DOCSLIB.ORG

Vedlegg a Til Denne Rapporten

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vedlegg a Til Denne Rapporten utredning abbor 30.08.04 19:42 Side 1 Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det sentrale, utøvende og rådgivende forvaltningsorganet innenfor bevaring av biologisk mangfold og friluftsliv og bruk av naturressurser i Norge. DN ble opprettet i 1985 og er administrativt Utredning 2004-4 underlagt Miljøverndepartementet. Myndigheten til å forvalte naturres- Vannkjemisk og biologisk surser er gitt gjennom ulike lover og forskrifter. Ut over lovbestemte opp- utvikling i innsjøen Vegår i Aust-Agder etter gaver har direktoratet også ansvar for å identifisere, forebygge og løse 17 år med kalking miljøproblemer ved samarbeid, rådgivning og informasjon overfor andre myndigheter og grupper i befolkningen. Miljøsamarbeid Naturområder Dyr og planter Friluftsliv og arealbruk Omslag: Guri Jermstad Print: Skipnes NOK 50,- TE 1093 ISBN 82-7072-572-2 ISSN 0804-1504 Utredning 2004-4.Utredning etter 17 år med kalking i Aust-Agder og biologisk utvikling i innsjøen Vegår Vannkjemisk 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no utredning abbor 30.08.04 19:42 Side 2 Vannkjemisk og biologisk Utredninger oversikt utvikling i innsjøen Vegår i Aust-Agder etter 17 år med kalking 2001 Utredning er utarbeidet av andre på 2001-1: Actual and potential effects of introduced marine organisms in oppdrag av DN eller i et samarbeid Norwegian waters, including Svalbard 50,- Redaktør Bjørn T. Barlaup, LFI, Universitetet i Bergen. Forfattere: Bjørn T. Barlaup, med DN. Innholdet har karakter av 2001-2: Elvevis vurdering av bestandsstatus og årsaker til råd til DN. LFI, Pål Brettum, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Gunnar Halvorsen, bestandsutviklingen av laks i Hordaland og Sogn og Fjordane 50,- Norsk institutt for naturforskning (NINA), Øyvind Kaste, NIVA, Einar Kleiven, NIVA 2001-3: Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. og Liv Bente Skancke, NIVA. A tabulated catalogue. Rapport er utarbeidet av DN, og gir Oppdatering av utredning for DN 1997-1 Internettutgave uttrykk for direktoratets forslag eller Utredning 2004-4 Ekstrakt: Abstract: 2001-4: Analyse av mulige miljøvirkninger av skjelldyrking Utgått standpunkter. Før kalkingen av Vegår i 1985 var de Prior to the liming of the lake Vegår in 2001-5: Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 1999. 50,- Notat er enklere oversikter, sammen- Utgiver: biologiske forholdene i innsjøen sterkt 1985, the aquatic biota was severely påvirket av forsuring. Innsjøer nord for affected by acidification. The populations 2001-6: Reetablering av laks på Sørlandet. Direktoratet for naturforvaltning stillinger, referater og lignende. Vegår, som på 1950- og 1960-tallet hadde of both brown trout and perch were close Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2000. 50,- vært meget fiskerike, var allerede fiske- to extinction as the lake was becoming 2001-7: Om konsekvenser for insektfauna ved utsetting av Håndbok gir veiledning og konkrete Dato: tomme i 1970. I Vegår var bestandene av chronically acidified with high concen- genmodifiserte insektresistente planter 50,- August 2004 aure og abbor i ferd med å forsvinne tidlig trations of toxic, labile aluminium and 2001-8: Bestandsstatus for laks i Norge 2000. råd om forvaltning av naturen, som på 1980-tallet. Vegår var da på vei til å bli values of pH < 5,0. After liming in 1985, Rapport fra arbeidsgruppe 50,- regel til bruk for lokale forvaltnings- Antall sider: kronisk forsuret med pH-verdier i under- the monitoring has shown that the water 2001-9: Fiskesperrer som supplement eller alternativ til kjemisk organer 73 + vedlegg kant av 5,0 og høye konsentrasjoner av chemical conditions have largely been behandling i vassdrag infisert med Gyrodactylus salaris 50,- giftig, labilt aluminium. Etter kalkingen i kept