Sørum-Speilet I Dette Nummeret: Kjære Medlem, Odd Skullerud: Også Året 2005 Er Snart Historie

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Sørum-Speilet I Dette Nummeret: Kjære Medlem, Odd Skullerud: Også Året 2005 Er Snart Historie Sørum-Speilet I dette nummeret: Kjære medlem, Odd Skullerud: Også året 2005 er snart historie. Det har vært et år for Fredsåret 1905 markering av oppløsning av unionen med Sverige. Og selv om vi ikke har spesielt mange lokale minner knyttet til dette, Kåre Sæther: Ny olsok- synes jeg vi fikk mye ut av jubiléet i Sørum. Historielaget tradisjon på Vølneberg stod bak møtet med Tore Pryser på Valstad Café og den store markeringen på selveste 7. juni på Blaker Skanse. I Marit Lund: motsetning til de fleste slike store nasjonale jubiléer synes jeg Vølneberg vevering dette fungerte godt som folkeopplysning. Hva var det egentlig som skjedde i 1905? Og hvorfor feirer vi 7. juni når Per Otto Asak: Fyll, hor det var 26. oktober Oskar 2. frasa seg den norske tronen? Et og drap - en spesiell vell av kilder er lagt fram, og ikke minst har det vært positivt gardshistorie fra Myrer at svenske og norske historikere sammen har forsøkt å belyse oppløsningen av unionen. I dette nummeret av SørumSpeilet Leif Mathisen: På kryss skriver Odd Skullerud om fredsåret 1905. Det blir spennende og tvers i Sørum (9) å se hvordan markeringen av 200-års-minnet for grunnloven i Natur- og kulturstien 1814 vil kunne brukes på en like konstruktiv måte. over Korpefjellet For oss i historielaget er det utgivelsen av det andre bindet av Sørum bygdebok – større og mer innholdsrikt enn Einar Sørlie: Blaker noen sinne - som har vært den største begivenheten i året som Musikklag anno 1943 gikk. Og vi er i rute med å se framover: På Sørumsand er det etablert ei ressursgruppe med Hilldur Roll-Hansen som leder, Kristian Lieungh: som skal bistå bygdebokforfatteren Jan Erik Horgen med Oppvekst på Melvold i innholdet til tredje bind av Sørum bygdebok, som vil ta for Frogner i mellomkrigs- seg Sørumsand og de nærmeste delene av Blaker. Første tida Del 42: Butikken samling på Valstad Café 20. oktober lover godt for resultatet. Ellers får vi høre mer om den olsoktradisjonen på Sørum i 1743 (2): Vølneberg, som historielaget er delaktig i. Og vi får høre om Stiftets/prestegjeldets den aktive veveringen på Vølneberg. Vi har også med alminnelige forfatterens tillatelse trykket opp igjen en artikkel Per Otto beskaffenhet Asak skrev for Skytilen i 1991 om en mordsak fra Myrer i Frogner. Og vi har fått innlegg fra Einar Sørlie om Blaker Trygve Sæther: Musikklag under okkupasjonen og fra Trygve Sæther om Sørum BUL Sørum Bygdeungdomslag Sammen med de faste seriene vi har gående håper vi http://sorum.historielag.no dette vil gi deg mange hyggelige leseopplevelser i julehelga. org.nr. 984 252 994 Jeg kan også anbefale Roy Andersens bok ”1905 – Spillet bak kulissene”, som gir et levende innsyn i begivenhetene i dette for Norge så spesielle året. Har du også sikret deg bind 2 av Sørum bygdebok, kan vi ønske deg en god og fredelig jul. Glem heller ikke å skaffe deg historielagets kalender! Artikler nr. 6 – 2005 – 11. årgang Fredsåret 1905 Kretser i Sverige, kong Oscar 2. og Folkeavstemningen 12.-13. november, som høyresiden særlig, kunne nok se et paradoks resulterte i et flertall for Norge som fortsatt ved opprustningen i Norge rettet mot kongedømme framfor overgang til republikk Sverige og at det samtidig var fra norsk – etter at kong Oscar 2. 