MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM

VERNEPLAN FOR SKOG SOMMER 2017

August 2017

1

1 FORSLAG Miljødirektoratet tilrår vern av 36 naturreservater i skog i medhold av naturmangfoldloven (lov om forvaltning av naturens mangfold). 26 av områdene er nye naturreservater, 10 av områdene er utvidelse av eksisterende naturreservater. For 3 av områdene foreslås utvidelsen som endring av eksisterende verneforskrift.

Ett av områdene ligger på Statskog SF sin grunn i Sør-Trøndelag fylke, mens de øvrige områdene inngår i ordningen med frivillig vern av privateid skog. Tilrådingen omfatter ca. 75,3 km2 nytt verneareal, hvorav ca 60 km2 er produktiv skog.

Områdene som foreslås vernet er: 1. Linddalsfjellet og Sydalen i Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder fylke 2. Torehei (utvidelse av Røyrmyråsen naturreservat) i Lillesand kommune, Aust-Agder fylke 3. Styggetjønnåsen i Froland kommune, Aust-Agder fylke 4. Haresteinheia i Froland kommune, Aust-Agder fylke 5. Romeheia i Froland kommune, Aust-Agder fylke 6. Bjoruvstøl i Bygland kommune, Aust-Agder fylke 7. Kvåsfossen i Lyngdal kommune, Vest-Agder fylke 8. Utvidelse av Lone naturreservat i Drangedal kommune, Telemark fylke 9. Utvidelse av Asgjerdstigfjell naturreservat i Drangedal kommune, Telemark fylke 10. Malfjell i Drangedal kommune, Telemark fylke 11. Sandvikheia i Drangedal kommune, Telemark fylke 12. Vedfallnosa i Drangedal kommune, Telemark fylke 13. Holtsåsen i Porsgrunn kommune, Telemark fylke 14. Høgvollane i Skien kommune, Telemark fylke 15. Fisketjønnjuvet i Kviteseid kommune, Telemark fylke 16. Nedre Rønningkåsene i Nome kommune, Telemark fylke 17. Nordre Lia i Fyresdal kommune, Telemark fylke 18. Utvidelse av Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat i Nissedal og Gjerstad kommuner, Telemark og Aust-Agder fylker 19. Femdal i Fredrikstad kommune, Østfold fylke 20. Gansrød i Fredrikstad kommune, Østfold fylke 21. Halasbukjølen i Åmot kommune, Hedmark fylke 22. Utvidelse av Valsjøberget og Andråsberget naturreservat i Rendalen kommune, Hedmark fylke 23. Verdensløpet i Våler kommune, Hedmark fylke 24. Stordalen i Gloppen og Stryn kommuner, Sogn og Fjordane fylke 25. Utvidelse av Ytamo naturreservat i Luster kommune, Sogn og Fjordane fylke 26. Utvidelse av Hisdalen naturreservat i Sunndal og Tingvoll kommuner, Møre og Romsdal fylke 27. Durmålhaugen i Tingvoll kommune, Møre og Romsdal fylke 28. Åfarhaugen i Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylke 29. Storvika i Selbu kommune, Sør-Trøndelag fylke 30. Drøydalen i Holtålen kommune, Sør-Trøndelag fylke 31. Rabbolen i Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke 32. Almlia i Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke 33. Utvidelse av Murudalen naturreservat i Bjugn kommune, Sør-Trøndelag fylke 34. Mølmannsdalen (utvidelse av Mølmannsdalslia naturreservat) i Røros kommune, Sør- Trøndelag fylke

2

35. Utvidelse av Gråura naturreservat i Oppdal kommune, Sør-Trøndelag fylke 36. Blåberget i Bardu kommune, Troms fylke

1.1 Hjemmelsgrunnlag Områdene foreslås vernet som naturreservat i medhold av naturmangfoldloven § 34, § 37 og § 62. Vilkåret for å kunne opprette et naturreservat etter naturmangfoldloven § 37 er at arealet enten inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst eller har særskilt naturvitenskaplig verdi.

Naturreservatene skal bidra til bevaringsmålene i naturmangfoldloven § 33, blant annet bokstavene a (variasjonsbredden av naturtyper og landskap), b (arter og genetisk mangfold), c (truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter), d (større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv), e (områder med særskilte naturhistoriske verdier), g (økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt), h (referanseområder for å følge utviklingen i naturen).

Verneområdene skal bidra til å oppfylle flere nasjonale mål som: - Eit representativt utval av norsk natur skal bevarast for kommande generasjonar. - Økosystema skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. - Ingen trua arter og naturtyper skal utryddast, og utviklinga til truga og nær truga arter og naturtyper skal betras.

Opprettelse av verneområdene bidrar til å nå internasjonale mål og forpliktelser, bl. a. nedfelt i konvensjonen for biologisk mangfolds artikkel 8 om et sammenhengende verneområdenettverk, jf også naturmangfoldloven § 33 bokstav g.

Ved å verne disse naturområdene mot ulike typer inngrep, gir verneområdene også et positivt bidrag til det nasjonale og internasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold, jf. naturmangfoldloven § 33 bokstav a, b og c.

1.2 Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget De foreslåtte verneområdene inkluderer viktige naturtyper og et stort antall truede og nær truede arter. Skogområdene i denne tilrådingen omfatter både områder der ulike utforminger av barskog er dominerende, og områder med stort innslag av edellauvskog med stor variasjonsbredde i naturtyper og stort artsmangfold. Arealmessig er noen av områdene små, men har likevel høg verneverdi ved at de omfatter sjeldne og truede naturtyper med et høgt biologisk mangfold.

Opprettelsen av verneområdene er med på å bidra til å sikre et nettverk av viktige leveområder for naturmangfoldet i norske skogøkosystem. I denne verneplanen er verneverdiene for mange av områdene knyttet til stor variasjon i barskogtyper, særlig gammel og urskogpreget skog. Det er gjort funn av flere arter av nasjonal interesse i områdene.

Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i verneforslag er innhentet i ulike registreringer og kartlegginger som ledd i skogvernarbeidet, blant annet dokumentasjon i ”Lokalitetsdatabase for skogområder”.

3

De viktigste påvirkningsfaktorene på verneverdiene i skogområdene som foreslås vernet er generelt hogst og ulike typer utbygginger, eksempelvis veibygging, hyttebygging og utbygging av vindkraft, vannkraft og kraftlinjer. Vern av de foreslåtte områdene skal gjennom bestemmelser om slike tiltak sikre arealer med viktige vernekvaliteter og bidra til dekning av viktige mangler ved skogvernet. Områdene vil bidra til langsiktig og effektiv bevaring av levested for at stort antall truede arter, og dermed redusere den samlede belastningen på arter som har risiko for å dø ut. Verneforskriftene åpner for at flere pågående aktiviteter kan videreføres. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum og over tid medvirke til at verneverdiene forringes. For enkelte aktiviteter vil det derfor i tråd med prinsippene om samlet belastning være restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Dette er også i tråd med prinsippene om miljøforsvarlige teknikker og lokalisering, samt miljøforringer betaler der hvor det ut fra hensynet til verneverdiene er fastsatt bestemmelser om blant annet ferdsel og infrastrukturtiltak. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i områdene vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha vesentlig negativ innvirkning på disse artene, naturtypene og landskapselementene. Vernebestemmelsene tillater likevel ikke vesentlige inngrep i områdene. Miljødirektoratet vurderer det slik at vernet med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5. Miljødirektoratet anser at kunnskapsgrunnlaget er i tråd med kravet i naturmangfoldloven § 8. Miljødirektoratet har ut fra en føre-var-tilnærming i verneforslaget vektlagt muligheten for flere påvirkninger av samme slag, eller en kombinasjon av flere ulike påvirkningsfaktorer (samlet belastning). Det foreligger ellers etter Miljødirektoratets oppfatning tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet, påvirkningsfaktorer og effekten av vernet. Føre-var-prinsippet tillegges derfor ikke ytterligere vekt i denne saken.

For nærmere beskrivelse av verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget, jf. naturmangfoldloven kapittel II, vises det til omtalen av det enkelte verneområde i kapittel 8.

1.3 Andre interesser Historisk har skogene blitt utnyttet i ulik grad til bl.a. skogsdrift, beite, jakt og friluftsliv. Det er ikke aktuelt at skogbruk skal fortsette i områder som vernes som naturreservater, men aktiviteter som f.eks. utmarksbeite, jakt, fiske og friluftsliv vil i stor grad kunne fortsette som tidligere.

Det går eksisterende veier inn i noen av de foreslåtte verneområdene, og det inngår eksisterende kraftledninger i flere av områdene. Det er ikke kjent utnyttbart vindkraft- eller vannkraftpotensiale i noen av områdene. Kraftlinjer som krysser foreslått verneområder er omtalt under det enkelte område.

1.4 Planstatus Med ett unntak, er alt areal i verneplanen avsatt som LNF-områder i de respektive kommuners kommuneplaner. Unntaket er Holtsåsen i Porsgrunn kommune, der arealet er avsatt til LNFR-område (uten spredt bebyggelse) i kommunedelplan for Bergsbygda (2009). I kommunedelplanen er det lagt inn hovedvei i tunnel under vestre del av Holtsåsen. Tunnelinnslag både i nord og sør er plassert utenfor den foreslåtte vernegrensen, men i nordre del er veien planlagt i dagen med bru over bekken Rutua, noe som vil kunne berøre verneområdet. I følge Statens Vegvesen er veilinja i plankartet «meget grovt inntegnet» og det finnes ikke detaljerte planer for strekningen. Det er i følge samme etat ikke avsatt midler til å realisere veien.

4

2 SAKSBEHANDLING

2.1 Generell bakgrunn Vern av skog har i lang tid vært en viktig del av verneplanarbeidet i Norge. Det systematiske arbeidet med vern av barskog ble påbegynt i 1988. Grunnlaget for skogvernarbeidet har vært bl.a. St.meld. nr. 68 (1980-81) Vern av norsk natur, St.meld. nr 46 (1988-89) Miljø og utvikling, St.meld. nr. 40 (1994-95) Opptrapping av skogvernet fram mot år 2000. Et viktig politisk grunnlag for dagens arbeid for økt skogvern er bl.a. St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, hvor det ble lagt fram en strategi for økt skogvern. Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet legger opp til en videreføring av det langsiktige arbeidet med skogvern, herunder økt frivillig skogvern. Stortinget behandlet meldingen 23. mai 2016, og ba regjeringen sette et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 pst. av skogarealet. Viktige naturfaglige evalueringer som ligger til grunn for prioriteringene i skogvernarbeidet er NINA rapport 54/2002, NINA rapport 535/2010 og NINA rapport 1352/2017.

2.2 Saksbehandlingsprosesser Områdene som foreslås vernet har ulik historikk og har vært knyttet til ulike verneprosesser.

2.3 Frivillig skogvern på privateid grunn Ved frivillig skogvern tilbyr skogeierne aktuelle skogarealer for vern. Grunneierne oversender tilbud om vern til vedkommende fylkesmann. Det blir foretatt naturfaglige registreringer og utarbeidet skogtakster for de områdene der det er behov for det. På grunnlag av tilbud og de naturfaglige registreringene utarbeider fylkesmannen forslag til avgrensning av verneområdet. På grunnlag av tilbud og mal for verneforskrift for naturreservater utarbeider fylkesmannen forslag til verneforskrift som blir oversendt grunneierne for kommentarer. Det blir avholdt møter/befaringer der forslaget diskuteres nærmere. Miljødirektoratet oppnevner en skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med grunneierne/grunneiernes representant. Ved enighet blir det utarbeidet avtale der erstatningssum, forslag til verneforskrift og avgrensning av verneområdet blir avklart. Fra avtaletidspunkt og fram til vernevedtak gjelder en vederlagsordning. Utbetaling av erstatningsbeløp skjer når vernevedtak er fattet.

De områdene som foreslås vernet gjennom frivillig vern, er ikke en del av en samlet verneplan. Felles for disse områdene er at de bygger på tilbud om frivillig vern fra de berørte grunneierne. I tabellen nedenfor er angitt tidspunkt for ulike stadier i verneprosessen for de ulike områdene.

Navn Tilbudsår Oppstart Høring FMs tilråding Linddalsfj.-Sydal. 2015 19.12.2016 15.03.2017 xx.05.2017 Torehei 2014 19.12.2016 15.03.2017 xx.05.2017 Styggetjønnåsen 2015 19.12.2016 15.03.2017 xx.05.2017 Haresteinheia 2015 19.12.2016 15.03.2017 xx.05.2017 Romeheia 2015 19.12.2016 15.03.2017 xx.05.2017 Bjoruvstøl 2016 19.12.2016 15.03.2017 xx.05.2017 Kvåsfossen 2016 19.04.2016 15.03.2017 xx.05.2017 Lone (utv) 2014 14.12.2015 16.02.2016 02.06.2017 Asgjerdstigf. (utv) 2016 27.10.2016 06.03.2017 06.06.2017 Malfjell 2015 27.10.2016 06.03.2017 06.06.2017 Sandvikheia 2014 27.10.2016 06.03.2017 06.06.2017

5

Vedfallnosa 2014 27.10.2016 06.03.2017 06.06.2017 Holtsåsen 2015 05.12.2016 06.03.2017 31.05.2017 Høgvollane 2014 26.10.2016 31.01.2017 24.05.2017 Fisketjønnjuvet 2016 25.10.2016 01.02.2017 31.05.2017 Ne.Rønningkåsene 2016 01.03.2017 24.04.2017 28.06.2017 Nordre Lia 2014 01.03.2017 27.04.2017 10.06.2017 Solhomfj-Kv.tj.(utv) 2015 14.03.2017 28.04.2017 25.07.2017 Femdal 2015 12.01.2017 08.03.2017 03.07.2017 Gansrød 2015 12.01.2017 08.03.2017 03.07.2017 Verdensløpet 2012 15.02.2016 28.03.2017 30.06.2017 Halasbukjølen 2014 31.01.2017 21.03.2017 29.06.2017 Valsjø.-Andråsb.(utv) 2016 31.01.2017 21.03.2017 29.06.2017 Stordalen 2006 10.03.2017 08.05.2017 14.07.2017 Ytamo (utv) 2016 10.03.2017 08.05.2017 14.07.2017 Hisdalen (utv) 2015 09.02.2017 07.04.2017 22.06.2017 Durmålhaugen 2016 09.02.2017 07.04.2017 22.06.2017 Åfarhaugen 2016 10.02.2017 07.04.2017 21.06.2017 Storvika 2017 14.02.2017 04.04.2017 20.06.2017 Rabollen 2016 14.02.2017 04.04.2017 20.06.2017 Almlia 2017 14.02.2017 04.04.2017 20.06.2017 Drøydalen 2016 14.02.2017 04.04.2017 20.06.2017 Murudalen (utv) 2015 14.02.2017 04.04.2017 20.06.2017 Gråura (utv) 2015 19.01.2016 30.03.2016 20.06.2017 Blåberget 2015 21.04.2016 31.03.2017 07.07.2017

2.4 Vern av skog på arealer eid av Statskog SF og Opplysningsvesenets fond Ved behandling av Innst. S. nr.150 (2001-2002) gikk Stortingets flertall inn for at Statskog SFs arealer skal brukes aktivt for å øke skogvernet i Norge. St. meld. nr. 25 (2002-2003) slår også fast at Regjeringen vil gjennomføre nye konkrete vurderinger av Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds skogarealer for å identifisere aktuelle verneområder.

Denne tilrådingen omfatter utvidelse av et naturreservat som ligger på grunnen til Statskog SF i Røros kommune i Sør-Trøndelag fylke.

Navn Tilbudsår Oppstart Høring FMs tilråding Mølmannsdalen _ 02.12.2016 08.03.2017 22.05.2017

2.5 Saksgang Områdene i denne verneplanen har hatt ulik saksbehandling fram til tilrådningen.

Områdene 1 – 7 er områder fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder har hatt på felles høring. De omfattes alle av ordningen med frivillig vern av skog. Områdene 8 – 18 ligger i Telemark fylke og alle bygger på tilbud om frivillig vern fra de berørte grunneierne. Områdene er ikke en del av en samlet verneplan – hvert enkelt område har hatt en egen høringsprosess med unntak av de 4 områdene i Drangedal som var på felles høring. Områdene 19 - 20 er to frivillig vern-områder i Fredrikstad kommune i Østfold fylke som har vært på felles høring.

6

Områdene 21 – 23 er tre frivillig vern-områder i Hedmark fylke som har vært på separat høring. Det ene området er en utvidelse av et nylig vedtatt naturreservat på Statskog SFs grunn. Områdene 24 – 25 er to frivillig vern-områder i Sogn og Fjordane fylke. Det ene er en mindre utvidelse av et eksisterende naturresevat mens det andre – Stordalen i Gloppen og Stryn kommuner – er et område det har vært arbeidet for å få til vern av over lang tid. Områdene 26 – 28 ligger i Møre og Romsdal fylke og er alle framkommet gjennom tilbud om frivillig vern. Det ene er en utvidelse av et nylig vedtatt naturreservat. Områdene 29 – 35 er områder i Sør-Trøndelag fylke. Fem av områdene var på felles høring. Alle disse omfattes av ordningen med frivillig vern av skog. Det siste området i Sør- Trøndelag er en utvidelse av et eksisterende naturreservat på Statskog SFs grunn. I tillegg tilrås en mindre grenseutvidelse for Gråura naturreservat i Oppdal kommune i tråd med tidligere tilrådning for dette området. Område 36 er et frivillig vern-område i Bardu kommune i Troms.

2.6 Konsultasjoner med Sametinget Blåberget i Bardu kommune i Troms fylke og alle områder i Sør-Trøndelag, med unntak av de som ligger i Orkdal kommune, omfattes av konsultasjonsordningen mellom Staten og Sametinget i verneprosesser. Området Drøydalen i Holtålen kommune ligger i Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Storvika i Selbu kommune og utvidelsen av Murudalen naturreservat i Bjugn kommune ligger utenfor reinbeitedistrikter, men innenfor kommuner som omfattes av konsultasjonsordningen, idet konsultasjonsordningen gjelder for kommunene som helhet. Samiske interessenter og reindrift er derfor involvert i verneprosessen når det gjelder disse lokalitetene.

3 VIKTIGE ENDRINGER UNDER BEHANDLINGEN AV VERNEPLANEN

3.1 Navn Det er under høringene kommet innspill som foreslår endring av navn for noen av områdene. Skrivemåten tilrås endret for følgende områder: - Lindalsfjellet og Sydalen tilrås endret til Linddalsfjellet og Sydalen. - Vefallnåsa naturreservat tilrås endret til Vedfallnosa naturreservt etter at Kartverket har fastlagt denne skrivemåten i navnesak. - Fisketjønnjuvet naturreservat: Stadnamntenesta har bedt Kartverket om å reise formell namnesak på naturnamna Fisketjønn/Fisketjørn og Fisketjørngjuvet/Fisketjønnjuvet. Det kan ikke gjøres vedtak om skrivemåten av namnet på naturreservatet før det er gjort vedtak om skrivemåten av primærnamna (naturnamna). - Lien nordre naturreservat tilrås endret til Nordre Lia naturreservat i samsvar med uttalelsene fra Språkrådet og Kartverket. - Solhomfjell-Kvenntjønnane naturreservat tilrås endret til Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat. - Blåberget naturreservat: Det tilrås at det samiske navnet Geavstoaivvi luonddumeahcci føyes til som parallellnavn til Blåberget naturreservat.

3.2. Avgrensning Med bakgrunn i vurdering av høringsuttalelser, tilrås det enkelte grensejusteringer for følgende områder: - Linddalsfjellet og Sydalen: det er etter ønske tatt ut et mindre areal langs Yksenskårvegen.

7

- Lone: en grunneier har etter forhandlingene om erstatning trukket tilbudet. Det betyr at heia nord for Tåklia mellom Breistein til Røglefjell og opp mot deler av Mørkvassjuvet naturreservat utgår. Likeledes vil ca. 10 daa rundt stølen på Li sameie, gnr./bnr 4/5 gå ut. - I utvidelsen av Asgjerdstigfjell naturreservat har en grunneier trukket ut et mindre areal skog som ligger inntil en etablert traktorveg i det sørvestre hjørnet av reservatet. - Sandvikheia: noe areal tilrås tatt ut etter tilråding - Vedfallnosa: det tilrås en mindre grensejustering på Elsbutangen, slik at all innmark blir liggende utenfor naturreservatet. - Holtsåsen: det tilrås en mindre grenseendring etter høring i nordre del av verneområdet for å imøtekomme planer for ny hovedveitrase. - Gansrød: på bakgrunn av eiendomstvist, tilrås at det tas ut et areal på ca 5 dekar helt øst i verneforslaget. - Verdensløpet: noen arealer tilrås tatt ut pga lav verneverdi. Langs veien sørvest i området tilrås vernegrensen lagt 10 m fra veikant. - Stordalen: etter at verneforslaget ble sendt på høring, har arvingene til en eiendom i Stryn kommune ikke blitt enige om å skrive under på avtale om frivillig vern, slik at arealene som ligger under dette gnr/bnr eller i sameie må tas ut av verneforslaget. - Mølmannsdalen: etter forslag fra Røros kommune tilrås et areal på 25 dekar i vest tatt ut av verneforslaget. - Blåberget: et større areal nord for gnr 22 bnr 3 er tatt ut av verneforslaget. Bakgrunnen er at et areal ovenfor brattkanten i Blåberget er omgjort til sameige for flere grunneiere gjennom jordskiftesak i Ofoten og Sør-Troms jordskifterett.

3.3 Verneforskriftene Det er etter høringen foretatt noen mindre endringer i forslagene til verneforskrifter. Dette skyldes dels tilpasning til naturmangfoldloven og til mal for naturreservater, dels kommentarer i innkomne høringsuttalelser og et generelt ønske om at forskriftene blir mest mulig like for forhold som gjelder samme tema. Ved større utvidelser av eksisterende naturreservater, tilrås verneforskriften opphevet og erstattet med en ny som omfatter hele området.

Miljødirektoratat vurderer at endringene ikke har betydning for avtalene om frivillig vern som er inngått med grunneiere.

4 OPPHEVING OG ENDRING AV TIDLIGERE VERNEVEDTAK Følgende eksisterende vernevedtak foreslås opphevet som følge av den nye verneplanen: 1. Forskrift 09.12.1977 nr. 4196 om fredningsbestemmelser for av Røyrmyråsen naturreservat, Lillesand kommune, Aust-Agder. 2. Forskrift 25.01.2013 nr. 88 om vern av Lone naturreservat, Drangedal kommune, Telemark. 3. Forskrift 17.12.2010 nr. 1614 om vern av Asgjerdstigfjell naturreservat, Drangedal kommune, Telemark. 4. Forskrift 02.09.2005 nr. 999 om verneplan for skog, vedlegg 28, Solhomfjell naturreservat, Gjerstad og Nissedal kommuner, Aust-Agder og Telemark 5. Forskrift 26.06.2009 nr. 895 om verneplan for skog, vedlegg 12, fredning av Kvenntjønnane naturreservat, Nissedal og Gjerstad kommunar, Telemark og Aust- Agder

8

6. Forskrift 21.12.2007 nr. 1640 om fredning av Murudalen naturreservat, Bjugn kommune, Sør-Trøndelag 7. Forskrift 19.12.2008 nr. 1456 om freding av Mølmannsdalslia naturreservat, Røros kommune, Sør-Trøndelag. 8. Forskrift 19.06.2009 nr. 809 om Verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane. Vedlegg 11. Fredning av Ytamo naturreservat, Luster kommune, Sogn og Fjordane.

Følgende eksisterende vernevedtak foreslås endret som følge av den nye verneplanen: 1. Forskrift 21.06.2017 nr. 890 om vern av Valsjøberget og Andråsberget naturreservat, Rendalen kommune, Hedmark 2. Forskrift 12.12.2014 nr. 1624 om vern av Hisdalen naturreservat, Sunndal kommune, Møre og Romsdal. 3. Forskrift 25.11.2016 nr. 1369 om vern av Gråura naturreservat, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag

5 FORVALTNING, ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Miljødirektoratet avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte område. Naturreservatene som foreslås vernet er små verneområder, som det i regjeringsplattformen er lagt til grunn skal forvaltes av kommunene. De kommunene som ønsker det, vil følgelig kunne få forvaltningsmyndighet for de aktuelle områdene. Dersom aktuelle kommuner ikke ønsker slik myndighet vil forvaltningsmyndigheten ligge hos Fylkesmannen. Kostnader til merking av grenser, oppsyn m.m. vil dekkes innenfor ordinære budsjettposter.

Alle kommuner fikk høsten 2014 tilbud om å ta over forvaltningsansvaret for mindre verneområder (områder forvaltet av Fylkesmannen). Miljødirektoratet har delegert forvaltningsmyndighet til alle kommuner som takket ja og aksepterte forutsetningene som lå til grunn for tilbudet. Tilbudet omfattet ikke verneområder som strekker seg over flere kommuner, hvor det er lagt til grunn at aktuelle kommuner vil få tilbud når det er tatt stilling til fremtidig kommunestruktur gjennom regjeringens arbeid med kommunereformen.

Aktuelle kommuner vil få tilbud om delegering av forvaltningsmyndighet for nye områder som opprettes som del av dette vernevedtaket, og som i sin helhet ligger innenfor kommunen. For eksisterende verneområder som nå utvides, endres forvaltningsmyndigheten ikke.

6 HØRING AV VERNEFORSLAGET Under omtalen av hvert enkelt område i kap. 8 framgår det hvilke lokale/regionale og sentrale høringsparter som har hatt verneforslagene til uttalelse.

Berørte grunneiere, rettighetshavere, kommuner, fylkeskommuner og andre fylkesinstanser, samt aktuelle lokale og regionale organisasjoner har hatt verneforslagene på høring.

Sentrale høringsinstanser som har hatt verneforslagene til uttalelse (det vil være noen variasjoner i om alle disse sentrale høringsinstansene har fått alle verneforslagene på høring): Statens landbruksforvaltning, Statens navnekonsulenter, Språkrådet, Vegdirektoratet, Norges Luftsportforbund, Forsvarsbygg, Statens vegvesen, NSB hovedadm., Jernbaneverket, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Statens Kartverk,

9

Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Telenor, Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norskog, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NHO Reiseliv, Norsk Industri, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norges Naturvernforbund,Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU Ringve botaniske have, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Villreinrådet i Norge.

Høringsuttalelser fra viktige eller spesielt berørte instanser: Forsvarsbygg har ingen merknader til planavgrensningen i sakene. De har derimot en støttende kommentar til forslag til verneforskrifter som inneholder et unntak: Bestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: -Landing og start med Forsvarets luftfartøy. Forsvarsbygg understøtter at dette unntaket for Forsvarets luftfartøy inngår i verneforskriftene, ettersom det dermed blir et tydeligere samsvar med unntaket for militær operativ virksomhet: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse- politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet Militær operativ virksomhet i lufta omfatter også den treningsvirksomhet som er nødvendig for at Luftforsvarets enheter til enhver tid skal ha den beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krever. Luftoperativ virksomhet må være beordret av operativ myndighet/ Forsvarets operative hovedkvarter. Det alt vesentligste av Luftforsvarets flyvninger vil være av operativ karakter. Kartverket påpeker at datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder, inngår fra 1. januar 2015 i det offentlige kartgrunnlag, jf. plan- og bygningsloven § 2-2 og kart- og planforskriften kapittel 2. Det offentlige kartgrunnlaget skal danne kunnskapsgrunnlag for avgjørelser etter plan- og bygningsloven. Kartverket forutsetter at kartet over verneområdet utarbeides i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon mv. som finnes på nevnte nettsted. Videre forutsetter kartverket at vernemyndigheten melder inn navnene på de respektive naturreservatene til Kartverket for registrering i Sentralt stadnamnregister. Språkrådet mener man generelt bør bruke og i stedet for – i navn for verneområdene. Uttalelser fra språkrådet er gjengitt under det enkelte område der dette er aktuelt. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine merknader til enkeltområder er gjengitt under hvert enkelt område. Det samme gjelder merknader fra Statnett. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard peker generelt på viktigheten av å ivareta hensynet til mineralressursene i verneprosessen for å unngå båndlegging av mineralressurser innenfor verneområdet og restriksjoner og/eller begrensninger på uttak av mineralressurser utenfor verneområdet. Merknader til enkeltområder er gjengitt under hvert enkelt område.

10

Landbruksdirektoratet uttaler at det ikke går fram av høringsdokumentet om og i tilfelle hvordan de forslåtte verneområdene i dag nyttes i landbrukssammenheng. Landbruksdirektoratet antar at beiting er den mest påregnelige landbruksmessige utnyttelsen av disse områdene. I og med at beiting stort sett fortsatt skal kunne skje i de foreslåtte verneområdene, vil Landbruksdirektoratet be om at det også tas inn i vernebestemmelsene at det må kunne settes ut saltsteiner i områdene, og at det må kunne søkes om tillatelse til motorisert ferdsel i forbindelse med slik utsetting. Dersom ikke beitedyra har tilgang til saltsteiner i beiteområdet kan de få mangelsykdommer. Utsetting av saltsteiner har derfor en klar betydning for dyrevelferden. De ber om at det i verneforskriften tas inn hvordan og hvor melding om uttransport av syke og/eller skadde beitedyr skal skje, og gjør oppmerksom på at det må være mulig å sende slik melding også utenom ordinær arbeidstid. Det går ikke alltid klart fram av forslaget til verneforskrift at det kan søkes om tillatelse til oppsetting av gjerder (i tilknytning til beitebruk) eller vedlikehold av disse. Heller ikke at det kan søkes om tillatelse til nødvendig motorferdsel i den forbindelse, og ber om at det åpnes for slike tiltak i forskriften. Norsk organisasjon for terrengsykling er positive til vern, men ber om at verneforskriftene tillater sykling på eksisterende stier. Avvik fra friluftslovens hovedregel bør bare skje der reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn tilsier dette. Norges Skogeierforbund tar i e-post 31.07.2017 opp at det i mange forskrifter mangler at det kan gis dispensasjon fra verneforskriften for bruk av naturreservatet for miljøtilpasset reiselivsvirksomhet. De ber om at det blir tatt inn i alle forskriftene, da de oppfatter at ordningen med tillatelse til miljøtilpasset reiselivsvirksomhet er noe de har fått til som del av frivillig vern prosessen, og at det ikke kan tas bort av den ene parten i samarbeidet.

7 GENERELLE MERKNADER TIL VERNEFORSLAGET Høringsuttalelsene er oppsummert i kap. 8 under omtalen av hvert enkelt område. Under dette kapitlet tas opp uttalelser om generelle forhold knyttet til verneforslagene.

7.1 Miljødirektoratets kommentarer til generelle merknader til avgrensningen Ved frivillig vern, setter eiendomsforholdene rammer for hvordan verneområdene kan arronderes. I noen tilfeller er det ikke mulig å få med alt areal som har vernekvaliteter. Det kan skyldes at grunneiere ikke ønsker å tilby arealer for frivillig vern, eller at tilbud ikke omfatter alt areal med vernekvaliteter. Det har skjedd flere ganger at arbeid med utvidelser er gjenopptatt som følge av seinere tilbud.

Formålet med vern av de foreslåtte naturreservatene er å ta vare på både ”typiske” skogområder og spesielle/sjeldne/truede elementer i skognaturen. Særlig på deler av Østlandet vil det være nødvendig å verne skogarealer med begrensa verneverdier dersom det skal kunne oppnås et mest mulig representativt skogvern, da skogbruksaktiviteten har vært omfattende her over lang tid.

7.2 Miljødirektoratets kommentarer til verneforskriftene Miljødirektoratets gjennomgang av innholdet i verneforskriftene og kommentarer til noen av de temaer som er tatt opp i høringene.

11

Forskriftenes innhold Miljødirektoratet understreker betydningen av at en både ved utforming av verneforskrifter og forvaltning av områdene, herunder dispensasjonspraksis, legger til grunn et langsiktig perspektiv. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum og over tid medvirke til at naturkvalitetene forvitrer. Det er også viktig at den økosystemtilnærmingen som er lagt til grunn i skogvernet reflekteres.

Verneforskriftene innebærer vern av all vegetasjon og alt dyreliv. Det er likevel åpnet for jakt, fiske og sanking av bær og matsopp. Ulike tiltak som kan endre naturmiljøet er forbudt. Dette innbefatter anlegg av ulike slag (midlertidige eller faste), men også tiltak som for eksempel drenering, kalking og gjødsling. For enkelte områder er det i verneforskriften åpnet for visse typer anlegg etter søknad.

Verneforskriftene innebærer et generelt hogstforbud, men det kan etter søknad gis tillatelse til hogst av etablerte plantefelt. I tilfeller der det ikke er aktuelt å ta ut plantede trær på kort sikt, kan det etter søknad gis tillatelse til en begrenset skjøtsel.

Motorferdsel er forbudt, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med spesielt nevnte formål. Det understrekes at regelen om ”nødvendig motorferdsel” skal håndheves strengt. Motorferdsel i tilknytning til militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten er tillatt. Dette gjelder ikke for øvingsvirksomhet i tilknytning til slike formål. Det er gjort en vurdering for hvilke områder det er aktuelt med en egen dispensasjonshjemmel for øvingsvirksomhet. Utgangspunktet har vært at det ikke er aktuelt å åpne for dette i små verneområder og verneområder som på grunn av sin topografi er lite egnet til slike aktiviteter.

Vedlikehold av eksisterende veier, anlegg, herunder bygninger og eventuelt andre installasjoner som er i bruk på vernetidspunktet, er tillatt. Med vedlikehold menes opprettholdelse av den standard veien, bygningen, anlegget etc. hadde på vernetidspunktet. Vedlikehold omfatter ikke nybygging, oppgradering eller utvidelse. Vedlikehold av for eksempel vei omfatter således tiltak eller arbeid for å holde veien ved like eller opprettholde samme standard som på vernetidspunktet, uten at den endrer karakter. Miljødirektoratet vil ikke tilrå at verneforskriften henviser til vegklasser, da slike standarder kan endres over tid, men tilrår å opprettholde formuleringen om standard på vernetidspunktet. Tiltak som påføring av nytt grusdekke, grøfterensk, skifte av stikkrenner og lignende anses som vedlikehold. Motorferdsel i forbindelse med vedlikehold kan tillates etter søknad, og skal fortrinnsvis skje på snødekt mark.

Miljødirektoratet vil påpeke at restriksjonsnivået ikke er særlig forskjellig mellom de ulike områdene som her foreslås vernet, men da verneforskriftene for områdene er framkommet gjennom forhandlinger mellom de respektive fylkesmennene og grunneierne, vil det måtte aksepteres at det blir enkelte forskjeller i utformingen av forskriftene. For de områdene der eksisterende verneområder inngår i verneforslagene, vil ny verneforskrift omfatte hele området. For disse arealene vil det kunne medføre større endringer i forhold til eksisterende verneforskrift. For noen områder med mindre utvidelser, opprettholdes eksisterende bestemmelser, som også vil gjelde for utvidelsesarealet.

12

Miljødirektoratet vurderer at mal for verneforskrifter for naturreservater ivaretar avveiningen mellom brukergruppene og de overordnete vernehensyn på en god måte.

Navn Kartverket forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet på nye naturreservat til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR) når vernevedtak er gjort, jf. § 15 i lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11. Kartverket forutsetter dessuten at kart over verneområdene produseres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Språkrådet viser til at offentlige instanser er bundet til skrivemåten i sentralt stedsnavnsregister. For å kunne bruke annet navn, er det behov for å reise formell navnesak.

