Arendalsvassdraget

Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

1 Innledning 1.3 Kalking i 2010 Kalkdosereren ved Bøylefoss doserte 3776 tonn kalk 1.1 Områdebeskrivelse i 2010 mot 4775 tonn i 2009. Dosereren ved Kiland i Rorevassdraget ble lagt ned i 2008. Se tabell 1.1 Vassdragsnr: 019 for tidligere kalkforbruk. Fylker: Telemark og Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 4025 km2 Vassdrags Tabell 1.1 Kalkforbruk (tonn) i Arendalsvassdraget regulering: Sterkt regulert (Nisser, Fyresvatn, i perioden 2006 til 2010. Reell tonnasje for ulike Nesvatn, flere elvekraftverk på kalktyper anvendt er omregnet til 100% kalk. Det ble strekningen Nisser-Rygene). Spesifikk avrenning: 28,3 l/s/km2 i 2010 benyttet kalktype fint kalkstensmel (89% kalk) Middelvannføring: 115 m3/s ved både dosererne og ved innsjøkalkingen. Kalket siden: Gradvis opptrapping lokalt, med innsjøkalking av Nisser i 1996 og Fyresvatn i 1997. År 2006 2007 2008 2009 2010 Lakseførende 22 km til Eivindstad kraftverk, med Doserer 3326 3446 5314 4775 3776 strekning: vandringshinder og -forsinkelse v/ Bøylefoss ved Helle/Rygene pga lav vann- Doserer v/ Kiland 385 129 0 0 0 føring, feilvandring til omløpstunnel, Sum kalk doserere 3711 3575 5314 4775 3776 trefiberutslipp og gassovermetning. Innsjøer Aust-Agder 15 46 80** 17** 0 Innsjøer Telemark 687 636 703 657* 657 * 1.2 Kalkingsstrategi Sum kalk totalt 4414 4257 6097 5449 4433

Bakgrunn for kalking: Arendalsvassdraget har mistet sin * SK3 laksebestand og bestanden av bleke ** Alle innsjøene er i Rorevassdraget (Nelaug), samt at flere innlands- fiskebestander er tapt, er svake eller har vist tilbakegang. Det ble benyttet ca 10% mindre kalk i dosererne i Kalkingsplan: Hindar (1989). 2010 enn året før, noe som skyldes lite nedbør og Biologisk mål: Langsiktig mål: Å sikre tilstrekkelig lav vannføring. Nedbøren i 2010 var betydelig lavere god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre (70%) enn året før. livsmiljøet for de fleste andre for- suringsfølsomme vannorganismer. Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen v/ Tiltaket bygges trinnvis opp mot miljøvernavdelingen i Aust-Agder og i Telemark. dette målet. Vannkvalitetsmål: pH 6,2 i perioden 15.02-31.05, pH 6,0 resten av året. Kortsiktig mål for de tre store innsjøene: pH 6,0-6,2 Kalkingsstrategi: De to store innsjøene Nisser og Fyresvatn ble kalket vinteren 1996/97 og høsten 1997 med hhv. 10 000 og 8 000 tonn kalk. Samtidig er vannkvaliteten i Nesvatn bygget opp ved tiltak oppstrøms. Disse tiltakene skulle suppleres med dosererkalking for at vannkvaliteten skal komme opp i laksekvalitet, jrf. revidert kalkingsplan (Hindar og Larssen 2004). Doserer ved Bøylefoss er satt i drift 2005. Rorevassdraget ble tidligere dosert ved Kiland, men denne dosereren er nå lagt ned.

1 Kalkdoserer Laksens vandringsstopp

Borsæ Vråvatn Skafså

Torsdalsmag.. Fjone

Fyresvatn Nisser

Tveitsund Nesvatn

Kjørull

Gjøv

N Åmli

Nelaug 20 0 20 Kilometer

Rygene Dam Syndle Arendal Rore Grimstad

Figur 1.1. Arendalsvassdraget med nedbørfeltet ned til Rygene.

1.4 Nedbør i 2010 Tveitsund 37230 2010 Normal 61-90 Meteorologisk stasjon: 37230 Tveitsund (figur 1.2) 250 Årsnedbør 2010: 774 mm 200 Normalt: 994 mm 150 100 % av normalen: 78 mm nedbør 50

0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2009 og normal måneds- nedbør for perioden 1961-1990 ved meteorologisk stasjon Tveitsund (Meteorologisk institutt, 2010).

2 1.5 Stasjonsoversikt 2 Vannkjemi Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi i Arendals- vassdraget er vist i figur 1.3. Øvrige prøve stasjoner Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen er ikke kartfestet. Aquateam – Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 0504 Oslo

2.1 Innledning Datasammenstillingen er gjort av Mona Weideborg, Aquateam. Prøvetakere for elvene har vært Bjørn Jørgensen og Tore Moe for Nidelva ovenfor Rygene og Kai Bakken for Bøylefoss oppstrøms doserer. Prøvene er tatt som stikkprøver på tilnærmet faste datoer. Ansvarlig for gjennomføring av prøve- takingen i innsjøene har vært Jan Henrik Simonsen. St.5 St.3 Sammenstilling av pH fra automatisk prøvetaking St.7 er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. De kjemiske analysene er gjort av Labnett AS. Arendalsvassdraget hadde før kalking små variasjoner i vannkvalitet i ulike deler av feltet. De store innsjøene Nisser og Fyresvatn hadde pH-verdier på 5,3-5,5, mens det var surere i Nesvatn-området og nærmere kysten (Rorefeltet). Den vannkjemiske overvåkingen av Arendalsvass- draget i forbindelse med kalking ble igangsatt i 1996. Endringer ble innført i september 2001, da de St.14 to stasjonene Nobbenuten og Sigridnes ble tatt ut av undersøkelsen. Likeledes ble antall prøvetakinger i innsjøene Nisser, Fyresvatn og Nesvatn redusert fra to til en f.o.m. 2002. I dette vassdraget er det St.1 ikke opprettet referansestasjon for vannkjemi. Det skyldes at det kalkes høyt oppe i vassdraget, og at det derfor er vanskelig å finne egnet referanse til hovedvassdraget. Men referansestasjoner i Vegår- Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i vassdraget i sørøst og i Tovdalsvassdraget i vest, Arendalsvassdraget. Stasjon 10 og 12 er tatt ut av anses å kunne være relativt representative for programmet Arendals vassdraget i ukalket tilstand. Det ble i denne rapporteringsperioden gjennom- ført 18 prøvetakingsrunder i elva, og det ble tatt prøver på fire dyp i innsjøene Nisser og Fyresvann 3. desember. På grunn av usikker is ble det ikke tatt prøver i Nesvatn.

2.2 Resultater 2.2.1 Nisser, Fyresvatn og Nesvatn pH og kalsiumkonsentrasjon i alle tre innsjøene har avtatt jevnt fra kalkingen i 1996 til 2008. Verdiene for pH og kalsium var imidlertid betydelig høyere i

3 2009 enn tidligere (tabell 2.1, figur 2.1), men var kan imidlertid tenkes at målingene i 2009 ikke ga nede igjen på nivået for 2008 i 2010 riktig resultat til tross for at de ble bekreftet ved feltmålinger fra NINA. Disse vurderes derfor som Ønsket vannkvalitetsmål i Nisser er pH 6,0-6,2. pH i ikke reelle verdier. 2010 ble funnet å være 5,8-5,9, dvs. betydelig lavere enn foregående år. Kalsiumkonsentrasjonene var også lavere enn året før, og lå i området 0,9 mg/l. Verdiene for aluminium (Al) har variert noe fra år til år, men har hatt en generell reduksjon gjennom Nisser Fyresv. Nesv. 2,0 måleperioden fram til 2009 (14-17 μg/l), men ser nå til å kunne ha økt. Konsentrasjonen av LAl i 2010 1,5 var 25-30 μg/l.

pH i Fyresvatn i 2008 var 5,7-5,8 og kalsiumkonsen- (mg/l) Ca 1,0 trasjonen var 0,9 mg/l. Både pH og Ca-konsentrasjonen har avtatt fra 2009 til 2010. Konsentra- 0,5 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 sjonene av LAl var 22-26 μg/l i 2010, litt høyere enn året før. Nisser Fyresv. Nesv. 7,5 Ettersom analysematerialet fra innsjøene er spar- somt (kun en årlig undersøkelse), må konklusjonene 7,0 anses å være noe usikre. pH-målingene er imidlertid 6,5 bekreftet ved feltmålinger av NINA (Walseng, 2011). pH 6,0 Årsaken til den målte økningen i pH og Ca i 2009 er uviss. Det er ifølge Fylkesmannens miljøvern- 5,5 avdeling i Telemark og i Aust-Agder ikke kalket mer i områdene enn tidligere. Det er ikke registrert 5,0 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 spesielle forhold ved prøvetakingen med unntak av at nedbøren i november var meget høy dette året. Det er heller ikke funnet feil i analysene. Feltmålinger Figur 2.1. Kalsium (Ca) og pH på 10 meters dyp i de av pH gjort av NINA i forbindelse med biologiske tre store innsjøene i perioden 1996-2010. NB! Basert undersøkelser i innsjøene har også vist en betydelig på en årlig prøveserie. På grunn av usikker is, ble det økning i pH fra 2008 til 2009 (Walseng, 2010). Det ikke tatt prøver i Nesvatn i 2010.

Tabell 2.1. Primærdata for vannkjemi for de to innsjøene Nisser og Fyresvatn for 2010.

Nr. Stasjon Dato Dyp pH Ca Alk-E RAl ILAl LAl Kond m mg/l mmol/l μg/l μg/l μg/l mS/m 3 Nisser sør 03.12.2010 1 5,79 0,91 <0,02 100 70 30 1,26 Nisser sør 03.12.2010 10 5,83 0,92 <0,02 99 70 29 1,27 Nisser sør 03.12.2010 30 5,81 0,91 <0,02 99 69 30 1,28 Nisser sør 03.12.2010 150 5,92 0,93 <0,023 96 71 25 1,51

5 Fyresvatn 03.12.2010 1 5,73 0,86 <0,02 97 71 26 1,22 Fyresvatn 03.12.2010 10 5,76 0,87 <0,02 97 73 24 1,21 Fyresvatn 03.12.2010 30 5,75 0,84 <0,02 95 73 22 1,21 Fyresvatn 03.12.2010 200 5,79 0,85 <0,02 95 73 22 1,3

4 2.2.2 Hovedvassdraget og lakseførende denne forbedringen kan ha stoppet opp i 2010. strekning Særlig gir lave pH-verdier og høye LAl-verdier grunn til bekymring. Det kan også se ut til at det har skjedd Den automatiske pH-overvåkingsstasjonen på lokale utslipp i nærheten av prøvetakingsstasjonen. Rygene viste at kalkingen av den lakseførende Det er målt høye verdier for TOC, P og N i perioder strekningen stort sett var tilfredsstillende i forhold med høye LAl-verdier. Det kan heller ikke utelukkes til pH-målet (figur 2.2). Noe lave verdier ble målt at skifte av laboratorium for Al-analysene fra 2009 siste del av desember. Streng vinterkulde forårsaket til 2010 har hatt betydning her, men det er ingen ising i tilløpet til stasjonen første del av mars. generell økning i LAl fra 2009 til 2010 for de øvrige Tidligere år har det til dels vært dårlig samsvar Agdervassdragene. mellom automatiske og manuelle målinger da stasjonene ligger et stykke fra hverandre. Dette ble også registrert i 2010. De manuelle målingene viste lavere verdier enn pH-målet ved et par målinger i vårperioden. Dette kan tyde på at pH-verdiene kan ha vært lavere enn pH-målet i denne perioden. Kontinuerlig pH, NIVA pH-mål lab. pH 7,00 Figur 2.3, figur 2.4 og tabell 2.2 viser resultater fra den manuelle prøvetakingen ved Rygene på den lakseførende strekningen. pH ved stasjonen 6,50 H

på Rygene var 5,7-6,3 i 2010. Verdiene for labilt p aluminium (LAl) i 2009 varierte i intervallet 7-57 6,00 µg/l (flere verdier høyere enn 20 µg/l, se (figur 2.4). ANC konsentrasjonene i 2009 varierte mellom 34 og 73 µekv/l. (figur 2.4). For 2010 lå middel 5,50 konsentrasjonen av kalsium i de manuelle prøvene 01. jan 03. mar 03. mai 03. jul 02. sep 02. nov ved Rygene på 1,4 mg/l, tilsvarende som for tidligere år. Kalking og redusert forsuring har bidratt til en Figur 2.2. Data fra automatisk pH-overvåkingsstasjon vannkvalitetsforbedring på denne stasjonen over i målområdet for kalkingsvirksomheten i Arendalsvass- tid, vannkvaliteten i perioden 2006 - 2009 er klart draget (Rygene) i 2010. Målinger av pH i stikkprøver forbedret etter oppstart av kalkdoseringsanlegget fra den vannkjemiske overvåkingen er også lagt inn ved Bøylefoss i 2005. Det ser imidlertid ut til at (lab-pH). pH-målet gjennom året er også markert.

Tabell 2.2. Sammendrag av vannkvalitet ved Rygene dam og Bøylefoss i Arendalsvassdraget i 2010.

Nr. Stasjon pH Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 1 Nidelva, Rygene Mid 6,1 1,4 2,7 30 3,9 47 Min 5,7 1,1 0,0 7 2,7 34 Max 6,3 1,7 14,7 97 8,0 73 N 18 18 18 18 11 11 14 Bøylefoss Mid 5,7 0,9 0,0 33 oppstrøms dos. Min 5,5 0,8 0,0 8 Max 6,3 1,2 0,0 57 N 19 19 19 19

5 Rygene Oppst dos 8,0 6,5 7,5 7,0 6,5

pH 6,0 5,5 6 5,0 4,5 pH 81 83 85 87 89 91 93 95 97 99 01 03 05 07 09 11 5,5 2,5 2,0

1,5 5 1,0 nov. 09 feb. 10 mai. 10 aug. 10 nov. 10 feb. 11 Ca (mg/l)Ca 0,5 Rygene Oppst dos 0,0 100 81 83 85 87 89 91 93 95 97 99 01 03 05 07 09 11

80 80 70 60 50 60 40 30 Lal (μg/l) 20 Lal (μg/l) 40 10 0 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 20 G/M 0 Figur 2.3. pH og kalsium ved Rygene i perioden 1981- nov. 09 feb. 10 mai. 10 aug. 10 nov. 10 feb. 11

2010 og giftig aluminium (LAl) i perioden 2001-2010. Rygene Piler angir kalkingsstart. 100

40 ANC (μg/l)

0 nov. 09 feb. 10 mai. 10 aug. 10 nov. 10 feb. 11

Figur 2.4. Resultater for pH, giftig aluminium (LAl) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ved Rygene dam og Bøylefoss oppstrøms kalkdosering i 2010. G/M: grenseverdi god/moderat tilstand iht EUs vannram- medirektiv.

6 3 Fisk 3.2 Resultater 3.2.1 Ungfisk Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes, Til sammen ble det fanget 51 laksunger og 22 Henning Pavels ørret unger (tabell 3.1). For laks er antallet betyde- LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, lig lavere enn i 2009, mens antall ørret var nær Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo det samme som i 2008 og 2009. På stasjon 1 og 6 ble det ikke fanget laks og ørret, mens laksunger heller ikke ble påvist på stasjon 5. På stasjon 7 var 3.1 Innledning antall laksunger relativt høyt. Antall ørretunger må Arendalsvassdraget mistet sin opprinnelige lakse- karakteriseres som lavt og ørret ble fanget på bare bestand på grunn av forsuring. Bestanden av bleke fem av lokalitetene, de fleste på stasjon 5 som er (i Nelaug) og flere innlandsbestander av ørret, røye tilløpsbekken Songa. Det ble fanget årsunger av laks og sik gikk enten tapt eller viste sterk tilbakegang. på seks stasjoner, mens eldre laksunger bare ble Undersøkelser av ungfisk før kalking er bare gjenfunnet på tre av lokalitetene (tabell 3.1). Av andre nomført i sidebekker til vassdraget (Simonsen 1995). fiskearter ble det påvist gjedde og ål. I forbindelse med kalkingstiltak ble det høsten 1996 Totalt ble det beregnet 4 individer 0+ laksunger startet en overvåking av ungfiskbestandene av laks pr. 100 m2 (figur 3.1). Dette er langt lavere enn i og ørret i hovedvassdraget opp til Bøylefoss (Hindar 2009, men høyere enn i 2006 og 2007. De høyeste et al. 1997), og denne ble gjennomført etter samme tetthetene av 0+ laks ble beregnet på stasjon 7 opplegg fram til år 2000. I perioden 2001 til 2005 og tettheten var også relativt høy på stasjon 9 og er det ikke rapportert fra undersøkelser på ungfisk. 3. Både i 2007 og 2008 ble de høyeste tetthetene Det foregår ingen utsetting av laks eller ørret i beregnet på stasjon 3 ved Espedal (tabell 3.1), mens vassdraget, men det gjennomføres tiltak i form av det i de senere år også beregnes høye 0+ tettheter utlegging av gytegrus og rognplanting (Barlaup et nedenfor Rygene. På stasjon 4 ble det kun fanget al. 2006). Laks kunne fram til 2009 vandre opp til en gjedde i 2006, mens det senere er funnet både Eivenstad. Felle ved dammen og flytting av fisk gjør årsunger og laksunger her. Den høyeste tettheten av det nå mulig for laks å vandre opp til Bøylefoss. Det eldre laksunger ble som i 2008 og 2009 beregnet på ble lagt ut 240 000 øyerogn mellom Bøylestad og stasjon 7. Stasjon 7, 8 og 9 har nå en fast bestand Bøylefoss i 2010. av årsunger av laks, noe som ikke var tilfelle i 2006. På stasjon 7 og 8 er det lagt ut grus, og tersklene i Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på dette området er fjernet slik at strømbildet er endret. til sammen 9 stasjoner. Stasjonene ligger på strekningen Bøylestad (st. 1) til Øyestad (st. 9). Tettheten av ørretunger var svært lav og den samme Stasjon 1 ligger ovenfor lakseførende strekning som i 2009 (figur 3.1). Årsunger ble funnet på sta- (lakseførende fra 2009; se ovenfor), mens stasjon 9 sjon 4 og 5 og på de tre nederste stasjonene. Den ligger rett ovenfor sone påvirket av saltvann. Stasjon høyeste tettheten av eldre ørretunger var som i 1, 7 og 8 er de samme som benyttes i forbindelse tidligere år i bekken Songa, stasjon 5. Tettheten av med forsøk for å øke rekrutteringen gjennom ut- eldre ørret i Songa ble beregnet til 10 fisk/100 m2. legging av gytegrus og rogn (se Barlaup et al. 2006). 3.2.2 Fangststatistikk En av stasjonene (st. 5) ligger i sidebekken Songa som renner inn i Nidelva ved Blakstad. Fisket ble Fangstene av laks og sjøørret var minimale fram gjennomført over to perioder, i slutten av september til 1986. Det var først etter 1993 at den største og i midten av oktober. Dette fordi det var for mye økningen i fangst skjedde, med for eksempel 623 kg vann på noen lokaliteter i september. laks i 1994. Det ble altså tatt relativt store fangster av laks før kalkingen kom i gang for fullt i 1996/97 (figur 3.2). Den hittil høyeste fangsten kom i 2006, da det ble fanget hele 1028 kg laks. Før dette var fangstene mellom 600 og 700 kg. Selv om fangstene i 2007 til 2009 er lavere enn i toppåret 2006, er disse høyere enn i perioden før 2006 og må karakteriseres som meget gode. Fangsten i 2008 var 832 kg og er

7 Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget ved elfiske og estimert bestandstetthet av laks og ørret i Arendalsvassdraget i september 2009.

