Hans Nielsen Hauge I Bergen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hans Nielsen Hauge I Bergen Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ Tidligere utgitt i denne serien: NR.3 desember 2010 13. ÅRGANG 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2/2004 1/2005 2/2005 3/2005 1/2006 2/2006 3/2006 1/2007 2/2007 3/2007 1/2008 2/2008 3/2008 1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 26. heftet i rekken. Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: 30. november 2010 Forsiden: T.v. August 2010. Konserveringsbygget fra 1975-76 under riving. Kun deler av første etasje står tilba- ke på dette fotografiet. Over t.v. Grunnsteinen settes ned 1. novem- ber 2010. Over t.h. September 2010. Spuntene drives Under: Konserve- ned. ringsbygget under T.v. November 2010. Magasinhallene under riving, sett fra Stem- støping, sett fra vest. meveien. Under: November 2010. Magasinhallene, sett fra øst. ISSN 1501-4436 Innhold Fra redaktøren ........................................................................................... 2 Anordning Om Politiens Administration i Bergen 24 Jan. 1710………….. 3 Gunnar Lian: Damsgårdselven .................................................................. 9 Kenneth Bratland og Johan Myking: Forliset til D/S Stanley i julen 1894 .......................................................... 17 Gunnar A. Skadberg: Hans Nielsen Hauge i Bergen ................................................................. 33 Byggesaken ved Statsarkivet i Bergen.................................................... 56 Bergensposten 3 / 2010 1 Fra redaktøren: I dette nummeret av Bergensposten markerer vi at det i år er 300 år siden Ber- gen fikk sin politianordning. Etter oppfordringer gjengir vi den i sin helhet, og håper det kan være interessant lesning. Vi ser at politiets problemstillinger ikke kan ha endret seg mye i løpet av tre hundreår, mens holdningene og løs- ningene på en god del områder nok er blitt forandret. Gunnar Lian har flere ganger tidligere levert stoff til Bergensposten fra Lak- sevåg. Denne gangen framfører han en ode til sin ungdoms, men nå for lengst skjulte, Damsgårdselv. Kenneth Bratland og Johan Myking forteller historien om forliset til D/S Stanley utenfor Lemvig på kysten av Nord-Jylland julen 1894. Tragedien kos- tet alle om bord livet, bortsett fra Nils Martines Knutsen Nordaas (1866- 1948). Gunnar A. Skadberg har kartlagt forbindelsene mellom Hans Nielsen Hauge og haugianerne i Bergen og Stavanger. På dette nummerets omslag finner man blant annet avbildet reisevesken til Hans Nielsen Hauge, overtatt av skif- teretten da han gikk konkurs, og omgjort til arkivboks, rimeligvis vår eldste. Byggingen ved Statsarkivet i Bergen er kommet skikkelig i gang. Rivingen av det gamle Konserveringsbygget begynte for fullt i august, og spunting, utgra- ving og til dels sprengning har pågått nesten parallelt med støping av maga- sinhallene. Statsråd Anniken Huitfeldt satte ned grunnsteinen 1. november. Framdriften går nå raskt, og vi venter at støpingen av hallene er ferdig i løpet av januar. Vi takker bidragsyterne til dette nummeret, og ønsker dem og leserne en God Jul og et Godt Nytt År. Neste nummer skal etter planen komme ut i februar 2011. Stoff til det num- meret må være kommet inn før utgangen av januar. 26.november 2010 Yngve Nedrebø 2 Bergensposten 3 / 2010 Anordning Om Politiens Administration i Bergen 24 Jan. 1710 1) Politiemester skal have tilbørlig Op- collen indtegnes; og skal de, efter den syn med, at alle Forordninger, Politien dem af Politiemesteren givne og af Poli- vedkommende, som ham under Cancel- tiemesteren approberede Instruction, lie-Seglet blive tilskikkede, at alle uden flittig agtpaagive, om noget imod Poli- Persons Anseelse efterleves. 