DOCSLIB.ORG

Damsikkerhet I Et Helhetlig Perspektiv.Pdf

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

DAMSIKKERHET I ET HELHETLIG PERSPEKTIV - FREMTIDIGE OPPGRADERINGSBEHOV AV DAMMER RAPPORT 20.01.2016 Sweco Norge Side 2 P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn ...................................................................................................... 1 2. Endrede krav ................................................................................................ 2 2.1. Generelt .................................................................................................. 2 2.1.1. Omklassifisering ............................................................................................2 2.1.2. Nye flomberegninger .....................................................................................2 2.1.3. Senking av magasin ......................................................................................3 2.1.4. Jordskjelv ......................................................................................................3 2.1.5. Instrumentering ..............................................................................................4 2.1.6. Hydrauliske beregninger ................................................................................4 2.2. Fyllingsdammer ....................................................................................... 4 2.2.1. Utglidning ......................................................................................................4 2.2.2. Nedstrøms skråning .......................................................................................5 2.2.3. Damkrone ......................................................................................................5 2.2.4. Fribord ...........................................................................................................5 2.3. Betongdammer ....................................................................................... 5 2.3.1. Stabilitet .........................................................................................................5 2.3.2. Platedammer i høye klasser ..........................................................................6 3. Innrapporterte data ...................................................................................... 7 4. Analyse ....................................................................................................... 10 4.1. Totale kostnader ................................................................................... 10 4.2. Viktigste utløsende årsaker ................................................................... 10 4.3. Omklassifisering .................................................................................... 11 4.4. Fordeling på ulike faser ......................................................................... 12 4.5. Kostnader ved ulike damklasser ........................................................... 12 4.6. Forskriftskrav ved eksisterende dammer .............................................. 12 5. Eksempler .................................................................................................. 13 6. Eksempler på alternative tiltak ................................................................. 14 6.1. Lette plate- og hvelvdammer................................................................. 14 6.2. Lave betong- og murdammer ................................................................ 14 6.2.1. Oppspente stag ...........................................................................................14 6.2.2. Skjærdybler .................................................................................................15 6.3. Fribord fyllingsdam ................................................................................ 15 7. Konklusjoner .............................................................................................. 16 8. Referanser .................................................................................................. 16 9. Vedlegg....................................................................................................... 