Hans Nielsen Hauge I Bergen

Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ Tidligere utgitt i denne serien: NR.3 desember 2010 13. ÅRGANG

1998 1999 2000 2001 2002

2003 2004 2/2004 1/2005 2/2005

3/2005 1/2006 2/2006 3/2006 1/2007

2/2007 3/2007 1/2008 2/2008 3/2008

1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 26. heftet i rekken.

Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: 30. november 2010 Forsiden:

T.v. August 2010. Konserveringsbygget fra 1975-76 under riving. Kun deler av første etasje står tilbake på dette fotografiet. Over t.v. Grunnsteinen settes ned 1. novem-

ber 2010.

Over t.h. September 2010. Spuntene drives Under: Konserve- ned.

ringsbygget under T.v. November 2010. Magasinhallene under riving, sett fra Stem- støping, sett fra vest. meveien. Under: November 2010. Magasinhallene, sett fra øst.

ISSN 1501-4436

Innhold

Fra redaktøren ...... 2 Anordning Om Politiens Administration i Bergen 24 Jan. 1710………….. 3 Gunnar Lian: Damsgårdselven ...... 9 Kenneth Bratland og Johan Myking: Forliset til D/S Stanley i julen 1894 ...... 17 Gunnar A. Skadberg: Hans Nielsen Hauge i Bergen ...... 33 Byggesaken ved Statsarkivet i Bergen...... 56

Bergensposten 3 / 2010 1

Fra redaktøren:

I dette nummeret av Bergensposten markerer vi at det i år er 300 år siden Ber- gen fikk sin politianordning. Etter oppfordringer gjengir vi den i sin helhet, og håper det kan være interessant lesning. Vi ser at politiets problemstillinger ikke kan ha endret seg mye i løpet av tre hundreår, mens holdningene og løs- ningene på en god del områder nok er blitt forandret. Gunnar Lian har flere ganger tidligere levert stoff til Bergensposten fra Lak- sevåg. Denne gangen framfører han en ode til sin ungdoms, men nå for lengst skjulte, Damsgårdselv. Kenneth Bratland og Johan Myking forteller historien om forliset til D/S Stanley utenfor Lemvig på kysten av Nord-Jylland julen 1894. Tragedien kos- tet alle om bord livet, bortsett fra Nils Martines Knutsen Nordaas (1866- 1948). Gunnar A. Skadberg har kartlagt forbindelsene mellom Hans Nielsen Hauge og haugianerne i Bergen og Stavanger. På dette nummerets omslag finner man blant annet avbildet reisevesken til Hans Nielsen Hauge, overtatt av skif- teretten da han gikk konkurs, og omgjort til arkivboks, rimeligvis vår eldste. Byggingen ved Statsarkivet i Bergen er kommet skikkelig i gang. Rivingen av det gamle Konserveringsbygget begynte for fullt i august, og spunting, utgra- ving og til dels sprengning har pågått nesten parallelt med støping av magasinhallene. Statsråd Anniken Huitfeldt satte ned grunnsteinen 1. november. Framdriften går nå raskt, og vi venter at støpingen av hallene er ferdig i løpet av januar. Vi takker bidragsyterne til dette nummeret, og ønsker dem og leserne en God Jul og et Godt Nytt År. Neste nummer skal etter planen komme ut i februar 2011. Stoff til det nummeret må være kommet inn før utgangen av januar.

26.november 2010

Yngve Nedrebø

2 Bergensposten 3 / 2010

Anordning Om Politiens Administration i Bergen 24 Jan. 1710

1) Politiemester skal have tilbørlig Op- collen indtegnes; og skal de, efter den syn med, at alle Forordninger, Politien dem af Politiemesteren givne og af Poli- vedkommende, som ham under Cancel- tiemesteren approberede Instruction, lie-Seglet blive tilskikkede, at alle uden flittig agtpaagive, om noget imod Poli- Persons Anseelse efterleves. 2) Hver tie-Frr. begaaes, hvilket de ufortøvet Mandag og om den indfalder paa de Politiemesteren skal tilkjendegive. Dem Dage og i de Uger, som i L. 1-3-4 om- skal og af Politiemesteren gives et vist meldes, da næste Søgnedag derefter, Tegn, nemlig en hvid Kiep med Byens skal paa et dertil paa Bergens Raadstue Vaaben paa Enden som de skal bære og forordnet Sted, om Sommeren Kl. 8 og fremvise, naar Fornødenhed udkræver. om Vinteren Kl. 9, holdes en Politie- Misbruge Politiebetienterne dette Tegn, Ret, hvori skal være Stiftbefalingsman- eller og andre, som ej ere Politiebetien- den, som Præses, Commandanten paa te, tilegne sig samme, da straffes de Fæstningen, den Søe-Officeer, som der efter L. 6-18-8 paa deres Hals. 4.) Bø- haver Indseende med de enroullerede der for Forseelser imod Politie-Forord- Baadsfolk, Præsidenten i Bergen (hver ningerne, som ej overgaae 3 Lod Sølvs efter sin Charges og Characteers Vær- Værdie, maae Politiemesteren uden dighed) og en af de 16 Byens Mænd, Politie-Rettens Kiendelse affordre; dog som de hvert Aar mellem sig selv dertil skal han næste Rettens Approbation udvælge; i hvilke skal afhandle de ang. forvente; Men ere Bøderne høiere end Politien forefaldne Sager, hvor og en- 3 Lod Sølv, skal Politiemesteren den hver, som har noget at klage, sit Anlig- Skyldige for næste Session i Politie- gende skal forebringe; og skal Raad- Retten lade indkalde og tiltale, og hva stueskriveren alt, hvis saaledes i Retten der vorder tilfunden at bødes, skal inden forrettes, i en dertil af Stiftbefalings- 3de Solemerker betales; hvis den Skyl- manden gjennemdraget, forseglet og dige ej derfor ved en af Underfogderne nummereret Protocol indføre. Herforu- vil udpantes, hvilket skal staae til Løs- den maae og Politiemesteren sidde Ret- ning i 4re Uger og ej længere. Er For- ten, saalænge Sagerne forestilles og seelsen saa stor eller af den Natur, at ageres, men naar de ere af begge Parter den Skyldige bør arresteres, da, dersom tilendebragte og de ere udviiste, maae han er boesat eller og kan stille en an- han inden lukte Dørre give tilkiende, den boesat Mand til Borgen for sig og hvis han i Sagen har at erindre, hvorpaa Sagen, maae han uden nogen Omkost- han sig strax af Retten, imidlertid de ning skilles paa frie Fod. 5.) Bøderne, andre voterer, forføie. 3.) Han maae som saaledes betales, samt det udpante- selv antage de fornødne Betiente, som de Gods og hvad efter Frr. confisqveres, af Politie-Retten i Eed tages og i Proto- leveres til den af de 16 Mænd, som sid-

Bergensposten 3 / 2010 3

der i Retten, der tilligemed Politie- let Papiir, samt være frie for Dom- og mesteren derover skal holde Bog. Af Skriverpenge at betale. 10.) Da det ej disse Bøder samt udpantede eller con- er at paatvivle, at Procuratorerne sig i fisqverede Varer, naar de ved Auction slige Sager ville indmenge, mer for at ere solgte, skal Betienterne lønnes, forlede og forvirre Sagerne til deres naar de anvendte Omkostninger først egen Profit, end for at hielpe de Skyldi- ere fradragne. 6.) Politiemester skal ge til rette, saa (efterdi saadanne Sager over alt det, som forefalder, hans Be- ere af den Natur, at enhver har For- stilling vedkommende, saavel hvis han stand nok at sige ja eller nei til den selv som hans Betiente forrette, holde Gierning, han beskyldes for, Gier- rigtig Protokol; hvilken af Stiftbefa- ningerne og i sig selv udvise Forseel- lingsmanden giennemdrages, numme- serne) forbydes Procuratorerne at anta- res og forsegles, og, naar den er fuld- ge sig nogen Sag for Politie-Retten, skreven, i Politie-Retten indleveres. med mindre Retten det selv høinødven- 7.) Dersom Politiemesteren selv eller digt og for got befinder, hvorfor og hans Betiente først fornemmer nogen Retten selv skal anvende al Flid, at Forseelse, som henhører til Justitien og Sagerne ej komme i nogen lang og efter Loven skal forfølges og dømmes, vidtløftig Forhaling, Parterne til alt for skal han saadanne Sager til enhvers stor Omkostning. 11.) Formener nogen rette Værneting henvise, og om For- sig fornærmet ved Politie-Rettens Af- seelsen befindes saaledes, at den Skyl- sigt, og Sagens Hovedstoel, Bøder eller dige bør paagribes, da dertil forhielpe, andet er 30 Lod Sølv eller dets Værd, og ham til sin Øvrighed overlevere. 8.) skal dem tilstædes Stevning i Sagen til Vorder nogen af Politiemesteren selv Over-Hofretten, og der siden paadøm- eller hans Betiente forurettet, enten mes. 12.) Skulde noget tvivlraadigt med ubillige Bøders Paalæg, Arrest eller vigtigt forefalde, som ikke i Poli- eller i andre Maader, da klage det for tie. Frr. er specificeret, skal Politie- Politie-Retten, hvor den Anklagte skal Retten derom Kgl. Resolution indhen- tilsiges at møde i egen Person, med te. mindre lovlig Forfald dem derfra for- II Post. Om Politiens Administration hindrer, og da dømmes af de Tilforord- i Særdeleshed. 1. Udi geistlige Sager. nede, hvad de finde med Loven eller Politiemesteren skal have Indseende, at Politie-Frr. at overeenskomme, hvoref- ingen fremmed og forbuden Religion ter den Skyldige sig vedbørlig skal der i Byen øves; at ingen Indbyggere af rette, og hvis han det ikke vil, skal de vores Religion den forandrer, særdeles det Kongen tilkiendegive; Men dersom naar de ægte nogen af anden Religion; nogen har uden billig Aarsag beskyldt at ingen, som med nogen af fremmed eller anklaget Politiemesteren, da straf- Religion er gift, lade deres sammenav- fes Angiveren efter Rettens Sigelse. 9.) lede Børn døbes af andre, end Byens Politiemesteren maae bruge i de Sager, Præster, i hvis Sogn og Menighed som Politien alene vedkomme, ustemp- Forældrene boe, samt at saadanne Børn

4 Bergensposten 3 / 2010

i den lutherske Religion oplæres, og at re paa alle Verksteder, om nogen noget ingen til nogen fremmed Religion for- Arbeide forfærdiger; Antræffes nogen føres. Fornemmer han sligt, skal han dermed, skal Mesteren derfor 1ste sig med største Flid derom informere Gang bøde 4 Lod Sølv, om det skeer og, saavel med Politie-Rettens Myn- under Prædiken, og 2 Lod Sølv, om det dighed som Biskoppens og Præsteska- skeer imellem Prædikenerne og efter bets Raad, see til, at saadant hindres og Aftensangen; 2den Gang bødes dob- straffes. belt, og 3die Gang dømmes han fra sin Laugs-Rettighed. 4.) Han skal ved Be- II.Cap.) Ang. Hellige– Fest– og Bede tienterne giøre Anstalt, at paa Kirke- -Dage. 1.) Politiemester skal og flittig gaardene Kirkens og Gaderne under tilsee, at Søn– Hellige– Fest– og Bede- Gudstienesten ingen Stimerie, Tumult Dagene tilbørlig helligholdes, og især eller anden Modvillighed øves, hvorfor at i Kirkerne ingen Modtvillighed, Tu- og Kirkens Betiente og, om nødigt mult, Qvækerie eller anden Uskikke- eragtes, Vagten skal dem al muelig lighed under Guds-Tienesten begaaes, Bistand giøre til de Skyldiges Paagri- eller Præsterne og Kirkens Betiente belse, at de efter Loven kan straffes. nogen Vold og Fortred i deres Embede tilføies. Hvo saadant giør, skal han III.) Om Ærbarhed og gode Sæder. strax lade arrestere og straffe efter Sa- 1.) Han skal flittig efterforske, at intet gens Beskaffenhed og Politie-Rettens mod Ærbarhed og Skikkelighed offent- Sigelse. 2.) Han skal og ved sine Be- lig handles, især at ingen Horehuse tiente flittig lade indqvirere i Viin. Øl– holdes, og giøre sit Beste, at baade de, og andre offentlige Værtshuse samt dem holde, og de, dem søge, kan andensteds, hvor noget udtappes eller paagribes og for Politie-Retten frem- skienkes, om der under Guds.Tienesten stilles, hvor da saavel Horeværten som nogen Forargelse med Drik, Dobbel de, der sig i slige Huse til Utugt lade eller anden Usømmelighed begaaes; finde, efter Sagens Beviislighed skal Og hvis nogen saaledes antreffes, skal ansees og straffes efter Loven. 2.) Ej Værten bøde 1ste Gang 10 Lod Sølv heller skal han tilstæde nogen Samq- og Guesten 2 Lod Sølv, 2den Gang vem og Tilhold med ryggesløse Folk dobbelt; kan Giesten det ej betale, skal og Løsgiængere, ej heller at der i Værten Bøderne for ham udlægge, og Værtshuse og Kieldere med Drik, Dob- Giesten dog desuden straffes med bel, forfængelig Lystighed og andet Fængsel paa Vand og Brød i 3 Dage. deslige nogen Forargelse gives, eller at Befindes nogen tiere i samme Forseel- nogen sig der længere, end til Kl. 10 se, skal Politie-Retten med Politie- om Aftenen, opholder, men hvis de sig mester det Kongen tilkiendegive, at ej efter eengang giorte Paamindelse samme ugudelige Kroppe, andre til derfra entholde, skal han dem i Stadens Exempel og Afskye, tilbørligen kan Arresthuus lade henføre, og desuden ansees. 3.) Han skal alle Søn– og Helli- skal saavel Verten som hver af Gjester- ge Dage ved Betienterne flittig inqvire- ne, der herimod Handle, hver Gang

Bergensposten 3 / 2010 5

bøde 2 Lod Sølv. 3) Hvo Nat eller Dag Navne, Vilkaar og Condition, hvad de med draget Gevæhr gaaer grassate have at forrette, samt fra hvad Sted og Gang eller nogen Fortred paa Gaderne Land de komme. Forsømmer Værten forøver, skal han, enten de ere beskien- det, da bøde hver Gang til Byen 2 Lod kede eller ej, lade arrestere, og siden Sølv. 2) Han maa ej tilstæde, at nogen med Muct eller i andre bruger Handel eller Haandværk, som ej Maader, ligesom Forseelsen er til, efter har taget Borgerskab eller derfor kan Politie-Rettens Sigelse lade afstraffe: fremvise Kgl. Tilladelse, og dem, som Desligeste skal han formummede, ikke Borgerskab have taget, skal han sværtede og forklædte Personer, som lade tilsige for Politie-Retten at møde, løbe langs Gaderne og sig ej vilde give hvor dem en vis Tid forelægge slig at tilkiende, naar Politie-Tegnet dem af forrette; og hvis de der da ej efterkom- Betienterne forevises, eller dem, som me, skal han af dem lade indfordre de Folk paa Gaderne noget fratage, lade Bøder, som derpaa af Politie-Retten paagribe og for Politie-Retten lade vorder sat, og, indtil de samme have examinere, at de efter den derom ud- betalt og Borgerskab taget, lade alt, gangne Fr. kan straffes. 4.) Dem, som hvis de medhandle, forsegle, og om de af Vanartighed kaste Snee, Vand, sig ej endda derefter ville rette, forvi- Steen eller Ureenlighed paa de Forbie- ses de Byen. 3) Han skal have alvorlig gaaende, skal han lade paagribe, som Tilsyn med Betlere og Løsgiengere i derfor skal bøde hver Gang 2 Lod Byen, og hvilke Betlere han paa Gaden Sølv; have de intet at bøde, da straffes finder at tigge, som ikke ere Krøblinge paa Kroppen i Arbeidshuset af Byens eller lemlæstede, eller af Alder og Svende med Riis, Pidsk eller Arbeid, Skrøbelighed vanmægtige, dem skal som deres Alder og Styrke kan taale, han, efter foregaaende Conference med efter Politie-Rettens Sigelse. 5.) Fore- Politie-Retten, i Manufactur-Huset til kommer ham noget Skandskrift eller Arbeide lade indlevere, eller det Fin- andet, som til got Folk at beskiemme markske Compagnie tilstille, til Fiske- eller deres Ære og Lempe at forkleine riet der at fortsætte og Landet at er udspredt eller fundet, skal han ud- peuplere. 4.) Med Jøder, som ej have forskes og paagribes og til Byefogden Kgl. Bevilling sig der at opholde, boe leveres, at de siden efter Loven kan og bygge, saa og Tatere og andre uch- tilbørlig vorde tilsidesatte. ristne Personer, som omløbe og besvi- ge Folk, skal han forholde sig efter IV.) Om Fremmede og Løsgiængere. Loven og Frr. 1.) Politiemesteren skal tilholde alle, som Fremmede logere og Kammere V.) Om Skik og Orden. Alle Anord- bortleie, at de til Præsidenten eller, i ninger anl. Brylluper, Barseler, Begra- hans Fraværelse, til den øverste Borge- velser, Giestebudde, Klædedragt og mester indlevere en rigtig Fortegnelse Rangen, skal han uden Persons Anseel- paa dem, som hos dem logere, naar de se alvorligen holde over, at de hørsom- ankomme og igien bortreise, med deres meligst vorde efterlevede, og at de

