Kulturhistorisk Museum Fornminneseksjonen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kulturhistorisk Museum Fornminneseksjonen 1 ! 1 \\ I d /1,'\ 11 I � :• KULTURHISTORISK MUSEUM FORNMINNESEKSJONEN FAGLIG PROGRAM .OSLO BINDl 2006 Håkon Glørstad FAGLIG PROGRAM Bind 1 Steinalderundersøkelser Håkon Glørstad Med forord av Egil Mikkelsen og innledning av Karl Kallhovd Varia 61 Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen Oslo 2006 Utgitt av Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo ISSN 1504-3266 ISBN 82-8084-026-5 Forsidebilde: Flateavdekking med gravemaskin på boplass fra senneolitikum ved Svinesund, Halden kommune, Østfold. Også i steinalderarkeologien har flateavdekking etter hvert fått stor betydning. Foto: Kulturhistorisk museum. FORORD Faglig program er en forskningsstrategisk plan for den forvaltningsinitierte utgravnings- virksomheten ved Kulturhistorisk museum. Programmet vil presentere prioriterte satsningsområder og beskrive aktuelle problemfelt i tilknytning til disse. Første bind omhandler Steinalderen i Østlandsregionen. I dette bindet vil også den historiske rammen for den arkeologiske forskningen bli presentert (del 1). Selv om dette i første rekke er en faghistorisk gjennomgang av steinalderarkeologien i vårt museumsdistrikt, kan den leses som en konkretisering av en generell faghistorie og dermed relateres til de satsningsområdene som vil bli presentert i kommende bind. I del 2 blir funnene i museets vitenskapelige samling, kjente funnsteder og undersøkte boplasser presentert fylkesvis. Til slutt blir det lagt frem et program for videre steinalderundersøkelser i regionen (del 3). Med faglig program vil Kulturhistorisk museum bedre kunne imøtekomme de krav dagens samfunn setter til den forvaltningsinitierte arkeologien. Gjennom slike registreringer og utgravninger investerer samfunnet betydelige ressurser til sikring av arkeologisk kildemateriale. Kildevernet har alltid stått sentralt i lovgivning og forvaltning, men selv om sikring og innsamling av arkeologiske data er viktig, kan ikke dette være det eneste og endelige målet for de arkeologiske undersøkelsene. Målsetningen med utgravningene er å generere ny kunnskap og innsikt om mennesker og samfunn i forhistorisk tid og middelalder, og snarest mulig formidle denne kunnskapen til et bredt publikum. Forskningsgrunnlaget er de faste kulturminnene i landskapet og de vitenskapelige samlingene. Dette kildematerialet skapes og utvikles i dialog med den arkeologiske forskningen. Det er derfor det vitenskapelige arbeidet i forkant av et utgravningsprosjekt som setter rammene for kildematerialets kvaliteter, og det er det vitenskapelige arbeidet i etterkant av kildegenereringen som gjør kunnskapen tilgjengelig. Dersom alle arkeologiske undersøkelser tar utgangspunkt i faglig program og det på grunnlag av dette utarbeides spesifikke prosjektplaner, har museet et verktøy til å styre den forvaltningsinitierte virksomheten og kan dermed effektivt utnytte samfunnsressursene som investeres i prosjektene på en vitenskapelig måte. Faglig program er i en slik sammenheng et middel for å målstyre forskningen og sikre utviklingen av et høyt kunnskapsnivå. Det er viktig å påpeke at faglig program er en prosess og aldri et avsluttet, ferdig dokument. Selv om første bind, Steinalderen i Østlandsregionen, nå foreligger vil dets innhold være gjenstand for kontinuerlig evaluering og utvikling. Dette forutsetter selvsagt at det brukes aktivt i forskning og forvaltning, og at det til en hver tid konfronteres med nye resultater fra registreringer og utgravninger. Den viktigste grunnen til at faglig program ikke må forbli en statisk strategi, men tvert i mot grunnlaget for en dynamisk prosess, er at det til en hver tid må ha en aktuell vitenskapsteoretisk og samfunnsaktuell forankring. Bare