Sørum-Speilet I dette nummeret: Kjære medlem, Odd Skullerud: Også året 2005 er snart historie. Det har vært et år for Fredsåret 1905 markering av oppløsning av unionen med Sverige. Og selv om vi ikke har spesielt mange lokale minner knyttet til dette, Kåre Sæther: Ny olsok- synes jeg vi fikk mye ut av jubiléet i Sørum. Historielaget tradisjon på Vølneberg stod bak møtet med Tore Pryser på Valstad Café og den store markeringen på selveste 7. juni på Blaker Skanse. I Marit Lund: motsetning til de fleste slike store nasjonale jubiléer synes jeg Vølneberg vevering dette fungerte godt som folkeopplysning. Hva var det egentlig som skjedde i 1905? Og hvorfor feirer vi 7. juni når Per Otto Asak: Fyll, hor det var 26. oktober Oskar 2. frasa seg den norske tronen? Et og drap - en spesiell vell av kilder er lagt fram, og ikke minst har det vært positivt gardshistorie fra Myrer at svenske og norske historikere sammen har forsøkt å belyse oppløsningen av unionen. I dette nummeret av SørumSpeilet Leif Mathisen: På kryss skriver Odd Skullerud om fredsåret 1905. Det blir spennende og tvers i Sørum (9) å se hvordan markeringen av 200-års-minnet for grunnloven i Natur- og kulturstien 1814 vil kunne brukes på en like konstruktiv måte. over Korpefjellet For oss i historielaget er det utgivelsen av det andre bindet av Sørum bygdebok – større og mer innholdsrikt enn Einar Sørlie: Blaker noen sinne - som har vært den største begivenheten i året som Musikklag anno 1943 gikk. Og vi er i rute med å se framover: På Sørumsand er det etablert ei ressursgruppe med Hilldur Roll-Hansen som leder, Kristian Lieungh: som skal bistå bygdebokforfatteren Jan Erik Horgen med Oppvekst på Melvold i innholdet til tredje bind av Sørum bygdebok, som vil ta for Frogner i mellomkrigs- seg Sørumsand og de nærmeste delene av Blaker. Første tida Del 42: Butikken samling på Valstad Café 20. oktober lover godt for resultatet. Ellers får vi høre mer om den olsoktradisjonen på Sørum i 1743 (2): Vølneberg, som historielaget er delaktig i. Og vi får høre om Stiftets/prestegjeldets den aktive veveringen på Vølneberg. Vi har også med alminnelige forfatterens tillatelse trykket opp igjen en artikkel Per Otto beskaffenhet Asak skrev for Skytilen i 1991 om en mordsak fra Myrer i Frogner. Og vi har fått innlegg fra Einar Sørlie om Blaker Trygve Sæther: Musikklag under okkupasjonen og fra Trygve Sæther om Sørum BUL Sørum Bygdeungdomslag Sammen med de faste seriene vi har gående håper vi http://sorum.historielag.no dette vil gi deg mange hyggelige leseopplevelser i julehelga. org.nr. 984 252 994 Jeg kan også anbefale Roy Andersens bok ”1905 – Spillet bak kulissene”, som gir et levende innsyn i begivenhetene i dette for Norge så spesielle året. Har du også sikret deg bind 2 av Sørum bygdebok, kan vi ønske deg en god og fredelig jul. Glem heller ikke å skaffe deg historielagets kalender!

Artikler nr. 6 – 2005 – 11. årgang Fredsåret 1905 Kretser i Sverige, kong Oscar 2. og Folkeavstemningen 12.-13. november, som høyresiden særlig, kunne nok se et paradoks resulterte i et flertall for Norge som fortsatt ved opprustningen i Norge rettet mot kongedømme framfor overgang til republikk Sverige og at det samtidig var fra norsk – etter at kong Oscar 2. 26. oktober sa fra synsvinkel fredsarbeidet i verden skulle seg retten til den norske kronen – og det ble stimuleres. klarsignal for at prins Carl av Danmark Statsminister kunne mottas av Stortinget 27. november valgte Christian Wilhelm Olsson fra Høyre som kong Haakon 7., var befolkningens som forsvarsminister fra sin regjering. Med fullførte medvirkning til en fredelig ham i vervet framfor gjeninntredelse av oppløsning av unionen mellom Norge og Georg Stang, antas det at det var enklere for Sverige. Michelsen, utenriksminister Jørgen Løvland, Året var lite preget av politiske stortingspresident og motsetninger i Norge. Koalisjonsregjeringen høyesterettsadvokat Benjamin Vogt å av Høyre og Venstre, som satt over fra to imøtekomme kravet fra Sveriges delegerte foregående år, hadde fra til forhandlingene i Karlstad, statsminister Høyre sopm statsminister. Han var for at Christian Lundeberg, utenriksminister Axel unionsoppløsningen skulle foregå ved Fredril Wachtmeister, statsråd Hjalmar forhandlinger i samsvar med folkeretten. Hammarskjöld og statsråd Karl Albert Samlingsregjering av de samme partiene var Staaff, om nedleggelse og demolering av det fortsatt etter at Venstres Christian nyanlagte grensefestninger i Norge. Michelsen dannet regjering 11. mars. I den Krigsfaren hadde vært norske statsrådsavdelingen i Stockholm ble overhengende, men opprettelsen av en Venstres Jørgen Løvland statsminister. Den demilitarisert sone i forhandlingene 23. enstemmige innstillingen fra Stortinget til september sikret fred mellom Norge og lov om særskilt konsulat for Norge, som Sverige. Det var en stor lettelse for Løvland forela kong Oscar 2., førte til at befolkningen i Norge. 368.208 menn hadde stemt for unionsoppløsningen og 279.878 kongen nektet sanksjon 27. mai og bruddet 1 med ham som norsk konge i Stortinget 7. kvinner hadde støttet med underskrifter. juni. Bare 184 hadde stemt mot unions- Helt fra 1889 hadde saken om eget oppløsning, men adskillig større omfang var norsk konsulatvesen vært et viktig bitterhet som kom til uttrykk for at de nye anliggende for Norges regjeringer, og kong grensefestningene i Norge måtte demoleres. Oscars 2.s godkjennelse hadde stadig Av Bertha von Suttner, vinner av manglet. var statsminister Nobels fredspris for 1905, fikk Sverige og 1898-1902 og 1902-1903. De Norge anerkjennelse for oppnådd fred ledet rene venstreregjeringer, i begge var mellom de to nabolandene. I Aurskog og Georg Stang forsvarsminister. Stang Blaker bind 3, utgitt i 1968, skriver redaktør begynte utbyggingen av grensefestningene i Eyvind Lillevold om 1905 blant annet: ”Da 1901. Nettopp i 1901 begynte også var det ikke mye å merke til politiske Stortingets Nobel-komité utdelingen av skillelinjer. Helt siden 1901, da arbeidet på Nobels fredspris i samsvar med Alfred Dingsrud fort (Urskog fort) tok til var Nobels testamente av 1896. Den første Aurskog på en måte kommet med i Nobelkomitéen bestod av Johannes Steen, forberedelsene til det som skulle skje, og Jørgen Løvland, John T. Lund, Hans J. fortets nærmeste nabo Johan Olsen Horst – alle aktive politikere på regjerings- Dingsrud, aktiv på mange vis, men ikke og stortingsnivå fra partiet Venstre – og minst som kommunepolitiker, venstremann, dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson, som og en sterk beundrer av Georg Stang og også tilhørte venstresiden. hans arbeid for grensefestningene, sørget for å holde både seg selv og sine sambyginger underrettet om det som gikk for seg oppe i Vølneberg skole som kulturell åskanten ovenfor garden.” I herredsstyret i felleskommunen møteplass for barn og voksne Aurskog/Blaker var i 1905 Ole N. Sletner Det har skjedd mye i tilknytning til fra Venstre ordfører og Palmer P Egeberg Vølneberg skole siden Blaker og Sørum fra Høyre varaordfører. Det første historielag på 1980-tallet tok over ansvaret herredsstyremøtet etter 7. juni var 22. juni. for gammelskolen og gav den en skikkelig Dagen begynte med en hyldest til de ansiktsløftning. Vølneberg Vel tok ansvar styrende i landet: ”Urskog herredsstyre for nyskolen. I begynnelsen av dette sender Regjering og sin takk for hundreåret tok historielaget ved Trygve deres bestemte hevdelse av Norges ære og Sæther et nytt initiativ ved å sette uthuset i selvstendighet, med ønske om at denne krise stand med sikte på å innrede det til en må få en i enhver henseende heldig løsning redskapssamling. De omfattende så at vi i fredelig vei kan oppnå vår fulle restaureringsarbeidene er i stor grad utført rett.” som dugnadsarbeid, og dette er det all mulig Ingen i Aurskog/Blaker stemte mot grunn til å være stolt av. unionsoppløsningen. Til kongens inntog 25. Skolebygningen, som ble oppført i november sendte kommunen som sine 1864, er så langt det har vært mulig ført representanter ordfører Ole N. Sletner og tilbake til gammel stil både når det gjelder H.E. Tønsberg fra Aurskog og O.C. Berger skolepulter og annet utstyr som var i bruk fra Blaker, alle med reserverte plasser. etter overgangen fra omgangsskole til Odd Skullerud fastskole. 