Project Description and Program
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Arendalsbanens Venner Jernbaneveien781 4820 Froland
Arendalsbanens Venner Jernbaneveien781 4820 Froland Jernbanedirektoratet 0185 OSLO Planer for innkjøp av fjerntogmateriell, behov Sørlands- og Arendalsbanen Dagens ruteopplegg og materiell Siden desember 2014 har man kjørt ruteopplegg med tilnærmet to-timersfrekvens Oslo/Kristiansand/Stavanger med korrespondanse og ønsket prinsipp om kryssinger på Nelaug og tilsvarende effektiv korrespondanse vs. Arendalsbanen. Umiddelbart tilkom det en bra trafikkøkning, men de siste par år har trafikken på Sørlandsbanen gått noe ned. Arendalsbanen har hatt en noe bedre trafikkutvikling, men har likevel lave markedsandeler vs ekspressbusser for trafikk mot Oslo. En viktig årsak til at trafikken stagnerer er at driftsopplegget med faste togsett med ca 200 plasser på Sørlandsbanen ikke muliggjør å tilby økt kapasitet f eks i helger og høytrafikkperioder. Hva markedet etterspør Trafikk mellom Agder og Oslo er preget av store variasjoner, hvor det er stor etterspørsel i helg og sommertid. Mulighet for økt kapasitet i visse perioder er derfor viktig. I Aust-Agder er markedet i Arendalsområdet det klart største både grunnet befolkning og sommerturisme. Ruteopplegg med direkte reiser Arendal - Oslo er derfor viktig for å kunne øke markedsandelen for tog. Det er trolig viktig å bygge videre på to-timersprinsipp med kryssinger på Nelaug, men det må også vurderes tillegg av ekspressavganger med færre stopp og kortere kjøretid. Konsekvenser for framtidig materiellkjøp Vi tror at motorvognsett med ulik modulstørrelse, f eks 3 og 5 vogner med teknologi for rask deling og skjøting vil øke togets konkurranseevne for Sørlands/Arendalsbanen. Skissemessig kan man tenke: 4/5-vognsett med konsept liknende dagens BM73 med kafé og ulike tilbud for fritid- og forretningsmarked. -
NGU Norges Geologiske Undersøkelse Geolological Survey of Norway
NGU Norges geologiske undersøkelse Geolological Survey of Norway Bulletin 440 MISCELLANEOUS RESEARCH PAPERS Trondheim 2002 Printed in Norway by Grytting AS Contents Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway .............................................................................................. 5 TOM ANDERSEN, ARILD ANDRESEN & ARTHUR G. SYLVESTER Age and petrogenesis of the Tinn granite,Telemark, South Norway, and its geochemical relationship to metarhyolite of the Rjukan Group ............................. 19 TOM ANDERSEN, ARTHUR G. SYLVESTER & ARILD ANDRESEN Devonian ages from 40Ar/39Ar dating of plagioclase in dolerite dykes, eastern Varanger Peninsula, North Norway ......................................................................... 27 PHILIP G. GUISE / DAVID ROBERTS Mid and Late Weichselian, ice-sheet fluctuations northwest of the Svartisen glacier, Nordland, northern Norway ................................................................................. 39 LARS OLSEN Instructions to authors – NGU Bulletin .................................................................... xx TOM ANDERSEN,ARILD ANDRESEN & ARTHUR G.SYLVESTER NGU-BULL 440, 2002 - PAGE 5 Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway TOM ANDERSEN, ARILD ANDRESEN & ARTHUR G. SYLVESTER Andersen, T., Andresen, A. & Sylvester, A.G. 2002: Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magma- tism in South Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 440, 5-18. Dating of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic intrusions from South Norway by the SIMS U-Pb method on zircons and by internal Pb-Pb isochrons on rock-forming minerals indicates a major event of granitic magmatism all across southern Norway in the period 950 to 920 Ma. This magmatic event included emplacement of mantle- derived magma into the source region of granitic magmas in the lower crust east of the Mandal-Ustaoset shear zone, and formation of hybrid magmas containing crustal and mantle-derived components. -
Aust−Agder Fylke