slik kan kulturhistorisk kunnskap og kulturminner oppleves som en ressurs for samfunnet. Faglig program er forankret i Fornminneseksjonen, og programmets struktur og innhold er diskutert i seksjonen. På grunnlag av valgte satsningsområder ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av dr. philos Håkon Glørstad, seksjonsleder Karl Kallhovd, førsteamanuensis Jan Henning Larsen og dr. philos Jes Martens. Seksjonsleder har ansvaret for at faglig program utformes i tråd med museets overordnede strategier. Steinalderen i Østlandsregionen er skrevet av dr. philos Håkon Glørstad. Utgangspunktet er erfaringer og kunnskap fra Svinesundprosjektet som Glørstad var prosjektleder for, og hans doktorgradsarbeid Neolittisk renessanse. Hypoarkeologiske tekster om neolitikum i Sør-Norge (2003). Programmet har vært på høring hos Riksantikvaren, i regionalforvaltningen og internt hos steinalderforskere ved Universitetet i Oslo. Oslo, 24. januar 2006 Egil Mikkelsen museumsdirektør Faglig program – steinalder Varia 61 INNHOLD INNLEDNING.......................................................................................................................... 1 Karl Kallhovd BAKGRUNN.................................................................................................................... 1 RIKSANTIKVARENS BESTILLING AV FAGLIG PROGRAM ................................................... 1 KULTURHISTORISK MUSEUM – ORGANISASJONSUTVIKLING OG STRATEGISK PLANLEGGING................................................................................................................. 2 EN MÅLRETTET OG KUNNSKAPSSTYRT FORVALTNINGSPOLITIKK ....... 4 KUNNSKAPSSTYRT FORVALTNINGSPOLITIKK.................................................................. 5 KUNNSKAPSSTYRT KULTURMINNEVERN......................................................................... 7 KONKLUSJON ................................................................................................................. 7 INSTITUSJONSINITIERT FORSKNING .................................................................. 7 SÆRSKILTE SATSNINGSOMRÅDER ...................................................................... 8 KONKLUSJON............................................................................................................... 9 DEL 1: FAGHISTORISK SKISSE AV STEINALDERFORSKNINGEN I ØSTLANDSREGIONEN.............................................................................................. 11 Håkon Glørstad INTRODUKSJON......................................................................................................... 11 AVGRENSNING AV STEINALDEREN.................................................................... 15 KRONOLOGISKE SYSTEMER ................................................................................ 15 ETABLERINGEN AV ET FORSKNINGSFELT...................................................... 18 TRE GRÜNDERE INNEN NORSK STEINALDERARKEOLOGI, TIDEN FRA 1906 TIL 1920................................................................................................................ 24 NY GIV FOR ØSTNORSK STEINALDER, TIDEN FRA 1920 TIL 1940 ............. 25 SLUTTEN PÅ EN EPOKE, TID FOR Å GJØRE OPP STATUS............................ 28 KUNNSKAPSSTATUS ANNO 1945: GUTORM GJESSING OG NORGES STEINALDER........... 28 STEINALDERARKEOLOGIEN SOM ET SOSIALT KONSTITUERT FELT.... 34 VARSLER OM ENDRING, TIDEN FRA 1940 TIL 1965 ........................................ 39 DE FØRSTE VASSDRAGSUNDERSØKELSENE 1958-1970 ................................ 45 EN NY GENERASJON ARKEOLOGER VIRKELIGGJØR POTENSIALET I SYSTEMET 1970-1990................................................................................................. 47 HARDANGERVIDDAPROSJEKTET FOR TVERRVITENSKAPELIG KULTURFORSKNING ........ 