tatt doktorgraden ved NTNU, og og tidligere års festmøter på: miljøer og industri i Japan. Susanne Gunnar Stålsett er i år den utvalgte seremonien inneholder promosjon både http://www.ntnu.no/doktorpromosjon/ Lacasse (53) har arbeidet på en rekke hovedtaler under Festmøtet. Tittelen er av disse og av av æresdoktorene. Det vil fronter innen geoteknikk og har vært en «Toleranse i dag». Festmøtet starter kl. også blir delt ut flere priser. Både like- TORE HUGUBAKKEN av støttespillerne i utviklingen av bygg- 12 med en prosesjon hvor rektor, prorek- stillingsprisen og arbeidsmiljøprisen ved [email protected]
Litteraturviteren Stålmannen Arbeidsjernet
Toril Moi er professor i littera- Professor Yukio Ueda er deka- Susanne Lacasse er adminis- tur og fransk ved Duke Uni- nus ved Department of Mecha- trerende direktør i Norges Geo- versity i USA, North Carolina. nical Engineering School of tekniske Institutt. Hun tok doktorgraden i litte- Biology-oriented Science and raturvitenskap ved Univer- Technology, Kinki University i Susanne Lacasse startet sin aka- sitetet i Bergen i 1985. Før hun Japan. demiske karriere som Lecturer ved dro til Duke, underviste hun i MIT og ble der snart leder for Geo- Bergen og i Oxford. teknikk-laboratoriet. Kontakten Professor Yukio Ueda har vært en med Norges Geotekniske Institutt betydelig bidragsyter til forskning (NGI), som er et av verdens mest Toril Moi regnes som en av våre innen sveiseteknologi og kon- anerkjente forskningsinstitutt fremste internasjonale litteraturforskere og har en stor struksjonsanalyse. Hensikten med hans teoretiske og innen geoteknikk, ble opprettet gjennom et forsknings- produksjon av internasjonalt format. Mois interesser eksperimentelle undersøkelser har vært å utvikle meto- opphold allerede i 1978. Utfordringene på norsk konti- spenner over feministisk teori, psykoanalytisk teori, der for å prediktere hvordan sveising påvirker kon- nentalsokkel, og NGIs internasjonale miljø, fascinerte den fransk fenomenologi, språkfilosofi og kultursosiologi. struksjoners oppførsel under sveising så vel som når de unge forskeren. Hun skriver i skjæringspunktet mellom filosofi og lit- utsettes for eksterne påkjenninger på grunn av for teratur og er en forsker med bred orientering. Framfor eksempel vind- og bølgelaster. Bred geoteknisk front. Lacasse har arbeidet på en alt regnes hun som en kritisk fornyer av faget allmenn rekke fronter innen geoteknikken, som er læren om jords litteraturvitenskap. Foregangsmann. Ved siden av sine forskningsbi- oppførsel i byggeteknisk sammenheng og omhandler drag innen sveisemekanikken har Ueda vært en fore- kompetanse for å bygge på, i eller av jord. Lacasse har Timelærer. Det få vet, er at Moi i sin tid startet kar- gangsmann for utvikling av effektive metoder for å vært involvert i utbyggingsprosjekter hvor fundamente- rieren ved Universitetet i Trondheim. Våren 1980 var beregne sammenbruddsstyrken til store stålkonstruk- ring og geoteknisk design av de store betongplattfor- hun nemlig timelærer ved Romansk institutt. Like sjoner slik som skip og offshore konstruksjoner. På en mene har vært sentrale oppgaver. Som del av NGIs team etter flyttet hun til England hvor hun blant annet oppfinnsom og elegant måte har han utviklet bereg- på bølgebelastninger har Suzanne Lacasse vært sentral underviste ved Oxford University fra 1983-85. I perio- ningsmetoder som tar hensyn til knekking og plastiske i utviklingen av designprinsipper for å sikre at gravita- den 1986-88 var hun tilbake i Bergen som leder for deformasjoner i de enkelte konstruksjonskomponenter. sjonsplattformene i Nordsjøen har tilstrekkelig stabilitet Senter for humanistisk kvinneforskning. Hun tok dok- Denne metoden har hatt en betydelig innflytelse på til å tåle storm og orkan. I de senere år har hun gått torgraden i litteraturvitenskap ved Universitetet i forskning og designberegninger av ikke-lineær oppfør- tungt inn i problemstillinger knyttet til pålitelighet og Bergen i 1985. I 1989 reiste hun til USA. sel av skip og offshore konstruksjoner. Ikke minst var sikkerhet. Hennes arbeider kjennetegnes av enestående dette arbeidet en særlig inspirasjon for forskningen teoretiske kunnskaper, stor innsikt i jords oppførsel og I 1985 utga hun boka Sexual/Textual Politics: Feminist innen dette feltet ved NTNU. en imponerende dyktighet innen numeriske beregninger. Literary Theory. Her presenterer hun sentrale skik- kelser i fransk feministisk teoridannelse, som Julia Norgesvenn. Professor Ueda har publisert mer enn 14 timers dag. I 1991 overtok Suzanne Lacasse som Kristeva, Hélène Cixous og Luce Irigaray.Hun tar også 450 artikler innen materialteknologi, sveiseteknikk og administrerende direktør ved NGI. Der skal hun ha en modig oppgjør med en marxistisk realismenorm som konstruksjonsmekanikk. Foruten sine vitenskapelige arbeidskapasitet med normal arbeidstid på 14 timer i gjorde seg gjeldende i litteraturforskningen. Boka ble bidrag har Ueda vært en entusiastisk lærer og veileder, døgnet. På denne måten makter hun å kombinere admi- et sentralt verk i internasjonal feministisk litteraturteori med tid og gode råd om studier og forskning. Han har nistrative oppgaver, forskning, publisering og foredrags- og la premissene for mye av debatten på 1980-tallet. vært en ambassadør for relasjonsbygging mellom virksomhet verden rundt. Japan og det internasjonale samfunn, ikke minst Bøker om Beauvoir. Moi har skrevet flere bøker Norge. Det marintekniske miljøet i Norge har hatt nær NTNU-venn. Suzanne Lacasse er en sann venn av om den franske forfatteren og filosofen Simone de kontakt med professor Ueda i mer enn 25 år. Han har NTNU. Hun stiller gjerne opp som gjesteforeleser, dok- Beauvoir. I 1990 kom hennes essaysamling om Simone vært gjesteforeleser, dr.gradskomitemedlem, deltatt på torgradsstudenter og diplomkandidater tas vel imot på de Beauvoirs teori (Feminist Theory And Simone de konferanser og ikke minst har han motivert mange av NGI og en rekke felles forskningsprosjekter er utført Beauvoir). Fire år senere kom Simone de Beauvoir. En sine tidligere doktorstudenter til å oppholde seg ved gjennom årene. Hun har nettopp stått i spissen for arbei- intellektuell kvinne blir til. Her kombinerer Moi bio- NTNU som postdoktorer eller gjesteprofessorer. det med å eksternfinansiere en professor II-stilling ved grafi, historisk analyse og nærlesning av ulike Institutt for Geoteknikk, NTNU. Lacasse har dessuten Beauvoir-tekster. Beauvoir er det 20. århundres intel- vært en av støttespillerne ved etableringen av lektuelle kvinne framfor noen, og Moi viser hennes Kilder: Førsteamanuensis Britt Andersen ved Næringslivsringen, som er et samarbeidsforum for bygg- aktualitet – og radikalitet – men også hennes vansker Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, og miljøteknikkmiljøer ved NTNU, bedrifter og organisa- med å bli tatt alvorlig som en intellektuell kvinne. professor Steinar Nordahl ved Institutt for geo- sjonene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen. Moi er en stor formidler også av andre teoretikere teknikk og professor Torgeir Moan ved Institutt og har bidratt til å gjøre en rekke sentrale franske ten- for marin teknikk. TORE HUGUBAKKEN kere kjent for et internasjonalt publikum. [email protected]
Side 8 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 7 – 14. MAI 2002 innblikk 9 Grillfest tente lærergløden
50 kilo poteter og 40 brød som de skulle Vil ha tenkende lærere. Dette var Flere jenter. Sola har skint på PLU Kanskje var det 50 kilo forsyne folket med. Det var teaterinnslag første gang at PLU prøvde et slikt fram- denne våren også. De har fått en pen søk- kjøtt som skulle til for å fra dramaelever på Ringe videregående støt: Invitere søkere til sin egen lærerut- nadsøkning. van Marion synes det er eks- skole. Og det var folk fra Musikkonserva- danning til grillaperitif med innbakt tra hyggelig at tallene viser en kraftig forsyne Norge med gode toriet som bidro med PLU-fanfare og litt søt seminar og diskusjon. Studiestart er ikke oppsving for realfagene, og at flertallet av jazzmusikk. Instituttleder ved PLU, Peter før 19. august. Så hvorfor møtes allerede søkerne er kvinner. I alt er det 276 stu- lærere i tida framover? van Marion, smilte da han så utover det nå? denter som konkurrerer om de 200 studi- lille bølgehavet av lærerstudentsøkere. – Refleksjon, sier van Marion. eplassene. 85 av dem har ett eller flere – Det kunne ha vært atskillig verre. – Det handler ikke først og fremst om realfag i sin fagkrets. Av disse er 30 sivil- Sola skinte, og alt var så bra. Det var en Det kunne ha regnet, surt, vært kaldt og å vite de rette svarene, men heller å kun- ingeniører. I tillegg kommer 19 søkere slags feel-good-stemning som en ikke ser ufyselig. Og vi kunne ha stått her med bare ne stille de rette spørsmålene. Refleksjon er som har hovedfag i realfag, hvorav hele 13 nok av på Dragvoll. Stedet var Program for en håndfull studenter, sa van Marion. noe man trenger tid til, understreker han er biologer. lærerutdanning (PLU) på Låven. Tids- – Og så står vi her i strålende vær. Og og ønsket at vordende lærerstudenter skul- Mange av disse var nok på grillfesten. punktet tirsdag 7. mai. Til stede var 130 la oss håpe at dere ikke bare kom for å få le ha samtaler med PLU-ansatte og andre Alle 276 var invitert, tross i bare 200 plas- unge mennesker av det slaget som kan ten- en gratis matbit, sa van Marion mens kjøt- lærere fra Trondheimsområdet for å sette ser? Men det er slett ikke en regnefeil eller ke seg å bli framtidas lærere. Her var også tet lå på grillen og ventet. i gang refleksjoner omkring det å bli lærer. bommert, forklarer van Marion. Erfaring- fire kokker som hadde med seg 50 kilo kjøtt, ene viser at mange får et annet tilbud som de aksepterer. Såpass mange som 276 søkere må til for å fylle opp de 200 studie- plassene.
Mye mat. Gratis mat og drikke på cam- pusen er noe en tradisjonelt forbinder med bedrifter som frir til studentene ved sivilingeniør-fagene, men oppskriften synes også å virke på unge lærerspirer. Cathrine Eidissen ble i hvert fall moti- vert. – Bra dag, syntes hun. Selv har hun kunsthistorie og psykologi i fagkretsen, og kan tenke seg å undervise i de samme fagene. – Aller helst vil jeg jobbe i videregående skole, sier Cathrine.
TORE HUGUBAKKEN [email protected]
Musikerne fra Musikkonservatoriet valgte pussig nok å underholde framtidas lærere med «Boulevard of broken Dreams». Duften av grillmat og en feel-good-stemning på Låven satte nok en del griller i hodet på studenter som ønsker å bli lærere. FOTO: TORE HUGUBAKKEN FOTO: TORE HUGUBAKKEN Super utveksling
Andreas Utrecht. Lene Dalen og Andreas vene hadde laget et nederlandsk Møllerløkken er superfornøyd med språkhefte til Andreas da han Møllerløkken og oppholdet. sluttet. Lene ble vartet opp med – Jeg fikk en sjanse til å opple- kake og fest på sin siste arbeids- Lene Dalen reiste til ve noe helt annet og få praksis fra dag. Begge synes de har hatt et et annerledes skolesystem, sier supert opphold i Nederland og Nederland for å bli Andreas. oppfordrer mer enn gjerne andre lærere. – Du blir bevisst på dine egne studenter til å ta lærerpraksisen i holdninger, supplerer Lene. Hun utlandet. avslører at lærerne i Nederland For Lene venter det en spen- PLU har en samarbeidsavtale med gjerne bruker ytre motivasjon som nende jobb i Sør-Afrika hos Norsk lærerutdanningen ved Universite- belønning for å drive sine elever. Folkehjelp. Hun tror hun fikk den tet i Utrecht i Nederland. Dette Men hele tiden setter de elevene i fordi hun kunne vise til internasjo- samarbeidet kom i gang i 1999, og sentrum. Dessuten er de veldig glad nal lærerpraksis. Andreas skal søke et lignende samarbeid er på trap- i arbeidet sitt. De er ikke av typen lærerjobber i Trondheim. Det kom- pene med Pennsylvania State Uni- som velger den enkle veien med å mer til å bli vanskelig å få fast jobb versity. Her vil den første utveks- snu papirbunken når skoleåret star- til å begynne med, så det får bli lingen av studenter trolig skje i ter. vikariater den første perioden, reg- januar 2003. ner han med. Øyeblikkene. I skoleverket Lene Dalen og Andreas Møllerbakken tok deler av sin praksis- Elev i sentrum. I år var det fire snakkes det gjerne om de gylne periode i lærerutdanningen på skoler i Nederland. NTNU-studenter som hadde gle- øyeblikkene. Dem hadde Lene og FOTO: TORE HUGUBAKKEN den av et tre måneders opphold i Andreas mange av. Flere av ele-
Side 9 — Svart Cyan Magenta Gul 10 innblikk UNIVERSITETSAVISA NR. 7 – 14. MAI 2002 Vegleiar på ville vegar
klient. Men medan advokatar og legar er «Oleanna» – historia om ein professor og tes ubehageleg og uakseptabelt for mange. Professoren som stadig regulert av lova når det gjeld måten dei ein student, og om «leksa ein ikkje ville Ein del oppfatta det nok som ein slags kjem borti hovudfags- handsamar «kundane» sine, står akade- lære.» indirekte anklage om at dei ikkje visste å mikaren fritt etter lova. Slik er det, jam- I Oslo kom ein tiltaksplan mot uønskt oppføre seg, fortel ho. studina medan dei har vel om ein professor som fører ein hovud- seksuell merksemd i 1995. Etiske ret- Alle nytilsette ved Universitetet i Oslo fagsstudent eller doktorgradsstipendiat ningsliner for vegleiarar kom i 1998. Då får retningslinene tilsendt med oppfor- vegleiing. Som gir alle fram til endeleg sensur, har stor makt vart det bråk. Mange tilsette kjente seg dring om å signere. Det er likevel ikkje over framtida til kandidaten. støtt over at dette skulle tyde på at dei noko påbod om underskrift, det har ein damene våte kyss i hals- ikkje oppførte seg ordentleg, fortel like- ikkje høve til, seier Christensen. gropa under eksamens- NTNU i bakleksa. Medan Universi- stillingsrådgjevar Lise Christensen ved teta i Bergen og Oslo innførte etiske ret- Universitetet i Oslo. Ein av ti. Seksuell kontakt mellom festen, anten dei vil eller ningsliner for tilhøvet mellom studenter – Dei vart bedne om å underskrive på student og vegleiar treng ikkje vere og ansatte allereie på 90-talet, står at dei hadde lese dokumentet. Det kjen- uetisk. Det finst mange døme på lukke- ikkje. Som spøker med at NTNU enno utan slike vedtekter. Men nå er det inga bøn. Den nye likestillings- det finst meir enn ein lova som vart vedteken tidlegare i år, veg til gode karakterar. omfattar óg offentlege utdanningsinsti- tusjonar. Under pkt 9.7.3.1 i den nye lova står det mellom anna at «Bestemmelsen skal også gjelde for sek- Dei finst. Vegleiarar på villspor. Men no suell trakassering som oppstår i utdan- kjem kjørereglane. nelsesinstitusjoner.» Universitetet i Oslo har utarbeidd – Med denne lova vert studentane for reglar som skal regulere tilhøvet mellom første gong sikra eit juridisk vern mot vegleiar og student. Det same har Uni- seksuell trakassering, seier likestillings- versitetet i Bergen. Nå kjem venteleg rådgjevar Svandis B. Vestmann ved NTNU etter. NTNU. Tilsette har lenge hatt eit slikt Tilhøvet mellom desse to partane er vern gjennom Arbeidsmiljølova. Likestil- prega av ulikskap når det gjeld makt. Sli- lingsrådgjevaren meiner det er på høg tid ke bilaterale forhold finst andre stader – at også NTNU får etablert etiske ret- mellom lege og pasient, eller advokat og ningsliner for seksuell trakassering. Vestmann utferdiga eit utkast til ein tiltaksplan mot seksuell trakassering i fjor vår. Planen har vore oppe i det sen- trale likestillingsutvalet. Den vil gå til endeleg handsaming førstkommande kol- legiemøte 6. juni. Fleire som har vore involvert i utar- beidinga av tiltaksplanen, reagerer på at den enno ikkje er handsama. OU-direktør Trond Singsaas forklarar dette slik: – Det har tatt tid fordi vi vurderte den- ne saka som aktuell å ta med i Hand- lingsplanen for likestilling, som vart frem- ma for Kollegiet i desember 2001. Vår kon- klusjon blei at tiltaksplanen mot seksuell trakassering i sin form må vere eit sjølv- stendig dokument/plan. Etter nyttår har vi funne det rett å avvente Stortingets behandling av ny likestillingslov. No er dette derimot klart. Bergen fekk slike retningsliner i 1996 medan Oslo fekk dei i 1998. NTNU har enno ikkje fått etablert slike retningsliner. Er ikkje det kritikkverdig? – Det er eg neppe den rette til å svare på. Kjem dette først no fordi den nye like- stillingslova påbyr slike tiltak? – Svaret er nei. Som nemnt er det flei- re grunnar til at vi først nå tek opp dette til endeleg vurdering, seier Singsaas.