Stasjon Areal i m2 Antall fisk Laks N/100 m2 Ørret N/100 m2 Laks Ørret Abbor Gjedde Ål 0+ eldre 0+ eldre 1100000100000 2135900104300 3939000011000 499120001020 512201500000310 686000040000 799231002171410 895110001010 9388300014835

Totalt 867 51 22 0 2 6 4 ± 1 2 ± 0,1 1 2

15 den nest høyeste i perioden, mens fangsten i 2009 LAKS 0+ på 653 kg var den fjerde høyeste. Sammenlignet Eldre med disse årene må derfor fangsten i 2010 på 424 kg karakteriseres som lav. Fangstene av sjøørret er 2 10 små, og det ble tatt mest sjøørret i perioden 1992 til 1996, altså før kalking. Fangsten av sjøørret økte imidlertid i 2006 og ytterligere i 2007, men

Antall pr.100 m Antall pr.100 5 er nå igjen på et lavmål. Lav fangst kan imidlertid skyldes kortere sesong og dårligere forhold for fiske. Oppgangen gjennom trappen/slusen i Rygene dam tyder imidlertid på at oppgangen har vært minst like 0 god i 2010 som årene før (se figur 3.2). 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

15 ØRRET 0+ Eldre

1200 Laks Ørret 1000 800 10

2 600

Vekt i kg Vekt 400 200 0 1966 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 Antall pr.100 m Antall pr.100 5

Figur 3.2. Fangst av laks- og sjøørret i Nidelva i perioden 1966 til 2010. Pil angir start kalking.

0 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Figur 3.1. Tetthet (±95% K.I.) av laks- og ørretunger i Nidelva (Arendalsvassdraget) i perioden 1996 til 2010. Det foreligger ikke data for perioden 2001 til 2005. Piler angir start på kalking.

8 Mye av laksen som går opp i elva tar seg videre enn i den forrige perioden. Imidlertid er tettheten oppover vassdraget forbi dammen ved Rygene. av eldre laksunger nå høyere enn tidligere. Det kan Spesielt i 2006 da det også ble fanget mye laks, var tyde på en bedre overlevelse, men reproduksjonen antallet laks som passerte gjennom trappa/slusa i synes fremdeles lav. Rygene dam også høyt: Selv om hovedårsaken til liten reproduksjon antas Laks Sjøørret å være forsuring, kan flere andre begrensende fak- 2005 345 15 torer trekkes fram for å forklare de lave tetthetene 2006 1605 61 av laks- og ørretunger i vassdraget. Vassdraget er 2007 565 63 sterkt regulert, og på lange strekninger er det lav 2008 693 44 vannhastighet med bunn som består av sand og 2009 559 63 grus. Det finnes i tillegg predator fisk i form av 2010 882 28 abbor og gjedde. Fra den eksperimentelle trappa på Eivindstad ble Tettheten av laksunger i vassdraget må karakteri- det i 2009 flyttet opp 12 laks over dammen (seks seres som lav. Imidlertid var det fram til 2009 en av hvert kjønn), mens antallet i 2010 var 28. positiv utvikling i tettheten. For 0+ økte tettheten fra 6 fisk pr. 100 m2 i 2008 til 14 fisk pr. 100 m2 i 2009 (Saltveit et al. 2010), noe som skyldes at 3.3 Diskusjon det da ble påvist 0+ på flere av stasjonene. I 2006 Det lite sannsynlig at Arendalsvassdraget hadde en var det bare 0+ laks i Songa og på to lokaliteter i egen selvreproduserende laksestamme på 1980- hovedelva, mens det i 2009 bare var en stasjon som og 1990 tallet (Sættem & Boman 1985, Matzow ikke hadde laksunger. 1995, Simonsen 1995). Til det var vannkvaliteten Endringen i tetthet fra 2009 til 2010 lar seg vanskelig for dårlig. Det har imidlertid i hele denne perioden forklare. Fangstene i 2009 var noe lavere enn i 2008 vært oppvandring av laks, men av ukjent stamme. I og kan tyde på færre gytefisk i 2009. Imidlertid er perioden 1993-2000 var årlig gjennomsnittsfangst ikke forskjellene i fangst (gytefisk) mellom disse to ca 400 kg laks, mens gjennomsnittet i perioden 2000 årene så store at den betydelige reduksjonen i 0+ - 2006 har vært 640 kg. I 2006 var fangsten hele fra 2009 til 2010 skyldes mangel på gytere. 1028 kg laks, hvilket var en betydelig økning i forhold til tidligere år. Fangstene i 2007 til 2009 var også Mye av den positive utviklingen tilskrives tiltakene høyere enn gjennomsnittsavkastningen årene før. nedenfor Rygene, der terskler nå er fjernet. Før rant Det er i perioden 2000 til 2005 tatt i gjennomsnitt elva her langsomt på en strekning med få egnede ca. 280 laks pr. år. I 2006 var antallet hele 557 laks, områder for laks (Ugedal et al. 2001). Ved å fjerne mens det i 2007 til 2009 ble fanget henholdsvis 264, terskler har arealet med gunstige områder etter all 287 og 272 laks. I 2010 ble det bare fanget 424 sannsynlighet økt. Det forekommer fortsatt abbor kg eller 177 laks. Dette er en betydelig nedgang i og gjedde, men fjerning av terskler gjør disse om- forhold til tidligere år og den laveste siden 2005. rådene mindre egnet for disse artene og det kan Imidlertid ble fiskesesongen redusert med fire uker ha gitt redusert predasjon. Fremdeles vil imidlertid fra 2009 til 2010, samtidig som september normalt reguleringen påvirke reproduksjonsmulighetene har vært den viktigste fangstmåneden i elva. nedenfor Rygene. Minstevannføringen er lav om vinteren (Simonsen 1995), noe som kan ha kon- Fangsten av laks er i overkant av hva som kan sekvenser for gyting, eggoverlevelse og oppvekst. forventes ut fra den lave reproduksjonen som er Kalde vintre kan ha påvirket eggoverlevelse ved påvist i elva, eller omvendt, tetthetene av laksunger innefrysning av gytegroper. Det kan derfor være er svært lav sett i forhold til antall gytefisk. flere andre begrensende faktorer for produksjon Gjennomsnittlig tetthet av laksunger i Nidelva var av laksunger i tillegg til vannkvalitet. svært lav i perioden 1996 til 2000, med 3 til 4 ind. Laks og sjøørret forhindres eller forsinkes i oppvand- 2 0+ laksunger årlig pr. 100 m de tre siste årene i ringen i løpet med minstevannføring opp til Rygene perioden (Larsen et al. 2001). I denne perioden ble kraftverk (Thorstad et al. 1998; 2000). Ovenfor Ry- det kun funnet eldre laksunger i svært lav tetthet de gene er gytemulighetene begrenset (Simonsen 1995, to siste årene. I perioden etter 2006 var det bare to Ugedal et al. 2001). De beste områdene for gyting år, 2008 og 2009, som hadde høyere 0+ tettheter og oppvekst finnes trolig ved Espeland (Hindar et al.

9 1999, Ugedal et al. 2001). I 1999 ble tettheten her Ørret har hatt vellykket rekruttering på alle stasjon- beregnet til 22 individer 0+ pr. 100 m2. De høyeste ene ovenfor Eivindstad fram til 2000. I 2006 ble tetthetene av årsunger ble i 2006 og 2007 beregnet det ikke funnet 0+ ørret her (Saltveit et al. 2007). I på stasjon 3, ved Espeland. En økt tetthet også på 2007 ble det fanget to individer, mens det i 2008 stasjon 2 ved Espedal gjør at dette området så langt ikke ble funnet 0+. Fra 2008 er det bare 0+ ørret synes å være det beste området ovenfor Rygene for i hovedelva på de to-tre nederste stasjonene og produksjon av laksunger. i Songa. Sammenliknes perioden før 2000 med perioden etter 2006 er det som for laks den nå Ovenfor Eivindstaddammen legges det ut rogn i høyere tetthet av eldre ørretunger som er den størst kasser ved Bøylestad (stasjon 1). I 2008 ble det ikke forskjellen. Eldre ørretunger observeres imidlertid fanget laks- og ørretunger her, mens det i 2009 var bare tilfeldig i selve Nidelva. Hovedmengden av en tetthet på 4 ind. 0+ laks pr. 100 m2. Heller ikke eldre ørret finnes i Songa (st 5). I 2010 ble eldre i 2010 ble det funnet laksunger her. Dette til tross ørretunger i tillegg bare funnet på nederste stasjon. for at gytefisk ble flyttet over dammen. Det er også tidligere bare rapportert om tilfeldige Manglende positiv respons i form av økt tetthet funn og svært lave tettheter av årsunger og eldre av laksunger som en følge av at antall gytefisk har ørretunger i selve Nidelva (Larsen et al. 2001), men økt (basert på økt fangst), skyldes sannsynligvis bestanden av ungfisk kan være større i sidebekker, en begrensning i oppvekstområder både for 0+ og slik resultatet fra Songa indikerer. Nidelva har aldri eldre laksunger. Elva har et svært begrenset tilbud hatt mye sjøørret, men noe sjøørret går opp og gyter av egnet habitat, ikke bare for større laksunger, men i et par sidebekker nedstrøms Rygene (Larsen et også for 0+ og gyting, se ovenfor al. 2001).

10 suringsindeks 2 beregnet fra formelen 0,5 + D/S. D 4 Bunndyr = antall individer av forsuringsfølsomme døgnfluer (på en lokalitet), S = antall individer forsuringstolerante steinfluer (på en lokalitet). Maksimumsverdien Forfatter: S. J. Saltveit, T. Bremnes og J. E. Brittain, LFI for indeksen blir satt til 1, som indikerer liten eller ingen forsuring. Laveste verdi er 0 som oppnås når 4.1 Innledning det ikke finnes forsuringsfølsomme arter (Kroglund et al. 1994). Bunndyr ble ikke undersøkt i perioden 2001-2004. Stasjonene for innsamling av bunndyr i 2005 var i hovedsak de samme som tidligere er benyttet for 4.2 Resultat littorale krepsdyr, og de ble derfor lagt til stille- De viktigste bunndyrgruppene i materialet var fjær- flytende partier av Nidelva med vegetasjon, hoved- mygg, fåbørstemark, døgnfluer, steinfluer og knott. sakelig flaskestarr og elvesnelle (figur 4.1). Sta- Snegl ble bare påvist på stasjon 1 om høsten, er- sjoner for innsamling av bunndyr ble flyttet noe temuslinger ble funnet på stasjon 1 og 3 i mai, og i 2006 i hovedsak til nærliggende områder med på stasjon 1, 3 og 4 om høsten. steinbunn, men de fleste er fremdeles stilleflytende fordi det er vanskelig å finne strykpartier i Nidelva Steinfluer var relativt fåtallige i materialet. I mai med hurtigrennende vann. En ny stasjon ble lagt til ble det bare funnet tre arter, om høsten seks arter. Bøylefoss i 2006. Denne erstatter tidligere stasjon Steinfluer ble ikke funnet øverst på stasjon 1, og 5 som lå ved Flaten, noe lenger opp i elva, og som heller ikke på stasjon 4 og 5 om høsten (tabell 4.1 ikke er undersøkt etter 2006. og 4.2). I mai var vanligste steinflue små individer av Leuctra fusca, om høsten var det Nemoura cinerea. Stasjonsoversikt: Den moderat forsuringsfølsomme arten Isoperla Stasjon 1 Tjønnefoss tidligere stasjon IX grammatica ble kun påvist på de to nederste stasjonene om høsten i lite antall. Stasjon 2 Katteråsåne tidligere stasjon VII I mai ble det påvist til sammen åtte arter av døgn- Stasjon 3 Gjøveland tidligere stasjon VI fluer (tabell 4.1 og 4.2). Dette er to arter flere flyttet 1,4 km oppstrøms sammenlignet med 2008, og fire arter flere enn i Stasjon 4 Åmli tidligere stasjon IV 2006. Om høsten ble det funnet sju arter. Fem av flyttet 4 km oppstrøms døgnflueartene blir regnet som forsuringsfølsomme. Stasjon 5 Bøylefoss ny stasjon I 2008 ble det funnet fire følsomme arter i lite antall, mens det i 2006 ikke ble funnet forsuringsfølsomme Stasjon 6 Blakstad tidligere stasjon II døgnfluer. Døgnfluer ble funnet på alle stasjon- Stasjon 7 Rykene ny stasjon, erstatter I ene unntatt på stasjon 2 i mai. De to mest tallrike artene i mai var Leptophlebia vespertina og Kageronia Bunndyr ble innsamlet 25. mai og om høsten ble fuscogrisea. Dette var også tilfelle om høsten, men stasjon 3 og 4 innsamlet 29. september, mens de da ble også funnet mange Caenis horaria på stasjon øvrige stasjonene ble innsamlet i perioden 17 – 25. 1 og mange Cloeon dipterum på stasjon 6. Disse fire november 2010, til sammen 14 prøver. For en mer artene er mest typiske for innsjøer og stilleflytende utfyllende metodikkbeskrivelse henvises til foran i partier i elver og var derfor mest tallrike på stasjon rapporten. 1, 3 og 6 (tabell 4.1 og 4.2). Leptophlebia-artene Forsuringsnivået er beregnet ut fra en forsurings- er tolerante ovenfor surt vann, mens de andre tre indeks basert på tilstedeværelse eller fravær av artene er følsommme eller moderat følsomme for mer eller mindre sensitive arter av bunndyr. For- forsuring. Nederst ved Rykene (stasjon 7) ble den suringsindeks 1 og 2 er beregnet etter Fjellheim & følsomme arten Baëtis rhodani funnet både om våren Raddum (1990) og Raddum et al. (1999). Verdien 1 og om høsten. På stasjon 5 ble den følsomme arten for Forsuringsindeks 1 antyder et bunndyrsamfunn Nigrobaëtis niger påvist om våren. På stasjon 2 og 5 som ikke er forsuringsskadet, mens verdien 0 her ble det ikke funnet forsuringsfølsomme døgnfluer, betyr et samfunn som er sterkt skadet. Når det er om våren heller ikke på stasjon 6. På stasjon 4 om arter som er lite tolerante tilstede, benyttes For- høsten ble kun få individer av den moderat følsomme Heptagenia sulphurea funnet.