47 STEINALDERARKEOLOGIEN VED KYSTEN FORNYES ...................................................... 50 Faglig program – steinalder Varia 61 FORVALTNINGSARKEOLOGIEN KONSOLIDERES: NY RUNDE MED STORE PROSJEKTER ... 55 FORVALTNINGSARKEOLOGIENS GLANSTID, TIDEN FRA 1990 TIL 2000 (NÅTIDEN).................................................................................................................... 60 OPPSUMMERING AV FAGHISTORISKE TRENDER ......................................... 66 DEL 2: DELOMRÅDER AV ØSTLANDSREGIONEN.................................................... 71 ØSTFOLD ...................................................................................................................... 71 AKERSHUS OG OSLO..................................................................................................... 73 BUSKERUD ................................................................................................................... 74 VESTFOLD .................................................................................................................... 75 TELEMARK ................................................................................................................... 76 AUST-AGDER ............................................................................................................... 77 VEST-AGDER................................................................................................................ 78 HEDMARK .................................................................................................................... 79 OPPLAND...................................................................................................................... 80 OPPSUMMERING AV FYLKESGJENNOMGANGEN............................................................. 81 DEL 3: ET PROGRAM FOR VIDERE STEINALDERUNDERSØKELSER ................ 85 RELASJONEN MELLOM KULTURHISTORISK MUSEUM OG FYLKESKOMMUNENE ELLER MELLOM UTGRAVNING OG REGISTRERING AV FORNMINNER ......................................... 86 KRONOLOGISKE STUDIER ............................................................................................
Recommended publications
  • Sjeldne Fugler I Norge I 2009 Og 2010
    Sjeldne fugler i Norge i 2009 og 2010 Rapport fra Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF) Denne voksne orientbrakksvala Glareola maldivarum var en av fem nye arter observert i Norge i løpet av 2009 og 2010. Fuglen holdt til ved Trondheim fra 22. til 23. august 2009. Foto: Espen Lie Dahl. Tor A. Olsen ette er årsrapport nr. 34 og 35 fra NSKF. Gullberg (Akershus), Kjell Mjølsnes (Rogaland), DDenne rapporten presenterer først og fremst Tor A. Olsen (Rogaland) og Bjørn Olav Tveit funn fra 2009 og 2010, men hele 169 godkjente (Akershus). Vegard Bunes takket for seg i april funn fra 2008 og tidligere år er også inkludert. 2011, mens Andreas Gullberg gikk ut av komi- Andelen eldre saker er dermed fremdeles høy, teen i november 2012. Begge takkes herved noe som i hovedsak skyldes at flere av LRSKene for lang og god tjeneste i NSKF. Nye medlem- har jobbet spesifikt med å innhente beskrivel- mer i komiteen fra og med april 2012 er Simon ser og dokumentasjon av gamle observasjoner. Rix (Oslo) og Oddvar Heggøy (Sør-Trøndelag/ Det er dessuten flere observatører som frem- Hordaland). Siden forrige rapport ble utgitt deles går gjennom gamle notatbøker, og sender har komiteen avholdt møter på Jæren i Roga- inn eldre saker. Dette bidrar til å gi et riktigere land i april 2011, Finnskogen i Hedmark i april bilde av forekomsten av sjeldne fugler i Norge. 2012 og igjen på Jæren i november 2012 og Vi oppfordrer som vanlig enda flere til å hjelpe april 2013. En stadig økende andel saker blir oss med å komplettere både gamle og nye rap- imidlertid ferdigbehandlet utenom de regulære porter.