Bergen først ut. Universitetet i Bergen var først ut med å etablere eit etisk regelverk på området. Retningslinene skal regulere tilhøvet mellom vegleiar og student, på både hovudfags- og stipendiatnivå. Kollegiet har i eit eige vedtak sagt at desse prin- sippa skal innarbeidast i standardavta- lane mellom student og vegleiar. Vidare har ein etablert kontaktpersonar for stu- dentar som meiner seg trakassert. – Desse prinsippa vert bruk aktivt, mellom anna i tilhøve til utanlandske stu- dentar og tilsette, seier likestillingsråd- gjevar Anne Marit Skarsbø ved Univer- sitetet i Bergen. Ill: Nils Peterson/Informationsavdelningen, I fjor vart det sett opp ei eiga teater- Maktkamp: Teaterførestellinga "Oleanna" handla om kjønnskampen mellom ein professor og hans unge Karolinska institutet. førestelling som sette fokus på emnet: dagsordenen. Førestellinga gjekk i regi av Trøndelag Teater i 1994.
Side 10 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 7 – 14. MAI 2002 innblikk 11
lege ekteskap som har vakse ut av det. Fryktar for framtida. – Dette hand- linga grunna seksuell trakassering. får av og til henvendingar frå studentar Poenget er at dersom dei to partane inn- lar om folk som har stor makt over fram- Kan frykt for hemn føre til at trakas- som opplever uønskt seksuell merksemd leiar eit forhold, bør studenten finne seg tida til den einskilde student. Vegleiaren serte studentar vél å teie – ein tenker at frå vegleiarar og førelesarar. ein ny vegleiar, seier retningslinene. har makt over studenten. Derfor vil stu- dersom ein seier klart i frå om at «dette – Studentane opplever det som eit ube- Seksuell trakassering handlar mest denten ha det vanskeleg når ein vert finn eg meg ikkje i,» kan det føre til at hageleg press. Dei kjenner seg sårbare, om situasjonar der den seksuelle interes- utsett for slikt press. Ein vert tvungen til vegleiaren reagerer med å øydelegge for og bruker mykje tid og krefter på å finne sa er einsidig, og der offeret opplever situ- å vurdere nøye kva som tener eins eigne arbeidet med hovudoppgåva, eller avhand- ein måte å vere avvisande på rette måten, asjonen som svært ubehageleg. interesser. linga, di? seier Limstrand. Kor stort er problemet? Det seier hovudfagsstudent Marian- – Dersom det dreier seg om overlagt – Dei ønskjer å få sett stopp for tra- Ei undersøking ved HF-fakultetet frå ne Fostervold, studentrepresentant i like- trakassering, og det ikkje er tvil om at kasseringa, men på ein måte som ikkje 1994 konkluderte med at kvar tiande stillingsutvalet. Fostervold deler proble- det har eit seksuelt tilsnitt, kan det vere fører at dei øydelegg for seg sjølve. kvinnelege student var blitt utsett for sek- met i to: Den eine delen går på å gjere slik. Då kjem ein inn på det som handlar Studentpresten stadfester at fenome- suell tilnærming frå sine lærarar eller begge partar meir bevisst kva for fall- om overgrep generelt, og årsaker til at net er eit større problem i nokre fagmiljø vegleiarar. gruver ein kan dette i. folk ikkje seier i frå. Dersom det har ein enn i andre. Dette omfatta alt frå seksuell vitsing – Mange vegleiarar er ikkje medvitne meir umedviten karakter, vil det vere pin- Er det eit større problem der kvinnele- til valdtektsforsøk. For nokre av studen- om kor mykje makt ein har over studen- leg å varsle om det, fordi ein då dermed ge studentar er i mindretal, til dømes på tane var det tale om gjentekne forsøk på ten. Som akademikar må ein vere klar påstår at vegleiaren finn ein seksuelt Gløshaugen? seksuell tilnærming, trass i at ein sa klart over at studenten i ein vegleiingssitua- attraktiv.Det er ikkje så lett framføre sli- – Om det er slik, er det mellom anna ifrå om at ein ikkje var interessert. sjon vil respondere på ein annan måte, ke skuldingar utan at det vert svært pin- fordi ein der har ein tettare undervis- – Det er ikkje bare alvorlighetsgraden samanlikna med om ho var kollegaen din. leg, seier Fostervold. ningssituasjon. Dette handlar ikkje minst som er viktig, men og om dette gjentek Derfor må regelen vere at du som vegleiar om å ha ulike arenaer der folk kjem tet- seg. Om ein professor fortel ein grovis ein ikkje skal oppføre deg annleis overfor stu- Menn også ofre. Fostervold minner tare på kvarandre seg, seier ho. gong, skal ein vera nokså hårsår om ein denten enn overfor kollegaene, seier Fos- om at det ikkje bare er kvinner som vert Limstrand meiner den viktigaste fak- finn det uetisk, men om det titt og ofte tervold. utsett for seksuell trakassering. toren er i kva grad ein har ein «flørtekul- vert fortalt vitsar med seksuelt innhald, Ho legg til at det i einskilde situasjo- – Dette er veldig tabubelagte områ- tur» i fagmiljøet, der førelesarar og er det ei anna skål, seier Christensen. nar kan vere ulike oppfatningar av kva der, og det er vanskeleg å sjå forskjellen vegleiarar gir seg sjølve fridom til å gå Psykolog Reidar Ommundsen, som som er seksuelt, kva som er omsorg og på om ein mann behandlar sin student litt lenger enn ein burde, og ikkje er så gjorde undersøkinga i Oslo, sa den gon- kva som er intimitet. som «ein son» eller om han driv med makt- sensitive som dei bør vere. gen at det ikkje var grunn til å tru at til- – Den andre sida av dette er når overgrep. Det blir derfor sterkt, særleg høva var noko betre ved dei andre uni- vegleiaren bevisst utnyttar situasjonen for en mannleg student, å seie noko som TORE OKSHOLEN versiteta. Christensen på si side legg til at sin, til kommentarer, berøring, og truslar. kan synleggjere at han ser situasjonen [email protected] ein reknar med ein god del underrappor- Slikt bør få strafferettslege konsekven- som seksuell. Dersom han gjer det, vil det tering – mange seier ikkje ifrå, anten for- sar, meiner Fostervold. Ho viser til eit definitivt lage en isfront, seier Fostervold. di dei ikkje tør, eller fordi dei føler situa- døme frå Universitetet i Bergen, der ein sjonen blir endå meir ubehageleg. professor i medisin vart sagt opp frå stil- Sårbar. Studentprest Siv Limstrand
Marianne Fostervold er studentrepresentant Studentprest Siv Limstrand møter av og til i likestillingsutvalet. FOTO: TORE OKSHOLEN studentar som har opplevd uønskt seksuell merksemd. FOTO: TORE OKSHOLEN Professor oppsagt Ein professor ved Universitetet i Bergen innkvartert ein kvinneleg teknikar og seg vart sagt opp i 1997 grunna seksuell tra- sjølv i same bustad under ei tenestereise kassering av kvinnelege tilsette og stu- i utlandet. Han hadde gjort seksuelle til- dentar. Professoren klaga departementet nærmingar som enda med seksuell inn til rettsapparatet, der han kravde å få omgang. Høgsterett fann krenkinga grov jobben attende, pluss opptil tre millionar fordi professoren heilt ignorerte tidlegare kroner i erstatning og oppreising. Byret- åtvaring om uønskt seksuell merksemd. ten frifann departementet. Professoren I Sverige vart ein tidlegare studie- anka avsetjinga heilt til Høgsterett, som rektor ved Stockholms universitet ved stadfesta Byrettens dom i mars i år. årsskiftet straffa med lønstrekk på grunn Professoren, som var tilsett ved Det av alvorleg seksuell trakassering av to medisinske fakultet, hadde vore åtvara kvinnelege studentar. både munnleg og skriftleg før oppseiinga. Ei av sakene handla om at han hadde Sex-forbod Ohio Weslyan University i USA vedtok Chronicle of Higher Education. nyleg ein ny kodeks som legg ned forbod Dersom eit slikt forhold allereie eksis- mot sex mellom student og vegleiar. Der- terer, må vegleiaren seie frå seg det fag- som brot på forbodet vert oppdaga, kan lege ansvaret, seier forskriftene vidare. det i verste fall føre til oppseiing, skriv
Seksuell trakassering fakta Seksuell trakassering vert definert som takarens kropp, klede eller privatliv. uønskt seksuell merksemd som er plag- • Seksuelle framstøyt, forslag eller sam for den som vert ramma av merk- ymting. semda. Døme på seksuell trakassering • Vising av pornografiske bilete, plyst- kan vere: ring og kroppsrørsler som har seksuelle • Unødvendig berøring og «plukking». undertonar. e studine. Sverre Anker Ousdal og Kjersti Elvik var aktørane i dramaet som sette seksuell trakassering på • Nærgåande kommentarar om mot- (Kjelde: Likestillingsombodet) (FOTOGRAF: ERIK BERG. FOTOGRAFIET ER UTLÅNT FRÅ UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TRONDHEIM, TEATERSAMLINGA.)
Side 11 — Svart Cyan Magenta Gul 12 innblikk UNIVERSITETSAVISA NR. 7 – 14. MAI 2002 Vampyrnatt på Pir 2
– Kamera klart? Skuespillerne klare? Kamera går! Filmstudent Renate Henrikhaugen har eksamen.
Trondheim Havn, Pir 2: Det er midnatt. henges opp. Ingen detaljer unnslipper Månen skinner trolsk mellom skyene. fotografens nattsyn. Inne i et nedlagt parkeringshus instrue- – Hvem har teip? ropes det. – Når blir rer grunnfagstudent, manusforfatter og det lyst? spør en annen. Når de første sol- regissør Renate Henrikhaugen filmhisto- strålene presser seg gjennom skylaget, er riens kanskje første lesbiske vampyr, vampyrnatta over. Esther Buchmann. Motspillerne Hedda Sandvig og Andrés Holthe følger med. For Bit for bit. Endelig er det klart for opp- Renate er det nå det gjelder. Eksamen i tak. En scene filmes, kameraet flyttes. filmvitenskap er i gang. Endelig har hun Ny scene, ny flytting. Ny sminkesjekk. klart å samle skuespillere, innspillings- – Å lage film er et puslespill, stykkevis leder, fotograf, sminkør, lysmann og lyd- og delt, forklarer Renate Henrikhaugen, kvinne. Beretningen om vampyren, offe- som innrømmer at redigeringen er det som ret og vampyrjegeren skal i løpet av seks bekymrer henne. Tenk om hun ikke forstår korte vårnetter festes på celluloidremsa. en døyt. At fortellingen er blitt et menings- Tre måneders forarbeid skal bli åtte løst kaos. Hva skal hun da gjøre? minutter film. Hvis sensor liker filmen, håper Rena- te Henrikhaugen å begynne på filmskolen Bevisst valg. I kjeledress og rød topp- på Lillehammer. Andre helga i juni kan lue diskuterer eksamenskandidaten lys- alle som vil, se eksamensfilmene på Prin- og kameravinkler med fotograf Mats sen kinosenter.Vi garanterer sommerfugler Lian, for anledningen utlånt fra student- i magen. I hvert fall for Renate. TV'en. Renate Henrikhaugen peker og Noen timer senere er de siste scene- forklarer hvordan hun vil ha det. Når vi ne i havn. Renate Henrikhaugen er for- får henne på tomannshånd, sier hun at nøyd. Det er siste natt for vampyren. All hun lenge har vært fascinert av vampy- ventingen, alt slitet, all øvingen, all moroa. rer. Derfor var det naturlig å velge den Det er over. Lyskasterne slås av, bare legendariske blodsugeren som tema. Og månens marmorlys er igjen. hvorfor ikke en kvinnelig vampyr, som attpåtil er homoseksuell. VEMUND VENN – Vampyren er, som kvinnen kan være, [email protected] energisk, sensuell, brutal og forførerisk, Konsentrasjon: Vampyrjeger Andrés Holthe forbereder dolkestøtet. FOTO: VEMUND VENN forklarer Renate Henrikhaugen, som mener det er viktig å lage film om diskri- minerte grupper.