Når det gjelder de endelige vernekartene, vil de bli produsert i tråd med gjeldende praksis. Når det gjelder innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnregister, vises til kommentarene fra Klima- og miljødepartementet i foredrag til kgl. res. i desember 2015. Departementet viser til «at Kartverket gjøres kjent med nye vernevedtak gjennom brev fra Klima- og miljødepartementet for å tinglyse vernevedtakene på berørte eiendommer. Da Kartverket også er ansvarlig for Sentralt stedsnavnregister, må det forutsettes at Kartverket samtidig sørger for innmelding til Sentralt stedsnavnregister.»

Motorferdsel Generelt skal muligheter for bruk av motorferdsel i verneområder vurderes etter søknad.

Miljødirektoratet vil understreke at motorisert uttransport av storvilt (elg og hjort) i utgangspunktet enten skal foregå manuelt eller ved bruk av lett beltekjøretøy hjemlet i § 6. Med lett beltekjøretøy i denne sammenheng menes mindre beltekjøretøy som f.eks. elgtrekk, jernhest og beltegående ATV.

En eventuell tillatelse til bruk av annet motorkjøretøy enn nevnt over, hjemlet i § 7, skal vurderes nøye. Det reelle behovet, samt mulige påvirkninger på naturmiljøet skal vurderes. Forvaltningsmyndigheten kan i sin søknadsbehandling knytte tillatelsen til bestemte traseer. Dette vil særlig være aktuelt for uttransport av elg fra bakenforliggende områder. Det kan også innvilges flerårige dispensasjoner.

I områder med hytter er hovedregelen at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til transport av ved, materialer og utstyr på snødekket mark etter § 7. Slike tillatelser bør normalt styres til fastlagte trasèer. Fastsetting av trasè bør gjøres ved søknadsbehandling eller som en del av utarbeidelse av forvaltningsplan. Motorisert transport i forbindelse med vedlikehold bør skje på snødekt mark med bruk av snøscooter. I unntakstilfeller kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til barmarkskjøring for transport av materialer til vedlikehold. Dette bør normalt være vedlikeholdsbehov av akutt karakter.

I verneforskriftenes § 7 er det åpnet for at det etter søknad kan gis dispensasjon til bruk av motorferdsel knyttet til ulike formål. Der hvor bestemmelsene ikke spesifiserer om slik transport skal skje med beltekjøretøy på snødekt mark, med lufttransport eller på barmark, skal det ved vurderingen av den enkelte dispensasjonssøknad legges til grunn at transporten fortrinnsvis bør skje med beltekjøretøy på snødekt mark eller med lufttransport. Transport på barmark er kun aktuelt når transport med beltekjøretøy på snødekt mark eller lufttransport er vanskelig gjennomførbart og forøvrig når det er spesielle forhold som tilsier det, og forutsetter at slik transport er vurdert å kunne gjennomføres uten skader på viktige verneverdier, naturtyper eller leveområder for arter.

13

Kraftlinjer I områder med eksisterende energi- og kraftanlegg er utgangspunktet at anlegget skal kunne drives og vedlikeholdes på en sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig måte. Forskriftsmalene har standardbestemmelser som åpner for drift og vedlikehold av anlegg, og motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på kraftlinjer. Forskriftsmalen fastsetter søknadsplikt for motorferdsel utover dette. Dette for at forvaltningsmyndigheten blant annet skal ha mulighet til å kunne styre hvilke typer kjøretøy som benyttes og til hvilken tid eller etter hvilken trasé kjøringen skal skje. Dispensasjonsordninger tas ikke inn for å hindre nødvendige tiltak eller nødvendig kjøring, men fordi det i enkelte sårbare områder er ønskelig å styre bruken av kjøretøy slik at det ikke oppstår unødvendige konflikter og skader på naturmiljøet. Foruten drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og nødvendig istandsetting ved akutt utfall, skal det også åpnes for oppgradering/fornyelse av eksisterende kraftanlegg og kraftlinjer for heving av spenningsnivå og øking av linjesnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. Miljødirektoratet forholder seg til den enighet som har vært om bestemmelsene om drift og vedlikehold av kraftanlegg, og tilrår ikke endringer i forskriftene på dette punktet.

Start og landing med luftfartøy Miljødirektoratet vurderer at start og landing med luftfartøy er uønsket i naturreservatene, og at dette bør tydeliggjøres og synliggjøres ved å ta inn et forbud i verneforskriften. Gjennom forskrifter vedtatt ved kgl. res. 12.12.2014 ble Forsvarsbyggs ønske om at landing og start med forvarets luftfartøy gis automatisk unntak, tatt inn i forskriftene. Miljødirektoratet har derfor lagt dette inn i alle forskriftene. De aktuelle forslagene er skog- og andre utmarksområder. En antar at start og landing eventuelt vil bli (meget) sjeldne foreteelser og ikke utgjøre noen trussel mot områdene som sådan.

Beiting Landbruksdirektoratet anfører at dersom det er aktuelt med beite, bør det være generelt unntak for beite og utsetting av saltstein, og at det i spesifiserte unntak bør være åpning for oppsetting av gjerder, samt nødvendig motorferdsel i den forbindelse og ved utsetting av saltstein, samt unntak for uttransport av syke og skadde beitedyr.

Miljødirektoratet viser til at for de områdene der beiting er aktuelt, er det gjort en vurdering av om forskriften skal åpne for utsetting av saltsteiner. For de fleste områdene er det vurdert at dette er et tiltak som i liten grad berører verneverdiene i særlig grad, og det er derfor tatt inn en unntaksbestemmelse om mulighet for utsetting av saltsteiner. For noen områder vurderes dette tiltaket å ha betydning i forhold til verneverdiene, og for disse områdene åpner ikke forskriftene for dette. Det samme gjelder oppsetting av gjerder; for de områdene der dette vurderes som aktuelt, er det tatt inn som spesifisert unntak i § 7. Landbruksdirektoratet ber om at det i verneforskriften tas inn hvordan og hvor melding om uttransport av syke og/eller skadde beitedyr skal skje, og at det må være mulig å sende slik melding også utenom ordinær arbeidstid. Fylkesmannen i Østfold tilrår at melding om uttransport av syke og skadde bufe kan skje etter at uttransport er foretatt. Miljødirektoratet viser til at forskriftene må være relativt generelle i formen for at de skal kunne stå seg over tid, slik at det blir vanskelig å være mer presis enn at det skal meldes til ansvarlig oppsyn.

14

Miljødirektoratet støtter derfor ikke forslagene. Det er vanlig praksis at det kan gis melding pr. sms eller epost også utenom vanlig arbeidstid og at melding kan gis i ettertid om det ikke er praktisk mulig å gjøre det før transporten skjer. Presiseringer omkring dette gjøres når det utarbeides forvaltningsplaner, men mange områder mangler dette.

Terrengsykling Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) anfører at friluftsloven hjemler fri sykling på stier, at vanlig sykling kun har begrenset skadeevne, og at sykkel med tiden er blitt en aktivitet som utøves til alle årstider. Hovedregelen i friluftsloven er at det i skogområder er tillatt med sykling på vei eller sti når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. På fjellet er det også tillatt å sykle utenfor sti. I kgl. res. 12.12.2014, ble sykling (samt riding og bruk av hest og kjerre) tatt inn som unntak på veger/stier i de fleste områder, ved at forbud mot sykling/riding/hest og kjerre ble gjort gjeldende utenom stier og veger merket på kart. Miljødirektoratet forholder seg til føringene i vedtatte kgl.res for skogvern og tilrår at det i alle forskriftene tas inn bestemmelser om at sykling, (samt riding og bruk av hest og kjerre) tillates på eksisterende stier og veier, dersom det ikke er særskilte naturfaglige hensyn som tilsier at sykling bør være forbudt på bestemte stier eller i bestemte områder. Selv om regulering av sykling i skogområder følger av friluftsloven, mener Miljødirektoratet det er hensiktsmessig at regulering av sykling tas inn i verneforskriften sammen med regulering av andre aktiviteteter i verneområdet, også i områder hvor det åpnes for sykling på alle eksisterende stier i området. Miljødirektoratet har derfor tatt inn standardbestemmelsen om sykling også i områder hvor dette ikke er tilrådt av fylkesmannen. Miljødirektoratet tilrår at stier og veier som det tillates sykling på, avmerkes på vernekartet slik at det går klart fram hvilke traseer som kan benyttes til dette formålet. For de områdene der forskriften sier det skal utarbeides forvaltningsplan, kan forvaltningsplanen vise hvilke stier og veier hvor sykling tillates. For et fåtall områder der det ikke er kjente stier, har fylkesmannen foreslått et generelt forbud mot sykling i verneforskriften. For disse områdene tilrår Miljødirektoratet at det før vernevedtak foretas en nærmere gjennomgang av området for å undersøke om det finnes eksistrende stier innenfor vernegrensen.

Miljøtilpasset reiselivsvirksomhet Norges Skogeierforbund ber om at det i alle forskriftene tas inn en bestemmelse som åpner for at det kan gis tillatelse til miljøtilpasset næringsvirksomhet. Miljødirektoratet har lagt til grunn at der det under forhandlingene med grunneierne eller gjennom høringsprosessen er fremmet ønske om at dette skal inn i forskriften, er en slik bestemmelse tatt inn. Men dette punktet står ikke i malen for naturreservater, slik at det blir ikke tatt inn automatisk dersom det ikke fremmes ønsker om det. Generelt er det ikke ønskelig at verneforskriftene blir mer omfattende enn nødvendig. I og med at det er enighet om at det skal være mulig å søke om å bruke naturreservater til miljøtilpasset næringsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten, tilrår Miljødirektoratet at dette punktet ikke inngår i verneforskriftene, men at det stadfestes at det generelt er åpning for å søke om dette i alle skogreservater.

15

8 MERKNADER TIL DET ENKELTE OMRÅDE

AUST- OG VEST-AGDER FYLKE

Verneprosessen Fylkesmannen mottok tilbud om frivillig vern fra de enkelte grunneier på ulikt tidspunkt. Natur- og verneverdier i de foreslåtte naturreservatene er registrert og kartlagt gjennom den nasjonale kartleggingen av frivillig vern av skog og kartlegging av edelløvskog i Aust- og Vest-Agder.

Områdene ble samlet sendt ut på både meldingen om oppstart og høring. Meldingen om oppstart ble sendt ut til grunneiere, Bygland kommune, Froland kommune, Lillesand kommune, Evje og Hornnes kommune og Lyngdal kommune, Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune, Statens Vegvesen Region Sør, Agder Energi samt andre aktuelle lag og foreninger. Høringen ble i tillegg sendt til sentrale og regionale interessenter i både Aust- og Vest-Agder.

Høringsuttalelser: Verneplanen ble videre sendt på sentral høring til berørte grunneiere, Bygland kommune, Froland kommune, Lillesand kommune, Evje og Hornnes kommune, Lyngdal kommune, Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune, samt til Statens Vegvesen Region Sør, Agder Energi, Norsk organisasjon for terreng sykling (NOTS), AVINOR AS, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi – NTNU, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Idrettsforbund og olym. og paraolym., Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Luftsportsforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, Norskog, NSB hovedadm., NTNU, Ringve botaniske have, NTNU, Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens Kartverk, Landbruksdirektoratet, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenestene for Østlandet og Agderfylkene, Statskog, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, Verdens Naturfond og Villreinrådet i Norge.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Ved høringsfristens utløp var det kommet inn 18 uttalelser til verneforslagene. Uttalelser som går på generelle forhold er referert i pkt. 6.

Statens Vegvesen, Statnett, Kartverket, Bane Nor og Direktoratet for mineralforvaltning har ingen merknader til forslagene. Aust-Agder fylkeskommune er positive til frivillig vern av skog, og vernet er med til å gi en positiv dimensjon til friluftslivet. Alle forskrifter åpner for sanking av bær, sopp og jakt og fiske. Fylkeskommunen finner det forvirrende at bålbrenning er forbudt i §3, mens det åpnes

16

for bålbrenning i §4, og anbefaler at det kommer klarere fram om bålbrenning er forbudt eller tillatt. Norsk ornitologisk forening i Aust-Agder er positive til at andelen av vernet skog i Norge øker, og peker spreseilt på at Torehei er et viktig kystnært område med eikeskog og at det forkommer en nylig observasjon av et hvitryggspettpar i området. I området Linddalsfjellet og Sydalen har det tidligere vært registrert både hvitryggspett og gråspett i hekketiden. WWF støtter opprettelsen av reservatene, men har et par kommentarer: Haresteinheia: det er tatt med ikke verneverdig areal som kunne ha vært utelatt. Linddalsfjellet og Sydalen: kjerneområde 5 er ikke med i forslaget, noe det burde. NVE mener det er viktig at vernebestemmelsene sikrer at Statnett, Risdal Energi AS (gjelder Haresteinheia) og Agder Energi Nett AS får tilgang med motorisert ferdsel ved nødvendig vedlikehold og oppgraderinger av sine anlegg. Vi ser at områdekonsesjonær Agder Energi Nett AS samt Statnett SF også er høringsinstanser i denne runden. Det er imidlertid ikke Risdal Energi AS. NVE mener også de bør informeres om planene slik at eventuelle konflikter vedrørende nett eller kraftstasjonen kan bli vurdert også av eierne selv. Ut over dette har NVE kommentarer til noen av de aktuelle områdene, og disse er gjengitt under hvert enkelt område.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Aust-Agder fylkeskommune – Fylkesmannen tar fylkeskommunen sitt innspill til etterretning, men med hensyn til bålforbudet i §3e, så er forskrifter bygget opp slik at en først forbys en del ting og i etterfølgende forskrifter kan en åpne for noen ting, slik som bålbrenning. Fylkesmannen har forståelse for at det kan skape forvirring men slik er forskrifter bygget opp. Norsk ornitologisk forening i Aust-Agder – Fylkesmannen registrerer at de er positive til vernet og er enige at viktige funksjonsområder for en del sårbare arter må ivaretas innenfor området som vernes. Dette vil bli tatt med videre i forbindelse med ferdselsproblematikk, spesielt i Torehei. Landbruksdirektoratet – Fylkesmannen skal gå igjennom verneforskriftene og oppdatere i forhold til beiting, saltstein og motorisert ferdsel i forbindelse med dette.

1. Linddalsfjellet og Sydalen, Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder fylke Totalareal 4.641 daa, hvorav 3.406 daa produktiv skog.

Området ligger i indre del av Dåsvassdalen, like nordøst for Dåsvatnet.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare en nasjonal særegen forekomst med rik velutviklet gammel lindeurskog, en regional viktig bekkekløft med variert gammelskogsamfunn bestående av edellauvskog med lågurt-eikeskog i lisidene og furuskog på toppene, og rikt artsmangfold knyttet til naturtypene. Området inneholder mange rødlistearter, både knyttet til bekkekløften og lindeurskogen. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Bekkekløften Sydalen med Øksnåna er del av et topografisk variert landskap med store vekslinger i eksposisjoner og helningsvinkler. Selv om dalføret går i nord-sør retning, er den topografiske variasjonen innad i dalføret relativt stor. Ved Yksenskår faller et sidevassdrag inn i hoveddalføret. Mye av vassdraget er underjordisk.

17

Skogen på åsryggene rett vest og øst for bekkekløften består av furuskog på blåbær og røsslyngmark. Det er også mye svaberg, ur og fattig bjørkeskog. Furuskogen som dominerer åsryggene er overveiende i aldersfase med god aldersspredning til i overkant av 150 (-200) år, og det er i tillegg spredt innslag av gammel furu på 250-300 (-400) år og dødvedelementer (i form av høystubber). Den boreale løvskogen og blandingsskogen med edelløv i området varierer i struktur og alder, fra helt ung og tynnstammet til gammel og heterogen med innslag av grove og dels innhule edelløvtrær. Viktige vegetasjonstyper som inngår er rik edelløvskog (inkludert alm-lindeskog), boreal lågurtskog, lågurt-eik-lindeskog og tørkeutsatt høystaude-lågurt-løvblandingsskog med osp og spisslønn og urterike kantkratt. Det er påvist 14 rødliste arter tilknyttet bekkekløften.

Sørsiden av Linddalsfjellet øst for Sydalen er preget av blokkmark med lite jordsmonn. Skogen er preget av linde-urskog med endel eik, hassel og osp, samt noe lønn, alm, selje, bjørk, hegg og rogn. Mye død ved, sterkt mosegrodde og til dels grove læger særlig av osp, men også noe lind og eik står igjen og gir en velutviklet lav- og moseflora, samt flere hule trær og sokler. Den rike skredjorda med ekstrem kontinuitetsskog gir meget artsrik og spesiell flora av jordboende sopper.

På sørøsten siden av Sydalen ned mot Dåsvatn ligger et unikt edellauvskogsområde med dominans av linde-urskog. Området er det største og mest velutviklede lindeskogsområde på Sørlandet. Individene (klonene/gruppene) av lindetrær kan være flere hundre år gamle. Området har rikelig med gamle grove trær og læger. I tillegg til lind er det en del eik, lønn, litt alm, hassel, osp, bjørk, selje, rogn, en del hegg og stedvis noe grov furu og barlind. Området har rik skredjord kombinert med ekstrem kontinuitetsskog, noe som gir en meget artsrik og spesiell flora av jordboende sopp.

Samlet sett er området unikt, med nasjonal viktig bekkekløft, særegen forekomst av linde- urskog og et stort gammelskogsområde med til dels «hotspot-kvaliteter». Området er vurdert å være av nasjonal verneverdi (***).

Oppsummering av høringsuttalelser: Evje og Hornnes kommune har vurdert verneforslaget og vurdert vernegrensen som akseptabel ut i fra hensynet til næringsinteresser i skog. For å sikre fremtidig næringsmessig bruk av skogsbilvegen Yksenskårvegen, ønsker kommunen at en legger grensen for verneområdet minimum 5 meter fra vegkanten, alternativt langs bekken vest for vegen. Det fremgår ikke av forslaget til vernebestemmelser at det etter § 7 kan søkes om tillatelse til motorisert ferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner. Landbruksdirektoratet ber om at dette punktet tas inn under § 7 i vernebestemmelsene. NVE påpeker at Statnett har en 300 kV linje Solhom – Arendal som går gjennom området, denne skal oppgraderes til 420 kV nå. Vernebestemmelsene må ikke være til hinder for skogrydding i ryddebeltet til eksisterende og planlagte linjer, eller for drift og vedlikehold av dette nettet. Vi ser at Statnett har kommet med innspill om dette i meldingsrunden, og ber om at disse innspillene blir tatt hensyn til. Språkrådet tilrår skrivemåten Linddalsfjellet og Sydalen naturreservat. WWF støtter opprettelsen av reservatet, men påpeker at kjerneområde 5 ikke er med i forslaget, noe det burde. Ingunn Kile ønsker å endre grensen slik at vernegrensen langs Yksenskårvegen ligger i bekken på vestsiden. Torgeir Uleberg og Tore Bjellås ønsker at etablering av et nytt verneområde ikke blir til hinder for videreføring av etablerte aktiviteter samt normal bruk/vedlikehold av eksisterende

18

hytter/bygninger som var etablert før vernetidspunktet. Dette dersom det ikke er i strid med verneformålet. De foreslår at det tas inn to nye punkter i forskriften og at to punkter endres.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Norges vassdrags- og energidirektorat – Med hensyn til ledningsnettet i Linddalsfjellet og Sydalen naturreservat er det ivaretatt gjennom verneforskriften. WWF – Kjerneområde 5 er ikke med i Linddalsfjellet og Sydalen naturreservat etter ønske fra grunneier. Ingunn Kile – Vernegrensen i Linddalsfjellet og Sydalen naturreservat er endret til å følge vestsiden av bekken. Torgeir Uleberg og Tore Bjellås – Angående §7 punkt i) om endring av teksten til å inkludere «tilsyn med og transport av materiell og utstyr til hyttene Kleven og Ballingshei, markert på kartet», har Fylkesmannen endret dette i verneforskriften. Nødvendig vedlikehold av traktorvei til Kleven og kjerrevei til Staveknuten, markert på vernekartet, som på vernetidspunktet, er tatt med i verneforskriften. Bruk av traktorveien og kjerreveien med traktor og lettgående terrengkjøretøy må vurderes etter søknad om dispensasjon. Fylkesmannen kan ikke åpne for generell uttransport av felt vilt med lett terrenggående kjøretøy uten belte.

Fylkesmannens tilrådning: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder anbefaler opprettelse av Linddalsfjellet og Sydalen naturreservat med endringer som nevnt ovenfor.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av navn på og avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Linddalsfjellet og Sydalen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Linddalsfjellet og Sydalen som naturreservat.

2. Torehei (utvidelse av Røyrmyråsen naturreservat), Lillesand kommune, Aust-Agder fylke Nytt verneareal 270 daa, hvorav 250 daa produktiv skog. Nytt totalareal: 325 daa.

Områet ligger vest for Isefjærfjorden, sørøst i Lillesand kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område med variert forekomst av edellauvskog hvorav noe med urskogpreg. Områder med lågurt-eikeskog og ospeskog, samt å sikre voksevilkårene for flere barlindbestander.

19

Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Området er et småkupert skoglandskap dominert av eik, avbrutt av små myrer. Området ligger innenfor nemoral vegetasjonssone som har mye eikeskoger og et stort innslag av frostømfintlige og varmekjære arter. Området har består av røsslyng-blokkebærskog med dominas av furu og med innslag av eik. Den dominerende vegetasjonstypen er blåbærskog med eik i tresjiktet. Innslag av lågurtskog med arter som hassel, spisslønn og spesielt barlind kommer inn. I tillegg er det spredte områder med edellauvskog med arter som alm, ask og lind i tresjiktet. Noe sumpskog med dominas av svartor finnes. Skogen har en variert flersjiktet skogstruktur, og har god variasjon i dimensjoner og flere storvokste trær. Læger og gadd finnes spredt og forkomsten av barlind er viktig da mange er storvokste, innhule og gamle. Området er vurdert å være av regional verneverdi (**).

Sammendrag av høringsuttalelsene: Landbruksdirektoratet uttaler bl.a. at i forslaget til vernebestemmelser § 7 c) vises det til aktiviteter nevnt i § 3d. § 3 d finnes ikke forslaget til vernebestemmelser for Torehei naturreservat. Dagfinn og Turid Kvaase påpeker ang. motorferdsel i forskriften at det går flere turstier gjennom reservatet, blant annet en rundløype som inngår i idrettslaget Høvdingen sin turaktivitet. Torehei er turmål med kasse for registrering av turer. I skogen i hele området velter det mye trær. Dette skyldes delvis at det er gammel skog, samt at det er mye knauser og grunnlendt fjell. Ikke sjeldent faller det trær over stier/skogsvei. De ønsker som grunneiere å kunne ha mulighet til å kjøre traktor på den gamle skogsveien i Toredalen og 4-hjuling på andre egnede stier/traktorsleper for å bruke disse til hjelp for å rydde stiene. De ønsker også at nedfallstrær som lander over stien kan tas ut som ved. De ønsker først og fremst at dette kan gjøres uten søknad. Dette vil gjøre arbeidet med å holde turstier frie for tre-velt mye lettere, og kommer dermed allmennheten til nytte. Alternativt ønsker de å se på om grensen kan endres slik at de kan kjøre inn for slik opprydning på de viktigste strekningene. Ang. hesteridning og sykling ser de at det er kommet ny utforming av forskriftsmal siden starten av verneprosessen for disse aktivitetene. Det foreslås nå at det skal være tillatt med ridning og sykling på stier merket av i vernekartet. Naturreservatet ligger i nærheten av to større hestesportsentre ved Sørlandsparken. Flere at de turstiene som er merket av på kartet vil på grunn av et høyt press fra hesteridning ikke tåle denne aktiviteten. Også fra sykling opplever de en viss belastning i og med at området ligger så nært befolkningstette områder ved Sørlandsparken. Stien langs Toredalen kan tåle en viss belastning fra hest/sykkel, men utover dette ønsker de at det skal være forbudt med ridning og sykling i naturreservatet. Språkrådet har merknader til skrivemåten Torehei naturreservat, hvor de tilrår skrivemåten Toreheia.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Norsk ornitologisk forening i Aust-Agder – Fylkesmannen registrerer at de er positive til vernet og er enige at viktige funksjonsområder for en del sårbare arter må ivaretas innenfor området som vernes. Fylkesmannen vil ta dette med seg videre i forbindelse med ferdselsproblematikk, spesielt i Torehei. Lillesand kommune – Med hensyn til uttransport av bakenforliggende tømmer anser de ikke det som et problem i dette område og vanligvis ivaretas det av AT-skog og grunneier. For bruk av andre kjøretøy enn beltegående kjøretøy for uttransport av felt vilt, løses dette gjennom dispensasjonssøknader. Angående turorientering og utsetting av poster i den

20

forbindelsen anser de det som uproblematisk i forhold til verneverdiene i området. Organisert aktivitet og konkurranser må det løses gjennom dispensasjon. Språkrådet – Fylkesmannen anbefaler i samråd med grunneier navnet Torehei. Dagfinn og Turid Kvaase – Eksisterende stier og traktorvei kan ryddes for nedfallstrær, slik at disse kan benyttes. Nedfallstrær kan i utgangspunktet benyttes til ved, men trær av viktig biologisk betydning skal ligge igjen i verneområdet for bevaring av biologisk mangfold. Dette gjelder i første rekke store trær f.eks. eik, alm, lind og barlind. Disse trær bør legges til side istedenfor å kuttes opp. Fylkesmannen kan ikke åpne for generell kjøring på traktorveien eller stier, men det åpnes for søknad om dispensasjon i §7punkt e). Fylkesmannen har åpnet for ridning og sykling på traktorveien gjennom Toredalen, markert på kartet. Fylkesmannen har vurdert at belastningen for verneområdet med ridesenter og travpark er så stor og de med eksisterende bruk over tid vil belaste verneverdiene i naturreservatet negativt. Derfor er det kun åpnet for ridning og sykling på traktorveien gjennom Toredalen.

Fylkesmannens tilrådning: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder anbefaler opprettelse av Torehei naturreservat med endringer som nevnt ovenfor.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av navn på og avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Torehei: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til navn på og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Torehei som naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 09.12.1977 nr. 4196 om fredningsbestemmelser for Røyrmyråsen naturreservat, Lillesand kommune, Aust-Agder.

3. Styggetjønnåsen, Froland kommune, Aust-Agder fylke Totalareal 429 daa, hvorav 386 daa produktiv skog.

Området ligger rett øst for Moripen og sør for Nelaug i Froland kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en skogtype som er typisk for midtre delen av Agder med gammel høyproduktiv og storvokst gran- og furuskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

21

Området er lite og ligger i et småkupert landskap med koller/ åsrygger, små sprekke- og bekkedaler og slakere myr- og skogsterreng, ca. 183-300 moh. Området består for det meste av fattige vegetasjonstyper. Skogen er dels grandominert og dels furudominert. Ellers inngår en del osp, bjørk, einer og rogn. Svakt lågurtskog opptrer flekkvis og i beskjeden grad i vestskråningen øst i området. Der inngår bl.a. teiebær, markjordbær, knollerteknapp, skogfiol og blåknapp. Det inngår også en liten flekk med intermediærrik myr.

Skogen varierer en del i alder og struktur. Både innenfor kjerneområdene og sørvest for Styggetjønn er skogen relativt gammel og storvokst. Mellom disse partiene er det til dels ganske ung og aldershomogen skog. Produktiviteten er høy på store deler av arealet, og dette reflekteres i temmelig tett bestokket skog, og i eldre parti dessuten ganske store dimensjoner til tross for ikke spesielt høy trealder. Dominerende aldersklasse i de eldre partiene er typisk ca 80-120 (-140) år. Flekkvis er det ganske mye dødvedelementer; fremst av gran, men også furu og osp.

Området er relativt artsfattig. Det er kun gjort funn av et fåtall svake signalarter tilknyttet furu, gran og osp. Ingen rødlistearter er påvist. Det som gjør Styggetjønnåsen verneverdig er forekomsten av eldre høyproduktiv og storvokst gran- og furuskog, og at denne gammelskogen dekker en såpass stor andel av arealet. Ellers at det inngår parti med osp, rogn og intermediærrik myr. Styggetjønnåsen er vurdert å være i øvre sjikt av lokalt verneverdig (*).

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det er ingen høringsuttalelser som går spesifikt på dette området.

Fylkesmannens tilrådning: Fylkesmannen tilrår opprettelse av Styggetjønnåsen naturreservat i tråd med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Styggetjønnåsen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform.

Miljødirektoratet tilrår mindre endringer i avgrensing og i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Styggetjønnåsen som naturreservat.

4. Haresteinheia, Froland kommune, Aust-Agder fylke Totalareal 1.339 daa, hvorav 1.097 daa produktiv skog.

Haresteinheia ligger ved sørenden av Homstølvatnet/Eptevatnet, nord for Vatne i Froland kommune.

22

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område som er preget av gammel furu- og edelløvskog. Furuskogen variere i alder og forekommer på åsryggen i nordvest. Eikeblandingsskogen er mineralrik og delvis preget av lågurt-eikeskog og skaper grunnlag for flere rødlistearter, herunder eikeknivkjuke. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Området er en høy og markert åsrygg med lange bratte sider ned mot sør og sørøst, og består av høyereliggende parti med furudominert skog, fattig myr og lynghei. De nordvendte hellingene har stedvis grandominans med noe osp. I sørskrentene er det til dels eikedominert skog, hvorav små areal er av svak lågurt- og svak bærlyng-lågurt-utforming med bl. a. knollerteknapp, skogfiol og fingerstarr. Med hensyn til frekvensen av trær og busker i området er det mest furu og ganske mye bjørk. Ellers inngår en del gran, einer, eik, rogn og osp. Svartor, selje, trollhegg, hassel, spisslønn og lind inngår sparsomt. Skogen varierer mye i alder og struktur. Den eldste furuskogen forekommer som glissen knausfuruskog på åsryggen i nordvest. Der inngår en god del furu på 150-200 (-250) år, og enkelte på over 300 år. Det inngår også spredte eldgamle furu-høystubber i dette området. Den eikedominerte skogen innenfor kjerneområdene varierer en god del i alder og struktur; fra relativt ung, aldershomogen, tett bestokket og tynnstammet skog; til sterkt fleraldret skog med god forekomst av 150-200 år gammel eik hvor enkelte har begynt å få innhul stamme. Et fåtall gamle grove eikelæger finnes. Enkelte krevende arter tilknyttet både gammel furuskog og gammel eikeskog er påvist. Det er totalt påvist 7 rødlistearter, bl.a. funn av eikeknivkjuke (EN).

Området som helhet scorer høyt på flere sentrale verdiparametre, inkludert artsmangfold, gamle bartrær (furu), gamle edelløvtrær (eik) og treslagsfordeling. De største naturverdiene er knyttet til forekomsten av kontinuitetspreget eikeskog og dels også furuskog. Området vurderes å være av regional verneverdi (**).

Sammendrag av høringsuttalelsene: Landbruksdirektoratet påpeker bl.a. at i forslaget til vernebestemmelser § 7 c) vises det til aktiviteter nevnt i § 3d. § 3 d finnes ikke forslaget til vernebestemmelser for Haresteinheia naturreservat. NVE påpeker at Vassfossen kraftverk ligger ved Vassvatn, rett syd for foreslått område, med ledning til Brokkeledningen. Vernebestemmelsene må ikke være til hinder for drift og vedlikehold av dette kraftverket og tilknytningsledningen. Risdal Energi AS eier anleggene. De kan ikke se at Risdal Energi AS står på adresselisten for høringen, og ber om at Risdal Energi AS også får anledning til å uttale seg om denne verneplanen.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Norges vassdrags- og energidirektorat – Innspillene knyttet til Haresteinheia og Vassfossen kraftverk anser Fylkesmannen som ivaretatt i og med at både kraftstasjon og tilknytningsledninger ligger på utsiden av naturreservatet.

Fylkesmannens tilrådning: Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Haresteinheia naturreservat med slike endringer som er nevnt ovenfor.

23

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Haresteinheia: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Haresteinheia som naturreservat.

5. Romeheia, Froland kommune, Aust-Agder fylke Totalareal 2.268 daa, hvorav 1.932 daa produktiv skog.

Området ligger sørvest for Uvatn og Vassenden, 3-4 km fra Frolandsverk i Froland kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område med lavlands furudominert skog med stor variasjon i skogstruktur og alder. Området har påvist rødlistearter tilknyttet furu, eik og osp, så som gul vokslav. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Terrenget er småkupert med koller/åsrygger, små sprekke- og bekkedaler og slakere myr- og skogsterreng og ligger 180-293 moh. Området består stort sett av fattige vegetasjonstyper og skogen er furu dominert. I noen dalsenkninger er det enten dominans av gran eller løvtrær, så som osp og eik. Skogen varierer mye i alder og struktur. Den eldste furuskogen forekommer på høydedragene/ bergryggene i sørvest. Denne furuskogen er skrinn og glissen men fremviser god aldersspredning med en god del furu på rundt 200 år, enkelte opp mot 300-350 år. På lavere høyde/mer produktiv mark, samt lenger nord, er furuskogen yngre; typisk 100-150 år. Tilknyttet den eldste knausfuruskogen inngår spredte eldre gadd og et fåtall læger av moderat alder. Dødvedkontinuiteten er likevel svak. Et fåtall gamle eiketrær finnes i området. Selv om heiområdet i nord rundt Skravleheia er svært skrint, så er skogen overveiende naturskogspreget, og selv om de mer produktive skogsliene sør for Skravleheia er dels hardt plukkhogd/småflatehogd, så har en større del av arealet fortsatt naturskogspreg, og det inngår spredte kontinuitetselement i brattskrenter. Området er ikke spesielt artsrikt. Totalt er det påvist 6 rødlistearter. Den er den relativt store variasjonen og kombinasjonen av litt spesielle forhold/egenskaper som gjør Romeheia verneverdig. Området vurderes til å være mellom lokalt og regionalt verneverdig (*-**).

Sammendrag av høringsuttalelsene: Landbruksdirektoratet påpeker bl.a. at i forslaget til vernebestemmelser § 7 c) vises det til aktiviteter nevnt i § 3d. § 3 d finnes ikke forslaget til vernebestemmelser for Romeheia naturreservat.

24

NVE påpeker at 420 kV Kristiansand – Arendal går rett nedenfor langs sydsiden, Agder Energi Nett har en distribusjonsnettslinje tilgrensende i øst. Vernebestemmelsene må ikke være til hinder for skogrydding i ryddebeltet til eksisterende og planlagte linjer, eller for drift og vedlikehold av dette nettet. De ser at Statnett har kommet med innspill om sine anlegg i meldingsrunden, og ber om at disse innspillene blir tatt hensyn til. Hermund og Karianne Haugaas uttaler at det er løyper på Romeheia som har forbindelse til Allmannavegen som går over til Øynaheia. De ønsker i tillegg å kunne rydde og legge til rette for ei rundløype på Skavleheia, og håper vern av området ikke vil være til hinder for dette.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Norges vassdrags- og energidirektorat – Angående Romeheia er vernegrensa flyttet for å ivareta tilgangen til kraftlinja. Hermund og Karianne Haugaas – Fylkesmannen er positiv til sti på Skavleheia i Romeheia naturreservat, men ønsker en dialog og befaringsdag om ryddingen og merkingen av stien.

Fylkesmannens tilrådning: Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Romeheia naturreservat med slike endringer som er nevnt ovenfor.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Romeheia: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform av verneområdet.

Det er foreslått noen endringer i avgrensing og i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Romeheia som naturreservat.

6. Bjoruvstøl, Bygland kommune, Aust-Agder fylke Totalareal 965 daa, hvorav 793 daa produktiv skog.

Området ligger i øst for Åraksbø i tilknytning til Årdalen naturreservat i Bygland kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representere en vegetasjonsgradient i indre Agder fra elva Storåni og opp til lavere liggende fjellskog, lier med gammel lauvskog og gamle furutrær. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Området representerer en vegetasjonsgradient fra elva Storåna og opp til lavereliggende fjellskog. På toppen består fjellskogen av fattig spredt bjørkeskog, mens den vestvendte lisiden mot elva er preget av rik edellauvskog med enkelte gamle edellauvtrær og furutrær. Området er meget likt det tilgrensende Årdalen naturreservat og må ses i sammenheng med dette. Årdalen naturreservat er vurdert å være av nasjonal verneverdi (***).