    [Show full text]
  • Kartkatalog Fås Gratis Ved Henvendelse NGU
    1 GEOLOGI FOR SAMFUNNET Geology for society VIRKSOMHETSIDÈ Norges geologiske undersøkelse (NGU) - er den sentrale nasjonale institusjonen for kunnskap om fastlands-norges geologi og kontinentalsokkelens øvre lag. - er en nøytral og uavhengig organisasjon. - har ansvaret for utbygging og vedlikehold av en nasjonal, geologisk databank. Databanken skal omfatte all aktuell informasjon om Norges berggrunn, løsmasser og grunnvann. - skal sørge for at denne kunnskapen blir gjort tilgjengelig for løsning av nasjonale og internasjonale oppgaver. KORT OM NGU NGU er en statlig etat, organisert under Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Som forskningsbasert forvaltningsorgan, er NGU også de andre departementenes faginstans i geofaglige spørsmål. NGU har 220 ansatte og en budsjettert omsetning i 1997 på ca. 122 mill. kr. BRUK AV GEOLOGISKE DATA NGUs virksomhet er samfunns- og brukerorientert. Vår databank og kunnskap om berggrunn, løsmasser og grunnvann brukes i mange sammenhenger og av forskjellige brukere. THE PURPOSE OF THE ORGANISATION The Geological Survey of Norway - is the central, national institution for knowledge about the geology of mainland Norway and the upper beds on the continental shelf. - is neutral and independent. - is responsible for building up and maintaining a national geological data bank containing all relevant information on the bedrock, superficial deposits and groundwater of the country - must ensure that this knowledge is made available for solving national and international requirements. NGU IN BRIEF The Geological Survey of Norway (NGU) is a Government service institution, responsible to the Ministry of Trade and Industry. NGU is also a research based institution holding the databank for all geoscientific information in Norway and acts in an advisory capasity for other ministries.
    [Show full text]
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
    [Show full text]
  • Research Proposal, Phd, Heidi Mjelva Breivik
    Colonization and use of new lands 1.0 Introduction The landscape and climate are under constant change. We are today witnessing extensive climatic changes causing more extreme weather conditions affecting the landscape, flora and fauna. Although these climatic alterations may seem dramatic on us, the period that followed the last ice age was even more remarkable: In addition to rapid rise in temperature and sea level, collapses of ice sheets and release of meltwater lakes led to cataclysmic changes (Burroughs 2005:19). As the ice cover receded, new lands were exposed and became available for settlement. Colonization and use of new lands forms the basis for the project which revolves around the topic: The earliest settlers and their relations to the surroundings. Key issues are: characterization of biotopes, level of mobility, social organization and technological traditions and traces of resource based adaptions within the archaeological record. These topics will be highlighted through different approaches. The project focuses upon the Late-glacial–Post-glacial transition – the time of which the landscape stabilized towards the present known shape and appearance. The period is limited to ca 11,000–8000 cal. BC and comprises the Younger Dryas (11,000–9500 cal. BC) and the Preboreal, here referred to as the Early Mesolithic chronozone (9500–8000 cal. BC) (Bjerck 2008:74). The thesis is a contribution within the frames of an existing research network on pioneer settlement studies. “The pioneer research network” was initiated by the Norwegian University museums in 2009, and consists of archaeologists and natural scientists from Scandinavia and Northern Europe. It is a part of “Universitetsmuseenes forskningssatsning”, and has received financial support by The Research Council of Norway.