1) Tallet på underskrifter er høyere i nærværende artikkel enn i min artikkel Stor aktivitet på Vølneberg skole ”Oppløsning av unionen mellom Norge og For å anskueliggjøre den omfattende Sverige i 1905” i SørumSpeilet nr. 1-2005. virksomheten som har vært lagt til skolen Dette skyldes opplysninger jeg har funnet i det siste året, vil jeg få trekke fram: tidsskriftet Levende historie, spesialnummer - Foreningen Nordens besøk med lunsj med om ”Dramaet 1905”. Her står det: ”22. 33 deltakere lørdag 7. mai (SørumSpeilet3- august fikk stortingspresident Carl Berner 05). Omvisning i skolen, i redskaps- overlevert lister med 244.765 underskrifter samlingen, i veveringen og i omega3- fra norske kvinner som støttet produksjonslokalet. unionsoppløsningen. I dagene som fulgte, - Alle 4. klassingene i Sørum var på besøk kom enda flere lister inn – til sammen hadde med lærere og medhjelpere i mai, totalt 220 279.878 kvinner skrevet under på oppropet.” besøkende (SørumSpeilet4-05). ds - Prestegjeldsstevne med 35 deltakere arrangert av Vølneberg kvinneforening 2. For alle med tilgang til internett finnes det et juni. vell av informative nettsteder med stoff om - St.Hans-feiring med Vølneberg Vel som 1905. Her er et lite utvalg: arrangør. Her møtte det fram 125 deltakere. www.hundrearsmarkeringen.no/ Det var ordnet med griller og bord ute i det www.hf.uio.no/prosjekter/Prosjekt1905 fri. Været var godt, og det utviklet seg til et www.nb.no/baser/1905/ sosialt samvær av høy klasse. www.nb.no/baser/1905/skolesidene/ - Olsok-feiring 29. juli med Sørum www.mil.no/1905/ Bondelag og Blaker og Sørum historielag www.riksasrkivet.no/manedens/jan2005/ som arrangør. Det møtte fram 80 besøkende www.aftenposten.no/fakta/unionsopplosning som ble ønsket velkommen av Eli Mørk, en/ leder av Sørum bondelag. Opplegget var www.viking.no/1905/ som for St-Hans-feiringen med grilling og Red. bespisning etter selvbetjeningsprinsippet. Gamleskolen og redskapssamlingen Vølneberg vevering var åpne for publikum. Det var også lagt Veveringen ble startet i 1981. Det var noen opp til omvisning til produksjonslokalene jenter som hadde lyst til å veve, men som for den oppstartede omega3-produksjonen hadde liten eller ingen kunnskap om vev. som er startet opp i kjelleren på storskolen. Det ble sendt rundt lapper i grenda med (Det vises her til egen artikkel av Terje spørsmål om hva som fantes av utstyr som Wølneberg i SørumSpeilet5-05.) vi kunne låne, og hvem som ville være med. Under Olsokfeiringen var det også Interessen var stor, så det var bare å sette i lagt opp til omvisning på ”veveringen” som gang. Andre etasje på Vølneberg skole stod har vært i drift på skolens 2. etasje i de siste da ledig, og vi har siden leid et skolerom 24 år. Det vises i denne forbindelse til egen der. orientering om virksomheter i dette Vi var heldige som hadde Gunvor nummeret av SørumSpeilet. Interessen for Egner og Gerda Kolstad (begge er nå døde) omvisningene var stor og falt tydeligvis i til å hjelpe oss. Det var damer med god smak hos de fremmøtte. Været var hele kunnskap og lang erfaring med veving. kvelden meget bra, med sol fra skyfri Disse to lærte vi utrolig mye av. himmel. For tida er vi ti jenter som vever. Vi I tillegg til de større arrangementene har ti vever, små og store, samt noe som er nevnt her, har det vært en lang rekke tilleggsutstyr som bl.a. rennebom. Vi vever mindre møter og arrangementer. Den årlige ryer, løpere, veggtepper, dobbelt vev og Kjenn-din-bygd-turen tok også i år turen store og små duker. Av innslag bruker vi alt innom Vølneberg skole. Og Frogner fra garn til filler og strå. Pensjonistforening har besøkt skolen med Veveringen er i privat regi. Vi mottar orientering av Leif Mathisen. ikke tilskudd. Den er ikke tilslutta noe lag. Samlet har gamleskolen og Og vi driver ikke med kursvirksomhet. redskapssamlingen i uinneværende år vært Vølneberg vevering har vært med på besøkt av ca. 650 personer, herunder et stort utstillinger. Bygdas bygdekvinnelag har antall skoleelever. Lærer Kjersti Eggum, vært på besøk. Elevene fra skolene i bygda som er ansvarlig for Den kulturelle har vi også hatt på besøk til orientering og skolesekken i Sørum, kan fortelle at det demonstrasjon. Noen av disse har også planlegges med nytt besøk av 4.klasingene prøvd å veve litt. Responsen fra skolene har også neste år. I historielaget er det Jorunn vært god, så det kommer vi til å fortsette Hattrem som er kontaktperson overfor med. skolene og Trygve Sæther er ansvarlig for Av ferdige vevnader går det meste til historielagets aktiviteter på Vølneberg. oss sjøl, men også til gaver, og noe blir Han har offensive plan for en solgt. Vølneberg vevering har åpent hver utvidelse av redskapssamlingen. Dette onsdag mellom klokka 10.00 og klokka krever imidlertid ressurser av en størrelse 14.00. Velkommen til en tur innom oss. som historielaget ikke disponerer. Og vi Eller kontakt undertegnede på drøfter nå hvordan prosjektet kan telefon 63 82 45 87. presenteres for å sikre finansieringen. Marit Lund Vi kan i alle fall anbefale Vølneberg gamle skole som en kulturell møteplass for både barn og voksne. Den gir en en reise Veven min tilbake til en svunnen tid. Det følgende er håndskrevne notater etter Kåre Sæther Marit Dahl: PS. Dersom noen skulle sitte med gamle skolebøker, er Trygve Sæther interesserte i å Jeg kan sette op en vev overta disse for å inkludere dem i skolebok- det er sikkert at jeg kan. samlingen på Vølneberg ganle skole. ds Det koster nok litt strev og det behøves litt forstand, men i veveboken har Utstilling på tur til Oscarsborg jeg jo skrevet litt av hvert, Blaker og Sørum historielag var deltakere og med godt humør jeg tar ved markeringen av 100 års-jubiléet på det som kommer litt på tvert. Oscarsborg festning i tiden 1. til 8.

september 2005. Vi hadde mottatt en Først beregner jeg min renning og min skje, henvendelse om utlån av vandreutstillingen det er ikke noe vanskelig i det. om andre verdenskrig som er produsert på Så deler jeg renningen i fire grunnlag av boken om okkupasjonstiden i og setter meg muntert til å lire. Sørum. Lirekassen min er bommestell, forstås, På Oscarsborg ble vår utstilling satt fire sneller skal jeg ha, for jeg renner firtrås. opp sammen med en utstilling fra (Har jeg god tid, kan jeg tralle bommingen Tysklandsbrigadens Veteranforening avd. litt, Romerike som er gitt navnet ”Til Tyskland men skal jeg dreie fort, blir det gjerne litt for for freden” fra perioden 1947-1953. I nevnte stridt.) periode var 50.000 norske soldater sammen Tråden fra hver snelle trer jeg inn i hver sin med våre allierte i Tyskland for å overvåke hempe at kapitulasjonsbetingelsene som Tyskland og legge den på rennebommen i hadde skrevet under på ble overholdt. jernstramme lag. De to utstillingene ble plassert i to Så fletter jeg dem ned igjen med varsomhet telt på 50m2 hver utlånt fra Sivilforsvaret for og lempe, og Akershus. Teltene hadde fått en trer skillblad i nedre skill og smiler stolt og meget god plass i umiddelbar nærhet av glad. fergeleiet. Og i tillegg til selve utstillingene,

som utfyllte hverandre godt, var innholdet i Nu skal jeg tre i støpeskje, det går så lett og okkupasjonsutstillingen kopiert opp i et fort, hefte i A3-format med spørsmål beregnet på for der kan jeg tre åtte tråds i tinn. skoleklasser og andre interesserte. Så får jeg hjelp til sveipingen og først når Det var stor interesse fra publikum det er gjordt, for utstillingene. Både grupper og kan jeg kalle dette garnet veven min. enkeltpersoner kom i stort antall som følge

av betydelig annonsering. Nu skal jeg tre i hovel efter mønsternotebok, Okkupasjonsutstillingen ble det ser modig inspirerende ut. berømmet, og det ble påpekt at dette var Men er jeg varsom, trengs det ikke at jeg er lokalhistorie som kunne være like aktuell så ekstra klok andre steder i landet. Det ble i forbindelse - og dessuten er jeg slett ingen stut. med omvisninger også gitt informasjon om

at hele utstillingen er å finne på internett på Efter hovling kommer vevskje, og så er jeg historielagets hjemmesider. ferdig snart, Som representant for historielaget på og binding og fremknytning kan jeg greie i Oscarsborg hadde jeg også ansvaret for en fart. opplæring av omvisere fra både Romerike Men opknytning av trøene er gjerne litt og Follo. Og jeg kan også formidle en takk slemt. til Blaker og Sørum historielag fra Det lønner seg å være omhyggelig med dem. Tysklandsbrigadens veteranforbund avd.

