NVE NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK

Gunnar Brekke

KARTLEGGING AV VASSDRAGSINNGREP I AUST-AGDER

VASSDRAGSAVDELINGEN (VRS) Nr 05 1994

J NVE NORGES VASSDRAGS­ OG ENERGIVERK

TITTEL PUBLIKASJON Kartlegging av vassdragsinngrep l Aust­ 5 - 1994 Agder DATO 07.10.1994

FORFATTER ISBN 82-410-0213-0 Gunnar Brekke ISSN 0802-2569

SAMMENDRAG

på innitiativ fra Fylkesmannen i Aust-Agder er det foretatt en massivregistrering av vassdragsinngrep i fylket. Registreringen er foretatt i de største og viktigste elvene der vannstrengen l hovedløp og største sideløp av vassdraget er prioritert. Arbeidet som omfatter registrering av inngrep ved samling av data om inngrepene fra databaser og gjennom feltarbeide, er utført av NVE regioq sør (VRS). Prosjektet er finansiert med midler fra forvaltningsbudgettet til miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Aust-Agder og fra NVE's budgett.

I forbindelse med prosjektet er det utarbeidet registreringsskjemaer og kodelister for klassifisering av inngrepstype, til registreringen av inngrep i Aust-Agder, og fremtidige registrering av vassdragsinngrep i andre områder. Dette arbeidet er utført av NVE sentralt.

De over 5000 inngrepene registrert gjennom prosjektet er klassifisert etter type og lagt inn i NVE's database "Vassdragsregisteret", der de ligger tilgjengelig for dem som arbeider med forvaltning av vassdrag. Ved hjelp av GIS-verktøyet er det mulig å produsere kart over registrerte inngrep.

Inngrepene registrert i Aust-Agder fordeler seg på alle inngrepstyper, med de sammferdselsrelaterte inngrepene som broer, veier og jenbaner som de mest tallrike. Den nest største gruppen er kraftledninger. Det er også registrert mange dammer i fylket, en naturlig følge av omfattende tømmerfløting og kraftutbygging.

Sammenligning av vassdrag viser at inngrepstettheten ikke nødvendigvis er mye lavere i vernede vassdrag en den er l vassdrag som ikke er vernet.

EMNE ORD jSUBJECT TERMS ANSV ARLIG UNDERSKRIFf Aust-Agder Vassdrag Inngrep ~.cJ,/4-- Haakon Haga Regionsjef

NVE-Region Sør Kontoradresse: Telefon: 33 31 8031 Postgiro: 08022299337 Postadresse: Postboks 2124 Farmannsvn. 50 A Telefax: 33 31 8036 3103 Tønsberg Tønsberg

;25. Andvord. FORORD.

For folk som arbeider med forvaltning av vassdrag annses det som et viktig hjelpemiddel å ha en komplett oversikt over de inngrep som er foretatt i vassdraget.

For å forenkle arbeidet med forvaltning av vassdragene i sitt område tok Fylkesmannen i Aust-Agder initiativ til en massivregistrering av vassdragsinngrep i fylket. på møte ved NVE Region Sør (VRS) 20. oktober 1993 ble det bestemt at VRS skulle foreta registreringen av inngrep i vassdrag i Aust-Agder.

Prosjektansvarlig er regionsjef Haakon Haga (VRS) , mens avdelingsingeniør Turid Bakken Pedersen (VRS) er prosjektleder. Avdelingsingeniør Gunnar Brekke (VRS) er ansatt for å utføre selve registreringen.

Kontaktperson og medarbeider i NVE sentralt er overingeniør Svein Homstvedt(NVE-HM)! og Vassdragsregisterets inngrepsdel er utarbeidet av avdelingsingeniør Knut H. Aagenes(NVE-HM). Kontaktperson hos Fylkesmannen i Aust-Agder er seksjonssjef Nils Valland.

Prosjektet er finansiert med midler fra forvaltningsbudsjettet til miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Aust-Agder og midler fra NVE's budsjett.

Arbeidet dekker inngrep i vannstrengen i de viktigste vassdragene i Aust-Agder og begrenses av fylkesgrensene med unntak av den delen av Otra og Tovdalsvassdraget som renner l Vest-Agder.

Informasjonen er samlet dels ved gjennomgang av eksisterende databaser og arkiver og dels ved feltarbeid for så å legges inn i Vassdragsregisterets inngrepsdel.

Kart kan produseres ved hjelp av GIS-verktøyet i ønsket målestokk for å få en samlet geografisk oversikt over inngrepene i fylket.

Vi ønsker å takke følgende personer for hjelp under arbeidet:

Olav K. Vaaje, Lars Brekka, Per Fløystad, Gunnar Moen, Per Sødal/AVB, Ole L. Skjulstad, Olav Brokeland/Gjerstad komm. Jacob Aall, Randi Semb/Birkenes komm, Per Mollat, Tor Kviljo/Fylkesmannen i Vest-Agder.

Vi ønsker også å takke alle andre som har vært med på å gjøre registreringen mulig. Omslagsbilde: A: Nr. 326, Bøylefoss inntaksdam 019.BO, Nidelven - Arendalvassdraget, Froland kommune, Aust-Agder

B: Nr. 297, "Harstveit Mølle" 019.CA, Gjøv -Arendalvassdraget Åmli kommune, Aust-Agder Foto: Gunnar Brekke (VRS) INNHOLDFORTEGNELSE. o . SAMMENDRAG.

1 . INNLEDNING...... 7 1.1 Begrunnelse for registreringen...... 7 1.2 Rammer for arbeidet...... 8 1.3 Hjelpemidler for brukeren...... 9 1.3.1 Vassdragsregisteret...... 9 1.3.2 GIS...... 9

2. PLANLEGGING AV ARBEIDET...... 11 2. l Forarbeidet...... 11 2.1.1 Klassifisering av inngrepstyper...... 11 2.1.2 Utarbeidelse av registreringsskjema... 11 2.1.3 Vassdragsregisterets inngrepsdel...... 12

3. REGISTRERING AV INNGREP...... 13 3.1 Samling av informasjon fra databaser...... 13 3.1.1 Databaser jeg var i kontakt med...... 13 3.2 Feltarbeidet...... 15 3.2.1 Vegårdvassdraget...... 16 3.2.2 Gjerstadvassdraget...... 16 3.2.3 Gevingvassdraget...... 17 3.2.4 Molandsvassdraget...... 17 3.2.5 Arendalsvassdraget m/Lillelv...... 17 3.2.6 Tovdalvassdraget...... 18 3.2.7 Kaldvellvassdraget...... 18 3.2.8 Ånavassdraget...... 18 3 .2.9 Otra...... 19 3.3 Arbeid med vassdragsregisterets inngrepsdel ..... 19

4. RESULTATER...... 21 4.1 Kvaliteten på samlet data ...... 21 4.2 Generell framstilling av data ...... 22 4.3 Grafisk framstilling av data ...... 23 4.4 Sammenligning av vassdrag ...... 24

5. RESURSFORBRUK ...... 27 5.1 Krav til kompetanse...... 27 5.2 Tidbruk ...... 27 5.3 Kostnader...... 29

6. SAMARBEIDSRELASJONER...... 31 6.1 Samarbeid internt l NVE ...... 31 6.2 Samarbeid under datafangsten ...... 31 6.3 Samarbeid under feltarbeidet ...... 31

7. LITT OM FRAMTIDEN...... 33 7.1 Krav til tilgjengelighet...... 33 7.2 Vedlikehold av vassdragsregisteret...... 33

8. KONKLUSJON...... 35

KILDER...... 37

VEDLEGGLISTE ..... " ...... 39 l. INNLEDNING.

Uttrykket "inngrep" har i de flestes ører en negativ betydning, men det er viktig og tenke på at inngrepet som regel har en praktisk funksjon.

Inngrep i forbindelse med industri, produksjon og transport av elkraft er av stor økonomisk betydning. Veier og broer er nødvendig for kommunikasjon, og derfor også viktig økonomisk. Renseanlegg og kalkningsanlegg er viktig av miljømessige grunner. Vassdragstekniske inngrep som forbygginger og terskler kan ha både økonomisk og miljømessig betydning.

Andre inngrep som sager, møller, fløtnigsdammer og renner som ikke lenger har noen direkte praktisk funksjon er allikevel med på å forme vassdraget og miljøet rundt det. Dessuten har mange av disse inngrepene en estetisk og historisk verdi. Flere av disse inngrepene er også så gamle at de og deres påvirkning på vassdraget er blitt "naturlig". Å fjerne disse inngrepene ville være et inngrep i seg selv.

Derfor er selv disse "unyttige" inngrepene ikke nødvendigvis noe negativt og må tas hensyn til når en forvalter vassdraget videre.

1.1 Begrunnelse for registreringen.

Aust-Agder er et relativt lite fylke, men har på grunn av sin geografiske beliggenhet og beskaffenhet mange og interessante vassdrag.

For å forvalte disse vassdragene best mulig er det nødvendig å ha mye og nøyaktig informasjon. Å kjenne til vassdragenes "hemmeligheter" er nødvendig for å få et godt resultat.

Å ha en oversikt over de inngrepene som allerede er utført i vassdraget liggende i en database har flere fordeler som for eksempel:

- Å få fram informasjon om et enkelt inngrep.

- Å se hvilke inngrep av samme type som ligger l et vassdrag, en kommune eller et fylke.

- Å se hvor inngrep av samme type ligger l et vassdrag, en kommune eller et fylke.

- Å se hvor samtlige inngrep ligger i et vassdrag, en kommune, eller et fylke, for å avgjøre hvor belastet objektet er.

Å se hvor det ikke er inngrep i et vassdrag med tanke på å utnytte området spesielt eller beskytte det.

- Å se hvordan nye inngrep i et vassdrag vil påvirke de eksisterende.

7 Å se fordelingen mellom Itsnille" og Il slemme Il inngrep l miljøvernsammenheng.

Å se fordelingen mellom nye og gamle inngrep, for eksempel før og etter verneplan.

- Å ha muligheten til å sammenligne de forskjellige vassdragene, kommunene og fylkene med tanke på statistikk.

- Å bruke vassdraget, kommunen eller fylket som referanse ved sammenligninger med registrering i Il nye " vassdrag, kommuner eller fylker.

- Å sammenligne vernede vassdrag med ikke vernede vassdrag, og se om verneplanen resulterer i et lavere antall inngrep.

- Å gi et grunnlag for inndeling av vassdraget etter opplegget for differensiert forvaltning og Rikspolitiske rettningslinjer for vernede vassdrag.

At disse opplysningene ligger samlet i en database gjør at en hever kvaliteten på forvaltninsbeslutningen, samtidig med at en reduserer kostnaden på forarbeidet til beslutningen.

1.2 Rammer for arbeidet.

Fylkesmannen i Aust-Agder tok initiativet til en komplett registrering av alle vassdragsinngrep i fylket. Samtlige inngrep i hovedløp og største sideløp skulle registreres.

Av økonomiske og praktiske grunner måtte arbeidet begrenses til å gjelde de største vassdragene eller vassdrag av spesiell interesse.

De ni vassdragene vi har valgt å se nærmere på er:

Vassdragsnummer Navn

018.Z Vegårsvassdraget 018.3Z Gjerstadvassdraget 018.5Z Gevingvassdraget 018.7Z Molandsvassdraget 019.Z Arendalsvassdraget m/Lillelva 020.Z Tovdalsvassdraget 020.1Z Kaldvellvassdraget 020.42Z Ånavassdraget 021.Z Otra

8 Med vassdragsinngrep mener vi en menneskelagd innrettning lagt i vassdragets nedbørfelt, som på en eller annen måte påvirker elven, og miljøet runt elven.

Igjen av praktiske og økonomiske grunner valgce man å begrense registreringen til innretninger som ligger i eller delvis l vannscrengen, e~~er innen et 10 mecers belce på hver side av vassdraget, uten å ta med hele nedbørfeltet.

1.3 Hjelpemidler for brukeren

For at informasjonen samlet gjennom dette prosjektet skal være tilgjengelig for dem som driver med forvaltning av vassdrag, legges data fra registreringen inn i ~vE's vassdragsregister og databasen GIS.

1.3.1 Vassdragsregisteret

Behovec for å gjøre data lett tilgjengelig for brukere i og utenfor ~JE, fikk en til å utvikle en database som skal være lett å bruke for inceressentene.

Databasen er lagt på Windows plattform med Fles Il som verktøy og skal være lett å bruke for en hver med kjennskap til Windows. Databasen er gjort tilgjengelig for fylkene, kommunene og andre innteressenter gjennom abonnement på basen. I framtiden ønsker en å distrubuere innformasjon gjennom neccverket.

Søkerfunksjoner i databasen gjør det mulig å søke opp og celle inngrep på forskellige kriterier, og egner seg derfor til scacistiske undersøkelser.

Sentralt i Vassdrags registeret er bruken av vassdragsnummer (Regine-nummer). Decte er en fortløpende nummerering av landets elver fra grensen Sverige-Østfold i sør langs kysten til grensen Finnmark-Russland i nord. Vassdragsnummer brukes konsekvent i registreringen.

Man har utviklet en ny inngrepsdel som på sikt skal legges til Vassdragsregisteret. All informasjon samlet gjennom decte prosjektec er lagt inn i denne nye inngrepsdelen.

9 1.3.2 GIS.

GIS eller "Geografisk Informasjons System" er et hjelpemiddel for å håndtere koordinatfestet informasjon, og fremstille disse på kart. Dataene er organisert i databaser.

Basene inneholder bl.a. innformasjon om : kystkonturer, vannkonturer i vassdrag , grenser for nedbørfelt, høyspentledninger , veier, jernbaner , fylkes- og kommune­ grenser. Tidligere registrerte inngrep er også tilgjengelig i GIS-systemet . videre vil inngrepene registrert gjennom dette prosjektet bli gjort tilgjengelig på linje med den andre informasjonen i basen.

GIS kan med andre ord brukes til å plotte ut et kart i ønsket målestokk , og inneholde den bakgrunn og de inngrep som er av interesse for brukeren .

1 0 2. PLANLEGGING AV ARBEIDET.

Da et så stort område som Aust-Agder skulle dekkes, var det vesentlig å planlegge framgangsmåten for arbeidet svært nøye. Å begi seg direkte ut i felten, for så å registrere de inngrep en kommer over langs elvene ville gi for lite data, være for tidskrevende og dermed for kostnadskrevende. vi ønsket derfor å samle så mye informasjon som mulig ved undersøkelser av eksisterende databaser og arkiver før vi tok fatt på feltarbeidet.

Det var også vesentlig å få kontakt med de rette menneskene pr. telefon før en dro ut i felten for på denne måten å lette feltarbeidet.

2.1 Forarbeidet.

Før vi satte igang med å finne kilder, måtte vi ha klare retningslinjer om hvordan vi skulle dele inngrepene inn i forskjellige typer, hvordan dataene skulle registreres i felt og hvordan dataene skulle legges inn i Vassdrags registerets inngrepsdel.

2.1.1 Klassefisering av inngrepstyper.

For å registrere inngrep i Vassdragsregisterets inngrepsdel, måtte hver inngrepstype få en kode. Overingeniør Svein Homstvedt (NVE-HM) utarbeidet en kodeliste som klassifiserer inngrepene etter type og ga dem en kode som stemmer overens med databasen. Denne kodelisten dekker så langt alle typer inngrep vi har kommet over i vassdragene.