    [Show full text]
  • Tiltaksanalyse Vannområde Siljan – Farrisvassdraget Versjon Nr./ Dd.Mm.2012
    Tiltaksanalyse Vannområde Siljan – Farrisvassdraget Versjon nr./ dd.mm.2012 1 1 Innhold 1. Innledning ........................................................................................................................... 5 2 Organisering av prosjektet ................................................................................................. 6 3 Beskrivelse av vannområdet ............................................................................................... 8 3.1 Utviklingstrekk i vannområdet .............................................................................................. 10 3.2 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet............................................................ 10 4 Brukerinteresser og brukermål i vannområdet ................................................................. 11 4.1 Vannkraft ............................................................................................................................... 11 4.2 Landbruk ............................................................................................................................... 11 4.2.1 Jordbruk .............................................................................................................. 11 4.2.2 Skogbruk ............................................................................................................ 12 4.3 Samferdsel ............................................................................................................................. 12 4.3.1 Nye E18 Bommestad
    [Show full text]
  • People, Material Culture and Environment in the North
    Studia humaniora ouluensia 1 PEOPLE, MATERIAL CULTURE AND ENVIRONMENT IN THE NORTH Proceedings of the 22nd Nordic Archaeological Conference, University of Oulu, 18-23 August 2004 Edited by Vesa-Pekka Herva GUMMERUS KIRJAPAINO OY 2006 Copyright 2006 Studia humaniora ouluensia 1 Editor-in-chief: Prof. Olavi K. Fält Editorial secretary: Prof. Harri Mantila Editorial Board: Prof. Olavi K. Fält Prof. Maija-Leena Huotari Prof. Anthony Johnson Prof. Veli-Pekka Lehtola Prof. Harri Mantila Prof. Irma Sorvali Lect. Eero Jarva Publishing office and distribution: Faculty of Humanities Linnanmaa P.O. Box 1000 90014 University of Oulu Finland ISBN 951-42-8133-0 ISSN 1796-4725 Also available http://herkules.oulu.fi/isbn9514281411/ Typesetting: Antti Krapu Cover design: Raimo Ahonen GUMMERUS KIRJAPAINO OY 2006 Contents Vesa-Pekka Herva Introduction...................................................................................................................... 7 Archaeology, ethnicity and identity Noel D. Broadbent The search for a past: the prehistory of the indigenous Saami in northern coastal Sweden........................................................................................................................... 13 Timo Salminen Searching for the Finnish roots: archaeological cultures and ethnic groups in the works of Aspelin and Tallgren........................................................................................ 26 Carl-Gösta Ojala Saami archaeology in Sweden and Swedish archaeology in Sápmi: boundaries and networks in archaeological
    [Show full text]
  • Sammen for Vannet Tiltaksprogram
    Sammen for vannet Tiltaksprogram i vannområde Siljan - Farris Planperiode 2022 - 2027 Høst 2020 Foto: Steinar B. Tronhus www.vannportalen.no Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................ 3 2. Om tiltaksprogrammet ........................................................................................................................ 4 2.1. Vannområdet vårt ........................................................................................................................ 4 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ....................................................................................................... 6 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomster i vannområdet ............................................... 6 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet ................................................................................................ 8 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ........................................................................ 9 4.1 Avløpsvann .................................................................................................................................... 9 4.2 Landbruk ...................................................................................................................................... 15 4.3 Beskyttelse av drikkevann ..........................................................................................................
    [Show full text]
  • Join the Worldwide HI Community Bli En Del Av HI-Familien!
    About us Om oss Hostelling International Norway Hostelling International Norge • Non-profit membership organisation. • Ideell medlemsorganisasjon. • Proud history since 1932 and a relevant philosophy. • En stolt vandrerhjemshistorie siden 1932. Hostels in • Hostelling International is one of the world’s largest • Hostelling International er en av verdens største Norway 2018 youth membership organisations medlemsorganisasjoner for unge ay - 3.4 million members - 3,4 millioner medlemmer BecomeNorw a member of - Choice of 3,900 youth hostels worldwide, all of which - Et nettverk av 3,900 hosteller over hele verden, som meet internationally assured quality standards. BecomeHI Norwaya member of alle møter internasjonale standarder. • Much more than just a place to stay – we are working - Mye mer enn bare en seng – vi jobber for bedre Join us, getHI discounts Norway and support our towards better understanding between people by forståelse mellom mennesker gjennom å se nye steder, Becomenon-profit organisationa member that brings of discovering new places, new cultures and making oppleve nye kulturer og få venner for livet. Join us, getyoungHI discounts peopleNorway together! and support our lifelong friendships. non-profit organisation that brings • Vårt formål er å skape sosiale møteplasser. Dette gjør www.hihostels.no • Our mission is to create social meeting places by Join us, get discounts and support our vi ved å tilby rimelig overnatting for enkeltreisende, young people together! providing affordable accommodation for individuals, non-profit organisation that brings familier, grupper og organisasjoner. www.hihostels.no families, groups and organisations. young people together! • Hos oss er alle velkomne, uansett kulturell bakgrunn, • Everyone is welcome, regardless of cultural back- www.hihostels.no hudfarge eller religiøs tilhørighet.