26. oktober sa fra synsvinkel fredsarbeidet i verden skulle seg retten til den norske kronen – og det ble stimuleres. klarsignal for at prins Carl av Danmark Statsminister Christian Michelsen kunne mottas av Stortinget 27. november valgte Christian Wilhelm Olsson fra Høyre som kong Haakon 7., var befolkningens som forsvarsminister fra sin regjering. Med fullførte medvirkning til en fredelig ham i vervet framfor gjeninntredelse av oppløsning av unionen mellom Norge og Georg Stang, antas det at det var enklere for Sverige. Michelsen, utenriksminister Jørgen Løvland, Året var lite preget av politiske stortingspresident Carl Berner og motsetninger i Norge. Koalisjonsregjeringen høyesterettsadvokat Benjamin Vogt å av Høyre og Venstre, som satt over fra to imøtekomme kravet fra Sveriges delegerte foregående år, hadde Francis Hagerup fra til forhandlingene i Karlstad, statsminister Høyre sopm statsminister. Han var for at Christian Lundeberg, utenriksminister Axel unionsoppløsningen skulle foregå ved Fredril Wachtmeister, statsråd Hjalmar forhandlinger i samsvar med folkeretten. Hammarskjöld og statsråd Karl Albert Samlingsregjering av de samme partiene var Staaff, om nedleggelse og demolering av det fortsatt etter at Venstres Christian nyanlagte grensefestninger i Norge. Michelsen dannet regjering 11. mars. I den Krigsfaren hadde vært norske statsrådsavdelingen i Stockholm ble overhengende, men opprettelsen av en Venstres Jørgen Løvland statsminister. Den demilitarisert sone i forhandlingene 23. enstemmige innstillingen fra Stortinget til september sikret fred mellom Norge og lov om særskilt konsulat for Norge, som Sverige. Det var en stor lettelse for Løvland forela kong Oscar 2., førte til at befolkningen i Norge. 368.208 menn hadde stemt for unionsoppløsningen og 279.878 kongen nektet sanksjon 27. mai og bruddet 1 med ham som norsk konge i Stortinget 7. kvinner hadde støttet med underskrifter. juni. Bare 184 hadde stemt mot unions- Helt fra 1889 hadde saken om eget oppløsning, men adskillig større omfang var norsk konsulatvesen vært et viktig bitterhet som kom til uttrykk for at de nye anliggende for Norges regjeringer, og kong grensefestningene i Norge måtte demoleres. Oscars 2.s godkjennelse hadde stadig Av Bertha von Suttner, vinner av manglet. Johannes Steen var statsminister Nobels fredspris for 1905, fikk Sverige og 1898-1902 og Otto Blehr 1902-1903. De Norge anerkjennelse for oppnådd fred ledet rene venstreregjeringer, i begge var mellom de to nabolandene. I Aurskog og Georg Stang forsvarsminister. Stang Blaker bind 3, utgitt i 1968, skriver redaktør begynte utbyggingen av grensefestningene i Eyvind Lillevold om 1905 blant annet: ”Da 1901. Nettopp i 1901 begynte også var det ikke mye å merke til politiske Stortingets Nobel-komité utdelingen av skillelinjer. Helt siden 1901, da arbeidet på Nobels fredspris i samsvar med Alfred Dingsrud fort (Urskog fort) tok til var Nobels testamente av 1896. Den første Aurskog på en måte kommet med i Nobelkomitéen bestod av Johannes Steen, forberedelsene til det som skulle skje, og Jørgen Løvland, John T. Lund, Hans J. fortets nærmeste nabo Johan Olsen Horst – alle aktive politikere på regjerings- Dingsrud, aktiv på mange vis, men ikke og stortingsnivå fra partiet Venstre – og minst som kommunepolitiker, venstremann, dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson, som og en sterk beundrer av Georg Stang og også tilhørte venstresiden. hans arbeid for