17 Sweco Norge Side 3 P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 4 P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx 1. Bakgrunn I samarbeidsprosjektet «Damsikkerhet i et helhetlig perspektiv» er det i løpet av våren 2014 innhentet data fra 31 dameiere vedrørende deres oppgraderingsbehov. Det er også samlet inn eksempler med korte beskrivelser av dammer som skal eller har blitt rehabilitert. Det er et ønske om å identifisere problemstillinger som er gjennomgående for flere dameiere, hvor det kan være fordelaktig å gå sammen om å finne alternative løsninger. Sweco Norge har blitt engasjert av Energi Norge til å analysere de innsamlede dataene og utarbeide en rapport for å besvare følgende hovedspørsmål: · I hvor stor grad påvirker omklassifisering av eksisterende dammer planlagte rehabiliteringer? · Hvilke oppgaver ansees å være påvirket av nye krav som kom med damsikkerhetsforskriften i 2010? · Hvilke alternative løsninger kan være fordelaktig både sikkerhetsmessig og kostnadsmessig? Rapporten er delt i to hoveddeler, der den første går gjennom bakgrunnsdata, de nye kravene og det oppsamlede materialet, fulgt av en analyse av dette i den andre delen. P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 1 Del 1 2. Endrede krav Kapittelet lister krav i damsikkerhetsforskriften og tilknyttede veiledere og notater som kan utløse krav om tiltak på eksisterende dammer. Det er lagt vekt på krav innført eller endret i 2010 som medfører tiltak på et vesentlig antall eksisterende dammer. De konkrete endringene i forskriftene er beskrevet i vedlegg Notat 2, og er analysert i mer detalj i OEDs «NVEs virksomhet for tilsyn med dammer». 2.1. Generelt 2.1.1. Omklassifisering Damsikkerhetsforskriften fra 2010 erstattet sikkerhetsforskriftens § 1-4 og klassifiseringsforskriften, med endrede regler for klassifisering av vassdragsanlegg, der det blant annet ble opprettet en ny konsekvensklasse 4, for de mest utsatte dammene. Resultatet har blitt at en del damanlegg etter 2010 plasseres i en annen konsekvensklasse enn tidligere, med strengere krav. Bestemmelser i damsikkerhetsforskriften der det er ulike krav avhengig av anleggets konsekvensklasse er beskrevet i vedlegg Notat 1. Jf. DSF § 4-2 Klassifiseringskriterier: Forslag til konsekvensklasse skal fremmes med utgangspunkt i tabellen nedenfor. Dersom minst ett av kriteriene knyttet til en bestemt konsekvensklasse er oppfylt, skal ikke konsekvensklassen settes lavere enn den aktuelle klassen som er angitt i tabellen. Der flere kriterier er oppfylt og summen av konsekvenser blir ekstra store, kan NVE ut fra en samlet vurdering fastsette en høyere konsekvensklasse enn det som fremgår direkte av tabellen. Konsekvens- Boenheter Infrastruktur, Miljø og eiendom klasse samfunnsfunksjoner 4 > 150 3 21-150 Skade på sterkt trafikkert veg Stor skade på eller jernbane, eller annen spesielt viktige infrastruktur, med spesielt miljøverdier eller stor betydning for liv og helse spesielt stor skade på fremmed eiendom 2 1-20 Skader på middels trafikkert Stor skade på viktige veg eller jernbane eller miljøverdier eller stor annen infrastruktur med stor skade på fremmed betydning for liv og helse eiendom 1 Midlertidig Skader på mindre trafikkert Skade på oppholdssted veg eller annen infrastruktur miljøverdier eller tilsvarende < 1 med betydning for liv og fremmed eiendom permanent boenhet helse Tabell 4-2.1 Klassifiseringskriterier Per 18. september 2015 er 143 dammer blitt plassert i konsekvensklasse 4, hvorav 106 er tidligere klasse 3-dammer. 2.1.2. Nye flomberegninger Videre har flomberegningene fått en rekke endrede krav, der NVE generelt krever mer dokumentasjon av tekniske / hydrauliske forhold, mer kontroll mot andre flomberegninger og observerte data, samt følsomhetsanalyser (inklusive klimaendringer). P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 2 Enkeltendringene som har størst betydning for dammer er: Følsomhetsanalyse Følsomhetsanalyser (tillegg på dimensjonerende tilløpsflom med 10, 20 og 40 %) skal gjøres for alle flomberegninger med usikkert datagrunnlag. Dette henger sammen med NVEs vurdering av størrelsen på en (eventuell) sikkerhetsmargin ved dimensjonering og kontroll av dam og flomløp som de pålegger dameier. Klimapåslag NVE anbefaler at klimapåslag benyttes, men teksten tolkes ofte som et krav. Jf. Retningslinje for flomberegninger, kap. 8.4 Klimaendringer: For å vurdere mulige effekter av klimaendring er tre inndelinger benyttet: 0 % endring, 20 % økning og 40 % økning. Andre endringer i beregningsmetodikken har også konsekvenser for resultatene, i form av endringer i hydrogram eller økt kulminasjonsflom som videre øker krav på flomavledning og dammer. 2.1.3. Senking av magasin Jf. DSF § 5-9 Senking av magasin: Alle dammer som ikke kan tørrlegges på annen måte skal ha et manøvrerbart bunntappeløp. Dammer i konsekvensklasse 3 og 4 skal ha tappeorgan som sikrer kontrollert senking
Recommended publications
  • 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$