2) Hver tie-Frr. begaaes, hvilket de ufortøvet Mandag og om den indfalder paa de Politiemesteren skal tilkjendegive. Dem Dage og i de Uger, som i L. 1-3-4 om- skal og af Politiemesteren gives et vist meldes, da næste Søgnedag derefter, Tegn, nemlig en hvid Kiep med Byens skal paa et dertil paa Bergens Raadstue Vaaben paa Enden som de skal bære og forordnet Sted, om Sommeren Kl. 8 og fremvise, naar Fornødenhed udkræver. om Vinteren Kl. 9, holdes en Politie- Misbruge Politiebetienterne dette Tegn, Ret, hvori skal være Stiftbefalingsman- eller og andre, som ej ere Politiebetien- den, som Præses, Commandanten paa te, tilegne sig samme, da straffes de Fæstningen, den Søe-Officeer, som der efter L. 6-18-8 paa deres Hals. 4.) Bø- haver Indseende med de enroullerede der for Forseelser imod Politie-Forord- Baadsfolk, Præsidenten i Bergen (hver ningerne, som ej overgaae 3 Lod Sølvs efter sin Charges og Characteers Vær- Værdie, maae Politiemesteren uden dighed) og en af de 16 Byens Mænd, Politie-Rettens Kiendelse affordre; dog som de hvert Aar mellem sig selv dertil skal han næste Rettens Approbation udvælge; i hvilke skal afhandle de ang. forvente; Men ere Bøderne høiere end Politien forefaldne Sager, hvor og en- 3 Lod Sølv, skal Politiemesteren den hver, som har noget at klage, sit Anlig- Skyldige for næste Session i Politie- gende skal forebringe; og skal Raad- Retten lade indkalde og tiltale, og hva stueskriveren alt, hvis saaledes i Retten der vorder tilfunden at bødes, skal inden forrettes, i en dertil af Stiftbefalings- 3de Solemerker betales; hvis den Skyl- manden gjennemdraget, forseglet og dige ej derfor ved en af Underfogderne nummereret Protocol indføre. Herforu- vil udpantes, hvilket skal staae til Løs- den maae og Politiemesteren sidde Ret- ning i 4re Uger og ej længere. Er For- ten, saalænge Sagerne forestilles og seelsen saa stor eller af den Natur, at ageres, men naar de ere af begge Parter den Skyldige bør arresteres, da, dersom tilendebragte og de ere udviiste, maae han er boesat eller og kan stille en an- han inden lukte Dørre give tilkiende, den boesat Mand til Borgen for sig og hvis han i Sagen har at erindre, hvorpaa Sagen, maae han uden nogen Omkost- han sig strax af Retten, imidlertid de ning skilles paa frie Fod. 5.) Bøderne, andre voterer, forføie. 3.) Han maae som saaledes betales, samt det udpante- selv antage de fornødne Betiente, som de Gods og hvad efter Frr. confisqveres, af Politie-Retten i Eed tages og i Proto- leveres til den af de 16 Mænd, som sid- Bergensposten 3 / 2010 3 der i Retten, der tilligemed Politie- let Papiir, samt være frie for Dom- og mesteren derover skal holde Bog. Af Skriverpenge at betale. 10.) Da det ej disse Bøder samt udpantede eller con- er at paatvivle, at Procuratorerne sig i fisqverede Varer, naar de ved Auction slige Sager ville indmenge, mer for at ere solgte, skal Betienterne lønnes, forlede og forvirre Sagerne til deres naar de anvendte Omkostninger først egen Profit, end for at hielpe de Skyldi- ere fradragne. 6.) Politiemester skal ge til rette, saa (efterdi saadanne Sager over alt det, som forefalder, hans Be- ere af den Natur, at enhver har For- stilling vedkommende, saavel hvis han stand nok at sige ja eller nei til den selv som hans Betiente forrette, holde Gierning, han beskyldes for, Gier- rigtig Protokol; hvilken af Stiftbefa- ningerne og i sig selv udvise Forseel- lingsmanden giennemdrages, numme- serne) forbydes Procuratorerne at anta- res og forsegles, og, naar den er fuld- ge sig nogen Sag for Politie-Retten, skreven, i Politie-Retten indleveres. med mindre Retten det selv høinødven- 7.) Dersom Politiemesteren selv eller digt og for got befinder, hvorfor og hans Betiente først fornemmer nogen Retten selv skal anvende al Flid, at Forseelse, som henhører til Justitien og Sagerne ej komme i nogen lang og efter Loven skal forfølges og dømmes, vidtløftig Forhaling, Parterne til alt for skal han saadanne Sager til enhvers stor Omkostning. 