Kodelisten gir også koder for videre inndeling av målestasjonstyper, brutyper og damtyper. videre har den koder for tetningsmateriale, byggningsmateriale, s~ae av vassdrag, perspektiv på fotografier, renseprinsipp og status på anlegg.

Kodelisten ligger vedlagt som Vedleaa l.

2.1.2 Utarbeidelse av registreringsskjema.

Under feltarbeid og når en oppsøker arkiver uten tilgang til egen datamaskin med Vassdragsregisterets inngrepsdel, har en behov for et registeringsskjema der en kan få skrevet inn informasjon om inngrepene en finner.

Skjemaet bør ha felt som dekker all type informasjon en kan tenkes å finne under arbeidet, og være kompatibelt med Vassdragsregisterets inngrepsdel.

Overingeniør Svein Homstvedt utarbeidet i sammarbeid med VRS et tosiders skjema beregnet til registrering i felt.

Registreringsskjemaet ligger vedlagt som Vedleaa 2.

11 2.1.3 Vassdragsregisterets inngrepsdel.

Av pra~tiske hensyn ble det bestemt at en ikke skulle legge data om inngrepene en fant, direkte inn i Vassdragsregisteret i decs nåværende form.

En ny inngrepsdel til Vassdragsregisteret bie derfor konstruert av avdelingsingeniør Knut H. Aagenes ved NVE/HM til registrering under arbeidet med prosjektet.

Denne databasen er som resten av Vassdragsregisteret basert på Windows og bruker Fles Il som verktøy, og er tenkt brukt som inngrepsdelen i Vassdragsregisteret ved fremtidig registrering.

Databasen nummererer inngrepene fortløpende i den rekkefølge de blir lagt inn. Strykes et inngrep, forsvinner dette løpenummeret for godt.

Databasen er konstruert for å stemme overens med registreringssKJema (se kap. 2.1.3), og standard skjermbilde l basen dekker samme data som side l på skjemaet.

Basen inneholder dessuten en del skjulte felt der en kan legge in:1 eller se på:

"Neste foto" og "Forrige foto" ... forteller om ytterlige foto.

"Fortset tregistrering" . .. . gir side 2 i registreringsskj erna.

"Registrer foto".. . gir fotoregistreringsskj erna.

"Kommentar"...... g=-:::- kommentarfelt.

Den kansje viktigste funksjonen i Vassdragsregisterets inngrepsdel er søkefunksjonen. Den både letter arbeidet med registreringen og gjør det lettere å ta ut resultatet fra databasen.

Søkerfunksjonen er delt inn l "Egendefinert søk" og "Avansert søk". En kan med disse søke på følgende kriterier:

- Byggeår. - Data fra. - Innehavernummer. - Data hos. - Kommune. - Løpenummer. - Navn. - Registrerende etat. - TL. (kode for type/løpenummer) - Vassdragsnummer.

Skjermbilde av side 1 ligger som Vedlegg 3.

12 3. REGISTRERING AV INNGREP.

Dette var den største og viktigste delen av arbeidet. Jeg måtte ta kontakt med forskjellige sentrale og lokale databaser for å finne ut om de hadde informasjon av interesse. Videre måtte jeg få tilsendt denne informasjonen på papir eller på diskett.

Deretter tok jeg kontakt med personer, bedrifter og organisasjoner langs vassdragene for å finne ut om de hadde data om inngrep, for så å få mer detaljert informasjon pr. telefon eller ved feltarbeid. Under feltarbeidet fotograferte jeg flere av inngrepene.

Til slutt skulle alle dataene jeg hadde samlet legges inn l Vassdragsregisterets inngrepsdel.

3.1 Samling av informasjon fra databaser.

For å finne ut hvilke instanser som hadde informasjon om inngrep, gikk jeg gjennom kodelisten og tok så kontakt med de organisasjoner som kunne tenkes å ha data om hver enkel inngrepstype.

Jeg tok kontakt pr. telefon. I de tilfeller det forelå data, ba jeg om å få informasjonen oversendt pr. brev eller pr. fax om den forelå på papir, og på diskett dersom den lå på data.

Fant jeg ikke data hos en instans jeg tok koneakt med, forekom det ofte at de visste vilke andre instanser som ku ne tenkes å sitte med data om inngrepstypen.

I de fleste tilfeller var det ikke mulig å få noen samlet oversikt over en inngrepstype, men var en heldig og fant en slik kilde, sparte en seg for mye arbeid i felten. Disse kildene hadde som regel også en del informasjon som det var vansklig å finne i felten. En fikk også dobbeltsjekket dataene på denne måten.

3.1.1 Databasene jeg var i kontakt med.

GIS. NVE's kartbase der jeg hentet data om broer,veier, jernbaner og høyspentnett som krysser eller :igger nærmere vassdraget en 10 m.

INNGRl. NVE's database som hadde data om vassdragsinngrep l elvene.

Hydrologisk avdelina i NVE som hadde data om målestasjoner l vassdragene.

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) som hadde data om sand og grusuttak langs vassdragene og om deDonier for spesialavfall (se litteraturliste)

13 Riksantikvaren som hadde data om møller og sager langs vassdragene. Her måtte jeg reise inn til Oslo, da de ikke ti~lacer utlån av mappene.

Fv1kesmanneE ~ Aust-Aader v/fiskpforvalteren som hadde data om kalkningsanlegg, oppdretsanlegg og fisketrapper i vassdragene.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) som hadde data om renseanlegg i vassdragenp.

Fvlkesmannen i Vest-Agder som samlet data om de inngrep som ligger i Vest-Agder (nedre del av Otra og Tovdalsvassdraget)

Nærinasmiddeltilsynet som ikke hadde data vi kunne bruke.

Statnett som hadde de samme data om høyspentnett som ligger l GIS. Jeg valgte å hente datane fra GIS pga tilgjengeligheten.

Aust-AGder kraftverk som ikke hadde data vi kunne bruke.

Norsk Institutt for Vannforsknina (NIVA) som ikke hadde data vi kunne bruke, men som kunne fortelle oss at det ikke fantes gruvedeponier av noen betydning i vassdragene i fylket.

Veadirektoratet oa Statens Vegvesen som hadde samme data om veier og broer som GIS. Vi valgte å hente dataene fra GIS, da disse er lettere tilgjengelige. Veidirektoratec har ytteligere opplysninger om broer i broregisteret, men disse kan ikke tas ut samlet, da dette betraktes som begrensede opplysninger av de militære myndigheter.

Televerket som hadde data om telefonnett, men som vi ikke kunne bruke da det kun lå tilgjengelig på Økononisk Kart (ØK) i målestokk 1:5000 som ville være for tidkrevende å gå igjennom. Telenettet legges nå inn digitalt og vil være tilgjengelig fra 1996 i databasen INNKA.

Statens Tnstitutt For Folkehelse (SIFF) som ikke hadde data vi kunne bruke da nøyaktig stedfesting av drikkevannsinntak er begrenset informasjon. Under feltarbeidet ble noen magasin og dammer for drikkevann registrert.

Statens kartverk i Aust-Aader som ikke hadde data utenom det som allerede ligger i GIS.

Foruten de allerede nevnte instanser var Jeg også i kontakt med en mengde lokale bedrifter og organisasjoner som jeg nevner spesielt i kapittel 3.2 om feltarbeid dersom de hadde noe å bidra med.

14 3.2 Feltarbeidet.

Før jeg reiste ut i felten, tok jeg telefonkontakt med teknisk etat i kommunene vassdragene renner gjennom. Var det ingen der som satt inne med informasjonen vi var på jakt etter, visste de som regel hvem en kunne finne dataene hos.

Grunneiere er ofte de som har best oversikt over de inngrep som finnes, men deres viten er som regel begrenset til det område c de eier. Det kan derfor fort bli eidkrevende hvis en må ta kontakt med gård etter gård for å få en samlet oversikt over vassdraget.

Organisasjoner og bedrifter som på en eller annen måte er knyttet til vassdraget, har som regel god kjennskap til inngrepene. Dette kan være brukseierforeninger, jeger- og fiskerforeninger, kraftselskaper o.s.v.

Historielag og lignende organisasjoner kan også sitte inne med interessante opplysninger om inngrep.

Er en ekstra heldig, kommer en i kontakt med ressurspersoner som er spesiellt interessert i vassdraget. Disse kan ha oversikt over hele eller store deler av vassdraget og kjenner til de inngrep som finnes.

Før feltarbeidet utstyrte jeg meg med, foruten kodeliste, kamera og registreringsskjema, kart i målestokk 1:50 000 (M711) for hele fylket.

Selve feltarbeidet besto av registrering og i noen tilfeller fotografering av inngrepene.

RegistrerinG av innGrep Dr. telefon.

I en del tilfeller vurderte vi det som unødvendig å reise ut på feltarbeid. Når jeg kom i kontakt med personer som tydeligvis kjente til alle de inngrepene som fantes i et vassdrag, og det viste seg å være et begrenset antall, foretok jeg registreringen pr telefon.

FotOGrafering av inngreD.

Det var et ønske fra NVE at inngrepene ble fotografert, så bildene senere kan legges inn digitalt og være tilgjengelig sammen med andre data i Vassdragsregisteret. Fotografering av inngrepene ble gjort etter at registreringen var foretatt. Dette var foruten arbeidet i Tovdalvassdraget det eneste arbeidet som virkelig ble foretatt utendørs, eller "i felten". Fotografier ble bare tatt om inngrepet lå lett tilgjengelig, det vil si i umiddelbar nærhet av vei. Ved fotograferingen fikk en også muligheten til å kontrollere og eventueilt justere data om inngrepene.

15 Registrering av innoreD l felt.

Den innledende delen av registreringen foregikk innendørs, da jeg satte meg ned med kontaktpersonene og "gikk" gjennom vassdraget på kartet. Videre arbeid foregikk ute i felten og omfattet focografering og fangst av ytterlige data om inngrepet.

Ved registrering av et inngrep, tegnet jeg inn et punkt på kartet og markerte dette med en klistrelapp med samme løpenummer som inngrepet. Jeg kunne så avlese UTM-koordinatene for punktet ved hjelp av rutenettet på kartet og legge inn disse når jeg igjen hadde tilgang til datamaskinen.

Jeg har valgt å beskrive arbeidet i hvert enkelt vassdrag for seg.

3.2.1 Vegårsvassdraget(018.Z).

Vegårsvassdraget (ca 50 km hovedløp) renner ut i Sandnesfjorden etter å ha løpt gjennom Åmli, Gjerstad, Vegårshei og Tvedestrand kommuner i Aust-Agder. Noe av vassdraget ligger i Telemark fylke og derfor utenfor grensen for regiscreringen. Hele vassdraget inngår i verneplan Ill, og er således vernet mot kraftubygging fra 1986.

Via kommunene ble jeg anbefalt å kontakte Jacob Aall og Olav K. Vaaje. Så ble gjort under feltarbeid 21.06.94, og jeg fikk registrert inngrepene i de delene av vassdraget som de kjente til. Videre anbefalte de meg å konte ~te Halvar Dalen og Torjus Skjerkholdt for informasjon om de delene av vassdraget som fortsatt manglet dekning. Dette ble gjort etter at jeg returnerte til VRS og registreringen ble foreta~t pr telefon. Jeg føler at vi har en god oversikt over eksisterende inngrep i vassdraget.

3.2.2 Gjerstadvassdraget(018.3Z).

Gjerstadvassdraget (ca 35 km hovedløp) har sitt utløp i Sønderledfjorden og er fylkets østligste vassdrag. Det løper gjennom Vegårshei, Gjerstad og Risør kommuner i Aust-Agder, og deler av nedbørsfeltet ligger i Telemark fylke utenfor grensen for registreringen. Hele vassdraget inngår i verneplan I og 2r fra 1973 vernet mot kraftutbygging.

Registreringen i vassdraget skulle vise seg svært enkelt da jeg kom i kontakt med Olav Brokeland ved Gjerstad kommune. Han var godt kjent i hele vassdraget, og det var ikke nødvendig å kontakte noen andre i vassdraget. Feltarbeidet fant sted 26.05.94. vi fikk en svært god oversikt over de inngrep som finnes i vassdraget.

16 3.2.3 Gjevingvassdraget(018.5Z).

Gevingvassdraget er et lite kystvassdrag (ca 12 km hovedløp) i Tvedestrand kommune med utløp i Lyngørfjorden. Vassdraget inngår i verneplan IV og er dermed vernet mot kraftutbygging fra 1993.

Registreringen av inngrep ble foretatt 12.07.94 pr telefon etter at jeg kom i kontakt med Peder Omundsen som er formann l fiskeforeningen i vassdraget. Oversikten over inngrep i vassdraget må betraktes som god.

3.2.4 Mo1andsvassdraget(018.7Z).

Molandsvassdraget er et relativt lite vassdrag (ca 17 km hovedløp) i Arendal kommune med deler av nedbørfeltet i Tvedestrand kommune. Det har utløp i Tromøysundet og er fra 1993 vernet mot kraftutbygging ifølge verneplan IV.

Til tross for vassdragets moderate størrelse viste det seg vanskelig å finne noen med komplett oversikt over hele vassdraget. Jeg dro på feltarbeid 27.05.94 med avtale om å møte Ole L. Skjulstad og Per Fløystad, og fikk dekket deler av vassdraget. Etter anbefaling fra disse tok jeg videre kontakt med Gunnar Moen samme dag og fikk registrert inngrep i den resterende del av vassdraget. Oversikten over inngrep i vassdraget er bra.

3.2.5 Arendalsvassdraget(019.Z) mjLillelva(019.AlZ).

Arendalvassdraget eller Nidelven er et stort vassdrag (ca 90 km hovedløp i fylket) med deler av nedbørfeltet i Telemark fylke. I Aust-Agder renner det gjennom Åmli, Froland, Grimstad og Arendal kommuner og har sitt utløp i Arendal sentrum. Vassdraget er ikke vernet med unntak av Lillelva som er et lite sidevassdrag i Arendal kommune. Lillelva inngår i verneplan IV og er vernet mot kraftutbygging fra 1993.

Registrering av inngrep i vassdraget viste seg enkelt etter at jeg kom i kontakt med Per Sødal som er direktør i Arendals Vasdrags Brukseierforening. Sødal kjenner vassdraget svært godt, og utførte dessuten en samlet registrering av fløtningsdammer i vassdraget for NVE på 1960-tallet. Jeg utførte registreringen i Arendal 14.07.94. Yttelige kilder var ikke nødvendig for å få en god oversikt over vassdragsinngrepene i vassdraget.

17 3.2.6 Tovdalsvassdraget{020.Z).

Tovdalsvassdraget er et stort vassdrag (ca 140 km hovedløp) som renner gjennom Bygland, Åmli, Iveland, Grimstad, Dillesand, Froland, og Birkenes kommuner i Aust-Agder før det renner ut i Tovdalsfjorden nord for Kristiansand S i Vest­ Agder fylke. Vassdraget har dessuten nedbørfelt utenfor grensen for registrering, i Telemark fylke. Den øverste delen av hovedløpet, Tovdalsåna eller Storåna, oppstrøms Dale, er vernet mot kraftutbygging fra 1993 ifølge verneplan IV.