    1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$

    N N Vasstjørneggi ! N ! N N Trossovdalen N N ! N N ! N N ! ! N Raudå Reins- N Bora store ! N Søre N Vassdalseggi ! N Utsikten N Dyranut nosi Åsen N Ugletjønni Austre Skindalen " N Meinsvatnet ! N N " N ! ! " " N Vassdalen Bukketjørn N N Krossfonnuten N " Store Kolsnuten N ÅrmoteggiN Vårli " Kjømberget N N N N Or m - " " Fjarefit " " N ! N " N N " Hamre- = " " N " Botnavatnet N Løyning ! Ugleflott Grytåe " " N N " " N " " " " " N " " = N N N " N N " N = " N " "" = N N " " " N N N N Grytingstøl N " " " N ! N N Kovesand " N N Kolsnut- " " N N N " " N " " " N N ! " Torekoven " N " N ! Vilsesnuten N N Løyningsvatnet N N " N N = = " N " N " N N " " N N = N " " N N N " N N N = " Valldalsvatnet N N N N " " N N grysline N KvessoN Holmasjøen N N N " " " N N N ! " N " N N = " " N N N N N N N " N eg ge ne " < N N N N N N N = N N N N " " " " N N N Vardanutane N " " N " N N N N N N " " N N Nordli N N Nupsegga N " N " " N N " N N ! N N Løyningsdalen N " " = " N N fjellet " N N " N " Revsvatni N Årmot- N N N N N N N = N ! N N N " N " = N " Viereggi " N N N " " N ! N Bågåfjellet N ! N N N = " N N N " " " " " N N N " N N " N N NN N vatni " " N Seljestad N N N N " N ! N N N N Rekkinge- N " N N N N N N N N Tuddøltjørn N " N N N N N N N N N N N N 370 000 380 000 390 000 400 000N 410 000 420 000 430 000 440 000 450 000 N N Rev s e g g i NN N N N " N N N " N N " store N Flådals- N Kvamsfjellet Nupsfonn N N " N N N skara N " N " " N " N N Skindalen N N N Korlevoll N N ! N Vrålsbu N " N " 1500 N N Kostveitvatnet N " " N N N N Saltpytteggi 1493 N ! N N 1691 Storheller-
  • Fylkesmannens Tilrådning Frivillig Skogvern Og Vern På Statskog 2019

    Fylkesmannens Tilrådning Frivillig Skogvern Og Vern På Statskog 2019

    Fylkesmannens tilrådning Frivillig skogvern og vern på Statskog 2019 Mefosselva - Flatanger kommune Honnavasslia - utvidelse, Flatanger kommune Storvatnet - Namdalseid kommune Hjartvikfjellet - Namdalseid kommune Gøllaustjønna og Langdalen - Namdalseid kommune Husåstjønnbekken - Namdalseid kommune Finnsåsmarka - utvidelse Snåsa kommune Bårvassåsen - Indre Fosen kommune Raudkamlia - Indre Fosen kommune Skjettenberglia - utvidelse, Indre Fosen kommune Vargøylia - Indre Fosen kommune Trongstadlia - Åfjord kommune Henfallet - utvidelse Tydal kommune Stavåa - utvidelse Rennebu Storvika - utvidelse Selbu kommune Vuddudalen – Levanger kommune Mariafjellet – Skardbekken/ Tjaetsiegaske - utvidelse Lierne Tjuvdalen, utvidelse av Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark, Verdal kommune Fylkesmannen i Trøndelag August 2019 Innhold 1. FORSLAG.............................................................................................................................................. 4 1.1. Hjemmelsgrunnlag og bakgrunn for vernet ................................................................................. 4 1.2. Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget ............................................... 5 1.3. Andre interesser........................................................................................................................... 7 1.4. Planstatus ..................................................................................................................................... 7 2. SAKSBEHANDLING
  • Oppstart Av Verneplanarbeid I Brønnøy, Bindal Og Vefsn

