Vassdragsinngrep I Aust-Agder
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NVE NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK Gunnar Brekke KARTLEGGING AV VASSDRAGSINNGREP I AUST-AGDER VASSDRAGSAVDELINGEN (VRS) Nr 05 1994 J NVE NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK TITTEL PUBLIKASJON Kartlegging av vassdragsinngrep l Aust 5 - 1994 Agder DATO 07.10.1994 FORFATTER ISBN 82-410-0213-0 Gunnar Brekke ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG på innitiativ fra Fylkesmannen i Aust-Agder er det foretatt en massivregistrering av vassdragsinngrep i fylket. Registreringen er foretatt i de største og viktigste elvene der vannstrengen l hovedløp og største sideløp av vassdraget er prioritert. Arbeidet som omfatter registrering av inngrep ved samling av data om inngrepene fra databaser og gjennom feltarbeide, er utført av NVE regioq sør (VRS). Prosjektet er finansiert med midler fra forvaltningsbudgettet til miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Aust-Agder og fra NVE's budgett. I forbindelse med prosjektet er det utarbeidet registreringsskjemaer og kodelister for klassifisering av inngrepstype, til registreringen av inngrep i Aust-Agder, og fremtidige registrering av vassdragsinngrep i andre områder. Dette arbeidet er utført av NVE sentralt. De over 5000 inngrepene registrert gjennom prosjektet er klassifisert etter type og lagt inn i NVE's database "Vassdragsregisteret", der de ligger tilgjengelig for dem som arbeider med forvaltning av vassdrag. Ved hjelp av GIS-verktøyet er det mulig å produsere kart over registrerte inngrep. Inngrepene registrert i Aust-Agder fordeler seg på alle inngrepstyper, med de sammferdselsrelaterte inngrepene som broer, veier og jenbaner som de mest tallrike. Den nest største gruppen er kraftledninger. Det er også registrert mange dammer i fylket, en naturlig følge av omfattende tømmerfløting og kraftutbygging. Sammenligning av vassdrag viser at inngrepstettheten ikke nødvendigvis er mye lavere i vernede vassdrag en den er l vassdrag som ikke er vernet. EMNE ORD jSUBJECT TERMS ANSV ARLIG UNDERSKRIFf Aust-Agder Vassdrag Inngrep ~.cJ,/4-- Haakon Haga Regionsjef NVE-Region Sør Kontoradresse: Telefon: 33 31 8031 Postgiro: 08022299337 Postadresse: Postboks 2124 Farmannsvn. 50 A Telefax: 33 31 8036 3103 Tønsberg Tønsberg ;25. Andvord. FORORD. For folk som arbeider med forvaltning av vassdrag annses det som et viktig hjelpemiddel å ha en komplett oversikt over de inngrep som er foretatt i vassdraget. For å forenkle arbeidet med forvaltning av vassdragene i sitt område tok Fylkesmannen i Aust-Agder initiativ til en massivregistrering av vassdragsinngrep i fylket. på møte ved NVE Region Sør (VRS) 20. oktober 1993 ble det bestemt at VRS skulle foreta registreringen av inngrep i vassdrag i Aust-Agder. Prosjektansvarlig er regionsjef Haakon Haga (VRS) , mens avdelingsingeniør Turid Bakken Pedersen (VRS) er prosjektleder. Avdelingsingeniør Gunnar Brekke (VRS) er ansatt for å utføre selve registreringen. Kontaktperson og medarbeider i NVE sentralt er overingeniør Svein Homstvedt(NVE-HM)! og Vassdragsregisterets inngrepsdel er utarbeidet av avdelingsingeniør Knut H. Aagenes(NVE-HM). Kontaktperson hos Fylkesmannen i Aust-Agder er seksjonssjef Nils Valland. Prosjektet er finansiert med midler fra forvaltningsbudsjettet til miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Aust-Agder og midler fra NVE's budsjett. Arbeidet dekker inngrep i vannstrengen i de viktigste vassdragene i Aust-Agder og begrenses av fylkesgrensene med unntak av den delen av Otra og Tovdalsvassdraget som renner l Vest-Agder. Informasjonen er samlet dels ved gjennomgang av eksisterende databaser og arkiver og dels ved feltarbeid for så å legges inn i Vassdragsregisterets inngrepsdel. Kart kan produseres ved hjelp av GIS-verktøyet i ønsket målestokk for å få en samlet geografisk oversikt over inngrepene i fylket. Vi ønsker å takke følgende personer for hjelp under arbeidet: Olav K. Vaaje, Lars Brekka, Per Fløystad, Gunnar Moen, Per Sødal/AVB, Ole L. Skjulstad, Olav Brokeland/Gjerstad komm. Jacob Aall, Randi Semb/Birkenes komm, Per Mollat, Tor Kviljo/Fylkesmannen i Vest-Agder. Vi ønsker også å takke alle andre som har vært med på å gjøre registreringen mulig. Omslagsbilde: A: Nr. 326, Bøylefoss inntaksdam 019.BO, Nidelven - Arendalvassdraget, Froland kommune, Aust-Agder B: Nr. 297, "Harstveit Mølle" 019.CA, Gjøv -Arendalvassdraget Åmli kommune, Aust-Agder Foto: Gunnar Brekke (VRS) INNHOLDFORTEGNELSE. o . SAMMENDRAG. 1 . INNLEDNING. 7 1.1 Begrunnelse for registreringen.................. 7 1.2 Rammer for arbeidet............................. 8 1.3 Hjelpemidler for brukeren....................... 9 1.3.1 Vassdragsregisteret. .................. 9 1.3.2 GIS................................... 9 2. PLANLEGGING AV ARBEIDET............................ 11 2. l Forarbeidet..................................... 