Det var vanskelig å finne noen med god samlet oversikt over inngrep i vassdraget, så det var nødvendig å følge elva og registrere inngrepene ved feltarbeid. Dette arbeidet ble utført 21-22 september og dekket hovedløpet av vassdraget fra grensen mot Vest-Agder og nordover til Rjukanfossen. Dekningen av det største sidevassdraget, Rettåna, er mangelfull da elven ligger utilgjengelig på grunn av dårlig veiforbindelse. De jeg var i kontakt med hadde lite kjennskap til sidevassdraget. Oversikten over inngrep i hovedvassdraget er god.

3.2.7 Kaldvellvassdraget{020.1Z).

Kaldvellvassdraget (også kalt Grimeelva eller Stigselv) er et rela~ivt lite vassdrag (ca 14 km hovedløp) med utløp i Kaldvellfjorden nord for Lillesand. Vassdraget løper gjennom Grimstad, Birkenes og Lillesand kommuner. Hele vassdraget er vernet mot kraftutbygging fra 1993 ifølge verneplan IV.

Jeg kom via Randi Semb ved Birkenes kommune i kontakt med Per Mollat. Han har tidligere utgitt et hefte om vassdraget og var til seor hjelp under registreringen som ble utført 20. juni 1994. vi har derfor god oversikt over utførte inngrep i vassdraget.

3.2.8 Ånavassdraget(020.42Z).

Ånavassdraget er et lite vassdrag (ca 7 km hovedløp) med utløp innerst i Kvåsefjorden helt vest i fylket. Det renner i Kristiansand kommune (Vest-Agder) og Lillesand kommune (Aust­ Agder). Vassdraget er vernet mot kraftutbygging fra 1993 ifølge verneplan IV.

Registreringen ble foretatt pr telefon 26 07.94 da det viste seg at antall inngrep i vassdraget var svært lavt. Kontaktperson i vassdraget var Hjalmar Vesterhus som er eier av land rundt vassdraget. Han mener oversikten over registrerte inngrep er god.

18 3.2.9 Otra (021.Z) m/Bykil og Njardarheim.

Otra er det største vassdraget (ca 170 km hovedløp i fylket) i Aust-Agder og renner fra Telemark fylke, gjennom Bykle, Valle, Bygland, Iveland og Evje og Hornnes kommuner i Aust-Agder fylke før det renner ut i sentrum av Kristiansand S i Vest­ Agder fylke. Vassdraget er kraftig utbygget, men området Njardarheim vest for elva i Valle og Bygland kommune er vernet mot kraftutbygging fra 1973 ifølge verneplan I. Vatnet Bykil l Bykle kommune er vernet mot ytteligere regulering i følge samme plan.

Otra var det lavest prioritert av vassdragene omtalt i denne publikasjonen av tidsmessige og økonomiske grunner og da det allerede er godt kjent hos oppdragsgiverne for dette prosjektet. De fleste større inngrep er allerede registrert, så feltarbeid i vassdraget ble ikke prioritert. Inngrepene er registrert etter datafangst fra INNGRl og GIS, kart fra IS Øvre Otra og data fra fylkesmannen i Vest-Agder. Oversikten over eksisterende inngrep er dårligere enn i de andre vassdragene.

3.3 Arbeid med Vassdragsregisterets inngrepsdel.

Da dataene var samlet på registreringsskjemaene, var det på tide å overføre informasjonen til Vassdragregisterets inngrepsdel. Etter en eventuell filtrering og redigering av dataene om hvert enkelt inngrep, måtte disse "punches" inn i databasen ved. Dette ble gjort fortløpende etter som jeg fikk tak i informasjonen. Jeg fikk på denne måten variasjon i arbeidet, og slapp å sitte arbeidsledig i de periodene da jeg ventet på data eller forberedte feltarbeidet. ":?unchingen" av data viste seg dessuten å være mer tidkrevende en vi i utgangspunktet hadde regnet med, så en komplett samling av inngrepsdata for alle vassdragene, for så å sette i gang arbeidet med å skrive inn inngrepsdataene, kunne ha ført til en sprengning av tidsrammen for prosjektet.

Arbeidet med å legge inn dataene forløp ellers greit og ble fort rutine. Takket være et godt forarbeide med utviklingen av registreringsskjemaene, databasen og kodelisten dukket få problemer opp underveis. Den eneste modifikasjon som viste seg nødvendig i databasen var å legge inn plass til et ekstra kommunenummer, da elver ofte brukes som kommunegrense og inngrep som ligger på tvers av vassdraget kan ha kontakt med to kommuner (evt.fylker).

19 4. RESULTATER.

Etter å ha fullført datafangsten fra instanser, personer og gjennom feltarbeidet, skal jeg her framstille resultatene fra denne fangsten. Alle inngrep registrert ved feltarbeide og ved fangst i databaser utenfor NVE (GIS) er vedlagt i en utskrift fra Vassdragsregisterets inngrepsdel (Vedlegg 4) .

Jeg har her tenkt å fortelle litt om kvaliteten på samlet data. Videre fremstiller jeg resultatene generelt og grafisk. Til slutt sammenligner jeg de forskjellige vassdragene med hverandre på grunnlag av disse dataene.

4.1 Kvaliteten på samlet data.

Kvaliteten på dataene er avhengig aven rekke forhold. Kontaktpersonenes kjennskap til vassdraget og deres hukommelse er viktige faktorer som er med på å bestemme denne kvaliteten. Videre nøyaktigheten til de personer som tidligere har lagt inn data i de arkiver og databaser jeg har vært i kontakt med. Til slutt min egen nøyaktighet når jeg samlet dataene og når jeg la inn disse dataene i Vassdragsregisterets inngrepsdel.

Etter å ha utført arbeidet er jeg overbevist om at de personene jeg har vært i kontakt med er blandt dem som har best kjennskap til eksisterende inngrep i de aktuelle vassdragene. Det at vi satte oss ned med kartene og "gikk" gjennom vassdragene gjorde at kontaktpersonene ikke så lett overså de inngrepene som de kjente til. Derfor er de fleste av inngrepene kommet med i de vassdrag der vi har hatt kontakt­ personer og utført feltarbeide. Dette øker kvaliteten på dataene.

Ved henting av data fra arkiver og databaser har jeg i stor utstrekning kontrollert dataene mot andre kilder og mot feltarbeidet. Dette øker kvaliteten på dataene.

Ved hjelp av GIS-verktøyet har v~ fått tegnet ut de registrerte inngrepene på kart og har på denne måten fått kontrollert at punktene ligger på et fornuftig sted (i fylket og ved vassragetlog dermed kontrollert UTM-koordinatene. Dette øker kvaliteten på dataene.

Datafangsten kan variere mellom hovedløp og sidevassdrag, siden hovedløpet og største sidegren var prioriterte områder under registreringen, mens de resterende sidevassdragene ikke var prioriterte områder.

Datafangsten i Otra og største sideelv i Tovdalvassdraget (Rettåna) er ikke så omfattende som datafangsten i de andre vassdragene. Det er ikke er utført feltarbeide i disse elvene. Dette gir et dårligere grunnlag for sammenligninger i kapittel 4.4.

21 4.2 Generell framstilling av data.

Inngrepene som nå ligger i Vassdragsregisterets inngrepsdel er delt inn etter forskjellige koder i følge kodelisten (Vedlegg l). Jeg har ved hjelp av søkfunksjonen funnet fordelingen mellom inngrepstyper i de forskjellige vassdragene og ført dem inn i Tabell l.

Tabell 1: Inngrepsfordeling ~ vassdrag i Aust-Agder:

l 2 3 4 5 6 7 8 9 And. SUM

A o 2 o o 7 13 o o 31 o 53

D 28 32 3 11 49 12 19 4 39 9 206

F 2 2 o 2 5 l l o l o 14

G o l o o o 2 4 o o o 7

H 4 5 o 4 6 3 o o 8 3 33

K l 4 o l 11 2 o o 13 o 32

L 216 114 11 42 519 481 43 13 395 - 1834

M l 7 o l 8 6 l o 20 3 47

o 3 5 o o 12 l l l 38 o 61 S 208 280 26 62 823 722 47 12 692 - 2874

T 5 5 o l 8 26 5 o l o 51

V 6 3 o o 15 6 l o 60 l 92

SUM 474 460 40 124 1163 1275 132 30 1300 16 5303

Kodene for inngrepst\roe ifølge kodelisten (Vedlega l) A: Andre inngrep D: Dammer F: Fiskeinnretninger G: Gruvedrift H: Hus-tettsted-industri K: Kraftverk L: Ledningsanlegg (elektriske) M: Magasin O: Overføringer (av vann) S: Samferdselanlegg (veier, broer, jernbaner o.s.v.) T: Tømmerfløtningsanordninger (unntatt dammer) V: VV og VN-inngrep (vassdragstekniske inngrep)

Nr/navn på vassdrag: 1. 018.Z Vegårvassdraget. 2. 018.3Z Gjerstadvassdraget. 3. 018.5Z Gevingvassdraget. 4. 018.7Z Molandsvassdraget. 5. 019.Z Arendalsvassdraget. 6. 020.Z Tovdalvassdraget. 7. 020.1Z Kaldvellvassdraget. 8. 020.41Z Ånavassdraget. 9. 021.Z Otra. And. Andre vassdrag.

22 4.3 Grafisk framstilling av data.

Jeg vil her framstille dataene fra Tabell l ved hjelp av figurer. Figur l viser hvert vassdrag representert med en søyle som igjen er delt inn etter inngrepstype . Figur 2 viser fordelingen av inngrepstyper for hele fylket sett under ett.

Inngrepstype A,D,F,G,H,K,M,O,T og V er slått sammen til kategorien "Andre inngrep" for å forenkle fremstillingen. Dette representerer de inngrep som er funnet ved feltarbeid og samling av data fra databaser/arkiver utenfor GIS-databasen i NVE.

Alle inngrep av type L, Ledningsanlegg, er hentet fra GIS­ databasen i NVE.

De fleste inngrep av type S, Samferdselannlegg, er hentet fra GIS - databasen i NVE.

D Samerdsel O Kr aftlednnger O .o,ror eimgrep

2 3 4 5 7 8 9

Figur 1: Anntall inngrep i og ved endel vassdrag i Aust-Agder fordelt på Samfersel sanl egg, Ledningsanlegg og Andre inngrep.

23 1 834 (33, S% )

Samer dsel 2373 (55 , 1 ~) o D Kr aftlednnger O Andr eimgrep

536(11 ,O~)

Figur 2: Antall kartlagte inngrep totalt i Aust-Agder fordelt på Samferdselsanlegg, Ledningsanlegg og Andre inngrep.

4.4 Sammenligning av vassdrag.

Ut fra dataene en har lagt inn i Vassdragsregisteret og de dataene som finnes i GIS kan en regne seg fram til inngreps ­ tettheten i et vassdrag. Denne tettheten blir her uttrykkt l antall inngrep pr. km. og regnes ut ved å dele hele elvens lengde(hovedvassdrag + sidevassdrag) på antall inngrep.

Tettheten er regnet ut for Aust-Agder, så antall inngrep i Tovdalvassdraget og Otra er lavere en de som står i tabell 1, siden jeg har trukket fra inngrep registrert i Vest- Agder.

Inngrepstettheten i vassdragene i Aust - Agder blir følgende:

018.Z Vegårvassdraget 474 / 378 1. 25 I/km 018.3Z Gjerstadvassdraget 460 / 334 1. 37 I/km

018.5Z Gevingvassdraget 40 / 19 = 2.10 I/km 018.7Z Molandsvassdraget 124 / 50 2.50 I/km 019.Z Arendalsvassdraget 1163 / 1360 0 . 85 I/km 020.Z Tovdalvassdraget 1271 / 1548 0.82 I/km 020.1Z Kaldvellvassdraget 132 / 49 2.69 I/km

020 . 42Z Ånavassdraget 29 / 3 = 9.67 I/km 021 . Z Otra 1275 / 2872 0 . 44 I/km

24 I Figur 3 sammenligner jeg inngrepstettheten l de forskjellige vassdragene i Aust-Agder.

o Vernet v . o Ikke V.v .

1.31 2,1 2,5 0,85 0.82 2,63 3,61 0,44 1 2 3 4 5 6 7 8 S Figur 3: Inngrepstettheten fremstilt grafisk for vernede og ikke vernede vassdrag i Aust-Agder.

Ved å summere anntall inngrep i de vernede vassdragene og dele på summen av deres lengder kan en finne gjennomsnittlig inngrepstetthet for vernede vassdr ag. Ved samme fremgangsmåte kan en regne ut inngrepstettheten i ikke vernede vassdrag . Utregningen blir noe unøyaktig da vi ikke kjenner til den nøyaktige lengden av vassdragene i de vernede delene av Otra, Tovdalvassdraget og Arendalvassdraget . Jeg velger å regne med hele vassdragene som vernede.

Gjennomsnitt vernede vassdrag : 1 259 / 833 1. 51 I /km

Gjennomsnitt ikke vernede vassdr ag : 3709 / 5780 0 . 64 I /km

0.64. 1.51 Ikke vernede vassdrag V« Mele vassdrag

Figur 4 : Gjennomsnittlig vassdragstetthet i vernede og i kke vernede vassdrag.

25 Den gjennomsnlttlige lnngrepstettheten for alle vassdrag vi har arbeldet med bllr summen av disse vassdragenes lengde i km.. del:: på summen av antall inngrep.

GJennomsnltt Aust~Agder 4968 6613 -os I.km

Flgur 3 og 4 Vlser noe overraskende at de vassdragene som ikke er vernet, eller rettere sagt de vassdrag der kun små deler av vassdraget er vernet: Otra, Tovdalvassdrager og Arendal~ vassdraget har lavest Inngrepstetthet. Av dette kan en trekke følgende slutninger.

~ Et vassdrags Inngrepstetthet er mer avhenglg av dets plasserlng geografisk en om det er vernet eller lkke. Rent tallmesslg er det lnngrepstypene en forblnder med tettbebyggelse(veler og kraftledninger) som er dominerende.

~ Vern av et vassdrag fører Ikke nødvendlgvls tll et lavt antall inngrep. Vassdraget vernes kun mot kraftutbygging og ikke mot bygglng av veler lednlngsanlegg og andre ikke kraftutbygnlngsrelaterte lnngrep. Skal en l dag verne et vassdrag mot dlsse andre lnngrepstypene. er fredning av vassdraget eneste utvei. Praksis for forvaltning av vassdrag kan lmldlertld bli forandret i nær framtld: Rlkspolltlske retnlngslinJer(RPR) for veI'nede vassdrag lnnebærer dersom de blir vedtatt, restriksJoner på utbygging danner et 100~ meters~belte fra hovedelver sideelver og større bielver i vernede vassdrag. ]\NE' S opp egg for en dlfrenslert forvaltnlng 2tter vassdrags oven innebærer en tllsvarende lnns t rammJ,ng .

26 5. RESSURSFORBRUK.

Å utføre et slikt prosjekt som det å registrere inngrep i et så stort område som Aust-Agder, krever ressurser. Det stilles også visse krav til kompetansen hos vedkommende som skal utføre registreringen. Ved å kjenne til hvilket kompetansenivå en legger seg på, og hvor lang tid registreringen tar, kan en ved et enkelt regnestykke finne ut kostnadene ved en slik registrering. Jeg beskriver her hvordan regnestykket tok seg ut i dette prosjektet.