25

Høringsuttalelser: Landbruksdirektoratet påpeker at det ikke går fram av forslaget til vernebestemmelser at det kan settes ut saltsteiner. De ber om at dette unntaket tas inn under § 4. Det går heller ikke fram av forslaget at det kan søkes om tillatelse til motorisert ferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner. De ber om at det under § 7 tas inn mulighet til å søke om slikt unntak.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Landbruksdirektoratets forslag til endringer tas inn i forskrift.

Fylkesmannens tilrådning: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder anbefaler opprettelse av Bjoruvstøl naturreservat med slike endringer som er nevnt ovenfor.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Bjoruvstøl: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Bjoruvstøl som naturreservat.

7. Kvåsfossen, Lyngdal kommune, Vest-Agder fylke Totalareal 271 daa, hvorav 265 daa produktiv skog.

Området ligger ved Kvåsfossen, et par km fra Kvås i Lyngdal kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer med østvendt en vegetasjonsgradient fra Lygna med rik alm-lindeskog i blokkmarka og svartor nederst, rik edelløvskog i midten, til toppen med furu- ospeskog. Høyt artsmangfold og stort potensial for rødlistearter i området. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Området er lite med svært artsrik, særlig fordi området ligger inne i landet og er østvendt. Området er bratt med nakent berg og ustabil blokkmark. På toppen av området er det furu og ospeskog. Området inneholder store alm-lideskoger med svartor nederst mot elva Lygna og der er stor heterogenitet og kontinuitet i død ved. Lind er det dominerende treslaget i skogen, men alm, svartor, spisslønn, selje, bjørk, eik og rogn finnes også. Det er et høyt artsmangfold og stort potensiale for rødlistearter. Av arter som er registrert kan nevnes: brunrot, skogsvingel, skogsalat, skogfiol, myske, liljekonvall, skogstorkenebb, krattmjølke, hengeaks, lundrapp, svartburkne, myskegras og smørbukk.

26

Området er vurdert å være av regional verneverdi (**).

Sammendrag av høringsuttalelsene: Landbruksdirektoratet påpeker at det ikke framgår av forslaget til vernebestemmelsene i § 4 at det er tillatt med beiting. Høringsdokumentene gir ikke noen begrunnelse for hvorfor beiting ikke skal være tillatt i verneområdet, jf. de generelle retningslinjene for bestemmelser i naturreservater. Dette henger ikke sammen med § 6a i forslaget for vernebestemmelser, der det åpnes for uttransport av syke og/eller skadde beitedyr. Landbruksdirektoratet ber der for om at det under § 4 Generelle unntak, tas inn et punkt der det åpnes for beiting i verneområdet, og at det kan settes ut saltsteiner. På samme måte som for de øvrige foreslåtte verneområdene må det da åpnes for at det kan søkes om tillatelse til motorisert ferdsel for utsetting av saltsteiner og oppsetting av gjerder i verneområdet. NVE påpeker at Agder Energi Nett har en distribusjonsnettslinje som krysser aktuelt område. Statnett har en 300 kV forbindelse Kristiansand – Feda som går der, og er i gang med å oppgradere denne til 420 kV i samme trase. Vernebestemmelsene må ikke være til hinder for skogrydding i ryddebeltet til eksisterende og planlagte linjer, eller for drift og vedlikehold av dette nettet. Vi ser at Statnett og Agder Energi Nett har kommet med innspill om dette i meldingsrunden, og ber om at disse innspillene blir tatt hensyn til.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Landbruksdirektoratet – Fylkesmannen anser ikke beiting som en aktuell problemstilling i Kvåsfossen naturreservat, da topografien ikke anses som egnet og det heller ikke vil være gunstig for verneverdiene. Norges vassdrags- og energidirektorat – Med hensyn til ledningsnettet i Kvåsfossen, er dette ivaretatt gjennom verneforskriften.

Fylkesmannens tilrådning: Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Kvåsfossen naturreservat med slike endringer som er nevnt ovenfor.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Kvåsfossen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Kvåsfossen som naturreservat.

TELEMARK FYLKE

Verneprosessen Fylkesmannen mottok tilbud om frivillig vern fra de enkelte grunneierne på ulikt tidspunkt.

27

De enkelte områdene har vært på separat høring, slik at disse områdene ikke inngår i en samlet verneplan (fire av områdene i Drangedal kommune var på felles høring). Melding om oppstart og høring er sendt på ulike tidspunkt.

Høringsuttalelser: Verneforslagene er sendt på høring til berørte grunneiere, Drangedal kommune, Porsgrunn kommune, Skien kommune, Kviteseid kommune, Fyresdal kommune, Nome kommune, Nissedal kommune og Telemark fylkeskommune, samt til følgende lokale interesseorganisasjoner: Drangedal everk KF, Drangedal skogeierlag, Gautefall Turlag, Tørdal JFF, Kviteseid Jeger- og Fiskerforening, Kviteseid Bondelag, Kviteseid skogeigarlag, Morgedal bondelag, Kviteseid småbrukarlag, Kviteseid turlag, Lunde og Flåbygd Bondelag, Nome JFF, Landsmarka JFF, Forum for natur og friluftsliv i Telemark, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF i Telemark, Norsk Ornitologisk forening i Telemark, NVE Region Sør, Statens Vegvesen Region sør, Telemark Turistforening, Telemark Bonde– og småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske forening, Telemark Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit, Drangedal Tørdal Bondelag, Drangedal JFF, Eikenes hytteforening, Bergsbygda Vel, Eidanger Skogeierlag, Porsgrunn JFF, Porsgrunn og Omegns turistforening, Nedre Telemark Bonde- og Småbrukarlag, Eidanger Bondelag, Skagerak Energi, Vest-Telemark kraftlag, Grenland Friluftsråd, Gjerpen og Solum Bondelag, Gjerpen og Solum skogeierlag, Gjerpen IF og Skien JFF, Nissedal Jakt- og Fiskerlag, Nissedal Bondelag, Nissedal skogeigarlag og Havrefjell turlag (ettersendt). Verneforslagene ble sendt på sentral høring til: Landbruksdirektoratet, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnetjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadministrasjon, Jernbaneverket, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt - Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi - NTNU, Vitenskapsmuseet - NTNU, Ringve botaniske have og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Høringsuttalelser som går på generelle forhold er referert i pkt. 6.

8. Utvidelse av Lone naturreservat, Drangedal kommune, Telemark fylke Nytt verneareal: 8.506 daa, hvorav 6.818 daa produktiv skog. Nytt totalareal: 28.606 daa.

Verneforslaget omfatter fire nye delområder knyttet til det eksisterende Lone naturreservat i Drangedal kommune.

28

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold som storområde som fanger opp hele gradienten fra varmekjære boreonemorale elementer til nordboreale elementer opp til skoggrensa. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av stort artsmangfold av karplanter, sopp og lav, herunder et særlig stort antall sjeldne og trua arter av markboende og vedboende sopp. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Delområde Svarttjern ligger nord for Bø i Tørdal og er omkranset av eksisterende Lone naturreservat på alle sider unntatt mot vest. Området er et kollelandskap i høydelaget 500-630 m. o.h., med flere mindre søkk/sprekkedaler og en del mindre innsjøer, med Sandvatn som den største i nordvest. Området er uten nyere hogstinngrep og har forekomster av en del svært gammel furu. Det finnes også innslag av gammel høyprodulctiv granskog. Intakt, gammel og storvokst granskog er mangelvare i søndre og midtre deler av Lone naturreservat, og tilbudsområdet er således et viktig supplement. Delområdet har regional verneverdi (**) isolert sett. Delområde Storefjell ligger nordøst for eksisterende naturreservat i Storefjell og nord for Ruesbekken vestover mot Bratterud. Delområdet omfatter lange sørvest-vendte lier fra ca. 170 m.o.h. - 660 m.o.h. Terrenget er til dels bratt, med noe rasmark som er gjennombrutt av små og store tverrkløfter, hyller-smårygger og små bergheng. En større øst-vest-gående bekkeldøft langs Bjønndalsbekken (Ruesbekken) skiller seg ut. Området er et nesten sammenhengende rikområde, med en rekke ulike rike og sjeldne skogtyper, inkludert frisk alm-askeskog på grovsteinet mark i bekkekløft, rik rasmarklindeskog på finkornet skredjord, og ulike utforminger av rik blandings(lauv)skog med spisslønn-hassel-lind-osp-selje-gran. Videre forekommer skogsvingeldominert rik, frisk lågurt-høystaude granskog, samt lågurtfuru(ospe)skog. Området representerer de rikeste større liene/kløftene innefor gabbro-området i Tørdal, og utmerker seg med en stor diversitet i treslags-sammensetning og skogtyper, med lang rekke av rike og mer eller mindre sjeldne typer med potensial for mange sjeldne/rødlistede arter. Området er unikt i sin naturtype-sammensetning. Det er funnet flere sjeldne og rødlistede arter knytta til rik edellauvskog/osp og til bekkekløft. Bl.a. kan nevnes almelav (NT) og narrepiggsopp (NT), lys hårkjuke (VU), dessuten stavklokke (NT). Isolert sett kvalifiserer Storefjellområdet til nasjonal verneverdi (***). Delområde Bergstølen og Tempelen er en utvidelse i nordvestre hjørne av Lone naturreservat. Området omfatter to nokså forskjellige områder, de sørvestvendte lisidene i Bergstølkollen og Maritskollen, og fjellskogen i toppområdet Tempelen. Bergstølkollen-Maritskollen er en noe rikere liside ned mot Tørdal stedvis preget av en svakt rikere, åpen furuskog, med enkelte gamle, grove, krokete furuer og mye einer, inkludert søyleeiner, stedvis også en del osp. Vegetasjonen er dominert av bærlyngtype, men har ofte en overgang mot lågurtfuruskog med innslag av lågurter. Disse liene er ikke så rike som liene sønnenfor, de mangler bl.a. innslag av rike edellauvskogstyper og de er også mer hogstpåvirket. Dette delområdet vurderes å være mellom lokal og regional verneverdi (*_**). Tempelen utgjør et lite påvirket fjellgranskogsområde nord for Ruesheia, med topper over tregrensa. Området domineres av fattig fjellgranskog, dels av glissen, småvokst blåbærgranskog, og dels av mer produktiv og stedvis mer grovvokst blåbær-småbregne (-lågurt) type. I utgangspunktet er slik fjellgranskog vanlig i gabbro-området og også andre steder i de nordre delene av Drangedal. Den gamle, høyproduktive granskogen trekker noe opp. Som isolert objekt vipper også denne mellom lokal og regional verneverdi (*_**). Samlet sett vurderes disse to utvidelsesarealene å være av regional verneverdi (**).

29

Andre arealer som foreslås vernet. I forbindelse med utvidelsene av Lone naturreservat er det tilbud om vern av tre teiger der det ikke er utført undersøkelser av naturfaglige verdier. Dette er tre skogteiger som ligger inne i eksisterende naturreservat. Det er svært ønskelig at disse arealene blir inkludert i verneområdet av arronderingsmessige hensyn.

Inngrepstatus: Det ligger en gammel plass/seter ved Sætervatnet og ruinene av plassen Bratlia samt den restaurerte plassen Kleiva helt i grensen for tilbudet. Det går en traktorveg langs østsiden av Berstadvatnet fram til tunet på det nedlagte småbruket Berstad. Det finnes enkelte gamle driftsveier i området.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Statens vegvesen Region sør og Drangedal Everk KF har ingen merknader til planen. Grunneier Bent Bjørnsen har følgende kommentarer til verneplanen: 1. Som følge av foreslått fredning må følgende punkt § 6 i) omformuleres: Nødvendig motorferdsel på traktorveg/slepe avmerket på vernekarte (veg nr. 13) for vedlikehold av, og tilkomst til søndre Berstad (gnr/bnr 4/2) og nordre Berstad (gnr/bnr 4/5). 2. Som følge av foreslåtte fredning må følgende inkluderes i punkt § 4 l)Hestevegen fra Berstad til Tåkelia. 3. Som følge av foreslåtte fredning må følgende inkluderes i punkt § 4 l) underpunkt 5: Sætrevatnet, Øvre og Ytre Høgheivannet for eier av eiendom gnr/bnr 48/65. 4. Som følge av foreslåtte fredning må det i § 4 l) lages et nytt underpunkt 6: Ytre Høgheivannet for eier av gnr/bnr 4/2. Grunneier Morten Andre Melås søker om å få lov til å fortsette med utsetting av fisk i følgende vann: Øvre og Nedre Høgheivann, Sætervannet, Svarttjern og Langvannet. Direktoratet for mineralforvaltning, har følgende uttalelse til forslaget om utvidelse: "Som vi nevnte i vår uttalelse til melding om oppstart, har vi i forbindelse med vurdering av verneforslaget vært i kontakt med Norges geologiske undersøkelse (NGU) for informasjon om berggrunn og mineralressurser i området. Nyere befaringer og upublisert materiale (både utført av geologer fra NGU og fylkesgeolog Sven Dahlgren) viser at det finnes mange forekomster i området som kan være av mulig framtidig økonomisk interesse. Forekomstene det vises til er pegmatittisk feltspat som fører beryllium (Be), tantal (Ta) og sjeldne jordartsmetaller (REE) som scandium (Sc) og yttrium (Y). Pegmatittene finnes innenfor Lone naturreservat (både eksisterende områder og de foreslåtte utvidelsene). Som nevnt i vår uttalelse til melding om oppstart utførte NGU geofysisk kartlegging i 2014, mens nødvendig og oppfølgende geologisk kartlegging er planlagt fra og med sommeren 2016. DMF uttalte til melding om oppstart at verneprosessen burde settes på vent til en geologisk kartlegging ble gjennomført, for å kunne avklare mineralpotensialet før et eventuelt vern av området. Fylkesmannen har i høringsdokumentet opplyst at Fylkesmannen ikke kan anbefale at verneprosessen utsettes på ubestemt tid. DMF forstår merknaden slik at det ikke er aktuelt å utsette verneprosessen. På bakgrunn av dokumenterte forekomster av pegmatitt i området og den forestående geologiske kartleggingen bør området unntas fra vern. Likevel har DMF etter en helhetlig vurdering kommet frem til at DMF velger å ikke fraråde vern.» NVE ser at områdekonsesjonær Drangedal Everk KF samt Statnett SF også er høringsinstanser, slik at eventuelle konflikter vedrørende nett dermed kan bli vurdert.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Når det gjelder innspillet til grunneier Bent Bjørnson, så vil fylkesmannen ta inn alle de innmeldte korrigeringene i forskriften slik som han påpeker.

30

Grunneier Morten Andre Melås har i flere år drevet utsetting av stedegen fisk i fem vatn, og ønsker en fortsettelse av denne pågående fiskekultiveringen. Fisk hentes lenger ned i vassdraget og bæres inn i vatna der det er problem med gyting. I forhold til verneforskriften er det ikke nødvendig med noen egen bestemmelse for å fortsette med dette. Det foreligger litt lokal variasjon i benevnelsen av to av vanna i området. Grunneier Melås bruker Øvre og Nedre Høgheivannet. Grunneier Bjørnson bruker Øvre og Ytre Høgheivannet. Fylkesmannen har brukt navna som står på offentlig kartverk, og det er Nordre og Ytre Høgheivannet. Gjeldende verneforskrift for Lone naturreservat har ingen bestemmelser om oppsetting av gjerder. Fylkesmannen er enig med Landbruksdirektoratet i at det er aktuelt å ha en hjemmel for dette, og foreslår derfor følgende tillegg til verneforskriften i § 7: p) Oppsetting og vedlikehold av gjerder. Likeledes vil det være aktuelt å ha med en hjemmel som tillater bruk av motorisert ferdsel til denne aktiviteten, og Fylkesmannen foreslår derfor ett tillegg i § 7 pkt. l) som da får ordlyd som følger: l) Nødvendig motorferdsel ved i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4, f, g, i og n, og i § 7 c, d, e, f, g, h, j, o og p. Direktoratet for mineralforvaltning har påpekt at det finnes ganger med pegmatittisk feltspat som inneholder beryllium (Be), tantal (Ta), og sjeldne jordmetaller (REE) innenfor Lone naturreservat, både i eksisterende reservat og i utvidelsesforslaget. Med hensyn på mulige framtidige drivverdige forekomster av slike viktige mineraler, så må eventuell drift av disse forekomstene vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle ut fra den generelle dispensasjonsbestemmelsen i § 48 i naturmangfoldloven.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at utvidelsen av Lone naturreservat med slike endringer som nevnt ovenfor, men for øvrig med verneforskrift og avgrensning som i høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Lone naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til navn på og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Lone naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 25.01.2013 nr. 88 om vern av Lone naturreservat, Drangedal kommune, Telemark.

31

9. Utvidelse Asgjerdstigfjell naturreservat, Drangedal kommune, Telemark fylke Nytt verneareal: 1.026 daa, hvorav 861 daa produktiv skog. Nytt totalareal: 1.785 daa.

Utvidelsen omfatter området Rundkoll i Drangedal kommune, nord for Henneseidgrenda og Øvre Tokke. Området ligger rett vest for eksisterende Asgjerdstigfjell naturreservat.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av rik edellauvskog i form av lågurt-eikeskog, med innslag av rik rasmarkslindeskog og lågurtgranskog – lågurtblandingsskog, samt en rik forekomst av barlind. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av mye gammel og grov eik, med hule eiker og død ved av eik og sjeldne og trua arter av lav og vedboende sopp knyttet til eik.

Topografisk er området preget av tre markerte koller, Rundkoll, Lille Rundkoll og Maurkollen, hvor de to siste er karakterisert av bratte sør-sørvestvendte lier og bergheng. For øvrig er området preget av mindre åser, samt et større myr-sumpområde.

Området utmerker seg ved sine sørvestvendte brattskråninger, berg og rasmark med gammel eikeskog. Eikeskogen opptrer både som fattig blåbæreikeskog og som «halvrik» lågurteikeskog. Lågurteikeskogen har stedvis innslag av hassel og spisslønn, samt barlind. Det er kun registrert relativt fattige lågurtutforminger, med et spredt innslag av lågurter. Fattig blåbæreikeskog, inkludert helt tørre, røsslyngdominerte utforminger, forekommer i alle sørberg, enten som mosaikker med lågurteikeskog, eller som enerådende. Typen er her gjerne karakterisert ved nokså tykt lauvdekke/strødekke og lite vegetasjon, men kan også ha innslag av blåbær, og i tørre partier gjerne en veksling av røsslyngdominans og åpne svaberg, ofte med betydelig innslag av furu. Ellers er området dominert av mer ordinær, fattig furuskog, men det forekommer også fragmenter av rik rasmarkslindeskog (sørberg) og lågurtgranskog- lågurtblandingskog (sprekkedaler).

Enkelte funn av truete/rødlistede «eikearter» er gjort (eikeknivkjuke, ruteskorpe og breinål), og potensialet for flere rødlistede vedboende sopper, biller og epifyttiske lav knyttet til hule eikekjemper og grov eikegadd vurderes som relativt stort. Området har også en rik forekomst av den truete arten barlind.

Følgende elementer prioritert for vern er her rimelig godt dekket opp: (i) intakt lavereliggende boreonemoral blandingsskog. (ii) intakt forekomst av rike skogtyper som edellauvskog bl.a. med gammel lågurteikeskog. (iii) viktige forekomster av rødlistearter. Isolert sett vurderes området å ha regional verdi (**). Siden området bindes sammen med Asgjerdstigfjell naturreservat vil dette styrke verdivurderingen. Som et suppleringsområde til sistnevnte naturreservat, vil tilbudsområdet Rundkoll kvalifisere til nasjonal verdi (***).

Inngrepstatus: Området er påvirket av tidligere bestandsskogbruk, det går fire traktorveger inn i området og turstien til branntårnet på Rundkoll går innom området.

32

Sammendrag av høringsuttalelsene: Statens vegvesen, Region sør har ingen merknader til verneforslagene. Telemark Orienteringskrets støtter opprettelse av vernområdene og viser til sine kommentarer av generelle karakter i forhold til arrangement av orienteringsløp i meldingsfasen. NJFF Telemark uttaler: «Så langt vi kan se, ivaretar forslag til verneforskrift for Malfjell naturreservat, Sandvikheia naturreservat, Vefallnåsa naturreservat og utvidelse av Asgjerdstigfjell naturreservat, NJFF Telemark sine interesser. Vi har dog en innvending til forslaget til verneforskrift for utvidelse av Asgjerdstigfjell naturreservat. Normalt bruker det under §4. «Generelle unntak fra vernebestemmelsene», å være et punkt som tillater oppsetting av midlertidige mobile jakttårn, dette er utelatt fra verneforskriftsforslaget til Asgjerdstigfjell. NJFF Telemark ønsker dette punktet inn igjen under §4. Ellers har vi ingen innvendinger til vern, så lenge verneforskriften ellers forblir uten vesentlige endringer» Grunneier Einar Henneseid ønsker å ta ut et mindre areal fra tilbudet ut mot Grotjønn i den sørvestre del av området. Han har for øvrig vist til at han har to traktorveier som går inn i tilbudsområdet og som han ønsker å kunne vedlikeholde med slik standard de har på vernetidspunktet. Den ene veien går inn i verneområdet i sørvestre hjørnet nær den teigen som trekkes ut, og den andre vegen går inn i nordvestre del, og går over i en sti opp til det gamle branntårnet på Rundkoll. Tårnet står i delet, og vil kreve både vedlikehold og en liten ryddesone.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: NJFF Telemark har påpekt at det vanligvis i § 4 er unntak for bruk av midlertidige mobile jakttårn, og ønsker at dette skal være tillatt. Det er ikke noen slik bestemmelse i gjeldende forskrift for Asgjerdstigfjell naturreservat, men fylkesmannen har ikke noe i mot at en slik bestemmelse kommer inn, da dette vanligvis er en standard bestemmelse i forskriftene for alle nyere naturreservater. Det tilrås derfor at det tas inn et nytt punkt i § 4 om dette; § 4 i) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. Fylkesmannen har fulgt opp grunneier Einar Henneseid sine ønsker om justering av areal i sørvestre del av utvidelsesområdet. De aktuelle traktorveiene han ønsker å vedlikeholde, er tegnet inn på vernekartet, og stien opp mot branntårnet på Rundkoll er korrigert. Tårnet med ryddesone blir liggende på utsiden av naturreservatet. Det blir bare eventuell transport opp til tårnet ved vedlikehold som vil komme i inngrep med vernebestemmelsene. Det kan det eventuelt gis tillatelse til etter § 7 h).

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med slike endringer som nevnt ovenfor, men for øvrig med verneforskrift og avgrensing som i høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Asgjerdstigfjell naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

33

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Asgjerdstigfjell naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 17.12.2010 nr. 1614 om vern av Asgjerdstigfjell naturreservat, Drangedal kommune, Telemark.

10. Malfjell, Drangedal kommune, Telemark fylke Totalareal 1.877 daa, hvorav 1.581 daa produktiv skog.

Området ligger ved Djupedalsfjorden i Nedre Toke, rett nord for nytt hyttefelt på Eikenes på grensen mellom Drangedal og Kragerø.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av rik edellauvskog i form av lågurt-eikeskog, med innslag av rik rasmarkslindeskog, kalkfuruskog og lågurtgranskog. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av en svært rik, sesongfuktig eikeblandingsskog og sjeldne og trua arter av karplanter og jordboende sopp.

Området er preget av de to åsryggene Krokvannsheia i nordøst og Malfjell mere sentralt i området. Området har et bredt spekter av naturtyper, men er dominert av skrinn, fattig røsslyng- og bærlyngfuruskog, med en del blåbærgranskog i smale forsenkninger. Stedvis er det innslag av rikere lågurtskog. Vernemessig er det størst interesse knyttet til rike lågurteikeskoger og småforekomster av rasmarkslindeskog knyttet til Malfjell-massivet. Lågurteikeskog (bærlynglågurtskog og lynglågurtskog med dominans av eik) opptrer med varierende rikhet og utforming i sørbergene av Malfjell. Mest typisk opptrer tørre og grunnlendte utforminger, gjerne som mosaikker av nokså rik type med blåveis som trolig er svakt sigevannspåvirket, i veksling med fattigere partier (svak lynglågurtskog), med svakt lågurtinnslag. En særlig rik og spesiell utforming av lågurteikeskog, med overganger mot sesongfuktig askeskog finnes i den sørvendte lia under Malfjell Østre. Denne lia består av åpen, frodig, gras- og urterik eike-blandingskog med sesongfuktige forhold. Her er en sterk treslagsblanding, med bl.a. eik, osp, furu og en del barlind, samt en del yngre alm, ask og spisslønn. Trolig har dette vært mer åpen beiteskog tidligere. Den frodige, artsrike vegetasjonen er dominert av lundgrønnaks, med mange kravfulle arter som skogfaks, bergmynte, blodstorkenebb, blåveis og svarterteknapp. Med den store variasjonen i naturtyper er det et stort artsmangfold innenfor området. Området utmerker seg med en stor forekomst av variert rik lågurteikeskog (rødlistet naturtype) i sørbergene av Malfjell, herunder en svært rik, sesongfuktig utforming, en artsrik type som er ytterst sjelden regionalt-nasjonal og som har et betydelig potensiale for rødlistearter. Det er også elementer av gammel, grov eik og god forekomst av barlind, dessuten varierte myrlandskap, inkludert fragmenter av rikmyr. Følgende elementer prioritert for vern vurderes som rimelig godt dekket opp: (i) intakt lavereliggende skog i boreonemoral sone. (ii) intakt forekomst av rik edellauvskog bl.a. med svært rik lågurteikeskog. (iii) viktige forekomster av rødlistearter. Samlet sett vurderes området til å være av regional verdi (**).

34

Inngrepstatus: Området er påvirket av tidligere skogbruk. Det er flere merka turstier med noen klopper. Det er nylig anlagt en skuterpreparert skiløype inn i området og rundt Tors myr. Løypa følger delvis samme trase som en merka tursti. På toppen av Østre Malfjell er det en stor varde med en markert bålplass. Her er noe slitasje på vegetasjonen og merker etter hyppig bålbrenning.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Statens vegvesen, Region sør har ingen merknader til verneforslagene. Telemark Orienteringskrets støtter opprettelse av vernområdene og viser til sine kommentarer av generelle karakter i forhold til arrangement av orienteringsløp i meldingsfasen. NJFF Telemark har uttalt følgende: «Så langt vi kan se, ivaretar forslag til verneforskrift for Malfjell naturreservat, Sandvikheia naturreservat, Vefallnåsa naturreservat og utvidelse av Asgjerdstigfjell naturreservat, NJFF Telemark sine interesser.» Eikenes Hytteforening har levert GPS-spor av de aktuelle stiene som ligger inne i Malfjell naturreservat.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Turstiene i Malfjell naturreservat er korrigert i tråd med leverte GPS-spor fra Eikenes Hytteforening og lagt inn i forslaget til vernekartet som merka turstier.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med slike endringer som nevnt ovenfor, men for øvrig med verneforskrift og avgrensing som i høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Malfjell: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Malfjell som naturreservat.

11. Sandvikheia, Drangedal kommune, Telemark fylke Totalareal 4.208 daa, hvorav 3.598 daa produktiv skog.

Sandvikheia ligger rett sør for Bjorvann ca. 8 km vest for Drangedal sentrum langs riksveg 38.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av gammel boreal løvskog, rik blandingsskog, gammel edelløvskog, rik edelløvskog, gammel barskog og gammel lavlandsblandingsskog.

35

Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av gamle trær og død ved av (særlig) eik og sjeldne og trua arter av lav og vedboende sopp.

Området utgjør topp-platået av Sandvikheia, med lisidene i nord, øst og delvis i sør. Området er et høydeparti ved Sandvikheia med høyeste punkt på 541 moh. Rundt toppen er et fjellplatå som stuper ned i bratte lisider i nord, øst og sør. I øst er terrenget noe slakere og ender i den nord-sør-gående Vihusdalen. Området har flere kløfter/daler som skaper topografiske variasjoner.

Området har generelt stor variasjon i naturgrunnlaget, noe som medfører stor variasjon i skogsamfunn og vegetasjonstyper. Oppe på platået og i lisidene mot nord dominerer fattige barskogsområder, fortrinnsvis dominert av furuskog og nakent berg. Det meste er furuskog og furudominert blandingsskog i form av knausfuruskog på ryggene og toppene. I senkningene og de mer skyggefulle områdene i nordvest erstatter gran furua som dominerende treslag, i form av blåbærskog. Her finnes også fragmenter av lågurtskog. De sørøst-vendte delene av området er preget av gunstig lokalklima med solvarme bergsider, rasmark, bekkekløfter og skog i bratt terreng. Furu dominerer også her, men det finnes en stor andel løvtrær. Her finnes edelløvskog-vegetasjon, fortrinnsvis alm-lindeskog i de bratteste delene, men også eikepreget skog. I kløftene finnes blåbærgranskog med innslag av løv. Gammel boreal løvskog og rik blandingsskog dominerer i denne delen av lokaliteten.

De største verneverdiene er knyttet til de sørøst-vendte liene. Her er det påvist flere rødlistede og krevende arter av sopp og lav. Liene i nord og øst, samt toppområdene på Sandvikheia har et fattigere artsmangfold. Artsmangfoldet vurderes totalt sett som middels rikt. Lavfloraen er interessant med flere registrerte rødliste- og signalarter. Det inngår også flere interessante arter med vedlevende sopper. Området oppfyller relativt godt viktige mangler ved skogvernet. Dette gjelder lavlandsskog, rike skogtyper og forekomst av rødlistearter. Området vurderes samlet sett som regionalt verneverdig (**).

Inngrepstatus: Det finnes kun mindre områder med hogstflater innenfor verneforslaget.

Høringsuttalelser: Statens vegvesen, Region sør har ingen merknader til verneforslagene. Telemark Orienteringskrets støtter opprettelse av vernområdene og viser til sine kommentarer av generelle karakter i forhold til arrangement av orienteringsløp i meldingsfasen. NJFF Telemark har uttalt følgende: «Så langt vi kan se, ivaretar forslag til verneforskrift for Malfjell naturreservat, Sandvikheia naturreservat, Vefallnåsa naturreservat og utvidelse av Asgjerdstigfjell naturreservat, NJFF Telemark sine interesser.»

Fylkesmannens tilråding: I etterkant av sin tilråding, har fylkesmannen fremmet følgende tilleggstilråding til verneforsalget for Sandvikheia: " For det tilrådde området Sandvikheia naturreservat har en av grunneierne bedt om at omlag 45 daa trekkes ut fra tilbudet. Arealet ligger helt i kanten av foreslåtte verneområdet, omfatter for en stor del ungskog, det går en traktorveg gjennom området, og det berører ingen viktige naturverdier. I tillegg til dette har grunneier ønske om at en eldre enkel traktorveg som går inn i det tilbudte arealet kan vedlikeholdes for uttransport av felt storvilt. Disse endringene har vi først fått melding om nå etter at tilrådningen er sendt Miljødirektoratet.

36

Dette medfører at vernekartet må endres, da tilrådd vernegrense endres i tråd med justert tilbud. I tillegg må traktorvegen som skal vedlikeholdes slik den er i dag for uttransport av felt storvilt inntegnes på vernekartet. Dessuten må verneforskriften endres i samsvar med dette. Fylkesmannen tilrår derfor at verneforskrifta endres på følgende punkter: - Nytt punkt i § 4: Vedlikehold av eksisterende enkel traktorveg vist på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet. - Tillegg i 6 b), som får ordlyden (endring vist i kursiv): Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, og med traktor og ATV på eksisterende traktorveg vist på vernekartet.

Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med slike endringer som nevnt ovenfor, men for øvrig med verneforskrift og avgrensing som i høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Sandvikheia: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Sandvikheia som naturreservat.

12. Vedfallnosa, Drangedal kommune, Telemark fylke Totalareal 3.431 daa, hvorav 3.088 daa produktiv skog.

Området ligger på en halvøy i Nedre Toke helt sør i Drangedal kommune, ikke langt fra kommunegrensa til Kragerø.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av gammel lavlandsblandingsskog og gammel edellauvskog. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av gamle, hule eiker og sjeldne og trua arter av karplanter, vedboende sopp og insekter.

Den sørvendte lia ned mot Djupedalsfjorden er stedvis bratt. Grunnlendte rygger med dalganger, en del blokkmark og rasmark, og små bekkefar preger området. Nordre og vestre del av området ved Nosnibben har flatere terreng og spesielt toppområdet mot Lomtjennknuten er preget av skrinn furuskog og myr.

37

Mye av terrenget heller relativt bratt mot sør og vest med god solinnstråling og derfor et varmt lokalklima.

Området preges av fattige vegetasjonstyper. Dominerende vegetasjonstype er røsslyng- blokkebærfuruskog. Blåbærskog er vanlig. Forøvrig finnes sparsomt med lågurtskog, alm- lindeskog som har spisslønn og hassel i stedet for alm, fattig sumpskog, rasmark og fattigmyrvegetasjon. Noe rikere vegetasjonstyper finnes først og fremst i sprekker og mindre dalganger og i søkk mellom grunnlendt furuskog. Lokalklimatisk ligger lokaliteten gunstig til med innslag av eik, hassel og spisslønn. Området domineres av noe eldre åpen grunnlendt furuskog med sparsomt med gadd og læger. Eik forekommer spredt i hele området. Dimensjonene ligger stort sett under 50 cm i diameter i brysthøyde, men det finnes også en grov eik og hul grov eik. Mindre områder med blåbærgranskog i optimalfase finnes. De største verneverdiene er knyttet til søndre del i den bratte lisida ned mot Djupedalsfjorden. I de vestvendte liene fra Vedfallnosa og nordover er det flere grove og hule eiketrær. Den største delen av området består av frodig furuskog ned mot innsjøen Toke, med til dels dype kløfter med eldre lauvskog av eik, osp, ask, svartor og bjørk. Spredte forekomster av lønn, lind, hassel og barlind og alm forekommer. Det er også en god del større dimensjoner av eik, ask, osp, bjørk og furu, samt en del læger.

Området ligger i en region med store verdier knyttet til skogtypene som er representert i verneforslaget, og mange kravfulle vedlevende arter kan potensielt etablere seg, eller finnes allerede i området. Vernebehovet som stort for rik blandingsskog i lavlandet i Telemark og vurderes også som stort for gammel furuskog, men Vedfallnosa har ikke større arealer med spesielt gammel furuskog. Området er imidlertid i en fase hvor gammelskogs-kvaliteter er i ferd med å utvikles og kan betraktes som et godt alternativ for restaurering av skogtypen. Totalvurderingen av området er at det er regionalt verdifullt (**).

Inngrepstatus: Det er noen mindre hogstinngrep, tre stier/hesteveger og tre traktorveger i området.