6 Bergensposten 3 / 2010

Gienstridige tilbørlig derefter vorde til- Byens publiqve Huse, Broer og Veie rettesatte. kommer nogen Brøstfældighed, skal han i Tide advare Magistraten og Ved- VI.) Om Torve, Almindinger og Ga- kommende, og drive paa, at der strax der. 1.) Med Torve og Almindinger giøres Anstalt til dets Forbedring, samt skal han nøie tilsee, at de derom, saa- selv see til, at det forsvarligen giøres. vel af Kongen som af Vice-Stat- 6.) Han skal have Opsyn, at Byens holderen, udgangne Anordninger af publiqve Brønde, Pomper og Poster alle tilbørlig blive efterlevede. 2) Han tilbørlig holdes rene og ved lige, samt skal tilholde Dragerne, Flyttemænd og at Byen med flere kan forsynes, hvor andre Arbeidsfolk, at de, som af gam- det fornødent giøres; Saa skal han og mel Tid sædvanligt har været, Torvene, tilholde Indbyggerne, at de holde deres Almindingerne og Engen alletider Brønde og Pomper udi Husene vel ved reenholde, under Straf af Fængsel paa lige, samt at de, som dertil have Mid- Vand og Brød, Hals-Jernet eller andet, del og Leilighed, flere anlægge, hvor efter Sagens Beskaffenhed og Politie- det er fornødent; hvorfor han skal lade rettens Sigelse; Og om nogen Gruus alle, saavel publiqve som particulaire, eller Ureenlighed, skal han de Skyldige Brønde og Poster ved Brand-Direc- lade tiltale for Politieretten til vedbør- teuren og Brand-Mesterne 1 eller 2 lig Straf; ej heller maae han tilstæde Gange om Aaret besigtige, og sig af nogen der at oplægge Bygnings- dem en rigtig Beskrivelse om deres Materialier, saasom slige Pladser altid Tilstand lade give; hvis nogen af Mod- skal holdes frie og ledige, saafremt han villighed paa noget almindeligt og pub- ej selv derfor vil ansees. 3.) Med Ga- lik Verk giør Skade, skal han derom dernes Brolægning og Reparation samt flittig lade inqvirere, og de Skyldige Udbygningerne der og paa Almin- derfor, som for Vold og Herverk, for dingerne skal han alvorligen holde Byetinget efter Loven, lade tiltale. over, efter den Anordning, som derom er giort og herefter giøres. 4.) Paa Sku- VII.) Om Havnen eller Vaagen. 1) de- og Sand-Vigen maae han ej tilstæ- Hermed skal han have særdeles Tilsyn, de noget Huus med Skorsteen eller Ild- at den ej med Ureenlighed af Husene sted i at bygges nærmere ved Søebo- og Gaderne eller med Baglast eller derne, end den derom giorte Anordning andet af Skibene og Jægterne opfyldes, ommælder, skiønt endog Eierne det og, saafremt nogen derudi findes skyl- selv ville giøre; og skal han tilligemed dige, skal han dem derfor til tilbørlig Magistraten drage Omsorg for, at de, Strafs Lidelse for Politie-Retten lade som allerede der ere, kan med forder- tiltale; Saa skal han og med Magistra- ligste paa beleiligere Sted henflyttes, ten draage Omsorg for, at den, hvor saa at Søeboderne kan være uden Fare; den allerede er opfyldt, igien kan ren- Hvorfore de skal udvise saadanne Hu- ses og uddybes. 2.) Bolverkerne og ses Beboere beleilig Plads, hvor de Trapperne skal han og tilholde Ved- deres Huse kan henflytte. 5) Naar paa kommende, hver for sit Fortog, for-

Bergensposten 3 / 2010 7

svarlig at holde ved lige. 3.) Han maae Drikke-Vareer, usundt Qvæg og andet, ej tilstæde nogen at have Ild og Lys som kan foraarsage Sygdom. 4.) Om paa Skibene og Jægterne, saa længe de falsk Myndt, samt falskt eller ulovlig ligge udi Vaagen, under den derpaa Guld-, Sølv- og Tin-Arbeide skal han satte Straf. Ej heller at de med deres flittig lade inqvirere, og de Skyldige Fortøining hindre den almindelige Fart ved Underfogderne efter Loven for til og fra Gaderne, Gaarde og Trapper- deres Værneting lade tiltale og til Dom ne. og Straf efter Forseelsens Beskaffen- hed forfølge. 5.) Han skal søge at af- VIII.) Om Kiøb og Salg. 1.) Med By- sværge al Forprang mod de udgangne ens Meglere, Pundere, Veiere og Maa- Frr. og Privilegier saavel i Vaagen og lere skal han have flittig Opsyn, at de Havnen, som uden for Byen. deres Embeder trolig forrette, og om nogen over dem klager, dem derfor IX.) Om Laugene. Politiemesteren lade tiltale. 2.) Med de Haandverker, skal have Indseende med Laugene, at som af Magistraten ere bestilte til at de rette sig efter Frr. og Laugs-Art. og, forarbeide Vægt og Maal efter den saafremt nogen derimod opfinder nye derom udgivne Fr., skal han have Til- Vedtægter eller Skraaer, skal han dem syn, at det bliver rettelig giort, justeret, derfor paa sine Steder lade tiltale, at stemplet og brændt; og skal han baade saadant kan anskaffes og straffes. selv og ved hans Betiente i det ringeste X.) Om Brand- og Vagt-Ordning. hvert ½ Aar lade efterforske, paa alle Herover skal Politiemesteren have Di- saavel publiqve som particulaire Ste- rection, at alt det, som derudi er anbe- der, al Vægt og Maal, som af Ælde, falet, vorder efterkommet, og at en- Brug eller og ondt Forsæt er fordervet, hver, som dertil er anbefalet, efter- formindsket eller forfalsket, og det kommer sin Pligt, samt at Brand- Ulovlige cassere, samt lade de Skyldi- Redskaber altid ere i tilbørlig Stand, og ge, naar det med Forsæt er giort, til Brandfolkene dermed i Nødsfald ret vedbørlig Straf forfølge. 3.) Den paa kan vide at omgaaes; Til hvilken Ende Raadstuen efter Loven aarlig satte Taxt han selv Redskabet 4re Gange om Aa- paa Æde- og Drikke-Varer skal han ret skal besigtige og lade prøve, saa og alvorligen holde over; Til hvilken Ende de dertil forordnede Folk excercere. han selv tilligemed 2de af ham ud- nævnte Borgere skal i det ringeste en- XI.) Om Reisende. Med Flytningen og gang hver Maaned visitere alle Bager. Skydsen, saavidt Byens District ved- Og Slagter-Boder, og de der forefudne kommer, skal han have Indseende, at Forseelser afstraffe; især skal han til- alle, saavel til Lands som Vands, kan see, at Bryggere og Bagere have saa- tilbørligen betienes, og at de ei af Flyt- dan Forraad paa alle Aarets Tider, at mændene og Skyds-Riderne med ubil- Byen stedse med Øl og Brød kan være lig Løn besværes. forsynet; Ellers maae han ej tilstæde nogen at falholde fordervede Æde- og

8 Bergensposten 3 / 2010

Gunnar Lian: DAMSGAARDSELVEN

Ode til en elv som engang var

Et tenkt kart fra ca. 1190 viser Kjøinen med Damsgårdselven som renner forbi Håsteinar og ut i Laksevagr * på sydsiden av Noreneset. Vi kan formode at baglerne slukket noe av sin «tørst» i elven og at birkebeinerne drakk av samme elven, under sin hardhendte fremferd på Laksevåg, sommeren 1197.

Oslo har sin Akerselv, Laksevåg hadde ned til der vi i dag finner Damsgård sin Damsgårdselv. Hovedgård. Elven, opprinnelig en breelv, var av Senere hadde elven sitt utspring i et lite noen også kalt «Storelven». Nede ved tjern, «Kiøynen», øverst i våre dagers Alleen kalte de den bare «elv- Fyllingsveien. Fallhøyden fra Kjøinen en» («våres elv»). og ned til sjøen er ca. 150 meter. (Se Laksevåg historie bind 1.) Ca. 8000 år f. Kr. gikk breen nesten

Bergensposten 3 / 2010 9

Laksevåg 1958. Foto: John Kristian Skage

Elvene som rant ut i tjernet hadde tilsig føttene. Senere tider brakte med seg fra Løvstakken, nedover Knarvikbak- snabelskøytene. Disse skøytene var ken og Møllergården, fra Ravnefjell på formet som en snabel foran, De ble den ene siden og Olsokfjellet på den festet til støvlene med remmer av lær. andre. Jeg er blitt fortalt at to jenter ved et uhell satte fast «snablene» i hverandres Den nærmeste gården var Tjønnen. skøyter. Det gikk som det måtte gå. Den siste eieren der var Lars Knarre- Det som ungdommen i dag kaller vik. «trynt an» de klarte etter en stund med Kjøinen var et av de stedene hvor isen latter og moro, å få løsnet skøytene fra la seg først. Følgelig ble stedet et etter- hverandre. Senere fikk en skruskøyter. traktet mål for å stå på skøyter. Skøyte- Skøytene ble skrudd fast til skosålene, ne var helt i begynnelsen dyrebein som ved hjelp av skruer. Noen skrudde så ble gjennomhullet og bundet fast til hardt at skosålen sprakk! Snabelskøy- tene ble redusert til skøyter under skøytekanen Elveløpet førte fra «Kjø- inen» og fulgte ca. 60 meter på venstre side av veien, Snabelskøyter for damer. Laksevåg Museum Foto: G. Lian

10 Bergensposten 3 / 2010

passerte Melkeplassen (tidl. Nyegårde- nedenfor «Svingen». Den gikk over i ne) passerte familiene Abelsen og en liten foss like på oppsiden av Lakse- Størksen sine hus. Straks før Ragnvald våg Forbruksforening (en liten filial av Nilsen sin eiendom krysset den Øvre Forbruksforeningen nede i Laksevåg), Fyllingsvei under en trebro, som hvilte og fulgte den ene delen av Gabriel på steinpilarer. Vi som er litt opp i al- Tischendorfsvei. deren kan vel aldri glemme de sinte Forfatteren bodde i huset på den andre siden av veien, Ansgar Sunde, senere postmester i Laksevåg. bodde i etasjen under oss. Nedenfor Forbruksforeningen var et lite skogholt før elven passerte Stadion, derav navnet Stadionsveien. Der ligger Damsgård skole i dag. Her rant elven friskt nedover, langs en del av Fyl- lingsveien, fortsatte nedover langs Al- leen, under den nåværende broen i Bilde tatt 1978 av Jan Frosta Kringsjåveien,3) se kartblad neste side. gjessene og de «stygge» fuglene, som vi senere fikk vite var kalkuner. Vi følger elven forbi familien Abraham- sens hus. Broen over til huset er til høyre for hønsehuset. Med til historien om høn- sehuset er hvordan de fikk hønene. Til tross for den nære beliggenheten til «Tyskerbarakkene» på Melkeplassen,2) var familien aktiv i motstandskampen og med i Saborg. forbi der vi finner bunkeren fra den 2. På nedsiden av broen førte en stein- verdenskrig. Litt lenger nede (omtrent trapp ned til en kulp i elven. Der ble ved det nevnte brune huset vis a vis familiens klær vasket og skylt. Like Giæstgiver=Gaarden «Lyst og Fryd», nedenfor kulpen rant en liten foss, før ble der anlagt en tunell (på planteg- elven fortsatte forbi Dales hus og gara- ningen, kalt kanal), se skisse. Nedenfor sjen for brannvognen, som den gang lå det brune huset sto et hus i sveitserstil på oppsiden av Kaptein Amlandsvei, kalt Rogdehuset/Wingaardhuset, opp- under veien og videre rett nedover før kalt etter en tidligere eiere. Tidligere den igjen krysset under Fyllingsveien var her bygget en steinbro over elven.4)

Bergensposten 3 / 2010 11

Damsgård.hovedgård Om vinteren kunne de se gjedder gjen- Om høsten gikk sjøørreten opp i elven nom isen på Tjernet eller Tjønnet, det for å gyte. Constantin Janson, eieren av som vi litt eldre husker som Damsgård Hovedgård, kunne fortelle «Kjøinen». at ørreten vandret like opp til broen Forfatteren har latt seg fortelle at det som førte over fra Alleen til hovedhu- skjedde en stygg drukningsulykke i set. Størrelsen kunne være på formi- mellomkrigstiden, et sted oppe i elven. dable 5-6 kilo. En gutt falt uti!

Opp til tiden før 2. verdenskrig kunne Arvid Abrahamsen fortelle at de fisket Aktiviteter langs elven bra stor ørret lenger oppe i elven. Fa- milien bodde i sin tid i Jansonsgaten Fra de tidligste tider hadde barna sine (tidl. Baneveien). Brødrene Dagfinn, plikter. Blant annet måtte de bære vann Egil og Arvid fanget sammen med fra elven. Det kunne være en stri og noen kamerater, ørret i en kulp kalt farlig jobb, i særdeleshet om vinteren! «Sandholen», like utenfor bunkeren, Like nedenfor broen lå «Mørke- der vi i dag finner samlingene til Lak- porten». Den førte fra broen og inn til sevåg Museum. Fiskene bar de opp- Damsgård hovedgård, og het på folke- over til Nordnesdalen, hvor familien munne «Mørkeporten» fordi det her hadde hytte. Underveis stoppet de for å fant sted en del av «mørkets gjerning- fylle nytt vann over fisken. Fisken ble er» på sidene inne i porten. Sidene er satt ut i en elv like ved familiens hytte senere belagt med bordkledning! oppe i Nordnesdalen. (Hytten ble senere gitt, vederlagsfritt, til Betanien syke- Fra Alleen til hovedhuset anla Chris- hus, til pasientenes beste.) toffer Janson en kvern. På oppsiden av

12 Bergensposten 3 / 2010

brettet av tre). En av mine tidligere klassekamerater kan erindre at beste- moren brakte tøyet fra Jansongaten for å skylle det i elven. Faren var med og bar tøyet. Historien skjedde omkring år 1900. I 1941/42 ble «Jansonmarken» bygget ut med 2 etasjes tyske militærkaserner av tre. Brannfaren var derfor stor, også sett i relasjon til tiden de var bygget i.

Fugler laget av et stykke tre (Laksevåg «Branndammen» eller seiledammen museum ) Foto: Renata (Reni) M.Lian hadde en demning på ca. 1/2 meters tykkelse, anlagt av det tyske militæret broen kunne en like opp til vår tid se under 2. verdenskrig. Hensikten var at en liten demning som fanget opp elve- det skulle være tilstrekkelig med vann vannet i flomtider og derfra førte van- til brannslukking når situasjonen tilsa net inn i kvernen, som kun ble anvendt det. Branndammen lå for øvrig der til husbruk. hvor Esso stasjonen ligger i dag, like

ved Fyllingsveien, mellom Alleen og Flomkvernen Jansongården. Se kart på side 14. Nedover elven hadde det flere steder De tyske soldatene brukte dammen dannet seg små kulper. Ved en del av som svømmebasseng, en kan bare ten- kulpene ble det anlagt små steintrapper ke seg vannkvaliteten! ned til vannet. Vaskekonene hadde sine Vi barna brukte den til seilbåter, laget faste plasser, ofte 5-6 på en gang. av et stykke tre med en trekant foran Kvinnene laget gruer hvor de fyrte opp som baug og en trepinne med en papir- med kvister og greiner. Oppå gruen lapp som segl. Noen barn vasset ut i plasserte de store vaskegryter hvor de vannet, til langt opp på leggen (Fota- kokte lin og bomullstøyet. Etter kokingen la de tøyet over en planke hvor de ban- ket og dyppet tøyet gjentatte ganger i vaskevannet (for- løperen til det ruglete vaske-

Ringer laget av en bit messing eller aluminium, «steinen» var en bit av skaftet på en tannkost (Laksevåg museum) Foto : R M.Lian

Bergensposten 3 / 2010 13

bad). I skråningen, på motsatt side av vis dr. Mehn Andersens hage, litt oven- Alleen, vokste det blåklokker og hvit- for hvor vi finner det gjenskapte Trak- veis. Så hadde det seg slik at noen barn teurstedet «Lyst og Fryd» i dag, og lekte alene nede ved dammen. En jente fortsatte ut i et kloakkrør. (Se kartet) falt uti. Sekse, som var ingeniør ved Noen av guttene brukte tunnelen på vei BMV og bodde i Alleen 26, løp ned, opp for å gå gjennom et hull i netting- hoppet ut i vannet og reddet jenten. gjerdet og gå på epleslang (eplekjangs) Kjell Lygre bodde i Alleen 24 og så det i «Mehn sin hage». Gjerdet ble reparert hele. gjentatte ganger og det ble anskaffet en De eldste tegnete kartene av utløpet «vakthund». En av guttene fikk jobben finner vi på Edvardsens kart fra 1680 - med å gå lenger opp langs gjerdet for å 90, litt i Ibsens kart fra 1717, Brakels hisse opp hunden, slik at de øvrige kart fra ca. 1735, Barths kart 1736 og kunne høste epler inntil «Mehn» kom utsnitt av kart fra 1736.6) ut. Det var mange magesmerter dagen etter. (Eplene var som regel ikke helt Sent på 1930 tallet ble det bygget en modne). firkantet tunnel, hvor kloakken fløt i en renne i midten. Tunnelen begynte på I tunnelen hadde noen av guttene sine høyde med et brunt 3 etasjes hus vis a første erotiske opplevelser, uten at for-

14 Bergensposten 3 / 2010

Kirkebukten, Laksevåg kirke og m/s Radøy i forgrunnen fatteren skal gå nærmere inn på det her. Tunnelen er i dag tildekket med masser. Det nevnte kloakkrøret før- te den urensede kloakken ut i fjæren og videre ut i sjøen. Her svømte guttene. Områ- det rundt vraket av m/s «Radøy» var et særdeles 1990. Nå ligger «Bergen Inn» og id- populært område. Samtaleemnet var rettslaget Frøya sine lokaler og bane på om hvem som hadde sett den største fyllingen. etterlatenskapen, «glonten», under svømmeturen. (Vi var friske den gang- Elven er for lengst lagt i rør. Ved kraf- en også !!!) tig nedbør og i vårløsningen kan en, enkelte steder, høre suset fra den inne- Elvemunningen var lenge beskyttet av sperrede elven. en steinmur, på begge sider. Steinmu- ren strakk langt ut ved fjære sjø. I slutten av 1970 årene var det en båt fra havnevesenet som skulle foreta Epilog dybdemålinger i området. Ved utløpet «Kjøinen» ble fylt helt igjen omkring av kloakkrøret grunnstøtte de på en

Bergensposten 3 / 2010 15

grunne, som angivelig ikke fantes på hvor broen kan sees tydelig. Broen noe kart. forfalt, til like med Strandveien, etter Gyldenkrantz død i 1796, men utbedret Det viste seg å være en stor opp- i 1807, ved hjelp av penger til «nøds- samling av kloakk i form av faste og arbeid» (arbeidstiltak). løse partikler som hadde hopet seg opp 6) Laksevågs Historie bind I, side 324. ved utløpet av røret. Uhumskhetene ble senere fjernet av et mudringsfartøy og Kilder: lekter. (Merk: til sjøs heter det SJØ- Sigurd Frichsen: Sånn va' det, Bind 1 s. KART, IKKE draft. Draftet viser hvor 41 dypt et fartøy stikker ned i sjøen!) Kjell Fossen: Laksevågs Historie, Bind