Aust−Agder fylke torhellerfjelli loros fjåen2fjellstove eggine pørsvssE fjelli freiveQRI enevssheii rovden Hartevatnet jørnrotu teinheii Vatndals− letteE vatnet tndlsE skurven dmmene Store Urevatn ferdlen Bykle ferdlsu roslemo fygdeheii Bykleheiane fyklestøyln QRP tvnes rovtn hytt Botsvatn fykle torvssE teinheii egnådlsE torsteinen heii Otra ygnestd QQT otemo uringlevtn qmsø euråhorten juven romme Raudvatnet Valleheiane tvskrdE hytt QQI lle vjomsnuten rddlsE fossu rolteheii Valle ppstd vrtenut QQR QQQ frokkeQQP ykstjørnheii rylestd 0204010 Kilometers ysstd rdvssheii wyklestøyl QQU øtefjell Øyuvsu festelnd eustd Hovatn einshornE W vngeid QPR wjåvsshytt heii qrnheim eiskvæven qjevden tkkedlen ustfjell eustd olhomfjell heii yse korv qukhei Gjøv UI ndnesÅrksø uongsfjell Bygland torrfjellet US VH ndnes qrunnetjørnsu Måvatn RI unndlsE Gjerstad ød UQ tosephsu QPQ freiung UR heii qjøvdlesklnd kåmedl hlePUP RIV QPP wosvld estøl våssen ØsterholtiIV rmreheii eustenå rdehei torlihei ylnd ndån WR QHR fyglnd Nidelva qryting romdrom wo RIU ovdl krsvssu Åmli PUI Gjavnes− UV WI undet Byglands− moen pine T vuvdl Øvre ullingsE PUU WI PUU sndre U rødneø fjorden hei PUS wjåvtn øndeled PUV ÅmliPUR egårshei Tovdalselva vuveik WQ kjeggedl festelihei RIT S QSI vongerk RIS R ivik Vegårshei F wyr IH P Barmen V WP eklnd RIT ÅrdlQPI kliknuten ippelnd fsvtn RIR Q woen isør RII W fås hølemo I qrendi RIQ xonnut øyslnd rovde ndnes Risør RIP iIV frumoen IP pie W RI ehus IHS vget fyglndsE orehei IHI tne ITR WS xipe temhei fjord vuvrk keidmo xelug PUQ IIQ RII QHP qutestdrimmelsyn -
Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst -
Aust-Agder Buskerud
GRATIS GRATIS GRATIS VeglisteVegliste 2009 2008 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Aust-Agder Buskerud Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. -
Vassdragene, Stadfest
NVE-Vassdragsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner sortert etter vassdragsnr. Utskriftsdato: 9. desember 2005 Side 1 av 34 Vassdragsområdenr./Vassdragsnavn Konsesjonsdato/Innehaver (Opprinnelig innehaver) Reg.nr. (KDB)/Tittel/Vassdragsnr. og -navn 016 VEST-VASSDRAGET 30.09.1890 Skiens Brugseierforening 2047 Bandaksvannene, slipningsreglement av 1890. 016.BD5 VEST-VASSDRAGET 09.09.1902 ** Skien Cellulosefabrik 1702 Oppd. vannstanden i Åletjern i Gjerpen. 016.A0 SKIENSVASSDRAGET 09.06.1903 ** Skiens Brugseierforening 1708 Skiensvassdraget - Reg. av Møsvatn. 016.J0 SKIENSVASSDRAGET 20.06.1904 ** Skiens Brugseierforening 1710 Skiensvassdraget - Møsvatn (fornyelse) 016.J0 SKIENSVASSDRAGET 27.01.1906 Norsk Hydro Produksjon AS 1829 Erverv og bruksrett på eiendom for utb. av Svelgfossen. 016.F SKIENSVASSDRAGET 18.07.1906 ** Norsk Hydro, Skiens Brukseierforening, Union Co 1716 Skiensvassdraget - Regulering av Tinnsjø 016.G0 SKIENSVASSDRAGET 16.11.1906 Norske Skogindustrier ASA (Klosterfossen A/S) 812 Erverv av Klosterfossen i Skien 016.Z SKIENSVASSDRAGET 10.01.1908 Rjukanfoss A/S 1671 Erverv av vannrettigheter i Rjukanfoss. 016.H SKIENSVASSDRAGET 29.08.1908 ** Rjukanfoss A/S 1672 Utvidet regulering av Møsvatn. 016.J0 SKIENSVASSDRAGET 08.09.1908 ** Norsk Hydro, Skiens Brukseierforening, Union Co 2230 Manøvreringsreglement for regulering av Tinnsjø 016.G0 SKIENSVASSDRAGET 20.08.1909 Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstof A/S 1659 Erverv av eiendom i Hitterdal (Svelgfossen). 016.F SKIENSVASSDRAGET 23.12.1909 Norsk Hydro a.s (A/S Svælgfos) 1009 Erverv av deler av Lienfoss i Hiterdal ( Svelgfoss i Tinnelva) 016.F SKIENSVASSDRAGET 20.01.1911 ** Skiens Brugseierforening 1721 Skiensvassdraget - Oppdemming av Hjellevatnet. 016. 19.09.1913 Norsk Hydro, Skiens Brukseierforening, Union Co 893 Regulering av Mårelv 016.Z SKIENSVASSDRAGET 24.09.1915 Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstof A/S 1628 Planendring for Mårelvens regulering. -
Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet -
Miljødirektoratets Tilråding Sommer 2017.Pdf
MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG SOMMER 2017 August 2017 1 1 FORSLAG Miljødirektoratet tilrår vern av 36 naturreservater i skog i medhold av naturmangfoldloven (lov om forvaltning av naturens mangfold). 26 av områdene er nye naturreservater, 10 av områdene er utvidelse av eksisterende naturreservater. For 3 av områdene foreslås utvidelsen som endring av eksisterende verneforskrift. Ett av områdene ligger på Statskog SF sin grunn i Sør-Trøndelag fylke, mens de øvrige områdene inngår i ordningen med frivillig vern av privateid skog. Tilrådingen omfatter ca. 75,3 km2 nytt verneareal, hvorav ca 60 km2 er produktiv skog. Områdene som foreslås vernet er: 1. Linddalsfjellet og Sydalen i Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder fylke 2. Torehei (utvidelse av Røyrmyråsen naturreservat) i Lillesand kommune, Aust-Agder fylke 3. Styggetjønnåsen i Froland kommune, Aust-Agder fylke 4. Haresteinheia i Froland kommune, Aust-Agder fylke 5. Romeheia i Froland kommune, Aust-Agder fylke 6. Bjoruvstøl i Bygland kommune, Aust-Agder fylke 7. Kvåsfossen i Lyngdal kommune, Vest-Agder fylke 8. Utvidelse av Lone naturreservat i Drangedal kommune, Telemark fylke 9. Utvidelse av Asgjerdstigfjell naturreservat i Drangedal kommune, Telemark fylke 10. Malfjell i Drangedal kommune, Telemark fylke 11. Sandvikheia i Drangedal kommune, Telemark fylke 12. Vedfallnosa i Drangedal kommune, Telemark fylke 13. Holtsåsen i Porsgrunn kommune, Telemark fylke 14. Høgvollane i Skien kommune, Telemark fylke 15. Fisketjønnjuvet i Kviteseid kommune, Telemark fylke 16. Nedre Rønningkåsene i Nome kommune, Telemark fylke 17. Nordre Lia i Fyresdal kommune, Telemark fylke 18. Utvidelse av Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat i Nissedal og Gjerstad kommuner, Telemark og Aust-Agder fylker 19. -
The Bamble Sector, South Norway: a Review
Accepted Manuscript The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland , Daniel E. Harlov , Tom Andersen PII: S1674-9871(14)00067-X DOI: 10.1016/j.gsf.2014.04.008 Reference: GSF 300 To appear in: Geoscience Frontiers Received Date: 31 August 2013 Revised Date: 14 April 2014 Accepted Date: 19 April 2014 Please cite this article as: Nijland, T.G., Harlov, D.E., Andersen, T., The Bamble Sector, south Norway: A review, Geoscience Frontiers (2014), doi: 10.1016/j.gsf.2014.04.008. This is a PDF file of an unedited manuscript that has been accepted for publication. As a service to our customers we are providing this early version of the manuscript. The manuscript will undergo copyediting, typesetting, and review of the resulting proof before it is published in its final form. Please note that during the production process errors may be discovered which could affect the content, and all legal disclaimers that apply to the journal pertain. ACCEPTED MANUSCRIPT MANUSCRIPT ACCEPTED ACCEPTED MANUSCRIPT The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland a,* , Daniel E. Harlov b,c , Tom Andersen d a TNO, PO Box 49, 2600 AA Delft, The Netherlands b GeoForschungsZentrum, Telegrafenberg, 14473 Potsdam, Germany c Department of Geology, University of Johannesburg P.O. Box 524, Auckland Park, 2006 South Africa dDepartment of Geosciences, University of Oslo, PO Box 1047, Blindern, 0316 Oslo, Norway *Corresponding author. E-mail: [email protected]; [email protected] Abstract The Proterozoic Bamble Sector, South Norway, is one of the world's classic amphibolite- to granulite- facies transition zones. -
Topp 20 Turar I Åmli
Topp 20 turar i Åmli TOP 20 HIKING TRAILS IN ÅMLI TOP 20 WANDERROUTEN IN ÅMLI www.visitsorlandet.com Topp 20 i Åmli – 20 gode turforslag i Åmli Dette er moro for både store symbol med grad av kor vanskeleg SKOGBRANNFARE og små, og ein fin måte å ein antek at løypa er. Turløypene er Frå 15. april til 15. september er det kome seg ut på tur. Nokre av merka med blå merke i terrenget. forbode å gjere opp bål og bruke eld løypene er også egna for skigåing i eller i nærleiken av skogsmark. om vinteren. REGISTRERING OG PREMIERING Tlf. brannvesen: 110 På kvar topp er det ei kasse med Brosjyre med klippekort kan du få på gjestebok og klippetang. Ver snill BANDTVANG følgjande stader: og skriv deg inn i