Arendalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.3 Kalking i 2010 Kalkdosereren ved Bøylefoss doserte 3776 tonn kalk 1.1 Områdebeskrivelse i 2010 mot 4775 tonn i 2009. Dosereren ved Kiland i Rorevassdraget ble lagt ned i 2008. Se tabell 1.1 Vassdragsnr: 019 for tidligere kalkforbruk. Fylker: Telemark og Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 4025 km2 Vassdrags Tabell 1.1 Kalkforbruk (tonn) i Arendalsvassdraget regulering: Sterkt regulert (Nisser, Fyresvatn, i perioden 2006 til 2010. Reell tonnasje for ulike Nesvatn, flere elvekraftverk på kalktyper anvendt er omregnet til 100% kalk. Det ble strekningen Nisser-Rygene). Spesifikk avrenning: 28,3 l/s/km2 i 2010 benyttet kalktype fint kalkstensmel (89% kalk) Middelvannføring: 115 m3/s ved både dosererne og ved innsjøkalkingen. Kalket siden: Gradvis opptrapping lokalt, med innsjøkalking av Nisser i 1996 og Fyresvatn i 1997. År 2006 2007 2008 2009 2010 Lakseførende 22 km til Eivindstad kraftverk, med Doserer 3326 3446 5314 4775 3776 strekning: vandringshinder og -forsinkelse v/ Bøylefoss ved Helle/Rygene pga lav vann- Doserer v/ Kiland 385 129 0 0 0 føring, feilvandring til omløpstunnel, Sum kalk doserere 3711 3575 5314 4775 3776 trefiberutslipp og gassovermetning. Innsjøer Aust-Agder 15 46 80** 17** 0 Innsjøer Telemark 687 636 703 657* 657 * 1.2 Kalkingsstrategi Sum kalk totalt 4414 4257 6097 5449 4433 Bakgrunn for kalking: Arendalsvassdraget har mistet sin * SK3 laksebestand og bestanden av bleke ** Alle innsjøene er i Rorevassdraget (Nelaug), samt at flere innlands- fiskebestander er tapt, er svake eller har vist tilbakegang. Det ble benyttet ca 10% mindre kalk i dosererne i Kalkingsplan: Hindar (1989). 2010 enn året før, noe som skyldes lite nedbør og Biologisk mål: Langsiktig mål: Å sikre tilstrekkelig lav vannføring. Nedbøren i 2010 var betydelig lavere god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre (70%) enn året før. livsmiljøet for de fleste andre for- suringsfølsomme vannorganismer. Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen v/ Tiltaket bygges trinnvis opp mot miljøvernavdelingen i Aust-Agder og i Telemark. dette målet. Vannkvalitetsmål: pH 6,2 i perioden 15.02-31.05, pH 6,0 resten av året. Kortsiktig mål for de tre store innsjøene: pH 6,0-6,2 Kalkingsstrategi: De to store innsjøene Nisser og Fyresvatn ble kalket vinteren 1996/97 og høsten 1997 med hhv. 10 000 og 8 000 tonn kalk. Samtidig er vannkvaliteten i Nesvatn bygget opp ved tiltak oppstrøms. Disse tiltakene skulle suppleres med dosererkalking for at vann kvaliteten skal komme opp i laksekvalitet, jrf. revidert kalkingsplan (Hindar og Larssen 2004). Doserer ved Bøylefoss er satt i drift 2005. Rorevassdraget ble tidligere dosert ved Kiland, men denne dosereren er nå lagt ned. 1 Kalkdoserer Laksens vandringsstopp Borsæ Vråvatn Skafså Torsdalsmag.. Fjone Fyresvatn Nisser Tveitsund Nesvatn Kjørull Gjøv N Åmli Nelaug 20 0 20 Kilometer Rygene Dam Syndle Arendal Rore Grimstad Figur 1.1. Arendalsvassdraget med nedbørfeltet ned til Rygene. 1.4 Nedbør i 2010 Tveitsund 37230 2010 Normal 61-90 Meteorologisk stasjon: 37230 Tveitsund (figur 1.2) 250 Årsnedbør 2010: 774 mm 200 Normalt: 994 mm 150 100 % av normalen: 78 mm nedbør 50 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2009 og normal måneds- nedbør for perioden 1961-1990 ved meteorologisk stasjon Tveitsund (Meteorologisk institutt, 2010). 2 1.5 Stasjonsoversikt 2 Vannkjemi Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi i Arendals- vassdraget er vist i figur 1.3. Øvrige prøve stasjoner Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen er ikke kartfestet. Aquateam – Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 0504 Oslo 2.1 Innledning Datasammenstillingen er gjort av Mona Weideborg, Aquateam. Prøvetakere for elvene har vært Bjørn Jørgensen og Tore Moe for Nidelva ovenfor Rygene og Kai Bakken for Bøylefoss oppstrøms doserer. Prøvene er tatt som stikkprøver på tilnærmet faste datoer. Ansvarlig for gjennomføring av prøve- takingen i innsjøene har vært Jan Henrik Simonsen. St.5 St.3 Sammenstilling av pH fra automatisk prøvetaking St.7 er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. De kjemiske analysene er gjort av Labnett AS. Arendalsvassdraget hadde før kalking små varia- sjoner i vannkvalitet i ulike deler av feltet. De store innsjøene Nisser og Fyresvatn hadde pH-verdier på 5,3-5,5, mens det var surere i Nesvatn-området og nærmere kysten (Rorefeltet). Den vannkjemiske overvåkingen av Arendalsvass- draget i forbindelse med kalking ble igangsatt i 1996. Endringer ble innført i september 2001, da de