11.) Formener nogen rette Værneting henvise, og om For- sig fornærmet ved Politie-Rettens Af- seelsen befindes saaledes, at den Skyl- sigt, og Sagens Hovedstoel, Bøder eller dige bør paagribes, da dertil forhielpe, andet er 30 Lod Sølv eller dets Værd, og ham til sin Øvrighed overlevere. 8.) skal dem tilstædes Stevning i Sagen til Vorder nogen af Politiemesteren selv Over-Hofretten, og der siden paadøm- eller hans Betiente forurettet, enten mes. 12.) Skulde noget tvivlraadigt med ubillige Bøders Paalæg, Arrest eller vigtigt forefalde, som ikke i Poli- eller i andre Maader, da klage det for tie. Frr. er specificeret, skal Politie- Politie-Retten, hvor den Anklagte skal Retten derom Kgl. Resolution indhen- tilsiges at møde i egen Person, med te. mindre lovlig Forfald dem derfra for- II Post. Om Politiens Administration hindrer, og da dømmes af de Tilforord- i Særdeleshed. 1. Udi geistlige Sager. nede, hvad de finde med Loven eller Politiemesteren skal have Indseende, at Politie-Frr. at overeenskomme, hvoref- ingen fremmed og forbuden Religion ter den Skyldige sig vedbørlig skal der i Byen øves; at ingen Indbyggere af rette, og hvis han det ikke vil, skal de vores Religion den forandrer, særdeles det Kongen tilkiendegive; Men dersom naar de ægte nogen af anden Religion; nogen har uden billig Aarsag beskyldt at ingen, som med nogen af fremmed eller anklaget Politiemesteren, da straf- Religion er gift, lade deres sammenav- fes Angiveren efter Rettens Sigelse. 9.) lede Børn døbes af andre, end Byens Politiemesteren maae bruge i de Sager, Præster, i hvis Sogn og Menighed som Politien alene vedkomme, ustemp- Forældrene boe, samt at saadanne Børn 4 Bergensposten 3 / 2010 i den lutherske Religion oplæres, og at re paa alle Verksteder, om nogen noget ingen til nogen fremmed Religion for- Arbeide forfærdiger; Antræffes nogen føres. Fornemmer han sligt, skal han dermed, skal Mesteren derfor 1ste sig med største Flid derom informere Gang bøde 4 Lod Sølv, om det skeer og, saavel med Politie-Rettens Myn- under Prædiken, og 2 Lod Sølv, om det dighed som Biskoppens og Præsteska- skeer imellem Prædikenerne og efter bets Raad, see til, at saadant hindres og Aftensangen; 2den Gang bødes dob- straffes.
Recommended publications
  • Sjeldne Fugler I Norge I 2009 Og 2010
    Sjeldne fugler i Norge i 2009 og 2010 Rapport fra Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF) Denne voksne orientbrakksvala Glareola maldivarum var en av fem nye arter observert i Norge i løpet av 2009 og 2010. Fuglen holdt til ved Trondheim fra 22. til 23. august 2009. Foto: Espen Lie Dahl. Tor A. Olsen ette er årsrapport nr. 34 og 35 fra NSKF. Gullberg (Akershus), Kjell Mjølsnes (Rogaland), DDenne rapporten presenterer først og fremst Tor A. Olsen (Rogaland) og Bjørn Olav Tveit funn fra 2009 og 2010, men hele 169 godkjente (Akershus). Vegard Bunes takket for seg i april funn fra 2008 og tidligere år er også inkludert. 2011, mens Andreas Gullberg gikk ut av komi- Andelen eldre saker er dermed fremdeles høy, teen i november 2012. Begge takkes herved noe som i hovedsak skyldes at flere av LRSKene for lang og god tjeneste i NSKF. Nye medlem- har jobbet spesifikt med å innhente beskrivel- mer i komiteen fra og med april 2012 er Simon ser og dokumentasjon av gamle observasjoner. Rix (Oslo) og Oddvar Heggøy (Sør-Trøndelag/ Det er dessuten flere observatører som frem- Hordaland). Siden forrige rapport ble utgitt deles går gjennom gamle notatbøker, og sender har komiteen avholdt møter på Jæren i Roga- inn eldre saker. Dette bidrar til å gi et riktigere land i april 2011, Finnskogen i Hedmark i april bilde av forekomsten av sjeldne fugler i Norge. 2012 og igjen på Jæren i november 2012 og Vi oppfordrer som vanlig enda flere til å hjelpe april 2013. En stadig økende andel saker blir oss med å komplettere både gamle og nye rap- imidlertid ferdigbehandlet utenom de regulære porter.