Romerike for velvillig bistand i forbindelse Så begynner jeg å trå. med utlånet av vandreutstillingen om Den Og så tar jeg til å slå. andre verdenskrig på Oscarsborg. Og ber alle mine venner komme inn til meg Kåre Sæther og sjå.

Marit Dahl Fyll, hor og drap – en spesiell drept av en Ola Jonsen, som var tjeneste- dreng. Ola Jonsen ble dømt fra livet ved gardshistorie fra Myrer halshogging. Ola Jonsen kan være identisk Myrer var fullgård i 1577, og sikkert også i med Ola ”nordlending” gammelnorsk tid, for vissøren er normal og Det er svært spesielt at Myrer med hele skylda ser ut til å ha vært 3 markebol bare 18 års mellomrom to ganger er åstedet eller høyst 3 markebol, så det blir ikke for drap. Det er det første drapet vi her skal ”plass” til stort mer enn en enkelt fullgård. se nærmere på gjennom tingprotokollen fra Nyere skyld var 1 ½ skpd tunge. 24. januar 1689. (Tingprotokoll 19, s. 71 b.)

Eierforhold Sak ang. Halfuor Arffussen Myrers død Frogner kirke hadde i 1393 3 markebol i ”Nytaarsaften næst forleden kom sal. Myrer – det var kirkens største eiendom, og Halfuor Arffuesen hjem fra ordinantz den som kommer først i jordeboka, så det vagten. Gik saa ind i stuen hvor hans kan være rimelig å tro at det var temmelig forældre m.fl. andre sad og fik mad. Kom gammelt kirkegods. Også i nyere tid lå hele han saa til bords med dennem og var han da gården til Frogner kirke. ganske drukken. Først i 1835 kjøpte bonden på Myrer, Kom saa drengen Peder Gustafsen Jens Olsen, garden. Han overlot Oppistua i ind i stuen og Halfuor drak hannem straks til 1843 til sin svigersønn, og siden delte han og bad hannem sitte. Saa kom en rytter fra Nestua mellom to av sønnene sine. Eidsvold og krævede Halfuor for nogen Omring 1660 fikk Myrer to brukere. penge han hadde lagt ut for hannem paa Det var da faren Ola Myrer delte garden mønstringen. Og svarte Halfuor at naar han med sønnen Arve Olsen. I 1675 står Arve faar penge hos fogden, skal han betale som bruker, og den andre parten blir da hannem. brukt av svogeren Amund Syversen (gift to Saa gik han bort igjen. Og Halfuor ganger). sat i stuen og drak. Saa gik han op i Gulbr. Myrers stue og la sig hos et kvindfolk som To drapssaker på Myrer han tilforn hadde besovet. Og der var en Myrer er kjent i lokalhistorien for de to liden bygut i oppestuen, han kom ned i drapssakene som knyttes til garden omkring Arffuers stue og sa at Halfuor laa hos det 1700. Den første drapssaken var i 1689, kvindfolk. angående Halvor Arvesen Myrers raske død. Saa gik hans mor op efter hannem, Halvor var soldat og hjemme på besøk. Det tog ham i armen og fik ham op. Og som han var mye drikking, så alle ble fulle. ”Festen” kom op gav hans mor hannem 3 slag med en endte med kraftig munnhuggeri mellom far støver. Halfuor gik til døren, vendte sig saa og sønn. Seinere ble Halvor Arnesen funnet og stødte hans moder baklængs over ende død i stua av Ola ”nordlending”s hustru. Det paa gulvet. ble vitnet av Ola ”nordlending”, som holdt Saa gik han ned i stuen, tok en pistol til på Myrer, at Halvor dagen før hadde som hang paa væggen og den var ikke lad. prøvd å gå til sengs med tjenestejenta på Saa la han fængkrudt noen gange paa den og nabogarden hos Gulbrand Embretsen Myrer. det brand ikke av for hannem. Kaste den saa Verken Halvors far eller mor kunne paa bordet og kvindfolkene tok den og huske hva som hadde foregått ”draps- kastet den under bordet. Tok han saa en av dagen”. Faren, Arve, ble ført i lenker til de gamle pistoler som han hadde med sig Akershus festning, men ble frikjent for all paa ordinantz vagten, og den var lad. Den mistanke, og retten dømte at Halvor i sin skjød han av da gjennem vinduet, saa svir hadde forvoldt døden sjøl. pistolen fløi av handen paa hannem og gik i Den andre drapssaken på Myrer var støkker. Saa tok han carbinen som kvind- helt klar: Da ble Arne Knutsen Myrer i 1707 folkene hadde kastet under bænken, tillige med de andre pistoler, og skjød med Arffue sa at han gik udi sin banghed bort. carbinen nogle skud i stuen saa der var fuldt Til med var han saa drukken at han ikke av krudtrøk i stuen, hang den saa ind i visste hvor han vilde gaa. koven. Imidlertid hadde kvindfolkene gjemt Dømt: av veien det andet gever i stuen. Tok han saa Eftersom noksom kan fornemmes at Halfuor den ”syndre” pistol og fyret den av like mot er bleven forhærdet i hans hjerte, da hans en av gjestene saa hun blev sort om munden mor fik ham bort fra det kvindfolk i Gulbr.s av krudt. Gik hun da ind i Gulbr.s stue hvor stue. I denne samme forhærdelse begyndte de hadde brændt ”ilsmeldet”. Tok saa han at skyde og larme og og bruge haarde Halfuor og ladet pistolen igjen og lae saa en og grove ord. kule for den. Ti kjendes for ret at Halfuor er sin Dette saa Olle Joensen ”nord- egen banemand og har ombragt sig selv saa lænding” tilholdende paa Myrer, og sa det til hans legem ikke enten i kirken ell. hans fader. Arffue stod da op fra bordet, tog kirkegaarden maa begraves. Og som begge pistolen og bøide den ned i saa kulen rand hans forældre da denne gjerning skedde har ned i Arffues haand. Dermed slog Arffue været saa overflødig drukne at de ikke hannem under øret og sa: ”Det skal du kunne sanse at avværge den store uløkke, haffue føren du dør.” Dermed gik Halfuor. burde de med pengestraf at ansees; men som En stund efter kom han ind igjen, de saare litet er eiende bør de begge at staa satte sig i høisædet og bad sin far gi sig aabenbart skrifte dennem selv og andre drikke. Da sa Arffue: ”Du skal faa min søn.” deres lige i drukkenskab til ”afskyelig” Og skjænket i for hannem. Og han drak. eksempel. Og svarer Arffues bondelens- Som han da hadde siddet en stund saa de at manden for hans fortæring medlertidig han han hadde en pistol i haanden. Og stod hans der haver sat.” moder tæt hos hannem og var meget drukken og holdt i pistolen med hannem og En fars bønn truet og sa hun skulde ta et banketræ og Arve Myrer ble altså frikjent for drapet, og banke hannem udi. Og holdt de begge i sønnen Halvor skulle sjøl forvoldt sin død. pistolen den tid det smald. I det samme gik Han kunne derfor ikke gravlegges i viet jord lyset ut og de hørte at det ”schualcket” i på kirkegarden. Derfor fikk denne saken et blodet som løp av hannem. etterspill. Det er viktig for faren å søke om Anne Olsd., Olle ”nordlændings” benådning for sin sønn. Slik formulerer kvinde tok da lyset og som hun ikke fik det faren sin søknad: tændt i stuen, løp hun ned i badstuen og ”Jeg Fattige ock Høybedrøvede tændte det. Som hun da kom ind med lyset, Mand boende på Myrer i Sørum Sogn, saa hun da at Halfuer Arffuensen sad død i nedfalder for Eders Ex. med denne min bænken. Hans moder tok da til at jamre og underdan. supliq at Eders Ex. i naade wilde bære sig ilde. Og hans fader Arffue sad i forbarme sig ofuer mig. ock see til den store bænken og bad Gud bedre sig. Hiertesorg mig fattige aldrende mand er Straks efter gik Arffue bort fra tilføyet, ved den ulyckelige hendelse min gaarden og var borte til langt paa dagen. Da Søn som tiente hans Mayest. som Rytter, er sendte Guldbr. Myrer Peder Gustafsen efter afgaaen, i det hand udi druckenskab ock, saa hannem. Selv drog Guldbr. til Opsal og bad at sige, enten av desperathed eller Gunder og Niels bli med til Myrer. uagtsomhed med et pistolschud hafuer werit Ved retten var tilstede Arffue Myrer sin Egen Banemand, som af hosfolgen i kongens jern, som hos bygdelensmanden widnisbyrds forhør naadigst kand hadde sittet på elevte dag formedelst suspect fornemmes, Huilcken ulyckelige hendelse at skulde været medvider i det drab efterdi smerte