Telefonskrekk. I år er syv eksamens- filmer på beddingen. Noen jobber i grup- per mens andre vil forsøke å stå på egne ben. Med tre års fartstid fra student- TV'en følte Renate Henrikhaugen at hun ville klare brasene alene. Det ble likevel en overgang. – Det verste var å ringe venner og bekjente og spørre om de ville stille opp, røper hun og tilføyer at hun er fornøyd med hjelperne. Innspillingsleder Eivind Vaa sier at den praktiske erfaringen er fin å ha med seg. Noen betaling blir det ikke, ettersom filmen ikke har noe bud- sjett. Likevel arbeides det med liv og lyst. Her telles ikke penger, her teller bare Renates eksamensfilm.
Mye venting. I en vårskitten bil et steinkast unna prøver rolleinnehaverne å holde varmen. Teknikken tar tid. Skuespillerne må sminke seg med tål- modighet. Inne i parkeringshuset suk- ker Mats Lian. Det er fortsatt for mye Munter filmtrio: Eksamenskandidat Renate Henrikhaugen flankert av (til venstre) vampyroffer Bilde for bilde: Dreieboka er kameraets lys i taket. Papplater må skjæres til og Hedda Sandvig og vampyr Ester Buchmann. FOTO: VEMUND VENN manus. FOTO: VEMUND VENN
Side 12 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 7 – 14. MAI 2002 innblikk 13 Søker foreldre til rusmiddelmisbrukere – Er det flere mødre og fedre ved NTNU, som vil være med og slåss for ungene sine?
Førstesekretær Bente Eck ved SVT-fakul- mangler både midler og gode avtaler med tetet er mor til en hjemmeboende 20-åring behandlingssteder. Byråkratiet arbeider med tunge rusmiddelproblemer. Den som for tregt, det er runde på runde med alt- har opplevd det samme, vet at hun mildt for mange tidkrevende instanser, mens sagt har en beintøff hverdag. Men Eck bare én dag kan være lang og tung for oss nekter å gi opp. Hun slåss for sønnen sin pårørende. Fra man sender en bekym- – og for andre ungdommer som når som ringsmelding eller starter en tvangssak, helst kan komme til å sette en sprøyte for kan det gå måneder og år før noe skjer. I mye. mellomtida dør flotte ungdommer, minner Statistikken er klar: Det må være flere hun om. NTNU-ansatte som deler skjebne med Å få etatene til å samarbeide bedre og Eck. Nå håper hun å komme i kontakt kjappere, er derfor det Eck ser som det med noen av dem. Ikke for å ha noen å viktigste. Personlig mener hun det er vik- gråte sammen med, men for å få noe gjort. tig å ta sosialtjenestelovens tvangspara- – Det er mange ressurssterke men- graf mer i bruk. – Å ta i bruk tvang vil i nesker her på universitetet, folk med gode denne sammenhengen bety å gi ungdom- kontakter. Trekker vi sammen, kan vi få men en sjanse. De som kaller det frihets- det offentlige systemet til å jobbe fortere, berøvelse, vet ikke hva de snakker om, tror Eck. – For tida dreper barna våre. sier hun.
Tregt byråkrati. Det er atskillige Bente Eck kan kontaktes på e-post: ben- ungdommer i Trondheim som har svært [email protected] tunge rusmiddelproblemer – og enda flere berørte pårørende. Dette avspeiler LISA OLSTAD seg ikke i antall medlemmer av [email protected] Forening mot stoffmisbruk, den «offisiel- le» organisasjonen som jobber politisk med saken. Bente Eck skulle ønske at flere ble med der. Hun ønsker også at flere pårørende kommer på banen, som kan bruke de kontaktene de måtte ha mot politikere og byråkrati. Hun understreker at hun selv har møtt mange gode hjelpere i apparatet, Bente Eck er overbevist om at det finnes flere flinke folk med stort personlig engasje- enn henne ved NTNU, som er forelder til en ment, som gjør hva de kan. – Men det rusmiddelmisbruker. FOTO: LISA OLSTAD Reversert studentutveksling versität Kaiserslautern. hadde vi en «minieksamen» på mitt kon- – Professor Kunz benytter matematiske Vanligvis skjer student- –Da må vi tilbake til 1989, da en utveks- tor, og studenten sto med glans – han had- metoder for å bevise at et digitalt design utveksling ved at en lingsstudent fra Karlsruhe kom innom de tilegnet seg det meste som var verd å har de spesifiserte egenskaper. Hvis du kontoret mitt. Han skulle ta diplomopp- vite om testing, og var allerede blitt inter- for eksempel har konstruert en krets som student reiser til en gaven sin ved Elektroavdelingen. Stipen- essert i emnet. skal styre lyssignalene i et veikryss, er det han hadde fått, var faktisk uventet, så det beroligende hvis du kan bevise mate- professor i utlandet. han hadde ikke avklart alle formalia på Og hva skjedde videre? matisk at du aldri gir grønt lys i begge ret- forhånd. Han var derfor på jakt etter en – Kortversjonen: studenten endte opp med ninger samtidig. Elektronikkprofessor interessant oppgave, og lurte på hva jeg å ta sin doktorgrad innen testing i Hann- Einar Johan Aas har forsket på. Jeg fortalte ham om den fabel- over, sin Habilitation i Potsdam, og han Det høres jo greit ut, men gjøres ikke det aktige verden som heter «testing av digi- fikk sitt første professorat i Frankfurt. I vanligvis med simulering? forskningsfri i øyeblikket tal elektronikk», og lurte på hvor mye han fjor ble han kallet til såkalt C4-professor – Det stemmer, men simulering kan bare hadde lært om det. – Zero! var svaret. (professor med portefølje) her i Kaisers- vise nærvær av feil, fordi du ikke kan og har reist til sin tidli- lautern. Veien fra testing til verifisering simulere alle mulige situasjoner. Da Intel Et dårlig utgangspunkt for å ta en hoved- gir flere nye muligheter for nyskapende kom med sin nye Pentium-prosessor i gere utvekslingsstudent oppgave, vel? forskning, og Wolfgang Kunz har gått opp 1994, brukte de en ny,raskere metode for i Tyskland – som nå er – Ja, ikke sant! Men vi ble enige om at han flere av dem. divisjon. Flere måneders simulering på skulle lese et par bøker og artikler for å et batteri av superkraftige datamaskiner professor. se om han likte emnet. To uker senere OK, du får vel si litt om det faglige da... avslørte ikke at det faktisk var en feil i designet – men feilen viste seg i gjennom- snitt bare en gang pr 13 milliarder ope- Høsten 1989 kom det en tysk utveks- rasjoner. Prosessoren gikk i produksjon, og lingsstudent til NTH som hadde fått sitt endte i over en million PCer. Men en PC- utenlandsstipend så uventet at han ikke bruker (intel inside..) oppdaget feilen, og hadde hatt tid til å forberede sin utlen- Intel tapte flere hundre millioner dollar. dighet. Tilfeldigheter gjorde at han hav- Der har du motivasjonen for å verifisere net på professor Einar Aas sitt kontor for et design grundig, avslutter Aas. å forhøre seg om hva han forsket på. ARNE ASPHJELL Møtet mellom student og professor for [email protected] tretten år siden har nå utviklet seg til et samarbeid på professoralt plan om tes- ting av elektroniske kretser.Vi har snak- ket med Einar Aas som er på gjesteopp- hold ved Universität Kaiserslautern til juni. Du er på sabbatsopphold i Tyskland – Navnekomplikasjoner trodde du var håpløst frankofil? –Det som interesserer meg mest akkurat I Norge er etternavnet Aas et av de mest nå, er problemet med verifisering av digi- vanlige ikke-sen-navn. På engelsk er det tale elektroniske systemer, og det er flere ikke så helt greit å presentere seg om Aas gode miljøer innen dette fagfeltet i Tysk- – det gir lett assosiasjoner til ass. Einar land. har også erfart at navnet heller ikke egner seg så godt for tyske ører. Her betyr Aas Et tilfeldig møte førte NTNU-professor Einar Aas (t.v.) og professor Wolfgang Kunz ved Uni- noe slikt som kadaver… Fortell hvorfor du havnet akkurat ved Uni- versität Kaiserslautern sammen. FOTO: DOMINIK STOFFEL
Side 13 — Svart Cyan Magenta Gul 14 debatt UNIVERSITETSAVISA NR. 7 – 14. MAI 2002
Si din mening, men skriv kort! Innlegg kan sendes via e-post: [email protected]. Innsendte manus kan bli forkortet. Fortsett gjerne diskusjonene på nettet: ntnu.fritt-forum (tilgjengelig fra «Innsida», debatt der alle innlegg blir lagt ut etter at avisa er trykket). Uklok avvisning mer eller mindre enn å advare peke på en rekke andre indikato- tiske landskap» har endret seg, vil- ning om kollegialitet: Hvis Martin Stefan Hopmann mener mot å betrakte PISA-resultatene rer på at det norske skolesyste- le være uetisk og uansvarlig. Jeg Ystenes virkelig har disse bekym- at Martin Ystenes og liknende undersøkelser som met skal være i krise. Noe av spør meg om Ystenes som kjemiker ringene mht. min faglige «klokhet», en pålitelig kilde til å vurdere dette kan jeg si meg enig i (som ville ønske at medikamenter skal ville det ha vært langt mer hygge- kommer med lettvint skolesystemer i deres helhet. for eksempel at Norge snarest velges eller vrakes på bakgrunn lig om han tok kontakt med meg og dårlig underbygd bør gjøre noe mht. matematikk og av den avisomtalen de har fått, for å forsikre seg om at det han til- Dette er faktisk helt i tråd med naturfag). En del av argumen- eller om han tror det kunne være legger meg virkelig er noe jeg står kritikk av det norske hva ansvarlige PISA-forskerne tene er imidlertid feilaktige eller nyttig og sette seg litt mer inn i for. Jeg kunne henvist ham til en skolesystemet. selv sier. De gjør nemlig selv opp- uten noe som helst empirisk saken, før man bedømmer noe på lang rekke data, publikasjoner etc., merksom på to ting: a) at maks. grunnlag («norske forskere i ver- en så bastant måte. som ville hjulpet ham frem til et en tiendedel av den målte varians denstoppen er mangelvare»). Det noe mer differensiert bilde. Eller til går på forskjellene mellom lan- ville koste flere av avisens sider å Virkeligheten er ikke sort- det fremragende skoleforsknings- I Universitetsavisa 4/2002 kom- dene, og b) at de også innenfor lan- skulle gå gjennom dette håpløse hvit. Hvis det skulle være noe miljøet ved pedagogisk institutt, mer Martin Ystenes med kraftig dene i beste fall kan oppklare sammensurium og vise hva av som helst riktig anliggende i hvor kollegaene som Gunn Imsen, kritikk mot et intervju Aftenposten rundt en tredjedel av den varian- det som kan og hva av det som Ystenes’ kritikk, så må det være Sigrun Gudmundsdottir m. fl. er hadde med meg. Intervjuet sen ved hjelp av skolefaktorene. ikke kan opprettholdes. Ystenes at skoleforskningen ikke har alt annet enn «ideologiske vakt- omhandlet fortolkningen av data- Begge deler er i tråd med hva vi er er imidlertid ærlig nok til å anty- vært flink nok til å tydeliggjøre poster», men nasjonalt og interna- ene om barns skoleprestasjoner i vant til fra tilsvarende undersø- de at alle disse påstandene ikke dens resultater. Problemstillin- sjonal anerkjent for deres forsk- ulike land, som er brakt på bane kelser, og jeg har størstedelen av direkte bygger på tilsvarende gen er selvfølgelig at dens resul- ningsprestasjoner. gjennom PISA-studiet. I sitt inn- alle fagforskere innen feltet (inkl. forskning eller annen solid kunn- tater ikke duger til slike sort- legg tillegger Ystenes intervjuet ledelsen av PISA-studiet) med meg skap, men på hans «perm full av hvitt malerier, men viser et langt Alle mener noe om skolen. utsagn som slettes ikke stemmer, i at dette ikke gir et tilstrekkelig avisomtaler». Dermed rammer mer sammensatt bilde, hvor den I skoledebatten er alle velkom- for så på bakgrunn av egen fanta- grunnlag til å bedømme skolesy- han midt i blinken av den nåvæ- norske skolen på noen områder men! Men det er vel pedagogik- si og påståelighet å advare om at stemenes prestasjoner (verken i rende tillitskrisen mht. den nor- klarer seg fremragende, på noen kens skjebne at alle som har vært med utspill som mine kunne Norge eller i andre land). Da Mar- ske skolen. middelmådig og på noen slett barn og gått i skolen, tror at de NTNUs pedagogiske fagmiljø stå tin Ystenes er kjemiker, er det nær- ikke. Problemet er at det ikke fin- dermed kan uttale seg med frem som «ideologisk vaktpost». liggende å spørre ham om han vil- Mitt poeng i Aftenposten var jo nes noen skolesystemer som kan samme tyngde om pedagogisk le bedømme sammensetningen og nettopp at avisredaktørene (og en være på topp i alt, det vil hele forskning og dens kvalitet uten Hvor pålitelig er kildene? virkningen av en eller annen sub- del andre folk) i deres jakt på dår- tiden være et spørsmål om valg først å ta den til etterretning. Jeg har i Aftenposten ikke sagt at stans (for eksempel et medika- lige nyheter ikke bare fremstiller av hva som bør prioriteres. Norge Hva ville vel Ystenes selv si hvis «norsk skole skal tape så mye ment), når hans måleinstrument skolen på en fullstendig uforsvar- er nemlig ikke så veldig «annerle- jeg snakket om forskningen i uor- mer enn alle andre på målemeto- bare kan få fatt i en så liten del av lig måte, men også helt på tvers des» enn andre land når det lyk- ganisk kjemi med den samme den» og hva ellers Ystenes tilskri- helheten. av det som kan dokumenteres kes med en del ting og sliter med «ukloke» påståelighet? ver meg mht. målbarhet, annerle- gjennom mange års forskning og andre ... deshet, enhets-skolen osv. Hva Avisenes vrengebilde. Der- evaluering. Å «hyle med ulvene» Stefan Hopmann jeg gjorde i Aftenposten, var ikke etter fortsetter Ystenes med å etter bedre viten, fordi det «poli- Jeg kan ikke unnlate en bemerk- Stå på, dere som (bare) vil forandre på foreleserne
Studentene skal selv- KRAV på en utmerket undervis- dropper jeg å gå på forelesninger vi jo lest faget på egen hånd, og læreren skrev på tavlen. ning. Det er bra dere endelig har i enkelte fag: I enkelte fag leser det skal vi jo ikke). Sørg for at fore- - Videregående – som ikke stil- følgelig slippe å jobbe funnet ut at det ikke er vår skyld jeg faktisk pensum på egen hånd; leser er så opptatt av å planlegge te strengere krav til dere, slik at da med fagene når de går når det går dårlig; det er forele- pensumliste fant jeg på nettet. neste forelesningstime at han ikke dere begynte på universitetet ikke serne som ikke har lært oss pen- Det er forkastelig det jeg gjør, jeg får tid til å tenke på forskningen kunne det dere burde kunne. på universitetet, sum på en god nok måte – vi har vet det; det ikke meningen vi skal sin. (For det får vi motiverte fore- - Staten og foreldrene deres – skriver Tormod ikke fått det vi har krav på måtte jobbe med faget; vi skal lesere av.) Sørg for at enhver fore- som har gjort dere vant til å få alt aller helst slippe å tenke på fag i lesning passer til enhver student, i hendene uten å måtte jobbe for Egeland. Stå på! Jeg synes det er flott at det hele tatt. det kan jo ikke være så vanskelig. det. i hvert fall noen står på for å - Til sist: medstudentene deres ordre opp i undervisningen. Jeg Stå på, sørg for at ingen foreles- Andre mulige syndebuk- – som ikke får dere til å gå i dere Jeg synes det er fint dere ser at har gitt opp, jeg. Mens dere går ning er for kjedelig for de flinkes- ker. Jeg ser frem til den dagen selv. undervisning ikke bare skal være på forelesning og ivrig klager te, eller at foreleser går for fort dere har klart å ordne opp i et tilbud, men at studentene har over hvor dårlige foreleserne er, frem for de svakeste. Sørg for for at undervisningen, for da kan dere Stå på, alt blir bra så lenge dere foreleser er like strukturert som nemlig finne andre å skylde på. har noen (andre) å skylde på, stå lærebøkene, men på en slik måte Her er noen forslag fra min side: på. at ingen kan beskylde ham for å - Ungdomsskolen – som lærte Bjørn Sortland er førsteamanuensis ved følge boken for nøye (for da kunne dere å ukritisk skrive ned det Tormod A. M. Egeland Institutt for marin prosjektering Nå må NTNU skjerpe seg