    Oppstart Av Verneplanarbeid I Brønnøy, Bindal Og Vefsn

    «MOTTAKERNAVN» Saksb.: Ragnhild Redse Mjaaseth «ADRESSE» e-post: [email protected] Tlf: 75531559 «POSTNR» «POSTSTED» Vår ref: 2017/554 Deres ref: «REF» Vår dato: 10.03.2017 Deres dato: «REFDATO» Arkivkode: 432.1 Oppstart av verneplanarbeid i Brønnøy, Bindal og Vefsn Fylkesmannen i Nordland melder hermed oppstart av verneplanarbeid for Ursvatnet, Oksbåsen, Eidvatnet og Etterseterbekken i Brønnøy, Bindal og Vefsn kommunar. Oppstartsmeldinga er i samsvar med § 42 i Naturmangfoldlova. Aktuell verneform er naturreservat, jamfør § 37 i Naturmangfoldlova. Offentlege føringar og frivillig vern Gjennom behandling av Stortingsmelding 25 (2002-2003) slutta Stortinget seg til Regjeringa si innstilling om ei kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. Meldinga inneheldt viktige prinsipp og satsingsområder for skogvernet. Det vart blant anna lagt til grunn av eit utvida skogvern skal følgje dei fagleg anbefalingane i NINA rapport 54/2002: «Evaluering av skogvernet i Norge». I meldinga vart frivillig vern trekt fram som ein viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern inneber at grunneigar tilbyr staten vern av eigen skog. Miljøvernmyndigheitene vurderer tilbodet og set i gang naturfaglege registreringar for å kartlegge verneverdiar. Dersom området som er tilbode inneheld kvalitetar nok til at det er aktuelt å fremje eit verneforslag skal det gjennomførast forhandlingar med grunneigar om avgrensing, verneforskrift og økonomisk erstatning. Områda som er foreslått for vern er kome fram gjennom ordninga med frivillig vern i skog. Det er foreløpig ikkje inngått skriftleg avtale mellom skogeigarane og staten, men skogeigarane har gitt løyve til at arbeidet med verneplanen kan setjast i gang. Før vernevedtaket vil ein avtale om erstatning forhandlast fram mellom dei berørte grunneigarane og staten.
  • Rennebu Nytt Rennebu Nytt

    Rennebu Nytt Rennebu Nytt

    Fulldistribusjon RennebuRennebu NyttNytt Informasjonsblad og Annonseorgan Nr. 10/2008 5. juni Årg. 31 Sommer i Rennebu og på Kvikne... Sommerutgaven av Rennebu Nytt Jenter i høyløe går som vanlig ut til alle som har på Jølhaugen hytte i Rennebu og på Kvikne. Egen Kvikne-informasjon på Foto: Dagfinn Vold www.rennebunytt.no / www.rennebu.kommune.no www.rennebunytt.no side 15-17 SOMMER PÅ VEIKROA Is, brus og pølser Vertskap på Fersksmurte baguetter mm Litj-Kosbergsetra Friske salater Vi søker etter en person eller et par, som kan ta imot og stelle for våre Fersk wiener- og hvetebakst gjester. Det er ønskelig med helger og A la carte enkeltdager etter avtale. Vi har en del tanker om driften, men vi samarbeider Dagens middag gjerne for kreative ideer. Kontakt Anne Karin 415 58 838 eller Trivelig uteområde med dyr og lekeapparater Jan Arve 922 92 880 2 Velkommen til Rennebu Sendes de som har hytte i Rennebu og på Kvikne Denne utgaven av Rennebu Nytt sendes alle utenbygdsboende som har hytte i Rennebu og på Kvikne. For Rennebu sin del har Rennebu kommune hentet adressene fra det såkalte GAB-registeret, som inneholder oversikt over alle som har oppført hus eller hytte på sin eiendom. Etter erfaring vil ikke alle som føler at de skulle ha fått Rennebu Nytt i postkassen få det. De som står som eiere på ei hytte og ikke får bladet, kan gjerne kontakte redaksjonen i Rennebu Nytt eller Servicetorget i kommunen. Administrasjon For Kvikne sin del sendes bladet ut etter en adresseliste Kvikne.no har fått oversendt fra Tynset kommune.
  • SVR Brosjyre Kart