grensefestningene, sørget for å holde både seg selv og sine sambyginger underrettet om det som gikk for seg oppe i Vølneberg skole som kulturell åskanten ovenfor garden.” I herredsstyret i felleskommunen møteplass for barn og voksne Aurskog/Blaker var i 1905 Ole N. Sletner Det har skjedd mye i tilknytning til fra Venstre ordfører og Palmer P Egeberg Vølneberg skole siden Blaker og Sørum fra Høyre varaordfører. Det første historielag på 1980-tallet tok over ansvaret herredsstyremøtet etter 7. juni var 22. juni. for gammelskolen og gav den en skikkelig Dagen begynte med en hyldest til de ansiktsløftning. Vølneberg Vel tok ansvar styrende i landet: ”Urskog herredsstyre for nyskolen. I begynnelsen av dette sender Regjering og Storting sin takk for hundreåret tok historielaget ved Trygve deres bestemte hevdelse av Norges ære og Sæther et nytt initiativ ved å sette uthuset i selvstendighet, med ønske om at denne krise stand med sikte på å innrede det til en må få en i enhver henseende heldig løsning redskapssamling. De omfattende så at vi i fredelig vei kan oppnå vår fulle restaureringsarbeidene er i stor grad utført rett.” som dugnadsarbeid, og dette er det all mulig Ingen i Aurskog/Blaker stemte mot grunn til å være stolt av. unionsoppløsningen. Til kongens inntog 25. Skolebygningen, som ble oppført i november sendte kommunen som sine 1864, er så langt det har vært mulig ført representanter ordfører Ole N. Sletner og tilbake til gammel stil både når det gjelder H.E. Tønsberg fra Aurskog og O.C. Berger skolepulter og annet utstyr som var i bruk fra Blaker, alle med reserverte plasser. etter overgangen fra omgangsskole til Odd Skullerud fastskole. 1) Tallet på underskrifter er høyere i nærværende artikkel enn i min artikkel Stor aktivitet på Vølneberg skole ”Oppløsning av unionen mellom Norge og For å anskueliggjøre den omfattende Sverige i 1905” i SørumSpeilet nr. 1-2005. virksomheten som har vært lagt til skolen Dette skyldes opplysninger jeg har funnet i det siste året, vil jeg få trekke fram: tidsskriftet Levende historie, spesialnummer - Foreningen Nordens besøk med lunsj med om ”Dramaet 1905”. Her står det: ”22. 33 deltakere lørdag 7. mai (SørumSpeilet3- august fikk stortingspresident Carl Berner 05). Omvisning i skolen, i redskaps- overlevert lister med 244.765 underskrifter samlingen, i veveringen og i omega3- fra norske kvinner som støttet produksjonslokalet. unionsoppløsningen. I dagene som fulgte, - Alle 4. klassingene i Sørum var på besøk kom enda flere lister inn – til sammen hadde med lærere og medhjelpere i mai, totalt 220 279.878 kvinner skrevet under på oppropet.” besøkende (SørumSpeilet4-05). ds - Prestegjeldsstevne med 35 deltakere arrangert av Vølneberg kvinneforening 2. For alle med tilgang til internett finnes det et juni. vell av informative nettsteder med stoff om - St.Hans-feiring med Vølneberg Vel som 1905. Her er et lite utvalg: arrangør. Her møtte det fram 125 deltakere. www.hundrearsmarkeringen.no/ Det var ordnet med griller og bord ute i det www.hf.uio.no/prosjekter/Prosjekt1905 fri. Været var godt, og det utviklet seg til et www.nb.no/baser/1905/ sosialt samvær av høy klasse. www.nb.no/baser/1905/skolesidene/ - Olsok-feiring 29. juli med Sørum www.mil.no/1905/ Bondelag og Blaker og Sørum historielag www.riksasrkivet.no/manedens/jan2005/ som arrangør. Det møtte fram 80 besøkende www.aftenposten.no/fakta/unionsopplosning som ble ønsket velkommen av Eli Mørk, en/ leder av Sørum bondelag.