oss hans fattige aldrene foreldre, han er gaaen fra gaarden da det var sked. saasom til døde, och dagligen begreder at vi nogen tiid schulle lefue saa ulyckelig en dag Arve. Han står i manntallet i 1701 oppført ock faa den sorg afue denne vores søn ock på Myrer som en 11 år gammel gutt. Han enda ydermere, om den høye øfrighed, icke skulle da være født i 1690, men alders- af naade, och i henseende til ofuer schrevne opplysningen kan også føre til at han er født aarsager will tillade at samme bortdøde i 1689. Da kan det hende at han ble mennesche i Christen Jord maa begraves unnfanget ved juletider i 1688, og kan da ock af ærlig folck bort beres, ti ellers sørger være sønn av den uheldige Halvor Arvesen Vi oss fattige folch slet til døde. Myrer. Dette blir bare en antakelse, men O naadige Høy. Stadtholder giør for Lars Halvorsen vokser opp på Myrer og blir Guds schyld, och komme oss fattige folck til senere bruker der. nogen huswalelse med en naadig tilladelse, For å lette lesingen av de gamle huorudinden nogen som kunde lette noget af dokumenter, har vi byttet f med v (af=av), denne wores hiertesorg ock bedrøfuelse, saa W og u er også byttet med v (wil=vil og at Jeg som udi 25 aar hafuer tient Kongen huor=hvor). Ck og ch kan også byttes ut som en Rytter ock i mange tilfelde wofuet med k som (icke=ikke og schal=schal). mit lif, nu icke av swig udi grawen schulle Wexel Hansen var sorenskriver på føre, om jeg komme til at see denne min Nedre Romerike. søns legeme at komme udi denne werdens Per O. Asak store foragt, som til oss efterlefuende med Første gang trykket i Skytilen nr. 3, 1991 forkleinelse vil sticke. Jeg fattige bedrøfuede mand som for faa dage siden, er Romerike i barokk og rokokko udkommen af fengselet for denne ulyckelige Romerike Historielag legger før jul fram sin hendelse huordudi jeg gandscke ock aldeles årbok XXI for 2005. Her fortsetter en linjen ingen Aarsag hafde, wenter herudi et fra de to tidligere årbøkene med tematiske naadigt suar ock Resolution. årbøker. Denne gang er en kommet fram til A: Christania d. 29. Januari A: 1689. 1600- og 1700-tallet. Arfue Myrer Årboka koster 290 kroner og kan Boemercke og Nafuen” kjøpes direkte fra Romerike Historielag, for Avslag eksempel på [email protected]. Eller du kan Et byråkratisk svar kom ganske raskt: skaffe den gjennom Blaker og Sørum ”Saasom dend anwiiste historielag. Vi kommer til å ha den med på Sorenschrifuers dom befindes at kiende stands før jul. Og du kan også bestille den dend afdøde til sin egen banemand, ock på http://sorum.historielag.no. derfor ei udi Kircke eller Kierckegaard at 1600- og 1700-tallet på Romerike er maae begrafues, da wil samme dom enten til barokkens og rokokkoens tid. forandring for Ofuerdommeren indstefnes Romerikingene begynte å male figurer på eller dessen formildelse af Hans Kongl. dører og tavler. Det var ei tid med May.ts: Naade Allerunderdan: søges ock oppblomstring av nye næringer: sagbruk, erholdes. gruvedrift, jernverk og glassverk. Christiania d. 4. Febr: 1689 Årboka skildrer mangfoldige sider av Wexel Hansen romerikingenes liv og levnet; musikk og sign. folkekunst, hus og innbo, husmenn og Etterskrift prester, veger og ferdsel, forsvar i krig og Vi hører ikke mer om denne saken i kildene. fred, stil og moter, leilendinger, sjøleiere og Arve overlevet sin sønn med mange år. Det jordeiere. er skifte etter Arve Myrer først i 1723. Han Vi kommer tilbake med en etterlater seg to arvinger, Paul (ugift) og anmeldelse av boka i neste SørumSpeilet. Sara g.m. Jon Jacobsen, husmann under Les den sjøl i mellomtida! Myrer. Men det merkelige er at det er Lars Red. Halvorsen som blir bruker på garden etter På kryss og tvers i Sørum (9) oppdaget han at både tatera og spekeskinka I åras løp har historielaget arrangert mange hans var borte. rusleturer til forskjellige kulturhistoriske Noe høyere oppe ligger Sibilstua. steder i bygda. Guide på svært mange av Den blei bygd rundt 1710, og navnet turene har vært Leif Mathisen. I nummer kommer vel av at den første som bosatte seg 4/2004 av Sørum-Speilet startet vi en her sammen med mannen Ole het Sibilla. artikkelserie der Leif Mathisen presenterer Det fortelles at Sibilla var ei svensk noen av disse turene. Tanken er naturligvis spåkone, uten at dette er slått sikkert fast. at lesingen kan friste til å oppsøke stedene Sibilstua blei fraflyttet i 1819, og den siste med familie og venner også uten guide fra som bodde der var trolig Anne Sibyllstua. historielaget. Denne gang viser vi veien til Det var nok ganske stusslig på disse plassene før i tida. Klokke var nok en sjeldenhet, og i Sibilstua skar dom hakk i Natur- og kulturstien over vindusposten slik at sola kunne fortelle hvor Korpefjellet mye klokka var. Enten du har fulgt natur- og kulturstien helt Litt videre opp i åslia kommer vi til fra Bingsfoss, eller du velger å sykle eller den gamle vandammen til det tidligere kjøre bil til inntaket for Nedre Romerike Sørum Vannverk. Dette ble startet opp i vannverk, kan vi garantere at turen over 1923. Da kommunen overtok driften i 1986, Korpefjellet vil være en meget spesiell dekket vannverket hele midtbygda fra opplevelse. Bingsfoss til Asak. Seinere er driften Etter å ha passert Hammarsbrua ved overlatt til Nedre Romerike Vannverk, og utløpet av Rømua i Glomma, og følge vegen vannet hentes nå fra Glomma og renses. videre mot Mellom-Hammeren, kommer vi til funnstedet for Sørumsbåten. Det står ei Bronsealdergravrøysene informasjonstavle like i vegkanten, og her er Etter steinalderen fulgte en periode vi kaller det også plantet et tusenårstre. Båten som bransealderen. Da lærte man å framstille ble funnet her er hulet ut av en eikestokk, og bronse, et sterkt og hardt metall. Bronse- er mer enn 2000 år gammel, og er Norges alderen kom seint til Norge, og vi regner at suverent eldste båtfunn. Den er nå stilt ut på den varte fra ca. 1800 til 500 f.Kr. Den eldre Sjøfartsmuséet på Bygdøy. En kopi av båten bronsealder regnes å ha vart i 800 år, er hugget på Sjøfartsmuséet med samme deretter følger en yngre bronsealder. type redskap som trolig er brukt for å hule ut Bronse-aldermenneskene begravde sine originalen for over 2000 år siden, og denne døde i kister under store hauger, eller i jord- kopien er nå utstilt på Fetsund Lense- og steinrøyser. Da man gikk over til museum. likbrenning, ble asken plassert i urner som Til høgre for inntaket til Nedre ble satt inn i de gamle gravhaugene eller Romerike Vannverk starter taterstien over samlet i gravfelt. Likbrenningen hadde Korpefjellet og videre sørover til Fet. Her muligens forbindelse med dyrkingen av sola kommer vi til Linnerud, som opprinnelig var og ilden, som dominerte bronsealder- en husmannsplass under Nordhammeren. kulturen. Den var lenge sjøleige inntil den i 1923 blei På fjellrunden er det fint å ta en kjøpt av Knut Mjønerud og lagt til Hagan avstikker til ”Røysa”, en stor, flott gravrøys (Sørlihagen). Linnerud var ofte stoppested på Korpefjellet med strålende utsikt over for taterfølger. Det fortelles at det kom tater Glomma og Sørumsand. dit en kveld og slo seg til, og eieren på Taterstien er et minne fra den tida da Linnerud blei for sin gjestfrihet bydd på taterne kom vandrende langs Glomma fra kveldsmat. Han åt og syntes det var godt Fet og videre inn i Sørum. med til og med spekemat. Men mårran etter Leif Mathisen

