DOCSLIB.ORG

Arendalsvassdraget

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Arendalsvassdraget Arendalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.3 Kalking i 2010 Kalkdosereren ved Bøylefoss doserte 3776 tonn kalk 1.1 Områdebeskrivelse i 2010 mot 4775 tonn i 2009. Dosereren ved Kiland i Rorevassdraget ble lagt ned i 2008. Se tabell 1.1 Vassdragsnr: 019 for tidligere kalkforbruk. Fylker: Telemark og Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 4025 km2 Vassdrags Tabell 1.1 Kalkforbruk (tonn) i Arendalsvassdraget regulering: Sterkt regulert (Nisser, Fyresvatn, i perioden 2006 til 2010. Reell tonnasje for ulike Nesvatn, flere elvekraftverk på kalktyper anvendt er omregnet til 100% kalk. Det ble strekningen Nisser-Rygene). Spesifikk avrenning: 28,3 l/s/km2 i 2010 benyttet kalktype fint kalkstensmel (89% kalk) Middelvannføring: 115 m3/s ved både dosererne og ved innsjøkalkingen. Kalket siden: Gradvis opptrapping lokalt, med innsjøkalking av Nisser i 1996 og Fyresvatn i 1997. År 2006 2007 2008 2009 2010 Lakseførende 22 km til Eivindstad kraftverk, med Doserer 3326 3446 5314 4775 3776 strekning: vandringshinder og -forsinkelse v/ Bøylefoss ved Helle/Rygene pga lav vann- Doserer v/ Kiland 385 129 0 0 0 føring, feilvandring til omløpstunnel, Sum kalk doserere 3711 3575 5314 4775 3776 trefiberutslipp og gassovermetning. Innsjøer Aust-Agder 15 46 80** 17** 0 Innsjøer Telemark 687 636 703 657* 657 * 1.2 Kalkingsstrategi Sum kalk totalt 4414 4257 6097 5449 4433 Bakgrunn for kalking: Arendalsvassdraget har mistet sin * SK3 laksebestand og bestanden av bleke ** Alle innsjøene er i Rorevassdraget (Nelaug), samt at flere innlands- fiskebestander er tapt, er svake eller har vist tilbakegang. Det ble benyttet ca 10% mindre kalk i dosererne i Kalkingsplan: Hindar (1989). 2010 enn året før, noe som skyldes lite nedbør og Biologisk mål: Langsiktig mål: Å sikre tilstrekkelig lav vannføring. Nedbøren i 2010 var betydelig lavere god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre (70%) enn året før. livsmiljøet for de fleste andre for- suringsfølsomme vannorganismer. Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen v/ Tiltaket bygges trinnvis opp mot miljøvernavdelingen i Aust-Agder og i Telemark. dette målet. Vannkvalitetsmål: pH 6,2 i perioden 15.02-31.05, pH 6,0 resten av året. Kortsiktig mål for de tre store innsjøene: pH 6,0-6,2 Kalkingsstrategi: De to store innsjøene Nisser og Fyresvatn ble kalket vinteren 1996/97 og høsten 1997 med hhv. 10 000 og 8 000 tonn kalk. Samtidig er vannkvaliteten i Nesvatn bygget opp ved tiltak oppstrøms. Disse tiltakene skulle suppleres med dosererkalking for at vann kvaliteten skal komme opp i laksekvalitet, jrf. revidert kalkingsplan (Hindar og Larssen 2004). Doserer ved Bøylefoss er satt i drift 2005. Rorevassdraget ble tidligere dosert ved Kiland, men denne dosereren er nå lagt ned. 1 Kalkdoserer Laksens vandringsstopp Borsæ Vråvatn Skafså Torsdalsmag.. Fjone Fyresvatn Nisser Tveitsund Nesvatn Kjørull Gjøv N Åmli Nelaug 20 0 20 Kilometer Rygene Dam Syndle Arendal Rore Grimstad Figur 1.1. Arendalsvassdraget med nedbørfeltet ned til Rygene. 