Bjørn Sortland Debatten rundt elen- passe seg den nye tid. inneholde krav og forventninger til begge fessorene kan lettere få kontakt med stu- foreslår et nytt fag dige eksamensresul- parter. denter som deler deres faglige interesser. i første semester tater i første årskurs i Et kull av studenter består av enkeltindivi- Resultatet av gruppearbeidet bør stilles ut av sivilingeniørstu- diet for å motivere sivilingeniørstudiet der med klare ønsker og behov. Det er men- Det er en forutsetning at ansvaret for intro- eller presenteres slik at de nye studentene får studentene til å går, slik jeg oppfatter nesker som i utgangspunktet er villige til å duksjonsfaget legges til det enkelte studie- anledning til å vise seg fram, og det bør også komme i gang med den, i hovedsak på at investere all sin tid i fem år for å få seg en god program, men faget bør ha den samme mål- inkluderes en praktisk oppgave hvor stu- studiene. studentene nå må utdanning. Vi må ta hvert enkelt av disse setting og være obligatorisk for alle sivilin- denter fra forskjellige årskurs arbeider sam- skjerpe seg. Debatten individene på alvor, og ikke behandle dem geniørstudentene. Faget skal introdusere stu- men. er også ispedd oppfat- som en stor flokk. Fremmedgjøring er en dentene til den bransjen de har valgt, og teg- ninger av en nivåen- økende sykdom i samfunnet i dag, og under- ne bilder av aktuelle arbeidsoppgavene i sam- Det er naturlig å se et slikt introduksjonsfag dring og en karakter- visningen i første årskurs ved NTNU ser ut funnet som de gjennom sitt studium vil kun- i sammenheng med Modul 2 i NTNUs eksa- glidning i videregå- til å forsterke denne situasjonen. Resultatet ne utdanne seg for. Dette kan oppnås ved å men philosophicum. Er det mulig å tenke seg ende skole som et er at studentene reagerer med apati og mel- introdusere studentene både for represen- at et slikt introduksjonsfag kan erstatte resultat av skolere- der seg ut. Alle vet med seg selv at botemid- tanter for næringen og professorene ved stu- Modul 2? Målsettingen er lang på vei den former. Det er riktig delet mot dette ikke er en løftet pekefinger. dieprogrammet. samme i begge fag, men det vil skje en vik- at pensum og kunn- tig endring ved at det skapes nærhet til stu- skaper er endret, og Sivilingeniørstudiet trenger et introduk- For NTNU vil målsettingen for et introduk- dieprogram og bransje. det er nok også riktig sjonsfag i første semester, som både skal sjonsfag være å motivere studentene slik at at studentene bør introdusere studentene til de krav som stil- de kommer i gang med studiet. For studen- Faget bør også ses i sammenheng med skjerpe seg, men kun les fra universitetet, og lære dem å bli bevisst tene vil målsettingen være å finne ut hva de Eksperter i Team. Ferdigheter i teamarbeid å peke på gamle sin egen rolle som individ og gruppemedlem selv vil, finne fram til beste måten å studere krever modning, og det er derfor viktig å set- metoder og løsninger i studiesituasjonen. Hva den enkelte student på, og lære å arbeide effektivt sammen med te fokus på dette allerede i første del av stu- hjelper nok ikke leng- ønsker å få ut av sitt studium, må settes på andre mennesker. For å oppnå dette bør stu- diet. Eksperter i Team kan dermed bli et er. Vi er nå ved en dagsorden. Studentenes ønsker i relasjon til dentene arbeide i grupper organisert i gjeng- videregående kurs i gruppeprosesser, hvor korsveg hvor univer- studieprogrammets målsetting slik den er er for hver studieretning innen studiepro- det legges grunnlag for større faglig fordyp- sitetssystemet må nedfelt i studieplanen, må forenes i en form grammet. På denne måten brytes kullet ned ning og en tverrfaglig arbeidsmåte som kan i det akademiske glasshuset skjerpe seg ved å til- for læringskontrakt. En slik kontrakt må i håndterbare enheter, og de forskjellige pro- videreføres i både prosjekt og hovedoppgaven.
Side 14 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 7 – 14. MAI 2002 debatt 15 Kvalitetsreform og 1100 tordenskjoldske soldater
setter også faglærere under press, og det er tenkt at midlertidige het forsvinner, risikerer man at selv om dette er en konkret sak Er det noen som har idet mye stryk betyr mindre stillinger og vikarer skal bidra flere ser seg om etter annet som i stor grad berører viten- analysert hvor mye penger til fakultet og institutt. til gjennomføringen av dette. arbeid, og universitetet forvitrer. skapelig personell i deres dispo- Hvis man ikke skal senke nivået, Dette er problematisk. For det Et annet, og meget viktig aspekt, nering av året. Man skal være ekstra ressurser NTNU må det settes inn mer innsats på første tar en nyansettelse noe er at reformen kan gjøre det min- klar over at periodene uten vil trenge for å kunne undervisning og veiledning. Alt tid. NTNU har som prinsipp at dre attraktivt for forskere som undervisning i stor grad benyt- dette har ført til at den omtrent- undervisningen skal være forsk- vurderer ledige professorater å tes til å omarbeide fag (dvs gjennomføre Kvalitets- lige fordeling av tiden til 50/50/0 ningsbasert, og ansetter derfor søke. undervisningsbiten er med her reformen, spør Bjørn eller 40/40/20 forskning/under- personer med doktorgrad. Men også), forskning, og vedlikehold Skallerud. visning/administrasjon forandres, slike personer er mangelvare Behov for ekstra ressur- av nasjonale/internasjonale typisk i forskningens disfavør. innen de fleste fagområder, ikke ser. NTNU har opprettet en forskningsnettverk. minst innen de teknologiske. prosjektgruppe som skal se på Hvem skal undervise? Fra Hvem med slike kvalifikasjoner konsekvenser av innføring av Det er sannsynlig at arbeidsbe- NTNU har ca 1100 vitenskapeli- og med høsten 2003 skal «kvali- er interessert i et vikariat eller kvalitetsreformen. Det er etab- lastning på vitenskapelig perso- ge ansatte i fast stilling (profes- tetsreformen» innføres ved en midlertidig stilling? lert tre delprosjekter: ny grads- nale vil øke som et resultat av sorer,(første)amanuenser). De NTNU. Hovedmål er mer effek- struktur; læringskvalitet; IKT kvalitetsreformen hvis man har har, enn så lenge, greid å sørge tive studier og høy gjennomfø- Utstrakt bruk av midlertidig og læring. Dette er relativt enkle ambisjon om å holde (og helst for omstilling av arbeidssituasjo- ringsprosent (heltidsstudenten). ansatt personell gjør kvalitets- problemområder hvor behov og øke) nivået på publisering og pro- nen sin for å håndtere nye studi- I St.meld. 27 (2000-2001) står sikring av undervisning vanske- mål kan kvantifiseres. Det duksjon av ny kunnskap. En ana- eprogram, flerfakultære/interdi- det mye fint om høykvalitets lig. Det er derfor sannsynlig at burde vært opprettet et prosjekt lyse av dette må NTNU få på siplinære fag, fakultetsstruktu- undervisning og forskning. Det det blir en betydelig ekstrabe- som ser på ressurssituasjon, dagsorden snarest, i samråd med rer, instituttstrukturer. I tillegg åpnes opp for ny pedagogikk og lastning på dagens faste viten- bemanningsbehov, konsekven- fagforeningene som er mest til dette forsøker man å gjøre seg nye evalueringsformer (mappe- skapelige personell i gjennomfø- ser av ny semesterinndeling. berørt. lekker for en krevende ungdoms- evaluering, midtsemester-eksa- ring av kvalitetsreformen. I Når det gjelder det siste punk- gruppe, slik at man også i frem- men). Det skal etterstrebes St.meld. 27 står det mye om stu- tet, semesterinndeling, er det Bjørn Skallerud, tiden skal kunne produsere nok undervisning i mindre denten, men forsvinnede lite om sendt ut et høringsnotat som i leder NIF-NTNU vekttall til å rettferdigjøre jobben klasser/grupper. Dette medfører dem som skal sørge for at den blir utgangspunktet ikke ble sendt sin. Høy strykprosent i mange fag mer undervisningsbelastning, realisert. Hvis mer akademisk fri- til de ansattes organisasjoner, Karaktergivingen, Janteloven og «de flinkeste blant oss» idéen og implikasjonene av stof- grunntankene med et emne. Det ret Fjellstad og Paulsen?) Vil det ville blitt ledd ut i for eksempel Er det sikkert at alle fet. Kan anvende kunnskapen på er nettopp puggesystemet jeg vil kanskje være en større fordel for USA. En kan si mye negativt om ethvert løsbart problem.» Hvis til livs. De kreative og mer eller samfunnet om de flinkeste blant USA, men det er et faktum at lan- elever er like, eller kan det er Paulsen og Fjellstads syn mindre geniale mennesker som må oss brukte den ekstra tiden sin på det produserer veldig mange flin- det tenkes at noen er at det for ethvert levende men- igjennom et slikt puggesystem, må å allmennutdanne seg foran TVen ke vitenskapsmenn. Kanskje det- neske er umulig å oppnå dette føle seg kvalt. Derfor etterlyser jeg eller på puben? Men egentlig tror te har sammenheng med at de ikke likere enn andre – og målet uten å forsake all sosial en X-karakter som gjenspeiler jeg ikke på dette argumentet. Hvis går inn for å gjøre veien så van- fortjener bedre karak- omgang, musikalsk øvelse, eller fundamentalforståelse snarere enn den aktuelle personen har sosiale skelig som mulig for de flinkeste? terer, spør Gaute humanitært arbeide, ber jeg dem flittig puggekunnskap. anlegg, musikalsk talent eller lig- For det er dét som er tendensen i se seg litt rundt. Det er da en god nende, vil sikkert personen, om Norge. Jeg har hørt fra mange frus- Løken. del studenter som har oppnådd Jeg innser at ordvalget mitt var han/hun er interessert, utvikle dis- trerte lærere, så vel som elever, at 1.0 i flere emner uten å måtte litt dumt. For det ligger vel nesten se sidene ved seg selv.Kanskje kan undervisningen i skolen selvfølge- selge hybelen sin og flytte inn på i ordet genialitet en slags mystikk. det la seg kombinere med å utvik- lig ikke blir lagt til rette for de flin- Det kom ikke som noen stor over- ammerommet for å kunne til- Genier er mytiske vesener som le intellektuelle ferdigheter? Men keste, ei heller de middels flinke, raskelse at noen ble provosert av bringe nok tid foran bøkene sine. ikke kan eksistere i presens. De dersom det ikke lar seg gjøre, vil men snarere de svakeste. Alle vet det jeg skrev i innlegget om «Serie- Selvfølgelig må alle jobbe med har vært, og kanskje kan de kom- det da være galere å rendyrke sli- at dette fører til at veldig mange produksjon og virkelige genier», og studiene sine for å klare dette, me igjen. Det lengste vi kan strek- ke ferdigheter enn en musikalsk kjeder seg gjennom skoledagen. selv om jeg misliker å bli stemplet men det er da også meningen. ke oss, er å hinte om at Stephen begavelse for eksempel? Spesielt de flinkeste. som en person med en snever ver- Universitetet er ikke et sted å Hawkins er genial. Men bare siden den og ensidige argumenter, vil jeg være, men et sted å lære. Vi får vi ikke kjenner ham, og siden han Genier behøver ikke være Politisk ukorrekt. Jeg tror ta responsen alvorlig, og prøve å lån av lånekassen nettopp for å på mystisk vis svever mellom liv og lab-rotter. For øvrig kan jeg Fjellstad og Paulsen tar feil i hva utdype noen argumenter som nok tilbringe rimelig mye av tiden vår død og kommuniserer gjennom en nevne noe min gymlærer på som vil skje med geniale elever var litt forhastede. Jeg følte at jeg på forelesning og lesesal. datamaskin. Kanskje burde jeg videregående fortalte meg. Han som kjeder seg så mye at de ikke ikke kunne diskutere alle aspekter heller ha valgt ord som flinkeste sa at det var seks år siden han gidder å gjøre noe, og derfor får ved saken for ikke å drepe leserne Jeg fordømmer ikke med dette stu- eller flittigste blant oss. For i geni- hadde gitt noen 6-er i gym, som dårlige karakterer og mye fra- med ord. Ideen var kanskje ikke denter som for eksempel velger å al ligger det så mye kreativitet. ikke hadde hatt 6-er i minst seks vær. I min snevre verden ville det så god, så for å forhindre løse trå- jobbe ved siden av studiene på Men faktum er at uansett hvilke andre fag. Han mente å ha obser- aldri ha kommet til dette stadiet. der vil jeg argumentere grundi- bekostning av studier, søvn eller ord jeg velger, så vil det ligge en vert en sammenheng mellom Der ville nemlig alle fått pas- gere denne gangen. sosialt liv. Men dersom en person slags arroganse i ordene som ikke dyktighet innen informasjonsfa- sende utfordringer, og noen ville velger å strebe etter faglig perfek- lar seg skjule. For i Jante-Norge gene og gym. Dette kan bety at ha rast fra de andre. Men dette Fjellstad og Paulsen hevder i sitt sjon på bekostning av økonomi, er alle like flinke. Og hvis noen er kroppslig intelligens og IQ kan ville ikke ha vært noe problem svar «Å være eller ikke være geni- sosiale ferdigheter søvn eller lig- flinkere enn andre, så er det bare være relatert. Det hadde selvføl- siden det var akseptert at noen al» i forrige nr. av Universitets- nende, må da vedkommende få lov én ting å gjøre: Hold dem tilbake. gelig appellert til manges rettfer- var flinkere enn andre, at noen avisa at jeg har misforstått hvilke til det. Og dersom dette blir pre- dighetssans om alle var like intel- ble modne fortere enn andre, og verdier som teller. Det er mulig miert med karakteren X i alle fag, En karakter er en gulrot. ligente, og intelligensen var for- at noen har andre kvaliteter som det, selv om jeg ikke eksplisitt ser jeg ikke hvorfor personen skal Martin Ystenes forteller på forsk- delt på de forskjellige intelligen- mer enn gjør opp for svakheter skrev noe om verdier i mitt opp- få et negativt stempel som sosial ning.no om hvordan 9-åringer sområdene på forskjellig vis. Men innen det ene eller andre faget. rinnelige leserinnlegg. Jeg ville ha avviker i pannen. lærer om det periodiske system det tviler jeg på at er tilfelle. Problemet er selvsagt hvordan frem at karakteren bør gjenspeile og Mendelejev på internasjonale Derfor vil trolig de flinkeste blant man skal implementere en slik den faglige kompetansen en stu- Vil puggesystemet til livs. skoler, mens det i norske skoler oss ha minst like gode muligheter utopi. En kunne jo starte med å dent har. Det er klart at det er en Når det gjelder Fjellstad og handler om folkeeventyr og bibel- til å utvikle sin sosiale så vel som legge fra seg den idiotiske tanken rekke kvaliteter som ikke gjen- Paulsens utspill om at karakte- historie. Vi kan jo ikke kjøre fra kroppslige intelligens, som oss om at det er negativt å gi folk for- speiles i karakterene. Selvsagt har ren ikke er noen god måleskala de svakeste og heller ikke danne vanlige dødelige. Jeg velger å tro skjellige muligheter på samme mennesket mange andre målbare for genialitet, må jeg medgi at de forskjellsklasser eller lignende. at et geni kan være svært så tid. og ikke målbare kvaliteter som for- har et poeng. En trenger ikke Samtidig argumenterer ivrige oppegående, og langt ifra noen teller noe om menneskeverdet. være noe geni for å oppnå noen debattanter i Universitetsavisa stereotyp lab-rotte som ikke har Jo da, alle bør ha de samme mulig- Men hvorfor dette skal være til seksere på videregående. En må for hvor fint det vil være å ta sett verken dagslys, såpe eller øl hetene, men til den tid det passer hinder for en utmerkelseskarak- selvfølgelig være rimelig vel vekk gulroten for de flinkeste. For på årevis. Så selv om de berømte enkeltindividet. Hvorfor presse de ter, det skjønner jeg ikke. begavet. Men det handler mye slik jeg ser det, er det det å være gisp over gode resultater nok kan svakeste hals over hode gjennom et om arbeidsvilje. Ei heller på gulrot som er en av karakterens skyldes tanker som «stakkars program de ikke ennå er modne X for Fantastisk. Siden vi har emnene i cand.mag.