    SVR Brosjyre Kart

    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
  • Forslag Til Forvaltningsplan for Verneområda I Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane Og Frafjordheiane Høringsutkast

    Forslag Til Forvaltningsplan for Verneområda I Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane Og Frafjordheiane Høringsutkast

    Forslag til Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Høringsutkast Frå Prostøl i Dyraheio Frå Øvre Espedalsstøl i Frafjordheiane 1 Forord Denne forvaltningsplanen er utarbeidd av Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, og omfattar Kvanndalen, Dyraheio, Lusaheia, Vormedalsheia, Frafjordheiane og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, samt Holmavassåno og Steinbuskardet-Hisdal biotopvernområde. Forvaltningsplanen avløyser fem tidlegare forvaltningsplanar; Kvanndalen, Dyraheio og Holmavassåno frå 1993, Lusaheia frå 1993, Vormedalsheia frå 1993, Frafjordheiane 2007, Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Steinbuskaret-Hisdal frå 2000. Bakgrunnen for planarbeidet var behovet for ein felles samordna forvaltningsplan for alle verneområda verneområdestyret hadde forvaltningsmynde for. Planen tek i hovudsak utgangspunkt i verneføreskrifter og eksisterande forvaltningsplanar for dei ulike verneområda, samt forvaltningspraksisen verneområdestyret har etablert sidan det vart konstituert 15 mars 2011. Mykje av det daglege arbeidet med forvaltningsplanen blir lagt til ei prosjektgruppe som har bestått av medlemmane i arbeidsutvalet og forvaltningssekretariatet. Oppstartsmelding for planarbeidet vart sendt 1 februar 2013 og verneområdestyret godkjente utkastet til forvaltningsplan 7 mai 2014. Etter ein fagleg gjennomgang i Miljødirktoratet gav dei klarsignal til at planutkasten kunne sendast ut på høring 12 juni 2014. Litt om høringsprosess og godkjenning – skrivast
  • Naturressurskartlegging I Kommunene Sund, Fjell Og Øygarden

    Naturressurskartlegging I Kommunene Sund, Fjell Og Øygarden

    Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag Rapport nr. 93, november 1993. Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. Geir Helge Johnsen og Annie Bjørklund Rapport nr. 93, november 1993. RAPPORTENS TITTEL: Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. FORFATTERE: Dr.philos. Geir Helge Johnsen og cand.scient. Annie Bjørklund OPPDRAGSGIVER: Sund, Fjell og Øygarden kommuner. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 15.juni 1993 August - oktober 1993 3.november 1993 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 93 75 ISBN 82-7658-013-0 RAPPORT SAMMENDRAG: Foreliggende informasjon vedrørende miljøkvalitet i vassdragene er sammenstilt og vurdert med hensyn på brukskvalitet. Opplysningene er hentet fra mange kilder, men det meste av vannkvalitetsinformasjonen er fra de rutinemessige drikkevannsundersøkelsene. Regionen er rik på småvassdrag, men forsuringen truer en lang rekke av fiskebestandene,- med unntak av vannkilder der det ennå finnes bufferkapasitet igjen. Enkelte brukeres "monopolisering" av hele vassdrag skaper også problem, ved at demninger eller andre stengsler hindrer annen utnyttelse av ressursene. Drikkevannskvaliteten i regionen er i utgangspunktet heller ikke god. Vannet fra de aller fleste råvannskildene bør alkaliseres, men særlig problematisk er det høye innholdet av humusstoffer. Dette medfører problemer av estetisk karakter, og skaper til dels betydelige problemer for de vanligste desinfiseringsmetodene.
  • Effekter Av Vassdragsregulering På Villaks