above the targeted values of Ca > 1,7 Temahefte gir en popularisert 1985 har vann-kvaliteten i innsjøen mg/L and pH > 5,6. The improved water Emneord: 2002 framstilling av et tema. Forsuring, kalking, vannkjemi, gjennomgående har holdt seg over kalk- chemical conditions have led to the main- 2002-1: Finprikkauren på Hardangervidda 50,- planteplankton, planktoniske og ingsmålet (Ca >1,7 mg/L og pH > 5,6). tenance or recovery of acid sensitive biota, 2002-2: Forvaltning av fiske i innsjøer med fritt midtparti 50,- Den markerte forbedring av det vannkje- including species of phytoplankton, zoo- Mer info: litorale krepsdyr, bunndyr, fisk, 2002-3: Utvikling og utsetting av elvetrål, River-Fish-Lift, (RFL). 50,- miske miljøet har medført opprettholdelse plankton, benthos and fish. The number of www.dirnat.no/publikasjoner modellering 2002-4: Effekter av kalking på fjellvann 50,- eller etablering av en rekke forsurings- recorded zooplankton species has increa- 2002-5: Bekkekalking med skjellsand og kalkgrus 50,- følsomme arter innen planteplankton, sed from 10 prior to liming to 39 after 2002-6: Produksjon av abbor og mort i næringsfattige moderat Keywords: krepsdyr, bunndyr og fisk. Antall arter liming. The results from the testfishing forsura skogsvatn, med mulig effekt av kalking 50,- Acidification, liming, water krepsdyr har økt fra 10 før kalking til 39 strongly indicate that the liming increased 2002-7: FORSKREF – Forskning- og referansevassdrag. chemistry, phytoplankton, etter kalkingen. Bunndyrfaunaen i strand- the recruitment and survival for both Årsrapporter Atna og Vikedal 1997 -1999. 50,- planktonic and littoral crustaceans, sonen viser en både rikere og mer variert brown trout and perch. In Vegår, it is well 2002-8: Bestandsstatus for laks i Norge 2001. benthic invertebrates, fish and bunndyrfauna etter kalking. Resultatene known that the brown trout use shallow Rapport fra arbeidsgruppe 50,- modelling fra prøvefiske gir klare indikasjoner på at areas within the lake for spawning. kalkingen medførte økt rekruttering og økt Examination of several such spawning 2003 Bestilling: overlevelse i bestandene av både aure og areas showed a low egg survival (< 10%). abbor. I Vegår er det kjent at auren i stor The low survival was most likely caused 2003-1: Contamination of the terrestrial environment near the Direktoratet for naturforvaltning grad gyter i innsjøen. Undersøkelser av by the combination of shallow spawning Norwegian - Russian border: 7485 Trondheim flere gyteområder i strandsonen viser lav areas and acidic runoff which overlayed Arsenic, chromium, cobalt, and selenium in vegetation. 50,- Telefon: 73 58 05 00 eggoverlevelse (< 10%), noe som trolig the limed part of the water body during 2003-2: Bestandsstatus for laks i Norge 2002. Telefaks: 73 58 05 01 skyldes påvirkning fra surt avrenningsvann the ice covered period. Addition of Rapport fra arbeidsgruppe 50,- www.dirnat.no/publikasjoner i løpet av vinteren. Tilførsel av kalkgrus limestone gravel onto the spawning 2003-3: Mulige skadevirkninger av vassdragskalking på på gyteområdene medførte en markert grounds increased egg survival to > 50%. biologisk mangfold 50,- TE 1093 økning i rognoverlevelsen ( > 50%). I Smelt was for the first time caught during 2003-4: Friluftsliv for funksjonshemmede. Anbefalinger om tiltak 1998 ble det for første gang tatt krøkle på testfishing in 1998, and later testfishing in for å bedre funksjonshemmedes muligheter til friluftsliv 50,- Refereres som: prøvefiske i Vegår. Krøkla stammer trolig 2000 and 2002 have shown that the 2003-5: Laksen er tilbake i kalkede Sørlandselver - fra en nær utryddet restbestand i Vegår. species has become more numerous. This reetableringsprosjektet 1997-2002 50,- Barlaup, Bjørn T. Etterfølgende fangster ved prøvefiske i is probably the recovery of a close to (redaktør).Vannkjemisk og biologisk 2000 og 2002 tyder på at krøklebestanden extinct indigenous population of smelt 2004 utvikling i innsjøen Vegår i Aust- er blitt mye mer tallrik i løpet av de siste within Vegår. A fulfillment of the 2004-1: Store og Lille Hovvatn i Aust-Agder - en samlerapport årene. Med full implementering av Gothenburg protocol implies a continued Agder etter 17 år med kalking. 