Ungdom Skyr Kjemifaget
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Jakten på primula Jakten på frihet Jakten på p-plass Hva er det som får folk av NTNU er det av de fire univer- Fra 1. juni får du ikke alle kjønn og aldrer til å sitetene som er mest ivrig på en lenger parkeringsdag- reise milevis for å finne en friere stillling i forhold til sedler på Gløshaugen. Da skarve blomst? departementet. overtar parkometrene. Side19 Side 2 Side 4 NTNUs internavis nr. 7 14.05.2002 A-BLAD Nett-etikk Ungdom skyr kjemifaget Hva er privat og hva er offentlig på Inter- Kjemistudiet risikerer å bli den store taperen Søkningen til IKT-fagene har også gått ned, nett? Program for ved årets opptak til NTNU. Søkertallene viser at mens årets vinnere er samfunnsvitenskapelige anvendt etikk invite- rer til forskerkurs og sivilingeniørstudiet i kjemi har nedgang for og humanistiske fag. Totalt er det vel 8 000 konferanse. fjerde år på rad. Dette skjer samtidig som kjemi- ungdommer som har søkt opptak ved NTNU. Side 4 faget i Norge feirer 150-årsjubileum. Dette er 3,3 prosent flere enn i fjor. Side 3 E-læring Amerikanerne har holdt på lenge. Nå satser også EU sterkt Sex og på et nettbasert universitet. makt Side 5 SINNE. Mange kvinne- lege studentar ber på Stalingrad sinne over å bli utsett for – var modell da Regi- sexpress frå mannlege onsykehuset i Trond- vegleiarar. Få får ut rase- heim skulle oppgra- riet, slik Kjersti Elvik deres etter krigen. gjer her, i teaterstykket Side 6-7 «Oleanna» frå 1994. STRAFF. – Vegleiarar Festmøtet som bevisst utnyttar Tre æresdoktorer og posisjonen til kommenta- én Oslo-biskop kom- rar, berøring og truslar, mer til Trondheim må bli straffa, meiner ved årets NTNU- hovudfagsstudent festmøte. Marianne Fostervold. NTNU? Medan univer- Side 8 siteta i Bergen og Oslo har hatt retningsliner Vampyrnatt mot seksuell trakasse- ring i fleire år, er NTNU enno blank på området. Men ei ny likestillingslov påbyr retningsliner for alle utdannings- institusjonar. FOTO: ERIK BERG Side 10-11 Den natta Renate Henrikhaugen laget eksamensfilm, fikk en lesbisk vampyr en Grill og refleksjon for lærerspirene pæl gjennom hjertet. Side 12 Med jazz, teater og god mat møtte Program for lærerutdanning (PLU) vordende lærerstudenter i forrige uke. Stemningen var upåklagelig da instituttleder Peter van Marion tok imot til Flere foreldre seminar i sosial innpakning. PLU ønsker at studentene som Hun har selv en nar- starter i høst, allerede nå skal begynne å reflektere over hva det komann sønn. Nå å bli lærer egentlig vil bety og kreve av dem. søker Bente andre Side 9 NTNU-ansatte i FOTO: TORE HUGUBAKKEN samme situasjon. Side 13 Les daglige nyheter på http://innsidaUT.ntnu.no/ Send tips til: [email protected] Side 1 — Svart Cyan Magenta Gul 2 UNIVERSITETSAVISA NR. 7 – 14. MAI 2002 «Vem ska driva demokratifrågorna, när partierna tappar folk, facket krymper och medierna inte sköter sin granskande roll?» på dagsordenen Etikkprofessor Lennart Lundquist til LUM nr. 3-02, tidsskrift fra Lunds universitet. ledelsen har ordet I sporene til Posten og Vinmonopolet Av de fire universite- tene i Norge er NTNU mest ivrig på en ny organisasjonsform Rektor Eivind Hiis Hauge som gir en friere stilling i forhold til Nye studenter departementet. i anmarsj! – Vi kan ha en ny organisasjonsform på Søkertallene for 2002 er offentlig- plass allerede gjort. Og NTNU, som andre univer- siteter og høgskoler, kaster seg over 1. januar 2004, mener dem med begeistring, bekymring og rektor Eivind Hiis mer eller mindre velbegrunnete analyser og tolkninger. Søkningen Hauge. til realfag fortsetter nedgangen, her som ellers i landet. Det gir grunn til alvorlig ettertanke, selv om sivil- Grunnlaget for en friere stil- ingeniørlinjen for fysikk og mate- ling for statlige virksomheter matikk viser en pen oppgang. Kje- ble lagt i den offentlige utred- mi sliter, mens bransjesamarbeidet ningen «En bedre organisert har gitt god uttelling for bygg- og stat» fra 1989 (NOU 5/89, «Her- miljøteknikk, og for geofag og petro- mansen-utvalget»). leumsteknologi. Arkitekter og medi- Her drøftes mulighetene for sinere har gode grunner til å være at statlige virksomheter kan fornøyde, og selv om IKT-tallene er konstitueres innenfor eller illustrasjon: Sture Lian Olsen noe svekket, er de fortsatt høye. For utenfor staten som juridisk å nevne noen. person. Det er i hovedsak tre forskjellige tilknytningsformer tementet, kan bli forvaltnings- utdanning og staten som eier ere organisering av NTNU Men det jeg har lyst til å fokusere på staten kan bruke når den organ med særskilte fullmak- av utdanningsinstusjoner. etter modellen som Mjøs-utval- her, er økningen i tallet på primær- ønsker å organisere en virk- ter. Sannsynligvis blir lovfor- Institusjonsledelsen vil få et get har skissert. Hiis Hauge søkere til samfunnsfag og humani- somhet: slaget vedtatt før Stortinget tar mer helhetlig ansvar for driften ser på framtidig organisa- ora. Det manglet ikke på dystre spå- ferie. og større handlingsrom. sjonsform som en av de viktig- dommer om rekrutteringen til - Statlig