5.1 Krav til kompetanse.

Personer som skal foreta slike registreringer, må oppfylle visse krav. Vedkommende må kunne arbeide strukturert, selvstendig og ha en viss kjennskap til bruk av data. Dessuten bør vedkommende være utadvendt, og ikke være redd for å bruke telefon. Videre bør den som ansettes ha erfaring med å skrive rapport. Å velge en medarbeider med teknisk bakgrunn kan være fornuftig med tanke på arbeidets karakter. Kjennskap til vassdragsteknikk og bakgrunn innen forvaltning av vassdrag kan være en fordel, men er ingen forutsetning.

5.2 Tidbruk.

Jeg har valgt å oppgi tidbruken i dagsverk (=7.5 timer), da det ikke er ført lister over nøyaktig hvordan fordelingen er mellom de forskjellige delene av arbeidet. Dette er beregnet i ettertid i forbindelse med skrivingen av rapporten. Tidbruken for de forskjellige medarbeiderne er ført inn i skjemaer så en kan avlese summen av dagsverk utført i hver enkelt del av arbeidet, og summen av dagsverk utført av hver enkelt person.

Oppdragsgiverne (Fylkesmannen i Aust-Agder og NVE) og de som er tilsluttet prosjektet ved VRS, har brukt tid og arbeid på å forberede og gjennomføre prosjektet. Medarbeiderne har fått følgende forkortelser:

NVA Nils Valland/Fylkesmannen i Aust-Agder SRO Svein Homstvedt/NVE-HM KHA Knut H. Aagenes/NVE-HM RHA Haakon Haga/NVE-VRS TBA Turid Bakken Pedersen/NVE-VRS GUB Gunnar Brekke/NVE-VRS

27 Tidbruken kan deles lnn l to kategorier:

l. Engangsarbeide i forbindelse med utvikling av software og skjemaer til registrering i dette og senere prosjekter. Dette arbeidet er nå utført og trenges ikke å regnes med i kostnadsoverslag til eventuelle tilsvarende prosjekter.

Dagsverk av/med: NVA SHO KHA HHA TBA GUB SUM

Utvikle reg. skjema: - 2 - -- l 3

Utvikle kodeliste: - 2 -- - - 2

Utvikle database: - l 10 - - - Il SUM: - 5 10 - - l 16

2. Arbeidet med registrering av vassdragsinngrep i Aust-Agder. Dette kan være et eksempel på tidbruk og kostnader i forbindelse med massivregistrering av et helt fylke. Dette skjemaet kan brukes som eksempel i forbindelse med kostnadsoverslag til eventuelle tilsvarende prosjekter.

Dagsverk av/med: NV SHO KHA HHA TBA GUB SUM

}lan./oppfølging: 6 5 - 3 10 l 25

Opplæring: - l l - 3 5 10

Forarbeide: - l l - l 35 38

s. fra databaser: - --- - 24 24 Feltarbeid: - - - - l 9 10

I Punching" : - -- - - 20 20

Rapportskriving: -- - - - 29 29 SUM: 6 7 2 3 15 123 156

I tillegg til arbeidet utført av medarbeiderne, er mye arbeid og tid lagt ned av privatpersoner og instanser vi har vært i kontakt med under arbeidet. Denne tidbruken kan ikke stipuleres og har dessuten ikke belastet prosjektet økonomisk.

28 5.3 Kos tnader .

Lønnskostnadene i forbindelse med prosjektet kan en regne ut ved å multiplisere antall dager med den gjennomsnittlige kostnaden for et dagsverk. vi har valgt lønnstrinn 28 etter statens regulativ som et gjennomsnittlig lønnsnivå for dem som har arbeidet med prosjektet. Kostnaden på kr. 700.- pr. dagsverk lnkluderer feriepenger og arbeidsgiveravgift.

Lønnskostnader i forbindelse med dell, bakgrunnsarbeidet for prosjekter:

Utvikle registreringsskjema 3 x 700.- 2100.-

+ Utvikle kodeliste 2 x 700.- 1400.-

+ Utvikle database 11 x 700.- 7700.------Sum lønnsutgifter del l 16 x 700.- 11200.- ======

Lønnsutgifter i forbindelse med del 2, registreringen av inngrep i Aust-Agder.

Planlegging/oppfølging 25 x 700.- 17500.-

+ Opplæring 10 x 700.- 7000.-

+ Forarbeide 38 x 700.- 26600.-

+ Samling fra databaser 24 x 700.- 16800.-

+ Feltarbeid 10 x 700.- 7000.-

+ Punching 20 x 700.- 14000.-

+ Rapportskriving 29 x 700.- 20300.------Sum lønnsutgifter del 2 156 x 700.- 109200.- ::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

29 Foruten lønnsutgifter må en regne med utgifter til:

Lokaler for arbeidet dersom dette må leies. 0.-

+ Datamaskin dersom det må kjøpes eller leies. 30000.-

+ Reiseutgifter 16000.-

+ Telefon. Stipulert i etterkant. ca. 2000.-

+ Litteratur. Stipulert i etterkant. ca. 400.-

+ Kart. 25 stk. a kr. 54.- 1350.-

+ Kontorrekvisita. Stipulert i etterkant. ca. 250.-

Sum andre utgifter. Stipulert i etterkant. ca. 50000.- ======

Totalkostnaden for prosjektet blir:

Del l. 11200.-

+ Del 2. 109200.-

+ Andre utgifter. ca. 50000.-

Totalkostnader for prosjektet. ca. 170400.- ======

Mens utgiftene til selve registreringen blir:

Del 2. 109200.-

+ Andre utgifter. ca. 50000.-

Kostnader for registrering l Aust-Agder. ca. 159200.- ======

Kostnadene her inkluderer kjøp av datamaskin og kostnader til rapportskriving. Har en datamaskin fra før av og finner at det ikke er behov for en sluttrapport, kan kostnadene reduseres betraktelig.

30 6. SAMARBEIDSRELASJONER.

I forbindelse med registreringsarbeidet var en i forbindelse med en mengde organisasjoner og personer. Jeg skal her prøve å beskrive hvordan samarbeidet med disse fungerte.

6.1 Samarbeid internt i NVE.

Dette samarbeidet betydde i første rekke for meg samarbeidet med Turid Bakken Pedersen (VRS) . Hun sto for storparten av opplæringen i begynnelsen av prosjektet. Videre i prosjektet hadde vi personlig kontakt nærmest daglig og samarbeidet fungerte utmerket.

Den andre viktige samarbeidspartneren i NVE var Svein Homstvedt(HM). vi hadde ofte kontakt pr telefon, og sammarbeidet fungerte også her utmerket.

Videre hadde jeg kontakt med med Knut H. Aagenes(HM) når det gjaldt Vassdragsregisteret, Astrid Voksø(HM) når det gjaldt GIS-databasen, Turi Budeng(AD) når det gjaldt INNGRI-databasen og alle de ansatte ved region sør (VRS) når det gjaldt generelle og vassdragstekniske spørsmål.

Samarbeidet fungerte i alle tilfeller bra.

6.2 Samarbeid under datafangsten.

Samarbeidet under datafangsten skjedde som tidligere beskrevet stort sett pr telefon.

De personer jeg var i kontakt med ved de forskjellige arkiver og databaser var alle positive og behjelpelige på alle måter.

De ganger vi ikke kunne få utlevert eksisterende data fra disse instansene, var det på grunn av regelverket, og ikke på grunn av personlig motvilje.

Sendingen av data enten pr diskett, pr fax eller pr brev, ble i alle tilfeller ekspedert raskt, og samarbeidet fungerte i alle tilfeller bra.

6.3 Samarbeid under feltarbeidet.

I de fleste tilfeller oppsøkte jeg folk under feltarbeidet etter telefonisk avtale. Bare under feltarbeidet i Tovdals­ vassdraget og ved noen få tilfeller i de andre vassdragene oppsøkte jeg folk uten å ha en forhåndsavtale.

Uansett om en hadde avtale eller ikke, var folk både positive og behjelpelige når jeg fikk forklart hva jeg holdt på med, og hvilke data jeg var ute etter.

31 Samarbeidet fungerte i alle tilfeller bra.

32 7. LITT OM FRAMTIDEN.

Ved hjelp av databaser kan en i dag legge dataene fra registreringsarbeide som dette tilgjengelig for brukerne på en grei måte. Men for at databasen skal ha noen verdi for brukeren stilles visse krav til basen og dets innehold.

7.1 Krav til tilgjengelighet.

For at dataene samlet gjennom dette prosjektet skal komme til nytte for dem som driver med vassdragsforvaltning både sentralt og ute i distriktene, er det vesentlig at dataene ligger lett tilgjengelig. Det er også viktig at disse dataene kan hentes ut på en enkel måte.

I dag er Vassdragsregisteret det eneste alternativet som gir oss disse mulighetene. Ved å abonnere på databasen har brukeren alltid tilgang på disse dataene. At databasen er Windows-basert gjør at alle med litt dataerfaring kan bruke basen og få fram ønskede data.

Vassdragsregisteret har i dag registrert alle inngrep som ligger i NVE's interne database INNGRI og kan hente data fra GIS. I tillegg er det lagt inn data fra massivregistrering av inngrep foretatt i en del vassdrag og inngrepene registrert gjennom dette prosjektet.

For at Vassdragsregisteret skal bli et like verdifullt hjelpemiddel i alle deler av landet '~det idag er i de vassdrag der det er foretatt massivregistrering av vassdrags­ inngrep er det nødvendig at registrering foretas i alle landets vassdrag. En slik registrering kan utføres pr. vassdrag, pr. kommune eller pr. fylke.

7.2 Vedlikehold av Vassdragsregisteret.

Forholdene i de forskjellige vassdragene vil forandre seg etter som tiden går. Eksisterende inngrep som ikke blir vedlikeholdt, vil forfalle og etter hvert forsvinne helt. Andre eksisterende inngrep vil bli ombygd og forandre status. Nye inngrep vil bli foretatt.

For at Vassdragsregisteret skal forbli et nyttig verktøy i forbindelse med forvaltning av vassdrag, er det vesentlig at registeret oppdateres kontinuelig.

Dersom en meldetjeneste der bygging av nye inngrep og forandring/ombygging eventuelIt nedrivning/fjerning av gamle inngrep blir meldt til og registrert i Vassdragsregisteret vil mye av vedlikeholdet være gjort. I tillegg er det behov for at gamle inngrep etterses med jevne mellomrom for å se om de fortsatt er der og om de har forandret status.

33 Utkastet til ny vassdragslov inneholder forslag til besLemmelser om rutiner for dette, men forslaget til bestemmelser er for svake i forhold til behovet om en meldeDlikt. Pr. dato ser det derfor ut til at en fortsatt må bygge på frivillighet og ildskjeler i vedlikeholdsarbeidet.

34 8. KONKLUSJON.

Etter seks måneders arbeid skal jeg oppsummere de inntrykk og erfaringer jeg har gjort i løpet av prosjektet.

Registreringsarbeidet i Aust-Agder har stort sett vist seg å bli hva vi forventet. Visse deler av arbeidet har riktignok tatt mer eller mindre tid en det vi regnet med men summen av arbeidsmengden ble som vi hadde ventet. Tidbruken er beskrevet i kapittel 5.2.

Kostnadene i forbindelse med prosjektet ble noe lavere en beregnet, da det viste seg at det ikke var behov for så omfattende reisevirksomhet som en hadde regnet med. Kostnadene er beskrevet i kapittel 5.3.

Resultatet av arbeidet, de inngrepene som vi har lagt inn i Vassdragsregisteret, fordelte seg på inngrepstyper omtrent som vi hadde regnet med, hvor samferdselsinngrep og kraftlinjer er de største gruppene. Fordelingen mellom inngrepstypene går fram av Tabell l, Figur l og Figur 2 og av utskriften fra databasen(Vedlegg 4).

Antallet registrerte inngrep hadde vi ingen forutsetninger for å beregne i forkant, da det ikke er foretatt noen så omfattende registrering av vassdragsinngrep tidligere. Antall registrerte inngrep går fram av Tabell l, Figur l og Figur 2 og av utskriften fra Vassdragsregisteret(Vedlegg 4).

Frekvensen av inngrep i vernede og ikke vernede vassdrag varierte mindre enn vi regnet med. Årsaken til dette er at de vernede vassdragene kun er vernet mot kraftutbygging, mens de andre inngreps typene , er likt fordelt på vassdragene. Siden antallet kraftutbyggingsrelaterte inngrep er mye mindre en summen av de andre inngrepene vil fordelingen av inngrep mellom vernede og ikke vernede vassdrag utjevne seg. Dette ilustrerer behovet for tileggsbestemmelser som bedre ivaretar vernet av vassdraget. Fordelingen av inngrep mellom vernede og ikke vernede vassdrag er omtalt i Kapittel 4.4.

Takk for oppmerksomheten.

35 KILDER:

L l r t p r Cl t 1.H :

Dl 'J. f (j r f:3 t, ter (~ : "Eldre innretninger i va~3 sdrag" { Not at nr. V 05 1990, NVE.

Dlv. forfattere: "Vassdragsreglsterets kartbok", Publikasjon V 24 1990,. NVE.

Div. forfattere: "Grusregisteret l Aust-Agder", NGU-rapport nr. 85.237

Div. forfattere: "Nedbørfelt l Vassdragsreglsteret", PublikaSJon V 22 1989, NVE.

Dlv. forfattere: "Kartlegging av spesialavfall l deponier og forurenset grunn. Aust-Agder 1990", NGU-rapport nr. 90.123.

Div. forfattere: "Flerbruksplan for Nedre Otra" Desember 1989.

DlV. forfattere: "Fjell og vidde - Ferdsel l fjellet Il - Tovdalvassdraget" Den Norske Turlstforening 5/1981.

Div. forfattere: "Stikselvvassdraget og Kaldvell" - Økomuseun Skagerrak og Llllesand Kommune, 1994.

Andreas Vevstad: "Arendalsvassdraget - Et vassdrag i samfunnets tjeneste" AVB 1987.

Tønnes Haggestad: "Fløtningens h:l.storle l ot ra og Tovdalsel va" .

Sigmund Skomedal: "I skiftende tider - Otteraaens Brugseierforening gJennom 85 år" 1985.

Muntelige kilder:

Jacob Aall, pers.medd. 1994.

Olav K. Vaaje, pers.medd. 1994.

Per Fløystad, pers.medd. 1994.

Per Sødal, AVB, pers.medd. 1994.

Randi Semb, Birkenes komm, pers.medd. 1994.

37 Olav Brokeland, Gjerstad kornm, pers.medd. 1994.

l>er Mollar, per~;.me(id. I Q4 ..

Lars Brekka, pers.medd. 1994.

Gunnar Moen, persmedd. 1994.

Ole L. Skjulstad, pers.medd. 1994.

Institusjoner som har bidratt med data. l\NE , c; I .s ,

NVE, INNGRl , mE, Hydrologisk avdeling,

NGU,

Riksantikvaren,

Fylkesmannen i Aust-Agder v/fiskeforvalteren,

SSB

Fylkesmannen i Vest-Agder.

Næringsmiddeltilsynet,

Statnett,

Aust-Agder kraftverk,

NIVA

Vegdirektoratet.

Statens veivesen,

Televerket,

SIFF,

Statens kartverk l Aust-Agder.

38 VEDLEGGSLISTE.

Vedlegg l: Kr de 11:C; 1 f~

Vedlegg 2:

Vedlegg 3: SkJermbilde fra Vass inngrepsdel. side l.