-graden vir- viktigste oppgaver. Karakteren er flittige nerd», slik Fjellstad og nok for? Hvorfor holde andre til- en ekstremkarakter nedad; stryk, ker det som en trenger være flink i første omgang den premien vi Paulsen hevder, kan det jo også bake? Jo, fordi den politisk kor- mener jeg at det er rimelig å ha til stort mer enn å reprodusere, studenter får for vårt harde være at slike tanker er en for- rekte tanke er at alle modnes like en ekstremkarakter oppad; fan- som de sier. Likevel har jeg et håp arbeid, eller den straffen vi får for svarsmekanisme som skjuler ens fort. Alle er like. Dette minner meg tastisk (X), eller hva som helst. om at evne til reproduksjon ikke et vanskjøttet arbeid. Siden fun- egne dårlige samvittighet over skrekkelig mye om begrepet «dou- Slik det er nå, står nemlig en A vil være nok til å få en toppka- gerer karakteren som en veiåp- ikke å ha klart å disiplinere seg blethink» fra 1984 av George for «Fremragende: Høyt kunn- rakter på en hovedfagsoppgave, ner. Alle trenger en gulrot. til å arbeide nok til å oppnå sin Orwell. Siden det korrekte er at skapsnivå. God analytisk evne. og i hvert fall ikke på en doktor- Hvorfor skal det være forbeholdt gulrot. alle er like, så er alle det selv om Kan bruke kunnskapen selvsten- gradsavhandling. oss middelmådige å ha en gulrot, vi gang på gang får bevist at så dig.» Dette er det mange som kan nemlig A’en eller B’en? Joda, det er kanskje litt fjollete å ikke er tilfelle. Hvem er det vi prø- oppnå i mange emner. I hvert fall Det kan virke som om Fjellstad og tenke at det er positivt at folk bør ver å lure? med litt mindre TV-titting og Paulsen tror at jeg ønsker meg en Det eneste gode argumentet mot gispe litt når de hører om eksep- dataspilling og litt mer selvdisi- ekstremkarakter for dem som har X’en, som jeg kan komme på, er at sjonelt flinke eller flittige men- Gaute Løken plin. Hvorfor ikke la X stå for pugget enda mer. Men dette er feil. for høytflyvende «gulrøtter» kan nesker. Men hovedsakelig er dette Student ved de frie fag «Fantastisk: Fullstendig kunn- Jeg vil ha en ekstremkarakter for friste folk til å jobbe for mye med en tanke fra Jante-Norge. Jeg er skapsnivå. Har forstått grunn- dem som virkelig har forstått skolen. (Var det dette som bekym- ikke så sikker på om denne tanken
Side 15 — Svart Cyan Magenta Gul 16 debatt UNIVERSITETSAVISA NR. 7 – 14. MAI 2002 IKT, undervisning og læring
gerast og oppdaterast. mest «moderne» å snakke om seg eller melde seg på eit fag), er mykje meir styrt av generel- Ein studiesituasjon er IKT-støtta eller nettbasert definerer ein seg samtidig inn i le utviklingsprosessar enn den ein kommunikasjons- FRÅ undervisning TIL læring (for ikkje å nemne «e- ein undervisnings- og lærings- forma for læring ein er oppte- læring. Det blei snart klart at læring») istf. undervisning.På kontekst. I den augneblinken ken av i den «offisielle» utdan- prosess som føreset teknologien åleine ikkje ville den andre sida er det ikkje van- ein som «offisiell» student eller i ningssamanhengen. ein «konktrakt» kunne revolusjonere utdan- skeleg å sjå at denne dreiinga i ei i anna form «bevisst/sjølvvald ninga. På slutten av 90-talet pedagogisk tenking nok har lærande» har blitt klar over Ansvar for undervisning mellom den lærande, dreidde vinklinga på debatten gått altfor langt. Det er ikkje eksternt definerte eller sjølval- og læring. På den andre sida læraren og undervis- seg frå å fokusere på nettbasert sikkert at innhaldet og utfor- de læringsmål, må ein også ta er «ansvar for eiga læring» som undervisning (med fokus på minga av dei enkelte nettbaser- stilling til korleis ein kan nå omgrep heller ikkje noko nytt. ningsinstitusjonen, digitalt lærestoff) til nettbasert te kurstilboda i praksis har desse måla; dvs. ein må bestem- Problemet er at det ikkje berre skriv Jens Haugan. læring (bl.a. med meir fokus på endra seg så veldig mykje, men me seg for å velje visse strategi- er den lærande som har eit samarbeidsformer). Denne bruken av terminologien signa- ar. Éin strategi kan då vere å ta ansvar, men også læraren og dreiinga kom etter at mange liserer indirekte at læring er imot lærarstyrt undervisning, undervisningsinstitusjonen. Då datamaskina blei tilgjenge- hadde diskutert kommunika- noko som skjer meir eller min- ein annan strategi kan vere å Samtidig som studenten må ha leg for fleire, og større nettverk sjonen si rolle i samband med dre av seg sjølv, berre ein har styre læringa meir eller mindre strategiar for å lære på ein best blei etablert, blei det også mog- datateknologien, og ein argu- tilgang til digitale «informa- sjølv ved å «undervise» seg sjølv. mogleg måte, må læraren ha leg å nå ut til mange personar menterte sterkt for å endre sjonsbankar». Det er ikkje utan Men frå det punktet der ein strategiar for korleis han kan på ein gong uavhengig av stad omgrepet informasjonsteknolo- grunn at K-en kom i tillegg til snakkar om å tileigne seg noko undervise på ein best mogleg og tid. Med utgangspunkt i gi (IT) til informasjons- og kom- IT for også å framheve kommu- ut frå førehandsdefinerte mål, måte for at læringa kan skje modellar for brevkursverksemd munikasjonsteknologi (IKT). nikasjonsaspektet. I utdan- er det i praksis ikkje tenleg å hos studenten. Det gjev lite var det då naturleg at ein byrja Det kan verke som om denne ningssamanheng er det mildt skilje mellom undervisning og meining å snakke om anten å ta i bruk datamaskina til endringa åleine har ført til at sagt meiningslaust å snakke læring. Dersom ein absolutt undervisning eller læring. Heile såkalla nettbasert (fjern-)under- mange fleire har byrja å finne om læring utan samtidig å ønskjer å fokusere meir på studiesituasjonen er ein kom- visning. Den dominerande fram- seg ein plass i dette landskapet, snakke om undervisning. læring enn på undervisning, munikasjonsprosess som føreset gangsmåten var rett og slett at ikkje minst humanistar og sam- burde ein om ikkje anna snakke ein kommunikasjonskonktrakt ein digitaliserte lærestoffet funnsvitarar av alle slag. Men Sjølvregulert eller strate- om sjølvregulert eller strategisk slik ein kjenner han frå kom- («læreboka på nettet»). I tillegg dette har faktisk i sin tur ført gisk læring. I det utdan- læring (som også er ei offisiell munikasjonsteorien. prøvde ein som regel å lage opp- til at nokre miljø har byrja å ta ningssystemet som vi har, vil teoretisk tilnærming). På den Førelesarane, og undervis- gåver som studentane så skulle i bruk omgrepet IT igjen for å det alltid måtte vere ei eller måten kan ein synleggjere at ningsinstitusjonen på eit over- sende inn per e-post. I det store distansere seg frå utviklinga anna form for kommunikasjon studenten faktisk har eit ordna plan, stoler på at studen- og heile består denne undervis- innanfor IKT-feltet. I Noreg har mellom undervisningsinstitu- bevisst og aktivt forhold til tane ønskjer å lære noko, mens ningsforma av «brevkurspeda- ein på nasjonalt plan elles bl.a. sjonen og den lærande, om ikkje læringssituasjonen. Det er t.d. studentane stoler på at førele- gogikk», dvs. at læraren ut frå også teke omsyn til den pedago- anna så på eit metaplan. Det er ein stor skilnad mellom det å sarane og undervisningsinsti- sin eigen ståstad prøver å for- giske tenkinga ved å endre klart at ein kan lære noko utan lære eit språk som førstespråk tusjonen gjer sitt beste for å midle lærestoff til studenten SOFF sitt namn frå å bli undervist direkte, men eit (morsmål) og det å lære eit gjere dette mogleg. Med denne gjennom ein kombinasjon av Sentralorganet for fjernunder- organisert utdanningssystem språk som andrespråk (frem- gjensidige uskrivne avtalen føl- tekst/kjeldemateriale og spørs- visning på universitets- og høg- føreset på mange måtar at ein mendspråk). Når det gjeld med- gjer eit gjensidig ansvar som mål. Éin openberr fordel med skolenivå til Sentralorganet for eller annan har definert visse vit og eventuelle ønske/krav om burde vere eit godt grunnlag for IKT-støtta undervisning framfor fleksibel læring i høgare utdan- læringsmål og eventuelt meto- å lære, er dette heilt annleis i studiekvalitet og ein framtidig vanlege brevkurs er at det gjer- ning. dar for korleis desse kan bli samband med det første språ- reform av denne. ne går litt fortare å nå ut til stu- realiserte. Ved å definere seg ket enn i samband med eit denten og tilbake til læraren, og Undervisning OG læring. sjølv inn i ein utdanningssitua- eventuelt fremmendspråk. Jens Haugan at lærestoffet lettare kan redi- For tida er det altså tydelegvis sjon (t.d. ved å immatrikulere Læringa av det første språket Laboratoriet for IKT og læring Nytt juridisk studium
etter dette. Den juridiske viten- • Avtalerett – ugyldighet og mis- (Thingwall – Tingvellir) og nå i praktiske rettsliv, ved å gå inn i Terje Herrem beskriver skap er tørket inn. Jeg kunne ligholdslæren. Arbeidsavtaler. USA. Landskapslovene innar- nedarvede arbeidsformer som vi hvordan et juridisk tenke meg slikt program: beidet i Magnus Lagabøters jurister tar så vel vare på. • Tingsrett med fast eiendoms landslov som i dansk oversettelse studium ved NTNU kan Rettskildelæren er det sentrale i rådighetsgrenser under planlo- gjaldt i 400 år. Kirkerett – refor- De tekniske fakulteter driver bygges opp. studiet: Innføring i rettssyste- vene, mangler ved salg. Sameie masjon. Chr. V´s Lov av 1687. moderne undervisning – særlig met med grunnlovens rammer. og seksjoneringsretten, husleie. Kielfreden. Grunnloven – særlig velegnet for jurister – i samar- Lovgivingsarbeidet – Ot.prop, Erstatning for inngrep og rådig- menneskerettsbestemmelsene. beid mellom studentene – med behandling i komité, odelsting hetsinnskrenkning. Besøk på Formannskapsloven 1837. Par- ansvar for kameratens læring. Da domstolsdirektoratet ble ved- og lagting, Departementets for- tinglysingskontor. lamentarismen 1881. Straffe- Professorer og vit.asser er til- tatt lagt til Trondheim, aktuali- skrifter. Domstolenes virke og saksloven 1887. Straffeloven gjengelige. Med flippover, tasta- serte det tanken om juridisk rettsavgjørelser.Andre lands sys- • Familierett med barn, bodeling 1902. Unionsoppløsningen 1905. tur og kaffetrakter utfoldes effek- fakultet, fordi det tilfører byen tem: Common law (prejudikater) ved separasjon og samlivsbrudd. Rettergangslovene av 1915 med tiv kunnskapsutvikling. Det blir stor og sterk juridisk kompetan- i England og Code Civil (lovbok) overgang til muntlig prosedyre et paradis for jurister som er dår- se. Byrettsjustitiarius Henrik i Frankrike. • Arverett og skifte. Besøk i skif- (i kraft 1927 og 1935). Barne- og lig vant. Greve Hartmann som hadde dre- teretten. ekteskapslovene av 1918 og vet de juridiske studier i Trond- Vår beskjeftigelse er å finne fram 1927. Grønlandssaken 1931. Det gjenstår nå at NTNU utvider heim og ført fram så mange gode i lover og andre rettskilder som • Erstatningsrett og personska- Elverumsfullmakten. Okkupa- fagkretsen, og så langt er stem- jurister, skulle skrive sin historie, forskrifter, dommer, teori m. v., og deoppgjør ved forsikring. sjonen 1940-45. London – Nor- ningen positiv til å etablere et men dessverre døde han fra det- ved tolking bruke dette i kon- ge. Landssvikoppgjøret. Quis- fullverdig universitet. Det er bil- te. Han ville legge juristutdan- fliktløsning. De fleste jurister Dette vil passende utgjøre eksa- lingsaken. Rinnansaken. Mykle- lig å utdanne jurister, for vi kre- nelsen til NTH, for her var så havner i forvaltningen, mange i mens lavere grad, cand.leg., og saken. Sjøterritoriet. Domsto- ver åpen lesesal fra kl. 0800 til mange studenter interessert, og juridisk ingeniørarbeid og den være avsluttet innenfor to år. lenes prøvelse av forvaltnings- 2100, og lite annet. Tilkalte time- her var det undervist i sammen- mindre del i rettene som dom- avgjørelser. EMD – menneske- lærere/vegledere vil være rimelig holdte klasser. Jeg føler meg for- mere, statsadvokater, politiju- Denne vil gi kompetanse som rettsdomstolen som står over – og jeg lover svært stimulerende pliktet til å følge opp hans for- rister og advokater. Men vi har saksbehandler i det offentlige og norsk rett – særlig opphevelse både for lærer og student. Og i slag. felles interesse av dette læreom- næringslivet. av norsk ytringsfrihetspraksis. studiemiljøet vil juristene gjøre rådet, som gir oss arbeidsmetode seg sterkt gjeldene. De må ha Jeg mintes mitt eget studium i for livet. Høyere studier. Høyere Avsluttende diplomopp- noen å diskutere med, og Stu- årene 1949-54. Vi hadde noen få avdeling som fører fram til gave. Som håndverksfag må dentersamfundet vil få nytt liv. forelesningstimer i uka, og da Rettergangsreglene gir oss det cand.jur. Med lovens kompetan- det tilkalles praktikere som opplevde vi professorene i Aud. 4. byggverket som vi arbeider i: se som i dag, kan tas i tilslut- timelærere, og deres undervis- Terje Herrem De fleste jurister i vårt land har Domstolene og politiets kompe- ning til lavere grad – eller på et ning vil ta studentene ut i ret- aldri vært nærmere en universi- tanse og arbeidgang, og forvalt- senere tidspunkt. tene og øvrige juridiske tetslærer. Oppgavesamlingen ningsretten som vi alle møter. arbeidsplasser som politiet, viste hva som var eksamenskra- Den skriftlige praksis i brev,inn- Denne avdelingen forutsetter registrene, namsmyndighet, vene, og det var temaer som for legg, avtaler, dommer og forvalt- mer selvstendig studium og for- fylkesmann, byggesakskontor, oss senere i livet viste seg uinter- ningsavgjørelser er studiets dypning i de lovområder som likningskontor m. v. Dokument- essante – i ettertid merkelig å hovedmål, og en god lærertradi- foran er nevnt. Vekt legges på eksempler. Det legges vekt på tenke på. Fagbøkene ble etter sjon for skriftlighet vil forbedre prinsipiell tenkning og resonne- at yrket skal være løsningsori- eksamen stående uåpnet i våre vårt system. ment, og på utforming av dom- entert. Og ikke på juristers vis bokhyller. Dagens pensum er mer og forvaltningsavgjørelser. – problemorientert. endret, men stadig i utakt med Felles interesse har vi av føl- vårt yrkesbehov. gende basisfag: Norsk rettshistorie er i særklas- Til avslutning gis en diplomopp- se rik og nødvendig bakgrunn for gave som gir studenten mulig- Fagene. Jussen er et hånd- • Hovedprinsippene i strafferett dagens rett: Vikingenes lagrette het for å skrive ut sitt talent i verksfag, og utdannelsen bør og straffeprosess. på Gulating og Frostating som systematisk tenkning. Her kan etter min mening legges opp de førte med seg ut i vesterled, støtet også settes inn mot det