    [Show full text]
  • The Holocene
    The Holocene http://hol.sagepub.com/ Palaeo-oceanographic development and human adaptive strategies in the Pleistocene−Holocene transition: A study from the Norwegian coast Heidi Mjelva Breivik The Holocene published online 13 August 2014 DOI: 10.1177/0959683614544061 The online version of this article can be found at: http://hol.sagepub.com/content/early/2014/08/22/0959683614544061 Published by: http://www.sagepublications.com Additional services and information for The Holocene can be found at: Email Alerts: http://hol.sagepub.com/cgi/alerts Subscriptions: http://hol.sagepub.com/subscriptions Reprints: http://www.sagepub.com/journalsReprints.nav Permissions: http://www.sagepub.com/journalsPermissions.nav Citations: http://hol.sagepub.com/content/early/2014/08/22/0959683614544061.refs.html >> OnlineFirst Version of Record - Aug 22, 2014 OnlineFirst Version of Record - Aug 13, 2014 What is This? Downloaded from hol.sagepub.com at NTNU - Trondheim on August 22, 2014 HOL0010.1177/0959683614544061The HoloceneBreivik 544061research-article2014 Research paper The Holocene 1 –13 Palaeo-oceanographic development © The Author(s) 2014 Reprints and permissions: sagepub.co.uk/journalsPermissions.nav and human adaptive strategies in the DOI: 10.1177/0959683614544061 Pleistocene–Holocene transition: hol.sagepub.com A study from the Norwegian coast Heidi Mjelva Breivik Abstract The human colonization of Norway occurred in the Pleistocene–Holocene transition – one of the most abrupt and severe climatic shifts in human history. For 1500 years (9500–8000 BC), the whole coast was occupied by mobile, marine-oriented hunter-gatherers. This paper explores dynamic relations between human adaptation and marine environmental variations in this period. An updated record of archaeological sites and palaeo-oceanographic data suggests a correlation between marine productivity and site distribution and density.
    [Show full text]
  • Skadde Fiskebestander I Norske Innsjøer Fra Rundt 1990 Til 2006
    169 Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg Rapport nr 123 Naturens Tålegrenser Programmet Naturens Tålegrenser ble satt igang i 1989 i regi av Miljøverndepartementet. Programmet skal blant annet gi innspill til arbeidet med Nordisk Handlingsplan mot Luftforurens- ninger og til aktiviteter under Konvensjonen for Langtransporterte Grensoverskridende Luftforurens- ninger (Genevekonvensjonen). I arbeidet under Genevekonvensjonen er det vedtatt at kritiske belastningsgrenser skal legges til grunn ved utarbeidelse av nye avtaler om utslippsbegrensning av svovel, nitrogen og hydrokarboner. Miljøverndepartementet har det overordnete ansvar for programmet, mens ansvaret for den faglige oppfølgingen er overlatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Arbeidsgruppen har for tiden følgende sammensetning: Tor Johannessen - SFT Else Løbersli - DN Steinar Sandøy – DN Henvendelse vedrørende programmet kan rettes til: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Tel: 73 58 05 00 eller Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo 1 Tel: 22 57 34 00 Norsk institutt for naturforskning Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Rapport 169 Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006. - NINA Rapport 169. 114 s. Trondheim, desember 2008 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1724-4 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Odd Terje Sandlund KVALITETSSIKRET AV Odd Terje Sandlund ANSVARLIG SIGNATUR Odd Terje Sandlund (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for naturforvaltning KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Else Løbersli FORSIDEBILDE Videdalsvassdraget i Rogaland.