Oppvekst på Melvold i Frogner vinkel som endte mot endeveggen. Mellom disse diskene var det en hengslet lem til å i mellomkrigstida åpne for å komme inn på baksiden. Den Del 42: Butikken plassen som kundene hadde å oppholde seg Med den 42. delen av Kristian Lieungh på, var i grunnen ganske romslig. beretning om sin oppvekst på Melvold i På veggen bak inngangsdøra satt det et Frogner i mellomkrigstida har vi holdt på stativ med ei pumpe for parafin. Under der med denne serien i 7 år, og fortsatt er det var det en beholder som det ble pumpet nye artikler skrevet for 5 år til. Det var i parafin fra. Den gang var det vel enda noen 1994 at Landslaget for lokalhistorie utlyste som trengte parafin både til lamper og annet. en konkurranse om å skrive ned sine minner, På gulvet langs ytterveggen lå det mange og Kristian Lieunghs minneoppgave, som forskjellige tyngre ting. Det var bunter med han avsluttet 1. februar 1996, ble premiert hestesko, ofte en taugrull og en rull med som det beste bidraget fra Akershus. kjøretommer, økser og revesakser. Langs Historielaget har basert på dette materialet veggen stod det spader, hakker greip og gitt ut boka ”Minner fra Frogner”. Og høygafler. På veggen hang det sager, denne fortellingen som beskriver hvordan kuband, tenger og diverse småredskap av det så ut i landhandelen på Frogner er et forskjellig slag. Det var deler av hesteseler godt eksempel på de mange detaljene og kanskje i blant også en komplett sele. Kristian Lieungh presenterer. Foran dette stod det også en benk hvor slitne Jeg har tidligere nevnt butikken på Frogner kunder kunne hvile seg litt etter å ha gått som var eid av andelshaverne i meieriet. lang vei for å komme til butikken. Benken Gjennom årene ble den leid bort til for- ble også benyttett av flere kunder til ”sosialt skjellige kjøpmenn på bestemte betingelser. samsvær”. Det bestod, som rimelig kan En ting har jeg imidlertid glemt å skrive om, være, mest av sladder om forskjellige og det var hvordan det så ut inne i butikken i personer, og så været – ikke å forglemme. min barndom. Spyttebakken manglet heller ikke den Bygningen, som var bygget i 1896, var gang, og var regnet for å være et nødvendig på to og en halv etasje, og stod på en litt høy ”møbel”. For de ”renslige” var den helt gråsteinsmur. Omtrent midt på huset hadde nødvendig. De andre var nok ikke så nøye kjøpmannen sin privatinngang. Inne i på om det kom litt spytt på gulvet, men gangen var det en trapp opp til annen etasje særlig appetittelig og hygienisk var det ikke. til hans leilighet og til tredje etasje hvor Under taket hang det tett i tett av mange butikkjentene hadde rommet sitt. På høyre forskjellige ting. Det var bøtter og spann, side nede i gangen gikk det en dør inn til et melkesiler, kaffekjeler, litermål, lagerrom hvor det var melsekker, parafinlamper, bunter med skurebørster og sukkersekker og poser med erter og gryn. andre børster, kuskaper, kardasker, Det var også andre varer der som måtte piasavakoster, hestebjeller, trakter og mye lagres tørt. På motsatt side i gangen var det annet. en dør for betjeningen inn til butikken. På enden av disken, like ved inngangs- Denne inngangen ble også brukt av kunder døra, stod det et stativ med tre papirruller i som gikk ”bakveien” etter stengetid. forskjellig bredde. Den største av dem satt Den vanlige inngangen for kundene var nederst og den var av gråpapir. Den øverste til venstre på langsiden, nesten ved enden av rullen, som var av hvitt papir, var nokså huset. Der gikk det en sement-trapp opp til smal. Innpaknings-papir var det helt et platå som var overbygget av en veranda. nødvendig å ha, for mange av varene måtte Inngangsdøren til butikken slo innover, og pakkes inn. Til det hørte også et hyssing- på høyre side der inne stod disken med nøste som hang i en boks oppunder taket. enden mot ytterveggen. Den gikk et godt På veggen ved siden av papirrullene stykke innover i rommet før den dannet en hang papirposer i forskjellige størrelser. Der hang det også små kremmerhus. De ble Et brød kostet 25 øre og for en pakke blant annet brukt til sukkertøy, som stod i fyrstikker med 10 esker var det 10 øre. Det fire liters spann inne i ei hylle bak disken. er dessverre altfor få varer som jeg husker Der stod det også fiskebollebokser og annen prisen på nå. Som smågutt hadde jeg vel for hermetikk. Ferske kjøttvarer tror jeg de liten interesse av hva en ting kostet, og solgte svært lite av. Det var jo ikke tenkte lite over det. Hjemme handlet vi frysebokser den gang, og kjøttvarer var bestandig ”på bok”, så jeg hadde aldri med vanskelig å oppbevare, især i sommertida. meg penger på butikken. Far betalte hver Før jul vet jeg at de solgte litt ribbe og måned for det vi hadde handlet, og det gikk medisterpølse. I en krok bak disken stod det greit i alle år. Det var også lettvint for oss også ei sildetønne. Silda var billig, og de som skulle i butikken, men betydelig mer som ikke hadde så god råd, brukte nok ofte tungvint for butikkpersonalet. sild til middag. I hyllene bak disken var det mange Om sommeren kom det i blant fersk slags forskjellige varer. I en hylle var det makrell med morgentoget fra Oslo. Den sigaretter, sigarer, skråtobakk, esker med kom i store flate trekasser, og lå godt røketobakk og snus. En 10-pakning Hobby nedpakket i is. Jeg var av og til med på eller Teddy sigaretter kostet 40 øre og en butikken frokosthvila for å hente makrell 10-pakning tyrkiske sigaretter som som vi skulle ha til middag. Det var noe som Marmara, Cromwell, Medina eller Brun jeg likte veldig godt. Sossidi kostet 55 øre. Det hadde vært noe Husholdningsgjær kom i en kilos for nikotinhungrige folk i dag med de paskninger, og ble delt opp i smått til prisene som er nå. En eske rød Tiedemanns kundene. Det ble da veiet opp litt i et mikstur og en eske karva blad kostet 85 øre. kremmerhus. Jeg husker jeg kjøpte gjær til Det samme gjorde en oval pappeske med blå brøddeigen hjemme når det skulle bakes farge og en lys bulldog på. Innholdet var 80 brød. Til en deig til 30 store brød gikk det gram. med gjær for 25 øre. Mange andre vareslag Tidligere var det sjokolade ved siden av som sukker, mel gryn, salt og kaffe kom i tobakken i den samme hylla. Senere ble det sekker til butikken, og rosiner ble også solgt så fint at de fikk et sjokoladeskap i glass fra i løs vekt. Freia. Det ble plassert på hjørnet av de to På baksiden av disken var det større og diskene. Jeg kan huske at den minste Freia mindre treskuffer hvor disse varene ble ”silkepute-sjokolade” kostet 10 øre, og den oppbevart. Når en kunde kom og forlangte store 25 øre. Vanlige karameller kostet 1 øre for eksempel to kilo sukker, tok den som stykket, og en diger karamell som het ekspederte en passende stor pose, og med ”Smørbukk” kostet 5 øre. skovl eller øse ble sukkeret fyllt opp i posten I hyllene stod det også pakker med mens den stod på vekta. knekkebrød, flatbrød og forskjellig slags På disken stod det to stangvekter med kjeks. I et skap med glassdører foran lå det lodd til å skyve fram og tilbake, og til å forskjellige slags oster. Den gang kom både dreie rundt for finjustering. Varene som goudaost og nøkkelost i store, runde ”hjul” skulle veies ble plassert på en vektplate av på 12 – 14 kilo. Når en kunde skulle ha et marmor som var festet til to solide jern som stykke av en slik ost, ble den tatt fram og hang i den korte enden av vektarmen. Denne lagt på disken. Kunden måtte vise hvor stort veiingen ble foretatt av svært mange stykke hun eller han ville ha, og så ble det vareslag, og tok selvfølgelig tid. Når det var delt av med en stor kniv. Etterpå måtte stille for kunder i butikken, passet de ansatte stykket veies. Geirostene veide 4 kilo, og de på å veie opp forskjellige varer i poser som ble naturligvis også velt opp i mindre de satte til