    [Show full text]
  • Norske Linjer Og Utenriksstyret I Den Norsk-Svenske Unionen
    Norske linjer og utenriksstyret i den norsk-svenske unionen Kandidatnummer: 103 Veileder: Dag Michalsen Leveringsfrist: 15. januar 2007 Til sammen 37 007 ord 15. januar 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 UNIONSSTRID OG KONSTITUSJONELL STRID 1 1.2 PROBLEMSTILLING 3 1.3 KILDER 6 2 DET MATERIELLE: UTENRIKSSTYRET 8 2.1 DE NORSKE KRAVENE OM UTENRIKSSTYRET 8 3 DET PROSESSUELLE: LINJENE 13 3.1 LINJER FOR HVA? 13 4 LINJENE FØR 1885 16 4.1 INNLEDNING 16 4.2 FLORS SPØRSMÅL 1818 18 4.3 FALSENS GRUNNLOVSENDRINGSLINJE 1821-1824 19 4.4 STORTINGETS ADRESSELINJE 1827 20 4.5 HIELMS ADRESSELINJE 1830-1833 23 4.6 REGJERINGENS KONGELIGE RESOLUSJONSLINJE 1834-1842 26 4.7 STORTINGETS ADRESSELINJE 1836-1837 30 4.8 FORHANDLINGSLINJE 1837-1848: DEN FØRSTE UNIONSKOMITÉEN 33 4.9 SIBBERNS PRAKSISENDRINGSLINJE 1858-1871 38 4.10 FORHANDLINGSLINJE 1860-1871: DEN ANDRE UNIONSKOMITÉEN 39 5 LINJENE 1885-1891 47 5.1 ENDRINGEN AV DEN SVENSKE REGERINGSFORMEN I 1885 47 5.2 KONGELIG RESOLUSJONSLINJE 1885: REGJERINGEN SVERDRUPS FØRSTE LINJE 49 5.3 FORHANDLINGSLINJE 1885-1886: REGJERINGEN SVERDRUPS ANDRE LINJE 55 I 5.4 FORHANDLINGSLINJE 1890-1891: REGJERINGEN STANGS LINJE 67 5.5 QVAMS GRUNNLOVSENDRINGSLINJE 1886-1891 70 6 LINJENE 1891-1895 75 6.1 LOV, PLENARVEDTAK OG KONGELIG RESOLUSJON KONTRA FORHANDLINGER 75 6.2 PLENARVEDTAK KONTRA FORHANDLINGER 87 7 LINJENE 1895-1905 90 7.1 FORHANDLINGSLINJE 1895-1898: DEN TREDJE UNIONSKOMITÉEN 90 7.2 FORHANDLINGSLINJE 1900-1905: KONSULATKOMITÉEN OG STATSRÅDSFORHANDLINGER 94 7.3 SIDELINJE: INDREDEPARTEMENTETS OMORGANISERING 96 8 LINJENE 1905 98 8.1 GJELSVIKS FOLKERETTSLINJE 98 8.2 HAGERUPS OG IBSENS GRUNNLOVSENDRINGS- OG FORHANDLINGSLINJE 101 8.3 DEN LANGE LOVLINJEN 105 8.4 DEN MELLOMLANGE LOVLINJEN 108 8.5 DEN KORTE LOVLINJEN KONTRA PLENARVEDTAKSLINJEN 109 8.6 NOEN KONSTITUSJONELLE FORUTSETNINGER 114 9 AVSLUTNING 121 LITTERATURLISTE 123 II 1 Innledning 1.1 Unionsstrid og konstitusjonell strid Norges og Sveriges rettssystemer levde formelt stort sett atskilt fra hverandre gjennom hele unionstiden.