    Effekter Av Vassdragsregulering På Villaks

    3 Kunnskapsserien for laks og vannmiljø 3 Effekter av vassdragsregulering på villaks ISSN: 1890-243X 978-82-93068-12-9 (trykt) 978-82-93068-13-6 (pdf) Effekter av vassdrags- regulering på villaks Bjørn Ove Johnsen (red), Jo Vegar Arnekleiv, Lars Asplin, Bjørn T. Barlaup, Tor F. Næsje, Bjørn Olav Rosseland & Svein Jakob Saltveit Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø Besøksadresse: Finn Christiansens vei 1 Telefon: 74 21 23 99/414 95 000 E-post: [email protected] Postadresse: Postboks 313, 7801 Namsos www.klv.no Effekter av vassdrags- regulering på villaks Bjørn Ove Johnsen (red)1, Jo Vegar Arnekleiv2, Lars Asplin3, Bjørn T. Barlaup4, Tor F. Næsje1, Bjørn Olav Rosseland5,6 & Svein Jakob Saltveit7 1 Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim 3 Havforskningsinstituttet, Bergen 4 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI),, Universitetsforskning Bergen (Unifob), Bergen 5 Institutt for naturforvaltning, Universitetet for mijø- og biovitenskap, Ås 6 Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo 7 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Effekter av vassdragsregulering på villaks Johnsen (red), B. O., Arnekleiv, J. V., Asplin, L., Barlaup, B. T., Næsje, T. F., Rosseland, B. O. & Saltveit, S. J. 2010. Effekter av vassdragsregulering på villaks. - Kunnskapsserien for laks og vannmiljø 3. 111 s. © Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø. ISSN: 1890-243X ISBN: 978-82-93068-12-9 (trykt) ISBN: 978-82-93068-13-6 (pdf) Grafisk formgiving: K. Sivertsen, NINA Foto på omslag: B. O. Johnsen, NINA Ingressfoto: K. Sivertsen, NINA Opplag: 400 2 Effekter av vassdragsregulering på villaks FORORD Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) har som et viktig mål å gi offentligheten, i første rekke de beslutningstakere som har innflytelse på villaksens fremtid, oppdatert og uavhengig kunnskap om de faktorer som truer de ville laksebestander.
  • Bygland Kommune, R Aust-Agder a P P O

    Bygland Kommune, R Aust-Agder a P P O

    Melefallet II småkraftverk, Bygland kommune, R Aust-Agder A P P O R Konsekvensvurdering T for biologisk mangfald Rådgivende Biologer AS 2015 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Melefallet II småkraftverk, Bygland kommune, Aust-Agder. Konsekvensvurdering for biologisk mangfald FORFATTER: Ole Kristian Spikkeland OPPDRAGSGIVER: Melefallet AS v/Geir Skjevrak, 4745 Bygland OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 13. mars 2012 Mars-april 2012 12. februar 2015 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 2015 40 978-82-8308-139-8 EMNEORD: - Konsekvensvurdering - Naturtyper - Småkraftverk - Flora og vegetasjon - Biologisk mangfold - Fugl og pattedyr RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082-mva Internett: www.radgivende-biologer.no E-post: [email protected] Telefon: 55 31 02 78 Telefaks: 55 31 62 75 Framside: Parti frå Meleåni i Bygland kommune. Foto: Ole Kristian Spikkeland. FORORD Melefallet I har sidan 1998 utnytta fallet mellom kote 227,5 og kote 204 i Meleåni i Bygland kommune, Aust-Agder. Dette minikraftverket ligg ca. fem km sørvest for kommunesenteret Bygland. Tiltakshavar ynskjer å forlenge eksisterande røyrgate opp til ca. kote 279. For det nye tiltaket, som vil utnytte same kraftstasjonsbygning med infrastruktur, og same eksisterande nedgraven røyrgate, har Rådgivende Biologer AS gjennomført ein konsekvensvurdering av ein eventuell utbygging for følgjande tema knytt til biologisk mangfald: Raudlisteartar, terrestrisk miljø og akvatisk miljø. Ole Kristian Spikkeland er cand. real. i terrestrisk zoologisk økologi med spesialisering innan fugl. Rådgivende Biologer AS har dei siste åra utarbeidd nærare 400 konsekvensutgreiingar for store og små vasskraftprosjekt og andre vassdragstilknytte aktivitetar. Denne rapporten byggjer på ei synfaring av influensområdet utført av Ole Kristian Spikkeland den 21.
  • Sommer- Og Høstprogram 2017