Side 16 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 7 – 14. MAI 2002 debatt 17
Kvalitetsreformen: Regning gjort opp uten vert?
ene er nå i full gang med plan- bedre indikasjon på hva det vil Dessuten vil belastningen de trerende for ledelsens mang- Når skal de ansatte legging av reformen, og dette koste å levere for universitetet. første årene bli ekstra stor med lende forståelse for de ansattes ved NTNU få mulighet legger allerede beslag på bety- Imidlertid er det også andre parallellkjøring av eksisterende interesser. Her var heller ikke delige faglige og administrati- momenter som kan bekymre. og nye studietilbud. Det ansat- de ansattes organisasjoner tatt til å øve medbestem- ve ressurser. Det er imidlertid Departementet har blant te også spør seg om, er hva de med på høringslisten. melse på innføringen en gryende usikkerhet blant de annet vist til at løpende evalu- nye studieavtalene vil innebære: av Kvalitetsreformen, ansatte om mulighetene til å ering vil redusere eksamens- Skal de være juridisk bindende Det er også på sin plass å minne gjennomføre denne reformen kostnadene, men enhver som – og hva skjer dersom nøkkel- om Særavtalen om lønns- og spør Svein Kristiansen. etter forutsetningene. Er det har vært involvert i nye evalu- personer slutter, eller nødven- arbeidsvilkår som sier at tiden tilstrekkelig kapasitet til å til- eringsformer, vet at dette ikke dig personell mangler? til forskning og undervisning rettelegge de nye studietilbu- er tilfelle, snarere er det mot- skal fordeles med 50 prosent - 50 Stortingerts behandling av dene? Vil man gjennom fremti- satte tilfelle. Like lite realis- Ikke i tråd med Hoved- prosent. Eller skal målsettingen St.meld. 27 (2000-2001) resul- dig finansiering sikre den nød- tisk er henvisningen til at IKT avtalen. Ut fra det vi nå ser, om forskningsbasert undervis- terte i en omfattende reform av vendige undervisnings- og vei- vil representere en effektivise- får Kvalitetsreformen store ning bli ytterligere uthulet ? høyere utdanning, som blant ledningskapasiteten ? ring. Bruk av informasjonstek- konsekvenser for mange ansat- annet innebærer en ny grads- nologi i administrativ sam- te og særlig de vitenskapelige. Medbestemmelse. struktur, lengre semestre og Universitet- og høgskolerådet menheng har i beste fall gitt Det synes derfor nødvendig å Dersom Kvalitetsreformen skal alternative evalueringsformer. har anslått kostnadene til bedre tjenester, men sjelden minne universitetsledelsen om innfri de store forventningene Et klart mål med denne Kvali- reformen til 800 mill kr på års- kostnadsbesparelser. Det må at det er inngått en hos myndigheter, studenter og tetsreformen er å øke studen- basis. Med bakgrunn i dette har være et tankekors for de ansat- Hovedavtale i Staten (HA) som institusjoner, må det snarest tenes mulighet til å studere på NTNU, ut fra vår vekttallspro- te at det som skulle bli en kva- blant annet skal sikre de tas endel grep i planleggingen heltid. I den forbindelse ble det duksjon, sagt til departementet litetsreform, koker ned til en ansattes medbestemmelse i slik at man får et realistisk fra Stortingets side åpnet for en i Budsjettforslaget for 2003 at vi prosaisk effektiviseringspro- virksomheten. HA sier blant bilde på ressursbehovene. betydelig forbedring av studie- burde ha 175 mill kr. Imidlertid sess. Budskapet er altså at uni- annet at det skal føres drøf- Dette kan blant annet gjøres finansieringen. De fleste i uni- sier ledelsen samtidig at refor- versitetets ansatte må ta seg tinger med de ansatte om virk- ved å sette opp modellbereg- versitets- og høgskolesystemet men innebærer en reduksjon av selv i nakken. Vi skal vel da somhetsplaner og oppsetting ninger for vekttallsproduksjon vil være enig om at det er bety- vekttallsproduksjonen på 25 etter hvert også få beskjed om av arbeidsplaner. Videre sier og bemanning for nåværende delig rom for videreutvikling og prosent gjennom «modularise- hvor det gås på tomgang og HA at man skal ha reell med- og fremtidige undervisnings- heving av kvaliteten i høyere ring og mer planmessig bruk av arbeides urasjonelt. bestemmelse der hvor det etab- opplegg, og ut fra dette bestem- studier. Pedagogisk forsøks- strukturerte studieveier». Jus- leres prosjekter og/eller ned- me budsjett og behov for nyan- virksomhet har dokumentert tert for tidligere bevilgninger NTNU er med andre ord i gang settes styringsgrupper i saker settelser. Videre må ledelsen potensialet til mer studentakti- har NTNU derfor bare søkt om med en reform hvor forvent- som kan få vesentlig betydning snarest trekke de ansattes ve undervisningsformer og ved 70 mill kr for å kunne imple- ninger og ambisjoner er betyde- for de tilsattes arbeidssitua- organisasjoner inn i den pågå- løpende tilbakemelding gjennom mentere Kvalitetsreformen nes- lige, men hvor forestillingene om sjon. ende planleggingen slik at hele studieåret. te år. Dette representerer litt i hva det vil kreve, er uklare og reell medbestemmelse etter overkant av 5 prosent av dagens sannsynligvis sterkt undervur- På dette området har NTNU for- avtaleverket blir en realitet for Usikkerhet. Det er en forut- tildeling til fakultetene. derte. Det er nødvendig å peke syndet seg ved den måten stu- de som skal gi denne viktige setning at Kvalitetsreformen på noen grunnleggende forut- dieplaner og semesterordning- reformen et innhold. Eller skal skal være på plass fra høsten Effektiviseringsprosess? setninger: Utvidelse av semes- er har blitt behandlet og ved- regningen igjen gjøres opp 2003. NTNU opprettet ved års- Staten har som kjent vært mer terlengden til fra 27 til 40 uker tatt. Ledelsen har åpenbart ikke uten vert? skiftet et prosjekt under rundhåndet når det gjelder (48 prosent økning), mer kre- sett at undervisningsopplegget ledelse av prorektor, som skal opptrappingen av studiefinan- vende undervisningsformer, har avgjørende betydning for Svein Kristiansen, sikre gjennomføringen hos oss. sieringen. Fra 2001 til 2002 løpende evaluering og tilbake- medarbeidernes muligheter til leder Forskerforbundet Prosjektet har videre etablert økte bevilgningene til Låne- melding og økt veiledningsbe- å drive forskning og formidling. ved NTNU utvalg for ny gradsstruktur, kassen for utdanning med 2.5 lastning med flere fulltidsstu- Den pågående Høring om stu- læringskvalitet og bruk av IKT milliarder kr eller 24 prosent. denter (la oss anta fra 8 til 10 dieårets inndeling ved NTNU (i i læringsprosessen. Fakultet- Dette tallet er kanskje en måneder: 25 prosent økning). lys av Kvalitesreformen) er illus- The global Tobin Hood
ago. At that time I did not take Alegre meeting in 2001. I would cerned with – a debate that enga- påverknad og eigne middel til When NTNU invites an interest in the discussions like to be informed about the ges and involves as many as pos- handling. Det dreiar seg om controversial organisati- since I was never especially persons involved in the leader- sible, and a more efficient medi- konstellasjonen Det internasjo- interested in tax regulations, but ship of the international orga- ation of information (p. 2 at nale pengefondet (IMF), ons their representati- media attention to «grass root nisation and of its statutes. In http://attac.org/fra/inte/doc/nais- Verdsbanken, Organisasjonen ves should be met with protests against liberalism and my opinion it is not enough to sanceno.htm ). for økonomisk samarbeid og globalism» have since then cer- describe oneself as a democratic utvikling (OECD) og well prepared critical tainly caught my attention. And organisation, one must also act Further, the Swedish group agre- Verdshandelsorganisasjonen discussants, writes Britt- made me understand that the openly and within a framework ed on a programme June 3, 1998 (WTO). Desse fire organisasjo- Marie Drottz Sjöberg. ideas exceed the economic realm. of democratic rules. «with the purpose to: hinder nene talar med éi røyst – med international (currency) specu- gjenlyd i nesten alle dei store Unclear leadership. Turn- There seem to be some local vari- lation; tax capital income; punish media – for å lovprisa «markna- ing to the Internet I found out ations based on the political plat- taxation paradises; stop the fur- dens velsigningar» (see I welcome the opportunity to that the international ATTAC form or programme for the inter- ther growth of pension funds; http://www.attac.org/nor/ramo- debate these complex matters of organisation was constituted in national organisation. Central- and, more generally, recapture net.htm ). I just note that the the ATTAC movement’s ideals Paris 1998 after an invitation ly, however, it «aims at reinfor- democratic terrain that has been organisations in question are and of university policy.The pro- from the French ATTAC organi- cing, connect and integrate inter- lost to the financial circles; as built within the democratic motion of discussion was exact- sation. I have been unable to nationally the political activity well as resist each additional framework of the world. ly my point when writing a let- find any statutes for the organi- to the partners that recognise abandonment of states’ sove- ter to my department at NTNU sation, and any clarification on themselves in the ATTAC plat- reignty, with the advocating of It is remarkable that the ATTAC saying that I cannot agree with the leadership on the internati- form» (p. 2 at http://attac.org/ investors and businessmen’s organisation wants to arrest the the politics of using the univer- onal level (kind as well as per- fra/inte/doc/naissanceno.htm). «rights». It is simply a question only sound regulating mecha- sity as a forum for undisputed sons), although a lot of initiati- The citations below are taken about, all of us together, regain nism there exists for separating propaganda. I also used my ves and materials emanate from the Norwegian text of the our world's’ future» (the citation sound economies from bad ones. democratic right to dissociate from the French organisation. «Platform of the international is translated from p. 2 at For example the pension systems myself from an organisation I The network is mainly connec- organisation ATTAC» and a Swe- http://www.attac.org/fra/asso/doc/ depend on it, and it is very hard find, at best, naive. Since ATTAC ted by addresses at the dish text on the «Program for the plateformesw.htm). to believe that the «grass roots» is an international, if not yet a Internet, e.g. [email protected] or organisation ATTAC» adopted at really would want to eliminate global, social movement I find it [email protected], and each country the constituting meeting, June Opposes important inter- their own future pensions. The appropriate to present my con- is asked to use one central net 3, 1998 (my translations). In the national organisations. arguments against the market tribution in English. I will focus address in this interaction. former text we can find three The organisation is especially mechanisms thus quickly beco- on just a few aspects here, hoping Some information seem to pre- main aims of the organisation: against some central actors at me promotions of a state con- that everyone concerned under- sent Bernard Cassen as the 1. To promote the international the international scene, e.g. trolled system of a kind that we stand that a limited number of international, as well as the ATTAC-movement: «Internatio- IMF, the World Bank, WTO and have recently seen collapse. thoughts and arguments can be French group’s, leader of nal movement for a democratic OECD and their involvement highlighted in the article. ATTAC, but to me these organi- control of the financial markets regarding actions against the Can increased taxes solve sational matters are still uncle- and their institutions». 2. To flow of capital, free trade and the problems? In our part of When informed that the Norwe- ar. It may also have changed expand the politics that already other mechanisms of the free the world, organisations and gian leader of ATTAC was invi- from the situation in 2000 pre- exists for consolidating the power market. A citation from a individuals are certainly absol- ted by three departments to sented at the net (see e.g. for the various networks which, Norwegian text might help cla- utely free to have and to voice make a presentation at the uni- http://attac.org/fra/asso/doc/doc each within their own area, fight rify what is the matter: their opinions. And I note that versity I first remembered a few 07no.htm), although Cassen is against the new liberal politics «Finansglobaliseringa har what ATTAC wants actually very negative comments that I specifically mentioned in the and the consequences of the ellers skapt sin eigen stat. Ein requires the market that has had heard when attending some Dragvoll invitation as one of same. 3. The need to achieve – overnatsjonal stat med eigne international meeting some time the attendees at the Porto something that everybody is con- organ, eigne nettverk for (fortsettelse neste side.)