Recommended publications
  • The Scandinavian Currency Union, 1873-1924
    The Scandinavian Currency Union, 1873-1924 Studies in Monetary Integration and Disintegration t15~ STOCKHOLM SCHOOL 'lJi'L-9 OF ECONOMICS ,~## HANDELSHOGSKOLAN I STOCKHOLM BFI, The Economic Research Institute EFIMission EFI, the Economic Research Institute at the Stockholm School ofEconomics, is a scientific institution which works independently ofeconomic, political and sectional interests. It conducts theoretical and empirical research in management and economic sciences, including selected related disciplines. The Institute encourages and assists in the publication and distribution ofits research fmdings and is also involved in the doctoral education at the Stockholm School ofEconomics. EFI selects its projects based on the need for theoretical or practical development ofa research domain, on methodological interests, and on the generality ofa problem. Research Organization The research activities are organized in twenty Research Centers within eight Research Areas. Center Directors are professors at the Stockholm School ofEconomics. ORGANIZATIONAND MANAGEMENT Management and Organisation; (A) ProfSven-Erik Sjostrand Center for Ethics and Economics; (CEE) Adj ProfHans de Geer Center for Entrepreneurship and Business Creation; (E) ProfCarin Holmquist Public Management; (F) ProfNils Brunsson Infonnation Management; (I) ProfMats Lundeberg Center for People and Organization; (PMO) ProfJan Lowstedt Center for Innovation and Operations Management; (T) ProfChrister Karlsson ECONOMIC PSYCHOLOGY Center for Risk Research; (CFR) ProfLennart Sjoberg
    [Show full text]
  • ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter Utgivna Av Statsvetenskapliga Föreningen I Uppsala 199
    ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter utgivna av Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala 199 Secession och diplomati Unionsupplösningen 1905 speglad i korrespondens mellan UD, beskickningar och konsulat Redaktörer: Evert Vedung, Gustav Jakob Petersson och Tage Vedung 2017 © Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala och redaktörerna 2017 Omslagslayout: Martin Högvall Omslagsbild: Tage Vedung, Evert Vedung ISSN 0346-7538 ISBN 978-91-513-0011-5 urn:nbn:se:uu:diva-326821 (http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-326821) Tryckt i Sverige av DanagårdLiTHO AB 2017 Till professor Stig Ekman Till minnet av docent Arne Wåhlstrand Inspiratörer och vägröjare Innehåll Förord ........................................................................................................ ix Secession och diplomati – en kronologi maj 1904 till december 1905 ...... 1 Secession och diplomati 1905 – en inledning .......................................... 29 Åtta bilder och åtta processer: digitalisering av diplomatpost från 1905 ... 49 A Utrikesdepartementet Stockholm – korrespondens med beskickningar och konsulat ............................................................. 77 B Beskickningar i Europa och USA ................................................... 163 Beskickningen i Berlin ...................................................................... 163 Beskickningen i Bryssel/Haag ......................................................... 197 Beskickningen i Konstantinopel ....................................................... 202 Beskickningen
    [Show full text]
  • Norske Linjer Og Utenriksstyret I Den Norsk-Svenske Unionen
    Norske linjer og utenriksstyret i den norsk-svenske unionen Kandidatnummer: 103 Veileder: Dag Michalsen Leveringsfrist: 15. januar 2007 Til sammen 37 007 ord 15. januar 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 UNIONSSTRID OG KONSTITUSJONELL STRID 1 1.2 PROBLEMSTILLING 3 1.3 KILDER 6 2 DET MATERIELLE: UTENRIKSSTYRET 8 2.1 DE NORSKE KRAVENE OM UTENRIKSSTYRET 8 3 DET PROSESSUELLE: LINJENE 13 3.1 LINJER FOR HVA? 13 4 LINJENE FØR 1885 16 4.1 INNLEDNING 16 4.2 FLORS SPØRSMÅL 1818 18 4.3 FALSENS GRUNNLOVSENDRINGSLINJE 1821-1824 19 4.4 STORTINGETS ADRESSELINJE 1827 20 4.5 HIELMS ADRESSELINJE 1830-1833 23 4.6 REGJERINGENS KONGELIGE RESOLUSJONSLINJE 1834-1842 26 4.7 STORTINGETS ADRESSELINJE 1836-1837 30 4.8 FORHANDLINGSLINJE 1837-1848: DEN FØRSTE UNIONSKOMITÉEN 33 4.9 SIBBERNS PRAKSISENDRINGSLINJE 1858-1871 38 4.10 FORHANDLINGSLINJE 1860-1871: DEN ANDRE UNIONSKOMITÉEN 39 5 LINJENE 1885-1891 47 5.1 ENDRINGEN AV DEN SVENSKE REGERINGSFORMEN I 1885 47 5.2 KONGELIG RESOLUSJONSLINJE 1885: REGJERINGEN SVERDRUPS FØRSTE LINJE 49 5.3 FORHANDLINGSLINJE 1885-1886: REGJERINGEN SVERDRUPS ANDRE LINJE 55 I 5.4 FORHANDLINGSLINJE 1890-1891: REGJERINGEN STANGS LINJE 67 5.5 QVAMS GRUNNLOVSENDRINGSLINJE 1886-1891 70 6 LINJENE 1891-1895 75 6.1 LOV, PLENARVEDTAK OG KONGELIG RESOLUSJON KONTRA FORHANDLINGER 75 6.2 PLENARVEDTAK KONTRA FORHANDLINGER 87 7 LINJENE 1895-1905 90 7.1 FORHANDLINGSLINJE 1895-1898: DEN TREDJE UNIONSKOMITÉEN 90 7.2 FORHANDLINGSLINJE 1900-1905: KONSULATKOMITÉEN OG STATSRÅDSFORHANDLINGER 94 7.3 SIDELINJE: INDREDEPARTEMENTETS OMORGANISERING 96 8 LINJENE 1905 98 8.1 GJELSVIKS FOLKERETTSLINJE 98 8.2 HAGERUPS OG IBSENS GRUNNLOVSENDRINGS- OG FORHANDLINGSLINJE 101 8.3 DEN LANGE LOVLINJEN 105 8.4 DEN MELLOMLANGE LOVLINJEN 108 8.5 DEN KORTE LOVLINJEN KONTRA PLENARVEDTAKSLINJEN 109 8.6 NOEN KONSTITUSJONELLE FORUTSETNINGER 114 9 AVSLUTNING 121 LITTERATURLISTE 123 II 1 Innledning 1.1 Unionsstrid og konstitusjonell strid Norges og Sveriges rettssystemer levde formelt stort sett atskilt fra hverandre gjennom hele unionstiden.