    Sommer- Og Høstprogram 2017

    UT PÅ TUR Sommer- og høstprogram 2017 • Dagsturer • 7-toppsturen • Overnattingsturer • Hytteturer • Barnas Turlag • DNT ung • Fjellsport • Seniorturer • Trimposter Foto: Geir Antonsen Naturopplevelser for livet Bodø og Omegns Turistforening Søndag 20. august: Vatnvatnet til Langnes Mandag 5. juni (2. pinsedag): 7-toppsturen 2017 ved Sørfjorden ** VELKOMMEN PÅ TUR Vi møtes ved Krykkjemohøgda før Heggmoen skytefelt kl 10.00, og vandrer langs stinettet til Sørfjorden. Området har lang samisk historie som også vil bli delt på turen, som er beregnet til å ta ca 5 timer. Pause med matpakke og drik- TURGLEDE TURGLEDE ke inntas ved fjorden. Turleder Trygve Hansen 916 03 230 og Alester Hansen 975 25 658. Søndag 20. august: Børtind (1046 moh)*** Oppmøte på Herredshuset kl 9.00 eller ved Børvatnet kl 10.00. Turen beregnes til ca 6 timer. Påmelding bot.no innen 17.august. Tur- På turer med turleder får du fysisk akti- ledere: Frank Melby 906 00 529 og Ann Elisa- vitet, flotte naturopplevelser, hyggelig beth Szell 991 58 087. turfølge og trygge rammer i en og samme Søndag: 24. september: Skaug - Rønvikfjel- pakke. Turene spenner vidt både geogra- let/Turisthytta ** fisk, aldersmessig og i krav til fysisk form. Oppmøte v/Turisthytta kl 9.30 for samkjøring Vi håper alle finner noe som faller i smak! til Skaug. Alternativt ved grendehuset på Skaug Stjernene bak navnet på turen angir hvor kl 10.00. Vi regner med å bruke ca 6 timer via anstrengende den er, se forklaring på side Skaugtuva, så ta med godt med mat og drikke. 16. For utfyllende turbeskrivelse og even- Påmelding på bot.no innen 21.september.
  • AURE I Øvre OTRA