Side 17 — Svart Cyan Magenta Gul 18 debatt/innblikk UNIVERSITETSAVISA NR. 7 – 14. MAI 2002 been developed, i.e. the Tobin- Ideology is certainly based on sation sometimes refers to the ting a controversial organisati- tax on capital movements wit- personal values, and in demo- world development in terms of on, or at least an organisation Om leser- hin this market that would cracies we are all guaranteed our it’s violations of «equality» and with controversial ideas, without allow a transfer of money to rights of having and expressing «solidarity», and I have no pro- also providing the needed critical poor countries, to guard against opinions. Thus it is usually accep- blem of agreeing with the basic discussion. I hold that such a dis- protection of the nature and to table to find others’ opinions ideas here. I wonder, however, cussion involves a similarly brev i sustain bio-diversity, and to wrong, misjudged or naive. I was what happened to the «free- knowledgeable and well prepa- increase the social security sys- asked to explain what I find nai- dom» part of the original slogan red opponent or discussant pre- tems nationally (see e.g. ve and this is an example, found of «freedom, equality and brot- sent at the locality. Political ral- Under http://attac.org/fra/asso/doc/doc in «ATTAC – For ei samling av herhood». One example can be lies can, without any problems 14no.htm ). I also note that motstanden mot nyliberalis- found in the presentation of the at all, be held elsewhere and be such funds are suggested to be men», p. 6: «Fagrådet har som European Commission as «som financed by the supporters. Dusken handled by a «new internatio- føremål å produsere informasjon vi veit er eksponent for den Neglecting the preparations for nal institution» (!) (p. 3). This om forhold som gjeld finansver- mest utygla frihandelsideologi- an initiated and critical exchange I siste nummer av Universitets- idea certainly raises a few da og å formidle denne informa- en» (document from 1999, p. 2 of ideas, values, opinions as well avisa spør Marianne Fostervoll interesting questions, some of sjonen for å fremje og gjennom- at http://attac.org/fra/asso/doc/ as facts, at a specific point in time om noen i Under Dusken har which are actually presented by føre tiltak av alle slag som kan doc02no.htm ), or of the English might signal that the university sterke meninger mot radikal the central organisation to its bidra til at folk vinn tilbake mak- prime minister Tony Blair as a is not guarding its main purpo- kjønnskvotering siden vi ikke members for discussions. I also ta som finanskapitalen øver det leader of the most ultra liberal se of objectively scrutinising ide- trykte et leserbrev om emnet find these questions of great politiske, økonomiske, sosiale og parties at the Seattle discussi- as for the advancement of know- hun hadde sendt oss. importance, as I find the forth- kulturelle livet i heile verda» (see ons (see same reference as befo- ledge and for searching the truth. coming suggestions of soluti- http://attac.org/fra/inte/doc/nais- re). Freedom, if the idea is allo- It is easier to use the here sug- Det har vi ikke. Det vi derimot ons. But why not strengthen sanceno.htm ). wed at all within ATTAC, gested rule of thumb than to har, er dårlig tid. Mariannes inn- the United Nations and let it should obviously not be under- oversee the total number of invi- legg ble glemt, og kom derfor oversee the handling of increa- Why not freedom? There stood as freedom of trade or of ted lecturers during a year, or ikke med. Det beklager jeg selv- sed international subsidies. are certainly many individuals international co-operation. within any other time frame, wit- følgelig. However, what would happen if involved in the ATTAC organi- hin a department or at the who- the available financial capital sation (e.g. 3000 members in Having taken some time to go le university. In the daily work Samtidig vil jeg oppfordre ansat- would be taxed to inactivity? Norway and 5000 in Sweden, as through available materials we strive to advance our know- te og studenter til å sende inn How could one predict the eco- of September 2001), and the about the ATTAC organisation’s ledge and to present subject mat- leserbrev og kronikker. Vi har nomic effects, in the short and available internet materials ideas in connection to their invi- ters to the best of our abilities. I liten plass til rådighet, og har long term as well as internatio- point out tens- or some hundred tation to NTNU I came to the similarly hope that I have con- satt en makslengde på 3000 tegn nally and nationally, to ensure thousand signatures on specific conclusion that the rhetoric could tributed to a deepening of the for leserbrev. Kronikken, som that such transfers would initi- calls – numbers that so far cer- use some enlightening debate. In exchange of ideas in Universi- honoreres med 500 kroner, kan ate a positive world develop- tainly do not give a better basis my declared dissociation with the tetsavisa about why it is impor- være inntil 8000 tegn lang. ment? If the UN is not accep- for representing world popula- organisation in my letter to my tant to debate subject matters. table, who or what would be in tions than the existing govern- department I therefore wanted Morten Bertelsen, charge of this new super fund? ments. While alluding to politi- to underline that I was uncom- Professor Britt-Marie Drottz ansvarlig redaktør, cal changes, the ATTAC organi- fortable with the university invi- Sjöberg, Dept. of Psychology Under Dusken
Master i helsevitskap Diplom i Kina, India Ein mastergrad i hes- eller Sør-Afrika? fysioterapi og ergoterapi. Men Trengs folk. Den nye graden tevitskap vil bli starta det skal også vere mogleg for vil møte eit merkbart behov. Studentene i studiepro- vil bli et interessant og vik- opp frå hausten av. samfunnsvitarar å ta den, der- Det er stor mangel på folk i grammet Energi og miljø får tig fag, sier Hustad. – Glo- som ein har ei fagleg tyngde i området, som har doktorgradar Sjukepleiarar, ergote- nå muligheten til å ta diplo- baliseringen øker, vi får CO2- helsefag. og som kan gå attende til høg- men i Shanxi-provinsen i handel, India og Kina ønsker rapeutar og fysiotera- skulesystemet, eller som kan Kina, New Dehli i India eller å øke sine utslipp, mens Ves- peutar som vil vidare- Hovudfag. Det er tidlegare bli forskarar. i Durban og Cape Town i Sør ten prøver å redusere sine. etablert eit hovudfag i helsevit- Med mastergrad vil ein kun- Afrika. Dette er problemstillinger utdanne seg, er største skap. Mastergraden vil i ne gå direkte frå ei helseutdan- – Vi har allerede avtaler som det vil bli økt fokus på. målgruppa. samanlikning føresetje eit kor- ning og inn i eit akademisk løp, klare med disse universite- Og teknologioverføring og tare utdanningsløp før ein star- og vidare i eit doktorgradsløp. tene, forteller fagansvarlig kunnskapsformidling vil bli tar på studiet. I starten på mas- Det startar opp frå kom- Johan Hustad som i samar- avgjørende, tror Hustad. Eit samarbeid mellom Det medi- tergraden må ein gå lenger ned mande haust, forutsett at all god- beid med kolleger og flere Han ønsker også samar- sinske fakultet og Fakultet for for å hente studentane, ikkje kjenning går som planlagt. studenter har utarbeidet den beid med norske bedrifter samfunnsvitskap og teknologi- minst innan metode. Dei som Det vert utlyst 5. juni, med nye fagretningen. som driver energiprosjekter leiing (SVT) resulterer nå i at kjem med slike høgskuleutdan- opptak i sommar. – Jeg har tro på at dette i u-land. samfunnsvitarar og helseutdan- ningar, har ikkje noko særleg na får høve til å ta mastergrad i omfattande skolering her – det TORE OKSHOLEN helse. Det nye faget er mest for er heller ikkje meininga med [email protected] folk som har ei treårig helsefag- den type utdanning. leg utdanning – sjukepleiar, Holden i Kvalitetsutvalg Utdanningsminister Kristin Martin Nielsen (21). Eldste- Clemet har nylig satt ned et mann er seniorrådgiver Tom utvalg som skal vurdere kva- Veierød (65). Alderssnittet litetsvurdering og kvalitets- på alle disse kvalitetsmen- utvikling i grunnopplæring- neskene er 50 år, og da er det CyberCamp for kunnskapstørste en. Førsteamanuensis ikke så overraskende at det Ingvild Holden (44) er er nettopp direktør for sko- 25 av Skandinavias datainteresserte i Skandina- 2000 av en idealistisk gruppe NTNUs bidrag i utvalget leetaten i Oslo, Astrid Søg- via. fra Forbundet Unge Forskere. som teller 16 hoder. Det yng- nen (50), som er plukket ut skarpeste datatalenter Målgruppa for CyberCamp Arrangementet er etter hvert ste medlemmet er studenten til å være utvalgsleder. møtes til kunnskaps- er ungdom fra videregående blitt et samarbeidsprosjekt skole og førsteårs universi- mellom Forbundet Unge For- leir i Trondheim midt i tetsstudenter. skere, NTNU og HiST. sommerferien. På årets leir deles delta- På Andøya arrangeres en kerne inn i fire prosjektgrup- lignende leir med romfarts- Studentrabatt på buss Fra 22. til 28. juli blir Cyber- per som skal arbeide med opp- teknologi i sentrum, nemlig Camp 2002 arrangert i Trond- gaver innen webutvikling, 3D- Space Camp Andøya. Og i Ber- forsvinner heim. Dette er tredje gang programmering, datasikker- gen holdes Bio Med Camp datafrelste og forskningsinte- het og kunstig intelligens. I hvor biologi og medisin er Studenter over tretti år kan ekstratilskudd til økte rabat- resserte ungdommer møtes til tillegg blir det forelesninger tema. miste all rabatt på bussen i ter for studenter, melder en slik kunnskapsleir, som er med relevante tema. Trondheim. Årsaken er at NRK Sør-Trøndelag. den eneste i sitt slag for CyberCamp ble startet i fylkeskommunen ikke får
Side 18 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 7 – 14. MAI 2002 innblikk 19
I denne spalten vil vi i tida framover gi deg tips og råd fra biblioteket om hvordan du får mest glede og Jakten på nytte av ditt universitetsbibliotek. Litt om emneportaler på web Søker du på «Diabetes» på søkemaskinen Google, får du over tre millioner vevsider. Stolt sier du til andre: «Se Primula vulgaris så mye det er». Så er det en som sier: «Har du egent- lig bruk for alt dette? Det er vel noen få sider, og de beste du er ute etter, ikke tre millioner?». En treff- mengde på tre millioner vevsider er ingen triumf, det er bortkastet tid hvis man må gå igjennom alt sammen.