1.4 Nedbør i 2010 Tveitsund 37230 2010 Normal 61-90 Meteorologisk stasjon: 37230 Tveitsund (figur 1.2) 250 Årsnedbør 2010: 774 mm 200 Normalt: 994 mm 150 100 % av normalen: 78 mm nedbør 50 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2009 og normal måneds- nedbør for perioden 1961-1990 ved meteorologisk stasjon Tveitsund (Meteorologisk institutt, 2010). 2 1.5 Stasjonsoversikt 2 Vannkjemi Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi i Arendals- vassdraget er vist i figur 1.3. Øvrige prøve stasjoner Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen er ikke kartfestet. Aquateam – Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 0504 Oslo 2.1 Innledning Datasammenstillingen er gjort av Mona Weideborg, Aquateam. Prøvetakere for elvene har vært Bjørn Jørgensen og Tore Moe for Nidelva ovenfor Rygene og Kai Bakken for Bøylefoss oppstrøms doserer. Prøvene er tatt som stikkprøver på tilnærmet faste datoer. Ansvarlig for gjennomføring av prøve- takingen i innsjøene har vært Jan Henrik Simonsen. St.5 St.3 Sammenstilling av pH fra automatisk prøvetaking St.7 er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. De kjemiske analysene er gjort av Labnett AS. Arendalsvassdraget hadde før kalking små varia- sjoner i vannkvalitet i ulike deler av feltet. De store innsjøene Nisser og Fyresvatn hadde pH-verdier på 5,3-5,5, mens det var surere i Nesvatn-området og nærmere kysten (Rorefeltet). Den vannkjemiske overvåkingen av Arendalsvass- draget i forbindelse med kalking ble igangsatt i 1996. Endringer ble innført i september 2001, da de St.14 to stasjonene Nobbenuten og Sigridnes ble tatt ut av undersøkelsen. Likeledes ble antall prøvetakinger i innsjøene Nisser, Fyresvatn og Nesvatn redusert fra to til en f.o.m. 2002. I dette vassdraget er det St.1 ikke opprettet referansestasjon for vannkjemi. Det skyldes at det kalkes høyt oppe i vassdraget, og at det derfor er vanskelig å finne egnet referanse til hovedvassdraget. Men referansestasjoner i Vegår- Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i vassdraget i sørøst og i Tovdalsvassdraget i vest, Arendalsvassdraget. Stasjon 10 og 12 er tatt ut av anses å kunne være relativt representative for programmet Arendals vassdraget i ukalket tilstand. Det ble i denne rapporteringsperioden gjennom- ført 18 prøvetakingsrunder i elva, og det ble tatt prøver på fire dyp i innsjøene Nisser og Fyresvann 3. desember. På grunn av usikker is ble det ikke tatt prøver i Nesvatn. 2.2 Resultater 2.2.1 Nisser, Fyresvatn og Nesvatn pH og kalsiumkonsentrasjon i alle tre innsjøene har avtatt jevnt fra kalkingen i 1996 til 2008. Verdiene for pH og kalsium var imidlertid betydelig høyere i 3 2009 enn tidligere (tabell 2.1, figur 2.1), men var kan imidlertid tenkes at målingene i 2009 ikke ga nede igjen på nivået for 2008 i 2010 riktig resultat til tross for at de ble bekreftet ved feltmålinger fra NINA. Disse vurderes derfor som Ønsket vannkvalitetsmål i Nisser er pH 6,0-6,2. pH i ikke reelle verdier. 