11 Det ble funnet relativt mange arter vårfluer (tabell følsomme. I 2006 var dette bare C. dipterum, mens 4.1 og 4.2), minst 13 om våren og 15 om høsten. det i 2008 også var to arter Caenis tilstede. I 2010 Flest arter ble i mai funnet på stasjon 4, 5 og 6, ble i tillegg Centroptilum luteolum og Nigrobaëtis mens stasjon 2 bare hadde to arter. Om høsten niger påvist. Disse viste en lite forsuringsskadet var det flest arter på stasjon 3 og 5, mens stasjon fauna, spesielt om høsten, på stasjon 1, 3 og 5. 1 og 4 bare hadde to arter. Ingen av artene ble Stasjon 4 var det eneste stedet hvor det ikke ble funnet på samtlige stasjoner. I mai var vanligste påvist forsuringsfølsomme døgnfluer. art Neureclipsis bimaculata. De moderat følsomme Steinfluefaunaen var artsfattig. I 2006 besto den artene Hydropsyche siltalai og Oecetis testacea ble kun av arter tolerante mot forsuring, mens i 2008 påvist i lite antall på stasjon 5 og 7, mens den ble den moderat følsomme arten Isoperla gram- moderat følsomme Lepidostoma hirtum ble funnet matica funnet i den nederste delen, og her ble den i lite antall på stasjon 4, 5 og 7. Om høsten var også funnet i lite antall i 2010. Dette bekrefter en vanligste vårflue Oxyethira sp., som ble funnet på bedring av vannkvalitet i forhold til forsuring på samtlige stasjoner unntatt stasjon 1. De moderat den nederste delen. Sammenlignet med tidligere følsomme artene Hydropsyche siltalai og Ithytricia var antall arter i 2010 noe lavere lamellaris var ganske tallrike på stasjon 7. Det ble funnet minst 17 arter av vårfluer. Dette Elvebiller fra familien Elmidae var nesten fraværende er noen flere enn i 2006 og 2008, men færre enn i materialet, med unntak av et individ av Oulimnius i 2000 da det ble funnet 21 arter. De moderat tuberculatus på stasjon 3 om høsten. forsuringsfølsomme artene tiltok noe og antyder en svak, generell bedring i forsuringssituasjonen. 4.3 Diskusjon Om våren ble det beregnet Indeks 1 verdier på 1 på Døgnfluefaunaen besto av til sammen åtte arter, der alle stasjonene unntatt stasjon 2 som hadde verdien de vanligste var forsuringstolerante. Flere av artene 0 og stasjon 6 som hadde 0,5. Indeks 2 verdiene var også typiske for stille eller langsomtrennende viste at stasjon 1 og 7 ikke var forsuringsskadd, vann. Den forsuringsfølsomme arten Baetis rhodani mens stasjon 4, 5 og 6 var moderat skadd. Stasjon ble ikke funnet i 2006, men i 2008 ble den funnet ved 2 må betegnes som forsuringsskadd. Om høsten Rykene (Saltveit et al. 2009). Undersøkelsen i 2010 hadde stasjon 1, 3, 6 og 7 Indeks 1 verdi lik 1, mens bekreftet at arten har etablert seg her med fast resten av stasjonene hadde verdien 0,5. Indeks 2 bestand. Det ble også særlig om høsten funnet flere verdiene viste at stasjon 7 må betegnes som lite andre arter døgnfluer som regnes som forsurings- forsuringsskadd med verdien 0,92.

Parti fra Nidelva sett mot stasjon 2. Foto: S. J. Saltveit

12 Tabell 4.1. Antall individer av ulike arter av bunndyr i sparkeprøver fra lokaliteter i Arendalsvassdraget i mai 2010. – : ikke påvist.

Nidelva mai 2010 St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 HIRUDINEA Erpobdella octoculata -----4- LAMMELIBRANCA Pisidium spp. 4-8---- CRUSTACEA Eurycercus lamellatus 4----8- Ostracoda 16 ------ODONATA Zygoptera ubestemte 4-4---- EPHEMEROPTERA Baëtis rhodani ------8 Caenis horaria 4------Centroptilum luteolum ---4--- Cloeon dipterum 4-8---- Kageronia fuscogrisea - - 32 - - 92 - Leptophlebia marginata ----416- Leptophlebia vespertina 20 - 204 12 - 52 - Nigrobaëtis niger ----8-- PLECOPTERA Isoperla grammatica -----44 Leuctra fusca (små) - 48 4 16 60 - - Nemoura cinerea ----4-- TRICHOPTERA Agrypnia obsoleta -----8- Cyrnus flavidus 4------Holocentropus dubius --4--4- Hydropsyche siltalai ----8-- Hydroptilidae ubestemte (1. inst) ----76-- Lepidostoma hirtum ---48-4 Leptoceridae ubestemte 4 - 4 4 4 16 - Limnephilidae ubestemte 4 - - - 4 - - Mystacides azurea --4---- Neureclipsis bimaculata - 20- 24721244 Oecetis testacea ------4 Oxyethira sp. -20-52-16- Polycentropodidae ubest.(små) - - 8 8-8- Polycentropus flavomaculatus ----16-- Polycentropus irroratus -----8- MEGALOPTERA Sialis lutaria --1---- COLEOPTERA Dytiscidae (imago) ------1 Gyrinidae (larve) - 4 ----- NEMATODA 345 300 12 12 20 8 40

13 Tabell 4.1. Forts.

Nidelva mai 2010 St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 OLIGOCHAETA 940 480 220 148 60 44 20 HYDRACARINA 8 - 16 76 60 8 52 DIPTERA CHIRONOMIDAE 1100 160 100 260 364 32 40 CERATOPOGONIDAE 108 4 20 4 32 - 4 SIMULIIDAE - 4 - 16 1080 24 68 EMPIDIDAE - 4 8 20 4 - - TIPULIDAE - 4 ----- Ubestemte ------8

Indeks 1 101110,51 Indeks2 1 0 1 0,75 0,625 0,5 1

Tabell 4.2. Antall individer av ulike arter av bunndyr i sparkeprøver fra lokaliteter i Arendalsvassdraget i september 2008. – : ikke påvist.

Nidelva høst 2010 St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 HIRUDINEA Erpobdella octoculata -----4- GASTROPODA Radix balthica 8------LAMMELIBRANCA Pisidium spp. 8 - 8 4 - - - CRUSTACEA Eurycercus lamellatus 32 8 - - 8 16 - Ostracoda ubestemte 12 ------ODONATA Zygoptera ubestemte - - 8 ---- EPHEMEROPTERA Baëtis rhodani ------20 Caenis horaria 120 - - - - 4 - Cloeon dipterum - - 20 - - 160 - Kageronia fuscogrisea - 4 32 4 4 124 - Heptagenia sulphurea ---4--- Leptophlebia marginata 116 8 176 16 20 340 - Leptophlebia vespertina 64------PLECOPTERA Amphinemura borealis ------36 Brachyptera risi -4----- Leuctra hippopus (små) - 8 ----4 Nemoura cinerea -1224--728 Siphonoperla burmeisteri -4----- Taeniopteryx nebulosa -4-----

14 Tabell 4.2. Forts.

Nidelva høst 2010 St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 TRICHOPTERA Agrypnia obsoleta -----8- Chimarra marginata ------24 Cyrnus flavidus 8------Cyrnus trimaculatus --12---- Hydropsyche siltalai -4-1--84 Hydroptilidae ubestemte (1. inst) ----4-- Ithytrichia lamellaris ----4-64 Leptoceridae ubestemte - -8-412- Limnephilidae ubestemte - - 8 - - 16 - Molannodes tincta --4---- Mystacides azurea --12---- Neureclipsis bimaculata -84-12-- Oecetis testacea -44---- Oxyethira sp. - 208 28403616 Phryganidae ubestemte (små) 16 ------Polycentropodidae ubestemte (små) - - 8 - 12 8 - Polycentropus flavomaculatus - 412-40-- Polycentropus irroratus - - 12 - - 16 - COLEOPTERA Oulimnius tuberculatus (larver) - - 4 ---- TURBELLARIA ------4 NEMATODA 48 56 12 44 20 28 100 OLIGOCHAETA 880 380 336 320 224 625 168 HYDRACARINA - - 4 432836 COLLEMBOLA --4--4- DIPTERA CHIRONOMIDAE 3850 160 640 104 100 368 468 CERATOPOGONIDAE 120 148 4 - 4 40 16 SIMULIIDAE - 128 36 48 - - 4 EMPIDIDAE 8 - - 4 - - 20 LIMONIDAE Eloeophila sp. - - 4 ---- EPHYDRIDAE ----8-- TABANIDAE ----4-- TIPULIDAE - 12 - - 4 - - Ubestemte pupper - - 4 1 - - -

Indeks 1 1 0,5 1 0,5 0,5 1 1 Indeks2 1 0,5 1 0,5 0,5 1 0,92

15 komstene heller ikke vurdert som dominerende på 5 Vannvegetasjon noen av prøvestasjonene. I 2005 ble den vurdert som dominerende på 7 av 12 stasjoner. Krypsiv er Forfattere: Makrovegetasjon: Asbjørn Lie1 en surhetstolerant art, økt pH på grunn av kalking Begroing: Øivind Løvstad2 kan være årsak til tilbakegang i mengde krypsiv i de siste årenes undersøkelser. Tilbakegangen i mengde 1Agder naturmuseum og botaniske hage, Postboks krypsiv kan også skyldes tørkeperiode med liten 1887 Gimlemoen, 4686 Kristiansand vannføring på forsommeren, etterfulgt av større ned- 2Limnoconsult, Ole Messelts vei 34A, 0676 Oslo børsmengder på ettersommeren. Disse forholdene var tydelig i 2006, enda mer utpreget i 2008 mens 5.1 Innledning 2010 var et mer normalt år. I årets undersøkelse med mer normale vannstandsvingninger ble krypsiv Lokalitetene for undersøkelsen av vannvegetasjonen registrert på flere lokaliteter enn de to foregående i 2005 (tabell 5.1) er stedfestet ved hjelp av UTM- undersøkelsene. I 2008 ble det registrert blære- koordinater (ED50), uten kartfesting eller beskrivelse rot, Utricularia sp., på færre lokaliteter og i mindre av lokalitet. Dette medfører at plasseringen av mengder enn ved undersøkelse i 2006 og tidligere feltene som ble undersøkt i 2006 kan avvike noe år med mer normal vannstandsdynamikk. Blærerot fra tidligere undersøkelser. Det var forholdsvis stor forekommer ofte i større mengder i tette krypsivfo- vannføring i vassdraget under årets undersøkelse rekomster. Mindre forekomst av blærerot i år med som vanskeliggjorde en grundig undersøkelse stor vannføring kan skyldes at de blir skylt bort med (spesielt på stasjonene SIG og GJØ). Undersøkelsene krypsiv. I år ble det registrert blærerot på like mange i 2006 ble gjort i tidsrommet 26. -28. september, lokaliteter som i 2008, og den forsuringsfølsomme i 2008 ble gjennomført i tidsrommet 17.-23. sep- storblærerota ble i år registrert på to lokaliteter, tember og 8.-10. september i 2010. denne er tidligere bare registrert på ÅML. Blærerot som ikke er i blomst er svært vanskelig å 5.2 Makrovegetasjonen bestemme sikkert til art. Innsamlet materiale ved 5.2.1 Innledning Bøylefoss trolig gytjeblærerot, Utricularia intermedia, men er svært vanskelig å skille fra mellomblærerot, Basisundersøkelser for vannvegetasjon ble første U. gang foretatt i 1996, med oppfølgende undersøkelser i 1997-1999 og 2005 av NIVA. Undersøkelsene i På stilleflytende deler av vassdraget er botnegras, 2010 fulgte standard metodikk for vegetasjons Lobelia dortmanna, den vanligste kortskuddsplanten. overvåking av kalkede vassdrag. På avgrensede I årets undersøkelse ble det ikke registrert brasme- felt i vassdraget ble forekomsten av vannplanter gras. Brasmegras vokser gjerne på de største dypene og vannmoser vurdert etter en skala fra 1 til 5 (se og har derfor vært vanskeligere å finne på grunn av unormal høy vannstand. Mjukt brasmegras ble tabellteksten til tabell 5.2). Vannvegetasjonen ble undersøkt på dyp avgrenset av hva som ble nådd kun funnet på en lokalitet mot en lokalitet i 2006 ved vassing og bruk av vadebukse i 2006, 2008 og og seks lokaliteter i 2005. Stivt brasmegras ble 2010. Vannstand og vannføring var vesentlig høyere ikke registrert i 2006, 2008 eller 2010, mot fire i 2008 enn i 2006, mens forholdene i 2010 var på lokaliteter i 2005. Storblærerot tilhører et svakt nivå med 2006. Det ble samlet inn materiale, både surhetsfølsomt samfunn, i motsetning til de andre av karplanter og vannmoser for dokumentasjon blærerotartene som tilhører surhetstolerante sam- til Agder naturmuseum. Vannmosene er kontroll funn (Lindstrøm et al., 2004). Storblærerot ble kun bestemt av Tore Torjesen. registrert på to lokalitet i 2010, på en lokalitet i 2006 og 2008 mot seks lokaliteter i undersøkelsen i 5.2.2 Artssammensetning 2005. Det har vært en økning i antall lokaliteter med Krypsiv (Juncus bulbosus) ble registrert på alle prøve blærerot i år i forhold til de to siste årene med sterke stasjonene og er den vanligste vannplanten i under- flomperioder. Dette tyder på at strømforholdene søkelsen, men den ble ikke vurdert som dominerende og vannstandsendringer påvirker forekomsten av på noen av de undersøkte lokalitetene i 2010. Ved blærerot i levemiljøene. undersøkelsen i 2008 og 2006 ble krypsivfore

16 Tabell 5.1. Lokaliteter for undersøkelse av vannvegetasjon i 2010.

Lok. Lokalitetsnavn, lokalitetsbeskrivelse UTM (WGS84) Kartblad Hovedvassdraget HYL Haukerhyl, nedstrøms demning, strykparti med gros grus, småstein og mindre ML744,409 1613 III beskyttede områder, traktor vei ned til bredd på sørøstsida av åa. Nissedal kommune. Telemark fylke. HAU Haugsjåsundet, under bru nedenfor campingplass, grus og mudderbunn. Nissedal ML715,338 1612 IV kommune. Telemark fylke. ØYI Øy i Åmli, svakt strømparti østside av 70-80m brei elv med grov grus, elvebredd ned til ML760,267 1612 IV tange ved utløp av sidevassdrag (Karlsåna). Åmli kommune. ÅML Åmlifossen, Nedstrøms bro på vestsida nedre del til markant bukt (badeplass) ved ML699,141 1612 IV campingplass; Engenes friluftsområde. Åmli kommune. SIG Bro ved Myråsen mellom Sigridnes og Åmli, østside under og nedstrøms bru atskilt av ML693,117 1612 III fløtingsfordemming. Åmli kommune. BFS Bøylefoss nedstrøms kraftverk og oppstrøms doserer, østside av elva. Froland MK835,949 1612 III kommune. BØY Bøylestad, ved tange i stilleflytende parti (badeplass) ved dyrket mark. Froland MK834,934 1612 III kommune. BLA Blakstad, østside av elva, under og nedstrøms bro. Froland kommune. MK793,850 1612 III FUR Furre, østside oppstrøms bro, nedstrøms bedrift, fin sand mudder i vegetasjonsbeltet MK771,783 1611 IV lang bredden av 100 meter breit svakt strømparti i elv. Arendal kommune. ROS Rossøya, markant bukt med vannstandsmåler i stilleflytende del av elv, beitemark ned MK767,748 1611 IV mot bredd. Vestsida av elva nær Kroken. Arendal kommune. Sidevassdrag HEI Heimdøla øst for Treungen, svakt strykparti med kålrabistein og grus 8-10m brei, lett ML771,415 1613 III tilgjengelig via traktorvei mot bredden Nisserdal kommune. Telemark. GJØ Oland i Gjøvdal, langs bomvei (skogsbilvei) før bru over elva, nær veikryss på ML623,223 1512 I skogsbilvei. Åmli kommune.

Rusttjørnaks, Potamogeton alpinus, og dikevasshår, Oppe på steiner og berg forekommer gråmosene, og Callitriche stagnalis, to moderat surhetsfølsomme er derfor mindre følsomme for variasjon i surhets- arter (Lindstrøm et al., 2004) ble registrert i 2006 grad. Bekke- og buttgråmose finnes på de fuktigste og 2008 (hhv FUR og ROS). Dikevasshår ble regi- partiene, mens knippegråmose ofte sitter tørrere strert på elvebredd hvor det beitet hest/storfe. oppe på større steiner. Skjøtmose forkommer inne på Rusttjønnaks ble ikke gjenfunnet i år, mens en liten bredden, ofte over vannlinja og overskylles i perioder forekomst av dikevasshår ble funnet på en lokalitet. med høyere vannføring. Den forsuringsfølsomme rødmesigmosa (Blindia acuta) ble ikke registrert i Generelt ble det registrert færre arter og i mindre 2008 og 2010 mot en lokalitet i 2006 og 9 lokaliteter mengder av vannplanter i 2008 sammenliknet med i 2005. På de fleste lokalitetene ble den registrert 2006 og 2005. To moderat surhetsfølsomme arter som sjelden eller spredt, og kan derfor lett ha blitt ble registrert i 2008 og i 2010. Blærerot ble regi- oversett. På lokaliteten i Heimdøla (sidevassdrag) strert på flere lokaliteter i år med en normal vann- var elvetrappemosen sterkt begrodd med tråd- føring i forhold til de to foregående undersøkelsene. formete alger. Duskelvemose, Fontinalis dalecarlica Vannmoser ble funnet på en lokalitet i 2010 (SIG), denne er Forekomst av moser er vist i tabell 5.2. Vannmoser tidligere registrert her i undersøkelsen fra 2005. forekommer først og fremst på stein og på berg i strømpartier. Elvetrappemose (Nardia compressa) forekommer på flest lokaliteter, og er en art som oftest forekommer nedsenket i elva. Arten har vist en svak nedgang i forhold til undersøkelsen i 2010.

17 Tabell 5.2. Vannvegetasjonen i Arendalsvassdraget 8.-10. september 2010 (tallene i parentes er fra undersøkelsen 17.-23. september 2008). Hyppigheten av artene er angitt etter følgende skala: 1: sjelden (<5 forekomster), 2: spredt, 3: vanlig, 4: lokalt dominerende, 5: dominerende på store deler av lokaliteten. * = forsuringsfølsomme arter.

