Miljødirektoratets Tilråding Sommer 2017.Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG SOMMER 2017 August 2017 1 1 FORSLAG Miljødirektoratet tilrår vern av 36 naturreservater i skog i medhold av naturmangfoldloven (lov om forvaltning av naturens mangfold). 26 av områdene er nye naturreservater, 10 av områdene er utvidelse av eksisterende naturreservater. For 3 av områdene foreslås utvidelsen som endring av eksisterende verneforskrift. Ett av områdene ligger på Statskog SF sin grunn i Sør-Trøndelag fylke, mens de øvrige områdene inngår i ordningen med frivillig vern av privateid skog. Tilrådingen omfatter ca. 75,3 km2 nytt verneareal, hvorav ca 60 km2 er produktiv skog. Områdene som foreslås vernet er: 1. Linddalsfjellet og Sydalen i Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder fylke 2. Torehei (utvidelse av Røyrmyråsen naturreservat) i Lillesand kommune, Aust-Agder fylke 3. Styggetjønnåsen i Froland kommune, Aust-Agder fylke 4. Haresteinheia i Froland kommune, Aust-Agder fylke 5. Romeheia i Froland kommune, Aust-Agder fylke 6. Bjoruvstøl i Bygland kommune, Aust-Agder fylke 7. Kvåsfossen i Lyngdal kommune, Vest-Agder fylke 8. Utvidelse av Lone naturreservat i Drangedal kommune, Telemark fylke 9. Utvidelse av Asgjerdstigfjell naturreservat i Drangedal kommune, Telemark fylke 10. Malfjell i Drangedal kommune, Telemark fylke 11. Sandvikheia i Drangedal kommune, Telemark fylke 12. Vedfallnosa i Drangedal kommune, Telemark fylke 13. Holtsåsen i Porsgrunn kommune, Telemark fylke 14. Høgvollane i Skien kommune, Telemark fylke 15. Fisketjønnjuvet i Kviteseid kommune, Telemark fylke 16. Nedre Rønningkåsene i Nome kommune, Telemark fylke 17. Nordre Lia i Fyresdal kommune, Telemark fylke 18. Utvidelse av Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat i Nissedal og Gjerstad kommuner, Telemark og Aust-Agder fylker 19. Femdal i Fredrikstad kommune, Østfold fylke 20. Gansrød i Fredrikstad kommune, Østfold fylke 21. Halasbukjølen i Åmot kommune, Hedmark fylke 22. Utvidelse av Valsjøberget og Andråsberget naturreservat i Rendalen kommune, Hedmark fylke 23. Verdensløpet i Våler kommune, Hedmark fylke 24. Stordalen i Gloppen og Stryn kommuner, Sogn og Fjordane fylke 25. Utvidelse av Ytamo naturreservat i Luster kommune, Sogn og Fjordane fylke 26. Utvidelse av Hisdalen naturreservat i Sunndal og Tingvoll kommuner, Møre og Romsdal fylke 27. Durmålhaugen i Tingvoll kommune, Møre og Romsdal fylke 28. Åfarhaugen i Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylke 29. Storvika i Selbu kommune, Sør-Trøndelag fylke 30. Drøydalen i Holtålen kommune, Sør-Trøndelag fylke 31. Rabbolen i Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke 32. Almlia i Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke 33. Utvidelse av Murudalen naturreservat i Bjugn kommune, Sør-Trøndelag fylke 34. Mølmannsdalen (utvidelse av Mølmannsdalslia naturreservat) i Røros kommune, Sør- Trøndelag fylke 2 35. Utvidelse av Gråura naturreservat i Oppdal kommune, Sør-Trøndelag fylke 36. Blåberget i Bardu kommune, Troms fylke 1.1 Hjemmelsgrunnlag Områdene foreslås vernet som naturreservat i medhold av naturmangfoldloven § 34, § 37 og § 62. Vilkåret for å kunne opprette et naturreservat etter naturmangfoldloven § 37 er at arealet enten inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst eller har særskilt naturvitenskaplig verdi. Naturreservatene skal bidra til bevaringsmålene i naturmangfoldloven § 33, blant annet bokstavene a (variasjonsbredden av naturtyper og landskap), b (arter og genetisk mangfold), c (truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter), d (større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv), e (områder med særskilte naturhistoriske verdier), g (økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt), h (referanseområder for å følge utviklingen i naturen). Verneområdene skal bidra til å oppfylle flere nasjonale mål som: - Eit representativt utval av norsk natur skal bevarast for kommande generasjonar. - Økosystema skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. - Ingen trua arter og naturtyper skal utryddast, og utviklinga til truga og nær truga arter og naturtyper skal betras. Opprettelse av verneområdene bidrar til å nå internasjonale mål og forpliktelser, bl. a. nedfelt i konvensjonen for biologisk mangfolds artikkel 8 om et sammenhengende verneområdenettverk, jf også naturmangfoldloven § 33 bokstav g. Ved å verne disse naturområdene mot ulike typer inngrep, gir verneområdene også et positivt bidrag til det nasjonale og internasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold, jf. naturmangfoldloven § 33 bokstav a, b og c. 1.2 Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget De foreslåtte verneområdene inkluderer viktige naturtyper og et stort antall truede og nær truede arter. Skogområdene i denne tilrådingen omfatter både områder der ulike utforminger av barskog er dominerende, og områder med stort innslag av edellauvskog med stor variasjonsbredde i naturtyper og stort artsmangfold. Arealmessig er noen av områdene små, men har likevel høg verneverdi ved at de omfatter sjeldne og truede naturtyper med et høgt biologisk mangfold. Opprettelsen av verneområdene er med på å bidra til å sikre et nettverk av viktige leveområder for naturmangfoldet i norske skogøkosystem. I denne verneplanen er verneverdiene for mange av områdene knyttet til stor variasjon i barskogtyper, særlig gammel og urskogpreget skog. Det er gjort funn av flere arter av nasjonal interesse i områdene. Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i verneforslag er innhentet i ulike registreringer og kartlegginger som ledd i skogvernarbeidet, blant annet dokumentasjon i ”Lokalitetsdatabase for skogområder”. 3 De viktigste påvirkningsfaktorene på verneverdiene i skogområdene som foreslås vernet er generelt hogst og ulike typer utbygginger, eksempelvis veibygging, hyttebygging og utbygging av vindkraft, vannkraft og kraftlinjer. Vern av de foreslåtte områdene skal gjennom bestemmelser om slike tiltak sikre arealer med viktige vernekvaliteter og bidra til dekning av viktige mangler ved skogvernet. Områdene vil bidra til langsiktig og effektiv bevaring av levested for at stort antall truede arter, og dermed redusere den samlede belastningen på arter som har risiko for å dø ut. Verneforskriftene åpner for at flere pågående aktiviteter kan videreføres. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum og over tid medvirke til at verneverdiene forringes. For enkelte aktiviteter vil det derfor i tråd med prinsippene om samlet belastning være restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Dette er også i tråd med prinsippene om miljøforsvarlige teknikker og lokalisering, samt miljøforringer betaler der hvor det ut fra hensynet til verneverdiene er fastsatt bestemmelser om blant annet ferdsel og infrastrukturtiltak. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i områdene vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha vesentlig negativ innvirkning på disse artene, naturtypene og landskapselementene. Vernebestemmelsene tillater likevel ikke vesentlige inngrep i områdene. Miljødirektoratet vurderer det slik at vernet med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5. Miljødirektoratet anser at kunnskapsgrunnlaget er i tråd med kravet i naturmangfoldloven § 8. Miljødirektoratet har ut fra en føre-var-tilnærming i verneforslaget vektlagt muligheten for flere påvirkninger av samme slag, eller en kombinasjon av flere ulike påvirkningsfaktorer (samlet belastning). Det foreligger ellers etter Miljødirektoratets oppfatning tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet, påvirkningsfaktorer og effekten av vernet. Føre-var-prinsippet tillegges derfor ikke ytterligere vekt i denne saken. For nærmere beskrivelse av verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget, jf. naturmangfoldloven kapittel II, vises det til omtalen av det enkelte verneområde i kapittel 8. 1.3 Andre interesser Historisk har skogene blitt utnyttet i ulik grad til bl.a. skogsdrift, beite, jakt og friluftsliv. Det er ikke aktuelt at skogbruk skal fortsette i områder som vernes som naturreservater, men aktiviteter som f.eks. utmarksbeite, jakt, fiske og friluftsliv vil i stor grad kunne fortsette som tidligere. Det går eksisterende veier inn i noen av de foreslåtte verneområdene, og det inngår eksisterende kraftledninger i flere av områdene. Det er ikke kjent utnyttbart vindkraft- eller vannkraftpotensiale i noen av områdene. Kraftlinjer som krysser foreslått verneområder er omtalt under det enkelte område. 1.4 Planstatus Med ett unntak, er alt areal i verneplanen avsatt som LNF-områder i de respektive kommuners kommuneplaner. Unntaket er Holtsåsen i Porsgrunn kommune, der arealet er avsatt til LNFR-område (uten spredt bebyggelse) i kommunedelplan for Bergsbygda (2009). I kommunedelplanen er det lagt inn hovedvei i tunnel under vestre del av Holtsåsen. Tunnelinnslag både i nord og sør er plassert utenfor den foreslåtte vernegrensen, men i nordre del er veien planlagt i dagen med bru over bekken Rutua, noe som vil kunne berøre verneområdet. I følge Statens Vegvesen er veilinja i plankartet «meget grovt inntegnet» og det finnes ikke detaljerte planer for strekningen. Det er i følge samme etat ikke avsatt midler til å realisere veien. 4 2 SAKSBEHANDLING 2.1 Generell bakgrunn Vern av skog har i lang tid vært en