2010 ble funnet å være 5,8-5,9, dvs. betydelig lavere enn foregående år. Kalsiumkonsentrasjonene var også lavere enn året før, og lå i området 0,9 mg/l. Verdiene for aluminium (Al) har variert noe fra år til år, men har hatt en generell reduksjon gjennom Nisser Fyresv. Nesv. 2,0 måleperioden fram til 2009 (14-17 μg/l), men ser nå til å kunne ha økt. Konsentrasjonen av LAl i 2010 1,5 var 25-30 μg/l. pH i Fyresvatn i 2008 var 5,7-5,8 og kalsiumkonsen- (mg/l) Ca 1,0 trasjonen var 0,9 mg/l. Både pH og Ca-konsentra- sjonen har avtatt fra 2009 til 2010. Konsentra- 0,5 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 sjonene av LAl var 22-26 μg/l i 2010, litt høyere enn året før. Nisser Fyresv. Nesv. 7,5 Ettersom analysematerialet fra innsjøene er spar- somt (kun en årlig undersøkelse), må konklusjonene 7,0 anses å være noe usikre. pH-målingene er imidlertid 6,5 bekreftet ved feltmålinger av NINA (Walseng, 2011). pH 6,0 Årsaken til den målte økningen i pH og Ca i 2009 er uviss. Det er ifølge Fylkesmannens miljøvern- 5,5 avdeling i Telemark og i Aust-Agder ikke kalket mer i områdene enn tidligere. Det er ikke registrert 5,0 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 spesielle forhold ved prøvetakingen med unntak av at nedbøren i november var meget høy dette året. Det er heller ikke funnet feil i analysene. Feltmålinger Figur 2.1. Kalsium (Ca) og pH på 10 meters dyp i de av pH gjort av NINA i forbindelse med biologiske tre store innsjøene i perioden 1996-2010. NB! Basert undersøkelser i innsjøene har også vist en betydelig på en årlig prøveserie. På grunn av usikker is, ble det økning i pH fra 2008 til 2009 (Walseng, 2010). Det ikke tatt prøver i Nesvatn i 2010. Tabell 2.1. Primærdata for vannkjemi for de to innsjøene Nisser og Fyresvatn for 2010. Nr. Stasjon Dato Dyp pH Ca Alk-E RAl ILAl LAl Kond m mg/l mmol/l μg/l μg/l μg/l mS/m 3 Nisser sør 03.12.2010 1 5,79 0,91 <0,02 100 70 30 1,26 Nisser sør 03.12.2010 10 5,83 0,92 <0,02 99 70 29 1,27 Nisser sør 03.12.2010 30 5,81 0,91 <0,02 99 69 30 1,28 Nisser sør 03.12.2010 150 5,92 0,93 <0,023 96 71 25 1,51 5 Fyresvatn 03.12.2010 1 5,73 0,86 <0,02 97 71 26 1,22 Fyresvatn 03.12.2010 10 5,76 0,87 <0,02 97 73 24 1,21 Fyresvatn 03.12.2010 30 5,75 0,84 <0,02 95 73 22 1,21 Fyresvatn 03.12.2010 200 5,79 0,85 <0,02 95 73 22 1,3 4 2.2.2 Hovedvassdraget og lakseførende denne forbedringen kan ha stoppet opp i 2010. strekning Særlig gir lave pH-verdier og høye LAl-verdier grunn til bekymring. Det kan også se ut til at det har skjedd Den automatiske pH-overvåkingsstasjonen på lokale utslipp i nærheten av prøvetakingsstasjonen. Rygene viste at kalkingen av den lakseførende Det er målt høye verdier for TOC, P og N i perioder strekningen stort sett var tilfredsstillende i forhold med høye LAl-verdier. Det kan heller ikke utelukkes til pH-målet (figur 2.2). Noe lave verdier ble målt at skifte av laboratorium for Al-analysene fra 2009 siste del av desember. Streng vinterkulde forårsaket til 2010 har hatt betydning her, men det er ingen ising i tilløpet til stasjonen første del av mars. generell økning i LAl fra 2009 til 2010 for de øvrige Tidligere år har det til dels vært dårlig samsvar Agdervassdragene.