2004. etter 25 år med forsuringsundersøkelser og kalking. 50,- Gøteborg-protokollen, som vil innebære decrease in sulphur emissions and reduced 2004-2: Sportsfiske etter sjøørret i Trondheimsfjorden. DN-utredning 2004-4. en fortsatt reduksjon av svovel-utslippene emissions of nitrogen towards 2010. This Deltakelse i fisket og estimering av fangst 50,- og også en viss reduksjon av nitrogen- may lead to a gradual reduction in the 2004-3: Satellittdata til kartlegging av arealdekke. Foto forside: utslippene fram mot 2010, ligger det an til amount of lime needed in Vegår in the at kalkdosene i Vegår kan reduseres grad- years to come. However, considering the Utprøving av beslutningstremetodikk i Østfold fylke 50,- Abbor. Bjørn T. Barlaup vis i årene framover. Med utgangspunkt i chronically acidified state of the catch- 2004-4: Vannkjemisk og biologisk utvikling i innsjøen Vegår i at Vegår-systemet fortsatt er kronisk for- ment, it is likely that liming is necessary Aust-Agder etter 17 år med kalking 50,- suret, er det likevel sannsynlig at en må far into the future in order to maintain the fortsette å kalke i overskuelig framtid for å aquatic biota in Vegår. ta vare på det biologiske mangfoldet i innsjøen. Krepsdyrsamfunnene har hatt en klar positiv effekt Forord av kalkingen, og antallet arter har økt fra 10 før kalking (1978) til 39 etter (2002). Forsuringen Forsuring av vann og vassdrag er fortsatt et av de hadde størst negativ effekt på krepsdyrene i alvorligste miljøproblem i Norge. Langtransportert strandsonen. I dag er
Load more

Recommended publications
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Huhtamaki Report 2018 V1 93.Docx
    FJELD OG VANN AS PFAS in fish and zoobenthos from River Randselva and N Lake Tyrifjorden H Report R1-2019 Project Proposal PFAS in fish and invertebrates from Randselva river and Lake Tyrifjorden Prepared for: Tom Tellefsen (Nature manager – leading consultant), Rambøll Norge AS Prepared by: Eirik Fjeld (Manager – environmental scientist), Fjeld og vann AS 2 May 2018 Proposal number: R1-2018 Prepared for Rambøll Norge AS and Huhtamäki Oyj April 2019 Org. nr. 820 371 542 Terrasseveien 31A Phone: +47 944 08 100 www.fjeldogvann.no 1363 Høvik [email protected] Org. nr. 820 371 542 MVA Terrrasseveien 31 A Phone: +47 944 08 100 www.fjeldogvann.no 1363 Høvik Norway [email protected] FJELD OG VANN AS N H Title PFAS in fish and zoobenthos from River Randselva and Lake Tyrifjorden Author Fjeld, Eirik Series Fjeld og Vann Report Volume R1-2019 Number of Pages 36 Date April 2019 ISBN 978-82-691555-0-1 Publisher Fjeld og Vann AS Format PDF Clients Rambøll Norge AS, Huhtamäki Oyj Project ProposalAbstract We here report results on per- and polyfluorinated alkyl substances (PFAS) in fish and benthic invertebrates from Lake Tyrifjorden and River Randselva. Fish (perch – Perca fluviatilis) and zoobenthos (crustaceans, pond snails) were sampled during the late summer of 2018 in the hydroelectric reservoir Svarthølen in Randselva close to Huhtamäki Oyj’s former industrial area at PFAS in fish and invertebrates from Randselva river and Lake Tyrifjorden Viul; upstream of this at Bergertjern hydroelectric reservoir; and downstream in Tyrifjorden. Perch Prepared for: Tom Tellefsen (Naturefrom manager Svarthølen – hadleading significantly consultant), elevated Rambøll concentrations Norge of PFASAS compared to the two other Prepared by: Eirik Fjeld (Manager locations.– environmental The levels werescientist), also clearly Fjeld elevated og vann in Tyrifjorden, AS whereas they were rather low in Bergertjern.