    [Show full text]
  • Russland I Norsk Presse
    RUSSLAND I NORSK PRESSE En undersøkelse av hovedstadsavisene i perioden 1880 – 1905 Jan-Tore Berghei Mastergradsoppgave i historie Institutt for historie og religionsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetet i Tromsø Høsten 2010 II JA, SÆT, AT HAN KOM! Ja, snart kommer russen, den farlige bussen, paa røvertog ruvende, allting opslugende. Men SCHIBSTED er rolig, Med staalhvasse poter han værger oss trolig han skriver os noter, med skydset det kjendte, som varsler den nære krig! om – noget os hændte Saa lad os kun smede Pyt, lad ham kun komme de løgne saa lede med faner og tromme, og tirre det vældige trold! med digre kanoner og skarpe patroner. Alligevel, -- om nu Vi er sgu'ke bange, hr. RUSLAND, han kom nu for vi har den lange og greb os i nakken, kanon, - som – gik tilbunds! hvem skyldte vi takken? Svar DIETZ os og FRIELE; Og vi har majorer da kunde I smile, med sabel og sporer, mens HØITOMT tog – benene fat! bedækket med stjerner; de landet nok værner Vel taber de hodet det har de i blodet Ja, SOMMERFELT ved det, han! Gustav Lærum, illustrasjon (se forsiden) og sang fra bladet Tyrihans, 1892, nr. 20 III IV FORORD «Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den.» Dette skrev Knut Hamsun om hovedstaden vår i romanen Sult fra 1890. Gjennom arbeidet med denne oppgaven har jeg blitt tatt tilbake i tid, nettopp til denne forunderlige by – med dens unike personligheter, raske utvikling og sterke politiske motsetninger. I år er det 150 år siden Aftenposten ble stiftet, og 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde.
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • 1937-Vol-1.Pdf (6.045Mb)
    INNHOLD Side A. W. Brøgger: Viking ........... :................ 6 Eivind S. Engelstad: Albrecht Durer og noen efterlig­ ninger i Norge av hans kunst . 7 Anders Nummedal: En stenaldersboplass ved Molde 29 Bjørn Hougen og Magnus Olsen: Runespennen fra Bratsberg i Gjerpen.............................. 53 Sigurd Grieg: Gravkamrene fra Oseberg og Gokstad 75 A. W. Brøgger: Gullalder ........................... 137 Bjørn Hougen: Pilene fra Storhø .................... 197 Haakon Shetelig: Islands graver og oldsaker fra vikinge- tiden ............................................ 205 Norsk arkeologisk litteratur 1936-37 ................ 221 Norsk Arkeologisk Selskap .......................... 227 Medlemsliste ....................................... 241 Planche I-XXX VIKING o viktige mål har vi satt oss med dette tidsskriftet. Dels fremme T norsk arkeologisk forskning ved å gi plass for avhandlinger og artikler, som enten bringer helt nytt stoff frem i dagen eller samler nye synspunkter og ny bearbeidelse av kjent stoff. Dels- og hånd i hånd med dette- søke å nå den størst mulige krets av folk i Norge som spør efter kunnskap om dets oldtidshistorie. Begge disse mål hører sammen. Vi søker ikke popularisering i den gamle forstand, hvor det blev skilt mellem videnskap og folkelesning. Tidsskriftet skulde gjøre sitt til å få arkeologene til å kunne skrive og folk til å kunne lese. Forhistorien, arkeologien er blitt en populær videnskap over hele verden idag. Dens utgravninger, helst de av store dimensjoner, taler umiddelbart og ofte dramatisk til folkets følelser og lidenskaper. Oldfunnene setter fantasien i sving og bidrar ved deres tusenårs elde uvilkårlig til å vekke en viss nasjonal selvfølelse. Det kan dessverre heller ikke nektes at de mange steder likefrem har øket all nasjona­ listisk ånd. Mot dette er det nødvendig å være på vakt.