H H Ø Å S B B B F R H G Y A Y M I F Ø L U O E J L U I L G S Y A R S I Ø HELOFYTTER (sumpplanter) Elvesnelle, Equisetum fluviatile 2 (2) 2 (2) 2 (2) Mannasøtgras, Glyceria fluitans (2) (1) 3-4 (3-4) Vassgro, Alisma plantago-aquatica (2) ISOETIDER (kortskuddsplanter) Mjukt brasmegras, Isoëtes echinospora (1) Tjørngras, Littorella uniflora 4 (4) 2 Botnegras, Lobelia dortmanna 3 3-4 3 2-3 2 (2) 3 (3) (3-4) (3) (3-4) (2-3) Grøftesoleie, Ranunculus flammula (2) Evjesoleie, Ranunculus reptans 2 (2) 2 (2) ELODEIDER Dikevasshår, Callitriche stagnalis * 2 (2-3) Vanleg krypsiv, Juncus bulbosus ssp. 3 (4) 3 (2) 2-3 3 (4) 2 2 4 (4) 3 (3) 3 (2) 2 2 2 bulbosus (2-3) Kysttjørnaks, Potamogeton polygonifolius 2 Blærerot, Utricularia sp. (1) 2 (2) Gytjeblærerot, Utricularia intermedia/ 222 mellomblærerot, U. ochroleuca1) - se kommentar i teksten. Storblærerot, Utricularia vulgaris*22 NYMPHAEIDER (flytebladsplanter) Gul nykkerose, Nuphar lutea 2(3) Piggknopp, Sparganium sp 2 VANNMOSER Elvetrappemose, Nardia compressa (2) 3 3-4 4 (5) (3-4) (3-4) Bekketvebladmose, Scapania undulata (2) Duskelvemose, Fontinalis dalecarlica*2 Bjørnemose, Polytrichum sp 2 (2) Bekkegråmose, Racomitrium aquatium 2 (3) 2(3) Buttgråmose, Racomitrium aciculare 21 2 (2-3) Knippegråmose, Racomitrium fasciculare 2 (2) Skjøtmose, Preissia quadrata 2 Blomstermose, Schistidium sp. 2 Glefsemose, Cephalozia sp. 2

18 Innsamlet materiale av vannmoser i 2010:

Prøvestasjon Moser Karplanter HYL HAU ØYI ÅML Storblærerot, Utricularia vulgaris SIG Duskelvemose, Fontinalis dalecarlica Mellomblærerot, Utricularia ochroleuca Elvetrappemose, Nardia compressa Knippegråmose, Racomitrium fasciculare Skjøtmose, Preissia quadrata Blomstermose, Schistidium sp. BFS Buttgråmose, Racomitrium aciculare Mellomblærerot, Utricularia ochroleuca Storblærerot, Utricularia vulgaris BØY Ryllsiv, Juncus articulatus Mellomblærerot, Utricularia ochroleuca Kysttjønnaks, Potamogeton polygonifolius BLA FUR ROS Dikevasshår, Callitriche stagnalis HEI Glefsemose, Cephalozia sp Elvetrappemose, Nardia compressa GJØ Buttgråmose, Racomitrium aciculare Elvetrappemose, Nardia compressa

5.3 Begroingsalger Innslaget av kiselalger vil kunne øke. Ved pH > 6.5 vil mer ”normale” algesamfunn opptre. Med økende 5.3.1 Innledning eutrofiering vil blågrønnbakterier som Oscillatoria og Phormidium overta, og det blir også et mer eutroft Undersøkelsene i 2006, 2008 og 2010 ble foretatt kiselalgesamfunn. Lokaliteter med mye humus vil etter andre retningslinjer enn tidligere. I stedet ofte ikke ha det typiske blågrønnbakteriesamfunnet for å legge hovedvekt på indekser, ble det lagt som i klarvannssystemer. mer vekt på populasjonsdynamikk og økologisk status. Som tidligere ble det imidlertid lagt vekt Utviklingen av pH nederst i Nidelva har vist en på blågrønnbakterier (tidligere kalt blågrønnalger) økende pH fra 5-5.5 i 1981 til opp mot pH 6-6.5 og alger, spesielt kiselalger og makroalger. Det i 2008. Spesielt var endringen størst i perioden ble samlet inn blågrønnbakterier og alger etter 1991 – 1998. Dette skulle indikere at det typiske standardisert prosedyre. blågrønnbakteriesamfunnet for sure lokaliteter er i ferd med å bli noe svekket. Litt lenger oppe i Tabell 5.1 viser en beskrivelse av stasjonene. Det Nidelva er pH litt lavere (middelverdi ved Bøylefoss var forholdsvis stor vannføring i vassdraget under i 2010 var 5,7). årets undersøkelse, noe som kan vanskeliggjøre innsamling av begroingsorganismene. Spesielt gjelder 5.3.2. Resultater dette stasjonen SIG og GJØ. Tabell 5.3 viser begroingsalgene på forskjellig sta- Vedlegg B viser mulighetene for forekomst av blå- sjoner i 2010 (med øverste stasjon HYL lengst til grønnbakterier innenfor forskjellige pH-intervaller venstre og nederste stasjon ROS til høyre i tabellen). (modifisert fra Lindstrøm et al., 2004). Et liknende De to stasjonene lengst til høyre i tabellen HEI og system kan lages for kiselalger og andre alger. GJØ er sidevassdrag. De øverste stasjonene har Generelt kan det sies at noe forsurede vassdrag som et alge samfunn som er typisk for litt sure vass- har lavt humusinnhold og relativt lavt kalsiuminnhold drag, med stort innslag av forsuringstolerante har stor dominans av spesielle arter av blågrønnbak- blågrønnbakterier. Det ble i liten grad funnet for- terier. Når pH øker som følge av kalking kan mange suringsintolerante arter (tabell 5.3). Mindre mengder av disse forsvinne, spesielt hvis pH overstiger 6.0. og færre arter av forsuringstolerante blågrønnalger I intervallet pH 6.1 – 6.5 vil helt andre arter av blå- i 2010 enn tidligere antyder at forholdene er i ferd grønnbakterier og alger kunne overta dominansen. med å forbedre seg.

19 Tabell 5.3. Begroingsalger 09-10.09.2010 på forskjellige stasjoner i Arendalsvassdraget. x= vanlig. xx= dominant.

Arendalsvassdraget/Nidelva VASSDRAG: Fra øverst og nedeover i vassdraget Nederst Sidevassdrag STASJON: HYL HAU ØYI AML SIG BFS BØY BLA FUR ROS HEI GJØ 9 og 10 september 2010

BLÅGRØNNALGER: Stigonema mamillossum x xxx x xx Stigonema minutum xxx x Scytonema xxx Scytonemopsis xx Calothrix xx Hapalosiphon Siphonema (Stigonema?) x Gloeocapsa Merismopedia Schizothrix x x xxx

BG-biofilm smale tråder x Oscillatoria splendida (bio- xx film) Oscillatoria (d< 4um) Oscillatoria (d= 4-8 um) x xx KISELALGER Didymosphaena geminata Eunotia xxxxxxxxxxxx Tabellaria flocculosa xxxxxxxxx xx Achnanthes minutissima Frustulia rhomboides xxxxxx xx xx Små båtformede kiselalger xxxxxxxxxxx Cymbella spp. xxx x Pinnularia x x Navicula Nitzschia spp. Mange arter GRØNNALGER Meugeotia xx x x Zygnema x x xxxxx x Spirogyra Oedogonium Bulbochaete xx x Microspora x desmidacee sp. xxxxxxxx x Batrachospermum Jernutfellinger x LITE ALGER xxxx Slam xxxx

20 Største totalvolum for hele perioden 1999 – 2010 6 Planteplankton ble notert i august 2001 med 117 mm3/m3 , mens maksimum for de andre årene lå mellom 62 og 109 Forfatter: Bjørn Walseng, NINA, Oslo mm3/m3 som tabell 6.1 viser. Verdiene varierte noe fra år til år, men alle er små. Dette gjelder også antitative planteplanktonprøver fra innsjøene beregnet middelverdi. Antall registrerte arter/taksa Fyresvatn, Nisser og Nesvatn i Arendalsvassdraget har variert mellom 38 og 46, flest i 2001 og 2003. har vært samlet inn og analysert gjennom perio- Verdiene for 2009 og 2010 lå innenfor de samme den 1999 - 2010. Totalvolum planteplankton ved intervallene som tidligere år. hvert prøvetakingstidspunkt og den prosentvise sammensetningen av hovedgruppene er framstilt i Gruppene gullalger (Chrysophyceae) og fure- figur 3.1. I vedlegg C er analyseresultatene for de flagellatene (Dinophyceae) var mest framtredende tre innsjøene i 2009 og 2010 gitt. Prøver for 2009 også i 2009 og 2010. Viktigste arter/taksa blant er samlet inn i tillegg til det offisielle programmet. gullalgene i 2009 og 2010, som tidligere år, var ulike chrysomonader. Blant fureflagellatene var det i I tabell 6.1 er det tatt med noen viktige data for de disse årene først og fremst ulike arter innen slekten enkelte årene fra hver innsjø. Med unntak av 2001, Gymnodinium som var mest fremtredende sammen da en prøve også ble samlet inn i november, ble med Peridinium umbonatum (P. inconspicuum) som tid- det samlet inn og analysert tre prøver pr. år. Disse ligere. Artene Rhodomonas lacustris og Katablepharis er tatt omtrent på samme tid alle årene, slik at en ovalis innen gruppen Cryptophyceae (svelgflagellater), kan gjøre en viss sammenligning fra år til år. Bare som ellers er vanlig i de fleste norske innsjøer, ble tre prøver er grunnlaget også for 2001 i tabellen tidligere ikke registrert i Fyresvatn. Disse to artene nedenfor. finner en ikke i de sureste vannforekomstene. De Fyresvatn forsvinner vanligvis når pH blir lavere enn 5,0-5,5. Analyseresultatene for mengde og sammensetning I 1999 ble ingen av disse to artene registrert i av planteplankton i Fyresvatn i 2009 og 2010 viser Fyresvatn, men i 2000 fant en enkelte individer av stor likhet med resultatene fra tidligere år. Mengde Katablepharis ovalis. Det samme har vært tilfelle og sammensetning viser et planteplanktonsam- i alle årene etterpå, også i 2009 og 2010. Denne funn typisk for svært næringsfattige, ultraoligotrofe arten er gjerne den første av de to som dukker opp vannmasser. igjen når vannmassene blir mindre sure

Tabell 6.1. Variasjoner i registrert maksimum totalvolum, beregnet middelverdi for totalvolum og antall arter/ taksa for hvert av undersøkelsesårene i perioden 1999-2010 i innsjøene Fyresvatn, Nisser og Nesvatn. Verdiene for planteplanktonvolum er gitt i mm3/m3 (≈ mg/m3 våtvekt).

Fyresvatn År 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2008 2009 2010 Maks. 78 97 117 101 89 62 67 109 74 86 106 Midd. 68 58 66 83 62 44 47 86 58 69 79 Taksa 38 38 46 42 46 38 40 39 40 36 42 Nisser År 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2008 2009 2010 Maks. 103 104 185 230 213 94 172 145 147 187 158 Midd. 76 81 114 154 128 67 104 122 99 136 124 Taksa 37 42 43 45 45 36 44 45 38 34 35 Nesvatn År 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2008 2009 2010 Maks. 173 164 133 208 141 150 188 132 136 238 147 Midd. 104 100 91 123 90 81 101 95 85 135 125 Taksa 40 46 42 49 46 39 49 34 41 37 38

21 Blågrønnalgen, blågrønnbakterien (Cyanophyceae) Peridinium umbonatum (P. inconspicuum) og fure- Merismopedia tenuissima har tidligere vært regi- flagellater innen slekten Gymnodinium, som var mest strert med noen få individer. Dette er, i motset- markante. Spesielt for Nisser er at grønn algene ning til de fleste andre planktoniske former innen (Chlorophyceae) utgjør en større andel av det samlete denne gruppen, en indikatorart på næringsfattige planteplanktonvolum enn i de to andre innsjøene. I og litt sure vannforekomster. I 2002 hadde denne 2009 og 2010 utgjorde også gruppen grønnalger økt kvantitativt og utgjorde en større andel av det en større andel av totalvolumet, først og fremst samlete planteplanktonvolum, enn tidligere. I 2003 gjennom arten Monoraphidium griffithii, en typeart ble det igjen bare registrert relativt få individer av for næringsfattige og relativt sure vannmasser. I arten i prøvene, og det samme var tilfelle i 2004 2009 og 2010 utgjorde denne arten henholdsvis 40 men ikke i 2005. I augustprøven for 2006 var det og 43 % av totalvolumet ved maksimum. igjen en, relativt sett, større bestand av denne ar- Svelgflagellaten (Cryptophyceae) Katablepharis ovalis ten. I august 2008 utgjorde arten nærmere 20 % er registrert i Nisser i hele undersøkelsesperioden, av totalvolumet. også i 2009 og 2010, men i små mengder,. I 2009 og 2010 utgjorde den 11 – 12 % av total- Nesvatn volumet på det meste. Denne innsjøen har, som Fyresvatn og Nisser, et Nisser artsfattig planteplanktonsamfunn. Sammenlignet I Nisser ble det også i 2009 og 2010 registrert med Fyresvatn har registrert maksimum totalvolum relativt lave verdier for totalvolum planteplankton, vært noe høyere alle årene, enn i Fyresvatn, og mer som tidligere år. Selv om det har vært en økning, eller mindre som i Nisser. Høyeste verdi ble regi- relativt sett, i undersøkelses¬perioden, med økning strert i 2009. Da var totalvolumet 238 mm3/m3 og av registrert maksimum på mer enn 100% fra snittet av de tre prøvene var i 2009 på 135 mm3/ 1999 til 2002, og forholdsvis høyere verdier de m3. I 2003 var registrert maksimum 141 mm3/m3 senere årene, er verdiene fremdeles lave og viser og gjennomsnittet av prøvene 90 mm3/m3, mens det nærings fattige, oligotrofe vannmasser. Registrert i 2004 var maksimum i august på 150 mm3/m3 og maksimum var i august 2002 på 230 mm3/m3, og et gjennomsnitt på 81 mm3/m3. I 2008 var verdiene middelverdien for sesongen 154 mm3/m3. Registrert henholdsvis 136 mm3/m3 og 85 mm3/m3. Gjennom- maksimum i 2003 var omtrent like stort, 213 mm3/ snittsverdien for totalvolum i undersøkelsesårene m3. I 2004 var verdiene betydelig lavere og omtrent i Nesvatn varierte mellom 81 og 135 mm3/m3, noe på samme nivå som i begynnelsen av undersøkel- som viser en forholdsvis jevn algebiomasse fra sesperioden, 1999 og 2000. Antall registrerte arter/ år til år i vekstsesongen. 2002 var også her det taksa utgjorde 45 både i 2002, 2003 og 2006, men året da flest arter/taksa ble registrert i prøvene, har vært betydelig lavere senere. Den økningen i tilsammen 49. I 2003 ble 46 arter/taksa registrert mengde en registrerte, særlig i 2002, skyldtes i i prøvene, mens det i 2004 bare ble registrert 39 første rekke en økning i andelen av blågrønnalgen arter/taksa. I 2005 ble det igjen registrert 49 arter/ Merismopedia tenuissima. Dette er, som tidligere taksa, mens det i 2006 bare ble registrert 34 arter/ nevnt, en karakteristisk art for næringsfattige, men taksa i de tre prøvene. I 2008 var det 41 og i 2009 ikke for sure vannmasser. Den utgjorde i august og 2010 henholdsvis 37 og 38, altså en tibakegang 2002 hele 50% av det samlete planteplanktonvolum i artsinventaret. Antallet vil blant annet variere med i Nisser. I 2003 var andelen av denne arten noe hvor mange tilfeldige ”slengere” med et svært lite mindre ved maksimum. Da utgjorde den 27 % av individantall, som kommer med i den analyserte totalvolumet. Andelen i 2004 lå omtrent på samme delprøven. nivå som i 2003. I 2008 var andelen ca. 29 %, mens I Nesvatn har gruppene gullalger ( Chrysophyceae) den i 2009 og 2010 lå på henholdsvis 7 og 10 % og fureflagellater (Dinophyceae) i ennå større grad av totalvolumet. enn i de to andre innsjøene vært de viktigste, Ved siden av Merismopedia tenuissima er det også i undersøkelsesperioden sett under ett. Særlig har Nisser gruppene gullalger (Chrysophyceae) og fure- fureflagellatene utgjort en større andel av det flagellater (Dinophyceae) som har vært de mest fram- samlete planteplanktonvolum i flere prøver. Dette tredende, perioden sett under ett. Det har da først gjaldt også 2009 og 2010. De viktigste artene og fremst vært ulike chrysomonader, fure flagellaten blant gullagene var ulike chrysomonader og blant

22 fureflagellatene Peridinium umbonatum (P. inconspi- den hele 55 %, og i 2009 68 % av totalvolumet. I cuum) og arter innen slekten Gymnodinium. 2010 utgjorde den ”bare” 14 % av totalvolumet. Utover de nevnte var andre grupper uten spesiell Blågrønnalgen, blågrønnbakterien Merismopedia kvantitativ betydning i Nesvatn. Den registrerte tenuissima var tidligere av helt underordnet betyd- sammensetningen av arter/taksa sammen med ning i denne innsjøen, men i august 2004 utgjorde maksimumsvolumet og middelvolumet beregnet den hele 11 % av totalvolumet. I august 2005 var for Nesvatn, viser også for denne innsjøen nærings- det lite av denne arten, mens den i 2006 hadde økt fattige, oligotrofe vannmasser. til ca. 17 % ved maksimum. I august 2008 utgjorde

Fyresvatn Cyanophyceae 250 (blågrønnalger) Chlorophyceae (grønnalger) 200 Chrysophyceae (gullalger) Bacillariophyceae 3 150 (kiselalger) /m

3 Cryptophyceae (svelgﬂagellater) mm 100 Dinophyceae (fureﬂagellater) μ-alger 50

0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2008 2009 2010

Nisser Cyanophyceae 250 (blågrønnalger) Chlorophyceae (grønnalger) 200 Chrysophyceae (gullalger) Bacillariophyceae

3 150 (kiselalger)

/m Cryptophyceae 3 (svelgﬂagellater)

mm 100 Dinophyceae (fureﬂagellater) μ-alger 50

0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2008 2009 2010

Nesvatn Cyanophyceae 300 (blågrønnalger) Chlorophyceae (grønnalger) 250 Chrysophyceae (gullalger) 200 Bacillariophyceae 3 (kiselalger) /m

3 150 Cryptophyceae (svelgﬂagellater) mm Dinophyceae 100 (fureﬂagellater) μ-alger 50

0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2008 2009 2010

Figur 6.1. Variasjoner i totalvolum og sammensetning av planteplankton i Fyresvatn, Nisser og Nesvatn 1999-2010.