    [Show full text]
  • Og Innlandsfiske .Gapport Nr 48 1981 ISSN 0333-161X
    ;ia^oratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske .gapport nr 48 1981 ISSN 0333-161X FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT ZOOLOGISK MUSEUM UNIVERSITETET i OSLO FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT INNHOLD INNLEDNING ......................................... 3 DE ENKELTE INNSJØENE ............................... 5 Vånarossen og Kjetebuvatn ....................... 5 Øyvatn .......................................... 5 Nasvatn ......................................... 5 Vrålstadvatn, Breidfjordbukti og Tveitvatn ...... 7 Øvre Ramse tjern .......... ................. 14 Småvatni og Sandsvatn ........................... 17 Bjårvatn og Verovatn ...................... ... 17 Mjåvassfjorden, Vågdalsfjorden, Kolstraumsfjorden og Hanefossfjorden .............................. 17 Eptevatn ........................................ 18 HØvringen og VikstØlsvatn ....................... 18 Ljosevatn ....................................... 18 SAMMENFATTENDE KOMMENTARER ......................... 19 LITTERATUR ................. ..................... 21 Saltveit, S.J. 1981. FiskeundersØkelser i Tovdal. Del III. Status for fisk i innsjØer i Tovdal og Skjeggedal, basert på litteratur. Rapp.Lab.FerskvØkol.Innlandsfiske, Oslo, 48: 1-22. INNLEDNING Fra Aust-Agder Kraftverk foreligger det planer om regulering av Tovdalsvassdraget. I den forbindelse har Laboratorium for fersk-
    [Show full text]
  • Flomberegning for Nedre Del Av Arendalsvassdraget
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Flomsonekartprosjektet Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget Lars-Evan Pettersson 22 2005 DOKUMENT Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget (019.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument nr 22 - 2005 Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget (019.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Lars-Evan Pettersson Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Flom ved Rygene i 1911 (Foto: NVEs fotoarkiv) ISSN: 1501-2840 Sammendrag: I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i NVE er det som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging utført flomberegning for et delprosjekt i Arendalsvassdraget. Flomvannføringer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for tre punkter i Nidelva: ved Evenstad, oppstrøms elven fra Rore og ved Rygene. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Nidelva, Arendalsvassdraget Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Desember 2005 Innhold Forord..............................................................................................................4 Sammendrag...................................................................................................5 1. Beskrivelse av oppgaven ................................................................6 2. Beskrivelse av vassdraget
    [Show full text]
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Fire Laksevassdrag På Sørlandet
    1939 Fiskebiologiske undersøkelser i fire laksevassdrag på Sørlandet Resultater og erfaringer fra utprøving av elektrisk båtfiske Gunnbjørn Bremset, Jon Museth, Eva Marita Ulvan & Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på engelsk, som NINA Report. NINA Temahefte Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. Heftene har vanligvis en populærvitenskapelig form med vekt på illustrasjoner. NINA Temahefte kan også utgis på engelsk, som NINA Special Report. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populærfaglige bøker og tidsskrifter. Fiskebiologiske undersøkelser i fire laksevassdrag på Sørlandet Resultater og erfaringer fra utprøving av elektrisk båtfiske Gunnbjørn Bremset Jon Museth Eva Marita Ulvan Randi Saksgård Norsk institutt for naturforskning NINA
    [Show full text]
  • Reetablering Av Laks På Sørlandet Årsrapport Fra Reetableringsprosjektet 2004
    Utredning 2005-10 Reetablering av laks på Sørlandet Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2004 Miljøsamarbeid Naturområder Dyr og planter Friluftsliv og arealbruk Reetablering av laks på Sørlandet Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2004 Utredning 2005-10 Ekstrakt: Abstract: Laksefiske i Mandalselva er fortsatt This report gives a summary of the effects godt med et utbytte på 6,6 tonn i 2004. and strategies for re-establishing Atlantic Utgiver: I Tovdalselva ble det bare tatt 0,5 tonn salmon in two limed rivers in southern- Direktoratet for naturforvaltning dette året. Hovedtyngden av laksen i most Norway, the rivers Tovdalselva and begge elvene er nå naturlig rekruttert, Mandalselva. The liming in these two Dato: idet villfisken utgjorde henholdsvis 96 rivers started in 1996 and 1997, respec- November 2005 og 94 % av totalen. I Tovdalselva ble tively. The salmon stocks in both rivers det i 2004 lagt ut ca. 560.000 øyerogn were virtually extinct by the end of the Antall sider: av Storelvastammen på strekningen 1960s. In River Mandalselva, salmon 68 Teinefossen - Herefossfjorden. catches amounts to 6.6 tons in 2004. The Gjenfangster basert på smolt fanget highest catch after liming was recorded in Emneord: våren 2004 viste at hele 81 % (n=47) 2001 with 10.6 tons. In River Tovdalselva, Laks stammet fra utlagt rogn to år tidligere. I the annual catches of salmon have been Genetikk Mandalsvassdraget ble det lagt ut øye- low so far, with only 0.5 tons in 2004. The Forsuring rogn av Bjerkreimsstammen i Lågåna proportion of natural produced salmon in Kalking og Kosåna (ovenfor anadrom strek- the rivers Tovdalselva and Mandalselva Aluminium ning), totalt henholdsvis 65.500 og have increased highly in recent years, Ferskvann 190.000 stk.