Vedlegg 4: Utskrift av alle registrerte lnngrep, untatt inngrep fra GIS.

Vedlegg 5: Kart frerrætllc ved hjelp av GIS-verktøyet.

39 Vedleuuee 1:

INNGREP I VASSDRAG

Kodelister Koder for inngrepstvper

Kode Betvdning A Andre inngrep i vassdrag AF Fjerning av kantvegetasjon AK Kanalforbygninger AM Merker/-stolper At\1F Flornmerke At\1G Grensemerke At\1M Fast målestasjon At\1ML Limnigraf AO Opplagsplasser AOB Båtstø AOD Dokk AOS Slipp AS Smier AT Terrengarbeider ATT Tipper ATTB Beplantede tipper ATTN "N aturlig" tilsådde tipper A0 Tørrmur ffi.V. AØF Forstøtning~ ',ur AØS Steinskjerrn ATTS Steimipper AX Forsvarsanlegg

D Dam DA Andre formål DD Dam for drikkvann DF Fløtningsdam DG Dam for sagbruksdrift DI Dam for fiske DJ Dam for jordvanning DK Kraftverksdam DKE Elvekraftverksdam DKI Inntaksdam DKR Reguleringsdam DL Flomdempningsdam DR Dam for rekreasjonsformål DS Sedimenteringsdam DV Dam for vannforsyning (industri) F Fiskeinnretninger FA Aquakulturanlegg FAF Fiskedam (dam = kunstig tjern) FAK Klekkerier, klekkekasse FAO Fiskeoppdrettsanle gg FAY Yngel- og smoltproduksjon

FB Buner og utlagt stein FF Fangstredskap FFS Sløe/katisse/kjerr m.m. FG Gyte- og oppvekstkanal FH Hus til fiskebruk FS Basseng FT Fisketrapp FTL Laksetrapp FTÅ Åletrapp

G Gruvedrift, masseuttak GA Bearbeidingsanlegg , ovner GB Brudd, skjerp og pukkverk GBB Dagbrudd GBP PukkV'erk GBS Skjerp GH Hus for gruvedriften GL Ledearrangernem GLK Kabelbane GLR Kran GLT Taubane GM Masseuttak GMG Grussuttak GMGE Grusuttak i elv GMGL Grusuttak på land GML Løsmasseuttak (sanduttak) GMM Moreneuttak GMS Steinbrudd GS Slagghaug GSA Avrenning fra gruvedrift H Hus, tettsted, industri ffi. v. HB Bolighus HC Campingplasser HG Gårdsbruk HGD Driftsbygninger HGU Uthus, utløer ID. v. HGV Vatningsanlegg HH Hytter HHF Private fritidshytter HHG Gapahuker HHT Turisthytter m. v. HK Kalkingsanlegg HR Renseanlegg HI Industribedrifter HS Søppelplasser, fyllinger HSF Fyllinger HSS Søppelplasser HSX Skrot utenfor søppelplasser HSY Andre (punkt)utslipp til vassdrag HSYI Industriutslipp HSYJ Jordbruksavrenning (grøfteutløp ffi. v.) HSYK Kloak.k.Lltslipp HT Tettsted HV Vannverk, anlegg for drikkevann HX Sag

K Kraftverk (KB Bø 1gekraftverk (Kl Vindkraftverk (KT Varmekraftverk KV Vannkraftanlegg KVL Lukehus KV1vl Møller, kvernhus og hjulstuer KVMH Hjulstuer KVMK Kvernhus KVMM Møller KVV Vannkraftverk KVK Kraftverk (vanlig) KVM Pumpekraftverk KVP Pumpe L Ledningsanlegg LK Kraftledninger LKH Høgspenningsledninger LKL Lavspenningsledninger LO Koplingsanlegg

M Magasin MA Puudre magasin~er MK Kraftmagasiner MKR Reguleringsmagasiner MKRD Døgnreguleringsmagasin MKRF Flerårsmagasin MKI Inntaksmagasin MKV Vannforsyningsmagasin

O Overføringsanlegg vann Ol Inntak OK Kanaler OKA A v løpskanal OKD Driftskanal OKO Overføringskanal 00 Overløp OR Rør, rørgater OS Tverrslag OT Tunnel OU Vannmløp OV Vassrenne

S Samferdselsanlegg SB Bru, brukar, vadested SBA Anleggsvegbru SBB Brukar SBF Fylkesvegbru SBG Gangbru SBJ Jernbanebru SBK Kommunal bru SBP Privat vegbru SBR Riksvegbru SBS Bru for skogsbilveg SBV Vadested SF Fergested, leie, større brygg( SJ Jernbane langs vassdrag SK Båt-/tømmerkanal SN Navigasjonsinmetninger SNF Fyrlykt, annen lykt SNM Mast SS Sluse SV Veger og stier langs vassdrag SVA Anleggsveger SVF Fylkesveger SYK Kommunale veger SVP Private veger SYR Riksveger SVS Skogsbilveg SVT Gangveg og sti (opparbeidet)

V VY- og VN-inngrep VA Andre tiltak VB Kombinerte anlegg VF Forbygning VM Miljøtiltak VO Oppryddingstiltak YR Reparasjon VS Senkningsanlegg VT Terskler VTA Annen terskeltype VTS Syvdeterskel VTT Tradisjonell terskel VY Flomverk

T Tømmertransportanlegg TA Anlegg for landtransport TAK Kjerrat TAR Tømmerkran TAT Trallebane TH Hus for tømmerdriften TL Ledearrangement TLF Flake TLR Tømmerrenne TLS Skådam TLT Tømmertunnel TO Oppsamlingsanlegg TOB Tømmerbund TOM Moseanlegg TaT Tømmerlensel -bom! -hengsle TOTD Dopp TOTL Lensefeste, lenserester TOTY Dykdalb TOV Velteplass Koder for målestasjoner i vassdrag A Annen type målestasjon i vassdrag B Biologisk målestasjon H Hydrologiske målestasjoner HV Vannstand/vannføringstasjon HT Vanntemperaturstasj on L Limnologisk stasjon V Vannkvalitetsstasjon

Koder for bruer A Fagverksbru B BjeUkebru E Hengebru F Falsk hvelvbru H Hvelvbru I Svingbru K Klopp) huldikebru O Overdekka bru p Platebru S Sprengverksbru U Utliggerbru/Utkraga tømmerbru V Hengeverksbru X Vippebru Å Skråstagbru

Koder for bvggemateriale A Andre, se merknad B Betong F Jern/stål o.l. G Gummi H Hogget stein J Jord (og morene) K Kombinasjon, se merknad M Murl sement P Hardp last o.l. R Sprengmasser S Steinfy Iling T Tre Koder for status B Bygging i gang/avsluttet BA Bygging avsluttet BAP A..nlegget er permanent BAS Anlegget er sporadisk BA T Anlegget er temporært BS Bygging startet H Henlagt I I drift K Konsesjon gitt M Mikset status N Anlegget nedlagt NF Anlegget i forfall NI l'\nlegget intakt NR Anlegget i ruin O Ombygget p Planlagt S Inspisert U Avslag

Koder for damtvper A Andre typer B Bukkedam F Flerbuedam HHvelvdam L Lamelldam M Massivdam N Nåledam O Oppspem dam P Platedam T Teltdam U Lukedam ø Tømmerkistedam Koder for tetningsmateriale i dam:ner/terskler A Andre tetningsmaterialer B Betongkjerne E Tretetning M Leire/morenetetning N Sentral asfalttetning O Oppstrøms asfalttetning p Plastmembran/folie tetning R Sentral betongtetning S Sams masse T Torvtetning U Spuntvegg ø Oppstrøms betongtetning

Koder for side av vassdrag H Høyre V Venstre B Begge M Midten Q Høyre/midten W Venstre/midten Z Begge/midten U u1gent

Koder for perspektiv (til fotoregistrering)

L Sett loddrett ovenfra S Skråbilde ovenfra (1uftfoto) SN Sett nedover i vassdraget SO Sett oppover i vassdraget SS Sett fra sida i vassdraget T Bilde fra terrengoverflaten TN Sett nedover i vassdraget TO Sett oppover i vassdraget TS Sett fra sida i vassdraget Koder for renseprinsipper

B Biologisk BK Biologisk og kjemisk BK1\1 Biologisk, kjemisk og mekanisk BM Biologisk og mekanisk K Kjentisk fu\1 Kjentisk og mekanisk M Mekanisk Vedlegg 2: INNG REP l VASSDRAG . registrering av fellesinfo

01\1 Th~GREPET I I1 Type (se liste): I VF I Løpenr: I 40 I I I , I :'\avn: ,: ! Ned v e Ste/V? I I, I il Oppr. funksjon I FI.Øt~ il-?2Sd~ /1 ri'" fe.. k 5 c1o---"1 f151t~ I I I ' I I Nåv. funksjon: I 1..eY-s kei I Byggeår: I 1S'g>O I Nedlagt år: I I Cf (;, O II Sist ombygd år: I - I Statuskode: ÆJF II t--- I I , 'I Omfang, meter: I Leilgde: I 2.0 I Bredde: I 2. I Høyde: I C I1 Byggemateriale-kode: I K I Areal av inngrep: I - il

I STEDFESTING,EUERE I Vassdragsnr: 020.12 ROR (meter): - I Kommune (nr}: 01 2. b Gårds nr/bruks nr. I -t- Kartblad 1:50.000 I 15"11 I Grunneier (navn): I - ØK-kartblad: - Innehaver (nr): - UTh1-koord. midt: Sone: 32- øst: '-{(,52.00 Nord: f:R~t60 lJTM-koord. øvre: Sone: - øst: - Nord: - I lJTM-koord. nedre: Sone: - øst: - Nord: - Lokalt (bekke)navn: I - Side av vassdrag: I 2" I

FQ~O AV ThTNGREPET (ved flere enn to foto: fyll ut tilleggsskjema)

I Foto nr: I 42. (Fylles ut ved arkivering av foto materiellet) I I Dato/klokkeslett: 2°1{; / Fotograf:: 0U[3 '2..2... Film nr: 2- I Bildenr. i filmen: I Filmtype: Perspektiv:

Foto nr: 43 (Fylles ut ved arkivering av fotomateriellet) I I Dato/klokkeslett: IZO/b I Fotograf:: I Gul3 Film nr: Z. Bildenr. i tUrnen: I 2.4 I Filmrype: PerspeJ.aiv:

I l\1ERK.l'l"ADERJTllLEGGSINFORlvIASJ ON I

Data Jd..(insenr.): Andre foto hos: I :1. , -F'", ,. S kj emaJeg1$ti-ert: Etalisek: l t/Æ?S Dato: I2.%;-1CfI Sign: I~g·· Vedlegg 3: Vedlegg 4 :

Vegårsvassdraget:

Lø Type Vassdra Komm St Utm Oe Utm Nor Navn ------3 HR 018.E 0912 I 492400 6512100 Myra ra renseanlegg

6 HR 018.A 0914 I 500800 6505300 Elvebakken renseanlegg

7 HR 018.B 0914 I 498800 6502700 Lundevann renseanlegg

46 FT 018.B 0914 I 495250 6500500 Fosstveit fisketrapp

52 HK 018.G 0912 I 492150 6523650 Vegårvatn kalkanlegg

153 DF 018.E1 0911 503050 6529050 Sigder dam

204 DF 018.G 0912 492150 6523400 Vegårsvatn dam

205 DF 018.E 0912 I 492150 6515250 Høldammen l

206 FF 018.E 0912 I 492150 6514550 Storelva ålekar/dam

207 DA 018.E 0912 NI 492100 6514400 Vegårshei mølle dam

208 KVMM 018.E 0912 NF 492150 6514300 Vegårshei mølle

209 DF 018.E 0912 490650 6507600 Hauglandsdammen

210 TLS 018.E 0912 I 490500 6506950 Kjøbmannshølen skjerm

211 TLS 018.E 0912 I 489650 6504800 Hauglandselva skjerm

212 DF 018.D 0929 485600 6502450 Korsvann dam

214 DF 018.D 0912 487100 6501800 Lillsteddammen

215 DF 018.D 0912 488900 6501500 NiksjOdammen

216 DF 018.D 0914 I 491100 6501600 Vassend dam l

217 VF 018.D 0914 491450 6500600 Storemo skjerm

218 TLS 018.E 0912 I 492250 6514150 Storelva skjerm

219 OV 018.E 0912 492100 6514350 Vegårshei m. vannrenne

220 DG 018.E 0912 NI 492100 6514500 Vegårshei inntaksdam

221 VT 018.E 0912 NI 492150 6514450 Vegårshei terskel

222 TLS 018.E 0912 NF 492150 6515200 Hølen skjerm 223 DF 018.E 0912 I 492200 6515250 Hølen dam 2

224 M 018.F 0912 487800 6518500 Vegår magasin

225 VS 018.F 0912 492250 6519200 Stokksund senkning

226 VS 018.F 0912 491800 6516000 Sørfjorden senkning

227 DF 018.E 0912 NI 492100 6515200 Høl dam 3

228 DF 018.C 0914 I 490050 6497400 Hegrevatnet dam

229 DF 018.C 0914 NF 488200 6495650 øynesvatnet dam

230 DF 018.D 0914 488250 6500100 Niksjø sperredam

231 DF 018.D 0914 I 491150 6501600 Vassend dam 2

232 DF 018.D 0914 491200 6501600 Vassend dam 3

233 VF 018.D 0914 491200 6501550 Vassend dam forbygning

234 DF 018.F 0912 486450 6521400 Øvre Urdvatn dam

235 DF 018.F 0912 486650 6520500 Nedre Urdvatn dam

236 DG 018.F 0912 486700 6519150 Urdvasselva dam

237 OV 018.F 0912 486650 6519050 Urdvasselva sagrenne

238 DF 018.F 0912 486750 6" 2300 Blekkvatn dam

239 DF 018.F 0912 487950 6521200 Øvre Lyngvatn dam

240 DF 018.F 0911 I 488900 6519950 Nedre Lyngvatn dam

241 OK 018.F 0912 I 488950 6519950 N.Lyngvatn fløtningsk.

242 DF 018.F 0912 481650 6516850 Nedre SkOlvatn dam

243 DF 018.G 0912 490100 6522900 Kleivvatn dam

245 DF 018.B 0914 I 494BOO 6503150 Skjerkholtlonene dam

246 VS 01B.B 0914 496150 6501800 Åsvatnet senkning

247 DF 01B.B 0914 497950 6504300 Balttjern dam

248 DF OlB.B 0914 497750 6505000 Sandvatn dam

258 TLS 018.AO 0906 NI 47BOOO 6474250 Rygene tømmerskjermer Gjerstadvassdraget:

Lø Type Vassdra Komm St Utm Oe Utm Nor Navn ------1 HR 018.3D 0911 I 501450 6526500 Gjerstad renseanlegg

