Bygland Kommune, R Aust-Agder a P P O
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst -
Kartkatalog Fås Gratis Ved Henvendelse NGU
1 GEOLOGI FOR SAMFUNNET Geology for society VIRKSOMHETSIDÈ Norges geologiske undersøkelse (NGU) - er den sentrale nasjonale institusjonen for kunnskap om fastlands-norges geologi og kontinentalsokkelens øvre lag. - er en nøytral og uavhengig organisasjon. - har ansvaret for utbygging og vedlikehold av en nasjonal, geologisk databank. Databanken skal omfatte all aktuell informasjon om Norges berggrunn, løsmasser og grunnvann. - skal sørge for at denne kunnskapen blir gjort tilgjengelig for løsning av nasjonale og internasjonale oppgaver. KORT OM NGU NGU er en statlig etat, organisert under Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Som forskningsbasert forvaltningsorgan, er NGU også de andre departementenes faginstans i geofaglige spørsmål. NGU har 220 ansatte og en budsjettert omsetning i 1997 på ca. 122 mill. kr. BRUK AV GEOLOGISKE DATA NGUs virksomhet er samfunns- og brukerorientert. Vår databank og kunnskap om berggrunn, løsmasser og grunnvann brukes i mange sammenhenger og av forskjellige brukere. THE PURPOSE OF THE ORGANISATION The Geological Survey of Norway - is the central, national institution for knowledge about the geology of mainland Norway and the upper beds on the continental shelf. - is neutral and independent. - is responsible for building up and maintaining a national geological data bank containing all relevant information on the bedrock, superficial deposits and groundwater of the country - must ensure that this knowledge is made available for solving national and international requirements. NGU IN BRIEF The Geological Survey of Norway (NGU) is a Government service institution, responsible to the Ministry of Trade and Industry. NGU is also a research based institution holding the databank for all geoscientific information in Norway and acts in an advisory capasity for other ministries. -
GEOLOGICAL INVESTIGATION in the BYGLANDSFJORDEN-GYVATN AREA by Julmsz H. Teisseyre1) ABSTRACT INTRODUCTION the Mapped Area Hes I
GEOLOGICAL INVESTIGATION IN THE BYGLANDSFJORDEN-GYVATN AREA THE PRECAMBRIAN ROCKS OF THE TELEMARK AREA IN SOUTH CENTRAL NORWAY. NO LX by Julmsz H. Teisseyre1) ABSTRACT The area consists of Precambrian migmatitic gneisses in which a group of banded gneisses (migmatitic gneisses, sensu stricto) and a group of granite gneisses have been distinguished. Two stages of folding are readily ditinguishable, and it is possible to find some traces of an even older structure (Fl). The F 1 structures were refolded by a system of NW-SE folds (F 2) and later by a system of E-W folds (F 3). The second period of folding produced the most prominent structures, while the third episode is only of minor importance. INTRODUCTION The mapped area Hes in the north-western part of Aust Agder county in the Setesdal valley, S. Norway (see Location Map Fig. 12). The northern boundary of the area is at 58°40'15" N and the southern boundary at 58°40/00// N; in the east the area is bounded by Byglands fjord lake and in the west by the Skjerka river and Gyvatn lake. The area covered is about 73 km2. The Setesdal valley is the major topographical feature; it is U-shaped and, in the area under consideration, about 1.5—3 km wide. Gyvatn T ) Geological Institute, Petrological Laboratory, Polish Academy of Sciences, ul. Zwirki Wigury 93, Warszawa. 207 lake and Sandvatn lake lic in a second U-shaped valley to the west, while the central part of the area is an elevated lake plateau with several ranges of hills rising to 100 — 150 m. -
Tegnforklaring
Synken Mårs- Furebergsdalen Kallungsjå- Rosjå hovda Mosdalen Krokavasshallet Blyvarden hovdun Mårsnos Dargesjå- brotet Såta Litlosvatnet Ysteinsbu Krokavatni nutane Skardbu Reksjå Stegaros Hansbu Roflott Gjerdmunds- Svoldal Ænesdalen Fonnabu Breiabu Darge- Kringlesjåen Slettedalsbu Hauge Storekoll Kalhovd hamn Lyng- Svartavass- Odda sjåen Sletteåi Kalhovdfjorden Juklavassrusti Kvenno Gjuvsjåen Reksjåeggen turisthytte Sauhovd Langa- Vassdalsvatni Stordals- stranda horga Ruklenuten Juklavotni Kvennsjøen Skardvatnet Bondhus- Nusstjønn Gygrastolen vatnet Breia- Nordre nutan Hatlestranda Årsnes Mannsåker Kvanntjørnsbu Vetlekoll Storfjell Stordalsbu brea Eide vatnet Belebotnen L å v e n Kringlesjå- Nordlifjellet Mjågevatn Gryslehovda Viervatnet Geitebu- Bjørnsbu Jordal