23 fåtall individer ble påvist i juni og august og den 7 Zooplankton og manglet i oktober. Før kalking, dvs i 1993, utgjorde H. gibberum 14% av planktonet. H. gibberum er en littorale krepsdyr kalkskyende art, og en tilbakegang kan settes i sammenheng med kalkingen av vannet. Ca-innholdet i Forfatter: Bjørn Walseng, NINA, Oslo Nesvatn skulle imidlertid ikke tilsi at det skulle være et problem for arten i dag. Dyreplanktonet og littoralsamfunnet i Nesvatn, Nisser og Fyresvatn, samt littorale krepsdyr fra åtte Etter at Mixodiaptomus laciniatus ble funnet stasjoner i Nidelva nedstrøms Nisser, ble prøvetatt sporadisk de første årene etter kalking, ble den mer i 2009 og 2010. vanlig i de påfølgende årene (figur 7.1). I mange år har det vært knyttet usikkerhet til artsidenti- Alle tre sjøene ble undersøkt første gang i 1993 teten av små calanoide copepoditter i prøvene. (Walseng et al. 1994). Nesvatn ble deretter under- Basert på voksne individer samt cop IV og cop V er søkt årlig etter 1995, mens det fra Nisser foreligger det klart at M. laciniatus utgjør en betydelig andel prøver fra og med 1996. Fyresvatn ble inkludert i av planktonsamfunnet og i juni og august er den undersøkelsen fra 1997. Fra 2009 og 2010 foreligger dominerende art både i 2009 og 2010. Størst domi- det til sammen 432 planktonprøver fra tre datoer nans ble funnet i august 2009 da den utgjorde hele (juni, august og oktober) hvorav 396 er kvantitative 58,3%. I forhold til tidligere år har den også økt sin prøver (14 l Schindler), mens 36 prøver består av forekomst i juni da den utgjorde 7,3% og 16,3% i kvalitative håvtrekk. respektive 2009 og 2010. I oktober er Eudiaptomus Fra de åtte stasjonene i Nidelva nedstrøms Nisser gracilis den vanligste calanoiden (17,2% i 2009 og foreligger det prøver av littorale krepsdyr fra samt- 19,3% i 2010). Også i juni ble det funnet voksne lige stasjoner i juni, august og oktober. Alle sta- hanner og hunner av arten. Basert på de siste års sjonene er lagt til stilleflytende partier av elva med data kan det derfor med stor sikkerhet fastslås at i vegetasjon, hovedsakelig flaskestarr og elvesnelle. dag er M. laciniataus den dominerende calanoiden. Det ble i tillegg tatt littorale krepsdyrprøver fra Det er imidlertid klart at de to calanoidene klarer Nisser, Fyresvatn og Nesvatn. For en mer utfyllende å sameksistere. Sameksistens mellom E. gracilis metodikkbeskrivelse henvises til Hindar et al. (1997). og M. laciniatus er forholdsvis sjeldent i Norge og Fra de tre vannene og Nidelva nedstrøms Nisser, er kun registrert i 18 vann. Bortsett fra ett vann i foreligger til sammen 66 littorale krepsdyrprøver. Nord-Norge, ligger de øvrige i de sørligste fylkene med flest i Rogaland. Alle vannene har pH>5,2, og i flere tilfeller er sameksistens registrert etter at 7.1 Planktoniske krepsdyr M. laciniatus er kommet inn etter kalking. Det skal Nesvatn her riktignok bemerkes at vi ikke har fulgt noen populasjon i mer enn 15 år. Planktonsamfunnet i Nesvatn bestod i både 2009 og 20010 av fire arter vannlopper og fire arter M. laciniatus er vurdert som en indikator på en bedret hoppekreps. Begge de to rovformene Bythotrephes vannkvalitet. Austrumdalsvatn (Bjerkreimvassdraget) longimanus og Leptodora kindti ble registrert begge og Store Finntjern (Aust-Agder) er eksempler der år (vedlegg D.1). L. kindti var registrert ved alle besøk den er kommet inn etter kalking (Walseng & Sloreid mens B. longimanus kun ble funnet i juni begge år. 2000, Kaste et al. 1999). Det fins eksempler på at M. Sistnevnte art ble registrert før kalking mens L. laciniatus har økt i antall i høyereliggende lokaliteter kindti ble funnet første gang i oktober 1996, det etter kalking (Lindström 1992) noe som sannsynlig- vil si etter at de ble kalket. vis skyldes økte mengder kalsium og magnesium. Arten viste tegn på forsuringskader i lokaliteter med H. gibberum er kun funnet sporadisk og fåtallig fram lav pH innen samme område. til 2008 da den ble registrert ved alle tre besøk, og i juni og august utgjorde den respektive 2,0 % og Heterocope saliens ble registrert ved alle besøk i 1,1 % av planktonsamfunnet. I 2009 utgjorde arten 2009 og 2010, men utgjorde aldri mer enn 0,6% hele 17,2% av planktonsamfunnet i juni og 1,8% i (juni 2009). august. I oktober ble den ikke observert. Året etter, 2010, fortonte seg mer som et ”normalår” da et

24 % Nesvatn 1993, 95-10 100 C. scutifer Cal sp M. laciniatus 80 E. gracilis B. longispina andre 60

0 1996 2000 2004 2008

Figur 7.1. Planktoniske krepsdyr i Nesvatn.

C. scutifer dominerer planktonet i Nesvatn sammen Tettheten av hjuldyr var sammenlignet med tidli- med M. lanciniatus. Som i tidligere år utgjør den størst gere år lav ved alle besøk. Tidligere har det kunnet andel i oktober, med 49.2% og 78,2% i respektive være store oppblomstringer, spesielt C. unicornis/ 2009 og 2010. I august 2010 var det total domi- hippocrepis. Størst tetthet ble registrert i august nans, det vil si 73,9%. Det var her i hovedsak snakk 2010 med i overkant av 5.000 ind./m3. om nauplier i tillegg til et fåtall små copepoditter Nisser samt noen voksne individer. C. scutifer blir favorisert av kalking og en økning i bestanden er ofte regis- Planktonsamfunnet bestod av 11 arter i 2009 (seks trert etter kalking (Eriksson et al. 1983, Sandøy & arter vannlopper og fem arter hoppekreps) og av Nilssen 1987, Hörnström et al. 1992, Fiskeristyrelsen ni arter i 2010 (seks arter vannlopper og tre arter Statens Naturvårdsverk 1981). Undersøkelser har hoppekreps) (vedlegg D1). Til forskjell fra 2009 ble vist at arten blant annet får nedsatt eggproduksjon verken calanoiden Acanthodiaptomus denticornis ved lav pH (Arvola et al. 1986). eller cyclopoiden Mesocyclops leuckarti registrert i 2010. Daphnia sp er ikke registrert etter at Daphnia Liksom i foregående år var tettheten av krepsdyr cristata ble funnet i august 2005. lavere i august og oktober (<2500 ind/m3) sammenlignet med i juni da det var respektive 3700 ind/m3 i Voksne individer av calanoiden Acanthodiaptomus 2009 og 5900 ind/m3 i 2010. Trenden fra de seinere denticornis ble påvist ved alle besøk i 2009, men årene fortsetter ved at tettheten av krepsdyr avtar. som sagt ikke i 2010. Den ble registret som ny art for Nisser i oktober 2002. Med unntak av i 2004 er Det ble funnet syv taxa av hjuldyr i 2009 og seks det blitt registrert voksne individer av arten hvert taxa i 2010 (vedlegg D.2). Kellicottia longispina har år og alt tyder på at arten er vel etablert i innsjøen. hele tiden vært dominerende art og den dominerte Dette er noe overraskende da den oftest er assosiert også ved alle besøk i 2009 og 2010. I 1995 var med mindre vannforekomster uten fiskepredasjon. dette den eneste hjuldyrarten som ble påvist i inn- A. denticornis er den største calanoiden utenom sjøen. Liksom de foregående årene dominerte den Heterocope-artene og Limnocalanus macrurus, og kolonidannenede formen C. unicornis/hippocrepis er derfor sårbar for predasjon. alle besøk med unntak av i oktober 2010 da den var vanlig forekommende. Polyarthra dolichoptera var Liksom i Nesvatn ble det i Nisser registrert en med unntak av i juni 2009, vanlig forekommende. nedgang i tettheten av Holopedium gibberum etter kalking. Etter noen år tok arten seg opp og i 2001

25 og 2002 var dominansen igjen på samme nivået Fyresvatn som før kalking, dvs 20-40%. Seinere har andelen Planktonsamfunnet bestod av ni arter i både 2009 variert på et noe lavere nivå. I både 2009 og 2010 og 2010, fem arter vannlopper og fire arter hoppe- utgjorde arten <10% ved alle besøk. Ikke uventet er kreps (vedlegg D.1). Det er de samme artene som antall individer minst i oktober da arten er betegnet har gått igjen i de senere årene og inkluderer begge som en sommerform. de to store rovformene Bythotrephes longimanus og Mixodiaptomus laciniatus har i alle år vært tallmessig Leptodora kondtii. Liksom i Nisser er det ikke funnet nest vanligst etter C. scutifer. Andelen har økt siden daphnier i planktonet. Daphnia cristata ble påvist 1997, det vil si etter at det ble kalket. I de to årene i vannet i 2005 og Daphnia longispina i 1999 og før kalking var andelen < 10%, mens den senere har 2002, så det er usikkert hvorfor Daphnia sp ikke har vært opp mot 40%. I 2009 og 2010 var andelen på etablert seg med dagens vannkvalitet. ca 30% i både juni og august men mindre i oktober Liksom i Nesvatn har M. laciniatus etablert seg i da Cyclops scutifer og Bosmina longispina dominerte. Fyresvatn etter kalking (figur 7.3). Fram til og med C. scutifer har i hele undersøkelsesperioden utgjort i 2008 har M. laciniatus dominert i august. De to størst andeler i snitt og i 2010 utgjorde arten 40- siste årene har den ikke dominert og i 2010 var det 76% (inklusive nauplier) med størst andel i august. flere individer i juni enn i august. Også i oktober er det blitt registrert voksne individer men nå er Siden 2007 har det vært gjennomgående lave tett- Eudiaptomus gracilis mer vanlig. Som i Nesvatn er heter ved alle tre besøk, og de to siste årene var endringen i calanoide-faunaen satt i sammenheng ikke noe unntak i så måte. I august ble det både i med kalkingen av vannet. Alt tyder på at det i dag 2009 og 2010 funnet < 1000 ind/m3, noe som er er en stabil sameksistens mellom E. gracilis og M. de laveste tetthetene som er blitt registrert siden laciniatus i både Nesvatn og Fyresvatn. undersøkelsene startet. Etter en svak nedgang i dominans av C. scutifer I både 2009 og 2010 var det med unntak av et besøk, etter årtusenskiftet har dominansen i de påfølgende dominans av hjuldyrene C. unicornis/hippocrepis og årene økt. Andelen av C. scutifer har i hele under- K. longispina. I tillegg ble det registrert dominans søkelsesperioden vært størst i oktober (76% i 2009 av Polyarthra dolichoptera i oktober 2010. I gjen- og 65% i 2010) noe som i hovedsak er forårsaket av nomsnitt var det en svak økning i tetthet sett i mange nauplier. I 2010 var imidlertid dominansen forhold til de to foregående årene. Størst tettheter av C. scutifer ennå større i august da den utgjorde ble registrert i august begge år. 74%. Dette var i form av copepoditter tilhørende alle stadier samt noen få hanner.

% Plankton i Nisser 1993, 96-10 100 C. scutifer M. laciniatus 80 B. longispina H. gibberum 60 andre

2000 2002 2004 2006 2008 2010

Figur 7.2. Planktoniske krepsdyr i Nisser.

26 Tettheten av krepsdyr er noe lavere i Fyresvatn enn Vannloppen Alona karelica ble funnet ved stasjon 7 i Nisser. Ved alle seks besøkene i 2009 og 2010 ble (Tjønnefoss) begge år samt ved stasjon 6 i 2009. det aldri registrert tettheter >1200 ind/m3. I 2010 Det foreligger fra før et 30-talls registreringer av lå antall individer på ca 1000 ind/m3 ved alle besøk. arten i Norge hvorav de fleste er gjort i Nidelva. I Norge ble arten første gang funnet i Dokkavassdra- Det ble funnet minst syv arter hjuldyr (vedlegg D.2) get (Halvorsen 1980). Det foreligger også flere funn der K. longispina, C. unicornis/hippocrepis og Keratella fra Finnmark. Alle funnene er gjort i lokaliteter med hiemalis kunne dominere. De to første taxaene var pH >5,5 og med ledningsevne høyere enn 1 mS/m. liksom i tidligere år, oftest dominante. Tettheten av hjuldyr var begge år lav sammenlignet med det Ett individ av vannloppen Daphnia longispina ble som var tilfelle i Nisser og Nesvatn. funnet i juni 2010 ved stasjon 3 (Flaten). Daphnia cristata, som var ny art for vassdraget i 2005, ble funnet ved samme stasjon (i tillegg til i Fyresvatn). 7.2 Littorale krepsdyr Tidligere er D. longispina også funnet ved Stasjon 8 Det ble registrert 49 arter i 2009 (32 arter vann- (Treungen). Det er helst tilfeldigheter som fører til lopper og 17 arter hoppekreps) og 50 arter i 2010 at Daphnia sp blir registrert ved elvestasjonene da (33 arter vannlopper og 17 arter hoppekreps) (ved- større tettheter er mest vanlig i pelagialen (de fri legg D.3). Artsantallet begge år varierte fra 13 vannmasser). Mest sannsynlig stammer enkeltfunn til 33 arter ved de 11 stasjonene. Flest arter, 33, fra populasjoner i oppdemte deler av vassdraget, ble registrert ved stasjon 2 (Blakstad) i 2009 og oppstrøms stasjonen. Det er likevel interessant at ved stasjon 7 (Tjønnefoss) i 2010. I snitt ble det daphnia sp blir påvist da dette er en god indikasjon registrert respektive 25,0 (2009) og 24,1 (2010) på at vannkvaliteten er i bedring. arter noe som er i størrelsesorden en art mindre pr Vannloppen Anchistropus emarginatus, som ble be- lokalitet sammenlignet med årene 2005 og 2006, skrevet første gang av Sars, var ny art for vassdraget men samtidig høyere enn i alle de øvrige årene da i 2000. I 2010 ble den registrert både ved stasjon 4 gjennomsnittet har variert mellom 21 og 24 arter. (Remskjekilen) og stasjon 7 (Tjønnefoss). Den lever Det ble ikke funnet noen nye arter for vassdraget. i symbiose med Hydra sp. I Norge kan arten karak- Latona setifera, som ble funnet i Fyresvatn i 2010, er teriseres som ganske sjelden og der alle funnene bare to ganger tidligere blitt registrert i forbindelse er gjort i pH-intervallet 6,0-7,5. Den kan derfor med overvåkingen av Arendalsvassdraget. Arten er karakteriseres som en moderat forsuringsfølsom art. ikke uvanlig og ble ved flere anledninger registrert Littoralen i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn har i alle år i Rorevassdraget, som slutter seg til Nidelva før hatt færre krepsdyrarter enn stasjonene i hovedelva. dens utløp i havet. Etter kalking har riktignok artsantallet økt og ved

% Plankton i Fyresvatn 1993. 97-10 100 C. scutifer 80 Cal indet

60 M. laciniatus E. gracilis 40 B. longispina

H. gibberum 20 andre 0

2000 2002 2004 2006 2008 2010

Figur 7.3. Planktoniske krepsdyr i Fyresvatn.