    [Show full text]
  • Statistikk Og Historie Espen Søbye
    39 Statistiske analyser Statistical Analyses Statistikk og historie Espen Søbye Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Statistiske analyser I denne serien publiseres analyser av statistikk om sosiale, demografiske og økonomiske forhold til en bredere leserkrets. Fremstillingsformen er slik at publikasjonene kan leses også av personer uten spesialkunnskaper om statistikk eller bearbeidingsmetoder. Statistical Analyses In this series, Statistics Norway publishes analyses of social, demographic and economic statistics, aimed at a wider circle of readers. These publica- tions can be read without any special knowledge of statistics and statisti- cal methods. Standardtegn i tabeller Symbol © Statistisk sentralbyrå, desember 2000 Tall kan ikke forekomme . Ved bruk av materiale fra denne publika- Oppgave mangler .. sjonen, vennligst oppgi Statistisk sentral- Oppgave mangler foreløpig ... byrå som kilde. Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN 82-537-4860-4 ISSN 0804-3221 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Emnegruppe Foreløpige tall * 00.00 Oversikter Brudd i den loddrette serien — Brudd i den vannrette serien | Omslag: Siri Boquist Trykk: Lobo Media as Rettet siden forrige utgave r Forord I 1997 opprettet Statistisk sentralbyrå en gruppe for historisk statistikk for å gi kontinuitet til arbeidet med historisk statistikk. Hensikten med denne publikasjonen er å samle noen arbeider som drøfter tidligere tiders statistikk, for å se dagens statistikk og samfunnsforhold i dette perspektivet. De åtte artiklene i heftet er publisert i løpet av et par år i Statistisk sentralbyrås tidsskrifter Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser, to av dem er opprinnelig holdt som foredrag, opplysning om publiseringssted og tidspunkt er satt med kursiv etter hvert stykke.
    [Show full text]
  • Unionsdebatten 1905
    SKRIFTER UTGIVNA AV STATSVETENSKAPLIGA FÖRENINGEN I UPPSALA GENOM C. A. HESSLER Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge ALMQVIST & WIKSELL STOCKHOLM Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge 2 SKRIFTER UTGIVNA AV STATSVETENSKAPLIGA FÖRENINGEN I UPPSALA LVII Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge ALMQVIST & WIKSELL STOCKHOLM © EVERT VEDUNG 1971 Nordiska samarbetskommittén för internationell politik, Samhällsvetenskap- liga fakulteten vid Uppsala universitet, Svensk-norska samarbetsfonden, Stiftelsen Lars Hiertas minne och Stiftelsen Siamon har givit sitt stöd vid utarbetandet av denna skrift. Tryckningsbidrag har därjämte erhållits ur Cla- ra Lachmans fond för befrämjande av den skandinaviska samkänslan. För samtliga dessa bidrag framföres ett vördsamt tack. Tillägg 2007. Det som här presenteras är min doktorsavhandling i statskun- skap försvarad den 19 december 1971 vid Uppsala universitet. Bokens page- ring och struktur är helt oförändrad. Texten har behållits i sitt ursprungliga skick med några undantag. Stavfel i 1971 års tryckta upplaga har rättats till. En ganska stor mängd hänvisningar som 1971 låg i noter har lyfts in i själva texten inom parenteser. Harvardsystemet har införts; hänvisningarna är nu av typen Segerstedt 1956: 105 eller 110 i stället för T. T. Segerstedt, The Nature of Social Reality, sid 105 eller Dens., The Nature of Social Reality, sid 110 f. Slutligen är Register kraftigt utbyggt med åtskilliga namn, politis- ka begrepp, retoriska uttryck och dikter som användes 1905. Kanske kan detta bidra till att de räddas undan förgängelsen. Det ursprungliga manuskriptet har scannats in av Patrik Olofsson. Patrik har också hjälpt till att få i ordning manuskriptet efter inscanningen.