side for senere ekspedering. Da stykker. Det var også en mager type mysost var det raskt å ekspedere en kunde som kom som vi kalte ”mustein”. Den var i 1-kilos og skulle ha nettopp den varen. pakninger og ble aldri delt opp. Osten var fra Synnøve Finden, og var ganske lys, hard i spannet. Da det var passe fullt, tvinnet han og krøttet. I det samme skapet lå det også sirupen av trespaden. For riktig å imponere meierismør og margarin. Om meierismøret ”den skjønne”, stod han på et par meters var i esker eller små kasser, husker jeg ikke, avstand for å kaste trespaden tilbake i men jeg mener at det var i løs vekt. situpsbøtta. Han var vellitt for opptatt av Mustads ”Mono” margarin i 1-kilos damen til riktig å vite hva han gjorde. stykker lå også i det samme skapet. Melange Dermed havnet sirupsspaden rett oppe i margarin var det også den gang, og det var grønnsåebøtta. De som så dette smuslet og også et merke som het Lotus. Margarinen lo og handelsbetjenten ble naturligvis lei kom til butikken i trekasser på 12, 24 eller seg. Hvor imponert damen ble a hans 36 kilo, og vi brukte å kjøpe en kasse på 12 ”elegante” kast, er vel uvisst. Han skaffet kilo en gang i blant. Det aller første jeg kan seg i hvert fall mye bryderi etterpå med å få huske var at margarin-kassene var dekket ren sirupsspaden, og noe ekteskap med ”den med glatt papir innvendig, og at margarinen skjønne”, ble det i hvert fall ikke. var i ett stort stykke som fyllte hele kassen. En kjøpmann som leide butikken for Smør, ost, margarin, hermetikk, øl og lenge siden, var nok ikke bestandig så flink brus ble oppbevart i et større lager i til å ha alle varer på lager som det kunne kjelleren, og ble hentet opp derfra etter hvert være ønskelig. Når det var spørsmål etter en som det trengtes. vare han ikke hadde mer igjen av, visste han Selve butikklokalet var ganske stort og alltid å komme med en unnskyldning som dannet en vinkel. Litt bortenfor hjørnet i lød slik: ”Har bestilt det, det ligger på vinkelen stod en stor, rund ovn. I rommet stasjonen, men jeg har ikke hatt tid til å innenfor, som gikk i ett med butikken, hente det.” Sitat slutt. Dette orddtaket hans hadde kjøpmannen kontoret sitt. Der stod var nok kjent av de fleste som handlet i det et stort skrivebord og et jernskap. Der butikken, men hvor mye det lå i det, vet jeg inne stod det også en liten disk, og der var ikke. Kjøpmannen var nok både hyggelig og også ”tekstil og skotøyavdelingen”. Den grei han, og bør velikke kritiseres for det bestod av noen få hyller med noen klesplagg uttrykket, men at folk hadde moro av det, er og stoffruller, og så var det noen esker med sikkert. skotøy. Omsetningen i den avdelingen var I dag er det ingen butikk der lenger. nok ikke stor. Den ble jevnet med jorden for noen år siden Hjemme hadde vi et 2-liters blikk- (når?). Dermed er en epoke i Frogners spann, som ble brukt til sirup. Med det historie over. spannet var jeg på butikken mange ganger Kristian Lieungh for å få det fyllt. Den gang ble både sirup og grønnsåpe levert i løs vekt. I butikken var Boka ”Minner fra Frogner. Oppvekst på det ei lita hylle under vinduet mot Romerike i mellomkrigstiden” ble utgitt av gårdsplassen, og i bredden der stod det to 10 Blaker og Sørum historielag i 2002, og kan liters sinkbøtter- I den ene var det sirup, og i fortsatt skaffes. den andre grønnsåpe. I hver av bøttene stod Det samme gjelder de to andre det en solid trespade til å øse med for veiing. bøkene historielaget har utgitt: En dag kom det en pen ung dame inn i I 2000 kom ”Sørum under butikken for å handle. Hun skulle blant okkupasjonen” basert på materiale annet ha sirup i et spann som hun hadde okkupasjonshistorisk utvalg i i historielaget med seg. Handelsbetjenten, som var en hadde samlet inn. giftelysten ung mann, hadde et godt øye til Og i 2004 kom ”Blaker, Skansen og damen, og var så heldig å få ekspedere Skolen”, en ny og forøket utgave av Georg henne. Han tok sirupsspannet hennes, fyllte i Brochmanns bok utgitt i 1950. det ganske mye og satte det på vekta. Ta kontakt med historielagets Samtidig lot han resten av sirupen renne ned kasserer Kaare Svarstad på tlf. 63 82 42 42. Sørum i 1743 (2) upaatvifvelig der findes meere moeser og Vi vil i Sørum-Speilet trykke de mest enge, end kornlande, thi det ubebygte, naar relevante svarene fra den undersøkelsen skove og fielde indbereignes, er vel langt Danske Kanselli i 1743 sendte ut til større end det dyrckede land, og aarsagen til embetsmenn i Danmark-Norge. I dette at icke alt landet kand dyrckes til kornjord, nummer er det spørsmål 3 og 4 som blir er baade af kuld, vand og deslige, hvor is og besvart. snee icke gaar af før sidst in iulii, da det ej andet kand nyttes end til fæhafn for 4 à 6 3. Stiftets/prestegjeldets situation og ugger, indtil sneen falder igien paa de almindelige beskaffenhed, det er, om det stæder. bestaaer af fast land alleene, eller af øer Flyvesand veed ieg intet i stiftet tillige; om landet er inskaaret med fiorder, findes.” bugter og viiger, og paa hvad stæder, om igiennem skaared af mange strømme, aaer, Sorenskriver Niels Lembach skriver: ”Dette søer og moratser, om det er jevnt eller Nedre Rommeriges district bestaar af mange bierget og klippigt, om der er meget skov og og adskellige elve og vande, som nermere hvad slags; jordens beskaffenhed, om den er skall vorde circumscriberede under question frugtbar eller ufrugtbar; om meere korn- 22. Skoug af furru og gran findes udi dette lande end enge og mooser, om der lige jord district icke noget af betydelig udyrket, og af hvad gyldig aarsag; om der er consideration, eendeel og faae bønder særlig mange heeder, hvor, hvor store, til hvad udi Uhrskoug og Høelands præstegielder nytte de ere, og om de ey kand nyttes bedre; kand vell stundum af e endnu overblevne om nogen synderlig slags jord findes i skouge hugge eendeell tylter saugtømmer til amtet, hvor og hvortil det bruges eller kand nogenledes hielp till kongelige skatters og bruges, om det er sandflugt eller flyve-sand, landskyldes udredsell, saugtømmerets force om den er gammel og allerede har gjort stor bestaar /:som den kyndige vel bekiendt:/ udi skade, om der er giort nogen anstalt til at Østerdalen, Soler og Oudalen destricter. dempe den? Jordens frugtbarhed bestaar udi timelig veirligt og af een winskibelig og arbeydsom Stiftamtmann Fredrik Otto von Rappe brugere, thi vill mand kalde hukommelsen skriver at forholdene i stiftet er så tilbage og eftertenche de 3de fatale aar forskjellige at hver del må behandles for 1740, 41 og 1742, da kand mand ingenlunde seg, og vedrørerende Akershus amt skriver talle om dens frugtbarhed, den best gødde han: ”Dette amts situation og almindelige agger og heftede eng gav da den mindste beskaffenhed har convenience med de andre frugtbarhed, og een udarbeydet agger og i henseende til bierge, dahle, søer og elve, mager eng gav da mesten de beste frugter, men er dog i deels fogderier ulige i overalt kand mand kalde disse 3de med henseende til situationen, hvilchet naar de største iammer og bedrøvelse passerede poster skal afhandles som egentlig amted terminer Guds vredes år. wedkommer, nærmere skal deduceres.” Den største part af districtet befindes udyrchet, og een stor deell kunde /:om Lagmann Peter Vogt melder: ”I stifftet bonde og brugere vare af saa tilstrechelig falder baade stoere og smaae ferske vande kræffter og welstand, hvilchen og der udi øer, mange floder, aaer, strømme, undersaatterne i disse haarde og hungtrige søer og moeatzer, meere berged og klippigt aar for det meste i almindelighed des paa sinne stæder end