Load more

Recommended publications
  • Brukerundersøkelse I Raet Nasjonalpark
    1606 Brukerundersøkelse i Raet nasjonalpark Sommeren 2018 Sofie K. Selvaag Line C. Wold NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig.. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Brukerundersøkelse i Raet nasjonalpark Sommeren 2018 Sofie K. Selvaag Line C. Wold Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1606 Selvaag S.K. & Wold L.C. 2019. Brukerundersøkelse i Raet nasjo- nalpark sommeren 2018. NINA Rapport 1606. Norsk institutt for na- turforskning. Lillehammer, januar 2019 ISSN: 1504-3312
    [Show full text]
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Årsmelding Treungen Idrettslag 2019
    Årsmelding Treungen idrettslag 2019 Årsmelding 2019 har vore eit aktivt år for Treungen idrettslag. Kvar veke blir det arrangert over 20 faste treningsgrupper med eit variert tilbod for alle frå to år og oppover. I 2019 har vi arrangert Skuggenatten Opp, klatrefestival og rulleskirenn frå Treungen til Gautefall. Eit av årets høgdepunkt var då 120 aktive fotballspelarar var med på å opne ny kunstgrasbane. I forkant hadde fotballgruppa lagt ned mykje dugnadsinnsats, ikkje berre med å bygge kunstgrasbane, men også med å ruste opp grasbanen, som var ei stor løvetanneng tidleg i sesongen. Leiaren av fotballgruppa, Frank Bakken blei vel fortent heidra med idrettslagets eldsjelpris. Historisk var det også at vi i 2019 bytta ut vår Ockelbo snoskuter frå 1986 med ein flunkande ny. Treungen idrettslag hadde 360 registrerte medlemmar ved utgangen av 2019. Styret har vore: Leiar Elin Fjalestad, Nestleiar Unni Løken, styremedlemmer Knut Oddvar Nes, Marie Kornmo Enger, Morten Solberg, Anne Karin Grimstveit og Olav G Tveit og Salah Eddine Sekkah. Aktivitetar 2019 Knøttetrening: er aktivitet, leik og moro tilpassa dei yngste barna, frå to til seks år. Kvar onsdag har dei hatt treningar i fleirbrukshuset. Når aktiviteten er ferdig kosar gjengen seg med frukt. 16 barn har vore med på dette tilbodet i 2019. Ikkje alle kan kvar gong, men i snitt har det vore med 12 born. Her er bilde frå sommaravslutninga då alle fekk medalje. Handball: 10–15 jenter frå 7.-10. klasse og oppover deltek kvar måndag på håndballtreningar i fleirbrukshuset. Treningane har starta opp i oktober og avslutta i mai. Fotball: Fotballgruppa har i 2019 hatt fleire store prosjekt.
    [Show full text]
  • Fiskeribiologiske Undersøkelser I Nidelva Og Gjøv I Åmli , Aust-Agder
    FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I NIDELVA OG GJØV I ÅMLI , AUST-AGDER SIGURD KJETIL BJØRTUFT FORORD I forbindelse med det planlagte Åmli kraftverk ble Laborato- rium for ferskvannsØkologi og innlandsfiske bedt av Aust-Agder Kraftverk om å foreta fiskeribiologiske undersøkelser i Nidelva og GjØv. Naturforvaltningskandidat Sigurd Kjetil BjØrtuft ble engasjert for å arbeide med denne undersØkelsen. Han har stått ansvarlig for gjennomfØringen av hele undersØkelsen etter opplegg fra undertegnede. Feltarbeidet er utført i periodene 6.-11.juni, 24.-27.juni, 10.-14.juli og 7.-12.august, 1978. Foruten BjØrtuft har Harry Johansen, Jan-Olav Styrvold, Jørgen Brabrand og Finn Smedstad vært med på feltarbeidet. Vannanalysene er utfØrt av Eva Brorson, Avd. Limnologi, Institutt for marinbiologi og limnologi, Universitetet i Oslo. Det rettes en takk til alle som har vært engasjert og for- Øvrig konsultert i forbindelse med undersøkelsen. Oslo, 25.oktober, 1978. Svein Jakob Saltveit. INNHOLD SAMMENDRAG ............................ 3 INNLEDNING ............................ 5 OMRÅDEBESKRIVELSE ..................... 5 METODER ... .. ......................... 7 RESULTATER ............................ 12 Kjemiske målinger .................. 12 PrØvefisket ........................ 13 Ørret .............................. 14 Abbor .............................. 25 Ernæring ........................... 29 Gyteforhold ........................ 38 Parasitter ......................... 39 Sportsfiske 41 KOMMENTARER ........................... 42 LITTERATUR ...........................