denne. Hugs å Hundar skal vere i band i perioden Rådhuset i Åmli registrere turen på klippekortet 1. april til 20. august. Laushundar kan Åmfoss kafeteria (baksida av denne brosjyra) med avlivast på staden dersom dei jagar Esso, Åmli sentrum klippetanga. vilt eller husdyr. Hillestad Galleri Vindilhytta Når du har registrert deg på alle top- ELGJAKT Elvarheim Museum pane, kan du få ei t-skjorte. Alle som Frå og med 25. september blir det Nelaug Daglegvare leverer inn fullt klippekort får til- jakta elg i store delar av turområda. sendt t-skjorte. Barn til og med 12 år Det oppmodast om å ta omsyn til Brosjyra kan du og finne i ein boks på må ha gått 15 valfrie løyper for å få dette og om mogleg legge turen til infotavla for kvar løype. -
On Track GLIMPSES of JERNBANEVERKET's ACTIVITIES in 2015
On track GLIMPSES OF JERNBANEVERKET'S ACTIVITIES IN 2015 Jernbaneverket is adopting new technology and new working methods in an increasing number of fields. A Norwegian railway tunnel is now being bored for the first time using TBM. Contact us Jernbaneverket units are located at several sites in the country. For more detailed information, visit our website or call our nationwide telephone service: 05280 From abroad (+47) 22 45 50 00 Postal address Jernbaneverket, Postboks 4350, NO-2308 Hamar Email [email protected] www.jernbaneverket.no “The major basic route change from December 2012 has resulted in formidable growth of passenger rail traffic in Eastern Norway, and the final pieces of the puzzle fell into place when Høvik station became fully operational by the time Contents of the timetable change in December 2015.” Editorial 3 Kjell Rune Pettersen Photo: Rail traffic 4 A glimmer of light for freight and rail services 4 12 CargoNet in the black 7 New tender 8 Timber on the increase 8 Punctuality approaching European peak 9 Maintenance and renewals 10 The beginning of a new era 11 Exciting times Firmly raising the standard at many stations 12 Rail initiative employed thousands 14 Hilde Lillejord Photo: A new era for tunnel building in Norway 16 In June 2015, the Parliament of Norway made to pave the way for further ERTMS development a decision to reform the railway sector. Work and digitalised infrastructure monitoring. Groundbreaking 18 relating to that reform has characterised the past year, and will do so to an even greater extent in In December, 17 km of new double track on the Ready for railway technology 18 Herrenknecht AG Photo: From concrete and ballast to steel and cables 19 2016. -
Dolmen D. & Kleiven E. 1997
ZOOLOGISK NOTAT 1997-2 EL VEMUSLINGEN MARGARITIFERA MARGARITIFERA I NORGE 2 Dag Dolmen Einar Kleiven NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET VITENSKAPSMUSEET TRONDHEIM Zoolo gisk notat 1997-2 Elvemuslingen Margaritifera n1.argaritifera i Norge 2 Dag Dolmen Einar Kleiven Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI, notat nr. 15) Trondheim, april 1997 ISBN 82-7126-529-6 ISSN 0803-0146 INNHOLD FORORD ........................................................................................................................... 5 l ~EDNING ........................................................................................................... 6 2 METODER OG MATERIALE.; ............. .................................................................... 7 3 RESULTATER .......................................................................................................... 8 ) ) 5 FORORD En av de mest interessante, men også sårbare, dyr i rennende vann her tillands er elvemus Hngen. Elvemuslingen har vernestatus som sårbar art, og det meldes om reproduksjons problemer og tilbakegang både på det europeiske kontinentet og i Skandinavia. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har derfor delfinansiert en kartlegging av e1vemuslingen i Norge, bl.a. med tanke på en forvaltningsplan for arten. Denne delrapport 2 inneholder resultatene fra kartleggingsprosjektet, og er dessuten tenkt som et av grunnlagsdokumentene for en slik for valtningsplan. Kontaktpersoner ved DN