jefnt, hvad skoug og beklageligere er worden berøvet:/ opryddes ubrugelig jord angaar, maae og forbædres, hvortil som sagt udfordres Generalforstamtet best vide at underrætte arbeyde og formue. om, der skal have effter berætning ladet dem Utallige mange mosser og kier kunde befahre, opmaale og tage i øyesiun, og er det giøres frugtbare, hvortil naturens danlighed paa sine stæder og kunde hielpe, som aldrig igennemskaared af eendeel aaer, søer og kand iwerchstilles af een bunde, thi hvor moradser, hvilke hereffter meldes, er paa tager hand brød i ørchen? /thi hand har nordre og søndre kant indkrandset med ingen efne dertil\, og havde hand magt vel at bierge, og derimellem i længden temmelig cultivere den brugbare iord, saasom at jevnt, haver været og endnu tilvoxer god opbryde og oprydde i hands enge til agger skoug af fyrre- og granetræe. Jordens art er den uduelige mosebundne iord, rodhugge de imellem frugtbar og ufrugtbar, saasom: mest udi hands enge overløbende skoug, busker sand- og leerblandet, hiint i hovedsognet, og kier med det meere, det vilde sandelig dette i annexet, mer eng og myrer end giøre een aarlig god forbædring i landet.” korneland, og derfore, effter min tanke, ligger maaskee jord udyrket, og kunde Sogneprest Peter Hanssen Abildgaard slo bædre nyttes, som og eendeel lægger vind sammen svarene på spørsmål 3 og 4: paa ved giødselsamling, idet at ”Sognet bestaar af fastland giennomskaaren tømmerdrifft, hvorved deres næring er af 3de elver saaledes som ved den 22. post understøttet, hidindtil haver holdet dem forclares. Er til dels jevn mark, deels backed derfra. og dahlet, deels klippigt. Skaug er ej Sandflugt findes ikke, uden hvad meegen, den wærende bestaar af ringeste sidste overgaaende store flum og sort fuuru som kaldes tol, item gran, bierch, overskyllelse giorde skade. oer og andre gemeeneste sorter. Eendeel af Udi Nordbyeskougen imellem dens jindbyggerne kand være nogenledes pladser Høgelund og Herrefald paa eet sted i forsiunet dermed til eged behov, men inted bekken, hvor har staaet tilforn een qvern, at selge, saa de som mangler maa kiøbe fra gives eet slags bruunagtig jord, hvoraf naar omliggende sogner. vandet derfra stenkes paa een steen, bliver Jordens beskaffenhed er mange der guult, som aagergelb, imellem de stene, slags, dog overalt maver, saa at hvilken jord bruges saa, at den brændes paa frugtbarheden dependerer mest af veyrligen een takke, og saa males dermed, mest som og faaes nogenledes grøde naar her om bruunrød, lidet mørkere.” sommeren indfalder jevnlig regn og mild luft. Den mindste deel er kornland, 4. Det samme som no. 3 om amtet in specie. engelandet er noget widtløftigere, men giver lidet græs af sig formedelst jordens Stiftamtmann Rappe har en kort generell maverhed og ingen leilighed til jødning. innledning om amtet, som vi skal referere, Den meste jord ligger til sreaturenes for så å beskrive det enkelte fogderi. Vi græsning. Er dog icke tilstrekkelig dertil, refererer her også det han skriver om Nedre hvorfor de fleeste nødes at ligge en tid af Rommeriges fogderier: sommeren med deris creature 5 á 6 miile borte i sætter som de maae leye. ”Naar det gandske amts situation generel Heeder findes vel nogle men icke skal beskrives, da bliver den største deel at store, er gemmeenlig begroed med lidt henføre, til dalefører, klipper, aaser, field, skaug eller krat og kand icke nøttes til myhrer og færske wande som overalt findes, bedre, for jorden er gierne grov sand, men som iche alle fogderier er af een og den hvorudi ingen sæd kand faa fremgang. samme beskaffenhed, effterdi det eene bedre Her er ingen synderlig slags jord kand wære situeret end det andet, saa for at bekient, findes ei heller nogen flyvesand til faae effter muelighed oplyst hvad skade.” questionen indeholder er det her foretages hver fogderie især. Også sogneprest Ole P. Lange finner å kunne besvare spørsmål 3 og 4 samlet: NEDRE ROMMERIGES FOGDERIES ”Situation af sognet er landfast, situation og almindelige beskaffenhed har Når det gjelder sorenskriver Lembach i sin stoere lighed og overeenstemmelse med Nedre Romerike sorenskriveri, sogneprest det næst forrige, thi det bestaar af mange og Peter Hansen Abildgaard i Sørum og adskillige elve og wande, bierge og dahle. sogneprest Ole P. Lange i Aurskog, henviser Skoug af fyrre og gran findes udi dette de alle til sin besvarelse av spørsmål 3 på district iche noget af betydelig considera- dette punkt. tion. Eendeel og faae bønder særlig udi Uhrschoug og Høelands præstegielder, kand Vi fortsetter denne serien i neste nummer wel stndum af de endnu overblefne skouge med spørsmålene 5 ”Hvad slags korn i hugge eendeel tylter saugtømmer til amtet voxer, i hvad mengde, om meere end nogenledes hielp til kongelige skatters og til egen fornødenhed og om deraf kan selges landskyldes udredsel. og udføres?” og 6 ”Item hvad slags træ- Jordens frugtbarhed bestaar udi frugter, om i overflødighed, til hvad fordeel? timmerlig weirligt og af een windskibelig og Red. arbeidssom brugere. Alligevel at jorden er af ulige beskaffenhed, og et stæd beqvæmmere de Blaker Musikklag anno 1943 end et andet, uden at tale om 3 fatale aar Mange lesere av SørumSpeilet vil med glede 1740, 1741 og 1742, thi da kunde mand ej huske Einar Sørlies artikkel ”Korpsmusikk i tale om frugtbahrhed, den bæste giøddede Sørum i mer enn 100 år” i nr. 3-2002. Her ager og hæfdede eng gaf da mindst af sig, og følger et lite tillegg om krigsåra: een uarbeidet ager og mager eng gaf da Blaker Musikklag hadde under krigen noget lidet og mesten de bæste frugter, om øvelse på Haugtun skole hver fredags kveld disse aaringer skal widere skrives udi med Olaf Kristiansen som dirigent. Her næstfølgende 12. post. møttes følgende medlemmer: Ess-kornetter Den største part af dette fogderie – Leif Sagen og Einar Sørlie, B-kornetter – ligger udørked, og een stoer deel kunde /: Bjarne Stenby og Hans Hammeren, tenor – om bonden var af saa tilstrækkelige kræffter Kristian Kleven, Alfred Lundberg og Hans og welstand item om hand ej saa meget laae Bråten, horn – Alv Vårum, Olav Paulsen og i elvene med tømmerkiørsel og flødning:/ Asbjørn Bergerud, stortromme – Sverre kunde opryddes og forbedres hvortil som Stenby, lilletromme – Odd Torgersen. sagt udfordres arbeide og formue, her passer de Senere medlemmer: Ove Bakken, Reidar sig fornemelig det som udi den 18 post om Nordby, Thor Hexeberg og Karl Nordby. stifftet er forklaret angaaende bonden, thi Vi holdt sammen med sangkoret dette fogderies bønder ere fornemelig Fossegrimen private konserter på dermed begrebne, utallige mange moser og Festiviteten på Sørumsand i mars og april kiær kunde giøres frugtbahre, wil eendeel 1943. Med blendingsgardiner for vinduene, meene, og andre setter det igien i tvifl og men med fullt hus og stor stemning i salen holder det umuelig, endskiønt naturens var dette spesielt. Fra programmet kan danlighed saavit mand kand skiønne paa nevnes: ”Regina”, overtyre av Rossini, og sine stæder og kunde hielpe. som fellesnummer ”Landkjenning” av Det var ellene at ønske at bonden Edvard Grieg. Som medlem av Blaker ville vel cultivere den brugbahre jord, Musikklag fra 1942 til 1951 ser jeg på dette saasom at påbryde i hans enge overløbende som en stor opplevelse i denne vaskelige skoug, budsker og kiær med det meere, det tiden. Einar Sørlie wille sandelig giøre een aarlig goed forbedring i landet.” Og vi som var med på arrangementet på Blaker Skanse 7. juni i år, opplevde Einar Lagmann Vogt svarer kort: ”Reffereris til Sørlie på kornett med Glommabredden. Red. forestaaende.”