I, II og III Intervjuer med: Kjell Lygre, Tore Gud- Noter mundsen, Arvid Abrahamsen, Elin 1) Navnet Kirkebukten stammer fra Nevdal og Sonja Kielland. den gangen det ble besluttet å bygge en En spesiell takk til Jac Frosta for bilde- kirke der. Tidligere måtte folk dra til ne tatt sommeren 1978, (med en hund i Strusshavn, kirkestedet for Laksevågs forgrunnen) og samme stedet i dag, oppsittere. Ordet bukten må antas å John Kristian Skage for bildet tatt fra stamme fra det danske ordet «Bugten» Olsokfjellet (Med de tyske kasernene siden skriftspråket den gang var dansk. på Melkeplassen i bakgrunnen), Arvid Det gamle navnet var Laxavagr, etter- Abrahamsen for utdypende forklaring som leden den gang var fiskerik. Vill og utlån av bilde med barndomshjem- laks var den gang som nå en delikates- met Laksevåg Museum og for velvillig se. De beste kastevågene i Laksevåg utlån av detaljkart fra den nedre delen var eid av Kronen og klosteret på av rørledningen og «tunnelen», og ad- Nordnes (Laksevåg historie bd 1). gang til avfotografering av: «Snabel- 2) Navnet Melkeplassen (Nyegårdene) skøyter». Ringer og fugler, laget i må antas å være fra fedriften tilhørende dølgsmål av russiske krigsfanger Ber- Damsgård hovedgård gen kommune v/ E. Leivestad for vel- 3) A. Abrahamsen kan fortelle at det villig og hurtig hjelp med å finne karte- vil bli utgitt en bok 2010/2011 om ak- ne over Indre Damsgård fra årene 1941 sjonene de utførte mot de tyske okku- og 1957, Helge Kvale for velvillig bi- pantene. stand med å finne bilder og avisutklipp 4) Kringsjåveien ble først anlagt på i museets samlinger, Dr. Hans Out for 1920- 1930 tallet og broen over Alleen velvillig bistand med kopiering av bil- og Damsgårdselven, ble bygget i den der og trykking av de aktuelle kartdele- forbindelsen. Langt opp til vår tid var ne over Indre Damsgård. Universitetets Strandveien, Hesteveien, Damsgård- bildesamlinger for fremragende og veien hovedveien til Laksevåg) tålmodig hjelp med å finne frem bilder. 5) Se Kjell Fossen: Laksevågs Historie Bind I side 287 og bind U side 333

16 Bergensposten 3 / 2010

Kenneth Bratland og Johan Myking: Forliset til D/S Stanley i julen 1894

- og beretningen om den eneste overlevende Nils Martines Knutsen Nordaas

Mange nordmenn kjenner godt til født på Nedre Helland i Modalen Danmark som ferieland. Noen har høsten 1790, mens moren Marta var kommet til Nord-Jylland med fergen født på Simmenes i Vaksdal sommeren fra Bergen til Hanstholm. Det som ikke 1794. De giftet seg 29. september 1816 er så godt kjent, er forliset til D/S i Mo kirke i Modalen. På 1820-tallet Stanley julen 1894. Kenneth Bratlands var de paktere på Nordås i Fana, men i farmor var sønnedatter av den eneste 1836 kjøpte Nils Knutsen det ene overlevende Nils Martines Knutsen gårdsbruket på Nordås og ble selveier. Nordaas (1866-1948). Johan Mykings Mor til Knut, Marta Johannesdtr. døde kone, Anne Marie Midtbø, er oldebarn på Nordås alt i mars 1847, og dermed av samme mann. Historien om forliset var Knut morløs fra elleveårsalderen. der 22 av mannskapet omkom, har Tre år senere (1850) overlot faren Nils fasinert artikkelforfatterne. Men også gårdsbruket over til sønnen Johannes bakgrunnen til Nils er viktig. Derfor Nilsen og svigersønnen Salamon har vi valgt å dele artikkelen i to. Den Larsen. Motytelsen var at han fikk en første delen omhandler Nils sin pengesum og kår på gården. I juni bakgrunn, oppvekst og voksenliv. Den 1866 døde Nils Knutsen som kårmann andre delen omhandler forliset i på Nordås. Danmark. Statsarkivet i Bergen dekker Kari Larsdtr. Kalandseid ble født på fylkene Hordaland og Sogn og gården Nedre Sandven i Fana 24. jan- Fjordane. Det gjør også Nils sin uar 1835. Hun ble døpt 1. februar historie. Med røtter i Fana, oppvekst i samme år i Fana. Foreldrene var Bergen og senere voksenliv i Sunn- tjenestefolkene Lars Monsen og Marta fjord, var han også en del av historien Rasmusdtr. Nedre Sandven. Faren Lars til den maritime byen Bergen. var født på Indre Hamre i Fana sommeren 1803, mens moren Marta Foreldrenes bakgrunn: var født på Sperrevik i Os i desember 1806. De giftet seg 1. november 1829 i Knut Nilsen Nordaas ble født 24. august 1838 på Nordås i Fana sammen Fana. Først var de tjenestefolk på for- med tvillingbroren Anders. De ble døpt skjellige steder i Fana, men i 1844 fikk i Fana 26. august 1838. Foreldrene var Lars feste på husmannsplassen Kalandseid som lå under Fortunet gård gårdmann Nils Knutsen og kona Marta i Fana. Denne husmannsplassen over- Johannesdtr. Nordås. Faren Nils var tok han etter faren Mons Larsen, som

Bergensposten 3 / 2010 17

hadde hatt feste på plassen fra 1809 til desember 1865 bodde Knut Nilsen sin død i 1844. På Kalandseid var Lars Nordaas og hans kone Kari Larsdtr. på og Marta husmannsfolk. I 1865 får vi Nykronborg i Bergen. Knut var da dag- vite at de hadde 4 storkveg og 10 får, lønner. mens de sådde ½ tønne havre og satte 2 tønner poteter. I 1873 kjøpte Lars hus- Barndommen til Nils: mannsplassen. Lars døde på Kalandsei- det i 1875. Samme år overtok sviger- sønnen Ole Olsen og datteren Siri Larsdtr. småbruket på Kalandseidet. Marta døde som kårkone der i juni 1885. Datteren Kari og dattersønnen Nils har nok reist fra byen for å besøke foreldrene og besteforeldrene på Kalandseidet. Her kunne de få bonde- varer, som melk og smør. Som vanlig var måtte både bondeung- dommen tidlig ta seg tjeneste på 1800- tallet. Etter at man var konfirmert var det vanlig å ta tjeneste. Vi vet ikke hvor Knut og Kari tjente, men trolig har dette vært på noen av gårdene i Fana. Kari Larsdtr. Kalandseid ble konfirmert 17. juni 1849 i Fana med karakteren: «Hendes Kundskaber vi ganske som de T.v. Geirfinn Johannes Grytøyr (1911- burde være». Knut Nilsen Nordaas ble 1995), NN (jente), Kari Larsdtr. Furset konfirmert 6. august 1854 i Fana med (1835-1924), Jorunn Furset (1916-1998) og karakteren: «Temmelig god Christen- Solveig Katrine Grytøyr (1908-1990).Utlån: domskundskab og Flid». På begynnel- Kenneth Bratland sen av 1860-tallet vet vi at Knut hadde bosatt seg i Solheimsviken i Bergen. Etter at Nils og Kari var vel etablert i Den 14. juni 1865 giftet soldat Knut Bergen, fikk de tre barn. Den eldste Nilsen Nordaas f. 1838 og Kari Larsdtr. sønnen Nils Martines var født i Sol- Kalandseid f. 1835 i Fana kirke. Det er heimsviken i Bergen 28. desember 1866 da opplyst at Knut bodde i Solheimsvi- og døpt i St. Jørgen kirke i Bergen 13. ken. Den ene forloveren var Knuts bror januar 1867. Solheimsviken hørte den Johannes Nilsen Nordaas. Siden ingen gang til Årstad sogn og kirken ved St. av dem hadde noen midler eller tilgang Jørgen. Årstad fikk ikke egen kirke før i til gård, gjorde de som flere andre i 1890. Fadderne ved dåpen var Marie Nordhordland, de flyttet til Bergen for å Nilsdtr. Nordaas, Berthe Nilsdtr., Lars ta seg arbeide. Ved folketellingen i

18 Bergensposten 3 / 2010

Larsen Viken, Rasmus Larsen Viken og Knutsdtr. på Solheimsmyren, 1 år Ole Olsen Viken. Faren Knut var da gammel. Dermed satt Kari igjen med verkstedsarbeider. Den neste sønnen sønnen Nils Martines. Lars Johan ble født 31. mai 1868 og I folketellingen i desember 1875 bodde døpt 28. juni 1868 i St. Jørgen kirke. enken Kari Larsdtr. sammen med Den samme Lars Johan Knutsen døde sønnen Nils Martines Knutsen på Store på Solheimsmyren i juli 1870, 2 ½ år Damsgård på Laksevåg. Hun livnærte gammel. Datteren Marta Malene var seg da som vaskekone. I løpet av sine født 23. januar 1872 i Bergen og døpt første barneår hadde Nils opplevd å 25. februar 1872 i St. Jørgen. I kirke- miste sin far og sine to yngre søsken. boken er det opplyst at foreldrene bodde Mora Kari har nok strevd med å klare på Laksevåg. Verksarbeider Knut seg, men ved å vaske klarte hun å Nilsen Nordaas døde på Lille Damsgård livnære seg og sønnen. Men lykken på Laksevåg 28. mai 1872, nesten 34 år skulle igjen smile til Kari. Omkring gammel. Han ble gravlagt fra Struss- 1877 møtte hun den femten år yngre hamn kirke på Askøy 2. juni 1872. Jørgen Kristiansen Fure (1850-1943). Laksevåg hørte til Askøy prestegjeld på De giftet seg 29. juni 1878 i Laksevåg 1700-1800-tallet. Laksevåg fikk ikke kirke. Året etter fikk de en datter. Berta kirke før i 1875. Før den tid måtte Karina ble født 30. juni 1879 på Karens- befolkningen ro over til Strusshamn fryd på Laksevåg. Mora Kari var da blitt kirke for å få utført de kirkelige 44 år gammel. handlingene. Knut var ingen gammel mann da han døde, men kirkeboken og I folketellingen 1900 bodde Jørgen klokkerboken oppgir ingen dødsårsak Kristiansen og Kari Larsdtr. hos hennes på ham. Det eneste vi får vite, er at han sønn på Furset (bnr. 2). Jørgen livnærte døde «Som almindelig». Dermed satt seg som krøtterhandler. I 1905 fikk enken Kari igjen med to små barn uten Jørgen og Kari kjøpe et stort stykke av noen forsørger til å hjelpe seg. Den sønnen Nils. Dette ble utskilt som gangen var det ikke noe sosialkontor Furset (bnr. 5) og fikk navnet Ny- man kunne få hjelp på. Man hadde gjerdet. Her drev de et lite gårdsbruk i fattigkassen, men å få støtte derfra ble femten år. I 1920 kjøpte barnebarnet ofte regnet som en skam. Karis sviger- Petro Furset det samme stykket av foreldre var døde, men hennes gamle besteforeldrene. Samme år flyttet foreldre på Kalandseidet i Fana levde. Jørgen og Kari til datteren Berte Karine Trolig har ikke de kunnet bistå datteren på Grytøyra. Oldebarnet Jorunn Brat- så mye, siden de selv satt i små kår. I land, født Furset (1918-1994) har fortalt Bergen bodde noen av Karis brødre. at oldemoren hennes Kari Larsdtr. Trolig har de hjulpet søsteren i hadde et syn om at sønnen Nils begynnelsen. Tragedien skulle igjen Martines kom gående til henne i det ramme den lille familien året etter. I mai øyeblikket D/S Stanley forliste. Jorunn, 1873 døde datteren Marta Malene som så vidt kunne huske oldemoren del-

Bergensposten 3 / 2010 19

tok også i begravelsen hennes sammen 1934 med Harald Lutentun f. 1907 d. med tanten Klara Rise, født Furset. 1948. Bosted: Folkestad i Askvoll Kari døde hos datteren på Grytøyra 5. b. Geirfinn Johannes f. 1911 d. 1995 april 1924 og ble gravlagt 14. april i gift 1945 med Klara Skaar f. 1912 d. Askvoll kirke. Jørgen døde på Gryt- 2002. Bosted: Grytøyra i Askvoll øyra 19. november 1943. c. Klara Marie f. 1915 d. 2001 gift Jørgen og Karis datter Berta Karina 1941 med Henrik Mikal Bjorøy f. 1914 Jørgensdtr. f. 30. juni 1879 på Lakse- d. 1999. Bosted: Blomsterdalen i Fana våg, død 22. juli 1964, giftet seg 13. april 1908 i Askvoll kirke med Erling Laurits Peder Johan Gabrielsen Gryt- Nils blir voksen øyra f. 14. november 1886, d. 11. Nils Martines måtte tidlig hjelpe til. august 1961. Ved vielsen er det opplyst Barnebarnet Leiv Furset (1923-2001) i at Berta Karina var tjenestepike på Svelgen fortalte at farfaren alt som Furset. Erling og Berta var gårdbruker- trettenåring begynte som lærling ved folk på Grytøyra. Laksevåg verft (BMV). Videre fortalte Barn: Leiv om farfaren Nils at han var flink med hendene. Nils Martines ble a. Solveig Katrine f. 1908 d. 1990 gift

Nils M. Knudsen Nordaas (1866-1948) og kona Gjerke Oline Furset (1864-1940). Foto utlånt av Konrad Furset

20 Bergensposten 3 / 2010

konfirmert i Laksevåg kirke 16. april seg 9. juli 1883 i Hyllestad med 1882. I kristendom fikk han karakteren enkemann Klement Sørensen Mykle- «Maadelig». Om ikke kristendoms- bust f. 1838. De bodde som gård- kunnskapene var de beste så var i hvert brukerfolk på Myklebust i Hyllestad. fall mannen det. Nils Martines ble Der døde Klement i 1917 og Lovise maskinist. Etter å ha jobbet noen år på Marie i 1939. Lovise Marie og Gjerke Laksevåg verft lokket sjømannslivet. Oline ble morløse som små barn, men Bergen, som den gangen var en stor faren giftet seg på nytt i 1868 med sjøfartsby med yrende liv, lokket nok Anna Akselsdtr. Teige (1835-1888). flere unge menn til førstereis. En av Peter og den nye kona Anna drev dem var Nils. At Nils kom i kontakt videre gårdsbruket på Furset. I mai med området Askvoll, har sin for- 1891 døde faren Peter Olsen Furset. klaring i at stefaren Jørgen Fure var Dermed overtok svigersønnen Nils og derfra. Uansett giftet Nils seg 26. juni datteren Gjerke Oline gårdsbruket. Den 1890 i Askvoll kirke med Gjerke Oline 10. februar 1892 fikk Nils Knutsen Petersdtr. Furset. Gjerke Oline var født Nordaas skjøte Furset (bnr. 2) av på Furset 9. februar og døpt i Askvoll arvingene etter svigerfaren Peter. kirke 17. april 1864. Hun var datter til Kjøpesummen var 1876 kroner. I Peter Olsen Hovland (1827-1891) og skjøtet er det også bestemt at han hans kone Oline Jonasdtr. Furset (1832 skulle ta seg ut av Gjerke Olines halv- -1866). De fikk tre døtre. Den eldste søster Helene Petersdtr. Furset (1879- Bergitte Johanne var født i 1859 og 1963). Hun var blitt foreldreløs i en døde som barn i 1866, den neste alder av tolv etter at foreldrene døde i Lovise Marie var født i 1860 og giftet 1888 og 1891.

Gården på Furset i 1954. Foto utlånt av: Anne Marie Midtbø

Bergensposten 3 / 2010 21

Familien på Furset ligger gravlagt på Askvoll kirkegård. Barnebarnet Leiv Furset forteller at Barn: bestefaren etter forliset med Stanley a. Konrad Olai f. 1891 d. 1959 gift 1915 julen 1894 først arbeidet på Helle med Marie Amanda Furset f. 1888 d. teglverk. På Helle teglverk monterte han 1941. Bosted: Furset i Askvoll (Fjaler) dampmaskinen i 1896. Den 22. februar 1897 gjorde Nils sin siste tur som b. Petro Kristoffer Andreas f. 1894 d. sjømann. Han reiste da med skipet 1973 gift 1917 med Katrina Vårdal f. Eugenie fra Bergen til utlandet (dvs. 1894 d. 1965. Bosted: Svelgen i Europa i denne sammenhengen). Han Bremanger ble avmønstret 17. september 1897. Senere begynte han å jobbe som c. Nelly Olava f. 1897 d. 1939 gift 1925 maskinist på Vårdal teglverk. I folke- med Adolf Martin Folkestad f. 1896 d. tellingen i desember 1900 får vi vite at 1965. Bosted: Furset i Askvoll (Fjaler) Nils bodde på Furset (bnr. 2). Han var d. Jørgen f. 1899 d. 1943. Han var ugift da gårdbruker og maskinist ved og bodde på Furset teglverk. Etter det flere familiemedlem- mer har fortalt, var det i realiteten kona e. Klara Alvilda f. 1902 d. 1987 gift og barna som drev gårdsbruket på 1933 med Bjarne Rise f. 1902 d. 1987. Furset. Hele livet holdt Nils på sitt Bosted: Rise i Bremanger bergenske tungemål, mens barna holdt Pleiebarn: seg til «Askvolldialekten». I 1936 fikk sønnen Konrad Olai skjøte på gården a. Hjalmar Olsen f. 1886 i Bergen, (Furset bnr. 2). Gjerke Oline døde på konfirmert 1901 i Askvoll kirke. Furset 4. januar 1940. Etter at kona Foreldrene hans var maskinist døde reiste pendlet Nils mellom å bo på Ole Strand og piken Josefine Furset og i Svelgen der han helst var i Wilhelmine Monsen i Bergen. vinterhalvåret. Nils Martines døde 14. november 1948 i Svelgen. Begge