    [Show full text]
  • Laks I Øvre Del Av Tovdalselva
    Rapport nr. 304 Tovdalselva Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017 Delrapport 2 – laks i øvre del av Tovdalselva Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø LFI Nygårdsgaten 112 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN-1892-8889 LFI-rapport nr: 304 Tittel: Tovdalselva - Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017. Delrapport 2 – laks i øvre del av Tovdalselva Dato: 28.02.2018 Forfattere: Gunnar Bekke Lehmann, Sven Erik Gabrielsen, Christoph Postler Geografisk område: Tovdalselva, Aust- og Vest.Agder Oppdragsgiver: Nedre Tovdal fiskelag Antall sider: 32 Emneord: Tovdalselva, vandringshinder, vannføring, bonitering, tiltak, laks, sjøaure Forsidefoto og alle foto i rapporten unntatt der andre er oppgitt: Uni Research Miljø LFI Innhold Sammendrag ................................................................................................................................... 4 1.0 Bakgrunn ................................................................................................................................... 5 1.1 Geografisk lokalisering .......................................................................................................... 5 1.2 Laksen i vassdraget ................................................................................................................ 5 1.3 Henvendelse fra nedre Tovdal fiskelag................................................................................... 6 1.4 Vannføring og
    [Show full text]
  • Aust−Agder Fylke
    Aust−Agder fylke torhellerfjelli loros fjåen2fjellstove eggine pørsvssE fjelli freiveQRI enevssheii rovden Hartevatnet jørnrotu teinheii Vatndals− letteE vatnet tndlsE skurven dmmene Store Urevatn ferdlen Bykle ferdlsu roslemo fygdeheii Bykleheiane fyklestøyln QRP tvnes rovtn hytt Botsvatn fykle torvssE teinheii egnådlsE torsteinen heii Otra ygnestd QQT otemo uringlevtn qmsø euråhorten juven romme Raudvatnet Valleheiane tvskrdE hytt QQI lle vjomsnuten rddlsE fossu rolteheii Valle ppstd vrtenut QQR QQQ frokkeQQP ykstjørnheii rylestd 0204010 Kilometers ysstd rdvssheii wyklestøyl QQU øtefjell Øyuvsu festelnd eustd Hovatn einshornE W vngeid QPR wjåvsshytt heii qrnheim eiskvæven qjevden tkkedlen ustfjell eustd olhomfjell heii yse korv qukhei Gjøv UI ndnesÅrksø uongsfjell Bygland torrfjellet US VH ndnes qrunnetjørnsu Måvatn RI unndlsE Gjerstad ød UQ tosephsu QPQ freiung UR heii qjøvdlesklnd kåmedl hlePUP RIV QPP wosvld estøl våssen ØsterholtiIV rmreheii eustenå rdehei torlihei ylnd ndån WR QHR fyglnd Nidelva qryting romdrom wo RIU ovdl krsvssu Åmli PUI Gjavnes− UV WI undet Byglands− moen pine T vuvdl Øvre ullingsE PUU WI PUU sndre U rødneø fjorden hei PUS wjåvtn øndeled PUV ÅmliPUR egårshei Tovdalselva vuveik WQ kjeggedl festelihei RIT S QSI vongerk RIS R ivik Vegårshei F wyr IH P Barmen V WP eklnd RIT ÅrdlQPI kliknuten ippelnd fsvtn RIR Q woen isør RII W fås hølemo I qrendi RIQ xonnut øyslnd rovde ndnes Risør RIP iIV frumoen IP pie W RI ehus IHS vget fyglndsE orehei IHI tne ITR WS xipe temhei fjord vuvrk keidmo xelug PUQ IIQ RII QHP qutestdrimmelsyn
    [Show full text]
  • Turreferat Padletur 16 Til 17 Juni