27 flere besøk har det vært registrert i overkant av 20 som kom høsten 2000. Artslistene for 2009 og arter. I 2009 og 2010 ble det imidlertid registrert 2010 legger seg lenger ut mot den nøytrale enden færre arter enn det som var vært gjennomsnittet for av plottet enn hva som har vært tilfelle tidligere år, de tre innsjøene. I Fyresvatn 2009 og Nesvatn 2010 hvilket indikerer dominans av pH-følsomme arter. ble det kun registrert 13 arter. Lavt artsantall i de Prøvene fra Flaten (stasjon 3) viste i 2008 og delvis tre store innsjøene er blitt satt i sammenheng med også i 2009 en trend mot en mer forsuringstolerant ustabile forhold i strandsonen grunnet regulering. fauna (alle de tre forsuringstolerante indikatorartene De vanlig forekommende littorale vannloppeartene Acantholeberis curvirostris, Alona rustica og Diacyclops Bosmina longispina, Alonella nana, Alonopsis elongata nanus ble registrert ved stasjonen). I 2010 er det og Chydorus sphaericus, ble funnet ved alle stasjon- flere fellestrekk med de nøytrale referansevannene. ene i både 2009 og 2010. Polyphemus pediculus Ved stasjon IV (Remkjekilen) skjedde det små manglet kun i et par tilfeller. Macrocyclops albidus, endringer i perioden 2006-2008, mens det derimot i Eucyclops serrulatus og Acanthocyclops cappilatus de to siste årene er blitt større likhet med de nøytrale var de vanligste hoppekrepsene. referansevannene. Lokaliteten ligger i en utvidelse Fram mot år 2000 ble de tre forsuringstolerante av elva og kan karakteriseres som et gjennomstrøm- artene Alona rustica, Acantholeberis curvirostris og ningsvann med innslag av planktoniske former. Diacyclops nanus, mer og mer sjeldne. Oppblom- Stasjonen oppstrøms Åmli (St.5) er den som har string av disse artene i etterkant av 2000 ble satt variert mest med hensyn til artsinventar, det vil si i sammenheng med surstøtet om høsten dette året. fra dominans av survannstolerante arter til en fauna I de seinere årene har alle tre artene forekommet med innslag av mange arter som er følsomme mot hyppig. Alona rustica ble registrert ved hele seks av forsuring. I 2009 og 2010 finner vi vannet plas- stasjonene i Nidelva i 2010. sert nær de sure referansevannene i DCA-plottet, Ophryoxus gracilis, som kan karakteriseres som noe som delvis kan forklares ved innslaget av for- svakt forsuringsfølsom art, ble i både 2009 og 2010 suringstolerante arter. registrert ved alle stasjonene i Nidelva (strekningen Artslisten fra stasjon VI i 2010 plasserer lokaliteten Rygene-Tjønnefoss). En annen følsom art, Eucyclops sammen med de nøytrale referansevannene. Dette macrurus, ble registrert ved fire stasjoner i Nidelva har ikke skjedd siden 1996 og 1997. i 2010. I tillegg ble den registrert begge år i littoralsonen til Nisser. En annen forsuringsfølsom art, Artsinventaret ved St.(Tjønnefoss) har variert Pseudochydorus globosus, som ikke ble registrert grunnet uttørring i enkelte år, men har med unntak verken i 2007 eller 2008, ble funnet ved stasjon 7 i av 2001 (året etter det store surstøtet) tendert 2009 og stasjon 5 i 2010. Camtocercus rectirostris, til å ha størst likhet med de nøytrale referanse- som også er en svakt forsuringsfølsom art, ble funnet vannene. Dette var også tilfelle de to siste årene. ved stasjonen 5, 6 og 7 begge de to siste årene. Ledningsevnen ved stasjon VII er høyere enn ved de øvrige stasjonene, og kan muligens være noe av Artslister (1996-2010) fra de åtte stasjonene i forklaringen til den høye artsdiversiteten ved denne Nidelva samt fra littoralsonen i de tre store inn- stasjonen, hvor det forekommer båre forsurings- sjøene, ble analysert ved hjelp av DCA-ordinasjon. følsomme og forsuringstolerante arter. Materialet er behandlet passivt i en ordinasjon av sure og nøytrale referansevann fra Rorevassdraget. Stasjon 8 er den eneste av lokalitetene der arts- Det foreligger til sammen 157 artslister fra Aren- listene for de to siste årene har flyttet seg mest dalsvassdraget, mens Rore-ordinasjonen består av markant mot den sure delen av plottet. Dette skyldes til sammen 28 artlister (4 vann i perioden 1992-98). innslag av survannstolerante arter som sjeldent har 1. aksen i Rorematerialet er sterkt korrelert til pH vært registrert ved stasjonen tidligere. Alle de tre (r2=0,94). forsuringstolerante indikatorartene Acantholeberis curvirostris, Alona rustica og Diacyclops nanus, ble Faunaen ved Rygene (St.1) har med unntak av 2001 funnet i 2009 og de to sistnevnte i 2010. Stasjonen i alle år hatt flest fellestrekk med de nøytrale refe- har alltid vært artsfattig med et snitt på 18 arter og ransevannene, så også i 2009 og 2010. Blakstad faunaen har i alle år hatt fellestrekk med faunaen (St.2) har med hensyn til artssammensetning mange som er funnet i de store innsjøene. I 2009 og 2010 fellestrekk med St. 1. Også ved denne stasjonen var artsantallet noe høyere enn snittet fro stasjonen, hadde faunaen respondert på den sure nedbøren respektive 22 og 21 arter.

28 Da overvåkingen startet i 1996 hadde de to nederste Kalkingen må opprettholdes eller økes fordi surt stasjonene i Nidelva (Rygene og Blakstad) størst lik- vann anses som den primært begrensende faktor. hetstrekk med de nøytrale referansevannene, mens Økte tiltak på vannkvalitetssiden må imidlertid sees de øvre stasjonene hadde en mer survannstolerant i sammenheng med andre tiltak for å bedre opp- fauna. I de første årene etter kalking etablerte stadig vekstområdene for laksefisk. Fjerning av terskler har flere forsuringsfølsomme arter seg ved de øverste gitt positiv respons i form av økt tetthet. stasjonene i hovedelva. Etter årtusenskiftet har innslaget av forsuringsfølsomme og forsuringstolerante arter variert, noe som kan tokes som at 8.3 Bunndyr at vannkvaliteten er ustabil. Selv om bunndyrsamfunnet viste at vassdraget fortsatt er preget av forsuring, tydet resultatene fra 2010 på en ytterligere bedring i vannkvalitet. 8 Samlet vurdering Etablering av en fast bestand av den følsomme døgnfluen B. rhodani, i tillegg flere moderat tolerante arter, viste at forholdene i den nederste delen var 8.1 Vannkjemi betydelig bedret med tanke på forsuring. I den øvrige delen av elva mangler den forsuringsfølsomme B. pH og kalsiumkonsentrasjonen i Nisser, Fyresvatn rhodani, selv om habitatet er egnet for denne ar- og Nesvatn var klart redusert etter kalking fram til ten. På de mer stilleflytende stasjonene var de noe og med 2008. Det ble målt en økning i 2009 (ikke mindre følsomme døgnflueartene vanlige og viste at ansett å være reell), men pH ser nå ut til å være på forholdene er i bedring. Døgnfluen Cloeon dipterum nivå med 2008 igjen. har siden forrige undersøkelse blitt oppgradert fra Når det gjelder hovedvassdraget har kalking og redu- å bli betegnet som moderat følsom til følsom, men sert forsuring bidratt til en vannkvalitetsforbedring dette har ikke hatt noen innflytelse på indeksverdi- over tid (høyere pH og lavere konsentrasjon av labilt ene og vurderingene. aluminium), og vannkvaliteten i 2006 - 2009 er klart forbedret etter oppstart av kalkdoseringsanlegget ved Bøylefoss i slutten av 2005. Vannkvaliteten i 8.4 Vannvegetasjon 2010 holdt i hovedsak de oppsatte pH-målene (pH Generelt ble det registrert færre arter og mindre 6,0-6,2), men det ble målt noe høyere konsentra- mengder av vannplanter i 2010 sammenliknet med sjoner av giftig aluminium i 2010 og lavere pH enn 2008, 2006 og 2005. To moderat surhetsfølsomme året før. arter ble registrert i 2008 og i 2010. Blærerot ble registrert på flere lokaliteter i 2010 enn tidligere. 8.2 Fisk De øverste stasjonene hadde et algesamfunn som er typisk for litt sure vassdrag, med stort innslag Det ble til sammen funnet fire fiskearter i 2010. av forsuringstolerante blågrønnbakterier. Det ble Tettheten av laks- og ørretunger var lav. Tettheten i liten grad funnet forsuringsintolerante arter. På av både 0+ og eldre laksunger var lavere enn den i de nederste stasjonene ble det observert slam i 2009, som hadde de hittil høyeste tetthetene (figur prøvene. Slamføring i elva er også en faktor som 5). Lave tettheter og spredt utbredelse har sannsyn- kan ha betydning for algesamfunnet. Her bør man ligvis flere årsaker. Vassdraget er sterkt regulert og vurdere å endre stasjonsplasseringen. Nidelva har store områder som er langsomtstrøm- mende med bunn av sand og grus som er et mindre egnet habitat for laks og ørret. I tillegg finnes pre- 8.5 Zooplankton og littorale datorfisk som abbor og gjedde. Fangstutviklingen og oppvandringen i elva er gunstig og viste fram til krepsdyr 2006 en økning. Deretter har det vært en gradvis Det har ikke skjedd store endringer i sammensetnin- reduksjon i fangst (figur 6). Imidlertid var antall laks gen av planktonet i Nisser, Fyresvatn eller Nesvatn som passerte fisketrappa ved Rygene det høyeste verken i 2009 eller i 2010. Det mest interessante siden 2006. Det er inntil videre ikke vassdragets var oppblomstringen av gelekrepsen Holopedium egen laks som vandrer opp. Det er noe uklart om gibberum i Nesvatn (17,8% i juni). Denne arten har årsaken til økt fangst, idet økte fangster inntraff bare vært funnet fåtallig etter at det ble kalket noen år før kalking ble iverksatt.

29 første gang. Tettheten av både krepsdyr og hjuldyr 8.7 Øvrige anbefalte tiltak viser en nedadgående trend i alle tre innsjøene, noe som kan sammenheng med økt predasjonstrykk fra Det bør vurderes om prøvetakingsstasjonen på fisk. Dagens pH skulle tilsi at Daphnia sp, som er en Rygene bør flyttes til et område som ikke er utsatt gruppe forsuringsfølsomme arter, kunne ha utgjort for lokal forurensning. en naturlig del av planktonet i alle tre innsjøene. Til Minstevannføringen nedstrøms Rygene bør økes tross for at representanter for slekten er påvist i om vinteren. alle tre vannene, har Daphnia sp ikke etablert seg. Utvandrende smolt må registreres (smolthjul). Dette Daphnia longispina ble funnet ved Flaten (stasjon er meget viktig ettersom ungfiskestimatene er svært 3 i hovedelva) i 2010 så Daphnia sp fins fortsatt i usikre. systemet. Vi kan med andre ord ikke skylde på at mulig kolonisering er et problem. Calanoiden Mixo- Det bør gjennomføres målinger av gjelle-Al for å diaptomus laciniatus utgjør fortsatt en viktig del av vurdere om LAl-konsentrasjonene kan forårsake planktonsamfunnet i alle tre sjøene. Etter at den problemer for fisken. kom inn som ny art i både Nesvatn og Fyresvatn Tiltak for å ta ut oppdrettsfisk må prioriteres høyt. etter kalking, sameksisterer den nå med Eudiaptomus Man bør ta ut mest mulig i slusen i Rygene dam, gracilis, som var der før kalking. Utviklingen av kreps- dette krever en teknisk løsning med fangstkurv. dyrfaunaen i hovedelva indikerer at vannkvaliteten Tilbakesettingspåbud av all villaks bør vurderes. fortsatt er ustabil her. Mest negativ synes utviklingen å ha vært ved Treungen (stasjon 8), mens faunaen Det arbeides med å etablere fisketrapp og å sikre ved Tjønnefoss (stasjon 7) og Blakstad (stasjon 2) nedvandring forbi Evenstad kraftverk. indikerer best vannkvalitet. Det er ikke grunnlag for Alle primærdata må foreligge (for eksempel i en å friskmelde Nidelva basert på krepsdyrfaunaen. database hos DN) slik at de blir lett tilgjengelig for senere bruk. 8.6 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Det ble registrert en ”uforklarlig” økning i pH og kalsiuminnholdet i innsjøene fra 2008 til 2009. I 2010 var pH tilbake igjen på nivå med 2008. Den årlige undersøkelsen av vannkvalitet i innsjøene må fortsette slik som tidligere. Utviklingen i de store innsjøene og eventuell ny kalking bør utredes nå. pH-målet på lakseførende strekning ble nær nådd i 2010. For at dette skal fortsette er det viktig med stabil drift av kalkdosereren ved Bøylefoss. Dette er nødvendig for a) å unngå episodisk gjennombrudd av dårlig vannkvalitet i nedre del av hovedelva og b) å bygge opp vannkvaliteten på anadrom strekning til et nivå for laks, dvs. pH mellom 6,0 og 6,4. Det benyttes for tiden kun en kalkdoserer i vassdraget. Det har tidligere vært vurdert å etablere en tilleggsdoserer høyere opp i vassdraget (jfr kalkings- planen). Man bør starte planleggingen nå. Kalkdoseren ved Kiland ble stoppet i 2007, men det ble ikke gjort oppfølging av effekten i vassdraget. Rorevassdraget vil bli kalket i 2011.

30 Hindar, A. og Larssen, T. 2004. Forsuringsutvikling 9 Litteratur og behov ytterligere kalking i Arendalsvassdraget. NIVA-rapport 4873-2004. 35 s. Arvola, L., Salonen, K., Bergström, I., Heinänen, A. & Hindar, A., Lamberg, A. & Thorstad, E. 1999. Revi- Ojala, A. 1986. Effects of experimental acidification dert kalkingsplan for Arendalsvassdraget. Rapport on phyto-, bacterio- and zooplankton in enclosures 41-7-99, NIVA, Oslo. 54 s. of a highly humic lake. - Int. Revue ges. Hydrobiol. 71: 737-758. Hindar, A., Walseng, B., Lindstrøm, E.-A., Brandrud, T.E., Larsen, B.M. & Skiple, A. 1997. Arendalsvass- Barlaup,B.T. Skoglund,H.,Gabrielsen,S.E., Wiers, T., draget. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av Kleiven, E., Hårvardstun, J. 2006 Utlegging av gyte- større prosjekter 1996. DN-Notat 1997-1, s. 28-41. grus for laks i Nidelva, undersøkelse av gytegroper og ungfisk 2003-2006. LFI-Unifob rapport nr. 135. Høgberget, R. 2011. Sammenstilling av pH fra automatisk prøvetaking 2010. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory Hörnström, E., Ekström, C. & Andersson, P. 1992. 10 and practice with special emphasis on salmonids. Mellansvenska sjøar, kalkningseffekter på plankton Hydrobiologia 173: 9-43. och vattenkemi. - Statens naturvårddsverk, Rapport 4048. s. Direktoratet for naturforvaltning 2006. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større 2005. Notat 2006-1. prosjekter 2000. DN-notat 2-2001: s. 24-26. Direktoratet for naturforvaltning 2008. Kalking i Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter prosjekter 2006. I DN-notat 2-2007: 4s. 2007. Notat 2008-2. Kaste, Ø., Brettum, P., Kleiven, E., Kroglund, F., Oug, Direktoratet for naturforvaltning 2009. Kalking i E. & Walseng, B. 1999. Store Finntjern i Aust-Agde. laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter Vannkjemisk og biologisk utvikling i løpet av 15 år 2008. Notat 2009-2. med kalking. - NIVA-rapport. ISBN 82-577-3632-5. 72 s. Direktoratet for naturforvaltning 2010. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, 2009. Notat 2010-5. G.G., Staurnes, M., Gausen, D. & Sandøy, S. 1994. Sur nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og DNMI 2011. Nedbørhøyder for 2009 fra mete- tiltak. Utredning for DN, nr. 1994-10. 98 s. orologisk stasjon Tveitsund, samt normalperioden 1961-1990. Meteorologisk institutt, Oslo Kroglund, F., Rosseland, B.O. 2004. Effekter av episoder på parr og smoltkvalitet til laks. NIVA Eriksson, F., Hornström, E., Mossberg, P. & Nyberg, Rapport L. nr. 4797. P. 1983. Ecological effects of lime treatment of acidified lakes and rivers in Sweden. - Hydrobiologia Larsen, B.M., Berger,H.M., Enerud, J., Kleiven, E. og 101: 145-164. Kvellestad, A. 2001. Arendalsvassdraget. 3 Fisk. Fiskeristyrelsen Statens Naturvårdsverk 1981. Kalk- Lindström, T. 1992. Zooplankton på Fulufjället ning av sjöar og vattendrag. - Information från Søt- 1976-91. - Information från Søtvattenslaboratoriet, vattenslaboratoriet, Drottningholm (1981) 4: 1-201. Drottningholm (1992) 2: 35-68. Hesthagen, Trygve, redaktør. 2006. Reetablering Matzow, D. 1995. Rygene kraftverk i Nidelva, Aust- av laks på sørlandet. Årsrapport fra reetablerings- Agder. Vurdering av gassovermetning, minstevann- prosjektet 2005. DN-utredning 2006-4. føring og fisketrapp. Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen. Notat 1- 1995. 16 s. Hindar, A. 1989. Prosjektering av kalkingstiltak i Nisser og Arendalsvassdraget. O-89164, NIVA. Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Kleiven, og Kalking av surt vann, rapport 8/89. 28 s. Pavels, H 2007. Arendalsvassdraget. 3 Fisk.