Fra Bondeungdomslag til hun maktet på kort tid å få tatt opp igjen lagets arbeid. På årsmøtet i 1948 ble det Bygdeungdomslag navnebytte til Bygdeungdomslaget. Bondeungdomslaget i Sørum ble stiftet Yrkestevlingene hadde i årene etter høsten 1922 og Karl Smedsrud ble lagets krigen stor tilslutning, og det har vært drevet første formann. I følge § 1 i lagets vedtekter tevlinger i eksteriørbedømmelse av ku og heter det at laget skal: ”arbeide for hest. Pløying med hest og traktor, opplysning, sosiale og økonomiske presisjonskjøring med traktor, hånd- og forbedringer og kulturelle framsteg for maskinmelking, skogbruk og kunnskaps- bygdungdommen på nasjonal og kristen tevlinger var blant de mest populære grunn”. I 1925 ble laget innmeldt i Norges aktivitetene. Arve Ringnes fra Sørum ble Bondelag. Lagets håndskrevne avis kom i norgesmester i hestepløying i 1948 og 1930, og i 1937 sydde jentene fane til laget. Ragna Thorbjørnsrud, født Berg, ble Den lille, men vakre fanen med kornband norgesmester i håndmelking i 1952. Ved en har fulgt laget på mange landsstevner. enkelt tevling laget holdt sommeren 1952 I 1939 tok Asker og Sørum BUL opp var det 50 deltakere. arbeidet for å danne et fylkeslag av alle lag i I desember 1952 feiret Sørum BUL Akershus. Kåre M. Ormstad ble valgt til sitt 50-års jubileum på Festiviteten på formann i Akershus BUL i 1940. Ett av Sørumsand med over 200 deltakere. Kjell lagsmedlemmene, Hallvard Merli, falt i Midtskogen var formann i jubileumsåret, krigen i 1940. Da de første krigshandlingene mens Lennart Melbye, som var formann i var slutt sommeren 1940, tok formann Jens Norges Bygdeungdomslag, overbrakte Hovind opp et forslag om å reise en bauta gratulasjoner. Det var en lang rekke talere, over de falne. Saken vakte stor interesse, og og kvelden ble avsluttet med dans. De fleste tilstelninger ble holdt med innsamling til medlemmene i Sørum BUL var fra bautaen. Den ble avduket 25. oktober 1940 Midtbygda, men noen var fra Sørumsand og med stor tilslutning av bygdefolk. Frogner. Blaker var jo som kjent egen Alt arbeid ble nå lagt ned og laget kommune og hadde sitt eget frilynte gikk inn i en periode uten aktiviteter. Etter ungdomslag. at krigen var slutt og samfunnet begynte å Sørum BUL hadde vanligvis tre fungere normalt igjen, ble Norges fester i året. Høstfesten var en av disse, og Bondelags ungdomsnemd nedsatt med den ble avholdt på Festiviteten, der et av deltakere fra alle landsdeler. nabolagene fra Ullensaker, Nes eller Norges Bygdeungdomslag utga i Skedsmo også ble invitert. En gang på 1996 et jubileumsnummer der en beskriver slutten av 1950-tallet var Ullensaker gjester, etableringen av laget som egen organisasjon og vi hadde fått Spellaget fra Bonde- på nasjonalt plan. Det går fram at en ønsket ungdomslaget i Oslo til å fremføre en akt av et navn som favnet ungdom av alle ”En handelsreisendes død” av M. Miller, kategorier på bygdene, ikke bare de med med lettere underholdning til slutt. direkte tilknytning til landbruket.. På møtet Serveringen bestod av ertesuppe og som Ungdomsnemda holdt den 7. februar rundstykker, og det var dans til Ottar E. 1946 ble det med overveldende flertall Akres trio. Julefesten ble holdt på Norli med bestemt at organisasjonen skulle hete gang rundt juletreet, kaffe, julekake og dans. Norges Bygdeungdomslag (NBU). Vårfesten var også på Norli med pølser og Vedtektene bygget videre på de prinsipper potetstappe på menyen. som den gamle organisasjonen stod for og De første årene etter krigen var det Harald Rød ble den første formannen borgertog på ettermiddagen 17. mai fra (Bygdeungdommen 1996). Lørenfallet til Sørum kirke. Formannen i Ragnhild Evensen, født Merli, ble valgt til BUL la ned blomster på bautaen over de den første lederen i Sørum BUL i 1945, og falne 1940-45. Tidlig i august var det felles tur til Landsstevnet, som ble avholdt Sørum-Speilet i 2006 forskjellige steder i Sør-Norge med Vi tar sikte på å fortsette utgivelsestakten på tevlinger i mange grener, underholdning og Sørum-Speilet med nye utgaver seks ganger dans. Under flaggborgen stilte alle lag med i løpet av neste år. sine faner. Da vi startet utgivelsen av disse Fra 1945 og til jeg flyttet fra Sørum artiklene var det nok mange som i sitt stille våren 1959 var det stor aktivitet i laget. sinn tenkte at det umulig kunne være stoff Påstanden nederst på side 630 i Bind II av nok til å holde en slik utgivelse i gang i det Sørum Bygdebok fra 1961 om at lags- uendelige uten at kvaliteten på innholdet arbeidet ikke var tatt opp igjen etter krigen, måtte reduseres. Vi er derfor ganske stolte er derfor ikke sann. Tvert imot var det som av å kunne si at vi stadig får tilbake- beskrevet stor aktivitet. meldinger fra mange som finner stoffet vårt Trygve Sæther interessant. Vi ser fram til riktig mange Kilder: Bygdeungdommen Jubileumsnummer (1996), utgitt bidrag både fra medlemmer og andre som av Norges Bygdeungdomslag vil gi oss økt innsikt i lokalhistorien for Artikler i Indre Akershus Blad i forbindelse med 30- Blaker og Sørum. Har du stoff du gjerne vil års jubiléet i 1952, skrevet av Odd Skullerud presentere, men ikke helt vet hvordan du skal få kommet i gang med skrivinga, står vi Lyd på sorum.historielag.no gjerne til disposisjon for å hjelpe deg videre. Historielagets hjemmesider på internett Flere av våre kjente serier fortsetter legger stadig på seg, blant annet ved at alle også neste år. Kristian Lieungh forteller numre av SørumSpeilet legges inn på videre om sin oppvekst på Frogner i sidene. Men det legges også ut materiale på mellomkrigstida. Leif Mathisens serie om hjemmesidene som aldri har stått skrevet i turer til kulturminner i Sørum likeså. Det SørumSpeilet. Ja, nå er det faktisk kommet samme gjelder serien om rapporten om innhold dit som aldri ville ha kunnet bli tilstanden i Sørum 1743. Nytt av året blir en publisert på trykk. serie med korte portretter av folk fra Sørum For første gang har historielaget som skribenten Lyder Løhren publiserte i publisert lydfiler på nettet. Det er Odd Indre Akershus Blad, humoristisk og godt Mobæk som har lagt ut ”Smil da Sørum”, skrevet. høstrevyen til Sørum Idrettsforenings Ellers er produksjonen av nye Dramatiske gruppe fra 1953 ut på nettet. bygdebøker en svært viktig del av Den ble spilt på Festiviteten fire lørdager i historielagets arbeid i mange år framover, oktober og november. Kvinnegruppa hadde og dette vil nok også prege spaltene i basar i 2. etasje, og det var dans etter at SørumSpeilet. Ei gruppe under ledelse av stolene var ryddet etter at revyen var Hildur Roll-Hansen vil trolig gi stoff også til ferdigspilt. oss. Og Per Otto Asak er et navn vi kommer I en forbausende god kvalitet, til å se stadig oftere i SørumSpeilet. opptaksutstyret tatt i betraktning, kan vi nå Vi er også interessert i debatt og høre de 16 numrene fra denne revyen som kommentarer i tilknytning til det stoffet vi ble spilt for mer enn 50 år siden. Her er presenterer. Til orientering finner du Kjell Mobæk, NN Østby, Øyvind nedenfor utgivelsesdatoene og innleverings- Fagersand, Solveig Holt, Inger Johanne fristene (i parentes) for utgivelsene i 2006. Olsen, Einar Hauge, Rolf Nicolaysen og Liv Nr. 1 – 2006 – 23. januar (9. januar) Larsen. Og ikke minst hører vi orkesteret Nr. 2 – 2006 – 13. mars (27. februar) Rag Boys med Arntsen, Enger, Fyhn og Nr. 3 – 2006 – 29. mai (15. mai) Nilsen. Nr. 4 – 2006 – 14. august (31. juli) Du må installere Windows Media Nr. 5 – 2006 – 9. oktober (25. september) Player 10 for å kunne høre revyen, som er Nr. 6 – 2006 – 4. desember (20. november) såkalte wma-filer. Red.

Blant anleggsslusk og Bjørnsens jubileumsbok, malmfullt framført av skuespilleren Ragnar Dyresen, og med ingeniører musikkfølge av Magnar Osland. Ord og For tredje år på rad inviterer Sørum- toner akkompagneres av talende lysbilder, Festivalen og Akershus Energi oss lørdag og alt foregår i den gamle lagerhallen på 28. januar til familiedag på Rånåsfoss. kraftverket. Arrangementet begynner klokka 11.00 med Om du bare skal oppleve en lokal aktiviteter for små og store. Energiforum er i kulturbegivenhet i 2006, gjør det allerede seg sjøl verdt et besøk. Det er også lørdag 28. januar! omvisningene på kraftverket, som helt fra Sørum-Speilet du tar tak i de tunge inngangsdørene Artikler fra Blaker og Sørum historielag framstår som et kvalitetsprodukt tvers Redigeres av Svein Sandnes. igjennom. Returadresse: Svein Sandnes, Programmet toppes klokka 17.00 Eidsvegen 1, 1927 RÅNÅSFOSS med den timeslange monologen om hvordan kraftanlegget på Rånåsfoss ble til, skrevet av Håkon Qviller med utgangspunkt i Bjørn B