Del av gamlehuset på Furset omkring 1965. Utlån:Anne Marie Midtbø

22 Bergensposten 3 / 2010

Forliset ved Bovbjerg Lildstrand. Ordet Jammer lyg ikkje, det fortel at Aarsagen angives at have været: dette området gjennom historia har hatt Uformodet Strømsætning og Regn- mange tragiske skipsforlis. Langs tykning. strendene eit stykke frå land går det K. M. Nilsen, som voks opp nær fyret lumske sand- og steinbankar (’revler’) på Bovbjerg, har i forteljinga «Bov- som er ein stor fare for skipstrafikken. bjergdrengen», skildra forliset som eit Like før jul i 1894 var desse strendene dramatisk barndomsminne. Familien staden for det som må ha vore ein av ved fyret vakna i tretida om morgonen dei mest alvorlege skipskatastrofane i den 22. desember 1894 av ein ulande Bergen i dampskipsperioden. 22 av 23 lyd. Ute var det storm og regn. «Far av mannskapet omkom då D/S Stanley sprang da op af Sengen og sagde: av Bergen gjekk på grunn ved Lemvig Jamen Mor, det er da vist en Damp- den 22. desember 1894. Den einaste fløjte! Det er da vist en stranding! — overlevande, Nils Knudsen Furset Han stormede udenfor, og ganske (fødd Nordaas), dreiv halvdaud i land rigtigt. Dybt nede kunde han se ved Lild strand nokre få kilometer nord Konturene af en Damper, som stod fast for Hanstholm eit døger etterpå. Nils på revlen, mens dampfløjten tudede.» var gift på Furset i dåverande Askvoll Redningsmannskap vart innkalla, og kommune, og gjennom han er dette dei prøvde fleire gonger å skyte ut såleis òg eit stykke dramatisk Sunn- rakettliner til skipet, «men Linen blev fjord-historie. Denne hendinga er ikke modtaget. Ud paa Morgenen blev framleis levande tradisjon i området. man klar over, at der intet Mandskab Den offisielle rapporten seier det i tørre var om bord. «Hvor var Mandskabet ordelag slik: blevet af? Var alle druknede, før det Indberetning til Marineministeriet, dat. blev lyst?» Seinare dreiv det i land ein Bovbjerg Fyr d. 22/12-1894: koffert som tilhøyrde fyrbøtaren, og der fann dei opplysningar om båten og Den 22/12 94 Kl. 5 Fm. Strandede S. – reisemålet. På sjølve julaftan knakk fra Eupatoria (Krim) til Kalmar – paa skipet tvert over. Skipet var lasta med yderste Revle vest for Fyret under høje korn, og kornet dreiv i land så det var Bovbjerg og blev Vrag. De affyrede gule striper langs strendene. «Det blev Raketter (dobbelte) kunde ikke naae S. Juleaften, men Gaaden, hvor Mand- og den høje Sø med tiltagende skabet blev af, var stadig uløst og lagde paalands Storme umuliggjorde, at en trykkende stemning over Kysten», Redningsbaaden fra Tuskjær kunde heiter det i forteljinga. sættes ud. Senere viste det sig, at Besætningen (23 Mand) uheldigvis havde forladt S. i egne Baade; men det lykkedes ikkun 1 Mand d. 23 kl. 5 Fm. at redde sig i Land ved Stationen

Bergensposten 3 / 2010 23

å søkje inn mot land, så ferda gjekk i nordvest vind langs kysten, til dei vart tvinga inn mot kysten då det bles opp til storm. Då kantra båten sju gonger, og til sist var det berre tre overlevande: «De kom op paa Baadens Køl, og derfor var Niels Knudsen derfra kastet ind paa Stranden, hvorledes vidste han ikke.» BT kom med nyhendet to dagar etter forliset, på sjølve julaftan: «hidtil vides kun 3dje Maskinist, Niels Knudsen, at være reddet […] funden livløs i en af de ilanddrevne Baade.» BT skriv etter Thisted Amtstidende at ingen rykte ut, men, som det stod i den offisielle rapporten, gjorde veret I drift nordover dette umogeleg. I novella «Julegæster fra havet» frå 1901 gav den seinare Denne gåta fekk likevel ei løysing danske polarhelten L. Mylius-Erichsen seinare i jula, då dei lengre nordpå fann eit dramatisk skjønnlitterært oversyn «en Sømand liggende på Stranden, over forliset. Mylius-Erichsen skriv at endnu levende.» Dei bar han opp til redningsmannskapa la merke til at «Strandfogedgaarden» og gav han god livbåtane var fjerna, og at dei etter pleie, slik at kan kom til hektene. «Han kvart kom til at mannskapet hadde fortalte da, at han het Niels Knudsen «begået den uforsigtighed» å gå i og var den eneste levende» frå Stanley. båtane i staden for å vente på hjelp. Like etter strandinga hadde dei gått i Dette skjedde etter samrøystes vedtak i livbåtane, sju mann i den eine og 16 i skipsrådet: Mannskapet fann situa- den andre. Den minste båten kantra sjonen om bord utrygg, dei leit på like etterpå, og fire mann drukna, dei båtane sine og trudde ikkje avstanden andre vart tekne opp i den største, som inn til land kunne vere så stor. då måtte bere 19 mann. Dei våga ikkje Redningsfolka såg det som uforsvarleg

24 Bergensposten 3 / 2010

å sende redningsbåt gjennom dei livs- mest udholdende, den ivrigste til at farlege brenningane ut til skipet, men stramme mandskabet op». Han som beredskapen vart halden ved like, og Mylius-Erichsen kallar «styrmanden», folk heldt utkikk langs strendene heilt men som må ha vore 3. maskinist Nils nord til Hanstholm, seier Mylius- Knudsen, tok over roret og bestemte Erichsen: «Det skarpeste Udkik blev seg for å gjere eit siste forsøk på å nå holdt, man sparede sig ingen møje, land i mørkret. Seks mann rodde for men det lykkedes ikke at øjne den livet i ein halv time og kom nesten inn drivende båd.» til land, men så snudde veret, vinden og brenningen auka så sterkt «at det Det viste seg fort at mannskapet hadde ville ha været den visse dø [sic] at søge vurdert situasjonen for optimistisk. land». Dei dreiv ut og nordover att: Etter at dei gjekk i livbåtane, kom dei «Undergangen måtte komme nårsom- seg klar skipet og forserte den ytterste helst – ingen ville tage såmeget som et «revlen», men våga ikkje gå lenger inn, svømmetag for sin frelse. Alt var fordi livbåtane tok inn for mykje sjø. hjælpeløst fortabt, en dump sløvhed Dermed dreiv dei mot nord i den sterke beherskede alle.» vinden og miste Stanley av syne. Mylius-Erichsen skriv at dei var lettkledde og utan proviant, og at dei Kasta i land ved Bulbjerg snart gav opp å manøvrere båtane, som Utanfor fuglefjellet Bulbjerg mellom dreiv med vinden med eit tau mellom Lildstrand og Torupstrand vart båten seg, til den minste av båtane kantra ved teken av straumen og ført inn mot land, middagstid, altså etter om lag seks der han kantra i brenningen, skriv timar. Mismotet melde seg, særleg Mylius-Erichsen: «det var fireogtyve mellom dei eldre og mest erfarne, «og timers kamp i åben båd, der nu endelig det var dem, der nu fandt stillingen så fik deres tragiske afslutning». Og så mislig, at tilliden til frelsen glippede». heiter det: «Men i Jammerbugten Bitande kulde var nok eit minst like norden for Hanstholm, i strand- stort problem som vinden. Lanterner strækningen mellem Bulbjerg og frå møtande skip gav fåfengd von, for Svinkløv kom der dagen efter så alle rop om hjelp vart overdøyvde av mange julegæster fra havet, at vinden og brotet. strandfogedgården i Torupstrand Hjå Mylius-Erichsen går det fram at tilsidst næsten ikke vidste rum at ferda nordover må ha vara til ut på anbringe dem i.» natta eit døger etterpå, slik den offisielle rapporten òg seier. Fleire av «Julegæster fra havet» mannskapet fraus i hel eller vart vaska på sjøen undervegs, ein av dei siste var Den eine av desse julegjestene var kapteinen, «som havde sittet med roret Nils, som «i en tilstand af ubevidst og været den modigste om bord, den selvopholdelsesdrift hold sig oppe ved

Bergensposten 3 / 2010 25

svømning, til han følte stranden under Strandfogdane – dei redning- sine knæ». Deretter svima han av og sansvarlege låg i strandkanten til han ved Så langt Mylius-Erichsen, som har morgongryet vart skolt i land «som en bygd si forteljing på samtalar med afsjælet», til det kom folk og tok han i lokale folk nokre ganske få år etterpå, hus og fekk liv i han att. og som såleis kan ha hatt Nils Knudsen Utover heile juledagen vart det bore i som sekundær kjelde til det som hende land lik frå stranda, det var som «vilde om bord i båtane undervegs. Nokre indrykningen af disse tavse julegæster detaljar er nok motstridande eller ikke standse». I Mylius-Erichsen si kanskje pynta på av litterære grunnar. I forteljing er det hushalderska, systera novella er Nils oppgradert til styrmann, til strandfogden, som tek seg av lika og medan han i realiteten var tredjemaski- får dei lagt utover golva på strø. nist. K. M. Nielsen skriv at dei hamna Forteljinga om korleis ho stelte lika, på båtkvelven før Nils kom seg i land, kjemde håret og kledde dei i bestekleda medan avismeldinga 24.12.94, som til broren og sonen, er rørande: «De byggjer på det Nils sjølv fortalde, seier skal da være pæne til juleaften, sagde at han sumde i land frå den største av hun.» Blomekransar laga ho av familie båtane. Denne båten rak seinare i land -myrtetreet, det same som ho hadde med 12 lik i, mellom dei «styr- laga sin eigen brurekrans av, og som manden» (som altså ikkje var Nils, var tiltenkt dottera. Og til sist «sang men truleg 1.-styrmann Peter Andreas torupfolkene «Glade jul» over de for- Obstfelder eller 2.-styrmann Olaf ulykkede nordmænd. «Godnat og hvil i Arctander). Lokalhistorikaren Jens fred», sagde konen ind gennem Rolighed opplyser at Nils vart funnen stuerne». av strandvakta ute i klitten ved Glæde ved Lildstrand og teken inn i huset til Nils låg i novella innlosjert på gjeste- strandfogd Niels Myrup. To av dei kammerset. «Skal vi så ikke også tretten lika dreiv òg i land ved Lild, det ønske styrmanden en glædelig jul», skal ha vore styrmannen og ein matros. pylrede den gamle strandfoged, da de Resten dreiv i land nokre fåe kilometer alle var kommen over i østerfløjen. lenger nord, ved Thorupstrand, og Han ville lige til at gå ind i gæste- desse vart tekne inn i huset til kammeret, hvor styrmanden lå tilsengs. strandfogd Tomas Sand. Det var syster «Han sover så godt nu,» sagde konen hans, Ane Sand (seinare Christensen) med et kærligt smil. «Han drager hans som tok mot lika, la dei på rughalm i vejr så roligt nu. Lad oss ikke vække stovene og seinare sveipte dei i lerret ham. I morgen er han nok bedre!” før gravferda. Rolighed skriv at «der samledes man og sang en julesalme om aftenen», men Nils låg altså ikkje i Strandgården på Thorupstrand, men hjå

strandfogden på Lild.

26 Bergensposten 3 / 2010

Messedreng William Horan af England Donkeymand Joh. Olsson af Carlshamn Fyrbøder Ole Eliassen af Bergen Fyrbøder Oscar Kjærland af Bergen Fyrbøder Andreas Johnsen af Haugesund Kullemper Johan(nes) Johannessen af Bergen Kullemper Samson Samsonsen af Bergen Kullemper Hans Hansen af Bergen Dæksgut Edward Henriksen af Bergen Matros Christian Jensen af Dansk Letmatros Henrik Abrahamsen af Bergen Letmatros Anders Iversen af Bergen Letmatros Bernhard Larsen af Throndhjem Thorup kirke. Foto: Hilly le Fèvre ”Samtlige Lig er identificeret og begravet Gravferd og takk til folk i Thorup Onsdag d. 2den Januar paa Thorup Kirkegaard» Halvanna veke etter forliset, vart dei 13 omkomne gravlagde. «Det var en sne- vejrsdag, d. 2. januar, det lange vogntog Frå Jammerbugten heim til Furset med 13 døde kørte til Torup kirke», Nils Knudsen var 28 år då dette hende, skriv Rolighed, og der vart dei om- ein ung, sprek og fysisk sterk mann. komne «Kl. 2 jordede paa Thorup Dette medverka nok til at han berga Kirkegaard. Henved 1200 Mennesker livet, i tillegg til at han hadde overværede Højtideligheden», heitte det i avisa. 1200 menneske følgde dei omkomne til grava. Ein kan lett tenkje seg at Nils både var fysisk medteken og sterkt påverka av situasjonen: «Ved graven oplæste den eneste reddede navnene på sine omkomne kammerater, men det kneb for ham at holde sig oprejst under oplæsningen.» Navn på de omkomne:

Captein Thor Abrahamsen af Bergen Styrmand P.A. Obstfelder af Bergen 2den Styrmand Olaf Arctander af Laurvig Tømmermand Andreas Knudsen af Tysnæs 1ste Maskinist Peter Olsen af Bergen 2den Maskinist Nils Larsen af Bergen Baadsmand Frantz Strøm af Bergen Stuart Johannes Johannessen af Bergen Minnestein på Thorup kirkegård. Foto: Hilly Kok Reinhardt Friedrichs af Tyskland le Fèvre

Bergensposten 3 / 2010 27

redningsbelte på seg. Heime på Furset ikkje minst mellom Bergen og Sunn- gjekk kona Gjerke saman med den fjord. Etter det fleire familiemedlem- eldste sonen Konrad Olai på snart fire mer har fortalt, var det i realiteten kona år og svigermora Kari, og Kari skal ha og borna som dreiv gardsbruket på opplevd i eit syn at Nils kom mot Furset. Etter det barnebarnet Kåre henne akkurat då forliset hende. Dei Furset fortel, treivst Nils best mellom hadde nok inga jul med fred i sinnet på maskinene på teglverket, ikkje så godt Furset i 1894, men Nils kom velberga med gardsdrifta. Han brumma ofte over heim att til huslyden sin etter omsorg «den gikten, den gikten» heime på og god pleie frå folket i Thorup. Han garden, men hadde få problem med å opplevde endå ei sjøreise som enda klatre mellom etasjane så fort han kom med forlis i 1897, men fekk altså leve eit halvt hundreår ekstra etter det dramatiske førjulsdøgeret i Jammer- bugten.

Slavetransport Leiv Furset har òg fortalt at Nils var med på ein av dei siste slavetransporta- ne frå Afrika til Brasil, ein trafikk som tok slutt i 1888, altså då Nils var 22 år gammal. I slekta er det fortalt at Nils Konrad Olai Furset (1891-1954) og faren òg opplevde eit anna dramatisk forlis, Nils M. Knudsen Nordaas (1866-1948). Foto truleg før Stanley, «ved ein stad der utlånt av Kenneth Bratland kysten var bratt», heiter det seg. Han skal då ha berga kapteinsfrua i land ved bort på teglverket (og varmen i å entre i tau frå vraket. Det vert fortalt maskinrommet) etter helgane heime på at ho klemde så hardt til at han var raud Furset. Om han kanskje kunne verke rundt halsen, og at han heldt henne så som ein brumlebasse på sine eldre ho vart heilt blå rundt livet. dagar, så var han likevel mild og

sakleg, seier barnebarnet Kåre Furset. Den siste tida Heile livet heldt Nils på det bergenske Glimt av landskap og historie tungemålet sitt, medan borna sjølvsagt voks opp med dialekt frå Sunnfjord. Landskapet og farvatnet Både i språk, bakgrunn og livsbane Stadnamnet Jammerbugten er laga på representerer han det gamle og tette 1800-talet, og er i Danske stednavne hopehavet som det alltid har vore forklart som «Den ulyksalige bugt». mellom Bergen og bygdene omkring – Det siktar etter tradisjonen til alle

28 Bergensposten 3 / 2010

skipsforlisa utanfor denne uvanleg 1901, bygd på stoff han hadde henta verharde kyststripa, og ordet jammer inn gjennom samtalar med folk på Vest tyder det same på dansk som på norsk. -Jylland under eit opphald nokre år Namnet Jammerbugt er frå 2007 teke i tidlegare. Han leidde Den litterære bruk som namn på den nye storkom- Grønlandsekspedisjonen saman med munen som er samanslegen av dei m.a. den kjende polarforskaren Knud tidlegare kommunane i det gamle Rasmussen i 1902–04 . På denne eks- Hanherred på landstykket mellom pedisjonen samla dei mykje informa- havet og Limfjorden, i lengderetninga sjon om grønlandsk språk og munnlege grovt sett mellom Hanstholm og forteljartradisjonar. I 1906–07 leidde Løkken. han den såkalla Danmarkekspedisjonen til Nordøst-Grønland, der han kartla Lildstrand og Thorupstrand (også den nordlege delen av Østgrønland, og skrive Torup-) er to små fiskarlandsby- der Mylius-Erichsen Land er oppkalla ar langs dette strandstykket. Fisket ved efter han. På returen i 1907 omkom Lild kom i gang frå 1883, medan Mylius-Erichsen saman med reise- Thorupstrand er eldre. Frå Tho- følgjet sitt av svolt, kulde og utmatting. rupstrand var det rundt 1700 ein livleg skutehandel med Noreg, og i april 1809 vart eit norsk kornskip overfalle der Vester Thorup kyrkje og grav- medan det låg for anker. Avstanden støtta mellom dei to fiskarlandsbyane langs Folk i Thorup sogn samla inn midlar til stranda er ikkje meir enn mellom ei ei gravstøtte for dei omkomne frå halv og ei mil. Begge stadene fekk forliset, og ein steinhoggar i Thisted redningsstasjonar på 1800-talet, Lild i sette opp ein minnestein med namna på 1886 og Thorupstrand i 1857. Fisket dei 13 omkomne inngraverte på vart drive med manuelle spel fram til steinen. Fordi han ikkje tok betaling for 1950-talet, då motorspel kom i bruk. arbeidet, vart dei innsamla midlane Thorupstrand er det største «kystfisker- brukte til vedlikehald. Støtta står der lejet» i Danmark, og begge stadene er framleis i førsteklasses stand, alle den spesielle metoden med innhaling namna kan tydeleg lesast, og målinga av fiskebåtane i bruk. Mellom Lild og er frisk. Den danske park- og Thorupstrand ligg Bulbjerg, som er det gravlundkulturen må nok få ein del av einaste fuglefjellet i Danmark. æra for dette. Den store deltakinga ved gravferda, og vedlikehaldet av grav- Ludvig Mylius-Erichsen støtta, kan tolkast som eit uttrykk for den sterke solidariteten mellom folk - er mest kjend som polarforskar, men ved kysten på tvers av landegrenser. var òg forfattar med skjønnlitterære Bergens Tidende skreiv i julenummeret ambisjonar. Han var fødd i 1872 i i 1962: Ringkøbing, der han voks opp. Han gav m.a. ut boka Strandingshistorier i «Det lille gravstedet med den store