31 Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T., Kleiven, E. Walseng, B., Halvorsen, G., Sporsheim, P. & Sloreid, og Pavels, H. 2010. Arendalsvassdraget. 3 Fisk. S.E. 1994. Nidelva - undersøkelser før kalking. Kreps- Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i 2009. I dyr og bunndyrundersøkelser - Kalking i vann og DN-notat 5-2010. vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1993. DN-Notat 1995-2, s. 129-136. Saltveit, S.J., Bremnes, T. og Brittain, J.E. 2009. Arendalsvassdraget. 4 Bunndyr. Kalking i vann og Weideborg, M. og Juutilainen, M. 2010. 2. Vannkjemi. Arendalsvassdraget. Kalking i laksevassdrag. Effekt- Sandøy, S. & Nilssen, J. P. 1987. Cyclopoid copepods kontroll av større prosjekter 2009. DN Notat 2010-5. in marginal habitats: Abiotic control of population densities in anthropogenic acidic lakes. Arch. Hydrobiol./suppl 76 3: 236-255. Simonsen, J.H. 1995. Nidelva. Fiskebiologiske under- søkelser 1993-1994 og 1989-1990. Rapport. 60 s. Sættem, L.M. & Boman, E. 1985. Tilslamming av Nidelva og Rore på grunn av kanaliseringsarbeider ved utvidelse av Evenstad kraftstasjon 1983. Rap- port nr. 3. Fiskeribiologiske studier i nedre del av Nidelvassdraget i tidsrommet 18.august 1983 til 11.mai 1984. Oppfølgende undersøkelser av fysiske, kjemiske og bakteriologiske forhold. Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen. 74 s. Thorstad, E.B., Økland, F. & Kroglund, F. 1998. Vand- ring hos laks og sjøørret ved Rygene kraftverk i Nidelva, Aust-Agder - telemetriundersøkelser 1997. NINA-Oppdragsmelding 545: 1-25. Thorstad, E.B., Økland, F., Berger, H.M. & Kroglund, F. 2000. Vandring hos laks ved Rygene kraftverk i Nidelva, Aust-Agder - telemetriundersøkelser 1999. – NINA-Oppdragsmelding 654: 1030. Ugedal, O., Lamberg, A., Thorstad, E.B. & Johnsen, B.O. 2001. Tiltaksplan for reetablering av laks i Nidelva (Arendalsvassdraget). NINA Oppdrags- melding 681: 1-34. vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2008. DN-Notat 2-2009 Walseng, B. & Sloreid, S.E. 2000. Bjerkreimvass- draget -Krepsdyr i Bjerkreimvassdraget - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1999. DN-Notat 2000-2, s. 239-240. Walseng, B. 2011. Data fra innsjøene i Arendals- vassdraget. EXCEL-regneark pH i Nidelva, Nisser, Fyresvatn og Nesvatn 1993-2010.

32 mg/l μekv/l -N Tot-N Tot-P PO4 ANC Si 3 0,18 0,91 0,15 1,41 1,47 141 258 2,3 53 1,11 mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l μg/l μg/l μg/l mS/m -P Ortofosfat 4 0,49 1,58 3,4 -N Nitrat ANC kapasitet Syrenøytraliserende 3 1,6 <0,03 0 56 45 11 2,9 0,9 1,38 0,18 1,10 0,17 1,16 1,52 150 250 3 5 73 1,1 mg/l mmol/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU 6,2 1,346,1 0,035 1,496,3 0,029 1,596,3 5 0,038 1,746,3 0 195 0,041 1,686,3 8 174 128 0,0446,0 11 1,5 171 149 1,34 676,3 15 0,037 237 147 1,39 0,03 256,2 3,3 162 140 7 0,033 1,31 246,3 3,9 131 0 5,1 97 0,0286,3 144 1,3 2 0,54 31 1,5 1,276,3 149 130 0 0,03 1,94 140 0,031 0,176,2 123 1,1 0,51 14 0,26 132 109 0 0,73 1,156,0 1,6 1,97 0,026 0 1,29 26 112 0,027 0,19 0,49 1,29 31 1,83 0,22 149 0 118 1,25 1,76 0,026 20 2,13 0 122 1,49 109 1,87 70 0 0,45 27 65 175 9 0,52 193 1,48 63 181 1,42 0,52 320 55 325 3,5 160 7 1,49 12 10 3,5 0,57 0,58 21 2,9 1,41 1,46 2,7 5,5 0,18 0,39 0,43 0,58 0,82 1,35 41 46 1,4 1,46 0,16 0,17 1,13 1,32 0,18 0,19 1,17 0,77 0,79 0,89 1,42 0,16 0,19 0,15 1,13 94 1,24 1,39 1,38 1,61 1,31 261 95 110 3,2 76 223 247 1 277 2,6 5,7 3,8 47 <1 1,8 <1 0,77 38 34 49 0,65 0,76 0,9 5,70 1,525,80 0,020 1,346,15 0,024 1,13 0 0,025 0 490 0 171 413 139 142 77 117 29 8,0 22 4,0 6,9 3,3 0,58 2,35 1,68 0,47 0,44 0,25 1,42 1,55 1,10 0,19 0,51 0,21 0,88 3,22 1,62 0,16 2,23 1,56 1,19 180 1,38 134 460 133 288 16 279 3,1 11,0 2,7 1,5 42 <1 53 1,61 43 1,13 1,26 6,097 01.02.2010 08.03.2010 06.04.2010 12.04.2010 19.04.2010 26.04.2010 03.05.2010 10.05.2010 18.05.2010 25.05.2010 31.05.2010 07.06.2010 05.07.2010 02.08.2010 06.09.2010 04.10.2010 08.11.2010 01.12.2010 5.1 Rygene Nr Stasjon Dato pH Ca Alk Alk-E RAl5.1 Rygene ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO 5.1 Rygene 5.1 Rygene 5.1 Rygene 5.1 Rygene 5.1 Rygene 5.1 Rygene 5.1 Rygene 5.1 Rygene 5.1 Rygene 5.1 Rygene 5.1 Rygene 5.1 Rygene 5.1 Rygene 5.1 Rygene 5.1 Rygene 5.1 Rygene ILAlLAl Ikke-labilt aluminium Labilt aluminium Na Natrium K Kalium Tot-N nitrogen Total Si Turb Silisium Turbiditet RAl Reaktivt aluminiumRAl Reaktivt Mg Magnesium NO Forkortelser: Vedlegg A. Primærdata – vannkjemi 2010 A. Primærdata Vedlegg CaAlk-E Kalsium Alkalitet TOC Kond organisk karbon Totalt Konduktivitet Cl Klorid SO4 Sulfat Tot-P fosfor Total PO

33 Nr Stasjon Dato pH Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond mg/l mmol/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU mS/m 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 05.02.2010 6,1 1,1 <0,03 0 55 39 16 0,89 1,29 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 09.03.2010 6,3 0,96 <0,03 0 57 40 17 0,35 1,24 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 10.03.2010 5,7 0,95 <0,02 0 102 70 32 1,22 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 06.04.2010 5,7 0,87 <0,02 0 145 113 32 0,31 1,38 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 12.04.2010 5,6 1,24 <0,02 0 161 120 41 0,34 1,42 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 19.04.1900 5,5 0,87 <0,02 0 166 118 48 0,39 1,38 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 26.04.2010 5,5 0,8 <0,02 0 164 109 55 0,4 1,28 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 03.05.2010 5,6 0,85 <0,02 0 149 103 46 0,54 1,25 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 10.05.2010 5,5 0,77 <0,02 0 152 109 43 0,39 1,17 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 18.05.2010 5,6 0,8 <0,02 0 141 100 41 0,41 1,18 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 25.05.2010 5,7 0,78 <0,02 0 138 107 31 0,44 1,17 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 31.05.2010 5,8 0,78 <0,02 0 130 108 22 0,45 1,16 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 07.06.2010 5,8 0,82 <0,02 0 120 95 25 0,44 1,17 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 06.07.2010 6,1 0,88 <0,02 0 74 66 8 0,42 1,21 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 02.08.2010 6,1 0,98 <0,02 0 74 60 14 0,44 1,24 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 06.09.2010 5,6 0,8 <0,02 0 198 147 51 0,8 1,19 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 04.10.2010 5,54 0,96 <0,02 0 230 173 57 1,4 1,57 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 01.11.2010 5,55 0,91 <0,02 0 164 139 25 0,57 1,32 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 06.12.2010 5,64 0,87 <0,02 0 130 101 29 0,47 1,26

34 Vedlegg B.

Forekomst av blågrønnbakterier innenfor forskjellig pH-intervaller (mod. fra Lindstrøm et al. 2004).

vanlig xx pH intervaller dominant <5 5.0-5.5 5.6-6.0 6.1-6.5 6.6-7.0 7.1-7.5 >7.5. Siphonema polonicum Stigonema cf. robustum Stigonema hormoides BG filter 2-4um, grenet dominant Hapalosiphon hibernicus dominant Stigonema spp. dominant Hapalosiphon fontinalis dominant Rhabdoderma lineare dominant Scytonema mirabile xx dominant BG filter 1-2um, ugrenet dominant Merismopedia spp. Capsosira brebisonii xx dominant Gloeocapsopsis magma xx dominant Scytonemtopsis starmachii xx dominant Stigonema mamillossum xx dominant Merismopedia punctata xx Calothrix fusca Lyngbya perlegans xx Coleodesmium sagarmathae xx Cyanophanon mirabile xx Chamaesiphon minutus xx Tolypothrix penicillata xx Chamaesiphon fuscus xx Calothrix gypsohila xx Chamaesiphon rostafinskii xx Schizothrix sp3(1-2u, 3-6u, blågrå Schizothrix lacustris Chamaesiphon confervicola xxx Clastidium setigerum xx Chamaesiphon subglobosus Chamaesiphon polymorphus Schizothrix latierita Calothrix ramenskii Calothrix spp dominant Homoeothrix varians Homoeothrix batrachospermorum dominant Phormidium autumnale xx dominant Chamaesiphon britannicus Homoeothrix janthina

35 vanlig xx pH intervaller dominant <5 5.0-5.5 5.6-6.0 6.1-6.5 6.6-7.0 7.1-7.5 >7.5. Chamaesiphon amethystinum Chameasiphon incrustans Schizothrix sp2(2-3u, blålilla Schizothrix sp4(heteropolar, grå/gul) Tolypothrix distorta xx Nostoc xx Rivularia biasolettiana xx Rivularia spp Oscillatoria spp. xx dominant Phormidium spp. xx dominant Tolypothrix saviczii Tolypothrix tenuis ikke observert Vanlig svært vanlig

36 Vedlegg B. (forts.)

UTKAST TIL KLASSIFIKASJONSSYSTEM (Under utarbeidelse, vi bli utviklet med beskrivelse av enkelte algeindikatorer)

Algenes utvikling er sterkt avhengig av næringstilførsler av fosfor og nitrogen. pH vil imidlertid kunne være bestemmende for alge- sammensetningen i næringsfattige lokaliteter. Nedenfor er et første utkast til klassifikasjonssystem (tilnærmet i samsvar med SFT’s system for total fosfor i vann, TRP = biotilgjengelig fosfor (total reaktivt fosfor), TP = total fosfor). De forsurede vassdragen ligger ofte i klasse 1 eller 2.

Klasse 1. TRP: < 3 μg P/l (TP: < 6 μg P/l): Klasse 2. TRP: 3 – 6 μg P/l (TP: 6 – 12,5 μg P/l): pH < 6(6.2). Ofte stor dominans av forsuringstolerante blågrønnbakterier Stigonema Hapalosiphon hibernicus/fontinalis BG-filtre (trådformige og grenete (1 – 4 um) Merismopedia spp Capsosira brebisoni Gloeocapsa magma Scytnema Stigonema mamillossum Tolypothrix Calothrix I sterkt forsurede lokaliteter (pH < 5,5) finnes også forsuringstolerante kiselalger som kan bli dominante, for eksempel Achnanthes spp, og diverse båtformede arter (vanskelig å bestemme uten å lage spesialpreparater). Kiselalgene kan bli svært dominante (Eunotia, Frustulia, Tabellaria). pH > 6,0(6,2) Ofte avtagende dominans av forsuringstolerante blågrønnbakterier og mer dominans av kiselalger og grønnalger. Stigonema Tolypothrix Chamaesiphon Homeothrix Nostoc Calothrix

Lokalitetene kan i tillegg ofte være sterkere belastet med næringsstoffer.

Klasse 3. TRP: 7 – 12,5 μg P/l (TP: 12,5 – 25 μg P/l): Blågrønnbakterier av rentvannstypen mindre og mindre tilstede. Ofte massiv vekst av kiselalger, spesielt Tabellaria flocculosa. Sterk forekomst av grønnalger, for eksempel Zygnema og Bulbochaete er typisk. Noen steder observeres masseforekomst av rødalgen Batrachospermum. Ofte meget stort mangfold av alger.

Klasse 4-5. TRP > 12,5 μg P/l (TP > 25 μg P/l): Blågrønnalger av forurensningsttypen (Oscillatoria/Phormidium) legger seg som et slimaktig belegg på sedimenter/steiner. Mange typer kiselalger, men ikke rentvannsindikatorer. pH ofte > 7

37 Vedlegg C. Planteplankton

Kvantitative planteplanktonanalyser av prøver fra: Nisser, 1 2009 Verdier gitt i mm³/m³ (=mg/m³ våtvekt) År 2009 2009 2009 Måned 6 8 10 Dag 9256 Dyp 0-10 m 0-10 m 0-10 m Cyanophyceae (Blågrønnalger) Merismopedia tenuissima . 13,9 2,8 Sum - Blågrønnalger 0,0 13,9 2,8 Chlorophyceae (Grønnalger) Chlamydomonas sp. (l=8) 0,7 0,7 0,3 Cosmarium margaritiferum . . 3,2 Cosmarium sp. 0,2 . . Elakatothrix gelatinosa (genevensis) . . 0,2 Monoraphidium griffithii 3,1 75,5 60,1 Mougeotia sp. . . 0,3 Oocystis submarina v.variabilis . 1,1 1,0 Sphaerocystis schroeteri . . 0,5 Sum - Grønnalger 3,9 77,3 65,6 Chrysophyceae (Gullalger) Chrysolykos skujai 1,5 0,1 . Craspedomonader 0,1 0,1 . Cyster av chrysophyceer 0,5 . . Dinobryon crenulatum 0,8 0,9 0,5 Kephyrion sp. 0,3 0,1 . Løse celler Dinobryon spp. 0,4 . . Mallomonas spp. 1,2 . 0,7 Ochromonas sp. (d=3.5-4) 5,8 3,2 4,5 Ochromonas spp. 3,4 5,3 3,1 Små chrysomonader (<7) 17,5 18,9 19,5 Store chrysomonader (>7) 10,3 7,8 12,9 Ubest.chrysomonade (Ochromonas sp.?) . 1,0 1,0 Sum - Gullalger 41,8 37,4 42,1 Bacillariophyceae (Kiselalger) Fragilaria sp. (l=30-40) . . 0,0 Navicula spp. . 0,3 . Tabellaria flocculosa 0,4 . 0,6 Sum - Kiselalger 0,4 0,3 0,6 Cryptophyceae (Svelgflagellater) Cryptomonas marssonii 0,3 . . Cryptomonas sp. (l=20-22) 1,4 3,8 2,6 Katablepharis ovalis 4,2 0,7 0,2 Ubest.cryptomonade (Chroomonas sp.?) 0,5 1,2 0,3 Sum - Svelgflagellater 6,5 5,7 3,1

38 År 2009 2009 2009 Måned 6 8 10 Dag 9256 Dyp 0-10 m 0-10 m 0-10 m Dinophyceae (Fureflagellater) Gymnodinium cf.lacustre 1,4 3,0 1,0 Gymnodinium cf.uberrimum 2,9 2,9 . Gymnodinium sp. (l=14-16) 0,4 2,9 0,8 Peridinium umbonatum (P.inconspicuum) 1,6 19,0 7,0 Ubest.dinoflagellat 0,5 2,8 1,9 Sum - Fureflagellater 6,8 30,6 10,7 My-alger My-alger 18,9 22,6 19,3 Sum - My-alger 18,9 22,6 19,3 Sum total: 78,3 187,8 144,2

Kvantitative planteplanktonanalyser av prøver fra : Nisser, 1, 2010 Verdier gitt i mm³/m³ (=mg/m³ våtvekt) År 2010 2010 2010 Måned 6 8 10 Dag 15 31 13 Dyp 0-10m 0-10m 0-10m Cyanophyceae (Blågrønnalger) Merismopedia tenuissima . 15,3 2,0 Sum - Blågrønnalger 0,0 15,3 2,0 Chlorophyceae (Grønnalger) Chlamydomonas sp. (l=10) 0,9 . . Chlamydomonas sp. (l=8) 3,0 1,3 0,3 Euastrum ansatum 8,0 . . Monoraphidium griffithii 1,9 77,3 36,3 Oocystis submarina v.variabilis 0,1 . . Ubest. kuleformet gr.alge (d=5) 1,2 . . Sum - Grønnalger 15,1 78,6 36,7 Chrysophyceae (Gullalger) Bitrichia chodatii . 0,4 . Chrysolykos skujai 0,4 . . Craspedomonader 0,5 . 0,4 Dinobryon crenulatum 0,9 . 0,4 Dinobryon cylindricum var.alpinum 0,1 . 0,2 Dinobryon sociale v.americanum 2,6 . . Kephyrion sp. 0,1 . . Mallomonas spp. . . 4,5 Ochromonas sp. (d=3.5-4) 7,4 2,6 2,3 Ochromonas spp. 2,7 4,3 2,9 Pseudokephyrion alaskanum 0,2 0,2 . Små chrysomonader (<7) 31,4 10,9 10,5 Store chrysomonader (>7) 20,7 8,6 11,2 Ubest.chrysomonade (Ochromonas sp.?) . . 0,3 Ubest.chrysophycee 0,1 0,1 . Sum - Gullalger 67,2 27,1 32,8

39 År 2010 2010 2010 Måned 6 8 10 Dag 15 31 13 Dyp 0-10m 0-10m 0-10m Bacillariophyceae (Kiselalger) Cyclotella sp. (d=8-12 h=5-7) 0,1 . . Frustulia rhomboides v.saxonica 1,2 . . Tabellaria flocculosa 0,4 . . Sum - Kiselalger 1,7 0,0 0,0 Cryptophyceae (Svelgflagellater) Cryptomonas erosa v.reflexa (Cr.refl.?) . 0,8 0,7 Cryptomonas sp. (l=20-22) 1,0 2,6 2,4 Katablepharis ovalis . 0,2 . Ubest.cryptomonade (Chroomonas sp.?) 0,8 0,4 0,5 Sum - Svelgflagellater 1,8 4,1 3,6 Dinophyceae (Fureflagellater) Amphidinium sp. 0,1 . . Gymnodinium cf.lacustre 2,0 1,7 0,4 Gymnodinium sp. (l=14-16) 4,2 1,5 1,3 Peridinium umbonatum (P.inconspicuum) 8,5 16,0 6,6 Ubest.dinoflagellat 0,2 0,5 . Sum - Fureflagellater 15,0 19,6 8,3 My-alger My-alger 21,1 13,4 10,9 Sum - My-alge 21,1 13,4 10,9 Sum total: 121,9 158,0 94,2