Holmavassnuten Søre Grinde- Steinbu- Rossnos nuten fjorden Ruklenuten Hovlandsstølen Sandvatn Vråsjålega Kils- Buerdalen Sandve- Stridfalls- tangen fjellet Nesflott Ask Myrdalsvatnet Kvennedalen Grytefjorden hovde Folgefonna nasjonalpark vatnet Ullensvang Honserud- Nedsta Kilsfjorden Kortmark Nordvollen Strond nuten Juklavass- Solfonn Vråsjåen Teigen nibba Graveide Løfalls- Sjausetedalen Holmavatnet Øvsta Bjørnabu Sandbekk RegionalKvinnherad plan for Setesdal Vesthei nutane Gunleiksbu- Vollehytta Haraldsjå stranda Bjørnavatnet Mogen Belganuten vatnet Argehovd store Skarvatun Melderskin Hildalsdalen Brasfetnuten Briskevatnet vesle S k a r d - Bjørnadalen Simle- Kvenna Lii Saure Saure Haraldsjå Møra Bjørndals- Sandvin Svervenuten Vollevatnet Gøystavatnet store Hildalselvi Eltar- -
Towards Environmental Design in Hydropower Reservoirs Developing a Handbook for Mitigation Measures in Regulated Lakes
10 Towards environmental design in nr. hydropower reservoirs Developing a handbook for mitigation measures in regulated lakes Ingeborg P. Helland, Stein I. Johnsen, Antti P. Eloranta HydroCen The main objective of HydroCen (Norwegian Research Centre for Hydropower Technology) is to enable the Norwegian hydropower sector to meet complex challenges and exploit new opportunities through innovative technological solutions. The research areas include: • Hydropower structures • Turbine and generators • Market and services • Environmental design The Norwegian University of Science and Technology (NTNU) is the host institution and is the main research partner together with SINTEF Energy Research and the Norwegian Institute for Nature Research (NINA). HydroCen has about 50 national and international partners from industry, R&D institutes and universities. HydroCen is a Centre for Environment-friendly Energy Research (FME). The FME scheme is established by the Norwegian Research Council. The objective of the Research Council of Norway FME-scheme is to establish time-limited research centres, which conduct concentrated, focused and long-term research of high international calibre in order to solve specific challenges in the field. The FME-centres can be established for a maximum period of eight years HydroCen was established in 2016. Towards environmental design in hydropower reservoirs Developing a handbook for mitigation measures in regulated lakes Ingeborg P. Helland Stein I. Johnsen A n tt i P. Eloranta HydroCen Report 10 Helland, I.P., Johnsen, S.I., Eloranta, A.P. 2019. Towards environmental design in hydropower reservoirs - Developing a handbook for mitigation measures in regulated lakes. HydroCen Report 10. Norwegian Research Centre for Hydropower Technology, 59 p. Trondheim, May 2019 ISSN: 2535-5392 (digital publication Pdf) ISBN: 978-82-93602-11-8 Ingeborg P. -
Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst -
Geology of the Setesdalen Area, South Norway: Implications for the Sveconorwegian Evolution of South Norway
Geology of the Setesdalen area, South Norway: Implications for the Sveconorwegian evolution of South Norway SVEND PEDERSEN & JENS KONNERUP-MADSEN Pedersen, S. & Konnerup-Madsen, J. 2000–02–10: Geology of the Setesdalen area, South Norway: Implications for the Sveconorwegian evolution of South Norway. Bulletin of the Geological Society of Denmark, Vol. 46, pp. 181–201, Copenhagen. https://doi.org/10.37570/bgsd-1999-46-15 Crust forming processes in the Setesdalen area in the central part of southern Norway are dominated by the development of pre-Sveconorwegian supracrustal rocks (immature clastic sediments and bimodal volcanics) with an assumed depo- sitional age of 1150–1100 Ma and by the emplacement of scattered infracrustal granitoids. The supracrustal rocks were deposited on a partly older than 1300 Ma gneissic basement including rocks which may have suffered one or more pre- Sveconorwegian orogeneses. During the Sveconorwegian orogeny, with the main upper greenschist to middle amphibolite facies high-temperature metamorphism and deformational phases in the period 1060–970 Ma, igneous activity compris- ing K-rich rocks high in elements such as P, Ti, La, Sr, Zr, and LREE and Ba was dominant. Significantly younger than this activity is the development of many REE pegmatites which are so characteristic for the region. The Precambrian geo- logical activity terminated (at about 830 Ma?) with the development of E-W trending tholeiitic dolerites. Key words: Geochronology, granites, metagabbros, Norway, Precambrian, REE pegmatites, Sveconorwegian orogeny Svend Pedersen & Jens Konnerup-Madsen, Geologisk Institut, Copenhagen Uni- versity, Øster Voldgade 10, DK-1350 Copenhagen K, Denmark. 22 June 1999. Southern Norway and Sweden make up the Sveco- 1998) with extensive polyphase deformation, meta- norwegian Province of the Baltic Shield and consist morphism and magmatism. -
