Hans Nielsen Hauge I Bergen
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Sjeldne Fugler I Norge I 2009 Og 2010
Sjeldne fugler i Norge i 2009 og 2010 Rapport fra Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF) Denne voksne orientbrakksvala Glareola maldivarum var en av fem nye arter observert i Norge i løpet av 2009 og 2010. Fuglen holdt til ved Trondheim fra 22. til 23. august 2009. Foto: Espen Lie Dahl. Tor A. Olsen ette er årsrapport nr. 34 og 35 fra NSKF. Gullberg (Akershus), Kjell Mjølsnes (Rogaland), DDenne rapporten presenterer først og fremst Tor A. Olsen (Rogaland) og Bjørn Olav Tveit funn fra 2009 og 2010, men hele 169 godkjente (Akershus). Vegard Bunes takket for seg i april funn fra 2008 og tidligere år er også inkludert. 2011, mens Andreas Gullberg gikk ut av komi- Andelen eldre saker er dermed fremdeles høy, teen i november 2012. Begge takkes herved noe som i hovedsak skyldes at flere av LRSKene for lang og god tjeneste i NSKF. Nye medlem- har jobbet spesifikt med å innhente beskrivel- mer i komiteen fra og med april 2012 er Simon ser og dokumentasjon av gamle observasjoner. Rix (Oslo) og Oddvar Heggøy (Sør-Trøndelag/ Det er dessuten flere observatører som frem- Hordaland). Siden forrige rapport ble utgitt deles går gjennom gamle notatbøker, og sender har komiteen avholdt møter på Jæren i Roga- inn eldre saker. Dette bidrar til å gi et riktigere land i april 2011, Finnskogen i Hedmark i april bilde av forekomsten av sjeldne fugler i Norge. 2012 og igjen på Jæren i november 2012 og Vi oppfordrer som vanlig enda flere til å hjelpe april 2013. En stadig økende andel saker blir oss med å komplettere både gamle og nye rap- imidlertid ferdigbehandlet utenom de regulære porter. -
Norske Linjer Og Utenriksstyret I Den Norsk-Svenske Unionen
Norske linjer og utenriksstyret i den norsk-svenske unionen Kandidatnummer: 103 Veileder: Dag Michalsen Leveringsfrist: 15. januar 2007 Til sammen 37 007 ord 15. januar 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 UNIONSSTRID OG KONSTITUSJONELL STRID 1 1.2 PROBLEMSTILLING 3 1.3 KILDER 6 2 DET MATERIELLE: UTENRIKSSTYRET 8 2.1 DE NORSKE KRAVENE OM UTENRIKSSTYRET 8 3 DET PROSESSUELLE: LINJENE 13 3.1 LINJER FOR HVA? 13 4 LINJENE FØR 1885 16 4.1 INNLEDNING 16 4.2 FLORS SPØRSMÅL 1818 18 4.3 FALSENS GRUNNLOVSENDRINGSLINJE 1821-1824 19 4.4 STORTINGETS ADRESSELINJE 1827 20 4.5 HIELMS ADRESSELINJE 1830-1833 23 4.6 REGJERINGENS KONGELIGE RESOLUSJONSLINJE 1834-1842 26 4.7 STORTINGETS ADRESSELINJE 1836-1837 30 4.8 FORHANDLINGSLINJE 1837-1848: DEN FØRSTE UNIONSKOMITÉEN 33 4.9 SIBBERNS PRAKSISENDRINGSLINJE 1858-1871 38 4.10 FORHANDLINGSLINJE 1860-1871: DEN ANDRE UNIONSKOMITÉEN 39 5 LINJENE 1885-1891 47 5.1 ENDRINGEN AV DEN SVENSKE REGERINGSFORMEN I 1885 47 5.2 KONGELIG RESOLUSJONSLINJE 1885: REGJERINGEN SVERDRUPS FØRSTE LINJE 49 5.3 FORHANDLINGSLINJE 1885-1886: REGJERINGEN SVERDRUPS ANDRE LINJE 55 I 5.4 FORHANDLINGSLINJE 1890-1891: REGJERINGEN STANGS LINJE 67 5.5 QVAMS GRUNNLOVSENDRINGSLINJE 1886-1891 70 6 LINJENE 1891-1895 75 6.1 LOV, PLENARVEDTAK OG KONGELIG RESOLUSJON KONTRA FORHANDLINGER 75 6.2 PLENARVEDTAK KONTRA FORHANDLINGER 87 7 LINJENE 1895-1905 90 7.1 FORHANDLINGSLINJE 1895-1898: DEN TREDJE UNIONSKOMITÉEN 90 7.2 FORHANDLINGSLINJE 1900-1905: KONSULATKOMITÉEN OG STATSRÅDSFORHANDLINGER 94 7.3 SIDELINJE: INDREDEPARTEMENTETS OMORGANISERING 96 8 LINJENE 1905 98 8.1 GJELSVIKS FOLKERETTSLINJE 98 8.2 HAGERUPS OG IBSENS GRUNNLOVSENDRINGS- OG FORHANDLINGSLINJE 101 8.3 DEN LANGE LOVLINJEN 105 8.4 DEN MELLOMLANGE LOVLINJEN 108 8.5 DEN KORTE LOVLINJEN KONTRA PLENARVEDTAKSLINJEN 109 8.6 NOEN KONSTITUSJONELLE FORUTSETNINGER 114 9 AVSLUTNING 121 LITTERATURLISTE 123 II 1 Innledning 1.1 Unionsstrid og konstitusjonell strid Norges og Sveriges rettssystemer levde formelt stort sett atskilt fra hverandre gjennom hele unionstiden. -
Tesis Doctoral Año 2016
TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................ -
Kartkatalog Fås Gratis Ved Henvendelse NGU