Bergensposten 3 / 2010 29

steinen på Vestre Torup kirkegård finn på delar av norskekysten – kanskje kaster et forsonende lysskjær over det særleg på Jæren, der topografi og tragiske juleminnet fra 1894. Det er et farvatn minner sterkt om Jylland. Så håndslag over havet, et vakkert minne langt som inn på 1800-talet kunne det om dem som falt på post. Et lite julelys oftare vere tale om vrakplyndring enn i det nordiske vintermørke.» om redningsarbeid, men frå 1840-åra vart det organisert ei effektiv rednings- Når ein går inn på kyrkjegarden og ser teneste basert på innsats frå folket monumentet, er det ikkje vanskeleg å langs kysten. Det vart oppretta skrive under på desse orda. Nesten redningsstasjonar med rakettapparat heile mannskapet var frå Bergen, og som kunne skyte liner ut til havaristen, gravmonumentet er derfor eit kultur- og organisert lokale båtlag med minne av stor interesse for den besetningar på opp til 10–12 mann. bergenske maritime tradisjonen. Strandstykket langs heile kysten vart inndelt i såkalla len, og ein lokal fiskar, D/S Stanley bonde eller husmann fekk tildelt opp- synsplikt med dette lenet mot ei godt- D/S Stanley vart kjøpt av reiarlaget gjersle. Då vart han kalla ’strand- Berg & Helland i Bergen frå eit foged’, og dette vervet gjekk ofte i arv reiarlag i Antwerpen i 1887, truleg frå far til son. Strandfogden skulle etter eit forlis ved Sevastopol. Det var inspisere lenet sitt kvar dag, samle opp bygd i Jarrow on Tyne i England 20 år vrakgods og sikre det til det kunne tidlegare, og hadde tidlegare hatt seljast på auksjon i lovlege former, og namna John David og Belgica. Kaptein sjølvsagt skulle han varsle strandingar på den siste turen var Thor Abraham- og setje i verk redningsarbeidet. I sen frå Bergen. Vraket ligg framleis netter med pålandsstorm kunne vakt- utanfor Bovbjerg saman med fleire haldet på stranda vere permanent. Både andre større og mindre skipsvrak, og redningsarbeidet og handteringa av det har vore dykkaraktivitet ved vraket vrakgodset var underlagt eit strengt i alle høve inntil nyleg. Ifølgje den statleg takstsystem. offisielle rapporten kom Stanley frå Eupatoria på Krim og skulle til Kalmar I ettertid skal det visstnok ha komme då det forliste, og tollprotokollen i fram kritikk av redningsarbeidet etter Lemvig opplyser at lasta var korn, Stanleys forlis. Ei lokal avismelding truleg kveite. seier at båtane var observerte utan at det kom i stand redningsforsøk, derfor

«forventes det, at Forholdene vil blive Redningstenesta og farvatnet gjorte til Gjenstand for nærmere Undersøgelse». BT fortel i 1962 at Redningskulturen på kysten av Vest- Thisted Amtstidende kritiserte den jylland er godt dokumentert, og har manglande redningsinnsatsen sterkt. mange fellestrekk med den ordninga vi Det ser likevel ikkje ut til at eventuelle

30 Bergensposten 3 / 2010

granskingar har vist noko kritikkver- offervillighed, om konsulens hjelp og dig, og ut frå forteljingane er det øvrighedens medgørlighed.» tydeleg at veret gjorde det umogeleg å Som den einaste overlevande frå få ut redningsbåt både like etter forliset forliset har sikkert Nils Knudsen og i løpet av det næraste døgeret. K. M. Nordaas hatt oppgåva med å gjen- Nilsen skriv at vraket brakk i to på nomgå dei formelle rutinene på vegner sjølve julaftan, i så fall altså om lag to av kaptein og reiarlag. Han har sikkert døger etter sjølve forliset. Om det var ikkje hatt stor bruk for tolk. Folk ved ufornuftig eller dumdristig av mann- Jammerbugt var godt vane med skapet å gå i båtane i staden for å vente skipstrafikk til og frå Noreg, og med på hjelp, er vel likevel håplaust å sitt bergenske tungemål og kulturelt vurdere i ettertid. like bakgrunn har nok ikkje Nils hatt store vanskar med å kommunisere med Etter forlis og gravferd folket i Thorup-området. Thisteds Korleis har Nils Knudsen opplevd opp- Amtsavis skal 5.1.1895 ha hatt ei haldet i Thorup etter den dramatiske «Takkeannonce fra den eneste overlevende», og i same avis 26.1.1895, ein redninga og gravferda? Mylius- månad etter forliset, kunne ein lese Erichsen skildrar ein typisk hendings- denne notisen: gang slik: «Straks [de skibbrudne] er komne i «Det strandede Dampskib «Stanley»s land og sidenefter oppe i fiskernes eller Rhederi i Bergen har i disse Dage tilstillet Læge Sørensen i Tømmerby strandfogdens hjem får både de og Strandfoged Niels Myrup, Lild reddede, forkomne søfolk og de ud- vestre Strand, en Pengegave og Tak- asede bjergere den hårdt nødvendige gode levemåde og pleje. Enddnu skrivelse for udviist Velviliie mod den samme dag stimler herredsfoged, kon- reddede Maskinist Knudsen ligesom sul, auktionsholder, toldbetjendet, ogsaa for sjelden udviist Pligtop- fyldelse denne sørgelige Affære ved- distriktslæge og tolk til stedet. Der optages rapporter, afgives foreløpig rørende.» søforklaring […] der ydes lægehjelp til «Så er skibets saga ude», seier Mylius- de syge og kvæstede – og der synes lig, Erichsen. «Bort rejser kaptajnen – til som kan være drevne op allerede. […] ny strabadser på havet, til nyt forlis, til Senere udstyrer konsulen de bjergede døden …» Om enn Nils Knudsen ikkje søfolk og sender dem til deres var kaptein, så stemmer dette eit stykke hjemsted over nærmeste by. […] Så på veg. Men etter nytt forlis, denne kommer omsider en dag, da også gongen med D/S Eugenie ved New- kaptajnen tager afsked. Han har lært foundland i 1897, gav han seg altså sig lidt jydsk og siger mange stam- omsider med sjølivet, og han levde mende ord om vort fortræffelige deretter eit halvt hundreår på Furset og redningsvæsen, om kystboernes brave i Svelgen.

Bergensposten 3 / 2010 31

Kjelder og litteratur dramatiske nok i seg sjølve.

Denne historia har tidlegare vore fortald to Referansar gonger i Bergens Tidende: Først i jule- «Dansk kirkegård med tragisk bergensk nummeret 1962 (signaturen R. T.), deretter juleminne». Bergens Tidende (signaturen i lokalvedlegget på Internettet 3.3.2008. R. T.), julenummeret 1962. Begge desse tekstane er i hovudsak bygd på Johannessen, M. H. «Stanleys» tragiske dei same kjeldene som denne artikkelen forlis. (Bergens Tidende 3.3.08, http:// nyttar, og som er gjort tilgjengelege av www.bt.no/nyheter/lokalt/lokalhistorie/ Ringkøbing Museum for Håkon Bratland i Stanleys-tragiske-forlis--520409.html). 1994. BT har i tillegg nokre opplysningar som ikkje finst i resten av det materialet Fartøyregisteret, utskrift om S/S Eugenie, som er nytta her. Ein god del er foto- Bergens Sjøfartsmuseum. kopierte rapportar og avismeldingar, og det Kyrkjebøker og folketeljingar frå Horda- finst referanse til ein avisartikkel frå land og Sogn og Fjordane. (http://digital- Thisted Amtstidende 28.1.1895 om «be- arkivet.no) sætningens lidelser» som det ikkje har Lild Strand. (http://www.visitthy.dk/ lukkast å få tak i. Lokalhistorikaren Jens danmark/da-dk/menu/turist/ibyen/byer-thy/ Rolighed omtalar forliset og refererer eldre lild-strand.htm). folk i området i Bogen om Han herred frå Mylius-Erichsen, L. 1970. Strandings- 1970. I eit utdrag frå Hardsyssels aarbog, er historier. Udvalgte fortællinger ved Steen det nokre barndomsminne skrivne av K. M. Piper. Forlaget Hovedland. Nielsen («Bovbjergdrengen»), som voks Nielsen, K. M. 1958. «Bovbjergdrengen». opp ute ved fyret på Bovbjerg. Hardsyssels aarbog. København. Det finst i tillegg ei viktig litterær kjelde. Rolighed, J. 1970. Bogen om Han herred. Den seinare danske polarhelten L. Mylius- Fjerritslev Tidende. Erichsen har gjeve eit dramatisk skjønn- Thorup Strand i Hanherred i Nordjylland litterært oversyn over forliset i novella (http://www.thorup-strand.dk/index.html) «Julegæster fra havet» i novellesamlinga Gravsteder på Thorup Kirkegaard. (http:// Strandingshistorier frå 1901, jf. Strandings- www.plindstroem.dk/thorupkirke/thorup- historier. Udvalgte fortællinger ved Steen index.html). Piper, Hovedland 2000. Mylius-Erichsen Thorupstrand. (http://www.northsea- voks opp i Ringkøbing, og Strandingshisto- trail.org/show_ single_ar ticle.php? rier bygde på lokalt stoff frå eigne article_id=3461&lang=dk&). oppvekstår og heimtrakter. Det er vel såleis liten grunn til å tvile på at han kjende godt Eit materiale av avisutklipp, artikkelutdrag, til historia om Stanley. Nils var tredje- avisnotisar og rapportar gjort tilgjengeleg maskinist, men er i novella oppgradert til av Ringkøbing Museum for Håkon «styrmand», og forfattaren har tilgang til Bratland i 1994. tankane og kjenslene hans i den dramatiske striden for livet ute i brenningane. Mykje Alle nettlenkjer er henta 17.09.2010. av det byggjer nok på det som Nils fortalde til dei som berga han i hus og stelte han, og Takk til Kåre Furset, Konrad Furset, Hilly hovuddraga vart refererte i avisene så tidleg Le Fèvre og Birthe Marie Toft for hjelp som julaftan. Det som måtte vere avvik på med saksopplysningar, foto og litteratursøk. detaljnivå, eller litterær fridom, bryt ikkje En annen utgave av artikkelen vil stå på med dei nøkterne hendingane, som er trykk i «Jul i Sunnfjord» (2010).

32 Bergensposten 3 / 2010

Gunnar A. Skadberg: HANS NIELSEN HAUGE I BERGEN

FORBINDELSESLINJER MELLOM HAUGIANERNE I BERGEN OG ROGALAND

hånd i hånd på harmonisk vis og gjensidig gi støtte og styrke. Flid, for- sakelse, fromhet og guds- frykt skulle, i harmoni med dyktige og praktiske hender, bidra til å fremme næringsliv og åndelig og moralsk kraft i Danmark-Norge, håpet han. Hans Nielsen Hauge hadde mye å takke herrnhuterne for når det gjaldt trosoppfatninger, selv om haugianerne var skep- tiske til herrnhuternes tolkning av nåden, som de mente ble tilbudt i for enkle ordelag. En tro uten gjerninger var av liten verdi, mente haugianerne som la større vekt på handling, også som en vei til frelsen. Hauges Innledning venner tok imidlertid alltid kontakt med herrnhuterne i de Hans Nielsen Hauge kom første gang byene der de etablerte seg, for til Bergen i 1798. Han likte det han så, brødrevennene slo seg først og fremst for han skjønte at her lå mulighetene ned i byene. vel til rette for å sette ut i livet hans store prosjekt med kobling av per- Pietismen hadde sitt utspring i katolsk sonlig gudstro og praktisk nærings- fromhetsliv og puritanisme som vokste virksomhet. Ånd og næring skulle gå fram i middelalderen som en reaksjon

Bergensposten 3 / 2010 33

på all materialisme og maktbruk som sende å forvise ham til Bergen, der han på denne tiden hadde utviklet seg innen var biskop fra 1747 til 1755. «moderkirken». I 1457 stiftet Jan Hus En kan undres over hvorfor pietistene sin «Unitas fatrum» – Brødreforening så raskt fikk fotfeste i norsk jordsmonn – i Sentral-Europa. Skribenter som omkring 1800. Historien forteller oss at Johan Arndt, Philipp Jacob Spener og menneskene ofte foretar en nyoriente- August Hermann Francke førte de nye ring ved hvert «Fin du Siecle» –år- evangeliske formene, med vekt på hundreskifte. Det norske samfunnet personlig stillingtagen, over på luthersk tidlig på 1800-tallet var preget av stor grunn. I første halvdel av 1700-tallet usikkerhet og spenning. Napoleonskri- reorganiserte den pietistiske luther- gene ute i Europa nærmet seg ubønn- aneren grev Nicolaus von Zinzendorf hørlig, og uår i fiske og jordbruk denne bevegelsen til et eget kirke- forsterket menneskelig sårbarhet og samfunn i landsbyen Herrnhut på sitt vesalhet i en omskiftelig og turbulent gods i Sachsen. verden. Som en uunngåelig flodbølge Allerede på 1730-tallet ble det etablert slo pengesystemet inn over bygdene herrnhutersocieteter av tyske inn- for å erstatte naturalhusholdningen. En vandrere både i København og husholdning tuftet på pengemakt var Kristiania. I 1773 bidro den dansk- det nye budskapet. En var nødt til å norske kongen Christian VII til opp- forholde seg til de nye tingenes tilstand rettelse av herrnhuterbyen Christians- enten en ville eller ei, og mange følte feld i Sønder-Jylland. Kongen var ikke seg maktesløse i en farlig, truende og bare interessert i det åndelige aspektet uoversiktlig verden. ved denne etableringen, han ønsket Gårdsdriften ble gradvis lagt om, også å knytte dyktige, tyske hånd- modernisert og effektivisert, og mange verkere og handelsfolk til sitt rike. arbeidshender ble overflødige og måtte Herrnhuterne var meget opptatt av å gi ta til takke med en fra-hånd-til-munn- skolegang til den oppvoksende slekt, tilværelse på en ynkelig husmannsplass og opplæringen skulle legge vekt på – om en ikke hadde nok kraft og på- praktiske så vel som åndelige sysler i gangsmot til å dra sin kos til Amerika. tilværelsen. Da Hans Nielsen Hauge i Undergrunnens fundamenter skalv og 1796 fikk trykket sitt første skrift, fikk menneskene ut av balanse. «Verdens Daarlighed», var han sterkt Det var i denne samfunnssituasjonen påvirket av herrnhuteren og biskopen pietistene kunne hjelpe med enkle, Erik Pontoppidans berømte skrift forståelige og bastante svar på til- «Sandhed til Gudfrygtighed». Pontop- værelsens mange spørsmål og gåter. pidan var teologisk professor i Køben- Gud var den som ga svar og trygghet. havn da han kom i konflikt med tone- Frykt, beven og angst kunne overlates i angivende teologer i den dansk-norske sterke, guddommelige hender. Jo større hovedstaden, og det var derfor pas- utrygghet og usikkerhet, desto mer

34 Bergensposten 3 / 2010

fundamental var reaksjonene. Og jo stor toleranse blant byens myndigheter sterkere reaksjon, desto heftigere med bypresident Ferdinand Anton de motreaksjon fra makter og myndighe- Fine og biskop Johan Nordahl Bruun i ter, noe som først førte Hans Nielsen spissen. Og Hauges gode venn i Hauge i fengsel og deretter Marcus Bergen, bøkkermester Johan Nikolai Thrane – som en forståelig advarsel til Loose, mente han skulle klare å få andre potensielle «oppviglere». Hold- Hauges venner i Bergen til å hjelpe ningen de møtte var: Ikke prøv dere på med startkapital for ny næringsvirk- å finne nye svar på samfunnets somhet. utfordringer, for de gamle styringsfor- Hauge skaffet seg først losji hos den 70 mene og maktstrukturene fungerer godt år gamle bygningssnekker Morten nok og er alltid de beste! Mens ved Vaskerelven, en liten bekk Men bølgene fra undergrunnen er aldri som rant over Engen og ned i Lille lette å holde styr på, og de har en egen Lungegårdsvann. I dag finner vi gate- evne til å forsere seg opp i lyset. løpet Vaskerelven, som følger den Kanskje er det bedre å inkorporere de gamle stien som gikk langs fordums nye initiativene i det etablerte – slik det bekk. Hos Mens traff Hauge regi- skjedde i Det norske Misjonsselskap, mentsbøssesmed i det Bergenhusiske som ble initiert av pietistiske lek- regiment Erich Larsen Svorstøl fra mannsbevegelser, men innlemmet i Førde. Det var Svorstøl som åpnet sitt embetskirken i løpet av ett år, en stats- hjem i Kong Oscars gate, like ved kirke hvis ledende menn hele tiden Domkirken, for Hauges første møter i hadde motarbeidet dannelsen av et Bergen. Hauge var kjent i Bergen fra norsk misjonsselskap. før gjennom Svorstøls omtale, og

tilhørerne hadde ofte lyttet til Svorstøls opplesninger fra Hauges skrifter. Hauges venner i Bergen Svorstøl var en meget respektert mann I 1801 vendte Hauge tilbake til Bergen i Bergen både på grunn av sine først og fremst for å få bundet inn profesjonelle ferdigheter som hånd- skrifter som lå ferdig trykket i verker, men også fordi han levde som «Rasmus Dahl´s Efterleverskes Bok- han preket. Men nå var altså Hauge her trykkeri», for etterspørselen etter hans selv, og oppmøte i Svorstøls stuer oppbyggelige skrifter var steget i den gjorde rommene for små. grad at han hadde behov for en En av personene Hauge ble kjent med bokbinderforretning med kapasitet av under møtene hos Svorstøl, skulle bli en viss størrelse, og den fant han i en av hans mest trofaste venner i Bergen. Men Bergensoppholdet skulle bli noe mye mer, for Hauge så at den Bergen. Elling Hansen Høydahl var gamle handelsbyen, Norges største, hans sambygding fra Tune, og Høydahl inviterte til mange slags næringslivs- kom trolig til Bergen sammen med Hans Nielsen Hauges søster, Karen, i virksomhet. I tillegg møtte han ganske