Hovedpunkter i høringsuttalelsene: Statens vegvesen, Region sør har ingen merknader til verneforslagene. Telemark Orienteringskrets støtter opprettelse av vernområdene og viser til sine kommentarer av generelle karakter i forhold til arrangement av orienteringsløp i meldingsfasen. Språkrådet uttaler at er det reist formell navnesak på gårdsnavnet Ve(d)fall og sammensetninger med dette navnet, deriblant naturnavnet Ve(d)fallnosa/ Ve(d)fallnåsa. Etter § 4, andre ledd i stedsnavnloven vil utfallet av navnesaken bli retningsgivende for skrivemåten av navnet på naturreservatet. NJFF Telemark har utalt følgende: «Så langt vi kan se, ivaretar forslag til verneforskrift for Malfjell naturreservat, Sandvikheia naturreservat, Vefallnåsa naturreservat og utvidelse av Asgjerdstigfjell naturreservat, NJFF Telemark sine interesser. Ellers har vi ingen innvendinger til vern, så lenge verneforskriften ellers forblir uten vesentlige endringer.» Grunneier Arnhild Bø har påpekt at de har en brønn med vannledning som nå vil bli liggende anslagsvis 100 m inne i det foreslåtte Vedfallnosa naturreservat. Det må være anledning til å vedlikeholde dette anlegget. Det er i tillegg ønske om noen mindre justeringer av vernegrensen slik at all innmark skal bli liggende utenfor det framtidige reservatet. Det er dessuten etablert fire lokale turstier opp fra Eldsbutangen og inn i det som nå blir naturreservat, og disse er det ønske om å kunne vedlikeholde også i framtida.

38

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Språkrådet og Kartverket har hatt kommentarer til skrivemåten på Vefallnåsa naturreservat, der fylkesmannen har brukt den skrivemåten grunneierne i området har ønsket. Statens Kartverk har avgjort denne navnesaken, der det er gjort vedtak om at skrivemåten Vedfallnosa skal benyttes. Fylkesmannen har derfor endret navnet på området i tråd med dette og vil benytte Vedfallnosa naturreservat i tilrådningen. Grunneier Arnhild Bø påpeker behov for vedlikehold av brønn med rørledning, vedlikehold av lokale turstier og en mindre justering av grensa mellom verneområde og innmark på gnr./bnr. 16/11 og 16/16 i Vedfallnosa naturreservat. Når det gjelder brønn og rørledning foreslår fylkesmannen et nytt punkt i § 4 i verneforskriften om dette; § 4 g) Vedlikehold av eksisterende brønn med rørledning vist på vernekartet på eiendommene gnr./bnr. 16/11 og 16/16 og 42, i henhold til tilstand på vernetidspunktet. De lokale turstiene er inntegna på vernekartet og kan vedlikeholdes i henhold til hjemmel i § 4 f). Det er dessuten foretatt en mindre grensejustering på Elsbutangen, slik at all innmark her blir liggende utenfor naturreservatet i samsvar med grunneiers ønske.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med slike endringer som nevnt ovenfor, men for øvrig med verneforskrift og avgrensing som i høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av navn på og avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Vedfallnosa naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til navn på og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Vedfallnosa som naturreservat.

13. Holtsåsen, Notodden kommune, Telemark fylke Totalareal 278 daa, hvorav 272 daa produktiv skog.

Området ligger på åspartiet Holtsåsen østover til toppen av Vilskeåsen, rett øst for Vissevåg i Bergsbygda, Porsgrunn kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn stor økologisk variasjon og forekomst av rik edellauvskog i form

39 av en mosaikk av lågurt-eikeskog og rasmarkslindeskog, og med innslag av boreonemoral granblandingsskog. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av innslag av gammel eik og sjeldne og trua arter av jordboende og vedboende sopp knyttet til eik.

Et småkollet og variert landskap preger området. Typisk for kollene er avrundede topp-platåer omringet av bratte lisider. Kollene er ispedd flere små sprekkedaler som gir variert småskalatopografi. Mellom kollene inngår dypere dalfører, der det mest markerte dalføret i undersøkelsesområdet går langs bekken Rutua som danner avgrensning mot nord. Berggrunnen består av lettforvitrelig larvikitt som gir næringsrikt jordsmonn. Langs Rutua inngår også marin leire.

Området domineres av fattige til intermediære vegetasjonstyper langs topp-partiene og rike vegetasjonstyper ned lisidene, langs dalfører og søkk. De sør- og vestvendte lisidene domineres av rik edellauvskog, hovedsakelig av typen lågurt-eikeskog i øvre deler av lia, med rasmark-lindeskog i nedre del. Eik, lind og hassel dominerer lisidene, med innslag av spisslønn, osp og gran. På kollene er eik og furu vanligst med innslag av osp, bjørk og gran, samt noe lind og hassel langs små sprekkedaler. Det finnes også bestand med barblandingsskog på blåbærmark, samt partier med åpen kalkfattig grunnlendt lyngmark med einer. Eikeskogen i de sør og vestvendte øvre liene er nokså åpen og gressdominert. Langs Rutua og i friske søkk inngår overganger mot boreonemoral granblandingsskog av lågurt-, storbregne- og høgstaudetype. Her preger gran, gråor, selje, svartor, hegg og hassel skogbildet. I nedre deler av liene finnes innslag av alm og ask. Området bærer preg av middelaldrende skog, der biologisk gamle og grove trær kun finnes spredt. Langs Rutua finnes innslag av nokså grovvokst granskog, med begynnende død ved- dannelse. I dette området finnes en del død ved av or og borealt løv, samt enkelte grovvokste almer og asker på 40-60 cm i diameter. Artsmangfoldet av kontinuitetskrevende arter er middels godt utviklet. Størst potensial er knyttet til markboende sopp i lågurt-eikeskog. Den økologiske variasjonen i området er stor, som typisk for kollelandskapet i regionen. Området vil kunne bidra til oppfylling av enkelte mangler i skogvernet. Av generelle mangler bidrar området først og fremst som rik skog og som lavereliggende skog. Av prioriterte skogtyper inngår først og fremst edelløvskog (lågurt-eikeskog). Området vurderes å være av regional verneverdi (**), der en bedre arrondering trolig ville gi en høyere samlet verdi.

Planstatus: Arealene er avsatt til LNFR-område (uten spredt bebyggelse) i kommunedelplan for Bergsbygda (2009). Her er det lagt inn hovedvei i tunnel under vestre (nedre) del av Holtsåsen. Tunnelinnslag i nord er plassert ved Døvik, samt tilsvarende i sør ved Vissevåg, begge steder utenfor vernegrensene foreslått under høringen. I nordre del av verneområdet er veien i følge plankartet planlagt i dagen med bru over bekken Rutua. Dette innebærer i så fall ytterligere to tunnelinnslag, et på nordsiden av Rutuabekken og et på sørsiden. Grenseforslaget her ligger i Rutuabekken, hvilket innebærer at det er bru og tunnelinnslag sør for bekken som berører verneområdet. I følge Statens Vegvesen er veilinja i plankartet «meget grovt inntegnet» og det finnes ikke detaljerte planer for strekningen. Det er i følge samme etat ikke avsatt midler til å realisere veien.

40

Inngrepstatus: Det er anlagt traktorvei i nedre del av området, samt stier ut fra denne både i sørlig del av området og i nord. Det er gjort avtale om kyststi som berører området. Kyststien følger i hovedsak etablert traktorvei.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Bane NOR SF avga har ingen merknader. Statens Vegvesen Region Sør uttaler: «Statens vegvesen viser til brev datert 7. mars 2017 angående høring av forslag til vern av Holtåsen naturreservat. Området omfatter et areal på ca 280 daa og har fått regional verdi. Da planen ble varslet gjorde vi oppmerksom på at det i kommunedelplan for Bergsbygda er tegnet inn en vegtrase med tunnel i dette området. Vi forventer at dette blir hensynstatt i planen. Vi har ellers ingen merknader.» NJFF Telemark uttaler følgende: «Så langt vi kan se, ivaretar forslaget til verneforskrift for Holtsåsen naturreservat i hovedsak NJFF Telemark sine interesser. Vi har dog en innvending til forslaget i §4. Normalt bruker det under §4. «Generelle unntak fra vernebestemmelsene», å være et punkt som tillater oppsetting av midlertidige mobile jakttårn, dette er utelatt fra verneforskriftsforslaget til Holtsåsen. NJFF Telemark ønsker dette punktet inn igjen under §4. Ellers har vi ingen innvendinger til vern, så lenge verneforskriften forblir uten vesentlige endringer.» Porsgrunn kommune v/Grenland landbrukskontor uttaler følgende: «Vi viser til høringsbrev vedrørende frivillig vern av 280 da skog på Holtsåsen, gbnr. 39/6 i Porsgrunn. Grenland landbrukskontor uttaler seg på vegne av Porsgrunn kommune. Kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Bergsbygda (2009) I kommuneplanens arealdel er hele det foreslåtte vernearealet registrert som LNFR, hvor spredt boligbebyggelse ikke er tillatt. Deler av det foreslåtte vernearealet ligger innenfor en hensynssone for bevaring av naturmiljø (H560) i arealdelen. Fylkesmannen ber i høringsbrevet Porsgrunn kommune avklare et forhold knytta til trasé for framtidig tunnel fra Døvik til Moen som fremgår av kommunedelplan for Bergsbygda, vedtatt i 2009. Status er at kommunen ønsker å få realisert boligpotensialet i gjeldende kommuneplan. Dette innebærer på nåværende tidspunkt at eksisterende veg får en viss standardheving på enkelte delstrekninger, dvs. bedre trafikksikkerheten for gående og syklende. Det ligger foreløpig ikke inne fylkesvegmidler til å bygge tunnel og ev. bru nå, men grepet i overordna plan gjelder enn så lenge. Porsgrunn kommune ønsker at vernegrensene tilpasses tunnelinnslag og bru som vist i kommunedelplanen for Bergsbygda (2009). Hele kommunedelplanen ble innarbeidet i kommuneplanens arealdel ved forrige revisjon, og det var nok en glipp at ikke fremtidig veglinje ble vist på plankartet. Dette vil bli rettet opp nå i forbindelse med kommende revisjon av arealdelen, hvor målet er ny vedtatt arealdel i løpet av 2018. Jordbruk og skogbruk Det går i dag en traktorveg i nedre del av verneområdet. Traktorveien gir adkomst til skogressursene på eiendom gbnr. 39/6, men har ikke adkomstfunksjon for andre naboeiendommer. Et vern av området vil etter kommunens vurdering ikke komme i konflikt med hensyn til å drive ordinær skogsdrift på omkringliggende arealer og naboeiendommer. Friluftsliv - kyststi Det er etablert avtale mellom grunneier og kommunen om kyststi over eiendommen. Kyststien vil i hovedsak følge traktorveien gjennom det foreslåtte verneområdet. Kommunen mener hensynet til vedlikehold og ivaretakelse av kyststien er sikret gjennom verneforskriften §4 h (generelle unntak fra vernebestemmelsene). Kommunen bemerker imidlertid at kyststien må avmerkes på vernekartet.»

41

NVE kan ikke se at verneområdet inkludert foreslått verneforskrift er i konflikt med kjente energiressurser. En distribusjonsnettslinje, eid av Skagerak Nett AS, grenser til Holtsåsen i nordvestre del av området. NVE mener det er viktig at vernebestemmelsene sikrer at Skagerak Nett AS får tilgang med motorisert ferdsel ved nødvendig vedlikehold og oppgraderinger av disse anleggene. Utover dette er det ingen konflikt mellom eksisterende nett og det foreslåtte verneområdet, og det er ingen konkrete planer for regional- eller sentralnett i det aktuelle området i de plandokumentene som NVE kjenner til.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Når det gjelder uttalelsen fra Statens Vegvesen Region Sør så viser fylkesmannen til kommentarene til uttalelsen fra Porsgrunn kommune, da disse er sammenfallende med hensyn til problemstillinger. Når det gjelder uttalelsen fra NJFF Telemark har deres innspill om å ta inn oppsetting av mobile jakttårn i forskriftens § 4 blitt tatt inn. Når det gjelder uttalelsen fra Porsgrunn kommune, så uttrykkes det et ønske om å tilpasse vernegrensene til ny hovedvei med tunnelinnslag og bru slik dette er tegnet inn i kommunedelplanens arealdel for Bergsbygda. Kommunen sier samtidig at veilinja ikke ble vist på plankartet i kommuneplanens arealdel (siste revisjon), men at dette vil bli visualisert ved neste revisjon i 2018. Fylkesmannen har vurdert en grenseendring i forhold til veiplanene og ser at det er tungtveiende argumenter for dette. Statens Vegvesen har uttrykt at veilinja er usikker og at det ikke er midler til å bygge denne veien med tilhørende tunneler. Fylkesmannen må forholde seg til kommunedelplanen for Bergsbygda og mener derfor at det eneste riktige vil være å foreta en mindre grenseendring som ivaretar planene. Det innebærer at det er foretatt en mindre grenseendring på vernekartet i det aktuelle området. Når det gjelder uttalelsen fra NVE mener Fylkesmannen at når kraftlinja i dette tilfellet ligger utenfor verneområdet og vernegrensa er lagt i kanten av ryddesonen, så vil det ikke være behov for å ha egne bestemmelser for motorisert ferdsel for dette.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med grenseendring som nevnt ovenfor, samt med de endringer som er foretatt i verneforskriften fra høringsfasen.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av navn på og avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Holtsåsen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Holtsåsen som naturreservat.

42

14. Høgvollane, Skien kommune, Telemark fylke Totalareal 757 daa, hvorav 481 daa produktiv skog.

Området ligger vest for Fjellvannet nord i Skien kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av gammel og relativt urørt granskog og lavlandsblandingsskog, med stedvis mye død ved. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av truede og sårbare arter av hengelav og vedboende lav og sopp.

Dominerende vegetasjonstype i området er blåbær-granskog, med innslag av grasdominert til mosedominert lågurt-granskog. For øvrig forekommer fattig til intermediær myr og fattig sumpskog dominert av gran sentralt i området. Et lite område på sørsiden har gammel lavlandsblandingsskog i bratt li. Sørsiden har også en del nakent berg og blokkmark i rasmark. Skogstrukturen i området er preget av eldre tiders plukkhogst, men bare i kantene og sentralt i området finnes mindre arealer med ferskere hogstinngrep. Forøvrig preges området av heterogen, flersjiktet overaldrig sentvoksende granskog. I større områder er det middels kontinuitet med en del gadd og læger i ulike stadier. I mindre områder finnes svært høy tetthet av gadd og læger. Langs sørkanten av området på toppen av fjellsida er det innslag av boreale lauvtrær og et mindre område i vest har innslag av spisslønn og alm.

Skogen har i flere områder godt med hengelav. Flere rødlistearter og signalarter er påvist. Duftskinn, svartsonekjuke og gubbeskjegg finnes spredt i området. Godt potensial for vedlevende insektfauna knyttet til død ved av gran både i soleksponerte og skyggefulle deler av området. Gammelskogskvaliteter og naturskogsstruktur preger større deler av området og det gis derfor regional verdi på urørthet, død ved mengde, kontinuitet og gamle bartrær. Arronderingen er god og området har topografisk og vegetasjonsmessig variasjon. Behovet for vern av gammel granskog er mellom stort til middels i Telemark. Høgvollane vil kunne bidra til å dekke behov for vern av urskogsnær skog og lokaliteter med rødlistearter. Området er vurdert å være av regional verneverdi (**).

Inngrepstatus: Det er flere traktorveier i området. Det finnes også en sender for sikringsradio.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Høringen gjaldt i utgangspunktet to områder: Kiseåsen og Høgvollane. Da Kiseåsen inntil videre er trukket ut av verneplanarbeidet, er de uttalelsene som kun gjaldt Kiseåsen ikke tatt med i tilrådningen. Uttalelser som berører begge områdene er tatt med her, med unntak av mer omfattende deler av uttalelsene som spesifikt gjelder Kiseåsen.

Merknader felles for begge områdene: Bane NOR SF viser til Jernbaneverkets uttalelse ved oppstart og har ingen ytterligere merknader til forslagene. Statens Vegvesen har ingen merknader til verneforslagene. Språkrådet, stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene viser til sine merknader i meldingsfasen har ingen ytterligere merknader. (Språkrådet hadde ikke merknader til navnevalget for området i meldingsfasen, men anbefalte skrivemåten Høgvollane, noe som ble fulgt opp.) Skien Turlag/Telemark Turistforening uttaler at de pr. i dag ikke har aktivitet verken i Kiseåsen eller på Høgvollane. En sti som det var planer om å merke fra Skien til Svanstul og

43 som delvis er inntegnet på siste utgave av Skien Nord-kartet går over Høgvollane, men de regner ikke med at de kommer til å merke denne. Svanstulløpet går også over her, men dette er ikke noe turlaget har ansvar for. De viser til at Høgvollane er et flott område med fin utsikt og at Kiseåsen foreslås vernet på grunn av verdifull flora. Skien Turlag/Telemark Turistforening mener at det er utelukkende positiv for dem at områdene blir vernet. Telemark Orienteringskrets uttaler følgende: «Telemark Orienteringskrets synes at etablering av verneplan for ulike skogstyper og biotoper kan være positivt og være grunnlag for å bevare arealer slik at de får utvikle seg uten inngrep. Ingen orienteringsklubber har orienteringskart som dekker de foreslåtte verneområdene i Skien. Kiseåsen er også av en slik utforming at den er for bratt og uinteressant som område for orientering. Høgvollane ligger fysisk relativt langt fra Skien orienteringslags interesseområde, slik at området neppe blir aktuelt for senere orienteringskart. Området er også til dels bratt og derfor mindre aktuelt for orienteringssport. Telemark Orienteringskrets har derfor ikke noen kommentarer til opprettelse av verneområde i de to nevnte områdene i Skien Kommune.» Grenland landbrukskontor viser til høringsbrev og forslag til verneplan for Kisåsen naturreservat og Høgvollane naturreservat i Skien kommune. Grenland landbrukskontor er et felles landbrukskontor for Skien, Porsgrunn og Siljan, og uttaler seg på vegne av disse kommunene. Nedenfor knyttes det noen kommentarer til enkeltpunkter i forslaget til verneplan. Høgvollane: Det foreslåtte verneområdet ligger i områder som i kommuneplanens arealdel er klassifisert som LNFR. Det er i kommunens sakssystem ikke registrert søknader, planer eller planer under arbeid som berører de aktuelle områdene forslått til vern. For øvrig ingen merknader til dette området.» NJFF Telemark uttaler følgende: «Så langt vi kan se, ivaretar verneforskriften for Kiseåsen naturreservat og Høgvollane naturreservat NJFF Telemark sine interesser.» NVE uttaler at de ikke kan se at de foreslåtte naturreservatene er i konflikt med kjente energiressurser. De forutsetter at Skagerak Nett som område-konsesjonær for distribusjonsnettet i begge områdene ivaretar hensyn knyttet til dette.

Merknader til Høgvollane: Svanstul Fjelløp uttaler følgende: «Svanstul Fjelløp er et samarbeid mellom Gjerpen Friidrett og Storm Ski fra Skien og Kjapp IL fra Nordagutu. Den lengste distansen er 25 km og går på skogsveier og blåmerka stier fra Flittig nord for Skien, forbi Stengestadvannet, over Høgvollane, ned til Hortavann og så videre til Svanstul og ned til Kjapp idrettsanlegg på Nordagutu. Eneste parti vi ikke følger blåmerka sti er over Høgvollane. Svanstul Fjelløp har begge år hatt circa 80-100 løpere som har løpt 25 km løypa over Høgvollane. Som vedlagt kartskisse viser, så følger vi fra der vi tar av Stengestadveien, en traktorvei/ATV vei opp bakkene på sørsiden av Høgvollane, følger så ATV veien videre i nordvestlig retning til vi når radiomast på toppen. Videre følger vi en gammel sti mer eller mindre i nordvestlig retning til vi kommer ned til bilveg ved Hortavann. Opp til radiomast fra Stengestadveien har vi, som nevnt ovenfor, fulgt en allerede etablert ATV vei som Løvenskjold antaglig bruker i forbindelse med vedlikehold av masta. Fra radiomast og ned til Stengestadveien ryddet vi en gammel neste ubrukt sti ned til den møter en ATV vei som kommer opp fra Hortavannet. Denne stien er nå blitt etablert som en tydlig sti som er lett å følge ved en traversering av Høgvollane.

44

Svanstul Fjelløp ønsker og fortsette med sitt årlige fjelløp/terrengløp og er samtidig inneforstått med, basert på forslag til verneplan, at vi kanskje må søke om fritak hvert år, eller om mulighet til å få dispensasjon for flere år av gangen. Løypa blir merket med løypeband circa en uke før løpet. Og bandene blir tatt ned i løpet av få dager etter løpet. Samtidig fjerner vi eventuell søppel vi måtte finne. Kan nevne at der har vært overraskende lite søppel å finne etter løperene. Alle løpere blir informert om forbud mot søppelkasting før startskuddet går. Vi i Svanstul Fjelløp er veldig positive til at Høgvollene blir vernet. Det er et unikt område. Men håper samtidig at vi får lov til å fortsette løpet gjennom området. Løperene har passert gjennom Høgvollane i løpet av 1 times varighet.»

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Når det gjelder uttalelsen fra Svanstul fjelløp, så er det et arrangement som det ikke er aktuelt å gi et generelt unntak for. Det må derfor søkes om dispensasjon fra verneforskriften etter § 7 d. Fylkesmannen må vurdere søknadene fra gang til gang, men har mulighet for å gi flerårige tillatelser dersom erfaringene med arrangementet skulle gi grunnlag for dette. Sti-traseen som omtales i uttalelsen må ses på som en etablert sti pr. i dag. Vi har derfor markert den på vernekartet og gitt et generelt unntak for merking og vedlikehold i § 4 k): «Merking og vedlikehold av eksisterende stier avmerket på vernekartet.» Traseen fra vernegrensa i sør og opp mot kollen der sender for sikringsradio ligger har vi merket traktorvei, med unntak for vedlikehold i § 4 e. Når det gjelder uttalelsen fra NVE, så finnes det ikke noe distribusjonsnett i Høgvollane.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med slike endringer som nevnt ovenfor, men for øvrig med verneforskrift og avgrensning som i høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av navn på og avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Høgvollane: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Høgvollane som naturreservat.

15. Fisketjønnjuvet, Kviteseid kommune, Telemark fylke Totalareal 2.045 daa, hvorav 2.042 daa produktiv skog.

Området ligger på nordsiden av Telemarkskanalen, langs Fjågesundstraumen og den østre delen av Kviteseidvatnet.

45

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å ta vare på et område som har særlig verdi for biologisk mangfold på grunn av store forekomster av rike skogtyper, med særlig store og rike lindeskoger med dels naturskogspreg, store areal med sesongfuktig kalk-/lågurtfuru- ospeskog og store barlindforekomster.

Området har særlig naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av velutviklet og rike bekkekløfter, sammen med særmerkte, tilnærma unike utformingar av lagurtfuruskog/sandfuruskog på breelv-avsetningar.

Området omfatter mye areal med rike skogtyper, og utmerker seg særlig med mye rik lindeskog, to rike bekkekløfter, mye rik lågurtfuru (-ospeskog) inkludert kalkskog, og en spesiell, sesongfuktig lågurtfuruskog på breelvavsetninger. Det sørøstre delområdet omfatter store rasmarker under de sørvendte bergveggene langs Fjågesundstraumen. Dette delområdet omfatter en av de største og rikeste sammenhengende lindeskogene i distriktet. Storvokt, helt lindedominert skog opptrer i hele gradienten fra finkorna skredjord oppunder bergrota og ned til grovere blokkmark langs vatnet. Dei sentrale delane av lindeskogen er preget av liten påverkning, med grove stammer samt en del læger av lind. Mye av lindeskogen er svært rik, særlig på finkorna skredjord. Under sør-berga i Hartholfjell finnes det også noen steder svært rik lindeskog på sigevannspåvirka skredjord, enkelte steder med et visst preg av kalklindeskog, med m.a. fleire kalkkrevende orkide-arter. I det midtre delområdet, i de sørvendte og grunnlendte liene under Hartholfjell, er det store areal med uvanlig rik lågurtskog. Denne er prega av rike, sesongfuktige sig. Grana står svakt i disse tørkesvake liene, og de er prega av en ganske åpen skogtype, med veksling mellom furu- og ospbjørk-spisslønn-dominans. Generelt er det mye hassel i lågere kronesjikt. Busksjiktet er velutvikla, med mye tysbast, krossved, trollhegg og rosebusker, noen steder og dvergmispel. Et av de rike sigene ved Veslehartholhytta har innslag av kalkarter som rødflangre. Et parti er dominert av barlind, med rikelig innslag av alm. I de sørvendte skråningene av breelvavsetningene mot Fjågesundstraumen er det en regionalt svært sjelden utforming av (rikere) sandfuruskog.

De to bekkekløftene, Fisketjønnjuvet i midtre delområde og Aslakdalen helt nord i nord-vestre delområde, inneholder en rik, mosaikkpreget skogvegetasjon med vekslende gran- og løvdominans. I Aslakdalen er det en god forekomst av barlind.

Området utmerker seg med store arealer med (svært) rike skogtyper, mellom annet flere utforminger som er regionalt-nasjonalt sjeldne. Samlet sett vurderes området til å ha en sterk nasjonal verdi (***) knyttet til store rikområder, mellom annet særlig store og rike lindeskoger, spesielle, nærmest unike utforminger av lågurtfuruskog/sandfuruskog på breelvavsetninger, store arealer med grunnlendt, sesongfuktig kalk/lågurtfuru-ospeskog, store forekomster av barlind, og to velutvikla, rike bekkekløfter (nasjonal ansvarstype).

Inngrepstatus: Det går en traktorvei utenfor foreslått vernegrense nord for Darkupåsen og inn i verneområdet på to steder vest/nordvest for Darkupåsen.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Drangedal E-verk uttaler følgende: «Vi er konsesjonær for strømforsynig i området, men kan ikke se at frivillig vern jf. mottatt kart kommer i konflikt med våre anlegg. Ut ifra hva jeg kan

46 se har vi to lavspentstolper til Straumstaul som trolig ligger rett på utsiden av det aktuelle område». NJFF-Telemark uttaler at: «Så langt vi kan se, ivaretar verneforskriften for Fisketjønngjuvet naturreservat NJFF Telemark sine interesser. Vi har derfor ingen innvendinger til vern, så lenge verneforskriften forblir uten vesentlige endringer.» Språkrådet, stadnamntenesta for Austlandet og Agderfylka, uttaler: «Som det kjem fram i vår førre tilråding, datert 28.10.2016, har stadnamntenesta bedt Kartverket om å reise formell namnesak på naturnamna Fisketjønn/Fisketjørn og Fisketjørngjuvet/Fisketjønnjuvet. Fylkesmannen kan ikkje gjere endeleg vedtak om skrivemåten av namnet på naturreservatet før det er gjort vedtak om skrivemåten av primærnamna (naturnamna).» Bane NOR SF: «Det vises til brev mottatt 2. februar 2017 vedrørende vern av Fisketjønnjuvet i Kviteseid kommune. Området aktuelt for vern ligger langt fra jernbaneanlegg. Bane NOR har ingen merknader til verneplanen.» Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, uttaler følgende: «Drangedal everk har en del av Kviteseid kommune under sin områdekonsesjon, dette omfatter blant annet det området som er på høring for frivillig vern av skog. Jeg kan ikke se Drangedal everk i listen over høringsinstanser og ville derfor gjøre dere oppmerksom på dette. Se vedlagt kartutsnitt over området til Drangedal Everk.» Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE: «Vi viser til Deres brev datert 1.2.2017 om høring av forslag om opprettelse av Fisketjønnjuvet naturreservat i Kviteseid kommune (frivillig skogvern). Det foreslåtte naturreservatet har et areal på 2045 daa. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har foretatt en enkel gjennomgang av høringsdokumentet. Vi kan ikke se at det foreslåtte naturreservatet inkludert forslag til verneforskrift er i konflikt med kjente energiressurser. Det er ingen konflikt med eksisterende kraftlinjer som NVE er kjent med. Det er ingen konkrete planer for regional- eller sentralnett i det aktuelle området i de plandokumentene som NVE kjenner til. NVE har generelt ikke nettselskapenes planer for distribusjonsnett. Områdekonsesjonær Vest-Telemark kraft AS samt Statnett SF er høringsinstanser. Drangedal Everk har også områdekonsesjon i det aktuelle området. De bør også få muligheten til å uttale seg ettersom vi forutsetter at også nettselskapene vurderer eventuelle konflikter vedrørende nett."

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Når det gjelder uttalelsen fra Språkrådet så har Fylkesmannen undersøkt med Kartverket om det foreligger en konklusjon med hensyn til namnesaken som ble opprettet. Det gjør det ikke på nåværande tidspunkt. Fylkesmannen legger til grunn at saken er sluttført før endelig vernevedtak. Når det gjelder uttalelsene fra NVE, så ettersendte Fylkesmannen høringsbrev og høringsdokument til Drangedal E-verk slik NVE ba om.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at Fisketjønnjuvet naturreservat blir vernet med verneforskrift og avgrensing som i høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning og verneforskrift av verneområdet.

Stadnamntenesta har bedt Kartverket om å reise formell namnesak på naturnamna Fisketjønn/Fisketjørn og Fisketjørngjuvet/Fisketjønnjuvet. Det kan ikke gjøres endelig vedtak

47

om skrivemåten av namnet på naturreservatet før det er gjort vedtak om skrivemåten av primærnamna (naturnamna).

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Fisketjønnjuvet: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Fisketjønnjuvet som naturreservat.

16. Nedre Rønningkåsene, Nome kommune, Telemark fylke Totalareal 75 daa, hvorav 75 daa produktiv skog.

Området utgjør et ravinelandskap mellom Brekke og Perskås i Eidsbygda i Nome kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av et stort, velutviklet og svært variert ravinesystem med skogtyper som grandominert barskog, grandominert rik boreonemoral blandingsskog, gråorheggeskog, småbregneskog, lågurtskog og høgstaude-storbregneskog og med gode forekomster av død ved.

Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av den sårbare naturtypen ravinedal på marin leire og flere sjeldne og trua arter av moser og sopp.

Nedre Rønningkåsene består av et stort og velutviklet ravinesystem med forholdsvis stor variasjon i naturtyper etter fuktighetsforhold og eksponering. Området har relativt naturlig sammensetning av treslagene og fremstår i store deler som naturlig sjiktet, men med et nokså ensaldret hovedsjikt. Død ved fins spredt i hele lokaliteten og stedvis forholdsvis mye og i flere nedbrytningsstadier.

Grandominert barskog dominerer stort sett på kollene, der en relativt stor andel er eldre skog. I lisidene er det i hovedsak grandominert rik boreonemoral blandingsskog som dominerer, med varierende innslag av ask, eik, hassel, spisslønn, osp, gråor og selje. I bunnen av ravinesystemet er det små bekkedrag, og gråor og ask er i hovedsak dominerende treslag. Vegetasjonstypene varierer her mellom gråorheggeskog, småbregneskog, lågurtskog og små partier med høgstaude- storbregneskog.

I sentrale deler av lokaliteten står en del grove individer av ask samt noe grov osp. Nord i området fins en sørvendt kolle og liside som utgjør en rik edelløvskog med eik, spisslønn og ask som dominerende treslag og med innslag av hassel selje og gran. Her er det flere grove individer av ask, eik og selje med bryst-høyde på opptil 80 cm.

Naturtypen ravinedal på marin leire er rødlista som sårbar (VU), og denne typen omfatter

48 området i sin helhet. I området er det påvist både base- og kontinuitetskrevende arter av moser og sopp, herav 8 rødlistearter der 3 er sårbare (VU) og 5 er nær truet (NT). Potensialet for å finne flere krevende arter anses som høyt. Med hensyn til at velutviklede ravinedaler av særlig størrelse er svært sjeldent i regionen, samt under press fra utbygging og jordbruk, må Nedre Rønningkasene anses som særlig verdifullt.

Området vil kunne bidra til å oppfylle flere mangler i skogvernet. Dette gjelder først og fremst skog i lavereliggende strøk i boreonemoral og sørboreal sone, og ore- og vierdominerte ravineskoger. Nedre Rønningkåsene scorer høyt på de fleste verdiparametrene og er samlet sett vurdert som nasjonalt verneverdig (***).

Inngrepstatus: Det går en traktorvei gjennom deler av området.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Bane NOR SF og Statens Vegvesen har ingen merknader til høringsforslaget. NJFF Telemark uttaler: «Så langt vi kan se, ivaretar verneforskriften for Nedre Rønningkåsene naturreservat NJFF Telemark sine interesser. Vi har derfor ingen innvendinger til vern, så lenge verneforskriften forblir uten vesentlige endringer.» Språkrådet, stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene uttaler: «I forrige runde var navneforslaget Nedre Kåsene, og vi hadde da følgende merknad: «Navnet Nedre Kåsene er ikke registrert i Sentralt stedsnavnregister eller herredsregisteret, men SSR har registrert flere andre navn med skrivemåten Kåsene som eneste godkjente skrivemåte. Etymologisk sett ville det være riktigere å skrive Nedre Kosene, men ettersom skrivemåten med å er utbredt, må den foreslåtte skrivemåten Nedre Kåsene være grei». Etter ønske fra grunneier er navneforslaget nå endret til Nedre Rønningkåsene. Dette navnet er heller ikke registrert i SSR eller herredsregisteret, men bruksnavnet Rønningen (eneste godkjente skrivemåte) er registrert i SSR som navn på bruket rett vest for verneområdet. Vi har derfor ingen merknader til navneforslaget Nedre Rønningkåsene. Alternativt kunne Rønningskåsene vurderes.»

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og avgrensning som i høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Nedre Rønningkåsene: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Nedre Rønningkåsene som naturreservat.

49

17. Nordre Lia, Fyresdal kommune, Telemark fylke Totalareal 530 daa, hvorav 235 daa produktiv skog.

Området ligg sørvendt på rasmark og blokkmark ved foten av ei blankskurt fjellside under Lifjell, innerst i Kleivgrend i Fyresdal.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å ta vare på et område som har særlig verdi for biologisk mangfold på grunn av forekomster av boreonemoral blandingsskog med parti med alm-lindeskog, gode forekomster av død ved i ulike stadium og en rik karplanteflora. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av ren edellauvskog med ask, hassel og alm, eldre ospeholt med grove gadd og læger og flere trua og sjeldne arter av lav og sopp knyttet til død ved.

Det er boreonemoral blandingsskog med alm-lindeskog i deler av området. I vestre del er det noe fattigere vegetasjonstyper med sentvoksende blåbær-granskog, med innslag av gammel selje, men ikke så mye død ved. Østover øker innslaget av lauvtre som osp, selje, bjørk og rogn. Einer finnes i busksjiktet. Mengden med død ved blir større østover, og her er det områder med naturskogpreg og godt med soleksponert død ved i ulike dimensjoner og nedbrytningsstadier. Enkelte parti har rent edellauvskogpreg der ask (VU – sårbar), hassel og alm (VU ) dominerer tresjiktet. Det er også eldre ospeholt med osp opptil 80 cm diameter i brysthøyde og med grove gadd og læger. Stor ospeildkjuke (LC – livskraftig) ble registrert. Spesielt i nedre del av området er det innslag av gran, mens det i øvre del av lia står enkelte grove grantrær. Generelt er skogen i nedre del påvvirket av hogst, mens det er mer naturskogpreg i øvre del av lia.

Av særskilte arter som finnes i området kan nemnes bleikdoggnål (NT), almekullsopp (NT), stiftfiltlav, stor ospeildkjuke, storporet ospekjuke, trekryper, alm (VU) og ask (VU). Lokaliteten er relativt stor, og det er påvist interessante arter knyttet til død ved. De er mye soleksponert død ved, og en del gamle og grove trær både av gran og ulike lauvtrær. Tresjiktet og feltsjiktet er noen steder svært rikt. Totalt sett er derfor området vurdert å være av nasjonal verneverdi (***).

Inngrepstatus: Ingen kjente.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Bane NOR SF og Statens Vegvesen, Region sør har ingen merknader til høringsforslaget.