Heiplanen (PDF)
Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Heiplanen 1 Snøspurv Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei “Heiplanen” Vedtatt av Aust-Agder fylkesting 24.04.2012 Vest-Agder fylkesting 24.04.2012 Telemark fylkesting 24.04.2012 Hordaland fylkesting 12.06.2012 Rogaland fylkesting 12.06.2012 Miljøverndepartementet: Endring av plan 14.06.2013 Planen og karta er også tilgjengelige i større format på: www.villreinen.no www.vaf.no www.rogfk.no www.telemark.no www.austagderfk.no www.hordaland.no Foto framside: Jon Erling Skåtan Øvrige foto, tegninger og layout: NaturInform Rune Roalkvam, 4230 Sand 2 Innhold Forord 4 Sammendrag 5 1. Bakgrunn og mål for planarbeidet 6 1.1. Internasjonalt ansvar 6 1.2. Nasjonale mål og føringer 6 1.2.1. Villrein og samfunn 6 1.2.2. Nasjonale villreinområder 7 1.2.3. Eksisterende planer 7 1.3. Oppdraget 9 1.4. Mål for Heiplanen 9 2. Planbeskrivelse 10 2.1. Regional plan 10 2.2.. Geografisk område 10 2.3. Definisjoner og forklaringer 11 2.4. Planens virkning 12 2.5. Organisering 12 2.6. Kunnskapsgrunnlaget 13 2.6.1. Utrednings- og forskningsprosjekt 13 2.7. Generelle prinsipper for sonedeling og retningslinjer 13 2.8. Arealsonering 14 2.9. Plankartet 14 2.10. Retningslinjer for alle hensynssonene 16 2.10.1. Hensynssone Nasjonalt villreinområde 16 2.10.2. Hensynssone Villrein 19 2.10.3. Hensynssone Trekkområder 20 2.10.4. Hensynssone Bygdeutvikling 22 2.11. Oppfølging i kommuneplanens arealdel 22 3. Konsekvensutredning og forholdet til naturmangfoldloven 23 3.1. Naturmangfoldloven 23 3.2. -
Miljøstatus for Vannforekomster I Aust-Agder
2 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen O-94126 Miljøstatus for vannforekomster i Aust-Agder Del I: Elver og innsjøer Grimstad/Oslo 7. oktober 1994 Saksbehandler: Øyvind Kaste Medarbeidere: Jon Lasse Bratli Atle Hindar 3 FORORD Fylkesmannen i Aust-Agder har i nye utslippstillatelser for avløpsvann pålagt kommunene å etablere et overvåkningsprogram for sine vannforekomster. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er i denne forbindelse bedt om å utarbeide en oversikt over gjennomførte vannundersøkelser i Aust-Agder, samt å vurdere kunnskapsgrunnlaget og komme med faglige råd til kommunene om miljøovervåkning. Litteratursøk i NIVAs rapport-database er foretatt av Eli Lømo Strand. Fylkesmannen i Aust-Agder, samt de enkelte kommuner har bidratt med opplysninger om relevant litteratur. Svein Vike hos Fylkesmannen i Aust-Agder har utført kartarbeidet i rapporten. Arbeidet er finansiert av samtlige kommuner i fylket og Fylkesmannen i Aust-Agder. Kontaktpersoner hos Fylkesmannens miljøvernavdeling har vært Eva Boman og Jan Atle Knutsen. Grimstad, 7. oktober 1994 Øyvind Kaste 4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD....................................................................................................................... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE..................................................................................... 3 1. SAMMENDRAG OG TILRÅDNINGER ............................................................. 5 2. INNLEDNING........................................................................................................ -
Etterundersøkelser I Magasiner Og Regulerte Elver I Øvre Otra, Aust-Agder, 1991