St.14 to stasjonene Nobbenuten og Sigridnes ble tatt ut av undersøkelsen. Likeledes ble antall prøvetakinger i innsjøene Nisser, Fyresvatn og Nesvatn redusert fra to til en f.o.m. 2002. I dette vassdraget er det St.1 ikke opprettet referansestasjon for vannkjemi. Det skyldes at det kalkes høyt oppe i vassdraget, og at det derfor er vanskelig å finne egnet referanse til hovedvassdraget. Men referansestasjoner i Vegår- Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i vassdraget i sørøst og i Tovdalsvassdraget i vest, Arendalsvassdraget. Stasjon 10 og 12 er tatt ut av anses å kunne være relativt representative for programmet Arendals vassdraget i ukalket tilstand. Det ble i denne rapporteringsperioden gjennom- ført 18 prøvetakingsrunder i elva, og det ble tatt prøver på fire dyp i innsjøene Nisser og Fyresvann 3. desember. På grunn av usikker is ble det ikke tatt prøver i Nesvatn. 2.2 Resultater 2.2.1 Nisser, Fyresvatn og Nesvatn pH og kalsiumkonsentrasjon i alle tre innsjøene har avtatt jevnt fra kalkingen i 1996 til 2008. Verdiene for pH og kalsium var imidlertid betydelig høyere i 3 2009 enn tidligere (tabell 2.1, figur 2.1), men var kan imidlertid tenkes at målingene i 2009 ikke ga nede igjen på nivået for 2008 i 2010 riktig resultat til tross for at de ble bekreftet ved feltmålinger fra NINA. Disse vurderes derfor som Ønsket vannkvalitetsmål i Nisser er pH 6,0-6,2. pH i ikke reelle verdier. 2010 ble funnet å være 5,8-5,9, dvs. betydelig lavere enn foregående år. Kalsiumkonsentrasjonene var også lavere enn året før, og lå i området 0,9 mg/l. Verdiene for aluminium (Al) har variert noe fra år til år, men har hatt en generell reduksjon gjennom Nisser Fyresv. Nesv. 2,0 måleperioden fram til 2009 (14-17 μg/l), men ser nå til å kunne ha økt. Konsentrasjonen av LAl i 2010 1,5 var 25-30 μg/l. pH i Fyresvatn i 2008 var 5,7-5,8 og kalsiumkonsen- (mg/l) Ca 1,0 trasjonen var 0,9 mg/l. Både pH og Ca-konsentra- sjonen har avtatt fra 2009 til 2010. Konsentra- 0,5 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 sjonene av LAl var 22-26 μg/l i 2010, litt høyere enn året før. Nisser Fyresv. Nesv. 7,5 Ettersom analysematerialet fra innsjøene er spar- somt (kun en årlig undersøkelse), må konklusjonene 7,0 anses å være noe usikre. pH-målingene er imidlertid 6,5 bekreftet ved feltmålinger av NINA (Walseng, 2011). pH 6,0 Årsaken til den målte økningen i pH og Ca i 2009 er uviss. Det er ifølge Fylkesmannens miljøvern- 5,5 avdeling i Telemark og i Aust-Agder ikke kalket mer i områdene enn tidligere. Det er ikke registrert 5,0 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 spesielle forhold ved prøvetakingen med unntak av at nedbøren i november var meget høy dette året. Det er heller ikke funnet feil i analysene. Feltmålinger Figur 2.1. Kalsium (Ca) og pH på 10 meters dyp i de av pH gjort av NINA i forbindelse med biologiske tre store innsjøene i perioden 1996-2010. NB! Basert undersøkelser i innsjøene har også vist en betydelig på en årlig prøveserie. På grunn av usikker is, ble det økning i pH fra 2008 til 2009 (Walseng, 2010). Det ikke tatt prøver i Nesvatn i 2010. Tabell 2.1. Primærdata for vannkjemi for de to innsjøene Nisser og Fyresvatn for 2010. Nr. Stasjon Dato Dyp pH Ca Alk-E RAl ILAl LAl Kond m mg/l mmol/l μg/l μg/l μg/l mS/m 3 Nisser sør 03.12.2010 1 5,79 0,91 <0,02 100 70 30 1,26 Nisser sør 03.12.2010 10 5,83 0,92 <0,02 99 70 29 1,27 Nisser sør 03.12.2010 30 5,81 0,91 <0,02 99 69 30 1,28 Nisser sør 03.12.2010 150 5,92 0,93 <0,023 96 71 25 1,51 5 Fyresvatn 03.12.2010 1 5,73 0,86 <0,02 97 71 26 1,22 Fyresvatn 03.12.2010 10 5,76 0,87 <0,02 97 73 24 1,21 Fyresvatn 03.12.2010 30 5,75 0,84 <0,02 95 73 22 1,21 Fyresvatn 03.12.2010 200 5,79 0,85 <0,02 95 73 22 1,3 4 2.2.2 Hovedvassdraget og lakseførende denne forbedringen kan ha stoppet opp i 2010. strekning Særlig gir lave pH-verdier og høye LAl-verdier grunn til bekymring. Det kan også se ut til at det har skjedd Den automatiske pH-overvåkingsstasjonen på lokale utslipp i nærheten av prøvetakingsstasjonen. Rygene viste at kalkingen av den lakseførende Det er målt høye verdier for TOC, P og N i perioder strekningen stort sett var tilfredsstillende i forhold med høye LAl-verdier. Det kan heller ikke utelukkes til pH-målet (figur 2.2). Noe lave verdier ble målt at skifte av laboratorium for Al-analysene fra 2009 siste del av desember. Streng vinterkulde forårsaket til 2010 har hatt betydning her, men det er ingen ising i tilløpet til stasjonen første del av mars. generell økning i LAl fra 2009 til 2010 for de øvrige Tidligere år har det til dels vært dårlig samsvar Agdervassdragene.