1 GEOLOGI FOR SAMFUNNET Geology for society VIRKSOMHETSIDÈ Norges geologiske undersøkelse (NGU) - er den sentrale nasjonale institusjonen for kunnskap om fastlands-norges geologi og kontinentalsokkelens øvre lag. - er en nøytral og uavhengig organisasjon. - har ansvaret for utbygging og vedlikehold av en nasjonal, geologisk databank. Databanken skal omfatte all aktuell informasjon om Norges berggrunn, løsmasser og grunnvann. - skal sørge for at denne kunnskapen blir gjort tilgjengelig for løsning av nasjonale og internasjonale oppgaver. KORT OM NGU NGU er en statlig etat, organisert under Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Som forskningsbasert forvaltningsorgan, er NGU også de andre departementenes faginstans i geofaglige spørsmål. NGU har 220 ansatte og en budsjettert omsetning i 1997 på ca. 122 mill. kr. BRUK AV GEOLOGISKE DATA NGUs virksomhet er samfunns- og brukerorientert. Vår databank og kunnskap om berggrunn, løsmasser og grunnvann brukes i mange sammenhenger og av forskjellige brukere. THE PURPOSE OF THE ORGANISATION The Geological Survey of Norway - is the central, national institution for knowledge about the geology of mainland Norway and the upper beds on the continental shelf. - is neutral and independent. - is responsible for building up and maintaining a national geological data bank containing all relevant information on the bedrock, superficial deposits and groundwater of the country - must ensure that this knowledge is made available for solving national and international requirements. NGU IN BRIEF The Geological Survey of Norway (NGU) is a Government service institution, responsible to the Ministry of Trade and Industry. NGU is also a research based institution holding the databank for all geoscientific information in Norway and acts in an advisory capasity for other ministries. -
Statistikk Og Historie Espen Søbye
39 Statistiske analyser Statistical Analyses Statistikk og historie Espen Søbye Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Statistiske analyser I denne serien publiseres analyser av statistikk om sosiale, demografiske og økonomiske forhold til en bredere leserkrets. Fremstillingsformen er slik at publikasjonene kan leses også av personer uten spesialkunnskaper om statistikk eller bearbeidingsmetoder. Statistical Analyses In this series, Statistics Norway publishes analyses of social, demographic and economic statistics, aimed at a wider circle of readers. These publica- tions can be read without any special knowledge of statistics and statisti- cal methods. Standardtegn i tabeller Symbol © Statistisk sentralbyrå, desember 2000 Tall kan ikke forekomme . Ved bruk av materiale fra denne publika- Oppgave mangler .. sjonen, vennligst oppgi Statistisk sentral- Oppgave mangler foreløpig ... byrå som kilde. Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN 82-537-4860-4 ISSN 0804-3221 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Emnegruppe Foreløpige tall * 00.00 Oversikter Brudd i den loddrette serien — Brudd i den vannrette serien | Omslag: Siri Boquist Trykk: Lobo Media as Rettet siden forrige utgave r Forord I 1997 opprettet Statistisk sentralbyrå en gruppe for historisk statistikk for å gi kontinuitet til arbeidet med historisk statistikk. Hensikten med denne publikasjonen er å samle noen arbeider som drøfter tidligere tiders statistikk, for å se dagens statistikk og samfunnsforhold i dette perspektivet. De åtte artiklene i heftet er publisert i løpet av et par år i Statistisk sentralbyrås tidsskrifter Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser, to av dem er opprinnelig holdt som foredrag, opplysning om publiseringssted og tidspunkt er satt med kursiv etter hvert stykke. -
Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet -
Unionsdebatten 1905
SKRIFTER UTGIVNA AV STATSVETENSKAPLIGA FÖRENINGEN I UPPSALA GENOM C. A. HESSLER Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge ALMQVIST & WIKSELL STOCKHOLM Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge 2 SKRIFTER UTGIVNA AV STATSVETENSKAPLIGA FÖRENINGEN I UPPSALA LVII Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge ALMQVIST & WIKSELL STOCKHOLM © EVERT VEDUNG 1971 Nordiska samarbetskommittén för internationell politik, Samhällsvetenskap- liga fakulteten vid Uppsala universitet, Svensk-norska samarbetsfonden, Stiftelsen Lars Hiertas minne och Stiftelsen Siamon har givit sitt stöd vid utarbetandet av denna skrift. Tryckningsbidrag har därjämte erhållits ur Cla- ra Lachmans fond för befrämjande av den skandinaviska samkänslan. För samtliga dessa bidrag framföres ett vördsamt tack. Tillägg 2007. Det som här presenteras är min doktorsavhandling i statskun- skap försvarad den 19 december 1971 vid Uppsala universitet. Bokens page- ring och struktur är helt oförändrad. Texten har behållits i sitt ursprungliga skick med några undantag. Stavfel i 1971 års tryckta upplaga har rättats till. En ganska stor mängd hänvisningar som 1971 låg i noter har lyfts in i själva texten inom parenteser. Harvardsystemet har införts; hänvisningarna är nu av typen Segerstedt 1956: 105 eller 110 i stället för T. T. Segerstedt, The Nature of Social Reality, sid 105 eller Dens., The Nature of Social Reality, sid 110 f. Slutligen är Register kraftigt utbyggt med åtskilliga namn, politis- ka begrepp, retoriska uttryck och dikter som användes 1905. Kanske kan detta bidra till att de räddas undan förgängelsen. Det ursprungliga manuskriptet har scannats in av Patrik Olofsson. Patrik har också hjälpt till att få i ordning manuskriptet efter inscanningen. -