NJFF Telemark uttaler: «Så langt vi kan se, ivaretar verneforskriften for Nordre Lia naturreservat NJFF Telemark sine interesser. Vi har derfor ingen innvendinger til vern, så lenge verneforskriften forblir uten vesentlige endringer.» Språkrådet, stadnamntenesta for Austlandet og Agderfylka: «Både gnr./bnr. 68/1 og 68/3 har bruksnamnet Lien nordre i dagens matrikkel. SSR har registrert eit bruksnamn med dei godkjente skrivemåtane Lia (tilrådd) og Li utan gards- og bruksnummer rett søraust for verneområdet. Heradsregisteret har registrert uttalane /-liæ/ og /-lia/ (éin forekomst) for tilsvarande namn i kommunen. Vi tilrår skrivemåten Nordre Lia naturreservat i samsvar med vanleg norsk namnelaging (tilleggsordet Nordre framfor hovudnamnet) og tilrådd skrivemåte i SSR (Lia).» Kartverket uttaler: «Stadnamntenesta for Austlandet og Agderfylka ga sin tilråding i saka 9. mai 2017. Brevet er og sendt Fylkesmannen. Kartverket gir sin tilslutning til at skrivemåten Nordre Lia naturreservat vart nytta.

50

Me har elles ikkje nokre merknader til framlegget.» NVE uttaler at de ikke kan se at det foreslåtte naturreservatet inkludert forslag til verneforskrift, er i konflikt med kjente energiinteresser. NVE ber om at Fylkesmannen tar kontakt med Skagerak Nett AS, evt. Skagerak Energi AS, som er utredingsansvarlig for kraftsystemet i Vestfold og Telemark, og som eier regionalnett i området, da disse ikje sto på høringslista. Skagerak Kraft AS har ingen merknader. Fylkesmannen har vært i kontakt med Skagerak Nett AS som heller ikke har merknader til saken. Arendals Vassdrag Brugseierforening uttaler at: «AVB har foreløpig ikke kommentarer til høringsbrevet. Men vi fikk dette etter fristen og ønsker å høre dette blant alle medlemmene og komme tilbake med eventuelle innsigelser/kommentarer etter sommeren.»

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttlelsene: Fylkesmannen har endra namnet på området i samsvar med uttalelsene fra Språkrådet og Kartverket. Grunneier er kontakta og er enig i endringen. Fylkesmannen er enig med Landbruksdirektoratet i det kan vera aktuelt med hjemmel til motorferdsel i forbindelse med midlertidig oppsetting av gjerder. Det er derfor åpna for dette i § 7 i). Fylkesmannen har tatt kontakt med Skagerak Nett AS og Skagerak Kraft AS slik NVE har bedt om. De hadde ikke merknader til saka. Fylkesmannen har fått uttalelse fra Arendals Vassdrags Brugeierforening, der Agder Energi Produksjon AS er med. Agder Energi eier 50% av Finndøla kraftverk som bruker vassressurser fra nedslagsfeltet i dette området. Mulige kommentarer derifra vil bli ettersendt.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at Nordre Lia naturreservat blir verna med den endringen i verneforskriften som er nemnt ovenfor og ellers med ordlyd og avgrensing som i høringen.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av navn på og avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Nordre Lia: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Nordre Lia som naturreservat.

18. Utvidelse av Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat, Nissedal kommune, Telemark fylke og Gjerstad kommune, Aust- og Vest-Agder fylke Nytt verneareal 7.761 daa, hvorav 5.876 daa produktiv skog. Nytt totalareal 43.073 daa.

Området ligger rundt Ormvatn i sørøstre del av Nissedal kommune, og vil knytte sammen Solhomfjell naturreservat og Kvenntjønnane naturreservat vest for Uvdalen. Begge

51 naturreservatene går inn i Gjerstad kommune i Aust-Agder, men utvidelsesområdet ligger bare i Nissedal kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å ta vare på et område som har særlig verdi for biologisk mangfold på grunn av forekomster av rike skogtyper. Spesielt er det gode forekomster av gamle eiketrær innenfor kjerneområdene, med både levende og døde trær med diametre på opp mot 90 cm. Flere rødlista arter er knyttet til gammel eik og eikeved, samt noen andre rødlista arter knyttet til gammel gran og osp. Av prioriterte skogtyper inngår først og fremst edellauvskog (gammel eikeskog), med element av gammel lavurt-eikeskog.

De dominerende vegetasjonstypene er fattige typer på tynt jordsmonn, på torv eller impediment. Noe mektigere jordsmonn finnes i dalbotnen, og det er rik vegetasjon i enkelt sørvendte lisider, med m.a. innslag av lågurt-eikeskog. Størsteparten av området består av åpen furuskog med liten aldersvariasjon og svært lite død ved. Furuskogen er relativt gammel noen steder, men har et tydelig brudd i død ved kontinuiteten. Granskogen, inkludert borealt lauv, er i deler av området påvirka av hogst i nyere tid. Noen steder er det innslag av gammel granskog, men arealene er relativt små. I de bratte lisidene og enkelte sørvendte rasmarkprega parti er skogen lite påvirka, med god aldersvariasjon, mye død ved og forekomster av gamle og hule lauvtrær. Flere hule eiketrær med rødmold er observert, og det er relativt myk grov eikeved. Gammel osp med forekomst av grove ospegadd og ospelæger finnes, og noe gammel hassel.

Det er påvist noen rødlistearter knyttet til gammel eik og eikeved, og noen få andre rødlistearter knyttet til gammel gran og osp. Sjølv om området stort sett er fattig, er verneverdien vurdert som relativt høg, spesielt sett i sammenheng med de allerede verna arealene som ligger inntil, og de naturverdiane som finnes innen utvidelsesområdet i form av gammel og delvis rik eikeskog. Av generelle mangler bidrar området først og fremst til “forekomst av intakt lavereliggende skog i sørboreal og boreonemoral sone” og delvis til “forekomst av intakte rike skogtyper (edelløvskog)”. Av prioriterte skogtyper inngår først og fremst edellauvskog (gammel eikeskog), med element av gammel lågurt-eikeskog. Området blir vurdert som regionalt verneverdig (**).

Inngrepstatus: Det går en traktorveg inn fra vest opp langs nordsida av Ormvatn til to bygninger i Ormvasslia. Bygningane blir nå brukt til fritidsbruk. Arealet omkring bygningene, avgrenset av to bekker ned til Ormvatn, inngår ikkje i vernet. Det er rester av en gammel fløytingsdam ved vernegrensa vest for utløpet av Ormvatn. Det går en sti sørover fra traktorvegen ved den gamle dammen og innover mot Løytingsdalen, og som utgjør sørvestre grense av utvidelsesforslaget. Mye av skogen bærer preg av gjengroing fra en tidligere langt mer lysåpen tilstand, sannsynligvis hamnehage med spredt tresetting. Helt i sør går en grøft gjennom en liten del av området. Det går en sti gjennom området.

52

Sammendrag av høringsuttalelsene: NJFF-Telemark uttaler følgende: «Så langt vi kan se, ivaretar verneforskriften for Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat NJFF Telemark sine interesser. Vi har derfor ingen innvendinger til vern, så lenge verneforskriften forblir uten vesentlige endringer.» Statens vegvesen, region Sør har ingen merknader. Språkrådet, stadnamntenesta for Austlandet og Agderfylka viser til tilråding datert 21.3.2017 og har ingen flere merknader. Bane NOR SF har ingen merkander til verneforslaget. Kartverket har ingen nye merknader til forslaget.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen deltok på ei synfaring med grunneier Monica Eriksen og representantar fra Norges Skogeierforbund og staten sin skogsakkyndig. Fylkesmannen mottok en oppsummering av det som en ble enig om fra Skogeierforbundet på epost datert 6. juli 2017. Vegen langs Ormvatn fram til området som ikke skal vernes, skal vises som skogsbilveg. Vidare skal denne vegen vises som traktorveg fram til enden av vatnet. På nordøstsiden av Ormvatn ligger det ei enkel hytte som grunneier ønsker å vedlikeholde. Hytta blir merka som et punkt på vernekartet og i verneforskrifta vil det stå at den kan brukes og vedlikeholdes i samsvar med tilstanden hytta har i dag.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at utvidelsen av Solhomfjell-Kvenntjønnane naturreservat blir verna med verneforskrift og avgrensing som vist i høringen.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

I tidligere tilråding, har Språkrådet uttalt at man generelt bør bruke og i stedet for – i navn for verneområdene. I tråd med dette, tilrår Miljødiektoratet at navnet på den nye verneområdet blir Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 02.09.2005 nr. 999 om verneplan for skog, vedlegg 28, Solhomfjell naturreservat, Gjerstad og Nissedal kommuner, Aust-Agder og Telemark og forskrift 26.06.2009 nr. 895 om verneplan for skog, vedlegg 12, fredning av Kvenntjønnane naturreservat, Nissedal og Gjerstad kommunar, Telemark og Aust-Agder.

53

ØSTFOLD FYLKE

Verneprosessen Fylkesmannen mottok tilbudene om frivillig vern fra de enkelte grunneier på ulikt tidspunkt. De to områdene som nå tilrås, har vært på felles høring.

Høring: Verneplanen ble sendt på høring til berørte grunneiere, naboer, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune, samt til Østfold Bondelag, Østfold bonde- og småbrukerlag, Forum for Natur og friluftsliv i Østfold, Naturvernforbundet i Østfold, Norsk Ornitologisk Forening, Østfold, Fredrikstad Fugleforening, Østfold Botaniske Forening, Østfold Entomologiske Forening, DNT Nedre Glomma, Norges Jeger – og Fiskerforbund Østfold, Østfold O-krets, Fredrikstad Energinett AS, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Språkrådet, Riksantikvaren, Statens Vegvesen Region Øst, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Telenor Norge, Direktoratet for mineralforvaltning, Vegdirektoratet, Oljedirektoratet, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Skogeierforbund, Norskog, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Reiselivsbedriftenes landsforening, Norges Naturvernforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Norsk Biologforening, SABIMA, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund og Norsk organisasjon for terrengsykling.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Ved høringsfristens utløp var det kommet inn 15 uttalelser til verneforslagene. Uttalelser som går på generelle forhold er referert i pkt. 6.

Østfold fylkeskommune er positive til opprettelsen av reservatene som vil bidra til å sikre viktige biotoper, og mener det er svært positivt med vern basert på frivillig skogvern. Språkrådet har ingen merknader, da navnene er de eneste godkjente skrivemåtene for de respektive gårds– og bruksnavnene i SSR. Direktoratet for mineralforvaltning kan ikke se at de foreslåtte verneområdene vil komme i konflikt med mineralske ressurser, gamle gruveområder eller lignende. Norges vassdrags – og energidirektorat kan ikke se at verneområdene inkludert foreslåtte verneforskrifter er i konflikt med kjente energiressurser. NVE mener at Hafslund Nett AS bør informeres om planene slik at eventuelle konflikter kan vurderes av netteierne selv. Forum for Natur og Friluftsliv i Østfold er svært positive til at Fylkesmannen tar initiativ til å opprette to reservater ved frivillig skogvern i Fredrikstad kommune. Medlems- organisasjonene er opptatt av å se bruk og vern i sammenheng og har ikke noe å utsette på forslag til verneforskrifter. Forumet regner med det skal utarbeides forvaltningsplaner, selv om det i høringsutkastet står KAN i den aktuelle paragrafen. Naturvernforbundet i Østfold er svært positive til verneforslagene, er kjent med områdene og deler vurderingen om at dette er spesielt viktige områder med truet, sjelden og sårbar natur. Naturvernforbundet mener at fylkesmannen igjen har levert et godt stykke arbeid ved å utnytte ordningen med frivillig vern. Fredrikstad Fugleforening/Østfold Ornitologiske forening mener at tiltaket er meget viktig for bevaring av biologisk mangfold. De bifaller sterkt tiltaket og viser til at denne type natur vil øke i viktighet jo eldre den blir. De finner intet negativt i høringsmaterialet, selv om de ønsker jaktforbud i naturreservater, men skjønner det kan være vanskelig å få til dette via frivillig vern.

54

Østfold entomologiske forening uttaler at det er svært gledelig at det i verneforslagene her vektlegges gammel edelløvskog med det spesielle artsmangfoldet man kan finne i slike biotoper. Begge forslagene virker godt fundert og støttes fullt og helt, særlig da dette er artsrike biotoper og gjenværende områder av denne type, ofte er utsatt for stort press. Svært få slike områder får stå urørt. Det er derfor veldig viktig at verneforslagene vedtas.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Som anbefalt av Norges vassdrags – og energidirektorat ettersendte fylkesmannen forslagene på høring til områdekonsesjonær Hafslund Nett AS, men har ikke mottatt uttalelse derfra.

Fylkesmannen tilrår at det utarbeides en felles forvaltningsplan for Søndre Haugstenåsen naturreservat, Regimentsmyra naturreservat, Gansrød naturreservat og Femdal naturreservat. De tre førstnevnte reservatene grenser nesten inntil hverandre og er nærfriluftsområder. Alle 4 områder innehar bl.a. eikeskog, der fristilling av enkelttrær og fjerning av gran-oppslag er aktuelt å vurdere nærmere.

Fylkesmannen registrer bred støtte til verneforslagene fra de foreninger som har uttalt seg i saken. Fredrikstad Fugleforening/Østfold Ornitologiske forening ønsker jaktforbud i reservater på prinsipielt grunnlag. Fylkesmannen viser til at jakt i skogreservater er i tråd med sentrale føringer fra Miljødirektoratet.

19. Femdal, Fredrikstad kommune, Østfold fylke Totalareal 29 daa, hvorav 26 daa produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare en verdifull edelløvskog dominert av eik samt noe furuskog med tilhørende plante – og dyreliv. Eikelunder er en spesiell og sårbar naturtype med små arealer i regionen. Området har særlig betydning for biologisk mangfold. Området har spesielle landskapskvaliteter der innslaget av store eiker er viktig. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Femdal består av bergknauser omgitt av slake skråninger og flater med marine sedimenter. Området er godt arrondert med markerte grenser mot dyrket mark i vest og Hvalerveien i øst. Det er små høydeforskjeller, med mest berg i dagen i sør og øst. Mellom knausene inngår hav-/strandavsetninger, som gir grunnlag for rikere vegetasjon. Arealet domineres av eikehage under gjenvekst, kantkratt og innehar en liten dam. Vegetasjonen består av blandet løvskog med eikedominans, og stedvis stort innslag av osp og lind.

Tresjiktet har en del bredkronede eiker som tidligere har stått mer lysåpent i en eikehage med beiting/rydding. Deler av området er lågurt-eikeskog, med varierende stammediametere. Det er betydelig gjengroing med yngre løvtrær rundt de gamle eiketrærne, der alm, ask, lind, hassel, spisslønn, morell, furu, trollhegg, osp og bjørk inngår. Eik finnes i ulike dimensjoner, opp til meteren i stammediameter i et sluttet tresjikt. Det finnes overganger mot kantkratt, med einer, rosekratt og småtrær i busksjiktet. Området har lågurt-eikeskog og blåbærskog, samt fattig knausvegetasjon. Det er mye grasgrodde glenner med engarter. Mot veien i øst inngår slåpekratt. Noen gadd finnes. Til tross for et stort antall gamle eiketrær, er det lite død ved av eik og andre treslag. Dødveden er smådimensjonert. På bergryggene er det mer furu. Sentralt i lokaliteten er det en yngre ospesuksesjon. Arealet rundt dammen har vært åpen engmark, her finnes skogsivaks og sverdlilje med noe svartor.

55

Femdal er et av få områder av med denne skogtypen som er aktuelle for vern i Østfold, der eikelunder er typisk i kystnære strøk sør i fylket. Området er lite, men denne type områder er sjelden store i kulturlandskapet. Det er et stort udekket vernebehov for store gamle eiketrær og lågurt-eikeskog i Østfold. Forslaget bidrar til å dekke mangler ved dagens vern. Forekomsten innehar en utvalgt naturtype, her store og hule eiker, og har beliggenhet nær Oslofjorden, som gir et høyt potensial for biomangfold. Et høyt antall store, gamle trær, områdets potensiale og at det dekker viktige mangler ved dagens skogvern, gjør at området vurderes å være av regional verneverdi (**).

Inngrepstatus: Mye av skogen bærer preg av gjengroing fra en tidligere langt mer lysåpen tilstand, sannsynligvis hamnehage med spredt tresetting. Helt i sør går en grøft gjennom en liten del av området. Det er ikke veier eller stier i området.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Statens vegvesen viser til at Femdal naturreservat grenser til fylkesveg 108, Kråkerøyveien. Vegvesenet kan ikke se at avgrensningen av verneområdet vil være til hinder for løpende drift og vedlikehold eller framtidig utvikling av fylkesvegen – og har ingen merknader til det foreslåtte naturreservatet. Østfold entomologiske forening sier at beskrivelsen av området viser at man sannsynligvis vil finne sjeldne arter. Med så mange forskjellige edelløvtrær og variert flora kan det tyde på at området er lite slitt, og at det dermed vil være store muligheter for gode funn. Foreningen antyder at skjøtsel/forvaltning av området bør ta hensyn til den rike floraen. Forslagene til forvaltning høres fornuftige ut.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Deler av området er antagelig beitet tidligere, noe som betyr at deler av flora og fauna (insekter) over tid kan bli negativt påvirket av en ytterligere gjengroing. Fylkesmannen er enig med Østfold entomologiske forening i at skjøtsel/forvaltning bør vurderes nærmere. Det er aktuelt å utarbeide en forvaltningsplan for dette området.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår reservatforslaget fremmet i tråd med merknadene over, og viser til vedlagte forslag til avgrensning og utkast til verneforskrifter.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Femdal: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

56

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Femdal som naturreservat.

20. Gansrød, Fredrikstad kommune, Østfold fylke Totalareal 164 daa, hvorav 130 daa produktiv skog.

Gansrød grenser til Torsnesveien og omkranser delvis Gansrød gård, øst for Byens marker, like nord for Øra-området.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er primært å bevare edelløvskog med eik og hassel, samt tilliggende barskog.

Området preges av grunnlendte granittkoller med fattig vegetasjon og innehar tallrike grove eiker. De mest interessante arealene er kantsonene mellom bergskrenter og dyrket mark. Løsmassene her består av marine havstrandavsetninger med rikere vegetasjon, og trolig med noe innslag av skjellsand.

Området har arealer med eikehage-preg, samt lågurt-eikeskog i mosaikk med rikt hasselkratt. Skogstrukturen bærer preg av sin lokalisering i et kulturlandskap og er preget av skjøtsel og hogst. Til tross for et stort antall gamle eiketrær, er det lite død ved av eik og andre treslag. Furuskogen på en høyde i nord er sentvoksende og av en viss alder, med en del gadd og læger.

Eikehagen like nord for Gansrød gård er skjøttet, lysåpen og er grasdominert mellom de gamle trærne. Like øst for jordet inngår en bredere sone med velutviklet lågurt-eikeskog med med ung hassel som underskog. Andre steder mangler eik i tresjiktet, der hassel stedvis dominerer. Andre små områder domineres av yngre blandingskog med et stort innslag boreale løvtrær.

Det er funnet mange sjeldne sopparter i området: Gullrørsopp er sterkt truet (EN) på Norsk rødliste 2015. Følgende har status sårbar (VU): Kanelsandkjuke, lillabrun rødspore, hassel- slørsopp, korallkjuke, rød eikekremle. Eller finnes besk storpigg (nær truet, NT). Andre sjeldne arter er: Stanktrøffel, Hymenogaster arenarius, H. griseus, Pulveroboletus gentilis, Russula violeipes, R. virescens og Tuber foetidum.

Gansrød er et av de større og mer helhetlige områdene av denne typen i Østfold, der eikelunder er typisk i kystnære strøk sør i fylket. Området mangler eiketrær som er riktig gamle og store, med mye død ved og grov død ved av eik. Vernet skog med store gamle trær og lågurt eikeskog er mangelvare i Østfold. Et høyt antall store eiker, områdets potensiale for artsmangfold på sikt og at området dekker viktige mangler ved dagens skogvern, bidrar til at området vurderes å være av regional verneverdi (**).

Inngrepstatus: Skogen er betydelig kulturpåvirket. En gårdvei krysser og det er noen stier og turveier i området, som inngår i nærområder for friluftsliv. Helt i sør går et gravd dike gjennom en liten del av området. Det er behov for å fristille en del større eiker, særlig i øst, der det er en del plantet gran som bør fjernes.

57

Sammendrag av høringsuttalelsene: Fredrikstad kommunen understreker betydningen av at tradisjonell friluftsbruk og idrettsaktivitet som ikke skader verneverdiene kan videreføres, videre ønskes vedlikehold av landbruksgrøfter og muligheter for beiting som ikke skader verneverdiene. Lene Ulfeng (nabo) viser til et uavklart forhold knyttet til Fredikstad kommunes eiendom etter en tidligere ekspropriasjon. Statens vegvesen viser til at Gansrød grenser til fylkesveg 107, Torsnesveien og at avgrensingen ser ut til å følge eiendomsgrensen mot veien. Denne grensen er noe usikker og går til dels i veibanen, hvilket neppe er tilsiktet. Vernegrensen foreslås her lagt 3 m fra veikanten, hvilket er tilstrekkelig for drift og vedlikehold av veien. I Hovedsykkelveier for Sarpsborg og Fredrikstad er angitt et fremtidig behov om en gang- og sykkelvei langs fylkesveien. Strekningen er ikke av de høyest prioriterte, slik at en bygging ligger frem i tid og uten angivelse av på hvilken veiside en trase kan komme. Pga usikkerhetene knyttet til en gang- og sykkelvei, aksepteres at dette ikke hensyntas ved fastsetting av vernegrensen.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen viser til god kontakt med kommunen som grunneier og forvalter av området. Kommunens ønsker om adgang til turorientering, terrengløp på sti, turvei, kjørevei, samt sykkelritt / hestereitt på turvei og kjørevei, er innarbeidet i verneforskriften. Muligheter for vedlikehold en av en landbruksgrøft er presisert i forskriften (§ 4d). Fylkesmannen viser til eiendomstvisten, som her kan knyttes til et areal på ca 5 dekar helt øst i verneforslaget. Arealet, som er uten vesentlige verneverdier, tilrås tatt ut av verneforslaget. Fylkesmannen viser til at vernegrensen ved innmåling og grensemerking etter vernevedtak, vil hensynta en frisone langs veien på minimum 3 m fra asfaltkant.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår reservatforslagene fremmet i tråd med merknadene over, og viser til vedlagte forslag til avgrensning og utkast til verneforskrifter.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Gansrød: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Gansrød som naturreservat.

58

HEDMARK FYLKE

Verneprosessen Fylkesmannen mottok tilbudene om frivillig vern fra de enkelte grunneier på ulikt tidspunkt.

De enkelte områdene har vært på separat høring, slik at disse områdene ikke inngår i en samlet verneplan. Melding om oppstart og høring er sendt på ulike tidspunkt.

21. Halasbukjølen, Åmot kommune, Hedmark fylke Totalareal 6.523 daa, hvorav 4.207 daa produktiv skog.

Området ligger helt nord i Åmot kommune, på kjølen mellom Slemdalen og Osdalen, ca. 1,5 km sør for kommunegrense mot Rendalen kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare som økosystem et område med gammel barskog som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og rødlistede sopp- og lav- og plantearter. Lyngfuruskog er den dominerende skogtypen i området, men det er også innslag av gran i fuktigere partier, i tillegg til kantsoner ut mot vassdraget Burua og ulike myrområder. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Halasbukjølen er del av et større kjølområde mellom Slemdalen i vest og Osdalen i øst. I østre del ligger Burusjøen med elva Burua, som går i en sving sørvestover gjennom det foreslåtte verneområdet. I søndre ende er det mer kupert terreng, med noe rikere vegetasjon og til dels fuktskog inn mot elva Burua. Området ligger delvis i mellomboreal og delvis i nordboreal vegetasjonssone.

Skogen er lite påvirket i nyere tid og har stedvis skogbestand med ganske gammel flersjiktet skog og flere enkeltstående trær med svært høy alder. Lokalitetens kvaliteter er i første rekke knyttet til gammel barskog med stedvis god dødvedkontinuitet, intakte våtmarksområder og sumpskoger. Plukkhogst har trolig vært mest utbredt også i nyere tid og skogen er forholdsvis godt sjiktet i mye av området. Mye av området, særlig øst for veien, fremstår i dag som urørt i nyere tid og har overveiende gammel skog med innslag av svært gamle trær. Det er anslått at de eldste trærne kan være minst 300 år, men at det meste av skogen er mellom 75 og 150 år gammel.

Området fyller mangler i skogvernet ved at det har områder med urskogspreget skog og viktige områder for rødlistearter. Det er registrert 19 rødlistede arter av lav og vedboende sopp. Av disse er sju arter katgorisert som truet; lys brannstubbelav (VU), mørk brannstubbelav (VU), gråsotbeger (VU), trollsotbeger (VU), huldretorvmose (VU), dynekjuke (EN), fjellgrankjuke (VU).

Inngrepstatus: Det går en vei gjennom området.

Høring: Verneforlsaget ble sendt på børing til berørt grunneier, Åmot kommune og Hedmark fylkeskommune, samt til Glommen Skog SA, Eidsiva Energi, NHO Reiseliv Innlandet, Norsk

59 ornitologisk forening avd. Hedmark, Statens navnekonsulenter, Vegdirektoratet, Åmot utmarksråd, Åmot Bondelag, Norges vassdrags- og energidirektorat -Region øst, Landbruksdirektoratat, Norges Luftsportforbund, Forsvarsbygg, Naturvernforbundet i Hedmark, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Norges jeger- og fiskerforbund - Hedmark Norskog, Skogselskapet i Hedmark, Statens vegvesen Region øst, Norsk organisasjon for terrengsykling – Hedmark, Forum for natur og friluftsliv – Hedmark, Hedmark Bondelag, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Statens Kartverk, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, Sabima, Skogforsk, Norsk institutt for naturforskning, Institutt for biovitenskap, Naturhistorisk museum og botanisk hage, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Miljødirektoratet.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Ved høringsfristens utløp var det kommet inn 12 uttalelser til verneforslaget. Uttalelser som går på generelle forhold er referert i pkt. 6.

Eidsiva Nett AS har ingen merknader til verneforslaget. Statens vegvesen Region øst har ingen merknader til verneforslaget. Språkrådet har ingen merknader til navneforslaget. Hedmark fylkeskommune har ingen planfaglige eller kulturvernfaglige merknader til det foreliggende verneforslaget. NVE kan ikke se at det foreslåtte naturreservatet er i konflikt med kjente energiressurser. Siden Eidsiva Nett samt Statnett SF også er høringsinstanser, antar de at eventuelle konflikter vedrørende nett blir vurdert av disse instansene. Forum for natur og friluftsliv Hedmark anser at deres interesser er ivaretatt gjennom punktene opplistet i forslag til verneforskrift og at det derfor er viktig at disse blir stående der når den endelige verneforskriften skal vedtas. De presiserer at det er viktig at paragrafen i forslaget til verneforskrift som åpner opp for skjøtsel er med. DMF kan ikke se at området rundt Halasbukjølen inneholder kjente, registrerte mineralske ressurser. Sørvest for området ligger Åsen grustak i Slemdalen. Uttaket ligger på andre siden av Slemma, og ser ikke ut til å bli nevneverdig påvirket av forslag til vern. DMF har derfor ingen merknader til forslag om opprettelse av Halasbukjølen naturreservat i Åmot kommune. Naturvernforbundet i Hedmark er positive til vern av området.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Navn Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til det foreslåtte navnet Halasbukjølen naturreservat. Avgrensning Ingen av høringsinstansene har kommentert avgrensingen av området. Formål Ingen av høringsinstansene har kommentert formålet med opprettelsen av naturreservatet.

60

Verneforskrift Når det gjelder endringer i bestemmelsene om sykling, mener vi at det ikke er forsvarlig å tillate sykling i hele verneområdet ut fra hensyn til verneverdiene, men at det er mulig å tillate sykling på eksisterende og egnede stier som er avmerket på vernekartet. NOTS ønsker at verneforskriftens åpning for sykling ikke blir liggende i § 6 som et generelt unntak fra ferdselsbestemmelsene, fordi at dette skjuler at sykling er tillatt. I de nyeste forskriftene for naturreservater som ble vedtatt 21. juni 2017 er dette punktet omformulert litt, slik at det skal bli tydeligere at sykling likevel er tillatt på avmerkede stier på vernekartet. Derfor vil det være naturlig å ta inn denne endringen også i denne forskriften slik at § 5.b lyder: Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt, unntatt på vei avmerket på vernekartet. Det vil samtidig være naturlig å fjerne verneforskriftens § 6. c. Veien som går gjennom området var på høringskartet ikke avmerket. Dette vil bli justert i det endelige vernekartet.

Fylkesmannens tilråding: - at navnet på et eventuelt naturreservat blir Halasbukjølen naturreservat. - at grensene for et eventuelt reservat blir som på vedlagte kart, men at veien gjennom området avmerkes på endelig vernekart. - at formålsparagrafen blir som i vedlagte forslag til forskrift § 1, som er uendret fra høringsforslaget. - at verneforskriftens § 5.b endres til bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt, unntatt på vei avmerket på vernekartet. - at verneforskriftens § 6.c fjernes.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Halasbukjølen Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Halasbukjølen som naturreservat.

22. Utvidelse av Valsjøberget og Andråsberget naturreservat, Rendalen kommune, Hedmark fylke Utvidelsesareal: 629 daa, hvorav 612 daa produktiv skog. Nytt totalareal: 16.447 daa.

Bakgrunn: I etterkant av høringen på opprettelse av Andrå naturreservat, har tilgrensende arealer i øst på Statskog SFs grunn blitt vernet som Valsjøberget og Andråsberget naturreservat. Det tilrås at de tilbudte arealene på privat grunn tillegges det eksisterende naturreservatet ved at det foretas en grenseendring samt at det gjøres nødvendige tilpasninger av verneforskriften.

61

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare som økosystem et område med gammel barskog som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og rødlistede sopp- og lav- og plantearter. Området har et stort spenn i ulike livsmiljøer og til dels høy bonitet på flekker med rik berggrunn.

Området er dominert av ei relativt bratt, sørvestvendt li, med enkelte mindre bekkedrag. Her er åpen og skogkledd ur, rasmark, nakne, stupbratte bergsider og lysåpne sva med små åpne grusflater innimellom. Berggrunnen varierer mellom hard, næringsfattig granitt og løse, næringsrike skifere. Den geologiske og topografiske variasjonen gjør at det i Andrålia er funnet mange arter (ca. 140 stk, hvorav svært få antropochorer).

Skogen i de bratteste delene av Andrålia er dominert av eldre furuskog, med stedvis stort løvinnslag av særlig osp, bjørk og selje. Furuskogen er tidligere plukkhogget men har i de bratteste partiene fremdeles innslag av gamle trær og læger i alle nedbrytningsstadier. Gadd finnes kun meget spredt. Det er mye brannspor på død ved av furu i området. Det finnes også flekker av død ved av osp i lia. I områder med djupere jordsmonn er det sterkere innslag av gran. Strukturmessig har skogen en del naturskogskvaliteter i partier. Registrerte arter som er sjeldne regionalt eller nasjonalt er skogvikke, vårerteknapp, furuvintergrønn, maurarve, dvergmispel, skogkløver, nattfiol (sp), krattfiol, tysbast, trollbær, kranskonvall, kalkfiltlav, furuskjell (NT), gubbeskjegg (NT), sukkernål (NT), krukkenål skrubbenever, sprikeskjegg (NT), lys brannstubbelav (VU), mørk brannstubbelav (VU), olivenlav (NT), tyriskjell, ryemose, granrustkjuke, svartsonekjuke, rynkeskinn.

Området fyller mangler i skogvernet ved at det omfatter skog med til dels høy bonitet i lavereliggende område på Østlandet. Området har deler med urskogspreget skog, har et generelt stort innslag av ulike livsmiljøer og er leveområde for flere rødlistearter. Det er registrert sju rødlistede arter av lav.

Inngrepstatus: Det går en traktorvei inn i området og en traktorvei som går langs grensa til området, ellers er det ingen tekniske inngrep.

Høring: Verneplanen ble sendt på høring til berørte grunneiere, Rendalen kommune og Hedmark fylkeskommune, samt til Glommen skog, Eidsiva Energi, NHO Reiseliv Innlandet, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Statens navnekonsulenter, Vegdirektoratet, Norges Luftsportforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat -Region øst, Landbruksdirektoratat, Hedmark Bondelag, Forum for natur og friluftsliv – Hedmark, Rendal Renselskap, Forsvarsbygg, Naturvernforbundet i Hedmark, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Norges jeger- og fiskerforbund – Hedmark, Norskog, Skogselskapet i Hedmark, Statens vegvesen Region øst, Norsk organisasjon for terrengsykling – Hedmark, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Statens Kartverk, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges

62

Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, Sabima, Skogforsk, Norsk institutt for naturforskning, Institutt for biovitenskap, Naturhistorisk museum og botanisk hage og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Fylkesmannen mottok svar fra 11 høringsinstanser.

Språkrådet har ingen merknader til navneforslaget Andrå naturreservat. Navnet passer på området, og skrivemåten er i samsvar med skrivemåten i Sentralt stedsnavnregister og uttalen /a`nndrå/ i herredsregisteret. DMF sier at det ifølge kartdatabasene fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) ikke er registrert mineralressurser innenfor verneområdet. Vest for verneområdet er registrert en karbonatmineralforekomst. Offentlig og økonomisk betydning av denne er ikke vurdert og de har ikke grunnlag for å anta at eventuelle uttak fra forekomsten vil komme i konflikt med verneområdet. De har derfor ingen kommentar til forslag om opprettelse av Andrå naturreservat i Rendalen kommune. Kartverket har ingen merknader til høringsforslaget og forutsetter vernemyndigheten sender inn vedtatte navn på reservatet til Sentralt stedsnavnregister (SSR). Hedmark fylkeskommune har ingen planfaglige eller kulturvernfaglige merknader til det foreliggende verneforslaget. Landbruksdirektoratet ber om at det i verneforskriften vurderes å ta inn en åpning for motorisert ferdsel i forbindelse med oppsetting av gjerder. De påpeker at det må være mulig å sende en melding angående uttransport av skadde og syke bufe til ansvarlig oppsyn også utenom ordinær arbeidstid. Forum for natur og friluftsliv Hedmark anser at deres interesser er ivaretatt gjennom punktene opplistet i forslag til verneforskrift og at det derfor er viktig at disse blir stående der når den endelige verneforskriften skal vedtas. De presiserer at det er viktig at paragrafen i forslaget til verneforskrift som åpner opp for skjøtsel er med. Statens vegvesen Region øst har ingen merknader til verneforslaget. NOTS er positiv til at skog vernes mot moderne maskinelt skogbruk og ønsker at uberørt natur kan oppleves av både gående og syklende. De ønsker derfor at restriksjonene mot sykling i forskriften endres. De mener at det er uheldig å "skjule" at sykling er tillatt ved å plassere ferdselsbestemmelsen som et unntak under § 6 i verneforskriften. Videre påpeker de at et forbud mot sykling må begrunnes og henviser videre til friluftsloven § 2, Meld. St. 18 (2015–2016), Kongelig resolusjon av 10. desember 2015 og NINA-rapport 1288. NVE kan ikke se at det foreslåtte naturreservatet inkludert verneforskrifter er i konflikt med kjente energiressurser. Siden Eidsiva Nett samt Statnett SF også er høringsinstanser, antar de at eventuelle konflikter vedrørende nett blir vurdert av disse instansene. De påpeker av Nord- Østerdal kraftlag også burde bli hørt i saken. Fylkesmannen har i etterkant av NVEs høringsinnspill tatt kontakt med Nord-Østerdal kraftlag og de har ingen merknader til høringsforslaget. Deres høringsinnspill er også vedlagt. Naturvernforbundet i Hedmark er positive til vern av området.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Navn Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger til navnet Andrå naturreservat. Siden fylkesmannen mener at frivillig vern-området bør slås sammen med det eksisterende naturreservatet Valsjøberget og Andråsberget naturreservat, bør navnet på hele området bli

63

Valsjøberget og Andråsberget naturreservat, siden dette allerede er et godkjent og vedtatt reservatsnavn. Avgrensning Ingen av høringsinstansene har kommentert avgrensingen av området. Ved en utvidelse av eksisterende naturreservat i øst, vil grensa for frivillig vern-området måtte sammensmeltes med eksisterende vernegrense der disse to overlapper. Formål Ingen av høringsinstansene har kommentert formålet med opprettelsen av naturreservatet. Formålsparagrafen er stort sett likelydende med formålsparagrafen i verneforskriften for eksisterende naturreservat. Dette vil ikke måtte endres ved en eventuell sammenslåing av områdene. Verneforskrift Det er noen bestemmelser som er med i forslaget til forskrift for Andrå naturreservat, men som ikke er med i forskriften for Valsjøberget og Andråsberget naturreservat. Det gjelder følgende punkter i de generelle unntakene i § 4: - Utsetting av saltstein. - Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn under storviltjakt. Jakttårnene skal fjernes hvert år etter avsluttet jakt. - Rydding av eksisterende traktorvei og sti som vist på vernekartet.

