utredning abbor 30.08.04 19:42 Side 1 Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det sentrale, utøvende og rådgivende forvaltningsorganet innenfor bevaring av biologisk mangfold og friluftsliv og bruk av naturressurser i Norge. DN ble opprettet i 1985 og er administrativt Utredning 2004-4 underlagt Miljøverndepartementet. Myndigheten til å forvalte naturres- Vannkjemisk og biologisk surser er gitt gjennom ulike lover og forskrifter. Ut over lovbestemte opp- utvikling i innsjøen Vegår i Aust-Agder etter gaver har direktoratet også ansvar for å identifisere, forebygge og løse 17 år med kalking miljøproblemer ved samarbeid, rådgivning og informasjon overfor andre myndigheter og grupper i befolkningen. Miljøsamarbeid Naturområder Dyr og planter Friluftsliv og arealbruk Omslag: Guri Jermstad Print: Skipnes NOK 50,- TE 1093 ISBN 82-7072-572-2 ISSN 0804-1504 Utredning 2004-4.Utredning etter 17 år med kalking i Aust-Agder og biologisk utvikling i innsjøen Vegår Vannkjemisk 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no utredning abbor 30.08.04 19:42 Side 2 Vannkjemisk og biologisk Utredninger oversikt utvikling i innsjøen Vegår i Aust-Agder etter 17 år med kalking 2001 Utredning er utarbeidet av andre på 2001-1: Actual and potential effects of introduced marine organisms in oppdrag av DN eller i et samarbeid Norwegian waters, including Svalbard 50,- Redaktør Bjørn T. Barlaup, LFI, Universitetet i Bergen. Forfattere: Bjørn T. Barlaup, med DN. Innholdet har karakter av 2001-2: Elvevis vurdering av bestandsstatus og årsaker til råd til DN. LFI, Pål Brettum, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Gunnar Halvorsen, bestandsutviklingen av laks i Hordaland og Sogn og Fjordane 50,- Norsk institutt for naturforskning (NINA), Øyvind Kaste, NIVA, Einar Kleiven, NIVA 2001-3: Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. og Liv Bente Skancke, NIVA. A tabulated catalogue. Rapport er utarbeidet av DN, og gir Oppdatering av utredning for DN 1997-1 Internettutgave uttrykk for direktoratets forslag eller Utredning 2004-4 Ekstrakt: Abstract: 2001-4: Analyse av mulige miljøvirkninger av skjelldyrking Utgått standpunkter. Før kalkingen av Vegår i 1985 var de Prior to the liming of the lake Vegår in 2001-5: Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 1999. 50,- Notat er enklere oversikter, sammen- Utgiver: biologiske forholdene i innsjøen sterkt 1985, the aquatic biota was severely påvirket av forsuring. Innsjøer nord for affected by acidification. The populations 2001-6: Reetablering av laks på Sørlandet. Direktoratet for naturforvaltning stillinger, referater og lignende. Vegår, som på 1950- og 1960-tallet hadde of both brown trout and perch were close Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2000. 50,- vært meget fiskerike, var allerede fiske- to extinction as the lake was becoming 2001-7: Om konsekvenser for insektfauna ved utsetting av Håndbok gir veiledning og konkrete Dato: tomme i 1970. I Vegår var bestandene av chronically acidified with high concen- genmodifiserte insektresistente planter 50,- August 2004 aure og abbor i ferd med å forsvinne tidlig trations of toxic, labile aluminium and 2001-8: Bestandsstatus for laks i Norge 2000. råd om forvaltning av naturen, som på 1980-tallet. Vegår var da på vei til å bli values of pH < 5,0. After liming in 1985, Rapport fra arbeidsgruppe 50,- regel til bruk for lokale forvaltnings- Antall sider: kronisk forsuret med pH-verdier i under- the monitoring has shown that the water 2001-9: Fiskesperrer som supplement eller alternativ til kjemisk organer 73 + vedlegg kant av 5,0 og høye konsentrasjoner av chemical conditions have largely been behandling i vassdrag infisert med Gyrodactylus salaris 50,- giftig, labilt aluminium. Etter kalkingen i kept above the targeted values of Ca > 1,7 Temahefte gir en popularisert 1985 har vann-kvaliteten i innsjøen mg/L and pH > 5,6. The improved water Emneord: 2002 framstilling av et tema. Forsuring, kalking, vannkjemi, gjennomgående har holdt seg over kalk- chemical conditions have led to the main- 2002-1: Finprikkauren på Hardangervidda 50,- planteplankton, planktoniske og ingsmålet (Ca >1,7 mg/L og pH > 5,6). tenance or recovery of acid sensitive biota, 2002-2: Forvaltning av fiske i innsjøer med fritt midtparti 50,- Den markerte forbedring av det vannkje- including species of phytoplankton, zoo- Mer info: litorale krepsdyr, bunndyr, fisk, 2002-3: Utvikling og utsetting av elvetrål, River-Fish-Lift, (RFL). 