    [Show full text]
  • Problemkartlegging Av Eutrofierte Vannforekomster I Vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva Og Tovdalselva. Kunnskapsstatus Og Pr
    RAPPORT L.NR. 7405-2019 Problemkartlegging av eutrofierte vannforekomster i vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdalselva. Kunnskapsstatus og prioritering av lokaliteter for screening-undersøkelser. Tovdalselva ved Høygilt, foto Jarle Håvardstun, NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Danmark Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Njalsgade 76, 4. sal 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen 2300 København S, Danmark Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (45) 39 17 97 33 Internett: www.niva.no Tittel Løpenummer Dato Problemkartlegging av eutrofierte vannforekomster i vannområdene 7405-2019 8.07.2019 Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdalselva. Kunnskapsstatus og prioritering av lokaliteter for screening-undersøkelser. Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Hobæk, Anders Eutrofiering Åpen Geografisk område Sider Agder 66 Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Vest-Agder fylkeskommune Tanja Øverland Utgitt av NIVA Prosjektnummer 180233 Sammendrag Rapporten sammenfatter oppdatert kunnskapsstatus for 45 vannforekomster i vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdalselva. På grunnlag av tilgjengelige data er det utarbeidet forslag til hvilke vannforekomster som prioriteres for å inngå i et screening-program (enkle undersøkelser som indikerer økologisk tilstand). Prioritering av vannforekomster for screening er basert på omfang, alder og kvalitet på tilgjengelig informasjon. Som resultat av oppdatert kunnskapsstatus er 60 stasjoner for prøvetaking i screening-undersøkelser foreslått: 13 stasjoner i vannområde Gjerstad-Vegår, 33 i vannområde Nidelva og 14 i vannområde Tovdalselva. 58 stasjoner er i bekker og elver, og to stasjoner i innsjøer.
    [Show full text]
  • Heimskringla III.Pdf
    SNORRI STURLUSON HEIMSKRINGLA VOLUME III The printing of this book is made possible by a gift to the University of Cambridge in memory of Dorothea Coke, Skjæret, 1951 Snorri SturluSon HE iMSKrinGlA V oluME iii MAG nÚS ÓlÁFSSon to MAGnÚS ErlinGSSon translated by AliSon FinlAY and AntHonY FAulKES ViKinG SoCiEtY For NORTHErn rESEArCH uniVErSitY CollEGE lonDon 2015 © VIKING SOCIETY 2015 ISBN: 978-0-903521-93-2 The cover illustration is of a scene from the Battle of Stamford Bridge in the Life of St Edward the Confessor in Cambridge University Library MS Ee.3.59 fol. 32v. Haraldr Sigurðarson is the central figure in a red tunic wielding a large battle-axe. Printed by Short Run Press Limited, Exeter CONTENTS INTRODUCTION ................................................................................ vii Sources ............................................................................................. xi This Translation ............................................................................. xiv BIBLIOGRAPHICAL REFERENCES ............................................ xvi HEIMSKRINGLA III ............................................................................ 1 Magnúss saga ins góða ..................................................................... 3 Haralds saga Sigurðarsonar ............................................................ 41 Óláfs saga kyrra ............................................................................ 123 Magnúss saga berfœtts .................................................................. 127
    [Show full text]
  • Flomberegning for Nedre Del Av Arendalsvassdraget
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Flomsonekartprosjektet Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget Lars-Evan Pettersson 22 2005 DOKUMENT Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget (019.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument nr 22 - 2005 Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget (019.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Lars-Evan Pettersson Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Flom ved Rygene i 1911 (Foto: NVEs fotoarkiv) ISSN: 1501-2840 Sammendrag: I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i NVE er det som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging utført flomberegning for et delprosjekt i Arendalsvassdraget. Flomvannføringer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for tre punkter i Nidelva: ved Evenstad, oppstrøms elven fra Rore og ved Rygene. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Nidelva, Arendalsvassdraget Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Desember 2005 Innhold Forord..............................................................................................................4 Sammendrag...................................................................................................5 1. Beskrivelse av oppgaven ................................................................6 2. Beskrivelse av vassdraget