Heldigvis er det mange som har som arbeid, hobby eller kall å sjekke gode websider og så samle dem i oversikter, webkataloger og emneportaler. En del av disse portalene er blant de mest populære og eldste tjenestene på web. Her er en liten over- sikt over en del gode, internasjonale emne- portaler:
Yahoo!, http://www.yahoo.com er en av de eldste og største emneportalene. Den ble startet av David Filo og Jerry Yang i 1994 for å holde orden på deres egne vevsider. Yahoo vokser ved at redaktørene velger ut steder, men også ved at brukere selv foreslår steder. Det siste gir en risiko for at kvaliteten på stedene ikke blir så god som ønsket, det kan bli en skjevhet i utvalget. ODP Open Directory Project, http://www.dmoz.org/ minner om Yahoo! i struktur. Den utvikles av frivillige redaktører som samler og indekserer vevsidene. Resultatet er verdens stør- ste samling av evaluerte webressuser: Over 3.3 millioner indek- serte vevsider, ca 45 600 redaktører og nesten 400 000 kategori- er. Fordelene med måten ODP er organisert på, er at det blir mange indekserte vevsider. Ulempen er at de enkelte redaktører kan ha egne synspunkter på godt og dårlig. ODP lar andre tje- nester bruke katalogen som grunnlag for egne emneportaler. Blant disse er Netscape, HotBot og Google. Men jeg vil anbefale å bruke ODP på den originale hjemmesiden for å få med de Primula vulgaris/kusymre. I gamle dager ble den vakre vårblomsten plukket i buketter og solgt på Torget i seneste oppdateringene. Trondheim. FOTO: SYNNØVE RESSEM Resource Discovery Network, RDN. Under Electronic Anført av professor Dag-Inge plass for glade amatører. Trøn- Libraries, eLib programmet i UK er det laget en rekke høykva- Hva er det som får Øien ved Institutt for naturhis- delagsavdelingen av Norsk Bota- litets emneportaler i forskjellige fagområder: EEVL i ingeniørfag, torie dro ferden rakt mot beva- nisk Forening har som formål å HUMBUL i humaniora, SOSIG i samfunnsfag, for å nevne noen. kvinner, barn og ringsområdet Velta i Stadsbygd. være bindeledd mellom folk som Oversikt over disse finnes på RDNs hjemmeside: http://www. voksne mannfolk er interessert i botanikk, og har rdn.ac.uk/, i tillegg finnes lenker til flere andre gode internett- Innimellom blåveis, kvitveis og 140 medlemmer. Den er aktiv ressurser. Faglig sett er dette en av de beste emneportalene som ut på farten en blå fioler dukket den plutselig hele året med foredrag, diverse finnes. opp: Lysende gule tuer og tep- aktivitetstilbud og temakvelder vakker maimorgen per av Primula vulgaris, eller i vinterhalvåret og feltekskur- ABOUT, http://www.about.com/ faller litt utenfor den klas- kusymre på godt norsk. Planten sjoner i den grønne årstida. Nes- siske definisjonen av emneportal, siden det er en blanding av for å reise milevis er godt kjent nedover vestlands- te planlagte tur skal dreie seg pekere, artikler, nyhetsbrev og annet, og de forskjellige sidene av etter en blomst? kysten, men forekomsten i om orkideer. Og 9. juni er det tjenesten går over i hverandre. Det betyr ikke at tjenesten er dår- Stadsbygd er den nest nordligste «Villblomstens dag» som skal lig, tvert imot er mange av delportalene av meget høy kvalitet. i landet. – Det er også uvanlig at avvikles med en rekke arrange- Hvis man vil kontrollere tvilsom informasjon er dette et av de den vokser sammen med blåveis, menter. Foreninga har egen beste stedene. About er en av de store webkatalogene, med omlag Vi hadde hørt at det skulle fin- forteller Øien. hjemmeside på web: http://www. én million vevsteder. nes en sjelden forekomst av vilt- nhm.uio.no/botanisk/nbf/ voksende primula på Fosen et Turgruppa som var ute denne Encyclopædia Britannica, http://www.britannica. sted. Nå har vi fått syn for sagn. lørdagen, bestod av en blanding SYNNØVE RESSEM com/ har en liten men god emnekatalog som en del av sitt vev- Lørdag 4. mai slo vi følge med av hovedfagsstudenter og bota- [email protected] tilbud, og med direkte pekere til vevsteder fra artikler i selve EB. Botanisk forening på vårtur. nikere. Men foreningen har også Emneportalen er lagt ut som en separat database og er åpen for alle. Det er en mindre database enn de foregående med ca 200 000 sider. Argus Clearinghouse, http://www.clearinghouse.net/ er en liten portal med et utvalg av emneoversikter. Dekker ikke alle emner, men det er godt evaluerte steder.
The WWW Virtual Library, http://vlib.org/ er en gammel tjeneste. Tanken bak var å organisere internettjenester i et stort virtuelt bibliotek. Forskjellige institusjoner fikk ansvar for hvert sitt emne, emnekatalogen i adressen er bare en sentral tjeneste. Siden dette er et desentralisert prosjekt kan kvaliteten på hvor- dan de forskjellige emnene er behandlet variere meget.
De aller yngste setter også pris på botanikkturer, ikke Librarians' Index to the Internet, http://lii.org/ er en minst når det er tid for matpakke. FOTO: SYNNØVE RESSEM liten (ca 10 000), men meget godt indeksert katalog over omfat- tende vevkataloger og databaser på web, fordelt på 4500 emner. Basen kan søkes via meny, ved å bla i emne-områdene alfabetisk og ved å søke direkte i fritekst i beskrivelsen av vevstedene. Den er regnet som en av de beste inngangene til «den usynlige veven».
Førstebibliotekar Even Flood
Velta i Statsbygd er et av få områder som er beslut- tet bevaringsverdig etter kommunalt vedtak, og har blant annet Norges nest nordligste forekomst av Noen leter blomster, Askild Hågensen (6) er mer inter- kusymre. Professor Dag-Inge Øien har kartlagt flora- essert i snegler. FOTO: SYNNØVE RESSEM en i området. FOTO: SYNNØVE RESSEM
Side 19 — Svart Cyan Magenta Gul «Även om man inte har så mycket att komma med skapar förkortningar en känsla av utvaldhet och upphöjd intelligens. Det är som om känslan av intellektuell kapacitet är omvänt proportionell mot antalet invigda.» baksida Doktorand Mattias Öberg i Dagens forskning nr. 8-02 har sett seg lei på de mystiske forkortelsene som forskere elsker.
En real Bjørn Men hva med oss da, Kavli? på siden Zoologisk institutt har fått en utstoppet brunbjørn som de vil Nylig donerte den norsk-ame- fysikk fra NTH i 1955. Han sat- Drittpost plassere som et godt synlig «fyr- rikanske fabrikkeieren Fred te straks kursen over Atlante- Kavli 7,5 millioner dollar – 65 ren, og i 1958 etablerte han et Jeg samler på dårlig nytt. I en tårn» i Realfagbygget. Av hen- perm på kontoret plasserer jeg syn til bjørnens ve og vel skal millioner kroner – til Institute særdeles lønnsomt firma i Los for Theoretical Physics ved Angeles, Kavlico, som i dag pro- utskrifter av sure, klagende, his- dyret plasseres inne i glass- sige og utskjellende e-poster. Det monter for å hindre støv og øde- University of California i San- duserer spesialkomponenter til ta Barbara, og giveren har fly, biler og industri. Han solg- hender jeg tar permen fram og leggelser. «Preparatet er natur- koser meg masochistisk over san- ligvis av ypperste kvalitet – som antydet at det med tida kan bli te bedriften i 2000, og bruker mer. Tidligere har samme uni- nå pengene til å styrke ameri- seløst synsende skyllebøtter – zoologer ønsker vi ikke en lur- understreket med tre utrops- vete, skabbet pelshaug stående», versitet fått både professorater kansk vitenskap. og og fondsmidler for atskillige Noe å tenke på, rektor og tegn!!! Noen få, sensurerte eksem- heter det i et et brev fra zoolo- pler: gene til Teknisk avdeling. millioner fra den gavmilde fysiker Eivind Hiis Hauge? På fabrikkeier. tide med et kjapt alumnifrem- Den nå 75 år gamle Fred støt på andre siden av dam- • «Jag har bett Dig tidligare om Kavli ble siv.ing. i teoretisk men, kanskje? detta och nu är jag rent ut sagt förbannad...» • «Denne høyst usaklige, dels feil- Skal du besøke studentutvalget på aktige og tendensiørse utheng- Dragvoll, vil vi nesten anbefale at ingen ville i andre deler av du venter til høstsemesteret... arbeidslivet ført til en skriftlig advarsel, kanskje avskjedigelse, av involverte parter.» Spansk frekkis • «Jeg synes ærlig talt det får Universitetet i Barcelona må være grenser for å villede leserne enten bla opp 3,5 millioner kro- Dette er et eksempel på brunbjørn. og gi spesielle signaler!» ner, eller møte i retten for en Den nye Realfagbygg-bjørnen opp- • «Jeg synes deres ntnu.no-sider gedigen publiseringstabbe. Et holder seg for tida på Byneset og blir bare verre og verre! Kan dere svensk-britisk firma som gir ut var ikke tilgjengelig for fotografe- ikke lage noe bedre enn et bilde digitale, vitenskapelige bøker, ring. av en dust med 30 bøker stabelet oppdaget nylig at én av deres oppe på hodet?! haha». utgivelser var blitt lagt ut på nettsidene til det spanske uni- Her er det mange oratoriske tips versitetet. 80 000 studenter og Nok en aksjon å hente til alle de giftige mel- ansatte hadde tilgang til boka i Rimeligere fly til London, håper dingene jeg selv slynger ut over PDF-format. Men universitetet stipendiaten Amund Tveit på. dem som fortjener det. (Og det er hadde ikke inngått noen avtale Han står bak Aksjon for Lav- ikke få!) En e-post som gir den med firmaet om slik publisering. prisfly til Trøndelag. Aksjonen NTNU-professor Ivar Svare tok dette bildet på Gamle Fysikk i 1953, da gode, varme følelsen nederst i Sannsynligvis har en ansatt skal påvirke Ryanair til å eta- han selv var ung student. Fred Kavli sitter med hånden for munn på mellomgolvet, skal skrives i spy- eller student kjøpt én lisens og blere en rute fra Ørlandet til annen rad. På første sitter Tor Hagfors som siden ble professor ved NTH. dig affekt og uten filter. Da sit- valgt å dele med sine 80 000 kol- London. Tveit tror at en slik fly- ter'n. Er det et datasystem som leger. Etter at pengekravet kom, rute kan øke næringsvirksom- ikke virker, et klosett som mang- ble imidlertid boka fjernet fra heten i Trondheimsregionen. ler tørkepapir eller en prosjekt- biblioteksidene til universitetet Heder til Onsagerprofessor søknad som er avslått så er det i Barcelona, skriver den svenske om å gjøre å tømme seg – fort!!! avisa Dagens Forskning. Professor John S. Newman fra UC Berkeley ble tildelt Onsager- Selv har jeg en jobb som gjør Øremerket medaljen etter en forelesning i Realfagbygget mandag 29. april. at jeg mottar mye e-post hver dag. Jeg kjenner meg igjen i den eng- Generalsekretær Ti nye professorater er øremer- For å ære minnet til Lars foreleser er professor Frank elske undersøkelsen som viste at Professor emeritus ved Zoolo- ket kvinner ved våre fire uni- Onsager er det hvert år siden H. Stillinger fra Department en gjennomsittlig mellomleder gisk institutt, Yngve Espmark, versiteter fra høsten av. NTNU 1993 blitt delt ut et gjestepro- of Chemistry, Princeton Uni- bruker 27 minutter hver morgen er ansatt som generalsekretær har fått tildelt tre av dem, og fessorat ved NTNU. Onsager versity.Foredraget vil bli holdt på å sortere e-post. Når jeg ved ved Det Kongelige Norske departementet lover å ikke leg- begynte ved Norges tekniske i september. Begge gjester lunsjtider har kjempet meg Videnskapers Selskab. Tilset- ge føringer på universitetenes høgskole som 16-åring i 1920, mottar et hedersbevis i form gjennom all søppelpost (reklame), tingen gjelder til 2008. interne tildeling av stillingene. og som ung sivilingeniør av en spesialdesignet Onsa- farlig viruspost og seriøse hen- utviklet han teorier om irre- ger-medalje. Newman mottok vendelser, sitter jeg ofte igjen med versibel termodynamikk, som sin medalje etter en foreles- en del drittpost. Avsenderne er skaffet ham nobelprisen i kje- ning i Realfagbygget 29. april. de hellig indignerte. Den motsat- mi førti år senere, i 1968. Han Temaet for forelesningen var te ytterligheten – rosposten – er jobbet da i USA og var ameri- Transport Measurements in bortimot fraværende. kansk statsborger. Onsager Electrochemical Systems. Nå er det selvfølgelig en vag ble utnevnt til æresdoktor ved mulighet for at jeg fortjener minst NTH under 50-års-jubileet i én daglig overhøvling, men den 1960, og døde i 1976. tanken har også streifet meg at vi NTNU-ere mangler roskompe- I år ble gjesteprofessoratet til- tanse. For jeg tror det er flere av delt John S. Newman. Han er oss i universitetsverden som får professor i elektrokjemi ved gjennomgå. I siste nummer av Department of Chemical Eng- internavisa for Universitetet i ineering, University of Cali- Tromsø, «Tromsøflaket», leser jeg fornia. Newman regnes for å for eksempel om Teknisk avde- være den som har bidratt ling ved UiTø som har fått førti – Jentene er rett og slett ikke ti prosent, uansett bestrebelser. mest til å videreutvikle Onsa- sure og spydige e-poster på grunn interessert i datamaskinene. Jen- (Og noen år seinere var den nede gers nobelprisbelønte teorier. av en stengt vei på universitets- tene orienterer seg mot mål, i seks prosent.) Videre er han kjent som for- området. sammenhenger og helhet, mot Rasmussen og Håpnes kon- fatter av boka Electrochemi- Fortjent eller ufortjent – hvis problemer som skal løses, og mot kluderte med at mannsdominan- cal Systems, som benyttes av du må starte hver morgen med å mennesker og følelser. sen i NTHs datamiljø var sterk, og elektrokjemikere verden over. svelge en porsjon digital dritt, så Det sa forskerne Bente Ras- at det var liten grunn til opti- kan det være at det gjør noe med mussen og Tove Håpnes til Uni- misme med hensyn til å øke kvin- Like årvisst som tildelingen humøret ditt. Hvis du ikke har versitetsavisa den 14. mai 1992, neandelen. Ikke desto mindre: I av Onsagerprofessoratet, blir lykkepiller i kontorskuffen, blir som en av forklaringene på at det dag er mer enn 30 prosent av de en prominent gjesteforeleser du kanskje selv sur. De fleste av var plent umulig å få opp jente- som studerer kommunikasjons- invitert til å holde et foredrag Årets Onsagerprofessor, John S. oss universitetsansatte lever jo i andelen på Elektro og data-fakul- teknologi eller datateknikk ved i Trondheim. Årets Onsager- Newman fra UC Berkeley. en Problembasert hverdag og for- tetet ved NTH. Den sto bomfast på NTNU, jenter! FOTO SYNNØVE RESSEM teller gjerne om det. Slikt skaper kultur på en arbeidsplass. Sur kultur. Personlig setter jeg min lit til at teknikerne blant oss Utgis av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet snart skaffer meg et nytt e-post- Distribueres i 13 000 eks. annenhver fredag i vår- og høstsemesteret. filter; et drittpostfilter. REDAKTØR: Jan Erik Kaarø REDAKSJON: Medieseksjonen, POSTADRESSE: Universitetsavisa, TELEFON: 73 59 55 40 REDAKSJONSSEKRETÆR: Lisa Olstad Informasjonsenheten Info.enheten NTNU, 7491 Trondheim TELEFAKS: 73 59 54 37 ANSVARLIG REDAKTØR: LAYOUT: Kolbjørn Skarpnes BESØKSADRESSE: Info.huset på E-POST: [email protected] Info.direktør Anne Katharine Dahl TRYKK: ST-Trykk AS, Orkanger Gløshaugen (O.S. Bragstads plass 1)
Side 20 — Svart Cyan Magenta Gul