    Turreferat Padletur 16. til 17. juni Den planlagte padle,- og fjellturen i Vestheiene måtte avlyses pga mye snø og is i fjellet. Imidlertid var det mange som ønsket seg en tur og planen ble derfor endret slik at vi fikk en padletur i nærliggende strøk. 8 deltakere var påmeldt og alle var klar for helgetur på tross av at værvarselet ikke var særlig lovende. Deltakere var: Dagfinn, Kåre, Inger Johanne, Nils Julian, Rune S, Audun, Ole og Preben. Dette var en fellestur mellom Arendal kajakklubb og Fjellsportgruppa, men siden de fleste hadde egen kajakk var det ikke så mye klubbutstyr som ble brukt. Turen startet i Trevann ved Frolands Verk. Her fikk vi pakket ned i kajakken og heldigvis ble det oppholdsvær da vi startet. Rune fikk blåst i gang turen med sitt nye ”turhorn”! Første del av padleturen gikk over Trevann og ut gjennom kanalen til Nidelva. Deretter fulgte vi Nidelva nedover forbi Oveland, Løddesøl, Messel før vi dro vestover (beklager; til styrbord) ut gjennom kanalen til Rorevann. Lunsj ble inntatt på en liten strand ved Messel. Nedover i Nidelva hadde vi motvind og mange tenkte nok med gru på hvordan det ville bli på Rorevann. Ikke så galt tenkt, for på Rore fik vi skikkelig motvind og gode bølger. Kampen mot vind og bølger ble satt i gang og til slutt kunne vi sige i land på den idylliske sandstranda på Neset. Her fikk vi hvilt og tørket oss litt, nå hadde sola tittet fram! Vårt drikkevann Rore – begrepet ”Storm i et vannglass” Stranda på Neset i Rore har fått en ny betydning.
    [Show full text]
  • Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)
    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
    [Show full text]
  • This First Determination of Terrestrial Heat Flow in Norwegian Lakes Was Car Ried out by the Niedersachsische Landesamt Flir B
    Terrestrial Heat Flow Determinations from Lakes in Southern Norway* RALPH HÅNEL, GISLE GRØNLI E & KNUTS. HEI ER Hiinel, R., Grønlie, G. & Heier, K. S.: Terrestrial heat flow determinations from !akes in southern Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 54, pp. 423-428. Oslo 1974. Twenty-four heat flow determinations based on measurements in !akes are presented from southern Norway. All the measurements Iie within the Pre­ cambrian Baltic Shield and the Permian Oslo Graben. The mean value, 0.96 ± 0.21 hfu (l hfu = 1(}6 cal/cm2s), is in good agreement with previously published results from both Norway and the Baltic Shield in general. The results give additional evidence in favour of the suggested presence of a zone of anomalous low mantle heat flow to the east of the Caledonian mountains in Norway. R. Hiinel, Niedersiichsisches Landesamt fiir Bodenforschung, 3 Hannover 23, West Germany. G. GrØnlie, Institutt for geologi, Universitetet i Oslo, Blindern, Oslo 3, Norway. K.S. Heier, Mineralogisk-geologisk museum, Sars gt. l, Oslo 5, Norway. This first determination of terrestrial heat flow in Norwegian lakes was car­ ried out by the Niedersachsische Landesamt flir Bodenforschung in Han­ nover, West Germany in cooperation with Institutt for geologi and Minera­ logisk-geologisk museum at Universitetet i Oslo, Norway. When the measurements began, a project of determining heat flow from boreholes on land had been going for some time, and the first results from this study have now been published (Swanberg et al. 1974). Swanberg et al. present 15 heat flow values of which 11 are from southern Norway and are relevant to this study.
    [Show full text]