    [Show full text]
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Fire Laksevassdrag På Sørlandet
    1939 Fiskebiologiske undersøkelser i fire laksevassdrag på Sørlandet Resultater og erfaringer fra utprøving av elektrisk båtfiske Gunnbjørn Bremset, Jon Museth, Eva Marita Ulvan & Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på engelsk, som NINA Report. NINA Temahefte Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. Heftene har vanligvis en populærvitenskapelig form med vekt på illustrasjoner. NINA Temahefte kan også utgis på engelsk, som NINA Special Report. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populærfaglige bøker og tidsskrifter. Fiskebiologiske undersøkelser i fire laksevassdrag på Sørlandet Resultater og erfaringer fra utprøving av elektrisk båtfiske Gunnbjørn Bremset Jon Museth Eva Marita Ulvan Randi Saksgård Norsk institutt for naturforskning NINA
    [Show full text]
  • 'Ąi±F Bergvesenet Rapportarkivet
    Rapportarkivet ‘±i±f Bergvesenet Posl boks 30' I , N-744 I -Frondheim Bergvesenet rapport nr InternJournal nr Intemt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering 4729 Apen Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortroligpga Fortrolig fra dato: Aug. Kjerland WAW.WIYAWAWAVIMMW,Y.W.Vin Tittel Foredrag om Jernmalmgruvene i Arendalsdistriktet Forfatter Bedrift (Oppdragsgiverog/eller oppdragstaker) Kjerland, Aug. Dato Ar Klodeborg og Andvik Pukkverk høsten 1993 Kommune Fylke Bergdistrikt 1:50 000 kartblad 1: 250 000 k‘artblad Arendal Hisøy Aust-Agder 16111 16112 16113 Arendal Moland 16114 16133 Sigen • Fagområde Dokumenttype Forekomster (forekomst,gruvefelt, undersøkelsesfelt) Historisk Søftestad Klodeborg Kjenli Råstoffgruppe Råstofftype Malm/metall Fe jern Sammendrag, innholdsfortegnelseeller innholdsbeskrivelse Foredrag som ble holdt Arendal Sjømannsforening høsten 1993 av Aug. Kjerland i Klodeborg og Andvik Pukkverk r4a.--27 I Herr Formann, kjære uenner. - }3V '4729 Jeg må få lou å takke for at jeg er blitt medlem au denne æruerdige og i tradisjonsrike forening. Jeg ser frem til mange hyggelige I sammenkomster. Jeg uil iaften snaky arthjernmalmgrubene i Rrendalsdistriktet generellt. Jeg uil komme nærmere inn på de gruber jeg har hatt I direkte kontakt med. Seftestad og Klodeborg gruber. I Som nytt medlem au foreningen og som ledd i fosdraset legger jeg på en transparant. Denne skisserer min bakgrunni-au 6tdannelse og ›.-- yrIcesmessig liu. ( Uise noen sider på ouerheaden.) I 'l I de senere år har flust-Rgder Museet og Rust-Rgder Ilrkitiet fått sterre I interesse for den tidligere grubeuirksomheten i distriktet. Gunnar Molden og Jan Henrik Simonsen har dreuet endel forskning på området. I De har og skreuet noen artikler og hefter ouer emnet.
    [Show full text]
  • SUMMER 2009 K R a M E L E T - T S E W Welcome to Kviteseid Med Morgedal Og Vrådal
    WEST-TELEMARK S U M M E R 2 0 0 9 Welcome to Kviteseid med Morgedal og Vrådal Activities, adventure, culture and tradition Kviteseid, Morgedal, Vrådal – an exciting part of Telemark • KVITESEIDBYEN Kilen Feriesenter (campsite) Kviteseidbyen is an idyllic village by Beautifully situated by lake Flåvatn, the Telemark Canal. It is a lively and about 30 km from Kviteseid village. pleasant commercial and local Cabins for rent. Beach, water slide, government centre, with some forty boats for rent, fast food restaurant. companies involved in most lines of tel. +47 35 05 65 87 www.kilen.as business. The canal boat Victoria visits the harbour during the summer. The FOOD AND BEVERAGES harbour is also open to tourist boats, Waldenstrøm Bakeri (bakery shop) and is free of charge. Washing machi - tel. +47 35 05 31 59 ne, toilets, shower facilities and septic Bryggjekafeen (cafeteria on the wharf) tanks are available. The tourist office tel. +47 95 45 15 46 on the wharf is a WiFi hotspot. Straand Restaurant www.kviteseidbyen.no tel. +47 35 06 90 90 ATTRACTIONS TOURIST INFORMATION Kviteseid Folk Museum Kviteseid Tourist Information and Kviteseid old church Kviteseid bryggje (the wharf) Outdoor museum with 12 old buil - tel. +47 95 45 15 46 dings. Kviteseid old church is a Romanesque stone church, dating TAXI from the 12th century. Opening hours: Kviteseid taxi, tel. +47 94 15 36 50 11:00-17:00, every day 13 Jun- 16 Aug • MORGEDAL – the cradle of modern tel. +47 35 07 73 31/35 05 37 60 skiing. A visit to Morgedal will take you www.vest-telemark.museum.no straight into the history of skiing, from the days of the pioneers to modern times.