Norsk-Kinesiske Diplomatiske Relasjoner Diplomatiske Norsk-Kinesiske Joakim Dragstmo Andersen Dragstmo Joakim
Norsk-kinesiske diplomatiske relasjoner diplomatiske Norsk-kinesiske Joakim Dragstmo Andersen Dragstmo Joakim NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Masteroppgave Institutt for historiske studier Trondheim, november 2014 november Trondheim, ihistorie Masteroppgave 1988 og1991 krisen mellom Tiananmen ogDalaiLama, relasjoner diplomatiske Norsk-kinesiske Andersen Joakim Dragstmo Norsk-kinesiske diplomatiske relasjoner: Tiananmen og Dalai Lama, krisen mellom 1988 og 1991. HIST3000 (60 studiepoeng ECTS) Masteroppgave i historie Institutt for historiske studier Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Trondheim, Norge November 2014 Joakim Dragstmo Andersen 1 Introduksjon Norge anerkjente den nye kinesiske staten i 1950, bare noen måneder etter at Mao Zedong proklamerte kommunistenes seier og opprettelsen av Folkerepublikken fra Tiananmen. Norge og Kina har hatt et uavbrutt forhold siden den tiden til nå.1 En av grunnpilarene i forholdet, sett fra kinesisk side, er hvordan Norge forholder seg til Taiwan (Republikken Kina)2, Tibet3, og andre regioner 4 av særlig sensitiv interesse for Kina, men Norges krav til menneskerettigheter kommer ofte i veien. Det er nå litt over tre år siden Nobels fredspris ble gitt til den kinesiske dissidenten5 Liu Xiaobo. Det finnes mange delte meninger om denne prisen, og andre priser utgitt de senere årene av Nobelinstituttet. Det er kanskje ikke så mange som husker Nobel fredsprisen fra 1989, som ble gitt til den kinesiske dissidenten Dalai Lama, men hvordan reagerte den kinesiske regjeringen da? Hva var forskjellene på reaksjonene i 1989 og 2010, og hvordan håndterte den norske regjeringen Kinas reaksjon? Eller hvordan påvirket Tiananmen hendelsene situasjonen mellom Norge og Kina i 1989? 1 Det har til nå vært to stans i de diplomatiske forbindelsene, men ingen fullstendige brudd. -
Tiltaksanalyse Vannområde Siljan – Farrisvassdraget Versjon Nr./ Dd.Mm.2012
Tiltaksanalyse Vannområde Siljan – Farrisvassdraget Versjon nr./ dd.mm.2012 1 1 Innhold 1. Innledning ........................................................................................................................... 5 2 Organisering av prosjektet ................................................................................................. 6 3 Beskrivelse av vannområdet ............................................................................................... 8 3.1 Utviklingstrekk i vannområdet .............................................................................................. 10 3.2 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet............................................................ 10 4 Brukerinteresser og brukermål i vannområdet ................................................................. 11 4.1 Vannkraft ............................................................................................................................... 11 4.2 Landbruk ............................................................................................................................... 11 4.2.1 Jordbruk .............................................................................................................. 11 4.2.2 Skogbruk ............................................................................................................ 12 4.3 Samferdsel ............................................................................................................................. 12 4.3.1 Nye E18 Bommestad -
DOMINANT ETHNIC GROUPS in EUROPE, 1850-1940 · Ethnic Groups and Language Rights Volume III