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • Kartkatalog Fås Gratis Ved Henvendelse NGU
    1 GEOLOGI FOR SAMFUNNET Geology for society VIRKSOMHETSIDÈ Norges geologiske undersøkelse (NGU) - er den sentrale nasjonale institusjonen for kunnskap om fastlands-norges geologi og kontinentalsokkelens øvre lag. - er en nøytral og uavhengig organisasjon. - har ansvaret for utbygging og vedlikehold av en nasjonal, geologisk databank. Databanken skal omfatte all aktuell informasjon om Norges berggrunn, løsmasser og grunnvann. - skal sørge for at denne kunnskapen blir gjort tilgjengelig for løsning av nasjonale og internasjonale oppgaver. KORT OM NGU NGU er en statlig etat, organisert under Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Som forskningsbasert forvaltningsorgan, er NGU også de andre departementenes faginstans i geofaglige spørsmål. NGU har 220 ansatte og en budsjettert omsetning i 1997 på ca. 122 mill. kr. BRUK AV GEOLOGISKE DATA NGUs virksomhet er samfunns- og brukerorientert. Vår databank og kunnskap om berggrunn, løsmasser og grunnvann brukes i mange sammenhenger og av forskjellige brukere. THE PURPOSE OF THE ORGANISATION The Geological Survey of Norway - is the central, national institution for knowledge about the geology of mainland Norway and the upper beds on the continental shelf. - is neutral and independent. - is responsible for building up and maintaining a national geological data bank containing all relevant information on the bedrock, superficial deposits and groundwater of the country - must ensure that this knowledge is made available for solving national and international requirements. NGU IN BRIEF The Geological Survey of Norway (NGU) is a Government service institution, responsible to the Ministry of Trade and Industry. NGU is also a research based institution holding the databank for all geoscientific information in Norway and acts in an advisory capasity for other ministries.
    [Show full text]
  • Statistikk Og Historie Espen Søbye
    39 Statistiske analyser Statistical Analyses Statistikk og historie Espen Søbye Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Statistiske analyser I denne serien publiseres analyser av statistikk om sosiale, demografiske og økonomiske forhold til en bredere leserkrets. Fremstillingsformen er slik at publikasjonene kan leses også av personer uten spesialkunnskaper om statistikk eller bearbeidingsmetoder. Statistical Analyses In this series, Statistics Norway publishes analyses of social, demographic and economic statistics, aimed at a wider circle of readers. These publica- tions can be read without any special knowledge of statistics and statisti- cal methods. Standardtegn i tabeller Symbol © Statistisk sentralbyrå, desember 2000 Tall kan ikke forekomme . Ved bruk av materiale fra denne publika- Oppgave mangler .. sjonen, vennligst oppgi Statistisk sentral- Oppgave mangler foreløpig ... byrå som kilde. Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN 82-537-4860-4 ISSN 0804-3221 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Emnegruppe Foreløpige tall * 00.00 Oversikter Brudd i den loddrette serien — Brudd i den vannrette serien | Omslag: Siri Boquist Trykk: Lobo Media as Rettet siden forrige utgave r Forord I 1997 opprettet Statistisk sentralbyrå en gruppe for historisk statistikk for å gi kontinuitet til arbeidet med historisk statistikk. Hensikten med denne publikasjonen er å samle noen arbeider som drøfter tidligere tiders statistikk, for å se dagens statistikk og samfunnsforhold i dette perspektivet. De åtte artiklene i heftet er publisert i løpet av et par år i Statistisk sentralbyrås tidsskrifter Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser, to av dem er opprinnelig holdt som foredrag, opplysning om publiseringssted og tidspunkt er satt med kursiv etter hvert stykke.
    [Show full text]
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
    [Show full text]
  • Unionsdebatten 1905
    SKRIFTER UTGIVNA AV STATSVETENSKAPLIGA FÖRENINGEN I UPPSALA GENOM C. A. HESSLER Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge ALMQVIST & WIKSELL STOCKHOLM Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge 2 SKRIFTER UTGIVNA AV STATSVETENSKAPLIGA FÖRENINGEN I UPPSALA LVII Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge ALMQVIST & WIKSELL STOCKHOLM © EVERT VEDUNG 1971 Nordiska samarbetskommittén för internationell politik, Samhällsvetenskap- liga fakulteten vid Uppsala universitet, Svensk-norska samarbetsfonden, Stiftelsen Lars Hiertas minne och Stiftelsen Siamon har givit sitt stöd vid utarbetandet av denna skrift. Tryckningsbidrag har därjämte erhållits ur Cla- ra Lachmans fond för befrämjande av den skandinaviska samkänslan. För samtliga dessa bidrag framföres ett vördsamt tack. Tillägg 2007. Det som här presenteras är min doktorsavhandling i statskun- skap försvarad den 19 december 1971 vid Uppsala universitet. Bokens page- ring och struktur är helt oförändrad. Texten har behållits i sitt ursprungliga skick med några undantag. Stavfel i 1971 års tryckta upplaga har rättats till. En ganska stor mängd hänvisningar som 1971 låg i noter har lyfts in i själva texten inom parenteser. Harvardsystemet har införts; hänvisningarna är nu av typen Segerstedt 1956: 105 eller 110 i stället för T. T. Segerstedt, The Nature of Social Reality, sid 105 eller Dens., The Nature of Social Reality, sid 110 f. Slutligen är Register kraftigt utbyggt med åtskilliga namn, politis- ka begrepp, retoriska uttryck och dikter som användes 1905. Kanske kan detta bidra till att de räddas undan förgängelsen. Det ursprungliga manuskriptet har scannats in av Patrik Olofsson. Patrik har också hjälpt till att få i ordning manuskriptet efter inscanningen.