Ved en eventuell utvidelse av Valsjøberget og Andråsberget naturreservat tilrår fylkesmannen at disse unntakene tas med inn i en ny forskrift. Fylkesmannen ser ingen grunn til at den sistnevnte bestemmelsen ikke skal gjelde for de traktorveiene og stiene som er markert på vernekartet for Valsjøberget og Andråsberget naturreservat. Utsetting av saltstein er tatt inn i § 7 i verneforskriften for Valsjøberget og Andråsberget naturreservat. Det foreslås at denne bestemmelsen flyttes til de generelle unntakene i en eventuell ny verneforskrift for begge områdene. Når det gjelder endringer i bestemmelsene om sykling, er det ikke forsvarlig å tillate sykling i hele verneområdet ut fra hensyn til verneverdiene, men det er mulig å tillate sykling på eksisterende og egnede stier som er avmerket på vernekartet. NOTS ønsker at verneforskriftens åpning for sykling ikke blir liggende i § 6 som et generelt unntak fra ferdselsbestemmelsene, da dette skjuler at sykling er tillatt. I de nyeste forskriftene for naturreservater som ble vedtatt 21. juni 2017 er dette punktet omformulert litt, slik at det skal bli tydeligere at sykling likevel er tillatt på avmerkede stier på vernekartet. Derfor vil det være naturlig å ta inn denne endringen også i denne forskriften slik at § 5.b lyder: Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt, unntatt på traktorveier og stier avmerket på vernekartet. Det vil samtidig være naturlig å fjerne verneforskriftens § 6. c. Ovenstående endringer er allerede på plass i verneforskriften for Valsjøberget og Andråsberget naturreservat. Det er en traktorvei som delvis går innenfor grensa til frivillig vern-området, denne bør også avmerkes på det endelige vernekartet. For øvrig er det ikke stier/traktorveier i utvidelsesområdet som ikke er avmerket på vernekartet, jf. kommentaren fra NOTS om begrunnelse for forbud mot sykling. Det er to punkter i de spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i § 7 som er med i forslaget til forskrift for Andrå naturreservat, men som ikke er med i forskriften for Valsjøberget og Andråsberget naturreservat. Det gjelder: - Istandsetting og mindre vedlikehold av eksisterende traktorvei og sti som vist på vernekartet. - Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.

64

Fylkesmannen foreslår at disse punktene tas inn i en eventuell ny forskrift for begge områdene. Som Landbruksdirektoratet påpeker, er det ikke tatt inn et punkt i verneforskriften som åpner for at det etter søknad kan gis dispensasjon til motorisert ferdsel i forbindelse med oppsetting av gjerder. Det tilrås at det tas inn en bestemmelse om dette i verneforskriftens spesifiserte dispensasjonsbestemmelse.

Fylkesmannens tilråding: - at dette området inkluderes i Valsjøberget og Andråsberget naturreservat som en utvidelse. - at navnet på et eventuelt naturreservat blir Valsjøberget og Andråsberget naturreservat. - at grensene for et eventuelt reservat blir som på vedlagte kart, der overlappende grense mot eksisterende reservat i øst er fjernet. - at formålsparagrafen stort sett blir som i vedlagte forslag til forskrift § 1, som er uendret fra høringsforslaget. - at følgende generelle unntak blir med inn i en ny verneforskrift for begge områdene: - Utsetting av saltstein. - Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn under storviltjakt. Jakttårnene skal fjernes hvert - år etter avsluttet jakt. - Rydding av eksisterende traktorvei og sti som vist på vernekartet. - At unntaket for utsetting av saltstein blir værende i de generelle unntakene fra vernebestemmelsene, ikke i de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene. - At verneforskriftens § 5.b endres til bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt, unntatt på traktorveier og stier avmerket på vernekartet. - At verneforskriftens § 6.c fjernes. - At det tas inn en bestemmelse i § 7 om at det kan søkes om dispensasjon til nødvendig motorferdsel i forbindelse med oppsetting av gjerder. - At følgende spesifiserte dispensasjonsbestemmelser blir med inn i en ny verneforskrift for begge områdene: o Istandsetting og mindre vedlikehold av eksisterende traktorvei og sti som vist på vernekartet. o Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av at området inkluderes i Valsjøberget og Andråsberget naturreservat som en utvidelse.

Miljødirektoratet tilrår utvidelsen av naturreservatet som endringsforskrift til eksisterende verneforskrift.

Tilråding utvidelse av Valsjøberget og Andråsberget naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

65

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Valsjøberget og Andråsberget naturreservat.

23. Verdensløpet, Våler kommune, Hedmark fylke Totalareal 4.051 daa, hvorav 3.728 daa produktiv skog.

Verdensløpet ligger nordøst for Braskereidfoss, øst for Ranumsberget og Heberget i Våler kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et noenlunde intakt økosystem med gammel gran- og furuskog som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder krav- fulle og rødlistede plante-, sopp- og lavarter. Området består av fattige barskogskogtyper i mosaikk med fattige myrtyper.

Området er et nesten flatt område ved Verdensløpet i nord, samt et litt mer kupert terreng sørover ved bergene Rundberget, Hestberget, Klinten og Ranumsberget. Det er mye sumpskog med små søkk i området, i tillegg til store myrområder med delvis åpent vann og noen små bekker. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone.

Gran og furu er dominerende treslag. Det finnes også innslag av bjørk og noen ospetrær. Hele området har eldre skog på middels-lav bonitet som ikke er vesentlig påvirket av menneskelig aktivitet i nyere tid. Tidligere gjennomhogster og plukkhogster har vært omfattende, derfor mangler gammel naturskog. I noen områder der hogstintensiteten har vært lavere har skogen en bedre utviklet naturskogkarakter. Storparten av skogen er i tidlig aldersfase og sein optimalfase med god aldersspredning og sjiktning. Noe ungskog er inkludert i områdets ytterkanter av arronderingsmessige årsaker. Mengden død ved er forholdvis lav, men det finnes lokale konsentrasjoner.

Det er unikt å finne et stort sammenhengende område med eldre skog i et landskap sterkt dominert av bestandsskogbruk. De fleste av trærne er eldre til halvgamle trær med gjennomsnittlige dimensjoner. Enkelte trær er over 200 år gamle, men det er få biologisk gamle trær. Konsentrasjonen av død ved er lav, men det finnes noe gadd, læger og høgstubber spredt i området. De vanligste vegetasjonstypene er ombrotrofe og minerotrofe fattigmyrer i mosaikk med forsumpet fastmarksskog av gran eller furu. Røsslyng-blokkebærskog, humid blåbærgranskog, bærlyng-barblandingsskog, småbregne- og storbregneskog er forekommende vegetasjonstyper. Artsmangfoldet er typisk for mellomboreale, fattige barskogområder i regionen. Her finnes imidlertid en del naturskogarter knyttet til fuktig, flersjiktet eldre skog med innslag av død ved. Eksempel på slike arter er rødlisteartene gubbeskjegg, sprikeskjegg, huldrestry, kort trollskjegg, i tillegg til den på Østlandet sjeldne arten skrukkelav. Karakterartene randkvistlav, duftskinn og gammelgranskål er også registrert på gamle og døende trær i området. Verdensløpet er et av de største og siste gjenværende områdene med eldre skog i denne regionen, som ellers har en lav andel vernet skog. Området har derfor en viktig landskapsøkologisk funksjon som en stor øy av gammelskog i et landskap som ellers er sterkt preget av hogst. Selv om det stort sett dreier seg om fattige barskogssamfunn, finnes det biologiske verdier knyttet til gammel humid granskog og ugrøftede mosaikkområder med myr og fuktskog.

66

Inngrepstatus: Ingen kjente inngrep.

Høring: Verneplanen ble sendt på høring til berørte grunneiere, Våler kommune, Hedmark fylkeskommune, samt til Glommen Skog SA, Eidsiva Energi, NHO Reiseliv Innlandet, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Statens navnekonsulenter, Vegdirektoratet, Norsk Skogfinsk Museum, Forsvarsbygg, Naturvernforbundet i Hedmark, Hedmark Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Norges jeger- og fiskerforbund – Hedmark, Norskog, Skogselskapet i Hedmark, Statens vegvesen Region øst, Norsk organisasjon for terrengsykling – Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat -Region øst, Forum for natur og friluftsliv – Hedmark, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Statens Kartverk, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, Sabima, Skogforsk, Norsk institutt for naturforskning, Institutt for biovitenskap postmottak, Naturhistorisk museum og botanisk hage, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Landbruksdirektoratet og Norges Luftsportforbund.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Fylkesmannen mottok svar fra ni høringsinstanser.

Språkrådet har ingen merknader til navneforslaget Verdensløpet naturreservat. Eidsiva Nett AS kan ikke se at det er etablert EL-anlegg i det aktuelle området for opprettelse av naturreservat. Ønsker å bli kontaktet dersom dette allikevel er tilfellet. Hedmark fylkeskommune har ingen vesentlige planfaglige eller ytterligere kulturvernfaglige merknader til forslaget om opprettelse av Verdensløpet naturreservat. NOTS ønsker at restriksjonene mot sykling i forskriften endres. Videre påpeker de at et forbud mot sykling må begrunnes og henviser videre til friluftsloven § 2, Meld. St. 18 (2015– 2016), Kongelig resolusjon av 10. desember 2015 og NINA-rapport 1288. NVE kan ikke se at det foreslåtte naturreservatet er i konflikt med kjente energiressurser. Direktoratet for mineralforvaltning har ingen merknader til forslaget om opprettelse av Verdensløpet naturreservat. Naturvernforbundet i Hedmark går imot å ta med det siste tilleggsarealet som ble tilbudt våren 2016. Denne delen er ikke verneverdig og de mener det vil sende et feil signal både faglig og ressursmessig å verne det området. Anders Løvig (grunneier) har spilt inn ønske om mulighet for å sette opp jakttårn i forbindelse med storviltjakt.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Navn Det er ikke kommet noen merknader til navnet på det foreslåtte naturreservatet. Avgrensning

67

Naturvernforbundet i Hedmark har stilt seg negative til å inkludere det nyeste tilbudte området, siden dette kom ut med verneverdi 0/*. Fylkesmannen inkluderte dette området i høringsforslaget selv om vi enda ikke hadde fått kartleggingsresultatene. Grunnen til dette var at vi ønsket å få med hele området i denne omgangen, dersom det viste seg at det var av interesse. Dessverre var resultatet negativt, noe som vil resultere i at vi tar dette området ut av forslaget, og kun går videre med det opprinnelige tilbudet. Vernegrensene vil derfor bli noe endret fra høringsforslaget, men det vil i dette tilfellet dreie seg om en reduksjon i areal. Det er meningen at vernegrensen skal gå 10 m fra veikanten, langs veien sørvest i området. Formål Ingen av høringsinstansene har kommentert formålet med opprettelsen av naturreservatet. Verneforskrift Landbruksdirektoratet ønsker at det åpnes for utsetting av saltstein og gjerding i forbindelse med beiting. Siden det nå for tiden ikke er lov å sette ut saltstein, velger Fylkesmannen å ta inn en bestemmelse om dette under § 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. Vi foreslår også å ta inn en bestemmelse om oppsetting av gjerder under denne paragrafen. Fylkesmannen bekrefter at melding om transport av syke eller skadde bufe også kan sendes utenom ordinær arbeidstid. Etter ønske fra grunneier har vi gått med på å ta inn en generell unntaksbestemmelse for oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. Når det gjelder endringer i bestemmelsene om sykling, mener vi at det ikke er forsvarlig å tillate sykling i hele verneområdet ut fra hensyn til verneverdiene, men at det er mulig å tillate sykling på eksisterende og egnede stier som er avmerket på vernekartet. NOTS ønsker at verneforskriftens åpning for sykling ikke blir liggende i § 6 som et generelt unntak fra ferdselsbestemmelsene, fordi at dette skjuler at sykling er tillatt. I de nyeste forskriftene for naturreservater som ble vedtatt 21. juni 2017 er dette punktet omformulert litt, slik at det skal bli tydeligere at sykling likevel er tillatt på avmerkede stier på vernekartet. Derfor vil det være naturlig å ta inn denne endringen også i denne forskriften slik at § 5 b lyder: Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt, unntatt på sti som vist på vernekartet. Det vil samtidig være naturlig å fjerne bestemmelsen Ferdsel med motorisert kjøretøy, sykling, bruk av hest og kjerre samt ridning på eksisterende skogsbilvei som vist på vernekartet, § 6 c i forskriften som ble sendt på høring. I hovedsak siden denne veien nå ikke er en del av naturreservatet, men også fordi sykling og ridning er ivaretatt i den nye § 5 b.

Fylkesmannens tilråding: - at navnet på et eventuelt naturreservat blir Verdensløpet naturreservat. - at grensene for et eventuelt naturreservat blir som på vedlagt kart, med endringer fra høringsforslaget. - at formålsparagrafen blir uendret fra høringsforslaget. - at § 4 g slettes: Vedlikehold av vei gjennom området, samt rydding inntil 8 meter fra veiens midtlinje. Veien går, etter ny avgrensning, utenom det foreslåtte naturreservatet. - at det tas inn et punkt om midlertidige mobile jakttårn under § 4 generelle unntaksbestemmelser. - at § 5 b endres til Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt, unntatt på sti vist på vernekartet. - at § 6 c Ferdsel med motorisert kjøretøy, sykling, bruk av hest og kjerre samt ridning på eksisterende skogsbilvei som vist på vernekartet blir slettet som følge av endret vernegrense og endring i § 5 b.

68

- at det tas inn et punkt i verneforskriftens § 7 som åpner for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til utsetting av saltstein. - at det tas inn et punkt i verneforskriftens § 7 som åpner for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.

Endringene i verneforskriften som foreslås er presentert og godkjent av grunneierne.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Verdensløpet: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Verdensløpet som naturreservat.

SOGN OG FJORDANE FYLKE

Verneprosessen Fylkesmannen mottok tilbudene om frivillig vern fra de enkelte grunneiere på ulikt tidspunkt.

De enkelte områdene har vært på separat høring, slik at disse områdene ikke inngår i en samlet verneplan.

24. Stordalen, Gloppen og Stryn kommuner, Sogn og Fjordane fylke Totalareal ca 9.100 daa daa, hvorav ca 7.400 daa produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å sikre et av de få store lite berørte skogområdene som er igjen i Vest-Norge, med sitt naturlige biologiske og geologiske mangfold. Området har et stort mangfold av skogs- og vegetasjonstyper, der større deler har arealer med urskogpreget fjellskog, men også høgproduktiv låglandsfuruskog som stedvis har et visst urskogpreg. Området fanger opp en kontinuerlig gradient fra fjord til fjell. Målet er å ta vare på området i mest muglig naturlig tilstand, med stedegne arter og naturtyper, og skogdynamikk styrt av naturlige prosesser.

Verneverdiene i Stordalen er godt kartlagt og er godt kjent. Stordalen var et av forslagene i verneplan for barskog i Vest-Norge på slutten 1990- tallet, men ble tatt ut før vernevedtaket i 1999. I utkastet til verneplan for barskog i Vest-Norge (DN-rapport 1992-9) ble verneverdiene i området omtat slik (området utgjorde da 12.156 daa): «Frå fjorden og opp i dei bratte skrentane veks lauvskog, både bjørkeskog og ulike blandingar med meir edellauvskogpreg. Furuskogen tek over der terrenget vert slakare. Myr

69 spelar ei viktig rolle, og mykje av furuskogen står som kantsoner mot myr, eller som spreidde tre i fuktige drog. Særleg i søraustre del av området er det mykje furuskog på svært høg bonitet, og som til dels går over i bjørkeskog. I skog/myr-landskapet spelar røsslyng- blokkebærskog ei viktig rolle, der råmekrevjande artar veks saman med typiske skogsartar. Bjønnskjegg er svært vanleg på bakkemyrane, men går og inn i skog saman med kvitlyng, røsslyng og blokkebær. Duskull, torvull, rome og molte står jamt i store delar av området. På veldrenert fastmark er det blåbærskog, der m.a. tyttebær, skrubbær, maiblom og bjønnkam går inn i eit jamt dekke av blåbær. Småbregnetypen finst gjerne i bjørkeskogen i området. Det er fleire bestand med til dels grov osp i området. Opp mot fjellet har skogen fleire stader urskogpreg, med over 400 år gamle tre. På vanskeleg tilgjengelege stader i lågare lag har og skogen utvikla seg langt i retning av urskog, der gadd og lægar opptrer hyppig. Her er kvitryggspett påvist hekkande, og området femnar truleg om minst 2 hekketerritorium». Stordalen ble da vurdert å være av nasjonal verneverdi (***).

Høring: Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere og rettighetshavere, Gloppen kommune, Stryn kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune, samt til Gloppen Bondelag, Gloppen Bonde- og Småbrukarlag, Gloppen jeger- og fiskarlag, Midtre Nordfjord Turlag, Stryn Bondelag, Stryn Bonde- og småbrukarlag, Stryn og Hornindal jeger- og fiskarlag, Indre Nordfjord Turlag, Sogn og Fjordane Politidistrikt, Høgskulen på Vestlandet, Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, Norges Jeger- og Fiskerforbund NJFF Sogn og Fjordane, Norges vassdrags- og energiverk region vest, Sogn og Fjordane Bondelag, Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag, Sogn og Fjordane Skogeigarlag, Sogn og Fjordane Skogselskap, Sogn og Fjordane Turlag, Forum for natur og friluftsliv Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane avd. NOF, Visit Nordfjord, Statens vegvesen region vest, Forsvarsbygg, Norges jeger- og fiskerforbund, Technogarden (nødnett), NOTS, Stadnamntenesta på Vestlandet, Statnett, Avinor, Direktoratet for mineralforvaltning, Universitetsmuseet i Bergen, Den Norske Turistforening, Det Norske Skogselskap, Fortidsminneforeningen, Luftfartstilsynet, Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norges Naturvernforbund, Norges Skogeierforbund, Norsk institutt for Naturforsking, Norsk ornitologisk forening, Norsk Skogbruksforening NORSKOG, Riksantikvaren, SABIMA, Universitetet i Bergen Geologisk institutt og Verdens Naturfond.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det er avgitt to høringsuttalelser til verneforslaget.

Statens vegvesen region vest har ingen merknader. Stryn kommune uttaler at dersom grunneierne sine skriftlig framførte interesser i Stordalen og utmarka omkring blir ivaretatt gjennom verneforskrift og avtaler, stiller Stryn kommune seg positiv til at Stordalen blir opprettet som skogreservat slik fylkesmannen forslår.

I tillegg har Fylkesmannen sammen med Vestskog arrangert to befaringer der grunneierne og kommunene ble invitert. Her kom det fram følgende merknader som har innvirkning for verneforskriften: Lagring av en båt ved Åsebøvatnet, redskap til vedlikehold av demningen ved Åsebøvatnet og tilretteleggingstiltak på eksisterende stier. Innspillene til oppstartmeldinga ble så langt råd innarbeidet i forslaget til vern som ble sendt på høring, og fylkesmannen omtaler også det som er relevant fra denne.

70

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Namn Det har ikke kommet merknader til namneforslaget, heller ikke fra Statens namnekonsulent. Fylkesmannen holder derfor fast ved at namnet bør være Stordalen naturreservat. Grenser Etter at Fylkesmannen sendte forslaget på høring, har arvingene til en eiendom i Stryn kommune ikke blitt enige om å skrive under på avtale om frivillig vern, slik at arealene som ligger under dette gnr/bnr eller i sameie må tas ut av verneforslaget. Ellers er grensene i tråd med forslaget, og Fylkesmannen tilrår opprettelse av Stordalen naturreservat i tråd med de nye grensene. Verneforskrift Fylkesmannen tilrår følgende endringer i verneforskriften i forhold til forslaget som ble sendt på høring: - Lagring av en båt ved Åsebøvatnet - Lagring av redskap til vedlikehold av demningen ved Åsebøvatnet - Tilretteleggingstiltak på eksisterende stier Stølssameiet på Dimma har en robåt uten motor lagret ved demningen til bruk for fritid og vedlikeholdsarbeid på demningen. Det bør gå fram av verneforskriften at båten fremdelse kan ligge der. Ved et tre står diverse handredskaper og to trillebårer til bruk for vedlikeholdsarbeid på demningen. Det bør gå fram av verneforskriften at de kan lagres her. Stien fra stølen Dimma inn til Veten (634 m.o.h.) og det gamle selet her er mye brukt som tursti. Stien har en del steder der det er slitasje, og det bør derfor være åpning i verneforskriften for at det kan gis tillatelse til tilretteleggingstiltak på stien. Forvaltningsplan Fylkesmannen mener det bør utarbeides en forvaltningsplan for Stordalen naturreservat så snart som mulig etter vernevedtak. Dette vil være viktig både for bruken av naturreservatet og for planlegging av uttak av plantet gran.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at Stordalen naturreservat blir opprettet i tråd med avgrensing på vedlagt kart, forslag til verneforskrift, og i tråd med avtaler med grunneierne.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Stordalen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Stordalen som naturreservat.

71

25. Utvidelse av Ytamo naturreservat, Luster kommune, Sogn og Fjordane fylke Nytt areal 290 daa, hvorav 30 daa produktiv skog. Nytt totalareal 2.240 daa.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å ta vare på et større, tilnærma urørt skogområde med spesielle naturtyper, med hele mangfoldet av arter og vegetasjonstyper og alle naturlige økologiske prosesser. Området har særskilt vitenskapelig og pedagogisk verdi ved sitt mangfold av edellauvskog, flommark, ospeskog, sumpskog og elveterrasser i en grad av naturtilstand som er uvanlig i sørboreal sone, noe som sammen med interessante artsførekomster gir området stor referanseverdi.

Det er utskilt to kjerneområder, begge gamle og dels rike edellauvskoger i midtre/søndre del av området, med verdi viktig - B og lokalt viktig - C. 5 rødlistearter er påvist, der to har status sårbar og tre er nær truet. Området vurderes å få en ganske god arrondering, da det er en direkte forlengelse av eksisterende verneområde, samtidig som vassdrag og snaufjell danner grensa mot andre kanter. Med grunnlag i mangelanalyse for skogvern, så dekker området opp enkelte mindre mangler knyttet til gammel edellauvskog og rødlistearter. Isolert sett vurderes området å være av lokal verneverdi (*), men det bør sees i sammenheng med det nærliggende etablerte Ytamo naturreservat. Dette inneholder noe av de samme kvalitetene, men vesentlig større areal med verdifulle miljøer og med større mangfold av krevende og rødlistede arter. Utvidelsesforslaget vil i så måte styrke verdiene i naturreservatet.

Høring: Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Luster kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune, samt til Luster Bondelag Luster Bonde- og Småbrukarlag, Luster jakt- og fiskelag, Luster Turlag, Jostedal bygdelag, Statens naturoppsyn Breheimen, Sogn og Fjordane Politidistrikt, Høgskulen på Vestlandet avd. for naturforvaltning, Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, Norges Jeger- og Fiskerforbund NJFF Sogn og Fjordane, Norges vassdrags- og energiverk, region vest, Sogn og Fjordane Bondelag, Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag, Sogn og Fjordane Skogeigarlag, Sogn og Fjordane Skogselskap, Sogn og Fjordane Turlag, Forum for natur og friluftsliv Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane avd. NOF, Visit Sognefjorden, Statens vegvesen region vest, Forsvarsbygg, Norges jeger- og fiskerforbund, Technogarden (nødnett), NOTS, Stadnamntenesta på Vestlandet, Statnett, Avinor, Direktoratet for mineralforvaltning, Universitetsmuseet i Bergen, Den Norske Turistforening, Det Norske Skogselskap, Fortidsminneforeningen, Luftfartstilsynet, Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norges Naturvernforbund, Norges Skogeierforbund, Norsk institutt for Naturforsking NINA, Norsk ornitologisk forening (NOF), Norsk Skogbruksforening NORSKOG, Riksantikvaren, SABIMA, Universitetet i Bergen Geologisk institutt og Verdens Naturfond (WWF Norge).

Sammendrag av høringsuttalelsene: Luster kommune har ingen merknader til utvidelsen av Ytamo naturreservat: «Luster kommune har ikkje handsama saka politisk, men administrasjonen har gjort ei vurdering av framlegget. Etter vår forståing er verneverdien nokså liten isolert sett, men ei utviding kan vera positivt for Ytamo naturreservat som heilskap. Arealet det er snakk om er ikkje avmerkt med drivverdig status i temakart «Kjerneområde skogbruk». Dei lågareliggjande partia langs Jostedøla er ikkje skogsette, og areala oppover lia har berre skog av uproduktiv kategori, og er dessutan for bratt for maskinell drift. Ettersom det er lauvskog annan stad på eigedomen,

72 vert dei negative konsekvensane for garden sin samla ressurstilgang ved eit eventuelt vern moderate. Med dette til grunn har Luster kommune ingen merknader til utvidinga av Ytamo NR.»

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Vurdering av grenser og verneforskrift Fylkesmannen ser det som verdfullt å utvide Ytamo naturreservat mot nord for å få en bedre helhet og arrondering. I tillegg er steinura ned mot elva med lite skog av kvartærgeologisk verdi. Avgrensingen ned mot elvene Jostedøla og Vigdøla vil gi en god arrondering av Ytamo naturreservat. Fylkesmannen ber Miljødirektoratet vurdere innspillet fra Forsvarsbygg om endring i verneforskriften i lys av at verneforskriften for Ytamo naturreservat ikke har vært på høring nå siden det gjelder en utvidelse av naturreservatet. Fylkesmannen mener endringen ikke vil innebære særlig endring for den praktiske forvaltningen av naturreservatet. Fylkesmannen ser det som positivt at Luster kommune ikke har merknader til utvidelsen av Ytamo naturreservat, og at kommunen ser at helheten for Ytamo naturresevat vil bli bedre.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen vil med dette tilrå at Ytamo naturreservat blir utvidet i tråd med høringsforslaget og avtale med grunneierne.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Gjeldende vern av Ytamo naturreservat er vedtatt med hjemmel i naturvernloven av 1970. Miljødirektoratet tilrår derfor endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal for naturreservater etter naturmangfoldloven, uten at dette endrer restriksjonsnivået i verneområdet. I tråd med ny mal er det tatt inn unntak for landing og start med Forsvarets luftfartøy. Miljødirektoratet er enig i fylkesmannens vurdering av at dette ikke vil innebære noen større praktisk betydning for vernet.

Tilråding utvidelse av Ytamo naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Ytamo naturreservat.

MØRE OG ROMSDAL FYLKE

Verneprosessen Fylkesmannen mottok tilbudene om frivillig vern fra de enkelte grunneier på ulikt tidspunkt.

De enkelte områdene har vært på separat høring, slik at disse områdene ikke inngår i en samlet verneplan.

73

26. Utvidelse av Hisdalen naturreservat, Sunndal og Tingvoll kommuner, Møre og Romsdal fylke Nytt verneareal 1.469 daa, hvorav 1.184 daa produktiv skog. Nytt totalareal 4.471 daa.

Forslaget medfører en utvidelse av eksisterande Hisdalen naturreservat nordvestover inn i Tingvoll kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et variert og stort skogsområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystem, arter og naturlige økologiske prosesser. Området inneholder trua og sjelden natur og det representerer flere naturtyper med store verdier knyttet til gammel furuskog, dels også gammel lauvskog, rik edellauvskog og kalkskog. Området er lite påverket av inngrep og kontinuiteten i gamle trær og dødt trevirke er stedvis god. Den bratte bekkekløfta i Hisdalen økar variasjonsbreidden i reservatet og området har samlet sett ei særlig betydning for det biologiske mangfoldet. Området er velutvikla og med flere sjeldne arter, spesielt varmekrevende arter av planter, sopp og insekt. Høydegradienten fra Sunndalsfjorden og opp til fjellet gir et variert artsmangfold. Det er ei målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Utvidelsesområdet er en relativt bratt liside med enkelte mindre rasmarker og en del bergvegger. Området er vendt mot sørvest og ligger langs nordsien av Sunndalsfjorden. Det strekker seg fra havnivå til noe over skoggrensa til 725 moh og inkluderer boreonemoral, sørboreal, og mellomboreal sone. Naturtypene varierer fra fattig blåbærskog med tørkeutsatte bærlyngparti til rikere lågurt- og høgstaudeområder. Den rødlista skogtypen lågurt-lyngfuruskog (NT) forekommer. Skogen har for det meste et flersjikta preg, men likevel med lite biologisk gamle trær og gjennomgående sparsomt med dødt trevirke. Et unntak er forekomsten av grove, gamle og tidlegare styva almetrær. Ovanfor Almskåra finst middelaldrende furuskog. Skogen her er fortsatt i god vekst. Generelt er kontinuiteten i gamle trær og dødt trevirke dårlig. Området har et rikt artsmangfold av kalkrevende arter og rødlistearter. Til sammen 11 rødlistearter ble funnet i 2016, hovedsaklig knyttet til gamle almetrær. Inkludert tidligere registreringer er det hittil kjent 21 rødlistearter i området. Utvidelsesforslaget er isolert sett vurdert til å være av regional verneverdi (**) med naturverdier knyttet til rik og gammel edellauvskog med en god bestand av grov alm, noe lågurt-furuskog og eldre boreal lauvskog. Hisdalen naturreservat er vurdert å være nasjonalt viktig og svært verdifullt (****), og utvidelsen styrker klart denne vurderingen.

Inngrepstatus: Det fraflytta bruket Almskåra ligger mellom naturreservatet og sjøen. Adkomsten dit går etter en sti som krysser reservatet. Stien går videre fra Almskår og opp mot fjellet.

Høring: Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Sunndal kommune, Tingvoll kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune, samt til Nordmøre og Romsdal friluftsråd, NOF avd. Møre og Romsdal, Molde og Romsdal Turistforening, Møre og Romsdal Bondelag, Istad Nett AS, Forum for Natur og Friluftsliv, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Naturvernforbundet i M&R, Allskog SA, Statens namnekonsulent for Midt-Noreg, Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag, Møre og Romsdal Sau og Geit, Kommunenes sentralforbund, Statens Vegvesen, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard,

74

Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Kjemisk Forbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage og Vegdirektoratet.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Fylkesmannen fikk 7 høringsuttalelser til utvidelsesforslaget.

Statens vegvesen og Møre og Romsdal fylkeskommune har ingen merknader. WWF Verdens naturfond er positive til etablering av naturreservatet. Direktoratet for mineralforvaltning har ingen merknader til forslaget ut over at de ønsker å kunne vurdere dispensasjon for drift på forekomster som måtte dukke opp i framtida.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Verneforslaget er basert på ordninga med frivillig vern, og prosessen er prega av godt samarbeid med Allskog på vegne av grunneierne.

Fylkesmannens tilråding: - at reservatet fremdeles skal hete Hisdalen naturreservat. - at avgrensningen blir i samsvar med høringsforslaget. - at verneformålet blir som i høringen.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår utvidelsen av naturreservatet som endringsforskrift til eksisterende verneforskrift.

Tilråding utvidelse av Hisdalen naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Hisdalen naturreservat.

75

27. Durmålshaugen, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal fylke Totalareal 1.412 daa, hvorav 955 daa produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og variert skogsområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystem, arter og naturlige økologiske prosesser. Området inneholder trua og sjelden natur og det representerer flere naturtyper med store verdier knyttet til gammal furuskog, dels også gammal lauvskog. Området er lite påverka av inngrep, og kontinuiteten i gamle tre og dødt trevirke er god. Området er velutvikla og med flere sjeldne arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Nedre del av området omfatter ei bratt li med naturskogpreg som i øvre del strekker seg opp til et stort og variert myrkompleks med både terreng-dekkende nedbørsmyr, intermediære mjukmatte- og løsbunnmyrer, fattige fastmatte-myrer og middelsrike fastmattemyrer. Nedre del av området er gammel furuskog, med en del gammel blandingsskog/gammel lauvskog både med bjørk og osp. I tillegg fragment av gammel gråor-almeskog. Det er mye blåbærskog og bregnerik skog, men også en del høgstaudeskog, mens det er lite lågurtskog. Også noen bergvegger og litt blokkmark ligger i området. Gamle stubber forekommer spredt i hele området, men det er ikke spor etter hogst i nyere tid (med unntak av kantsoner ned mot veien). Det er tydelig at hogsten har vært moderat tidligare også, da det forekommer furulæger i alle nedbrytingsstadium, og i øvre deler også flere hundre år gamle levende, grove furutrær, samt noen grove hogststubber av furu. Det er også en god del gamle trær og dødt trevirke av lauvskog, m.a. innslag av uvanlig mye grov bjørk og en del osp av til dels store dimensjoner. Tilsvarende gammel skog er svært sjelden å finne på Vestlandet, og området har derfor en uvanlig god forekomst av arter knyttet til gammel, lite påvirka skog. Et negativt trekk i nyere tid er den store hjortestammen, som har ført til beiteskader på de få almetrærne som finns og ingen nydanning av unge almetrær. Totalt 31 rødlistearter er registrert i området fordelt på 17 NT-arter, 10 VU-arter, 3 EN-arter (inkl. hubro) og 1 DD-art. Disse er fordelt på artsgruppene sopp (13 arter), lav (11 arter), karplanter (1 art), fisk (1 art) og fugl (5 arter). Samlet sett er Durmålhaugen vurdert til å være av nasjonal verneverdi (***).

Høring: Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Tingvoll kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune, samt til Nordmøre og Romsdal friluftsråd, NOF avd. Møre og Romsdal, Molde og Romsdal Turistforening, Møre og Romsdal Bondelag, Istad Nett AS, Forum for Natur og Friluftsliv, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Naturvernforbundet i M&R, Allskog SA, Statens namnekonsulent for Midt-Noreg, Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag, Møre og Romsdal Sau og Geit, Kommunenes sentralforbund, Statens Vegvesen, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Kjemisk Forbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon

76 for Terrengsykling, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage og Vegdirektoratet.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Fylkesmannen har fått 7 høringsuttalelser til verneforslaget.

Statens vegvesen og Møre og Romsdal fylkeskommune har ingen merknader. WWF Verdens naturfond er positiv til etablering av naturreservatet. De viser til de store verneverdiene inntil forslaget, og ber fylkesmannen arbeide for å utvide reservatet. Landbruksdirektoratet savner en generell åpning i verneforskriften for utsetting av saltsteiner. Direktoratet for mineralforvaltning har ingen merknader til forslaget. De viser til at naturreservatet delvis ligger i et område der det er store ressurser i framtidig uttak av pukk. Vernet vil ikke bygge ned lokaliteten, og de viser til at framtidig pukkdrift kan vurderes som en dispensasjon etter naturmangfaldloven § 48. Ellers vil de ha melding om oppstart av verneplanarbeid.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Verneframlegget er basert på ordninga med frivillig vern, og prosessen er prega av godt samarbeid med Allskog på vegne av grunneierne.