Etterundersøkelser i magasiner og regulerte elver i Øvre Otra, Aust-Agder, 1991. Ole Roger Lindås Laboratorium for ferskvannsØkologi og innlandsfiske (LE), Zoologisk museum, Universitetet i Oslo. 3 FORORD Direktoratet for naturforvaltning ga i 1991 pålegg om utføring av etterunder- søkelser i regulerte magasiner og elver i Øvre Otra i Aust-Agder. Oppdraget utføres av Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LE), og undersø- kelsene går over tre feltsesonger (1991-1993). Denne rapporten omhandler status for fiskebestandene i magasinene Harte- vatn/Breivevatn, Lislevatn, Breidvatn/Sæsvatn og Store Urarvatn. Disse lokalitete- ne ble undersøkt i 1991. Mulighetene for naturlig livssyklus er undersøkt, og eksisterende og eventuelle nye utsettingspålegg er vurdert. Feltarbeidet ble utført 27.08 - 06.09.1991, og foruten LFI's faste personale har Dag Matzow, Per Vikse og Jan Henrik Simonsen fra fylkesmannens miljøvernavdeling deltatt. Oslo, juni 1993 Svein Jakob Saltveit 4 INNHOLD SAlVID/IENDRAG ............................................................................................... 7 INNLEDNING ................................................................................................... 9 OMRÅDEBESSE .................................................................................13 METODE ............................................................................................................ 14 PRØVEFISKE MED GARN .................................................................14 NÆRINGSINNTAK ..............................................................................14 -
OTTERAAENS BRUGSEIERFORENING Årsrapport 2019 - 2 - - 3
OTTERAAENS BRUGSEIERFORENING Årsrapport 2019 - 2 - - 3 - Innhold Dette er Otteraaens Brugseierforening side 3 Styrets årsberetning for 2019 side 4 - 5 Resultatregnskap side 6 Balanse side 7 Kontantstrømoppstilling side 8 Regnskapsprinsipper side 10 Noter til regnskapet side 11 - 15 Revisjonsberetning side 16 Forsidebilde: Byglandsfjorden ved Grendi Side 2: Flom oktober 2017 bekkinntak Brokke Nord Bakside: Byglandsfjorden sett fra Hamregruva - 3 - Otteraaens Brugseierforening Otteraaens Brugseierforening er ansvarlig for reguleringen av Otravassdraget, det vil si elva Otra og fjellvannene i Setesdal. Det er to hovedtyper av aktører involvert i kraftproduksjonen i vassdraget. Regulanten og kraftprodusentene: Regulantens hovedoppgaver Kraftverk Otteraaens Brugseierforening er regulanten som innehar de Medlemmene i Otteraaens Brugseierforening eier og driver til nødvendige tillatelser (konsesjoner) for bygging og drift av regule- sammen 13 kraftverk som produserer elektrisk kraft i Otravassdra- ringsanleggene i vassdraget. get. Medlemmene eier følgende kraftverk: Foreningens hovedoppgave er å lagre vann i magasinene og Agder Energi Vannkraft AS eier Hovatn, Longerak, Iveland, eventuelt å overføre vann som senere skal brukes til produk- Nomeland, Steinsfoss, Hunsfoss, Uleberg og en andel av Hekni sjon av elektrisk kraft. Foreningen har også en viktig oppgave kraftverk. ved disponering av vann i flomsituasjoner og ved etterlevelse av damforskriftene. Otra Kraft DA eier Skarg, Holen I + II, Holen III og Brokke. Otra Kraft eies av Agder Energi Vannkraft AS og Skagerak Kraft AS. Otteraaens Brugseierforening står som utbygger og eier av vann- magasiner og damanlegg, overføringstunneler og pumpestasjoner Skagerak Kraft AS eier en andel av Hekni kraftverk. i Otravassdraget. Foreningen har også drifts- og vedlikeholdsan- Hydro Vigelandsfoss AS eier Vigelandsfoss kraftverk. svar for disse anleggene. -
Damsikkerhet I Et Helhetlig Perspektiv.Pdf
DAMSIKKERHET I ET HELHETLIG PERSPEKTIV - FREMTIDIGE OPPGRADERINGSBEHOV AV DAMMER RAPPORT 20.01.2016 Sweco Norge Side 2 P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn ...................................................................................................... 1 2. Endrede krav ................................................................................................ 2 2.1. Generelt .................................................................................................. 2 2.1.1. Omklassifisering ............................................................................................2 2.1.2. Nye flomberegninger .....................................................................................2 2.1.3. Senking av magasin ......................................................................................3 2.1.4. Jordskjelv ......................................................................................................3 2.1.5. Instrumentering ..............................................................................................4 2.1.6. Hydrauliske beregninger ................................................................................4 2.2. Fyllingsdammer ....................................................................................... 4 2.2.1. Utglidning ......................................................................................................4