    [Show full text]
  • Norsk-Kinesiske Diplomatiske Relasjoner Diplomatiske Norsk-Kinesiske Joakim Dragstmo Andersen Dragstmo Joakim
    Norsk-kinesiske diplomatiske relasjoner diplomatiske Norsk-kinesiske Joakim Dragstmo Andersen Dragstmo Joakim NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Masteroppgave Institutt for historiske studier Trondheim, november 2014 november Trondheim, ihistorie Masteroppgave 1988 og1991 krisen mellom Tiananmen ogDalaiLama, relasjoner diplomatiske Norsk-kinesiske Andersen Joakim Dragstmo Norsk-kinesiske diplomatiske relasjoner: Tiananmen og Dalai Lama, krisen mellom 1988 og 1991. HIST3000 (60 studiepoeng ECTS) Masteroppgave i historie Institutt for historiske studier Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Trondheim, Norge November 2014 Joakim Dragstmo Andersen 1 Introduksjon Norge anerkjente den nye kinesiske staten i 1950, bare noen måneder etter at Mao Zedong proklamerte kommunistenes seier og opprettelsen av Folkerepublikken fra Tiananmen. Norge og Kina har hatt et uavbrutt forhold siden den tiden til nå.1 En av grunnpilarene i forholdet, sett fra kinesisk side, er hvordan Norge forholder seg til Taiwan (Republikken Kina)2, Tibet3, og andre regioner 4 av særlig sensitiv interesse for Kina, men Norges krav til menneskerettigheter kommer ofte i veien. Det er nå litt over tre år siden Nobels fredspris ble gitt til den kinesiske dissidenten5 Liu Xiaobo. Det finnes mange delte meninger om denne prisen, og andre priser utgitt de senere årene av Nobelinstituttet. Det er kanskje ikke så mange som husker Nobel fredsprisen fra 1989, som ble gitt til den kinesiske dissidenten Dalai Lama, men hvordan reagerte den kinesiske regjeringen da? Hva var forskjellene på reaksjonene i 1989 og 2010, og hvordan håndterte den norske regjeringen Kinas reaksjon? Eller hvordan påvirket Tiananmen hendelsene situasjonen mellom Norge og Kina i 1989? 1 Det har til nå vært to stans i de diplomatiske forbindelsene, men ingen fullstendige brudd.