COMPARATIVE STUDIES ON GOVERNMENTS AND NON 1/ .f:( - DOMINANT ETHNIC GROUPS IN EUROPE, 1850-1940 · Ethnic Groups and Language Rights Volume III ~., i . 1 . Edited by { SERGIJ VILFAN in collaboration with 1 GUDMUND SANDVIK and LODE WILS 1. f' 1 ~... ,' Non-existent Sami Language Rights in Norway, 1850--1940 GUDMUND SANDVIK European Science Foundation NEW YORK UNIVERSITY PRESS DARTMOUTH 128 .., 13 Non-existent Sami Language Rights in Norway, 1850-1940 GUDMUND SANDVIK Background The Samis are an ethnic minority in the Nordic countries and in Russia. According to more or less reliable censuses, they number today about 40 000 in Norway (1 per cent of the total population), 20000 in Sweden (0.25 per cent), 4500 in Finland (0.1 per cent) and 2000 on the Kola peninsula in Russia. Only Finland has had a regular ethnic census. The Samis call themselves sapmi or sabmi. It is only recently (after 1950) that this name has been generally accepted in the Nordic countries (singular same, plural samer). Tacitus wrote about fenni;1 Old English had finnas;2 Historia NorvegitE (History of Norway) written about P80 had finni,3 and the Norse word was {imzar. 4 In medieval Icelandic and Norwegian literature, Finnmork was the region in northern Scandinavia where the Samis lived. The northern most Norwegian fylke (county) of today, Finnmark, takes jts name from the huge medieval Finnmork. But Samis of today still use the name S4pnzi for the entire region where they live (See Map 13.1, ;].. which "shows S4pmiwith state frontiers and some Sami centres). 'Finner' is accordingly an authentic Norwegian name. -
Sammen for Vannet Tiltaksprogram
Sammen for vannet Tiltaksprogram i vannområde Siljan - Farris Planperiode 2022 - 2027 Høst 2020 Foto: Steinar B. Tronhus www.vannportalen.no Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................ 3 2. Om tiltaksprogrammet ........................................................................................................................ 4 2.1. Vannområdet vårt ........................................................................................................................ 4 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ....................................................................................................... 6 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomster i vannområdet ............................................... 6 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet ................................................................................................ 8 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ........................................................................ 9 4.1 Avløpsvann .................................................................................................................................... 9 4.2 Landbruk ...................................................................................................................................... 15 4.3 Beskyttelse av drikkevann .......................................................................................................... -
Join the Worldwide HI Community Bli En Del Av HI-Familien!
About us Om oss Hostelling International Norway Hostelling International Norge • Non-profit membership organisation. • Ideell medlemsorganisasjon. • Proud history since 1932 and a relevant philosophy. • En stolt vandrerhjemshistorie siden 1932. Hostels in • Hostelling International is one of the world’s largest • Hostelling International er en av verdens største Norway 2018 youth membership organisations medlemsorganisasjoner for unge ay - 3.4 million members - 3,4 millioner medlemmer BecomeNorw a member of - Choice of 3,900 youth hostels worldwide, all of which - Et nettverk av 3,900 hosteller over hele verden, som meet internationally assured quality standards. BecomeHI Norwaya member of alle møter internasjonale standarder. • Much more than just a place to stay – we are working - Mye mer enn bare en seng – vi jobber for bedre Join us, getHI discounts Norway and support our towards better understanding between people by forståelse mellom mennesker gjennom å se nye steder, Becomenon-profit organisationa member that brings of discovering new places, new cultures and making oppleve nye kulturer og få venner for livet. Join us, getyoungHI discounts peopleNorway together! and support our lifelong friendships. non-profit organisation that brings • Vårt formål er å skape sosiale møteplasser. Dette gjør www.hihostels.no • Our mission is to create social meeting places by Join us, get discounts and support our vi ved å tilby rimelig overnatting for enkeltreisende, young people together! providing affordable accommodation for individuals, non-profit organisation that brings familier, grupper og organisasjoner. www.hihostels.no families, groups and organisations. young people together! • Hos oss er alle velkomne, uansett kulturell bakgrunn, • Everyone is welcome, regardless of cultural back- www.hihostels.no hudfarge eller religiøs tilhørighet.