    [Show full text]
  • Aust−Agder Fylke
    Aust−Agder fylke torhellerfjelli loros fjåen2fjellstove eggine pørsvssE fjelli freiveQRI enevssheii rovden Hartevatnet jørnrotu teinheii Vatndals− letteE vatnet tndlsE skurven dmmene Store Urevatn ferdlen Bykle ferdlsu roslemo fygdeheii Bykleheiane fyklestøyln QRP tvnes rovtn hytt Botsvatn fykle torvssE teinheii egnådlsE torsteinen heii Otra ygnestd QQT otemo uringlevtn qmsø euråhorten juven romme Raudvatnet Valleheiane tvskrdE hytt QQI lle vjomsnuten rddlsE fossu rolteheii Valle ppstd vrtenut QQR QQQ frokkeQQP ykstjørnheii rylestd 0204010 Kilometers ysstd rdvssheii wyklestøyl QQU øtefjell Øyuvsu festelnd eustd Hovatn einshornE W vngeid QPR wjåvsshytt heii qrnheim eiskvæven qjevden tkkedlen ustfjell eustd olhomfjell heii yse korv qukhei Gjøv UI ndnesÅrksø uongsfjell Bygland torrfjellet US VH ndnes qrunnetjørnsu Måvatn RI unndlsE Gjerstad ød UQ tosephsu QPQ freiung UR heii qjøvdlesklnd kåmedl hlePUP RIV QPP wosvld estøl våssen ØsterholtiIV rmreheii eustenå rdehei torlihei ylnd ndån WR QHR fyglnd Nidelva qryting romdrom wo RIU ovdl krsvssu Åmli PUI Gjavnes− UV WI undet Byglands− moen pine T vuvdl Øvre ullingsE PUU WI PUU sndre U rødneø fjorden hei PUS wjåvtn øndeled PUV ÅmliPUR egårshei Tovdalselva vuveik WQ kjeggedl festelihei RIT S QSI vongerk RIS R ivik Vegårshei F wyr IH P Barmen V WP eklnd RIT ÅrdlQPI kliknuten ippelnd fsvtn RIR Q woen isør RII W fås hølemo I qrendi RIQ xonnut øyslnd rovde ndnes Risør RIP iIV frumoen IP pie W RI ehus IHS vget fyglndsE orehei IHI tne ITR WS xipe temhei fjord vuvrk keidmo xelug PUQ IIQ RII QHP qutestdrimmelsyn
    [Show full text]
  • Turreferat Padletur 16 Til 17 Juni
    Turreferat Padletur 16. til 17. juni Den planlagte padle,- og fjellturen i Vestheiene måtte avlyses pga mye snø og is i fjellet. Imidlertid var det mange som ønsket seg en tur og planen ble derfor endret slik at vi fikk en padletur i nærliggende strøk. 8 deltakere var påmeldt og alle var klar for helgetur på tross av at værvarselet ikke var særlig lovende. Deltakere var: Dagfinn, Kåre, Inger Johanne, Nils Julian, Rune S, Audun, Ole og Preben. Dette var en fellestur mellom Arendal kajakklubb og Fjellsportgruppa, men siden de fleste hadde egen kajakk var det ikke så mye klubbutstyr som ble brukt. Turen startet i Trevann ved Frolands Verk. Her fikk vi pakket ned i kajakken og heldigvis ble det oppholdsvær da vi startet. Rune fikk blåst i gang turen med sitt nye ”turhorn”! Første del av padleturen gikk over Trevann og ut gjennom kanalen til Nidelva. Deretter fulgte vi Nidelva nedover forbi Oveland, Løddesøl, Messel før vi dro vestover (beklager; til styrbord) ut gjennom kanalen til Rorevann. Lunsj ble inntatt på en liten strand ved Messel. Nedover i Nidelva hadde vi motvind og mange tenkte nok med gru på hvordan det ville bli på Rorevann. Ikke så galt tenkt, for på Rore fik vi skikkelig motvind og gode bølger. Kampen mot vind og bølger ble satt i gang og til slutt kunne vi sige i land på den idylliske sandstranda på Neset. Her fikk vi hvilt og tørket oss litt, nå hadde sola tittet fram! Vårt drikkevann Rore – begrepet ”Storm i et vannglass” Stranda på Neset i Rore har fått en ny betydning.
    [Show full text]