    [Show full text]
  • Tiltaksanalyse Vannområde Siljan – Farrisvassdraget Versjon Nr./ Dd.Mm.2012
    Tiltaksanalyse Vannområde Siljan – Farrisvassdraget Versjon nr./ dd.mm.2012 1 1 Innhold 1. Innledning ........................................................................................................................... 5 2 Organisering av prosjektet ................................................................................................. 6 3 Beskrivelse av vannområdet ............................................................................................... 8 3.1 Utviklingstrekk i vannområdet .............................................................................................. 10 3.2 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet............................................................ 10 4 Brukerinteresser og brukermål i vannområdet ................................................................. 11 4.1 Vannkraft ............................................................................................................................... 11 4.2 Landbruk ............................................................................................................................... 11 4.2.1 Jordbruk .............................................................................................................. 11 4.2.2 Skogbruk ............................................................................................................ 12 4.3 Samferdsel ............................................................................................................................. 12 4.3.1 Nye E18 Bommestad
    [Show full text]
  • DOMINANT ETHNIC GROUPS in EUROPE, 1850-1940 · Ethnic Groups and Language Rights Volume III
    COMPARATIVE STUDIES ON GOVERNMENTS AND NON­ 1/ .f:( - DOMINANT ETHNIC GROUPS IN EUROPE, 1850-1940 · Ethnic Groups and Language Rights Volume III ~., i . 1 . Edited by { SERGIJ VILFAN in collaboration with 1 GUDMUND SANDVIK and LODE WILS 1. f' 1 ~... ,' Non-existent Sami Language Rights in Norway, 1850--1940 GUDMUND SANDVIK European Science Foundation NEW YORK UNIVERSITY PRESS DARTMOUTH 128 .., 13 Non-existent Sami Language Rights in Norway, 1850-1940 GUDMUND SANDVIK Background The Samis are an ethnic minority in the Nordic countries and in Russia. According to more or less reliable censuses, they number today about 40 000 in Norway (1 per cent of the total population), 20000 in Sweden (0.25 per cent), 4500 in Finland (0.1 per cent) and 2000 on the Kola peninsula in Russia. Only Finland has had a regular ethnic census. The Samis call themselves sapmi or sabmi. It is only recently (after 1950) that this name has been generally accepted in the Nordic countries (singular same, plural samer). Tacitus wrote about fenni;1 Old English had finnas;2 Historia NorvegitE (History of Norway) written about P80 had finni,3 and the Norse word was {imzar. 4 In medieval Icelandic and Norwegian literature, Finnmork was the region in northern Scandinavia where the Samis lived. The northern­ most Norwegian fylke (county) of today, Finnmark, takes jts name from the huge medieval Finnmork. But Samis of today still use the name S4pnzi for the entire region where they live (See Map 13.1, ;].. which "shows S4pmiwith state frontiers and some Sami centres). 'Finner' is accordingly an authentic Norwegian name.
    [Show full text]
  • Sammen for Vannet Tiltaksprogram
    Sammen for vannet Tiltaksprogram i vannområde Siljan - Farris Planperiode 2022 - 2027 Høst 2020 Foto: Steinar B. Tronhus www.vannportalen.no Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................ 3 2. Om tiltaksprogrammet ........................................................................................................................ 4 2.1. Vannområdet vårt ........................................................................................................................ 4 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ....................................................................................................... 6 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomster i vannområdet ............................................... 6 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet ................................................................................................ 8 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ........................................................................ 9 4.1 Avløpsvann .................................................................................................................................... 9 4.2 Landbruk ...................................................................................................................................... 15 4.3 Beskyttelse av drikkevann ..........................................................................................................
    [Show full text]
  • Join the Worldwide HI Community Bli En Del Av HI-Familien!
    About us Om oss Hostelling International Norway Hostelling International Norge • Non-profit membership organisation. • Ideell medlemsorganisasjon. • Proud history since 1932 and a relevant philosophy. • En stolt vandrerhjemshistorie siden 1932. Hostels in • Hostelling International is one of the world’s largest • Hostelling International er en av verdens største Norway 2018 youth membership organisations medlemsorganisasjoner for unge ay - 3.4 million members - 3,4 millioner medlemmer BecomeNorw a member of - Choice of 3,900 youth hostels worldwide, all of which - Et nettverk av 3,900 hosteller over hele verden, som meet internationally assured quality standards. BecomeHI Norwaya member of alle møter internasjonale standarder. • Much more than just a place to stay – we are working - Mye mer enn bare en seng – vi jobber for bedre Join us, getHI discounts Norway and support our towards better understanding between people by forståelse mellom mennesker gjennom å se nye steder, Becomenon-profit organisationa member that brings of discovering new places, new cultures and making oppleve nye kulturer og få venner for livet. Join us, getyoungHI discounts peopleNorway together! and support our lifelong friendships. non-profit organisation that brings • Vårt formål er å skape sosiale møteplasser. Dette gjør www.hihostels.no • Our mission is to create social meeting places by Join us, get discounts and support our vi ved å tilby rimelig overnatting for enkeltreisende, young people together! providing affordable accommodation for individuals, non-profit organisation that brings familier, grupper og organisasjoner. www.hihostels.no families, groups and organisations. young people together! • Hos oss er alle velkomne, uansett kulturell bakgrunn, • Everyone is welcome, regardless of cultural back- www.hihostels.no hudfarge eller religiøs tilhørighet.
    [Show full text]