    [Show full text]
  • Ungdom Skyr Kjemifaget
    Jakten på primula Jakten på frihet Jakten på p-plass Hva er det som får folk av NTNU er det av de fire univer- Fra 1. juni får du ikke alle kjønn og aldrer til å sitetene som er mest ivrig på en lenger parkeringsdag- reise milevis for å finne en friere stillling i forhold til sedler på Gløshaugen. Da skarve blomst? departementet. overtar parkometrene. Side19 Side 2 Side 4 NTNUs internavis nr. 7 14.05.2002 A-BLAD Nett-etikk Ungdom skyr kjemifaget Hva er privat og hva er offentlig på Inter- Kjemistudiet risikerer å bli den store taperen Søkningen til IKT-fagene har også gått ned, nett? Program for ved årets opptak til NTNU. Søkertallene viser at mens årets vinnere er samfunnsvitenskapelige anvendt etikk invite- rer til forskerkurs og sivilingeniørstudiet i kjemi har nedgang for og humanistiske fag. Totalt er det vel 8 000 konferanse. fjerde år på rad. Dette skjer samtidig som kjemi- ungdommer som har søkt opptak ved NTNU. Side 4 faget i Norge feirer 150-årsjubileum. Dette er 3,3 prosent flere enn i fjor. Side 3 E-læring Amerikanerne har holdt på lenge. Nå satser også EU sterkt Sex og på et nettbasert universitet. makt Side 5 SINNE. Mange kvinne- lege studentar ber på Stalingrad sinne over å bli utsett for – var modell da Regi- sexpress frå mannlege onsykehuset i Trond- vegleiarar. Få får ut rase- heim skulle oppgra- riet, slik Kjersti Elvik deres etter krigen. gjer her, i teaterstykket Side 6-7 «Oleanna» frå 1994. STRAFF. – Vegleiarar Festmøtet som bevisst utnyttar Tre æresdoktorer og posisjonen til kommenta- én Oslo-biskop kom- rar, berøring og truslar, mer til Trondheim må bli straffa, meiner ved årets NTNU- hovudfagsstudent festmøte.
    [Show full text]
  • Controversies in the Wake of Anders Nummedal's Discoveries Of
    Breivik, H M and Ellingsen, E G 2014 ‘A Discovery of Quite Exceptional Proportions’: Controversies in the Wake of Anders Nummedal’s Discoveries of Norway’s First Inhabitants. Bulletin of the History of Archaeology, 24: 9, pp. 1–13, DOI: http://dx.doi.org/10.5334/bha.249 PAPER ‘A Discovery of Quite Exceptional Proportions’: Controversies in the Wake of Anders Nummedal’s Discoveries of Norway’s First Inhabitants Heidi Mjelva Breivik* and Ellen J. Grav Ellingsen† Around the beginning of the twentieth century archaeologists believed that Norway was not inhabited until the Late Stone Age. In 1909 two pieces of flint, found by the school-teacher Anders Nummedal, launched an extensive debate about the prehistory of Norway, which in time led to the acknowledgement that there was an Early Mesolithic (9500–8000 BC) settlement of the country. However, Nummedal’s lack of archaeological education worked against him when he tried to date the many flint sites he found later on, and well-established researchers found his theories about Stone Age settlements unconvincing. He was regarded as an unskilled teacher who did not know the first thing about archaeological methods and terminology. Today, Nummedal is considered to be one of the most influential participants in Norwegian Stone Age research, and his discoveries are well known and widely recognized. This paper describes Nummedal’s fight to transform his reputation from ridiculed amateur to respected professional. The resistance he met when presenting his sensational theories is detailed through an extensive review of letters, newspaper articles and eulogies written by his colleagues. Introduction tools, and additionally, by the use of flint microliths.
    [Show full text]