Bergensposten 3 / 2010 35

1801. Høydahl fikk arbeid i smien til døde i 1796. Ekteparet bodde da i en Svorstøl i 1800. I 1803 fikk Høydahl storslått herskapsbolig på den eien- eget borgerskap som kjøpmann, og han dommen som seinere fikk adresse giftet seg i 1804 med en datter av Formanns vei 44 i Sandviken i Bergen. haugianeren Guttrom Colbjørnsen Haf- Gården ble kalt Hoffmannsgården etter torn, en av de mange hallingdølene en tidligere eier. I 1801 giftet Lucia seg som hadde slått seg ned i Bergen om- om igjen med kjøpmann og tysk kring 1800 etter en vekkelse som fulgte innvandrer Frantz Anton Pütter, som i kjølvannet av et Hauge-besøk i dalen. drev Görbitz´ forretning innen manu- I Hauges fravær hendte det ofte at faktur videre sammen med en av ste- Høydahl opptrådte som taler i haugi- sønnene. anerforsamlingen i Bergen. Ekteparet Pütter fra det bergenske Blant tilhørerne i denne forsamlingen borgerskap hadde herrnhuter-røtter, og var også jomfru Maren Boe. Hun var de knyttet seg til det pietistiske lek- begeistret for Hauge og hans virke, og mannsmiljøet i hansabyen og i Struss- hun hadde skrevet oppmuntrende brev hamn på Askøy, noe som var ganske til ham under hans arrestasjon i uvanlig for representanter fra borger- Trondheim i 1799. Jomfru Boe hadde i klassen. Hauge og fru Pütter fant sin ungdom vært husholderske for hverandre blant annet når det gjaldt i biskop Erik Pontoppidan, men nå var arbeidet for å bedre skolestellet for hun en pengesterk rentenist med bolig barn og unge. De arbeidet for å få opp- på Nykirkealmenningen. Frøken Boe rettet en ungdomsskole der kristen- ga Hauge pengemidler og lovte at hun domskunnskap skulle prioritertes, og ville overføre en betydelig formue til mye tyder på at Hauge fikk tale under ham om han lovte å slå seg ned i oppbyggelser i Hoffmannsgården. Fru Bergen for permanent opphold. Den Pütter engasjerte seg også i fattigstell. rastløse Hauges framtidsplaner var Under pseudonymet Henrich Tellmann imidlertid for usikre til at han kunne skrev hun flere innlegg i Bergens takke ja til dette tilbudet, men han fikk Adressecontoirs Efterretninger der hun likevel etter hvert overført flere penge- kritiserte den kommisjonen som var midler fra Maren Boe, som bl.a. nedsatt for å forbedre byens fattigvesen testamenterte 1000 riksdaler til ham, og helsestell. Hun stilte sitt lysthus i penger han fikk utbetalt før hun døde hagen på Hoffmannsgården til dis- 79 år gammel i 1808. posisjon for spedalske, og Hauge app- lauderte alle hennes tiltak til beste for En annen interessant kvinne Hauge de svakeste i samfunnet. Fru Pütter kom i kontakt med i Bergen, var Lucia døde i 1825. Püttergrenden i Sandviken Pütter som var født Müller i Braskiel i Bergen er oppkalt etter ekteparet ved Bremen i Tyskland i 1762. Hun ble Pütter. gift i Tyskland med skipsfører i Bergen, Martin Görbitz, som imidlertid Men snart tok Hauge kontakt med

36 Bergensposten 3 / 2010

Her lå Pütters gård i Formannsvei 44 i Sandviken. Nåverende hus er bygd av skipsreder og kjøpmann Hermann Lemkuhl i 1860- årene

bøkkermester Johan Nikolai Loose bøkkerverksted på denne eiendommen. som han var blitt kjent med første gang Etter å ha fått utstedt sitt borgerskap han var i Bergen. Da ble Hauge drog Hauge til Sunnfjord for å kjøpe oppsøkt av Looses far som ba 200 tønner sild. I hans fravær pro- forkynneren hjelpe sønnen i hans testerte bokbinderne i Bergen på at det sjelenød etter at Johan Loose var blitt ble trykket og bundet inn bøker på enkemann. Hauge hadde da oppsøkt Nedre Stølen, for dermed beveget Johan Loose, og han hadde holdt Hauge over på deres privilegerte ene- kontakt med ham per brev i året som merker. Anmeldelsen endte med at red- var gått. Nå overdrog Johan Loose sin skaper ble konfiskert fra Hauges verk- eiendom nr. 26 i rode 23 til Hauge for sted. Kjøpmann Hauge ble imidlertid 70 riksdaler – penger Hauge slapp å frikjent for kjøpmennenes anklager, betale. Eiendommen har i dag adresse men han ble til slutt bøtelagt med fire Nedre Stølen 7. Dette var en proforma riksdaler i saksomkostninger av transaksjon som hadde til hensikt å politimester Rulf Olsen. skaffe Hauge fast eiendom i Bergen, noe som var en forutsetning for å få Forskudd på arven fra jomfru Boe borgerskap med rett til å drive handel. gjorde det mulig for Hauge å investere Hauge fikk sitt borgerbrev i Bergen 480 riksdaler i jekten «Haabet» som utstedt den 9. juli 1801. Samtidig fikk dessverre forliste ved Gjeslingene, på han tildelt sete nummer 3 på benk 14 i grensen mellom Trøndelag og Nord- Korskirken østre kor som sin kirke- land, allerede i 1803. Hauge lot silden benk. Loose ble boende i huset på han kjøpte opp på Vestlandet, bli ført Nedre Stølen med sin familie, sammen til Østlandet, og så førte jektene korn i med Hauge, og Loose fortsatte med sitt returlast. Under sin forkynnerreise i

Bergensposten 3 / 2010 37

1801 knyttet Hauge til seg kjøpere og leverandører også i Rogaland. En av skipperne som en tid arbeidet for Hauge i Bergen i 1804, var Ole Gundersen Seglem fra Eigerøy, far til ovennevnte Olene Olsdatter Seglem i Dreggen i Bergen. Siden førte Ole Seglem også galeasen «Velfornøiet» fra Bergen.

Bøkkermester Johan Nikolai Loose Johan Nikolai Loose var født i Bergen i 1771 som sønn av sildesalter Friderich Loose og Jannicke Kristina Mester. Friderich Loose var sønn av en prest i Schwartzwald. Presten ønsket at hans to sønner skulle velge seg en framtid som handelsfolk og ikke følge i hans Nedre Stølen 7, huset som Johan Loose yrkesmessige fotspor. Johan Loose overførte til Hans Nielsen Hauge. drog da nordover, og i 1793 sikret den tyske 22-åringen seg borgerskap i i Korskirken 5. mai 1802. Denne «tjuv- Bergen. Samme år giftet han seg med starten» misbilliget Hauge sterkt da Pettricke Isachsen. Hun døde i novem- han oppdaget kortvarigheten i det ber 1799 etter å ha satt til verden fire første svangerskapet ved Karens første barn. Enkemann Loose var altså i fødsel. Karen mente imidlertid at margstjelende sjelenød da Hauge ble broren kunne spare seg for å ta ansvar kjent med ham i Bergen. Hauges råd til for hennes liv. Det klarte hun selv! bøkkermesteren var å arbeide mer og Bergen opplevde økonomisk nedgang gruble mindre. på denne tiden med prisstigning og I 1801 skrev Hauge i tillegg brev etter nedsatt omsetning som kjennetegn. Det søsteren, Karen Hauge, den mest hersket stor usikkerhet når det gjaldt begavede av Hans Nielsen Hauges handelen til og fra byen, og som et søsken. Karen Nielsdatter Hauge kom bakteppe truet altså Napoleonskrigene deretter til Bergen for å være hushjelp og det britiske anfallet mot København for Loose og hjelpe ham med de mor- samme år. løse barna. Hauges resept virket godt. Men bøkkermesteren gjorde det godt. Bøkkermesteren fikk livslysten tilbake. Snart drev han det største bøkkerverk- Han forelsket seg i Karen og gikk til og stedet i Bergen med 20 mennesker i med til sengs med henne før de ble gift

38 Bergensposten 3 / 2010

arbeid, et antall som steg til 50 mens der altså også Hauge bodde en periode Hauge hadde opphold i byen mellom av sitt bergensopphold. Ganske kjapt de sju fjell. Ekteparet Loose åpnet også begynte altså Hauge å trykke og binde sitt hjem for Hauges møter, og opptil inn skrifter og bøker fra «sitt» hus på 50 mennesker kunne samles til opp- Nedre Stølen. Han satte i rask rekke- byggelse i deres hus på Nedre Stølen, følge fem sympatisører i sitt verksted:

ANDRE KONTAKTER MELLOM HAUGIANER- med de åndelige og religiøse sidene ved livet. NE I BERGEN OG STAVANGER Men begge hadde altså fått sine viktigste impulser til misjon og forkynnelse fra Vi tar med oss at Enoch Jacobsens søster, haugianersamfunnet i Bergen. Olene, født i Børevigen i Stavanger 1787, ble gift i Stavanger i 1810 med skreddermester Rasmus Det var våren 1835 vossingen og vekkelsespre- Rasmussen, som var født i Bergen i 1785. Før dikanten Elling Eielsen (1804-1883) kom til Rasmussen drog til Stavanger i 1808, hadde han Stavanger. Eielsen var temmelig utsiende og knyttet seg til haugianerne i hjembyen. Her finner kunne være framfus og kantete både i språkbruk vi altså en forbindelseslinje som går fra Bergen og framferd. Han hadde mange av maktmennes- og til Stavanger. Olene og Rasmus Rasmussen i kets kjennetegn og kom i konflikt med sine Kongsgate 4, like ved Torget i Stavanger, fikk medarbeidere både i Norge og siden i Amerika, åtte barn. Yngst av disse var Peder Andreas der han ble leder for en lavkirkelig synode Rasmussen som ble født i 1829. Som tenåring inspirert av Hans Nielsen Hauges trosoppfatning- ble han sendt til Bergen der han arbeidet som er. handelsbetjent hos farens venner i hansabyen. Blant annet vanket han i hjemmet til Torger Den lokale haugianerhøvdingen i Rogaland, Olsen Svanøe og hans kone, Oline Marie John Haugvaldstad, anbefalte Eielsen å holde Olsdatter Seglem, haugianerjente, født i Stav- sitt vekkelsesmøte på Leikvoll i Randaberg, der anger i 1811, som bodde i Slottsgate 6 på han mente det ville vekke mindre oppmerksom- Dreggen ytterst på Bryggen. het enn hvis det skulle avholdes inne i byen. Folk strømmet til Eielsens møte, og Haugvaldstad ba Peder Andreas gikk ofte og hørte på forkynner dem om å spre seg før de vendte tilbake til byen, Anders Nielsen Haave fra Førde i Sunnfjord som fortsatt for ikke å vekke for stort røre. Haug- hadde fått sin opplæring ved et seminar som valdstad tok følge med Eielsen innover mot byen. haugianerne hadde fått i stand på Svanøy i På veien traff de en full mann som lå i veikanten. Sunnfjord. Samtidig med at P.A. Rasmussen Haugvaldstad brukte fylliken som argument for å tjenestegjorde i Bergen, var Elling Eielsen fra overbevise Eielsen om at han burde skrive under Voss i byen, der han var ansatt hos kjøpmann på et avholdsløfte. Eielsen ble da med Haugvald- Peder Odland fra Varhaug på Jæren. Både stad hjem i Østervåg 5 der han skriftlig lovte ikke Haave og Eielsen kom siden til Stavanger og å nyte alkohol. Men siden var Eielsen lite Rogaland som forkynnere, og Eielsen og Ras- begeistret for hele avholdsbevegelsen, da han mussen drog til USA, der de begge ble pioner- mente at avholdspredikantene var drevet av prester i det norske Amerika. De skilte etter hvert pengebegjær. Det var plass for små nyanser når lag da Eielsen var skeptisk til for mye utdannelse Eielsen først hadde avgjort en sak. Bastanthet er og studier i teologi, mens Rasmusen hadde en et sikkert kjennemerke som kompensasjon for intellektuell legning og måtte ha med seg mest lav selvfølelse. mulig kunnskap og fornuft i sin omgang – også

Bergensposten 3 / 2010 39

Randi Andersdatter fra Trøndelag, hjem for «silent meetings», der blant Saave Augustdatter og Maren Anders- annet kameratene teologistudent datter fra Agder og Gullach Pedersen Gabriel Kirsebom Kielland og jus- og Anna Larsdatter Ask fra Askøy. student Søren Daniel Schiøtz deltok Loose kjøpte etter hvert halvdelen av med interesse. Begge skulle siden gjøre husene på Nedre Stølen. I tillegg til seg sterkt gjeldende innefor det herrn- nummer 7 eide han nemlig følgende hutiske miljøet som vokste fram i adresser etter dagens adressering: Rogaland fra 1826. Slottsgate 6 i nummer 1, 2, 3, 5 og 13 a og b. Dreggen i Bergen solgt for øvrig Karen Hauge Loose Erichsen til haugianeren I 1804 utvidet Loose sin virksomhet Ole Torjussen Svanøe. ved å kjøpe nabo Pernille Jørgensens våningshus med tilliggende bøkker- verksted for 1000 riksdaler. I 1808 Ole Gundersen Seglem sikret Loose seg også borgerbrev som Ole Gundersen Seglem var født på kjøpmann i tillegg til det han hadde Eigerøy i 1776 som sønn av Gunder som bøkkermester. Fra 1806 var han Gundersen Myklebust og Johanne Ols- eier av Strusshamn hovedgård på datter. Etter oppholdet som sjømann i Askøy sammen med haugianeren Peder Bergen drog Ole Seglem til Sandnes i Aalderust, og i 1809 kjøpte Loose 1808. Der var han i flere år var mester Slottsgate 6 i Bergen av kjøpmann på teglverket («Gamlaverket») og Didrich Falch for 5400 riksdaler. Men bestyrte det sammen med broren Lars før han fikk skjøte på denne eien- (f. 1779). Siden overtok deres bror, dommen, døde Loose plutselig i april Jacob, ledelsen av dette teglverket. 1810, og skjøtet ble overført til Karen Alle brødrene tilhørte haugianermiljøet Loose. Bøkkermester Johan N. Loose på Sandnes. ble gravlagt på kirkegården ved Korskirken. I 1812 slo Ole Seglem seg ned i Stavanger som fiske- og småhandler. Karen Loose satt igjen som enke med Seinere drev han en større kjøpmanns- ansvar for Looses omfattende for- forretning fra Holmen. Han ble gift i retninger, mannens fire barn fra første 1809 med haugianerjenta Pernille ekteskap og sitt eget på 6 år. I 1812 Christensdatter Vold fra Hedmark. giftet hun seg med kjøpmann Hans Etter hennes død i 1821, giftet han seg Erichsen. Ekteparet flyttet til en kjøp- med Ane Andersdatter Skjefstad fra mannsgård i Tollbodgaten 27 i Østre Toten, også hun en ressursrik Kristiania. Der ble de kjent med de to haugianerjente. Seglem døde i hjemvendte «prisonfangene» Enoch Stavanger i 1826. Hans datter, Oline, Jacobsen og Knud Revheim fra Sta- født på Sandnes i 1811, ble altså gift i vanger, som hadde konvertert til kve- Bergen med haugianeren Torger Olsen kerdom i England. Ekteparet Erichsen Svanø, sønn av Ole Tojussen Helling fulgte deres eksempel og åpnet sitt Svanøe, som etter vink fra «høvding»

40 Bergensposten 3 / 2010

Hauge kjøpte det gamle adelsgodset Livet på Dreggen Svanøy i Sunnfjord av hoffagent Det må ha vært et spennende miljø Janson på Laksevåg. Olene Seglem fra Holmen i Stavanger En annen av Seglems døtre, Pernille, kom inn i da hun og mannen bosatte ble gift med kjøpmann og haugianer seg i Dreggen. Der bodde for eksempel Peder Endreson Ramsland i Stavanger. snekker og malermester Gerhard H. Deres datter igjen, Beate, født i 1850, Armauer (1776-1854), klokker i Maria- ble gift med forfatter Alexander L. kirken, som ble morfar til legene Kielland, og i april 1906 bestemte hun Armauer og Klaus Hansen – og maler- at ektemannen skulle gravlegges på mester Johan G. Müller (1771-1822), familiegravstedet til morfar Ole Gun- som ikke bare malte hus inne- og uten- dersen Seglem. Dermed kom Kielland dørs, men som også laget interiørdeko- til å få sitt hvilested på Ladegård rasjoner og drev en tegneskole, der en gravlund som nærmeste «nabo» til den av elevene var Norges første innfødte «gamle farveren», haugianerhøvdingen malerkunstner, Johan Christian Dahl. i Rogaland, John Haugvaldstad, som Kjøpmann Claus Hansen, av dansk han hadde skrevet om i sin roman opphav, bodde i Kroken 5, der hans «Skipper Worse». sønner Gerhard Armauer, leprabasil- Det var selvsagt forbindelse mellom lens oppdager, Klaus, livlege for Seglem-familien i Stavanger og Christian Michelsen, Alexander L. Bergen. I et brev Alexander L. Kielland og Edvard Grieg – og Kielland skrev fra Kristiania høsten Andreas, prest i Trefoldighetskirken i 1871 til sin forlovede Beate Ramsland hovedstaden, vokste opp. Flere familier i Stavanger, får vi høre at fotograf Carl Mohn, av tysk opphav, bodde også i Jacobsen i Stavanger har vært en tur i Dreggen samtidig med ekteparet Bergen, der han blant annet har foto- Torger og Olene Svanøe – og tyskerne grafert Beates moster Olene Svanø, ga bydelen et preg av tysk handels- og som Kielland kaller for «tante Svanø» i håndverksmiljø fram til midten av sitt brev. Kielland fleiper med for- 1800-tallet. Ameln, Meyer, Tillisch, loveden og gjør som om han har mis- Lütken, Faye, Dedichen, Serch, Friis forstått henne og at det er foto av og Paasche er familier vi finner i «tante Svanø» som er underveis til nabolaget til ekteparet Svanøe. Men hovedstaden og ikke et nytt av Beate. Torger Svanøe hadde også venner av Og da det synes å være vanskelig å få norsk opphav, og smedmester Kvam sendt fotografiet som Kielland håper og Marstrander hadde fått reservert han får i 12 eksemplarer av den gamle egen benk utenfor huset til Svanøes. damen i Bergen, skriver han at det blir Kvam var en hyppig oppkjøper av tungt «for os begge – tante Svanø og stuter Torger Svanøe fikk tilsendt fra mig – men jeg skal forsøge at bære familiens gods på Svanø i Sunnfjord. det». Kvam hadde mange håndverkere i kost,

Bergensposten 3 / 2010 41

og kjøttet fikk god avsetning blant hans moter seg lengst. De gamle Tyskebryg- sultne kroppsarbeidere. Fire dager etter gematadorer spanket frem, upåvirket slakting, var det vanlig at fru Kvam av moten, sin fra alle andres helt arrangerte pølseselskap der hun trak- forskjellige drakt: knebukser, trekant- terte med blodpølse. Vekterne Tønnes hatt og piskeparykken og den med og Anders Steghalt nyttet Svanøes gullknapp forsynte lange stokk i benk til hvileplass når den var ledig. hånden. De kaltes’ stokkemenn’ og lignet i sitt egne antrekk gamle Torger Svanøe var kjent for gemytt- hanseater. Deres tyske navn vitnet også lighet og godt humør, og han elsket å om, at de nedstammet fra disse.» snakke på rim. Om en samlet familie passerte hans hus, sa han: «Hva er på Om Slottsgaten på midten av 1800- ferde, her er så mange lærde», og om tallet skriver Adolph Berg i 1924: bøkkermester Eche kom anstigende, «Slottsgaten var og er endnu paa en benyttet Svanøe sjansen til å vinke med viss tid av aaret en nordisk ’canale langpipen mens han kvad: «Godaften, grande’. Gaten ligger saa lavt, at ved bøkker Eche, skal I ut og leke?» Et usedvanlig høi vandstand og sterk annet rim som huskes etter Svanøe, nordvestkuling gaar vandet høit over lyder: «Du har sånn hast, du Tornøe gaten og ind i ganger og i de lavest- Krohn, han venter vel derhenne Albert liggende stuer. Det har hændt at smaa- Mohn». baater har flytt ind gjennem gaten fra Bradbænken. Om madam Bøhmer paa Om dette miljøet på Dræggen skriver hjørnet fortælles det, at hun engang fløt Elisabeth Welhaven (søster til dikteren i sengen.» Og Berg legger til at Johan Sebastian Welhaven og res. kap. familien Sudman opplevde at halve i St. Petri menighet i Stavanger, Johan huset deres havnet i Vaagen under en Ernst Welhaven): flo med sterk vind inn Vågen.