    AURE I Øvre OTRA

    Fiskebiologiske undersøkingar i Otravassdraget Rapport 12/2015 AURE i øvre OTRA Prøvefiske i Otra på strekningen Hartevatn - Ose 2010-2014 Av fiskebiolog Arne Vethe, Bygland kommune Forord På oppdrag frå Otteraaens Brugseierforening har underteikna utført fiskebiologiske undersøkingar i 7 lokalitetar på strekningen Hartevatn – Ose. Otteraaens Brugseierforening har konsesjon for regulering av vassdraget og undersøkingane er ein del av gjennomføring av ”Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Otravassdraget”. Planen innebær ei oppdatering av status for fiskebestandane og vurdering av pålegg om tiltak eller utsetting av fisk i elv eller regulerte vatn. Ein syklus for undersøking av fiskebestandane i regulerte vatn er etablert. Undersøkelsen består av fiske med Nordiske prøvegarn. I tillegg er det samla inn materiale for å kartleggja parasittar på fisken i Flånè. Tor Moseid har stått for det meste av arbeidet med dette i 2011 og 2012. Ved prøvefisket i Bykil i 2012 vart det teke vassprøvar analysert av Espen Enge. Resultata av desse er presentert i vedlegg, avsnitt 5. For strekningen av Otra nedanfor Valle støttar vi oss på vasskjemiske undersøkingar gjennomført i regi av Blekeprosjektet frå 2010 til 2014 i same område. Underteikna har utført innsamling og prøvefiske, bestemt materialet og utarbeida rapporten. Målsettinga med undersøkingane er å gje ein status for fiskebestandane og vurdera forvaltning. Bygland , 24.04.2015 Arne Vethe Innhaldsliste Forord 2 Samandrag 18 1 Områdebeskrivelse og tidlegare undersøkingar 3 2 Metodar og innsamling av materiale 7 2.1 Prøvefiske med garn 7 3 Resultat og diskusjon 8 3.1 Prøvefiske 8 3.2 Flæhyl og Bykil 9 3.3 Flånè 12 3.4 Parasittar på aure i Flånè 14 3.5 Rysstadbassenget 14 3.6 Terskelbassenga i restfeltet av Hekni 15 3.7 Aure i restfeltet 16 4 Samandrag og konklusjon 19 5 Tillegg 20 6 Litteratur 21 2 1.1 Områdebeskrivelse og tidlegare undersøkingar Dei undersøkte lokalitetane ligg i Setesdal frå Bykle i nord til Valle og Bygland i sør.
  • (Med Hensyn På Sjøvandring) I Dønna, Ofoten, Lofoten Og Vesterålen

    (Med Hensyn På Sjøvandring) I Dønna, Ofoten, Lofoten Og Vesterålen

    Rapport 2008-05 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Kartlegging av bestander med usikker bestandsstus i Nordland 2008 Rapport nr. 2008-05 Antall sider: 110 Tittel : Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Forfatter : Morten Halvorsen og Lisbeth Jørgensen Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nordland Sammendrag: Resultater fra vassdrag der innsjøene ble prøvefisket: Kommune Vassdrag Innsjø Materiale Antall Andel (%) ørret sjøfisk Bø Røsnesvassdraget. Røsnesvatn 60 2 3 Bø Straumevassdraget Langvatn vest 96 0 0 Hadsel Flatsetvassdraget Flatsetvatn 66 11 17 Hadsel Kaljordvassdraget Kaljordvatnet 107 12 11 Hadsel Breivikvassdraget Dalvatnet 83 26 31 Sortland Lakselva i Godfjorden Eidesvatna - - - Sortland Selnesvassdraget Selnesvatnet 75 36 48 Sortland Holmstadvassdraget Durmålsvatnet 70 12 17 Sortland Langvatnvassdraget Langvatnet 89 4 5 Øksnes Nordsandvassdraget Storvatnet/Nedrevatn 40 14 35 ” ” Øvrevatn 36 11 31 Øksnes Grunnvatnvassdraget Grunnvatnet 100 32 32 Øksnes Urdskardvassdraget Kjørvatn (Nedrevatn) 34 24 71 ” ” Sennvatn 47 22 46 Lødingen Saltvatnvassdraget Saltvatnet 93 27 29 Vestvågøy Storfjordvassdraget Nedre Storfjordvatn 96 6 6 ” ” Øvre Storfjordvatn 60 0 0 Vestvågøy Torvdalsvassdraget Lille Torvdalsvatnet 30 4 13 ” ” Store Torvdalsvatnet 58 6 10 Vestvågøy Vestresandvassdraget Urdvatnet/Haukelandsvatn 50 0 0 Vestvågøy Helos/Lyngedalsvassdraget