11 2.1.1 Klassifisering av inngrepstyper. ...... 11 2.1.2 Utarbeidelse av registreringsskjema... 11 2.1.3 Vassdragsregisterets inngrepsdel. ..... 12 3. REGISTRERING AV INNGREP............................ 13 3.1 Samling av informasjon fra databaser............ 13 3.1.1 Databaser jeg var i kontakt med....... 13 3.2 Feltarbeidet.................................... 15 3.2.1 Vegårdvassdraget...................... 16 3.2.2 Gjerstadvassdraget. ................... 16 3.2.3 Gevingvassdraget...................... 17 3.2.4 Molandsvassdraget. .................... 17 3.2.5 Arendalsvassdraget m/Lillelv.......... 17 3.2.6 Tovdalvassdraget...................... 18 3.2.7 Kaldvellvassdraget. ................... 18 3.2.8 Ånavassdraget. ........................ 18 3 .2.9 Otra. .. 19 3.3 Arbeid med vassdragsregisterets inngrepsdel ..... 19 4. RESULTATER. 21 4.1 Kvaliteten på samlet data ...................... 21 4.2 Generell framstilling av data .................. 22 4.3 Grafisk framstilling av data ................... 23 4.4 Sammenligning av vassdrag ...................... 24 5. RESURSFORBRUK . 27 5.1 Krav til kompetanse............................. 27 5.2 Tidbruk . .. 27 5.3 Kostnader....................................... 29 6. SAMARBEIDSRELASJONER............... ......... 31 6.1 Samarbeid internt l NVE ........................ 31 6.2 Samarbeid under datafangsten ................... 31 6.3 Samarbeid under feltarbeidet ................... 31 7. LITT OM FRAMTIDEN.................................. 33 7.1 Krav til tilgjengelighet........................ 33 7.2 Vedlikehold av vassdragsregisteret. ............. 33 8. KONKLUSJON. 35 KILDER. 37 VEDLEGGLISTE ..... " . .. .. 39 l. INNLEDNING. Uttrykket "inngrep" har i de flestes ører en negativ betydning, men det er viktig og tenke på at inngrepet som regel har en praktisk funksjon. Inngrep i forbindelse med industri, produksjon og transport av elkraft er av stor økonomisk betydning. Veier og broer er nødvendig for kommunikasjon, og derfor også viktig økonomisk. Renseanlegg og kalkningsanlegg er viktig av miljømessige grunner. Vassdragstekniske inngrep som forbygginger og terskler kan ha både økonomisk og miljømessig betydning. Andre inngrep som sager, møller, fløtnigsdammer og renner som ikke lenger har noen direkte praktisk funksjon er allikevel med på å forme vassdraget og miljøet rundt det. Dessuten har mange av disse inngrepene en estetisk og historisk verdi. Flere av disse inngrepene er også så gamle at de og deres påvirkning på vassdraget er blitt "naturlig". Å fjerne disse inngrepene ville være et inngrep i seg selv. Derfor er selv disse "unyttige" inngrepene ikke nødvendigvis noe negativt og må tas hensyn til når en forvalter vassdraget videre. 1.1 Begrunnelse for registreringen. Aust-Agder er et relativt lite fylke, men har på grunn av sin geografiske beliggenhet og beskaffenhet mange og interessante vassdrag. For å forvalte disse vassdragene best mulig er det nødvendig å ha mye og nøyaktig informasjon. Å kjenne til vassdragenes "hemmeligheter" er nødvendig for å få et godt resultat. Å ha en oversikt over de inngrepene som allerede er utført i vassdraget liggende i en database har flere fordeler som for eksempel: - Å få fram informasjon om et enkelt inngrep. - Å se hvilke inngrep av samme type som ligger l et vassdrag, en kommune eller et fylke. - Å se hvor inngrep av samme type ligger l et vassdrag, en kommune eller et fylke. - Å se hvor samtlige inngrep ligger i et vassdrag, en kommune, eller et fylke, for å avgjøre hvor belastet objektet er. Å se hvor det ikke er inngrep i et vassdrag med tanke på å utnytte området spesielt eller beskytte det. - Å se hvordan nye inngrep i et vassdrag vil påvirke de eksisterende. 7 Å se fordelingen mellom Itsnille" og Il slemme Il inngrep l miljøvernsammenheng. Å se fordelingen mellom nye og gamle inngrep, for eksempel før og etter verneplan. - Å ha muligheten til å sammenligne de forskjellige vassdragene, kommunene og fylkene med tanke på statistikk. - Å bruke vassdraget, kommunen eller fylket som referanse ved sammenligninger med registrering i Il nye " vassdrag, kommuner eller fylker. - Å sammenligne vernede vassdrag med ikke vernede vassdrag, og se om verneplanen resulterer i et lavere antall inngrep. - Å gi et grunnlag for inndeling av vassdraget etter opplegget for differensiert forvaltning og Rikspolitiske rettningslinjer for vernede vassdrag. At disse opplysningene ligger samlet i en database gjør at en hever kvaliteten på forvaltninsbeslutningen, samtidig med at en reduserer kostnaden på forarbeidet til beslutningen. 1.2 Rammer for arbeidet. Fylkesmannen i Aust-Agder tok initiativet til en komplett registrering av alle vassdragsinngrep i fylket. Samtlige inngrep i hovedløp og største sideløp skulle registreres. Av økonomiske og praktiske grunner måtte arbeidet begrenses til å gjelde de største vassdragene