«I Kroken hadde familier det meget gemytlig: Om sommeren tilbraktes Ole Torjussen Svanøe enhver godværsdag på benken utenfor huset, her ble deres kaffe drukket og Den ressursrike hallingdølen som på den såkalte ’klokkentre-mat’ spist. Hauges oppfordring kjøpte Svanøy Gikk der en kjenning forbi, måtte han godset i Sunnfjord, hadde allerede slått med i slaberaset, og der kom straks en seg ned i Bergen som handelsmann da livlig samtale i gang. Den eldre Hauge ble oppmerksom på den opp- husfader vandret opp og ned ad gaten vakte haugianersympatisøren. Ole ganske ugenert, iført sin slåbrok og Helling Svanøe opprettholdt sine hvit natthue på hodet, tiltalte forbi- forretningsinteresser i Bergen i tillegg gående og utspurte dem om det, han til engasjementet på Svanøy. I 1810, ønsket å vite. Stueeierne på Tyskebryg- etter Johan Looses død, var det altså gen bodde gjerne i Dreggen og på han som kjøpte Slottsgate 6 i Dreggen Øvregaten, og der holdt de foreldete av Karen Hauge Loose. (Området

42 Bergensposten 3 / 2010

Samson Traae og Ole Iversen et stort veveri på Stranden i Bergen, der 12 jenter fikk arbeid under ledelse av kvinnelig lærer. I 1833 kom for øvrig romsdølen, handelsmann og haugianer Harkel Johnsen Myhrebøe fra Asylgate 1 på St. Pedersgjerde i Stavanger til Bergen, der han startet strømpeveveri. Møtene i det Traktatselskapet, som ble opprettet av haugianere i Bergen i 1832, holdt også sine møter i Altona- gården, som brant ned i 1843 – før Andreas Svanøe kjøpte branntomten og førte opp en ny kjøpmannsgård. En mengde religiøse traktater ble trykket på haugianernes bekostning og sendt Ole Torjussen Svanø (1781-1859) nordover med tre jekter tilhørende Amund Helland og en tilhørende jærbuen Peder Odland. Traktater ble mellom Bryggen og Bergenhus Fest- også sendt til Danmark og til det ning). Siden fikk hans sønn, Torger, norske Amerika – alt finansiert som altså var gift med Olene Olsdatter gjennom haugianernes handelskapital. Seglem fra Stavanger, overta Slottsgate 6. Torger hadde også broren Andreas I 1834 kjøpte Ole T. Svanøe gården som drev kjøpmannsvirksomhet i Frydenlund i Sandviken som var blitt Bergen og som i 1843 kjøpte Altona- oppført som lystgård for Lorentz gården på Strandsiden. Den gården Holtermann i 1798. Dermed ble hadde tidligere tilhørt haugianeren Svanøe nabo til Franz Anton Pütter kjøpmann Ole Iversen fra Bardu. Fra som bodde med fru Lucie på Hoff- 1827 ble det ofte arrangert oppbyggel- mannsgården i Sandviken. I 1843 sesmøter for haugianerne i denne by- solgte Svanøe Frydenlund-gården gården, der Iversen gjerne innledet videre til Claus Krohn Vedeler som møtet med solosang av en salme før igjen solgte den til Christian J. Mohn, Amund Helland fra Bjerkreim leste fra halvbror til Elise Knudsen. Elise Bibelen eller fra en av Hauges opp- Christiansen Knudsen var gift md byggelige skrifter. Deretter holdt landets første Afrika-misjonær, ber- Anders Busch en personlig preget genseren Hans Christian Knudsen som oppbyggelig tale. var i hyppig kontakt med både haugianere og særlig herrnhutere i På 1830-tallet startet haugianervennene Rogaland. Hovedbygningen på Fryden- Anders Busch, Amund Helland, Peder lund eksisterer fremdeles, men er nå Odland, Svend Ruud, Ole Svanøe,

Bergensposten 3 / 2010 43

flyttet til gamle Bergen i Sandviken. Valsengården på Strandsiden i Bergen Både Ole T. Svanøe og hans sønn for 5500 riksdaler av kjøpmann Nikolai Torger satt på Stortinget. Dedichen og hans sønn, Friederich Dedichen. Hauge fikk 600 riksdaler av Valsengården på Strandsiden Høydahl og 1000 av svoger Loose for å I juli 1802 kjøpte Hans Nielsen Hauge klare seg økonomisk ved denne

Valsengården mot Strandsiden. Tegning av våningshuset med den ”moderniserte” fasade. Nabohuset tilhørte også Logeman.

44 Bergensposten 3 / 2010

investeringen. Valsengården var tredje Hauges endelikt som skipsreder rekke våningshus og sjøboder utenfor og forretningsmann i Bergen Nykirken. Hauges våning hadde Etter tapet av jekten «Haabet» i 1803 adresse Strandgate 115, og dette huset skaffet Hauge seg flere nye jekter: ble Hauges hjem fra sommeren 1802 «Forsøg», «Anna Helena», «Nicolai» og samtidig forsamlingslokale for og «Aurora». «Forsøg» var for øvrig Hauges Venner i Bergen. (I dag kjøpt av Loose i Stavanger for 500 befinner «Skipshandlergården» seg på riksdaler. Nils Hansen Opstad, en Valsengårdens og Logemannsgårdens haugianer fra Nærbø, var skipper på gamle grunner. Firmaet W. Giertsen den skuta i 1804. har reist et større forretningsbygg på denne eiendommen ut mot Vågen.) Den 4. april 1804 kjøpte Hauge fregatten «Christiana Margaretha» på 113 Hauge fikk nå meget større lagrings- lester for 6200 riksdaler. Hauges drøm plass for sine handelsvarer, men privat var nok å nytte denne skuta i levde han meget spartansk og tarvelig. utenriksfart, men det viste seg snart at Tjenerne ble ikke tilbudt laken, skjeer han var blitt grundig lurt av partseierne måtte han låne av søster Karen Loose han kjøpte den av: Herman D. Janson, hvis han fikk besøk av handelsfolk og Wollert D. Krohn, Johan Nicolaisen, skippere. Hauge ansatte forhenværende Christopher Røching og Claus Krohns garnisonssoldat Samson Torbjørnsen arvinger – alle representanter for Traae fra Jondal i Hardanger som sin Bergens storkjøpmannskap. Var dette handelsbetjent med en årslønn på 60 deres usle hevn som hadde til hensikt å riksdaler. Hauge var blitt kjent med ta luven fra «oppkomlingen» fra Traae allerede i forbindelse med de Østlandet? Skuta viste seg nemlig å første møtene han avholdt i stuene hos være markspist og mindreverdig som Svorstøl under sitt første besøk i seiler, og den hadde gått fra reparasjon Bergen i 1798. Etter dette møtet til reparasjon, noe eierne naturligvis engasjerte Traae seg som lekpredikant. var klar over. Skuta gjorde bare én Traae var daglig leder for Valsengår- mislykket tur til Spania for Hauges den i Hauges hyppige fravær, men han regning. Kjøpmennene var nok også stod da under overoppsyn av Johan klar over Hauges manglende fagkunn- Loose. Hauge ansatte seks tjenere i skap når det gjaldt skuter og sjøliv, og Valsengården. dette utnyttet de altså på det groveste Etter arrestasjonen av Hauge i 1804, overfor den tillitsfulle mannen. Siden mistet Traae sin jobb som handelsbe- ble fregatten solgt med betydelig tap. tjent, men han sikret seg da eget Det var for øvrig hoffagent Herman D. borgerskap i Bergen og startet virk- Janson som i 1804 solgte godset somhet som kjøpmann med handels- Svanøy til hallingdølen Ole Torjussen boder like ved Tollboden og Valsen- Helling Svanøe for 10 999 riksdaler – gården på Strandsiden. med Hauge som mellommann. Hauge

Bergensposten 3 / 2010 45

Hans Nielsen Hauge i fengsel. var på Svanøy i mars 1804 for å vokst opp i Verksgate 1 og i Nedre besiktige Svanøy-godset. Han så store Holmegate 18-20 på Holmen. (Olene muligheter for ulik næringsvirksomhet Seglem var, som nevnt, moster til fru ved godset, og ansporet altså Helling Beate Ramsland Kielland). fra Hallingdal, som på denne tiden Hauge så bl.a. muligheter både for hadde opphold i Bergen, til å kjøpe mølledrift og gruvedrift på Svanøy. I Svanøy. Hauge hadde også en finger samme periode var han igangsetter av med i spillet i forhold til at Helling ulike industriforetak over hele Sør- Svanøe valgte seg Kjersti Korsbøen fra Norge: Papirfabrikk ved Eiker og på Modum i Buskerud som hustru i 1803, Fennefoss, teglverk på Eeg ved Kri- også hun en meget allsidig, intelligent stiansand, bokbinderi i samme by og og praktisk anlagt haugianer. Hun var koppergruve på Vingelen i Østerdalen. en driftig kvinne som drev Svanø- En kan undres på om denne mannen godset med myndig hånd i mannens var manisk, for hvor kom all denne mange fraværsperioder til Stortinget kraften, energien og pågangsmotet fra eller på handelsreiser til Bergen. Deres – oppi all motgangen han møtte? sønn, Torger Olsen Svanøe ble, som nevnt, gift med Olene Olsdatter Det var selvsagt et stort minus for Seglem, født i 1811 i Stavanger og Hauge at han manglet både handelsut-

46 Bergensposten 3 / 2010

situasjonen valgte han å forlate Bergen. Han drog sørover med sin jekt «Forsøg» og skulle innom Rennesøy og Kristiansand før ferden videre var planlagt å gå til Jylland, men så langt kom han aldri før han ble arrestert under en avstikker til Østlandet. Før han drog holdt han avskjedsselskap og møte for vennene i Valsengården. Under Hauges fravær skulle Høydahl leie denne gården, pakkboder og nabo/ eiendommen som tilhørte madam Lind, for 60 riksdaler per år. Hauge glemte aldri avskjeden fra Bergen 11. juli i 1804 og «de mange Taarer som en del Medtroende veed jeg fældte i Bergen 1804», som han skrev i ettertid om sitt farvel med vennene i Valsengården. Amund Helland (1786-1870) Den 1. desember 1804, etter arrestasjonen av «oppvigleren» Hauge, som dannelse og at han hadde liten peiling var blitt ført i jern fra Hokksund til på føring av regnskap. I 1804 fikk han Kristiania, ble Valsengården beslag- myndighetenes mistanke mot seg lagt. Tjenerne fikk fortsette å bo i grunnet alle de store investeringene våningshuset, men rottene overtok han var involvert i, og da hans regn- varelagrene i de låste rommene. skaper skulle kontrolleres, var resul- Samson Traae ble bønnhørt da han ba tatet flere spørsmål enn svar, noe som om tillatelse til å slippe katter inn på selvsagt ikke var til Hauges fordel. For kornlageret gjennom et hull i veggen. ikke å få flere problemer med myndig- Deretter ble boet gjort opp. Valsengår- hetene i hansabyen, stilte kjøpmann den ble solgt for 4510 riksdaler mens Hauge sommeren 1804 opp på bor- «Christiane Margaretha» gikk for 4051 gervæpningens eksersis på Engen, slik riksdaler – alt med stort tap. Og så var han som handelsmann og borger var Hauges epoke som bergenskjøpmann forpliktet til, selv om eksersisen bød over! Men haugianerforsamlingen i ham imot. byen var i full vigør i mange år etter dette, med rogalendinger som fram- Sommeren 1804 hadde Hauges handel tredende aktører. og forretninger vokst ham over hodet. Han måtte ut på lånemarkedet for å få tak i mellom 10- og 15 000 riksdaler for å unngå konkurs. Oppi den prekære

Bergensposten 3 / 2010 47

To rogalendinger som gjorde seg Bergen og deretter Tonninggården på gjeldende innenfor Haugianer- Strandsiden av Vågen slik at hans store miljøet i Bergen forretningskompleks kom til å strekke seg fra Strandgaten og innover mot Amund Helland Vågen. Amund Helland var født i Bjerkreim i I 1816 ble Helland gift med Talette Vig 1786 og sønn av Eivind Helland og (1786-1820), datter av Hans og Sara Ellen Apeland. Allerede 17 år gammel Vig fra Klepp. Etter Talettes død giftet ble han grepet av Hauges forkynnelse, Helland seg i 1822 med hennes søster, og han drog til Bergen for å arbeide i Malene (1790-1859). Vi føyer til at Hauges forretninger fram til 1807. Han Talette og Malenes søster, Berta, født var i 1804 i daglig kontakt med Hauge 1777, ble gift med Engel Hansen før Hauge drog sørover på den reisen Særvoll fra Os som ble velkjent haugi- som førte til hans arrestasjon. aner og kjøpmann i Stavanger. Enda en Da Helland skjønte at Hauge ikke kom søster fra Vig, Adriane, født 1783, ble tilbake til Bergen med det første, hyrte gift i Stavanger med kjøpmann og han seg som sjømann, muligens på en haugianer Mauritz Mauritzson Und- av Hauges forhenværende jekter. heim Tjensvoll. Dette paret ble igjen Helland slo seg ned i Fredrikstad, der foreldre til Sara Ramsland som ble han sikret seg borgerskap som kjøp- stesvigermor til Alexander L. Kielland. mann. Men i 1815 vendte han tilbake Som vi ser: De sosiale båndene mellom til Bergen som kjøpmann. Han fikk haugianerne var tette og gikk på kryss borgerskap i byen 17. august dette året. og tvers geografisk over hele landet. Sammen med jærbuen Peder Odland I 1848 kjøpte Helland også Strandgate kjøpte han haugianernes halvdel av 148 i Bergen, som fram til 1858 ble Strusshamn der Bergens haugianere hans bolig da han overdrog denne ofte fant sammen til møter. Helland ble våningen til svigersønnen, Sigvald regnet for en av deres fremste ledere i Madsen, men Helland betinget seg og denne perioden. Han var meget streng i kona borett i huset sine levetider ut. sin pietisme og en ivrig talsmann mot Helland opplevde en økonomisk nedtur Grundtvigs mer rasjonalistiske trosopp- i 1857, så denne overdragelsen hadde fatninger. Helland var ingen stortaler, nok også sammenheng med dette. og talte kun i mindre, intime forsam- linger. Men på tross av en beskjeden Amund Helland døde i 1870. Han framferd, ble hans ord lyttet til med etterlot seg sju barn. Sønnen Hans stor respekt. Han var flink til å holde Helland (1817-1859) overtok deler av kontakt med haugianerne i Stavanger farens forretninger. Hans Helland var og deltok i flere møter i hovedstaden i gift med Karen Marie Folkedal (1816- hjemmeamtet. 1889). Deres sønn igjen, Amund Theodor Helland (1846-1918), ble I 1817 kjøpte Helland Strandgate 123 i kjent som geolog, politiker på Stor-

48 Bergensposten 3 / 2010

der han kom i bøkkerlære hos Hauges nære venn Johan Loose. Dette betyr at Odland må ha bodde i Bergen i årene før Looses død i 1810. Odland sikret seg borgerskap i Bergen som bondehandler 2. august 1814, og i 1816 kjøpte han eiendommen Ravne- kroken like nord for Tollboden på Strandsiden, der han ble nabo til Amund Helland. I 1818 flyttet Odland sin forretning til Nykirkegården, like ved Nykirken på Strandsiden. Fra 1836 eide han også den ytterste Nordnesboden, like sør for Nordnespynten. I 1829 kom den før- nevnte vossingen og haugianeren Elling Eielsen Sundve til Bergen. Han fikk da tjeneste hos familien Odland og deltok i haugianerforsamlingen i byen. tinget for Venstre, og han var en Der kom han bl.a. i kontakt med Ole anerkjent statistisk-topografisk Torjussen Svanøe som påvirket Eielsen forfatter («Norges Land og Folk»). Da til å bli reisepredikant. Julen 1834 kom han ble uteksaminert ved eksamen i Eielsen til Stavanger der han tok inn filosofi i 1865, ble han, belønnet med hos kjøpmann Torger Siqveland i ni blanke enere, blant annet i oldnorsk Torvet 4. Sammen drog de to haugi- og italiensk. I 1885 ble han utnevnt til anerne på forkynnerreise i Sør-Norge ekstraordinær professor i bergbygning på nyåret 1835. Torger Siqveland og geologi. Han var ugift. hadde for øvrig handelsforbindelse

med Samson Traae i Bergen. Peder Gregoriussen Odland Eielsen hadde mye av fanatikeren i seg. Peder Gregoriussen Odland var en Han opptrådte kompromissløst og annen rogalending som gjorde seg ganske stivnakket hele livet, og under gjeldende blant haugianerne i Bergen. oppholdet i Stavanger oppfordret Odland ble født på Odland i Varhaug i Eielsen haugianerne til å bryte kon- 1784 som sønn av Gregorius Olson takten med brødrevennene. Seinere Skretting og Astrid Larsdatter Odland. skulle romsdølen Harkjell Myhrebøe Peder ble religiøst vakt under et besøk søke å bøte på dette slik at haugianere Hans Nielsen Hauge avla på Jæren i og brødrevenner kunne støtte hver- 1804. Deretter drog Odland til Bergen andre i opprettelsen av Det norske misjonsselskap i 1842. Da var Eielsen