2 HR 018.3C 0911 I 505300 6521950 Sunde renseanlegg

4 HR 018.3A 0912 I 489900 6503500 Ubergsmoen renseanlegg

53 FAY 018.3C 0911 I 500750 6526050 Egdelva klekkeri

57 AMM 018.3EO 0911 I 502000 6527300 Gjerstad mOlestasjon

58 AMM 018.3F 0911 I 492000 6532700 Tjellingternbekk måle.

116 FT 018.30 0901 I 504600 6513900 Sønderled fisketrapp

117 TLR 018.30 0901 NF 504600 6513800 Sønderled tømmerrenne

119 OT 018.30 0901 I 504600 6513750 Sønderled rør

121 SB 018.30 0901 I 505050 6516100 Breiva bru

122 DK 018.30 0901 I 505500 6516900 Stifoss dam

123 KW 018.30 0901 I 505250 6516230 Stifoss kraftverk

124 OR 018.30 0901 I 505350 6516950 Stifoss rør

125 TLR 018.30 0901 NF 505300 6516950 Stifoss tømmerrenne

126 MK 018.3B 0911 I 506150 6517200 Vasstøvatnet

127 VT 018.3B 0911 I 506200 6518650 Midtvatnet terskel

128 DK 018.3B 0911 I 507250 6517900 Svart dammen

129 OR 018.3B 0911 I 506850 6517950 Svart rør

130 KW 018.3B 0911 I 506550 6518200 Egelands V.kraftverk

131 MK 018.3B 0911 I 508600 6519500 Svart magasin

132 DKR 018.3C 0911 I 505750 6519800 Brokelandsdammen

133 TLR 018.3C 0911 NF 505800 6519700 Brokelandsdam tømmerre

134 MK 018.3C 0911 I 505800 6520600 Holtfjorden magasin

135 Ol 018.3C 0911 I 505900 6521300 Holtfjordens v.anlegg

136 DF 018.3C 0912 500900 6516250 Ljøsvatndammen 137 DF 018.3C 0911 503050 6517950 Skorstølvatnet - dam

138 DF 018.3C 0911 509600 6523800 ViIitjønn - dam

139 DF 018.3C 0911 507850 6522450 Rødsøygardtjønn - dam

140 TLR 018.3C 0911 NF 506300 6520500 0slandselva - tømmerr.

141 DF 018.3C 0911 510150 6522600 Tjovelitjønna - dam

142 VS 018.3D 0911 I 505000 6523150 Sundsfoss - senkning

143 DF 018.3D 0911 497350 6523850 Hundsvatndammen

144 DF 018.3D 0911 498750 6524700 Egdetjern - dam

145 GM 018.3C 0911 I 501050 6526200 Egdeelva os masseuttak

146 KVMM 018.3C 0911 502000 2527250 Prestefoss mølle

147 DG 018.3D 0911 502000 6527850 Prestefoss dam

148 KV 018.30 0901 I 504550 6513650 Sønderled kraftverk

149 OKD 018.3E 0911 502000 6527200 Prestefoss renne

150 DF 018.3E 0911 502000 6527300 Sandøkerhølen dam

151 DF 018.3E 0911 502750 6527800 Auslandsdammen

154 DF 018.3E 0911 503400 6531650 Kilbuvatn dam

155 DD 018.3E 0911 I 501200 6531300 Evjevatn dam

156 DD 018.3E 0911 I 501350 6529850 Brekka dam

157 DF 018.3F 0911 494500 6527350 Kleivvannsdammen

158 SB 018.3E 0911 497900 6530550 Fardalsmoen bru

159 VF 018.3E 0911 497900 6530450 Fardalsmoen forbyggn.

160 DF 018.3E 0911 497750 6530850 Lundvatn dam

161 DF 018.3E 0911 496250 6537800 Fisketjønn dam

162 DF 018.3E 0911 493600 6538450 Bjørkebuvatn dam

163 DF 018.3E 0911 494900 6535900 Fjosbudammen

164 DF 018.3E 0911 492800 6536950 Navassdammen

165 DF 018.3F 0911 495500 6531550 Bomhølsdammen 166 DF 01B.3F 0911 495600 6530350 Mjåvassdammen

167 DF 018.3F 0911 492650 6532400 Ljådalsdammen

168 DF 01B.3F 0911 491300 6530600 Marksetdammen

169 DF 018.3F 0911 490350 6529850 Kabrettstea dam

170 TLS 018.3F 0911 491000 6532950 Heilandsvatn skjerm

171 DD 018.3C 0911 I 502100 6518600 Urdvassdammen

172 DD 018.3C 0911 I 503100 6520050 Barbuvannsdammen

173 MKV 01B.3C 0911 I 501700 6518300 Urdvatn

174 HR 018.3E 0911 501350 6529800 Brekka renseanlegg

175 HS 018.3C 0911 499000 6523800 Vedhusmyr fylling

176 S 018.3B 0901 I 505050 6514850 Salsbuodden fylling

213 DF 018.3D 0929 484900 6503300 Sandvann dam

244 M 018.3E 0911 I 500500 6532550 Evjevatn magasin

359 D 018.30 0914 I 500000 6512200 Store Eksjø dam

363 DK 01B.3Z 0901 I 504600 6513900 Sønderled inntaksdam

387 MK 01B.3Z 0901 I 505100 6515250 Sønderled magasin

388 M 018.30 0912 I 499500 6512750 Store Eksjø magasin

Gevingvassdraget:

Lø Type Vassdra Komm St Utm Oe Utm Nor Navn ------249 DF 018.5Z 0914 I 505650 6500B50 Størdalsvatn dam

250 DG 018.5Z 0914 506750 6501250 Klemmedammen

251 HC 018.5Z 0914 I 507250 6501250 Gjeving marina

252 DF 018.5Z 0914 505000 6503000 Gulsnettdammen Molandsvassdraget:

Lø Type Vassdra Komm St Utm Oe Utm Nor Navn ------177 DJ 018.7Z 0906 I 488150 6488850 Lonenestemmen

178 M 018.7Z 0906 487600 6488450 Skjulstadlonene mag.

179 DG 018.7Z 0906 488500 6488750 Skjulstad sagdam

180 F 018.7Z 0906 NF 488050 6488850 Lonestemmen Ålekar

181 DG 018.7Z 0906 487700 6490400 Volletjernstemmen

182 DG 018.7Z 0906 488200 6491550 Båretjernstemmen

183 DG 018.7Z 0906 488500 6492350 Løypartjern dam

184 HX 018.7Z 0906 I 488450 6491950 Moensaga

185 SB 018.7Z 0906 488400 6488950 Skjulestad bru

186 HX 018.7Z 0906 488550 6588450 Skjulstad sag

187 DG 018.7Z 0906 NF 488800 6490500 Saghølen stemme

188 DG 018.7Z 0906 NF 488500 6490250 Berlibakken dam

189 F 018.7Z 0906 488650 6490300 Kjerkedalen Ålekasse

190 HK 018.7Z 0906 I 488550 6490200 Berlibakken kalkanlegg

191 DG 018.7Z 0906 488350 6490250 Sagmoen dam

192 DKR 018.7Z 0906 I 491200 6488850 Hovedstemmen

193 DG 018.7Z 0906 NI 491300 6488500 Kj/lrsstemmen

194 HX 018.7Z 0906 NR 491600 6488500 Ledål sag

195 TLR 018.7Z 0906 NF 491800 6488400 Sagene tømmerrenne

196 KVMM 018.7Z 0906 I 491950 6488700 Sagene mølle

197 DA 018.7Z 0906 I 491900 6488650 Sagene mølledam Arendalvassdraget:

Lø Type Vassdra Komm St Utm Oe Utm Nor Navn

8 HR 019.BO 0919 I 479650 6486000 Neset renseanlegg

10 HR 019.CO 0929 I 478600 6502050 Nelaug renseanlegg

11 HR 019.CO 0929 I 470000 6514100 Åmli ra renseanlegg

47 FT 019.AO 0911 I 478900 6474200 Rygene fisketrapp

48 FT 019.AO 0906 I 479121 6474006 Strufoss fisketrapp

49 FT 019.AO 0906 I 479293 6474089 0. Kalvehagefoss f.t.

50 FT 019.AO 0906 I 479971 6474417 Revsnes fisketrapp

56 FT 019.AO 0906 I 492150 6488700 F.t.ved Langangsvannet

71 AMM 019.CB2 0929 I 456800 6529000 Jørundland målestasjon

72 AMM 019.C5 0929 I 472200 6512600 Stigvassåi målestasjon

73 AMM 019.A1Z 0906 I 482800 6477400 Lilleelv målestasjon

74 AMM 019.A13 0906 I 479700 6474300 Rygene terskel målest.

76 AMM 019.A22 0904 I 478900 6474300 Rygene total - målest.

77 AMM 019.C62 oe 9 I 470200 6514700 Åmli total - målest.

78 AMM 019.CC 0929 I 447900 6536700 Nesvatn målestasjon

152 DF 019.E1 0911 504000 6526800 Trollvannsdammen

253 VS 019.AO 0906 485250 6478550 Strømmen senkning

254 DG 019.AO 0906 NI 482900 6477300 Lillelv dam

255 OK 019.A1 0906 I 481750 6481500 Bråstad kanal

256 SF 019.AO 0906 I 480800 6474750 Helle kaianlegg

257 TLR 019.AO 0906 NR 479600 6474550 Rygene tømmerenne

259 M 019.AB 0904 474000 6472000 Rore drikkevannsmag.

260 DF 019.AB 0904 NF 473200 6473800 Stemvatn dam

261 TLR 019.AB 0904 NR 473200 6472700 Stemvatn tømmerenne

262 DG 019.AB 0906 474500 6474800 Bøynevatn dam 263 OV 019.AB 0906 NR 474850 6474650 Bøynevatn sagrenne

264 DF 019.AB 0904 472100 6477450 Vigelandsvatn dam

265 TLS 019.BO 0919 477850 6482750 Messel fløtningsskjerm

266 DF 019.B4Z 0919 NR 474400 6485550 Uvatn dam

267 DF 019.B4Z 0919 471750 6488450 Mjåvatn dam

268 DF 019.B2Z 0919 468800 6488450 Blengsvatn dam

269 DF 019.B2Z 0919 468750 6490600 Flottervatnet dam

270 DF 019.B2Z 0919 469250 6491900 Kråkevatnet dam

271 DF 019.B2Z 0919 NI 472150 6488000 Mjåvatnet dam nedre

272 DF 019.B2Z 0919 473100 6489650 Brattelandsvatnet dam

273 DF 019.B2Z 0919 472450 6490200 Håvatnet dam

274 DF 019.B2Z 0919 472900 6492350 Båselandsvatnet dam

275 SB 019.BO 0919 NR 479250 6484950 Blakstad brokar

276 VF 019.BO 0919 I 479000 6485900 Hurvenes forbyggning

277 VS 019.BO 0919 480750 6488850 Evenstad senkning

278 DF 019.B4Z 0919 476800 6496450 Tasetj e;. am

279 OT 019.BO 0919 I 483150 6496250 Bøylefoss tunnel 1

280 OT 019.BO 0919 I 483350 6496200 Bøylefoss tunnel 2

281 TLR 019.BO 0919 483100 6496200 Bøylefoss tømmerenne

282 TLR 019.BO 0919 NR 482050 6498500 Flatenfoss tømmerenne

283 DF 019.CO 0919 473850 6500450 Heildøla dam

284 DF 019.CO 0919 471150 6499300 Nedre Asjebuvatn dam 2

285 DF 019.CO 0919 471900 6499550 Nedre Asjebuvatn dam l

286 VS 019.CO 0919 476100 6502450 Nelaug senkning

287 VF 019.CO 0919 NI 477700 6507100 Simonstad forbyg. 1

288 VF 019.CO 0919 477250 6507550 Simonstad forbyg. 2

289 DF 019.CO 0912 479800 6510500 Ufsvatn dam 290 DF 019.CO 0912 479150 6511450 Vålevatn dam

291 DF 019.CO 0929 468250 6509950 Stuvåna dam

292 DF 019.CO 0929 465250 6509700 Tviland dam

293 DF 019.CA 0929 464000 6514450 Lislevatn dam

294 DF 019.CA 0929 466050 6513850 Mjåvatn dam

295 DF 019.CA 0929 465700 6519900 Onevatn dam

296 TLS 019.CB 0929 458750 6525500 Askeland fløtningsskj.

297 KVMM 019.CA 0929 I 462000 6524600 Harstveit mølle

298 HX 019.CA 0929 I 462000 6524650 Harstveit sag

299 H 019.CA 0929 I 462000 6524700 Harstveit ullstampe

300 H 019.CA 0929 I 462050 6524750 Harstveit kløyv

301 DF 019.CA 0929 465050 6530400 Uvdalsvatn dam

302 DF 019.CA 0929 468450 6528200 Bogen dam

303 DF 019.CB 0929 447450 6532200 Lislevatn dam

304 DF 019.CB 0929 447200 6531850 Lisle Rukkevatn dam

305 DK 019.CC 0929 NF 452500 6535900 Gjerden dam

306 01 019.CB 0929 I 448800 6533000 RukkOna inntak

307 VS 019.CO 0929 470100 6514300 Åmli senkning

308 KVP 019.CO 0929 469100 6512100 Rislandsfeta pumpe

309 KVP 019.CO 0929 471350 6516900 Epletveit pumpe

310 DF 019.CO 0929 472100 6512550 Vallekjilen dam

311 DF 019.CO 0929 474550 6514550 Espeland dam

312 DF 019.CO 0929 475800 6516150 Ettevatn dam

313 DF 019.DO 0929 475250 6521900 Litlevatn dam

314 DF 019.DO 0929 475000 6520700 Eidsbuvatn dam

315 DF 019.DO 0929 476400 6518000 Sandvatn dam

316 DF 019.D1Z 0929 482900 6524050 Orrevatn dam 317 DF 019.D1Z 0929 484250 6522350 Spjotvatn dam

318 DF 019.D1Z 0929 483500 6522000 Store Steinstjern dam

319 DF 019.D1Z 0929 479000 6526350 Drangene dam

326 DK 019.BO 0919 I 482950 6496800 Bøylefoss inntaksdam

329 DK 019.BO 0919 I 481175 6489475 Evenstad dam

331 DK 019.CO 0919 I 481900 6499050 Flatenfoss inntaksdam

332 DK 019.CA 0929 I 467850 6517750 Gjøv dam

352 DK 019.CO 0929 I 470150 6514475 Nidelv dam

356 DK 019.AB 0906 I 478750 6474250 Rygene dam

357 DK 019.AB 0906 I 478750 6474300 Rygene inntaksdam

370 OK 019.CO 0929 I 470100 6514475 Åmli avløpskanal

374 MK 019.BO 0919 I 482600 6497250 Bøylefoss magasin

376 MK 019.BO 0919 I 481100 6499900 Flatenfoss magasin

377 MK 019.CA 0929 I 467800 6517750 Gjøv magasin

382 MK 019.AO 0906 478250 6474300 Rygene magasin

391 MK 019.BO 0919 I 481500 6490150 Evenstad magasin

395 OT 019.CO 0929 I 469900 6514700 Gjøv svingtunnel

398 OK 019.CA 0929 I 468850 6516200 Gjøv Driftstunnel

406 KV 019.BO 0919 I 483565 6495364 Bøylefoss kraftverk

407 KV 019.BO 0919 I 481075 6489400 Evenstad kraftverk

408 KV 019.BO 0919 I 481844 6499091 Flatenfoss kraftverk

409 KV 019.CO 0929 I 470006 6514400 Gjøv kraftverk

414 KV 019.CB 0929 I 455705 6529929 Jørundland Kraftverk

417 KV 019.AB 0906 I 478859 6474348 Rygene kraftverk

420 KV 019.CO 0929 I 470044 6513975 Åmfoss kraftverk

422 KV 019.CO 0929 I 470100 6514475 Åmli kraftstasjon

423 VF 019.AB 0906 477200 6475200 Nidelv i Øyestad forb. 425 VF 019.AC 0904 470550 6474700 Myrskoddet forbyggning

426 VF 019.C5 0929 471150 6517050 Epletveit forbyggning

427 VF 019.C5 0929 471150 6511000 Sigridnes forbyggning

428 VF 019.C5 0929 468700 6512300 Riisland forbyggning

429 VS 019.C61 0929 I 474700 6507550 Fossnes senkning

430 VF 019.C62 0929 468450 6511300 Gjermundnesstrømmen f.

431 VP 019.D10 0929 472500 6519300 Seljås forbyggning

432 D 019.CO 0929 I 478000 6502600 Nelaug dam

433 DK 019.CC 0929 I 447850 6536675 Nesvatn dam

434 Ol 019.CB 0929 I 454650 6530750 Bråkånbekken inntak

435 Ol 019.CB 0929 I 454550 6531250 Hesthommane inntak

436 Ol 019.CB 0929 I 450750 6533800 Jørundlandsdal inntak

437 M 019.CO 0929 I 476000 6504000 Nelaug magasin

438 OT 019.CB 0929 I 452800 6532250 Nesvatn-Jørundland tu.

630 TLS 019.CC 0929 NI 447950 6535700 Nesvatn skjerm

631 TLS 019.CC 0929 NI 452600 6535750 Fossegjuvet skjerm

632 SBG 019.CB 0929 I 454450 6532500 Hangane bro

633 MK 019.CD 0929 I 446000 6539000 Nesvatn Magasin Tovdalvassdraget:

Lø Type Vassdra Komm St Utm Oe Utm Nor Navn ------9 HR 020.BO 0928 I 454000 6466000 Birkeland renseanlegg