50,- miske miljøet har medført opprettholdelse plankton, benthos and fish. The number of www.dirnat.no/publikasjoner modellering 2002-4: Effekter av kalking på fjellvann 50,- eller etablering av en rekke forsurings- recorded zooplankton species has increa- 2002-5: Bekkekalking med skjellsand og kalkgrus 50,- følsomme arter innen planteplankton, sed from 10 prior to liming to 39 after 2002-6: Produksjon av abbor og mort i næringsfattige moderat Keywords: krepsdyr, bunndyr og fisk. Antall arter liming. The results from the testfishing forsura skogsvatn, med mulig effekt av kalking 50,- Acidification, liming, water krepsdyr har økt fra 10 før kalking til 39 strongly indicate that the liming increased 2002-7: FORSKREF – Forskning- og referansevassdrag. chemistry, phytoplankton, etter kalkingen. Bunndyrfaunaen i strand- the recruitment and survival for both Årsrapporter Atna og Vikedal 1997 -1999. 50,- planktonic and littoral crustaceans, sonen viser en både rikere og mer variert brown trout and perch. In Vegår, it is well 2002-8: Bestandsstatus for laks i Norge 2001. benthic invertebrates, fish and bunndyrfauna etter kalking. Resultatene known that the brown trout use shallow Rapport fra arbeidsgruppe 50,- modelling fra prøvefiske gir klare indikasjoner på at areas within the lake for spawning. kalkingen medførte økt rekruttering og økt Examination of several such spawning 2003 Bestilling: overlevelse i bestandene av både aure og areas showed a low egg survival (< 10%). abbor. I Vegår er det kjent at auren i stor The low survival was most likely caused 2003-1: Contamination of the terrestrial environment near the Direktoratet for naturforvaltning grad gyter i innsjøen. Undersøkelser av by the combination of shallow spawning Norwegian - Russian border: 7485 Trondheim flere gyteområder i strandsonen viser lav areas and acidic runoff which overlayed Arsenic, chromium, cobalt, and selenium in vegetation. 50,- Telefon: 73 58 05 00 eggoverlevelse (< 10%), noe som trolig the limed part of the water body during 2003-2: Bestandsstatus for laks i Norge 2002. Telefaks: 73 58 05 01 skyldes påvirkning fra surt avrenningsvann the ice covered period. Addition of Rapport fra arbeidsgruppe 50,- www.dirnat.no/publikasjoner i løpet av vinteren. Tilførsel av kalkgrus limestone gravel onto the spawning 2003-3: Mulige skadevirkninger av vassdragskalking på på gyteområdene medførte en markert grounds increased egg survival to > 50%. biologisk mangfold 50,- TE 1093 økning i rognoverlevelsen ( > 50%). I Smelt was for the first time caught during 2003-4: Friluftsliv for funksjonshemmede. Anbefalinger om tiltak 1998 ble det for første gang tatt krøkle på testfishing in 1998, and later testfishing in for å bedre funksjonshemmedes muligheter til friluftsliv 50,- Refereres som: prøvefiske i Vegår. Krøkla stammer trolig 2000 and 2002 have shown that the 2003-5: Laksen er tilbake i kalkede Sørlandselver - fra en nær utryddet restbestand i Vegår. species has become more numerous. This reetableringsprosjektet 1997-2002 50,- Barlaup, Bjørn T. Etterfølgende fangster ved prøvefiske i is probably the recovery of a close to (redaktør).Vannkjemisk og biologisk 2000 og 2002 tyder på at krøklebestanden extinct indigenous population of smelt 2004 utvikling i innsjøen Vegår i Aust- er blitt mye mer tallrik i løpet av de siste within Vegår. A fulfillment of the 2004-1: Store og Lille Hovvatn i Aust-Agder - en samlerapport årene. Med full implementering av Gothenburg protocol implies a continued Agder etter 17 år med kalking. 2004. etter 25 år med forsuringsundersøkelser og kalking. 50,- Gøteborg-protokollen, som vil innebære decrease in sulphur emissions and reduced 2004-2: Sportsfiske etter sjøørret i Trondheimsfjorden. DN-utredning 2004-4. en fortsatt reduksjon av svovel-utslippene emissions of nitrogen towards 2010. This Deltakelse i fisket og estimering av fangst 50,- og også en viss reduksjon av nitrogen- may lead to a gradual reduction in the 2004-3: Satellittdata til kartlegging av arealdekke. Foto forside: utslippene fram mot 2010, ligger det an til amount of lime needed in Vegår in the at kalkdosene i Vegår kan reduseres grad- years to come. However, considering the Utprøving av beslutningstremetodikk i Østfold fylke 50,- Abbor. Bjørn T. Barlaup vis i årene framover. Med utgangspunkt i chronically acidified state of the catch- 2004-4: Vannkjemisk og biologisk utvikling i innsjøen Vegår i at Vegår-systemet fortsatt er kronisk for- ment, it is likely that liming is necessary Aust-Agder etter 17 år med kalking 50,- suret, er det likevel sannsynlig at en må far into the future in order to maintain the fortsette å kalke i overskuelig framtid for å aquatic biota in Vegår. ta vare på det biologiske mangfoldet i innsjøen. Krepsdyrsamfunnene har hatt en klar positiv effekt Forord av kalkingen, og antallet arter har økt fra 10 før kalking (1978) til 39 etter (2002). Forsuringen Forsuring av vann og vassdrag er fortsatt et av de hadde størst negativ effekt på krepsdyrene i alvorligste miljøproblem i Norge. Langtransportert strandsonen. I dag er