forvaltningsorgan, og ste sakene framover, og har fått «usynlige» deler av NTNU da den her hører også med forvalt- Clemet går lengre. Tid- Større frihet. I praksis vil signaler fra departementet om teknisk-naturvitenskapelige hoved- ningsbedrift og forvaltningsor- ligere statsråd Trond Giske det bety at universitetene kan at den kan være på plass profilen ble flagget i universitets- gan med særskilte fullmakter. støttet mindretallet i Mjøs- bli mer «businesslike» slik for allerede 1. januar 2004. navnet. Og det må jo innrømmes at - Statlig selskap og statlig sel- utvalget, som ville begrense eksempel amerikanske lære- argumentene bak spådommene i og skapsdeltagelse. universitetenes frihet til et steder opererer, med større Utredes til høsten. – Vi for seg var plausible nok. Men hel- - Stiftelse eller stiftelseslig- forvaltningsselskap med utvi- grad av samarbeid med og skal ha styreseminar i digvis: Søkerne, studentene, har nende organ. dede fullmakter. Men med økonomisk støtte fra nærings- august, og jeg regner med at sagt sitt, og sagt det på en overbe- Kristin Clemet som statsråd livet. I forhold til tidligere vil denne saken vil være et av visende måte! Økningen innen En vanlig måte å etablere stat- vil departementet følge Mjøs- det bli formelle forskjeller i temaene da, sier Hiis Hauge. humaniora og samfunnsfag har lige foretak på, er ved såkalt utvalgets flertallsinnstilling styringsstruktur – blant Den helt konkrete jobbingen (med forbigående unntak) vært kongelig resolusjon. I forbin- og åpne for at universitetene annet et styre med flere eks- med ny styreform regner han jevnt og trutt i siget gjennom hele delse med etableringen fast- kan organiseres som foretak terne medlemmer. med vil komme i gang i løpet perioden etter NTNUs fødsel. Årets settes vedtekter som fastleg- som er egne rettssubjekter. – Loven vil gi signaler om av høsten, sannsynligvis ved søkertall er en rungende bekreftelse ger formål, organer, forholdet Derfor er et av de prosjek- en annen styringsstruktur. at det nedsettes et utvalg til å på en mer langsiktig trend. til overordnet myndighet osv. tene departementet har satt i Universitetene har hatt mye arbeide med dette. I mange tilfeller benyttes lov- gang som oppfølging av Kvali- handlingsrom, men ikke brukt – Vi vil innhente erfarin- Nå kan en alltids diskutere presis givningsteknikk som grunnlag tetsreformen, «Ny tilknyt- det i tilstrekkelig grad, mener ger fra andre, sier rektor, og hva det er som ligger bak denne for å fastlegge de sentrale sider ningsform for universiteter og Aalde. nevner de svenske lærestedene pene økningen. NTNU-skeptikeren ved en offentlig virksomhets høgskoler». Gry Aalde i depar- Universitetsledelsen får Chalmers og Jönköping som kan med styrke hevde at det er konstitusjon. Stortinget kan tementet leder prosjektet som større frihet i den daglige drift har vært stiftelser siden tidlig Trondheims gode rykte som Stu- gjennom særlover spesialtil- har som mandat å utforme et av økonomi, kapitalforvaltning, på nittitallet. – Selv om de har dentby 1 som er forklaringen. Og passe organiseringen ut fra de nytt lovutkast som kan gi uni- personalforvaltning og faglig en annen organisasjonsform, det er ingen grunn til å undervur- konkrete omstendigheter og versiteter og høgskoler mulig- utvikling. Men det overordne- har de hatt en kvalitativ frihet dere den biten. Her er det studen- behov. het til å organisere seg som de politiske ansvar for de stra- som kan være nyttig lærdom tene selv som har hovedæren, og foretak. Gjennom å fremme en tegiske beslutninger vil ligge for oss, mener han. byen, studentene, samskipnaden, Massiv reform. For et par særlov som åpner for dette, kan hos eieren, departementet. – NTNU var klart mer HiST og NTNU må jobbe systema- år siden avga Mjøs-utvalget de universitetene som ønsker positiv til ny organisasjonsform tisk for å bevare og styrke vårt gode sin innstilling (NOU 14/2000), det, søke om å bli foretak som Del av Kvalitetsreformen. enn de tre andre universite- studentmiljø. Og bruke det i mar- som foreslo at universiteter og er selvstendige rettssubjekter, Prosjektet er ett av flere som tene, sier Hiis Hauge, men leg- kedsføringen av oss selv. høgskoler kunne gjøres om til men staten vil fortsatt være er etablert som en oppfølging ger til at på det tidspunktet forvaltningsorganer med sær- den formelle eier av foretaket. til Kvalitetsreformen. Aalde høringen ble gjennomført, var Likevel: De det gjelder, fagmiljøene skilte fullmakter, og dermed få forteller at i henhold til tids- ikke modellene særlig spesifi- på Dragvoll, skal ha den vesentlige større frihet i faglige, organisa- Tydeligere skille. Det er planen vil det bli lagt fram et sert. æren av økningen i søkertallene. toriske og økonomiske spørs- allerede etablert en kultur for høringsutkast til ny lov i som- – I utgangspunktet er vi NTNU som institusjon har også mål. Høringsuttalelsene fra liberalisering av statsforetak mer, og at det vil bli den van- positiv til å bli et særlovssel- grunn til å være rimelig fornøyd institusjonene det gjaldt, var i Norge.