12 HR 020.BAC 0935 I 446350 6475000 Vatnestraum renseanl.

54 FAY 020.D 0929 I 455325 6517400 Lvre Ramse klekkeri

59 AMM 020.E 0929 I 448200 6522800 Austenå målestasjon

60 AMM 020.A8 0928 I 453400 6466000 Flaksvatn målestasjon

61 AMM 020.B9 0928 I 461200 6488000 Herefossfjord målest.

62 AMM 020.BDB 0937 I 440150 6495300 vikstølvatn målest

63 AMM 020.BBC 0937 I 440300 6494600 Vikstølvatn NDF måles.

64 AMM 020.B21 0928 I 455700 6472100 Tveitdalen målestasjon

65 AMM 020.BBF 0937 I 440100 6500300 Høvringen målestasjon

66 AMM 020.BA3 0928 I 461400 6488800 Hanefoss målestasjon

67 AMM 020.BB2 0928 I 451400 6489300 Ljosevatn målestasjon

68 AMM 020.BB5 0919 I 453400 6496400 Koldstrømmen målest.

( AMM 020.BAB 0928 I 448800 6481200 Skreros målestasjon

70 AMM 020.BB3 0919 I 454900 6493900 Eptevatn målestasjon

327 D 020.BBZ 0919 I 445150 6504150 Eptevatn hoveddam

328 D 020.BBZ 0919 I 445100 6504300 Eptevatn overløpsdam

341 D 020.BO 0928 I 461325 6488750 Hanefoss dam

344 DKR 020.BBZ 0937 I 440100 6500350 Høvringsvatn dam l

345 DKR 020.BBZ 0937 I 440050 6500375 Høvringsvatn dam 2

346 DKR 020.BBZ 0937 I 440050 6500400 Høvringsvatn dam 3

350 D 020.BBO 0919 NI 454650 6493100 Kolstraumfjorden dam

351 D 020.BBO 0919 NI 451450 6489300 Ljosvatn dam

361 D 020.G 0938 432450 6546150 Straumsfjord dam

371 M 020.G 0919 I 454500 6493600 Kolstraumfjord magasin 372 M 020.BBZ 0937 I 438750 6501200 Høvringen magasin

373 M 020.BBO 0928 I 450250 6488250 Ljosevatn magasin

385 M 020.BBZ 0919 I 444600 6504300 Eptevatn magasin

386 M 020.G 0938 I 432200 6546900 Straumsfjord magasin

393 MK 020.BAO 0928 I 460900 6489200 Hanefoss magasin

397 OK 020.BBZ 0919 I 445050 6504150 Eptevatn tappetunnel

410 KV 020.BAO 0928 I 461316 6188167 Hanefossen kraftverk

439 VF 020.A6 0928 452750 6464750 Mollestad forbyggning

440 VF 020.BA2 0928 461250 6488450 Hanefossen forbyggning

463 DF 020.F 0938 NF 437750 6541400 Grøsse dam

464 DF 020.F 0938 NF 437450 6537500 Topsjl dam

563 GM 020.A 0928 I 454050 6466250 Flakevatn grusuttak

564 A 020.A 1001 I 445450 6450900 Innfly.lys til Kjevik

565 VT 020.A 1001 I 449600 6456550 Boenfossen terskel

566 KW 020.A 1001 449650 6456600 Boen kraftstasjon

567 SBG 020.A 1001 44805( l ·54000 Dønnestad bro

592 SBG 020.A 0928 I 451800 6460100 Raen bro

593 SBG 020.A 0928 I 452200 6461450 Rogsland bro

594 SB 020.A 0928 I 452750 6464450 Gamle Mollestad bro

595 TLS 020.B 0928 NI 455600 6468050 Slokedal skjerm 1

596 SBG 020.B 0928 NR 455900 6468200 Slokedal bro

597 TLS 020.B 0928 NI 456050 6468700 Slettane skjerm

598 TLS 020.B 0928 NI 455400 6467950 Slokeland skjerm 2

599 TLS 020.B 0928 NF 455100 6467300 ytterhus skjerm 1

600 TLS 020.B 0928 NI 454900 6467100 ytterhus skjerm 2

601 TLS 020.B 0928 NI 454500 6466950 ytterhus skjerm 3

602 TLS 020.B 0928 NI 460050 6477200 Sundfjorn skjerm 1 603 TLS 020.B 0928 NI 460150 6478300 Sundfjorn skjerm 2

604 TLS 020.C 0928 NI 464500 6493550 Stien skjerm 3

605 TLS 020.C 0928 NI 464650 6493850 Stien skjerm 2

606 TLS 020.C 0928 NI 464950 6494200 Stien skjerm l

607 TLS 020.C 0919 NI 465600 6495600 Åsen skjerm 3

608 TLS 020.C 0919 NI 465550 6459600 Åsen skjerm 2

609 TLS 020.C 0919 NI 465650 6495950 Åsen skjerm 1

610 VF 020.C 0919 I 465600 6500600 Flateland forbygning

611 HC 020.C 0919 I 465550 6500700 Flateland camping

612 VT 020.D 0929 NI 454500 6517150 Tveitvatn terskel

613 TLS 020.D 0929 NI 454550 6517050 Øvre Ramse skjerm 2

614 TLS 020.D 0929 NI 454600 6517000 Øvre Ramse skjerm 1

615 TLS 020.E 0929 NI 446400 6525200 Skarehei skjerm

616 SBS 020.E 0938 I 439250 6535550 Sveigshyl bro

617 TLS 020.E 0938 NI 440700 6532650 Årdalen skjerm

618 TLS 020.E 0929 NI 442600 6528150 Rjukanfossen skjerm

619 TLS 020.E 0929 NI 445050 6526600 Bakken skjerm

620 TLS 020.E 0929 NI 445250 6526500 Dale skjerm

621 SBS 020.E 0929 K 445300 6526300 Dale bro

622 TLS 020.D 0929 NR 455550 6515600 Ramsesaga inntak

623 VF 020.D 0929 I 448000 6523450 Austenå forbygging

624 TLS 020.D 0929 NI 448100 6522900 Negard skjerm

625 TLS 020.D 0929 NI 448100 6522450 Moen skjerm

626 TLS 020.D 0929 NI 449700 6520900 Vrålstedvatn skjerm

627 DF 020.D 0929 NF 452600 6518350 Stormyra dam

628 TLS 020.D 0929 NI 452900 6518400 Stormyra skjerm

629 GMG 020.D 0929 I 459300 6509500 Båskilen sandtak Kaldvellvassdraget:

Lø Type Vassdra Komm St Utm Oe Utm Nor Navn ------21 DF 020.1Z 0904 NF 460750 6470900 Slostemmen (Sloa)

22 TLR 020.1Z 0904 460700 6470650 Nordlihølen kanal

23 DF 020.1Z 0926 460500 6470450 Lonestemmen

24 DF 020.1Z 0926 NR 460150 6470300 Kvennestemmen

25 DF 020.1Z 0926 NR 460250 6469900 Savestemmen

26 GMG 020.1Z 0926 I 460050 6468400 Beislandsvatn Grus. l

27 GMG 020.1Z 0926 I 460300 6468300 Beislandsvatn Grus. 2

28 DF 020.1Z 0926 459800 6468600 Vindslandstemmen

29 GMG 020.1Z 0926 I 460750 6468300 Beislandsvatn grus. 3

30 GMG 020.1Z 0926 I 462300 6468150 Beislandsvatn grus. 4

31 DF 020.1Z 0926 462100 6466600 Stigsledstemmen

32 DF 020.1Z 0926 NF 462400 6466450 Steinstemmen

33 DF 020.1Z 0926 NR 462700 6466550 Kanallonstemmen

34 DF 020.1Z 0926 NF 463500 6465900 Lindvannstemmen

35 DF 020.1Z 0926 NF 463050 6465650 Langefosstemmen

36 DF 020.1Z 0926 NF 463350 6465350 Lille Eftevannstemmen

37 DF 020.1Z 0926 NF 462950 6464950 Store Eftevannstemmen

38 DF 020.1Z 0926 NR 462650 6464950 Gamle stem

39 DF 020.1Z 0926 NI 465050 6460150 HeIdal stem

40 DF 020.1Z 0926 NF 465200 6460450 Nedre stem

41 TLR 020.1Z 0926 NR 462800 6466450 Lindalsrennen

42 TLR 020.1Z 0926 NR 463100 6465600 Langfosstemmen tømmerr

43 DF 020.1Z 0926 NR 465850 6460600 Årdalstemmen

51 FT 020.1Z 0926 I 466150 6460250 Kaldvell fisketrapp

198 OV 020.1Z 0926 NR 465400 6460450 Kaldvell vannrenne 199 TLR 020.1Z 0926 NR 465400 6460600 Kaldvell støyderenne

200 DF 020.1Z 0926 NR 465450 6460500 Sliperistemmen

201 SB 020.1Z 0926 I 465600 6460600 Kaldvell bru

202 VT 020.1Z 0926 465300 6460450 Kaldvell terskel

203 TLS 020.1Z 0926 461950 6464900 Grimenes skjerm

347 DF 020.1Z 0926 NI 466100 6460150 Kaldvellstemmen h.dam

348 DF 020.1Z 0926 NI 466100 6559900 Kaldvellstemmen s.dam

392 M 020.1Z 0926 466050 6460200 Kaldvellstemmen mag.

Ånavassdraget:

Lø Type Vassdra Komm St Utm Oe Utm Nor Navn ------320 DA 020.42Z 0926 NI 451700 6447450 Åna mølledam

321 OV 020.42Z 0926 NF 451750 6447450 Åna møllerenne

322 DG 020.42Z 0926 NI 450800 6447600 Rossevannstemmen

323 DF 020.42Z 0926 NF 449900 6447900 Bjorvannstemmen

324 DF 020.42Z 0926 NF 450050 6448750 Øvre Grundebutj. stem

Otra:

Lø Vassdra Komm St Utm Oe Utm Nor Navn Type ------13 HR 021.AZ 0935 I 436750 6479800 Birketveit renseanlegg