Kvantitative planteplanktonanalyser av prøver fra: Nesvatn, 1, 2009 Verdier gitt i mm³/m³ (=mg/m³ våtvekt) År 2009 2009 2009 Måned 6 8 10 Dag 10 26 7 Dyp 0-10m 0-10m 0-10m Cyanophyceae (Blågrønnalger) Chroococcus limneticus . 1,6 1,6 Merismopedia tenuissima 0,4 162,6 9,8 Sum - Blågrønnalger 0,4 164,2 11,4 Chlorophyceae (Grønnalger) Chlamydomonas sp. (l=10) . 1,9 . Chlamydomonas sp. (l=8) 0,7 0,3 0,2 Monoraphidium griffithii . 0,2 0,7 Oocystis marssonii 2,3 . . Oocystis rhomboidea . 0,8 0,4 Oocystis submarina v.variabilis 1,3 0,5 0,8 Ubest. kuleformet gr.alge (d=5) . . 0,3 Zygote av Closterium spp. 0,7 . . Sum - Grønnalger 4,9 3,6 2,3

40 År 2009 2009 2009 Måned 6 8 10 Dag 10 26 7 Dyp 0-10m 0-10m 0-10m Chrysophyceae (Gullalger) Bitrichia chodatii 0,7 . 0,2 Chromulina sp. (Chr.pseudonebulosa ?) . 0,4 0,1 Chrysolykos skujai 0,9 . . Cyster av chrysophyceer 1,6 . . Dinobryon crenulatum 1,6 . . Dinobryon sociale v.americanum 0,9 0,4 1,1 Mallomonas spp. 4,5 4,5 1,1 Ochromonas sp. (d=3.5-4) 5,4 1,4 1,7 Ochromonas spp. 1,7 1,7 1,5 Små chrysomonader (<7) 15,8 11,5 6,5 Store chrysomonader (>7) 12,9 14,6 5,6 Ubest.chrysomonade (Ochromonas sp.?) 1,4 0,3 0,2 Ubest.chrysophycee 0,7 . . Sum - Gullalger 48,1 35,0 17,9 Bacillariophyceae (Kiselalger) Achnanthes spp. . . 0,2 Tabellaria flocculosa 0,6 0,6 0,2 Sum - Kiselalger 0,6 0,6 0,4 Cryptophyceae (Svelgflagellater) Cryptomonas sp. (l=15-18) 0,6 0,1 . Cryptomonas sp. (l=20-22) 0,2 1,0 3,6 Katablepharis ovalis . 0,3 0,2 Ubest.cryptomonade (Chroomonas sp.?) 1,1 . 0,1 Sum - Svelgflagellater 2,0 1,3 3,9 Dinophyceae (Fureflagellater) Cyster av dinophyceer 5,2 2,0 . Gymnodinium cf.lacustre 4,9 1,4 0,5 Gymnodinium cf.uberrimum 5,8 5,8 . Gymnodinium sp. (l=14-16) 1,3 . 0,2 Peridinium umbonatum . 1,3 . Peridinium umbonatum (P.inconspicuum) 4,1 3,7 5,0 Ubest.dinoflagellat 3,7 1,4 0,2 Sum - Fureflagellater 25,0 15,6 5,8 My-alger My-alger 25,2 18,4 18,3 Sum - My-alge 25,2 18,4 18,3 Sum total: 106,1 238,8 60,1

41 Kvantitative planteplanktonanalyser av prøver fra: Nesvatn, 1, 2010 Verdier gitt i mm³/m³ (=mg/m³ våtvekt) År 2010 2010 2010 Måned 6 9 10 Dag 16 1 13 Dyp 0-10m 0-10m 0-10m Cyanophyceae (Blågrønnalger) Chroococcus limneticus 0,6 36,6 45,8 Merismopedia tenuissima . 21,3 12,9 Sum - Blågrønnalger 0,6 57,9 58,7 Chlorophyceae (Grønnalger) Chlamydomonas sp. (l=10) . 0,9 1,9 Chlamydomonas sp. (l=8) 4,6 0,7 1,0 Monoraphidium griffithii 0,9 1,3 1,6 Oocystis submarina v.variabilis 2,5 0,8 . Ubest. kuleformet gr.alge (d=5) 1,0 0,5 1,2 Sum - Grønnalger 9,0 4,2 5,6 Chrysophyceae (Gullalger) Bitrichia chodatii . 0,3 1,3 Craspedomonader . . 0,9 Cyster av Chrysolykos skujai 0,3 . . Cyster av chrysophyceer . . 2,0 Dinobryon crenulatum 3,5 . 0,4 Dinobryon cylindricum var.alpinum 0,1 . . Dinobryon sociale v.americanum 0,9 2,6 0,1 Kephyrion sp. . 0,3 . Løse celler Dinobryon spp. 0,4 . . Mallomonas spp. . 2,0 4,5 Ochromonas sp. (d=3.5-4) 5,2 2,6 5,1 Ochromonas spp. 3,4 4,9 3,2 Små chrysomonader (<7) 15,7 9,8 12,9 Store chrysomonader (>7) 12,9 . 11,2 Ubest.chrysomonade (Ochromonas sp.?) 0,3 . 0,7 Sum - Gullalger 42,8 22,6 42,3 Bacillariophyceae (Kiselalger) Tabellaria fenestrata . . 2,2 Tabellaria flocculosa . 0,2 0,4 Sum - Kiselalger 0,0 0,2 2,6 Cryptophyceae (Svelgflagellater) Cryptomonas erosa v.reflexa (Cr.refl.?) . . 1,2 Cryptomonas marssonii . . 0,6 Cryptomonas sp. (l=15-18) 0,1 1,6 0,2 Cryptomonas sp. (l=20-22) 1,0 2,9 2,2 Katablepharis ovalis . . 0,2 Ubest.cryptomonade (Chroomonas sp.?) 1,1 0,3 1,5 Sum - Svelgflagellater 2,1 4,7 5,9

42 År 2010 2010 2010 Måned 6 9 10 Dag 16 1 13 Dyp 0-10m 0-10m 0-10m Dinophyceae (Fureflagellater) Cyster av dinophyceer 0,8 . . Gymnodinium cf.lacustre 2,2 1,0 0,2 Gymnodinium cf.uberrimum . 5,8 . Gymnodinium sp. (l=14-16) . 1,5 . Peridinium umbonatum (P.inconspicuum) 2,8 24,2 12,0 Ubest.dinoflagellat 2,2 . 0,9 Sum - Fureflagellater 8,0 32,5 13,1 Xanthophyceae (Gulgrønnalger) Isthmochloron trispinatum 1,1 . 0,7 Sum - Gulgrønnalger 1,1 0,0 0,7 My-alger My-alger 19,0 25,1 16,7 Sum - My-alge 19,0 25,1 16,7

Sum total : 82,5 147,3 145,7

Kvantitative planteplanktonanalyser av prøver fra: Fyresvatn, 1, 2009 Verdier gitt i mm³/m³ (=mg/m³ våtvekt) År 2009 2009 2009 Måned 6 8 10 Dag 10 26 7 Dyp 0-10m 0-10m 0-10m Cyanophyceae (Blågrønnalger) Merismopedia tenuissima . 10,7 2,8 Sum - Blågrønnalger 0,0 10,7 2,8 Chlorophyceae (Grønnalger) Chlamydomonas sp. (l=8) 0,7 . . Crucigenia quadrata . 0,9 . Monoraphidium griffithii . 0,0 0,6 Mougeotia sp. . . 0,1 Oocystis rhomboidea . 0,8 0,4 Oocystis submarina v.variabilis . 1,0 0,8 Ubest. kuleformet gr.alge (d=5) 0,5 1,0 0,3 Sum - Grønnalger 1,2 3,7 2,1 Chrysophyceae (Gullalger) Bitrichia chodatii . 1,1 0,2 Chrysolykos skujai 0,9 . . Craspedomonader 0,3 0,3 0,2 Dinobryon sociale v.americanum . . 3,7 Kephyrion sp. 0,1 0,1 . Mallomonas spp. 3,4 . . Ochromonas sp. (d=3.5-4) 4,9 2,0 1,6 Ochromonas spp. 3,2 3,6 2,2

43 År 2009 2009 2009 Måned 6 8 10 Dag 10 26 7 Dyp 0-10m 0-10m 0-10m Små chrysomonader (<7) 21,9 12,7 8,3 Store chrysomonader (>7) 10,3 13,8 8,2 Ubest.chrysomonade (Ochromonas sp.?) 0,7 . . Sum - Gullalger 45,6 33,6 24,4 Bacillariophyceae (Kiselalger) Aulacoseira alpigena . . 0,2 Eunotia lunaris . . 0,2 Tabellaria fenestrata . 0,4 0,4 Sum - Kiselalger 0,0 0,4 0,8 Cryptophyceae (Svelgflagellater) Cryptomonas marssonii . . 0,3 Cryptomonas sp. (l=15-18) 0,4 . . Cryptomonas sp. (l=20-22) 0,2 0,5 0,5 Katablepharis ovalis 0,2 0,5 . Ubest.cryptomonade (Chroomonas sp.?) 0,2 0,2 0,1 Sum - Svelgflagellater 1,0 1,2 0,8 Dinophyceae (Fureflagellater) Amphidinium sp. . 0,8 . Gymnodinium cf.lacustre 4,3 0,8 . Gymnodinium cf.uberrimum . 2,9 . Gymnodinium sp. (l=14-16) 1,2 0,6 . Peridinium umbonatum . . 1,3 Peridinium umbonatum (P.inconspicuum) 1,0 4,5 3,0 Ubest.dinoflagellat 3,2 0,5 . Sum - Fureflagellater 9,7 10,0 4,3 Xanthophyceae (Gulgrønnalger) Isthmochloron trispinatum 0,7 . . Sum - Gulgrønnalger 0,7 0,0 0,0

My-alger My-alger 15,7 26,7 13,6 Sum - My-alge 15,7 26,7 13,6

Sum total: 73,9 86,4 48,8

44 Kvantitative planteplanktonanalyser av prøver fra: Fyresvatn, 1, 2010 Verdier gitt i mm³/m³ (=mg/m³ våtvekt) År 2010 2010 2010 Måned 6 9 10 Dag 16 1 13 Dyp 0-10m 0-10m 0-10m Cyanophyceae (Blågrønnalger) Merismopedia tenuissima . 11,7 1,7 Sum - Blågrønnalger 0,0 11,7 1,7 Chlorophyceae (Grønnalger) Chlamydomonas sp. (l=10) 2,3 . . Chlamydomonas sp. (l=8) . . 0,3 Cosmarium sp. . . 0,2 Crucigenia quadrata 0,4 . . Monoraphidium griffithii 0,5 2,4 2,4 Oocystis marssonii 0,2 . . Oocystis rhomboidea . 0,8 0,4 Oocystis submarina v.variabilis 0,1 0,5 0,6 Ubest. kuleformet gr.alge (d=5) 0,3 0,9 0,8 Sum - Grønnalger 3,8 4,5 4,7 Chrysophyceae (Gullalger) Bitrichia chodatii . . 0,3 Craspedomonader . . 0,2 Cyster av Dinobryon spp. . . 0,9 Dinobryon crenulatum 0,7 . . Dinobryon cylindricum var.alpinum 0,5 . . Dinobryon pediforme . . 0,2 Dinobryon sociale v.americanum 0,4 . . Mallomonas spp. 3,4 0,9 0,3 Ochromonas sp. (d=3.5-4) 2,2 3,6 2,4 Ochromonas spp. 2,0 2,4 4,1 Små chrysomonader (<7) 17,4 13,9 5,5 Store chrysomonader (>7) 9,5 5,2 4,7 Ubest.chrysomonade (Ochromonas sp.?) . . 0,7 Ubest.chrysophycee 0,1 . . Sum - Gullalger 36,2 25,9 19,4

45 Vedlegg D. Zooplankton og littorale krepsdyr

Vedlegg D1. Prosentvis sammensetning av zooplanktonet i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn i 2010 jun aug okt jun aug okt jun aug okt Nisser Nisser Nisser Nesv. Nesv. Nesv. Fyresv. Fyresv. Fyresv. Vannlopper Diaphanosoma brachyurum (Lièv.) 0,1 Holopedium gibberum Zadach 4,3 7,5 0,8 0,0 33,0 19,2 9,0 Bosmina longispina Leydig 17,5 6,6 18,4 2,1 8,6 2,3 44,5 3,9 20,5 Polyphemus pediculus (Leuck.) 0,2 0,3 0,1 Bythotrepes longimanus Leydig 0,1 0,1 0,0 0,1 0,1 Leptodora kindti Focke 0,0 0,2 0,0 0,1 0,1 0,2 0,1 0,2 andre 0,1 0,1 0,1 Hoppekreps Acanthodiaptomus denticornis (Wierz.) Eudiaptomus gracilis Sars 4,0 19,3 0,4 0,7 4,1 Mixodiaptomus laciniatus (Lillj.) 31,3 29,1 4,5 19,6 17,3 4,9 2,2 0,3 Heterocope saliens (Lillj.) 2,6 2,2 0,3 0,2 0,0 0,2 0,1 cal indet. 1,0 cal naup 4,1 53,0 3,4 0,1 0,1 Cyclops scutifer Sars 39,9 54,2 76,0 21,0 73,9 78,2 11,9 73,5 64,7 Mesocyclops leuckarti (Claus) cycl. stor naup. 0,1 0,0 0,1 1,0 Ant ind pr m3 2068 880 2155 5878 2211 964 904 1060 1020

Vedlegg D2. Sammensetning av hjuldyr i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn i 2010 * < 1% ** 1-10% ***> 10% jun aug okt jun aug okt jun aug okt Nisser Nisser Nisser Nesv. Nesv. Nesv. Fyresv. Fyresv. Fyresv. Hjuldyr Keratella cochlearis (gosse) * * * ** * * Keratella hiemalis Carlin ************ Kellicottia longispina (Kellicott) *** ** *** *** *** *** ** *** ** Conochilus unicornis/Rousselet/ hippocrepes (Schrank) *** *** *** *** *** ** *** *** *** Polyarthra dolichoptera (Idelson) ** ** *** ** ** ** ** ** ** Ploesoma sp * * * Collotheca sp. * Ashpl ** * ** ** ** ** ** ** ** Ant ind pr m3 19201 22023 5406 7052 4792 1604 273 2857 4519

46 Vedlegg D3. Registrerte littorale krepsdyrarter i Arendalsvassdraget i 2010 Stasjon 12345678Nisser Nesv. Fyresv. Vannlopper Diaphanosoma brachyurum (Liév.)T x x x Sida crystallina (O.F.M.) xxxxxxxx x x Holopedium gibberum Zaddach x x x x x Ceriodaphnia quadrangula (O.F.M.) x x x x x Daphnia longispina (O.F.M.) x Scapholeberis mucronata (O.F.M.) xxxxxxx x x Simocephalus vetula (O.F.M.) x x x x x x Bosmina longispina Leydig xxxxxxxx x x x Acantholeberis curvirostris (O.F.M.) x Lathonura rectirostris (O.F.M.) x x Ophryoxus gracilis Sars xxxxxxxx x Streblocerus serricaudatus (Fisch.) x x x x Acroperus harpae (Baird) xxxxxxxx x x Alona affinis (Leydig) xxxxxxxx x Alona guttata Sars xxxx xx Alona intermedia Sars x x x x Alona karelica Steinroos x Alona rustica Scott x x xxxx Alonella excisa (Fischer) xxxxx xx x x x Alonella exigua (Fischer) x x x x Alonella nana (Baird) xxxxxxxx x x x Alonopsis elongata Sars xxxxxxxx x x x Anchistropus emarginatus Sars x x Camptocercus rectirostris Schoedler x x x Chydorus piger Sars x Chydorus sphaericus (O.F.M.) xxxxxxxx x x x Eurycercus lamellatus (A.F.M.) xxxxxxxx x Graptoleberis testudinaria (Fischer) x x x x x Monospilus dispar x x x Pleuroxus truncatus (O.F.M.) xxxx xx Pseudochydorus globosus (Baird) x Rhynchotalona falcata Sars x x Polyphemus pediculus (Leuck.) xxxxxxx x x x Hoppekreps Acanthodiaptomus denticornis (Wierz.) Eudiaptomus gracilis Sars x x x x Mixodiaptomus laciniatus (Lillj.) x x x x Heterocope saliens (Lillj.) x x x x Macrocyclops albidus (Jur.) xxxxxxx Macrocyclops fuscus (Jur.) x x x x x x Eucyclops denticulatus (A. Graet.) x x x x x Eucyclops macrurus (Sars) x x x x x Eucyclops serrulatus (Fisch.) xxxxxxxx x Eucyclops speratus (Lillj.) x x x x x x x Paracyclops affinis Sars x x x Cyclops scutifer Sars x x x Acanthocyclops capillatus (Sars) x x x xxxx Acanthocyclops robustus Sars x x x x x Diacyclops bisetosus (Rehbg.) x Diacyclops nanus (Sars) x x x Mesocyclops leuckarti (Claus) x Antall arter vannlopper 22 20 21 20 20 19 25 13 10 10 11 Antall arter hoppekreps 99849688 7 4 2 Tot antall krepsdyrarter 31 29 29 24 29 25 33 21 17 14 13