Det har ikke vært noe fokus på beitetiltak på Durmålhaugen under høringen. Fylkesmannen vil også peke på usikkerheten som er knyttet til saltsteinbruk og CWD på hjortevilt. Fylkesmannen ser at Durmålhaugen naturreservat kan ha like formuleringer som Prestaksla naturreservat på dette området, og tilrår et nytt punkt under § 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) om at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon til utsetting av saltslikkesteiner. Fylkesmannen vil ikke tilrå at punktet om saltslikkestein blir et generelt unntak under § 6.

Fylkesmannen frarår at det blir lagt føringer for å åpne naturreservatet for pukkdrift i framtida.

Fylkesmannens tilråding: - at reservatet skal hete Durmålhaugen naturreservat. - at avgrensingen blir i samsvar med høringsforslaget. - at verneformålet blir som i høringsforslaget. - at det tas innen hjemmel for utsetting av saltslikkesteiner i § 7.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

77

Tilråding Durmålshaugen Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Durmålshaugen som naturreservat.

28. Åfarhaugen, Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylke Totalareal 622 daa, hvorav 600 daa produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og variert skogsområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystem, arter og naturlige økologiske prosesser. Området inneholder trua og sjelden natur og det representerer flere naturtyper med store verdier knyttet til gammel kystfuruskog, dels også gammel lauvskog. Området er lite påverka av inngrep, med mange gamle trær, læger og furugadder. Området er velutvikla og har flere sjeldne arter. Det er ei målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Området er en nord og nordvestvendt liside opp til 460 moh med litt varierende helling og små partier av bergvegger og blokkmark. I øvre deler er hellingen slakere med myrdannelse. Grunntypene er for det meste blåbærskog, med overganger til bærlyngskog i eksponerte partier. Noe lågurt- og høgstaudeskog finnes også. Naturtypen er en gammel kystfuruskog med betydelig innslag av furu, sammen med bjørk og litt rogn. Partier av furuskogen i øvre deler har innslag av grove, krokete furutrær med brysthøydediameter opptil 90 cm. Mengden av død ved er stedvis ganske god. Anslagsvis forekommer minst 50 større furulæger av ulik alder og nedbrytning, og minst 20 furugadd innenfor området. I nedre deler finnes naturtypen gammel boreal lauvskog av deltypen gammel lauvblandingsskog med et tresjikt av furu, bjørk, gråor, rogn, hassel og så vidt noe osp. Naturverdiene på Åfarhaugen er knyttet til den gamle, litt humide furuskogen som ligger i sørboreal til mellomboreal vegetasjonssone og samtidig i klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Det er særlig viktige elementer som læger og gamle trær av furu, men dels også boreale lauvtrær, med tilhørende rødlistearter som utgjør viktige kvaliteter i området. I alt er 11 rødlistearter påvist, inkludert et par sårbare arter. I forhold til mangelanalysen for skogvern vil et vern av Årfarhaugen bidra til å inkludere høgstaudeskog i sørboreal sone og rødlistearter, men ellers fanges få miljøer opp. Samlet sett vurderes området til en litt svak regional verneverdi (**).

Høring: Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Sunndal kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune, samt til Nordmøre og Romsdal friluftsråd, NOF avd. Møre og Romsdal, Molde og Romsdal Turistforening, Møre og Romsdal Bondelag, Istad Nett AS, Forum for Natur og Friluftsliv, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Naturvernforbundet i M&R, Allskog SA, Statens namnekonsulent for Midt-Noreg, Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag, Møre og Romsdal Sau og Geit, Kommunenes sentralforbund, Statens Vegvesen, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening,

78

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Kjemisk Forbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage og Vegdirektoratet.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Fylkesmannen har fått 7 høringsuttalelser til verneforslaget.

Statens vegvesen og Møre og Romsdal fylkeskommune har ingen merknader. WWF Verdens naturfond er positiv til etablering av naturreservatet. Landbruksdirektoratet savnar en generell åpning i verneforskriften for utsetting av saltsteiner og oppsetting og vedlikehold av gjerder. Direktoratet for mineralforvaltning har ingen merknader til forslaget ut over at de vil ha melding om oppstart av verneplanarbeid.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Verneframlegget er basert på ordninga med frivillig vern, og prosessen er prega av godt samarbeid med Allskog på vegne av grunneierne.

Det har ikke vært noe fokus på beitetiltak på Åfarhaugen under høringen. Fylkesmannen vil også peke på usikkerheten som er knyttet til saltsteinbruk og CWD på hjortevilt. Fylkesmannen ser at Åfarhaugen naturreservat kan ha like formuleringer som Prestaksla naturreservat på dette området, og tilrår et nytt punkt under § 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) om at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon til utsetting av saltslikkesteiner. To punkt om oppsetting av gjerder er alt med i høringsforslaget. Fylkesmannen vil ikke tilrå at punktene om saltslikkestein og gjerding blir generelle unntak under § 6.

Fylkesmannens tilråding: - at reservatet skal hete Åfarhaugen naturreservat. - at avgrensningen blir i samsvar med høringsforslaget. - at verneformålet blir som i høringen. - at det tas inn en hjemmel for utsetting av saltslikkesteiner i § 7.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

79

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Åfarhaugen Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Åfarhaugen som naturreservat.

SØR-TRØNDELAG FYLKE

Verneprosessen Fem områder faller inn under ordningen med frivillig vern. Fylkesmannen mottok tilbudene om frivillig vern fra de enkelte grunneierne på ulikt tidspunkt. Disse fem områdene ble sendt på høring samlet.

I tillegg omfatter tilrådingen forslag til en liten utvidelse av Gråura naturreservat i Oppdal kommune, og en utvidelse av Mølmannsdalslia naturreservat i Røros kommune. Det eksisterende naturreservatet og utvidelsesarealene ligger på Statskog SFs grunn. Dette utvidelsesforslaget ble sendt på egen høring.

Høringsuttalelser for de fem frivillig vern områdene: Verneplanen ble sendt på høring til berørte grunneiere, Selbu kommune, Holtålen kommune, Orkdal kommune, Bjugn kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, samt til Holtålen skogeierlag, Haltdalen Bondelag, Haltdalen Bonde- og småbrukerlag, Holtålen Naturvern, Naturvernforbundet i Rørosregionen, Riast/Hylling reinbeitedistrikt, Gauldal Nett AS, Selbusjøen Grunneierlag, Selbusjøen skogeierlag, Selbu Bondelag, Selbu utmarkslag, Selbu Jeger og Fisk, Neanett AS, Bjugn/Ørland fellesvald, Bjugn Bondelag, Ytre Fosen skogeierlag, Bjugn Idrettslag, Naturvernforbundet i Orklaregionen, Almenningsstyret i Husdal statsallmenning, Orkdal fjellstyre, Orkla Jeger- og Fiskerforening, Orkdal skogeierlag, Allskog, Forum for natur og friluftsliv, KS Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag Jordskifterett, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag, Norges JFF, Sør-Trøndelag, NHO Trøndelag, Norsk botanisk forening, Trøndelagsavd., Norsk Ornitologisk Forening, avd. Sør- Trøndelag, NVE Vassdragsdirektoratet Region Midt-Norge, Sør-Trøndelag bonde- og småbrukarlag, Sør-Trøndelag Bondelag, Sør-Trøndelag Orienteringskrets, Sør-Trøndelag Røde Kors, Sør-Trøndelag Skogselskap, Trondheimsregionens friluftsråd, TrønderEnergi Nett AS, Statens vegvesen Region midt, WWF-Midt-Norge, 138 Luftving, Syklistenes landsforening i Trondheim. Sentrale høringsinstanser: Arbeidsdepartementet, AVINOR, UIO, Biologisk institutt, Direktoratet for mineralforvaltning, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Kjemisk Forbund, Kommunal og regionaldepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handicapforbund, Norges idrettsforbund, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags-

80 og energidirektorat, Norske Reinsamers landsforbund, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk Institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NTNU, fakultet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, Oljedirektoratet, Norske Samers Riksforbund, Reindriftsforvaltningen i Alta, Riksantikvaren, SABIMA, Samenes landsforbund, Sametinget, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Midt-Norge, NMBU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet og WWF-Norge.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det kom inn syv høringsuttalelser.

Bjugn il orientering er i utgangspunktet positiv til fredningen. De ønsker å få utøvd sporten sin, og de ser ikke problemer med det idet verneområdet ligger i relativt god avstand til naturlige startpunkt for o-løp. Bjugn Il har fått tildelt NM ultralang i 2019 og de har som utgangspunkt at de ikke skal legge poster eller viktige veivalg gjennom området. Dersom det vil være naturlig å legge en post i eller ved området, håper de at det er mulig å ha en kommunikasjon på det. Det som er viktigst for de er at de fortsatt kan bruke området til utsettelse av turorienteringsposter i begrenset omfang. De ønsker at turorientering plasseres under § 4, eventuelt som et eget ledd i § 7. Gauldal nett har ingen merknader til vern av Drøydalen naturreservat, som ligger i deres konsesjonsområde. Orkdal kommune, hovedutvalg forvaltning tar forslaget om vern av de to skogområdene Rabbolen og Almlia til orientering. Sør-Trøndelag Orienteringskrets er opptatt av at orienteringsaktivitet har fotfeste i hele fylket. Bjugn Il har Fosens for tiden eneste aktive o-gruppe og skal i 2019 arrangere NM i Orientering Ultralangdistanse. Murudalen naturreservat er aktuelt for tur-orientering og i noen grad for traseer og poster for o-løp. Det er viktig at Bjugn Il gis gode rammevilkår for sine aktiviteter, De foreslår at det i § 4 gis unntak for orienteringsaktiviteter, herunder turorientering. Landbruksdirektoratet viser til at beiting er tillatt i områdene og at det kan settes ut saltsteiner. Det er imidlertid ikke gitt spesifikke bestemmelser for oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting. Det bes om at Fylkesmannen vurderer å åpne for dette i forskriftene, samt også å gi generelt unntak for motorferdsel i den forbindelse. Norske Samers Riksforbund viser til at verneplanens områder ikke direkte berører de samiske reinbeiteområdene som er lovfestet i reindriftsloven. Reinbeiteområdene etter reindriftsloven harmonerer imidlertid ikke med de tradisjonelle samiske bruksområdene og den samiske sedvaneretten. De foreslåtte verneområdene ligger innenfor et tradisjonelt samisk kulturlandskap. Et vern må ikke være til hinder for framtidig tradisjonell bruk av områdene, hvor det med stor sannsynlighet kan påvises at dagens reindriftsnæring i Sør-Trøndelag har sedvanerett. Rettssituasjonen for nevnte områder er uavklart, hvor sedvanerett og alders tids bruk ikke er juridisk vurdert. Det kan ikke utelukkes at samiske kulturminner finnes, det er derfor viktig at samiske kulturminner blir identifisert og kartlagt. En er ikke imot at vernet foretas så lenge det ikke er til hinder for samisk livsførsel og framtidig bruk av områdene.

81

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Navn på områdene Det er ingen merknader til de foreslåtte navnene på områdene. Kartverket minner om at navnene skal meldes inn til kartverket for registrering i Sentralt stadnamnregister. Etter hva Fylkesmannen har oppfattet, meldes navnene inn fra sentrale miljøvernmyndigheter i tilknytning til vernevedtaket. Avgrensning av områdene Det er ingen forslag til endring av grensene på de foreslåtte områdene. Forskriftene Når det gjelder oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting viser Fylkesmannen til at dette er tatt inn i forskriftenes § 7 for alle områder, herunder mulighet for nødvendig motorferdsel i den forbindelse. Eksisterende gjerder er å betrakte som et eksisterende anlegg/innretning og motorferdsel for vedlikehold av gjerder kan da tillates etter bestemmelse i § 7 om at forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til nødvendig motorferdsel til bl.a. eksisterende anlegg/innretninger. Fylkesmannen ser derfor ikke behov for å gjøre endringer i forskriftene av hensyn til oppsetting av gjerder for beiting og motorferdsel i den forbindelse. Motorferdsel Når det gjelder uttransport av syke/skadde bufe er det etter hva Fylkesmannen kjenner til vanlig praksis at det også kan gis melding pr. sms eller epost også utenom vanlig arbeidstid og at melding kan gis i ettertid om det ikke er praktisk mulig å gjøre det før transporten skjer. Presiseringer omkring dette gjøres når det utarbeides forvaltningsplaner, men mange områder mangler dette. Miljødirektoratet bes om å vurdere om bestemmelsen når det gjelder uttransport av syke og skadde bufe bør endres, slik at den blir mer i samsvar med den praksis som utøves. Regulering av ferdsel Når det gjelder orienteringssport har Fylkesmannen erfaring med at god dialog med idrettslagene normalt gir løsninger som både ivaretar o-idretten og verneinteressene. Det vil bl.a. kunne diskuteres hvordan NM i Ultradistanse i 2019 kan gjennomføres i forhold til verneinteressene i Murudalen naturreservat. Både o-løp og turorientering kan i et visst omfang tillates innenfor naturreservater, men en vil ha mulighet til å kunne påvirke omfang, tid og sted i forhold til mulige uheldige effekter på sårbare naturverdier. Gjennomføring av o-løp og plassering av turorienteringsposter i naturreservater bør derfor være søkepliktige, slik de nå er etter de foreslåtte forskriftene. Fylkesmannen støtter derfor ikke forslaget om generelt å tillate o-sport i naturreservater. Fylkesmannen er kjent med at det har vært konflikt mellom orienteringssporten og utøvelse av storviltjakt i Murudalen naturreservat. Forholdet mellom orienteringsidretten og jaktinteressene er et privatrettslig anliggende som det ikke vil være riktig å ta hensyn til forvaltningen av verneområdene, hvor det er hensynet til verneinteressene som skal ivaretas. Samiske interesser Samiske interesser og reindrift er hensyntatt i det foreslåtte Drøydalen naturreservat, som ligger innenfor Riast-Hylling reinbeitedistrikt. Dersom det i framtiden skulle avklares at det foreligger samiske rettigheter og rett til reindrift innenfor noen av de øvrige områdene i planen, som pr. i dag ligger utenfor reinbeitedistrikter, antar Fylkesmannen at det vil bli gitt anledning til samisk bruk og reindrift på lik linje med det som er vanlig i verneområder innenfor reinbeitedistrikt.

82

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at de fem områdene i denne verneplanen vernes med de foreslåtte avgrensningene og de foreslåtte forskriftene etter høringen.

29. Storvika, Selbu kommune, Sør-Trøndelag fylke Totalareal 631 daa, hvorav 530 daa produktiv skog.

Området ligger i den bratte lia på nordsida av Selbusjøen.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å verne ei li med varmekjær gammel gran-, furu- og lauvskog med store forekomster av lågurtskog med en variert og rik karplanteflora, herunder edelløvtrærne alm og hassel. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Granskog dominerer, men det er også noe furu, samt stedvis noe osp, litt selje, og gråor i fuktige søkk. Hassel og alm (VU-sårbar) finnes sparsomt. Lågurtskog hvor tresjiktet er dominert av gran eller boreale løvtrær er utbredt. De rike vegetasjonstyper finnes stort sett i lavereliggende del av området.

Området er preget av både eldre og moderne skogbruk, tross ganske krevende og bratt terreng. Likevel framstår området som et viktig restfragment av noenlunde intakt, variert og lavtliggende gammelskog med relativt høy naturverdi.

Området har gunstig lokalklima (sørvendt og lavtliggende), ganske høy dekning av rike vegetasjonstyper og relativt høy dekning av gammelskog, forekomst av kontinuitetselement av furu (over 200-350 år), og samlet sett relativt stor variasjon i både topografi, vegetasjon og treslagsammensetning.

Av rødlistede planter og trær er alm (VU-sårbar) og snau vaniljerot (NT-nær truet) registert. Av rødlistede lavarter er granbendellav (VU-sårbar) og gubbeskjegg (NT-nær truet) registrert.

Området bidrar til å dekke mangler i skogvernet når det gjelder: - Forholdsvis intakt område av lavereliggende skog i sørboreal vegetasjonssone. - Forholdsvis intakt forekomst av rike skogtyper som lågurtskog. Lågurtgranskog er også en regional mangel i Trøndelag.

I et regionalt perspektiv (sørboreal vegetasjonssone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i en region med stor underdekning av vernet skog. I Inngrepstatus: Tursti går opp til en av toppene nord i området.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Ingen høringsuttalelser går spesifikt på dette området.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området vernes med den foreslåtte avgrensning og den foreslåtte forskriften etter høringen.

83

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Storvika: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Storvika som naturreservat.

30. Drøydalen, Holtålen kommune, Sør-Trøndelag fylke Totalareal 1.172 daa, hvorav 807 daa produktiv skog.

Området er en bekkedal på nordsida av Gaula like øst for Haltdalen i Holtålen kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å verne ei bekkekløft med naturskog av gran med skogtyper som høgstaudeskog og forekomst av grankalkskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet med vernet er også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.

Området er en ganske stor, intakt, variert og artsrik gammelskog av gran. Totalt sett er det stor variasjon i lokaliteten, med kompakt, gammel granskog i bekkekløftmiljøer langs Drøya og sideelver. Deler av lokaliteten er kalkskog og sumpskog. Både lågurt-, småbregne- og høgstaude-storbregnevegetasjon finnes. Gran er dominerende treslag med innslag av bjørk, gråor, osp, rogn og selje.

Det har vært noe plukkhogst i de mer tilgjengelige delene av området. Kontinuiteten i død ved er dårlig, men flekkvis er det en del læger, mer spredt gadd og høgstubber. Det er nylig ryddet en veitrase som går gjennom den nordvestlige «armen» av verneområdet oppover i lia og enden/endesnuplassen for denne veien er huket ut i den østlige «armen» av verneområdet.

Følgende rødlistede naturtyper finnes innenfor området (Lindgaard og Henriksen 2011): - Høgstaudegranskog (NT – nær truet).

Av rødlistede lavarter er gubbeskjegg (NT-nær truet) registrert. Av rødlistede sopparter er brungul storpigg (NT-nær truet).

Området bidrar til å dekke mangler i skogvernet når det gjelder: - Gjenværende forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som høgstaudeskog. - Bekkekløfter er en regional mangel i mellomboreal vegetasjonssone i Trøndelag.

84

I et regionalt perspektiv (mellomboreal vegetasjonssone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i en region med underdekning av vernet skog.

Inngrepstatus: Det går en skogsbilvei gjennom den nordvestre «arma» på verneområdet. Det er behov for transport med snøscooter til hytter/setre nord for området i trase som berører området.

Planstatus: Området ligger i Riast/Hylling reinbeitedistrikt.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Gauldal nett har ingen merknader til vern av Drøydalen naturreservat, som ligger i deres konsesjonsområde.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen har vært i telefonisk kontakt med leder i Riast/Hylling reinbeitedistrikt om forslaget til vern av Drøydalen naturreservat. Hun har uttrykt at vern kan aksepteres om samiske interesser og reinbeite-interessene er ivaretatt. Fylkesmannen har oppfattet dette slik at samiske interesser og reindrift er ivaretatt med de standard bestemmelser som er vanlige for disse interesser i forskriftene. Fylkesmannen vil i et eget brev til Sametinget redegjøre for de samiske interesser i verneprosessen, slik de ba om i sin uttalelse til kunngjøringen av oppstart av denne verneprosessen.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området vernes med den foreslåtte avgrensning og den foreslåtte forskriften etter høringen.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Drøydalen Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Drøydalen som naturreservat.

31. Rabollen, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke Totalareal 2.527 daa, hvorav 1.721 daa produktiv skog.

Området ligger nord, vest og sør for fjellet Rabbolen på vestsida av Orkdalsfjorden helt nordvest i Orkdal kommune.

85

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område med grandominert skog under overveiende naturlig dynamikk og et mindre areal med rik edelløvskog med alm og hassel. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Området består av en sentral edelløvskoglokalitet i brattlia på Rabbolens vestside og sørvestside. Her er rasmark dominert av lauvskog i brattlia og nedenforliggende granskog i slakere partier. I rasmarka/fjellet finnes en rekke fjellarter. I rasmarka finnes også blandingslauvskog med alm (VU-sårbar), bjørk, selje, gråor, hegg og hassel. Alm danner stedvis sluttede bestand. Bunnvegetasjonen i denne skogen omfatter en rekke kravfulle og varmekjære planter. Under brattlia er det ei rikmyr, Rabbolmyra, som også inngår i verneforslaget. I nord og i sør dominerer gran, med noe furu i høyereliggende del. Nordre del av området består av gammel granskog i nedre del av lia og gammel furuskog i den øvre delen, samt med innslag av bjørk, selje og rogn. Blåbærskog er dominerende grunntype.

Området har skog i overveiende naturlig dynamikk. Dødvedmengde og kontinuitet i død ved er begrenset, men finnes spredt. Spredt finnes granskog på drøyt 150 år som ikke er hogd ut tidligere.

Forekomst av alm (VU-sårbar). Av andre rødlistearter er svartsonekjuke, tyrikjuke, almekullsopp, gubbeskjegg, rustdoggnål og huldrelav (alle NT-nær truet) registrert. Området har stor variasjon i topografi og vegetasjon.

Området bidrar til å dekke mangler i skogvernet når det gjelder: - Gjenværende forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog.

I et regionalt perspektiv (mellomboreal sone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i en region med underdekning av vernet skog.

Inngrepstatus: Rabbolen er et turmål i Orkdal kommune og flere turstier går gjennom området og opp til toppen, hvorav en er merket. Det er ei hytte øst for Rabbolen som har behov for transport gjennom en del av reservatet med snøscooter på vinterføre.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Orkdal kommune, hovedutvalg forvaltning tar forslaget om vern av de to skogområdene Rabbolen og Almlia til orientering.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området vernes med den foreslåtte avgrensning og den foreslåtte forskriften etter høringen.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

86

Tilråding Rabollen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Rabollen som naturreservat.

32. Almlia, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke Totalareal 259 daa, hvorav 259 daa produktiv skog.

Området er ei sørvendt almeli på nordsida av Orkdalsfjorden ca. 4 km nordøst for Orkdal.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å verne en rik edelløvskog med alm og hassel og rike skogtyper i granskog, med en rik flora av høyere planter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Området er frodig og med mange varmekjære plantearter. Alm (VU-sårbar) og hassel er vanlige trær. I toppen av lia går det et flere hundre meter langt belte med kalk i berget, som påvirker vegetasjonen og plantelivet nedover i lia. Granskog dominerer i området, men med innslag av lauvtrær som hassel, selje, alm, hegg, bjørk og gråor.

Området bærer preg av kulturpåvirkninger. Det går noen enkle traktorveier/ferdselsveier i området. Et gammelt, gjengrodd grustak finnes sør i området. Det er en del gammel granskog i området med i hovedsak død ved av gran i tidlige nedbrytingsstadier. I øvre del er det mye vindfall av gran etter en eller flere stormer i de siste år. Kontinuiteten av død ved av gran synes å være mangelfull. Det er en del gammel hassel, selje og hegg i området, samt noen store osper og noen store almetrær. Det er en del dødved av lauvtreslag i ulike nedbrytingsstadier.

Området er karakterisert som en rik edelløvskog, en naturtype som har begrenset utbredelse i Sør-Trøndelag. Alm (VU-sårbar) er vanlig i området. Områdets kvaliteter er i første rekke knyttet til den rike edelløvskogen. Storparten av granskogen er også gammelskog, men med dårlig kontinuitet i død ved. Den største verdien i granskogen er knyttet til at det er granskog på rik mark, med sannsynlig forekomst av de rødlistede naturtypene høgstaudegranskog (NT- nær truet) og lågurt-grankalkskog (VU-sårbar).

Området bidrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvernet (Framstad m.fl. 2003) når det gjelder: - Gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i sørboreal vegetasjonssone. - Gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog, kalkskog, lågurtskog og høgstaudeskog. - Regional mangel i Trøndelag: Rikt hasselkratt i sørboreal vegetasjonssone.

I et regionalt perspektiv (sørboreal vegetasjonssone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i en region med stor underdekning av vernet skog.

87

Inngrepstatus: Noen gamle ferdselsveier berører området, og disse ønskes opprettholdt.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Orkdal kommune, hovedutvalg forvaltning tar forslaget om vern av de to skogområdene Rabbolen og Almlia til orientering.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området vernes med den foreslåtte avgrensning og den foreslåtte forskriften etter høringen.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Almlia Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Almlia som naturreservat.

33. Utvidelse av Murudalen naturreservat, Bjugn kommune, Sø-Trøndelag fylke Nytt verneareal 991 daa, hvorav 556 daa produktiv skog. Nytt totalareal: 2.450 daa.

Murudalen naturreservat ligger 4 km rett øst for Botngård i Bjugn kommune. Verneforslaget er en utvidelse av det eksisterende naturreservatet nordover, vestover og sørover.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å verne en lokalitet med truet natur i form av naturtypene kystgranskog og lågurtkalkgranskog, og med truet, sjelden og sårbar natur i form av en rik og verdifull lavflora. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Området har gammel granskog, gammel ospeskog og lauvblandingsskog med bjørk og rogn. Skog av blåbærtype dominerer, men skog av lågurtpreg finnes også. Noen lavarter knyttet til kystgranskog finnes, men ingen av de mest karakteristiske og rødlistede. Skogen har i stor grad samme preg som i det eksisterende naturreservatet og vil supplere dette. Gammel naturskog dominerer, men med hogstpåvirkninger tilbake i tid. En del dødved finnes.

Deler av skogen har preg av kystgranskog (EN-strekt truet), og kan på sikt utvikle seg til det ved spredning av arter fra det eksisterende naturreservatet.

88

Ingen rødlistede naturtyper er registrert innenfor området. Av rødlistede arter er gubbeskjegg (NT-nær truet) registrert. Områdets kvalitet er først og fremst som et supplement til det eksisterende naturreservatet.

Området bidrar til å dekke mangler i skogvernet når det gjelder: - Gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i sørboreal vegetasjonssone. - Mulig kystgranskog (EN – sterkt truet) – eller kan evt. restaurere seg til kystgranskog.

I et regionalt perspektiv (Sørboreal-mellomboreal sone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i regioner med underdekning av vernet skog, underdekningen er særlig stor i sørboreal vegetasjonssone.

Inngrepstatus: Ei skiløype kommer innenfor området i øst, og som i den eksisterende forskriften for Murudalen naturreservat det er tatt inn en egen bestemmelse om at skiløypa etter søknad kan kjøres opp, merkes og vedlikeholdes. Murudalen naturreservat ligger like utenfor Fosen reinbeitedistrikt og det hender at rein kommer utenfor reinbeitedistriktet og inn i naturreservatet. Det er, som i det eksisterende naturreservatet, tatt inn en bestemmelse om at slik rein etter søknad kan drives ut med snøscooter.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Bjugn il orientering er i utgangspunktet positiv til fredningen. De ønsker å få utøvd sporten sin, og de ser ikke problemer med det idet verneområdet ligger i relativt god avstand til naturlige startpunkt for o-løp. Det som er viktigst for idrettslaget, er at de fortsatt kan bruke området til utsettelse av turorienteringsposter i begrenset omfang. De ønsker at turorientering plasseres under § 4, eventuelt som et eget ledd i § 7. Sør-Trøndelag Orienteringskrets er opptatt av at orienteringsaktivitet har fotfeste i hele fylket. Bjugn Il har Fosens for tiden eneste aktive o-gruppe og skal i 2019 arrangere NM i Orientering Ultralangdistanse. Murudalen naturreservat er aktuelt for tur-orientering og i noen grad for traseer og poster for o-løp. Det er viktig at Bjugn Il gis gode rammevilkår for sine aktiviteter, De foreslår at det i § 4 gis unntak for orienteringsaktiviteter, herunder turorientering.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Når det gjelder orienteringssport har Fylkesmannen erfaring med at god dialog med idrettslagene normalt gir løsninger som både ivaretar o-idretten og verneinteressene. Både o- løp og turorientering kan i et visst omfang tillates innenfor naturreservater, men en vil ha mulighet til å kunne påvirke omfang, tid og sted i forhold til mulige uheldige effekter på sårbare naturverdier. Gjennomføring av o-løp og plassering av turorienteringsposter i naturreservater bør derfor være søkepliktige, slik de nå er etter de foreslåtte forskriftene. Fylkesmannen støtter derfor ikke forslaget om generelt å tillate o-sport i naturreservater.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området vernes med den foreslåtte avgrensning og den foreslåtte forskriften etter høringen.

89

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Murudalen naturreserat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Murudalen naturreservat.

34. Mølmannsdalen naturreservat (utvidelse av Mølmannsdalslia naturreservat), Røros kommune, Sør-Trøndelag fylke Nytt verneareal: 4.008 daa hvorav ca 3.570 daa produktiv skog. Nytt totalareal 4.618 daa.

Det aktuelle utvidelsesområdet i Mølmannsdalen strekker seg 4,5 km innover fra utfartsparkeringen til Mølmannsdalen i nordvest og sørøstover til godt forbi gården Mølmannsdalen. I sør grenser området til Håelva.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer bestemte typer natur i form av furuskog på bresjø- og breelvsedimenter i mellomboreal vegetasjonssone samt furuskog på ultrabasisk berggrunn (serpentin). Området er egenartet ved at det har næringsrike sig, stedvis i ravinedaler, som gir grunnlag for rike vegetasjonstyper som kalk- lågurtskog og høgstaudeskog. Området utgjør også en spesiell geologisk forekomst med breelvsedimenter, esker, dødisgroper og ravinedaler. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Verdiene til området er knyttet til både skog, ferskvann og de spesielle kvartærgeologiske kvalitetene området har. At vi her har større områder med sandfuruskog knyttet til finsand i kombinasjon med ravinedaler og bresjøsedimenter gjør området spesielt og dette er en naturtype det er vernet lite av. Området skårer på kvaliteter som rikhet, vegetasjonsvariasjon og topografisk variasjon. Den dominerende skogtypen er furuskog av fattige typer, men noe småbregneskog, lågurtskog og høgstaudeskog finnes. I fuktigere dalbunner er det mer bjørk, samt noe istervier og hegg.

Av rødlistede arter er ulvelav (NT-nær truet) registrert. Av rødlistede naturtyper finnes ravinedal (NT-nær truet) og lågurt lyngfurukalkskog (NT-nær truet).

Området har særpregede kvartærgeologiske kvaliteter som ravinedaler, langstrakte eskere, dødisgroper og flate moer på fine sedimenter. Rikere berggrunn i Mølmannsdalslia tilfører områdene nedenfor rikt sigevann som gir opphav til rikere vegetasjon.

90

Området bidrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvernet (Framstad, m.fl. 2003) når det gjelder: - Furuskog på breelvsedimenter i mellomboreal vegetasjonssone. - Høgstaudeskog.

I et regionalt perspektiv bidrar området til økt vern av skog i en region med underdekning av vernet skog. Området er vurdert å være av regional verneverdi (**).

Inngrepstatus: En vei går gjennom hele området via Mølmannsdalsgården, med sidevei ned til Rismoen. Denne veien er stengt med bom og er dermed ikke åpen for alminnelig trafikk. I enden av sideveien ned til Rismoen er det en handicap-parkeringsplass, for adkomst til handicap- fiskeplass sørvest i Nordre Dalstjønna. Her er også et toalett. Det er store friluftsinteresser i området, med stier, skiløype, åpne buer, gapahuk, badeplass i vestenden av Nordre Dalstjønna og tilrettelagte bålplasser med tilbrakt ved. En natursti er også anlagt langs Mølmannsdalsveien. Det er årlige sykkelritt på veiene/stiene i området. Storfe beiter i vestre del av området, og her er det gjerder knyttet til denne bruken. Skogforsk har et forskningsfelt i vestre del av området som de ønsker å opprettholde, men vern er ikke i konflikt med den forskning som nå pågår. Et område med hus og dyrkamark på Mølmannsdalsgården er holdt utenom verneområdet, unntatt ei bu på en høyde øst for gården. Dyrkamarka leies ut og er i bruk. Vannkum og vannledning ligger innenfor det foreslåtte naturreservatet like nord for gården.

Den svartelistede arten europalerk (SE-svært høy risiko) finnes flere steder i området. Noen sembrafuruer (PH-potensiell høy risiko) finnes nord for Mølmannsdalsgården. Området er i øst avgrenset mot plantefelt av vrifuru (PH-potensiell høy risiko). Noe plantet norsk gran finnes også. Det er erosjon i løsmassene flere steder langs eskeren mellomt Dalstjønna- Rismotjønna og Rismosjøen. Denne erosjonen kan skyldes ferdsel/lek i de fine sandmassene.

Høring: Verneplanen er sendt på høring til Statskog som grunneier, Røros kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, samt til Røros Tur- og løypeforening, Røros Jeger- og Fiskerforening, Påsken gård, Magnus Engzelius, Norsk Istitutt for Bioøkonomi, Rørosmuseet, Sigrun Amdahl, Marit Falkanger, Røros Idrettslag, Allskog, Forum for natur og friluftsliv, KS Sør- Trøndelag, Sør-Trøndelag Jordskifterett, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet i Sør- Trøndelag, Naturvernforbundet i Rørosregionen, Norges JFF, Sør-Trøndelag, NHO Trøndelag, Norsk botanisk forening, Trøndelagsavd., Norsk Ornitologisk Forening, avd. Sør- Trøndelag, NVE Vassdragsdirektoratet Region Midt-Norge, Statens kartverk Trondheim, Sør- Trøndelag bonde- og småbrukarlag, Sør-Trøndelag Bondelag, Sør-Trøndelag Orienteringskrets, Sør-Trøndelag Røde Kors, Skogselskapet i Trøndelag, TrønderEnergi AS, Statens vegvesen Region midt, WWF-Midt-Norge, 138 Luftving, Syklistenes landsforening i Trondheim, Femund reinbeitedistrikt. Sentrale høringsinstanser: Det vises til liste over sentrale høringsinstanser for frivillig vern i Sør-Trøndelag

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det kom inn 14 uttalelser til høringen.