14 HR 021.C 0937 I 429000 6493800 Fennefoss renseanlegg

15 HR 021. DO 0938 I 431400 6507700 Grendi boligf. rensea.

16 HR 021.DO 0938 I 430700 6503600 Byglandsfjord rensea.

18 HR 021.FO 0940 I 415650 6562630 Valle renseanlegg

19 HR 021.GB 0941 I 402500 6580500 Bykle renseanlegg

20 HR 021.K 0941 I 407500 6602650 Hovden renseanlegg

55 FAY 021.C 0937 I 430909 6500607 Syrtveit fiskeanlegg

79 AMM 021.D7 0938 I 427900 6524300 Storstrømmen målest. 80 AMM 021.JC 0941 I 400200 6604400 Førsvatn målestasjon

81 AMM 021.JT 0941 I 407550 6599800 Hartevatn målestasjon

82 AMM 021.H4 0941 I 409600 6589100 Hoslemo målestasjon

83 AMM 021.F61 0940 I 415600 6562600 Valle målestasjon

84 AMM 021. Dl 0938 I 430550 6503900 Byglandsfjord målest.

85 AMM 021.C2 0938 I 431100 6501750 Byglandsfj NDF målest.

86 AMM 021.BAO 0937 I 428600 6492100 Dåsnes bru - målest.

88 AMM 021.HA 0941 I 407300 6592500 Vatnedalsvatn målest.

90 AMM 021.GA2 0941 I 402800 6580350 Bossvatn målestasjon

92 AMM 021.D3B 0938 I 435800 6513200 Lislevatn målestasjon

93 AMM 021.D3B 0938 I 436100 6513400 Longerakvatn målest.

94 AMM 021. B4 0935 I 429700 6475400 Kilefjord målestasjon

95 AMM 021.M10 0941 I 412800 6612700 Breidvatn-Sesvatn M.s.

96 AMM 021.BAA 0937 I 423750 6508150 Gyvatn målestasjon

97 AMM 021.DA 0938 I 430300 6535800 Hovatn målestasjon

99 AMM 021.HD 0941 I 396300 6598100 Ormsavatn målestasjon

100 AMM 021.HBC 0941 I 395900 6592650 Store Urdarvatn måles.

101 AMM 021.HBB 0941 I 397100 6592650 Lisle Urdarvatn måles.

102 AMM 021.LE 0941 I 397000 6611600 Skyvatn målestasjon

103 AMM 021.F20 0940 I 415200 6554000 Brokke målestasjon

105 AMM 021.K5Z 0941 I 411100 6609100 Lisletjødd målestasjon

106 AMM 021.E20 0938 I 424450 6535200 Ose målestasjon

107 AMM 021.EAO 0941 I 412500 6552500 Fardal målestasjon

108 AMM 021.K3 0941 I 409400 6607100 Lundane målestasjon

109 AMM 021.K10 0941 I 408500 6605250 Børtemannsbekk målest.

110 AMM 021.J7 0941 I 407600 6599700 Hartevatn målestasjon

111 AMM 021.G22 0941 I 404500 6577200 Bykil målestasjon 112 AMM 021.GDO 0941 I 382500 6575600 Storvatn målestasjon

113 AMM 021.GB1 0941 I 400500 6579900 Holen kr.st.-målest.

114 AMM 021.C12 0937 I 430850 6500700 Syrtveit mOlestasjon

330 DK 021.Z 0940 I 411800 6652000 Farå dam

340 DK 021.B 0935 I 433100 6474050 Gåseflå inntaksdam

342 D 021.JO 0941 I 410550 6602810 Hartevasstjern N dam

343 DKR 021.JO 0941 I 410045 6601750 Hartevasstjern syd dam

353 DK 021.AO 0935 I 436000 6469000 Nomelands inntaksdam

354 D 021. JO 0941 I 417800 6596900 Nørdste Brandsvatn dam

355 D 021.JO 0941 I 417650 6597155 Nørdste Brandsvatn dam

358 DK 021.HO 0941 I 407250 6581100 Sarvsfoss dam

360 D 021.GD 0941 I 382900 6575550 Storvatn dam

364 Ol 021.JO 0941 I 409105 6600250 Bastogdalen inntak

365 Ol 021.EZ 0940 I 411800 6652000 Farå inntak

366 Ol 021. HO 0941 I 407250 6581100 Sarvsfoss inntak

367 Ol 021.G0 v941 I 382400 6576025 Storvatnet østre innt.

368 OK 021.JO 0941 I 417050 6598100 Gråsteinvatn kanal

369 OK 021.Z 0940 I Hekni avløpskanal

375 MK 021. EZ 0940 I 411750 6652000 Farå magasin

379 MK 021.BO 0935 432300 6474800 Gåseflåfjorden magasin

380 MK 021.BO 0935 436000 6470000 Nomeland magasin

381 M 021.JO 0941 417950 6597450 Nørdste Brandsvatn mag

383 MK 021.HO 0941 I 407250 6581150 Sarvfoss magasin

384 M 021.GD 0941 I 382900 6575550 Storvatn magasin

394 M 021.JO 0941 I 410300 6602350 Hartevasstjern magasin

396 OK 021.FO 0940 BS Hekni svingsjakt

399 OK 021.FO 0940 BS Hekni driftstunnel 400 OK 021.FO 0940 BS Hekni avløpstunnel

401 OK 021.K 0941 I 408700 6609000 Breidv.-Breive overfø.

402 OK 021.G 0941 I 381700 6578600 Storvatnet øvre overf.

403 OK 021.G 0941 I 382400 6576025 Storvatnet øvre omløp

404 KV 021.JZ 0941 I 402783 6605536 Breive kraftverk

405 KV 021.FO 0940 I 414416 6555455 Brokke kraftverk

411 KV 021.GAZ 0941 I 400454 6580852 Holen kraftverk

412 KV 021. DZ 0938 I 423770 6539219 Hovatn kraftverk

413 KV 021.AO 0935 I 435455 6472908 Iveland kraftverk

415 KV 021.DO 0938 I 433940 6513271 Langerak kraftverk

416 KV 021.AO 0935 I 436018 6469157 Nomeland kraftverk

418 KV 021.GAZ 0941 I 400452 6580892 Skarje kraftverk

419 KV 021.GAZ 0941 I 398057 6585797 Urar kraftverk

421 KV 021.FO 0940 BS Hekni kraftstasjon

441 VF 021.D62 0938 427900 6524250 Storstrømmen senkning

442 VF 021.D7 0938 427900 6524350 S·~orstrømmen forbyg.

443 DK 021.GB 0941 I 402750 6579900 Bossvatn overløpsdam

444 DK 021.GB 0941 I 402750 6579950 Bossvatn hoveddam

445 MK 021.GB 0941 I 398000 6578500 Bossvatn magasin

446 DK 021.HB 0941 I 407150 6592450 Vatnedalen hoveddam

447 DK 021.HB 0941 I 407300 6592500 Vatnedalen sekundærdam

448 DK 021.HB 0941 I 407250 6592450 Vatnedalen overløpsdam

449 MK 021.HZ 0941 403000 6593500 Vatnedalsvannet mag.

450 DK 021.LZ 0941 I 411400 6610350 Breivatn-Sesvatn dam

451 MK 021.LZ 0941 I 412000 6611500 Breivatn-Sesvatn mag.

452 D 021.EO 0940 417700 6545950 Tjurrmo dam

453 M 021.EO 0940 417600 6550300 Tjurrmo magasin 454 MK 021.LZ 0941 I 397000 6611000 Skyvatnet magasin

455 MK 021. JZ 0941 I 398000 6603500 Store Førsvatn magasin

456 MK 021.JO 0941 I 406000 6602000 Hartevatn-Breivevatn m

457 MK 021.HZ 0941 I 394000 6599500 Ormsavatnet magasin

458 MK 021.HZ 0941 I 396500 6592800 Lisle Urarvatn magasin

459 MK 021.HZ 0941 I 394000 6592000 Store Urarvatn

460 MK 021.GAZ 0941 I 398000 6589000 Reinevatn magasin

461 MK 021.GAZ 0941 I 398400 6585000 Skarjesvatn magasin

462 MK 021.GAO 0941 I 404500 6578500 Bykil magasin

465 SS 021. DO 0938 I 427850 6524300 Storstrømmen sluse

466 DK 021.K 0941 I 408850 6607500 Lislevatn dam

467 DK 021. JO 0941 I 407550 6599500 Hartevatn dam

468 DK 021.HZ 0941 I 396350 6598050 Ormsavatnet dam

469 DK 021.GAO 0941 I 404500 6577300 Bykil dam

471 DK 021.GAZ 0941 I 389850 6584450 Skargjesvatn dam

472 VT 021.K 0941 I 408250 6505000 Børtemannsbekken t.

473 VT 021. JO 0941 I 408850 6599250 Smylemoen terskel

474 VT 021.JO 0941 I 409450 6598950 FjelImo terskel

475 VT 021. JO 0941 I 410400 6598150 Lomehyl terskel

476 DK 021. JZ 0941 I 400300 6604450 Store Førsvatn dam

477 DK 021.HZ 0941 I 397100 6592700 Urarvatn dam nordøst

478 DK 021.HZ 0941 I 394500 6589400 Urarvatn dam sørvest

479 DK 021.HZ 0941 I 395200 6589150 Urarvatn dam sørøst

480 DK 021.GAZ 0941 I 397000 6588200 Reinevatn dam nord

481 DK 021.GAZ 0941 I 399100 6586150 Reinevatn dam sør

482 VT 021.GAZ 0941 I 402950 6584050 Holskrone terskel

483 VT 021.GAZ 0941 I 403200 6583400 Nystøyl terskel 484 VT 021.GAZ 0941 I 403250 6582950 Finnstøylbekken t. 2

485 VT 021.GAZ 0941 I 403300 6582750 Finnstøylbekken t. 1

486 VT 021.GAZ 0941 I 403900 6582100 Rjukanfossen terskel

487 DK 021.GAO 0941 I 403700 6579100 Floslivatn dam

488 VT 021.GO 0941 I 404800 6576700 Stigahyl terskel 1

489 VT 021.GO 0941 I 404700 6576300 Stigahyl terskel 2

490 VT 021.JO 0941 I 409650 6595200 Ørnefjellsmoen terskel

491 VT 021. JO 0941 I 409600 6594550 Gjeiskeliåni terskel

492 VT 021.JO 0941 I 409400 6592450 Løyningsåni terskel 2

493 VT 021.JO 0941 I 409900 6592450 Steinsland terskel

494 VT 021.HO 0941 I 409900 6591400 Flæhyl terskel

495 VT 021.HO 0941 I 410350 6590950 Åsland terskel

496 VT 021.HO 0941 I 409700 6590050 Hoslemo måleterskel

497 VT 021.HO 0941 I 409650 6589450 Hoslemo terskel

498 VT 021.HO 0941 I 409600 6588950 Hoslemobekken terskel

499 VT 021.HO 0941 I 409750 6588150 Mostølfjellet terskel

500 VT 021.HO 0941 I 409950 6587200 Glidbjør terskel

501 VT 021.HO 0941 I 409800 6586700 Moen terskel

502 VT 021.HO 0941 I 409650 6585750 Skarmo terskel

503 VT 021.HO 0941 I 409600 6585400 Dvolo terskel

504 VT 021.HO 0941 I 409150 6584900 Byklestøytane t. 1

505 VT 021.HO 0941 I 408850 6584550 Byklestøytane t. 2

506 VT 021.HO 0941 I 408700 6584250 Iverone terskel

507 VT 021.HO 0941 I 408700 6583800 Høymyr terskel

508 VT 021.FO 0940 I 408950 6573200 Bjørnåna terskel

509 VT 021.FO 0940 I 410350 6571450 Reimarmoen terskel l

510 VT 021.FO 0940 I 410700 6571450 Reimarmoen terskel 2 511 VT 021.FO 0940 I 411150 6571550 Ædanfossen terskel

512 VT 021.FO 0940 I 412100 6571500 Vormevik terskel

513 VT 021.FO 0940 I 412500 6571300 Sandens åre terskel

514 VT 021.FO 0940 I 412900 6570850 Brokka terskel

515 VT 021.FO 0940 I 412800 6569700 Hagefoss terskel

516 VT 021.HO 0941 I 405350 6580050 Svart hyl terskel

517 VT 021.HO 0941 I 405050 6579900 Bykle terskel

518 VT 021.FO 0940 I 414000 6568800 Løyland terskel 2

519 VT 021.FO 0940 I 412900 6568300 Løyland terskel 1

520 VT 021.FO 0940 I 413500 6567750 Svortie terskel

521 VT 021.FO 0940 I 413600 6567400 Kallefoss terskel

522 VT 021.FO 0940 I 415800 6567400 Einangsmoen terskel

523 VT 021.FO 0940 I 416600 6567400 Dale terskel

524 VT 021.FO 0940 I 416450 6566800 Homme terskel

525 VT 021.FO 0940 I 417250 6566850 Grimestrond terskel

526 VT 021.FO 0940 I 417150 6566600 Skjenøy terskel

527 VT 021.FO 0940 I 417050 6566050 Jore terskel

528 VT 021.FO 0940 I 416750 6565300 Deknøy terskel

529 VT 021.FO 0940 I 416000 6564100 Valle terskel

530 VT 021.FO 0940 I 415750 6562900 Harstad terskel

531 VT 021.FO 0940 I 415650 6562250 Hallandsfoss terskel

532 VT 021.FO 0940 I 415700 6556100 Flårenden terskel

533 VT 021.FO 0940 I 415050 6554550 Sandhyl terskel

534 VT 021.JO 0941 I 407650 6592450 Løyning terskel

535 VT 021.JO 0941 I 408700 6592400 Løyningsåne terskel 1

536 VT 021.FO 0940 I 416100 6564990 Prestefoss terskel

537 OT 021.JZ 0941 I 401000 6605700 Store Førsv.Breivev. t 538 Ol 021.JZ 0941 I 400450 6605700 Væringsåni inntak

539 OT 021.LZ 0941 I 397550 6609500 Øvre Væringsv.Skyv. t.

540 OT 021.HZ 0941 I 396800 6600000 S. Førsv.Vatnedalsv t.

541 OT 021.HZ 0941 I 389000 6586000 Store Urarv.-Botsv. t.

542 OT 021.HZ 0941 I 401550 6586000 Vatnedalsv.-Botsv. t.

543 Ol 021.GAZ 0941 I 397900 6588250 Reinevatn inntak

544 01 021.GAZ 0941 I 398950 6584450 Skargjesvatn inntak

545 01 021.GAZ 0941 I 402550 6585500 Kvervåni inntak

546 01 021.GAZ 0941 I 401050 6584600 Skargjesåni inntak

547 01 021.GAZ 0941 I 401900 6584700 FosstøI Inntak

548 01 021.GAZ 0941 I 400950 6581300 Kvernbekken inntak

549 01 021.GAZ 0941 I 398150 6580300 Trågubsåni inntak

550 OT 021.GAO 0941 I 403000 6579000 Botsvatn-Bykil tunnel

551 OT 021.GO 0940 I 412000 6568000 Botsvatn-Brokke tunnel

552 Ol 021. GO 0941 I 404600 6577000 Otra inntak l

553 Ol 021. GO 0941 I 405700 6574650 Otra inntak 2

554 Ol 021. GO 0940 I 403800 6572250 Ljosåni inntak

555 Ol 021.GO 0940 I 405550 6572350 Den nedste løkjen lnn.

556 01 021.FO 0940 I 408350 6571350 Skiftesbekken inntak

557 Ol 021.FO 0940 I 411250 6569450 Røysland inntak

558 Ol 021.FO 0940 I 413850 6559750 Hylesdalsåni inntak

559 Ol 021.FO 0940 I 414450 6559550 Koveheii inntak

560 01 021.FO 0940 I 413000 6557400 Hovestølåni inntak

561 Ol 021.FO 0940 I 413950 6556400 Uppstad inntak

562 01 021.FO 0940 I 413000 6553300 Brokke inntak

568 DKR 021.A 1014 I 439650 6459100 Hunsfoss dam l

569 DKR 021.A 1014 I 439700 6459050 Hunsfoss dam 2 570 DKR 021.A 1014 I 439800 6459000 Hunsfoss dam 3

571 DKR 021.A 1014 I 439850 6458600 Helvetefossen valsedam

572 DK 021.A 1014 I 439500 6458900 Hunsfoss kraftverksdam

573 KW 021.A 1014 I 439500 6458950 Hunsfoss kraftstasjon

574 HI 021.A 1014 439450 6458750 Hundsfoss fabrikker

575 DKR 021.AO 1014 I 438800 6457750 Vigeland reg. dam

576 DKI 021.AO 1014 I 439000 6457700 Vigeland inntaksdam

577 KW 021.AO 1014 I 438900 6457550 Vigeland V kraftst.

578 D 021.AO 1014 438950 6457750 Vigeland sperre dam 1

579 D 021.AO 1014 439050 6457700 Vigeland sperre dam 2

580 D 021.AO 1014 NF 439300 6464500 Kringsjå inntaksdam

581 KW 021.AO 1014 I 439550 6462800 Steins foss kraftst.

582 DKI 021.AO 1014 I 437500 6465800 Beihølen dam

583 SBG 021.AO 1014 I 438800 6464700 Steinsfoss tø.r./bro 1

584 SBG 021.AO 1014 I 439500 6463900 Steins foss tø.r./bro 2

585 SBG 021.A 1014 I 4::'J350 6464450 Gangbro til Kringsjå

586 SBG 021.A 1001 I 437400 6453600 Mosby hengebro

587 SBG 021.A 1014 437500 6455700 Ravnås hengebro

588 SBG 021.A 1001 437300 6452550 Hagen hengebro

589 SBG 021.A 1014 I 438150 6456400 Kvarstein hengebro

590 SBG 021.A 1014 I 438550 6456800 Heisel hengebro

591 TLR 021.A 1014 NF 439100 6464500 Kringsjå tømmerenne Målestokk 1 900000 o egistrerte inngrep Aust-Agder Koordinatsystem :UTM, sone 32 Grunnlagsdata: Statens kartverk N1M Temainformasjoninngrep.

o Dato: 13 Oct 94 Utfonning: HHØ

NVE NORGES VASSDRAG ...

OG ENERGIVER I

/.., ,,. l

, Denne serien utgis av Norges vassdrags- og energiverk (NVE) Adresse: Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo

I 1994 ER FØLGENDE PUBLIKASJONER UTGITT:

Nr 1 Hallvard Berg, Per Chr. Bøe, Henrik Einevoll: Sikring mot skadeflom, Storsjøen i Odal. (105 s.) Nr 2 Sigrid Opedal: Kraftmarkedsundersøkelse - pr. 1.3.1994. (21 s.)

Nr 3 Sigrid Opedal: Pris på elektrisk kraft til husholdninger 1994. (4 s.) Nr 4 Gry Berg (red.): FoU-programmet "Vassdragsdrift" - statusrapport 1993. (59 s ) Nr 5 Gunnar Brekke: Kartlegging av vassdragsinngrep i Aust-Agder. (40 s.)