Bergensposten 3 / 2010 49

dratt som forkynner til det norske fra Ål i Hallingdal, kjøpte Odland Amerika der han utviklet seg som derfor gården Søndre Solheim sør for karismatisk forkynner. I Amerika lot Bergen. Odland løste etter hvert ut han seg for øvrig vie til prest uten å ha Ruud av det økonomiske fellesskapet noen formell utdannelse. Dermed ble og kjøpte i tillegg nabobruket Nordre han mannen som flyttet haugianismen Solheim, mens Ruud kjøpte nær- over på amerikansk jord, for øvrig liggende Slettebakken gård. Her finner sammen med skreddersønnen Peder vi også en link til Stavanger- Andreas Rasmussen fra Kongsgate 4 i haugianerne. Svend Ruuds datter Stavanger. Som vi har hørt, hadde også Agathe ble nemlig gift med den kjente han arbeidet som handelsbetjent i og etter hvert velstående haugianeren i Bergen, der han knyttet seg til haug- Stavanger, Sivert Gundersen, som ianersamfunnet før han drog over havet forfatter Alexander L. Kielland nyttet og ble pioner både som lærer, organi- som modell for sin romanfigur «Sivert sator og forkynner blant utvandrede Gesvint» i «Skipper Worse». Sivert nordmenn. Gundersen var født i Sokndal i Sør- Rogaland 6. september 1808 som sønn Den 26. desember 1811 giftet Peder av Gunder Olsen Øvre Regeland og Odland seg med Kari Thorsdatter fra Karen Torsdatter. Strusshamn. Da hun døde etter kort tid, giftet Odland seg i 1814 med Karen Karen Odland og Karen Hauge Loose Grøtte, født i Hemsedal i 1777. Hun var Erichsen skulle seinere i livet søke også en av de ressursrike østlandsjente- kontakt med presten Grundtvig i ne som, på oppfordring fra Hans Danmark. De ble begge betatt av hans Nielsen Hauge, drog vestover. I 1814 livsbejaende kultursyn og livssyn som skrev Hauge om henne at hun var en «af de opplevde som befriende sammenlik- de høist begavede og mest elskede net med det rendyrkede haugiansk og Sødster». I ungdommen hadde hun vært kvekersk pietistiske, særlig slik de reiseforkynner innen Hauges bevegelse. møtte det gjennom den lite beleste Blant annet holdt hun møter i Imsland Elling Eielsen som hadde aversjon mot og Vikedal i indre Ryfylke i 1802. Etter alt som luktet av studier og forskning. giftermålet med Odland var hun en ivrig Det var trolig i 1817 Karen Erichsen taler i haugianerforsamlingen i Bergen. besøkte Grundtvig i Danmark, som Da Hauge hadde sluppet ut av fengselet «interesserede sig meget for den be- i 1817, skrev hun til ham. «Elskelige og gavede Kvinde». fortrolige Broder i Christo! Du har vært Peder Odland døde i 1842 kort tid etter Middel i Guds Haand til min og at han hadde vært i Stavanger i Manges Lyksalighed.» forbindelse med stiftelsen av Det norske Men fru Karen Odland likte seg dårlig i Misjonsselskap i august dette året. Også den fuktige sjøluften ved Vågen, og Peders yngre bror, Jonas (født 1790), sammen med haugianeren Svend Ruud drev en tid kjøpmannskap i Stavanger,

50 Bergensposten 3 / 2010

men slo seg siden ned som kjøpmann i og han ble gift på Askøy med Karen Bergen, der han drev sine forretninger Olsdatter, født i Strusshamn i 1805 og fra Strandgate 119 i Bergen. Jonas således 25 år yngre enn mannen. Gregoriussen Odland fikk borgerskap i Agathe, ekteparet Ruuds eldste datter, Bergen 9. oktober 1838, og han sa opp ble gift med kjøpmann Sivert Gun- igjen dette borgerskapet 30. november dersen i Østervåg i Stavanger. 1875 da han var 85 år gammel. I 1865 kjøpte Gundersen løkken vest Karen og Peder Odland var bestefor- for Breiavatnet av brødrene og haugi- eldre til den teologisk konservative anerne Salve og Peder Aanensen fra professor Sigurd Odland som var en av Bakke sogn i Vest Agder. Det var disse initiativtakerne til opprettelsen av brødrene som ga arbeid til malersvenn Menighetsfakultetet i Oslo i 1907. Lars Hertervig i verkstedet i Nygaten 5 Fakultetet ble opprettet som en protest fra 1844. mot at den liberale teologen Johannes I den sørligste delen av sin løkke, på Ording ble utnevnt til professor ved fjellet, som siden skulle navngis «Ti- Universitetet, for øvrig av bergenseren volifjellet», reiste Sivert Gundersen sitt Christian Michelsen med farfar fra kneisende landsted, «Solheim», i Egersund. sveitserstil. Det kom til å stå som et monument over haugianske bonde- Agathe og Sivert Gundersen gutter som spekulerte seg til topps i samfunnet ved hjelp av sildehandel og Agathe Ruud ble født i Bergen 27. investeringer i skipsparter og gjennom august 1813. Også hun ble et bindeledd mellom haugianerne i de to store Vest- sparsommelighet og arbeidsomhet. landsbyene. Agathe Ruud var datter av Denne gründeren var født i Sokndal i kjøpmann, jekteskipper og haugianer Sør-Rogaland i 1808, men flyttet til Svend Aslesen Ruud, født i Ål i Hal- Stavanger, der han livberget seg som lingdal omkring 1775. Hans foreldre skomakerlærling. Sparepengene satset var Asle Syvertsen og Bergit Svens- han i varer han kunne avhende med datter. I 1801 bodde Svend Aslesen fortjeneste, f.eks. i ur han importerte sammen med sin familie på Sandø i Ål. fra utlandet. Etter hvert utvidet han sin Ruud var en av mange hallingdøler virksomhet til å omfatte kolonial-, som kom med i den vekkelsen som manufaktur- og fiskevarer. Hans Nielsen Hauge skapte i denne I 1835 fikk han borgerskap med rett til dalen tidlig på 1800-tallet. En rekke av å drive handel i byen. Han startet bl.a. hallingdølene fulgte i høvding Hauges et sildesalteri på «Verket» og satset spor over fjellet i håp om å skape seg penger i skipsparter. Etter hvert bygde en bedre tilværelse i byen mellom de han opp en skipsflåte som omfattet fire sju fjell. Ruud knyttet seg til haugi- slupper, en skipsjakt, en galeas, en anerkolonien i Strusshamn på Askøy, skonnert og en bark. Ved siden av dette

Bergensposten 3 / 2010 51

drev han også handel med korn, og i 1847 påtok han seg å skaffe 1000 tønner rug for å sikre byens kornforråd. Sivert Gundersen bosatte seg i «haugi- anerghettoen» i Østervåg (11–13), der han også hadde sitt sjøhus. Som nærmeste naboer i Østervåg hadde Gundersen haugianerne Engel Hansen (Østervåg 7) og John Haugvaldstad (Østervåg 5). Gundersen engasjerte seg også i byens haugianerforsamling, der han fikk en sentral posisjon. I 1842 var han med på stiftelsesmøtet for Det Norske Misjonsselskap, og i 1846 var han engasjert i byggingen av «Ny- gadens Opbyggelseshus». Han var medlem av hovedstyret i NMS i 25 år (rekord) og erstattet brødrevennen fogd Søren Daniel Schiøtz i styret for Ernst Welhaven, da var res. kap. i St. Misjonsskolen fra 1843. Gundersen satt Petri. Elise forteller i sine åpenhjertige også i styret for forsamlingshuset i erindringer at hun mot sin vilje ble gift Nygaden fra starten i 1846 og i styret med Svend Gundersen da hun var for «Josephines Stiftelse» fra 1856 til forelsket i Jan Steen, sønn til rektor 1882. Johannes Steen ved Kongård skole. Om Gjennom kona opprettholdt Gundersen svigerforeldrenes hjem på «Solheim», tette bånd til haugianerne i Bergen, og skriver Elise Welhaven: «Mine sviger- sammen med Agathe opprettet Sivert foreldres hjem var et sterkt haugiansk Gundersen flere legater for nødstedte hjem. Alle ytre former ble nøyaktig barn i byen (Josephines Stiftelse, Pleie- overholdt. Ingen våget å unnslå seg for stiftelsen for småbarn og Waisenhuset – å delta i den ytre gudsdyrkelsen, som og nyttet derved store deler av sin ofte var en plage for især de unge. Den formue til beste for sin neste). ville Gustav [Svends bror Gustav

Gundersen] som da hadde overtatt sin fars forretning i Østervåg, ville nødig Elise Welhaven Gundersen havne opp i disse seansene. Vi så ham Ekteparet Gundersen hadde bl.a sønnen især ikke om søndagene. Han var ikke Svend som studerte teologi og ble prest. religiøst interessert. Sin mor avla han et Han ble gift med Elise Welhaven, som par ganger i uken en morgenvisitt når hadde opphold i Stavanger fra 1861 til han var sikker på å treffe henne alene. 1870 i forbindelse med at faren, Johan Sin far traff han jo i Østervåg, for han

52 Bergensposten 3 / 2010

hadde fortsatt sitt kontor der nede. pålagt mor å sørge for at det ble gjort, [«Mor» eller fru Gundersen het altså og når han kom hjem måtte der Agathe Ruud, og hun var som nevnt skriftes.» datter av haugianeren Svend Ruud på Litt lenger nede leser vi: «Hjemme Slettebakken ved Bergen]. hadde jeg alltid fått lov å lese de bøker Videre skriver Elise Welhaven: jeg ville, der var ingen grenser. Men «Haugianerne hadde sitt navn fra Hans på Solheim var romanlesing ikke til- Nielsen Hauge. Etter hans død ble en latt. Marie og Else [Svend Gundersens garver [skal være farger] i Stavanger søstre] hadde denslags gjemt under ved navn John Haugvaldstad leder i hodeputen og andre mystiske steder. alle fall på Vestlandet. Da han døde, Den eldste datteren Kaja var gift i overtok Sivert Gundersen hans stilling Flekkefjord med konsul Oskar Olsen. i Stavanger. Hver søndag formiddag Han var en elskverdig og hyggelig gikk de gamle til kirke, og de ville mann. Både han og Kaja var ’al- helst at de unge gjorde det samme. vorlige’ folk, men deres hjem var fritt Dersom ’den gamle’ ikke skulle i for- for all utenpåhengt kristendom. Dit samlingshuset i Nygaten leste han om likte både Marie og Else å reise, og de ettermiddagen en uendelig lang preken ble der lenge, men bare en om gangen, av Luther. Den postillen glemmer jeg for en måtte alltid være hjemme. vel aldri. Den var stor tykk og bar Det var mange omreisende leg- tydelig preg av stadig bruk. Han leste predikanter som gjestet Solheim, Især langsomt, monotont og ikke godt, det var gamle Daniel Bore en både velsett var som en legmannspredikant snubler og hyggelig gjest. Jeg husker en for- seg igjennom. For meg var det en middag jeg kom der opp til svigermor lidelse å være til stede. Mor [Agathe og hun sa at det ikke var verdt jeg ble Ruud] snudde seg hver gang han til middag for ’han Daniel Bore skal bladde om i boken for å se om det ikke spise her’. ’Det var riktig uheldig’, var siste side, men hun fikk nok reise svarte jeg ’for jeg har ofte hatt lyst til seg mange ganger. Jeg hørte lite etter å se ham siden både du og svigerfar lesningen, men iakttok de andre, og setter ham høyt.’ ’Ja, han er en Guds- for meg ble det hele nærmest som en mann, en av de rette’, sa mor.» komedie, nesten bespottelig. ’Han var dryg i dag’, kunne mor stundom driste Denne Daniel Bore var født på Bore i seg til å si, men hun skyndte seg å Klepp i 1802, og han hadde et noe føye til at det er jo det rene Guds ord spesielt opphav til bondegutt å være. man får der. Foreldrene til Daniel var bonde Lars Tollaksen Bore (1758-1828). Moren, Når han gikk i ’Nygaten’ slapp vi for- Fredrikke Severine Schive (1767- holdsvis lett. Dersom Svend var 1823), var datter til sogneprest i hjemme, leste han en meget kort be- Søgne, Daniel Schive og hustru Anna traktning, og var han ikke til stede, Maria Christophersdatter. Daniels gjorde en av døtrene det. Det var

Bergensposten 3 / 2010 53

Stranden i Bergen, men siden kjøpte han gården Slettebakken sør for Bergen, der Elise Welhaven Gundersen besøkte svigermoren i flere omganger. Agathe Ruud Gundersen hadde i alle fall søstrene Ane Andrine (født 2. mars i 1815), Barbara (født 21.5-1819 og døpt i Korskirken 13.6-1819) og Karen (født 15.6-1823 og døpt i Korskirken). Svend Ruud døde på Slettebakken i 1852 da han var 72 år gammel. Han bar da yrkestittelen proprietær. I sin erindringsbok skriver Elise Wel- Hans Nielsen Hauge haven slik om sitt første besøk på Slettebakken, som må ha foregått i mormor, Anna Maria, var datter til 1868 da Svend Ruud for lengst var død, sogneprest Christopher Broderesen i men enken bodde fortsatt på Slette- Klepp og hans jødiske hustru, Lovise bakken med sine døtre, får vi høre: «I (egentlig Sara) Abrahamsdatter fra mai skulle Sven til Bergen for eksersis. Fredericia, den danske byen hvor jøder Han hadde for sin eksamens skyld fått hadde et fristed. Daniel Schive Larsson utsettelse et år eller to. Han var nå 24 år. drev farsgården på Bore samtidig som Hele vinteren hadde han talt om at jeg han altså reiste som lekforkynner. Han skulle bli med ham for at jeg skulle få døde i 1894, 92 år gammel. hilse på hans mors slekt, som alle bodde i Bergen. Gamle bestemor Ruud på Elise Welhaven (1850-1936) var datter Slettebakken ønsket han især at jeg av presten Johan Ernst Welhaven og skulle lære å kjenne. Så ble jeg da med hustru Anthone Johanne Holmboe, og til tross for at jeg hadde liten lyst. Det hun Elise således niese til de skriveføre var en anelse hos meg at jeg ikke ville søsknene Johan Sebastian og Elisabeth bli videre vennlig mottatt og at jeg slett Welhaven fra Bergen. ikke ville passe blant dem. Elise ble altså gift i Stavanger med den Slik gikk det da også. På Slettebakken seks år eldre teologen og presten Svend en halv mils vei fra Bergen var nettopp Rudolph Gundersen. Svend Gundersen da ubeleilig å få en fremmed gjest. En var født i Østervåg 11 i Stavanger den gift datter var blitt sinnssyk. Mannen 29. mars 1844 som sønn av ovennevnte med deres tre sønner var reist til Sivert Gundersen og Agathe Maria Amerika, og den sinnssyke var kommet Ruud fra Bergen. Agathe Maries far, hjem til mor. Det var tre ugifte døtre, Svend Aslesen Ruud fra Hallingdal, som alle følte seg trykket ved å ha den anskaffet seg en kjøpmannsgård på sinnssyke hos seg. Jeg var redd henne

54 Bergensposten 3 / 2010

og ville ikke være der nede. Sven måtte med et trist, tungt gemytt, og han var være på moen hver dag. så sjalu at det var en plage å være i hus sammen med ham. At tante Kaja hadde Den ene av tantene, Lina, likte meg – holdt livet ut i alle år var meg ufattelig. og jeg aktet henne. Hun hadde alltid Sven kunne godt vært hennes sønn for ’dyrket’ Sven og foretrukket ham for alderens skyld, men Svanøe tålte knapt sine andre søsterbarn. De andre tantene at de så på hverandre. Mot meg var han så nærmest på meg med uvilje. Jeg ble både vennlig og velvillig, men jeg følte da i Bergen hos tante Kaja – fru det liksom ’huskaldt’. Det samme var Svanøe. Hun var både elskverdig og tilfelle i den omgangskretsen jeg kom hadde et godt hjerte. Hun gjorde alt for inn i. Selv hadde jeg verken slekt eller å gjøre oppholdet behagelig for meg. venner i Bergen. Av min fars slekt var Der var to døtre og to sønner, som alle det ingen igjen i byen, og heller ingen var hjemme. Den ene datteren Augusta nærmere slekt på min mors side.» var på min alder. Svanøe var en mann

KILDER: Arntzen, Jon Gunnar: Bergensere i tusen år. (red.) Oslo 2005 Aurenes, Ola: Rogalendingar som har teki borgarskap i Rogaland Historielag, årsskrift Bergen 1943 Breistein, Dagfinn: Hans Nielsen Hauge, kjøpmann i Bergen Bergen 1955 Brunes, Erling: Klepp Gards- og ættesoga gjenom 400 år Klepp kommune 1952 Golf, Olav: Vekkerrøst fra kvinner i Hans Nielsen Kolofon Forlag 2006 Hauges fotspor. Golf, Olav: Vandringsmannen Elling Eielsen Oslo 1996 Haaland, Erling: John Rasmussen Haugvaldstad Stavanger 1959 Handeland, Oscar: Fram kristmenn, korsmenn! Lunde Forlag 1963 Hartvedt, Gunnar Bergen Byleksikon Kunnskapsforlaget 1999 Hagen: Kielland, Baby: Min far Alexander L. Kielland Oslo 1929 Kullerud, Dag: Hans Nielsen Hauge Aschehoug 1996 Norborg, Sverre: Hans Nielsen Hauge, biografi 1771-1804 Oslo 1966 Rieber-Mohn, Pütter-familien i Bergen 1740-1870 Bergen 2006 Edvard: Skadberg, Gunnar P.A. Rasmussen – stavangergutten som ble Ætt og Heim 1999 A.: lærer og pionerprest i Amerika. Skreien, Norvald: Lucia Pytter i «Bergensere i tusen år” Kunnskapsforlaget 2005 Welhaven, Elise: Fra Elise. Memoarer Oslo 2009

Bergensposten 3 / 2010 55

Byggesaken siden sist

Etter lang tids venting kom endelig arbeidet med rivingen av Konserveringsbyg- get i gang i august. Det gikk relativt raskt å få bygget bort, da rivingen først startet. Bygget var oppført i 1975-76 over en kjeller oppført av tyskerne under andre Verdenskrig. Kjelleren var ikke av det mest solide tyskerne etterlot seg, og også den lot seg relativt raskt og enkelt knuse. Byggegropen skal gå ned nesten 10 meter. Storparten av massene bestod i fin sand og grus, og tomten måtte derfor spuntes mot sør, vest og nord. Mot øst ble det avdekket fast fjell. Over 2000 kubikkmeter måtte sprenges bort. Arbei- det med å støpe dekker og vegger gikk parallelt med at fjellmassene i øst ble sprengt og kjørt bort. I 2006 var det gjort målinger av grunnvannsstand, men ved utgravingen viste det seg at vannet stod om lag 2,5 meter lavere i gropen enn det man tidligere hadde regnet med. På grunn av den store bredden på den tyske bunkeren måtte tegningene for nybyg- get endres og bygget gjøres noe smalere enn det først var tenkt. Kulturminister Anniken Huitfeldt satte 1. november ned grunnsteinen under stor deltakelse, og i strålende vær. Magsinbygget skal være ferdig støpt i løpet av januar 2011. Fortsettelse følger.

56 Bergensposten 3 / 2010 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 26. heftet i rekken.