    [Show full text]
  • Norsk-Kinesiske Diplomatiske Relasjoner Diplomatiske Norsk-Kinesiske Joakim Dragstmo Andersen Dragstmo Joakim
    Norsk-kinesiske diplomatiske relasjoner diplomatiske Norsk-kinesiske Joakim Dragstmo Andersen Dragstmo Joakim NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Masteroppgave Institutt for historiske studier Trondheim, november 2014 november Trondheim, ihistorie Masteroppgave 1988 og1991 krisen mellom Tiananmen ogDalaiLama, relasjoner diplomatiske Norsk-kinesiske Andersen Joakim Dragstmo Norsk-kinesiske diplomatiske relasjoner: Tiananmen og Dalai Lama, krisen mellom 1988 og 1991. HIST3000 (60 studiepoeng ECTS) Masteroppgave i historie Institutt for historiske studier Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Trondheim, Norge November 2014 Joakim Dragstmo Andersen 1 Introduksjon Norge anerkjente den nye kinesiske staten i 1950, bare noen måneder etter at Mao Zedong proklamerte kommunistenes seier og opprettelsen av Folkerepublikken fra Tiananmen. Norge og Kina har hatt et uavbrutt forhold siden den tiden til nå.1 En av grunnpilarene i forholdet, sett fra kinesisk side, er hvordan Norge forholder seg til Taiwan (Republikken Kina)2, Tibet3, og andre regioner 4 av særlig sensitiv interesse for Kina, men Norges krav til menneskerettigheter kommer ofte i veien. Det er nå litt over tre år siden Nobels fredspris ble gitt til den kinesiske dissidenten5 Liu Xiaobo. Det finnes mange delte meninger om denne prisen, og andre priser utgitt de senere årene av Nobelinstituttet. Det er kanskje ikke så mange som husker Nobel fredsprisen fra 1989, som ble gitt til den kinesiske dissidenten Dalai Lama, men hvordan reagerte den kinesiske regjeringen da? Hva var forskjellene på reaksjonene i 1989 og 2010, og hvordan håndterte den norske regjeringen Kinas reaksjon? Eller hvordan påvirket Tiananmen hendelsene situasjonen mellom Norge og Kina i 1989? 1 Det har til nå vært to stans i de diplomatiske forbindelsene, men ingen fullstendige brudd.
    [Show full text]
  • DOMINANT ETHNIC GROUPS in EUROPE, 1850-1940 · Ethnic Groups and Language Rights Volume III
    COMPARATIVE STUDIES ON GOVERNMENTS AND NON­ 1/ .f:( - DOMINANT ETHNIC GROUPS IN EUROPE, 1850-1940 · Ethnic Groups and Language Rights Volume III ~., i . 1 . Edited by { SERGIJ VILFAN in collaboration with 1 GUDMUND SANDVIK and LODE WILS 1. f' 1 ~... ,' Non-existent Sami Language Rights in Norway, 1850--1940 GUDMUND SANDVIK European Science Foundation NEW YORK UNIVERSITY PRESS DARTMOUTH 128 .., 13 Non-existent Sami Language Rights in Norway, 1850-1940 GUDMUND SANDVIK Background The Samis are an ethnic minority in the Nordic countries and in Russia. According to more or less reliable censuses, they number today about 40 000 in Norway (1 per cent of the total population), 20000 in Sweden (0.25 per cent), 4500 in Finland (0.1 per cent) and 2000 on the Kola peninsula in Russia. Only Finland has had a regular ethnic census. The Samis call themselves sapmi or sabmi. It is only recently (after 1950) that this name has been generally accepted in the Nordic countries (singular same, plural samer). Tacitus wrote about fenni;1 Old English had finnas;2 Historia NorvegitE (History of Norway) written about P80 had finni,3 and the Norse word was {imzar. 4 In medieval Icelandic and Norwegian literature, Finnmork was the region in northern Scandinavia where the Samis lived. The northern­ most Norwegian fylke (county) of today, Finnmark, takes jts name from the huge medieval Finnmork. But Samis of today still use the name S4pnzi for the entire region where they live (See Map 13.1, ;].. which "shows S4pmiwith state frontiers and some Sami centres). 'Finner' is accordingly an authentic Norwegian name.