91

Røros kommune, formannskapet går inn for at Mølmannsdalen naturreservat opprettes. Vernebestemmelsene må tilpasses slik at området kan ivaretas som det populære tur- og rekreasjonsområdet Mølmannsdalen er. Det er behov for å justere grensa litt i vest i forhold til kommunens behov for brønnplassering. Det er behov for å etablere adkomstveier til disse brønnene. Alternativet er at denne type tiltak tas med under generelle unntak fra vernebestemmelsene. Det må åpnes for at forvaltningsmyndigheten, i samråd med grunneier kan iverksette hogst av ved innenfor reservatet til Kroktrøbua, Fløtarbua, gapahuken og rasteplasser. Dette kan eventuelt kombineres med uttak av uønskede treslag. Det foreslås nytt punkt e) i § 4: «Spredt uttak av mose knyttet til tamreindrift.» Forvaltningsmyndigheten bør gis anledning til å kunne regulere bruken av stier, for eksempel knyttet til sykling og ridning av hensyn til slitasje eller av hensyn til andre brukere. Eventuelt at dette tas med i § 9, ved å kalle paragrafen (skjøtsel og tiltak). I § 6 d) må det i tillegg til vedlikehold og drift av bygningene på Mølmannsdalsgården også tilføyes «tilsyn» og «bruk» av bygningene. Til § 7 a): Motorferdsel i forbindelse med utkjøring av ved, materialer og utstyr til buer vil bli utført/iverksatt av forvaltningsmyndigheten i samråd med grunneier og det forventes at dette ikke behøver å dispensasjonsbehandles. Ved Nordre Dalstjern står det en handicap-do som kommunen har ansvaret for. Denne fungerer dårlig og krever tilsyn/oppfølging. Det kan også bli vurdert en annen do-løsning som kan medføre behov for tømming, noe som i tilfelle vil medføre behov for motorferdsel. Det forventes at kommunen får tilbud om forvaltningsansvaret. Røros Idrettslag arrangerer idrettsarrangementer i området innenfor orientering, sykkel og friidrett, samt Hjertemarsjen. Innenfor foreslått verneområde er flere samlingsplasser aktuelle. Det er også behov for bruk av bil til Mølmannsdalsgården. Røros IL har innvendinger mot forslaget til verneforskrift § 3 d: Bruk av naturreservatet til idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbudt. Røros IL bestrider at et totalforbud er nødvendig. Forskriften gir heller ingen mulighet til å søke om unntak for idretten. Røros IL ber om at orientering, sykkel og friidrett blir hensyntatt i verneplanen og da helst uten noen vesentlige begrensninger. Opp av Sofaen AS påpeker at forbud mot sykkelritt eller andre idrettsarrangement må tas bort fra verneforslaget. Friluftsloven § 2 bør gjøres gjeldende for både gående og syklende og avvik bør bare skje der reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn tilsier det. Røros tur og løypeforening har ingen merknader til forslaget, da det synes som deres interesser er ivaretatt. Røros Bonde- og småbrukerlag og Rørosbygdenes Bondelag ser med stor skepsis på det framlagte verneforslaget. Arealet har vært i aktiv bruk med skogsdrift og beitebruk og de mener dette bør videreføres. Fisktjønnene i området er også en ressurs som må kultiveres og forvaltes slik at de er attraktive for sportsfiske. Aktive brukere i området må fortsatt få rett til anvisning av tømmerblink og allmuen rett til uttak av ved. Familiene Leonard Dahl, Sverre Tørresdal og Ivar Tørresdal v/Eva Nordfjell har uttak av 300- 400 sekker med mose (lav) i dalen pr år. De ber om at deres uttak av mose kan innarbeides i verneforskriften. Kjøring med firhjuling er nødvendig for transport ut av området, og foregår etter opparbeidete traseer og veger om høsten. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Reindriftsavdelingen viser til at det går ei flyttlei for reindrifta over Skåkåsfjellet, noen hundre meter nord-nordøst for vernegrensa. Det er viktig at forskriften gir rom for at reineierne kan bruke motorkjøretøy for å hente tilbake rein som de har mista ned i skogområdene mot Hådalsvassdraget, jf. § 4 punkt 4 og § 5.1.d i den eksisterende forskriften for Mølmannsdalslia naturreservat. Disse bestemmelsene må tas inn i den nye forskriften.

92

Sør-Trøndelag orienteringskrets ber om at utøvelse av orienteringsidrett tas inn i forskriftens § 4. NVE kan ikke se at det foreslåtte naturreservatet eller forslaget til forskrift er i konflikt med kjente energiressurser. Det er ingen konflikt med eksisterende regional eller sentralnett i området. Det er ingen planer for regional- eller sentralnett i området. Det bes om at saken sendes på høring til Røros E-verk. Statnett har ingen anlegg i det aktuelle området, og har ingen kommentarer til verneforslaget. Industri Energi har ikke kommentarer til denne høringen. Sametinget har ikke motforestillinger til at Fylkesmannen gjennomfører både lokal og sentral høring, men Sametinget må få tilsendt uttalelsene fra samiske interesser og få tid til å se på dem før de avgir uttalelse. De ber derfor om at de etter høringen får oppsummert og tilsendt høringsuttalelsene fra samiske interesser, samt annen dokumentasjon på prosesser og kontakt Fylkesmannen har hatt med samiske interesser. Ut fra dette vil Sametinget komme med en endelig uttalelse, samt vurdere om de vil be om konsultasjon med Fylkesmannen og/eller Miljødirektoratet. De ber om å få en uttalelsesfrist på minimum tre uker fra de mottar dokumentasjonen.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Generelle merknader Statskogs eiendom gnr/bnr 56/1, hvor verneforslaget inngår, er på i alt 13.600 dekar, hvorav i alt 4.643 dekar foreslås vernet eller er vernet. Det eksisterende Mølmannsdalslia naturreservat er på 610 dekar. Ca. 370 dekar er vannareal. Området kan brukes til beiting, som i dag. Verneforslaget (inkl. eksisterende naturreservat) utgjør kun 34 % av eiendommens totalareal, slik at storparten av eiendommen fremdeles kan brukes til skogbruksvirksomhet. Fylkesmannen mener rekreasjonsverdien til området er større ved vern med bestemmelser som ivaretar friluftsinteressene enn ved at området brukes aktivt i skogbruket.

Allerede i St. meld. nr 25 (2002-2003) ble det vedtatt at det skal gjennomføres konkrete vurderinger av Statskog SFs grunn for å identifisere aktuelle verneområder i skog. Dette er videreført av senere regjeringer, slik at det ikke er noen dissens om dette. Mølmannsdalen ble registrert med tanke på vern i 2015, altså før Stortinget behandlet St. meld. nr. 14 (2015-2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold, hvor det bla. ble vedtatt et mål om vern av 10 % skog i Norge. Vernesaken er altså ikke fremskyndet på grunn av målsettingen om vern av 10 % skog, men ledd i en ordinær saksbehandling knyttet til aktuelle verneområder i skog på Statskog SFs grunn.

Fylkesmannen har sendt verneforslaget på høring til Røros E-verk, slik NVE ba om. Avgrensning av området Etter kunngjøringen av oppstart av verneprosessen for Mølmannsdalen naturreservat justerte Fylkesmannen grensa i vest ut fra bl.a. innspill fra Røros kommune om etablering av brønner. Intensjonen var at det området kommunen hadde behov for til disse brønnene skulle holdes utenfor verneområdet. Fylkesmannen finner å kunne justere grensa slik kommunen foreslår, idet dette gjelder et mindre areal på 25 dekar og idet det ikke er ønskelig å ha disse brønnene innenfor et naturreservat. Kart som viser denne justeringen vedlegges. Bygninger og anlegg Handicap-doen kan driftes og vedlikeholdes slik den er etter forskriftens § 4 e). Motorferdsel til dette arbeidet kan det gis dispensasjon til etter forskriftens § 7 i). Om kommunen ønsker å rive den eksisterende handicap-doen og etablere en annen løsning bør det kunne gis dispensasjon til dette etter forskriftens § 8 innenfor visse rammer.

93

Idet Mølmannsdalsgården med bygninger er holdt utenom verneforslaget, kan bygningene og nærområdene til disse brukes. Dersom det er aktuelt å bruke arealer i naturreservatet, vil dette være tillatt så lenge det ikke er snakk om større arrangementer (inntil ca. 30 deltakere) og det ikke er snakk om aktiviteter som er i strid med øvrige bestemmelser. For større arrangementer som berører naturreservatet kreves det dispensasjon, jf. forskriftens § 7 a). Skogsdrift og vedhogst Fylkesmannen mener uttak av ved til eksisterende buer i et beskjedent omfang kan tillates. Dette kan bla. gjøres ved å hogge unna litt omkring buene, for å opprettholde et litt åpent preg omkring de, eller som plukkhogst av bjørk der den er vanlig. Det foreslås derfor å ta inn et nytt punkt i § 7, som lyder: «Vedhogst til buer i naturreservatet.» Fylkesmannen mener at veduttak til gapahuk og rasteplasser kan gi en for stor påvirkning på skogen i naturreservatet, slik at man må basere seg på å transportere inn ved til disse, slik det delvis gjøres i dag. Om det er behov for å holde rasteplasser åpne, samt å rydde vegetasjon omkring gapahuken, kan dette skje som del av forvaltningen av området. Det virket som da tas ut, kan brukes til ved.

I følge Statskog SF foreligger det en rettskraftig dom om at det ikke knytter seg bruksretter til skogen på Statskog SFs eiendom i Mølmannsdalen. Riktig nok har det vært utvist noe virke til ved og annet i området, men det er nok virke på Statskogs øvrige del av eiendommen og andre Statskog-eiendommer ved Røros til å dekke dette behovet, som da skjer som ordinært salg av skog til ved, idet det ikke foreligger bruksretter. Fiske Etter forskriftens § 4 b) reguleres jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk, det vil si at fiske reguleres slik som utenfor naturreservatet. Jf. også forskriftens § 7 c) hvor det etter søknad kan gis dispensasjon til tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak. Det kan ut fra denne bestemmelsen antas at fiskekultiveringstiltak som er i samsvar med retningslinjer for slike i fylket/regionen kan godkjennes også innenfor naturreservatet. Ferdsel og motorferdsel Det skal spesielle grunner til for å regulere sykling og ridning på eksisterende veier og stier, for eksempel at marka er særlig slitasjesvak. Ut fra uttalelsen fra Røros Idrettslag og Opp av sofaen AS anses stiene i området som relativt robuste i forhold til ferdsel og sykling, slik at en ikke kan se at det er spesielle årsaker til at sykling og ridning på veier og stier bør kunne reguleres. Om kommunen mener at spesielle ferdselsformer skal reguleres, har de anledning til det etter friluftsloven.

Forskriftens § 6 d) hjemler nødvendig motorferdsel langs Mølmannsdalsveien til Mølmannsdalsgården for vedlikehold og drift av bygningene og drift av dyrkamarka. Dette skulle dekke behovet knyttet til tilsyn av bygningene slik som påpekt av Røros kommune, idet nødvendig tilsyn anses å komme under «drift».

Det antas at det kan være behov for transport knyttet til bruk av bygningene, slik som påpekt av Røros kommune og til de aktiviteter som Røros Bonde- og småbrukerlag og Rørosbygdenes Bondelag nevner som aktuelle på og ved Mølmannsdalsgården, noe det ikke fullt ut er tatt høyde for i forslaget til forskrift. Mølmannsdalsgården er spesiell i denne vernesaken og bør kunne ha spesielle løsninger knyttet til bruken av bygningene med deres nærområde, slik at eksisterende virksomheter kan videreføres. Fylkesmannen foreslår ut fra dette et nytt punkt til forskriftens § 7: «Nødvendig motorferdsel langs Mølmannsdalsveien for transport knyttet til til aktiviteter på Mølmannsdalsgården.»

94

Dersom utkjøring av ved, materialer og utstyr til buer gjøres av forvaltningsmyndigheten som ledd i forvaltningen av området og tilrettelegging for allmenn bruk, er det ikke nødvendig med dispensasjon. Idrett I forhold til påstanden fra Røros Idrettslag om at forskriften ikke gir noen mulighet til å søke om unntak for idretten, vil Fylkesmannen bemerke at det i forskriftens § 7 a) etter søknad kan gis dispensasjon til avgrenset bruk av naturreservatet til idrettsarrangement eller andre større arrangement. Dette vil i praksis bety at det kan gis dispensasjon til arrangementer som ikke vil innvirke nevneverdig på vernekvalitetene eller naturmiljøet, noe en vil tro vil gjelde for de fleste arrangementer som er aktuelle i Mølmannsdalen. Fylkesmannen holder fast på at det bør være søknadsplikt på å gjennomføre idrettsarrangementer og større arrangementer i området, da forvaltningsmyndigheten kan vurdere søknadene i forhold til hvordan de kan påvirke områdets vernekvaliteter, samt at det om nødvendig kan settes vilkår som reduserer påvirkningsgraden. For årvisse arrangementer, kan det være mulig å finne løsninger som gjør at det kan gis rammedispensasjoner med gyldighet på flere år. På grunn av den aktive bruken av Mølmannsdalen til idrettsarrangementer, og at området synes å tåle denne bruken, foreslår Fylkesmannen en viss oppmyking av bestemmelsen i forskriftens § 7 a), til å lyde: «Bruk av naturreservatet til aktiviteter nevnt i § 3 d.» Reindrift og samiske interesser Området ligger like utenfor reinbeitedistrikt, men beiting med rein ville ha vært tillatt om området har vært innenfor reinbeitedistrikt. Effekten på lavmattene er neppe nevneverdig forskjellig om lav (mose) direkte beites eller om den sankes. Fylkesmannen mener ut fra dette at sanking av lav som ikke overskrider tilveksten av lav i området kan tillates. Vernemyndigheten bør imidlertid ha en mulighet til å se på effektene av sankingen og se til at områdene gror til på en tilfredsstillende måte med ny lav. Uttaket bør derfor være søknads- pliktig. Fylkesmannen foreslår på denne bakgrunn en ny bestemmelse i forskriftens § 7: «Uttak av lav til fôr til tamrein.»

Fylkesmannen ser at bestemmelsene om motorferdsel knyttet til reindrift i den eksisterende forskriften for Mølmannsdalslia naturreservat også burde vært tatt med i forslaget til ny forskrift, slik som påpekt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Reindriftsavdelingen. Fylkesmannen foreslår derfor følgende to tillegg i forslaget til forskrift: 1. Tillegg til § 6: «Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift i tilgrensende reinbeitedistrikt. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver.» 2. Tillegg til § 7: «Nødvendig motorferdsel på barmark i forbindelse med utøvelse av reindrift i tilgrensende reinbeitedistrikt.»

Fylkesmannen viser til at det er blitt vanlig prosedyre i skogvernsaker i Norge at de skjer som en samlet lokal og nasjonal høring, noe Sametinget også har akseptert i dette tilfellet. Fylkesmannen vil oppsummere de samiske interesser etter høringen og sende dette til Sametinget for uttalelse. Idet Fylkesmannen antakelig vil sende sin tilrådning til Miljødirektoratet før Sametinget får vurdert saken, bes det om at Sametinget sender sin uttalelse til Miljødirektoratet, med kopi til Fylkesmannen, slik at Miljødirektoratet kan vurdere Sametingets uttalelse i sin saksbehandling, og eventuelt foreta konsultasjon. Forvaltningsmyndighet Idet Røros kommune allerede har forvaltningsansvaret for de mindre verneområdene i kommunen, herunder det eksisterende Mølmannsdalslia naturreservat, anbefaler Fylkesmannen at forvaltningsmyndigheten tillegges kommunen.

95

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at Mølmannsdalen vernes med den foreslåtte avgrensningen og den foreslåtte forskriften etter høringen, med følgende endringer i vernebestemmelsene: - Nytt punkt f) i § 6: «Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift i tilgrensende reinbeitedistrikt. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver.» Dette for å imøtekomme behov som kan oppstå i reindrifta, jf. at denne bestemmelsen også finnes i det eksisterende Mølmannsdalslia naturreservat. - Endring i § 7 a) til å lyde: «Bruk av naturreservatet til aktiviteter nevnt i § 3 d.» På grunn av den aktive bruken av Mølmannsdalen til idrettsarrangementer, og at området synes å tåle denne bruken, foreslår Fylkesmannen en viss oppmyking av denne bestemmelsen i forhold til høringsforslaget. - Nytt punkt i) i § 7: «Nødvendig motorferdsel langs Mølmannsdalsveien for transport knyttet til til aktiviteter på Mølmannsdalsgården.» Dette fordi Mølmannsdalsgården og nærområdet omkring brukes aktivt til ulike arrangementer m.m., noe som bør kunne fortsette. - Nytt punkt j) i § 7: «Vedhogst til buer i naturreservatet.» Fylkesmannen mener et forsiktig uttak av ved til eksisterende buer i et beskjedent omfang kan tillates. Dette kan bla. gjøres ved å hogge unna litt omkring buene, for å opprettholde et litt åpent preg omkring de. - Nytt punkt k) i § 7: «Uttak av lav til fôr til tamrein.» Lav har vært samlet til fôr til tamrein i området siden 1974 og Fylkesmannen mener dette i et omfang som ikke overskrider tilveksten av lav kan tillates. - Nytt punkt l i § 7: «Nødvendig motorferdsel på barmark i forbindelse med utøvelse av reindrift i tilgrensende reinbeitedistrikt.» Dette for å imøtekomme behov som kan oppstå i reindrifta, jf. at denne bestemmelsen også finnes i det eksisterende Mølmannsdalslia naturreservat (med litt annen ordlyd).

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av navn på og avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Mølmannsdalen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Mølmannsdalen som naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 19.12.2008. Freding av Mølmannsdalslia natureservat, Røros kommune, Sør-Trøndelag.

35. Endring i avgrensning av Gråura naturreservat, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag fylke Nytt verneareal: 89 daa, hvorav produktiv skog 82 daa. Nytt totalareal: 1.572 daa.

96

Bakgrunn: Ved kongelig resolusjon av 25.11.2016 ble Gråura naturreservat i Oppdal kommune vernet, med et areal på 1.483 dekar. I sluttfasen av verneprosessen for dette området ble eiendommen 150/7 (et sameie) i Oppdal kommune tatt ut, idet reglene for erstatning av sameier den gang tilsa at erstatningssummen skulle beskattes. Dette er nå endret, slik at beskatning unngås. Det ligger derfor til rette for å inkludere denne einedommen i Gråura naturreservat. Dette innebærer at forskrift om vern av Gråura naturreservat endres, slik at eiendommen 150/7 inkluderes i forskriftens § 2, samt at arealet endres til 1.572 dekar.

Fylkesmannens tilråding: Miljødirektoratet bes om å vurdere om denne endringen er så vidt liten at den kan tas administrativt. Denne eiendommen var med på høringen, slik at det kun var forholdet omkring beskatningen som gjorde at den ikke ble vernet. Allskog anbefaler utvidelsen, for å sluttføre verneprosessen på den aktuelle eiendommen.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av utvidelsen av Gråura naturreservat. Da utvidelsen innebærer vern av en ny eiendom legger Miljødirektoratet til grunn at vedtak må treffes av Kongen i statsråd. Miljødirektoratet viser til tidligere tilrådning om vern av den aktuelle eiendommen.

Tilråding utvidelse av Gråura naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens vurdering og tilrår utvidelse av Gråura naturreservat.

TROMS FYLKE

36. Blåberget naturreservat - Geavstoaivvi luonddumeahcci, Bardu kommune, Troms fylke Totalareal 730 daa, hvorav 572 daa produktiv skog.

Området ligger 8-9 km øst for Setermoen i Bardudalen, under den mektige fjellveggen Blåberget. Planområdet er delt i to adskilte deler. Blåberget er del av ei større sør- og vestvendt skogli med frodig boreal løvskog.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å sikre ei sørvendt skogli av naturskog som er representativ for Troms. Lia har variert og rik boreal løvskog, hovedsakelig med høgstaudebjørkeskog og gråorskog. Vernet innebærer å ta vare på variasjonen av naturtyper og økologiske prosesser, og å sikre leveområder for truet og sjelden natur i form av planter, fugler, sopp og lav. Vernet omfatter også naturtyper og arter knyttet til bergveggen over skogen. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.

Området er todelt da ikke hele skoglia er tilbudt til frivillig vern. Den vestlige delen ligger under Hompan og strekker seg fra Stampbekken i øst og ca. 400 m vestover, og fra en skogsveg og opp over skoggrensen. Den østre delen ligger under Blåberget og strekker seg i vest fra innmarka på gården Nordhus opp til fjellet 700 moh og østover til Blåbergenden 760

97 moh. Den dominerende skogtypen er svært frodig og rik boreal løvskog med høgstaudebjørkeskog og gråor-heggeskog. En del av skogen karakteriseres som gammel løvskog.

Skogen er preget av gjentatte ras fra løse bergarter i den mektige fjellveggen ovenfor skogen, og fra bekker som får stor vannføring ved snøsmelting. Det er derfor en blanding av gammel skog og yngre skog i lia. Ofte er skogen ganske åpen. Men gamle trær og død ved er også godt representert. Skogen er lite påvirket i nyere tid.

Løvskogen er en frodig og rik høgstaudebjørkeskog med store bregner, dominert av strutseving og med flere varmekjære urter. I nedre del er det mest gråor-heggeskog, lenger opp bjørkeskog.

Et område med kalkrik bergvegg ligger over skogen. Fjellveggen gir varme til skogen og har løse bergarter som jevnlig raser ut, og skogen er preget av gjentatte ras fra Blåberget. Rogn, hegg, silkeselje, gråor og bjørk er vanligste treslag. I gråorskogen er det mye døde og døende trær. Store, gamle silkeseljer finnes særlig i øvre del av lia. Rike boreale løvskoger er rødlistet med datamangel DD.

Dette er en av de største kjente forekomstene av laven fossenever i Europa, når en ser hele lia under ett. Rødlistede arter er fossenever og nordlig aniskjuke, begge i kategorien sårbar.

Området vil bidra til å dekke behov for vern av rik boreal løvskog i Indre Troms. Denne type løvskoglier er en skogtype som Norge har et internasjonalt ansvar for. Følgende skogtyper har stor grad av udekket vernebehov i Troms: Høgstaudebjørkeskog/fjellbjørkeskog, Gråorheggskog av lisidetype, Gammel blandingsløvskog. Følgende mangler i skogvernet er aktuelle i Blåberget: - Rike skogtyper, gammel skog under naturlig dynamikk og viktige forekomster av rødlistearter Inndekking av spesielle skogtyper: - Boreal løvskog, høgstaudeskog

Inngrepstatus: Det er få inngrep. Spor etter driftsvegen Skråveien i vestre del, og sti i kant av Hompan. Området inngår i reinbeitedistrikt Hjerttind, Altevatn, Fagerfjell. Det er ingen kjente reindriftsanlegg i området.

Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, rettighetshavere, naboer, Bardu kommune og Troms fylkeskommune, samt til Allskog ASA, Bardu grunneierlag, Bardu jeger- og fiskerforening, Bardu idrettslag orienteringsgruppa, Bardu turlag, Allskog ASA lokallag Bardu, Allskog ASA skogbruksleder region nord, NVE region Nord, NJFF Troms, Troms Bondelag, Troms Bonde og Småbrukarlag, Norges miljøvernforbund region nord, Norsk Ornitologisk forening avd. Troms, Nordnorsk Botanisk Forening, Natur og ungdom Tromsø, Naturvernforbundet i Troms, NHO Troms og Svalbard, Nord Norsk reiseliv AS avd. Tromsø, Midt-Troms Museum, Ofoten og Sør-Troms jordskifterett, Sametinget, nordsamisk stedsnavntjeneste, Troms Kraft AS, Troms Kraft Nett, Troms turlag, Troms idrettskrets, Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) Troms, Troms Sau og geit, Troms Reindriftsamers Fylkeslag, Troms skogselskap, Tromsø museum – Universitetsmuseet, Midt-Troms Friluftsråd, Kartverket Tromsø, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren på

98

Svalbard, Forsvarsbygg, Kartverket landdivisjonen, Landbruksdirektoratet, Landbruksdirektoratet avdeling reindrift, Sametinget/Samediggi, Norsk Bergindustri, Norges vassdrags- og energidirektorat og WWF-Norge.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Bardu kommune er positiv til framlagte verneforslag til vern av Blåberget naturreservat med følgende merknader: Vernet må ikke hindre skogsdrift etter skoglovens bestemmelser på naboeiendommer som ikke omfattes av vernet. Det forutsettes at eiendomsforholdene er avklart. Troms fylkeskommune ser det som positivt at mangler ved skogvern nasjonalt og i fylkessammenheng imøtekommes med frivillig vern av det aktuelle området. Ingen merknader. Ofoten og Sør-Troms jordskifterett påpeker at i Blåberget er eiendomsgrenser direkte retningsgivende for vernegrensen. Og at det tidlig i planprosessen bør avklares og kvalitetssikres hvilke eiendommer som berøres og hvilken avgrensning de har. Det gjelder også eventuelle rettighetshavere i det aktuelle området. Gnr 22 bnr 3 er part i pågående jordskiftesak med grensegang og rettsutgreiing. I denne saken er det fastsatt en eiendomsgrense langs øvre kant av den markerte fjellskrenten i Blåberget. Ovenfor denne grensen er det et jordsameige som eies av eiendommer på gnr 22 og 23 etter andel. Jamfør kartskisse med innlagt verneforslag ser vi at det foreslåtte vernet innbefatter ca. 290 dekar av jordsameiet, noe jordskifteretten antar ikke er intensjonen. Jordskifteretten gjør også oppmerksom på at eiendommene gnr 20/1, 20/2, 20/3 og 20/7 er part i jordskiftesak 16-102910RFA-JHAR. Det er krevd grensegang i utmarka på bnr. 14, 19 og 20. Da saken er i oppstartfasen kan de foreløpig ikke si om den vil ha innvirkning på det foreslåtte vernet på gnr 20. Dersom det kreves sak for jordskifteretten i forbindelse med grensemerking og innmåling av vernegrensen, så ønsker jordskifteretten følgende: Vernegrensen avlegges på et mest mulig oppdatert eiendomskart/matrikkelkart. Dersom vernegrensen skal følge eiendomsgrenser, bør det på forhånd avklares med grunneierne om grensen vises korrekt i matrikkelen. Dersom uklarhet om eiendomsgrenser vil påvirke vernegrensen bør dette avklares så tidlig som mulig. E-post den 22.06 2017 fra Ofoten og Sør-Troms jordskifterett avklarer at grensene behandlet i sak 16-102910RFA-JHAR er rettskraftige. Videre framgår at det ikke kan sies noe om utfallet i jordskiftesak 16-102910FRA vest for Skjellbekken. Sametinget – nordsamisk stedsnavntjeneste foreslår Geavstoaivvi luonddumeahcci som parallellnavn til Blåberget naturreservat. Olav Eggen viser til at eiendommen 22/3 som det er gjort avtale om frivillig vern på, ikke strekker seg lenger opp enn til øvre kant av fjellveggen i Blåberget. Herfra og opp til statens eiendom ligger området i sameie mellom flere bruk under gårdsnummer 22 og gårdsnummer 23. Grensen mellom 22/3 og sameiet er nylig fastsatt av Ofoten og Sør-Troms jordskifterett. Området fra fjellveggens øvre kant og opp til Staten må derfor tas ut av verneforslaget. Karl-Oskar Fosshaug opplyser om pågående jordskiftesak om grensegang i utmark mellom gnr 14, 19 og 20. Han uttaler at primært burde verneplansaken avventet utfallet av jordskiftesaken. Sekundært må det omtvistede området holdes utenfor naturreservatet. Bardu IL Orientering og Troms O-krets uttaler at verneforslaget berører o-kartet Hesthølet. Hvis verneplanarbeidet skulle føre til forbud mot orienteringsaktivitet i vernede områder, bør kartene oppdateres med påførte vernegrenser. Bardu IL orientering mener at o-aktivitet ikke vil forringe verneverdien og er å sammenligne med annen normal friluftslivsaktivitet. Større arrangement vil kunne skape et unormalt høyt trykk av ferdsel i området, men kan da eventuelt reguleres gjennom å begrense arrangementer i tilknytning til vernede områder på

99 kretsnivå og lavere. Troms orienteringskrets slutter seg til uttalelsen fra orienteringsgruppa i Bardu IL og ber samtidig om at det ikke innføres ferdselsbegrensninger i området. Statens vegvesen Region nord uttaler at området ikke ligger i nær tilknytning til riks- eller fylkesveg og har ingen merknader til tiltaket. Sametinget uttaler at dersom en endring, som Sametinget foreslår i brevet, tas inn i forskriften, så anser Sametinget at det ikke er påkrevd at Sametinget og Miljødirektoratet konsulterer om verneforslaget. I konsultasjon 21.09.2016 ble Sametinget og Klima – og miljødepartementet enige om at det kan gis et generelt unntak for uttak av rikuler fra bjørk. Forbudet mot uttak av særegne vekstformer fra andre treslag videreføres. Sametinget ber om at § 4 i) endres til å være i tråd med denne avklaringen: § 4 i) Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji (tradisjonell samisk husflid) og tradisjonelle samiske bruksgjenstander, herunder uttak av rikuler på bjørk. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring aller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste eller uttak av særegne vekstformer som rikuler på andre trær enn bjørk. Norges vassdrags- og energidirektorat opplyser at det er mulig å bygge et eventuelt kraftverk av et vannkraftpotensial nær Skjellbekken, utenom verneområdet. Det er ingen konflikt mellom eksisterende nett og det foreslåtte verneområdet. Det er ingen konkrete planer for regional- eller sentralnett i det aktuelle området. Områdekonsesjonær Troms Kraft Nett AS bør informeres om verneplanen slik at eventuelle konflikter vedrørende nett kan bli vurdert også av netteierne selv. Norsk Bergindustri peker på en forekomst av liten viktighet i selve Blåberget som gjelder pukk eller grus. De forutsetter at ressursene av mineralske råstoffer tas med i vurderingen når naturreservatet skal utformes. Statnett har ingen kommentarer. Industri Energi har ingen merknader Verdens Naturfond (WWF) skriver at et større areal burde ha vært foreslått for vern. De mener at arealet er så redusert at det ikke kvalifiserer som nasjonalt verneverdig. Blåberget har vært på deres skogkur50-liste over landets mest verdifulle skogområder.

Konsultasjon med Sametinget og med berørt reinbeitedistrikt: I henhold til «Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder» er saken forelagt Sametinget i oversendelse den 5.2.2016 med svar 10.2.2016: «Sametinget anser det ikke som hensiktsmessig å gjennomføre konsultasjoner i saken. Sametinget anser det heller ikke som hensiktsmessig at det etableres arbeidsutvalg etter Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder. Følgende forhold er av avgjørende betydning for Sametinget for at det kan gis tilslutning til verneforslagene i samiske områder: 1. Formålet med vernet må også være å sikre grunnlaget for samisk kultur, herunder reindrift i reindriftsområder. 2. Generelt unntak for bruk av beltekjøretøy på snødekt mark i forbindelse med utøvelse av reindrift 3. Generelt unntak for skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji/tradisjonell samisk husflid 4. Flerårlige dispensasjonstillatelser for reindriftas nødvendige uttak for brensel og for vedlikehold av lovlige oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr 5. Flerårlige dispensasjonstillatelser for terrengkjøretøy på barmark og helikopter ved utøvelse av reindrift.

100

6. Bestemmelser om at samiske interesser skal ivaretas ved etablering av forvaltningsordninger».

Sametinget ber om at Fylkesmannen i Troms avklarer med berørte reinbeitedistrikt og evt. andre berørte samiske interesseorganisasjoner og rettighetshavere om behovet for konsultasjoner, og at slike eventuelt gjennomføres før lokal høring gjennomføres. Sametinget vil komme med utfyllende innspill til planen senere i prosessen.

I e-post fra Sametinget 3.5.2016 i forbindelse med innspill etter oppstartmelding viser Sametinget til sin tidligere e-post av 10.2.16: «Sametinget har tidligere i en epost av 10.2 gitt innspill på forhold som er avgjørende for at det kan gis tilslutning til verneforslagene i samiske områder. Sametinget ber om at Fylkesmannen i Troms avklarer med berørte reinbeitedistrikt om behovet for konsultasjoner, og at slike eventuelt gjennomføres før lokal høring gjennomføres. Sametinget kjenner ikke til at automatisk fredete samiske kulturminner blir berørt av etablering av det planlagte skogsverneområdet».

Fylkesmannen kontaktet berørt reinbeitedistrikt 29 Hjerttind – Altevatn - Fagerfjell ved distriktsformann Helge Oskal og fikk svar i e-post den 30.juni 2016: «Hjerttind reinbeitedistrikt ser ikke behovet for konsultasjoner».

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Skogsdrift Fylkesmannen har ikke fått noen konkrete høringsuttalelser fra naboer om hinder for skogsdrift på egen eiendom som følge av verneforslaget. Fylkesmannen tilrår ingen endring i verneforskriften om dette temaet. Orientering Verneforskriftens § 3 d) forbyr bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer. Fylkesmannen tilrår å opprettholde mulighet for dispensasjon til avgrenset bruk til slike tiltak i § 7 c. Bruk av området til miljøtilpasset reiseliv I tilbudet om vern fra grunneierne er det en betingelse i punkt 6 om at det skal kunne drives miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter godkjent plan. Fylkesmannen har ikke tatt dette punktet inn i forskriften som var på høring, men mener at en slik plan vil kunne være en del av forvaltningsplan som skal utarbeides for området. Navn Fylkesmannen tilrår at navnet til naturreservatet blir: «Blåberget naturreservat – Geavstoaivvi luondumeahcci» med det samiske navnet som parallellnavn. Avgrensning Arealet som var på høring var større enn det som nå foreslås, høringsforslaget var på 1022 dekar. Fylkesmannen tilrår nå vern av et areal på i alt 730 dekar i et område med to separate deler. Delen øst for Skjellbekken (gnr 22/3) er gitt ny og redusert avgrensning på grunn av utfall i en jordskiftesak i Ofoten og Sør-Troms jordskifterett (Eggen Sak 15 – 200365RFA-JHAR Eggen gnr. 22, 23, 24). I området opp for brattkanten bla av gnr 22/3 er det fastsatt grense for et nytt sameie som nå er utelatt fra Fylkesmannens tilråding. Området opp for brattkanten har ikke drivverdig skog. Delen vest for Skjellbekken er gjenstand for en annen grensegangssak i utmark, der alle de inkluderte grunneierne/tilbyderne i verneområdet vest for Skjellbekken er involvert (gnr 20/1, 20/2, 20/3, 20/7). Saken ble fremmet 15.06.2016 og er ikke avsluttet. Den har saksnummer

101

16-102910RFA. Da saken ikke er avsluttet, beholdes området vest for Skjellbekken med grense som i høringsdokumentet da dette er gjeldende rett. Endring i avgrensning kan skje etter at dom har falt. Bardu kommune forutsetter at eiendomsforholdene er avklart. Fylkesmannen tilrår avklaring av eiendomsforholdene og eventuell grenseendring i tråd med avgjørelse i jordskifteretten.

Fylkesmannens tilråding: Oppsummering av endringer i forskrift: § 2 – Fylkesmannen tilrår at arealet endres til 730 dekar som følge av grensefastsetting i jordskiftesak som berører gnr 22/3. § 4 i) – Fylkesmannen tilrår at tillegg om tillatt uttak av rikuler fra bjørk («herunder uttak av rikuler på bjørk»), tas inn i forskriften som det var enighet om mellom Sametinget og Klima- og miljødepartementet ved konsultasjon 21.09.2016 med protokoll. § 7 g) – Fylkesmannen finner av skogtaksten at verneforslaget ikke berører granplantefelt og tilrår å fjerne § 7 g). De etterfølgende 4 punktene under § 7 rykker da en bokstav opp.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Blåberget naturreservat - Geavstoaivvi luonddumeahcci: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Blåberget - Geavstoaivvi luonddumeahcci som naturreservat.

Miljødirektoratet tilrår:

I. Forskrifter om vern for 36 skogområder i fylkene Aust-Agder og Vest-Agder, Telemark, Østfold, Hedmark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Troms fastsettes i samsvar med vedlagte forslag (vedlegg 1 - 36).

II. Forskrift 09.12.1977 nr. 4196 om fredningsbestemmelser for av Røyrmyråsen naturreservat, Lillesand kommune, Aust-Agder, forskrift 25.01.2013 nr. 88 om vern av Lone naturreservat, Drangedal kommune, Telemark, forskrift 17.12.2010 nr. 1614 om vern av Asgjerdstigfjell naturreservat, Drangedal kommune, Telemark, forskrift 02.09.2005 nr. 999 om verneplan for skog, vedlegg 28, Solhomfjell naturreservat, Gjerstad og Nissedal kommuner, Aust-Agder og Telemark, forskrift 26.06.2009 nr. 895 om verneplan for skog, vedlegg 12, fredning av Kvenntjønnane naturreservat, Nissedal og Gjerstad kommunar, Telemark og Aust-Agder,

102 forskrift 19.06.2009 nr. 809 om Verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane. Vedlegg 11. Fredning av Ytamo naturrservat, Luster kommune, Sogn og Fjordane, forskrift 21.12.2007 nr. 1640 om fredning av Murudalen naturreservat, Bjugn kommune, Sør- Trøndelag og forskrift 19.12.2008 nr. 1456 om freding av Mølmannsdalslia naturreservat, Røros kommune, Sør-Trøndelag oppheves.

103