    [Show full text]
  • Fra Stortingets Konge Til Kongens Mann Johan Sverdrup Som Regjeringssjef (1884-1889)
    Fra Stortingets konge til Kongens mann Johan Sverdrup som regjeringssjef (1884-1889) Masteroppgave ved institutt for arkeologi, konservering og historie Gabrielle Legrand Gjerdset Høst 2016 II Fra Stortingets konge til Kongens mann Johan Sverdrup som regjeringssjef (1884-1889). III IV Copyright: Gabrielle Legrand Gjerdset 2016 Fra Stortingets konge til Kongens mann Johan Sverdrup som statsminister (1884-1889) Gabrielle Legrand Gjerdset Forsidebilde: Statsministerens kontor http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V VI Johan Sverdrup brugte fem Aar til sit eget Ministeriums Fald. Med store Forventninger var dets Dannelse hilset. Stille og rolig blev det stedet til Hvile, og Ingen tænkte bagefter paa igjen at kalde det til Livet. Yngvar Nielsen, Fra Johan Sverdrups Dage. Oplevelser og Optegnelser 1884- 1889, (Kristiania: Gyldendal 1913), 175. VII VIII Forord Etter to år, og tre hakk sterkere kontaktlinser enn ved utgangspunktet, er det på tide å avrunde et spennende og givende dypdykk i Johan Sverdrups liv og i 1880-tallets politiske miljø. Å bli kjent med arkivene, sette seg inn i litteraturen og forsøke å danne seg et bilde av en svært turbulent periode i norsk politisk historie har vært veldig gøy, til tider frustrerende, men mest av alt gitt lyst til å vite enda mer. Når punktum settes for denne gang, går først og fremst en stor takk min til kunnskapsrike veileder Odd Arvid Storsveen, som har inspirert, motivert og bidratt med svært grundige tilbakemeldinger og gode samtaler. Takknemlighet rettes også til Anniken Hareide og Silje Jeanette Mølmen som har lest store mengder tekst og bidratt med verdifulle kommentarer i en viktig fase av arbeidet.
    [Show full text]
  • Flate Series, Vaksdal Marine Shells from +40 to 45M in Flate, Trengereid, Vaksdal (60° 26' N, 5° 35' E)
    Trondheim Natural Radiocarbon Measurements VII Item Type Article; text Authors Gulliksen, Steinar; Nydal, Reidar; Lövseth, Knut Citation Gulliksen, S., Nydal, R., & Loevseth, K. (1975). Trondheim natural radiocarbon measurements VII. Radiocarbon, 17(3), 364-395. DOI 10.1017/S0033822200059865 Publisher American Journal of Science Journal Radiocarbon Rights Copyright © The American Journal of Science Download date 02/10/2021 11:44:52 Item License http://rightsstatements.org/vocab/InC/1.0/ Version Final published version Link to Item http://hdl.handle.net/10150/652509 [RADIOCARBON, VOL. 17, No. 3, 1975, P. 364-395] TRONDHEIM NATURAL RADIOCARBON MEASUREMENTS VII STEINAR GULLIKSEN, REIDAR NYDAL, and KNUT LOVSETH Radiological Dating Laboratory, The Norwegian Institute of Technology, The University of Trondhelm, Norway INTRODUCTION Most dates in this list were obtained in the period 1970 to 1972. Treatment of samples and counting equipment have remained essentially the same as described previously (R, 1972, v 14, p 418-419). Counting equipment and improvements are described in more detail by Gulliksen (1972). Our counters 2, 5 and 6 now have backgrounds/re- cent standard net counts of respectively .8cpm/ 19.3cpm, l.lcpm/ 11.7cpm, and .55cpm/7.6cpm. Guard Counter GM3 (Nydal, 1965) shielding our Counter 2, has been continuously working for 3 years without refilling or purification of the propane counting gas (1.2atm). Gyttja samples are now dated by using the NaOH-soluble fraction whenever the quantity of sample material is sufficient. Ages are calculated by applying the Libby value 5570 ± 30 years, for the 14C half life, and using 95% of NBS oxalic acid activity as contem- standard referring to AD 1950.
    [Show full text]